Guds Identifiserte Mesterverk

Norsk tittel: Guds Identifiserte Mesterverk
Original tittel: The Identified Masterpiece Of God
Dato: 1964-12-05
Sted: Yuma, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you very much, brother. Billy wants me to say that this is my first time in the pulpit for three months, and he… I remember the first time I had him up to testify. He said, "The first thing, I'm scared." I am, too. About thirty-five years in the ministry, and this is the longest I've stayed away from the pulpit since I've been in the ministry. I needed a little rest, so Brother Moseley and I, and some of the brethren here, have been on a little hunting trip. And we've rested up now. And this is my first meeting since I'm … about the first of September. And it's something … a ministry is something you have to kind of stay with.

Norsk:

Tusen takk, Bror. Billy ba meg si at dette er første gang jeg er på talestolen på tre måneder, og han… Jeg husker første gang jeg fikk ham til å vitne. Han sa, "Først og fremst er jeg redd." Det er jeg også. Etter omtrent trettifem år i tjenesten, er dette den lengste perioden jeg har vært borte fra talestolen siden jeg startet i tjenesten. Jeg trengte litt hvile, så Bror Moseley og noen av brødrene her og jeg har vært på en liten jakttur. Nå har vi fått hvilt oss. Dette er mitt første møte siden begynnelsen av september. En tjeneste er noe man må forbli ved.

And now I've asked them to turn that fan off, or see if they could turn it off, because I know it's hard to hear. And it's hard … I know when someone was giving a testimony, it was hard for me to hear them. Can you hear all right now? Good. I know to kind of stand close to this microphone until they get that fixed.

Jeg har bedt dem om å slå av den viften, eller se om de kan slå den av, fordi jeg vet at det er vanskelig å høre. Når noen ga et vitnesbyrd, var det vanskelig for meg å høre dem. Hører dere bedre nå? Bra. Jeg skal stå nær denne mikrofonen til de får fikset det.

This is certainly a grand privilege for me, and I'm certainly grateful to the chairman, and to the chapter of the Full Gospel Businessmen here in Yuma, and for all the ministers. This fine singers here, that was up here a few moments ago, I'd like to hear them at the meeting. That was really good. I just wondered, when they were singing, if John saw me. I hope he did. And so, I hear you're in a revival here. The Lord bless you richly, brother and sister, as you minister. And to all my friends in Phoenix and different places that's … and from over in California…

Dette er virkelig et stort privilegium for meg, og jeg er svært takknemlig overfor lederen og avdelingen til "Full Gospel Businessmen" her i Yuma, samt alle forkynnerne. De dyktige sangerne som var her for noen øyeblikk siden, vil jeg gjerne høre på møtet. Det var virkelig bra. Jeg lurte bare på, mens de sang, om Johannes så meg. Jeg håper han gjorde det. Jeg hører at dere har en vekkelse her. Herren velsigne deg rikelig, bror og søster, mens dere forkynner. Og til alle mine venner i Phoenix og forskjellige steder, og fra California...

And I just want to say a word about the chapters. When I come to the Pentecostal people, I was … had a Pentecostal experience, not knowing that there was a Pentecostal church. I was a Missionary Baptist then. I had received the baptism of the Holy Ghost, and I found out there was some people who believed the same thing that I had received. And they had received it forty years before I got it, so I was just one, as Paul said, I believe---not trying to stay with him---but kind of "one borned out of season." But my brethren seemed to think I'd went off kind of on the deep end, as we call it. But I knew that I had received something. Then my experience was just like they had it there. And that's the way… I like that.

Jeg vil gjerne si noen ord om disse avdelingene. Da jeg kom til pinsemenigheten, hadde jeg allerede hatt en pinseerfaring, uten å vite at det fantes en pinsemenighet. Jeg var "Missionary Baptist" den gangen. Jeg hadde mottatt dåpen i Den Hellige Ånd og oppdaget at det fantes andre som trodde på det samme jeg hadde mottatt. De hadde mottatt det førti år før meg, så jeg var litt som Paulus sa, "det ufullbårne foster." Men mine brødre syntes at jeg hadde gått litt for langt. Likevel visste jeg at jeg hadde mottatt noe spesielt. Min opplevelse var den samme som de hadde hatt, og det likte jeg.

And … but when I come among them---the heartbreaking part about it---I found that they were just about as broke up in different denominations as my Baptist church was. And they… I thought there was just one called Pentecost and that was it, but come to find out there was several different denominations of them. So they were all fine. I know some of the finest men I've ever met in my life was in these groups. And they were, of course, different denominations. And my thought was that we should be one in heart with Christ, and I never joined any certain denomination of them. I just stayed between them, and trying to hold both hands, and all hands, and say, "We are brethren." We don't … we might see little things different from one from the other, but outside of all of that we are still brothers, because we're born of the same Spirit. We are the family of God.

Da jeg kom blant dem—det mest hjerteskjærende ved det—oppdaget jeg at de var like splittet i ulike konfesjoner som min baptistmenighet var. Jeg trodde først at det bare fantes én gruppe kalt pinsevenner, men fant ut at det var flere forskjellige konfesjoner innenfor dem. Men de var alle fine folk. Noen av de beste menneskene jeg har møtt i livet tilhørte disse gruppene, til tross for deres ulike konfesjoner.
Min tanke var at vi burde være ett i hjertet med Kristus, og jeg sluttet meg aldri til noen bestemt konfesjon. Jeg holdt meg mellom dem, prøvde å holde begge hender og alle hender, og sa: "Vi er brødre." Vi ser kanskje små ting forskjellig fra hverandre, men utenom det er vi fortsatt brødre, fordi vi er født av Den samme Ånd. Vi er Guds familie.

Then when the Christian business men, the Full Gospel Businessmen, this chapter … I was among the first meetings with Brother Shakarian. I knew him before there was the organization, or the organism was set up. Well, I thought it was a great thing and it's been an open door for me, to travel internationally with this Full Gospel Businessmen, where…
Sometimes you find a group of ministers, sometimes they get a little feeling against another group because someone said something. That's not everywhere, but we find it in localities. And like, if one church is going to sponsor it, the other one'll have nothing to do with it. But with the Full Gospel Businessmen it's been an open door for me. When they come in, then I get all my brethren together and we can associate. Maybe two pastors might have had a feeling or something. This has been a great open door, and I've traveled internationally for them now for years, speaking in their chapters.

Jeg var blant de første møtene med Bror Shakarian da de kristne forretningsmennene, Full Gospel Businessmen, samlet seg. Jeg kjente ham før organisasjonen ble etablert. Jeg syntes det var en flott mulighet, og det har åpnet dører for meg internasjonalt med Full Gospel Businessmen.
Noen ganger oppstår det en viss motvilje mellom grupper av forkynnere fordi noen har sagt noe. Dette er ikke alltid tilfelle, men det kan skje lokalt. For eksempel kan én menighet nekte å delta hvis en annen sponsorerer et arrangement. Med Full Gospel Businessmen har dette vært en åpen dør for meg. Når de kommer sammen, kan jeg samle alle mine brødre og vi kan samarbeide. Kanskje to pastorer har hatt en uenighet, men dette har vært en stor mulighet. Jeg har reist internasjonalt med dem i mange år og talt i deres kapitler.

And Yuma is not a very big town, though I suppose it's much bigger than the one that I come from---Jeffersonville, Indiana. But, I met your chairman here, the … he was … the different ones of your chapter, and I think you got a wonderful opportunity here. I was just thinking tonight, as I sat here and looked at the people---you know, we're pretty soon going to run out of this privilege. The World Council of Churches will soon swallow us up.
I presume that most of my audience tonight is made up of Pentecostals, and Baptists, and Church of God, and them which are outside of that World Council of Churches. And they are … that's just what they played on, and that's what the Bible said they would do. And we're warned of that, so let's stay clear of it. And so, as it was speaking tonight about in the song, about the near-coming of the Lord: it may be closer than we think it is.

Yuma er en liten by, skjønt den er nok større enn hjembyen min, Jeffersonville, Indiana. Jeg møtte formannen deres her, samt flere fra deres kapittel, og jeg tror dere har en fantastisk mulighet her. I kveld, mens jeg satt her og så på menneskene, tenkte jeg på at vi snart kan miste dette privilegiet. Verdens kirkeråd vil snart sluke oss opp.
Jeg antar at de fleste i kveldens publikum består av pinsevenner, baptister og medlemmer av Guds Menighet, de som står utenfor Verdens kirkeråd. Dette er akkurat hva de siktet mot, og det er hva Bibelen sa de ville gjøre. Vi er advart mot dette, så la oss holde oss langt unna. Som sangen som ble sunget i kveld nevnte, om Herrens nærkommende: det kan være nærmere enn vi tror.

And I think it's when we can get together with this type of fellowship, it does something to us that draws us closer to each other. And as we get closer to each other, we also get closer to God, for Jesus said, "Insomuch as you have done unto the least of these my little ones, you have done it to me." I've got a little boy in here somewhere, I suppose---Joseph. I got Billy sitting here, two daughters sitting back there, and a wife. Now if anybody had something that was … you wanted to do real nice, I would much rather you would do it to my children than to do it to me. And so I feel maybe, as a parent---and He's the source of parenthood---I think that that's the way God feels. If we should … we serve Him as we serve each other. That's how we serve God.

Når vi kan samles i denne typen fellesskap, gjør det noe med oss som trekker oss nærmere hverandre. Og når vi kommer tettere på hverandre, nærmer vi oss også Gud. Jesus sa: "For hva dere har gjort mot en av Mine minste, det har dere gjort mot Meg." Jeg har en liten gutt her et sted, antar jeg—Joseph. Jeg har Billy som sitter her, to døtre som sitter der bak, og en kone. Hvis noen hadde noe fint de ville gjøre, ville jeg heller at de gjorde det for barna mine enn for meg. Som forelder—og Gud er opphavet til foreldreskap—tror jeg det er slik Gud føler det. Vi tjener Ham ved å tjene hverandre. Slik tjener vi Gud.

And knowing this to be the truth, then I think that every time this chapter meets, being it stands interevangelical… There's really no certain doctrine that the Full Gospel Businessmen stands for. They just stand for the full gospel, and if a man differs, that's perfectly all right. It's all right. We have fellowship anyhow. So I think that it would be… If I lived here in this city, I believe when that chapter met, if there was any possible way at all, I'd be there and have everybody there I could get there. That's right. Because it's a thing that strengthens us together.

Å vite at dette er sannheten, tror jeg at hver gang dette kapittelet møtes, ettersom det er interevangelisk... Det finnes egentlig ingen spesifikk doktrine som Full Gospel Businessmen står for. De står bare for det fullkomne Evangeliet, og hvis noen er uenige, er det helt i orden. Vi har fellesskap uansett. Så jeg mener at dersom jeg bodde i denne byen, ville jeg, hvis det var mulig, delta på hvert møte og invitert så mange som mulig. Det er riktig. For dette er noe som styrker oss sammen.

I live in Tucson, and I'm constantly speaking in that chapter---all the time. And in Phoenix… Since I've moved to Arizona I'm at Phoenix every time I get a chance to get away and get to Phoenix, because… And try to bring somebody with me, invite somebody, get other ministers, and say, "Well…"
"Well, you see, Brother Branham, we don't…"
I say, "Don't matter what you… Let's just go with me. Go as a friend with me." And just get them there for a little bit, that's all you have to do. And they find out every man's heart's a-hungering for fellowship. And we should be doing that way. It's a great end-time sign. God bless this chapter. May it exist until the Lord Jesus comes to receive us up in glory is my prayer.

Jeg bor i Tucson og taler stadig i den menigheten. Og i Phoenix… Siden jeg flyttet til Arizona, reiser jeg til Phoenix hver gang jeg får muligheten fordi… Jeg prøver å ta med meg noen, inviterer folk, andre predikanter, og sier, "Vel…"
"Vel, ser du, Bror Branham, vi…"
Jeg sier, "Det spiller ingen rolle hva dere… Bare bli med meg som venner." Bare få dem til å være der en stund; det er alt som trengs. De finner ut at hvert menneske lengter etter fellesskap. Og vi burde opptre slik. Det er et stort endetidstegn. Gud velsigne denne menigheten. Måtte den eksistere til Herren Jesus kommer for å ta oss opp i herlighet, er min bønn.

I remember my first trip through Yuma. I was in a Model T Ford that could make thirty miles an hour. I was thinking as I drove in today… Still faithful to the Ford. I still got one, and had nothing else but that. But I … now, I don't sell Fords. That isn't a plug. But I remember how that Ford… Many of you brethren about my age remembers the old Model T. This was in 1927. You had to look real good or you wouldn't find Yuma when you passed through. It was very small, and you've certainly growed. But the way I got thirty miles an hour out of my Ford: it went fifteen miles an hour this way, fifteen this a-way, so put it together I had thirty miles an hour, with all my bumps and so forth.
Yuma has growed.

Jeg husker min første tur gjennom Yuma. Jeg kjørte en Model T Ford som kunne oppnå tretti mil i timen. Jeg tenkte mens jeg kjørte inn i dag... Fortsatt trofast til Ford. Jeg har fortsatt en, og har aldri hatt noe annet. Men jeg selger ikke Fords, dette er ingen reklame. Men jeg husker hvordan den Ford... Mange av dere brødre på min alder husker den gamle Model T. Dette var i 1927. Du måtte virkelig se godt etter, ellers ville du ikke finne Yuma når du passerte gjennom. Det var svært lite, og dere har virkelig vokst. Men måten jeg fikk tretti mil i timen ut av min Ford: Den gikk femten mil i timen én vei og femten mil i timen en annen vei, så til sammen fikk jeg tretti mil i timen, med alle humpene og så videre.
Yuma har vokst.

This glorious church that we are… We are contending for this wonderful faith. (Thank you, brother, ever who did that.) It's growed too, and we're grateful for that. The Lord bless you all. We hope if you're around near any of these meetings… I got the chapter at Phoenix to speak next Sunday, and the following Sunday at Flagstaff. And the following Monday, the twenty-first, is a banquet at Tucson. All of you are invited.

Denne strålende menigheten som vi er... Vi kjemper for denne vidunderlige troen. (Takk, Bror, til den som gjorde det.) Den har også vokst, og vi er takknemlige for det. Herren velsigne dere alle. Vi håper at dersom dere er i nærheten av noen av møtene... Jeg skal tale i kapittelet i Phoenix neste søndag, og den påfølgende søndagen i Flagstaff. Mandag, den tjueførste, er det en bankett i Tucson. Dere er alle invitert.

And, the Lord willing, I want to speak at the Westward Ho Hotel ballroom, I believe… What night does that begin? [Someone says, "Sunday afternoon, the seventeenth."] Sunday afternoon the seventeenth, just a little evangelistic service. Hope these singers are around close to that time, to help us. And we're going to be there then until Wednesday.
I think it's Sunday afternoon (and we do that 'cause we won't interrupt with any of the programs of the churches), then Monday and Tuesday. And then Wednesday we are at the West… Ramada Inn, Ramada Inn. And then Thursday we begin at the Westward Ho [Brother says, "No, Westward Ho is Sunday, Monday, Tuesday. Then we go to the Ramada Inn Wednesday, and we stay there till the convention…"] Convention's over at the Ramada Inn. So we'd be glad to have you at any time.

Om Herren vil, ønsker jeg å tale i ballsalen på Westward Ho Hotel, jeg tror… Når begynner det? [Noen sier, "Søndag ettermiddag, den 17."] Søndag ettermiddag den 17., bare en liten evangelisk tjeneste. Håper disse sangerne er i nærheten på det tidspunktet, for å hjelpe oss. Vi skal være der da frem til onsdag.
Jeg tror det er søndag ettermiddag (og vi gjør det sånn for ikke å forstyrre programmene til menighetene), deretter mandag og tirsdag. Og så er vi på Ramada Inn onsdag. [Bror sier, "Nei, Westward Ho er søndag, mandag, tirsdag. Så går vi til Ramada Inn onsdag, og vi blir der til stevnet..."] Stevnet er over på Ramada Inn. Vi vil gjerne ha dere med når som helst.

Before we turn to this Book, let's bow our heads just a moment and speak to the author. Now, with our heads bowed to the dust from where God took us, and if Jesus tarries we've got to return back that way someday… Just since I've been here I got a message from the east, that a little lady I knew---she's a little girl named Edith Wright---passed on to meet God this afternoon at three o'clock. We got to go back. If there's any here that would like to be remembered in the prayer, would you just raise your hand to God? God bless you.

Før vi vender oss til denne Boken, la oss bøye hodene våre et øyeblikk og tale til Forfatteren. Nå, med hodene våre bøyd mot støvet hvorfra Gud tok oss, og om Jesus drøyer må vi en dag vende tilbake den veien... Bare siden jeg kom hit, fikk jeg en beskjed fra øst om at en liten dame jeg kjente --- en liten jente ved navn Edith Wright --- gikk bort for å møte Gud i dag ettermiddag klokken tre. Vi må vende tilbake. Hvis det er noen her som ønsker å bli husket i bønnen, vennligst løft hånden til Gud. Gud velsigne dere.

Heavenly Father, as we have so enjoyed this fine fellowship, singing… Oh, how it thrilled my heart when I heard that song, "Did John See Me?", Father, I trust that we'll all be there, each one of us. And we're bowed now towards the dust, and we pray that you receive our thanksgiving, and our repentance, and our prayer for each other.
And now we turn to your Word, the sacred part of the meeting that seems to be more sacred than the rest, because we know at this time we're dealing with people to lead them to a truth---to Christ and to the Word, which is Christ. And we pray that You'll open the Word for us. We are insufficient, Lord, but Thou art all-sufficient. So I pray that You'll bless our feeble efforts, and may we tonight find ourselves and our position in the Word of God. Grant it, Father, and we'll give Thee the praise, for we ask it in Jesus' name. Amen.

Himmelske Far, vi har virkelig nytt dette fine fellesskapet og sangene. Å, hvor det gledet mitt hjerte da jeg hørte sangen "Så Johannes meg?". Far, jeg håper at vi alle, hver og en av oss, vil være der. Nå bøyer vi oss mot jorden og ber om at Du mottar vår takksigelse, vår omvendelse og vår bønn for hverandre.
Nå vender vi oss til Ditt Ord, den hellige delen av møtet som virker mer hellig enn resten, fordi vi nå arbeider med å lede folk til sannhet—til Kristus og til Ordet, som er Kristus. Vi ber om at Du åpner Ordet for oss. Vi er utilstrekkelige, Herre, men Du er allmektig. Så jeg ber om at Du velsigner våre svake anstrengelser, og at vi i kveld må finne oss selv og vår plass i Guds Ord. Gi oss dette, Far, og vi vil gi Deg æren, for vi ber i Jesu navn. Amen.

