Sprukne Sisterner

Norsk tittel: Sprukne Sisterner
Original tittel: Broken Cisterns
Dato: 1964-07-26
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let us pray. Lord, now we believe. We believe on the Son of God, and through this we accept eternal life through Him. Now, we have gathered again this afternoon---or this evening for another service, trusting You for the message and for what You will tell us tonight. We believe Thee, Lord, and we wait upon Thee. You said, "They that wait upon the Lord shall renew their strength; they shall mount up with wings like an eagle." And we pray, God, that You'll give us that mounting-up power tonight as we wait on Thee.
We thank Thee for these people and for what they mean to You and what they mean to me. I thank You for it, Father. They are your jewels. And I pray, God, that tonight that You will manifest Yourself in the way to them that they have need of. If there is sick here, may they be healed. If there's a doubt in someone's mind, clear it up, Lord, and just give us of thy presence and thy blessings, because we need them, Lord, You are our all-sufficiency, and without You we cannot do nothing.
We pray that You'll receive our thanksgiving for all that You have done. In the name of Jesus Christ we look forward to your blessings. Amen. May be seated.

Norsk:

La oss be. Herre, nå tror vi. Vi tror på Guds Sønn, og gjennom Ham mottar vi evig liv. Nå har vi samlet oss igjen denne ettermiddagen—eller kvelden—for et nytt møte, i tillit til Deg for budskapet og for hva Du vil fortelle oss i kveld. Vi tror på Deg, Herre, og vi venter på Deg. Du sa, "De som venter på Herren skal fornye sin kraft; de skal fly opp med vinger som en ørn." Og vi ber, Gud, at Du vil gi oss denne oppdriftens kraft i kveld når vi venter på Deg.
Vi takker Deg for disse menneskene og for hva de betyr for Deg og for meg. Jeg takker Deg for det, Far. De er Dine juveler. Og jeg ber, Gud, at Du i kveld vil manifestere Deg for dem på den måten de trenger. Om det er noen syke her, må de bli helbredet. Om det er tvil i noens sinn, fjern den, Herre, og gi oss Din nærvær og Dine velsignelser, for vi trenger dem, Herre. Du er vår fullstendige forsyning, og uten Deg kan vi ikke gjøre noe.
Vi ber at Du vil motta vår takk for alt Du har gjort. I Jesu Kristi navn ser vi frem til Dine velsignelser. Amen. Dere kan sette dere.

Well, it's just a bit cooler this Sunday night in there than it was last Sunday night. So we're very grateful to our brothers who worked so faithfully in getting this in. I know two or three of them: Brother Mike Egan, as I see back there, and Brother Mike and Brother Sothmann, Brother, I believe, Roy Roberson, and Brother Wood, and all of them, they were down here just sweating it out, trying to get it in so we could have this message now---or today. So we're grateful.

Det er litt kjøligere denne søndag kveld enn det var forrige søndag kveld. Vi er svært takknemlige for våre brødre som har jobbet så trofast med dette. Jeg kjenner til to eller tre av dem: Bror Mike Egan, som jeg ser der bak, og Bror Mike, Bror Sothmann, Bror Roy Roberson, og Bror Wood. Alle sammen har vært her nede og strevd for å få dette på plass, slik at vi kan ha denne meldingen i dag. Så vi er takknemlige.

Now, next Sunday morning, the Lord willing, I want to have a healing service, prayers for the sick. And we'll designate it to a healing service, if the Lord willing.
I noticed this morning there's a bunch of handkerchiefs here. I prayed for them, and I… While you were praying and singing, I prayed for the handkerchiefs, and then there's more here tonight. So we believe that God heals the sick, so many great testimonies of healing among us and across the world. And we're grateful for this.
And I thought, next Sunday, being I have to be away for a little bit, and we've been holding so much just to the teaching and of the message, that I thought would be a good thing if we had a healing service, prayed for the sick. And we trust that God will give us a great time.

Neste søndag morgen, hvis Herren vil, ønsker jeg å ha en helbredelsestjeneste med bønner for de syke. Vi skal dedikere den til helbredelse, hvis Herren vil.
I morges la jeg merke til en mengde lommetørklær her. Jeg ba for dem mens dere ba og sang, og det er enda flere her i kveld. Vi tror at Gud helbreder de syke, og vi har så mange store vitnesbyrd om helbredelse blant oss og rundt om i verden. Vi er takknemlige for dette.
Jeg tenkte at siden jeg må være borte en stund, og vi har fokusert mye på undervisning og budskapet, ville det være en god idé å ha en helbredelsestjeneste og be for de syke kommende søndag. Vi stoler på at Gud vil gi oss en fantastisk stund.

Now, many of you have to drive many miles tonight. So I was talking to groups over at the Blue Boar Cafeteria today where I was having dinner, many fine people. I got to shake their hands and talk with them, people I never met before that comes here to the church. And I'm grateful for such friends, and I want to thank each and every one of you. Some of them had picked blackberries and brought us. And one brought us a bucket of syrup---or molasses, I believe it was, and just things… You don't know what that means. And of a morning, I come up and go out of the house, sometime there was…

Mange av dere må kjøre mange mil i kveld. I dag snakket jeg med grupper ved Blue Boar Cafeteria, hvor jeg spiste middag. Det var mange fine mennesker der. Jeg fikk hilse på dem og snakke med dem, personer jeg aldri hadde møtt før, som kommer hit til menigheten. Jeg er takknemlig for slike venner, og jeg vil takke hver og en av dere. Noen av dem hadde plukket bjørnebær og brakt dem til oss. En annen hadde med seg en bøtte med sirup—eller melasse, tror jeg det var. Dere aner ikke hva det betyr. Og om morgenen når jeg går ut av huset, er det noen ganger...

Other morning there was some brother there that was real bad off, had no clothes and things, wanted me to go get him some clothes. I started out, and I almost stumbled over a bucket of blackberries setting there. I said, "Did you bring these blackberries?"
And he said, "No, never had nothing to do with it. I been here 'fore daylight, and they was setting here then." And it was my good Brother Ruddell had brought them to me. And so those things I certainly appreciate.
Billy Paul just made mention to me a few moments ago that among this congregation tonight, they took up an offering that---for me. I thank you for that. I didn't want you to do that. I just appreciate your efforts and so forth, but that wasn't necessary, and… But the Lord bless you. You know, the Bible said, "Insomuch as you have done unto the least of these, you have did it unto me."

Her om morgenen var det en bror som var i en veldig vanskelig situasjon, uten klær og annet han trengte. Han ønsket at jeg skulle skaffe ham noen klær. Da jeg gikk ut, holdt jeg nesten på å snuble over en bøtte med bjørnebær som sto der. Jeg spurte: "Har du med deg disse bjørnebærene?"
Han svarte: "Nei, jeg har ingenting med dem å gjøre. Jeg har vært her siden før daggry, og de sto her allerede da." Det viste seg at det var min gode Bror Ruddell som hadde brakt dem til meg. Slike ting setter jeg virkelig pris på.
Billy Paul nevnte for meg for noen få øyeblikk siden at denne menigheten i kveld tok opp en kollekt til meg. Jeg takker dere for det. Jeg ønsket ikke at dere skulle gjøre det, men jeg setter pris på innsatsen deres og så videre, selv om det ikke var nødvendig. Må Herren velsigne dere. Bibelen sier: "Sannelig, jeg sier dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, det gjorde dere mot Meg."

Now, I been kind of speaking to you on the message very straight, and I … some people might be under the impression that I think that Jesus is going to come in the morning or tonight. I do! Now, I don't say that He will. And again, He may not come for next week. And it might be next year. It might be ten years. I don't know when He's coming, but there's one thing I want to always you bear in mind: you be ready every minute or hour, see. Then if He doesn't come today, He might be here tomorrow. So just keep that in your mind, that He's coming.
And I don't know what time is going to be my last hour on this earth, neither does any of us. And there's none of us know when He's coming. He doesn't even know Himself by his own words. He said the Father only knows when He will come; not even the Son knows when He will come. It's when God sends Him to us again. But we're looking for his coming. And if He doesn't come in my generation, He might come in the next. If He doesn't come in that one, He'll come in the next. But for myself, I can't see hardly any time left. I just… To me, it could happen at any minute. Now, that don't mean … that doesn't mean, now, that you'll see the heavens change and every… That's not the coming I'm speaking of. I'm talking of the rapture.

Jeg har talt ganske direkte til dere om budskapet, og noen kan ha fått inntrykk av at jeg tror Jesus vil komme i morgen eller i kveld. Det gjør jeg! Nå sier jeg ikke at Han vil, men Han kan komme neste uke, neste år eller om ti år. Jeg vet ikke når Han kommer, men én ting vil jeg at dere skal huske: Vær alltid klare, hvert minutt og hver time. Hvis Han ikke kommer i dag, kan Han komme i morgen. Husk alltid at Han kommer.
Jeg vet heller ikke når min siste time på jorden er, det vet ingen av oss, og ingen av oss vet når Han kommer. Han vet det ikke engang selv ifølge sine egne ord; Han sa at bare Faderen vet når Han vil komme, ikke engang Sønnen vet når Han vil komme. Det er når Gud sender Ham til oss igjen. Men vi venter på Hans komme. Og hvis Han ikke kommer i min generasjon, kan Han komme i neste. Hvis Han ikke kommer da, vil Han komme i den etter. Men for min del ser jeg knapt noen tid igjen. For meg kan det skje når som helst. Nå betyr ikke det at dere vil se himmelen endre seg og alt annet. Det er ikke den typen komme jeg snakker om. Jeg snakker om bortrykkelsen.

See, He makes three comings. He come in three Son's names. He come in a trinity, Father, Son, Holy Ghost. See? All of it the same Christ, the same God all the time.
Now, we know He come to bring three works of grace: justification, sanctification, baptism of the Holy Ghost. Everything in God is completed in three's. And so He come first to redeem his bride; He come second as a rapture to take away his bride; He comes third with his bride, king and queen. After … That's when many people are expecting the coming. But when He comes this time, hardly none but those who are ready will know when He comes. There'll just be an absence of people. They won't know what happened to them. They'll just be caught away in a moment. And that… They'll just come up missing, changed in a moment in a twinkling of an eye. So just be ready for that. It'd be horrible some morning to miss a loved one, no one can find them. Wouldn't it be too bad to know it's done past and you missed it? So just keep before God.

Se, Han gjør tre komme. Han kommer i tre Sønnens navn. Han kommer i en treenighet: Fader, Sønn, Den Hellige Ånd. Ser du? Alt er den samme Kristus, den samme Gud hele tiden.
Nå vet vi at Han kom for å bringe tre nådeverk: rettferdiggjørelse, helliggjørelse og dåpen i Den Hellige Ånd. Alt i Gud er fullført i tre. Først kommer Han for å forløse Sin brud; så kommer Han i en bortrykkelse for å hente Sin brud; og til slutt kommer Han med Sin brud, konge og dronning. Etter ... Det er når mange mennesker venter på Hans komme. Men når Han kommer denne gangen, vil nesten ingen, bortsett fra de som er klare, vite at Han har kommet. Det vil bare være et fravær av mennesker. De vil ikke vite hva som skjedde med dem. De vil bare bli rykket bort i et øyeblikk. De vil komme til å mangle, forvandlet i et øyeblikk, på et blunk.
Så vær bare forberedt. Det ville være forferdelig en morgen å savne en elsket, uten at noen kan finne dem. Ville det ikke være tragisk å vite at det har skjedd og du gikk glipp av det? Så hold deg nær til Gud.

Now, next week, the Lord willing, Monday, from … week from this Monday, if God willing, I'm taking the family back out to Arizona where they go to school, then I'm coming back.
Now, I don't go out there… I haven't any services to be out there in. I'm hardly ever in Arizona; I'm gone somewhere else. I take the wife out there next Monday. I'm coming back here again. I'll leave from here to British Columbia. I come back to Colorado. I'll be in Arizona again sometime near Christmas just for a few minutes, long enough for maybe two or three days, get the family together, be back here through Christmas holidays, the Lord willing, have a service through New Year's week here.

Neste uke, hvis Herren vil, drar jeg og familien tilbake til Arizona på mandag, en uke fra denne mandagen, hvor barna går på skole. Deretter kommer jeg tilbake hit.
Jeg holder ingen møter der; jeg er sjelden i Arizona, ettersom jeg ofte er andre steder. Jeg tar med kona dit neste mandag, men deretter drar jeg tilbake hit igjen. Fra her reiser jeg til British Columbia, så tilbake til Colorado. Jeg vil være i Arizona igjen en kort stund nær jul, kanskje for to eller tre dager, for å samle familien. Deretter kommer jeg tilbake hit for juleferien, hvis Herren vil, og holder et møte her i løpet av nyttårsuken.

So then, I'm here practically… I'm here ten times more than out there, because we don't have any church or any services out there, nothing we have out there, so---in the way of church service. That's one bad thing about it; I have no place to send the children that will hear these message like your children gets to hear it here. And so that's one defect we have. But they're all healthier. It's a dry, hot, dry climate, but all the children seem to be healthier. I'm not there long enough to know whether it's healthy or not healthy. I'm on the move, and I guess I was just born a rambler.
My wife calls me… (I know she's here, so I'll get this after church, you all know.) What is that called? "Shifting Winds" or "Restless Winds" or whatever, you know, "Shifting Sands," or… I'm always on the move, in other words. And I've been married now twenty-two years, and I've … sometimes I think I'm a stranger around the house, because I have to be going. But I'm looking for the time that when we'll be settled down in the homeland someday. But now the battle's on, so let's be in prayer.

Så, jeg er her praktisk talt... Jeg er her ti ganger mer enn der ute, fordi vi ikke har noen menighet eller møter der, ingenting der, altså---når det gjelder menighetsaktiviteter. Det er en ulempe; jeg har ingen steder å sende barna som vil høre disse budskapene, slik deres barn får høre det her. Det er en svakhet vi har. Men de er alle sunnere. Det er et tørt, varmt klima, men alle barna ser ut til å være sunnere. Jeg er ikke der lenge nok til å vite om det er sunt eller ikke. Jeg er alltid på farten, og jeg tror jeg bare ble født som en vagabond.
Min kone kaller meg... (Jeg vet hun er her, så jeg vil få høre dette etter møtet, dere vet.) Hva er det hun kaller meg? "Skiftende vinder" eller "Rastløse vinder" eller noe slikt, "Skiftende sand"? Ja, uansett, jeg er alltid på farten. Jeg har vært gift i tjue-to år nå, og noen ganger føler jeg meg som en fremmed i huset, fordi jeg alltid må dra. Men jeg ser frem til den dagen vi vil slå oss ned i hjemlandet. Men nå er kampen i gang, så la oss være i bønn.

Don't forget, next Sunday morning, the Lord willing, bring in your sick and the afflicted. Come early, get your place, then probably there's a group to be prayed for. We'll have to give out prayer cards. If there isn't enough, we won't give out prayer cards, just enough to form a little line like two or three dozen or something. But we'll probably give out prayer cards. So we'll probably do it about a hour before the regular service, which I think takes up … I'd be eight o'clock. Eight o'clock or eight thirty they'll give out the prayer cards, open the church, give the prayer cards next Sunday morning. And then, be sure to be here for your---bring your loved ones. Put them in there. It'll be nice and cool in the church (if they're sick), and we'll do everything we can to pray for them.
Thank you again for the love offering.

Neste søndag morgen, om Herren vil, ta med dine syke og lidende. Kom tidlig for å sikre deg en plass. Vi må kanskje dele ut bønnekort dersom det er mange som skal bli bedt for. Hvis det ikke er nok folk, deler vi ikke ut kort. Da blir det bare en liten kø, kanskje to eller tre dusin personer. Vi planlegger å dele ut bønnekort omtrent en time før det vanlige møtet, som starter klokken åtte eller åtte tretti. Neste søndag morgen klokken åtte blir derfor bønnekortene delt ut, og menigheten vil være åpen. Husk å ta med dine kjære, og sett dem komfortabelt. Det vil være svalt i menigheten, og vi vil gjøre alt vi kan for å be for dem.
Takk igjen for kjærlighetsofferet.

And now, we're going to read some of God's Word tonight, and be ready for this event of his presence again to bring us his Word. Now, we know we can read a text, but God has to reveal the context, see. We can take a text, but God has to reveal the context.
And while you're turning now in the book of Jeremiah, the 2nd chapter, I want to say that I'm glad to have with us Brother Lee Vayle, a precious brother in the Lord, and I think here---a brother here (I can't think of his name), Brother Willard Crase. And I seen the brothers from Arkansas, Brother John and them from around Poplar Bluff, and Brother Blair. And oh, Brother Jackson, and Brother Ruddell, and so many that I just can't… Wish I could call everybody's name, but I just can't do it, and you understand. Brother Ben Bryant, I see him setting here. He's usually my "amen corner" while I'm… Everybody knows Ben by his voice.

