Utholdende

Norsk tittel: Utholdende
Original tittel: Perseverant
Dato: 1964-06-19
Sted: Topeka, Kansas, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

… our love with Him, I'm sure. But there is a great cooling off amongst the people. The revival's over; the fires is going out. See, it's time for something to happen. You know, in the old Roman temple, the Temple of Vesta, when the fires went out, everybody went home. So there was no business done there. I think that's… I'm just about enough Quaker to believe that it should be that way.
Now, I think tonight… I omitted it every night … but I like to respect this Word of God because I think it is God's Word and it's Him. It's Him in letter form. The letter itself… You have to have the Spirit there to quicken the letter.
So now for respects to this Word, let us stand while we read it. St. Mark, the 7th chapter and beginning with the 24th verse and reading down the 30th verse inclusive, you that have your Bible and kind of like to take a text. Just a little formal planting maybe of a few seed again, tonight, to build that faith until the time comes.
And when I feel that the Spirit is giving that climax, right then every one of you will be called to the platform. Don't … don't worry; it'll be right then. But until that Spirit gets to that place to where you feel that the people's got it…

Norsk:

... vår kjærlighet til Ham, er jeg sikker på. Men det er en stor avkjøling blant folket. Vekkelsen er over; ilden er i ferd med å slokne. Ser du, det er på tide at noe skjer. Du vet, i det gamle romerske tempelet, Vestatempelet, når ilden sloknet, dro alle hjem. Da ble det ingen virksomhet der. Jeg tror at... jeg er nesten nok kveker til å mene at det burde være slik.
Nå, jeg tenker i kveld... jeg har utelatt det hver kveld... men jeg liker å respektere dette Guds Ord fordi jeg tror det er Guds Ord og Det er Ham. Det er Ham i skriftform. Selv skriften... Du må ha Ånden der for å levendegjøre skriften.
Så nå, i respekt for dette Ordet, la oss stå mens vi leser det. Evangeliet etter Markus, kapittel 7, vers 24 til og med 30. Til dere som har Bibelen og liker å følge med på teksten. Bare en liten formell planting av noen frø igjen i kveld, for å bygge den troen inntil tiden kommer.
Og når jeg føler at Ånden gir den klimaksen, da vil hver eneste en av dere bli kalt opp på plattformen. Ikke... ikke bekymre dere; det vil være akkurat da. Men inntil Ånden kommer til det punktet hvor dere føler at folket har fått det...

What's the use of coming up here if you're just walking up here?
You walk through Tommy Hick's line and Tommy Osborn and Oral Roberts', and back and forth through the line. It only weakens your faith, that's all.
When you come here with a full assurance that you're not walking before your brother or anyone else, you're coming here because the Spirit of God in you has bid you come, something's going to happen. There is nothing to keep you from it. Until then you're just on a walk right around. Next minister comes in town, right around; next minister comes, right around. That's no good.
There's nothing in a preacher, no more than there is in your husband or your brother or whoever it might be. We're just representatives of his, telling you the Word. Some of them have different gifts, which… The Bible speaks of these gifts. This is all done to vindicate his presence.

Hva er vitsen med å komme hit hvis du bare går opp hit?
Du går gjennom Tommy Hicks' linje, Tommy Osborns og Oral Roberts’, fram og tilbake gjennom linjen. Det svekker bare troen din, det er alt.
Når du kommer hit med full visshet om at du ikke står foran din bror eller noen annen, men fordi Guds Ånd i deg har kalt deg hit, vil noe skje. Ingenting kan hindre det. Inntil da er du bare på en vandring rundt. Neste predikant kommer til byen, og du går rundt; neste predikant kommer, og du går rundt. Det fører ingensteds.
Det er ingenting spesielt i en forkynner, ikke mer enn i din mann eller bror eller hvem det måtte være. Vi er bare Hans representanter, som forteller deg Ordet. Noen av dem har ulike gaver, som... Bibelen taler om disse gavene. Alt dette er gjort for å bekrefte Hans nærvær.

Now if it'd been me, or you to me, if you can't take one another's word, why that'd settle it. But God, full of mercy, He sent gifts and confirmations to prove. And just so the… He's so long-suffering, so gentle and kind, that He wants no one lost or no one hurt. He wants to be sure that every one of you get in. All right.

Hvis det hadde vært meg, eller deg for den saks skyld, hvis vi ikke kunne stole på hverandres ord, da ville det avgjort saken. Men Gud, full av nåde, sendte gaver og bekreftelser for å bevise. Han er så tålmodig, så mild og god, at Han ikke ønsker at noen skal gå tapt eller bli skadet. Han vil være sikker på at hver eneste av dere kommer inn. Greit.

Now have you got the Bibles turned to the 7th chapter of St. Mark and the 24th verse?
And from thence he arose, and went into the borders of Tyre and Sidon, and entered into the house, and would not … would have no man know it: but he could not be hid.
For a certain woman, whose young daughter had an unclean spirit, heard of him, and came and fell at his feet:
And the woman was a Greek, a Syrophenician by nation; and she besought him that he would cast forth the devil out of her daughter.
But Jesus said unto her, Let the children be filled … first be filled: for it is not meet to take the children's bread, and to cast it unto dogs.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat … the children's crumbs.
And he said unto her, For this saying go your way; the devil is gone out of thy daughter.
And when she came … was come to her house, she found the devil gone out, and her daughter lay upon the bed.

Har dere slått opp i Bibelen til Markus 7, vers 24?
«Fra der brøt Han opp og dro til området rundt Tyros og Sidon. Der gikk Han inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle vite det, men Han kunne ikke være skjult. For en viss kvinne, hvis unge datter hadde en uren ånd, hørte om Ham og kom og falt ned for føttene Hans. Hun var en gresk kvinne, en fønikisk fra Syria, og ba Ham kaste ut demonen av datteren hennes. Men Jesus sa til henne: 'La barna først bli mettet, for det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.' Hun svarte og sa til Ham: 'Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.' Da sa Han til henne: 'For det ordet du har sagt, gå din vei; demonen har forlatt datteren din.' Og da hun kom hjem, fant hun at demonen var borte, og datteren lå på sengen.»

Now let us pray, with our heads bowed, and our hearts. I wonder, while we pray, how many here'd like to be remembered in prayer for some special something? Would you raise your hand. Maybe, "Lord, let it be me tonight," see; or, "I have a loved one. Let it be them tonight."

La oss nå be med bøyd hode og hjerte. Mens vi ber, undrer jeg på hvor mange her som ønsker å bli husket i bønn for noe spesielt? Løft gjerne hånden. Kanskje, "Herre, la det være meg i kveld," eller, "Jeg har en kjær. La det være dem i kveld."

Our heavenly Father, Thou knowest the needs before we even ask. Jesus taught us that. "Your father knows what you have need of before you ask"; but yet we are to ask.
When He looked upon the harvest… He was the Lord of the harvest, and He said, "The harvest is ripe; the laborers are few. Pray ye the Lord of the harvest, that He may send laborers into his harvest," making Himself with man so bound together that He works only through the agency of man. He chose man to work for Him. He could have chose the sun to preach the gospel. He could have chose the winds or the trees, the stars, but He chose man; veils Himself inside, hides Himself from the unbeliever, reveals Himself to who He will.
Lord God, we're here tonight for no other purpose but to see You reveal yourself to us by forgiving the sins that we have committed, and helping us; and encouraging saints along the way, saving sinners, calling backsliders back to the fellowship of the heavenly Father and to the church of believers, the first born.
Grant it, Lord. You know what's behind each one of those hands that went up. You know what was beneath it, under the heart. You know their desire. I offer my prayer in their behalf that You'll grant each one of them their desires. My hands is up too, Lord. Grant our request.

Vår himmelske Far, Du kjenner våre behov før vi ber. Jesus lærte oss det: "Deres Far vet hva dere trenger før dere ber." Likevel skal vi be.
Da Han så på høsten, var Han høstens Herre, og Han sa: "Høsten er moden, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst." Han gjorde seg ett med mennesket og arbeider kun gjennom mennesker. Han valgte mennesket til å arbeide for Seg. Han kunne ha valgt solen til å forkynne evangeliet. Han kunne ha valgt vinden, trærne, stjernene, men Han valgte mennesket; skjuler Seg innenfor og åpenbarer Seg for dem Han vil.
Herre Gud, vi er her i kveld for å se Deg åpenbare Deg for oss ved å tilgi våre synder, hjelpe oss, styrke de hellige på deres vei, frelse syndere, og kalle frafalne tilbake til fellesskapet med den himmelske Far og til menigheten av troende, de førstefødte.
Gi oss dette, Herre. Du vet hva som ligger bak hver hånd som ble løftet. Du kjenner hjertets ønske. Jeg ber på deres vegne at Du vil innfri deres ønsker. Min hånd er også løftet, Herre. Gi oss våre bønner.

Bless the reading of thy Word. And now as we take a text, we pray that You'll unfold to us the context, that we might know Him better. And when we leave here tonight, may we say like those who, coming from Emmaus after He has risen from the dead… And they had walked with Him all day, talked with Him, and yet they didn't know who He was.
There's many in this city, Lord, tonight, no doubt has talked to You, and walked with You, and yet never recognized your presence. But that night when You … when they bid You come in and abide with them (Cleopas and his friend), and when You got the doors shut, and You sat down, You did something just the way You did it before your crucifixion. No other man did it that way. You did it your own way, and by that they knew You were the resurrected Christ. Quickly You vanished out of their sights. And with a light heart full of joy, they joined themselves quickly with the rest of the apostles and said, "Indeed, He has risen from the dead."
And when we leave this building tonight, may we see You come on the scene, and do the same things you did before your crucifixion, as You promised you would repeat again in the last days. And grant, Lord, that when we leave, we'll go with … like they, saying, "Did not our hearts burn within us as He talked to us along the way?" For we ask it in his name and for his glory. Amen.
Be seated.

Velsign lesningen av Ditt Ord. Og nå, når vi tar en tekst, ber vi at Du vil åpenbare sammenhengen for oss, slik at vi kan kjenne Ham bedre. Når vi reiser herfra i kveld, kan vi si som de på vei fra Emmaus etter at Han hadde stått opp fra de døde. De hadde vandret med Ham hele dagen, snakket med Ham, men visste likevel ikke hvem Han var.
Det er mange i denne byen, Herre, som uten tvil har snakket med Deg og vandret med Deg, men likevel aldri gjenkjent din nærvær. Men den kvelden da Du ble bedt inn av Kleopas og hans venn, og Du lukket dørene og satte Deg ned, gjorde Du noe på samme måte som før Din korsfestelse. Ingen andre gjorde det på den måten. Du gjorde det på Din egen måte, og derved forstod de at Du var den oppstandne Kristus. Raskt forsvant Du ut av deres syn. Med lette hjerter fulle av glede skyndte de seg til resten av apostlene og sa: "Sannelig, Han har stått opp fra de døde."
Når vi forlater denne bygningen i kveld, må vi se Deg tre frem og gjøre de samme tingene Du gjorde før Din korsfestelse, slik Du lovet å gjenta i de siste dager. Og gi, Herre, at når vi går, vil vi si som dem: "Brant ikke våre hjerter i oss mens Han talte til oss underveis?" For vi ber i Hans navn og for Hans ære. Amen.
Vær så god, sitt ned.

I wish to take just one word for a text tonight, and the word I want to take is called "Perseverant." You might say, "Brother Branham, that's a … that's a very small word for three or four hundred people sitting here tonight," or whatever there is. (I'm a poor judge of a audience.) And you say, "That's a very small word." Well, it isn't the size; it's really what I'm going to say about it.
Now "perseverant"… According to Webster, it's to be … it's a word that you're to be persistent to… Means to be persistent in trying to make a goal, try to put something over, try to do something. You are perseverant when you are persistent.

Jeg ønsker å bruke et ord til teksten i kveld, og ordet jeg vil velge er "Utholdende". Du tenker kanskje, "Bror Branham, det er et veldig lite ord for de tre eller fire hundre menneskene som sitter her i kveld," eller hvor mange det nå er. (Jeg er dårlig på å bedømme publikum.) Og du sier kanskje, "Det er et veldig lite ord." Vel, det er ikke størrelsen som teller; det er hva jeg skal si om det.
Ordet "utholdende"… Ifølge Webster betyr det å være vedholdende, altså å være utholdende for å nå et mål, forsøke å oppnå noe, prøve å få til noe. Du er utholdende når du er vedholdende.

Now all Christians must be persistent. They must be perseverant. And the only way that you're able to … to do this, is to first to have faith in what you're trying to do. And if you have no faith, you're just jumping at it, then you can't … cannot be perseverant. But when you really know it's the truth, then there's nothing going to stop you. You are really perseverant then.
And men of all ages that's ever been able to do anything, and had faith in what they were trying to do, were perseverant.

Alle kristne må være utholdende og standhaftige. Den eneste måten du kan klare dette på er først å ha tro på det du prøver å oppnå. Hvis du ikke har tro, hvis du bare kaster deg ut i det, kan du ikke være standhaftig. Men når du virkelig vet at det er sannheten, vil ingenting kunne stoppe deg. Da er du virkelig utholdende.
Menn i alle tider som har vært i stand til å oppnå noe, og som hadde tro på det de prøvde å gjøre, var standhaftige.

For instance, like the … what we call the father of our nation, George Washington. He was perseverant. When he … trying to achieve that victory over the British and cross the icy Delaware, he was perseverant. There was nothing … His soldiers … half of them didn't even have shoes on their feet. Their feet was wrapped in rags. The wind was blowing. But he had prayed all night, and he had the victory in his heart. And there was no British army or nothing else was going to stop him; neither could the icy river. He had prayed through, and there was no hindrance going to stop him. He was perseverant. And he achieved the task that he was trying to do, because he had the answer from God.

For eksempel, som det vi kaller nasjonens far, George Washington. Han var utholdende. Da han prøvde å oppnå seier over britene og krysse den islagte Delaware-elven, var han utholdende. Ingenting kunne stoppe ham. Halvparten av soldatene hans hadde ikke engang sko på føttene. Føttene deres var pakket inn i filler. Vinden blåste. Men han hadde bedt hele natten og hadde seieren i sitt hjerte. Ingen britisk armé eller islagt elv kunne stoppe ham. Han hadde bedt igjennom, og ingenting kunne hindre ham. Han var utholdende. Og han oppnådde det målet han strevde etter, fordi han hadde fått svar fra Gud.

When a man gets his answer from God, there's nothing going to stop him.
Most people today… As I will repeat myself from last night, saying, "They have hope instead of faith." You find people coming on the platform, they're just built up in hopes. But faith is the substance of things hoped for, the evidence. It's not a myth, it's not imagination. It's something you've got. You've already got it, and you're just as happy with it---that faith that you have---as you would be if you had the substance in your hand.

Når en mann får sitt svar fra Gud, er det ingenting som kan stoppe ham.
De fleste mennesker i dag... Som jeg gjentok i går kveld, sier de: "De har håp i stedet for tro." Du finner folk som kommer på plattformen, og de er bare full av håp. Men tro er realiteten av det man håper på, beviset. Det er ikke en myte, det er ikke innbilning. Det er noe du har. Du har det allerede, og du er like lykkelig med den troen du har, som du ville vært om du hadde substansen i hånden.

For instance like this: if I'm starving to death, and a loaf of bread cost us a quarter, which will buy the loaf of bread… Now when I have the quarter in my hand, I'm just as happy as if it was the loaf of bread, because it's the purchase price of the bread. And when I know in my heart that I have accepted it, and I believe that God has give it to me, I'm just as happy with that faith as if I was … if I was healed, because I'm going to be healed anyhow. I've got the substance right now. Nobody can take it away from me. I know it's right, and I can be perseverant with that.

For eksempel: hvis jeg holder på å sulte i hjel og en brødloff koster 25 øre, som vil kjøpe brødloffen... Når jeg har 25-øren i hånden, er jeg like lykkelig som om jeg hadde brødloffen, fordi det er kjøpesummen for brødet. Når jeg vet i mitt hjerte at jeg har akseptert det og tror at Gud har gitt det til meg, er jeg like lykkelig med den troen som om jeg var helbredet, fordi jeg kommer til å bli helbredet uansett. Jeg har substansen akkurat nå. Ingen kan ta det fra meg. Jeg vet det er riktig, og jeg kan være utholdende med det.

When God tells something that's going to happen, like the visions or something… I've seen tens of thousands of them, and many of you are witness, and not one of them has ever failed. And when God says anything, I don't… If He would say tonight, "Go to the National Cemetery, for I'm going to raise up George Washington in the morning," I'd invite the whole world come watch it. It's going to happen.
God's Word can't fail. He's never failed, and He can't fail. There's one thing God can't do: and that's fail. He cannot fail, and God is his Word.

Når Gud forteller noe som skal skje, som i visjonene eller lignende... Jeg har sett titusenvis av dem, og mange av dere er vitner, og ikke én av dem har noen gang sviktet. Og når Gud sier noe, tviler jeg ikke... Hvis Han i kveld ville si: "Gå til den nasjonale kirkegården, for Jeg vil oppreise George Washington i morgen tidlig," ville jeg invitere hele verden til å komme og se. Det vil skje.
Guds Ord kan ikke svikte. Han har aldri sviktet, og Han kan ikke svikte. Det er én ting Gud ikke kan gjøre: og det er å svikte. Han kan ikke svikte, og Gud er Hans Ord.

Now, Noah was living in a scientific age, when they was … perhaps could shoot the moon with radar. Jesus said it was a day like this. "As it was in the days of Noah so will it be in the coming of the Son of man."
Now we know, down in Egypt we see these pyramids. We could not reproduce them today. We have no power to do it. They had a hold of atomic power, or some kind of power that built the pyramids. We couldn't put those boulders up there by no means. Neither could we reproduce that sphinx. There's no way of doing it. We don't have the material to make a mummy, embalm a body that looks even natural for thousands of years. We've lost that art. A dye that won't fade out, many things they had then that we are completely blind of. And they built that pyramid so … sitting so center in the earth, no matter where the sun is there's never a shadow around it. Never a shadow at the pyramid. Oh, the architectury, the instruments they had---it's far beyond now.

Noah levde i en vitenskapelig tidsalder, kanskje de kunne skyte mot månen med radar. Jesus sa at det ville være en tid som denne. "Som det var i Noahs dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme."
Vi ser pyramider nede i Egypt. Vi kunne ikke gjenskape dem i dag. Vi har ikke kraften til å gjøre det. De hadde tilgang til atomkraft, eller en annen form for kraft, som bygde pyramidene. Vi kunne på ingen måte flytte de store steinene opp dit. Heller ikke kunne vi gjenskape sfinksen. Det er umulig for oss å gjøre dette i dag. Vi har ikke materialene for å lage en mumie, balsamere en kropp som ser naturlig ut i tusenvis av år. Vi har mistet den kunsten. De hadde fargestoffer som ikke falmer, mange ting som vi er helt blinde for i dag. De bygget pyramiden så midtstilt på jorden at uansett hvor solen er, er det aldri en skygge rundt den. Aldri en skygge på pyramiden. Arkitekturen og instrumentene de hadde er langt forbi det vi har nå.