Now, this is real nice to be here. I have a few notes here that I thought I'd refer to for a few minutes, as I don't suppose we're allowed to keep this hall too long of a evening. And I'm kind of … amongst the Pentecostal people I'm kind of slow, you know. I remember---I've told you perhaps---when I first seen a Pentecostal minister. It was Reverend Robert Daugherty from St. Louis. I doubt whether any of you knew him. You seen the testimony of his little girl in the book. His… She was healed of St. Vitus dance, and she'd been given up. And that's how I met the first Pentecostal people.

Det er virkelig hyggelig å være her. Jeg har noen notater som jeg tenkte å referere til i noen få minutter, siden jeg ikke antar at vi har tillatelse til å bruke denne salen for lenge i kveld. Blant de pinsekarismatiske er jeg litt treg, vet dere. Jeg husker, som jeg kanskje har fortalt dere før, da jeg først møtte en pinsekarismatisk forkynner. Det var pastor Robert Daugherty fra St. Louis. Jeg tviler på om noen av dere kjente ham. Dere har sett vitnesbyrdet til hans lille datter i boken. Hun ble helbredet fra Sankt Vitus’ dans og var blitt avskrevet av legene. Det var slik jeg først møtte de pinsekarismatiske.

And this … I went to hear him preach, and my, he could preach. He'd … he wouldn't even wait for nothing. And he'd preach till he'd get plumb out of wind, and he'd get blue in the face, and his knees would buckle together and he'd almost hit the floor. And he'd catch his breath---you could hear him at the end of the city down there almost---come back up preaching. And I thought, "My, I just can't think of it that fast." I just have to kind of take my time. I'm kind of slow and getting old, too, you know, creeping along. So I hope you'll bear with me for a few minutes.

Jeg gikk for å høre ham forkynne, og han kunne virkelig forkynne. Han ventet ikke på noe som helst. Han prekte til han gikk tom for pust, ble blå i ansiktet, og knærne hans bukket under, og han var nær ved å falle om. Han tok seg en pause for å puste---du kunne nesten høre ham på den andre enden av byen---og kom tilbake forkynnende. Jeg tenkte, "Jeg klarer ikke å tenke så raskt." Jeg må ta meg tid. Jeg er ganske langsom og begynner å bli gammel, også, vet du, sniker meg fremover. Så jeg håper du vil bære over med meg i noen minutter.

There's one thing sure that I know won't fail, and that's his Word. Heavens and earth will pass away, but his Word will never fail. So let us turn now, if you have your Bible and would like to read from it, in the book of Isaiah, the 53rd chapter of Isaiah. I'd like to read this just for to build a … get a text to build a context on for awhile.
Who has believed our report? … to whom is the arm of the Lord revealed?
For he shall grow up before him as a tender plant, and as a root out of … dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we shall see him, there is no beauty that we should desire him.
He is despised and rejected of men; a man of sorrows … acquainted with grief: and we hid as it were our faces from him; he was despised, and we esteemed him not.
Surely he hath borne our griefs, and carried our sorrows: yet we did esteem him stricken, smitten of God, and afflicted.
But he was wounded for our transgressions, he was bruised for our iniquities: the chastisement of our peace was upon him; … with his stripes we are healed.
All we like sheep have gone astray; we have turned every one to his own way; and the Lord … laid upon him the iniquity of us all.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he was brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers are dumb, … he openeth not his mouth.
He was taken from prison and from judgment: and who shall declare his generation? for he was cut off out of the land of the living: and for the transgression of my people was he stricken.
And he made his grave with the wicked, and with the rich in his death; because he had done no violence, neither was there deceit in his mouth.
Yet it pleased the Lord to bruise him; he hath put him to grief: when thou shalt make his soul an offering for sin, he shall see his seed, and shall prolong his days, and the pleasure of the Lord shall prosper in his hand.
He shall see of the travail of his soul, and shall be satisfied: by his knowledge shall my righteous servant justify many; for he shall bear their iniquities.
Therefore will I divide him a portion with the great, and he shall divide the spoil with the strong; because he … poured out his soul unto death: and he was numbered with the transgressors; and he bare the sins of many, and made intercession for the transgressors.

Det er én ting jeg vet som aldri vil svikte, og det er Hans Ord. Himmelen og jorden skal forgå, men Hans Ord vil aldri svikte. Så, la oss nå vende oss til boken Jesaja, kapittel 53, hvis du har Bibelen din og ønsker å lese fra den. Jeg vil lese dette for å finne en tekst vi kan bygge en kontekst på en stund.
Hvem trodde vår forkynnelse? ... for hvem ble Herrens arm åpenbart?
Han skjøt opp som en spire for Hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet og prakt; vi så Ham, men Han var ikke attraktiv så vi skulle ha vår lyst i Ham.
Foraktet var Han og forlatt av mennesker, en smertenes mann og vel kjent med sykdom. En foraktet mann som vi skjulte vårt ansikt for, Han var foraktet, og vi regnet Ham for intet.
Sannelig, Han tok våre plager, bar våre smerter. Vi regnet Ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår fikk vi legedom.
Vi for alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle, ramme Ham.
Han ble mishandlet, men Han bar det ydmykt, Han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, like taus som en sau mens den klippes, Han åpnet ikke sin munn.
Han ble tatt bort fra fengsel og fra dom. Hvem i Hans samtid aktet på det? Han ble utryddet av de levendes land, for mitt folks synd ble Han rammet.
De gav Ham en grav blant ugudelige, blant de rike kom Han i sin død, enda Han ikke hadde gjort noe urett, og det fantes ikke svik i Hans munn.
Det behaget Herren å knuse Ham med sykdom. Når Hans sjel har båret frem et skyldoffer, skal Han se etterkommere, Han skal leve lenge, og ved Hans hånd skal Herrens vilje lykkes.
Etter sin sjels smerte skal Han se det og mettes. Ved sin erkjennelse skal Min rettferdige tjener gjøre de mange rettferdige, og Han skal bære deres misgjerninger.
Derfor vil Jeg gi Ham del med de store, og med de mektige skal Han dele bytte, fordi Han utøste sin sjel til døden, og Han ble regnet blant overtredere. Han bar de manges synd, og Han bad for overtredere.

I'd just like to say this, for just a little text. I'd like to take a text from there as "The Identified Masterpiece of God." Now this would be quite a text to read, to pick out a masterpiece. But when we look at it, as we would think, that would be everything else but a masterpiece, because it said we hid our faces from Him and there was no beauty we should desire Him. And many times what we would call a masterpiece, why, God would have nothing to do with it, because the wisdom of man is foolishness to God; but the foolishness of God is more wiser than all the wisdom of man.

Jeg vil bare si dette som en liten tekst. Jeg vil ta en tekst derfra med tittelen "Guds Identifiserte Mesterverk." Nå ville dette vært en omfattende tekst å lese, for å velge ut et mesterverk. Men når vi ser på det, som vi ville tenke, ville det være alt annet enn et mesterverk, fordi det står at vi skjulte våre ansikter for Ham og det var ingen skjønnhet som vi skulle begjære Ham. Og mange ganger hva vi ville kalle et mesterverk, ville Gud ikke ha noe å gjøre med, fordi menneskets visdom er dårskap for Gud; men Guds dårskap er klokere enn all menneskelig visdom.

And we see in here that God give us a picture of something. And I would like to try to bring this picture before us as I realize that it might be the last time that some of us ever meet together. We may never see each other again as we are now. Therefore if we have gathered for this purpose---not to be seen or to be heard…
But we've had our fellowship with each other as we have served this wonderful meal tonight, across the table, as we've fed our physical bodies. And now we'd like for God to feed our soul on his manna that's hid. Only for those priests who has entered into the holiest of holies is permitted to eat of his food. And if we've noticed tonight, our steak… I don't believe I've ever had a banquet yet, in all the places I have held the meetings like tonight, that I have had such a fine piece of steak as they served tonight. Now, you see, because that we had to have this… If we live, something had to die so we could enjoy this time of fellowship, and also sustain our lives.

Her ser vi at Gud gir oss et bilde av noe. Jeg ønsker å fremheve dette bildet for oss, da jeg innser at dette kanskje er siste gangen noen av oss møtes. Vi kan aldri se hverandre igjen slik vi er nå. Derfor, hvis vi har samlet oss av denne grunn---ikke for å bli sett eller hørt...
Vi har hatt fellesskap med hverandre mens vi har nytt dette vidunderlige måltidet i kveld, over bordet, mens vi har mettet våre fysiske kropper. Nå vil vi gjerne at Gud metter vår sjel med sitt skjulte manna. Bare de prestene som har gått inn i det aller helligste har lov til å spise av Hans mat. Om vi har lagt merke til det i kveld, vår biff… Jeg tror ikke jeg noensinne har vært på en bankett, i alle stedene jeg har holdt møtene, hvor jeg har fått et så godt stykke biff som de serverte i kveld. Vi ser at vi måtte ha dette… For at vi skal leve, måtte noe dø slik at vi kunne nyte dette fellesskapet og opprettholde våre liv.

I was talking to a man that was a vegetarian not long ago, and he said to me, "Well, I don't agree with you." Well, he'd kind of give me a letter, and wanted to meet me privately. And he said, "Brother Branham, I always regard you as a holy man." He said, "But when I heard you say you had ham and eggs for breakfast," said, "that downed me."
Well, I wouldn't put the stumbling block to his way. Now, that's his way of believing. But I said, "Well, sir, if I don't eat, I don't live."
He said, "But you see, you had to eat a hog, and kill a chicken."
I said, "Sir, we only live by dead substance, I don't care what you eat. You eat vegetables… You eat bread, the wheat died. If you eat corn, the corn died. If you eat beans, the bean died. Whatever you eat, you can only live physically because something died that you could live. Now, whatever you do, even drink milk, the bacteria, whatever---you have to live by dead substance. And it only goes to prove if we have to live this natural life and can only do it by dead substance, something had to die so we could live eternally---that's Jesus Christ, that God gave for us as a ransom.

For ikke lenge siden pratet jeg med en mann som var vegetarianer, og han sa til meg: "Vel, jeg er ikke enig med deg." Han hadde gitt meg et brev og ønsket å møte meg privat. Han sa: "Bror Branham, jeg har alltid sett på deg som en hellig mann. Men da jeg hørte at du hadde skinke og egg til frokost, mistet jeg respekten."
Jeg ønsket ikke å være en snublestein for ham. Det er hans tro. Jeg svarte: "Vel, hvis jeg ikke spiser, lever jeg ikke."
Han sa: "Men ser du ikke at du måtte spise en gris og drepe en kylling?"
Jeg svarte: "Vi lever kun av død substans, uansett hva du spiser. Spiser du grønnsaker, brød – hvete døde. Spiser du mais, døde maisen. Spiser du bønner, døde bønnene. Uansett hva du spiser, lever du fysisk fordi noe døde for at du kunne leve. Selv når du drikker melk, er bakteriene døde. Vi må leve av død substans. Og det viser bare at for å leve dette naturlige liv, trenger vi noe som har dødd. For å kunne leve evig, måtte noen dø for oss – og det var Jesus Kristus, som Gud ga for oss som løsepenger."

And now, when I first met with the Pentecostal people I went to California, just the adjoining state here across the river, and I was at Los Angeles. And I was … never lived in the days of this famous lady minister, Mrs. Semple … Aimee Semple McPherson. I got to meet her son Rolf, a fine Christian gentleman, and his wife and his family (they're certainly lovely people), and Dr. Keeford and many of the staff at the Angelus Temple. And I preached the Jubilee of the Pentecostal (fifty-year) Jubilee there a few years ago, and certainly had a wonderful time.

Da jeg først møtte pinsemenigheten, dro jeg til California, til Los Angeles. Jeg levde aldri samtidig som den berømte kvinnelige forkynneren Aimee Semple McPherson, men jeg møtte hennes sønn Rolf, en fin kristen gentleman, samt hans kone og familie (de er virkelig flotte mennesker). Jeg møtte også Dr. Keeford og mange fra staben ved Angelus Temple. Jeg forkynte ved pinsejubileet (femtiårsjubileet) der for noen år siden, og hadde en strålende tid.

So, in respects of this woman that set forth an example, as she did, of trying her best to present what was in her heart, I paid a tribute to her to go to her grave up at Forest Lawn. And as I stood there with my hat off, and bowed my head, and gave thanks to God for a noble life of this little handmaid, I was then asked by the crew that I was with, the group of ministers, if I would take a trip through the … all through Forest Lawn. And on the inside of the mortuary there, or whatever you call it, I was looking at the different designs, and saw the Lord's Supper, and stayed… Now many of you has noticed it, when they put the lights on it, the Last Supper, and you heard the story of it.

Som en respekt for denne kvinnen som ga et godt eksempel gjennom å forsøke sitt beste å uttrykke hva som lå i hennes hjerte, besøkte jeg hennes grav ved Forest Lawn for å hedre henne. Da jeg stod der med hatten i hånden, bøyde jeg hodet og takket Gud for et edelt liv for denne ydmyke tjenestekvinne. Deretter ba prestene som var med meg, meg om å ta en tur gjennom hele Forest Lawn. Inne i gravkammeret, eller hva man kaller det, betraktet jeg de forskjellige designene og la merke til Herrens Nattverd. Mange av dere har sikkert sett det; når de belyser det, ser man Den Siste Nattverd, og man har hørt historien om den.

But one of the most outstanding things that I saw there was (as you enter the door, I believe it would be on the east side), there was a statue of Moses sitting there that was the life's cap work of Michelangelo, I believe it was, the sculptor that… I may be wrong in the man. I believe that's right---Michelangelo, the great sculptor that molded out this image of Moses. And as he was explaining it---the guide that was taking us through---he said that that was one of the greatest masterpieces that Michelangelo ever formed. And said it took much of his life, hard work.

En av de mest bemerkelsesverdige tingene jeg så der, var en statue av Moses (som man ser når man går inn døren på øst-siden). Jeg tror dette var Michelangelos livsverk som skulptør. Jeg kan ta feil med hensyn til kunstneren, men jeg tror det var Michelangelo, den store skulptøren som formet denne statuen av Moses. Guiden som ledet oss gjennom, forklarte at dette var et av Michelangelos største mesterverk og at det krevde mye av hans liv og hardt arbeid.

Then I noticed, I believe it was on the right knee… The statue looked perfect, smooth. And Moses, with the table of the laws in his hand, and his long beard… And it was, of course, the mental conception of Michelangelo---what Moses should look like. Perhaps he'd never seen a picture, but in his own mind he drawed out what he thought that Moses should look like.
And the story goes that soon as he got the statue finished, and all rubbed and perfectly, he stood back to view his work. And when he got so inspired till… It looked so much … what he had in his mind, he had made with his hand. It looked so much like it, and all the years he had been waiting on it, till he was so carried away by inspiration he smote it upon the knee and cried out, "Speak!" And there is a broken place on the leg, knee, of Moses, where Michelangelo struck with his hammer, for he was so inspired.

Jeg la merke til, jeg tror det var på det høyre kneet... Statuen så perfekt ut, glatt. Og Moses, med lovtavlene i hånden og sitt lange skjegg... Det var selvfølgelig Michelangelos mentale forestilling—hvordan Moses burde se ut. Kanskje han aldri hadde sett et bilde, men i sitt eget sinn tegnet han hvordan han trodde Moses burde se ut.
Historien forteller at da han hadde fullført statuen, polert den og gjort den perfekt, steg han tilbake for å betrakte sitt verk. Han ble så inspirert… Det så akkurat ut som han hadde forestilt seg, det han hadde skapt med sin hånd. Det lignet så mye på det bildet han hadde i hodet, og etter alle årene han hadde arbeidet med det, ble han så grepet av inspirasjon at han slo det på kneet og ropte: "Snakk!" Og det er en ødelagt del på Moses' ben, kneet, der Michelangelo slo med hammeren fordi han var så inspirert.

See, there was something inside of him at the beginning that he drew a mental picture of what he thought Moses ought to look like. And when he seen that reflected before him, the very thing that he had on his mind, what he thought Moses should look like… He carried that vision with him all them years and years, as he took the great piece of granite, and chip a piece here and a piece there, and mark it down, 'cause it had to come perfectly. And when it was perfected before him, he seen the reflection of what was in his mind. That's what inspired him so to strike the image and cry out, "Speak!" All his years of toil had paid off. His great handiwork had been finished.

Det var noe i ham fra begynnelsen av som gjorde at han skapte et mentalt bilde av hvordan han mente Moses skulle se ut. Når han så dette reflektert foran seg, akkurat slik han hadde forestilt seg Moses, beholdt han den visjonen gjennom alle årene. Han tok det store granittstykket, hugget av biter her og der, og formet det nøye, for det måtte bli perfekt. Da det endelig var fullendt, så han refleksjonen av det som var i hans sinn. Det var dette som inspirerte ham til å slå på bildet og rope: "Tal!" Alle hans år med slit hadde gitt resultater. Hans store håndverk var fullført.

Now we see that, and I got inspired by it, 'cause I thought that, really, the mark on the leg what made it to me the masterpiece. Because just … if it'd just been another portrait or something of Moses, some kind of a figure that some man had had a conception; but the man that was doing the work, it so satisfied him until he struck it. And the mark on it made it the masterpiece to me, because it perfectly reflected what was in his mind that Moses should look like.
Oh, I stood there. I had to walk away for a few minutes, to think of what that must have meant to him, and what it meant to me at that time. Then it come to my mind of this that I want to speak to you about.

Nå ser vi det, og jeg ble inspirert av det, for jeg tenkte at merket på beinet virkelig gjorde dette til mesterverket for meg. Fordi hvis det bare hadde vært et annet portrett av Moses, en slags figur som en mann hadde forestilt seg; men mannen som utførte arbeidet var så fornøyd at han satte et merke på det. Merket gjorde det til et mesterverk for meg, fordi det speilet perfekt hvordan han mente at Moses skulle se ut.
Å, jeg stod der. Jeg måtte gå bort et par minutter for å tenke på hva det måtte ha betydd for ham, og hva det betydde for meg på det tidspunktet. Da kom jeg til å tenke på dette som jeg vil snakke med dere om.

