Hvem Er Jesus?

Norsk tittel: Hvem Er Jesus?
Original tittel: Who Is Jesus?
Dato: 1964-06-20
Sted: Topeka, Kansas, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

… like me that we've had, so far, a regular gastronomical jubilee with this fine breakfast we had. Usually it's a piece of cold bun and some jelly around it. I was at Phoenix the other day and they give me pancakes with no (we call them down south "flapjacks") and they didn't have any molasses with them, so I had to put sugar on mine. It was just… And now here we had a real time, and I … not only that, but (that in the natural) we're having one in the spiritual.

Norsk:

... som meg, at vi hittil har hatt en regelrett gastronomisk fest med denne fine frokosten vi hadde. Vanligvis er det et stykke kald bolle med litt gelé på. Jeg var i Phoenix forleden, og de serverte meg pannekaker (som vi kaller dem "flapjacks" i sør), men de hadde ingen sirup, så jeg måtte bruke sukker på mine. Det var bare... Men her har vi virkelig hatt en fin tid, og jeg... ikke bare det, men i det naturlige har vi også en åndelig høytid.

So glad to hear this little brother's testimony. I was called the other morning to his bedside. They told me something had happened. I think he's one of the first ones to try to sponsor this meeting. Certainly it was Satan tried to do that to that man of God. But you see how God does. He turns it right around to an outstanding testimony to show his power. He'll make everything work together for good to them that love Him. So thankful to hear that testimony, brother.

Jeg er så glad for å høre dette lille brorens vitnesbyrd. Forleden morgen ble jeg kalt til hans sengekant. De fortalte at noe hadde skjedd. Jeg tror han er en av de første som forsøkte å støtte dette møtet. Det var helt klart Satan som prøvde å gjøre dette mot den mannen av Gud. Men ser du hvordan Gud handler? Han snur situasjonen og gjør det til et enestående vitnesbyrd for å vise Sin kraft. Han vil få alt til å virke til det gode for dem som elsker Ham. Så takknemlig for å høre det vitnesbyrdet, Bror.

And it's really been a privilege for me to be in this city with you people. It's a … oh, I just can't express it, how I feel about it. Now we haven't had overflowing crowds and things, as sometimes we do, but it seems like that God is fixing to do something or is settling something, just getting people ready for something, getting the people back on the line where they should be.
And to meet these fine pastors and so forth, and then my privilege of coming here this morning to speak for the Full Gospel Businessmen… I understand that the chapter here is still in its infancy. It's very small, and as the brother here said, that they needed men. Well, as many great, fine organizations as I have represented around the world---of all the Full Gospel, many of the Baptist, and different ones---why, I still belong to one group and that is the Businessmen, because it doesn't represent any certain organization. In itself it's inter-evangelical. It just simply doesn't represent nothing but just the full gospel. And so we're happy for that.
And I think that you men here of the city, it's… Really, if you believe me to tell you something that's truth, this is a time where the Full Gospel Businessmen can get together for fellowship. You learn things from each other, and such a time on a Saturday morning to speak.

Det har virkelig vært et privilegium for meg å være i denne byen sammen med dere. Jeg kan nesten ikke uttrykke hvordan jeg føler det. Vi har ikke hatt overfylte tilskuermengder som vi noen ganger har, men det virker som om Gud forbereder noe, at Han gjør klart noe. Han forbereder folk på noe og får dem tilbake på riktig spor.
Det har vært en glede å møte disse flotte pastorene og å få privilegiet til å tale for Full Gospel Businessmen i dag tidlig. Jeg forstår at kapittelet her fortsatt er i sin spede begynnelse og at det er lite. Som Bror her sa, trenger de flere menn. Av alle de flotte organisasjonene jeg har representert rundt om i verden---av alle Full Gospel, mange av Baptistene og flere andre---tilhører jeg fortsatt én gruppe, nemlig Businessmen. Denne gruppen representerer ingen bestemt organisasjon, men er inter-evangelisk. Den representerer ganske enkelt bare det full evangelium, og det er vi glade for.
Jeg mener at dere menn her i byen, om dere tror meg, så er dette en gyllen mulighet for Full Gospel Businessmen til å samles til fellesskap. Dere lærer av hverandre, og det er en spesiell tid på en lørdag morgen å kunne tale.

The president of … the international president, Brother Shakarian, I was made acquainted with him many years ago. Many of you know about the telegrams laying on the desk so high, and picking through there I found a woman named Shakarian dying with cancer, and somehow the Lord led me over. And that's where I got acquainted with the Shakarians---when she was healed.
There's where Dr. Theodore Palvitis was baptized out there, when… Him being their doctor, a Greek doctor, he said, "The very idea, you building people under a false conception," said, "that woman laying there dying."
First when I went in the house he said, "Now when you go in," said, "be reverent, quiet," said, "because the woman's dying. She's been up here, and both breasts been removed and she's swollen up." Said, "She's got to die and," said, "there's nothing you can do about it."
And I just listened to his lecture for awhile. He said, "Now be real quiet. Don't pray loud or anything." He said, "Say your little prayer and come back down."
I said, "Yes, sir."

Den internasjonale presidenten, Bror Shakarian, ble jeg kjent med for mange år siden. Mange av dere vet om telegrammene som lå i stor stabel på pulten, og da jeg gikk gjennom dem, fant jeg en melding om en kvinne ved navn Shakarian som døde av kreft. På en eller annen måte ble jeg ledet av Herren til henne. Det var slik jeg ble kjent med Shakarian-familien—da hun ble helbredet.
Det var der Dr. Theodore Palvitis ble døpt. Som deres lege, en gresk lege, sa han: "Det er helt absurd at du gir folk falske forhåpninger," og påpekte at kvinnen lå der og døde.
Da jeg først gikk inn i huset, sa han: "Når du går inn, vær ærbødig og stille, fordi kvinnen er døende. Begge brystene hennes har blitt fjernet, og hun er kraftig oppsvulmet. Hun må dø, og det er ingenting du kan gjøre med det."
Jeg lyttet til foredraget hans en stund. Han sa: "Vær nå veldig stille. Ikke be høyt eller noe. Si din lille bønn og kom tilbake ned."
Jeg svarte: "Ja, sir."

So I went on---I knowed I wasn't going to listen to that, you know. We … I went on upstairs and there [I believe I took … there I got it back now] … I went upstairs. And Florence, then a young, beautiful young lady, and Rose, and all of them knelt praying, and their mother laying there unconscious, been unconscious for a couple of days, all swollen up.
And so, knelt down to pray, and when I did there come the angel of the Lord, came down to the bed. Said, "In three days she'll be up."
So I just turned and started out, and they followed me. I said, "In … it's in the name of the Lord, she'll get up." And so they started screaming. Here come Dr. Palvitis, and he was going to run me out of the house. He just…
I said…
Said, "The very idea … !"
And I said, "Well…"
"Building those people under a false hope. The woman's dying!"

Så jeg gikk av gårde—jeg visste at jeg ikke kom til å lytte til det, vet du. Vi... Jeg gikk opp trappen og der [jeg tror jeg tok... nå har jeg fått det tilbake]... Jeg gikk opp trappen. Florence, en ung, vakker dame, og Rose, og alle dem knelte og ba, mens moren deres lå der bevisstløs, vært bevisstløs i et par dager, helt oppsvulmet.
Så, jeg knelte ned for å be, og da kom Herrens Engel, kom ned til sengen. Han sa: "Om tre dager vil hun være oppe."
Så jeg snudde meg bare og begynte å gå ut, og de fulgte etter meg. Jeg sa: "I... det er i Herrens navn, hun vil reise seg." Så begynte de å skrike. Da kom Dr. Palvitis, og han skulle kaste meg ut av huset. Han bare...
Jeg sa...
Han sa: "Den tanken...!"
Og jeg sa: "Vel..."
"Setter folk opp med falske forhåpninger. Kvinnen er døende!"

I said, "According to all your statistics it is, but according to the Word of the Lord, no," see. I said, "She's going to live."
"Nonsense!" He said, "You should leave this place. Get out of here."
And Brother Shakarian stepped up. Said, "Wait just a minute." Said, "We had you down here also to, for our doctor, and we appreciate you." Said, "But we also called Brother Branham. Your hopes---you give us none. He does," see.
And I said, "I'll tell you what I'll do. If she isn't up and out again within three days, I'll put a sign on my back, 'false prophet,' and we'll go right here in Los Angeles, and you get your car, and go down the street blowing the horn pointing to me, see. And then if she is up, let me put a sign on your back, 'quack doctor,' and get in your car…" He wouldn't do it. Later on he was baptized in a irrigation ditch, and [unclear word] serving the Lord. Since then he's been taken home to glory.

Jeg sa: "Ifølge dine statistikker, ja, men ifølge Herrens Ord, nei." Jeg sa: "Hun kommer til å leve."
"Vås!" sa han. "Du bør forlate dette stedet. Kom deg ut herfra."
Da trådte Bror Shakarian frem og sa: "Vent litt. Vi inviterte deg hit også på grunn av vår lege, og vi setter pris på deg. Men vi ringte også etter Bror Branham. Du gir oss ingen håp, men det gjør han."
Jeg sa: "Jeg skal fortelle deg hva jeg vil gjøre. Hvis hun ikke er oppe og ute igjen innen tre dager, skal jeg gå med en plakat på ryggen der det står 'falsk profet,' og vi kan gå rundt her i Los Angeles. Du kan kjøre bilen din og tute mens du peker på meg. Hvis hun er oppe, la meg sette en plakat på ryggen din der det står 'sjarlatan' og kjør rundt ..."
Det ville han ikke gå med på. Senere ble han døpt i en vanningskanal og tjente Herren. Siden har han gått hjem til herligheten.

And so I got acquainted with the Shakarians. Later I was part of helping them organize their first chapter, and across the nation, around the world, I've helped them in their chapters. They're a very fine group of men. I think that you're missing something by not having your fellowship strengthened here, because it is fellowship. We should assemble ourselves together, the Bible tells us that, as we see the end approaching---not forsaking to assembling ourselves together.
It'll not only do that, it'll strengthen you, and your strength will strengthen the church. And it's all… Full Gospel Businessmen is not an organization to set aside, and say, "This is our group." It's for all believers to come together, and it's just a unit of the church, see, the church itself, the spiritual believers. And I think it's a great thing if you would do it.
It's kind of a little … maybe it don't,

Og slik ble jeg kjent med Shakarian-familien. Senere var jeg med på å hjelpe dem å organisere deres første avdeling, og nasjonalt, samt internasjonalt, har jeg støttet dem i deres avdelinger. De er en svært fin gruppe menn. Jeg tror dere går glipp av noe ved å ikke styrke deres fellesskap her, for det handler om fellesskap. Vi bør samles, slik Bibelen forteller oss, etter hvert som vi ser slutten nærme seg—ikke forsømme å samles.
Det vil ikke bare gjøre det; det vil også styrke dere, og deres styrke vil igjen styrke menigheten. Full Gospel Businessmen er ikke en organisasjon for å sette andre til side og si: "Dette er vår gruppe." Det er for alle troende å komme sammen, og det er bare en enhet av menigheten, altså de åndelige troende. Jeg tror det vil være en stor fordel hvis dere blir med.
Det er kanskje litt ... kanskje det ikke,

I hope it don't, sound sacrilegious, but someone said to me not long ago at a meeting, he said, a man said, "Say, you're a preacher."
I said, "Well…" I kind of half-way… Guess it's all right. I … I'm kind afraid of what I say about preachers, around Full Gospel people.
You know my father was a rider. He'd break horses. When I was a little boy I thought, you know, I was going to be a rider, too. You know how little boys want to be like their dad. I was going to be a rider also. So I'd get Dad out to the back of the place, you know, when plowing. And I'd take my old plow horse out, and take him down to the old watering trough. You know it was hewed out of a log. How many ever seen that, an old…? Well, what part of Kentucky are you from? How many has slept on a straw tick? I just might as well take off my coat and my tie---I'm really at home here. That's my environment.

Håper det ikke høres bespottelig ut, men for ikke så lenge siden sa noen til meg på et møte: "Du er en forkynner."
Jeg svarte: "Vel…" Jeg var litt nølende… Tror det er greit. Jeg… Jeg er litt forsiktig med hva jeg sier om forkynnere rundt Full Gospel-folk.
Du vet, faren min var en rytter. Han temmet hester. Da jeg var liten gutt, tenkte jeg at jeg også skulle bli rytter. Som små gutter flest, ville jeg være som faren min. Så jeg skulle bli rytter. Jeg fikk far med ut på baksiden av stedet når vi pløyde. Jeg tok den gamle ploghesten vår og ledet ham ned til den gamle vanntraugen. Den var hogd ut av en tømmerstokk. Hvor mange har sett det før, en gammel...? Vel, hvilken del av Kentucky er du fra? Hvor mange har sovet på en stråseng? Jeg kan like gjerne ta av meg frakken og slipset—jeg føler meg virkelig hjemme her. Dette er mitt miljø.