And Noah lived in that intellectual scientific age. Noah did. And he was a prophet. And the Lord told him that it was going to rain. And after Noah hearing the voice of God (being a prophet to the voice of the Lord, word of the Lord comes to his prophet), and he knew it was going to rain no matter what anyone else said, whether it ever rained. And it never had rained before. God irrigated the ground with … the vegetation with irrigation from the springs, and so forth, in the earth.
There'd never been a cloud in the sky; but yet Noah knew there was coming water from above. How's He going to do it? He doesn't know. But he was so perseverant, he went and built an ark according to the specification that God said for him to build it, because he had heard the voice of God, and was standing in the presence of God when the voice of God was made manifest to him. That ought to set this borned-again church afire! Perseverant!

Noah levde i en intellektuell og vitenskapelig tid. Han var profet, og Herren fortalte ham at det skulle regne. Etter at Noah hørte Guds stemme (som profet mottar han Ord fra Herren), visste han at det skulle regne uansett hva andre sa, selv om det aldri hadde regnet før. Gud hadde tidligere vannet jorden og plantene med vann fra kilder og grunnvann.
Det hadde aldri vært en sky på himmelen, men Noah visste likevel at det ville komme vann fra oven. Hvordan? Det visste han ikke. Men han var så utholdende at han bygde en ark etter de spesifikasjonene Gud ga ham, fordi han hadde hørt Guds stemme og sto i Guds nærvær da Hans Ord ble åpenbart for ham. Dette burde sette denne gjenfødte menigheten i brann! Utholdende!

I don't care how many critics laugh about it, how many says it can't be so, and then go out there and scientifically prove it; shoot the radar to the moon, and show there is no such a thing as water in the skies.
But Noah knew that if God … standing in his presence and his … the God that had spoke to him… And He was clearly identified, that it was God's word. And standing in the presence of God he was---he was persistent. He would build the ark anyhow. Nobody wanted to help him; he'd build it himself. He was persistent because he was … knowed that it was the word of God. And he built it.

Jeg bryr meg ikke om hvor mange kritikere som latterliggjør det, eller hvor mange som sier det ikke er mulig, og deretter går ut og vitenskapelig beviser det; sender radar til månen og viser at det ikke finnes vann i skyene.
Men Noah visste at hvis Gud… sto i hans nærvær og hans… den Gud som hadde talt til ham… Og Han var tydelig identifisert, at det var Guds Ord. Og stående i Guds nærvær var han—han var utholdende. Han ville bygge arken uansett. Ingen ønsket å hjelpe ham; han ville bygge den selv. Han var utholdende fordi han visste at det var Guds Ord. Og han bygde den.

I can think of how Moses, a great scholar… He was so smart that he could teach the wisdom to the Egyptians. He could teach the teachers. He knowed all of the theology of the … that the Egyptians knowed, and of his Hebrew family. And he was a smart, witty man, a great… We are taught he was a military man, but had totally failed, because one thing: he slew this Egyptian. And his education ceased when they accused him then, "Would you slay us as you did the Egyptian?"---thinking his brethren would understand it. And he miserably failed.

Jeg kan tenke på Moses, en stor lærd... Han var så klok at han kunne undervise egypterne i visdom. Han kunne til og med undervise deres lærere. Han kjente all teologien som egypterne kjente, og også den fra sin hebraiske familie. Han var en intelligent og kvikk mann, en stor... Vi blir lært at han var en militærmann, men han mislyktes totalt på ett punkt: han drepte denne egypteren. Og utdannelsen hans opphørte da de anklaget ham og sa: "Vil du drepe oss slik du drepte egypteren?" - i troen på at hans brødre ville forstå det. Men han mislyktes miserabelt.

And that brings me to a thought of this: That's the reason, tonight, that our systems has failed. That's the reason that we will never be able to educate people to God. We'll never be able to denominate them to God. We've tried all these systems and they all fail like … fell like the tower of Babel. And they always will do that.
God (the unchanging God) made his decision at the garden of Eden how He would save man. And when God ever makes a decision it has to ever remain that way. He cannot change. He cannot get smarter. He's the source of all intelligence.
No matter what our science says, if it's against the intelligence or the Word of God, it's contrary; it's not right. I don't care how scientifically it can be proved, it's still wrong.

Dette bringer meg til en tanke: Det er grunnen til at våre systemer har feilet. Det er grunnen til at vi aldri vil være i stand til å utdanne mennesker til Gud. Vi vil aldri kunne føre dem til Gud gjennom konfesjoner. Vi har prøvd alle disse systemene, og de faller alle som Babels tårn. Og de vil alltid gjøre det.
Gud (Den uforanderlige Gud) tok sin beslutning i Edens hage om hvordan Han ville frelse mennesket. Når Gud tar en beslutning, må den forbli slik. Han kan ikke endre Seg. Han kan ikke bli klokere. Han er kilden til all intelligens.
Uansett hva vår vitenskap sier, hvis det går imot Guds intelligens eller Guds Ord, er det i strid; det er ikke riktig. Jeg bryr meg ikke om hvor vitenskapelig bevist det kan være, det er fortsatt feil.

God decided He would save a man by the shed blood of an innocent one. They've tried to build cities; they've tried to unite them. They've tried to build towers, educate them into it, and they get further away all the time. You'll never be able to save man till he comes back to the blood. That's the only place that God will ever meet a man.
Not by his intellectuals, not by how smart he is---how many men has made him a priest, or a bishop, or a state overseer, or whatever he might be, minister or deacon. That isn't the grounds that God meets a man on. He meets him on the grounds when he's under the shed blood. That's the only place Israel ever was able to meet God to worship, was under the shed blood. That's God's provided way. No other way will work. And under the shed blood God meets man and stands in the presence of man.

Gud bestemte at Han ville frelse mennesket gjennom blodet av et uskyldig offer. De har forsøkt å bygge byer, forene dem, bygge tårn og utdanne dem, men de kommer stadig lenger bort fra frelsen. Man vil aldri kunne frelse mennesket før det vender tilbake til blodet. Det er det eneste stedet Gud noensinne vil møte et menneske.
Ikke gjennom intellekt, ikke gjennom hvor smart han er, hvor mange som har gjort ham til prest, biskop, statlig tilsynsmann eller hva han enn måtte være – minister eller diakon. Det er ikke på det grunnlaget Gud møter mennesket. Han møter ham når han er under det utgytte blodet. Det var det eneste stedet Israel noen gang kunne møte Gud for å tilbe, under det utgytte blodet. Det er Guds bestemte vei. Ingen annen vei vil fungere. Under det utgytte blodet møter Gud mennesket og står i hans nærvær.

Moses---this runaway intellectual, runaway prophet, out on the backside of the desert… And married this beautiful Ethiopian woman and was living… Had a child, little Gershom. And one day while walking around on the desert (the backside of the desert), an old man of eighty years old… Looked like was plumb out of use as a minister. But he found a bush that was burning with fire, and it did not consume. And he went aside to see what had happened and come into the presence of God. And heard the presence of God, heard the voice of God while he was in his presence---when this pillar of fire was laying in this bush talking to him. Where he was afraid to even go near Egypt, knowing that Pharaoh would take his life; there's nothing going to stop him now.
And sometimes when a man gets in the presence of God and hears the voice of God, he does things so radical to the ordinary thinking of people it sounds ridiculous.

Moses, denne flyktende intellektuelle og profeten, befinner seg bak i ørkenen. Han er gift med en vakker etiopisk kvinne og har en sønn, lille Gershom. En dag mens han vandrer rundt i ørkenen, er denne gamle mannen på åtti år tilsynelatende ubrukelig som forkynner. Men han finner en busk som brenner uten å fortære seg selv. Han går til siden for å se hva som har skjedd og kommer inn i Guds nærvær. Han hører Guds stemme mens Han taler til ham fra ildsøylen inni busken. Tidligere var han redd for å nærme seg Egypt, vel vitende om at Farao ville ta livet hans, men nå kan ingenting stoppe ham.
Noen ganger, når en mann kommer inn i Guds nærvær og hører Guds stemme, gjør han ting som virker så radikale for vanlige mennesker at det nesten høres latterlig ut.

The next day now… A man that was afraid to take an army to attack Egypt (all the slaves there was in Egypt---he's afraid to attack Pharaoh like that), here he is the next day: eighty years old, beard hanging all the way to his waist line, his bald head shining, a crooked stick in his hand, his wife sitting on a mule with a young'un on her hip, going down with his eyes set up, glorifying God. "Where you going, Moses?"
"Going down to Egypt to take over," a one-man invasion. Why? He'd been in the presence of God. He seen what God could do with a stick. He didn't know what He could do with an army; he knowed what He could do with a stick.
I don't know what He could do about a denomination. I know what He can do with one man that will surrender himself completely to Him. That's all He needs: one person. That's you. Then he's perseverant. Nothing is going to stop him.

Neste dag... En mann som var redd for å ta en hær for å angripe Egypt (alle slavene som var der i Egypt—han var redd for å angripe farao på den måten), her er han neste dag: åtti år gammel, skjegget hengende ned til midjen, det skinnende skallede hodet, en krokete stav i hånden, hans kone sittende på et muldyr med et barn på hoften, på vei ned med blikket hevet, prisende Gud. "Hvor skal du, Moses?"
"Dra ned til Egypt for å ta over," en enmannsinvasjon. Hvorfor? Han hadde vært i Guds nærvær. Han hadde sett hva Gud kunne gjøre med en stav. Han visste ikke hva Gud kunne gjøre med en hær; han visste hva Gud kunne gjøre med en stav.
Jeg vet ikke hva Han kunne gjøre med en konfesjon. Jeg vet hva Han kan gjøre med en mann som overgir seg fullstendig til Ham. Det er alt Han trenger: en person. Det kan være deg. Da blir han utholdende. Ingenting vil stoppe ham.

Moses had come in the presence of God, heard his voice in a miracle sign. He knowed He was a consuming fire. And here He is in the pillar of fire back in the bush. All of his education, all of his theology left him, and he knowed one thing: there was a God, and he had his orders. A crooked stick was good enough. He had been in the presence of God. Don't make any difference how many trained men Egypt had or any of these things. Didn't mean a thing to Moses. He had been in the presence of God, and he was perseverant. He's going down to take over---against shields and trained men by the tens of thousands, with a crooked stick in his hand.
Stop him, if you can! There's nothing can stop him, and he did it. He went down and took over, because he was perseverant, when he absolutely knowed that he would … been in the presence of God, and had heard the voice of God out of the presence of God. Amen! Not only the voice was, but it was a scriptural voice. There's all kinds of voices. Check it with the Word.
The voice said, "I'm the God of Abraham, Isaac, and Jacob. I made a promise that I would deliver those people. The time is at hand. I've heard their groaning, seen their taskmasters burdening them, and I remember my promise. And I've come down to deliver them, and I'm sending you to do it." That's good enough. He seen his glory, and away he went.

Moses hadde kommet i Guds nærvær og hørt Hans stemme i et mirakuløst tegn. Han visste at Gud var en fortærende ild. Og her var Han igjen i ildsøylen i busken. All hans utdanning og teologi forlot ham, og han visste én ting: Det var en Gud, og han hadde sine ordre. En krokete kjepp var god nok. Han hadde vært i Guds nærvær. Det spilte ingen rolle hvor mange trente menn Egypt hadde eller noe av dette. Det betydde ingenting for Moses. Han hadde vært i Guds nærvær, og han var utholdende. Han dro ned for å innta området—mot skjold og trente menn i titusener, med en krokete kjepp i hånden.
Stopp ham hvis du kan! Ingenting kunne stoppe ham, og han gjorde det. Han dro ned og tok over, fordi han var utholdende, når han absolutt visste at han hadde vært i Guds nærvær og hadde hørt Guds stemme fra Guds nærvær. Amen! Det var ikke bare stemmen, men den var en skriftmessig stemme. Det finnes alle slags stemmer. Sjekk den med Ordet.
Stemmen sa: "Jeg er Abraham, Isak og Jakobs Gud. Jeg lovet å befri disse folkene. Tiden er kommet. Jeg har hørt deres sukk og sett deres arbeidsgivere tyngde dem, og jeg husker Mitt løfte. Og Jeg har kommet ned for å befri dem, og Jeg sender deg for å gjøre det." Det var godt nok. Han så Hans herlighet, og av sted gikk han.

David was very perseverant when he had come over to the armies of Israel, which was standing in a bluff at that time. And across the little creek and over on the other side was the Philistine. There was Goliath, the great challenger, about twice the size, height of an ordinary man: fourteen-inch fingers, and a great spear several feet long that could stand there and just pick men on it like that, and throw them off---punch them out and pick up on the spear, and throw them off as they come up the hill.
And when the enemy knows that he's got the upper hand on you, he likes to brag. So he said, "Let's not have so much bloodshed." Said, "Saul, let some of your men come over here and fight me, and if I kill him, well, then you serve us. But if he kills me, we'll serve you."
See, when the enemy's got that upper hand…

David var svært standhaftig da han kom til Israels hær, som da sto på en høyde. På den andre siden av en liten bekk var filisterne. Der var Goliat, den store utfordreren, omtrent dobbelt så høy som en vanlig mann: fjorten tommers fingre og et stort spyd flere fot langt som kunne stikke ned menn og kaste dem bort—plukke dem opp på spydet og kaste dem av etter hvert som de kom opp bakken.
Når fienden vet at han har overtaket, liker han å skryte. Så han sa: "La oss unngå så mye blodutgytelse. Saul, send noen av dine menn over her for å kjempe mot meg, og hvis jeg dreper ham, vil dere tjene oss. Men hvis han dreper meg, vil vi tjene dere."
Ser du, når fienden har overtaket...

And every soldier was just so shaky that he could hardly hold his armor up. And Saul, the most able of all of them, head and shoulders above his army, he wouldn't dare touch him, and yet supposed to be the anointed of the Lord.
But there come from the wilderness a little stoop-shouldered, ruddy-looking fellow, that had a slingshot in his hand. And that giant made his brag before the wrong man. And David said, "Do you mean to tell me that you'll let that uncircumcised Philistine stand there and defy the armies of the living God? Do you mean to tell me that you'll do such a thing as that?"
Now, his brothers said, "Now, you're naughty. You get back out there at the sheep, where you belong."
And the news come to Saul. Saul said, "Bring the lad here, and let me look at him."

Hver soldat var så skjelven at han knapt kunne holde rustningen oppe. Saul, den mest kapable av dem alle, hode og skuldre høyere enn hæren, våget ikke å røre ved ham, selv om han var Herrens salvede.
Men fra ødemarken kom en liten, krokete, rødmusset fyr med en slynge i hånden. Giganten skrytte foran feil person. David sa: "Mener dere å fortelle meg at dere lar denne uomskårne filisteren stå der og håne den levende Guds hær? Mener dere at dere virkelig kan gjøre noe slikt?"
Hans brødre sa: "Nå, du er frekk. Kom deg tilbake til sauene, der du hører hjemme."
Nyheten kom til Saul. Saul sa: "Bring gutten hit, så jeg kan se på ham."

And when he come up: little stooped, ruddy-looking fellow standing there, probably hair hanging down his eyes. And he said, "Why you can't fight that man." Said, "You're nothing but a little fellow, little ruddy man, and in your youth. And he's been a warrior since his youth." He said, "You can't fight him. I admire your courage, but the … it's too great." What happened? He said, "Let me see if you can use my armor."
So he put his armor on him, give him his shield. Well, poor little David couldn't stand up. He said he didn't know nothing about it. He found out that Saul's ecclesiastical vest didn't fit a man of God.
So he said, "I'll send him away and get him a schooling of PhD, LLD, and so forth, and see what he can do about it."
He said, "I don't know nothing about these things. Take them off of me. I don't know nothing about this. But here's one thing I do know: I was herding my father's sheep, and a lion come in and got one of them; and I went after him because my father had give me charge to watch those sheep." Amen! And any good shepherd is a watcher of the sheep. And he said, "I don't have nothing but this slingshot in my hand, but I knocked him down. And when he rose up against me, I slew him. And a bear come in and got one, and I run after him and took it out of his mouth. And when he rose up, I killed him."
And said, "How much more will God of Israel, God of heaven, deliver that uncircumcised Philistine into my hands!"

Da David kom fram, var han en liten, rødmusset fyr med håret hengende ned foran øynene. Han ble møtt med kommentarer som: "Hvordan kan du kjempe mot den mannen? Du er bare en liten, rødmusset ungdom, mens han har vært en kriger siden sin ungdom." De sa, "Du kan ikke slåss mot ham. Jeg beundrer motet ditt, men utfordringen er for stor." Hva skjedde da? Saul sa, "La oss se om du kan bruke rustningen min."
Saul kledde David i sin rustning og ga ham sitt skjold. Stakkars lille David kunne knapt stå oppreist. Han sa at han ikke visste hvordan man brukte slike ting. Snart innså han at Sauls geistlige rustning ikke passet for en mann av Gud.
David sa, "Send ham bort og la ham få utdanning innen PhD, LLD, og så videre, og se hva han kan gjøre." Han fortsatte, "Jeg vet ingenting om disse tingene. Ta dem av meg. Men én ting vet jeg: Jeg gjette min fars sauer da en løve kom og tok en av dem. Jeg gikk etter den fordi min far hadde gitt meg ansvaret å vokte sauene." Amen! Og enhver god gjeter passer på sauene sine.
David sa, "Jeg hadde bare denne slyngen i hånden, men jeg felte løven. Da den reiste seg mot meg, drepte jeg den. Og en bjørn kom og tok en sau. Jeg løp etter den, tok sauen ut av munnen dens, og da den gjorde motstand, drepte jeg den også."
Han avsluttet med, "Hvor mye mer vil Israels Gud, himmelens Gud, overgi denne uomskårne filisteren i mine hender!"

That little fellow was perseverant because he knowed what he was talking about. He knowed who he had believed, and was fully persuaded He was able to keep that which he committed to Him against the day.
Now he had just a slingshot; that's all he had. He said, "I'll go fight the Philistine," because… The reason he was so perseverant: he knowed if God, under the care of the sheep, had helped him deliver the sheep back to his father, how much more a man.
Now think of that, all ministers. And we feel that way about you sheep, tonight. The devil has come and smote you with a disease. That's right. He's took you out from the good health.
I don't have no PhD. I don't have no LLD. I don't even have a grammar school education. But I know what I do have. I'm coming after you tonight, to bring you back to the shady green pastures and the still waters. That's what we're here on the platform for tonight, is to come get you---snatch you out of the hand of the lion out there, bring you back. Be patient. Listen close and watch. Try to find… What we're trying to do is try to help you.
Now. David was very persistent, because that he knew who he had believed, and he knowed he was able to commit … what he committed to Him, He was able to keep it.