Let us turn now our thoughts from Michelangelo to the great sculptor, God Almighty, who in the beginning, before there was a day or dawn of day, before there was an atom or a molecule, God in his mind had man---what a man should look like, what he should be, and what he should act like. And He wanted that man to be part of Him, so He made man in his own image, and in the likeness of God created He man. Oh, when God in the beginning made this masterpiece, something that reflected his thoughts…

La oss nå rette våre tanker fra Michelangelo til den store Skulptøren, Gud Allmektig, som i begynnelsen, før det eksisterte en dag eller grydde noen dag, før det fantes et atom eller et molekyl, i Sin tanke hadde mennesket - hvordan en mann skulle se ut, hva han skulle være, og hvordan han skulle handle. Og Han ønsket at denne mannen skulle være en del av Ham, så Han skapte mannen i sitt eget bilde, og i Guds likhet skapte Han mennesket. Å, når Gud i begynnelsen laget dette mesterverket, noe som reflekterte Hans tanker...

Remember, there's only one form of eternal life, and our … even our names and our thoughts were with God before there was a foundation of the world. Because now we possess eternal life, and to be that we have to be a part of God. So we'd have to be as much as in his thoughts, 'cause we have eternal life and was predestined to this life. And our names were put on the Lamb's book of life before the foundation of the world, according to Revelations, now, that God had us in his thinking. Then we have eternal life 'cause then He spoke us, and we come into existence. And a word is just a thought manifested. God had us in the beginning in his thoughts.

Husk, det finnes kun én form for evig liv, og våre … selv våre navn og tanker var hos Gud før verdens grunnvoll ble lagt. For nå besitter vi evig liv, og for å være det må vi være en del av Gud. Vi måtte derfor være i Hans tanker, for vi har evig liv og var forutbestemt til dette liv. Våre navn ble skrevet i Lammets livsbok før verdens grunnvoll ble lagt, ifølge Åpenbaringen. Gud hadde oss i sin tanke. Vi har evig liv fordi Han talte oss, og vi kom til eksistens. Et ord er bare en tanke som har blitt manifestert. Gud hadde oss fra begynnelsen i sine tanker.

Now, and when he made Adam, that first man, how perfect it was! He looked like God. God, the great Holy Spirit, brooding over the earth, and the birds come out, maybe, and the animals, different things. And kept coming more in the form of the one that was brooding, until finally there come up a species just exactly like the one that was doing the brooding, God. God was, or, man was made in the image of God.
Then when He placed him in this great garden… Like Michelangelo has placed his great life's work, and all great sculptures, God placed his handwork in the garden of Eden, made him a helpmate. What a complete satisfaction it was to God, till even He rested. It was just at rest. His work had been finished.
Then the sad story comes of the enemy.

Da Gud skapte Adam, den første mannen, hvor perfekt det var! Han så ut som Gud. Gud, den store Hellige Ånd, svevde over jorden, og fuglene og dyrene kom kanskje frem, forskjellige skapninger. Disse fortsatte å komme i en form som lignet mer og mer på Den som svevde, inntil til slutt en art oppsto som var nøyaktig lik Den som svevde, Gud. Mennesket ble skapt i Guds bilde.
Når Gud plasserte ham i denne store hagen... Som Michelangelo plasserte sitt livs store verk, og alle store skulptører plasserer sine mesterverk, plasserte Gud sitt håndverk i Edens hage og skapte en hjelper til ham. For en fullkommen tilfredsstillelse det var for Gud, til og med slik at Han hvilte. Hans arbeid var ferdig.
Deretter kommer den triste historien om fienden.

Now, notice, this one thing I want you to bear in mind: that God gave this man a protection. He gave him … He fortified him inside of his Word, because He told them what they could do, what they could not do. And that's the same basis we're set on today: what we can do, what we cannot do. No matter how good we are, how much we go to church, or do this: we've got to be borned again, see. It must be. And God told Adam what he could do, and what he could not do. He placed him behind his Word. And then the enemy come in by deceit and crawled through the walls of God's Word, 'cause the door was open to him, and he marred that image to sin.
That's one of the saddest stories.

Vær oppmerksom på dette ene punktet: Gud ga denne mannen beskyttelse. Han befestet ham innenfor sitt Ord, fordi Han fortalte dem hva de kunne gjøre, og hva de ikke kunne gjøre. Og det er det samme grunnlaget vi står på i dag: hva vi kan gjøre, og hva vi ikke kan gjøre. Uansett hvor gode vi er, hvor ofte vi går i menigheten, eller hva vi gjør: vi må bli født på ny. Det er nødvendig. Gud fortalte Adam hva han kunne gjøre, og hva han ikke kunne gjøre. Han plasserte ham bak sitt Ord. Til slutt kom fienden inn med bedrageri og krøp gjennom muren av Guds Ord, fordi døren var åpen for ham, og han forvrengte den guddommelige skapelsen til synd.
Dette er en av de tristeste historiene.

To think that the man that was made in the image of his creator, and was given a wall to stand behind, that that Word could never fail… That's the Christian's hope, it's his shield, it's his armor. It's his rock today, is stay behind the Word, every believer. Now you must never get from behind that. When you do you … you're opening the door to the enemy.
When they say, "Oh, well, you can do a little of this, and a little of that," God wants you to separate yourself from everything that's called sin---completely set aside for Him and for He only. He has a purpose in your life---each individual---that no one else on the face of the earth can take your place. God's got something for you. You're made like that. You was did that way for a purpose. God's sovereign in his Word. He even…
Things differ. We differ one from another.

Å tenke at mennesket, skapt i sin Skapers bilde, fikk en mur å stå bak, og at det Ordet aldri kunne feile… Det er den kristnes håp, skjold og rustning. Det er hans klippe i dag: å forbli bak Ordet, hver troende. Du må aldri bevege deg bort fra det. Når du gjør det, åpner du døren for fienden.
Når de sier: "Å, vel, du kan gjøre litt av dette og litt av hint," vil Gud at du skal skille deg fra alt som kalles synd—fullstendig sette deg til side for Ham og kun for Ham. Han har en hensikt med ditt liv—hver enkelt—som ingen andre i hele verden kan fylle. Gud har en oppgave for deg. Du ble skapt slik med en hensikt. Gud er suveren i sitt Ord. Til og med…
Vi er forskjellige. Vi skiller oss fra hverandre.

We notice in the animal life, we find out in the animal life there's one animal God made a beast of burden, like the horse, and he has to work. And the cow is a sacrifice, and … but the lion and the tiger roams the forest without any labor or anything. He made a great big animal like an elephant, then made a little bitty fellow like a mouse. Now, who's there to tell God what to do and how to do it? He does it his own way.
And He makes the mountains, He makes the deserts, He makes the seas, He makes the plains. He makes one kind of tree hard wood, palm, and so forth. He does it. He makes men different. He gives us each one a different place. And a palm tree can never be a hickory; a hickory tree can never be a palm. Nobody can take your place; and you shouldn't try to take anybody else's place, because you are an individual to God. And God has a purpose for you. He made you thus. You say, "Why did He do it?" He's sovereign. He's got a reason for it being that way. But we find out that we're all guarded by the Word.

Vi legger merke til i dyrelivet at Gud har skapt ulike dyr med forskjellige roller. For eksempel laget Gud hesten som et arbeidsdyr, og den må arbeide. Kuen er en offerdyr, mens løven og tigeren vandrer fritt i skogen uten arbeid eller anstrengelser. Han skapte et stort dyr som elefanten og et bittelite dyr som musen. Hvem er vi til å fortelle Gud hva Han skal gjøre og hvordan Han skal gjøre det? Han gjør det på Sin egen måte.
Gud skaper fjell, ørkener, hav og sletter. Han lager forskjellige typer trær, som hardtre og palmer. Han skaper også mennesker forskjellige. Han gir hver og en av oss en unik plass. En palme kan aldri bli en hickory; en hickory kan aldri bli en palme. Ingen kan ta din plass, og du skal ikke prøve å ta noen annens plass, fordi du er en individuell skapning for Gud. Gud har en hensikt med deg. Du spør kanskje, "Hvorfor gjorde Han det?" Han er suveren. Han har en grunn til at ting er som de er. Men vi finner ut at vi alle er beskyttet av Ordet.

In heaven we look at the celestial bodies. The Bible says that even one star differs from the other. There's [word not clear] and the different ones, and Mars, and Jupiter, all those different ones. They differ one from the other. Sun differs from the moon, and the moon from the stars.
And there's angels, such as there's seraphims and cherubims, and angels and great angels, and degrees. And even in the new world to come, the kings of the earth bring their honor into the city. We're always going to be that way, because God is not a Sears and Roebuck Harmony House; he is a God of variety. He makes one one way, and one, another. But we must serve Him in the way that God made us, and be glad, and stay behind his Word. And that's the way God did it.

I himmelen ser vi på de himmelske legemer. Bibelen sier at selv en stjerne er forskjellig fra en annen. Det er de forskjellige planetene, som Mars og Jupiter. De er alle unike. Solen er forskjellig fra månen, og månen fra stjernene.
Og det finnes ulike typer engler: serafimer, kjeruber, engler og store engler, alle i forskjellige grader. Selv i den nye verden som skal komme, bringer jordens konger sin ære inn i byen. Vi vil alltid være forskjellige, fordi Gud ikke er en enhetlig harmoni, Han er en Gud av mangfold. Han skapte hver av oss på sin egen måte. Vi må tjene Ham slik Gud skapte oss, være glade for det, og holde oss til Hans Ord. Slik har Gud villet det.

But when we find out that the enemy got through that Word to the handiwork of God, he marred it. And that's exactly what he's doing now. He's slipping through that handiwork, the enemy is. Trying to make us a world council of churches, and men has… Why, men can't even agree with one another. How we going to make a whole world agree with a man? And as soon as you do that… We got one we must keep in harmony with---that's God. And in the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God. And the Word remains God, and always will be God, because God is in the Word, and the Word was made flesh and dwelt among us in the person of the Son of God.

Men når vi oppdager at fienden har trengt gjennom Ordet til Guds verk, så ødela han det. Og det er nøyaktig det han gjør nå. Fienden sniker seg gjennom Guds verk og prøver å få oss til å bli en verdensråd av kirker. Men mennesker kan ikke engang bli enige seg imellom. Hvordan skal vi da få hele verden til å enes om en mann? Vi har én vi må holde oss i harmoni med—det er Gud. I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet forblir Gud og vil alltid være Gud, fordi Gud er i Ordet. Ordet ble kjød og bodde blant oss i personen av Guds Sønn.

Now, we find out that after He found this great marring… Looked like, if it'd been you and I, and we'd put all that time and effort, we'd have kicked the thing over and just let it go. But not God! He was not willing to let his work go to ruin. That's the love of God.
No wonder the poet said, "Would we with ink the ocean fill, and were the skies of parchment made; and every stalk on earth a quill, and every man a scribe by trade; to write the love of God above would drain the ocean dry; nor could the scroll contain the whole, though stretched from sky to sky."

Etter at Han oppdaget denne store skjemmingen… Det så ut som, hvis det hadde vært deg og meg, og vi hadde lagt all den tiden og innsatsen, ville vi ha sparket det hele over ende og latt det gå. Men ikke Gud! Han var ikke villig til å la sitt verk gå til grunne. Det er Guds kjærlighet.
Det er ikke rart at poeten sa: "Om vi fylte havet med blekk, og himmelen var av pergament; og hver strå på jorden en fjærpenn, og hver mann en skriver av yrke; å skrive Guds kjærlighet over ville tømme havet; og rullen kunne ikke inneholde alt, selv om den strakte seg fra himmel til himmel."

See, the love of God. After man had fallen, and deliberately opened the door to the enemy, and he'd come in and marred him, set death in him---still God was not willing to be defeated. He came down and started all over again. He was going to make that man again.
He put Adam on a covenant: do this, and not this; this, and not that; touch not, handle not, taste not. But we find out, when He started again He started with Abraham. And in Abraham He started him on a unconditional covenant. Not if you will; I have, I've already done it. I've blessed you, you and your seed, and so forth, after you---it was an unconditional covenant. He started with Abraham his workmanship again, and now with his unconditional covenant.
Then when we find out He based on Abraham, and give him the covenant unconditional with the promise,

Se Guds kjærlighet. Etter at mennesket hadde falt og bevisst åpnet døren for fienden, som kom inn og ødela ham og satte døden i ham, var Gud fortsatt ikke villig til å bli beseiret. Han kom ned og startet alt på nytt. Han ville gjenskape mennesket.
Han satte Adam på en pakt: gjør dette, og ikke dette; berør ikke, håndter ikke, smak ikke. Men vi ser at når Han startet på nytt, begynte Han med Abraham. Og med Abraham inngikk Han en ubetinget pakt. Ikke "hvis du vil"; Jeg har allerede gjort det. Jeg har velsignet deg, deg og ditt avkom, og så videre etter deg—det var en ubetinget pakt. Han begynte sitt verk på nytt med Abraham, og nå med denne ubetingede pakt.
Så, når vi ser at Han baserte alt på Abraham og ga ham en ubetinget pakt med løftet,

then He came to the patriarchs. We come next in the Old Testament, as we go down. Here he displayed the foundation of his work. Now we have Abraham, Isaac, Jacob, Joseph---the four patriarchs.
Now Abraham represented faith work, faith, 'cause Abraham was of faith. He had the great faith, because he staggered not at the promise of God through unbelief. When, we'd say, the chips was down and everything against him, he still held on to God.
Then we have Isaac, which was the beloved son, which represented love, because … Abraham being a type of God. As Isaac was offered, in Genesis 22, we find out that he'd carried the wood up the hill, and everything portrayed Christ, foreshadowed Him. And then the ram came and was offered in his stead. Now that was faith, love.
And Jacob, which means supplanter, and that's a deceiver… And we realize that Jacob's life really represented grace, because it was grace of God all the time with Jacob.

Deretter kom Han til patriarkene. Videre i Det Gamle Testamentet ser vi at Han la grunnlaget for sitt verk. Vi har Abraham, Isak, Jakob og Josef—de fire patriarkene.
Abraham representerte tro, for han var kjent for sin store tro. Abraham tvilte ikke på Guds løfte til tross for motgang; han holdt fast ved Gud.
Så har vi Isak, den elskede sønnen, som representerte kjærlighet. Abraham, som en type for Gud, ofret Isak i 1. Mosebok 22. Isak bar veden opp på høyden, noe som forutsatte Kristi offer. En vær ble deretter ofret i hans sted. Dette viser tro og kjærlighet.
Jakob, som betyr "bedrager," representerte nåde. Gjennom hele Jakobs liv ser vi Guds nåde virke konstant.

Then come Joseph. There's nothing against Joseph. He was the perfected one: God's prophet that came forth among his brethren, and hated without a cause, and was sold. And every way his life foreshadowed the life of Jesus Christ. Came to his own, his own received him not---as Joseph was hated by his brethren, throwed into a ditch, supposedly be dead, took out, exalted to the right hand of Pharaoh. And when he left the throne they blowed the trumpet, know every knee had to bow to Joseph.

Så kom Josef. Det var ingenting å utsette på Josef. Han var den fullkomne: Guds profet som kom blant sine brødre og ble hatet uten grunn, og til slutt solgt. På alle måter forutså hans liv Jesu Kristi liv. Hans egne tok ikke imot ham, slik Josef ble hatet av sine brødre, kastet i en brønn og antatt død, trukket opp og opphøyet til faraos høyre hånd. Og når han forlot tronen, blåste de i trompeten, hvorpå hvert kne måtte bøye seg for Josef.

We find out that Jesus was almost sold for the same price Joseph was, took up from the pit and ascended into heaven, sits at the right hand of God. And when He comes from that place, the trumpet will sound, and every knee will bow and every tongue will confess to Him---perfection. That was faith, love, grace, and perfection.
Then the body work come on of this great sculpture. He made the body work by the prophets. The prophets was the body work.

Vi finner ut at Jesus nesten ble solgt for samme pris som Josef, ble tatt opp fra gropen, steget opp til himmelen og sitter ved Guds høyre hånd. Når Han kommer fra det stedet, vil trompeten lyde, og hvert kne skal bøye seg, og hver tunge skal bekjenne til Ham—fullkommenhet. Det var tro, kjærlighet, nåde og fullkommenhet.
Deretter kom kroppens arbeid på denne store skulpturen. De gamle profetene var kroppens arbeid; de utformet kroppen.

Then finally came the head of this great body, which was Christ Himself. All the prophets had foretold of Him. All the foundation work had foretold of Him, all the way from the garden of Eden, from the very time that He started. "I'll put enmity between your seed and the serpent's seed."
And we find out that He started there, and come up through the patriarchs into the prophets, and come out there. Once again He seen his own reflection. When one man was borned on the earth from the womb of a woman, that was God's masterpiece! It was the Son of God, Jesus Christ. The reason He was, because He was perfectly the Word. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … and the Word was made flesh and dwelt among us." Now we see reflected in Him a perfect masterpiece. He was so perfect like God until He said, "If I do not the works of my father, don't believe me. Though I … you can't believe me, believe the works, for they testify to you who I am." I like that. See, He said, "If you don't believe me…"
They said, "You're a man, making yourself equal to God."
He said, "If you can't believe me, believe the works that I do. And if I don't do the works of him that sent me, then you don't have no right to believe me."

Til slutt kom hodet på dette store legemet, som var Kristus Selv. Alle profetene hadde forutsagt Hans komme. Hele grunnlagsarbeidet pekte på Ham, helt fra Edens hage, fra den aller første tid da Han startet: "Jeg vil sette fiendskap mellom din ætt og slangens ætt."
Vi finner at Han startet der og kom gjennom patriarkene og inn i profetene, og kom frem der. Nok en gang så Han sitt eget speilbilde. Da en mann ble født på jorden fra en kvinnes liv, var det Guds mesterverk! Det var Guds Sønn, Jesus Kristus. Årsaken til dette var at Han var fullkomment Ordet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud ... og Ordet ble kjød og bodde blant oss." Nå ser vi i Ham et perfekt mesterverk. Han var så fullkommen som Gud at Han sa: "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, tro meg ikke. Men om dere ikke kan tro meg, tro gjerningene, for de vitner om hvem Jeg er." Det liker jeg. Se, Han sa: "Hvis dere ikke tror Meg ..."
De sa: "Du er et menneske og gjør deg selv lik Gud."
Han sa: "Hvis dere ikke kan tro Meg, tro de gjerninger Jeg gjør. Og hvis Jeg ikke gjør Ham som sendte Meg sine gjerninger, har dere ingen rett til å tro Meg."

