Raringen

Norsk tittel: Raringen
Original tittel: The Oddball
Dato: 1964-05-31
Sted: Prescott, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let us pray. Lord Jesus, we indeed this morning can say our hearts burned within us, because He has spoke to us along the way. We thank Thee for this grand opportunity that's been … that's come our way, that we could assemble here with these people, thy children, and enjoy this moments of fellowship. And we pray, heavenly Father, that your blessings will rest upon us as we journey different places and meet others.
We thank Thee for every testimony of this fine Christian atmosphere here this morning, and for all these ones that's been a long time in the way, and for this young man that's just crossed over Jordan to see what it really means to live. We can all appreciate that, Lord, knowing that one time we were on the other side, too. But no more of the old life now---it's back in Egypt.
Now we pray that you'll bless our fellowship together as we read thy Word, and speak a few words from this great Word of God that we all believe in. And bless it to our hearts, now, to continue the service. In the name of Jesus Christ we ask it. Amen.

Norsk:

La oss be. Herre Jesus, vi kan virkelig si at våre hjerter brant innenfor oss i morges fordi Du har talt til oss underveis. Vi takker Deg for denne storslagne muligheten som har kommet vår vei, at vi kan samles her med Dine barn og nyte dette fellesskapet. Vi ber, himmelske Far, at Dine velsignelser hviler over oss når vi reiser til ulike steder og møter andre.
Vi takker Deg for hvert vitnesbyrd i denne fine kristne atmosfæren her i morges, og for alle dem som har vært på veien en lang stund, og for denne unge mannen som nettopp har krysset over Jordan for å forstå hva det virkelig betyr å leve. Vi kan alle sette pris på det, Herre, vel vitende om at vi en gang også var på den andre siden. Men ingen mer av det gamle livet nå—det er tilbake i Egypt.
Nå ber vi at Du velsigner vårt fellesskap sammen mens vi leser Ditt Ord, og taler noen få ord fra dette store Guds Ord som vi alle tror på. Velsign det til våre hjerter nå, for å kunne fortsette møtene. I Jesu Kristi navn ber vi. Amen.

Brother Leo, Brother Gene and pilgrims, I deem this one of the grand privileges that I've had, to come here to see for myself what you have here on these grounds. It's a … I have been blessed as I moved across the little creek there, and see this court. And I… One time when Brother Leo was making tapes, and I told him that surely there was something greater in life for him than to make tapes. And of course tape-making is something we must do, but… It blesses. But there's something else. We're all cut out for different things to do.
And to come here this morning, and look at this fine little Jerusalem sitting out here, a little… I called it Goshen, I believe when we come over this morning. Remember, Goshen was one of the places that they worshipped, one of the first places the tent was pitched. And to meet old friends, and new, and to have this time allotted to us, I just… It seems like that you just don't want to leave. There's just something that wants to hold you. I can see why you people would want to stay here, see. It's something that grips you.

Bror Leo, Bror Gene og pilegrimer, jeg anser dette som et av de største privilegiene jeg har hatt, å komme hit og se selv hva dere har her på dette området. Jeg har blitt velsignet da jeg krysset den lille bekken der og så denne plassen. En gang da Bror Leo lagde lydbånd, sa jeg til ham at det måtte være noe større i livet for ham enn å lage bånd. Selvfølgelig er det nødvendig å lage bånd, og det gir velsignelser. Men det er noe mer. Vi er alle skapt for forskjellige oppgaver.
Da jeg kom hit i morges og så dette vakre lille Jerusalem, eller Goshen som jeg tror jeg kalte det i dag tidlig, husker jeg at Goshen var et av stedene de tilba, et av de første stedene teltene ble satt opp. Å møte gamle venner og nye, og få denne tiden tildelt oss, det føles som om du ikke vil dra. Det er noe som vil holde deg her. Jeg forstår godt hvorfor dere ønsker å bli her. Det er noe som fanger deg.

I don't believe I was ever in any sweeter worship and fellowship as these songs, and things that… I sat there and biting my lips, and shake my feet, and try to hold myself back from screaming out, when I heard those old songs sang in the way that I think that they ought to be sung---and that's sung in the spirit. That's what we… Paul said, "If I sing, I'll sing in the spirit."
Now, I can't imagine the Spirit as being screaming to the top of our voice. I think the Spirit of Christ is love, and gentleness, and peace, that brings something to our souls that feed us. And I think that's the way them songs should be sang.

Jeg tror aldri jeg har opplevd søtere tilbedelse og fellesskap enn gjennom disse sangene. Jeg satt der og bet sammen leppene, ristet med føttene og prøvde å holde meg fra å rope ut, når jeg hørte de gamle sangene sunget slik jeg mener de bør synges—og det er sunget i Ånden. Det var det Paulus sa: "Hvis jeg synger, vil jeg synge i Ånden."
Jeg kan ikke forestille meg at Ånden innebærer å skrike på toppen av stemmen. Jeg tror Kristi Ånd er kjærlighet, mildhet og fred, som gir noe til sjelen vår som nærer oss. Og jeg mener dette er måten sangene bør synges.

And to be here with you, a dedicated people to a cause---the cause of Christ---there's just so many things that I could say that the time wouldn't permit me.
I come for… I thought, "Well, I'll run up and visit Brother Leo and the church up there and … a portion of the body of Christ that's waiting for his coming, and a part of the bride that's sojourning here."
And how you've separated yourself from the rest of the world, and come over here to live this way… I was thinking, even the little creek here, on this side of Jordan out here, you're in the land here. You've come over an exodus, a coming out of the world into a place to where you can congregate yourself together, and worship God, really according to the dictates of your conscience.
And that's what we stand for as a democracy, as a nation. We stand for this very thing, that each man can worship. And it's just too bad we don't have more like this (that's right), where let the world be in their place, and God's people be in their place---where we can have this.

Å være her med dere, et dedikert folk til en sak—Kristi sak—det er så mange ting jeg kunne si, men tiden tillater det ikke.
Jeg tenkte, "Vel, jeg tar en tur og besøker Bror Leo og menigheten der oppe... en del av Kristi kropp som venter på Hans komme, og en del av bruden som vandrer her."
Hvordan dere har skilt dere fra resten av verden og kommet hit for å leve på denne måten… Jeg tenkte til og med på den lille bekken her, på denne siden av Jordan, dere er i landet her. Dere har gjennomført en eksodus, kommet ut av verden til et sted hvor dere kan samles og tilbe Gud, virkelig i henhold til deres samvittighets dikter.
Og det er det vi står for som et demokrati, som nasjon. Vi står for akkurat dette, at hver mann kan tilbe. Og det er bare synd at vi ikke har flere steder som dette (det er riktig), hvor verden kan være på sin plass, og Guds folk på sin plass—hvor vi kan ha dette.

And I certainly had… If I said "Amen," and walked out the door, I'd say it would pay me every Sunday to drive up here, or have my children even to come up to sit under an atmosphere like this---because it's always the atmosphere that brings the results.
You can lay a seed out there in the ground. No matter how much that seed's germitized, and lay it there, it's got to have an atmosphere to make it live, see. That sun has to come to a certain part before … bring it to a certain atmosphere. An egg has to have an atmosphere, or it won't hatch. No matter how fertile it is, it's got to have that atmosphere.

Hvis jeg sa "Amen" og gikk ut døren, ville jeg fortsatt si at det ville lønne seg å kjøre hit hver søndag, eller la mine barn komme opp hit for å sitte under en atmosfære som denne—fordi det alltid er atmosfæren som skaper resultater.
Du kan legge et frø i jorden. Uansett hvor mye det er spiringsdyktig, trenger det atmosfæren for å vokse. Solen må nå et visst punkt for å skape den rette atmosfæren. Et egg trenger også en spesiell atmosfære for å klekkes. Uansett hvor fruktbart egget er, må det ha den rette atmosfæren.

And I think that in a group like this, Christians hatch out, are borned again, in such an atmosphere as this. This is the kind of atmosphere I was borned under. No matter where I go and visit the cold world, in mission fields and so forth, I can even stand and close my eyes and think of this atmosphere.
This reminds me, when I was just a boy preacher and just starting out, we had little groups that met from house to house. We separated ourselves from the things of the world, too. That's what made my heart the way it is today, in love with Christ.
Where we can dwell together… I believe the Scripture said, "How sweet it is that brethren can dwell together in unity." It's like the anointing oil that was on Aaron's beard, that ran to the hems of his garments. And there's just so much could be said. I … maybe the Holy Spirit will interpret to you after I'm gone what it is.
Wish I could stay all afternoon, and just forsake meals and everything else, just sit here and hear you sing, see---hear you sing, and talk, and testify. It means so much.