Nå skal vi lese noe av Guds Ord i kveld og være klare for dette møtet med Hans nærvær, hvor Han vil bringe oss sitt Ord. Vi vet vi kan lese en tekst, men Gud må åpenbare konteksten. Vi kan ta en tekstsetning, men Gud må åpenbare helheten.
Mens dere blar til Jeremias bok, kapittel 2, vil jeg si at jeg er glad for å ha med oss Bror Lee Vayle, en verdifull venn i Herren. Jeg ser også Bror Willard Crase her. Jeg har sett brødrene fra Arkansas, Bror John og de andre fra området rundt Poplar Bluff, samt Bror Blair. Og selvfølgelig, Bror Jackson og Bror Ruddell, blant mange andre som jeg ikke kan nevne navnene på nå, men som dere forstår. Bror Ben Bryant er også her; han er ofte min "amen-krok" under møtene. Alle kjenner Ben på hans stemme.

Sitting in California one time, I was preaching a message for the Baptist people up in the valley. They had a big tent there and a lot of kind of aristocratical Baptists. I could never hear a "amen" from anywhere, you know. Afraid, some of the women break the paint on their face. And then first thing you know, I seen a pair of feet about like that go up in the air, and two big hands, and a black hair shaking there, hollering, "Amen!" screaming like that. I looked down there; I said, "Ben, where'd you come from?" He was really getting the "Amen!"
I see his wife looking him over a little bit. Well, he's losing a little of that black hair, but that's all right. Don't get worried about that. I did mine a long time ago.
So now, don't forget to pray.

En gang satt jeg i California og forkynte en tale for baptistene i dalen. De hadde satt opp et stort telt, og mange av de som var der virket litt aristokratiske. Jeg kunne aldri høre et "amen" noen steder, vet du. Kvinnene var nok redde for å ødelegge sminken sin. Plutselig ser jeg et par føtter fly opp i luften og to store hender og svart hår som ristet mens en mann ropte "Amen!" og skrek høyt. Jeg kikket ned og sa: "Ben, hvor kom du fra?" Han ropte virkelig "Amen!"
Jeg ser kona hans evaluere ham litt. Han mister litt av det svarte håret sitt, men det er i orden. Ikke bekymre deg for det. Jeg mistet mitt for lenge siden.
Så nå, ikke glem å be.

Now, while we get to the sincere side of the service, remember, if we read this word then God will bless his Word. It will not return to Him void, but it will accomplish that which it's purposed for. And I know in reading the Word, I'll always be right. When I read the Word, God will honor his Word.
Now, let us stand in respect to his Word, Jeremiah the 2nd chapter, the 12th and 13th verses of Jeremiah 2:
Be astonished, O … heavens, at this, and be horribly afraid, be ye very desolate, saith the LORD.
For my people have committed two evils; they have forsaken me the fountain of living water, and have hewed them out cisterns, broken cisterns, that cannot---can hold no water.
Let us bow our heads now.

Nå, la oss gå inn i den alvorlige delen av møtet. Husk at når vi leser dette Ordet, vil Gud velsigne Sin Ord. Det vil ikke komme tilbake til Ham uten virkning, men det vil oppnå det som det er ment for. Og jeg vet at når jeg leser Ordet, vil jeg alltid være rett. Når jeg leser Ordet, vil Gud ære Sitt Ord.
La oss nå reise oss i respekt for Ordet fra Jeremias, det 2. kapittel, vers 12 og 13:
"Vær forferdet, dere himler, over dette, og vær fryktelig redde, bli meget øde," sier Herren.
"For Mitt folk har gjort to onder; de har forlatt Meg, kilden med det levende vann, og de har hogget seg brønner, sprukne brønner, som ikke kan holde vann."
La oss bøye våre hoder nå.

Dear God, thy Word has been read, and we pray that You will honor that Word and give to us tonight the parable---or the parallel of it, as we look to days gone by, Israel as examples, as the Bible teaches us, that we can see what You did to them when they obeyed the Word, see what You did to them when they disobeyed the Word, and learn what we must do. So we pray that You will speak to us tonight in a very special way, that we might know how to conduct ourselves in this day that we learned this morning that we're living in. For we ask it in Jesus' name. Amen. May be seated.

Kjære Gud, Ditt Ord har blitt lest, og vi ber om at Du vil ære Ditt Ord og gi oss i kveld lignelsen—eller parallellen av det, mens vi ser tilbake på tidligere tider, med Israel som eksempler, slik Bibelen lærer oss. La oss se hva Du gjorde for dem når de adlød Ordet, og hva som skjedde når de ikke gjorde det, slik at vi kan lære hva vi må gjøre. Vi ber om at Du vil tale til oss i kveld på en spesiell måte, slik at vi kan vite hvordan vi skal oppføre oss i denne tiden som vi lærte i morges at vi lever i. For dette ber vi i Jesu navn. Amen. Dere kan gå tilbake til plassene deres.

I want to speak tonight on the subject for just a short time on "Broken Cisterns."
Israel had done two great evils. God said they had turned from Him, the fountain of life, and had hewed themselves cisterns to drink out of.
Now, that's something… The reason I thought of this text, was because that it would run parallel to what I was saying this morning of the hour that we're living and the cause that we are struggling for.

I ønsker å tale kort om emnet "Ødelagte Sisterner" i kveld.
Israel hadde begått to store ondskaper. Gud sa at de hadde vendt seg bort fra Ham, livets kilde, og hadde hugd seg sisterner å drikke av.
Grunnen til at jeg valgte denne teksten, er at den løper parallelt med det jeg snakket om i morges, om den tid vi lever i og saken vi kjemper for.

And we look at Israel as example that what God was, He always has to remain the same. And there's only one thing that God ever did honor; that was his way that He provided for the people. And when they got out of that way, then God was dishonored, and God made the people suffer for getting away from what he had told them to do. No matter what it was. He even give them a law: "Touch not, handle not, taste not," just---not because of the evil of doing it, but the evil of disobeying what He said do. And there's---always cannot be a law without a punishment for law, because if there's no punishment, then law is not much to it---unless it has a penalty, the law.

Vi ser på Israel som et eksempel på at Gud alltid er den samme. Gud æret kun én ting, og det var Hans vei som Han hadde sørget for sine folk. Når de avvek fra denne veien, ble Gud vanæret, og folket måtte lide for å ha gått bort fra det Han hadde befalt dem. Uansett hva det var, selv om Han ga dem en lov: "Rør ikke, smak ikke," ikke på grunn av handlingenes ondskap, men på grunn av ondskapen i å ikke adlyde Hans ord. En lov kan ikke eksistere uten straff, for uten straff har loven liten verdi—en lov må inneholde en straff for at den skal ha betydning.

Now, we find what they did in that day seems to parallel what we are doing today, what the church people are doing.
Now, we see a strange thing here. It might be strange to some people when He said, "You have … they have hewn to themselves cisterns, broken cisterns." Now, maybe some of you don't know what a cistern is. How many knows what a cistern is? Well, most all of you. If you was ever raised on a farm, you know what a cistern is. I remember I've drank enough bugs from one to know what a cistern was. Preached out in the country where you---in a brush arbor where you'd have a big pitcher full of cistern water setting there, out of the rain, you know, and it kind of got a little old, and then the bugs at nighttime would get into it… And so, I know what cistern water is.

Det vi ser at de gjorde den gang, synes å ha en parallell til hva vi gjør i dag, hva menighetsmedlemmene gjør.
Vi ser noe merkelig her. Det kan virke rart for noen når Han sa: "De har hugget ut seg selv cisterner, sprukne cisterner." Nå, kanskje noen av dere ikke vet hva en cisterne er. Hvor mange vet hva en cisterne er? Vel, de fleste av dere. Hvis du vokste opp på en gård, vet du hva en cisterne er. Jeg husker at jeg har drukket nok insekter fra en cisterne til å vite hva det er. Jeg har forkynnet ute på landet, i et bålkratt, hvor du hadde en stor mugge med cisternevann stående der, ute av regnet, og det ble litt gammelt, og insektene kom oppi om natten. Så, jeg vet hva cisternevann er.

A cistern is a place, a thing that's dug in the ground to take the place of a well. Where people doesn't have a well, then they get a cistern. In other words, a cistern is a man-made tank or a man-made well in the ground that men dig out to catch the water to use it. Some of them use it for wash water, and some use it for drinking water, and different way maybe. All the water sometime that we used to get was on a cistern. Used to have an old thing you have to wind around, around, around, around to get the water up, had little buckets on it to pump the water out of the cistern.
Well, we notice one thing about a cistern that's different from a well. Now, a cistern will get empty. The cistern cannot fill itself. It is not reliable. You can't rely upon a cistern. It has to rely and depend upon the rains that fall in the summer or in the winter, whatever it is, to… Usually in the wintertime when the snow and rain comes, then it runs the water off into the cistern. And if it doesn't get that water, then you don't have any water. It's all … dries up. And it can't refill itself. The old cistern cannot refill itself; it gets its filling from the rains that falls.

En cistern er en tank som graves ned i bakken for å fungere som en brønn. Der folk ikke har en brønn, skaffer de seg en cistern. Med andre ord er en cistern en menneskeskapt tank eller brønn i bakken som graves ut for å samle vann til bruk. Noen bruker den til vask, mens andre bruker den til drikkevann, blant annet. Tidligere fikk vi ofte vann fra en cistern. Man pleide å bruke en gammel mekanisme som måtte sveives rundt og rundt for å hente vannet opp, med små bøtter festet for å pumpe vannet ut av cisternen.
Det er en viktig forskjell mellom en cistern og en brønn: En cistern blir tom. En cistern kan ikke fylle seg selv. Den er ikke pålitelig. Man kan ikke stole på en cistern. Den er avhengig av regn som faller om sommeren eller vinteren for å fylle seg. Som regel blir cisternen fylt om vinteren når snø og regn smelter og renner ned i den. Hvis den ikke får dette vannet, blir den tom. En cistern kan ikke fylle seg selv; den må få fyllingen fra regnet som faller.

And I want you to notice another thing about a cistern. Usually, you find… The way it was at our place, the cistern… Usually the barn's about twice the size of the house, and they usually run the water off the barn to the cistern. I remember that old cistern well out there when he had---when the drain pipes rushing it into---off the barn. It fills from the barn, so then the water is carried from the roof of the barn where all the animals stepping around through the stable yard and all the filth of the barnyard settles on top the barn in dry times, and then the water comes and washes it all down off the roof into a trough that's man-made, then into a man-made spout, then into a man-made cistern. And if you haven't got a mess, I don't know what you got, when you got a cistern! Yes, sir! It's all man-made and just as dirty as it can be.

Jeg vil at du skal legge merke til en annen ting om en sisterne. Vanligvis finner du... Slik det var hos oss, sisterne... Vanligvis er låven omtrent dobbelt så stor som huset, og vannet blir vanligvis ledet fra låven til sisterne. Jeg husker godt den gamle sisterne der ute da vannet rant fra dreneringsrørene fra låven. Sisternen fylles fra låven, og dermed blir vannet fraktet fra låvetaket, hvor dyrene går rundt i stallen og all skitten fra gårdsplassen samler seg på taket i tørre perioder. Når regnet kommer, vaskes alt dette ned fra taket inn i en menneskelaget renne, så inn i en menneskelaget tut, og til slutt inn i en menneskelaget sisterne. Hvis du ikke har fått et skikkelig rot, vet jeg ikke hva det er når du har en sisterne! Ja, sir! Alt er menneskelaget og så skittent som det kan bli.

You know, we used to call---we had a filter rag on one. Did you ever know what that was? Had to put a filter rag on it to catch all the bugs and things that come off the top of the barn, and all around the place, and poured out from one place to another into the cistern. And we used to put a filter rag on it to catch all the scum and stuff that we could. Course that wouldn't catch the real dirt, it just caught the big missiles that come down and fell into it. The bug might fall in it, but the juice of the bug went on with the water. So you really had a mess when you had an old dirty cistern.

Vi pleide å bruke en filterklut. Vet du hva det er? Vi måtte legge en filterklut over den for å fange opp insekter og annet som falt ned fra låvetaket og rundt omkring, og deretter helte vi vannet fra ett sted til et annet ned i cisterner. Vi brukte filterkluten for å fange opp så mye smuss og partikler som mulig. Selvfølgelig tok den ikke unna de små partiklene, bare de større gjenstandene som falt ned. Et insekt kunne falle ned i vannet, men væsken fra insektet ville fremdeles følge med vannet. Så man fikk virkelig et søl med en gammel, skitten sisterne.

In a few days, you let that water stand there, and it becomes stagnated. You let the water stand in a cistern, it becomes stagnated, and it gets full of frogs, and lizards, and snakes, and we used to call it "wiggletails," little bitty … I don't know whether… They're not a parasite, they're… I don't know what you call them, but some little thing gets in the water that we call it wiggletails. You know what it is. How many know what I'm talking about? Oh, why sure, all you country folks know. Gets it all full of stagnation, and then these lovers of stagnation comes with it. It just actually comes, because it's stagnated. And because it's stagnated, it draws the animal there that likes stagnated things.

Etter noen dager blir vannet stillestående og begynner å stinkere. Hvis du lar vann stå i en sisterne, vil det bli stillestående og fylles med frosker, firfisler og slanger. Vi pleide å kalle små, nesten usynlige skapninger i vannet for "rikkeslep". Jeg vet ikke om de er parasitter, men de er små vesener som gjør at vannet får et ekkelt utseende. Dere vet hva jeg snakker om. Hvor mange av dere vet hva jeg mener? Ja, helt klart, alle dere fra landsbygda vet det. Vannet blir fullt av forråtnelse, og disse skapningene som liker stillestående vann begynner å trives der. Dette skjer fordi vannet er blitt stillestående, og tiltrekker seg dyr som liker slike forhold.

That's a whole lot like our churches today. I think that we have left… One of the great sins that the church has done today, just like Israel then, it left Him, the fountain of living water, and has hewed themselves out man-made cisterns. And it become a habitation of everything that loves that kind of water. Lizards, frogs, and all kinds of unclean germs live in it, because it's a man-made tank; and in this tank these things stay. A perfect example of our denominationals today.
"Now," you say, "Brother Branham, why do you strike at those people so hard?" It ought to be struck at. It's got to be struck at. Flee it, because it will finally form the mark of the beast. Remember, that is the truth! It will be the mark of the beast; denomination will lead right to it. It's on it's road right there now to force by power…
Look, in the old Roman empire that's exactly what led them to that mark of an apostasy. You found out that no man could buy or sell without the mark of the beast. He had to have it.

Dette er mye som våre menigheter i dag. Jeg tror vi har forlatt... En av de store syndene som menigheten har begått i dag, akkurat som Israel den gang, er at vi har forlatt Ham, kilden til levende vann, og hugget ut menneskeskapte brønner. Disse har blitt bosted for alt som trives i slikt vann: øgler, frosker og alle slags urene bakterier, fordi det er en menneskeskapt tank. Og i denne tanken lever disse tingene. Et perfekt eksempel på dagens konfesjoner.
"Nå," sier du, "Bror Branham, hvorfor angriper du disse menneskene så hardt?" Det burde bli angrepet. Det må bli angrepet. Flykt fra det, fordi det til slutt vil danne dyrets merke. Husk, dette er sannheten! Det vil bli dyrets merke; konfesjon vil lede rett til det. Den er allerede på veien dit nå og vil tvinge med makt...
Se på det gamle Romerriket; det var akkurat det som ledet dem til merket av et frafall. Du fant ut at ingen mann kunne kjøpe eller selge uten dyrets merke. Han måtte ha det.

There's only two classes of people will be on the earth; those with the seal of God, and those with the mark of the beast, only two classes. So you'll have to have one or the other. And it'll be an apostasy, a mark of a religion, apostate religion.
And it's going to have a image unto the beast. As we study, we find out that Rome was, is, and always will be the beast. Exactly. There's no way to get anything else---Rome.
And what did Rome do? Was converted from pagan Rome unto papal Rome and organized a system, a universal system, that forced everybody to that one religion or be put to death.

Det vil bare være to klasser av mennesker på jorden: de med Guds segl og de med dyrets merke, kun to klasser. Du vil måtte tilhøre én eller den andre. Dette vil være et frafall, et merke av en religion, en frafallen religion.
Denne frafalne religionen vil danne et bilde av dyret. Som vi lærer når vi studerer, var, er og vil alltid Roma være dyret. Akkurat. Det er ingen annen mulig tolkning—Roma.
Hva gjorde Roma? Det ble omdannet fra hedensk Roma til pavens Roma og organiserte et system, et universelt system som tvang alle til å følge denne ene religionen, ellers ble de drept.

And it's a strange thing that this United States appears on the scene, and it's a … like a lamb. And a lamb has two small horns, civil and ecclesiastical rites. And after awhile when that was a lamb, we found out that it spoke then like a dragon and exercised all the power the dragon had before it. And the Bible tells us that they said, "Let us make a image unto the beast." A image is something like something else. And we can see it right now that in it's apostate condition the church is forming the World Council of Churches, which is the image to the power of Rome, and will force upon the people the same thing that pagan Rome or papal Rome did. So there's no other way, no other thing, but that is the truth.
And that's why I'm striking it in my age, in my time, is because it's got to be struck at. The call come to "Come out of her, my people, that ye be not partakers of her sins!"

