Hvem Sier Du At Dette Er?

Norsk tittel: Hvem Sier Du At Dette Er?
Original tittel: Who Do You Say This Is?
Dato: 1964-12-27
Sted: Phoenix, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Good morning, friends. I certainly deem this a privilege to be here in this church. And I kind of like the name of it to begin with. It's called "Jesus Name." I like that. And I think that's… That's the name that I was redeemed by, that lovely name of the Lord Jesus. And then to be in here with my good friends, assembled here on this lovely Sunday morning, right here in Phoenix. I don't know of any place I'd rather be, 'less it'd be in Glory with all of you. And that's the great event we're looking forward to some day.
And I had a sick call, to come up here on, today. And I was speaking to Brother Outlaw, my precious friend, and he invited me so graciously to come up. And all the ministers here at Phoenix has been really good to me.

Norsk:

God morgen, venner. Jeg ser det som et privilegium å være her i denne menigheten. Jeg liker navnet på menigheten; "Jesus Navn." Det er navnet Jeg ble forløst ved, det herlige navnet til Herren Jesus. Å være her sammen med mine gode venner, samlet på denne vakre søndagsmorgenen her i Phoenix, det finnes ingen steder jeg heller vil være, bortsett fra i herligheten med dere alle. Det er den store hendelsen vi ser frem til en dag.
Jeg hadde en sykebesøk i dag, og mens jeg snakket med Bror Outlaw, min dyrebare venn, inviterte han meg så nådig til å komme opp. Alle forkynnerne her i Phoenix har vært svært gode mot meg.

I wonder sometimes why I moved down to Tucson. I've been down there three years, and ain't never been invited to any pulpit. So I suppose I've … just have to do my visiting up here at Tucson … or here at Phoenix, where I feel welcome. Well, maybe they'll get used to me some… You know, I preached down there the other night, and I preached three hours; no wonder they didn't ask me back.
But I have such a feeling in my heart for God and His people. And I'm so slow, and I'm afraid I'm going to leave out something and not get enough in, and I put about three or four messages in one. So I certainly … to you people that were down there, I apologize for keeping you that long. I shouldn't have done that.

Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg flyttet til Tucson. Jeg har bodd der i tre år, men har aldri blitt invitert til noen talerstol. Så jeg antar at jeg bare må besøke her i Tucson eller her i Phoenix, hvor jeg føler meg velkommen. Vel, kanskje de blir vant til meg etter hvert... Du vet, jeg forkynte der nede for noen kvelder siden, og jeg forkynte i tre timer; ikke rart de ikke inviterte meg tilbake.
Men jeg har en intens følelse i mitt hjerte for Gud og Hans folk. Jeg er så langsom, og jeg er redd for at jeg skal utelate noe og ikke få med nok, så jeg putter tre eller fire budskap i ett. Så, til dere som var der nede, beklager jeg virkelig at jeg holdt dere så lenge. Jeg burde ikke ha gjort det.

And also glad this morning to be here with Brother Carl Williams, and young Jimmy here, and the choir, and my friend the Moseley brothers; see Brother John Sharrit, and so many of my friends; Brother Pat Tyler, here, from way up in Kentucky, and so many friends just to be gathered in this assembly this morning. See, saw a lot of my friends from Tucson and so forth, setting here.
I'm thinking of one day when all this is over, then we'll gather where we'll … we won't … we won't never have to stop listening to this fine music, you see. I just happened to notice that Brother William's son, setting back there, he made a testimony the other night down to Ramada Inn. And I think he's just about close to six foot tall. But I tell you, after that testimony, I believe he was ten foot tall. He just… Really appreciated what the boy said, such a wonderful testimony.

Det er en glede å være her denne morgenen, sammen med Bror Carl Williams, unge Jimmy, koret, og mine venner Moseley-brødrene. Det er fint å se Bror John Sharrit og så mange andre venner her. Bror Pat Tyler har også kommet langveisfra, fra Kentucky, og mange andre venner har samlet seg til denne forsamlingen. Jeg ser også mange kjente ansikter fra Tucson og andre steder her i dag.
Jeg tenker på den dagen når alt dette er over, når vi kan samles et sted hvor vi aldri trenger å slutte å lytte til denne flotte musikken. Jeg la merke til at Bror Williams' sønn sitter der bak. Han ga et vitnesbyrd på Ramada Inn nylig, og selv om han er nærmere seks fot høy, virket han som ti fot etter det gripende vitnesbyrdet. Jeg satte virkelig pris på hva den gutten sa; det var et fantastisk vitnesbyrd.

When I hear these fine young fellows testifying of their faith that's centered in Christ… And I'm getting old, and I … one day I've got to quit and go home. And see these young fellows coming on who's ready, and preparing themselves to pick up where I leave off… And that's the way we do. That's the way life is laid out. That we … one generation will move up … father and mother. And they raise their little ones, and see them marry; and the grandchildren come along. And after a while, down goes daddy and mother to the dust. And then, by that time, the children then is ready again for grandchildren; and then, down they go. But there'll be a great, general resurrection one of these days. We'll all be called into the presence of God to give an account for what we have done with what God gave to us: Jesus Christ. And so, I'm so glad to know that I've lived in this generation with such a fine bunch of people, that's around the world, that I've met. I … just thankful to God. And someday when my summons comes, well, I'll have to go meet the deeds that I've done. I want them to be all to the glory and honor of God.

Når jeg hører disse flotte, unge mennene vitne om sin tro som er forankret i Kristus… Og jeg begynner å bli gammel, og en dag må jeg slutte og dra hjem. Å se disse unge mennene komme fram, klare og forberede seg på å ta over der jeg forlater… Det er slik vi gjør. Slik er livet lagt opp. Én generasjon flytter opp… far og mor. De oppdrar sine små, ser dem gifte seg, og barnebarna kommer til. Etter hvert går far og mor til hvile i støvet. Da er barna klare for sine egne barnebarn; og så går de samme veien. Men en dag vil det være en stor, generell oppstandelse. Vi vil alle bli kalt inn i Guds nærvær for å gjøre rede for hva vi har gjort med det Gud ga oss: Jesus Kristus. Jeg er så glad for å vite at jeg har levd i denne generasjonen med så mange flotte mennesker, over hele verden, som jeg har møtt. Jeg er bare takknemlig til Gud. Og en dag når min tid kommer, vil jeg måtte møte gjerningene jeg har gjort. Jeg ønsker at de alle skal være til Guds ære og ære.

There's many of the things as I … we're approaching the New Year that I wish I could forget about, but I know that I've confessed them as wrong to Him and He put them in the sea of forgetfulness, and He won't never remember them no more. Now see, we're not made that way, we'll always remember. We can forgive one another, but we can't forget about it because we are made different. But God can forgive it and forget it. He can just wipe it out as though it never was. See? Because He has access to that sea of forgetfulness, but we don't. Just think of it, that God cannot even remember that we ever sinned. Think of that! Choir, you young folks, what if … what about that? God don't even remember that we ever sinned. See, He can forget the whole thing, and never will be brought into memory anymore. Wouldn't that be something?

Når vi nærmer oss det nye året, er det mange ting jeg skulle ønske jeg kunne glemme. Men jeg vet at jeg har innrømmet dem som gale overfor Ham, og Han har kastet dem i glemselens hav. Han vil aldri huske dem mer. Vi er ikke skapt slik; vi vil alltid huske. Vi kan tilgi hverandre, men vi kan ikke glemme det fordi vi er skapt annerledes. Men Gud kan både tilgi og glemme. Han kan utslette det som om det aldri har skjedd. Fordi Han har tilgang til glemselens hav, men det har ikke vi. Tenk på det, Gud kan ikke engang huske at vi noen gang syndet. Koret, dere unge, hva med det? Gud husker ikke engang at vi noen gang syndet. Se, Han kan glemme alt, og det vil aldri bli brakt til minne igjen. Er ikke det noe?

This is not just no place for joking. I don't believe in that joshing or joking at… It reminds me of a friend of mine. He's gone on to glory now. But he told a little story one time, about a couple had moved into the city and … from the country. And they had a… This young couple had an old father, and he was really on fire for God. So the young lady (that was her father) so she had got into some classical people. You know, where you have this all kind of classical entertainments. And so, she was going to have some sort of an entertainment that day in her home.
And her daddy, after he'd have his lunch, why he'd get the Bible and go out in the room and he'd read awhile. And he'd lay it down, and he would cry, and shout, and scream, and carry on, and get up and put his glasses on and read again. Then find something, and lay down his glasses and start crying and shouting. She said, "That would interrupt my party so I got to … I got to do something with Dad, and I don't know what to do." So she decided that she'd let him to upstairs, and get---up over the place.

Dette er ikke et sted for spøking. Jeg tror ikke på tulling eller spøker her... Det minner meg om en venn av meg. Han har gått bort nå, men han fortalte en liten historie en gang om et par som hadde flyttet til byen fra landet. Dette unge paret hadde en gammel far som virkelig var brennende for Gud. Den unge kvinnen, som var datteren hans, hadde blitt involvert med noen klassiske mennesker, de som har alle slags klassiske underholdninger. Hun skulle ha en slags underholdning i hjemmet sitt den dagen.
Etter lunsjen pleide faren hennes å ta Bibelen, gå inn i et rom, lese en stund, legge den fra seg, gråte, rope, skrike, og fortsette slik. Deretter tok han på seg brillene, leste igjen, fant noe nytt, la fra seg brillene, og begynte å gråte og rope igjen. Hun sa: "Dette vil forstyrre selskapet mitt, så jeg må... jeg må gjøre noe med far, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre." Hun bestemte seg for å la ham gå opp i andre etasje, borte fra festen.

And she got to thinking, "Well now, I can't give him his Bible, 'cause he'd do the same thing up there." So she just give him an old Geography, and sent him up there. Said, "Dad, look at the pictures around the world and things while we're having the party." And said, "We won't be too long. We'll be down… You come down after a while." Said, "I know you don't want to get around where all them women are."
He said, "No, that's all right, Honey. I'll go up there."
So he … She fixed him a light and a little place. And she thought, "Well, that settles it. Now, he'll just look at the pictures and read a little bit of geography, and then … and after awhile he'll come down. And it'll be all right."

Hun tenkte, "Jeg kan ikke gi ham Bibelen, for da vil han gjøre det samme der oppe." Så hun ga ham en gammel geografibok og sendte ham opp trappen. Hun sa: "Pappa, se på bildene fra hele verden mens vi har festen. Vi blir ikke lenge, og du kan komme ned etter en stund. Jeg vet at du ikke vil være der nede med alle kvinnene."
Han svarte: "Det er greit, kjære. Jeg går opp."
Hun ordnet en lampe og en liten plass til ham og tenkte: "Nå er det løst. Han vil se på bildene og lese litt i geografiboken, og etter en stund vil han komme ned. Det blir bra."

So about time they got in the middle of their drinking their pink lemonade, you know, and having their party… Well after awhile, the house begin to shake, and the old man begin to run up and down the floor a-screaming and a-jumping. And she thought, "What happened to him? He didn't have the Bible up there. That… He must've got a hold of a Bible."
So she run up the steps, and said, "Daddy!" Said, "That's not the Bible you're reading. That's a Geography."
He said, "I know it, Honey. I know it! But" said, "you know, the other day I was reading in the Bible where Jesus said that He put our sins in the sea of forgetfulness, see, and wouldn't remember them anymore. And I was reading here to where they say they can't even find the bottom of the sea some places, in the Geography." Said, "Just think, they're still going."
That was making him happy. So you can find God wherever you look. See, if you'll just look around, everything will talk for Him.

Midt i festlighetene med deres rosa limonade, begynte huset plutselig å riste. Den gamle mannen løp opp og ned på gulvet, skrikende og hoppende. Hun tenkte, "Hva skjedde med ham? Han hadde ikke Bibelen der oppe. Han må ha fått tak i en Bibel."
Hun løp opp trappene og sa: "Pappa! Det er ikke Bibelen du leser, det er en geografibok."
Han svarte: "Jeg vet det, kjære. Men, du skjønner, her om dagen leste jeg i Bibelen hvor Jesus sa at Han la våre synder i glemselens hav og ikke ville huske dem mer. Og nå leste jeg i geografiboken at de ikke kan finne bunnen av havet noen steder. Tenk bare, de fortsetter å lete."
Dette gjorde ham glad. Du kan finne Gud uansett hvor du ser. Hvis du ser deg rundt, vil alt tale om Ham.

Now really, honestly, I told Brother Outlaw, "What shall I speak about this morning? Have you spoke your Christmas message?"
Said, "Yes."
I said, "Your New Year's message?"
"No."
So, I had some outlines here whether if I get a invitation somewhere, I'm going to speak my New Year's message. I thought I'd leave that to Brother Outlaw for his, next week.
So I thought maybe I'd drop back on a little text here that might keep us for a few minutes, the Lord willing. And we trust that He'll bless us. I want to thank Brother Outlaw and the church here, for inviting me up to speak here. And I… As Brother Outlaw said, that "our friendship has never been seared," but the grace of God has kept us through all these years. This is the first church that invited me, and I come to, was at Phoenix.

Ærlig talt, sa jeg til Bror Outlaw: "Hva skal jeg tale om i dag? Har du holdt din julepreken?"
Han svarte: "Ja."
Jeg spurte: "Din nyttårspreken?"
"Nei."
Så, jeg hadde noen skisser her, i tilfelle jeg blir invitert til å tale et sted. Jeg planla å bruke min nyttårspreken der. Jeg tenkte å overlate det til Bror Outlaw for hans neste uke.
Så jeg bestemte meg for å velge en annen liten tekst her som kan holde oss opptatt i noen minutter, om Herren vil. Og vi stoler på at Han vil velsigne oss. Jeg vil takke Bror Outlaw og menigheten her for å ha invitert meg til å tale. Som Bror Outlaw sa, "Vårt vennskap har aldri vært utsatt for spenninger," men Guds nåde har holdt oss gjennom alle disse årene. Dette er den første menigheten som inviterte meg, og jeg kom til, i Phoenix.

I know … I believe I'm looking at Brother Trow, here. I'm not sure … setting in front. Is that right, Brother Trow? I believe he was along at that time. I've got some little things that he gave me during that time; little … they mold it out or something. You know, little copper things from up here where you live. And you look around … And I just wonder what it'll be that morning when we cross over, you know, and get to see people … they say, "Well, there…" You know, we'll look so much different then, than what we do now. We'll… That's right. We won't be any marks of sin or old age. We'll be perfect. Oh, I long for that time (don't you?) where all the troubles will be over.

Jeg tror jeg ser Bror Trow her. Stemmer det, Bror Trow? Jeg tror han var med på den tiden. Jeg har noen småting som han ga meg da; små figurer de støpte eller noe lignende. Du vet, små kobberting fra området der du bor. Og jeg ser meg rundt og lurer på hvordan det vil være den morgenen når vi går over til den andre siden og får se folk igjen. De sier, "Vel, der..." Du vet, vi vil se så mye annerledes ut da enn vi gjør nå. Ja, det stemmer. Vi vil ikke ha noen spor av synd eller alderdom. Vi vil være perfekte. Å, jeg lengter etter den tiden, gjør ikke du? Når alle problemene vil være over.

And now, I have a message from God that I feel. And I'm … I don't want to be different, but I must be honest. And if I don't speak my convictions, then you can't have no confidence in me. Because I'd be more like a traitor or a hypocrite. And I want to be anything else besides that, you see. I might lose a few friends on earth, but I want to stay true to my convictions, to what I think is right.

Jeg har nå en melding fra Gud som jeg føler sterkt. Jeg ønsker ikke å være annerledes, men jeg må være ærlig. Hvis jeg ikke uttrykker mine overbevisninger, kan dere ikke ha tillit til meg. Da ville jeg være mer som en forræder eller hykler. Og det vil jeg absolutt ikke være. Jeg kan miste noen venner her på jorden, men jeg vil være tro mot mine overbevisninger og det jeg mener er riktig.

Now, years ago, it was very easy when I first started out; and the signs, and message, and preaching. Everywhere was a arm open, "Come! Come! Come! Come!" But then, you see, every genuine sign from God has a message, a voice. See, it follows it. If it isn't … God don't give anything like that just for the fun of giving it. He sends something forth to attract attention to what He's fixing to say. Like we have this wonderful singing this choir done; what was it to do? To quieten the people for an oncoming message.
That's what a sign does. Moses had the signs that we spoke of the other night, and that signs had voices. And the … when the voice spoke … Jesus went forth also healing the sick. He was a great man. But when it come time that that prophet, that was on earth… That they hadn't had one for four hundred years, and here He was on the earth and doing signs. When He was "fine fellow," everybody wanted Him. But when the message that followed that sign, the voice … when He set down one day, and said, "I and my Father are one." Oh, my! That was something different. They didn't want that, see.
And that … the world is just like that though, friends, see. They … anything that they can get, if they can help themselves with, you see… That they feel that as long as it don't bother them, why, they'll do it. But when it comes time that they've got to change their ideas about things, that's when the trouble comes.

For mange år siden var det veldig enkelt for meg å starte; med tegn, budskap og forkynnelse. Overalt var det åpne armer som sa: "Kom! Kom! Kom!" Men ser du, ethvert genuint tegn fra Gud har et budskap, en stemme som følger det. Gud gir ikke slike tegn bare for moro skyld. Han sender noe for å tiltrekke oppmerksomhet til det Han er i ferd med å si. Som når vi har denne fantastiske sangen fra koret; hva er hensikten? Å roe ned folket for et kommende budskap.
Det er dette et tegn gjør. Moses hadde tegn, som vi talte om forleden kveld, og tegnene hadde stemmer. Når stemmen talte, gikk også Jesus rundt og helbredet de syke. Han var en stor mann. Men når tiden kom at denne profeten, som hadde vært fraværende i fire hundre år, var til stede på jorden og utførte tegn, var alle begeistret. Men når budskapet som fulgte tegnene, stemmen … når Han en dag satte seg og sa: "Jeg og min Far er ett." Å, min! Det var noe annerledes. Det ville de ikke ha.
Og slik er verden, venner. De er villige til å akseptere noe som kan gagne dem, så lenge det ikke forstyrrer dem. Men når de må endre sine syn på ting, da oppstår problemene.

Now, see, we are building a building, not a wall. The builders want to take a line of blocks and just go straight down. Now any builder can build that. But it takes a real master mechanic to turn a corner, see. When you got to cut the corner, that's the time it takes … it shows whether you're a … really a stone mason or not; when you can turn the corner with it, and keep the continuity of the rest of the building, but turn the corner. Now it's on these corners is when trouble comes. The builders want to keep building on down. but we're not building a wall; but, a building.
Now as we approach this, this morning, you pray for me, and I'll … I always pray for you. And now, let us bow our heads just a moment in the presence of the great Jehovah, God. And we realize our insufficiency; all of us does. And we're not one in here but what's in need. And I wonder, while we're praying, that if there be any of you with a special need?

Vi bygger en bygning, ikke en vegg. Byggere ønsker ofte å legge en rekke blokker rett frem. Enhver kan bygge på denne måten, men det krever en ekte mester for å gjøre en hjørne, for å holde kontinuiteten i hele bygningen samtidig som man dreier. Det er i dette hjørnet problemene oppstår. Byggerne vil gjerne bare fortsette rett frem, men vi bygger ikke en vegg; vi bygger en bygning.
Når vi nærmer oss dette i dag tidlig, ber du for meg, og jeg vil alltid be for deg. La oss nå bøye våre hoder et øyeblikk i nærvær av den store Jehova, Gud. Vi innser alle vår utilstrekkelighet; vi trenger alle noe. Jeg lurer på, mens vi ber, om noen av dere har et spesielt behov?

You know, the infinite God, as I said here at Phoenix the other day in the meeting down here… Just like television, it's coming, Christ is right here in the building now. See, every move you make, every time you bat your eye, it'll never die. It's in the ether waves of the air. Television doesn't manufacture that. It just picks up that wave of you, and produces it on a screen. It's there anyhow. It always was. Every move you ever made is still alive, in the air. Now, you see what we're going to be at the judgment?
So, God is here in the same manner. We don't see Him, just like we don't see those television pictures. It takes a certain tube or crystal of something to pick up the voice, and reproduce the picture and so forth. That was here when Adam was on earth, but we just located it. God is here this morning. And one of these days, in the millennium, we're going to realize. It's going to be just more realer than television or things, that He was right here in the meeting this morning.
Now while we … upon that thought, keep in your heart what you have need of, and just raise up your hand to Him. Will you do that? Say, "Lord,…" And in your heart, think of the thought.

Som jeg nevnte her i Phoenix forleden dag under møtet: Den uendelige Gud er her akkurat nå, på samme måte som TV-signaler. Hver bevegelse du gjør, og hver gang du blunker, blir bevart. Det ligger i eterbølgene i luften. Fjernsynet skaper ikke dette; det plukker bare opp bølgene og gjengir dem på en skjerm. De har alltid vært der. Hver bevegelse du noen gang har gjort, eksisterer fortsatt i luften. Nå kan du forstå hva vi står overfor på dommens dag.
Slik er Gud også her. Vi ser Ham ikke, akkurat som vi ikke ser TV-bildene. Det kreves en bestemt type rør eller krystall for å fange opp stemmene og gjengi bildene, og så videre. Disse signalene var her allerede da Adam levde, men vi har nylig oppdaget dem. Gud er her denne morgenen. Og en dag, i tusenårsriket, vil vi skjønne det enda tydeligere. Det vil bli mer reelt enn fjernsyn eller andre ting at Han var til stede her i møtet denne morgenen.
Mens du tenker på dette, behold i ditt hjerte hva du har behov for, og løft hånden til Ham. Vil du gjøre det? Si: "Herre..." Og i ditt hjerte, reflekter over tanken.

Now, heavenly Father, we only have this one approach, and that's by the way of prayer. And we're coming in the name of the Lord Jesus. We're not worthy to breathe the name, to use it. We're not … no means we think that we're worthy, but because we've been invited to do it. And knowing this, that He said, "If you ask the Father anything in my name, I'll grant it." And we are … if our faith can only stand behind that, being His Word and who He is, then we're sure to get what we ask for. You seen every request. You seen my hand. You know my request.
And Father, I pray for each one of them. That everything that they have need of … Lord, I don't believe that a group like this would ask for anything wrong. It would be for something for the advance of their kingdom, it might be for their own healing; and in doing that, they'd want … or their own understanding. They'd want that so they could further the kingdom of God.

Himmelske Far, vi har bare én tilnærming, og det er gjennom bønn. Vi kommer i Herrens Jesu navn. Vi er ikke verdige til å puste eller bruke navnet. På ingen måte tror vi at vi er verdige, men fordi vi er blitt invitert til å gjøre det. Og med visshet om at Han sa: "Om dere ber Far om noe i Mitt navn, skal Jeg gjøre det." Hvis vår tro bare kan støtte seg til dette, Hans Ord og hvem Han er, kan vi være sikre på å få det vi ber om. Du har sett hver forespørsel. Du har sett min hånd. Du kjenner min forespørsel.
Og Far, jeg ber for hver enkelt. At alt de trenger, ... Herre, jeg tror ikke at en gruppe som denne ville be om noe galt. Det ville være for noe som fremmer Ditt rike, kanskje for deres egen helbredelse; og ved å gjøre det, ville de ønske ... eller for deres egen forståelse. De ønsker det for å kunne fremme Guds rike.

