Dører I Døren

Norsk tittel: Dører I Døren
Original tittel: Doors In Door
Dato: 1965-02-06
Sted: Flagstaff, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

…here this morning. I was thinking of my time coming into Flagstaff the first time. It's been about, I guess, around thirty eight years ago, maybe forty. I was talking about getting up the hill. There wasn't no snow, but my little Model-T could hardly get up the hill. It could go thirty miles an hour, but that's fifteen this way, and fifteen this way, over some of these roads we had here and it was quite a … [a brother on the platform says, "Why don't you give us that Ford poem?"] Brother Carl! [The brother says "Please."] No. He's telling me about a little poem I had one time on my Ford. It's not a good place to give it, Brother Carl.
So we are very grateful. And I had so many nice testimonies this morning, hearing from these brethren. Met some of the men, and there was a minister that just spoke here, a little Spanish brother, that gave his … the little boy's time to sing. Wasn't that wonderful for a six-year-old boy? My, the nicest little voice I ever heard for a little boy like that.

Norsk:

...her i morges. Jeg tenkte på første gangen jeg kom til Flagstaff. Det må ha vært rundt trettifire, kanskje førti år siden. Jeg snakket om å komme opp bakken. Det var ingen snø, men min lille Model-T hadde knapt nok krefter til å komme opp. Den kunne kjøre i tretti mil i timen, men det føltes som femten den ene veien og femten den andre veien, over noen av disse veiene vi har her, og det var ganske ... [en Bror på plattformen sier, "Hvorfor gir du oss ikke det Ford-diktet?"] Bror Carl! [Broren sier "Vær så snill."] Nei. Han minner meg på et lite dikt jeg hadde om min Ford. Dette er ikke det rette stedet å dele det, Bror Carl.
Vi er veldig takknemlige. Jeg fikk høre mange flotte vitnesbyrd i morges, fra disse brødrene. Jeg møtte noen av mennene her, og det var en forkynner som nettopp snakket, en liten spansk bror, som ga gutten sin tid til å synge. Var det ikke vidunderlig for en seks år gammel gutt? For en herlig liten stemme han hadde.

Now this brother (the brethren forgot it), but he is holding a meeting here in your city. I think it's down at the Church of God, or Assemblies of God? [The brother says, "Assemblies."] Assemblies of God, down at the Assemblies of God, and I'm sure they would appreciate your presence. How long is the meeting lasting, brother? ["Through Sunday."]
Through Sunday night. ["We're having a singspiration tonight."] Sir? ["We're having a singspiration tonight."] Singspiration tonight. Now you're all cordially invited to come to this meeting. ["At seven thirty."] Seven thirty tonight, and where is the church located, brother? ["113 West Clay."] 113 West Clay Street, right here in the city of Flagstaff, and I'm sure you'll…

Denne broren (brødrene glemte det), men han holder et møte her i byen. Jeg tror det er i Guds Menighet, eller Pinsemenigheten? [Broren sier: "Pinsemenigheten."] Pinsemenigheten, nede ved Pinsemenigheten. Jeg er sikker på at de vil sette pris på din tilstedeværelse. Hvor lenge varer møtet, bror? ["Til søndag."] Til søndag kveld. ["Vi har en sangfest i kveld."] Unnskyld? ["Vi har en sangfest i kveld."] Sangfest i kveld. Dere er alle hjertelig invitert til dette møtet. ["Klokken halv åtte."] Halv åtte i kveld, og hvor ligger menigheten, bror? ["113 West Clay."] 113 West Clay Street, her i byen Flagstaff. Jeg er sikker på at dere vil...

Is the little boy with you? ["No."] No, his daddy will sing. You sing, do you? Well that's fine. I guessed that just right for one time.
Well, that's very seldom you see that, but it's… Usually if there is one talent in the family it takes from the rest of it, I think, so they have… ["It all started out in fasting and prayer, Brother Branham."] Fasting and praying. Now that's really nice. Now you know if America, all together, all of our American families was like that, well, they'd just dismiss all the police force. The Millennium would be on, wouldn't it? It'd be right in first class then. That's right. All death would fade away, all sickness, sorrow, all disappointments, and we would be with Christ.

Er den lille gutten med deg? ["Nei."] Nei, hans pappa skal synge. Du synger, gjør du ikke? Det er flott. Jeg gjettet riktig denne gangen.
Det er sjeldent å se noe slikt, men det virker som om hvis én i familien har talent, så mangler resten det, tror jeg. Men de har det... ["Det hele startet med faste og bønn, Bror Branham."] Fasting og bønn. Det er virkelig fint. Hvis alle amerikanske familier var slik, kunne vi bare avskaffe hele politistyrken. Da ville Tusenårsriket være her, ikke sant? Alt ville være i beste orden. Døden ville forsvinne, all sykdom og sorg ville opphøre, og vi ville være med Kristus.

So we are happy. And I hear all these fine testimonies, and had the privilege of meeting Brother Earl for my first time. And last evening I was talking to his wife, and she has been called out, and healed several times in the meetings; said at the last meeting she was on the platform.
So makes us a little, kind of a little sense of humor. I didn't remember Brother Earl, though I had shook his hand somewhere. And I was sitting at the window last night looking for him to come up, and a great, tall man come up, was wearing a black mustache. I said, "Here he comes."
And then when… Billy, my son, said, "Oh, no." Said, "That's not Brother Earl. He is much younger than that fellow." And so then I got to meet Sister Earl, here last evening, and had the privilege of being in their lovely home here in the city.
This is a nice place. I always want to call it Flagpole instead of Flagstaff, way up on top of the hill here, see. And, I tell you, if there is anybody here from Texas, now you brag. I left Tucson yesterday about seventy-two, or seventy-five, somewhere along there, and up here this morning with an overcoat on. See, what they got in Texas, we got in Arizona, haven't we? That's right. We're right here.

Vi er glade. Jeg har hørt mange gode vitnesbyrd og hadde gleden av å møte Bror Earl for første gang. I går kveld snakket jeg med hans kone, som har blitt kalt fram og helbredet flere ganger på møtene; hun fortalte at hun sist gang var på plattformen.
Det gir oss en liten følelse av humor. Jeg husket ikke Bror Earl, selv om jeg hadde hilst på ham et sted. Jeg satt ved vinduet i går kveld og ventet på at han skulle komme, og en høy mann med svart bart kom opp. Jeg sa, "Der kommer han."
Men så sa Billy, min sønn, "Å nei, det er ikke Bror Earl. Han er mye yngre enn den karen." Og så fikk jeg møte Søster Earl i går kveld og hadde gleden av å besøke deres vakre hjem her i byen.
Dette er et flott sted. Jeg har alltid lyst til å kalle det Flagpole i stedet for Flagstaff, fordi det ligger oppe på toppen av en bakke. Og jeg må si, hvis det er noen her fra Texas: nå kan dere skryte. Jeg forlot Tucson i går med en temperatur på rundt 22-24 grader, og her i morges måtte jeg ha på meg frakk. Ser dere, det de har i Texas, har vi også i Arizona, ikke sant? Det stemmer. Vi er her.

This time of fellowship! Old Dr. Bosworth, a friend of mine---many of you might have knowed Brother Bosworth. He was one of the saintliest old men. And he said to me one time, he said, "Brother Branham, you know what fellowship is?"
I said, "I think so, Brother Bosworth."
Said, "It's two fellows in one ship, so they have to share a little bit."
So that's what fellowship is. We take and give, share with each other, with Brother Carl Williams, all the rest, Brother Outlaw. Oh, one of the first people in Arizona that ever sponsored one of my meetings was Brother Jimmy Outlaw, and we've been bosom brothers since that time. And we are very happy for all of you, for the ministers and the brethren that we meet around here. I don't have time to shake hands with everybody as I like to, but it's a fellowship where we get together.

Denne tiden med fellesskap! Gamle Dr. Bosworth, en venn av meg—mange av dere kjenner kanskje til Bror Bosworth. Han var en av de mest fromme gamle menn. En gang sa han til meg: "Bror Branham, vet du hva fellesskap er?"
Jeg svarte: "Jeg tror det, Bror Bosworth."
Han sa: "Det er to personer i en båt; de må dele litt."
Så det er hva fellesskap er. Vi gir og tar, deler med hverandre, med Bror Carl Williams og alle andre, Bror Outlaw. Å, en av de første i Arizona som noen gang arrangerte et av mine møter, var Bror Jimmy Outlaw. Siden den tid har vi vært nære brødre. Vi er veldig glade for dere alle, for predikantene og brødrene vi møter her. Jeg har ikke alltid tid til å håndhilse på alle slik jeg ønsker, men det er et fellesskap der vi kommer sammen.

It just reminds me of the Phoenix convention. I have had the privilege since the chapter first started, to help organize the chapters and speak in them, and it's the only organization I belong to. And it's not an organization; it's just an organism working among the people. And if some of you men here this morning that doesn't belong to this fellowship of this Christian Businessmen, Full Gospel, let… If you believe, and will take my word, it's one of the finest groups of people. And to minister brothers, it's not against your church. It's for your church, see. It's their way of placing into the church.
I just happened to look around at this lovely lady here that just sang that song a few moments ago. I've heard many attempts of it, but that lady had a voice could carry it right---you know, without squeaking it, like. I liked that so much, lady. It was very, very fine. Said it was a minister's wife here, and brother, you ought to have her sing you to sleep each night. So that would be very fine. It was very fine singing. I appreciated that.

Dette minner meg om Phoenix-stevnet. Siden kapittelet startet, har jeg hatt privilegiet å hjelpe til med å organisere kapittlene og tale der. Det er den eneste organisasjonen jeg tilhører. Men det er ikke en organisasjon; det er en organisme som arbeider blant folkene. Hvis noen av dere menn her i dag ikke tilhører dette fellesskapet av kristne forretningsmenn, Full Gospel, la meg få si --- hvis dere tror og tar mitt ord for det --- det er en av de beste gruppene mennesker. Og for de brødrene som er predikanter, det er ikke imot deres menighet. Det er for deres menighet, skjønner dere. Det er deres måte å føre mennesker inn i menigheten på.
Jeg la akkurat merke til denne vakre damen her som sang den sangen for noen øyeblikk siden. Jeg har hørt mange forsøk på den, men denne damen hadde en stemme som kunne bære den riktig uten å skjære i tonene. Jeg likte det veldig godt, frue. Det var svært, svært fint. Det ble sagt at hun var en predikants kone her, og bror, du burde la henne synge deg i søvn hver natt. Det ville vært godt. Det var veldig fin sang. Jeg satte pris på det.

And this morning, it kind of reminds me of a little story that… I like to hunt and fish, and that's one of the reasons I'm here in Arizona, so, is getting hunting and fishing. And I like it. And so I was fishing one time in New Hampshire. And I guess I got a lot of partners in here that likes to fish, both in the male and female, too, see. We all like it. So I had a little pup tent I had packed way high above, where, you know, the fellows kind of a little heavy or something couldn't walk up there; and there was many, fine, of those brook trout and brown, square-tail, cutthroat. Oh, they're just full, them little tributaries coming down out of the top of the mountains in New Hampshire. And little trout, maybe fourteen, sixteen inches long, just many of them. And I'd only… I'd go over there and catch them just for the fun of catching them, turn them loose. If I killed one, then I'd eat that one, you see---bring him in.

Denne morgenen minner meg om en liten historie. Jeg liker å jakte og fiske, og det er en av grunnene til at jeg er her i Arizona. En gang fisket jeg i New Hampshire. Jeg antar det er mange her som liker å fiske, både menn og kvinner. Vi alle liker det. Jeg hadde med en liten telt og hadde slått det opp høyt oppe, der det var vanskelig for de mindre spreke å gå. Der var det mange fine bekke- og brunørreter, samt square-tail og cutthroat. Disse små bekkene, som renner ned fra fjellene i New Hampshire, var fulle av ørret, fra fjorten til seksten tommer lange. Jeg fisket for gleden av det og slapp dem ut igjen. Hvis jeg fanget en som døde, så spiste jeg den, og tok den med tilbake.

So I had… Some of this old moose willow growing up, and every time I'd switch my fly line (I had a little Royal Coachman I'd fly back in there with), I'd switch it around a bunch of moose willow. And I thought, "Well, I'm going to take a hatchet, and go up there this morning and chop that moose willow down, so that I won't catch my line on it." Oh, I looked back under a little old … like a beaver dam, and they were just laying … in there, just waiting for the Coachman to get on them.
And now all night long… I used to take out my hair, but I ain't got enough hair for them to get into now. So I just, how they would watch them. And so I got up there that morning, took this little old hatchet and cut down this moose willow. And I had three or four I was going to fix for breakfast, and come back. And I'm not a very good cook. And so, I told my wife I couldn't boil water without scorching it, so you know that would be pretty bad job of cooking.

Jeg hadde noen gamle tørkede viere som vokste opp, og hver gang jeg byttet ut fluelinen min (jeg brukte en liten Royal Coachman der), viklet den seg rundt flere av disse viere. Jeg tenkte: "Vel, jeg skal ta en øks og gå opp dit i dag tidlig og hugge ned den moose willow, så jeg ikke fanger linen min på den." Under en liten beverdemning lå de der, bare ventet på at Coachman skulle lande.
Og hele natten... Jeg pleide å gre ut håret mitt, men nå har jeg ikke nok hår for dem å komme inn i. Så slik observerte de. Jeg kom opp dit den morgenen med en liten øks og hogde ned disse viere. Jeg hadde tre-fire stykk jeg skulle tilberede til frokost, og deretter komme tilbake. Jeg er ikke en særlig god kokk. Jeg fortalte kona mi at jeg ikke engang klarer å koke vann uten å brenne det, så du kan tenke deg at matlagingen ville bli et ganske dårlig forsøk.

So on my road back, there had been an old mother bear and two cubs, and they had got in my little tent. And you talk about rim-wrecking something, you don't know how things could be rim-wrecked till you let a bear get in the tent. He… It's not what they destroy---what they eat, I mean---it's what they destroy. I had a little stove (this little sheepherder's stove) in there and they would get on this little stove and just jump up and down, to hear the pipe rattle, and just mash it to pieces, you know. And when I come up, I had a little, old, rusty twenty-two rifle laying in there, but I had this ax in my hand.
And you know when I come up, the old mother run off to one side, and she cooed to her cubs. And one cub followed along all right, but the other one sat. Little bitty fellow, in May, you know, just come out. Had his back all humped up to me, like that. And I thought, "What's he doing?" Well, then she looked over at me, and I looked for a tree, to see just how close it was, because they can scratch you, you know, about them young ones. And they, you can't talk them out of it, you know. So I watched the old mother a little while, you know. She kept cooing and making noise something like a bird. You'd have to know what one sounds like. So she kept cooing that cub, and that cub wouldn't come.

På veien tilbake hadde en gammel bjørnemor og to unger kommet seg inn i det lille teltet mitt. Du kan bare forestille deg skaden som ble gjort; du forstår ikke hvor mye skader en bjørn kan forårsake før den har vært i teltet ditt. Det er ikke så mye det de spiser som er problemet, men alt de ødelegger. Jeg hadde en liten ovn (en slik sauegjeterovn) der inne, og de hoppet på den for å få røret til å skramle, og de knuste den fullstendig.
Da jeg kom opp, hadde jeg en gammel, rusten .22-rifle der inne, men jeg holdt en øks i hånden. Bjørnemor stakk av til siden og ropte på ungene sine. Den ene ungen fulgte etter henne, men den andre ble sittende. Han var en liten kar, nettopp kommet ut i mai, og han satt der med ryggen til meg. Jeg tenkte: "Hva gjør han?" Bjørnemor kikket på meg, og jeg så meg rundt etter et tre, i tilfelle jeg måtte klatre opp. Om en bjørn har unger, kan du ikke snakke deg ut av en situasjon med dem.
Jeg holdt øye med bjørnemor en stund. Hun fortsatte å lage lyder som en fugl, og prøvde å lokke ungen sin. Men denne lille bjørnungen ville ikke komme.

Well, I thought about my rifle. And I thought, "No, if I'd run in there and grab that rifle, if I'd shoot the old mother, leave two orphans in the woods," and I didn't want to be guilty of that. And besides, her charging, that twenty-two would be kind of small, you know, and sometimes it didn't go off. Have to snap it three or four times to make it go off. So I thought, "Well, I'll just get in that tree there, if she starts over here. I'll get up there in the tree, get me a little switch and just whip them across the nose." Their nose is very tender and they just squeal, and go down yonder and leave you alone. So I thought, "I'll get in that tree."
But the curiosity of that little fellow, oh, sitting up like this, and I thought, "What's he doing?" So I kept slipping around, watching her, you know, getting a little further away, and getting close to the tree, because she kept cooing to that cub. So I got over a little further, and you know what that little fellow had done?

Jeg tenkte på riflen min. Og jeg tenkte: "Nei, hvis jeg løper inn og henter riflen, hvis jeg skyter den gamle moren, vil jeg etterlate to foreldreløse i skogen," og det ville jeg ikke være skyldig i. Dessuten, når hun angriper, ville en liten kaliber som 22 vært for liten, og noen ganger virker den ikke. Må knipse den tre eller fire ganger før den går av. Så jeg tenkte: "Vel, jeg kan bare klatre opp i det treet der, om hun begynner å komme hit. Jeg klatrer opp i treet og bruker en liten kvist til å svi dem over nesen." Nesene deres er veldig følsomme, og de hyler og forsvinner, og lar deg være i fred. Så jeg tenkte: "Jeg klatrer opp i det treet."
Men nysgjerrigheten til den lille ungen, som satt slik, fikk meg til å undre: "Hva gjør han?" Så jeg fortsatte å snike meg rundt, følge med på henne, litt lengre unna, og nærmet meg treet, for hun fortsatte å kurre til ungen sin. Så jeg kom litt nærmere, og vet du hva den lille ungen hadde gjort?

Now, I like flapjacks, or pancakes, I believe you call them out here. Down South we call them flapjacks. I'm not very good at making them, but I'm sure good at eating them, and…
You know I was a Baptist, and I don't like to sprinkle. I really like to baptize them, really put the molasses to them. So I had me a can of molasses about this high sitting there, a little half-gallon bucket for my flapjacks. And that little fellow (you know a bear likes sweet, anyhow), he had got the bucket of molasses open, and he was sitting there with that little paw about that wide. And he had it up in his arms and he was just socking his little foot down and licking like that, you know.
That's right. And he would lick that little tongue, and I started… And if I just had a camera, I'd love to have showed that this morning, just to look at it. And there he was putting his little foot down there, and licking like that. And I hollered, "Get away from there!", like that. And he didn't pay any attention to me, and just kept licking, like that. He sopped that bucket out, see.

Jeg liker pannekaker, eller flapjacks som vi kaller dem i sør. Jeg er ikke særlig flink til å lage dem, men jeg er veldig god til å spise dem.
Du vet, jeg var en baptist, og jeg liker ikke å bare strø litt. Jeg foretrekker virkelig å dyppe dem ordentlig i sirup. Så jeg hadde en boks sirup, omtrent så høy, som sto der, en liten halv-gallon bøtte for pannekakene mine. Den lille fyren (du vet, en bjørn liker søtsaker uansett) hadde fått bøtta med sirupen åpnet, og satt der med den lille poten sin, omtrent så bred. Han hadde den rundt armene og dyppet poten ned og slikket som dette.
Det stemmer. Han stakk tungen ut og slikket, og jeg begynte å tenke… Hvis jeg bare hadde hatt et kamera, ville jeg elsket å vise det i dag, bare for å se på det. Der satt han og dyppet poten ned og slikket. Jeg ropte: «Kom deg vekk derfra!» Men han ignorerte meg og fortsatte å slikke. Han tømte hele bøtta.

And I hollered at him like that. He turned around and looked at me, like that. He couldn't get his eyes open, he was just so full of molasses, you know. All over his eyes, his little belly, just as full of molasses as he could be. And then, after a while, he staggered off sideways and went over to his mother. They got him up there in the bushes and started licking him. They was afraid to sit at the bucket, but they could lick him.
I said, "If that isn't a type of a good, old, Pentecostal meeting! Just got so full of good, sweet stuff, they go out, and somebody lick off of it. That's a real fellowship meeting." Now we just come like this to get our hands in the bucket, each one of us, plumb up to the elbow of God's blessings. And I'm sure you'll find that, at the revival that's being down at the Assemblies of God, going on down there now. The Lord bless you.

Jeg ropte til ham på den måten. Han snudde seg og så på meg, men han klarte ikke å holde øynene åpne fordi han var så full av sirup. Sirupen var over hele øynene hans, den lille magen hans var også helt dekket. Etter en stund sjanglet han bort til moren sin. De fikk ham inn i buskene og begynte å slikke ham. De turte ikke å gå til bøtten, men de kunne slikke ham.
Jeg sa: "Hvis ikke det er et bilde på et godt gammeldags pinsemøte! Bare fylt opp med masse godt og søtt slik at noen andre kan få del i det. Det er ekte fellesskap." Nå kommer vi sammen som dette for å dyppe hendene i bøtten, helt opp til albuen i Guds velsignelser. Jeg er sikker på at dere vil oppleve dette på vekkelsen som pågår nå ved Assemblies of God. Herren velsigne dere.

I said in Phoenix the other day, a little (I hope it didn't sound sacrilegious) about a little joke about a minister that would go to the platform. Every morning, for twenty years solid, he would preach twenty minutes, and then be done. And so they couldn't understand why it was. And so one morning he preached about four hours. And the deacons called him back and said, "Pastor, we really love you." Said, "We think your messages are wonderful." And said, "We know, as a deacon board, we've watched you, and timed you exactly twenty minutes every Sunday morning." And said, "This morning it was four hours." Said, "We just don't understand."
Said, "I'll tell you, brethren," he said. "Every morning when I go to preach," said, "when you call me to the platform, I reach in and put one of these Lifesavers under my tongue." And said, "In twenty minutes when that Lifesaver is gone," said "I am finished; I know it's time to quit." And said, "What was the mistake this morning, I got a button."

Forleden dag, i Phoenix, delte jeg en liten historie (jeg håper den ikke virket blasfemisk) om en forkynner som hver morgen i tjue år hadde gått opp på plattformen og holdt en preken på tjue minutter. Ingen forstod helt hvorfor. Men én morgen prekte han i fire timer. Diakonene kalte ham inn og sa: "Pastor, vi elsker deg virkelig. Vi synes budskapene dine er fantastiske. Vi, diakonstyret, har sett deg og merket at du hvert søndags morgen preker nøyaktig tjue minutter." Men denne morgenen var det fire timer. De sa: "Vi forstår det bare ikke."
Han svarte: "Jeg skal fortelle dere, brødre. Hver morgen når jeg skal preke, legger jeg en av disse Lifesaver-myntene under tungen. Etter tjue minutter er den oppløst, og da vet jeg at det er på tide å avslutte. Men denne morgenen tok jeg visst en knapp."