Den lille fyren var utholdende fordi han visste hva han snakket om. Han visste hvem han hadde trodd på, og var fullstendig overbevist om at Han var i stand til å bevare det som var betrodd Ham til den dagen.
Han hadde bare en slangebøsse; det var alt han hadde. Han sa: "Jeg vil gå og kjempe mot filisteren," fordi… Grunnen til at han var så utholdende, var at han visste at hvis Gud, under omsorg for sauene, hadde hjulpet ham med å levere sauene tilbake til sin far, hvor mye mer ville Han hjelpe med en mann.
Tenk på det, alle forkynnere. Vi føler på samme måte om dere, sauene, i kveld. Djevelen har kommet og slått dere med sykdom. Det stemmer. Han har tatt dere bort fra god helse.
Jeg har ingen PhD. Jeg har ingen LLD. Jeg har ikke engang en grunnskoleutdanning. Men jeg vet hva jeg har. Jeg kommer etter dere i kveld for å bringe dere tilbake til de skyggefulle, grønne beiter og de stille vannene. Det er derfor vi er her på plattformen i kveld, for å komme og hente dere—rykke dere ut av løvens hånd og bringe dere tilbake. Vær tålmodige. Lytt nøye og se. Prøv å finne… Det vi prøver å gjøre, er å hjelpe dere.
David var svært vedholdende fordi han visste hvem han trodde på, og han visste at det han hadde betrodd Ham, var Han i stand til å bevare.

We find out that Samson… Another great judge in Israel, and that… Some people picture Samson as having shoulders about like a barn door. Now it would be nothing strange about that, to see a man who could pick up the gates of Gaza and walk out with it, or take a lion and pull him apart. But you know, Samson was just a little bitty (in a street expression), a little shrimp---little bitty old curly-headed, sissified mama's-boy, seven curls. It was a strange thing when … They thought that a man, a great big ten-foot man, could pick up a lion, sure, and kill him. But the strange thing was, this little fellow seemed to be helpless until the Spirit of the Lord come on him. It wasn't Samson; it was the Spirit of the Lord.

Vi finner ut at Samson, en annen stor dommer i Israel, ofte blir fremstilt som en mann med skuldre brede som låvedører. Det ville ikke vært noe merkelig ved at en slik mann kunne løfte Gazas porter og bære dem, eller rive en løve i stykker. Men faktisk var Samson bare en liten mann (i gateuttrykk), en liten pjuskete fyr, en mammas gutt med syv krøller. Det var merkelig for dem å tenke at en så liten mann kunne gjøre slike ting. De kunne lett tro at en stor mann på tre meter kunne drepe en løve. Men det som virkelig var bemerkelsesverdig, var at denne lille fyren virket hjelpeløs inntil Herrens Ånd kom over ham. Det var ikke Samson; det var Herrens Ånd.

That's the reason that it wasn't the apostles. Jesus chose them all---practically every one of them without even enough education to sign their name. He didn't choose priests. He didn't choose theologians. He chose fishermen and herdsmen, the ignorant and unlearned, so that he could take that in his hand; and take nothing and make something out of it. That's his nature. So He doesn't take trained schools and trained scholars. He takes something that realizes it's nothing. He gets into it and makes something out of it.

Derfor var det ikke apostlene. Jesus valgte dem alle—praktisk talt hver og en uten nok utdannelse til å skrive sitt eget navn. Han valgte ikke prester. Han valgte ikke teologer. Han valgte fiskere og gjetere, de uvitende og ulærde, slik at Han kunne ta dem i Sin hånd, og gjøre noe ut av ingenting. Det er Hans natur. Så Han tar ikke trente skoler eller utdannede lærde. Han tar noe som innser at det er ingenting, og gjør noe ut av det.

We find that this Samson was a Nazarite; he had seven little curls that hung down his back. And when the Spirit of the Lord come upon him, he feared nothing. Why? He was persistent as long as he could feel that Nazarite vow with him. As long as he could reach back here and feel those locks, he knew that he was in the will of God, and nothing could bind him. The city couldn't bind him. A lion couldn't kill him.
He took the jaw-bone of a mule, and it dry, and beat down a thousand Philistines with it. Do you know those helmets (those brass helmets) was over an inch thick? You know what would happen when an old desert dry bone would hit against that? Why, it would burst into a million pieces. But he stood there single-handed with this jaw-bone of a mule, and beating over the head, and killed a thousand Philistines. Why? He was persistent! Every time he hit, he felt that Nazarite vow move back upon him.

Samson var en nasireer med syv små krøller som hang nedover ryggen. Når Herrens Ånd kom over ham, fryktet han ingenting. Hvorfor? Han var vedvarende så lenge han kunne føle nasireer-løftet med seg. Så lenge han kunne rekke bak og kjenne på krøllene, visste han at han var i Guds vilje, og ingenting kunne binde ham. Byen kunne ikke binde ham. En løve kunne ikke drepe ham.
Han tok kjeven fra et esel, og selv om den var tørr, slo han ned tusen filistere med den. Vet du at hjelmene deres (disse messingshjelmene) var over en tomme tykke? Vet du hva som ville skje når en tørr beinbit fra ørkenen traff dem? Den ville splintre i en million biter. Men han stod der alene med denne eselkjeven og slo dem i hodet, og drepte tusen filistere. Hvorfor? Han var vedvarende! Hver gang han slo, følte han nasireer-løftet gi ham kraft.

How much ought the church tonight---that claims that you're borned of the Spirit of God, stand in the meeting and see the vindication of the resurrected Jesus Christ, and claim to be filled with the Holy Ghost… And could sit still and let Satan push you around like he does? It's a strange thing. As long as you can feel the presence of the Holy Ghost, know that it's his Word and his promise for this day, you should be persistent to press in until it's over. Perseverant! Stay with it. God promised it. It's not you; it's God.

Hvor mye burde menigheten i kveld—som hevder at dere er født av Guds Ånd, står i møtet og ser bekreftelsen av den oppstandne Jesus Kristus, og hevder å være fylt med Den Hellige Ånd... og likevel kan sitte stille og la Satan skyve dere rundt som han gjør? Det er en merkelig ting. Så lenge dere kan føle Den Hellige Ånds nærvær, vite at det er Hans Ord og Hans løfte for denne dagen, burde dere være utholdende og insistere inntil det er over. Utholdende! Hold fast ved det. Gud lovet det. Det er ikke dere; det er Gud.

How about the little virgin Mary? (Now to you women) Now she was just an ordinary girl that lived in a real mean city, way worse than Topeka. And she lived there, but she lived a straight clean life. And she was engaged to a man by the name of Joseph. And one day she was on the road to the well to get some water, and a great light appeared before her. And an angel stood there (which was Gabriel), and told her that she was going to bear a child, knowing no man. And at the same time it told about Elizabeth, her cousin, that was old in age (Zacharias' wife), and she had conceived in her old age.
And now Mary… You could imagine what a laugh it would be to the people, to think that this young girl going with this boy steady, and here she shows up to be mother. But it didn't make any difference to her. She had been in the presence of God. She had heard the voice of God. She didn't care the scorn of the people, or the laugh of the people, or what they said about it. She was persistent. Up through the hilly country she went.

Hva med den lille jomfru Maria? (Nå til dere kvinner) Hun var bare en vanlig jente som bodde i en virkelig tøff by, mye verre enn Topeka. Hun bodde der, men levde et rettskaffent og rent liv. Hun var forlovet med en mann ved navn Josef. En dag var hun på vei til brønnen for å hente vann, og et stort lys åpenbarte seg for henne. En engel (Gabriel) sto der og fortalte henne at hun skulle bære et barn uten å ha kjent noen mann. Samtidig fortalte han om Elisabeth, hennes kusine, som var gammel (hustruen til Sakarja), og som hadde blitt gravid i sin alderdom.
Nå kan dere forestille dere hvilken latter det fremkalte hos folk, å tenke på at denne unge jenta, som var sammen med denne gutten, plutselig skulle bli mor. Men det gjorde ingen forskjell for henne. Hun hadde vært i Guds nærvær. Hun hadde hørt Guds stemme. Hun brydde seg ikke om folkets hån, latter eller kommentarer. Hun var standhaftig. Opp gjennom det bakkete landskapet gikk hun.

And women then wasn't like they are now: get out here with shorts on a couple days before deliverance, out on the streets before men. That's a disgrace to humanity. That's right. She hid herself.
And little Mary come up before she was to be a mother, and went up in the hills of Judea to see Elisabeth. And while Elisabeth had hid herself, no doubt one morning looking through the curtains, she saw this young lady come running and she recognized it to be her cousin, Mary. And as women then… They loved to see one another, and they meant so much to each other. She run out, perhaps, and throwed her arms around her and hugged her, and was greeting her. And she said, "I understand that you're to be mother."
"Yes."
She said, "You know, I'm to be mother, too."
"Oh! You and Joseph are already married?"
"No, we're not married."
And she seen she was showing to be mother. She said, "You mean, dear, that you and Joseph are not married yet, and you're to be mother?"
"Yes."
"How will this be?"

Kvinner den gang var ikke som de er nå: går rundt i shorts noen dager før fødsel og viser seg på gaten foran menn. Det er en skam for menneskeheten. Det stemmer. Hun skjulte seg.
Maria, som også skulle bli mor, gikk opp i fjellene i Judea for å besøke Elisabeth. Mens Elisabeth hadde skjult seg, så hun en morgen gjennom gardinene at en ung kvinne kom løpende. Hun gjenkjente henne som sin kusine, Maria. Kvinner på den tiden elsket å se hverandre og betydde mye for hverandre. Elisabeth løp ut, kastet armene rundt Maria, klemte henne og hilste varmt. Hun sa: "Jeg forstår at du skal bli mor."
"Ja," svarte Maria.
"Vet du, jeg skal også bli mor," svarte Elisabeth.
"Å! Dere er altså allerede gift, du og Josef?"
"Nei, vi er ikke gift."
Da hun så Maria begynte å vise tegn på graviditet, spurte hun: "Mener du at du og Josef ikke er gift ennå, og at du skal bli mor?"
"Ja," svarte Maria.
"Men hvordan kan dette være?"

"The Holy Ghost will overshadow … is to … has overshadowed me. The voice of God said so." And said, "I know that you're to be mother too."
She said, "Yes, but it's already six months with me, and I'm worried because the baby has not moved yet."
Now anyone knows that that's altogether out of ordinary. Two to three months and life is felt. But this had been six months with no sign of life. Now that baby was dead, six months with no life. She said she was worried about it.
She said, "But the Holy Ghost has come upon me." Mary said to Elisabeth, "The Holy Ghost has come upon me and has overshadowed me, and said I'd have a son; and he'd be the Son of God and I'd call his name Jesus." And just as soon as that human name of God, "Jesus," was spoke by mortal lip out of a human being, a dead baby come to life in the womb of a woman, and received the Holy Ghost.
And, if that will do that to a baby dead in a mother's womb, what ought it to do to a borned-again church! The first time the name of Jesus Christ was ever spoke by mortal lip, a baby dead in its mother's womb came to life and received the Holy Ghost. "Whence cometh the mother of my Lord?" said Elisabeth. "For as soon as your salutation came to my ears, my baby leaped in the womb for joy."
And today we claim to have that Holy Ghost, and cowardly with it, afraid to move out. We got to get persistent. If we got the real genuine Holy Spirit we will be persistent.

"Den Hellige Ånd vil overskygge … har overskygget meg. Guds stemme sa det." Og videre sa, "Jeg vet at du også skal bli mor."
Hun sa, "Ja, men jeg er allerede seks måneder på vei, og jeg er bekymret fordi babyen ennå ikke har beveget seg."
Alle vet at det er unormalt. Etter to til tre måneder kjenner man liv. Men her hadde det gått seks måneder uten tegn til liv. Babyen hadde vært død i seks måneder uten livstegn. Hun sa hun var bekymret for det.
Hun sa, "Men Den Hellige Ånd har kommet over meg." Maria sa til Elisabeth, "Den Hellige Ånd har kommet over meg og har overskygget meg, og har sagt at jeg skulle få en sønn; og Han skulle være Guds Sønn og jeg skulle kalle Ham Jesus." Så snart Guds menneskelige navn, "Jesus," ble uttalt av menneskelige lepper, kom en død baby til live i livmoren til en kvinne og mottok Den Hellige Ånd.
Hvis det kan gjøre det for en død baby i en mors livmor, hva burde det da gjøre for en gjenfødt menighet! Den første gangen navnet Jesus Kristus ble uttalt av menneskelige lepper, kom en død baby til live i sin mors livmor og mottok Den Hellige Ånd. "Hvorfra kommer min Herres mor?" sa Elisabeth. "For så snart din hilsen nådde mine ører, hoppet babyen i livmoren av glede."
Og i dag påstår vi å ha Den Hellige Ånd, men er feige og redde for å handle. Vi må bli standhaftige. Hvis vi har Den ekte, genuine Hellige Ånd, vil vi være standhaftige.

Now, going a long ways … get away … I get away from my text and here it is almost time to start the prayer line now, and I haven't even got to my text. This is too short.
This woman that we're talking of, this Syrophenician woman, she was a Greek, and she had heard about Jesus. Now "faith cometh by hearing"---hearing the Word of God. And she had heard. And somehow faith finds the source that others don't see.
A doctor might say, "I… Child, I've done all I can do for you." He's at the end of his road. That's all a man can do. He sees the thing is advanced and there's nothing he can do about it. But you see, faith finds a source that he don't know nothing about.
Science won't prove it, because faith…

Nå skal jeg gå litt lenger ... Jeg kommer bort fra teksten min, og nå er det nesten tid for å starte bønnekøen, og jeg har ennå ikke kommet til teksten. Dette er for kort.
Denne kvinnen vi snakker om, denne syrisk-fønikiske kvinnen, var en greker, og hun hadde hørt om Jesus. Nå, "troen kommer av å høre" — å høre Guds Ord. Og hun hadde hørt. På en eller annen måte finner troen en kilde som andre ikke ser.
En lege kan si, "Barn, jeg har gjort alt jeg kan for deg." Han har nådd enden av sin vei. Det er alt en mann kan gjøre. Han ser at tilstanden er avansert, og det er ingenting han kan gjøre med det. Men du forstår, troen finner en kilde som han ikke kjenner til.
Vitenskapen vil ikke bevise det, for troen...

The whole armor of God is supernatural. What is the armor of God? Love. What is love? Scientifically prove me there is such a thing as love. Where's it at? You… How many of you loves? Raise up your hand---love your wife, love your brother, love your friends. Well, I want somebody---some science---to prove to me what part of you is love. Where do you buy it at? What drug store? I want a bunch of it. Love. Joy. You got joy, peace, longsuffering, gentleness, patience. What is it? It's all supernatural. God is supernatural.
You don't scientifically prove God; you believe God. You believe it. If you don't believe it… Then a man that says everything is not scientifically … is unorthodox is not right, then that man can never be a Christian. He has to believe. By faith we believe God. Not by education, not by theology, but by faith you are saved.

Guds fulle rustning er overnaturlig. Hva er Guds rustning? Kjærlighet. Hva er kjærlighet? Vitenskapelig bevist, vis meg at det finnes noe som heter kjærlighet. Hvor er det? Hvor mange av dere elsker? Rekker opp hånden---elsker din kone, din bror, dine venner. Vel, jeg vil at noen---noen vitenskapsfolk---beviser for meg hvilken del av deg som er kjærlighet. Hvor får man kjøpt det? På hvilket apotek? Jeg vil ha mye av det. Kjærlighet. Glede. Du har glede, fred, langmodighet, mildhet, tålmodighet. Hva er det? Det er alt overnaturlig. Gud er overnaturlig.
Du kan ikke bevise Gud vitenskapelig; du tror på Gud. Du tror på Ham. Hvis du ikke tror… Da kan en mann som sier at alt som ikke er vitenskapelig… at er for uortodokst, ikke ha rett; da kan den mannen aldri bli en kristen. Han må tro. Ved tro tror vi på Gud. Ikke ved utdanning, ikke ved teologi; men ved tro blir du frelst.

Notice. Faith finds a source that others don't see. His Word is a sword. Hebrews 4:12 said that the Word of God is "sharper than a two-edged sword," even discerns the thoughts that's intents that's in the heart. That's the Word of God. And the only thing that can hold that sword is the hand of faith. Nothing else can do it. Nothing else.
You have to see something. In otherwise, scientific… You, scientifically, educationally, you cannot hold that sword. You can't do it by education. It's too twisted, too complicated. You make it---make… It'll try to deny itself, and everything. You cannot do it. Jesus said it's hid from you. So forget about it. You cannot know it. It's hid. And when God hides anything, it's really hid.
That's the reason that you're so hid, if you're a Christian. For you are dead, and your life is hid in God through Jesus Christ, and sealed by the Holy Ghost. How's the devil going to find you? Can't do it; you're hid. God hides you. Amen! What a hiding place: in the bosom of Jesus Christ.

Legg merke til dette: Tro finner en kilde som andre ikke ser. Hans Ord er et sverd. Hebreerne 4:12 sier at Guds Ord er "skarpere enn noe tveegget sverd," og skiller til og med tanker og hjertets hensikter. Det er Guds Ord. Og den eneste som kan holde det sverdet, er troens hånd. Ingen andre kan gjøre det. Ingen andre.
Du må se noe. Vitenskapelig og utdanningsmessig kan du ikke holde det sverdet. Du kan ikke gjøre det gjennom utdannelse. Det er for vridd, for komplisert. Du vil forsøke å forvrenge det, og det blir selvmotstridende. Du kan ikke gjøre det. Jesus sa at dette er skjult for deg. Så glem det. Du kan ikke vite det. Det er skjult. Og når Gud gjemmer noe, er det virkelig skjult.
Det er derfor du også er så godt gjemt hvis du er en kristen. For du er død, og ditt liv er skjult i Gud gjennom Jesus Kristus, og forseglet av Den Hellige Ånd. Hvordan skal djevelen kunne finne deg? Han kan ikke gjøre det; du er skjult. Gud skjuler deg. Amen! For en gjemmeplass: i Jesus Kristi favn.

Now. Faith holds it; it yields it. Now you may not be strong enough (that arm of faith) to cut a hole all the way through it, and walk through like some can. But just keep punching. It'll come---just hold to it.
She had many hindrances (this little Greek woman), but her faith didn't have any. Faith don't have any hindrance at all. There's nothing can hinder faith. Don't care what anybody else says. Nothing hinders faith.
Let's see some of the "mights" that could have happened to her. She might…

Troen holder fast; den gir det ut. Nå, du er kanskje ikke sterk nok (den troens arm) til å skjære en åpning helt gjennom og gå rett igjennom som noen kan. Men bare fortsett å slå. Det vil komme—bare hold fast.
Denne lille greske kvinnen hadde mange hindringer, men troen hennes hadde ingen. Troen har ingen hindringer i det hele tatt. Ingenting kan hindre tro. Det spiller ingen rolle hva andre sier; ingenting hindrer tro.
La oss se på noen av de "mulige" hindringene som kunne ha hendt henne. Hun kunne ha…

Somebody… They might have said to her, "You are a Greek. Your denomination isn't sponsoring his meeting." But she was persistent anyhow. She was going anyhow because she'd heard. And "faith cometh by hearing." Not by cooperation, but by hearing.
Notice. They might have said this, that, "You're a Greek. You're not in their class of people. You… They're different skin from you. They're a different race." Still that didn't bother her. That didn't bother her.