And I pray, God, that each and every one's request will be granted. Bless this church, it's pastor, it's associates, and the deacons, trustees, all of its members, the visitors, strangers. They're not strangers, Lord. We're all your children by grace and by Christ. And we pray that You'll give to us this morning the bread of life now, that we might go from here with the understanding that these requests that we asked has been granted to us.
Bless the Word, Lord, as I read it. There's no man that's able or sufficient to interpret that Word. John saw the book in the hand of Him that sat upon the throne, and there was no one in heaven, or on earth, or beneath the earth that was worthy to even look at the book. But one of the elders said, "Behold, the Lion of the tribe of Judah has prevailed." John, looking to see a lion, he saw a Lamb that had been slain, a bloody Lamb come forth and took the book, climbed upon the throne and set down. And all the celebrity of Heaven took their crowns from their heads and bowed and knowed He was worthy.
Lord, we pray that He'll come to the throne of our hearts this morning. Climb up and take possession of every thought that we have, and take the Word and speak to us that we might know more about Him and His plan in our lives. We ask this in Jesus' name. Amen.

Gud, jeg ber om at hver enkelt skal få sine bønnebegjæringer oppfylt. Velsign denne menigheten, dens pastor, medarbeiderne, diakonene, forstanderne, alle medlemmene, besøkende og fremmede. De er ikke fremmede, Herre. Vi er alle Dine barn ved nåde og ved Kristus. Vi ber om at Du gir oss livets brød denne morgenen, slik at vi kan gå herfra med visshet om at våre bønner er blitt hørt og besvart.
Velsign Ordet, Herre, når jeg leser det. Ingen menneske er i stand til å tolke Ditt Ord fullt ut. Johannes så boken i hånden på Ham som satt på tronen, og det var ingen i himmelen, på jorden eller under jorden som var verdig til å se på boken. Men en av de eldste sa: "Se, løven av Juda stamme har seiret." Johannes forventet å se en løve, men han så et lam som var slaktet, et blodig lam som kom frem, tok boken, klatret opp på tronen og satte seg ned. Hele himmelens storhet tok sine kroner fra hodene og bøyde seg, og visste at Han var verdig.
Herre, vi ber om at Han skal komme til hjertets trone denne morgenen. Klatre opp og ta kontroll over hver tanke vi har, og bruk Ordet til å tale til oss, slik at vi kan forstå mer om Ham og Hans plan for våre liv. Dette ber vi om i Jesu navn. Amen.

Now, if you wish to turn in the Bible to the… The scripture is found in St. Matthew the 21st chapter, and beginning with the … I think we read the 10th and the 11th verse of the 21st chapter of Matthew. Be good, when you go home, if you haven't already done it through this holidays, if you would read this chapter through. It's very good. It's all good. This especially, for this season, and with the message I hoping that the Holy Spirit let me bring you this morning.
Notice the 10th verse as we read, and the 11th:
And when he was come into Jerusalem, all the city was moved, saying, Who is this?
And the multitude said, This is Jesus the prophet of Nazareth of Galilee.
Now that's … God add to His Word the context of this Scripture reading.

Når dere nå ønsker å slå opp i Bibelen, finnes skriftstedet i Matteus 21. kapittel, og vi begynner med å lese det 10. og 11. verset. Det er bra, når dere kommer hjem, hvis dere ikke allerede har gjort det i løpet av høytiden, å lese dette kapitlet. Det er veldig bra. Alt er godt. Dette spesielt for denne sesongen, og med budskapet jeg håper Den Hellige Ånd lar meg bringe dere denne morgenen.
Legg merke til det 10. verset mens vi leser, og det 11. verset:
«Og da Han kom inn i Jerusalem, ble hele byen rørt og sa: Hvem er dette?
Og folkemengden sa: Dette er Jesus, profeten fra Nasaret i Galilea.»
Måtte Gud legge til Sin velsignelse over innholdet i denne skriftlesningen.

Now we know the time that it is, and many of you are familiar with the scripture of this certain chapter. It's on … really on the day that Christ came into Jerusalem, riding on this little donkey. And we… There's a legend says that "it was a white donkey." I'd imagine, in prefigure of His second coming on a charger. That time, the prophet said, that "He would ride … Your King comes to you upon the foal of an ass, and is lowly and meek." That's how He come and … upon a little donkey, a little burden-bearer. But the next time He comes from glory (in the 19th chapter of Revelation), He comes as a mighty conqueror. His vesture dipped in blood, setting upon a white horse, and all the host of heaven's following Him upon white horses. And the legend (not scripturally or historically)… But the legend believes that He was riding a little white donkey as He come into Jerusalem.

Vi vet nå hva tiden er, og mange av dere er kjent med skriften i dette spesifikke kapittelet. Det handler om dagen da Kristus kom inn i Jerusalem, ridende på et lite esel. Det finnes en legende som sier at "det var et hvitt esel." Jeg forestiller meg at dette prefigurerer Hans andre komme på en stridshest. Den gangen sa profeten at "Din Konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et eselføll." Slik kom Han, ydmyk på et lite esel—en liten byrdebærer. Men neste gang Han kommer fra herligheten (i det 19. kapittelet av Åpenbaringen), kommer Han som en mektig erobrer. Hans kledebon er dyppet i blod, og Han sitter på en hvit hest, med hele himmelens hær som følger Ham på hvite hester. Legenden—ikke skriftlig eller historisk, men legenden—mener at Han red på et lite hvitt esel da Han kom inn i Jerusalem.

Now that I have chosen this … is still … because that we're in the shadows of the … in the time of the Yule season of Christmas, and New Year's; the ending of an old year, and the bringing in of a new. A few days from now, many people will be turning new pages and doing new things and making new vows; and it's beginning of a New Year. And it never seems to me too much like Christmas. I don't know why, I always like to call it Santa Claus Day." See? Because there's not much really…
It couldn't have been Christ's birthday. It just absolutely could not have been. He'd have had to been born in March or April, 'cause he was the Lamb. And He was a male sheep and borned in under the ram, Aries. It had to be, you see. And sheep are not born in December anyhow. Sheep are born in the Spring. And then another thing, the hills of Judea now, there's twenty foot of snow on them. How could the shepherds have been out there?

Nå som jeg har valgt dette ... er fortsatt ... fordi vi er i skyggen av ... i juletiden og nyttår, slutten av et gammelt år og begynnelsen på et nytt. Om noen dager vil mange mennesker snu nye sider, gjøre nye ting og avlegge nye løfter; det er begynnelsen på et Nytt År. For meg har det aldri virket som jul. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker alltid å kalle det for "Nissen-dagen." Ser du? Fordi det ikke er så mye virkelig...
Det kunne ikke ha vært Kristi fødselsdag. Det kunne det bare ikke ha vært. Han måtte ha vært født i mars eller april, fordi Han var Lammet. Og Han var en hann-sau og født under væren, Væren. Det måtte være, skjønner du. Og sauer blir uansett ikke født i desember. Sauer fødes om våren. Et annet poeng er at åsene i Judea nå har seks meter snø. Hvordan kunne hyrdene ha vært ute der?

So it really comes from Roman mythology, which was the sun-god's birthday. The solar Sun as it passes, the days lengthen and lengthen, and the nights grow shorter. And between the 20th and the 25th of December is the sun-god's birthday, under the Roman mythology. And then their gods… And then they celebrated the sun-god's birthday. And Constantine in drawing up the constitution of the church and state and so forth. He said, "We will change it [not knowing what the day was] and put it over on the sun-god's birthday, and make it: Son of God's birthday," see. Which … but we don't know what day it was.
But now, there's taken so much of Christ out, till it's everything … some again brought back to mythology of some creature that lived, supposingly, by the name of St. Nicholas or Kriss Kringle, some German mythology. And it's all just a myth, and Christ is not in it at all.
And the people has turned into buying whiskey, and gambling, and fashions. And a man that … a merchant that can sell his goods through Christmas time can live the rest of the year, almost, see. It's such a great holiday, commercial. And poor little kids on the street; their parents are not able to visit them with a present, like from Santa Claus, and they walk down the street, and their little dirty hands and their little red eyes. I just hate to see it come along. It ought to be a solemn day of worship to God, instead of a heartache and a headache and the things that's done. There's nothing to Christ about that. But we're right in the midst of all this now.

Det stammer egentlig fra romersk mytologi, som var solgudens fødselsdag. Når Solen passerer, blir dagene lengre og lengre, og nettene kortere. Mellom 20. og 25. desember er solgudens fødselsdag, ifølge romersk mytologi. De feiret solgudens fødselsdag. Da Konstantin utarbeidet grunnloven for kirke og stat, sa han: "Vi endrer det [uten å vite hvilken dag det var] og legger det til solgudens fødselsdag og gjør det til: Guds Sønn's fødselsdag." Men vi vet ikke hvilken dag det egentlig var.
Nå har det blitt tatt så mye av Kristus bort, at det har blitt til ... noe som igjen er knyttet til mytologien om en skikkelse som skal ha levd, angivelig, ved navn St. Nicholas eller Kriss Kringle, som er tysk mytologi. Og det er alt bare en myte, og Kristus er ikke med i det hele tatt.
Folk har vendt seg til å kjøpe whisky, spille hasardspill, og fokusere på moter. En kjøpmann som kan selge varene sine i løpet av juletiden, kan nesten leve på det resten av året. Det er en så stor, kommersiell høytid. Stakkars små barn på gaten; foreldrene deres er ikke i stand til å gi dem en gave fra julenissen, og de går nedover gaten med sine skitne hender og røde øyne. Jeg hater å se det komme. Det burde være en høytidsdag for å tilbe Gud, istedenfor en dag med hjertesorg og hodepine og alt det som skjer. Det er ingenting Kristus-aktig ved det. Men vi er midt i alt dette nå.

We find ourselves, something like they were then. See, it's just entering in now to a great feast. Jesus was coming to a feast of the Passover. And He had entered Jerusalem … or entering Jerusalem. And the prophesies of everything He did must be fulfilled. Everything in the Bible has a meaning. Every name has a meaning. There's nothing written in the Scripture but has a profound meaning.
I spoke the other night at Tucson, on Why Did It Have To Be Shepherds Instead Of Theologian? He was borned right in the sight of the church. And the Holy Spirit going way out into the wilderness and picking up, not theologians, but shepherds. It had to be that way. Theologians wouldn't have believed such a message. So they … it had to be shepherds.
I preached up here, a few years ago (two years ago), "Why was It, It To Be Little Bethlehem?" The Lord willing, next Christmas, I want us preach on, "Why Did It Have To Be The Wise Men?" These "Why's"---they got answers to them, and they're right here in the Bible. And we're living in a marvelous time, the greatest time of all ages. We're living to when, anytime that it … time can cease and eternity can blend right in with it and go on. The ages that all the prophets and sages looked forward to… We ought to be every hour on our guard, watching for His coming.

Vi finner oss selv i en situasjon som ligner den de opplevde da. Se, nå går vi inn i en stor høytid. Jesus var på vei til en påskefeiring og hadde nettopp kommet inn i, eller var i ferd med å komme inn i, Jerusalem. Alle profetiene om Hans handlinger måtte oppfylles. Alt i Bibelen har en betydning. Hvert navn har en betydning. Det er ingenting i Skriften som ikke har en dypere mening.
Jeg talte forleden kveld i Tucson om hvorfor det måtte være hyrder i stedet for teologer. Jesus ble født rett i menighetens åsyn, og Den Hellige Ånd gikk ut i ødemarken og valgte, ikke teologer, men hyrder. Det måtte være slik. Teologene ville ikke ha trodd på et slikt budskap. Derfor måtte det være hyrder.
For noen år siden, (to år siden), talte jeg her om "Hvorfor måtte det være Lille Betlehem?" Om Herren vil, ønsker jeg å tale neste jul om "Hvorfor måtte det være de vise menn?" Disse "hvorfor" har svar, og de finnes her i Bibelen. Vi lever i en fantastisk tid, den største av alle tidsaldere. Vi lever i en tid hvor tiden når som helst kan opphøre, og evigheten kan smelte sammen med den og fortsette. Tidsaldrene som alle profetene og de vise så frem til… Vi bør være på vakt hvert eneste øyeblikk, og se etter Hans komme.

We find ourselves, at this Christmas, just about like they did the first Christmas though. The world's just about to fall apart. As I preached on once, somewhere, about a Christmas message, The World Falling Apart. And the world again is just about to come to pieces. Look at the earthquakes over here in California. I predict, before the coming of the Lord Jesus, that God will sink that place. I believe that Hollywood and Los Angeles, and them filthy places over there, that God Almighty will sink them. They'll go beneath the bottom of the sea. And it's so much sin, you see, it's a bearer.
Civilization has traveled with the sun, from … and it started in the east going west. And now it's at the West Coast. If it goes any further, it'll be back East again. So that's the bearer. And sin has traveled with civilization, and it becomes the cesspool of all ages. Things they do that human beings in any other age wouldn't have thought of such a thing. Woman has throwed theirself to such a filth, till no woman in any age would've ever thought of such a thing as we do today. And then still call ourselves Christians. What a disgrace!

Denne julen finner vi oss omtrent i samme situasjon som ved den første julen. Verden er i ferd med å falle fra hverandre. Jeg har tidligere holdt en preken om dette, en julepreken med tittelen "Verden som faller fra hverandre". Verden er igjen i ferd med å gå i oppløsning. Se på jordskjelvene i California. Jeg forutsier at før Herren Jesus kommer tilbake, vil Gud senke dette stedet. Jeg tror at Hollywood og Los Angeles, og de skitne stedene der, vil bli sunket av Gud den Allmektige. De vil forsvinne til havets bunn på grunn av all synden. Sivilisasjonen har beveget seg med solen, og den startet i øst og dro vestover. Nå har den nådd vestkysten. Hvis den går videre, vil den igjen være tilbake i øst. Dette er grensen. Synden har reist med sivilisasjonen og er blitt denne tidens septiktank. Ting de gjør nå, er utenkelige for mennesker i enhver annen tidsalder. Kvinnene har kastet seg ut i slik urenhet at ingen kvinne i noen alder ville ha tenkt på slike ting som vi gjør i dag. Og likevel kaller vi oss kristne. For en skam!

No wonder the great prophet raised up, and he said, "I'm not a prophet nor the son of a prophet, but…" Said: The lion has roared, and who cannot fear? And God has spoke, and who can keep from prophesying? (See, there's something that's got to call out.
We're in a critical hour; the world is. But the church, the real church (not the denomination); but the church, itself, is ready for the greatest triumph it ever made: the coming of the groom to the bride.
We are coming apart, looking for a messiah, something to come and save us, get us out of all of it. We look down … the troubles down in the east. We look over in Africa to the uprises, and the racial problems, and the integration, and segregations. And we all fussed and hollered here not long ago (our colored friends) about, "We must have, we must have integration. That's what we need. We must have integration; every man, equal; every man bow…" That's perfectly all right. That's perfectly all right. I don't believe in slavery. Them people wasn't slaves to begin with. They're not slaves.

Det er ikke rart at den store profeten reiste seg og sa: "Jeg er ikke en profet, heller ikke sønn av en profet, men..." Sa han: "Løven har brølt, hvem kan ikke frykte? Og Gud har talt, hvem kan la være å profetere?" (Se, det er noe som må ropes ut).
Vi er i en kritisk tid; verden er det. Men menigheten, den virkelige menigheten (ikke konfesjonen), er klar for den største triumfen den noensinne har opplevd: brudgommens komme for bruden.
Vi ser etter en messias, noe som kan komme og redde oss, få oss ut av alt dette. Vi ser på problemene i øst, opprørene i Afrika, de rasemessige problemene, integrasjoner og segregeringer. Og vi kranglet og ropte her for ikke lenge siden (våre fargede venner) om, "Vi må ha, vi må ha integrasjon. Det er det vi trenger. Vi må ha integrasjon; hver mann er lik; hver mann bøyer seg..." Det er helt i orden. Det er helt i orden. Jeg tror ikke på slaveri. Disse menneskene var ikke slaver til å begynne med. De er ikke slaver.

God is a segregationalist. I am too. Any Christian's a segregation. God segregates His people from all the rest of them. There's always been a segregation. He chose a nation. He chooses a people. He is a segregationalist. He made all nations. But still, a real genuine Christian has to be a segregationalist. Separating himself from the things of the world and everything, and come into one purpose, Jesus Christ.
But they holler that. I've tried to tell them, "That's not the thing that's going to save our nation. That's only a political scheme. It's a thing of communistic background." I think Martin Luther King's going to lead his people to a biggest slaughter, and massacre, that they've ever been into. And they… You see, that ain't going to pull the world together. That ain't going to save us. We give them integration. Now it's worse than it ever was. See, that isn't the … that isn't the question. There's only one thing that can: that is God. And they certainly don't want it.
They didn't want Him then. They were falling apart, and their politics was coming apart, their nations was breaking, their church was breaking up, and they crying for a messiah. They wanted Him. "Oh, send us a messiah." But when He come…

Gud er en segregeringsforkjemper. Det er jeg også. Enhver kristen er for segregering. Gud skiller sitt folk fra alle andre. Det har alltid vært en segregering. Han valgte en nasjon, Han velger et folk. Han er for segregering. Han skapte alle nasjoner. Likevel, en ekte kristen må være for segregering. Skille seg fra verdens ting og alt annet, og komme til ett formål, Jesus Kristus.
Men de roper om dette. Jeg har forsøkt å fortelle dem: "Dette er ikke det som vil redde nasjonen vår. Det er bare et politisk spill. Det har kommunistiske røtter." Jeg tror Martin Luther King vil føre sitt folk til den største slaktingen og massakren de noen gang har opplevd. Og de… Du ser, det kommer ikke til å samle verden. Det kommer ikke til å redde oss. Vi ga dem integrasjon. Nå er det verre enn noensinne. Se, det er ikke spørsmålet. Det er bare én ting som kan: det er Gud. Og det vil de absolutt ikke ha.
De ville ikke ha Ham den gang. De falt fra hverandre, og politikken deres gikk i oppløsning, nasjonene brøt sammen, menigheten deres brøt opp, og de ropte etter en messias. De ønsket Ham. "Å, send oss en messias." Men når Han kom...

God gave … gives the answer to your prayer. You've asked, and you shall receive. And that's … I could stop here for hours, on men and women, Christians even, praying for something; and God gives the answer and they don't even recognize it.
And now, God gave them the answer. They wanting a messiah. They knowed that they'd had Caesars, and they'd had Davids, they'd had Solomons (the wise men), they'd had Davids (the mighty warriors), they'd had all kinds, but they knowed they had to have help from heaven and they … God had promised them a messiah. And He sent them that messiah, in answer to their prayer, but they didn't want Him.

Gud gir ... gir svaret på din bønn. Du har bedt, og du skal få. Jeg kunne stoppet her i flere timer og snakket om menn og kvinner, selv kristne, som ber om noe, og Gud gir svaret, men de gjenkjenner det ikke engang.
Gud ga dem svaret. De ønsket en messias. De visste at de hadde hatt keisere, Davider, Salomoer (de vise mennene), Davider (de mektige krigerne), de hadde hatt alle slags ledere, men de visste at de trengte hjelp fra himmelen. Gud hadde lovet dem en messias, og Han sendte dem den messiasen som svar på deres bønn, men de ville ikke ha Ham.

I wonder, today, if our prayers… You hear them say, "Pray for a great revival. Pray for this. Pray for a breaking forth. Pray for unity." I wonder, if God would send such a program, if we would accept it. I just wonder if we would accept what He sends to us. You see, He… The reason that we pray for these things … because we know it's needy. But when God sends it in the way that He wants it, then it's not according to our taste, and therefore we won't receive it. And that's the way it was in that day. If He was not in the taste of their belief, and their… They would not receive Him again, today. That's the reason they asked this question, "Who is this? Who is this fellow that's coming?" See, it was a tremendous time. Oh, everybody was … a tension. Something was fixing to happen.

Jeg lurer på om våre bønner i dag… Vi hører dem si, "Be om en stor vekkelse. Be om dette. Be om et gjennombrudd. Be om enhet." Jeg undrer meg på om vi ville ta imot det Gud sender oss, hvis Han skulle sende et slikt program. Jeg bare lurer på om vi ville akseptere det Han gir oss. Du skjønner, vi ber om disse tingene fordi vi vet at de er nødvendige. Men når Gud sender det på Sitt vis, er det ikke alltid etter vår smak, og derfor vil vi ikke ta imot det. Slik var det også på den tiden. Hvis det Han sendte ikke passet til deres tro eller smak, ville de ikke ta imot Ham. Det er også grunnen til at de spurte, "Hvem er dette? Hvem er denne personen som kommer?" Det var en enorm spenning. Alle var på vakt, noe stort var i ferd med å skje.

And look at the world today, what a tension the whole world lives in. You go down the street … it's not even safe to drive. It's not safe to be on a four lane highway. Everybody's at a tension, snapping and… What's the matter? Quieten down. Where you going? That's what's making the insane institutions fill up. That's what's got the church in such a turmoil. They're so head-bound on certain thing. They won't stop and consider God's Word, and the hour that we're living; all under a strain, tension.

Se på verden i dag, hvilken uro hele verden lever i. Du går nedover gaten, og det er ikke engang trygt å kjøre. Det er ikke trygt å være på en firefelts motorvei. Alle er i spenning, på bristepunktet... Hva er problemet? Ro dere ned. Hvor skal dere? Det er det som fyller de mentale institusjonene. Det er det som har satt menigheten i slik opprør. De er så fokuserte på én ting at de ikke stopper opp og vurderer Guds Ord og tiden vi lever i; alt under et press, en spenning.

And now, we know. We are aware. The earth has just went through some great birth pains. And the church is going through some birth pains. It had to go through birth pains before it could give… Each one of the prophets, when they came into the world, it was a birth pain to the church. The world has went through a First World War, Second World War, and now it's ready for a Third World War. And it's in birth pains again. But there's only one thing that can bring peace, and that's Christ.
All of our schemes, and our ideas, and our ecclesiastical build ups, and all of our politics, and all of our science and everything, it's been proved that it's nonsense. And then we pray for God to help us, to intervene, "Come in and do something for us." And then when He does, I just wonder if we would be able to understand it; if we would be able to receive it; or even would we consider it?

Nå vet vi. Vi er klar over det. Jorden har nettopp gått gjennom store fødselsveer. Menigheten går også gjennom fødselsveer. Den måtte gjennom fødselsveer før den kunne gi... Hver gang en av profetene kom til verden, var det fødselsveer for menigheten. Verden har gått gjennom Første Verdenskrig, Andre Verdenskrig, og nå er den klar for en Tredje Verdenskrig. Den er i fødselsveer igjen. Men det er bare én ting som kan bringe fred, og det er Kristus.
Alle våre planer, ideer, trossamfunnsstrukturer, politikk og vitenskap har vist seg å være meningsløse. Vi ber om Guds hjelp og inngrep, «Kom og gjør noe for oss.» Men når Han gjør det, lurer jeg på om vi vil være i stand til å forstå det; om vi vil være i stand til å ta imot det; eller om vi i det hele tatt vil vurdere det?