So ought every Christian today to have that same testimony. If in this promised Word of God, if our lives don't qualify and meet exactly what the Word said, then we have no right to call ourselves Christians. If we're not borned again… Jesus said in Mark 16, "These signs shall follow them that believe." Not they may, they ought to, they probably will; they shall do it. That's the sculptor that made us. That's the church that's hewed out. That's the body of Christ.

Enhver kristen i dag bør ha det samme vitnesbyrdet. Hvis våre liv ikke oppfyller og stemmer overens med Guds lovede Ord, har vi ingen rett til å kalle oss kristne. Hvis vi ikke er gjenfødt... Jesus sa i Markus 16: "Disse tegn skal følge dem som tror." Ikke at de kanskje, bør, eller sannsynligvis vil; de skal gjøre det. Det er Skulptøren som formet oss. Det er menigheten som er hugget ut. Det er Kristi legeme.

Now we find that it reflected Him perfectly. The sculptor now had the Word reflected in the masterpiece again. Called his Son God Emmanuel. Just think, that a person so yielded until God identified Himself in there, in that body; that He became … Him and God became one. "I and my Father are one. My Father dwelleth in me. I do that always which pleases the Father."
What if the Christian today could have a testimony like that? You'd be a masterpiece right here in Yuma on the street. If you're a wash-woman out there behind the wash tub, you'd still be a masterpiece to God, when you can say, "I do that always which pleases God," and the whole world can see the work of Jesus Christ reflecting in you.

Nå ser vi at det gjenspeilte Ham perfekt. Skulptøren hadde nå Ordet reflektert i mesterverket igjen, kalt Hans Sønn Gud Emmanuel. Tenk at en person kunne være så overgitt at Gud identifiserte Seg selv i den kroppen; at Han og Gud ble ett. "Jeg og min Far er ett. Min Far bor i meg. Jeg gjør alltid det som gleder Faderen."
Hva om kristne i dag kunne ha et slikt vitnesbyrd? Du ville være et mesterverk her i Yuma på gaten. Selv som vaskekone bak vaskegryta ville du fortsatt være et mesterverk for Gud dersom du kan si, "Jeg gjør alltid det som gleder Gud," og hele verden kunne se Jesu Kristi verk reflektert i deg.

It's told, one time the old gold… Before they had the smelter they used to take the gold and beat it, the beater would---the Indians, in the early days when Arizona was in its youth. They beat the gold until the beater seen his own reflection in the gold. They beat all the iron pyrite, the dross, the dirt, out of it, until the beater could see his own reflection, like a mirror.
Beating out---now, that's what the gospel does. So many people don't like to be turned over and beat out. But what the church needs tonight is a good old-fashioned Holy Ghost beating out, of the world and the things of the world. That's what Pentecost needs tonight. That's what our movements needs tonight is a good old-fashioned gold-turning-beating, until all the world is beat out of us, and Jesus Christ is reflected.

En gang før de hadde smelteverket, pleide de å ta gullet og hamre det. Under Arizonas tidlige dager var det indianerne som slo gullet, til det gamle gullet kunne vise beaterens refleksjon. De fjernet alt jernpyritt, slagg og smuss til det var så rent at det gjenspeilet personen som bearbeidet det, som et speil.
Å rense ut urenheter – det er hva evangeliet gjør. Mange liker ikke å bli snudd opp ned og renset. Men det menigheten trenger i kveld, er en gammeldags rensing ved Den Hellige Ånd, for å fjerne verdens innflytelse og verdslige ting. Det er hva pinsebevegelsen trenger i kveld. Det er hva våre bevegelser trenger i kveld: en god gammeldags renselse av gullet, til all verdens påvirkning er fjernet og Jesus Kristus reflekteres i oss.

Let me have this handful of people in here tonight, fully considered to Christ, and their lives dedicated to Christ. I can do more with this handful---or God can do more, rather, with this handful of people here---than you could do with the whole World Council of Churches towards the kingdom of God. One man surrendered into his hands fully---that's all God needs.
But you see we're not willing to lay still and let Him beat this side, that side, knock this out, and knock that out, and knock this idea out and that, and let Jesus Christ be reflected in us. We see too many movies, we got too many televisions, we got too many other worldly amusements, until the church has lost its taste to the people. It's because the Holy Spirit moves out and something else moves in. That's right, friends.

La meg få denne lille gruppen her i kveld, fullt hengitt til Kristus og deres liv viet til Ham. Jeg kan gjøre mer med denne håndfullen, eller snarere Gud kan gjøre mer med denne håndfullen, enn hva hele verdens råd av kirker kunne klare for Guds rike. Én mann som er fullstendig overgitt i Hans hender – det er alt Gud trenger.
Men du ser at vi ikke er villige til å holde oss stille og la Ham forme oss, slå bort denne og den siden, fjerne denne ideen og den, og la Jesus Kristus reflekteres i oss. Vi ser for mange filmer, vi har for mange TV-er, for mange andre verdslige fornøyelser, til menigheten har mistet sin tiltrekningskraft på folket. Det er fordi Den Hellige Ånd trekker seg tilbake og noe annet tar plass. Det er riktig, venner.

I hear the testimonies of the old-fashioned Pentecostals, how they had prayer meetings all night long. Our fathers and mothers forty, fifty, years ago---pray all night long. The people hated them, on the street. And we think today if everybody don't pat us on the shoulder, why, there's something wrong with us. "Woe unto you when all men speak well of you." He was despised and rejected of men, and we're his image. Amen! What we need today is some real genuine prayer meetings, some cleaning up, all the way from the pulpit to the janitor, the whole house to be cleaned up of God; beat up, reflect the image of the beater, the gospel preached in the power of the resurrection of Christ. That's right.

Jeg hører vitnesbyrdene fra de gammeldagse pinsevennene om hvordan de hadde bønnesamlinger hele natten. Våre fedre og mødre for førti, femti år siden - ba hele natten. Folk hatet dem ute på gaten. I dag tror vi at hvis ikke alle klapper oss på skulderen, så er det noe galt med oss. "Ve dere når alle mennesker taler vel om dere." Han ble foraktet og avvist av mennesker, og vi er Hans bilde. Amen! Det vi trenger i dag, er noen ekte, oppriktige bønnesamlinger, en opprydding, helt fra prekestolen til vaktmesteren, hele huset må renses av Gud; bli formet, gjenspeile bildet av Den som former, evangeliet forkynt i kraften av Kristi oppstandelse. Det er riktig.

This little social gospel that we got along, and pat this one on the shoulder, and make this one a deacon and that one a presbyter, or something or other like that---both politics! Wasn't that exactly what happened in Nicaea-Rome? We want to get away from that stuff. Methodist, Baptist, Presbyterian, Pentecostals and all---we must move out of that.
Politics don't belong in church; the Holy Ghost is to take the church over, and not a politic vote of who's who. God placed in the church some apostles, some prophets, and some teachers, and evangelists, and pastors; not men voted them in there. God placed them in there by the calling of the Holy Spirit, prayer meetings, and laying on of hands, and staying before God.

Denne sosiale evangeliseringen vi har tilpasset, hvor vi klapper noen på skulderen, gjør noen til diakon og andre til presbyter, er ren politikk. Var det ikke akkurat dette som skjedde i Nicaea-Rom? Vi må komme oss bort fra slikt. Metodister, baptister, presbyterianere, pinsevenner og alle andre—vi må bevege oss bort fra dette.
Politikk hører ikke hjemme i menigheten; det er Den Hellige Ånd som skal overta menigheten, ikke en politisk avstemning om hvem som er hvem. Gud har plassert noen som apostler, noen som profeter, og noen som lærere, evangelister og pastorer i menigheten. Det var ikke mennesker som stemte dem inn; Gud plasserte dem der gjennom Den Hellige Ånds kall, bønnemøter, håndspåleggelse og ved å stå for Guds ansikt.

But today we have socialized our religion to a place till it's almost like politics itself. We play it in all of our denominations. We're … one can't point to the other one. We're all guilty. In there you find some genuine men and genuine women. But the trouble … what I'm thinking about, we're getting too much on the minority side---the genuine people that wants to believe, and wants the power of God. There's too many brought in just by a social act.
"Well, this is a good man. He's a fine fellow." We got good churches. We build good churches, and better churches than we used to have. That's all right. There's nothing against that. I like to see the church prosper. But, brother, I'd rather see it prosper in the power of the Lord than to prosper in the worldly things. Get back to the gospel again! Get back to the power of God! Get back to Pentecost, like the original was.
But you see the trouble of it is we don't want to take that beating.

I dag har vi sosialisert vår religion til et nivå hvor det nesten ligner politikk. Dette skjer i alle våre konfesjoner. Vi kan ikke peke på én fremfor en annen, vi er alle skyldige. Blant oss finnes det noen ekte menn og kvinner som virkelig vil tro og oppleve Guds kraft. Problemet er at disse ekte troende blir stadig færre. For mange blir tiltrukket av religion som en sosial handling.
"Vel, han er en god mann. Han er en flott fyr." Vi har gode menigheter og bygger bedre kirker enn før. Det er ikke noe galt i det. Jeg liker å se menigheten blomstre. Men, bror, jeg vil heller se den blomstre i Herrens kraft enn i verdslige ting. La oss vende tilbake til evangeliet! La oss vende tilbake til Guds kraft! La oss vende tilbake til pinse, slik det opprinnelig var.
Problemet er at vi ikke vil ta den belastningen.

You can say something about something, some immoral thing the church is doing, or some social thing. Right then they turn you down, close the doors, you can't come in, see, because they have a meeting and bar you out. They don't want you no more. They say you're crazy, you've lost your mind. But as long as it's "thus saith the Lord," that don't matter to me what anybody says! It takes the power of Christ to change a man. It takes the power of Christ to keep a man. And if…

Man kan påpeke noe, enten en umoralsk handling menigheten utfører eller et sosialt problem. Da vil de umiddelbart avvise deg, lukke dørene og nekte deg inngang. De ønsker deg ikke lenger der og sier at du er gal og har mistet vettet. Men så lenge det er "slik sier Herren," bryr jeg meg ikke om hva noen sier! Det krever Kristi kraft for å forandre et menneske. Det krever Kristi kraft for å bevare et menneske. Og hvis...

Jesus said one time, "Consider the lilies … and yet I say unto you that Solomon in all of his glory was not arrayed like one…" Solomon in all of his glory was a magnificent sight, there's no doubt. He was a great thing to the world, and a great man before God. But Solomon's robe didn't have no life in it. It was a piece of material, probably sheared off of a sheep's back. But the lily had life! What we need today is the life of Christ inside of us. That's what purifies---not the outward, a turned-around collar, or a degree of psychology, or something. It takes the power of the resurrected Christ to make us what we should be. God has no other plan than let the Holy Spirit rule and reign in the church.

Jesus sa en gang: "Se på liljene ... og likevel sier Jeg dere at ikke engang Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem." Salomo i all sin prakt var et imponerende syn, uten tvil. Han var stor i verdens øyne og en betydningsfull mann for Gud. Men Salomos kappe hadde ingen liv i seg; den var laget av materiale, sannsynligvis klippet av en sau. Men liljen hadde liv! Det vi trenger i dag, er Kristi liv i oss. Det er det som renser oss—ikke det ytre, som en omvendt krage, en grad i psykologi, eller lignende. Det krever kraften fra den oppstandne Kristus for å gjøre oss til det vi bør være. Gud har ingen annen plan enn at Den Hellige Ånd skal styre og regjere i Menigheten.

O, God! He was so much in the image of God till Him and God became one. "I and my Father are one." Oh, my! What a living that was, for God to so live in Him that his whole life was wrapped in God! No wonder it was a masterpiece.
Satan come to Him. Every time God thought he had a masterpiece, Satan got in. He got in in Moses, and he broke the commandments. But when he come to this masterpiece, that was God's own choosing. Amen! He'd foreordained Him. It didn't do him no good; He stayed true to God. When God looked at Him and seen He was tempted forty days in the wilderness, like Moses… 'Course all those men foreshadowed Him. The law was broken. But when he come---Satan, the great tempter---and tried to tempt Him, he found out he didn't find Moses there. No, sir! He hit a five thousand watt volt and singed his wings when he jumped up against that one.

Å, Gud! Han var så mye i Guds bilde at Han og Gud ble ett. "Jeg og min Far er ett." Å, Herre! For en levemåte det var, at Gud levde så gjennomtrengende i Ham at Hans hele liv var innhyllet i Gud! Ikke rart det var et mesterverk.
Satan kom til Ham. Hver gang Gud trodde Han hadde et mesterverk, kom Satan inn. Han kom inn i Moses, og Moses brøt budene. Men når han kom til dette mesterverket, som var Guds eget valg, Amen! Gud hadde forutbestemt Ham. Det gjorde ingen nytte for Satan; Han forble trofast mot Gud. Da Gud så på Ham og så at Han ble fristet i førti dager i ørkenen, som Moses... Selvfølgelig forutspeilte alle disse mennene Ham. Loven ble brutt. Men når Satan, den store frister, forsøkte å friste Ham, oppdaget han at han ikke fant Moses der. Nei, herr! Han traff en fem tusen watt spenning og svidde vingene sine da han gikk imot Ham.

"It is written," He said, see. Adam took down. But Jesus, the second Adam, that masterpiece that had been … come, for the redeemer, He said, "It's written, 'Man shall not live by bread alone, but by every word that proceeds out of the mouth of God.'" There He had a masterpiece. Yes, sir! He said something else. He said, "It's also written, 'Thou shalt not tempt the Lord thy God.' Get thee hence, Satan!" There was a masterpiece! What did He do? Not saying, "I'll tell my church. I'll have the presbyters to do so-and-so, and the bishop will do so-and-so"; He said, "It's written."
That's what He put his first Adam behind, and he fell, and Satan marred it. But he could not mar this one, no matter what he done---insomuch that He, God, said, "This is my beloved son. Hear ye him. Everything … I give everything over to him. You … hear ye him." They were one. They were the same one. God lived in Him, making Him God Emmanuel on earth. He was a perfect lamb. Oh, the perfect masterpiece of redemption!
It pleased God then, just like Michelangelo, He was so inspired with his life, we find in…

"Det er skrevet," sa Han. Se, Adam satte opp. Men Jesus, den andre Adam, denne mesterverket som hadde kommet for å være forløseren, sa: "Det er skrevet: 'Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert Ord som kommer fra Guds munn.'" Der hadde Han et mesterverk. Ja, virkelig! Han sa noe mer. Han sa: "Det er også skrevet: 'Du skal ikke friste Herren din Gud.' Vik bak meg, Satan!" Der var et mesterverk! Hva gjorde Han? Han sa ikke: "Jeg vil spørre min menighet. Jeg vil få presbyterne til å gjøre slik-og-slik, og biskopen vil gjøre slik-og-slik." Han sa: "Det er skrevet."
Det var dette Han satte sin første Adam bak, og han falt, og Satan ødela det. Men han kunne ikke ødelegge dette, uansett hva han gjorde – så mye at Gud sa: "Dette er min elskede Sønn. Hør Ham. Jeg gir alt over til Ham. Dere skal høre Ham." De var ett. De var den samme. Gud levde i Ham, gjorde Ham til Gud Emmanuel på jorden. Han var et perfekt lam. Å, det perfekte mesterverket av frelse!
Akkurat som Michelangelo, som ble så inspirert av sitt eget liv, fant vi at…

I've got the scriptures wrote down here. Mark 9:7, if you want to read it. Well, it's Mount Transfiguration. When He was up there on Mount Transfiguration we find out that there appeared Moses, and there appeared Elijah. And then the first thing you know, the apostle Peter got so inspired till he said, "Let's build three tabernacles here. We'll just make three organizations out of this. We'll make three denominations: one for Moses, one for Elijah, and one for You." While he yet spake, there came a voice out of that cloud. It said, "This is my beloved Son. I'm so pleased with him I'm going to smite him for you. Hear ye him. He's going to speak."
He was wounded for our transgressions; he was bruised for our iniquity. He was a lamb, the Lamb of God, the perfect sacrifice. There'd never been nobody lived like Him, never has been nobody since live like Him. He was a perfect masterpiece, matched God's Word exactly.

Jeg har skrevet ned skriftstedene her. Markus 9:7, hvis du vil lese det. Dette handler om Forklarelsen på fjellet. Da Jesus var på Forklarelsens berg, viste Moses og Elias seg. Apostelen Peter ble så inspirert at han sa: "La oss bygge tre tabernakler her. Vi oppretter tre konfesjoner: en for Moses, en for Elias, og en for Deg." Mens han ennå talte, kom det en røst fra skyen som sa: "Dette er Min elskede Sønn. Jeg er så fornøyd med Ham at Jeg vil ramme Ham for dere. Hør Ham. Han skal tale."
Han ble såret for våre overtredelser; knust for våre misgjerninger. Han var et lam, Guds Lam, det fullkomne offer. Det hadde aldri levd noen som Ham, og det har heller ikke gjort det siden. Han var et perfekt mesterverk, som stemte nøyaktig med Guds Ord.

God in the beginning give his Word---a portion for this part of the time, for that part, for that part. There's where men are so deceived and confused today. They're trying to build on something that happened forty, fifty years ago. We're… That was give for that age. What good would it done Moses to come with Enoch's message? What good would it done Moses to come with Noah's message? What good would it done Jesus to come with Moses' message? See? And what good would it done Wesley to come with Luther's message? What good would it done the Pentecost to come with Wesley's message? See what I mean?
It's all 'lotted out here in the Bible, and we've got to know the age and hour, and what's for us. And there's where we're failing today. We're reading everything else but the Bible. This is the day that we should be living. This is the day that God has placed us here. Let's look in the Word.

