Jesus Holder Alle Sine Avtaler

Norsk tittel: Jesus Holder Alle Sine Avtaler
Original tittel: Jesus Keeps All His Appointments
Dato: 1964-04-18
Sted: Tampa, Florida, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let's remain standing just a moment, and bow our heads for a word of prayer. And now, as our heads are bowed, and our hearts, I wonder… This being the night that we have set aside, now, for the night of salvation---for coming to Christ and receiving the Holy Spirit ---I wonder how many has a request, and would like to say this: "Lord God, remember me. I want to be right with you now"? Would you raise your hand tonight? Lord bless you.

Norsk:

La oss forbli stående et øyeblikk mens vi bøyer hodene våre for en bønn. Og nå, med bøyd hode og ydmykt hjerte, undrer jeg… Siden dette er kvelden vi har satt av til frelse—til å komme til Kristus og motta Den Hellige Ånd—så undrer jeg hvor mange som har en bønn og vil si: "Herre Gud, husk meg. Jeg vil være rett med Deg nå." Kan du rekke opp hånden i kveld? Herren velsigne deg.

Our heavenly Father, we are so thankful for Your presence, and for honest-hearted people who really believe that You are coming; and that they must make ready for this great event that the whole world has waited for all these thousands of years. And we're living, just, as it was, watching time and history run out, and eternity beginning to move in. And we see this appearing, so our hearts are strangely warmed. And we pray, Father, that You'll search our hearts tonight, and try us. And if there be any sin in us, Lord, take it out. We have noticed this week, in Your great presence, as we've watched You, over this … among this congregation going right down and digging out the very thoughts of the heart, and revealing it to us, telling us these things.
Now tonight, Lord, we want our hearts to be true, and right with You. We pray that You'll bless. Here upon the platform, or the pulpit, has been placed a box of handkerchiefs---little parcels that's going to the needy. I pray, heavenly Father, as they're sent from this place where prayer has been made, faith to believe God, that every handkerchief here, and every little cloth and parcel that touches the sick, may they be healed; because this audience and we together are asking in one accord that You'll heal them, Father. It's a memorial that we have asked. You said, "Ask and you shall receive. And when you pray, believe that you receive what you ask for." I believe, Lord; we all believe. And it's been asked. Now, let it be done for the kingdom of God's sake, for we ask it in Jesus' name. Amen. You may be seated.

Vår himmelske Far, vi er så takknemlige for Din nærvær og for de ærlige hjertene som virkelig tror at Du kommer, og at de må gjøre seg klare for denne store begivenheten som hele verden har ventet på i tusenvis av år. Vi lever i en tid hvor vi ser historien nærme seg slutten og evigheten begynne å tre fram. Vi ser dette skje, og våre hjerter varmes på underlige måter.
Vi ber, Far, at Du i kveld vil ransake våre hjerter og prøve oss. Og hvis det finnes noen synd i oss, Herre, ta den bort. Denne uken har vi sett Din store nærvær og hvordan Du har avdekket hjertets tanker blant denne menigheten og fortalt oss disse tingene.
Nå i kveld, Herre, ønsker vi at våre hjerter skal være sanne og rette overfor Deg. Vi ber om at Du velsigner. På plattformen, eller prekestolen, er en eske med lommetørklær og små pakker som skal sendes til de trengende. Jeg ber, himmelske Far, at når de blir sendt fra dette stedet hvor vi har bedt, og med tro på å tro på Gud, at hvert lommetørkle og hver lille klut og pakke som berører de syke, må de bli helbredet. Denne forsamlingen og vi sammen ber i én akkord, at Du vil helbrede dem, Far. Det er et vitnesbyrd om at vi har bedt. Du sa: "Be, og dere skal få. Og når dere ber, tro at dere har mottatt det dere ber om." Jeg tror, Herre; vi alle tror. Og det er blitt bedt om. Nå, la det skje for Guds rikes skyld, for vi ber i Jesu navn. Amen. Dere kan sette dere.

Well, it's certainly good to be back at the auditorium again tonight, under great expectations for the Lord to visit us tonight, as we've set this night aside for praying for the sick, to the … to seeking salvation for our souls. Each one of us needs to rededicate our lives anew. And this week we have seen the presence of Jesus Christ, the vindicated Scripture, Him right here among us, watching what He did ---the same things that He did on earth when He was here before---He, doing it just the same.
Now, if we see in the ministry as it's climbing, just like we're growing into a perfect day, a perfect church… We started out, just like we was saying this morning,

Det er godt å være tilbake i auditoriet i kveld, med store forventninger om at Herren vil besøke oss. Vi har satt av denne kvelden til å be for de syke og til å søke frelse for våre sjeler. Hver og en av oss trenger å vie sine liv på nytt. Denne uken har vi sett Jesu Kristi nærvær, bekreftet av Skriften, som viser Hans virke blant oss. Han gjør de samme tingene her som Han gjorde da Han var på jorden.
Vi kan se tjenesten vokse, lik en fullkommen dag, en fullkommen menighet. Akkurat som vi nevnte i morges, begynte vi...

in our lovely little fellowship this morning… We certainly had a wonderful time at that breakfast. I thank the brethren for their fine cooperation. I got to shake the hands of many of them, these fine men that's sponsoring this meeting, bringing us in here to…
It shows that they're interested in their people. They're shepherds, and interested in their sheep. And so I'm grateful that some of these… Any shepherd is interested in getting his sheep with vitamins. And these are spiritual vitamins, as it was, that helps the sheep to grow into strong faith in our God. And so I appreciate such men.

I vår kjære lille menighet denne morgenen hadde vi en vidunderlig stund under frokosten. Jeg takker brødrene for deres fine samarbeid. Jeg fikk anledning til å håndhilse på mange av disse gode mennene som har arrangert dette møtet og brakt oss sammen her.
Det viser at de er engasjerte i sitt folk. De er hyrder som bryr seg om sine sauer, og jeg er takknemlig for dette engasjementet. Enhver hyrde ønsker å gi sine sauer vitaminer, og disse er åndelige vitaminer som hjelper sauene å vokse i sterk tro på Gud. Derfor setter jeg pris på slike menn.

And now, speaking this morning on the thought of the church growing, see, coming like a seed in the ground… And that seed, as it's planted, grows from glory unto glory. And it becomes after awhile into a blossom, and then goes back to the seed. And that's like the original seed that was planted.
And so has the church been. The church age started in this last days. After the dark ages, it started with Martin Luther and the reformation, preaching justification by faith. After his time and they organized the church, it died out. Then in there come Zwingli after Luther, and Zwingli didn't even believe in the virgin birth. He went over into Switzerland. They still don't believe. And the Zwingli doctrine do not believe that Jesus was virgin born. They said He was the son of Joseph, called the Son of God.
But that takes the whole prop out from under the whole foundation of Christianity. He was virgin born, or He's just a man like you or I. He was the Son of God.
Then, after that come Calvin, and on and on.

I dag vil jeg snakke om tanken om menighetens vekst, se, hvordan den kommer som et frø i jorden. Dette frøet, når det plantes, vokser fra herlighet til herlighet. Etter en tid blir det til en blomst, og deretter går det tilbake til frøet, lik det opprinnelige frøet som ble plantet.
Slik har det også vært med menigheten. Menighetens tid begynte i disse siste dager. Etter mørketiden startet det med Martin Luther og reformasjonen, som forkynte rettferdiggjørelse ved tro. Etter hans tid, da de organiserte menigheten, døde den ut. Deretter kom Zwingli etter Luther. Zwingli trodde ikke engang på jomfrufødselen. Han dro til Sveits, hvor de fortsatt ikke tror. Zwinglis doktrine hevder at Jesus ikke var jomfrufødt; de sa at Han var sønn av Josef, kalt Guds Sønn.
Men dette undergraver hele fundamentet for kristendommen. Han var jomfrufødt, ellers er Han bare et menneske som deg og meg. Han var Guds Sønn.
Deretter kom Calvin, og det fortsatte videre.

Finally the church got in such a condition there … had to have another reformation. And God sent John Wesley with a message of sanctification, cleanliness of the spirit. And then he and Whitefield, and many of them went on in the great reformation---and Asbury that come to the United States. And that great revival saved England, and the world at that time.
What did they do? After them founders died out, they began to organize upon their doctrine; and the first thing you know, they made an organization. Then we had others break off from there: such as Alexander Campbell, John Smith, and the Baptist church, and so forth. And then the Nazarene, Pilgrim Holiness, and others come on.

Til slutt kom menigheten i en slik tilstand at det måtte til en ny reformasjon. Gud sendte da John Wesley med et budskap om helliggjørelse og åndelig renhet. Han, sammen med Whitefield og mange andre, fortsatte den store reformasjonen. Asbury kom til og med til USA. Denne store vekkelsen reddet England og verden på den tiden.
Hva skjedde så? Etter at disse grunnleggerne døde, begynte man å organisere seg rundt deres doktriner. Før man visste ordet av det, hadde de dannet en organisasjon. Så fulgte flere brudd ut fra dette, som Alexander Campbell, John Smith og Baptistmenigheten, og så videre. Deretter kom Nazarenerne, Pilgrim Holiness og andre til.

And then come the great reformation again: Pentecost, coming out of those organizations, with the restoration of the gifts, speaking in tongues, divine healing, great miracles and signs, come off. That went for a long time. It's been fifty, about fifty-eighty years, now, since the Holy Spirit begin to fall on old Azusa Street out in California, here in the United States, where it started falling. The great time come.
Then, what did Pentecost do? One made him an organization. One said, "He's coming on a white horse"; another, "on a white cloud." And away they went in organizations, and split up---breaking up the brotherhood among the people.

Så kom nok en stor reformasjon: Pinsebevegelsen, som brøt ut av de gamle organisasjonene, med gjenopprettelsen av gavene, tungetale, guddommelig helbredelse og store mirakler og tegn. Dette pågikk i lang tid. Det har nå gått omtrent femti til åtti år siden Den Hellige Ånd begynte å falle over Azusa Street i California, her i USA, der det hele startet. Den store tiden kom.
Men hva gjorde pinsebevegelsen da? En gruppe dannet en organisasjon. En annen sa: "Han kommer på en hvit hest," mens en tredje sa: "på en hvit sky." Og slik fortsatte det med organisasjoner, og brorskapet blant folket ble splittet.

And just like Israel… Little did Israel know that when they were shouting the victory on the bank of the river, they were only about four days' journey (about forty miles) away from the promised land. They didn't realize they were … forty years it would take them. But what was it? Grace had provided them a prophet, a pillar of fire, a sacrificed lamb, a deliverance. And still they wanted a law. They wanted something they could have something to do into. They wanted to put their hands to it. That was the most rashal mistake they ever made, in Exodus 19, when Israel rejected grace, and accepted law.
And then, what did they do? He just let them stay right there in the wilderness for forty years. They planted vineyards, and they eat fruit, and they married wives, they raised children, till that old generation died off and another generation come on. Forty years later, and not hardly forty hours away; but had to wait for forty years before they went over. And then a new leader came in, Joshua, and they moved on into the land with a new group.

På samme måte som Israel... Lite visste Israel da de jublet over seieren ved elvebredden, at de bare hadde omtrent fire dagers reise (cirka førti mil) til det lovede land. De innså ikke at det ville ta dem førti år. Men hva var det? Nåden hadde gitt dem en profet, en ildsøyle, et offerlam, en utfrielse. Og likevel ønsket de en lov. De ville ha noe de kunne involvere seg i. De ville legge hendene på det. Det var den mest fatale feilen de noensinne gjorde, i 2. Mosebok 19, da Israel avviste nåde og aksepterte loven.
Hva gjorde de da? Gud lot dem bli værende i ørkenen i førti år. De plantet vinmarker, spiste frukt, giftet seg, og fikk barn, inntil den gamle generasjonen døde ut og en ny generasjon vokste frem. Førti år senere, selv om de kunne ha nådd målet på knapt førti timer, måtte de vente i førti år før de gikk over. Så kom en ny leder, Josva, og de beveget seg inn i landet med en ny gruppe.

Now, I think it's a very beautiful type here, that we find out. Long ago when our forefathers in the Pentecost … they raised up. They had the old general council. From that formed the Assemblies of God. Out of that come the UPC, and the United, and so forth; till they got organization after organizations, fussing and fighting. God just let them sit right there---marry wives, raise children, speak in tongues, shout in the Spirit. But now, there's a new group come up.
They were only just a few days from the promised land. All these blessings they had was fine. But you remember, the whole land belonged to them. Now we're fixing to go into the promised land. So may the Lord help us, as we look upon these things, see.

Her synes jeg vi finner et veldig vakkert eksempel. For lenge siden reiste våre forfedre i pinsebevegelsen seg og dannet det gamle generalkonsilet. Fra dette oppsto Assemblies of God, og derfra fulgte UPC og United, blant andre; deretter kom det flere og flere organisasjoner, med krangling og stridigheter. Gud lot dem være der---gifte seg, oppdra barn, tale i tunger og juble i Ånden. Men nå har en ny gruppe kommet til.
De var bare noen få dager fra det lovede land. Alle disse velsignelsene de hadde, var fine, men det er viktig å huske at hele landet tilhørte dem. Nå gjør vi oss klare til å gå inn i det lovede land. Må Herren hjelpe oss mens vi ser på disse tingene.

Just like the pyramid … did you notice how the pyramid was made---not a pyramid doctrine, now---just a pyramid. Look on your one dollar bill. The seal of the United States is that eagle. Well, why does it say, over there on the pyramid, "The Great Seal"? Why would it be greater here than United States, and the seal of the United States, the Great Seal, the eye watching? And the capstone that goes upon the pyramid was … it was rejected. It never was on the pyramid; isn't to this day---the Stone of Scone, they claim. But it never was put on, the capstone. Why?
When Enoch, and them in the early days, built the pyramids down in Egypt, we find out that in there they knew that the cornerstone, the capstone, would be rejected. And that pyramid is put so perfectly together till they don't need mortar. It was so mechanically hewed out until one stone fits against the other one so tight you can't even put a razor blade between them.
Now. It's kept creeping up, and now it's all honed off on top, ready for the capstone when it will come. That's the way God's brought His church---from justification, sanctification, baptism of the Holy Spirit. And now the ministry of the Spirit---which is what quickens the Word---that ministry in the church will have to be just exactly like His.

Legg merke til pyramiden ... Har du merket hvordan pyramiden ble laget—ikke en pyramidedoktrine nå—bare en pyramide. Se på din én-dollar seddel. USAs segl er den ørnen. Men hvorfor står det, der på pyramiden, "The Great Seal" (Den Store Seglet)? Hvorfor skulle det være større her enn i USA, og seglet til USA, The Great Seal, øyet som våker? Og toppsteinen som går på pyramiden var ... den ble avvist. Den var aldri på pyramiden; er ikke det til denne dag—de påstår at det er Stone of Scone. Men toppsteinen ble aldri satt på plass. Hvorfor?
Da Enok og de andre i de tidlige dager bygget pyramidene i Egypt, finner vi ut at de visste at hjørnesteinen, toppsteinen, ville bli avvist. Og den pyramiden er satt sammen så perfekt at de ikke trenger mørtel. Den var så nøyaktig utformet at en stein passer så tett mot den andre at du ikke kan sette en barberblad mellom dem.
Nå. Den har langsomt klatret opp, og nå er den helt slipt på toppen, klar for toppsteinen når den kommer. Slik har Gud brakt Sin menighet—fra rettferdiggjørelse, helliggjørelse, dåp i Den Hellige Ånd. Og nå tjenesten til Ånden—som er det som levendegjør Ordet—den tjenesten i menigheten må være akkurat som Hans.

Just like this: when my shadow here of my hand … if I never seen my hand, but seen the shadow, it kind of… It gets pale as it gets away. But as it gets closer and closer the negative and positive are coming together, until they both become the same thing. And that's exactly when the church and the Word has to be one---like Jesus and God was one, just exactly.
God was in Christ reconciling the world to Himself. And so will Christ have to be in the church, the anointed of the Word, to make everything fulfilled. And that's the capstone that comes upon the last church age. Not the Laodicea, now---it's a calling out of that: a bride out of a church, church out of a church, in otherwise. Just like He called a nation out of a nation in Egypt. And now we're living in that day, and we're grateful for these great things that we've been seeing.

Som dette: når skyggen av hånden min ... hvis jeg aldri hadde sett hånden min, men bare skyggen, blir den slags ... Den blir svakere jo lenger den er unna. Men når den kommer nærmere og nærmere, kommer den negative og positive sammen, til de blir det samme. Og akkurat slik må menigheten og Ordet bli ett—som Jesus og Gud var ett, nøyaktig slik.
Gud var i Kristus og forsonte verden med Seg Selv. Og slik må Kristus være i menigheten, de salvede av Ordet, for å fullføre alt. Dette er sluttsteinen som kommer over den siste menighetsalderen. Ikke Laodikea nå—det er en utvelgelse fra den: en brud ut av en menighet, en menighet fra en menighet, med andre ord. Akkurat som Han kalte ut en nasjon fra en nasjon i Egypt. Og nå lever vi i den dagen, og vi er takknemlige for de store tingene vi har vært vitne til.

Now, tomorrow afternoon, the Lord willing, is going to be the closing of this service, this part of the service. And we're going to designate that altogether for praying for the sick. And everybody that wants to be prayed for may come out and get a prayer card, to come through the prayer line. Now, the reason we give prayer cards on these is to keep them lined up. And then if you don't, they just keep passing around, and around and around, see, and they… We give them a prayer card. You have a prayer card, and come in the line; and you'll see … and believe you'll see the glory of God take place. It'll be great.

I morgen ettermiddag, om Herren vil, avsluttes denne delen av møtene. Vi vil da dedikere tid til å be for de syke. Alle som ønsker forbønn kan komme og få et bønnekort for å gå gjennom bønnekøen. Grunnen til at vi deler ut bønnekort, er for å holde orden på køen. Uten dem vil folk bare gå rundt og rundt, ikke sant? Med et bønnekort kan du komme inn i køen, og hvis du tror, vil du se Guds herlighet manifestere seg. Det blir fantastisk.

And now, we thank you for all that you have done, and for the great welcome that we've had amongst these minister brothers, and so forth. Now, tomorrow is Sunday, and these churches will be open. There'll be no service here tomorrow morning. There'll be Sunday School. And you visitors … I've got some friends in here myself that's with us in the party, and some that's come down from my hometown, here to be with us.
Now, these are the men that sponsors this meeting. They believe this type of meeting. If I lived here in this city, I'd belong to one of their churches. I certainly would, 'cause they believe the same thing that I believe. And I'd belong to one of their churches, if I lived here.

Takk for alt Du har gjort, og for den varme velkomsten vi har fått blant disse brødrene, og så videre. I morgen er det søndag, og menighetene vil være åpne. Det vil ikke være noe møte her i morgen tidlig; det vil være søndagsskole. Til dere besøkende … Jeg har også noen venner her som er med oss i følget, inkludert noen som har kommet fra hjembyen min for å være sammen med oss.
Dette er mennene som støtter dette møtet. De tror på denne typen møter. Hvis jeg bodde her i byen, ville jeg tilhøre en av deres menigheter. Det ville jeg absolutt, fordi de tror på det samme som jeg tror på. Jeg ville tilhøre en av deres menigheter hvis jeg bodde her.

And you who gave your life to Christ this week, and you don't have a church home, why don't you talk it over with them? They believe this same thing, or they wouldn't be sitting up here representing it, see. So now, you find you a nice … one of these nice churches tomorrow, and go to it. And I'm sure they'll do you good. They'll help you. They'll help you to believe. And if you haven't been baptized, ask them. If you haven't received the Holy Ghost, ask them about it, and they'll help you right on through to Christ, and shepherd you right on down the road until He returns. Now the Lord bless each one of you.
And now … you know the Presbyterians are always raising up and sitting down, they say. And I'm not a Presbyterian; but I do believe that when we read the Word we ought to stand, because it's an honor to God to stand. It's like we salute the flag, or pledge allegiance, or whatmore.

Til dere som ga deres liv til Kristus denne uken, og som ikke har en menighet, hvorfor ikke ta en prat med dem? De tror det samme, ellers ville de ikke være her og representere det. Så, finn en av disse flotte menighetene i morgen og gå dit. Jeg er sikker på at de vil gjøre deg godt. De vil hjelpe deg til å tro. Hvis du ikke har blitt døpt, spør dem. Hvis du ikke har mottatt Den Hellige Ånd, spør dem om det, og de vil hjelpe deg hele veien til Kristus, og lede deg videre til Han kommer tilbake. Må Herren velsigne hver og en av dere.
Nå, dere vet at presbyterianerne ofte reiser seg og setter seg, sies det. Jeg er ikke presbyterianer, men jeg tror at når vi leser Ordet, bør vi stå, fordi det er en ære for Gud å stå. Det er som når vi hilser flagget eller avlegger troskapsløfte.

And now, for tonight I have chosen some Scripture reading here, out of the book of St. Luke, the 7th chapter, beginning with the 36th verse. And now, all week long I've been working on a thought that come to me, on the road coming down here, on the unveiling of the mighty God. But when I got through looking at my scriptures and things, I had nearly twenty pages. So I'd never get through that in no hour here. So I thought I'd have to change it tonight---so I have.

