Gud Har Et Tilveiebrakt Lam

Norsk tittel: Gud Har Et Tilveiebrakt Lam
Original tittel: God Has A Provided Lamb
Dato: 1964-06-20
Sted: Topeka, Kansas, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let's read out of the book of St. Mark. I believe I would… I've chosen to read a little while and talk about, in the 46th verse of the 10th chapter. Let us stand in respect to the Word while we read. The Word is God. We all know that. So, you stand to pledge allegiance---which you should do. You stand to salute the flag when it goes by. Why not the Word of God when it's being read?
And they came to Jericho: and as they went out of Jericho with his disciples and a great multitude of people, blind Bartimaeus, the son of Timaeus, sat by the highway side begging.
And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, and say, Jesus, thou son of David, have mercy on me.
And many charged him that he should hold his peace: but he cried the more a great deal, Thou son of David, have mercy on me.
And Jesus stood still, and commanded him to be called. And they call the blind man, saying unto him, Be of good comfort, rise; he calleth thee.
And he, casting away his garment, rose, and came to Jesus.
And Jesus answered and said unto him, What wilt thou that I should do to thee? The blind man said unto him, Lord, that I may receive my sight.
… Jesus said unto him, Go thy way; thy faith hath made thee whole. And immediately he received his sight, and followed Jesus in the way.

Norsk:

La oss lese fra boken til St. Markus. Jeg tror jeg vil... Jeg har valgt å lese litt fra det 46. vers i det 10. kapittelet. La oss stå opp i respekt for Ordet mens vi leser. Ordet er Gud. Vi vet alle det. Du står for å avgi troskapsløfte — noe du bør gjøre. Du står for å hilse flagget når det passerer. Hvorfor ikke da også for Guds Ord når det leses?
"De kom til Jeriko. Da de gikk ut av Jeriko sammen med disiplene Hans og en stor folkemengde, satt den blinde Bartimeus, sønn av Timeus, ved veien og tigget.
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
Mange ba ham om å tie stille, men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
Jesus stanset og sa at han skulle bli kalt fram. De kalte på den blinde mannen og sa til ham: Vær ved godt mot, reis deg; Han kaller på deg.
Han kastet av seg kappen, reiste seg og kom til Jesus.
Jesus spurte ham: Hva vil du at Jeg skal gjøre for deg? Den blinde mannen svarte: Herre, la meg få synet igjen.
Jesus sa til ham: Gå din vei; din tro har frelst deg. Straks fikk han synet igjen og fulgte Jesus på veien."

Let us pray. Great Holy Spirit, quicken this word to us tonight in this little drama. And may we see this scene lived over, and by doing so take faith that God still lives, and He's the same yesterday, today, and forever. We ask it in Jesus' name---his beloved Son, our saviour. Amen. You may be seated.

La oss be. Store Hellige Ånd, levendegjør dette Ord for oss i kveld gjennom dette lille dramaet. Måtte vi se denne scenen komme til live igjen, og ved å gjøre det, ta til oss troen på at Gud fortsatt lever, og Han er den samme i går, i dag og for alltid. Vi ber om dette i Jesu navn---Hans elskede Sønn, vår frelser. Amen. Dere kan sette dere.

Our subject tonight is "God Has a Provided Lamb."#2 And now, this morning we had such a great time as we seen Jesus enter Jericho. And we found out that there was a little fellow there by the name of Zacchaeus. He climbed up in a sycamore tree and camouflaged himself, because he didn't believe Jesus was a prophet. But his wife was a disciple of Jesus and she'd been praying for him. And when Jesus came right under the tree, He stopped, looked up, and called him by name, and said, "Come down. I'm going home with you today."
And I thought it would be a good thing tonight, while we're here, that we'd just continue with Jesus. We asked Him this morning to go with us, and we wanted to go with Him. And let's just continue with Him through Jericho.

Emnet vårt i kveld er "Gud Har Et Tilveiebrakt Lam." I dag morges hadde vi en fantastisk tid da vi så Jesus entre Jeriko. Vi fant ut at det var en liten mann ved navn Sakkeus der. Han klatret opp i et morbærtre og kamuflerte seg, fordi han ikke trodde Jesus var en profet. Men hans kone var en disippel av Jesus og hadde bedt for ham. Da Jesus kom rett under treet, stoppet Han, så opp og kalte ham ved navn, og sa: "Kom ned. Jeg skal hjem til deg i dag."
Jeg tenkte at det ville være en god idé i kveld, mens vi er her, å bare fortsette med Jesus. Vi ba Ham i morges om å være med oss, og vi ønsket å gå med Ham. La oss bare fortsette med Ham gjennom Jeriko.

Now tonight our scene opens at the same place---at Jericho again---and Jesus is in the house of Zacchaeus now, having his meal. And it's a cold October day, and still quite early in the morning yet, and the wind's coming down off of the mountain up around in Judea. She gets pretty cold up there early of a morning, especially in that time of year.
And the country at that time, even like it is over in the old country now, it's full of beggars. They get around on the street corners and beg. Down in those countries yet, the streets sets full of beggars. India, and, oh, Africa, and many places, they still have the beggars---lame, halt, blind, withered. And sometimes the people who can't make a living for themselves, they just beg. And sit there sometimes and starve.

I kveld åpner scenen vår på samme sted---i Jeriko igjen---og Jesus er i huset til Sakkeus, hvor de spiser. Det er en kald oktoberdag, fortsatt ganske tidlig på morgenen, og vinden blåser ned fra fjellet i Judea. Det blir ganske kaldt der tidlig om morgenen, spesielt på den tiden av året.
Landet, både da og nå, er fylt med tiggere. De står på gatehjørnene og ber om almisser. I mange av disse landene er gatene fortsatt fulle av tiggere---lamme, halte, blinde, visne. Noen mennesker som ikke kan forsørge seg selv, tigger for å overleve. De sitter der noen ganger og sulter.

In India I went down through the streets with some money that had been given me by these people, and I changed it from dollars to rupees, and trying to pass it out. Why, they had to get a militia to get me out of the street. They was stampeding me. And there was poor little women laying there starving to death. A little baby, it had done starved till the meat was cleaving to the bones, where you see the little skull put together. And hand you the baby, trying to get you to take the baby so it won't die. If you take this one, what about that one? What about this one? What about…? Oh, my!
It's… If you'd see, what we rake off in a garbage can here would feed them people almost. You just don't realize how well off this country is. When you see the rest of the world starving,

En gang i India gikk jeg nedover gatene med penger jeg hadde fått fra disse menneskene, som jeg hadde vekslet fra dollar til rupier, og prøvde å dele dem ut. De måtte tilkalle militæret for å få meg ut av gaten. Folk var desperate etter å komme til meg. Der lå fattige kvinner og sultet i hjel. En liten baby hadde sultet så lenge at kjøttet klamret seg til beina, med den lille hodeskallen tydelig synlig. Kvinnene rakte meg babyen, i håp om at jeg skulle ta den slik at den ikke skulle dø. Hvis du tar denne, hva med den andre? Hva med denne? Hva med...? Åh, kjære vene!
Det vi kaster i søppelbøtta her, kunne nesten mette disse menneskene. Vi innser ikke hvor godt vi har det i dette landet før vi ser hvordan resten av verden sulter.

and it's full of beggars…
And this day, as our scene opens, there was a… We find that all these beggars come down, usually, in Jericho at the north gate, which come down from Jerusalem. Jericho wasn't too rich a city. But Jerusalem, the great, self-styled, famous place of the temple---and the rich all moved to Jerusalem---and it was a great glamorous city. And the people who came from there were rather wealthy. And the merchants, and so forth, when they would come in, in the daytime…
These beggars had their stalls. It's a unwritten law. They knowed just where each one would lay for his begging for his bread, his alms. And they had to get there early when the merchants came in, because maybe the man only helped one beggar a day---had a coin he'd put in his pocket before he left. Of course that time Rome was ruling Palestine, and the currency was Roman denarii. And so they had a little coin. He'd pitch it to the first beggar, maybe, and that did it for the day. He couldn't afford to give to every beggar, so the one that met him first, of course, got the coin.
So they had their places outside the gates, even before the people got into the city, the tourists and so forth. And they laid out to that north gate especially, getting the tourists coming down from there.

Jerusalem var full av tiggere. Denne dagen, når scenen åpner, finner vi at alle tiggerne vanligvis samles ved nordporten i Jeriko, som fører ned fra Jerusalem. Jeriko var ikke en spesielt rik by, mens Jerusalem, med sitt berømte tempel, tiltrakk seg de rike. Folk fra Jerusalem var ofte velstående, og byen var kjent for sin prakt.
Tiggerne hadde sine faste plasser, en uskreven regel. De visste nøyaktig hvor hver enkelt skulle sitte for å tigge om mat og almisser. Det var viktig å komme tidlig når handelsmennene ankom, siden en mann kanskje bare hjalp én tigger per dag. Han kunne ha en mynt i lommen før han dro, og i stedet for å gi til mange, måtte den første tiggeren han møtte få denne. På den tiden regjerte Roma over Palestina, og pengene var romerske denarer.
Tiggerne plasserte seg utenfor byportene, før folk og turister kom inn i byen. Særlig ved nordporten, for å fange opp turistene som kom fra Jerusalem.

And, as we see, this morning that we're talking about---the sun beginning to rise up now about nine o'clock---there was one blind beggar that arrived kind of late.
He had had a bad night. He was blind. He had been blind since he was a little boy. And he had arrived late. He didn't… He overslept that morning, because all night long he had been dreaming that he could see again, and he'd tossed in his bed. And he could see (he thought he could see) and to wake up with this disappointment that he couldn't see, really, it was only just a dream…

Som vi ser denne morgenen, med solen som begynner å stige opp rundt ni, var det én blind tigger som kom litt sent. Han hadde hatt en dårlig natt. Han var blind og hadde vært det siden han var liten gutt. Han kom for sent fordi han hadde sovet lenge den morgenen. Hele natten hadde han drømt om at han kunne se igjen, og hadde vridd seg i sengen mens han trodde han kunne se. Å våkne opp til skuffelsen over fortsatt å være blind, var svært nedslående; det hadde bare vært en drøm.

And he'd made his way down to his place. And when he got there (now, this is a drama, now, to get to my point), there was no one there. There was … something strange had happened. Yet no more than about nine-thirty or ten o'clock and there was no more beggars there. Usually every person was at their place. He didn't know what had happened in the city, that we had at our morning breakfast this morning, and talked about. Jesus had entered from the gate and had went into the city, and many people had went in to find out what it was all about. The beggars had gone, and he didn't know this, arriving late.
So we can see him as he begins to call different names, and there was nobody there. It was kind of a lonesome affair. He wondered, well, maybe the Roman officers might have run them off of the place, or something. So he heard nobody, so he… It was kind of chilly, and he was ragged and his clothes was pretty well worn out. And he fumbled around till he found him a rock that was out in the sun. It had probably fell off the walls when God had shook the old wall down in the days of Joshua. He sat down on this rock and was trying to think about his dream the night before. How real it would be if he really could see! But he couldn't see. He was blind. And he began to think about these things, and his mind drifted back to boyhood.
You know, I like to do that---sit and think about things that's gone by, pleasant things of victories I've seen the Lord win, and the times…

Han hadde kommet seg til sin vante plass. Da han kom frem (nå, dette er viktig for mitt poeng), var det ingen der. Det var noe merkelig som hadde skjedd. Klokken var ikke mer enn rundt ni-tretti eller ti, og det var ingen tiggere der. Vanligvis var alle på plass. Han visste ikke hva som hadde skjedd i byen, som vi hadde snakket om under frokosten. Jesus hadde kommet inn gjennom porten og gått inn i byen, og mange hadde fulgt etter for å finne ut hva som foregikk. Tiggerne hadde gått, og han visste ikke dette, siden han kom sent.
Vi ser for oss ham som begynner å rope forskjellige navn, uten svar. Det var en ensom situasjon. Han undret på om de romerske offiserene hadde jaget dem bort eller noe annet hadde skjedd. Ingen svarte, og det var kjølig. Han var fillete, og klærne hans var slitt. Han famlet rundt til han fant en stein i solen, sannsynligvis en stein som hadde falt av murene da Gud rystet dem i Josvas dager. Han satte seg på denne steinen og prøvde å tenke på drømmen han hadde hatt natten før. Hvor fantastisk det ville vært hvis han virkelig kunne se! Men han var blind. Han begynte å tenke på dette, og tankene hans gikk tilbake til barndommen.
Du vet, jeg liker å gjøre det—sitte og tenke på ting som har skjedd, hyggelige minner om seire jeg har sett Herren vinne, og de gangene...

And Bartimaeus (as we know him by name) dreaming that night that he received his sight, he began to think about how real it would be if he really could see. He thought, "Oh, I've been blind so long I don't know whether I'd even know how to get around again." So he began to think about many years back when he was a little boy.
He used to play out there on the hill, the side that's on the bank where the Jordan comes down. And the valley is down there, which they raise grain, and he lived up on the side of the hill, we'll say. And he remembered how pretty it was in the springtime to watch the little flowers as they growed, and how he would pick little handfuls of them, and sit down and look at the pretty blue skies.
You know blindness is a horrible thing. When I see a man blind my heart goes out for him. But yet, I know of a blindness that's worse---spiritual blindness. How God made man to visualize Him, and they can't do it!

Bartimeus (som vi kjenner ham ved navn) drømte den natten at han fikk synet sitt tilbake. Han begynte å tenke på hvor virkelig det ville være om han faktisk kunne se. Han undret: "Åh, jeg har vært blind så lenge at jeg ikke vet om jeg ville klare å orientere meg igjen." Deretter begynte han å tenke på mange år tilbake, da han var en liten gutt.
Han pleide å leke der oppe på åsen, på siden mot elvebredden hvor Jordan renner ned. Dalen lå der nede, hvor de dyrket korn, og han bodde oppå åssiden. Han husket hvor vakkert det var om våren å se de små blomstene vokse, og hvordan han plukket små buketter av dem og satte seg ned for å se på den fine blå himmelen.
Blindhet er en forferdelig tilstand. Når jeg ser en blind mann, fylles hjertet mitt med medlidenhet for ham. Men likevel vet jeg om en blindhet som er verre—åndelig blindhet. Hvordan Gud skapte mennesket for å kunne se Ham, men de klarer det ikke!