Det er merkverdig at USA kommer til syne som en lam. Et lam har to små horn, som symboliserer både sivile og kirkelige rettigheter. Etter en tid begynte dette lammet å tale som en drage og utøvde all den makten dragen hadde før det. Bibelen forteller oss at de sa: "La oss lage et bilde av dyret." Et bilde er noe som ligner på noe annet. Vi kan se akkurat nå at i sin frafalne tilstand, er menigheten i ferd med å danne Verdensrådet av Kirker, som er et bilde på Romas makt, og som vil tvinge folk til det samme som hedenske Roma eller pavelige Roma gjorde. Det finnes ingen annen forklaring; dette er sannheten.
Og det er derfor jeg tar opp dette i min tid og min alder; det må tas opp. Kallet kom: "Kom ut av henne, Mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktig i hennes synder!"

Now, I'm liking that to these dirty, filthy cisterns. He is the fountain of life; He is the living waters. And men leave that and dig for themselves cisterns which can only catch the filth. That's the only thing it can catch. And that's what denominationalism does; it catches everything that comes along, that wants to join. They're willing to take it in if it's got some money or can dress in a certain way. No matter who they are, where they come from, they take them anyhow.

Jeg sammenligner dette med disse skitne, urene brønnene. Han er livets kilde; Han er det levende vannet. Og likevel forlater menneskene dette og graver seg brønner som bare kan samle skitt. Det er det eneste de kan samle. Og det er nettopp dette konfesjonalisme gjør; det samler alt som kommer forbi og ønsker å bli med. De er villige til å ta imot det, så lenge noen har penger eller kan kle seg på en bestemt måte. Uansett hvem de er eller hvor de kommer fra, tar de dem inn likevel.

Now, we find again that this mark of the beast that was formed here… America is number thirteen. It was born with thirteen colonies. It had a flag that had thirteen stars---thirteen stripes; and it even appears in Revelation the 13th chapter. And America has always been a woman, represented on our coins. Even the Indian head on a penny is a woman's profile. We know that, know the history of it. Everything, the Liberty Bell and everything else, the Liberty … Statue of Liberty is… Everything a woman. A woman, number thirteen, see.
Now, it's beautiful to see those things.

Nå ser vi igjen at dyrets merke som ble dannet her... Amerika er nummer tretten. Det ble grunnlagt med tretten kolonier. Det hadde et flagg med tretten stjerner og tretten striper; og det dukker til og med opp i Åpenbaringen, kapittel 13. Amerika har alltid vært representert som en kvinne på våre mynter. Til og med den indianske hodet på en penny er en kvinnes profil. Vi kjenner til dette fra historien. Alt, fra Frihetsklokken til Frihetsstatuen, alt er en kvinne. En kvinne, nummer tretten, ser du.
Det er vakkert å se disse tingene.

And now, I have predicted by revelation from God or a vision in 1933, that seven things would happen before the end time. And that---one of them, that Mussolini, who was then becoming dictator, he would become dictator; and also he would make an invasion, and go down to Ethiopia, and would take Ethiopia. And the Spirit had said, "He shall fall at his step."
I wonder if there's any of the old-timers still left in the tabernacle remember me saying that in the Redman's Hall down here when we preached many, many years ago. Is there one in the building tonight that was left from down there at the old Redman's Hall when I preached that, when they had the NRA out, way back in the time of Roosevelt's first term? I guess there's not a one in here. Is there one? Yeah, yeah, one. There's one, yes, Mrs. Wilson, I remember her. My wife, setting in the back. Two left out of the old generation of those in that day. That when they said this NRA was the mark of the beast, I said, "Nothing to it! Not at all. The mark of the beast don't come here, it comes out of Rome, and it can't be the mark of the beast."

I 1933 fikk jeg en åpenbaring fra Gud eller en visjon om at syv ting ville skje før endetiden. En av disse tingene var at Mussolini, som da var i ferd med å bli diktator, ville invadere Etiopia og ta landet. Ånden sa da, "Han skal falle ved sitt steg."
Er det noen av de gamle i tabernaklet som husker at jeg sa dette i Redman's Hall, for mange år siden? Er det noen her i bygningen i kveld som husker meg fra den tiden da jeg prekte der, da NRA var aktiv under Roosevelts første periode? Jeg antar at det ikke er mange igjen. Er det noen? Ja, én person. Ja, Mrs. Wilson, jeg husker henne. Min kone sitter bakerst. To fra den gamle generasjonen er fortsatt med oss i dag. Da folk sa at NRA var dyrets merke, sa jeg, "Det er ikke noe i det! Dyrets merke kommer fra Roma, ikke herfra."

And I remember that these things was said. Said Adolph Hitler would come to a mysterious end; and he would declare war on the United States; and they'd build a great concrete thing, that they'd even live in it, and right there the Americans would take a horrible beating at this. And it was the Siegfried line---eleven years before it was ever started to be built! And then said but he would come to an end, and the States would win the war.
And then said that there's three "ism's": Nazism, Facism, and Communism. And I said, "They'll all wind up in Communism. Russia will take it all in Communism."
And I said, "then science is going to be so great, man's going to get so smart till he'll invent so many things, until he's going to make an automobile that looks like an egg that'll have like a glass top on it, and it'd be controlled by some other power than a steering wheel." And they've got the car.

Jeg husker at disse tingene ble sagt. Adolf Hitler ville møte en mystisk slutt; han ville erklære krig mot USA; de ville bygge en stor betongkonstruksjon som de til og med ville bo i, og akkurat der ville amerikanerne få et kraftig nederlag. Dette refererte til Siegfried-linjen—elleve år før den begynte å bygges! Det ble også sagt at han ville møte en slutt, og at USA ville vinne krigen.
Videre ble det sagt at det er tre "ismer": Nazisme, Fascisme og Kommunisme. Jeg sa, "De vil alle ende opp i Kommunismen. Russland vil ta alt i Kommunismen."
Jeg sa også, "Vitenskapen kommer til å bli så avansert, mennesket kommer til å bli så smart at det vil oppfinne så mange ting, til og med en bil som ser ut som et egg med et glasstak, som vil bli styrt av en annen kraft enn et ratt." Og nå har de den bilen.

And I said, "Then the morals of our women is going to fall in such a degraded things till they're going to be a disgrace to all nations. They're going to wear men's clothes. They're going to keep taking off their clothes till actually they come down like they got their underneath clothes on. That's all. And finally they'll come to wearing just a fig leaf." And if you notice, in last month's Life magazine, they had the woman with the fig leaves on; and that's the new evening frock or gown, what they wear of a evening, transparent, can see through it, only the fig leaves just hide a certain spot of her body. With strapless---or strap… unstrapped bathing suits, the top of it, exposed body… And how that those things has happened.
Then I said, "I seen a woman standing in the United States like a great queen or something. And she was beautiful to look at, but wicked in her heart. And she made the nation step---go with her step.

Jeg sa: "Moralen blant våre kvinner vil forfalle til et nivå der de blir en skam for alle nasjoner. De vil begynne å bruke menn's klær og fortsette å kle av seg til de nesten bare har på seg undertøy. Til slutt vil de kun bære et fikentreblad." Og om du legger merke til det, så hadde forrige måneds utgave av Life Magazine en kvinne iført fikentreblader. Dette var den nye aftenkjolen, gjennomsiktig med bare fikentrebladene som dekket enkelte deler av kroppen. Med stroppeløse badedrakter blir store deler av kroppen eksponert. Disse tingene har virkelig skjedd.
Deretter sa jeg: "Jeg så en kvinne stående i USA som en stor dronning eller noe lignende. Hun var vakker å se på, men ond i sitt hjerte. Hun fikk nasjonen til å følge hennes skritt."

But I said, "Finally He told me to look back east again, and when I did, I seen, looked like, as it was, the world had exploded. As far as I could see was nothing but sticks, and smoldering rocks had been blowed up out of the earth. And these were to happen before the end of the world." And five of the seven has already happened in thirty-three years!
There we are, back to the end time! And I spoke against that denominational system right then. And I still believe tonight that it's a cesspool, that it's a place where the filth run into it. I can't believe that God would ever take such a thing in His church, because it's got to be born of the Spirit of God and then cleansed before it can be called His. The mystical body of Christ, we're baptized into it by the baptism of the Holy Ghost.

Jeg sa: "Til slutt ba Han meg se østover igjen, og når jeg gjorde det, så jeg ut som om verden hadde eksplodert. Så langt øyet kunne se, var det bare pinner og rykende steiner som hadde blitt blåst opp fra jorden. Dette skal skje før verdens ende." Fem av de syv har allerede skjedd på tretti-tre år!
Der er vi, tilbake til endetiden! Og jeg talte mot det konfesjonelle systemet akkurat da. Jeg tror fortsatt i kveld at det er en kloakk, et sted hvor urenheter samler seg. Jeg kan ikke tro at Gud noen gang ville ta noe slikt inn i Sin menighet, fordi det må være født av Guds Ånd og deretter renset før det kan kalles Hans. Kristi mystiske kropp, vi blir døpt inn i det ved Den Hellige Ånds dåp.

Yes, this cistern system is certainly a perfect example of denomination. A wise man ought to look and never to go into it, for God has proved through the ages that He's against it and never did work with it. Any group… Any time a man raised up with a message, like Luther, Wesley, or so forth, and Smith, and Calvin, and them, when they started the organization, God laid the thing on the shelf and never did visit it again in a revival.
Look through history. There has never been a time that God ever took a denomination and made a revival out of it. Nowhere. Then through history and by the Bible proves that it's a filthy thing in the sight of God. So I don't want nothing to do with it. And that's why I'm against it and trying to get the people out of it.

Ja, dette brønn-systemet er et ypperlig eksempel på konfesjon. En klok mann bør se, men aldri gå inn i det, for Gud har gjennom tidene vist at Han er imot det og aldri har virket gjennom det. Hver gang en person reiste seg med en budskap, som Luther, Wesley, Smith, og Calvin, og de startet en organisasjon, la Gud det på hyllen og besøkte det aldri igjen i en vekkelse.
Se gjennom historien. Det har aldri vært en tid der Gud tok en konfesjon og skapte en vekkelse ut av den. Ingen steder. Historien og Bibelen viser at det er en uren ting i Guds øyne. Derfor vil jeg ikke ha noe med det å gjøre. Det er derfor jeg er imot det og prøver å få folk ut av det.

We are invited---like in Israel, so is it now---to look to Israel for examples. They, as long as they stayed with that fountain, they were all right. But when they got to hewing themselves cisterns, man-made systems, then God left them flat. He'll do us the same. They have forsook Him, the fountain of living water. That was the complaints that God had against them, to make something they could say, "You see what we have done?"

Vi er invitert—slik det var i Israel, er det nå—til å se til Israel for eksempler. Så lenge de holdt seg til den kilden, gikk det bra med dem. Men da de begynte å hogge ut egne sisterner, menneskeskapte systemer, forlot Gud dem. Han vil gjøre det samme med oss. De har forlatt Ham, kilden med levende vann. Det var Guds klage mot dem: at de lagde noe de kunne si, "Se hva vi har gjort."

Now, when---in the time of the travel of Moses, when God by grace had given them a prophet, had given them a pillar of fire to go before them, had vindicated it by signs and wonders, grace had provided all these things, Israel still wanted law. They refused grace to take law. That's exactly what the people does today; they refuse the Word to take a denominational system, because in that they can do what they want to and get by with it. But you can't do it in Christ! You've got to come clean and clear in order to be in Christ.

På den tiden Moses ledet folket, hadde Gud i Sin nåde gitt dem en profet og en ildsøyle som gikk foran dem. Han hadde bekreftet sitt nærvær gjennom tegn og under; nåden hadde sørget for alt. Likevel ønsket Israel loven. De avslo nåden for å ta imot loven. Akkurat slik gjør folk i dag; de avviser Ordet til fordel for et konfesjonelt system, fordi de med det kan gjøre som de vil uten konsekvenser. Men slik kan man ikke leve i Kristus! Du må komme ren og klar for å være i Kristus.

Leaving the artesian well for a man-made system or cistern, could you imagine someone doing that? Could you imagine the mental conditions of a person that could drink at a fresh artesian well, and would leave that for a man-made cistern with frogs, and lizards, and wiggletails, and everything else in it? It don't seem even sensible even to be right, but that's just exactly what the people has done. They've left the Word, the true fountain of God's source and power to drink out of cisterns and make themselves cisterns. Same as they did then, they have done it now.
They say… He said, "They've left me here." He said here in Jeremiah 2 and 14---or 13 rather. He said, "They have left me, the fountain of living water."

Kan du forestille deg at noen ville forlate en artesisk brønn for et menneskeskapt system eller cisterne? Hvordan kan mentaliteten til en person som har adgang til en frisk artesisk brønn, men velger å drikke fra en menneskeskapt cisterne full av frosker, øgler og larver være? Det virker hverken fornuftig eller riktig, men akkurat det er hva folk har gjort. De har forlatt Ordet, den sanne kilden til Guds kraft, og tyr til menneskeskapte cisterner. Akkurat som de gjorde den gangen, gjør de det nå.
Han sa: "De har forlatt Meg." I Jeremias 2:13 står det: "De har forlatt Meg, kilden med levende vann."

Now, we see what a cistern is. We see what it catches. We see how it's made. It's a man-made thing that comes off of a dirty roof. The water that falls down hits on a dirty roof, and it only washes the roof off, puts it down through a man-made trough, through a man-made spout, into a man-made tank. And all the filth gathers in there, and the germs, and the lizards, and frogs, and things of the land like that. And notice, they are the unclean animal, wiggletails, stagnated. A wiggletail can't live in clear water. If it does, it'd kill him. He's got to be in the stagnation.

La oss se hva en sisterne er. Vi ser hva den fanger opp og hvordan den er laget. Den er menneskeskapt, og fangar opp vann fra et skittent tak. Regnvannet som faller ned, treffer det skitne taket, vasker av taket og renner gjennom et menneskeskapt renne, via en menneskeskapt tut og inn i en menneskeskapt tank. All skitten samler seg der, sammen med bakterier, øgler, frosker og andre slike landdyr. Legg merke til at disse er urene dyr; markene og larvene stagnerer der. En mark kan ikke leve i klart vann; det ville drepe den. Den må være i det stagnerte vannet.

And that's the way it is with a lot of these parasites today. You can't live in the fresh water of the Holy Spirit. That's the reason they're so firmly against the Word, and say it contradicts itself; there's nothing to it. It's because they have to have some kind of a stagnated pool to wiggle in. Right. That's the same way it is with frogs, and with lizards, and with tadpoles, and such as that. They've got to get around the swamp or the stagnated pool to live, for it's their nature to live there. And you can't change the animal till you change its nature. And you cannot make a man see the Word of God till his nature's been changed. And when his nature is changed from what he is to a son of God and the Holy Spirit comes into him… The Holy Spirit wrote the Word of God.

Slik er det også med mange av disse parasittene i dag. De kan ikke leve i Den Hellige Ånds friske vann. Derfor er de så sterkt imot Ordet og påstår at det motsier seg selv; det har ingen betydning for dem. De trenger en slags stillestående dam å vrikke seg i. Det samme gjelder frosker, firfisler, rumpetroll og lignende. De må oppholde seg rundt sumpen eller den stillestående dammen for å overleve, fordi det er deres natur å leve der. Du kan ikke forandre dyrets oppførsel uten å forandre dets natur. På samme måte kan du ikke få en mann til å forstå Guds Ord før hans natur er blitt forvandlet. Når hans natur er endret fra hva han var til å bli en Guds sønn og Den Hellige Ånd kommer inn i ham… Den Hellige Ånd skrev Guds Ord.

Today I was talking with my good friend Dr. Lee Vayle, who's present now. And he's quite a theologian. And so we usually have some pretty good discussions on the Scripture. Very smart. And he asked me one time what I thought about the initial evidence of the Holy Ghost, was it speaking in tongues? (It's been many years ago.) I said, "No, can't see that."
He said, "Neither do I," said, "though I've been taught that." He said, "What would you think would be a evidence?"
I said, "The most perfect evidence I can think of is love." And so we got to talking on that. And then I thought, "That sounded pretty good." So I just held that: If a man's got love. But one day the Lord in a vision straightened me out, and He said that the evidence of the Spirit was those who could receive the Word, neither love nor speaking in tongues, but it's receiving the Word.

I dag snakket jeg med min gode venn Dr. Lee Vayle, som er til stede nå. Han er en dyktig teolog, og vi har ofte interessante diskusjoner om Skriften. Veldig smart. En gang spurte han meg hva jeg mente om det første tegnet på Den Hellige Ånd, om det var å tale i tunger? (Dette var for mange år siden.) Jeg svarte, "Nei, det ser jeg ikke slik på."
Han sa, "Det gjør ikke jeg heller," og fortsatte, "selv om jeg er blitt lært det." Så spurte han, "Hva mener du ville være et tegn?"
Jeg svarte, "Det mest perfekte tegnet jeg kan tenke meg, er kjærlighet." Så vi snakket videre om dette. Jeg syntes det hørtes ganske bra ut, så jeg holdt fast ved det: Hvis en mann har kjærlighet. Men en dag rettet Herren meg opp i en visjon og sa at beviset på Ånden er de som kan ta imot Ordet, verken kjærlighet eller å tale i tunger, men å ta imot Ordet.