Noen kunne ha sagt til henne, "Du er en greker. Din konfesjon sponser ikke dette møtet." Men hun var likevel utholdende. Hun skulle uansett dra fordi hun hadde hørt. Og "troen kommer av å høre." Ikke av samarbeid, men av å høre.
Merk. De kunne ha sagt til henne, "Du er en greker. Du tilhører ikke deres folk. De har en annen hudfarge enn deg. De er en annen rase." Likevel plaget ikke dette henne. Det plaget henne ikke.

And some of them might have come and said, "Now that's nonsense. The days of miracles is past. There's no such a thing as that healing that you hear about. He's just another fanatic that's raised up."
Sure, they have all kinds of bogus dollars; but there's a real one somewhere it's made off of. That's right.
Now, said, "The days of miracles is past. There is no such a thing. That's just a bunch of fanatics down there---just a little handful of them. We've had it all along." But still, something had struck that woman. She was still persistent. The days of miracles might have been past for that one that was talking to her, but not to her. It might be apast for some of your associates, but not for you if you've got faith.

Noen av dem sa kanskje: «Nå, dette er tull. Miraklenes tid er forbi. Det finnes ikke noe slikt som den helbredelsen du hører om. Han er bare en ny fanatiker som har dukket opp.»
Selvsagt finnes det falske penger, men det finnes ekte penger som de er basert på. Det er riktig.
De sa: «Miraklenes tid er forbi. Slike ting finnes ikke. Det er bare en gjeng fanatikere der nede—bare en liten gruppe av dem. Vi har hatt slike hele tiden.» Men likevel var det noe som hadde rørt ved den kvinnen. Hun ga ikke opp. Miraklenes tid kunne være forbi for den som snakket til henne, men ikke for henne. Det kunne være forbi for noen av dine bekjente, men ikke for deg, hvis du har tro.

There might have been another group, maybe some women, stood on the corner saying, "Martha [I hope there's no Marthas here], Martha, you know what? Your husband will leave you as sure as you go down to that meeting. Now I know your daughter's got epilepsy, but I tell you, it's going… If your husband ever catches you going down there… He belongs to the great clubs and societies of the city. If you go down there, he'll leave you." That didn't mean nothing to her. She was going anyhow. Faith had done took ahold. Faith knows no hindrance.
Well, then there might have been another group down on the corner that said, "You know what? You'll be the laughing stock of the church because you're going down there just for nothing. And the people's going to know you're going, and as soon as you're identified with them, then you'll be the laughing stock of the people. Everybody will laugh at you." That didn't mean one thing to her. Not at all. She was persistent.

Det kan ha vært en annen gruppe, kanskje noen kvinner, som stod på hjørnet og sa: "Martha, vet du hva? Mannen din vil forlate deg så sikkert som du går ned til det møtet. Jeg vet at datteren din har epilepsi, men jeg sier deg, hvis mannen din noen gang finner ut at du går dit nede... Han tilhører de store klubbene og foreningene i byen. Hvis du går dit, vil han forlate deg." Det betydde ingenting for henne. Hun skulle ned uansett. Troen hadde tatt tak. Tro kjenner ingen hindringer.
Så kan det ha vært en annen gruppe på hjørnet som sa: "Vet du hva? Du vil bli menighetens latterlige figur fordi du går dit uten grunn. Og folk vil vite at du går, og så snart du assosieres med dem, vil du bli alles latter. Alle vil le av deg." Det betydde ingenting for henne. Ikke i det hele tatt. Hun var vedholdende.

Some group might have said, "They'll put you out of your church; they'll give you your membership card." Still she was persistent. That didn't hinder her a bit. Why? She had already got ahold of faith.
I wish I had time to stop here for four hours and just tell you the … of the experiences on that similar thing: that women and men and children who were dying, and by doctors' statements they're living tonight by the grace of God, because something got a hold of them. Faith! That's the idea. All right.
She broke through all these gates, all the critics, all the laugh-ats, all the "Your husband will put you away; your fellowship card's gone from the church; you have to find something else; you'll be a castaway; you'll be called a holy roller." That didn't mean a thing to her, because she had already seen God. She heard, and "faith cometh by hearing." And she knew that others had been healed. Why couldn't her daughter be healed? There you are. She comes through.

En gruppe kunne ha sagt: "De vil kaste deg ut av menigheten; de vil ta fra deg medlemskortet ditt." Likevel var hun utholdende. Det hindret henne ikke det minste. Hvorfor? Hun hadde allerede fått tak i troen.
Jeg skulle ønske jeg hadde tid til å stoppe i fire timer og fortelle dere om erfaringene med lignende situasjoner: kvinner, menn og barn som var døende, og ifølge legers uttalelser lever de i kveld ved Guds nåde fordi noe fikk tak i dem. Tro! Det er poenget. Greit.
Hun brøt igjennom alle disse barrierene, alle kritikerne, alle som lo av henne, alle "Mannen din vil kaste deg ut; ditt fellesskapskort er borte fra menigheten; du må finne noe annet; du vil bli en utstøtt; du vil bli kalt en hellighetsruller." Det betydde ingenting for henne, fordi hun allerede hadde sett Gud. Hun hadde hørt, og "troen kommer av å høre." Hun visste at andre hadde blitt helbredet. Hvorfor kunne ikke datteren hennes bli helbredet? Der har du det. Hun brøt igjennom.

Finally she arrives at the feet of Jesus. And notice. What a shock! Many people think just because that they can get there, that's all there is to it. But you've just started now. When she got to Jesus, what a disappointment to her---or it would have been, maybe, to us in this day. Jesus said he wasn't even sent to her race.
If that had been some of you Pentecostals of today, why, you would have stuck your nose up in the air and walked away and said, "That's what it is! If they don't like me at the Assemblies, I'll join the Oneness. If they don't like me there, I'll go over to the Church of God. I don't have to put up with no such a stuff as that."
Oh, that's the reason the miracles has gone from the church. That's the reason the faith has gone from the church, see.

Endelig når hun frem til Jesu føtter. Legg merke til dette. For en overraskelse! Mange tror at så lenge de kommer dit, er alt løst. Men nå har man bare så vidt begynt. Når hun kom til Jesus, hva for en skuffelse det må ha vært for henne—eller det ville kanskje vært det for oss i dag. Jesus sa at Han ikke var sendt til hennes folkeslag.
Hadde dette vært noen av dere pinsevenner i dag, ville dere stolt ha vendt nesen i været, gått bort og sagt: "Hvis de ikke liker meg i Samfunnsmøtene, så går jeg til Enhetsmenigheten. Og hvis de ikke liker meg der, går jeg til Guds Menighet. Jeg trenger ikke å finne meg i slikt."
Å, det er årsaken til at miraklene har forsvunnet fra menigheten. Det er årsaken til at troen har forsvunnet fra menigheten, ser du.

Even Jesus, the very God (listen to it!), the very God that she was going to worship, and change her thoughts, and come to---to believe on Him---when she arrived at Him she got a cold shoulder.
Remember me speaking last night about the hybrid flowers and things? Christianity today is a reproduction. It's not the original. If you had the original baptism like they had it back there, that Pentecostal church would be … there'd nothing could stop it! It'd be like a house on fire and a dry weather and a hot wind blowing. There'd be nothing could stop it. It's on fire!
What's today? No, it's a different group today. My opinion, it's a reproduction.
Notice. He give her a cold shoulder. Today we have to pat them, "I'll promise you if you'll just come over, I'll put your card on my book over here [your letter], and I'll see what I can do. We'll get with the deacon board and see if we can't get you on the deacon board or something." That's the way you have to do them today. See what a bunch we got?

Selv Jesus, den sanne Gud (hør etter!), den sanne Gud som hun skulle tilbe og endre sine tanker om, og begynne å tro på Ham—når hun kom til Ham, fikk hun en kald skulder.
Husker dere jeg snakket i går kveld om hybridblomster og lignende ting? Kristendommen i dag er en reproduksjon. Den er ikke originalen. Hvis vi hadde den samme dåpen som de hadde den gangen, ville den pinsemenigheten vært ustoppelig! Det ville vært som et hus i brann med tørt vær og en varm vind som blåser. Det ville vært ustoppelig. Det er på brann!
Hva er det i dag? Nei, det er en annen gruppe i dag. Etter min mening, er det en reproduksjon.
Legg merke til det. Han ga henne en kald skulder. I dag må vi smiske med folk, "Jeg lover deg at hvis du bare kommer over, skal jeg sette navnet ditt i bøkene våre her [ditt brev], og jeg skal se hva jeg kan gjøre. Vi skal snakke med diakonstyret og se om vi kan få deg inn der eller noe." Slik må man behandle folk i dag. Ser dere hva slags gruppe vi har fått?

But even when she got there, He said, "I'm not even sent to your race; and besides that, they're nothing but a bunch of dogs." Oh my! What would we have done? What would you have done? Ask yourself that, and be honest.
Somebody said… Why, if you don't even get prayed for the first night, you claim you ain't coming back no more. And you got faith? Sure. (Now remember this tape goes all over the world. I'm not just pointing my finger here; I'm pointing everywhere.) Yeah. You … you won't come back. No, you can't even sit and listen to the meeting through. "Yeah, I got faith." Yeah.

Likevel, da hun kom dit, sa Han: "Jeg er ikke sendt til ditt folk, og dessuten er de ikke annet enn en flokk hunder." Å, min Gud! Hva ville vi ha gjort? Hva ville du ha gjort? Spør deg selv det, og vær ærlig.
Noen sa... Hvorfor, hvis du ikke engang blir bedt for første kvelden, hevder du at du ikke kommer tilbake. Og du har tro? Sikkert. (Husk at dette båndet spres over hele verden. Jeg peker ikke bare her; jeg peker overalt.) Ja. Du … du vil ikke komme tilbake. Nei, du kan ikke engang sitte og høre gjennom møtet. "Ja, jeg har tro." Ja.

But she was called a dog. That's the lowest can be gotten, or was to them in that day, an unclean animal. Of course today it's an idol. But they… A woman will take a little old dog and give it a mother's care, and practice birth control, because she wants to get out to dances and parties and carry on like that. She hasn't got time for a child. You know, she'll route the dog off in a little cage somewhere, and take it with her. That's exactly right. Practice birth control, and then go to church and sing in the choir; wear shorts, slacks, everything else, and call herself a Christian; bob off her hair, and still say she's in fellowship with God, when the Bible says she's not. That's exactly right. I don't care.
Listen. You say, "That little thing? What are you saying that about?"

Men hun ble kalt en hund. Det er det laveste man kan bli kalt, eller det var slik de så på det den gangen, et urent dyr. Selvfølgelig er det i dag en avgud. Men de… En kvinne ville ta en liten gammel hund og gi den morsomsorg, samtidig som hun praktiserer prevensjon, fordi hun vil gå på danser og fester og oppføre seg slik. Hun har ikke tid til et barn. Hun vil enkelt plassere hunden i et lite bur et sted og ta den med seg. Det stemmer helt. Praktisere prevensjon, og så gå til menigheten og synge i koret; bruke shorts, bukser, og alt mulig annet, og kalle seg en kristen; klippe håret kort og fortsatt si at hun er i fellesskap med Gud, når Bibelen sier at hun ikke er det. Det er helt riktig. Jeg bryr meg ikke.
Hør nå. Du sier, "Den lille tingen? Hvorfor nevner du det?"

In the beginning one word caused all sickness and death. The same God at the last of the book said, "Whosoever shall take one word out of it, or add one word to it…" So, no matter what you do, how saintly you claim to be, how much you jump up and down and cry, speak in tongues, roll over the floor (or whatever you want to do) or give to the poor, whatever you are---that isn't it. You've broke that word; and that one word you broke, you can't go back in. Exactly right. Not one word.
You take a creed instead of the Word because it suits you better. That's the reason people can join church and go to this, that, or the other, and sit around there. It's nothing but a lodge. It isn't a church. You're borned into the church. You join a lodge; but you're borned in a church---the church, not a church. The church. There's only one church, and you… I've been in the Branham family for fifty-five years, and they never did ask me to join the family; I was born there. That's right.
Yeah. Turned down, called a dog; but still she held on.

I begynnelsen forårsaket ett ord all sykdom og død. Den samme Gud sa på slutten av boken: "Om noen tar ett ord ut av det, eller legger ett ord til det…" Så, uansett hva du gjør, hvor hellig du påstår å være, hvor mye du hopper opp og ned og gråter, taler i tunger, ruller på gulvet (eller hva annet du måtte gjøre), eller gir til de fattige—det er ikke nok. Du har brutt Ordet; og det ene ordet du brøt gjør at du ikke kan komme tilbake. Det er helt riktig. Ikke ett ord skal brytes.
Du tar et trosbekjennelse i stedet for Ordet fordi det passer deg bedre. Det er grunnen til at folk kan bli med i menigheten, gå hit og dit, og sitte der. Det er bare en losje. Det er ikke en menighet. Du blir født inn i menigheten. Du blir med i en losje; men du blir født inn i menigheten—den ene menigheten, ikke en menighet. Den ene menigheten. Det er bare én menighet, og du… Jeg har vært i Branham-familien i femtifem år, og de har aldri bedt meg om å bli med i familien; jeg ble født der. Det er riktig.
Ja. Hun ble avvist, kalt en hund; men likevel holdt hun fast.

See, she had faith. She was disappointed with all of her friends, disappointed with her people. All kinds of things trying to hinder her, but everything's still that way. That shows Satan trying to push back genuine faith, but he can't do it. Don't care what anybody says, it's still there. She's persistent. She keeps moving on.
She got to Jesus, and Jesus said, "I'm not sent to your race. [I'm not sent to your church. You're not cooperating.] You're nothing but a bunch of dogs anyhow." Still she moved on. Says, "Me, I come to heal these (mine), not to come to heal you. Not meet for me to take the children's bread and hand it out to you bunch of dogs."

Hun hadde tro. Hun var skuffet over vennene sine og sitt eget folk. Alle slags hindringer prøvde å stoppe henne, men alt forble som før. Det viser at Satan forsøker å motvirke ekte tro, men han kan ikke klare det. Uansett hva andre sier, så er troen fortsatt der. Hun ga seg ikke. Hun fortsatte å bevege seg fremover.
Hun kom til Jesus, og Han sa: "Jeg er ikke sendt til ditt folk. [Jeg er ikke sendt til din menighet. Du samarbeider ikke.] Dere er uansett bare en flokk hunder." Likevel fortsatte hun. Jesus sa: "Jeg er her for å helbrede disse (mine egne), ikke for å helbrede dere. Det er ikke riktig at jeg tar barnas brød og gir det til dere som er hunder."

She said, "That's the truth, Lord." Amen. Faith will always admit the Word is true. Amen. Now if you want to hold on to a creed, go ahead. But the faith (real genuine faith) admits the Word is the truth. She said, "Truth, Lord; but the dogs can eat the crumbs that's under the children's table." That got it. That got it.
She was not a hothouse plant. She was not a hybrid bunch so-called believers, that we have a crop of today. She had genuine faith. She admitted he was right. But she wasn't after even all the bread that the children could eat; she was just searching for crumbs.
We either get the best or we don't have any at all. We'll walk away from it, then say we got faith. "They don't treat me right, I'll walk out." That's no faith. That's not faith.
Faith is there. What I'm trying to say to you friends: we're going to have a prayer line here one of these nights. And I want to see not one stretcher, one wheelchair, one crutch, or nothing, but what's laying here on the floor; and them walking on out, see. Unless you come with the right kind of approach you're not going to get anything. That's right. You're just walking right through, and somebody slapping a hand on you, and going on out. That's no good. You've got to know what you're coming… "He that cometh to God must believe…"

Hun sa, "Det er sannheten, Herre." Amen. Troen vil alltid erkjenne at Ordet er sant. Amen. Hvis du vil holde fast ved en trosbekjennelse, så vær så god. Men tro (ekte, genuin tro) erkjenner at Ordet er sannheten. Hun sa, "Sannhet, Herre; men hundene kan spise smulene som faller fra barnas bord." Det var det som gjorde forskjellen.
Hun var ikke en drivhusplante. Hun var ikke en hybrid, såkalt troende, som vi ser mye av i dag. Hun hadde genuin tro. Hun erkjente at Han hadde rett. Men hun var ikke ute etter hele brødet som barna kunne spise; hun lette bare etter smulene.
Vi må enten få det beste, eller så har vi ingenting i det hele tatt. Vi trekker oss unna og sier at vi har tro. "De behandler meg ikke riktig, så jeg går." Det er ikke tro. Det er ikke tro.
Tro er der. Det jeg prøver å si til dere, venner, er at vi skal ha en bønnekø her en av disse kveldene. Og jeg ønsker å se ikke en eneste båre, rullestol, krykke eller noe annet, utenom det som ligger her på gulvet – og at de går ut igjen, se. Med mindre du kommer med riktig innstilling, kommer du ikke til å få noe. Det er riktig. Du går bare gjennom det, noen slår hånden på deg, og så går du. Det er ikke bra. Du må vite hva du kommer for… "Den som kommer til Gud må tro…"

Watch. Remember, she had never seen a miracle. She was a Greek. She knowed… She was a Gentile. She had never seen a miracle; yet she had faith that there was such a thing. And year after year and day after day we see miracles, and just can't hold on an hour or two.
She was like Rahab the harlot. Rahab didn't want… That Gentile woman: she didn't want to see how Joshua wore his clothes, or see Joshua. She said, "I have heard and I believe." That's all. She heard and she'd believed. Jesus said for this saying, she had the right approach to the gift of God. Remember, she was the first Gentile that a miracle was ever performed on, because of her faith. Faith admits the Word is right, humbles itself same as it does today.

Se. Husk, hun hadde aldri sett et mirakel. Hun var en greker og en hedning. Hun hadde aldri sett et mirakel, men likevel hadde hun tro på at det var mulig. År etter år og dag etter dag ser vi mirakler og klarer ikke holde ut i en time eller to.
Hun var som Rahab skjøgen. Rahab ønsket ikke… Denne hedenske kvinnen: hun ønsket ikke å se hvordan Josva kledde seg, eller se Josva selv. Hun sa: "Jeg har hørt, og jeg tror." Det var alt. Hun hørte og trodde. Jesus sa at på grunn av denne uttalelsen, hadde hun den rette tilnærmingen til Guds gave. Husk, hun var den første hedningen som fikk oppleve et mirakel, på grunn av hennes tro. Troen anerkjenner at Ordet er sant og ydmyker seg, akkurat som i dag.