Carl Williams and Jewel Rose, real bosom brothers and friends of mine, they went downtown the other day and got a button about that big around to give me, and… But I haven't got it this morning.
So, we're grateful to be here. Now, does anyone in here know Dr. Lee Vayle? I don't think… Maybe not. He was a Baptist preacher, Doctor of Divinity, and he has got his degrees. He was a high school teacher to begin with, and he is a very fine, scholarly man. And my tapes of the Seven Church Ages, I sent them to him to grammarize them, because my old Kentucky "hit, hain't, and tote and carry, and fetch," that don't go good for people who read the books. So he was going to grammarize it for me. And then after he got through, sent it back a couple times for more statements, which… The book is going to press now, after about three or four years. He asked me, he said, "Can I write a book, just my comments?"
And I said, "Well, it's all right, Brother Lee." And I thought…
Then he said, "I'm going to say something." Said, "It's not to be sold; given away."
I said, "Well, then, I'm sure that's all right." See?

Carl Williams og Jewel Rose, som er nære venner og brødre for meg, var i byen her om dagen og kjøpte en knapp til meg som var omtrent så stor. Men jeg har den ikke med meg i dag.
Vi er takknemlige for å være her. Er det noen her som kjenner Dr. Lee Vayle? Jeg tror ikke… Kanskje ikke. Han var en baptistforkynner, doktor i teologi, og har sine grader. Han begynte som videregående lærer og er en meget dyktig, lærd mann. Jeg sendte mine lydbånd om de Syv Menighetsalderne til ham for språkvask, fordi mitt gamle Kentucky-uttrykk med "hit, hain't, and tote and carry, and fetch" ikke passer godt for folk som leser bøkene. Så han skulle språkvaskere dem for meg. Etter at han var ferdig, sendte han det tilbake et par ganger for flere uttalelser. Nå er boken på vei i trykken etter omtrent tre-fire år. Han spurte meg, "Kan jeg skrive en bok med bare mine kommentarer?"
Jeg svarte, "Det er greit, Bror Lee." Jeg tenkte…
Så sa han, "Jeg skal si noe. Det skal ikke selges; gis bort."
Jeg sa, "Da er jeg sikker på at det er greit." Skjønner?

And so they had a sponsorship of about ten people to sponsor it, which cost them about $1500.00, I think, I understand, for ten thousand of them, and so we got them. It all come off the press a couple days ago, and we got just two or three yesterday, and Billy brought them up. And they're giving them away. Now, I've never read it, I don't know what he said, but I'm… This is by faith. But I'm sure if you'd like to have one, if you'd just write us, it'll be sent to you free, see. And it's called Twentieth Century Prophet.
And then I noticed in the picture here in the front of the book---many of you has got this picture, of course, and seen it. That's where the angel of the Lord was taken at Houston, Texas, but they cut part of it off.

De fikk en støtte på rundt ti personer som dekket kostnaden, som var omtrent $1500, for å trykke ti tusen eksemplarer. Vi mottok dem for et par dager siden og fikk bare to eller tre eksemplarer i går, som Billy tok med opp. De gir dem bort gratis. Selv om jeg ikke har lest den og ikke vet hva som står skrevet, har jeg tillit til det. Hvis du ønsker et eksemplar, kan du bare skrive til oss, så sender vi det gratis. Boken heter Tjuende århundrets profet.
Jeg la også merke til bildet på forsiden av boken. Mange av dere har sikkert sett dette bildet før. Det er tatt i Houston, Texas, der Herrens engel ble fotografert, selv om en del av bildet er blitt kuttet bort.

Then I see here in the back… And how many here has ever been in one of the meetings, let's see? I guess practically all of you have. You hear me say many times, "That shadow hanging over someone."
Now see, if you make a statement and it isn't the truth, God won't have anything to do with it. You know, God is not associated in lies, but he only backs up what is true. So when… He told Moses when he met him back there in the wilderness, in the pillar of fire, back in that burning bush… Then when he brought those people out (those who would follow Moses out) for the journey, then he came down upon Mount Sinai, that same pillar of fire, and vindicated that what Moses had said was the truth. Now God will do that. He always does that. So this light here, of course, we associate it with God, because it has the same nature and everything that he did, when he was here on earth.

Jeg ser her bak... Hvor mange har noen gang deltatt i ett av møtene? La meg se. Jeg antar at praktisk talt alle har det. Dere har hørt meg si mange ganger: "Den skyggen som henger over noen."
Nå, se, hvis du kommer med en påstand som ikke er sann, vil ikke Gud ha noe med det å gjøre. Du vet at Gud ikke er forbundet med løgner, men Han støtter bare det som er sant. Da Han møtte Moses i ildsøylen i den brennende busken i ørkenen, og senere, da Han førte folket ut, de som fulgte Moses, kom Han ned på Sinai-fjellet i den samme ildsøylen og bekreftet at det Moses hadde sagt, var sant. Gud vil alltid gjøre det. Han gjør alltid det.
Så dette lyset her, vi knytter det naturligvis til Gud, fordi det har samme natur og alt det Han gjorde da Han var her på jorden.

Then on that, saying, "This person here, I see you're shadowed to death, a dark shadow," how many of you has heard that said? Well, here just recently, in a meeting there was somebody curious, wanted to see if they could get a picture of that when it was said. So they… There was a lady sitting close, and this man had a camera. And I said, "This lady sitting here is Mrs. So-and-so," whatever it is. I said, "She is shadowed to death, see, she's got cancer." And just then he snapped the picture, because it was close. And there it was, see, that hooded, black cancer of death hanging over the woman. And then the Holy Spirit spoke back again. Now when they put this in the book, they had it cut off, so they just put this in here, just till they make another printing of the book. And that's why you'll see that loose leaf in there.
I think The Voice of Healing was the one who printed the book.

Da jeg sa: "Denne personen her, jeg ser at du er skygget av død, en mørk skygge," hvor mange av dere har hørt det bli sagt? Nylig, på et møte, var det en som var nysgjerrig og ønsket å se om de kunne få tatt et bilde av dette når det ble sagt. Det var en kvinne som satt nærme, og en mann hadde et kamera. Jeg sa: "Denne kvinnen her er fru Så-og-så," uansett hva hun het. Jeg sa: "Hun er skygget av død, og hun har kreft." Akkurat da tok han bildet, fordi hun satt nærme. Og der var det, se, den innhyllede, svarte kreftskyggen av døden som hang over kvinnen. Så talte Den Hellige Ånd igjen.
Når de skulle sette dette inn i boken, ble det avkortet, så de la det bare inn her til de kunne trykke en ny utgave av boken. Derfor vil du se det løse arket der inne. Jeg tror det var The Voice of Healing som trykket boken.

And now it's absolutely free. And the sponsors back here in the back of the book, who put $1500.00 in it just to get it out to the public, let the public read them. So it's free, and it's a nice little book. And I don't know what the contents is. I've never read it. The Father knows that.
But see, it was… To me, it's absolute truth. That's what we look for is truth. Jesus said, "Ye shall know the truth, the truth shall set you free." And he is that truth. He is, Jesus, the Son of God, is the truth of the Word because he was the Word made flesh. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God. And the Word was made flesh and dwelt among us." Then that made him the truth, because the Word is the truth and he was the truth.
Now when we see him return in these last days, this great move of God moving across the nations of the world, gathering a people for the bride: that is truth.

Nå er det helt gratis. Sponsorene som bidro med $1500 for å få det ut til publikum, lar nå publikum lese det uten kostnad. Så det er gratis, og det er en fin liten bok. Jeg kjenner ikke innholdet. Jeg har aldri lest det. Faderen vet det.
For meg er det absolutt sannhet. Det er det vi søker: sannhet. Jesus sa, "Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere." Han er den sannheten. Jesus, Guds Sønn, er Sannheten i Ordet fordi Han var Ordet som ble kjød. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss." Dette gjør Ham til sannheten, fordi Ordet er sannheten, og Han var sannheten.
Når vi ser Ham komme tilbake i de siste dager, denne store bevegelsen av Gud som beveger seg over nasjonene, samler et folk til bruden: det er sannhet.

Years ago, they said there was no such a thing as speaking in tongues, it was nonsense. God promised it, and he proved it to be truth. Someone said this morning---I believe it was our noble sister, there, who deals with the children so much about their baptism---she said, "You can hear someone speak in tongues, but to hear someone sing in tongues!" See, it was such a beautiful thing.
I remember my first experience out at the Redigar Tabernacle in Fort Wayne, Indiana. And I was speaking, having a healing service after the death of Brother B. E. Redigar. And Brother Bosworth had been there. Paul Rader---and many of you older men like me, you remember Paul Rader---and he was a Baptist and we was, so we were great friends.
And so while speaking there, was going to pray for the sick. It was a strange thing to the men, but a lady brought a little boy down that was crippled. And as he come across the platform, the vision of the Lord appeared, and told him all about what was the matter with the little lad. And I asked the girl to hand me the little boy.

For mange år siden sa man at tungetale ikke eksisterte, at det var tull. Gud hadde lovet det, og Han beviste at det var sant. Noen sa i morges—jeg tror det var vår edle søster der som arbeider så mye med barna om deres dåp—hun sa: "Du kan høre noen tale i tunger, men å høre noen synge i tunger!" Det var en så vakker opplevelse.
Jeg husker min første erfaring ved Redigar Tabernakel i Fort Wayne, Indiana. Jeg talte og hadde en helbredelsestjeneste etter Bror B. E. Redigars død. Bror Bosworth hadde vært der. Paul Rader—mange av dere eldre menn som meg husker Paul Rader—han var en baptist. Vi var gode venner.
Mens jeg talte der, skulle jeg be for de syke. Det var noe uvant for mennene, men en dame tok med seg en liten gutt som var krøpling. Da han kom over plattformen, viste Herren en visjon som fortalte alt om hva som feilte den lille gutten. Jeg ba jenta om å gi meg den lille gutten.

Now just for the sister's testimony, that you might see what joy, and what the real phenomena of grace of God, what it could do when it worked according to the word of God, God's promise for the hour.
Now, God's promise to Noah won't work for us today. God's promise to Moses---we couldn't have Moses' message; Moses couldn't have had Noah's message. We got the message of the hour. We couldn't have had Luther's message; we couldn't have had Wesley's message; this is another time. God has allotted his word to each age. And as that age comes along, he sends someone there to vindicate that word to prove that that's true. And now we see in each one, then, just like what Jesus said when he was on earth. He said, "You build the tombs of the prophets and your fathers put them in there."

Nå til søsterens vitnesbyrd, slik at dere kan se hvilken glede og hvilken reell nådesopplevelse fra Gud det kan være når det virker etter Guds Ord, Guds løfte for tiden.
Guds løfte til Noah gjelder ikke for oss i dag. Guds løfte til Moses – vi kunne ikke hatt Moses’ budskap; Moses kunne ikke hatt Noahs budskap. Vi har budskapet for denne tid. Vi kunne ikke hatt Luthers budskap; vi kunne ikke hatt Wesleys budskap; dette er en annen tid. Gud har tildelt Sitt Ord til hver tidsalder. Når tiden kommer, sender Han noen for å bekrefte Ordet og vise at det er sant. Og nå ser vi at dette skjer i hver tidsalder, akkurat som da Jesus var på jorden. Han sa: "Dere bygger gravene til profetene, og deres fedre la dem i dem."

Now my people are Catholic, as you know, being an Irishman. Now we… Now they talk about St. Patrick. The Catholics claim him. Well, he's just about as much Catholic as I am. They talk about Joan of Arc. They burnt that girl to the stake for a witch, we all know that, because she was spiritual and seen visions. 'Course a couple of hundred years later they dug up them priests' bodies, and done penance, and throwed them in the river. But that ain't what it takes, see? They always miss it. Man is forever praising God for what he did do, looking forward for what he will do, and ignoring what he is doing. That's just the nature of man. And he hasn't changed his nature, the man of the world.

Min familie er katolikker, som du vet, siden jeg er irsk. Nå, de snakker om St. Patrick. Katolikkene påstår at han tilhørte dem. Vel, han var omtrent like katolsk som jeg er. De snakker også om Jeanne d'Arc. De brente henne på bålet som en heks, det vet vi alle, fordi hun var åndelig og hadde visjoner. Noen hundre år senere gravde de opp prestekroppene, gjorde botsøvelse og kastet dem i elven. Men det er ikke tilstrekkelig, skjønner du? De bommer alltid. Mennesket priser Gud for hva Han gjorde, ser frem til hva Han vil gjøre, og ignorerer hva Han gjør nå. Slik er menneskets natur, og den har ikke endret seg. Verdens mennesker er fortsatt de samme.

So we find that our message is today---the message that we have ---of, "Come out of Babylon and be free, and be filled with the Spirit, and your lamps trimmed and clear, and look up, our redemption is drawing near." These things are foreign to many people who believe, and call our lovely Lord's name. But yet in the midst of all that, we don't have nothing against those people, those denominational people. They're all right. They're fine, they're our associates in the gospel. Because Jesus said, "No man can come to me, except my Father draws him, and all the Father hath given me, they will come."
So we're only responsible for sowing seeds. Some fell by the wayside; some, different kinds of ground; some fell over, and brought hundredfold. So we are just seed sowers. God is the one who directs it when it's falling. And now we pray that maybe this morning there would be a little seed drop along, somewhere, that might encourage someone.
And just as a man…

Vi ser at budskapet vårt i dag er: "Kom ut av Babylon og bli fri, bli fylt med Ånden, hold lampene trimmet og klare, og se opp, vår forløsning nærmer seg." Disse tingene virker fremmede for mange som tror og påkaller vår kjære Herres navn. Men midt oppi alt dette har vi ingenting imot disse folkene, de fra konfesjonene. De er våre medarbeidere i evangeliet. Jesus sa: "Ingen kan komme til Meg uten at Faderen drar ham, og alle som Faderen har gitt Meg, de skal komme."
Vi er bare ansvarlige for å så frø. Noen faller ved veikanten; noen på forskjellig slags jord; noen gir hundrefold. Vi er bare frøsårere. Gud leder hvor frøene faller. Nå ber vi om at kanskje det i dag faller et lite frø som kan oppmuntre noen.
Og akkurat som en mann…

To finish my testimony concerning the little lady that I was going to speak of---this lady brought this little baby, a little boy I guess, about ten, twelve years old. And maybe not that old, because this woman was packing him, and she handed him over. And just then, while I was offering prayer for the child, the little fellow jumped out of my arms and went running down the platform, of about 3500 or four thousand people. And when they did (first thing they'd ever seen done), the mother sitting on the front seat just fainted, and pitched over.
And a little Amish girl---are you acquainted with the Amish? I don't know whether you have them out here---long hair. They're very sweet people, and very clean and nice type. You know, in all the Mennonites or Amish, and so forth, we've not got one record of a juvenile delinquent. Call them funny if you want to, but we've got something lacking in our homes that they have. They haven't one record in the courts of a juvenile misbehavior coming among them. They bring up their children just in one way, and that's the way they go.

For å fullføre vitnesbyrdet mitt om den lille damen jeg skulle snakke om: Denne damen kom med en liten gutt, kanskje ti eller tolv år gammel. Han var sannsynligvis ikke så gammel, fordi hun bar ham og ga ham til meg. Akkurat da jeg ba for barnet, hoppet den lille gutten ut av armene mine og løp ned fra plattformen foran rundt 3500 til 4000 mennesker. Det var det første miraklet de var vitne til, og moren, som satt på fremste rad, besvimte og falt overende.
En liten amishjente – kjenner du til amishfolket? Jeg vet ikke om dere har dem her ute – med langt hår. De er veldig søte mennesker, rene og hyggelige. Du vet, blant alle mennonittene og amishene, har vi ikke en eneste registrering av ungdomskriminalitet. Kall dem rare hvis du vil, men de har noe i familiene sine som vi mangler. De har ingen registreringer av ungdom som oppfører seg dårlig. De oppdrar barna sine på én bestemt måte, og det er slik de fortsetter.

And this young lady was a famous pianist, a beautiful young woman, and long, blond hair fixed up in the back. And when she looked across… Now she was Amish. She knowed nothing about Pentecost, and neither did I. But when she looked across the platform and seen that little boy going walking across there, she threw up her hands in the air.
Now I know there is fanaticism, and I hope I'm not prone… I am not a liar. And I'm not… If I'm wrong I am not willfully wrong; I'm ignorantly wrong. But that girl threw her hands in the air, and that hair fell down across her shoulders, and she started singing in an unknown tongue. And she was playing that hymn, "The great Physician now is near, the sympathizing Jesus." And when she jumped up from there---I know this sounds very strange now---but this girl had never knowed nothing about speaking in tongues. But she was singing in an unknown tongue, "The great Physician now is near, the sympathizing Jesus," and that piano continually played, "The great Physician now is near, the sympathizing Jesus."
Well, they piled them altars, and down through the balcony, into the floor, people screaming---that girl standing over there with her face up like that, speaking in other tongues, and the piano, the ivory keys still moving.
The great Physician now is near,
The sympathizing Jesus,
He speaks the drooping heart to cheer,
No other name but Jesus.

Denne unge kvinnen var en kjent pianist, en vakker ung kvinne med langt, blondt hår oppsatt bak. Hun var Amish og visste ingenting om pinsebevegelsen, og det gjorde heller ikke jeg. Da hun så gutten gå over plattformen, hevet hun hendene i været.
Jeg vet at det finnes fanatisme, og jeg håper ikke jeg er tilbøyelig til det. Jeg er ikke en løgner. Hvis jeg tar feil, er det ikke med vilje, men i uvitenhet. Da denne jenta løftet hendene i været, falt håret ned over skuldrene hennes, og hun begynte å synge på et ukjent språk. Hun spilte på pianoet, "The great Physician now is near, the sympathizing Jesus."
Og da hun reiste seg opp---jeg vet dette høres veldig merkelig ut---men denne jenta hadde aldri hørt om å tale i tunger. Men hun sang på et ukjent språk, "The great Physician now is near, the sympathizing Jesus," og pianoet fortsatte å spille, "The great Physician now is near, the sympathizing Jesus."
Folk strømmet til alteret, fra balkongen og ned på gulvet, mens de skrek. Jenta sto der med ansiktet hevet, talende i andre tunger, og pianoets tangenter fortsatte å bevege seg.
"The great Physician now is near,
The sympathizing Jesus,
He speaks the drooping heart to cheer,
No other name but Jesus."

Oh, eye has not seen, and ear has not heard what's in store for us! You know what I think? Why would we ever accept a substitute, or just something that's a make-believe, when the heavens is full of the genuine, the real power of God that can set a soul free, that can do something for us?
God bless you. Now, there is so many things. I never told you where to get this book, see. Post Office box 325 at Jeffersonville, and if you would write, why, they would send it to you; or either visit one of the meetings, they'll be giving them away.
Now I am very grateful for this fine time of fellowship. And this morning I was thinking about a little story I used to tell at the Christian Businessmen, about Zacchaeus. Many of you has heard me tell it. About how that this little fellow didn't believe in this discernment, and … of the Lord. 'Course, I guess, as we have in every age, you see a genuine, then you see impersonations, and we just have to put up with that. But good, solid thinkers and scriptural men understand, see. Which we… And no matter…

Åh, øye har ikke sett og øre har ikke hørt hva som venter oss! Vet du hva jeg tror? Hvorfor skulle vi noen gang godta en erstatning, eller noe som bare er fiktivt, når himmelen er full av det ekte, den virkelige kraften fra Gud som kan sette en sjel fri og gjøre noe for oss?
Gud velsigne deg. Nå, det er så mange ting å nevne. Jeg fortalte deg aldri hvor du kan få tak i denne boken. Send en forespørsel til postboks 325 i Jeffersonville, så vil de sende den til deg; eller besøk et av møtene, de gir dem bort der.
Jeg er veldig takknemlig for denne fine tiden med fellesskap. I morges tenkte jeg på en liten historie jeg pleide å fortelle under møtene med de kristne forretningsmennene, om Sakkeus. Mange av dere har hørt meg fortelle den før. Det handler om hvordan denne lille mannen ikke trodde på Herrens evne til å skjelne. Selvfølgelig, som i alle tider, ser du først det genuine, og deretter kommer etterligninger. Men gode, solide tenkere og skriftlærde forstår dette. Og uansett...

When Mrs. Aimee Semple McPherson, when she was here on earth in her ministry, they say that pretty near every woman preacher wore those wings-like, you know, or gowns like that, and packed the Bible. Just look at the Billy Grahams in the land today. But you know Billy Graham could never take your place. I couldn't take Billy's place; he couldn't take mine. I can't take yours; and you can't take mine. You're an individual in God. God made you the way you are for some purpose. If we would just find our place and then abide there! If we try to do something different, then, see we're in somebody else's territory, which, we just gum up the picture of God.
We take… Like Billy Graham in the denominational world today, as he's (if we would call it maybe to the football player), he's got the ball. Now, if you try to take the ball away from your own man, you're just messing up your team. Guard your man, see. Keep guarding him. Keep the rest of them so he can make the run. And we'll have the touchdown after a while, and Jesus will come, and then it will all be over. The Lord bless you, now.

Da Mrs. Aimee Semple McPherson var her på jorden med sin tjeneste, sies det at nesten hver kvinnelige forkynner bar slike vinge-lignende kapper og hadde med seg Bibelen. Se bare på alle Billy Grahams over hele landet i dag. Men du vet, Billy Graham kunne aldri ta din plass. Jeg kunne ikke ta Billys plass, og han kunne ikke ta min. Jeg kan ikke ta din plass, og du kan ikke ta min. Du er en individuell i Gud. Gud skapte deg slik du er for en bestemt hensikt. Hvis vi bare kunne finne vår plass og bli der! Hvis vi prøver noe annet, beveger vi oss inn i andres territorium og forstyrrer Guds bilde.
La oss ta Billy Graham i dagens konfesjonelle verden. Han har ballen, for å bruke en fotballmetafor. Hvis du prøver å ta ballen fra din egen mann, ødelegger du bare for laget ditt. Beskytt din mann. Pass på at resten er dekket så han kan løpe. Vi vil få touchdown etter hvert, og Jesus vil komme, og da vil alt være over. Herren velsigne deg nå.

I'm going to… Was saying about this man Zacchaeus, and I had him up in this tree, you know, with leaves all pulled around him. And then, when he come down out of the tree, he went home with Jesus. And I said, "He became a member of the Full Gospel Businessmen chapter." So, if there is any Zacchaeus's here this morning, I hope that you take that good advice, and become a member of the Full Gospel Businessmen.
You say, "Full gospel?" Yes, sir! That's the only thing Jesus would have preached in, would have been the full gospel. That's right. Isn't that right? Sure, for he was the full gospel. That's right. He couldn't deny himself.

Jeg var i ferd med å fortelle om denne mannen, Sakkeus. Jeg hadde ham oppe i et tre, du vet, med bladene dratt rundt ham. Da han kom ned fra treet, gikk han hjem med Jesus. Jeg sa, "Han ble medlem av Full Gospel Businessmen-kapittelet." Så hvis det er noen Sakkeuser her i dag, håper jeg dere tar dette gode rådet og blir medlemmer av Full Gospel Businessmen.
Du sier, "Fullt evangelium?" Ja, sir! Det er det eneste Jesus ville ha forkynnet, det fulle evangeliet. Det er riktig. Er det ikke sant? Absolutt, for Han var det fulle evangeliet. Det er riktig. Han kunne ikke fornekte Seg selv.