And then Dr. Vayle was saying to me that that is Scriptural. He said, "Because in John 14 Jesus said, 'When He, the Holy Ghost, is come upon you, He will reveal these things to you that I've taught you, and will show you things to come.' " So there is the genuine evidence of the Holy Ghost. He's never told me anything wrong yet. That it is; the evidence of the Holy Ghost is he who can believe the Word, who can receive it. Cause Jesus never said, "When the Holy Ghost is come, you'll speak with tongues." He never said, "… the Holy Ghost come you'd do any of those things," but He said, "He will take these things of mine and show them to you, and will show you things that is to come." So there is the genuine evidence of the Holy Ghost according to Jesus Himself.

Dr. Vayle sa til meg at dette er i samsvar med Skriften. Han sa: "Fordi Jesus i Johannes 14 sa: 'Når Han, Den Hellige Ånd, kommer over dere, vil Han åpenbare disse tingene for dere som Jeg har lært dere, og vil vise dere ting som skal komme.' " Dermed er dette den ekte evidensen på Den Hellige Ånd. Han har aldri fortalt meg noe som er galt. Beviset på Den Hellige Ånd er den som kan tro på Ordet og motta det. For Jesus sa aldri: "Når Den Hellige Ånd kommer, vil dere tale med tunger." Han sa aldri: "… når Den Hellige Ånd kommer, vil dere gjøre noen av disse tingene," men Han sa: "Han vil ta disse tingene som er Mine og vise dem for dere, og vil vise dere ting som skal komme." Så der er den ekte evidensen på Den Hellige Ånd ifølge Jesus selv.

So all these sensations and things that people have and still live on, you can see why they do it. See, it becomes a denomination or a stagnated pool, and there'll never be a denomination made upon the perfect Word of God. It can't do it, because you can't (nominate or) denominate God. No, sir!
The reason it is, you get a bunch of men who can believe the Word, let them start an organization. The first thing you know, in a year's time there's a bunch of Rickys in there that you couldn't do nothing with. They got a hold, and you can't do nothing about it. It's not God's system. It isn't. So we know that that thing's died and becomes a cistern and becomes a place where each one will compromise on this, that, or the other to get members in there, or let people come in.

Alle disse følelsene og opplevelsene som folk har og fortsatt lever på, viser hvorfor de gjør det. Det blir en konfesjon eller et stagnert basseng, og det vil aldri bli opprettet en konfesjon basert på Guds perfekte Ord. Det er umulig, fordi du ikke kan nominere eller konfesjonalisere Gud. Nei, sir!
Årsaken til dette er at når en gruppe menn som tror på Ordet, starter en organisasjon, vil det innen ett år være en gruppe mennesker der som er vanskelige å håndtere. De har fått fotfeste, og du kan ikke gjøre noe med det. Det er ikke Guds system. Det er det ikke. Så vi vet at dette dør ut og blir til en brønn og et sted hvor hver enkelt kompromitterer om dette, det ene eller det andre, for å få inn medlemmer eller la folk komme inn.

We find out this system started one time back in the Israelite's day when they was digging these cisterns. And there was a man and a bunch of Pharisees who had dug some cisterns. And they had a man named Herod, and he was a proclamator, governor of the state. And he come down to hear a man that didn't fool with their denominations. He was a prophet. And no prophet ever had anything to do with a denomination, but hated it.
This prophet begin to say, "Don't you begin to say within yourselves, 'We have Abraham to our father,' because I tell you that God's able of these stones of rise children to Abraham." And they brought out a dignitary to hear him, and this dignitary had took his brother's wife away from him and married her. And what did that man walk out to his face and say? They thought he would compromise and say, "Now, sir, you have you a nice seat over here. And you ought to… I'm so glad you're here to hear me today." John walked right up in his face and said, "It's not lawful for you to have her." The very first thing he said, he bawled him out for his sin.

Denne situasjonen startet en gang tilbake i israelittenes tid da de gravde disse cisterner. Det var en mann og en gruppe fariseere som hadde gravd noen cisterner. De hadde en mann ved navn Herodes, som var en proklamator og statens guvernør. Han kom ned for å høre en mann som ikke var involvert i deres konfesjoner. Han var en profet, og ingen profet har noensinne hatt noe med en konfesjon å gjøre, men hatet det.
Denne profeten begynte å si: "Begynn ikke med å si til dere selv: 'Vi har Abraham til vår far,' for jeg sier dere at Gud kan oppreise barn til Abraham av disse steinene." De brakte en dignitær for å høre ham, og denne dignitæren hadde tatt sin brors kone fra ham og giftet seg med henne. Og hva gjorde denne mannen? Han gikk rett opp til ansiktet hans og sa: De trodde han ville kompromittere og si: "Nå, herren, du har en fin plass her. Og du burde... Jeg er så glad du er her for å høre meg i dag." Johannes gikk rett opp i ansiktet hans og sa: "Det er ikke lovlig for deg å ha henne." Det aller første han sa var at han refset ham for hans synd.

See, denominations make stagnate pools where men can live with women, and then women can carry on and cut their hair and wear shorts and anything else and call themselves Christians; but a genuine fountain (Hallelujah!) of the power of God, it can't stay there, because it pushes it out. "I am the fountain of living waters. They left me to dig themselves some cisterns."
Now, a fountain of living water… We find out what is a fountain of living water. We find out what the cistern is. Now, what is a fountain of living water. It's an artesian well. "An artesian well, what's that, Brother Branham?" It's a well that it's … always comes from beneath and pushes its water out. It's flowing all the time. It is self-supporting, always fresh and clean, an artesian well, a fountain of living water. It's not dead and stagnated; it's living. It's constantly changing, bringing up something new all the time, moving on, coming from its resources. It draws its resources from its bed, which is still a fountain of living waters spraying up, self-cleansing. It's clean---pure, clean water. It's self-supporting; you don't have to wait for the rains to fill its tank up. It's always a-bubbling up, gives its water free. You don't have to pump it, wind it, twist it, or join it. It's just a fountain of living waters.

Konfesjoner skaper stillestående dammer hvor menn kan leve med kvinner, og hvor kvinner kan klippe håret, bruke shorts og likevel kalle seg kristne. Men en genuin kilde (Halleluja!) av Guds kraft kan ikke forbli slik; den skyver det ut. "Jeg er kilden med levende vann. De forlot Meg for å grave seg selv noen cisterner."
Så, hva er en kilde med levende vann? Vi finner ut hva en kilde med levende vann er. Vi finner ut hva cisteren er. En kilde med levende vann er en artesisk brønn. "En artesisk brønn, hva er det, Bror Branham?" Det er en brønn som alltid kommer fra dypet og presser vannet ut. Den flyter konstant. Den er selvforsynt, alltid frisk og ren, en artesisk brønn, en kilde med levende vann. Den er ikke død og stillestående; den er levende. Den fornyer seg kontinuerlig, bringer opp noe nytt hele tiden, beveger seg, kommer fra sin kilde. Den henter sine ressurser fra sitt leie, som er en kilde med levende vann som spruter, selvrensende. Den er ren – rent, klart vann. Den er selvforsynt; du trenger ikke vente på regnet for å fylle tanken. Den bobler alltid opp og gir sitt vann gratis. Du trenger ikke pumpe, sveive, vri eller koble til noe. Det er bare en kilde med levende vann.

You know, you take these old cisterns, you have to crank it and crank it and crank it, and pump, and everything to get a little of that stagnated water out, but a fountain of living water gives it out free without pumping, joining, anything else.
Oh, I'm glad for that fountain! Yes, sir! It needs no strainer on it to take the parasites out, for it's coming so deep down there in the rock until there's no parasites there. It don't have to have an educational rag hanging on it (that's right!), some worldly-made system of man-made, denominational wisdom to tell you before a psychiatrist whether you're able to preach or not. It don't have one of those filthy rags hanging on it. It'd push it right off as soon as you put it on there. You can't do it. That well is bubbling up all the time. If you'd put one of them rags on it, it'd throw it plumb out of the one side or the other. It don't have no time for a denominational rag on it.

Du vet, med disse gamle sisterner må du sveive og sveive og pumpe for å få ut litt av det stillestående vannet. Men en kilde med levende vann gir det ut fritt uten pumping eller tilkobling av noe slag.
Åh, jeg er glad for den kilden! Ja, virkelig! Den trenger ingen sil for å fjerne parasitter, for vannet kommer så dypt nede fra i fjellet at det ikke finnes noen parasitter der. Den trenger ikke noe utdanningssertifikat hengende på seg (det stemmer!) eller et verdenslaget system av menneskeskapt, konfesjonell visdom for å avgjøre om en psykiater mener du er i stand til å forkynne eller ikke. Den har ingen av disse urene lappene hengende på seg. Den ville skyve det rett av med en gang du satte det på. Du kan ikke gjøre det. Den brønnen bobler opp hele tiden. Om du hadde satt en av de lappene på, ville den kaste den rett ut til den ene eller den andre siden. Den har ikke tid for en konfesjonell lapp på seg.

You don't need no filter, no strainer, no pumping, no jerking, no nothing else. It's just there, bubbling up. It don't have to depend on local rains to fill it up. Rains are revivals. Where that fountain … that's at that fountain of life, where the carcass is the eagles will gather. You don't have to pump up a revival; you don't have to pump up nothing. Only thing you have to do is just come to the fountain. It's always full of good, fresh water, and there's no end to it. It just keeps on bubbling.
You don't have to go to the cistern and say, "Well, if it rains and washes off the barn, we'll have something to drink." My, my! Not this. That artesian well's spurting forth good cold water all the time. You can depend on it. You don't have to say, "Well, I'll go to this old cistern. We used to drink out of it, but it hasn't rained in a long time. I tell you, it may be dry."

Du trenger verken filter, sil, pumpe eller noe annet. Kilden bare bobler opp av seg selv. Den er ikke avhengig av lokale regnskyll for å fylle seg opp; regnskyllene representerer vekkelsene. Ved livets kilde, der hvor åtslene finnes, vil ørnene samles. Du trenger ikke å pumpe opp en vekkelse; du trenger ikke å pumpe opp noe som helst. Alt du må gjøre er å komme til kilden. Den er alltid full av godt, frisk vann uten ende. Den bare fortsetter å boble.
Du trenger ikke gå til cisterner og si: "Vel, hvis det regner og vasker av låven, får vi noe å drikke." Nei, nei! Ikke dette. Denne artesiske brønnen spruter alltid ut kaldt godt vann. Du kan stole på den. Du trenger ikke si: "Vel, jeg går til denne gamle cisternen. Vi pleide å drikke fra den, men det har ikke regnet på lenge. Jeg sier deg, den kan være tørr."

That's the way some of these man-made systems are. You can go in, if you got a big something going on, a big kaboo, and selling something, or some kind of a something going on, a big parties and things going on, bunco games, and parties in the basement, everything, you might find a full house; but where you go to where that fountain is bubbling up always, the people are there getting them a good cold drink of water; you can depend on it. Say, "They haven't had a revival for ten years." If you live by that fountain, she's always got a revival going on.

Slik er det med noen av disse menneskeskapte systemene. Du kan gå inn, hvis du har et stort arrangement på gang, og selger noe, eller har festligheter som bunko-spill og kjellerfester, da kan du finne et fullt hus. Men der hvor den kilden alltid bobler, er det folk som får en god, kald drikk med vann; du kan stole på det. Selv om de ikke har hatt en vekkelse på ti år, vil de som lever ved den kilden alltid oppleve en vekkelse.

Like the little Welshman said or… One time when they had the Welsh revival going on, there was some dignitaries from the States, some of these great doctors of divinity went over to Wales to find out where and what all this was about. So they had on their turned around collars, and their plug hats, and they was walking down the street. And here come a little cop along, whirling his little old billyclub in his hand, a-whistling, "Down at the cross where my Saviour died; down there for cleansing from sin I cried. There to my heart was the blood applied. Glory to his name," walking down the street. So they said, "This seems to be a religious man, we'll go ask him." And they said, "Mister!"
Said, "Yes, sir!"
He said, "We are here from the United States. We're a delegation. We come over here to investigate the Welsh revival, so-called. We are doctors of divinity, and we're here to look it over." He said, "We want to know where the revival is and where it's held."
He said, "Sir, you have arrived. I am the Welsh revival!" Amen! "The Welsh revival's in me! Here's where it's at!"

Som den lille walisiske mannen sa... En gang da de hadde den walisiske vekkelsen på gang, kom noen høytstående personligheter fra USA, noen av disse store teologene, til Wales for å finne ut hva alt dette handlet om. De hadde på seg sine prestekrager og høye hatter, og gikk nedover gaten. Da kom en liten politibetjent gående, snurrende med sin lille batong i hånden og plystrende: "Ned ved korset der min Frelser døde; der ropte jeg om renselse fra synd. Der ble blodet påført mitt hjerte. Ære til Hans navn," mens han gikk nedover gaten.
De sa, "Dette virker som en religiøs mann, la oss spørre ham." Og de sa, "Herr!"
"Ja, sir," svarte han.
"Vi er fra USA, en delegasjon. Vi er kommet hit for å undersøke den såkalte walisiske vekkelsen. Vi er teologer og er her for å se nærmere på dette. Vi ønsker å vite hvor vekkelsen skjer og hvor den holdes."
Han sa, "Sir, dere har ankommet. Jeg er den walisiske vekkelsen!" Amen! "Den walisiske vekkelsen er i meg! Her er den!"

That's the way it is when you live by that fountain of living waters. It's a-living all the time, bubbling over, and over, and over, and over; there's no end to it. Not go see if some water, if we had a rain here not long ago; that's not it. It's that fountain of living water.
As I say, it gives its water free. You don't have to put rags on it to find out---some educational rags 'fore you can send him out to preach and see if he spells his words right, speaks them right, if he uses the nouns and pronouns, and so forth, and adjectives. Many of them don't even know what they are. But he's living at the fountain just the same, see---the same.

Slik er det når du lever ved den livets kilde som alltid flyter. Den er levende hele tiden, sprudlende om og om igjen; det er ingen ende på den. Det handler ikke om å sjekke om det er vann, som etter en regnskur vi hadde for ikke så lenge siden; det er ikke det. Det er den livets kilde.
Som jeg sier, det gir sitt vann gratis. Du trenger ikke å sette opp barrierer for å finne ut av det—noen utdanningsmessige hindringer før du kan sende noen ut for å forkynne og se om de staver ordene riktig, taler korrekt, bruker substantiv og pronomen, og så videre, og adjektiver. Mange av dem vet ikke engang hva disse tingene er. Men de lever ved kilden likevel—helt det samme.

It don't have to depend on the local rains to fill it up or the local revivals, for it don't have to do that, for its power and its purity is within itself. That's where the Word is, its own power. When a man can receive it in his heart, it's got its purity; it's got its power. It's right in the Word itself. Springs forth to life.
Israel would get away from it. They'd get in trouble. Every time they got away from it, they got in trouble, the same as we do now. When the revival, gets away from that, then it's no good; it digs itself some wells and---or some stagnated cisterns, and there it goes.

Det trenger ikke å avhenge av det lokale regnet for å fylles opp eller lokale vekkelser, for dets kraft og renhet er i seg selv. Det er der Ordet er, med sin egen kraft. Når en mann kan motta det i sitt hjerte, har det sin renhet; det har sin kraft. Alt dette ligger i Ordet selv. Det strømmer frem til liv.
Israel vendte seg bort fra Ordet. De kom i vanskeligheter hver gang de gjorde det, som vi gjør nå. Når vekkelser avviker fra Ordet, blir de verdiløse; de graver sine egne brønner eller stagnerte cisterner, og der ender det galt.

But He always helped them. The murmuring at the Red Sea. Then when they murmured… Yet in all that He'd promised, made them a promise. He should've turned them back right there, the way we'd look at it, but He'd promised to take them over there. What did He do? Them children of Israel, He furnished them the pillar of fire and everything for a vindication, their prophet. And they led them out there to the sea---and always there's trouble against it---and here come the Pharaoh and his army. And you know what God did? He just opened up that Red stagnated cistern. The Dead Sea's the deadest thing in the world, it's really dead; it's stagnated, nothing can live in it. And He opened it up and set them free on the other side. He took them to where they wouldn't have to be bound by such a thing as that.

Men Han hjalp dem alltid. Det murringen ved Rødehavet. Da de murret... Likevel, med alle løftene Han hadde gitt dem, måtte Han holde sitt løfte. Han burde kanskje ha snudd dem rundt der og da, slik vi ser det, men Han hadde lovet å føre dem over. Hva gjorde Han? Israelittene fikk ildsøylen og alt annet som en bekreftelse, samt deres profet. De ble ledet til havet—og det oppsto alltid problemer—og her kom Farao og hans hær. Og vet du hva Gud gjorde? Han åpnet bare opp denne stillestående sistenen, Rødehavet. Dødehavet er det dødeligste stedet i verden, det er virkelig dødt; det er stagnert, ingenting kan leve der. Og Han åpnet det og satte dem fri på den andre siden. Han førte dem til et sted hvor de ikke lenger ville måtte være bundet av slike ting.

In the wilderness they found that the tanks could not be depended on; they were dry. Found out they'd go from one water hole to another. When they was in the wilderness, they was starving to death for a drink of water, and they'd go to this tank over here, a pond; it was dried up. They went to another place; it was dried up. They just couldn't think they was ever going to get a drink. And then, on the most unlikely place in all the desert they found the water. It was in a rock. It was in a rock. The most unlikely place that a man would find any water would be in a dry rock in the middle of the desert. But you see, God does things like that. In the most unlikely place, in the most unusual way. That's what we've always had.

