Mesterstykket

Norsk tittel: Mesterstykket
Original tittel: The Masterpiece
Dato: 1964-07-05
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let's bow our heads now for prayer. While our heads and hearts are bowed before God, I wonder how many in here has a request that they'd like God to remember by just lifting up your hands? Now, hold your request in your heart now as we pray.

Norsk:

La oss bøye hodene våre for bønn. Mens hodene og hjertene våre er bøyd for Gud, lurer Jeg på hvor mange her inne som har en bønn at de vil at Gud skal huske, ved bare å løfte opp hendene? Hold bønnen din i hjertet mens vi ber.

Lord Jesus, Thou the fountain, inexhaustible fountain of life, flow through us today, Lord, and cleanse us from all unbelief and all sin, that we might stand in thy presence now, knowing that there is need among us, that… We know that we are sinners and not worthy of any blessing. But then, when we think of Him who came and took our sins, then when his blood's there, it's not us in the presence of God, it's Him---just our voice through his blood; his blood speaking. Oh, God, then cleanse our hearts from sin and unbelief.
Give to us the desires of our heart, for we truly have these desires to serve you. In these weakening conditions and afflictions and things of the world that's put upon us sometime to perfect us… We've been told that, that He said, "Think it not strange that these trials come." They're only working out for our good and to perfect us and bring us into that place. These great deserts of experience, where righteous men are molded into saints, we thank Thee for these experiences, Lord. We would no mean---no wise want to do anything contrary to your will; but we pray, Father, that in this we'll be brought closer to you.
And when the burdens are so heavy we can't go no farther, then we raise our hands and scream to our Father. Then hear from heaven, Lord. Heal us. Make us well for the kingdom of God's sake.
Bless thy Word this morning, Lord. Thy Word is the truth.

Herre Jesus, Du er den uuttømmelige kilden til liv; strøm gjennom oss i dag, Herre, og rens oss fra all vantro og all synd, slik at vi kan stå i Din nærhet nå og vite at vi har behov blant oss. Vi vet at vi er syndere og ikke verdige noen velsignelse. Men når vi tenker på Ham som kom og tok våre synder, da er det ikke oss som står i Guds nærhet, men Ham—kun vår stemme gjennom Hans blod; Hans blod taler. Å, Gud, rens da våre hjerter fra synd og vantro.
Gi oss hjertets ønsker, for vi har virkelig ønsker om å tjene Deg. I disse svekkende forholdene, lidelsene og verdens ting som noen ganger blir pålagt oss for å fullkommengjøre oss… Vi har fått vite at Han sa: "Synes det ikke underlig at disse prøvelsene kommer." De arbeider kun for vårt beste og for å fullkommengjøre oss og bringe oss til det stedet. Disse store ørkenene av erfaring, hvor rettferdige menn blir formet til helgener, takker vi Deg for, Herre. Vi vil på ingen måte gjøre noe som strider mot Din vilje; men vi ber, Far, at vi i dette vil bli brakt nærmere Deg.
Og når byrdene er så tunge at vi ikke kan gå lenger, løfter vi våre hender og roper til vår Far. Da, hør fra himmelen, Herre. Helbred oss. Gjør oss friske for Guds rikes skyld.
Velsign Ditt Ord denne morgenen, Herre. Ditt Ord er sannheten.

And we've assembled here now in the church. We pray for Brother Neville, and for Brother Capps, and Brother Collins, and all the rest of the ministers, and the trustees, deacons, and all the laity, and the strangers in our gates. May this be a day that we'll long remember because of your presence.
We're here under great expectation this morning, Lord. Just momentarily notice, called together. We feel that it's for a purpose. May your purpose be achieved, Lord. For we ask it in Jesus' name, as we submit ourselves. Amen.

Vi har nå samlet oss her i menigheten. Vi ber for Bror Neville, Bror Capps, Bror Collins og alle de andre forkynnerne, tillitsmennene, diakonene og menighetsmedlemmene, samt de fremmede blant oss. Måtte dette bli en dag vi vil minnes lenge på grunn av Din nærvær.
Vi er her med stor forventning denne morgenen, Herre. Vi er kalt sammen på kort varsel og føler at det er for en hensikt. Må Din hensikt bli oppfylt, Herre. For vi ber om dette i Jesu navn, mens vi underkaster oss Deg. Amen.

It's grand to be here and to be assembled with this church full of people. I wasn't expecting to be---hardly anyone here this morning, because I didn't hardly know myself I was going to be here.
We just got in from Philadelphia. And so I come in thinking I was going to have to go to Arizona right quick for---have a funeral service for a friend of mine, Captain Jim Moseley, a very precious, godly boy I led to Christ not long ago, the three Moseley brothers. And one of them fell and was … in the plane the other day and was killed instantly. Laid in the fire for ten hours before they got to him. So leave … is twenty-eighty years old, his wife twenty-six, and leaves three little children---the oldest seven. Very sad. And they … when they got him in, then they had to bury him the next day. So I just---I didn't get to go. And I just wrote out---or sent by telegram what I was going to say, or what I would've said at Brother Moseley's funeral. Some of these things we can't understand, but yet He makes everything work just right.

Det er fantastisk å være her og å være samlet med denne menigheten full av mennesker. Jeg forventet knapt noen her i morges, fordi jeg nesten ikke visste selv at jeg kom til å være her.
Vi kom nettopp inn fra Philadelphia. Jeg trodde jeg skulle dra raskt til Arizona for å ha en begravelsesseremoni for en venn av meg, Kaptein Jim Moseley, en svært verdifull og gudfryktig gutt jeg ledet til Kristus for ikke lenge siden, sammen med hans to brødre, de tre Moseley-brødrene. En av dem falt og ble drept umiddelbart i et flykrasj forleden dag. Han lå i brannen i ti timer før de fant ham. Han var bare tjueåtte år gammel, hans kone er tjueseks, og han etterlater seg tre små barn---den eldste er syv år. Veldig trist. Da de fikk ham inn, måtte de begrave ham dagen etter. Jeg fikk ikke dratt, så jeg sendte en telegram der jeg skrev hva jeg ville ha sagt i Bror Moseleys begravelse. Noen av disse tingene kan vi ikke forstå, men Han gjør likevel alt på rette måten.

We're here in service of the Lord this morning, knowing that we believe God, that we believe that He'll make everything just exactly right. Regardless of what it is and how it works out, we know it's got to work for good. He promised that. It's just got to be that way. Sometimes we can't understand that, gets very complicated at times, but yet we know it is the truth, 'cause the Bible says it's the truth. And the Bible to us is God in letter form.
Now, we've got to place our faith somewhere. And if I---any of us in life tried to make a success in life and become many times a multimillionaire… But what are we going to do with that? We got to come down at the end of the road and what good is it to us then? See? And money is a script, it's an exchange; but you can't exchange it for life. Only God has life.

Vi er her for å tjene Herren denne morgenen. Vi vet at vi tror på Gud og at Han vil ordne alt nøyaktig riktig. Uansett hva det er og hvordan det utfolder seg, vet vi at det må virke til det gode. Han har lovet det. Det må bare være slik. Noen ganger kan vi ikke forstå det, det blir veldig komplisert til tider, men likevel vet vi at det er sannheten, for Bibelen sier at det er sannheten. Og for oss er Bibelen Gud i skriftlig form.
Vi må plassere vår tro et sted. Om noen av oss i livet forsøker å lykkes og mange ganger blir multimillionærer... Hva skal vi gjøre med det? Vi må tross alt komme til slutten av veien, og hva godt gjør det oss da? Ser du? Penger er et byttemiddel, men du kan ikke bytte dem for liv. Bare Gud har liv.

So we realize that we're here in a negative form. And as long as there is a negative, there has to be a positive. There cannot be a negative without a positive, see, because it's because of the positive that makes the negative. Like you had a negative picture of some object. There has to be an object somewhere to strike … the light strike that lens or there wouldn't be any negative. So when we see that our life here is in the negative and knowing that we're in the image of some life somewhere, then we know that there is a positive somewhere that the light has struck, and it's reflected something here on earth. And we are only that reflection. The genuine object is somewhere. If that isn't, I'm the worst deceived man in the world; I've spent my life in vain. But I know beyond a shadow of a doubt that it's there! See? That's why we're here.

Vi innser at vi er her i en negativ form. Så lenge det finnes en negativ, må det også være en positiv. Det kan ikke eksistere en negativ uten en positiv, fordi det er den positive som skaper den negative. Som med et negativt bilde av et objekt – det må eksistere et objekt et sted som lyset treffer, ellers ville det ikke være noe negativ. Når vi ser at vårt liv her er i den negative, og vi vet at vi er bildet av et liv et annet sted, forstår vi at det finnes en positiv et sted som lyset har truffet, og det har reflektert noe her på jorden. Vi er bare en refleksjon. Det genuine objektet er et sted. Hvis ikke det er tilfelle, er jeg den mest bedragede mann i verden og har brukt mitt liv forgjeves. Men jeg vet uten den minste tvil at det er der! Forstår du? Det er derfor vi er her.

When I see you people come across the country on a few moments notice, and sometime presuming, then it makes me feel real little when I come into a meeting like this, to think that I know people here has traveled for hundreds of miles just to be here for a few minutes of service, just to sit here.
Some woman just made a remark, come in the other day and said, "Show me where the man has walked, and let me walk behind him upon the ground," said, "I'll get well." Now, the people believes you like that, and you're a representative of Christ, then what should we do? We should be very careful, because you're not only destroying yourself with wrong, you're destroying others who are following you.
So I know no denomination or other to take you to. There's only one thing I have my faith in if you believe me, follow what I tell you, because I believe the Bible, that's the Word of God. Other things fail. He is life. He is the Word.

Når jeg ser dere komme fra hele landet på kort varsel, og noen ganger uten å tenke, føler jeg meg virkelig ydmyk når jeg ankommer et møte som dette. Tanken på at mennesker har reist hundrevis av kilometer bare for å være her i noen minutter, gjør inntrykk.
En kvinne gjorde nylig en bemerkning da hun kom inn og sa: "Vis meg hvor mannen har gått, og la meg følge hans fotspor," og fortsatte, "da vil jeg bli frisk." Når folk tror på deg på den måten og du er en representant for Kristus, hva bør vi da gjøre? Vi bør være svært forsiktige, fordi vi ikke bare kan skade oss selv med feil, men også de som følger oss.
Jeg kjenner ingen konfesjon eller annet sted å lede dere til. Det er bare én ting jeg har min tro på: Hvis dere tror meg, følg det jeg sier, for jeg tror på Bibelen, Guds Ord. Alt annet kan svikte. Han er livet. Han er Ordet.

Now, I know that you … when I come here I keep you long. I pray to God when I felt like I wanted to come here today … I've had so many interviews, and calls, and so forth; I had to meet some of them this morning. And I said, "Well, Brother Neville will no doubt ask me to speak." That was Friday. And I said, "Brother Neville will probably ask me to speak. And when I do, then I pray, God … it's so hot, been so hot. And He was good to send us a rain and break the real extreme heat and give us a good morning this morning. I pray that his goodness will shower each one of you all that you'll ever remember being here this morning. May his grace and blessings be upon you.

Jeg er klar over at når jeg kommer hit, holder jeg dere lenge. Jeg ba til Gud da jeg følte at jeg ønsket å komme hit i dag. Jeg har hatt mange intervjuer og telefoner; jeg måtte møte noen av dem i morges. Jeg tenkte: "Vel, Bror Neville vil uten tvil be meg om å tale." Dette var på fredag. Jeg sa: "Bror Neville vil antagelig be meg om å tale. Når jeg gjør det, så ber jeg, Gud ... det har vært så varmt. Han var god mot oss og sendte regn som brøt den ekstreme varmen og ga oss en fin morgen. Jeg ber om at Hans godhet vil velsigne hver enkelt av dere slik at dere alltid vil huske denne morgenen. Må Hans nåde og velsignelser være over dere.

Last night I visited a friend that's sick, Brother Bill Dauch. I don't see him here this morning. Somehow I… Oh, here he is. Yeah. And I was thinking: "An old man of ninety-one years old and still storming across the country, through the deserts, and over the snowy mountains, the slick roads. He don't have to do that. God has been good to him; he don't have to do that. He could sit home and have servants a-fanning him if he wanted to." But something happened to Bill Dauch; He was born again. And when it was, something come into his heart, that all he lives for is to attend these services. And then, if I'm to be the mouthpiece of God, would I deceive a friend? I'd rather die. Then let me tell him exactly what's the Truth out of this Bible. Then that's God's Word. I'm just repeating what He said.
Now, I want to read some out of the Bible.

I går kveld besøkte jeg en venn som er syk, Bror Bill Dauch. Jeg ser ham ikke her denne morgenen. På en eller annen måte… Å, her er han. Ja. Jeg tenkte: "En gammel mann på nittien år som fortsatt reiser over hele landet, gjennom ørkenene og over snøkledde fjell, på glatte veier. Han trenger ikke gjøre det. Gud har vært god mot ham; han trenger ikke gjøre det. Han kunne sitte hjemme og ha tjenere som vifter ham hvis han ønsket det." Men noe skjedde med Bill Dauch; han ble født på ny. Og når det skjedde, kom noe inn i hjertet hans, slik at alt han lever for er å delta på disse møtene. Og hvis jeg skal være Guds munnstykke, ville jeg bedra en venn? Jeg ville heller dø. La meg derfor fortelle ham nøyaktig hva som er Sannheten fra denne Bibelen. Det er Guds Ord. Jeg gjentar bare hva Han har sagt.
Nå vil jeg lese litt fra Bibelen.

Before we read, I'd like to say that I believe tonight is the communion night. And you who are here locally (course the other people probably will be going back to their homes, because they have to go to work)---you who are locally here in the assembly, remember, the brethren will be giving communion tonight.

Før vi leser, vil jeg gjerne nevne at jeg tror i kveld er nattverdsnatt. Dere som er her lokalt (selvfølgelig vil andre kanskje reise hjem fordi de må på jobb), dere som er her i menigheten, husk at brødrene vil dele ut nattverd i kveld.

Now, I'm waiting for the final call for Africa. They won't let me in as a missionary. So the only way I can go in, down… I'm going to Kenya, Uganda, and Tanganyika. And the only way I can go in … first, the churches won't let you in, because they want me to preach something on this side and that side, down in Africa. And I won't go in like that. I wouldn't be hypocrite enough to do that. So I either tell them, "No sir, I'll just preach just what God puts on my heart and that's all." See? And I'm sure it won't be what they're trying to get me to teach. So … triune baptisms, and so forth like that, and fussing with them. No!

Nå venter jeg på den endelige innkallingen til Afrika. De vil ikke slippe meg inn som misjonær. Så den eneste måten jeg kan reise på, er ved… Jeg skal til Kenya, Uganda og Tanganyika. Den eneste måten jeg kan komme inn på er at menighetene der nede ikke slipper meg inn, fordi de vil at jeg skal forkynne noe som passer dem. Det vil jeg ikke gjøre. Jeg vil ikke være en hykler. Så jeg sier til dem: "Nei, jeg skal bare forkynne det Gud legger på mitt hjerte, og det er alt." Forstår du? Og jeg er sikker på at det ikke vil være det de prøver å få meg til å lære. Så… treenighetsdåp og slikt, og krangling med dem. Nei!

But I've been asked to a big convention by Brother Boze, He's just on the verge of coming to seeing some daylight of what we believe. And so I've asked to come in like I was going on a hunting trip. If they'll let me in, like going in hunting… If I can get somebody to say they'd take me hunting, then when I get in there, the doctor's there at the embassy is a personal friend of mine out of Chicago---and as soon as I get in there, he'll say, "Well, here's Brother Branham over here. Let's have a meeting. So after I'm there the embassy can't turn me down. If they… So they're trying to work it through now. So I trust that… If it's God's will it'll work out that way, see. It's just committed to Him. If not, then I'll notify you.
I want…

Jeg er blitt invitert til et stort stevne av Bror Boze. Han er på nippet til å forstå mer av det vi tror på. Jeg har derfor bedt om å komme inn som om jeg skulle på jakt. Hvis de tillater det, og noen kan si at de tar meg med på jakt, vil jeg komme inn der. Legen ved ambassaden i landet er en personlig venn fra Chicago, og så snart jeg er der, vil han si: "Her er Bror Branham. La oss ha et møte." På den måten kan ikke ambassaden avvise meg. De jobber med å få dette til nå. Jeg stoler på at hvis det er Guds vilje, vil det ordne seg. Hvis ikke, vil jeg gi dere beskjed.
Jeg vil...

If it be the will of God then, I want to speak on the Seven Trumpets. And that'll be about a eight day service. And we won't be here at the tabernacle; perhaps we'll try to get an auditorium here.
Now, I never thought of this new auditorium just being built up here. It's exactly where I saw Jesus the first time in vision out---the auditorium's built right over the same spot. I went right there the other day to look, when I looked and seen Him looking towards the east (you remember hearing me tell it), when I was out there praying for my father, a little boy, just a boy preacher. That's where I saw Him, step, looking at Him. He had his head turned sideways from me, I kept walking out, clearing my throat, in a broom sage field. And I kept watching, and He never did turn around. I called his name, Jesus, and He turned around, held his arms out. And that's all I remembered until daylight. And so I come back out of the field along towards daylight. So maybe the Lord will let me preach those Trumpets there. Wherever it is, God's will be done.

Hvis det er Guds vilje, ønsker jeg å tale om de Syv Basuner. Det vil bli en series på omtrent åtte dager. Vi vil ikke være i tabernaklet; kanskje vi skal prøve å få tak i et auditorium her.
Jeg hadde ikke tenkt på det nye auditoriet som nettopp er bygget her. Det er akkurat der jeg først så Jesus i en visjon. Auditoriet er bygget rett over det samme stedet. Jeg dro dit den andre dagen for å se, og jeg husker hvordan jeg så Ham vende blikket mot øst (dere husker kanskje at jeg har fortalt om dette). Jeg var ute og ba for min far, bare en ung forkynner. Det var der jeg så Ham, steg for steg. Han hadde hodet vendt bort fra meg. Jeg fortsatte å gå mot Ham, klarte halsen i et broom sage-felt. Jeg holdt øye med Ham, og Han vendte seg aldri rundt. Jeg ropte Hans navn, Jesus, og Han snudde seg og løftet armene. Det var alt jeg husket til dagslyset kom. Så kom jeg tilbake fra feltet mot daggry. Kanskje Herren vil la meg forkynne om de Basunene der. Hvor enn det er, skje Guds vilje.

Turn in your Bibles now to Isaiah the 53rd chapter of Isaiah. Now, we trust that God will bless our feeble efforts of coming together this morning. We just come down from Philadelphia, where I was at the Full Gospel Businessmen's convention. And listening to their different testimonies and so forth up there…
Then I… On the road down I was … Billy Paul, and I, and Rebekah, and little Collins' girl, little Betty Collins… And Billy is a very good sleeper, and Becky's better. And so I … Betty and I talked. And she was sitting back with Becky in the back seat. And I seen something on the road happen. And when I did something struck me. And Betty, if she's here, she noticed I quit talking and started writing something down. That's where I got this text for this morning.

Slå opp i Bibelen til Jesaja kapittel 53. Vi stoler på at Gud vil velsigne våre beskjedne anstrengelser når vi kommer sammen denne morgenen. Vi har nettopp kommet ned fra Philadelphia, hvor jeg deltok på Full Gospel Businessmen's stevne. Der lyttet jeg til ulike vitnesbyrd og lignende.
På vei nedover var Billy Paul, Rebekah, lille Collins' jente Betty og jeg i bilen. Billy er en veldig god sover, og Becky sover enda bedre. Betty og jeg pratet. Hun satt bak med Becky. Plutselig så jeg noe på veien som fanget oppmerksomheten min. Noe slo ned i meg, og Betty merket sikkert at jeg sluttet å prate og begynte å skrive noe. Det var der jeg fikk denne teksten for denne morgenen.

Now, let us stand to our feet if we… Now, we stand in honor of God's Word, as I read Isaiah the 53rd chapter:
Who has believed our report? and to whom is the arm of the Lord revealed? (Notice, it's a question to begin with.)
For he shall grow up before him as a tender plant, and as a root out of … dry ground: he has no form nor comeliness; and when we shall see him, there's no beauty that we should desire him.
He is despised and rejected of men; a man of sorrow, … acquainted with grief: and we hid as it were our faces from him; he was despised, and we esteemed him not.
Surely he hath borne our grief, and has carried our sorrows: yet we did esteem him stricken, smitten of God, and afflicted.
But he was wounded for our transgressions, he was bruised for our iniquities: the chastisement of our peace was upon him; and with his stripes we were healed.
All we like sheep have gone astray; we have turned every one to his own way; and the Lord has laid upon him the iniquity of us all.
He was oppressed, and … was afflicted, yet he opened not his mouth: he was brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers … dumb, so he opened not his mouth.
He was taken from prison and from judgment; and who shall declare his generation? for he was cut off out of the land of the living: for the transgressions of my people he was stricken.
And he made his grave with the wicked, and with the rich in his death; because he has done no violence, neither was there deceit in his mouth.
Yet is pleased the Lord to bruise him; he … put him to grief: when thou shall make his soul an offering for sin, he shall see his seed, and he shall prolong his days, and the pleasure of the Lord shall prosper in his hand.
And he shall see of the travail of his soul, and shall be satisfied: by his knowledge shall many righteous servants be justified … many; for he shall bear their iniquity.
Therefore I will divide him a portion with the great, and … shall divide the spoils with the strong; because he has poured out his soul unto death: and … was numbered with the transgressors; and he bare the sins of many, and made intercessions for the transgressors.