So I used to go down there. And Dad had a saddle, you know. And so, I'd see him way back, the back of the place. And I'd get the old plow horse, and get all my brothers and sit them around on the fence, you know, and … I was the oldest of nine. Go get me a big handful of cockleburs and put it up under the saddle, pull up the cinch, climb up on him. My, poor old fellow was so tired he couldn't even raise his feet off the ground. He'd just bawl and carry on, cockleburs sticking him, you know, and pulling that cinch down on him.
So I'd take off my hat, and I was just a … I was really a cowboy. I'd read too many magazines is all, you know. So I let my brothers believe that I was a real cowboy, you see. So I thought I was.
When I got about eighteen I slipped off from home, went out to Arizona. They needed me to break their horses, I'm sure of that. They needed me. So I must leave home, under age, but I slipped off. And I happened to get to Phoenix just in time of a rodeo, you know.
So I went back out there to look their stock over, see which one I was going to ride. The one the rest of them couldn't ride, I was going to ride it. You know, I had the silver saddle.

Jeg pleide å dra dit ned. Far hadde en sal, vet du. Jeg så ham langt bak på gården, og jeg hentet den gamle ploghesten, satte alle mine brødre på gjerdet, vet du. Jeg var eldst av ni. Jeg tok en stor håndfull av tistler, la dem under salen, strammet gjorden og klatret opp. Den stakkars gamle hesten var så sliten at han knapt kunne løfte føttene fra bakken. Han bare brølte og kavet med tistlene stikkende seg, og den stramme gjorden.
Jeg tok av meg hatten og følte meg som en ekte cowboy. Jeg hadde lest altfor mange magasiner, vet du. Jeg lot mine brødre tro at jeg virkelig var en cowboy. Og jeg trodde det selv også.
Da jeg var rundt atten, stakk jeg hjemmefra og dro til Arizona. Jeg var sikker på at de trengte meg til å temme hestene deres. Så jeg måtte forlate hjemmet, selv under myndig alder. Jeg gled av gårde, og kom til Phoenix akkurat i tide for en rodeo.
Jeg dro ut for å se over dyrene, for å finne ut hvilken jeg skulle ri. Jeg ville ri den som ingen andre kunne håndtere. Jeg drømte om sølvsalen.

I was a little bitty fellow, always been very small, and I thought I'd get me a pair of chaps. I know my father wore them, and he didn't have any at the time. And so I got me… Seen a pretty pair, you know, had A-r-i-z-o-n-a at the bottom, steer heads and things on it. I thought, "Oh, my, that's going to look good on me!" You know a kid. I pulled them up on me; there was about eighteen inches of it laying out on the floor. I looked like one of these little banty chickens, you know, them feathers. And I thought, "That'll never work." So I just went, got me a pair of Levis, and I thought, "I'll make some money."
So I went out, looked all up and down that stock standing there---so wild that they wouldn't even eat hay, and it in a manger. I thought, "Oh, my!"

Jeg var en liten kar, alltid vært veldig liten, og jeg tenkte at jeg skulle skaffe meg et par cowboychaps. Jeg visste at min far brukte dem, men han hadde ingen akkurat da. Så jeg fant meg et flott par, med "Arizona" nederst, styrhodet og alt. Jeg tenkte, "Å, dette kommer til å se bra ut på meg!" Som barn så ofte gjør. Jeg trakk dem opp, men det var omtrent førti centimeter av dem som lå på gulvet. Jeg så ut som en liten bantam-høne med fjær. Jeg tenkte, "Dette kommer aldri til å fungere." Så jeg dro og kjøpte meg et par Levis i stedet, og tenkte: "Jeg skal tjene noen penger."
Så jeg gikk ut og så på storfeet som sto der—så ville at de ikke engang ville spise høy fra krybben. Jeg tenkte, "Å, min!"

So the first time they brought out… It happened to be strange that, saying this this morning---never thought of it but just now---but the first horse was to be rode that afternoon in competition was called the Kansas Outlaw. And it was from Kansas, great big seventeen hand high---outlaw, he was.
And so this famous rider there was supposed to ride him. So I got myself up on the corral fence like the rest of the riders, you know, and sat up there---pushed this hat back. I thought I looked like a real rider, looking. So this fellow come out all decorated up.
He … when he came out of the chute on this horse he made about two or three twists, and the sunfish, and the boy… The horse went one way, and the man the other! The pick-ups got the horse, and the ambulance got the rider, blood running out of his ears. And the horse going on down through there, and the pick-ups got him.
This caller came by and said, "I'll give any man a hundred dollars that'll stay on him ten seconds." Walked on down through there, coming down through there, said---looked right straight at me---said, "Are you a rider?"

Første gang de brakte ut ... Det er merkelig at jeg nevner dette i dag—det hadde jeg ikke tenkt på før nå—men den første hesten som skulle rides den ettermiddagen i konkurransen, ble kalt "Kansas Outlaw." Den var fra Kansas, en gigantisk hest på over sytten hånd—virkelig en utbryter.
En berømt rytter skulle ri den. Så jeg klatret opp på gjerdet rundt innhegningen, som alle de andre rytterne, og satt der med hatten bakover, følte meg som en ekte rytter. Så kom denne fyren ut, fullstendig pyntet.
Da han kom ut av boksen på hesten, gjorde den to-tre vendinger og hoppet som en solfisk. Gutten ... hesten gikk én vei, og rytteren en annen! Hesten ble fanget av hjelperne, mens ambulansen tok rytteren, blodet rant fra ørene hans. Hesten fortsatte videre, og hjelperne fanget ham igjen.
En kunngjører gikk forbi og sa: "Jeg gir hundre dollar til den som kan holde seg på ham i ti sekunder." Han gikk videre, og så rett på meg og spurte: "Er du en rytter?"

And I said, "No, sir!" I changed my mind right quick. I was no rider.
When I first was ordained in the Missionary Baptist Church, I packed my Bible under the arm, you know, like that, and I got my credentials. I was a defender of the faith, that's all there was to it. I was … thought I was a preacher.
One day I was over here at St. Louis, when this little Daugherty girl was healed. And I thought that I was a minister. And I went out and I met the Pentecostals, and this Robert Daugherty (some of you may know him), and I heard him preaching. And that man preached till he would buckle in the knees, and get blue in the face, and go plumb down to the floor, and come back up, catching his breath. You could hear him two blocks away, still preaching.
My old slow Baptist ways just don't think of it that fast. Anybody said to me since then, "Are you a preacher?" I say, "No, sir." I kind of have to watch that.

Jeg sa: "Nei, herren!" Jeg ombestemte meg raskt. Jeg var ingen rytter.
Da jeg først ble ordinert i Misjonsbaptistkirken, bar jeg Bibelen under armen og hadde mine legitimasjoner. Jeg var en forsvarer av troen, det var alt som betydde noe. Jeg trodde jeg var en forkynner.
En dag var jeg i St. Louis da denne lille Daugherty-jenta ble helbredet. Jeg trodde jeg var en predikant, men så møtte jeg pinsevennene og Robert Daugherty (noen av dere kjenner ham kanskje). Jeg hørte ham forkynne, og mannen prediket til han bukket i knærne, ble blå i ansiktet og gikk helt ned på gulvet før han kom seg opp igjen mens han hev etter pusten. Du kunne høre ham to kvartaler unna, fortsatt forkynnende.
Mine gamle, langsomme baptistmåter klarte ikke å holde følge. Siden da, hvis noen spør meg, "Er du en forkynner?" svarer jeg: "Nei, herren." Jeg må være litt forsiktig med det.

Fellow said to me up at Philadelphia… There's where's the next meeting's to be held for the International. I'm to speak the twenty-ninth, open the meeting the twenty ninth with Dr. Brown, and many of those brethren along. That's at Philadelphia. That begins the twenty-ninth of this month. It's my privilege to open the meeting. So … and have a couple breakfasts for them.
Some fellow said, "Why are you hanging around that bunch of businessmen? You're supposed to be a preacher."
I said, "Well, I am a businessman."
He said, "Well, what business are you in?"
I said, "The assurance business." I said it fast so he wouldn't catch it. You see, he didn't get what I said. I didn't say "insurance"; I said "assurance."
He said, "Well, I'm glad to know that." He said, "What … where's the headquarters of this company?" Said, "What kind of insurance is it?"
I said, "The eternal life."
He said, "I never heard of it. Where's the headquarters?"
I said, "Glory." So any of you fellows are interested, I'd like to talk the policy over to you after the service is over.

En mann fra Philadelphia sa til meg … Det er der neste møte for Internasjonalen skal holdes. Jeg skal tale den 29., åpne møtet med Dr. Brown og flere av disse brødrene. Det begynner den 29. denne måneden, og det er mitt privilegium å åpne møtet. Jeg skal også ha et par frokoster for dem.
En annen mann spurte: "Hvorfor omgås du den gjengen forretningsfolk? Du skal jo være forkynner."
Jeg svarte: "Vel, jeg er jo en forretningsmann."
Han spurte: "Hvilken forretning er du i?"
Jeg sa: "I garanti-bransjen." Jeg sa det raskt så han ikke skulle forstå det med en gang. Han forsto det ikke. Jeg sa ikke "forsikring"; jeg sa "garanti."
Han svarte: "Vel, jeg er glad for å høre det. Hvor er hovedkontoret for dette selskapet? Hva slags forsikring er det?"
Jeg svarte: "Evig liv."
Han sa: "Det har jeg aldri hørt om. Hvor er hovedkontoret?"
Jeg sa: "I Himmelen." Så, om noen av dere er interessert, vil jeg gjerne diskutere polisen med dere etter møtet.

I remember some time ago on the insurance … I hope there's not an insurance man here. My brother's an insurance salesman, by the way---the Prudential.
So I was … thought I got a little dull deal on an insurance one time. And they didn't read the policy to us just right, and Dad worked for ten years for a twenty-year paid-out endowment, we thought. When it was ready to be cashed in, it was worth $7.50, and we thought it worth hundreds of dollars, but… And I… I don't know, it's all right. Insurance is okay, now. I'm not downing that. That's perfectly all right.

Jeg husker for en tid tilbake med en forsikring ... Jeg håper det ikke er noen forsikringsmann her. Forresten, min bror er forsikringsselger hos Prudential.
Jeg følte at jeg fikk en dårlig avtale på en forsikring en gang. De leste ikke forsikringspolisen ordentlig for oss, og vi tenkte at far hadde jobbet i ti år for en tjue år betalt ut endowment. Da den var klar til å innløses, var den verdt 7,50 dollar, mens vi trodde den var verdt hundrevis av dollar. Men... Det er greit. Forsikring er helt i orden. Jeg kritiserer ikke det. Det er helt greit.

So I had an insurance friend, or sold insurance rather, a fellow I went to school with. His brother writes in "The Upper Room." He's a very fine Baptist minister.
So Wilmer came up to talk to me one day. Said, "Billy, I've come to talk to you about some insurance."
I said, "Well, Wilmer," I said, "I tell you, we're always been good friends," I said, "and everything." I said, "If you want to talk about the weather, or about something else, all right. About going fishing, or something, I'm willing to talk about that."
"But now," he said, "well," said, "you really need some insurance."
And I said, "I have assurance."
And he said, "Oh, ex … then I guess Jesse [that's my brother] has already sold you a policy?"
I said, "No, I…" And my wife looked at me like I was a hypocrite, see, 'cause she knowed I had no insurance. So, she looked at me. And I said, "Yeah, I have assurance."
Said, "What is it?"
And I said, "Blessed assurance, Jesus is mine! Oh, what a foretaste of glory divine! I'm an heir of salvation, purchased of God; borned of his Spirit, washed in his blood."
He said, "Billy, that's very good, but that won't put you up here in the graveyard."
I said, "But it'll get me out! I'm not worried about getting in; I'm worried about getting out."
Businessmen, I'm still in the business. If you want to talk some of this over with me, I'll be glad to do it with you.

Jeg hadde en venn som solgte forsikring, en fyr jeg gikk på skole med. Hans bror skriver i "The Upper Room." Han er en meget god Baptist-pastor.
En dag kom Wilmer for å snakke med meg. Han sa: "Billy, jeg har kommet for å snakke med deg om litt forsikring."
Jeg svarte: "Vel, Wilmer, vi har alltid vært gode venner, og det verdsetter jeg. Hvis du vil snakke om været, eller noe annet, som å fiske, så er jeg med på det."
Men han fortsatte: "Du trenger virkelig en forsikring."
Jeg sa: "Jeg har en forsikring."
Han spurte: "Å, så Jesse [min bror] har allerede solgt deg en polise?"
Jeg svarte: "Nei..." Og min kone så på meg som om jeg var en hykler, for hun visste at jeg ikke hadde noen forsikring. Hun så på meg, og jeg sa: "Ja, jeg har en forsikring."
Han spurte: "Hva er det?"
Jeg svarte: "Salige visshet, Jesus er min! Å, hvilken forsmak på herlighetens guddom! Jeg er en arving til frelsen, kjøpt av Gud; født av Hans Ånd, vasket i Hans blod."
Han sa: "Billy, det er veldig fint, men det vil ikke få deg opp fra gravplassen."
Jeg svarte: "Men det vil få meg ut! Jeg er ikke bekymret for å komme inn, jeg er bekymret for å komme ut."
Forretningsfolk, jeg er fortsatt i bransjen. Hvis dere vil diskutere dette videre med meg, gjør jeg det gjerne.

But it's a great thing to have fellowship. I believe it is written in the Scripture: "How sweet and pleasant it is that brethren can dwell together in unity. It's like the anointing oil that was on Aaron's beard, that run down to the hems of his garment, skirt." There's something about a fellowship.
God alone. In the beginning He was only God. He wasn't even God at the beginning. Did you know that? He couldn't … "God" is an object of worship, the English word, see. He was Elohim, the self-existing one. He wasn't even God. But in Him was attributes, such as your thought, see. Your thought… I have to see something, and then I think of it, and then speaking, and a word is a thought expressed. So, "in the beginning was the Word, and the Word was with God," and the Word was expressed, see, brought forth.