One time… The Cincinnati zoo---I was down there with my little daughter, and we were… I'm a great lover of outdoors, as you know, and I seen… They'd caught an eagle and put him in a cage, and that poor fellow… I heard a noise, and I was holding little Sarah by the hand, and we went down to the cage.
And there this great big bird, bloody all over his face, feathers all beat off of him… I thought, "What a pitiful sight!" He got down, and he walked back across the cage, he got a start and here he come, flopping his wings again, to burst his head against the side of the cage, flopping his wings up and down trying to get out of the cage, and beating the feathers off. But he was captured. He fell back on the floor and laid there and his eyes rolled around. He looked up and seen the blue skies which he was born for. He's a heavenly bird, you know. But you see, some wise achievement of man had put him in a cage.

En gang var jeg i dyrehagen i Cincinnati med min lille datter. Som dere vet, er jeg veldig glad i å være ute i naturen. Der så jeg en ørn som var fanget og satt i et bur. Den stakkars skikkelsen... Jeg hørte en lyd mens jeg holdt lille Sarah i hånden, og vi gikk ned til buret.
Der så vi den store fuglen, blodig i ansiktet med fjærene slått av. Jeg tenkte: "For et trist syn!" Ørnen gikk tilbake over buret, tok fart og flakset med vingene i et nytt forsøk på å bryte gjennom burets vegger, og slo fjærene av seg. Til slutt falt den tilbake på gulvet og ble liggende, med øynene rullende rundt. Den så opp mot den blå himmelen, som den var født til å sveve under. Du vet, den er en himmelens fugl. Men menneskets kløkt hadde satt den i et bur.

I stood there looking at him. I thought, "I'd give anything if I could buy him. If I could buy him I'd turn him loose, say, 'Go ahead, old fellow, you like that. I do too. Be free and go on up there. You belong up there. You were born for that.'" I thought, "That's the most pitiful sight I ever seen." I picked up Sarah, held her on my arm. I said, "Honey, there's one of the worst sights your eyes will ever look at."
I stood there thinking, and I thought, "No, I know a worse sight than that. Look up on the hill there, them men with a can of beer in their hand, women with shorts on and a cigarette, when they were actually born to be sons and daughters of God. And there they are in a cage of sin that Satan has put them in. Pitiful! Spiritually blind, caged up! Maybe belong to some church, sing in a choir; but yet caged in sin."

Jeg stod der og så på ham. Jeg tenkte: "Jeg skulle gitt hva som helst for å kunne kjøpe ham. Hvis jeg kunne kjøpe ham, ville jeg slippe ham fri og si: 'Gå videre, gamle venn. Du hører hjemme der oppe. Du ble født for det.'" Jeg tenkte: "Det er det mest hjerteskjærende synet jeg noen gang har sett." Jeg løftet opp Sarah og holdt henne på armen. Jeg sa: "Kjære, dette er ett av de verste synene du noen gang vil se."
Mens jeg stod der, tenkte jeg: "Nei, jeg kjenner til et verre syn enn det. Se opp på åsen der, menn med en ølboks i hånden, kvinner kledd i shorts og røykende sigaretter, mens de faktisk er født til å være Guds sønner og døtre. Og der er de i en syndens bur som Satan har satt dem i. Hjerteskjærende! Åndelig blinde, fanget i bur! Kanskje tilhører de en menighet, synger i et kor; men likevel fanget i synd."

And as Bartimaeus tried to think back to the time when he was a little boy, how that along about two o'clock in the evening his pretty little Jewish mother would call him. "Bartimaeus." He'd almost hear her voice again as it echoed around the hills. And he'd come running up, and she'd get out on the front porch, and get the old rocking chair and get him up in her arms. And he remembered how he'd look at her pretty eyes, and what a pretty mother he had, and how she used to rock him to sleep for his … taking his evening rest.
And how she did that, she would tell him stories---stories of their people, and of the great mighty prophets of God that had been among them---and how that he loved that. He loved to hear it.

Da Bartimeus prøvde å tenke tilbake til tiden da han var en liten gutt, husket han hvordan hans vakre, jødiske mor kalte på ham rundt klokken to på ettermiddagen. "Bartimeus," kunne han nesten høre stemmen hennes igjen, som om den ekkoet rundt åsene. Han kom løpende, og hun sto på verandaen med den gamle gyngestolen, klar til å ta ham i armene sine. Han mintes hvor vakre øyne hun hadde og hvor pen hun var, og hvordan hun pleide å vugge ham i søvn for hans kveldsavslapning.
Mens hun vugget ham, fortalte hun ham historier—historier om deres folk og om de store, mektige profetene fra Gud som hadde vært blant dem. Han elsket det. Han elsket å høre på.

It's too bad that mothers sit their kids down to a television program of some scandal of Hollywood, instead of doing the same thing---telling them Bible stories. But she was a genuine Hebrew mother, and she would tell the little fellow stories.
She'd say … tell him about God sending the great mighty Moses when they were slaves down in Egypt. God had promised Father Abraham that He would deliver them, and He appeared to a great prophet that God had raised up among them, called Moses. And He come in a form of a pillar of fire and sent Moses down in Egypt, and with great mighty signs and wonders He had brought them out. And how that in the wilderness with no bread or nothing to eat, yet they were walking in the line of obedience, and God rained bread down out of the skies.

Det er synd at mødre setter barna sine foran et TV-program med Hollywood-skandaler, i stedet for å fortelle dem Bibelhistorier. Men hun var en ekte hebraisk mor, og hun fortalte den lille gutten historier.
Hun sa til ham … hun fortalte om Gud som sendte den mektige Moses da de var slaver i Egypt. Gud hadde lovet Abraham at Han skulle utfri dem, og Han åpenbarte seg for en stor profet som Gud hadde reist opp blant dem, kalt Moses. Han kom i form av en ildsøyle og sendte Moses ned til Egypt. Med store tegn og undere førte Han dem ut. Og hvordan, da de var i ørkenen uten brød eller noe å spise, men likevel fulgte lydighetens vei, regnet Gud brød ned fra himmelen.

And I can hear little Bartimaeus say, "Mother, just a moment. God must have all of his angels working up there, and He's got great big ovens all up through the skies? And the angels work overtime getting the bread ready, and push it out on the…?"
"No, honey. You're too young to understand. You see, Jehovah don't have to do that. Jehovah don't have to have ovens. He's the creator. He just speaks it, and it's so."
Then what are we going to say about Jesus when we see Him take the same thing? There must be something godly about Him. He must be some relation to Jehovah. Somebody today trying to make Him just a prophet, or an ordinary man, or a philosopher, a good teacher---He was nothing less than God, manifested in flesh.

Jeg kan høre lille Bartimeus si: "Mor, vent litt. Må Gud ha alle sine engler i arbeid der oppe med store ovner over hele himmelen? Jobber englene overtid med å lage brød, og så skyver det ut på...?"
"Nei, kjære. Du er for ung til å forstå. Jehova trenger ikke gjøre det. Jehova trenger ikke ovner. Han er Skaperen. Han bare taler, og det skjer."
Hva skal vi da si om Jesus når vi ser Ham gjøre det samme? Det må være noe guddommelig ved Ham. Han må ha en relasjon til Jehova. Noen i dag prøver å gjøre Ham til bare en profet, en vanlig mann, en filosof eller en god lærer – men Han var intet mindre enn Gud, manifestert i kjøtt og blod.

There, as she would speak to him, and tell him about how that, coming across the great wilderness which was just beyond the Jordan then, how that in the springtime when… The month of April when the snow was melting up in Judea and all the mountain waters coming down, and all Jordan was just filled with water---the great backwaters and the river bottoms---it looked like Jehovah was a poor guide to bring his people up to that time that the rivers was flooded at their worst. How would they ever be able to build a bridge across it? And little Joshua, or not Joshua but little Bartimaeus, might say, "Mama, how did He do it?"
Said, "Honey, remember, Jehovah is still the creator. He just spoke, and the…"

Hun fortalte ham om hvordan det var å krysse det store øde landskapet rett over Jordan. Hun beskrev våren, når snøen smeltet i Judea og fjellvannene strømmet ned, og Jordan var fylt til randen med vann—store bakvann og elvebunner. Det så ut som om Jehova var en dårlig veiviser som førte sitt folk dit når elvene var på sitt verste flomnivå. Hvordan skulle de noen gang klare å bygge en bro over elven? Lille Bartimeus kunne spørre: "Mama, hvordan klarte Han det?"
Hun svarte: "Kjære, husk at Jehova fortsatt er Skaperen. Han bare talte, og..."

God likes to get things in a … when it's in a muddle, and show Himself God. Right in spring, when… Summertime you could probably cross the Jordan pretty easy there. There's a ford from the city. We know that by the spies going over and coming to the… But God let the whole valleys get filled up with water, and then He come and pulled his great power down from heaven and made a dry road across it. There stood the rocks just below, where Joshua had had them to pile up as a memorial to Jehovah, how that their people was cared for.

Gud liker å ordne opp når ting er i kaos, og vise at Han er Gud. Om våren… Om sommeren kunne man trolig krysse Jordan ganske enkelt. Det finnes et vadested fra byen. Det vet vi fra spionene som gikk over og kom til… Men Gud lot hele dalen fylle seg med vann, og deretter kom Han og utøste Sin store kraft fra himmelen og lagde en tørr vei over. Der stod steinene, der Joshua hadde fått dem stablet som et minnesmerke for Jehova, og viste hvordan deres folk ble tatt vare på.

And another one he liked real well was about the Shunammite woman. He remembered that. And his mother used to tell him the story of the Shunammite, and of the great prophet Elisha in his day, and how that this woman was kind to this prophet. Yet she wasn't exactly an Israelite; she was a Shunammite. So, she believed that Elisha was a prophet, a great prophet of the Lord. So when … one day she said to her husband, "Let's build him a little room on the side of our house and show him kindness, because he's a great man."

En annen historie han likte godt, var om kvinnen fra Sjunem. Han husket den godt. Hans mor pleide å fortelle ham historien om kvinnen fra Sjunem og den store profeten Elisja i hans tid, og hvordan denne kvinnen var vennlig mot profeten. Hun var riktignok ikke helt en israelitt, men en sjunemitt. Likevel trodde hun at Elisja var en stor profet av Herren. En dag sa hun til sin mann: "La oss bygge et lite rom på siden av huset vårt og vise ham vennlighet, for han er en stor mann."

And how that one day when Elisha and Gehazi his servant came up, and they seen all this kindness, he said to Gehazi, "Go in and ask what can we do. Can I speak to the king, or the chief captain?"
She said, "No, I just dwell among my people. It's all right."
But Gehazi said, "She's barren. She's old, her husband's old, and they have no children," and said…
And Elisha must have saw a vision. He said, "Go tell her, 'Thus saith the Lord, she's going to have a little boy.'" And in nine months the little boy come along. [blank spot]

En dag, da Elisja og hans tjener Gehasi kom, og de så all denne godheten, sa han til Gehasi: "Gå inn og spør hva vi kan gjøre. Kan jeg snakke med kongen eller hærføreren?"
Hun svarte: "Nei, jeg bor blant mitt folk. Det går bra."
Men Gehasi sa: "Hun er barnløs. Hun er gammel, og mannen hennes er også gammel, og de har ingen barn."
Elisja må ha sett en visjon og sa: "Gå og fortell henne: 'Så sier Herren, hun skal få en liten gutt.'" Og ni måneder senere kom den lille gutten til verden. [tomt område på lydbånd]

He was with his father out in the field in harvest, and he must have had a sunstroke. He kept crying, "My head! My head!" And the father sent him into the house, and the mother held him on her lap and rocked him, and perhaps give him all the remedies there was to give him. And the little boy got worse, until finally about noon he died.
And how that that little mother wasn't going to be defeated. When the father come in, and the neighbors all come in, and they were wailing and screaming, the little fellow dead… But she still had faith in this prophet---a Hebrew prophet, her a Gentile. She said, "Saddle me a mule and don't stop, but let me go to that cave where this prophet lives up at Mt. Carmel."
And her husband said, "It's neither new moon or Sabbath, and he won't be there."
She said, "All will be well." Said, "Go on."

Han var med faren ute på åkeren under innhøstingen og må ha fått solstikk. Han ropte stadig: "Hodet mitt! Hodet mitt!" Faren sendte ham inn i huset, hvor moren tok ham på fanget og vugget ham. Hun prøvde kanskje alle tilgjengelige remedier, men gutten ble stadig dårligere, og til slutt døde han rundt middagstid.
Den lille moren ville likevel ikke gi opp. Da faren og naboene kom inn og sørget høylytt for den døde gutten, beholdt hun sin tro på profeten, selv om hun var hedning og han en hebraisk profet. Hun sa: "Sadel et muldyr for meg og stopp ikke før vi når hulen hvor denne profeten bor på Karmel-fjellet."
Hennes mann protesterte: "Det er verken nymåne eller sabbat, han vil ikke være der."
Men hun svarte: "Alt skal gå bra. Bare dra."

And when Elisha saw her coming, he and Gehazi came out of the cave and looked, standing out there, and here she come. He said, "Here comes the Shunammite and she's troubled, but God has kept it a secret to my heart." You know, God don't tell his prophets everything---just what He wants them to know. So he looked, and he said, "She's…" He said, "Go meet her, and say, 'Is all well with thee? Is all well with thy husband? Is all well with the child?' "
And this is the part I like, too. When Gehazi met her and said, "Is all well with thee? Is all well with thy husband? Is all well with the child?", she said, "All is well." A baby laying dead, a husband screaming, tears dropping down her heart; but "All is well." She had come before the man that could tell her, and bless her, and she had the baby. Surely God would reveal why He took him. Lord gave, the Lord taken away, blessed be the name of the Lord. She wanted to know why.

