Et Paradoks

Norsk tittel: Et Paradoks
Original tittel: A Paradox
Dato: 1964-04-18
Sted: Tampa, Florida, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

The Lord bless you. It's certainly deemed to me a grand privilege to be here this morning. That was … it's a unexpected blessing because I didn't think I'd have this privilege to get to speak here, especially to just you---what we'd think … we'd call a selected group---the ministers, and my brethren here, who are cooperating in this meeting and making it possible. I've wanted this opportunity. This way I get a chance sometimes to explain things, that I don't do at the platform 'cause you're in a mixed audience there.

Norsk:

Herren velsigne dere. Det er definitivt en stor ære for meg å være her i dag. Dette er en uventet velsignelse fordi jeg ikke trodde jeg skulle få denne anledningen til å tale her, spesielt til dere – en utvalgt gruppe – nemlig forkynnerne og mine brødre, som samarbeider om dette møtet og gjør det mulig. Jeg har ønsket denne muligheten. Her har jeg til tider anledning til å forklare ting som jeg ikke gjør fra plattformen, siden det der er et blandet publikum.

And I met an attorney here this morning, one of the brethren, the Christian Businessmen. And last night I was speaking on Zacchaeus once there, you know, when he … Jesus was in the… He hardly believed (as the little drama was) that He wasn't a prophet. But when Jesus stopped under the tree and looked up, He called him by name, and he come down. I never did tell just what happened to Zacchaeus. You know what happened to that fellow? He become a member of the Full Gospel Businessmen's… Charter member, that's right. Of course, Jesus wouldn't have nothing else but a full gospel, you know. He being a business man, that was what … so you could remember that.
And so, I was speaking the other day on---up at the last meeting ---on having a court trial, and Jesus brought, or God brought in, about His Word for a breach of promise. Many of you has heard it. And so I was thinking about maybe giving that Sunday afternoon, this court trial. And then this attorney here---he might be able to correct me on some of the procedure that I go about.

I møter frem til en advokat i dag morges, en av brødrene i de kristne forretningsmennenes forening. I går kveld talte jeg om Sakkeus, du vet, da Jesus var der ... Han trodde knapt (som det lille skuespillet var) at Jesus ikke var en profet. Men da Jesus stanset under treet, så opp og kalte ham ved navn, kom Sakkeus ned. Jeg fortalte aldri hva som virkelig skjedde med Sakkeus. Vet du hva som hendte med ham? Han ble medlem av Full Gospel Businessmen's ... Charter medlem, det er riktig. Selvfølgelig ville Jesus ikke hatt noe annet enn full evangelisk budskap, som du vet. Sakkeus som forretningsmann, det var derfor ... så du kan huske det.
Forleden dag, på det siste møtet, talte jeg om en rettssak, hvor Gud brakte frem sitt Ord for et løftebrudd. Mange av dere har hørt om det. Jeg vurderer å gi denne rettssaken på søndag ettermiddag. Og denne advokaten her kan kanskje hjelpe meg med å korrigere noen av prosedyrene jeg følger.

So I, but sitting here this morning, it's certainly a privilege. I was looking around to different friends and a little boy here, a little friend, here, just called me over there. And he's crippled.
He said, "Brother Branham, if you'll just tell me that I can walk out of here, that's all I want you to do," see.
And I just thought how lovely, see. But see, these things are a little different than what we, you think they are, see. See, now that's where I think many of the brethren gets off the track. See, God will let them do something with a little faith. Then they figure that everything they bounce into they just say it, and that's all. But you see, how can I say, "Thus saith the Lord," until He tells me first? I've got to have it first. If He didn't, I'd say, "Thus saith William Branham," and that wouldn't do any good. But, see, He's got to tell me first.

Å sitte her denne morgenen er virkelig et privilegium. Jeg så meg rundt på ulike venner, og en liten gutt her, en liten venn, kalte meg bort. Han er krøpling.
Han sa, "Bror Branham, hvis du bare sier at jeg kan gå ut herfra, er det alt jeg ønsker at du skal gjøre."
Og jeg tenkte bare hvor nydelig dette var. Men se, disse tingene er litt annerledes enn det vi, eller du, tror de er. Det er her jeg tror mange av brødrene kommer på avveie. Gud lar dem gjøre noe med litt tro. Deretter tror de at alt de støter på, bare kan sies, og det er det. Men ser du, hvordan kan jeg si "Så sier Herren" før Han forteller meg det først? Jeg må ha det først. Hvis Han ikke gjør det, ville jeg sagt, "Så sier William Branham," og det ville ikke gjort noe godt. Men ser du, Han må fortelle meg det først.

A man drove up in an ambulance with a baby, and I was real busy. And he said, "Well, I… If you'll just tell me, and come here, and say my baby will be all right, that's all I want to know."
Well that, how lovely. But how can I say that, until I know it, see? If I, some go… People just go on impression---"The Lord told me to do this." Well, that's yourself many times, see. You've got to actually see it, and know it. How could I … Brother Fox here say something, unless (if he's honest)… He said, "Brother Branham said so-and-so," and if I didn't say that, he's falsely accusing me of saying something I didn't say. But if I really said it, then I've got to stand behind it. So when the Lord says anything, that does it.

En mann kjørte opp i en ambulanse med en baby, og jeg var veldig opptatt. Han sa: "Vel, hvis du bare kan komme hit og si at babyen min vil bli bra, er det alt jeg vil vite."
Ja, det er vakkert, men hvordan kan jeg si det uten å vite det? Noen mennesker handler ut fra inntrykk—"Herren ba meg gjøre dette." Men mange ganger er det bare en selv. Man må faktisk se det og vite det. Hvordan kunne jeg... La oss si at Bror Fox her sier noe, og jeg er ærlig... Hvis han sier, "Bror Branham sa sånn og sånn," og jeg ikke sa det, så anklager han meg falskt for noe jeg ikke har sagt. Men hvis jeg virkelig sa det, må jeg stå for det. Så når Herren sier noe, er det slik det er.

I met a little Baptist here, a while ago. Maybe he isn't Baptist. I think he's a Pentecostal Baptist, like me. And he's another good old Southerner. I watched him eating this Georgia ice cream this morning here, this grits. And so, he was one of those persistent type, you know. And he smoked cigarettes, and a very good Baptist. And he had a lot of things that he was going on. And he kept on…
Now out here in the meeting, it's those … you people---the people---they're doing that themselves, see. And it's Christ coming to His body.

For en tid tilbake møtte jeg en liten baptist her. Kanskje han ikke er baptist. Jeg tror han er en pinse-baptist, som meg. Han er også en god, gammel sørstatsmann. Jeg så ham spise georgiansk iskrem i morges, dette grits. Han var en av de vedholdende typene, vet du. Han røykte sigaretter og var en veldig god baptist. Han hadde mye han drev med, og han fortsatte ...
Her ute på møtet, det er folket selv—dere, folket—som gjør det, forstår dere. Og det er Kristus som kommer til Sin kropp.

Now let me get that, right now, just stop with you just a moment. See, Christ coming to His body---that don't mean it's just me. I'm not the body. I'm just a member of that body, see. You're part of that body too. "By one Spirit (I Corinthians 6:15, I Corinthians 12), by one Spirit we are all baptized into one body." We are members of that body, every one of us; whether you are Methodist, Baptist, Lutheran, Oneness, twoness, fiveness, or whatever you got, see. By that one Spirit we are all in one body.
If God accepts the oneness in with his peculiar idea, the Church of God in with his peculiar idea, the Methodist in with his peculiar idea, the Assemblies in with his peculiar idea, that's up to Him. I got nine brothers, and every one of them different from another; but we all got the same parents. See, we're every one Branhams. Now my brothers, I'm the hunter---I like to hunt and fish. The rest of them don't care for it. They like to play golf, and things like that. But not me. See, that's my peculiarity. But yet their father is my father, see. But we all agree when it comes to daddy---that's all our daddy.

La meg få dette klart, akkurat nå, bare stopp med deg et øyeblikk. Se, Kristus kommer til Sin kropp—det betyr ikke at det bare er meg. Jeg er ikke kroppen. Jeg er bare et medlem av den kroppen, se. Du er også en del av den kroppen. "For én Ånd (1 Korinterbrev 6:15, 1 Korinterbrev 12), ved én Ånd er vi alle døpt inn i én kropp." Vi er alle medlemmer av den kroppen, hver og en av oss; enten du er metodist, baptist, lutheraner, enhetslærer, eller hva du nå måtte være. Ved den ene Ånd er vi alle i én kropp.
Hvis Gud aksepterer énhetslæreren med sin særegne idé, Menigheten til Gud med sin særegne idé, metodisten med sin særegne idé, Assembléene med sine særegne ideer, så er det opp til Ham. Jeg har ni brødre, og hver eneste en er forskjellig fra de andre; men vi har alle de samme foreldrene. Se, vi er alle Branhams. Nå, mine brødre, jeg er jegeren—jeg liker å jakte og fiske. Resten av dem bryr seg ikke om det. De liker å spille golf, og slike ting. Men ikke jeg. Se, det er min særhet. Men likevel, deres far er min far, se. Men vi er alle enige når det kommer til pappa—det er vår pappa.

And that's the way we do, too.
Now look. The church has become, see, just growing up. Just like I was going to speak tonight, upon the "Unveiling of the One True God." But I think it'll take a little too long, and I notice that people, after about nine o'clock they get restless, and I thought I'd just wait till sometime at the tabernacle. I got something else on my mind maybe for tonight, to bring a message of salvation. That's what we're trying, that's our … what we're trying to do here.
Now you minister brothers, we … this divine healing, as old Doctor Bosworth---he just went home to glory down here, recently ---he used to say, "Divine healing is a bait that you put on a hook. You never show the fish the hook. You show him the bait; and he gets the bait and gets the hook." So that's the way it is when you… Divine healing just draws the attention, see. And then salvation is what we're after. We're after the strength of the body of Christ, you see.
And every one of your different organizations… I'm not too much on the organizations, just saying, "I belong to this…" I was ordained a Baptist.
And then when I heard about Pentecostals, I thought, "My, what's this?" And I thought, "That's what I'm going to join up with." And I come over here---they're as broke up as the Baptists is, and just all different types of things, and there's…
And I thought, "Well now, I'm not going to join any of them. I'm going to stand right between them, and put my arms around all of them, and say "We're brothers." And see, the system that keeps us from being that, that's what I'm against, the system that … see. And that's the reason I'm with one group, and that's the Full Gospel Businessmen, see. We want to stretch our tent so far that it'll take everything, all of them, see, everybody. We're all brothers. See, we're every one brothers in Christ.
Now, one of my great sponsors is Assemblies, and United, and the Four Square, and the Church of God. And all those brethren---they panned out to be real men.

Og slik gjør vi det også. Se nå. Menigheten har vokst opp. Akkurat som jeg skulle tale i kveld om "Avsløringen av Den Ene Sanne Gud." Men jeg tror det vil ta litt for lang tid, og jeg legger merke til at folk, etter klokken ni, blir rastløse. Jeg tenkte å vente til en annen gang i tabernaklet. Jeg har noe annet i tankene kanskje for i kveld, å bringe en frelsesbudskap. Det er det vi prøver på, det er vårt mål her.
Nå, dere brødre i tjenesten, denne guddommelige helbredelsen, som gamle doktor Bosworth---han gikk nylig hjem til herligheten---pleide å si: "Guddommelig helbredelse er en agn du setter på en krok. Du viser aldri fisken kroken. Du viser ham agnet; og han tar agnet og får kroken." Sånn er det med guddommelig helbredelse, det trekker bare oppmerksomheten. Og frelsen er det vi er ute etter. Vi er ute etter styrken i Kristi kropp.
Hver og en av deres forskjellige organisasjoner ... Jeg er ikke så opptatt av organisasjonene, bare si, "Jeg tilhører denne ..." Jeg ble ordinert en baptist.
Og så da jeg hørte om pinsevenner, tenkte jeg, "Hva er dette?" Og jeg tenkte, "Det er det jeg skal slutte meg til." Og jeg kom hit—de er like splittet som baptistene, og med alle slags forskjellige ting.
Så jeg tenkte, "Vel, jeg skal ikke slutte meg til noen av dem. Jeg skal stå midt mellom dem, og legge armene rundt dem alle, og si "Vi er brødre." Og systemet som hindrer oss fra å være det, det er det jeg er imot. Og det er derfor jeg er med en gruppe, og det er Full Gospel Businessmen. Vi vil strekke teltet vårt så langt at det tar alt, alle sammen. Vi er alle brødre i Kristus.
En av mine store sponsorer er Assembly, United, Firetorg, og Guds Menighet. Og alle disse brødrene viste seg å være virkelige menn.

Now what is it? Christ coming to His body. Christ is the Word. We all know the anointing is Christ, that comes on the Word that makes the Word live. Is that right? That is the anointing. Christ is the anointing, the Spirit that comes upon the Word, that quickens the Word to make it live. Now the Word is in your heart. You believe in divine healing, whatevermore, see.
And Christ, the anointing, coming to His body (see the connection there), just like husband and wife to become one. Now the church has got to get to the ministry until the church and Christ become one. He can anoint you for every blessing that's in the Bible. All of it is yours. Everything that's promised of this age is yours. But if we leave anything out, see, then… If anointing strikes that, it'll, it will anoint it. It's just…
Here …

Hva er det som skjer? Kristus kommer til Sitt legeme. Kristus er Ordet. Vi vet alle at salvelsen er Kristus, som kommer over Ordet og gjør Ordet levende. Stemmer ikke det? Det er salvelsen. Kristus er salvelsen, Ånden som kommer over Ordet og gjør Ordet levende. Nå er Ordet i ditt hjerte. Du tror på guddommelig helbredelse og mye mer.
Kristus, salvelsen, kommer til Sitt legeme (forstår du forbindelsen?), akkurat som en mann og en kvinne blir ett. Nå må menigheten nå en tjeneste der menigheten og Kristus blir ett. Han kan salve deg for hver eneste velsignelse som står i Bibelen. Alt er ditt. Alt som er lovet for denne tid er ditt. Men hvis vi utelater noe, hvis salvelsen treffer det, vil det salve det. Det er akkurat…
Her …

like I use this for an illustration. There's a doctrine called pyramid doctrine. But don't never get that in your idea, that I---that I believe in pyramid doctrines. I believe in the Bible, see, and although I believe the pyramid part played something in it.
I believe God wrote three Bibles. He wrote one in the skies, which is the zodiac. Anybody knows that---Job spoke of it. What? Look at the zodiac. It starts off with the virgin, it ends up with Leo the lion. That's how He come. First was the virgin. His next coming will be Leo the lion, see, coming as the Lion of the tribe of Judah. And all of them---that crossed fishes, and what we're in now, the cancer age, and everything---it all speaks. But forget it, see. That ain't your Bible.
Then the pyramids, exactly how they were drawed---the headstone was rejected. Still, that's not your Bible.
Then God wrote it on words.

La meg bruke dette som en illustrasjon. Det finnes en lære som kalles pyramidelæren. Men tro ikke at jeg tror på pyramidelæren. Jeg tror på Bibelen, og selv om jeg mener at pyramidene spilte en viss rolle, er det Bibelen jeg tror på.
Jeg tror Gud skrev tre Bibler. Han skrev én på himmelen, som er stjernetegnene. Alle vet at Job snakket om det. Se på stjernetegnene: De starter med jomfruen og ender med Løven. Det er slik Hans gjenkomst vil være. Første gang kom Han som en jomfru, og Hans neste komme vil være som Løven av Juda stamme.
Alle stjernetegnene—som fiskenes kors, og kreftens tidsalder som vi er i nå—taler om det. Men legg det bort; det er ikke din Bibel.
Deretter har vi pyramidene, nøyaktig hvordan de ble tegnet—hjørnesteinen ble forkastet. Men det er heller ikke din Bibel.
Gud skrev så Ordet.

Jesus comes three times. One time He come to redeem His wife. Next time He comes to catch her away. And the next time He comes with her---three comings, see. Everything alike: Father, Son, and Holy Ghost, see; all, everything, in a three. The mathematics of the Bible is perfect. If you keep those mathematics right, you can keep your story right, see. But if you get off the mathematics, you'll have in your picture a cow picking grass on top of a tree. So it won't look right, see. Stay in the mathematics, see, of the Bible, and you place it out right.

Jesus kommer tre ganger. Første gang kom Han for å gjenløse Sin brud. Neste gang kommer Han for å hente henne. Og tredje gang kommer Han med henne—tre ganger, se. Alt er likt: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd; alt i tre. Bibelens matematikk er perfekt. Hvis du holder deg til denne matematikken, vil historien din være korrekt. Men om du avviker fra matematikken, vil bildet ditt bli feil, som en ku som plukker gress på toppen av et tre. Det vil ikke se riktig ut. Hold deg til Bibelens matematikk, så vil alt stemme.

Now, I was telling about this here young, fine-looking fellow sitting here. He kept coming. Every time they'd put his name on for a private interview. Well, when he would do that, then he'd wait a long time, till finally his time come up. Here he come.
Now, in private interview it isn't like this, see, it isn't sitting in a meeting like we do here. You wait until the Lord speaks and shows you what to do. Well, it never… He never did … his time would run out. Well, he wouldn't be discouraged, he just put his name down for another one. So he finally worked down to be a few hundred, till they got to him again.
Then one day, sitting at the place… He would try---he would take all the psychological ideas that he could, to lay them cigarettes down, and he couldn't do it. But one day it come, thus saith the Lord. That was it. That was the last of it. And so, here he sits this morning. So we're thankful for that.

Jeg fortalte om denne unge, flotte karen som sitter her. Han kom stadig tilbake. Hver gang de satte opp navnet hans for en privat samtale, ventet han lenge til det endelig ble hans tur. Så kom han.
I en privat samtale er det ikke som her, i et møte. Du venter til Herren taler og viser deg hva du skal gjøre. Vel, tiden hans gikk stadig ut, men han ble ikke motløs. Han skrev seg opp igjen, og til slutt kom han ned til å være blant de siste hundre, til de kom til ham igjen.
En dag, mens han satt der, prøvde han alle mulige psykologiske metoder for å legge fra seg sigarettene, men klarte det ikke. Men en dag kom det, «så sier Herren». Det var det. Det var siste gangen. Her sitter han i dag, og for det er vi takknemlige.

Now, let me just give a little explanation a minute, if it's all right to take just this much time. I think I'm watching the clock there. At ten o'clock we're supposed to be out, I understood, I heard through the grapevine just a few minutes ago. And I'm just like a freight train, I'm long-winded. And I remember the first time when I started to preach. And I was a little Baptist preacher. I carried that Bible under my arm, and I thought I was just a real preacher. Somebody'd say, "Are you a preacher?"
I'd say, "Sure. Yes, sir, really am."

La meg gi en liten forklaring, hvis det er greit å ta litt tid. Jeg tror jeg følger med på klokken. Vi skal visst være ferdig klokken ti, hørte jeg nylig. Jeg kan snakke lenge, som et godstog. Jeg husker første gang jeg begynte å forkynne. Jeg var en liten baptistpredikant med Bibelen under armen og følte meg som en ordentlig forkynner. Noen spurte: "Er du en predikant?"
Jeg svarte: "Ja, selvfølgelig. Det er jeg."

And it reminds me when I was a boy out on the farm. My father was a rider. And he'd break horses and follow the rodeo to break the horses, and so forth. He was really a good rider. Well, I thought being his son, surely I was a rider, too. So I…
Daddy would be away out at the back of the farm with his horses, you know, and I'd take out the old plow horse, you know---old, and stoved-up, and stiff and tired. And we had an old water trough hewed out of a log. How many ever seen one of that? Well, what part of Kentucky are you from, anyhow? So, and we used to go down there, and get stung with the honey bees. You know, they come to get their water. So I looked to see Daddy making his rounds in the corn field, way back at the back. I'd go in and get his saddle, and a handful of cockleburs, you know, and slip it up under the saddle, and pull up the cinch, and climb up in it. And that poor old horse…
My little brothers sitting all around, they all hollered, "Ride him, Billy. Ride him!" You know. And the poor horse so tired, he couldn't even get his feet off the ground, and so… I thought, "Man, am I a rider!" I had read too many western stories. That was… So I thought, maybe, you know … well…
You know, I got…

Dette minner meg om da jeg var en gutt på gården. Faren min var en rytter. Han tøylemmet hester og fulgte rodeoen for å temme hester, og så videre. Han var virkelig en dyktig rytter. Vel, jeg trodde at siden jeg var hans sønn, så var jeg sikkert også en rytter. Så jeg ...
Mens Pappa var langt bak på gården med hestene sine, tok jeg ut den gamle ploghesten – gammel, stiv og sliten. Vi hadde en gammel vannuthevd laget av en trestokk. Hvor mange har sett en slik? Vel, hvilken del av Kentucky er du fra, egentlig? Vi pleide å gå ned dit og bli stukket av honningbier. De kom for å hente vann. Jeg så etter Pappa som var i ferd med å ta sine omganger på maisåkeren, langt bak. Jeg gikk inn og hentet salen hans, en håndfull stikkelsbær, og skled dem under salen, strammet gjorden og klatret opp i den. Og den stakkars gamle hesten ...
Mine små brødre satt rundt og ropte: "Ri ham, Billy. Ri ham!" Den stakkars hesten var så sliten at den knapt kunne løfte beina. Jeg tenkte: "Dette er å ri!" Jeg hadde lest for mange westernhistorier. Så jeg tenkte, kanskje, du vet ... vel ...
Du vet, jeg fikk ...

One day I decided that they needed me out in the West to break their horses, you know (about eighteen years old). They had to have me, and my services was needed. So I slipped out, went out West, and I tried to buy me a pair of chaps. I was a little bitty fellow, you know, and I thought that was pretty. It had A-R-I-Z-O-N-A and a steer's head on it. And I thought, "Oh, my, that's beautiful!" When I put them on I looked like one of these little game chickens, you know, with them feathers on. I couldn't walk with the things. So I just got me a pair of Levis.
And I thought, "Well, I'll ride the silver saddle. I'll go out and get me some…" And I sat out there. "And wait till they bring them bucking horses out. There's some of them guys get throwed. I'll show them how to ride them. My daddy is a rider."

En dag bestemte jeg meg for at de trengte meg ute i Vesten for å temme hestene sine (jeg var rundt atten år gammel). De måtte ha meg, og tjenestene mine var nødvendige. Så jeg snek meg ut, dro til Vesten og prøvde å kjøpe meg et par chaps. Jeg var en liten kar, og jeg syntes de var fine. De hadde A-R-I-Z-O-N-A og et oksehode på seg. Jeg tenkte, "Å, det er vakkert!" Da jeg tok dem på, så jeg ut som en liten kamphane med fjær. Jeg klarte ikke å gå med dem. Så jeg kjøpte meg et par Levis i stedet.
Jeg tenkte, "Vel, jeg skal ri på den sølvbeslåtte salen. Jeg skal dra ut og få meg noen…" Og jeg satte meg der. "Vent til de kommer med bukkende hester. Noen av de karene blir kastet av. Jeg skal vise dem hvordan man rir. Min far er en rytter."

So I climbed up on the fence, and they had … was breaking some horses. And I looked over there in the pen, and I seen them outlaws in there that… My, that … you couldn't even throw fodder in to them; they was so wild they wouldn't eat it.
So I thought, "Say. I don't know. That don't look like that old plow horse I rode." I looked at him for awhile. After awhile, they had one there they called the Kansas Outlaw. So they brought him out---a great big heavy horse, about seventeen hands and it … he was really a horse.
So they put a … had a fine man there with all of his great uniform on, and everything, the girls all waving at him. He was quite a star. I looked at him as he come out of his automobile. And they said, "This man can ride this horse." So they put him in the chute, and he got up on there, and got him saddled up, and he got set in his saddle, and they opened the gate.
My, oh, my! About two twists and a sunfish, and he looked like he could throw the saddle over the moon. I never seen such a… Well, the pickups got the horse and the ambulance got the rider.
Here come the caller around, you know. He said, "I'll give any man here five hundred dollars, that can stay on him sixty seconds." He come right down the line. I don't know how it ever was, he picked me right out, sitting there with this … sitting there by all these old disappearing cowboys, you know. My legs wasn't bowed enough, and I thought I was a real rider. I was sitting there with them. I was fellowshipping with them, you know, with a hat sitting on the back of my head (about seventeen years old, I guess), looking around like that.
And he come said, "Are you a rider?"
And I said, "No, sir."