But now, I have a few scriptures wrote out here of a little, common little text. It won't take but just a few minutes if you'll suffer with me. And before we do this now---in our little fellowship of get-together, and laughing about the hands of the bear in the bucket, and so forth---now let's just brush aside all of this now, and just think we're getting acquainted; and we want now to enter into the deep part, of the Word. Let us bow our heads now as we approach it, because we have no right to approach the Word without speaking to the author first.
With our heads bowed, our eyes closed (and I trust that our hearts are bowed with our head), I wonder, while I raise my eyes and look over the audience, if there would be someone here would say, in raising their hands, "Brother minister, remember me in prayer. I am needy today."? God bless you. God bless you. Now, he sees your hand. He knows what's beneath your hand in your heart. May he grant it is my prayer.

Men nå har jeg skrevet ned noen få skriftsteder for en liten, enkel tekst. Det vil bare ta noen få minutter, hvis dere har tålmodighet med meg. Før vi går videre nå—i vår lille fellesskapssammenkomst, og ler om bjørnens hender i bøtta, og så videre—la oss legge alt dette til side nå, og tenke at vi blir bedre kjent. Vi ønsker nå å gå inn i den dype delen av Ordet. La oss bøye våre hoder nå når vi nærmer oss det, for vi har ingen rett til å nærme oss Ordet uten først å tale til Forfatteren.
Med hoder bøyd og øynene lukket (og jeg håper at våre hjerter er bøyd sammen med hodene), undrer jeg meg, mens jeg løfter blikket og ser over forsamlingen, om det er noen her som vil si, ved å løfte hånden, "Bror predikant, husk meg i bønn. Jeg er trengende i dag."? Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Nå ser Han din hånd. Han vet hva som er under din hånd i ditt hjerte. Måtte Han innfri din bønn, er min bønn.

Dear God, as we are grateful for this building, that we, your humble children, can assemble ourselves together under here---and just talk, have fellowship, just to be ourselves, as we yield ourselves to Christ, and desire to become more like him. We are… Ministering brothers sitting near, Lord, men who are far more capable of standing here to deliver this word than I, your unworthy servant, but it has fallen my lot. Father, I pray, today that if I might say something that would not be just according to the will of God, that before I say it you would close my mouth, like you did the lions' mouths one day so they wouldn't bother Daniel.
Father, we ask you now to remember each and every one, every minister, and this revival that's going on here in the city, Lord, down to the Assemblies of God. I pray, dear God, that you will send such a revival in there, that this whole city will be stirred by the power of God; that all these barrooms and wandering children around on the street will be brought to the throne of God, and be filled with his goodness and with his Spirit. Grant it, Heavenly Father.

Kjære Gud, vi er takknemlige for dette bygget, hvor vi, Dine ydmyke barn, kan samles, ha fellesskap og være oss selv, mens vi gir oss til Kristus og ønsker å bli mer lik Ham. Vi er... Forkynnere som sitter nært, Herre, menn som er langt mer kapable til å stå her og levere Ditt Ord enn jeg, Din uverdige tjener, men det har falt på min lodd. Far, jeg ber i dag at dersom jeg skulle si noe som ikke er i samsvar med Din vilje, at Du vil lukke min munn før jeg sier det, slik Du en dag lukket løvenenes munn så de ikke forstyrret Daniel.
Far, vi ber Deg nå huske hver og en, hver minister, og denne vekkelsen som pågår her i byen, Herre, nede hos Guds forsamlinger. Jeg ber, kjære Gud, at Du vil sende en så sterk vekkelse dit at hele byen blir berørt av Guds kraft; at alle barene og de vandrende barna på gata blir ført til Guds trone, og fylt med Hans godhet og Ånd. Gi oss dette, Himmelske Far.

And we pray that today, that if there be man or woman, boy or girl, that's been brought into this meeting this morning here, under the shelter from the snow, that the great Holy Spirit will visit their hearts and speak to them in a mysterious way; maybe some that's wandered away that once entertained you, Lord, but now has drawn away. Bring them back, Lord, this morning. We pray for this chapter, for Brother Earl, and for his wife, and for the others. Grant it, Lord.
Now break to us the bread of life as we open back the pages of the Word, because we know the Bible is of no private interpretation. But God doesn't need us to interpret his Word. He is his own interpreter. He said one day, "Let there be light: and there was light." He said, "A virgin shall conceive," and she did; and, "In the last days I'll pour out my Spirit upon all flesh." No matter what the world says, he did it. He needs no interpreter. He interprets his own Word by making it live and vindicating it to be so. Come to our hearts, Lord Jesus, and interpret to us today, the things we have need of. We ask it in Jesus' name. Amen.

Vi ber i dag om at dersom det er noen mann, kvinne, gutt eller jente som er kommet til møtet i morges, beskyttet fra snøen, må den store Hellige Ånd besøke deres hjerter og tale til dem på en mystisk måte. Kanskje noen som har vandret bort, men som en gang hadde fellesskap med Deg, Herre, har trukket seg tilbake. Bring dem tilbake, Herre, i dag. Vi ber for denne menigheten, for Bror Earl, og hans kone, og de andre. Innvilg det, Herre.
Bryt til oss Livets brød når vi åpner sidene av Ordet, fordi vi vet at Bibelen ikke er til privat tolkning. Gud trenger oss ikke til å tolke Hans Ord. Han er sin egen tolk. Han sa en dag: "La det bli lys," og det ble lys. Han sa: "En jomfru skal bli med barn," og hun ble det; og: "I de siste dager vil Jeg utgyte Min Ånd over alt kjød." Uansett hva verden sier, gjorde Han det. Han trenger ingen tolk. Han tolker sitt eget Ord ved å gjøre det levende og bekrefte at det slik. Kom til våre hjerter, Herre Jesus, og tolk for oss i dag de tingene vi har behov for. Vi ber om dette i Jesu navn. Amen.

Now, in the Bible, if you will turn… I believe I've never had a message that I tried to undertake to speak on, that I never first read the Word, because my word will fail; I'm a man. But his Word just can't fail; He is God.
So let's turn now for just a little text, and we're going to be out just in … just about thirty, forty minutes, the Lord willing. On Revelation now, we wish to turn to the 3rd chapter of Revelation, begin with the 14th verse. And we want to read just a portion. It's a message to the Laodicea church age. And I believe, and I suppose most all Spirit-filled people and Bible readers believe, could say "Amen" to that, that we are in the Laodicea church age---because that's the last age. Listen to the message of the condition of the church at this time.
And to the angel of the church of Laodicea write; These things saith the Amen, the faithful and true witness, the beginning of the creation of God;
I know thy works, thou art neither cold nor hot: I would that thou wert cold or hot.
So then because thou art lukewarm, and neither cold nor hot, I will spue thee out of my mouth.
Because thou sayest, I am rich, and increased with goods, and have need of nothing; and knowest thou not that thou are wretched, miserable, poor, blind, and naked:
I counsel thee to buy of me gold tried in fire, that thou mayest be rich; and white raiment, that thou mayest be clothed, and that thy shame of thy nakedness do not appear; and anoint thine eyes with eyesalve, that thou mayest see.
As many as I love, I rebuke and chasten: be zealous therefore, and repent.
Behold, I stand at the door, and knock: if any man hear my voice, and open the door, I will come in to him, and will sup with him, and he with me.
To him that overcometh will I grant to sit with me in my throne, even as I also overcame and am set down with my Father in his throne.
He that has an ear let him hear what the Spirit saith unto the churches.

Nå, om du vil slå opp i Bibelen... Jeg tror aldri jeg har holdt en tale uten først å lese Ordet, fordi mitt ord kan svikte; jeg er et menneske. Men Hans Ord kan aldri svikte; Han er Gud.
Så la oss nå slå opp for en liten tekst, og vi vil være ferdige om omtrent tretti, førti minutter, om Herren vil. I Åpenbaringen nå, ønsker vi å slå opp til det tredje kapittelet av Åpenbaringen, begynnende med det fjortende verset. Og vi ønsker å lese bare en del. Det er en melding til menigheten i Laodikea. Og jeg tror, og jeg antar at de fleste åndsfylte mennesker og bibellesere tror, og kan si "Amen" til dette, at vi er i menighetsalderen til Laodikea—fordi det er den siste alderen. Lytt til budskapet om tilstanden til menigheten i denne tidsalderen.
Og til engelen for menigheten i Laodikea skriv: Dette sier Amen, det trofaste og sanne vitnet, begynnelsen på Guds skapelse:
Jeg kjenner dine gjerninger, at du verken er kald eller varm; jeg skulle ønske at du var kald eller varm.
Så fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn.
Fordi du sier, jeg er rik og har overflod og mangler ingenting; og du vet ikke at du er ussel, ynkelig, fattig, blind og naken:
Jeg råder deg til å kjøpe gull fra meg, lutret i ild, så du kan bli rik; og hvite klær så du kan bli kledd, og at din skam og nakenhet ikke skal vises; og salve dine øyne med øyensalve, så du kan se.
Alle som Jeg elsker, dem refser og tukter Jeg; vær derfor ivrig og omvend deg.
Se, Jeg står for døren og banker; om noen hører Min røst og åpner døren, vil Jeg komme inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg.
Den som seirer, vil Jeg gi å sitte med Meg på Min trone, slik Jeg også har seiret og satt Meg med Min Far på Hans trone.
Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene.

The Lord bless the reading of this word. Now I want to take for just a few moments a little text called "Doors in Door." "Doors in Door." Now this is a very… Doors in door is three words. "Doors in Door." You might say to me, "Brother, there is probably a hundred people here. There … don't you think that's kind of a small text, when you have before you a hundred souls?" Well, that may be true. The text is small. But it isn't the size of the text that counts; it's what it is. It's what the text says that counts.

Herren velsigne lesningen av dette Ordet. Nå vil jeg ta noen få øyeblikk med en liten tekst kalt "Dører i Dør." "Dører i Dør." Nå dette er veldig... "Dører i Dør" består av tre ord. "Dører i Dør." Du vil kanskje si til meg: "Bror, det er sannsynligvis hundre mennesker her. Synes du ikke det er en litt liten tekst, når du har for deg hundre sjeler?" Vel, det kan være sant. Teksten er liten. Men det er ikke størrelsen på teksten som teller; det er hva den sier.

Like, I believe it was in Louisville, Kentucky, some time ago, a little boy was up in the attic, fooling around with some old trunks up in the garret, and he run onto an old-fashioned postage stamp. Well, the first thing in his mind, he might get an ice cream cone for that. There was a collector down the street. So he took off down the street just as hard as he could go, and said, "What will you give me for this stamp?"
The collector looked it over, and it was kind of faded out. He said, "I'll give you a dollar."
My, that was easy sold. He would have let it went for a nickel, and then been happy for it, to get an ice cream. But it was sold for a dollar. The collector sold it for five hundred dollars. And later, I don't know just where it did go, it went into the hundreds of dollars. You see, the little piece of paper wasn't very much---just a piece that you wouldn't pick up off the floor. But it wasn't the paper that counted; it's what's on the paper that counts.
And that's the way it is with reading God's Word. It isn't just the paper, the value of the paper or the size of the paper; it's what's wrote on that paper. And one word is enough to save a world, if it be received that way.

Jeg tror det var i Louisville, Kentucky, for en tid tilbake, at en liten gutt var oppe på loftet og rotet rundt i noen gamle kister. Han fant et gammeldags frimerke. Den første tanken hans var at han kanskje kunne få en iskrem for det. Det bodde en samler nede i gaten, så han løp så fort han kunne og spurte: "Hva gir du meg for dette frimerket?"
Samleren så på frimerket, som var litt falmet, og sa: "Jeg gir deg en dollar."
Gutten solgte det med lett hjerte. Han ville ha vært fornøyd med fem cent for å få en iskrem. Men han fikk en dollar. Samleren solgte det videre for fem hundre dollar. Senere ble det solgt for enda flere hundre dollar. Dere ser, det lille papirstykket i seg selv betydde ikke mye---det var bare en bit du ikke ville ha plukket opp fra gulvet. Men det var ikke papiret som betydde noe; det var det som stod på papiret som gjorde det verdifullt.
Slik er det med å lese Guds Ord. Det er ikke papirets verdi eller størrelsen på papiret som teller; det er det som er skrevet på papiret som betyr noe. Ett Ord er nok til å frelse en hel verden, hvis det mottas på riktig måte.

Some time ago there was… I read a story of, in the days of our noble… One of the greatest presidents I think the nation ever had, was Lincoln. Not because that he come from Kentucky, but because he was a great man. He was deprived of an education but yet was … something in his heart, some purpose. I like a man of vision. I like people that's got something they're fighting for, just not just lay around. "Well, ever what comes along will be all right." Oh! Be up and at it!
And Lincoln never let his education stand in the way; he had something to do. I think every Christian ought to be that way. Find your purpose and go do it! Every member of this chapter, just not, "Well, we have a breakfast once a month." That isn't it! Or, "Once every Saturday." Have a purpose in life, something you're going to do. Let's… God has placed you here---do something about it, every member of every church. There is a revival in town. That revival is there for a purpose. Let's get something out of it, let's do something about it.

For en tid tilbake leste jeg en fortelling fra dagene til en av våre mest edle presidenter, som etter min mening var en av de største presidentene nasjonen noen gang har hatt — Abraham Lincoln. Ikke bare fordi han kom fra Kentucky, men fordi han var en stor mann. Til tross for at han ble berøvet en utdanning, hadde han noe meningsfullt i hjertet, et formål. Jeg beundrer mennesker med visjoner; folk som kjemper for noe, og som ikke bare sitter passivt og venter på at ting skal skje. "Vel, det som skjer, skjer." Nei! Man må være aktiv og handlekraftig.
Lincoln lot aldri manglende utdanning hindre ham; han hadde en oppgave å utføre. Jeg mener hver kristen bør ha samme innstilling. Finn ditt formål og følg det! Hvert medlem av denne menigheten, har mer å gjøre enn bare å delta på frokost en gang i måneden. Det er ikke poenget! Eller at man møtes hver lørdag. Ha et mål i livet, noe du skal oppnå. Gud har plassert deg her — gjør noe med det! Hvert medlem av hver menighet må handle. Hvis det er en vekkelse i byen, er den der av en grunn. La oss få noe ut av den og gjøre noe med det.

Mr. Lincoln… There was a man, a young fellow, he was in the war. And he was coward to begin with, and in the time of duty he withdrew from his post. And they found something against him that he was going to have to be shot. And, oh, he… It was terrible. And one young fellow loved him so well, went to Mr. Lincoln to get a pardon. He was President at the time, in the United States here, and so he went to him for a pardon.
And he said to him, as he was getting out of his carriage (and Mr. Lincoln a tall, bearded, typical southern, skinny) and he said, "Mr. Lincoln, there is a boy that's going to die in two days from now, be shot, because that he run in time of battle." And he said, "Mr. Lincoln, the boy isn't a bad boy, but all those muskets a-firing and people dying---he was nervous, and he was so upset that he threw up his hands and started screaming." And said, "I have knowed the boy." Said, "Mr. Lincoln, only your name on this piece of paper can spare him. Will you do it?"
'Course this Christian gentleman quickly signed the paper, "Pardoned, so and so", signed his name, "Abraham Lincoln, President of the United States."

Mr. Lincoln... Det var en ung mann som deltok i krigen. Han var feig til å begynne med og trakk seg tilbake fra sin post i en tid hvor han hadde en plikt å oppfylle. De fant noe mot ham som ville føre til at han måtte skytes. Det var en forferdelig situasjon. En ung mann som elsket ham så høyt, gikk til Mr. Lincoln for å få en benådning. Lincoln var på den tiden president i USA, så han gikk til ham for å be om nåde.
Mannen henvendte seg til Lincoln da han steg ut av sin vogn. Lincoln, en høy, skjeggete mann, typisk sørstatsmager, lyttet til ham. "Mr. Lincoln," sa han, "det er en gutt som skal skytes om to dager fordi han rømte i stridens hete. Mr. Lincoln, gutten er ikke slem, men med alle muskettene som ble avfyrt og menneskene som døde, ble han nervøs og så opprørt at han kastet opp hendene og begynte å skrike. Jeg kjenner gutten godt. Mr. Lincoln, bare Deres navn på dette papir kan spare ham. Vil De gjøre det?"
Som den kristne gentlemannen Lincoln var, signerte han raskt papiret. "Benådet, så og så," skrev han, med sin underskrift, "Abraham Lincoln, President of the United States."

Went the messenger back as hard as he could, and he run to the cell. He said, "You're free! You're free! Here is Mr. Lincoln's signature. You are free!"
He said, "Why would you come to mock me, knowing that I die tomorrow?" He said, "Take that away from here. You're only mocking me," and he would not receive it. He said, "No, I don't want it." Said, "You're only making…" Said, "If that was the President," said, "it would have the coat of arms, and it would have his right paper."
He said, "But it's his signature."
He said, "How will I know his signature?" He said, "You're just mocking me. You're trying to make me feel good." And he just started screaming, turned his back.
The boy was shot the next morning. Then, after the boy being dead, and the President's name on this piece of paper that he was pardoned, then what? And they tried it in the federal court, and here was the decision of our federal courts, which is the ultimate of all of our courts. What they say, sometimes we don't like their decision, but we have to abide by it anyhow, see. Because that's the tie post, that's the ultimate. Now it said this decision: "A pardon is not a pardon, unless it be received as a pardon."
And that's the way the Word of God is: it's a pardon if it be received as a pardon. And it's the Word of God, it's the power of God to those who will believe it, and accept it. No matter you're looking at it, and you say, "Oh, that's been tangled up, there's been a million translations," and all that. It might be that to someone, but to me it's still the Word of God. Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever. He is duty bound to stay by that Word.

Budbringeren løp så fort han kunne tilbake til cellen og ropte: "Du er fri! Du er fri! Her er Mr. Lincolns signatur. Du er fri!"
Fangen svarte: "Hvorfor kommer du for å gjøre narr av meg, når jeg skal dø i morgen?" Han sa, "Ta det bort herfra. Du bare håner meg," og han nektet å ta imot det. "Nei, jeg vil ikke ha det," sa han. "Du bare later som..." Han sa: "Hvis det virkelig var fra Presidenten, ville det ha riksvåpenet og det riktige dokumentet."
Budbringeren sa: "Men det er hans signatur."
Fangen svarte: "Hvordan kan jeg vite at det er hans signatur? Du bare håner meg og prøver å få meg til å føle meg bedre." Han begynte å skrike og snudde seg bort.
Gutten ble skutt neste morgen. Etter gutten var død, og presidentens navn stod på dokumentet som innvilget benådning, hva da? De tok saken til den føderale domstolen, som er den høyeste domstolen vi har. Selv om vi noen ganger ikke liker avgjørelsene deres, må vi akseptere dem, for de er den høyeste autoriteten. Dommen lyder: "En benådning er ikke en benådning, med mindre den blir mottatt som en benådning."
Og slik er det med Guds Ord: Det er en benådning hvis det mottas som en benådning. Guds Ord er Guds kraft for de som tror og aksepterer det. Uansett om du ser på det og sier: "Å, det har vært mange oversettelser," og slikt. Det kan være slik for noen, men for meg er det fortsatt Guds Ord. Jesus Kristus, den samme i går, i dag og for evig. Han er forpliktet til å holde seg til det Ordet.

Now he's got to judge the church someday, and if he judges it by the Catholic church (which they say he will), then which one of the Catholic churches will he judge it by? They're different, one from the other. If he judges it by the Methodists, you Baptists are gone. If he judges it by the Pentecostals, the rest of you is gone. But he won't judge it by the church. The Bible said he'll judge the world by Jesus Christ, and Christ is the Word. So you see we're without excuse.
It's the word of God that he judges, and no matter how small---one word. Significance to this… In Revelation 22:18…

Han må dømme menigheten en dag, og hvis Han dømmer den etter Den katolske kirke (som noen hevder), hvilken del av Den katolske kirke vil Han da dømme etter? De er forskjellige fra hverandre. Hvis Han dømmer etter metodistene, er dere baptister ute. Hvis Han dømmer etter pinsevennene, er de andre ute. Men Han vil ikke dømme etter menigheten. Bibelen sier at Han vil dømme verden ved Jesus Kristus, og Kristus er Ordet. Så ser vi at vi er uten unnskyldning.
Det er Guds Ord Han dømmer etter, uavhengig av hvor lite det er—ett ord. Betydningen av dette… I Åpenbaringen 22:18…

First I'll begin in Genesis. God gave the human race his word to fortify themselves from death, sin and sorrow, or any disaster---a chain of his word. "Thou shalt not touch this certain tree, for the day you eat thereof, that day you die." And a chain is only its best at its weakest link. And our souls are pulled over hell holding to this chain. Break one of them; that's all you have to do.
Eve never broke a sentence, she broke a word---by Satan. That was the first of the Book. In the middle of the Book come Jesus, and said, "Man shall not live by bread alone, but by every word"---not part of them, just one here and there, but "every word that proceedeth out of the mouth of God."

Først vil jeg begynne i Genesis. Gud ga menneskeslekten Sitt Ord for å beskytte seg mot død, synd, sorg eller enhver katastrofe—en kjede av Hans Ord. "Du skal ikke røre dette bestemte treet, for den dagen du spiser av det, skal du dø." Og en kjede er kun så sterk som sitt svakeste ledd. Våre sjeler henger over helvete, holdende fast i denne kjeden. Bryt ett ledd, det er alt som skal til.
Eva brøt aldri en setning, hun brøt ett Ord—på grunn av Satan. Det var starten på boken. Midt i boken kommer Jesus og sier: "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Ord"—ikke bare noen av dem, men "hvert Ord som går ut av Guds munn."

When he was dead, resurrected and went into heaven, and returned back, and gave John, which… He said there, after his resurrection, said, "What if…" Said, "What will happen to this man?"
Jesus said, "What is it to you if he continues till I come?" Knowing, not exactly his life would, but his ministry would continue. And he lifted him up in the 4th chapter of Revelation and showed him all the things that was to come, that we live in, even to this text today. And then on the 22nd chapter, the last chapter, the 18th verse, he said, "Whosoever shall take one word out of this book or add one word to it, his part will be taken from the book of life," see. So we believe that man lives by every word of God. I believe it, and I know it's true. How little? It doesn't matter. It just takes one word to do it.

Da Jesus var død, oppsto og steg opp til himmelen, kom Han tilbake og ga Johannes, som... Etter sin oppstandelse sa Han: "Hva om..." Sa: "Hva vil skje med denne mannen?"
Jesus sa: "Hva angår det deg om han lever til Jeg kommer?" Han visste at ikke nødvendigvis hans liv, men hans tjeneste ville fortsette. I det 4. kapittelet av Åpenbaringen løftet Han Johannes opp og viste ham alle ting som skulle komme, og som vi lever i, til og med denne teksten i dag. Og så, i det 22. kapittelet, det siste kapittelet, i det 18. verset, sa Han: "Hver den som tar ett ord bort fra denne boken eller legger ett ord til den, vil miste sin del av livets bok." Derfor tror vi at mennesket lever av hvert Ord fra Gud. Jeg tror det, og jeg vet at det er sant. Hvor lite? Det spiller ingen rolle. Det krever bare ett Ord.