For i kveld har jeg valgt å lese fra Evangeliet etter Lukas, kapittel 7, vers 36. Hele uken har jeg arbeidet med en tanke som kom til meg på vei hit, om den mektige Guds åpenbaring. Men da jeg var ferdig med å gjennomgå skriftene og notatene mine, hadde jeg nesten tjue sider. Så jeg ville ikke rekke gjennom det på en time her. Derfor bestemte jeg meg for å endre det i kveld, og det har jeg gjort.

And I believe it's the will of the Lord that I say these things.
Now in the 7th chapter of St. Luke and the 36th verse:
…one of the Pharisees desired him that he would eat with him. And he went into the Pharisee's house, and sat down to meat.
And, behold, a woman in the city, which was a sinner, when she knew that Jesus sat at meat in the Pharisee's house, brought an alabaster box of ointment,
And stood at his feet behind him weeping, and began to wash his feet with tears, and did wipe them with the hairs of her head, and kissed his feet, and anointed them with the ointment.
Now when the Pharisee which had bidden him saw it, he spake within himself [remember, not out loud; within himself], saying, If this man … was a prophet, he would … know who and what manner of woman this is that touched him; for she is a sinner.
And Jesus answered and said unto him, Simon, I have somewhat to say unto thee. And he saith, Master, say on.
There was a certain creditor which had two debtors and they owed … the one owed five hundred pence, and the other fifty.
And when they had nothing to pay, he frankly forgave them both. Tell me therefore, which of them will love him most?
Simon answered and said, I suppose that he, to whom he forgave the most. And he said unto him, Thou hast rightly judged.
And he turned to the woman, and said unto Simon, Seest thou this woman? I entered into thy house, thou gavest me no water for my feet: but she has washed my feet with tears, and has wiped them with the hairs of her head.
And thou gavest me no kiss: but this woman since the time I came in has not ceased to kiss my feet.
My head with oil thou didst not anoint: but this woman has anointed my feet with oil.
Wherefore I say unto her … I say unto thee, Her sins, which were many, are forgiven; for she loved much: but to whom little is forgiven, the same loveth little.
And he said unto her, Thy sins are forgiven.
And they that sat at meat with him began to say within themselves, Who is this that forgiveth sins also?
And he said to the woman, Thy faith hath saved thee; go in peace.

Jeg tror det er Herrens vilje at jeg sier dette.
I det 7. kapittelet i Evangeliet etter Lukas, vers 36 står det:
"…en av fariseerne ba Ham spise med ham. Og Han gikk inn i fariseerens hus og satte seg til bords.
Og se, en kvinne i byen, som var en synder, da hun visste at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom med en alabastkrukke med salve.
Og hun stilte seg bak Ham ved føttene Hans, gråt, og begynte å vaske føttene Hans med tårer, og tørket dem med håret sitt, og kysset føttene Hans, og salvet dem med salven.
Da fariseeren som hadde innbudt Ham så dette, sa han til seg selv [huske, ikke høyt, men til seg selv]: Hvis denne mannen var en profet, ville Han vite hvem og hva slags kvinne dette er som rører ved Ham; for hun er en synder.
Og Jesus svarte og sa til ham: Simon, Jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det.
En viss kreditor hadde to skyldnere; den ene skyldte fem hundre penninger, og den andre femti.
Og da de ikke hadde noe å betale med, tilga han begge. Si meg derfor, hvem av dem vil elske ham mest?
Simon svarte og sa: Jeg antar det er den som han tilga mest. Og Han sa til ham: Du har dømt rett.
Og Han vendte seg til kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg gikk inn i ditt hus; du gav Meg ikke vann til føttene Mine, men hun har vasket føttene Mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
Du gav Meg ikke noe kyss, men denne kvinnen har, siden jeg kom inn, ikke holdt opp med å kysse føttene Mine.
Mitt hode med olje salvet du ikke, men denne kvinnen har salvet føttene Mine med olje.
Derfor sier Jeg deg, hennes mange synder er tilgitt, for hun elsket mye. Men den som er tilgitt lite, elsker lite.
Og Han sa til henne: Dine synder er tilgitt.
Og de som satt til bords med Ham begynte å si til seg selv: Hvem er denne som også tilgir synder?
Og Han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred."

Let us pray. Lord Jesus, this story's taken place many years ago. But it's a true story, for it is written in the pages of our Bible---and we know that it's true. And now, we would by no means try to portray this again tonight, but we would like for You to help us to bring this as a message tonight, to the people: that they might see that You're still the same Lord Jesus. And we pray for Your blessings upon us all, as we are needy people. We have need of Thee, Lord.
And we believe tonight, though we see You make the blind to see, and the deaf to hear, and the lame to walk, and by doctor's statements have seen you raise up five people from the dead, in different times in different nations… But yet, Lord, I believe the most sickest thing I know of, tonight, is the body of Christ here on earth, the church. It's really sick. Heal it tonight, Lord.
This portion that sits here together---this bunch that's sojourning here in Tampa, this lovely bunch of people---Lord, heal every wound, tonight. Let the Spirit grant this to us, for we ask it in Jesus' name, for His honor, for His glory here in this city, where we are 'journing. Amen.

La oss be. Herre Jesus, denne historien fant sted for mange år siden. Men det er en sann historie, for den er skrevet i Bibelens sider, og vi vet at den er sann. Nå ønsker vi ikke å gjenskape denne historien i kveld, men vi ber om Din hjelp til å formidle dette som et budskap til folket: at de kan se at Du fortsatt er den samme Herre Jesus. Vi ber om Din velsignelse over oss alle, for vi er et folk i nød. Vi har behov for Deg, Herre.
Vi tror i kveld, selv om vi ser Deg få blinde til å se, døve til å høre og lamme til å gå, og ifølge legers uttalelser har sett Deg oppreise fem mennesker fra de døde, ved forskjellige anledninger i ulike nasjoner... Men likevel, Herre, jeg tror at den mest syke tingen jeg vet om i kveld er Kristi kropp her på jorden, Menigheten. Den er virkelig syk. Helbred den i kveld, Herre.
Denne delen som sitter her sammen, denne gruppen som er på reise her i Tampa, denne herlige gruppen av mennesker---Herre, helbred hvert sår i kveld. La Ånden bevilge dette til oss, for vi ber i Jesu navn, for Hans ære og Hans herlighet her i denne byen hvor vi er på reise. Amen.

Be seated.
If I should call it, now, just for a few moments… And I try not, each night … I have to apologize to you, because you've been so nice, and I … you're such an easy audience to preach to, till you just don't know when to stop. And that makes a minister know that you're feeding, or receiving, the words that I'm saying. And I come to you when I've been… I'm the tiredest I've ever been, in I don't know when.
See, I haven't let up since Christmas. I'm going right from here to Tucson, to start again. Come right from there, and go to British Columbia, to baptize a whole tribe of Indians that I led to Christ---were formerly Catholic---last fall when I was on a hunting trip. And the whole group gave their heart to Christ, by the healing of the mother, one of the mothers, that the doctors … no one could touch her. She was laying dying. And they want me to come back as soon as the ice gets melted. See, it gets eighty-five below zero there.
And so, and ice melted, I'm taking them and all…

Vær så god, sitt.
Jeg vil bare ta noen få minutter nå... Jeg må be om unnskyldning, fordi dere har vært så vennlige, og det er en fornøyelse å forkynne for dere. Dere er et så lydhørt publikum at det er vanskelig å stoppe. Det viser at dere tar til dere Ordene jeg sier. Jeg kommer til dere når jeg er mer sliten enn jeg kan huske å ha vært.
Siden jul har jeg ikke hatt pause. Jeg skal fortsette fra her til Tucson, og deretter til British Columbia for å døpe en hel stamme av indianere som tidligere var katolske. Jeg ledet dem til Kristus i fjor høst, under en jaktreise. Hele gruppen overga sitt hjerte til Kristus etter at en av mødrene ble helbredet. Legene kunne ikke hjelpe henne, og hun lå døende, men ble helbredet. De ønsker at jeg kommer tilbake så snart isen har smeltet. Der kan temperaturen nå åttifem minusgrader.
Så snart isen har smeltet, skal jeg ta dem alle sammen...

A great bunch of trappers, and hunters, up and down the Alaskan Highway are all meeting with me, to be baptized and accepting Christ. They seen the Lord show a vision of a certain thing: where a certain bear would be, how much he'd weigh, what kind he was, and where a certain animal would be staying, who would be there, and what they'd be wearing, and all about it. And told them before it happened.
And they said, "It's … not even that kind of things in this country." And we went right straight to it. And it happened word by word. The trophies hangs in my room today, see. They said, "We want to be baptized, too." Rough men, but you know, He's got seed laying everywhere.

En stor gruppe fangstmenn og jegere langs Alaskan Highway møtes nå med meg for å bli døpt og ta imot Kristus. De så Herren vise en visjon av en bestemt hendelse: hvor en bestemt bjørn ville være, hvor mye den ville veie, hvilken type bjørn det var, hvor et visst dyr ville oppholde seg, hvem som ville være der, og hva de ville ha på seg, samt alle detaljer. Dette ble fortalt dem før det skjedde.
De sa: «Det finnes ikke slike ting i dette området.» Men vi gikk rett dit, og det skjedde ord for ord. Troféene henger på rommet mitt i dag, forstå. De sa: «Vi vil også bli døpt.» Røffe menn, men du vet, Han har sine utvalgte overalt.

My subject tonight is "Jesus Keeps All His Appointments." I want you to bear that on mind as we speak. And I won't talk too long. And I want you to think it over, now. Then remember, you've got to meet this one that's present with us, tonight, some day.

Mitt tema i kveld er "Jesus Holder Alle Sine Avtaler." Jeg vil at dere skal ha dette i tankene mens jeg taler. Jeg skal ikke snakke for lenge. Tenk godt over det nå. Og husk, en dag må dere møte Ham som er til stede med oss i kveld.

Now, it must have been almost sundown when our setting starts out tonight. It must have been about sundown. And this courier had run all day---maybe two or three days. He was trying to find Him. He went down, maybe, almost from Dan to Beersheba, because Jesus in His ministry was going… Speak here, perform His signs and wonders, and the people would all gather---He would take off somewhere else. "I must go to another city."
And he'd had a hard time. Perhaps he'd went over to Capernaum, and they said, "Why, He left here a week ago. We don't know just exactly where He went, but He went somewhere else." And, he'd … oh, he was tired. His hair was wet with perspiration, his legs were dusty and sweaty, and … as he come up into the party where Jesus had been speaking.
And Jesus, also, was tired. He'd been speaking all day---His mouth was dry from much speaking. And His hands begin to look trembly, and His eyes weary, as the sun began to sink.
And he wanted to see Jesus. He had a message for Him.

Vår historie starter sannsynligvis ved solnedgang. Denne budbringeren hadde løpt i en hel dag, kanskje to eller tre. Han prøvde å finne Jesus. Han reiste kanskje nesten fra Dan til Beersheba, fordi Jesus i Sitt virke dro fra sted til sted. Han talte her, utførte sine tegn og under, og folket samlet seg—så dro Han videre. "Jeg må til en annen by."
Budbringeren hadde hatt det vanskelig. Kanskje hadde han gått til Kapernaum og fått høre: "Han dro herfra for en uke siden. Vi vet ikke nøyaktig hvor Han er nå." Han var trøtt. Håret hans var vått av svette, beina støvete og svette. Han kom til stedet hvor Jesus hadde talt.
Jesus var også trøtt. Han hadde talt hele dagen—munnen tørr av all talingen. Hendene begynte å skjelve, og øynene var slitne etter hvert som solen sank.
Budbringeren ønsket å se Jesus. Han hadde et budskap til Ham.

And now, Jesus had twelve men around Him that kept the people away from Him, 'cause they'd just have come in upon Him. And so they … (I'm making this in a drama, so that everybody can catch it.) And so, we find that in this, Jesus' men … he must have come, let's say he come to Philip. And Philip might have said something like this, "Sir [a young fellow], we would certainly like to let you see the Master, but He's so tired. We've just got to watch Him, because He just goes till He almost drops. And we've been in so many meetings, and so forth, lately, till… I'm sorry, I don't believe we can do it."
But he says, "I have a note here that comes from a very important man in religious realms. And it's an invitation for your Master, which will be a great thing if He shall go. And I must see Him, because I've been commissioned that I must take this note to Him, and see that He gets it personally."

Jesus hadde tolv menn rundt Seg som holdt folket unna Ham, fordi de ville bare strømmet på Ham. (Jeg lager dette som et drama, slik at alle kan forstå det.) Så vi finner at i denne situasjonen … Jesus’ menn … la oss si at han kom til Filip. Filip kunne ha sagt noe sånt som: "Unnskyld, unge mann, vi vil gjerne la deg møte Mesteren, men Han er så sliten. Vi må passe på Ham, for Han går på helt til Han nesten kollapser. Vi har vært på så mange møter i det siste at … Jeg beklager, men jeg tror ikke vi kan gjøre det."
Men han sier: "Jeg har en beskjed her fra en veldig viktig person innen religion. Det er en invitasjon til Mesteren, som vil være noe stort om Han går. Jeg må se Ham, for jeg er gitt i oppdrag å levere denne meldingen til Ham personlig."

So finally they took him up to the Lord Jesus. And while He was looking at him, the Lord Jesus---perhaps leaving His place (pulpit) from where He was speaking, where the disciples and them had fixed for Him to talk from---as He was looking, why, He looked upon the young man. He must've liked him.
And the young man told Him, he said, "I am on a errand, sir. And there's a very high-ranking man down in a certain city. And he's a Pharisee, the strictest of the religions. And he's making a dinner---a great time, a banquet---and he wants You to come to be the guest of honor. And he's … many would like to attend this banquet, but he has selected you. And I've been three days trying to find you across the country. And I was certainly happy to get here, sir, and I'll deliver this note to you from (it), and … from him."

Til slutt tok de ham med til Herren Jesus. Mens Herren Jesus betraktet ham – kanskje Han forlot talerstolen hvor disiplene hadde gjort i stand for Ham – så Han på den unge mannen. Han måtte ha likt ham.
Den unge mannen sa: "Jeg er på et ærend, herr. Det er en høytstående mann i en bestemt by, en fariseer, den strengeste av religionene. Han arrangerer en middag, en stor bankett, og ønsker at Du skal være æresgjest. Mange ønsker å delta på banketten, men han har valgt Deg. Jeg har brukt tre dager på å finne Deg over hele landet. Jeg er svært glad for å endelig være her, herr, og jeg vil overlevere dette brevet fra ham til Deg."

And He took the note, and read it. And we find out that this certain Pharisee was making a feast, and had bid Him to come down and be a guest of honor with Him. So Jesus standing for a few moments, and looking at the young man… And yet as busy as He was, but you can never invite Him but what He'll come. I don't care what the situation is, He'll come.
He said, "You tell your master that I'll be there. On this certain day, at this certain time, I'll be there."
And the courier must have smiled, satisfied, and turned away, and run off down the hill to take the good news back to his master, that he'd succeeded in getting the message to this one that he wanted.

Og Han tok lappen og leste den. Vi finner ut at en bestemt fariseer holdt en fest og hadde invitert Ham som æresgjest. Jesus stod i noen øyeblikk og så på den unge mannen. Selv om Han var opptatt, kan du alltid invitere Ham, og Han vil komme. Uansett situasjon, vil Han komme.
Han sa: "Du forteller din herre at Jeg kommer. På denne bestemte dagen, til denne bestemte tiden, vil Jeg være der."
Kureren må ha smilt tilfreds, snudd seg og løpt ned bakken for å bringe de gode nyhetene tilbake til sin herre, vel vitende om at han hadde lykkes med å levere budskapet til den han ønsket.

What was the matter with that courier? How could it be? Was he conscious of what he'd done? The first time, maybe, in his life that he ever stood in the presence of Jesus, and never even asked forgiveness of his sins. He never took the opportunity. Oh, how it's the same way with people today. Many times they realize that they're in His presence; and never ask forgiveness. Well, that … he'd may be never presented the opportunity another time; and turned down his last opportunity to ask forgiveness. How could he ever have done that? How could this boy ever so been wrapped up in bringing this message from his master, that he failed in the presence of the Son of God to ask forgiveness? It was all a business affair.

Hva var galt med den kurer? Hvordan kunne det være? Var han bevisst på hva han hadde gjort? Kanskje var det første gangen i livet at han stod i Jesu nærvær, og han ba ikke engang om tilgivelse for sine synder. Han tok aldri muligheten. Åh, hvor likt er det ikke med folk i dag. Mange ganger innser de at de er i Hans nærvær, men ber aldri om tilgivelse. Vel, han fikk kanskje aldri muligheten igjen og avslo sin siste sjanse til å be om tilgivelse. Hvordan kunne han ha gjort det? Hvordan kunne denne gutten være så opptatt med å levere budskapet fra sin herre, at han sviktet i å be om tilgivelse i Guds Sønns nærvær? Det hele var bare en forretningstransaksjon.

And you know, that's something like the people today. Church … Christ has become a business affair, or a social affair to join church, and get just in a little better social standing for your business, or something. You stand out a little better in the neighborhood. It isn't a thing of really coming and repenting, like a sinner should do. Many times in church, people are brought right in the presence of Christ, and turn away and do as rashal a thing as this courier did.
Oh, he should've fell upon his knees and … when he first realized that it was who He was. And he saying, "Master, I have a message for You. But to first, I want You to forgive me." That would've been the right approach. And then, if there was any business to be done, let that be done later. But to first get his own soul right with God.

Dette er noe lignende det vi ser hos mange mennesker i dag. Menigheten og Kristus har blitt en forretningssak eller en sosial affære, hvor det å bli medlem av en menighet gir bedre sosial status eller hjelper virksomheten. Man skiller seg litt mer ut i nabolaget. Det handler ikke lenger om å komme og virkelig omvende seg, slik en synder burde gjøre. Mange ganger blir folk ført rett inn i Kristi nærvær i menigheten, men de vender bort og handler like tankeløst som denne budbringeren.
Han burde ha falt på knærne straks han innså hvem Han var. Han kunne ha sagt: "Mester, jeg har et budskap til Deg. Men først vil jeg at Du tilgir meg." Det ville vært den rette tilnærmingen. Deretter, hvis det var nødvendig med forretninger, kunne det tas etterpå. Først burde han få sin egen sjel rett med Gud.

That's why I think so much healing becomes a failure, or professed healing. Because, the first place, the people are not ready for healing; they won't confess their wrongs. The Bible said, "Confess your faults one to another, and pray one for the other." And we're not willing to do that.
If we can take the healing, and go ahead, and go on back, and do what we was doing, they would accept that. But when it comes to really, first, coming and getting right with God, people don't want to do that. And that's the reason it throws a bad … a damper over divine healing. You see so many people that walk in like that, and walk out, and don't… And God knows all about those things.

Det er derfor jeg tror mange helbredelser mislykkes, eller at påståtte helbredelser blir falske. For det første er folk ofte ikke klare for helbredelse; de vil ikke bekjenne sine feil. Bibelen sier: "Bekjenn deres synder for hverandre, og be for hverandre." Men vi er ikke villige til å gjøre det.
Hvis vi kunne ta imot helbredelsen og gå videre uten å forandre oss, hadde folk akseptert det. Men når det kommer til virkelig å gjøre opp med Gud først, ønsker folk ikke å gjøre det. Det er grunnen til at det kaster en skygge over guddommelig helbredelse. Man ser så mange mennesker som kommer inn slik, og går ut igjen uten forandring. Og Gud vet alt om disse tingene.

Now, this fellow made a real rashal thing, we would think. We would think, "If I could only take his place! If I could go up before His throne, and take a message, the first thing I would do…" What would you do? Being interested in what your organization had sent you up there to find out about? Or would you be looking around to see how heaven was decorated? Or in His presence, would the first thing you'd say, "Lord God, forgive me, a sinner." That would be the right thing to do.

Denne mannen gjorde noe vi ville tenke var veldig uklokt. Vi ville kanskje tenke: "Hvis jeg bare kunne ta hans plass! Hvis jeg kunne gå opp foran Hans trone og bringe en melding, det første jeg ville gjøre..." Hva ville du gjort? Ville du vært interessert i hva organisasjonen din hadde sendt deg opp dit for å finne ut av? Eller ville du sett deg rundt for å se hvordan himmelen var dekorert? Eller, i Hans nærvær, ville det første du sa vært: "Herre Gud, tilgi meg, en synder." Det ville vært det rette å gjøre.

Now, as Jesus watched the boy and as he went away, might come in His mind… Why didn't that boy do that? Was because he wasn't conscious who that was. May I say this---not sacrilegious---may I say this? Not because it's this meeting, or any meeting, but I think that's what's the matter today. People are not conscious of it. They see the Scripture exactly identified. But they're not conscious of who it is.
They'll see something, and they'll say, "Oh, that was wonderful. That was fine. I…" But you're not conscious of what it is. If it was, there'd be a repentance going on, weeping and crying. The city would have such a revival, the half of you would be locked up before morning. It's right, if we'd be conscious of what it is. And we pass by many times, and miss the opportunity by not being conscious.