Jeg tror at i en forsamling som denne, blir kristne født på nytt i en slik atmosfære. Dette er den typen atmosfære jeg selv ble født inn i. Uansett hvor jeg reiser og besøker den kalde verden, på misjonsfelt og lignende, kan jeg lukke øynene og tenke på denne atmosfæren.
Dette minner meg om da jeg var en ung forkynner, akkurat i gang. Vi hadde små grupper som møttes fra hus til hus, og vi skilte oss fra verdens ting. Det er dette som har formet mitt hjerte til å elske Kristus på den måten jeg gjør i dag.
Hvor vi kan leve sammen ... Jeg tror Skriften sier: "Hvor herlig det er når brødre kan bo sammen i enhet." Det er som salvingsoljen på Arons skjegg, som rant ned over hans klær. Det er så mye man kan si om dette, og kanskje vil Den Hellige Ånd tolke til deg etter at jeg har gått hva det betyr.
Jeg skulle ønske jeg kunne bli hele ettermiddagen, og gi avkall på måltider og alt annet, bare sitte her og høre dere synge, snakke og vitne. Det betyr så mye.

My daughter graduates tonight, or it's just the baccalaureate service tonight, and I have to hurry back. And I didn't know that, that it was to be this … baccalaureate service was to be until just last night. I'm kind of busy, and don't notice it.
And visiting with Brother Leo and Brother Gene, as they come down, I've longed for the time to be here, wondering, just really. I heard people say, "Well, they've got a lovely trailer court. They're over on one side, and the world's on the other. And on this side's all dedicated lives, and things."
I thought, "I'd like to see that. I'd just like to see what it really is." And you all are blessed to be here.

Min datter har eksamen i kveld, eller det er bare baccalaureat-seremoni i kveld, og jeg må skynde meg tilbake. Jeg visste ikke at baccalaureat-seremonien skulle være før i går kveld. Jeg er litt opptatt og fikk det ikke med meg.
Jeg har ønsket å besøke Bror Leo og Bror Gene lenge. Jeg har hørt folk si, "De har en flott campingplass. De er på den ene siden, og verden er på den andre. Og på denne siden er det bare dedikerte liv og slike ting."
Jeg tenkte, "Jeg vil gjerne se det. Jeg vil bare se hva det egentlig er." Dere er velsignet som er her.

I want to read just one verse out of the Bible, and I think just reading this one verse will absolutely make a complete service. But I have… Coming up here, I had just a few comments that I thought I would say. It won't take me but just a few minutes. And then I would like to say these comments to what I … what I feel now.
In the book of II Corinthians, the 12th chapter, and the 11th verse, I would like to read this. Paul speaking:
I have become a fool in glorying; yea compelling me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
I would like just… If I would call this a text… I think the Holy Spirit's just among us. And we … it wouldn't be just to read a scripture. He … that's what He lives on. And every word is given by inspiration, and it's fitting. For time---it never ends. It's like a chain. It just keeps going on. It never ends, the Scripture.

Jeg ønsker å lese bare ett vers fra Bibelen, og jeg tror at bare dette ene verset vil gjøre hele møtet komplett. Men før det, har jeg noen få kommentarer jeg vil dele. Det vil ikke ta mer enn noen få minutter. Jeg ønsker å si disse kommentarene basert på det jeg føler nå.
I Andre Korinterbrev, kapittel 12, vers 11, snakker Paulus:
"Jeg er blitt en narr ved å rose meg; dere tvang meg til det. Egentlig burde jeg vært rost av dere, for i intet er jeg underlegen disse overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er."
Jeg ønsker bare... Hvis jeg skulle kalle dette en tekst... Jeg tror Den Hellige Ånd er blant oss. Og vi... det er ikke nok å bare lese en skrift. Han... Det er på dette Han lever. Og hvert Ord er gitt ved inspirasjon og er passende. For tiden---den tar aldri slutt. Det er som en kjede. Den bare fortsetter. Skriften tar aldri slutt.

And I thought while reading this, and thinking of this little place up here, this come on my mind, Paul saying, "I have become a fool," see. Now, that's a very strange thing for an apostle to say. "I have become a fool."
Now, a fool is a person that really isn't in their right mind. And how would this apostle say such a thing as this, "I become a fool…"? And then, thinking of this group, no doubt that in the eyes of the people on the other side, you've become a fool. You have become what we would call today, "the oddball." No doubt but what people think that of you. And remember that on the other side, they're oddballs too, see.
So, you have to be somebody's fool; so I'd rather be a fool for Christ, see. I'd be a… God said his people were a peculiar people, odd, a chosen, elected---a royal priesthood offering spiritual sacrifices to God that is the fruits of our lips, giving praise to his name.

Mens jeg leste dette og tenkte på dette lille stedet her, kom Paulus' ord til meg: "Jeg er blitt en narr." Det er veldig merkelig at en apostel skulle si noe slikt: "Jeg er blitt en narr."
En narr er en person som egentlig ikke er ved sine fulle fem. Hvordan kunne en apostel si noe sånt som, "Jeg er blitt en narr"? Når jeg tenker på denne gruppen, er det ingen tvil om at i øynene til folk på utsiden, har dere også blitt narre. Dere har blitt det vi i dag ville kalle "outsidere." Det er ingen tvil om hva folk tenker om dere. Men husk at for dem på utsiden, er dere også outsiderne.
Så, man må være noens narr; jeg vil heller være en narr for Kristus. Gud sier at Hans folk er et spesielt folkeslag, rare, utvalgte, et kongelig presteskap som ofrer åndelige offer til Gud – frukten av våre lepper som gir lovprisning til Hans navn.

Some time ago, this little sense of humor… I hope it doesn't break the fine spirit that's in here. Just come on my mind. It was a Brother Troy, of the Full Gospel Businessmen, was telling about this… I was thinking of this for this young singer here, that's just come to the Lord.
When he was working in a … he was a meat cutter, and he was working at a butcher shop, and there was a German there. And he just kept talking to him about the Lord. And this German couldn't talk English very well. So he said, "Well, come on to the meeting." He said, "You need the baptism of the Holy Ghost."
So the old Dutchman wanted him to know that he was a Lutheran, you see. He was all right---he was a Lutheran.
He said, "Well, you come on up, and visit us once."
And so they come across a bunch of, perhaps, oddballs too, as we call it, you see. And that night this German man received the baptism of the Holy Ghost. And the next day he was cutting meat, and speaking in tongues, and he was having him a regular jubilee.
And so, after a while the boss of the factory come by, and he said, "Henry," said, "what's the matter with you?"
He said, "O glory to God!" He said, "I got saved."
And he said, "Why," he said, "where you been?" Said, "You must have been down there with that bunch of nuts," he said.

For en tid tilbake, denne lille humoren… Jeg håper det ikke ødelegger den fine ånden som er her. Dette kom nettopp til meg. Det var Bror Troy fra de Full Gospel Businessmen som fortalte om dette. Jeg tenkte på dette for den unge sangeren her, som nettopp har kommet til Herren.
Da Bror Troy arbeidet som kjøttskjærer i en slakterbutikk, var det en tysker der som han stadig snakket med om Herren. Tyskeren kunne ikke engelsk særlig godt. Så sa han, "Kom på møtet. Du trenger dåpen i Den Hellige Ånd."
Den eldre nederlenderen ville at han skulle vite at han var luthersk. Han sa, "Jeg har det bra—jeg er luthersk."
Bror Troy sa, "Kom og besøk oss en gang."
De traff sikkert på noen, hva skal vi kalle dem, eksentriske også. Den natten mottok den tyske mannen dåpen i Den Hellige Ånd. Dagen etter skar han kjøtt og talte i tunger, og han hadde en regelrett jubel.
Etter en stund kom fabrikksjefen forbi og sa, "Henry, hva er i veien med deg?"
Han svarte, "Å, ære være Gud!" Han sa, "Jeg ble frelst."
Sjefen sa, "Hvor har du vært?" "Du må ha vært sammen med den gjengen med galninger," sa han.

He said, "Yes, glory to God!" He said, "I was down there with the bunch of nuts." He said, "You know, if you didn't have the nuts," said, "you take … like the automobile. It comes down the road. And you take all the nuts out of it, and what you got but a bunch of yunk!" That's just about right.
And you take the nuts out of anything… Now, it takes that to hold the things together. The world gets in such a place in a turmoil, and the church gets so sewed up in worldlyism, and denominationalism, and so forth, till it takes sometimes a nut, to hold the thing together. That's right. If we don't have it, we don't have it … we don't have the church.
Now, we can think of that subject just for a few moments. Paul said, "I have become a fool [or a nut] just for…" Now, you have to be somebody's nut. You can either be a nut for the world; or a nut for Christ. One day in California, I was walking down the street, and there was a man. He had a sign in the front of him, like this. Said, "I am a fool for Christ." And on his back he had a sign that said, "Now, who's fool are you?" for a testimony. So he had to be somebody's fool.

