Den Mektige Gud Åpenbart Foran Oss

Norsk tittel: Den Mektige Gud Åpenbart Foran Oss
Original tittel: The Mighty God Unveiled Before Us
Dato: 1964-06-29
Sted: Philadelphia, Pennsylvania, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Have a few Scriptures written down that I would like to speak to you from, and I trust that God will bless our feeble efforts. Now, many people has wondered why we are so odd and so noisy. You know, this is kind of a different type of a convention than what people are used to seeing; and usually everything is kind of a cut and dried form. But when we come to these conventions (which has been my privilege now for several years since they were first started), if we don't hardly know what we're going to do, we just come and surrender ourselves. That's the only thing that we know to do. And God does the rest of it. So that makes us a very peculiar acting people.
The other day someone said, "You know, you people are really an oddball."
And I said, "Well, I suppose we are."

Norsk:

Jeg har skrevet ned noen Skriftsteder som jeg ønsker å tale til dere fra, og jeg stoler på at Gud vil velsigne våre svake bestrebelser. Mange har undret seg over hvorfor vi er så merkelige og støyende. Dette er annerledes enn de konvensjoner folk vanligvis ser; vanligvis er alt ganske stivt og forutsigbart. Men når vi kommer til disse stevner, noe jeg har hatt privilegiet å delta på i flere år siden de startet, vet vi knapt hva vi skal gjøre. Vi møter opp og overgir oss. Det er det eneste vi vet å gjøre. Gud gjør resten. Derfor virker vi som et svært særegent folk.
Forleden sa noen, "Dere er virkelig annerledes."
Og jeg svarte, "Ja, det kan nok stemme."

And I remember one of the conventions. Brother Troy was telling me one time of a little German that said he received the Baptism of the Holy Spirit. And the next day in the shop, where he was working, he would raise his hands, and praise the Lord, and speak in tongues, and just carry on awful. And finally, the boss came by and said, "Heinie, what's the matter with you?"
He said, "Oh, I got saved." He said, "My heart's just overflowing with joy."
He said, "Well, you must've been down with that bunch of nuts down there."
He said, "Yes! Glory to God!" said, "Thank the Lord for the nuts." He said, "You take the automobile come down the road." Said, "You take all the nuts out of it, you haven't got nothing but a bunch of 'yunk'." And that's just about right, you know.

Jeg husker et av stevnene. Bror Troy fortalte meg en gang om en liten tysker som sa at han hadde mottatt Den Hellige Ånds dåp. Dagen etter på verkstedet, hvor han jobbet, løftet han hendene, priste Herren, talte i tunger og oppførte seg generelt veldig entusiastisk. Til slutt kom sjefen forbi og spurte: "Heinie, hva er det med deg?"
Han svarte: "Å, jeg ble frelst. Hjertet mitt er bare fylt med glede."
Sjefen sa: "Vel, du må ha vært sammen med den gjengen med tullinger der nede."
Han svarte: "Ja! Ære være Gud! Takk Herren for tullingene." Han sa: "Tenk på en bil som kjører nedover veien. Hvis du fjerner alle mutterne, har du ingenting annet enn en haug med skrap." Og det er ganske riktig, vet du.

One day in California, I was going down the streets of Los Angeles, and I seen a man had a sign on his breast and here; and it said, "I am a fool for Christ." And everybody was looking at him, and I noticed them turning around and looking after he passed by. And I thought I would follow with the rest of them. And on the … his back he said, "Whose fool are you?" I suppose we're all kind of odd to one to the other, you know. But, you know, the world gets in such a rut, till something different makes it so odd, till the people does think that it's some … something's wrong. And usually God has to do something so unusual to get the people back to the Bible again.

En dag i California gikk jeg ned gatene i Los Angeles og så en mann med et skilt på brystet. På skiltet sto det: "Jeg er en narr for Kristus." Alle så på ham og vendte seg etter ham da han passerte. Jeg bestemte meg for å følge med de andre. På baksiden av skiltet sto det: "Hvem er du en narr for?" Jeg antar at vi alle virker litt merkelige for hverandre. Men verden kan falle inn i en så fast rutine at noe annerledes blir oppfattet som merkelig, og folk tror det er noe galt. Gud må ofte gjøre noe uvanlig for å få folk tilbake til Bibelen.

I can imagine that Noah was kind of a nut to that scientific age that he lived in, because they could prove there was no water in the skies. But God said there would be some there, so Noah preaching and believing that, he become a nut. And I'd imagine that when Moses went down in Egypt, he was kind of a nut to Pharaoh; but remember, Pharaoh was a nut to him too. So they… We realize that.

Jeg kan forestille meg at Noah fremsto som en slags tulling i den vitenskapelige tidsalderen han levde i, fordi de kunne bevise at det ikke fantes vann i himmelen. Men Gud sa at det ville komme der, så Noah som forkynte og trodde det, ble sett på som en tulling. Jeg kan også tenke meg at da Moses dro ned til Egypt, virket han som en tulling for Farao; men husk, Farao virket også som en tulling for ham. Så de... Vi forstår det.

Even Jesus was considered a heretic. That's right. Martin Luther was a nut to the Catholic church, and John Wesley was a nut to the Anglican. So you know, it's about time for another nut; don't you think so? But before there could be a nut, you know, there has to be a bolt first to thread to it. So you know, Noah being a nut, he takes the nut, it pulls the bolt … pulls something together and holds something together. So Noah was able to pull all that would believe into the ark out of the judgments by being a nut.
We find out that Moses pulled the Church out of Egypt by being a nut. That's right.

Selv Jesus ble ansett som en kjetter. Det stemmer. Martin Luther ble sett på som en galning av den katolske kirke, og John Wesley ble ansett som en galning av den anglikanske kirke. Så, du vet, det er kanskje på tide med en ny "galning"; hva tror du? Men før det kan være en "galning," må det være en bolt først som den kan skrus fast til. Noah, som ble ansett som en galning, tok denne rollen. Han trakk bolten, som holdt noe sammen, og samlet alle som trodde inn i arken, bort fra dommen.
Vi finner også at Moses trakk Menigheten ut av Egypt ved å være en galning. Det stemmer.

I think we need a nut now to pull the Bride out of the church. We need something now, another one.
So we are very odd sort of people. And I thought tonight, if the Lord was willing, I would try to read some Scriptures pertaining to this, and would speak to you just a few moments, and try to show you why we are such an odd people.
Let us turn in the Scriptures now to Philippians the 2nd chapter 1 and 8, and II Corinthians 3:6; and let us read, as we believe, God's Word. And now, just before we read, let us bow our heads for prayer.

Vi trenger noe nå for å trekke Bruden ut av menigheten. Vi trenger noe nytt, en annen nøkkel.
Vi er en ganske underlig type mennesker. Jeg tenkte at, hvis Herren ville, så skulle jeg i kveld lese noen Skriftsteder som gjelder dette, og snakke med dere noen få øyeblikk for å vise hvorfor vi er slike underlige mennesker.
La oss nå slå opp i Skriftene til Filipperne kapittel 2, vers 1-8, og 2. Korinterbrev 3:6, og la oss lese, ettersom vi tror på Guds Ord. Før vi leser, la oss bøye hodene for bønn.

Gracious heavenly Father, we are indeed a privileged people tonight to be living in this age, and to see the things that we see going on, and to know that the time is close at hand when Jesus will come for his church. Oh, that thrills our hearts, Lord
And as we pull back the pages tonight, we pray that You'll give us a context out of this text; and may the Holy Spirit reveal to our hearts the things that would be good and pleasing to God. For we ask it in Jesus' name. Amen.

Kjære nådige himmelske Far, vi er virkelig et privilegert folk i kveld som får leve i denne tiden, og å se de tingene som skjer, og å vite at tiden er nær når Jesus vil komme for Sin menighet. Åh, det gleder våre hjerter, Herre.
Når vi åpner sidene i kveld, ber vi om at Du vil gi oss en kontekst ut fra denne teksten; og må Den Hellige Ånd åpenbare for våre hjerter de tingene som er gode og behagelige for Gud. For vi ber om dette i Jesu navn. Amen.

You know, I believe I'll ask you to do something. I usually ask some strange things, and I hope I'm not asking anything too strange. But when we pledge allegiance to the flag, we all stand; and the flag passes by, we stand---which we should; and we stand to salute. Let's just stand to our feet while we read the Word, if you will. II Corinthians 3:6:
Who … has made us able ministers of the new testament; not of the letter, but of the spirit: for the letter killeth, but the spirit giveth life.
But if the ministration of death, written and engraved on stones, was glorious, so that the children of Israel could not steadfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:
How shall not the ministration of the spirit be rather glorious?
For if the ministration of condemnation be glorious, such more does the ministration of righteousness exceed in glory.
For even that which was made glorious had no glory in this respect, by reasons of the glory that excelleth.
For if that which is done away was glorious, how or---much more that which remaineth is glorious.
Seeing then that we have such a hope, we use great plainness of speech.
And not as Moses, which put a vail over his face, that the children of Israel could not steadfastly look to the end of that which was abolished:
But their minds were blinded: for until this day remaineth the same vail untaken away in the reading of the old testament; which vail is done away in Christ.
But even unto this day, when Moses is read, the vail is upon their heart.
Nevertheless when it shall be turned to the Lord, the vail shall be taken away.
Not… Now the Lord is that Spirit: and where the Spirit of the Lord is, there is liberty.
But we all, with open faces behold as in a glass the glory of the Lord, the changing unto the same image from glory to glory, even as by the Spirit of the Lord.

Dere vet, jeg tror jeg vil be dere om å gjøre noe. Jeg pleier å be om noen rare ting, og jeg håper ikke dette er for merkelig. Når vi sverger troskap til flagget, reiser vi oss alle; og når flagget passerer, står vi - som vi bør; og vi står for å hilse. La oss stå mens vi leser Ordet, om dere vil. II Korinterbrev 3:6:
Han som har gjort oss skikket til tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens; for bokstaven slår i hjel, men Ånden gir liv. Men om dødens tjeneste, innskrevet med bokstaver på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se Moses’ ansikt på grunn av glansen fra hans ansikt, en herlighet som skulle bli borte: hvor mye mer skal da ikke Åndens tjeneste være i herlighet? For dersom fordømmelsens tjeneste hadde herlighet, mye mer rikelig er da rettferdighetens tjeneste i herlighet. Selv det som før var herlig, har i denne sammenheng ingen herlighet på grunn av den overveldende herligheten. For dersom det som skulle bli borte, var herlig, mye mer er det som består, herlig.
Så, når vi har et slikt håp, bruker vi stor frimodighet. Ikke som Moses, som la et slør over sitt ansikt, så Israels barn ikke kunne se til slutten av det som ble avskaffet. Men deres sinn ble forherdet, for til denne dag blir det samme slør liggende ved lesingen av den gamle pakten, som bare i Kristus blir tatt bort. Men til denne dag, når Moses blir lest, ligger et slør over deres hjerte. Men når noen vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.
Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet. Og vi alle, med utildekket ansikt, ser som i et speil Herrens herlighet og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, slik som av Herrens Ånd.

And in Philippians 2, we read this (beginning with the 1st and reading to the 8th verse):
If there be therefore any consolation in Christ, if any comfort of love, … any fellowship of the Spirit, if any bowels of mercy,
Fulfill ye my joy, that ye be likeminded, having the same love, being in one accord, and … one mind.
Let nothing be done through strife or vainglory; but in lowliness of mind let each esteem others better than themselves.
Look not every man on his own things, but every man also on … things of others.
Let this mind be in you, which also was in Christ Jesus:
Who, being in the form of God, thought it not robbery to be equal with God:
But made of himself of no reputation, and took upon him the form of a servant, and was made in the likeness of men:
And being found in fashion as a man, he humbled himself, and became obedient to death, even the death of the cross.

I Filipperne 2 leser vi dette (fra vers 1 til 8):
«Om det da finnes noen trøst i Kristus, noen oppmuntring av kjærligheten, noe samfunn i Ånden, noen inderlig medfølelse,
gjør da min glede fullkommen ved å ha ett sinn, ha den samme kjærlighet, være samstemte og ha ett sinn.
Gjør ikke noe av stridlyst eller tom ære, men akt i ydmykhet hverandre høyere enn dere selv.
Se ikke hver og en på sitt eget, men hver og en også på de andres ve og vel.
Ha dette sinn i dere som også var i Kristus Jesus,
Han som, da Han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et rov å være Gud lik,
men ga avkall på det, tok en tjeners skikkelse og kom i menneskers liknelse,
og da Han var funnet i skikkelse som et menneske, fornedret Han Seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død.»

Let us pray. Heavenly Father, this great Word that has been read tonight from thy Holy Writ, make it so real to our hearts, that we will go from here like those going from Emmaus, saying, "Did not our hearts burn within us as He talked to us along the road," for we ask it in Jesus' name. Amen. (You may be seated.)

La oss be. Himmelske Far, gjør dette store Ord, som ble lest i kveld fra Din Hellige Skrift, så virkelig for våre hjerter at vi går herfra som de som gikk fra Emmaus og sa, "Brant ikke våre hjerter i oss da Han talte til oss på veien?" For vi ber i Jesu navn. Amen. (Vennligst sitt ned.)

Now, this is a very odd text, but I think it's very suiting for the occasion. I want to speak on the subject of, "The Mighty God Unveiled Before Us."
Now, since there has been man, there has been a hunger in man's heart to find out where he came from, and what's his reason of being here, and where he's going. There's only one can answer that; that's the one who brought him here. And man has always wanted to see God.

Dette kan virke som en uvanlig tekst, men den passer svært godt til anledningen. Jeg ønsker å tale om emnet: "Den Mektige Gud Avdekket For Oss."
Helt siden menneskehetens begynnelse har det vært en dyp lengsel i menneskets hjerte etter å finne ut hvor han kommer fra, hva hans formål her er, og hvor han er på vei. Det er kun Én som kan besvare det; det er Den som skapte ham. Mennesket har alltid ønsket å se Gud.

Back in the Old Testament we find out that God veiled Himself from unbelievers. God has a very odd way of dealing with people. He hides Himself from the unbeliever and reveals Himself to the believer. God does that. Jesus thanked the Father that He had hid these things from the wise and prudent and would reveal it to babes such as would learn. So we find that God never changes in his nature, and He's always doing his work the same. We find out in Malachi 3, that He said, "I am God, and I change not." So He works in the same principle all the time.

I Det gamle testamentet ser vi hvordan Gud skjulte Seg for de vantro. Gud har en spesiell måte å forholde Seg til mennesker på. Han skjuler Seg for de vantro og åpenbarer Seg for de troende. Jesus takket Faderen for at Han hadde skjult disse tingene for de vise og kunnskapsrike, men åpenbart dem for barn som er villige til å lære. Vi ser at Gud aldri endrer Sin natur, og at Han alltid arbeider på samme måte. I Malaki 3 sier Han: "Jeg er Gud, og Jeg endrer Meg ikke." Han arbeider alltid etter samme prinsipp.

Now, we take one of the oldest books of the Bible. When Job, one of the most righteous men of his day, a perfect man in the laws of God---a servant, noble, honorable servant---even till God said, "There's none like him in the earth." But his desire one time … to see God. He knowed that there was a God, and he felt that he would like to see Him, or otherwise, go to his house and knock on the door, and say, "I'd like to speak with you," sit down, talk with Him, like we would with each other. We have an understanding. That's why we're in these conventions, where we come together and express our thoughts; and we understand one another better when we talk things over with each other. And ministers do that. People of all walks of life do it, talk things over.

Vi tar nå for oss en av de eldste bøkene i Bibelen. Job, en av de mest rettferdige mennene i sin tid, en fullkommen mann i Guds lover—en tjener, edel og ærefull tjener—til og med Gud sa: "Det finnes ingen som ham på jorden." Men hans ønske en gang var å se Gud. Han visste at det var en Gud, og han følte at han gjerne ville se Ham, eller gå til Hans hus, banke på døren og si: "Jeg vil gjerne snakke med deg," sette seg ned og snakke med Ham, slik vi ville gjort med hverandre. Vi har en forståelse. Derfor deltar vi i disse stevnene, hvor vi kommer sammen og uttrykker våre tanker; og vi forstår hverandre bedre når vi diskuterer ting med hverandre. Forkynnere gjør det. Folk fra alle samfunnslag gjør det, snakker ting over.

