Så Kom Jesus Og Kalte

Norsk tittel: Så Kom Jesus Og Kalte
Original tittel: Then Jesus Came And Called
Dato: 1964-04-17
Sted: Tampa, Florida, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let us stand for just a moment now as we read the Word of the Lord, in St. John the eleventh chapter, and beginning with the eighteenth verse.
Now Bethany was nigh unto Jerusalem, about fifteen furlongs off:
And many of the Jews came to Martha and Mary, to comfort them concerning their brother.
And Mary, or Martha, as soon as she heard … Jesus was coming, went and met him: but Mary sat still in the house.
Then said Martha unto Jesus, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died.
But I know, that even now, whatsoever thou wilt ask … God, God will give it to thee.
Jesus said unto her, Thy brother shall rise again.
Martha said unto him, I know that he shall rise again in the resurrection at the last day.
Jesus said unto her, I am the resurrection, and … life: he that believeth in me, though he were dead, yet shall he live:
…whosoever liveth and believeth in me shall never die. Believest thou this?
She said unto him, Yea, Lord: I believe that thou art the Christ, the Son of God, which should come into the world.
And when she had so said, she went her way, and called Mary her sister secretly, saying, The Master is come, and calleth for thee.

Norsk:

La oss stå opp et øyeblikk mens vi leser Herrens Ord, fra Johannes evangelium kapittel elleve, med start i vers atten.
Nå var Betania nær Jerusalem, omtrent femten stadier unna:
Og mange av jødene kom til Marta og Maria for å trøste dem angående deres bror.
Og Maria, eller Marta, så snart hun hørte at Jesus kom, gikk ut for å møte Ham; men Maria ble sittende i huset.
Da sa Marta til Jesus: Herre, dersom Du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd.
Men jeg vet at selv nå, hva Du enn ber Gud om, vil Gud gi Det til Deg.
Jesus sa til henne: Din bror skal stå opp igjen.
Marta sa til Ham: Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.
Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på Meg, skal leve om han enn dør;
Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
Hun sa til Ham: Ja, Herre, jeg tror at Du er Kristus, Guds Sønn, som skal komme til verden.
Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte hemmelig på Maria, sin søster, og sa: Mesteren er kommet og kaller på deg.

Let us bow our heads now for prayer. Our heavenly Father, as we have assembled here again this evening for the purpose of serving You, reading thy Word---taking a text, and believing that You will bring to us and reveal the context of the text. We pray, Lord, for each need that we have here tonight. There may be some who doesn't know You. May they find You tonight as their Saviour, and accept it so. May they be able tonight, by something that's done or said, that would bring Christ a real reality to them---insomuch that their entire life would be dedicated to Him and to his service.
We thank You for the things that we have seen Him do, and for the hope that we have of life beyond this shadow that we live now, knowing this: that when He comes we shall be caught up to meet Him in the air. And with this, Lord, we pray that You'll instill this hope, this blessed hope, in everybody's heart tonight. Those who have been on the way a long time, and stood a lot of hard things, may tonight their faith be lifted up. Grant it, Lord, that they'll take a new view tonight, and renew their vows, and start new again. Father, we pray for those who are sick and afflicted. May this be the night of their deliverance.
Many, Lord, laying handkerchiefs up here on the platform, and we pray, heavenly Father, as I lay hands upon these in the box… Now, we're taught in the Bible that they taken from the body of St. Paul handkerchiefs and aprons, and unclean spirits went out of the people and diseases were healed. Now we realize that we're not St. Paul, but You still remain Jesus. And we pray, Lord, that You'll heal every one that these handkerchiefs represent. May they each be healed for your glory.
Break to us now the bread of life from the Word, as we wait in Jesus Christ's name. Amen. You may be seated.

La oss nå bøye hodene våre i bønn. Vår himmelske Fader, vi har samlet oss her igjen i kveld for å tjene Deg ved å lese Ditt Ord. Vi tar en tekst og tror at Du vil åpenbare innholdet for oss. Vi ber, Herre, for hvert behov vi har her i kveld. Det kan være noen som ikke kjenner Deg. Måtte de finne Deg i kveld som sin Frelser, og akseptere Deg slik. Må de kunne oppleve noe i kveld, enten sagt eller gjort, som gjør Kristus til en virkelig realitet for dem—så mye at hele deres liv dedikeres til Ham og Hans tjeneste.
Vi takker Deg for det vi har sett Ham gjøre, og for håpet vi har om et liv etter denne skyggen vi lever nå. Vi vet dette: når Han kommer, skal vi bli rykket opp for å møte Ham i luften. Med dette, Herre, ber vi om at Du innprenter dette håpet, dette salige håp, i alles hjerte i kveld. De som har fulgt Deg lenge og gjennomgått mange vanskeligheter, måtte deres tro bli styrket i kveld. Gi at de tar et nytt syn i kveld, fornyr sine løfter, og starter på nytt. Far, vi ber for de syke og lidende. Må dette være deres utfrielseskveld.
Herre, mange legger lommetørklær her på plattformen, og vi ber, himmelske Fader, idet jeg legger hendene på disse i boksen... Vi er lært i Bibelen at de tok lommetørklær og forklær fra kroppen til St. Paulus, og urene ånder forlot mennesker og sykdommer ble helbredet. Vi innser at vi ikke er St. Paulus, men Du er fortsatt Jesus. Vi ber, Herre, at Du helbreder hver eneste en som disse lommetørklærne representerer. Måtte de alle bli helbredet for Din æres skyld.
Bryt for oss nå livets brød fra Ordet, mens vi venter i Jesu Kristi navn. Amen. Dere kan sette dere.

It's good to be back here again tonight and to be serving the Lord. Nice to see this bottom floor about packed out tonight. So we are very grateful for your attendance. And being the first time ever being here, I think that's real well.
Now, it doesn't matter how many we speak to, we speak the same thing. I've spoke in companies of just three or four; and then I've spoke five hundred thousand at one time, two hundred and fifty thousand at another time. And it don't matter what it is: what Christ sends to me to listen, I speak the… I wouldn't change my subject one bit if this was a million people sitting here tonight---just the same. 'Cause I'm only sowing seed and it has to fall on the ground somewhere. And when that last seed has been brought in, there won't be any more. We know there might be…

Det er godt å være tilbake her i kveld og tjene Herren. Det er hyggelig å se at denne nederste delen av lokalet er nærmest full i kveld. Vi er veldig takknemlige for at dere er til stede. Dette er første gang jeg er her, og jeg synes det er ganske bra.
Det spiller ingen rolle hvor mange vi taler til; budskapet er det samme. Jeg har talt i forsamlinger med bare tre eller fire personer, og jeg har talt for fem hundre tusen på en gang og to hundre og femti tusen på en annen gang. Det spiller ingen rolle hvor mange som er til stede: det Kristus sender meg for å formidle, taler jeg… Jeg ville ikke endret emnet mitt ett eneste øyeblikk, selv om det var en million mennesker her i kveld—budskapet er det samme. Jeg sår bare frø, og de må falle på jorden et sted. Når det siste frøet er brakt inn, vil det ikke være flere. Vi vet kanskje...

We wonder why the revival's not going on right now, why we don't see the enthusiasm with the people. I don't know why, but let's just think. What if it's like this? Maybe there's a little boy in here tonight, or a little girl, was born over in Seattle, Washington. Now that book holds her name. He come to redeem whose name was on that book. "Redeem" means bring back from where it fell from, and in the human race she was fell. And she can't accept it now---she's too young. So the church will plug right along, just play along. We'll have meetings, and so forth, till that last person is brought in. Then that book is closed. There's no more added. Then it's all over until… When that time will be, none of us knows, but let's just keep doing all that we can to his glory until that time is over.
We don't know who that person is. That may already be in. We're just waiting his coming. We do not know, and it'll never be revealed to man---the time of his coming---because not even the angels of heaven know when it's going to be. But we're just looking for it at any time, and waiting, watching, for his coming.

Vi undrer oss over hvorfor vekkelsen ikke pågår akkurat nå, hvorfor vi ikke ser entusiasmen blant folket. Jeg vet ikke hvorfor, men la oss tenke litt. Hva om det er slik? Kanskje er det en liten gutt her i kveld, eller en liten jente, som ble født i Seattle, Washington. Nå holder den boken hennes navn. Han kom for å gjenløse de hvis navn stod i den boken. "Gjenløse" betyr å bringe tilbake fra der det falt fra, og i menneskeheten falt hun. Hun kan ikke akseptere det nå—hun er for ung. Så menigheten vil holde det gående, bare fortsette som før. Vi vil ha møter og så videre, inntil den siste personen er hentet inn. Da lukkes boken. Det er ikke flere navn lagt til. Så er det over inntil… Når den tiden vil være, vet ingen av oss, men la oss fortsette å gjøre alt vi kan til Hans ære inntil den tiden er over.
Vi vet ikke hvem den personen er. Det kan hende at han allerede er inne. Vi bare venter på Hans komme. Vi vet ikke, og det vil aldri bli avslørt for mennesket—tiden for Hans komme—fordi ikke engang himmelens engler vet når det vil skje. Men vi ser etter det til enhver tid, og venter, ser frem til Hans komme.

Now, you have to have faith in something. No matter what it is, you've got to place your faith somewhere. Your faith might be in a textbook, it might be in your creed. If that's … your faith is in your creed, then that's where your faith lays. Say, for instance, a certain denomination say, "We got a textbook." You believe that. Well, anything outside of that, you can't believe it, you see, because that's what you believe in, is that textbook of that denomination.
And it might be that you believe in certain things. You can have your choice. That's what your … we're a free American to be. But to me, my faith is in the Word of God, what God has said to be the truth. All other things that's contrary to that, as though it is not so, see. I don't say it isn't so, but to me, if it's contrary to this, it isn't so. And we find today that so many people base their faith upon something, and upon some ism, or some happening, or some something. But to me it's got to be the Word of God, and the word that He has promised for this day---

Du må ha tro på noe. Uansett hva det er, må du plassere troen din et sted. Troen din kan være i en lærebok eller i din trosbekjennelse. Hvis troen din er i din trosbekjennelse, så ligger troen din der. For eksempel kan en bestemt konfesjon si: "Vi har en lærebok," og du tror på den. Vel, da kan du ikke tro på noe utenfor den, for det er den læreboken du tror på.
Det kan være at du tror på visse ting. Valget er ditt. Vi er frie amerikanere. Men for meg er troen min i Guds Ord, det Gud har sagt er sannheten. Alle andre ting som er i strid med det, anser jeg som usanne. Jeg sier ikke at det ikke er sant, men for meg, hvis det er i konflikt med dette, er det ikke sant. I dag ser vi at mange baserer sin tro på noe, på en eller annen ism, eller et eller annet hendelse, eller noe annet. Men for meg må det være Guds Ord, og Ordet Han har lovet for denne tiden.---

not the law. The law was for the Jew years ago.
Today we're in the realms of grace, and we're living above the law. A man that's living in grace has no law. There's no law to grace. How can you condemn me for running a stoplight here, which the city has done give me the right to run any stoplight I wish to, see? You couldn't. There's no law to condemn me. So as long as I'm in Christ, I'm free from the law, see. I'm above the law, because I'm in his grace. He's put that confidence in me that I won't do anything that's wrong, or He wouldn't have give me that grace. That's the way He does to you, the same way. We're in his grace.
Now, my subject tonight…

Ikke loven. Loven var for jødene for mange år siden. I dag er vi i nådens tid og lever over loven. En mann som lever i nåden har ingen lov. Det finnes ingen lov som gjelder nåden. Hvordan kan du dømme meg for å kjøre på rødt lys hvis byen har gitt meg rett til å kjøre på rødt lys når jeg vil? Du kan ikke. Det er ingen lov som kan dømme meg. Så lenge jeg er i Kristus, er jeg fri fra loven. Jeg er over loven fordi jeg er i Hans nåde. Han har gitt meg den selvtilliten at jeg ikke vil gjøre noe galt, ellers ville Han ikke ha gitt meg den nåden. Slik gjør Han det for deg også. Vi er i Hans nåde.
Nå, mitt emne i kveld...