Han sa: "Ja, ære være Gud!" Han sa: "Jeg var nede der med en gjeng tullinger." Han sa: "Du vet, hvis du ikke hadde tullingene," sa han, "som med en bil. Den kjører nedover veien. Og hvis du tar ut alle mutterne, hva har du da? Bare en haug med skrap!" Det er omtrent riktig.
Hvis du fjerner mutterne fra noe som helst... Det er de som holder ting sammen. Verden blir så kaotisk, og menigheten blir så involvert i verdslighet og konfesjonalisme, at det noen ganger krever en "tulling" for å holde det hele sammen. Det stemmer. Hvis vi ikke har det, har vi ikke menigheten.
La oss tenke over dette et øyeblikk. Paulus sa: "Jeg har blitt en tosk [eller en tulling] for..." Nå, du må være noens tulling. Du kan enten være en tulling for verden, eller en tulling for Kristus. En dag i California gikk jeg nedover gaten, og der var det en mann. Han hadde et skilt foran seg hvor det sto: "Jeg er en tosk for Kristus." Og på ryggen hadde han et skilt hvor det sto: "Nå, hvis tosk er du?" som et vitnesbyrd. Man må være noens tosk.

So Paul, here, had chosen to be a fool for Christ. And you can imagine how the world thought of him at that time---and not only the world, but the church. That man had been trained to be a priest. He was trained under Gamaliel, a great … one of the greatest scholars and greatest teachers of that day. And when he had, maybe say, his Bachelor of Art, and his Doctor's degree, and was ready for to be called into the priesthood; and maybe some day, with the possibility with the enthusiasm this young man had… And then, to change that all at once, all because something happened! He met Christ on the road to Damascus. And then to the world he was a fool, and to the church he was a fool. To the denominational church he was actually a fool. That's what he said here: he had become a fool. He was a fool to those people; but he was the instrument that God used to hold the church together, to hold the body, as it was in that day, together. He had become a fool for that sake.

Paulus hadde valgt å være en dåre for Kristus. Du kan forestille deg hvordan verden så på ham på den tiden — og ikke bare verden, men også menigheten. Denne mannen var utdannet til å bli prest. Han hadde studert under Gamaliel, en av de største lærde og lærere på den tiden. Han hadde kanskje en Bachelor of Arts og en doktorgrad, og var klar for å bli kalt inn i presteskapet. Med den entusiasmen denne unge mannen hadde, kunne han kanskje en dag oppnå stor suksess. Men han endret alt plutselig fordi noe skjedde: Han møtte Kristus på veien til Damaskus. For verden var han en dåre, og for menigheten var han en dåre. For den konfesjonelle menigheten var han faktisk en dåre. Paulus sier det selv her: Han hadde blitt en dåre. Han var en dåre for dem, men han var også instrumentet Gud brukte for å holde menigheten sammen, for å holde legemet samlet på den tiden. Han hadde blitt en dåre for Kristi skyld.

We can imagine of Noah, as the brother sang of him here, "while God sent his love on the wings of a dove"---one of my favorite songs. And I've always wanted to get somebody that could play that. I wanted to speak on it.
One time I read a story of some soldiers being pinned down, and the enemy (Germans in the first World War) had them pinned down. And they had a little pigeon to take a message. And when the… That's a form of a dove of course, just one variety of dove. And when they put the message on the little pigeon, he flew up in the air. And bullets shooting at him every way 'cause they knowed what it was. It broke his legs. His little legs was hanging down crippled, and his wings had the feathers shot out of it. He was turning sideways, and everything, through the air. But he dropped right in the camp where he was supposed to, and they got help. You know what I mean from there on, see.
So, we were in that kind of shape one day too, you know. And He was wounded for our transgressions and bruised for our iniquity, but the message got here just the same. He got the message to us.

Vi kan forestille oss Noah, slik broren sang om ham her, «mens Gud sendte sin kjærlighet på vingene av en due»—en av mine favorittsanger. Jeg har alltid ønsket å få noen til å spille den. Jeg ønsket å tale om det.
En gang leste jeg en historie om noen soldater som ble beskutt. Fienden (tyskerne i første verdenskrig) hadde dem beleiret. De hadde en liten due til å sende en melding. Duen er en variant av en due, selvfølgelig. Når de festet meldingen til den lille duen, fløy den opp. Kulene suste rundt den, for fienden visste hva det var. Duen fikk beina sine brukket, de hang ned krøplige, og vingene hadde fjærene skutt ut. Den fløy sikksakk gjennom luften, men landet nøyaktig i leiren der den skulle. De fikk hjelp. Dere forstår hva jeg mener.
På samme måte var vi også i en slik situasjon en dag. Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger, men budskapet nådde frem likevel. Han fikk meldingen til oss.

And Noah in his days, I can imagine a man of his caliber---a prophet that was vindicated of God. And God spoke to him one day. What a strange thing it was, in a great scientific age. Perhaps could shoot the moon with their radar, and they could build a sphinx, and the pyramid.
And God spoke to him, and said, "Noah, it's going to rain water down out of the heavens." Could you imagine a man of his caliber---a prophet of the Lord---go out with such a silly message as that, and say? … It had never rained, remember, from the heavens in them days.
God watered the earth, the Bible says, by irrigation through the ditches and so forth---springs. It had never rained a drop. There was no water up there. So they could prove there was no water up there.

Noah, en profet av stor kaliber som var stadfestet av Gud, fikk en dag en beskjed fra Gud. For en merkelig sak det var, i en tid med avansert vitenskap. De kunne kanskje nå månen med radar, og de kunne bygge sfinksen og pyramidene.
Gud sa til ham: "Noah, det skal regne vann fra himmelen." Kan du forestille deg en mann av hans kaliber, en Herrens profet, gå ut med en slik tilsynelatende absurd beskjed? Det hadde aldri regnet fra himmelen på den tiden.
Bibelen sier at Gud vannet jorden ved irrigasjon gjennom grøfter og kilder. Det hadde aldri falt en dråpe regn. Det var ingen vann oppe i himmelen, så vitenskapen kunne bevise at det ikke var vann der.

And then, a man come out with a message. And not only that, but separated himself from the rest of the world. He become a nut to the world. That's right. He was a nut of his age. How a man with such a crazy message would try to bring a people out into a little trailer, or ark, or whatever it was they were building up there. And he was actually a foolish man. But what did he do? In doing so, he was the nut that saved the believing church in that day. That's just what happened. He had to take them from the world. But he was preparing a place that he knowed that Christ could come to, and would take them. He become a nut.

Deretter kom en mann med et budskap. Ikke bare det, han skilte seg fra resten av verden. Han ble sett på som gal av verden. Det stemmer. Han var sin tids tull. Hvordan kunne en mann med et slikt sprøtt budskap forsøke å føre folket ut i en liten vogn, eller ark, eller hva det enn var de bygget der oppe? Han ble antatt å være en tåpelig mann. Men hva gjorde han egentlig? Ved å gjøre dette ble han den "tullingen" som reddet den troende menigheten på den tiden. Dette er hva som skjedde. Han måtte ta dem ut fra verden. Han forberedte et sted som han visste at Kristus kunne komme til, og ta dem med. Han ble en "tulling".

Could you imagine Moses in his day, a man going down to a great intellectual [blank spot]… They'd conquered the world at that time. And their scientific and their art and stuff, really, I guess exceeded ours today---and their master art, and their mastership of buildings, and so forth, and the great things that they did there in that day.
And could you imagine a man coming down there and said he met a God that they didn't even believe in, in a burning bush. And he came down… Being a military man to begin with, he'd been trained in all the maneuvers of military world. And we find that he comes down there with a stick in his hand, to take and deliver a people out of a nation that had held the world captive.

Kan du se for deg Moses i hans tid, en mann som drar ned til en stor intellektuell nasjon, som på den tiden hadde erobret verden. Deres vitenskap, kunst og mange andre ferdigheter overgikk kanskje våre i dag—deres mesterverk i kunst og arkitektur, og de imponerende tingene de oppnådde på den tiden.
Og kan du forestille deg en mann som kommer dit og sier at han har møtt en Gud de ikke engang trodde på, i en brennende busk. Han kom ned dit... Som en militær mann var han opplært i alle verdens militære manøvrer. Og vi ser at han kommer ned med en stav i hånden, for å frigjøre et folk fra en nasjon som hadde holdt verden i fangenskap.