Så jeg klatret opp på gjerdet, og de holdt på å temme noen hester. Jeg kikket over til innhegningen og så de ville hestene der. Herregud, du kunne ikke engang kaste fôr inn til dem; de var så ville at de ikke ville spise det.
Jeg tenkte, "Det ser ikke ut som den gamle trekkhesten jeg red." Jeg studerte dem en stund. Etter hvert hadde de en hest der de kalte Kansas Outlaw. De førte ham ut – en stor, tung hest, omtrent sytten hender høy. Han var virkelig en hest.
De hadde en dyktig mann der i en flott uniform, jentene vinket til ham. Han var en ganske stor stjerne. Jeg så på ham mens han kom ut av bilen sin. De sa: "Denne mannen kan ri denne hesten." Så de satte hesten i sjakten, han kom seg opp på, fikk sadlet på hesten og satte seg i salen. Deretter åpnet de porten.
Å, kjære vene! Etter to vridninger og et sprang så det ut som han kunne slengt salen over månen. Jeg hadde aldri sett noe lignende. Hjelperne fikk tak i hesten og ambulansen hentet rytteren.
Så kom utroperen bort, du vet. Han sa: "Jeg gir fem hundre dollar til hvem som helst som kan holde seg på hesten i seksti sekunder." Han kom rett bort til meg. Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men han valgte meg ut, der jeg satt blant de gamle cowboyene. Beina mine var ikke bøyde nok, men jeg trodde jeg var en ekte rytter. Jeg satt der og prøvde å passe inn, med hatten sittende bakpå hodet (jeg var vel omkring sytten år), og speidet rundt.
Han kom bort og spurte: "Er du en rytter?"
Jeg svarte: "Nei, sir."

When I was a little Baptist preacher, I used to think God called me to be the defender of the Word, see. I was to defend the faith. One day I was over in St. Louis, Missouri, and I went into a tent meeting, and I run into a Robert Daugherty. He's a Pentecostal preacher. And I stood upon the platform with him. Man, that man preached till he'd get blue in the face, and buckle his knees together, and catch his breath (you could hear him for two city blocks), and come back up preaching. And then somebody'd say, "Are you a preacher?"
And I'd say, "No. sir." I get amongst the Pentecostal people, I don't say much about being a preacher. I was with that like it was with the horse, see. I'd just say, "No, the Lord called me to pray for His sick children."
So we're happy to be here this morning in this…

Da jeg var en ung baptistforkynner, trodde jeg at Gud hadde kalt meg til å være forsvarer av Ordet. Jeg skulle forsvare troen. En dag var jeg i St. Louis, Missouri, og gikk inn på et teltmøte. Der møtte jeg Robert Daugherty, en pinseforkynner. Jeg stod på plattformen med ham mens han forkynte med en slik intensitet at ansiktet ble blått, knærne sviktet, han måtte ta pusten dypt (du kunne høre ham to byblokker unna), og så fortsatte han å forkynne. Noen spurte meg: "Er du også en forkynner?"
Jeg svarte: "Nei, sir." Når jeg er blant pinsevennene, nevner jeg ikke mye om å være forkynner. Jeg sa bare: "Nei, Herren kalte meg til å be for Hans syke barn."
Så vi er glade for å være her i dag...

While we're on the thought of riding, I love outdoors. That's where I found God. And I used to herd quite a bit in Colorado---go up there. Now I usually ride the roundups, and so forth, we have up on Troublesome River. Now many a time I stood there by the side of the gate, when we was having the roundup---spring roundup---send the cattle up. The Hereford Association grazes the valley. Raise two ton of hay, and you have the right, on your ranch, to put a cow on the forest. And some of them has hundreds of head 'cause they got where they can irrigate. Down there---they have that wild meadow.
And then they … every spring, when they run them cattle up on the forest up there, they… The ranger stands there and counts those cattle, and watches the brands. They're each one branded. The little group that I worked for didn't have too many---about 150, 200 head---a little tripod brand. And Grimes, the Bar---the Diamond Bar---had about 1500 head.

Mens vi snakker om ridning, elsker jeg å være ute i naturen. Det er der jeg fant Gud. Jeg pleide å gjete mye i Colorado—reise opp dit. Nå deltar jeg vanligvis på samlingene vi har ved Troublesome River. Mange ganger har jeg stått ved porten når vi hadde vårsamlingene og sendte kyrne opp. Hereford-foreningen beiter i dalen. Hvis du dyrker to tonn høy, har du rett til å ha en ku på ranchen i skogen. Noen har flere hundre kyr fordi de kan irrigere. Der nede har de villeng.
Hver vår, når de driver kyrne opp i skogen, står skogvokteren der og teller dyrene og kontrollerer merkene. Hver ku er merket. Gruppen jeg jobbet for, hadde ikke så mange—omtrent 150–200 kyr—med et lite trippelmerke. Grimes, med Diamond Bar-merket, hadde omtrent 1500 kyr.

But there's one thing I always noticed. When standing there, after we got the cattle up there, and the ranger stood in the drift fence (that's to keep the cattle from getting on private property again), I used to sit there and put my leg around the horn of the saddle and watch that ranger. And he'd watch them cattle coming through, standing there. Every cow went through you had to inspect. You notice, he didn't pay much attention to the brand that was on them. But there's one thing he really watched---that was for the blood tag, see, because you can't put nothing in there on account of the breed---keeping the line of breed right, see. Nothing but a genuine Hereford could enter that park, nothing but a Hereford. Had to have a blood tag, to show that it was examined. And it had the blood tag to show it was a Hereford. I think that's the way the great roundup will be. He won't ask us whether we were Assemblies, or whether we were Foursquare. He's going to look for that blood tag. No matter about our brand, He'll watch for the blood tag. "…I see the blood."
I'm so glad to be associated with such people as that this morning. The Lord bless you real richly, now. I sit and talk to you, my time will get away.

Det er én ting jeg alltid har lagt merke til. Når vi hadde fått storfeet der oppe, og skogvokteren sto ved drivgjerdet (som hindrer storfeet i å komme inn på privat eiendom igjen), pleide jeg å sitte der, legge beinet over salen og observere skogvokteren. Han fulgte nøye med når storfeet kom gjennom. Han brydde seg ikke særlig om hvilket merke de hadde, men én ting var han virkelig oppmerksom på—blodmerket. Dette er fordi bare rene Hereford-kyr kunne komme inn i parken; de måtte ha et blodmerke for å vise at de var ekte Hereford.
Jeg tror den store oppsummeringen vil være slik. Han vil ikke spørre oss om vi var med i Assemblies eller Foursquare. Han vil se etter blodmerket. Uansett vårt merke, vil Han se etter blodmerket: "…Jeg ser blodet."
Jeg er så glad for å være assosiert med slike mennesker som dere i dag. Herren velsigne dere rikelig. Hvis jeg fortsetter å snakke med dere, vil tiden løpe fra oss.

I want to read a Word of the Lord, because no service is complete without the reading of the Word. And now, let's turn over in the Scriptures here with just a few thoughts I had lined out. Used to be I could think of the things that I was going to say without even writing a note. But since I've passed twenty-five, the second time, I can't think of it like I used to. So I have to kind of make a note, write down my text what I'm going to say, and think of it. And then I think, too, a little more… I was a kid then. I just splattered, like shooting a shotgun, see. But now you got to zero it.
People come to hear me because I was just a boy preacher. This is thirty-three years behind the pulpit for me. But now I meet great men, like I'm sitting before this morning. You've got to hit the target. It's got to be the Word.

Jeg ønsker å lese et Ord fra Herren, for ingen gudstjeneste er komplett uten lesing av Ordet. La oss nå bladde opp i Skriften for å dele noen tanker jeg har planlagt. Tidligere kunne jeg huske hva jeg skulle si uten å skrive en eneste notis. Men siden jeg har passert 50 år, har hukommelsen ikke vært helt som den var. Derfor må jeg nå skrive ned tekstene og planlegge det jeg skal si.
Når jeg var ung, snakket jeg ofte uten en klar plan, som å skyte med hagle. Men nå må jeg være mer presis. Folk kom for å høre på meg fordi jeg var en ung forkynner. Nå har jeg stått ved prekestolen i trettitre år. Når jeg møter store menn, som de jeg sitter foran i dag, må jeg treffe målet. Det må være Ordet.

Remember the old Baptist preacher that ordained me. I remember my first time up to preach. I just cried and beat on the desk, and everything like that. And some of the elderly women come by and patted me on the back and said, "Oh, honey," and crying, "you're going to be a great servant to Christ."
Old Dr. Davis, sitting there looking me right in the eye, I said, "How did I do, Dr. Davis?"
Said, "The worst I ever heard in my life." He upbraided me. So he was an attorney. So he said to me afterwards, "Come over to the study, Billy," He said, "Billy, all your emotion, and all that you went through," said, "you was just trying to act like a preacher." He said, "I got the same thing when I become an attorney." He said, "I … my first case was a divorce case." And said, "Really didn't have no grounds at all." But said, "I said, 'Oh, this poor woman!' I cried, and I run with my eyes. And said, 'I … this poor little woman, her husband did so-and-so, and things.'"

Jeg husker den gamle baptistforkynneren som ordinerte meg. Jeg minnes første gang jeg skulle preke. Jeg gråt og slo på pulten, og alt mulig slikt. Noen av de eldre kvinnene kom bort, klappet meg på ryggen og sa, "Å, kjære deg," mens de gråt, "du kommer til å bli en stor tjener for Kristus."
Gamle Dr. Davis satt der og så meg rett i øynene. Jeg spurte, "Hvordan gikk det, Dr. Davis?"
Han sa, "Det verste jeg noensinne har hørt." Han irettesatte meg. Siden han var advokat, sa han til meg etterpå, "Kom over til kontoret, Billy." Han sa, "Billy, all din følelse, og alt det du gikk gjennom," sa han, "du prøvde bare å late som om du var en forkynner." Han sa, "Jeg opplevde det samme da jeg ble advokat." Han sa, "Min første sak var en skilsmissesak." Og han sa, "Det var egentlig ikke noe grunnlag i det hele tatt." Men han sa, "Jeg sa, 'Å, denne stakkars kvinnen!' Jeg gråt, og jeg løp med tårer i øynene. Og sa, 'Denne stakkars lille kvinnen, mannen hennes gjorde sånn og slik, og ting.'"

And said, "I got the same thing I give you, and I thought it'd be a good thing.
Said, "The first thing you know, the … so the other attorney struck the desk and said, 'Judge, your Honor, sir, how much more of this nonsense will your court stand?' Said, 'He hasn't said one thing to defend the person---not one part of the law. He's just crying and jumping up and down.' "
He said, "You know what? That deflated me, and put me back where I came…" Said, "Now Billy, you done all the emotions---crying and jumping up and down---but you never brought one thing of the Scripture that really gives the basic things, boy." That's right.

Han sa, "Jeg fikk det samme som jeg ga deg, og jeg trodde det ville være en god idé.
Så sa han, "Den første tingen du vet…" Da slo den andre advokaten i pulten og sa, 'Dommer, Deres Ærede, hvor mye mer av dette tullet vil retten tåle?' Han sa, 'Han har ikke sagt én ting til forsvar for personen – ikke én eneste del av loven. Han bare gråter og hopper opp og ned.'"
Han sa, "Vet du hva? Det tok luften ut av meg og fikk meg tilbake dit jeg kom fra…" Så sa han, "Nå Billy, du har gjort alle følelsene – gråt og hoppet opp og ned – men du har ikke brakt én eneste ting fra Skriften som virkelig gir de grunnleggende tingene, gutt." Det stemmer.

Now, we're shooting a rifle. It's got to be zeroed. It's got to hit the spot. Lord help us now, as we read from Joshua, the 10th chapter. And I'm going to begin at the 12th verse, and read Joshua 10 and 12, down to the 14th or 15th verse.
Then spake Joshua to the Lord in the day when the Lord delivered up the Amorites before the children of Israel, and he said in the sight of Israel, Sun, stand … still upon Gibeon; and thou, Moon, in the valley of Ajalon.
And the sun stood still, and the moon stayed, until the people had avenged themselves upon their enemies. Is not this written in the book of Jasher? So the sun stood still in the midst of heaven, and hasted not to go down about a whole day.
And there was no day like that before … or after it, that the Lord hearkened unto the voice of a man: for the Lord fought for Israel.

Nå skal vi skyte med rifle. Den må nullstilles og treffe målet. Herre, hjelp oss nå, mens vi leser fra Josva, kapittel 10. Jeg starter på vers 12 og leser til og med vers 14 eller 15.
Derpå talte Josva til Herren den dagen da Herren ga amorittene i Israels barns hender, og han sa i Israels påsyn: Sol, stå stille over Gibeon, og du, måne, i Ajalons dal.
Og solen sto stille og månen ble stående, til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er ikke dette skrevet i den rettskafnes bok? Så solen sto stille midt på himmelen og skyndte seg ikke å gå ned i omtrent en hel dag.
Og det var ingen dag som denne, verken før eller etter, hvor Herren hørte på en manns røst. For Herren kjempet for Israel.

Now, if you will pardon me for a minute, I want to take a text here this morning on the subject of one word. Now, you say, "Brother Branham, that's not … that's not too much for all these here 150 people or so. That's not enough." Oh, yes it is. It's enough. It's the Word of God, see, no matter it … it's not the quality, it's the quantity.
Like here, not long ago, in Louisville, Kentucky, I was thinking of a little boy that climbed up in the attic---was searching around one day. And he found in an old garret, a little trunk, he found a postage stamp. And he thought, "You know, this might be worth something." So he took off and found a collector. And, of course, he had ice cream in his mind.
He said, "What will you give me for this stamp?"
He said, "I'll give you a dollar for it."
Oh, my, that's about ten cones there, you know, so he had thought he had made a bargain. That man sold it a little later for five hundred dollars. And I forget, now it goes into the thousands, what that stamp's worth.
See, as far as the paper, it wasn't worth nothing. But it's what's wrote on it what makes the difference.

Tillat meg et øyeblikk; jeg vil ta utgangspunkt i et ord som tema for morgenen. Du tenker kanskje, "Bror Branham, det er ikke mye for de rundt 150 som er til stede. Det er ikke nok." Men det er det. Det er Guds Ord, og det handler ikke om kvantitet, men kvalitet.
For ikke lenge siden, i Louisville, Kentucky, kom jeg til å tenke på en liten gutt som klatret opp på loftet og lette rundt en dag. Han fant en gammel kiste med et frimerke. Han tenkte, "Dette kan være verdt noe." Så han gikk til en samler, med is i tankene.
Han spurte: "Hva vil du gi meg for dette frimerket?"
Samleren svarte: "Jeg gir deg en dollar."
Gutten tenkte at han hadde gjort et kupp, for det ville gi ham ti is. Samleren solgte det senere for fem hundre dollar, og verdien fortsatte å stige til tusenvis.
Det var ikke papiret som var verdifullt, men innholdet som gjorde forskjellen.

This is just ordinary India paper. But it's what is on it. It's God, in letter form. Yes.
Sometimes it's a … no matter how little it is… That's where we people make our mistake. We're always wanting to do something big. Maybe it wasn't ordained to do something big. Maybe it's the little things that we're leaving undone is what's hurting us.
Like in Canada, I was standing there with my good friend Dr. Ern Baxter, who used to be my platform man---very fine, eloquent man. And when King George (who I had the privilege of praying for, you know, when he was healed with the multiple sclerosis), when he and his wife passed down the street that day in Vancouver, there… As they went down the street, there she was in her beautiful blue dress, and the king himself sitting up there, trying to sit straight, hurting and sick, his ulcers bothering him. But yet, he knowed he was a king, and so he bowed to the people.
And when he went by, Ern and I listened to it. Ern just turned his head and started crying: He couldn't hold it. He said, "Brother Branham, my king is passing by."

Dette er bare vanlig India-papir, men det som står på det, er Guds Ord i skriftlig form. Ja, noen ganger spiller det ingen rolle hvor lite det er... Det er der vi ofte tar feil. Vi ønsker alltid å gjøre noe stort. Kanskje vi ikke er bestemt til å gjøre noe stort. Kanskje det er de små tingene vi lar være ugjort, som skader oss.
Som i Canada, hvor jeg sto sammen med min gode venn Dr. Ern Baxter, som pleide å være min plattformleder – en svært veltalende mann. Da Kong George, som jeg hadde privilegiet å be for, ble helbredet for multippel sklerose, når han og hans kone passerte nedover gaten den dagen i Vancouver, der... Da de passerte, var hun i sin vakre blå kjole, og kongen selv satt der, prøvde å sitte oppreist, men var syk og plaget av magesår. Men han visste at han var en konge, og derfor bøyde han seg for folket.
Da han passerte forbi, lyttet Ern og jeg. Ern snudde bare hodet og begynte å gråte; han kunne ikke holde det tilbake. Han sa: "Bror Branham, min konge går forbi."

And I thought, "If it'll make a Canadian feel like that, what will it do when we see our King go by."
They turned out all the children at church, or the schools did, to see the king. They give them little British flags to wave. When they returned back to the school after their regular procedure, they found out that one little fellow didn't come back. And the teacher got alarmed, so she went out to look for the little fellow. And she was standing (a little girl), standing behind a post, crying her little heart out. The teacher picked her up and said, "What's the matter, sweetheart?" Said, "Didn't you see the king?"
She said, "Yes, I saw the king."
And said, "Did you wave your little flag?"
Said, "Yes, I waved the little flag."
Said, "What you crying about?"
She said, "You know," she said, "I'm too little." She said, "I saw the king, and I waved my flag, but the king didn't see me," see, and her little heart was broken.
That's different from our King. You can't be too little… You can't do anything. He knows every little move that you make. He knows all about you.

Jeg tenkte: "Hvis det kan få en kanadier til å føle det slik, hva vil det da gjøre når vi ser vår Konge passere?"
Alle barna fra menigheten, eller skolene, ble samlet for å se kongen. De fikk små britiske flagg å vifte med. Da de kom tilbake til skolen etter seremonien, oppdaget de at en liten gutt ikke hadde kommet tilbake. Læreren ble bekymret og gikk ut for å lete etter ham. Hun fant en liten jente stående bak en stolpe og gråtende. Læreren tok henne opp og spurte, "Hva er galt, kjære?"
Hun svarte, "Så du ikke kongen?"
Jenta sa, "Jo, jeg så kongen."
Læreren fortsatte, "Viftet du med det lille flagget ditt?"
"Ja, jeg viftet med flagget," sa jenta.
"Hvorfor gråter du da?"
"Du forstår," sa hun, "jeg er for liten. Jeg så kongen, og jeg viftet med flagget, men kongen så ikke meg." Hennes lille hjerte var knust.
Det er annerledes med vår Konge. Du kan ikke være for liten... Du kan ikke gjøre noe Han ikke legger merke til. Han vet om hver minste bevegelse du gjør. Han kjenner deg godt.

Now, my subject this morning I'm going to speak on, for a few minutes, the Lord willing, is "A Paradox." What is a paradox? According to Webster, here, it means something that's incredible, but true. I think we've witnessed that, the last few days, minor stage. But a paradox---an incredible, but yet it's true. That makes a paradox.
In Hebrews, the 11th chapter, and the 3rd verse, we see that the world was made and framed together by the word of God.

Emnet mitt denne morgenen, som jeg skal tale om i noen minutter, hvis Herren vil, er "En Parodi." Hva er en parodi? Ifølge Webster betyr det noe utrolig, men sant. Jeg tror vi har vært vitne til det, de siste dagene, til en viss grad. Men en parodi - noe utrolig, men likevel sant. Det er det som gjør noe til en parodi.
I Hebreerne, det 11. kapittel, og den 3. vers, ser vi at verden ble skapt og formet ved Guds Ord.

A few weeks ago I was in New York City at the Morris Auditorium. And I heard this tape of Einstein talking of that galaxy, of how many… If we left here, and went (I think) 150 million light years---traveling at the speed of light---take us 150 million light years to get over there; and then 150 million light years to get back. And you know how fast light travels, see. And just think, 150 million light years…
Well, if you'd run a row of nines around, around and around the world, you'd never break it down in years. It's nine, nine, nine, close together around the world, you couldn't break it down in years. For, just think---light travels at what? At eight hundred … a hundred and eighty-six … 186,000 miles per second---in a light year.
In 300 million light years, try to figure it up. You know how long, then, we'd been gone from the earth? Fifty years. That's right. See, they broke in, to find out if eternity… They say that John Glenn, the astronaut that went around the … it never taken one second off of his life, even the speed that he was traveling, about 1700 miles…
So then, see, we broke into eternity. We're an earth-bound people that knows just inches, and so forth. When you break into that unknown, you can't fathom that. Our minds are not comprehending. We couldn't fathom what it means to get into that. But we know that it's true.

For noen uker siden var jeg i New York City, i Morris Auditorium. Der hørte jeg et opptak av Einstein som snakket om en galakse og hvordan det ville ta oss 150 millioner lysår å reise dit med lysets hastighet, og deretter ytterligere 150 millioner lysår å komme tilbake. Du vet hvor raskt lys reiser. Bare tenk på det, 150 millioner lysår ...
Hvis du skulle sette et uendelig antall nittetall rundt verden, ville du aldri kunne bryte det ned i år. For husk, lys reiser med en hastighet på 186 000 miles per sekund. På 300 millioner lysår, prøv å beregne det. Vet du hvor lenge vi da hadde vært borte fra jorden? Femti år. Det stemmer. De undersøkte dette for å finne ut om evigheten. De sier at John Glenn, astronauten som gikk i bane rundt jorden, ikke engang mistet ett sekund av sitt liv, til tross for at han reiste med en fart på omtrent 1700 miles per time.
Så ser du, vi brøt inn i evigheten. Vi er jordbundne mennesker som bare forstår avstander i inches, og lignende mål. Når du bryter inn i det ukjente, kan du ikke fatte det. Våre sinn kan ikke forstå det. Men vi vet at det er sant.

And Einstein said, "There's only one sensible thing to say about the world. By faith, we understand that God framed the world together," see.
And the world standing there in space, it had to come from somewhere. The science says it's a piece of the sun. Then where did the sun come? See, you keep breaking it down, till finally you come to a place that you have to find out it had to have a beginning, see. God created the heavens and the earth, we're taught in the Bible.
And how does it stand there in space? It never moves. You can't take an instrument… I have wore for my … my meetings overseas, and Switzerland, one of their best watches that was give me while I was there. It's a … really, I think in American money it costs a hundred-fifty, two hundred dollars, maybe more. And yet that watch will gain, and lose, just in a few days.
I took it to a jeweler. He said, "Well, we have nothing that keeps perfect."

Einstein sa, "Det er bare én fornuftig ting å si om verden. Ved tro forstår vi at Gud formet verden," se. Og verden som står der i rommet, måtte ha kommet fra et sted. Vitenskapen sier at den er en del av solen. Men hvor kom solen fra? Ser du, man kan fortsette å bryte det ned til man til slutt må innse at det måtte ha en begynnelse, se. I Bibelen lærer vi at Gud skapte himmelen og jorden.
Hvordan står verden i rommet? Den beveger seg aldri. Du kan ikke bruke et instrument... Jeg har brukt en klokke, en av de beste fra Sveits, som ble gitt til meg under mine møter i utlandet. Klokken koster rundt hundre-femti til to hundre dollar i amerikanske penger, kanskje mer. Likevel vil den klokken både gå fortere og saktere i løpet av noen få dager.
Jeg tok den til en urmaker. Han sa, "Vel, vi har ingenting som er helt presist."