Don't forget, tomorrow night, now, we're going to try to stay just maybe a teeny bit longer. I want to get here a little earlier tomorrow night, because I want… Tomorrow night is kind of a night we give for salvation---just to make stress on an altar call, stress on those to receive the baptism of the Holy Ghost. And one night, or one day, before I leave I'd like to speak on the … a subject of the blood, the token, the blood that's supposed to be upon the door, if the Lord willing.
And now tonight … each night I've been late---each night. I'll try my very best tonight to get out on time. I realize that we haven't got very much time left, and I'm trying to redeem what time we have. So you bear with me. And I'll pray that God'll get… Every soul that's under here that's savable, may He save it. I don't know how He does it. And it's our business to send the Word, or to preach the Word, and let the… It is a seed, and when that seed goes to growing it'll produce just exactly what the promise is.
Now, from St. John 11 tonight we draw this text: "Then Jesus Came and Called." Jesus came.

Ikke glem, i morgen kveld, skal vi prøve å bli litt lenger. Jeg ønsker å komme litt tidligere i morgen kveld, fordi jeg vil... I morgen kveld er en kveld vi vier til frelse—med fokus på innbydelse til alteret og oppfordring til å motta Den Hellige Ånds dåp. En dag, før jeg reiser, vil jeg også gjerne tale om emnet blodet, tegnet, blodet som skal være på døren, dersom Herren vil.
I kveld, som hver kveld, har jeg vært sen. Jeg skal gjøre mitt beste for å avslutte i tide i kveld. Jeg forstår at vi ikke har mye tid igjen, og jeg prøver å utnytte den tiden vi har. Vær tålmodig med meg. Jeg ber om at Gud må... At hver sjel her som kan bli frelst, må Han frelse. Jeg vet ikke hvordan Han gjør det, men vår oppgave er å forkynne Ordet. Ordet er en sæd, og når den spirer, vil den produsere akkurat det løftet sier.
Fra Johannes 11 i kveld vil vi hente teksten: "Da kom Jesus og kalte." Jesus kom.

Now we get a background of this picture tonight. It was… Jesus, when He was just a young man, He came to live with a family at Bethany. And it was Mary and Martha and Lazarus. And they had left their church, or their creed, of the Pharisees and Sadducees, and had taken up with Jesus and invited Him to their home. And Lazarus was a bosom friend to Him. And we're told that Lazarus also was a great listener to John the Baptist, that was speaking of a coming Messiah. And so when Jesus came on the scene and came to Bethany they always entertained Him in this home.
Now, we're taught that Martha and Mary made little tapestries, for the temple and so forth, where Lazarus was learning to be a scribe to write the letters of the law on… They wrote it on skins then, like animal skin, parchments, and it was rolled up in a little scroll and stuck down in a little holder. And Lazarus was a very fine hand, and he could write these scrolls. And Jesus was staying with them. And they'd watched Him do so many things, had such confidence in Him, until they had just simply give their whole lives to Him, though He was…

Nå skal vi få en bakgrunn til dette bildet i kveld. Jesus, da Han var en ung mann, kom for å bo hos en familie i Betania. Det var Maria, Marta og Lasarus. De hadde forlatt menigheten sin, eller deres tro, hos fariseerne og saddukeerne, og hadde sluttet seg til Jesus og inviterte Ham hjem til seg. Lasarus var en nær venn av Ham. Vi får også vite at Lasarus var en stor tilhenger av Johannes Døperen, som forkynte om den kommende Messias. Da Jesus kom på banen og kom til Betania, tok de Ham alltid imot i hjemmet sitt.
Videre lærer vi at Marta og Maria laget små tekstiler for tempelet og lignende, mens Lasarus lærte å bli en skriver som skrev ned lovens skrifter. De brukte dyreskinn som pergament, rullet det sammen i små skriftruller og plasserte det i beholdere. Lasarus hadde en meget fin håndskrift og kunne skrive disse skriftrullene. Jesus bodde hos dem. De hadde sett Ham gjøre så mange ting og hadde så stor tillit til Ham at de simpelthen overlot hele livet sitt til Ham, selv om Han var…

See, Jesus of his day was more ridiculed and made fun of than the lowest cult there is on the earth today. There couldn't be anything was any lower and despised than Jesus, see. The churches hated Him. And they just didn't have no use for Him at all, because He was constantly rebuking them, and called them all kinds of names, and breaking up their congregations. "You just turn the world upside down," as they say. They was trying to find some fault to accuse Him and they couldn't find it.
And yet He was … to them He was a illegitimate. He was born out of holy wedlock. He was a odd sort of a fellow. He had no worldly education as to speak of, and yet called Hisself a prophet. And oh, my, such a horrible fellow He was! And every one of them was thumbs down on Him, everywhere.

Se, Jesus i Sine dager ble mer latterliggjort og gjort narr av enn den laveste sekten på jorden i dag. Det kunne ikke være noe lavere og mer foraktet enn Jesus, ser du. Menighetene hatet Ham og hadde overhodet ikke bruk for Ham, fordi Han konstant irettesatte dem, kalte dem alle slags navn og splittet deres forsamlinger. De sa: "Du snur verden på hodet." De prøvde å finne en feil for å anklage Ham, men kunne ikke finne det.
For dem var Han illegitim. Han var født utenfor ekteskap. Han ble sett på som en merkelig fyr uten noen formell utdanning, og likevel kalte Han Seg en profet. Å, for en forferdelig fyr de mente Han var! Og alle var imot Ham, overalt.

Hasn't changed too much, see. As I said the other night, the devil takes his man, but not his spirit. The spirit of people that's in people has lived before. If we was to be here for a couple months, where we'd have a real study in the Scriptures, I'd like to prove to you that there isn't a cult on the face of the earth today but what I can't prove to you it started in Genesis, and show you its beginning.
It's a seed. Just like a vine growing up---all of them---and it comes right up to blossoming time now, and returning back to the seed again. So all these things that you see taking place on earth, they began in Genesis, for Genesis is the seed chapter of the Bible, the beginning. So you see, those spirits was upon those men back in those days, still live on men today, see. Satan takes a man, but the spirit lives on.

Det har ikke endret seg mye, ser du. Som jeg sa her om kvelden, djevelen tar sin mann, men ikke hans ånd. Ånden i mennesker som har levd før, lever videre. Hadde vi vært her i et par måneder med en grundig studie i Skriftene, kunne jeg bevist for deg at det ikke finnes en sekt på jordens overflate i dag som jeg ikke kan bevise startet i Genesis, og viser deg begynnelsen.
Det er et frø. Akkurat som en vinranke som vokser opp—alle sammen—og som nå kommer til blomstringstid, og returnerer til frøet igjen. Så alle disse tingene du ser skje på jorden, begynte i Genesis, for Genesis er Bibelens frøkapittel, begynnelsen. Så du ser, åndene som var på de menneskene i de dager, lever fremdeles videre i mennesker i dag. Satan tar en mann, men ånden lever videre.

God takes his man, but the spirit lives on. That makes Jesus Christ the same yesterday, today, and forever. He took Christ Jesus, but the spirit---the Holy Spirit---come back, and has been upon the people in the church all down through the ages, see, because God takes his man, but not his spirit. Satan takes his man, and you find them same spirits---watch their nature.
Identify yourself tonight in your present state now, where you're standing, with some Bible character. Where would you have been if you'd lived in Noah's time? Where would you have been … where would you have been in the days of the Lord Jesus when He was here on earth in his flesh? What group would you be identified with tonight? Just think of it, see. What group would you have been identified with when Paul was correcting them, back there in Corinthians, for the things they were doing? What group would you be identified with, see? Just look back. It's a looking glass. We can see where we… What … whatever we were … we are now, that's what we'd have been back there, because the spirit that's in us now, identified back there that … that's the same spirit was on them back there.
My! That ought to shake us, and make us get out of our slumber that we're in---lukewarm. But you know the Bible says we have to get that way, so He can spew the whole thing from his mouth. Did He promise it? We all know He promised it, and He will do it. The whole church is to be spewed from his mouth. Then out of the church comes the bride. That's the elected.

Gud tar Sin mann, men Ånden lever videre. Det gjør Jesus Kristus den samme i går, i dag og for alltid. Han tok Jesus Kristus, men Ånden—Den Hellige Ånd—kom tilbake og har vært over folket i menigheten gjennom alle tider. Gud tar Sin mann, men ikke Sin Ånd. Satan tar sin mann, og man finner de samme åndene—legg merke til deres natur.
Identifiser deg selv i kveld i din nåværende tilstand med en Bibelsk karakter. Hvor ville du ha vært om du levde på Noahs tid? Hvor ville du ha vært i dagene da Herren Jesus var her på jorden i sin kropp? Hvilken gruppe ville du ha vært identifisert med i kveld? Tenk over det. Hvilken gruppe ville du ha vært identifisert med da Paulus irettesatte dem i Korinterne for det de gjorde? Hvilken gruppe ville du ha vært identifisert med? Se tilbake. Det er et speil. Vi kan se hvor vi står. Hva vi er nå, det ville vi ha vært tilbake da, fordi den ånden som er i oss nå, om vi var identifisert med den ånden tilbake da, er den samme ånden som var på dem tilbake da.
Min! Det burde vekke oss og få oss ut av den sløvheten vi er i—lunkenheten. Men Bibelen sier at vi må bli sånn, så Han kan spytte ut hele greia fra Sin munn. Lovet Han ikke det? Vi vet alle at Han lovet det, og Han vil gjøre det. Hele menigheten skal spyttes ut av Hans munn. Så kommer bruden ut av menigheten. Det er de utvalgte.