I ørkenen oppdaget de at tankene ikke kunne stoles på; de var tomme. De fant ut at de måtte dra fra det ene vannhullet til det andre. Da de befant seg i ørkenen, holdt de på å dø av tørst, og de dro til denne tanken her, en dam; den var uttørket. De dro til et annet sted; det var også uttørket. De trodde aldri de skulle få tak i vann. Og så, på det mest usannsynlige stedet i hele ørkenen, fant de vann. Det var i en stein. Det var i en stein. Det mest usannsynlige stedet man kunne finne vann på, var i en tørr stein midt i ørkenen. Men ser du, Gud gjør ting slik. På de mest usannsynlige stedene, på de mest uvanlige måter. Slik har det alltid vært.

They think you have to have a big denomination to gather and let them all come together, and have a great big milling around and so forth, and get thousands to cooperate, and all like this to have a revival. Sometimes God takes a little old guy don't even know he's ABC's and right amongst a bunch of illiterate people that hardly knows the right-hand from the left, He can raise up a revival that'll shake the world. He did it in the time of John. He done it in the time of the prophets. None of them as we know of was ever educated. But God could get ahold of them and do something with them.

De tror man må ha en stor konfesjon for å samle folk, la dem komme sammen, og ha store samlinger med tusenvis som samarbeider for å få til en vekkelse. Noen ganger tar Gud en enkel mann som knapt kjenner alfabetet, og blant en gruppe analfabeter som knapt vet forskjell på høyre og venstre hånd, kan Han reise opp en vekkelse som ryster verden. Han gjorde det på Johannes' tid. Han gjorde det på profetenes tid. Så vidt vi vet, var ingen av dem utdannede. Men Gud kunne gripe tak i dem og gjøre noe stort med dem.

In this rock came forth the waters. He was the rock. And He commanded this rock and … must be smote. And He gave abundance of pure, fresh, clean water to everybody that would drink. He saved all who would drink from it, a perfect parallel with John 3:16: "…God so loved the world, that he gave his only begotten Son, … whosoever believeth on Him should not perish, but would have everlasting life."
God smote that rock on Calvary. Our judgment was upon Him, that from Him might come the Spirit of life that would give you and me eternal life. That's a perfect parable of it there in this wilderness.

Fra denne klippen sprang vann fram. Han var klippen. Han befalte at denne klippen måtte slås. Han ga rikelig med rent, friskt vann til alle som ville drikke. Han reddet alle som ville drikke av det, et perfekt parallell til Johannes 3:16: "For så har Gud elsket verden at Han ga Sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."
Gud slo den klippen på Golgata. Vår dom ble lagt på Ham, slik at Ånden av liv kunne strømme fra Ham og gi deg og meg evig liv. Dette er en perfekt lignelse i denne ørkenen.

They never had to pull, dig, pump, or anything, just partake of his provided way freely. They didn't have to dig it out of a pond; they didn't have to pull it up with a bucket; they didn't have to have no windle to get it with; they just had to partake of it. And that's all there is now. You don't have to join nothing; you don't have to get down at the altar and work up something, pumping it; you don't have to say a word over and over and over till you get a confusion of language; the only thing you have to do is just partake of Him freely, God's provided way. No pumping, no pushing, no nothing, just take of it freely. Nothing you have to do, just partake of it; that is just believe it that's all I can say to it. You never had to do anything for it, never had to dig for it. They never had to get down and cry all night for it; they just partook of it. It was smitten and ready. That's right.

De trengte aldri å dra, grave, pumpe eller noe annet; de kunne bare fritt ta del i Hans tilveiebrakte måte. De behøvde ikke hente det fra en dam, bruke en bøtte, eller ha en vindel for å få det; de måtte bare ta del i det. Og det er alt som trengs nå. Du trenger ikke å bli medlem av noe, du trenger ikke å arbeide opp noe ved alteret, eller gjenta ord til du blir forvirret. Det eneste du trenger å gjøre er å ta del i Ham fritt, Guds tilveiebrakte måte. Ingen pumping, ingen pressing, bare ta del i det fritt. Du trenger ikke å gjøre noe annet enn å tro på det. Du behøvde aldri grave for det, eller gråte hele natten for det; de tok bare del i det. Det var slått og klart. Det er riktig.

I'm looking at a man now setting in the back of the room here. I remember telling him that on an old barn stall one day by a manger. And he said, "But I'm no good."
I said, "I know you're not." And I said, "I'm not either. But I said, "You're looking at what you are. Quit looking at what you are, and look what He is."
He said, "If I could just get rid of these cigarettes, Brother Branham, I'd be a Christian."
I said, "Don't get rid of them. You're trying to get good and then come to Him. He never come to save good men; He come to save bad men that knowed they were bad."
He said, "Well…"
I said, "Listen, you don't want to go to hell, do you?"
He said, "No!"
I said, "Well, you don't have to. He died that you might not have to go."
He said, "What do I have to do?"
I said, "Nothing. It's just that simple."
He said, "But if I could ever…"
I said, "There you go back to that cigarette again. Quit thinking about that cigarette. Just remember, think about Him, what He did, what He is, not what you are. You're no good, and you never was and never will be, but what He is! He's the one." And I said, "Now, the only one thing you have to do, if He took your place down there, you just willingly accept what He did. Only thing you have to do is just accept it."
"Why," he said, "that's simple. I'll do that."

Jeg ser på en mann som sitter bakerst i rommet her. Jeg husker at jeg sa til ham en dag i en gammel fjøs ved en krybbe. Og han sa, "Men jeg er ikke verdt noe."
Jeg svarte, "Jeg vet at du ikke er det." Og jeg sa, "Jeg er det heller ikke. Men jeg sa, "Du ser på hva du er. Slutt å se på hva du er, og se hva Han er."
Han sa, "Hvis jeg bare kunne bli kvitt disse sigarettene, Bror Branham, ville jeg ha vært en kristen."
Jeg sa, "Ikke bli kvitt dem. Du prøver å bli god og deretter komme til Ham. Han kom aldri for å redde gode mennesker; Han kom for å redde dårlige mennesker som visste at de var dårlige."
Han sa, "Vel…"
Jeg sa, "Hør, du vil vel ikke til helvete, gjør du?"
Han sa, "Nei!"
Jeg sa, "Vel, du trenger ikke det. Han døde for at du ikke skulle måtte gå dit."
Han spurte, "Hva må jeg gjøre?"
Jeg svarte, "Ingenting. Det er så enkelt."
Han sa, "Men hvis jeg bare kunne…"
Jeg sa, "Der går du tilbake til den sigaretten igjen. Slutt å tenke på den sigaretten. Bare husk, tenk på Ham, hva Han gjorde, hva Han er, ikke hva du er. Du er ingen ting, og har aldri vært og vil aldri bli noe, men hva Han er! Han er den som teller." Og jeg sa, "Det eneste du må gjøre, hvis Han tok din plass, er å frivillig akseptere det Han gjorde. Den eneste tingen du må gjøre er å akseptere det."
"Vel," sa han, "det er enkelt. Jeg gjør det."

I said, "Here's the creek." I brought him up here and baptized him in the name of Jesus Christ. Some of his people are setting here, and I know how … they felt funny at me for doing that. But I knowed what I was doing. I seen in the man something that was genuine. I could see it there, and I took him and baptized him in the name of the Lord Jesus. And when we did that, it wasn't long after that till I went down to his son's house. We seen a vision of a tree being broke at a certain place, and the man fell, almost broke his back, took him in the hospital, and that night the Lord revealed to me that was the end of cigarettes. So the next day he wanted some cigarettes. I said, "I'll buy him a carton and take it to him. You just watch and see." His cigarette days are done. He's never smoked one since, never wanted one since.
God! See, the first thing you got to do is to come to that fountain. You've got to come to that water, realizing it's nothing that you can do; it's what He done for you. You don't have to dig; you don't have to pump out; you don't have to quit this; you don't have to quit that; the only thing you have to do is get there and drink. That's all. If you're thirsty, drink!

Jeg sa: "Her er bekken." Jeg førte ham hit og døpte ham i Jesu Kristi navn. Noen av hans folk sitter her, og jeg vet at de følte seg ukomfortable med at jeg gjorde det. Men jeg visste hva jeg gjorde. Jeg så noe ekte i mannen. Jeg tok ham og døpte ham i Herrens Jesu navn. Ikke lenge etter dro jeg til huset hans sønn bodde i. Vi så et syn av et tre som ble brukket på et bestemt sted, og mannen falt, nær på å brekke ryggen. Han ble ført til sykehuset, og den natten åpenbarte Herren for meg at det var slutten på sigarettene. Dagen etter ønsket han noen sigaretter. Jeg sa: "Jeg skal kjøpe en kartong til ham og ta den med. Bare se." Hans sigarettdager var over. Han har aldri røykt en sigarett siden, og heller ikke ønsket det.
Gud! Se, det første du må gjøre er å komme til den kilden. Du må komme til det vannet og innse at det ikke handler om hva du kan gjøre; men hva Han har gjort for deg. Du trenger ikke å grave; du trenger ikke å pumpe opp; du trenger ikke å slutte med dette eller hint; det eneste du må gjøre er å komme dit og drikke. Det er alt. Hvis du er tørst, drikk!

Now, He was the rock. God smote Him for us, and He gave forth abundance of pure, clean water. He does yet today to everyone that will believe. This is his grace, of course, to his people, us.
There's something like there like the people of today, ready to receive what they can get, but don't want to give any service in return. Israel was ready to drink from the rock now, but they didn't want to give God his service that was due Him.
And He's always giving us a service. You know, we can't even breathe without Him. We can't breathe without God's service. That's how dependant we are on Him. And yet, it almost breaks us in two if we try to do---have to do something for Him, He asks us to do something, go see somebody, go pray for somebody, go help somebody. It almost breaks us up to do it. But we don't want to do anything to Him for service.

Nå, Han var klippen. Gud slo Ham for oss, og Han utga overflod av rent, klart vann. Han gjør det fortsatt i dag for alle som vil tro. Dette er Hans nåde, selvfølgelig, til Hans folk, oss.
Dette er likt hvordan folk er i dag, klare til å motta hva de kan få, men de ønsker ikke å gi noen tjeneste i retur. Israel var nå klare for å drikke fra klippen, men de ville ikke gi Gud den tjenesten som var Ham skyldig.
Han gir oss alltid en tjeneste. Du vet, vi kan ikke engang puste uten Ham. Vi kan ikke puste uten Guds tjeneste. Så avhengige er vi av Ham. Og likevel, det nesten bryter oss i to hvis vi må gjøre noe for Ham, hvis Han ber oss om å gjøre noe, gå og møte noen, gå og be for noen, gå og hjelpe noen. Det nesten bryter oss opp å gjøre det. Men vi vil ikke gjøre noe for Ham i tjeneste.

His complaint was, "They have forsaken me, the Word, and have accepted a broken cistern instead. Accept… They have forsaken me, the fountain of life, the fountain of water of life, and they desire and would rather drink from a stagnated cistern."
Could you imagine that? Could you imagine a person now, that here's an artesian well who's putting out that fine, limestone water right out of the heart of the rocks, down there in the sand beds and so forth, just as cold and good as it could be, and would rather drink out of a cistern over there that had washed off the top of the barn, the sheds, and all of the out-buildings around the place, and put it right into that cistern there where the seepage of the water drains right back into from the barn, the stables, and stalls, and everything draining right back into the cistern, and then we want to---would drink out of that before going to that artesian well? There would be something mentally wrong with the person. That's right.

Hans klage var, "De har forlatt Meg, Ordet, og har akseptert en ødelagt sisterne i stedet. Akseptert… De har forlatt Meg, livets kilde, livets vannkilde, og de ønsker heller å drikke fra en stillestående sisterne."
Kan du forestille deg det? Forestill deg en person som har tilgang til en artesisk brønn som gir krystallklart vann, rett fra hjertet av fjellet, kaldt og godt, men som heller vil drikke fra en sisterne der vannet har rent av taket på låven, skurene og andre bygninger rundt stedet. Vannet i sisternen renner tilbake fra låven, stallene og båsene, og likevel velger de å drikke av den før de går til den artesiske brønnen? Det ville være noe mentalt galt med den personen. Det er riktig.

And when a man or a woman will take a denomination on their stand, that'll permit bobbed hair, wearing shorts, makeup, all this other kind of stuff, and some little kind of a program, and all this carrying on, and can go to the bowling alleys, and all that nonsense out there, and can put up with that, and like that better than they do the old-fashioned Word of God that cuts down and hews out and makes ladies out of women and takes them … makes them dress right and act right, takes cigarettes and tobaccos and swearing and cursing and lying and stealing away from you, and all the world away from you, and give you something that is a perfect satisfaction? Why would a man or a woman go to such a thing as that for comfort? How can you get comfort out of that?

Når en mann eller en kvinne velger en konfesjon som tillater klippet hår, korte shorts, sminke og andre slike ting, og legger vekt på små programmer og aktiviteter som bowling og annen tull, og foretrekker dette framfor det gammeldagse Guds Ord som retter opp og veileder, gjør kvinner til ekte damer, får dem til å kle og oppføre seg riktig, fjerner sigaretter, tobakk, banning, løgn, tyveri og annet verdslig fra deg, og gir deg noe som er fullkommen tilfredsstillelse—hvorfor ville en mann eller kvinne søke trøst i noe slikt? Hvordan kan du finne trøst i det?

How could you get a fresh drink out of a stagnated cistern? Why would a person…
If a person goes to a stagnated cistern to get a drink when there's an artesian well open, you'd say, "There's something wrong with that man's mind." And if a woman or a man goes to such a place to find comfort, there's something spiritually wrong with that person. They don't want the Word. It shows that their nature is still a frog, or a tadpole, or something. That's right. Something in that nature likes that stagnated pool, because them kind of things won't live in a fresh water pool. They can't do it; it's fresh water. They can't do it.

Hvordan kan du få en frisk drikk fra en stagnert cisterne? Hvorfor ville noen...
Hvis en person går til en stagnert cisterne for å få en drikk når det finnes en åpen artesisk brønn, ville du sagt: "Det er noe galt med den personens sinn." Og hvis en mann eller kvinne går til et slikt sted for å finne trøst, er det noe åndelig galt med vedkommende. De vil ikke ha Ordet. Det viser at deres natur fortsatt er som en frosk eller en rumpetroll, eller noe lignende. Det stemmer. Noe i deres natur liker den stagnerte dammen, fordi slike vesener ikke kan leve i en ferskvannsdam. De kan ikke gjøre det; det er ferskvann. De klarer det ikke.

Now, the complain was, they left it. And today they've done the same thing. Now, look at the woman at the well. Well, she'd come up to Jacob's cistern, and she had been getting water there all the time, at Jacob's cistern. But Jacob's cistern---denomination, we would call it, 'cause he dug three of them, and this one he'd dug… Now, she had a great story. She said, "Now, our father dug this well, Jacob; he drank out of it, and his cattle drank out of it, and everything; isn't that good enough?"
He said, "But the water that you draw from there, you thirst again, have to come back here to get it. "But," said, "the water that I give you is a fountain, a geyser, spurting up from the inside, and you don't come here to get it, it's right with you."

Klagen var at de forlot det. Og i dag har de gjort det samme. Se på kvinnen ved brønnen. Hun kom til Jakobs brønn og hadde hentet vann der hele tiden. Men Jakobs brønn—konfesjon, ville vi kalle det, fordi han hadde gravd tre av dem, og denne hadde han nettopp gravd…
Hun fortalte en historie. Hun sa: "Vår far, Jakob, gravde denne brønnen; han drakk av den, hans buskap drakk av den og alt annet; er ikke det bra nok?"
Han svarte: "Men vannet du henter derfra, tørster du av igjen, og må komme tilbake for mer. Men vannet Jeg gir deg er en kilde, en geysir, som spruter opp fra innsiden, og du trenger ikke å komme hit for å få det, det er med deg hele tiden."

Notice, but when she discovered that a scriptural fountain had spoken to her by a scriptural sign that she had been looking for, she left that Jacob's denominational system and never went back to it again, because she had found the real rock, see. She run into the city. She was through with sin. She was no more a foul woman. She said, "Come, see who I have found, a man who told me the things that I done. Isn't this the very Christ?" She… That cistern might've been all right. It had served its purpose. Now she was at the true fountain. The cistern had been all right until the true fountain was open. But when the true fountain come along, the cistern lost its strength. She found there's a better place to drink.

Da kvinnen oppdaget at en skriftbasert kilde hadde talt til henne gjennom et skriftbasert tegn som hun hadde sett etter, forlot hun Jacobs konfesjonelle system og vendte aldri tilbake, fordi hun hadde funnet den sanne klippen. Hun løp inn i byen, ferdig med synden, og var ikke lenger en uren kvinne. Hun sa: "Kom og se hvem jeg har funnet, en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette selveste Kristus?" Den gamle brønnen kunne ha vært grei nok og tjent sitt formål, men nå hadde hun funnet den sanne kilden. Brønnen hadde vært til nytte helt til den sanne kilden ble åpenbart. Men når den sanne kilden kom, mistet brønnen sin verdi. Hun hadde funnet et bedre sted å drikke.