But the world does, perfectly, at a time. They can tell the eclipse of the sun and moon, many, many years apart, just to the minute. How it turns---and yet nothing holding it up.
Which is up, and which is down? We don't know. Is the North Pole up? Or the South Pole up? We're in space. That's a paradox, isn't it? It cannot be explained. Anything that cannot be explained like that, is simply a paradox. So we find out that it was a paradox for the world to be in space. All right.
And time and seasons---how does it cross its seasons just the same time? How that summer and winter… How it leans … it's leaning backward. If it was up straight…

Men verden fungerer perfekt, til enhver tid. De kan forutsi sol- og måneformørkelser mange, mange år i forveien, ned til minuttet. Jorden roterer---og likevel er det ingenting som holder den oppe.
Hva er opp, og hva er ned? Vi vet ikke. Er Nordpolen opp? Eller er Sydpolen opp? Vi befinner oss i verdensrommet. Det er et paradoks, er det ikke? Det kan ikke forklares. Alt som ikke kan forklares på denne måten, er rett og slett et paradoks. Så vi finner ut at det er et paradoks for verden å være i rommet.
Og tid og årstider---hvordan krysser den årstidene til samme tid hver gang? Hvordan oppstår sommer og vinter ... Hvordan jorden lener seg ... den lener seg bakover. Hvis den sto rett opp ...

Now, we proved that one time it was up straight, 'cause God said it was. Up in the British ice fields, they can blast 500 foot through that ice, and there's palms, ferns. It showed it was once a tropic. And now, see, it leans back, from the antediluvian destruction, that leaned it back. And I believe the very thing that they throwed it out of its cycle then, is ready to throw it back in its cycle now.

Vi beviste en gang at Jorden hadde stått rett opp, fordi Gud sa det. Oppe i de britiske isområdene kan de bore 150 meter gjennom isen og finne palmer og bregner, noe som viser at det en gang var tropisk. Nå heller Jorden tilbake som følge av førsyndflodsødeleggelsen. Jeg tror at det som forstyrret syklusen den gang, nå er i ferd med å gjenopprette den.

Man destroys himself by his knowledge, see. He never, God destroys nothing. Man … and you… We can't, no matter what, we can a-liquidate; we cannot annihilate. There's nothing, and even as far as the closest we have to annihilation… But you can't annihilate. When fires are burning, that's gases breaking apart. It goes right back to its original condition again. You can't annihilate nothing.
Some people get so guilty till they want to take their body and have it burned, and blow it to the seven winds of the seas. But that doesn't make any difference. Your … it isn't annihilated; you can't annihilate. God created it. You can't tear down. You can pervert, or carry on or do other things; but you can't annihilate. God's the only one who can annihilate. He's the creator. He's the only one that has the right to do it.

Mennesket ødelegger seg selv gjennom sin kunnskap, ser du. Gud ødelegger ingenting. Mennesket... og du... Vi kan, uansett hva, avvikle; vi kan ikke utslette noe. Selv det nærmeste vi kommer utslettelse... Men du kan ikke utslette. Når branner brenner, er det gasser som brytes ned. Det vender tilbake til sin opprinnelige tilstand igjen. Du kan ikke utslette noe.
Noen mennesker føler seg så skyldige at de vil ha kroppen sin brent og asken spredd for alle vinder. Men det gjør ingen forskjell. Din... det er ikke utslettet; du kan ikke utslette. Gud skapte det. Du kan ikke bryte det ned. Du kan forvrenge, påvirke eller gjøre andre ting; men du kan ikke utslette. Gud er den eneste som kan utslette. Han er Skaperen. Han er den eneste som har rett til å gjøre det.

How it stands in space? So much we could say to that, it'd take hours upon it.
But we find out here that, Joshua stopping the sun---now that's a paradox. I remember the time… My old father, he had no education, and I … he could just hardly sign his name. But he used to say to me, he said, "You know, I never could believe that the … but what the sun turns from the world."
And I said, "Well, I don't know, Dad."
And one day in high school, I know I was talking to the high school teacher there of the Bible. And I asked him this question about Joshua. He said the turning of the earth made the gravitation, and the gravitation held the world up.
And I said, "Then, why, then---you teach the Bible---did Joshua command the sun to stand still?"
He said, "God winked at his ignorance," see, "and stopped the world."
I said, "You just got through telling me [Now, he didn't believe in the miracles of God, see, and he said…], you just got through telling me that if the world ever stopped, it would stop its gravitation. And then it would shoot like a comet through the air. Now," I said, "the Bible said that the world stood still here, for twenty four hours."

Hvordan står det i rommet? Det er så mye å si om det at vi kunne bruke timer på det. Men vi ser her at Josva stoppet solen—dette er et paradoks. Jeg husker en gang … Min gamle far hadde ingen utdanning, og han … han kunne så vidt skrive navnet sitt. Men han pleide å si til meg, "Du vet, jeg har aldri klart å tro at … men at solen snur seg fra verden."
Jeg sa, "Vel, jeg vet ikke, pappa."
En dag på videregående skole husker jeg, jeg snakket med bibellæreren der. Jeg spurte ham om dette med Josva. Han sa at jordingens rotasjon skapte tyngdekraften, og tyngdekraften holdt verden oppe.
Jeg sa, "Hvorfor, om du underviser Bibelen, befalte da Josva solen å stå stille?"
Han sa, "Gud så bort fra hans uvitenhet," og stoppet verden.
Jeg sa, "Du nettopp fortalte meg [Nå, han trodde ikke på Guds mirakler, ser du, og han sa …], du nettopp fortalte meg at hvis verden noen gang stoppet, ville den miste tyngdekraften. Og så ville den skyte som en komet gjennom luften. Nå," sa jeg, "Bibelen sier at verden stod stille her i tjuefire timer."

It's a paradox, but God did it anyhow. What? By a man---not a god, not some great angel coming down from heaven---a man with faith in the mission that he was given, to take that land, the Word of God was behind it. "I give you this land. And everywhere the soles of your foot shall set upon, that I give you. It's yours." Footsteps meant possession.
And the sun is what… The achievement he was trying to do, see, his enemy was routed. And he knew if the sun ever set, them kings would get together, and they'd come back upon him with double forces. So the sun was going down, and Joshua, a man commanded to do this, said, "Sun, stand still."

Det er et paradoks, men Gud gjorde det likevel. Hva? Ved en mann—ikke en gud, ikke en stor engel som kom ned fra himmelen—men en mann med tro på oppdraget han hadde fått: å ta det landet. Guds Ord sto bak det. "Jeg gir deg dette landet. Overalt hvor dine fotsåler trår, det gir Jeg deg. Det er ditt." Fotskritt betydde eierskap.
Solen… Det han prøvde å oppnå, var at fienden skulle beseires. Han visste at hvis solen noensinne gikk ned, ville kongene samle seg, og de ville komme tilbake mot ham med forsterkede styrker. Så solen var i ferd med å gå ned, og Josva, en mann beordret til dette, sa, "Sol, stå stille."

Whatever God did, I don't know. But the sun stood still, the moon over Ajalon, because a man, a human being---a human being! ---was in the line of duty. In the line of duty he commanded the sun to stand still. And if we're Christians we have to believe this to be the infallible Word of God. Everywhere… He stopped the world, stopped the sun, whatever He did, it stood still for twenty-four hours. I believe it.
Jesus said in St. Mark 11:22, "If you say to this mountain be moved; and don't doubt in your heart, but believe that what you said will come to pass; you can have what you said."

Uansett hva Gud gjorde, vet jeg ikke. Men solen stod stille, og månen over Ajalon, fordi en mann, et menneske—et menneske!—var i pliktens tjeneste. I pliktens tjeneste befalte han solen å stå stille. Og hvis vi er kristne, må vi tro at dette er Guds ufeilbarlige Ord. Overalt... Han stoppet verden, stoppet solen, hva det enn var, det stod stille i tjuefire timer. Jeg tror det.
Jesus sa i Markus 11:22: "Hvis du sier til dette fjellet at det skal flytte seg, og ikke tviler i ditt hjerte, men tror at det du sier skal skje, da skal det skje."

But that takes motive and objective. Of course, you've got to have a reason for it. You can't have faith, unless you've got some reason.
As I tried to say last night, some people's faith is in their textbook. Some people's faith's in something else. But depends on where your faith is. I want to believe God's Word. What He says is true. Then I've got to see whether it's His will or not. Then if it's His will, I've got to check out my objective to it, and then my motive in doing it.
If I do it because I'd say, "Well, I'm going over the mountain here. There's a mountain before me. There's a million people on that side perishing. I've got a hundred million over here I'm preaching to." Well, if I can't get over, around, or under the mountain or nothing; and yet something in my heart keeps telling me, "Go over the mountain, go to them, go to them," and I can't get over it---now Jesus said, "… they shall move this mountain," see.

Det krever selvsagt motiv og målsetting. Du må ha en grunn for det. Du kan ikke ha tro uten en grunn.
Som jeg prøvde å si i går kveld, noen mennesker har tro på sin lærebok. Noen har tro på noe annet. Det avhenger av hvor du plasserer din tro. Jeg ønsker å tro på Guds Ord. Hva Han sier er sant. Da må jeg forsikre meg om at det er Hans vilje. Hvis det er Hans vilje, må jeg vurdere min målsetting og mitt motiv.
Hvis jeg gjør det med begrunnelsen: "Vel, jeg skal over fjellet her. Det er et fjell foran meg. Det er en million mennesker på den andre siden som går fortapt, og jeg forkynner for hundre millioner her." Hvis jeg ikke klarer å komme over, rundt eller under fjellet, men noe i mitt hjerte fortsetter å si til meg, "Gå over fjellet, gå til dem," og jeg ikke kan komme over det—vel, Jesus sa: "… de skal flytte dette fjellet," se.

Now, the thing of it is, is first … what if I say… Now first, I never created that in there. Something created that. It's for a good cause. Because why would I go to one million, when a hundred million here are perishing on this side? But it's something in my heart, saying "Go over on that side."
Now, the first thing I have to say, "Well, if I go over there … this side can only pay me so much a month, and over there…" See, my motive's not right. My objective is not right. No.
Well, what if I say, "No, I don't care about the money. But when I get over there, some day---the ages to come, they'll---put up a great big monument, say 'Brother Branham, the great missionary.'" Then still my motive's not right.
But, when I don't care if they ever know who went over there, ease sits in my heart. Then I'll speak to that mountain, it'll happen, see. It's got to.
But see your motive, and your objective depends on who you are, and what business, what your … what… That's where the church misses it so far. They get worked up in an emotion. And first thing you know, an enthusiasm… They don't stop to check it back here again. Check there, for sure. Then it's thus saith the Lord---see whether it's right.

Først og fremst må jeg si at jeg aldri har skapt det som er der inne. Noe skapte det, for en god sak. For hvorfor skulle jeg gå til en million, når hundre millioner her lider? Men det er noe i mitt hjerte som sier: "Gå over dit".
Nå, det første jeg må si er, "Vel, hvis jeg går dit… denne siden kan bare betale meg så mye i måneden, og der borte…" Ser du, mitt motiv er ikke riktig. Mitt mål er ikke riktig. Nei.
Vel, hva om jeg sier, "Nei, jeg bryr meg ikke om pengene. Men når jeg kommer dit, en dag i fremtiden, vil de reise et stort monument og si 'Bror Branham, den store misjonæren.'" Da er fortsatt mitt motiv ikke riktig.
Men, når jeg ikke bryr meg om noen vet hvem som gikk dit, og en ro setter seg i hjertet mitt. Da kan jeg tale til det fjellet, og det vil skje. Ser du. Det må være slik.
Men se, ditt motiv og ditt mål avhenger av hvem du er, og hva ditt… hva ditt… Det er her menigheten feiler så ofte. De blir grepet av følelser og entusiasme. De stopper ikke for å sjekke det nøye. Sjekk her først, for sikkerhetsskyld. Da er det: Så sier Herren—se om det er riktig.

Joshua had a commission to go over and to take that land, and God caused a great paradox. Even science can prove today the scar is still in the sky where that absolutely happened. I heard in Chicago, not long ago, a scientist talking, that was showing on a little chart where it happened.

Joshua hadde et oppdrag: å krysse over og ta landet, og Gud frembrakte en stor gåte. Selv vitenskapen kan i dag bevise at merket fortsatt er synlig på himmelen, der dette virkelig skjedde. Jeg hørte nylig en vitenskapsmann i Chicago fortelle om dette, og han viste på en liten skjerm hvor det fant sted.

Now we find out again, Moses was in the line of duty too. And there was the Red Sea. Did you see that rashal article that some of them people are trying to make now, that Moses went through a bunch of reeds---a sea of reeds. Wasn't that horrible? It's just trying… The devil, inspiring those people to take away the truth of the Word. How could the waters… Then did the reeds drown up Pharaoh then when he come? Crazy.
Then we find out that Moses had a commission to bring those people out of Egypt to that mountain. And there it was in the line of duty. And Moses begin to cry unto God, when he saw the pillar of fire hanging up here, and there come Pharaoh's chariots. And he cried, and the pillar of fire came down---was light to them, and darkness to them. And God said, "Why are you crying to me? I commissioned you to do it. Speak, and go forward." Oh, my!

Nå ser vi igjen at Moses var i linje med sin plikt. Der var Rødehavet. Har du sett den latterlige artikkelen som noen prøver å lage nå, som hevder at Moses gikk gjennom en mengde siv—et sjø av siv. Er ikke det forferdelig? Det er bare djevelen som inspirerer disse menneskene til å ta bort sannheten fra Ordet. Hvordan kunne vannet... Dvelte sivene Farao da han kom? Vanvittig.
Vi finner ut at Moses hadde et oppdrag å føre folket ut av Egypt til det fjellet. Og der var han, i linje med sin plikt. Moses begynte å rope til Gud da han så ildsøylen henge her oppe, og der kom Faraos vogner. Han ropte, og ildsøylen kom ned—var lys for dem, og mørke for dem. Og Gud sa: "Hvorfor roper du til Meg? Jeg har gitt deg oppdraget. Tal, og gå frem." Å, mitt!

The trouble of it is, today the churches speak, look like they say, "What did Moody say? What did Sankey say?" Speak, and say what God said. Let's go forward, not look back. Go this a-way.
It's hard, on these turning corners. Church don't want to believe that, you see. They're always referring back from where their educational standpoint. 'Course, that's a school in itself, see. They learn that through book-learning. We know that through experience of trusting God, see, and knowing that He does do this. It was a paradox, that God opened up that Dead Sea, and did that great thing.

Problemet i dag er at menighetene ofte spør: "Hva sa Moody? Hva sa Sankey?" I stedet burde vi spørre: "Hva sa Gud?" La oss gå fremover, ikke se tilbake. La oss gå denne veien.
Dette er vanskelig i disse svingene. Menigheten ønsker ikke å tro dette, forstår du. De refererer alltid tilbake til deres utdanningsmessige ståsted. Selvfølgelig, det er en skole i seg selv. De lærer det gjennom boklæring. Vi vet dette gjennom erfaring med å stole på Gud, og vite at Han virkelig gjør dette. Det var et paradoks at Gud åpnet opp Det Røde Hav og gjorde den store gjerningen.

Noah, in his time… Remember, Noah preached in an intellectual, to an intellectual world like we're preaching to now---a day when they were farther advanced in science than we are now. We could never build a pyramid. There's no way for us to do it. We haven't got the machinery to do it with. Some of them… If you was ever there, why, them boulders weighed tons---hundreds of tons, way up in the air. We have no machinery to lift it up there. Nothing at all to do it with, no power that would lift it up there. They did it.

Noah levde i en tid... Husk at Noah forkynte til en intellektuell verden, lik den vi preker til i dag—en tid da de var mer avanserte innen vitenskap enn vi er nå. Vi kunne aldri bygge en pyramide. Vi har ikke maskineriet til det. Hvis du noen gang har vært der, veier noen av disse steinblokkene flere hundre tonn og ligger høyt over bakken. Vi har ingen maskiner eller kraft til å løfte dem dit opp. Men de klarte det.

I remember in school, we had a debate on that. And I took the side to say that they had some secret. They didn't know… And my opponent, he took the side to say that, why, they got enough men around it, and they made a level of dirt like this, and then they rolled it up.
I said (I worked in a section gang), I said, "Why, we can't… You take a box car with wheels, and them greased, and put them on a railroad track; and you can't put enough men along there to push that box car, and it empty. That's right. You just get one layer of men, and then the next man is pushing against that man, see. You couldn't move it if you had to."

Jeg husker vi hadde en debatt om dette på skolen. Jeg argumenterte for at de måtte ha hatt en slags hemmelighet, som ingen kjente til. Min motstander mente at de hadde nok menn til å lage et nivå av jord og deretter rulle det opp.
Jeg sa (jeg jobbet i en arbeidsgruppe), "Vi kan ikke… Du tar en godsvogn på hjul, smører hjulene, og setter den på skinnegangen. Du kan ikke få nok menn til å klare å skyve den godsvognen, selv når den er tom. Det er riktig. Du får et lag med menn, og så presser neste mann mot den første. Du kunne ikke flytte den, uansett hvor mange menn du hadde."

They had the secret. They knowed how to do it. They had a greater instrument. That pyramid sits so perfectly in the center of the earth, pointing, that there's not a shadow around it, no matter where the sun is. It's never got a shadow around it, see. It's a perfect thing that they did. And their instruments was far beyond what we have now.
And Noah preached in that great intellectual age.
And Jesus said, "As it was in the days of Noah,"---another great intellectual age, see.
Now, remember Noah had a message from God: It was going to rain. Well, there had never… See, the world sat up straight in them days. They had never had rain. But Noah said, "It's going to rain." The water was on the earth, not in the skies. They could take an instrument and prove there was no water there. But Noah said, "It's going to happen anyhow," see. And it rained. That was a paradox, see. Something that could not be explained. But God shook the earth somehow, just in condition so it would rain. So we see it was a paradox for Noah to do that.

De hadde hemmeligheten. De visste hvordan de skulle gjøre det. De hadde et overlegent instrument. Den pyramiden sitter så perfekt i jordens sentrum, og uansett hvor solen står, kaster den ingen skygge. Dette er en fullkommen konstruksjon fra deres side. Deres instrumenter var langt mer avanserte enn det vi har i dag.
Noah forkynte i den store intellektuelle tidsepoken.
Og Jesus sa, "Som det var i Noahs dager"—enda en stor intellektuell tidsalder.
Husk at Noah hadde et budskap fra Gud: Det skulle regne. Verden stod rett opp og ned på den tiden, og det hadde aldri regnet før. Men Noah sa, "Det skal regne." Vannet var allerede på jorden, ikke i himmelen. De kunne med instrumenter bevise at det ikke var vann der oppe. Men Noah sa, "Det vil skje uansett." Og det regnet. Det var et paradoks, noe som ikke kunne forklares. Men Gud rystet jorden på en slik måte at det regnet. Dermed ser vi at det var et paradoks for Noah å forutsi dette.

Also it was a paradox when Israel stood on one side of the hill, and Goliath on the other side of the hill. They had a great challenger over there. He was a great scientist. He knew all the ins and outs. And when the enemy thinks he's got you to the wall, that's when he likes to bark the loudest.
I remember when I first started out in this ministry, that Pastor Davis said to me, he said, "Billy, what in the world did you eat that night for supper?" He couldn't understand it.
I got a group of ministers together with me. They said, "What's the matter with you? You think that that…"
I said, "I don't care."
"In the day of this scientific age that we're living in, and you mean to tell me that God…"
I said, "I don't care what you say. That man, that angel of the Lord, has never told me anything wrong." I said, "If He sends me out there, there'll be somebody that'll listen to it. If the Baptist church don't want to, then here's my fellowship card." That's all. I knew God said so, and that settled it.
Said, "You can't do it."

Det var også et paradoks da Israel sto på den ene siden av høyden, og Goliat på den andre siden. De sto overfor en stor utfordrer. Han var en fremragende kjentmann, godt kjent med alle detaljer. Når fienden tror Han har deg i et hjørne, liker Hans stemme å rope høyest.
Jeg husker da jeg først begynte i denne tjenesten, sa Pastor Davis til meg: "Billy, hva i all verden spiste du den kvelden til middag?" Han kunne ikke forstå det.
Jeg samlet en gruppe predikanter med meg. De sa: "Hva er galt med deg? Tror du virkelig at det..."
Jeg svarte, "Det bryr meg ikke."
"Midt i denne vitenskapelige tidsalder, kan du virkelig mene at Gud..."
Jeg sa, "Jeg bryr meg ikke om hva dere sier. Den mannen, den Herrens engel, har aldri fortalt meg noe galt." Jeg fortsatte: "Hvis Han sender meg ut dit, vil det være noen som lytter. Hvis ikke Baptistmenigheten vil, så her er mitt fellesskapskort." Det var det hele. Jeg visste at Gud hadde sagt det, og det avgjorde saken.
De sa, "Du kan ikke gjøre det."

That's that giant standing yonder saying, "If you'll come over here, and send one of your men and fight me, then we won't have no bloodshed."
Oh, my. How easy. How they like to bark, when they got it like that. Said, "You let one of your greatest men…" 'Course, Saul was head and shoulders above his army. And he knowed better than to go out and meet that fellow on his grounds.
He said, "Now, we won't kill anybody. We'll just let two of us … one of us die---just one man die instead of the whole armies here die." He had a psychological point, and you notice he said… Israel was scared to death. They wouldn't want to meet the challenge.

Den kjempen der borte sier: «Hvis dere sender en av deres menn for å kjempe mot meg, slipper vi blodsutgytelse.»
Å, så fristende. Så lett det er for dem å rope høyt når de har overtaket. Han sa: «Send en av de største mennene deres...» Saul var selvfølgelig høyere enn resten av hæren. Han visste bedre enn å møte den fyren på hans vilkår.
Han sa: «Vi trenger ikke drepe noen. La to av oss kjempe, så dør bare én mann i stedet for hele hæren.» Kjempen hadde en psykologisk fordel, og Israel var skrekkslagen. De ville ikke møte utfordringen.

But one day a little old ruddy fellow come up, piece of sheep skin wrapped around his shoulders, bent down, his hair in his face. Come up there to bring his brothers some raisin cakes, that his father sent him up there. His name was David. Little bitty, old scrawny fellow, standing around there…
But you know, there'd been, a few days before that, a prophet had anointed him. They wanted to put it upon his bigger brother's head, because he looked better. You know that makes impression to the people he's going to stand before---he looks like a king.
Oh, that's what the world's still got their eyes full of---Hollywood. Ought to be full of Christ. That's the reason it's so hard to get the program over to the people, the message. They want to be Hollywood. Hollywood shines. Well, it's a shine…
I live…

Men en dag kom en liten, gammel rødmusset kar med et stykke sauehud rundt skuldrene. Han var lutende, med håret hengende foran ansiktet. Han kom for å levere noen rosinkaker til sine brødre, sendt av faren deres. Han het David. En liten, mager gutt som sto der…
Men vet dere, noen få dager før dette, var han blitt salvet av en profet. De ønsket å sette salven på hans eldre brors hode, fordi han så bedre ut. Dere vet, det gjør inntrykk på folket han skal lede—han ser ut som en konge.
Åh, verden har fortsatt øynene fulle av Hollywood. De burde være fulle av Kristus. Det er grunnen til at det er så vanskelig å få budskapet fram til folket. De vil være som Hollywood. Hollywood skinner. Vel, det er bare en overflate…
Jeg lever…

I'm a prospector. You know, fool's gold shines brighter than real gold. Anything glitters … everything glitters is not gold. After all, gold doesn't glitter; it glows. And Hollywood shines with glitter, while the gospel glows with humility.
Hollywood shines with its great fine churches, its psychological, educated ministers, who can speak and use their nouns and pronouns, and everything just right; while in humility the gospel of Jesus Christ glows to the glory of God, where they know no more about it than a rabbit would know about snow shoes. They just … (Excuse that expression. This is no place for that.)
But I … that's what I try to mean, you know. They don't understand it. They think it's got to be all polished up with scholarship. And our Pentecostal people's getting like that. Their ministers has got to go away, and have so many degrees of psychology, know just how to say "Amen" just right. That's right. Oh, it's a disgrace, friends. It's a disgrace among us.

Jeg er en gullgraver. Vet du, narregull skinner sterkere enn ekte gull. Alt som glitrer er ikke gull. Ekte gull gløder. Og Hollywood skinner med glitter, mens evangeliet gløder med ydmykhet.
Hollywood skinner med sine storslåtte kirker og sine psykologiske, utdannede forkynnere, som kan bruke substantiver og pronomen helt riktig. Mens i sin ydmykhet gløder Jesu Kristi evangelium til Guds ære, skjønner ikke disse forkynnerne mer av det enn en kanin ville forstå snøsko.
Men det er hva jeg prøver å få frem. De forstår det ikke. De mener at det må være glansfullt og preget av lærdom. Og vårt pinsefolk begynner å bli slik. Deres forkynnere må ha mange grader i psykologi og vite akkurat hvordan de skal si "Amen" på riktig måte. Det er en skam, venner. Det er en skam blant oss.