Det er en stor velsignelse å ha fellesskap. Jeg tror det står skrevet i Skriften: "Se, hvor godt og vakkert det er at brødre bor sammen i enhet. Det er som salvingsoljen som rant nedover Arons skjegg, helt til kantene av hans kjortel." Det er noe spesielt med fellesskap.
Gud alene. I begynnelsen var Han bare Gud. Faktisk var Han ikke engang Gud i starten. Visste dere det? Han kunne ikke... "Gud" er et objekt for tilbedelse på engelsk, se. Han var Elohim, den selv-eksisterende. Han var ikke engang Gud. Men i Ham var det egenskaper, som dine tanker, ser du. Dine tanker... Jeg må se noe, og deretter tenker jeg på det, og så snakker jeg; og et ord er en uttrykt tanke. Så, "i begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud," og Ordet var uttrykt, se, bragt frem.

And now, all is the same … same as we are, borned again. We got eternal life. If we had eternal life… There's only one form of eternal life---that's God, and we're attributes of Him. I can talk amongst Christians this way. We are attributes.
And Jesus came as a redeemer. How many believes that? Redeem is not create something new. Redeem is to bring back that which has already been, see.
So what are you scared about? See, it's all … it's all in his hands. The clock's not ticking wrong. Everything has to be this way, and brings us to this spot.
Now,

Nå er alt det samme… det samme som vi er, gjenfødt. Vi har fått evig liv. Hvis vi har evig liv… Det finnes bare én form for evig liv—og det er Gud, og vi er Hans attribusjoner. Jeg kan snakke på denne måten blant kristne. Vi er attribusjoner.
Og Jesus kom som gjenløser. Hvor mange tror det? Å gjenløse er ikke å skape noe nytt. Å gjenløse er å bringe tilbake det som allerede har vært, ser dere.
Så, hva er du redd for? Alt er i Hans hender. Klokken går ikke feil. Alt må være slik og bringer oss til dette punktet.

and I trust, and certainly hope that each of you men here this morning that's not a member of this fine fellowship, that you'll talk it over here with this fine man (I just got to shake his hand---the president of this chapter), and strengthen yourself. David said he strengthened himself against the enemy, and you men, you want to do everything you can to strengthen yourself against the enemy.
We're here as full gospel brothers, see---we believe it. Let's get to work, and get out and get some of these other brothers, and bring them in, whether they're full gospel or not, and bring them into our meetings, and pray, and do our part to strengthen the body of Christ. And in that we strengthen ourself.
God be with you, help you. Anytime I can be a favor to you, let me know.
Now let us, before we approach the Word…

Jeg stoler på og håper virkelig at hver av dere menn som ikke er medlem av dette flotte fellesskapet, vil snakke med denne fantastiske mannen (jeg fikk nettopp håndhilse på ham—presidenten i denne avdelingen), og styrke dere selv. David sa at han styrket seg mot fienden, og dere, menn, må gjøre alt dere kan for å styrke dere selv mot fienden.
Vi er her som fullevangeliske brødre og tror på dette. La oss komme i gang med arbeidet, få med oss flere andre brødre, og bringe dem til våre møter, be og gjøre vår del for å styrke Kristi kropp. På den måten styrker vi også oss selv.
Må Gud være med dere og hjelpe dere. Når som helst jeg kan være til hjelp, la meg få vite det.
Nå, før vi nærmer oss Ordet...

I don't want to keep you here too long. I'm just as I said awhile ago, I'm kind of slow, you know, and I have to kind of think of it slow, and my mind's not too good to begin with. So I just have to kind of take my time, and don't know no more than just what He tells me to say it. Gets me in trouble sometimes; gets me out of it other times. So I just say what He says. But before we approach the Word, let's approach the author.

Jeg ønsker ikke å holde dere her for lenge. Som jeg sa tidligere, er jeg litt treg, og må tenke sakte. Mitt sinn er ikke det beste til å begynne med, så jeg må ta meg god tid. Jeg vet ikke mer enn det Han sier til meg. Dette bringer meg noen ganger i vanskeligheter, andre ganger ut av dem. Så jeg sier bare det Han sier. Men før vi går til Ordet, la oss henvende oss til Forfatteren.

Some time ago I was riding along with a famous Doctor of Divinity. Many of you might know him, William Booth-Clibborn, and he preaches the gospel in seven languages. And we were talking about God and his attributes. And I was speaking about… See, it's like a diamond---God is, see. And I said, "Then these gifts that you speak of," I said, "they're just reflections of God's love."
And I said… Like in Africa. We … the president of the mine in Kimberley was one of my ushers in the line. He taken me through the diamond mines and … in Kimberley, where you can find them laying on the street. But you daresn't to keep one unless it's cut. It has to be cut with a pool. So then a great big diamond, it doesn't have the fire in when you find it. No, it's got to be cut for that.

For en tid tilbake var jeg på tur med en kjent teolog, William Booth-Clibborn. Mange av dere kjenner kanskje til ham; han forkynner evangeliet på syv språk. Vi snakket om Gud og Hans egenskaper, og jeg sammenlignet Gud med en diamant. Jeg sa: "De gavene du snakker om, er bare gjenspeilinger av Guds kjærlighet."
Jeg nevnte Afrika som et eksempel. Presidenten for gruven i Kimberley var en av mine medhjelpere i bønnekøen. Han viste meg rundt i diamantgruvene i Kimberley, hvor du kan finne diamanter liggende på gaten. Men du må ikke ta med deg en med mindre den er kuttet. Den må kuttes med presisjon. En stor diamant har ikke den samme gnisten når du finner den; den må kuttes for å få frem sin ild.

And that was God. And He had to be wounded for our transgressions, and bruised for our iniquities. He's the big diamond.
And then, when you cut a diamond, did you ever notice you cut it in a three-cornered shape, and the sun against that will reflect seven colors, see. And looking red through red looks white, did you know that? That's right. Red through red---that's the blood. The red blood, looking at … God looking at a red sinner through red blood turns him white. He's in the heart, you see.

Og det var Gud. Han måtte bli såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Han er den store diamanten.
Når man skjærer en diamant, legger man merke til at den kuttes i en trekantet form. Sollyset som treffer denne formen reflekterer syv farger. Å se på rødt gjennom rødt ser hvitt ut, visste du det? Det stemmer. Rødt gjennom rødt—det er blodet. Når Gud ser på en rød synder gjennom rødt blod, ser Han ham som hvit. Forstår du? Han er inni hjertet.

And so now, in that I said, "God chipped, cut, bruised, to reflect these rays as it hits the… The great Word of God reflects what God is."
This Mr. Clibborn said, "But you just don't know your Bible."
I said, "That might be true; but I know the author real well." So I said, "That's the main thing, if I know the author, to know Him---whether you know all the Word or not, just to know Him.

"Gud har hogd, kuttet og skadet for å reflektere strålene når de treffer... Det store Ord reflekterer hvem Gud er."
Hr. Clibborn sa: "Men du kjenner bare ikke Bibelen din."
Jeg svarte: "Det kan være sant, men jeg kjenner Forfatteren veldig godt." Jeg la til: "Det viktigste er å kjenne Forfatteren—om du kjenner hele Ordet eller ikke, bare å kjenne Ham."

I believe it was Hudson Taylor said to the young missionary one time… He said, "Mr. Taylor, I've just received the Holy Spirit." Said, "Shall I go get my bachelor of art?"
He said, "Don't try to shine the light when the candle's half-burned down. Let it shine while she's burning." Right. In other words, if you don't know what to say, go tell how it was lit. That's good enough.
And you Full Gospel Businessmen do the same. You don't have to wait and be a minister. Just testify what He's already done to you. That's what you come together here for. Just testify what He has done for you. That will shine light to others, to be lit off of that. That's how the lamps in the tabernacle was lit: one from the other. Not a strange light, new lighting; but the same light means the same God all the way through that shines the light.
Let us speak to this great author, now, as we bow our heads.

Jeg tror det var Hudson Taylor som en gang sa til en ung misjonær: "Mr. Taylor, jeg har nettopp mottatt Den Hellige Ånd. Skal jeg nå ta en lavere grad i kunst?"
Han svarte: "Ikke prøv å skinne med et halvbrent lys. La det skinne mens det brenner." Med andre ord, hvis du ikke vet hva du skal si, fortell hvordan lyset ble tent. Det er godt nok.
Dere Full Gospel Businessmen bør gjøre det samme. Dere trenger ikke å vente med å bli predikanter. Bare vitne om hva Han allerede har gjort for dere. Det er det dere samles her for - å vitne om hva Han har gjort for dere. Det vil la lyset skinne for andre, slik at de kan bli tent av det. Slik ble lampene i tabernaklet tent: en fra den andre. Ikke et fremmed lys eller en ny tenningskilde, men det samme lyset betyr den samme Gud gjennom hele historien som lar lyset skinne.
La oss nå tale til denne store Forfatteren når vi bøyer våre hoder i bønn.

Heavenly Father, to come together, now, in heavenly places… This, we realize, is not a church building. No doubt but what the Kiwanis, and the many different orders, the Lions and everything meets in here. But this morning it is a church because the kingdom delegates has assembled together. And we feel it already from these testimonies and hymns. We are conscious of the presence of the great King. We know that He's here.
And now, as we as children, offering to Thee the praises of our lips, all may be not orderly, Lord, but just … it's children. You understand it. No matter how much we try to use our manners and intellect, it might not come from the heart. It's something artificially putting on. But when we from our heart offer You the adorations that's in there for You, I'm sure it'll be received.

Himmelske Far, vi kommer nå sammen i himmelske steder. Dette, forstår vi, er ikke en menighetsbygning. Uten tvil møtes Kiwanis, de mange forskjellige ordener, Lions-klubben og andre grupper her. Men i dag er det en menighet fordi rikets delegater har samlet seg. Vi føler allerede fra disse vitnesbyrdene og salmene. Vi er bevisste på den store Kongens nærvær. Vi vet at Han er her.
Og nå, som Dine barn, tilbyr vi Deg takksigelser fra våre lepper. Det er kanskje ikke alltid ordnet, Herre, men vi er bare barn. Du forstår det. Uansett hvor mye vi forsøker å bruke våre manerer og intellekt, kan det hende at det ikke kommer fra hjertet. Det blir noe kunstig pålagt. Men når vi fra hjertet ærer Deg med den kjærlighet som er der for Deg, er jeg sikker på at Det vil bli mottatt.

Now we pray that You'll just bind us around the cord of the Holy Spirit, gather our hearts together, and speak to us through the Word of God.
Bless this little chapter, Lord. Give it strength. "I the Lord have planted it; I'll water it day and night lest some should pluck it from my hand." I pray, Lord, as your servant, bless them, strengthen them, Lord, for the kingdom's sake. Bless every church that's represented in here this morning, and every person. If there be some here this morning that's really not saved, I pray, God, that this will be the hour that they will find out that they're insufficient to meet death, that they will receive the gift of eternal life through Jesus Christ, thy Son. For we ask it in his name. Amen.

Nå ber vi om at Du vil samle oss gjennom Den Hellige Ånds bånd, samle våre hjerter, og tale til oss gjennom Guds Ord. Velsign dette lille kapittelet, Herre. Gi det styrke. "Jeg, Herren, har plantet det; Jeg vil vanne det dag og natt for at ingen skal rive det ut av Min hånd." Jeg ber, som Din tjener, velsign dem og styrk dem, Herre, for rikets skyld. Velsign hver menighet som er representert her i dag morges, og hver enkelt person. Hvis det er noen her i dag som ikke er frelst, ber jeg, Gud, at dette blir timen de innser at de er utilstrekkelige til å møte døden, slik at de mottar gaven om evig liv gjennom Jesus Kristus, Din Sønn. For vi ber om dette i Hans navn. Amen.

Now in the meetings I think I preached to you so hard, and everything, in the meetings. I don't want to take … preach a sermon, and I think it's not really right to have a gathering without reading the Word, talking just a little bit on the Word. So here's … I have selected from the Word here just a little drama, a little story. Some of you---I've give it two or three times, but I think it would bear again. You could bear with me just a little bit with this.
I'm going to read from the book of St. Luke, in the 19th chapter beginning with the 1st verse. It's a very strange little text, think of a place like this to have it. But yet, all the Word's inspired, fitting in its place. And I trust that God will take this Word and fit it right in where it belongs this morning.
… Jesus entered and passed through Jericho.
… behold, there was a man named Zacchaeus, which was a chief among the publicans, and he was rich.
And he sought to see Jesus who he was; [Let me read that again because I want to emphasize this.]
And he sought to see Jesus who he was; and he could not because of the press, or because he was little of stature.
And he ran before, and climbed up into a sycamore tree to see him: for he was to pass that way.
And when Jesus came to the place, he looked up … saw him, and said unto him, Zacchaeus, make haste … come down; for today I must abide at thy house.
May the Lord add his blessings to the reading of this, his Word.