Why, to Pharaoh he was a nut---that's all. He was crazy. Said, "Let him do it, go ahead, rave on. He'll declare himself insane." Well, now, really to Pharaoh, and his great scientific world, he was a oddball. He was a nut to them, you see. He was.
But what did he do? He delivered the people, because he was sent of God. It took … it takes something peculiar, something that's different from the rest of the world. You see, the world is so one way on their great scientific achievements, and so forth. And when a man is led of God to do something that's odd to that, he becomes a fool. He's crazy. But see, it takes something like that to hold the thing together.

For Farao var han gal—det var alt. Han var sprø. Farao sa: "La ham holde på, la ham rase videre. Han vil vise seg å være sinnssyk." For Farao og hans store vitenskapelige verden var han en særing, en galning.
Men hva gjorde han? Han befridde folket fordi han var sendt av Gud. Det kreves noe spesielt og annerledes enn resten av verden. Verden er så opptatt av sine store vitenskapelige prestasjoner. Når en mann er ledet av Gud til å gjøre noe som skiller seg fra dette, blir han sett på som en tåpe. Han blir ansett som gal. Men det er nettopp noe slikt som trengs for å holde ting sammen.

Now, we think of Elijah in his day, when Ahab… And Israel at that time had every nation under heaven fearing them under this Ahab's reign. And Ahab was a great man. It was a great day. Something on the order we have now. The church had all become fashion, see. It was Jezebel's paint, and Ahab's worldliness, and compromising, and they tore down the altars. And it got, "Oh, just you serve a god, what difference does it make?", see. "We'll go up to the groves, and you can serve any god you want to."
That's just about the way it is today, see: all fashions, and dressings, and clothing, and things of the world. And, "Oh, if you want to belong to this, belong to that; belong to this, belong to that, it's all right, see. Just as long as you go to church, it doesn't make any difference."
It does make a difference what I belong to, and what God I serve, and how I serve Him! He's got one way to me serve Him: He's got that wrote out here in this Word, and that's the way we're to serve Him, see. Now, it does make a difference.

La oss tenke på Elia i hans tid, under Akab… Israel på den tiden fikk alle nasjoner under himmelen til å frykte dem under Akabs regjering. Akab var en stor mann, og det var en stor tid, noe tilsvarende det vi har nå. Menigheten var blitt moteorientert, se. Det var Jezebels sminke og Akabs verdslighet og kompromisser, og de rev ned altrene. Og det ble til, "Å, bare du tjener en gud, hva spiller det for rolle?", se."Vi drar opp til lundene, og du kan tjene hvilken gud du vil."
Det er omtrent slik det er i dag, se: alt handler om mote, klær og jordiske ting. Og, "Å, hvis du vil tilhøre dette, tilhør det; tilhør dette, tilhør det, det er greit, se. Så lenge du går til menigheten, spiller det ingen rolle."
Det spiller en rolle hva jeg tilhører, hvilken Gud jeg tjener, og hvordan jeg tjener Ham! Han har én måte for meg å tjene Ham på: Han har skrevet det ned her i dette Ordet, og det er slik vi skal tjene Ham, se. Nå, det spiller en rolle.

But when Elijah came out there with such a message as he had, could you imagine? He became a nut to Pharaoh, or to (pardon me) to Ahab. He became a regular … separating himself. But, you see, there was seven thousand among those people, see, that could be saved, see. And he came for them. He had to become a nut to the world in order to catch them. So did Noah---had to become a nut to the world to catch eight souls with himself, see. He had to become an odd sort of a person.

Da Elia kom med et slikt budskap, kan du forestille deg det? For Farao, eller unnskyld, for Akab, fremstod han som en tulling. Han trakk seg tilbake, men se, det var syv tusen blant de folka som kunne bli frelst. Og han kom for dem. Han måtte fremstå som en tulling for verden for å nå dem. Det samme gjaldt Noah, som måtte fremstå som en tulling for å redde åtte sjeler, inkludert seg selv. Han måtte bli oppfattet som en underlig person.

Amos, in the days when he brought his message, and he prophesied… And we find out that when he come into Samaria, which had been given over to the world… And the women in the streets had become almost public prostitution, and the fashions---it was a modern Hollywood. When this little unknown bald-headed fellow raised up over the mountain one morning, and looked down upon Samaria and saw it in sin, why, I'd imagine his heart almost failed.
Only thing he'd knowed had been a herdsman. He wasn't really … the Lord just give him this message, and sent him down there. And now, he had no sponsorship, he had nobody to back him up. But he was led of God to go bring this message to the people, to call them out from judgment. Well now, I'd imagine to the great scientific age, and the age of glamour, something of the order today, Amos became an oddball, see. He became a fool, and they wouldn't want nothing to do with him. But yet, he had "thus saith the Lord," see, and he delivered what could be delivered.

Amos, da han fremførte sitt budskap og profeterte… Vi ser at når han kom til Samaria, som hadde blitt overlatt til verdens vaner… Kvinnene i gatene var nesten blitt offentlige prostituerte, og moten var som i dagens Hollywood. Når denne lille, ukjente, skallet mannen en morgen reiste seg på fjellet og så ned på Samaria i synd, kan man forestille seg at hjertet hans nesten stoppet.
Det eneste han visste om var å være en gjeter. Han var ikke egentlig… Herren bare ga ham dette budskapet og sendte ham dit. Han hadde ingen støtte, ingen som backet ham opp. Men han var ledet av Gud til å bringe dette budskapet til folket for å kalle dem ut fra dom. I en tid med vitenskapelig fremgang og glamour, lignende vår tid, ble Amos en raritet. Han ble sett på som en dåre, og de ville ikke ha noe med ham å gjøre. Likevel, han hadde "så sier Herren," og han leverte det som kunne leveres.

John the Baptist, when he came in his days in that great religious world, coming out of the wilderness like this, out of the rocks and things, in the wilderness of Judaea… And he wasn't dressed like a priest. He wore the rough clothes of a working man, perhaps, with a garment around him---not some great theological seminary teacher or so forth. But he was just a common man that could work with his hands, or anything. And when he came down out of the wilderness there, and the sheepskin wrapped around him, he had "thus saith the Lord," for he knew that the time of the Messiah was then.
He could thoroughly identify himself in God's Word. He
said… For remember, he identified himself in Malachi the 3rd chapter, see, as the messenger to forerun the coming of the Lord. He knowed the coming was so close until he had to come out. Why, the people thought he was a wild man, just a fool, see. A nut, we'd call it today. The reason I chose that word "nut," it sounds flat. But yet, it's a good word for what I want to use it for, because that's the way the street expression would use it today. "Just a common nut," we'd call him.

Da døperen Johannes kom på sin tid i den store religiøse verden, kom han ut fra villmarken, fra steinene og de øde områdene i Judea. Han var ikke kledd som en prest. Han bar på enkle klær, kanskje arbeidsklær, med et plagg rundt seg—ikke som en stor teolog eller lignende. Han var bare en enkel mann som kunne arbeide med hendene sine eller noe annet. Da han kom ned fra villmarken med sauefellen rundt seg, hadde han "så sier Herren," for han visste at Messias' tid var nær.
Han kunne fullstendig identifisere seg med Guds Ord. Husk, han identifiserte seg i Malaki kapittel 3 som budbringeren som skulle gå foran Herrens komme. Han visste at Jesu komme var så nært at han måtte stå frem. Folk trodde han var en villmann, en narr, en skrulling, som vi kanskje ville sagt i dag. Grunnen til at jeg valgte ordet "skrulling," er at det klinger enkelt. Det er også et passende ord for det jeg vil uttrykke, for slik ville gatenes uttrykk beskrive ham i dag. "Bare en vanlig skrulling," ville vi kalt ham.

Well, here is John the Baptist. He was just simply staying out there in that wilderness, preaching his little sermons right down there on the Jordan, walking up and down that banks of the river, crying, "The hour is at hand, and come out and separate yourself. The Messiah's coming." Why, I'd imagine the priests and all them… He'd become just a regular nut, that's all. See, that's all he was, just a oddball. And them that followed him become oddballs, just simply fools.
Do you know our Lord was declared the same thing when he come---a mad man? See, He didn't go over into the cities, and into the great … joining the great organizations, and things. He was calling a people. He was calling them out. And He was considered by the religious of his days a regular nut.