La oss reise oss i ære for Guds Ord, mens jeg leser fra Jesaja kapittel 53:
Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart? (Legg merke til at det begynner med et spørsmål.)
For Han skjøt opp som en kvist for Hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse eller herlighet. Vi så Ham, men Hos Ham var ingen skjønnhet vi kunne fryde oss over.
Foraktet var Han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Vi skjulte vårt ansikt for Ham. Foraktet, vi regnet Ham for intet.
Sannelig, Han har tatt på Seg våre sykdommer og båret våre piner. Vi regnet Ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.
Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme Ham.
Han ble mishandlet, men bar det ydmykt, Han åpnet ikke Sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik en sau som tier når den klippes, åpnet Han ikke Sin munn.
Fra fengsel og dom ble Han tatt bort. Hvem tenkte da på Hans ætt? Han ble utryddet av de levendes land. For mitt folks misgjerning ble Han plaget.
De gav Ham en grav blant ugudelige, men hos en rik var Han i Sin død. Fordi Han ikke hadde gjort urett og det ikke var svik i Hans munn.
Men det behaget Herren å knuse Ham med sykdom. Når Hans sjel har båret fram et skyldoffer, skal Han se avkom og leve lenge. Herrens vilje skal ha framgang ved Hans hånd.
Han skal se frukten av sin sjels møye og mettes. Ved Sin kunnskap skal Den Rettferdige, Min tjener, rettferdiggjøre mange, for deres misgjerninger bærer Han.
Derfor vil Jeg gi Ham del med de store, og med de mæktige skal Han dele bytte. Fordi Hans sjel utøste Han til døden, og Han ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og bad for overtredere.

Father God, thy Word is a lamp, the light that lights the path of every believer into the presence of God, as it carries us like a lantern in our hand. You've not provided enough that we should see the end from the beginning, and … but I walk with faith. But as a man would travel through a dark forest at night (and that's where we are), the light that he holds only provides step by step. But the path, though leading upward, just walk with the light. And may the light shine today upon the Word to lead us one step farther to the kingdom of God. For we ask it in Jesus' name. Amen. Be seated.

Fader Gud, Ditt Ord er en lykt, lyset som opplyser stien for hver troende til Guds nærvær, som en lanterne i vår hånd. Du har ikke gitt oss nok til å se slutten fra begynnelsen, men jeg vandrer i tro. Som en mann som reiser gjennom en mørk skog om natten (og det er der vi er), gir lyset han holder bare lys skritt for skritt. Men stien, selv om den fører oppover, vandrer vi med lyset. Må lyset skinne i dag over Ordet for å lede oss ett skritt nærmere Guds rike. For vi ber om dette i Jesu navn. Amen. Vennligst sett dere.

The subject that I feel to speak to the congregation today is "The Masterpiece." It may seem rather strange to take a Scripture reading like this of a … of one of the most bruised and murderous pictures of the Bible, that when the Bible says that this perfect servant that was afflicted, and bruised, and torn, and yet take a text from that as Masterpiece. Very strange.
But I … my mind is thinking this morning as we journey back I do for a few years. I was invited up to Forest Lawn in California above Los Angeles. My first purpose for going up there was to visit the grave of Aimee Semple McPherson, the founder of the Foursquare movement. And I went to her tomb. And although I differ with the woman as a minister, but yet in my heart I give admiration and a respect for what she stood for in the hour and the persecution and things she had to go through with in time of her being here on the earth. And then, for her beloved son, which is a bosom friend of mine, Rolf McPherson.

Emnet jeg føler for å tale til menigheten om i dag, er "Mesterverket." Det kan virke merkelig å velge en skriftlesning som dette, fra et av de mest forslåtte og voldelige bildene i Bibelen, hvor det står at denne perfekte tjeneren ble plaget, forslått og såret, og likevel ta en tekst derfra som mesterverket. Svært merkelig.
Men jeg tenker tilbake denne morgenen, noen år tilbake. Jeg ble invitert til Forest Lawn i California, nord for Los Angeles. Min første hensikt med å dra dit var å besøke graven til Aimee Semple McPherson, grunnleggeren av Foursquaren-bevegelsen. Jeg gikk til graven hennes. Selv om jeg som forkynner er uenig med henne, har jeg i mitt hjerte beundring og respekt for hva hun sto for i den tiden hun levde, og for de forfølgelsene og utfordringene hun måtte gjennomgå mens hun var her på jorden. Og dermed også for hennes kjære sønn, som er en nær venn av meg, Rolf McPherson.

And a group of ministers, we went up there. And they---we didn't have time to go into the place where they have the cremation and put the bodies in a little box on the side of the wall.
And in there they had some outstanding things such as the Last Supper. And it's lighted by the actual light of the sun. And they have a shutter that it gives them… When they go in, it's light; and then as they begin to speak it darkens up. And after awhile it all becomes dark. And then the people go out.
And they have all the Supper…

En gruppe forkynnere og jeg dro dit. Vi hadde ikke tid til å besøke området hvor de kremasjonene foregår, og hvor de plasserer kroppene i små bokser på siden av veggen.
Der inne hadde de noen bemerkelsesverdige ting, som for eksempel «Den siste nattverden». Den er opplyst av sollyset ved hjelp av en skodde som regulerer lyset. Når folk kommer inn, er det lyst; men etter hvert som de begynner å tale, blir det mørkere, og til slutt blir det helt mørkt. Deretter går folkene ut.
De hadde hele nattverden…

And the woman that held the secret of how to beat this glass into this place, why, make these pictures, why, it come through a family from many years back. And the art was just given to the children, and the last one was a woman. And they was fixing this picture. And when they went to mold and burn the glass, bake it, of Judas Iscariot, it busted. So then, they tried it again. And it busted again. And she said, "Maybe our Lord doesn't want his enemy picture by his side." And said, "If it bursts again, we'll not complete the picture." But it held that time. Then… Of course that was a striking thing, and how that such things would happen.

Kvinnen som satt inne med hemmeligheten om hvordan man former glass til bilder, hadde arvet denne kunnskapen gjennom mange generasjoner i familien. Kunsten ble videreført til barna, og den siste var en kvinne. De jobbet med å lage et bilde, og da de skulle forme og brenne glasset til å fremstille Judas Iskariot, sprakk det. De prøvde på nytt, men glasset sprakk igjen. Hun sa da: "Kanskje Herren ikke ønsker at hans fiendes bilde skal være ved Hans side." Hun bestemte seg for at hvis det sprakk en gang til, skulle ikke bildet fullføres. Men denne gangen holdt det. Dette var selvsagt en slående hendelse, og det var bemerkelsesverdig at slikt kunne skje.

But then, one of the main things that interests me in Forest Lawn was Michelangelo's, the great sculpture, the monument of Moses. It's a reproduction there, or course. It isn't the original. But it was such a great masterpiece. And as I stood and looked at it, I liked that, something that looks like it's … represents, got something to it.
I like art real well. I believe God is in art. I believe God is in music. I believe God is in nature. God's everywhere. And anything that's contrary to the original is a perversion. God is in dancing, not the kind of dancing you do here, but when the sons and daughters of God are in the Spirit of God, see, that's dancing. But like I had to contend with till two o'clock this morning up there in the lane, that's the perversion of it.

Men en av hovedtingene som interesserte meg i Forest Lawn var Michelangelos store skulptur, monumentet av Moses. Det er selvfølgelig en reproduksjon der, ikke originalen. Men det var et så fantastisk mesterverk. Da jeg stod og så på det, likte jeg det, noe som ser ut til å representere noe.
Jeg setter stor pris på kunst. Jeg tror Gud er i kunst. Jeg tror Gud er i musikk. Jeg tror Gud er i naturen. Gud er overalt. Og alt som er i strid med det opprinnelige er en forvrengning. Gud er i dans, ikke den typen dans man ser her, men når Guds sønner og døtre er i Guds Ånd, se, det er dans. Men som jeg måtte håndtere til klokken to i natt der oppe i gaten, det er forvrengningen av det.

But this masterpiece that Michelangelo had made, it cost him something to do that. That … he was a great man. And it cost a big part of his life, because he was many, many years in carving out … just take a rock of marble and keep carving it. And to see … only the man, the sculptor himself, has in his mind what he's trying to do; he's the one. You might walk up and say to him, "What are you pecking on that rock for?" To the outsider who doesn't know what's in his heart, it's nonsense. But to the man, the sculptor himself, he's got a vision in his mind, what's he's trying to make, and he's trying to reproduce what he has on his mind in the form of a monument. And that's the reason he's digging it out of the rocks.

Men dette mesterverket som Michelangelo skapte, kostet ham noe. Han var en stor mann, og det tok en betydelig del av livet hans, da han brukte mange år på å skjære ut verket. Å bare ta en blokk med marmor og fortsette å skjære i den krever dedikasjon. Kun skulptøren selv vet hva han prøver å skape; han er den ene. Noen kan komme bort til ham og spørre: "Hvorfor hamrer du på den steinen?" For en utenforstående som ikke kjenner skulptørens intensjoner, virker det meningsløst. Men for skulptøren selv har han en visjon i sitt sinn, et bilde han forsøker å gjenskape som et monument. Det er grunnen til at han fortsetter å hogge i steinen.

And this to do, you have to start off right at the beginning, and you have to follow the pattern. See? You can't get a little piece to start off: "We'll make it this way. No, I believe…" No, he's got to have a exact pattern. And in his mind he's got that pattern. And he cannot vary from that pattern. Now, in order to do this he had to draw in his mind, because we have no real pictures of Moses---but he had to get a mental picture in his mind of exactly what Moses was.

For å gjøre dette, må du starte helt fra begynnelsen og følge mønsteret. Ser du? Du kan ikke begynne med en liten bit: "Vi gjør det slik. Nei, jeg tror..." Nei, han må ha et nøyaktig mønster. Og i sitt sinn har han dette mønsteret. Han kan ikke avvike fra det. For å gjøre dette måtte han tegne i sitt sinn, for vi har ingen reelle bilder av Moses --- men han måtte ha et mentalt bilde av akkurat hvordan Moses var.

Now, a genuine sculptor is inspired, like a genuine poet or any genuine singer, musician, whatever it might be. All real has to come by inspiration. Michelangelo must have had the inspiration of what Moses really looked like, and he caught it in his mind what Moses must have been. So he set forth on this great piece of marble to cutting to the pattern, and bringing down, and honing down, until he got to the real picture of what it must have been in his mind.

En ekte billedhugger er inspirert, på samme måte som en ekte poet eller en genuin sanger, musiker, eller hva det enn måtte være. Alt som er ekte, må komme gjennom inspirasjon. Michelangelo må ha hatt inspirasjon om hvordan Moses egentlig så ut, og han fanget i sitt sinn hvordan Moses måtte ha vært. Så begynte han å forme denne store marmorblokken, skjære etter mønsteret, og bearbeide stenen til han fikk fram det virkelige bildet av hvordan det måtte ha vært i hans sinn.

And then when he got it all so perfect, every corner off, and every place rubbed, and the eyes just right, and every hair and beard, all just the way it was, he stood off and looked at it. I think of many, many hard years of labor, and how he had to hold that same vision all the time in his mind of what he was going to do. And just think, that vision on his mind for so many years, to make it look just exactly to what it was---he caught the vision first---and how he had to work to that vision, cutting off and making down… And when he got it to where he perfected it, till it really got perfect, he stood and looked at it when he finished up that morning, with a hammer in his hand. And he was so inspired when he looked at it, because the vision of his mind was standing before him in reality. What he had seen and his conception of what Moses was, there it was figured before him, what he'd had in his heart all these years. And toils, and hours of sorrow, and distress, and critics, and everything else, but yet he stayed right with the vision until it was completed.

Da han hadde fullført arbeidet, hver eneste detalj perfekt, hvert hjørne skåret av, alle steder nøyaktig bearbeidet, øynene og hvert hårstrå på skjegget akkurat riktig, trådte han tilbake og betraktet verket. Jeg tenker på de mange, harde årene med arbeid, og hvordan han måtte holde den samme visjonen levende i sitt sinn hele tiden, om hva han skulle skape. Tenk på det, den visjonen i hans sinn i så mange år for å få skulpturen til å se ut akkurat slik den skulle. Han fanget visjonen først, og jobbet deretter ut fra denne visjonen, skar, polerte og formet. Da han endelig hadde perfeksjonert den, da den virkelig var fullkommen, sto han og så på den med hammeren i hånden. Han var så inspirert når han så på den, fordi visjonen i hans sinn nå sto foran ham i virkeligheten. Det han hadde sett, hans oppfatning av Moses, var nå formet foran ham, det han hadde hatt i sitt hjerte alle disse årene. Tross slitet, timene med sorg, stress, kritikk og alt annet, holdt han fast ved visjonen til den var fullført.

And then when it was completed, he stood back with the hammer, sculptor's hammer, in his hand, and he looked at that monument. And the inspiration of the vision, that he'd seen of how to do it, inspired him so much till he---the inspiration struck him till he got beside himself and struck it across the knee and said, "Speak!"
And now there's a flaw on that great image, on the knee, on the right knee. Just above the knee about six inches is the place. I put my hand on it, about that deep.

Da det var ferdig, trakk han seg tilbake med billedhuggerhammeren i hånden og betraktet monumentet. Synet av visjonen, som ga ham inspirasjon til hvordan han skulle gjøre det, grep ham så sterkt at han, i sin begeistring, slo over kneet og sa: "Tal!"
Nå er det en feil på det store bildet, på høyre kne. Omtrent seks tommer over kneet er stedet. Jeg la hånden min på det, omtrent så dypt.

After he had spent all that time, for years and years to make this, then under the influence of seeing fulfilled what he had seen in his heart and in his vision, and desired to see, it was completed. And when it was completed, he was so inspired by it till he thought his own masterpiece should speak back to him. And he struck it across the leg and hollered, "Speak!" And it made a flaw on it. It put a flaw on the image.
To me, the flaw was what made it the masterpiece. Now, maybe to the mind that might think different, you think that spoiled it. No, to me it made it what it was. It … because after so many years of careful work, and toils, and inspiration, and so forth of making it, his toil had proved not in vain---it was perfect, and that's why he cried out, "Speak!" Because he'd seen before him that he was … had been able to achieve, to bring to pass the vision that was in his mind; and therefore, under inspiration he done something out of reason, out of the ordinary; he struck it and hollered, "Speak!" See, he wouldn't have done that if he'd have thought. But he didn't think. It was inspiration of seeing what he had in his mind setting there perfectly before him.

Etter å ha brukt år etter år på å lage dette, og endelig opplevde at det han hadde sett i sitt hjerte og sin visjon ble oppfylt, var det fullendt. Da det var fullført, ble han så inspirert at han ønsket at hans mesterverk skulle snakke tilbake til ham. Han slo det over leggen og ropte: "Snakk!" Dette påførte bildet en feil.
For meg var feilen det som gjorde det til et mesterverk. Nå, for noen som kanskje tenker annerledes, kan de tro at dette ødela det. Nei, for meg gjorde det det til hva det var. Etter så mange år med nøye arbeid, slit, og inspirasjon, beviste arbeidet hans at det ikke var forgjeves — det var perfekt, og derfor ropte han: "Snakk!" Han hadde sett at han var i stand til å oppnå og realisere visjonen i sitt sinn. Inspirert, gjorde han noe utenfor fornuften og det vanlige; han slo det og ropte: "Snakk!" Han ville ikke ha gjort dette hvis han hadde tenkt. Det var inspirasjonen fra å se det han hadde i tankene stå perfekt foran ham.

His toils, and wearies, and long nights, and housed away from the world for days. And maybe eat a sandwich, and rub on it, and get back and, "Oh, that's just not the way it was. Now, it's got to come down to this," and rubbing it. Then when he saw it just perfect, then he saw in reality. The negative of what was in his mind had become real; it become positive; therefore, it sprung into him. And it was so real that he must cry out, "Speak!"
To me it was a reflection, it was a compliment to his work, that his own work so inspired him that he would become beside himself to smite it and say, "Speak!"

Hans slit, slitne netter og lange perioder avsondret fra verden. Kanskje spiste han en sandwich, tygde litt på den, og gikk tilbake til arbeidet. "Nei, det er ikke slik det skal være. Nå må det justeres til dette," tenkte han mens han fortsatte. Når han til slutt så det perfekt, så han virkeligheten. Negativen av det som var i hans sinn hadde blitt virkelig; det hadde blitt positivt; derfor fylte det ham. Og det ble så virkelig at han måtte rope ut: "Snakk!"
For meg var det en refleksjon, en hyllest til hans arbeid, at hans egen innsats inspirerte ham så mye at han ble overveldet og slo det og sa: "Snakk!"

I stood there and looked at the monument. I thought of the hours that the man must have put in making that. They said how many years it was. But it was a reflection to him, because it was a contribution to his great art, his great work of what he was doing. And when he finally was able to achieve it, it was so great.

Jeg sto der og så på monumentet. Jeg tenkte på de timene mannen må ha brukt på å lage det. De nevnte hvor mange år det hadde tatt. Men det var en refleksjon av ham, et bidrag til hans store kunst og arbeid. Da han endelig klarte å fullføre det, var det virkelig stort.

Now, let us turn the page of Michelangelo and close the book. And let's open another Book and read of the great sculptor, the Almighty, who before there was a world and before the foundations was laid, He had in his mind what He wanted. And He wanted to make man in his own image. He wanted to make something in reality of what was a vision to Him, what was in his thinking.

La oss nå vende siden med Michelangelo og lukke boken. La oss åpne en annen Bok og lese om den store skulptøren, den Allmektige, som før verden ble skapt og før grunnvollene ble lagt, visste hva Han ønsket. Han ønsket å skape mennesket i sitt eget bilde. Han ønsket å gjøre til virkelighet det som var en visjon for Ham, det som var i Hans tanker.

Now, to Michelangelo that was an attribute of his thought. And God wanted to make a man after his image---the great sculptor---and He went to work on him. And we notice as he brought up from the materials, the first perhaps was fishes, and then the birds, and then the creeping things upon the earth, and the many things that He brought. But finally as he brood, being creator, He had… He wasn't like a man now, a sculptor that has to take something that's been created to hew an image. He was the sculptor of eternal things. He was a sculptor that could create and bring into existence that which He has in his mind to do; or otherwise, He can make material what his attributes desired.

For Michelangelo var det et uttrykk for hans tanke. Gud ønsket å forme et menneske i Sitt bilde—den store skulptøren—og Han gikk i gang med arbeidet. Vi ser at Han, gjennom materialene, først skapte fiskene, deretter fuglene, krypende dyr på jorden, og mange andre skapninger. Til slutt, som Skaper, greide Han mere enn et vanlig menneske; Han trengte ikke ta noe allerede skapt for å hugge ut et bilde. Han var en skulptør av evige ting som kunne skape og bringe til eksistens det Han hadde i Tankene. Han kunne materialisere det Hans egenskaper ønsket.

And as he begin to work upon creeping things, like upon the little animals upon the earth. And then He began to bring it from that into something else higher. Then finally He brought it into the larger animals such as the lion, tiger, bear. Then He brought it into the life of maybe of monkeys, and apes, and so forth. Now, not an evolution, as we think that one came from a… That was a complete creation, God working in a pattern.
But finally there came forth upon the earth a perfection, and that was a man. And then He could see in that man, that it looked like Him. So now, when He looked upon him, he was a reflection of what his Creator was. God had now been able to achieve the thing that He wanted, a man in his own image.

Og slik begynte Han å arbeide med krypende vesener, som små dyr på jorden. Deretter løftet Han skapelsen til noe høyere. Til slutt skapte Han større dyr som løven, tigeren og bjørnen. Deretter kom livet til kanskje aper og andre primater. Dette var ikke evolusjon slik vi tenker oss at én art utviklet seg fra en annen, men en fullstendig skapelse, Gud som arbeidet etter en mønster.
Endelig kom det en fullkommen skapning på jorden, og det var et menneske. Da Han så på mennesket, lignet det Ham. Nå, da Han betraktet det, var det en refleksjon av Skaperen. Gud hadde nå oppnådd det Han ønsket, en mann i Hans eget bilde.

And then I might say to this: that when He made this man there was something about him yet that didn't look just right, because that he was by himself. And that's how God had been---by Himself. He was the eternal. And the man now in the image of God also existed on the earth by himself. So He must have struck a little blow over on his left side, and from there He took the piece that struck off of it and made him a helpmate, a wife. Then he wasn't by himself; he was… He had somebody with him. And that's his great work.

Og så kan jeg si dette: Da Gud skapte denne mannen, var det noe ved ham som ikke virket helt riktig, fordi han var alene. Og slik hadde Gud vært—alene. Han var Den Evige. Nå eksisterte mannen på jorden i Guds bilde, også alene. Så Gud måtte ha slått et lite slag mot hans venstre side, og derfra tok Han stykket som ble tatt av ham og skapte en hjelper, en kone. Da var han ikke lenger alene; han hadde noen med seg. Og det er Hans store verk.

And He, as any great sculptor would take his masterpiece… Now first, He had a masterpiece of Himself. But now, He seen that the masterpiece was lonesome like He was, so He divided the masterpiece by striking it in the side and brought forth a helpmate.
And now, to make the two one, he put them, like any great sculptor, in a place that's beautiful. A sculptor wouldn't make a great masterpiece and then take it and set it in a alley somewhere or hide it behind buildings. As our Lord told us, "A man doesn't light a candle and put it under a bushel." When we become God's masterpieces, we're not hid in a alley somewhere; we must give light.

Som enhver stor skulptør, tok Han Sitt mesterverk... Først, hadde Han et mesterverk av Seg Selv. Men Han så at mesterverket var ensomt, slik som Han også var, så Han delte mesterverket ved å slå det i siden og frembrakte en hjelpemakker.
For å gjøre de to til ett, plasserte Han dem, som enhver stor skulptør ville gjøre, i et vakkert sted. En skulptør ville ikke skape et stort mesterverk og så sette det i en bakgate eller gjemme det bak bygninger. Som vår Herre fortalte oss: "En mann tenner ikke et lys og setter det under en skjeppe." Når vi blir Guds mesterverk, blir vi ikke gjemt i en bakgate; vi skal gi lys.