Thinking about how little and insignificant---seeing that many of my Canadian friends sitting here---I remember I was in Canada when King George, the one I had the privilege of going … praying for, when he was healed with that multiple sclerosis… He was suffering that day from the sclerosis, and also he had a stomach trouble, an ulcer, as many of you Canadians know, and Americans also. But seeing him pass down through there, sitting in that carriage, he was a king. He conducted himself as a king, his beautiful queen sitting by him, in her blue dress.
And as he come down the street, and a friend of mine and I were standing together, and when that carriage passed by, he just turned his head and started crying. I put my hand upon his shoulder and I said, "What's the matter?"
He said, "Brother Branham, there goes my king and his queen."
Well, I could appreciate that. So I thought, if a Canadian, under the government head (not government head but still, also a government head) of England, and passing the king by, it could make a Canadian cry, and turn his head and weep; what will it be when we see our King? And to think of it, our part will be the queen!

Når jeg tenker på hvor liten og ubetydelig jeg er, spesielt med tanke på mine kanadiske venner som sitter her, husker jeg at jeg var i Canada da Kong George, som jeg hadde privilegiet å be for, ble helbredet fra multippel sklerose. Han led den dagen av sklerosen, og han hadde også mageproblemer, et magesår, som mange av dere kanadiere og også amerikanere vet om. Men da jeg så ham komme forbi i den vognen, så jeg en konge. Han oppførte seg som en konge, med sin vakre dronning sittende ved siden av ham i sin blå kjole.
Da han kom ned gaten, sto en venn av meg og jeg sammen. Da vognen passerte, snudde min venn hodet og begynte å gråte. Jeg la hånden på skulderen hans og spurte, "Hva er galt?"
Han svarte, "Bror Branham, der går min konge og dronning."
Jeg kunne forstå det. Så jeg tenkte, hvis en kanadier, under Englands myndighet, kunne bli så beveget av å se sin konge passere forbi at han begynner å gråte, hva vil det da være når vi ser vår Konge? Og å tenke på det, vår del vil være å være Hans brud!

Then, the children was all turned out from the schools, the little children. They was given a little British flag. The Canadian flag is called something else. Brother Fred, what's the Canadian flag called? [Brother Fred Sothmann says, "Union Jack."] Union Jack. But they give them a little British flag to wave. And when the king passed by, all the little fellows stood out, waving their little flags and screaming to the king. And there were bands a-playing "God Save the King" as he marched through the street. Oh, if you could just get a view of what it's going to be at that resurrection there!

Da ble barna sendt ut fra skolene, de små barna. De fikk en liten britisk flagg. Den kanadiske flagget heter noe annet. Bror Fred, hva heter det kanadiske flagget? [Bror Fred Sothmann sier, "Union Jack."] Union Jack. Men de ga dem en liten britisk flagg å vifte med. Og da kongen passerte forbi, sto alle de små barna og vinket med flaggene sine og ropte til kongen. Det var orkestre som spilte "God Save the King" mens han marsjerte gjennom gatene. Å, om man bare kunne få et innblikk i hvordan det vil være ved oppstandelsen der!

And when they was instructed, the little fellows, to return back to school as soon as the parade was over, and the little fellows going back, one school missed a little girl. And they went everywhere to find the little fellow, up and down the streets. And finally behind a telegraph pole stood the little, bitty, tiny, dwarf girl, just a-crying her little heart out. Well, the teacher picked her up and … "What's the matter? Did you not see the king?"
She said, "Yes, I saw the king."
Said, "Did you not wave your flag?"
She said, "Yes, I waved my flag."
She said, "Well, then, why are you crying?"
She said, "You see, teacher, I am so little, the others was standing in the front of me, they were bigger. And I waved my flag, but he didn't see it."
And she was disturbed about it. Well, that might be, that King George did not see that little fellow's stature. He might not have seen her patriotic heart, and how she felt towards him; she was too short.

Da barna fikk beskjed om å vende tilbake til skolen så snart paraden var over, begynte de små å gå tilbake. En skole oppdaget at en liten jente manglet. De lette overalt etter henne, opp og ned gatene. Til slutt fant de den lille, bitte, vesle dvergjenta stående bak en telegrafstolpe, gråtende med hele sitt hjerte. Læreren løftet henne opp og spurte: "Hva er i veien? Så du ikke kongen?"
Hun svarte, "Jo, jeg så kongen."
"Viftet du ikke med flagget ditt?" spurte læreren.
"Jo, jeg viftet med flagget," sa hun.
"Hvorfor gråter du da?" spurte læreren.
"Ser du, lærer," sa hun, "jeg er så liten, de andre stod foran meg og var større. Jeg viftet med flagget mitt, men han så det ikke."
Hun var opprørt over dette. Vel, det kan hende at kong Georg ikke så den lille jenta på grunn av hennes lave vekst. Han så kanskje ikke hennes patriotiske hjerte og hvordan hun følte for ham; hun var for kort.

But it isn't so with our King! Oh, the least little thing we do, he sees it. And he knows the very things and thoughts that's in our hearts, whatever we do, what little it is. And how do we serve him? As we serve each other. If I don't love you, how can I love him, see? "Insomuch as you've done it unto these, my little ones, you have done it unto me," see.
It's the little things that we leave undone, sometimes, that breaks the whole chain, you see. And lets us go free, just denominational-minded, and forget about these little things that really are the essential things. Everything, every word of God is essential; none of it can be left out. We've got to take every word of it just the way it was wrote.

Men slik er det ikke med vår Konge! Å, den minste lille handling vi gjør, Han ser den. Og Han vet nøyaktig hva som er i våre hjerter, uansett hva vi gjør, hvor lite det enn er. Hvordan tjener vi Ham? Ved å tjene hverandre. Hvis jeg ikke elsker deg, hvordan kan jeg elske Ham? "I den grad dere har gjort det mot én av disse Mine minste, har dere gjort det mot Meg," ser du.
Det er de små tingene vi noen ganger ikke gjør, som bryter hele kjeden, forstår du. Og lar oss gå fri, bare konfesjonsbevisste, og glemmer de små tingene som virkelig er essensielle. Alt, hvert Ord fra Gud er essensielt; ingenting kan utelates. Vi må ta hvert Ord akkurat slik det er skrevet.

"I stand at the door," said Jesus, in this Laodicea age, "and knock." Did you notice---the only church age that he was put out of his church? All the other church ages he was inside the church. Through the Methodist, and Lutherans and so forth, he was on the inside the church, but here he is outside. Our creeds and things had run him out of the church, but he is standing out there, still knocking. "He that would hear and open the door, I'll come in with him, sup with him, and give him healing for his eyes, and clothes, and give him the riches of heaven; he that will hear me knock."
I thought I could think of the name of that artist that drawed that picture, painted a picture, rather, of At The Door. When he… You know, all great pictures first must go through the line, or the hall of critics, before it can be hung in the hall of fame. That original painting now would run millions of dollars.

"Jeg står ved døren," sa Jesus i denne Laodikea-tidsalderen, "og banker." Har du lagt merke til—den eneste menighetsalderen hvor Han ble satt utenfor Sitt hus? I alle de andre menighetsalderne var Han inne i menigheten. Gjennom metodister, lutheranere og så videre, var Han inne i menigheten, men her er Han utenfor. Våre trosbekjennelser og praksiser har drevet Ham ut av menigheten, men Han står der fortsatt og banker. "Den som hører og åpner døren, Jeg skal komme inn til ham, spise med ham, gi ham helbredelse for øynene hans, klær og himmelens rikdommer; den som vil høre Meg banke."
Jeg trodde jeg kunne huske navnet på den kunstneren som tegnet det bildet, malte bildet, rettere sagt, av 'Ved Døren'. Når han… Du vet, alle store bilder må først gjennomgå kritikkenes vurdering før de kan henges i æreshallen. Det originale maleriet nå ville være verdt millioner av dollar.

But see, it's like the church has to pass through the hall of critics. We go through… You're going to be called "holy roller," you're going to be called everything. But if you could only hold your position in Christ, then someday he'll take us to the hall of fame.
But first we've got to stand criticism. There is where the littlest of us stand. There is where it shows. He that cannot stand chastisement is an illegitimate child, and not a child of God. No matter how much he's joined church, and whatever he's done, he is still, if he cannot stand chastisement, he's an illegitimate; and he's not a real child of God.
But a real, genuine child of God don't care what the world says. Everything else is secondary. He's got his mind on Christ and that settles it, yes. Whatever Christ says do, he'll do it. Wherever the Lamb goes, they're with him, wherever. And then you see his appearing, his presence, and what he does. He is always with his people, his bride. He is courting her. Someday there is going to be a wedding supper.

Men se, det er som om menigheten må gå gjennom kritikernes hall. Vi opplever å bli kalt "hellige rullere" og alt mulig annet. Men hvis vi bare kan holde vår posisjon i Kristus, vil Han en dag føre oss til berømmelsens hall.
Men først må vi tåle kritikk. Det er der de minste av oss står. Det viser hvem vi er. Den som ikke kan tåle tukt, er et uekte barn, og ikke et Guds barn. Uansett hvor mye han har sluttet seg til menigheten, og hva han ellers har gjort, er han fortsatt uekte hvis han ikke kan tåle tukt. Han er ikke et ekte Guds barn.
Men et ekte, genuint Guds barn bryr seg ikke om hva verden sier. Alt annet er sekundært. Han har sitt fokus på Kristus, og det avgjør saken. Ja, hva enn Kristus sier å gjøre, vil han gjøre. Hvor enn Lammet går, følger de med Ham, uansett hvor. Og da ser du Hans åpenbarelse, Hans nærvær og hva Han gjør. Han er alltid med sitt folk, sin brud. Han kurtiserer henne. En dag skal det være et bryllupsmåltid.

And this artist, however, when it went through the critics, a bunch of critics gathered around this artist. I can't think of his name. I'm trying to think of Michelangelo, but he was a sculptor of Moses' monument. But I can't think of his name. But, however, he said, "Your picture is outstanding." Said, "I have nothing that I could say against the picture." He said, "Because he is holding a lantern in his hand, it shows that he comes, too, in the darkest of night." He said, "And then he is at the door, with his head, his ear so he won't be … be sure not to miss the faintest call. He has his ear turned to the door, and he is rapping at the door." He said, "But you know, sir, there is one thing that you forgot in your picture."
And the artist (taken him a lifetime to paint it), he said, "What is that that I have forgotten, sir?"
He said, "No matter how much that he knocked, see, you forgot to put a latch on it. There is no latch on the door." If you'll notice the door, there is no latch on it.
"Oh," said the artist, "I painted it thus. You see, sir," he said, "the latch is on the inside. You're the one that opens the door. You open the door."

Denne kunstneren, da verket hans ble gjennomgått av kritikerne, ble omringet av en gruppe kritikere. Jeg kan ikke huske navnet hans nå. Jeg vurderer Michelangelo, men han var en skulptør av Moses' monument. Jeg kan uansett ikke huske navnet. Men han sa: "Bildet ditt er enestående. Jeg har ingenting å utsette på det." Han fortsatte: "Siden han holder en lykt i hånden, viser det at han også kommer i den mørkeste natt. Han står ved døren med hodet, hans øre nære, for å være sikker på å ikke gå glipp av den svakeste bankelyd. Han har øret vendt mot døren og banker på den." Kritikeren sa: "Men vet du, det er én ting du har glemt i bildet ditt."
Kunstneren, som hadde brukt hele livet på å male det, spurte: "Hva er det jeg har glemt, sir?"
Kritikeren svarte: "Uansett hvor mye Han banker, ser du, har du glemt å sette på en lås. Det er ingen lås på døren." Hvis du ser nøye på døren, er det ingen lås på den.
"Å," sa kunstneren, "jeg malte den slik med hensikt. Du forstår, sir," sa han, "låsen er på innsiden. Du er den som åpner døren. Du åpner døren."

Oh, what does a man knock on a man's door for? He is trying to gain entrance. He is trying to get in. He's perhaps got something he wants to tell you, or talk over with you. He's got a message for you. And that's the reason people knock at one another's door. They've got some reason to do it. There cannot be that happen without some reason. You would not go to a man's house unless there is some reason to go: if nothing else, to visit, take him a message, or something. There is some reason for a man to go knock on another man's door.
Wherever there is a question, there has got to be an answer. There could not be a question without an answer. So that's what we look for in the Bible. These questions of the day, the Bible has the answer, and Christ is that answer.

Hvorfor banker en mann på en annens dør? Han prøver å få adgang. Han ønsker kanskje å fortelle deg noe eller diskutere noe med deg. Han har et budskap til deg. Det er derfor folk banker på andres dører. Det er alltid en grunn til det. Du ville ikke gått til en manns hus uten en grunn: Enten for å besøke, levere en beskjed, eller noe annet. Det er alltid en grunn til at en mann banker på en annen manns dør.
Der det er et spørsmål, må det finnes et svar. Et spørsmål kan ikke eksistere uten et svar. Og det er hva vi leter etter i Bibelen. I dagens spørsmål har Bibelen svaret, og Kristus er det svaret.

Now, many important people have knocked at doors down through the time of life, and many knocked in times past. And there probably, time keep on, there will be many more, important people. Now the first thing, perhaps, if somebody knocked at your door, if you could, you would slip around and pull back the curtain, see who is there.
If you're busy, as we claim we are today, too busy to go to church, too busy to do this… And, you know, "My church don't believe in that kind of stuff." And see, we're just a little out-of-cater sometimes from the Word. But you'd pull back the curtain, then, you want to see who is standing there. And if it's a man of importance, quickly you run to the door.

Gjennom tidene har mange viktige personer banket på dører, i både fortid og nåtid. Og trolig vil mange flere viktige personer banke på i fremtiden. Hvis du hører noen banke på døren din, vil du kanskje, om mulig, smette bort og trekke gardinen til side for å se hvem det er.
I dag påstår vi ofte at vi er så opptatt - for opptatt til å gå til menigheten, for opptatt til å gjøre ulike ting... Og du vet, "Min menighet tror ikke på den slags ting." Dermed blir vi noen ganger litt avveiende fra Ordet. Men du vil likevel trekke gardinen til side for å se hvem som står der. Hvis det er en viktig person, vil du raskt løpe til døren.

Now, let's go back just a little bit and take a few people that's knocked. Let's go back and think of Pharaoh, in Egypt, many hundreds of years ago. What if Pharaoh, king of Egypt, came down to a peasant's house. And this peasant had been kind of disagreeable with Pharaoh, and he didn't believe his policies, and he differed with him. But here stands Pharaoh, standing at the door of a brick mason, or a mud-dauber, as we would call them, down in Egypt. And he pulls his curtain back, and there stands the mighty Pharaoh at the door, and he's knocking, smile on his face.
Why, that peasant would open the door and say, "Enter great Pharaoh, may your humble servant find grace in your sight. If there is anything within my walls… I am as much as a slave to you, Pharaoh. You've honored me above my brethren. You've come to my house, and I'm a poor man. You only visit kings and nobles and important people, and I'm unimportant, but you visit me. You've honored me, Pharaoh. What is it thy humble servant could do?" No matter what Pharaoh would ask, even to his life, he would give it. Sure. It's an honor.

La oss gå litt tilbake og tenke på noen personer som har banket på. Tenk på Farao i Egypt for mange hundre år siden. Hva om Farao, kongen av Egypt, besøkte huset til en bonde? Denne bonden var uenig med Farao, trodde ikke på hans politikk og var uenig med ham. Men her står Farao, ved døren til en mursteinmaker, eller en "mudderklatt", som vi ville kalt dem i Egypt. Han trekker gardinen til side, og der står den mektige Farao, med et smil om munnen, og banker på døren.
Den bonden ville straks åpne døren og si: "Kom inn, store Farao, måtte din ydmyke tjener finne nåde i dine øyne. Hvis det er noe innenfor mine vegger… Jeg er så mye som en slave for deg, Farao. Du har æret meg over mine brødre. Du har kommet til mitt hus, og jeg er en fattig mann. Du besøker bare konger, adelige og viktige personer, og jeg er uviktig, men du besøker meg. Du har æret meg, Farao. Hva kan din ydmyke tjener gjøre for deg?" Uansett hva Farao ville be om, selv om det var hans liv, ville han ha gitt det. Sikkert. Det er en ære.

Or say, for instance, the late Adolf Hitler when he was Fuhrer of Germany---what if he would have went down to a soldier's house, and that bunch of little Nazi soldiers all camped around? And the first thing you know, why, somebody knocked at the door. And the little soldier said, "Aw, I feel bad this morning, wife, tell them to go away."
And she slipped over to the door and pulled the curtain back. She said, "Husband! Husband! Jump up quick!"
"What's the matter? Who is standing there?"
"Hitler, the Fuhrer of Germany!"
Oh, my! That little soldier jumped back, got his clothes on quick, and stood at attention. Walked up there at the door, unlocked the door, opened up the door, and said, "Heil, Hitler!" See, he was a great man, his days, in Germany. "What is it could I do?"
If he had said, "Go jump off the cliff out there," he would have done it. Why? There is no more… There is not a greater, important man in Germany in the days of the Nazis than Adolf Hitler was. He was a great man. And he… What honor, when he only visits generals and great men, but here he is at a little footman's door! Oh, it would certainly been a great honor to him.

La oss for eksempel se på den avdøde Adolf Hitler da han var Fører av Tyskland. Hva om han hadde besøkt en soldats hus, og en gruppe små nazisoldater var samlet der? Plutselig banker noen på døren, og soldaten sier: "Åh, jeg føler meg dårlig i dag, kone, be dem gå bort."
Konen går til døren, trekker gardinene til side og sier: "Mann! Mann! Rask, stå opp!"
"Hva er det? Hvem står der?"
"Hitler, Fører av Tyskland!"
Å, min! Den lille soldaten hoppet opp, kledde raskt på seg, og stilte seg i givakt. Han gikk til døren, låste den opp, åpnet den og sa: "Heil Hitler!" Ser du, han var en stor mann i Tyskland på den tiden. "Hva kan jeg gjøre for Dem?"
Om Hitler hadde sagt, "Gå og hopp utfor klippen der borte," ville soldaten ha gjort det. Hvorfor? Det var ingen større og viktigere mann i Tyskland på nazistenes tid enn Adolf Hitler. Han var en mektig mann. Tenk hvilken ære det var at han, som vanligvis besøker generaler og store menn, nå sto ved en enkel soldats dør! Å, det ville vært en stor ære for ham.

Well, what of Flagstaff? We'll bring it closer to home. What if this afternoon, that our President, Mr. Johnson, L. B. Johnson, what if he would get off of a plane out here somewhere? And now, we are all just in one class of people. We're all poor. Maybe one has a little better job, maybe a little better house, but after all, we're just human. But what if he come down to your house down here, maybe the humblest of us, and he knocked at the door. And you went to the door, and there stood President L. B. Johnson. Why, it would be a great honor.
You might differ with him in politics, but you would be an honored man to have the President of the United States stand at your door. Who are you, or who am I? And there stands Lyndon Johnson at your door. Though you might be a Socialist, or Republican, or differ with him a million miles, but yet it would be an honor.

Hva om vi bringer det nærmere hjem, til Flagstaff? Hva om presidenten, Lyndon B. Johnson, landet her et sted i ettermiddag? Vi er alle bare vanlige mennesker. Kanskje noen har en litt bedre jobb eller et litt bedre hus, men til syvende og sist er vi bare mennesker. Hva om han kom til ditt hus, kanskje det mest beskjedne blant oss, og banket på døren?
Du åpner døren, og der står president Lyndon B. Johnson. Det ville være en stor ære. Du kunne være uenig med ham politisk, men det ville likevel være en ære å ha USAs president stående ved din dør. Hvem er du, eller hvem er jeg? Og der står Lyndon B. Johnson. Selv om du er sosialist, republikaner eller er helt uenig med ham, ville det fortsatt være en ære.

And you know what? Because that you were granted this honor, why, the television would throw it on the screen tonight. Sure, the mid… newspapers tomorrow would have headlines in it, in here in the Flagstaff paper, that John Doe… The President of the United States flew into Flagstaff yesterday, uncalled-for, and just went down, without even invitation, and knocked at your door. Humble! That President would have a name of being a humble man, as great as he is, to come to my or your door. We're nobody. They'd come down and talk to us.
Why, you'd walk down the street and say, "Yes, I'm the fellow! The President visited me!"
"Stand still, let me get your profile. Look straight at me now. How do you look when you walk away?" You would be an important person. Sure.

Og vet du hva? Siden du ble gitt denne æren, ville det vises på TV i kveld. Klart, avisene i morgen ville ha overskrifter om det, her i Flagstaff-avisen: John Doe… Presidenten av De forente stater fløy til Flagstaff i går, uten å være invitert, og bare dro ned, uten videre, og banket på din dør. Ydmykt! Den presidenten ville bli kjent som en ydmyk mann, så stor som han er, å komme til min eller din dør. Vi er ingen. De ville komme ned og snakke med oss.
Du ville gå nedover gaten og si: "Ja, jeg er fyren! Presidenten besøkte meg!"
"Stå stille, la meg få din profil. Se rett på meg nå. Hvordan ser du ut når du går bort?" Du ville være en viktig person. Så klart.

What if the Queen of England would come, though you're not under her dominion. But it'd be an honor for some of you women to entertain the Queen of England, though you're not under her domain. But yet she is a great person. She is the greatest queen in the world at this time. Certainly she is, that's political speaking. But if she asked you for some little trinket on your wall that you valued ever so high, you would give it to her. It would be an honor for you to do it. Sure. She is the Queen of England. And you would be honored by the President, and everybody would talk about the humility of the Queen of England flying over to see a certain woman in Flagstaff, a little nobody. And the papers would pack it, and the news would flash it.

Tenk hvis Dronningen av England skulle komme, selv om dere ikke er under hennes herredømme. For noen av dere kvinner ville det være en ære å ta imot Dronningen av England, selv om dere ikke er under hennes rike. Likevel er hun en stor person. Hun er den største dronningen i verden akkurat nå. Det er helt sikkert, politisk sett. Hvis hun ba om en liten prydgjenstand fra veggen deres som dere setter svært høyt, ville dere gitt den til henne. Det ville være en ære for dere å gjøre det. Absolutt. Hun er Dronningen av England. Dere ville også bli beæret av presidenten, og alle ville snakke om Dronningens ydmykhet ved å fly over for å besøke en viss kvinne i Flagstaff, en liten, ukjent person. Avisene ville dekke det, og nyhetene ville kringkaste det.

But you know, the most important person of all time, Jesus Christ, knocks at our door. And he is turned away, more than all the kings and potentates there ever was. That's right. And you might accept him and go out and say something about it, the outside world would laugh in your face. No news is going to… Who could come to your house any greater than Jesus Christ? Who could knock at your door greater than Jesus Christ? Who could do that?
The Son of God! Who could knock at your house who would be more important? And yet he knocks day after day, and if you even accept him, you're called a fanatic. So see how the world knows its own? That's right.
But now, he wouldn't come unless he had a reason to come. And do you think… The humility of President Johnson, or the Queen of England, or any great person, how it would be displayed, of the humility of that great important person to knock at your door. How about the humility of the Son of God? Who are we but sinners? Filthy! "Born in sin, shaped in iniquity, come to the world speaking lies." And then the Son of God will come and knock at our door!