Now, Jesus had gone from his home and was staying with Martha, and Mary, and Lazarus. And one day… You know, He said in the Bible He did nothing until the Father showed Him what to do. St. John 5:19, Jesus said, "Verily, verily, I say unto you, the Son can do nothing in himself. But what he sees the Father doing, that doeth the Son likewise." And if you pattern that scripture, if we had time to break it down, so it would … it could look right to you… You just run right … it just weaves through the entire Bible, and every verse in the Bible has got it in it.
The Bible is in continuity. Every word blends together. There's no contradiction in it. It all runs together. If you get a contradiction, you got it out of the Bible, because the Bible doesn't contradict. It's in continuity completely.

Jesus hadde forlatt sitt hjem og oppholdt seg hos Marta, Maria og Lasarus. En dag ... Du vet, Han sa i Bibelen at Han ikke gjorde noe før Faderen viste Ham hva Han skulle gjøre. I Johannes 5:19 sier Jesus: "Sannelig, sannelig, Jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg Selv, men bare det Han ser Faderen gjøre; det gjør Sønnen likeledes."
Hvis vi går nøye gjennom dette skriftstedet, vil vi se hvordan det veves gjennom hele Bibelen. Hvert eneste vers i Bibelen har dette som en rød tråd. Bibelen er i fullstendig kontinuitet. Hvert ord passer sammen uten motsigelser. Om du finner en tilsynelatende motsigelse, kommer den ikke fra Bibelen, for Bibelen motsier seg ikke. Den er i fullstendig harmoni.

Notice, now, this Jesus, when… He was the greatest gift that God ever give the earth, the world. "God so loved the world…" John 3:16. Now, people had faith in it. Always God's gifts are looked down upon by the modern religious moves. Look back at any time---in the days of Elijah, the days of Moses, the days … anywhere you want to. Wherever it is, it's always looked down upon---always. It never changes.
And then we see there also, that in that day when God, using Jesus… Now there was a time that a woman used the gift of God through Jesus. She touched his garment. And Jesus admitted that He didn't know who did it. Now, I don't believe He was just … He joked, or went on. I believe every word that He said was meaningful---had a meaning. And He said, "Who touched me?" He didn't know. And He looked all around over the audience until He found the woman with that faith, and told her about her blood issue had been healed because of her faith. Now that was the woman using God's gift.
Now you see, that one woman using his gift, He got weak from it.

Legg merke til hvordan denne Jesus var den største gaven Gud noensinne har gitt jorden, verden. "For så har Gud elsket verden..." (Johannes 3:16). Folk hadde tro på det. Guds gaver blir alltid sett ned på av samtidens religiøse bevegelser. Se tilbake til enhver tid—i Elias' dager, Moses' dager, eller hvor som helst du vil. Uansett hvor det er, blir det alltid sett ned på. Det endrer seg aldri.
Og vi ser også at på den dagen, da Gud brukte Jesus... Det var en tid da en kvinne brukte Guds gave gjennom Jesus. Hun rørte ved Hans kappe. Jesus innrømmet at Han ikke visste hvem som gjorde det. Jeg tror ikke Han spøkte eller tullet. Jeg tror hvert ord Han sa var meningsfullt og betydningsfullt. Han sa: "Hvem rørte ved Meg?" Han visste det ikke. Han så seg rundt i publikum til Han fant kvinnen med troen og fortalte henne at blødningen hennes hadde blitt helbredet på grunn av hennes tro. Det var kvinnen som brukte Guds gave.
Du ser, at når denne ene kvinnen brukte Hans gave, ble Han svak av det.

But look at this case here when He raised Lazarus from the dead. There wasn't nothing said about Him getting weak there. How much more was it to call a man whose soul was four days' journey away, and corruption had done set in to the man's body---his nose, perhaps, in four days had already fell in---and there he was. Called him back to life again, and he lived, and eat, and drank, like any other man. How much greater was that, than it was the woman touching his garment. But that was God using his gift, see.
Now that's the difference here on the platform. Now, if you had followed the service, and see how, sometimes, how it tells things that'll happen---years before, weeks before, months before, where to go, what to do---that's God using it.

Men se på dette tilfellet hvor Han vekket Lasarus fra de døde. Det ble ikke nevnt noe om at Han ble svak da. Hvor mye mer imponerende er det ikke å kalle en mann tilbake hvis sjel hadde vært borte i fire dager, og når kroppen hans allerede begynte å gå i forråtnelse—kanskje nesen hans hadde falt sammen på fire dager—og bringe ham tilbake til livet, hvor han levde, spiste og drakk som enhver annen mann? Hvor mye større var ikke dette enn da kvinnen rørte ved kappen Hans? Men det var Gud som brukte gaven Hans.
Nå er det forskjellen her på plattformen. Hvis du hadde fulgt møtene og sett hvordan det noen ganger forutsier ting som vil skje—år, uker eller måneder i forveien, hvor man skal gå, hva man skal gjøre—det er Gud som bruker det.

Here, it's you using it. It's not me. It just flows through, 'cause it's just a gift to un… to relax yourself, take it out of the human gear, that God can gear Hisself with it, and say things.
Now, your own faith … you don't realize that. You're doing that yourself. Your own faith is a-doing that. Now, if God wants to do anything He just lifts you up and says, "Now it'll be you'll go to a certain place. While you're driving the street there'll be a certain thing happen here. There'll be a man with a brown suit on, he's got gray hair, and he'll meet you down there. And you go to him, 'cause his wife is very sick. She's at this other place. Here's what she'll look like. And go lay your hands upon her. And tell her to take that thing back that she took, here a few years ago, and do something another---do penance---and she'll be all right." Then I tell it to the people, and we go---here it's commanded. That's just exactly what happens.
About different things in the nation…

Her, det er du som bruker det. Det er ikke meg. Det bare flyter gjennom, for det er en gave til å ... slappe av, ta det ut av menneskelig kontroll, slik at Gud kan bruke det og si ting.
Nå, din egen tro ... du er kanskje ikke klar over det. Det er du som gjør det. Din egen tro gjør det. Hvis Gud vil gjøre noe, løfter Han deg opp og sier: "Nå vil du gå til et bestemt sted. Mens du kjører på gata, vil det skje en bestemt ting. Det vil være en mann med en brun dress og grått hår som du vil møte der. Gå til ham, for hans kone er veldig syk. Hun er på et annet sted. Hun ser slik ut. Gå og legg hendene på henne og fortell henne å returnere den tingen hun tok for noen år siden, gjør bot, og hun vil bli frisk." Så forteller jeg dette til folk, og vi går – slik er det befalt. Akkurat det skjer.
Om forskjellige ting i nasjonen...

About this Marilyn Monroe, when she died---they'll never believe but what that girl committed suicide, but she did not commit suicide. She died of a heart attack. I seen it days before it happened, and told them about it---but they wouldn't listen to me. When them fighters killed one another, six months before it ever… Up there in New York, one killed the other. I seen them in the taverns arguing with one another and seen one kill the other one, six months before it happened.
All these things that the Lord shows---that's Him using his gift. It's not … you don't get weak after that, but when… That's what makes me weak is when you use God's gift of the Holy Ghost. I'm not his gift; the Holy Ghost is his gift. That's God's gift to the church, is the Holy Spirit. And you use it. And it just uses … wherever you can get yourself out of gear (see what I mean?) and let the Holy Spirit go to using you.

Når det gjelder Marilyn Monroe, vil de aldri tro noe annet enn at hun begikk selvmord, men det gjorde hun ikke. Hun døde av et hjerteinfarkt. Jeg så det dager før det skjedde og fortalte dem om det, men de ville ikke høre på meg. Da de bokserne drepte hverandre, seks måneder før det skjedde… Der oppe i New York, den ene drepte den andre. Jeg så dem i tavernene hvor de kranglet med hverandre, og så den ene drepe den andre seks måneder før det skjedde.
Alle disse tingene som Herren viser---det er Ham som bruker Sin gave. Man blir ikke svak av det, men når… Det som gjør meg svak er når du bruker Guds gave, Den Hellige Ånd. Jeg er ikke Hans gave; Den Hellige Ånd er Hans gave. Det er Guds gave til menigheten, Den Hellige Ånd. Og du bruker den. Den bruker deg… så snart du kan sette deg selv til side (ser du hva jeg mener?) og lar Den Hellige Ånd bruke deg.

Now in this case, Jesus had been told of the Father to leave the home and to go away, if you'll notice how it worked after Lazarus took sick. And no doubt many of them said, "Ah hah! Now let's see where that holy roller preacher is now, that's going to pray for the sick. He isn't on the scene."
So He went away. And they finally sent for Him, for the doctor had give him up. They sent for Him to come, and instead of coming He just went right on further. They sent again. Instead of coming He just kept on going the other way, see. And then all at once He stopped, looked back to the disciples. After so many days, the vision fulfilled what the Father had showed him. He said, "Lazarus sleepeth."
The disciples said, "Well, he does well." See, he sleepeth---not dead. There's no such a thing as a believer dying, see.
And He told them, in their language, "He's dead, and for your sake I'm glad I wasn't there. But I go wake him. I go wake him." See, He knew it was going to be done now, 'cause if He didn't, then He said something wrong when He said, "I do nothing till the Father shows me first," see. He knew it then. Look at him at the grave. "Father, I thank thee thou hearest me already, but I say this for those who stand by," see. "Lazarus, come forth," and he did. See, he come out of the grave.

I dette tilfellet hadde Jesus fått beskjed av Faderen om å forlate hjemmet og dra bort, hvis du legger merke til hva som skjedde etter at Lasarus ble syk. Det er ingen tvil om at mange av dem sa: "Aha! La oss se hvor den hellige rulle-forkynneren er nå, han som skal be for de syke. Han er ikke til stede."
Så Han dro bort. De sendte etter Ham da legen hadde gitt opp Lasarus. I stedet for å komme, dro Han enda lenger vekk. De sendte igjen, og i stedet for å komme, fortsatte Han i motsatt retning. Plutselig stanset Han og så tilbake på disiplene. Etter flere dager ble visjonen Faderen hadde vist Ham, oppfylt. Han sa: "Lasarus sover."
Disiplene sa: "Vel, da har han det bra." Han sover—ikke død. Det finnes ikke noe slikt som en troende som dør.
Han forklarte dem på deres språk: "Han er død, og for deres skyld er Jeg glad Jeg ikke var der. Men Jeg skal vekke ham." Han visste det skulle skje nå, for hvis ikke, ville Han sagt noe galt når Han sa, "Jeg gjør ingenting før Faderen viser Meg det først." Ved graven sa Han: "Far, Jeg takker Deg fordi Du allerede har hørt Meg, men Jeg sier dette for dem som står rundt." "Lasarus, kom ut," og det gjorde han. Han kom ut av graven.