Gud gav sitt Ord fra begynnelsen—en del for denne tid, en del for den tiden. Her er hvor folk blir bedratt og forvirret i dag. De prøver å bygge på noe som skjedde for førti eller femti år siden. Det ble gitt for den tidsalderen. Hva godt ville det gjort Moses å komme med Enoks budskap? Hva godt ville det gjort Moses å komme med Noas budskap? Hva godt ville det gjort Jesus å komme med Moses' budskap? Ser du? Og hva godt ville det gjort Wesley å komme med Luthers budskap? Hva godt ville det gjort pinsebevegelsen å komme med Wesleys budskap? Skjønner du hva jeg mener?
Alt er fordelt her i Bibelen, og vi må kjenne tidsalderen og timen, og hva som er for oss. Og der svikter vi i dag. Vi leser alt mulig annet enn Bibelen. Dette er dagen vi skal leve i. Dette er dagen Gud har plassert oss her. La oss se i Ordet.

That's how they failed to see Jesus. Those Pharisees, and Sadducees, Herodians, and different organizations of that day had it so fixed, and so perfectly fixed there was no way for an escape, they thought. But when He come He absolutely… He was different from all of them fellows. He was a little humble fellow borned in a manger, with a … supposed to be an illegitimate child, and all these things like that. But yet He come exactly the way the Scripture said He would come. And they was accustomed to what Moses said, and Moses spoke of Him. He said, "Well, if you'd have knowed Moses, you'd have knowed me. Moses spake of me." And still they couldn't see it---just so twisted up in their traditions until they couldn't see it.
But you see, He didn't come to reflect them organizations of that day. He didn't come to reflect sectarian religion.

Slik mislyktes de i å gjenkjenne Jesus. Fariseerne, saddukeerne, herodianerne og ulike grupper på den tiden hadde så faste og tilsynelatende perfekte strukturer at de trodde det ikke fantes noen vei utenom. Men da Han kom, var Han helt annerledes enn dem alle. Han var en ydmyk skikkelse født i en stall, og det ble antatt at Han var et uekte barn. Likevel kom Han akkurat slik Skriften hadde forutsagt. De var vant til hva Moses hadde sagt, og Moses talte om Ham. Han sa, "Hvis dere hadde kjent Moses, hadde dere kjent Meg. Moses talte om Meg." Likevel klarte de ikke å se det—så oppslukt var de av sine tradisjoner at de var blinde for det.
Men dere forstår, Han kom ikke for å reflektere datidens organisasjoner. Han kom ikke for å reflektere sekterisk religion.

He came to reflect the Father, and the Father was the Word. Amen! Now I feel real religious. He came to reflect the Father's Word. God said He would be there, and there He was---the perfect masterpiece of God's great handiwork. Oh, my!
He was the perfect reflection of Him. He reflected everything that God had spoke of. He reflected what Adam said about Him, He reflected about all the prophets said, about all the patriarchs said. Everything that He said, He was the fulfillment of the Word. All types was fulfilled in Him. He became Jehovah of the New Testament. He was the Old Testament Jehovah. The Word, then, which was in the pillar of fire, was made manifest and dwelt among us. Jehovah of the Old Testament became Jesus of the New Testament. He was a perfect reflection of God.
Oh, if the church today could just reflect that first church, when the Holy ghost fell on the day of Pentecost! If the Christians today could reflect! We are a hybrid bunch to what they were.

Han kom for å reflektere Faderen, og Faderen var Ordet. Amen! Nå føler jeg meg virkelig åndelig. Han kom for å reflektere Faderens Ord. Gud sa at Han ville være der, og der var Han - det perfekte mesterverket av Guds store håndarbeid. Å, min sjel!
Han var den perfekte refleksjonen av Ham. Han reflekterte alt som Gud hadde sagt. Han reflekterte det Adam sa om Ham, Han reflekterte alt profetene sa, alt patriarkene sa. Alt Han sa, var oppfyllelsen av Ordet. Alle typer ble oppfylt i Ham. Han ble Jehovah i Det Nye Testamentet. Han var Det Gamle Testamentets Jehovah. Ordet, som var i ildsøylen, ble åpenbart og bodde blant oss. Jehovah fra Det Gamle Testamentet ble Jesus i Det Nye Testamentet. Han var en perfekt refleksjon av Gud.
Å, om menigheten i dag bare kunne reflektere den første menigheten, da Den Hellige Ånd falt på pinsedagen! Om dagens kristne kunne reflektere det! Vi er en blanding sammenlignet med hva de var.

I passed through, coming today I was watching, coming down here by one of these little Casa Grande, or some of these little places here… I noticed there was a cotton farm and different … alfalfa. They had to have windmills there to pump water to keep that going. Why? It don't belong there. Certainly not. But look at the old cactus. It could not rain for five years and it'd live; and you fail to put water on that for a few days, and it'll die. You see, it's not the original.

På vei hit i dag la jeg merke til et lite sted som Casa Grande eller et annet lignende område. Jeg så en bomullsåker og noe alfalfa. De måtte ha vindmøller for å pumpe vann for å holde det i live. Hvorfor? Fordi det ikke naturlig hører hjemme der. Definitivt ikke. Men se på den gamle kaktusen. Den kan overleve uten regn i fem år. Bomullen og alfalfaen dør om de ikke får vann på noen få dager. Du skjønner, de er ikke originale.

That's the way we are. We got to be babied, and made big shots in the church, and patted, and called this, that, or the other. Why, them early Christians was rugged! They didn't care who patted them on the back. They reflected Jesus Christ so much that they said… They considered they were ignorant and unlearned. They didn't go to high school, and they didn't have a college degree. But they took heed they'd been with Jesus. That's what they need, the Christians today, to take heed that you've been with Jesus. There's something about you that's different. I know that isn't… That's an unpopular thing to say, but we're not looking for popularity. Christians are looking not for something easy.

Slik er vi mennesker. Vi må dulle med, bli løftet frem i menigheten, og få anerkjennelse og titler. Hvorfor, de tidlige kristne var tøffe! De brydde seg ikke om hvem som ga dem klapp på skulderen. De reflekterte Jesus Kristus så mye at folk sa... De ble ansett som uvitende og uskolerte. De hadde ikke gått på videregående skole eller hatt en høyere utdanning. Men folk la merke til at de hadde vært sammen med Jesus. Det er det kristne i dag trenger – at andre merker at du har vært med Jesus. Det er noe spesielt med deg som er annerledes. Jeg vet at dette ikke er... Det er en upopulær uttalelse, men vi søker ikke popularitet. Kristne søker ikke etter noe enkelt.

There was an old sister in my church years ago used to stand and sing the song, "Must I be carried home to heaven on a flowery bed of ease, while others fought to win the prize and sailed through bloody seas? No. I must fight if I must reign." You think what you'd do if you was here when everything was against Jesus Christ, if you'd have lived in his days? You're living there, my brother, sister. That's right. He's still the Word. Look how they're tramping on it today. Look how they're trying to organize it, and unite it, and everything like that with the world. Stand out! Take your stand for Jesus Christ and his Word. Let nothing hinder that. Stay right with it.

For mange år siden var det en eldre søster i menigheten min som pleide å synge sangen: "Må jeg bæres hjem til himmelen på en blomsterbed av letthet, mens andre kjempet for å vinne prisen og seilte gjennom blodige hav? Nei. Jeg må kjempe hvis jeg skal regjere." Tenk på hva du ville gjort hvis du var her da alt var imot Jesus Kristus, hadde du stått med Ham i Hans tid? Du lever i den tiden nå, bror, søster. Det stemmer. Han er fortsatt Ordet. Se hvordan de tråkker på det i dag. Se hvordan de prøver å organisere det og forene det med verden. Stå fram! Ta ditt standpunkt for Jesus Kristus og Hans Ord. La ingenting hindre deg. Bli stående fast med det.

Like the old Chinese laundryman---used to come here to Arizona and California years ago. He couldn't write one word of English. He hardly knew it. You take your laundry to him, you know what he'd do? He had little pieces of paper, nothing wrote on it at all. He'd just tear that piece of paper and give you one piece. When you come back that piece of paper had to match his piece of paper, or you didn't get your laundry. That's a whole lot better… You could copy a name. But you ain't going to fool him there, 'cause that piece of paper has to match exactly with his piece of paper.

Som den gamle kinesiske vaskemannen som pleide å komme til Arizona og California for mange år siden. Han kunne ikke skrive et eneste ord på engelsk. Han kjente knapt til språket. Når du leverte klesvasken til ham, vet du hva han gjorde? Han hadde små papirbiter uten noe skrift på. Han rev av en bit og ga den til deg. Når du kom tilbake, måtte denne papirbiten matche hans, ellers fikk du ikke klesvasken tilbake. Det er mye bedre... Du kunne kopiere et navn, men du kunne ikke lure ham der, fordi papirbitene måtte passe nøyaktig sammen.

That's the way God made his covenant too. Our experience is not to match some creed, some dogma, some church denomination; but it's to match God's Word, Jesus Christ. Right. When we come to Christ, then Christ claims us. He tore Him in two at Calvary. Part of it He lifted up to sit at his right hand, which was the body. The Spirit He sent back here to make a bride for Him, and that same experience that was in Christ has to be in us. He was absolutely so perfect till He pleased the sculptor and inspired Him so much, until He smote Him at Calvary. Oh, my!
Now we see Him as the scripture said---God's masterpiece. We see Him smitten, stricken, and afflicted of God. There's the real masterpiece---as Angelo struck his. That's what made…

Slik inngikk Gud også sin pakt. Vår opplevelse skal ikke samsvare med en trosbekjennelse, en dogme eller en kirkelig konfesjon; den skal samsvare med Guds Ord, Jesus Kristus. Helt riktig. Når vi kommer til Kristus, så tar Kristus oss til seg. Han reiv Seg selv i to på Golgata. En del tok Han opp for å sitte ved Guds høyre hånd, som var kroppen. Ånden sendte Han tilbake hit for å gjøre en brud for Seg, og den samme opplevelsen som var i Kristus, må være i oss. Han var så fullstendig perfekt at Han behaget Skulptøren og inspirerte Ham så mye at Han slo Ham på Golgata. Å, min!
Nå ser vi Ham som skriften sier---Guds mesterverk. Vi ser Ham slått, straffet og plaget av Gud. Der har vi det virkelige mesterverket—som Angelo slo sitt. Det er det som gjorde...

If He'd just have lived a good life, He'd been like some of the people that preach the social gospel today. He was a prophet. He was a prophet, but He was more than a prophet---He was God, He was Emmanuel.
And now what made Him exactly, to me, the masterpiece to me and to you, is because God smote Him. He smote Him at Calvary. If He hadn't been smitten… No matter how many dead He'd raised, how great He'd preached, what his great life was, what his claims was, it was proven there. He was so pleased, God was, till… He was the only man that ever stood on the face of the earth that God could smite for the rest of them. That perfect one was smitten for the imperfect. The whole creation that had fell through Adam, it was redeemed through Jesus Christ. God's masterpiece has stood the test. How did He do it? By the Word. It is written, "Man shall not live by bread alone but by every word that proceeds out of the mouth of God."

Hadde Han bare levd et godt liv, ville Han vært som noen av dem som i dag forkynner det sosiale evangelium. Han var en profet. Han var en profet, men Han var mer enn en profet—Han var Gud, Han var Emmanuel.
Det som gjorde Ham til mesterverket for meg og deg, var at Gud slo Ham. Han slo Ham på Golgata. Hadde Han ikke blitt slått... Uansett hvor mange døde Han hadde oppreist, hvor kraftfullt Han hadde forkynt, hvor stort Hans liv hadde vært, hva Hans påstander var, ble det bevist der. Gud var så tilfreds med Ham at Han var den eneste mannen som noen gang har stått på jordens overflate som Gud kunne slå for resten av oss. Den perfekte ble slått for de ufullkomne. Hele skapelsen som hadde falt gjennom Adam, ble gjenløst gjennom Jesus Kristus. Guds mesterverk har bestått prøven. Hvordan gjorde Han det? Ved Ordet. Det er skrevet: "Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn."

Oh, Christian friend, put on the whole armor of God. Don't stand back with some little idea of some creed, or something that you're standing by. Put on the whole armor of God when you go to fight against the enemy, like our Lord did. He showed that how the weakest of Christians can defeat Satan just with the Word. He had powers. He could have smote Satan any way He wanted to, but He didn't use it. He just took the Word and defeated him with it. "It's written. It's written." Everywhere, "It's written." So He defeated Satan by the Word of God.

Å, kristne venn, ta på deg hele Guds rustning. Ikke hold deg tilbake med en liten idé om en eller annen trosbekjennelse eller noe du støtter deg til. Ta på deg hele Guds rustning når du går for å kjempe mot fienden, slik vår Herre gjorde. Han viste hvordan den svakeste kristne kan beseire Satan bare med Ordet. Han hadde makt til å slå Satan på hvilken som helst måte, men Han brukte det ikke. Han brukte bare Ordet og beseiret ham med det. "Det står skrevet. Det står skrevet." Overalt, "Det står skrevet." Så Han beseiret Satan med Guds Ord.

Now, that was a perfect masterpiece and God smote it. What an example it was! What a real thing! Talk about Michelangelo's piece of sculpture over there, by Moses being smitten on the leg! The Bible said this man was marred above all men. He was marred so much till He didn't even look like a son of man. He was beaten, He was bruised, He was bloody, He was striped, He … everything that could be done. He looked like a … just a big pile of blood and bones walking together. He didn't even look like a human being as He drug that up Calvary. God smote Him for us. That's what makes Him the perfect masterpiece.
Oh, how I love Him---to know that He did that for me, to know that He did that for you. How could we … how could we match it? No one could match it. Nobody's worthy to match it. We were here without hope. We were without God, we were without any way of redemption, every one of us born sexual---and we just had to pay the price. But He came, the perfect one, and was so perfect and so pleasing till God smote Him for you and I.

Det var et perfekt mesterverk, og Gud rammet det. For et eksempel det var! For en reell manifestasjon! Ta for eksempel Michelangelos skulptur av Moses som blir slått på beinet. Bibelen sier at denne mannen var vanstelt mer enn noen annen. Hans utseende var så forvrengt at Han knapt så ut som et menneske. Han ble slått, Han ble såret, Han var blodig, Han ble pisket—alt som kunne bli gjort med Ham ble gjort. Han så ut som en stor haug med blod og ben i ferd med å gå sammen. Han så ikke engang ut som et menneske da Han bar korset opp til Golgata. Gud slo Ham for oss. Det er det som gjør Ham til det perfekte mesterverket.
Å, hvor jeg elsker Ham—to vite at Han gjorde det for meg, å vite at Han gjorde det for deg. Hvordan kan vi... hvordan kan vi måle oss med det? Ingen kan måle seg med det. Ingen er verdige til å måle seg med det. Vi var her uten håp. Vi var uten Gud, vi hadde ingen måte å oppnå frelse på, vi alle var født gjennom kjødelig lyst—og vi måtte betale prisen. Men så kom Han, den perfekte, og Han var så fullkommen og så tiltalende at Gud rammet Ham for deg og meg.

Now, for nearly two thousand years God's been trying to cut Him a masterpiece bride, called a church. That's right. How does God do it? He does it by his never-changing method: the Word. God never changes his method. Anybody … you can… You change, I change, time changes, the world changes; but God doesn't change. He's perfect. He doesn't change. And the way He does anything the first time, He does it every time the same way.
He saved man one time because he repented. That's the way he'll save man again. He healed one man because he had faith. He'll heal the next one on the same basis. He never changes his way, because, see, He's sovereign and he's eternal. He's infinite, omnipresent, omniscient. He's God. And therefore He don't have to ask anybody for wisdom. He don't have to wait till He learns more. He don't need a new degree. He's perfect. And whatever degree, and whatever thing He makes first, his first decision remains the same forever. It can never be changed. Oh, how glad I am!

I nesten to tusen år har Gud forsøkt å forme en mesterverksbrud, kalt en menighet. Hvordan gjør Gud det? Han gjør det ved Sin uforanderlige metode: Ordet. Gud endrer aldri Sin metode. Vi kan endre oss, du kan endre deg, tiden endrer seg, verden endrer seg; men Gud endrer seg ikke. Han er perfekt og endrer seg ikke. Måten Han gjør noe på første gang, er måten Han gjør det hver gang.
Han frelste et menneske én gang fordi han angret. Han vil frelse et menneske igjen på samme måte. Han helbredet et menneske fordi han hadde tro. Han vil helbrede den neste på samme grunnlag. Gud endrer aldri Sin måte, fordi Han er suveren og evig. Han er uendelig, allestedsnærværende, allvitende. Han er Gud. Derfor trenger Han ikke å spørre noen om visdom. Han trenger ikke å vente til Han lærer mer. Han trenger ingen ny grad. Han er perfekt. Og uansett hvilken beslutning Han tar først, forblir den samme for alltid. Den kan aldri endres. Å, hvor glad jeg er!

And when He made his first masterpiece, He put him behind the Word. When He made his second masterpiece, He was the Word. Amen! He was the Word. Not behind the Word; but He was the Word. God never changes his plan. That's exactly what He started off to do his first church with: the Word.
Now, God, the Word, in the beginning He was independent from all other … everything else, all other people. Now I don't mean to say this to be different. God is a segregationist. Do you know that? You talk about integration---God's a segregationist. He certainly does. He separates his people from the world. He separated Israel, his nation. He's trying to separate his church from the world, but the church wants to go on with the world. But his people is still segregated, segregated to Him. Who's He? The Word.

Da Han skapte sitt første mesterverk, satte Han ham bak Ordet. Da Han laget sitt andre mesterverk, var Han Ordet. Amen! Han var Ordet. Ikke bak Ordet, men Han var Ordet. Gud endrer aldri Sin plan. Det er akkurat det Han startet Sin første menighet med: Ordet.
Gud, Ordet, var i begynnelsen uavhengig av alt annet, alle andre. La meg forklare: Gud er en separatist. Visste du det? Når vi snakker om integrering—Gud er en separatist. Han skiller Sitt folk fra verden. Han skilte Israel, Sin nasjon. Han forsøker også å skille Sin menighet fra verden, men menigheten ønsker å fortsette med verden. Men Hans folk er fortsatt adskilt, adskilt for Ham. Hvem er Han? Ordet.