And there is a better place! There's a better place, and that's in Christ.
In St. John 7:37 and 38, Jesus said at the last of the feast of the tabernacles: "If any man thirst, let him come to me and drink." They were all rejoicing. They had a little spurt of water coming out from under the altar, and there they was all drinking from this in celebration of the feast, and said, "Our fathers drank from a spiritual rock in the wilderness…" See, they'd hewed themselves a cistern, some stagnated water they pumped down from somewhere, and spurting up under the temple there. And they would all get around this water, and drink, and say, "Years ago our fathers drank in the wilderness."
Jesus said, "I am that rock that was in the wilderness."Said, "We eat manna from heaven and God rained it down."
Said, "I am that manna." That fountain was standing among them, the bread of life was standing among them and still they did not want it. They'd rather have their cistern, because man had made this and God had sent that. That's exactly the difference. Dug themselves cisterns.
He said, "If any man thirst, let him come to me and drink." He is that fountain. And as the Scripture has said: "Out of his belly shall flow rivers of living water." Oh, He is that artesian well! "Our of his belly or innermost being shall flow rivers of living water."

Det finnes et bedre sted! Et bedre sted, og det er i Kristus.
I Johannes 7:37-38 sa Jesus ved avslutningen av løvhyttefesten: "Om noen tørster, la ham komme til Meg og drikke." De feiret alle med glede. De hadde en liten vannstrøm som kom ut fra alteret, og de drakk av denne i feiringen av høytiden og sa: "Våre fedre drakk fra en åndelig klippe i ørkenen..." De hadde hogd ut en sisterne, fylt med stillestående vann de pumpet opp fra et sted, og som sprang opp under tempelet der. Alle samlet seg rundt denne vannkilden og drakk, og sa, "For mange år siden drakk våre fedre i ørkenen."
Jesus sa: "Jeg er den klippen som var i ørkenen." Han sa: "Vi spiste manna fra himmelen og Gud regnet det ned." Jesus sa: "Jeg er det manna." Den kilden stod blant dem, livets brød stod blant dem, og likevel ville de ikke ha det. De foretrakk deres egen sisterne, for mennesket hadde laget denne, mens Gud hadde sendt den andre. Det er akkurat forskjellen. De hadde gravd seg selv sisterner.
Han sa: "Om noen tørster, la ham komme til Meg og drikke." Han er den kilden. Og som Skriften har sagt: "Fra Hans indre skal strømmer av levende vann flyte." Å, Han er den artesiske brønnen! "Fra Hans indre eller dypeste vesen skal strømmer av levende vann flyte."

He is that rock that was in---that was Hagar's rock in the time of trouble. When her baby was about to die, when she'd been put out of the camp and was out there with little Ishmael, her water in her cistern that she was packing with her had give out, and she laid little Ishmael down and walked over a bow shot and cried, and oh---because she didn't want to see the baby die. And all at once the angel of the Lord spoke, and she found Beerlahairoi the well there that was flowing, and still flowing to this day. He was Hagar's Beerlahairoi rock out there in the wilderness.

Han er den klippen som Hagar søkte til i sin nød. Da hennes barn sto i fare for å dø, etter at hun var blitt fordrevet fra leiren og befant seg alene med lille Ismael, hadde vannbeholderen hennes gått tom. Hun la ned Ismael og gikk et bueskudd unna mens hun gråt, for hun orket ikke å se barnet dø. Plutselig talte Herrens engel, og hun fant kilden Beerlahairoi som fløt da og fremdeles flyter i dag. Han var Hagars Beerlahairoi-klippe ute i ørkenen.

It was standing here in the fountain filled with blood that day, standing there in the temple [blank spot] time of storm.
In Zechariah the 13th chapter, He was that fountain opened in the house of David for cleansing and … or, sin---cleansing of sin. He was that fountain. In the Psalms 36:9, He was David's fountain of life. He's still that fountain in the house of David, and He's the poet's… In his heart there---poet said,
There is a fountain filled with blood
Drawn from Immanuel's veins;
When sinners plunge beneath the flood,
Lose all their guilty stains.
He is that fountain of life, fountain of water. He is the Word of God.

Den dagen sto Han her i fontenen fylt med blod, der i tempelet i stormens tid [tomt område på lydbånd]. I Sakarja, kapittel 13, var Han den fontenen som ble åpnet i Davids hus for renselse av synd. Han var den fontenen. I Salme 36:9 var Han Davids livsfontene. Han er fortsatt den fontenen i Davids hus, og Han er poetens... I hans hjerte sa poeten:
«Det er en kilde fylt med blod,
Trukket fra Immanuels årer;
Når syndere stuper under flommen,
Mister de alle sine skyldflekker.»
Han er livets fontene, vannets fontene. Han er Guds Ord.

People of these last days has forsook Him, the true Word, water of life, and has hewed themself out denominational cisterns. And again, hewed, dug…
And now, we find out they have had broken cisterns. And then this cistern is filled with unbelieving germs, unbelieving, boasting, educational programs and so forth, which is contrary to God's promises. They're doubters of the Word.

Folk i disse siste dager har forlatt Ham, det sanne Ord, livets vann, og har hugget ut konfesjonelle brønner for seg selv. Og igjen, hugget, gravd... Og nå ser vi at de har brønner som er sprukne. Disse brønnene er fylt med vantro bakterier, vantro, skrytende utdanningsprogrammer og så videre, som er i strid med Guds løfter. De er tvilere på Ordet.

Now, these cisterns that they've got, the Bible said, were broken. Broken cistern is a leaking cistern, and it's seeping out. What's it doing? It's seeping out into a religious cesspool called the World Council of Churches. And that's where the broken cistern is leading them to. All because they have forsook Him and have---the fountain of living water, and made these cisterns.
Digging out big seminary systems of learning, education, and so forth, that's the kind of cisterns they're digging today, that a man has to have a PhD, or a LLD, or Bachelor of Art or something before he can even go preach. Cisterns that has been filled with man-made theology. They take them into these great big schools of learning, and in there they inject into them their own man-made theology, and they send them out with that. What a day that we're living in!
Man-made cisterns! No trouble the… No wonder the thing has become a stink. Oh, my! It's because that the people are drinking from that.

Disse sisternene de har, som Bibelen sier, er ødelagte. En ødelagt sisterne lekker, og det som lekker ut, siver inn i en religiøs kloakk kalt Verdensrådet av Kirker. Det er dit den ødelagte sisternen leder dem. Alt fordi de har forlatt Ham, kilden til levende vann, og laget disse sisternene.
De graver ut store seminariesystemer for læring, utdanning og så videre. Det er denne typen sisternene de graver i dag, at en mann må ha en doktorgrad eller lignende før han kan forkynne. Sisterner fylt med menneskeskapt teologi. De tar dem inn i disse store skolene for læring, og der injiserer de sin egen menneskeskapte teologi, og sender dem ut med det. For en tid vi lever i!
Menneskeskapte sisterner! Ikke rart at det har blitt en stank. Å, hjelpes! Det er fordi folk drikker fra dem.

And when the people want joy today, what do they do? The people, instead of accepting the joy of the Lord, they turn to sin for joy. People who go to church and claim to be servants of Christ, when they get real nervous, they'll light up a cigarette. And when they want to have some fun, they stick on their immoral clothes and go out and cut the grass when a man's going by to get him to whistle at them. They do everything to be popular. They want to look like the movie stars. That's their joy, when Jesus said, "I am their sufficiency." The reason that they go to that, because they don't want to drink from that fountain. They've turned it down. They don't want to drink from it. They join themselves to some kind of a man-made system, some kind of a cistern that's full of all kind of stagnated things that they can go like that.

Når folk i dag søker glede, hva gjør de da? I stedet for å ta imot Herrens glede, vender de seg til synd. Folk som går i menigheten og hevder å være Kristi tjenere, tenner seg en sigarett når de blir virkelig nervøse. Når de vil ha det litt moro, tar de på seg umoralske klær og går ut for å klippe plenen mens en mann går forbi, slik at han plystrer til dem. De gjør alt for å være populære. De vil se ut som filmstjerner. Det er deres glede, selv om Jesus sa: "Jeg er deres tilstrekkelighet." Grunnen til at de vender seg til dette, er fordi de ikke vil drikke fra den kilden. De har avvist den. De ønsker ikke å drikke av den. I stedet slutter de seg til en slags menneskeskapt ordning, en brønn full av alle slags stillestående ting som de kan finne tilfredsstillelse i.

Yesterday we had the kids up on the river---or I believe it was Saturday morning. We went down; Billy had been fishing in the boat. And we took the kiddies up (my little grandson and them, my daughter, and my little son) and we went up the river to take a boat ride. You couldn't even take a boat ride on the river for the filthy, dirty, scummy people out there on the river, half naked, and carrying on. A boat drove up beside of us, a bunch of little twelve, fourteen year old boys, each one with a beer can in their hand and a cigarette. They call that "having fun." Oh, my! How long can this world last with such a system as that!

I går (eller lørdag morgen, tror jeg) var vi ved elven med barna. Billy hadde fisket i båten, og vi bestemte oss for å ta med barnebarna, min datter og min lille sønn på en båttur. Det var nesten umulig å nyte båtturen på grunn av de urenslige og vulgære menneskene, lettkledde og oppførte seg upassende. En båt med en gjeng gutter på tolv til fjorten år kom opp ved siden av oss; hver av dem hadde en ølboks og en sigarett i hånden. De kalte det "å ha det gøy." Å, kjære! Hvor lenge kan denne verden bestå med et slikt system?

Then to free themselves from the thoughts that when they die they'll go to hell, the thing they do, they go and join one of these man-made cisterns. So that same type of people belongs in that cistern. It's nothing but a bunch of unclean, filthy wiggletails of the world. And they associate themselves to that, because, as my old mother used to say, "Birds of a feather flock together." They won't come to the fountain and be cleaned up from that life of sin. They want to live out there and still hold a testimony that they're Christians. Why? They've turned from Him, the true fountain of joy, life, perfect life, and satisfaction. That's the reason they did it, because that they want to join up. They have some kind of people there that believe in that stuff.

For å fri seg fra tankene om at de vil havne i helvete når de dør, slutter de seg til en av disse menneskeskapte sisterner. Denne typen mennesker passer i slike sisterner. Det er ikke annet enn en samling urene og skitne elementer fra verden. De assosierer seg med dette fordi, som min gamle mor pleide å si, "like barn leker best." De vil ikke komme til kilden og bli renset fra sitt syndige liv. De vil leve slik og samtidig hevde at de er kristne. Hvorfor? De har vendt seg bort fra Ham, den sanne kilden til glede, liv, perfekt liv og tilfredsstillelse. Det er derfor de gjør det, fordi de vil slutte seg til mennesker som tror på det samme.

Here not long ago, Brother Fred and I, and Brother Tom, a bunch of us went to a noted Baptist church in the city of Tucson to see if we couldn't find a little something that would give us maybe a little fresh feeling. And the minister said something another about the people in Egypt, when they left they was eating garlic and so forth, they wanted to go back again and eat that. Said, "That's something like people of today." And we---everybody said "Amen!" I never seen such a bunch! The whole church lost the sight of the preacher and looked back to see who it was that said "Amen." Liked to scared them to death. They didn't know what it was. When the… David said, "Make a joyful noise unto the Lord! Praise Him upon harps; praise Him with a psaltery; let everything that has breath praise the Lord, and praise ye the Lord!" God rejoices in his people. Let them---if they learn, say "Amen!" when anything is said right.

For ikke lenge siden dro Bror Fred, Bror Tom og jeg, sammen med noen andre, til en kjent Baptistmenighet i Tucson for å se om vi kunne finne noe som kunne gi oss en fornyet følelse. Predikanten sa noe om folket i Egypt; da de dro, spiste de hvitløk og ønsket å dra tilbake for å spise det igjen. Han sammenlignet det med dagens mennesker. Og vi—alle sa "Amen!" Jeg har aldri sett maken. Hele menigheten mistet oppmerksomheten på predikanten og snudde seg for å se hvem som hadde sagt "Amen." De ble helt forskrekket. De visste ikke hva det var.
David sa: "Lag et gledens rop for Herren! Pris Ham med harper; pris Ham med psalter; la alt som har ånde prise Herren, og lovpris Herren!" Gud gleder Seg over Sitt folk. La dem—når de lærer, si "Amen!" når noe sant blir sagt.

Why not turn from this system and cisterns of the world to the faithful system of God, which is the artesian well, Jesus Christ. Why don't you turn to Him? Where God is our abundant supply of joy, our abundant supply in praises, our abundant supply in satisfaction. The calmness of my nerves comes from God. When I'm tore up, I find my satisfaction in Christ, not in a cigarette, not in the things of the world, not in joining some creed, but in finding Him, the promised Word that He said, "If I go away, I'll come again to receive you." I find my joy in that. He is my joy.

Hvorfor ikke vende seg bort fra denne verdens systemer og brønner til Guds trofaste system, som er den artesiske brønnen, Jesus Kristus? Hvorfor ikke vende deg til Ham? Hvor Gud er vår rikelige kilde til glede, vår rikelige kilde i lovprisning, vår rikelige kilde til tilfredsstillelse. Roen i mine nerver kommer fra Gud. Når jeg er opprørt, finner jeg min tilfredsstillelse i Kristus, ikke i en sigarett, ikke i verdens ting, ikke i å slutte meg til noen trosretning, men i å finne Ham, det lovede Ordet, som Han sa: "Hvis Jeg går bort, skal Jeg komme igjen for å ta dere til Meg." Jeg finner min glede i det. Han er min glede.

They say today by joining these things and by making this World Council of Churches that they're going to make a better place to live in. To my honest opinion, they're going to make a better place to sin in. That's just… The whole thing's sin anyhow. Not to live in, but to die in. Make us a place to sit in … sin in, instead of live in.
Any other thing outside of Jesus Christ and his Word of life is a broken cistern. Anything that tries to substitute it, anything that you try to do to bring you peace, anything that you try to do to bring you comfort, any kind of a joy that you receive from anything else as a substitute for this, it's a broken cistern full of filth. He gives perfect satisfaction.

De sier i dag at ved å samle disse tingene og ved å opprette dette Verdensrådet av Kirker, vil de skape et bedre sted å leve. Etter min ærlige mening, vil de skape et bedre sted å synde. Hele greia er synd egentlig. Ikke for å leve i, men for å dø i. De lager et sted å sitte i … synde i, i stedet for å leve i.
Alt annet utenfor Jesus Kristus og Hans Ord om liv er en sprukket brønn. Alt som prøver å erstatte det, alt du prøver å gjøre for å finne fred, alt du gjør for å finne trøst, enhver glede du får fra noe annet som er en erstatning for dette, er en sprukket brønn full av skitt. Han gir fullkommen tilfredsstillelse.

I remember here couple summers ago I stepped out the back door. There was a young snicklefritz out there that said to me, said, "You know the reason you're always talking about women like that, wearing those shorts and things," he said, "because you're an old man." Said, "That's the reason it is."
I said, "Look here. How old are you?"
Said, "Twenty-seven."
I said, "When I was many years younger than you, I preached the same thing!" I found the fountain of satisfaction; He is my portion. Amen! As long as He supplies that, that's the beauty. That's my art, is looking at Him, watching his handwork and see what He's doing. There's no other fount I know.
Oh! precious is the flow
That makes me white as snow;
No other fount I know,
Nothing but the blood of Jesus.
There is a fountain filled with blood
Drawn from Immanuel's veins;
Where sinners plunge beneath the flood,
Lose all their guilty stain.

Jeg husker for et par somre siden da jeg gikk ut bakdøren. Det var en ung gutt der som sa til meg: "Grunnen til at du alltid snakker slik om kvinner som går i shorts og lignende, er fordi du er en gammel mann." Han sa: "Det er årsaken."
Jeg spurte: "Hvor gammel er du?"
Han svarte: "Tjuesju."
Jeg sa: "Da jeg var mye yngre enn deg, forkynte jeg det samme!" Jeg har funnet tilfredshetens kilde; Han er min del. Amen! Så lenge Han gir meg det, er det skjønnheten. Det er min kunst, å se på Ham, følge Hans verk og se hva Han gjør. Det finnes ingen annen kilde jeg kjenner til.
Åh! Dyrebar er strømmen
Som gjør meg hvit som snø;
Ingen annen kilde jeg kjenner,
Ingenting annet enn Jesu blod.
Det er en kilde fylt med blod
Tappet fra Immanuels årer;
Der synderne stuper under flommen,
Mister de alle sine skyldige flekker.

I'm telling you, no other fount that I know but that fountain. It cleansed me when I was dirty. It keeps me cleansed, because I want to live right at it, drink this fresh water that fills my soul with joy. I can be so---ever so down and feel that I can't hardly go no---another round, can't go nowhere else, then I can kneel down and put my finger on a promise and say, "Lord God, Thou art my strength, Thou art my satisfaction, Thou art my all in all." I can begin to feel something bubbling up way inside of me there, I come out of it!