Her har vi Johannes Døperen. Han oppholdt seg bare helt enkelt ute i ødemarken og forkynte sine små prekener der nede ved Jordan. Han vandret opp og ned langs elvebredden og ropte: "Timen er nær, kom ut og skil dere fra. Messias kommer." Jeg kan tenke meg at prestene og alle de andre... De anså ham som en vanlig galning. Ser du, det var alt han var, bare en særing. Og de som fulgte ham ble også sett på som sære, bare tåper.
Vet du at vår Herre ble erklært for det samme da Han kom—en gal mann? Ser du, Han dro ikke inn i byene for å bli med i de store organisasjonene og tingene. Han kalte på et folk, Han kalte dem ut. Og Han ble betraktet av de religiøse på sin tid som en helt vanlig galning.

Just like Paul was in his day---a trained man---and yet would do such a thing as he did: separate himself from the rest of the world and from the denominations, and try to call a people. He was an apostle to the Gentile church. He is our apostle---we know that---to the Gentile church. He was the nut that brought the Gentile church out of Roman heathenism, and pagan worships of the day.

Akkurat som Paulus i sin tid — en utdannet mann — som likevel gjorde noe slikt som å skille seg fra resten av verden og fra konfesjonene for å kalle sammen et folk. Han var en apostel for den hedenske menigheten. Han er vår apostel — det vet vi — for den hedenske menigheten. Han var nøkkelen som hentet den hedenske menigheten ut av romersk hedenskap og datidens avgudsdyrkelse.

Martin Luther, he was a nut to the Catholic church, see. Could you imagine a priest that had throwed all of his teachings away of the church, and refused to give this communion because the church said, "It is the body of Christ"? And he knowed he … the nuns and them had made that kosher up in there. He knew that wasn't Christ; that was a piece of bread, see, a little sugar wafer. And he knew that wine wasn't no literal blood of Christ; it only represented it. So he put it down in his honest conviction. He wanted nothing more to do with it, see. He was through with it.

Martin Luther ble ansett som gal av den katolske kirken. Kan du forestille deg en prest som forkaster all kirkens lære og nekter å dele ut nattverden fordi kirken hevdet: "Det er Kristi legeme"? Luther visste at nonnene hadde fremstilt det som et hellig objekt. Han visste at dette ikke var Kristus; det var et stykke brød, en liten sukkeroblat. Og han visste at vinen ikke var bokstavelig talt Kristi blod; det representerte bare Hans blod. Så han la det bort i sin ærlige overbevisning. Han ønsket ikke lenger noe å gjøre med det. Han var ferdig med det.

Now, probably the Catholic church said, "Oh, let him alone. Look what a little group he's got out there. What is it he's got? Just a false … and us a big church. That's all it is. It's just the thing…" But you see, he was the nut, see, that was holding it together, see, in reformation. He brought forth the reformation.
How about after he organized and got to a place… And after his death, and the message that he preached had finished, then the church got so cold and starchy again, that God raised up another nut called John Wesley. That's right. Well, he was a nut to the Anglican church, see. But what did he do? He saved the world. The world … the church that was in the world, may I say. He saved the church that was in the world. Why? By becoming a nut. That's right. He saved

Sannsynligvis sa Den katolske kirke: "La ham være. Se hva en liten gruppe han har der ute. Hva har han egentlig? Bare en falsk … og vi har en stor kirke. Det er alt det er. Det er bare slik…" Men ser dere, han var den som holdt det sammen gjennom reformasjonen. Han brakte reformasjonen.
Hva skjedde etter at han organiserte seg og kom til et visst punkt? Etter hans død og da budskapet han forkynte var fullført, ble kirken igjen så kald og stiv at Gud reiste opp en annen forkynner ved navn John Wesley. Det stemmer. Han ble sett på som en outsider av Den anglikanske kirken. Men hva gjorde han? Han frelste verden. Kirken som var i verden, kan jeg si. Han frelste kirken som var i verden. Hvordan? Ved å være en outsider. Det stemmer.

what and…
Now, then we come on after his time, and the great Wesleyan age passed over, and then we had the Baptists from John Smith, and then we had Alexander Campbell, and then we had Buddy Robinson of the Nazarene. And finally it just kept waving off away from the real stem. And then God raised up another bunch of nuts ---Pentecost. And they become a nut to the people. They're crazy to the world. But what did they do? They did a great work, they certainly did, the Pentecostal age.

Nå, etter hans tid, kom den store Wesleyanske perioden, som gikk over, deretter fikk vi baptistene fra John Smith, så Alexander Campbell, og deretter Bror Robinson fra Nazaréeren. Og til slutt fortsatte det å bevege seg bort fra den egentlige stammen. Så reiste Gud opp en annen gruppe --- Pinsevennene. De ble ansett som gale av folket, som en avviker for verden. Men hva gjorde de? De gjorde et stort arbeid, det gjorde de virkelig, pinsebevegelsen.

Now. Now, I believe it's time for another nut to raise, don't you think so? I think it's just about … Pentecost has done the same thing that the rest of the world went. But it's time for another nut, see. So, if we had… If we're laying on this side of the branch (you see what I mean?), and the people think that we're so odd and peculiar, the way we separate ourselves, and the way you have here (and we're not divided; we're one, see), the way that we are … we've separated ourselves from the world…
Brother Leo led to come up here, and there was… You had little children that has to be trained up, see. You got women, young ladies, here, that don't like to walk in the way of the world. You got men, here, that's aged and retired. They want a place to where they can settle down, and feel at home, dwell among their own kind of people. But see, I think that God can raise up something to take care of that. Don't you think so? I believe that with all my heart. And He does that.

Nå tror jeg det er på tide at en annen "nøtt" reiser seg, synes du ikke? Jeg mener, pinsebevegelsen har gått samme vei som resten av verden. Men nå er det tid for en ny "nøtt", forstår du. Hvis vi ser på det fra denne siden av grenen (ser du hva jeg mener?) og folk tenker at vi er så rare og besynderlige på grunn av hvordan vi skiller oss ut, så må vi merke oss at vi ikke er delt; vi er ett.
Bror Leo førte dere hit, og dere hadde små barn som måtte trenes opp. Dere har kvinner og unge damer her som ikke ønsker å følge verdens vei. Dere har menn her som er eldre og pensjonerte, og som ønsker et sted å slå seg ned og føle seg hjemme blant sine egne. Jeg tror Gud kan reise opp noe for å ta seg av det. Tror du ikke? Jeg tror det med hele mitt hjerte. Og Han gjør det.

Now, we find out it's time now. Notice, the nut always was what pulled them together. Like all Americans today---we find so much worldlyism and things, in our churches and our denominations, and things. Let something raise up on the Word… See, they got off to the creed, and not the Word. Let something raise up with the Word, you know, they say, "Well, the people think you separated yourself."
I talked to your pastor here, our Brother Leo. And someone said, "Well, why don't you come into this, and come in that?"
He said, "No, no." See, he's sold out to one thing, the Word, see. The Word, see.

Nå ser vi at tiden er inne. Legg merke til at det alltid er kjernen som samler dem. Som mange amerikanere i dag—vi finner så mye verdslighet og annet i våre menigheter og konfesjoner. La noe reise seg på Ordet... Se, de har gått over til trosbekjennelsen, ikke Ordet. La noe reise seg med Ordet, og de sier, "Vel, folk tror du har skilt deg ut."
Jeg snakket med pastoren deres her, vår Bror Leo. Noen sa, "Hvorfor blir du ikke med på dette eller det andre?"
Han sa, "Nei, nei." Se, han har forpliktet seg til én ting, Ordet. Ordet, se.

Well, now look. If there is a nut sent, there's got to be a bolt for it to fit on. Is that right? Now, God sends nuts. Don't you believe that? I'll explain this in a little bit. But to make this point, there's got to be a bolt, and that bolt's got to be threaded to fit the nut. I'm so glad to be threaded with the Word. I'm so glad that there's a bolt that's threaded the same way. And what's it to do? It's to draw out the bride from the world, set it aside for something different. Yes, friends. We may be a nut to the things of the world, the people of the world; but we are only drawing out, that we could thread it for this.

Vel, se nå. Hvis det sendes en mutter, må det finnes en bolt som den passer til. Er det ikke riktig? Gud sender muttere. Tror dere ikke det? Jeg skal forklare dette litt senere. Men for å gjøre dette poenget klart: Det må være en bolt, og den bolten må være gjenge for å passe til mutteren. Jeg er så glad for å være gjenget med Ordet. Jeg er så glad for at det finnes en bolt som er gjenget på samme måte. Og hva er hensikten? Det er å trekke bruden ut av verden og sette den til side for noe annerledes. Ja, venner. Vi kan være en mutter for verdens ting, for verdslige mennesker; men vi trekker bare ut, slik at vi kan gjenges for dette.