How can a man have the baptism of the Holy Spirit---and the Holy Spirit wrote the Word---and a man have the baptism of the Holy Spirit and deny the Word? How can the Holy Spirit in you deny its own Word that was set forth for you? I can't understand it. It's got to agree with the Word, and if your spirit in you won't punctuate every one of God's promises with "Amen!" there's something wrong.
Brother Fred Sothmann, or somebody here tonight, quoted, "Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever." He's the Word. That's right. He's always the same, see, and your spirit has to punctuate that with a "Amen."
"Oh, He … in one way He's…"
In every way, He is the same, yesterday, today, and forever.

Hvordan kan en mann ha Den Hellige Ånds dåp---og Den Hellige Ånd skrev Ordet---og en mann ha Den Hellige Ånds dåp og fornekte Ordet? Hvordan kan Den Hellige Ånd i deg fornekte Sitt eget Ord som ble gitt deg? Jeg kan ikke forstå det. Det må stemme overens med Ordet, og hvis ånden i deg ikke understreker hvert eneste av Guds løfter med "Amen!", er det noe galt.
Bror Fred Sothmann, eller noen her i kveld, siterte: "Jesus Kristus, den samme i går, i dag og til evig tid." Han er Ordet. Det er riktig. Han er alltid den samme, ser du, og din ånd må understreke det med et "Amen."
"Å, Han ... på én måte er Han..."
På alle måter er Han den samme, i går, i dag og til evig tid.

Now we notice that God begins to make Him a bride for Christ. So the bride must be identified with Him and in Him, because it is part of Him. Now, the bride is part of Him. She is part of Him. The Word for that day, the bride becomes part of that Word, for it's Christ. Now, do you believe that? We have to be in Christ. In Christ---we have to be of Christ, in Christ, part of Christ. What is a woman? When she takes a man, or a man takes a woman, that woman has to be part of him. They're no longer two; they're one. And when God and Christ became one, they were one; 'cause God was the Word, and the Word was made flesh. The flesh and the Word became one. And when the church becomes Christ's bride, she and the gospels are the same.
How can you say then the days of miracles is past? How can you say then He's not the same yesterday, today, and forever? How can you say those things is for an apostle, or disciple, or somebody in another day, when you're part of Him? When He said, "Heavens and earth will pass away but my Word shall never fail"? How about Revelations 22, when He got through writing the Book, He said "I testify that if any man shall add one word, or take one word out of it, his part will be taken from the book of life"?

Nå legger vi merke til at Gud begynner å gjøre Bruden klar for Kristus. Bruden må være identifisert med Ham og i Ham, fordi Hun er en del av Ham. Bruden er del av Ham, Hun er del av Ham. Ordet for den tid, Bruden blir del av det Ordet, for det er Kristus. Tror du det? Vi må være i Kristus. I Kristus – vi må være av Kristus, i Kristus, del av Kristus. Hva er en kvinne? Når hun gifter seg med en mann, eller en mann gifter seg med en kvinne, må kvinnen være en del av ham. De er ikke lenger to; de er ett. Når Gud og Kristus ble ett, ble de ett; for Gud var Ordet, og Ordet ble kjød. Kjødet og Ordet ble ett. Når menigheten blir Kristi brud, er Hun og evangeliene det samme.
Hvordan kan du da si at tidene for mirakler er forbi? Hvordan kan du si at Han ikke er den samme i går, i dag og til evig tid? Hvordan kan du si at det var for apostler, disipler, eller noen i en annen tid, når du er del av Ham? Når Han sa: "Himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord skal aldri slå feil"? Hva med Åpenbaringen 22, når Han avslutter å skrive boken og sier: "Jeg vitner for enhver som hører profetordene i denne bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne boken, og om noen tar bort noe fra ordene i denne profetboken, skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad som det er skrevet om i denne boken"?

How we going to come to heaven then and say, "Well, I believe this, but I don't believe that"? You've got to be the full Word, for you are part of Him.
That's how God's trying to make his church today; not by a creed. And they're trying to force us into that, folks. You see it coming. The handwriting's on the wall. It won't be too long till we're going to be a world church, and every church is going to have to fall right into that or stand the circumstances. But are you ready to stand that? You better not do it just because you think it's the right thing. You'd better have Christ in you, 'cause that Word is eternal and that Word is what will raise you up again. You become part of that Word. You're identified with the Word.
Today you say, "I'm a Christian.

Hvordan kan vi komme til himmelen og si: "Vel, jeg tror på dette, men jeg tror ikke på det"? Du må være hele Ordet, for du er en del av Ham.
Det er slik Gud forsøker å forme Sin menighet i dag; ikke gjennom en trosbekjennelse. De prøver å presse oss til det, folkens. Dere ser det komme. Skriften er på veggen. Det vil ikke vare lenge før vi blir en verdensmenighet, og hver menighet må innordne seg dette eller tåle konsekvensene. Men er dere klare til å stå imot dette? Dere må ikke gjøre det bare fordi dere tror det er riktig. Dere må ha Kristus i dere, for Ordet er evig, og det er Ordet som vil reise dere opp igjen. Dere blir en del av Ordet. Dere identifiserer dere med Ordet.
I dag sier dere: "Jeg er en kristen."

What denomination you belong to?"
Well, that don't have one thing to do with Christianity. It's all right to have denominations. I ain't against that. But, see, that's what the people are… Many people say I tear down denominations, I kick them. I do not! No, sir! The denominations, they're all right. That's just like working agreements, or anything like that. But when you stick… Because you say, "I'm a Christian because I belong to a certain, certain, church," that doesn't mean anything. You've got to be of Christ, and Christ is the Word. And many times those denominations is as far away from the Word as east is from west.
You've got to stay with that Word to be the bride. If you're in the bride you're in the Word, and the Word's in you. And the Word that reflected God through Christ reflects the same God through you. Amen. "Amen" means so be it. So I … so be it. I believe it to be the truth. You have to be identified with Him.

"Hvilken konfesjon tilhører du?"
Vel, det har ingenting å gjøre med kristendom. Det er greit å ha konfesjoner. Jeg er ikke imot det. Mange mener at jeg river ned konfesjoner og kritiserer dem. Det gjør jeg ikke! Nei, sir! Konfesjonene er i orden. De er som arbeidsavtaler eller lignende. Men når du sier, "Jeg er kristen fordi jeg tilhører en bestemt menighet," betyr det ingenting. Du må være av Kristus, og Kristus er Ordet. Ofte er disse konfesjonene like langt fra Ordet som øst er fra vest.
Du må holde fast ved Ordet for å være i bruden. Hvis du er i bruden, er du i Ordet, og Ordet er i deg. Ordet som reflekterte Gud gjennom Kristus, reflekterer den samme Gud gjennom deg. Amen. "Amen" betyr sånn skal det være. Jeg tror det er sannheten. Du må være identifisert med Ham.

Now, if I'm going to be a real genuine American, if I'm going to be a true citizen of this nation, I have to be identified with it. I have to be all she ever was, right or wrong; I have to be all she is, right or wrong; all she ever will be, right or wrong. I have to be identified with this nation if I'm going to be an American. Is that right? In her glory or her shame, freedom or flame, whatever she is, I must be the maker of her immortality. I must stand as a unit. Everything she is, I am. Everything she ever was, I am. All she ever will be, I must be partakers of her. That's right.

Hvis jeg skal være en ekte amerikaner, en sann borger av denne nasjonen, må jeg identifisere meg med den. Jeg må stå ved alt hun har vært, uansett riktig eller galt; jeg må stå ved alt hun er, uansett riktig eller galt; og alt hun noen gang vil være, uansett riktig eller galt. Jeg må identifisere meg med denne nasjonen hvis jeg skal være en amerikaner. Er det riktig? I hennes ære eller skam, frihet eller ild, hva hun enn er, må jeg bidra til hennes udødelighet. Jeg må stå som en enhet. Alt hun er, er jeg. Alt hun noen gang har vært, er jeg. Alt hun noen gang vil være, må jeg delta i. Det er riktig.

Just think of it for a few minutes.
Then to be that, as an American (I'll get it to you so you'll be sure to see it as I close), to be an American I have to be identified with everything that she ever done. Then I landed on Plymouth Rock with the forefathers. I was at Plymouth Rock with the Pilgrims. I was there with them. I rode with Paul Revere one night to warn this nation of her dangers. I had to be, if I was American.
You say, "Oh, Brother Branham!" Wait a minute. The Bible said in Hebrews, the 7th chapter, that Levi who received tithes, paid tithes; for he was in the loins of Abraham when he met Melchisedec. His great-great-grandfather, and it was accounted to him. When his great-great-grandson was in his loins, when Abraham paid tithes to Melchisedec, God allowed it to… Did He do it? That's right.

Tenk på dette et øyeblikk. Som amerikaner (jeg skal forklare det nærmere før jeg avslutter), må jeg identifisere meg med alt landet mitt noen gang har gjort. Jeg landet på Plymouth Rock sammen med forfedrene. Jeg var der med pilegrimene. Jeg var der med dem. Jeg red med Paul Revere en natt for å advare nasjonen om farer. Hvis jeg var amerikaner, måtte jeg ha vært det.
Du sier kanskje: "Å, Bror Branham!" Vent litt. Bibelen sier i Hebreerne, kapittel 7, at Levi, som mottok tienden, betalte tienden; for han var i Abrahams lender da han møtte Melkisedek. Hans tippoldefar, og det ble regnet til ham. Da hans tippoldebarn var i hans lender, da Abraham betalte tienden til Melkisedek, tillot Gud det... Gjorde Han det? Det er riktig.

Whatever this nation is, I am. That's right. So I landed on Plymouth Rock, I rode with Paul Revere, I crossed the Valley Forge on that icy river with George Washington. I was one of them American soldiers that didn't have any shoes to march against the British. I had cold feet that morning. When I wrapped my feet I seen Washington come out of the wilderness, wet plumb to his waist from praying all night. I was there when it happened.
I stood with Stonewall Jackson when the opposition was so great. When the northern armies sent down there, they said, "All the armies is broke back."
Said, "Where's Jackson?"
Said, "He's standing like a stone wall."
I stood with him there. Little bitty fellow, blue-eyed. They asked him one time, "How can you stand when the opposition's so great?"
Very modest man, he kicked his boot, like that. Said, "I never take a drink of water to my mouth till I thank Almighty God." I stood with him in his convictions. I stood with Stonewall Jackson. That's right.

Alt hva denne nasjonen er, er jeg. Det stemmer. Jeg landet på Plymouth Rock, red med Paul Revere, krysset Valley Forge på den iskalde elven med George Washington. Jeg var en av de amerikanske soldatene som ikke hadde sko da vi marsjerte mot britene. Jeg hadde kalde føtter den morgenen. Da jeg bandt føttene mine, så jeg Washington komme ut av villmarken, våt til livet etter å ha bedt hele natten. Jeg var der da det skjedde.
Jeg sto med Stonewall Jackson da motstanden var enorm. Da de nordlige hærene ble sendt ned, sa de, "Alle hærene er slått tilbake."
De spurte, "Hvor er Jackson?"
De svarte, "Han står som en steinvegg."
Jeg sto der med ham. En liten mann med blå øyne. De spurte ham en gang, "Hvordan kan du stå når motstanden er så stor?"
Veldig beskjedent sparket han støvelen sin, og sa, "Jeg tar aldri en drikk vann til munnen uten å takke Gud Den Allmektige." Jeg sto med ham i hans overbevisning. Jeg sto med Stonewall Jackson. Det stemmer.

I was at the Boston Tea Party. I helped throw some of that British Tea out in the ocean. I had to be, to be an American. Yes, sir! Yes, sir. I signed the Declaration of Independence with Thomas Jefferson. I rang the Liberty Bell on July the 4th, 17' and '76.
I'm identified in her shame of the revolutionary, when brother fought against brother, and father against son. I have to be identified in her shame, the same as I'm identified in her glory. That's exactly right.
I was at Wake Island when all them soldiers lost their lives. I seen them do it. I seen them when they took Wake Island. I helped hoist the flag on Guam. Certainly. All she was, and all she ever did do, all she is now, I proudly say I'm part of her; 'cause I'm glad to be an American. Aren't you?

Jeg var til stede ved Boston Tea Party og hjalp til med å kaste noe av den britiske teen i havet. Jeg måtte det, for å være en amerikaner. Ja, herr! Jeg signerte Uavhengighetserklæringen sammen med Thomas Jefferson. Jeg ringte Libertyklocken den 4. juli 1776.
Jeg identifiserer meg med hennes skam i revolusjonen, da bror kjempet mot bror, og far mot sønn. Jeg må identifisere meg med hennes skam, på samme måte som jeg identifiserer meg med hennes ære. Det er helt riktig.
Jeg var på Wake Island da alle de soldatene mistet livet. Jeg så det. Jeg så dem ta Wake Island. Jeg hjalp til med å heise flagget på Guam. Absolutt. Alt hun var, alt hun noensinne har gjort, alt hun er nå, sier jeg stolt at jeg er en del av henne; for jeg er glad for å være amerikaner. Er ikke du?

To be a Christian I must be the same. Hallelujah! Yes, sir! If I'm a Christian, then I preached the gospel and warned the oncoming judgments with Noah. Yes, sir, I was part of it back there. I was part of God's economy.
I was with Moses at the burning bush. I was ousted out of Egypt with Moses. I took the wilderness flight and I was with him at the burning bush. I heard his voice, I saw his glory, I saw the pillar of fire back in that bush back there talking to Moses. I was with him at the Red Sea when it opened. I seen the pillar of fire settle on Mount Sinai. I ate manna in the wilderness and drank from the smitten rock. Hallelujah! I don't feel fifty-five right now. No, amen! Yes, sir. I ate manna in the wilderness with the Hebrew children back there in the wilderness, and I drank from that same smitten rock.

For å være en kristen må jeg være lik. Halleluja! Ja, sir! Hvis jeg er en kristen, så forkynte jeg evangeliet og advarte om de kommende dommene sammen med Noah. Ja, sir, jeg var en del av det den gang. Jeg var en del av Guds økonomi.
Jeg var med Moses ved den brennende busken. Jeg ble utvist fra Egypt sammen med Moses. Jeg tok flukten til ødemarken og var med ham ved den brennende busken. Jeg hørte Hans stemme, jeg så Hans herlighet, jeg så ildsøylen i busken der som snakket til Moses. Jeg var med ham ved Rødehavet da det åpnet seg. Jeg så ildsøylen sette seg på Sinai-fjellet. Jeg spiste manna i ørkenen og drakk av den slagne klippen. Halleluja! Jeg føler meg ikke femtifem akkurat nå. Nei, amen! Ja, sir. Jeg spiste manna i ørkenen med de hebraiske barna, og jeg drakk fra den samme slagne klippen.

I stood with Joshua that morning when he was viewing the walls of Jericho, and he seen a man standing. He pulled his sword and run to meet him. He said, "Are you for us, or are you with our enemy?
He said, "I am the captain of the Lord's host." I seen Joshua throw his sword on the ground. I knelt with Joshua when I bowed before Him, the Lord's captain of his host. I seen the walls of Jericho fall down at the sounding of the trumpets.
I saw Joshua … said, "Sun, stand still, and moon stand over Ajalon. Don't move." I saw the sun stand still and the moon fail to give her light. I seen all that taking place.

Jeg sto sammen med Josva den morgenen da han så på murene i Jeriko og så en mann stå der. Han trakk sitt sverd og løp for å møte ham. Han sa: "Er du for oss, eller er du med vår fiende?"
Han svarte: "Jeg er høvdingen over Herrens hær." Jeg så Josva kaste sitt sverd på bakken. Jeg knelte sammen med Josva da Jeg bøyde Meg for Høvdingen over Herrens hær. Jeg så Jerikos murer falle ved lyden av trompetene.
Jeg så Josva si: "Sol, stå stille, og måne, stå over Ajalon. Ikke rør deg." Jeg så solen stå stille og månen slutte å gi sitt lys. Jeg så alt dette skje.

I was with Daniel in the lion's den, with the Hebrew children in the fiery furnace. I was with Elijah out there when the whole world turned him down; and Ahab, and all of their Jezebels with all their bobbed hair and things of that day, their paints and powders, and everything that got in the church. I stood with Elijah and claimed the message pure and clean on God's Word. Hallelujah! I stayed with him on Mount Carmel when he stood alone out there. I seen him pray the fire down out of heaven.
I was with David when he slew Goliath. Glory to God! Well, if I'm a Christian I'm identified in all of that. I have to be part of it. Yes, sir! I prophesied with Isaiah in his day. I was with John on Jordan when he saw the dove coming down upon Him. I stood with John at the Jordan. I seen Him heal the sick, raise Lazarus, raise Jairus' daughter back to the life again after she was dead. I seen that.

Jeg var med Daniel i løvehulen og med de hebraiske barna i den brennende ovnen. Jeg var med Elias da hele verden avviste ham; og Akab, og alle deres Jesabeler med kortklippet hår og den tidens kosmetikk og alt som infiltrerte menigheten. Jeg stod med Elias og talte for et rent og rent budskap basert på Guds Ord. Halleluja! Jeg ble hos ham på Karmel-fjellet da han stod der alene. Jeg så ham be ilden ned fra himmelen.
Jeg var med David da han drepte Goliat. Pris Gud! Hvis jeg er kristen, er jeg identifisert med alt dette. Jeg må være en del av det. Ja, absolutt! Jeg profeterte med Jesaja i hans tid. Jeg var med Johannes ved Jordan da han så duen komme ned over Ham. Jeg stod med Johannes ved Jordan. Jeg så Ham helbrede de syke, vekke opp Lasarus, og gi tilbake livet til Jairus' datter etter at hun var død. Jeg så det.

I am identified with Him in his death. I died with Him when He died at Calvary, and I rose again on Easter morning with Him, in the power of his resurrection. I'm a witness of it tonight. I died with Him at Calvary, raised with Him on Easter. Hallelujah! To be part of Him I have to be identified with Him. I was identified with Him in his death. I was identified with Him in his suffering. I was identified with Him when the denominations turned Him down. I was identified with Him when they ran Him out of the temple, when they tried to get rid of Him. I was with Him there. I was with Him in his death, raised with Him in the resurrection.
And I was with the hundred and twenty when they climbed to the upper room. Yes, sir. I witnessed that mighty rushing wind coming from heaven. I spoke in tongues with the anointed on the day of Pentecost. Hallelujah! I was there because I'm identified with Him. Glory to God! That's right. I preached with Peter in Acts 2. Why, I preached with him there. I preached with Paul on Mars Hill before the critics. Yes, sir! I had to be. I was with John on the Isle of Patmos. I saw the vision of his coming. I am… I saw Luther. I was with him when in the Reformation. I was with Wesley.