Now when Jesus left the home, why, that … death and trouble set in. And just remember when He leaves your home, trouble is on the road. Now, he wasn't put out here, or He was … just simply left because the Father had drawed Him away. All hopes was gone. Now what a sad little home. Many of us tonight knows how to sympathize with that home, when death has struck our home. And you'll never know what it is until you have to go through with it once. But you know when they had … death had struck the little home, they'd sent for Him.
What a broken up home that was! The man that they had confidence in, the man that they loved, the man that they'd seen heal the sick, and make the blind to see, and prophesy, and know the thoughts of the heart, and tell the people what would happen every time---and He fit the Scripture to the dot. Just exactly. So much till them Scripture-loving people believed Him, see. And there was some of his most loyal friends, and He let that happen, see. He let that happen just to see what they would do. No doubt that was what was in the Father's mind about it.
Now all hope's gone. The man that they trusted in turned out that He wasn't what they thought He was, or, to be. And they were in desperate… Lazarus, their brother, was dead.

Da Jesus forlot hjemmet, inntrådte død og ulykke. Husk at når Han forlater ditt hjem, er trøbbel på vei. Han ble ikke satt ut her, men ble ganske enkelt dratt bort av Faderen. All håp var borte. For et trist lite hjem. Mange av oss i kveld vet hvordan vi skal ha medfølelse med det hjemmet når døden har rammet våre egne hjem. Du vet ikke hva det er før du har opplevd det selv. Men da døden hadde slått til i det lille hjemmet, hadde de sendt bud etter Ham.
For et knust hjem det var! Mannen de stolte på, mannen de elsket, mannen de hadde sett helbrede syke, gi blinde synet tilbake, profetere, kjenne hjertets tanker og fortelle folk hva som ville skje hver gang—og Han passet perfekt med Skriften. Akkurat. Så mye at de Skrift-tro menneskene trodde på Ham. Noen av Hans mest lojale venner var der, og Han lot dette skje. Han lot det skje bare for å se hva de ville gjøre. Uten tvil var det dette Faderen tenkte på.
Nå var all håp borte. Mannen de stolte på, viste seg ikke å være det de trodde Han var. De var i fortvilelse... Lazarus, deres bror, var død.

They could not go back to the church because they had already accepted Jesus, the fanatic, and they had been excommunicated. They had their letter, as it was today, from their church that they could no more come back, and they were left without church. They were left without a friend, looked like. The people of the city had turned them down. Their good friends that used to associate with them at church had no more to do with them because they accepted Jesus, this radic, fanatic.

De kunne ikke vende tilbake til menigheten fordi de allerede hadde akseptert Jesus, fanatikeren, og de var blitt ekskommunisert. De hadde fått et brev fra menigheten som sa at de ikke lenger kunne komme tilbake, og de sto nå uten menighet. De sto også uten venner, så det ut til. Byens innbyggere hadde vendt dem ryggen. Gode venner de tidligere hadde hatt i menigheten, ville ikke lenger ha noe med dem å gjøre på grunn av deres aksept av Jesus, denne radikale fanatikeren.

So then the man that they had confidence in had flatly turned them down, and would not do them a favor. And they sent the second time, and He still turned them down; and let the man die, and be embalmed, and put in the grave and buried.
Now you talk about a dark hour! That was the darkest hour that little home had ever seen. And then Jesus come along. That's Him. Them in that dark hour---see, He lets it happen sometimes---the darkest of hour. Then Jesus come along. His presence always brings new hopes.
This may be the darkest hour for some of you people. Maybe the doctor has give you up with cancer. And the man's done all he can do to save your life, but it's beyond his knowledge. He has no more to work with. He's done all he can do, and you're going to die. It may be the darkest hour you've ever seen. But just remember, it's in that dark hour when He comes along. He comes along. Then when He comes it brings new hope. It brings new hope when He comes. His presence brings hope.

Den mannen de hadde tillit til, avslo dem blankt og ville ikke gjøre dem en tjeneste. De forsøkte på nytt, men Han avslo igjen. Mannen døde, ble balsamert, og gravlagt.
Du snakker om en mørk time! Det var den mørkeste tiden det lille hjemmet noen gang hadde opplevd. Så kom Jesus. Det er Ham. I den mørke timen—Han lar det skje noen ganger—den mørkeste timen. Så kom Jesus. Hans nærvær bringer alltid nytt håp.
Dette kan være den mørkeste timen for noen av dere. Kanskje har legen gitt dere opp på grunn av kreft. Legen har gjort alt han kan for å redde ditt liv, men det er utenfor hans kunnskap. Han har ikke mer å arbeide med. Han har gjort alt han kan, og du skal dø. Det kan være den mørkeste timen du noen gang har sett. Men husk, det er i den mørke timen Han kommer. Han kommer. Og når Han kommer, bringer det nytt håp. Hans nærvær bringer håp.

Martha---she went out. She'd always showed her colors that she wasn't just exactly … seem as loyal as Mary, because Mary was … listened to the Word. But Martha, when she was cooking dinner for Him and things… She showed what she was right then, 'cause when Jesus come back to town, no doubt but what many of them said, "Now, after the boy's done dead and buried, now this holy roller preacher slips back into the city."
No doubt that when Martha started out some of them said, "Look. There she goes now. If I was in her place, I'd give him a piece of my mind. I'd tell him about it when I get there. Oh, I … no doubt but what she will. We'll go watch her do it."
If she had, this story wouldn't be reading the way it is tonight. Now watch her. Here she goes. She might have passed by the pastor of her first church, and he said, "Now, let's find out what happens now. See, he slipped away. When the hour, the crucial hour, come, he slipped away."

Martha gikk ut. Hun hadde alltid vist at hun ikke var like lojal som Maria, som lyttet til Ordet. Men Martha, mens hun lagde middag for Ham og lignende, viste hvem hun egentlig var. For da Jesus kom tilbake til byen, sa mange sikkert: "Nå som gutten er død og begravet, kommer denne hellige røster-predikanten smygende tilbake til byen."
Uten tvil, da Martha dro av gårde, sa noen sikkert: "Se, der går hun nå. Hadde jeg vært henne, ville jeg fortalt ham hva jeg mener. Jeg vil fortelle ham akkurat hva jeg tenker når jeg kommer dit. Å, jeg er sikker på at hun vil gjøre det. La oss gå og se henne gjøre det."
Hvis hun hadde gjort det, ville historien ikke blitt skrevet slik den er i kveld. Se på henne nå. Hun kan ha passert pastoren i den første menigheten sin, som sa: "La oss se hva som skjer nå. Ser du, han forsvant da den avgjørende timen kom."

Now, Martha, no doubt, was a Bible reader or she would have never accepted Jesus at the first place. She could not accept it upon the psychology of the people, or upon the basis of the religion of that day. She could not accept it upon the church, because the church hated Him, and the religionists hated Him, and all of them hated Him. So she must have been a Scripture reader.
And she'd read in the Bible, in the days of Elisha there was a woman by the name … by … a Shunammite woman. And she was barren, and she had faith. And a man, a prophet, was of that day and … Elisha. And she'd built him a little place on the side of her house, where she and her husband had a nice home. They built a place and put a water bowl in there, and a place for him to wash and clean up, and just made it a real nice place---comfortable. And when he come by---he and Gehazi, his servant---and he said, "Look what kindness this Shunammite woman has showed to us." Said, "Go ask her if I should speak to the chief captain. I know about … I know him very well. Or should I speak to the king? I've also been called on times to talk to him and consult with him." Said, "Now, I wonder if I could speak, when I go before him again, or when I'm called to one of these people."

Martha var uten tvil en som leste Bibelen, ellers ville hun aldri ha akseptert Jesus i utgangspunktet. Hun kunne ikke akseptere det basert på folkets psykologi eller på grunnlag av datidens religion. Hun kunne ikke godta det fra menigheten, fordi menigheten hatet Ham, liksom også religionistene hatet Ham, og alle hatet Ham. Derfor må hun ha vært en Skriftleser.
Hun hadde lest i Bibelen om at det i Elisas dager levde en kvinne som ble kalt en sunamitisk kvinne. Hun var ufruktbar, men hun hadde tro. På den tiden levde en profet, Elisja. Hun og hennes mann, som hadde et fint hjem, bygde en liten plass til ham på siden av huset. De satte inn en vannskål der, og et sted for ham til å vaske og stelle seg, og gjorde stedet virkelig komfortabelt. Når Elisja og hans tjener Gehasi kom forbi, sa han: "Se hvilken vennlighet denne sunamittiske kvinnen har vist oss." Han sa til Gehasi: "Gå og spør henne om jeg skal tale til høvedsmannen. Jeg kjenner ham godt. Eller skal jeg tale til kongen? Jeg har også blitt tilkalt flere ganger for å tale med ham og konsultere med ham." Han fortsatte: "Jeg lurer på om jeg kunne nevne dette når jeg møter dem igjen, eller når jeg blir kalt til en av disse personene."

So Gehazi went and asked her. And she said, "No," she said, "I abide with my own people. I don't have any reasons to ask things like that. That was just out of my heart, just 'cause I know he's a man of God and I wanted to show favor to him, that's all.
He said, "Well…"
Come back, and Gehazi said, "But her husband is old, and they have no children." So Elisha must have saw a vision. And he said, "Go tell her, about the time of life, about a year from now, she'll embrace a child." And she did. And she had a little boy.

Så Gehazi gikk og spurte henne. Hun svarte: "Nei, jeg bor blant mitt eget folk. Jeg har ingen grunn til å be om slike ting. Det kom rett fra hjertet, bare fordi jeg vet at han er en Guds mann og jeg ønsket å vise nåde mot ham, det er alt."
Han sa: "Vel…"
Gehazi kom tilbake og sa: "Men hennes mann er gammel, og de har ingen barn." Da må Elisha ha sett en visjon. Han sa: "Gå og si til henne at om omtrent ett års tid vil hun omfavne et barn." Og slik ble det. Hun fikk en liten gutt.

The little boy was about twelve years old. He was out in the field with his father about eleven o'clock in the day, so it must have been a sunstroke. He cried, "My head, my head!" And the father had him sent into the home. And so they laid him upon the mother's lap. And about noon the little boy died, he got so sick. Probably a sunstroke, no breath in him---he had died. So she took him and laid him upon Elisha's bed. What a place to lay him! Oh my! Just exactly right. Laid him upon Elisha's bed.
And she said to the servant, "Saddle a mule now, and go forward. And don't stop till I tell you, because we want to go to the man of God." She knowed if she could get to that man she would find out the reason why. If God could tell him that that baby was coming, and he would bless her with a blessing of God that her barren womb could bear a son, surely God could tell that man why He took him. She said, "Don't you stop till I tell you. Go to that man of God."

Gutten var omtrent tolv år gammel. Han var ute på marken med sin far rundt klokken elleve om formiddagen, så det må ha vært et solstikk. Han ropte: "Hodet mitt, hodet mitt!" og faren fikk ham sendt hjem. Der ble han lagt på morens fang. Rundt middagstid døde gutten; han ble så syk. Sannsynligvis var det et solstikk, for han hadde ingen pust igjen - han var død. Så tok hun ham og la ham på Elisas seng. For et sted å legge ham! Å, min! Helt riktig. Hun la ham på Elisas seng.
Hun sa til tjeneren: "Sal et muldyr nå, og dra av sted. Stopp ikke før jeg sier ifra, for vi skal til Guds mann." Hun visste at hvis hun kunne komme til denne mannen, ville hun finne ut hvorfor. Hvis Gud kunne fortelle ham at denne babyen skulle komme og velsigne henne slik at hennes ufruktbare livmor kunne bære en sønn, kunne Gud sikkert fortelle mannen hvorfor Han tok gutten. Hun sa: "Ikke stopp før jeg sier ifra. Dra til Guds mann."