I møtene tror jeg at jeg har forkynt for dere ganske intensivt, og alt det der. Jeg ønsker ikke å holde en fullpreken nå, men jeg synes det ikke er riktig å ha en samling uten å lese Ordet og snakke litt om det. Så her har jeg valgt ut en liten drama, en liten historie, fra Ordet. Noen av dere har hørt den to eller tre ganger før, men jeg tror den kan tåles igjen. Vær tålmodig med meg et øyeblikk.
Jeg skal lese fra evangeliet etter Lukas, i det 19. kapittelet, begynner med det 1. verset. Det er en litt merkelig tekst for en anledning som dette, men hele Ordet er inspirert og passer alltid inn. Jeg stoler på at Gud vil ta dette Ordet og plassere det akkurat der det hører hjemme i dag.
"Jesus kom inn og gikk gjennom Jeriko.
Og se, det var en mann ved navn Sakkeus, som var overtoller, og han var rik.
Han ønsket å se hvem Jesus var, [La meg lese det igjen fordi jeg vil understreke dette.]
Han ønsket å se hvem Jesus var, men han kunne ikke på grunn av folkemengden, for han var liten av vekst.
Så løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se Ham, for Han ville gå den veien.
Da Jesus kom til stedet, så Han opp og sa til ham: 'Sakkeus, skynd deg ned, for i dag må jeg bli i ditt hus.'"
Må Herren velsigne lesningen av Hans Ord.

This man, little character… Our scene opens at Jericho. Now, Jericho was the lowest city in Palestine, and it's in the valley. And Jerusalem is up on the mountain, up on the hill.
And if you notice, Jesus when He came to the earth He was given among men the lowest name that could be given. His … come … he was Beelzebub, that was the worst name they could ever call Him. That's a devil, a fortuneteller, evil spirit. They called his work an evil spirit. The unprepared church, to me, they give Him a horrible name, Beelzebub.
And He came the most humblest birth that could ever be born---of a peasant mother. Not even a place to lay down to give birth to this baby. And his swaddling cloth, we're told, was off of the yoke of an ox that they wrapped Him in, in the manger in a stinking stable, over the wastage in the stable. And the stable was not even a correct stable---a little cave in the side of the hill.

Scenen vår åpner i Jeriko, den lavestliggende byen i Palestina, som ligger i en dal. Jerusalem ligger derimot oppe på fjellet. Når Jesus kom til jorden, ble Han gitt det laveste navnet blant mennesker. Han ble kalt Beelzebub, den verste betegnelsen de kunne gi Ham. Dette navnet, som betyr djevel, spåmann og ond ånd, ble brukt av den uforberedte menigheten for å beskrive Hans arbeid som ondt.
Jesus kom til verden gjennom den mest ydmyke fødselen, av en bondekvinne. Det fantes ikke engang et sted å legge Ham etter fødselen. Hans svøpeklut var, etter sigende, tatt fra en okseyoke og Han ble svøpt og lagt i en krybbe i et stinkende fjøs, over avfallet. Fjøset var ikke engang et ordentlig fjøs, men en liten hule i siden av en høyde.

And He dealt with the lowest, most poorest of people, and He was rejected by the highest of societies. He was rejected by his own, the church, that ought to have known Him. But they didn't. They wasn't trained in the Word to know Him.
And we find again that He went to the lowest city that was in Palestine, Jericho. I forget how many feet below sea level it is---way low. He stooped Himself so low until the smallest man in the city had to climb up in a tree to look down on Him. But that's what the world thought of Him.
They gave Him the most crucial, hardest death that any man could die. He died as a malefactor---the most disgraceful that He could die, stripped his clothes off of Him. Of course, you see on the statues, and so forth, they got a cloth around Him. But He despised the shame. They stripped his clothes completely from Him, nailed Him to a cross in shame. The lowest, hardest death that could be given, they give it to Him. Now, that's what the world thought of Him.

Han omfavnet de laveste og fattigste blant folket, og ble avvist av samfunnets høyeste lag. Han ble avvist av Sin egen menighet, den som burde ha kjent Ham, men de gjorde det ikke. De var ikke opplært i Ordet til å kjenne Ham.
Vi finner også at Han gikk til den laveste byen i Palestina, Jeriko. Jeg husker ikke hvor mange meter under havnivå den ligger, men den er svært lavt. Han bøyde Seg så lavt at den minste mannen i byen måtte klatre opp i et tre for å se ned på Ham. Men det var slik verden anså Ham.
De ga Ham den mest brutale og smertefulle død en mann kunne dø. Han døde som en forbryter—den mest skammelige måten å dø på. De kledde Ham helt naken. På statuer og malerier ser vi gjerne et tøystykke rundt Ham, men Han foraktet skammen. De avkledde Ham fullstendig, naglet Ham til et kors i skam. De ga Ham den laveste, mest ydmykende død som kunne gis. Dette var verdens dom over Ham.

But God thought of Him---till He give Him a name above every name that's named in heavens or in earth. Exalted Him so high till his throne's so high He has to look down to see heaven. That's what God thought of Him.
I'm sure that's our thoughts this morning too. It's above every name, above every name that could be named. Even the whole family in heaven and earth is named Jesus. And by this name every knee shall bow, and every tongue shall confess to it.

Men Gud tenkte på Ham—så mye at Han ga Ham et navn som er over alle navn, i himmelen og på jorden. Han opphøyde Ham så høyt at Hans trone er så høy at Han må se ned for å se himmelen. Så høyt vurderte Gud Ham.
Jeg er sikker på at det er våre tanker denne morgenen også. Hans navn er over alle navn, over hvert eneste navn som kan nevnes. Selv hele familien i himmelen og på jorden er navngitt Jesus. Og ved dette navn skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne det.

Zacchaeus was just a businessman in the city of Jericho. And he was no doubt a fine man in his way. He was, let's say … I believe, being a fine man, as he was, he must have belonged to some church, one of the denominations of that day.
Let's say he was a Pharisee, and he really, he didn't go with the views of his wife. Let's say his wife's name was Rebekah. And he didn't go with her views because she had believed on Jesus. She believed Him to be just what He was: the Messiah, (because she had seen Him do the sign of the Messiah), her being a Hebrew.
Hebrews watch after signs, and prophets, because that was to be their messenger. That's the reason that they should have never failed to have knowed Him, because He was coming the Son of man.

Sakkeus var en forretningsmann i byen Jeriko. Han var utvilsomt en anerkjent mann på sin måte. Som en anstendig mann må han ha tilhørt en av datidens menigheter, kanskje en fariseer.
Hans kone, Rebekka, hadde derimot en annen oppfatning. Hun trodde fullt og helt på at Jesus var Messias, noe hun hadde sett bevis på gjennom Hans tegn og under. Som hebreer var hun opptatt av tegn og profeter, ettersom dette var deres budbringer. Hebreerne skulle aldri ha unngått å gjenkjenne Ham, fordi Han kom som Menneskesønnen.

Read the rest of this dealings here with Zacchaeus. For the Son of man come to seek and save that which was lost. He's the Son of Abraham; when they accused Him of going with sinners.
So, we see they should have understood that, but they didn't. They had their theology of living good, and being fine people, and so forth; but they didn't understand what really their Messiah was to be.
You know that could be again. That could so easily happen, that we would misunderstand it in some way. Now there's only one way to be sure. That's find out what He was. Then the Scriptures says He's the same. Find out how He will manifest Himself at the end-time. It's written. See, He never does anything unless He reveals it first. He said so in the Scripture. He does nothing except He reveals to his servants the prophets. And He has revealed it, and this is his prophet.
This is a book of prophecy. It's a complete revelation of Jesus Christ, all the way through---nothing to be added to or taken from it. And we are to search it and see what day we're living in, because we might be caught in the same trap.

Les resten av hendelsen med Sakkeus. For Menneskesønnen kom for å søke og frelse det som var fortapt. Han er Abrahams sønn; da de anklaget Ham for å omgås syndere.
Vi ser at de burde ha forstått dette, men de gjorde det ikke. De hadde sin teologi om å leve gode liv og være fine mennesker, men de forsto ikke hva deres Messias egentlig skulle være.
Du vet at det kan skje igjen. Det kan så lett skje at vi misforstår det på en eller annen måte. Nå er det bare én måte å være sikker på. Det er å finne ut hva Han var. Skriften sier at Han er den samme. Finn ut hvordan Han vil manifestere Seg ved endetiden. Det er skrevet. Se, Han gjør aldri noe uten først å åpenbare det. Han sa det i Skriften. Han gjør ingenting uten at Han først åpenbarer det for sine tjenere, profetene. Og Han har åpenbart det, og dette er Hans profet.
Dette er en bok av profetier. Det er en fullstendig åpenbaring av Jesus Kristus, hele veien gjennom—ingenting skal legges til eller tas fra den. Og vi skal undersøke den og se hvilken dag vi lever i, for vi kan bli fanget i den samme fellen.

So we find that during this time that this Zacchaeus, or little character this morning, this businessman of Jericho, we… He might have belonged to the Kiwanis, if there was such a thing, or something to symbolize it. He might have been a member of some of the great orders there, there was in Jericho. No doubt an outstanding man for his time, and he belonged to the church.
But the bad thing we find, that he had taken sides with the modern opinion, the popular opinion of Jesus. And Jesus is the Word, and the Word manifested is Jesus, see. And so he had taken the side of the popular opinion, that He was not a prophet, that He was only a … I don't want to say this word, as we'd call it today: four-flusher, just something that was putting on.

Vi ser at denne Zacchaeus, eller den lille mannen vi snakker om i dag, denne forretningsmannen fra Jeriko, kanskje kunne vært medlem i Kiwanis hvis det fantes noe sånt, eller noe som symboliserte det. Han kunne ha vært medlem av noen av de store ordenene i Jeriko. Uten tvil var han en fremstående mann for sin tid, og han tilhørte også menigheten.
Men det dårlige vi finner, er at han hadde alliert seg med den moderne og populære oppfatningen av Jesus. Og Jesus er Ordet, og Ordet manifestert er Jesus, ser dere. Så han hadde tatt side med den populære oppfatningen om at Jesus ikke var en profet, at Han bare var en ... jeg vil ikke bruke dette ordet, men som vi ville sagt i dag, en bløffmaker, bare noe som lot som.

But you see, Satan can impersonate that so perfectly, until it's hard to know which is right and wrong. Jesus said it would be that way in the last days---so much impersonation.
As Jannes and Jambres withstood Moses---remember them two men could do anything that Moses and Aaron could do. But the only thing that Moses knew and a-vindicated… He never came, Jannes and Jambres, to deliver the slaves. Moses came in the name of the Lord to deliver the slaves, see, because it was thus written. They told Abraham, "Your seed'll sojourn for four hundred years, but I'll bring them out."
So Moses had "thus saith the Lord," but they could impersonate any kind of a gift that they could produce. Them knowing it, they never paid any attention to their impersonators; they stayed right straight with the Word.
God finally declared …

Men ser du, Satan kan etterligne så perfekt at det er vanskelig å vite hva som er rett og galt. Jesus sa at det skulle være slik i de siste dager—så mye etterligning.
Som Jannes og Jambres som stod imot Moses—husk at disse to mennene kunne gjøre alt det Moses og Aron kunne gjøre. Men den eneste forskjellen Moses visste, og som bekreftet ham, var at han kom i Herrens navn for å frigjøre slavene. Moses hadde "så sier Herren," fordi det var skrevet slik. De sa til Abraham, "Ditt avkom skal bo i et fremmed land i fire hundre år, men Jeg vil føre dem ut."
Moses hadde "så sier Herren," men Jannes og Jambres kunne etterligne enhver gave de kunne frembringe. Moses og Aron ignorerte etterlignerne og holdt seg strengt til Ordet.
Gud erklærte til slutt …

and you know He said that it'd be in the last days "as Jannes and Jambres withstood Moses … so will these men of reprobate mind concerning truth." That's right, see. Just simply impersonations.
So it does get a bit confusing to the people. Sometimes you scold them, but yet it's not that you don't like them; it's because you do like them.
What if you had … your little boy was sitting out here in the middle of the street. You'd walk out and say, "Junior dear, I don't think you should sit out here." He'd say, "Go tend to your business." You'd give him a little (what is it you call it?), like my daddy give me, posterior protoplasm stimulation. Is that the way it's pronounced? That's what he would need. And so that's what sometimes you have to give the church. Not because that you don't like Junior, but because that you do like Junior. See, love is corrective.

Han sa at det i de siste dager vil være "som Jannes og Jambres som sto imot Moses ... slik vil også disse menn med fordervede sinn stå imot sannheten." Det stemmer, ser du. Det er bare simpel etterligning.
Dette kan være forvirrende for folk. Noen ganger irettesetter du dem, men det betyr ikke at du ikke liker dem; tvert imot, du gjør det fordi du liker dem.
Se for deg om din lille gutt satt midt ute i gata. Du ville gå ut og si, "Junior kjære, jeg tror ikke du bør sitte her ute." Hvis han svarte, "Pass dine egne saker," ville du kanskje gi ham en liten (hva er det dere kaller det?), slik min far ga meg, posterior protoplasm stimulering. Er det slik det uttales? Det er det han ville trenge. Noen ganger må du gjøre det samme med menigheten. Ikke fordi du ikke liker Junior, men fordi du gjør det. Kjærlighet er korrigerende.

That … Jesus wasn't evil with them. He loved them, and He must correct them.
So we find this little fellow and Rebekah, his wife. And she believed that He was a prophet, the prophet. They hadn't had a prophet for hundreds and hundreds of years. They knew the next on the scene, next real prophet would be Him. They knew that's come because it was prophesied. So the prophets had ceased. And then He'd come on the scene, and she'd seen that Messiahic sign and she knew that was that Word, see. She'd searched it out.