Now it isn't that I'm against the church; I'm against that system that's taking godly men and doing that. We need not to shine. We'll never get the enemy over on our ground, or, we can never go over on the enemy's ground and try to have fine glitter, well-dressed, and clergy collars, and everything, and our choir all robed, and everything like them. Don't go on their ground. We can never compare with them.
Let them, if they're hungry, come over to us. We're full gospel. Amen. Let's stay that way. The gospel came not in word only, but through power and manifestation of the Word. That's what the writer said. Power and manifestation---in other words, the Word vindicated is the gospel, see, Mark 16.

Jeg er ikke mot menigheten; jeg er mot systemet som fører gudfryktige menn til å gjøre det. Vi trenger ikke å skinne. Vi vil aldri kunne overvinne fienden på hans premisser. Vi kan aldri konkurrere med dem på deres egen grunn ved å prøve å fremstå som glitrende, velkledde, i geistlige krager, og med kor oppkledd som deres. Ikke gå på deres grunn. Vi kan aldri måle oss med dem.
La dem, hvis de er sultne, komme til oss. Vi har full evangelium. Amen. La oss forbli slik. Evangeliet kom ikke bare i ord, men gjennom kraft og manifestasjon av Ordet. Det var det forfatteren sa. Kraft og manifestasjon - med andre ord, Ordet bekreftet er evangeliet, se Markus 16.

Notice now, we find that in the days of Noah that while he preached, they could hardly believe such a thing as that---they … Noah believing for such a thing. But finally the paradox came, and it happened. It actually rained.
Then in the days of David, we find out that when Saul was up there with all of his great army, this little ruddy-looking fellow come up there, and come to bring some cakes to his brother from his father. And this giant came out and made his boast one time too many. There was a real man of God heard that boast.
And he turned around, he said, "You mean to tell me that you, the armies of the living God, will let that uncircumcised Philistine out there stand and tell you the days of miracles is past, or, well, uh [Audience laughs. Brother Branham says, "Same principle."] … let that uncircumcised scientist tell you---defy the armies of the living God?" Said, "I'm ashamed of you, and you supposed to be trained men." Said, "I'll go fight him." Oh, I admire his courage. He knowed what he believed.

Merk nå at i Noahs dager hadde folk vanskelig for å tro på det Noah forkynte. Men til slutt skjedde paradokset; det regnet faktisk.
I Davids tid ser vi at mens Saul var der med hele sin mektige hær, kom en liten rødmusset gutt for å bringe kaker til sine brødre fra faren. Da kom en kjempe ut og utfordret én gang for mye. En sann Guds mann hørte denne utfordringen.
Han snudde seg og sa: "Mener du å fortelle meg at dere, hærstyrkene til den levende Gud, vil la den uomskårne filisteren stå der og si at miraklenes dager er forbi?" Eller, "vil dere la den uomskårne vitenskapsmannen utfordre den levende Guds hær?" Han fortsatte: "Jeg er skamfull over dere; dere skal være trente menn. Jeg vil gå og kjempe mot ham." Å, jeg beundrer hans mot. Han visste hva han trodde på.

So Saul took him up there and said, "Son, I admire your courage. But remember, you're nothing but a youth, see, and he is a warrior from his youth, see. And you know nothing about a sword and things. Now how you going to meet that fellow, meet his challenge?"
He said, "Saul, I was herding your servant's sheep, and a bear come in and got one of them. And he run with it. I went and took it away from him. And a lion come in and got one, and I run out after him. And I took a sling shot and knocked him down, and when he rose up I slew him." Said, "The Lord God that gave me the victory over the lion and the bear, how much more will he give me the victory over this uncircumcised Philistine?"

Saul tok David opp og sa: "Sønn, jeg beundrer ditt mot. Men husk, du er bare en ungdom, mens han har vært en kriger siden ungdommen. Du vet ingenting om bruk av sverd. Hvordan har du tenkt å møte og utfordre ham?"
David svarte: "Saul, jeg gjette din tjeners sauer da en bjørn kom og tok en av dem. Jeg løp etter den og tok sauen tilbake. En løve kom også og tok en sau, og jeg løp etter den, slo den med en slynge, og da den reiste seg, drepte jeg den." Han sa videre: "Herren Gud som ga meg seier over løven og bjørnen, hvor mye mer vil Han ikke gi meg seier over denne uomskårne filisteren?"

You know, I think about that when I'm praying for you, see. See, a lion called "cancer" come in and got one of his sheep. I ain't got no medicine, I have no shots, I don't know what radium is. I don't know nothing about theologies, and these man-made things; but I know how to send this little sling shot. I come here after you, now. I want to bring you back. It's my Father's sheep. Sometimes I have to scold you, and fuss at you. But it's because I love you. Always, always bear this in mind, that love is corrective.
If your boy's sitting out here in the street, and you say, "Junior, dear, you shouldn't sit… Oh, bless your little heart. If you want…" That's not a real mother, or dad. You'll go get him and turn him over his arm, and give him a little posterior protoplasm stimulation. It'll fix him up just right, see, if you bring him in.
But you ain't going to stay there, and say, "Now, Junior, dear… ," when you know the little fellow can get hurt! You love him. That's the reason I'm fussing. It's not trying to hurt some organization. It's, "Wake him up!" That's the truth.

Jeg tenker på dette når jeg ber for dere, ser du. Se, en løve kalt "kreft" kom inn og tok en av Hans sauer. Jeg har ingen medisin, ingen injeksjoner, og jeg vet ikke hva radium er. Jeg vet ingenting om teologier og disse menneskeskapte tingene; men jeg vet hvordan jeg kan bruke denne lille slyngen. Jeg kom hit etter deg nå. Jeg vil bringe deg tilbake. Det er min Fars sau. Noen ganger må jeg irettesette deg og kjefte på deg. Men det er fordi jeg elsker deg. Husk alltid at kjærlighet er korrigerende.
Hvis barnet ditt sitter ute i gata, og du sier, "Kjære Junior, du bør ikke sitte der... Å, velsign ditt lille hjerte. Hvis du vil..." Det er ikke en ekte mor eller far. Du vil gå og hente ham, snu ham over armen, og gi ham en liten real deal bakside-behandling. Det vil fikse ham opp riktig, ser du, hvis du får ham inn.
Men du kommer ikke til å bli stående der og si, "Nå, kjære Junior...," når du vet at den lille kan bli skadet! Du elsker ham. Det er grunnen til at jeg kjefter. Det er ikke for å skade noen organisasjon. Det er for å "vekke ham!" Det er sannheten.

So we find out that David said, Saul said, "Well, I tell you, if you're going to fight him, I'll…" And he put his armor on him. Huh! I imagine little David, probably about five foot tall, and stooped shoulders, and this shoulder pads out about like this, and this steel… Saul finally said, "Take the thing off of him."
Said, "I never proved this. I don't know nothing about your ethics, and your, oh, your pulpit manners, and things you're supposed to have," see. He found out that his ecclesiastical vest didn't fit a man of God.
Said, "Take the thing off of him. He knows nothing about it."
Said, "Let me go with what I know is the truth, where God has blessed me." That's right! Let me go with the Word; not with some educational program, or something somebody's cooked up somewhere. I know God's Word will never fail; other man's word will fail. And God's His own interpreter. Said, "Let's go like that. Let's believe it."

David sa: “Saul sa, 'Vel, hvis du skal kjempe mot ham, så...'” og han kledde David i sin rustning. Jeg kan nesten se for meg lille David, som kanskje var rundt fem fot høy, med lutende skuldre, og med skuldrebeskyttelser som stakk ut. Til slutt sa Saul: "Ta det av ham."
David sa: "Jeg har aldri prøvd dette. Jeg vet ingenting om deres etikk eller deres prekestolmanerer og alt det man visstnok skal ha." Han innså at denne kirkelige rustningen ikke passet en mann av Gud.
"Ta det av ham," insisterte David. "Han vet ingenting om det."
David ba: "La meg gå med det jeg vet er sannheten, der Gud har velsignet meg." Det er riktig! La meg gå med Ordet, ikke med et eller annet utdanningsprogram eller noe noen har funnet på. Jeg vet at Guds Ord aldri vil svikte, mens menneskers ord vil gjøre det. Og Gud er Sin egen tolk. La oss gå slik. La oss tro på det."

Doctor, no doubt, will give you the best examination he can, and helps you every way he can. But that's the best he knows. We know something different. When all hopes is gone, then He's the one that comes to help us.
We see this then, David---not with a bow and arrow, not with a… 'Cause you couldn't hit the giant nowhere. He just had one place across his eyes.
Just think, his big spear he had would probably weigh four hundred pounds. His fingers was fourteen inches long. And just think of the helmet, was over top of his head. And all this breast plate… And brave David had a little bitty rock, that's all he had. He had four more in his sling. Do you know what them five rocks meant? F-a-i-t-h in J-e-s-u-s. That did it, see. He had faith, you see---faith, grace. He was the grace of God.
And then he went to meet the giant. He only had one place, and God directed that rock. And when he slew that giant to show that it could be done, then the rest of the armies grabbed their swords and away they went. They fought them to the bottom.

Legen vil utvilsomt gi deg den beste undersøkelsen Han kan og hjelpe deg på alle måter Han kan. Men det er begrenset til Hans kunnskap. Vi vet noe annerledes. Når alt håp er ute, er det Han som kommer for å hjelpe oss.
Vi ser dette med David—ikke med bue og pil, for det ville vært umulig å treffe kjempen et annet sted enn ett sted over øynene hans.
Bare tenk, det store spydet han hadde, veide sannsynligvis fire hundre pund. Fingrene hans var fjorten tommer lange. Og hjelmen dekket hodet hans. Hele brystplaten var på plass. Modige David hadde bare en liten stein, det var alt han hadde. Han hadde fire til i slyngen sin. Vet du hva de fem steinene betydde? T-r-o i J-e-s-u-s. Det gjorde susen. Han hadde tro, ser du—tro og nåde. Han var Guds nåde.
Så gikk han for å møte kjempen. Det var bare ett sted å treffe, og Gud ledet den steinen. Da han felte kjempen for å vise at det kunne gjøres, tok resten av hæren sverdene sine og satte i vei. De kjempet dem til bunns.

Now, a few years ago they said there's no such a thing as divine healing. But when we stepped out to prove that there was, then the fire caught in the Pentecostal church, and we've had a fifteen-year revival. Brother, them critics that wanted to give a thousand dollars for any proof, they've shut up now, because it's proven. Doctor's statements, and everything---cancer, blind, deaf, dumb; even to them that's dead been raised up, because you've just received faith by seeing one thing done. God is. The whole thing's based upon that. Believe every word that He said. For healing … I believe in the rapture, I believe in everything that He said. It's going to take place. It's called a paradox, something that was unscientifically, but it happened anyhow. It was a paradox.

For noen år siden hevdet enkelte at guddommelig helbredelse ikke eksisterte. Men da vi trådte fram for å bevise at det gjorde det, spredte ilden seg i pinsemenigheten, og vi har hatt femten års vekkelse. Bror, de kritikerne som ville betale tusen dollar for ethvert bevis, har nå blitt stille fordi det er bevist. Legeerklæringer og alt annet—kreft, blinde, døve, stumme; til og med døde som har blitt oppreist—har gitt tro bare ved å se én ting skje. Gud Er. Hele grunnlaget er basert på det. Tro på hvert Ord Han sa. For helbredelse ... Jeg tror på bortrykkelsen, jeg tror på alt Han sa. Det skal skje. Det kalles et paradoks, noe som er uvitenskapelig, men det skjedde likevel. Det var et paradoks.

Now my next thought was Samson, with his jaw bone of a mule. Very, very strange to see this guy Samson… A lot of people try to think that he was a… I seen the psychological effect, or picture of Samson with shoulders as big as a barn door. Well, that would be no strange thing to see that man pick up a lion and tear him apart. But Samson was a little bitty, curly-headed shrimp (as we'd call him), little bitty old guy, mommy's little boy, long curls hanging down his back.
And when you see … now remember, when the lion run out to roar upon him, notice what happened, see. What happened? The Spirit of the Lord came on him. That's what made the difference. That's the reason they could bind him, one time, when the Spirit of the Lord didn't come to him. His Nazarite sign wasn't there. But as long as he could feel that Nazarite sign, let anything come what wanted to.

Min neste tanke var Samson med kjevebeinet til et esel. Det er veldig underlig å se for seg Samson. Mange prøver å forestille seg ham som en stor og muskuløs mann. Jeg har sett psykologiske fremstillinger av Samson med skuldre brede som låvedører. Da ville det ikke vært noe spesielt å se ham rive i stykker en løve. Men Samson var en liten, krøllete kar, omtrent som vi ville kalle en liten pjokk, mammas lille gutt, med lange krøller som hang nedover ryggen.
Husk at når løven sprang frem for å brøle mot ham, så skjedde det noe spesielt. Hva skjedde? Herrens Ånd kom over ham. Det var dette som gjorde hele forskjellen. Det er derfor de kunne binde ham én gang, da Herrens Ånd ikke kom over ham. Hans nasireiske tegn var ikke der. Men så lenge han kunne kjenne det nasireiske tegnet, kunne hva som helst komme mot ham uten at han fryktet.

And that's the way it is with you Pentecostals. When you get to that ethicals part, when you get to that spot to where you want to listen to the creed, and so forth like that, I don't know about you then. But if you'll just come back to this Nazarite sign, the Holy Ghost working in you, everything's all right then. Don't be afraid of nothing. As long as the Holy Ghost is there to identify that Word, let them say what they want to. Yes, sir. God still performs paradox.
And we find out that Samson… Think of that. With an old brittle jaw bone of a mule, that had been laying out on that prairie there, for many years… And anyone knows you could hit it against a rock, it'd fly to pieces. And, "Samson, the Philistines is upon thee," and he looked around. He had nothing in his hands. And here was a thousand Philistines standing there.
So he just reached down and picked up this old jaw bone.

Slik er det med dere pinsevenner. Når dere kommer til den etiske delen, når dere når til punktet hvor dere ønsker å lytte til læresetninger og lignende, vet jeg ikke om jeg forstår dere da. Men hvis dere bare vender tilbake til dette tegn av nasireeren, Den Hellige Ånd som jobber i dere, da er alt i orden. Ikke vær redd for noe. Så lenge Den Hellige Ånd er der for å identifisere Ordet, la dem si hva de vil. Ja, herr. Gud fortsetter å utføre paradokser.
Tenk på Samson. Med et gammelt sprøtt kjevebein fra et esel, som hadde ligget ute på prærien i mange år… Alle vet at hvis du slår det mot en stein, vil det knuses i stykker. Og når, "Samson, filisterne er over deg," og han så seg rundt. Han hadde ingenting i hendene. Her sto tusen filistere.
Så han bøyde seg bare ned og plukket opp dette gamle kjevebeinet.

And you think of those helmets, was sometimes an inch-and-a-half thick over the top of their heads. And he took that mule's jaw bone and beat down a thousand Philistines, Did it! Them sticking up in the rocks, hiding, said, "You want some of it? Come on down."
It was a paradox. But the Spirit of the Lord was upon him. That's what made the difference. It was a paradox to see a man---with well-armed men, trained men to fight, with long spears, and knives and so forth, helmets and armors---and this one man standing alone out in the field with the jaw bone of a mule, and beat down a thousand of them. But it's the truth. The Bible said it was.
A man that could take the gates of Gaza, that weighed down there probably eight tons apiece, big brass gates… And they fenced him in one night. Said, "We'll get him." Said, "We'll comb every hair in here till we find him, and we'll get him." But this little shrimp come out about midnight, and looked out there and the gates was in his way. So he just picked them up and put them upon his shoulders, and walked up to the top of the hill, and sat down on them. It was a paradox.

Tenk på de hjelmene, som noen ganger var halvannen tomme tykke over hodene deres. Samson tok kjakebenet av et muldyr og slo ned tusen filistere. De gjemte seg i steinene og ropte, "Vil dere ha mer? Kom ned."
Det var et paradoks. Men Herrens Ånd var over ham. Det var dette som gjorde forskjellen. Det var et paradoks å se en mann—mot godt bevæpnede, trente menn med lange spyd, kniver, hjelmer og rustninger—stå alene på marken med kjakebenet av et muldyr og slå ned tusen av dem. Men det er sannheten. Bibelen sier at det skjedde.
En mann som kunne ta portene fra Gaza, som veide omtrent åtte tonn stykket, store messingporter... De omringet ham en natt og sa, "Vi skal ta ham. Vi skal lete overalt til vi finner ham, og så skal vi ta ham." Men denne lille fyren kom ut omkring midnatt, så at portene var i veien. Så han bare løftet dem opp, la dem på skuldrene sine, gikk opp til toppen av bakken, og satte seg ned på dem. Det var et paradoks.

You can't fence God in. You can't tie Him in nowhere. He's God. Sure. Great victories that he won, Samson… God used him, and made paradox. He'll use anybody as long as you'll take His Word, if you're ordained for the cause. If you're not, well, then just stay with the ones … listen to the message, then.
Now we'll hurry. I see I got about ten minutes left.
The virgin birth was a paradox [Someone says "You've got till 10:30."] Ten-thirty. I'll try not to take all that. You've been such a nice audience everywhere. Now, I know I'm supposed to stand here, and make a speech to these Businessmen and so forth, but I can't make speeches. I don't know anything about it.

Du kan ikke begrense Gud. Du kan ikke binde Ham noe sted. Han er Gud, selvsagt. Store seire som Han vant, for eksempel med Samson... Gud brukte ham og skapte paradokser. Han vil bruke hvem som helst, så lenge du tar til deg Hans Ord, hvis du er ordinerte for oppgaven. Hvis ikke, så bli heller hos dem som... hør på budskapet da.
Nå må vi skynde oss. Jeg ser at jeg har omtrent ti minutter igjen.
Jomfrufødselen var et paradoks [Noen sier "Du har til 10:30."] Ti-tretti. Jeg skal prøve å ikke bruke hele tiden. Dere har vært et så hyggelig publikum overalt. Nå, jeg vet jeg skal stå her og holde en tale for disse Forretningsmennene og så videre, men jeg kan ikke holde taler. Jeg vet ingenting om det.

Only, I remember here, not long ago, Billy just before his conversion (he was with me), he said, "Daddy…" We was in a place to eat, and there was a song going on you know, like that. And he said, "Ain't that a pretty song?"
And I said, "What song?"
And he said, "Daddy, you know there's only one thing about you that's wrong?"
And I said, "What's that, Billy?"
He said, "The only thing you think about is Christ---that's all."
I said, "That's a compliment, son." Yes, sir. He thought he'd get next to me, you see; but that did. That's what … I just know Him. That's all I want, and to know Him is life. And to know these other things, I don't know about it. It might identify me as a smart man. And I don't want to be a smart man; I just want to know Him. I know Him, as Paul said, in the power of His resurrection, that when He calls I'll come out from among the dead. That's all I want. I want my name on the right place.

Jeg husker en hendelse for ikke så lenge siden, rett før Billy ble omvendt. Vi var ute og spiste, og en sang spilte. Han sa: "Pappa, er ikke det en vakker sang?"
Jeg spurte: "Hvilken sang?"
Han svarte: "Pappa, det er én ting med deg som jeg synes er feil."
Jeg spurte: "Hva er det, Billy?"
Han sa: "Du tenker bare på Kristus, og ingenting annet."
Jeg svarte: "Det er en kompliment, sønn." Ja, virkelig. Han trodde han kunne nå inn til meg med det, men det gjorde han faktisk. Jeg kjenner bare Ham, og det er alt jeg vil. Å kjenne Ham er livet. Å kjenne til andre ting, det vet jeg lite om. Det kunne kanskje gi meg ryktet som en klok mann, men jeg ønsker ikke å være det. Jeg vil bare kjenne Ham. Som Paulus sa: "I kraften av Hans oppstandelse," slik at når Han kaller, vil jeg stå opp fra de døde. Det er det eneste jeg ønsker. Jeg vil ha mitt navn på rett sted.

Now, it was a paradox when God caused a woman to conceive. It was a paradox that how God, the Eternal that fills all time and eternity, could come down and become one little baby crying in a manger. That was a paradox. It was a paradox when He died at the cross. That was a paradox, to think that God would come human so He could die as a human, to redeem His own creation. He had to do that. There was nobody else. If that was anybody else besides God, see, if that was anybody else besides God, we're lost.

Det var et paradoks da Gud fikk en kvinne til å bli gravid. Det var et paradoks hvordan Gud, den Evige som fyller all tid og evighet, kunne komme ned og bli et lite barn som gråt i en krybbe. Det var et paradoks. Det var et paradoks da Han døde på korset. At Gud skulle bli menneske for å kunne dø som et menneske for å gjenløse Sin egen skapelse, var et paradoks. Han måtte gjøre det. Det var ingen andre som kunne. Hvis det hadde vært noen andre enn Gud, forstår du, hvis det hadde vært noen andre enn Gud, ville vi vært fortapt.

For instance, what if I had the jurisdiction over you as God had over everything? And I'd say, "Well, I tell you what. Anybody looks at that light's going to die. Like, take the tree." And the first thing you know, this brother sitting here this would look at that. I feel sorry for him; I don't want him to die. So I'll have Terry here to… That wouldn't be right. No. What if I'd have my own son to do it? That wouldn't be right. There's only one way I can be just, and that's take his place. And God could not take a human's place, being a spirit.
So, God created a blood cell which was His own son, Jesus Christ. And God came in and lived in there, and lived … identified Himself in Christ. That was God Emmanuel. Jesus said, "I and my Father are one. My Father dwells in Me," see: God in Christ reconciling the world. Jesus was the body, the tabernacle; God was the Spirit that lived in Him.

Tenk deg at jeg hadde samme myndighet over deg som Gud har over alt. Og jeg sa, "Se, enhver som ser på det lyset skal dø. Som med treet." Og før du visste ordet av det, ser denne broren her på det. Jeg føler medlidenhet for ham og vil ikke at han skal dø. Så jeg får Terry til å gjøre det i stedet... Det ville ikke vært rett. Nei. Hva om jeg sendte min egen sønn til å gjøre det? Det ville heller ikke vært rett. Den eneste måten jeg kan være rettferdig på, er ved å ta hans plass. Og Gud kunne ikke ta menneskets plass, for Han er en ånd.
Så, Gud skapte en blodcelle som var Hans egen Sønn, Jesus Kristus. Og Gud kom og bodde i Ham, og identifiserte Seg selv i Kristus. Det var Gud Emmanuel. Jesus sa, "Jeg og Min Far er ett. Min Far bor i Meg," se: Gud i Kristus som forsoner verden. Jesus var kroppen, tabernaklet; Gud var Ånden som bodde i Ham.

Now, for instance, we have the Spirit by portion. He had it without measure. He was the fullness of the Godhead bodily---God. But we have it by measure. Now, for instance like the little gift that we have among us now. Now, that's like taking a spoonful of water out of the ocean. Jesus was the whole ocean; but this is just a spoonful. But remember, the same chemicals that's in the whole ocean is in this spoonful, only there's more of it out there, see.

For eksempel har vi Ånden i en begrenset mål. Han hadde Den uten mål. Han var hele Guds fylde i legemlig form—Gud. Men vi har Den i begrenset mål. Nå, for eksempel, som den lille gaven vi har blant oss nå. Det er som å ta en skje med vann fra havet. Jesus var hele havet; men dette er bare en skje. Men husk, de samme kjemikaliene som er i hele havet er også i denne skjeen, bare at det er mer av dem der ute, forstått?