So we see that He … after He made this masterpiece. He placed it up here on the earth and put it in the most beautiful place there was, in the garden of Eden. He placed his masterpiece, the two being one, in the garden of Eden. How it must have pleased Him, that He saw this masterpiece was well. He… After that we find out that He rested; He was so well pleased with his work.

Så vi ser at etter at Han skapte dette mesterverket, plasserte Han det her på jorden i det vakreste stedet som fantes, i Edens hage. Han plasserte sitt mesterverk, de to som var ett, i Edens hage. Hvor tilfreds må ikke dette ha gjort Ham, at Han så sitt mesterverk som godt. Etter dette finner vi ut at Han hvilte; Han var så vel tilfreds med sitt arbeid.

Now remember, that my opinion the masterpiece is the stroke that marred San Angelo's Moses masterpiece in the monument. And it was a stroke that cut the side of his masterpiece that brought out the bride. And now, we see them as a masterpiece family in the garden of Eden. How beautiful it was. And it so pleased Him, till He took rest then; He said, "I'll rest."
But while He was resting and trusting to his masterpiece, his enemy come in and found this great masterpiece; and he … by deceit he crawls under the garden walls, and then he marred this beautiful masterpiece. He marred it so that it fell.

Ut fra min mening er det mesterverket som er blitt ødelagt et uttrykk for at San Angelos Moses-monument ble skadet. Dette monumentet ble ødelagt på en måte som fremhevet skjønnheten i bruden. Vi kan nå se dem som en mesterverksfamilie i Edens hage. Hvor vakkert var det ikke. Det gledet Ham så mye at Han tok hvile og sa: "Jeg vil hvile."
Men mens Han hvilte og stolte på sitt mesterverk, kom Hans fiende inn. Fienden fant dette store mesterverket og ved bedrag krøp han under hagemurene. Så ødela han dette vakre mesterverket og forårsaket at det falt.

Now, I'm trying to watch that clock. And I asked Mike, my nephew, to ring that bell in thirty minutes, but he's not doing it, and I've already been thirty minutes, but it's… We'll continue on a little bit, see. Now, I don't want to break these rules; I made these rules, see. And here's breaking your own rule.

Jeg prøver å følge med på klokken. Jeg ba nevøen min, Mike, om å ringe klokken etter tretti minutter, men han har ikke gjort det. Jeg har allerede gått over tretti minutter, men vi fortsetter litt til. Jeg vil ikke bryte reglene; jeg har selv satt dem. Her er jeg og bryter mine egne regler.

Now notice. Then this masterpiece, when Satan got a hold of (the deceiver)---broke through the walls, and he marred this masterpiece. Because that the way He did it. How did he do it? I'll go more in detail of it, how he done it, was this masterpiece was walled by the Word, God's Word. And the masterpiece, itself, of the family, was fortified by this Word; but the broken part that was broke off of the original went out beyond that wall and give Satan a chance to mar it. And now, as you know what I believe on those things, so I won't have to say that. But the masterpiece was broke.
But the great sculptor, when He seen the fall of his family, the masterpiece, He wasn't willing just to leave it lay there face down and ruin; He went to work immediately to build it up again. He wasn't willing that it should perish, lay there like that all the time, because He's God and He will not be defeated. So He went to work immediately and begin to build again unto his own image a man.

Legg merke til dette. Da Satan (bedrageren) fikk tak i det—brøt han gjennom murene og skadet dette mesterverket. Hvordan gjorde han det? Jeg skal forklare det i mer detalj: Dette mesterverket var omgitt av Ordet, Guds Ord. Og selve mesterverket, familien, var befestet av dette Ordet; men den delen som ble brutt av fra originalen, gikk ut over denne muren og ga Satan en sjanse til å ødelegge det. Dere vet hva jeg mener om dette, så jeg trenger ikke å utdype det ytterligere. Men mesterverket ble skadet.
Den store skulptøren, da Han så fallet til sin familie, mesterverket, ville ikke bare la det ligge der med ansiktet ned og ødelagt; Han begynte umiddelbart å gjenoppbygge det. Han ville ikke at det skulle forbli der ødelagt, for Han er Gud og Han vil ikke la Seg beseire. Så Han begynte straks å bygge opp igjen i Sitt eget bilde, et menneske.

Now, we find that the antediluvian world come along and destroyed the whole thing, because the covenants that was made, was made conditionally: "If you will not do this or if you will do that…" God, the great sculptor, seen that man could not keep a covenant. He just can't do it. There's just no way at all.
On the interview a few moments ago I was speaking to a person in the room that's present now. Said, "But Brother Branham, I have so many things that I know that's wrong." And a godly little woman.
I said, "But look, Sister, you don't look at yourself, it's just what your desire is and what you try to do. And if you really love the Lord, you try to serve Him with all your heart. And then all your mistakes is hid in the blood of the Lord Jesus, see. See, He made a way."

Den førflomske verden ble ødelagt fordi paktene som ble inngått, var betingede: "Hvis du ikke gjør dette, eller hvis du gjør det…" Gud, den store skulptøren, så at mennesket ikke kunne holde en pakt. Han klarer det rett og slett ikke. Det er ingen måte i det hele tatt.
I et intervju for noen øyeblikk siden, snakket jeg med en person i rommet som er til stede nå. Hun sa, "Men Bror Branham, jeg har så mange ting som jeg vet er feil." En gudfryktig liten kvinne.
Jeg sa, "Men se, Søster, du må ikke se på deg selv. Det handler om hva ditt ønske er og hva du prøver å gjøre. Hvis du virkelig elsker Herren, prøver du å tjene Ham av hele ditt hjerte. Da er alle dine feil skjult i blodet til Herren Jesus. Ser du? Han laget en vei."

So He begin now, taking man from his covenants of saying that, "If you will, I will." And He begin with a man called Abraham and give to Abraham a covenant, unconditionally. Every time He'd start a masterpiece, Satan would get it, because the Word. But when He started with Abraham, He said, "I have already done it." Now, this is unconditionally, not, what … that, "If you will, I will," but, "I've already done it." Now He, the sculptor, is determined to have this masterpiece.
Then from Abraham come the patriarchs. And the patriarchs really… Now, what's God doing? He's rebuilding this masterpiece that had fallen. So in the patriarchs, the first we find was Abraham.

Så begynte Gud å fjerne menneskene fra deres pakter, der det sto: "Hvis du vil, vil Jeg." Han startet med Abraham og ga ham en ubetinget pakt. Hver gang Han begynte på et mesterverk, ville Satan angripe det på grunn av Ordet. Men da Han begynte med Abraham, sa Han: "Jeg har allerede gjort det." Dette er ubetinget, ikke "Hvis du vil, vil Jeg," men "Jeg har allerede gjort det." Gud, som skulptør, bestemte seg for å ha dette mesterverket fullført.
Fra Abraham kom patriarkene. Og hva gjorde Gud egentlig? Han gjenoppbygde dette mesterverket som hadde falt. Den første patriarken var Abraham.

Now watch. Every masterpiece is put on a foundation of sculpture. 'Angelo's monument of Moses is on three or four foot piece of marble. It's got a foundation. So God in preparing this masterpiece, He put it on a foundation of the patriarchs. And the patriarch foundation, first was Abraham, then Isaac, then Jacob, then Joseph---the four corners.
And now, Abraham was the foundation of faith. Let's say it had four foundations. The foundation of faith was Abraham. The foundation of love was Isaac. The foundation of grace was Jacob God's grace to Jacob. Anyone knows that. But in Joseph was perfection. There's where He could set the monument, upon, not the first foundation, the second foundation, the third foundation, but on the fourth foundation.

Legg merke til dette: Hvert mesterverk er bygget på et fundament av skulptur. Michelangelos monument av Moses står på en tre eller fire fot høy marmorbasis. Det har et fundament. Slik forberedte Gud sitt mesterverk på et fundament av patriarkene. Patriarkfundamentet begynte med Abraham, deretter kom Isak, Jakob og Josef; de fire hjørnene.
Abraham var fundamentet av tro. La oss si at det hadde fire fundamenter. Troens fundament var Abraham. Kjærlighetens fundament var Isak. Nådefundamentet var Jakob—Guds nåde til Jakob. Enhver vet dette. Men i Josef var fullkommenhet. Her kunne Han plassere monumentet, ikke på det første, andre eller tredje fundamentet, men på det fjerde fundamentet.

Abraham portrayed Christ, of course, so did Isaac in love. Abraham did in faith. Isaac did in love. Jacob did by his grace, because Jacob means deceiver; and that's what he was. but God's grace was with him. But when it come to Joseph, there's nothing against him, just one little scratch, for the foundation must also be a masterpiece. When he told his father, the prophet, "Say to Pharaoh that your people are cattle raisers, they're not shepherds, because a shepherd is an abomination to the Egyptian."
But when the old prophet got before Pharaoh, he said, "Your servants are herdsmen." So it scratched it, see. That's why it still makes it the masterpiece.

Abraham skildret Kristus, det samme gjorde Isak i kjærlighet. Abraham gjorde det i tro. Isak gjorde det i kjærlighet. Jakob gjorde det ved nåde, fordi Jakob betyr bedrager; og det var akkurat det han var. Men Guds nåde var med ham. Når det gjelder Josef, er det ingenting negativt om ham, bortsett fra en liten skramme, for fundamentet må også være et mesterverk. Da han fortalte sin far, profeten, "Si til Farao at deres folk er kvegoppdrettere, ikke hyrder, fordi en hyrde er en avsky for egypterne."
Men da den gamle profeten sto foran Farao, sa han, "Dine tjenere er buskapsmenn." Så det ga en liten skramme, skjønner du. Derfor er det fremdeles et mesterverk.

Now, the foundations was laid through faith, love, grace, and to perfection through the patriarchs.
Now, the body work that come on to this great masterpiece was the prophets, which was the Word. I hope you can read it. See, the prophets, not the laws, the prophets. For the prophets was the vindicated Word which makes the body, not the patriarchs, the prophets. They were the Word.
Finally, as He started way back in the days of Moses and come down through the prophets, to each one, it finally---building up the body, coming closer all the time. And the greatest of all of them was John. The Bible said so. Jesus said it: "There's not a man ever born of a woman as great as John the Baptist," for he was the one that could introduce the Word.

Nå ble fundamentet lagt gjennom tro, kjærlighet, nåde og til fullkommenhet gjennom patriarkene. Kroppsverket til denne store mesterverket var profetene, som var Ordet. Jeg håper du kan lese det. Se, profetene, ikke lovene, profetene. For profetene var det stadfestede Ordet som utgjør kroppen, ikke patriarkene, men profetene. De var Ordet.
Til slutt, slik Han begynte tilbake i Moses' dager og fortsatte gjennom profetene, til hver enkelt av dem, ble kroppen gradvis bygd opp og kom stadig nærmere fullendelse. Den største av dem alle var Johannes. Bibelen sier det, og Jesus sa det: "Det er ingen mann født av en kvinne som er større enn Johannes Døperen," for han var den som kunne introdusere Ordet.

And then come finally the great head, the head of all of it. The rest of the body just spoke of it.
The foundation was laid by the patriarch, but the body was built by the Word, which was the prophets. And here comes the head of all of it; Jesus came on the scene. There when this headpiece was put upon it, we find in Him the entire handiwork of God. We find in Him the perfect reflection of the Word, for He was the Word, the fullness of the Word. Now again God has the perfect masterpiece again, as Isaiah said, "Behold my servant, my masterpiece that I have portrayed through all the ages of this perfect one coming. And here He stands right before me, a perfect…" There in his own image reflecting God, for He said in St. John 14, "When you see me, you see the Father."

Så kom endelig hodet, det store hodet for alt dette. Resten av kroppen talte bare om det. Grunnlaget ble lagt av patriarkene, men kroppen ble bygget av Ordet, som var profetene. Og her kommer hodet for alt sammen; Jesus trådte fram på scenen. Da dette hodepartiet ble satt på plass, finner vi i Ham hele Guds skaperverk. Vi finner i Ham den perfekte refleksjonen av Ordet, for Han var Ordet, fylden av Ordet. Nå har Gud igjen den perfekte mesterverk, slik Jesaja sa, "Se, Min tjener, Mitt mesterverk som Jeg har fremstilt gjennom alle tidsaldre, denne perfekte som kommer. Og her står Han rett foran Meg, en perfekt …" Der, i sitt eget bilde, reflekterer Han Gud, for Han sa i Johannes 14, "Når dere ser Meg, ser dere Faderen."

And then, in the beginning was the Word, and the Word was with God; and the Word was hewed out and reflected what the Word was at the beginning, Him, the Word, reflected in the masterpiece in his own likeness, God back again in his own likeness, the Word form being reflected in the image of a man---the masterpiece.
All the prophets had flaws. All the ones was a portion. But here at last coming up through that finally comes the masterpiece, the perfect one, no fault in Him at all, so perfect, reflected of the builder Himself. His own image was reflected in his work. God and Christ were one, insomuch until He put his own Spirit into Him; and then even the image and the builder became one. God and his sculpture work, his masterpiece, where Moses… Moses was in the work of San Angelo was a … or Michelangelo, rather, was a sculpture work that was dead, because it'd been made out of stone. But here the master builder, when He got his handiwork perfected, He stepped into it.

I begynnelsen var Ordet, og Ordet var med Gud. Ordet ble hugget ut og reflekterte hva Ordet var fra begynnelsen, Ham, Ordet, reflektert i mesterverket i Hans egen likhet, Gud tilbake i Sin egen likhet, Ordet formet i bildet av en mann—mesterverket.
Alle profetene hadde feil. Alle var en del. Men her, som til slutt fremtrer, kommer mesterverket, den fullkomne, uten feil, så perfekt at Han reflekterte skaperen Selv. Hans eget bilde ble reflektert i Hans verk. Gud og Kristus var ett, så mye at Han la Sin egen Ånd i Ham; og så ble bildet og skaperen ett. Gud og Hans skulpturverk, Hans mesterverk, hvor Moses… Moses i arbeidet til Michelangelo var en skulptur som var død, fordi den var laget av stein. Men her, når mesterbyggeren fikk sitt håndverk fullendt, trådte Han selv inn i det.

So perfected a redeemer of men, so perfect, so godly yet there was no beauty we should desire Him, when this virgin-born Son of the living God become so perfect, and humble, and in the image of God, until the great master who had brought his life up through the prophets and He was the fulfilling of all the prophets. He was so perfect, until God seeing this, He smote Him and cried out, "Speak!" as Michelangelo did, "Speak!"
You say, "Is that so?" St. Mark 9:7, we find upon the Mount Transfiguration, when there stood Moses, the law, there stood Elijah, the prophets. All the way back from the patriarchs, the fathers, the law, the prophets, and all of them standing there, we hear a voice coming down from the cloud and said, "This is my beloved Son, hear ye Him!" And if they're going to hear, He's got to speak. It was just a few days before He was smitten. "This is my Son, who I'm pleased to dwell in. I have molded Him. I've been four thousand years bringing Him to this. And now He is so perfect I've got to smite Him so He can speak. Hear ye Him. He's the perfected one. He is the masterpiece."

Så perfekt en forløser av mennesket, så perfekt og guddommelig, men samtidig uten noen skjønnhet vi skulle begjære Ham. Da denne Jomfru-fødte Sønn av den levende Gud ble så fullkommen og ydmyk, i Guds bilde, oppfylte Han alle profetene. Han var så perfekt at Gud, da Han så Ham, slo Ham og utropte: "Tal!" som Michelangelo gjorde, "Tal!"
Du spør, "Er det virkelig slik?" I Markus 9:7, på Forklarelsens berg, sto Moses, loven, og Elia, profetene. Hele veien fra patriarkene, fedrene, loven og profetene, alle står der, hører vi en stemme fra skyen som sier, "Dette er Min elskede Sønn, hør Ham!" Og hvis de skal høre, må Han tale. Det var bare noen få dager før Han ble slått. "Dette er Min Sønn, som Jeg har velbehag i å bo i. Jeg har formet Ham. Jeg har brukt fire tusen år på å bringe Ham hit. Og nå er Han så perfekt at Jeg må slå Ham for at Han skal kunne tale. Hør Ham. Han er den fullkomne. Han er mesterverket."

Remember, He was portrayed all times back through the Old Testament. We find Him being the rock in the wilderness, that was smitten rock in the wilderness: "I am that rock that was in the wilderness." But that was a stone; it had not come to it's perfection yet. But in type form it followed the church to draw from it that that he could draw, and give life to those who He could give life to. But He was that rock in the wilderness. He had not been made man yet. He was only in type.
Moses saw Him standing on this rock. He saw Him pass by, and he said, "It's a back part of a man." You see, the Sculptor was presenting to Moses which was a potential image of Christ, what the great masterpiece would look like when it was perfected. He passed his… He injected, or projected to Moses the vision of what the masterpiece was going to look like. It was the back part of a man when it passed by in the wilderness.

Husk, Han ble fremstilt gjennom hele Det gamle testamentet. Vi ser Ham som klippen i ørkenen, den klippen som ble slått i ørkenen: "Jeg er den klippen som var i ørkenen." Men det var en stein; den hadde ikke nådd sin perfeksjon ennå. Men i typiske former fulgte den menigheten for å gi liv til dem Han kunne gi liv til. Han var klippen i ørkenen, men Han hadde ennå ikke blitt menneske. Han var bare i typisk form.
Moses så Ham stå på denne klippen. Han så Ham passere forbi og sa: "Det er baksiden av en mann." Skulptøren presenterte Moses med et potensielt bilde av Kristus, hvordan det store mesterverket ville se ut når det var fullendt. Han projiserte en visjon til Moses om hva mesterverket skulle bli. Det var baksiden av en mann som passerte forbi i ørkenen.

Remember, 'Angelo could only cry out and smite the image and say, "Speak!" But how different it was to God, the great sculptor. When He made a man in his own image, so perfect that it reflected Him. God spoke through the image of man, showing what He would do. He spoke through the prophets as they were in their potential image, as He was bringing up to the Head. But when He come in the Head, He was all the image of God. He was portraying Himself. Then smitten for us… Now He is the masterpiece to us, the gift of God, Jesus Christ, eternal Life. I hope we never forget that.

Husk, "Angelo kunne bare rope ut og slå på bildet og si: 'Tal!' Men hvor annerledes det var for Gud, den store skulptøren. Da Han skapte mennesket i sitt eget bilde, så perfekt at det reflekterte Ham. Gud talte gjennom menneskets bilde og viste hva Han ville gjøre. Han talte gjennom profetene, som var i deres potensielle bilde, mens Han førte dem frem til Hodet. Men da Han kom i Hodet, var Han hele Guds bilde. Han portretterte Seg Selv. Så ble Han slått for oss… Nå er Han mesterverket for oss, Guds gave, Jesus Kristus, evig liv. Jeg håper vi aldri glemmer det."

As we see the days darkening, as we see the shadows falling… When I predict it's just a few more turns of the sun this nation's gone. Do you know, yesterday, fourth of July, where Thomas Jefferson had signed the Declaration of Independence, him and the other board that was with him, and the Liberty Bell rang, and we was declared an independence as a nation. According to history there has never been a democracy at any time last over two hundred years. And that was 1776, July the fourth. And we're just eleven years left. Will it make it? No! Can't! Eleven years, and if it does it'll break all history.

Etter hvert som dagene blir mørkere og skyggene faller... Når jeg spår at det bare er noen få soloppganger igjen før denne nasjonen forsvinner. Vet dere, i går, på den fjerde juli, der Thomas Jefferson signerte Uavhengighetserklæringen sammen med de andre styremedlemmene, og Frihetsklokken ringte, og vi ble erklært en uavhengig nasjon. Ifølge historien har ingen demokrati noen gang vart mer enn to hundre år. Det var den fjerde juli 1776, og nå har vi bare elleve år igjen. Vil vi klare det? Nei! Det er umulig! Om elleve år, og hvis vi gjør det, vil vi bryte all historie.

And we see the condition of time. We see the condition of the people. We see the condition of politics. We see the condition of the world. It can't stand! It's got to sink like the Titanic. It must go down! For there's… Give room---one nation gives room to another as it falls. And this kingdom must fall and every other kingdom to give room to that kingdom that's coming which cannot fall. For we receive a kingdom that cannot be moved through this perfect image of God, the masterpiece.

Vi ser tidens tilstand. Vi ser folks tilstand. Vi ser politikkens tilstand. Vi ser verdens tilstand. Den kan ikke bestå! Den må synke som Titanic. Den må gå under! For én nasjon gir plass til en annen når den faller. Dette riket må falle, og det må alle andre riker også, for å gi plass til det riket som kommer og som ikke kan falle. For vi mottar et rike som ikke kan rokkes, gjennom dette perfekte bilde av Gud, mesterverket.

God, when He looked upon Him, He was so inspired, He was so… To see Him the way He looked and to see the form of Him. He was so inspired that it would be the perfect masterpiece of a redeemer---Jesus the Redeemer. So God, in order to be smitten Himself, because to pay his own penalty, God and Christ became one, so God could be smote in the image, He could be scarred. And that's why Isaiah said, "We did esteem Him smitten and afflicted of God. Yet He was wounded for our transgressions; He was bruised for our iniquity. The chastisement of our peace was upon Him; and with his stripes we were healed."

Da Gud så på Ham, ble Han så inspirert, så beveget av å se Ham og Hans skikkelse. Gud var så inspirert at Jesus ble den perfekte mesterverket som en Forløser---Jesus, Forløseren. For å kunne lide selv og betale Sin egen straff, ble Gud og Kristus ett, slik at Gud kunne bli rammet i bildet, at Han kunne bli merket. Derfor sier Jesaja: "Vi aktet Ham som plaget og slått av Gud. Likevel ble Han såret for våre overtredelser; knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Han sår ble vi helbredet."