Now when the rider got near the man of God… He didn't know. God don't tell his prophets everything that's going to happen. He didn't know what to do, so he said, "Here comes that Shunammite," he said to Gehazi. Said, "And she's sad, and God's kept it from me. I don't know what she wants." So when she come up (I like this), when she got up close to Elisha, Elisha screamed out, said, "Is all well with thee? Is all well with thy husband? Is all well with the child?"
Notice. A husband walking before her, screaming---see, he didn't have the faith that she had---and he just screaming and going on, all the neighbors going on, and the baby hours before that was laying cold on the bed;

Da rytteren nærmet seg Guds mann, visste han ikke hva som skulle skje. Gud forteller ikke alltid sine profeter alt som kommer til å hende. Propheten visste ikke hva han skulle gjøre, så han sa til Gehazi: "Her kommer den sunamittiske kvinnen, og hun er bedrøvet. Gud har holdt det skjult for meg. Jeg vet ikke hva hun ønsker."
Da kvinnen kom nærmere, ropte Elisja ut: "Står det bra til med deg? Står det bra til med din mann? Står det bra til med barnet?"
Legg merke til mannen hennes som gikk foran henne, skrikende – han hadde ikke den troen hun hadde. Alle naboene var engstelige, og barnet hadde ligget kaldt på sengen i flere timer.

but watch when she got to this man of God. She said, "All is well. [I like that.] Everything's all right now. I'm in the presence of his representative." Amen! There you are. "All is well."
And then she fell down by his feet and begin to reveal to him---not him tell her---she told him. And then he said to Gehazi, "Gird up your loins and take this staff and go lay it on the child." He didn't know what to do.
So now I think that's where Paul, another man of the Scripture, would have never, never, taken handkerchiefs from his body if he hadn't had scripture to do it. Elisha knowed what everything that he touched was blessed, but if he could get the woman to believe that. So I think that's what Paul did. Now we anoint handkerchiefs with oil. Now that's not scriptural, but it's all right. That's perfectly all right. But they'd taken from the body of Paul, the Bible said, handkerchiefs or aprons.
Notice. But…

Men legg merke til hva som skjedde da hun kom til denne Guds mann. Hun sa: "Alt er vel. [Det liker jeg.] Alt er i orden nå. Jeg er i nærvær av Hans representant." Amen! Der ser du det. "Alt er vel."
Hun falt deretter ned ved hans føtter og begynte å avsløre for ham---ikke han som fortalte henne---hun fortalte ham. Deretter sa han til Gehazi: "Bind opp om deg og ta denne staven og legg den på barnet." Han visste ikke hva han skulle gjøre.
Jeg tror dette er et tilfelle hvor Paulus, en annen mann av Skriften, aldri ville ha tatt lommetørkler fra kroppen sin hvis han ikke hadde grunnlag i Skriften for det. Elisha visste at alt han rørte ved ble velsignet, men han måtte få kvinnen til å tro det. Jeg tror det var det Paulus gjorde. Nå salver vi lommetørklær med olje. Det er ikke direkte skriftlig, men det er greit. Det er helt i orden. Men de tok fra Paulus' kropp, sier Bibelen, lommetørkler eller forklær.
Merk deg dette. Men...

And Elisha, he said, "Take this staff. Go lay it on the baby. And if anybody speaks to you, don't speak back. Just go on. Lay the staff on the baby."
Now the woman's faith wasn't in the staff; it was in the prophet. She said, "As the Lord God lives, and your soul never dies, I'm not going to leave you." And she stayed right there, persistent, until she got the answer of what she wanted to know. Well, Elisha didn't have the answer, so there was only one thing to do---go with her. So he girded up his loins and he went, and he met Gehazi coming back. Said, "Did you carry out my orders?"
He said, "I did. I put the staff upon the baby. There's no life or nothing yet." That'd been hours and hours the baby was dead. Well, Elisha went in, and he didn't know what to do, so remember, he walked up and down the floor---just back and forth, back and forth, until the Spirit come on him. And when the Spirit come on him, he laid his own body upon that baby's body. And it sneezed seven times and come to life, because of that determination and that faith of that mother.

Elisha sa: "Ta denne staven. Legg den på barnet. Hvis noen snakker til deg, svarer du ikke. Bare gå og legg staven på barnet."
Kvinnen hadde ikke tro på staven, men på profeten. Hun sa: "Så sant Herren Gud lever, og din sjel aldri dør, jeg vil ikke forlate deg." Hun ble værende, standhaftig, til hun fikk svaret hun ønsket. Elisha hadde ikke svaret, så det var bare én ting å gjøre—gå med henne. Han snørte opp kjortelen og dro av sted. Underveis møtte han Gehazi på retur. Elisha spurte: "Gjorde du som jeg ba deg?"
"Jeg gjorde det," svarte Gehazi. "Jeg la staven på barnet, men det er ingen livstegn ennå." Barnet hadde vært dødt i flere timer. Elisha gikk inn, usikker på hva han skulle gjøre, og begynte å vandre frem og tilbake, frem og tilbake, til Ånden kom over ham. Da Ånden kom, la han seg selv på barnet. Barnet nøs sju ganger og kom til live, takket være morens bestemthet og tro.

Now, Martha, knowing that this Shunammite woman had faith in this prophet being God's representative on the earth for that day… If Elisha was the … was God's representative of his day, she knowed that she'd seen enough out of Jesus that He was God's representative of that day. There you are, see. Make the scripture run true.
Then when she run out to him… And seemed like she had a right to upbraid him, and say, "Why didn't you come? Why didn't you come? We sent for you. We left church, we done all this." No, that's the 1964 version of it---not then, see. "We done all this, we did that, I give this, I give that." You give what? God gave a Son!---for you, and me, the unworthy.

Martha visste at denne kvinnen fra Sjunem hadde tro på at denne profeten var Guds representant på jorden for den tiden. Hvis Elisja var Guds representant i sin tid, visste hun at hun hadde sett nok av Jesus til å forstå at Han var Guds representant i deres tid. Der ser du, se. Det gjør skriften sann.
Da hun løp ut til Ham, kunne det virke som om hun hadde rett til å bebreide Ham og si: "Hvorfor kom Du ikke? Hvorfor kom Du ikke? Vi sendte bud etter Deg. Vi forlot menigheten, vi gjorde alt dette." Nei, det er 1964-versjonen av det—ikke datidens, se. "Vi gjorde alt dette, vi gjorde det der, jeg ga det ene, jeg ga det andre." Du ga hva? Gud ga en Sønn—til deg og meg, de uverdige.

She must have went out there, and she knowed that God had manifested Himself. And watch when she comes. They followed her to see what she would say. Now, she went out there and she fell down before Him first, and said, "Lord [that's what He was], if Thou would have been here, my brother would not have died," see. "My brother would not have died."
And she … He said, "Thy brother shall rise again."
And, "Yes, Lord, he'll rise in the last day at the general resurrection. He was a good boy. He'll raise up at the last day." See, they believed in the general resurrection.
Jesus said, "But I am that resurrection and life." Oh, my! After turning her down! How could a man that's the resurrection and life ever treat a friend like that! Sometimes He's testing you---see what you'll do, see. Put the thing before you, and see what you'll do with it. He might do that tonight. He has been doing it, so, just to see what you'll do about it.

Hun måtte ha gått ut dit, og hun visste at Gud hadde åpenbart Seg. Se nå når hun kommer. De fulgte henne for å se hva hun ville si. Hun gikk ut og falt først ned for Ham og sa: "Herre [det er hva Han var], hvis Du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd."
Han svarte, "Din bror skal oppstå igjen."
"Ja, Herre, han skal oppstå på den siste dag ved den allmenne oppstandelsen. Han var en god gutt. Han vil oppstå på den siste dag." De trodde på den allmenne oppstandelsen.
Jesus sa, "Men Jeg er oppstandelsen og livet." Å, min! Etter å ha avvist henne! Hvordan kunne en mann som er oppstandelsen og livet noen gang behandle en venn slik! Noen ganger tester Han deg—ser hva du vil gjøre. Setter prøvelsen foran deg for å se hva du vil gjøre med den. Han kan gjøre det i kveld. Han har gjort det, bare for å se hva du vil gjøre med det.

Then we find out that when this was done, she said, "I believe that you are the Son of God that was to come into the world [That's exactly what He confessed to be.]. And even now, though my brother's dead, though he's embalmed, though he's buried, though he stinketh in the grave, but even now whatever you ask God, God'll give it to you." There you are. There you are---that's the keynote. She believed in what He asked. If He asked God for her, God would hear his prayer. "Even now, whatever you ask God, God will give it to you."
Now could you have that kind of faith tonight in God's Word? Well, Jesus is his Word. Could you have that much faith in God's Word, when it's just as directly identified for this day as much as it was identified in that day? Could you believe that? "Whatever you ask God, God will give it to you," see.

Da finner vi ut at når dette skjedde, sa hun: "Jeg tror at Du er Guds Sønn som skulle komme til verden. [Det er nøyaktig hva Han bekreftet at Han var.] Og selv nå, selv om min bror er død, balsamert og begravet, selv om han lukter i graven, men selv nå, hva enn Du ber Gud om, vil Gud gi Deg det." Der har du det. Det er nøkkelpunktet. Hun trodde på det Han ba om. Hvis Han ba Gud for henne, ville Gud høre Hans bønn. "Selv nå, hva enn Du ber Gud om, vil Gud gi Deg det."
Kan du ha en slik tro i kveld på Guds Ord? Vel, Jesus er Ordet. Kan du ha så mye tro på Guds Ord, når det er like direkte identifisert for denne dagen som det var den gangen? Kan du tro det? "Hva enn du ber Gud om, vil Gud gi det til deg," ser du.

You say, "But the doctor turned me down, Brother Branham. Said he can't do no more for me." "But even now, Lord…"
Say, "I haven't walked for years."
"But even now, Lord, whatever you ask God, God'll give it to you." He's sitting at the right hand of the Majesty on high waiting for you to ask. "Even now, whatever you ask God, God will give it to you." Don't the Bible say He's sitting at the right hand of the Majesty? What is the right hand? Not a hand like man, mine; it's the power, the right hand of power. He's God with us, God in us, God here now---the right hand, the ever-living present. He's right here. When you need God you don't have to go to heaven; He's right here with you, the right hand of the power of his Majesty sitting here, ready to make intercessions upon your confession, waiting to be called on. "Even now, Lord…"
"Though the doctor told me I couldn't live but another week…"
"Even now, Lord, whatever you ask God, God will give it to you."