He was God. We are not God. We are not God, but together…
If you notice, it was so beautifully illustrated, when that great pillar of fire that followed the children of Israel through the wilderness appeared to St. Paul. When it come down on the day of Pentecost it broke up and tongues of fire sat upon each of them. It was God in this pillar of fire, the Logos, separating Himself among His people, showing that Christ and the bride, see (God and His church), are becoming one. Why, it's just the most beautiful thing you ever seen. Then together, brethren… Not in different organizations we'll ever stand. I'm a Kentuckian. Together we stand, and divided we'll fall.
Why did the Indians lose this country to the white people? It's because they wasn't … they was divided among themselves. How are we going to lose this great race? It's because we're divided. How we going to do it? We got to stay together. We're all believers in God. The Holy Ghost takes us all in. It'll be a paradox if God ever gets us together. But He will; just trust Him. The virgin birth… He knows how to send the persecution. It'll run us together. Now, the virgin birth was…

Han var Gud. Vi er ikke Gud. Vi er ikke Gud, men sammen...
Hvis du legger merke til det, ble det så vakkert illustrert da den store ildsøylen som fulgte Israels barn gjennom ørkenen, viste seg for St. Paulus. Da den kom ned på pinsedagen, delte den seg, og ildtunger satte seg på hver av dem. Det var Gud i denne ildsøylen, Logos, som skilte Seg blant sitt folk og viste at Kristus og bruden (Gud og Hans menighet) ble ett. Det er det vakreste du noen gang har sett. Så, sammen, brødre... Ikke i forskjellige organisasjoner vil vi noen gang stå. Jeg er fra Kentucky. Sammen står vi, og delt faller vi.
Hvorfor tapte indianerne dette landet til de hvite? Fordi de var delt blant seg selv. Hvordan vil vi tape dette store løpet? Fordi vi er delt. Hvordan skal vi løse dette? Vi må holde sammen. Vi er alle troende på Gud. Den Hellige Ånd tar oss alle inn. Det ville nesten være et paradoks om Gud noen gang samlet oss, men Han vil; bare stol på Ham. Jomfrufødselen… Han vet hvordan Han skal sende forfølgelsen som vil føre oss sammen. Nå, jomfrufødselen var…

Now, Pentecost was a paradox, how that God chose a bunch of illiterate fishermen, that didn't even know their ABC's. There's told that Peter couldn't even sign his own name. The Bible said that he and John (Acts 4) was ignorant and unlearned. But yet they'd taken notice that they had been with Jesus. That's the main thing.
And how God chose! Now the church had trained up a bunch of men for that---thousands of fine, intellectual priests who knowed that Word, they said, from all the meanings of it, and everything---studied it day and night, just had it in their heart; and failed to see it. And God chose a bunch of men that didn't even know their … how to sign their name.
That was a paradox, from taking a man who was trained for the Word, and by the Word; and take a man knowed nothing about the Word, and confirming the Word through him. That was a paradox, certainly was.

Pinsedagen var et paradoks, ved at Gud valgte en gruppe uvitende fiskere som ikke engang kunne alfabetet. Det sies at Peter ikke engang kunne skrive sitt eget navn. Bibelen sier at han og Johannes (Apg 4) var uvitende og ulærde, men folk la merke til at de hadde vært sammen med Jesus. Det er det viktigste.
Og se hvordan Gud valgte! Menigheten hadde trent opp en rekke menn - tusenvis av fine, intellektuelle prester som kjente Ordet, på alle mulige måter - studerte det dag og natt, hadde det i hjertet; men klarte ikke å se det. Og Gud valgte en gruppe menn som ikke engang visste hvordan de skulle skrive navnet sitt.
Det var et paradoks: å ta en mann som var trent for Ordet og i Ordet, og ta en mann som ikke visste noe om Ordet, og bekrefte Ordet gjennom ham. Det var virkelig et paradoks.

It was a paradox, how that them people up in that upper room, there, afraid of the Jews, and had walked with Jesus; but when the Holy Ghost came, they wasn't afraid no more. Out into the street they went, screaming, and falling, and acting like a bunch of drunk people. That was a paradox. The Holy Ghost came upon them---women and all. They wasn't ashamed of the gospel of Jesus Christ. It certainly was a paradox.
The old prophet's visions was a paradox. We can't explain a vision. How are you going to explain a vision? It's something that happens to the person, that he foresees things for years to come. And it happens exactly on the dot. That cannot be explained. There's no scientific way of doing it.

Det var et paradoks hvordan de menneskene på den øvre salen, der, var redde for jødene, selv etter å ha vandret med Jesus; men da Den Hellige Ånd kom, var de ikke redde lenger. Ut på gaten gikk de, skrikende, fallende, og oppførte seg som en flokk fulle mennesker. Det var et paradoks. Den Hellige Ånd kom over dem—kvinner inkludert. De skammet seg ikke over evangeliet om Jesus Kristus. Det var virkelig et paradoks.
Profetens gamle visjoner var også et paradoks. Vi kan ikke forklare en visjon. Hvordan kan du forklare en visjon? Det er noe som skjer med personen, som forutser ting som vil skje flere år frem i tid. Og det skjer nøyaktig som forutsagt. Det kan ikke forklares. Det finnes ingen vitenskapelig metode for å gjøre det.

Here some time ago in a fuss with a doctor, when I was at a Kiwanis meeting, he said, "Mr. Branham, I don't … I like to hear you talk," he said, "but I tell you," said, "I can't believe anything but what is scientifically proved."
I said, "You claim to be a Christian?
He said, "Yes. Some of it's puzzling to me."
Then I said, "Then, you can't be. You must believe all of it, see."
He said, "I can't believe the virgin birth."
And I said, "Well, I can believe the virgin birth better than I can believe the natural birth." Certainly can.

For en tid tilbake, under en diskusjon med en lege på et Kiwanis-møte, sa han: "Mr. Branham, jeg liker å høre deg tale, men jeg kan ikke tro på noe som ikke er vitenskapelig bevist."
Jeg spurte ham: "Påstår du at du er kristen?"
Han svarte: "Ja, noe av det er forvirrende for meg."
Da sa jeg: "Da kan du ikke være det. Du må tro på alt, forstår du."
Han sa: "Jeg kan ikke tro på jomfrufødselen."
Jeg svarte: "Vel, jeg kan tro på jomfrufødselen bedre enn jeg kan tro på en naturlig fødsel. Det kan jeg absolutt."

How … if you'd ever see the natural birth, how that sperm from male and female, and where… Who determines what it's going to be? Here is the sperm from the male with the hemoglobin, the blood, in it. And here's the woman, which is the egg, up here. Now the first two that meets, the germ crawls into the egg, and the rest of them die. And there's tens of thousands times thousands of those germs.
And you say, "Well, the first in front."
No, no. They stop. And maybe it'll be a germ come up from the middle of the germs, and the egg come from the very back end, and they'll come across one another and meet. It's determined whether it's going to be a boy or girl, whether it's going to be red-headed or black-headed, what disposition it's going to be. Something unknown to science determines it.
If that ain't a paradox, what is? Point to point is the closest way around, we understand. But not that time. God determines it. Why, the natural birth---if we had time to break it down, even to the chemistry of the blood and so forth, and prove that out---my, it's a great mystery, how… We take it commonly.

Hvis du noen gang har sett en naturlig fødsel, vil du forstå hvordan spermier fra mann og kvinne og hvordan ... Hvem bestemmer hva det kommer til å bli? Her er sæden fra mannen med hemoglobinet, blodet, i seg, og her er kvinnen, som har egget. Når de første to møtes, trenger en spire inn i egget, og resten dør. Det er titusenvis av disse spirene.
Du sier kanskje: "Vel, den første foran."
Nei. De stopper. Kanskje en spire fra midten av gruppen, og et egg fra bakerst, møtes. Det er bestemt på forhånd om det vil bli en gutt eller jente, om det vil ha rødt eller svart hår, hvilken karakter det får. Noe ukjent for vitenskapen avgjør dette.
Er ikke det et paradoks? Poenget fra punkt til punkt er den nærmeste veien rundt, forstår vi. Men ikke denne gangen. Gud bestemmer det. Å, den naturlige fødselen – hvis vi hadde tid til å bryte det ned, til og med til blodets kjemi og så videre, og bevise det – min, det er et stort mysterium. Vi tar det for gitt.

And that's the trouble with these Pentecostals. We're taking God too commonly. The whole thing, we just let it pass by. Don't do that! That's not right; don't do that. Look at it, and praise God for it. Every little thing that takes place, give God praise. That's what He … shows you appreciate. What if somebody keeps going things for you, you don't even thank him, or nothing, see? Then after awhile they get tired of doing that, see. So now, God will too. Now remember, He's able of the stones to rise children to Abraham.
Now, them visions of the old prophets were certainly paradox. We cannot explain them: they're without explaining. But every one of them happened just according to the way that they said.

Og det er problemet med pinsevennene. Vi tar Gud for gitt. Vi lar hele greia bare gli forbi. Ikke gjør det! Det er ikke riktig; ikke gjør det. Se på det og pris Gud for det. Hver minste ting som skjer, gi Gud ære. Det viser Gud at du setter pris på det Han gjør. Hva hvis noen stadig gjør noe for deg, og du aldri takker dem? Etter en stund blir de lei av det. Slik er det med Gud også. Husk, Han kan vekke barn for Abraham fra steinene.
Visjonene til de gamle profetene var virkelig paradokser. Vi kan ikke forklare dem; de er uforklarlige. Men hver eneste en av dem skjedde akkurat slik de sa.

Listen, right now in our midst, Jesus Christ is here. That's a paradox, how that He's alive after two thousand years. Who could explain that? How that He, that Spirit unseen, can come among us, and take an individual and identify Himself exactly, impersonate Himself in an individual---as you as a believer, and to a gift. That's a paradox. Nobody can understand that.
Nobody can know how perfectly He can just say to each person what it is, and what's this, and where's this, and what's that---never be mistaken. Because He's God, He can't mistake. That's a paradox. How is it that now, as I come in last night in hearing my brother, my field manager here, Mr. Borders, speaking---I just got the last part of it---about George J. Lacy taking a picture of that angel of the Lord. Search it. If that isn't the same pillar of fire that followed the children of Israel…
See, how do you know? It's got the same nature.

Lytt, akkurat nå er Jesus Kristus midt iblant oss. Det er et paradoks hvordan Han lever etter to tusen år. Hvem kan forklare det? Hvordan Han, som en usett Ånd, kan komme blant oss, ta bolig i et individ og identifisere Seg selv nøyaktig, gjøre Seg selv levende i en troende og gjennom en gave. Det er et paradoks. Ingen kan forstå det fullt ut.
Ingen kan vite hvordan Han på en perfekt måte kan tale til hver enkelt akkurat hva det er, hva dette er, hvor dette er, og hva det der er - uten å ta feil. Fordi Han er Gud, kan Han ikke ta feil. Det er et paradoks. Hvordan er det mulig at da jeg kom inn i går kveld og hørte min Bror, min feltleder her, Mr. Borders, tale - jeg fikk bare med meg siste del - om George J. Lacy som tok et bilde av Herrens engel. Undersøk det. Hvis ikke det er den samme ildsøylen som fulgte Israels barn...
Se, hvordan vet du det? Den har samme natur.

When Jesus was on earth He said, "I come from God, and I go to God." And we know that He was the I AM. And the I AM was that Logos, that pillar of fire.
And then, when He went back to God and ascended up on high, Saul of Tarsus was on his road down to Damascus, one day, and that same light fell in his … before him, and blinded him. Now look, it's possible that one can see it, and the other one can't. Tens of thousands have seen it. When I used to tell about it, they'd say, "Aw, that's psychology. He just imagined that---them people just so under emotion."
But when George J. Lacy took that picture, he said to me that day over at Houston, there in the building, before all that "Times," "Life," and "Collier's," and all them other magazines, he said, "Mr. Branham, I'm one of your critics, too." He said, "But I want to tell you, I said it was psychology." But said, "The mechanical eye of this camera won't take psychology. [blank spot] The testator's dead, see." He said, "But some day after you're gone it'll be on ten cent stores." Said, "I'm in position to know there's never been a supernatural being that's been scientifically proven." But, said, "This is scientifically proven. The light struck the lens."
Then you see, the testimony that I've given since a little bitty boy, that I've seen that light before me always---and you know, you've read the books and seen the documented statements, see---it's the truth. Now I'm not here to deceive you.

Da Jesus var på jorden, sa Han: "Jeg kommer fra Gud, og Jeg går til Gud." Vi vet at Han var Jeg Er. Og Jeg Er var den Logos, den ildsøylen. Da Han gikk tilbake til Gud og steg opp til himmelen, møtte Saul fra Tarsus den samme lysstrålen på vei til Damaskus, og dette lyset blendet ham.
Legg merke til at det er mulig for én person å se det, mens en annen ikke gjør det. Titusener har sett det. Da jeg først begynte å fortelle om det, sa folk: "Å, det er psykologi. Han bare innbilte seg det—de menneskene var bare så følelsesladde."
Men da George J. Lacy tok det bildet i Houston, sa han til meg foran alle tidsskriftene "Times", "Life" og "Collier's" og andre magasiner: "Mr. Branham, jeg har også vært en av dine kritikere." Han sa: "Jeg sa det var psykologi. Men den mekaniske øyet til et kamera tar ikke psykologi." [tomt.område.på.lydbånd] "Testatorens død," sa han. "Men en dag, etter at du er borte, vil det være å finne i ti-kroners butikker. Jeg er i en posisjon til å vite at det aldri har vært en overnaturlig hendelse som er vitenskapelig bevist. Men dette er vitenskapelig bevist. Lyset traff linsen."
Så forstår dere, vitnesbyrdene jeg har gitt siden jeg var en liten gutt, at jeg alltid har sett det lyset foran meg—dere har lest bøkene og sett de dokumenterte uttalelsene—det er sannheten. Jeg er ikke her for å bedra dere.

I got a wife, I got a little boy … called me the other night, on the phone, crying "Daddy, come home." How he'll cry, and go on, when he sees me leaving, because so many accidents in planes, and things like that. My little girls, and them … why, they're Daddy's girls, see.
I get paid from my church. I never took an offering in my life. I don't ask people, and people gives me money. I put it in foreign missions, see. Some of my trustees are sitting present right now, knows that's true. I don't spend one cent of it. I take the gospel myself. And I get enough built in there, I take off overseas and preach to people.
It's you … you're sponsoring them. They don't have one penny of money. And then when I go over there, then I go in and preach the gospel over there. The way's already paid by you Americans. You're building your home. You don't know nothing about it. But that day you'll understand, see. It's you doing that. I get a hundred dollars a week from my church, and that's right.

Jeg har en kone og en liten gutt som ringte meg her om dagen og gråt, "Pappa, kom hjem." Han gråter så mye når han ser meg dra, fordi han bekymrer seg for ulykker med fly og lignende. Mine små jenter er også veldig knyttet til meg; de er Pappas jenter.
Jeg får betalt av min menighet og har aldri tatt opp en kollekt i mitt liv. Jeg ber ikke folk om penger, men folk gir meg penger likevel. Jeg bruker disse midlene til utenlandske misjoner. Noen av mine forstandere sitter her nå og kan bekrefte dette. Jeg bruker ikke en eneste krone på meg selv. Jeg finansierer min egen forkynnelse. Når jeg har spart opp nok, reiser jeg utenlands og forkynner for folk.
Det er takket være dere at dette er mulig. De over there har ikke en krone. Når jeg reiser, er veien allerede betalt av dere amerikanere. Dere bygger deres hjem uten å vite det. På den dagen vil dere forstå. Dere gjør dette mulig. Jeg får hundre dollar i uken fra min menighet, og det er riktig.

I don't have no reason to be out here, no other way. But it's something in me. I can't curse it or bless it. It's pulsation---it drives me to it. You think it's easy, standing here speaking against organizations? And see these brothers sitting here, brothers who stuck their neck right out to have me to come here?
Even my Christian Businessmen brethren, when I had to tell Demos about "thus saith the Lord," what was going to take place in that organization---which it did a few weeks ago by Brother Ford and them. Told them two years ago to watch what would happen, see. You're getting into it. You're going to make it an organization. When it does, then I'm through with it, that minute. It's been a oasis, because the people that minister come in, because that's their support, see. And then I get to bring the message, and plant the seed, everything I can.

Jeg har ingen annen grunn til å være her, ingen annen vei. Men det er noe i meg. Jeg kan verken forbanne eller velsigne det. Det er en kraft som driver meg. Tror du det er lett å stå her og tale mot organisasjoner? Og se disse brødrene som sitter her, brødre som risikerte alt for å få meg hit?
Selv mine kristne forretningsmenn-brødre, da jeg måtte fortelle Demos om "så sier Herren" hva som skulle skje i den organisasjonen---som skjedde for noen uker siden ved Bror Ford og dem. Jeg fortalte dem for to år siden hva som ville skje. Ser du, du blir en del av det. Du kommer til å gjøre det til en organisasjon. Når det skjer, er jeg ferdig med det på et øyeblikk. Det har vært en oase, fordi de som forkynner kommer inn her, fordi det er deres støtte. Da får jeg bringe budskapet og plante så mange frø jeg kan.

It's not because I want to be different. If I'm that way, then I'm a hypocrite. Then God'll never work them things through a hypocrite. God identified in a hypocrite? Far be it from God. It has to be truth. But if we could just shake ourself a minute, and realize. And don't think it's some man---some man's got nothing. Some… God has to choose somebody.
Now, you historians here, did God ever use an organization? Never. Now, I want to ask you something else. When a man raised up with a message, and that organization organized the organization behind that message, it died right there, and God put it on the shelf. And it never did come to life. Now just ask. Ask yourself that question.
Now, see, now that's not talk against…

Det er ikke fordi jeg ønsker å være annerledes. Hvis jeg er slik, da er jeg en hykler. Da vil Gud aldri arbeide gjennom en hykler. Gud identifisert i en hykler? Langt ifra. Det må være sannhet. Men om vi bare kunne riste oss litt og innse dette. Ikke tro at det er en mann—en mann har ingenting. Gud må velge noen.
Nå, dere historikere her, har Gud noen gang brukt en organisasjon? Aldri. Jeg vil stille dere et annet spørsmål. Når en mann sto frem med et budskap, og den organisasjonen organiserte organisasjonen bak det budskapet, døde det der og da, og Gud satte det på hyllen. Og det kom aldri til live igjen. Still deg selv det spørsmålet.
Nå, se, dette er ikke snakk mot...

Now, these Catholic's: all my people are Catholic. I'm an Irishman, and all my people are Irish-Catholic, and they're fine people. And I'm not against the Catholic people; it's the system. I'm not against the Methodist, I'm not against the Pentecostals. It's that system that bars us out. We're that… See, we're working for one achievement here, and we're trying to produce God, the Bible. And they've already got their documents drawed, their form of religion, what they believe, and outside of that you can't cross it.

Nå, disse katolikkene: alle mine folk er katolske. Jeg er irsk, og hele min familie er irsk-katolsk, og de er fine folk. Jeg er ikke imot de katolske menneskene; det er systemet jeg er imot. Jeg er heller ikke imot metodister eller pinsevenner. Det er systemet som stenger oss ute. Vi jobber mot ett mål her, og vi prøver å fremme Gud og Bibelen. De har allerede utarbeidet sine dokumenter og deres form for religion, hva de tror på, og utenfor det kan du ikke krysse.

And you think it's an easy thing for me to stand here, and say that to brothers who love me? You think it's easy for me to bawl you sisters out, with short hair? You think it's easy for me to bawl you men out for letting your women wear shorts and things like that, when them women puts money in to support me, a missionary overseas? If there was no money went in the church, my children couldn't live. And somebody who's nice to you, kind to you… You think it's an easy thing for me to stand there, when I love people?

Tror dere det er enkelt for meg å stå her og si dette til brødre som elsker meg? Tror dere det er lett for meg å irettesette dere søstre for å ha kort hår? Tror dere det er lett for meg å kritisere dere menn for å la kvinnene deres gå med shorts og lignende, når disse kvinnene gir penger for å støtte meg som misjonær i utlandet? Hvis det ikke kom penger inn i menigheten, kunne ikke mine barn leve. Og noen som er snille og vennlige mot dere... Tror dere det er enkelt for meg å stå der, når jeg elsker mennesker?

When I was a little boy, my father being a bootlegger, I was hated. Anybody who'd go downtown, I'd start talking to somebody. Nobody'd have nothing to do with me. The minute they'd see somebody else come along they could talk to, they'd walk away and leave me. And I always loved people.
When I was a little boy I studied, and reading my history book. And I was reading one day, and seen there where Abraham Lincoln got off of a train, down here in New Orleans. And they was auctioning off a big colored slave, down there, to breed him over to some bigger women to make better slaves. And Abraham Lincoln took his hat off, and twisted his fist (he was a Kentuckian, too). He said, "That's wrong. That's wrong."
And I still say it's wrong. God made man. Man made slaves. God makes us our color, just like He does the flowers. He has a white flower, a blue flower, a red flower. Let them alone. Don't hybreed it. Leave them alone; let them the way they are. They're all God's flowers. It's His bouquet. God made man, and man made slaves. We don't need to be slaves.

Da jeg var en liten gutt og min far var spritsmugler, var jeg hatet. Når jeg gikk til byen og snakket med noen, ville ingen ha noe med meg å gjøre. Med en gang de så noen andre komme, gikk de bort fra meg. Jeg har alltid elsket mennesker.
Som liten gutt, studerte jeg og leste i historieboken min. En dag leste jeg om Abraham Lincoln, som gikk av et tog her i New Orleans. Der auksjonerte de bort en stor farget slave, for å avle ham med større kvinner og lage bedre slaver. Abraham Lincoln tok av seg hatten og knyttet neven (han var også fra Kentucky). Han sa: "Det er galt. Det er galt."
Og jeg sier fortsatt at det er galt. Gud skapte mennesket. Mennesket skapte slaver. Gud gir oss vår farge, akkurat som Han gjør med blomstene. Han har hvite, blå og røde blomster. La dem være i fred. Ikke bland dem. La dem være slik de er. De er alle Guds blomster, Hans bukett. Gud skapte mennesket, og mennesket skapte slaver. Vi trenger ikke å være slaver.

Like I said, this Martin Luther King's leading his people to a crucifixion. It's communistic. Sure it is. If them people were slaves, then I'd be down here fighting for them. That's right. But they're not slaves. It's a argument where they go to school or not. Won't go talking about that. I just thought I'd express it, see. All right. Notice, it's just the devil. Certainly.
We're all human beings; we all come from God. God by one blood made all nations. A colored man can give me a blood transfusion. His blood's just the same as mine is. Mine, just is … I can give him one. Who am I to argue? He's my brother.

Som jeg sa, Martin Luther King leder sitt folk til en korsfestelse. Det er kommunistisk. Selvsagt er det det. Hvis disse menneskene var slaver, ville jeg vært her nede og kjempet for dem. Det er riktig. Men de er ikke slaver. Det er et argument om hvorvidt de skal gå på skole eller ikke. Jeg vil ikke diskutere det. Jeg ville bare uttrykke det, forstå? Greit. Merk, det er bare djevelen. Helt sikkert.
Vi er alle mennesker; vi kommer alle fra Gud. Gud skapte alle nasjoner av ett blod. En farget mann kan gi meg en blodoverføring. Hans blod er akkurat som mitt. Jeg kan gi ham en også. Hvem er jeg til å argumentere? Han er min bror.

But I don't believe in marrying, and intermarrying them like that. I don't believe in a white… What business would a beautiful, young, intelligent colored girl want to marry a white man for, and have mulatto children? What would a fine, intelligent, colored girl want to do a thing like that for? I can't understand it.
And what would a white woman want to marry a colored man, with mulatto children? Why don't you stay the way God made you? Be content with such as you have, see.
Now, notice the virgin birth, and the prophets… All right.

Men jeg tror ikke på ekteskap mellom ulike raser. Jeg forstår ikke hvorfor en vakker, ung og intelligent farget kvinne skulle ønske å gifte seg med en hvit mann og få mulattbarn. Hvorfor skulle en klok og intelligent farget kvinne gjøre noe slik? Det er uforståelig for meg.
Og hvorfor skulle en hvit kvinne ønske å gifte seg med en farget mann og få mulattbarn? Hvorfor kan man ikke forbli slik Gud skapte en? Vær tilfreds med det du har, se.
Nå, legg merke til jomfrufødselen og profetene... Greit.