The perfect image of the God-man, God en morphe had changed from supernatural to the vision. And the vision was projected into the image. And the image was smitten so that the supernatural could taste the feeling of death, God's perfect masterpiece. He could not do it in Moses. He could not do it in the prophets. Isaiah who was sawed with saws till he was sawed to pieces… He could not do it in the prophets that were stoned. He could not do it, because He couldn't feel it. There was just a portion of Him. But in this perfect masterpiece He was the fullness of the Godhead bodily. He could not only project Moses, He could project his entire being into this person and taste death for the whole human race. God's perfect masterpiece, God, so inspired by seeing it, He become the redeemer of all ages to speak for those in the backgrounds who had been before and now.
All promises was met in Him. He was the Perfection of the perfection. All types was fulfilled in Him: our kinsman redeemer in Ruth and Boaz; our law-giver from Mount Sinai; our prophet from the wilderness, as He come from the mountain, as He come from the wilderness---as He come from eternity and become man, the perfect image.

Det perfekte bildet av Gud-mennesket, Gud en morphe, hadde forandret seg fra det overnaturlige til en visjon. Visjonen ble projisert inn i bildet. Bildet ble rammet slik at det overnaturlige kunne føle smaken av død, Guds perfekte mesterverk. Han kunne ikke gjøre det gjennom Moses. Han kunne ikke gjøre det gjennom profetene. Jesaja, som ble sagd i stykker... Han kunne ikke gjøre det gjennom profetene som ble steinet. Han kunne ikke gjøre det, fordi Han ikke kunne føle det. Det var bare en del av Ham. Men i dette perfekte mesterverket var Han hele Guds fylde kroppslig. Han kunne ikke bare projisere Moses, Han kunne projisere hele sitt vesen inn i denne personen og smake døden for hele menneskeheten. Guds perfekte mesterverk, Gud, så inspirert av å se det, ble Han alle tiders forløser for å tale for dem i bakgrunnen som hadde vært før og nå.
Alle løfter ble oppfylt i Ham. Han var Perfection av perfeksjonen. Alle typer ble oppfylt i Ham: vår slektningforløser i Rut og Boas; vår lovgiver fra Sinai-fjellet; vår profet fra ødemarken, da Han kom fra fjellet, da Han kom fra ødemarken — da Han kom fra evigheten og ble menneske, det perfekte bilde.

God, down through the age, hewing away by the patriarchs, and made his platform, and brought them up from the different things that He'd lay this foundation upon. Upon this He begin to build his Word the prophets, and then finally come out to the perfect prophet, the perfect foundation, the perfect vision God had.
And now, in order for this to speak He is the Word---and for the Word to speak He must come into the image. And then for the image to speak, it's got to be smitten. He comes into the image. And then in order to speak, the perfect redeemer---all the types of the Old Testament was met in Him.
As I said the other day, Jehovah of the Old Testament is Jesus of the New. Yes!

Gud har gjennom tidene arbeidet nøye ved hjelp av patriarkene for å lage Sin plattform og føre folket til det fundamentet som Han hadde lagt. På dette fundamentet begynte Han å bygge Sitt Ord med profetene, og til slutt kom den fullkomne profeten, det perfekte fundamentet, den perfekte visjonen som Gud hadde.
For at dette skulle komme til uttrykk må Han, som er Ordet, tre inn i en form. For at denne formen skal kunne tale, må den bli slått. Han kom i en form, og for å kunne tale, måtte den fullkomne forløseren - som alle typene i Det gamle testamentet peker på - oppfylles i Ham.
Som jeg sa her om dagen, Jehovah i Det gamle testamentet er Jesus i Det nye testamentet. Ja!

Like many of you men, women my age, we used to have around the country a lot of Chinese laundries. When the Chinese first started in, they come from the West Coast moving eastward, coming over from the Eastern country, moving this way. And as they did, they were people who were not acquainted with our language and our ways, but they were fine laundrymen. And they couldn't write the ticket so you could get your right laundry back. But the Chinaman, he got himself a bunch of little cards with nothing on it at all. So when you come for your laundry, he would take this card and tear it in a certain way and hand you one piece, and he kept the other piece. And now, it's a little better than what we have now, because when you come back to claim what was your own, those two pieces must dovetail. You couldn't impersonate it if you had to. There's no way of doing it. You could make copies of letters, but you can't impersonate that tear. It's got to fit exactly with the other piece. Therefore, your dirty clothes that you brought in, you could redeem them by this ticket, because it matched the ticket that was turned in.

Som mange av dere menn og kvinner på min alder, husker vi at det tidligere fantes mange kinesiske vaskerier rundt om i landet. Da kineserne først begynte å komme, reiste de fra vestkysten og østover, etter å ha ankommet fra Øst-Asia. De var ikke kjent med språket vårt eller våre skikker, men de var dyktige vaskeriarbeidere.
De kunne ikke skrive billetter slik at du kunne få igjen riktig tøy. I stedet skaffet kineserne seg en bunke kort uten noe på. Når du kom for å hente klesvasken, rev de kortet på en særegen måte og ga deg en bit, mens de beholdt den andre. Dette systemet var faktisk bedre enn det vi har nå. Når du kom tilbake for å hente dine klær, måtte disse to bitene passe nøyaktig sammen. Det var umulig å forfalske. Man kan kopiere bokstaver, men man kan ikke etterligne en revning som må passe perfekt med den andre delen. På denne måten kunne du hente tilbake de skitne klærne du leverte, ved hjelp av denne billetten, fordi den matchet medstykket som ble levert inn.

And when God, by the prophets and under the law, condemned us to sin… And the law has no grace; it only tells you you are a sinner. But when Jesus came on the scene, He was the fulfillment. He was the fulfillment of everything God had promised. He was the perfect, identical image of the promise. Therefore, all promises of the Old Testament was met in Jesus Christ. It couldn't be met in Moses. It couldn't be met in any of the prophets, but it was met in the masterpiece, it matched all that it said was going to be. So will the church have to be a match to everything God has promised. It must be that piece that's smitten off of it. So if the original is the Word, so will the subjects that's been taken from it be the Word, to match it's side.

Da Gud, gjennom profetene og under loven, dømte oss til synd... Lovens betydning var uten nåde; den avslørte kun at vi er syndere. Men da Jesus kom, ble Han oppfyllelsen. Han var oppfyllelsen av alt Gud hadde lovet. Jesus var den perfekte, eksakte avbildningen av løftet. Derfor ble alle løfter i Det gamle testamentet oppfylt i Jesus Kristus. Dette kunne ikke oppfylles i Moses eller noen av profetene, men det ble oppfylt i Mesteren, som samsvarte med alt som var blitt sagt. Slik må også menigheten samsvare med alt Gud har lovet. Den må være den delen som er splittet av. Hvis det opprinnelige er Ordet, vil også de som er utgått fra det være Ordet, for å matche dets side.

Therefore, the Chinaman… You could claim where the law condemns you and said you were dirty, and you were guilty, and could put you in the prison; but when He came, He was the match-piece for it that could take you out, and bring you back too, to be the complete ticket---the redemption that God had promised back in the garden of Eden: "Thy seed shall bruise the serpent's head, but his heel shall bruise it's head."

Derfor kan kineseren... Du kunne hevde at loven dømmer deg, kaller deg uren og skyldig, og kunne sette deg i fengsel; men da Han kom, var Han motstykket som kunne ta deg ut og bringe deg tilbake, for å fullføre billetten---den forløsningen Gud hadde lovet i Edens hage: "Ditt avkom skal knuse slangens hode, men dens hæl skal knuse Hans hode."

Now, we find this perfect masterpiece that God had completed. Now, we notice that He was all that it was promised to be. He's all the promises, all of the prophecies, everything that God had made a promise of: "Thy seed shall bruise the serpent's head." Now, He could not bruise it with the law. He could not bruise it with the prophets. But He did do it when the woman's seed became the masterpiece, Christ. He was the stone that Daniel saw hewed out of the mountain. He was the one who could smite. He's the one that could bruise, bruise the serpent's head.
His life matched exactly the life of Moses. His life matched David. Let's see if it was, if He's the matching-piece.

Vi finner nå dette fullkomne mesterverket som Gud hadde skapt. Vi ser at Han innfridde alle løfter. Han var oppfyllelsen av alle løfter, alle profetier—alt Gud hadde lovet: "Din ætt skal knuse slangens hode." Han kunne ikke knuse det med loven eller med profetene. Men Han gjorde det da kvinnens ætt ble mesterverket, Kristus. Han var steinen Daniel så hugget ut av fjellet. Han var den som kunne slå, den som kunne knuse slangens hode.
Hans liv samsvarte nøyaktig med Moses' liv. Hans liv samsvarte med Davids liv. La oss se om Han er den matchende biten.

Notice David, a rejected king over his own people. He was… One day while he was … his own son rose up in mutiny against him. And he separated and divided the armies of Israel. And he was … David was drove---or driven by his own people from his throne. And on his road out, there was a man who hated him; and he's walking along there, spitting on David. The guard pulled his sword, said, "I'll let that dog's head stay on him, spit on my king!"
David said, "Let him alone, God told him to do it." Don't you see? A man of sorrow, acquainted with grief, He stands like a sheep before his shearers, dumb, see. He said that. Perhaps David didn't know what he was saying. But about five, six hundred years afterwards or a little more, the Son of David was going through them same streets, and He was spit upon. But notice what happened when David … out of his… When he became a fugitive, and out of his exile, when he came back, that man begged for peace and mercy. Even those who smote Him will see Him one day when He returns.

Legg merke til David, en avvist konge blant sitt eget folk. En dag gjorde hans egen sønn opprør mot ham, og splittet Israels hærer. David ble drevet fra tronen av sitt eget folk. På vei ut var det en mann som hatet ham og gikk langs veien mens han spyttet på David. Vakten trakk sverdet og sa: "Jeg skal sørge for at det hundehodet blir på plass! Han spytter på min konge!"
David sa: "La ham være, Gud ba ham gjøre det." Ser du ikke? En mann av sorg, kjent med smerte, Han står som et får foran sine klippere, stum. David sa det, men forstod kanskje ikke helt hva han sa. Omtrent fem til seks hundre år senere, gikk Davids Sønn gjennom de samme gatene og ble spyttet på. Men legg merke til hva som skjedde da David kom tilbake fra eksilet, da ble mannen som spyttet på ham bedende om fred og nåde. På samme måte vil alle som har slått Ham en dag se Ham når Han vender tilbake.

And we find out then in Joseph, that Joseph was a peculiar-born boy, the last, the top part of the foundation, where the masterpiece was to be built upon. It come from faith, and to love, and to grace; it come to perfection. And so did it from the feet of the beginning, come forth unto perfection in Christ.
Notice, how that he was portrayed in Joseph, the top of the foundation, the most perfect of all of them. We find that Joseph was born to his family; and he was by the legal woman actually, which was Jacob's wife. And notice also, that when he was born, his father loved him; and his brothers hated him without a cause. Why did they hate him? Because he was the Word. See the very foundation? See how the head of the foundation come. Now look at the head of the body comes. Now, watch the head of the bride come. He was the Word. And they hated him because he was a seer. He foresaw things, and told them. They happened; no matter how long it lingered, it happened just the same. And by being spiritual he was excommunicated from his brethren. They ought to have loved him. But they hated him, because he was a prophet and he was spiritual. And they hated him.

Vi ser at Josef var en særegen gutt, den siste, øverste delen av fundamentet, hvor mesterverket skulle bygges. Det kom fra tro, kjærlighet og nåde; det nådde fullkommenhet. Slik gikk det også fra begynnelsen til fullkommenhet i Kristus.
Legg merke til hvordan Josef ble fremstilt som toppen av fundamentet, den mest perfekte av dem alle. Josef ble født inn i sin familie; og han var den legitime sønnen av Jakob og hans kone. Legg også merke til at da han ble født, elsket faren ham, mens brødrene hatet ham uten grunn. Hvorfor hatet de ham? Fordi han var Ordet. Ser du selve fundamentet? Ser du hvordan toppen av fundamentet kom? Nå, se hvordan hodet av legemet kommer. Se så hodet av bruden komme. Han var Ordet, og de hatet ham fordi han var en seer. Han forutså ting og fortalte dem. Det skjedde, uansett hvor lenge det drøyde.
Og ved å være åndelig ble han ekskommunisert fra sine brødre. De burde ha elsket ham, men de hatet ham fordi han var en profet og åndelig. Og de hatet ham.

Notice, he was sold for almost thirty pieces of silver, throwed into a ditch, and supposedly be dead, but was took up from the ditch. And in his time of temptation in the prison, the butler and the baker… We know that the butler was saved and the baker was lost. And in Christ's prison house on the cross, one was saved and the other one was lost---two thieves, two wrongdoers.
And we notice he was taken from his prison to the right hand of Pharaoh, that no man could speak to Pharaoh, only through Joseph. And when Joseph left that throne of Pharaoh, the trumpet sounded throughout Egypt, the blast went forth and said, "Bow the knee, everybody, Joseph is coming forth!"

Merk, han ble solgt for nesten tretti sølvpenger, kastet i en grøft og antatt død, men ble tatt opp fra grøften. Under hans tid med fristelse i fengselet, ble vi kjent med at munnskjenken ble reddet og bakeren gikk fortapt. På Kristi kors var én reddet og den andre gikk fortapt—to tyver, to forbrytere.
Legg merke til at han ble tatt fra sitt fengsel til Faraos høyre hånd, slik at ingen kunne tale til Farao uten gjennom Josef. Og når Josef forlot Faraos trone, lød trompetene over hele Egypt, og en melding gikk ut som sa: "Bøy kneet, alle sammen, Josef kommer!"

So will it be with Jesus. How He was loved of the Father and hated of them denominational brethren without a cause. He was sold for thirty pieces of silver, as it was, and put into the ditch supposingly to be dead. On the cross, one lost and the other one saved. And was lifted up from the cross, and sets at the right hand of God in the majesty, the great Spirit, which had been reflected in Him. And no man can speak to God, only through Jesus Christ. Think of it! And when He leaves that throne, starts forth, the trumpet will sound and every knee shall bow and every tongue shall confess.
Remember, he was the son of prosperity. Everything that he did prospered, whether it was prison or wherever it was, it come out right. And hasn't He promised for his children that He'd make everything work together for the good, whether it was sickness, prison house, death, sorrows, whatever it was, that it would work for the good to them that loved Him. He promised it, and it must be so. It's got to be there. It's figurative spoke to us in Him. He was that perfect image of God.
Now, we see here also that when He comes again…

Slik vil det også være med Jesus. Han var elsket av Faderen og hatet uten grunn av de konfesjonelle brødrene. Han ble solgt for tretti sølvmynter, som det står skrevet, og ble kastet i grøften, antatt død. På korset ble den ene fortapt og den andre frelst. Han ble løftet opp fra korset og sitter ved Guds høyre hånd i majesteten, den store Ånd, som var reflektert i Ham. Ingen kan tale til Gud, unntatt gjennom Jesus Kristus. Tenk på det! Når Han forlater den tronen og går frem, vil trompeten lyde, og hvert kne skal bøye seg og hver tunge skal bekjenne.
Husk, Han var velstandens sønn. Alt Han gjorde, blomstret, enten det var i fengsel eller andre steder, det gikk alltid bra. Har Han ikke lovet Sine barn at alt skal virke sammen til det gode, enten det er sykdom, fengsel, død, sorger, hva det enn er, at det skal virke til det gode for dem som elsker Ham? Han lovte det, og det må være slik. Det er nødt til å være der. Det er billedlig talt til oss i Ham. Han var det perfekte Guds bilde.
Nå ser vi også her at når Han kommer igjen...

Remember, Joseph by revelation saved the world by his great prophecy. The world would've died if it hadn't have been for Joseph. And the world would've been dead if it hadn't have been for Jesus: "For God so loved the world that He gave his only begotten Son, that whosoever believeth on Him should not perish." God is reserving life.

Husk, ved åpenbaring reddet Josef verden med sin store profeti. Verden ville ha dødd uten Josef. Og verden ville vært død uten Jesus: "For så har Gud elsket verden at Han gav Sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt." Gud oppbevarer livet.

On and on we could go. Because He was simply the match of David. He was a match of Moses. He was the match of Elijah. He was the match of Joseph. Everything is a portrayer, foretold by in the Old Testament, matched right into that. What is it? Showing a perfect redeemer that we could put our old, dirty clothes into the laundry and go claim it again. It's been washed in the blood of the lamb. We can claim what's our own. And everything that He died for, we can claim it. So He was the perfect Word portrayed.

Vi kunne fortsette uten stopp. For Han passet perfekt til David, til Moses, til Elia og til Josef. Alt er en skildring, forutsett i Det gamle testamentet, som passer inn i dette. Hva er det? Det viser en perfekt forløser som vi kan bytte våre gamle, skitne klær med, og hente dem tilbake igjen. De har blitt vasket i Lammets blod. Vi kan kreve det som er vårt eget. Og alt Han døde for, kan vi kreve. Han var det perfekte Ordet fremstilt.

It pleased God, the great sculptor, to smite Him, and to do it this way. We see Him in Isaiah here as we read: "We all did esteem Him. We turned our face from Him. There's no beauty that we should desire Him. Everybody talking about Him, make fun of Him. I'm talking about Him now in this day, everybody making fun of Him, see. We did esteem Him. We saw Him. Esteem means: to look at. We did esteem Him smitten and afflicted of God." Yet what did He do this for? "He was wounded for our transgressions. He was bruised for our iniquity."
Now, we could go on and on with that, but I believe you have the picture of what I mean now---God building back his masterpiece.

Gud, den store skulptøren, var fornøyd med å slå Ham på denne måten. I Jesaja leser vi: "Vi aktet Ham. Vi vendte vårt ansikt fra Ham. Det var ingen skjønnhet ved Ham som vi skulle ønske Ham. Alle snakket om Ham og gjorde narr av Ham." Dette gjelder også i vår tid; alle gjør narr av Ham. "Vi aktet Ham. Vi så Ham. Å akte betyr å se på. Vi aktet Ham som slått og plaget av Gud." Men hvorfor gjorde Han dette? "Han ble såret for våre overtredelser. Han ble knust for vår misgjerning."
Vi kunne fortsette med dette, men jeg tror du nå har forstått hva jeg mener—Gud gjenoppbygger sitt mesterverk.

But let us not forget that in the beginning when He smote the side of Adam, He took something from his side. Now, the smiting of Christ was for a cause, that He might take from Him, one to be his family, the bride, He might take Him a bride. So when his masterpiece was perfected, then He had to smite it to take from Him, not another piece, not another creation, but of the same creation.
My brother, don't think bad at this, but think a minute. If He took from Him, the original creation, to make the bride for Him… He's never made another creation; He took a part of the original creation. Then if He was the Word, what must the bride be? It's got to be the original Word, living God in the Word.

La oss ikke glemme at i begynnelsen, da Han slo Adams side, tok Han noe fra hans side. Kristi smiting hadde en hensikt: å ta ut av Ham en brud, en som skulle være Hans familie. Når Hans mesterverk var fullendt, måtte Han slå det for å ta ut fra Ham, ikke en ny bit, ikke en ny skapelse, men av den samme skapelsen.
Min bror, ikke tenk ille om dette, men reflekter et øyeblikk. Hvis Han tok fra Ham, den opprinnelige skapelsen, for å lage bruden for Ham… Han har aldri laget en ny skapelse; Han tok en del av den opprinnelige skapelsen. Om Han var Ordet, hva må da bruden være? Den må være det opprinnelige Ordet, levende Gud i Ordet.

Kimberley, South Africa, once I was looking at diamonds, how they was brought up out of the ground. And I seen them laying there as… Well, the superintendent of the plant or the mine was one of my ushers in the prayer line. And I noticed the diamonds valued at tens of thousands of dollars piled together; but they didn't sparkle even under the light. And I said to the superintendent of the mines, I said, "Why don't they sparkle?"
He said, "Sir, they haven't been cut yet. They must be cut. Then when they are cut, then they reflect the light." There you are.
The masterpiece must be cut. And notice, cut for what? Is the piece cut off? No, no! The piece that's cut off is made a Victrola needle. And the Victrola needle is put upon a record that's unseen music to the world; but the needle is what brings it out, brings out the true interpretation of the Word.

Kimberley, Sør-Afrika: En gang observerte jeg hvordan diamanter ble hentet opp fra bakken. Jeg så dem ligge der... Vel, lederen av anlegget eller gruven var en av mine medhjelpere i bønnekøen. Jeg la merke til diamanter som var verdt titusenvis av dollar, stablet sammen, men de glitret ikke engang under lyset. Jeg spurte lederen av gruven: "Hvorfor glitrer de ikke?"
Han svarte: "Deres, de er ikke blitt slipt ennå. De må slipes, og først da reflekterer de lyset." Der har du det.
Mesterverket må slipes. Men merk, hvorfor skal det slipes? Er det for å fjerne en bit? Nei, nei! Bitene som fjernes, lages til Victrola-nåler. Victrola-nålen settes på en plate som har usynlig musikk for verden, men det er nålen som bringer den frem og gir en sann tolkning av Ordet.

His life matched all the peoples'. It pleased God to smite Him. And now, why did He smite Him? For the same cause He had to smite Adam.
Now, we see Him stricken smitten of God and afflicted, the perfect lamb for sinners slain, a perfect masterpiece.

Hans liv var i samsvar med alles. Det behaget Gud å slå Ham. Og nå, hvorfor slo Han Ham? Av samme grunn som Han måtte slå Adam.
Vi ser Ham slagen, slått av Gud og plaget, det perfekte lam for syndere slaktet, et fullkomment mesterverk.