Du sier: «Men legen avviste meg, Bror Branham. Han sa at han ikke kan gjøre mer for meg.» «Men likevel, Herre …»
Du sier: «Jeg har ikke gått på flere år.»
«Men likevel, Herre, hva som helst du ber Gud om, det vil Gud gi deg.» Han sitter ved Majestetens høyre hånd og venter på at du skal be. «Likevel, hva som helst du ber Gud om, det vil Gud gi deg.» Sier ikke Bibelen at Han sitter ved Majestetens høyre hånd? Hva er høyre hånd? Ikke en hånd som min, men kraften, høyre hånds kraft. Han er Gud med oss, Gud i oss, Gud her nå – den eviglevende tilstedeværelse. Han er her. Når du trenger Gud, trenger du ikke gå til himmelen; Han er her med deg, Majestetens høyre hånds kraft sitter her, klar til å gå i forbønn når du bekjenner, venter på å bli tilkalt. «Likevel, Herre …»
«Selv om legen sier jeg bare har en uke igjen å leve …»
«Men likevel, Herre, hva som helst du ber Gud om, det vil Gud gi deg.»

No wonder He said, "Thy brother shall rise again." He said, "I
am that resurrection and life. He that believeth in me, though he were dead, yet shall he live. And whosoever liveth and believeth in me shall never die. Believest thou this?"
She said, "Yea, Lord. I believe it." That's it.
Now when you have real faith, when those cogs go to meeting together like that, the wheels go to turn. Something's going to happen, 'cause there's power on both sides---power in faith, and power … the little wheel turned by faith, the big wheel turned by the power of God. When them things goes to turning, something's got to happen. To make that light up there, it takes two pieces of material in a dynamo turning together. And it's just like you---it'll make light, it'll make faith, it'll make … it'll make power, it'll make healing. When the believer and God gets turning together, it generates the power of his resurrection.
When believers takes his Word into their heart it begins to generate it. It brings forth faith 'cause He's promised. Everything's in line. Only thing you have to do to get electricity is push the button. That's all you have to do when this scripture's supposed to be fulfilled now. Press the button! Don't be afraid.

Det er ikke rart at Han sa: "Din bror skal stå opp igjen." Han sa: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?" Hun sa: "Ja, Herre. Jeg tror det."
Når du virkelig har tro, når de tannhjulene begynner å gripe inn i hverandre, begynner hjulene å snurre. Noe kommer til å skje, for det er kraft på begge sider—kraft i troen og kraft … det lille hjulet snurres av tro, og det store hjulet snurres av Guds kraft. Når disse begynner å snurre sammen, må noe skje. For å få lys her oppe, trengs det to materialer i en dynamo som snurrer sammen. Og det er akkurat som deg—det vil skape lys, tro, kraft og helbredelse. Når den troende og Gud snurrer sammen, genererer det kraften av Hans oppstandelse.
Når troende tar Hans Ord til sitt hjerte, begynner det å generere. Det frembringer tro fordi Han har lovet det. Alt er på linje. Det eneste du trenger å gjøre for å få elektrisitet er å trykke på knappen. Det er alt du trenger å gjøre når denne skriften skal gå i oppfyllelse nå. Trykk på knappen! Ikke vær redd.

That's what's the matter with the people. I've often said---it's a little ridiculous to say it---I find two classes of people as I travel: the fundamentalists, and the Pentecostals. Outside of that I don't know about them. And the fundamentalists are people who positionally knows where they stand, but they haven't got any faith in what they're doing. And the Pentecostals is the people who … they have … has got that faith, but they don't know who they are. It's just like a man that's got money in the bank and can't write a check; the other one can write a check and hasn't got no money in the bank.
If you could ever get them together… If you get the Pentecostals to wake up, that the Holy Spirit that you claim to have, that's Him identifying his name and his Word, then sign your name across the check and hand it in. Watch it be … watch it be recognized by the banks of heaven. "Ask the Father in my name, anything," see. Don't be afraid to ask it. If He promised He would do it, why, you don't have to worry about it---He promised it.

Det er det som er problemet med folk. Jeg har ofte sagt—det kan virke litt latterlig å si det—at jeg finner to typer mennesker når jeg reiser: fundamentalister og pinsevenner. Utover det, kjenner jeg ikke til dem. Fundamentalistene vet posisjonsmessig hvor de står, men de har ingen tro på det de gjør. Pinsevennene, derimot, har den troen, men de vet ikke hvem de er. Det er som en mann som har penger på banken, men ikke kan skrive ut en sjekk; den andre kan skrive en sjekk, men har ingen penger på banken.
Hvis du noen gang kunne få dem til å samarbeide... Hvis du kunne få pinsevennene til å våkne opp til at Den Hellige Ånd, som de hevder å ha, er Ham som identifiserer Hans navn og Hans Ord, så kan du skrive navnet ditt på sjekken og levere den inn. Se hvordan den bli... se hvordan den blir anerkjent av himmelens banker. "Be Faderen om hva som helst i Mitt navn," se. Ikke vær redd for å be om det. Hvis Han har lovet at Han vil gjøre det, trenger du ikke bekymre deg—Han har lovet det.

Notice, now. She was right when she knowed if God was in Elisha, he was … he was Christ, too. Do you believe that? Jesus said he was. Said he was a god 'cause the Word of God came to him. And if God was in Elisha, how much more was He in his Son. And if God by that little portion could raise up a dead baby, how much more God in his fullness?
Well, how much more now, with God identified with us and in us? The atonement's made; it wasn't made then. They was still under the atonement of the sacrificed ram; and now we're under the atonement of the blood of God. Not Jewish blood, not Gentile blood---He was neither one. He was God's blood.

Vær oppmerksom. Hun hadde rett da hun visste at hvis Gud var i Elisa, var han ... han var også Kristus. Tror du det? Jesus sa at han var det. Han sa han var en gud fordi Guds Ord kom til ham. Og hvis Gud var i Elisa, hvor mye mer var Han da i Sønnen Sin. Og hvis Gud med den lille andelen kunne oppreise et dødt barn, hvor mye mer Gud i Sin fylde?
Vel, hvor mye mer nå, når Gud er identifisert med oss og i oss? Forsoningen er fullbyrdet; det var den ikke da. De var fortsatt under forsoningen av det ofrede lammet; og nå er vi under forsoningen av Guds blod. Ikke jødisk blod, ikke hedensk blod—Han var ingen av delene. Det var Guds blod.

The blood comes from the male sex. A hen can lay an egg, but if she hasn't been with the male bird it won't hatch. It's not fertile. Fertility comes from the hemoglobin (that's blood) that's in the male sex. Always. And a woman's only the egg. And in this case Jesus was the blood of God---a created blood cell. He was neither Jew nor Gentile; He was God. The Bible said we're saved by the blood of God; not Jewish or Gentile---a creative blood. That's where…
If He was a Jew, my faith is gone. If He was a Gentile, my faith is gone. He was a God. He was the immortal God manifested in flesh, that He created a blood cell and made his own body. Amen! That makes devils tremble and run. That puts him on the move, when you see the real genuine thing. Praise the Lord! God manifested in the flesh---He is the blood of God. Therefore, the life comes from that germ. And now, by that blood…

Blodet kommer fra det mannlige kjønn. En høne kan legge et egg, men hvis hun ikke har vært med en hanfugl, vil det ikke klekkes; det er ikke fruktbart. Fruktbarhet kommer fra hemoglobinet (det er blod) i det mannlige kjønn. Alltid. En kvinner er kun egget. I dette tilfelle var Jesus Guds blod---en skapt blodcelle. Han var verken jøde eller hedning; Han var Gud. Bibelen sier vi er frelst ved Guds blod; ikke jødisk eller hedensk---et skapt blod. Det er her...
Hvis Han var jøde, er min tro borte. Hvis Han var hedning, er min tro borte. Han var Gud. Han var den udødelige Gud manifestert i kjøtt, som skapte en blodcelle og laget Sin egen kropp. Amen! Det får djevler til å skjelve og flykte. Det får dem til å trekke seg tilbake når Du ser det ekte sannhet. Pris Herren! Gud manifestert i kjødet---Han er Guds blod. Derfor kommer livet fra dette kimen. Og nå, gjennom dette blodet...

On the old sacrifice, a worshipper put his hands upon a ram and they cut the throat. The priest got the blood and burnt it. And the worshipper, feeling the pains of the death upon the ram, his hands all bloody from the little dying ram, a dying … a little sheep, as it died---but he went back out with the same conscience he had coming in. Because when that blood cell was broke it was the blood of some other male ram, see, and the egg from the female. And the life that was in that could not come back upon his life because it was animal life. Animal life doesn't have a soul, so it doesn't know right from wrong. So it could not come back.

Ved det gamle offeret la en tilbeder hendene sine på en vær, og de skar over strupen dens. Presten tok blodet og brente det. Tilbederen, som følte smerten fra døden på væren, med blodige hender fra det lille døende dyret, en liten sau, mens den døde---gikk tilbake ut med samme samvittighet som han hadde da han kom inn. For når blodcellen ble brutt, var det blodet fra en annen hannværen, og egget fra hunnen. Livet som var i dette, kunne ikke komme tilbake over hans liv fordi det var dyreliv. Dyreliv har ikke en sjel og vet derfor ikke forskjell på rett og galt. Det kunne derfor ikke komme tilbake.

But on this, when we really place our hands upon our sacrifice, Jesus, and feel in our hearts that we're guilty, and know what we're doing, the blood of that sacrifice… The life that was in that blood was God himself, so He comes back upon you with the Holy Spirit.
You become a son of God then, with no more conscience of sin. "He that's borned of God does not commit sin." He can't sin. The seed of God's in him---he can't sin. There's no more desire of sin at all. As long as you're desiring to sin, you're guilty of it. But when you have no more desire, if you do anything wrong, then you don't willfully do it. Hebrews 6 said if we sin willfully after we receive the knowledge of the truth, there remaineth no more sacrifice for sin---sin willfully. So if you continually want to sin willfully, there's something wrong with your experience.

Men når vi virkelig legger hendene våre på vårt offer, Jesus, og føler i hjertet at vi er skyldige, og forstår hva vi gjør, ser vi at blodet av det offeret... Livet som var i det blodet var Gud Selv, så Han kommer tilbake over oss med Den Hellige Ånd. Da blir vi Guds barn, uten mer samvittighet for synd. "Den som er født av Gud, synder ikke." Han kan ikke synde. Guds sæd er i ham—han kan ikke synde. Det er ingen lyst til synd overhodet. Så lenge du har lyst til å synde, er du skyldig. Men når du ikke lenger har denne lysten, og skulle gjøre noe galt, gjør du det ikke med vilje. Hebreerne 6 sier at om vi synder med vilje etter å ha mottatt kunnskapen om sannheten, finnes det ingen mer offer for synd—synd med vilje. Så hvis du stadig ønsker å synde med vilje, er det noe galt med din erfaring.