Da Jesus så gutten gå, kan det ha streifet Ham… Hvorfor fulgte ikke den gutten? Det var fordi han ikke var bevisst på hvem det var. Kan jeg si dette—ikke som en bespottelse—kan jeg si dette? Ikke fordi det er dette møtet eller noe annet møte, men jeg tror det er det som er problemet i dag. Folk er ikke bevisste på det. De ser Skriften eksakt oppfylt, men de forstår ikke hvem det er.
De ser noe og sier: "Å, det var fantastisk. Det var flott. Jeg…" Men de er ikke klare over hva det egentlig er. Hvis de var det, ville det ført til anger, med gråt og bønn. Byen ville ha hatt en slik vekkelse at halvparten av dere ville vært fengslet før morgenen. Det er riktig; hvis vi var bevisste på hva det er. Og vi passerer mange ganger og mister muligheten ved å ikke være bevisste.

I don't think the boy really realized. He'd been raised up among this Pharisee, which was a great ruler, prince, or religious man. And he'd been raised up with him, and just took his side of religion. And the Pharisee had laughed at Jesus, and made fun of Him, or something they did, as they … in that day. And he just throwed it off. That wasn't nothing but just an ordinary message he had to deliver. He just sat there. And he was in His presence, and that was all it was to him. And it didn't mean nothing to him. But if he'd been conscious, that boy could rise up from the dead today, and sit in this meeting this week. He'd have done something about it. He'd have a testimony that would've shook us all. But he wasn't conscious.

Gutten forsto nok ikke helt hva som skjedde. Han var oppvokst blant fariseere, med en stor hersker, prins, eller religiøs mann som forbilde. Han hadde tatt fariseerens side i religiøse spørsmål. Fariseeren hadde ledd av Jesus og hånet Ham, eller gjort noe lignende som de gjorde på den tiden. Gutten overså dette. For ham var det bare en vanlig beskjed han måtte levere. Han bare satt der, uten å forstå hvilken tilstedeværelse han var i. Det betydde ingenting for ham. Men hvis han hadde vært klar over det, kunne han ha stått opp fra de døde i dag, sittet i dette møtet denne uken, og gitt et vitnesbyrd som ville ha rystet oss alle. Men han var ikke bevisst.

Now, in the scene here, there's something wrong. There just isn't … it isn't right, as Jesus watched that boy go away tired and weary. But the whole setting---there's something wrong. Them Pharisees hated Jesus. And why would they invite Him for a guest of honor, when they hated Him? That Pharisee had a (as the old gamblers' expression), he had something up his sleeve. He had a trick card in his sleeve, 'cause they hated Jesus. Now, I believe Jesus realized that, right then.
See, people must have things in common. My mother, she used to have an expression, "Birds of a feather flock together." You don't see buzzards and doves feeding together. They're … one's a scavenger. And the dove couldn't eat the buzzard's food, because he don't have any gall. He couldn't digest it.
And you don't see believers and unbelievers together, unless there's some kind of a purpose for it. There's something wrong. This guy had a trick up his sleeve. He wanted to play it on Jesus.

Det er noe galt i denne scenen. Det stemmer bare ikke... Jesus så den gutten gå avsted, trøtt og sliten. Men hele situasjonen---det er noe feil. Fariseerne hatet Jesus. Hvorfor skulle de da invitere Ham som æresgjest når de hatet Ham? Den fariseeren hadde en baktanke, som en gammel gambleruttrykk sier, han hadde et skjult kort i ermet, for de hatet Jesus. Jeg tror Jesus forstod det med en gang.
Folk må ha noe til felles. Min mor pleide å si: "Lik fugl flyr i flokk." Du ser ikke gribber og duer spise sammen. Den ene er en åtseleter, og duen kunne ikke spise gribbens mat, for den har ingen galle og kunne ikke fordøye det.
Du ser heller ikke troende og vantro samles uten en spesiell hensikt. Det er noe galt. Denne mannen hadde en skjult agenda. Han ville narre Jesus.

Now, you take people, like you take young people, young teenage children---they don't like to be around with the old folks, because they have things in common. The young married couples, they have things in common. The old people, they don't want to be around the kids so much. They got things in common. When you see a little girl hanging with grandma all the time, now there's something wrong there. There's too much difference in their age. She's either grandma's pet, or grandma's got a sack of candy somewhere, see. There's a trick somewhere. And I got a grandchild myself, and I know. There's a little trick somewhere, see. And you see her hanging around grandma, grandma's got a sack of candy, or something.
So this Pharisee had something up his sleeve.

Unge tenåringer liker ofte ikke å tilbringe tid med eldre personer fordi de har forskjellige interesser. Unge, nygifte par har også sitt eget fellesskap, mens eldre mennesker kanskje ikke ønsker å være sammen med barna så mye. Når man ser en liten jente som ofte henger med bestemoren sin, er det vanligvis noe som ikke stemmer. Det er for stor aldersforskjell mellom dem. Jenten er enten bestemors yndling, eller så har bestemor godteri skjult et sted. Jeg har et barnebarn selv, så jeg kjenner til dette trikset. Når man ser henne ofte sammen med bestemoren, er det fordi bestemor har en pose godteri eller noe lignende.
Denne fariseeren hadde også noe skjult i ermet sitt.

It all happened at a ministerial meeting, where they'd gathered together. And the subject was discussed about this fellow who called himself a prophet. And they didn't believe He was a prophet, because they couldn't see a man that wouldn't go along with them, in all their doctrine, that could be a prophet. And so, in this ministerial meeting, they had decided that He wasn't a prophet.
And this old Pharisee was going to prove it to them that He wasn't a prophet. The Pharisee was going to make it sure, and to show the congregation, and all the people in that city, that He wasn't a prophet ---before He ever visited the city. He had never been in that city before. So before He come, he's going to expose Him. Oh, that spirit! It still lives: going to expose it, do something to hinder the meeting that He would've had there.

Dette skjedde på et pastoralt møte hvor de hadde samlet seg. Emnet som ble diskutert, var denne mannen som kalte seg en profet. De trodde ikke at Han var en profet, fordi de ikke kunne se for seg at en mann som ikke gikk med dem i alle deres lære, kunne være en profet. Så på dette pastorale møtet hadde de bestemt at Han ikke var en profet.
En gammel fariseer hadde bestemt seg for å bevise at Han ikke var en profet. Fariseeren ville demonstrere dette for menigheten og alle i byen, før Han noen gang hadde besøkt byen. Han hadde aldri vært i denne byen før. Så før Han kom, planla han å avsløre Ham. Å, den ånden! Den lever fortsatt: skulle avsløre Ham, gjøre noe for å hindre møtene Han ville hatt der.

So we find out that he said, "I'll make a dinner, and I'll invite everybody, and get everybody in the city around. And then we'll prove that he's not no prophet. We'll prove it."
So, Pharisee might've thought that in doing this, he would've … he would've got a little … maybe become after a while one of the presbyters, or something. He'd have really made a hit with his group. He was going to make fun, at the banquet, of the Lord Jesus, to prove that He wasn't a prophet, to put Him on the spot somewhere. Then he would be a big fellow among them, become some great man.

Han sa: "Jeg skal lage en middag og invitere alle, hele byen. Så skal vi bevise at han ikke er noen profet. Vi skal bevise det."
Fariseeren tenkte kanskje at ved å gjøre dette, kunne han etter hvert bli en av presbyterene eller lignende. Han ønsket å imponere sin gruppe. Han planla å håne Herren Jesus under banketten for å bevise at Han ikke var en profet og sette Ham i et vanskelig hjørne. Da ville han bli en stor mann blant dem.

Now, we find out that the courier returns back and tells his master, "I found him. He promised. And he'll be here, because I just tell the way he acted. He'll be here." All right.
Now the Pharisee waited for this certain time. And they knowed when to make this banquet, when everything was just right. Perhaps we'll think in our little drama tonight, that he made it in a time when the grapes was ripe. If you was ever in Palestine when grape-time, or even in California, when them great big clusters of grapes are just bleeding-ripe, the whole country, the valley, is just full of that sweet-smelling odor from those grapes. He knowed just when to make it right. So he set that time. On a certain day they would have this feast.

Kurereren returnerer og forteller sin herre: "Jeg fant ham. Han lovte å komme. Jeg kunne se det på måten han oppførte seg. Han vil være her."
Nå venter fariseeren på denne bestemt tid, vel vitende om når banketten skulle holdes for at alt skulle være perfekt. La oss i vår lille dramatisering anta at banketten ble planlagt til en tid da druene var modne. Hvis du noen gang har vært i Palestina eller California under druetiden, vet du at de store klaser av druer fyller dalen med en søt duft. Fariseeren visste nøyaktig når det var riktig tidspunkt, så han fastsatte en bestemt dag for festen.

Finally the time come when the feast was going to be carried on, and he invited everybody to come that he could, to come up---all the celebrity, and all the associations and so forth, and all the clubs that was in the city that he belonged to. They was all coming out to his great fine palace. It sat out high. It stood out as an estate there in the city. And the time arrived for this to be done. 'Course the yard was all taken care of, and the tables were all set, and the banquet room ready.
And then … now, he's going to have to take care of the … his guests, when they come. Any host will do that. So he had to hire some stable boys, 'cause some of his (hosts) would be, or some of his guests would be coming on chariots, and some riding on mules, some walking. So anyone that makes a … has a banquet has to make ready to entertain their guests.
So Pharisee got everything just fixed up, and all of his servants, and got them ready; got the stable boys where they could take the horses, and all the fodder and stuff ready for them. Then he had an innkeeper, or a doorkeeper, that had to take up the invitations---'cause you could not come unless you was invited---and to take up the invitations. He had their names down, ever who was going to be there. And they come, they identified their name, and so they could come in.

Endelig kom tiden da festen skulle holdes, og han inviterte alle han kunne, alle celebriteter, foreninger og klubber i byen han tilhørte. Alle skulle komme til hans storslåtte palé, som lå høyt og fremstod som en eiendom i byen. Tiden for arrangementet var kommet. Selvfølgelig var hagen stelt, bordene dekket, og bankettsalen klar.
Så nå måtte han ta vare på gjestene når de kom. Enhver vert ville gjøre det. Han måtte derfor ansette noen stallgutter, siden noen av gjestene ville komme i vogner, noen på muldyr og andre til fots. Enhver som holder en bankett må være forberedt på å underholde gjestene sine.
Fariseer fikk alt klart, inkludert alle tjenerne, og stilte stallguttene opp til å ta imot hestene og få alt fôr og annet utstyr klart. Deretter hadde han en portner som tok imot invitasjonene, for ingen kunne komme uten invitasjon. Portneren hadde en liste over hvem som skulle være der. Når de kom, identifiserte de seg med navn, slik at de kunne komme inn.

Then … let's just look what hap… what they had to do for awhile. I've been in the Orient, and maybe many of you have, and watched how they do it. It's really striking. And you notice, then when everything's taken care of, then when they come in the door, the first thing, the keeper of the door asks who they are. And they tell who they are. He looks on his list, and here's the name. Then he checks it. Then what he does, he takes his staff, sets it in the corner. The boys take the horses if he's walking or, if he's on the horse, and puts it in the stable.

La oss se hva de måtte gjøre en stund. Jeg har vært i Orienten, og kanskje mange av dere også har, og sett hvordan de gjør det. Det er virkelig slående. Når alt er tatt hånd om, og de kommer inn døren, spør dørvakten først hvem de er. De gir sin identitet, og han sjekker listen for deres navn. Når navnet er funnet, setter han et kryss. Deretter tar han staven deres og plasserer den i hjørnet. Hvis de er til hest, tar guttene hestene og setter dem i stallen.

Now the next thing he does, he enters into a hall. And in here there's a bunch of … a man what's called the feetwashers, the flunkies. It's the lowest paid job there is, is a footwash flunky.
And to think of it---we who think we're somebody---and our Lord identified Himself on earth as a footwash flunky. That's exactly what He did. And then we think we're somebody! We'll run off here to school and get a little education, and learn to say a few big words, and come back and put on a suit of clothes, and walk out here and want to be called Doctor, Reverend, or somebody.

Så går han inn i en sal. Der er det en gruppe menn kalt fotvaskere, de lavest betalte arbeiderne. Tenk på det – vi som tror vi er noe – og vår Herre identifiserte Seg selv på jorden som en fotvasker. Det er nøyaktig hva Han gjorde. Og så tror vi at vi er noe! Vi går på skole, får litt utdannelse, lærer noen store ord, tar på oss fine klær og vil bli kalt Doktor, Pastor, eller noe annet betydningsfullt.

I was up at a big museum not long ago and looking at some of the estimation of a man that weighed 150 pounds---how much chemicals there was in his body. You know how much there is when he's all rendered up? He's worth eighty-four cents. Then you'll put a ten dollar hat on a eighty-four cents, and a five hundred dollar mink coat, and turn your nose up. If it rained it would drown you. And then go along taking care of that eight-four cents (right!) thinking you're somebody. And you don't give a care, or you act like it, about that soul that's worth ten million worlds! The difference, or rashal, how we can get!

For ikke lenge siden besøkte jeg et stort museum og studerte noen estimater for hvor mye kjemikalier en mann på 68 kilo består av. Vet du hvor mye det er verdt når alt er redusert? Åttifire øre. Og så setter man en ti-dollars hatt på åttifire øre, og en minkkåpe verdt fem tusen kroner, og hever nesen. Hvis det regnet, ville man drukne. Og så fortsetter man å ta vare på de åttifire ørene og tror man er noe. Samtidig synes man ikke å bry seg, eller later som man ikke bryr seg, om den sjelen som er verdt ti millioner verdener! Forskjellen eller ufornuften i hvordan vi kan bli!

Now, this footwash flunky---he had to wash their feet. Now in … when you travel in Palestine, the Palestinian garment is a robe. It hangs low. And then the underneath garment just comes to about the calf of the leg here, for the underneath garment. And as they … the animals and the men travel the same trail---the animals, of course, going along the trail, and … as they travel the same trail. And the dust would come up from where the animals had been, and there was a stink in the dust. And it got on their feet when they were perspiring. And their feet was shod with sandals. And that would get all full of perspiration, and be wet, sticky.
And then this stink from where the animals had crossed the trail, with the Palestinian garment sweeping like a skirt, down low, would pick up this dust and would get beneath here, and get all over their feet and over their limbs. And they really smelled like that trail, where the animals had been. So coming into a home like those Pharisees had (they sent into Persia, and got those great big fine rugs, and everything), why, you wouldn't feel welcome to come in before the host, and then be all stinky like that.
So they had a way of taking care of that: they had a footwash flunky, and he stayed there.

Denne fotskylleassistenten måtte vaske føttene deres. Når man reiser i Palestina, bærer palestinerne en kappe som henger lavt. Underplagget går bare ned til omtrent midt på leggen. Dyrene og menneskene reiser den samme stien, og med dyrene som går langs stien, virvles støv opp der dyrene har gått. Dette støvet bærer med seg lukt, og når folk svettet, ble føttene deres dekket av støvet. Føttene var skjult i sandaler, som ble fulle av svette og ble dermed våte og klissete.
Støvet fra dyrenes rute ble plukket opp av den palestinske kappen som sveiper som et skjørt nær bakken, og dette støvet kom under kappen og dekket føttene og leggene. De luktet virkelig som stien der dyrene hadde gått. Når man kom inn i et hjem, som de fariseernes hjem (som kjøpte store, fine tepper fra Persia), ville man ikke føle seg velkommen å komme inn foran verten og lukte slik.
Derfor hadde de en løsning: de hadde en fotskylleassistent som stod klar til å ta seg av det.

And as soon as you come in and your name was registered, the boy has taken the horses, or your animals, and taken them back to feed them (one group of boys). And then the doorkeeper recognized you by the chart that he had in his hand. And then you're ready for the footwash flunky.
Then you go in. You set your foot up, he pulls off the sandal, sits it up to a place, so he'll know where you're at. And on this other side he has a little shoe. And after he gets through washing your feet---washing it all off real good, all the dust and everything, make you fresh---then he puts on this little cloth shoe that goes over, like you see in airplanes and crossing over … go overseas now. They give them to you at night, when you… Like the women have those little things that they wear when they're not wearing stockings. I see my wife and daughter and them get them sometimes. It's a little… I don't know what they call them but it's just like a bottom part of a sock, you know, and you put it on your foot. It's something on that order, only it's a little higher, because you don't want to take your old dirty sandals and walk over them rugs in there. So then your feet's washed. Then you got … the next thing takes place… You got this little bootie on, I'll call it.

Så snart du kommer inn og navnet ditt blir registrert, tar en av guttene hestene eller dyrene dine og sørger for at de blir matet. Dørvakten kjenner deg igjen fra oversikten han har i hånden. Deretter er du klar for fotvask.
Du går inn, setter foten opp, og han tar av sandalen din, legger den til side for å holde styr på hvor du er. På den andre siden har han en liten sko. Når føttene dine er grundig vasket og alle støv og skitt er fjernet, setter han på en liten tøysko som dekker foten, lik de du får på fly eller ved oversjøiske reiser. Kvinner har slike små ting de bruker når de ikke har på strømper. Jeg ser at min kone og datter av og til bruker dem. Jeg vet ikke hva de kalles, men de ligner på en sokk uten skaft.
Disse tøyskoene er litt høyere, fordi du ikke vil ta gamle, skitne sandaler og gå på teppene der inne. Etter at føttene dine er vasket og du har fått på denne lille tøyskoen, som jeg vil kalle en "bootie", er du klar for neste fase.

And then the next thing takes place, there's a man standing there with a towel over his shoulder, and he's got some ointment in his hands. And that's a perfumed oil. Now, the direct rays of that Palestinian sun upon your neck, it just blisters you. And another thing, that dust that picks up sometimes gets into their beard and in their hair. And this man stands here, then, with ointment, and he holds it out in this little pan. You get it on your hands and rub it in your face, and over your neck. And then you take this towel and wipe it off, and groom your hair.
Now sometimes…

Deretter skjer det neste: Det står en mann med et håndkle over skulderen og holder en salve i hendene. Denne salven er en parfymeolje. De direkte strålene fra den palestinske solen på nakken din kan gi blemmer. I tillegg hender det at støvet som virvles opp, setter seg i skjegget og håret. Mannen står der med salven og holder den ut i en liten skål. Du tar salven på hendene, gnir den inn i ansiktet og på nakken. Deretter bruker du håndkleet til å tørke av og stelle håret ditt.
Noen ganger ...

This is very rare, 'cause it really gives a wonderful odor. They get it many times from way high in the mountains on a wild rose bush. You seen a rose after the petal drops off. Then it gets a little apple, like, on it. And out of there they crush it, and get this perfume. It's said that the queen of Sheba, when she come to Solomon, brought much of this fine perfume of that, and give it to Solomon. Very rare. It's so hard to get into the mountains.

Dette er meget sjeldent, fordi det gir en vidunderlig duft. De får det ofte fra høyt oppe i fjellet på en villrosebusk. Du har kanskje sett en rose etter at kronbladene har falt av. Da får den en liten kjerne, som et lite eple. Fra denne kjernen knuser de den og utvinner denne parfymen. Det sies at dronningen av Saba, da hun kom til Salomo, brakte med seg mye av denne fine parfymen og ga det til Salomo. Svært sjeldent. Det er så vanskelig å komme seg opp i fjellet.

And then, when they wipe this, their beard and across their necks, and with this towel groom themselves, now they're ready to meet the host---to meet the one that invited them. See, they wouldn't feel right to go in with all that dirt. That's why feet washing, see. They was smelling bad, and they had to have their feet washed. And with their big old heavy sandals on them fine rugs, they wouldn't feel right. They'd feel embarrassed. But now his feet's washed. Now he's all groomed. He smells with the perfume that's on him from this ointment---what they call anointing their heads with oil---and rubbing it on their face, then wiping it with a towel. Now, he's freshed up.
Now, the next thing he does, he meets his host, the one that invited him. He feels like meeting him. Now, he wouldn't feel like meeting him with all that dirt on him. So he's all groomed up and ready now.

Når de tørker skjegget og nakken med håndkleet og steller seg, er de klare til å møte verten, han som inviterte dem. De ville ikke følt seg vel med all den skitten på seg, og det er derfor de vasker føttene. De luktet vondt og måtte vaske føttene. Med de tunge sandalene på de fine teppene ville de følt seg flau. Men nå er føttene vasket, og de er stelt. De lukter godt av parfymen fra salven—det som kalles å salve deres hoder med olje—og gnir det inn i ansiktet før de tørker det med et håndkle. Nå er de friske.
Det neste de gjør, er å møte verten, han som inviterte dem. De føler seg klare til å møte ham. De ville ikke følt seg klare med all den skitten på seg. Nå er de stelt og klare.

Then the host meets him at the door. And they have a very odd way, and it's still in some of the churches---a greeting with a kiss. So they take a hand, cross this way, embrace one another (men) with their arms around each other, like this, and kiss each other on the neck. And when the host kisses you, you are welcome. That's the welcome kiss.
Now, you wouldn't want your host to kiss you with all that old dirt, and stuff, on you. So you have to be cleaned up before you're kissed welcome. But oh! When once you're kissed welcome, you are a full-fledged brother. That's all. You could … today the only thing you could do, like today you'd go in a house, and you feel at home---you're one of them. He's kissed you welcome.
Remember Judas kissing Jesus hypocritically? See, because if he kissed him, it was a welcome. It was a friend kiss---not in the lips, but on the neck---kissed them on the neck.
Now. We notice then, that you could go in. If you wanted to go to the refrigerator (it would be today) and get you a great big sandwich, and lay across the bed, and eat it---you just make yourself at home. "You're welcome. Come in." That's … you're all right now. You just feel one of the family now, because you're on the inside.