Now, for nearly two thousand years God has been again making Him a masterpiece, because He struck at Him to get a piece off of Him, part of Him, a rib to make a wife for Him. And now, that perfect masterpiece that He struck at Calvary, He got a piece off of Him. It's just the New Testament, that's all. He fulfilled the Old Testament. Now, it's the New Testament, another piece to be fulfilled. See, the New and Old is husband and wife, see, and it taken the New to … Old to foreshow the New. Christ come, the masterpiece, to fulfill that. Now his bride will fulfill everything that's in the New Testament. Another masterpiece is in making.

I nesten to tusen år har Gud igjen skapt et mesterverk. Han slo mot Ham for å ta en del av Ham, en ribbein, for å lage en kone til Ham. Det perfekte mesterverket Han formet på Golgata var ikke annet enn det Nye Testamentet. Han oppfylte det Gamle Testamentet, og nå skal det Nye Testamentet oppfylles. Det Gamle og Nye Testamentet er som ektemann og hustru; det Gamle Testamentet forutsa det Nye. Kristus kom som mesterverket for å oppfylle dette. Nå vil Hans brud oppfylle alt som står i det Nye Testamentet. Et nytt mesterverk er i ferd med å bli skapt.

As it taken Him four thousand years to make this masterpiece, now He's been for nearly two thousand years making another masterpiece, a bride for Christ, another masterpiece. In so doing it, He does it by his never-changing method, the same way He made the masterpiece, his Word. That's the way He makes his masterpieces. Because it can only be a perfect masterpiece when it's the perfect Word. Any dirt, trash, injections, it'll break; but the heavens and earth will pass away, but that Word will never break. You remember, cutting a diamond, you have to have a perfect tool to do it with, not just any piece will do it. I've seen tons of them big grinders crash right through it and move them big tons over, pass that diamond right on through. No, it don't break the diamond. It has to be cut.

Siden det tok Ham fire tusen år å skape dette mesterverket, har Han nå brukt nesten to tusen år på å skape et nytt mesterverk, en brud for Kristus. I dette arbeidet bruker Han Sin uforanderlige metode, på samme måte som da Han skapte det første mesterverket, sitt Ord. Det er slik Han skaper Sine mesterverk, fordi det kun kan være et perfekt mesterverk når det er det perfekte Ord. Enhver forurensning eller innblanding vil ødelegge det; himmel og jord skal forgå, men dette Ord vil aldri brytes.
Husk at når man skjærer en diamant, må man ha det perfekte verktøyet; det er ikke hvilken som helst redskap som vil duge. Jeg har sett store slipemaskiner som kan skjære gjennom omtrent alt og flytte store mengder, men de passerer over diamanten uten å skade den. Nei, en diamant må skjæres, ikke bare brytes.

Now, He's doing the same thing in his never-changing method. We find out in Malachi 3, He said, "I'm God, and I change not." He cannot change his method.
Now, as He started in Abraham… After the fall of the first masterpiece, He started in Abraham, on a foundation, to build another masterpiece. He started on the day of Pentecost to build another masterpiece---the original seed Word. Started in the first church. What was it? The seed Word, the Word manifested, the promise that had been given. Joel said, "It shall come to pass in the last days, saith God, I'll pour out my Spirit upon all flesh. Your sons and daughters shall prophesy. Your old men shall dream dreams; your young men shall see visions." What He would do in the last days … two … last two thousand years.

Nå gjør Han den samme tingen i Sin uforanderlige metode. I Malaki 3 står det: "Jeg er Gud, og Jeg forandrer Meg ikke." Han kan ikke endre Sin metode.
Etter fallet av det første mesterverket, begynte Han i Abraham på en grunnvoll for å bygge et nytt mesterverk. Han begynte på pinsedagen med å bygge et nytt mesterverk—det opprinnelige Ordets såkorn. Dette startet i den første menigheten. Hva var det? Ordets såkorn, Ordet manifestert, løftet som var gitt. Joel sa: "Det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utgyte Min Ånd over alt kjød. Dine sønner og døtre skal profetere. Dine gamle menn skal ha drømmer, dine unge menn skal se syner." Dette er hva Han ville gjøre i de siste dager, de siste to tusen årene.

Notice. And it started out as the original. As Jesus said, "The Word of God is a seed that a sower sowed. And He was the sower. The seed was the Word. And notice, any seed that abides alone never does nothing. It's got to fall into the ground to bring forth it's production again. And this seed, that perfect church, fell to the ground at Nicea, Rome, when she become a denomination.
Now, historians, remember, and you who's going to hear this tape, check it up and find out if that's not right. The church died at Nicea, Rome, when she took dogmas and creeds in the stead of the original Word. What was it? God had showed by that first church that He was God. He had a church perfected; but the church, like all other seeds, must fall into the ground and die. Now, it fell into the ground, and died, and wasted away.

Merk. Det startet som det opprinnelige. Som Jesus sa: "Guds Ord er et frø som en såmann sådde. Og Han var såmannen. Frøet var Ordet." Legg merke til at ethvert frø som forblir alene, aldri gjør noe. Det må falle i jorden for å bære frukt igjen.
Dette frøet, den perfekte menigheten, falt til jorden i Nikea, Roma, da den ble en konfesjon.
Nå, historikere, husk, og dere som skal høre dette lydbåndet, sjekk opp og se om det ikke stemmer. Menigheten døde i Nikea, Roma, da den tok til seg dogmer og trosbekjennelser i stedet for det opprinnelige Ordet. Hva var det? Gud hadde vist gjennom den første menigheten at Han var Gud. Han hadde en fullkommen menighet. Men som alle andre frø, måtte menigheten falle i jorden og dø. Den falt i jorden, døde og ble borte.

You know, I read a book here not long ago. Someone wrote a book that said: The Silent God. You might have read it. I forget, I think Brumbach… No, I don't … I'm not sure who it was wrote it. But, I can't remember. I got it in my study: The Silent God. Said, "God, through thousand years of Dark Ages set still, and never moved a hand, and watched faithful martyrs go to the lion's pit and be burnt by the Romans; assassination of all kinds; women stripped of their clothes, set fire to their long hair with tar and burn them." Remember, short hair first begin in Rome. And the women of Christians had long hair. So they dipped it in tar, and set them afire, and burned them, and … them naked, fed them to the lions. And this writer goes to say, "Where is that God?" Oh, the blindness of man sometimes! Do you not know that that seed had to die! He never tried to deliver them. They went down in victory! They went down bleeding and dying, giving their lives. Why? It was a Seed, it had to fall into the ground, as I John 12 tells us: The corn of wheat has got to fall into the ground and there die, and not only die, but rot. But little did that denomination know that that life was still in there.
Though the church in itself

Jeg leste en bok for ikke så lenge siden, som noen skrev med tittelen: "Den tause Gud." Du har kanskje lest den. Jeg husker ikke hvem som skrev den, kanskje Brumbach, men jeg er ikke sikker. Jeg har boken på kontoret: "Den tause Gud." Forfatteren skrev: "Gud satt stille gjennom tusen år med mørke, rørte aldri en finger, og så på mens trofaste martyrer ble sendt til løvegravene og brent av romerne; myrdet på alle mulige måter; kvinner ble strippet for klærne, fikk langhåret dynket i tjære og satt fyr på." Husk, kort hår begynte først i Roma. De kristne kvinnene hadde langt hår, så de dynket det i tjære, satt fyr på det og brant kvinnene nakne, og matet dem til løvene. Forfatteren spør: "Hvor er den Gud?" Å, hvor blinde mennesker kan være! Forstår du ikke at det såkornet måtte dø? Gud prøvde aldri å redde dem. De gikk ned i seier! De gikk ned blødende og døende, og ofret sine liv. Hvorfor? Det var et såkorn som måtte falle i jorden, som i Johannes 12 står det: Hvetekornet må falle i jorden og dø, og ikke bare dø, men også råtne. Men den konfesjonen visste lite om at livet fortsatt var der inne.
Selv om menigheten i seg selv

at that Nicea Council of fifteen days of bloody politician debate, when them aristocrats come in and wanted to inject these big dignitaries into the church. And prophets come out of that wilderness there, eating herbs and wrapped in animal skins, genuine prophets, and they throwed them out. Why? The seed has got to fall into the ground. It's got to die.
It died in the Dark Ages down beneath the dark dirt. They thought it was gone. You know, St. John 12:24, Jesus said, "Except a corn of wheat falls into the ground, it abides alone." And the first church was that reproduction, that bride, that seed, that Word made manifest that fell into the ground at Nicea, Rome.

På kirkemøtet i Nikea, som varte i femten dager med blodige politiske debatter, kom aristokratene inn og ønsket å injisere disse store dignitærene i menigheten. Profeter kom ut av villmarken, spiste urter og var kledd i dyreskinn – ekte profeter – og de ble kastet ut. Hvorfor? Såkornet må falle i jorden. Det må dø.
Det døde i mørket under mørk jord i middelalderen. De trodde det var borte. Som du vet, sa Jesus i Johannes 12:24: «Hvis ikke et hvetekorn faller i jorden og dør, blir det alene.» Den første menigheten var denne reproduksjonen, denne bruden, dette såkornet, dette Ordet som ble åpenbart og falt i jorden i Nikea, Roma.

Listen, church throughout the nations that'll hear this, there is your dirt; it's them denominations! There's where the Word was crucified, and they accepted dogma. And for hundreds and hundreds of years of Dark Ages the power and manifestation of the Word was hid from the world. Only Catholicism ruled. We all know that, I was reading history. Only Catholicism ruled.
But you can't hide a germitized seed. It's got to come forth. Because why? The great sculptor is on the job. He's going to build again. So He… The seed went down, the Word.

Menighet over hele nasjonen som vil høre dette, her er deres problem; det er konfesjonene! Der ble Ordet korsfestet, og de aksepterte dogmer. I hundrevis av år i de mørke århundrene ble kraften og manifestasjonen av Ordet skjult fra verden. Kun katolisismen regjerte. Vi vet alle det; jeg har lest historie. Kun katolisismen regjerte.
Men du kan ikke skjule et spirende frø. Det må komme frem. Hvorfor? Fordi Den store skulptøren er i arbeid. Han skal bygge igjen. Så frøet gikk ned, Ordet.

When we see St. Paul, Peter, James, John, all those who wrote the Word, and the Word they wrote become alive and lived. And it lived. And when we find after it begin to get ripe, John begin to write in epistles. He was throwed on the Isle of Patmos after being burnt in oil for twenty-four hours. But the Word must come forth. It's got to be wrote. They couldn't boil the Holy Ghost out of him with oil, so he come forth. His work wasn't finished. He died a natural death.
Polycarp, which was a disciple of John, carried the Word on. And from Polycarp came Irenaeus. And Irenaeus, the great man of God who believed the very same Gospel that we believe, "The Word is ripe!" The church, trying to squeeze it out.

Når vi ser på Paulus, Peter, Jakob og Johannes, alle de som skrev Ordet, og Ordet de skrev blir levende og levd. Og det levde. Når vi ser at det begynner å bli modent, begynner Johannes å skrive i epistlene. Han ble kastet på øya Patmos etter å ha blitt kokt i olje i tjuefire timer. Men Ordet måtte komme frem. Det måtte skrives. De kunne ikke koke Den Hellige Ånd ut av ham med olje, så han kom frem. Hans arbeid var ikke ferdig. Han døde en naturlig død.
Polykarp, som var en disippel av Johannes, fortsatte å bære Ordet videre. Fra Polykarp kom Irenaeus. Irenaeus, den store mannen av Gud som trodde på det samme evangeliet som vi tror på, sa: "Ordet er modent!" Menigheten prøvde å presse det ut.

Finally it come to Nicea, Rome, and there she fell into the ground after St. Martin, and was murdered. St. Martin believed the same thing we believe. He stood the same thing: the baptism of the Holy Ghost, the baptism in water in Jesus' name. He stood in the very same thing that we do, and he was a prophet, and believed the full Word of God. And finally they were crucified, and mashed into the ground, and laid there for hundreds of years until it rotted. That outside seed, the old bodies just rotted away. I've been in San Angelo in the catacombs and see where they died and their broken bones and everything. They finally rotted till their bones were gone, but the life was still there.

Til slutt kom det til Nikea i Roma, hvor hun falt til jorden etter St. Martin og ble myrdet. St. Martin trodde på det samme som vi gjør. Han sto for det samme: dåpen i Den Hellige Ånd og dåpen i vann i Jesu navn. Han sto for nøyaktig det samme som vi gjør. Han var en profet og trodde på hele Guds Ord. Til slutt ble de korsfestet, knust til jorden, og lå der i hundrevis av år til de råtnet. Den ytre kimen, de gamle kroppene, råtnet bort. Jeg har vært i San Angelo i katakombene og sett hvor de døde, deres brukne bein og alt. De råtnet til slutt bort til beinene var borte, men livet var fortsatt der.

The corn of wheat that fell into the ground on the … at the Nicea Council begin to sprout again in Martin Luther like any corn coming up or wheat. After the seeds rot, the life springs forth. And it begin to bring forth in Martin Luther. What did he do the first thing? Reject the denomination of Catholicism, protested that it was wrong; for he said, "The just shall live by faith." What was it? A little weak life that put up a couple little shoots. That was the Lutherans. It sure don't look like the grain that went in the ground, but the Life is coming out now.
Then it went on to a stalk. Then what happened? In the days of John Wesley, what did he do when he brought out sanctification? He stayed with the Word, and what did it do? The Lutherans had organized and made an organization; so it was time for something to happen. The masterpiece is being built now. What did he do? What did he do? He protested that Anglican church and came out in the reformation as a tassel. What is it? The seed's coming to Life, growing now.

Hvetekornet som falt til jorden på ... ved kirkemøtet i Nikea begynte å spire igjen i Martin Luther, som et hvilken som helst korn eller hvete. Etter at frøene råtner, springer livet frem. Og det begynte å bringe frem noe i Martin Luther. Hva gjorde han først? Han avviste den katolske konfesjonen og protesterte mot at den var feil, for han sa, "Den rettferdige skal leve ved tro." Hva var det? Et lite, svakt liv som sendte opp et par små spirer. Det var lutheranerne. Det lignet ikke på kornet som ble plantet i jorden, men Livet begynner å komme frem nå.
Deretter utviklet den seg til en stilk. Hva skjedde da? I dagene til John Wesley, hva gjorde han da han forkynte helliggjørelse? Han holdt seg til Ordet, og hva skjedde? Lutheranerne hadde organisert seg og dannet en organisasjon, så det var tid for noe nytt. Mesterverket blir bygget nå. Hva gjorde han? Han protesterte mot den anglikanske kirken og kom ut i reformasjonen som en dusk. Hva betyr det? Frøet begynner å få Liv og vokser nå.

Now, the stalk doesn't look like the seed, neither does the tassel.
Now, Pentecostal brethren throughout the nations, I want you to listen, my brother, if this is the last message I'll ever preach. This is my masterpiece. Do you notice when the wheat, the corn of wheat that falls into the ground, when it begins to form back to its grain again?
Watch nature. Nature exactly is God, God working in nature is all it can. But from the Pentecostal revival, as they think, was the seed. It wasn't. Now watch! But something come forth just like the seed. Now, watch what Jesus said in St. Matthew 24:24, that the two spirits at the last days would be so close together it would deceive the elected if possible.

Nå ser ikke stilken ut som frøet, og det gjør heller ikke kolben.
Nå, pinsevenner over hele nasjonene, ønsker jeg at dere lytter, bror, hvis dette er den siste talen jeg noensinne holder. Dette er mitt mesterverk. Har du lagt merke til når hveten, hvetekornet som faller i jorden, begynner å vokse tilbake til sitt korn igjen?
Se på naturen. Naturen er nøyaktig som Gud, Gud arbeider i naturen så mye Han kan. Men fra pinsevekkelsen, som de tror, var det frøet. Det var det ikke. Nå, se! Men noe kom frem som lignet frøet. Nå, følg nøye med på det Jesus sa i Matteus 24,24, at de to åndene på de siste dager skulle være så nær hverandre at det ville forføre de utvalgte, om mulig.

Now, that stalk don't look nothing like a seed; neither does the tassel look like a seed. But notice now, not in Luther's day, but in the last day.
The first thing (there's wheat farmers sitting here)---the first thing that comes forth on a wheat seed, you'd almost think it was a seed, but what is it? It's the husk. It forms a little outside thing, like, to hold the seed. It forms a husk. But the husk is not the seed no more than the tassel or the stalk was; it's only a carrier of the life, the corn of wheat then of St. John 12, you see, Jesus speaking.

Nå, stilken ser ikke ut som et frø, og det gjør heller ikke kolben. Men merk dette, ikke i Luthers tid, men i de siste dager.
Det første som kommer frem på et hvetefrø (det er hvetebønder som sitter her) er nesten noe som ser ut som et frø, men hva er det? Det er agnet. Det danner en liten ytre ting for å holde frøet. Det danner et agn. Men agnet er ikke frøet, like lite som kolben eller stilken var; det er bare en bærer av livet, hvetekornet som i Johannes 12, forstår du, Jesus taler.

The wheat, after the tassel, after Wesley, puts forth the husk, which is the foremost like the grain of anything else. The husk is more like the grain. It's coming more like the grain all the time---the one that went in the ground. And when it comes forth the stalk, it's got life in it, but it sure isn't the grain. Comes forth the tassel, the pollen, it still isn't the grain. And then it comes forth the husk. And it's just in the shape of the wheat, just exactly like the grain of wheat; but yet it isn't the wheat. Just exactly the same shape, perfectly.
The Pentecostals come out just like the wheat would. Each one comes out from the other, coming out from the other; but they're only a carrier. They go to denomination. And that's what Pentecost did, went to denomination. And what did Pentecostal do when it come out just like the grain? It went right back, like in Revelation 17, to one of the sister denominations. That's exactly what… That's what Jesus said.

Etter aksling, etter Wesley, utvikler hveten hamsen, som er mest lik kornet av alt annet. Hamsen ligner mer på kornet, og den nærmer seg hele tiden det som ble sådd i jorden. Når stengelen vokser opp, har den liv i seg, men den er definitivt ikke kornet. Så utvikler den akslingene og pollenet, men det er fortsatt ikke kornet. Deretter kommer hamsen, og den har akkurat samme form som hvete, helt nøyaktig som hvete-kornet; men likevel er det ikke hveten, bare helt lik i formen.
Pinsebevegelsen kom fram akkurat som hvete ville gjøre. Hver går ut fra den forrige, og alle fungerer som en bærer. De organiserer seg i en konfesjon. Og det gjorde også pinsebevegelsen: de ble en konfesjon. Og hva gjorde pinsebevegelsen når den kom ut som kornet? Den gikk rett tilbake, som i Åpenbaringen 17, til en av søster-konfesjonene. Dette er nøyaktig hva... Det er hva Jesus sa.

Now watch. The Gospel's going to come out through Luther, through Wesley into Pentecost, and at the last days it'll deceive the very elected if it's possible---the elected! Oh, Pentecostal brethren, can't you see?
The wheat in its first beginning is just like the seed when it begins to form like the seed; but it's the husk. It denominated, exactly done the same thing they did down here in Luther. In Revelation 17 it proves the same thing of the churches.
Now, the grain seed in the original fell at Nicea, for it was the first denomination.
Notice! Here the life that was in the stalk, tassel, all now ends up in the seed. The life that come out of the original seed, come up through different processes, three different processes, and then turns back till it's original condition. Hallelujah! Oh, my! I'm the happiest person in the world that God would let me see this!
Watch how perfect the Word and these … nature works together.

Legg merke til dette: Evangeliet kommer til å utvikle seg gjennom Luther, gjennom Wesley, inn i pinsebevegelsen, og i de siste dager vil det forføre selv de utvalgte, om mulig – de utvalgte! Å, pinsevenner, ser dere det ikke?
Hvete i sin første utforming er lik såkornet når det begynner å forme seg som såkorn; men det er skallet. Det ble en konfesjon, akkurat som det samme skjedde her nede med Luther. I Åpenbaringen 17 beviser det det samme med menighetene.
Merk nå! Livet som var i stilken og akset, ender nå opp i frøet. Livet som kom ut av det opprinnelige frøet, gikk gjennom forskjellige prosesser, tre ulike prosesser, og vender så tilbake til sin opprinnelige tilstand. Halleluja! Å, jeg er den lykkeligste personen i verden som Gud lot få se dette!
Se hvor perfekt Ordet og naturen arbeider sammen.

Just like we prove the resurrection: Rise; the sun setting and the sun rising again; the leaf going out of the tree down in … the sap into the root, and comes back up and the leaf comes back up with it again and falls on the ground. The life of the tree sucks it right back, the calcium and potash, and brings it right up to another leaf again, see. All nature, everything works right with the Word of God. And here it is exactly perfectly in these church ages. That's the reason the Holy Ghost came down and drawed those things and made them out for us the way He has. That's exactly.

Akkurat som vi beviser oppstandelsen: Soloppgang; solen som går ned og stiger opp igjen; løvet som faller fra treet ... saften som trekkes ned til roten og kommer tilbake opp, og løvet kommer tilbake med det og faller til jorden igjen. Livet i treet trekker det opp igjen, kalsium og kalium, og fører det til et nytt løv igjen, ser du. Hele naturen opererer i samsvar med Guds Ord. Dette er helt perfekt presentert i disse menighetsalderne. Derfor kom Den Hellige Ånd ned, trakk disse tingene frem og lot oss forstå dem slik Han har gjort. Det er helt korrekt.

Notice here. The life that was in the husk, in the stalk, and in the tassel, in the husk, all gathers in the seed. And the life that was in the stalk, went … one went to make the other. Justification made a way for sanctification. Sanctification made a way for the baptism of the Holy Ghost. The baptism of the Holy Ghost made a way for the Holy Ghost itself to come right down in perfection, back to the Word again to manifest itself.
But what denominated, dies. Like life in Luther went to make Wesley. And from Wesley it went to Pentecost. And from Pentecost to make the original seed. On to… Pentecost comes out of the Wesley until that time. The reason that Pentecost come out of Wesley, because it was no denomination---Pentecost was. Then Pentecost went to denominate. And what did it do? It turned to the husk. It looked like the real thing.