Martha, in the presence of God… Martha, the sister of Lazarus, she was humble in the presence of Jesus, and she was perseverant when she got there. He said… She said, "Lord, if you'd have been here my brother would not died. But even now whatever You ask God, God will give it to you."
He said, "I am the resurrection, and life: he that believeth in me, though he were dead, yet shall he live: Whosoever liveth and believeth in me shall never die. Believeth thou this?"
Remember, she had a right to upbraid Him. She had sent for Him twice when he was sick; let him die. But you see, she had faith. She knowed that if that Shunammite woman (in her age), when her baby died, that she believed God was in that prophet, Elisha. And she held right on to Elisha. She said, "As the Lord God liveth, and your soul liveth, and never die, I'm not going to leave you." She was perseverant.
And Elisha didn't know what to do. He just went in the room, and walked back and forth until the Spirit of God, the presence of God, come. He laid himself upon the baby. It sneezed seven times and come to life, because somebody was perseverant. Somebody had a hold of faith, to get to the man of God.

Martha i Guds nærvær… Martha, søsteren til Lasarus, var ydmyk i Jesu nærvær og utholdende når hun kom dit. Hun sa: "Herre, hvis Du hadde vært her, hadde ikke min bror dødd. Men selv nå, hva enn Du ber Gud om, vil Gud gi Deg det."
Han sa: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve, selv om han dør. Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?"
Husk, hun hadde rett til å irettesette Ham. Hun hadde sendt bud på Ham to ganger mens broren var syk, men Han lot ham dø. Men, hun hadde tro. Hun visste at hvis den sunamittiske kvinnen i hennes tid, når barnet hennes døde, trodde at Gud var med profeten Elisja, og hun holdt fast på Elisja. Hun sa: "Så sant Herren Gud lever og din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg." Hun var utholdende.
Og Elisja visste ikke hva han skulle gjøre. Han gikk inn i rommet, vandret frem og tilbake til Guds Ånd, Guds nærvær, kom. Han la seg over barnet. Det nøs syv ganger og fikk liv igjen, fordi noen var utholdende. Noen holdt fast på troen for å komme til Guds mann.

And she knew if God was in Elisha how much more was He in his own Son. She knew "faith come by hearing." And in presence of Jesus she was perseverant. Jesus, look like, tried to turn her back, and say he'll rise, and all this, and so forth. But she was perseverant.
She pushed through every critic saying, "Now where's that divine healing program you was talking about? Where's that all at? Your brother's dead and buried out there now. And the pastor's slipped out of town till he died; and then come back." But that didn't stand in her way. She pushed right through every critic till she got to Him. She got what she asked for.

Og hun visste at hvis Gud var i Elisa, hvor mye mer var Han ikke i Sin egen Sønn. Hun visste at "tro kommer av å høre." I nærvær av Jesus var hun utholdende. Jesus så ut til å prøve å avvise henne ved å si at hennes bror skulle oppstå, og så videre. Men hun ga seg ikke.
Hun trosset hver kritiker som spurte: "Hvor er det helbredelsesprogrammet du snakket om? Hvor er det nå? Broren din er død og begravet der ute nå. Og pastoren forlot byen før han døde, og kom tilbake etterpå." Men det stoppet henne ikke. Hun presset seg gjennom alle kritikere til hun nådde fram til Ham. Hun fikk det hun ba om.

Now here some time ago… I just remember at the Tabernacle (I see some of the brethren sitting here from the Tabernacle tonight), there was a lady … I come into the church. We have about every night about what we got in here in our meeting. And so then we was … I wasn't praying for the sick that night. There'd been a woman come from California, had a tumor. The tumor itself weighed fifty pounds. And so they'd had her in the back. And so, they told her we wasn't praying for the sick that night, that was just coming down to speak because just come from a meeting. And when I went out the back door, two of the deacons had drawed her around the house in a chair, and set her at the door, and right on the ground. And when I come out… She caught me by the trouser leg when I went out.
She said, "Brother Branham, only thing I ask you, lay your hands on me." She said, "My tumor will go." And she was just about like this. About six weeks from then she was in a meeting and took the sisters to go in and examine her. Without any operation, there wasn't a speck of the tumor nowhere. No matter if it wasn't a night to pray for the sick, she was perseverant. She got what she asked for. Faith had found its place, had a hold.

For en tid tilbake husker jeg et hendelse på Tabernaklet (jeg ser noen brødre fra Tabernaklet sitter her i kveld), hvor det var en dame... Jeg kom til menigheten. Vi hadde omtrent like mange tilstede som vi har her i møtet. Den kvelden bad vi ikke for de syke. En kvinne, som kom fra California, hadde en svulst som veide femti pund. Hun ble plassert bak i lokalet. Vi forklarte henne at vi ikke bad for de syke den kvelden; jeg skulle bare tale etter å ha kommet fra et møtet.
Da jeg gikk ut bakdøren, hadde to diakoner hjulpet henne rundt huset og plassert henne i en stol ved døren, rett på bakken. Idet jeg kom ut... Hun tok tak i buksebenet mitt og sa: "Bror Branham, det eneste jeg ber om, er at du legger hendene på meg." Hun sa: "Min svulst vil forsvinne." Hun var da i en svært dårlig tilstand. Seks uker senere var hun på et møte, og søstrene undersøkte henne. Uten noen operasjon var det ikke en flekk igjen av svulsten. Selv om det ikke var en kveld for å be for de syke, var hun utholdende. Hun fikk det hun ba om. Troen hadde funnet sitt sted, den hadde et grep.

Micaiah (and I'm closing in a moment)… Micaiah, in the presence of four hundred well-trained priests, prophets of Hebrews, with all… He said, "Come down, Micaiah. You've been put out of the ministerial association down here. But if you'll speak the same thing that they do now, and say for Ahab to go on up with … Ahab and Jehoshaphat to go on up, and we realize … that they'll put you back up in the fellowship."
He said, "As the Lord lives, I'll only say what He says to me." God give us some more Micaiahs. So he waited. That night the vision came. He examined his vision with the Word, because the Word of God had said that Ahab, that dogs would lick his blood like it did Naboth. So we find out that his vision was exactly with the Word, so he was perseverant when he walked out the next morning. Said, "Go on up, but I seen Israel like sheep scattered on a hill having no shepherd."

Mikaiah (jeg avslutter snart)... Mikaiah, i nærvær av fire hundre veltrente prester, profeter av hebreerne, sa: "Kom ned, Mikaiah. Du har blitt utstøtt fra prestefellesskapet her. Men hvis du nå sier det samme som de gjør, og oppfordrer Ahab og Josjafat til å dra opp, så vil de ta deg tilbake i fellesskapet."
Han svarte: "Så sant Herren lever, vil jeg bare si det Han sier til meg." Måtte Gud gi oss flere Mikaiaher. Mikaiah ventet, og den natten kom visjonen. Han sammenlignet sin visjon med Ordet, for Guds Ord hadde sagt at hundene skulle slikke Ahabs blod, slik de gjorde med Nabots. Vi forstår at hans visjon stemte overens med Ordet, så han var urokkelig da han gikk ut neste morgen. Han sa: "Dra opp, men jeg så Israel som sauer spredt på en høyde uten hyrde."

And this high priest or … over the prophets, walked over, smacked him in the mouth and said, "Where did the Spirit of God go when it went out from me?" Still Micaiah didn't care what they said. He stood there. He said… "Put this fellow in the courts," said Ahab, "and put him in the inner courts, and feed him the bread and water of sorrow. I'll deal with him when he … when I come back." In other words, behead him or something.
He said, "If you return at all the Lord hasn't spoke to me." Oh! He knowed where he was standing. Didn't make any difference what the rest of them thought, he knowed he'd been in the presence of God! He'd heard the voice of God. It was exactly with the Word of God.
So ought we tonight, to see this hour that we're living in, and see the promise of this day, that the Word of God promised it! No matter what anybody else says, the Word said so, and Jesus comes to make Himself known.
Perseverant.

Denne ypperstepresten eller ... over profetene gikk bort, slo ham i ansiktet og sa: "Hvor gikk Guds Ånd når den gikk ut fra meg?" Likevel brydde ikke Mika seg om hva de sa. Han stod fast. Ahab sa: "Sett denne fyren i fengsel og gi ham bare brød og vann inntil jeg kommer tilbake." Med andre ord, henrett ham eller noe lignende.
Han svarte: "Hvis du i det hele tatt vender tilbake, har Herren ikke talt til meg." Mika visste hvor han stod. Det spilte ingen rolle hva de andre mente; han visste at han hadde vært i Guds nærvær og hørt Guds stemme. Det stemte nøyaktig med Guds Ord.
Slik bør vi også ikveld kunne se denne tiden vi lever i, og se løftet for denne dagen, som Guds Ord har lovet! Uansett hva andre sier, står det skrevet i Ordet, og Jesus kommer for å gjøre Seg selv kjent.
Sta og utholdende.

The blind man that Jesus hid, or healed, could not… He could not explain or argue their theology. But one thing he knowed; he was perseverant. His father and mother couldn't say … said, "Why, we're afraid they'll put us out of the synagogue." And they said, "Ask him; he's of age."
He said, "Who healed you?"
He said, "One Jesus of Nazareth."
He said, "Give God praise." Said, "We know this man's a sinner."
He said, "Now whether he's a sinner or not, I don't know; I can't say that." But said, "One thing I do know. Wherein I was once blind, I now see."
They said, "We don't know whence come this man."
He said, "There's a strange thing. You're supposed to be the leaders of this day, knowing all the spiritual things. And here a man comes and opened my eyes when I was born blind---and yet you don't know where He come from?" Oh, he was perseverant. Nothing going to bother him. He'd been talking to God.

Den blinde mannen som Jesus helbredet, kunne ikke forklare eller argumentere mot deres teologi. Men én ting visste han: han var utholdende. Hans far og mor sa, "Vi er redd de vil kaste oss ut av synagogen." Og de sa, "Spør ham selv; han er gammel nok."
De spurte, "Hvem helbredet deg?"
Han svarte, "En Jesus fra Nasaret."
De sa, "Gi Gud ære. Vi vet at denne mannen er en synder."
Han svarte, "Om Han er en synder eller ikke, vet jeg ikke. Men én ting vet jeg: Der jeg en gang var blind, kan jeg nå se."
De sa, "Vi vet ikke hvorfra denne mannen kommer."
Han svarte, "Det er merkelig. Dere er ment å være lederne i denne tiden og kjenner til alle åndelige ting. Og her kommer en mann som åpnet mine øyne da jeg var født blind—og likevel vet dere ikke hvor Han kommer fra?" Å, han var utholdende. Ingenting kunne forstyrre ham. Han hadde snakket med Gud.

Nathanael didn't care to call Him "Lord, King of Israel," before his pastor and all the rest of them, when He told him where he was at the day before. Nathan didn't care.
The woman at the well didn't care how many people told her it wasn't legal for her to say anything because she was a prostitute. She'd met a man that she'd looked for since she was a little girl, knowing that Jesus was to come on the scene (a prophet). And she'd found that prophet who she seen tell her the things she had done.
Stop her? As I say again, "Like a house on fire in a high wind." You couldn't do it. Her heart was flaming with joy and peace. She'd been forgiven of her sins. She had seen the Messiah. She had seen his presence. She had seen his Word. "We know when the Messiah cometh, He'll tell us these things. But who are you? You must be his prophet."
He said, "I am he." If the man could do a thing like that, wouldn't lie. She knew that was the Messiah; so the good news had to be spread.

Nathanael brydde seg ikke om å kalle Ham "Herre, Israels Konge," foran sin pastor og alle de andre, da Han fortalte ham hvor han hadde vært dagen før. Nathan brydde seg ikke.
Kvinnen ved brønnen brydde seg ikke om hvor mange som fortalte henne at det ikke var lovlig for henne å si noe fordi hun var en prostituert. Hun hadde møtt en mann som hun hadde lett etter siden hun var en liten jente, og visste at Jesus skulle komme som en profet. Og hun hadde funnet den profeten som hun så fortelle henne hva hun hadde gjort.
Stoppe henne? Som jeg sier igjen, "Som et hus i brann i sterk vind." Du kunne ikke gjøre det. Hennes hjerte flammet med glede og fred. Hun hadde fått tilgivelse for sine synder. Hun hadde sett Messias. Hun hadde opplevd Hans nærvær. Hun hadde sett Hans Ord. "Vi vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene. Men hvem er du? Du må være Hans profet."
Han sa, "Det er Jeg." Hvis mannen kunne gjøre noe sånt, ville Han ikke lyve. Hun visste at dette var Messias, så de gode nyhetene måtte spres.

How ought we to be on the same fire tonight! Persistent to let everybody know that the Holy Ghost is real today; that it falls upon us and does the same thing that He did, and the promises of this hour. We're not persistent. I wonder if it's really struck us, see.
Notice the woman at the well. One thing… I've got to close. I've got about a half-a-page of notes there. But I want to close in saying this: This brings a story to me. Then we're going to pray for the sick, going to be just a little bit late, but maybe ten, fifteen minutes. But bear with me just a little bit longer.

Hvordan bør vi ikke være fylt av den samme ilden i kveld! Vi må stå på for å la alle vite at Den Hellige Ånd er virkelig i dag; at Den faller over oss og gjør de samme tingene som Han gjorde, i tråd med løftene for denne tiden. Vi er ikke vedholdende. Jeg lurer på om det virkelig har gått opp for oss.
Legg merke til kvinnen ved brønnen. En ting… Jeg må avslutte. Jeg har omtrent en halv side med notater igjen. Men jeg vil avslutte med å si dette: Dette minner meg om en historie. Deretter skal vi be for de syke. Vi blir kanskje litt forsinket, men bare ti til femten minutter. Hold ut med meg litt til.

I was in Mexico City about three years ago… How many knows Brother Espinoza, you Spanish people here? Well, I guess many of you do. He was my interpreter. We was down there in Mexico City---as far as I know, the only Protestant ever come in there sponsored by the government. But General Valdini (you remember him)… He's one of the Christian Businessmen; had received … been saved and filled with the Holy Ghost. And he'd got through the government; and he got me in.
And so, we got another big ring out there that seated several thousand people. Didn't seat nothing; had to stand up. And you think about having to stand here for two or three hours in this room. Them people stood in that hot blazing desert sun, there, from nine o'clock at morning till nine that night, day after day. And one night, pouring down rain, they stood there. And them young Mexican women, the hair hanging down their face, and it raining so hard I couldn't see halfway across the audience. It didn't make any difference to them. They was holding on to that Word of life.

For omkring tre år siden var jeg i Mexico City. Hvor mange av dere spanske her kjenner til Bror Espinoza? Jeg antar at mange av dere gjør det. Han var tolk for meg. Vi var der nede i Mexico City—så vidt jeg vet, den eneste protestanten som noensinne har blitt invitert dit av regjeringen. General Valdini, en av de kristne forretningsmennene som hadde blitt frelst og fylt med Den Hellige Ånd, fikk ordnet det via regjeringen og fikk meg inn dit.
Vi fikk arrangert et stort stevne som rommet flere tusen mennesker. Det var imidlertid ingen sitteplasser; folk måtte stå. Tenk på å måtte stå her i to eller tre timer. Disse menneskene stod i den stekende ørkensolen fra klokken ni om morgenen til ni om kvelden, dag etter dag. En natt, til tross for kraftig regn, stod de der fortsatt. Unge meksikanske kvinner med håret hengende ned i ansiktet, og regnet så voldsomt at jeg knapt kunne se halvveis over publikum. Det spilte ingen rolle for dem. De holdt fast ved det Ord som gir liv.

Remember one night there, come in… I was only there three nights (platform about long as this or maybe a little longer). There had been an old blind man come across the platform, and they'd brought him up.
The fellow that come and got me---I called him "Mañana" (that means "tomorrow"), he was so slow. He never would get there, and he… Well, he'd look around and get over there anytime---and me praying---and I just called him "Mañana."
So they'd take me up the back of this big wall on a ladder, and then let me down on the platform. Brother Jack Moore… How many knows him? Sure, I guess you do, and Brother John Sharrit, many of them here. They were there on the platform. That night coming across the platform

Jeg husker en kveld da jeg kom inn... Jeg var bare der i tre netter, og plattformen var omtrent like lang som denne, kanskje litt lengre. En gammel blind mann hadde kommet over plattformen, og de hadde brakt ham opp.
Fyren som kom og hentet meg—jeg kalte ham "Mañana" (det betyr "i morgen") fordi han var så treg. Han ville aldri komme tidsnok, og han... Vel, han ville se seg rundt og komme til slutt—mens jeg ba—så jeg kalte ham bare "Mañana."
De tok meg opp bak denne store veggen via en stige og lot meg ned på plattformen. Bror Jack Moore... Hvor mange her kjenner ham? Jeg antar at flere av dere gjør det, og Bror John Sharrit, mange av dem var der. De var på plattformen den kvelden da han kom over.

Mañana give out the tickets (the prayer cards), but Billy walked right along by his side to see that everything went right. He could talk to them, and he give them prayer cards. But Billy went to find out whether it was really right or not; whether he'd sell any of them or what he would do, or give respect to person, let everybody that wanted a prayer card have one.
So, then that night when the prayer cards was called, there was an old man come across the platform---barefooted, and his trouser legs all tore off, old hat in his hand wrapped up with cord. And when he got close to me he was blind. And I looked at the old fellow. And I was standing there, as good a clothes as I got on tonight. Somebody'd give me a nice new suit, had on good shoes---and that poor old fellow there in old ragged shirt and dust all over him.
There he was totally blind: his eyes pretty near as white with cataract as my shirt, and he… And I thought what a cruel thing Satan had done. The poor old fellow probably never had a decent meal in his life.

Neste morgen delte jeg ut bønnkortene, men Billy gikk ved siden av meg for å se at alt gikk riktig for seg. Han kunne snakke med dem og gi dem bønnkort. Billy gikk for å finne ut om det gikk riktig for seg; om noen solgte dem, eller om de viste forskjell på folk, slik at alle som ønsket et bønnkort, fikk ett.
Så, den kvelden da bønnkortene ble ropt opp, kom det en gammel mann over plattformen—barføtt, med buksebenene revet av, og en gammel hatt i hånden som var surret sammen med hyssing. Da han kom nær meg, så jeg at han var blind. Jeg så på den gamle karen mens jeg sto der i fine klær. Noen hadde gitt meg en fin ny dress og gode sko—og der sto den stakkars gamle mannen i en fillete skjorte, dekket av støv.
Han var helt blind: øynene var nesten like hvite av grå stær som skjorten min. Jeg tenkte på hvor grusom Satan hadde vært. Den stakkars gamle mannen hadde antagelig aldri hatt et ordentlig måltid i sitt liv.