And Job … God was so real to him, he wanted to find out if he couldn't go and knock at his door and have an interview with Him. But we find out that God did speak to him, but He was veiled. He was veiled in a form of a whirlwind. And He told Job to gird up his loins; He was going to speak to him like a man. And He came down in a whirlwind and spoke to Job. And He was made known to Job through the whirlwind, yet he did not exactly see Him. He could just hear the wind blowing and turning around in the trees; and the voice came out of the whirlwind, but God was veiled in the whirlwind.

Job opplevde Gud som så virkelig at han ønsket å finne ut om han kunne banke på Døren Hans og ha en samtale. Vi ser at Gud faktisk talte til ham, men Han var tilslørt. Han viste Seg i form av en virvelvind. Han ba Job binde opp kjortelen, for Han skulle tale til ham som en mann. Gud kom ned i en virvelvind og snakket med Job. Selv om Gud gjorde Seg kjent for Job gjennom virvelvinden, så Job Ham ikke direkte. Han kunne bare høre vinden som blåste og raslet i trærne, og stemmen som kom fra virvelvinden, men Gud var tilslørt i vindens hvirvel.

We find down in Africa (South Africa) they use the word Amoyah, which means, "an unseen force." And this unseen force in the whirlwind had an audible voice that spoke out to Job, yet he never seen his form; but He was veiled to him by the whirlwind. We find one of the great prophets of the Bible, Moses, of the Old Testament, one of God's chosen, selected, predestined servants, he also desired to see Him. He'd been so close to Him and had seen so many things of his great, mystic hand going before him and doing things that only God could do. He desired to see Him one day, and God told him, "Go stand on the rock."
And while standing on the rock, Moses seen Him pass. He saw the back of Him. And he said it looked like a man---a man's back. Yet he did not see God; he only seen the veil of God.

I Sør-Afrika bruker de ordet Amoyah, som betyr "en usett kraft." Denne usette kraften i virvelvinden hadde en hørbar stemme som talte til Job, men han så aldri formen; Han var skjult for ham av virvelvinden. Vi finner at en av Bibelens store profeter, Moses i Det gamle testamentet, en av Guds utvalgte, utpekte, forutbestemte tjenere, også ønsket å se Ham. Moses hadde vært så nær Ham og hadde sett så mange manifestasjoner av Guds mektige, mystiske hånd gjøre ting som bare Gud kunne gjøre. Han ønsket å se Ham én dag, og Gud fortalte ham: "Gå og stå på klippen."
Mens Moses sto på klippen, så han Gud passere. Han så ryggen Hans. Moses sa at det så ut som en manns rygg. Selv da så han ikke Gud; han så bare Guds slør.

The Bible said, "No man has seen God at any time, but the only begotten of the Father has declared Him." So Moses saw Him veiled as a man.
And we find that Jehovah of the Old Testament was just Jesus of the New Testament. And Dr. Scofield here, we find that his word changing from form, we find the word en morphe in Greek, which means "the unseen was made visible." Something that cannot … We know it's there. It can be---cannot be seen, but yet, we know that it's there. And when He changed his form of the en morphe, which means that He changed from supernatural to natural … and He just changed his mask.
In otherwise, it's like a drama; He was acting. In the Greek when they would change their mask, maybe one play---one player might've acted in several different parts. And my daughter present here … they just had at the high school, a drama. And they … one boy, that I knowed, played about four parts, but he would go behind the stage and change his mask in order to come out to impersonate another character.

Bibelen sier: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er i Faderens favn, har forklart Ham." Så Moses så Ham tilslørt som en mann.
Vi finner at Jehova i Det Gamle Testamentet var Jesus i Det Nye Testamentet. Dr. Scofield forklarer at når Hans ord endres fra en form til en annen, brukes det greske ordet en morphe, som betyr "den usynlige ble synlig." Dette er noe vi vet eksisterer, men som ikke kan sees. Når Han endret sin form av en morphe, betyr det at han skiftet fra det overnaturlige til det naturlige – Han byttet bare maske.
Med andre ord er det som i et drama; Han spilte en rolle. På gresk, når de skiftet maske, kunne en skuespiller spille flere forskjellige roller. Min datter, som er her, deltok nylig i et skoleteaterstykk. Der spilte en gutt jeg kjenner fire forskjellige roller. Han gikk bak scenen for å bytte maske slik at han kunne fremstå som en annen karakter.

Now, if you will take the Old Testament prophecies concerning what the Messiah was to be, you can compare it with the life of Jesus, and you've got it exactly who Jesus was. He was not just an ordinary man; He was God, en morphe. He was changed from the supernatural into the natural form of a man; yet He was God manifested in the flesh, veiled by a human, fleshly veil. And you watch the Old Testament.
I know that I'm speaking to a mixed up audience tonight from different parts of the world. And we are here to find out: what are we doing? What are we… Where we getting to? What's happening? What does all this mean?

Dersom du ser på profetiene i Det gamle testamentet om hvem Messias skulle være, kan du sammenligne disse med livet til Jesus, og se nøyaktig hvem Jesus var. Han var ikke bare en vanlig mann; Han var Gud, en morphe. Han ble forvandlet fra det overnaturlige til den naturlige formen av en mann, men likevel var Han Gud åpenbart i kjødet, tilsløret av et menneskelig, kjødelig slør. Og du kan se på Det gamle testamentet.
Jeg forstår at jeg i kveld taler til et publikum fra ulike deler av verden. Og vi er her for å finne ut: Hva gjør vi? Hva prøver vi å oppnå? Hva skjer? Hva betyr alt dette?

And now, we find in here that if you Jewish men and women … and the rabbis in the temple, in the days gone by, if they'd have watched the Bible, the prophecies, instead of the traditions, they would've recognized who Jesus was. They would've never have called Him Beelzebub; they would've never have crucified Him. But it all had to act out; that's part of the drama. And they were blinded on this case.

Vi ser her at hvis jødiske menn og kvinner, samt rabbinere i tempelet i tidligere dager, hadde fulgt Bibelen og profetiene i stedet for tradisjonene, ville de ha gjenkjent hvem Jesus var. De ville aldri ha kalt Ham Beelzebub; de ville aldri ha korsfestet Ham. Men alt måtte utspille seg; det er en del av dramaet. I dette tilfellet var de blindet.

It's like many of you men and women here tonight, maybe my age or a little older. You remember here in America years ago before---the Chinese (my brother they just introduced here, that come on my mind when I was talking to him), how that they used to… They couldn't speak English, and they run the laundry. And you go to his laundry to get your laundry done. The Chinese laundryman would take a tag and would tear it in a certain way. You'd take one part of the tag; he'd take the other part. But when you come back to claim your belongings, those two pieces of paper had to dovetail. And if they didn't dovetail just exactly right (you couldn't impersonate it in any way, because he had one piece and you had the other), and if it impersonated… Then you had a right to claim what was yours. And then, you've got what belonged to you when you possessed the other part of the contract.
So is it tonight when we got the other part of the contract. When God tore his Son in two at Calvary, taken the body up for a sacrifice, and sent the Spirit down to us, that once lived in a man, Jesus (that same God is in veil tonight in the form of the Holy Ghost), those two pieces has to come together; then you are part of the contract. God did this to be better known to man, when He made Himself man.

Mange av dere her i kveld, kanskje på min alder eller litt eldre, husker hvordan det var her i Amerika for mange år siden, før kineserne begynte å bo her (min bror, som nettopp ble introdusert, kom på tankene mine mens jeg snakket med ham). Kineserne kunne ofte ikke snakke engelsk og drev gjerne vaskeriene. Når du gikk til den kinesiske vaskerimannen for å få vasket klærne, tok han en lapp og rev den på en bestemt måte. Du fikk én del av lappen, og han beholdt den andre. Når du kom tilbake for å hente eiendelene dine, måtte de to papirbitene passe perfekt sammen. Hvis de ikke gjorde det, kunne du ikke late som lappen var din, fordi du hadde én del og han hadde den andre. Hvis de passet sammen, hadde du rett til å kreve det som var ditt. Deretter fikk du tilbake det som tilhørte deg da du hadde den andre delen av avtalen.
På samme måte er det i kveld når vi har den andre delen av avtalen. Da Gud rev Sønnen Sin i to på Golgata, tok Han kroppen som et offer og sendte Ånden til oss. Den samme Gud som en gang levde i mannen Jesus (den samme Gud er i slør i kveld i form av Den Hellige Ånd), må de to delene komme sammen. Da er du en del av avtalen. Gud gjorde dette for å bli bedre kjent med mennesket da Han gjorde Seg Selv til menneske.

I was reading a story some years ago, and in this story it said a great, noble king… I forget the name of him just now. I wasn't thinking about speaking of the story. It was perhaps fiction, but it leads us to a point that gives us a background on what we want to say.
This king, he was such a noble king and such a great lover of his subjects, but one day before his guard and his royalty he said, "Today you see me for your last time for many years."
And his guard and his nobles said to him, "Good King, why do you say that? Are you going to a foreign country somewhere to become an alien?"
He said, "No, I'm staying right here. Well," said, "I'm going out amongst my subjects. I'm going to become a peasant. I'm going to cut wood with the woodchopper. I'm going to till the ground with the toiler. I'm going to prune the vines with those who prune the vines. I'm going to be one of them in order to get a better acquainted with what they are doing. And I love them, and I want to be more acquainted with them personally. They won't know me, but yet, I want to be acquainted with them in that way."

Jeg leste en historie for noen år siden, hvor det ble fortalt om en stor og edel konge. Jeg husker ikke navnet hans akkurat nå, da jeg ikke hadde planlagt å fortelle om denne historien. Den var kanskje fiktiv, men den gir oss et bakteppe for det vi ønsker å formidle.
Denne kongen var en så edel hersker og elsket sine undersåtter høyt. En dag sa han foran sine vakter og adelsmenn: "I dag ser dere meg for siste gang på mange år."
Vaktene og adelsmennene spurte: "Gode konge, hvorfor sier du det? Skal du til et fremmed land for å bli en fremmed?"
Han svarte: "Nei, jeg blir her. Jeg skal ut blant mine undersåtter. Jeg skal bli en bonde. Jeg skal hogge ved med vedhuggeren. Jeg skal dyrke jorden med bonden. Jeg skal beskjære vinstokkene med de som beskjærer dem. Jeg vil være en av dem for å bli bedre kjent med hva de gjør. Jeg elsker dem, og jeg ønsker å bli kjent med dem personlig. De vil ikke gjenkjenne meg, men likevel vil jeg bli kjent med dem på denne måten."

And the next morning when his delegates… All of his people seen him---or the ones that was in the palace---take off his crown and lay it down upon the seat, the throne, and take his robe off, and put on peasant's clothes, and walk out amongst the common people.
Now, in that little story we find out then about God. They said to the king, said "King, we want you. We love you. We want you to remain king."
But he wanted to become one of them to know them better, that they'd know him better, really what he was. It would display to them what he really was.

Neste morgen, da delegatene hans og de som var i palasset så det, tok han av seg kronen, la den på tronen, tok av seg kappen, kledde seg i alminnelige klær og gikk ut blant folket.
I denne lille historien ser vi et bilde av Gud. De sa til kongen, "Konge, vi elsker deg og ønsker at du skal forbli konge."
Men kongen ønsket å bli en av dem for å forstå dem bedre og for at de skulle forstå hvem han virkelig var. Dette ville vise folket hans sanne natur.

And that's what God did. He changed Himself from being Jehovah God to become one of us, that He might suffer, He might taste death, He might know what the sting of death was, and take the penalty of death upon Himself. He laid aside his crown and his robe and became one of us. He washed feet with the lowly. He dwelt in the tents with the poor. He slept in the woods and in the streets with those who were underprivileged. He become one of us that He might understand us better, and that we might understand Him better.

Og det var det Gud gjorde. Han endret seg fra å være Jehova Gud til å bli en av oss, slik at Han kunne lide, smake døden, kjenne dødsstinget og ta dødsstraffen på seg. Han la til side sin krone og kappe og ble en av oss. Han vasket føttene til de lave. Han bodde i teltene med de fattige. Han sov i skogene og på gatene med de underprivilegerte. Han ble en av oss for at Han skulle forstå oss bedre, og at vi skulle forstå Ham bedre.

Now, I think in that, we find out that changing Himself, what He did, if you'll notice, He came in the name of three sons. He came in the name of the Son of man, and in the Son of God, in the Son of David. He came as Son of man. Now, in Ezekiel 2:3, Jehovah Himself, called Ezekiel the prophet, the son of man. Son of man means "a prophet." He had to come that way to fulfill Deuteronomy 18:15, which Moses said, "The Lord your God shall raise up among you a prophet likened unto me." He never called Himself the Son of God. He referred to Himself, the Son of man, because He had to come according to the Scripture.
See, He had to make those two pieces of torn paper, the Old Testament prophecy and his own character, to be exactly the same. So He come the Son of man, come in that form.

Vi ser at Han, ved å forandre Seg Selv, kom i navnet til tre sønner. Han kom i navnet til Menneskesønnen, Guds Sønn og Davids Sønn. Først kom Han som Menneskesønnen. I Esekiel 2:3, kaller Jehova Selve, Esekiel, profeten, for menneskesønnen. Menneskesønnen betyr "en profet." Han måtte komme på denne måten for å oppfylle 5. Mosebok 18:15, hvor Moses sier, "Herren din Gud skal oppreise en profet som meg fra ditt folk." Han kalte Seg aldri Guds Sønn, men refererte til Seg Selv som Menneskesønnen, fordi Han måtte komme i samsvar med Skriften.
Han måtte sørge for at de to delene av papiret, Det Gamle Testamentets profetier og Hans egen karakter, var nøyaktig de samme. Så Han kom som Menneskesønnen i denne formen.

Then we find, after his death, burial, and resurrection. He came on the day of Pentecost as Son of God---God, the Spirit, in the form, Holy Ghost. What was He doing? He was changing Himself, making Himself known to his people in a different form. Like the Holy Spirit, which is God, He came to deal through the church ages as Son of God, the Holy Spirit. But in the millennium He comes as Son of David to set on the throne of David---King. He was to take the throne of David; He's on the Father's throne now. And then, He said, "He that overcometh shall set with me on my throne, as I've overcome and set on my Father's throne." So He … in the millennium He'll be Son of David. What is it? The same God all the time just changing his mask.
I am to my wife, a husband.

Etter Hans død, begravelse og oppstandelse, finner vi at Han kom på pinsedagen som Guds Sønn—Gud, Ånden, i form av Den Hellige Ånd. Hva gjorde Han? Han forandret Seg, gjorde Seg kjent for Sitt folk i en annen form. Som Den Hellige Ånd, som er Gud, kom Han for å virke gjennom menighetens tidsaldre som Guds Sønn, Den Hellige Ånd. Men i millenniet kommer Han som Davids Sønn for å innta Davids trone—Konge. Han skulle ta Davids trone; nå sitter Han på Faderens trone. Og så sa Han: "Den som overvinner, skal sitte med Meg på Min trone, slik Jeg har overvunnet og satt Meg på Min Fars trone." Så, i millenniet vil Han være Davids Sønn. Hva er det? Den samme Gud hele tiden, bare Skiftende Sin maske.
Jeg er for min kone, en ektemann.

Did you notice the Syrophenician woman said, "Thou Son of David, have mercy!" He… Never even bothered Him at all. She had no rights to call Him that; she had no claims on Him as Son of David. He was … He's the Son of David to the Jew. And now, He come … but when she called Him Lord, He was her Lord, then she got what she asked for. Now, as the… He was just changing Himself.

La merke til hvordan den syrofønikiske kvinnen ropte: "Du Davids Sønn, miskunn Deg!" Det berørte Ham ikke i det hele tatt. Hun hadde ingen rett til å kalle Ham det; hun hadde ingen krav på Ham som Davids Sønn. Han var Davids Sønn for jødene. Men da hun kalte Ham Herre, ble Han hennes Herre, og da fikk hun det hun ba om. Han endret Sin måte å opptre på.