Verten møter ham ved døren, og de har en veldig spesiell måte å hilse på, som fortsatt brukes i noen menigheter – en hilsen med et kyss. De tar hverandre i hendene, krysser på denne måten, omfavner hverandre (menn) med armene rundt hverandre, og kysser hverandre på halsen. Når verten kysser deg, er du velkommen – det er velkomstkysset.
Du vil ikke at verten skal kysse deg med all den gamle skitten og slikt på deg. Derfor må du renses før du blir ønsket velkommen med et kyss. Men å, når du først er kysset velkommen, er du en fullverdig bror. Det er alt. I dag, når du tar steget inn i et hus og føler deg hjemme, er du en av dem. Han har kysset deg velkommen.
Husker du at Judas kysset Jesus hyklerisk? Ser du, når han kysset Ham, var det en form for velkomst. Det var et vennskapelig kyss – ikke på leppene, men på halsen.
Vi merker oss at når du vel er kommet inn, kan du føle deg helt hjemme. For eksempel, du kunne gå til kjøleskapet (i dag) og lage deg en stor sandwich, legge deg på sengen og spise den. "Velkommen. Kom inn." Så enkelt er det. Nå føler du deg som en del av familien, fordi du er på innsiden.

Now, you get all this done, and anointed, and all fixed up, you're kissed welcome. And then you go in, shake hands at the banquet. You meet your friends. The host had done kissed you in, and so you're free now. You just feel like you're one of them. You've been invited. You've been cleaned. You've been kissed welcome, and now you're one of them. Go in and have your fellowship.
Now, about this time I'd imagine that roast lamb out there in the barbecue pit, in the back, was just smelling all around over the country, with them grapes and things. You'd imagine the poor people standing around the fence, their mouth watering. They wasn't invited in---just the celebrity to this. So the feast was now getting in pretty good sway. Everything is getting along fine---full, good sway.

Når alt dette er gjort, og du er salvet og gjort klar, blir du ønsket velkommen med et kyss. Deretter går du inn og håndhilser ved banketten. Du møter vennene dine. Vertskapet har ønsket deg velkommen med et kyss, så nå er du fri. Du føler deg som en av dem. Du har blitt invitert, blitt renset, blitt ønsket velkommen, og nå er du en av dem. Gå inn og ha fellesskap.
Nå, på dette tidspunktet kan man forestille seg at den stekte lammet ute ved grillen, i bakgården, sprer en deilig duft over hele området, sammen med druene og annet. Man kan tenke seg de fattige menneskene som står rundt gjerdet med vann i munnen, selv om de ikke var invitert – bare celebritetene var det. Nå er festen i full gang. Alt går bra og er i full sving.

Now, I'd imagine Pharisee and all of his friends is tipping the glass one to another, and taking a good healthy drink of the very best wines there was in Palestine at the time. Because they were rich, they could afford it. And they … everybody, the women---their fine jeweled women---was over in the corner having their fellowship, sitting around on divans and so forth, as the custom was in that day; and the men, all up having their toast, and talking; and the priest, and all the rabbis, and everything, having a great time. And the feast is getting pretty well on the way.
And then Jesus---although busy as He was, and His busy schedule ---He always keeps His appointment. You can depend on that. He keeps His appointment.

Jeg antar at fariseeren og alle hans venner skålte og drakk godt av de beste vinene som fantes i Palestina på den tiden. Siden de var rike, kunne de tillate seg det. Kvinnene, med sine fine smykker, satt i et hjørne og hadde fellesskap, sittende på divaner og lignende, slik skikken var på den tiden. Mennene skålte og pratet; prester og rabbinere hygget seg. Festen var i full gang.
Jesus, til tross for Sin travle timeplan, holder alltid Sine avtaler. Du kan stole på det. Han holder Sine avtaler.

Now. Let's look into the room, and see what's going on. I can see Pharisee over there, tipping his glass and saying, "Rabbi, you know what?", and the great conversation going on, the businessmen talking of their businesses, and everything. The banquet's in full swing now, this great feast.
But look. Sitting over against the wall, not being noticed, was Jesus. He kept His appointment. He come. He always keeps His word. All His promises He fulfills. But notice Him. He's sitting over there dirty. I hate to say that. It kills me to say it. But His feet was dirty, He hadn't been anointed, He hadn't been kissed welcome, though He was invited.

La oss se inn i rommet og se hva som skjer. Jeg kan se en fariseer der borte, som løfter glasset sitt og sier: "Rabbi, vet du hva?" Det er en stor samtale på gang, forretningsmenn snakker om sine virksomheter og alt mulig annet. Banketten er i full gang nå, dette store gjestebudet.
Men se. Sittende mot veggen, uten å bli lagt merke til, er Jesus. Han holdt avtalen sin. Han kom. Han holder alltid sitt Ord. Alle Hans løfter oppfyller Han. Men legg merke til Ham. Han sitter der, skitten. Jeg misliker å si det. Det smerter meg å si det. Men føttene Hans var skitne, Han hadde ikke blitt salvet, Han hadde ikke fått et velkomstkyss, selv om Han var invitert.

That's like some of our modern revivals. (The Frenchman calls Him "Jesu." "Jesu" with dirty feet.)
Could you imagine it? He was invited, and He come. And there He is. He got in some way. And unnoticed, He sits over as a wallflower. He was just as much out of place there as He is in some of our modern revivals---banquets, so-called religious gatherings. He was out of place. Nobody was paying any attention to Him. They were too busy with other things, although He was invited. But He wasn't welcomed when He come.
What happened to that footwash flunky? How did he ever miss that opportunity? I wish I would've had his opportunity. Oh, my! If I'd knowed He'd been coming, I' have been standing there waiting for Him. I'd have been ready for Him. How did he do it? Now let's not condemn him too much, because we might do the same thing and not know it, see. He missed Him. Oh, my!

Det ligner på noen av våre moderne vekkelsesmøter. (Franskmennene kaller Ham "Jesu." "Jesu" med skitne føtter.)
Kan du forestille deg det? Han ble invitert, og Han kom. Der er Han. Han kom seg inn på en eller annen måte og satt ubemerket ved siden, som en veggpryd. Han var like mye ute av plass der som Han er på noen av våre moderne vekkelsesmøter, banketter eller såkalte religiøse sammenkomster. Han var ikke på sin plass. Ingen ga Ham oppmerksomhet. De var for opptatt med andre ting, selv om Han var invitert. Men Han var ikke velkommen da Han kom.
Hva skjedde med den personen som skulle vaske føttene? Hvordan kunne han gå glipp av denne muligheten? Jeg skulle ønske jeg hadde hatt den muligheten. Åh, du verden! Hvis jeg hadde visst at Han skulle komme, ville jeg stått der og ventet på Ham. Jeg ville vært klar for Ham. Hvordan kunne han gjøre det? La oss ikke fordømme ham for mye, for vi kan gjøre det samme uten å vite det. Han overså Ham. Åh, du verden!

Notice. He comes today to our callings too. He comes in our midst. I don't want to say this, but I must say it. And in our midst He's understood among us sitting there, just as dirty to the people as He was then. That's exactly right---calling Him holy rollers, and everything else. And yet we cry for a revival. And He comes. And when He does come, we treat Him about like they did then.
Somebody raise up in the Spirit of God, holler "Amen," or scream, or something or other like that, when Jesus happens to pass by---why, they're put out of the church. Well, they think that's an awful shame to disgrace the church, disgrace the people; when it's Jesus, Himself, passing by.

Merk dette: Han kommer også til vår kall i dag. Han kommer midt iblant oss. Jeg vil egentlig ikke si dette, men jeg må. Og i vår midte blir Han oppfattet blant oss som like uren for folk som Han var den gangen. Det er helt riktig—de kaller Ham for hellighetsrullere og alt mulig annet. Og likevel roper vi etter vekkelse. Og når Han kommer, behandler vi Ham omtrent som de gjorde da.
Hvis noen løfter seg i Guds Ånd, roper "Amen," skriker, eller noe lignende når Jesus tilfeldigvis går forbi, blir de kastet ut av menigheten. De mener det er en stor skam å vanære menigheten, vanære folket; når det faktisk er Jesus selv som passerer.

And we can see Him come and identify His Word and do just like He did then, and today they say, "It's fortune-telling, mental telepathy, or some evil spirit." Before the people He's just as dirty as He was sitting there---Jesu, the Word of God. And we do nothing about it.
We're too interested in our organization, or our social standing. We're ashamed to be called by His name. We're actually ashamed of Him. They was ashamed of Him because He was dirty. The guests didn't know Him. And they was ashamed of Him because He was dirty.
That's the way it is today. They're still ashamed of Him, because they pile all the dirt that they can upon Him. Call it holy rollers, and everything else that they can think of. Nobody does nothing about it.
There He sits: dirty feet, wallflower at the party, wallflower in a religious meeting. Invited. We ask Him to come for a revival. When He comes, we treat Him the same way they did there. He come, and identified Himself. But nobody wants nothing to do with Him.

Vi kan se Ham komme og identifisere Ordet og handle akkurat som Han gjorde da. I dag sier de: "Det er spådom, mental telepati eller en ond ånd." For folket er Han like foraktet som da Han satt der---Jesus, Guds Ord. Og vi gjør ingenting med det.
Vi er for opptatt av vår organisasjon eller vår sosiale status. Vi skammer oss over å bli kalt ved Hans navn. Vi er egentlig skamfulle over Ham. De skammet seg over Ham fordi Han var skitten. Gjestene kjente Ham ikke, og de skammet seg over Ham fordi Han var skitten.
Slik er det i dag også. De skammer seg fortsatt over Ham, fordi de legger all mulig skitt på Ham. Kaller det hellige rullere og alt annet de kan komme på. Ingen gjør noe med det.
Der sitter Han: med skitne føtter, en veggblomst i selskapet, en veggblomst i et religiøst møte. Invitert. Vi ber Ham komme for en vekkelse. Når Han kommer, behandler vi Ham på samme måte som de gjorde da. Han kommer og identifiserer Seg selv, men ingen vil ha noe med Ham å gjøre.

If He could pull some kind of a gimmick, or do some kind of a miracle… Like He did before Pilate… Pilate, his only opportunity he ever had, and he asked Him … wanted to see something done, wanted to … "Let's see some sign." He ought to have repented! That's what this cruel, hell-bound world ought to do tonight, is repent of their sins. That's what these church members ought to do: repent of their unbelief, stand up for Him. He's the same yesterday, today, and forever. And He identifies Himself, just like He did then.
And the people today take the same attitude as that Pharisee took. Same kind of an attitude---let Him sit, after inviting Him. Yet, they don't want Him; they just do it, like, for manners. He knows it. We done to Him today, just like they did then---instead of washing Him, washing the reproach away; instead of trying to stand up, saying, "You're mistaken. It's the Word of God, made manifest. It's what He promised. He said He'd pour out His Spirit in the last days. We're living in the last days." Instead of that, we just kind of sit back like they did. We're afraid to take a stand.

Hvis Han kunne utføre en slags gimmick eller gjøre et mirakel … Slik Han gjorde foran Pilatus … Pilatus hadde sin eneste mulighet, og han ba Ham gjøre noe … ønsket å se et tegn. Han burde ha omvendt seg! Det er hva denne grusomme, fortapte verden burde gjøre i kveld, omvende seg fra sine synder. Det er hva disse menighetsmedlemmene burde gjøre: angre sin vantro og stå opp for Ham. Han er den samme i går, i dag og for alltid. Og Han identifiserer Seg selv, akkurat som Han gjorde da.
Menneskene i dag har den samme holdningen som fariseerne hadde. Den samme typen holdning—inviter Ham, men ikke ønsk Ham. De gjør det bare for skams skyld. Han vet det. Vi gjør mot Ham i dag det samme som de gjorde den gang—i stedet for å få bort vanæren og stå opp for Ham, sier vi bare: "Du tar feil. Det er Guds Ord som blir manifestert. Det er hva Han lovet. Han sa Han ville utøse Sin Ånd i de siste dager. Vi lever i de siste dager." I stedet for dette, sitter vi bare tilbake slik de gjorde. Vi er redde for å ta et standpunkt.

What if one of them would have raised up, and said, "That's Jesus of Nazareth. I believe He's a prophet of God!"? You know the reason they didn't do it? Because they didn't believe He was a prophet, and they still don't today. They think He's an educator. They think He's a denomination. They don't know He's still a prophet. That's what they had Him down there for, in question.
That's the same thing He's in question about today. Nobody's ready to take up for Him. They just say, "Well, I haven't got nothing to do with Him, see. I belong to church. There's my pastor, and all of them sitting right here. I'm a good person." And Jesu with dirty feet, nobody cared---the very Bible!

Hva om en av dem hadde reist seg og sagt: "Dette er Jesus fra Nasaret. Jeg tror Han er en profet fra Gud!"? Vet du hvorfor de ikke gjorde det? Fordi de ikke trodde Han var en profet, og de gjør det fortsatt ikke i dag. De tenker at Han er en lærer. De tror Han er en konfesjon. De vet ikke at Han fortsatt er en profet. Det var det de hadde Ham der for, til avhør.
Det er det samme spørsmålet i dag. Ingen er klar til å stå opp for Ham. De sier bare: "Vel, jeg har ingenting å gjøre med Ham, skjønner du. Jeg tilhører menigheten. Her er min pastor, og alle dem sitter rett her. Jeg er en god person." Og Jesus med skitne føtter, ingen brydde seg---selve Bibelen!

Now we walk up and shake hands, put our name on the book. And the Methodists---if they don't want us, we take it over to the Baptist. They kick us out, we go to the Nazarenes. The oneness kick us out, we go to the twoness. The twoness kick us out, we go to the threeness. We don't have to put up with none of it---all starchy. That's just the same way we…
And when Jesus comes, we don't even recognize. We don't care. That's the way they do. And yet, we're crying, "Come, Lord Jesus. Come, Lord Jesus," and He comes. And what do we do? Same thing they did. Why? If they say anything, accept it; somebody else will hear, and make fun of them. And they let Him sit dirty. It's called a evil spirit.

Nå går vi opp og håndhilser, skriver navnet vårt i boka. Hvis metodistene ikke vil ha oss, går vi til baptistene. Kaster de oss ut, går vi til nazarenere. Kaster de oss ut, går vi til "oneness." Kaster de oss ut, går vi til "twoness." Kaster de oss ut, går vi til "threeness." Vi trenger ikke å finne oss i noe av det—alt er stivt. Det er akkurat som vi...
Og når Jesus kommer, gjenkjenner vi Ham ikke engang. Vi bryr oss ikke. Slik gjør de. Og likevel roper vi, "Kom, Herre Jesus. Kom, Herre Jesus," og Han kommer. Og hva gjør vi? Samme som de gjorde. Hvorfor? Hvis de sier noe, aksepter det; noen andre vil høre det og gjøre narr av dem. Og de lar Ham sitte skitten. Det kalles en ond ånd.

Remember, Jesus told them one day when they said, "This man does this by Beelzebub," He said, "You say that against me, it'll be forgiven. But some day the Holy Ghost will come to do the same thing, and one word against it will never be forgiven." There we are. Jesu with dirty feet.
Could you imagine it? Could you imagine people who claim to love God, and have got so mixed up in their creeds, and their denominations and isms? Jesus said, "Your traditions … you've made the Word of God of no effect."
There He was there, and the Word was in effect, because it was made flesh, and was proven exactly that He was the Christ. And the people with their traditions wouldn't let it be effective upon the other people. That's what He was doing, trying to show it off, see. They didn't believe He was a prophet, and yet the Bible said He would be a prophet. The Bible … Moses said, "The Lord your God shall raise up a prophet"---Deuteronomy 18:15---and the Bible predicted just exactly what He would do. And here He come doing it among those people.

Husk, Jesus sa en gang til dem da de hevdet: "Denne mannen gjør dette ved Beelzebub," Han svarte: "Sier dere det mot meg, skal det bli tilgitt. Men en dag skal Den Hellige Ånd komme for å gjøre det samme, og ett ord mot Den skal aldri bli tilgitt." Der har vi det. Jesus med skitne føtter.
Kan du forestille deg det? Kan du tenke deg mennesker som hevder å elske Gud, men som har blitt så forvirret av sine trosbekjennelser, konfesjoner og ismer? Jesus sa: "Med deres tradisjoner har dere gjort Guds Ord uten kraft."
Der var Han, og Ordet var virksomt, fordi det var blitt kjød og bevist nøyaktig at Han var Kristus. Og folket, med sine tradisjoner, ville ikke la det påvirke de andre. Jesus prøvde å vise det frem, forstår du. De trodde ikke at Han var en profet, selv om Bibelen sa at Han skulle være en profet. Moses sa i 5. Mosebok 18:15: "Herren din Gud skal oppreise en profet"---og Bibelen forutsa nøyaktig hva Han skulle gjøre. Og her kom Han og gjorde det blant folket.

And today we leave Him with just as dirty name as He had then. Let them say things against it, and, "The days of miracles is past. There's no such a thing," when the Bible said, "He's the same yesterday, today, and forever." And we're still ashamed to stand out and say something about it. We're ashamed of our testimony, that we claim we believe.
Instead of washing Him, trying to wash Him with tears of joy that He's here, we just let Him sit dirty. "I won't have nothing to do with it. I ain't cooperating with nothing like that, put my hands on it," see.

Og i dag gir vi Ham et like dårlig navn som Han hadde da. La dem si ting mot det og: "Miraklenes tid er forbi. Det finnes ikke noe slikt," selv om Bibelen sier: "Han er den samme i går, i dag og for alltid." Vi skammer oss fortsatt for å stå frem og si noe om det. Vi skammer oss over vårt vitnesbyrd, som vi hevder å tro på.
I stedet for å vaske Ham med gledestårer for at Han er her, lar vi Ham bare sitte skitten. "Jeg vil ikke ha noe med det å gjøre. Jeg samarbeider ikke med noe slikt, legger ikke min hånd på det," ser du.

There you are. It's the same bunch of Pharisees, just under another name. We again let Him sit like that, for the same reason. We don't believe He's a prophet. We're ashamed of Him. Why? The same reason. We don't believe it. The people don't… No, sir. He can come do whatever He wishes to. They're set in their ways. And there's no need of trying to fool with them. And, you know, the Bible said they'd be that way? Exactly. The Bible said they'd be that way: lukewarm, form of godliness, and have no power thereof, see. Right.
We join up with this educational, polished-up group standing there, having our big socials and times, and our fine churches, and fine decorations. Then Jesus Christ can come in, and you let Him stay dirty. The Word can be made manifest among us and we still walk right on, let people talk about it. Oh, my!

Der har du det. Det er samme flokk fariseere, bare under et annet navn. Vi lar Ham igjen sitte slik, av samme grunn. Vi tror ikke Han er en profet. Vi skammer oss over Ham. Hvorfor? Av samme grunn. Vi tror ikke på det. Folk gjør ikke det… Nei, herre. Han kan komme og gjøre hva Han vil. De er fastlåst i sine måter. Og det er ingen vits i å prøve å lure dem. Og du vet, Bibelen sa at de skulle være slik? Akkurat. Bibelen sa at de skulle være slik: lunkne, ha en form for gudfryktighet, men uten kraft, ser du. Riktig.
Vi slutter oss til denne utdannede, polerte gruppen som står der, har våre store sosiale sammenkomster og våre flotte menigheter og fine dekorasjoner. Så kan Jesus Kristus komme inn, og vi lar Ham bli værende skitten. Ordet kan bli manifestert blant oss, og vi går fortsatt videre, lar folk snakke om det. Å, min!

But you know, to hurry with our story, let's change the scene tonight. Let's turn our cameras another way---way down in the alley, a little old dirty alley, way up in the top, of a little old room that was barred with a bar.
The door comes open, and a woman steps out. Well, she wasn't very well-liked among the people. She was a sinner, and she made her living in the wrong way. So she strolls out down the little old creaking steps. She gets into the alley and she goes down all along the garbage cans, and goes out on the street.

For å holde historien vår kort, endrer vi scenen i kveld. La oss vende kameraene en annen vei—langt ned i en skitten bakgate, øverst i et gammelt rom sperret med en jernstang.
Døren åpnes, og en kvinne trer ut. Hun var ikke spesielt godt likt blant folk. Hun var en synder og tjente til livets opphold på feil måte. Hun går ned de knirkende trappene, kommer inn i bakgaten og går forbi søppelkassene før hun når gaten.

"Why, there's nobody out there." So she begins to wonder what's… "Oh, I remember. Pharisee up there, Pastor Pharisee, he's giving a big banquet. Everybody's up there. Business will be bad today."
So she moseys down the street, and as she begins to walk, she says, "Well, I'll just have to wait till that's over. And, she made her living in a bad way, so she's walking down the street. And after awhile her little old hungry stomach smelled that roasted lamb. She thought, "My, that smells good. I never had anything like that to eat in my life." Maybe been turned out on the street by some parents.
You know, a lot of times we think about juvenile delinquency. I think a whole lot of it is parent delinquency. The kids had been taught to pray, and serve God, instead of mama out somewhere at a card party (her religious card party), and dad out at a golf course somewhere, and sister out with Junior, out there on the street, and running around… Maybe things would've been different if they'd had the old-fashioned prayer altar, the Bible instead of a deck of cards, and throwed that television out the door a long time ago. It might've been a whole lot different.
You all used to be wrong to go to the picture show. The devil put it right over on us: he brought it right in the house.