Da Elisja så henne komme, gikk han og Gehazi ut av hulen og betraktet henne. Han sa, "Her kommer sunamittinnen, og hun er bekymret, men Gud har holdt det skjult for mitt hjerte." Du vet, Gud forteller ikke sine profeter alt — bare det Han vil at de skal vite. Elisja sa, "Gå og møt henne, og si: 'Er alt vel med deg? Er alt vel med din mann? Er alt vel med barnet?'"
Dette er den delen jeg også liker. Når Gehazi møtte henne og sa, "Er alt vel med deg? Er alt vel med din mann? Er alt vel med barnet?", svarte hun, "Alt er vel." Et barn lå dødt, en mann skrek, og tårene rant i hennes hjerte; men hun sa, "Alt er vel." Hun hadde kommet til mannen som kunne gi henne svar og velsigne henne, og hun hadde fått barnet. Hun var sikker på at Gud ville åpenbare hvorfor Han hadde tatt barnet. Herren gav, Herren tok bort; velsignet være Herrens navn. Hun ønsket å vite hvorfor.

And then, how that she come up and fell down at Elisha's feet, and Gehazi jerked her up (that wasn't becoming around his master), and she revealed what was wrong. And Elisha went down and raised up the little boy by laying his body upon the little fellow.
I want you to notice the mother's faith too. She laid the baby upon the bed that Elisha had been laying on. I want you to … I want to clear up Paul's idea here, to my way of thinking. You know, Paul put handkerchiefs upon the sick and the afflicted, and aprons. I don't believe Paul was unscriptural. I think here's where he got it. You remember what the first thing Elisha said to the … to Gehazi? "Take my staff and go lay it upon the baby." He knowed everything he touched was blessed. And so, you remember, Paul didn't pray over the handkerchiefs. They just took off of his body. That was the people's faith.
So you see, he said, "Take my staff, and if anybody salutes you, don't salute back. Lay it on the baby."
But the woman's faith wasn't in the staff; it was in the prophet. And she said, "I'll not leave you till … sure as your soul lives, I'm not going to leave you. So Elisha, to get rid of her, had to go with her." So he went in and laid his body upon the little dead baby, and it sneezed seven times and come to life.

Så, når hun kom opp og falt ned ved Elishas føtter, og Gehazi rykket henne opp (noe som ikke var passende i nærheten av hans mester), avslørte hun hva som var galt. Elisha gikk ned og vekket opp den lille gutten ved å legge kroppen sin over barnet.
Jeg vil at dere skal merke dere morens tro også. Hun la babyen på sengen Elisha hadde ligget på. Jeg ønsker å belyse Paulus' tanke her, slik jeg forstår det. Paulus la håndklær og forklær på de syke og plagede. Jeg tror ikke Paulus handlet uskriftmessig. Jeg tror han hentet det herfra. Husk hva det første Elisha sa til Gehazi var: "Ta staven min og legg den på barnet." Han visste at alt han rørte ved, var velsignet. Og Paulus ba ikke over lommetørklene; de ble bare tatt av hans kropp. Det var folkets tro.
Så ser dere, han sa: "Ta staven min, og hvis noen hilser på deg, ikke hils tilbake. Legg den på barnet."
Men kvinnens tro var ikke i staven; den var i profeten. Hun sa: "Jeg vil ikke forlate deg, så sant din sjel lever, jeg kommer ikke til å forlate deg." For å bli kvitt henne måtte Elisha dra med henne. Han gikk inn og la kroppen sin over den lille, døde babyen, og den nøs syv ganger og kom til liv.

My, what a great story that was to this little Bartimaeus when he was a little boy. How he used to like that little story because it was the resurrection of a little boy. That was one of his favorites.
But that was in the days gone by, the priest tells him now. Alas! That was days when Israel had great mighty men. Great mighty prophets walked the land. But the priest said, "You know Jehovah don't need prophets anymore." Not only priests say that, but they did then. "Jehovah don't need prophets anymore. He gave us the law, and we built a church, a temple, and that's all we need." And it's just about the same way they believe it today. But still Jehovah remains Jehovah, and He cannot change his way. He's God and changes not. Now they believed that that's all they needed.

Å, for en fantastisk historie det var for lille Bartimeus da han var en liten gutt. Hvor mye han likte den lille historien, fordi det var oppstandelsen av en liten gutt. Det var en av hans favoritter.
Men det var i svunne dager, sier presten til ham nå. Akk, det var tider da Israel hadde store, mektige menn. Store, mektige profeter vandret på jorden. Men presten sa: "Du vet, Jehova trenger ikke profeter lenger." Ikke bare prester sier det, men de gjorde det da. "Jehova trenger ikke profeter lenger. Han ga oss loven, og vi bygde en menighet, et tempel, og det er alt vi trenger." Og de tror omtrent det samme i dag. Men likevel forblir Jehova Jehova, og Han kan ikke endre sin måte. Han er Gud og endrer Seg ikke. Nå trodde de at det var alt de trengte.

And so, while he was sitting there in this daydream, as it was, thinking about it, his blinded eyes turned up towards the warm sun, all at once he hears the clicking of a little mule's feet coming down the rocky road, coming down from Jerusalem, cobblestones, coming in. And he listened close, and there was somebody with sandaled feet running in front of the little mule. And he knowed that must be a rich man, because his travel was by mule, and he also had a servant to lead the mule.
So he rises, knowing that he had to get some money in order to live. So he rises and puts his robe around him, his little ragged robe, and runs out towards the street, and said, "I would like an alm. I was late this morning. Would you please give me an alm? I'm blind!"

Mens han satt der og dagdrømte, vendte hans blinde øyne seg mot solen. Plutselig hører han lyden av et lite muldyrs føtter som kommer ned den steinete veien fra Jerusalem. Han lytter nøye og hører lyden av sandalkledde føtter som løper foran muldyret. Han forstår at det må være en rik mann, siden han reiser med muldyr og har en tjener som leder dyret.
Han reiser seg, vel vitende om at han trenger penger for å overleve, og kler på seg sin fillete kappe. Han løper ut mot gaten og sier: "Kan jeg få en almisse? Jeg var sen i morges. Vær så snill, gi meg en almisse. Jeg er blind!"

And we hear a real rough voice coming. "Out of the way, beggar! I am the servant of Jehovah. I'm a priest. I'm coming down from Jerusalem, sent by the Association to stop that healing meeting that's going to be down here this morning in Jericho. I've got to meet the brethren down here and see that that thing doesn't go on, get the people… There's a false prophet in the land, see. We hear he's in Jericho this morning, and I'm on my road. Out of my way, priest, and… All right, servant, on your way." And the little mule trotted off again.

Vi hører en skarp stemme som nærmer seg. "Flytt deg, tigger! Jeg er Jehovas tjener. Jeg er prest. Jeg kommer fra Jerusalem, sendt av Foreningen for å stoppe helbredelsesmøtet som skal være her i Jeriko denne morgenen. Jeg må møte brødrene her og sørge for at det ikke finner sted, ellers vil folket bli påvirket... Det er en falsk profet i landet, skjønner du. Vi har hørt at han er i Jeriko denne morgenen, og jeg er på vei dit. Flytt deg, prest, og... Greit, tjener, fortsett på din vei." Den lille muldyren travet videre.

Then the beggar feels his way back till he finds a rock to sit down, and continued his dreaming. And when … he began to think. "Out there at that little road where I was standing, not too long ago the great mighty prophet, Elijah, and Elisha come arm-in-arm, walking down that same road; arm-in-arm, going down to the Jordan, and Jordan was going to open again. On the other side, for this tired, old prophet Elijah, there was a chariot of fire, and horses of fire hitched to some limb over there to take him home. And he was to see, this young (Elijah) Elisha, was to look back and see the ministry before him---what was set before him. He had to keep his eyes on this prophet.

Tigeren finner fram til en stein å sette seg på og fortsetter å drømme. Da begynner han å tenke: "Der ute på den lille veien hvor jeg sto for ikke lenge siden, vandret den store, mektige profeten Elia og Elisja arm-i-arm, nedover den samme veien. De var på vei til Jordan, som igjen skulle åpne seg. På den andre siden, for denne slitne, gamle profeten Elia, ventet en ildvogn og ildhester som skulle ta Ham hjem. Og den unge Elisja skulle se tilbake på tjenesten som lå foran Ham. Han måtte holde øynene på denne profeten."

And I'd imagine Bartimaeus said, "If I could have only lived in that day and been sitting here, I'd have run out to those prophets, fell upon my face and said, 'O prophet of God, pray for me, and Jehovah will give me back my sight.' But the priest says that there's no such a thing no more. We don't have that. Jehovah doesn't heal by his power no more. We have doctors and things that does that, and we don't need that no more. So Jehovah doesn't heal. That was in the day gone by. We just keep the law, and get sick, and die and go to heaven, and that's all. It's all we need."

Jeg kan forestille meg at Bartimeus sa: "Om jeg bare kunne ha levd i den tiden og sittet her, ville jeg ha løpt ut til de profetene, falt på ansiktet mitt og sagt: 'Å, Guds profet, be for meg, og Jehova vil gi meg synet tilbake.' Men presten sier at slikt ikke skjer lenger. Vi har det ikke. Jehova helbreder ikke ved Sin kraft lenger. Vi har leger og slike ting til det, og vi trenger det ikke mer. Så Jehova helbreder ikke. Det var i en tidligere tid. Vi holder bare loven, blir syke, dør og går til himmelen, og det er alt. Det er alt vi trenger."

Then, as he began to think, then he remembered not five hundred yards from where he was sitting, after Israel had crossed, and camped, and all … setting in order all the tents all in places, waiting for orders to march up to Jericho---and probably the very rock he was sitting on was one that Jehovah had blasted off of the walls.
He said, "Just think of it. Not too long ago the mighty warrior Joshua---great, mighty servant of God---crossed the river in the springtime, set up the tents right in front of the enemy. One day, while studying his strategy for the attack upon Jericho, one evening while walking out, or one morning looking the gates all over, and how great it was (they could run chariot races on top of it, horses several abreast, around the gate)…
"While Joshua was looking, he looked standing over against the wall, and there stood a man with his sword drawed. Joshua drew his sword and went to meet him. Joshua screamed out, said, 'Are you with us? Are you one of our enemies?'
"He said, 'Nay. I'm the captain of the host of the Lord!' The mighty Joshua throwed his sword on the ground, and took off his helmet, and fell at his feet."

Da han begynte å tenke, husket han at ikke mer enn fem hundre meter fra der han satt, hadde Israel krysset og slått leir. Alle teltene var satt i orden, og de ventet på ordre om å marsjere til Jeriko. Sannsynligvis satt han på akkurat den steinen som Jehova hadde sprengt løs fra bymurene.
Han sa: "Tenk på det. For ikke så lenge siden krysset den mektige krigeren Josva—Guds store, mektige tjener—elven om våren og satte opp teltene rett foran fienden. En dag, mens han studerte sin strategi for angrepet på Jeriko, en kveld mens han gikk, eller en morgen mens han inspiserte portene og murene, tenkte han på hvor store de var (de kunne arrangere veddeløp med stridsvogner på toppen av dem, flere hester i bredden rundt porten)…
Mens Josva så på, fikk han øye på en mann med trukket sverd som sto ved muren. Josva trakk sitt sverd og gikk for å møte ham. Josva ropte: 'Er du med oss, eller er du en av fiendene våre?'
Han svarte: 'Nei. Jeg er hærføreren for Herrens hær!' Den mektige Josva kastet sitt sverd på bakken, tok av hjelmen og falt til hans føtter."

Blind Bartimaeus thinking, "That wasn't five hundred yards from where I'm sitting right now, where the mighty host of the Lord, the captain of the host, and Joshua bowed at his feet. Oh, if I'd only been there in them tents, blind then. I'd have asked the mighty captain of the Lord's host if He'd give me my sight, and He would have done it."
Little did he know that that same captain was less than a hundred yards from him. That's what we make our failures tonight. We try to place all the glory in Christ way back in another age. The Bible said He's the same yesterday, today, and forever. He's just as much here in this building tonight as He ever walked in Galilee or Jerusalem.

Blind Bartimeus tenkte: "Det var ikke fem hundre meter fra der jeg sitter nå, hvor den mektige hærskaren fra Herren, hærføreren, og Josva bøyde seg ved Hans føtter. Å, om jeg bare hadde vært i de teltene, blind da. Jeg ville spurt den mektige hærføreren fra Herrens hær om Han kunne gi meg synet mitt, og Han ville ha gjort det."
Lite visste han at den samme hærføreren var mindre enn hundre meter unna ham. Det er her vi ofte feiler i dag. Vi prøver å plassere all ære til Kristus i en annen tidsalder. Bibelen sier at Han er den samme i går, i dag og for alltid. Han er like mye til stede her i dette bygget i kveld som da Han vandret i Galilea eller Jerusalem.

That great captain was coming out of Zacchaeus' home, and the people were waiting for Him on the outside. And in a few minutes he hears a noise, and the noise has a mixed voice. One is saying, "Hosanna to the prophet that comes in the name of the Lord! Blessed is the prophet of Galilee, the servant of Jehovah!"
Others said, "Away with such a person! We'll have none of this around this city here." And as they come forth … and some of them throwed overripe fruit at Him as He moved through the gate.
And he'd never heard anything like that, so he said, "What's going on? What's all this noise about? What's happening around here?" And people pressing…

Den store kapteinen kom ut av Sakkeus' hjem, og folk ventet på Ham utenfor. Etter noen minutter hører han en lyd, som er en blanding av stemmer. Noen roper: "Hosianna til profeten som kommer i Herrens navn! Velsignet er profeten fra Galilea, Herrens tjener!" Andre sier: "Bort med en slik person! Vi vil ikke ha slikt i denne byen." Da de kommer frem, kaster noen overmoden frukt på Ham mens Han går gjennom porten.
Han hadde aldri hørt noe lignende og spurte: "Hva skjer? Hva er all denne støyen om? Hva skjer her?" Folk presset seg rundt ...