Jeg sier deg, det finnes ingen annen kilde jeg kjenner til enn denne kilden. Den renset meg da jeg var skitten. Den holder meg ren, fordi jeg vil leve nær den og drikke dette friske vannet som fyller min sjel med glede. Selv når jeg føler meg nedfor, som om jeg nesten ikke kan fortsette, som om jeg ikke kan gå noe sted, kan jeg knele ned og peke på et løfte og si: "Herre Gud, Du er min styrke, Du er min tilfredsstillelse, Du er alt i alt for meg." Da begynner jeg å kjenne noe boble opp inni meg, og jeg kommer meg opp igjen!

As I've passed fifty years old, I'd wake up of a morning… You know how it is, you can't hardly get that one foot out of the bed. My, you can't hardly do it, and somebody at the door knocking or Billy telling me there's an emergency somewhere I've got to go, and I think, "How can I do?" Try to put one foot out; I think, "Thou art the fountain filled with my strength!" Amen! "My strength and my help cometh from the Lord. Thou art my artesian well; Thou art my youth." "They that wait upon the Lord shall renew their strength; they shall mount up with the wings like an eagle. They shall run and not be weary; they shall walk and not faint." "Lord God, this is my duty to go. I'm called to the post of duty," and the first thing you know, something begins to gurgle up inside of me.

Som jeg har passert femti år, våkner jeg om morgenen... Du vet hvordan det er; det er knapt mulig å få den ene foten ut av sengen. Min Gud, det er så vidt mulig, og noen banker på døren, eller Billy forteller meg at det er en nødsituasjon et sted jeg må dra til. Jeg tenker, "Hvordan skal jeg klare det?" Prøver å få en fot ut, og tenker, "Du er kilden fylt med styrken min!" Amen! "Min styrke og hjelp kommer fra Herren. Du er min artesiske brønn; Du er min ungdom." "De som venter på Herren, skal fornyes i kraft; de skal løfte vingene som ørner. De skal løpe og ikke bli trette; de skal gå og ikke besvime." "Herre Gud, dette er min plikt å gå. Jeg er kalt til tjeneste," og før jeg vet ordet av det, begynner noe å boble opp inni meg.

The other day over in a little place I was having a meeting over here in Topeka, Kansas, there was a boy, a young preacher, one of my first sponsors … Brother Roy, setting here, remembers the place. In this great place there, there was this minister had got under a roof or a place to sidewall, mashed him down beneath that. The little fellow was going to die. His liver was bursted; his spleen was knocked out of place; tons fell on him.
I sat at the breakfast talking to the wife. I said, "Wife, you know Jesus was here; you know what He'd do?" I said, "When he sponsored me---I believe that Word---he was sponsoring Christ." I said, "That's a trick of the devil." I said, "If Jesus was here, He'd go lay his holy hands upon him. That boy would get well. I don't care if his liver is bursted. He'd get well, because Jesus would walk in there knowing exactly who He was. He knowed his calling, the Scriptures was right, vindicating in Him that He knowed who He was, and not no shadow of doubt. He'd lay his hands upon him and say, 'Son, be well,' walk out of there. And I said, "There isn't enough devils in hell to kill that boy then." I said, "He'd get well. But I said, "You see, Honey, He was Jesus, the holy hands of God." I said, "I'm a sinner; I was born sexual birth. My father and mother were both sinners. And I'm just a no good nothing." And I said, "But you know what? If the Lord would give me a vision and send me down there, then that'd be different." I said, "I'd go down, lay my hands on him, he'd come out of that bed, if He give me a vision."

For noen dager siden hadde jeg et møte i en liten by, Topeka, Kansas. Der var det en ung forkynner, en av mine første støttespillere. Bror Roy, som sitter her, husker stedet. I denne store byen, hadde denne forkynneren kommet under et tak eller en vegg som falt over ham, og han ble knust under det. Den lille karen var døden nær. Leveren hans var sprukket, milten var forskjøvet; tonnevis falt på ham.
Jeg satt ved frokostbordet og snakket med min kone. Jeg sa: "Kone, du vet hva Jesus ville gjort om Han var her?" Jeg sa: "Da han støttet meg — jeg tror på Ordet — så støttet han Kristus." Jeg sa: "Det er en list fra djevelen." Jeg sa: "Hvis Jesus var her, ville Han gå og legge sine hellige hender på ham. Den gutten ville bli frisk, uansett om leveren hans var sprukket. Han ville bli frisk fordi Jesus ville gå inn der, vel vitende om hvem Han var. Han visste sitt kall, Skriftene bekreftet det i Ham, og uten noen skygge av tvil ville Han legge sine hender på ham og si: 'Sønn, bli frisk,' og gå ut derfra. Og jeg sa: "Det finnes ikke nok djevler i helvete til å drepe den gutten da." Jeg sa: "Han ville bli frisk. Men," fortsatte jeg, "Du ser, Kjære, Han var Jesus, Guds hellige hender." Jeg sa: "Jeg er en synder; jeg ble født av naturlig fødsel. Min far og mor var begge syndere. Og jeg er bare et ubrukelig ingenting." Men jeg sa: "Hvis Herren ville gi meg en visjon og sende meg dit, så ville det vært annerledes." Jeg sa: "Da ville jeg gått ned, lagt hendene på ham, og han ville kommet ut av sengen, hvis Han ga meg en visjon."

Then I got to thinking, "After all, if it was the vision, what was it? It was the same dirty hands on him, same man praying for him, same dirty hands." Then I begin to think, "I am his representative. Then God doesn't see me. That blood of that righteous One lays up there upon the altar; it makes intercessions for me. He is my sufficiency, He's my prayer, He's my life." I said, "The only thing that'd make me put my hands on him with faith, because I have faith in the vision, and without the vision the same faith would do the same thing! "So I can reckon myself nothing, but reckon Him my all in all. He is my life; He is my commissioner. No denomination sent me; He's sent me. Hallelujah! I go in his name. Now, I'll lay hands upon him." Walked down there, laid hands on that boy, and that night he was in the meeting solid well. Amen!

Da begynte jeg å tenke: "Hvis det faktisk var visjonen, hva var det? Det var de samme skitne hendene på ham, samme mann som ba for ham, samme skitne hender." Så begynte jeg å reflektere: "Jeg er hans representant. Da ser Gud ikke meg. Blodet fra den rettferdige Én ligger der på alteret og går i forbønn for meg. Han er min tilstrekkelighet, Han er min bønn, Han er mitt liv." Jeg sa: "Den eneste grunnen til at jeg la hendene på ham med tro, var fordi jeg hadde tro på visjonen, og uten visjonen ville den samme troen gjort det samme!"
"Så jeg kan anse meg selv som ingenting, men Ham som alt i alt. Han er mitt liv; Han er min oppdragsgiver. Ingen konfesjon sendte meg; Han sendte meg. Halleluja! Jeg går i Hans navn. Nå vil jeg legge hendene på ham." Jeg gikk bort, la hendene på gutten, og den kvelden var han på møtet og var fullstendig frisk. Amen!

Oh, yes, He's that fountain. "No other fount I know. Nothing but the blood of Jesus."
I'm a stinker; I'm a renegade; every one of us are. But before God we are perfect. "Be ye therefore perfect, even as your Father in heaven is perfect." How can you be? Because a perfect one represents us there. That fountain is there every day, fresh, not some stagnated something, but fresh every day, that washes away all my sins. He is that fountain.

Å ja, Han er den kilden. "Ingen annen kilde jeg kjenner. Ingenting annet enn Jesu blod."
Jeg er en synder; jeg er en avviker; det er vi alle sammen. Men foran Gud er vi perfekte. "Vær da fullkomne, likesom deres Far i himmelen er fullkommen." Hvordan kan du være det? Fordi en fullkommen en representerer oss der. Den kilden er der hver dag, frisk, ikke noe stillestående, men frisk hver dag, som vasker bort alle mine synder. Han er den kilden.

Now, in closing I might say this: Anything different from this is broken cisterns and will finally leak out what you put it in. If you're putting all your hopes, all your time, and everything in one of those stagnated cisterns… Jesus said they were broken cisterns. God said they're broken, and they'll leak out ever what you put in them. You can't go any farther with them, 'cause they'll leak out. For He is the only way to the truth, to the life, and to eternal joy and eternal peace. He is the only one and the only way to that.
Oh, my! The inexhaustable fountain of life is Jesus Christ. Why? And who is He? The Word, the same; the Word, the life, the fountain, the same yesterday, today, and forever. The true believer, it's his supreme joy, his supreme life, and his supreme satisfaction is in Christ. No pumping, no pulling, no joining, no bailing, just believing and resting. That's what He is to the believing.

For å avslutte vil jeg si dette: Alt som er annerledes enn dette, er ødelagte cisterner som til slutt vil lekke ut det du fyller dem med. Hvis du legger alle dine håp, all din tid og alt du har i en av disse stillestående cisternene... Jesus sa at de var ødelagte cisterner. Gud sa at de er ødelagte, og de vil lekke ut uansett hva du fyller dem med. Du kan ikke gå videre med dem, for de vil lekke ut. For Han er den eneste veien til sannheten, til livet, og til evig glede og evig fred. Han er den eneste og den eneste veien til det.
Åh, min! Den uutømmelige livskilden er Jesus Kristus. Hvorfor? Og hvem er Han? Ordet, det samme; Ordet, livet, kilden, den samme i går, i dag og for alltid. Den sanne troende finner sin største glede, sitt største liv, og sin største tilfredsstillelse i Kristus. Ingen pumping, ingen trekking, ingen tilslutning, ingen uthenting, bare tro og hvile. Det er hva Han er for den troende.

Like father Abraham, he never pulled; he never fretted; he never wearied; he had the Word. He lay upon El Shaddai's breast. When Abraham was a hundred years old, God appeared to him and said, "I am the Almighty (The Hebrew word is El Shaddai, means "the breasted one."), and you're old, and your strength is gone, but just lay upon my bosom and nurse your strength from this fountain." Amen! What did he nurse himself to? A new body. he had the baby by Sarah, and fifty years later had seven children by another woman!
Oh, El Shaddai! The Old Testament shows what He did, the New Testament tells what He'll do. Amen! In the Old Testament…

Som far Abraham, var han aldri pågående; han bekymret seg ikke; han ble ikke trett; han hadde Ordet. Han hvilte på El Shaddais bryst. Da Abraham var hundre år gammel, viste Gud seg for ham og sa: "Jeg er Den Allmektige (det hebraiske ordet er El Shaddai, som betyr 'den brystbærende'). Du er gammel og din styrke er borte, men hvil bare på Mitt bryst og få styrke fra denne kilden." Amen! Hva vant han styrke til? En ny kropp. Han fikk barnet med Sara, og femti år senere fikk han syv barn med en annen kvinne!
Å, El Shaddai! Det Gamle Testamentet viser hva Han gjorde, det Nye Testamentet forteller hva Han vil gjøre. Amen! I det Gamle Testamentet...

Now, the air is off, so I'll hurry and quit here now, just in a minute. I'd like to say this before I close. I had a good example of this one time. I was patrolling. And many people here, down around Georgetown, down there, Milltown, there used to be way back in the hills a fountain. It was a artesian well. It was---throwed out about a four or five foot stream of water, just gushed out all the time, and a great big fountain around there and right around it was a lot of this penny royal, you know, and stuff growing there, that mintlike. And oh, I used to just thirst to get there (oh, my!), to get to that fountain! And I'd lay down by this thing and just drink and drink and set down and drink, wait. And year after year I'd still come to this same fountain, it never did cease, winter or summer. They couldn't freeze it. You can't freeze an artesian well. Oh, no! Oh, no! I don't care how cold it gets, it ain't going to freeze that. You'll freeze the cistern, just a little frost will do that, see. But anything that's moving, got Life in it; it's a-moving around. And you can't freeze the artesian well out. No matter how depressed the spirit is around the place, this well's always a-living. Live at that well.

Nå er luften slått av, så jeg skal avslutte snart. Før jeg gjør det, vil jeg dele et godt eksempel jeg en gang opplevde. Jeg var ute på patrulje. Mange her, nede rundt Georgetown og Milltown, husker kanskje en kilde som lå langt inne i åsene. Det var en artesisk brønn som kastet ut en fire-fem fot lang vannstrøm konstant. Det var en stor fontene, omgitt av mye pennyroyal og andre mintlignende planter.
Jeg husker hvordan jeg alltid tørstet etter å komme dit, til denne fontenen. Jeg pleide å legge meg ned ved den og drikke og drikke, så sette meg og vente. År etter år kom jeg tilbake til den samme fontenen, og den stoppet aldri, verken vinter eller sommer. De kunne ikke fryse den. En artesisk brønn kan ikke fryses, uansett hvor kaldt det blir. En sisterne fryser lett, men ikke en artesisk brønn. Alt som beveger seg og har liv i seg, kan ikke fryses. Uansett hvor deprimert ånden er rundt stedet, vil denne brønnen alltid være levende. Lev ved den brønnen.

And I noticed there, I went by, and I'd drink at it, and oh, my, just the fresh water; you never had to worry, "Wonder if I get there, wonder if it quit running?" It's been running…
An old farmer told me, said, "My grandfather drank out of it." And said, "It never has diminished or nothing; it's still the same well, gushing right out into the Blue River there."
I thought, "Oh, my! What a fine place to water." I walked about a mile out of the way to get to that place, because it was such a real place to drink at. Oh, how good that water was! Oh, my! I get out there in that desert, Arizona, now and still think about it. "That wonderful well down there, if I could just lay down to that. "As David said one time, "Oh, if I could once more drink from that well." If he could just get there.

Jeg la merke til det der, jeg gikk forbi og drakk av det, og åh, for en frisk vannkilde; du trengte aldri å bekymre deg, "Lurer på om det fortsatt renner?" Det har rent…
En gammel bonde fortalte meg: "Min bestefar drakk av det." Han sa: "Det har aldri minket eller noe; det er fortsatt den samme brønnen, som strømmer rett ut i Blue River."
Jeg tenkte: "Å, for et flott sted å hente vann." Jeg gikk omtrent en kilometer omvei for å komme dit, fordi det var et så ekte sted å drikke. Åh, hvor godt det vannet var! Åh, herlighet! Nå, når jeg er ute i ørkenen i Arizona, tenker jeg fortsatt på det. "Den fantastiske brønnen der nede, om jeg bare kunne legge meg ned ved den." Som David sa en gang, "Å, om jeg kunne drikke fra den brønnen igjen." Hvis han bare kunne komme dit.

And I set down one day, and I had a little funny thing that happened to me; and I said, "What makes you so happy all the time? I wished I could be happy like that. Why, I never seen you sad since I been coming here. There's not one sad thing about you." I said, "You're always full of joy; you're jumping and bubbling and carrying on. Winter or summer, cold or hot, whatever it is, you're always full of joy. What makes you---what is it---because I drink out of you?"
"Nope."
I said, "Well, maybe the rabbits drink out of you, and you like it so well!"
"Nope."
I said, "Well, what makes you bubbling over like that? What makes you so happy? What makes you always full of joy?" Said, "Is it because that the birds drink from you?"
"No."
"Cause I drink from you?"
"No."
I said, "Well, what makes you so full of joy?"
And if that well could speak back to me, he'd say this: "Brother Branham, not because you drink---I appreciate that---and because I can furnish for the birds. I furnish for anybody that wants to drink. Only thing you have to do is come here and drink. But what makes me happy, it ain't me bubbling, it's something inside pushing me. It's something bubbling me."
And that's the way it is with a Spirit-filled life. As Jesus said, He was in… He give you wells of water, springing up into everlasting life, an artesian, over-flowing gusher that's constantly flowing. Whether the rest of the church is up or down, you're still at that well. Why would you take an old denominational system and cistern full of parasites and everything else and drink around on that stagnated stuff, when you're invited to a fountain, an artesian well?

En dag satt jeg meg ned, og en liten morsom hendelse skjedde med meg. Jeg sa: "Hva gjør deg så glad hele tiden? Jeg skulle ønske jeg kunne bli så glad som deg. Jeg har aldri sett deg trist siden jeg begynte å komme hit. Det er ikke én trist ting med deg." Jeg sa: "Du er alltid full av glede; du hopper og bobler og holder på. Vinter eller sommer, kaldt eller varmt, uansett hva det er, er du alltid full av glede. Hva gjør deg slik? Hva er det fordi jeg drikker av deg?"
"Nei."
Jeg sa: "Vel, kanskje kaninene drikker av deg, og du liker det så godt!"
"Nei."
Jeg sa: "Vel, hva gjør at du bobler på den måten? Hva gjør deg så glad? Hva gjør deg alltid full av glede? Er det fordi fuglene drikker av deg?"
"Nei."
"For jeg drikker av deg?"
"Nei."
Jeg sa: "Vel, hva gjør at du er så full av glede?"
Hvis den brønnen kunne snakke tilbake til meg, ville den si dette: "Bror Branham, ikke fordi du drikker - jeg setter pris på det - og fordi jeg kan gi til fuglene. Jeg gir til alle som vil drikke. Det eneste du må gjøre, er å komme hit og drikke. Men det som gjør meg glad, er ikke at jeg bobler, det er noe inni meg som presser meg. Det er noe som bobler inni meg."
Slik er det med et åndsfylt liv. Som Jesus sa, Han gir deg kilder av vann, som springer opp til evig liv, en artesisk, overstrømmende kilde som konstant flyter. Om resten av menigheten er oppe eller nede, er du fortsatt ved den kilden. Hvorfor skulle du ta et gammelt konfesjonssystem og en sisterne full av parasitter og alt annet, og drikke av det stagnante stoffet, når du er invitert til en kilde, en artesisk brønn?