"Det er ingen der ute," sier hun. Hun begynner å lure på hva som skjer. "Å, jeg husker. Fariseer Pastor Fariseer holder en stor bankett. Alle er der oppe. Det blir dårlig forretning i dag."
Hun rusler nedover gaten, mens hun tenker: "Jeg får vente til det er over." Hun tjente til livets opphold på en dårlig måte, så hun går langs gaten. Etter en stund kjenner hennes lille sultne mage lukten av stekt lam. Hun tenker: "Det lukter deilig. Jeg har aldri smakt noe sånt i hele mitt liv." Kanskje hun ble kastet ut på gaten av foreldrene sine.
Ofte tenker vi på ungdomskriminalitet. Jeg tror mye av det skyldes foreldresvikt. Hadde barna blitt opplært til å be og tjene Gud, i stedet for at mamma er ute på et kortspill (hennes religiøse kortspill) og pappa på en golfbane, og søster ute med Junior, løpende rundt på gaten… Kanskje ting hadde vært annerledes hvis de hadde hatt et gammeldags bønnealter og Bibelen i stedet for en kortstokk, og kastet ut TV-en for lenge siden. Da ville kanskje ting vært veldig annerledes.
Før var det galt å gå på kino. Djevelen lurte oss: Han tok kinoen rett inn i huset.

She was hungry. She smelled that. She said, "My, it smells good. I wonder really how a piece of roasted lamb would really taste in a human's mouth. I don't know how it would be. I believe I will just walk up."
Now, she couldn't get too close to them, because she was a foul woman. They were self-righteous, you see. They all belonged to church. So they … couldn't get around where they was at. She was considered a sinner.
So as she walked up close to get a look around, seen all them standing there, the water running out of their mouths as they gasped, you know, looking at this (ram) or, lamb in there roasting; and all the fine foods and things being packed around in there. What a great time.

Hun var sulten. Hun luktet på maten og sa: "Oj, det lukter godt. Jeg lurer på hvordan et stykke stekt lam virkelig smaker i en menneskemunn. Jeg vet ikke hvordan det ville være. Jeg tror jeg bare vil gå opp."
Hun kunne ikke komme for nær dem fordi hun ble ansett som uren. De var selvrettferdige, skjønner du. De tilhørte alle menigheten, så de kunne ikke være i nærheten av henne. Hun ble ansett som en synder.
Da hun kom nærmere for å få et bedre blikk, så hun dem alle stå der, med vann i munnen mens de stirret på det stekte lammet og alle de deilige rettene som ble servert. For en flott tid.

And she began to look through the crowd, like that, and her eyes fell upon Him.
"Who's that? He's got dirty feet. I wonder who that… Wonder if somebody would tell me? Say, will you…?" Turns away real quick---want nothing to do with her. She's a sinner. So asks somebody else---finally, maybe a little lady that was believing, and looking the same way. Said, "Madam, pardon me. But would you … who is that sitting there? How did He … that person…?"
"Well," they said, "you know who that is? Did you hear them talk about that Jesus of Nazareth, supposed to be a prophet?"
"Oh, yes. Is that Him?"
"That's Him."
"Well, He isn't washed. I understood that everybody's supposed to be washed before they come in there, and anointed. Look at Him. Well, it's not right."

Hun begynte å se gjennom folkemengden, og blikket hennes falt på Ham.
"Hvem er det? Han har skitne føtter. Jeg lurer på hvem det... Er det noen som kan fortelle meg? Kan du...?" De snudde seg raskt bort, ville ikke ha noe med henne å gjøre. Hun var en synder. Så spør hun noen andre, til slutt kanskje en liten dame som trodde og så samme vei. Hun sa: "Unnskyld, frue. Kan du fortelle meg hvem det er som sitter der? Hvordan er det den personen...?"
"Vel," sa de, "vet du hvem det er? Hørte du dem snakke om den Jesus fra Nasaret, som visstnok skal være en profet?"
"Å, ja. Er det Ham?"
"Det er Ham."
"Men, Han er ikke vasket. Jeg forstod at alle skulle være vasket før de kom inn her, og salvet. Se på Ham. Det er ikke riktig."

She had a opportunity presented to her. She remembered a story that someone told her. Another woman of her trade, one time, up in Samaria, the city of Sychar, had been forgiven of every sin. And she realized that that might be an opportunity for her.
So how is she going to get to Him now? She seen He was needy, and she wanted to serve Him, and couldn't get to Him. That's about the way it is. So she thought, "What can I do? He has no anointing, His feet's dirty. Nobody's paying any attention. Oh, if I could only get in there. [That's the real penitent heart.] If I could only get to it."
Now she thinks … her mind catches something. "You know what I believe I'll do? I know."

Hun ble gitt en mulighet. Hun husket en historie noen hadde fortalt henne om en annen kvinne i samme yrke, som en gang opp i Samaria, i byen Sykar, hadde blitt tilgitt for alle sine synder. Hun innså at dette kunne være en lignende mulighet for henne.
Hvordan skulle hun nå komme til Ham? Hun så at Han hadde behov, og hun ønsket å tjene Ham, men kunne ikke komme nær Ham. Slik er det ofte. Så hun tenkte: "Hva kan jeg gjøre? Han har ingen salving, føttene Hans er skitne. Ingen gir Ham oppmerksomhet. Å, om jeg bare kunne komme inn dit." [Dette er et virkelig angrende hjerte.] "Om jeg bare kunne få til det."
Nå tenker hun … tankene hennes fanger opp noe. "Vet du hva jeg tror jeg skal gjøre? Jeg vet."

Down the street she goes, just as quick as she can---down through the alley, up this old creaky steps and opens the door, goes in there and gets a stocking-top, you know, and pulls it out, counts how much money she's got.
She said, "Is that enough to buy some anointing oil? Let's see if it is. There's twenty pieces of Roman Denarii. Perhaps that's enough. But wait. I can't do that. He's a prophet, and He'll know where I got that money. He'll know how I got it. I just can't do it." So, she, perhaps, laid it back again.
And when she laid it back, there was something kept speaking to her heart. "But would you let Him sit there, dirty like that? Would you let the only man that can take away your sins sit dirty, when you can give Him service?"
So she says to herself, "Whether He knows or not, I'm going." And down the street she went, and run into a store where … a little old hooked-nose fellow sitting in there, "Well, what do you want in here?"
She said, "I want the best alabaster ointment that you got. Not the cheapest; I want the best." She had a special reason.
And that's what we ought to do. We ought to give Him our best, everything we are, our youthful life; not wait till we're old and dying. Give the best we've got to Him.
And there, she got the very best. And went up and said, "Let's see how much money that is."
"Have you got the money first?" He knew her also. So he said … yes, she had the money. "So, where you going with this?"
"I have it for a special occasion."

Nedover gaten går hun, så fort hun kan. Gjennom smuget, opp de gamle, knirkende trappene åpner hun døren, går inn og tar en strømpe, og tellet opp hvor mye penger hun har.
Hun tenker: "Er det nok til å kjøpe litt salveolje? La oss se. Her er tjue romerske denar. Kanskje det er nok. Men vent, jeg kan ikke gjøre det. Han er en profet, og Han vil vite hvor jeg fikk pengene fra. Han vil vite hvordan jeg fikk dem. Jeg kan bare ikke gjøre det." Så, kanskje la hun pengene tilbake.
Men da hun la dem tilbake, var det noe som fortsatte å tale til hjertet hennes. "Vil du la Ham sitte der, skitten? Vil du la den eneste mannen som kan ta bort dine synder sitte skitten, når du kan gi Ham tjeneste?"
Hun tenker: "Enten Han vet det eller ikke, jeg går." Og nedover gaten gikk hun, og løp inn i en butikk, hvor en liten, gammel mann med krum nese satt. "Hva vil du her?"
Hun sa: "Jeg vil ha den beste alabasteroljen du har. Ikke den billigste; jeg vil ha den beste." Hun hadde en spesiell grunn.
Og det er hva vi burde gjøre. Vi burde gi Ham vårt beste, alt vi er, vårt unge liv; ikke vente til vi er gamle og døende. Gi Ham det beste vi har.
Der fikk hun det aller beste og sa: "La oss se hvor mye det koster."
"Har du penger først?" Han kjente henne også. "Så, hvor skal du med dette?"
"Jeg har det til en spesiell anledning," svarte hun.

So she goes up.
Now, she has no invitation. But how's she going to get in? But somehow, if you want to do a service for Jesus, He'll make a way for you to get in.
Somehow or another, she got in. And there was Jesus sitting there yet. And she happened to think when she got in there, her heart beating real fast, "Oh, my! What if He'd happen to turn me down?" There was a lot of things to think about. "What if He'd come up here and say, 'Say, you foul woman, what are you doing here in my presence? Know ye not that I'm the Son of God? You shouldn't be here in my presence'?" Her heart almost failed. And she thought, "What can I do? But I've got to get to Him. I can't pass this time. This may be the last opportunity I'll have."
And it might be yours too.

Så hun går opp.
Hun har ingen invitasjon. Men hvordan skal hun komme inn? På en eller annen måte, hvis du ønsker å tjene Jesus, vil Han finne en vei for deg inn. Så, på en eller annen måte, kom hun seg inn. Og der satt Jesus fortsatt. Da hun kom inn, slo hjertet hennes raskt. "Å, min Gud! Hva om Han skulle avvise meg?" Det var mye å tenke på. "Hva hvis Han kommer bort og sier: 'Din urene kvinne, hva gjør du her i Mitt nærvær? Vet du ikke at Jeg er Guds Sønn? Du burde ikke være her.'"
Hjertet hennes holdt nesten opp. Hun tenkte, "Hva kan jeg gjøre? Men jeg må nå Ham. Jeg kan ikke la denne muligheten gå fra meg. Dette kan være min siste sjanse."
Og det kan være din også.

Looked down, and her heart began to swell up. She knowed she was in His presence. There's something happens when you get in His presence. She noticed the tears begin to fall off of her cheeks, and she was standing there shaking with this box in her hand. And she fell down at His feet. And she thought, "I can't look up. I'm so guilty and dirty, I can't look up." So she started crying, and they began to fall upon His feet. And she began to wash them, like that, with her hands---trying to wipe the tears off of His feet---and washing His feet with her tears.
And after awhile …

Hun så ned, og hjertet hennes begynte å svulme opp. Hun visste at hun var i Hans nærvær. Noe skjer når du kommer i Hans nærvær. Hun merket at tårene begynte å renne nedover kinnene hennes, og hun sto der og skalv med en eske i hånden. Hun falt ned ved Hans føtter og tenkte: «Jeg kan ikke se opp. Jeg er så skyldig og skitten at jeg ikke kan se opp.» Så begynte hun å gråte, og tårene falt på Hans føtter. Hun begynte å vaske dem med hendene sine, forsøkte å tørke tårene av Hans føtter og vasket Hans føtter med tårene sine.
Etter en stund ...

she didn't have no towel to wipe His feet with. So, her hair was hanging down, and she began to wipe His feet with the hair that was on her head. Wouldn't our sisters have a time doing that? They'd have to stand on their head to do it, see, our sisters today.
Wonder if the women realize that God keeps all of His promises. I wonder if you realize that it's totally impossible for you to get in like that. He keeps all of His promises. Do you realize what you're doing, when you're doing that? You're denying virtue. The Bible said that if a woman bobbed her hair it was even a common thing for her to even pray. And she dishonors her husband in doing so.

Hun hadde ikke noe håndkle til å tørke føttene Hans med. Håret hennes hang ned, og hun begynte å tørke føttene Hans med håret på hodet sitt. Ville ikke våre søstre hatt store vanskeligheter med å gjøre det? De måtte stå på hodet for å få det til, se, våre søstre i dag.
Lurer på om kvinnene innser at Gud holder alle sine løfter. Jeg lurer på om dere innser at det er totalt umulig for dere å komme inn på den måten. Han holder alle Sine løfter. Forstår dere hva dere gjør når dere gjør det? Dere benekter dyd. Bibelen sier at hvis en kvinne klipper håret sitt, er det til og med en vanlig ting for henne å be. Og hun vanærer sin mann ved å gjøre det.

And remember, it was a woman that broke one commandment of God, that caused all this to do that. Do you think one breaking one will get back in? Think of it! Maybe sometimes ministers hasn't got nerve enough to tell you. This is one time you're going to hear it. It's the truth.
Someone said, "Why don't you leave off them women?" A great man told me that not long ago. Said, "Well, they believe you're a prophet. You teach them how to receive the Holy Ghost, and get these great big things, and how to be prophets," and so forth.
I said, "Teach them greater things?" I said, "How can I teach them algebra, when they won't even learn their ABC's?" It shows the outside expresses what's on the inside. But you go on and do it, anyhow. Why? You're not conscious of it.

Husk, det var en kvinne som brøt ett av Guds bud, noe som forårsaket alt dette. Tror du at å bryte ett bud vil få noen tilbake i Guds favør? Tenk over det! Kanskje har ikke predikanter alltid mot nok til å fortelle deg dette. Men nå vil du høre det. Det er sannheten.
Noen sa, "Hvorfor slutter du ikke å snakke om kvinnene?" En fremstående mann sa nylig til meg, "De tror du er en profet. Lær dem hvordan de kan motta Den Hellige Ånd, og ta opp de store tingene, og hvordan de kan bli profeter," og så videre.
Jeg svarte, "Lære dem større ting? Hvordan kan jeg lære dem algebra når de ikke engang vil lære ABC-en?" Det viser at det ytre uttrykker hva som er på innsiden. Men du fortsetter uansett. Hvorfor? Du er ikke bevisst på det.

There she was. With her hair she began to wipe His feet with it, and dry His feet off. She was scared to death. After awhile she picked up this bottle of ointment, and she broke it. And she tried to hit it and break it, and pour it on His feet. She was crying. And every time she'd cry, she'd reach down and kiss His feet. She got hysterically.
When you get in His presence, it makes you hysterically. I got hysterically! Any man ever gets in His presence that believes Him and has faith in Him, it'll make you hysterically. On the day of Pentecost, when He come in the form of the Holy Ghost, they got hysterically. When you really believe, and you know, and recognize that it's your opportunity, and you're in His presence, you're sure of it.

Der var hun. Med sitt hår begynte hun å tørke Hans føtter, og tørket dem. Hun var livredd. Etter en stund tok hun opp denne flasken med salve og knuste den. Hun forsøkte å helle det over Hans føtter mens hun gråt. Hver gang hun gråt, bøyde hun seg ned og kysset Hans føtter. Hun ble hysterisk.
Når du kommer i Hans nærvær, blir du hysterisk. Jeg ble hysterisk! Enhver som noen gang kommer i Hans nærvær, som tror på Ham og har tro på Ham, vil bli hysterisk. På pinsedagen, når Han kom i Den Hellige Ånds skikkelse, ble de hysteriske. Når du virkelig tror, vet og erkjenner at det er din mulighet, og du er i Hans nærvær, er du sikker på det.

She'd … went [Brother Branham makes kissing sound], kiss His feet and cry, and wash, and wipe, and kiss His feet again. You know, Jesus … if He'd have moved one foot, she'd have jumped up and run out of there. But you know, He just sat and let her do it.
You know, if you want to do something for Him, He'll let you do it. It may be all out of order, but He'll let you do it anyhow.
And (He) was doing Him a service, and she was washing His feet. And He just sat there and looked at her. She was afraid to look up, 'cause … afraid He'd make her scat. And see, she was washing His feet. She saw opportunity to do something for Him. And she was just…
Now see, when He … when Jesus spoke back to the Pharisee, He justified her by her works. But when He justified her to herself, He justified by her faith: "Thy faith hath saved thee." He showed the Pharisee what her works was,

Hun ... gikk [Bror Branham lager en kysselyd], kysset Hans føtter og gråt, vasket, tørket og kysset Hans føtter igjen. Du vet, Jesus … om Han hadde flyttet en fot, ville hun sprunget opp og løpt ut derfra. Men du vet, Han satt bare der og lot henne gjøre det.
Hvis du vil gjøre noe for Ham, vil Han la deg gjøre det. Det kan være helt utenfor rekkefølge, men Han lar deg gjøre det uansett.
Hun var i ferd med å gjøre Ham en tjeneste, og hun vasket Hans føtter. Og Han satt der og så på henne. Hun var redd for å se opp, redd for at Han ville få henne til å forsvinne. Men hun vasket føttene Hans. Hun så en mulighet til å gjøre noe for Ham, og det gjorde hun.
Da Jesus talte til fariseeren, rettferdiggjorde Han henne ved hennes gjerninger. Men når Han rettferdiggjorde henne for seg selv, gjorde Han det gjennom hennes tro: "Din tro har frelst deg." Han viste fariseeren hennes gjerninger.

because your works expresses your faith.
Now let your hair grow out! Now, see, it expresses what you believe or not. That's God Word. There's no scripture in the Bible but what that's the truth. Why do you do it? Now notice. Too much Hollywood in Pentecost---that's what's the matter. Now, we find out… That's the truth---there's just too much Hollywood. You watch these things, and pattern yourself.
A lady said to me, not long ago, she said (little old tight dress on)… I said, "Why don't you take that off, being a sister?"
And she said, "Why, Brother Branham, they don't make any other clothes."

Fordi dine gjerninger uttrykker din tro. Nå, la håret vokse ut! Det viser hva du tror på, eller ikke. Det er Guds Ord. Det finnes ingen skriftsted i Bibelen som motsier dette. Hvorfor gjør du det? Legg merke til dette: Det er for mye Hollywood i pinsebevegelsen—det er problemet. Nå, vi finner ut… Det er sannheten—det er for mye Hollywood. Du ser på disse tingene og mønster deg selv etter dem.
En dame sa til meg for ikke lenge siden, med en liten trang kjole på seg… Jeg sa, "Hvorfor tar du ikke den av, som en søster?"
Og hun sa: "Bror Branham, de lager ikke andre klær."

I said, "They make sewing machines, and they got goods," see.
You just want to. I'll tell you why. Let me tell you, sisters [Listeners applaud. Brother Branham says, "Thank you."], one of these days you're going to have to answer for committing adultery. You say, "Well, Brother Branham, I'm just as pure to my husband as I can be."
"I'm as pure to my boyfriend."
That might be so, too. But Jesus said, "Whosoever looketh upon a woman to lust after her hath committed adultery with her already in his heart." And if you presented yourself out there and that sinner thinks that about you, because you have presented yourself, at the day of the judgment when he answers for committing adultery, who's guilty? Think of it! It's exactly right. Oh, women! Come on back, sisters, come back to Christ. Brothers, you do the same. And you men that let your wife do that, and call yourself a man, the head of the house… Notice. We're in a terrible time, friend.
And we notice

Jeg sa: "De lager symaskiner, og de har varer," skjønner du. La meg fortelle deg hvorfor. La meg fortelle deg, søstre [Lytterne applauderer. Bror Branham sier, "Takk."], en dag må du svare for å ha begått utroskap. Du sier: "Vel, Bror Branham, jeg er så ren overfor min ektemann som jeg kan være."
"Jeg er like ren overfor kjæresten min."
Det kan være sant. Men Jesus sa: "Den som ser på en kvinne med begjær, har allerede begått utroskap med henne i sitt hjerte." Og hvis du presenterer deg slik og den synderen tenker slik om deg, fordi du har presentert deg, hvem er skyldig den dagen han svarer for å ha begått utroskap? Tenk på det! Det er akkurat riktig. Å, kvinner! Kom tilbake, søstre, kom tilbake til Kristus. Brødre, gjør det samme. Og dere menn som lar konene deres gjøre det og kaller dere selv menn, som husets hode... Merk. Vi er i en forferdelig tid, venner.
La oss merke oss

that here was this little woman, kissing His feet, and washing His feet, and wiping with her hairs of her head. And all at once old Pharisee, over there in the corner, he happened to notice it. Oh, my! His righteous indignation rose, and his big chin swelled out, and his face looked like it would burst. Oh, my!
He said, "Come here. Looky here. Look over there." And he said within his own heart now, in his mind, he said, "If that man was a prophet, He would know what manner of woman that is touched him."

Her var denne lille kvinnen som kysset føttene Hans, vasket dem og tørket dem med sitt hår. Plutselig la den gamle fariseeren i hjørnet merke til det. Å, du store tid! Hans rettferdige harme steg opp, og hans store hake svulmet, og ansiktet så ut som det skulle sprekke. Å, du store tid!
Han sa: "Kom hit. Se her. Se der borte." Og i sitt eget hjerte, i sitt sinn, tenkte han: "Hvis den mannen var en profet, ville Han vite hva slags kvinne det er som rører ved Ham."