Jesus var ikke ondskapsfull mot dem. Han elsket dem, og Han måtte korrigere dem.
Så vi finner denne mannen og Rebekka, hans kone. Hun trodde at Han var en profet, profeten. De hadde ikke hatt en profet på flere hundre år. De visste at den neste virkelige profeten som skulle komme, ville være Ham. De visste dette fordi det var blitt profetert. Profetene hadde opphørt å komme. Så kom Han på scenen, og hun hadde sett det messianske tegnet og visste at dette var Ordet. Hun hadde søkt det ut.

So our drama starts from here.
Must have been a awful night on the little fellow. It was a restless night, and he couldn't sleep; he was rolling around over his pillow all night long. Many of us know what those kind of nights are.
You see, Rebekah knew. She was connected with the disciples and so forth. She knew Jesus was to enter the city the next morning. And she was so interested in her … and her husband, that she wanted him to be brought face-to-face with Jesus. And a man ever stands face-to-face with Him, it does something to you. He's not like other men. He's different. And she wanted him to be sure that… She seen Him, seen his work and knew that He was that Messiah, although the priest and them said, "There's nothing to it, it's just a bogus, it's a hoax." But she believed it, so she was praying.
Now, Rebekah, if you want to get your businessman Zacchaeus really before Jesus, you just start praying. He'll get restless.

Vår historie begynner her.
Det må ha vært en forferdelig natt for den lille mannen. Det var en urolig natt, og han kunne ikke sove; han rullet rundt på puten hele natten. Mange av oss kjenner til slike netter.
Rebekka visste hva som skulle skje. Hun hadde kontakt med disiplene og så videre. Hun visste at Jesus skulle komme inn i byen neste morgen. Hun var så interessert i sin mann at hun ønsket at han skulle møte Jesus ansikt til ansikt. Når en mann møter Ham ansikt til ansikt, gjør det noe med en. Han er ikke som andre menn; Han er annerledes. Hun ønsket å være sikker på at ... Hun hadde sett Ham, sett Hans gjerninger og visste at Han var Messias, selv om prestene og de andre sa: "Det er ingenting i det, det er bare bedrageri, en bløff." Men hun trodde på det, så hun ba.
Nå, Rebekka, hvis du vil at forretningsmannen din, Sakkeus, virkelig skal komme foran Jesus, begynn å be. Han vil bli urolig.

So, the time had drawed close at hand. So, the next morning Jesus was to pass that way. So, all night he twisted in the bed, and he was miserable; and she laying there praying. And no doubt in the night when he'd wake up, she'd say, "Thank You, Lord. I know You're working on him."
Now when you go to see your Zacchaeus can't rest, just say, "Thank You, Lord. You're working on him right now."
When you see him get so crabby he don't want you to go to church any more, see, "Stay away from that bunch. Don't go down there no more. There's nothing to it.", be patient. God's working, you see. That's the way He does it, see. Just gets so restless he can't stand it.

Tiden nærmet seg raskt. Neste morgen skulle Jesus komme forbi. Hele natten vred han seg i sengen, ulykkelig; mens hun lå og ba. Uten tvil, når han våknet om natten, sa hun: "Takk, Herre. Jeg vet at Du arbeider med ham."
Når du ser at din Zacchaeus ikke finner ro, si bare: "Takk, Herre. Du arbeider med ham akkurat nå."
Når han blir så sur at han ikke vil at du skal gå til menigheten lenger, og sier: "Hold deg unna den gjengen. Gå ikke ned dit mer. Det er ingenting i det," vær tålmodig. Gud arbeider, skjønner du. Slik gjør Han det. Han blir bare så rastløs at han ikke kan tåle det.

So we find the next morning, real early our little character slips out of bed and goes over and grooms himself in his very best clothes ---you know, his finest robe he had---and grooms his beard, and combs his hair. Rebekah looks out from under the cover and she sees him. She knows right then something's up. So he slips to the window and looks over and sees if she's a-look … awake, and no, she wasn't awake (according to what he thought). He raises up the curtain, looks out. It's breaking day, so he gets himself all ready.
You see, when you go to praying for somebody, something goes to taking place. There's where we fail, friends---not praying. Prayer is the keynote. "Ask, and you shall receive." "You have not because you ask not. You ask not because you believe not." "Ask abundance that your joys may be full." "Ask and believe that you receive what you ask for." Then hold on to it. Don't leave it. If it's a promise in the Bible, and it's been revealed to you that God's going to give it to you, hold to it.

Neste morgen, tidlig, ser vi den lille karakteren smyge seg ut av sengen. Han steller seg i sine beste klær, hans fineste kappe, og steller skjegget og friserer håret. Rebekka kikker ut fra under teppet og ser ham. Hun forstår straks at noe er på gang. Han sniker seg til vinduet og ser etter om hun er våken, men det virket som hun fortsatt sov. Han løfter gardinen og kikker ut. Dagen begynner å gry, så han gjør seg klar.
Når du begynner å be for noen, begynner noe å skje. Her feiler vi ofte, venner – ved å ikke be. Bønn er nøkkelen. "Be, og dere skal få." "Dere har ikke fordi dere ikke ber." "Dere ber ikke fordi dere ikke tror." "Be i overflod så deres glede kan være full." "Be og tro at dere mottar det dere ber om." Hold så fast ved det. Slipp det ikke. Hvis det er et løfte i Bibelen, og det har blitt åpenbart for deg at Gud vil gi det til deg, hold fast ved det.

That's just the way she had. She … it was revealed to her that her Zacchaeus was going to be saved, so she just held right on to it. So as he starts out the door she said, "Zacchaeus, what are you doing up so early this morning?"
"Oh," he said, "dear, I thought I would [you know you can make all kind of excuses that…], I thought I would walk out and get a breath of fresh air."
You know, kind of… Would you brush up for something like that? She knowed something. So here he walks out, looking back to the house, you know, as he walks out the drive, looking back, her peeping through the lattice, you know, looking to see what he was doing. She knowed right then. She got down, said, "Thank you, Lord. I believe it's all over now. We got him moving."
So, if you got your Zacchaeus down to the meeting this morning, he's moving. He may be sitting here, so he's moving. We got him moving that far anyhow.

Det var akkurat slik hun var. Det ble åpenbart for henne at hennes Sakkeus skulle bli frelst, så hun holdt fast ved det. Da han begynte å gå ut døren, sa hun: "Sakkeus, hva gjør du oppe så tidlig denne morgenen?"
"Å," sa han, "kjære, jeg tenkte at jeg kunne [du vet at man kan finne alle slags unnskyldninger …], jeg tenkte at jeg skulle ta en tur for å få litt frisk luft."
Du vet, en slags… Ville du forberede deg for noe slikt? Hun visste noe. Så her går han ut, ser tilbake på huset mens han går ut innkjørselen, og hun titter gjennom gitteret for å se hva han gjorde. Hun visste det med en gang. Hun gikk ned på kne og sa: "Takk, Herre. Jeg tror det er over nå. Vi har fått ham til å bevege seg."
Så, hvis du har fått din Sakkeus ned til møtet denne morgenen, er han i bevegelse. Han kan sitte her, men han er i bevegelse. Vi har fått ham så langt, i det minste.

So, he started out, looking back to see if anybody was watching him, you know. He said, "Now you know what I'm going to do? [Let's change our thoughts to his now.] My wife's been all mixed up in this so-called prophet of Galilee, when my priests and pastor tells me there's no such a thing as that in these days. All these miracles and things is just some kind of a hoax. There's nothing to it. You know what I'm going to do? I'm going right down and give Him a piece of my mind, and that'll make me outstanding man in this city, see, when I can call Him down to his face. I'll do that."
So out he goes. Said, "Now He'll enter on the south side, or from the north side coming down from Jerusalem, from Dan, Beersheba, going down." He said, "I'll … He's coming down from Jerusalem, so I'll go down there at the north gate. I'll catch Him when He comes in. I'll stand right there, and I'll get a good look at Him, and I'll give Him a piece of my mind."
Oh, how many Zacchaeuses there is nowadays---talk about Jesus at the meeting. "It's a bunch of holy rollers. There's nothing to it. If I ever catch that man what I'll do…" See.

Så han startet ut, og kikket bakover for å se om noen fulgte med. Han sa: "Vet du hva jeg skal gjøre? Min kone har vært helt oppslukt av denne såkalte profeten fra Galilea, mens mine prester og pastor sier at slikt ikke finnes i disse dager. Alle disse miraklene og tingene er bare et lurendreieri. Det er ingenting i det. Vet du hva jeg skal gjøre? Jeg skal gå rett ned og gi Ham en ordentlig tilrettevisning, og det vil gjøre meg til en fremstående mann i denne byen. Når jeg kan kritisere Ham ansikt til ansikt, vil det gjøre susen."
Så han gikk av sted. Han tenkte: "Nå kommer Han inn fra sør, eller fra nord siden Han kommer ned fra Jerusalem, fra Dan eller Beersheba." Han sa: "Han kommer ned fra Jerusalem, så jeg går til nordporten. Jeg skal møte Ham når Han kommer inn. Jeg vil stå rett der og få et godt blikk på Ham, og så skal jeg gi Ham en ordentlig tilrettevisning."
Åh, hvor mange Sakkeuser finnes det ikke i dag—snakker om Jesus på møtene. "Det er bare en gjeng hellige rullere. Det er ingenting i det. Hvis jeg noen gang får tak i den mannen, hva jeg vil gjøre..." Ser du.

So he walks down to the gate. But the strange thing was you know, he's going to get him a place right in the gate, tell Him he was a businessman, he belonged to the Kiwanis, see, he belonged to the associations, and all the sororities of the city. He was one of the officials there, was outstanding and respected. He was a decent citizen. And really he wanted to tell Him He didn't need to come to that town. They had plenty of preachers and plenty of churches---they didn't need his ideas around there.
So he struts down the street, and his little chest stuck out you know. And oh, my! Why the rabbi might make him a deacon if he'd do something like that.
So he goes down to the gate.

Så han går ned til porten. Men det merkelige var at han hadde tenkt å skaffe seg en plass rett ved porten for å fortelle Ham at han var en forretningsmann og medlem av Kiwanis, altså en del av byens foreninger og sammenslutninger. Han var en av byens embetsmenn, kjent og respektert. Han var en anstendig borger. Egentlig ville han fortelle Ham at Han ikke trengte å komme til byen. Byen hadde nok av forkynnere og menigheter; de trengte ikke Hans ideer der.
Så han spankulerer ned gaten, med brystet skutt frem. Å, min! Kanskje rabbineren til og med ville gjøre ham til diakon hvis han gjorde noe slikt. Så han går ned til porten.

But the strange thing was, you know, somehow it's odd: but everywhere that Jesus appears there's usually somebody there to hear Him, see. And before he got there he heard a noise, and they were singing all kinds of songs and "Glory to God in the highest," and all these fine hymns they were singing---and some screaming and shouting. Isn't it strange where Jesus is there's always a lot of noise? That's it.
You know He entered the temple and one day---in Jerusalem rather---and when He did, they broke down palms and screamed. And there stood those there, those great professors of societies and things, and priests, and said, "Make them hold their peace."
He said, "If they hold their peace, the rocks will cry out immediately," see. Something's going to cry out when He's around. That's right.

Det rare er, på en måte er det merkelig: overalt hvor Jesus viser seg, er det vanligvis noen der for å høre Ham. Før Han kom dit hørte Han en lyd, og de sang alle slags sanger, "Ære være Gud i det høyeste" og andre flotte hymner – og noen skrek og jublet. Er det ikke rart at det alltid er mye støy der Jesus er? Slik er det.
Han kom inn i tempelet en dag – i Jerusalem altså – og da Han gjorde det, brøt de ned palmegrener og ropte. Der sto de store professorene fra samfunnene og prestene, og sa, "Få dem til å tie."
Han sa, "Hvis de tier, skal steinene rope ut med en gang." Noe kommer til å rope når Han er nær. Det er riktig.

You know, when Aaron went into the Shekinah, before the Shekinah, he had to be anointed, he had to … his garments had to have a pomegranate and a bell. And that's the only way that they knew that Aaron was still alive, when they heard this noise. And when … I think that that's the only way that God knows whether we're alive or not, when He hears a little noise. You take anything that's so dead, something's happened to it. So they had to tell whether he was alive or not by the noise that was made.

Når Aron gikk inn i Sjehinaen, måtte han være salvet, og hans klær måtte ha et granateple og en bjelle. Det var den eneste måten de visste at Aron fortsatt var i live på, når de hørte denne lyden. Jeg tror at det er den eneste måten Gud vet om vi er i live eller ikke, når Han hører litt støy fra oss. Alt som er dødt, har det skjedd noe med. Så de måtte avgjøre om Aron var i live eller ikke ved lyden som ble laget.

So Zacchaeus heard all this noise down there. And so when he got there, the gates was jammed up, and up on the walls and everything. And he was just a little bitty fellow, after all. So he thought, "How am I going to see Him? There'll be so many of them holy rollers around Him that I just can't see Him." So you know, he said, "I know one thing. I can't see Him here because I'm too small. But I know He's going down to my competitors for his lunch. So I don't see… If He was a man of any intelligence He would come to my place of business, my restaurant. But He's going down to Labinski's or… [I hope there's not a Labinski here.] So then … anyhow He's going down to his restaurant and really I serve the best food. And why would a man even…? And Rebekah being a member of his church---then He'd go to a place like that!"