Now, that's what was done back in them days. They'd been praying, they'd had all kinds of great leaders, they'd been under governments they'd been under kingship, they'd been under everything, judges. But they knowed that there's only one thing that could save them, that was the coming Messiah. And the Messiah means "the anointed one." A human being that was anointed. Then the human being, anointed with the Word. The Word made flesh among us. And when He come, He wasn't just exactly in the taste that they wanted Him; not the taste that they had … that He should come in. So therefore they cried, "Who's this fellow? What's all this racket about?" A bunch of peasants down there at the gate, breaking off palms and…
And he said, "Why, make them hold their peace. They make us nervous, the way they scream, and holler, and carry on."
He said, "If they hold their peace, these rocks will immediately cry out."

Dette var hva som ble gjort i de dager. De hadde bedt, hatt mange store ledere, vært under ulike styresett, kongedømme og dommere. Men de visste at det var bare én ting som kunne redde dem: Messias' komme. Messias betyr "den salvede." En menneskelig skikkelse som ble salvet. Deretter et menneske salvet med Ordet. Ordet gjort kjødelig blant oss. Og da Han kom, var Han ikke helt som de ønsket; ikke på den måten de forventet at Han skulle komme. Derfor ropte de: "Hvem er denne mannen? Hva er alt dette styret om?" En gruppe bønder ved porten, som brøt av palmegrener og ...
Og de sa: "La dem holde fred. De gjør oss nervøse med skriking og støy."
Han svarte: "Hvis de holder fred, skal steinene straks rope ut."

Oh, time was unfolding! Prophecy was being fulfilled. No wonder! "The lion roareth." Said, "Who will not fear? And God has spoke, and who cannot keep from prophesying?"
"No, if He wasn't just in our own taste… If He wasn't just the way we wanted Him, the way that we thought that He should come, we wouldn't receive Him." Then it was their creeds that gotten them so off of the written Word. They were so far off, they failed to recognize Him who they had prayed for to come. Their churches had got them so far away, till the very thing that they had prayed for, was right with them, and it wasn't in their taste, and so they couldn't believe it. They had to get away from it. They ousted it. There's only one thing you can do when you meet Christ. That's either accept Him or reject Him. You can never walk away neutral. You cannot do that. It's not for you to do it. It's just that way.

Å, tiden utfoldet seg! Profetiene ble oppfylt. Ikke rart! "Løven brøler," står det. "Hvem vil ikke frykte? Og Gud har talt, hvem kan da unngå å profetere?"
"Nei, hvis Han ikke var slik vi ønsket Ham... Hvis Han ikke kom på den måten vi forventet, ville vi ikke ta imot Ham." Deres trosretninger hadde ført dem så langt bort fra det skrevne Ord. De var så langt borte at de mislyktes i å gjenkjenne Ham som de hadde bedt om skulle komme. Deres menigheter hadde ført dem så langt bort at den samme personen de hadde bedt om, var midt blant dem, men Han passet ikke inn i deres smak, og derfor kunne de ikke tro. De måtte fjerne seg fra Ham. De støtet Ham bort. Det er kun én ting du kan gjøre når du møter Kristus: enten aksepterer du Ham eller forkaster du Ham. Du kan aldri gå bort nøytral. Det er ikke mulig. Det er bare slik det er.

Just notice, how few recognized Him to be the anointed Word, of that day. See, God in the beginning, being infinite, and knowed all things from the beginning… And the only thing that these things are is the display of His attributes. An attribute… You have an attribute. It's your thought. You think of something, then you speak it, then you take it. That's God. He, in the beginning… If you're… If you ever was or ever will be in heaven, you was in heaven to start with. You're part of God. You were His thought. He knew your name. He knew who you were before there ever was a molecule, before there was a light. Before there was anything, He knew you and your name. And put it on the Lamb's book of life, before the world was ever formed. See, you were His thought. And then you become a word. And a word is a thought expressed. Then you are manifested.

Legg merke til hvor få som anerkjente Ham som det salvede Ordet i den tiden. Se, Gud, fra begynnelsen, er uendelig og kjente alle ting fra starten. Det som utspiller seg er en fremvisning av Hans attributter. Et attributt... Du har et attributt. Det er din tanke. Du tenker på noe, så uttaler du det, og så gjør du det. Slik er Gud. Hvis du noen gang har vært eller noen gang vil være i himmelen, var du allerede der fra begynnelsen. Du er en del av Gud. Du var Hans tanke. Han kjente ditt navn. Han visste hvem du var før det fantes et eneste molekyl, før det var lys, før noe eksisterte. Han kjente deg og ditt navn og skrev det i Lammets bok før verden ble skapt. Du var Hans tanke og ble så til et ord. Et ord er en uttrykt tanke. Deretter ble du manifestert.

That's the way He was. He was in the beginning by Himself. God dwelt alone with His thoughts. He'll never do that again 'cause His thoughts are being made manifest. And that's why we are right here, this day … is God fellowshipping with His thoughts, being made manifest. See? There we are. So, you, by taking thought, cannot add one cubit to your statue. You cannot do this, that, or the other. It's God that showeth mercy. It's God. "All the Father has given me will come to me, and no man can come except my Father draws him." That settles it.

Slik var Han. I begynnelsen var Han alene. Gud var alene med Sine tanker, og Han vil aldri gjøre det igjen, fordi Hans tanker blir gjort manifest. Det er derfor vi er her i dag - Gud har fellesskap med Sine tanker som blir gjort levende. Ser du? Der er vi.
Du kan ikke ved å bekymre deg legge én alen til din vekst. Du kan ikke gjøre dette eller hint. Det er Gud som viser miskunn. Det er Gud. "Alle de Faderen har gitt Meg vil komme til Meg, og ingen kan komme til Meg uten at Faderen drar ham." Det avgjør saken.

Now, just notice, how few of them in His day, of the millions upon the earth, that never even knew of Him being here. Just think, there were tens … millions of people that never knew nothing about it. And to think, in Israel at that time, there was two-and-a-half million people in Palestine, of Israelites, and not one-hundredth of them ever knew it. No wonder He said, "Strait is the gate and narrow is the way, but few there'll be that'll find it." Just think of how many didn't recognize Him! Didn't know that He was that. And them right around where he was at; that's the pitiful part.
Those who walked with Him, and saw Him on the street, and so forth … they didn't recognize who He was, because Satan seen that He had the most smutty name that could be given to a person. He was called by the world (the natural world)… He was called a illegitimate (because they said that "the mother, was to be mother with Him, by Joseph, before she was married to him"). So it give Him a illegitimate name.

Legg merke til hvor få som visste om Ham i Hans tid, blant millioner på jorden, som aldri engang visste at Han var her. Tenk, det var millioner av mennesker som ikke visste noe om det. Og i Israel på den tiden, var det to og en halv million mennesker i Palestina, av israelittene, og ikke en hundredel av dem visste det. Ikke rart Han sa: "Trang er porten og smal er veien som fører til livet, og få er de som finner den." Tenk på hvor mange som ikke kjente Ham igjen! De visste ikke at det var Ham. Og de som var rett rundt Ham; det er det sørgelige.
De som gikk med Ham, så Ham på gaten, og så videre, kjente ikke igjen hvem Han var, fordi Satan sørget for at Han hadde det verste ryktet man kunne gi en person. Han ble kalt av verden (den naturlige verden) ... Han ble kalt uekte (fordi de sa at "Hans mor ble gravid med Ham ved Josef før de var gift"). Så Han fikk et uekte navn.

And again, the church seen Him in His great power of manifesting. Manifesting what? Not manifesting a creed! He was manifesting the Word! He was the anointed Word, Himself. And when they seen that taking place, the manifestation, the anointed Messiah, they turned it down. They didn't want it. It wasn't in their taste. That's the pitiful part. How many… Just think of it! Just as in other days.
See, each had their own interpretation of the Word. That's what … the reason Israel didn't recognize Moses. That's the reason the world didn't recognize Noah. That's the reason all the prophets wasn't recognized. They had their own interpretation of the Word. But God, in every age, has had His messiah. To reject Noah's message, was to rejecting God. To reject Noah, was to perish. To reject Moses, was to perish. It was… They were the anointed messiahs for that age, the Word that was promised for that age. And when Jesus came, He was the fullness of the Word.
God, Himself, made into a man's structure, with bones and flesh; the anointed one. And they should've seen that. But you see, their church world had so added here and taken away here and so forth, until it was so messed up till they trusted in their church in the stead of the Word. And when they seen their church anointed, then they thought something great was taking place. But when they seen the Word anointed, then they said, "That's fanaticism. This man is a devil, a Beelzebub." Cause it was so contrary to their church until … their church creeds and what they had done. And it was that way in every coming of a prophet, the church would be so messed up.

Og igjen så Menigheten Ham i Sin store kraft ved å åpenbare. Åpenbare hva? Ikke åpenbare en trosbekjennelse! Han åpenbarte Ordet! Han var det salvede Ordet Selv. Og da de så dette skje, denne åpenbaringen, den salvede Messias, så avviste de det. De ville ikke ha det. Det passet ikke for dem. Det er den sørgelige delen. Tenk på det! Akkurat som i tidligere tider.
Se, hver hadde sin egen tolkning av Ordet. Det er grunnen til at Israel ikke gjenkjente Moses. Det er grunnen til at verden ikke gjenkjente Noah. Det er grunnen til at alle profetene ikke ble gjenkjent. De hadde sin egen tolkning av Ordet. Men Gud har i hver tidsalder hatt Sin messias. Å avvise Noahs budskap var å avvise Gud. Å avvise Noah var å gå til grunne. Å avvise Moses var å gå til grunne. De var de salvede messiasene for den tidsalderen, Ordet som var lovet for den tiden. Og da Jesus kom, var Han Ordet i sin fylde.
Gud Selv gjort til en menneskelig struktur, med bein og kjøtt; den salvede. Og de burde ha sett det. Men se, deres menighetsverden hadde så lagt til her og tatt bort der, og så videre, at det var så rotet at de stolte mer på sin menighet enn på Ordet. Når de så sin menighet salvet, trodde de noe stort fant sted. Men da de så Ordet salvet, sa de: "Det er fanatisme. Denne mannen er en djevel, en Beelzebub." For det var så kontrært til deres menighets trosbekjennelser og hva de hadde gjort. Og slik var det i hver profets komme, menigheten ville være så rotet til.

God sent down His laws and gave them a covenant. And the priests would come in and cut away, and add to, and take over here, and make a creed out of it. And then, God would raise out of no where, some anointed man that was raised up in the power of the Spirit. And he was always hated by the priests, by the kings. And where the false prophets wore their soft clothes, and walked humbly, and softly among the kings and the priests, to deserve big names and things. Then the real, true prophet, came from nowhere, none of their organizations.
Where was there any in the Bible, where God ever took a priest and made a prophet out of him? Where did God ever take an ecclesiastical theologian (trained man, theological trained man) and make a prophet out of him? Never in the histories of anywhere, did He ever do it, in any age … did He ever do it. He has to get away from that system, and bring it up. And that's what He had done here.

Gud sendte ned Sin lov og ga dem en pakt. Prestene kom og forandret, la til, og gjorde det til en trosbekjennelse. Da reiste Gud opp en salvet mann, styrket av Ånden. Denne mannen ble alltid hatet av prestene og kongene. De falske profetene bar fine klær og oppførte seg ydmykt og forsiktig blant konger og prester for å oppnå store navn og anerkjennelse. Men den ekte, sanne profeten kom fra ingensteds, uten tilknytning til deres organisasjoner.
Hvor i Bibelen tok Gud noen gang en prest og gjorde ham til en profet? Hvor har Gud noen gang valgt en akademisk teolog (en mann med teologisk opplæring) og gjort ham til en profet? Aldri i historien, i noen tidsepoke, har Han gjort det. Han må trekke seg bort fra dette systemet og bringe det fram på Sin måte. Og det var nettopp det Han gjorde her.

Jesus, when He was born in Bethlehem of Judea, out of a poor family, and He had no backgrounds as they knowed of, just one of the tribe of Judah, and His mother and father was from the lineage of David; and they had to come up and be taxed. And here He was, just a young fellow, around … doing nothing but tearing up the churches. And they hated Him. And they couldn't say but what that man done miracles. Peter expressed that on the day of Pentecost, said, "Jesus, of Nazareth, a man approved of God among us, that God was with Him." And not to add to His Word or anything; to make it a little plainer: "He was God made flesh with us. God with us."

Jesus ble født i Betlehem i Judea, av en fattig familie, uten noen kjent bakgrunn, bortsett fra at Han tilhørte Juda stamme. Hans mor og far stammet fra Davids slekt, og de måtte dra opp for å registreres i manntall. Her var Han, bare en ung mann, som gjorde ingenting annet enn å forstyrre menighetene. De hatet Ham. De kunne ikke nekte for at Han gjorde mirakler. Peter uttrykte dette på pinsedagen, og sa: "Jesus fra Nasaret, en mann godkjent av Gud blant oss, som Gud var med." For å gjøre det enda tydeligere, uten å legge til Hans Ord: "Han var Gud gjort til kjød blant oss. Gud med oss."

And saying the other night, that Moses, standing there with his hand in his bosom---that was God in Moses holding the secrets in his heart---and extended it white with leprosy. Then pulled it back into his bosom and healed it, and then extended it again to us when He sent down the Holy Spirit; which was God, again, in just another form on the day of Pentecost. And we turn it down. We don't want that. That's the way they did then. That's the way that we probably do it today.

Som nevnt forleden kveld, da Moses stod der med hånden i sitt bryst---det var Gud i Moses som holdt hemmelighetene i sitt hjerte---strakte han ut hånden hvit av spedalskhet. Så trakk han den tilbake til sitt bryst og helbredet den, og strakte den deretter ut igjen til oss da Han sendte ned Den Hellige Ånd; som var Gud, igjen, i en annen form på pinsedagen. Og vi avviser det. Vi vil ikke ha det. Slik gjorde de da, og slik gjør vi det sannsynligvis i dag.

We see, every man has his own interpretation. That's why it's so confusing. But you know, the Bible said, that this Word is of no private interpretation. It don't need a Presbyterian interpretation of it. It don't need a Baptist interpretation. Neither does it need a Pentecostal interpretation. God is His own interpreter. He said He would do it, so He just does it, and that settles it. So that's why they see the Word of promise anointed and then they can't receive it. You see, because it's contrary to their creeds.

Vi ser at enhver mann har sin egen tolkning. Derfor er det så forvirrende. Men du vet, Bibelen sier at dette Ord ikke er til noen privat tolkning. Det trenger ikke en presbyteriansk tolkning. Det trenger ikke en baptistisk tolkning. Og det trenger heller ikke en pinsevennisk tolkning. Gud er Sin egen tolk. Han sa at Han ville gjøre det, så Han bare gjør det, og dermed er saken avgjort. Derfor ser de løftets Ord salvet, men de kan ikke ta imot det. Forstår du, fordi det er i strid med deres trosbekjennelser.

What the Messiah, anointed one, would look like, and what He would do; it was far from their understanding. And then when it was read to them out of the Scriptures, what He'd do, still they didn't understand it. For when these wise men came down, from up at Babylon, they were kind of northeast from Jerusalem, and looked down and seen that star leading westward. They followed it for two years, coming down across the Tigris River, and through the valleys and Shinar, and come on down; come to the head city of all the religions. The greatest religion in the world, in the temple, in Jerusalem. And up and down the streets saying, "Where is He? Where is He that's born the King of the Jews?" Why, nobody knowed nothing about it. It was strange.

De forsto ikke hva Messias, den salvede, ville se ut som og hva Han ville gjøre. Selv når det ble lest for dem fra Skriftene, forsto de det ikke. Da de vise mennene kom ned fra Babylon, nordøst for Jerusalem, og så stjernen som ledet vestover, fulgte de den i to år. De krysset Tigris-elven, gjennom dalene i Shinar, og kom til den viktigste byen for alle religioner, det største tempelet i verden, i Jerusalem. De gikk opp og ned gatene og spurte: "Hvor er Han? Hvor er Han som er født som jødenes konge?" Ingen visste noe om det. Det var merkelig.

It even stirred to the Sanhedrin … called out the scholars and said, "Read in the Scriptures where a Messiah…"
And they went and got the Scriptures and read out that Micah said that "Out … Judea … Bethlehem of Judea, art thou not the least among all the princes? But out of thee shall come this governor."
See, instead of investigating, they just throwed it off, "Well, it's a bunch of fanaticism," see. That's why the shepherds took the message. See, they don't… They have their own interpretation, therefore, they miss the real true thing.

Dette rørte til og med Sanhedrinet... de tilkalte lærde og sa: "Les i Skriftene om hvor Messias..."
De hentet Skriftene og leste at Mika hadde sagt: "Du, Betlehem i Juda, er slett ikke den minste blant fyrstedømmene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste."
I stedet for å undersøke nærmere, avfeide de det hele som "en gjeng med fanatikere." Derfor var det hyrdene som tok imot budskapet. De lærde har sin egen tolkning, og derfor går de glipp av den sanne betydningen.

But as ever, when He come, He come just exactly the way the Word said He would come. He come into the city just exactly, in our text this morning, the way the Word said He would come. And they said, "Who is it?" Do you see what I mean? They ought to have known who it was. And here … not the outside world, but the church world said, "Who is it? Who is this?" when, there, the Scriptures had plainly said that that's exactly the way He would come. And they say, "Who is it? Who is this fellow? What's all this emotion about? Stop making all that noise. It makes us nervous," see. The very thing they had prayed for was right there at their hand, and they didn't recognize Him. And He come just exactly the way the Scripture said he would come. And if He does today, He'll come just the way the Scripture says He'll come. He ever comes in the taste of God's Word, and not in the taste of some theologian's idea about it.

Men som alltid, når Han kom, kom Han nøyaktig slik Ordet sa Han ville komme. Han kom inn i byen akkurat som vi leste i vår tekst i morges, slik Ordet sa Han ville komme. Og de sa: "Hvem er det?"
Ser du hva jeg mener? De burde ha visst hvem det var. Og her, ikke verden utenfor, men menighetsverdenen sa: "Hvem er det? Hvem er denne?" når Skriftene tydelig hadde sagt at det var akkurat slik Han ville komme. Og de spør: "Hvem er det? Hvem er denne mannen? Hva er all denne oppstyret om? Hold opp med å lage så mye lyd. Det gjør oss nervøse."
Ser dere? Den tingen de hadde bedt om var rett foran dem, og de kjente Ham ikke igjen. Og Han kom nøyaktig slik Skriften sa at Han ville komme. Og hvis Han kommer i dag, vil Han komme akkurat slik Skriften sier Han vil komme. Han kommer alltid i tråd med Guds Ord, og ikke etter noen teologs idé om det.

By the way, did you know the Word of God never did come to a theologian? Find the Scriptures where it ever did. The Word don't come to theologians; not at all. But you see, if the Word was made manifest today, the Word for our day, it would be in the taste of God's Word. Not in the taste of somebody's idea. God would take His Word that He promised for this day, and anoint it, and it would happen. That's all. There's no way to keep it from happening. It'll do it anyhow, no matter what the church says and what the rest of them believes. God will do it anyhow. There'll be just a very few that'll ever know about it. That's right, just a very few. It always was that way.

Forresten, visste du at Guds Ord aldri kom til en teolog? Finn Skriften hvor det noen gang har gjort det. Ordet kommer ikke til teologer; overhodet ikke. Men hvis Ordet ble gjort manifest i dag, Ordet for vår tid, ville det være i samsvar med Guds Ord. Ikke i samsvar med noen andres ideer. Gud ville ta Sitt Ord, som Han har lovet for denne dagen, salve det, og det ville skje. Det er alt. Det finnes ingen måte å forhindre det på. Det vil skje uansett, uansett hva menigheten sier og hva resten av dem tror. Gud vil gjøre det uansett. Det vil bare være et svært fåtall som noen gang vil vite om det. Det stemmer, bare et svært fåtall. Det har alltid vært slik.

See, with their own interpretation, they couldn't do nothing else 'cause they leaned to what the church had told them. But He would come … He always come then … He did then, rather, and He would every time He comes, and everything He does, it'll be in the taste of the Word. So therefore, we can't put confidence in what other people say. There's only one thing that you can put confidence in, and that's the Word. And the Word is God. And the Word anointed makes the Messiah; the anointed Word of the hour. How beautiful! They missed it, the Word; the right… They had… The Word is always right, but their interpretation of it was wrong.

De kunne ikke gjøre noe annet enn å følge menighetens tolkning fordi de stolte på hva menigheten hadde fortalt dem. Men Han vil alltid komme; Han gjorde det da og vil gjøre det hver gang Han kommer. Alt Han gjør er i samsvar med Ordet. Derfor kan vi ikke stole på hva andre mennesker sier. Det finnes bare én ting vi kan sette vår lit til, og det er Ordet. Og Ordet er Gud. Når Ordet blir salvet, skaper det Messias; det salvede Ord for tiden. Så vakkert! De forsto ikke Ordet; det rette... De hadde... Ordet er alltid riktig, men deres tolkning av det var feil.

I wonder if this great thing, this Ecumenical Council that we got in the world today, and the World Council of Churches forming together make us all one … I wonder if they realize if that is exactly what the Scriptures said they would do. But they think it's the most wonderful thing in the world, that all of us can join hands and be one. Said, "Jesus prayed that we might be one." That is true. But not that kind of one.
He said, "Be one as I and the Father are one." Yeah, be that kind of one. Then how will that be? The Word and us would be the anointed Word. That is the oneness of God. See, the oneness of God is the Word anointed in you, see. And then you become a son, a messiah, of the age.

Jeg undrer meg på om dette store foretaket, dette Økumeniske Rådet vi har i verden i dag, og Verdensrâdet for Kirker som dannes for å gjøre oss alle til ett … Jeg undrer om de skjønner at dette er nøyaktig det Skriften sier de skal gjøre. Men de tror det er det mest vidunderlige i verden, at vi alle kan holde hender og være ett. De sier: "Jesus ba om at vi skulle være ett." Det er sant. Men ikke den typen ett.
Han sa: "Vær ett slik Jeg og Faderen er ett." Ja, vær den typen ett. Hvordan vil det være? Ordet og oss ville være det salvede Ordet. Det er Guds enhet. Se, Guds enhet er det salvede Ordet i deg. Og da blir du en sønn, en messias, for tidsalderen.

Now we find the people much the same. The people doesn't change. These people were divided in three groups. And we'll look at that for a few minutes now. I know I'm going to run just a little bit late, if it's all right with you. I'm just so slow, I just… I don't know; I get in and write the Scriptures down, and little notes. And then I get there and the Holy Spirit grabs a hold of one, and I … just look like it just no end to it. It just keeps on going. but, now, to our text.

Nå finner vi at folk stort sett er de samme. Folk endrer seg ikke. Disse menneskene var delt inn i tre grupper. La oss se på det i noen minutter nå. Jeg vet at jeg kommer til å bli litt forsinket, hvis det er greit for dere. Jeg er bare så treg, jeg bare… Jeg vet ikke; jeg skriver ned Skriften og små notater. Og så kommer jeg dit og Den Hellige Ånd tar tak i ett, og det ser bare ut som det aldri tar slutt. Det bare fortsetter. Men nå, til vår tekst.