See if He is a prophet, or not. See, He perceived the thoughts that was in his heart. And all at once He moved. And the little woman raised to look up, her eyes glaring. He looked over, and He said, "Simon," He said. "I got something to say to you. [Oh, my! Here you are, Simon.] I got something to say to you. You invited me here. I come on your invitation. You invited me. And when I come to the door, you never washed my feet. And when I come in, you never anointed my head. You let me come in dirty. And you never kissed me welcome, though you invited me.
"But this woman, here---let her be whatever she may be---she has washed my feet with her tears, she's wiped them with the hairs of her head, and she has anointed my feet, and constantly kissed my feet ever since she's been laying there." He found out whether He was a prophet or not.
Then He said, "Simon, I want you to look at something." He said, "What kind … I want to give you a riddle." Said, "When much is forgiven, much is loved." And He give him the saying, and Simon answered him back.

Se om Han er en profet, eller ikke. Se, Han forsto tankene i hjertet hans. Plutselig gjorde Han en bevegelse. Den lille kvinnen løftet blikket, øynene glimtet. Han så over og sa: "Simon, Jeg har noe å si til deg. Du inviterte Meg hit. Jeg kom på din invitasjon. Da Jeg kom til døren, vasket du ikke føttene Mine. Da Jeg kom inn, salvet du ikke hodet Mitt. Du lot Meg komme inn skitten. Du ga Meg ikke et velkomstkyss, selv om du inviterte Meg.
"Men denne kvinnen her—uansett hva hun måtte være—hun har vasket føttene Mine med sine tårer, tørket dem med håret sitt, salvet føttene Mine, og kysset føttene Mine konstant siden hun har ligget der." Han viste om Han var en profet eller ikke.
Så sa Han, "Simon, Jeg vil at du skal se på noe." Han sa, "Jeg vil gi deg en gåte. Når mye er tilgitt, er mye elsket." Og Han ga ham ordtaket, og Simon svarte Ham.

Notice. Simon didn't give Him anything to wash His feet with, but He had the best water that there could be. Just think. The tears of a repented sinner, washing the dirt off of Jesus' feet---tears of a sinner's eyes washing the dirt from His feet. Oh, men and women, tonight! When you see the reproach upon the gospel, and we're so starchy it would take all the makeup off of our face if we cried a tear, and we'd look horrible when we get on the street. What are you going to be when you face the portals of heaven yonder?

Merk. Simon ga Ham ikke noe å vaske føttene med, men Han hadde det beste vannet som fantes. Tenk! Tårene fra en angrende synder vasket skitten av Jesu føtter—tårer fra en synders øyne vasket skitten fra Hans føtter. Å, menn og kvinner, i kveld! Når dere ser skammen over evangeliet, og vi er så stive at vi ikke ville tørre å gråte en tåre fordi vi er redde for å ødelegge utseendet vårt, og vi ville se forferdelige ut på gaten. Hva kommer du til å være når du står foran himmelens porter der borte?

And there she was. She'd washed His feet, kissed His feet, and was anointing Him, and doing everything that she could, because she wanted forgiveness. And all of a sudden she wondered what He was going to do now. He had showed Simon, and it backfired on him. The thing that he said (He wasn't a prophet), was proved that He was a prophet, that He was the Word of God.
Now, he's standing there with his face swelled out. He would've grabbed that little woman, throwed her out of the church. But she had got what she asked for. Amen. Made no difference what the rest of them said; she got what she asked for.

Der sto hun. Hun hadde vasket føttene Hans, kysset føttene Hans og salvet Ham, og gjort alt hun kunne fordi hun ønsket tilgivelse. Plutselig undret hun seg over hva Han nå ville gjøre. Han hadde vist det for Simon, og det slo tilbake på ham. Det Simon sa (at Han ikke var en profet), ble motbevist; Han var en profet, Han var Guds Ord.
Simon sto der med et oppsvulmet ansikt. Han ville ha grepet kvinnen og kastet henne ut av menigheten. Men hun hadde fått det hun ba om. Amen. Det betydde ingenting hva de andre sa; hun fikk det hun ba om.

Now He turns to her. Her little old heart began to beat real fast. Now what's He going to say? There she is. All of her pretty curls was hanging all down over her waist here, and her eyes were streaking with tears; and her face and lips were all greasy where she'd been kissing his feet after she'd put that oil on Him. She sure looks messed up, with them great big eyes looking to see what He's going to say. He said, "And I say unto her, all her sins, which were many, are forgiven her." That's it. "All her sins are forgiven her."
That's what I want to hear! Oh, that's the words that I want! I don't care what the rest of them says. I'm ready to stand in His denomination, and declare that He is the Word of God! I don't care what they say. Let them put any dirt on it they want to, saying a mind reader, a fortuneteller, whatever they want to. I'm ready to kiss the reproach from Him. It's His Word. Certainly. He promised it. He is the Word just as much today as He was then. He said so.

Nå vender Han seg mot henne. Hennes lille hjerte begynner å slå raskt. Hva skal Han si nå? Der står hun, med de vakre krøllene hennes hengende nedover livet og øynene fulle av tårer; ansiktet og leppene er fettete etter at hun har kysset føttene Hans etter å ha smurt olje på dem. Hun ser virkelig rotete ut, med de store øynene som lengselsfullt ser hva Han vil si. Han sier: "Og jeg sier til henne, alle hennes synder, som var mange, er tilgitt." Der er det. "Alle hennes synder er tilgitt."
Det er det jeg ønsker å høre! Å, det er ordene jeg vil ha! Jeg bryr meg ikke om hva de andre sier. Jeg er klar til å stå i Hans konfesjon og erklære at Han er Guds Ord! Jeg bryr meg ikke om hva de sier. La dem snakke nedsettende og kalle Ham tankeleser, spåmann, hva de enn vil. Jeg er klar til å ta på meg skammen for Ham. Det er Hans Ord, uten tvil. Han lovet det. Han er Ordet like mye i dag som Han var da. Han sa det selv.

Now, friend, there may be people sitting here that can't agree that He's the prophet. You might not agree that He's the healer. But there's one thing that every church member should agree: He's the Saviour.
And I want to say this before closing. Not long ago a attorney friend of mine was trying the case of a man and woman that was going to separate. And the attorney was a fine Christian gentleman. He said, "Don't go and separate." He tried his best to keep them from it. But no, they was determined they was going to do it. Something come up between them.
And after awhile, he said, "Well, if you've got the home down there, you better go down and divide the spoils, 'cause if they happen to get down (them lawyers and things), get into it, you know what's going to happen. They'll take every bit of it."

Venn, det kan være folk her som ikke er enige i at Han er profeten. Kanskje du heller ikke er enig i at Han er helbrederen. Men det er én ting som alle menighetsmedlemmer bør være enige om: Han er Frelseren.
Før jeg avslutter, vil jeg fortelle en historie. For ikke lenge siden representerte en advokatvenn av meg en mann og kvinne som skulle skilles. Advokaten var en fin kristen mann. Han sa, "Ikke gå fra hverandre." Han gjorde sitt beste for å få dem til å ombestemme seg, men de var fast bestemt på å gå hver sin vei. Det hadde oppstått noe mellom dem.
Etter en stund sa han, "Vel, hvis dere har huset der nede, bør dere gå ned og dele eiendelene. For hvis advokatene og andre involverer seg, vet dere hva som skjer. De vil ta alt sammen."

So, they went into the rooms to divide up what they had. They went into the parlor. They fussed and stewed, "I buyed this," and "I had this"; and they went on in the next room and divided in there.
And finally they went up in the attic. They had a … remembered they had an old trunk up there. They got in there, and began to say, "Well, this belonged to my mama," and "This was my mama's," like that. And they got down in the trunk apiece, both of them kneeling on the floor with the trunk laid open, dividing up what was what, and they couldn't agree.
"That belongs to me. I paid for that. I done the work."
"Well, I stayed home while you did it," fussing.
Finally they raised up something else, and both of them grabbed the same time. What was it? A little pair of shoes from a little baby that had been borned to that union, that God had taken. They couldn't argue. They had something in common. As they held their hands, he remembered that she was the mother of that baby. He remembered she was the mother; she remembered he was the father. And as they held the little shoes in their hands, they pulled one another to each other, put their arms around each other. The divorce case was annulled. Why? They found something they had in common.

De gikk inn i rommene for å dele opp det de hadde. De startet i stuen og kranglet: "Jeg kjøpte dette" og "Jeg hadde dette". Så fortsatte de inn i det neste rommet og delte opp ting der også.
Til slutt gikk de opp på loftet. De husket at de hadde en gammel koffert der oppe. De satte seg ned og begynte å si: "Dette tilhørte mamma" og "Dette var mammas". Begge satt på kne foran den åpne kofferten og delte tingene seg imellom, men de kunne ikke bli enige.
"Det tilhører meg. Jeg betalte for det. Jeg gjorde arbeidet."
"Vel, jeg var hjemme mens du gjorde det," kranglet de videre.
Til slutt tok de opp noe annet, og begge grep det samtidig. Hva var det? Et lite par sko fra en baby som var født i ekteskapet deres, men som Gud hadde tatt til Seg. De kunne ikke krangle. De hadde noe til felles. Da de holdt skoene, husket han at hun var moren til den lille. Hun husket at han var faren. De trakk hverandre mot seg og omfavnet hverandre. Skilsmissesaken ble annullert. Hvorfor? De fant noe de hadde til felles.

You might have disagreed with me this week, to see the Holy Spirit come in, confirm these words, and things to it. You might disagree with that. You might disagree with the sick being healed. But we do have one thing in common: that's the blood of Jesus Christ that saves us from sins. Will you wash the dirt from His feet tonight?
Let us bow our heads just a moment. Remember, He keeps every promise. He keeps every promise. He promised, "Though your sins be as scarlet, they shall be white as snow. All your sins are forgiven you, if you'll just believe it."
Now, with our heads bowed, I wonder how many here will raise your hand and say, "Brother Branham, I want to … the rest of my life I want to not let Him sit and be disgraced. And I have an opportunity like the little woman did. I want to, with my testimony, to wash the dirt from Him, His precious name." Will you raise your hand, and say, "Pray for me, Brother Branham"? God bless you, God bless you. That's fine.

Du kan ha vært uenig med meg denne uken, når Den Hellige Ånd kom inn og bekreftet disse ordene. Du kan være uenig i det, og kanskje i at de syke blir helbredet. Men vi har én ting til felles: Jesu Kristi blod frelser oss fra synd. Vil du vaske skitten fra Hans føtter i kveld?
La oss bøye våre hoder et øyeblikk. Husk at Han holder hvert løfte. Han har lovet: "Selv om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Alle deres synder er tilgitt hvis dere bare tror det."
Nå, med hodene bøyd, lurer jeg på hvor mange her som vil rekke opp hånden og si: "Bror Branham, resten av livet vil jeg ikke la Ham sitte og bli vanæret. Og jeg har en mulighet som den lille kvinnen hadde. Med mitt vitnesbyrd vil jeg vaske skitten fra Hans dyrebare navn." Vil du rekke opp hånden og si: "Be for meg, Bror Branham"? Gud velsigne deg, Gud velsigne deg. Det er bra.

Now, heavenly Father, there were many, many hands that went up here just now. And we see that the name of Jesus Christ has been stomped into the dirt. And everything in heaven's named that. Everything on earth is named that. Every church member, every member of the body of Christ is Mrs. Jesus. And we pray, heavenly Father, that we'll see and understand that tonight. May Your grace come upon these people now, and forgive every sin, and they know that … in Your presence now, and know that You are here.
Let Your Holy Spirit teach us all, now, and may we be forgiven of all of our sins and our mistakes. And from tonight on, may we be new creatures filled with Your Spirit. Grant it. May we be conscious of Your presence. For we ask it in His name.

Himmelske Far, mange hender ble løftet her nå. Vi ser at Jesu Kristi navn har blitt trampet i søla. Alt i himmelen bærer dette navnet. Alt på jorden bærer dette navnet. Hvert menighetsmedlem, hvert medlem av Kristi kropp, er fru Jesus. Vi ber, himmelske Far, om at vi ser og forstår dette i kveld. Må Din nåde komme over disse menneskene nå, og tilgi hver synd, og la dem vite i Din nærhet nå at Du er her.
La Din Hellige Ånd undervise oss alle nå, og tilgi oss alle våre synder og feil. Fra og med i kveld, må vi være nye skapninger fylt med Din Ånd. La det skje. Må vi være bevisst på Din nærhet. For vi ber om dette i Hans navn.

And while we have our heads bowed, I wonder tonight… Now, I'm talking to sinners, and to church members, and to backsliders, and to those who have not the Holy Ghost. I'm talking to you. Why didn't Pharisee accept Him?
We keep calling for Him. "O Lord, will You come?" When your baby was sick, you called for Him. He was merciful, no doubt. When you was about to see that wreck out there, you called to Him. He let you get out of it. But I wonder, just wonder, with all these things that we ask Him, and we invite Him---then when He comes to visit us like this, I wonder if we're just ashamed.

Mens vi har hodene bøyd, undrer jeg meg i kveld... Nå snakker jeg til syndere, menighetsmedlemmer, og frafalne, og til de som ikke har Den Hellige Ånd. Jeg snakker til dere. Hvorfor aksepterte ikke fariseerne Ham?
Vi roper stadig etter Ham. "Å, Herre, vil Du komme?" Da barnet ditt var sykt, ropte du etter Ham. Han var sikkerlig barmhjertig. Da du var i ferd med å havne i en ulykke, ropte du til Ham. Han lot deg slippe unna. Men jeg undrer meg, bare undrer, med alle disse tingene vi ber Ham om og inviterer Ham til---når Han så kommer for å besøke oss på denne måten, lurer jeg på om vi bare er skamfulle.

Just say, "Well, I've been a member of a church, but I want to find Him in the baptism of the Holy Ghost tonight. I want Him. I need Him. I don't care what the rest of the world says about it, I want Him."
Would you like to have the baptism of the Holy Spirit? If you would, I'm going to ask you to do something. I want you to come up here, right here where I am now. Come right down here and stand right at this pit, right here by me. Every person in here, every unsaved person first, will you walk up here and stand here just a minute? If you believe that He hears prayer, will you come here, stand here just a minute now, while we sing one verse of a song? What is that? "Softly and Tenderly Jesus is Calling." All right with our heads bowed, everybody praying, come right up here and stand here, right down here in this pit.
Softly and tenderly Jesus…..
(Come, will you friends, anywhere
you are?)
Calling for you and……..
Jesu, in this last days just before His appearing in physical form, now, sitting with dirty feet. Are you willing to come take your stand to take the reproach off of His name?
Calling, O sinner, come home!
Come home,…………
Get out quickly, now. Make up your mind. Come right on now. We got plenty of time. Tomorrow's Sunday. Sunday School don't start till 9:30. Come on now.
…are weary, come home;
Earnestly, tenderly……..
(Do you realize Jesus is here?),
Calling, O sinner, come home!
Come home………….
That's right. Come on out of the balcony. We'll wait for you. See, come right on up, each one. Just take your place right down here, now just… This'd lead your life…
What happens? Look at the earthquakes all over the earth, shaking the earth again. Look what's happening everywhere. The time is at hand. And look, the door will be closed after awhile; and you'll cry to get in and can't.

Bare si: "Jeg har vært medlem av en menighet, men i kveld ønsker jeg å finne Ham i dåpen av Den Hellige Ånd. Jeg vil Ha Ham. Jeg trenger Ham. Jeg bryr meg ikke om hva resten av verden sier om det, jeg vil Ha Ham."
Vil du motta dåpen i Den Hellige Ånd? I så fall vil jeg be deg om å gjøre noe. Jeg vil at du kommer opp hit, akkurat her hvor jeg står nå. Kom hit og still deg ved denne plassen, her ved meg. Alle som er her, først de som ikke er frelst, vil dere komme opp hit og stå her et øyeblikk? Hvis du tror at Han hører bønn, kom hit og stå her et øyeblikk mens vi synger en vers av en sang. Hvilken? "Softly and Tenderly Jesus is Calling." La oss nå bøye hodene våre, alle skal be, kom rett frem og stå her nede ved denne plassen.
Softly and tenderly Jesus...
( Kom, venner, uansett hvor dere er)
Calling for you and...
Jesus, i disse siste dager rett før Sin fysiske fremtreden, sitter nå med skitne føtter. Er du villig til å ta din stand for å fjerne skammen fra Hans navn?
Calling, O sinner, come home!
Kom hjem, ...
Bestem deg raskt. Kom frem nå. Vi har god tid. I morgen er det søndag. Søndagsskolen starter ikke før 9:30. Kom nå.
...are weary, come home;
Earnestly, tenderly...
(Innser du at Jesus er her?),
Calling, O sinner, come home!
Kom hjem...
Det er riktig. Kom ut fra balkongen. Vi venter på deg. Kom frem, hver og en. Ta din plass her nede nå. Dette vil lede ditt liv...
Hva skjer? Se på jordskjelvene over hele verden, rister jorden igjen. Se hva som skjer overalt. Tiden er nær. Og se, døren vil lukkes etter hvert; og du vil gråte for å komme inn, men kan ikke.

I talked to a young woman some time ago. I was holding a meeting in a Baptist church, and I asked her that night to come to Christ. And she wouldn't do it. And then afterwards, she met me outside and said, "Don't you never embarrass me like that again!" A year later I passed through the street… And she was a honorable young girl. And I passed through the street, her underneath skirts hanging down, smoking a cigarette, going down the street. She was a deacon's daughter. And I said, "Hello, there, aren't…?"
She said, "Hello, preach," such a slang as that. "Hello, preach."
I said, "Aren't you ashamed of that cigarette?"
She said, "Hey, would you like a little drink out of my bottle?" She was half-drunk.
And I said, "Aren't you ashamed of yourself?"
She said, "Come here. I want to take you to where I stay."
I said, "Aren't you at home?"
"No."
I said, "What's the matter?"
She said, "Take a little drink out of my bottle, and I'll tell you."
I said, "Aren't you ashamed of yourself, to offer me a drink out of a bottle, or a cigarette?"
She said, "I want to tell you something, preacher. You know that night you told me that was my last chance?"
I said, "Yes, I remember."
She said, "You were right." She said, "Since then my soul's been so hard."
She said (Now here's the remark. It just runs shivers over my back.), she said, "I could see my own mother's soul fry in hell like a pancake, and laugh at her."
Would you want to get in that state? Don't you turn Him down. So right now, won't you come stand here with the rest of these?
Come home, come home,
Turn Him away, that's what happens. Remember, you'll turn Him the last time.
………come home;
Earnestly, tenderly…..
He keeps all His appointments. You've got one with Him. You're going to meet Him at the judgment, or meet him here.
Calling, O sinner, come home!

Jeg snakket med en ung kvinne for en tid siden. Jeg holdt et møte i en baptistmenighet og ba henne den kvelden komme til Kristus. Men hun nektet. Etterpå møtte hun meg utenfor og sa: "Ikke få meg til å føle meg forlegen på den måten igjen!" Ett år senere gikk jeg gjennom gaten… Hun var en æresverdig ung jente. Da jeg gikk gjennom gaten, så jeg henne med underskjørtene som hang ned, røyke en sigarett. Hun var på vei ned gaten. Hun var en diakondatter. Jeg sa: "Hei, er ikke…?"
Hun svarte: "Hei, forkynner," i en sleng.
Jeg sa: "Skammer du deg ikke over den sigaretten?"
Hun sa: "Hei, vil du ha en liten slurk fra flasken min?" Hun var halvt beruset.
Jeg sa: "Skammer du deg ikke over deg selv?"
Hun sa: "Kom hit. Jeg vil ta deg med til der jeg bor."
Jeg sa: "Er du ikke hjemme?"
"Nei."
Jeg spurte: "Hva er galt?"
Hun svarte: "Ta en liten slurk fra flasken min, så skal jeg fortelle deg."
Jeg sa: "Skammer du deg ikke over deg selv, som tilbyr meg å drikke av flasken din, eller en sigarett?"
Hun sa: "Jeg vil fortelle deg noe, forkynner. Du husker den kvelden da du sa at det var min siste sjanse?"
Jeg sa: "Ja, jeg husker det."
Hun sa: "Du hadde rett. Siden da har sjelen min vært så hard."
Hun sa (det hun sa nå fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg): "Jeg kunne se min egen mors sjel stekes i helvete som en pannekake, og le av det."
Vil du ende opp i en slik tilstand? Ikke vend Ham ryggen. Så vær så snill, kom frem og stå her med resten.
Kom hjem, kom hjem,
Vend Ham ikke bort, det er hva som skjer. Husk, du møter Ham en siste gang.
…kom hjem;
Inderlig, kjærlig…
Han holder alle sine avtaler. Du har en med Ham. Du møter Ham i dommen, eller her.
Han kaller, O synder, kom hjem!

You know, I'm so surprised. My heart feels real funny. I thought today, when I was praying… Had another message I was going to speak on. He told me to do that. He told me to say that. I thought every bobbed-haired woman would be standing here at that altar call. See, you just get so hard, and so far away. You pass that line between that surging, see, not hearing the Word of God. I thought surely it would happen. But I guess maybe it's later than I really think.
Remember, the blood is not upon my hands. I have not shunned to declare to you the counsel of God the way it is. Remember, there's something inside identifying the outside. Get away from it, sister, dear. Brother, get her by the hand, and come on up here. Why don't you … why don't you… Don't you want to be a real Christian? What's the use of living a half-way life, and living under condemnation. Don't you do that. See, you say, "Well, I…" I don't care what you've done. Your fruits is what you're known by.