Noah was threaded in his day, and the rest of the prophets, and down through the age. And the righteous men was threaded because He sent it. What would be the use of having a (bolt), a nut if you didn't have a bolt for it to go on? And what is a bolt and a nut together? It is to draw something together, you see?
It's the drawing powers of Christ that draws us out from the things of the world, see. And then we fellowship with Paul, and his great ministry, saying, "I have become a fool." So when people think that you are odd, see, see where you stand, see? You've become a fool to them, that you might be drawed by the power of God to which…
Something was in you, something in your heart threaded you.

Noah og de andre profetene i hans tid ble utvalgt, og det samme har skjedd gjennom tidene. De rettferdige ble utvalgt fordi Gud sendte dem. Hva er poenget med å ha en mutter hvis du ikke har en bolt for å feste den til? Og hva gjør en mutter og en bolt sammen? De trekker noe sammen, ser du?
Kristi dragende kraft trekker oss ut av verdens ting og inn i fellesskap, som Paulus med sin store tjeneste, sa: "Jeg har blitt som en dåre." Så når folk synes du er rar, ser du hvor du står. Du har blitt som en dåre for dem, slik at du kan bli trukket av Guds kraft.
Noe var i deg, noe i ditt hjerte utvalgte deg.

I might say this morning, "Who is Methodist, Baptist, Pentecostal Assemblies, this, that, and the other?" There'd be all kinds of hands go up here, forty or fifty people, see, There would be that, and everybody different. But what makes you sit here? Why are you here, see? It's because you were threaded to something, see. And when it begin to come, it makes sense to you.
If you try to put a certain thread upon a bolt of a certain kind that wouldn't fit, it doesn't make sense to you. You see, it won't go on, see. But when something comes along that fits just exactly, it pulls you from Chicago, from New Orleans, or wherever you come from, to here, see. And now, see, you become oddballs, sure enough, to the world. But don't let that bother you, see. Don't let that bother you.

Jeg kunne spørre i dag: "Hvem er metodist, baptist, tilhører pinsemenigheter, eller annet?" Mange hender ville reise seg her, kanskje førti eller femti personer, se. Det ville vært folk med forskjellige bakgrunner. Men hva gjør at dere sitter her? Hvorfor er dere her, se? Det er fordi dere er koblet til noe, se. Og når det begynner å gi mening for dere, gjør det en forskjell.
Hvis du prøver å bruke en bestemt type skrue på en bolt som ikke passer, gir det ikke mening for deg. Skruen går ikke på, se. Men når noe passer perfekt, trekker det deg fra Chicago, New Orleans, eller hvor du enn kommer fra, til her, se. Nå blir dere sett på som rare av verden. Men la ikke det plage dere, se. Ikke la det plage dere.

Now you say, "How do I know I'm threaded right?" Watch the Word, see. Now you know whether you're threaded right, whether we are nuts to Christ, or whether we are nuts to the world. Now, the world also has received their nut. Exactly. I had a little something wrote down here I didn't want to forget. And we … it said here, we become (bolts), nuts to the world (that's exactly), that we might hold the kingdom of God together on earth, see---the kingdom of God together. All right.

Nå sier du, "Hvordan vet jeg om jeg er riktig tredd?" Se på Ordet. Slik vet du om du er riktig tredd, om vi er forenet med Kristus eller om vi er forenet med verden. Verden har også mottatt sin forening. Helt riktig. Jeg hadde skrevet ned noe her som jeg ikke ville glemme. Vi ... det stod her, vi blir (bolter), forenet med verden (det stemmer nøyaktig) for at vi kan holde Guds rike sammen på jorden. Alright.

Remember, the world … they … the outside world, they have their nuts also. Satan gives them a nut, in the days of this great thing. See, it all works to pro and con, see. Now in the days of… The world had a nut, and that was Pharaoh, in the days of Moses. There were, see---there had to be. The devil has his nuts, too. Well, there was Pharaoh, see. Now Israel… And Moses sent down to draw those people out was a nut to Pharaoh. But also Pharaoh was a nut to them, too, see.

Husk at verden … de … ytre verden, også har sine fanatikere. Satan gir dem en fanatiker i disse store tider. Se, det fungerer både mot og for, se. Nå, i Moses' dager … Verden hadde en fanatiker, og det var Farao. Det måtte være slik — djevelen har også sine fanatikere. Vel, der var Farao, se. Nå, for Israel … Og Moses, sendt ned for å hente disse menneskene ut, var en fanatiker for Farao. Men Farao var også en fanatiker for dem.

And so, it has to be that way. So you're somebody's nut. I'm so glad to be wound in the Word, aren't you, with the thread of that?
Somebody will teach… That Ahab, he was a nut (exactly) to Elijah, and the seven thousand, and all of his group out there. Jezebel and all their fine, fancy fandangles and things they had out there, that was a nut to that seven thousand that never bowed their knee to Baal. And so was Elijah a nut to them, see---the same thing. We find out in the days of Herod, John was a nut, see; and Herod was a nut, also. The world had one.
All right. In the days of Jesus, He was a fool to the world, see, to Pilate. But Pilate was a nut, also, to turn Him down. That's right, see. He wasn't threaded. He had a opportunity. But when he had his opportunity to accept it, he wanted some kind of a clown, some kind of a trick, some kind of a magic rabbit to bring out of a hat, you know, or something. He said, "I would see you do some tricks," you know, or something like that. He was a nut himself, see. He had a chance to receive it, but he didn't.

Så det må være slik. Du er noen andres skrue. Jeg er så glad for å være spunnet inn i Ordet, er ikke du, med den tråden?
Noen vil lære... Den Akab, han var en skrue (helt klart) for Elia, de sju tusen, og alle i hans gruppe der ute. Jesabel og alle deres fine, pyntede ting og saker de hadde der ute, var en skrue for de sju tusen som aldri bøyde kne for Baal. Og slik var Elia en skrue for dem også, skjønner du – det samme.
Vi ser i Herodes' dager at Johannes var en skrue, og det var Herodes også. Verden hadde én.
Greit. I Jesu dager var Han en narr for verden, særlig for Pilatus. Men Pilatus var også en skrue for å avvise Ham. Det stemmer. Han var ikke spunnet. Han hadde en mulighet. Men da han fikk sjansen til å akseptere det, ønsket han en slags klovn, et slags triks, en magiker kanin som skulle trekkes opp av en hatt, du vet, eller noe sånt. Han sa: "Jeg vil se deg gjøre noen triks," eller noe lignende. Han var en skrue selv, skjønner du. Han hadde en sjanse til å motta det, men gjorde det ikke.

The Sadducees also, and the Pharisees, was the same thing in that day, by not accepting Paul, the one that said he become a fool to the world, see. But the church has its nuts too, see. And the world has its nuts. Christ has his, see.
Now whose are you? The only way you can know… You say, "How do I know this is right, Brother Branham?" "In the beginning was the Word, and the Word was with God. And the Word was God … And the Word was made flesh, and dwelt among us…" Jesus Christ the same yesterday, today, and forever. Therefore, the Word still is here. So if we're threaded with that, see, though we be a nut to the world, if we are threaded in Christ's Word, and Christ's showing the way He's pulling it together, see, pulling his church together… Let them raise and do what they want to.

Saddukeerne og fariseerne var på samme måte i sin tid, ved ikke å akseptere Paulus, som sa han ble en narr for verden. Menigheten har også sine "nøtter", likeledes verden. Kristus har Sine.
Hvem tilhører du? Hvordan kan du vite det? Du spør, "Hvordan vet jeg at dette er riktig, Bror Branham?" "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud. Og Ordet var Gud ... Og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss... Jesus Kristus, den samme i går, i dag og i all evighet." Derfor, Ordet er fortsatt her. Hvis vi er forent med det, selv om vi er narrer for verden, er vi likevel forent med Kristi Ord. Kristus viser hvordan Han samler Menigheten. La dem heve seg og gjøre som de vil.

Now, Jesus in Matthew 24:24 said that these two groups would be so close in the last days to deceive the very elected, if possible. The people … still, the people… Sometimes the Pentecostal … you outcomers from Pentecost, you see, when they organized and got over there in those groups like that, and you come away from it… See, the Bible said that it would deceive the very elected, if it was possible, see. The very elected---that's the ones that's elected to do this.
Said, one … see, the bolt… Don't come say, "Oh, there's a nut," see. You see, he's got to be … he's got… When the threads was cut in the bolt, it's got to be cut in the nut the same way. See what I mean? It's got to fit, see. And the elected, therefore, you see, it won't tighten up with anything else. It's just got to come to Christ, you see. It's the only thing that'll fit, see. And that's where we fit it in, see. Thanks be to God! All right.