They were divided, there, in three different groups, with three different opinions. Some of them believed Him. Some of them hated Him. And some of them didn't know what to do.
See, that's just the way we got it. I preached, I believe in this church, once: believers, make-believers, and unbelievers. Them three in the group, you have that everywhere. This is three in the group, too; seeing this state of the people has always been. We can go way back and prove, that's the state of the people always. They've always been in that kind of a condition.
Then seeing that it's always been that way, then it makes us prone to believe that God designed people to be that way. Why, He'll make His enemy to praise Him. Everything … Paul, writing, in Roman's the 8th chapter, said, "Oh, foolish man. Can the clay say to the potter, why makest me thus? Doesn't He have power to make one vessel to honor and another to dishonor?" What if He hadn't made no night? You'd never appreciate the sunshine. If it'd been all sunshine, you wouldn't know how to appreciate it. What if there'd been no sickness? You'd never know how to appreciate good health. What if there'd been no evil people? No evil women? A good woman wouldn't be honored, see. Honor wouldn't belong to her, 'cause it's just all that way, it's just one flat thing. But it's a law of contrasts.

De var delt inn i tre ulike grupper med tre forskjellige meninger. Noen trodde på Ham, noen hatet Ham, og noen visste ikke hva de skulle mene.
Se, slik har det alltid vært. Jeg har talt om dette i denne menigheten en gang: Trossere, liksom-trossere og vantro. Disse tre finnes i enhver gruppe. Denne inndelingen har alltid vært tilstede blant folk. Vi kan gå langt tilbake i tid og bevise at folk alltid har befunnet seg i denne tilstanden.
Når vi ser at det alltid har vært slik, blir vi tilbøyelige til å tro at Gud har designet mennesker på denne måten. Han får selv Sine fiender til å prise Ham. Alt... Paulus skriver i Romerbrevet, kapittel 8: "Å du tåpelige menneske! Kan leiren si til pottemakeren, hvorfor former du meg slik? Har Han ikke makt til å lage ett kar til ære og et annet til vanære?" Hva hvis Han ikke hadde skapt natt? Du ville aldri ha satt pris på solskinnet. Hvis det bare hadde vært solskinn, ville du ikke vite hvordan du skulle verdsette det. Hva hvis det ikke fantes sykdom? Du ville aldri verdsette god helse. Hva hvis det ikke fantes onde mennesker? Ingen onde kvinner? En god kvinne ville ikke bli æret. Ære ville ikke tilhøre henne, for det ville bare være ensformig. Men det er en lov om kontraster.

God makes it thus: one to be so dishonorable, to show up the honorable one; one to be so far wrong, it shows up… If it wasn't, that would be the right thing. If there wasn't… There cannot be a bogus dollar until there is a real dollar. And then the bogus is… If it was just made a bogus to begin with, then it would be the real one. But it's a copy. There cannot be … there cannot be sin until there's righteousness. Because righteousness is the right thing, and sin is the perversion of righteousness. In other words, a truth is a truth. A lie can't be a lie until there's a truth first; to pervert that truth into a lie. So all sin is nothing but righteousness perverted. Therefore, there is a system in the world.

Gud gjør det slik: Én blir så vanærende for å fremheve den ærefulle; én blir så feil, at det viser... Hvis det ikke var slik, ville det være riktig. Det kan ikke finnes en falsk dollar før det finnes en ekte dollar. Og da er den falske... Hvis den bare var laget som en falsk fra starten av, ville den vært den ekte. Men det er en kopi. Det kan ikke være... det kan ikke være synd før det finnes rettferdighet. For rettferdigheten er det riktige, og synd er forvrengningen av rettferdigheten. Med andre ord, en sannhet er en sannhet. En løgn kan ikke være en løgn før det finnes en sannhet først; for å forvrenge den sannheten til en løgn. Så all synd er intet annet enn forvrengt rettferdighet. Derfor er det et system i verden.

Two systems; and one of them is the right system, and the other is a perverted system. And one of them is God's Word, which is right; and every man's word is a lie. And this denominational system we got today, forming a World Council of Churches to make a mark of the beast to emerge them together, is the wrong thing. And men are blindly walking into it.
God's done put the thing on earth for them to be delivered by. But they think it's a bunch of fanaticism. They don't want it. They turn it out. They think they've got to do something about it. They got to make their own system. God's got the system already here, His Word. But we don't want that. So we find ourselves today, just like they was then.

Det finnes to systemer; ett er riktig, og det andre er et forkvaklet system. Det ene er Guds Ord, som er rett; og hvert menneskes ord er en løgn. Dette konfesjonelle systemet vi har i dag, som former et verdensråd av kirker for å skape dyrets merke og forene dem, er feil. Og mennesker går blindt inn i det.
Gud har allerede gitt dem det på jorden som de kan bli frelst av. Men de tror det er bare en masse fanatisme. De vil ikke ha det. De avviser det. De tror de må gjøre noe med det og lage sitt eget system. Guds system er allerede her, Hans Ord. Men vi vil ikke ha det. Så vi befinner oss i dag i samme situasjon, akkurat som de gjorde da.

Now, seeing that people are designed to be that way … Notice, you say … I know I take a lot of time, but I don't want to keep watching that 'cause it makes me nervous, see.
Politics; now we take like… Let's just take for instance … see if people's designed to be in three classes. Let's take politics. There's some that's red-hot for a man. And another group hates him. And another group don't know what to do about him; they don't know which, and it throws them into confusion.
This man said, "Oh, he's a great man. He'll make us the best President."
The other one said, "He's nothing but a renegade."
Then the in-between said, "Now I don't know what to do." See, we're designed that way. We're made up that way. That's the way human beings are. It had to be that way to fulfill God's great economy. And to make His achievement that He's going to achieve upon the earth, man had to be designed thus. One is right. The other one's wrong. And the other one's in between the two. It's always been that way.

Mennesker er designet til å være på denne måten... Legg merke til, jeg vet at jeg bruker mye tid, men jeg vil ikke fortsette å se på det, for det gjør meg nervøs.
La oss se på politikk som et eksempel. Mennesker er inndelt i tre grupper. Noen er glødende tilhengere av en mann. En annen gruppe hater ham. Og en tredje gruppe vet ikke hva de skal mene om ham; de er forvirret.
En person sier, "Å, han er en flott mann. Han vil bli den beste Presidenten."
En annen sier, "Han er ingenting annet enn en avviker."
Så har vi den midterste gruppen som sier, "Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre." Mennesker er laget på denne måten. Det er slik menneskeheten fungerer. Det måtte være slik for å oppfylle Guds store plan. For å oppnå det Han skal oppnå på jorden, måtte mennesket designes slik. Den ene har rett. Den andre tar feil. Og den tredje havner midt imellom. Det har alltid vært slik.

Notice, they do that every time that they don't know… The man in between, it's a bad place because: one can show the matter, why he thinks he's right; the other one can show why he thinks he's wrong; and the one in between don't know nothing about the matter, he don't know which way to turn. And that's just the way it is in religion. People do the same thing today about their eternal destination.
Now we're going to hurt, just a minute. They do it about their eternal destination. A man will go down here to … at this … to eat. And if you'd find a spider in your bowl of soup, you'd want to sue that company or that restaurant. Why, you wouldn't eat that soup, it'd be poisoned. You wouldn't take it at all, a big roach or something boiled up in a bowl of soup. Why, you wouldn't have it at all. It'll make you sick to think about it. But yet, you'll let some bunch of theologians push something down your throat that'll send you a millions miles from God, and gulp over it. When, "Man shall live by every Word that proceeds out of the mouth of God." It's a chain that your soul is hanging over hell with. And as I've said before, "A chain is its best as its weakest point." One link to break … that's all you have to do is break one of them; that's all. The rest of them lets loose with it. It's only as strong as its weakest link.

Legg merke til at de gjør dette hver gang de ikke vet... Mannen som står imellom, befinner seg i en vanskelig situasjon: Den ene kan forklare hvorfor han mener han har rett, mens den andre kan forklare hvorfor han mener han har feil. Den som står imellom, vet ingenting om saken og vet ikke hvilken vei han skal gå. Slik er det også med religion. Folk gjør det samme i dag når det gjelder deres evige skjebne.
La oss ta et øyeblikk, det kommer til å gjøre vondt. Folk handler slik med tanke på deres evige skjebne. En mann vil gå til en restaurant for å spise. Hvis du finner en edderkopp i suppeskålen din, vil du saksøke restauranten. Du ville ikke spise den suppen, den ville være forgiftet. Du vil overhodet ikke ta det, spesielt om det er en stor kakerlakk eller noe lignende i skålen. Det ville gjøre deg syk bare å tenke på det. Men du vil likevel la en haug med teologer presse noe ned i halsen din som sender deg millioner av mil fra Gud, og svelge det. Men, "Mennesket lever av hvert Ord som kommer ut av Herrens munn." Din sjel henger over helvete med en kjede. Som jeg har sagt før, "En kjede er bare så sterk som sitt svakeste punkt." En lenke som brytes er nok til at hele kjeden ryker. Den er kun så sterk som sitt svakeste ledd.

Now… And a person that knows if you eat that soup with a poison spider in it, it would probably make you sick. You'd have to go to the hospital, and have your stomach pumped and a lot of trouble to go through. And it could actually kill you. But, my! You'd… Why, you'd never go around a place like that. You'd never want to darken the door again, because you're afraid you'd get poisoned and die. And then you'll absolutely join up, put your names on books, and fight for the very cause of the thing that the Bible said, "It's not damning your body, but sending your soul to hell." See? How strange that people do. They take their eternal destination, base it upon some theological term. And you can bring them the Scripture, said, "This is what the Bible said. Here it is right here."
And the theologian look at it, "Well, that was for another day," see. And you listen to him. You see what God says. A real, true Christian only listens to that Word, that's all. Men of God live by that bread.

Nå... En person som vet at å spise suppe med en giftig edderkopp i kan gjøre deg syk. Du måtte dra til sykehuset, få magesekken pumpet og gjennomgå mye trøbbel. Det kunne faktisk drepe deg. Men, du! ... Du ville jo aldri gå i nærheten av et slikt sted igjen. Du ville aldri ønske å sette din fot der igjen, fordi du er redd for å bli forgiftet og dø. Og så vil du absolutt slutte deg til, sette navnet ditt i bøker, og kjempe for den saken som Bibelen sier, "Det er ikke kroppen din den ødelegger, men sjelen din den sender til helvete." Ser du? Hvor merkelig det er hva folk gjør. De tar sin evige bestemmelse, baserer den på noen teologiske termer. Og du kan vise dem Skriften, si, "Dette er hva Bibelen sier. Her står det."
Og teologen ser på det, "Vel, det var for en annen tid," ser du. Og du lytter til ham. Du ser hva Gud sier. En ekte, sann kristen lytter bare til Ordet, det er alt. Guds menn lever av det brødet.

Notice, some believe in the Word. While there's others believe in their denominational interpretation. And there's others, by this confusion, that don't know what to believe.
Now some of them said, "Oh, this World Council of Churches, that's going to be the thing. It's going to make us all one. Oh, that's just it."
And others say, "Why, it's of the devil! Here it is in the Scripture."
Then the man that don't take time to set down and pray and seek it out, he said, "Oh, forget it." Forget it? It's your … by your statement, brother, by your position, by what term you take, is going to send you to your eternal destination where you'll be forever. Don't do that.

Legg merke til at noen tror på Ordet, mens andre tror på sin konfesjonelle tolkning. Så er det også de som på grunn av denne forvirringen ikke vet hva de skal tro.
Noen sier: "Å, dette Kirkens Verdensråd, det kommer til å forene oss alle. Det er løsningen."
Andre sier: "Nei, det er av djevelen! Her står det i Skriften."
Den som ikke tar seg tid til å sette seg ned, be og søke etter sannheten, sier: "Å, glem det." Glem det? Bror, din uttalelse, din holdning og det standpunktet du tar vil avgjøre din evige skjebne. Ikke gjør det.

It behooves us to sit down when anything like this rises up, in a question… Like in the days of Jesus; when they come, the church said, "Oh, He's just a renegade. There's nothing to Him."
But one said, "Search the Scriptures." He said, "In them you think you have eternal life, and they tell you who I am."
Then men, women, of any Christian status at all, or interest in their eternal destination, ought to search the Scriptures and see who He was. Then the question wouldn't been, "Who is this?" They'd said, "Here He is!" That's the difference. See, it's men, they're just prone to be that way. Some are ordained to it. Hard to say that, but it's true. It shows it, see.

Det er viktig at vi setter oss ned når noe slikt oppstår, i en situasjon der spørsmål reises... Som i Jesu dager, da de kom, sa menigheten: "Å, Han er bare en frafallen. Det er ingenting i Ham."
Men én sa: "Undersøk Skriftene." Han sa: "I dem tror dere at dere har evig liv, og de vitner om hvem Jeg er."
Da bør menn og kvinner av enhver kristen status, eller de med interesse for deres evige bestemmelse, undersøke Skriftene for å se hvem Han var. Da ville ikke spørsmålet vært: "Hvem er dette?" De ville ha sagt: "Her er Han!" Det er forskjellen. Noen mennesker er bare tilbøyelige til å være slik. Noen er forutbestemt til det. Det er vanskelig å si det, men det er sant. Det viser det, ser du.

Now, today, some says, "I believe the Word. The Word is truth; every word of it."
Others say, "Ah, our pastors go and learn that kind of… They know what to say about that."
Another said, "Well, I don't know. I joined this one. I didn't like it. I went over here and joined this one. I don't know which one to belong to," see. That's just the way it was then, same kind of a crowd. Well it's always been that way, from the beginning, and it always will be.

I dag sier noen: "Jeg tror på Ordet. Ordet er sannhet; hvert ord av det."
Andre sier: "Åh, våre pastorer går og lærer den slags… De vet hva de skal si om det."
En annen sier: "Vel, jeg vet ikke. Jeg meldte meg inn i denne menigheten, men likte den ikke. Så gikk jeg over til en annen. Jeg vet ikke hvilken jeg skal tilhøre," ser du. Det var akkurat slik den gangen, samme type folk. Vel, slik har det alltid vært fra begynnelsen, og slik vil det alltid være.

Now let us consider the Bible truth on this matter, and see if it's right; just for a few minutes now … Adam… In the beginning it started off like this, the way we got it right today, hasn't changed a bit. Adam was a believer. Satan was an unbeliever; he did not believe the Word. So he got Eve, who was not sure whether it was right or not, see. Satan, the unbeliever … God said, "The day you eat thereof, that day you die."
Satan said, "That's not right." See, and he didn't believe it. Adam did believe it. So he worked on the one that was in between. They just couldn't tell … she just couldn't tell.

La oss nå vurdere Bibelens sannhet om dette emnet og se om det er riktig. Bare for noen få minutter... Adam... I begynnelsen startet det slik, og slik vi har det i dag, har det ikke endret seg. Adam var en troende. Satan var en ikke-troende; han trodde ikke på Ordet. Så han påvirket Eva, som ikke var sikker på om det var riktig eller ikke. Satan, den ikke-troende... Gud sa, "Den dagen du spiser av det, skal du dø."
Satan sa, "Det er ikke riktig." Han trodde altså ikke på det. Adam trodde på det. Så Satan arbeidet på den som sto mellom, hun som bare ikke kunne avgjøre.

Now, notice, the woman here represents the future denominational church called bride. It all come up in Genesis. It's a seed. You start in Genesis; you'll get your picture straight, see. Now, here, she represented the church of this day because some says now we take Presbyterians, and Lutherans, and some of them coming around, these business men and so forth, "We'd like to have… We want the Baptism of the Holy Ghost. We'd like to get it."
Do you realize the day that we could be in? See? It could be that they never get it. Do you know Jesus said, "When they, the sleeping virgin…"?
Now, remember, the sleeping virgin come to call for oil. It was all sealed out. She didn't get it. She never got it. Do you realize that after the bride is done gone, raptured to heaven, churches will still go on, people think they're getting saved and everything just like they always did. Continue just like it was in the days of Noah. They went right ahead eating, drinking, and everything just like they always did. They didn't know it, but the door was closed. And it could be, friends, that the door could close at anytime. Maybe already, for all I know. We don't know.

Legg merke til at kvinnen her representerer den fremtidige konfesjonelle menighet kalt bruden. Alt begynte i Genesis. Det er et frø. Starter du i Genesis, får du et klart bilde. Hun representerte menigheten i vår tid fordi noen nå sier at vi tar presbyterianere og lutheranere, og noen av dem kommer rundt, forretningsfolk og så videre, og sier: "Vi vil ha dåpen i Den Hellige Ånd. Vi vil gjerne få den."
Innsér hvilken tid vi kunne være i. Det kan være at de aldri får den. Jesus sa: "Når de, de sovende jomfruene…"
Husk at den sovende jomfruen kom for å be om olje. Alt var forseglet. Hun fikk den ikke. Hun fikk den aldri. Forstår dere at etter at bruden er tatt opp, bortrykket til himmelen, vil menighetene fortsatt fortsette, og folk vil tro at de blir frelst og alt vil fortsette som vanlig. Akkurat som i Noahs dager. De fortsatte å spise, drikke og gjøre alt som før. De visste det ikke, men døren var lukket. Og det kan være, venner, at døren kan lukkes når som helst. Kanskje allerede, for alt jeg vet. Vi vet ikke.

There's just going to be a few of them go on. We know that "As it was in the days of Noah eight souls were saved, so shall it be in the coming of the Son of man." There just be a few souls saved. I don't say eight. Might be eight hundred or… I don't know how many. Eight thousand. I don't know. Eight million. I…
But you see, the bride's not going to be made up of just what little group's here on earth now. When the seventh watch, when He came, all those virgins raised and trimmed their lamps. All the way back, every one that believed the anointed Word down through the age, come forth. Like the pyramid, the bottom part, and come on… But the head stone had to come to pick the whole thing up to make it a pyramid. See, put it together. Now, the bride will be made up of all those through the ages, that's believed and has accepted Christ as their Saviour.

Det er bare noen få av dem som går videre. Vi vet at "Som i Noahs dager, da åtte sjeler ble frelst, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Det vil bare være noen få sjeler som blir frelst. Jeg sier ikke åtte. Det kan være åtte hundre eller… Jeg vet ikke hvor mange. Åtte tusen. Jeg vet ikke. Åtte millioner. Jeg…
Men dere ser, bruden skal ikke bare bestå av den lille gruppen som er her på jorden nå. Når den sjuende vokteren kom, reiste alle de jomfruene seg og trimmet sine lamper. Helt tilbake i tid, hver eneste som trodde på det salvede Ord gjennom tidene, kommer fram. Som med pyramiden, den nederste delen, og fortsetter opp... Men toppsteinen måtte komme for å samle hele strukturen og gjøre den til en pyramide. Se, sette det sammen. Nå, bruden vil bestå av alle de gjennom tidene som har trodd og har akseptert Kristus som sin Frelser.

Now, Eve wasn't sure. Adam told her, said, "Now, God said, Honey, 'that the day you eat thereof, that day you die.' "
But he said … Satan said, "Surely that can't be right. You imagine a Father would treat his children… Just a little kind of a thing like that. Surely it ain't so," see.
And what did she finally turn? She turned to the "surely." And that's just exactly what the church does today, exactly. "Oh, surely… We're a great church. We're a great people. We been a long time… All this stuff that they call fanaticism out here, this stuff that they call baptism of the Holy Ghost and all… That's nonsense! See, that… There's no such a thing as that. Ah, surely … I pay tithes. I go to church. My mother went to the… Surely God…" But God said different! [Blank spot on tape.] See, of this Laodicea, to show that it's already over; that she's already sealed in there, and Christ is on the outside. Never did say He come back in again, you know. So we find it today, putting the Word out, just as it always was.

Nå var ikke Eva sikker. Adam hadde sagt til henne: "Gud sa til oss, kjære, 'den dagen du spiser av det, skal du dø.'"
Men Satan sa: "Sikkert kan det ikke være riktig. Kan du forestille deg en Far som behandler sine barn slik... Bare på grunn av en liten ting som det. Sikkert er det ikke slik," ser du.
Og hva gjorde hun til slutt? Hun valgte "sikkert." Og det er akkurat det menigheten gjør i dag, nøyaktig. "Å, sikkert... Vi er en stor menighet. Vi er et stort folk. Vi har vært her lenge... All denne greia som de kaller fanatisme her ute, dette de kaller dåpen i Den Hellige Ånd og alt... Det er tåpelig! Det finnes ikke noe slikt. Å, sikkert... Jeg betaler tiende. Jeg går til menigheten. Min mor gikk til... Sikkert Gud..." Men Gud sa noe annet! [Tomt område på lydbånd.] Se, dette Laodikea, viser at det allerede er over; at hun allerede er beseglet der inne, og Kristus er utenfor. Det står aldri at Han kom inn igjen, vet du. Så vi finner det i dag, at Ordet støtes ut, akkurat som det alltid har vært.

Now, notice, Moses, the anointed Word … or either we call him… I hope you will understand, when I say that he was the Messiah. He was the anointed Word that had been promised for that day. Moses was! Do you believe that? Sure, the word---the word Messiah means "the anointed." See? Now, Noah was the anointed of his day. Abraham that spoke … that there would… His people had sojourned four hundred years in bondage, and they'd be brought out by a mighty hand, and what he'd show: his signs and wonders … and the generations that was coming on, and what would do. And Moses stood there, that anointed word of that day. That's why he could put his hand in the bosom. Why? He was standing in the presence of God. Amen! The great Shekinah glory all around him. Every move he made represented God. That's where the church ought to be standing now. Right! Instead of that, we're off on some tantrum of some denominational something.

Legg merke til at Moses, som den salvede Ordet, eller det vi kan kalle ham… Jeg håper dere forstår når jeg sier at han var Messias. Han var det salvede Ordet som var lovet for den tidsperioden. Moses var det! Tror dere på det? Selvfølgelig—a—messias betyr "den salvede". Ser dere? Nå var Noah den salvede i sin tid. Abraham, som sa at hans folk skulle være fire hundre år i trelldom, og dere ville bli ført ut med en mektig hånd, og de tegn og under som ville komme, og generasjonene som skulle følge. Og Moses sto der, det salvede Ordet for den tid. Derfor kunne han legge hånden i brystet. Hvorfor? Han sto i Herrens nærvær. Amen! Den store Shekinah-æren var rundt ham. Hver bevegelse han gjorde, representerte Gud. Der er hvor menigheten burde stå nå. Riktig! I stedet for det, er vi på en eller annen tirade av noe konfesjonelt.

But Moses had been attracted, and he come aside. And there was that pillar of fire hanging there in that bush. And here stood Moses anointed. No doubt the man didn't even know what he was doing. The symbols that he was given when he stood there with his shepherd's staff, and know that that would be a rod in the wilderness. It turned into a serpent, then become an atonement; the serpent did, in the wilderness. All the things that he done … they were signs and voices speaking to the people. See, there was something was connected with him. And Moses might not even knowed it himself, but he was the anointed Word of that day. He was the anointed messenger. So if he was the messenger of that hour, he was the Messiah of that hour. He was the anointed one.
Now, he, Joshua, and Caleb, was the believers in the group, notice, and tried to teach others the truth. But see, Satan, Dathan and Korah, caused others to perish in the wilderness. Now, what was the trouble?