Jeg er virkelig overrasket. Hjertet mitt føles veldig merkelig. Da jeg ba i dag, hadde jeg en annen beskjed jeg skulle formidle. Han fortalte meg å gjøre det. Han ba meg si det. Jeg trodde hver kvinne med kort hår ville stå her ved den alterkallet. Ser du, dere blir bare så harde og så fjerne. Dere passerer den linjen hvor dere ikke lenger hører Herrens Ord. Jeg tenkte at det helt sikkert ville skje. Men kanskje er det senere enn jeg virkelig tror.
Husk, blodet er ikke på mine hender. Jeg har ikke unngått å forkynne Guds råd slik det er. Husk, noe inni deg identifiserer det ytre. Kom deg bort fra det, kjære søster. Bror, ta henne i hånden, og kom opp her. Hvorfor gjør du ikke det? Vil du ikke være en ekte kristen? Hva er vitsen med å leve et halvhjertet liv og leve under fordømmelse. Ikke gjør det. Ser du, du sier, "Vel, jeg..." Jeg bryr meg ikke om hva du har gjort. Du er kjent ved dine frukter.

I cross America constantly, and every year I cross it it gets worse and worse. So I know there's something wrong. The day of grace is passing by. Don't let that happen to you here in Tampa. You're here in a great, big, fabulous city where everything's full of glamour, just like Hollywood.
The whole world has become contaminated. All that's on television and things, is some old vulgar, dirty stuff. And you try to pattern yourself like that. Won't you take Jesus' example? Won't you let Him … won't you listen to His Word? Won't you do these things that's right?

Jeg krysser hele tiden gjennom Amerika, og hvert år jeg reiser blir tilstanden verre og verre. Jeg vet at noe er galt. Nådens tid er i ferd med å renne ut. Ikke la det skje med deg her i Tampa. Du er i en storslått, stor, fantastisk storby full av glamour, akkurat som Hollywood.
Hele verden har blitt forurenset. Alt som er på TV er noe gammelt vulgært, skittent materiale. Og du prøver å bli som det. Vil du ikke ta Jesu eksempel? Vil du ikke la Ham? Vil du ikke lytte til Hans Ord? Vil du ikke gjøre de ting som er rett?

How many here will honestly say that you know you haven't got the Holy Ghost? Look at yourself in the mirror, and know you haven't. No.
And just look at your own life, and the way you do. Not because you belong to church---"I belong to Methodist, Baptist, Pres…" That's all right. I ain't saying nothing against that. But I'm asking you, do you know Christ Jesus? Is He living in you? If He does, He'll identify Himself there. If He's there He's bound to let Himself be known. You can't hide Him; He stands out.
You haven't got the Holy Ghost, and you know you haven't. Raise up your hand. Be that honest. Say, "I haven't got the Holy Ghost. I know I haven't." God bless you for that sincerity. God will honor that sincerity. If you want the Holy Ghost, won't you come stand here with these now, these penitent sinners here? Won't you come at this time? Come up and stand while we sing it again. Say, "I want it, Brother Branham." I tell you that it takes… You're going to have to have it for the rapture. That's exactly right.
Now, you remember. Do you believe that God speaks to you? Do you believe that's Jesus Christ? Raise up your hand, if you believe this week you've been in the meetings, you believe it's Christ. All right, then your place is at the altar.

Hvor mange her inne vil være ærlige å si at dere vet at dere ikke har fått Den Hellige Ånd? Se på deg selv, se i speilet og vet at du har ikke. Kjenn og se på ditt eget liv og de ting du gjør.
Ikke fordi du tilhører en menighet: "Jeg tilhører Metodistene, Baptistene." Det er all right. Jeg sier ikke noe imot det. Men jeg spør dere, kjenner dere Kristus Jesus? Lever Han i dere? Om Han gjør det vil Han identifisere Seg der. Om Han er der, så er Han forpliktet til å gi Seg tilkjenne. Du kan ikke skjule Ham, Han stikker seg ut.
Du har ikke fått Den Hellige Ånd, og du vet at du ikke har det. Rekk opp hånden. Vær så ærlig. Si: "Jeg har ikke Den Hellige Ånd. Jeg vet jeg ikke har den." Gud velsigne deg for den oppriktigheten. Gud vil ære den oppriktigheten. Hvis du vil ha Den Hellige Ånd, vil du ikke komme og stå her med disse nå, disse angerfulle synderne her? Vil du ikke komme nå? Kom opp og stå mens vi synger igjen. Si: "Jeg ønsker det, Bror Branham." Jeg forteller deg at det kreves... Du må ha den for å bli med i opprykkelsen. Det er helt riktig.
Nå, husk dette. Tror du at Gud taler til deg? Tror du at det er Jesus Kristus? Rekk opp hånden hvis du tror at du har vært i møtene denne uken og at det er Kristus. All right, da er din plass ved alteret.

Women, shame on you! Men, shame on you for letting her do it! You men out here, doing those things. And some of you ministers, with that almighty dollar, instead of almighty God's Word---let that congregation get in that kind of a shape, just because some organization…
You read the same Bible that I read. Aren't you ashamed of yourself? Jesu with dirty feet. And haven't you got the real Christian spunk about you, to stand up and take up for it? Look like you should have. God be merciful.
I pray that God'll send the Holy Ghost in conviction just now, that'll make this congregation realize where it's sitting.

Kvinner, skam dere! Menn, skam dere for å la dem gjøre det! Dere menn der ute, som gjør slike ting. Og noen av dere forkynnere, som velger den allmektige dollaren over Guds Allmektige Ord—lar dere menigheten komme i en slik tilstand, bare på grunn av en organisasjon…
Dere leser den samme Bibelen som jeg leser. Er dere ikke skamfulle? Jesus med skitne føtter. Har dere ikke ekte kristent mot til å reise dere og forsvare Ham? Det burde dere ha. Gud være nådig.
Jeg ber om at Gud sender Den Hellige Ånd med overbevisning akkurat nå, slik at denne menigheten innser hvor den står.

Are you conscious that this is your opportunity? Are you going to do like that courier did, pass up your last opportunity? Are you going to do that? Don't you do it. If there's a doubt anywhere, or something wrong, take your place right down here. Take your place. This is your place.
Say, "Well, I don't want no…" They didn't want to, either. They could have went over and seen Him sitting over there. They could have went, and identified themselves. But it was against their congregation. What about… It wasn't against Him. That little woman didn't care. She knowed she was a sinner. She got forgiveness.
I don't know what happened. Where are they at tonight? Where is that woman at tonight, do you think? And where's Pharisee at tonight, though religious? You can hear them both, where they're at. He'd sure take her place any time. So, no matter how religious you are, if you…
Jesus keeps every appointment, every commandment you have to answer for.

Er du klar over at dette er din mulighet? Skal du gjøre som den budbringeren gjorde og gå glipp av din siste sjanse? Skal du gjøre det? Ikke gjør det. Hvis det er noen tvil eller noe galt, kom hit fram. Ta din plass. Dette er din plass.
Du sier kanskje: "Vel, jeg vil ikke..." De ville heller ikke. De kunne ha gått over og sett Ham sitte der. De kunne ha gått og identifisert seg med Ham. Men det var imot deres menighet. Hva med... Det var ikke imot Ham. Den kvinnen brydde seg ikke. Hun visste at hun var en synder. Hun fikk tilgivelse.
Jeg vet ikke hva som skjedde. Hvor er de i kveld? Hvor tror du den kvinnen er i kveld? Og hvor er fariseeren, selv om han var religiøs? Du kan høre hvor de begge er. Han ville helt sikkert byttet plass med henne når som helst. Så, uansett hvor religiøs du er, hvis du...
Jesus holder hver avtale, hvert bud du må svare for.

So, you better come now if you haven't got the Holy Ghost. He commanded you to it. He said in the book of Acts, Peter did, said, "Repent, every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of sin, and you shall receive the gift of the Holy Ghost. For the promise is unto you, and to Your children, and to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call." And as long as He's still calling, He's still giving the Holy Ghost.
While we sing again won't you come? It's my last time now. Remember, Christ has been here, and you all raised your hands, identified that it was Him and His Word. And down in that Christ in my heart, He's grieved.

Du bør komme nå hvis du ikke har mottatt Den hellige ånd. Han befalte det. I Apostlenes gjerninger sa Peter: "Omvend dere, hver og en av dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres, og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller." Så lenge Han fortsatt kaller, gir Han fortsatt Den hellige ånd.
Mens vi synger igjen, vil du ikke komme? Dette er min siste anledning nå. Husk at Kristus har vært her, og dere alle løftet hendene, noe som bekreftet at det var Ham og Hans Ord. Dypt i mitt hjerte kjenner jeg Kristus, og Han er bedrøvet.

Jesus stood up over Jerusalem one time, said "Jerusalem, Jerusalem, how oft would I have hovered you as a hen does her brood. But you would not." A lot of times when I come up amongst… As I told you this morning in the breakfast---you fine Pentecostal people, and all kinds of people---when I come among you, the Holy Spirit down in me is saying, "How oft would I have gathered them. How the church would've been standing today, in its power. But you would not," see. You would not.
Won't you do it now? This is the time. Lay aside every weight, and the sin that does so easily beset you. Let's run with patience the race that's set before us. While we call one more time, everybody sing with me now. Get right up, and come up here. If you haven't got the baptism of the Spirit, if you're a sinner, backslider, whatever you are, come on up and let's pray together. Will you now? This is our last call.
Softly and tenderly Jesus is calling,
Calling for you and for me,
See on the portals He's waiting and
watching,
Watching for you and for me.
What if Pharisee could hear that altar call tonight, sitting back there? What would he do?
Come home, come home,
He sinned his day away. Will you do the same thing? What if that courier boy could stand before Him again? What would be first thing?
…………….home;
Earnestly, tenderly, Jesus is calling,
Calling, O sinner, come home!
Come home, come home,
Ye who are weary, come….
Do these signs worry you in the earth today, knowing? Or have you passed that place? Is there still a tender spot in there? If there is, come. Let Him come in, take it over right there. He'll make you a new creature. You'll go away from here the happiest person you ever was.
Calling, O sinner, come home!

Jesus stod en gang over Jerusalem og sa: "Jerusalem, Jerusalem, hvor ofte ville Jeg ha samlet dere som en høne samler kyllingene sine under vingene sine. Men dere ville ikke." Mange ganger når jeg er blant dere... Som jeg fortalte dere i frokostmøtet i morges—dere fine pinsevenner og alle slags folk—når jeg er blant dere, sier Den Hellige Ånd inni meg: "Hvor ofte ville Jeg ha samlet dem. Hvordan menigheten ville ha stått i dag, i sin kraft. Men dere ville ikke," ser dere. Dere ville ikke.
Vil dere gjøre det nå? Dette er tiden. Legg til side enhver byrde og synden som så lett omgir dere. La oss med tålmodighet løpe løpet som er satt foran oss. Mens vi kaller en siste gang, syng sammen med meg. Reis dere, kom hit opp. Hvis dere ikke har Åndens dåp, hvis dere er syndere, frafalne, uansett hva dere er, kom og la oss be sammen. Vil dere nå? Dette er vår siste oppfordring.
Mykt og ømt kaller Jesus,
Kaller på deg og på meg,
Se ved portene står Han og venter og
ser,
Ser etter deg og etter meg.
Hva om fariseeren kunne høre denne alteroppfordringen i kveld, sittende der bak? Hva ville han gjøre?
Kom hjem, kom hjem,
Han syndet bort sin dag. Vil dere gjøre det samme? Hva om den kurerende gutten kunne stå foran Ham igjen? Hva ville være det første?
Kom hjem;
Hjertelig og ømt, Jesus kaller,
Kaller, O synder, kom hjem!
Kom hjem, kom hjem,
Dere som er trette, kom...
Bekymrer disse tegnene i verden dere i dag, forstående? Eller har dere passert dette punktet? Er det fortsatt et ømt punkt der inne? Hvis det er det, kom. La Ham komme inn og ta over der. Han vil gjøre deg til en ny skapning. Du vil forlate dette stedet som det lykkeligste menneske du noen gang har vært.
Kaller, O synder, kom hjem!

With our heads bowed now, let's hum it. Won't you come home now? God bless you, young men.
Ye who are weary, come home,
(O backslider, come home.)
Earnestly, tenderly,……..
Are you concerned? If you're convinced, then you're concerned. But if you're not convinced yet that it's Jesus, then you can't be concerned. "Come home."
Now right here in public, you can't speak much about---because you've come to make a confession. Some time ago I heard a little story. I want you to listen close now. There was a man named Danny Martin. He crossed the nation here, many great revivals. They claim that he had a dream one night that he died. And he started into heaven, and he was met at the gate. He said, "Who approaches?"
And he said, "This is Danny Martin." He said, "I'm a evangelist."
The man at the gate said, "Let's see if your name's here on the book." Said, "It isn't."
He said, "Well, I was a minister."
Said, "I can't help what you were. If your name's not on here, you can't enter this door. It's latched tight. Unless your name is in there… You have to have your name on the book."
And he said, "Well, what can I do?"
He said, "You might appeal your case, if you want to, to God's white throne judgment." Oh, brother, sister, don't never want to go there.
So he said, "I guess I have no other alternative but to appeal my case."

Med bøyde hoder, la oss nynne det. Vil du ikke komme hjem nå? Gud velsigne dere, unge menn.
Dere som er trette, kom hjem,
(O, frafalne, kom hjem.)
Oppriktig, ømt……..
Er du bekymret? Hvis du er overbevist, er du bekymret. Men hvis du ennå ikke er overbevist om at det er Jesus, kan du ikke være bekymret. "Kom hjem."
Her, offentlig, kan du ikke si så mye—fordi du er kommet for å bekjenne. For en tid tilbake hørte jeg en liten historie. Jeg vil at du skal lytte nøye nå. Det var en mann ved navn Danny Martin. Han reiste over hele nasjonen i forbindelse med mange store vekkelser. De hevder at han en natt drømte at han døde. Og han begynte på veien til himmelen og ble møtt ved porten. Han sa: "Hvem kommer?"
Og han sa: "Det er Danny Martin." Han sa: "Jeg er evangelist."
Mannen ved porten sa: "La oss se om navnet ditt står i boken." Han sa: "Det er det ikke."
Han sa: "Vel, jeg var en predikant."
Han sa: "Jeg bryr meg ikke om hva du var. Hvis navnet ditt ikke står her, kan du ikke komme inn denne døren. Den er stengt. Med mindre navnet ditt er der... Du må ha navnet ditt i boken."
Og han sa: "Hva kan jeg gjøre?"
Han sa: "Du kan anke saken din, hvis du vil, til Guds hvite trone dom." Å, Bror, Søster, du må aldri ønske å gå dit.
Så han sa: "Jeg antar at jeg ikke har noe annet alternativ enn å anke saken min."

So, he said, "I finally started going somewhere, didn't know where I was at." (This is the man's dream.)
And he said, "I come into a light that … no certain place it was coming forth. But I got slower, and after a while I stopped. I heard a voice, said 'Who approaches my throne of (judgment) justice?'"
He said, "I, Danny Martin." Said, "I'm an evangelist from the United States." He said, "I won souls, and they wouldn't let me in at the gate."
He said, "All right. If you've appealed your case to stand in my courts," He said, "then I require justice." He said, "I have the commandments." Said, "Danny Martin, did you ever lie in your life?"
He said, "I thought I'd been a truthful man, but," said, "in the presence of that light, I realized there was such a thing as shame." Said, "Yes, sir. I told lies."
He said, "Did you ever steal?"
He said, "I thought I'd been honest, but I'd seen some deals then."

Han sa: "Jeg begynte til slutt å gå et sted, uten å vite hvor jeg var." (Dette er mannens drøm.)
Han sa: "Jeg kom inn i et lys som ikke hadde noen bestemt kilde. Jeg beveget meg langsommere, og til slutt stoppet jeg opp. Jeg hørte en stemme som sa: 'Hvem nærmer seg min rettferdighetsthrone?'"
Han svarte: "Det er jeg, Danny Martin. Jeg er en evangelist fra USA. Jeg har vunnet sjeler, men de lot meg ikke komme inn ved porten."
Stemmen svarte: "Greit. Hvis du har anket saken din for å stå i Min rettssal," sa Han, "da krever Jeg rettferdighet. Jeg har budene." Han fortsatte: "Danny Martin, har du noen gang løyet i livet ditt?"
Danny svarte: "Jeg trodde jeg hadde vært en ærlig mann, men i dette lysets nærvær innså jeg hva skam var." Han sa: "Ja, sir. Jeg har løyet."
Stemmen spurte: "Har du noen gang stjålet?"
Han svarte: "Jeg trodde jeg hadde vært ærlig, men jeg så noen tvilsomme handlinger da."

Wait till you get in the presence of that light. You think you're all right now, but just wait till you get there. Try to approach Him one time with bobbed hair, smoking cigarettes. Just try it one time. Do you think I'm just saying that? I'll prove it to you out of the Scripture here. It's exactly right. Try wearing a pair of slacks, shorts. Find out where you're at, when the Bible says it's an abomination in the sight of God. Try it one time. Where's your conscience?
Said, "Well, did you ever do this or that?"
"Yes," he said.
"And Danny, did you ever sin?"
He said, "Yes, I've sinned."
And he was just about to hear (he said his bones looked like they was coming out of his joint), to hear that "Depart into everlasting hell from my presence."
He said he heard the sweetest voice he ever heard, and said he looked around. Said he seen the sweetest face that he ever saw.
Said He said, "Father, that's true. Danny tried to live everything that he knowed how to live, but he did do wrong. But one thing he did. Down on earth He stood for me. He stood up for me, stuck up for me in all my words. Now I'll stand for him here."
That's what you're doing now. You're making a stand for Him here. He'll make a stand for you before the Father.

Vent til du kommer i nærværet av det lyset. Du tror kanskje du har det bra nå, men vent til du er der. Prøv å nærme deg Ham en gang med kortklippet hår eller mens du røyker sigaretter. Bare prøv det én gang. Tror du jeg bare sier det? Jeg skal bevise det for deg med Skriften her. Det er helt riktig. Prøv å bære en bukse eller shorts. Finn ut hvor du står, når Bibelen sier det er en vederstyggelighet i Guds øyne. Prøv det én gang. Hvor er din samvittighet?
Spurte, "Vel, har du noen gang gjort dette eller det?"
"Ja," svarte han.
"Og Danny, har du noen gang syndet?"
Han svarte, "Ja, jeg har syndet."
Og han var like ved å høre (han sa at beina hans så ut som de kom ut av ledd), å høre: "Gå bort til evig helvete fra Mitt nærvær."
Han sa at han hørte den søteste stemmen han noen gang hadde hørt, og sa at han så seg rundt. Han sa han så det søteste ansiktet han noen gang hadde sett.
Han sa at Herren sa, "Far, det er sant. Danny prøvde å leve på den beste måten han visste hvordan, men han gjorde feil. Men én ting gjorde han riktig. Nede på jorden sto han opp for Meg. Han sto opp for Meg, forsvarte Meg i alle Mine Ord. Nå skal Jeg stå opp for ham her."
Det er det du gjør nå. Du tar et standpunkt for Ham her. Han vil ta et standpunkt for deg foran Faderen.

Lord Jesus, I pray that You'll be merciful now. Grant the forgiveness of these people's sins. They come here to make a stand. They each want to be filled with the Holy Ghost. Grant it will be given to them. I claim them, Lord, for Your glory, while they stand before this audience as a witness.
Some of them are church members, some of them are backsliders, some of them have never accepted You before. And they're standing here. And they see the dirt that follows a real, true Christian confession. And they're ready now to take their stand, as that woman, and confess they're sinners. But with their tears of repenting they want to wash the dirt from Your name, Lord. Grant that they can do it.

Herre Jesus, jeg ber om Din nåde nå. Tilgi disse menneskenes synder. De kommer hit for å ta et standpunkt. Hver og en av dem ønsker å bli fylt med Den Hellige Ånd. Gi dem det de søker. Jeg krever dem for Din ære, Herre, mens de står foran dette publikum som et vitnesbyrd.
Noen av dem er medlemmer av Menigheten, noen er frafalne, og noen har aldri akseptert Deg før. Nå står de her, og de innser all skitten som følger med en ekte, sann kristen bekjennelse. De er nå klare til å ta sitt standpunkt, som den kvinnen, og bekjenne at de er syndere. Med sine tårer av anger ønsker de å vaske bort skammen fra Ditt navn, Herre. Gi at de kan gjøre det.

Now, I'm going to ask you one thing. Where you won't be out here before the public, we've got rooms provided right back there. If you'd like to repent I want you to go back, before you go back there with them. Come right up the step. That's it. And go right through there. Will you do that for me now? Come right through there. [unclear word] God bless you every one.
Is there some more would want to come right now while we wait? I want everyone that's here to come, to go back there and [unclear word]. Come on. Now's the time to receive the Holy Spirit, if you've never received it. This is the time to come now and receive it. This is the time give now by God. You still can make your stand. Now, if you won't, He won't stand for you there.