After awhile he heard the voice of that same priest that went down to get the Association not to have the meeting. He heard him say, "They tell me that you raise the dead. Now, we've got a whole graveyard full of them up here on the hill. Let's see you come up and raise some before us."
But you know, He was headed for Jerusalem---going up to be crucified. All the sins of the world was upon Him, and He was going to Jerusalem to be offered up as a sacrifice. And they mocked and made fun of Him; and some of them blessing Him and some of them cursing Him---just like there is in practically every meeting where He's at. Some's for Him; some's against Him.
But it never seemed to bother Him. He had his face set towards finishing his course. And on He walked steadily as He went on, looking towards Jerusalem. And twelve little men had Him garrisoned there, trying to hold the crowds back, and some trying to touch Him, and some screaming and making fun of Him, and so forth.

Etter hvert hørte han stemmen til den samme presten som gikk ned til forbundet for å stoppe møtet. Han hørte ham si: "De sier at du vekker opp de døde. Vi har en hel gravlund full av dem her oppe på høyden. La oss se deg komme opp og vekke noen for oss."
Men Han var på vei til Jerusalem for å bli korsfestet. Alle verdens synder var på Ham, og Han gikk til Jerusalem for å bli ofret. Folket hånte og gjorde narr av Ham; noen velsignet Ham, andre forbannet Ham – akkurat som det er i praktisk talt hvert møte hvor Han er til stede. Noen er for Ham; noen er mot Ham.
Men det så ikke ut til å bry Ham. Han hadde ansiktet vendt mot å fullføre sin reise. Han gikk stødig videre, med blikket mot Jerusalem. Tolv små menn omringet Ham der, prøvde å holde folkemengden tilbake. Noen forsøkte å berøre Ham, mens andre skrek og gjorde narr.

And the crowd kind of run over the old blind man, as we have as our character tonight. And they had pushed him down.
And let's think that there was some nice young lady came by, perhaps, maybe, might have been a sister to Rebekah in our story this morning. Or it was a believer in Christ. And she seen them pushing the old man along and seen that he was … they was unkind to him. But being that she was a believer in Jesus, it made her kind. It always does. It makes you considerate to the old, and to those who are needy. And the old fellow had been pushed down, and she stooped to pick him up.

Folkemengden hadde nesten tråkket ned den gamle, blinde mannen, som er vår karakter i kveld, og de hadde dyttet ham ned.
La oss tenke oss at det kom forbi en hyggelig ung dame, kanskje en søster av Rebekka fra historien vår i morges, eller en troende på Kristus. Hun så hvordan de dyttet den gamle mannen og behandlet ham dårlig. Men fordi hun var en troende på Jesus, var hun vennlig. Det fører alltid til at man blir hensynsfull mot gamle og de som trenger hjelp. Den gamle mannen hadde blitt dyttet ned, og hun bøyde seg ned for å hjelpe ham opp.

He might have said to her something like this. "Young lady, I can tell by your voice you're a young lady."
"Yes, I am. Would you stand up, old man? I believe they might have hurt you."
He said, "What's all of the racket about? What's all the confusion out here? What's it all about?"
"Why," she said, "have you not understood that Jesus of Nazareth, the Son of David, is in the city? That's Him going by, the prophet of Galilee. Do you mean you don't know?"
"No, I have never heard of him."
Well, let me tell you what happened this morning in the city. You know Zacchaeus, the restaurant man?"
"Yes,"
"He's always been kind of a critic. His wife was a believer. And this morning Zacchaeus … up in a tree to watch Jesus come by. And we all know that He's the prophet. And when He came by, He stopped, and looked up and called Zacchaeus by his name. Never was in Jericho before."

Han kunne ha sagt noe slikt til henne: "Unge dame, jeg kan høre på stemmen din at du er ung."
"Ja, det er jeg. Vil du reise deg opp, gamle mann? Jeg tror kanskje de kan ha skadet deg."
Han svarte: "Hva er all denne støyen om? Hva er forvirringen her ute? Hva handler det om?"
"Har du ikke forstått at Jesus fra Nasaret, Davids Sønn, er i byen? Det er Ham som går forbi, profeten fra Galilea. Mener du at du ikke vet det?"
"Nei, jeg har aldri hørt om Ham."
"La meg fortelle deg hva som skjedde i byen i morges. Kjenner du Zacchaeus, restauratøren?"
"Ja."
"Han har alltid vært litt av en kritiker. Hans kone var en troende. Og i morges klatret Zacchaeus opp i et tre for å se Jesus komme forbi. Vi vet alle at Han er profeten. Og da Han kom forbi, stoppet Han, så opp og kalte Zacchaeus ved navn. Han hadde aldri vært i Jeriko før."

The old beggar lightened up. He said, "Then that's the fulfilling of Deuteronomy 18:15, 'The Lord our God shall raise up a prophet liken unto Moses.' That must be Him. If He is, where is He at now?" He was just about a hundred yards down the road---done passed him by, he thought. So he began to cry out, "Jesus, thou Son of David, have mercy on me! Have mercy upon me! O Son of David, while you're passing by, have mercy."
Now, physically He could have never heard his voice because of all of the commotion---some praising Him, and some blessing Him, and some cursing Him, and the commotion. He could have never have heard him.

Den gamle tiggeren lyste opp. Han sa: "Da må dette være oppfyllelsen av 5. Mosebok 18:15, 'Herren vår Gud skal oppreise en profet som meg.' Det må være Ham. Hvis det er Ham, hvor er Han nå?" Han var bare omtrent hundre meter nedover veien, allerede gått forbi, tenkte han. Så begynte han å rope: "Jesus, Davids Sønn, ha miskunn med meg! Ha miskunn med meg! O Davids Sønn, mens Du går forbi, ha miskunn."
Fysisk kunne Han aldri ha hørt stemmen hans på grunn av all støyen—noen som priste Ham, noen som velsignet Ham, og noen som forbannet Ham, og alt oppstyret. Han kunne aldri ha hørt ham.

But He was the Word, and when a soul is crying out… Like that woman with the blood issue that touched his garment…
The Bible said He stood still. It stopped Him. Think of it! Just think of it! That the call of that one blind, insignificant, old beggar… And with the sins of the world, and the burden upon Him going to Jerusalem to become a sin offering---yet the call of one human soul made Him stop and stand still. He's the same yesterday, today, and forever. One call tonight will bring Him on the scene, just the same as it did then.
How He remains the same!

Men Han var Ordet, og når en sjel roper ut... Som kvinnen med blødningen som rørte ved kappen Hans...
Bibelen sier at Han stod stille. Det stoppet Ham. Tenk på det! Bare tenk på det! At ropet fra en blind, ubetydelig, gammel tigger... Og med verdens synder og byrden på Seg, på vei til Jerusalem for å bli et syndoffer—likevel fikk ropet fra én menneskesjel Ham til å stoppe og stå stille. Han er den samme i går, i dag og for evig. Ett rop i kveld vil bringe Ham på scenen, akkurat som det gjorde da.
Han forblir den samme!

I remember one night coming from Dallas, Texas. It's been several years ago. I was grounded at Memphis, and they'd put me up there in that famous hotel (the airlines did), Peabody Hotel. And they told me they'd call me the next morning in time to catch the limousine to go back to the plane. And I'd slept good through the night, got up the next morning. Had written some letters, was going down to the post office to mail them. I went out and started down the street, and all of a sudden I felt something, said, "Stop, and go back." Well, you know how people gets impressions, and I thought, well, that was probably what it was.

Jeg husker en natt da jeg kom fra Dallas, Texas for flere år siden. Jeg ble værfast i Memphis, og flyselskapet innlosjerte meg på det berømte Peabody Hotel. De lovet å ringe meg neste morgen slik at jeg rakk limousinen tilbake til flyet. Jeg sov godt gjennom natten og sto opp neste morgen. Etter å ha skrevet noen brev var jeg på vei til postkontoret for å sende dem. Jeg gikk ut og begynte å gå nedover gaten, da jeg plutselig følte noe og hørte en stemme si: "Stopp, og gå tilbake." Du vet hvordan folk kan få inntrykk, og jeg tenkte at det sikkert var nettopp det det var.

Went a little further and it kept saying again, "Stop, and go back."
Well, I got up to the corner. There was a big Irish cop out there on the corner. I didn't… I was looking at fishing reels and things in the window, and I might have stood a little too long, and he might get suspicious that I was trying to get one of those reels. So I just turned around and started walking back. And as I walked back, faster, faster, and I passed right on by the hotel and went down towards the river, way down. I don't know, I guess I could find the place tonight.
And I thought, "Here it's getting late, but something…"

Jeg gikk videre, men stemmen fortsatte å si: "Stopp, og gå tilbake."
Til slutt kom jeg til hjørnet der en stor, irsk politimann sto. Jeg hadde sett på fiskesneller og lignende i vinduet, kanskje litt for lenge, og han kunne mistenke at jeg planla å stjele en av dem. Så jeg snudde og begynte å gå tilbake. Jeg gikk raskere og raskere forbi hotellet og fortsatte mot elven. Jeg gikk langt nedover og tenkte at jeg kanskje kunne finne dette stedet igjen i kveld.
Jeg tenkte: "Det begynner å bli sent, men noe…"

Do you believe being led of God? And as I went on down along it was getting late, and I knowed I had to hurry. But something just kept saying, "Go on. Go on." And as I got almost too late to go back and catch my plane, I thought, "Well, I must follow this leading."
And I happened to be singing this little song (I'd just met up with you Pentecostal people) about "They were gathered in the upper room and all praying in his name, and baptized in the Holy Ghost, and power for service came." You ever hear that song? And "I'm glad I can say I'm one of them?" I was trying to repeat that over, singing, "Come, my brother, seek this blessing that will cleanse your heart from sin."

Tror du på å bli ledet av Gud? Jeg gikk videre, og det begynte å bli sent. Jeg visste at jeg måtte skynde meg, men noe fortsatte bare å si, "Gå på. Gå på." Da det nesten var for sent å snu og rekke flyet mitt, tenkte jeg, "Vel, jeg må følge denne ledelsen."
Jeg sang på en liten sang (jeg hadde nettopp møtt dere pinsevenner) om: "De var samlet i salen ovenpå og ba alle i Hans navn, og døpt i Den Hellige Ånd, og kraft til tjeneste kom." Har du noen gang hørt den sangen? Og "Jeg er glad jeg kan si at jeg er en av dem?" Jeg prøvde å gjenta det, og sang: "Kom, min bror, søk denne velsignelsen som vil rense ditt hjerte fra synd."

And as I went along down the street I looked, and there was an old, typical Aunt Jemima leaning out over her little fence of a little colored house there---a little whitewashed cabin-like---leaning out over the fence. She had a man's shirt tied around her head. And I just quit singing and started walking on. I didn't know where I was going. He just said, "Just keep walking." And so when I got pretty close to her I seen she was kind of smiling. And I looked over at her, and I turned my head and walked on. She said, "Good morning, Parson." Now in the south "parson" means minister.
And I said, "Good morning, Auntie."

Idet jeg gikk nedover gaten, så jeg en eldre kvinne, en typisk Aunt Jemima, som lente seg ut over gjerdet til sitt lille, fargede hus—en liten hvitkalket hytte. Hun hadde et mannsskjorte knyttet rundt hodet. Jeg sluttet å synge og begynte å gå videre. Jeg visste ikke hvor jeg skulle; Han hadde bare sagt: "Bare fortsett å gå." Når jeg kom nærmere, så jeg at hun smilte litt. Jeg så på henne, snudde hodet og gikk videre. Hun sa: "God morgen, Pastor." I sør betyr "pastor" minister.
Jeg svarte: "God morgen, tante."

I looked back and I thought, "How did she know I was a parson? And I didn't have a Bible or nothing. I turned back. I said, "How did you know I was a parson?"
She said, "I knowed you was coming."
And I said, "Kind of strange to me."
And she said, "Did you ever read in the Bible about the Shunammite woman?"
I said, "Oh, yes, ma'am."
She said, "You know, she was barren. She couldn't have children."
I said, "Yes, ma'am. I remember the story."
Said, "And she promised the Lord that she was going to raise that baby to the Lord, of course." And said, "You know I was that kind of a woman." She said, "I couldn't have no children, husband and I." And said, "I promised the Lord if He'd give me a baby that I would raise it for Him." And said, "He gave me a baby." And said, "I raised that boy the best I could to serve the Lord," she said. "But you know," she said, "he got in the wrong company, and he got a disease in his body."
And said, "The doctor-man has done give him all the shots that he can give him, and has done went in. Said his blood's poor, plus social disease, syphilis." And so, said, "Part of his blood drops back through his heart. His heart's got holes in it." And said, "He's laying in there unconscious." Said, "The doctor-man was here two days ago and said he'll never wake up no more. He's gone."

Jeg så tilbake og tenkte: "Hvordan visste hun at jeg var en forkynner? Jeg hadde ingen Bibel eller noe." Jeg snudde meg og sa: "Hvordan visste du at jeg var en forkynner?"
Hun sa: "Jeg visste at du kom."
Jeg sa: "Det er litt merkelig for meg."
Hun sa: "Har du noen gang lest i Bibelen om kvinnen fra Sunem?"
Jeg sa: "Ja, det har jeg."
Hun sa: "Du vet, hun var ufruktbar. Hun kunne ikke få barn."
Jeg sa: "Ja, jeg husker historien."
Hun fortsatte: "Og hun lovet Herren at hun skulle oppdra barnet til ham, selvfølgelig." Hun sa: "Jeg var en slik kvinne. Mannen min og jeg kunne ikke få barn. Jeg lovet Herren at hvis Han ga meg et barn, skulle jeg oppdra det for Ham. Og Han ga meg et barn. Jeg oppdro gutten så godt jeg kunne for å tjene Herren," sa hun. "Men du vet," sa hun, "han kom i dårlig selskap og fikk en sykdom i kroppen."
Hun sa: "Legen har gitt ham alle injeksjonene han kan, men tilstanden har forverret seg. Blodet hans er dårlig, pluss sosial sykdom, syfilis." Hun fortsatte: "En del av blodet hans sirkulerer tilbake gjennom hjertet, som har hull i seg. Nå ligger han bevisstløs der inne." Hun sa: "Legen var her for to dager siden og sa at han aldri vil våkne igjen. Han er borte."