Men Moses hadde blitt tiltrukket og kom til siden, og der hang ildsøylen i den busken. Og her stod Moses salvet. Uten tvil visste mannen ikke engang hva han gjorde. Symbolene han ble gitt da han stod der med gjeterstaven sin, og visste at det ville bli en stav i ørkenen. Den ble til en slange, og senere blie den en forsoning; slangen i ørkenen. Alle tingene han gjorde ... de var tegn og stemmer som talte til folket. Se, det var noe som var knyttet til ham. Og Moses visste kanskje ikke engang det selv, men han var det salvede Ordet for den dagen. Han var den salvede budbringeren. Så, om han var budbringeren for den timen, var han Messias for den timen. Han var den salvede.
Nå, han, Josva og Kaleb, var de troende i gruppen som prøvde å lære andre sannheten. Men se, Satan, Datan og Korah, fikk andre til å gå til grunne i ørkenen. Nå, hva var problemet?

God had called Moses. He didn't want to go. Those prophets had such things to do till they… It was a hard thing to do. They didn't want to be going out, and be scorned at. They wanted to have fellowship and go in with the rest of them and go along with brothers. But you see, just like … I believe … I forget what prophet it was, said, "If … I don't want to do this," in other words "but my whole heart will catch afire. God has spoken and I must deliver it." Whether they liked it; whether they crucified him; whether they stoned him; whatever they did … God had spoke in his heart, and he must say it. Not to be different, but be obedient. "Obedience is better than sacrifice; hearkening, than to the fats of rams." See, it was in his heart. He must do it. It was his life. He couldn't hold it. There was something, a pulsation, that pushed them. They couldn't bless it or curse it. God had so much complete control of him till He was their voice, their action. Hallelujah!
Give me a church that's so completely anointed with God till their every action and move is thus saith the Lord, walk in that Shekinah glory, I'll show you a Messiah anointed one of God standing upon the earth.

Gud hadde kalt Moses, men han ville ikke dra. Profetene hadde slike vanskelige oppgaver at det var en hard prøvelse for dem. De ville ikke dra ut for å bli hånet. De ønsket fellesskap og å være sammen med fellesskapet av brødre. Men du ser, akkurat som … Jeg tror … Jeg husker ikke hvilken profet det var, som sa: "Jeg vil ikke gjøre dette," med andre ord, "men hjertet mitt vil brenne opp. Gud har talt, og jeg må levere budskapet." Uansett om folk likte det, om de korsfestet ham, steinet ham eller hva de enn gjorde, Gud hadde talt til hans hjerte, og han måtte si det. Ikke for å være annerledes, men for å være lydig. "Lydighet er bedre enn offer; å lytte bedre enn fett av værer." Det var i hans hjerte. Han måtte gjøre det. Det var hans liv. Han kunne ikke holde det tilbake. Det var en puls som presset dem. De kunne ikke velsigne eller forbanne det. Gud hadde så fullstendig kontroll over ham at Han var deres stemme og deres handlinger. Halleluja!
Gi meg en menighet som er så fullstendig salvet med Gud at deres enhver handling og bevegelse er "så sier Herren", og la dem vandre i den Shekinah-herligheten. Jeg skal vise deg en Messias salvet av Gud som står på jorden.

There stood Moses by this burning bush in the Shekinah glory. Standing there, anointed, he didn't know what he was doing hardly. He was just obeying what the voice said do, "Stick your hand in your bosom. Pull it out. Take up that rod. Turn it into a serpent. Throw it back down again." No matter what anybody else said, he was doing it.
Said, "Lord, show me your glory, and I'm ready to go to Egypt. I'm not an eloquent man. I can't speak well. But You just let me see your glory." And He showed it to him. And he went down and took these same things, to show that he was the anointed Messiah. That man picked up dust off the earth and throwed it into the air, and flies and fleas flew out of that dust, and covered the earth. What could create, but God? Took water out of the river and poured it upon the bank; and every drop of water throughout Egypt, turned to blood. What could do that, but God? What was it? He was so completely surrendered to God's anointed Word till he was the Messiah.
The Egyptians tried to turn it down this way… The unbelievers tried to turn it down. The make-believers tried their scheme. But God's Word took them right straight on to the promised land. That's right. They were anointed. They were … He was the Messiah.

Der stod Moses ved den brennende busken i Shekinahs herlighet. Der, salvet og nesten uten å vite hva han gjorde, adlød han ganske enkelt stemmen som sa: "Stikk hånden i brystet. Dra den ut. Ta opp staven. Gjør den om til en slange. Kast den ned igjen." Uansett hva andre sa, fulgte han instruksjonene.
Han sa: "Herre, vis meg Din herlighet, så er jeg klar til å dra til Egypt. Jeg er ikke en veltalende mann. Jeg kan ikke tale godt. Men la meg få se Din herlighet." Og Han viste ham den. Moses dro så til Egypt og utførte disse samme handlingene for å vise at han var salvet av Gud. Moses tok støv fra bakken og kastet det opp i luften, og fluer og lopper fløy ut av støvet og dekket jorden. Hva annet enn Gud kunne skape noe slikt? Han tok vann fra elven og helte det på bredden, og hvert eneste vanndråpe i hele Egypt ble til blod. Hva annet enn Gud kunne gjøre det? Hva var det? Moses hadde overgitt seg fullstendig til Guds salvede Ord og dermed ble han en Messias.
Egypterne forsøkte å avvise det på sin måte… De vantro forsøkte å avvise det. De skinnhellige gjorde sine forsøk. Men Guds Ord førte dem rett til det lovede land. Det er riktig. De var salvet. Han var en Messias.

Now the question comes up out in the wilderness. Here's where it brings … (See, now, I want you to watch, my brethren.) Now remember, these people enjoyed them blessings. They enjoyed the preaching of this prophet, this anointed one. They believed him. They followed him. But there arose up in the wilderness, one by the name of Dathan, and one by the name of Korah. And they said, "This has got to be a one-man affair. Moses thinks he's the only one God's called."
That one-man message, they didn't want it. No, they didn't want it. And God never did deal but with one person at a time. It's always a one-man message. When did ever He deal with the people, outside of just one person? It's an individual. It ain't a group. You're responsible to God, each one of you. You say, "Oh, I believe it." You just… What you do, you just entertain it. You entertain a thought.

Så kommer spørsmålet opp ute i ødemarken. Her kommer det fram ... (Se nå, jeg vil at dere skal følge med, mine brødre.) Husk at disse menneskene nøt velsignelsene. De nøt forkynnelsen til denne profeten, denne salvede. De trodde på ham. De fulgte ham. Men det oppsto to personer i ødemarken, ved navn Datan og Korah. De sa: "Dette må være en én-manns affære. Moses tror han er den eneste Gud har kalt."
De ønsket ikke dette én-manns budskapet. Nei, de ønsket det ikke. Og Gud har aldri handlet annerledes enn med én person av gangen. Det er alltid et én-manns budskap. Når har Han noensinne handlet med folket, utenom kun én person? Det er individuelt. Det er ikke en gruppe. Hver og en av dere er ansvarlige overfor Gud. Du sier: "Å, jeg tror på det." Det du gjør, er at du bare underholder tanken.

(Here's a woman standing here. I'm a young man, waiting to get married. She meets my specifications in every way. She's a lovely Christian: she looks like one, she dresses like one, she acts like one, she lives like one. I'll admit she'd make me a good wife. But she isn't mine till I take her for mine.) That's the way the message is. You can sympathize with it and say, "It's right." But you've got to take it yourself to become part of it. Then you and the message become one. Then the anointing's with you, as it is with the others.

Her står det en kvinne. Jeg er en ung mann som venter på å gifte meg. Hun oppfyller alle mine krav. Hun er en nydelig kristen: hun ser ut som en, kler seg som en, oppfører seg som en, og lever som en. Jeg innrømmer at hun ville vært en god kone. Men hun blir ikke min før jeg tar henne til min.
Slik er det med budskapet. Du kan sympatisere med det og si: "Det er riktig." Men du må selv ta imot det for å bli en del av det. Da blir du og budskapet ett. Da følger salvelsen deg, slik den gjør med de andre.

Now, Satan, he didn't believe it. Dathan… He got Dathan and them not to believe it, caused all of them to perish.
But you say, "Wait a minute, Brother Branham, you said, 'Three: Moses, Joshua, and Caleb.'" That's exactly right. That's what there was. "But here you only say, 'Two.' You say here that 'There was a…'"
You say, "The supernatural Satan." But there was supernatural God, too, anointing these three. Now, Satan's only anointed. But the other one's coming, the other one's coming, just watch for a few minutes. He comes on the scene, his name's Balaam. He's a money-loving prophet, so-called prophet, false prophet.

Nå, Satan trodde ikke på det. Datan og hans menn ble påvirket av ham til ikke å tro, og det førte til at de alle gikk til grunne.
Men du sier, "Vent litt, Bror Branham, du sa, 'Tre: Moses, Josva og Kaleb.'" Det stemmer. Det var akkurat slik. "Men her sier du bare, 'To.' Du sier her at 'Det var en…'"
Du sier, "Den overnaturlige Satan." Men det var også en overnaturlig Gud, som salvet disse tre. Nå, Satan er kun salvet. Men den andre kommer, bare vent et øyeblikk. Han kommer til syne, og hans navn er Bileam. Han er en pengekjær profet, såkalt profet, falsk profet.

There's always all kinds of prophets. And always with Israel and along with the group, there was always prophets; them: soft soap soaping, peddle pushing prophets … that walked along and want the king's good word, and a hand out, and… All right, like Ahab had four hundred of them, all dressed up in ecclesiastical style. And he told the great king up there, the Jehoshaphat, said, "Why, sure, I got four hundred, all well trained, Hebrew prophets."
And they all come and prophesied. But that man had enough of God in him to know that that was wrong, 'cause he knowed Elijah had cursed that thing. And how could God bless what he had cursed? He couldn't do it. He said, "Have you got one more that we might inquire?"
He said, "Yes, you've got one out here; Micaiah, the son of Imlah. "But," said, "I hate him." Said, "He's on us all the time condemning me and telling me everything evil." How could the lion roar … God had spoke. Who couldn't speak the truth? When it was contrary to the Word of God, he had to curse the thing. Always they've had the false prophet. But they've had a true one always, too. Remember, there wasn't a whole school of them. There was one of them. And that's the way it is in any day. That's the way it is, today.

Det har alltid vært mange slags profeter. Og alltid med Israel og blant gruppen, var det alltid profeter; de smigrende, opportunistiske profetene … som vandret rundt og ønsket kongens gunst og en håndsutstraktning. Akkurat som Ahab hadde fire hundre av dem, alle kledd i kirkelig stil. Og han sa til den store kongen der oppe, Josafat, "Selvfølgelig, jeg har fire hundre veltrente hebraiske profeter."
Og alle kom og profeterte. Men den mannen hadde nok av Gud i seg til å vite at det var galt, for han visste at Elia hadde forbannet det. Og hvordan kunne Gud velsigne det han hadde forbannet? Han kunne ikke gjøre det. Han sa, "Har du én til som vi kan spørre?"
Han sa, "Ja, det er én her; Mika, sønn av Jimla. Men," sa han, "jeg hater ham." Han sa, "Han kritiserer oss alltid og forteller meg alt ondt." Hvordan kunne løven brøle uten at Gud hadde talt? Hvem kunne unngå å tale sannheten? Når det var i strid med Guds Ord, måtte han forbande det. De har alltid hatt de falske profetene. Men de har alltid hatt en sann profet også. Husk, det var ikke en hel skole av dem. Det var én av dem. Og slik har det alltid vært. Slik er det i dag også.

The prophet of the day is this Word. That's right. The prophet, today, is not all these here different… Here's a Methodist prophet, a Baptist prophet, a Pentecostal prophet, all kinds of prophets around, across the country. But still remains: there's one true prophet, the same yesterday, today, and forever. That's right. Jesus Christ! And He is the Word. That's right. He is the Word: the anointed Word of the hour.

Dagens profet er dette Ord. Det stemmer. Profeten i dag er ikke alle disse ulike… Her er en metodistprofet, en baptistprofet, en pinseprofet, alle slags profeter rundt om i landet. Men det gjenstår fortsatt: det er én sann profet, den samme i går, i dag og for alltid. Det stemmer. Jesus Kristus! Og Han er Ordet. Det er riktig. Han er Ordet: det salvede Ord for tiden.

Notice Him now, as we travel on. We find out that Joshua and Caleb… And then here comes Balaam in the hireling prophet. What did he do? He walked right over every word of God, after God showed it to him. He represents the denomination, today. We'll show that just in a few minutes (Dathan, what he was, and what the rest of them was). Now Balaam represented the denomination. A person who ought not … ought to know better. He knowed that was wrong. But what did he do after that? God gave him a warning, and still he walked right across that warning. He was so crazy about money and popularity that he could belong to them. And so is the churches doing today, walking right into that World Council of Churches. And every warning is blasting across the country, and signs and wonders in this last days. They walk right into it anyhow, because they love the praise of men more than they love the Word of God.

Legg merke til Ham nå, mens vi reiser videre. Vi ser at Josva og Kaleb... Og så kommer Bileam, den leiesoldaten av en profet. Hva gjorde han? Han overtrådte hvert eneste Ord fra Gud, etter at Gud hadde vist det til ham. Han representerer dagens konfesjon. Vi skal vise det om noen minutter (Datan, hvem han var, og hvem de andre var). Nå representerte Bileam konfesjonen. En person som burde ha visst bedre. Han visste at det var galt. Men hva gjorde han etter det? Gud advarte ham, og likevel ignorerte han advarselen. Han var så besatt av penger og popularitet at han kunne tilhøre dem. Og slik gjør også menighetene i dag; de marsjerer rett inn i Kirkens Verdensråd. Hver advarsel runger over hele landet, med tegn og under i disse siste dager. Likevel ignorerer de det, fordi de elsker menneskers ros mer enn de elsker Guds Ord.

I've got a good friend out there, that's preaching that message; a Pentecostal, out telling people, trying to unite the church together. Saying that "we must come into this, this ecumenical move." Why, some in them … the church of Christ. Many of these denominations that don't even believe in the virgin birth, and all these different things, and they all belong to that. How can two walk together unless they be agreed? Then, you said "Amen" to that, I wonder about this now: Then how can a man say that he's a Christian and filled with the Holy Ghost, and deny that that Word is the same yesterday, today, and forever? The Holy Ghost in you will punctuate that Word, every word, "Amen. Amen. Amen." When the Word says anything, you say, "That's true." Amen! 'Cause you're agreed with the Word. You're agreed with God. You and God are one. God is in you. You're His son or His daughter, makes you a messiah for Him, the anointed Word living out in you.

Jeg har en god venn som forkynner dette budskapet; en pinsevenn som prøver å samle menigheten. Han sier at "vi må bli med i denne økumeniske bevegelsen." Hvorfor, noen av dem ... Kristi menighet. Mange av disse konfesjonene tror ikke engang på jomfrufødselen, og mange andre ting, men de tilhører alle den. Hvordan kan to vandre sammen dersom de ikke er enige? Dere sa "Amen" til det, men la oss tenke på dette: Hvordan kan en mann si at han er en kristen og fylt av Den Hellige Ånd, og samtidig benekte at Ordet er det samme i går, i dag og for alltid? Den Hellige Ånd i deg vil bekrefte Ordet, hvert eneste ord, med "Amen. Amen. Amen." Når Ordet sier noe, sier du, "Det er sant." Amen! For du er enig med Ordet. Du er enig med Gud. Du og Gud er ett. Gud er i deg. Du er Hans sønn eller datter, og det gjør deg til en messias for Ham, det salvede Ord som lever i deg.

Notice, Balaam walked right across these things. He was a perfect denomination and a perfect answer to their taste. That's what Dathan wanted. That's what Korah wanted. They wanted to make an organization out of it. Said, "We got holy men all out through here."
I don't care how perfect two man would walk together, there's a difference in them. Our noses is not alike. Our thumb prints are not alike. There's many things, about us… Yet we can give one another a blood transfusion, even into twins, and they still are different. Then, you see, God just gets one person into that swing, and the other believes to that.

Merk at Bileam gikk rett forbi disse tingene. Han var en perfekt representant for deres konfesjon og en perfekt løsning etter deres smak. Det var akkurat det Datan og Korah ønsket. De ville gjøre det om til en organisasjon. De sa: "Vi har hellige menn overalt her."
Jeg bryr meg ikke om hvor perfekt to mennesker kan gå sammen; det er likevel forskjeller mellom dem. Våre neser er ikke like, våre fingeravtrykk er ikke like. Det er mange ting som er ulike hos oss. Likevel kan vi gi hverandre blodoverføringer, til og med mellom tvillinger som fortsatt er forskjellige. Så ser du, Gud får én person inn i den retningen, og den andre tror på det.

He made one man, and many men from that man. As all die in Adam, all live in Christ. He made one way of death, and they all walked into it. And He made a way of life, and there's many walks in there that has life. Off of one man, not a dozen men come dying. A dozen men didn't have to sin. One man sinned one sin. One man paid the complete penalty. It don't need any more crawling on your knees, and saying hail Marys, and all these other kind of things, and paying tributes to dead people. Jesus died that the gift of God could be free. He paid the debt completely. But you see, we want to have something else to say into it.

Gud skapte ett menneske, og mange mennesker kom fra dette ene mennesket. Som alle dør i Adam, lever alle i Kristus. Han skapte én dødens vei, og alle vandret inn i den. Og Han skapte én livets vei, og det er mange vandringer der som leder til liv. På grunn av én manns synd, kom døden til alle. Det var ikke nødvendig at flere menn syndet. Én mann begikk én synd, og én mann betalte hele straffen. Det er ikke behov for å krype på knærne, si "Hill deg, Maria" eller gjøre andre slike handlinger, eller betale tributt til døde mennesker. Jesus døde for at Guds gave kunne være gratis. Han betalte gjelden fullt ut. Men ser du, vi ønsker ofte å legge noe mer til dette.

Watch this now. These fellows walked up there and said, "Well, you try to make yourself the only man in the bunch. You think you're the only one."
And Moses was wore out with him. He went back, said, "Father …"
He said, "Separate yourself from them. I…"
"All that's on God's side, come over here." And He opened up the earth and swallowed them up. Is that right? Just think of it, brother. (Oh, my.) Why did they not believe him? Why didn't they believe that this Moses was that leader, of God? Why did they want to fuss with him? Always murmur and complaining, when they seen the hand of God and moved under… And Moses … God had proved that Moses was His anointed messiah. You see? And then just… See, down in their heart, they were wanting something different.

Merk dette. Disse mennene gikk opp dit og sa: "Vel, du prøver å gjøre deg selv til den eneste mannen i gruppen. Du tror du er den eneste."
Og Moses var utslitt av dem. Han gikk tilbake og sa: "Far..."
Han svarte: "Skill deg fra dem. Jeg..."
"Alle som er på Guds side, kom hit." Og Han åpnet jorden og slukte dem. Er det riktig? Bare tenk på det, bror. (Å, min.) Hvorfor trodde de ikke på ham? Hvorfor trodde de ikke at Moses var utvalgt av Gud? Hvorfor ville de krangle med ham? Alltid murre og klage, selv når de så Guds hånd bevege seg... Og Moses... Gud hadde bevist at Moses var Hans salvede messias. Ser du? Innerst inne ønsket de noe annet.

What happened to you Pentecostals? A few years ago you come out of that mess called denomination, to make yourselves Pentecost. Why did you want to go back in it again? The husk had to come. The grain wasn't here, yet. See, notice, that's just the way they did. That was in their heart. They had to do it.
Now, see, Dathan had a idea that they could all make a great religion out of it. You know, even the apostle Peter had the same idea on Mount Transfiguration. He said, "Let's build three tabernacles here; one for Moses, and one for the law, and one for the prophets, one…"
And while he was yet speaking, there was a voice come down, said, "This is my beloved Son. Hear ye, Him." that's when they looked back, they seen Jesus only. There He stood. He was the Word. That's all you have to hear, is that Word. That's Him in any age. See what the Word says for that age, and watch God anoint it, and go with it. That's all.

Hva skjedde med dere pinsevenner? For noen år siden kom dere ut av den forvirringen som kalles konfesjon, for å gjøre dere til pinsevenner. Hvorfor ønsket dere å gå tilbake til det igjen? Skallet måtte komme, men kornet var ikke her ennå. Legg merke til at det var akkurat slik de gjorde. Det var i deres hjerter; de måtte gjøre det.
Dathan hadde en idé om at de kunne lage en stor religion ut av det. Du vet, til og med apostelen Peter hadde samme idé på forklarelsens berg. Han sa: "La oss bygge tre tabernakler her; ett for Moses, ett for loven, og ett for profetene."
Mens han enda talte, kom det en stemme ned og sa, "Dette er Min elskede Sønn. Hør Ham." Da de så tilbake, så de bare Jesus. Der sto Han. Han var Ordet. Det er alt du trenger å høre, er det Ordet. Det er Ham i enhver tidsalder. Se hva Ordet sier for den tidsalderen, og se Gud salve det og følge det. Det er alt.

They followed the pillar of fire to the promised land. Those that went all the way through did, the others perished. Notice, they wanted the Word mixed with the world … caused them to error. And notice what it did to them. The Word… They missed it because they wouldn't accept the anointed Word. See, you have to have the counterfeit… First you have to have the real one, to make a counterfeit off of it. And there they had it, and God showed that He wasn't with it.

De fulgte ildstøtten til det lovede land. De som gikk hele veien, kom frem; de andre omkom. Legg merke til at de ønsket Ordet blandet med verden, noe som førte dem på villspor. Se hva det gjorde med dem. De gikk glipp av Ordet fordi de ikke ville akseptere det salvede Ordet. For å ha en falsk kopi, må du først ha det ekte. Der hadde de det, og Gud viste at Han ikke var med dem.

Think how perfect the Word had been made known to them, by being made vindicated to them. Everything that Moses prophesied would take place. That he had called to take them to this promised land. Everything that Moses prophesied happened, right there. Not a word of it failed. What a privilege that that should have been, to know that you were walking in the wilderness… And there, after… When he told them the message, they had to believe it first. But after he got them out of there, then God said, "I'll prove to them that I am that pillar of fire that you met in the wilderness."
So He said, "Gather them all together around the mountain." And He come down on top of Mount Sinai. And God begin to thunder out.
And the people said, "Don't let God speak. Let Moses speak. Don't let…"
God said, "I won't speak to them no more like this, but I'll raise them up a prophet that'll speak in my name," see. So we find out that that's what God's always done. Why couldn't they see that in the beginning? See all these things, and then murmur against the message that was taking them to the promised land; that started them out right, and taking them to the promised land. But they still … they had to murmur against it. Think, how perfect … how they could've walked everyday, walking with the Lord. What a life to live, right in the wilderness! At night time… Eat manna of a morning, that fell over the night.