Now, in my home I'm three different people. In my home my wife has claims on me as husband. My daughter out there, she doesn't have any claims on me as husband; I am her father. And my little grandson there, I'm grandfather to him; so he has no right to call me father. I'm not his father; my son is his father. I am his grandfather, but I'm still the same man.
And God, what He does, He just changes Himself to become to that generation, to make known Himself to that people. And that's what we're here to find out tonight: In what way is God supposed to make Himself known to this people and in this time? He changes his mask; He changes his act, but He doesn't change his disposition. He doesn't change his nature; He just changes his mask from one to another. He does it to reveal Himself more plain to the people, that they might know who He is and what He is.

I mitt hjem er jeg tre forskjellige personer. For min kone er jeg ektemann. Min datter ser meg som sin far, og mitt barnebarn ser meg som bestefar. Han har ingen rett til å kalle meg far, for jeg er hans bestefar; min sønn er hans far. Selv om jeg er forskjellige roller for hver av dem, er jeg fortsatt den samme personen.
Gud forandrer seg på lignende måte for å gjøre Seg selv kjent for ulike generasjoner. Vi er her i kveld for å finne ut på hvilken måte Gud skal gjøre Seg kjent for dette folket og i denne tiden. Han skifter maske og handling, men ikke Sin sinnelag eller natur. Han gjør det for å åpenbare Seg selv tydeligere for folket, slik at de kan forstå hvem Han er og hva Han står for.

In Hebrews 1 we read: "God, in sundry times and divers manners spake to the fathers through the prophets, but in this last days, through his Son, Jesus." Now, the prophets, Jesus said, when He was here on earth, they were gods. "You call those gods who the Word of God came to, and the Scriptures cannot be broken," He said. Said, "How you can condemn Him then, when He's the Son of God?" See?

I Hebreerne 1 leser vi: "Gud, som i fordums tid talte mange ganger og på mange måter til fedrene gjennom profetene, har nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sin Sønn, Jesus." Nå, sa Jesus, mens Han var her på jorden, at profetene var guder. "Dere kaller dem guder som Guds Ord kom til, og Skriften kan ikke brytes," sa Han. "Hvordan kan dere da fordømme Ham, når Han er Guds Sønn?" Forstår dere?

The Word of God is allotted to each age---what it's to be; and Jesus was the fulfillment of all the prophecies. "In Him dwelt the fullness of the Godhead bodily." It was in Him.
He was the one that was in Joseph. He was the one who was in Elijah. He was the one who was in Moses. He was the one who was in David, a rejected king. His own people had rejected him as king. And as he went out of the courtyards, a little afflicted fellow, crawling around, did not like his government, his system; and he spit upon him. And the guard pulled his sword, said, "Will I leave that dog's head on him, spitting on my king?"
And David, maybe not realizing what he was doing at the time, but he was anointed, and he said, "Let him alone. God's told him to do this." And he climbed up on the hill and wept over Jerusalem, a rejected king.
Did you notice, a few hundred years from then, the Son of David, being spit upon in the streets, and was on the hill---same mountain looking down over Jerusalem, a rejected King, and cried, "Jerusalem, how oft would I have hovered you as a hen did her brood, but you would not?"

Guds Ord er tildelt hver tidsalder med det oppdraget det skal oppfylle; og Jesus var oppfyllelsen av alle profetiene. "I Ham bodde hele Guddommens fylde legemlig." Det var i Ham.
Han var den som var i Josef. Han var den som var i Elia. Han var den som var i Moses. Han var den som var i David, en avvist konge. Hans eget folk hadde avvist ham som konge. Da han gikk ut av gårdsplassene, spyttet en liten, plaget mann, som mislikte regjeringen og systemet, på ham. Vakten dro sverdet sitt og spurte: "Skal jeg la denne hundens hode bli på ham, når han spytter på min konge?"
David, kanskje uten å forstå helt hva han gjorde i øyeblikket, men salvet, sa: "La ham være. Gud har bedt ham gjøre dette." Og han klatret opp på høyden og gråt over Jerusalem, en avvist konge.
La du merke til at noen hundre år senere ble Davids Sønn spyttet på i gatene, på samme høyde, mens Han så ned på Jerusalem, en avvist Konge, og ropte: "Jerusalem, hvor ofte ville Jeg ha samlet dine barn som en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere ville ikke?"

He never changed his nature, because Hebrews 13:8 said, "He's the same yesterday, today, and forever." God was made flesh in order to die to redeem us from sin. That's why He changed Himself to be a man.
We see in St. John 12:20, the Greeks had heard of Him. Now, there's no man can ever hear of Him, except their heart burns to see Him. Like Job and the prophets of old, they all wanted to see Him. So this Greek came to see Him. They came to Philip, which was of Bethsaida, and said, "Sir, we would see Jesus."

Han har aldri endret Sin natur, for Hebreerne 13:8 sier: "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid." Gud ble gjort til kjød for å dø og forløse oss fra synd. Derfor forvandlet Han Seg selv til menneske.
I Johannes 12:20 ser vi at grekerne hadde hørt om Ham. Ingen kan noen gang høre om Ham uten at deres hjerte brenner etter å se Ham. Som Job og de gamle profetene, ønsket alle å se Ham. Så denne grekeren kom for å se Ham. De kom til Filip, som var fra Betsaida, og sa: "Herre, vi ønsker å se Jesus."

The Greeks wanted to see Him; but they were unable to see Him, because He was in the temple of his humanity. God was in Christ reconciling the world to Himself.
Now, we find that in this, these Greeks could not see Him. And notice the very words that Jesus expressed to them afterwards; He said, "Except a corn of wheat falls into the ground and dies, it abides alone." In other words, they would never be able to see Him in the change, in the mask that He was in then, because He was veiled in human flesh. But when this corn of wheat fell into the ground, then it would bring forth all races. He was sent to the Jews, of course, at that time, but this corn of wheat must fall. Veiled God in human's flesh, hidden from unbelievers, but being revealed to believers.

Grekere ønsket å se Ham, men de kunne ikke fordi Han var i tempelet av Sin menneskelighet. Gud var i Kristus og forsonet verden med Seg Selv.
Vi ser nå at disse grekerne ikke kunne se Ham. Legg merke til de ordene Jesus uttrykte til dem etterpå; Han sa: "Hvis ikke et hvetekorn faller i jorden og dør, forblir det alene." Med andre ord, de kunne aldri se Ham i den formen Han var i da, fordi Han var skjult i menneskelig kjøtt. Men når dette hvetekornet falt i jorden, ville det bringe fram frukt blant alle folkeslag. Han var sendt til jødene på den tiden, men dette hvetekornet måtte falle. Gud var tilslørt i menneskelig kjøtt, skjult for vantro, men åpenbart for de troende.

In John 1:
In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God.
And the Word was made flesh, and dwelt among us (and we beheld him … the only begotten of the Father), full of grace…
Now, in the beginning was the Word. A word is a thought expressed. In the beginning He wasn't even God. Now, our English word today, god, means "an object of worship." How confusing it is to the mind. You can make somebody a god. You can make anything a god. But in the Old Testament, in Genesis 1, In the beginning God … the word is used, Elohim. Elohim means "the self-existing one." What a difference the word Elohim is to our word god. Elohim means "the self-existing one."
We cannot be self-existing. We cannot be almighty, omnipotent, omnipresent, omniscient. That Elohim expresses all of that. We cannot be that. The tree that you make a god out of, or the building, it's not self-existing.

I Johannes 1:
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss (og vi så Ham ... den enbårne av Faderen), full av nåde...
I begynnelsen var Ordet. Et ord er en tanke uttrykt. I begynnelsen var Han ikke engang Gud. Vårt engelske ord "god" betyr "et objekt for tilbedelse." Hvor forvirrende det er for tanken. Du kan gjøre noen til en gud. Du kan gjøre hva som helst til en gud. Men i Det gamle testamentet, i 1. Mosebok, står det: I begynnelsen Gud ... ordet som brukes, er Elohim. Elohim betyr "den selv-eksisterende." For en forskjell det er mellom ordet Elohim og vårt ord gud. Elohim betyr "den selv-eksisterende."
Vi kan ikke være selv-eksisterende. Vi kan ikke være allmektige, allvitende, allestedsnærværende. Elohim uttrykker alt dette. Det kan vi ikke være. Treet du gjør til en gud, eller bygningen, er ikke selv-eksisterende.

So God, in the beginning, was life, the Eternal One. In Him was attributes, and those attributes became words, and the Word became flesh. Jesus was a redeemer. And to redeem means "to bring back." And if it has to bring it back, it had to be somewhere to be brought back to. So, you see, all people will never be able to see it, because all people wasn't in the beginning in God's thoughts, see.

I begynnelsen var Gud livet, Den Evige. I Ham fantes egenskaper, og disse egenskapene ble til ord, og Ordet ble kjød. Jesus var en forløser. Å forløse betyr å "bringe tilbake." For at noe skal bringes tilbake, må det ha vært et sted å bringes tilbake til. Derfor vil ikke alle mennesker være i stand til å se dette, for ikke alle mennesker var i begynnelsen i Guds tanker.

Look at the priests! When they seen Him express Himself exactly with the Word, what He was, they said, "It's Beelzebub." That showed where their nature was; it was in the modern thought of the day. But when the little prostitute, that He met at the gate, and told her---expressed his Messiahic sign by telling her what she had done, why she said, "Sir, I perceive that you are a prophet. We know the Messiah; when He comes, He will tell us all these things." She was recognizing Him as the Messiah, the Anointed One, because he met the Scripture qualifications. Don't you see? The two pieces of paper were coming together. "We know that when the Messiah cometh…"

Se på prestene! Da de så Ham uttrykke Seg nøyaktig i samsvar med Ordet, hva Han var, sa de: "Det er Beelzebub." Dette avslørte deres sanne natur; den lå i datidens moderne tanke. Men da den lille prostituerte kvinnen, som Han møtte ved porten, fikk se Ham uttrykke Sitt messianske tegn ved å fortelle henne hva hun hadde gjort, sa hun: "Herre, jeg ser at Du er en profet. Vi vet at Messias skal komme, og når Han kommer, vil Han fortelle oss alt dette." Hun anerkjente Ham som Messias, Den Salvede, fordi Han oppfylte Skriftens krav. Ser du? De to bitene av papir passet sammen. "Vi vet at når Messias kommer…"

Now, God might've had to interbreed this and that to get this certain ting of the bell, like the molder, but when Jesus turned and said, "I am He that speaks with you," there was no such an expression as, "Beelzebub." She left her water pot, ran into the city, and said, "Come, see a man, who told me the things that I have done. Isn't this the very Messiah?" See?
Now, what did this, putting the old Scripture with the experience that Jesus was giving to her, what did it do? It made the Messiah. And did you notice? Quickly, her sins were forgiven, because at the beginning she was redeemable; because she was in God's thinking at the beginning. So it redeemed her, or brought her back, when she seen the expressed Scripture manifested of Jehovah: what He was; what He is.

Gud kan ha måttet blande dette og hint for å oppnå den bestemte klangen på klokken, på samme måte som med støperen, men da Jesus sa, "Jeg er Han som taler med deg," var det ingen som sa "Beelzebub." Hun forlot vannkrukken, løp inn i byen og sa, "Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette Messias?" Ser du?
Hva gjorde at denne hendelsen, der gammel Skrift ble satt sammen med den erfaringen Jesus ga henne, resulterte i? Det gjorde Ham til Messias. La du merke til hva som skjedde? Raskt ble hennes synder tilgitt, fordi hun fra begynnelsen var frelsbar; hun var i Guds tanker fra opphavet. Dette gjenløste henne, ved at hun så den uttrykte Skriften åpenbart av Jehova: hva Han var og hva Han er.

Now, when Jesus come, if He'd have come with Noah's message, it wouldn't have worked: to build an ark and float out. It wouldn't have worked. But that---Noah was a portion of God. He acted a peculiar way, because he was peculiar. And his message was peculiar, because it was the Word being made manifest. He could not have come with Moses' message, because it wouldn't have worked. Moses was God in a portion made manifest; he was the Word expressed for that hour. But Jesus could not come in that. The Bible never said He would come in that way. But when He come expressed exactly like the Testament had said He would be expressed, then all those who was redeemable believed it; because they were the thoughts of God. The attributes of Him at the beginning was made flesh and redeemable, and was brought back to God. "As many as received Him, to them gave He the power to become sons of God," because they were redeemable. They were from the beginning in the expression.

Da Jesus kom, ville det ikke ha fungert hvis Han kom med Noahs budskap om å bygge en ark og flyte av gårde. Noah var en del av Gud og handlet på en særegen måte, fordi han var særegen. Hans budskap var også særegent, fordi det var Ordet som ble manifestert. Jesus kunne heller ikke komme med Moses' budskap, for det ville ikke ha fungert. Moses var Gud i en del, gjort manifest; han var Ordet uttrykt for den tid. Men Jesus kunne ikke komme slik. Bibelen sa aldri at Han ville komme på den måten. Men da Han kom akkurat slik som Testamentet hadde sagt Han ville bli uttrykt, trodde alle de som var gjenløselige på det. De var Guds tanker. Hans attributter fra begynnelsen ble gjort kjød og gjenløselige, og ble brakt tilbake til Gud. "Alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn," fordi de var gjenløselige. De var fra begynnelsen i uttrykket.

If we could stop here a moment (if it would be possible) and think of that tonight, of the message of the hour, the expressed thoughts of Jehovah… Before the foundation of the world, we are told our names were put on the Lamb's book of life. Then we can see the two sides, as I first said, why one is odd to the other. It must be that way. It was always; it always has been that way; and it always will be that way. He was the Word, and the Word was made flesh and dwelt among us.

La oss stoppe opp et øyeblikk og tenke på det i kveld, på budskapet for denne tiden, de uttrykte tankene til Jehova... Før verdens grunnvoll ble lagt, fikk vi vite at våre navn ble skrevet i Lammets bok. Da kan vi se de to sidene, som jeg først nevnte, hvorfor den ene er fremmed for den andre. Det må være slik. Det har alltid vært slik og vil alltid være slik. Han var Ordet, og Ordet ble kjøtt og bodde blant oss.

Now, God in---back in the days of the Old Testament we find that after He had appeared to his people in different forms, He veiled Himself behind old badger skins---God, hiding behind badger skins at his mercy seat. We find that how that Solomon, when he dedicated the temple of the Lord, and these badger skins was hanging there, the veil---how that he came in as a pillar of fire and as a cloud, and went down behind there, and veiled Himself to the outside world. But by faith Israel knew that He was back there. They knew He was there, regardless of what any of the heathen worlds had to say. He was hid from the unbeliever, but the believer, by faith, knew He was back there; they had mercy. And He was at his mercy seat, which was a great secret.

I Det Gamle Testamentet ser vi at Gud, etter å ha vist Seg for Sitt folk i forskjellige former, skjulte Seg bak gamle grevlingeskinn. Gud skjulte Seg bak grevlingeskinn ved nådestolen. Vi ser at da Salomo innviet Herrens tempel, hang disse grevlingeskinnene der som et slør. Han kom som en ildsøyle og en sky, og gikk deretter bak sløret og skjulte Seg for verden utenfor. Men ved tro visste Israel at Han var der inne. De visste Han var der, uansett hva hedningene sa. Han var skjult for de vantro, men de troende visste ved tro at Han var der; de fant nåde. Han var ved nådestolen, noe som var en stor hemmelighet.

You know, in the Old Testament to enter behind that skin was death. Now, to stay from behind it is death. Then, to enter into his glory was death; now, to stay away from his glory is death. That happened, of course, at the rending of the veil at Calvary, when the veil was rent, the old veil. Now, to stay out of His presence is death. Then, to enter His presence was death, see. It changes back and forth, and you must find the Scripture to see what day we're living in.

I det gamle testamentet førte det til døden å gå inn bak sløret. Nå fører det til døden å holde seg unna. Da betød det død å tre inn i Hans herlighet; nå betyr det død å holde seg borte fra Hans herlighet. Dette skjedde naturligvis ved revningen av forhenget på Golgata, da det gamle forhenget ble revet. Nå er det dødelig å holde seg utenfor Hans nærvær. Da var det dødelig å tre inn i Hans nærvær. Forstå at dette endrer seg, og du må finne Skriftstedene for å forstå hvilken tid vi lever i.