Now, today, He's still alive. He's still here. He's proving Hisself by His Word. This Word is God. You believe it? Then this Word is 'lotted here for this day. There's got to be somebody come by, that that Word can become quickened, and make that Word live. That's when He was borned a virgin birth. It was unusual, out of the ordinary. These things are out of the ordinary. And He couldn't help it,

I dag er Han fortsatt levende. Han er fortsatt her og beviser Seg Selv gjennom Sitt Ord. Dette Ordet er Gud. Tror du det? Da er dette Ordet tiltenkt for denne dagen. Det må finnes noen som kan komme, slik at dette Ordet blir levende og virkelig. Da Han ble født ved jomfrufødsel, var det uvanlig, utenfor det vanlige. Disse tingene er utenfor det vanlige. Og Han kunne ikke gjøre noe med det.

no more than Joseph could help being who he was.
Look at those four patriarchs: Abraham, Isaac, Jacob, and Joseph. Abraham, calling; Isaac, election; (or vice versa) Abraham, election; and Isaac, calling; Jacob, grace; Joseph, perfection. Nothing against him. That's God working His way out.
Watch. Luther, Wesley, Pentecost, and the capstone, when the church and the Word becomes the same. Same thing exactly, perfectly. Everything in the mathematics in the Bible perfectly sets it. I wish I had a month here with you nice people. We could sit down and talk that over. We could run in, and out. If it looks spooky to you, you walk away and say, "I wonder." Many of them---not you, but many of them---say, "I wonder." You see, you just have to hit the end of it, and walk away---just enough that you can see, see? And that's the way that God calls His people. He always does it that way.
Notice, now.

Like lite som Josef kunne unngå å være den han var.
Se på patriarkene: Abraham, Isak, Jakob og Josef. Abraham representerer kallet, Isak utvelgelsen (eller omvendt); Jakob står for nåden; Josef for fullkommenhet. Intet ondt kan sies om ham. Gud arbeider Sitt verk ut gjennom dem.
Se nøye. Luther, Wesley, pinsebevegelsen og sluttsteinen, når menigheten og Ordet blir ett. Alt stemmer nøyaktig, til punkt og prikke, i Bibelens matematikk. Jeg skulle ønske jeg hadde en måned her med dere. Da kunne vi sittet ned og diskutert dette grundig. Vi kunne gått i dybden og analysert det. Hvis det virker mystisk for deg, kan du gå bort og tenke, "Jeg undres." Mange, ikke dere, men mange andre, sier, "Jeg undres." Du ser, du må bare snuse litt på det og så trekke deg tilbake – akkurat nok til å se det, ikke sant? Og slik kaller Gud Sitt folk. Han gjør alltid det på den måten.
Legg merke til dette nå.

Now, He's still alive today, a paradox. The pillar of fire identified among us scientifically---and it's still here, since plumb back in the wilderness with Moses. He's still the I AM. Not I was, or I will be; I AM---present tense---scientifically, and by the…
Notice this pillar that put the eyes of Paul out (Saul), and them men standing there didn't even see nothing about it. They didn't see it. But it was so bright to Paul it put his eyes out. He always was bothered with his eyes from then on, see. He put it… Now look, that'd be in the Hebrew.
And he said, "Lord, who are you?"
Now, would that Hebrew have called some kind of a spirit "Lord," that staunch man who was taught under Gamaliel, renowned teacher? And he knew that if it was Lord, it was the Lord that led His people out of Egypt. There was that pillar of fire standing there, said, "Saul, Saul, why persecutest thou Me?"
Said, "Lord, who are you?"
He said, "I am Jesus."

Han lever fortsatt i dag, en gåte. Ildstøtten er vitenskapelig identifisert blant oss og er fremdeles her, helt siden Moses' tid i ørkenen. Han er fortsatt JEG ER. Ikke JEG VAR, eller JEG SKAL VÆRE; JEG ER—nåtid—vitenskapelig og gjennom...
Merk ildstøtten som blendet Paulus (Saulus), mens de andre mennene der ikke så noe som helst. De så den ikke. Men den var så lyssterk for Paulus at den blendet ham. Han hadde alltid problemer med øynene etter det, ser du. Han ble... Nå se, det ville vært på hebraisk.
Han sa: "Herre, hvem er Du?"
Ville en hebraisk mann kalt en slags ånd "Herre," den standhaftige mannen som var opplært under Gamaliel, en kjent lærer? Han visste at hvis det var Herren, så var det Herren som ledet sitt folk ut av Egypt. Der var ildstøtten som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?"
Han sa: "Herre, hvem er Du?"
Han svarte: "Jeg er Jesus."

Now here He is the same yesterday, today, and forever, see. He returned, and promised that He'd return in the last days. There He is, the Holy Spirit, see, returning in the last days to bring the people… Now look. Right at the end of the Jew and the Samaritan, this manifestation of the Word of God, knowing the thoughts that's in the heart, He showed that to them before they were taken away. And the veil over their face (that I was going to preach about tonight) had blinded them. They didn't see it.
Now, if He … if He done that before, on them two races of people (which I say there's three: Ham, Shem, and Japheth), if He did that, and He lets this church here go in on intellectual conceptions, then He did wrong. But He's the same yesterday … to Ham, Shem, Japheth, the same yesterday, today, and forever. And He promised to do it. So He's no respecter of persons.

Han er den samme i går, i dag og for alltid, ser du. Han kom tilbake og lovet at Han ville vende tilbake i de siste dager. Der er Han, Den Hellige Ånd, som vender tilbake i de siste dagene for å lede folket.
Se nå. Helt mot slutten av jødenes og samaritanernes tid viste Han denne manifestasjonen av Guds Ord, ved å kjenne tankene i hjertet, før de ble tatt bort. Sløret over deres ansikter (som jeg skulle preke om i kveld) hadde blindet dem. De så det ikke.
Hvis Han gjorde dette tidligere for disse to folkegruppene (jeg sier det er tre: Kam, Sem og Jafet), og lar denne menigheten gå videre på intellektuelle oppfatninger, da gjorde Han feil. Men Han er den samme i går … for Kam, Sem, Jafet, den samme i dag og for alltid. Og Han lovet å gjøre det. Han gjør ikke forskjell på folk.

And watch how Abraham come up through His signs and things, and the last sign that he saw done by God, was God, Himself. He saw Him in lights, and everything else. But God, Himself, was manifested in a human being, and eat and drink.
Some man said to me one time, (a minister, Brother Fox), he said, "Brother Branham, do you mean to tell me you think that one that eat was… That man stood there eating that calf, and eating cornbread, and the milk, do you think that that was God?"
I said, "Certainly. Abraham said it was. He was the one talked to Him. He ought to know it. He said He was Elohim." I said, "You … see, He come down to make an investigation---as He is now in investigation judgment---to see who is believers. We've been hollering so much about it. Just investigating, see who really is believers, see. And He made Hisself manifest.
He sent the little wheat type down in there, like in the modern messages we hear in Babylon.

Se hvordan Abraham kom gjennom tegnene og gjerningene, og det siste tegnet han så utført av Gud, var Gud selv. Han så Ham i lys og alt mulig annet. Men Gud selv ble manifestert i en menneskelig skikkelse, og spiste og drakk.
En mann, en forkynner ved navn Bror Fox, sa en gang til meg: "Bror Branham, mener du å fortelle meg at den mannen som stod der og spiste kalvekjøtt, maisbrød og melk, var Gud?"
Jeg svarte: "Selvfølgelig. Abraham sa at det var Gud. Det var han som snakket med Ham, så han burde vite. Han sa det var Elohim." Jeg fortsatte, "Du ser, Han kom ned for å undersøke—som Han nå er i ferd med en undersøkende dom—for å se hvem som er troende. Vi har ropt så mye om det. Bare for å undersøke, se hvem som virkelig er troende, ser du. Og Han manifestere Seg selv.
Han sendte den lille hvetetypen dit, slik som i de moderne budskapene vi hører i Babylon."

But watch what He done there to that church-elect. He give it a chance, too, see. See what I mean? And he's bought by…
My God? What did He do? You know we're made out of sixteen different elements of the earth: potash, and petroleum, and cosmic light, and what more. He just reached over and got a handful of atoms, and cosmic light, petroleum [Brother Branham makes blowing sound], and said, "Step into it, Gabriel." And made one to step into Himself. That's our God.
And when He give His message to Abraham, He vanished and turned right back to God again. All them atoms and things just broke up---like a fire breaks up the ashes and chemicals in the wood, or coal, or whatever you're burning---turned back to the unseen. I'm so glad my Father's like that.
See, I know after this body's become nothing that you can't see no more, just the chemicals where it was, some day He'll call and I'll answer Him. Yes, sir.

Se hva Han gjorde med den utvalgte menigheten. Han ga den også en sjanse, forstår du? Ser du hva jeg mener? Han har kjøpt den...
Min Gud, hva gjorde Han? Du vet at vi er laget av seksten forskjellige grunnstoffer fra jorden: kaliumkarbonat, petroleum, kosmisk lys, og mer. Han bare rakte ut og tok en håndfull atomer, kosmisk lys, petroleum [Bror Branham lager blåselyd] og sa: "Gå inn i det, Gabriel." Og lagde en til Seg Selv. Det er vår Gud.
Da Han ga sitt budskap til Abraham, forsvant Han og vendte umiddelbart tilbake til Gud. Alle de atomene og tingene bare delte seg, som asken og kjemikaliene fra ved eller kull blir til når du brenner dem, og ble til det usynlige igjen. Jeg er så glad for at min Far er slik.
Jeg vet at etter at denne kroppen er blitt til ingenting og du ikke kan se den mer, bare kjemikaliene hvor den var, vil Han en dag kalle og jeg vil svare. Ja, sir.

My wife said here not long ago… I was combing these two or three hairs I got left. And she said, "Billy, you know what? You're getting completely bald-headed."
I said, "I haven't lost a one of them."
She said, "Pray, tell me where they're at."
I said, "All right, sweetheart, I will when you do this: tell me where they was before I got them. Wherever they was before I got them, they're there waiting for me to come to them." Hallelujah!
That's my God! That's our God. Sure. If we're Abraham's children, we believe it. Yes, sir. He's our God. (I got to hurry.)

For ikke lenge siden sa min kone... Jeg sto og grede de to eller tre hårene jeg har igjen. Hun sa, "Billy, vet du hva? Du blir helt skallet."
Jeg svarte, "Jeg har ikke mistet ett eneste av dem."
Hun sa, "Be, fortell meg hvor de er da."
Jeg sa, "Greit, kjære, det skal jeg når du gjør dette: fortell meg hvor de var før jeg fikk dem. Der de var før jeg fikk dem, der venter de på meg." Halleluja!
Det er min Gud! Det er vår Gud. Selvfølgelig. Hvis vi er Abrahams barn, tror vi det. Ja, absolutt. Han er vår Gud. (Jeg må skynde meg.)

The pillar of fire is identified scientifically, and by the reaction, by its character, and everything else. Just the same as it was when it was dwelling in the body of God's only begotten Son, so does it dwell in the body of His adopted sons for the last day.

Ildstøtten er vitenskapelig identifisert gjennom reaksjon, karakter og alle øvrige aspekter. Akkurat som den var da den oppholdt Seg i legemet til Guds enbårne Sønn, slik oppholder den Seg i legemene til Hans adopterte sønner i de siste dager.

Now, I know, brethren, we've had a lot of this impersonation. But the Bible said it would happen, you know that. As Jannes and Jambres withstood Moses, see, it's just got to happen. But don't let that that blind you. When You see a bogus dollar, remember it was made off of a real one, see. If it isn't, it's the original. But there is original Holy Ghost, original Christ, certainly. He is the Holy Ghost.
Notice now, and the pillar of fire---still alive today among us---after all these thousands of years, and still it's here. It's a paradox.

Vi vet, brødre, at vi har sett mye etterligning. Men Bibelen sier at det vil skje, det vet dere. Som Jannes og Jambres stod imot Moses, må dette også skje. Men la ikke dette blinde dere. Når dere ser en falsk seddel, husk at den ble laget som en kopi av en ekte seddel. Hvis den ikke var det, ville den vært originalen. Men det finnes en ekte Hellige Ånd, en ekte Kristus, absolutt. Han er den Hellige Ånd.
Legg merke til, og ildsøylene—de er fortsatt i live i dag blant oss—etter alle disse tusenvis av årene, og de er fortsatt her. Det er et paradoks.

The seed in the ground is a paradox (and I'm going to close---about twelve minutes). The seed in the ground is a paradox. How that that little seed will go in the ground and die, and then when that little seed dies in the ground, then it… You might take a handful of the dirt and take it to the laboratory and examine it, you couldn't find that germ of life if you had to. There's nothing scientifically there, show it's there. But just let the sun rock around in its right position. Watch what happens. It comes from somewhere. It rises. That's a paradox. They can't explain it. See everything in it dies but the life, and the life is unseen. And wherever the little life is, it's supernatural. And the natural body's completely gone. But the supernatural still lives.

Frøet i jorda er et paradoks (og jeg skal avslutte om omtrent tolv minutter). Hvordan kan det lille frøet gå i jorda og dø, og deretter, når det dør, skje noe bemerkelsesverdig? Du kan ta en håndfull jord og undersøke den i et laboratorium uten å finne spor av livskraften. Vitenskapelig sett finnes det ingen bevis for at den er der. Men når solen kommer i riktig posisjon, skjer noe spesielt. Livet kommer tilbake; det stiger opp. Det er et paradoks. De kan ikke forklare det. Alt i frøet dør, bortsett fra livskraften, som er usynlig. Og uansett hvor denne lille livskraften befinner seg, er den overnaturlig. Frøets naturlige kropp forsvinner helt, men det overnaturlige livet består.

Now, if that little seed could be buried (now listen to me, friend), that little seed could be buried in the ground. And if that seed hasn't become germitized with the mate, I don't care how pretty the seed is, it'll never live, see. I don't care how pretty our churches get, how nice we try to dress, how fine and intellectual we become, unless we become in contact with the mate---and the mate is the Word---see, you can't rise. There's no way for you to do it, see.

Hvis det lille frøet kunne bli begravet (nå, hør nøye på meg, venn), hvis det lille frøet kunne bli begravet i jorden. Og dersom frøet ikke har blitt befruktet av møte med sin makker, spiller det ingen rolle hvor pent frøet er; det vil aldri leve, se. Det spiller ingen rolle hvor pene våre menigheter blir, hvor fint vi kler oss, eller hvor intellektuelle vi blir. Med mindre vi kommer i kontakt med vår makker—eller Ordet—kan vi ikke reise oss. Det er ingen måte å gjøre det på, se.

You know, we take corn. We're living in a day of hybrid. Everything's hybrid, till they've even hybred the church. That's right. They've hybred the church from the Word to intellectual creed, denomination. Jesus never did say, "Go make denominations. He never did say, "Go build schools." Said, "Preach the gospel. Demonstrate the power of the Word of promise for the day," see. But we've hybred. Now we've got a prettier church.
You Pentecostal women---your mothers used to stand on the corner with no stockings on, little old wore out shoes (and them tennis), beating a tambourine. And the denominations laughed at her, and made fun of her. Dad stood there with … needing a hair cut, and picking up corn on the road somewhere, to feed you kids. It's too bad you got away from it.

Vi lever i en tid av hybridisering. Alt er hybridisert, til og med menigheten. Riktig nok, menigheten er blitt hybridisert fra Ordet til intellektuelt trosbekjennelse og konfesjon. Jesus sa aldri, "Gå og opprett konfesjoner." Han sa aldri, "Gå og bygg skoler." Han sa, "Forkynn evangeliet. Demonstrer kraften i Ordets løfte for dagen." Men vi har hybridisert det. Nå har vi fått en penere menighet.
Dere pinsevenn-kvinner—deres mødre pleide å stå på hjørnet uten strømper, med små utslitte sko (og dem selvlagde), og slå på en tamburin. Konfesjonene lo av dem og gjorde narr av dem. Far sto der med behov for en hårklipp, og plukket mais langs veien for å mate dere barn. Det er synd dere har kommet bort fra dette.

Now you got a bunch of Rickys in there that wants to come like the rest of them, like Israel did---wanted a king of their own. You wanted to make your own, see. And now what you got? A bunch of educated Rickys. That's right.
They got this intellectual … they want to be like the rest of them, Dr. so-and-so, and Dr. so-and-so, see. And where's it got you to? You're more prettier. That's right. You're better churches.
But where's that spirit was in there? Where's them all-night prayer meetings for them sinning in the city? Remember, the Holy Spirit said in the last days, "Go seal those only who cry and sigh for the abomination that's did in the city."
Now I want you ministers to lay your hands upon that member of your church, you Pentecostal ministers. And then when you find it, then you come, and I'll apologize to you. You find that member of yours that can't rest day and night, for crying for the abomination of sin that's done in the city. Ninety percent of them stay home, and see "We Love Suzy," instead.
Oh, you speak with tongues, sure, jump up and down and shout. That's all right. Nothing against that. Nothing against your organization, either. But I'm trying to talk about life. Where's it at?

Nå har dere flere Rickyer som ønsker å være som alle de andre, akkurat som Israel ønsket en egen konge. Dere ville lage deres egen vei, ser dere. Og hva har dere fått? En flokk utdannede Rickyer. Det stemmer.
De har dette intellektuelle... de vil være som de andre, Dr. ditt og Dr. datt, ser dere. Og hvor har det ført dere? Dere har vakrere bygninger. Det er riktig. Bedre menigheter.
Men hvor er Ånden som var der? Hvor er de hele natts bønnemøtene for de synderne i byen? Husk, Den Hellige Ånd sa i de siste dager: "Gå og forsegl de som gråter og sukker over styggedommen som gjøres i byen."
Nå vil jeg at dere forkynnere legger hendene deres på det medlemmet av menigheten deres, dere pinseforkynnere. Og når dere finner det, kom til meg, og jeg skal beklage. Finn det medlemmet som ikke kan hvile dag eller natt, som gråter over syndens styggedom i byen. Nitti prosent av dem blir hjemme og ser "Vi Elsker Suzy" i stedet.
Å, dere taler i tunger, selvfølgelig, hopper og roper. Det er greit. Ingenting imot det. Ingenting mot organisasjonen deres heller. Men jeg snakker om liv. Hvor er det blitt av?

Now you show me that member. Look how worldly, how indifferent.
Always the outside expresses what's on the inside. By their fruits they're known. Where's it at? Now, I just ask … just ask you a question. Before you condemn it, see, just ask that question. Fine.
See, now, I'm not trying to hurt you. I'm trying to help you, see. I'm trying to help you. That seed must die. "When (a Jew) these Greeks come to Jesus and said, "We would see Jesus," Jesus … what did He say? The first thing He said, "Except a corn of wheat falls into the ground, dies, it abides alone." He showed them how to see. And die to yourself, die to your ethics, your creeds, and all this. Just be born in the Word, into Christ. That's a paradox, to see it come forth. Yes.

Se på det medlemmet. Se hvor verdslig, hvor likegyldig det er. Det ytre uttrykker alltid det indre. Man kjenner dem på fruktene. Hvor er det? Jeg spør bare ... stiller deg bare et spørsmål. Før du fordømmer det, still bare spørsmålet. Fint.
Se, jeg prøver ikke å såre deg. Jeg prøver å hjelpe deg. Det frøet må dø. "Når (en jøde) disse grekerne kom til Jesus og sa: "Vi vil gjerne se Jesus," hva sa Jesus da? Det første Han sa var: "Hvis ikke et hvetekorn faller i jorden og dør, forblir det alene." Han viste dem hvordan de skulle se. Dø fra deg selv, dø fra dine etiketter, dine bekjennelser, og alt dette. Bare bli født i Ordet, inn i Kristus. Det er et paradoks å se det komme frem. Ja.

I remember here not long ago, I was down in a little place called Acton, Kentucky, way back in the mountains, never been there before. A fellow named Mr. Woods and I… He was a Jehovah Witness. And he was at one of the meetings, and the Holy Spirit spoke. He had a boy with a crippled leg drawed up under him, like that. I was standing on the platform just preaching, and I looked, and I said, "I see a man sitting way in the back of the building." It was three times as long as this is here, a big tent. And I said… And we was up around … oh, it's up on the Great Lakes.
And this man, I said, "He's got a boy. The man comes from Kentucky, way down in Kentucky. He's a contractor. His name is Banks Woods. He's got a boy that's got polio. His leg's drawed up under him." I said, "Thus saith the Lord, he's healed." So the woman stood there.
Now, there's just many people standing, right here this morning, my people, that knows David Woods. How many knows David Woods, knows? … That's right. Right then he raised up, and his leg perfectly normal. That settled the Jehovah Witness problem. And besides that, by them same visions has led his whole people…

Jeg husker her for ikke lenge siden, at jeg var på et lite sted kalt Acton, Kentucky, langt inne i fjellene. Jeg hadde aldri vært der før. En mann ved navn Mr. Woods og jeg... Han var et Jehovas vitne. Og han var på et av møtene, og Den Hellige Ånd talte. Han hadde en gutt med et krøppert bein trukket opp under seg, slik. Jeg stod på plattformen og forkynte, og jeg så, og jeg sa: "Jeg ser en mann som sitter langt bak i bygningen." Det var tre ganger så langt som her, et stort telt. Og jeg sa... Og vi var oppe ved... å, det er oppe ved De store sjøene.
Og denne mannen, jeg sa: "Han har en gutt. Mannen kommer fra Kentucky, langt nede i Kentucky. Han er en entreprenør. Hans navn er Banks Woods. Han har en gutt som har polio. Hans bein er trukket opp under ham." Jeg sa: "Så sier Herren, han er helbredet." Så kvinnen stod der.
Nå, det er mange mennesker som står her i morges, mine folk, som kjenner David Woods. Hvor mange kjenner David Woods, kjenner? ... Det er riktig. Akkurat da reiste han seg, og beinet hans var fullstendig normalt. Det løste problemet med Jehovas vitne. Og i tillegg, gjennom disse samme visjonene er hele hans familie blitt ledet...

His brother come in to make fun of him, and just tear him apart. Said, "What are you doing, following some kind of a fanatic like that, some of these modern-day cults?" (A reader in the Jehovah Witness.)
He said, "Why, the man's out there cutting grass." And I had on a big old straw hat, and out in the field mowing. And I come in, sat down. He said, Brother Banks said, "This is my brother, Lyle."
And I said, "How do you do, Mr. Woods?"
Said, "How do you do?"
Oh, real arrogant. I sat there a little bit, and the Lord gave a vision. I said, "Mr. Woods," I said, "I suppose you don't believe this?"
He said, "I certainly don't." And he said, "There's no such a thing as things like that." Said, "It's just a bunch of make-up that you got my brother all mixed up in."
I said, "You know, the Bible said, 'One word against the Holy Ghost will never be forgiven'?" I said, "What… And Jesus was doing the same thing." See, he'd never seen it yet.
So he said, "I don't believe in no such."
I said, "All right. If you would believe in such, you'd go back to your wife that you've left."
He looked around at me. He looked over… Now, he didn't know that I was catching his thoughts.

Hans bror kom inn for å gjøre narr av ham og rive ham i fillebiter. Han sa: "Hva er det du driver med, følger en slags fanatiker som det, en av disse moderne kultene?" (En leser blant Jehovas Vitner).
Han sa: "Hvorfor, mannen der ute klipper jo gresset." Jeg hadde på meg en stor gammel stråhatt og var ute på marken og slo gress. Da jeg kom inn og satte meg, sa Bror Banks: "Dette er min bror, Lyle."
Jeg sa: "Hvordan står det til, Herr Woods?"
Han sa: "Hvordan står det til?"
Åh, veldig arrogant. Jeg satt der en liten stund, og Herren ga meg en visjon. Jeg sa: "Herr Woods, jeg antar at du ikke tror på dette?"
Han sa: "Det gjør jeg absolutt ikke." Han sa: "Det finnes ikke slikt. Det er bare en masse oppspinn som du har fått min bror blandet opp i."
Jeg sa: "Vet du, Bibelen sier: 'Ett ord mot Den Hellige Ånd vil aldri bli tilgitt'?" Jeg sa: "Hva... Og Jesus gjorde det samme." Se, han hadde aldri sett det ennå.
Han sa: "Jeg tror ikke på slikt."
Jeg sa: "Greit. Hvis du ville tro på slikt, ville du gå tilbake til din kone som du har forlatt."
Han så rundt på meg. Han så over... Nå visste han ikke at jeg fanget opp tankene hans.