Men vet dere, den viktigste personen gjennom alle tider, Jesus Kristus, banker på døren vår. Og Han blir avvist oftere enn alle konger og herskere noensinne har blitt. Det stemmer. Og dersom du tar imot Ham og forteller om det, vil verden utenfor le deg i ansiktet. Ingen nyheter vil dekke det... Hvem kunne komme til ditt hus som er større enn Jesus Kristus? Hvem kunne banke på din dør som er større enn Jesus Kristus? Hvem kunne gjøre det?
Guds Sønn! Hvem kunne banke på ditt hus som er viktigere? Og likevel banker Han dag etter dag, og hvis du tar imot Ham, blir du kalt en fanatiker. Ser du hvordan verden gjenkjenner sine egne? Det er riktig.
Men Han ville ikke komme uten en grunn til å komme. Tror dere... Ydmykheten til President Johnson, Dronningen av England, eller enhver stor person vil vises, av ydmykheten til den store viktige personen som banker på din dør. Hva med ydmykheten til Guds Sønn? Hvem er vi annet enn syndere? Skitne! "Født i synd, formet i misgjerning, kommet til verden talende løgn." Og så vil Guds Sønn komme og banke på vår dør!

Now, the Queen of England might ask you a favor. She might take something from you. So might the President. He might ask you to do things that you didn't want to do. He might ask you for treasures that you didn't want to give up, and which would mean nothing just to him. But Jesus is bringing something to you, when he knocks. He is bringing a pardon. Don't turn it down! For as it was tried in our courts here, so will it be in the kingdom of heaven. If he knocked and brought the pardon, and you turned it down and die in your sins, you'll perish. Though you had the honor of sitting in a meeting like this, though you had the honor of attending the revival, or your church, and heard your pastor preach a gospel message, and you had the audience… Say, "Yes, I was there," maybe you, hard to tell what all you could say. "I heard the singing, I enjoyed it. I heard the testimonies, it was real"; but you turned it down.

Dronningen av England kan be deg om en tjeneste. Hun kan ta noe fra deg. Det samme kan presidenten gjøre. Han kan be deg om ting du ikke ønsker å gjøre. Han kan be om skatter du ikke vil gi opp, som for ham ville bety lite. Men Jesus bringer noe til deg når Han banker. Han bringer en tilgivelse. Ikke avslå den! For slik det ble prøvd i våre domstoler her, vil det også være i himmelriket. Hvis Han banker og bringer tilgivelsen, og du avviser den og dør i dine synder, vil du gå fortapt. Selv om du hadde æren av å sitte i et møte som dette, selv om du hadde æren av å delta på vekkelsen, eller i din menighet, og hørte din pastor forkynne et evangeliebudskap, og du var til stede... Si: "Ja, jeg var der," kanskje du, vanskelig å si hva alt du kunne si. "Jeg hørte sangen, jeg likte det. Jeg hørte vitnesbyrdene, de var ekte"; men du avviste det.

What if I was a young man and found a young lady? She was beautiful. She was a Christian. She would make … she was every qualifi…
You can't find no fault with it, but you've got to lay aside traditions of men. You say, "Oh, I believe that's right. I see God said it." But you've got to accept it! You then… That woman becomes part of me. Then you become part of the Word, which is the bride. If he is the Word, the bride will be a bride-word, see. Certainly will. See, you've got to accept it. You would… You could say what you want to. You could brag about the President; but usually when Jesus' turn comes to our door we just turn him aside. See, just, we don't want nothing to do with him. We say, "Well, some other day."

Hva om jeg var en ung mann og møtte en ung dame? Hun var vakker. Hun var en kristen. Hun oppfylte alle kvalifikasjoner...
Du kan ikke finne noen feil med det, men du må legge til side menneskelige tradisjoner. Du sier: "Å, jeg tror det er riktig. Jeg ser at Gud sa det." Men du må akseptere det! Da... Den kvinnen blir en del av meg. Deretter blir du en del av Ordet, som er bruden. Hvis Han er Ordet, vil bruden være en brud-ord, ser du. Helt sikkert. Du må akseptere det. Du kan si hva du vil. Du kan skryte av presidenten; men som regel, når Jesu tur kommer til vår dør, avviser vi Ham. Vi vil ikke ha noe med Ham å gjøre. Vi sier: "Vel, en annen dag."

What if you knocked at somebody's door? Now let's just turn the picture right around for a minute. What if you went and knocked on somebody's door, and you had something for them? And after all, they were to you about like you would be to God. Well, if you do, why, all right, but you got no strings tied. So when you knocked on somebody's door, and they peeped out the window and shut the curtain---or either come to the door and say, "Some other time."
"Well, I'd like…"
"I ain't got time this morning."
You know what you'd do? Probably the same thing I would do, and the rest of them; you wouldn't go back any more.
But not Jesus. "I stand and knock," continually knock. See? "He that seeketh." Not seek; seeketh. "He that knocketh." Knock, knock, is a continuation, "knocketh!" See, "He that seeketh, he that knocketh, it shall…" Not just…

Hva om du banket på noens dør? La oss snu bildet litt. Hva om du gikk og banket på noens dør og hadde noe for dem? Og til slutt, de forholdt seg til deg omtrent som du ville forholdt deg til Gud. Vel, dersom du gjør det, greit, men du har ingen betingelser knyttet til det. Så når du banker på noens dør, og de kiker ut av vinduet og lukker gardinen—eller kanskje kommer til døren og sier, "En annen gang."
"Vel, jeg ville gjerne..."
"Jeg har ikke tid i morges."
Vet du hva du ville gjort? Sannsynligvis det samme som jeg og alle andre; du ville ikke gått tilbake igjen.
Men ikke Jesus. "Jeg står og banker," kontinuerlig banker. Ser du? "Den som søker." Ikke bare søke; søker. "Den som banker." Bank, bank, er en kontinuerlig handling, "banker!" Ser du, "Den som søker, den som banker, det skal..." Ikke bare...

Like the parable of the unjust judge. The woman went and wanted avenge, revenge, but couldn't get it. He… Continually she knocked and pleaded. And she said…
"Just to get rid of her, I'll avenge her enemy."
How much more will the heavenly Father?
See, it ought to be us knocking at his door. It ought to have been Adam running up-and-down the garden, hollering, "Father, Father, where are you?"
But instead of that, it was God running up-and-down the garden, "Son, son, where are you?"
See, that just displays what we are. We're always hiding instead of coming right out and confessing it. We try to run, hide behind something, see. That's just the nature of man. We have it that way. Yes, sir.
You would give these people the best you had, everything, but you wouldn't accept Jesus. I ain't meaning you, but I mean the people here.

Lignende lignelsen om den urettferdige dommeren. Kvinnen gikk og ønsket hevn, men fikk det ikke. Stadig banket og ba hun. Han sa:
"For å bli kvitt henne, vil jeg hevne henne på hennes fiende."
Hvor mye mer vil da vår himmelske Far gjøre det?
Forstår du, det burde være vi som banker på Hans dør. Det burde ha vært Adam som løp opp og ned i hagen, ropende: "Far, Far, hvor er Du?"
Men i stedet var det Gud som løp opp og ned i hagen, "Sønn, sønn, hvor er du?"
Det viser oss bare hvem vi er. Vi gjemmer oss alltid i stedet for å komme frem og bekjenne. Vi prøver å løpe, gjemme oss bak noe, ikke sant? Det er bare menneskets natur. Vi har det slik. Ja, sir.
Du ville gi disse menneskene det beste du hadde, alt, men du ville ikke akseptere Jesus. Jeg mener ikke nødvendigvis deg, men jeg mener folket her.

Or maybe you might say this, you may say, "Preacher, I just did that. I just opened my heart and let Jesus come in."
"I did that ten years ago."
"I did that twenty years ago."
Well, that may be just exactly right, but is that all you done? See?
I want to ask you now, if you would invite anybody in your house and then when you got inside the door… Somebody invited you in, rather, say, "Come in."
"Yes, I have a purpose. I'll go out of town, and be honored." You see, that's the way a lot of people accept Christ. "I belong to the church. I belong to the big so-and-so place down here where Dr., Ph., LL. belongs, you know, and it's the biggest church. The mayor goes there and everything, you know. I belong to that church." They let him in just that much. "Yeah, I'll accept him," see, for a personal gain.

Du har kanskje allerede sagt, "Forkynner, jeg har allerede gjort det. Jeg åpnet hjertet mitt og lot Jesus komme inn."
"Jeg gjorde det for ti år siden."
"Jeg gjorde det for tjue år siden."
Det kan være helt riktig, men er det alt du har gjort? Ser du?
Jeg vil nå stille deg et spørsmål: Hvis du inviterer noen inn i ditt hjem, og når de kommer inn døren … eller la oss si at noen inviterer deg inn, og sier, "Kom inn."
"Ja, jeg har et formål. Jeg skal ut av byen og bli hedret." Ser du, mange mennesker aksepterer Kristus på den måten. "Jeg tilhører menigheten. Jeg tilhører den store, slike-og-sånn plassen her nede hvor Dr., Ph.D., LL.D. tilhører, du vet, og det er den største menigheten. Ordføreren går dit og alt, du vet. Jeg tilhører den menigheten." De lar Ham bare komme inn så vidt. "Ja, jeg aksepterer Ham," for personlig vinning.

But what then, when Jesus comes into the heart? Many people accept him because they don't want to go to hell. But when Jesus comes into your heart, he wants to be Lord, not just a Saviour, but Lord also. Lord is rulership. He comes in to take over.
Now you say, "Is that right, Brother Branham?" Sure. What if I invited you at my house, and you come in the door? And you knocked at the door, and I looked outside? I said, "Yes, come on in. If you can help me, well, you do so. But now, when you come in, now, I don't want you meddling around in my house. You stand right there at the door!"
Remember, our text is "Doors Inside the Door." Now, inside the human heart there is many little doors, and them little doors covers up a lot of things. Just to let him in, that isn't all of it, when he comes in.

Men hva skjer da, når Jesus kommer inn i hjertet? Mange mennesker aksepterer Ham fordi de ikke vil til helvete. Men når Jesus kommer inn i hjertet ditt, ønsker Han å være Herre, ikke bare en Frelser, men også Herre. Herre betyr lederskap. Han kommer inn for å ta over.
Du sier kanskje: "Er det riktig, Bror Branham?" Selvfølgelig. Hva om jeg inviterte deg hjem til meg, og du kom til døren? Du banket på døren, og jeg tittet ut. Jeg sa: "Ja, kom inn. Hvis du kan hjelpe meg, så gjør det. Men nå, når du kommer inn, vil jeg ikke at du blander deg inn i huset mitt. Du blir stående rett der ved døren!"
Husk at vår tekst er "Dører Inne i Døren." Inne i menneskets hjerte er det mange små dører, og disse små dørene skjuler mange ting. Det er ikke nok å bare la Ham komme inn; når Han kommer inn, er det mer som må skje.

When I come in your house, if you welcome me in the door, why, if you'd say, "Come in, Brother Branham. I'm so glad to see you."
I'd say, "Well, it's a privilege for me to come into your house."
"Oh, won't you come over and sit down. Brother Branham, go through our house. Make yourself at home."
Oh, my! I'd go over to the refrigerator, get me one of those great big sandwiches, about like that, take off my shoes, and go in the bedroom and lay down, and I'd just have a real, gastronomical jubilee, see. Why? Because I felt welcome---you made me welcome. Therefore, I'd appreciate it, if you made me welcome.

Når jeg kommer inn i huset ditt, og du ønsker meg velkommen ved døren og sier: "Kom inn, Bror Branham. Jeg er så glad for å se deg,"
Ville jeg svare: "Det er et privilegium for meg å komme inn i ditt hus."
"Å, vil du ikke komme og sette deg ned? Bror Branham, gå rundt i huset vårt. Føl deg som hjemme."
Å, herlighet! Da ville jeg gå til kjøleskapet, ta en av de store sandwichene, ta av meg skoene, gå inn i soverommet og legge meg ned. Jeg ville virkelig nyte det. Hvorfor? Fordi jeg følte meg velkommen---du gjorde at jeg følte meg velkommen. Derfor ville jeg sette pris på det, om du gjorde meg velkommen.

But if I went in your house and you told me, "You stand there at the door, now! Don't you go to meddling around!" I wouldn't feel too welcome, would you? You wouldn't feel welcome. Somebody invited you in and said, "Now wait! Yeah, come in, but stand right there!"
Now, there is a little door when you come into the human heart. We'll just speak of a couple of them, see. We don't have time to go through all these doors, because there is lots of them, see. But, say the next ten minutes, let's speak of a couple, three doors. Now, on the right-hand side of the human heart, when you walk into the door, there is a little door on the right side and that's called in there, the "door of pride." Oh, my, don't you go to entering that door! They don't want the Lord in there on that door. That's pride. "I'm a blue blood, I take care… Oh, yes, now look, I tell you, I…" See, it's pride. "Don't you meddle in there now!"
He can't feel welcome as long as you keep that pride door shut.

Hvis jeg kom inn i huset ditt og du sa til meg, "Stå der ved døren nå! Ikke gå og røre rundt!" ville jeg ikke følt meg særlig velkommen. Ville du? Du ville ikke føle deg velkommen. Noen inviterer deg inn og sier, "Vent, kom inn, men stå der!"
Det er en liten dør når du kommer inn i menneskehjertet. La oss snakke om et par av dem. Vi har ikke tid til å gå gjennom alle disse dørene, for det er mange av dem. Men i løpet av de neste ti minuttene kan vi snakke om et par, tre dører. På høyre side av menneskehjertet, når du går inn døren, er det en liten dør på høyre side som kalles "stolthetsdøren." Å, min, ikke gå inn der! De vil ikke ha Herren der inne. Det er stolthet. "Jeg er av fin familie, jeg tar meg av… Å, ja, se her, jeg skal fortelle deg…" Ser du, det er stolthet. "Ikke rot med det nå!"
Han kan ikke føle seg velkommen så lenge du holder stolthetsdøren lukket.

He's got to humiliate you, see. That's what he comes in for. "You mean to tell me I have to go down there and act like the rest?" Well, you don't have to, that's one thing sure. "Well, I'll tell you, what do you think I'd do when I went to the business council the next time? What would I do if I met with my employer tomorrow, and that… I'd have to get that Spirit on me and I'd jump up there in the middle of my work, and go to speaking in tongues. Oh, that would humiliate me. No, stay out of there!"
There you are, see. Yeah, you'll let Jesus come in. You'll join church and put your name on, accept Jesus as your Saviour. But what about being your Lord? When he's got full sway, when he's Lord, he's got… It all belongs to him. You are completely surrendered to him.

Han må ydmyke deg, forstår du. Det er derfor han kommer inn. "Mener du å fortelle meg at jeg må gå ned der og oppføre meg som de andre?" Vel, det trenger du ikke, det er sikkert. "Hva tror du jeg skulle gjøre neste gang jeg går til forretningsrådet? Hva ville jeg gjøre hvis jeg møtte arbeidsgiveren min i morgen, og at... Jeg måtte få den Ånden over meg, og plutselig begynne å tale i tunger midt i arbeidet mitt. Å, det ville ydmyke meg. Nei, hold deg unna der!"
Der har du det. Ja, du skal la Jesus komme inn. Du skal bli med i menigheten, skrive navnet ditt opp, og akseptere Jesus som din Frelser. Men hva med å gjøre Ham til din Herre? Når Han har full kontroll, når Han er Herre, tilhører alt Ham. Du er fullstendig overgitt til Ham.

Now, but that little pride! "Oh, you mean for us women, we're going to have to let our hair grow?"
"Well, that's what he said."
"We're going to have to quit wearing manicure, or make-up stuff?"
"That's what he said."
"Well, what do you think my sewing circle would say? They'll call me old-fashioned."
"Well, just keep your pride. Go ahead."
He'll stand at the door. That's all the farther he can get. But when you're ready to open that door, let him come in, he'll clean it out for you. Shorts will go out here in the garbage can, and make-up will go back to the garbage can, and the barber will starve to death if he just cuts women's hair, to a real believer.
Now you say, "That don't…" Oh, yes, it does, too. That's what the Bible said. That's right, see. There is a little word, there, that you don't want him there. "Well, my pastor…" I don't care what pastor said; that's what the Bible said. It's a shame for a woman to do so.
"Well," you say, "we ought to… Teach us things, Brother Branham, how to get the Holy Ghost, and how to be this, that." How you going to learn algebra if you don't know your ABC's? Don't know even how to act like, look like one, dress like one. It's a shame to see these women on the street today.

Nå, men den lille stoltheten! "Åh, du mener vi kvinner må la håret vårt vokse?"
"Vel, det var det han sa."
"Vi må slutte å bruke manikyr eller sminke?"
"Det var det han sa."
"Hva tror du syklubben min vil si? De vil kalle meg gammeldags."
"Vel, behold bare stoltheten din. Fortsett."
Han vil stå ved døren. Det er så langt han kan komme. Men når du er klar til å åpne den døren og la ham komme inn, vil han rense det ut for deg. Shortsene vil havne i søppelspannet, og sminken går tilbake til søpla. Frisøren vil sulte hvis han kun klipper kvinners hår for en ekte troende.
Nå sier du, "Det gjør ikke…" Å jo, det gjør det. Det er det Bibelen sier. Det er rett, ser du. Det er et lite ord der du ikke vil ha ham. "Vel, min pastor…" Jeg bryr meg ikke om hva pastoren sier; det er Bibelen som taler. Det er en skam for en kvinne å gjøre sånn.
"Vel," sier du, "vi burde… Lær oss ting, Bror Branham, hvordan få Den Hellige Ånd, og hvordan bli dette og hint." Hvordan skal du lære algebra hvis du ikke kjenner ABC-en din? Vet ikke engang hvordan man oppfører seg som, ser ut som, eller kler seg som en. Det er en skam å se disse kvinnene på gaten i dag.

I went into a place yesterday when, oh, some of the perverted gang come in. They, the men had hair in their eyes, come down and hung down on their backs, and like leotards (like little kids wear to school) with great big, old shoes on, mouth half open. You could tell they were delinquents. And walked in there like that, say, "We're French."
Who in the world would hire a man like that in his business? How do they make a living? And I seen a couple of real boys sitting over there… They come from that university down there, these beatnicks did. Or I believe they call themselves bugs, or Beatles, or something like that---some of that stuff coming from England. And then, in there like that, who would hire a man like that to work for him? Would you put a man like that in your business, you businessmen? If you would, you're… There is something… You ain't got close enough to the cross yet.

I gikk inn på et sted i går hvor noen fra en forvrengt gruppe kom inn. Mennene hadde hår som hang ned i øynene og på ryggen, iført trikot (slik små barn bruker på skolen) og store, gamle sko, med munnen halvt åpen. Man kunne se at de var delinkventer. De gikk inn slik og sa: "Vi er franske."
Hvem i all verden ville ansette en mann som det i sin bedrift? Hvordan tjener de til livets opphold? Jeg så et par ordentlige gutter sitte der borte... Disse beatniks kom fra universitetet der nede. Eller jeg tror de kaller seg bugs, eller Beatles, eller noe sånt---noe av det greiene som kommer fra England. Hvem ville ansette en mann som det? Ville du ha ansatt en slik mann i din bedrift, du som driver forretning? Hvis du ville det, da er det noe... Da har du ikke kommet nær nok korset.

Look at these women out on the street. It's a disgrace! Maybe innocent little women with these little, bitty clothes on. Why, it's a disgrace the way they look. Well, you say, "Why, woman, you are committing adultery."
They say, "Wait a minute here, young man, I'm just as virtuous as I…" That might be so, in your own thoughts. And it might be so, proving even by a medical examination, that you might be. But remember, at the day of the judgment, you're going to answer for committing adultery.
Jesus said, "Whosoever looketh upon a woman to lust after her hath committed adultery with her already in his heart." And you presented yourself to him. See how the devil has got them blinded? It's a disgrace! It's a shame! You see, they got a spirit. It's a spirit that does that. It's an unholy spirit. But a genuine Holy Spirit will make a woman dress decently and look holy.

Se på disse kvinnene ute på gaten. Det er en skam! Kanskje uskyldige små kvinner med disse bittelille klærne. Hvorfor, det er en skam hvordan de ser ut. Vel, du sier, "Hvorfor, kvinne, du begår utroskap."
De sier, "Vent litt her, unge mann, jeg er like så dydig som jeg ..." Det kan være sant, i dine egne tanker. Og det kan være bevist, til og med ved en medisinsk undersøkelse, at du kanskje er det. Men husk, på dommens dag skal du svare for å ha begått utroskap.
Jesus sa, "Enhver som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått utroskap med henne i sitt hjerte." Og du fremstilte deg selv for ham. Ser du hvordan djevelen har fått dem blendet? Det er en skam! Det er en skam! Du ser, de har en ånd. Det er en ånd som gjør det. Det er en uhellig ånd. Men en genuin Hellig Ånd vil få en kvinne til å kle seg anstendig og se hellig ut.

My wife said to me one time… We was going down the street, and we found a woman with a dress on, back in our country. It was a very strange thing, see---not too many Pentecostals back there. So, we find out she had a dress on. And she said, "Billy," said, "I know some of them women. They sing in choirs and everything at these churches."
I said, "Sure."
Said, "Well, and them claim to be Christians?"
I said, "Honey, look. See, we're not…"
Said, "Why do our people…"
I said, "Look, honey. We are not of their race at all."
She said, "What?" Said, "They're Americans."
I said, "Yeah, but we're not."
She said, "We're not?"
I said, "No." I said, "When I go in Germany, I find a spirit of Germany." When I went to Finland, at the sauna up there, many of you Finnish know, the women give the men the baths. So that's just a Finnish spirit. Mighty fine people, but you find wherever you go, you find a national spirit.

En gang sa kona mi til meg … Vi var på vei nedover gaten og fant en kvinne med kjole på, noe som var sjeldent der vi bodde. Det var ikke mange pinsevenner der tilbake. Så vi oppdaget at hun hadde kjole på. Kona mi sa, "Billy, jeg kjenner noen av disse kvinnene. De synger i korene og deltar i alt mulig i menighetene."
Jeg svarte, "Selvfølgelig."
Hun fortsatte, "Og de påstår at de er kristne?"
Jeg sa, "Kjære, se her. Vi er ikke…"
Hun spurte, "Hvorfor gjør våre folk…"
Jeg sa, "Hør her, kjære. Vi tilhører ikke deres åndelige rase i det hele tatt."
Hun sa, "Hva mener du?" og fortsatte, "De er amerikanere."
Jeg svarte, "Ja, men vi er ikke som dem."
Hun spurte, "Er vi det ikke?"
Jeg svarte, "Nei. Når jeg er i Tyskland, merker jeg den tyske ånden. Når jeg var i Finland, ved saunaen der oppe, som mange av dere finner kjenner til, gir kvinnene bad til mennene. Det er bare en del av finsk kultur. Veldig fine folk, men hvor enn du går, finner du en nasjonal ånd."

You go into a church and watch the pastor. If he's real wild, and carries on, the congregation will be the same, see. They take the spirit of one another, instead of the Holy Spirit. That's the reason we got so much perverted teaching of the Bible. Instead of coming back to the blueprint, they've taken the spirit of some denomination, see. But the Word is just as foreign to them as it was in the days when Jesus come forth introducing the real, true, gospel. They said, "He's a devil. He's Beelzebub," see. But there you get it.
And she said, "Well, then, we're not Americans; what are we?"
I said, "Our kingdom is of above, see. We are free, born again." The kingdom of God is within you, see. Act like up there: you're delegates from there. I said, "We're citizens here, living here in the flesh, but in our spirit we are pilgrims and strangers. We are foreign to the world now, even our own nation, for we have accepted the invitation, when it knocked at our heart, to become part of him, his Word. And the Word fixes us, makes us live and makes us act like Christians.