Tenk hvor fullkomment Ordet var gjort kjent for dem, ved å bli stadfestet. Alt Moses profeterte skulle skje, og han hadde kalt dem til å føre dem til det lovede land. Alt Moses profeterte hendte, akkurat der. Ikke et eneste ord sviktet. For et privilegium det må ha vært, å vite at de vandret i ørkenen... Og etterpå, da han hadde gitt dem budskapet, måtte de tro på det først. Men etter at han hadde ledet dem ut, sa Gud: "Jeg skal bevise for dem at Jeg er den ildsøylen du møtte i ørkenen."
Så sa Han: "Samle dem alle rundt fjellet." Og Han kom ned på toppen av Sinai-fjellet, og Gud begynte å tordne.
Folkene sa: "Ikke la Gud tale; la Moses tale. Ikke la..."
Gud sa: "Jeg vil ikke tale til dem slik mer, men Jeg skal oppreise en profet som skal tale i Mitt navn," forstår dere. Så vi ser at det er det Gud alltid har gjort. Hvorfor kunne de ikke se det fra begynnelsen? Se alt dette, og deretter knurre mot budskapet som førte dem til det lovede land. Budskapet som startet dem riktig, og førte dem til det lovede land. Men de måtte fortsatt knurre mot det. Tenk, hvor fullkomment... hvordan de kunne ha gått hver dag, vandret med Herren. For et liv å leve, rett i ørkenen! Om natten... spiste manna hver morgen som falt om natten.

You know, it become so common to them till they said, "Our soul loathes this bread." See? And that's the way it's been with us. I just think of the little groups that we … just in my own little ministry, across the nation. Seeing not only healing and things; that's always been. Healing; God always had a healing outlet somewhere. Even He had a angel on a pool once. And He … all kinds of things. The brass serpent in the wilderness. You've always had symbols of healing. (That isn't what I'm talking about.) Healing is one thing attracts the attention of the people. Anybody will donate to a healing service. They'll donate to a song festival. But when it comes to poor lost soul, they ain't got nothing to do with that. Now isn't that about right? We got everything … to a poor lost soul. Don't want nothing to do with that. They'll let him grope out into anything. Say, "Well, that's all right, he belongs to church. It won't hurt anything."

Du vet, det ble så alminnelig for dem at de sa: "Vår sjel avskyr dette brødet." Ser du? Slik har det vært med oss. Jeg tenker bare på de små gruppene vi ... bare i min egen lille tjeneste over hele nasjonen. Vi har ikke bare sett helbredelse og lignende; det har alltid vært der. Helbredelse; Gud har alltid hatt et sted for helbredelse. Han hadde til og med en engel ved et basseng en gang. Og Han ... alle slags ting. Kobberslangen i ørkenen. Det har alltid vært symboler på helbredelse. (Det er ikke det jeg snakker om.) Helbredelse er én ting som tiltrekker seg folks oppmerksomhet. Alle vil donere til en helbredelsestjeneste. De vil donere til en sangfestival. Men når det gjelder en stakkars fortapt sjel, har de ingenting å gjøre med det. Er ikke det ganske riktig? Vi har alt ... til en stakkars fortapt sjel. Vil ikke ha noe med det å gjøre. De lar ham famle i alt mulig. Sier: "Vel, det går fint, han tilhører menigheten. Det vil ikke skade noe."

But now, we find here … (coming to a close as quick as we can here). Think of how perfect it was. I look down through the days that we have been here on this earth. Look what the Lord God has done. Started off in great signs, and wonders, and miracles, which we all enjoyed. Then watch… Then come the message behind it.
Watch what's taken place. Walking right … not just by yourself, men along with you. See a cluster of angels come from the heavens, shake the whole earth, just stand there. And the newspapers write it up; when it's predicted months and months before hand would take place. There He stood there, and said, "The time is at hand, return back. Open the seven seals of mysteries that's been hid all through the reformations and things, bring it out." Then comes preaching serpent's seed, and all these things like that. And what does the clergy do? Instead of saying, "Why, Luther said this or such." They just … they'll never see it. See? But what a privilege it is for us who believe; to walk in the presence of God, every day.

Nå ser vi på dette og nærmer oss en avslutning så raskt vi kan. Tenk på hvor fullkomment det var. Jeg ser tilbake på dagene vi har vært her på jorden. Se hva Herren Gud har gjort. Det hele startet med store tegn, undre og mirakler som vi alle har satt pris på. Så kom budskapet etter det.
Legg merke til hva som har skjedd. Du vandrer ikke alene; menn er med deg. En skare av engler kommer fra himmelen og ryster hele jorden. Avisene skriver om det, og det ble forutsagt måneder i forveien. Der sto Han og sa: "Tiden er nær; vend tilbake. Åpne de syv segl av mysterier som har vært skjult gjennom reformasjonene, og bring dem frem." Deretter kom forkynnelsen om slangens sæd og alt slikt. Og hva gjorde presteskapet? I stedet for å si, "Luther sa dette eller hint," så forstår de det aldri. Men for en ære det er for oss som tror; å vandre i Guds nærvær hver dag.

Stand there and see a whirlwind come out of the sky. It blowed a mountain half in two, standing there where we was at; cut the top of trees off and things like that. And a blast of Word come out and shook that three times, said, "Watch it go to the west coast." Went right over there and shook down Alaska. And coming right down the west coast now. Just exactly.
Day before, I took a rock and throwed it up in the air and said, "thus saith the Lord, 'The hour is here, judgments will start into the earth. "Earthquakes and everything will be taking place. And all the west coast will be shook and so forth.'" Look how perfect. Day by day, everything just exactly the way He said. How can we turn it back, brethren? Let us keep our faith towards Him.
They say, "Who is this?" We know who it is. It's Jesus Christ the same yesterday, today, and forever, the pillar of fire. When Moses time, look what it did; typed the pillar of fire today. It's always… Why did they not believe Jesus to be the Word? They had the wrong interpretation and understanding. Just as Eve did, so do they now.

Stå der og se en virvelvind komme fra himmelen. Den blåste et fjell i to og kappet toppene av trærne der vi sto. En mektig eksplosjon av Ordet kom ut, rystet stedet tre ganger og sa: "Se det gå mot vestkysten." Den gikk rett over og skaket Alaska. Nå kommer den nedover vestkysten, nøyaktig som forutsagt.
Dagen før tok jeg en stein og kastet den opp i luften og sa: "Så sier Herren: 'Timen er kommet, dommen skal starte på jorden. Jordskjelv og alt mulig vil skje. Hele vestkysten vil rystes og så videre.'" Se hvor perfekt. Dag etter dag skjer alt nøyaktig som Han sa. Hvordan kan vi vende det tilbake, brødre? La oss bevare vår tro mot Ham.
De sier: "Hvem er dette?" Vi vet hvem det er. Det er Jesus Kristus, den samme i går, i dag og for evig, ildsøylen. Se hva den gjorde i Moses' tid; det er ildsøylen i dag. Den har alltid… Hvorfor trodde de ikke at Jesus var Ordet? De hadde feil tolkning og forståelse. Akkurat som Eva, gjør de det samme nå.

Then Balaam and his doctrine was just right for them. And just met their taste exactly. At the feast, look… At the feast of the Moabites, see… Oh, what He said. Look how a picture that is today, how it types back. (I'm keeping you too long). But look, notice, just for a little while, the feast of the Moabites. See, if He couldn't get them right out there one way, Balaam did, then he organized them together. If he couldn't curse them hisself… The more he cursed, the more God blessed. Just kept…

Bileam og hans lære passet dem perfekt. Ved Moabittenes fest, se... Hva Han sa... Legg merke til hvordan dette er en speiling av i dag. (Jeg holder dere for lenge). Men se, bare for en liten stund, på Moabittenes fest. Hvis Bileam ikke kunne få dem til å falle på en måte, så organiserte han dem sammen. Jo mer han prøvde å forbanne dem, jo mer velsignet Gud dem.

See, that's what he done to the Pentecostals. They said a few years ago, when you all started up, "You wouldn't go nowhere. There wasn't nothing to you. You'd burn out. You're just a bunch of fanaticism." But every time they tried to curse you, you come right on back again. God kept revealing his message. Down from the old Assembly, way back in the beginning, the General Council. Then He brought in when they received the name of Jesus Christ for water baptism. Then one jumped this way, and one the other, and one went off…; organized this and that. God kept blessing.
Now, when he seen he couldn't curse you, see. So what's he going to do? He's going to organize you. Bring you … "Oh, we're all one anyhow," see. "We all believe in the same God." So that's just what Balaam did. And didn't Jude warn us of this? They erred in the way of … in the doctrine of Balaam and perished in the gainsaying of Korah. Doesn't Jude, the foster brother of Jesus, warn us of this in the Bible? They're like Cain, from the beginning, the hireling. The one that went to church and built churches and built a altar and sacrificed. They erred in the way of Cain. They run in the way of Balaam, and perished in the gainsaying of Korah. Jude lays the whole thing out just like we're doing it this morning, here before you, like we've been doing it. The whole thing lays there.

Se, det var det han gjorde med pinsevennene. For noen år siden, da dere startet opp, sa de: "Dere kommer ingen vei. Det er ingenting ved dere. Dere vil brenne ut. Dere er bare en gjeng fanatikere." Men hver gang de prøvde å forbanne dere, kom dere sterkere tilbake. Gud fortsatte å åpenbare sitt budskap. Fra den gamle Forsamlingen, langt tilbake i begynnelsen, det Generelle Råd. Så kom Han da de tok imot Jesu Kristi navn til vann dåp. Da skjedde det at en gikk til den ene siden, en annen til den andre, og en annen organiserte dette og hint. Gud fortsatte å velsigne.
Nå, når han innså at han ikke kunne forbanne dere, hva gjorde han da? Han bestemte seg for å organisere dere. Samle dere sammen… "Å, vi er alle ett uansett," ser dere. "Vi tror alle på den samme Gud." Dette er nettopp hva Bileam gjorde. Og advarte ikke Judas oss mot dette? De feilet i veien... i Bileams lære og gikk til grunne i Korahs opprør. Judas, Jesu fosterbror, advarte oss ikke mot dette i Bibelen? De er som Kain fra begynnelsen, leiesvenner. De som gikk til menigheten, bygget kirker og altere og ofret. De feilet i Kains vei, løp inn i Bileams vei, og gikk under i Korahs opprør. Judas legger hele saken ut på samme måte som vi gjør det denne morgenen, her foran dere, som vi har gjort det. Hele saken ligger der.

They perished in the gainsaying of Korah. Just think of that, how bad that was. Just to think of what that Korah… See, he said, "Now, we'll all go up to a feast. We're all one." The Moabites believed in God. That was Lot's daughter's kids. See? "We all believe in one God." Fundamentally, they were perfectly right. Watch Balaam up there, just as fundamental as any good Baptist or Presbyterian today. He come up there and there was Israel, that undenominated… They was a nation. Israel wasn't a nation. It was a people at that time. They didn't want to go God's way, after awhile. They wanted to be like the rest of the nations. That's when they failed. But as long as they want to stay with God, all right.

De omkom i Korahs opprør. Tenk på hvor alvorlig det var. Korah sa: "Nå skal vi alle gå opp til en fest. Vi er alle ett." Moabittene trodde på Gud. De var etterkommere av Lots døtre. Fundamentalt var de helt riktige. Se på Bileam der oppe, like fundamentalt som enhver god baptist eller presbyterianer i dag. Han kom opp der, og der var Israel, som ikke tilhørte noen konfesjon... De var en nasjon. Israel var ikke en nasjon, men et folk på den tiden. Etter hvert ønsket de ikke å følge Guds vei. De ville være som de andre nasjonene. Det var da de feilet. Men så lenge de ønsket å holde seg til Gud, gikk det bra.

Balaam come out, he looked down, said, "Well, my! I know one of them ministers married another man's wife." All these other things, oh sure, they had plenty. He forgot to hear the shout of the---of the King in the camp. He never seen that smitten rock, and that brass serpent hanging there for an atonement. He didn't realize that they wasn't hooked up to any organization. They was hooked up to God's covenant, and were walking in that, see. And Balaam said fundamentally, "Build me seven altars." That's what Jehovah required. That's what Jehovah got on both sides. "All right, put seven calves upon it." That's what they was doing down there in that camp. "Put me seven rams on it because there's coming a Messiah someday." All right.

Balaam kom ut, så ned og sa: "Vel, min hatt! Jeg vet om en av de forkynnerne som giftet seg med en annen manns kone." Alle disse andre tingene, å ja, de hadde plenty. Han glemte å høre kongens rop i leiren. Han så aldri den slagne klippen og kobberslangen som hang der som en forsoning. Han innså ikke at de ikke var tilknyttet noen organisasjon. De var tilknyttet Guds pakt og vandret i den. Balaam sa prinsipielt: "Bygg meg syv altere." Det var hva Jehova krevde, og det fikk Jehova på begge sider. "Greit, sett syv kalver på det." Det var hva de gjorde der nede i leiren. "Sett syv værer der også, for en Messias skal komme en dag." Greit.

See, fundamentally, they were both right; fundamentally. See, but one day when he seen he couldn't get him on that, he said, "If we just organize ourself together then." And that's where they made their mistake.
And that's just exactly where Pentecost made its mistake; when it organized back like the rest of the churches. I'm not your enemy. I'm your brother. Some of these days you're going to find out that that's the truth. May take a little while yet (few turns of the sun), but someday you'll see that that's right.
Then Balaam's doctrine hit them just… That's what they wanted. "We're all one," see. So, there they went. All of their prophets and all went right with them. And was at the feast, the same said, "And we all believe that there's one God. Let's believe it." Just what they would been looking for, just exactly.

Grunnleggende sett hadde de begge rett. Men én dag, da han så at han ikke kunne vinne ham over på det punktet, sa han: "La oss organisere oss sammen da." Og det var der de gjorde sin feil.
Akkurat som Pinsebevegelsen gjorde en feil da den organiserte seg som de andre menighetene. Jeg er ikke deres fiende. Jeg er deres bror. En dag vil dere innse at dette er sannheten. Det kan ta litt tid (noen soloppganger), men en dag vil dere se at dette er riktig.
Så kom Bileams lære til dem, og det var nettopp det de ønsket. "Vi er alle ett," skjønner dere. Da gikk de alle sammen, inkludert deres profeter. De var på festen og sa: "Vi tror alle på én Gud. La oss tro sammen." Akkurat det de hadde sett etter.

Now when the Methodist and Baptist can't hardly get together because of the organization, but when there's coming a master organization, that we can all get together, all right, "Oh," you say, "the Pentecostals will never receive it." They won't? What'd they do the other day in Missouri? You read your papers, surely, see. You won't? No, not you Pentecostals, you people; but it's not you, it's that government up there that's moving you. That's the head that's turning you. That's right. Don't you go with it. You stay away from that thing, that's the mark of the beast. You get free of that as quick as you can, see. That's an ecclesia… It's that governmental head that does the moving.

Når Metodister og Baptister knapt kan samarbeide på grunn av organisasjonenes inndelinger, men når det kommer en hovedorganisasjon som kan forene oss alle, vil det være bra. "Å," sier du, "Pinsevennene vil aldri akseptere det." Vil de ikke? Hva skjedde nylig i Missouri? Du leser avisen din, ikke sant? Du vil ikke? Nei, ikke dere Pinsevenner, men det er ikke dere personlig, det er regjeringen som styrer dere. Det er hodet som vender dere. Det er riktig. Gå ikke med på det. Hold deg unna den saken, det er dyrets merke. Bli fri fra det så raskt du kan. Det er et styrende hode som står bak bevegelsen.

We'd have never went over and had war with Germany or any of the rest of this. Had this … some of these big politicians setting up here to make new guns and start … I don't want money out of … blood money out of my own child, that has to get out there and die for it. See? But that's what it is, it's politics that does it. And the whole world's controlled by the devil. That's exactly what Jesus said. And it'll never be right until the millennium, when Jesus comes and takes over. But now we're having these troubles. Hurry up so we can get through now.

Vi ville aldri hatt krig med Tyskland eller noen av de andre. Hadde noen av disse store politikerne, som sitter her og lager nye våpen for å starte kriger, visst det … Jeg ønsker ikke å tjene blodpenger på bekostning av mitt eget barn, som må dra ut og dø for det. Ser du? Men slik er det; det er politikken som driver det. Hele verden er kontrollert av djevelen. Det er akkurat det Jesus sa. Og det vil aldri bli rett før tusenårsriket, når Jesus kommer og tar over. Men nå har vi disse problemene. Skynd deg, så vi kan bli ferdige nå.

Just what had been looking for … just the thing. That's just what they wanted. Satan's victory at the Moabite feast. He's got another one coming, too. He's getting them all in the same way. Wait… All at once! Just think of what they done. Same as it was. It never had to take a great big, long, three or four years to draw it out. They … the false prophet, the man that walked over the Word of God … every warning that God has sent across the nation, and told them, "Get out of it! Get out of it! Get out of it!" They won't do it. They'll stay right there.
They ignore the Word of God, ignore the Words, ignore the signs, ignore the things that we're in. Go right on, "We're going to have it anyhow. We're going right on over. We got to have it. That's all. We're all one." See the folly of the devil? That's the same thing they did at the Nicaea feast, at Nicaea, Rome. They made an organization out of it, and that's what happened. Satan had a Nicaea feast. Oh, my! And ever since… Listen, I'm going to say a great big word here now. And you on a tape that want to argue about this, argue it to yourself, and history, and the Bible, see, but not to me.

Dette er akkurat det de lette etter ... akkurat det de ville ha. Satans seier på den Moabittiske festen. Han har en til på gang også. Han fanger dem alle på samme måte. Vent… Alt på en gang! Tenk på hva de har gjort. Det samme som tidligere. Det trengte aldri ta tre eller fire år å trekke det ut. De ... den falske profeten, mannen som trådte over Guds Ord ... hver advarsel som Gud har sendt over nasjonen, og sa: "Kom ut av det! Kom ut av det! Kom ut av det!" De vil ikke gjøre det. De blir værende der.
De ignorerer Guds Ord, ignorerer Ordet, ignorerer tegnene, ignorerer de tingene vi befinner oss i. De fortsetter: "Vi skal ha det uansett. Vi går rett videre. Vi må ha det. Det er alt. Vi er alle ett." Ser du djevlens dårskap? Det er det samme de gjorde på Nicaea-festen, i Nicaea, Roma. De gjorde en organisasjon ut av det, og det er det som skjedde. Satan hadde en Nicaea-fest. Åh, min! Og siden den gang… Hør, jeg skal si et stort ord her nå. Og dere som lytter til et opptak og vil diskutere dette, diskuter det med dere selv, historien og Bibelen, men ikke med meg.

Listen! Every time that God sends a messenger and gets a message started… And when that church, when that group of people becomes to the denominational feast… That's where they do it. That's where you Assemblies done it. That's where you Oneness done it. That's where the rest of you done it, at your denominational feast, throwing yourself right back in that same thing that God cursed from the beginning. That's exactly the truth. Any time that the church ever had a revival… In Luther's time, then a… What happened? Methodists … all down through the ages … Zwingli, Finley, Finney, all the rest of them, when they had a revival, what did they do with it? Throwed it right into a denominational feast, and called in with the rest of them, put a brand on you like the rest of them. Then you got a bunch of men controlling you. The Holy Spirit can't move no farther. That's exactly. You start to preach something the Bible teaches, like it … and the denomination don't believe, they'll put you right out. Try it once and see if it's right or not. You'll see that it's the truth. See, at denominational feast every time they're called to it, that Balaam feast, trouble sets in. Oh, Luther, Wesley, Pentecost, and all of them are victims of it.

Hør etter! Hver gang Gud sender en budbringer og starter et budskap… Og når den menigheten, når den gruppen av mennesker, blir en del av det konfesjonelle fellesskapet… Det er der det skjer. Det var der Assemblies gjorde det. Det var der Oneness gjorde det. Det var der resten av dere gjorde det, ved deres konfesjonelle fest, og kastet dere rett tilbake i det samme som Gud forbannet fra begynnelsen. Det er den rene sannheten. Hver gang menigheten har hatt en vekkelse… I Luthers tid, så… Hva skjedde? Metodistene… gjennom alle tidsaldre… Zwingli, Finney, og alle de andre, når de hadde en vekkelse, hva gjorde de med den? Kastet den rett inn i en konfesjonell fest, og kalte inn med resten av dem, satte et merke på dere som resten av dem. Da fikk dere en gruppe menn som kontrollerte dere. Den Hellige Ånd kunne ikke bevege seg videre. Det er nøyaktig. Du begynner å forkynne noe Bibelen lærer, for eksempel, og om konfesjonen ikke tror på det, så vil de kaste deg ut. Prøv det en gang og se om det stemmer eller ikke. Da vil du se at det er sant. Se, ved hver konfesjonell fest når de blir kalt til det, den Balaam-festen, oppstår problemer. Å, Luther, Wesley, Pinsebevegelsen, og alle sammen er ofre for det.

Notice, it was then (hallelujah), when Moses stepped forth and said, "Who's for me and God?" Amen! It was then the Levite pulled his sword, went through the camp and utterly slayed everything that was connected with it. Amen! Everything; every man that had a Moabite woman, they killed them right together. Now the hour has come. Where is that man? Where is Aaron's sons? Some of the priesthood that's willing to pull the Word of God, this sharp two-edged Sword? Said, "Who stands for me and God?" Where's he at? Can invite, invite but nobody answers. See what I mean? We don't get it. We just… There's something wrong. Notice, there they was… It was then that Moses stood up and said these things.

Legg merke til, det var da (halleluja), at Moses trådte fram og sa: "Hvem er for meg og Gud?" Amen! Det var da levitten trakk sitt sverd, gikk gjennom leiren og fullstendig drepte alt som var knyttet til det. Amen! Alt; hver mann som hadde en moabittisk kvinne, ble drept sammen med henne. Nå har timen kommet. Hvor er den mannen? Hvor er Arons sønner? Hvor er noen av presteskapet som er villige til å trekke Guds Ord, dette skarpe, tveeggede Sverd? Sa, "Hvem står for meg og Gud?" Hvor er han? Kan invitere, invitere, men ingen svarer. Ser du hva jeg mener? Vi forstår det ikke. Vi bare… Det er noe galt. Legg merke til, det var da at Moses sto opp og sa disse tingene.

Notice, their sin, that they did there, when they denominated themselves with Moab and made them one body … that sin was never forgiven them. I'm just going to coast on that just a minute. (It's late, but just a minute.) Their sin was never forgiven them. Not one of them ever made the promised land. Jesus said, in (excuse me a minute) St. John 6 … Jesus said in St. John 6, when they said, "Our fathers eat manna in the wilderness." They were Pentecostals. Brother, they eat the manna, they had the real thing.
Jesus said, "And they're every one, dead. They're perished. They're eternally gone." Their sin was never forgiven them. What did they do? They broke their covenant with God, and organized with Balaam, the hireling prophet that wouldn't take the warning of God; wouldn't take the Word of God; wouldn't take nothing of God. But he was determined to get them all one. Can you see the folly? I could stay on that a long time, but I think you got it. See? Notice, their sin was never forgiven them; not one of them that lived under those blessings and eat that manna and everything.

Legg merke til deres synd da de allierte seg med Moab og ble til én enhet ... den synden ble aldri tilgitt. Jeg skal dvele litt ved dette. (Det er sent, men bare et øyeblikk.) Deres synd ble aldri tilgitt. Ikke én av dem nådde det lovede land. Jesus sa, i St. Johannes 6 ... Jesus sa i St. Johannes 6, da de sa: "Våre fedre spiste manna i ørkenen." De var pinsevenner. Bror, de spiste mannaen, de hadde det ekte.
Jesus sa, "Og de er alle døde. De er gått til grunne. De er evig borte." Deres synd ble aldri tilgitt. Hva gjorde de? De brøt sin pakt med Gud og organiserte seg med Bileam, den leieprofeten som ikke tok advarselen fra Gud; som ikke tok Guds Ord; som ikke tok imot noe fra Gud. Men han var bestemt på å samle dem alle i en enhet. Ser du dårskapen? Jeg kunne snakke om det lenge, men jeg tror du forstår. Legg merke til, deres synd ble aldri tilgitt; ingen av dem som levde under disse velsignelsene og spiste den mannaen og alt.