How strange---people come around, see that on the platform, and think that you don't know just exactly… Why, He reveals things right around, see. But you can't say it. Jesus knowed Judas was with Him all the time. But just let it alone, 'cause there's a purpose of it, see. And just…
So he sat there, and he said… Looked around at Banks as if Banks told him (that's his brother). I said, "You've got two children---two little blond-headed boys." He looked back to Banks, see. And I said, "What are you thinking? That Banks told me that."
I said, "How about this? Night before last, you were running with a woman that's got auburn hair, and you was in a room. And in this room, there was somebody knocked on the door. And you sent her to the door because you was afraid. It's a good thing. You'd've got your head blowed off. Another one of her lovers was standing there with a pistol in his hand."
He said, "God be merciful to me."
God knows how. Now he's a sweet, staunch Christian. His father came the same way, his sisters, and all of them.

Hvor merkelig det er—folk kommer rundt, ser det på plattformen, og tror at du ikke vet nøyaktig… Men Han åpenbarer ting rett rundt, ser du. Men du kan ikke si det. Jesus visste at Judas var med Ham hele tiden. Men bare la det være, for det er en hensikt med det, ser du. Og bare…
Så han satt der og sa… Så rundt på Banks, som om Banks hadde fortalt ham (det er hans bror). Jeg sa, "Du har to barn—to små lyshårede gutter." Han så tilbake på Banks, ser du. Og jeg sa, "Hva tenker du? At Banks fortalte meg det."
Jeg sa, "Hva med dette? For to netter siden, var du sammen med en kvinne med kobberrødt hår, og du var i et rom. Og i dette rommet, var det noen som banket på døren. Og du sendte henne til døren fordi du var redd. Det er like bra. Du hadde fått hodet ditt sprengt av. En annen av hennes elskere sto der med en pistol i hånden."
Han sa, "Gud vær meg nådig."
Gud vet hvordan. Nå er han en kjærlig, trofast kristen. Hans far kom på samme måte, hans søstre, og alle sammen.

We were down in Kentucky, squirrel hunting between one of my meetings. I had two weeks. Got real dry. How many ever hunted squirrel? Oh, my brother, there's nothing like it. So, give me a .22 rifle in the middle of August, and I'm at home. How the Lord speaks out there, and know things, so forth.
Notice, then when it got real dry up on the ridges where we were at, he said, "I know an old man that's an infidel." Said, "He's got five hundred acres of just hills like this, and down in the valleys [hollers, we call them there] that you can walk, 'cause it's wet." Said, "We might get to some squirrels." Said, "But he's a rough old fellow."
I said, "Well, let's go down and see him."

Vi var nede i Kentucky på ekornjakt mellom et av møtene mine. Jeg hadde to ukers fri. Det ble veldig tørt. Hvor mange her har noen gang jaktet ekorn? Åh, mine brødre, det finnes ingenting som det. Gi meg en .22-rifle midt i august, og jeg føler meg hjemme. Hvordan Herren taler der ute, og få innsikt, og så videre.
Legg merke til at når det ble veldig tørt oppe på åsene der vi var, sa han: "Jeg kjenner en gammel mann som er en vantro. Han har fem hundre mål med bare åser som disse, og nede i dalene [hollers, kaller vi dem der] er det vått, så du kan gå der." Han sa: "Kanskje vi finner noen ekorn." Han sa: "Men han er en røff gammel kar."
Jeg sa: "Vel, la oss gå ned og treffe ham."

So about a couple months before that---how we knowed the place was there---I had a meeting on the Methodist Camp Ground at Acton, Kentucky. And that night, while the Holy Spirit was making discernment, there was a woman sitting way back in the back of the grounds. And it called her name, and said, "You got a sister that's dying with cancer of the stomach. She's just been to Louisville, and they opened her up. The cancer was wrapped so around her that they couldn't operate. And it's Mrs. So-and-so." She raised up and started crying.
I said, "When you left home tonight, on a marble top dresser you taken a little handkerchief, and you put it in your purse. It's got a little blue figure in the corner," see.

For et par måneder siden hadde jeg et møte på Methodist Camp Ground i Acton, Kentucky. Den kvelden, mens Den Hellige Ånd gav åpenbaring, satt en kvinne helt bak i salen. Den Hellige Ånd kalte henne ved navn og sa: "Du har en søster som ligger for døden med magekreft. Hun har nettopp vært i Louisville, hvor de åpnet henne opp, men kreften var så omfattende at de ikke kunne operere. Hun heter fru Så-og-så." Kvinnen reiste seg og begynte å gråte.
Jeg sa: "Da du dro hjemmefra i kveld, tok du en liten lommetørkle fra en marmortopp-kommode og la den i vesken din. Den har et lite blått mønster i hjørnet."

You say, "How … that sounds very…" Well, how about Jesus telling where that fish had the coin in his mouth? How about the prophet telling the man that the mules had returned back? See, you just… The devil has an impersonation, yes. But you never hear of one of them preaching the gospel and getting souls saved. See, by … see. You ought to know better.
So then, we find out, told her that, to "take that handkerchief and lay it upon your sister. For thus saith the Lord, she'll live."

Du sier, "Hvordan ... det høres veldig..." Vel, hva med Jesus som fortalte hvor den fisken hadde mynten i munnen? Hva med profeten som fortalte mannen at muldyrene var kommet tilbake? Ser du, du bare... Djevelen har en etterligning, ja. Men du hører aldri om en av dem som forkynner evangeliet og frelser sjeler. Ser du, forstår du. Du burde vite bedre.
Så finner vi ut at Han sa til henne, "Ta det lommetørkleet og legg det på din søster. For så sier Herren, hun skal leve."

Well, I don't know whether you ever knowed Brother Ben (I forget what his last name---Bryant, that's right), Ben Bryant. Oh, my, you'll never… You'll always know him, if you ever see him once. If he'd been here, he'd been screaming, throwing his hands and feet in the air like that, screaming. So one time… Then he went with this woman, put it on her (handkerchief), and put the handkerchief upon her up there.
And about two years later, when we went squirrel hunting, he said, "Let's go down into that…" Yeah, that was that same country, about twenty miles from where we were. So we went down there, and drawed way back over the hills, and down the hollers, and up though a broom-sage patch, and over this way, till we come to a big old house. And there sat two old men, sitting under an apple tree, and their old slouch hats pulled down. He said, "That's him, and, boy, he's a rough one." Said, "He's a terrible … an infidel."

Vel, jeg vet ikke om du noen gang kjente Bror Ben (jeg glemmer hva etternavnet hans var — Bryant, det stemmer), Ben Bryant. Åh, du vil aldri glemme ham hvis du noen gang møter ham. Hvis han hadde vært her, hadde han skreket, kastet hender og føtter i luften og skreket. Så en gang... Da gikk han med denne kvinnen, la det på hennes (lommetørkle), og la lommetørkleet på henne der oppe.
Omtrent to år senere, da vi dro på ekornjakt, sa han: "La oss dra ned til det..." Ja, det var samme område, omtrent tjue mil fra der vi var. Så vi dro dit, og gikk langt bakover åsene, ned gjennom kløftene, og opp gjennom en kostsivpatch (eng: broom-sage patch), og over denne veien, til vi kom til et gammelt stort hus. Der satt to gamle menn under et epletre, med gamle slappe hatter trukket ned. Han sa, "Det er ham, og, gutt, han er en tøffing." Sa, "Han er en fryktelig... en ateist."

So we stopped, and I said, "You better go talk to him then. He know I'm a preacher, he wouldn't let us hunt at all." So he said … walked up there and stopped.
He was standing there with a big chew of tobacco in his mouth, and it running all down through his beard, standing there. So he got around, and said, "Hello, come in."
So he got up there, and he said, "My name is Woods." He said, "I'm Banks Woods." Said I … we been … me and my friend's been hunting over here," said, "for a few days up here around Acton." He said … and said, "I," or, "It's so dry," said, "We can't get into the woods. The squirrels are so scarce." Said, "I know your place is posted, but I thought maybe I'd come ask you, you'd let me hunt."
Said, "What Woods are you?"
He said, "I'm Jim Woods' boy." That's the Jehovah reader, the Witness reader, see.

Vi stoppet, og jeg sa: "Du bør kanskje gå og snakke med ham da. Han vet at jeg er forkynner, og ville ikke la oss jakte i det hele tatt." Så han sa… gikk bort og stoppet.
Mannen stod der med en stor tygg tobakk i munnen, som rant ned gjennom skjegget hans. Da sagde han: "Hallo, kom inn."
Da han kom dit, sa han: "Mitt navn er Woods. Jeg heter Banks Woods. Vi har vært ... jeg og min venn har jaktet her," sa han, "i noen dager rundt Acton. Det er så tørt," fortsatte han, "at vi ikke kan komme inn i skogen. Ekornene er så få." Han la til: "Jeg vet at stedet ditt er sperret av, men jeg tenkte kanskje jeg kunne spørre om du ville la meg jakte."
Mannen spurte: "Hvilken Woods er du?"
Han svarte: "Jeg er sønnen til Jim Woods." Det er den som leser Jehovas Vitner-litteratur, ser du.

100

He said, "Old Jim Woods is one of the most honest men you ever [they lived in Indiana then]," said, "…most honest men that there ever was in this country." Said, "I can certainly trust you not to kill one of my cows, or start a fire." He said, "Just help yourself." Said, "Go ahead and hunt anything. I got five hundred acres here. Make yourself at home."
"All right. Thank you." He said, "I guess it's all right for my pastor to come, too."
He said, "Your what?"
Said, "My pastor." (Am I taking too long?) He said, "My pastor."
And he said, "Woods, you don't mean to tell me you got so low down till you have to carry a preacher with you wherever you go." And he said…
I thought it was about time for me to get out then. So I got out of the car and walked around, and said, "How do you do?"

100

Han sa, "Gamle Jim Woods er en av de mest ærlige menn du noen gang vil møte [de bodde i Indiana da]," sa han. "…de mest ærlige mennene i dette landet." Han sa, "Jeg kan absolutt stole på at du ikke vil drepe en av mine kyr eller starte en brann. Bare hjelp deg selv." Han sa, "Bare gå ut og jakt på hva som helst. Jeg har fem hundre mål her. Føl deg som hjemme."
"Greit. Takk." Han sa, "Jeg antar at det er greit at pastoren min kommer også."
Han sa, "Din hva?"
Han sa, "Min pastor." (Tar jeg for lang tid?) Han sa, "Min pastor."
Og han sa, "Woods, du mener vel ikke at du har sunket så lavt at du må ha med deg en forkynner hvor enn du går." Og han sa…
Jeg følte det var på tide for meg å gå da. Så jeg gikk ut av bilen og sa, "God dag."

101

Looked at me, and washed his tobacco around, you know, and spit down like that. He said, "And you're a preacher, huh?"
I said … looked, squirrel blood all over me, and whiskers (hadn't had a bath for two weeks, you know.), and laying in the woods sleeping, you know. And so, I said, "Might not look like one, but," I said, "I am."
And he said, "Well," he said, "at least I can respect you looking like a human being." He said, "You look more like a preacher than some."
So I said, "Well, thank you, sir."
He said, "I'm kind of against you fellows."
And I said, "I understood from Mr. Woods you was."
He said, "You know, I'm an infidel---I'm supposed to be."
And I said, "Yes, but I don't think that's anything to brag about, do you?"
And he said, "Well," he said, "I don't know." He said, "I think you fellows are barking up the wrong bush." (And you know what that means? A lying dog, see. The 'coon ain't up there, see.) So he said, "I think you are barking up the wrong bush. There's nothing up there, and you all are just lying about it."
I said, "'Course, that's to opinion."
And he said, "Yes, I guess that's the way you think it." He said, "Looky here, Mister." Said, "See that old chimney up there? That's where the old house. I was borned up there. My pappy built this house down here," he said, "about seventy-five years ago." Said, "I was raised right here, walked over these hills. I've looked everywhere, up in the skies, all around. I ain't seen no God, no angels, or nothing else."
I said, "Well, that's to opinion."
And he said, "I never seen one here but what I thought was lying." He said, "I don't want to hurt your feelings, Mister."
I, well, am I going to go hunting, or am I going to really trim him down? So I thought I'd just give him… Mama always said give a cow enough rope, it'd hang itself, see. So I said, "Yes, sir. That's right."
He said, "I met … I heard of one preacher one time, that if I ever meet the guy, I'm going to talk to him." Said, "He might've had something."
And we talked a little while, you know, and I said, "Who was that?"
Said, "There was a fellow…" said, "what was his name? He was up here at Acton. I believe they called him … I forget what his name was. Branham!"
I looked over to Woods, and Brother Woods, said, "Huh-huh."

101

Han så på meg, skyllet tobakken rundt i munnen og spyttet. Så sa han: "Og du er en forkynner, hva?"
Jeg så på meg selv, med ekornblod over hele meg og skjeggvekst (hadde ikke hatt et bad på to uker, vet du), og sov i skogen, som du vet. Så jeg sa: "Kanskje jeg ikke ser ut som en, men," så sa jeg, "det er jeg."
Han sa: "Vel, jeg kan i det minste respektere at du ser ut som et menneske." Så sa han, "Du ser mer ut som en forkynner enn noen andre."
Jeg svarte: "Tusen takk, sir."
Han sa: "Jeg er litt imot dere."
Jeg sa: "Jeg forstod fra Mr. Woods at du var det."
Han sa: "Du vet, jeg er en vantro --- det sies at jeg skal være det."
Jeg sa: "Ja, men jeg tror ikke det er noe å skryte av, gjør du?"
Han sa: "Vel," sa han, "jeg vet ikke." Han sa, "Jeg synes dere driver på med feil ting." (Du vet hva det betyr? En løgnhund, ser du. Vaskebjørnen er ikke der oppe, ser du.) Han sa, "Jeg tror dere jager etter feil ting. Det er ingenting der, og dere lyver bare om det."
Jeg sa: "Selvfølgelig, det er din mening."
Han sa: "Ja, jeg antar at det er slik du ser det." Han sa, "Se her, mister." Han pekte mot en gammel skorstein og sa: "Ser du den gamle pipa der oppe? Det er hvor det gamle huset sto. Jeg ble født der oppe. Min far bygget dette huset her nede for omtrent syttifem år siden." Han sa, "Jeg ble oppdratt her, gikk over disse åsene. Jeg har sett overalt, opp i himmelen, rundt omkring. Jeg har ikke sett noen Gud, ingen engler, ingenting."
Jeg sa: "Vel, det er din mening."
Han sa: "Jeg har aldri sett noen her som jeg ikke trodde løy." Så sa han, "Jeg vil ikke såre dine følelser, mister."
Jeg tenkte, skal jeg gå på jakt, eller skal jeg virkelig sette ham på plass? Jeg husket hva mor alltid sa, gi en ku nok tau, og den vil henge seg selv, ser du. Så jeg sa: "Ja, sir. Det stemmer."
Han sa: "Jeg hørte om en forkynner en gang, som hvis jeg noen gang møter, vil jeg snakke med ham." Han sa: "Han kunne ha hatt noe."
Vi snakket litt, og jeg spurte: "Hvem var det?"
Han svarte: "Det var en fyr..." og sa, "hva het han? Han var her oppe ved Acton. Jeg tror de kalte ham ... jeg glemmer navnet ... Branham!"
Jeg så over på Woods, og Bror Woods sa: "Huh-huh."

102

And he said, "You know, the … old lady Casmo lives up here on top of the hill." And said, "We taken her to the doctor in Louisville, and said she had cancer, and they just sewed her back up." Said, "The doctor gave them medicine to give her keep her quiet till she died. And she was then just about time for her to be gone." Said, "She couldn't even raise in the bed." Said, "We had to pull her bed sheet out from under her, she couldn't put her on the bed pan, see, right from under her." Said, "Wife and I'd go up and clean up her bed every morning."
And said, "There was a preacher from way out yonder, somewhere in Indiana." Said, "He come down here, and he had a meeting up there." And said, "That man stood there that night, and told her sister So-and-so of a handkerchief she had in her pocket." Said, "Put it on."
And said, "They brought a bunch of them holy rollers over there," and said, "I thought they had the Salvation Army up on top of the hill that night. (That was old Ben crying out like that, you know.)
So he said, "I said, 'Well, you know, she died. Said 'That's her family.'"

102

Han sa: "Du vet, den gamle damen Casmo bor her oppe på toppen av bakken." Han sa: "Vi tok henne til legen i Louisville, og han sa at hun hadde kreft, og de bare sydde henne igjen." Han sa: "Legen ga dem medisin for å holde henne rolig til hun døde. Og det var da nesten på tide for henne å gå bort." Han sa: "Hun kunne ikke engang reise seg i sengen." Han sa: "Vi måtte dra lakenet ut fra under henne; hun kunne ikke bruke bekken, ser du, rett fra under henne." Han sa: "Min kone og jeg gikk opp og gjorde rent sengen hennes hver morgen."
Han sa: "Det var en forkynner fra et sted langt borte, et sted i Indiana." Han sa: "Han kom ned hit, og han hadde et møte der oppe." Han sa: "Den mannen sto der den kvelden og fortalte søsteren hennes om et lommetørkle hun hadde i lommen." Han sa: "Legg det på."
Han sa: "De brakte en gjeng av disse helligrullene dit," og sa: "Jeg trodde de hadde Frelsesarmeen på toppen av bakken den kvelden. (Det var gamle Ben som ropte slik, vet du.)
Så sa han: "Jeg sa, 'Vel, du vet, hun døde.' Sa: 'Det er familien hennes.'"

103

You know how it is back in the country. They just have one another; and they love and live for one another. It's too bad we don't do that around the big cities.
So they said, "We … and if was going to die…" Said, "I thought, 'Well, that's her.'" Said, 'Well, it's late, we can't get her body out till morning.' Said, 'I'll get my wagon. I'll go up there and get her, and haul her out so we can take her to the … over to Campbellsville, Kentucky, about forty miles from there, to the undertaker.' Said the undertaker had to come to the main road, which is about eight miles---ten miles out. Said 'He can pick her body up from there.' Said, 'No need of goin' over there tonight, They'll just be crying.' Said, 'We'll just wait till daylight.'"
Said, "You know, the next morning when I went up there, that woman had cooked some fried apple pies, and her and her husband sat at the table eating them. And she was living on barley water.
I thought "Uh, oh." I said, "Oh, now---now wait a minute." I said, "You don't believe that."
He said, "And you don't believe it?" He was the one that said it.
I thought, "Old boy, you're going to preach to me now."
He said, "You don't believe it?"
I said, "Man, do you mean to tell me that such a thing as that could happen in all these scientific age, where they have the best doctors?"
He said, "If you don't believe it, I'll take you up there and prove it to you." Now the infidel is preaching to me about God.
I said, "Well, you a … you mean that?"
He said, "Yes."
I said, "Well, what was it?
He said, "I want to… If I ever meet that man, I'm going to ask him what in the world it was that told him about that, and how he knowed that woman would be well," see. Said, "I'm going to ask him about that."

103

Du vet hvordan det er på landsbygda. De har bare hverandre, og de elsker og lever for hverandre. Det er synd at vi ikke gjør det samme i de store byene.
De sa: "Hvis hun skulle dø..." Så sa de: "Jeg tenkte, 'Vel, det er henne.'" Så sa de: "Det er sent, vi kan ikke få kroppen hennes ut før morgenen." En sa: "Jeg henter vognen min. Jeg drar opp dit og henter henne, så kan vi ta henne til... til Campbellsville, Kentucky, omtrent førti mil derfra, til begravelsesagenten." Begravelsesagenten måtte komme til hovedveien, som er omtrent åtte til ti mil unna. "Han kan hente kroppen hennes derfra. Det er ingen vits i å dra dit i natt, de vil bare gråte. Vi venter til det blir lyst."
Neste morgen, når jeg dro opp dit, hadde kvinnen laget stekte eplepaier, og hun og mannen satt ved bordet og spiste dem. Hun hadde levd på byggvann. Jeg tenkte, "Å nei." Jeg sa: "Vent litt. Du kan ikke tro på det."
Han sa: "Og du tror ikke på det?" Det var han som fortalte det.
Jeg tenkte: "Gammel kar, nå skal du preke for meg."
Han sa: "Du tror ikke på det?"
Jeg sa: "Mann, mener du seriøst at noe slikt kan skje i denne vitenskapelige tidsalderen, hvor vi har de beste legene?"
Han sa: "Hvis du ikke tror på det, kan jeg ta deg opp dit og bevise det for deg." Nå forkynner skeptikeren om Gud til meg.
Jeg sa: "Mener du virkelig det?"
Han sa: "Ja."
Jeg sa: "Hva var det?"
Han sa: "Hvis jeg noen gang møter den mannen, skal jeg spørre ham hva i all verden det var som fortalte ham om det, og hvordan han visste at kvinnen ville bli frisk. Jeg skal spørre ham om det."

104

I said, "Uh, huh." I said, "Well, that'd be a good thing." And I said, "Say, do you mind if I have one of them apples?" And it was laying on the ground (fall of the year, you know, second week in August), and the leaves was dropping off the tree. And the apples was there---nice apples. And I picked it up and rubbed it on these old dirty pants, and went to eating it, you know like that.
He said, "Yeah, help yourself. The yellow jackets are eating them." How many knows what a yellow jacket is? So he said, "The yellow jackets eating them up. You can help yourself."
So I said, "All right." So I went to eating, and I said, "Boy, it's a fine apple."
He said, "Oh, yes. I planted that tree there myself, fifty years ago."
"That's strange." I said, "Hey, you know we're going to have an early fall." I said, "You looky there." I said, "Wonder why them leaves are dropping off that tree before we even have a cool night. August's the hottest."
"Oh," he said, "the life left it."
"Oh, is that what does that?"
He said, "Yeah, they're turning yellow and dropping off."
I said, "Where'd the life go?"
He said, "It went down into the root."
I said, "Well, how … what'd it do that for?" See.

104

Jeg sa: "Hm, hm." Jeg svarte: "Vel, det ville være en god ting." Så spurte jeg: "Du, har du noe imot om jeg tar et av de eplene?" De lå på bakken (senhøstes, andre uke i august), løvet falt fra treet. Eplene var der—fine epler. Jeg plukket opp et, tørket det av på de skitne buksene mine, og begynte å spise.
Han sa: "Ja, forsyne deg. Gule veps spiser dem." Hvor mange vet hva en gul veps er? Han fortsatte: "De gule vepsene spiser dem opp. Du kan ta så mange du vil."
Så jeg sa: "Greit." Jeg begynte å spise og kommenterte: "Dette er et deilig eple."
Han svarte: "Ja, jeg plantet det treet selv, for femti år siden."
"Det var interessant," sa jeg. "Du vet, vi kommer til å få en tidlig høst." Jeg pekte og sa: "Ser du det? Jeg lurer på hvorfor løvet faller av treet før vi har hatt en eneste kjølig natt. August er jo den varmeste måneden."
"Å," sa han, "livet har forlatt det."
"Er det det som skjer?"
"Ja, de blir gule og faller av."
Jeg spurte: "Hvor gikk livet hen da?"
Han svarte: "Det gikk ned i rota."
Jeg undret: "Hvorfor … hvorfor gjorde det det?"

105

He said, "Well, it's because, if it don't go down in the root," he said, "the winter'll kill the tree. The germ of life is in the … in the sap that's in the tree, and it goes down in the roots."
What a beautiful testimony there, see, of death, burial, and resurrection again, see. Now, I said, "Then it … what happens then? Does it stay down there?"
He said, "No, no."
I said, "Comes back the next spring, and brings you another bunch of apples. And you sit there and eat them."
"Yeah."
"And then you say you never seen God."
He said, "Well, that's just nature."
I said, "Is that right?"
"Yes, sir."
I said, "I want to ask you something. If it's just nature, tell me what intelligence warns that tree? That sap in the tree, it has no intelligence of its own. But what intelligence runs that sap down to the roots, say, 'Get down here and hide in the depths of the earth, now, till all the trouble's past. Then I'll bring you back up again.'? Tell me the life that was in the leaf… Just the body dies; the leaf dropped off. The life itself went down, coming back with the new, see." I said, "The life hid, went down in the ground."