The economics are so poorly balanced down there, and they… Just think now, say, Pedro (Peter) he's a brick mason, he gets thirty pesos a day; but he had to work four days to get himself a pair of shoes. See.
And then what about little Pancho, or Chico? The little one works out, you know, only makes about four pesos a day with four or five kids to feed. He'd get down and get some old niba, bean tortillas for his… And tonight Martina can have one and little Chico can have one; but somebody has to do without one. They have to save so much to buy a grease candle to be burnt on a gold altar for their sins. That's what burns me up. So there you were.

Økonomien der nede er så dårlig balansert. Tenk deg, for eksempel, Pedro (Peter) er murer og tjener tretti pesos om dagen, men han må jobbe fire dager for å ha råd til et par sko. Ser du?
Og hva med lille Pancho eller Chico? Den lille jobber, men tjener bare omtrent fire pesos om dagen, med fire eller fem barn å fø på. Han henter noe gammelt niba eller bønnetortillaer til familien. I kveld kan Martina få én, og lille Chico kan få én; men noen må klare seg uten. De må spare langt for å kjøpe et stearinlys som skal brennes på et gullalter for deres synder. Det er det som opprører meg. Slik var det.

Now. This old fellow stood there. And he was saying something in Spanish, and he had a lot of little beads wrapped around his fingers, and I told him take them off, and … through Brother Espinoza. And I thought… So I thought, put my shoulders up, I can just lay my coat down, tell him … his shoulders much wider than mine. I put my feet outside his; thought I could step right out of my shoes; nobody would see it, and give him my shoes. But his feet was much larger. And I thought, "Well, I… What could I do?" I thought, "Oh, God…"
If you don't feel for people, it's no need trying to serve them. You've got to feel it. That's the reason He felt our infirmities.

Den gamle mannen sto der og snakket spansk. Han hadde mange små perler viklet rundt fingrene. Jeg ba ham ta dem av gjennom Bror Espinoza. Jeg tenkte først å legge ned jakken, men hans skuldre var mye bredere enn mine. Jeg plasserte føttene mine ved siden av hans og vurderte å gi ham skoene mine, men hans føtter var mye større. Jeg tenkte, "Hva kan jeg gjøre? Å, Gud..."
Hvis du ikke føler med folk, er det ingen vits i å prøve å tjene dem. Du må virkelig føle det. Det er grunnen til at Han følte våre svakheter.

I just put my arm around him like this, and I said, "Heavenly Father, if my daddy would have lived, he'd have been about this old. It's somebody's daddy."
And I was just standing there like that, and I heard, "Gloria a Dios!" That's "Glory to God," you know. Looked around there, and that old man could see as good as I could, just walking up and down the platform, just going. Well, and of course they had to get the ushers (about three or four hundred ushers standing there), to keep them down. Then they had to take me back up the rope.
Next night, come in there, there was just piles that high, a rick, all up and down there, of old shawls and hats and things they laid up there to be prayed over. How they ever knowed what belonged to who, I don't know. All piled up there, laying there. And it was raining and I was late. And I got in there, and I'd just started preaching "Faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen." Brother Espinoza was down there interpreting.

Jeg la armen rundt ham slik, og sa: "Himmelske Far, hvis min far hadde levd, ville han vært omtrent så gammel. Dette er noens far."
Jeg sto der, og hørte: "Gloria a Dios!" Det betyr "Ære være Gud." Jeg så meg rundt, og den gamle mannen kunne se like godt som meg. Han gikk opp og ned på plattformen. Ushers (vi hadde omtrent tre-fire hundre) måtte holde dem tilbake, og så måtte de lede meg tilbake opp tauet.
Neste kveld kom jeg tilbake, og det lå hauger av gamle sjal og hatter overalt som folk hadde lagt opp for å bli bedt over. Hvordan de kunne vite hva som tilhørte hvem, aner jeg ikke. Alle tingene var samlet der, og det regnet, så jeg kom for sent. Jeg startet med å forkynne "Tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser." Bror Espinoza tolket for meg.

And Billy come over and tapped me on the shoulder. Said, "Daddy, you're going to have to do something." Said, "Mañana's done give out all the prayer cards." And said, "There's a little woman standing over there (a little lady)," said, "she's got a dead baby, and it died this morning." You've seen the article in the "Full Gospel Businessmen." And remember that has to be bonafide before it's printed. Doctors has to sign this statement that it's true when you put it in print.
And said [blank spot on tape.], "It died this morning." She'd been standing in that rain with it all day and she didn't know Espinoza was, or I mean Mañana was giving out them prayer cards. And said, "He hasn't got a prayer card." Said, "I've got forty or fifty ushers can't hold her off that platform." Said, "She'll go right under them, upset them, climb over their backs, or anything. She's trying to get up here."

Billy kom bort og tapte meg på skulderen. "Pappa, du må gjøre noe," sa han. "Mañana har delt ut alle bønnekortene." Han fortsatte: "Det står en liten kvinne der borte (en liten dame), og hun har en død baby som døde i morges." Du har sett artikkelen i "Full Gospel Businessmen." Husk at det må være bekreftet før det trykkes. Leger må signere påstanden for at den skal være gyldig i trykk.
Han sa videre, "Den døde i morges." Hun hadde stått i regnet med babyen hele dagen og visste ikke at Mañana delte ut bønnekortene. "Hun har ikke et bønnekort," sa han. "Jeg har førti eller femti medhjelpere som ikke klarer å holde henne borte fra plattformen. Hun vil gå rett under dem, velte dem, klatre over ryggen deres, hva som helst. Hun prøver bare å komme opp hit."

And I said, "Well, I tell you." I said, "Come here, Brother Moore." You know, all of … many of you … raise your hands. You know Brother Jack Moore. I said, "Brother Moore, she don't know who I am. She don't know. There's been many ministers standing here speaking---lot of the Baptists and everything, that's sponsoring the meeting." And I said, "Now you---you go over there and pray for the baby. She won't know the difference."
And he said, "All right, Brother Branham." He started walking off the platform, about as far as the wall over there, and I turned around. The people didn't know, because they didn't understand English.
And I said, "Now as I was saying, faith is the sub…" And looked here in front of me, and I seen a little Mexican dark-faced baby with no teeth, just sitting there grinning at me, right here in front of me.

Jeg sa: "Vel, la meg fortelle deg." Jeg sa: "Kom hit, Bror Moore." Mange av dere kjenner Bror Jack Moore. Jeg sa: "Bror Moore, hun vet ikke hvem jeg er. Det har vært mange predikanter her, blant annet flere baptister, som har støttet møtet." Jeg sa: "Nå kan du gå bort der og be for babyen. Hun vil ikke merke forskjellen."
Han sa: "Greit, Bror Branham." Han begynte å gå av plattformen, omtrent til veggen der borte, og jeg snudde meg rundt. Folkene visste det ikke, fordi de ikke forsto engelsk.
Jeg sa: "Som jeg sa, troen er grunnen..." Da så jeg foran meg en liten mørkhudet meksikansk baby uten tenner, som satt der og smilte til meg.

I said, "Wait a minute, Brother Moore." I said, "Tell the little lady to come here."
And Billy said, "Daddy, she ain't got a prayer card."
I said, "I just saw a vision, Billy." And so they went down there and got the little lady. Here she come running up there and fell on her knees; began to holler "Padre," which means "Father," you know.
And I asked her to stand up (Brother Espinoza) and hold the baby. She had a little blue and white striped blanket over it, just soaking wet, and the water dripping off, and her hair hanging down ---lovely looking little woman, probably her first baby. She was in her … twenty-two, twenty-five years old, holding the little thing like that: little stiff form about that long under this blanket.
I thought…

Jeg sa: "Vent litt, Bror Moore." Jeg sa: "Be den lille damen komme hit."
Billy sa: "Pappa, hun har ikke et bønnekort."
Jeg svarte: "Jeg så nettopp et syn, Billy." De gikk ned dit og hentet den lille damen. Hun kom løpende opp og falt på knærne; begynte å rope "Padre," som betyr "Far," vet du.
Jeg ba henne reise seg (Bror Espinoza) og holde babyen. Hun hadde et lite blå- og hvitstripet teppe over barnet, helt gjennomvått, med vann som dryppet av, og håret hennes hang ned—en nydelig liten kvinne, sannsynligvis med sitt første barn. Hun var i begynnelsen av tjueårene, kanskje mellom 22 og 25 år, og holdt det lille stive barnet under teppet.
Jeg tenkte…

They all thought I was just praying to get rid of it, you know, get her off of their hands there. I put my hands over on the little baby and I said, "Heavenly Father, I don't know that this is the baby, but I saw a vision there a few moments ago of a little Mexican, looked like a little dark-faced baby, smiling." And I said… They don't interpret the prayer, you know. And I said, "I saw it smiling." I just laid my hands upon it this way, "In the name of Jesus Christ," to pray. And the little baby let out a kick and started crying, and started … and so it started screaming.
And I said, "Brother Espinoza, don't you put that down now. You send a runner with that baby and that woman, and take it to the doctor." And that night they called the doctor out. The doctor signed a statement that the baby died with pneumonia that morning in his hospital, or in his office, at nine o'clock; and here it was around ten o'clock that night. Been dead since that morning, and come to life; and is living today for the glory of God. Because why? She was just as persistent as this little Syrophenician woman was here we're talking about tonight. It goes to show that God is still the same yesterday, today, and forever.
The thing of it was… What was it? She had heard about that old blind man.

De trodde alle at jeg bare ba for å bli kvitt det, for å få henne av hendene deres. Jeg la hendene mine på den lille babyen og sa: "Himmelske Far, jeg vet ikke om dette er babyen, men jeg så en visjon for noen øyeblikk siden av en liten meksikaner, som lignet en liten mørkhudet baby, smilende." De tolker ikke bønnen, vet du. Og jeg sa: "Jeg så den smile." Jeg la bare hendene mine slik på babyen og sa: "I Jesu Kristi navn," for å be. Den lille babyen sparket til og begynte å gråte, og så begynte hun å skrike.
Jeg sa: "Bror Espinoza, ikke skriv det ned nå. Send en løper med babyen og kvinnen, og ta dem til legen." Den kvelden tilkalte de legen. Legen skrev en bekreftelse på at babyen døde av lungebetennelse den morgenen på sykehuset hans eller på kontoret hans, klokken ni. Og her var det rundt ti om kvelden. Babyen hadde vært død siden den morgenen, og kom til live igjen; og lever i dag for Guds ære. Hvorfor? Fordi hun var like utholdende som denne lille syrofønikiske kvinnen vi snakker om i kveld. Det viser at Gud er den samme i går, i dag og for alltid.
Hva var det egentlig... Hva var det? Hun hadde hørt om den gamle blinde mannen.

She was Catholic by faith. All of them are Catholic. So it was… When you're born in Mexico, you're just automatically a Catholic. So then, them people there had seen this old blind man on the streets speaking of his testimony. She had… They'd heard about it.
This woman had never seen a miracle, but she knowed if God could give a blind man his sight, He could raise her baby back to life, because it was the same Jesus Christ. She'd sometimes make Pentecostals feel little---that's right---with such faith; because she was persistent, that it had to be God that could restore sight. And if it was, "God could keep his Word and restore sight; He could raise the dead." And He done it because she was persistent. Be there one more night and she might… That was the night for her.
Won't we tonight, friends, won't we be perseverant? Can't we press through the mystic dark shingles here and accept Jesus Christ as our healer? Can't you do it? Let us pray.

Hun var katolikk. Hele familien var katolikker. Når man blir født i Mexico, blir man automatisk katolikk. De som bodde der, hadde sett denne gamle blinde mannen på gaten som vitnet om hva Gud hadde gjort for ham. Hun hadde hørt om det.
Denne kvinnen hadde aldri sett et mirakel, men hun visste at hvis Gud kunne gi en blind mann synet tilbake, kunne Han også vekke hennes baby tilbake til livet fordi det var den samme Jesus Kristus. Hennes tro kunne noen ganger få pinsefolk til å føle seg små — det er riktig — for hun hadde slik tro. Hun var overbevist om at det måtte være Gud som kunne gjenopprette synet. Hvis Gud holdt Sitt Ord og gjenopprettet synet, kunne Han også vekke de døde. Og Han gjorde det fordi hun var utholdende. Hadde hun blitt en natt til, kunne det ha vært natten for henne.
La oss i kveld, venner, være like vedholdende. Kan vi ikke presse oss gjennom mystikken og akseptere Jesus Kristus som vår helbreder? Kan dere gjøre det? La oss be.

Lord Jesus, O God, I don't know what more to say. I pray, God, shall I call just a little prayer line, Father? And maybe You'll show the people that … do something just like You did before your death and burial, that (this day and time, maybe there'd be strangers here) that we might see that You're still the same yesterday, today, and forever, keeping your Word. And maybe there'll be someone with faith enough to break through that barrier yonder---that sound barrier, that sin barrier, that unbelieving barrier yonder---break through that to where all things are possible. Grant it, Lord.
We're told that when that plane passes that sound barrier, it's unlimited in speed and power. God, if we could just break through that power of unbelief, miracles and things and promises of God are unlimited. "For all things are possible to him that believeth." Grant it, Father. We ask it in the name of thy Son, Jesus Christ. Amen.

Herre Jesus, o Gud, jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Jeg ber, Gud, skal jeg kalle inn en liten bønnekø, Far? Og kanskje Du vil vise folket … gjøre noe akkurat som Du gjorde før Din død og begravelse, at (på denne dagen og i denne tiden, kanskje det er fremmede her) vi kan se at Du fortsatt er den samme i går, i dag, og for alltid, og holder Ditt Ord. Og kanskje det vil være noen med nok tro til å bryte gjennom den barrieren der ute—lydbarrieren, syndbarrieren, vantroens barriere der ute—bryte gjennom til der hvor alle ting er mulige. Innvilg det, Herre.
Vi har fått høre at når et fly passerer lydbarrieren, er det ubegrenset i hastighet og kraft. Gud, om vi bare kunne bryte gjennom den kraften av vantro, er mirakler, ting og løfter fra Gud ubegrensede. "For alt er mulig for den som tror." Innvilg det, Far. Vi ber om dette i navnet til Din Sønn, Jesus Kristus. Amen.

If I'm just a little bit late, is it all right to go ahead and just call a little prayer line? I know the people get restless, but let's just call a little prayer line.
Let's see. Monday night we had A's, is that right, when you gave out prayer cards? No, I mean Wednesday night. I think about Monday … Wednesday night was… The first night was A's, and last night would be B's, and tonight would be C's. We called from 1 to 25 in A's. I think that was right, wasn't it? 1 to 25 in A? Was that right? 1 to 25 in A? 1 to 15 in A.
Well, let's call in B's, yesterday's prayer cards, then. Let's call B-75 to 100, prayer card B. We'll catch your C and all them. B-25. No, B-75, I believe. I said, "B-75 to 100." All right. Let them stand up on this side now. B-75 to 100 stand up over on this side. Come right over on this side and line up here. Some of you brethren go down… Billy, Roy, some of you go down there and see the people get in the prayer line.
All right,

Hvis jeg blir litt forsinket, er det greit å starte en liten bønnekø? Jeg vet at folk kan bli utålmodige, men la oss starte en liten bønnekø.
La oss se. Mandag hadde vi kort A's, ikke sant? Nei, jeg mener onsdag kveld. Jeg tror det var mandag … onsdag kveld var det … Første kveld hadde vi A's, og i går kveld var det B's, så i kveld blir det C's. Vi kalte fra nummer 1 til 25 i A's. Det stemmer, ikke sant? Nummer 1 til 25 i A? Var det riktig? Nummer 1 til 25 i A. Nummer 1 til 15 i A.
Vel, la oss kalle inn B's, gårsdagens bønnekort. La oss kalle B-75 til 100, bønnekort B. Vi tar C og resten senere. B-25. Nei, B-75, tror jeg. Jeg sa, "B-75 til 100." Greit. La dem stille seg opp på denne siden nå. B-75 til 100, stå opp på denne siden. Kom hitover og still dere opp her. Noen av dere brødre kan gå ned … Billy, Roy, noen av dere, gå ned og sørg for at folk stiller seg i bønnekøen.
Greit,

I want your undivided attention just a moment. Now be real reverent. Now look, some people go and they say, "A preacher wears the wrong kind of tie; he's got on the wrong suit. His manners isn't right. He doesn't stand straight enough." Well, see, you still don't have no faith, see.
If a man come in that door back there and told you that they had a … that he had a money order, or a bank draft for you for a million dollars, you wouldn't care whether he was educated or uneducated. You wouldn't care whether he had on overalls, or whether he had on a tuxedo. You wouldn't care whether he was black, yellow, brown, white. It's not the messenger; it's the message you want to listen to. Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. How many's aware of that?
Now if you'll just---just if the---

Jeg ber om din udelte oppmerksomhet et øyeblikk. Vær virkelig ærbødig nå. Se, noen sier: "En forkynner bruker feil type slips; han har på seg feil dress. Hans manerer er ikke riktige. Han står ikke rett nok." Vel, ser du, du har fortsatt ingen tro, ser du.
Hvis en mann kom inn den døren der borte og fortalte deg at han hadde en postanvisning eller en bankremisse til deg på en million dollar, ville du ikke bry deg om han var utdannet eller ikke. Du ville ikke bry deg om han hadde på seg kjeledress eller smoking. Du ville ikke bry deg om han var svart, gul, brun eller hvit. Det er ikke budbringeren; det er budskapet du vil lytte til. Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid. Hvor mange er klar over det?
Hvis du bare vil—bare hvis den—

if the engineer there (I think Mr. Ruby or … I think was his name, I met the other night), if he just would… He's given us the lights and so forth here. If you'd just bear a few minutes for the sake of the gospel…
Now everyone be real reverent. But be real perseverant. Push right in beyond the veil.
Now when Jesus Christ heals the sick… Now I don't say they'll be healed; I can't tell you that. Remember, I have no power to heal. I don't have power. You don't have any power; none of us does. We have authority. How many understands that?

Hvis ingeniøren her (jeg tror han heter Mr. Ruby eller noe lignende, jeg møtte ham her om natten), hvis han bare ville... Han har gitt oss lysene og så videre her. Hvis du bare vil vente i noen få minutter for Evangeliets skyld...
Vær inderlig ærbødig, men også utholdende. Treng deg inn forbi forhenget.
Når Jesus Kristus helbreder de syke... Nå sier jeg ikke at de vil bli helbredet; det kan jeg ikke love deg. Husk, jeg har ingen kraft til å helbrede. Jeg har ingen kraft. Du har ingen kraft; ingen av oss har det. Vi har autoritet. Hvor mange forstår det?

Look here. Let me ask you something. Out on the street… You're on this busy highway. It comes in from the superhighway, right on the main turnpike. I see the speed limit is eighty miles an hour. There's cars come down there anywhere from two hundred horsepower up to three or four hundred horsepower and…
Number 76 please come. They need number 76. B-76. Might be somebody deaf, look around. Oh, sorry. All right. B-7… Is that right, my brother? B-76. All right.