Du går inn i en menighet og ser på pastoren. Hvis han er veldig vill og overdreven, vil menigheten være det samme. De tar hverandres ånd, i stedet for Den Hellige Ånd. Det er grunnen til at vi har så mye forvrengt undervisning om Bibelen. I stedet for å komme tilbake til malen, har de tatt ånden til en eller annen konfesjon. Men Ordet er like fremmed for dem som det var i dagene da Jesus introduserte det ekte, sanne evangeliet. De sa, "Han er en djevel. Han er Beelzebub." Så der har du det.
Og hun sa, "Vel, da er vi ikke amerikanere; hva er vi?"
Jeg sa, "Vårt rike er fra oven. Vi er frie, født på ny." Guds rike er innenfor dere. Oppfør dere som om dere er der oppe; dere er delegater derfra. Jeg sa, "Vi er borgere her, som lever her i kjødet, men i vår ånd er vi pilegrimer og fremmede. Vi er fremmede i verden nå, selv i vårt eget land, for vi har akseptert invitasjonen da den banket på våre hjerter, til å bli en del av Ham, Hans Ord. Og Ordet former oss, får oss til å leve og handle som kristne."

Sometime ago in the South, a little story… There was a king---or, a buyer. They sold slaves. That was time of segregation, and they had slaves in the South. They'd go by and buy them, just like you would a used car, off of a lot. Now, I am an integrationist, absolutely. I mean, a segregationalist---I am a segregationalist. Because I don't care how much they argue, you cannot be a Christian and be an integrationist. That's exactly right. God even separates his nations. He separates his people. "Come out from among them." He is a segregationalist. "Don't even, touch not their unclean things." He pulled Israel, that Jewish race, out of every, all the races in the world. He is a segregationalist.
But I don't believe that any man is to be a slave. God made man; man made slaves. I don't believe one should rule over other---any race, color or anything. But there is a segregation. The bride of Christ is segregated from the rest of the churches. That's exactly right. Church natural; and the church spiritual. Church carnal; the church, the word. It always has been. "Jesus came to his own, his own received him not. But as many as received him…"

For en tid tilbake i Sørstatene finnes det en liten historie... Det var en konge, eller en kjøper. De solgte slaver. Dette var under segregasjonens tid, og de hadde slaver i Sørstatene. De gikk rundt og kjøpte dem, akkurat som man kjøper en bruktbil fra en bilforhandler.
Nå, jeg er en segregeringsforkjemper, absolutt. Jeg mener, en forsvarer av segregasjon - jeg er for segregasjon. For uansett hva man sier, kan man ikke være en kristen og være for integrasjon. Det er helt riktig. Gud skiller Sine nasjoner. Han skiller Sitt folk. "Kom ut fra dem." Han er for segregasjon. "Rør ikke ved det urene." Han trakk Israel, det jødiske folk, ut fra alle andre folkeslag i verden. Han er for segregasjon.
Men jeg tror ikke at noen skal være slave. Gud skapte mennesker; mennesker skapte slaver. Jeg tror ikke at noen skal herske over andre - uavhengig av rase eller farge. Men det finnes en form for segregasjon. Kristi brud er segregert fra resten av menighetene. Det er helt riktig. Den naturlige menigheten; og den åndelige menigheten. Den kjødelige menigheten; menigheten som følger Ordet. Slik har det alltid vært. "Jesus kom til Sine egne, men de tok ikke imot Ham. Men så mange som tok imot Ham…"

So, there used to be buyers, brokers, go by and buy these slaves. One time there was one come to a great plantation, and he watched them. The slaves were hard-beaten and everything, you know. They was away from home---they'd never go back again. The Boers, the Hollanders, had went over and got them. Brought them here and sold them. And they'd never see papa again, mama again, never see their babies again. They bred them with one another. Picked a big man, breed him to a big woman, away from his own wife, to make bigger slaves. Oh, God will make them answer for that someday! Right.
That isn't right.

Tidligere pleide kjøpere og mellommenn å handle med slaver. En gang kom en kjøper til en stor plantasje og observerte slavene. De var hardt mishandlet og i elendig tilstand, langt borte fra hjemmet uten håp om å noen gang returnere. Boerene, hollenderne, hadde tatt dem med seg til dette stedet og solgt dem. Disse slavene ville aldri få se sine foreldre, mødre eller barn igjen. De ble avlet med hverandre. En stor mann ble avlet med en stor kvinne, ofte revet bort fra egen ektefelle, for å produsere større og sterkere slaver. Å, Gud vil sørge for at de en dag må gjøre opp for dette! Det er ikke rettferdig.

Like Abraham Lincoln said one time, when he got off a boat there in New Orleans, picked off his stovepipe hat… He seen three, four little Negroes coming down, standing there with no shoes on, where, they had… Cow had laid and got the frost off the ground. They was standing, after running the cows in, their little old feet bursted, bleeding. They was singing, "You got shoes, I got shoes, and all God's children got shoes."
When he got off the boat down there, walked up to the bull pen, there was a great big Negro standing up there---whipping him around, testing his heart. And run him up-and-down the street with a whip behind him, then check his heart, see if it was all right. His poor little wife standing there, two or three kids under her arms, like that---to sell him, to breed him to a bigger woman. Old Abraham Lincoln stuck that under, his hat under his arm, like that, and hit his fist. He said, "That's wrong! And someday I'll hit that, if it costs my life." And yonder, in a museum in Chicago, lays a dress with blood on it, that freed that Negro from that.
And I say that sin and things is wrong! God help me to hit it, and all other ministers of the gospel. We are born free, children of God. We have no business for any creed or cult to run us into a World Council of Churches. We are free-born men in the Holy Ghost. We have a right; we come out of such stuff as that to be Pentecostal. That's right. Now, we are free, we don't have to be bound down to those things again.

Som Abraham Lincoln en gang sa: Da han gikk av en båt i New Orleans, tok han av seg flosshatten. Han så tre eller fire små afroamerikanske barn komme nedover gaten, barføtt. De sto på et område hvor kyr hadde ligget og fjernet frosten fra bakken. Etter å ha jaget kyrne inn, sto barna der med sprukne og blødende føtter. De sang: "Du har sko, jeg har sko, og alle Guds barn har sko."
Da Lincoln gikk av båten og nærmet seg okseinnhegningen, så han en stor afroamerikansk mann som ble pisket og testet hjertehelsen. Mannen ble jaget opp og ned gaten mens en pisk sveipet bak ham, før de sjekket hjertet hans for å se om det var i orden. Hans stakkars kone sto der med to eller tre barn i armene, klare til å selge ham og avle ham med en større kvinne. Abraham Lincoln plasserte hatten under armen og slo neven i hånden. Han sa: "Dette er galt! En dag skal jeg bekjempe dette, selv om det koster meg livet." Og i et museum i Chicago ligger det en kjole med blod på, som representerer frigjøringen av afroamerikanerne fra slaveri.
Jeg sier også at synd og urett er galt! Gud hjelpe meg og alle andre evangeliets tjenere å bekjempe det. Vi er født frie, Guds barn. Vi har ingen grunn til at noen trosretning eller kult skal dra oss inn i et verdensråd av kirker. Vi er født frie menn i Den Hellige Ånd. Vi har rett til det; vi har kommet ut av slikt og blitt pinsevenner. Det er riktig. Nå er vi frie, og vi trenger ikke være bundet til slike ting igjen.

So this buyer said, looking across his slaves---a hundred or something of them on a big plantation---he said, "Say, one little fellow there, they didn't have to whip him---his chest out and his chin up, right on the job." Said, "Say, I want to buy him," he said.
"Oh, no!" the owner said. "He's not for sale."
He said, "Well, is he a slave?"
Said, "Yeah."
He said, "Well, what makes him so different?" Said, "Do you feed him different?"
He said, "No, they all eat out there in the galley together."
Said, "Is he the boss over them?"
Said, "No, he's just a slave."
"Well," said, "what makes him different?"
Said, "You know, I wondered that myself, but," said, "you know over in the homeland, where they come from in Africa, that boy's father is the king of a tribe. And though he's an alien, he conducts himself like a king's son."

En kjøper sa mens han så utover slavene sine—omtrent hundre av dem på en stor plantasje—"Se på den lille karen der, de trenger ikke å piske ham. Han har brystet frem og haken opp, alltid på jobb." Han sa, "Jeg vil kjøpe ham."
"Nei," svarte eieren. "Han er ikke til salgs."
"Er han en slave?" spurte kjøperen.
"Ja."
"Hva gjør ham så annerledes? Får han bedre mat?"
"Nei, de spiser alle sammen i kjøkkenet."
"Er han sjef over de andre?"
"Nei, han er bare en slave."
"Hva gjør ham da så annerledes?"
"Jeg har selv lurt på det," sa eieren, "men du skjønner, i hjemlandet der de kommer fra i Afrika, er guttenes far høvding over en stamme. Og selv om han er en fremmed her, oppfører han seg som en kongesønn."

Oh, I thought, what a thing for a Christian young lady and young man. Women, stop that wearing them clothes like that! Men, stop telling them smutty jokes, and all that stuff! We are sons and daughters of the King. Dress like a queen, dress like a lady, act like a gentleman. Don't let your hair grow down like this. The Bible said it's wrong (nature teaches you) for a man to have long hair, and it's a disgrace and a common thing for even a woman to pray with her hair cut.
And how about these… It's an abomination for a woman to put on a garment that pertains to a man. The great, unchanging God doesn't change, but yet, today, it's just as loose as the rest of our nation is. A shame! Let's act like sons and daughters of God. Let's live like it. We are sons of a King. We are… Right now, this bunch of mess, and dirt, and filth around here, people call themselves Christians and still acting like that.
But remember, we got a knock one day and opened him in. Pride and all left. Amen! I don't care what they call me. "Oh, I guess I'm just a little old-fashioned, but my Saviour was old-fashioned, too." Is that right? You've heard the song. Be old-fashioned. Don't try to pattern after somebody else. He is your example. Try to be like him, and the Spirit in you will help you to do that. Make your life like his.

Åh, tenkte jeg, for en utfordring for en kristen ung kvinne og mann. Kvinner, slutt å kle dere på den måten! Menn, slutt å fortelle skitne vitser og lignende! Vi er sønner og døtre av Kongen. Kle dere som dronninger, som respektable kvinner, og oppfør dere som gentlemen. Ikke la håret vokse langt. Bibelen sier at det er feil for en mann å ha langt hår, og det er en skam for en kvinne å be med håret klippet.
Og hva med dette: Det er en vederstyggelighet for en kvinne å kle seg i klær som tilhører en mann. Den store, uforanderlige Gud endrer seg ikke, men i dag er det like løssluppent som resten av nasjonen. En skam! La oss oppføre oss som Guds sønner og døtre. La oss leve slik. Vi er sønner av en Konge. Vi er... Akkurat nå, denne røre og forurensning her omkring, mennesker som kaller seg kristne og likevel handler slik.
Men husk, vi fikk en bank en dag og åpnet for Ham. Stolthet og alt annet forvant. Amen! Jeg bryr meg ikke om hva de kaller meg. "Åh, jeg er vel bare litt gammeldags, men min Frelser var også gammeldags." Er det riktig? Du har hørt sangen. Vær gammeldags. Forsøk ikke å etterligne andre. Han er Ditt eksempel. Forsøk å være som Ham, og Ånden i Deg vil hjelpe Deg til det. Gjør livet Ditt som Hans.

Yeah, there is a door there.
I want to call another door. (I get too wound up.) There is another door there, just next to that door, going around the right hand side. And that door is the door to your private life. Oh! Oh, you don't want him messing with that. "Now if I want to go out to a little cocktail party, what is it to you? What church is going to tell me what I'm going to do?" Uh-huh, there you are, see.
"A tenth of my wages? Who is going to tell me what to do? That's my own private life! I make this money."
"I have my own life. I'll wear shorts if I want to. That's my own American privilege." That is true. Sure. Right.
But if you're a lamb and not a goat, see… Lambs is what he is after. They'll be separated someday.

Ja, der er det en dør. Jeg vil nevne en annen dør. (Jeg blir fort revet med.) Det finnes en annen dør der, rett ved siden av den første døren, som går rundt på høyre side. Den døren er døren til ditt private liv. Åh! Åh, du vil ikke at noen skal rote med det. "Hvis jeg vil gå på en liten cocktailfest, hva angår det deg? Hvilken menighet skal fortelle meg hva jeg skal gjøre?" Der har du det, ser du.
"En tidel av lønnen min? Hvem skal fortelle meg hva jeg skal gjøre? Det er mitt private liv! Jeg tjener disse pengene."
"Jeg har mitt eget liv. Jeg går i shorts hvis jeg vil. Det er min amerikanske rett." Det er sant. Selvfølgelig. Rett.
Men hvis du er et lam og ikke en bukk, ser du... Det er lam Han er ute etter. De vil bli skilt en dag.

A sheep has wool. That's the only thing it has, and it can't manufacture that wool. We're not asked to manufacture the fruit of the Spirit, but to bear the fruit of the Spirit. And as long as it's a sheep, it'll bear. It don't have to manufacture. The glands and everything in it is sheep. It'll make wool because the inside of him has the glands, and the adrenaline and stuff it takes to make wool.
And when you are a Christian, you'll cope with the Word. I don't care what anybody else says. You don't have to work up nothing, and bring down nothing, pull, pump up. You're a Christian: you just automatically bear the fruit of the Spirit, see. And that's the way it is, see.

En sau har ull. Det er det eneste den har, og den kan ikke produsere denne ullen selv. Vi blir ikke bedt om å produsere Åndens frukt, men å bære den. Så lenge det er en sau, vil den bære ull. Den trenger ikke å produsere det. Kjertlene og alt annet i den er sauekjertler. Den vil lage ull fordi den inni seg har kjertlene, adrenalinet og alt annet som trengs for å lage ull.
Når du er en kristen, vil du følge Ordet. Det spiller ingen rolle hva andre sier. Du trenger ikke å anstrenge deg eller jobbe opp noe. Som en kristen bærer du bare automatisk Åndens frukt. Slik er det, ser du.

But people today, they don't want you fooling with their private life.
Only thing you do, just open up every door around, now say, "Come on in, Jesus." Watch what happens. When you see in the Book you're supposed to do this, you'll do it. Why, you're a sheep to begin with then. But if you just want to sit and keep him at the door… Just say, "I've joined church. I'm as good as you, see. I accepted Christ." Maybe that's just what you done, but did you make him Lord?
See,

Men folk i dag vil ikke at du blander deg inn i deres private liv. Alt du trenger å gjøre er å åpne hver dør og si: "Kom inn, Jesus." Se hva som skjer. Når du ser i Ordet at du skal gjøre dette, vil du gjøre det. Hvorfor? Fordi du er en sau til å begynne med. Men hvis du bare vil sitte stille og holde Ham ved døren... Bare si: "Jeg har blitt medlem av menigheten. Jeg er like god som deg, se. Jeg har akseptert Kristus." Kanskje det er alt du har gjort, men har du gjort Ham til Herre?

now, the Lord cannot set down a book of rules, and say a word, and then come around and deny it. And if you say you got the Holy Ghost, and the Bible says a certain thing to do, and you say, "Oh, I don't believe that," you just remember, that spirit in you is not the Holy Spirit. Because he can't deny himself. That's right. He can't deny himself. He wrote the Word and he watches over it to perform it, see.
So it's not the Holy… It's a spirit, all right. It might be a spirit of the church. It might be the spirit of the pastor. It might be the spirit of the world. It might be, I don't know what it is, but whatever it is… It might be a denominational spirit.
"I'm Methodist."
"I'm Baptist."
"I'm Presbyterian."
"I'm Pentecostal."
"I'm this, that."

Herren kan ikke fastsette en bok med regler, uttale et Ord og deretter komme tilbake og benekte det. Hvis du sier at du har Den Hellige Ånd, men Bibelen sier en bestemt ting du skal gjøre, og du sier: "Åh, jeg tror ikke på det," så husk at den ånden i deg ikke er Den Hellige Ånd. For Han kan ikke benekte Seg Selv. Det er riktig. Han kan ikke benekte Seg Selv. Han skrev Ordet og våker over det for å utføre det.
Så det er ikke Den Hellige Ånd... Det er en ånd, ja. Det kan være menighetens ånd. Det kan være pastorens ånd. Det kan være verdens ånd. Jeg vet ikke hva det er, men uansett hva det er... Det kan være en konfesjonell ånd.
"Jeg er metodist."
"Jeg er baptist."
"Jeg er presbyterianer."
"Jeg er pinsevenn."
"Jeg er dette, det."

Pentecost, now remember, let me straighten it. Pentecost is not an organization; Pentecost is an experience that you receive. You Methodists, Baptists, Catholics and all, can experience Pentecost. You can't join Pentecost, because there is no way to join it. I've been in the Branham family for fifty-five years. You know they never did ask me to become a Branham? I was born a Branham, and that's how you're a Christian. You are born a Christian! That's right.

Pinse, la meg klargjøre dette. Pinse er ikke en organisasjon; Pinse er en opplevelse du får. Dere metodister, baptister, katolikker og alle andre kan erfare Pinse. Du kan ikke bli medlem av Pinse, for det er ingen måte å bli med på. Jeg har vært en del av Branham-familien i femtifem år. Vet dere at de aldri spurte meg om å bli en Branham? Jeg ble født som en Branham, og det er slik du blir en kristen. Du blir født som en kristen! Det er riktig.

Now, oh, that private life! "Oh, I tell you, my pastor goes to these dances, and we do the twist. They have it…" All right, see. "Don't you come telling me what I can do, and what I can't do." All right, see. You won't let him in. Just let him in one time, and then go back to the twist, or the rock-and-roll, or whatever you're going to do. See what you can do---you can't do it. Let him in one time, and then start to put on a pair of shorts, some of you women.
I know I'm taking a long time, but I want to say one more thing, if it's all right, in this regard.

Å, dette private livet! "Å, jeg forteller deg, min pastor går på disse dansene, og vi danser twist. De har det ..." Greit, ser du. "Ikke kom og fortell meg hva jeg kan og ikke kan gjøre." Greit, ser du. Du vil ikke slippe Ham inn. Bare slipp Ham inn én gang, og gå deretter tilbake til twist, rock-and-roll eller hva enn du gjør. Se hva du kan gjøre – du klarer det ikke. Slipp Ham inn én gang, og prøv deretter å ta på deg shorts, noen av dere kvinner.
Jeg vet jeg tar lang tid, men jeg vil si én ting til, hvis det er greit.

I suppose the greatest meeting the Lord ever let me hold for him was in Bombay, where I had around 500,000 but… And two hundred-and-some thousand in Africa, Durban, at the race track. That afternoon I said, after seeing such great, marvelous things that our gracious Lord come down and done, I said, "The missionaries taught you the Word, but the Word is quickened and made alive. What he said has to come to life." And then, when there was 25,000 healings taking place at one time, and load after load of little, old, chairs there---just one simple, little prayer---they had seen the Holy Spirit. Just… Those people that didn't even know who they were, and where they come from---that's all they wanted to see.
And I asked, "How many wants to receive Christ?" There was thirty thousand stood to their feet---blanket natives, packing idols.

Jeg antar at det største møtet Herren noen gang har latt meg holde for Ham, var i Bombay, med rundt 500,000 deltakere. Og to hundre-og-noen tusen i Durban, Afrika, på veddeløpsbanen. Den ettermiddagen sa jeg, etter å ha sett de store og fantastiske tingene vår nådige Herre kom ned og gjorde, "Misjonærene har lært dere Ordet, men Ordet må bli vekket til live. Det Han sa må komme til live." Og så, når 25,000 helbredelser skjedde samtidig og last på last av små, gamle stoler samlet seg på ett sted—bare en enkel, liten bønn—de hadde sett Den Hellige Ånd. De menneskene som ikke engang visste hvem de var, og hvor de kom fra, det var alt de ønsket å se.
Jeg spurte, "Hvor mange ønsker å motta Kristus?" Tretti tusen mennesker reiste seg—innfødte med tepper, som bar på avguder.

Dr. Bosworth, Dr. Baxter and them, begin weeping. And Brother Bosworth run up, said, "Brother Branham, this is your coronation day."
Brother Baxter said, "Brother Branham, I wonder, I think they meant physical healing."
That boy, on his hands and knees, and the Holy Spirit told him where he come from, what had happened. Said, "You're talk … thinking about your brother. He's about a half-a-mile back there. He was riding on a yellow goat, and he hurt his leg." I said, "But, thus saith the Lord, he is healed." Here come the boy, with the crutches over his hands, like that. And taken them about twenty minutes for the militia to quieten them down.

Dr. Bosworth og Dr. Baxter begynte å gråte. Bror Bosworth løp opp og sa: "Bror Branham, dette er din kroningsdag."
Bror Baxter sa: "Bror Branham, jeg lurer på om de mente fysisk helbredelse."
Gutten, på hender og knær, fikk beskjed av Den Hellige Ånd om hvor han kom fra og hva som hadde skjedd. Jeg sa: "Du tenker på din bror. Han er omtrent en halv kilometer borte. Han red på en gul geit og skadet beinet sitt." Jeg fortsatte: "Men, så sier Herren, han er helbredet." Her kom gutten, med krykkene i hendene. Det tok omtrent tjue minutter før militsen fikk roet ned forsamlingen.

Then this boy, on his hands and feet like that, down, couldn't even raise up, naked… Oh my, such a horrible thing! He thought he was coming up there to tourists, you know, to kind of do the jungle dance. And I took the chain and shook it. I said, "If I could help that poor creature and wouldn't do it, I'd be a… I wouldn't be fit to stand back here." But I said, "I can't help him; but, now, I have a little gift. I can just pull it in gear, whatever the Lord says."
And when the Lord showed, told him who he was, said, "His mother and father is sitting out in there. They're Zulus," and said, "They're thin, unusual." A Zulu will average three hundred pound per man. So then, said, "They're unusual. But this boy was born in a Christian home, because on his … on the right-hand side, as you go in the door, there is a picture of Christ, in the little thatch hut." And that was exactly right.
His mother and father raised up, and that's his name, that's who he was, and everything. They couldn't understand. I looked back, and I seen him standing in a vision there, just as straight as he could be. Never raised up in his life. He was born like that. I said, "The Lord Jesus makes him whole."
He wasn't even in his right mind, trying to go, "Uh, ba, ba, ba," like that. And I got ahold of the chain and shook it, like that.
I said, "Jesus Christ, son, makes you whole. Stand up on your feet." There he raised up, the tears running down and off his black belly, as he went out like that. I seen thirty thousand blanket natives give their hearts to Jesus Christ.