I think how it just pushed, and juggled, and gurgled, and laughed, and joyed, and jumped, and frolicked. Cold, rainy, hot, dry, when all the rest of the country was drying up, it was bubbling just like it always did. Cause it was deep, rooted; way down in the rocks it come forth.
Oh, let me live by that gusher. Take all your man-made systems you want to, all your old stagnated wells, but let me come to---or stagnated cisterns, but let me come to this fountain. Let me come there where He is just full… He is my joy; He is my light; He's my … He is my strength; He's my water; He's my life; He's my healer; He's my saviour; He's my king. Everything that I have need of is found in Him. Why would I want to go to anything else?

Jeg tenker på hvordan det bare strømmet, skvatt, boblet, lo, jublet, hoppet og lekte. Kaldt, regnfullt, varmt, tørt—selv når resten av landet tørket opp, bublet det alltid som før. For det var dypt rotfestet; dypt nede i klippene kom det frem.
Å, la meg leve ved den fontenen. Ta alle de menneskeskapte systemene du vil; alle de gamle stillestående brønnene—eller stillestående cisterner, men la meg få komme til denne kilden. La meg komme dit hvor Han er full... Han er min glede; Han er mitt lys; Han er min styrke; Han er mitt vann; Han er mitt liv; Han er min helbreder; Han er min frelser; Han er min konge. Alt jeg trenger, finner jeg i Ham. Hvorfor skulle jeg ønske å gå til noe annet?

Brother, Sister, won't you come to this fountain tonight. Won't you, if you're not---ever been there, won't you receive it tonight while we bow our heads.
Broken cisterns, leaking, seeping, the world seeping into it, filth from the barn and of other days. Why not this well that that stuff cannot stay in, this great fountain filled with blood, drawn from Immanuel's veins. Why don't you receive that tonight? May God help us tonight, in this dry, thirsty land. As the prophet said, "He is the rock in a weary land." He's that fountain. Won't you come to Him tonight in your hearts while we pray.

Bror, Søster, kom til denne kilden i kveld. Hvis du aldri har vært der før, vil du ikke motta den i kveld mens vi bøyer hodene våre?
Sprekkede cisterner, lekkende, verden trenger inn i dem, skitt fra fjøset og fra andre dager. Hvorfor ikke velge denne brønnen som holder urenheter unna, denne store kilden fylt med blod, tappet fra Immanuels årer? Hvorfor ikke ta imot det i kveld? Måtte Gud hjelpe oss i kveld, i dette tørre, tørstende landet. Som profeten sa: "Han er klippen i et utmattet land." Han er den kilden. Vil du ikke komme til Ham i hjertet ditt i kveld mens vi ber?

Dear heavenly Father, there's no other fountain (as the music is playing "No other fount I know, nothing but the blood of Jesus"). I was born there; I been raised there; I want to live there, and die there, and rise again there in his presence. Always, Lord, let me be in his presence, for there's no other I know, no creed, no love---no love but Christ, no creed but Christ, no book but the Bible, no anything else, no joy outside of Him. Take Him from me (Oh, God!), I don't care how much of the world I own, it would still be dead. I'd wander around with my hands up over my head. Take Him from me, I'll be gone, Lord. But let Him be in me, then December's as pleasant as May; then there's no hot places and no dry places; even death itself has no victory. Let us have Him, Father. Give Him in abundance to every believer here tonight, as they've waited in this room.
Many of them's got to drive along the road tonight as they go to their homes, and may this be their thinking, "I'm living at that fountain; I'm living there, freshly drinking hour by hour."
And if they haven't received that as yet, may they receive Him now, so they can take the fountain right with them. "I'll go with you; I'll be with you to the end of the world." Grant these things, Father.

Kjære himmelske Far, det finnes ingen annen kilde (mens musikken spiller "Ingen annen kilde jeg kjenner, ingenting annet enn Jesu blod"). Jeg ble født der; Jeg har blitt oppdratt der; Jeg vil leve der, dø der og stå opp igjen der i Hans nærvær. Herre, la meg alltid være i Hans nærvær, for det finnes ingen annen jeg kjenner, ingen trosbekjennelse, ingen kjærlighet---ingen kjærlighet utenom Kristus, ingen trosbekjennelse utenom Kristus, ingen bok utenom Bibelen, ingenting annet, ingen glede utenom Ham. Ta Ham fra meg (Åh, Gud!), jeg bryr meg ikke hvor mye av verden jeg eier, det ville fortsatt være dødt. Jeg ville vandre rundt med hendene over hodet. Ta Ham fra meg, og jeg er borte, Herre. Men la Ham være i meg, så blir desember like behagelig som mai; ingen steder blir for varme eller tørre; selv døden har ingen seier. La oss ha Ham, Far. Gi Ham i overflod til hver troende her i kveld, ettersom de har ventet i dette rommet.
Mange av dem må kjøre langs veien i kveld når de drar hjem, og måtte dette være deres tanke: "Jeg lever ved den kilden; Jeg lever der, friskt drikkende time for time."
Og hvis de ikke har mottatt dette ennå, la dem motta Ham nå, slik at de kan ta kilden med seg. "Jeg vil gå med deg; Jeg vil være med deg til verdens ende." Gi oss disse tingene, Far.

And now, while we have our heads bowed, is there someone in here tonight, or how many would say, "Lord, take me to that fountain just now. I've never come here just to hear; I come here to find out something. I've come here to find You, Lord. I have a need of You tonight. Come to my heart right now. Will you do it, Lord?" God bless you. The Lord bless each one.

Mens vi har hodene bøyd, er det noen her i kveld, eller hvor mange vil si: "Herre, ta meg til den kilden nå. Jeg har ikke bare kommet hit for å høre; jeg har kommet for å finne ut noe. Jeg har kommet for å finne Deg, Herre. Jeg trenger Deg i kveld. Kom til mitt hjerte akkurat nå. Vil Du gjøre det, Herre?" Gud velsigne deg. Herren velsigne hver enkelt.

Father, You seen the hands, even up and around the wall and in the other rooms, outside. You seen them, Father. I pray that You'll supply everything they have need of. Maybe they've been drinking at some old cistern, Lord, just some halfway stopover where some man hewed out a cistern. It's become contaminated with all kinds of strange doctrines, denying the Word. I pray, God, that tonight they'll come to Him who is that fountain, that fountain of life. Grant it, Father. I commit them to Thee now in Jesus' name.
And You told me, "If you ask anything in my name, it'll be done." Now, I wouldn't ask this, Lord, if I didn't think it would be done. I'd be just saying it in a ritual routine. But I pray for them with sincerity; I pray for them, believing that You'll grant what You promised.
And now, I take them away from that cistern tonight. I take them away from the place they've been drinking, where they're not satisfied to this fountain. I do it in Jesus Christ's name.

Far, Du har sett hendene, både oppe, rundt veggen og i de andre rommene, utenfor. Du har sett dem, Far. Jeg ber om at Du vil gi dem alt de trenger. Kanskje har de drukket fra en gammel sistern, Herre, bare en halvveis stans hvor en mann hugget ut en sistern. Den har blitt forurenset med alle slags fremmede doktriner som benekter Ordet. Jeg ber, Gud, at de i kveld kommer til Ham som er den kilden, kilden til liv. Innvilg det, Far. Jeg overgir dem til Deg nå i Jesu navn.
Og Du fortalte meg: "Hvis dere ber om noe i Mitt navn, skal det bli gjort." Nå ville jeg ikke be om dette, Herre, hvis jeg ikke mente at det ville bli gjort. Jeg ville bare sagt det i en rituell rutine. Men jeg ber for dem med oppriktighet; jeg ber for dem og tror at Du vil gi det Du har lovet.
Og nå tar jeg dem bort fra den sisternen i kveld. Jeg fører dem bort fra stedet de har drukket, hvor de ikke er tilfredse, til denne kilden. Jeg gjør det i Jesu Kristi navn.

They're yours, Lord. Let them drink from You, the living water, the fountain of living water. In Jesus' name I ask it. Amen. Grant it, Lord.
Oh, precious is that flow
That makes me white as snow;
No other fount I know,
Nothing but the blood of Jesus.
What can wash away my sin?
Nothing but the blood of Jesus;
What can make me whole again?
Nothing but the blood of Jesus.
Oh,……………
Jesus, heal these, Lord! Grant it, Lord, through Jesus' name I pray, God, that You will. Thou knowest all things.
No other fount I know,
Oh, nothing but the blood of Jesus.
Think of it! No other fount I know. I don't know nothing else but Him. I don't desire to know nothing else but Him. Nothing but the blood of Jesus.
Oh, precious is the flow
That makes me white as snow;
No other fount I know,
Oh, nothing but the blood of Jesus.

De er Dine, Herre. La dem drikke fra Deg, det levende vann, kilden til levende vann. I Jesu navn ber jeg. Amen. Innvilg det, Herre.
Å, dyrebar er den strøm
Som gjør meg hvit som snø;
Ingen annen kilde kjenner jeg,
Ingenting annet enn Jesu blod.
Hva kan vaske bort min synd?
Ingenting annet enn Jesu blod;
Hva kan gjøre meg hel igjen?
Ingenting annet enn Jesu blod.
Å, ……………
Jesus, helbred disse, Herre! Innvilg det, Herre, i Jesu navn ber jeg, Gud, at Du vil. Du vet alt.
Ingen annen kilde kjenner jeg,
Å, ingenting annet enn Jesu blod.
Tenk på det! Ingen annen kilde kjenner jeg. Jeg vet ikke noe annet enn Ham. Jeg ønsker ikke å kjenne noe annet enn Ham. Ingenting annet enn Jesu blod.
Å, dyrebar er den strøm
Som gjør meg hvit som snø;
Ingen annen kilde kjenner jeg,
Å, ingenting annet enn Jesu blod.

While we sing that gain, let's shake hands with one another. Do you love one another? Is there anybody in here got anything against somebody else. If there is, go make it right, will you. Let's not leave here like that, see. If you got a ought against anybody, you go make it right, right now. Right now's your opportunity to go and say, "Brother, Sister, I said something about you … I thought something… I didn't mean to do that. Forgive me." That's the way to do it. Let's have the fountain right among us all the time, see.
No other fount I know,
Nothing but the blood of Jesus.
Oh, precious is the flow
That makes me white as snow;
Oh, no other fount I know,
Nothing but the blood of Jesus.
Oh, isn't He wonderful? No other fountain. We won't contaminate ourselves with other things. We have separated, left the world behind. We don't want no more of Egypt's garlics and broken cisterns. We're in the journey with the Lord Jesus, that smitten rock (Amen!), eating manna from above and drinking---eating angel's food and drinking from the rock. Amen.
No other fount I know,
Nothing the the blood of Jesus.
Let us bow our heads,

Mens vi synger den igjen, la oss håndhilse med hverandre. Elsker dere hverandre? Er det noen her inne som har noe mot noen andre? Hvis det er tilfelle, gå og gjør det godt igjen, vil du. La oss ikke dra herfra slik, se. Hvis du har noe imot noen, gå og gjør det opp akkurat nå. Dette er din mulighet til å gå og si: «Bror, Søster, jeg sa noe om deg … jeg tenkte noe … jeg mente det ikke slik. Tilgi meg.» Det er måten å gjøre det på. La oss alltid ha denne kilden blant oss.
Ingenting annet jeg vet,
Ingenting annet enn Jesu blod.
Å, dyrebare er strømmen
Som gjør meg hvit som snø;
Ingen annen kilde jeg vet,
Ingenting annet enn Jesu blod.
Å, er ikke Han underbar? Ingen annen kilde. Vi vil ikke forurense oss med andre ting. Vi har skilt oss ut og forlatt verden. Vi vil ikke ha mer av Egypts hvitløk eller sprukne cisterner. Vi er på reise med Herren Jesus, den slåtte klippe (Amen!), spiser manna fra oven og drikker---spiser engelens mat og drikker fra klippen. Amen.
Ingen annen kilde jeg vet,
Ingenting annet enn Jesu blod.
La oss bøye våre hoder.

praying that God will so richly bless each of you that his grace and mercy will be with you through the coming week, and if anything should happen that one of you may slip beyond the veil now, just remember, that it's only a few hours of sleep and rest until we meet. Remember that they which are alive and remain shall not hinder those which are sleeping, for the trump of God, that last trumpet (the sixth one has just sounded), and that last trumpet like the last seal, will be the coming of the Lord; it shall sound, and the dead in Christ shall rise first. Just resting till that time.
And if you should get hurt, remember:
Take the name of Jesus with you,
As a shield from every snare;
And when temptations around you gather,
Just breathe that holy name in prayer.
Devils will flee. Just remember, we hope to meet you here next Sunday morning. Bring in the sick and afflicted. I'll be praying for you. You pray for me now. Will you do it? Say, "Amen!" I'll pray for you that God will bless.
……… name in prayer.
Precious name, (Precious name,)
O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven;
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven.
At the name of Jesus bowing,
Falling prostrate at his feet,
King of kings in heaven we'll crown Him,
When our journey is complete.
Precious name (Precious name, isn't it
sweet and precious?)
Hope of earth and joy of heaven;
Precious name, (Precious name,)
O how sweet! (O how sweet!)
Hope of earth and joy of heaven.

Jeg ber om at Gud rikelig velsigner hver og en av dere, så Hans nåde og barmhjertighet vil være med dere gjennom den kommende uken. Og hvis noe skulle skje, slik at en av dere glir bort fra denne verden nå, husk at det bare er noen få timer med søvn og hvile til vi møtes igjen. Husk at de som lever og blir igjen, ikke skal hindre de som sover, for Guds basun, den siste trompet (den sjette har nettopp lydt), og den siste trompet, som den siste seglringning, vil være Herrens komme. Den skal lyde, og de døde i Kristus skal først stå opp. Bare hvile til da.
Og hvis du skulle bli såret, husk:
Ta Jesu navn med deg,
Som et skjold mot enhver snare;
Og når fristelser samler seg rundt deg,
Bare pust det hellige navnet i bønn.
Djevlene vil flykte. Husk, vi håper å møte deg her neste søndag morgen. Ta med de syke og lidende. Jeg skal be for deg. Be du for meg nå. Vil du gjøre det? Si "Amen!" Jeg skal be for deg at Gud vil velsigne.
……… navn i bønn.
Kjære navn, (Kjære navn,)
O så søtt!
Håp på jord og glede i himmelen;
Kjære navn, O så søtt!
Håp på jord og glede i himmelen.
Ved Jesu navn bøyer vi oss,
Faller prostrerte ved Hans føtter,
Kongen av konger i himmelen skal vi krone Ham,
Når vår reise er fullført.
Kjære navn (Kjære navn, er det ikke
søtt og kjært?)
Håp på jord og glede i himmelen;
Kjære navn, (Kjære navn,)
O så søtt! (O så søtt!)
Håp på jord og glede i himmelen.

It's always so hard to leave you. Although I know that you're burning up, but there's just something about… Let's one more verse of something, will you do it? Will you do it? Blest Be the Tie that Binds, Sister. How many knows the old song? We used to sing it years ago.
And I was thinking tonight, two hands out of the hundreds that's left when we used to sing that song around the tabernacle and join one another's hands. Blest Be the Tie that Binds. I've buried a lot of them right up here in the cemetery. They're waiting. I'll see them again. I see them once in a while in a vision when I look beyond the veil; they're there. Let's bow our heads now as we sing.
Blest be the tie that binds
Our hearts in Christian love;
The fellowship of kindred minds
Is like to that above.
When we (Now, reach over and get ahold
of somebody's hand.) asunder part,
(Now, bow your head.)
It gives us inward pain;
But we shall still be joined in heart,
And hope to meet again.
With our heads bowed, I turn the service to the pastor now, to dismiss in prayer.

Det er alltid så vanskelig å forlate dere. Selv om jeg vet at dere er oppglødd, er det noe spesielt... Skal vi synge en vers til av noe, er dere med på det? Vil dere det? "Blest Be the Tie that Binds", Søster. Hvor mange kjenner til den gamle sangen? Vi pleide å synge den for mange år siden.
Jeg tenkte på det i kveld: Av de hundrevis som var igjen da vi pleide å synge den sangen rundt tabernaklet og holde hverandres hender, er det bare to hender igjen. "Blest Be the Tie that Binds". Jeg har begravet mange av dem rett her på kirkegården. De venter. Jeg vil se dem igjen. Av og til ser jeg dem i en visjon når jeg ser bortenfor sløret; de er der. La oss nå bøye hodene mens vi synger.
Blest be the tie that binds
våre hjerter i kristen kjærlighet;
fellesskapet av åndsfrender
er likt det ovenfra.
Når vi (Nå, strekker dere ut og tar noen i hånden) skilles fra hverandre,
(Nå, bøy hodet.)
gir det oss indre smerte;
men vi vil fortsatt være forent i hjertet,
og håpe på å møtes igjen.
Med bøyd hode overgir jeg møtet til pastoren nå, for å avslutte med bønn.