Now, when the veil was rent at Calvary, the mercy seat came into plain view, but what happened? It was hanging on Calvary, dripping in blood. As they had took blood year after year at the cleansing of the sanctuary and the sprinkling of the mercy seat, there, God, with his great, mighty stroke of lightning power, split the old badger veil from top to bottom, and the mercy seat came into plain view. The real genuine Lamb of God was hanging in plain view on Calvary, the real mercy seat, when God had paid the price Himself and become one of us, and had manifested Himself as a man to get acquainted with us and we to be acquainted with Him.
The mercy seat was in plain view of all Israel on that day of the atonement.

Da forhenget ble revet ved Golgata, kom nådestolen til syne. Hva skjedde? Den hang på Golgata, dryppende av blod. År etter år hadde de båret frem blod til renselse av helligdommen og til å stenke på nådestolen. Deretter, med et voldsomt lyn fra Gud, ble det gamle grevlingskinnforhenget revet fra topp til bunn, og nådestolen ble synlig. Det sanne Guds Lam hang åpenlyst på Golgata, den ekte nådestolen, da Gud selv betalte prisen, ble en av oss, og manifesterte Seg som menneske for å bli kjent med oss, og vi med Ham.
Nådestolen var i full åpenbaring for hele Israel på forsoningsdagen.

But alas, the traditions of the church fathers in that day had, by their traditions, had veiled the true mercy seat from the people. If they would've knowed the Scripture, each piece would've come like the Chinese tag. The Old Testament prophecy would've been fulfilled, and it was. And if they'd been taught the Scripture, they would've seen the mercy seat.
As Moses said here, that to this day they're veiled. It's still over their hearts; they don't see it.

Men dessverre hadde tradisjonene fra kirkefedrene på den tiden tilslørt den sanne nådestolen for folket. Hadde de kjent Skriften, ville hver del ha passet sammen som et kinesisk puslespill. Den gammeltestamentlige profetien ville ha blitt oppfylt, og det ble den. Hadde de blitt undervist i Skriften, ville de ha sett nådestolen.
Som Moses sier her, er det fremdeles et slør over hjertene deres; de ser det ikke.

But He was God, the suffering and the Atonement. He was the genuine mercy seat standing in full view.
As we sing the hymn:
Lo! behold Him in plain view,
There He is, the mighty conqueror,
Since He rent the veil in two.
See, He came the mercy seat, hanging in clear view of the congregation. But them being under the popular opinion… Now, men and women, and delegates of this convention, I want to say this, without respect of person. But in the view of today, in view of what we're here for today, I'm afraid that the traditions of the fathers, the church fathers, has hid this from too many people. Since the Holy Ghost is come in this last days as prophesied, and the veil has been rent, too many people try to hang to their traditions of the fathers; and that's why they can't see this extreme joy, and peace, and things that the church has today. Yet it's in plain view of those who believe. He hid the Word, the promised Word of this day.

Men Han var Gud, lidelsen og soningen. Han var det sanne nådestolen som sto i fullt utsyn.
Når vi synger salmen:
Se! Se Ham i fullt syn,
Der er Han, den mektige erobreren,
Siden Han rev sløret i to.
Se, Han kom som nådestolen, hengende i tydelig syn for menigheten. Men de som fulgte den vanlige oppfatningen... Nå, menn og kvinner, og delegater ved dette stevnet, vil jeg si dette uten persons anseelse. I dagens lys, med tanke på hvorfor vi er her i dag, er jeg redd for at fedrenes tradisjoner, menighetsfedrene, har skjult dette for altfor mange mennesker. Siden Den Hellige Ånd kom i disse siste dager som forutsagt, og sløret har blitt revet i to, prøver altfor mange å holde fast ved fedrenes tradisjoner; og derfor kan de ikke se denne ekstreme glede og fred og de velsignelser menigheten har i dag. Likevel er det i fullt utsyn for dem som tror. Han skjulte Ordet, det lovede Ordet for denne dag.

Now, the traditions has made a veil. They say that the days of miracles is past. A man spoke to me, a fine, cultured gentleman in Tucson, Arizona, where I live. I'd had a meeting at the Ramada; and we'd been speaking at the Businessmen's convention, where the Lord Jesus had come present and done great things. And this Christian gentleman came to me and he said (a minister of the church, fine man), and he said, "Brother Branham, you're trying to project to the people an apostolic age," he said, "and when the apostolic age has ceased."
And I said, "I pray thee, my Brother, show me when the apostolic age ceased in the Scripture." I said, "The apostolic age began on the day of Pentecost, and it has… Peter said on the day of Pentecost, 'The promise is unto you, and to your children, and to them that are far off, even as many as the Lord our God shall call.' When did it cease? If God is still calling, then the apostolic age still is in session."

Tradisjonene har skapt et slør. De sier at miraklenes tid er forbi. En mann, en hyggelig og dannet herre fra Tucson, Arizona, der jeg bor, snakket med meg. Vi hadde hatt et møte på Ramada; og vi hadde talt på Forretningsmennenes stevne, hvor Herren Jesus hadde åpenbart Seg og gjort store ting. Denne kristne herren, en minister i menigheten og et fint menneske, kom til meg og sa: "Bror Branham, du prøver å formidle til folk en apostolisk tid," sa han, "selv om den apostoliske tid er over."
Jeg svarte: "Jeg ber deg, min Bror, vis meg hvor i Skriften den apostoliske tid tok slutt." Jeg sa: "Den apostoliske tid begynte på pinsedagen. Peter sa den dagen: 'Løftet gjelder dere og deres barn, og dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller.' Når tok det slutt? Hvis Gud fortsatt kaller, da er den apostoliske tid fortsatt i gang."

And so, that is where the people try to blindfold so many people, by their traditions of the elders, as it was then. And you fail to see why that the people are so elated, and so enthused. And these conventions are such an oddball, such a strange thing to other people, is because that they see. They broke through those barriers; they broke through those veils into the presence of God where they see the manifested promise of this hour made manifest before the people. They see what God promised.

Derfor forsøker folk å blinde så mange med sine eldgamle tradisjoner, akkurat som før. Mange forstår ikke hvorfor noen er så begeistret og entusiastiske. Disse stevnene virker så merkelige for andre fordi de ser noe spesielt. De har brutt gjennom barrierer og slør, inn i Guds nærvær, hvor de ser de oppfylte løftene for denne tiden bli synlige for folket. De ser hva Gud har lovet.

In Joel 2:28, He promised that in these last days there would be a latter rain poured out upon the people in the last days. I think the Greek word there is kenos, which means that "He emptied Himself out," not in the way that we would say, like something was inside of somebody that emptied out, but he poured Himself out. He changed his en morphe. He changed from what He was to what He is. He never changes his nature.
But on the day of Pentecost He changed Himself from being the Son of man to the Son of God. He came, not with the people, He came in the people, see, the same God to carry his ministry on through in this great age.

I Joel 2:28 lovet Gud at det i de siste dager skulle komme en senregn over folket. Jeg tror det greske ordet der er *kenos*, som betyr "Han tømte Seg ut," ikke på den måten vi vanligvis tenker på, som noe som blir tømt ut fra en beholder, men Han utøste Seg Selv. Han endret Sin *en morphe* - Sin form - fra hva Han var til hva Han er. Han endrer aldri Sin natur.
Men på pinsedagen forvandlet Han Seg fra å være Menneskesønnen til å bli Guds Sønn. Han kom ikke med folket, men i folket, for å fortsette Sin tjeneste i denne store tidsalderen.

He prophesied in the Bible that there would come a day that would not be neither day or night, but in the evening time it should be light. Now, the sun, geographically, rises in the east and sets in the west. It's the same sun all the time.
Now, when the Son, S-o-n, revealed Himself in the manifestation of the promised Word to Israel, the Eastern people… We've had a day of gloom. We've had enough light in the reformers and so forth to make churches and denominations, and join them; and come in and kiss the babies; and marry the old; and bury the dead, and so forth; and live in the church. But in the evening time, "It shall be light," He said, "in the evening time." And no Scripture can be broken. And the same S-o-n that poured out Himself, kenos, on the day of Pentecost, promised to do the same thing in the evening time, see. It's according to the promise.
Get the tag together. Look what's happening, and look what He promised, then you see where we are at. Get the thing together. You can see the unveiling of this great and mighty one. Traditions has blinded the people again to these great things that's been prophesied.

Han profeterte i Bibelen at det skulle komme en dag som verken ville være lys eller mørk, men at det skulle bli lys om kvelden. Nå, solen, geografisk sett, stiger i øst og går ned i vest. Det er den samme solen hele tiden.
Da Sønnen, S-o-n, åpenbarte Seg i manifestasjonen av det lovede Ord til Israel, Østens folk... Vi har hatt en dag med mørke. Vi har hatt nok lys gjennom reformatorene og lignende til å danne menigheter og konfesjoner, slutte seg til dem, kysse barna, vie de gamle, gravlegge de døde og så videre, og leve i menigheten. Men om kvelden, "Skal det være lys," sa Han, "om kvelden." Og ingen Skrift kan brytes. Og den samme S-o-n som utøste Seg, kenos, på pinsedagen, lovet å gjøre det samme om kvelden. Det er i henhold til løftet.
Få tråden samlet. Se hva som skjer, og se hva Han har lovet, da ser du hvor vi er. Få tingene på plass. Du kan se avdukingen av denne store og mektige. Tradisjoner har igjen blindet folket for disse store tingene som har blitt profetert.

Moses, when he came forth from the mountain, which was on fire … How beautiful the illustration. Moses had went down to Egypt and told the church fathers that the Lord God had visited him in the name of I AM. That name is present tense, not I was, will be, but I AM, ever the same, the same yesterday, today, and forever. He is present tense. He… That compares with Hebrews 13:8: "Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever."

Moses, da han kom frem fra fjellet som brant... For en vakker illustrasjon. Moses hadde dratt ned til Egypt og fortalt menighetslederne at Herren Gud hadde besøkt ham i navnet JEG ER. Det navnet er i presens, ikke JEG VAR eller JEG VIL VÆRE, men JEG ER, alltid den samme, den samme i går, i dag og for evig. Han er i presens. Det sammenlignes med Hebreerne 13:8: "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid."

It's still the prophesied Word, and the congregation that was to dovetail with that Word, the experience of this day … "The reformers had it." Oh, but this is another day. See what day we're living in!
Just as He couldn't come in the days that He came on earth, in the way that Moses came or any of the prophets came; it wasn't prophesied. And in this last days, it's prophesied to come this way. It can't come in the form of Luther's revival; it can't come in the form of Wesley's revival; it's a restoration hour. It's a time that it must come back to the original sunlight, the original.
Oh, how we could lay the Scriptures in on that! And you theologians (what part of the world you're from), you know that that's true. It's a promise. That's what makes the people so odd. That's what makes the oddballs that you call them; it's because that they… It's … the veil has been opened from the traditions, and they see it. He's the same yesterday, today, and forever. It's the promise of God, and we cannot go against that, because the Scriptures cannot be broken.
Yes, we find that He promised that He'd emptied Himself into his people, and He's the same yesterday, today, and forever.

Det er fortsatt det profeterte Ordet, og menigheten som skulle sammenfalle med det Ord, opplevelsen av denne dag... "Reformatorene hadde det." Men dette er en annen dag. Se hvilken dag vi lever i!
Akkurat som Han ikke kunne komme på jorden i Moses' dager eller på noen av profetenes måte; det var ikke profetert slik. I disse siste dager er det forutsagt å komme på denne måten. Det kan ikke komme i form av Luthers vekkelse; det kan ikke komme i form av Wesleys vekkelse; det er en gjenopprettelsestid. Det er en tid for å vende tilbake til det opprinnelige lyset, det opprinnelige.
Å, hvor vi kunne legge Skriftene til grunn for dette! Og dere teologer (uansett hvor dere er fra), dere vet at dette er sant. Det er et løfte. Det er det som gjør folk så spesielle. Det er det som gjør dem til de merkelige dere kaller dem; det er fordi sløret har blitt fjernet fra tradisjonene, og de ser det. Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Det er Guds løfte, og vi kan ikke gå imot det, fordi Skriftene ikke kan brytes.
Ja, vi finner at Han lovet å tømme Seg selv inn i sitt folk, og Han er den samme i går, i dag og til evig tid.

Moses, after he'd went down into Egypt and declared this, then the Father vindicated his message by coming on Mount Sinai in the same pillar of fire and set the mountain on fire. Did we notice the one that He give the promise to? He brought him forth with the Word. He had the commandments, and to have this commandment, he had to…
The commandments was the Word; the Word had never come to the people yet. So the Word always comes to the prophet, and he was the prophet for that hour.
Like Jesus was the Word. John was a prophet, and Jesus came to him in the water, because the Word always comes to the prophet without failing. The Word comes to…

Moses, etter at han hadde dratt ned til Egypt og erklært dette, stadfestet Faderen budskapet Hans ved å komme til Sinai-fjellet i den samme ildsøylen og sette fjellet i brann. La oss legge merke til hvem Han ga løftet til. Han brakte ham frem med Ordet. Moses hadde budene, og for å ha disse budene måtte han…
Budene var Ordet; Ordet hadde ennå ikke kommet til folket. Ordet kommer alltid til profeten, og Moses var profeten for den tiden.
På samme måte var Jesus Ordet. Johannes var en profet, og Jesus kom til ham i vannet, fordi Ordet alltid kommer til profeten uten unntak. Ordet kommer til...

So Moses, the Word came to him, the commandments, and he had them.
Now, why, before the Word was given out and made manifest, Moses had to veil his face, for the Word wasn't completely made manifest. They knowed something had happened, but they didn't know what it was (the roaring and thundering), till they said, "Let Moses speak and not God."
And God said, "Well, I will do that. From this forth I'll not appear like this no more. I'll send them a prophet. So he'll … I'll speak through my prophet."

Så Moses, Ordet kom til ham, budene, og han hadde dem.
Nå, hvorfor måtte Moses tildekke ansiktet før Ordet ble gitt ut og gjort kjent? Ordet var ikke fullstendig åpenbart ennå. De visste at noe hadde skjedd, men ikke hva (denne brølingen og tordenen), til de sa: "La Moses tale og ikke Gud."
Og Gud sa: "Vel, det skal Jeg gjøre. Fra nå av skal Jeg ikke vise Meg slik mer. Jeg vil sende dem en profet. Gjennom ham vil Jeg tale."

Now, if Moses with the natural law, as Paul in II Corinthians here has revealed to us, had to veil his face with the natural, how much more will the Spiritual be glorious and veiled to the unbeliever before it's made manifest to them! How much more would they call…! Moses was an oddball. How much more will they call you, who's broke through the veil, has went into the pillar of fire, and has come out with the blessing! And now you are veiled! The people can't see it. They can't understand it. If the natural be glorious, how much more will the supernatural! If the natural, which had an end to it, was to be glorious, how much more this which has no end to it will be glorious!

Hvis Moses med den naturlige loven, som Paulus har åpenbart for oss i Andre Korinterbrev, måtte tildekke ansiktet sitt, hvor mye mer vil det åndelige være herlig og tildekket for den vantro før det blir åpenbart for dem! Moses ble betraktet som annerledes. Hvor mye mer vil de ikke betrakte deg, som har brutt gjennom sløret, gått inn i ildsøylen og kommet ut med velsignelsen! Nå er du tildekket! Folk kan ikke se det. De kan ikke forstå det. Hvis det naturlige var herlig, hvor mye mer vil det overnaturlige være herlig! Hvis det naturlige, som hadde en ende, var herlig, hvor mye mer vil ikke dette som er uten ende være herlig!

But still it's veiled. It's veiled not to the believer, but to the unbeliever; he cannot see it. God always veils Himself from the unbeliever. Traditions hide it. Like they did then, they do it today. That was a spiritual veil that we have now, where the natural veil was there. Vindicated by the prophet with the written Word, a prophesier, one who comes with the written Word to make it plain, they knowed the Word was there, but they didn't know what it meant; and Moses made it plain. He said, "The commandment says this, and this is why." He made it plain. And before it was made plain, it was veiled.

Men det er fortsatt tilslørt. Det er tilslørt, ikke for den troende, men for den ikke-troende; han kan ikke se det. Gud skjuler alltid Seg for den ikke-troende. Tradisjoner skjuler det. Slik de gjorde da, gjør de det i dag. Det var et åndelig slør som vi har nå, hvor det naturlige sløret var der. Bekreftet av profeten med det skrevne Ordet, som en profet, en som kommer med det skrevne Ordet for å gjøre det klart; de visste at Ordet var der, men de visste ikke hva det betydde, og Moses gjorde det klart. Han sa, "Budet sier dette, og dette er hvorfor." Han gjorde det klart. Og før det ble gjort klart, var det tilslørt.