105

Han sa: "Vel, det er fordi hvis det ikke går ned i roten," sa han, "så vil vinteren drepe treet. Livets kjerne er i sevjen som er i treet, og den går ned i røttene."
For et vakkert vitnesbyrd om død, begravelse og oppstandelse igjen. Jeg spurte, "Hva skjer da? Blir den der nede?"
Han svarte, "Nei, nei."
Jeg sa, "Kommer tilbake neste vår og gir deg en ny haug med epler. Og du sitter der og spiser dem."
"Ja."
"Og så sier du at du aldri har sett Gud."
Han sa, "Vel, det er bare natur."
Jeg spurte, "Er det riktig?"
"Ja, sir."
Jeg sa, "Jeg vil spørre deg om noe. Hvis det bare er natur, fortell meg hvilken intelligens advarer det treet? Sevjen i treet har ingen egen intelligens. Men hvilken intelligens får sevjen til å gå ned til røttene og sier: 'Gå ned her og gjem deg i jordens dyp til alt trøbbelet er over. Så skal jeg bringe deg opp igjen.'? Fortell meg om livet som var i bladet ... Bare kroppen dør; bladet faller av. Selve livet gikk ned, og kommer tilbake i det nye." Jeg sa, "Livet gjemte seg, gikk ned i bakken."

106

Job, as I said last night, "Oh, hide me in the earth, till thy wrath be past." He seen the tribulation coming, of course, see. Notice, he said, "Hide me."
He said, "Well, that's just nature."
And I said, "Mister," I said, "if I put a bucket of water out here on the post, and then every August that water run down to the bottom of the post, and then in the spring of the year it come back up in the bucket again?"
He said, "Oh, oh, no. It don't have any life."
I said, "There you are. Now you got it. See, it's life. Now I said, "See, that's God."
He said, "You know, I never thought of that."
I said, "Tell me what does that?"
He said, "I don't know. I don't know what does it."
I said, "If nature," I said, "well, who controls nature? Is nature an intelligence? No."
He said, "Well, I never had thought of it just like that."

106

Job, som jeg nevnte i går kveld, sa: "Å, gjem meg i jorden til Din vrede er forbi." Han så selvfølgelig trengselen komme. Legg merke til at han sa: "Gjem meg."
Han sa: "Vel, det er bare naturen."
Jeg svarte: "Herr, hvis jeg setter en bøtte med vann her på posten, og hver august renner alt vannet til bunns av posten, og så om våren stiger det tilbake opp i bøtta igjen?"
Han svarte: "Å, nei. Det har ikke noe liv."
Jeg sa: "Der har du det. Ser du, det er liv. Det er Gud."
Han sa: "Det har jeg aldri tenkt på."
Jeg sa: "Fortell meg hva som får det til å skje."
Han sa: "Jeg vet ikke hva som får det til å skje."
Jeg spurte: "Hvis det er naturen, hvem kontrollerer naturen? Er naturen en intelligens? Nei."
Han sa: "Jeg har aldri tenkt på det på den måten."

107

I said, "I tell you, I'm going out here squirrel hunting, if it's all right."
Said, "Help yourself."
"Now," I said, "when I come back, when I come back---you study real hard now---and when I come back you tell me what intelligence that tells that life in that tree to go down in the root, and come back next spring; and I'll tell you what, the same thing, that told me that woman was going to live up there that had the cancer.
Said, "Told you?"
I said, "Yes, sir."
He said, "Are you that preacher?"
I said, "Yes, sir. I'm Brother Branham."
And there under that tree that afternoon, by a simple little thing like that, I led him to Christ, tears running down his cheeks.
A year later I went down. I pulled my truck up in the yard. They'd moved away. He was gone. He'd died. And when I come back the lady was standing there to give me a bawling out for hunting on posted ground. He'd told me to hunt any time I wanted to. She wasn't … didn't hear him say that.
So I come up, and I said, "I'm sorry." I said, "I come here early this morning, and parked the car here where you could see it."
Said, "That an Indiana license on there?"
And I said, "Yes, ma'am." I said, "Your husband…"
Said, "My husband's been dead almost a year." And she sat peeling apples on the back porch, off that same tree. And I said, "Well, he told me before he died…"
Said, "I don't believe it."
I said, "I was sitting right out there one day." And I said, "And I come up, and I was talking to him. They said he was an infidel."
She dropped that apple and looked at me, and said, "Are you Brother Branham?"
Said, "Yes, ma'am."
She said, "Forgive me." She said, "Forgive me." She said, "He died shouting, both hands up in the air praising God, knowing, as that leaf come back, he'd come back again." See, a paradox, unexplainable.

107

Jeg sa: "Jeg sier deg, jeg skal ut og jakte ekorn, hvis det er greit."
Han sa: "Hjelp deg selv."
"Vel," sa jeg, "når jeg kommer tilbake, studer nøye mens jeg er borte. Når jeg kommer tilbake, kan du fortelle meg hvilken intelligens som forteller livet i det treet å gå ned i røttene og komme tilbake neste vår. Så skal jeg fortelle deg hva som fortalte meg at kvinnen med kreft skulle leve."
Han sa: "Fortalte deg?"
Jeg sa: "Ja, sir."
Han sa: "Er du den forkynneren?"
Jeg sa: "Ja, sir. Jeg er Bror Branham."
Under det treet den ettermiddagen, gjennom en enkel liten samtale, ledet jeg ham til Kristus, med tårer som rant nedover kinnene hans.
Et år senere kom jeg ned igjen. Jeg parkerte lastebilen i tunet. De hadde flyttet. Han var borte. Han hadde dødd. Da jeg kom tilbake, sto kvinnen der for å kjefte på meg for å jakte på skiltet område. Han hadde gitt meg tillatelse til å jakte når jeg ville, men hun hadde ikke hørt ham si det.
Så jeg sa: "Jeg beklager." Jeg sa: "Jeg kom hit tidlig i morges og parkerte bilen her så du kunne se den."
Hun sa: "Er det et Indiana-skilt på den?"
Jeg sa: "Ja, ma'am." Jeg sa: "Din mann..."
Hun sa: "Min mann har vært død i nesten et år." Hun satt og skrelte epler på bakverandaen, fra det samme treet. Jeg sa: "Vel, han fortalte meg før han døde..."
Hun sa: "Jeg tror det ikke."
Jeg sa: "Jeg satt der en dag og snakket med ham. De sa at han var en vantro."
Hun slapp eplet og så på meg, og sa: "Er du Bror Branham?"
Jeg sa: "Ja, ma'am."
Hun sa: "Tilgi meg." Hun sa: "Tilgi meg." Hun sa: "Han døde mens han ropte, med begge hendene i været, og priste Gud, viss på at, slik bladet kom tilbake, skulle han også komme tilbake." Se, et paradoks, uforklarlig.

108

Sat and eat some ice cream (just in closing), sat and eat some ice cream not long ago. An old druggist told me, said, "You know, Brother Branham, I got… Do you believe in paradox?"
And I said, "Yes."
He said, "I heard your message one time on a tape, 'A Paradox.'" He said, "Many years ago during the depression," said, "people on county, on relief, had to come get an order," and said, "to get their medicine." And said, "They had to stand in long lines." And said, "One day a strange thing…"
He said, "I was sitting back here reading a paper, and my young boy," he said, "he was up there."

108

For ikke lenge siden satt jeg og spiste litt iskrem. En eldre apoteker kom bort til meg og sa: "Vet du, Bror Branham, tror du på paradokser?"
Jeg svarte: "Ja."
Han fortsatte: "Jeg hørte din tale en gang på et bånd, 'Et paradoks'. Mange år tilbake, under depresjonen," sa han, "måtte folk på trygd komme for å få en rekvisisjon for å hente medisinen sin. De måtte stå i lange køer. En dag skjedde noe merkelig."
Han sa: "Jeg satt her bak og leste en avis, mens min unge sønn var der fremme."

109

And said, "A little woman been standing in line out there. Since she was to be mother, you know, any time, she had to get some medicine. The doctor prescribed it. Had to get the prescription filled."
So said, "The (boy) or, the mother couldn't stand up no longer. He brought her up there. Said, 'Sir, I'm going to stand in line. I got to take my wife home,' see. Said, 'Can I take her home? The doctor said to have this medicine this afternoon, and she can't stand any longer.' Said, 'Can I, can I get this prescription filled? See, I got the order here, I got this … just get a note to say that I can do it.' And said, I'll bring it right back to you.'
"And the young boy ('course, in times of depression, you know), he said, 'I'm sorry.' He said, 'I can't do that.' Said, 'We got orders not to do that.' Said, 'I can't do that.'"
And said he just happened to turn around and listen to what it was, and looked up there. And that poor little woman---her mouth white, and holding against the side of the wall, like that, and her husband standing there just as nice as he could be---he said, "Wait a minute, son."

109

Han sa: "En liten kvinne hadde stått i kø der ute. Siden hun ventet barn når som helst og trengte medisin som legen hadde foreskrevet, måtte hun få resepten hentet."
Han fortsatte: "Kvinnen orket ikke stå lenger. Mannen hennes tok henne med seg til skranken og sa: 'Unnskyld, jeg står i kø, men jeg må ta med kona mi hjem. Legen sa at hun bør få medisinen i løpet av ettermiddagen, og hun klarer ikke å stå mer. Kan jeg få hentet denne resepten? Jeg har ordren her og trenger bare en bekreftelse. Jeg kan bringe tilbake kvitteringen med én gang.'"
Den unge gutten svarte: "Jeg beklager, men jeg kan ikke gjøre det. Vi har fått beskjed om ikke å gjøre unntak."
Han hørte på samtalen og la merke til den lille kvinnen, hvit i ansiktet og støttet mot veggen, og mannen hennes som sto der høflig. Han sa: "Vent litt, sønn."

110

Said, "I went and got the prescription, filled it, brought it back." Said, "Brother Branham, when I went to hand it out," he said, "I looked, and I put it in the hand of the Lord Jesus." He said, "I rubbed my eyes, and I looked again." And said, "He was the one reached out, and got that prescription." Said, "Do you think I'm beside myself, Brother Branham?"
I said "Oh, no. 'Insomuch as you have done it unto the least of these my little ones, you have done it unto Me.'" A paradox---sure it was. It fulfilled the Word.

110

Han sa: "Jeg gikk og hentet resepten, fylte den og tok den med tilbake." Han sa: "Bror Branham, da jeg skulle gi den ut, så jeg at jeg la den i hendene til Herren Jesus." Han sa videre: "Jeg gned meg i øynene og så igjen." Og sa: "Det var Han som rakte ut hånden og tok imot resepten." Han spurte: "Tror du jeg er fra meg selv, Bror Branham?"
Jeg svarte: "Å nei. 'Sannelig, det dere gjorde mot én av Mine minste søsken, det gjorde dere mot Meg.'" Et paradoks—selvsagt var det det. Det oppfylte Ordet.

111

There's many paradox we could talk about. But, dear friends, as we close let's think of this. There's one great one coming, the rapture. Let's all be ready for that one there. Let's condition our souls now, before God, that when that time comes that we'll go.
When the trumpet of the Lord shall sound,
And time shall be no more,
The morning breaks eternal bright and fair.
And when our chosen ones are gathered
To their home beyond the sky,
When the roll is called up yonder,
Let's all be there.

111

Det er mange paradokser vi kunne snakke om. Men, kjære venner, når vi avslutter, la oss tenke på dette. Det er én stor som kommer, bortrykkelsen. La oss alle være klare for denne. La oss forberede våre sjeler nå, foran Gud, slik at når tiden kommer, vil vi være klare til å gå.
Når Herrens basun skal lyde,
Og tiden skal være slutt,
Morgenen bryter evig lys og klar.
Og når våre utvalgte samles
Hjemme hinsides himmelen,
Når ropet høres der oppe,
La oss alle være der.

112

I sat at the table this morning looking at you. You know, we may never eat another breakfast together. Do you know that? This may be the last time we'll ever eat breakfast together. But there's one thing sure: by the grace of God, we're going to eat a supper together one of these days.
I'll look across the table there and see you. And I'll say, "Remember when we was down at Tampa?"
"That's when I made my full surrender."
And my! 'Course tears will run down our cheeks. Then the King'll come out in His beauty, wipe all tears from our eyes and say, "Don't cry anymore, children. It's all over. Enter into the joys of the Lord that's prepared for you since the foundation of the world." Let us bow our heads.

112

Jeg satt ved bordet i morges og så på deg. Du vet, vi kan aldri spise en annen frokost sammen igjen. Vet du det? Dette kan være siste gang vi noen gang spiser frokost sammen. Men én ting er sikkert: ved Guds nåde, skal vi en dag spise et kveldsmåltid sammen.
Jeg vil se over bordet og se deg. Og jeg vil si: "Husker du da vi var nede i Tampa?"
"Det var da jeg overga meg helt."
Og, åh! Selvsagt vil tårene renne nedover våre kinn. Så vil Kongen komme ut i Sin skjønnhet, tørke alle tårer fra våre øyne og si: "Gråt ikke mer, barn. Det er over. Gå inn til Herren glede, som er forberedt for dere siden verdens grunnleggelse." La oss bøye våre hoder.

113

Heavenly Father, our time element means so much, Lord. We're just earth-bound. And just a few minutes here and there, just runs out on us. And when we talk with You, we believe that we are risen with You now, sitting in heavenly places, in Christ Jesus. And You're with us, this morning. We're conscious of that. We know that You're here.
And we're speaking on the subject of paradox. That's the supernatural. It's a paradox that you ever saved a wretch like me. How that all my people---sinners---raised in the backwoods, a cocklebur---how'd you ever make a grain of wheat out of it, Lord? Paradox.
Most of my people dying with their boots on, fighting, guns. O God! But Your grace saved me. I'm ever grateful, God, forever grateful.
I pray for others, Lord. If I could… If they could just know this wonderful person, Christ. When I see them, Lord, as they sit back with an intellectual conception of it, and really don't know what the person Christ is---Lord, make it real to them. Help these fine bunch of men, Lord, my brothers. These ministers and Businessmen, who in this great hour of darkness, they've identified themselves, Lord, their convictions. Even sometimes against the better thinking of their organizations, they want it anyhow. Bless them, Father. Bless each one.

113

Himmelske Far, vår tidsforståelse betyr så mye, Herre. Vi er jordbundne, og tiden renner bare ut for oss. Når vi snakker med Deg, tror vi at vi er oppreist med Deg nå, sittende i himmelske steder, i Kristus Jesus. Og Du er med oss denne morgenen. Vi er bevisste på det. Vi vet at Du er her.
Vi taler om emnet paradoks. Det er det overnaturlige. Det er et paradoks at Du noen gang reddet en elendig sjel som meg. Hvordan Du, fra alle mine syndefulle folk—oppvokst i skogen, en ugressplante—kunne gjøre et hvetekorn, Herre? Paradoks.
De fleste av mine folk døde med støvlene på, i kamp, med våpen. Å Gud! Men Din nåde frelste meg. Jeg er evig takknemlig, Gud, for alltid takknemlig.
Jeg ber for andre, Herre. Om jeg kunne…Om de bare kunne kjenne denne vidunderlige personen, Kristus. Når jeg ser dem, Herre, som holder seg til en intellektuell forståelse, og virkelig ikke vet hvem personen Kristus er—Herre, gjør Ham virkelig for dem. Hjelp disse fine mennene, Herre, mine brødre. Disse forkynnerne og Forretningsmennene, som i denne store mørkets time har identifisert seg selv, Herre, med sine overbevisninger. Selv noen ganger mot sine organisasjoners bedre vurdering, ønsker de det likevel. Velsign dem, Far. Velsign hver eneste en.

114

Now, while we have our heads bowed, I wonder this morning if there's any here that's not sure that the little leaf---that you're making shade for somebody else---if the life should leave it to go back to the ground, would it rise again? Is the seed germitized with the mate that would make it come back again? If you're not absolutely sure of that, friend, let us pray about it now.
You know what the life is? It's the Holy Spirit. If you haven't received that Holy Spirit in you, which is the life that was in the first plant that raised up, see---Christ, first fruit of those who slept… Now, if that life that was in Him (that same Spirit) is not in you, no matter how nice you try to be, you can't come forth. There's nothing there to raise you up. You can take corn, hybreed it with something else, it won't bear no more. It's finished.
If you just belong to church, and you're really not filled with the Spirit of God…

114

Mens vi har våre hoder bøyd, lurer jeg på om det er noen her i formiddag som ikke er sikre på om det lille bladet—at du gir skygge til andre—om livet skulle forlate det og gå tilbake til jorden, vil det gjenoppstå? Er frøet befruktet med den parten som får det til å komme tilbake? Hvis du ikke er helt sikker på det, la oss be om det nå.
Vet du hva livet er? Det er Den Hellige Ånd. Hvis du ikke har mottatt Den Hellige Ånd i deg, som er livet som var i den første planten som reiste seg, se—Kristus, den første frukt av dem som sov… Nå, hvis det livet som var i Ham (den samme Ånd) ikke er i deg, uansett hvor hyggelig du prøver å være, kan du ikke gjenoppstå. Det er ingenting der som kan reise deg opp. Du kan ta mais og krysse den med noe annet, men den vil ikke bære frukt mer. Den er ferdig.
Hvis du bare tilhører menigheten, men ikke er fylt med Guds Ånd…

115

I know it's hard to make a stand now, 'cause they call you everything. That don't matter. They called Him the same thing. And all that live godly in Christ Jesus shall suffer persecution. They persecuted the prophets which was before you. They do it today. They persecuted those who believed the prophets that was before Him. So will they do to you.
If you're not sure of it, with your head bowed and your eyes closed, I'm going to ask you one more thing to do. Please understand me. Bow your heart, will you? Just bow your heart for a minute. And you say, "Brother Branham, [nobody looking but God and I], I, truly, I'm a little in doubt whether I'd come up again. Will you remember me in prayer?"
Now, we can't make no altar call. I'm only … if you just raise your hand. Just raise your hand and say, "Remember me, Brother Branham." God bless you, and you, and you, and you, and you, you, yes. Thank you.

115

Jeg vet det er vanskelig å stå imot nå, for de kaller deg alt mulig. Men det betyr ikke noe. De kalte Ham det samme. Alle som lever gudfryktig i Kristus Jesus, skal lide forfølgelse. De forfulgte profetene før dere. De gjør det i dag. De forfulgte dem som trodde på profetene før Ham. Det samme vil de gjøre med dere.
Hvis du er usikker, med bøyd hode og lukkede øyne, ber jeg deg om en ting til. Vennligst forstå meg. Bøy ditt hjerte, vil du? Bare bøy hjertet ditt et øyeblikk. Og du sier: "Bror Branham, [ingen ser, bare Gud og jeg], jeg er litt i tvil om jeg ville komme opp igjen. Vil du huske meg i bønn?"
Nå kan vi ikke ha noen alterkall. Jeg ber deg bare om å løfte hånden. Bare løft hånden og si: "Husk meg, Bror Branham." Gud velsigne deg, og deg, og deg, og deg, og deg, deg, ja. Takk.

116

Heavenly Father, little simple words, but yet the great Holy Spirit's near. He even knows the secret of the heart. And they've raised their hands that they're not sure. But yet, they believe You. They want to. And they … this, that, they haven't got that… They just don't know how that road will be---down the limb, out of the branch into the limb, out of the limb down into the trunk, back up again. You're the guide, Lord.
Like on a hunting trip, if you don't call ahead and make arrangements for the guide, you can get lost. And we're calling ahead now, to the guide of life who said, "I am the resurrection and the life." You know the way, Lord, and I'm writing you this little letter in the form of prayer. And they're writing the same thing. Receive them, Lord.

116

Himmelske Far, enkle ord, men den Hellige Ånd er nær. Han kjenner til og med hjertets hemmeligheter. De har løftet hendene fordi de er usikre. Men de tror på Deg og ønsker å gjøre det. De vet bare ikke hvordan veien vil bli—fra grenen til stammen og tilbake opp igjen. Du er veiviseren, Herre.
Som på en jakttur, kan man bli bortkommen om man ikke avtaler med en guide på forhånd. Nå kaller vi på Livets Veileder som sa: "Jeg er oppstandelsen og livet." Du kjenner veien, Herre, og jeg skriver dette som en liten bønn. De gjør det samme. Ta imot dem, Herre.

117

They want to make reservations for the rapture, that great paradox. They've been in the meeting this week, and they've seen Your presence, and they know You're here. They're not that starchy, to think that… Men who bring messages are not angels; they're men. And we know that You work through men. And I pray now, that their reservations will be made this morning.
You said, "He that will confess Me before men, him will I confess before my Father and the holy angels." When that day comes then, You'll guide them over the river. Out of the branch, down into the vine, into the root of the tree, if You tarry; then bring them back up again in that great paradox at the end of the road. They're yours, Lord. It's between You and them. I pray, Lord, if they've never been baptized in Christian baptism, that they'll do that. And then they'll be filled with the Holy Ghost, the life that will guide them. For it's in the name of Jesus Christ we ask it. Amen.

117

De ønsker å sikre seg en plass i opprykkelsen, denne store gåten. De har deltatt på møtene denne uken, har merket Din nærvær, og de vet at Du er her. De er ikke så sta at de tror at... Mennesker som bærer budskap er ikke engler; de er menn. Og vi vet at Du arbeider gjennom menn. Jeg ber nå at deres reservasjoner vil bli gjort i dag.
Du sa: "Den som bekjenner Meg for menneskene, ham vil Jeg bekjenne for Min Far og de hellige engler." Når den dagen kommer, vil Du lede dem over elven. Fra grenen, ned til vintreet, til treets rot hvis Du venter; så bring dem opp igjen i den store gåten ved veis ende. De er Dine, Herre. Det er mellom Deg og dem. Jeg ber, Herre, hvis de aldri har blitt døpt i kristen dåp, at de vil gjøre det. Og at de deretter vil bli fylt med Den Hellige Ånd, livet som vil lede dem. For vi ber om dette i Jesu Kristi navn. Amen.

118

Thank you for Your kindness. Way overtime, and I feel that I'm responsible. If there's any difference to be paid than what there was for the hall this morning, I'll pay it myself. That will make it right.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Notice the form of the rapture, how it will be. We meet one another before we meet Him, 'cause He knows that when we got there, I'd be wondering if you were there, you wondering if I were there. But the Bible said, "We which are alive and remain to the coming of the Lord shall not prevent [or hinder] those which are asleep. For the trumpet shall sound, and the dead in Christ shall rise first. Then we which are alive and remain shall be changed in a moment, in a twinkling of an eye, and be caught up together with them." Oh, what a worship it'll be that time! Now, caught up together with them. Now, if we become part of that before that time comes, catching up into the rapture…

118

Takk for Deres vennlighet. Vi har gått langt over tiden, og jeg føler meg ansvarlig for dette. Hvis det er noen forskjell som må betales for hallen fra morgenen, skal jeg betale det selv. Slik ordner vi det.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Legg merke til formen på bortrykkelsen, hvordan den vil være. Vi møter hverandre før vi møter Ham, for Han vet at når vi kommer dit, vil jeg lure på om du er der, og du vil lure på om jeg er der. Men Bibelen sier: "Vi som lever og blir tilbake til Herrens komme, skal ikke forhindre [eller hindre] de som sover. For trompeten skal lyde, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og blir tilbake, forvandles på et øyeblikk, i et blunk, og bli rykket opp sammen med dem." Å, for en tilbedelse det vil være på den tiden! Nå, rykket opp sammen med dem. Hvis vi blir en del av det før den tiden kommer, vil vi bli rykket opp i bortrykkelsen...

119

Let's just shake hands, just for a moment. Then we'll be dismissed officially, just in a moment. While we sing "I Love Him," let's just shake hands with one another and say, "God bless you, brother; God bless you, sister."
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
God bless you, brother. Now let's just raise up our hands and close our eyes. Now, real sweetly,
I love Him, I love Him,
Because He………

119

La oss hilse på hverandre med et håndtrykk et øyeblikk. Deretter avslutter vi formelt om litt. Mens vi synger "Jeg Elsker Ham," la oss håndhilse på hverandre og si, "Gud velsigne deg, bror; Gud velsigne deg, søster."
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas kors.
Gud velsigne deg, bror. La oss nå løfte våre hender og lukke øynene. Nå, med kjærlighet:
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han...