Se her, la meg spørre deg om noe. Ute på gaten... Du er på denne travle motorveien. Den kommer fra hovedmotorveien, rett inn på hovedveien. Fartsgrensen er åtti miles i timen. Biler kommer nedover der med alt fra to hundre til tre eller fire hundre hestekrefter, og...
Nummer 76, vær så god. Vi trenger nummer 76. B-76. Det kan være noen som er døve, se deg rundt. Å, beklager. Greit. B-7... Stemmer det, Bror? B-76. Greit.

Now notice. For instance, here comes a little policeman out there on the highway. He's so little till his cap holds his ears down; and he won't weigh over about a hundred pounds. Now how much power has he got to stop one of them cars? And there, some of them, just as … three or four abreast, just as hard as they can pour down that highway at three hundred horsepower in each one. He couldn't even stop one horsepower. And here these cars are. But let that big badge shine, and let him raise up that hand. He might not have power; but he's got authority. Listen at the brakes squeak and run sideways and everybody stop. Why? Because he's got authority.
I don't have any power, you don't have any power; but we got the authority. Amen. The badge of faith hanging on the Word. "I believe it. It's the truth." That's what stops. Then you can be persistent.
A little policeman stand out there, and blow that little whistle and hold his hand up, I'll tell you, everything is going to stop. It's his authority. It's his authority to believe.

Legg merke til følgende. Se for deg en liten politibetjent ute på motorveien. Han er så liten at luen holder ørene hans nede, og han veier ikke mer enn omtrent femti kilo. Hvor mye kraft har han til å stoppe en av bilene? Noen av dem kjører side om side, så raskt de kan, med tre hundre hestekrefter i hver bil. Han kunne ikke en gang stoppe én hestekraft. Men la oss si at politiskjoldet hans skinner og han løfter hånden. Han har kanskje ikke kraft, men han har autoritet. Hør på bremsene som skjærer og bilene som stopper sidelengs. Hvorfor? Fordi han har autoritet.
Jeg har ikke noen kraft, du har ikke noen kraft; men vi har autoriteten. Amen. Troens skjold, som hviler på Ordet. "Jeg tror det. Det er sannheten." Det er det som stopper. Da kan du være utholdende.
En liten politibetjent står der, blåser i fløyten og holder hånden opp. Jeg kan love deg at alt vil stoppe. Det er hans autoritet. Det er hans autoritet å tro.

Now, you believe, each one of you. Now you, standing in there, now don't be discouraged. Just sit there and press through. Say, "Lord, this man knows nothing about me. I'm sure of that. If he can speak to … tell me, I'll believe with all my heart."
Now what would we know now? Who is the healer? Jesus Christ. Is that right? Well, then if He's here present, well, the only thing we have to do is just ask Him. He's the high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. Is that right? All right. Then He's the same yesterday, today, and forever. Today He's the high priest.
How did He act when a woman touched his garment two thousand years ago? He turned around and told her what her trouble was, and said her faith had healed her. Is that right? Well, He's the same today. He'd have to act the same, 'cause He is the same.
Now is your prayer line ready?

Nå, tro hver og en av dere. Dere som står der, ikke bli motløse. Bare sitt der og trykk gjennom. Si: "Herre, denne mannen vet ingenting om meg. Jeg er sikker på det. Hvis han kan tale til … fortelle meg noe, vil jeg tro av hele mitt hjerte."
Hva vet vi nå? Hvem er helbrederen? Jesus Kristus. Er det riktig? Vel, hvis Han er til stede her, er det eneste vi trenger å gjøre å be Ham. Han er ypperstepresten som kan røres ved våre svakheter. Er det riktig? Greit. Da er Han den samme i går, i dag og for alltid. I dag er Han ypperstepresten.
Hvordan reagerte Han da en kvinne berørte kappen Hans for to tusen år siden? Han snudde seg og fortalte henne hva problemet hennes var, og sa at hennes tro hadde helbredet henne. Er det riktig? Vel, Han er den samme i dag. Han må handle på samme måte, for Han er den samme.
Er bønnekøen klar?

Now here's a woman coming up here. As far as I know I've never seen her. She's a total stranger to me as far as I know. We're strangers to one another. [Woman speaks to Brother Branham.] She said she's been in my meetings in '47 and in '53. [Woman says, " '51 through '53."] '51 through '53. But to know you, I don't, see. Just like if I met you a week or two weeks from now, I probably wouldn't never know you. There's a lot of people been in the meetings, tens of thousands since then, see. I wouldn't know. But as far as… What I mean: do I… Do you know me? You know me because you've been in the meetings. But me to know you, or know what your trouble is, or what you've done between now and then or before then, or what you're intending to do, of course I wouldn't. No.

Her kommer en kvinne opp hit. Så vidt jeg vet, har jeg aldri sett henne før. Hun er en totalt fremmed for meg, så vidt jeg vet. Vi er fremmede for hverandre. [Kvinnen snakker til Bror Branham.] Hun sa at hun har vært på mine møter i '47 og '53. [Kvinnen sier, " '51 til '53."] '51 til '53. Men å kjenne deg, det gjør jeg ikke, ser du. Akkurat som hvis jeg møtte deg om en uke eller to, ville jeg sannsynligvis ikke gjenkjenne deg. Det har vært mange mennesker på møtene, titusener siden den gang, ser du. Jeg ville ikke vite.
Men som sagt, kjenner du meg? Du kjenner meg fordi du har vært på møtene. Men at jeg skulle kjenne deg, vite hva ditt problem er, hva du har gjort mellom nå og da, eller før den tiden, eller hva du har tenkt å gjøre, selvfølgelig vet jeg ikke det. Nei.

But now, so that we won't bear long with each person to try to… The other night I stopped before… I didn't see… I didn't think there was any more left; and I left two or three standing in the line. I shouldn't have done that. I just didn't do it. I don't know why. I just… Everybody … looked like it was a climax of time. You don't want to baby people; you want them to be rugged enough to reach up there and take ahold of what you're saying, see. And then they're healed. If you don't, why, they're not healed.

Men for at vi ikke skal bruke for lang tid med hver enkelt person... Den andre kvelden stoppet jeg før... Jeg så ikke... Jeg trodde ikke det var flere igjen, og jeg lot to eller tre stå igjen i køen. Det burde jeg ikke ha gjort. Jeg vet ikke hvorfor. Det virket som et klimaks i øyeblikket. Man vil ikke skjemme bort folk; de må være sterke nok til å forstå budskapet og gripe det. Da blir de helbredet. Hvis ikke, blir de ikke helbredet.

Now, this lady here, our first time meeting… Now, if He's the same yesterday, today, and forever … Now, if He was standing here with this suit that He gave me through some good person, give me the suit… Now, if He were standing here with this suit on, could He heal you? No. No.
He's already done it, you see. "He was wounded for our transgressions." He couldn't heal you. How many knows that to be the truth? It's already done. Any sinner here, He couldn't save you; He's already done it. You have to accept it. Now, if He was standing here with this suit on that He gave me, He could … the only thing that He could do was say…
If you'd say, "I'm sick," "I'm needy," or "I have a loved one that's sick," or whatever; "I'm financially in trouble," "I have domestic trouble," or whatever it is, He couldn't … He couldn't give it to you. He would just tell you He'd already purchased it. How many understands that? That's true, see, because it's already done. See, He can't do…

Nå, denne damen her, vår første møte… Nå, hvis Han er den samme i går, i dag, og for alltid … Nå, hvis Han sto her med denne dressen som Han ga meg gjennom en god person, kunne Han helbrede deg? Nei. Nei.
Han har allerede gjort det, forstår du. "Han ble såret for våre overtredelser." Han kunne ikke helbrede deg. Hvor mange vet at det er sant? Det er allerede gjort. Enhver synder her, Han kunne ikke frelse deg; Han har allerede gjort det. Du må akseptere det. Nå, hvis Han sto her med denne dressen på som Han ga meg, kunne Han … det eneste Han kunne gjøre var å si…
Hvis du sa, "Jeg er syk," "Jeg er i nød," eller "Jeg har en kjær som er syk," eller hva det måtte være; "Jeg har økonomiske problemer," "Jeg har huslige problemer," eller hva det er, kunne Han ikke … Han kunne ikke gi det til deg. Han ville bare fortelle deg at Han allerede har kjøpt det. Hvor mange forstår det? Det er sant, se, fordi det allerede er gjort. Ser du, Han kan ikke…

If you've been redeemed from any thing… The pawn broker cannot hold you any longer, if you're redeemed. If you got the receipt that it's redeemed, that settles it. He can't hold it no more. We've got the receipt, see. Now, if you got the faith to cash it in, see…
But now, if He was standing here, and me basing all my campaign upon He's the same yesterday, today, and forever, He would know what your trouble was. And that would surely … me not knowing it, it would certainly identify it'd have to be Him. It'd have to be some power, some power. It depends on what you think the power would be, because you know that I don't know you, humanly speaking; and it'd have to be some power.
If you believe that to be Him… If you didn't believe it to be Him, of course you shouldn't be standing here. But if you do believe it to be Him, then if He could tell you what you've done, or what you're here for, or something, that would increase your faith, wouldn't it?

Hvis du har blitt forløst fra noe … Pantehandleren kan ikke holde deg lenger hvis du er forløst. Hvis du har kvitteringen som viser at det er innløst, er saken avgjort. Han kan ikke holde det mer. Vi har kvitteringen, ser du. Nå, hvis du har troen til å innløse den …
Men hvis Han sto her, og jeg baserte hele min kampanje på at Han er den samme i går, i dag og for alltid, så ville Han vite hva ditt problem var. Og det ville uten tvil … Når jeg ikke vet det, ville det klart identifisere at det måtte være Ham. Det må være en kraft, en kraft. Det kommer an på hva du tror den kraften er, fordi du vet at jeg, menneskelig sett, ikke kjenner deg; og det må være en kraft.
Hvis du tror at det er Ham … Hvis du ikke tror det er Ham, burde du selvfølgelig ikke stå her. Men hvis du tror det er Ham, da hvis Han kunne fortelle deg hva du har gjort, eller hvorfor du er her, eller noe annet, ville det øke din tro, ikke sant?

Would it increase yours out there? When here's my hand, as far as I know I've never seen the woman in my life, only just some in the audience; or maybe she was in the prayer line, or something like that years and years ago. I … any recollection of her, no. But may the Lord help me now.
As a gift… See, like these ministers here. You already know, if you've heard me preach, I'm not a preacher. I have no education; I couldn't call myself a preacher. But there's men here that's more able to do that than I am. But my gift comes from God because I love Him, and this… I believe gifts and calling are without repentance. They're predestinated of God to each generation. And my part in this was to that Word, for it to live again: become the Word to discern and know. That's prophetic, which is promised according to Malachi 4 to be in this day. Makes us perfectly in the last day.

Ville det styrke troen deres der ute? Her er min hånd. Så vidt jeg vet, har jeg aldri møtt denne kvinnen før; kanskje hun var i bønnekøen for mange år siden, eller noe lignende. Men jeg har ingen erindring om henne. Måtte Herren hjelpe meg nå.
Når det gjelder gaven min... Se, disse forkynnerne her. Dere vet allerede, om dere har hørt meg tale, at jeg ikke er en forkynner. Jeg har ingen formell utdannelse og kan ikke kalle meg en forkynner. Det finnes menn her som er mye mer kvalifisert til det enn jeg er. Men min gave kommer fra Gud fordi Jeg elsker Ham. Jeg tror gaver og kall er uten anger; de er forutbestemt av Gud for hver generasjon. Min rolle i dette er å bringe Ordet til live igjen: å gjøre Ordet levende, slik at det skiller og gjenkjenner. Dette er profetisk, som lovet i Malaki 4 for å være i denne tid. Dette gjør oss perfekt i de siste dager.

Now, if the Lord Jesus tells me where your trouble is, will you believe me to be his prophet or his servant? May He grant it. You are suffering with a skin condition; there's something wrong with your skin. That's right. Now, if that's right, raise up your hand. See, so…
Now, I keep feeling that coming from out there, somebody saying, "He guessed that." Now wait just a minute. I did not guess that, lady. Some … see they… You can't hide a thought now, see. He's here now. Now I take every spirit in here under my control in the name of Jesus Christ, for the glory of God. I didn't guess that.
That's a nerve condition. You have a nerve condition that you're … that's bothering you. You're praying for a loved one. That's a woman that is your daughter-in-law, and she's suffering with epilepsy [Woman says, "Yes."] Now I didn't guess that. Just believe it. You believe it with all your heart; and as you have believed, so will it be to you. "I believe. I will believe." If you'll believe it, it will be. See, I can't deliver it on my faith. It's got to be delivered on her faith, see. Understand?

Hvis Herren Jesus forteller meg hva ditt problem er, vil du da tro at jeg er Hans profet eller Hans tjener? Måtte Han tillate det. Du lider av en hudtilstand; det er noe galt med huden din. Det stemmer. Hvis det stemmer, løft opp hånden din. Se, så …
Nå kjenner jeg at det kommer fra noen der ute, noen som sier, "Han gjettet det." Vent et øyeblikk. Jeg gjettet ikke det, frue. Noen … ser du … Du kan ikke skjule en tanke nå, ser du. Han er her nå. Nå tar jeg kontroll over hver ånd her inne i Jesu Kristi navn, til Guds ære. Jeg gjettet ikke det.
Det er en nervekondisjon. Du har en nervekondisjon som plager deg. Du ber for en kjær person. Det er en kvinne, svigerdatteren din, og hun lider av epilepsi [kvinnen sier: "Ja."] Jeg gjettet ikke det. Bare tro det. Tro det med hele ditt hjerte; og som du har trodd, slik vil det skje for deg. "Jeg tror. Jeg vil tro." Hvis du vil tro det, vil det skje. Ser du, jeg kan ikke levere det på min tro. Det må leveres på hennes tro, ser du. Forstår du?

How do you do. I've just lost my mother, about two years ago. And when I see you coming up like that, it brings memories. Wouldn't I be an awful person, standing here representing Jesus Christ, and be a deceiver? That would be horrible for me to do a thing like that. But I am not a deceiver; I am his servant. And if God will let me, by his grace, know something about you, well, you'll believe that it comes from God? Now if the people will understand…
Look here. See, that one discernment was more than if I'd preached till midnight. Jesus said, "I perceive that virtue has gone." If that was that for the Son of God, how much more for me, a sinner, see. Daniel saw one vision; was troubled at his head for many days. How many knows that? See, you don't realize the grace that God grants us.

Hvordan har du det? Jeg mistet min mor for omtrent to år siden. Når jeg ser deg komme opp som dette, vekker det minner. Ville jeg ikke være en forferdelig person hvis jeg sto her og representerte Jesus Kristus, men var en bedrager? Det ville være fryktelig av meg å gjøre noe slikt. Men jeg er ikke en bedrager; jeg er Hans tjener. Og dersom Gud, i Sin nåde, lar meg få vite noe om deg, vil du tro at det kommer fra Gud? Nå, hvis folk vil forstå...
Se her. Ser du, den ene åpenbaringen er mer enn om jeg hadde forkynt til midnatt. Jesus sa: "Jeg merker at det har gått en kraft ut fra Meg." Hvis det var slik for Guds Sønn, hvor mye mer for meg, en synder. Daniel hadde én visjon og var bekymret i sitt hode i mange dager. Hvor mange vet det? Ser du, dere innser ikke nåden Gud gir oss.

Now, the lady suffers with a stomach condition. It's in your stomach. I see you backing from the table, and it's caused from a nervous condition that causes the stomach to be that, which makes the food not be able to digest. It's a peptic ulcer (really what it is) in the stomach. And you believe that God will heal that for you? You accept it as being healed? You believe that God will take it away from you? God bless you. Go, and may the Lord God grant it to you.
Real reverent. How do you do. We are strangers to each other, I suppose. I really … first time meeting is it? You've been in the meetings but, me knowing you, I do not.

Denne kvinnen lider av et mageproblem. Det er i magen din. Jeg ser deg trekke deg tilbake fra bordet, og det skyldes en nervøs tilstand som forårsaker at magen ikke klarer å fordøye maten. Det er en magesår (helt nøyaktig). Tror du at Gud vil helbrede deg? Aksepterer du det som helbredet? Tror du at Gud vil ta det bort fra deg? Gud velsigne deg. Gå, og må Herren Gud gi Deg det.
Vær veldig ærbødig. Hvordan har du det? Vi er fremmede for hverandre, antar jeg. Dette er virkelig første gang vi møtes, er det ikke? Du har vært på møtene, men jeg kjenner deg ikke.

You was asking for yourself. If you'll believe, that arthritis will leave you. Yes. (She was sitting there bowing her head, praying.) It will leave if you'll believe it.
Your husband… Do you believe that God can reveal to me what his trouble is? You believe that God can tell me? You're so happy to know that she was going to be well of that. You have a prostate trouble that bothers you. Raise up your hand. I've never seen him in my life.
Tell me what they touched. Now just ask that question. What did they touch? They never touched me; they're thirty feet from me. But they touched that high priest.
If I am a stranger to you people, wave your hand like this, you two people sitting here. If I… Just wave your hand like this, if I'm a stranger to you, see. You were just sitting there and the lady was praying, see. And He's standing here, turns just like He did in the Bible---not me turning; Him turning me.

Du spurte deg selv. Hvis du tror, vil den leddgikten forsvinne. Ja. (Hun satt der med hodet bøyd og ba.) Den vil forsvinne hvis du tror.
Din mann... Tror du at Gud kan åpenbare for meg hva hans problem er? Tror du at Gud kan fortelle meg? Du er så glad for å vite at hun kommer til å bli frisk. Du har et prostata-problem som plager deg. Løft hånden din. Jeg har aldri sett ham i mitt liv.
Fortell meg hva de rørte ved. Bare still det spørsmålet. Hva rørte de ved? De rørte ikke ved meg; de er tretti fot unna meg. Men de rørte ved den høye presten.
Hvis jeg er en fremmed for dere, vift med hånden slik, dere to som sitter her. Hvis jeg... Bare vift med hånden slik, hvis jeg er en fremmed for dere. Dere satt bare der, og kvinnen ba. Og Han står her og vender seg akkurat som Han gjorde i Bibelen---ikke jeg som vender meg; Han vender meg.

Look, I don't know those things. It's just like this microphone: it's a perfect mute without something speaking through it. But you hear me through this microphone. Is that right? But the microphone can't speak itself. It has no voice. I don't know those people. Can't you realize it's in the presence of God that's using that, to show you He is present? Press right through.
Now, we being strangers to each other, you're younger than I. We was probably born years apart, and miles apart. And here we meet for the first time. Now, when it went there, I can only go. It's a light. I watch it, you see. The Holy Spirit is a light, we know that. But if the Lord Jesus will help me to know what your trouble is, will you believe me to be his servant, and know that it's not me, that it's Him? I am just his servant, like that microphone.
Now this desk here is a part of the furniture of the house, but it wasn't made to speak. It holds my Bible. The microphone won't hold my Bible; it carries my voice. Well, there's different gifts in the church. Some is his voice, some is a vision, some is other things they do. But I am just by vision as his servant.