Sakkeus hørte all støyen nedenfor. Da han kom dit, var portene blokkerte, og folk sto oppå veggene og overalt. Han var tross alt ganske liten. Han tenkte: "Hvordan skal jeg få se Ham? Det vil være så mange av dem hellige rundt Ham at jeg bare ikke får sett Ham." Han sa til seg selv: "Jeg vet én ting. Jeg kan ikke se Ham her fordi jeg er for liten. Men jeg vet at Han skal til konkurrenten min for å spise lunsj. Jeg forstår ikke... Hvis Han hadde hatt noen intelligens, ville Han kommet til mitt forretningssted, min restaurant. Men Han går til Labinski's eller... [Jeg håper det ikke er en Labinski her]. Uansett, Han går til hans restaurant, og jeg serverer virkelig den beste maten. Og hvorfor skulle en mann...?! Og Rebekka, som er medlem av hans menighet---så går Han til et slikt sted!"

"Well," he said, "I know one thing. I'll go down here to where Hallelujah Avenue crosses Glory Street. He'll pass that way." That's true. Right there, down at the city street where Hallelujah Avenue and Glory Street crosses, you can always find Him right along there.
So He left the crowd and run down there. And he thought now---groomed himself all up---and said, "Now when He comes around the corner I'll tell Him. I'll give Him a piece of my mind. He's to pass this way so I'll, when He comes by…" Then he got to thinking, "You know what? That crowd'll follow Him."
They always do. "Where the carcass is the eagles will be gathered." Not the chickens, the earth-bound bird; the heavenly eagle will gather with the carcass. A chicken's his cousin you know. He's down here where rats and everything else can eat him. But the eagle puts her nest way up there in the tree. Nobody can get to that. The parasites don't bother them; they fly too high. Now, the predators, and rodents and things are not going to bother them. He's a eagle. They like eagle food. This is it.

"Vel," sa han, "jeg vet én ting. Jeg går ned til der Halleluja Avenue krysser Glory Street. Han vil passere den veien." Det er sant. Akkurat der nede, på byens gate hvor Halleluja Avenue og Glory Street krysser, kan du alltid finne Ham.
Så han forlot mengden og løp ned dit. Han tenkte, mens han stelte seg i stand, "Nå når Han kommer rundt hjørnet skal jeg fortelle Ham. Jeg skal gi Ham en bit av tankene mine. Han må passere denne veien, så når Han går forbi…" Så begynte han å tenke: "Vet du hva? Den folkemengden vil følge Ham."
De gjør alltid det. "Der hvor åtslet er, vil ørnene samles." Ikke hønene, de jordbundne fuglene; den himmelske ørnen vil samles med åtslet. En høne er hans fetter, vet du. Han er her nede hvor rotter og alt mulig annet kan spise ham. Men ørnen bygger redet sitt langt oppe i treet. Ingen kan nå det. Parasitter plager dem ikke; de flyr for høyt. Rovdyr og gnagere vil ikke plage dem. Han er en ørn. De liker ørnens mat. Dette er det.

You know, Jehovah's a eagle Himself and He calls us eaglets. His prophets are eagles, seers. A eagle goes so high, there's no other bird can follow him. Why, if the hawk tried to follow him he'd disintegrate. That's right.
That's what's the matter today---so many try to impersonate. It'll soon find out. Let it rise a little higher---all the feathers will fly out. Right. He'll be grounded. Remember he has to be a special-built bird.
And a man can follow this Word has to be special-built, built of God, not a seminary. We find when he… Higher he goes, if his feathers won't stay in, what good will it do him? Another thing. When he gets up there … what if he gets up there and he's blind, he can't see nothing? See, he's got to have eyes too, see, to know what he's doing when he's up there.
So is God's eagles. Higher you go, further off you could see, and come back and predict what's fixing to happen. You understand? I think that colored brother back there could understand that pretty well this morning, see.
Now notice.

Jehovah er en ørn Selv, og Han kaller oss ørneunger. Hans profeter er ørner, seere. En ørn flyr så høyt at ingen andre fugler kan følge etter. Hvis en hauk prøvde å følge, ville den gå i oppløsning. Det er riktig.
Det er dette som er problemet i dag - mange forsøker å etterligne. Det vil snart bli avslørt. La dem stige litt høyere - alle fjærene vil falle av. Riktig. Han vil bli jordet. Husk at han må være en spesielt bygd fugl.
Og en mann som kan følge dette Ordet må være spesielt bygd, bygd av Gud, ikke av et seminar. Vi finner ut at jo høyere han stiger, hvis fjærene ikke holder, hva godt gjør det ham? En annen ting. Når han kommer opp dit... hva hvis han kommer opp dit og er blind, så han ikke kan se noe? Han må også ha øyne for å vite hva han gjør når han er der oppe.
Slik er Guds ørner. Jo høyere du går, jo lengre unna kan du se, og kom tilbake og forutsi hva som skal skje. Forstår du? Jeg tror den fargede Broren der bak kan forstå det ganske godt denne morgenen.
Nå merk dere.

Then we find that he said, "If I stand here, that same group of noise … He'll never hear my voice, they're screaming and carrying on so. My rebuke to Him will never mean anything." That's good. So then said, "But you know what I'll do? I'll tell you what I'll do. There's a sycamore tree standing here. And I'll get up in that sycamore tree, and when He comes by I'll see Him. Then I'll step right out there on one of the limbs, and I'll tell Him what I've got to tell Him. And He'll know that I'm Zacchaeus, a member of this fine denomination down here. I'll tell Him where I belong, and what my priest thinks about Him." Well, that might be all right.

Han sa: «Hvis Jeg står her, vil den samme gruppen med støy... Han vil aldri høre Min stemme. De skriker og bærer seg slik at Min irettesettelse aldri vil bety noe.» Det er bra. Så sa han: «Men vet du hva? Jeg skal fortelle deg hva jeg vil gjøre. Det står et morbærtre her. Jeg vil klatre opp i det treet, og når Han passerer, vil jeg se Ham. Da skal jeg klatre ut på en av grenene og si det jeg har på hjertet. Han vil vite at jeg er Sakkeus, et medlem av denne fine konfesjonen. Jeg vil fortelle Ham hvor jeg hører til, og hva min prest mener om Ham.» Vel, det kan være greit.

He looks around, and he thought… Now the next thing, the first limb's about ten feet high, and he's only about four foot high. So how's he going to get the next six feet, see? So he wonders how he can get up in there. There's no other way for him to get to it, and he has to get up in this tree.
So he looks all around and there's nothing. But, you know, the garbage exposal hadn't been by yet this morning, and the garbage cans was sitting in the corner. He thought, "If I can only get that garbage can over here, then I … that'd make me high enough to get up there and get ahold of that first limb. But I'm determined to see Him. I'm going to see Him."
You know there's something about it. When a man wants to see Jesus, he goes through some of the most radical things. But see, God was dealing with him. What was it? Rebekah's prayers being answered, see.

Han ser seg rundt og tenker... Nå, den første greinen er omtrent tre meter over bakken, og han er bare halvannen meter høy. Så hvordan skal han komme seg opp de neste halvannen meterne? Han lurer på hvordan han skal greie å komme opp i treet. Det finnes ingen annen måte å nå greinen på, men han må opp i treet.
Han ser seg rundt, men finner ingenting som kan hjelpe. Men søppelbilen har ikke vært der ennå den morgenen, og søppelbøttene står fremdeles i hjørnet. Han tenker: "Hvis jeg bare kan få tak i den søppelbøtta og plassere den her, vil det gjøre meg høy nok til å nå den første greinen. Men jeg er bestemt på å se Ham. Jeg skal se Ham."
Det er noe med det. Når en mann vil se Jesus, går han gjennom de mest radikale ting. Men se, Gud arbeidet med ham. Hva var det? Rebekkas bønner som ble besvart.

Well, he goes over there, and the collector hadn't been by yet this morning, and the can was pretty heavy. So he couldn't lift it. He was too small. So, he tries and he couldn't do it. There's only one way he could do it---that's get a hold of it with his arms, pick it up. But he's got on his best robe. But there's something about it. When you want to see Jesus real bad, you'll do anything. You'll just do anything, if you want to see Him real bad. So, he gets out there…
And you see, Satan's going to try to keep you from doing it, too. Everything he's going to put … he's going to put a flaw in the way every time, to keep you from seeing Him. He'll blind your eyes with anything he can. But if you're determined, God'll make a way for you. He's passing this way this morning, too. Don't let Satan put something in your way---your time and this, and, "I've got to do this…" Just sit still.

Han går bort dit, og renovasjonsfolkene hadde ikke vært der ennå denne morgenen, så søppeldunken var ganske tung. Han klarte ikke å løfte den, da han var for liten. Han forsøkte, men klarte det ikke. Den eneste måten han kunne få det til på var å gripe om den med armene og løfte den opp. Men han hadde på seg sin beste kappe. Men det er noe med det: Når du virkelig vil se Jesus, gjør du hva som helst. Du vil gjøre absolutt alt hvis du er desperat etter å se Ham. Så, han kom seg ut der…
Og du forstår, Satan vil også forsøke å hindre deg. Han vil alltid legge hindringer i veien for å forhindre deg i å se Ham. Han vil blinde øynene dine med hva som helst han kan. Men hvis du er bestemt, vil Gud skape en vei for deg. Han passerer denne veien i dag også. Ikke la Satan legge noe i veien—tiden din og slike ting som, "Jeg må gjøre dette..." Bare sitt stille.

So he gets down, stoops down, that nice robe on. He sure spoiled himself now. He gets a hold of this garbage pail. Just about the time he gets a hold of it and starts packing it, here come his competitors around the corner. About the way it is here, Zacchaeus. You said you'd never get in a bunch of holy rollers; but you're here.
Well, here he… He's standing here now with this garbage pail, his face red. Well, the competitor said, "Well look, there's Zacchaeus, the restaurant man down here. He's changed his job. He's got a new position. Well, you know he's a … he works for the city, the garbage disposal."
Well, there's something or another about it, though. If you're determined to see Jesus, you'll do anything. He just held to it. His face reddened, his face swelled out, and here he goes right over and sets it down.

Han bøyer seg ned, ikledd den fine kappen sin. Han har virkelig gjort det vanskelig for seg selv nå. Han tar tak i denne søppelbøtta. Akkurat idet han får tak i den og begynner å bære den, kommer konkurrentene hans rundt hjørnet. Slik er det ofte, Zacchaeus. Du sa at du aldri ville havne blant helrullere, men her er du.
Nå står han her med søppelbøtta, ansiktet rødt av forlegenhet. En av konkurrentene sier: "Se der, der er Zacchaeus, restaurantsjefen. Han har skiftet jobb. Han arbeider nå for byen, med søppelhåndtering."
Men det er noe spesielt med det; hvis du er fast bestemt på å se Jesus, gjør du hva som helst. Han holdt bare fast ved det, ansiktet ble rødt og svulmet opp, og han gikk rett bort og satte søppelbøtta ned.

He looks around, let them get around the corner, then he gets up on the can and shinnies up the tree.
Oh, excuse me. I oughtn't to have said that, "shinnies." You know that's … how many knows what "shinny up the tree…?" Well, that's all right. Then, in other words, he climbs up the tree. And he gets up there, and there he is sitting there. You talk about a mess, garbage all… He is a polluted sight. And sometimes God just let's you get like that. Amen.
I heard somebody today… You know their new way? I hope it never gets in our Pentecostal realms, though I see it leaking in. Come in, shake hands, "I take Jesus as my personal saviour."
I like to see them get down there at the altar and die, beat, and squall, and slobber. And you know, when you… We used to have some horses and when we fed them clover, that real pretty, sweet clover, honey in it, it made them slobber. When you get close enough to Canaan you'll slobber a little too, you know---eating that honey out of Canaan.

Han kikker rundt, lar dem komme rundt hjørnet, så reiser han seg opp på søppeldunken og klatrer opp i treet.
Beklager. Jeg burde ikke ha sagt "klatrer." Vet dere hva "klatrer opp i treet" betyr? Vel, det er greit. Med andre ord, han klatrer opp i treet og setter seg der. Du snakker om et kaos, søppel overalt... Han er et forurenset syn. Noen ganger lar Gud deg komme i en slik situasjon. Amen.
Jeg hørte noen i dag… Dere kjenner deres nye måte? Jeg håper det aldri kommer inn i våre pinsemenigheter, selv om jeg ser det lekke inn. De kommer inn, håndhilser og sier: "Jeg tar Jesus som min personlige frelser."
Jeg liker å se dem komme ned til alteret og virkelig overgi seg, kjempe, gråte og sikle. Da vi hadde noen hester og matet dem med kløver, den vakre, søte kløveren med honning i, fikk det dem til å sikle. Når du kommer nært nok Kanaan, vil du sikle litt også—spise den honningen fra Kanaan.

So we find that here he is up in the tree now, wiping the garbage off of his new… He didn't think he'd do that. Just let somebody get praying for you, you'll do strange things. He wiped it off like that, splinters all in his knees, all over his hands. Sitting there picking them out, said, "Now if I ain't a mess! Here I sit." Said, "You know, Rebekah told me that fellow was a prophet. Now I'm going to wait, I'm going to hide." So he sat down where two limbs come together, makes a nice place for a seat.
And after you've got that far… And you've got this far this morning, Zacchaeus. You're sitting, too, where two ways meets, yours and God's. When you disposed yourself enough to come out here this morning, well, Rebekah's prayers is about to be answered. But you're sitting where two ways meets now---yours and God's, see.