Jeg er identifisert med Ham i Hans død. Jeg døde med Ham da Han døde på Golgata, og jeg sto opp igjen med Ham på påskemorgen, i kraften av Hans oppstandelse. Jeg er et vitne om dette i kveld. Jeg døde med Ham på Golgata og sto opp med Ham på påskemorgen. Halleluja! For å være en del av Ham må jeg være identifisert med Ham. Jeg ble identifisert med Ham i Hans død, i Hans lidelse, og da konfesjonene avviste Ham. Jeg ble identifisert med Ham da de jaget Ham ut av tempelet og forsøkte å kvitte seg med Ham. Jeg var med Ham der. Jeg var med Ham i Hans død og sto opp med Ham i oppstandelsen.
Jeg var også med de hundre og tjue da de gikk opp til øvre rom. Ja, det var jeg. Jeg var vitne til den mektige stormen som kom fra himmelen. Jeg talte i tunger med de salvede på pinsedagen. Halleluja! Jeg var der fordi jeg er identifisert med Ham. Ære være Gud! Det stemmer. Jeg forkynte sammen med Peter i Apostlenes gjerninger, kapittel 2. Ja, jeg forkynte med ham der. Jeg forkynte med Paulus på Mars-høyden foran kritikerne. Ja, det gjorde jeg! Jeg måtte være der. Jeg var med Johannes på øya Patmos. Jeg så visjonen om Hans komme. Jeg så Luther og var med ham under reformasjonen. Jeg var med Wesley.

And now I'm here in Yuma, Arizona. Hallelujah! I'm identified tonight here in this Stardust Motel with a group of people who believes the same thing. And now we're seated together in heavenly places in Christ Jesus. Hallelujah! I'm looking for his coming in glory some of these days. Identified with Him! "Living, He loved me; dying, He saved me; buried, He carried my sins far away. Rising, He justified, freely forever. Some day He's coming, O glorious day!"

Nå er jeg her i Yuma, Arizona. Halleluja! I kveld er jeg sammen med en gruppe mennesker på Stardust Motel som deler samme tro. Nå sitter vi sammen på himmelske steder i Kristus Jesus. Halleluja! Jeg venter på Hans komme i herlighet en dag. Identifisert med Ham! "Levde, Han elsket meg; døde, Han frelste meg; begravd, Han tok mine synder langt bort. Sto opp, Han rettferdiggjorde meg, fritt for alltid. En dag kommer Han, Å herlige dag!"

I am now identified in the baptism of the Holy Ghost. Not something out here on the street, something forty years ago---I have it right now, the glory and power of God, of forgiveness of sins. I see Him heal the sick, open the blinded eyes, see Him foretell things, read the hearts of the people. I'm identified with Him in his ministry at this day. Glory to God! I'm identified with Him for deliverance in this last day.
I trust to be a part of that great bride that's a-coming some of these days. No matter what the world may say---they may call us crazy, hysterical, or Beelzebubs, or heretics, whatever they want to be---I still want to be identified with that group. I'm still there. I'm remaining there. I was born there. I want to stay there. I'll always be there, 'cause God placed me there. I am … I left my church to come identify myself with a bunch of holy rollers. I'm one of them. I'm identified with them. They said, "Billy, you lost your mind."

Jeg er nå identifisert med dåpen i Den Hellige Ånd. Det er ikke noe som skjedde ute på gaten eller for førti år siden—jeg har det akkurat nå: herligheten og kraften fra Gud, syndenes tilgivelse. Jeg ser Ham helbrede syke, åpne blindes øyne, forutse hendelser og kjenne folks hjerter. Jeg er identifisert med Ham i Hans tjeneste i dag. Ære være Gud! Jeg er identifisert med Ham for utfrielse i denne siste tid.
Jeg håper å være en del av den store bruden som kommer snart. Uansett hva verden sier—de kan kalle oss gale, hysteriske, Beelzebubs eller kjettere, hva de enn vil—jeg vil fortsatt være identifisert med den gruppen. Jeg er fremdeles der. Jeg forblir der. Jeg ble født der. Jeg vil bli der. Jeg vil alltid være der, for Gud plasserte meg der. Jeg ... Jeg forlot min menighet for å identifisere meg med en gjeng hellige rullere. Jeg er en av dem. Jeg er identifisert med dem. De sa, "Billy, du har mistet vettet."

Maybe I did, but I found the mind of Christ.
I found his Word, found his presence, found that He's the same yesterday, today, and forever. I don't care what anyone else thinks about it. This is me---I'm the one that has to make my identification. I'm identified with Him by God's Word. He said, "These signs shall follow them that believe." I'm glad I'm identified in that. Yes, sir.

Kanskje jeg gjorde det, men jeg fant Kristi sinn. Jeg fant Hans Ord, fant Hans nærvær, og oppdaget at Han er den samme i går, i dag og for evig. Jeg bryr meg ikke om hva andre mener om det. Dette er meg—det er jeg som må gjøre min identifikasjon. Jeg er identifisert med Ham gjennom Guds Ord. Han sa: "Disse tegn skal følge dem som tror." Jeg er glad for at jeg er identifisert i det. Ja, herr.

You know, the old master violinist, one time… You've heard the story. They had an old violin and auctioned it off. They wanted to sell it, and nobody would buy it. And they said, "Who'll give a dollar? Who'll give a dollar and a half?" Finally, "Going once, going twice, a dollar and a half."
Finally an old gray-haired man stepped out of the audience (you know the story), picked it up, said, "Let me have it." Put some rosin on his bow, and struck it a few times. The people began to weep, the tears began to run off their faces, like that. And when they did, the auctioneer picked it up again, said, "Who'll make…?" One said, "A thousand dollars."
"Two thousand."
"Five thousand."
What was the difference? The master---the one who knew it, the one who built it---he knowed how to get out of it what was in it.

Du kjenner historien om den gamle mesterfiolinisten. De hadde en gammel fiolin som de forsøkte å auksjonere bort. Ingen ville kjøpe den. De spurte, "Hvem byr en dollar? Hvem byr en og en halv?" Til slutt sa de, "En gang, to ganger, solgt for en og en halv dollar."
Da trådte en gammel, gråhåret mann frem fra publikum og sa, "La meg få den." Han satte litt harpiks på buen og spilte noen toner. Folk begynte å gråte, tårene rant nedover ansiktene deres. Auksjonariusen tok fiolinen tilbake og sa, "Hvem byr...?" En person ropte, "Tusen dollar."
"To tusen."
"Fem tusen."
Hva var forskjellen? Mesteren—han som kjente fiolinen, han som bygget den—visste hvordan han skulle få frem det beste i den.

And as long as we try to bring our churches out of creeds and denominations we'll never do it. Let the master builder of mankind ---who made man in his own image, who's building Him a bride for this same thing---let his bow stroke of the Holy Ghost strike this Word in your heart one time, and it'll be the best example. No matter how many big churches you go to, and how many names is on the book, it'll do more for Jesus Christ than all the churches, and denominations and creeds, and world churches, and organizations in all the world.

Så lenge vi prøver å føre menighetene ut av trosbekjennelser og konfesjoner, vil vi aldri lykkes. La Mesterbyggeren av menneskeheten—Han som skapte mennesket i Sin egen avbildning, og som bygger en brud for Seg selv—la Hans Bueslag av Den Hellige Ånd treffe dette Ordet i hjertet ditt én gang, og det vil være det beste eksemplet. Uansett hvor mange store menigheter du går til, og hvor mange navn som står i boken, vil det gjøre mer for Jesus Kristus enn alle menighetene, konfesjonene, trosbekjennelsene og verdens organisasjoner til sammen.

He's making a bride. Yes, sir. He's hewing the chips now, chopping off the world. Oh, church joining, and creeds, and denominations, and dogmas all has to be cut away from the church---their formal ideas, their indifference, their doctrines and things. Come back and let the Master pick up the bow. Let the Master pick you up in his hands, strike the Word, say, "Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever."
Say, "Amen, Lord. Make me, mold me, make me, Lord, what I should be." Then there'll be a different thing.
Then, "If I be lifted up from the earth, I will draw all men unto me."
Yes, sir. He's cutting you out now; cutting you down to his Word only, cutting all the creeds and dogmas and everything away from you, trying to get back to a bride for the Son, another masterpiece part of the Word.
The Word…

Han lager en brud. Ja, Herren. Han hugger nå bort flisene og skjærer vekk verden. Alt av medlemskap i menigheter, trosbekjennelser, konfesjoner og dogmer må fjernes fra menigheten—deres formelle ideer, likegyldighet og doktriner. Kom tilbake og la Mesteren ta opp buen. La Mesteren ta Deg opp i sine hender og slå på Ordet, si: "Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid."
Si: "Amen, Herre. Form meg, skap meg, Herre, slik jeg bør være." Deretter vil ting bli annerledes.
Da vil det være som: "Når Jeg blir løftet opp fra jorden, vil Jeg dra alle mennesker til Meg."
Ja, Herren. Han former Deg nå; tilpasser Deg til sitt Ord alene, skjærer vekk alle trosbekjennelser og dogmer, og forsøker å få tilbake en brud for Sønnen, en annen mesterverk del av Ordet.
Ordet...

Jesus couldn't take the place. You remember when they read that day in the book? He read just part of the prophecy, left the rest of it for the last days. We're supposed to take that part. So you see He's cut … wants to cut the church out just like He did the Son out, like He did the bride and the groom. To be his bride you must be part of Him. Not part of the creed, not part of the church, not part of the denomination---but the part of Him. Hewed out of any other kind of a form won't work; you've got to be hewed from the Word, the world cut off of you and just leave the Word only live in you.
The great sculptor is counting on you, willing to stand and have yourself shaped into the likeness of his requirement, that his Word requires. "In the last days I'll pour out my Spirit upon all flesh. Your sons and daughters shall prophesy." Christ is the identified masterpiece of the Word made flesh. You are asked to identify yourself in Him, by the same Word, to be the masterpiece for the bride.

Jesus kunne ikke ta over rollen. Husker du den dagen de leste fra boken? Han leste bare en del av profetien og lot resten være for de siste dager. Det er vår oppgave å ta den delen. Han vil skille ut menigheten, akkurat som Han skilte ut Sønnen, som Han gjorde med bruden og brudgommen. For å være Hans brud, må du være en del av Ham. Ikke en del av trosbekjennelsen, ikke en del av menigheten, ikke en del av konfesjonen, men en del av Ham. Uthugd fra en annen form vil ikke fungere; du må være uthugd av Ordet, med verden skåret bort fra deg slik at kun Ordet lever i deg.
Den store skulptøren regner med deg, at du er villig til å stå og bli formet etter Hans krav, det Hans Ord krever. "I de siste dager vil Jeg utgyte Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal profetere." Kristus er det identifiserte mesterverket av Ordet gjort kjød. Du blir bedt om å identifisere deg i Ham, ved det samme Ordet, for å være mesterverket for bruden.

Now brethren, God had a masterpiece then to present to the world; now He wants a masterpiece today. Are you willing? Are you ready, my Christian friend? Are you really sure that your life is so reflecting for Christ…? No matter what the world says. They say you lost your mind, you've gone crazy, you went and joined that bunch of holy rollers. Don't you pay no attention to that.
If you're not really truly saved and in that body, and the Word of God in you and reflecting itself, and the life of Christ reflecting out of you---brother, sister, don't you take that chance. I don't care what you are, what kind of an experiences you have; let that Word reflect through you each day, because God in this last days is taking a bride for his Son, Jesus Christ.
Let us bow our heads.

Nå, brødre, Gud hadde et mesterverk å presentere for verden da; nå ønsker Han et mesterverk i dag. Er du villig? Er du klar, min kristne venn? Er du virkelig sikker på at livet ditt reflekterer Kristus...? Uansett hva verden sier. De sier at du har mistet forstanden, at du har blitt gal, at du har blitt med i den flokken av helligrullere. Ikke bry deg om det.
Hvis du ikke er virkelig frelst og i den kroppen, med Guds Ord i deg og som reflekterer seg selv, og Kristi liv som reflekteres ut av deg—bror, søster, ikke ta den sjansen. Jeg bryr meg ikke om hvem du er eller hvilke erfaringer du har; la Ordet reflekteres gjennom deg hver dag, for Gud tar i de siste dager en brud for Sin Sønn, Jesus Kristus.
La oss bøye hodene.

Dear heavenly Father, such a crude way before an intelligent bunch of people! My education is insufficient, Lord. I pray that the great Holy Spirit will sink these words into the people's heart, that they will see what I meant, if they couldn't understand in my way of chopping up things, Lord. But in my heart I see what You're trying to do.
I believe, Father, the bride must be part of the bridegroom. She must be the same as the bridegroom, for she is part of Him. She can never, never be his bride until she becomes part of Him. And that's a part of the Word today, that says He's the same yesterday, today, and forever. The corn of wheat that lived once in the earth, and fell to the ground, raised up in the likeness of the grain that went into the ground.
And Lord, on the day of Pentecost there came a great church forth. There came another grain of wheat to be made a bridegroom and a bride for the last day.

Kjære himmelske Far, jeg står her på en enkel måte foran intelligente mennesker. Min utdannelse er utilstrekkelig, Herre. Jeg ber om at Den Hellige Ånd vil plante disse ordene i menneskenes hjerter, slik at de forstår hva jeg mener, selv om mine forklaringer er klønete, Herre. Men i mitt hjerte ser jeg hva Du prøver å gjøre.
Jeg tror, Far, at bruden må være en del av brudgommen. Hun må være lik brudgommen, for hun er en del av Ham. Hun kan aldri, aldri bli Hans brud før hun blir en del av Ham. Dette er en del av Ordet i dag, som sier at Han er den samme i går, i dag og for alltid. Hvetekornet som en gang levde på jorden, og falt til bakken, reiste seg i likhet med kornet som gikk i jorden.
Og Herre, på pinsedagen kom det frem en stor menighet. Det kom frem et annet hvetekorn for å bli brudgom og brud for de siste dager.

We found it fell in for a thousand years. From the Nicaea council it laid rotting in the ground. The critics wrote the book, "The Silent God," that would let a … little children be dead, and killed by lions, and burnt. And the gladiators martyred the Christians, and burned them at stake. If that man only had had the spiritual understanding that wheat has to rot in the ground; but it springs forth again.
Not in the likeness that it went down in---it went down in the likeness of a grain of wheat---but when it come forth it had some blades, like the young wheat that comes up. Finally it growed through, from Luther to Zwingli and on down, and finally it come to a tassel. It changed itself in the days of Wesley. Looked a little bit more like the wheat---more like it than the blades did. It's coming back to itself again.

Vi ser at det forfalt i tusen år. Fra Nikea-konsilet lå det råtnende i grunnen. Kritikerne skrev boken "Den Tause Gud," som tillot at små barn ble drept, og drept av løver, og brent. Og gladiatorene martyrer de kristne og brenner dem på bålet. Hvis den mannen bare hadde hatt den åndelige forståelsen av at hveten må råtne i bakken; den spirer opp igjen.
Ikke i samme form som da den gikk ned—den gikk ned som et hvetekorn—men når den spirer, har den noen blader, som den unge hvete som spirer. Til slutt vokste den gjennom, fra Luther til Zwingli og videre, til den endelig kom til et aks. Den forandret seg i Wesleys dager. Så litt mer ut som hvete—mer enn bladene gjorde. Den er i ferd med å vende tilbake til seg selv igjen.

Then we find out it come up a grain, looked almost like the real one. And if you'd only get down and pull the husk back, you'd find out that first grain of wheat has no grain in it at all. It's the husk, a leaf. Lord, the great Pentecostal revival that went forth, it had to be that way, Lord, to protect the wheat when it does come. There'd been no place for it to go.
Now, Father, we know that we take all things by nature, because You've formed nature. You redeemed the earth by the way You baptized it in the days of Noah, after his preaching. You've dropped the blood of the Son upon the earth to sanctify it for Yourself. And in the great age to come, in the renovation You're going to burn it up with the power---to burn all the worldly things off, like You do the Christian. You save him, baptize him, sanctify him, then renovate the world from him, and claim him then as your own by putting the Holy Spirit in him.

Så finner vi ut at det kom opp et korn, det så nesten ut som det ekte. Men hvis du bare trekker skallet tilbake, vil du oppdage at det første hvetekornet ikke har noe korn i det hele tatt. Det er skallet, et blad. Herre, den store pinsevekkelsen som gikk ut, måtte være slik, Herre, for å beskytte hveten når den kommer. Det ville ikke vært noe sted for det å gå.
Nå, Far, vi vet at vi tar alle ting fra naturen, fordi Du har formet naturen. Du forløste jorden ved å døpe den på Noahs tid, etter hans forkynnelse. Du lot Din Sønns blod falle på jorden for å hellige den for Deg. Og i den kommende store tid, i fornyelsen, skal Du brenne den med Din kraft - for å brenne bort alle verdslige ting, slik som Du gjør med den kristne. Du frelser ham, døper ham, helliger ham og fornyer verden fra ham, og gjør ham til Din egen ved å sette Den Hellige Ånd i ham.

We know that this wheat's come through the same process. Every … nature works the same. Now, Lord, when we see the shuck now pulling away from the grain, going worldly, O God, grant that those grains will… The shuck has to pull away so the grain can get in the presence of the sun. And I hear the coming of the combine, Lord. It won't be long. And then the great elevator will take up his bride into the glory and the presence of God.
I pray, Father that You'll bless each one of us. Let us remember, Lord, that this is our opportunity. We may not have one tomorrow. Today is our opportunity. "Today, after so long a time, when you hear his voice harden not your heart."
Lord God, I don't know these people. If there's any here short of this, grant tonight that they will receive the fullness of God and be filled with the Holy Ghost. Grant it, Father.