And so is it today, veiled to the people until it's revealed and made plain to the people---God, the mighty God, veiled in human flesh, the Word.
Notice. Now, we find out that it was hid to the unbeliever, but revealed to the believer. Notice. Moses had to enter this pillar of fire alone; no one could go with him. It was not … it… What does that speak to us? That you don't come into this by joining a Pentecostal group. See? He never revealed it to a group; He revealed it to an individual. And that's the way it is today. You say, "I belong to a church. I belong to this." But that won't work. See? And for anyone to try to follow Moses, to impersonate it was death. And so is it today, spiritual death to try to impersonate. That's what's the…

Og slik er det også i dag; skjult for folk inntil det blir åpenbart og gjort tydelig for dem—Gud, den mektige Gud, tilslørt i menneskekjøtt, Ordet.
Legg merke til dette. Vi finner ut at det var skjult for de vantro, men åpenbart for de troende. Moses måtte gå inn i denne ildsøylen alene; ingen kunne gå med ham. Hva betyr dette for oss? At du ikke kommer inn i dette ved å slutte deg til en pinsegruppe. Forstår du? Han åpenbarte det aldri for en gruppe; Han åpenbarte det for en enkeltperson. Og slik er det også i dag. Du sier kanskje, "Jeg tilhører en menighet. Jeg tilhører dette." Men det holder ikke. Forstår du? Og for noen å prøve å følge Moses, eller å etterligne ham, var det døden som ventet. Og slik er det også i dag, åndelig død for dem som prøver å etterligne. Det er ...

Tonight we're getting into there's raising up amongst the groups, carnal comparisons---somebody try to act like it and live a different life: can drink; can smoke; women can live any … most any way they want to, and like the world; and stay home and watch television, and the things of the world, and still call themselves Pentecostals. They are trying to impersonate a genuine thing. It's never been revealed to them yet. When it is revealed, it's glorious and something takes that out of you when you walk in there. You become a veil. It just won't work. And to impersonate it was death.

I kveld skal vi diskutere hvordan det blant forskjellige grupper har vokst fram verdslige sammenligninger. Noen prøver å oppføre seg på en bestemt måte, men lever samtidig et annet liv: de drikker, røyker, kvinner lever nesten som de vil og ligner verden. De blir hjemme og ser på TV og verdslige ting, og kaller seg fortsatt pinsevenner. De prøver å etterligne noe ekte, men det har ennå ikke blitt åpenbart for dem. Når det blir åpenbart, er det herlig, og noe forandres i deg når du trer inn der. Du blir en slør. Å etterligne det fører bare til død.

Moses veiled, he was the living Word to the people. And today, the people that are veiled are the same thing; they are written epistles, read of all men, not a new epistle, but the epistle that's been written, made manifested. It's those who believe the Word and the promise of this day that God is pouring out his Spirit upon all flesh; and that is written epistles. And when a person tries to carnally impersonate that, it backfires. Your life shows what you are.

Moses var tilslørt; han var det levende Ordet for folket. I dag gjelder det samme for de som er tilslørt – de er skrevne brev, lest av alle mennesker. Ikke et nytt brev, men et brev som har blitt skrevet og gjort manifest. Det er de som tror på Ordet og løftet for denne dagen at Gud utøser Sin Ånd over alt kjød; og det er skrevne brev. Når en person prøver å etterligne dette fysisk, slår det tilbake. Ditt liv viser hva du er.

One time there was a boy; he'd got in some trouble. He was a good boy, but he went to court; and the judge said, "I find you guilty. I must punish you to life in prison."
He said, "I want to try my own case." He said, "I want to go in upon my record."
He said, "You have no record. Your record is what's condemned you."
And that's the way it is today. The reason the church is not advanced like it should, it's the record, it's a lie. We must become more dedicated. We must believe every Word of God. We must seek until that Word is made real to us, see. The record is what keeps us from entering in.

En gang var det en gutt som hadde kommet i trøbbel. Han var en god gutt, men han måtte møte i retten. Dommeren sa: "Jeg finner deg skyldig. Jeg må dømme deg til livstid i fengsel."
Gutten sa: "Jeg vil føre min egen sak. Jeg vil gå inn på min egen merittliste."
Dommeren svarte: "Du har ingen merittliste. Din merittliste er det som har dømt deg."
Slik er det i dag også. Grunnen til at menigheten ikke har utviklet seg som den bør, er at merittlisten er en løgn. Vi må bli mer engasjerte. Vi må tro hvert Ord fra Gud. Vi må søke til det Ordet blir virkelig for oss. Det er merittlisten som holder oss tilbake fra å gå inn.

But one time (to let you get out of this loop), in this same court, the boy had no money. He could not pay it off. The fine was way in the thousands of dollars. But he had a big brother that came and paid it off for him.
Now, we've got a big brother, Jesus, the Son of God; and He come to pay it off for us, if we'll just believe it and be able to enter into the veil with Him. Like He is our Moses---Jesus is our Moses of today; Moses veiled was the living Word to the people. Today, Jesus veiled is the living Word to the people that … Jesus in the Church. The Holy Ghost, the Son of God, in the people, revealing the Word by the promise of this day, makes it just exactly. Same now!
And remember, Moses did this and manifested this, not to all the world, but to the exodus people---just one class of people. That was those who come out of the … in the exodus. And today, the Holy Spirit, in the face of people who says, "Divine healing's not right!" When I was consulting…

Men en gang, for å bryte ut av denne syklusen, sto gutten uten penger i den samme rettssalen. Han kunne ikke betale boten, som beløp seg til flere tusen dollar. Men han hadde en stor bror som kom og betalte boten for ham.
Vi har også en stor Bror, Jesus, Guds Sønn. Han kom for å betale boten for oss, hvis vi bare tror på Ham og kan gå inn bak forhenget sammen med Ham. Jesus er vår Moses i dag; Moses, tildekket, var det levende Ord for folket. I dag er Jesus, tildekket, det levende Ord for folket i Menigheten. Den Hellige Ånd, Guds Sønn, som er blant folket, åpenbarer Ordet i henhold til dagens løfte, og det gjør det fullkomment.
Husk at Moses ikke åpenbarte dette for hele verden, men for eksodus-folket, kun én gruppe mennesker. Dette var de som kom ut under eksodusen. I dag, til tross for at folk påstår at "Guddommelig helbredelse ikke er riktig", manifesterer Den Hellige Ånd seg fortsatt blant oss.

A doctor called me the other day of a little lady. Oh, there's been four or five cases there, laying just at the point of death, giving hours, and the Holy Spirit healed them. The doctor was questioning it; he said, "How can this be? Why," he said, "I… That's my patient."
I said, "It was, but now it was God's. It's his subject now." see?
And so, you see the thing it is, that God is calling an exodus to come from behind the fleshly curtain who tries to impersonate, who tries to join church, not Methodist, Baptist, Presbyterian, altogether, but Pentecostal churches. It is an individual affair; it's you and God. You have to go in, not your group, not your church, not your pastor, but it's you has to go in.

En lege ringte meg for noen dager siden om en eldre dame. Det har vært fire eller fem tilfeller der pasientene lå på dødsleiet, gitt bare timer å leve, og Den Hellige Ånd helbredet dem. Legen stilte spørsmål ved det; han sa: "Hvordan kan dette være? Det er min pasient."
Jeg svarte: "Det var din pasient, men nå er det Guds sak." Skjønner du?
Gud kaller til en utvandring fra de kjødelige gardinene som prøver å etterligne, som prøver å bli medlem av en menighet, ikke nødvendigvis Methodist, Baptist, Presbyterian, men også blant Pinsemenigheter. Det er en personlig sak; det er mellom deg og Gud. Du må gå inn, ikke din gruppe, ikke din menighet, ikke din pastor, men det er du som må gå inn.

I want you to notice another characteristic of Moses. When he come out, yet being a prophet, being a great man that he was, when he come out with the Word, the people saw that he was changed. Something had happened to him. When he come out with the vindicated Word of that hour, the commandments, he was a changed person. And so will you be when you come from behind that human veil that would laugh at a meeting like this, that man who would stumble at divine healing, and say, "The days of miracles is past."
You drop from behind that human veil there, the traditional veil, and everybody will know something happened to you.

Legg merke til en annen egenskap ved Moses. Da han kom ut, som en profet og stor mann, merket folket at han var forandret. Noe hadde skjedd med ham. Da han kom ut med det bekreftede Ordet for den tiden, budene, var han en ny person. På samme måte vil du forvandles når du kommer ut fra bak det menneskelige sløret som ville le av et møte som dette, eller en mann som ville snuble over guddommelig helbredelse og si: "Miraklenes tid er forbi."
Når du slipper det menneskelige sløret, det tradisjonelle sløret, vil alle merke at noe har skjedd med deg.

Like our honorable Brother Jim Brown, I imagine most Presbyterians or---knows that something happened to him, because he come from behind a traditional veil. He saw something in the people that attracted him, and he came out from behind the veil. Well, you … when you come out from behind the veil, you'll be in full view of the people then, that they can see that something has happened to you. The veiled Word to the unbeliever, but in full view of the believer: Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever.

Som vår ærede Bror Jim Brown, antar jeg at de fleste presbyterianere eller ... vet at noe skjedde med ham, fordi han kom frem bak et tradisjonelt slør. Han så noe i folket som tiltrakk ham, og han trådte frem fra sløret. Vel, når du trer frem fra sløret, vil du være i full syn av folk, så de kan se at noe har skjedd med deg. Ordet er tilslørt for den vantro, men i full syn for den troende: Jesus Kristus, den samme i går, i dag og for alltid.

Then it was God … in them days, it was God in a man, his Son, Jesus Christ. We believe that. Not just a prophet, not just an ordinary man, ordinary human, it was God in Christ, God in a man, the fullness of the Godhead bodily in a man. God, in a man; now, it's God in men. The fullness of God in the Godhead bodily in his entire church, manifesting Himself, fulfilling his Word.

Da var det Gud ... i de dager, det var Gud i en mann, Hans Sønn, Jesus Kristus. Vi tror det. Ikke bare en profet, ikke bare et vanlig menneske, men Gud i Kristus, Gud i en mann, guddommens fylde legemlig i en mann. Gud i en mann; nå er det Gud i mennesker. Guddommens fulle fylde i hele Hans menighet, som manifesterer Seg og oppfyller Hans Ord.

Now, we find, God all ages has had skin on it, see. God has been hid behind a veil. It just reminds me of a little story that happened down in the South. And so, there was a Christian home. And in this Christian home they believed God, and they thought that God protected them from all troubles; and which He does. And they had a little Junior, a little boy about seven or eight years old, and he went to Sunday school and was a very fine little lad; but he was scared in a storm, especially when lightning was flashing.

Vi ser at Gud gjennom alle tider har hatt en skjult side. Gud har vært skjult bak et slør. Dette minner meg om en liten historie fra Sørstatene. Det var et kristent hjem der. I dette kristne hjemmet trodde de på Gud og mente at Gud beskyttet dem fra alle problemer, noe Han faktisk gjør. De hadde en liten gutt, Junior, som var rundt syv eller åtte år. Han gikk i søndagsskole og var en veldig fin liten gutt, men han var redd under stormer, spesielt når lynet blinket.

And I told this to a man the other day, when this piece had come out about this man being healed, this same minister said, "They make a god out of you, Brother Branham."
Well, he was a critic, so I thought I'd just kind of break if off just a little bit, not to hurt, you know, but just kind of … I said, "Is that too far from the Scripture to be that?" See? I said, "No, it isn't." I said, "Because Jesus called prophets gods." See? That's right. God…
And they say, "Well, you people try to take the place of God."
That's not too far out; that's exactly what it is. That's exactly! God manifested in flesh, just as He promised.

Jeg fortalte dette til en mann forleden dag da nyheten om helbredelsen kom ut. Den samme forkynneren sa: "De gjør deg til en gud, Bror Branham."
Han var en kritiker, så jeg tenkte å avbryte ham litt uten å såre ham. Jeg sa, "Er det så langt fra Skriften å være det?" Jeg fortsatte, "Nei, det er det ikke. Jesus kalte jo profetene for guder." Det stemmer, Gud...
Og de sier, "Dere forsøker å ta Guds plass."
Det er ikke så langt ute; det er akkurat det det er. Gud åpenbart i kjød, akkurat som Han lovet.

This little family, we find … I told him this little story, which come to my mind just now, that one night it come up a storm, and Mother said to Junior, said, "Now, you go on upstairs, son, and go to bed."
He said, "Mom, I'm scared."
She said, "Ain't nothing going to hurt you. Go on up and go to bed."
Little Junior laid up there, and the lightning flashing around the windows, and the little fellow got so nervous. He'd stick his head under the cover, and he could still hear the lighting---or see the lightning flash on the windows, and hear the thunder roar; so he said, "Mama!"
And she said, "What do you want, Junior?"
Said, "Come up here and sleep with me!"
So she come up the steps, like any good, loyal mother would; and she came up, and she took little Junior in her arms, and she said, "Junior, Mother wishes to speak to you just a moment."
Said, "All right Mama."
Said, "Now, you must bear this in mind. We go to church constantly; we read the Bible; we pray; we are a Christian family; we believe in God." And said, "We believe that in storms and whatever goes on, God is our protection."
He said, "Mama, I believe every bit of that, but," said, "when that lightning's so close," he said, "I want a God with skin on it.

Denne lille familien, finner vi... Jeg fortalte ham denne lille historien, som kom til meg akkurat nå, om en natt det brøt ut en storm, og Mor sa til Junior: "Nå går du opp på rommet ditt og legger deg, sønn."
Han svarte: "Mamma, jeg er redd."
Hun sa: "Det er ingenting som kommer til å skade deg. Gå opp og legg deg."
Lille Junior lå der oppe, og lynet blinket rundt vinduene. Den lille karen ble så nervøs at han stakk hodet under dyna, men han kunne fortsatt se lynet blinke på vinduene og høre tordenen brøle. Så han ropte: "Mamma!"
Hun svarte: "Hva vil du, Junior?"
Han sa: "Kom opp hit og sov med meg!"
Som enhver god og lojal mor ville gjort, gikk hun opp trappene, tok lille Junior i armene og sa: "Junior, Mor vil snakke med deg et øyeblikk."
Han sa: "Greit, Mamma."
Hun sa: "Nå må du huske dette. Vi går jevnlig i menigheten; vi leser Bibelen; vi ber; vi er en kristen familie; vi tror på Gud." Hun fortsatte: "Vi tror at i stormer og alt annet som skjer, er Gud vår beskyttelse."
Han svarte: "Mamma, jeg tror på alt det der, men," sa han, "når lynet er så nærme, vil jeg ha en Gud med hud på."

So I think, not only Junior, but all of us feel that way. When we get together when we pray one for the other … God with skin on it.
And we find out here that God has always had skin on Him. When Moses seen Him, He had skin on Him; He looked like a man. When God was behind the curtains, He had skin on Him. And God, tonight, in his church is veiled in his church with skin on Him. He's still the same God tonight. We find that.
But now, as ever, the skin veil is what catches the traditions. They just can't believe that that's God making them people act like that. See? It's because God's veiled in his church, in skin … skin on it. That's right. He's hid from the unbeliever, and revealed to the believer. Yes, sir!

Jeg tror ikke bare Junior, men vi alle føler det slik. Når vi samles og ber for hverandre ... Gud med hud.
Vi ser her at Gud alltid har hatt hud. Da Moses så Ham, hadde Han hud; Han så ut som en mann. Når Gud var bak forhenget, hadde Han hud. Og Gud er i kveld i Sin menighet, skjult i sin menighet med hud. Han er fortsatt den samme Gud i kveld. Det ser vi.
Men som alltid er det hudsløret som får tradisjonene til å sette seg fast. De kan bare ikke tro at det er Gud som får disse menneskene til å oppføre seg slik. Ser du? Det er fordi Gud er skjult i Sin menighet, med hud ... hud. Det stemmer. Han er skjult for den vantro og åpenbart for den troende. Ja, sir!