Now when she heard Him… She was right when He said, "I am the resurrection and the life." "I am…" Oh, what an assurance of the promised word!---for He was that I AM that was in the wilderness with Moses, back there in the burning bush. Even when all hopes was gone, yet she was satisfied if she could only get Him to ask, it would take place.
Now, how we need faith like that today! Now, she had to believe for the impossible to the modern mind, modern way of thinking. She had to believe for the impossible. But impossible things are made real when God is took at his Word. The impossible is made realities when God's taken at his Word. Notice, how beautiful. "But even now, Lord, even now," no matter what the situation is. "Even now, whatever you ask God, God'll do it," in that dark hour.

Da hun hørte Ham... Hun hadde rett når Han sa: "Jeg er oppstandelsen og livet." "Jeg er..." Å, hvilken forsikring om det lovede Ord!—for Han var den JEG ER som var i ødemarken med Moses, der i den brennende busken. Selv når alt håp var ute, var hun likevel tilfreds hvis hun bare kunne få Ham til å be, så ville det skje.
Akkurat slik tro trenger vi i dag! Hun måtte tro på det umulige i en moderne tankegang. Hun måtte tro på det umulige. Men umulige ting blir virkelige når Gud tas på Hans Ord. Det umulige blir realiteter når Gud tas på Hans Ord. Legg merke til hvor vakkert: "Men selv nå, Herre, selv nå," uansett hva situasjonen er. "Selv nå, hva enn Du ber Gud om, Gud vil gjøre det," i den mørke timen.

Let's just review a couple of people here, or so, in the Bible just a minute---just to get that dark hour before we call the prayer line. Let's think of Job. He was the most righteous man on earth and Satan come upon him. And come to God first, and accused Job of being just God's pet. Said, "Sure---got him all fenced up. Break the hedge, and I'll make him curse you to your face."
God said, "You can't do it," see. And now Job got into all kinds of trouble. Remember, he lost all of his wealth, he lost all of his popularity.

La oss ta en titt på et par personer i Bibelen nå, bare for å minne oss om den mørke timen før vi kaller opp bønnekøen. La oss tenke på Job. Han var den mest rettferdige mannen på jorden, og Satan kom over ham. Først gikk Satan til Gud og anklaget Job for å være Guds kjæledegge. Satan sa: "Selvfølgelig har Du satt en beskyttelse rundt ham. Fjern hegnet, og jeg skal få ham til å forbanne Deg rett opp i ansiktet."
Gud sa: "Du klarer det ikke." Husk, Job havnet i en mengde trøbbel. Han mistet all sin rikdom og all sin popularitet.

He was a prince, you know, in the East, and all the young princes used to come and bow before him because he was a man of wisdom. He was a prophet, and everybody wanted to see him and talk with him. Just a moment, just a moment of his time would just mean so much.
And how he used to walk down the street with honor in his heart for God, because God had made him a prophet! And the wise men would come up and say, "Job, sir, we know that the great God of heaven is with you. Just one piece of advice we'd like to have. We've done a certain, certain, thing. What should happen?" God would reveal it to Job, and they'd go do that that way, and that was just the way it would be. That was fine.
But all at once all the people got against him. Everybody turned him down. Then the cyclones come---killed his children, and killed all of his animals. Everything he had was gone. Then come some of his very best … maybe the deacons of his church, see, come to give him comfort. And they was accusing, "Now, Job, you know a man that was favored with God like you, and all this is happened to him---there's got to be something wrong. You've done something wrong."
Job said, "I am satisfied that I never. My heart is clean before God, and I made my sacrifice." Amen.

Han var en prins i Østen, og alle de unge prinsene pleide å komme og bøye seg for ham fordi han var en vis mann. Han var en profet, og alle ønsket å se og snakke med ham. Bare et øyeblikk av hans tid betydde så mye.
Han gikk nedover gaten med ære i hjertet for Gud, fordi Gud hadde gjort ham til en profet. De vise menn kom og sa: "Job, sir, vi vet at den store Gud i himmelen er med deg. Vi ønsker bare ett råd. Vi har gjort en bestemt handling. Hva bør skje?" Gud åpenbarte det for Job, og de fulgte hans råd, og slik var det. Det var fint.
Men plutselig vendte alle seg mot ham. Alle tok avstand fra ham. Så kom syklonene, drepte hans barn og alle dyrene hans. Alt han eide var borte. Så kom noen av hans beste venner, kanskje menighetens diakoner, for å trøste ham. Men de anklaget: "Nå, Job, du vet at en mann som er favorisert av Gud som deg ikke ville oppleve dette uten grunn. Det må være noe galt. Du har gjort noe galt."
Job svarte: "Jeg er sikker på at jeg ikke har gjort noe galt. Mitt hjerte er rent for Gud, og jeg har gjort mitt offer." Amen.

There you are. Then stand on it. If you've met God's requirements, stay right there. Don't you move.
Abraham called everything contrary to that promise as though it wasn't. He staggered not at the promise through unbelief but was strong, giving praise to God. Job stayed right with it. And after a while his own wife kind of turned against him. Job got broke out with boils. His own health failed, and he went out and sat on the ash heap and scraped himself with a piece of crock or something. Scraped… You just imagine what a miserable shape that man was in!

Der har du det. Stå fast ved det. Hvis du har møtt Guds krav, bli akkurat der. Ikke flytt deg.
Abraham anså alt som var i strid med løftet som om det ikke eksisterte. Han vaklet ikke i troen på løftet, men var sterk og ga Gud ære. Job holdt seg trofast. Etter en stund vendte til og med hans egen kone seg mot ham. Job ble dekket av byller, og helsen sviktet. Han gikk ut og satte seg på en askehaug og skrapte seg med et stykke keramikk eller lignende. Du kan bare forestille deg hvilken elendig tilstand den mannen var i!

I remember taking that, one time at my tabernacle years ago, and I was on it for a year---just the book of Job. That's the way we just break it down---just lace the whole Word together. And then I had him on that ash heap there for about five straight Sundays, and I never did… After a while a little sister wrote me a letter, and she said, "Brother Branham, when you going to get Job off that ash heap?" But I was trying to make a point, see. I was trying to get this settled, that … why he was there.
And his wife come out and said, "Job, you're miserable! Why don't you curse God, and die the death?"
Now look. He didn't call her a foolish woman. He said, "Thou speakest like a foolish woman." In other words, you speak foolish. He said, "The Lord gave, and the Lord taketh away; blessed be the name of the Lord."

Jeg husker en gang for mange år siden i mitt kapell, hvor jeg underviste i Job-boken i et helt år. Vi brøt ned teksten og bandt hele Ordet sammen. Jeg hadde Job på askhaugen i omtrent fem søndager på rad, og til slutt skrev en liten søster et brev til meg og spurte: "Bror Branham, når skal du få Job bort fra askhaugen?" Men jeg prøvde å få frem et poeng, nemlig hvorfor han var der.
Hans kone kom ut og sa: "Job, du er elendig! Hvorfor forbanner du ikke Gud og dør?"
Legg merke til, han kalte henne ikke en tåpelig kvinne. Han sa: "Du taler som en tåpelig kvinne." Med andre ord, du snakker tåpelig. Han sa: "HERREN gav, og HERREN tok; velsignet være Herrens navn."

Then he knowed he was going to die, and he said, "Lord [the fourteenth chapter of Job]," he said, "there's hope in a tree if it blows down." He knowed it'd been … it'd influenced people, his life had been useful. God never give us our lives just to hang around this, that; He give it to be useful for Him. Do something! Tell somebody else! If you can't talk, whistle a hymn, or something. Give some impression somewhere. And Job was a type of man that was useful.
He said, "If a tree goes down to the grave … the scent of rain, the roots come out again. If a flower dies, the little seed lays there and bursts open. The pulp runs out of it. There'll be no way you can find the life in it. But when spring comes around, up comes that little flower again. Now there's hope if a flower dies, if a tree dies. But a man," said, "he layeth down, he giveth up the ghost. His sons comes to honor him; he perceiveth not." Job wanted to know: When they plant a seed in the ground and it comes up; but they plant a man in the ground and he don't come up.
"Now," he said, "What about all this?" And he couldn't understand it. How a man … much more glory than a flower; a man … much more glory than a tree; in the image of God---and yet He planted him in the ground and that settled it. His sons come to mourn and he perceiveth not. "Oh, that thou would hide me in the grave, that thou would keep me in the secret place till thy wrath be past. Thou appointest me a time and place I could not pass."

Han visste at han skulle dø, og sa: "Herre," (fra det fjortende kapittel i Job), "det er håp for et tre hvis det blir felt." Han visste at livet hans hadde påvirket mennesker og at det hadde vært nyttig. Gud ga oss ikke livene våre bare for å drive rundt; Han ga oss dem for å være nyttige for Ham. Gjør noe! Fortell noen! Hvis du ikke kan snakke, plystre en salme eller noe. Gi et inntrykk et sted. Job var en mann som var nyttig.
Han sa, "Hvis et tre dør, vil det komme nye røtter ved duften av regn. Hvis en blomst dør, ligger det lille frøet der og brytes opp. Pulpusen renner ut, og det er umulig å finne livet i det. Men når våren kommer, spirer den lille blomsten igjen. Det er håp hvis en blomst dør, hvis et tre dør. Men et menneske," sa han, "han legger seg ned og gir opp ånden. Hans sønner kommer for å hedre ham, men han merker det ikke." Job ville vite: Når de planter et frø i bakken, spirer det opp igjen; men når de planter et menneske i bakken, kommer det ikke opp.
"Så," sa han, "Hva med alt dette?" Han kunne ikke forstå det. Hvordan et menneske – med mer ære enn en blomst, med mer ære enn et tre, skapt i Guds bilde – kunne legges i bakken, og det er slutten. Hans sønner kommer for å sørge, og han merker det ikke. "Å, at Du ville skjule meg i graven, at Du ville holde meg på det hemmelige stedet til Din vrede er over. Du bestemmer en tid og et sted som jeg ikke kan passere."

Notice, now, when all this distress come, and his friends turned their back upon him and accused him of being a secret sinner, wife had turned him down, everybody had turned him down---said his breath was strange to his wife---and all the things that happened to him… And looked like God turned him down, and he's going to die and go into the ground.
God spoke to him, as much as if to say, "Job, now gird up your loins. I'm going to talk to you." And then when He said, "You see, the tree never sinned. The flower never sinned. It served my purpose. Therefore it was germitized, one to the other. And it didn't sin, so it rises up again. But a man sinned; therefore he's cut off."
So then Job began to wonder. And then he got in distress, just like Martha did. In the darkest hour, when all of his influence… Had he lived it in vain?
How would He speak to Job? He's a prophet. How would He speak to him? In a vision. Then he looked up, and the thunders roared, the lightnings flashed---and Jesus came along. Then he seen Him in the last days. He said, "I know my redeemer liveth, and at the last days he'll stand upon this earth. Though the skin worms destroys this body, yet in my flesh shall I see God, whom I shall see." The darkest hour, then Jesus come along. Now that's the oldest book in the Bible---Job. It was wrote before Genesis was written, they claim.