And said, "I just can't stand to see my baby die like that." And said, "I prayed all night, 'Lord, if You're going to take him---You give him to me---but I want to hear him say he's saved, so I know I'll meet him again.'" And said, "I prayed, and I prayed the prayer like … about … I mentioned the Shunammite woman."
And said, "I went to sleep and I dreamed a dream," she said. "And I said to the Lord, said, 'You give me the baby.' Said I was like the Shunammite woman, but where is your prophet?" And said, "He said, 'Look coming here.' And I seen a man with a little hat sitting on the side of his head, wearing that gray suit, coming down the street." And said, "That was about four o'clock this morning." She said, "I've been standing here ever since."
He's still God. He answers on both ends.

Hun sa, "Jeg klarer ikke å se mitt barn dø slik." Hun fortsatte, "Jeg ba hele natten: 'Herre, dersom Du skal ta ham, gi ham til meg først, men jeg vil høre ham si at han er frelst, så jeg vet at jeg møter ham igjen.'" Hun ba og sammenlignet seg med kvinnen fra Sjunem.
Hun forklarte videre: "Jeg sovnet og drømte en drøm. Jeg sa til Herren, 'Gi meg barnet.' Jeg følte meg som kvinnen fra Sjunem, men hvor er Din profet?" Hun fortsatte, "Han sa: 'Se mot her.' Og jeg så en mann med en liten hatt på snei, iført en grå dress, som kom nedover gaten." Hun la til, "Dette var rundt klokken fire i morges." Hun sa, "Jeg har stått her siden da."
Han er fortsatt Gud. Han svarer fra begge ender.

I said, "My name is Branham. I pray for the sick. Did you ever hear of my ministry?"
She said, "No, sir, Parson Branham. I never did hear of you." And she said, "Won't you come in?" And when I went to open the gate---it had a little old fence there---and the gate had a plough point hanging on it, like back in Arkansas. It was just across the river from it, anyhow. So you know what that was. So I pulled back the gate and went in.
And when I went in that home… I've been in king's palaces, three or four different kings---King of England, King Gustav of Sweden, many places---going in and praying with them. I've been in some of the finest homes, I guess, in Hollywood. But I never was any more welcome than I was in that one. Just a plain, little, old two rooms, little kitchen on the back, little bedroom here, and a little old poster bed. There was no pinups on the wall, but there was a sign there that said, "God bless our home."

Jeg sa: "Mitt navn er Branham. Jeg ber for syke. Har du noen gang hørt om min tjeneste?"
Hun svarte: "Nei, herr Branham, jeg har aldri hørt om deg." Deretter sa hun: "Vil du ikke komme inn?" Da jeg skulle åpne grinden—det var et lite, gammelt gjerde der—hang en plogspiss som lås, slik som tilbake i Arkansas. Det var likevel bare på andre siden av elven derfra. Så dere vet hva det var. Jeg åpnet grinden og gikk inn.
Når jeg gikk inn i det hjemmet… Jeg har vært i kongens palasser, tre eller fire forskjellige konger—Kongen av England, Kong Gustav av Sverige, mange steder—for å be med dem. Jeg har vært i noen av de fineste hjemmene, antar jeg, i Hollywood. Men jeg har aldri følt meg mer velkommen enn jeg gjorde der. Bare et enkelt, lite, gammelt hus med to rom; et lite kjøkken bak, et lite soverom her, og en gammel sengeramme. Det var ingen plakater på veggene, men et skilt der det stod: "Gud velsigne vårt hjem."

I looked laying there, and a great big Negro boy, looked to be about eighteen years old---great, strong, healthy-looking boy. And he had the blanket in his hand, and he was going, "mmm, mmm." And I said, "What's the matter with him?"
She says, "He thinks he's out on a dark sea, lost." And says, "He keeps saying he's lost out on the sea and he can't find his way, and he thinks he's oaring a boat." Said, "He's been doing that for two or three days." And said, "I just can't let him die like that." Said, "Will you pray for him?"
I said, "Yes, ma'am." I got to talking about healing. She wasn't interested in that. She only wanted to hear him say he was saved. That's all she was interested in---that he was saved. And I said…

Jeg så at det lå en stor, ung gutt der, rundt atten år gammel—kraftig, sunn og frisk. Han holdt et teppe i hånden og sa, "mmm, mmm." Jeg spurte, "Hva er det som feiler ham?"
Hun svarte, "Han tror han er på et mørkt hav og har gått seg vill." Hun fortsatte, "Han sier hele tiden at han er fortapt på havet og ikke finner veien, og tror han ror en båt." Hun sa, "Han har gjort dette i to-tre dager nå." Hun fortsatte, "Jeg kan ikke la ham dø slik." Hun spurte, "Vil du be for ham?"
Jeg svarte, "Ja, frue." Jeg begynte å snakke om helbredelse, men hun var ikke interessert i det. Hun ønsket bare å høre ham si at han var frelst. Det var alt hun brydde seg om—at han var frelst. Jeg sa…

She walked over, and took him by the head and pulled him back, kissed him on the cheek. And she said, "God bless Mama's baby."
Me, standing here looking at that, I thought, "Yep. Yep, that's it. No matter how much disgrace he's brought to the family, how far away he is, no matter what trouble he's in---he's still Mama's baby." I thought, "The Bible said, 'A mother can forget her suckling babe, but I can't forget you.' How much love there is. 'Your names are engraved on the palms of my hands.' "
She kissed him. We knelt down. I stood at the foot of the bed. I put my hands upon his feet. They were hot, sticky.

Hun gikk bort til ham, tok ham i hodet og trakk ham bakover, og kysset ham på kinnet. Hun sa, "Gud velsigne Mamas baby."
Jeg sto der og så på, og tenkte, "Ja, det er riktig. Uansett hvor mye vanære han har brakt til familien, hvor langt borte han er, eller hvilke problemer han er i, er han fortsatt Mamas baby." Jeg tenkte, "Bibelen sier, 'En mor kan glemme sitt diende barn, men Jeg kan ikke glemme deg.' Hvor mye kjærlighet der er. 'Ditt navn er gravert i Mine hender.'"
Hun kysset ham. Vi knelte ned. Jeg sto ved fotenden av sengen. Jeg la hendene på føttene hans. De var varme og klissete.

And I said, "Auntie, will you pray first?" My friends, I knowed she'd talked to Him before. Oh, what a prayer she made to God!
Then she said, "Will you pray?"
And I said, "Yes, ma'am." I said, "Heavenly Father, I'm at least an hour late for the plane. You told me to come down here, and just keep coming. I don't know whether this is where you wanted me or not, but this is where I've stopped. If you sent me to pray for this boy…"
And about that time there's a "Ah, Mama."
She said, "What does Mama's baby want?"
Said, "It's getting light in the room." About five minutes, and he was sitting up on the bed.

Jeg sa, "Tante, vil du be først?" Mine venner, jeg visste at hun hadde snakket med Ham før. Å, hvilken bønn hun rettet til Gud!
Så sa hun, "Vil du be nå?"
Jeg sa, "Ja, tante." Jeg sa, "Himmelske Far, jeg er minst en time forsinket til flyet. Du ba meg komme hit og bare fortsette. Jeg vet ikke om dette er stedet Du ønsket at jeg skulle være, men her har jeg stoppet. Hvis Du sendte meg for å be for denne gutten…"
Og akkurat da hørte vi et "Ah, Mamma."
Hun sa, "Hva ønsker Mamma sin baby?"
Han svarte, "Det blir lysere i rommet." Fem minutter senere satt han oppreist i sengen.

I rushed out, went on down, and I thought, "Well, I can just only get a cab, that's all, and wait over a day, or whenever I can get another plane."
Just as I was going into the gate, two hours and something late, I heard him say, "Last call for flight number 67 to Louisville, Kentucky." What … what the sovereignty of God! See, the prayer in faith of that poor, little, insignificant Negro woman grounded that plane, and held it there. He's the same God that can stop and turn around to a blind beggar at the walls of Jericho. He's the same God yesterday, today, and forever. It's faith that does it. He wants you to believe it.

Jeg skyndte meg ned og tenkte, "Vel, jeg kan bare ta en drosje og vente en dag, eller til jeg kan få et annet fly."
Akkurat da jeg nærmet meg gaten, over to timer forsinket, hørte jeg over høyttaleren: "Siste opprop for fly nummer 67 til Louisville, Kentucky." Så fantastisk Guds suverenitet er! Se, bønnen i tro fra den fattige, lille, ubetydelige, svarte kvinnen forårsaket at flyet ble forsinket og ventet. Han er den samme Gud som kunne stoppe og vende seg til en blind tigger ved Jerikos murer. Han er den samme Gud i går, i dag og for alltid. Det er troen som gjør det. Han ønsker at du skal tro det.

By the way, about two years later I was going through there on a train going … coming back to Phoenix. And you know they charge you so much for them sandwiches, I usually try to get off at a station, get me some hamburgers---a sackful of them to do me till I get off, because they charge you seventy-five cents for a little old sandwich that's sliced so thin it's only got one side to it. And I … it's awful. And I jumped off at Memphis. And if anybody's ever at Memphis, you know how the train pulls up on the turn table here. I jumped off and run down there to the hamburger stand. I heard somebody say, "Hello there, Parson Branham."
I looked around. Here's this little red-cap standing over there, head up. I said, "Hello, sonny," started back.
He said, "You don't know me, do you?"
I said, "No, don't believe I do."
Said, "You know, one day you come to my house." And said, "My mama had been standing out, and you patted her on the back, wet."
And I said, "You're not that boy!"
Said, "Yes, I is." He said, "Yeah, I's that boy." He said, "I'm not only healed, but," said, "I's got saved since then, too."
So that was it. Oh, amazing grace! The same God that a blind beggar could stop Him, an insignificant little Negro woman could ground the plane. Her prayers, and faith in God---she was believing it.

Forresten, omtrent to år senere reiste jeg med tog tilbake til Phoenix. De tar så mye for smørbrødene, så jeg prøver vanligvis å gå av på en stasjon og kjøpe meg noen hamburgere—en pose full—som holder til jeg kommer fram, fordi de tar syttifem cent for et enkelt smørbrød som er så tynt at det bare har én side. Det er forferdelig. Jeg hoppet av i Memphis. De som har vært i Memphis vet hvordan toget stopper ved dreieskiven der. Jeg løp ned til hamburgerstanden og hørte noen si: "Hallo der, Pastor Branham."
Jeg snudde meg og så en liten bærer med rød lue som sto der med hodet hevet. Jeg sa: "Hallo, gutt," og begynte å gå videre.
Han sa: "Du kjenner meg ikke, gjør du?"
Jeg svarte: "Nei, tror ikke det."
Han sa: "En dag kom du til huset mitt. Mamma sto ute, og du klappet henne på ryggen, våt."
Jeg sa: "Er du den gutten?"
Han svarte: "Ja, det er jeg." Han fortsatte: "Jeg er ikke bare helbredet, men jeg har blitt frelst siden den gangen også."
Så det var det. Å, fantastisk nåde! Den samme Gud som en blind tigger kunne stoppe, kunne også bane vei for en ubetydelig liten afroamerikansk kvinne. Hennes bønner og tro på Gud—hun trodde.

Jesus stood still. That blind beggar's faith stopped Him right in his track. I'd like to have a few nights to preach that subject, "And Then Jesus Stood Still." But there He stood. Said, "Bring him here." Amen!
I was reading a story about blind Bartimaeus, here some time ago when I was taking Bible history. It was probably a legend, but it said that he always believed in healing. No matter what the priest said, he still believed in it. Said he was a married man---had a wife and a little girl that he'd never seen. She was about that age then, about sixteen years old. He'd never seen her. It said what he did for a…

Jesus stanset opp. Den blinde tiggerens tro stoppet Ham der og da. Jeg skulle gjerne hatt noen kvelder til å forkynne om det emnet, "Og Så Stanset Jesus Opp." Men der stod Han og sa: "Før ham hit." Amen!
Jeg leste en historie om den blinde Bartimeus for en tid siden da jeg studerte Bibelhistorie. Det var sannsynligvis en legende, men det ble sagt at han alltid trodde på helbredelse. Uansett hva presten sa, fortsatte han å tro på det. Det ble sagt at han var en gift mann, hadde en kone og en liten datter han aldri hadde sett. Hun var omtrent seksten år gammel da. Han hadde aldri sett henne. Det ble sagt at han gjorde dette for en...

You know, you have to have something a little different from the other fellow when you're begging, or you can't attract the attention of the people.
In India today they let one of these little mongoose kill a cobra, and something or other that they can do to attract attention. I seen a monkey take a stick and just beat them all over the street---something or other to get the attention, then they give them money. And they said Bartimaeus had two little turtle doves that would make … do tumbles like little … over each other. And that entertained the people, the tourists, and they'd give him money.

Du vet, du må ha noe litt annerledes enn de andre når du tigger, ellers kan du ikke tiltrekke deg folks oppmerksomhet.
I India i dag lar de en liten mungo drepe en kobra, eller de gjør noe annet for å tiltrekke oppmerksomhet. Jeg så en ape som tok en pinne og slo rundt seg på gaten—noe for å få oppmerksomhet, og da gir folk dem penger. De sa Bartimeus hadde to små turtelduer som gjorde kollbøtter over hverandre. Dette underholdt folket og turistene, og ga dem grunn til å gi ham penger.