When the real, true message come to a showdown, they organized it. "We'll take Moabites and us together. They're a great organization, a great nation. We're not even a nation. We'll just marry among one another and we'll be all right then. We'll be with them." And it was never forgiven; never, never forgiven them.
Jesus said, "They're, every one, dead." Translate that word in the Hebrew or Greek, either one, or even in the English, it means "eternal separation'; forever gone. That's right.
Oh, yes, they saw the miracles. They saw the Word anointed. They eat the manna that come from heaven. They enjoyed the blessings of the atonement. They saw the smitten rock give its water. They drank from it. They were personally acquainted with it. But when it come to breaking that Word… Don't you never forget that! When Jesus said, "I and my Father are one," didn't say there's three. When all these other great fundamentals of the Scripture…

Da det virkelige, sanne budskapet kom til et oppgjør, organiserte de seg. "Vi tar Moabittene og oss sammen. De er en stor organisasjon, en stor nasjon. Vi er ikke engang en nasjon. Vi kan bare gifte oss med hverandre, så går det bra. Da er vi med dem." Og dette ble aldri tilgitt; aldri, aldri tilgitt.
Jesus sa: "De er alle døde." Oversett det ordet til hebraisk eller gresk, eller til og med til engelsk, det betyr "evig adskillelse"; borte for alltid. Det stemmer.
Ja, de så miraklene. De så Ordet salvet. De spiste mannaen som kom fra himmelen. De nøt godt av velsignelsene ved soningen. De så den slåtte klippen gi vann. De drakk av det. De var personlig kjent med det. Men når det kom til å bryte dette Ordet… Ikke glem det! Når Jesus sa: "Jeg og Min Far er ett," sa Han ikke at det er tre. Når alle disse andre store fundamentale sannhetene i Skriften…

A man come to me the other night to show me where I was wrong, talking about the trinity. I got thousands of good trinity friends. They're in that Babylon. I got a lot of oneness friends in that Babylon, too, see. But what happened? He said, "It's terminology, Brother Branham. You believe in the trinity?"
I said, "Certainly." I said, "I'll take your word: terminology." I said, "How do you believe it?"
He said, "I believe in one God."
I say, "You do well," see.
He said, "I believe there's one God, and three persons in the Godhead."
I said, "Aren't you a student of Biola?"
He said, "Yes."
I said, "Sounds like it." I said, "That don't speak very good for your education." I said, "Three persons, and one God?" I said, "According to Webster, there, it has to be a personality before it can be a person. You believe in three gods, Mister." You cannot be a person without being a personality, 'cause it takes a personality to make a person.
So they say … he said, "Well, Mr. Branham, you know, even the theologians can't explain it."
I said, "That's exactly right. The Word don't come to a theologian." I said, "The Bible is all tied into the Revelation, 'Upon this rock I'll build my church, and the gates of hell can't prevail against it,'" see. Amen, there you are, see. But then when it comes to those things… Oh, my!

En mann kom til meg forleden natt for å vise meg hvor jeg tok feil i å snakke om treenigheten. Jeg har tusenvis av gode venner som tror på treenigheten. De er i det Babylonia. Jeg har også mange venner som tror på enheten i det Babylonia, skjønner du. Men hva skjedde? Han sa, "Det er terminologi, Bror Branham. Tror du på treenigheten?"
Jeg sa, "Selvfølgelig." Jeg sa, "Jeg skal bruke ditt ord: terminologi." Jeg sa, "Hvordan tror du på det?"
Han sa, "Jeg tror på én Gud."
Jeg sa, "Det er bra," skjønner du.
Han sa, "Jeg tror det er én Gud, og tre personer i Guddommen."
Jeg sa, "Er du ikke en student på Biola?"
Han sa, "Ja."
Jeg sa, "Det høres slik ut." Jeg sa, "Det taler ikke veldig godt for din utdanning." Jeg sa, "Tre personer og én Gud?" Jeg sa, "I følge Webster må det være en personlighet før det kan være en person. Du tror på tre guder, mister." Du kan ikke være en person uten å være en personlighet, for det krever en personlighet å være en person.
Så de sier … han sa, "Vel, Mr. Branham, du vet, selv teologene kan ikke forklare det."
Jeg sa, "Det er helt riktig. Ordet kommer ikke til en teolog." Jeg sa, "Bibelen er helt knyttet til åpenbaringen: 'På denne klippen vil Jeg bygge Min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den,'" skjønner du. Amen, der har du det, skjønner du. Men når det kommer til disse tingene… Å, du store!

Now we want to hurry and close right quick if we can. I've got to bypass some of these scriptures and notes, see. Now, notice, they never was forgiven of what they did. What did they do? They enjoyed the blessings. Don't forget that. I'm going to repeat it again. They never was forgiven for it. Remember, this tape goes around the world. See? It's played in camps in Africa, India, all around the world; translated in different languages; and different camps, different places. The sin was never forgiven. What?
You say, "Well, bless God, I did this. I've did this. I've eat the heavenly manna.
Yeah, they did, too. And Jesus said, "They're, every one, dead." But when it come to the exact message, where they shouldn't break that covenant with another nation … God was a segregationalist and He segregated that people, and they wasn't supposed to have anything to do with any other, marry into anybody. And a real, genuine church and bride of Christ, is joined to Christ which is the Word. And you don't marry to any organization, any denomination. You stay exactly with Christ and that Word, as an individual. To do it is eternal separation from God. I hope everybody gets that.

Vi må skynde oss å avslutte raskt om vi kan. Jeg må hoppe over noen av skriftstedene og notatene, ser du. Legg merke til dette: de ble aldri tilgitt for det de gjorde. Hva gjorde de? De nøt velsignelsene. Ikke glem det. Jeg gjentar det igjen: de ble aldri tilgitt for det. Husk, dette båndet går rundt hele verden, skjønner du? Det spilles i leirer i Afrika, India og over hele verden; oversatt til forskjellige språk; og på forskjellige leirsteder og steder. Synden ble aldri tilgitt. Hva?
Du sier kanskje: "Vel, Gud velsigne, jeg gjorde dette. Jeg har spist den himmelske mannaen." Ja, det gjorde de også. Og Jesus sa, "De er alle døde." Men når det gjaldt det spesifikke budskapet, hvor de ikke skulle bryte pakten med en annen nasjon… Gud var en segregasjonist og Han skilte det folket, og de skulle ikke ha noe å gjøre med andre, ikke gifte seg med noen andre. En ekte, genuin menighet og Kristi brud er forenet med Kristus, som er Ordet. Og du gifter deg ikke med noen organisasjon eller konfesjon. Du forblir nøyaktig med Kristus og Ordet som individ. Å gjøre det er evig separasjon fra Gud. Jeg håper alle forstår det.

Now, in our text, it was near the feast of the Passover; was going. It was a awful time. People were sleeping on the outside of the gates. Every Passover did this. They was outside laying on the grounds. The inns was all full and everything. It was the Passover. There was great expectations in there. The air was all filled. Now in about five more minutes I'll be out, Lord willing, or ten. Everybody was all charged.
Look, there's three classes of people there. See, there was a great expectation. They knowed that this strange man was coming up to this feast. Some of them loved Him; they believed Him. Some of them hated Him; most of them hated Him. And because one loved Him and the other hated Him, the middle man didn't know what to do, see. They didn't know. Notice, the air was full of expectations. One saying, "When He gets up there, I tell you we'll call Him… We'll give Him a Word test. We'll stand Him up there by the high priests. We'll see what His wisdom is against Caiaphas'." He had already proved that, see.

På den tiden nærmet det seg påskefesten. Det var en forferdelig tid. Folk sov utenfor portene. Hver påske gjorde de dette. De lå utenfor på bakken. Vertshusene var fulle og alt. Det var påske. Det var store forventninger i luften. Om fem minutter avslutter jeg, om Herren vil, eller kanskje om ti minutter. Alle var svært spente.
Se, det var tre grupper mennesker der. Det var stor forventning. De visste at denne underlige mannen skulle komme opp til denne festen. Noen av dem elsket Ham; de trodde på Ham. Noen av dem hatet Ham; de fleste hatet Ham. Fordi noen elsket Ham og andre hatet Ham, visste ikke de som befant seg i midten hva de skulle gjøre. De visste ikke. Merk, luften var fylt med forventning. Noen sa, "Når Han kommer opp der, skal vi teste Ham med Ordet. Vi stiller Ham opp mot yppersteprestene og ser hvordan Hans visdom står seg mot Kaifas’." Han hadde allerede bevist dette.

But we'll do this: We'll see … I know that some of the great leaders will take hold of Him. Boy, they'll turn that old guy inside out. They'll let Him know what He was, when they go fooling with our priests. Boy, they know what they're doing. They're smart men. They know what they're doing.
Others said, "I wonder what they will do with that guy anyhow."
Others said, "Oh, I'm waiting for Him to come. God is with Him. He is that Word. Oh, I just want to see Him," see. Oh, they were divided. Now, see, the ones that did know Him and believed Him, they knowed what gate to wait at, see. They knowed which a-way He was coming. There's great expectation, but you know, there wasn't too many saw Him. See, there's many didn't see Him. So is it today.

Men vi skal gjøre dette: Vi får se ... Jeg vet at noen av de store lederne vil ta tak i Ham. Gutter, de vil snu den gamle karen inn og ut. De vil la Ham få vite hva Han var, når de begynner å tulle med prestene våre. Gutter, de vet hva de gjør. De er smarte menn. De vet hva de gjør.
Andre sa: "Jeg lurer på hva de vil gjøre med den mannen uansett."
Andre sa: "Åh, jeg venter på at Han skal komme. Gud er med Ham. Han er det Ordet. Åh, jeg vil bare se Ham," se. Åh, de var delte. Nå, se, de som kjente Ham og trodde på Ham, visste hvilken port de skulle vente ved, se. De visste hvilken vei Han kom. Det var stor forventning, men vet du, det var ikke så mange som så Ham. Se, det var mange som ikke så Ham. Slik er det i dag.

Some of them said, "He's a good man. Oh, there's nothing wrong with Him. Like Napoleon, Washington, he was a good man. But, oh, as a teacher, no, no."
Some of them said, "Oh, He's a good man. Oh, He's just all mixed up, that's all. He's a good fellow. Nobody can say anything bad about Him."
Others said, "No, He's a devil. I can tell you that there mind reading stuff and all this other stuff, and that---that's false prophecy. It's contrary to our creed. Don't you believe such a thing as that."
And the other one, said, "Glory to God, it's God. I know Him. Now, see." And they were waiting. Now that's just the way we stand today, but the same thing: the Word anointed for this hour; the Laodicea church age.

Noen sa: "Han er en god mann. Det er ingenting galt med Ham. Som Napoleon og Washington, var Han en god mann. Men som lærer, nei, nei."
Andre sa: "Han er en god mann. Han er bare litt forvirret, det er alt. Han er en god fyr. Ingen kan si noe negativt om Ham."
Noen mente: "Nei, Han er en djevel. Det tankelesningsgreiene og alt det andre, det er falsk profeti. Det strider mot vår trosbekjennelse. Tro ikke på slikt."
En annen sa: "Ære være Gud, det er Gud. Jeg kjenner Ham. Nå ser dere." De ventet. Det er slik vi står i dag, samme situasjon: Ordet salvet for denne timen; menigheten i Laodikea-perioden.

Now we're going to close in saying this, just a moment. Three classes waited for Him. So is it today, that's right, three. Notice, the believers were shouting. See, see? His ministry had caused Him to be loved by some, hated by others, and wondered at by another class, see. His ministry… Let me quote that again. His ministry, whatever it was… We know now, it was the Word. But His ministry had caused some people to love Him. They were predestinated to do that. See, they believed it. They saw it. There was no more… When Nathanael came up there, and He said to him what He did like that, he said, "Rabbi, You're the Son of God. You're the King of Israel, no question in my mind."
Simon was standing there, said, "Oh, Andrew, I ain't going over. I've heard all that there stuff before."
"But Andrew, you ought to come. You ought to come, just come one time with me."
And while he was setting there, Jesus saw him coming up, you know, coming up. Said, "Your name is Simon. You're the son of Jonas." There was no question no more. See, that's all there was to it. They were there. They believed it. They seen it. They knowed that's what the Messiah was supposed to do when He come.

Nå skal vi avslutte med å si dette om et øyeblikk. Tre grupper ventet på Ham. Slik er det også i dag, tre grupper. Legg merke til, de troende ropte. Ser du? Hans tjeneste gjorde at noen elsket Ham, andre hatet Ham, og en annen gruppe undret seg. La meg sitere det igjen: Hans tjeneste, uansett hva den var... Vi vet nå at det var Ordet. Men Hans tjeneste gjorde at noen elsket Ham. De var forutbestemt til det. De trodde på det. De så det. Det var ingen tvil... Da Natanael kom dit og Han sa til ham det Han gjorde, sa han: "Rabbi, Du er Guds Sønn. Du er Israels Konge, ingen tvil i mitt sinn."
Simon sto der og sa: "Åh, Andreas, jeg går ikke dit. Jeg har hørt alt slikt før."
"Men Andreas, du burde komme. Du burde komme, bare kom én gang med meg."
Mens han satt der, så Jesus ham komme, du vet, komme oppover. Han sa: "Ditt navn er Simon. Du er sønn av Jona." Det var ingen tvil mer. Det var alt som skulle til. De var der. De trodde det. De så det. De visste at det var det Messias skulle gjøre når Han kom.

He had to be a prophet, for Moses said, "He would be a prophet." And those scrupled had been four hundred years without a prophet. It took a prophet to straighten it out, always in every age. And here He was standing there.
Wasn't no question to them. They was waiting there with palms in their hand, "He'll be along after awhile." Waiting!
The whole city, tense. They said, "That's a bunch of fanatics gathered out there at the gate."
The other one said, "I wonder what He'll do when He comes up here. You know, I really believe he's a faker. I believe he's got a rabbit foot he rubs on his ear, you know, or something like that, you know.
And like they say today, "Oh, it's some kind of a mental telepathy. It's something…" They can explain it all away.
Another one said, "That's a devil. You stay over on this side of the city. Don't you have nothing to do with that. Don't you cooperate in that meeting. Don't you go down there, see. We'll have nothing to do with it." Three classes of people.

Han måtte være en profet, for Moses hadde sagt: "Han skal være en profet." De hadde vært uten en profet i fire hundre år. Det krevde en profet å rydde opp, slik det alltid hadde vært i hver tidsepoke. Og her sto Han.
Det var ingen tvil for dem. De ventet med palmegrener i hendene og sa: "Han kommer snart." De ventet! Hele byen var spent. Noen sa: "Det er en gjeng fanatikere samlet ved porten."
En annen sa: "Jeg lurer på hva han vil gjøre når han kommer hit. Jeg tror virkelig han er en bedrager. Jeg tror han har en lykkebringer som han gnir på øret eller noe slikt."
Som de sier i dag: "Å, det er en slags mental telepati. Det er noe…" De kan forklare alt bort.
En annen sa: "Det er en djevel. Hold deg på denne siden av byen. Ha ingenting å gjøre med det. Ikke delta på det møtet. Gå ikke ned dit, skjønner du. Vi vil ikke ha noe med det å gjøre." Tre typer mennesker.

Now watch. Now here He comes riding into the city. Just exactly what the Word said He would do. Riding on a little donkey, coming into the city. Those who were not looking at the creed, not looking at the temple, not looking at all these other things, not looking at the priests, what they had to say. Those that believed Him, they were standing there with palms in their hand. Just waiting the first move. You never heard them say, "Who's this coming?" Oh, no! They knew who was coming. They know what the Word said. See? And the other class, see them back in the city? And then when they heard this noise: "Hosanna to the King. Hosanna to the King that comes in the name of the Lord. Hosanna! Hosanna!" And all the screaming…
The priests run out to see what this religious commotion was about. And the people said, "Who is this?" What were they there for, friends? A religious feast! The very God that had them to ordain this feast, told them that He'd be there just like that, and they cried, "Who is it?"

Se nå. Her kommer Han ridende inn i byen, akkurat slik Ordet sa Han ville gjøre. Han kommer ridende på et lite esel, inn i byen. De som ikke så på trosbekjennelsen, templet eller alt det andre, og ikke hørte på hva prestene hadde å si. De som trodde på Ham, stod der med palmegrener i hendene, ventende på det første trekket. Du hørte aldri dem si, "Hvem er det som kommer?" Å nei! De visste hvem som kom. De visste hva Ordet sa. Ser du? Og den andre gruppen, se dem tilbake i byen. Og da de hørte lyden: "Hosanna til Kongen. Hosanna til Kongen som kommer i Herrens navn. Hosanna! Hosanna!" og all ropingen…
Prestene sprang ut for å se hva denne religiøse oppstandelsen handlet om. Og folket spurte: "Hvem er dette?" Hva var de der for, venner? En religiøs høytid! Selve Gud som hadde ordinert denne høytiden, fortalte dem at Han ville være der akkurat slik, og de ropte: "Hvem er det?"

Time hasn't changed. People are designed the same as they was then. Hebrews 13:8 said, "He's the same yesterday, today, and forever." Now I'm going to close by saying this: The question isn't to them anymore. They asked, "Who it is?" But in 1964, the question is: "Who do you say it is?" What's this all about? Have you stopped to search the Scriptures? Who do you think this is? Is it mental telepathy? Is it some wild something out of the wilderness yonder somewhere, like they said, "John was a man, wild, drowning people in water out there." When, Isaiah said he'd be there, the forerunner. Malachi said he would be there just exactly. Them prophets said, "This prophet will rise right up there to forerun it." And here he was.
They said, "That's a wild man. Stay away from him. See? Don't have nothing to do with him." And here comes the Messiah, just exactly what the Scripture said, "That He would ride in the city upon the foal of an ass. Meek and lowly, upon the foal of an ass, coming into the city, that the Scriptures might be fulfilled." And here stands the people at a religious feast again, like Balaam, at a religious feast, saying, "Who is this?"
And today, the Scriptures promised for this hour, friends, it's fulfilled right in our midst, hour after hour. Who do you think it is? Let us study about it when we bow our heads.

Tiden har ikke endret seg. Mennesker er designet på samme måte som de var da. Hebreerne 13:8 sier, "Han er den samme i går, i dag, og til evig tid." Nå vil jeg avslutte med å si dette: Spørsmålet er ikke lenger til dem. De spurte, "Hvem er det?" Men i 1964 er spørsmålet: "Hvem sier dere at det er?" Hva handler dette om? Har du stoppet opp for å granske Skriftene? Hvem tror du dette er? Er det mental telepati? Er det noe vilt fra ødemarken, omtrent som de sa, "Johannes var en vill mann som døpte folk i vann der ute." Da, Jesaja sa at han skulle være der, forløperen. Malaki sa at han ville være der akkurat som profetene sa: "Denne profeten vil stå opp akkurat der for å forløpe det." Og her var han.
De sa, "Det er en vill mann. Hold dere unna ham. Se? Ha ingenting med ham å gjøre." Så kommer Messias, akkurat som Skriften sa, "At Han ville ri inn i byen på en eselfole. Ydmyk og mild, på en eselfole, inn i byen, slik at Skriftene kunne bli oppfylt." Og her står folkene ved en religiøs fest igjen, som Bileam, ved en religiøs fest, og spør, "Hvem er dette?"
Og i dag, Skriftene lover for denne time, venner, det blir oppfylt rett i vår midte, time etter time. Hvem tror du at det er? La oss studere det mens vi bøyer våre hoder.

100

Dear God, we are all thinking seriously, deeply, because we must do this. It's on our hands, Lord. We see You, the great King. We see your promise of the Word. We've been looking for this for years, for this great time to come, when we're living right now. We see your anointed Word in your people, living it out, just exactly what You said would take place. We see Satan's group anointed out yonder. And we have patterned it across the nation, back and forth through the Word, so there'll not be one stone left uncovered. I don't know who You've ordained to life, Lord. It's not my business to know that, that's your business. But it's my business to move every stone. God help me, help other men who believe it. Move every stone, Lord, that there'll be nothing that You've ordained but what shall hear it.
We want to see your coming, right in our generation, Lord. We believe it. We believe that there's another Palm Friday; Good Friday and a Palm Friday on. A crucifixion to your Church, but our triumph when You come riding in.

100

Kjære Gud, vi tenker alle seriøst og dypt, fordi vi må gjøre dette. Det ligger i våre hender, Herre. Vi ser Deg, den store Kongen. Vi ser Ditt løfte i Ordet. Vi har ventet på dette i mange år, på denne store tiden som nå er her. Vi ser Ditt salvede Ord i Ditt folk, som lever det ut akkurat slik Du sa det skulle skje. Vi ser Satans gruppe salvet der ute. Og vi har gjennomgått dette over hele nasjonen, frem og tilbake gjennom Ordet, så det ikke skal være en eneste stein som er uavdekket. Jeg vet ikke hvem Du har utvalgt til liv, Herre. Det er ikke min oppgave å vite det, det er Din. Men det er min oppgave å flytte hver stein. Gud, hjelp meg, hjelp andre menn som tror det. Flytt hver stein, Herre, så alt Du har utvalgt skal få høre det.
Vi ønsker å se Din komme, rett i vår generasjon, Herre. Vi tror det. Vi tror at det kommer en ny Palmesøndag; Langfredag og en ny Palmesøndag. En korsfestelse for Din Menighet, men vår triumf når Du kommer ridende inn.

101

We pray, God, that You'll bless, today, Thy people. Bless this little church. Bless this dear pastor and his son here, Brother Outlaw and his son; both Jimmy Sr. and Jr. Bless everyone that's in here.
God, may we just never come here this morning… May I … I never drove up from Tucson just to… If I had the privilege of speaking to some people, Lord, it wasn't to glorify nothing but this person, who the people's wondering who it is. They know that man can't do this. They know it's beyond man to know these things. But the people says, "What is it?"
Lord, we know it's You. It's Jesus Christ, in the person of the Holy Ghost. He is the Holy Ghost. "I come from God. I go to God." And we see the great pillar of fire among us, Lord. The same as they did in the first part of the Bible with Moses. We seen it in the middle of the Bible when Paul was on his road to Damascus. We see it. Now here we see it at the end-time again. Three is a confirmation. It's been the message each time.
God, may men and women no longer hold on to traditions and creeds. But may they come out of that thing, give their lives completely to God and believe; not trust just upon theory and things of man, but trust in the living God. While these holidays are going on, the cry still is: "Who is this? What is it? What's it all about?" Religious people say that same thing. And it's the same Lord Jesus, made flesh in His people, anointing His Word for the bride. And they can't understand it. They're all so tore away in Laodicea, till they don't know what it's all about. But the prophet said, "There'll be light in the evening." So now, we're looking for it, Lord. Come, Lord, bless each one.