Denne gutten, som var nede på hender og føtter, klarte ikke engang å reise seg, naken … Å, for en grusom situasjon! Han trodde han skulle møte turister der og utføre en jungeldans. Jeg tok i kjeden og ristet den. Jeg sa: "Hvis jeg kunne hjelpe dette stakkars vesenet og ikke gjorde det, ville jeg ikke være verdig til å stå her." Men jeg sa: "Jeg kan ikke hjelpe ham; men nå har jeg en liten gave. Jeg kan bare sette det i gir, hva enn Herren sier."
Da Herren viste og fortalte hvem han var, sa Han: "Hans mor og far sitter der ute. De er zuluer," og sa: "De er tynne, uvanlige." En zulu veier vanligvis rundt tre hundre pund per mann. Så sa Han, "De er uvanlige. Men denne gutten ble født i et kristent hjem, for på høyre side, når du går inn døren, er det et bilde av Kristus, i den lille hytta med stråtak." Og det stemte nøyaktig.
Hans mor og far reiste seg opp, og det var hans navn, det var hvem han var, og alt. De forstod ikke. Jeg så tilbake og så ham stå der i en visjon, så rett som han kunne være. Han hadde aldri reist seg opp i sitt liv. Han ble født slik. Jeg sa: "Herren Jesus gjør ham hel."
Han var ikke engang i sin rette forstand, prøvde å si, "Uh, ba, ba, ba," på den måten. Og jeg fikk tak i kjeden og ristet den, slik.
Jeg sa: "Jesus Kristus, sønn, gjør deg hel. Stå opp på føttene dine." Der reiste han seg opp, tårene rant ned og av hans svarte mage, som han gikk ut sånn. Jeg så tretti tusen innfødte med tepper gi sine hjerter til Jesus Kristus.

When at a Kiwanis club, I said… Now, and they'd tell me I was going to become a "holy roller" when I left the Baptist church so I could fellowship with all people. They said, "Why you'll become a 'holy roller'." I sat with a bunch of my Baptist brethren.
I said, "You've sent missionaries in there for the last 150 years. What did I find? Them still packing idols." I said, "But the power of the resurrection of Jesus Christ, thirty thousand received Christ at one time."
Now I want to say to you women, you know what happened to them women? I said, "Right on the grounds where you're standing, the Holy Spirit will fill you." And when they raised their hands to accept Christ as their Saviour, and when they walked away from there---naked now, nothing but just a little patch clout in front---and when they walked away from there, they folded their arms, like this, because they was in presence of men, after they had accepted Christ.

Da jeg var på en Kiwanis-klubb, sa jeg... Nå, og de sa til meg at jeg kom til å bli en "hellighetsruller" da jeg forlot baptistkirken for å kunne ha fellesskap med alle mennesker. De sa: "Du kommer til å bli en 'hellighetsruller'." Jeg satt med en gjeng av mine baptistbrødre.
Jeg sa: "Dere har sendt misjonærer dit i de siste 150 årene. Hva fant jeg? De har fortsatt idoler." Jeg sa: "Men kraften i Jesu Kristi oppstandelse førte til at tretti tusen tok imot Kristus på en gang."
Nå vil jeg si til dere kvinner, vet dere hva som skjedde med de kvinnene? Jeg sa: "Akkurat på dette området vil Den Hellige Ånd fylle dere." Og når de løftet hendene for å ta imot Kristus som sin Frelser, og da de gikk bort derfra---naken nå, med bare en liten flekkduk foran---og da de gikk bort derfra, krysset de armene sine slik, fordi de var i menns nærvær, etter at de hadde tatt imot Kristus.

Now how can we, sisters, how can we in this nation, where we claim to believe and be Christians, and every year they take more off; when that person never even heard the name of Christ, but just accepted him in their hearts. Now you couldn't tell them they were naked. They didn't know it. But they covered themselves up like this to walk away. The next day or two you would find them with clothes on of some kind.
Oh, my! There is something wrong somewhere. It's a twisting up of theology. The power of the resurrection of Jesus Christ, like he did to the man who … called Legion… "We found him clothed, and in his right mind." And I begin to believe that it's a spirit upon the people that drives them into that: Americanism, and Frenchism, and all kinds of worldlyism and churchism. But their hearts, once come to that Master, and they feel that knock at the door, they'll put clothes on, and act like women and men, and they'll be born-again Christians. Amen!
Yes.

Hvordan kan vi, søstre, hvordan kan vi i dette landet, hvor vi hevder å tro og være kristne, se at hvert år tar de bort stadig mer; mens den personen som aldri har hørt navnet Kristus, men bare akseptert Ham i sine hjerter. Vi kunne ikke fortelle dem at de var nakne. De visste det ikke. Men de dekket seg til for å gå bort. En dag eller to senere ville du finne dem med noen slags klær på.
Å, kjære! Det er noe galt et sted. Det er en forvrengning av teologien. Kraften av Jesu Kristi oppstandelse, slik som Han gjorde med mannen som ble kalt Legion... "Vi fant ham påkledd og ved sans og samling." Og jeg begynner å tro at det er en ånd over folket som driver dem inn i dette: Amerikanisme, franskisme, og alle slags verdsligisme og menighetsisme. Men deres hjerter, når de først kommer til Mesteren, og de føler det banke på døren, vil de kle seg anstendig, opptre som menn og kvinner, og de vil bli født på ny som kristne. Amen!
Ja.

Now, I'm done, twenty minutes until twelve, just a few minutes. Let me bypass some, just a moment, some scriptures. I'd like to open one more door. Would it be all right? The next door to there is faith. See, your private life, door of pride, your private life, now let's open faith. Just a whole ring of them, see, but let's go into faith.
You know, some time ago I was in the hospital, and a woman going under an operation, she called me. She said, "Brother Branham, I'm a backslider. Would you pray for me?"
I said, "Yes, ma'am. I'd be glad to." I said, "You're a backslider?"
"Yeah."
I said, "Now, let's just wait just a minute. Let me read the scriptures to you."
There was a lady laying there in a bed, looked at me real funny---her and her son, about twenty years old, a regular Ricky, and standing there looking at me like that. And I said, "Yes, ma'am." I said… I read the scriptures to her. "Though your sins be as scarlet, they shall be white as snow; though they be red like crimson; be white like wool."
And, my, I read that to her. I said, "If you've strayed away, see, you've got away from God, but God never got away from you or you wouldn't be calling for me." She started crying. I said, "We'll pray."
That lady over in the next bed said, "Wait a minute! Wait a minute there!"
I said "Yes, ma'am?"
She said, "Pull that curtain!"
And I said, "Aren't you a Christian?"
She said, "We are Methodist."
I said, "Well, what has that got to do with it?" See, that's no more than saying you was a colt, if you was in a pigpen, see. I said, "That don't mean a thing, see." But you see, that's where it's come. That self-righteousness!
"That's against our faith."
I said, "The…"
"We don't want divine healing in our church, or that kind of stuff," see.
See what I mean? See, they won't let in that door. "That's against our faith."

Nå er jeg ferdig, tjue minutter til tolv, bare noen få minutter igjen. La meg hoppe over noen skriftsteder et øyeblikk. Jeg vil gjerne åpne en dør til. Er det greit? Den neste døren etter dette er tro. Se, ditt private liv, stolthetens dør, ditt private liv, nå la oss åpne troen. Det er en hel sirkel av dem, men la oss gå inn i troen.
For en tid tilbake var jeg på sykehuset, og en kvinne som skulle gjennom en operasjon, ringte meg. Hun sa: "Bror Branham, jeg er en frafallen. Kan du be for meg?"
Jeg sa: "Ja, frue. Det gjør jeg gjerne." Jeg spurte: "Er du en frafallen?"
"Ja."
Jeg sa: "La oss vente et øyeblikk. La meg lese skriftene for deg."
Det var en dame som lå i en seng der, og hun så på meg på en rar måte---hun og sønnen hennes, en ung mann på omkring tjue år, en typisk Ricky, som sto der og så på meg. Og jeg sa: "Ja, frue." Jeg leste skriftene for henne: "Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som karmosin, skal de bli hvite som ull."
Jeg leste det for henne. Jeg sa: "Hvis du har gått vill, har du kommet bort fra Gud, men Gud har aldri gått bort fra deg, ellers ville du ikke ha bedt om å få meg hit." Hun begynte å gråte. Jeg sa: "Vi skal be."
Damen i sengen ved siden av sa: "Vent litt! Vent litt der!"
Jeg sa: "Ja, frue?"
Hun sa: "Dra for gardinen!"
Jeg spurte: "Er ikke du en kristen?"
Hun svarte: "Vi er metodister."
Jeg spurte: "Hva har det med saken å gjøre?" Det er som å si at du er et føll, hvis du er i en grisefjøs. Jeg sa: "Det betyr ingenting." Men ser du, det er slik det har blitt. Den selvrettferdigheten!
"Det er imot vår tro."
Jeg sa: "Hva…?"
"Vi vil ikke ha guddommelig helbredelse i vår menighet, eller slikt," sa hun.
Ser du hva jeg mener? De vil ikke slippe inn den døren. "Det er imot vår tro."

There is only one faith---one faith, one Lord, one baptism---that faith.
My faith looks up to Thee,
Thou Lamb of Calvary,
Saviour divine!
Now hear me while I pray,
Take all my unbelief away.
Sin: sin, there is only one sin, that's unbelief. A man that drinks isn't a sinner. See, that isn't sin. It isn't sin to drink, it isn't sin to commit adultery, to lie, to steal. That isn't sin; that's the attributes of unbelief. If you was a believer, you wouldn't do that, see.
There is only two: you're an unbeliever or a believer, see, one or the other. You don't do all these things, and religious orders like that, just because you're an unbeliever. If you're a believer, it's the Word you believe in, because Christ is the Word, see. And so you're just an unbeliever, because that you believe some tradition, or some dogmas that's been added to the Bible, or something. And denominations do; but a real believer stays right with that Word, and God works right through that Word. Right through, to make it come to pass in this generation that we live in.

Det er bare én tro—én tro, én Herre, én dåp—denne troen.
Min tro ser opp til Deg,
Du Kalvaries Lam,
Guddommelige Frelser!
Hør meg nå mens jeg ber,
Fjern all min vantro.
Synd: synd, det er bare én synd, og det er vantro. En mann som drikker, er ikke en synder. Det er ikke synd. Det er ikke synd å drikke, begå utroskap, lyve eller stjele. Det er ikke synd; det er attributter av vantro. Hvis du var en troende, ville du ikke gjøre det, skjønner du.
Det finnes bare to: du er enten en vantro eller en troende, se, én av de to. Du gjør ikke disse tingene og følger religiøse retninger bare fordi du er en vantro. Hvis du er en troende, er det Ordet du tror på, for Kristus er Ordet, se. Så du er bare en vantro fordi du tror på noen tradisjoner eller dogmer som er lagt til Bibelen eller noe slikt. Og det gjør konfesjoner; men en ekte troende holder seg til Ordet, og Gud virker rett gjennom Ordet. Rett gjennom, for å få det til å skje i denne generasjonen vi lever i.

And now notice… And you say, "Oh, I, Brother Branham, the Lord…" Well, that's all right. There was many uncircumcised Philistines went one time, too. And a bunch of Egyptians tried to follow Moses across the Red Sea. But it finally, "as Jannes and Jambres withstood Moses…" Well, we find the same thing in the last day, the Bible said.
Now, just a little further… Jesus said, here in this age, "because thou sayest that I am rich, and increased in goods…" Just look how we are today, richest the church ever was. Well, you know you Pentecostals would be a lot better off if you was out there with a tambourine on the corner, like your fathers and mothers was? But you've got better churches than the rest of them now, fastest growing in the world. But where is that Spirit of God that used to be among them? You left out the real thing, because you say, "I am rich."

Legg merke til dette: Noen sier kanskje, "Åh, jeg, Bror Branham, Herren..." Vel, det er greit. Det var mange uomskårne filistinere som prøvde det en gang også. En gruppe egyptere forsøkte å følge Moses over Rødehavet. Men til slutt, "slik som Jannes og Jambres stod Moses imot..." Vel, vi finner det samme i de siste dager, ifølge Bibelen.
Og nå litt videre... Jesus sa, i denne tidsalder, "fordi du sier at jeg er rik og har overflod..." Se på oss i dag, rikere enn menigheten noen gang har vært. Dere pinsevenner ville hatt det mye bedre hvis dere var ute på gatehjørnet med en tamburin, slik deres fedre og mødre var. Men nå har dere bedre kirker enn de andre og vokser raskest i verden. Men hvor er Guds Ånd som pleide å være blant dere? Dere har mistet den virkelige saken, fordi dere sier, "Jeg er rik."

Remember this is Pentecostal it's speaking to, because the Pentecostal age is the last age, see.
All this revival we've had---there is no other organization starting up. There won't be. This is the end. That wheat's matured now. It's come up through the leaves, and stalk, and husk, and it's out to the wheat now, see. Won't be no more. They started a little "latter rain," but it just fell right in. Anything else will. They'll… This is, the wheat is coming forth.
Notice, and "because you say I am rich and increased in goods have need of nothing; and knowest not that thou art miserable, wretched, blind naked, and don't know it, I counsel thee…" Oh, my! "I knock at your door, Laodicea. I knock at your door, and counsel to come to me and buy gold tried in the fire; white raiment that your nakedness not be shown." Take off these things, and put on like you should, see, the righteousness of Christ, the Word. Not my righteousness; his righteousness.

Husk at dette er rettet mot pinsevenner, for pinsealderen er den siste alderen. Alle disse vekkelsene vi har hatt --- det vil ikke starte noen andre organisasjoner. Det vil ikke skje. Dette er slutten. Hveten har nå modnet. Den har vokst opp gjennom bladene, stilken og skallet, og nå er den klar som hvete. Det blir ikke noe mer. De startet en liten "sluttsregn"-bevegelse, men den falt bare sammen. Enhver annen bevegelse vil det samme. Hveten er nå i ferd med å komme fram.
Legg merke til, "fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting, og du vet ikke at du er elendig, miserabel, fattig, blind og naken, og du vet det ikke. Jeg råder deg..." Å, min! "Jeg banker på døren din, Laodikea. Jeg banker på døren din og råder deg til å komme til Meg og kjøpe gull lutret i ild; hvite klær, slik at din nakenhet ikke blir avslørt." Ta av deg disse tingene og kle deg som du skal, de Kristi rettferdighets klær. Ikke min rettferdighet; men Hans rettferdighet.

"And I also counsel thee to come get some eyesalve that you might anoint your eyes that you might see."
Eyesalve… I'm a Kentuckian. I was born down in the mountains, and we used to have a little old place up in the attic. And us kids had boosted up a little old pole-ladder that we went up every night. And we laid down---they had to put a piece of canvas over the top of us when it snowed. Well, the stars… Old clapboard shingles ---how many knows what a clapboard shingle is? Well, brother, why didn't I wear my overalls up here? I'm right at home, see.
Well, the old clapboard shingles… How many know what a straw mattress is? Now, what do you know---I thought I felt awful religious about something. Well, I guess I am right at home now. That's good. I never knowed nothing else till just a few years ago. How many knows what an old lamp is, and old chimney, you know? That was the big, old moon and owl on the side. They used to have the littlest hand in the house have to clean that old churn, you know. I used to have to take an old splasher and it'd all splash over me. So I took that lamp chimney and turned it over there, to keep it from splashing. Yes, indeed.

"Og Jeg råder deg også til å komme og kjøpe øyensalve, så du kan salve dine øyne og se."
Øyensalve... Jeg er fra Kentucky. Jeg ble født nede i fjellene. Vi hadde en liten gammel plass på loftet. Vi barna klatret opp en gammel stige hver kveld. Vi la oss ned---de måtte legge et stykke seilduk over oss når det snødde. Vel, stjernene... Gamle takspon... Hvor mange vet hva takspon er? Vel, Bror, hvorfor tok jeg ikke på meg snekkerbuksene? Jeg føler meg som hjemme, ser du.
Vel, de gamle taksponene... Hvor mange kjenner til en halmmadrass? Se det, hva vet du---jeg følte meg veldig religiøs på grunn av noe. Jeg antar at jeg er hjemme nå. Det er godt. Jeg visste ikke noe annet før for noen få år siden. Hvor mange vet hva en gammel lampe er, og en gammel glasskjerm, vet du? Den hadde den store, gamle månen og ugla på siden. De pleide å la den minste i huset rengjøre den gamle smørkjerna, vet du. Jeg måtte bruke en gammel sprutskjerm, og alt sprutet over meg. Så jeg tok lampeskjermen og satte den over der, for å unngå spruting. Ja, sannelig.

Now, my Grandpa was a trapper. My mother's mother come from the reservations. He married an Indian girl from the Cherokee reservations there in Kentucky and Tennessee. You know where the Cherokee valley… And they… He hunted and trapped all the time ---that was the way he made his living.
And us kids laying up there, why, sometimes it'd get real cold, and that breeze coming through there, we'd get cold in our eyes. And our eyes would stick shut at night. You know, Mama called it "matter." I don't know what that is, but a cold would get in your eyes. It'd get cold and she'd say, "You got matter in your eyes," because of the, you know, the breeze circling through there. The draft come across at night, our eyes would swell shut.

Min bestefar var en trappemann, og min mors mor kom fra reservatene. Han giftet seg med en indiansk jente fra Cherokee-reservatene i Kentucky og Tennessee. Du vet hvor Cherokee-dalen er... Og de... Han jaktet og fanget hele tiden – det var slik han tjente til livets opphold.
Som barn lå vi der, og noen ganger ble det veldig kaldt. Brisen som kom inn gjorde at vi fikk kalde øyne. Øynene våre kunne lukke seg helt om natten. Mamma kalte det "materie." Jeg vet ikke nøyaktig hva det er, men kulden satte seg i øynene våre. Hun sa, "Du har materie i øynene," på grunn av trekken som sirkulerte gjennom rommet. Trekken som kom om natten, gjorde at øynene våre svulmet igjen.

And Mama would get there at the ladder in the morning. When she got the biscuits made, she would have the sorghum molasses setting on the table, and she would say, "Billy!"
I'd say, "Yes, Mama."
"You and Edward come on down."
"Mama, I can't see." I called my brother. We called him Humpy. I said, "He can't see either." See. "Our eyes got matter in them."
She'd say, "All right, just a minute."
And Grandpa, when he'd catch a coon… How many knows what a raccoon is? That's what… And she'd… He'd catch a coon, he'd get the fat off of it, and put it in a can. And that coon grease was a cure-all in our family. They'd give it to us for a bad cold, with turpentine on it, and coal oil. We'd swallow it for a sore throat. Then get that coon grease hot, she'd come and massage our eyes, and our eyes would come open, see. It was coon grease that did it, see.

Om morgenen kom Mama opp til stigen. Når hun hadde laget ferdig småkakene, satte hun frem sorghum-molassene på bordet og ropte: "Billy!"
Jeg svarte: "Ja, Mama."
"Møt meg der oppe sammen med Edward."
"Mama, jeg kan ikke se," ropte jeg. Vi kalte min bror Humpy, og jeg sa, "Han kan heller ikke se. Øynene våre er fulle av materie."
Hun svarte: "Bare vent et øyeblikk."
Når Grandpa fanget en vaskebjørn… Hvor mange vet hva en vaskebjørn er? Han tok fettet fra vaskebjørnen og la det i en boks. Dette fettet var en universalkur i vår familie. Vi fikk det mot forkjølelse, med terpentin og parafin. Vi svelget det mot sår hals. Så varmet Mama opp fettet, kom og masserte øynene våre, og de åpnet seg. Det var fettet som gjorde det.

Now, brother, sister, we've went through a cold spell in the church, and that's right. A lot of religious draft has come through. Everybody has caught cold, and a lot of people has got their eyes all closed up. And there is a big World Council of Churches coming up, up here, is going to force every one of you into it. They are getting away from that Word. Our own groups are. I am duty bound to a message, not to be different, but because of love. Love is corrective. Come back! Stay away from that thing, you ministering brothers. I don't care what your groups does, stay away from it! Stay out of it. It's the mark of the beast. Stay away from it, see.
Jesus is knocking in this Laodicea age. See where they put him out? He is trying to get to individuals; not organizations and groups of people. He is trying to get one here, and one there, and one there. That's right. "All that I love, I chasten."

Nå, bror og søster, vi har gått gjennom en kald periode i menigheten, og det stemmer. Mye religiøs dragning har kommet gjennom, og alle har blitt forkjølt. Mange har fått øynene sine helt lukket. Og det er et stort Verdensråd av kirker som kommer opp her og vil tvinge dere alle inn i det. De fjerner seg fra Ordet. Våre egne grupper gjør det. Jeg har en plikt til å levere et budskap, ikke for å være annerledes, men på grunn av kjærlighet. Kjærlighet er korrigerende. Kom tilbake! Hold dere unna det der, dere forkynnende brødre. Jeg bryr meg ikke om hva gruppene deres gjør, hold dere unna det! Hold dere borte fra det. Det er dyrets merke. Hold dere unna det, skjønner dere.
Jesus banker i denne Laodikea-tidsalderen. Ser dere hvor de har satt Ham utenfor? Han prøver å nå enkeltpersoner; ikke organisasjoner og grupper av mennesker. Han prøver å nå én her, og én der, og én der. Det stemmer. "Alle som jeg elsker, tukter jeg."

As the little brother had the vision here, said he had the vision, and said, "This same light that you receive, cause your death too," see. As many as I love, I chasten: be zealous and return. I stand at the door, and knocking."
Now look. Coon grease won't do this any good, but:
There is a fountain filled with blood,
Drawn from Immanuel's veins;
Where sinners plunged beneath that flood,
Lose all their guilty stains.
That dying thief rejoiced to see,
That fountain in his day,
And there may I, though vile as he…
He opened my eyes with his eyesalve. His Spirit came down and warmed the Bible, his eyesalve. I couldn't see it. I was just a local Baptist pastor, but one day he sent his Spirit down. Not the coon grease did he get hot, but he sent the Holy Spirit and fire. A little eyesalve raked across my Bible and I could see with my eye… I mean, raked across my eyes so I could see my Bible. And I seen that he was the same, yesterday, today, and forever. Let every man's word be a lie and mine be true. I stand at the door and knock.

Den lille broren fikk en visjon her og sa: "Dette samme lyset som du mottar, vil også forårsake din død." Husk, så mange som Jeg elsker, refser Jeg: Vær nidkjær og vend tilbake. Jeg står ved døren og banker.
Se nå. Coon-grease vil ikke hjelpe her, men:
Det finnes en kilde fylt med blod,
Tatt fra Immanuel's årer;
Hvor syndere under den flommen,
Blir kvitt alle sine skyldflekker.
Den døende tyven gledet seg over å se,
Den kilden i sin tid,
Og der kan jeg, selv om ussel som han...
Han åpnet mine øyne med Sin salve. Hans Ånd kom ned og varmet opp Bibelen, Hans salve. Jeg kunne ikke se det. Jeg var bare en lokal baptistpastor, men en dag sendte Han Sin Ånd ned. Det var ikke coon-grease som ble varm, men Den Hellige Ånd og ild. Litt salve strøk over mine øyne og jeg kunne se Bibelen klart. Og jeg så at Han var den samme, i går, i dag og for alltid. La hvert menneskes ord være løgn, og Mitt være sant. Jeg står ved døren og banker.