And it said one night his wife got real sick, and they'd had the doctor. And the doctor said, "Bartimaeus, there's nothing I can do. She's … I can't break that fever."
And said he felt his way around the wall, and got outside of the house. Said, "Jehovah, I love you. I believe you. And I have nothing I can offer you. I got two little turtle doves here that I make my living by, but if you'll just let my dear wife stay with me to help raise my child… And I'm blind and I can't see. If you'll just let my wife get well, so she can help me around, I promise you tomorrow I'll make a great sacrifice. I'll take my little turtle doves up and offer them for my offering."

En natt ble konen hans alvorlig syk, og de hadde hatt legen der. Legen sa: "Bartimeus, det er ingenting jeg kan gjøre. Jeg klarer ikke å få ned feberen."
Han famlet seg rundt veggen og kom seg ut av huset. Han sa: "Jehova, jeg elsker Deg. Jeg tror på Deg. Jeg har ingenting jeg kan tilby Deg. Jeg har to små turtelduer som jeg lever av, men hvis Du bare lar min kjære kone bli hos meg for å oppdra barnet vårt... Og jeg er blind og kan ikke se. Hvis Du bare lar min kone bli frisk, så hun kan hjelpe meg, lover jeg at jeg i morgen skal gjøre et stort offer. Jeg vil ta mine små turtelduer og ofre dem til Deg."

Well, they say his wife got all right. He took the turtle doves and offered them.
Some time after that his little girl got sick. She also was at the point of death. So he went out to pray again. He said, "Jehovah, I don't have nothing left, but I've got my lamb." And in them days a lamb led the blind, like the seeing-eye dog does now. They were trained to lead the blind. He had a lamb that led him to his post where he begged. He said, "The only thing I've got left, Jehovah, is this lamb." And said, "If you'll just let my little girl live… Yet I've never seen her, but she's such a comfort when I stroke her hair with my hands." Said, "She loves me, and I love her." And said, "Jehovah, if you'll let her live, I'll give you my lamb for a sacrifice."

De sier at hans kone ble frisk. Han tok turduedene og ofret dem. Noe tid etter dette ble hans lille datter syk, og hun var også nær døden. Så han gikk ut for å be igjen. Han sa: "Jehova, jeg har ingenting igjen, men jeg har lammet mitt." På den tiden ledet et lam de blinde, slik førerhunder gjør nå. Disse lammene var opplært til å lede blinde. Han hadde et lam som ledet ham til stedet hvor han tigget. Han sa: "Det eneste jeg har igjen, Jehova, er dette lammet." Og han sa: "Hvis Du bare lar min lille jente leve... Jeg har aldri sett henne, men det er slik en trøst når jeg stryker håret hennes med hendene mine." Han fortsatte: "Hun elsker meg, og jeg elsker henne." Og sa: "Jehova, hvis Du lar henne leve, vil jeg gi deg mitt lam som et offer."

And his girl got all right. And here he was going down to the temple with the lamb. And the priest come out, and stand upon the balcony, and said, "Blind Bartimaeus, where goest thou this morning?"
He said, "I'm going to the temple to offer this lamb for a sacrifice."
"Oh," he said, "blind Bartimaeus, thou cannot do that." Said, "I'll give you some money, and you go to the stalls, and you buy a lamb and offer it."
He said, "I never promised God a lamb; I promised God this lamb." He said, "But blind Bartimaeus, thou cannot give that lamb, for that lamb is your eyes."
He said, "If I'll obey my promise to Jehovah, He will provide a lamb for my eyes."
He had. This cold October morning, the Lamb had been provided for blind Bartimaeus' eyes. Said, "Bring him here," laid his hands upon his eyes, and that provided Lamb of God opened his eyes.

Hans datter hadde blitt bra, og her var han på vei til tempelet med lammet. Presten kom ut, stilte seg på balkongen og spurte: "Blinde Bartimeus, hvor går du hen i dag tidlig?"
Han svarte: "Jeg går til tempelet for å ofre dette lammet."
Presten sa: "Blinde Bartimeus, det kan du ikke gjøre. Jeg skal gi deg penger, så kan du gå til bodene og kjøpe et lam til offer."
Bartimeus svarte: "Jeg lovte ikke Gud et lam; jeg lovte Gud dette lammet. Men blinde Bartimeus, det lammet er dine øyne."
Han svarte: "Hvis jeg holder mitt løfte til Jehova, vil Han sørge for et lam til mine øyne."
Og det hadde Han. Denne kalde oktobermorgenen hadde Lammet blitt gitt til blinde Bartimeus' øyne. Jesus sa: "Før ham hit," la hendene Sine på øynene hans, og Dette Gitte Guds Lam åpnet hans øyne.

Friends, you know there could be a lot more said to this story---about Him going on to the crucifixion---but we'll pick that up some time later. Do you know that same Lamb is provided tonight for your eyes, too? That same Lamb is here tonight. God provided. He has no other, never will have another. That's God's provided lamb. Do you believe that?
I looked at my watch. I'm already about… Twenty minutes until ten, and I was going to try to stop at nine o'clock, get out at nine-thirty, at regular time. But let's bow our heads just a moment. I want every eye closed now, and your heads bowed. Be real reverent for a moment.

Venner, det er mye mer som kan sies om denne historien—om Ham som gikk mot korsfestelsen—men det tar vi opp en annen gang. Vet dere at det samme Lammet er tilgjengelig for dere i kveld også? Det samme Lammet er her i kveld. Gud har sørget for det. Han har ingen annen, og vil aldri ha en annen. Det er Guds utvalgte lam. Tror dere det?
Jeg så på klokken. Den nærmer seg ti, og jeg hadde tenkt å avslutte klokken ni, for å være ferdig klokken halv ti, som vanlig. Men la oss nå bøye våre hoder et øyeblikk. Jeg vil at alle skal lukke øynene og bøye hodene. Vær stille og ærbødige et øyeblikk.

"O Jesus, Thou son of David," cried the beggar, "have mercy on me." And he would not keep still. He must, he must attract his attention. And don't you believe tonight that our same cry will bring Him on the scene again? It did then. Why wouldn't it do it again?
Now, as you bow your heads and your heart, I want you to cry out to Him. "Jesus [Don't call Him Son of David, because He's not Son of David to you; He's Lord], Jesus, Lord, have mercy on me! Open my blinded eyes. I have heard this minister that's with us, tonight, say that You promised to manifest yourself to the seed of Abraham in the last days the way You did to Abraham, and his seed of that day. You promised it, that You are the Word. And the last few nights I've been noticing strange things.
"He said in St. John, I know, 14:12, 'He that believeth on me, the works that I do shall he also.' And the woman touched his garment and He knew what her trouble was. And because that she exercised that much faith… Why, to believe that He was… His faith in what she had done, He pronounced her well. Said, 'Thy faith has saved thee.' And a blind man at the gate of Jericho, the same thing. A man in a tree, this morning, his sins was forgiven him.
"Open my blinded eyes, Lamb, that I might recognize that I'm in his presence, that He's here. He said, 'Wherever two or three are gathered in my name, I'm in their midst.' Open my blinded eyes. Be merciful to me, O Lamb of God."

«O Jesus, Du Davids Sønn,» ropte tiggeren, «ha miskunn med meg.» Han ville ikke holde seg stille. Han måtte, han måtte fange Hans oppmerksomhet. Tror du ikke at vårt samme rop i kveld vil bringe Ham på scenen igjen? Det gjorde det da. Hvorfor skulle det ikke skje igjen?
Nå, mens dere bøyer hodene og hjertene, vil jeg at dere skal rope til Ham. «Jesus [Ikke kall Ham Davids Sønn, fordi Han ikke er Davids Sønn for deg; Han er Herren], Jesus, Herre, ha miskunn med meg! Åpne mine blindede øyne. Jeg har hørt denne forkynneren, som er hos oss i kveld, si at Du lovet å åpenbare Deg for Abrahams ætt i de siste dager slik Du gjorde for Abraham og hans ætt den gangen. Du lovet det, at Du er Ordet. Og de siste nettene har jeg lagt merke til merkelige ting.
«Han sa i Johannes 14:12: ‘Den som tror på Meg, skal også gjøre de gjerninger Jeg gjør.’ Og kvinnen rørte ved Hans kappe, og Han visste hva hennes problem var. Og fordi hun utøvde så mye tro... Hvorfor, ved å tro at Han var... Hennes tro på hva hun hadde gjort, erklærte Han henne frisk. Han sa: ‘Din tro har frelst deg.’ Og en blind mann ved porten til Jeriko, det samme. En mann i et tre i morges, hans synder ble tilgitt ham.
«Åpne mine blindede øyne, Lammet, så jeg kan gjenkjenne at jeg er i Hans nærvær, at Han er her. Han sa: 'Der to eller tre er samlet i Mitt navn, er Jeg midt iblant dem.’ Åpne mine blindede øyne. Vær barmhjertig med meg, O Guds Lam.»

And while you pray that, just if there's any doubt in your mind, there's been any doubt anywhere along … We're just now on the eve of a great healing service. If there's been any doubt about it, won't you ask Him to roll away all the scales from your eyes that you might understand clearly? These few nights that I've been trying with all my heart to get you to see something: that He's giving his last sign to the church before He turns to the Jews. The Gentile bride is to be called.

Og mens dere ber, hvis det er noen tvil i deres sinn, noen tvil noen steder ... Vi står nå på terskelen til en stor helbredelsestjeneste. Hvis det har vært noen tvil, vil dere ikke be Ham om å fjerne alle skalaene fra deres øyne slik at dere kan forstå klart? Disse få kveldene har jeg forsøkt av hele mitt hjerte å få dere til å se noe: at Han gir sitt siste tegn til menigheten før Han vender Seg til jødene. Den hedenske bruden skal bli kalt.

[Someone speaks in tongues and interprets.] Amen. Now if I understand right, while you're praying the Holy Spirit's speaking, and then giving the interpretation---God giving you an invitation. How many in here would like for God's provided Lamb to open your eyes so you can see Him here now, present? Would you raise your hand, say, "God, open my blinded eyes. Let me have my veil took off of my heart, Lord, that I might understand."
And now, how will He be known? How will we know Him? By his nature, what He does---his works. He said, "I am the vine; ye are the branches." Now, the branch bears the fruit; not the vine. The vine energizes the branch. And if a branch ever brings forth, or vine brings forth a branch that has grapes on it, the next vine comes out, or branch out of that vine, will have grapes on it. If the first church that come off of that vine was a Pentecostal church with all the gifts, if that ever really puts out another branch they'll write another book of Acts behind it.
And that's what they had in the days of the apostles, and the apostolic age never ended.

[Noen taler i tunger og tolker.] Amen. Nå, hvis jeg forstår riktig, mens dere ber, taler Den Hellige Ånd og gir tolkningen---Gud gir dere en invitasjon. Hvor mange her ønsker at Guds utvalgte Lam skal åpne øynene deres slik at dere kan se Ham her og nå, tilstede? Kan dere rekke opp hånden og si: "Gud, åpne mine blinde øyne. La sløret bli fjernet fra mitt hjerte, Herre, slik at jeg kan forstå."
Og nå, hvordan vil Han bli kjent? Hvordan vil vi kjenne Ham? Ved Hans natur, ved hva Han gjør---Hans gjerninger. Han sa, "Jeg er vintreet; dere er grenene." Grenene bærer frukten, ikke vintreet. Vintreet gir energi til grenene. Og hvis en gren noen gang bærer frukt, eller hvis vintreet noen gang skyter ut en gren som har druer på seg, vil den neste grenen fra det vintreet også ha druer på seg. Hvis den første Menigheten som kom fra det vintreet var en pinsemenighet med alle gavene, hvis det noen gang kommer en ny gren, vil de skrive et nytt Apostlenes gjerninger bak den.
Og det er hva de hadde på apostlenes tid, og den apostoliske perioden tok aldri slutt.

Peter said on the day of Pentecost, "Repent, every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of sins … you shall receive the gift of the Holy Ghost. For the promise is to you and to your children, and to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call." And as long as God's still calling, the apostolic age still goes on, for the promise---the promise like it was then---is to you and to your children, them that's far off, even as many as the Lord our God shall call.

På pinsedagen sa Peter: «Omvend dere, hver og en av dere, og bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres, og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller.» Så lenge Gud fortsatt kaller, fortsetter den apostoliske tid, for løftet—slik det var da—gjelder dere og barna deres, og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller.

Lord, open our eyes and let us see that provided Lamb. You promised that you would reveal yourself in the last days like You did at Sodom, when the Son of man was being revealed. We pray, God, that You'll grant it now. We are your subjects, Lord. We are your vines.
We're not worthy. We're not worthy to ask for anything. But if we'd think about that, then we would be so little, we would be so no-good. But, Lord, when I look up there and see there's a Lamb provided for me, there's a Lamb provided. Then God doesn't see me, He sees my Lamb. And I know there's nothing wrong with that Lamb. It's already received.
Now, Lord, let the Word of God manifest itself in our midst tonight, that the faith of this Bartimaeus that's in here, every one of them… And the woman with the blood issues, and whatever it was, and the Simon Peters and the different ones that's in here that's needy, the Zacchaeuses in the tree---manifest yourself, Lord, through human flesh. Let your Word become alive among us tonight, that we'll know and see that Thou art God.
And may every blinded eye be opened to the understanding, Lord, that when this great healing service shall start, may every one of them be healed. All these little children, and people on crutches, and whatever's wrong with them, with the white canes---may they be able to walk out of here like blind Bartimaeus did. He received his sight. Grant it, Father. We ask it in Jesus Christ's name. Amen.