Vi finner nå at han har klatret opp i treet og tørker av søppel fra sine nye klær. Han trodde ikke at han ville gjøre det. Bare la noen be for deg, så gjør du merkelige ting. Han tørket det av, fikk fliser i knærne og på hendene. Sittende der og plukket dem ut, sa han: "Nå er jeg virkelig et rot! Her sitter jeg." Han sa: "Du vet, Rebekka sa at den fyren var en profet. Nå skal jeg vente, jeg skal gjemme meg." Så han satte seg ned der hvor to grener møttes, som laget en fin sitteplass.
Og nå som du har kommet deg så langt... Og du har kommet så langt i morges, Sakkeus. Du sitter også der to veier møtes, din og Guds. Da du bestemte deg for å komme hit denne morgenen, er Rebekkas bønner i ferd med å bli besvart. Men nå sitter du der hvor to veier møtes – din og Guds, ser du.

And he sat there and he thought: "She said He was a prophet. All these things, He could think the thoughts of the people's hearts and reveal it to them, and tell them what was wrong with them; and all this thing about Nathanael coming, told him he was under a tree out there. You know, I ain't going to take no chances. I'm going to cover myself up, up here in the tree. So I'm in a tree too. And so I don't believe He's a prophet. Oh, I just don't believe it, because my priest tells me there's no such thing as prophets. We haven't had them for hundreds of years."

Han satt der og tenkte: "Hun sa Han var en profet. Han kunne forstå folks tanker, avsløre dem, og fortelle hva som var galt med dem; og alt dette om at Nathanael kom, fortalte Han at han var under et tre der ute. Du vet, jeg vil ikke ta noen sjanser. Jeg skal dekke meg til her oppe i treet. Så jeg er også i et tre. Og jeg tror ikke Han er en profet. Å, jeg bare tror ikke det, for min prest sier at det ikke finnes noe slikt som profeter. Vi har ikke hatt dem på hundrevis av år."

So ('Course you realize I'm giving a drama here to make a point)…
So, he gets all the limbs and pulls them in around him all around, disguised himself real good. Said, "Now when He comes up Hallelujah Avenue, from Hallelujah it turns to Glory. So right here on the corner when He comes up that way, when He turns the corner … I'm going to leave me one big leaf here so I can look out and see Him. I'll raise it up. He'll never see me, not up here. And then, when He comes by and I get a good look at Him, you know what I'm going to do? I'm going to pull these branches back. And after He's … comes by here, and I'm going to give Him a piece of my mind. I'm going to tell Him about it."
So he sat there a little while.

Så, (selvfølgelig forstår dere at jeg gir en dramatisk fremstilling her for å understreke poenget) …
Han får samlet alle grenene og trekker dem tett rundt seg, forkledd veldig godt. Han sier, "Når Han kommer opp Halleluja-avenyen, som går over i Glorie-avenyen, så rett her på hjørnet når Han kommer oppover, skal jeg legge et stort blad til side, slik at jeg kan kikke ut og se Ham. Jeg løfter det opp. Han vil aldri se meg her oppe. Og når Han passerer og jeg får et godt blikk på Ham, vet dere hva jeg skal gjøre? Jeg skal trekke disse grenene tilbake. Når Han har gått forbi her, skal jeg gi Ham en bit av mitt sinn. Jeg skal si Ham hva jeg mener om det."
Så satt han der en stund.

After a while he heard a noise coming. Usually Jesus comes with those noises. So here He comes around the corner. So he … what's the first thing he finds? A bunch of people gathering around the streets. He said, "I'm glad I'm up here in this tree so I won't get mixed up with them again."
So here he is up here in the tree, sitting there all camouflaged all over so nobody would recognize him. His competitors won't know he's up in the tree now. So he's just got this one leaf he'll raise up and look out, put it back down again. The rest of him's all covered over. So he raised up the leaf and the people are gathering on the corners.
And you know, here come the … Mr. Jones out with that sick child. When he heard that the priest and the doctor, right in his own restaurant, discussing it the other day, that that child was dying. Had a fever that the doctor tried to break, and there was nothing would break it. And that child must never move from that house. But here that… His own customer has become such a fanatic till they brought that child out in that cool March wind! And here they have it wrapped up in a blanket, a little girl about ten years old. "What a fanatic! When he enters my restaurant again, that child will be dead, of course. I'll tell him. I'll give him a piece of my mind."

Etter en stund hørte han en lyd. Vanligvis kommer Jesus med slike lyder. Så her kommer Han rundt hjørnet. Hva er det første han ser? En mengde mennesker som samler seg i gatene. Han tenkte: "Jeg er glad jeg er her oppe i dette treet, så jeg ikke blir blandet med dem igjen."
Så her sitter han oppe i treet, godt kamuflert så ingen skulle kjenne ham igjen. Konkurrentene hans vet ikke at han er oppe i treet nå. Han løfter et blad forsiktig for å titte ut og legger det ned igjen. Resten av ham er godt skjult. Han løfter bladet på nytt og ser folk samles på hjørnene.
Og vet du, her kommer Mr. Jones med det syke barnet sitt. Han hadde hørt i sin egen restaurant at presten og legen diskuterte at barnet var døende. Barnet hadde en feber som legen ikke klarte å få ned, og det var ingenting som hjalp. Barnet måtte holde seg hjemme. Men nå har hans egen kunde blitt så fanatisk at de har tatt med barnet ut i den kalde marsvinden! Barnet er pakket inn i et teppe, en liten jente på ti år. "For en fanatiker! Når han kommer inn i min restaurant igjen, vil barnet selvsagt være dødt. Jeg skal gi ham en bit av min mening."

After awhile the noise gets more and more, and all of them run out into the street. First thing come around the corner of Hallelujah Avenue to Glory Corner, as He come around the street we find the great big, burly, bald-headed fisherman by the name of Simon saying, "Would you please step aside, folks."
Here's eleven more behind him said, "If you will, please step aside. Our Master was in a great service last evening and virtue went from Him, and great visions taken place. And He's tired this morning and He's going to breakfast. Would you, please, just step aside kindly?"
And here goes the Jones family out with this baby. And the big fisherman and many of them said, "Step back, would you, please?"
"But we've got a baby here that's just simply … it's going to die. The doctors has given it up. Would you please let us, just as much as lay the baby down…"
"I'm sorry. They'll all want to do that, so I just can't do it. You'll have to stand out aside there. He's coming just right now. Would you please step out

Etter hvert som lyden øker, løper alle ut i gaten. Fra Hallelujah Avenue til Glory Corner ser vi den store, muskuløse, skallede fiskeren ved navn Simon, som sier: "Vennligst gå litt til siden, folkens."
Bak ham kommer elleve andre som sier: "Vennligst trå til side. Vår Mester var i en stor tjeneste i går kveld hvor kraft gikk ut fra Ham, og store visjoner fant sted. Han er trøtt i dag tidlig og skal til frokost. Kunne dere være så snill å flytte dere litt?"
Så kommer Jones-familien løpende ut med sitt syke barn. Den store fiskeren og flere andre sier: "Vennligst trå tilbake."
"Men vi har et barn her som er døende. Legene har gitt opp. Vennligst la oss få legge barnet ned..."
"Beklager. Alle ønsker å gjøre det, så jeg kan ikke tillate det. Dere må stå til side. Han kommer nå. Vil dere være så snill å flytte dere?"

so I can see?"
Then the little watchman from the tower he was in, in the tree, watched. And he seen Mr. Jones and Mrs. Jones get down on their knees in that crowd and say, "Lord God, pass me not, O gentle saviour. Hear my humble cry. While on others Thou art calling, do not pass me by."
And as He come by He stopped, and said, "Mr. Jones, if you bring your baby here…"
It's kind of convincing. He's the same today. Doesn't take a prayer card. It doesn't take a group. It takes faith like blind Bartimaeus had at the other end of the gate, when He went out. Two hundred yards from Him marked the place. How could He have heard his voice? But, "O Jesus, Son of David…" That stopped Him. Touched his garment, and He turned around said, "Bring him here."
And they brought the little baby over there. He laid his hands upon the little baby. That's all He did. In a few moments the father'd taken it back, and there went the baby down the street running. The fever had left it.
It kind of softened him up a little bit. He said, "Wonder if He could be a prophet?" It made him kind of believe it. You know, it's such things as that that convinces us, for He is the Word---not "I was"; "I am."

Så jeg kan se?"
Vakttårnets lille vaktmann, som befant seg i treet, fulgte med. Han så Herr Jones og Fru Jones gå ned på kne i mengden og si: "Herre Gud, forlat meg ikke, o milde frelser. Hør mitt ydmyke rop. Mens Du kaller på andre, forlat meg ikke."
Da Han kom forbi, stoppet Han og sa: "Herr Jones, hvis du bringer babyen din hit..."
Dette er ganske overbevisende. Han er den samme i dag. Det krever ikke et bønnekort. Det krever ikke en gruppe. Det krever tro som den som blinde Bartimeus hadde ved den andre enden av porten da Han gikk ut. To hundre yard unna markerte stedet. Hvordan kunne Han ha hørt stemmen hans? Men, "O Jesus, Davids Sønn…" Det stoppet Ham. Rørte ved Hans kledning, og Han snudde seg og sa: "Bring ham hit."
De brakte babyen over dit. Han la hendene sine på den lille babyen. Det var alt Han gjorde. På få øyeblikk hadde faren tatt den med tilbake, og der gikk babyen ned gaten løpende. Feberen hadde forlatt den.
Dette myknet ham litt opp. Han sa: "Lurer på om Han kunne være en profet?" Det fikk ham til å tro det litt. Du vet, slike ting overbeviser oss, for Han er Ordet---ikke "Jeg var"; "Jeg er."

And as He comes under the tree, he thought, "Well …" He holding this little leaf up, looking down as He got under the tree, he thought, "Could He be a prophet? It might be." See, you have to have faith. "Could He be?"
And as He passed under the tree with his head down, walking in his mild manner… There's something another, when you ever see Him you're changed. You can't be the same no more. I heard about Him. You've heard about Him. But when I saw Him, his Word, I never could be the same no more. There's something about Him. It's different from other men. There's something about Him different from bishops and cardinals, popes, and so forth. He … there's something about Him that's different.

Og da Han nærmet seg treet, tenkte han: "Vel …" Han holdt opp et lite blad mens Han så ned, og han undret: "Kan Han være en profet? Kanskje." Du må ha tro. "Kan Han være det?"
Mens Han passerte under treet med hodet bøyd, gikk Han i sin milde måte … Det er noe annet som skjer; når du først ser Ham, forandres du. Du kan ikke være den samme lenger. Jeg hadde hørt om Ham. Du hadde hørt om Ham. Men da jeg så Ham, Hans Ord, kunne jeg aldri bli den samme igjen. Det er noe med Ham som skiller Ham fra andre menn. Han er annerledes enn biskoper, kardinaler, paver og lignende. Det er noe ved Ham som er forskjellig.

Little Zacchaeus had been touched. Rebekah's prayers had been answered.
As He passed under the tree he said, "Well, I … I might apologize to Rebekah when I get back. He's on his road over to Labinski's. That's all right. If He eats at another restaurant, it's all right with me now." See, he'd done seen Him.
So when He got right under the tree He stopped, looked up, said, "Zacchaeus, come down. I'm going home with you for dinner today." He knew he was up there. He knew who he was.

Lille Sakkeus hadde blitt berørt. Rebekkas bønner hadde blitt besvart.
Da Jesus passerte under treet, sa Sakkeus: "Vel, jeg ... jeg burde kanskje be Rebekka om unnskyldning når jeg kommer tilbake. Han er på vei til Labinskis. Det er greit. Om Han spiser på en annen restaurant, er det greit for meg nå." Sakkeus hadde sett Ham.
Så, da Jesus kom rett under treet, stoppet Han, så opp og sa: "Sakkeus, kom ned. Jeg skal hjem til deg for å spise middag i dag." Han visste at Sakkeus var der oppe. Han visste hvem han var.

Brother, sister, He's the same yesterday, today, and forever. He's to pass this way this morning. He's passed this way through the city, been here this week.
It's, this… You know what? If the President came, President Johnson came to Topeka, the flags would be up, the streets would be decorated, and he'd have a great welcome. But Jesus can come, and there's hardly anybody wants to come see Him. You'd have to have a police escort to get the President into the city, but we have plenty of seating room. See the difference? They don't care to see Him. I hope Zacchaeus is here this morning. And when He's passing this way, that's Him talking to you.
He came down out of the tree. 'Course the critics wanted to say, "This man's a sinner."
He said, "Lord, if I've took anything through false acquisition, I'll restore it back hundredfold. I'll give it back if I've defrauded any man. I'm ready to make it right. I'm ready."
Let's bow our heads.

Brødre og søstre, Han er den samme i går, i dag og for alltid. Han kommer til å passere denne veien i dag. Han har passert her i byen, vært her hele uken.
Vet dere hva? Hvis president Johnson kom til Topeka, ville flaggene være heist, gatene pyntet, og han ville fått en stor velkomst. Men når Jesus kommer, er det knapt noen som vil se Ham. Man må ha en politikortesje for å få presidenten inn i byen, men vi har rikelig med sitteplasser. Ser dere forskjellen? Folk bryr seg ikke om å se Ham. Jeg håper Zakkeus er her i dag. Når Han passerer denne veien, er det Ham som snakker til deg.
Zakkeus kom ned fra treet. Selvfølgelig ville kritikerne si: "Denne mannen er en synder."
Han sa: "Herre, hvis jeg har tatt noe gjennom falsk anklage, vil jeg gi det tilbake hundrefold. Jeg vil gi tilbake hvis jeg har bedratt noen. Jeg er klar til å gjøre det rett. Jeg er klar."
La oss bøye våre hoder.