I Matteus 24:24 sa Jesus at disse to gruppene i de siste dager ville være så like at de kunne forføre selv de utvalgte, om mulig. Folk … likevel, folk … Noen ganger pinsevenner … dere som har kommet ut fra pinsebevegelsen, ser dere, når de organiserte seg og endte opp i slike grupper, og dere kom vekk fra det … Se, Bibelen sa at det ville forføre selv de utvalgte, om mulig. De utvalgte—det er de som er valgt til dette.
Han sa, en … se, bolten … Ikke si, "Å, det er en mutter," se. Ser dere, den må være … når gjengene ble skåret i bolten, må de skjæres i mutteren på samme måte. Forstår dere hva jeg mener? Det må passe, se. Og de utvalgte, derfor, ser dere, det vil ikke stramme seg med noe annet. Det må bare komme til Kristus, forstår dere. Det er det eneste som passer. Og det er der vi passer inn. Takk Gud! Greit.

Now, we find out, also, that the world has their nut. And you know, there's so much to be said. We haven't the time to say it, of course. But this one thought. Do you? …
I notice this fine little bunch of ladies, that sang over there a few minutes ago. Boy, I wish I had that song! Get that on tape for me, will you, these songs? When you all sing here, tape up a song some time. I'll pay you for the tape. I'd like to have it, see. That was beautiful, that real sweet worship like that.
Now. You know, there was a … the young women of today, they---like so-called Christians, the women who go to church---they wanted something to satisfy. They knowed that they wasn't getting it just going to church. But they want to maintain their testimony just the same, see. They want to hold their testimony. "I'm Methodist, Baptist, I'm Christian," you see. They want to strip their clothes off of them. They wanted to wear shorts, and bikinis, or what you call them, all this, you see.
They wanted to do these things. They wanted to have a haircut like men, and do these things. And so, they wanted to do that, see. And yet, did you ever think why they did? Jesus said them two spirits will be so close, it'd deceive the elected. That has to come to pass, see, see. So they would … they didn't get…

Vi finner også ut at verden har sine eksempler på ekstreme atferder. Og du vet, det er så mye å si om dette. Vi har selvfølgelig ikke tid til å gå gjennom alt. Men denne ene tanken. Merker du ...
Jeg legger merke til denne fine gruppen av damer som sang for noen minutter siden. Jeg skulle ønske jeg hadde den sangen! Kan dere ta opp sangene deres for meg? Når dere synger her, ta opp en av sangene en gang. Jeg betaler for lydbåndet. Jeg ville virkelig hatt det. Det var vakkert, en slik ekte, søt lovsang.
Nå. Du vet, det var en ... de unge kvinnene i dag, de - som såkalte kristne, kvinnene som går til menigheten - de ønsket noe som tilfredsstilte. De visste at de ikke fikk det bare ved å gå i menigheten. Men de ville beholde sitt vitnesbyrd likevel, ser du. De ville holde på sitt vitnesbyrd. "Jeg er metodist, baptist, jeg er kristen," ser du. De ville kle av seg klærne. De ville gå i shorts og bikinier, eller hva du kaller det, alt dette.
De ville gjøre disse tingene. De ville ha en frisyre som menn, og gjøre disse tingene. Og så, de ønsket å gjøre det, ser du. Har du noen gang tenkt på hvorfor de gjorde det? Jesus sa at disse to åndene ville være så nære at de kunne forlede de utvalgte. Det må skje, ser du, ser du. Så de fikk det ikke...

A human has to worship. You have to worship something. It's just in you to worship. So, a human has to worship something. So they had no worship in their church, so God raised them up a nut---Elvis Presley, Pat Boone. They still hold their testimony: Elvis Presley, a Pentecostal; Pat Boone, a Church of Christ. See, a absolutely nut to fulfill Jesus' words here: it would be so close it would deceive the very elected, if possible. Still maintain … sing hymns on Sunday, and rock and rolls on Monday, see. To us that's a nut, see. It really is.

En menneske må tilbe. Du må tilbe noe. Det ligger i vår natur å tilbe. Så, et menneske må tilbe noe. Siden de ikke hadde tilbedelse i sin menighet, oppreiste Gud en "tulling" - Elvis Presley og Pat Boone. De holder fortsatt fast ved sitt vitnesbyrd: Elvis Presley, en pinsevenn; Pat Boone, tilhører Kristi menighet. Se, helt klart en "tulling" for å oppfylle Jesu ord her: det ville være så nært at det ville bedra selv de utvalgte, om mulig. De opprettholder fortsatt ... synger salmer på søndag, og rock og roll på mandag, ser du. For oss er det en "tulling", ikke sant. Det er det virkelig.

Now, but you see, in there He had some fine women, also, that wanted to act like ladies. They had decency in them. They wanted to be what Christ wants them to be. So, He sends the person along with a message that, to that church that they belong to, is foolish. He becomes a nut. But you see what it is? It fits just exactly.
When you talk about long hair, and looking like a lady, and dressing like a lady, and acting like a lady … instead of singing like these girls this morning…

Men, som dere ser, var det også noen fine kvinner der som ønsket å oppføre seg som damer. De hadde anstendighet i seg. De ønsket å være det Kristus vil at de skal være. Så, Han sender en person med et budskap som oppfattes som tåpelig av menigheten de tilhører. Han blir sett på som en rar. Men forstår dere hva det er? Det passer nøyaktig.
Når du snakker om langt hår, og å se ut som en dame, å kle seg som en dame, og å opptre som en dame … i stedet for å synge som disse jentene gjorde i morges…

I was watching a little girl there, her eyes looked heavenly (what I mean, glassy), as she looked up like that, singing something in her heart, what's in here. As them young ladies sang, I thought, "O God! What if a Hollywood star could get that in their heart?" They'd be the same thing, see.
But what is it? Why did they go that way? You couldn't pull one of them girls in Hollywood. If you'd give her ten thousand dollars a day, she wouldn't go. Why? She's threaded different. That's exactly right. She's threaded different. That's right.
You couldn't pull Leo, Gene, and them into some organization. Why? Couldn't pull you fellows into one. Why? You're threaded different, see. So if you're threaded, there's got to be a nut [unclear words], to hold that together. Isn't that right? See, then it's complete.
Thanks be to God (like the little Dutchman said) for the nut. If you take them out, it becomes a bunch of junk. What have you got? A bunch of denominationalism, a bunch of cold formalism, no Christ in it at all, no Word in it at all, just a bunch of creeds, and so forth. And what have you got? Take the nut out, you got a bunch of junk. That's right---nothing in the world but firewood, something that's waiting for the blazes and punishments of God, to judge and to burn up at some day.

Jeg så på en liten jente der; øynene hennes så himmelske ut (jeg mener glassaktige) når hun så opp og sang noe i hjertet sitt, det som er der inne. Mens disse unge damene sang, tenkte jeg: "O Gud! Hva om en Hollywood-stjerne kunne få det i hjertet sitt?" De ville blitt det samme, ser du.
Men hva er dette? Hvorfor gikk de den veien? Du kunne ikke dra en av disse jentene til Hollywood. Om du ga henne ti tusen dollar om dagen, ville hun ikke gått. Hvorfor? Hun er annerledes. Det stemmer nøyaktig. Hun er annerledes. Det er riktig.
Du kunne ikke få Leo, Gene og dem til å bli med i en eller annen organisasjon. Hvorfor? Du kunne heller ikke få dere til å bli med i en. Hvorfor? Dere er annerledes, ser du. Så hvis du er annerledes, må det være en nøtt [uklare ord] som holder det hele sammen. Ikke sant? Da er det komplett.
Takk være Gud (som den lille nederlenderen sa) for nøtten. Tar du dem vekk, blir det en haug med skrot. Hva har du da? En mengde konfesjoner, en haug med kald formalisme, ingen Kristus i det hele tatt, ingen Ord i det hele tatt, bare en mengde trosbekjennelser og så videre. Og hva har du? Tar du nøtten ut, har du en haug med skrot. Det er riktig—ingenting annet enn ved, noe som venter på flammene og Guds straff for å bli dømt og brent opp en dag.