Now, when their tradition veil of traditions of the elders and the Word is broke through, oh, of course, today, then comes in plain view, we see Him, Deity again veiled in human flesh. Hebrews 1 said so, and also Genesis 18. You remember God was a man, standing there eating and talking with Abraham, and told what Sarah was doing in the tent behind it. And Jesus said, "As it was in the days of Sodom, so shall it be at the coming of the Son of man," Deity veiled again in human flesh.
Now remember, Jesus didn't say, "When the Son of God is being revealed," in Luke the 17th chapter, I believe, and about the 20th, 21st verse, somewhere along there; He said, "And when the Son of man is being revealed," the Son of man back in the Church again, revealed in human beings, not Son of God, but the Son of man again, back in his Church again in the last days. We find that He promised that in God's promises.

Når deres tradisjons slør av eldres tradisjoner og Ordet brytes gjennom, åpenbares Han tydelig for oss, igjen Deity innhyllet i menneskelig kjøtt. Hebreerne 1 sier det, og også 1. Mosebok 18. Dere husker at Gud var en mann som sto der og spiste og snakket med Abraham, og fortalte hva Sara gjorde i teltet bak Ham. Og Jesus sa: "Som det var i Sodoma-dagene, slik skal det være ved Menneskesønnens komme," igjen Deity innhyllet i menneskelig kjøtt.
Husk nå, Jesus sa ikke, "Når Guds Sønn blir åpenbart," i Lukas 17. kapittel, jeg tror omkring det 20. eller 21. verset; Han sa: "Og når Menneskesønnen blir åpenbart," Menneskesønnen tilbake i Menigheten igjen, åpenbart i menneskene, ikke Guds Sønn, men Menneskesønnen igjen, tilbake i Sin Menighet igjen i de siste dager. Vi finner at Han lovet det i Guds løfter.

We notice another thing. In the Old Testament (I have a Scripture here in Exodus) that the old badger skins… What did it do? It hid the glory of God from the people---the badger skins. The reason the people couldn't see it, because it was a skin that held it. The skin was… The glory of God was behind the skin. And now, the glory of God is behind your skin, that's right, and the traditions don't see it. It's inside the veil where his Word was.

Vi merker oss en annen ting. I Det gamle testamentet (jeg har et skriftsted her i Andre Mosebok), skjulte de gamle grevlingeskinnene Guds herlighet fra folket. Grevlingeskinnene skjulte Guds herlighet. Grunnen til at folket ikke kunne se det, var fordi et skinn holdt det skjult. Guds herlighet var bak skinnet. Nå er Guds herlighet bak ditt eget skinn, og tradisjonene ser det ikke. Det er innenfor forhenget hvor Hans Ord var.

What was on the inside of that skins, back there, the old badger skins, which there was no beauty we should desire it? And when it was made flesh and dwelt among us, it was still no beauty we should desire it. And now, the same thing is today. There's nothing in a man or woman that can be desired, but it's what's in behind there. That's what it is.
"Well," you say, "that fellow I know used to be a drunkard. He used to do this." I don't care what he used to do. What's hid behind that skin? What is behind there, that's what counts, that's what… The people is blinded; the skin blinds the people. See? They say, "I remember that woman used to…"
I know what she used to do, but what about now? See? Them skins that was once on the badger, but now, it's hiding the glory of God, got it housed behind it. It was on an animal, but there it's housing the glory of God.
And so can your skin be changed tonight, to be made a housing place for God, God dwelling in humanity.

Hva var inni de gamle grevelingskinnene, som ikke hadde noen skjønnhet som vi skulle ønske oss? Og da det ble gjort til kjød og bodde blant oss, var det fortsatt ingen skjønnhet vi skulle ønske oss. Det samme gjelder i dag. Det er ingenting å ønske i et menneske, men det som er bak der, det er det som teller.
"Vel," sier du, "den fyren jeg kjenner var en gang en dranker. Han pleide å gjøre dette." Jeg bryr meg ikke om hva han pleide å gjøre. Hva er skjult bak det skinnet? Det er det som teller, det er det...
Folk er blinde; skinnet blindgjør folk. De sier, "Jeg husker den kvinnen pleide å..." Jeg vet hva hun pleide å gjøre, men hva med nå? De skinnene som en gang var på grevelingen, skjuler nå Guds herlighet, har det huset bak seg. Det var på et dyr, men nå huser det Guds herlighet.
Og slik kan ditt skinn forandres i kveld, for å bli et husvære for Gud, Gud som bor i mennesket.

Look, the old badger skins, we find out behind it was---inside of there was the Word. And the Word … there also was the shewbread. The ark was sprinkled. And what was it? The Shekinah glory was in there.
Now, the Word is a seed, and it cannot bring forth until the sun strikes it. The sun's got to be upon the seed to make it bear, to make it come forth. And that's the only way you take the Word. See? Take the Word of God in your heart and walk into the Shekinah glory. And when you do, it'll bring shewbread manna that's only give for a separated people. The only thing that can eat it, that's permitted to eat it, is just the people who are permitted.
And notice, Paul said here, "Changing from glory to glory." You see? Finally it comes to it's---back to its original glory. It's just like a seed of a morning glory.

Se, de gamle grevlingeskinnene. Vi finner ut at bak dem var det---inne i der var Ordet. Og Ordet … der var også skuebrødet. Arken ble stenket. Og hva var det? Skjeinaglorien var der inne.
Nå, Ordet er et frø, og det kan ikke bringe fram noe før solen treffer det. Solen må være på frøet for å få det til å bære, for å få det til å spire. Og det er den eneste måten du kan ta Ordet på. Ser du? Ta Guds Ord i ditt hjerte og gå inn i Skjeinaglorien. Og når du gjør det, vil det bringe skuebrød, manna som kun blir gitt til et adskilt folk. Den eneste som har lov til å spise det, er de som er tilgitt og adskilt.
Legg også merke til at Paulus sa her: "Skiftende fra herlighet til herlighet." Ser du? Til slutt kommer det tilbake til sin opprinnelige herlighet. Det er akkurat som et frø fra en morning glory.

The seed of a flower, it falls into the ground. The seed of corn falls in the ground. What the first thing? It comes up, and it's a little sprout; then it goes to a tassel. Then from a tassel back to its original grain.
Well, that's exactly what the church has done. It come from Luther, Wesley, and now, back to the original grain, back to its original glory, back to the glory it was at the beginning. The sun that rose in the East is the same sun that's manifesting the same thing in the West, changing from glory to glory.
It changed from the pagan down into Luther, and from Luther down into Wesley, and from Wesley out into Pentecost, and on and on, changing from glory to glory, producing the hidden manna. And now, it's ripe to bring Him back exactly like He was at the beginning, his same ministry, the same Jesus, the same power, the same Holy Ghost. The same one that come down on the day of Pentecost is the same Holy Ghost that's manifested today, from glory, unto glory, to glory, and it's back to its original seed with the baptism of the Holy Ghost, with the same signs, same wonders, same baptism, same kind of people acting the same way, with the same power, the same sensation. It's from glory unto glory. And the next will be changed from this glory into a body like his own glorious body where we shall see Him. Abraham saw the same.

Frøet til en blomst faller i jorden. Frøet til kornet faller i jorden. Hva er det første som skjer? Det spirer opp og blir en liten spire, deretter går det videre til en dusk. Fra dusken tilbake til sitt opprinnelige korn.
Dette er nøyaktig hva som har skjedd med menigheten. Den har gått fra Luther, til Wesley, og nå tilbake til det opprinnelige kornet, tilbake til sin opprinnelige herlighet, tilbake til den herligheten den hadde i begynnelsen. Solen som stod opp i øst, er den samme solen som manifesterer det samme i vest, og endrer seg fra herlighet til herlighet.
Den har endret seg fra det hedenske gjennom Luther, derfra til Wesley, og fra Wesley til pinsebevegelsen, og videre og videre, endrende fra herlighet til herlighet, produserende den skjulte mannaen. Nå er den moden til å bringe Ham tilbake akkurat som Han var i begynnelsen, med den samme tjenesten, den samme Jesus, den samme kraften, den samme Hellige Ånd. Den samme Ånd som kom ned på pinsedagen, er den samme Hellige Ånd som manifesteres i dag, fra herlighet til herlighet til herlighet, og tilbake til sitt opprinnelige frø med dåpen i Den Hellige Ånd, med de samme tegnene, de samme underene, den samme dåpen, samme type folk som oppfører seg på samme måte, med den samme kraften, den samme følelsen. Det går fra herlighet til herlighet. Og det neste vil være å endres fra denne herligheten til en kropp lik Hans egen herlige kropp, hvor vi skal se Ham. Abraham så det samme.

Now, notice. We see how it was changed. Since Calvary we are invited to share his glory. Now, in I Corinthians 12, "We are baptized into his body." By one Spirit we are all baptized, not by one water, one Spirit we're all baptized. That's right. Now. And then, we become part of Him. (I hope I'm not keeping you too long, see. I hope I'm not.)
But it's just like a great symphony that's playing out---or acting out a drama. I don't know too much about symphonies or drama, but I was watching this play, I was talking about, Carmen, when my daughter and them was in it. And they were playing in this symphony, in Carmen. They were acting out … the music was acting out the same thing. That's the way it is when you're baptized by the Holy Spirit into Christ.

Legg merke til hvordan det ble forandret. Siden Golgata er vi invitert til å dele Hans herlighet. I 1. Korinterbrev 12 står det: "Vi er døpt inn i Hans kropp." Ved én Ånd er vi alle døpt, ikke ved vann, men ved én Ånd. Det stemmer. Deretter blir vi en del av Ham. (Jeg håper jeg ikke holder deg for lenge. Jeg håper det.)
Det er som en stor symfoni som spilles ut—eller som et drama. Jeg vet ikke så mye om symfonier eller drama, men jeg observerte dette stykket, Carmen, da datteren min og de andre deltok i det. De spilte i denne symfonien, i Carmen. Musikken og handlingen utfoldet det samme. Slik er det når du blir døpt av Den Hellige Ånd inn i Kristus.

Now see, many of you has read or heard the story of the great Russian composer who composed Peter and the Wolf. And how they act that out on symbols and everything. And anyone who knows the story, that's reading it off of a paper, and can hear that symphony, how it's acting that out, the drama, playing it out, why, they know every change. They can look at it here and see the change. But now, what happens if the composer writes something, and we find out that it isn't just acted out right? We find out then that there's something that happens; there's something lacking. When we see them, he who composed it is … made it up and wrote it out, and then, the symphony is playing it and hits a wrong not; there's something wrong. The director gave the wrong motion, see.

Se, mange av dere har lest eller hørt historien om den store russiske komponisten som komponerte "Peter og Ulven", og hvordan den blir framført med symboler og alt. Alle som kjenner historien, enten de leser den fra papir eller hører symfonien, vet hvordan dramaet spiller seg ut, og kjenner igjen hver forandring. De kan se på notene og merke forandringene. Men hva skjer hvis komponisten skriver noe, og vi oppdager at det ikke blir framført riktig? Da ser vi at noe mangler. Når vi ser dem fremføre det, han som komponerte det, laget det og skrev det ned, og så spiller symfonien feil; det er noe galt. Dirigenten ga feil instruksjon, ser du.

And that's what's the matter today, my Lutheran brethren, my Baptist brethren, my Pentecostal brethren, all my brethren from all different denominations; that's what it is, see. You're trying to give a note that hit back in the days of Luther, or Wesley, like that, when the---actually the music sheet here shows that it's another day, see. See, we can't live in the light of Luther; he was a reformer. We appreciate his part, but we've played that out. We're way over here at the back of the book now, see. We can't play it out like that.

Det er nettopp det som er problemet i dag, mine lutherske brødre, mine baptistbrødre, mine pinsevennbrødre, alle mine brødre fra ulike konfesjoner; det er slik, ser dere. Dere forsøker å spille en tone som hører fortiden til, i Luthers eller Wesleys tid, når notebladet faktisk viser at det er en annen tid nå. Vi kan ikke leve i Luthers lys; han var en reformator. Vi setter pris på hans innsats, men vi har nådd lenger. Vi er nå helt bakerst i boken, ser dere. Vi kan ikke fortsette på samme måte lenger.

Now, the only way that you're ever going to be able to do it, my brethren, is this… And brethren of the world (of the different parts of the world, I might say), there's only one way for that director to do. He has to get in the same spirit that the composer was in, then he's got it. And when the church, the symphony itself---where the world's a-watching for these signs and wonders---when the church, and the composer, and the director all get in the Spirit of the composer,

Den eneste måten dere noen gang vil klare å gjøre det på, mine brødre, er slik… Og brødre fra hele verden (fra forskjellige deler av verden, kan jeg si), det er bare én måte for dirigenten å klare det på. Han må komme inn i samme ånd som komponisten var i, da har han det. Og når menigheten, selve symfonien—som verden ser på for disse tegn og under—når menigheten, komponisten og dirigenten alle kommer inn i Ånden til komponisten,

then when they say, "The days of miracles is past," it don't hit the right note. But when it gets in the right swing of it and the right spirit of it… How are you going to do it until the Spirit comes down of the composer? Amen!
Then when you say, "The days of miracles is never past," the symphony cries out, "Amen!"
When we hit say, "Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever," the symphony cries out, "Amen!"
"You shall receive power after this the Holy Ghost is come upon you"; the symphony cries, "Amen! I got it." There's no more guesswork about it then; the whole symphony is right in harmony with the Word. Just goes [Brother Branham claps his hands together to illustrate a continuous motion]. That's it. Oh, it' a magnificent thing. The director and the composer must be in the same Spirit, and so must the musicians be in the same Spirit to act it all out. And the world is wondering what's going on.
The communism, they talk about---and they've made me sick with it---and all this integration, and everything else, and segregation… Oh, mercy! Such---all this nonsense when the coming of the Lord is at hand! There's something hitting wrong. I'm afraid that the director got---directors got out of the Spirit of the composer.

Når de sier "Miraklenes tid er forbi," slår det ikke an. Men når det kommer i riktig rytme og riktig ånd... Hvordan skal du klare det før komponistens Ånd kommer ned? Amen!
Når du sier "Miraklenes tid er aldri forbi," roper symfonien "Amen!"
Når vi sier "Jesus Kristus, den samme i går, i dag og for evig," roper symfonien "Amen!"
"Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere"; symfonien roper "Amen! Jeg har det." Da er det ingen tvil lengre; hele symfonien er i harmoni med Ordet. Den bare fortsetter [Bror Branham klapper hendene sammen for å illustrere en kontinuerlig bevegelse]. Det er det. Å, det er en fantastisk ting. Dirigenten og komponisten må være i samme Ånd, det samme gjelder musikerne for å virkeliggjøre det. Og verden undrer seg over hva som foregår.
Kommunisme, de snakker om det---og de har gjort meg lei av det---og alt dette med integrasjon, og alt annet, og segregering... Å, nåde! Alt dette tullet når Herrens komme er nært forestående! Noe er galt. Jeg er redd for at dirigentene har kommet ut av komponistens Ånd.

When we get that composer's Spirit, that original power of God that the Bible said men of old was moved by the Holy Ghost to write this Bible, you'll see them two Chinese pieces of paper will come together just like God's Bible and the believer will come together; because they're both in the same Spirit; they're both the same thing. They dovetail right straight together.
What we need today is directors. That's right. Back to the Word. Back and believe it just as it said.
Then you see the God, Himself; that's the unveiling; the drama's made real.

Når vi mottar Den Hellige Ånds kraft som de gamle mennene i Bibelen ble beveget av for å skrive denne Boken, vil vi se at de to kinesiske papirene kommer sammen akkurat som Guds Bibel og den troende. De passer sammen fordi de er i samme Ånd; de er det samme. De fletter seg perfekt sammen.
Det vi trenger i dag er ledere. Det stemmer. Tilbake til Ordet. Tilbake og tro det akkurat slik det står skrevet.
Da vil du se Gud Selv; det er avsløringen; dramaet blir virkelig.