Merk her. Livet som var i skallet, i stilken og i toppen, samles i frøet. Livet som var i stilken, gikk til … én gikk for å danne den andre. Rettferdiggjørelse banet vei for helliggjørelse. Helliggjørelse banet vei for dåpen i Den Hellige Ånd. Dåpen i Den Hellige Ånd banet vei for at Den Hellige Ånd selv kunne komme ned i fullkommenhet, tilbake til Ordet for å manifestere seg.
Men det som blir en konfesjon, dør. Livet i Luther gikk til å danne Wesley. Fra Wesley gikk det til pinsebevegelsen. Og fra pinsebevegelsen til å danne det opprinnelige frøet. Pinsebevegelsen kom ut av Wesley på den tiden. Årsaken til at pinsebevegelsen kom ut av Wesley var at den ikke var en konfesjon – det var pinsebevegelsen. Deretter ble pinsebevegelsen en konfesjon. Og hva skjedde da? Den ble til skallet. Det så ut som det ekte.

And anybody…
How many ever seen a seed of wheat start to grow? What's the first little thing? It's just exactly like the seed, but it's the husk. See the three stages? Stalk, tassel or the pollen, then the husk. And then, out of the husk comes the original seed. Not a seed, it was the Life of the seed growing through this to come to the seed. Amen, amen! Do you see it? What is it? A resurrection. Coming back to a masterpiece again, like the one that went in.
Pentecost came out of the Wesley, because Wesley was an organization. Pentecost came out as no organization and then turned to one. It had to to make the husk. The true Word of life on it was on it's way then to the original grain through these stages: through the stalk, then into the pollen; from the pollen into the husk; and from the husk it made seed.

Har noen noen gang sett et hvetekorn begynne å gro? Hva er det første lille som dukker opp? Det er nøyaktig som kornet, men det er skallet. Ser du de tre stadiene? Stilk, blomsterstand eller pollen, og så skallet. Og så, ut av skallet kommer det opprinnelige kornet. Ikke et nytt korn, men Livet i kornet som vokser gjennom disse stadiene for å komme tilbake til kornet. Amen, amen! Ser du det? Hva er det? En oppstandelse. Tilbake til et mesterverk igjen, slik som det som ble sådd.
Pinsebevegelsen kom ut av Wesley-bevegelsen, fordi Wesley-bevegelsen var en organisasjon. Pinsebevegelsen startet uten å være en organisasjon, men ble etter hvert en. Det måtte den for å lage skallet. Det sanne Livets Ord var på vei til det opprinnelige kornet gjennom disse stadiene: gjennom stilken, så inn i blomsterstanden; fra blomsterstanden inn i skallet; og fra skallet ble det korn.

No … stalk, tassel, husk!
Living, they produced in their early revival a holder of a certain portion of the seed life; but when they organized, the life moved out of it. That's proved by all history. Never an organization ever done a thing after it organized. It was dead. That's right.
Watch, the life's traveling on now. It's moving on.
Notice. What they have done, all these have done, is prove by history just exactly the way the church has come, never to be useful to Him again. Organization is laid on the shelf. There never has been in all the history of church after it organized, but what it died. And the organization died and never did raise again. Can't you see it? Men who are blind, open your eyes! Nature and the Word coordinating together and proving it right here that this is the truth, that it is the truth: That life leaves the stalk to make the tassel; from the tassel it makes the husk; and from the husk it goes into the original again.
Notice, never again to be useful to Him.

Ingen stilk, dusk, eller blad!
Tidlig i sin vekkelse produserte de levende en beholder av en viss del av sæd-livet; men da de organiserte seg, flyttet livet ut av den. Dette er bevist av hele historien. Aldri har en organisasjon gjort noe etter at den ble organisert. Den var død. Det er riktig.
Se, livet beveger seg nå videre. Det forflytter seg.
Merk deg hva de har gjort. Alt dette har bevist gjennom historien akkurat hvordan menigheten har utviklet seg, aldri til å bli nyttig for Ham igjen. Organisasjon er lagt på hylla. Aldri i hele historien har en menighet som organiserte seg overlevd; den døde. Og organisasjonen døde og reiste seg aldri igjen. Ser du det ikke? Menn som er blinde, åpne deres øyne! Naturen og Ordet samarbeider og beviser det her at dette er sannheten: Livet forlater stilken for å danne dusken; fra dusken danner det bladet; og fra bladet går det tilbake til det opprinnelige.
Merk dere, aldri igjen nyttig for Ham.

How noticeable this life is in it's travel in the corn of wheat than it is in the tree. God called his people like a tree, see. The life goes down in a tree and comes back up again, goes down and comes back up, see. It goes down and comes back up. But in the corn of wheat it goes up from the original stalk through the stalk, tassel, and husk; and the thing that it passed through dies so it can't get back through it again. What is it? It's no use any more. It goes on to its perfection. Amen! Don't you see why He never used an organization? He can't get back in it again. It's dead! But the life passes on from one to the other, see. They put creeds and inject… "Whosoever shall add one word or take one word out…" See? He's blocked off from it. It must be the life seed traveling on.

Denne livets reise er mer merkbar i en hvetekorn enn i et tre. Gud sammenlignet Sitt folk med et tre. Livet går ned i et tre og kommer opp igjen, går ned og kommer opp igjen. Men i et hvetekorn går det opp fra den opprinnelige stilken gjennom stilken, dusken og skallet. Det som har gått gjennom dør, slik at det ikke kan komme tilbake gjennom det igjen. Hva betyr det? Det er ingen nytte lenger. Det går videre mot sin fullkommenhet. Amen! Forstår du hvorfor Han aldri brukte en organisasjon? Han kan ikke komme tilbake inn i den igjen. Den er død! Men livet passerer videre fra en til en annen. De legger til trosbekjennelser og tilføyelser... "Hvem som helst som legger til ett Ord eller tar ett Ord fra..." Ser du? Han er avstengt fra det. Det må være livsfrøet som beveger seg videre.

I'm using this in a parable now of the bride, the masterpiece that's coming forth. As the masterpiece fell, there's a masterpiece rising. The masterpiece fell at Nicea, Rome. After Nicea, Rome, she's come through a process; but she's coming right back again to that masterpiece, perfected, because she's a part of that Word that was spoken by Him. He'll have a church without spot or wrinkle. It'll not be connected any way with any kind of an organization or a denomination (the cursed thing). It's passed through those things, but it will never be there.

Jeg bruker dette i en lignelse om bruden, mesterverket som nå stiger frem. Slik mesterverket falt, er det nå et mesterverk på vei opp. Mesterverket falt i Nikea, Roma. Etter Nikea, Roma, har hun gått gjennom en prosess, men hun vender nå tilbake til mesterverket, fullkomment, fordi hun er en del av det Ordet som ble talt av Ham. Han vil ha en menighet uten flekk eller rynke. Den vil ikke være knyttet til noen form for organisasjon eller konfesjon (den forbannede tingen). Den har gått gjennom disse tingene, men vil aldri være der igjen.

Notice. The seed is coming up. That life is coming up, not going back. There'll be no more resurrection after this. The life is coming up to go to it's perfection, a resurrection.
Notice, the husk put forth the… Notice, the husk puts the original seed out of itself. In Revelations the 3rd chapter we find this.
Now remember, no other church was He put out of in the Bible, of the seven church ages. How many remembers it? He passed through the church age to go on to make something else. But this is it. There's nothing else, but the sculptor has got back to perfection again, the Word, see. It don't go back. How different it is. Yes!
Oh,

Legg merke til at frøet spirer. Livet vokser fremover, ikke bakover. Etter dette vil det ikke være flere oppstandelser. Livet stiger opp for å nå sin fullkommenhet, en oppstandelse.
Legg merke til at skallet skiller seg fra det opprinnelige frøet. I Åpenbaringen kapittel 3 finner vi dette. Husk at ingen annen menighet i Bibelen ble Han støtt ut fra, av de syv menighetsaldrene. Hvor mange husker det? Han gikk gjennom menighetsalderen for å skape noe annet, men dette er det. Det finnes ikke noe annet; kunstneren har gjenopprettet fullkommenheten, Ordet. Det går ikke tilbake. Hvor annerledes det er!
Ja! Oh,

and notice. Then, the husk when it comes forth looks just like the grain. But when the grain life begins to leave the husk to go in to make the grain the bride, the husk opens up and excommunicates the grain. Is that right in nature? That's exactly what she did.
In Revelation 3 we find out the Laodicean church age put Him out. Now see, it didn't back in the other ages, because there was something else yet to be made. It just passed through and went on to another. I've told you all along, there's no more denominations coming. We're at the end. And they put Him out, because why? He's the Word again. He's like the one that fell down there. He's the same doctrine that come forth from the beginning.
And when the seed Word begins to grow forth, the husk puts it from itself. The life leaves all the others to follow it; that's the true believers, they follow the life, wherever the life goes.

Merk når skallet kommer frem, ser det ut som kornet. Men når kornets liv begynner å forlate skallet for å danne bruden, åpner skallet seg og utstøter kornet. Er ikke det riktig i naturen? Det er nøyaktig hva som skjedde.
I Åpenbaringen 3 ser vi at menigheten i Laodikea satte Ham utenfor. Dette skjedde ikke i tidligere tidsaldre, fordi det fortsatt var noe som skulle fullbyrdes. Det gikk bare videre fra en tid til en annen. Jeg har fortalt dere hele tiden at det ikke kommer flere konfesjoner. Vi er ved slutten. Og de satte Ham utenfor, fordi hvorfor? Han er Ordet igjen. Han er som den som falt der nede. Han er den samme lære som kom fra begynnelsen.
Når såkornets Ord begynner å vokse frem, støter skallet det fra seg. Livet forlater de andre for å følge det; det er de sanne troende, de følger livet, hvor enn livet går.

Like in Israel, a perfect type. If we had time… I just got a few minutes left. But in the perfect type in the beginning, everywhere that pillar of fire went was life; God was that light. And I don't care if it was midnight or whether they was in a good selected place, when that pillar of fire moved, the trumpet sounded and Israel moved with it. Hallelujah! When the trumpet sounded, Martin Luther moved out with it. And he organized … killed. Not he himself, the men after him. And then God took the life out of that, brought it on, laid it down in the grave.
Then out come Wesley. He saw that big organization so he sounded a trumpet of sanctification, more of the Word. See? And when he did, out they moved, right out of Luther right into Methodist.
And when Pentecost saw it, they sounded a trumpet. It's time for the return of the gifts. See what they did? They sounded a trumpet, and out they come; then they organized. But remember. After the husk, that's three stages we know of, there's nothing else left but the grain. Oh, God! And then the grain is put out all of it. Amen and amen! Seed, Word's begins to form itself, and life is brought forth out of…
Now notice. If the bridegroom, the beginning, the first bridegroom… This is the bride coming forth.

Akkurat som i Israel, en perfekt type. Hvis vi hadde hatt tid... Jeg har bare noen få minutter igjen. Men i den perfekte typen fra begynnelsen av, hvor enn denne ildstøtten gikk, var det liv; Gud var det lyset. Og det spiller ingen rolle om det var midnatt eller om de befant seg på et godt utvalgt sted, når ildstøtten beveget seg, lød trompeten, og Israel fulgte med. Halleluja! Da trompeten lød, fulgte Martin Luther etter. Og han organiserte ... og det tok livet av ham. Ikke han selv, men mennene etter ham. Og så tok Gud livet ut av det, la det ned i graven.
Så kom Wesley. Han så den store organisasjonen, så han blåste i trompeten for helliggjørelse, mer av Ordet. Skjønner du? Og da han gjorde det, fulgte de med og forlot Luther rett inn i metodistene.
Da pinsebevegelsen så det, blåste de i trompeten. Det var på tide med gavenes tilbakekomst. Ser du hva de gjorde? De blåste i trompeten, og de fulgte etter; så organiserte de seg. Men husk. Etter skallet, de tre stadiene vi kjenner til, er det ingenting annet igjen enn kornet. Å, Gud! Og så blir alt kornet spredt. Amen og amen! Frøet, Ordet, begynner å forme seg, og livet bringes frem fra...
Legg merke til dette: Hvis brudgommen, begynnelsen, den første brudgommen... Dette er bruden som kommer frem.

Remember, the church begin at Pentecost, and it fell at Nicea. It sprouted, not like the real grain, no; it was some of the life in there, but it sprouted in order to make an organization. And it pulled through that organization. And then what did it do? Then it went from that organization it went into another organization, went into another stage of the Word: Justification, sanctification, baptism of the Holy Ghost, see. And as it went through this stalk and process, it kept coming on more.
Remember, the little pollen is more---the tassel is more like the seed than the stalk is. And the husk is more like the seed than the tassel was. But the seed itself is beyond that, see. It just used that for transportation to take itself through.

Husk at menigheten begynte på pinsefestens dag og falt ved konsilet i Nikea. Den spirte ikke som det ekte kornet; nei, det var noe liv der, men det spirte for å danne en organisasjon. Den presset seg gjennom organisasjonen. Og hva skjedde så? Den gikk fra én organisasjon til en annen og videre til et annet stadium av Ordet: rettferdiggjørelse, helliggjørelse, dåp i Den Hellige Ånd. Og etter hvert som den gikk gjennom denne stilken og prosessen, kom den stadig nærmere.
Husk at det lille pollenet, dusken, er mer likt frøet enn stilken er. Og hamsen er mer lik frøet enn dusken var. Men frøet selv er noe helt annet. Det brukte bare disse delene som transportmiddel for å føre seg selv videre.

Notice. The bride… If the bride in the beginning was the Word---or the bridegroom; and then, if the bride is taken from the bridegroom, it must be the Word also.
Notice. The bride must be… Why? Why must the bridegroom be the Word manifested, made plain? Is because the bride and the bridegroom are one; she's just a smitten piece off of Him. There's the masterpiece. It was smitten.
Michelangelo could not reproduce that again; he could not put it back. But God's going to do it. He's going to bring this little bride that's smitten right back to the side of the original Word. And there He is; there's the masterpiece, the family back again in garden of Eden.

Legg merke til dette: Hvis Bruden i begynnelsen var Ordet—dvs. Brudgommen; og hvis Bruden blir tatt fra Brudgommen, må hun også være Ordet.
Bruden må være... Hvorfor? Hvorfor må Brudgommen være Ordet åpenbart, gjort tydelig? Det er fordi Bruden og Brudgommen er ett; hun er bare en sårbit av Ham. Der har vi mesterverket. Det ble såret.
Michelangelo kunne ikke gjenskape det igjen; han kunne ikke sette det sammen. Men Gud skal gjøre det. Han skal bringe denne lille sårede Bruden tilbake til den opprinnelige Ordet. Der er Han; der er mesterverket, familien tilbake i Edens hage.

How is this bride going to do this? How is this wheat going to do this? Malachi 4 said in the last days it would be restored back. What? Restored back like the beginning, take it back. "I will restore, saith the Lord, all the years the palmerworm, and cankerworm, and all these other things has eaten. I will restore again." Malachi 4 said He will restore the hearts of the people, and the faith of the people back to the original fathers again. We see this right before us, church. Where are we at?

Hvordan skal denne bruden klare dette? Hvordan skal denne hveten klare dette? Malaki 4 sier at i de siste dager vil det bli gjenopprettet. Hva? Gjenopprettet som i begynnelsen, tilbake til utgangspunktet. "Jeg vil gjenopprette, sier Herren, alle de årene som gnageren, og jordkryperen, og alle disse andre har fortært. Jeg vil gjenopprette igjen." Malaki 4 sier at han vil gjenopprette folkets hjerter og tro tilbake til de opprinnelige fedrene. Vi ser dette rett foran oss, menighet. Hvor er vi?

Now, closing in a few minutes. I want you to notice real close of something that just happened.
Malachi 4 is to bring back, back to the original. She is smitten from the church---from the church body, smitten with her master for the same purpose she's the Word, the same as Joseph was smitten from his brethren, because he was the Word. And Jesus was smitten from his brethren, because He was the word. The church is smitten---the bride is smitten from the church, because she is the Word. There's your stages again: one, two, three. See? Just exactly.

Nå, når vi nærmer oss avslutningen, vil jeg at dere legger merke til noe som nettopp har skjedd.
Malaki 4 beskriver en gjenopprettelse til det opprinnelige. Hun er slått fra menigheten—fra menighetskroppen, slått sammen med sin Mester for samme formål: hun er Ordet, slik som Josef ble slått fra sine brødre fordi han var Ordet. Jesus ble slått fra Sine brødre fordi Han var Ordet. Menigheten er slått—bruden er slått fra menigheten, fordi hun er Ordet. Der har du stadiene igjen: en, to, tre. Skjønner? Akkurat slik.

The Word, living and in action, the Bible bride, not some man-made bride, the Bible bride smitten and afflicted of God. No beauty we should desire her, but yet we did esteem her, smitten and afflicted of God. That's right. She stands alone. She's smitten from all the denominations according to Revelations 3. She's smitten out of the Laodicean church age that she was raised up in, see.
This church was raised up in the Laodicea church age. That's the husk. But if them others went… Can't you Pentecostal men see that? If that other was husk and died, if that other stalk had to die, if the tassel had to die, so must the husk die. The three stages of organization.
And you remember … you said, "Well now, there's a lot of tassels hanging on; there's a lot of this." Yeah! There's been Methodist, Baptist, Presbyterian, Lutheran, Church of Christ, all these other little things that fell onto it, leaves and everything else that hung onto it; but the original was the reformations. Now, see?

Ordet, levende og i aksjon, Bibelens brud, ikke en menneskeskapt brud, men Bibelens brud, slagen og plaget av Gud. Ingen skjønnhet som vi skulle begjære henne, men likevel aktet vi henne, slagen og plaget av Gud. Det er riktig. Hun står alene. Hun er avvist av alle konfesjoner ifølge Åpenbaringen 3. Hun er slått ut av Laodikea-menighetens tidsalder der hun ble reist opp, ser du.
Denne menigheten ble reist opp i Laodikea-menighetens tidsalder. Det er skallet. Men hvis de andre gikk… Kan ikke dere pinseforkynnere se det? Hvis det andre var skallet og døde, hvis det andre strået måtte dø, hvis dusken måtte dø, så må også skallet dø. De tre organisasjonsstadiene.
Og dere husker… dere sier, "Vel nå, det er mange dusker som henger på; det er mye av dette." Ja! Det har vært metodister, baptister, presbyterianere, lutheranere, Kristi menighet og alle disse andre små tingene som falt på det, blader og alt annet som hang på det; men det opprinnelige var reformasjonene. Ser dere?

Stands alone, like the bridegroom rejected of men, despised and rejected of the churches. The bride stands that way. What is it? It's his masterpiece, see. It's the Word that He can work through make manifest---rejected.
So the stalk, the tassel, and husk never become seed, no, but are all the time becoming more like the seed. Now, at the harvest time the seed is back to it's original life, back to the Bible. Malachi 4 said it would be brought that way. Oh, oh, my!
Must have all… To be this way it must have all of the Word. Is that right?

Som en brudgom, forkastet av mennesker, foraktet og avvist av menighetene, står bruden alene. Hva er det? Det er Hans mesterverk, se. Det er Ordet som Han kan virke gjennom for å gjøre seg gjeldende—avvist.
Så stengelen, dusken og skallet blir aldri til frø, men ligner mer og mer på frøet. Nå, ved innhøstingen, er frøet tilbake til sitt opprinnelige liv, tilbake til Bibelen. Malaki 4 sa at det ville bli slik. Å, å, min!
For å være slik må det ha hele Ordet. Er det riktig?

Now, what did He say in Revelation 10, that would take place? Why was the trip to Tucson? To open to the church … in the days of the messenger of the seventh angel (the seventh angel message) the whole Word of God would be made manifest. The seal that what all the stalk has left off, and why, and all about it, would be made manifest in this time. Is that what the Word said? Then we see it. Then where are we at? See? Where are we at? There's only one thing, the harvest is here. She's dead ripe. She's ready now for the coming.
Notice.

Hva sa Han i Åpenbaringen 10 at skulle skje? Hvorfor var turen til Tucson nødvendig? I dagene til den syvende engels budbringer (den syvende engels budskap) skulle hele Guds Ord åpenbares. Forseglingen av det som hele stilken har etterlatt seg, hvorfor og alt omkring det, skulle åpenbares i denne tid. Er det ikke det Ordet sier? Så ser vi det. Hvor står vi nå? Ser dere? Hvor står vi nå? Det er bare én ting: innhøstingen er her. Hun er dødsens moden. Hun er klar for Hans komme.
Merk deg.

No, it'll never be it. At the harvest time the seed is back to it's original condition, and must have all of the Word in order to be the seed. Now you can't have a half a seed; it won't grow. It's got to the whole seed. It's got to not manifest, say, "I believe in the baptism of the Holy Ghost. Hallelujah! I believe in speaking in tongues." That's just part of the seed. But now, there's added to that. Hallelujah! See, the life, not the gifts, the life of the gifts, see. See what I mean? We're at the end-time, brethren.
Stalk, tassel, husk is dead and dried now. There's only one thing that has to happen to that, it's to be gathered in the World Council of Churches for it's burning.

Nei, det vil aldri være nok. Ved innhøstningstid er såkornet tilbake i sin opprinnelige tilstand og må ha hele Ordet for å være et fullstendig korn. Du kan ikke ha et halvt korn; det vil ikke vokse. Det må være hele kornet, ikke bare manifestasjonen av å si: "Jeg tror på dåpen i Den Hellige Ånd. Halleluja! Jeg tror på å tale i tunger." Det er bare en del av kornet. Men det er mer enn det. Halleluja! Det er ikke gavene, men livet i gavene. Ser dere hva jeg mener? Vi er ved endetiden, brødre.
Stilken, kornakset og skallet er nå døde og tørre. Det er bare én ting som må skje med det: å bli samlet i Verdensrådet av Kirker for brenning.