Nå skal jeg be deg om én ting. Utenfor det offentlige øyet har vi rom tilrettelagt rett der borte. Hvis du ønsker å omvende deg, vil jeg at du går dit bak med dem. Kom rett opp trappen. Det er riktig. Fortsett gjennom der. Vil du gjøre det for meg nå? Kom rett gjennom der. [uklart ord] Gud velsigne dere alle.
Er det noen flere som ønsker å komme nå mens vi venter? Jeg vil at alle som er her skal komme og gå bak der og [uklart ord]. Kom igjen. Nå er tiden for å motta Den Hellige Ånd, hvis du aldri har mottatt Ham. Dette er tiden å komme nå og motta Ham. Denne tiden er gitt av Gud. Du kan fortsatt ta ditt standpunkt nå. Hvis du ikke gjør det, vil Han ikke stå for deg der.

Give your life over to God.
Lord bless these people. I believe they're really people that's sincere. I believe this'll be the greatest night we've seen in Tampa in a long time. Won't somebody else come forward now? There's personal workers back there, with tags on, going in with them. We're going in there just in a few minutes, to be right with them there, if they will…
Go in and shut the door, you brethren. Get right with the people. Go in and meet them. Separate them into the rooms. We'll be right with them in just a minute.
Won't somebody else come right quick, while they're going now? Just stand right out.

Overgi livet ditt til Gud.
Herre, velsign disse menneskene. Jeg tror de er oppriktige. Jeg tror dette vil bli den største kvelden vi har sett i Tampa på lang tid. Er det noen andre som vil komme fram nå? Det er personlige medarbeidere med merkelapper der bak som følger dem. Vi vil snart gå inn der for å være sammen med dem.
Gå inn og lukk døren, dere brødre. Vær sammen med folkene. Gå inn og møt dem. Del dem inn i rommene. Vi vil være med dem om et øyeblikk.
Er det noen andre som vil komme raskt fram mens de går nå? Bare still deg opp.

Would you let Jesus sit in this day? You say, "If I'd have been back there … if I'd have seen Him like that, I wouldn't have done that." What about this afternoon, then? Your own present attitude identifies what you'd have done then. That is what you think now. Do you feel like that you're well enough? All right. That's between you and God. I'm not going to judge. I'm just responsible for the Word. He's here with these. They come out of churches, too. But they're going in to settle it right now. That's all of it. They're ready.
Why do you want to live a half-way Christian life for? Either be for God, or be against Him, so the world will know your colors and know where you stand.

Ville du latt Jesus være en del av livet ditt i dag? Du sier: "Hvis jeg hadde levd på den tiden og sett Ham, ville jeg ikke gjort som de andre." Hva med i ettermiddag? Din nåværende holdning avslører hva du ville ha gjort da. Hva tenker du nå? Føler du deg god nok? Det er mellom deg og Gud; jeg skal ikke dømme. Jeg er bare ansvarlig for Ordet. Han er her med disse. De kommer også fra ulike menigheter, men de er klare til å ordne opp nå. De er klare.
Hvorfor ønsker du å leve et halvveis kristenliv? Enten vær for Gud, eller vær imot, slik at verden vet hvor du står.

God bless them as they go. They're going in just like to die out to themselves. They're going to give their life. They're going to Calvary. They're going to be crucified to the things of the world, and the fashions of this glamorous day we're living in here. They're going to die to Jesus Christ, whose presence is here right now. They're going to die to themselves, and be born anew to Jesus Christ.
God bless… Is there someone else will come, while we sing slowly now?
Earnestly, tenderly, Jesus is calling,
Calling, O sinner, come home!
Come home, come home,
Ye who are weary, come home;
Now, earnestly, tenderly,…..
The Holy Spirit just speaks within my heart just strong. I know there's so many missing it.
Calling, O sinner, come home!
From the balcony, from everywhere, remember I offer to you Jesus Christ. Will you receive Him? Will you receive Him? Will you, my sister; will you, my brother, come and make your … renew your vows tonight, and make a pledge that you will serve Him?

Gud velsigne dem når de går. De går for å dø fra seg selv. De vil gi sitt liv. De går til Golgata for å bli korsfestet fra verdens ting og denne glamorøse tidens trender vi lever i. De skal dø fra seg selv for Jesus Kristus, hvis nærvær er her akkurat nå, og bli født på ny i Ham.
Gud velsigne… Er det noen andre som vil komme mens vi synger sakte nå?
Oppriktig, ømt, Jesus kaller,
Kaller, o synder, kom hjem!
Kom hjem, kom hjem,
Dere som er trette, kom hjem;
Nå, oppriktig, ømt...
Den Hellige Ånd taler sterkt til mitt hjerte. Jeg vet at mange går glipp av det.
Kaller, o synder, kom hjem!
Fra balkongen, fra overalt, husk at jeg tilbyr deg Jesus Kristus. Vil du ta imot Ham? Vil du ta imot Ham? Vil du, min søster; vil du, min Bror, komme og fornye dine løfter i kveld og avlegge et løfte om at du vil tjene Ham?

As you know, I wouldn't be standing here speaking, if I wasn't thinking that you'd be… Somebody's getting their final call. Now, it's embarrassing to pull people out that's not received. We realize that. But it's a shame, it's pitiful this way, but I guess it has to be that way. Inside of me, it's just something tearing me up.
Now just let me show you something. Look here. Just to show you He's still here, the people that's sick and needy, I'm looking right at a person here that's lost her sense of smell. She's sitting right here, a woman. She was praying about it right then. If that's right, raise up your hand if that's right.

Som dere vet, ville jeg ikke stått her og snakket hvis jeg ikke tenkte at dere ville være... Noen får sitt siste kall nå. Det er pinlig å trekke frem folk som ikke har mottatt kallet. Vi forstår det. Det er skammelig, det er trist på denne måten, men jeg antar det må være slik. Inni meg er det noe som river meg opp.
La meg vise dere noe. Se her. Bare for å vise at Han fortsatt er her. Til de som er syke og trengende: Jeg ser rett på en person her som har mistet luktesansen. Hun sitter rett her, en kvinne. Hun ba akkurat om det akkurat nå. Hvis det stemmer, løft opp hånden hvis det stemmer.

100

Here sits an old woman sitting right here at the end. She just come into this country today. She come from Georgia. She's got a great big tumor on the inside of her. It's very bad off. If she'll believe, she can be healed. She just come in, and her name is Mrs. Turner. If you believe with all your heart, now, Jesus Christ will make you well. Do you believe it?
You believe that God…? Are you a stranger? You don't have a prayer card, do you? You just believe. Today somebody come and got you. You come down here from the state of Georgia. You believe now that God…? Your son come and got you. All right. Now you know it's totally impossible for me to know that 'cause you just come in just a while ago, and sat down here. If that's right, raise up your hand. See?

100

Her sitter en eldre kvinne ved enden. Hun kom til dette landet i dag fra Georgia. Hun har en stor svulst på innsiden, som er alvorlig. Hvis hun tror, kan hun bli helbredet. Hun kom akkurat inn, og navnet hennes er fru Turner. Hvis du tror av hele ditt hjerte, vil Jesus Kristus gjøre deg frisk. Tror du på det?
Tror du at Gud...? Er du en fremmed her? Du har ikke et bønnekort, har du? Du bare tror. I dag kom noen og hentet deg. Du kom hit fra delstaten Georgia. Tror du nå at Gud...? Din sønn kom og hentet deg. Greit. Nå vet du at det er helt umulig for meg å vite det fordi du akkurat kom inn og satte deg her. Hvis det er riktig, løft hånden din. Ser du?

101

Now the same Holy Spirit that's saying that, it's just pumping against the people right here. See, He's identified, folks. Don't do that. Now you're making a rashal mistake. I love you. Remember, you come to hear me. I appreciate that. Love is corrective. You see your kid out here in the street, would you say, just say, "Junior, you oughtn't to do that." You'll go out, and make him stay in, if you love him. Love is corrective; not patting you. I have to scold you. Remember, it's even your offerings, and things, that pays for this meeting---makes it possible for me to be here.
Do I love you? With all of my heart. Sister, you might think I've got something against you for doing the things you do. It isn't that I have anything against you, sister. It's my godly love for you. Someone said, "If you was a little bit younger, you wouldn't think that." I thought this when I was fourteen years old. The Bible said so. It's the same now.

101

Den samme Hellige Ånd som sier dette, arbeider sterkt blant folk her. Han er identifisert, folkens. Ikke avvis Ham. Nå begår dere en alvorlig feil. Jeg elsker dere. Husk, dere kom for å høre meg. Jeg setter pris på det. Kjærlighet er korrigerende. Hvis du ser barnet ditt i gata, sier du ikke bare, "Junior, det burde du ikke gjøre." Du vil gå ut, og få ham til å holde seg inne, hvis du elsker ham. Kjærlighet er korrigerende; ikke å stryke med hårene. Jeg må irettesette dere. Husk, det er til og med deres gaver og bidrag som gjør dette møtet mulig – som gjør det mulig for meg å være her.
Elsker jeg dere? Med hele mitt hjerte. Søster, du kan tro at jeg har noe imot deg på grunn av det du gjør. Det er ikke at jeg har noe imot deg, søster. Det er min guddommelige kjærlighet for deg. Noen sa, "Hvis du var litt yngre, ville du ikke tenke slik." Jeg tenkte slik allerede da jeg var fjorten år. Bibelen sa det slik. Og det er det samme nå.

102

Don't make that mistake. Don't you trust in speaking in tongues for the Holy Ghost. The Holy Ghost speaks in tongues. But don't you trust that, see, doing the things you're doing, dancing in the spirit, some kind of a sensation. Christ is a person. Certainly. And He's the Word. And if He's in there, He always makes His Word work, just exactly the way it's supposed to. If you turn it down, how could it be Christ? "Come home, come home." The door is still open.
Remember, at the judgment I am not guilty. "Ye who are weary…" Jesus Christ identified among you, proving that that same Spirit… He said, "In the days when the Son of man will be revealed… He's the same yesterday…" The very same Jesus that sat with dirty feet. Would He back up a hypocrite? Would He back up somebody that didn't know His Word? That's the identification that it does know the Word. I'm telling you true. Don't pass it.
"Come home…"

102

Unngå å gjøre den feilen. Ikke sett din lit til tungetale som bevis på Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd taler i tunger, men ikke stol på det alene. Forskjellige handlinger som dans i Ånden eller en form for fornemmelse er ikke det viktigste. Kristus er en person, og Han er Ordet. Hvis Han virkelig er i deg, sørger Han alltid for at Ordet fungerer nøyaktig slik det skal. Hvis du avviser Ordet, hvordan kan det da være Kristus? "Kom hjem, kom hjem." Døren er fortsatt åpen.
Husk at på dommens dag er jeg uten skyld. "Dere som er trette…" Jesus Kristus er identifisert blant dere og viser at den samme Ånden… Han sa: "På den dagen når Menneskesønnen blir åpenbart… Han er den samme i går…" Den samme Jesus som satte seg ned med skitne føtter. Ville Han støtte en hykler? Ville Han støtte noen som ikke kjente Hans Ord? Det er gjennom Ordet at vi vet at det er Ham. Jeg sier dere sannheten, ikke overse det.
"Kom hjem…"

103

The last time … standing here ready to meet you. The rooms are … people have knelt everywhere. "Ye who are weary, come home…"
God have mercy, have mercy. Can't you feel that grieving?
Earnestly, tenderly, Jesus is calling;
Calling, O sinner, come home!
Come home, Come home; (God bless
you, young man. Great stand.)
……..come home;
Earnestly, tenderly, Jesus is calling;
Calling, O………….
What is a sinner? Not them who smoke. Smoking's not a sin, drinking's not a sin. Cursing is not a sin. Committing adultery is not a sin. No, no. That's attributes of unbelief. You do that because you are not a believer. There's only two---one, you are a believer, or you're not a believer. If you're not a believer, no matter how religious you are, you're still a sinner.
You're still a sinner, if you don't accept every word of that Bible, every word of it. For both heavens and earth will pass away; but not one jot or one tittle will pass from that. And we'll give an account for it. You say, "Well, I belong to church. My people don't…" That don't matter. "I do this." I don't care what you've done. You're either a believer, or a sinner. That's pretty strong. But I'm just saying this because the same one that knows the hearts of you, is telling me to say it.

103

Sist gang ... står her klar til å møte dere. Rommene er ... folk har knelt overalt. "Dere som er slitne, kom hjem…"
Gud, ha nåde, ha nåde. Kan dere ikke føle den sorgen?
Oppriktig, ømt, Jesus kaller;
Kaller, O synder, kom hjem!
Kom hjem, kom hjem; (Gud velsigne
deg, unge mann. Stor beslutning.)
...kom hjem;
Oppriktig, ømt, Jesus kaller;
Kaller, O...
Hva er en synder? Ikke de som røyker. Røyking er ikke en synd, drikking er ikke en synd. Banning er ikke en synd. Å begå utroskap er ikke en synd. Nei, nei. Det er kjennetegn på vantro. Du gjør det fordi du ikke er en troende. Det finnes bare to typer—du er enten en troende, eller du er ikke en troende. Hvis du ikke er en troende, uansett hvor religiøs du er, er du fortsatt en synder.
Du er fortsatt en synder hvis du ikke aksepterer hvert ord i Bibelen, hvert eneste ord. For både himmel og jord skal forgå; men ikke en tøddel skal forgå fra den. Og vi skal stå til regnskap for det. Du sier, "Vel, jeg tilhører menigheten. Mine folk gjør ikke ..." Det spiller ingen rolle. "Jeg gjør dette." Jeg bryr meg ikke om hva du har gjort. Du er enten en troende, eller en synder. Det er ganske sterkt. Men jeg sier dette fordi Den som kjenner deres hjerter, sier til meg at jeg skal si det.

104

Are you finished? I see a few more coming. I'm just waiting, 'cause I don't know. There might be somebody else. Just one moment.
Why don't you come get in, while the water's troubled now? Be a great thing just in a few minutes, back here. Come, won't you? Raise up from there, make your vow to God. "Lord God, forgive me for what I've done. I promise You. I said I was a Christian. But Lord, there's something in me tells me I'm condemned, right now, in the presence of this one that's identifying Himself as the Lord Jesus Christ. I'm condemned right in my own heart, and knowing that in here making this so plain. I'm condemned. I'm going in to make this right, right now. I'll pledge God right here, that from this night on, I'll absolutely live for Him." Won't you do that? All right.

104

Er du ferdig? Jeg ser noen flere komme. Jeg venter, for jeg vet ikke. Det kan være noen andre. Bare et øyeblikk.
Hvorfor kommer du ikke og går med, mens vannet er i bevegelse nå? Det ville være en flott ting i løpet av noen få minutter, her bak. Kom, vil du ikke? Reis deg opp, og avlegg ditt løfte til Gud. "Herre Gud, tilgi meg for det jeg har gjort. Jeg lover Deg. Jeg sa at jeg var en kristen. Men Herre, det er noe i meg som sier at jeg er fordømt akkurat nå, i nærvær av Den som identifiserer Seg som Herren Jesus Kristus. Jeg er fordømt i mitt eget hjerte, og ser dette så klart her. Jeg er fordømt. Jeg går inn for å gjøre dette riktig, akkurat nå. Jeg lover Gud her og nå at fra denne kvelden av, skal jeg absolutt leve for Ham." Vil du ikke gjøre det? Greit.

105

While … if that's all, now let's stand up here just a minute. I wish I could sing. I'd like to sing this song.
Forgive me, Lord, and try me one more time.
I'll be yours, dear Lord, if you'll be mine.
If I fall or if I fail, let me rise and try again.
Forgive me, Lord, and try me one more time.
How many out there, now, is Christians, and believe that you're anchored in Christ and you're ready for the coming judgment? And you'll be able, that when the trumpet sounds, there won't be one thing to do but be caught away? It'll be done so quick, you won't have time to do nothing else. In a moment, in a twinkling of an eye, what will it be one of these days? What if you've missed it? Forever, for eternity, forever, ever, ever. What will this little time of worldly pleasure mean? Nothing.

105

Hvis det er alt, la oss reise oss opp et øyeblikk. Jeg skulle ønske jeg kunne synge. Jeg vil gjerne synge denne sangen:
Tilgi meg, Herre, og prøv meg én gang til.
Jeg vil være Din, kjære Herre, hvis Du vil være min.
Hvis jeg faller eller hvis jeg feiler, la meg reise meg og prøve igjen.
Tilgi meg, Herre, og prøv meg én gang til.
Hvor mange her ute er kristne og tror at de er forankret i Kristus og klare for dommen? Og at når trompeten lyder, det ikke vil være noe annet å gjøre enn å bli rykket bort? Det vil skje så raskt at du ikke vil ha tid til noe annet. På et øyeblikk, i et blunk, hva vil skje da? Hva hvis du har gått glipp av det? For alltid, for evigheten, for alltid, alltid, alltid. Hva vil denne lille tiden med verdens fornøyelser bety? Ingenting.

106

Now I think we all ought to dedicate our lives out here to Christ, don't you think so? How many would like to rededicate your lives upon this tonight? I'll rededicate myself, right now.
Lord… Now think of what your besetting sin is, and let's just raise our hands now to God, each one in your own way. Remember He's omnipresent. While there's maybe eighteen hundred, or two thousand, praying in here, there's millions a-praying around the world at the same time. And He hears every one of them. There's not even a sparrow can fall to the street, but what He knows it. He knows every secret of your heart.
Let's all pray now in our own way and let's dedicate ourselves to Christ.

106

La oss alle vie livene våre til Kristus nå. Hva mener dere? Hvor mange ønsker å vie livene sine på nytt i kveld? Jeg vil vie meg på nytt akkurat nå.
Herre... Tenk nå på hva din vedvarende synd er, og la oss løfte hendene til Gud, hver og en på sin måte. Husk at Han er allestedsnærværende. Mens det kanskje er atten hundre eller to tusen mennesker som ber her inne, er det millioner som ber rundt om i verden samtidig. Og Han hører hver eneste en av dem. Ikke engang en spurv faller til bakken uten at Han vet det. Han kjenner hvert hjerte og dets hemmeligheter.
La oss alle be nå på vår egen måte og vie oss til Kristus.

107

Lord Jesus, Your presence was so great just a few moments ago, that I could hardly even catch my breath. Seemed like that I was going to leave. And I know that there's some reason that You want this done this way. I don't understand it, but You do, Lord. You're God. But You've clearly identified yourself. You're here. We believe You. We know you're here.
And here in the building, there's hundreds of hands up. We're dedicating ourself anew. Lord, upon this pulpit where I've preached, and seen you stand here identifying yourself, this week, I reconsecrate myself. I dedicate myself anew to Your service.
Forgive me of all my complaints about being tired. And God, just take me in Your arms. Take all of us, Lord. Pack us away from this worldly care, and these worldly things, Lord, that we might be wholly consecrated, dedicated servants of the Lord Jesus Christ. Grant it, Father. Hear us tonight.
Bless those back there seeking for the baptism of the Holy Ghost. May there come a sound again from heaven, like a rushing, mighty wind. May it fill every person in there, with the fire from off the altar of God. Grant it, Lord. We praise you. We give you thanks, and praise, for receiving us. We give you thanks, and praise, for Your people. We praise You because You said if we'll confess our sins, God is just to forgive them. Grant it, Lord, that we'll all be forgiven, and tomorrow we'll see the greatest healing meeting this country's ever seen, because of our confession. Grant it, Lord. We consecrate ourselves to Thee. In Jesus Christ's name. Amen.
Come, Brother Cox. Just consecrate yourselves to God, every heart in there. I'm going to ask Brother Cox now, one of your pastors here, to continue the prayer.

107

Herre Jesus, Din nærvær var så sterkt for bare noen øyeblikk siden at jeg knapt kunne puste. Det føltes som om jeg skulle forlate denne verden. Jeg vet at Du har en grunn til at dette må gjøres på denne måten. Jeg forstår det ikke, men Du gjør, Herre. Du er Gud. Du har tydelig identifisert Deg selv. Du er her. Vi tror på Deg. Vi vet at Du er her.
Her i lokalet er det hundrevis av hender oppe. Vi dedikerer oss på nytt. Herre, ved denne prekestolen hvor jeg har forkynt og sett Deg stå her og identifisere Deg selv denne uken, vigsler jeg meg på nytt. Jeg dedikerer meg på nytt til Din tjeneste.
Tilgi meg for alle klagene mine om å være sliten. Gud, bare ta meg i Dine armer. Ta oss alle, Herre. Befri oss fra denne verdens bekymringer og ting, Herre, slik at vi kan være helt innviet, dedikerte tjenere av Herren Jesus Kristus. Innvilg det, Far. Hør oss i kveld.
Velsign de som søker etter den Hellige Ånds dåp. La det igjen komme en lyd fra himmelen som en kraftig vind. Må den fylle hver person der inne med ilden fra Guds alter. Innvilg det, Herre. Vi priser Deg. Vi takker og lovpriser Deg for å ta imot oss. Vi takker og lovpriser Deg for Ditt folk. Vi priser Deg fordi Du har sagt at hvis vi bekjenner våre synder, er Gud rettferdig til å tilgi dem. La det være slik, Herre, at vi alle blir tilgitt, og at vi i morgen vil se det største helbredelsesmøtet dette landet noen gang har sett, på grunn av vår bekjennelse. Innvilg det, Herre. Vi innvier oss til Deg. I Jesu Kristi navn. Amen.
Kom, Bror Cox. Innviel dere til Gud, alle sammen. Jeg ber nå Bror Cox, en av deres pastorer her, om å fortsette bønnen.