Herre, åpne våre øyne og la oss se det forutsatte Lammet. Du har lovet å åpenbare Deg selv i de siste dager slik Du gjorde ved Sodoma, da Menneskesønnen ble åpenbart. Vi ber, Gud, at Du vil la det skje nå. Vi er Dine tjenere, Herre. Vi er Dine vinranker.
Vi er ikke verdige. Vi er ikke verdige til å be om noe som helst. Men hvis vi tenker over det, ville vi føle oss så små, vi ville føle oss helt ubetydelige. Men, Herre, når jeg ser opp og ser at det er et Lam som er gjort rede for meg, et Lam som er forberedt, da ser Gud ikke meg, Han ser mitt Lam. Og jeg vet at det ikke er noe galt med det Lammet. Det er allerede mottatt.
Nå, Herre, la Guds Ord manifestere seg i blant oss i kveld, slik at troen til denne Bartimeus som er her, hver og en av dem… Og kvinnen med blodsykdommen, og hva det enn måtte være, og Simon Peters og de forskjellige som er her og trenger Deg, Sakkeusene i treet—åpenbar Deg, Herre, gjennom menneskekjøtt. La Ditt Ord bli levende blant oss i kveld, slik at vi skal vite og se at Du er Gud.
Og må hvert blindet øye bli åpnet til forståelse, Herre, slik at når denne store helbredelsestjenesten starter, må hver enkelt av dem bli helbredet. Alle disse små barna, og folk på krykker, og hva enn som feiler dem, med hvite stokker—må de være i stand til å gå ut herfra slik Blinde Bartimeus gjorde. Han fikk synet sitt. Gi det, Far. Vi ber om dette i Jesu Kristi navn. Amen.

Now, we have prayed; and solemnly now, quietly, believe.
Now what I … this little drama, what it is---it's either the truth or it isn't the truth. And Christ is the same yesterday, today, and forever. Now, how would you know Him? What if some man walked out here now with a robe on, and beard and hair like the artist paints Him, nail scars in his hands, and blood running out of his face? That wouldn't be Jesus. No. He sits at the right hand of the Majesty. When He comes, every knee will bow, and every tongue shall confess.
But how would you know Him? Just any hypocrite could paint themselves up like that, and act like that. Sure. But how will you know Him? He's… When you see his nature, his Word being manifested, doing just exactly what it's always done---then you know that's Him. Is that right? "The works that I do…"

Nå har vi bedt; og høytidelig nå, stille, tro.
Nå, hva jeg... denne lille oppsetningen, hva det er—det er enten sannheten eller det er ikke sannheten. Og Kristus er den samme i går, i dag og for evig. Hvordan ville du kjenne Ham igjen? Hva om en mann kom ut her nå med kappe, skjegg og hår slik kunstnerne maler Ham, med naglemerker i hendene og blod som renner fra ansiktet? Det ville ikke vært Jesus. Nei. Han sitter ved Majestetens høyre hånd. Når Han kommer, skal hvert kne bøye seg, og hver tunge bekjenne.
Men hvordan vil du kjenne Ham igjen? Enhver hykler kunne kle seg ut slik og opptre slik. Selvfølgelig. Men hvordan vil du kjenne Ham igjen? Når du ser Hans natur, Hans Ord bli manifestert, gjøre nøyaktig det samme som alltid—da vet du at det er Ham. Er det riktig? "De gjerningene som Jeg gjør…"

Now see, you just let yourself believe Him now. Come. Don't let your mind go dormant, as people says. Don't do that. You don't come to God haphazardly. You come to Him intelligently with his word. You bring the Word before you, and say, "Lord, You made the promise. I've asked you to open my eyes. Let my faith stop the Lord Jesus tonight. May He turn to me, and tell me like He … the woman at … did many years ago." And you believe with all your heart.
Now, as far as I can see in the audience, there's not a person that I see that I know. You're all strangers. And sometimes you think it's just these people up here in front get it. No, no. Way … I don't care where you are. You just believe. I don't care. Anywhere in the building, He knows who you are and where you are.
Now see, if He's the same yesterday, today, and forever, if … your faith can stop Him like Bartimaeus' did. You don't have to be a beggar. You don't have to scream out like he did. But … the scream didn't stop Him. He didn't hear that. It's the faith that stopped Him. "Thy faith…" He didn't say, "Thy scream has saved thee." "Thy faith has saved thee," see. "Thy faith has saved thee."
All right. The Lord be blessed.

Nå, se, bare tro Ham nå. Kom. La ikke tankene dine bli sløve, som folk sier. Ikke gjør det. Du kommer ikke til Gud tilfeldig. Du kommer til Ham intelligent med Hans Ord. Du bringer Ordet foran deg og sier: "Herre, Du har gitt løftet. Jeg har bedt Deg åpne øynene mine. La min tro stanse Herren Jesus i kveld. Måtte Han vende seg til meg og fortelle meg, som Han gjorde med kvinnen for mange år siden." Og du tror av hele ditt hjerte.
Så langt jeg kan se i forsamlingen, er det ingen jeg kjenner igjen. Dere er alle fremmede for meg. Og noen ganger tror du at det bare er de som er fremst som får oppleve noe. Nei, nei. Uansett hvor du er, bare tro. Jeg bryr meg ikke, hvor som helst i bygningen, Han vet hvem du er og hvor du er.
Nå, se, hvis Han er den samme i går, i dag og for alltid, hvis … din tro kan stanse Ham som Bartimeus’ gjorde. Du trenger ikke være en tigger. Du trenger ikke rope som han gjorde. Men … ropet stoppet Ham ikke. Han hørte ikke det. Det var troen som stoppet Ham. "Din tro …" Han sa ikke: "Ditt skrik har frelst deg." "Din tro har frelst deg," se. "Din tro har frelst deg."
All right. Herren være velsignet.

I wonder if that minister sitting there, the elder brother that's been preaching for sixty-five years, would do me a favor? Will you do it, sir? Lay your hand on that woman sitting next to you, and the heart trouble will leave her. All right. That's it. You believe it, sister? All right. That's all. What did she touch? I've never seen her, but it happened. "If thou canst believe…"
Do you believe now? Does that identify Him? Is your eyes open? Then look at Him. He's wonderful---the mighty conqueror. There's nothing, no creed, no denomination, no scientist, or nothing can stop Him. He's God. Amen! I challenge any person in here to believe it, that He's present now.

Kan den forkynneren som sitter der, den eldre Bror som har forkynt i sekstifem år, gjøre meg en tjeneste? Vil du gjøre det, sir? Legg hånden på kvinnen som sitter ved siden av deg, og hjerteproblemene hennes vil forsvinne. Greit. Det er det. Tror du det, søster? Greit. Det er alt. Hva berørte hun? Jeg har aldri sett henne før, men det skjedde. "Hvis du kan tro…"
Tror du nå? Bekrefter dette Ham? Er øynene dine åpne? Da, se på Ham. Han er vidunderlig – den mektige seierherre. Det finnes ingenting, ingen trosretning, ingen konfesjon, ingen vitenskapsmann, ingenting som kan stoppe Ham. Han er Gud. Amen! Jeg utfordrer enhver person her til å tro det, at Han er tilstede nå.

How many ever seen that picture of the angel of the Lord on the paper, that they got in Washington? He's standing right here at this platform right now. Like… I know it's here. I know it. I'm not a fanatic. Oh, no, far from that. I'm telling you the scriptural truth. You believe it and see what happens.
Here. Here it is again. This little colored lady sitting out there on the end, looking around. Really, she's wanting a favor from God. She's a minister, and she's praying for God to help her in her ministry. Is that right, lady? Raise up your hand if that's right. I never seen her. She's just as much stranger to me as that little colored woman was down in Tennessee that time.

Hvor mange har sett bildet av Herrens engel på papiret som de fikk i Washington? Han står rett her på denne plattformen akkurat nå. Jeg vet at Han er her. Jeg vet det. Jeg er ikke fanatisk. Å nei, langt ifra. Jeg forteller dere den skriftlige sannheten. Tro det og se hva som skjer.
Se, her er det igjen. Denne lille fargede damen som sitter der ytterst og ser rundt seg. Hun ønsker virkelig en tjeneste fra Gud. Hun er en forkynner og ber om Guds hjelp i sin tjeneste. Er det riktig, frue? Løft hånden hvis det er riktig. Jeg har aldri sett henne før. Hun er like ukjent for meg som den lille fargede kvinnen i Tennessee den gangen.

There's a man, colored man, sitting there looking at you, kind of overjoyed by it. Do you believe me to be God's servant, sir? You do? That woman touched you, just like they did … say, "Be of good cheer." Not me calling you, but He's calling you. If you believe that with all your heart, that sugar diabetes will leave you. Do you believe it? Amen. All right. Then you can have it. Amen! Praise the Lord! That's it. What did he touch? He never touched me; he touched Him.
Here. Here sits a young white boy, sitting here looking at me, a deep desire in his heart. I never knew you, but you're seeking the baptism of the Holy Ghost. Right, you. Do you believe it? You will receive it. You believe it, young man? All right. You can receive it, if you'll believe it.

En mann, en farget mann, sitter der og ser på deg, tydelig overveldet av glede. Tror du jeg er Guds tjener, sir? Gjør du det? Den kvinnen berørte deg, akkurat som de gjorde ... si, "Vær ved godt mot." Det er ikke jeg som kaller deg, men Han som kaller deg. Hvis du tror på det av hele ditt hjerte, vil sukkersyken forlate deg. Tror du det? Amen. Da kan du få det. Amen! Pris Herren! Det er det. Hva rørte han ved? Han rørte aldri ved meg; han rørte ved Ham.
Se her. Her sitter en ung hvit gutt, som ser på meg med et dypt ønske i hjertet. Jeg har aldri kjent deg, men du søker dåpen i Den Hellige Ånd. Riktig, du. Tror du det? Du vil motta det. Tror du det, unge mann? Da kan du motta det, hvis du tror.

Here's a little woman, way back here. She's suffering. It's her left arm. She's had it broke. It's got a knot on it, the left arm. In her right arm she's got neuritis and rheumatism. She's going to miss it. Mrs. Counsell, you believe with all your heart? You believe that God makes … you're healed? Jesus Christ makes you well? I never seen the woman, or heard of her, in my life. Jehovah knows that to be true. Amen.
Here's a little colored lady sitting here. She's suffering with complications, many things. One thing, you got trouble with your eyes---not because you're wearing glasses, but your eyes are going bad anyhow. You have arthritis. If that's right, wave your hand. You have pains in your chest. Is that right? Wave your hand. You have a stomach trouble. If that's right, wave your hand. You believe that He'll make you well? You believe God can tell me who you are? Edna Jarrell. You believe it with all your heart? Believe it, and you can have your healing. Amen.
Do you believe He's the same yesterday, today, and forever?

Her er en liten kvinne, langt bak i rommet. Hun lider. Det er venstre armen hennes. Den har vært brukket og har en kul på seg. I høyre armen har hun nevritt og revmatisme. Hun kommer til å gå glipp av det. Fru Counsell, tror du av hele ditt hjerte? Tror du at Gud gjør ... at du er helbredet? Jesus Kristus gjør deg frisk? Jeg har aldri sett eller hørt om kvinnen i mitt liv. Jehova vet at det er sant. Amen.
Her er en liten farget dame som sitter her. Hun lider av komplikasjoner, mange ting. En ting, hun har problemer med øynene sine - ikke på grunn av at hun bruker briller, men øynene hennes blir dårlige uansett. Hun har leddgikt. Hvis det er riktig, vift med hånden. Hun har smerter i brystet. Er det riktig? Vift med hånden. Hun har mageproblemer. Er det riktig? Vift med hånden. Tror du at Han vil gjøre deg frisk? Tror du at Gud kan fortelle meg hvem du er? Edna Jarrell. Tror du av hele ditt hjerte? Tro det, og du kan få din helbredelse. Amen.
Tror du at Han er den samme i går, i dag og for alltid?

What about this woman sitting here on the end, the second row here, looking right at me. She's got trouble with her feet. You believe that God'll heal your feet? If you do, raise up your hand. I never seen her.
What about the lady sitting next to her? Do you… Look this way, sister. Do you believe me to be God's servant, with all your heart? You have neuritis that you're bothered with. If that's right, wave your hand. Now you can be healed. Lady sitting next to her, do you believe it with all your heart? You're suffering too. You believe God can tell me what's your trouble? Kidney trouble. If that's right, wave your hand.
Lady sitting next to her, do you believe? You suffer with a nervous trouble, and with your eyes. If that's right, wave your hand. Lady sitting next to her, do you believe, sister? You're shadowed. You got stomach trouble. It's cancer in the stomach. Do you believe God heals you? Amen!

Hva med kvinnen som sitter her på enden, andre rad her, og ser rett på meg. Hun har problemer med føttene sine. Tror du at Gud vil helbrede føttene dine? Hvis du gjør det, løft hånden. Jeg har aldri sett henne før.
Hva med damen som sitter ved siden av henne? Ser du hit, søster. Tror du med hele ditt hjerte at jeg er Guds tjener? Du har leddgikt som plager deg. Hvis det er riktig, vink med hånden. Nå kan du bli helbredet. Damen som sitter ved siden av henne, tror du det med hele ditt hjerte? Du lider også. Tror du Gud kan fortelle meg hva ditt problem er? Nyreproblemer. Hvis det er riktig, vink med hånden.
Damen ved siden av henne, tror du? Du lider av nervøsitet og problemer med øynene dine. Hvis det er riktig, vink med hånden. Søster ved siden av henne, tror du? Du er skyggelagt. Du har mageproblemer. Det er kreft i magen. Tror du at Gud helbreder deg? Amen!

Do you believe? Can your eyes come open and believe that He's the Son of God? Then if you do, stand on your feet and accept Him, and believe it with all your heart, that He's the same yesterday, today, and forever. "O Jesus, thou Son of David, have mercy on me."
"Pass me not, O gentle Saviour. Hear my humble cry. While on others thou art calling, do not pass me by. Thou, the stream of all my comfort, more than life to me; whom have I on earth beside Thee, or whom in heaven but Thee?"