Today they say, "Well, He's a historical God. We know He crossed the Red Sea. He did all this, and He was in the fiery furnace with the Hebrew children." What good's a God of history, if He isn't the same today?
Man is ever glorifying God for what He did do, thinking of what He will do, and ignoring what He's doing. That's just in man to do that, and it's the same thing today, my brethren; it's the very same thing.
Oh, my! Let's get back and get the symphony playing right, where the world can see. Jesus said, "If I be lifted up from this earth, I'll draw all men unto me." And He's the same yesterday, today, and forever.
Let the directors get in the right Spirit with the musicians and with the composer, everything will be all right. Then we're---no guesswork about it, we are identified with Him then. Hebrews 13:8 said, "He's the same yesterday, today, and forever."

I dag sier de: "Vel, Han er en historisk Gud. Vi vet at Han krysset Rødehavet, at Han var i ildovnen med de hebraiske barna, og at Han gjorde alt dette." Hva er poenget med en historisk Gud hvis Han ikke er den samme i dag?
Mennesker priser alltid Gud for det Han har gjort, tenker på hva Han vil gjøre, og overser hva Han gjør nå. Dette er en menneskelig tendens, og det er like sant i dag, mine brødre; det er akkurat det samme.
Å, kjære! La oss komme tilbake og få symfonien til å spille riktig, slik at verden kan se. Jesus sa: "Og når Jeg blir opphøyd fra jorden, skal Jeg dra alle til Meg." Og Han er den samme i går, i dag og for alltid.
Når dirigentene kommer i riktig Ånd med musikerne og komponisten, vil alt gå bra. Da er vi ikke i tvil, da er vi identifisert med Ham. Hebreerne 13:8 sier: "Han er den samme i går, i dag og for alltid."

We're identified with Him in Acts 2. We're identified with them, with the same baptism, same thing. All He was then, and all He is, all He was and all He is, we are. That's exactly it.
Just like, if I want to be a true American, I've got to be identified with everything she was, everything she is. I've got to be identified with her, if I am a true American. If I am a true American, then I landed on Plymouth Rock. Amen! I did, if I'm an American. So did you; you landed on Plymouth Rock with the pilgrim fathers. On Plymouth Rock, when they landed out there, I was with them; so was you, everybody.

Vi er identifisert med Ham i Apostlenes gjerninger 2. Vi er identifisert med dem, med den samme dåpen og det samme som de opplevde. Alt Han var da, og alt Han er nå, er vi. Det er nøyaktig slik det er.
På samme måte, hvis jeg vil være en ekte amerikaner, må jeg identifisere meg med alt Amerika var og alt det er. Jeg må identifisere meg med landet, hvis jeg er en ekte amerikaner. Hvis jeg er en ekte amerikaner, landet jeg på Plymouth Rock. Amen! Det gjorde jeg, hvis jeg er amerikaner. Og det gjorde du; du landet på Plymouth Rock med pilegrimsfedrene. Da de landet der, var jeg med dem, og det var du også, alle sammen.

I rode with Paul Revere right down the road to warn her of her danger. That's exactly right. Right down here at Valley Forge, I crossed the icy Delaware with a bunch of soldiers who half of them didn't have shoes on. I prayed all night with George Washington beforehand. I crossed the Delaware with a vision in my heart. We are Americans. Yes, sir! At Valley Forge, I certainly did.
I returned thanks with the original Thanksgiving fathers; I returned thanks to God. If I'm a real American. I was identified there at that table. If I'm a real American, I was identified when I stood with Stonewall Jackson. If I'm a real American, I was identified at the Boston Tea Party (yes, sir!) when we refused to have things pulled over our eyes. I was a real American, I was identified there with that. Yes, sir! Oh, my!

Jeg red med Paul Revere nedover veien for å advare henne om faren. Helt riktig. Her ved Valley Forge krysset jeg den iskalde Delaware-elven med en gruppe soldater hvor halvparten var uten sko. Jeg ba hele natten med George Washington på forhånd. Jeg krysset Delaware med en visjon i mitt hjerte. Vi er amerikanere. Ja, herr! Ved Valley Forge gjorde jeg det virkelig.
Jeg takket Gud sammen med de opprinnelige takksigelsesfedrene. Hvis jeg er en ekte amerikaner, ble jeg identifisert der ved bordet. Hvis jeg er en ekte amerikaner, ble jeg identifisert da jeg sto med Stonewall Jackson. Hvis jeg er en ekte amerikaner, ble jeg identifisert ved Boston Tea Party, da vi nektet å la oss lure. Jeg var en ekte amerikaner. Jeg ble identifisert der. Ja, herr! Å, min!

I rang the Liberty Bell the first 4th of July in 1776. I rang the Liberty Bell here and declared that we are independent. To be a real American I had to. I was identified with her shame in the Revolutionary, when brother fought against… I've got to bear her shame just the same as I have to bear her glory. If I'm an American, I have to be. I was identified with her. Yes, sir!
I was identified at Gettysburg down there, when Lincoln made his speech. Yes, sir! I was on Wake Island, over them bloody soldier's body. I rose on Wake Island. On Guam, I helped hoist that flag. I'm a real American. Amen! All she is, I am, and proud of it. Yes, indeedy! All America has been, all she is, I'm still that to be American. Everything she was, I have to be, because I'm identified with her.

Jeg ringte Liberty Bell den første 4. juli i 1776 og erklærte vår uavhengighet. For å være en ekte amerikaner måtte jeg gjøre det. Jeg identifiserte meg med hennes skam under Revolusjonen, da bror kjempet mot bror. Jeg må bære hennes skam like mye som jeg må bære hennes ære. Hvis jeg er en amerikaner, må jeg gjøre det. Jeg var identifisert med henne. Ja, sir!
Jeg var identifisert i Gettysburg, da Lincoln holdt sin tale. Ja, sir! Jeg var på Wake Island, over de blodige soldatene. Jeg reiste meg på Wake Island. På Guam hjalp jeg med å heise flagget. Jeg er en ekte amerikaner. Amen! Alt hun er, er jeg, og jeg er stolt av det. Ja, virkelig! Alt det Amerika har vært, alt hun er, jeg må fortsatt være det for å være amerikaner. Alt hun var, må jeg være, fordi jeg er identifisert med henne.

Same thing by being a true Christian. You have to be identified with it. I preached with Moses and war … or with Noah and warned the people of the oncoming judgment, to be a real Christian. I was with Moses at the burning bush; I saw the pillar of fire; I saw his glory. I was with Moses up there in the wilderness. To be a Christian, I have to be identified with everything God was, to be a Christian. I seen his glory; I heard his voice. Don't try to explain it away from me now, because I was there. I know what I'm talking about. I seen what happened. Yes, sir!

For å være en ekte kristen må du identifisere deg med det. Jeg forkynte med Moses og kjempet... eller med Noah og advarte folket om den kommende dommen, for å være en sann kristen. Jeg var med Moses ved den brennende busken; jeg så Ildstøtten; jeg så Hans herlighet. Jeg var med Moses der ute i ørkenen. For å være en kristen må jeg identifiseres med alt hva Gud var. Jeg har sett Hans herlighet; jeg har hørt Hans stemme. Ikke prøv å bortforklare det for meg nå, for jeg var der. Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg så hva som skjedde. Ja, sir!

I was at the Red Sea when I seen the Spirit of God move down and part the water from one side, not through a bunch of reeds, that they're trying to say today, but through about a ninety foot sea. I seen the Spirit of God. I walked with Moses through that dry ground, across that Red Sea. I stood by Mount Sinai and seen the thunder and lightning falling. I eat manna with them out there. I drank from that rock; I'm still doing it tonight. I was identified with the manna-eaters. I was identified with them that drunk from the rock.
I was also identified when Joshua blew a trumpet and the walls of Jericho fell down. I was in the lion's den with Daniel. I was in the fiery furnace with the Hebrew children. I was with mount---with Elijah on Mount Carmel.

Jeg var ved Rødehavet da jeg så Guds Ånd komme ned og dele vannet på hver side, ikke gjennom en haug med siv som noen prøver å hevde i dag, men gjennom et hav som var omkring nitti fot dypt. Jeg så Guds Ånd. Jeg gikk med Moses over den tørre bunnen, tvers over Rødehavet. Jeg sto ved Sinai-fjellet og så torden og lyn falle. Jeg spiste manna med dem der ute. Jeg drakk fra den klippen; det gjør jeg fortsatt i kveld. Jeg ble identifisert med dem som spiste manna. Jeg ble identifisert med dem som drakk fra klippen.
Jeg var også identifisert da Josva blåste i trompeten og Jerikos murer falt. Jeg var i løvehulen med Daniel. Jeg var i den brennende ovnen med de hebraiske barna. Jeg var med Elia på Karmelfjellet.

I was with John the Baptist and before them critics. I seen the Spirit of God descending; I heard the voice of God say, "This is my beloved Son in whom I'm pleased to dwell in." Yes, sir! I sure was identified with him. That's exactly right.
I was identified there at the grave of Lazarus when He raised up Lazarus. I was identified with the woman at the well when He told her her sins. Yes, sir! I surely was identified with Him in his death. And I was identified on the first Easter; I raised with Him from death. I'm identified with Him in his death.
I was with the 120 in the Upper Room. I was identified up there with them. Oh, I feel religious. Amen! I was identified there. I'm one of them. I was identified; I got the same experience they had. I was there when it happened, to be a true Christian.
I witnessed the mighty rushing wind coming. I witnessed that. I felt the power of God as it shook. I was with them that spoke in tongues. I felt the anointing come in there. I was with them. I was identified with them when the Holy Ghost begin to speak through tongues with them. I was with Peter before the critics in Acts 2, when he preached a great sermon that he… I was identified with him. Yes, sir!

Jeg var med Johannes Døperen foran kritikerne. Jeg så Guds Ånd stige ned; jeg hørte Guds stemme si: "Dette er min elskede Sønn i ham Har Jeg velbehag." Ja, herr! Jeg ble virkelig identifisert med Ham. Det er helt riktig.
Jeg var identifisert ved graven til Lasarus da Han vekket Lasarus. Jeg var identifisert med kvinnen ved brønnen da Han fortalte henne om hennes synder. Ja, herr! Jeg var sikkert identifisert med Ham i Hans død. Og jeg var identifisert på den første påsken; jeg sto opp med Ham fra døden. Jeg er identifisert med Ham i Hans død.
Jeg var med de 120 i Øvre Rom. Jeg ble identifisert der oppe sammen med dem. Åh, jeg føler meg religiøs. Amen! Jeg var identifisert der. Jeg er en av dem. Jeg ble identifisert; jeg fikk den samme opplevelsen som de hadde. Jeg var der da det skjedde, for å være en sann kristen.
Jeg var vitne til den mektige, susende vinden som kom. Jeg var vitne til det. Jeg følte Guds kraft da den ristet. Jeg var med dem som talte i tunger. Jeg følte salvelsen komme der. Jeg var med dem. Jeg ble identifisert med dem da Den Hellige Ånd begynte å tale gjennom tunger. Jeg var med Peter foran kritikerne i Apostlenes gjerninger 2, da han prekte en stor preken. Jeg ble identifisert med ham. Ja, herr!

In Acts 4, when they assembled together, I was with them when the building shook. After prayer meeting, the building shook where they were setting; I was identified there with them.
I preached with Paul on Mars Hill. Yes, sir! I was with John on the Isle of Patmos and seen his second coming. I was with Luther in the Reformation. I was with Wesley, that fire-brand snatched from the fires, when the great revolt against the Anglican church; I was there with him.
And here I am tonight in 1964, in Philadelphia, Pennsylvania, identified with the same kind of group, with the same kind of an experience. I must be to be a Christian. I must stay identified where the Word of God is being manifested.
I'm identified with a group that feels the Spirit of God.

I Apostlenes gjerninger 4, da de var samlet, var jeg til stede da bygningen rystet. Etter bønnemøtet rystet bygningen der de satt; jeg var der med dem.
Jeg forkynte sammen med Paulus på Areopagos. Ja, herrer! Jeg var med Johannes på Patmos og så Hans andre komme. Jeg var med Luther under reformasjonen. Jeg var med Wesley, den brannmerkede som ble reddet fra flammer, under revolten mot den anglikanske kirken; jeg var der med ham.
Og her er jeg i kveld, i 1964, i Philadelphia, Pennsylvania, identifisert med samme type gruppe og samme type erfaring. For å være kristen må jeg være det. Jeg må forbli identifisert der Guds Ord blir manifestert.
Jeg er identifisert med en gruppe som føler Guds Ånd.

I'm identified with a group that knows He's unveiled, that knows He's the same yesterday, today, and forever, and knows that this is not a fanaticism; it's Jesus Christ the same yesterday, today, and forever. I'm identified with that group here tonight, yet they're called a bunch of heretics, yet a bunch of fanaticism on the account of the Word of God. But I'm not ashamed of the gospel of Jesus Christ, for it's the power of God unto salvation to the anointed.
I'm with them, living epistles I spoke of, vindicated, God veiled in human form in men and women. Oh,

Jeg er identifisert med en gruppe som vet at Han er avdekket, som vet at Han er den samme i går, i dag og for alltid, og som vet at dette ikke er fanatisme; det er Jesus Kristus, den samme i går, i dag og for alltid. Jeg er identifisert med denne gruppen her i kveld, selv om de blir kalt en gjeng med kjettere, en gruppe fanatikere på grunn av Guds Ord. Men jeg skammer meg ikke over evangeliet om Jesus Kristus, for det er Guds kraft til frelse for de salvede.
Jeg er sammen med dem, levende epistler jeg har snakket om, bekreftet, Gud tilslørt i menneskelig form i menn og kvinner. Åh,

God in his en morphe again unveiled Himself and make Himself known to his people, the great king who laid aside his glory. "Yet a little while and the world won't see me no more. I'll be veiled to them, but ye shall see me; for I'll be with you, even in you all the way to the consummation. Changing from Luther to Wesley, to on and on, from glory unto glory, I'm still the same God. Going back to the original glory." Hallelujah!

Gud, i Sin en morphe, har igjen åpenbart Seg og gjort Seg kjent for Sitt folk; den store Kongen som la bort Sin herlighet. "Ennå en liten stund, og verden vil ikke se Meg mer. Jeg vil være skjult for dem, men dere skal se Meg; for Jeg vil være med dere, ja, i dere, hele veien til enden." Han forandrer Seg fra Luther til Wesley, fra ære til ære, men Jeg er fortsatt den samme Gud. Jeg vender tilbake til den opprinnelige herligheten." Halleluja!

He has broken every denominational veil, every sound barrier. That sound that says, "Oh, that's fanaticism," He broke right through that.
The sound that come out of there and said, "Oh, them people are crazy," He broke right through that veil. Yes, He did!
"Oh, you can't do it. You're nothing but a bunch of fanatics!" He broke right through that.
"No such a thing as divine healing." He broke right through that (oh, my!), for his Word said He would. You can't conquer the Word of God.
And there He stands, yet tonight, the mighty conqueror, since He broke every Methodist, Baptist, Presbyterian, every other kind of a veil. He still stands among his people tonight, unconquered by traditions. Let people say what they want to, do what they want to, anything they want to; God comes breaking right through that sound barrier.

Han har brutt gjennom alle konfesjonelle slør og lydbarrierer. Den lyden som sier: "Å, det er fanatisme," brøt Han rett gjennom.
Lyden som kom derfra og sa: "Å, de menneskene er gale," brøt Han rett gjennom det sløret. Ja, det gjorde Han!
"Å, dere kan ikke gjøre det. Dere er ikke annet enn en gjeng fanatikere!" brøt Han rett gjennom.
"Ingenting som guddommelig helbredelse finnes." Brøt Han rett gjennom (å, min!), for Hans Ord sa at Han ville. Du kan ikke beseire Guds Ord.
Og der står Han, enda i kveld, Den mektige Erobreren, siden Han brøt gjennom hvert Metodist-, Baptist-, Presbyterianer- og ethvert annet slags slør. Han står fortsatt blant sitt folk i kveld, ubeseiret av tradisjoner. La folk si hva de vil, gjøre hva de vil, hva som helst; Gud bryter rett gjennom den lydbarrieren.