One more little story---have we got time? Yeah, then I'll go. There was an old darkie down there in the South, and his pastor. I knew him, a nice old fellow. We called him Gabe. His name was Gabriel, and we just called him Gabe. He always… Pastor and I, we went hunting a whole lot. He was an old colored brother, and we went out hunting. And so, old Gabe liked to hunt better than anybody I ever knowed, but he was a poor shot.
So one day his pastor and him went hunting. And we could never get old Gabe to line up to church. He just wouldn't do it. He wouldn't come to church. He said, "Aw, I don't go down there where the hypocrites is."
I said, "But Gabe, as long as you stay out, they're bigger than you. You're hiding behind them, see." I said, "You are hiding behind them. You're smaller than they are. They do go down and make an effort, see."
And so he said, "I---I thinks a lot of you, Mr. Bill," but said, "I know old Jones goes down there, and he ain't nothing. He shoots craps, and all that."
I said, "That's all right, Gabe, see. That's all right, but remember, Jones has to answer for that---you don't have to, you see. If you just go," I said, "you've got a good pastor."
"Oh, Pastor Jones is one of the finest men there is in the country."
I said, "Let him be your example, if you can't look farther than that. Let him be your example."

En liten historie til—har vi tid? Ja, så skal jeg gå. Det var en eldre mann fra sørstatene og hans pastor. Jeg kjente pastoren, en hyggelig gammel fyr. Vi kalte ham Gabe. Hans fulle navn var Gabriel, men vi kalte ham bare Gabe. Han likte å jakte mer enn noen andre jeg kjente, men han var en elendig skytter.
En dag dro pastoren og Gabe ut på jakt. Gabe kom aldri til menigheten. Han sa alltid: "Åh, jeg går ikke dit hvor hyklerne er."
Jeg sa: "Men Gabe, så lenge du holder deg unna, er de større enn deg. Du gjemmer deg bak dem, skjønner du. Jeg sa: Du gjemmer deg bak dem. De er større enn deg fordi de i det minste gjør et forsøk."
Han svarte: "Jeg setter pris på Deg, Mr. Bill, men jeg vet at gamle Jones går dit, og han er ingenting. Han spiller på pengespill og sånt."
Jeg sa: "Det er greit, Gabe. Det er greit, men husk, Jones må svare for sine handlinger—det trenger ikke du. Hvis du bare går, har du en god pastor."
"Åh, Pastor Jones er en av de fineste mennene i landet."
Jeg sa: "La ham være ditt eksempel, hvis du ikke kan se lenger enn det. La ham være ditt eksempel."

So one day Brother Jones said, "Took old Gabe hunting." And said, "We got more rabbits and birds that day than we could hardly pack." And said, "Come in, in the evening." Said, "Old Gabe was coming behind, and all loaded down, you know, like that."
And his wife was a real, loyal Christian. She had a place right there, a Holy Ghost-filled woman, and she always had her post of duty.
So he was… Old Gabe was coming behind, you know, and Pastor Jones said… He looked around. He could see old Gabe kept looking over his shoulder like that, the sun setting." Said, "getting real low, getting cool." Said, after a while, said he was walking along, said old Gabe come up. He had his shotgun barrel hanging full of rabbits and birds and things.
Said he tapped the pastor on the shoulder and said, "Pastor…"
Said, turned around, said, "Yeah, Gabe, what's the matter?" So he looked, and great, big tears running off of his black cheeks, where his beard was turning gray.
He says, "Pastor, I's been walking along this bank here for about a half hour." Said, "I've been watching that sun go down." Said, "You know, these gray whiskers of mine, and my hair turning," said, "you know, my sun is setting too, Pastor."
Said, "That's right, Gabe." And he just stopped and turned around. Said, "What's the matter with you?"
He said, "My sun is setting too." He said, "You know what?" Said, "I got to thinking," he said, "as I was walking along back there." He said, "You know," said, "the Lord must love me."
Said, "Sure, he does, Gabe."
Said, "You know, I'm a poor shot." Said, "I couldn't hit nothing." But said, "We really needed this meat at home." And said, "Just look at the big, fine bunch of game that he give me---these birds and these rabbits." He said, "I got enough to keep us all next week." Said, "He must have loved me, because I can't hit nothing, you know." Said, "I couldn't hit it, but just look what he give me." Then he said, "He must love me, or he wouldn't have give me this."
Said, "That's right."

En dag sa Bror Jones: "Tok med gamle Gabe på jakt." Han sa: "Vi fikk flere harer og fugler den dagen enn vi nesten kunne bære." Og han sa: "Kom inn om kvelden." Og sa: "Gamle Gabe kom bak, helt nedlesset, du vet, som vanlig."
Hans kone var en virkelig lojal kristen. Hun var en Åndsfylt kvinne og hadde alltid sin plass og oppgave.
Så gamle Gabe kom bak, og Pastor Jones sa... Han kikket rundt og så at gamle Gabe stadig så seg over skulderen, med solen som satte seg lavt og det ble kjøligere. Etter en stund kom gamle Gabe opp til ham. Han hadde hagleløpet fullt av harer og fugler.
Han tappet pastor på skulderen og sa: "Pastor..."
Pastor Jones snudde seg og sa: "Ja, Gabe, hva er det?" Han så de store, tunge tårene renne nedover Gabes svarte kinn, der skjegget begynte å bli grått.
Gabe sa: "Pastor, jeg har gått langs denne bredden her i omtrent en halvtime." Han sa: "Jeg har sett på solen gå ned." Han sa: "Du vet, disse grå skjeggstubbene mine, og håret mitt som gråner," sa han, "du vet, min sol er også i ferd med å gå ned, Pastor."
Pastor Jones svarte: "Det stemmer, Gabe." Han stoppet og snudde seg. "Hva er det som bekymrer deg?"
Gabe svarte: "Min sol er også i ferd med å gå ned." Han sa: "Vet du hva?" Sa han, "Jeg har tenkt," sa han, "mens jeg gikk langs bredden." Han sa: "Du vet," sa han, "Herren må elske meg."
Pastor Jones sa: "Klart Han gjør, Gabe."
Gabe fortsatte: "Jeg er en dårlig skytter. Jeg kan ikke treffe noe." Men han sa: "Vi trengte virkelig dette kjøttet hjemme." Og sa: "Se på den flotte mengden vilt Han har gitt meg—disse fuglene og harene." Han sa: "Jeg har nok til å forsørge oss hele neste uke." Han sa: "Han må ha elsket meg, for jeg kan ikke treffe noe, vet du." Sa: "Jeg kunne ikke treffe noe, men se hva Han har gitt meg." Da sa han: "Han må elske meg, ellers ville Han ikke ha gitt meg dette."
Pastor Jones svarte: "Det er riktig."

And he said, "Well, I had a strange little knock at my door down there. He told me to turn around. Said, 'Gabe, your sun is setting too'." Said, "Pastor, you know what I done, Pastor?" He said, "I made him a promise."
He said, "Gabe, I want to ask you something." Said, "What sermon did I preach that made you feel that way?
He said, "Pastor," or said---now wait a minute…
Said, "What choir sang?"
He said, "Oh, I sure do love that singing down at church, Pastor." He said, "I love every message you preach, because it comes right from that Good Book and I know it's right." But said, "It wasn't that." Said, "He just knocked, and I looked around here, and see how good he was to me, what he give me." He said, "Sunday morning I's going to walk right up in front there where you stand." He said, "I'm going to give you my right hand," said, "because I done give my heart to the Lord, right down around the hill there." He said, "I is going to be baptized and take my place right beside of my wife, and I'm going to stay there until the Lord calls me higher." See, he just happened to look around and see how good God had been to him.

Han sa: "Vel, jeg hadde et merkelig lite bank på døren min der nede. Han ba meg snu meg rundt og sa: 'Gabe, din sol går også ned'." Han fortsatte: "Pastor, vet du hva jeg gjorde, Pastor?" Han sa: "Jeg ga ham et løfte."
Han sa: "Gabe, jeg vil spørre deg om noe." Han sa: "Hvilken preken holdt jeg som fikk deg til å føle det slik?"
Gabe svarte: "Pastor," — vent litt ...
Han spurte: "Hvilket kor sang?"
Gabe svarte: "Å, jeg elsker virkelig sangen i menigheten, Pastor. Jeg elsker hver eneste preken du gir, fordi de kommer rett fra den gode Boken, og jeg vet at det er rett." Men han fortsatte: "Det var ikke det. Han bare banket, og jeg så meg rundt og så hvor god Han hadde vært mot meg, hva Han hadde gitt meg." Han sa: "Søndag morgen skal jeg gå rett fram til der du står." Han sa: "Jeg skal gi deg hånden min," og fortsatte: "fordi jeg allerede har gitt hjertet mitt til Herren, rett der rundt bakken." Han sa: "Jeg skal bli døpt og ta min plass ved siden av kona mi, og jeg skal bli der til Herren kaller meg høyere." Han så seg bare rundt og så hvor god Gud hadde vært mot ham.

I'm a missionary. If you could look out through the eyes that I'm looking through now, and see an Indian place, them little, hungry people. Mothers starving on the street, their little kids can't even cry no more from hunger, and just think of what we had here today. Look at the cars you come in. Look at the clothes you are wearing. Look how rich you are. Friend, can't you feel that little knock there somewhere?
Let us pray. With our heads bowed and our hearts, as the minutes now are fleeting, of about seven minutes until midday. My brother, sister, science tells us it's less than three minutes until midnight. Now, if you can just look around, and just think for a minute, your little children setting there by you. How many little spastics…?

Jeg er misjonær. Hvis du kunne se gjennom mine øyne akkurat nå, ville du se et indisk sted med små, sultne mennesker. Mødre som sulter på gatene, og deres små barn gråter ikke engang lenger av sult. Tenk på hva vi hadde her i dag. Se på bilene dere kom i. Se på klærne dere har på. Se hvor rike dere er. Venner, kan dere ikke føle en liten påminnelse et sted inni dere?
La oss be. Med hodene bøyd og hjertene vendt innad, mens minuttene nå flyr av gårde, omtrent syv minutter til middag. Min bror og søster, vitenskapen forteller oss at det er mindre enn tre minutter til midnatt. Nå, om du bare kan se deg rundt, og tenke et øyeblikk, på dine små barn ved siden av deg. Hvor mange små spastikere...?

Look at your nice wife, brother, and think how many men that's worth millions of dollars, and loves a woman with all of his heart; she is a barfly. He would give his cold million to have that woman love him the way your wife loves you.
And you, wife, how many women, how many mothers here this morning, with their little children, how many fathers? Why, my, there is many a man looking at a crib---a little, old, drawed-up, poor little thing, crippled; and look at what fine, little children you got. And many a little, old, maybe… Oh, God! There is so many things, if you'd just look. He has been so good to us Americans.
Now can't you just feel that you'd like to have a little salve this morning? "Open my eyes just a little farther, Lord, open my eyes." As our sister so lovely sang, "His eye is on the sparrow (just a little sparrow) and I know he watches me."

Se på din flotte kone, bror, og tenk på hvor mange menn som er verdt millioner av dollar, og som elsker en kvinne av hele sitt hjerte; hun er en barfly. Han ville gi sin kalde million for at den kvinnen skulle elske ham slik din kone elsker deg.
Og du, kone, hvor mange kvinner, hvor mange mødre her i morgen, med sine små barn, hvor mange fedre? Det er mange menn som ser på en krybbe---en liten, gammel, skrumpet, stakkarslig liten ting, krøpling; og se på de flotte, små barna du har. Og mange små, gamle, kanskje... Oh, Gud! Det er så mange ting å være takknemlig for, hvis du bare ser. Han har vært så god mot oss amerikanere.
Kan du ikke bare kjenne at du ønsker litt salve i dag? "Åpne mine øyne litt mer, Herre, åpne mine øyne." Som vår søster så vakkert sang, "Hans øye hviler på spurven (bare en liten spurv) og jeg vet at Han ser meg."

Now he is watching right at you now. Can you just hear, down somewhere, a little knock, like this? [Brother Branham knocks.] "I'm visiting this morning."
It's the greatest honor that could ever be paid, if you can feel that knocking at your heart. Will you just raise your hand, say "By this, Lord, by your help and your grace, from today on I'll live as close to you as I know how to live. That's all I know how to ask you." God bless you. God bless you. "By your help and grace today, from today on, I'll never forget this."
"Lo, I stand at the door and knock: if any man…" Now remember, where was he knocking? At the barn? No. At the bar? No. Where is he knocking? At the church. If any man will hear my voice, and open unto me, I will come in and sup with him, and he with me.

Nå ser Han rett på deg. Kan du høre en liten banking et sted der inne? [Bror Branham banker.] "Jeg besøker deg denne morgenen."
Det er den største ære som kan vises, hvis du kan føle den bankingen i ditt hjerte. Vil du bare løfte hånden og si: "Ved dette, Herre, med Din hjelp og nåde, fra og med i dag vil jeg leve så nær Deg som jeg vet hvordan. Det er alt jeg vet hvordan jeg skal be Deg om." Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. "Med Din hjelp og nåde i dag, fra og med nå, vil jeg aldri glemme dette."
"Se, Jeg står for døren og banker: hvis noen…" Husk nå, hvor banker Han? På låven? Nei. På baren? Nei. Hvor banker Han? På menigheten. Hvis noen hører Min stemme og åpner for Meg, vil Jeg komme inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg.

100

Dear God, this little broken, mixed-up, few words that's been said this morning, somehow let the Holy Spirit interpret them to the hearts of the people. Now there was many, Lord, maybe out of this hundred here, was twenty or thirty people raised their hands. I have no way of knowing just what they needed, Lord, but I know that midday is just a few minutes off, and so is the coming of the Lord. Yet before this snow melts from the ground, we may be summoned. And this may be the moment that will change the whole future of whether they be left here, or go up.
Dear God, humbly we accept Jesus. We accept all of his Word. Fill us, Lord. Fill us with the Holy Spirit, that our life just automatically would bear the fruit. Grant it, Lord.
Forgive us of our many mistakes. Oh, we are so full of them, Lord. And we have nothing that we can offer, Lord, because everything that we got, you've give it to us. As Gabe said in the little story we just told, you sure love us, Lord, or you wouldn't do this. And to think these people sat here since early this morning, sitting here since eight o'clock. It's four hours that they sat in here. They love you, Lord, they love you. Now Father, will you just send the salve of the Holy Spirit---open our eyes?
May we…

100

Kjære Gud, disse få ordene med ulik betydning og blandet innhold som har blitt sagt denne morgenen, la Den Hellige Ånd tolke dem for hjertene til menneskene. Nå var det mange, Herre, kanskje rundt tjue eller tretti av de hundre her, som rakte opp hendene. Jeg vet ikke hva de trengte, Herre, men jeg vet at middagstid nærmer seg, og det samme gjør Din komme. Før snøen smelter fra bakken, kan vi bli innkalt. Og dette kan være øyeblikket som endrer deres fremtid, om de blir igjen her eller går opp.
Kjære Gud, ydmykt aksepterer vi Jesus. Vi aksepterer hele Hans Ord. Fyll oss, Herre. Fyll oss med Den Hellige Ånd, slik at vårt liv automatisk vil bære frukter. Gi oss det, Herre.
Tilgi oss våre mange feil. Åh, vi er så fulle av dem, Herre. Vi har ingenting å tilby, Herre, fordi alt vi har, har Du gitt oss. Som Gabe sa i den lille historien vi nettopp fortalte, Du elsker oss virkelig, Herre, ellers ville Du ikke gjøre dette. Og å tenke at disse menneskene har sittet her siden tidlig denne morgenen, siden klokken åtte. De har sittet her i fire timer. De elsker Deg, Herre, de elsker Deg. Nå Far, vil Du sende Den Hellige Ånds salve---åpne våre øyne?
Må vi...

101

These who are here in the city, may they rush to that revival tonight. May there be such an outpouring! Grant it, Lord. May an old-fashioned revival start here in the city. Grant it.
Bless every man that's putting forth, every one of your servants throughout the world, that's putting forth an effort. Be with them, Lord, and help them. Open our eyes that we might see, more and more, the likeness of Christ. Grant it, Lord. Forgive us of our sins.
And now, these who raised their hands, Father, I commit them to you. Receive them. Now I quote thy own word, Lord---which, heavens and earth will fail, but you said, "He" (which is a personal pronoun), "he that heareth my word," Lord. They might have been broke up and simple, but somebody heard them. The seed fell. "He that heareth my word and" (conjunction) "believeth on him that sent me," (because he did this) "he hath" (present tense) "everlasting life, and shall not" (in the future) "come to the judgment, but has passed from death unto life."
They raised their hands, Lord. They broke the (every) scientific law---gravitation holds our hands down. But they proved that there is a spirit in them that could listen to a knock at the door, and reach out with their right hand towards heaven. Now open the door. Open, Lord, and come in. We are yours, receive us in Jesus Christ's name. Amen.
I love Him, I love Him
Because He first loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

101

De som er her i byen, må de skynde seg til møtene i kveld. Må det være en slik utgytelse! Innvilg det, Herre. Må en gammeldags vekkelse starte her i byen. Innvilg det.
Velsign hver mann som anstrenger seg, enhver av Dine tjenere over hele verden, som gjør en innsats. Vær med dem, Herre, og hjelp dem. Åpne våre øyne slik at vi kan se, mer og mer, likheten med Kristus. Innvilg det, Herre. Tilgi oss våre synder.
Og nå, disse som rakte opp hånden, Far, jeg overgir dem til Deg. Ta imot dem. Nå siterer jeg Ditt eget Ord, Herre—himmel og jord skal forgå, men Du sa: "Den" (som er et personlig pronomen) "den som hører Mitt Ord," Herre. De kan ha vært brutt opp og enkle, men noen hørte dem. Frøet falt. "Den som hører Mitt Ord og" (konjunksjon) "tror på Ham som sendte Meg," (fordi Han gjorde dette) "han har" (nåtid) "evig liv, og skal ikke" (i fremtiden) "komme til dommen, men har gått over fra døden til livet."
De rakte opp hånden, Herre. De brøt den vitenskapelige loven—gravitasjonen holder våre hender nede. Men de beviste at det finnes en ånd i dem som kunne lytte til et bank på døren, og strekke ut sin høyre hånd mot himmelen. Nå, åpne døren. Åpen, Herre, og kom inn. Vi er Dine, ta imot oss i Jesu Kristi navn. Amen.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
For Han elsket meg først,
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

102

Do you love him? Wonder if we could just close our eyes just a moment. Now from our hearts, with our hands up…
I love Him, I love Him
Be……………
We're accepting your knocking this morning, Lord. My hands are up, all of our hands are up, Lord. And now come in, Lord Jesus. Come into our hearts and sup with us, and we'll sup with thee.
…Calvary's tree
Do you love him? Oh, I think he is so wonderful, don't you? Don't you feel his presence just kind of scouring you out? I feel real religious right now, just feel real good, something about it.
My faith looks up to Thee,
Thou Lamb of Calvary,
Saviour divine;
Now hear me while I pray,
Take all my sin away,
O let me from this day
Be wholly Thine!

102

Elsker du Ham? La oss lukke øynene et øyeblikk. Nå, fra våre hjerter, med hendene løftet...
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Be...
Vi aksepterer ditt bankende denne morgenen, Herre. Mine hender er løftet, alle våre hender er løftet, Herre. Kom nå inn, Herre Jesus. Kom inn i våre hjerter og spis med oss, og vi vil spise med Deg.
...på Golgatas tre
Elsker du Ham? Å, jeg synes Han er så vidunderlig, ikke sant? Kjenner du ikke Hans nærvær rense deg? Jeg føler meg virkelig from nå, bare føler meg veldig bra, det er noe med det.
Min tro ser opp til Deg,
Du, Lammet på Golgata,
Frelser guddommelig;
Nå hør meg mens jeg ber,
Ta bort all min synd,
La meg fra denne dag
Være helt Din!

103

Now, I want you, when we hum this next verse of that beautiful hymn, old hymn of the church, I want you to shake hands with somebody. Just remain in your seat. Just say, "God bless you, brother. God bless you, sister. So glad to be with you here." Let's do that. [Brother Branham and congregation hum "My Faith Looks Up to Thee," and shake hands with one another.]
God bless you, Carl. I'm glad to be here. Just think! Methodists' hands caught Pentecostals', Baptists' caught Presbyterians'.
O let me from this day
Be wholly Thine!

103

La oss, mens vi nynner neste vers av denne vakre, gamle salmen fra menigheten, håndhilse på noen. Bli værende i setet ditt og si: "Gud velsigne deg, bror. Gud velsigne deg, søster. Så glad for å være her med deg." La oss gjøre det. [Bror Branham og forsamlingen nynner "Mitt Håp Er Bygget på Dig," og håndhilser på hverandre.]
Gud velsigne deg, Carl. Jeg er glad for å være her. Tenk bare! Metodisters hender grep pinsevenners, baptisters hender grep presbyterianeres.
O la meg fra denne dag
Helhjertet Tilhøre Deg!

104

Now as we sing slowly now, do it from the bottom of your heart ---you know, after a scouring, scolding message, I think it's good to get in the Spirit, the sweetness of the Holy Spirit. "Oh, how sweet it is for brethren to dwell together in unity! The Bible said it's like the anointing oil that was on Aaron's beard, that run down to the hem of his skirts.
You're wonderful people up here. I hope to get back to see you again before Jesus calls me, or the Millennium. If I don't, I'll see you across the river over yonder. I'll meet you at the river. Amen---set an appointment.
While life's dark maze I tread,
And griefs around me spread,
Be Thou my Guide;
Bid darkness turn to day,
(that little light they talk about)
Wipe sorrow's tears away,
O let me from this day,
Be wholly Thine!

104

La oss nå synge sakte, og gjør det fra hjertets bunn. Etter en kraftig og alvorlig beskjed, er det godt å komme i Ånden og kjenne sødmen av Den Hellige Ånd. "Å, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen i enhet!" Bibelen sier at det er som salvingsoljen på Arons skjegg, som renner ned til kanten av kappen hans.
Dere er fantastiske mennesker her oppe. Jeg håper å kunne komme tilbake for å se dere igjen før Jesus kaller meg hjem, eller før Tusenårsriket. Hvis ikke, vil jeg se dere på den andre siden av elven. Jeg møter dere ved elven. Amen—la oss avtale det.
Mens jeg vandrer gjennom livets mørke labyrint,
Omsluttet av sorg,
Vær Du min Veileder;
By mørket snu seg til dag,
(tale om det lille lyset)
Tørk bort tårer av sorg,
Å, la meg fra denne dag,
Være helt Din!

105

Every door open. Oh, just touch the little button, and watch them all go right around the circle---say, "Come in, Lord Jesus, be my Lord, my all."
Oh, let me from this day
(not let You stand at the door)
Be wholly Thine.
You that raised your hands and wants to be farther led towards the Lord, I ask you to go down to the revival tonight. And I'm sure the pastor there would take you from here to the inn. He has six pence, or whatever was given to take care, and wine and oil to pour in. He can finish the job. God bless you now. I'll turn the service back to, I guess, Brother Williams, or ever who is… All right.

105

Alle dører er åpne. Trykk bare på den lille knappen, og se dem alle gå rundt i sirkelen—si: "Kom inn, Herre Jesus, vær min Herre, mitt alt."
La meg fra denne dagen
(vær ikke stående ved døren)
Være helt Din.
Dere som løftet hendene og ønsker å bli ledet nærmere Herren, ber jeg om å gå ned til vekkelsen i kveld. Jeg er sikker på at pastoren der vil ta dere videre. Han har seks pence, eller hva enn som ble gitt for å ta vare, samt vin og olje å helle i. Han kan fullføre jobben. Gud velsigne dere nå. Jeg overlater møtet tilbake til Bror Williams, eller hvem det nå er... Greit.