Zacchaeus, are you ready this morning? Why don't you come down out of the tree? Why don't you come on? He's passing this way now, passing through your heart, talking to you.
Would there be, while you have your head bowed praying, is there any one here would say, "Brother Branham, really I've been a little skeptic all along." Remember, he was a religious man himself. "I've been just a little bit skeptic, but now I believe. Help my unbelief, God."
Not to Brother Branham---because no one looking but just myself, and God. "I'm going to raise up my hand," say, "Pass me not, O gentle saviour, hear my humble cry. Make me a true believer, Lord. Come go home with me today, and abide at my house."
"Today, I must abide at your house." Will you raise your hand, say, "Remember me, God."?
Lord bless you. Bless you, you.
"Remember me, God. Go home with me this morning. I know You're here. I know You know my heart. You're speaking to me now. You know the things that I've done is wrong. You know even I belong to a full gospel church. But yet I have been negligent. I haven't done that what's right. I've neglected prayer meeting. I've put everything else … I have did things really that our belief don't stand for."

Sakkeus, er du klar i dag tidlig? Hvorfor kommer du ikke ned fra treet? Kom igjen, Han går forbi nå, gjennom ditt hjerte, og taler til deg.
Mens du har hodet bøyd i bønn, er det noen her som vil si: "Bror Branham, jeg har vært litt skeptisk hele veien." Husk, han var en religiøs mann selv. "Jeg har vært litt skeptisk, men nå tror jeg. Hjelp min vantro, Gud."
Ikke til Bror Branham – for ingen ser på, bare jeg og Gud. "Jeg skal løfte min hånd og si: 'Forbipasser meg ikke, o milde Frelser, hør mitt ydmyke rop. Gjør meg til en sann troende, Herre. Kom hjem med meg i dag, og bli i mitt hus.'"
"I dag må Jeg bli i ditt hus." Vil du løfte din hånd og si: "Husk meg, Gud"?
Herren velsigne deg. Velsigne deg, du.
"Husk meg, Gud. Gå hjem med meg i dag tidlig. Jeg vet Du er her. Jeg vet Du kjenner mitt hjerte. Du taler til meg nå. Du vet hva jeg har gjort galt. Du vet selv om jeg tilhører en full evangelisk menighet. Men jeg har likevel vært skjødesløs. Jeg har ikke gjort det som er rett. Jeg har forsømt bønnemøtet. Jeg har satt alt annet først ... Jeg har gjort ting som vår tro egentlig ikke godtar."

"I'm a woman, and I know I've dressed wrong, and I've cut my hair off, I've wore makeup, and I'm supposed to be a full gospel woman, sister. Have mercy on me, Lord. I want You to go home with me today. And I'll be a living example of Christ from now on."
Would you just feel that presence of God that you'd raise your hand, and say, "Pray for me"?
God bless you. God bless you, you. God bless you, sisters. That's…

"Jeg er en kvinne, og jeg vet at jeg har kledd meg galt, klippet håret mitt, og brukt sminke, selv om jeg skulle være en full evangelisk kvinne, en søster. Ha miskunn med meg, Herre. Jeg ønsker at Du skal komme hjem med meg i dag, og fra nå av skal jeg være et levende eksempel på Kristus."
Kan du kjenne Guds nærvær på en måte som gjør at du vil løfte hånden og si, "Be for meg"?
Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, og deg. Gud velsigne dere, søstre. Det er...

Heavenly Father, some of the Zacchaeus and Zacchaeuses has raised up the leaf and looked out. They have recognized that Jesus has found where they live, and where they're at, has revealed to them their wrong. Many, many hands in here has went up. May You go home with them today, Father. Go to their house. Live in their hearts. May they never forget this morning.
Yet in its … the ridiculous things that I in the … to try to accumulate a feeling, of a sense of humor, among mixed crowd. And now in this moment when the point has come out, that it's only to get the people to realize what's standing with us this morning here: the Word manifested in our city among us, the Lord Jesus, Himself, the Word made flesh operating Himself through human flesh.
O God, may our beloved friends see this, and be brought closer to You. Go home with them I ask again, Father, with every Zacchaeus, and every woman, every Rebekah. May she know her prayers is answered. We commit them to Thee now.
May they without any hesitation accept You into their heart, as this little Hebrew did that morning. Though they've been wrong, said, "Ought not he also, being a son of Abraham…?" So, you're ready to go home with us.
Father, we pray that You'll never leave us. Go with us from the breakfast. As we sat here this morning, and have looked across the table at one another, happy, sense of humor, shaking each others hands, and in love with each other, like only Christians can be…

Himmelske Far, noen av Sakkeusene har løftet opp bladet og sett ut. De har erkjent at Jesus har funnet ut hvor de bor og har åpenbart deres feil. Mange hender har gått opp her. Må Du gå hjem med dem i dag, Far. Gå til deres hus. Lev i deres hjerter. Må de aldri glemme denne morgenen.
På tross av de latterlige tingene jeg har gjort for å skape en følelse av humor blant den blandede forsamlingen, har det viktige poenget fremkommet: nemlig å få folk til å innse hva som står med oss her i dag: Ordet manifestert i vår by blant oss, Herren Jesus, Selv, Ordet gjort kjød som opererer gjennom menneskelig kjød.
O Gud, må våre kjære venner se dette, og komme nærmere Deg. Gå hjem med dem, ber jeg igjen, Far, med hver Sakkeus og hver kvinne, hver Rebekka. Må hun vite at hennes bønner er besvart. Vi overgir dem til Deg nå.
Må de uten noen nøling ta imot Deg i sitt hjerte, slik denne lille hebreeren gjorde den morgenen. Selv om de har tatt feil, si: "Bør ikke også han, som er en sønn av Abraham...?" Så, Du er klar til å gå hjem med oss.
Far, vi ber om at Du aldri forlater oss. Gå med oss fra frokosten. Når vi har sittet her i morges, og sett på hverandre over bordet, lykkelige, med en sans for humor, håndhilst og vært glade i hverandre, slik bare kristne kan være...

Now think, I may never be here again. I may never meet this group again like this, at another breakfast. But I'm sure, Father, if they'll just let You go home with them today, and abide with them, I'll meet them at a supper when the battle's all won, and the great table is spread across the canopies of the skies, and we sit and look across…
And I look this morning at ministers sitting here, gray-headed, that was preaching when I was a boy. I think they only cut the stumps out, blasted up the roads, and made it smooth running for these gifts that they prophesied that would come. God bless them. Bless them all. Bless these fine women who sacrifice for their husbands to preach, and the sacrifices that all Christians really make. Be with them, Father.

Tenk på dette: Jeg kan aldri komme tilbake hit igjen. Jeg kan aldri møte denne gruppen på samme måte, ved en annen frokost. Men jeg er sikker, Far, at hvis de bare lar Deg gå hjem med dem i dag og bli hos dem, vil jeg møte dem ved en middag når kampen er vunnet, og det store bordet er dekket over himmelens hvelvinger, og vi sitter og ser over...
Og jeg ser i morges på forkynnere som sitter her, gråhårede, som forkynte da jeg var gutt. Jeg tenker at de bare ryddet stubber, sprengte opp veiene og jevnet ut løypene for disse gavene som de profeterte ville komme. Gud velsigne dem. Velsign dem alle. Velsign disse fine kvinnene som ofrer for sine menn slik at de kan forkynne, og de ofrene som alle kristne virkelig gjør. Vær med dem, Far.

We sit there that night, look across the table to one another, and maybe we never see each other again from this morning until that time. But no doubt that tears, too, will streak down our cheeks for joy when I reach across the table and shake their hands.
Then we'll see Him come out. We'll be so glad we come down out of the tree---maybe a tree of a creed, a denominational creed-tree, or something; just come out of our selfishness, come out of our stupid ways, our inconsiderates of Him, come out of our blindness into the light. We'll be happy about it, then, when we see Him walk out in all of his kingly robes, walk down along the table, and take his precious hand and brush all the tears away from our eyes. Say, "Don't cry. It's all over. Enter into the joys of the Lord that's been prepared for you since the foundation of the world."
Until then, Father, abide with us, go home with us, and stay with us, until that hour. We ask in Jesus' name. Amen.

Vi sitter der den kvelden, ser på hverandre over bordet, og kanskje ser vi ikke hverandre igjen fra denne morgenen til den tid. Men uten tvil vil tårer av glede også renne nedover våre kinn når jeg rekker ut hånden og tar deres.
Så vil vi se Ham komme ut. Vi vil være så glade for at vi kom ned fra treet—kanskje et tre av trossystem, en konfesjonell trossetning, eller noe annet; bare komme ut av vår egoisme, våre ukloke måter, vår ubetenksomhet mot Ham, komme ut av vår blindhet inn i lyset. Vi vil være lykkelige da, når vi ser Ham gå ut i alle sine kongelige klær, gå ned langs bordet, og ta Sin dyrebare hånd og tørke bort alle tårene fra våre øyne. Si, "Ikke gråt. Alt er over. Gå inn i Herrens gleder som er forberedt for dere siden verdens grunnleggelse."
Inntil da, Far, vær med oss, gå hjem med oss, og bli hos oss til den stund. Vi ber i Jesu navn. Amen.

I love Him, I love Him
Because He first loved me
When I went up the tree He still loved me.
And purchased………….
Look what a tree He went up now for me, a cross, a despised tree.
On Calvary's tree.
Look what a tree He went up to bring you down out of your tree.
I love Him…………
Now you can't love Him without loving one another. Now reach right across the table and say, "God bless you, pilgrim," just across to somebody.
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Don't you love Him 'cause He went to that tree for you, to bring you out of your tree? Won't you let Him go home with you this morning? How many will take Him? Raise your hand. God bless you.

Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg
Da jeg klatret opp i treet, elsket Han meg fortsatt.
Og kjøpte.............
Se hvilket tre Han gikk opp for meg, et kors, et foraktet tre.
På Golgatas kors.
Se hvilket tre Han gikk opp for å få deg ned fra ditt tre.
Jeg elsker Ham............
Nå kan du ikke elske Ham uten å elske hverandre. Nå, rekke bare rett over bordet og si, "Gud velsigne deg, pilegrim," bare til noen i nærheten.
Fordi Han først elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgatas kors.
Elsker du Ham ikke fordi Han gikk til det treet for deg, for å få deg ned fra ditt tre? Vil du ikke la Ham gå hjem med deg i dag? Hvor mange vil ta imot Ham? Løft din hånd. Gud velsigne deg.

Businessmen, I want to speak to you just a moment before leaving. Now, if you're not a Christian, if you haven't been associating, you Christians, you people… If you accepted Christ when you raised up your hand, go to one of the pastors here, tell them what you've done. They'll receive you.
Somebody, some pastor, write a letter (to this) for this boy here, this colored brother. That was grace last night, that young man sitting there, watching that. And he believed that, see. See as how that boy, how that Spirit turned around (Billy was telling me about it, and my wife and them after we got home.), turned around when He was over in this corner, went around here, and found that one, see, to bring him home. Sovereignty.
You take Him with you. Go join up with some group somewhere, that you can fellowship with, preaches the full Word of God. Stay with that Word regardless, see. That's right.
Businessmen, did you know what ever happened to Zacchaeus? He became a member of the Full Gospel Businessmen of Jericho. That's right. That chapter down there---he belonged to it. Sounds rashal, but it's true, I guess. I'm sure Jesus wouldn't establish anything else but a full gospel chapter, and Zacchaeus become… Well, so now Zacchaeus, you do the same thing.
Until we see you tonight, God bless you. I'll turn the service back here to the pastor.

Forretningsmenn, la meg snakke til dere et øyeblikk før jeg går. Hvis dere ikke er kristne, hvis dere ikke har hatt fellesskap med andre kristne, bør dere som har akseptert Kristus etter å ha løftet hånden, gå til en av pastorene her og fortelle dem hva dere har gjort. De vil ta imot dere.
En av dere pastorer, kan noen skrive et brev for denne gutten her, denne afroamerikanske broren? Det var nåde i går kveld, da den unge mannen satt der og så på. Og han trodde. Se hvordan Ånden vendte seg rundt (Billy fortalte meg om det, og min kone og de andre etter at vi hadde kommet hjem), den vendte rundt mens Han var der i hjørnet, gikk rundt her og fant ham, for å bringe ham hjem. Suverenitet.
Ta Ham med dere. Bli med i en gruppe der dere kan ha fellesskap og der hele Guds Ord forkynnes. Hold dere til Ordet, uansett hva.
Forretningsmenn, visste dere hva som skjedde med Sakkeus? Han ble medlem av Full Evangelium Forretningsmenn i Jeriko. Det stemmer. Den gruppen der nede—han tilhørte den. Det kan høres dristig ut, men det er sant. Jeg er sikker på at Jesus ikke ville etablere noe annet enn en full evangelisk gruppe, og Sakkeus ble medlem. Så Sakkeus, gjør det samme.
Inntil vi ses i kveld, Gud velsigne dere. Jeg gir møtet tilbake til pastoren.