Se, jeg vet ikke disse tingene. Det er som denne mikrofonen: den er fullstendig stille uten noe som taler gjennom den. Men du hører meg gjennom mikrofonen, ikke sant? Men mikrofonen kan ikke tale av seg selv. Den har ingen stemme. Jeg kjenner ikke disse menneskene. Kan du ikke forstå at det er i Guds nærvær at dette skjer, for å vise deg at Han er til stede? Trykk rett igjennom.
Vi er fremmede for hverandre. Du er yngre enn meg. Vi ble sannsynligvis født år og mil fra hverandre. Og her møtes vi for første gang. Nå, når det går dit, så kan jeg bare følge. Det er et lys. Jeg ser på det, forstår du. Den Hellige Ånd er et lys, vi vet det. Men hvis Herren Jesus vil hjelpe meg å vite hva ditt problem er, vil du da tro at jeg er Hans tjener, og vite at det ikke er meg, men Ham? Jeg er bare Hans tjener, som den mikrofonen.
Nå, dette pulten her er en del av husets møbler, men den var ikke laget for å tale. Den holder min Bibel. Mikrofonen kan ikke holde min Bibel; den overfører stemmen min. Vel, det er forskjellige gaver i menigheten. Noen er Hans stemme, noen har visjoner, andre gjør forskjellige ting. Men jeg er bare en tjener ved visjon.

Now if God will let me know what your trouble, what you're here for, you will believe me, and believe that it is the word of God? You're suffering with an infection. The infection's in the skin. See that? She knows whether it's the truth or not. See, now more you talk to her, more would be said. She's a very fine person. By the way, look here just a minute. (Then the rest of them, if you have to, bring them a little faster.)
Let's just talk a few minutes, being that you're such a nice person. Now, you know that something's happened to you. Now, between you and I there's a light. Did you ever see the picture of it? It's standing right between me and you. I'm looking at you through that light, see. And you believe God can tell me who you are? He told Simon who he was. How many believes that?
Here we are with our hands up; we're total strangers. They call you Florence, and your last name is McAllister. You believe God can tell me where you come from? You're not from here. You're from a place called Lawrence, Kansas. That's right. Now return back. Jesus Christ makes you well.

Nå, hvis Gud lar meg vite hva som er problemet ditt, hvorfor du er her, vil du tro meg og tro at det er Guds Ord? Du lider av en infeksjon. Infeksjonen er i huden. Ser du det? Hun vet om det er sant eller ikke. Ser du, jo mer du snakker med henne, jo mer vil bli sagt. Hun er en svært god person. Forresten, se hit et øyeblikk. (Så, til resten, hvis det er nødvendig, bring dem litt raskere.)
La oss bare snakke et par minutter, siden du er en så hyggelig person. Nå, du vet at noe har skjedd med deg. Mellom deg og meg er det et lys. Har du sett bildet av det? Det står rett mellom oss. Jeg ser på deg gjennom det lyset, ser du. Og du tror at Gud kan fortelle meg hvem du er? Han fortalte Simon hvem han var. Hvor mange tror det?
Her står vi med hendene opp; vi er totalt fremmede for hverandre. De kaller deg Florence, og ditt etternavn er McAllister. Tror du Gud kan fortelle meg hvor du kommer fra? Du er ikke herfra. Du er fra et sted som heter Lawrence, Kansas. Det stemmer. Nå kan du vende tilbake. Jesus Kristus gjør deg frisk.

Have faith in God, see. See what…
Now please be reverent. Don't move. God heals diabetes. You believe that? You believe He'd heal you? Just go ahead and say, "Thank you, Lord," and believe it with all your heart and you'll be healed.
Do you believe God can heal that female trouble that you have? Then just go on saying, "Thank you, Lord, I believe it with all my heart."
All right, let the lady come. You have a lady's trouble and you also have diabetes. Do you believe that God will make you well? Just keep walking, saying, "Thank you, Lord." Believe it with all your heart, now.
Come. A nervous condition causes a stomach trouble. Do you believe you can eat your supper now? Go saying, "Thank you, Lord," eat your supper. Believe with all your heart.
God heals heart trouble. Do you believe He'll heal your heart trouble? All right. Go believing it, and He'll do it, you see. You believe it.

Ha tro på Gud, forstå? Se hva…
Vær så snill og vær ærbødig. Ikke beveg deg. Gud helbreder diabetes. Tror du det? Tror du Han vil helbrede deg? Bare si: "Takk, Herre," og tro det av hele ditt hjerte, så vil du bli helbredet.
Tror du at Gud kan helbrede kvinnesykdommen din? Da skal du bare fortsette å si: "Takk, Herre, jeg tror det av hele mitt hjerte."
La damen komme fram. Du har en kvinnesykdom og også diabetes. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Fortsett å gå og si: "Takk, Herre." Tro det av hele ditt hjerte nå.
Kom. En nervøs tilstand forårsaker mageproblemer. Tror du at du kan spise kvelden din nå? Gå og si: "Takk, Herre," og spis kveldsmaten din. Tro det av hele ditt hjerte.
Gud helbreder hjerteproblemer. Tror du at Han vil helbrede ditt hjerteproblem? Greit. Gå og tro det, så vil Han gjøre det. Du tror det.

What if I didn't say anything to you? Just to show faith that I believe you have, just lay hands on you, you believe you'd get well? Come by. You're already healed when you left up there.
Of course anyone sees this woman's limping. That's been all of her life. But another thing you have, is a stomach trouble's bothering you that you want… Just keep walking. Say, "Thank you, Lord." Believe with all your heart and go.
Do you believe? Do you believe God will heal that arthritis, and let you get well? You go home. Go believing it with all your heart.

Hva om jeg ikke sa noe til deg? Bare for å vise tro og at jeg tror du har den, bare legger hendene på deg, ville du tro at du ville bli frisk? Kom hit. Du ble allerede helbredet da du kom opp derfra.
Selvfølgelig kan alle se at denne kvinnen halter. Slik har det alltid vært i hennes liv. Men en annen ting som plager deg, er magesmerter. Bare fortsett å gå. Si: "Takk, Herre." Tro av hele ditt hjerte og gå.
Tror du? Tror du Gud vil helbrede den artrittisen og la deg bli frisk? Dra hjem. Gå, tro av hele ditt hjerte.

How many out there believes? All of you? Here sits a man, sitting right here looking at me here. Don't you see that light hanging over this man right here? Really, what he's troubled about is about an overweight problem. That's right. Raise your hand if that's… You believe God will heal you?
Your wife's sitting behind you there. You believe God can tell me what her trouble is? You believe? Would you, lady? You believe me to be his prophet, his servant? (That blinds people when you say prophet). You believe me to be his servant? You believe God can tell me what your trouble is? High blood pressure. Believe with all your heart now, and it'll leave you, because you believe.

Hvor mange her ute tror? Alle sammen? Her sitter en mann og ser på meg. Ser dere ikke lyset som henger over denne mannen? Han er egentlig bekymret for overvektsproblemer. Stemmer det? Løft hånden hvis det ... Tror du at Gud vil helbrede deg?
Din kone sitter bak deg. Tror du at Gud kan fortelle meg hva hennes problem er? Tror du det? Vil du, frue? Tror du at jeg er Hans tjener? (Det forvirrer folk når man sier profet). Tror du at jeg er Hans tjener? Tror du at Gud kan fortelle meg hva ditt problem er? Høyt blodtrykk. Tro med hele hjertet nå, og det vil forsvinne, fordi du tror.

This colored boy sitting out here on the end of the seat, watching intensely. What do you think about this, sir? Do you believe it to be of God, you sitting there? You was looking at me so earnestly. I don't know you. You're a stranger to me, but you're suffering from a trouble. Do you believe God can tell me what it is? You do? It's an allergy. That's right. Do you believe that God will heal you? One great thing about you is this: one of your greatest troubles is that you're backslid. You really want to come back to God. That's true, raise up your hand. Then come here. Your sins are forgiven you, my brother.
You say, "How do you know that?" The same One that told me what was wrong with him… How many in here wants your sins forgiven? Will you rise to your feet? You want your sins forgiven? I just want to see if you're honest enough to do it. Thank you. Wonder if you'd walk right down here and stand here with this man that's just been forgiven. Say, "I want my sins forgiven. I'm honest about it."
You can't…

Denne fargede mannen som sitter på enden av setet og ser intenst på meg. Hva tenker du om dette, sir? Tror du det er fra Gud, der du sitter? Du så så alvorlig på meg. Jeg kjenner deg ikke; du er en fremmed for meg, men du lider av en plage. Tror du Gud kan fortelle meg hva det er? Du gjør det? Det er en allergi. Det stemmer. Tror du at Gud vil helbrede deg?
En av dine største utfordringer er at du har falt fra. Du ønsker virkelig å komme tilbake til Gud. Hvis det er sant, løft hånden din. Kom hit. Dine synder er tilgitt, min Bror.
Du spør, "Hvordan vet du det?" Den samme som fortalte meg hva som var galt med ham... Hvor mange her ønsker å få sine synder tilgitt? Vil dere reise dere? Ønsker dere å få syndene deres tilgitt? Jeg vil bare se om dere er ærlige nok til å gjøre det. Takk. Jeg lurer på om dere vil gå ned hit og stå her med denne mannen som nettopp er blitt tilgitt. Si: "Jeg ønsker at mine synder blir tilgitt. Jeg er ærlig om det."
Du kan ikke...

Come on. There's more than that here. Now, if discernment discerns sickness and diseases, it discerns sin. You know that. How would I know this man was a sinner? That's it. Come right out, and come right down, we… Will you do it just for a moment? Come here and stand just a moment. Say, "I want to be forgiven, brother. I want God to forgive me of my wrong. I'm … realize that I'm in his presence. I don't care what my neighbors think; I'm coming anyhow. I'm perseverant. I want to be saved tonight. I believe God. I want to come right now and have all my sins washed away.
How many ministers are in here that believes that these people has a right to be saved by the grace of God? I want every minister that believes it to come stand right here with them, now, while we pray---every minister that's interested in lost souls. I didn't think I was going to do this, but I know better than to disobey his voice. He told me to do this. That might be their last time, I don't know.

Kom igjen, det er mer her enn det. Dersom evnen til å skjelne kan skjelne sykdom og lidelser, kan den også skjelne synd. Dere vet det. Hvordan kunne jeg vite at denne mannen var en synder? Det er riktig. Kom frem og kom ned. Vil du gjøre det et øyeblikk? Kom hit og stå en liten stund. Si: "Jeg vil bli tilgitt, Bror. Jeg vil at Gud skal tilgi meg mine feil. Jeg innser at jeg er i Hans nærvær. Jeg bryr meg ikke om hva naboene mine tenker; jeg kommer uansett. Jeg er utholdende. Jeg vil bli frelst i kveld. Jeg tror på Gud. Jeg vil komme nå og få alle mine synder vasket bort."
Hvor mange forkynnere er her som tror at disse menneskene har rett til å bli frelst ved Guds nåde? Jeg vil at hver forkynner som tror det, kommer og står her sammen med dem nå mens vi ber—hver forkynner som er interessert i fortapte sjeler. Jeg trodde ikke jeg skulle gjøre dette, men jeg vet bedre enn å trosse Hans stemme. Han ba meg gjøre dette. Det kan være deres siste gang, jeg vet ikke.

How many knows that this is what He did when He was here on earth? Then it's bound to be Him again. It's impossible for a man (any human being) to do a thing like that. We are in his presence. And here we see Him tonight doing… "If I be lifted up I'll draw all men unto Me." We see Him here doing the same thing He did when He was here on earth. Can't we be perseverant now? Press right in. What caused us to come here? What caused all this anyhow? It's God. Don't you believe that?
I want each one of you minister brothers to walk forward and put your hands upon one of those confessing people there. Now, my dear brother, sister, you who are confessing at the altar, what made you come? You didn't come by your own power. You come because that something convinced you that you were wrong. You want to be forgiven.
When you seen that poor colored boy (that Ethiopian boy) stand there, gone away from God… And the Holy Spirit revealed that he was a sinner. That same Holy Spirit just never called you right from my lips, but it called you. And here you are tonight, standing the same way that boy was. Confess your sins now before God. Believe Him with all your heart, and He'll forgive every sin that you have committed, and take you back tonight on the grounds of your confession and fellowship. He'll do it if you'll just believe Him.
Now let's bow our heads, everywhere in the audience, and everybody real reverent. Now let us pray. Each one of you confess your sins. He's here. The Holy Spirit is here. That's what's calling. Now just believe it with all your heart. Confess that you're wrong. Ask that He'll forgive you. And each one of you brothers, pray with these people.

Hvor mange vet at dette er hva Han gjorde da Han var her på jorden? Da er det klart at det må være Ham igjen. Det er umulig for et menneske å gjøre noe slikt. Vi er i Hans nærvær. Og her ser vi Ham i kveld gjøre… "Hvis Jeg blir løftet opp, vil Jeg dra alle mennesker til Meg." Vi ser Ham gjøre det samme som Han gjorde da Han var her på jorden. Kan vi ikke være utholdende nå? Press rett inn. Hva fikk oss til å komme hit? Hva førte til alt dette? Det er Gud. Tror dere ikke det?
Jeg vil at hver av dere forkynnerbrødre skal gå frem og legge hendene på en av de som bekjenner sine synder der. Nå, kjære bror, søster, du som bekjenner ved alteret, hva fikk deg til å komme? Du kom ikke av egen kraft. Du kom fordi noe overbeviste deg om at du tok feil. Du vil bli tilgitt.
Da du så den stakkars fargede gutten (den etiopiske gutten) stå der, borte fra Gud… Og Den Hellige Ånd åpenbarte at han var en synder. Den samme Hellige Ånd kalte ikke bare fra mine lepper, men også direkte til deg. Og her er du i kveld, stående på samme måte som den gutten. Bekjenn nå dine synder foran Gud. Tro på Ham med hele ditt hjerte, og Han vil tilgi hver eneste synd du har begått, og ta deg tilbake i kveld på grunnlag av din bekjennelse og fellesskap. Han vil gjøre det hvis du bare tror på Ham.
La oss nå bøye hodene, alle i forsamlingen, og være virkelig ærbødige. La oss be. Hver og en av dere, bekjenn deres synder. Han er her. Den Hellige Ånd er her. Det er Han som kaller. Tro det med hele deres hjerte. Bekjenn at dere tok feil. Be om at Han vil tilgi dere. Og dere brødre, be sammen med disse menneskene.

Heavenly Father, we come now in the name of the Lord Jesus, thanking You for your great grace and power toward usward, Lord, that we, the unworthy ones, way down here in the closing of time… We ask that your mercy be extended, Lord, on down, on until the last soul be brought in, tonight, because of your appearing before us. It made people press beyond every circumstance to get up here, to believe that this is the hour that their sins will be forgiven them, and that they will be free from this night on. Grant it, heavenly Father. May every sin pass from them. You said, "He that will come to me, I will in no wise cast out. Though your sins be like scarlet, yet they shall be white like wool. Red like crimson, they shall be white like snow."
We plunge beneath the flood of the blood of Jesus Christ. By faith we take this people, confessing, into that presence of God, into the blood of the Son of God, and ask forgiveness for them. We ask this petition in Jesus' name. Remit every sin and take them into your care, Father. As they confess, bring them back, upon the basis of your promise. You said You would do it, and I know You will. They are yours, Father. We give them to Thee in the name of Jesus Christ.

Himmelske Far, vi kommer nå i Jesu navn og takker Deg for Din store nåde og kraft mot oss, Herre, som er uverdige, her i slutten av tiden. Vi ber om at Din barmhjertighet blir utvidet, Herre, og at den siste sjel blir ført inn i kveld på grunn av Din åpenbarelse for oss. Det har fått folk til å presse seg forbi enhver omstendighet for å komme hit og tro at dette er timen da deres synder vil bli tilgitt, og at de fra i kveld vil være fri. Innvilg det, himmelske Far. Måtte hver synd forsvinne fra dem. Du sa: "Den som kommer til Meg, vil Jeg på ingen måte støte ut. Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Om de er røde som purpur, skal de bli hvite som snø."
Vi dykker ned i flommen av Jesu Kristi blod. Ved tro fører vi disse menneskene, bekjennende, inn i Guds nærvær, inn i Sønnen av Guds blod, og ber om tilgivelse for dem. Vi fremfører denne bønnen i Jesu navn. Tilgi hver synd og ta dem i Din varetekt, Far. Mens de bekjenner, bring dem tilbake på grunnlag av Ditt løfte. Du sa at Du ville gjøre det, og jeg vet at Du vil. De er Dine, Far. Vi overgir dem til Deg i Jesu Kristi navn.

Each one of you that's standing around the altar now, just truly confess you're wrong. And in the presence of God, you believe me to be his prophet, and believe that I've told you the truth upon this, and you believe that your sins are gone and you now… By faith, you break through that veil into the presence of God, and say, "Lord, I believe You right now and accept You." Raise your hands and say, "I do it." Each one around the altar, raise your hands and say, "I do it. I now believe it." God bless you. Amen. That's the way to do it. That's it. Just by faith break through that veil.
Now. While you're right on the same grounds that you're standing on, that you're forgiven, now brothers, lay your hands back on them again for the baptism of the Holy Ghost---right where you're standing. Lay your hands right on them now, and pray that they receive the baptism of the Holy Spirit, standing right here.
Lord Jesus, send your power upon them like a rushing mighty wind. Send another repeat of Pentecost, and fill the people (not the room), the people with the fire of Holy Spirit, and forgiveness, and demonstrations of power, through Jesus' name.

Til dere som står ved alteret nå: Bekjenn ærlig at dere har gjort feil. I Guds nærvær, tror dere på meg som Hans profet og at jeg har fortalt dere sannheten. Tro at deres synder nå er borte og at dere… Ved troen, bryt gjennom sløret inn i Guds nærvær og si: "Herre, jeg tror Deg nå og tar imot Deg." Løft hendene og si: "Jeg gjør det." Løft hendene, hver enkelt, og si: "Jeg gjør det. Nå tror jeg det." Gud velsigne dere. Amen. Slik skal det gjøres. Bare ved troen, bryt gjennom sløret.
Mens dere står på samme sted der dere er blitt tilgitt, skal nå brødrene legge hendene på dere igjen for den Hellige Ånds dåp—der dere står. Legg hendene på dem nå, og be om at de mottar den Hellige Ånds dåp, her hvor vi står sammen.
Herre Jesus, send Din kraft over dem som en mektig vind. Gjenta Pinsefestens mirakel og fyll folket (ikke rommet), fyll folket med Den Hellige Ånds ild, tilgivelse og kraftige demonstrasjoner, i Jesu navn.