So, I'm thankful this morning, to fit right in up here, see, where you might be an odd person on this side of the river. Even some of your people might think that you are odd. I know they do. I've had letters from them, see, that said you were odd, you were different, what in the world happened to you? I just chose this little thing to say to you, this morning, see. Sure, you're a nut. That's right. But I'm glad to be one. But if I'm not tight with this Word, then I'm yunk, see. I'll just be a nut for Christ.
Yes, I get letters from many of your people. Some of them come by and say, "Do you know what happened?"
"What?"
"This odd guy, so-and-so, went up there, and done so-and-so."
I said, "Wait just a minute." It depends on what you're wound on, see. So may the Lord Jesus Christ, the shepherd of the flock, ever keep your hearts so wound into Him, that when the great shepherd does appear you'll appear with Him. Can we pray?

Denne morgenen er jeg takknemlig for å kunne passe inn her oppe. Fordi, selv om du på denne siden av elven kanskje kan virke som en rar person, kan til og med noen av dine egne synes at du er annerledes. Jeg vet at de gjør det. Jeg har mottatt brev fra dem som sier at du er annerledes, at du er merkelig. Hva i all verden skjedde med deg? Jeg valgte bare denne lille tingen å si til deg i dag. Jo, du er en original. Det er riktig. Men jeg er glad for å være en. For om jeg ikke er tett knyttet til dette Ordet, da er jeg ubrukelig. Jeg vil heller være en original for Kristus.
Ja, jeg får brev fra mange av dine. Noen av dem kommer innom og sier: "Vet du hva som har skjedd?"
"Hva da?"
"Den rare fyren, så og så, dro opp dit og gjorde sånn og sånn."
Jeg sa, "Vent et øyeblikk," det kommer an på hvordan du er innrettet. Må Herren Jesus Kristus, flokkens hyrde, alltid holde deres hjerter så tett knyttet til Ham, at når den store Hyrden viser Seg, vil du vise deg med Ham. Kan vi be?

Heavenly Father, seeing that time has run out, I'm just rushed. Such a lovely, sweet bunch of Christians, and such a rude text. But in the room the other day, and thinking of what I'd seen on letters, and what I'd heard people say, when I … your little servants, here, asked me to come up and visit them, and fellowship with the little flock, this rude text of being a nut, I thought I'd use that, so I could get the thought over to them. They would understand what I think, too.
We have become a fool, like Paul, to the world. But yet, Lord, we want to be so tightened to You and your Word, that when the rapture comes, we'll … we want to be with it, Lord. So help us to ever have our hearts knitted and bound together in the love of Christ.

Himmelske Far, ser at tiden har løpt ut, og jeg er bare hastet. En så herlig, søt flokk av kristne, og en så uhøflig tekst. Men i rommet forleden dag, og når jeg tenkte på det jeg hadde sett i brev, og hva jeg hadde hørt folk si, da … deres små tjenere her ba meg komme opp og besøke dem, og ha fellesskap med den lille flokken, denne uhøflige teksten om å være gal, jeg tenkte jeg skulle bruke det, slik at jeg kunne få frem tanken til dem. De ville også forstå hva jeg mener.
Vi har blitt dårer, som Paulus, i verdens øyne. Men likevel, Herre, vi ønsker å være så tett knyttet til Deg og Ditt Ord, at når opprykkelsen kommer, vil vi … vi ønsker å være med, Herre. Så hjelp oss alltid med å ha våre hjerter strikket og bundet sammen i Kristi kjærlighet.

Bless Brother Leo, Brother Gene, and Brother Daulton, and all these fine men and these lovely women in here. Hearing their testimonies, happy, happy, contented; walking the room up there, where one that's paralyzed, and to see the smiles… No wonder our Brother Leo said it's a bit of sunshine to walk up here. No wonder. To see even when the men, not even a bit of relation to her, or nothing, but concerned---that they'd take her trailer and make it so she could be happy. See, Lord, the thread works just right. Walk into that home, and see someone who really could be grouchy, and fussy, and nasty because they're not out and able to run and dance and cut up, like many women. But she's happy to be here with her kind.
And to be here with the Word of God, where it can be preached, and not any creeds tacked to it---just truly unadulterated Word of God, to worship in spirit. Come into a little place like this---there's a little trailer where we meet together. It's the church. "Wherever two or three are assembled, I'm in their midst." And we know You're here, Lord. And we worship You, and we praise You.

Velsign Bror Leo, Bror Gene og Bror Daulton, og alle disse fine mennene og kvinnene her. Når vi hører deres vitnesbyrd, kan vi se hvordan de er lykkelige og tilfredse. Å gå gjennom rommet, der en som er lam ligger, og se smilene deres… Det er ikke rart at Bror Leo sa at det er som et lite glimt av solskinn å gå opp hit. Det er forståelig. Selv menn som ikke har noen relasjon til henne, bryr seg nok til å gjøre om traileren hennes slik at hun kan være lykkelig. Se, Herre, hvordan alt passer sammen. Å gå inn i et hjem og se noen som kunne vært mutte og sure fordi de ikke kan løpe, danse og ha det moro som mange andre kvinner, men som er lykkelige bare ved å være med sine egne.
Og å være her med Ordet, hvor det kan forkynnes uten noen tillegg av trosbekjennelser – kun Ordet av Gud i sin reneste form, til å tilbe i ånd. Å komme til et lite sted som dette – der vi møtes i en liten trailer. Det er menigheten. "Hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem." Og vi vet at Du er her, Herre. Vi tilber og priser Deg.

I pray, God, that You'll keep sickness away from them. Keep the enemy across the river. May this great exodus… It may be in a minor form. But, Lord, someday it's going to grow. And I pray, Lord, that this little exodus here, that You'll be with them as You did with Moses and them, as they crossed the Jordan; and Joshua, as they went into the promised land.
And I pray that You'll help them, Lord, and keep their hearts genuine, true to You. And bless them as they teach the Word. And may they live long, happy lives. And some day, if we're around here, Lord, living on earth when You come, may there come a shout from this side of the branch out there, and the church go up. Grant it, Lord, because somebody (wasn't) was foolish enough to the world to become a nut, to hold it together, Lord, until You come.

Jeg ber, Gud, at Du holder sykdom borte fra dem. Hold fienden på avstand. Må denne store utgangen... Den kan være i en mindre form. Men, Herre, en dag vil den vokse. Og jeg ber, Herre, at denne lille utgangen her blir ledsaget av Deg slik Du gjorde med Moses og dem da de krysset Jordan; og med Josva, da de gikk inn i det lovede land.
Jeg ber at Du hjelper dem, Herre, og holder deres hjerter ekte og sanne mot Deg. Velsign dem mens de underviser Ordet. La dem leve lange, lykkelige liv. Og en dag, hvis vi er her på jorden når Du kommer, må det komme et rop fra denne siden av grenen der borte, og menigheten bli tatt opp. Gi det, Herre, fordi noen var "dumme" nok for verden til å bli en "nut" og holde det sammen, Herre, inntil Du kommer.

Then, as John of old, in the days gone by, as the little ladies and them sing, he was separated, and how he had to be alone. But when he did, the little church that he'd drawed together… When he seen Jesus, he said, "Now my work is over. He increases; I decrease."
Father, I pray that You'll ever keep us happy and healthy. May we meet many times more upon the earth, and loving, and serving you. May thy divine blessings rest upon this service, upon the services that shall follow.
And may we all live such in this life, and the life to come, we'll have eternal life in the great age to come, over in that great millennium reign where we shall see Him and look upon his face and see Him. In Jesus' name, I pray. Amen.
God bless you, my people. I am so sorry that I took a text something like that, see, such a rude thing. But you get what I meant. So when anyone says you're odd, you know why you're odd, don't you? God bless you, Brother Leo.
[Congregation sings closing songs.]

Som Johannes i gamle dager, da han ble adskilt og måtte være alene. Men da han gjorde det, samlet han den lille Menigheten… Da han så Jesus, sa han: "Nå er mitt verk over. Han skal vokse, og jeg skal avta."
Far, jeg ber om at Du alltid vil holde oss glade og friske. Må vi møte hverandre mange ganger til her på jorden, og elske og tjene Deg. Må Dine guddommelige velsignelser hvile over denne tjenesten og over møtene som skal følge.
Må vi alle leve slik i dette liv, og i det kommende liv, at vi får evig liv i den store tidsalderen som kommer, i det store tusenårsriket hvor vi skal se Ham og betrakte Hans ansikt. I Jesu navn, jeg ber. Amen.
Gud velsigne dere, mine folk. Jeg beklager virkelig at jeg valgte en slik tekst, en så røff sak. Men dere forstår hva jeg mente. Så når noen sier at dere er rare, vet dere hvorfor, ikke sant? Gud velsigne deg, Bror Leo.
[Menigheten synger avslutningssanger.]