101

Gud, vi ber om at Du vil velsigne Ditt folk i dag. Velsign denne lille menigheten. Velsign denne kjære pastoren og hans sønn, Bror Outlaw og hans sønn; både Jimmy Sr. og Jr. Velsign alle som er her inne.
Gud, måtte vi aldri komme hit i dag... Måtte jeg... Jeg kjørte ikke opp fra Tucson bare for... Hvis jeg hadde privilegiet å tale til noen mennesker, Herre, var det ikke for å glorifisere noe annet enn denne personen som folk undrer seg over hvem er. De vet at et menneske ikke kan gjøre dette. De vet at det er utover menneskelig evne å vite disse tingene. Men folk spør: "Hva er det?"
Herre, vi vet at det er Deg. Det er Jesus Kristus, i Den Hellige Ånds skikkelse. Han er Den Hellige Ånd. "Jeg kommer fra Gud. Jeg går til Gud." Og vi ser den store ildsøylen blant oss, Herre. Den samme som de gjorde i den første delen av Bibelen med Moses. Vi så den midt i Bibelen da Paulus var på vei til Damaskus. Vi ser den nå igjen i endetiden. Tre er en bekreftelse. Det har vært budskapet hver gang.
Gud, måtte menn og kvinner ikke lenger holde fast ved tradisjoner og dogmer. Men måtte de komme ut av disse tingene, gi sine liv fullstendig til Gud og tro; ikke stole bare på teorier og menneskelige tanker, men stole på den levende Gud. Mens disse høytidene pågår, lyder ropet fortsatt: "Hvem er dette? Hva er det? Hva handler det om?" Religiøse mennesker sier det samme. Og det er den samme Herre Jesus, blitt kjød i sitt folk, som salver Sitt Ord for bruden. Og de kan ikke forstå det. De er så fanget i Laodikea at de ikke vet hva det handler om. Men profeten sa: "Det skal være lys om kvelden." Så nå, ser vi etter det, Herre. Kom, Herre, og velsign hver enkelt.

102

With your heads bowed now, and your hearts. You believe this to be the truth? You do? Just raise your hand, say, "I actually believe that to be the truth, that we're living in the last days. We're here now and I believe that we're so twisted up…" You was at the meeting the other day, when the wheat, stalk… You notice, we haven't had an organization to follow this. I've been right here with your pastor all along, year in and out. Usually, two or three years and it's organized. It didn't organize this time. It can't. The shuck pulled away from it, but there's no farther advancement. The wheat, the ministry's turned right back the way it was at the beginning. It's Jesus Christ among us, friend. Not a man, but the man Christ Jesus that's living in you, and wants to be a part in you, and you be a part of Him. Won't you receive Him today?

102

Bøy deres hoder nå, og åpne deres hjerter. Tror dere dette er sannheten? Gjør dere det? Bare løft hånden og si: "Jeg tror faktisk dette er sannheten, at vi lever i de siste dager. Vi er her nå, og jeg tror at vi er så forvirrede..." Du var på møtet for noen dager siden, når hveten, stilken... Du legger merke til, vi har ikke hatt en organisasjon som følger dette. Jeg har vært her sammen med pastoren din hele tiden, år ut og år inn. Vanligvis, etter to eller tre år, organiseres det. Det skjedde ikke denne gangen. Det kan ikke. Skallet trakk seg bort fra det, men det er ingen videre utvikling. Hveten, tjenesten har vendt tilbake til slik den var i begynnelsen. Det er Jesus Kristus blant oss, venn. Ikke en mann, men Mennesket Kristus Jesus som lever i deg, og ønsker å være en del av deg, og du en del av Ham. Vil du ikke ta imot Ham i dag?

103

Is there any here that hasn't received the baptism of the Spirit, yet? Now you say, "Brother Branham, "I tell you, I shouted one time." That's very good. "I spoke in tongues once." That's very good, too. But still that ain't what I'm talking about. How can you shout and speak in tongues and deny the Word? The evidence of the Holy Ghost is believing His Word. Always been, every age, if you can receive the Word. Those priests had Jesus beat a million miles when it come to fruits of the Spirit: gentle, and peaceful, and meek, lowly. He tore up churches, kicked them over; and tore the people out, and called them "snakes in the grass" and everything, see. But He was that Word. He was that Word. That's it: believe God. God is the Word. Believe it.

103

Er det noen her som ennå ikke har mottatt dåpen i Ånden? Nå sier du kanskje: "Bror Branham, jeg kan fortelle at jeg har ropt en gang." Det er veldig bra. "Jeg har talt i tunger en gang." Det er også veldig bra. Men det er fortsatt ikke det jeg snakker om. Hvordan kan du rope og tale i tunger og likevel fornekte Ordet? Beviset på Den Hellige Ånd er å tro på Hans Ord. Det har alltid vært slik, i alle tider: hvis du kan motta Ordet. Disse prestene hadde blitt slått grundig av Jesus når det kom til Åndens frukter: mildhet, fred, ydmykhet og beskjedenhet. Han raste gjennom menighetene, veltet bordene og kalte folk "slanger i gresset" og alt mulig. Men Han var Ordet. Han var Ordet. Det er det: tro på Gud. Gud er Ordet. Tro det.

104

If you never received Christian baptism yet, there's a pool here. You never received the real Holy Ghost yet, that makes you know that every word of God is the truth; you say, "amen" to it and believe it with all your heart, then you can receive it this morning. And then you won't wonder who this is that makes people act the way they do. You'll know what it is. If you haven't that experience, would you say, "Brother Branham, remember me in your prayer, and I'll raise up my hand"? And you say, "And I'll…" God bless you. God bless you. You, you, God bless you, that's fine. God bless you, fine.

104

Hvis du aldri har mottatt kristen dåp, er det et basseng her. Hvis du ennå ikke har mottatt Den Hellige Ånd, som gjør at du vet at hvert Ord fra Gud er sannheten; du sier "amen" til det og tror det med hele ditt hjerte, da kan du motta det i dag. Da vil du ikke lenger undre deg over hva det er som får folk til å handle slik de gjør. Du vil vite hva det er. Hvis du ikke har den erfaringen, vil du da si, "Bror Branham, husk meg i din bønn, og jeg vil løfte opp hånden"? Og du sier, "Og jeg vil…" Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Deg, deg, Gud velsigne deg, det er bra. Gud velsigne deg, bra.

105

O God, as the music's sweetly playing … oh, He's wonderful! Sure: Counsellor, Prince of Peace, the mighty God, the everlasting Father. I pray that You'll give to these people, Lord. I can only pray. That's all I know to do, is ask for them. They raised up their hands. I'm doing as I promised them to, I'm praying that You will give to them this great experience; not just merely some kind of an emotion, but a real experience; meeting God like Moses did there on the grounds in the Shekinah glory; and not only there, but never to turn from that Word, to walk right on into the promised land with it. God, grant it to each and every one, this morning.
There's sickness among us today, God. We pray that You'll heal that. Heal every sick person, every needy. Grant it, Lord. They're yours now. I give them to You in Jesus name. Amen.

105

Å Gud, mens musikken spilles så søtt … å, Han er underbar! Sannelig: Rådgiver, Fredsfyrste, den mektige Gud, den evige Far. Jeg ber om at Du vil gi disse menneskene, Herre. Jeg kan bare be. Det er alt jeg vet å gjøre, å be for dem. De løftet hendene sine. Jeg gjør som jeg lovet dem; jeg ber om at Du vil gi dem denne store opplevelsen, ikke bare noen form for følelse, men en ekte erfaring; møte Gud som Moses gjorde på bakken i Shekinahs herlighet; og ikke bare der, men aldri å vende seg bort fra det Ordet, men fortsette rett inn i det lovede land med Det. Gud, gi det til hver enkelt i dag.
Det er sykdom blant oss i dag, Gud. Vi ber om at Du vil helbrede det. Helbred hver syk person, hver trengende. Gi det, Herre. De er Dine nå. Jeg gir dem til Deg i Jesu navn. Amen.

106

I'm sorry … up here right at two hours. But look, you got all evening. You can go home and recuperate and take a little nap. But don't forget what I told you. I've told you from my heart. I know it sounds strange. A few years ago I come into Phoenix here with you people, healing the sick by prayer of faith. I never explained it, didn't want to explain it. I just watched and see what people would do, just watch the impersonations and things rise. It's been a great thing for me to watch it.
But now, I'm coming to you with a message that that sign vindicated. What did the church… No, it never denominated. But what happened to the denominations over this revival? What did they do? They went straight into Laodicea. Millions and millions, and billions of dollars poured into it, and just … and she's become big and rich and she builds millions of dollars worth of property and things like that. And to receive the message? No indeedy. They turn it away. What is it? The husk from away from the wheat. Now the wheat must be that way, to lay in the presence of the Son to turn to a full Gospel, golden grain for the Master. Won't you believe it? Who is this, anyhow? Who is it? Could it be man? Could it be a church? Could it be a denomination? It's Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever. Do you believe Him?

106

Jeg beklager ... vi har vært her i nesten to timer. Men se, dere har hele kvelden. Dere kan dra hjem og restituere og ta en liten lur. Men ikke glem hva jeg har fortalt dere. Jeg har talt fra hjertet. Jeg vet det høres rart ut. For noen år siden kom jeg hit til Phoenix med dere, og helbredet de syke ved troens bønn. Jeg forklarte det aldri, ønsket ikke å forklare det. Jeg bare observerte folks reaksjoner, etterlignet hva de gjorde og så hvordan ting utviklet seg. Det har vært lærerikt for meg å følge med.
Men nå kommer jeg til dere med et budskap som det tegnet bekreftet. Hva gjorde menigheten? Nei, den ble aldri en konfesjon. Men hva skjedde med konfesjonene under denne vekkelsen? Hva gjorde de? De gikk rett inn i Laodikea. Millioner og millioner, og milliarder av dollar ble øst inn i dem, og hun ble stor og rik og bygde eiendom verdt millioner av dollar. Men tok de imot budskapet? Absolutt ikke. De avviste det. Hva er det? Skallet har skilt seg fra hveten. Nå må hveten ligge i solens nærvær for å bli til fullmoden, gyllen korn for Mesteren. Vil dere ikke tro det? Hvem er dette egentlig? Kan det være en mann? Kan det være en menighet? Kan det være en konfesjon? Det er Jesus Kristus, den samme i går, i dag og i evighet. Tror dere på Ham?

107

I wonder now, just with a little worship after a cutting message like that, … Sister, how about giving us a chord, for the little choir here, about I love Him. Do you know the old song?
I love Him, I love Him
Because He first loved me,
Purchased my salvation
On cold, dark Calvary.
Will you sing it with me? All of you now, just in a worship. Just worship with me.
I love Him, … (Now, remember,
like the television, He's in here.)
Because He first loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Do you realize what that meant? Can you … Do you get the depths of it, what He did?
I love Him, ………
I don't see Him, but He's here. I got a little receiving set in here, a little thing that lights up in my heart. I know it reflects Him. He's here.
……… loved me,
And purchased my salvation
On Calvary…….

107

La oss nå ta et øyeblikk til stillhet og tilbedelse etter en slik sterk budskap. Søster, kan du gi oss en akkord, så koret kan begynne å synge «Jeg elsker Ham»? Kjenner dere den gamle sangen?
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg,
Kjøpte min frelse
På det kalde, mørke Golgata.
Vil dere synge med meg? Alle sammen nå, med tilbedelse. Bare tilbe med meg.
Jeg elsker Ham, … (Husk, akkurat som på fjernsyn, Han er her.)
Fordi Han først elsket meg,
Og kjøpte min frelse
På Golgatas kors.
Forstår dere hva det betyr? Kan dere fatte dybden av det Han gjorde?
Jeg elsker Ham, ………
Jeg ser Ham ikke, men Han er her. Jeg har et lite mottaksapparat her inne, noe som lyser opp i hjertet mitt. Jeg vet det speiler Ham. Han er her.
……… elsket meg,
Og kjøpte min frelse
På Golgata…….

108

Now, I want you to do this, while we hum it. Now we're mixed up when it comes to what we've been. Remember, my background was Catholic. See? Now we're all mixed up group in here, but we've come out of all that stuff now. We are … belong to Christ. We're His. Now while we sing this, let's just turn around and just shake hands. Don't have to get up. Just say, "God bless you, Brother. God bless you, Sister," while we do it, just in a real Christian atmosphere. I believe God likes to be worshipped. Don't you think so? Worship Him. He … God is an object of worship. And we want to worship Him. And how do we do? You love one another. You want to treat one another … "As you do to these, you do to me."
Let us just sing it now, and shake one another's hands, and worship will you?
'cause He …………
God bless you.
Oh, I love Him, I love Him
Because He first loved me,
And purchased my salvation
On …………
I wonder, does that burn in your heart? Is there something in there that just feels real good? You know, you feel like you could just like to take it out here and hug it. (Huh?) Do you feel that way in your heart? If you don't, friend, be careful. You're on dangerous ground, see, if there's not some real love in there, something, "I love Him." Not just a song, but a reality. He first loved me. Where would I have been, today … I'm fifty-five years old. My life will soon be over, see. And what I … purchased my salvation… Brother Trow, what'd you…? [A man speaks from the congregation.]

108

La oss gjøre dette mens vi nynner. Nå er vi litt forvirret med hensyn til hva vi har vært tidligere. Husk, min bakgrunn var katolsk. Ser dere? Vi er en blandet gruppe her inne, men vi har kommet oss ut av alt det der. Vi tilhører Kristus nå. Vi er Hans. Mens vi synger dette, la oss bare snu oss og håndhilse. Ingen trenger å reise seg. Bare si, "Gud velsigne deg, Bror. Gud velsigne deg, Søster," mens vi gjør det i en ekte kristen atmosfære. Jeg tror Gud liker å bli tilbedt. Synes dere ikke det? Tilbe Ham. Gud er en gjenstand for tilbedelse. Og vi ønsker å tilbe Ham. Hvordan gjør vi det? Vi elsker hverandre. Vi vil behandle hverandre slik: "Som du gjør mot disse, gjør du mot Meg."
La oss bare synge det nå, og håndhilse, så vil vi tilbe, ok?
Gud velsigne deg.
Å, jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han elsket meg først,
Og kjøpte min frelse
På ...
Kjenner du at dette brenner i ditt hjerte? Er det noe der inne som føles virkelig godt? Du vet, du føler at du har lyst til å ta det ut her og klemme det. Føler du det slik i ditt hjerte? Hvis ikke, venn, vær forsiktig. Du står på farlig grunn, ser du, hvis det ikke er noe ekte kjærlighet der inne, noe sånt som, "Jeg elsker Ham." Ikke bare en sang, men en realitet. Han elsket meg først. Hvor ville jeg vært i dag ... Jeg er femtifem år gammel. Mitt liv vil snart være over, ser du. Og hva jeg ... kjøpte min frelse ...
Bror Trow, hva sa du...? [En mann snakker fra menigheten.]

109

You heard that testimony, "Saved."
Saved by His power divine,
Saved to new heights sublime!
Life is now sweet my joy is complete,
For I'm saved!
How do you know? My Spirit bears record with His Word that I've passed from death unto life.
Thank you, dear Christians. That does me good. I like to come in a place like this where you feel at home. It's hard for me to get away. I just keep thinking, look at that clock; and I see my daughter setting there, shaking her head at me, and looking down like that; and my son, setting up here, saying, "What you holding here for?" I don't know. I just like to set around … you know. I don't know. I like fellowship. You know, I don't get it too many places you know that, getting less all the time. But I know I'm drawing closer to there, see. And someday I'll preach my last sermon, close the Bible the last time. I'm going to take a little trip then. Come to visit me sometime when I do. Come up, and we'll just set down forever, and talk like Brother Carl said, and live forever.

109

Du har hørt det vitnesbyrdet, "Frelst."
Frelst av Hans guddommelige kraft,
Frelst til nye, opphøyde høyder!
Livet er nå søtt, min glede er fullstendig,
For jeg er frelst!
Hvordan vet du det? Min Ånd vitner sammen med Hans Ord at jeg har gått fra døden til livet.
Tusen takk, kjære kristne. Det gjør meg godt. Jeg liker å være på et sted som dette hvor man føler seg hjemme. Det er vanskelig for meg å dra. Jeg bare fortsetter å tenke, se på klokken; og jeg ser min datter sittende der, rister på hodet mot meg og ser ned; og min sønn sittende her oppe, sier, "Hvorfor holder du på her?" Jeg vet ikke. Jeg liker bare å sitte rundt ... du vet. Jeg vet ikke. Jeg liker fellesskap. Du vet, jeg får det ikke mange steder, du vet det, blir mindre hele tiden. Men jeg vet at jeg nærmer meg der, ser du. Og en dag skal jeg forkynne min siste preken, lukke Bibelen for siste gang. Så skal jeg ta en liten reise da. Kom og besøk meg en gang når jeg gjør det. Kom opp, og vi skal bare sitte ned for alltid og prate som Bror Carl sa, og leve evig.

110

Now look, friends, I'm going to ask you something I want you to do. Now I've kept you out of your dinner, see. And now, Brother Outlaw did something a while ago… He very seldom does anything that I don't like. But---he took an offering up for me, see. I wonder if one of them will go back, and take that offering back there, and stand at the door. And you go take it and buy your dinner with it. That's a present from me, back to you, see. You do that, see. That'll be fine. He's a sweet man. He always… He never … I never go anywhere or anything less he---he wants to do something to help me. That's his way.

110

Hør her, venner. Jeg skal be dere om noe jeg vil at dere skal gjøre. Jeg har holdt dere borte fra middagen deres. Bror Outlaw gjorde noe for en stund siden som han sjelden gjør, noe jeg ikke liker. Han tok opp en kollekt til meg. Jeg lurer på om en av dere kan gå tilbake, ta kollekten og stå ved døren. Bruk pengene til å kjøpe dere middag. Det er en gave fra meg til dere. Gjør det, så blir det bra. Han er en god mann. Jeg opplever alltid at han ønsker å gjøre noe for å hjelpe meg når jeg er et sted eller gjør noe. Det er hans måte.

111

There's some men standing here; I'm afraid to call their name, might hurt their feelings. There's a precious Brother that's just gone on to Glory, went quickly. His desire… He knowed I liked the woods, so he wanted to buy me a jeep. I wouldn't let him do it. Then after he went, his little wife wanted to do it, and I wouldn't let her do it. But the rest of the boys got together and went over here… And there's another Brother comes to this church, said, "Brother Branham, I make sand wagons." You know, buggies; or what you call hacks. And said, "I'll make you one of them." I wouldn't let him. You know what these boys done? They made a jeep and a sand hack together. I never seen one like it.

111

Her står noen menn; jeg er redd for å nevne navnene deres, i tilfelle jeg sårer følelsene deres. En kjær Bror som nettopp har gått hjem til Herligheten, gikk bort raskt. Hans ønske... Han visste at jeg likte skogen, så han ville kjøpe meg en jeep. Jeg tillot ham ikke å gjøre det. Etter at han gikk bort, ønsket hans lille kone å gjøre det, men jeg tillot det ikke. Men resten av guttene gikk sammen og ordnet det her... Og en annen Bror som kommer til denne menigheten, sa: "Bror Branham, jeg lager sandvogner." Du vet, buggies, eller det vi kaller hackvogn. Han sa: "Jeg lager en til deg." Jeg tillot det ikke. Vet du hva disse guttene gjorde? De laget en jeep og en sandhack sammen. Jeg har aldri sett noe lignende.

112

From the Tucson meeting that night, they drove it up in my yard, and said, "This is a present from the people of Phoenix." See, wouldn't even include just their selves, just said, "Oh, it's all of us together, you see." That's… Oh, I'm just know if I can ever get to heaven, I'll live with people like that. That meant so much to me, you know, just something like that; these little … something.
That makes me feel that way to Brother Outlaw here. Say, "Well, Brother Branham, I just… Go up here to some … just get someplace till you just get to love you, and talk to you, and talk about Jesus. And the people of… Well, you know, "Birds of a feather." You know, they kind of like to get together and talk about things, fellowship together.

112

Fra møtet i Tucson den kvelden kjørte de den opp til gårdsplassen min og sa: "Dette er en gave fra folket i Phoenix." De sa ikke engang "bare fra oss selv," men "fra oss alle sammen." Det er... Åh, jeg vet bare at hvis jeg noen gang kommer til himmelen, vil jeg bo med slike mennesker. Det betydde så mye for meg, dere vet, noe sånt; disse små... noe.
Det får meg til å føle det samme for Bror Outlaw her. Han sa: "Vel, Bror Branham, jeg bare... Gå opp hit til et sted hvor vi kan elske deg, snakke med deg og snakke om Jesus. Og folket fra... vel, dere vet, 'Fugler av samme fjær.' De liker å komme sammen, snakke om ting og ha fellesskap sammen."

113

And I appreciate that, but I didn't want the offering, brother, sister. I… My church gives me a little salary of one hundred dollars a week and I do fine on that. So I appreciate it. Now if any of you wants to get your dinner, well, someone will be back there at the door and you get your dinner on me. You see, it'll be just fine. Some of you, I've kept you away from your dinner. You love Him? Then you got to love me 'cause I'm part of Him, see. Amen. That's the reason I love you. Lord bless you.

113

Jeg setter pris på det, men jeg ønsket ikke kollekten, bror eller søster. Menigheten min gir meg en liten lønn på hundre dollar i uken, og det klarer jeg meg fint på. Så jeg setter pris på det. Hvis noen av dere vil ha middag, vil det være noen ved døren, og da får dere middagen på min regning. Ser dere, det går helt fint. Jeg har holdt noen av dere borte fra middagen deres. Elsker dere Ham? Da må dere også elske meg, for jeg er en del av Ham, ser dere. Amen. Det er grunnen til at jeg elsker dere. Herren velsigne dere.

114

Let's stand up now. Don't forget our coming meetings. Anytime you're around, just remember, come in. You're always welcome. Will you pray for me? I'm the person that needs prayer. Will you pray? How many can realize the burden, what I got to do, and the things that lays before me? And I know what's coming, right out yonder. You see? I can see it just the same as I see other things coming. I know what's coming, see. But no time to talk about that. Let's talk about what's going on right now. Tomorrow will take care for itself, see. Do you… Will you pray for me? Now, did you raise your hands you'll pray for me? All right.
God bless you now. I'm going to turn the service back to your lovely pastor, Brother Jimmy Outlaw. God bless you, Brother Outlaw.

114

La oss reise oss nå. Ikke glem de kommende møtene våre. Husk at du alltid er velkommen, uansett når du er i nærheten. Vil du be for meg? Jeg trenger bønn. Vil du be? Hvor mange forstår byrden jeg bærer, oppgavene jeg må utføre og det som ligger foran meg? Jeg vet hva som kommer, bortenfor horisonten. Ser du? Jeg kan se det like klart som jeg ser andre ting som kommer. Jeg vet hva som kommer. Men det er ikke tid til å diskutere det nå. La oss fokusere på hva som skjer nå. Morgendagen vil ta vare på seg selv, ser du.
Vil du be for meg? Rakte du opp hånden for å bekrefte at du vil be for meg? Bra.
Gud velsigne deg. Jeg gir nå ordet tilbake til deres kjære pastor, Bror Jimmy Outlaw. Gud velsigne deg, Bror Outlaw.