The Word has become flesh, exactly like He promised in Luke 17, Malachi 4, and all, see. That's right. Revelations…
All true life that was in the stalk, tassel, and husk is now gathering in the seed, ready for the resurrection, ready for the harvest. The Alpha has become Omega. The first become the last; and the last is the first. The seed that went in has come through a process and become the seed again. The seed that fell in the garden of Eden and died there, come back (from that imperfect seed that died there)---come back to the perfect seed---the second Adam.

Ordet har blitt kjød, akkurat som Han lovet i Lukas 17, Malaki 4 og andre steder, ser du. Det stemmer. Åpenbaringer...
Alt sant liv som var i strået, brosmen og skallet, samles nå i frøet, klart for oppstandelsen, klart for innhøstingen. Alfa har blitt Omega. Den første ble den siste, og den siste er den første. Frøet som ble plantet, har gjennomgått en prosess og blitt frø igjen. Frøet som falt i Edens hage og døde der, har kommet tilbake (fra det ufullkomne frøet som døde der) til det perfekte frøet – den andre Adam.

The first Eve that fell, and was used in the second reformation---second coming, as bringing forth a child, now has become true bride again, the seed, right back with the original Word again. The Alpha and Omega is the same. He said, "I am Alpha and Omega." He never said anything in between. "I am Alpha and Omega, the first and the last." Yes, sir!
The first ministry and the last ministry is the same. The first message and the second---last message is the same thing. "I was in Alpha; I'm in Omega." "There'll be a day that won't be called day nor night, but in the evening time it shall be light," see. Alpha and Omega; it's become the first and the last. Oh, my, brethren, we could stay hours on that.

Den første Eva som falt, og ble brukt i den andre reformasjonen—den andre komme—som frembrakte et barn, har nå blitt en sann brud igjen, frøet, rett tilbake til det opprinnelige Ordet. Alfa og Omega er det samme. Han sa: "Jeg er Alfa og Omega." Han sa aldri noe om det som var imellom. "Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste." Ja, sir!
Den første tjenesten og den siste tjenesten er den samme. Det første budskapet og det siste budskapet er det samme. "Jeg var i Alfa; Jeg er i Omega." "Det skal bli en dag som ikke er dag eller natt, men om kvelden skal det bli lys," se. Alfa og Omega; det har blitt den første og den siste. Å, mine Brødre, vi kunne holde på i timevis om dette.

100

The great masterpiece of a family, the second Adam and the second Eve now ready for the garden, the millennium Amen! back on the earth. Hallelujah! The great sculptor didn't leave them lay there. He took time as He did through the millions of years molding the first perfect couple. And they fell. Now it's been through thousands of years; He's molded again; and now, here they are ready.
The masterpiece was come and struck down---from his side come forth the helpmate. And she's brought up in the same process. Now, here she is back again with all nature, the Bible, and everything else, showing here we are.
Nation's are breaking; Israel's awakening,
The signs that the Bible foretold;
Gentile's days numbered,
(Look at this bunch of trash we got!)
With horrors encumbered,
Return, O dispersed, to your own.
That's right. You better get in there quick if you're going. (I'm fixing to close just in about five minutes, ten.)

100

Det store mesterverket i en familie, den andre Adam og den andre Eva, er nå klare for hagen – millennium, Amen! – tilbake på jorden. Halleluja! Den store skulptøren lot dem ikke bli liggende der. Han tok seg tid, slik Han gjorde gjennom de millioner av år som gikk med til å forme det første perfekte paret. Og de falt. Nå, etter tusenvis av år, har Han formet dem igjen, og her er de klare.
Mesterverket kom, og ble slått ned – fra hans side kom hjelpemaken. Og hun er blitt formet gjennom den samme prosessen. Nå, her er hun igjen, med all natur, Bibelen og alt annet som viser at vi er her.
Nasjonene er i oppløsning; Israel våkner,
De tegnene som Bibelen forutsa;
Hedningenes dager er talte,
(Se på alt skrotet vi har her!)
Med redsler tynget,
Kom tilbake, o forspredte, til ditt eget.
Det er riktig. Du bør skynde deg hvis du skal bli med. (Jeg avslutter om cirka fem–ti minutter.)

101

Notice, the great masterpiece of the family. The husband and wife cannot be truly a family unless they are one. They have to be. If they're not, they're not a good family---wife pulling one way and the husband another. That would make an awful family. But in agreement, with love one to the other, that's a family. And now, that was God's masterpiece; and all the true family here portrays that see. And now the masterpiece family has come again---Christ and his bride, ready to come. The second Adam, second Eve, ready now to return back to their home. And the whole picture has been redemption, from where it was, bringing it back. See? Just exactly. Bringing it back again.
After…

101

Legg merke til det store mesterverket i familien. Mannen og kvinnen kan ikke være en ekte familie med mindre de er ett. De må være ett. Hvis de ikke er det, er de ikke en god familie—kvinnen trekker i én retning og mannen i en annen. Det ville vært en forferdelig familie. Men i enighet og med kjærlighet til hverandre, det er en familie. Og nå, det var Guds mesterverk; og enhver sann familie her illustrerer det. Og nå har mesterverkfamilien kommet igjen—Kristus og Hans brud, klare til å komme. Den andre Adam, den andre Eva, klare til å vende tilbake til sitt hjem. Hele bildet har handlet om gjenløsningsverket, fra hvor det var, bringe det tilbake. Ser du? Nøyaktig. Bring det tilbake igjen.

102

The other day standing up here at the Christian Businessmen, many of you, I guess, was there. When I heard that Lutheran priest (or preacher, was supposed to be) stand up there and say that ridiculous thing, and make fun of what we believe in… And them Full Gospel Businessmen having that man there. And saying that … he wore his collar turned around. Lot's of them do now. He said, "Now, people ask me why I turn my collar around." Said, "How can they tell you from a Catholic priest." He said, "There is no difference, and there shouldn't be." He said, "We're all God's children," He said, "I know a Catholic priest that's omnipresent, see, that could be present everywhere."

102

Forleden dag, da jeg stod her ved det kristne forretningsmannsmøtet, var mange av dere, antar jeg, til stede. Da hørte jeg den lutherske presten (eller forkynneren, som han skulle være) stå opp og uttale den latterlige påstanden, og gjøre narr av det vi tror på… Og de fullevangeliske forretningsmennene hadde invitert ham dit. Han bar prestekraven bak-frem, som mange nå gjør. Han sa: "Folk spør meg hvorfor jeg snur kraven min." Han sa videre: "Hvordan kan de skille deg fra en katolsk prest?" Han svarte: "Det er ingen forskjell, og det bør det heller ikke være." Han sa: "Vi er alle Guds barn," og la til: "Jeg kjenner en katolsk prest som er allestedsnærværende, som kan være tilstede overalt."

103

Now, you cannot be omnipresent without being omniscient. God's not even omnipresent; God's omniscient. Omniscient which makes Him omnipresent (He knows all things). But in order to be a being He has to be in one thing. But being omniscient He can be omnipresent, because He knows all things. He knowed it before the… He knowed before the world begin how many fleas, lice, how many bugs, and how many times they'd bat their eyes, and everything about it (see?), because He's omnipresent. And you can't be omniscient---omniscient without being infinite. There's only one thing infinite. God. Amen!
And then we…

103

Du kan ikke være allestedsnærværende uten å være allvitende. Gud er ikke engang allestedsnærværende; Gud er allvitende. Allviten gjør Ham allestedsnærværende (Han kjenner til alle ting). For å være en væren må Han være på ett sted. Men ved å være allvitende kan Han være allestedsnærværende, fordi Han kjenner til alle ting. Han visste før verden begynte hvor mange lopper, lus, og insekter det ville være, og hvor mange ganger de ville blunke, og alt om dem (se?), fordi Han er allestedsnærværende. Og du kan ikke være allvitende uten å være uendelig. Det er kun én ting som er uendelig: Gud. Amen!
Og så vi…

104

What is it? It's the devil, taking them right straight to that slaughter, every one of them going in, exactly what the Bible said. And here it is. See, come right in amongst the Pentecostals and just pulled them right straight, just as… What a time!
Oh, after that testimony, someone said to me, I … it's a good thing I didn't say very much, because they'd probably have me in jail up there; I just thought, "There it is." The people who's taught, knows. "The wise shall know their God in that day," it said in Daniel. Yes, sir! See? The wise will know their God; they're watching for these things.
But when I seen that happen, and them Pentecostals stand there with him. Even Oral Roberts looked at me like that. I said, "Oh, my!" Umh!
But standing up there with a education, polished, you know, and so forth. That's not the way God polishes his. He don't polish his with education; He polishes in humility and in power of his manifested Word, showing the shape of the grain that it went from.

104

Hva er det? Det er djevelen som fører dem rett til slakting. Hver eneste en går dit, akkurat som Bibelen sa. Og her er det. Se, han kommer rett inn blant pinsevennene og trekker dem med seg. For en tid!
Etter vitnesbyrdet sa noen til meg: Jeg … det er godt jeg ikke sa så mye, for de ville sikkert satt meg i fengsel der oppe. Jeg tenkte bare, "Der er det." De som er lært, vet. "De vise skal kjenne sin Gud i den tid," står det i Daniel. Ja, sir! Ser du? De vise vil kjenne sin Gud; de venter på disse tingene.
Da jeg så det skje, og pinsevennene stod der med ham. Selv Oral Roberts så på meg slik. Jeg tenkte, "Å, min!" Umh!
Men å stå der med utdannelse, polert, vet du, og så videre. Det er ikke slik Gud polerer sine. Han polerer ikke med utdannelse; Han polerer med ydmykhet og kraften av sitt manifesterte Ord, som viser formen av kornet det kom fra.

105

Now, someone said to me, said "Brother Branham," said, "there's one thing I can't understand about you."
I said, "What's that?"
Standing out there in a hall … I guess Sister Dauch and them, after I shook hands with Bill, and standing there and all, and went around the corner with a whole bunch of people, a minister pressed his way in, collar turned around, he said, "Why is it that you're always bawling the people out?" He said, "Them people believe you to be a servant of God, to be gentle and sweet to them and everything." Said, "Every time I hear you get up, you're bawling women out about having short hair, and about wearing shorts, and wearing makeup, and all this other stuff, and bawling the people out and telling them how cold, and formal, and indifferent they are." Said, "Why do you do that?" Said, "Them people love you. How can you be a loving son of God and do a thing like that?"
I thought, "Lord, let me answer this smart man. (See.) You just let me answer him somewhere that'll hang him on his own rope. I said, "Well…" I said, "Sir, did you ever read of the great producer of music called---the great composer called Beethoven."
He said, "Oh, sure, I read of Beethoven."
I said, "He probably tore up wastebasketfuls of scrap paper, but he give the world masterpieces." He never opened his mouth and said another word. I said, "When he was sitting in his study under the inspiration, he'd write something down. He'd go into his study and play. It wasn't right, he'd scrap it up and throw it in the wastebasket. But when He got through in all inspiration, the world had a masterpiece." Oh, how the Word cuts, but it produces masterpieces, takes all the husk and stalk away, it brings forth masterpiece.

105

Noen sa til meg: "Bror Branham, det er én ting jeg ikke forstår ved deg."
Jeg svarte, "Hva er det?"
Utenfor der i en hall, antar jeg at Søster Dauch og dem var til stede, etter at jeg hadde håndhilst på Bill. Der sto jeg, og en hel flokk mennesker rundt hjørnet. En forkynner presset seg fram, med kragen snudd, og spurte: "Hvorfor kjefter du alltid på folk?" Han sa, "Disse menneskene tror at du er en Guds tjener, at du skal være mild og vennlig mot dem og alt. Hver gang jeg hører deg tale, kjefter du på kvinner for å ha kort hår, bruke shorts og sminke, og alt dette andre. Du kjefter på folk og forteller dem hvor kalde, formelle og likegyldige de er." Han spurte, "Hvorfor gjør du det? Disse menneskene elsker deg. Hvordan kan du være en kjærlig Guds sønn og gjøre noe sånt?"
Jeg tenkte, "Herre, la meg svare denne smarte mannen så han blir hengt på sitt eget tau." Jeg sa: "Vel, herr, har du noen gang lest om den store komponisten kalt Beethoven?"
Han svarte, "Å ja, jeg har lest om Beethoven."
Jeg sa, "Han kastet sannsynligvis bort papirkurver fulle av skriblerier, men han ga verden mesterverk." Han sa ikke et ord mer. Jeg fortsatte: "Når han satt i sitt arbeidsrom under inspirasjon, skrev han noe ned. Han gikk deretter inn i sitt studio og spilte. Hvis det ikke var riktig, krøllet han det sammen og kastet det. Men når han var ferdig, under full inspirasjon, hadde verden et mesterverk." Åh, hvordan Ordet kutter, men det produserer mesterverk. Det tar bort alt uønsket og frambringer et mesterverk.

106

I got seven minutes to tell you something that happened day before yesterday, to get out on time. July the third, I was over here sitting in this center over here, shopping center, right out from us here. I been in Pig Alley in Rome … in France, and I've been in New York City, Los Angeles; but the filthiest bunch of women I ever seen in my life is Jeffersonville, Indiana. I never seen so much gaum and filth in my life as I see amongst them people. I set there till my heart ached, and the Lord had gave me a vision. Now, I'm going to tell the vision. I don't know that I can interpret it, but I'm going to tell the vision for my first time.

106

Jeg har syv minutter til å fortelle dere noe som skjedde for to dager siden, så jeg må være rask. Den tredje juli satt jeg her i kjøpesenteret like ved oss. Jeg har vært i Pig Alley i Roma ... i Frankrike, og jeg har vært i New York City og Los Angeles; men den mest skitne gjengen med kvinner jeg noensinne har sett i mitt liv, er i Jeffersonville, Indiana. Jeg har aldri før sett så mye skitt og urenhet som jeg ser blant disse menneskene. Jeg satt der til hjertet mitt verket, og Herren hadde gitt meg en visjon. Nå skal jeg fortelle om visjonen. Jeg vet ikke om jeg kan tolke den, men jeg skal fortelle den for første gang.

107

I fell into a trance. And when I did, there was somebody with me. I didn't see the person. It was just a voice. And I looked. And as I looked this way, he said, "The bride will come in view for preview." And I looked coming to me, and I seen the most prettiest bunch of clean-dressed women I ever seen in my life. But each one of them, looked like, was dressed different. They all had long hair, and they were … longer sleeves and skirts and so forth, young women. They looked kind of, I'd say about, maybe, twenty.
Now, I have the Bible open here before me. I can only say what I seen. If you say, "What are you looking at?" I'm looking at a clock. "What are you looking for?" I'm looking for people … looking at people. "What are you looking at?" I'm looking at the Bible. That's what… I'm telling the truth; that's what I see. And I can only say what I seen. I don't know what it … all about it, I just have to tell you.

107

Jeg falt i en transe. Og mens jeg var der, var det noen med meg. Jeg så ikke personen, det var bare en stemme. Jeg så meg rundt, og stemmen sa: "Bruden vil komme til syne for en forhåndsvisning." Da jeg så, kom den vakreste gruppen rene kvinner jeg noen gang har sett mot meg. Men hver av dem var kledd forskjellig. De hadde alle langt hår, lange ermer, skjørt og så videre, unge kvinner på rundt tjue år.
Nå, jeg har Bibelen åpen foran meg. Jeg kan bare si hva jeg så. Om du spør, "Hva ser du på?" så ser jeg på en klokke. "Hva ser du etter?" Jeg ser etter folk. "Hva ser du på?" Jeg ser på Bibelen. Jeg forteller sannheten; det er det jeg ser. Og jeg kan bare si hva jeg så. Jeg vet ikke hva det hele betyr, jeg må bare fortelle dere.

108

But when this bride … she was looking right at (The one was talking to me, and I … standing together.) Her eyes… She was the cleanest, sweetest looking people I ever seen in my life. Looked like it could've been a dozen or more, just … I don't know how many was abreast, but there was just a group of them. And she passed by, sweetly with a air, and her eyes up, watching as she passed by. Oh, she was beautiful! I looked at her. And as she passed by, he said, "Now, we shall review…" Said, "That's the bride. Now, we will review the churches." And they come. I noticed them coming up. And when they come up, each one, looked like, got worse. I never seen such a filthy bunch in my life. And when he said, "Next…" I heard a noise. And it said, "Next," said, "here comes the American group."

108

Men da denne bruden kom … Hun så rett på (Den som snakket til meg, og jeg … stod sammen.) Hennes øyne … Hun var det reneste, vakreste mennesket jeg noen gang har sett. Det så ut som om det kunne ha vært dusinvis eller flere, bare … jeg vet ikke hvor mange som stod på rad, men det var en gruppe av dem. Hun gikk forbi, søtt og med en majestetisk holdning, og med blikket opp, idet hun passerte. Åh, hun var vakker! Jeg så på henne. Og da hun gikk forbi, sa Han, "Nå skal vi se på …" Sa, "Det er bruden. Nå skal vi se på menighetene." Og de kom. Jeg la merke til at de steg frem. Og når de kom frem, syntes det som om hver gruppe ble verre. Jeg har aldri sett en slik skitten gjeng i mitt liv. Og når Han sa, "Neste…" hørte jeg en lyd. Og det ble sagt, "Neste," sa Han, "her kommer den amerikanske gruppen."

109

Now, I am an American, but this just made me sick. I am not eloquent enough to, in a mixed audience, to say what was taking place; and you'll have to read between the lines. But when the women were coming, the leader of them was a witch. She had a great long nose and a great big mouth. And all of them was dressed with some kind of lower clothes down here, but the top just had a strap that just … a little, about a half inch strap that moved up and went around them like this. And each woman had something on the order. Many of you, years ago used to… Remember, when we used to cut that paper, you know, newspaper, to make an old fly-bush?
How many remembers it? You know. Why, I think they use it in carnivals, you know. Hanging down like that, fringed paper, lace paper. They had something holding below them, like this, holding below them. All of this part was exposed. And each one had hair cut up real short, and frizzy-looking things all over it like that, real short cut hair, and full of makeup. Absolutely nothing but looked like street prostitutes. And they were walking with this paper. And the vulgarity! Now, the paper was what was hold in front of them; but when they passed the review stand, in the back of them… And to see the way they were going on in their foremost and their back part, and how they were acting, I said, "Is that the church?

109

Som amerikaner gjorde dette meg rett og slett kvalm. Jeg er ikke veltalende nok til å beskrive hva som foregikk i et blandet publikum, så du må lese mellom linjene. Da kvinnene kom, var lederen deres en heks. Hun hadde en stor nese og en stor munn. Alle var kledd i en slags bukser nedenfor, men på toppen hadde de bare en stropp, omtrent en halv centimeter bred, som gikk rundt dem. Hver kvinne hadde noe som minnet om noe mange av dere sikkert husker, fra år tilbake, da vi brukte å klippe papir til å lage en gammel fluefanger.
Hvor mange husker det? Dere vet, jeg tror de bruker det på karnevaler; hengende ned som frynset papir, blonderpapir. De hadde noe som holdt nedenfor dem, slik, som dette. Hele denne delen var bar. Hver kvinne hadde håret klippet helt kort, med frizzy utseende og fullt av sminke. De så absolutt ut som gateprostituerte. De gikk med dette papiret. Og vulgariteten! Nå, papiret de holdt foran seg, men da de passerte tribunene, og bak dem... For å se måten de gikk på foran og bak, og hvordan de oppførte seg, sa jeg: "Er det menigheten?"

110

And there she went. And they were singing this here twist-and-roll songs, you know, or ever what you call, going down … singing, going… I said, "Is that the church?" And I was standing there. In my heart I was crying. And this witch, to my notion it's nothing else in the world, but she's that World Council of Churches leading them right straight down the road where she was going. They went off to the left and disappeared in chaos, still beating this music and making real funny sounds, and shaking their bodies one side and then the other side, and then like that, carrying on like that, walking.

110

Der gikk hun. De sang disse twist-and-roll-sangene, eller hva du nå enn kaller det, mens de gikk nedover … syngende, gående… Jeg spurte, "Er det menigheten?" Jeg stod der, og i hjertet mitt gråt jeg. Denne heksen, etter min oppfatning er hun intet annet enn Verdensrådet av Kirker som leder dem rett nedover veien hun gikk. De tok av til venstre og forsvant i kaos, fortsatt slående denne musikken, lagde merkelige lyder, ristet kroppene sine fra den ene siden til den andre, bar seg slik, mens de gikk.

111

And I just started to bow my head, and he said, "Wait, the bride must come again." And I looked, and here they come again. And they passed by, sweet-looking little ladies. They was all looking right at me as they passed by. I noticed each one was dressed different. And one in the back had kind of long hair hanging down and had it rolled around like this, might have been German or something like that… And I watched them. And then, as they started leaving, two or three of them in the back started to get out of step. And I was going to holler at them, and they was trying to get back in step again. And I seen them just … the vision just fade out and change from me.

111

Jeg bøyde hodet, men han sa: "Vent, bruden må komme tilbake." Jeg så opp, og der kom de igjen. De passerte forbi, søte små damer. De så rett på meg mens de gikk forbi. Jeg la merke til at hver av dem var kledd forskjellig. En i bakre rekke hadde langt hår som hang ned og var rullet opp, kanskje hun var tysk eller noe lignende. Jeg fulgte med på dem. Da de begynte å gå, kom to eller tre av dem i bakre rekke ut av takt. Jeg skulle til å rope til dem, men de prøvde å komme tilbake i takt igjen. Så jeg hvordan visjonen begynte å falme og forandres.