Vi vet at dette hvetet har gått gjennom den samme prosessen. All natur fungerer likt. Nå, Herre, når vi ser agnene trekke seg bort fra kornet og vende seg mot verden, O Gud, gi at de kornene vil… Agnene må trekke seg bort slik at kornet kan komme i solen. Og Jeg hører meiekombinasjonen nærme seg, Herre. Det vil ikke vare lenge. Da vil den store heisen løfte opp bruden Sin til Herrens herlighet og nærvær.
Jeg ber, Far, at Du vil velsigne hver og en av oss. La oss huske, Herre, at dette er vår mulighet. Vi kan ikke få en ny mulighet i morgen. I dag er vår mulighet. "I dag, etter så lang tid, når dere hører Hans røst, forherd ikke deres hjerter."
Herre Gud, jeg kjenner ikke disse menneskene. Hvis det er noen her som mangler dette, gi i kveld at de vil motta Guds fylde og bli fylt med Den Hellige Ånd. Gi det, Far.

Now with our heads bowed, our hearts bowed too… Friends, excuse my … way I chop my message up. I pray that God will just show you what I meant. Now if… I don't want anyone looking. Just keep your head bowed. Whoever you are, if you're not sure that your life…
Now, see, each one of those processes, what did they do? They went into an organization. What did they do? The Spirit left to another. As soon as Luther organized, it went right into Wesley. Wesley organized. It went right into Pentecost. Pentecost organized. Where's it going? Just like the pillar of fire, just keep moving. And some people say, "I'm Pentecostal." That's fine.
"I'm Lutheran." That's all right. There's nothing against that,

Med hodene bøyd, og hjertene våre bøyd også... Venner, unnskyld måten jeg deler opp budskapet mitt på. Jeg ber om at Gud viser dere hva jeg mente. Nå, hvis... Jeg vil ikke at noen skal se. Bare hold hodet bøyd. Hvem enn du er, hvis du ikke er sikker på at livet ditt...
Nå, se, hver av disse prosessene, hva gjorde de? De gikk inn i en organisasjon. Hva skjedde da? Ånden forlot til en annen. Så snart Luther organiserte, gikk den rett inn i Wesley. Wesley organiserte. Den gikk rett inn i pinsebevegelsen. Pinsebevegelsen organiserte. Hvor er den på vei? Akkurat som ildsøylen, bare fortsetter å bevege seg. Noen sier, "Jeg er pinsevenn." Det er greit.
"Jeg er lutheraner." Det er helt i orden. Det er ingenting imot det,

but, friend, friend, the wheat is still moving on. We've had one of the greatest revivals. It's lasted longer… History shows that a revival only lasts about three years. This one's been fifteen years or more. Great healing campaigns, but it's cooled off now.
Look, every revival always produces the organization after it. Why didn't this one? There's a little group of brethren started up, up here somewhere, called "Latter Rain." They didn't go anywhere. Dropped right through. Why? It's the wheat age, friend. It's the wheat. There's a ministry on the earth that's just like the one that went into the ground back yonder at the beginning ---a real Pentecostal experience.
The churches are getting organized. And one's trying to build bigger than the other, and get more members and things. The organizations gradually… We see it---I'm Pentecostal---we see it pulling away. But what's… It has to do that so the sun can get to the grain. If it hadn't been there first, if there hadn't been no shuck around it, it had no place to go. God made it a shuck, see---like the corn, like the wheat, like anything else that comes forth from the burr. Now, see, there hasn't been any organization started up after this. Why? There's no more time for one. We're at the end.

Men, venn, hveten beveger seg fortsatt fremover. Vi har hatt en av de største vekkelser, som har vart mye lenger enn historien viser at en vekkelse vanligvis gjør - omtrent tre år. Denne har pågått i femten år eller mer, med store helbredelseskampanjer. Men nå har det roet seg.
Legg merke til, hver vekkelse fører alltid til etableringen av en organisasjon etterpå. Hvorfor gjorde ikke denne det? En liten gruppe brødre startet opp et sted her, kalt "Siste Regn." De gikk ingen steder. De falt igjennom. Hvorfor? Det er hvetealderen, venn. Det er hveten. Det finnes en tjeneste på jorden som er lik den som gikk i jorden i begynnelsen - en ekte pinseerfaring.
Menighetene blir organisert. Den ene prøver å bygge større enn den andre og få flere medlemmer. Organisasjonene drar gradvis bort. Vi ser det - jeg er pinsevenn - vi ser det trekker seg unna. Men hva... Det må gjøre det slik at solen kan nå kornet. Hvis det ikke først hadde vært der, hvis det ikke hadde vært noe skall rundt det, ville det ikke hatt noe sted å gå. Gud gjorde det til et skall, se - som mais, som hvete, som alt annet som kommer fram fra skallet. Nå ser du, det har ikke vært noen organisasjon som har startet opp etter dette. Hvorfor? Det er ikke mer tid for en. Vi er ved slutten.

And if you're not just exactly where you should be, and you'd say, "Brother Branham, if God will hear your prayer for the sick, and I've heard what the Lord has did in answer to prayer…" And you've heard of other people in the world today is praying. You say, "Will you pray for me that I will receive that experience, Brother Branham? I may never see you again [and I may never see you], but pray that I'll be there. I don't feel just like I would be there now, but I would like for you to pray for me that I will be."
Now, every head bowed. Raise your hand, will you? Lord bless you, bless you, and you. God bless you. In this group of people I guess fifty maybe, or seventy-five hands was up.

Og hvis du ikke er helt der du burde være, og du sier: "Bror Branham, hvis Gud vil høre din bønn for de syke, og jeg har hørt hva Herren har gjort som svar på bønn..." Og du har hørt om andre mennesker i verden i dag som ber. Du sier: "Vil du be for meg at jeg vil motta den opplevelsen, Bror Branham? Jeg ser deg kanskje aldri igjen, men be for meg at jeg vil være der. Jeg føler ikke at jeg ville vært der nå, men jeg ønsker at du skal be for meg at jeg vil være der."
Nå, bøy alle hodene. Løft opp hånden, vil du? Herren velsigne deg, velsigne deg, og deg. Gud velsigne deg. I denne gruppen av mennesker var det kanskje femti, kanskje syttifem hender som ble løftet.

Now dear Jesus, You are the judge; we are just the ministers. I pray, dear God. And if I've found grace in your sight, answer my prayer. You seen every hand went up. You know what was in their heart. We believe that they're ordained to life. And Satan, just like in the days of Adam, he's trying to keep that masterpiece from coming forth. May it be stopped tonight. May the blood of Jesus Christ block it, and may they come forth as a masterpiece to God. Grant it, Father.
May they be identified in Christ's Word. He said, "Except a man be born again…" May they receive that born-again experience, may they receive the baptism of the Holy Ghost, the renovation of all the things of the world. They don't want it any longer, Lord. Clean that world away from them and put them out as a masterpiece before the people. Grant it, Lord, that You might be happy, in this garden-time age in the last days here, to present your masterpiece of these men and women, boys and girls, that held their hands. Grant it, Lord.
Bless this revival that's going on in the city. O God, I pray that every man and woman that's around close will visit that revival. And may every one of them be filled with the Holy Ghost, and may there be an old-fashioned revival sweep through this little city here till people from everywhere will come. Grant it, Lord. Give us these things, Father, for we ask them in Jesus' name. Amen.

Kjære Jesus, Du er dommeren; vi er bare tjenere. Jeg ber, kjære Gud. Og hvis jeg har funnet nåde i Dine øyne, svar på min bønn. Du så hver hånd som gikk opp. Du vet hva som var i deres hjerte. Vi tror at de er utvalgt til liv. Og Satan, akkurat som i Adams dager, forsøker å hindre dette mesterverket fra å komme fram. Måtte det bli stoppet i kveld. Må Jesu Kristi blod blokkere det, og måtte de komme fram som et mesterverk for Gud. Innvilg det, Far.
Måtte de bli identifisert i Kristi Ord. Han sa, "Uten at en blir født på ny…" Måtte de motta den gjenfødelsesopplevelsen, måtte de motta Den Hellige Ånds dåp, en fornyelse av alle verdens ting. De vil ikke lengre ha det, Herre. Rens verdens skitt bort fra dem og sett dem ut som et mesterverk foran folket. Innvilg det, Herre, slik at Du kan være tilfreds, i denne hage-tidsalderen i de siste dager, med å presentere Ditt mesterverk av disse menn og kvinner, gutter og jenter, som løftet sine hender. Innvilg det, Herre.
Velsign denne vekkelser som pågår i byen. O Gud, jeg ber at hver mann og kvinne som er i nærheten vil besøke denne vekkelsen. Og måtte hver og en av dem bli fylt med Den Hellige Ånd, og må en gammeldags vekkelse feie gjennom denne lille byen slik at folk fra alle steder vil komme. Innvilg det, Herre. Gi oss disse ting, Far, for vi ber om dem i Jesu navn. Amen.

I love Him. I love Him. Do you love Him?
You know, Paul said, "If I sing, I sing in the Spirit." I wonder … I'm a long ways from being a singer, but just wonder together if we couldn't start off that song, "I love Him (will you give us the key, sister?) because He first loved me." You've heard it? How many know it? Let's see your… It's one of my old songs. I love to sing it. Now let's just bow our heads, and close our eyes, and sing now.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Let's hum it. Some day rainbows will sweep the sky. There'll be a trumpet sound. The dead in Christ shall be coming up. Oh, how we'll want Him then.
And purchased my salvation
On Calvary's…

Jeg elsker Ham. Jeg elsker Ham. Elsker du Ham?
Som Paulus sa: "Om jeg synger, synger jeg i Ånden." Jeg lurer på om vi, selv om jeg er langt fra å være en sanger, kunne starte den sangen sammen: "Jeg elsker Ham (kan du gi oss tonen, søster?) fordi Han elsket meg først." Har du hørt den? Hvor mange kjenner til den? La meg se… Det er en av mine gamle sanger. Jeg elsker å synge den. Nå, la oss bøye hodene og lukke øynene, og så synger vi.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han elsket meg først,
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
La oss nynne den. En dag vil regnbuer fylle himmelen. En trompet vil lyde. De døde i Kristus skal stige opp. Å, hvor vi vil trenge Ham da.
Og kjøpte min frelse
På Golgatas…

There's where He become the masterpiece for us. Just remember, all masterpieces before they can ever be put in the hall of fame, they have to go through the hall of critics first. The critics have to see if they can criticize it. But when it stands the critics, then it's took to the hall of fame. God's Son passed through the critics of every organization, denomination, even till Pilate said, "I find no fault in him."
Judas said, "I betrayed innocent blood."
Then God raised Him up, and He hangs in the great hall of fame today, at the right hand of God making intercessions. Don't you want to join Him there? Don't you want to be part of that? You can be. You're invited to be. While we're singing this song, why don't you just talk it over with Him now?
….. first loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Der ble Han mesterverket for oss. Husk at før et mesterverk kan plasseres i æreshallen, må det først gjennomgå kritikernes hall. Kritikerne må se om de kan finne noe feil. Når mesterverket står imot kritikken, blir det overført til æreshallen. Guds Sønn passerte gjennom kritikken fra hver organisasjon og konfesjon, helt til Pilatus sa: "Jeg finner ingen skyld hos Ham." Judas sa: "Jeg har forrådt uskyldig blod."
Deretter oppreiste Gud Ham, og Han henger i dag i den store æreshallen, ved Guds høyre hånd, hvor Han går i forbønn. Vil du ikke bli med Ham der? Vil du ikke være en del av det? Du kan være det. Du er invitert til å være med. Mens vi synger denne sangen, hvorfor snakker du ikke med Ham nå?
... som først elsket meg,
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

While we sing it again, won't you shake hands with somebody across the table from you now? Say, "God bless you, Christian friend. God bless you. Pray for me." Each one of you do that now, as we sing this again.
I love him, (pray for me) … love Him
Because He………
That's right, shake hands. Say, "Pray for me." All of you pray for me. I want to be there so bad.
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Now let's bow our heads, and close our eyes, and raise our hands, and sing it to Him now.
I love Him (O God), I love Him,
Because He first loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's….
Look at your masterpiece hanging there.

Mens vi synger igjen, ta en hånd med noen rundt bordet. Si: "Gud velsigne deg, kristne venn. Gud velsigne deg. Be for meg." Gjør dette nå, mens vi synger igjen.
Jeg elsker Ham, (be for meg) ... elsker Ham
Fordi Han...
Det er riktig, ta hverandre i hendene. Si: "Be for meg." Alle av dere, be for meg. Jeg ønsker så sterkt å være der.
Og kjøpte min frelse
På Golgatas kors.
La oss nå bøye våre hoder, lukke våre øyne, løfte våre hender og synge det til Ham nå.
Jeg elsker Ham (O Gud), jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg,
Og kjøpte min frelse
På Golgatas...
Se på ditt mesterverk som henger der.

Great Sculptor, great God, who made man and molded him and fashioned him in your own image, I pray Thee, Lord, that You'll take us tonight. May this be a memorial night, real memorable to us; that tonight, Lord, tonight, right here in the Stardust Motel, may You mold men into the image of the sons of God. Grant it, Lord. Great Sculptor, You're the only one can do it. Take your Word, Lord, mold it right into the hearts of all of us, that we might be your masterpieces in the last days, and be called the bride of Christ. Other men may see that there is such a reality and such a joy in living for Him.
Lord, this day … that even our churches, they're losing their sincerity. They don't … there seems to be… It's all gone Hollywood, Lord. What's happened? They're gone after a glitter instead of a glow. We know that the world glitters with worldlyism; but the gospel glows with love, and with the Christ. Grant, Lord, that we'll get away from the glitter of the world and get into the glow of Christ.
They're yours, Lord. You purchased them. You… They raised their hand tonight they wanted to be. Now, Father, I … if I could I'd make them that. But I can't. But I'm trusting You. You said, "He that cometh to me I will in no wise cast out. He that heareth my word, and believeth on him that sent me, has everlasting life and shall not come into the judgment. [Not make-believe now, Lord, but believe.] He's passed from death to life." Grant it, Father. They're yours, through Jesus Christ's name. Amen.

Store Skulptør, store Gud, som laget mennesket og formet det i Ditt eget bilde, jeg ber Deg, Herre, at Du vil ta oss i kveld. Måtte dette bli en minneverdig kveld, virkelig minneverdig for oss; at i kveld, Herre, her på Stardust Motel, må Du forme menn i bildet av Dine sønner. Innvilg det, Herre. Store Skulptør, Du er den eneste som kan gjøre det. Ta Ditt Ord, Herre, og form det rett inn i hjertene til oss alle, slik at vi kan være Dine mesterverk i de siste dager, og kalles Kristi brud. Andre mennesker kan da se at det finnes en slik realitet og en slik glede i å leve for Ham.
Herre, denne dag… selv våre menigheter mister sin oppriktighet. De virker ikke… det ser ut til å være… Alt har blitt Hollywood, Herre. Hva har skjedd? De har søkt etter glitter i stedet for glød. Vi vet at verden glitrer med verdslighet; men evangeliet gløder med kjærlighet og med Kristus. Innvilg, Herre, at vi vil vende oss bort fra verdens glitter og inn i Kristi glød.
De er Dine, Herre. Du har kjøpt dem. De… De rakte opp hånden i kveld fordi de ønsket det. Nå, Far, om jeg kunne, ville jeg ha gjort dem slik. Men jeg kan ikke. Men jeg stoler på Deg. Du sa: "Den som kommer til Meg vil Jeg slett ikke støte bort. Den som hører Mitt Ord, og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og skal ikke komme til dom. [Ikke late som nå, Herre, men tro.] Han er gått over fra døden til livet." Innvilg det, Far. De er Dine, gjennom Jesu Kristi navn. Amen.

Do you love Him? Isn't He wonderful? Give us a little tune, a chord there, sister.
Wonderful, wonderful, ……….
You like to sing? Am I taking too long? I like to worship, don't you? A little cutting message like this, I don't… You know, I hate to cut, but you've got to clinch a nail to make it hold. You know what I mean? Yeah, you've got to drive it down, now. And see… You love that song? "Wonderful, wonderful, Jesus is to me." You know it?
Wonderful, wonderful, Jesus is to me.
Counselor, Prince of Peace, Mighty God is He;
Saving me, keeping me from all sin and shame,
Wonderful is my Redeemer, praise his name!
I once was lost, now I'm found, free from
condemnation,
Jesus gives liberty and a full salvation;
Saving me, keeping me from all sin and shame,
Wonderful is my Redeemer, praise his name!
(Everybody!)
Wonderful, wonderful, Jesus is to me.
Counselor, Prince of Peace, Mighty God is He;
Saving me, keeping me from all sin and shame;
Wonderful is my Redeemer, praise his name!
Now let's say, "Praise the Lord!" Don't you feel scoured out? Feel good? Worship the Lord. He's wonderful! God bless you till we meet again. I'll turn the service now to the brother president.

Elsker dere Ham? Er Han ikke vidunderlig? Kan du gi oss en liten melodi, en akkord der, søster?
Vidunderlig, vidunderlig, …
Liker dere å synge? Bruker jeg for lang tid? Jeg liker å tilbe, gjør ikke dere også? En liten skarp melding som denne, jeg… Dere vet, jeg hater å skjære hardt, men man må slå inn spikeren for at den skal holde. Forstår dere hva jeg mener? Ja, man må slå den godt inn nå. Og dere… Elsker dere den sangen? "Vidunderlig, vidunderlig, Jesus er for meg." Kjenner dere den?
Vidunderlig, vidunderlig, Jesus er for meg.
Rådgiver, Fredsfyrste, Mektige Gud er Han;
Frelser meg, holder meg fra all synd og skam,
Vidunderlig er min Forløser, pris Hans navn!
Jeg var en gang tapt, nå er jeg funnet, fri fra
fordømmelse,
Jesus gir frihet og full frelse;
Frelser meg, holder meg fra all synd og skam,
Vidunderlig er min Forløser, pris Hans navn!
(Alle sammen!)
Vidunderlig, vidunderlig, Jesus er for meg.
Rådgiver, Fredsfyrste, Mektige Gud er Han;
Frelser meg, holder meg fra all synd og skam;
Vidunderlig er min Forløser, pris Hans navn!
La oss nå si, "Pris Herren!" Føler dere dere renset? Føler dere dere bra? Tilbe Herren. Han er vidunderlig! Gud velsigne dere til vi møtes igjen. Nå overlater jeg møtet til bror president.