Tror du? Kan dine øyne åpnes og tro at Han er Guds Sønn? Da, hvis du gjør det, reis deg opp og aksepter Ham, og tro med hele ditt hjerte at Han er den samme i går, i dag og for alltid. "Å Jesus, du Davids Sønn, miskunn deg over meg."
"Å, milde Frelser, unnlat ikke å høre mitt ydmyke rop. Mens Du kaller på andre, ikke gå forbi meg. Du, kilden til all min trøst, mer enn livet for meg; hvem har jeg på jorden ved siden av Deg, eller hvem i himmelen uten Deg?"

What's happened? Your faith, just like that blind beggar, has called Him on the scene. Amen! Do you believe it? Oh, there's no need for a healing line. How many believes you're healed anyhow? Raise your hands. Praise Him! Amen! You are healed!
Jesus Christ is in our midst---the same one that walked through Jericho, that knowed Zacchaeus by name, and knowed Bartimaeus. The same Lord Jesus in the form of the Holy Spirit is here tonight, doing the same things He done, infallibly proving that He's the same yesterday, today, and forever. Don't let creeds and theologies and cold spells choke you out. You're in the presence of Jesus Christ, who's made manifest among you. Amen! I believe it with all my heart! Accept your healing. Say, "Praise the Lord I accept it."

Hva har skjedd? Din tro, akkurat som den blinde tiggerens, har kalt Ham til stede. Amen! Tror du det? Åh, det er ikke behov for en bønnekø for helbredelse. Hvor mange tror at dere er helbredet uansett? Løft hendene. Pris Ham! Amen! Du er helbredet!
Jesus Kristus er i vår midte—den samme som vandret gjennom Jeriko, som kjente Sakkeus ved navn, og kjente Bartimeus. Den samme Herre Jesus, i Den Hellige Ånds form, er her i kveld og gjør de samme tingene Han gjorde, ufeilbarlig bevisende at Han er den samme i går, i dag og for alltid. Ikke la trosbekjennelser, teologier og tørkeperioder kvele deg. Du er i nærværet av Jesus Kristus, som er blitt åpenbart blant dere. Amen! Jeg tror det av hele mitt hjerte! Aksepter din helbredelse. Si, "Pris Herren, jeg aksepterer det."

Let's sing the praises to Him then. "I love Him, I love Him [Do you love Him?], because He first loved me." Do you love Him?
I love Him…………
Worship Him now in his presence. You know He's got to be here.
………….love Him,
Because He first loved me,
And purchased my salvation,
That's healing, too. That's part of your salvation. Where did He do it? On Calvary's…
………Calvary's tree.
(With all of our hearts)
I love Him, I love Him, (Really
mean it. Worship Him.)
Because He first loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

La oss prise Ham nå. "Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham [Elsker du Ham?], fordi Han først elsket meg." Elsker du Ham?
Jeg elsker Ham...
Tilbe Ham nå i Hans nærvær. Du vet at Han må være her.
...elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg,
Og kjøpte min frelse,
Helbredelse også. Det er en del av din frelse. Hvor gjorde Han det? På Golgatas...
...Golgatas tre.
(Med hele vårt hjerte)
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham, (Mente det virkelig. Tilbe Ham.)
Fordi Han først elsket meg,
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

Oh, don't you love Him? Shake hands with somebody, saying, "Praise the Lord." You love one another, you love Him. Just turn around, shake hands with somebody, saying, "Praise the Lord! Praise the Lord! We're glad to be here, brother. Glad that we're in the presence of the Lord Jesus." Amen! Amen! Wonderful! Oh, Paul said, "If I sing, I sing in the Spirit." Let's worship in the Spirit again. Let's sing in the Spirit.
I love Him, I love Him,
(Hallelujah!)
Because He first loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Oh, don't you love Him? Isn't He wonderful? Sing.
Wonderful, wonderful, Jesus is to me,
Counselor, Prince of Peace, Mighty God is He;
Oh, saving me, keeping me from all sin and shame,
Wonderful is my Redeemer, praise his name!
Oh, wonderful, wonderful, Jesus is to me.
He's a counselor, the Prince of Peace
the Mighty God is He.
Saving me, keeping me from all sin and shame,
Wonderful is my Redeemer, praise His name!
What could happen right now in the presence of God like this?
I once was lost, now I'm found, free from
condemnation,
Jesus gives liberty and a full salvation;
Saving me, keeping me from all sin and shame,
Wonderful is my Redeemer, praise his name!
Oh, let's sing it like we mean it!
Wonderful, wonderful, Jesus is to me,
Counselor, Prince of Peace, Mighty God is He;
Oh, saving me, keeping me from all sin and
shame,
Wonderful is my Redeemer, praise His name!

Åh, elsker du Ham ikke? Ta noen i hånden og si: "Priset være Herren." Du elsker hverandre; du elsker Ham. Bare snu deg rundt, ta noen i hånden og si: "Priset være Herren! Priset være Herren! Vi er glad for å være her, bror. Glad for å være i Herrens Jesu nærvær." Amen! Amen! Herlig! Som Paulus sa: "Hvis jeg synger, synger jeg i Ånden." La oss tilbe i Ånden igjen. La oss synge i Ånden.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
(Halleluja!)
Fordi Han elsket meg først,
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Åh, elsker du Ham ikke? Er Han ikke underbar? Syng.
Underbar, underbar, Jesus er for meg,
Rådgiver, Fredsfyrste, Mektig Gud er Han;
Åh, frelser meg, holder meg borte fra all synd og skam,
Underbar er min Forløser, pris Hans navn!
Åh, underbar, underbar, Jesus er for meg.
Han er rådgiver, Fredsfyrste,
den Mektige Gud er Han.
Frelser meg, holder meg borte fra all synd og skam,
Underbar er min Forløser, pris Hans navn!
Hva kunne ikke skje akkurat nå i Guds nærvær som dette?
Jeg var en gang tapt, nå er jeg funnet, fri fra
fordømmelse,
Jesus gir frihet og full frelse;
Frelser meg, holder meg borte fra all synd og skam,
Underbar er min Forløser, pris Hans navn!
Åh, la oss synge det som vi mener det!
Underbar, underbar, Jesus er for meg,
Rådgiver, Fredsfyrste, Mektig Gud er Han;
Åh, frelser meg, holder meg borte fra all synd og
skam,
Underbar er min Forløser, pris Hans navn!

Oh, don't it just do something to you? Scours you out on the inside. Fellowship, oh, what a feeling! I wouldn't trade this for all the money that you could pile, all the everything else. Throw it away, but give me Jesus. Oh, my! Yes, sir! Fellowship! Oh, how sweet it is to walk in this pilgrim way, leaning on the everlasting arms, know that here He is. Oh, love at the first sight, something within us that calls out. Oh, something like a … the lid took off of an artesian well, just spurting out the water. And the more it spurts out, the cooler and fresher it gets. Amen! Oh, He's wonderful, isn't He? I love Him, don't you? Oh, my!

Åh, gjør det ikke bare noe med deg? Renser deg på innsiden. Fellesskap, for en følelse! Jeg ville ikke byttet dette for alle penger i verden. Alt annet kan kastes, men gi meg Jesus. Åh, ja! Fellesskap! Hvor søtt det er å vandre i denne pilegrimsveien, lene seg på de evige armer, vite at Han er her. Åh, kjærlighet ved første blikk, noe inni oss som roper ut. Åh, som et lokk som blir tatt av en artesisk brønn, og vannet bare spruter ut. Og jo mer det spruter ut, jo kjøligere og friskere blir det. Amen! Åh, Han er vidunderlig, ikke sant? Jeg elsker Ham, gjør ikke du? Åh, ja!

Don't you love one another? Now all you Methodists shake hands with the Pentecostals, and you Baptists, and just be real friendly. If you can't do that, you don't love Him. That's right. Because they love Him, you love Him. He took you with your peculiar ways, He did the other one, so let's just agree now. Oh, isn't He wonderful? We believe it with all of our hearts. Oh, let's sing it again, this wonderful old hymn of the church. "I love Him, I love Him."
I just can't get enough of saying that, because He first loved me. He loved me---a poor, deliberately blinded, sin-loving, wretched drunkard's son in the gutters---and He stooped down by his grace. I had nothing to do with it. He chose me. How can it be? How can a cocklebur be changed to a wheat? It takes the power of God. Amen! I love Him. Oh, I feel kind of religious right now, myself. I feel good.

Elsker dere ikke hverandre? Nå må alle metodistene håndhilse på pinsevennene, og dere baptister også, vær bare virkelig vennlige. Hvis du ikke kan gjøre det, elsker du Ham ikke. Det er riktig. Fordi de elsker Ham, elsker du Ham. Han tok deg med dine særegne måter, Han tok også den andre, så la oss bare bli enige nå. Å, er ikke Han vidunderlig? Vi tror det av hele vårt hjerte. Å, la oss synge det en gang til, denne vidunderlige gamle salmen fra menigheten: "Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham."
Jeg kan bare ikke få nok av å si det, fordi Han først elsket meg. Han elsket meg—en fattig, med vilje blindet, synd-elskende, elendig drankers sønn i rennesteinen—og Han bøyde seg ned i sin nåde. Jeg hadde ingenting med det å gjøre. Han valgte meg. Hvordan kan det være? Hvordan kan en ugressplante bli forvandlet til hvete? Det krever Guds kraft. Amen! Jeg elsker Ham. Å, jeg føler meg litt religiøs akkurat nå, selv. Jeg føler meg bra.

I know He's here. It's Him, He promised it, He's here in our midst. How I love Him! He's wonderful!
It makes you feel good to know that we don't have to guess about it. Here He is identifying Himself right in the Word like He always has, making it Him; not some creed, not some mythical something, but the living God himself. How did He make Himself known? Not down in Sodom, but to Abraham---and now to Abraham's seed after him. Shows where Abraham's seed is. Amen! Oh, my! I feel really good right now.
I love Him (Oh, what a shower
of blessing!), I love Him,
Because He first………
Just think. Before you loved Him, He loved you. Lord Jesus, grant the healing of these people, Father, that they may be healed, each and every one of them. In the name of Jesus Christ I pray, Lord, for your glory. Amen.
……..Calvary's tree.

Jeg vet at Han er her. Det er Ham, Han lovet det, Han er her i blant oss. Hvor jeg elsker Ham! Han er fantastisk!
Det gjør godt å vite at vi ikke trenger å gjette. Her identifiserer Han Seg selv rett i Ordet som Han alltid har gjort, og gjør det til Ham; ikke en trosbekjennelse, ikke noe mytisk, men den levende Gud selv. Hvordan gjorde Han Seg kjent? Ikke nede i Sodoma, men for Abraham - og nå for Abrahams etterkommere. Dette viser hvor Abrahams etterkommere er. Amen! Å, jeg føler meg virkelig bra nå!
Jeg elsker Ham (Å, hvilken velsignelsesregn!), jeg elsker Ham,
Fordi Han først...
Tenk på det. Før du elsket Ham, elsket Han deg. Herre Jesus, gi helbredelse til disse menneskene, Far, slik at de kan bli helbredet, hver og en av dem. I Jesu Kristi navn ber jeg, Herre, for Din ære. Amen.
...Calvarys tre.

Oh, let's bow our heads now sweetly, quietly. You know we're just children, anyhow. We're God's children. Did you ever see how free a child was around his parent? His parent's watching him. Let's hum it (hums "I love Him"). Just see Him standing here, great pillar of fire. He said, "I come from God; I go to God." He was the Logos that was with Moses in the wilderness, the pillar of fire. He died on Calvary, raised again.
And when Saul was on his road down to Damascus that same pillar of fire struck him down. He said, "Who are you, Lord?"
He said, "I'm Jesus." He came from God; He went to God, identified with us by scientific proof, by the proof of the church, by everything. (Hums "I love Him.") Bringing forth the same thing, declaring his Word---He's the interpreter (hums "I love Him"). Wouldn't it be a wonderful time for Him to come right now, look around and see everybody being changed, going away? He will some time.
Now, with our heads bowed, real slowly… Remember services in the morning. If you're a stranger here and you don't have a church, these fine pastors … they believe this same gospel, or they wouldn't have had me here. You're welcome to go to their church. Have a good service tomorrow, a good night's rest tonight, and then come back tomorrow afternoon for the healing service. God bless you.

La oss bøye våre hoder nå, stille og ydmykt. Vi er bare barn, uansett. Vi er Guds barn. Har du noen gang sett hvor fri et barn er rundt sine foreldre? Foreldrene passer på dem. La oss nynne (nynner "Jeg elsker Ham"). Se for Deg at Han står her, en stor ildsøyle. Han sa, "Jeg kommer fra Gud; Jeg går til Gud." Han var Logos som var med Moses i ørkenen, ildsøylen. Han døde på Golgata, men stod opp igjen.
Da Saulus var på vei til Damaskus, slo den samme ildsøylen ham ned. Han sa, "Hvem er Du, Herre?"
Han svarte, "Jeg er Jesus." Han kom fra Gud; Han gikk til Gud, og identifiserte seg med oss gjennom vitenskapelig bevis, gjennom menigheten, gjennom alt. (Nynner "Jeg elsker Ham.") Han bringer frem det samme, erklærer sitt Ord---Han er Tolkeren (nynner "Jeg elsker Ham"). Ville det ikke vært fantastisk om Han kom akkurat nå, og vi så alle bli forvandlet, forlate stedet? En dag vil Han komme.
Nå, med våre hoder bøyd, veldig sakte... Husk møtene i morgen tidlig. Hvis du er en fremmed her og ikke har en menighet, kan du gå til disse fine pastorene... de tror på det samme evangeliet, ellers ville de ikke ha hatt meg her. Du er velkommen til å gå til deres menighet. Ha en god gudstjeneste i morgen, en god natts søvn i natt, og kom tilbake i morgen ettermiddag for helbredelsesmøtet. Gud velsigne deg.