112

Now, here is the interpretation thereof: The reason … now remember. I had just got through writing---I hadn't finished, I hadn't wrote these notes yet. But in preaching this morning, I caught what it was right in my sermon. Did you notice, the church only came in view… Now, that's the truth, friends. The heavenly Father, who writes the Word, knows that I tell the truth. See? I know---I just say the truth. And not knowing it till just a few minutes ago, looked like or just recently… See? Did you notice the bride come in view twice? The first seed and the second seed, both of them exactly the same one. And the reason they were dressed in different parts, she'll come from all nations, it'll make up the bride. Each one had long hair and no makeup, and real pretty girls. And they were watching me. That represented the bride coming out of all nations. See? Each one represented a nation, as they marched perfectly in line with the Word, see.

112

Her er tolkningen: Grunnen … husk dette. Jeg hadde nettopp skrevet ferdig noe --- jeg var ikke helt ferdig med notatene mine ennå. Men da jeg forkynte i morges, forsto jeg betydningen midt i talen min. La dere merke til at menigheten bare kom til syne ... Dette er sannheten, venner. Den himmelske Far, som skriver Ordet, vet at jeg snakker sant. Skjønner dere? Jeg vet det --- jeg sier bare sannheten. Jeg visste det ikke før for noen få minutter siden, tilsynelatende nylig ... Ser dere? La dere merke til at bruden kom til syne to ganger? Den første og den andre såkornet, begge nøyaktig like. Grunnen til at de var kledd i forskjellige deler, er at hun kommer fra alle nasjoner; dette utgjør bruden. Hver enkelt hadde langt hår og ingen sminke, og de var virkelig pene jenter. De så på meg. Det representerte bruden som kommer fra alle nasjoner. Hver enkelt representerte en nasjon, mens de marsjerte perfekt i tråd med Ordet.

113

And then, I have to watch her. She'll get out of step with that Word if I don't watch, when she's passing by, if she gets by. Maybe it'll be my time when I'm over, see, when I'm finished, or whatever it is.
Watch! They was getting back, trying their best. They was getting back; they was getting in line, because they was looking out somewhere else, watching about that church that just went out into chaos. But two… The front ones never. The back ones---just two or three of them, was kind of stepped out a little bit to the right-hand side, and looked like was trying to get back in line as they went by. They was just passing me, oh, far as the wall, passing me. And I was standing there. And then I just seen them all just move out and leave.
But you notice, the church only came into view once, each nation, the church. But the bride come in twice, see. See what it was? Now, not knowing it, but look at it with my message this morning. Not knowing that, see.

113

Og så må jeg passe på henne. Hvis jeg ikke er oppmerksom, kan hun komme på avveie fra Ordet når hun går forbi, hvis hun slipper forbi. Kanskje er det min tid når jeg er ferdig, eller hva det måtte være.
Pass på! De prøvde sitt beste å komme tilbake i køen. De prøvde å komme tilbake og å justere seg, fordi de kikket et annet sted, og observerte den menigheten som hadde gått ut i kaos. Men de første i køen gjorde det aldri. De bakerste—bare to eller tre av dem—var litt ute til høyre og så ut til å forsøke å komme tilbake i køen. De gikk forbi meg, omtrent så langt som veggen. Jeg sto der og så dem alle flytte seg og forlate.
Men legg merke til dette: Menigheten kom bare til syne én gang per nasjon. Men bruden kom til syne to ganger. Ser du hva det var? Ikke visste jeg det, men se på det i lys av mitt budskap denne morgenen. Uten å vite det, ser du.

114

The seed fell in the ground at Nicea. That was the original seed. And she's come through the process of these denominations which only comes in existence once. But the bride returns back again in the last days: "I will restore," see. The masterpiece is brought up. That's the reason she was in view … reviewed the second time. She was reviewed the first time, then she was reviewed the second time. And she's perfectly the second time like she was the first time. Oh, God, have mercy! Hurry, hurry, hurry! Life, get in the grain right quick!

114

Frøet falt i jorden i Nikea. Det var det opprinnelige frøet. Menigheten har gått gjennom en prosess med konfesjoner, som bare oppstår én gang. Men bruden vender tilbake i de siste dager: "Jeg vil gjenopprette," se. Mesterverket blir løftet opp. Derfor ble hun vurdert en andre gang. Hun ble vurdert første gang, så ble hun vurdert andre gang. Og hun er perfekt andre gang, slik hun var første gang. Å Gud, miskunn Deg! Skynd deg, skynd deg, skynd deg! Liv, kom inn i kornet straks!

115

All others never appeared no more. They went out never to come back again. But the bride came back, because she is Alpha and Omega. God, the great sculptor, has made Him a masterpiece, for it is a piece of his first masterpiece. Like He made in the garden of Eden and took a piece from and made another piece, and that was marred and fell; now He's been all this time building it up again. And He brought forth this masterpiece, and was smitten in order---that part that was smitten was in order to bring back again that masterpiece again.
So the masterpiece and the Son of God---the masterpiece and the bride… And it's a piece of Him, which must be the fulfilling of the Word. The Word has been fulfilled, and we're ready for the coming of the Lord.

115

Alle andre dukket aldri opp igjen. De gikk ut og kom aldri tilbake. Men bruden kom tilbake, for hun er Alfa og Omega. Gud, den store billedhuggeren, har skapt Ham som et mesterverk, for Han er en del av Hans første mesterverk. Slik Han gjorde i Edens hage, tok Han en del og skapte en ny del, som ble ødelagt og falt; nå har Han brukt all denne tiden på å gjenoppbygge den. Han brakte frem dette mesterverket, og det ble slått for å bringe tilbake dette mesterverket igjen.
Så mesterverket og Guds Sønn—mesterverket og bruden… Det er en del av Ham, som må oppfylle Ordet. Ordet har blitt oppfylt, og vi er klare for Herrens komme.

116

Oh, church of the living God, bow your hearts and yourselves before God! These things are true. I know that it sounds like that as such a great a thing as that would be, would be so spread out over the nation; it never was. He doesn't change his way.
Just be thankful, church, be thankful that you are where you are today if you're in Christ. Because you see, now … and when that… Remember, all that life will be gathered right into the grain for the resurrection, but the stalk must be burned, the rest of it. The husk and all must be destroyed, and it will be. Don't trust in them denominations. You stay in the Word, the life, God and his masterpiece.
Then, what is in the millennium? Christ and his bride, back in the garden of the millennium. Amen!
I love Him, I love Him,
Because He first loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

116

Oh, Menighet av den levende Gud, bøy deres hjerter og dere selv for Gud! Disse tingene er sanne. Jeg vet at det høres ut som om noe så stort ville være allment kjent over nasjonen, men det har det aldri vært. Han endrer ikke sin måte.
Bare vær takknemlig, Menighet, vær takknemlig for at du er der du er i dag hvis du er i Kristus. For du ser, nå ... og når det ... Husk, alt det livet vil bli samlet rett inn i kornet for oppstandelsen, men stilken må brennes, resten av den. Skallet og alt må ødelegges, og det vil bli det. Stol ikke på konfesjonene. Bli i Ordet, livet, Gud og Hans mesterverk.
Så, hva er i tusenårsriket? Kristus og Hans brud, tilbake i hagen av tusenårsriket. Amen!
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg,
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

117

There's where He was smitten. We esteemed Him stricken, smitten of God and afflicted. But He was wounded for our transgressions, He was bruised for our iniquity.
Is there any here this morning who isn't in that grain this morning? And as the life is now pulling it's last piece from the husk, for the husk is drying… How many knows that Pentecostal church is drying? What is it? Life is leaving it. Frankly, it's left. And if that bride is already in preview, I wonder if the bride isn't already made up then.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

117

Der ble Han slått. Vi anså Ham som rammet, slått av Gud og plaget. Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger.
Er det noen her i dag som ikke er i denne kornet? Og ettersom livet nå trekker sin siste del ut av skallet, for skallet tørker… Hvor mange vet at pinsemenigheten tørker ut? Hva er det? Livet forlater den. Rent ut sagt, det har forlatt den. Og hvis bruden allerede er i forhåndsvisning, lurer jeg på om bruden allerede er dannet.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg,
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

118

With our heads bowed now. Is there some here that would like to be remembered? If you feel that you're not… Friends, it's too plain. I've never had a vision in my life, unless something happened, followed. I tell the truth. All these other times if I've told the truth, God has proved it, then I tell the truth this time.
I don't know what day we're living in, but I know there's nothing left. There couldn't be a politician rise that could straighten this thing out. Politics, the nation's gone. Oh, God! Can you get down deep enough to feel that. The nation's gone---not nation, but nations. This is the best of the bunch, and it's gone. Then if the nations are gone, the world's gone. And the churches? To my opinion, Pentecost was the best they've had; but it's gone. Oh God, be merciful to us!

118

Med bøyd hode nå. Er det noen her som ønsker å bli husket? Hvis du føler at du ikke er ... Venner, det er for klart. Jeg har aldri hatt en visjon i mitt liv uten at noe fulgte etterpå. Jeg forteller sannheten. Alle disse andre gangene, hvis jeg har fortalt sannheten, har Gud bevist det. Da forteller jeg sannheten denne gangen også.
Jeg vet ikke hvilken dag vi lever i, men jeg vet at det ikke er noe igjen. Det kunne ikke oppstå en politiker som kunne ordne opp i dette. Politikken, nasjonen er forbi. Å, Gud! Kan du komme dypt nok inn til å føle det. Nasjonen er forbi — ikke bare denne nasjonen, men nasjoner. Dette er den beste av dem, og den er forbi. Så, hvis nasjonene er forbi, er verden forbi. Og menighetene? Etter min mening var pinsebevegelsen det beste vi hadde; men den er også forbi. Å Gud, vær oss nådig!

119

If you don't know Him, please hurry, hurry! If you feel life, get out of the---get out of your sin, get out of the thing that you're in, get to the grain right quick. You'll die in the stalk or in the husk. Pray, while we sing now.
I love Him,………..
It's up to you now. We have no denomination, no nothing; we only have Christ. You're welcome to worship with Him---with us till He comes. We can't put your name on book; we have no books. We want your name in the book of life. You can only do that through birth. Won't you do it right now? Ask Christ for a new life, bring you in, put your name on his book if it's not. Then you can fellowship with us. We'd love to have you.
I love Him,……….

119

Hvis du ikke kjenner Ham, vennligst skynd deg! Hvis du føler liv, gå ut av synden din, kom deg ut av det du er i og kom til kornet raskt. Du vil dø i stilken eller skallet. Be mens vi synger nå.
Jeg elsker Ham,………..
Det er opp til deg nå. Vi tilhører ingen konfesjon, har ingen tilknytning; vi har bare Kristus. Du er velkommen til å tilbe med oss til Han kommer. Vi kan ikke skrive navnet ditt i noen bok; vi har ingen bøker. Vi ønsker at ditt navn skal stå i Livets Bok. Du kan bare få det gjennom ny fødsel. Vil du ikke gjøre det nå? Be Kristus om et nytt liv, om å skrive navnet ditt i Hans bok hvis det ikke allerede står der. Da kan du ha fellesskap med oss. Vi vil gjerne ha deg.
Jeg elsker Ham,……….

120

Dear God, help each person now to take inventory, see if we're in Him. You loved us. You were smitten for us. And we did esteem You smitten and afflicted of God. I pray, God, that You'll call each one. Lord, speak to my children, my loved ones, and my friends. Grant it, Lord, just now, through Jesus Christ's name.
Don't let anybody wait too long, Lord. Looks awful close. The harvest is truly ripe. The great combine of God will sweep through the land one of these days; straws will fly every way; but the wheat shall be gathered to the garner, taken up, for in it is life. Grant, Lord, each request to be answered, each prayer to be made manifest before You.
I pray for them, Lord. I pray that You won't let any that's here be lost, Lord. They sit under difficult… They drive for hundreds of miles. And whatever that we have need of, give it to us, Lord, whatever's good for us, Lord. Not what's good in our sight, but what's good in your sight. We want to stand as a chaste virgin that's been chastened, rebuked of God, that we might be purged from our sins.
And I offer my prayer for them, Lord.

120

Kjære Gud, hjelp hver enkelt av oss nå å ta en sjekk og se om vi er i Deg. Du elsket oss. Du ble slått for oss. Vi vurderte Deg som slått og plaget av Gud. Jeg ber, Gud, at Du vil kalle hver enkelt av dem. Herre, tal til mine barn, mine kjære og mine venner. Hjelp oss, Herre, akkurat nå, i Jesu Kristi navn.
La ingen vente for lenge, Herre. Det ser utrolig nært ut. Høsten er virkelig moden. Guds store skurtresker vil feie gjennom landet en dag; strå vil fly i alle retninger, men hveten skal samles til låven, for i den er det liv. Gi, Herre, at hver bønn blir besvart og hver forespørsel blir gjort kjent for Deg.
Jeg ber for dem, Herre. Jeg ber om at Du ikke lar noen som er her gå tapt, Herre. De sitter under vanskelige forhold… De kjører i hundrevis av mil. Og hva vi enn trenger, gi det til oss, Herre, uansett hva som er godt for oss, Herre. Ikke det vi synes er godt, men det som er godt i Dine øyne. Vi ønsker å stå som en ren jomfru som har blitt tuktert og refset av Gud, slik at vi kan bli renset fra våre synder.
Og jeg tilbyr min bønn for dem, Herre.

121

I don't know how to pray. We're talking to the mighty God, and what human being is there, what mortal could make the right type of prayer before the living God? But, Lord, my mispronounced words and my nouns and pronouns in the wrong place, if You could pick out the ABC's for a little boy one day and make a sentence, You can omit my nouns and pronouns and just look to what I believe, Lord. I believe You. I believe this Word. And I'm believing for each one here. And I'm bringing them to that altar, Lord, by faith, where between us and great Jehovah is the blood of his Son, Jesus. And the blood shall speak for us. When you smote Him on Calvary, You said, "Speak! Hear Him!" And the blood, the Bible said, speaks greater things than the blood of the lamb in the Old Testament; for the blood of Christ speaks greater than the blood of Abel, greater things. And speak, Lord, redemption for us, as we call through the blood.

121

Jeg vet ikke hvordan jeg skal be. Vi taler til den allmektige Gud, og hvilket menneske, hvilken dødelig, kunne fremføre den rette typen bønn for den levende Gud? Men, Herre, mine feiluttalte ord og mine substantiv og pronomen på feil plass, dersom Du kunne plukke ut alfabetets første bokstaver for en liten gutt en gang og lage en setning, kan Du se bort fra mine substantiv og pronomen og bare se på hva jeg tror, Herre. Jeg tror på Deg. Jeg tror på dette Ordet. Og jeg tror for hver enkelt her. Og jeg fører dem til det alteret, Herre, i tro, hvor det mellom oss og store Jehova er blodet til Hans Sønn, Jesus. Og blodet skal tale for oss. Da Du slo Ham på Golgata, sa Du, "Tal! Hør Ham!" Og blodet, sier Bibelen, taler større ting enn blodet av lammet i Det Gamle Testamentet; for Kristi blod taler større enn Abels blod, større ting. Og tal, Herre, forløsning for oss, mens vi påkaller gjennom blodet.

122

Great Father of life, include us, Lord. If we've sinned, take it away from us. We don't want to be that way, Lord. It's not our intention. And we realize we're living in such a horrible dark way. As we said at the beginning, we're walking up a mountain, through rugged places; dim is the trail; but we're packing the light. May we see it step by step as we go now, until we meet, like Pilgrim's Progress, till we finally catch the top of the hill. Guide us, O shepherd. Great Jehovah, lead us by thy Spirit.
And we know that we're far from a masterpiece, but we're looking where we were hewed from, the real masterpiece, and in Him we trust. Just take us to Him, Lord. Grant it, Lord.

122

Store Livets Far, ta oss med, Herre. Hvis vi har syndet, ta det bort fra oss. Vi ønsker ikke å være slik, Herre. Det er ikke vår hensikt. Vi innser at vi lever i en forferdelig mørk tid. Som vi sa i begynnelsen, klatrer vi opp et fjell, gjennom ulendte steder; stien er uklar; men vi bærer lyset. La oss se det skritt for skritt når vi går videre, inntil vi møtes, som i "Pilgrim's Progress", til vi endelig når toppen av bakken. Veiled oss, O hyrde. Store Jehova, led oss ved Din Ånd.
Vi vet at vi er langt fra å være et mesterverk, men vi ser hvor vi ble hugget ut fra, det virkelige mesterverket, og i Ham stoler vi på. Ta oss bare til Ham, Herre. Innvilg det, Herre.

123

Heal all the sick people here, Lord. We did esteem Him, smitten and afflicted. But He was wounded for our transgressions. God's masterpiece was smitten. And He was wounded for our transgressions; with his stripes we were healed. Heal the sick, Lord, in your divine presence now, while we know that You're here.
Cleanse our souls, our hearts from all evil, all bad thoughts, all evil communications, all things that's wrong. Cleanse us. And we pray, Father, that You'll heal our sickness, and let us leave here feeling that we are your sanctified children. And with the blood over us, we speak through the blood, the Word. Grant it, Lord. We ask in Jesus Christ's name. Amen.

123

Helbred alle de syke her, Herre. Vi anså Ham for å være slått og plaget. Men Han ble såret for våre overtredelser. Guds mesterverk ble slått. Han ble såret for våre overtredelser; ved Hans sår ble vi helbredet. Helbred de syke, Herre, i Din guddommelige nærhet nå, mens vi vet at Du er her.
Rens våre sjeler, våre hjerter fra all ondskap, alle onde tanker, all ond kommunikasjon, alle feil. Rens oss. Og vi ber, Far, at Du vil helbrede vår sykdom og la oss forlate dette stedet med følelsen av at vi er Dine helliggjorte barn. Med blodet over oss taler vi gjennom blodet, Ordet. Innvilg det, Herre. Vi ber i Jesu Kristi navn. Amen.

124

Father God, upon these handkerchiefs, anoint them with thy presence, Lord. May thy presence be with them wherever they go. Whatever they're laid upon, on any sick body, may they be healed. And whatever, if there's a broken home somewhere, mend it, Lord, the great sculptor. Grant it, Lord.
Mold us and make us sons and daughters of God. We believe the bride is getting it's last polishing down. It'll be smitten from the complete organization altogether, and then the great harvest will be here. Until then, Lord, make them healthy and happy to serve you. In Jesus' name. Amen.
I love Him, I … (Do you
really love Him?)
Because He first loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

124

Far Gud, salve disse lommetørklærne med Din nærvær, Herre. Måtte Din nærvær følge dem hvor enn de går. Hvor enn de legges på en syk kropp, må de bli helbredet. Og om det finnes et ødelagt hjem et sted, gjenopprett det, Herre, den store skulptøren. Gi dette, Herre.
Form oss og gjør oss til Guds sønner og døtre. Vi tror at bruden får sin siste finpussing nå. Den vil bli skilt fra hele organisasjonen og deretter vil den store innhøstingen komme. Inntil da, Herre, gjør dem friske og glade til å tjene Deg. I Jesu navn. Amen.
Jeg elsker Ham, jeg... (Elsker du Ham virkelig?)
Fordi Han elsket meg først,
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

125

Now do you understand why I scold you? It ain't because I love you---or because I don't love you; I do love you. I want a masterpiece for the master. I might have to tear a few our and like this, but I'll have a masterpiece some of these days if I keep it right on this Word. That's right.
Now, Jesus said, "This will all men know that you're my disciples, when you have love one for the other." We should be so in love with one another…
Blest be the tie that binds
Our hearts in Christian love;
The fellowship of kindred mind
Is like to that above.
Let's take one another's hands.
When we asunder part,
It gives us inward pain;
But we shall still be joined in heart,
And hope to meet again.
Take the name of Jesus with you,
Child of sorrow and of woe;
It will joy and comfort give you,
Take it everywhere you go.
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven;
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven.
Now remember in your journey:
Take the name of Jesus with you,
As a shield from every care;
When temptations 'round you
(What do you do then?) gather,
Just breathe that holy name in prayer.
O Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven;
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven.
Till we meet, (Let's bow our heads.)
till we meet,
(Oh, I love to sing!)
Till we meet at Jesus' feet;
Till we meet, till we meet,
God be with you till we meet again.

125

Forstår du nå hvorfor jeg irettesetter deg? Det er ikke fordi jeg ikke elsker deg—jeg gjør det. Jeg ønsker et mesterverk for Mesteren. Jeg kan måtte rette opp noen feil, men hvis jeg holder meg til Ordet, vil jeg til slutt ha et mesterverk. Det er riktig.
Jesus sa: "På dette skal alle mennesker kjenne at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre." Vi bør ha kjærlighet til hverandre…
Salig er den forbindelse
Som binder kristnehjerter sammen;
Den fellesskap av like sinn
Er som den himmelske.
La oss holde hverandre i hendene.
Når vi skilles,
Gir det oss indre smerte;
Men vi skal fortsatt være forenet i hjertet,
Og håper å møtes igjen.
Ta Jesu navn med deg,
Barn av sorg og nød;
Det vil gi deg glede og trøst,
Ta det med overalt hvor du går.
Dyrebare navn, O hvor søtt!
Håp på jord og glede i himmelen;
Dyrebare navn, O hvor søtt!
Håp på jord og glede i himmelen.
Husk på reisen din:
Ta Jesu navn med deg,
Som et skjold mot all bekymring;
Når fristelser omkranser deg,
(Hva gjør du da?) bare be det hellige navnet i bønn.
O dyrebare navn, O hvor søtt!
Håp på jord og glede i himmelen;
Dyrebare navn, O hvor søtt!
Håp på jord og glede i himmelen.
Til vi møtes igjen, (La oss bøye våre hoder.)
til vi møtes igjen,
(Åh, jeg elsker å synge!)
Til vi møtes ved Jesu føtter;
Til vi møtes, til vi møtes,
Gud være med deg til vi møtes igjen.