And remember, they tell me when a plane really breaks that sound barrier there's no limit to its speed. And I'm telling you, when you break that traditional barrier, that Jesus was way back and He isn't now, when you find He's the same yesterday, today, and forever, there's no limit to what God could do right here in this convention, and show this world what they need; not a World's Fair, but a world revival that'll be filled and baptized with the presence of the living God: en morphe veiling Himself into human flesh. Hallelujah!
I believe it broken every barrier, every veil. Every veil, nothing could hide his presence. When people gets hunger in their heart, there's a veil ready to be broke; you can just depend on that. Rent every veil by his great Holy Spirit. And here He stands tonight, the mighty conqueror; same yesterday, today, and forever; healing the sick; baptizing the believers, just as He always did. He's the mighty conqueror. Doomed devils are on the run. Yes, sir! They always are when He's around.

Og husk, de forteller meg at når et fly virkelig bryter lydmuren, er det ingen grense for hastigheten. Og jeg sier dere, når dere bryter den tradisjonelle barrieren om at Jesus var langt tilbake og ikke er her nå, når dere innser at Han er den samme i går, i dag og for alltid, er det ingen grense for hva Gud kan gjøre her på dette stevnet og vise verden hva de trenger; ikke en verdensutstilling, men en verdensvekkelse fylt og døpt med den levende Guds nærvær: en morphe som tilslører Seg Selv i menneskekjøtt. Halleluja!
Jeg tror Han har brutt hver barriere, hvert slør. Ingen slør kan skjule Hans nærvær. Når mennesker blir sultne i sitt hjerte, er det et slør klart til å brytes; dere kan bare stole på det. Han river hvert slør ved Sin store Hellige Ånd. Og her står Han i kveld, den mektige erobreren; den samme i går, i dag og for alltid; helbreder de syke; døper de troende, akkurat som Han alltid har gjort. Han er den mektige erobreren. Fortapte djevler er på flukt. Ja, herre! Det er de alltid når Han er nær.

Closing, I might say this. There was a… I read a story many years ago about an old violinist. And He had an old violin, he was going to sell it. (You've heard the story many times.) And they wanted to sell it for a certain thing. And the auctioneer said, "Who'll give me so-and-so?" And I believe he was offered a few coins, maybe fifty cents or something. "Going once, going twice…"
Directly, a man raised up in the back; he said, "Just a minute." He walked up and got it. Let's think that he played this:
There is a fountain filled with blood
Drawn from Immanuel's veins;
When sinners, plunge beneath that flood,
Lose all their guilty stain:
Then when he laid it down, there wasn't a dry eye in the place. Then he said, "Who'll offer…"
One said, "Five thousand."
"Ten thousand."
It was priceless. Why? The old master of the violin had revealed its true quality. Oh, brother, sister, now, let the Master of this Word who wrote it, the great Holy Spirit, rosin up his bow with love and pull it across your heart.
There is a fountain filled with blood
Drawn from Immanuel's veins…
You'll see the full value and see the unveiled God come right in view, that He's just the same as He was when He fell on the day of Pentecost upon the people, when He kenos Himself, emptied right into them. That's right.
You say, "Brother Branham, I've tried. I've tried. I've done this, that, or the other."

Avslutningsvis vil jeg si dette: For mange år siden leste jeg en historie om en gammel fiolinist. Han hadde en gammel fiolin som han skulle selge. (Du har sikkert hørt historien mange ganger.) De ønsket å selge den for en viss sum. Auksjonarius spurte: "Hvem vil gi meg sånn og sånn?" Jeg tror han ble tilbudt noen få mynter, kanskje femti øre eller noe lignende. "Første gang, andre gang..."
Plutselig reiste en mann seg bakerst i rommet og sa: "Vent litt." Han gikk frem og tok opp fiolinen. La oss tenke at han spilte dette:
Det er en kilde fylt med blod
Trukket fra Immanuels årer;
Når syndere stuper under den flommen,
Mister de all sin skyldige flekk:
Da han la den ned igjen, var det ikke et eneste tørt øye i salen. Deretter sa han: "Hvem byr...?"
En sa: "Fem tusen."
"Ti tusen."
Den var uvurderlig. Hvorfor? Den gamle mesteren hadde avslørt fiolinens sanne kvalitet. Å, bror, søster, la Mesteren av dette Ord som skrev det, Den Hellige Ånd, strekke sin bue med kjærlighet og spille på ditt hjerte.
Det er en kilde fylt med blod
Trukket fra Immanuels årer…
Du vil se den fulle verdien og se den avdekkede Gud komme til syne, at Han er den samme som Han var da Han falt på pinsefestens dag over folket, da Han tømte Seg Selv rett inn i dem. Det er riktig.
Du sier: "Bror Branham, jeg har prøvd. Jeg har prøvd. Jeg har gjort det ene og det andre."

One day, I was having a meeting at Carlsbad, New Mexico; and we went down in this big old bat den down there; and it was kind of spooky-looking. And we got down there; and the man, when he got down there in this place, he snapped the lights off. And oh my, you can imagine how dark it was! It's just … it's so dark you could feel it. And that's just about the way the times are getting. When we see the church that fails to recognize God's Word; when you see that our daughters of Zion doing the way they're doing; when you see our brothers that smokes, and drinks, and tells dirty jokes, and things, and still trying to hold their confession in Christ (oh, my!); it's dark; it's pitch dark.
We see the sign of his coming. There'll be … it's always darkest just before day. Then the morning star comes out to hail the day, and to herald and show that it's coming.
Notice!

En dag holdt jeg et møte i Carlsbad, New Mexico. Vi dro ned i en stor, gammel flaggermushule der; og det så ganske skummelt ut. Da vi kom ned, slukket mannen lyset. Å, det var så mørkt som du kan tenke deg! Så mørkt at man kunne føle det. Det er omtrent slik tidene har blitt. Når vi ser menigheter som ikke anerkjenner Guds Ord, når vi ser døtrene av Sion handle som de gjør, når vi ser våre brødre røyke, drikke og fortelle grove vitser, og likevel prøver å holde fast ved sin bekjennelse i Kristus (å, min!); det er mørkt, bekmørkt.
Vi ser tegnene på Hans komme. Det er alltid mørkest rett før daggry. Så kommer morgenstjernen frem for å kunngjøre dagen og vise at den er på vei.
Merk dette!

In there, when they turned that off, there was a little girl just screamed to the top of her voice. And there was a little boy standing by the guide. And he seen that guide when he switched the lights off, like that. And that little sister was just about to have a fit. She was screaming and jumping up-and-down, "Oh, what's going to happen next? What's the matter? What's the matter?"
You know what he screamed? He said, "Don't fear, little sister. There's a man here who can turn on the lights."
Listen, little Sister, you might think we're small and in the minority, but don't fear. There's a man here who can turn on the lights; that's the Holy Spirit. Do you believe it?

Da de slukket lyset, skrek en liten jente på toppen av sin stemme. En liten gutt sto ved guiden og så på da guiden slukket lyset. Den lille søsteren var nær ved å få et anfall. Hun skrek og hoppet opp og ned, "Å, hva skal skje nå? Hva er galt? Hva er galt?"
Vet du hva han ropte? Han sa, "Ikke frykt, lille søster. Det er en mann her som kan slå på lyset igjen."
Hør, lille Søster, vi kan virke små og i mindretall, men frykt ikke. Det er en mann her som kan slå på lyset; det er Den Hellige Ånd. Tror du det?

Let us bow our heads just a moment. I'm sorry to have kept you. Oh, great God of heaven, unveiling yourself, unfolding yourself, making yourself known the great King of Glory, take these little illustrations tonight and let them fall down into the hearts of the people. And may we see that unveiled one, that one who came down and rent the veil of the temple, and then, went right out of that veil, come right down into human veils again on the day of Pentecost, has ever been the same, changing from glory to glory.
And now, we're right back like all nature acting, right back to the original seed, right from one church age to another. And in this last age here, here we are right back to the original thing that fell on the day of Pentecost to fulfill every Scripture, the light in the evening time, and, "The works that I do shall you also," and so many things that you promised in your Word.
Father, if there be one here who has never broke through that veil yet, or if there be one here who's just impersonated someone who has went through the veil, give grace tonight Father. May they see that mighty conqueror standing here, full of grace and power to forgive. Grant it, Father.

La oss bøye våre hoder et øyeblikk. Jeg beklager at jeg har holdt dere. Å, store Gud i himmelen, som åpenbarer Deg Selv, utfolder Deg og gjør Deg kjent som den store Kongen av herlighet, ta disse små illustrasjonene i kveld og la dem falle ned i hjertene til folket. Måtte vi se Den åpenbarte, Han som kom ned og rev i tempelets forheng, og så, gikk rett ut fra det forhenget, kom rett ned i menneskers forheng igjen på pinsedagen, har alltid vært den samme, skiftende fra herlighet til herlighet.
Og nå, er vi tilbake som all naturen handler, rett tilbake til den opprinnelige sæden, fra en menighetsalder til en annen. I denne siste alderen, her er vi tilbake til det opprinnelige som falt på pinsedagen for å oppfylle hver Skrift: lyset i aftenstiden, og, "De gjerninger Jeg gjør skal dere også gjøre," og så mange løfter Du har gitt i Ditt Ord.
Far, hvis det er en her som aldri har brutt igjennom det forhenget ennå, eller hvis det er en som bare har etterlignet noen som har gått igjennom forhenget, gi nåde i kveld, Far. Måtte de se den mektige seierherre stå her, full av nåde og kraft til å tilgi. Gi det, Far.

And while our heads are bowed, would there be some in here? How many, might I say that, would say, "Brother Branham, I'm lifting my hand. Pray for me"? Just keep your head bowed and raise your hand. "I want to break through every veil till I can really see the conqueror." God bless you. My, the hands, up in the balconies to the right. God bless you. Balconies to the back. God bless you. Be real honest. To the left, raise your hand, say, "Brother Branham, I might've been a Christian for years, but really, I've never come through that veil. I've really never done it. I haven't got that, what they had then."
Today we got it, "I'm a hotbedded plant." Take a flower that's raised in a hotbed, you have to baby it, pet it, spray it, water it; but that original plant that grows out there on the desert, same kind of a flower, looks like it; it don't get a bit of water, but no bugs get on it. It's rugged. It's a real…

Mens hodene våre er bøyd, er det noen her inne som kan si: "Bror Branham, jeg løfter hånden min. Be for meg"? Hold hodet bøyd og løft hånden. "Jeg vil bryte gjennom hver slør til jeg virkelig ser seieren." Gud velsigne deg. Å, så mange hender, oppe på balkongene til høyre. Gud velsigne dere. Balkongene bak. Gud velsigne dere. Vær helt ærlige. Til venstre, løft hånden og si: "Bror Branham, jeg kan ha vært kristen i mange år, men jeg har egentlig aldri brutt gjennom det sløret. Jeg har egentlig aldri gjort det. Jeg har ikke det de hadde den gang."
I dag tenker vi: "Jeg er en drivhusplante." Ta en blomst som er dyrket i et drivhus; du må dulle med den, pleie den, spraye den, vanne den. Men den opprinnelige planten som vokser ute i ørkenen, samme type blomst, ser lik ut; den får ikke en dråpe vann, men ingen insekter angriper den. Den er robust. Den er ekte...

Could you compare Christianity with, Christianity today, with what it was then? Could you imagine this group, what we call Christians today across the world, being like those was after Pentecost, babied, and patted, and from one church to another, and say something they don't like and get up and walk out? And oh, could you imagine that? No! What is the matter? It's a reproduction.
Michelangelo … that created the monument of Moses. You can get a reproduction of that very cheap, but the original… The one who painted the Lord's supper… I guess that original painting would run into millions of dollars, if you could even buy it. I don't even know where it's at. But you can buy a cheap reproduction of it for about $1.98. You can.

Kan du sammenligne kristendommen i dag med hva den var den gang? Kan du forestille deg at denne gruppen, som vi i dag kaller kristne over hele verden, ligner på de som var etter pinse, bortskjemte, dullet med, og som går fra en menighet til en annen, reiser seg og går dersom noe ikke faller i smak? Nei! Hva er problemet? Det er en reproduksjon.
Ta Michelangelo, som skapte Moses-monumentet. Du kan få en billig reproduksjon av det, men originalen... Den som malte "Nattverden"... Jeg antar at originalmaleriet ville koste millioner av dollar, hvis du i det hele tatt kunne kjøpe det. Jeg vet ikke engang hvor det er. Men du kan kjøpe en billig reproduksjon for omtrent $1,98. Det kan du.

And that's the way it is today. A cheap Christian, a reproduction, just a church-joiner, you can buy them out for a cigarette, or a common drink. Or for a woman with cut hair, painted lips, you can buy her for anything in the fashions of the world, but you can't touch that genuine.
I see Him in full view, the same yesterday, today, and forever. Oh, Christian, don't you want to be a real Christian? If there's any didn't raise your hands, will you do it while… I'm just going to pray. God bless you. God bless you. Oh, that's just fine. Just look at the…

Slik er det også i dag. En billig kristen, en reproduksjon, bare et menighetsmedlem, kan kjøpes med en sigarett eller en drink. Eller en kvinne med klippet hår og malte lepper som kan fristes med motens lokkemidler. Men den ekte kristne kan ingen røre.
Jeg ser Ham i full visning, den samme i går, i dag og for alltid. Å, kristne, vil du ikke være en ekte kristen? Hvis noen av dere ikke løftet hendene, vil du gjøre det nå mens jeg… Jeg skal bare be. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Å, det er så fint. Bare se på…

Our heavenly Father, thy Word shall not return to Thee void. You was the one made the promise. I'm only responsible for saying that you said it. I'm just repeating your words. You said, "He that heareth my Word and believeth on Him that sent me has Eternal life." You promised it. And Lord, we know we have them reproductions today, many that say they believe when they don't; it shows up. But, Lord, there's some genuine too.
I pray that you'll just grant in here tonight that every man and woman, boy or girl, no matter what nation they are, what color they are, what church they belong to---oh, God, fill them. May they see the real manifestation of that same Jesus today right among us, as He was at the day of Pentecost when He revealed Himself for this age, being the Holy Ghost. Grant it.
Seeing the Word's fulfilled, the prophecies come to pass,

Vår himmelske Far, Ditt Ord skal ikke vende tilbake til Deg tomt. Du er den som har gitt løftet. Jeg er bare ansvarlig for å si det Du har sagt. Jeg gjentar bare Dine Ord. Du sa: "Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv." Du lovet det. Og Herre, vi vet at vi i dag har mange som sier de tror, men ikke gjør det; det viser seg. Men, Herre, det finnes også noen ekte troende.
Jeg ber om at Du i kveld vil gi at hver mann og kvinne, gutt eller jente, uansett nasjon eller hudfarge, uansett hvilken menighet de tilhører—Å Gud, fyll dem. Må de se den virkelige manifestasjonen av den samme Jesus i dag, midt blant oss, slik som Han var på pinsedagen da Han åpenbarte Seg for denne tidsalderen som Den Hellige Ånd. Bevilg dette.
Se Ordet oppfylt, profetiene gå i oppfyllelse,

we compare today what's called the church of the world---or the World Council of Churches, and compare that with the promise on Pentecost; there's no comparison at all. We cannot get our dirty clothes washed on that ticket.
But, Lord God, if we'll come back to that fountain, there's a cleansing process. then our experience and God's Word will match one another; then we can claim our possession. Grant it, Lord, tonight, as I commit these people in your hands. Give to each one what we have need of, Father. We ask in Jesus' name. Amen.

Vi sammenligner i dag det som kalles verdens kirke---eller Verdensrådet av kirker---og sammenligner det med løftet ved pinse; det finnes ingen sammenligning. Vi kan ikke få våre skitne klær vasket på den måten.
Men, Herre Gud, hvis vi vender tilbake til den kilden, finnes det en renselsesprosess. Da vil vår erfaring og Guds Ord samsvare med hverandre; da kan vi gjøre krav på vår eiendom. Innvilg det, Herre, i kveld, når Jeg overlater disse menneskene i Dine hender. Gi til hver enkelt det vi trenger, Far. Vi ber i Jesu navn. Amen.

God bless you. Thank you a lot for standing, waiting a long time, and I'm sorry I kept you till ten minutes after ten. God be with you till I see you in the morning. I turn the service now to, I suppose, to the master of ceremonies.

Gud velsigne dere. Tusen takk for at dere står og venter så lenge. Jeg beklager at jeg holdt dere til ti minutter over ti. Må Gud være med dere til jeg ser dere i morgen tidlig. Jeg overlater nå møtet til, antar jeg, seremonimesteren.