Legg merke til, nå som all denne nøden kom, og vennene hans vendte seg imot ham og beskyldte ham for å være en hemmelig synder, kona avviste ham, alle avviste ham---de sa at pusten hans var fremmed for kona hans---og alt som skjedde med ham… Og det så ut som Gud forlot ham, og han var i ferd med å dø og gå i graven.
Gud talte til ham, som om Han sa: "Job, spenn opp beltet ditt. Jeg skal tale til deg." Og så sa Han, "Ser du, treet syndet aldri. Blomsten syndet aldri. Den tjente Mitt formål. Derfor ble den besmittet, én til den andre. Og den syndet ikke, så den stiger opp igjen. Men et menneske syndet; derfor blir han avskåret."
Så begynte Job å undre. Og så ble han i nød, akkurat som Marta gjorde. I den mørkeste stund, når all hans innflytelse… Hadde han levd forgjeves?
Hvordan skulle Han tale til Job? Han er en profet. Hvordan skulle Han tale til ham? I et syn. Så så ham opp, og tordenen brølte, lynet blinket --- og Jesus kom. Da så han Ham i de siste dager. Han sa: "Jeg vet at min gjenløser lever, og ved de siste dager skal Han stå på denne jord. Selv om hudormer ødelegger denne kroppen, skal jeg i mitt kjød se Gud, som jeg skal se." I den mørkeste stund, da kom Jesus. Nå, det er den eldste boken i Bibelen --- Job. Den ble skrevet før Første Mosebok, hevder de.

Notice, now, Moses and his dark hour. He'd knowed his mother had told him how Jehovah had raised him up, how he was going to be the deliverer of the people. And he had tried to do it in a military standpoint, 'cause he was a military man---raised up with Pharaoh and become a leader. He was the next Pharaoh to be. And he went out to try to deliver them with his own hand. But God don't deliver like that. God delivers by his hand. So he got smart, educated, and learned all the… Got his Ph.D and LL.D., and all the L.L.'s and D.D.'s, that went with it, I guess. So he thought, "I've really got her now. I'm just fresh out of the seminary." So he goes out there---and he failed!

Legg merke til Moses i hans mørkeste time. Han visste at moren hans hadde fortalt ham hvordan Jehova hadde oppdratt ham, hvordan han skulle bli folkets frigjører. Han hadde forsøkt å gjøre det på en militær måte, for han var en militærperson - oppdratt med Farao og blitt en leder. Han var tiltenkt å bli den neste Farao. Han prøvde å frigjøre dem med sin egen innsats. Men Gud frigjør ikke på den måten. Gud frigjør ved Sin hånd. Moses ble klok, utdannet, og tilegnet seg mange doktorgrader og titler. Han tenkte, "Nå har jeg virkelig fått det til. Jeg er nettopp uteksaminert fra seminaret." Så han prøvde å utføre sitt oppdrag - og han mislyktes!

Then God took him out there for forty years and took all that education out of him, see---forty years. Now he's an old man, whiskers hanging way down at his waistline, a stick in his hand, all hopes of delivering the people is done gone; them poor Hebrews down there, suffering with them task masters, and beaten backs---and mud-daubers in that mud. All hopes of deliverance was gone.
And then one day, on the backside of the desert, Jesus came along---a pillar of fire. He said, "I AM." That's what He was.
One day He was talking. They said, "Why, you say you've seen Abraham? Why," they said, "why, you're not over fifty years old, and say… We know you're mad. You've got a devil."
He said, "Before Abraham was, I AM." So it was Jesus came along, in a pillar of fire, in his darkest hour. And he went down.
Then, you know, when Jesus gets ahold of you it makes you do things that sounds crazy to the world. Could you imagine that old man going down there to take that city over, or that country over? and he did it---with a crooked stick in his hand. But he himself was in the hand of God---that's what made the difference.

Så tok Gud ham ut dit i førti år og fjernet all den utdannelsen fra ham, se—førti år. Nå er han en gammel mann, med skjegg som henger ned til livet, en stokk i hånden, og alle håp om å befri folket er borte; de stakkars hebreerne der nede, som lider under oppsynsmennene, med piskede rygger og mudderklatter i gjørmen. Alle håp om befrielse var forsvunnet.
En dag, på baksiden av ørkenen, kom Jesus i form av en ildsøyle. Han sa: "JEG ER." Det var det Han var.
En dag snakket Han. De sa: "Hvordan kan du ha sett Abraham? Du er ikke engang femti år gammel, og du påstår… Vi vet du er gal. Du har en ond ånd."
Han sa: "Før Abraham var, JEG ER." Så Jesus kom som en ildsøyle i hans mørkeste stund. Og han dro ned.
Når Jesus griper tak i deg, får Han deg til å gjøre ting som virker gale for verden. Kan du forestille deg den gamle mannen som går ned dit for å ta over byen, eller landet? Og han gjorde det—med en krum stokk i hånden. Men han var selv i Guds hånd—det var det som gjorde forskjellen.

Let's talk of another character just a moment. Let's talk about Jairus in the Bible, the days of Jesus. He was a fine little fellow. He was a believer---a secret believer. I call him something like a borderline believer, like the spies that went over and tasted the good things, and come back and said it couldn't be done. But Jairus was a secret believer.
He believed the Lord Jesus, because… He was a fine fellow, and he probably studied the scrolls and seen where Jesus met all these requirements, and He was that prophet that was supposed to be raised up according to Moses. But he couldn't make his confession because that anybody that made a confession that they'd been out with Jesus, well, right then they was excommunicated. And he was a priest!

La oss snakke om en annen karakter et øyeblikk. La oss snakke om Jairus fra Bibelen, fra Jesu dager. Han var en fin og beskjeden mann. Han var en troende—men en hemmelig troende. Jeg kaller ham noe som en grense-troende, likt spionene som dro over og smakte de gode tingene, men vendte tilbake og sa at det ikke kunne gjennomføres. Men Jairus var en hemmelig troende.
Han trodde på Herren Jesus fordi han sannsynligvis studerte skriftene og så at Jesus oppfylte alle disse kravene. Han var den profeten som skulle reises opp ifølge Moses. Likevel kunne han ikke bekjenne dette offentlig, for hvis noen bekjente å ha vært sammen med Jesus, ble de straks ekskommunisert. Og Jairus var en prest!

But you know God has a way of forcing the issue sometimes to make you do it.
So you know, he had a little girl---his only child. And she got real sick, and he called the doctor. And the doctor done all he could do, and the little kid got sicker and sicker. Now the doctor had called him out and said, "Jairus, I hate to tell you this, Doctor, or Reverend Jairus, but you know what? That baby's going to die. It's just got about a hour more to live." I can imagine all, hysterically, the people standing around, weeping. And they laid her out on a little cot, little sofa there, like.
And then I can see little Jairus go around and get his little ministerial hat, and pull it on, his wife say, "Where you going?"
"You know, I guess it's forced to me." Then he walks out the door.
And said, "Where? …"
His pastor, standing there, said, "Jairus, where you going?"
"Oh, I thought I'd take a walk." You know, it's his darkest of hour.
Here comes somebody up the road, said, "Hey, Jairus! You know who's down at the wharf? Jesus of Nazareth! That prophet just arrived!"
It was his darkest of hour. Then Jesus come along, just at the dark hour. I can see him pull that little hat down over his face, and take down the road as hard as he can go. He said, "Lord, come lay your hands upon my child and she'll live."
While he was on his road going back, the first thing you know somebody else said, "Don't trouble Him. She's already died. She died yesterday, and she's laying out now." Oh, his little heart was about to break.
I can see Jesus look at him, and said, "Did not I tell you, 'Fear not and you'll see the glory of God'?"
I imagine his heart went back to beating right. Went up the road, watching every move. He got in the house and said, "Oh, she's dead."
He said, "She's not dead; she's asleep."
"Well," he said, "now we've heard You were crazy; now we know You are."
He said, "Get out, all you unbelievers! I can't do nothing while you unbelievers are sitting here." He put them all out. Then He walked over to the child, said, "Rise up, maiden." And she rose up. The darkest of hours---death done struck the home. Then Jesus come along.

Du vet, Gud har en måte å tvinge frem situasjoner på noen ganger for å få deg til å handle. Han hadde en liten jente—sitt eneste barn. Hun ble veldig syk, og han ringte legen. Legen gjorde alt han kunne, men barnet ble bare sykere. Legen tok ham til side og sa: "Jairus, jeg hater å si dette, men barnet ditt kommer til å dø. Hun har kun en time igjen å leve." Jeg kan forestille meg folk stå rundt, gråte hysterisk. De la henne på en liten sofa.
Så ser jeg for meg at Jairus tar på seg prestekappen sin. Kona spør: "Hvor skal du?"
"Jeg har ikke noe valg," svarer han og går ut døren.
Pastoren hans står der og spør: "Jairus, hvor skal du?"
"Jeg tenkte jeg skulle ta en tur." Det var hans mørkeste stund.
Plutselig kommer noen langs veien og sier: "Hei, Jairus! Vet du hvem som er nede ved bryggen? Jesus fra Nasaret! Profeten har akkurat ankommet!"
I hans mørkeste time kommer Jesus. Jeg ser for meg Jairus trekke hatten nedover ansiktet og skynde seg bortover veien. Han sa: "Herre, kom og legg din hånd på barnet mitt, så vil hun leve."
Mens han var på vei tilbake, kom noen andre og sa: "Ikke uro Ham. Hun er allerede død. Hun døde i går, og nå ligger hun utstilt." Hans hjerte var knust.
Jesus ser på ham og sier: "Sa jeg ikke til deg, 'Frykt ikke, så skal du se Guds herlighet'?"
Hjertet hans begynte å slå normalt igjen. Han skynder seg hjem og ser jenta ligge der. "Hun er død," sier han.
Jesus svarer: "Hun er ikke død; hun sover."
"Nå vet vi at Du er gal," sier de andre.
Jesus svarer: "Gå ut, alle dere som ikke tror! Jeg kan ikke gjøre noe mens dere er her." Han sendte dem ut. Så gikk Han bort til barnet og sa: "Reis deg, pike." Og hun reiste seg. I den mørkeste stund—når døden hadde slått til—kom Jesus.

Now we notice when his little girl was sick he didn't wait, like Nicodemus, for a private interview at night. The need was right then. He had to go to action right now. It's the same right now. If every time you want to get healed, right now's the time. Don't wait for some other time. This is the time to go in action. Yes, sir. He got desperate---then Jesus come and called her from the dead.

Når datteren hans var syk, ventet han ikke, som Nikodemus, på et privat møte om natten. Behovet var øyeblikkelig. Han måtte handle med en gang. Slik er det også nå. Hvis du trenger å bli helbredet, er det nå tiden for handling. Ikke vent på en annen anledning. Dette er tiden for å handle. Ja, sir. Han ble desperat—og da kom Jesus og kalte henne opp fra de døde.

Blind Bartimaeus---one more character we'd speak of just for a minute. I'd like to give you his life story, how he was … how he made his living by little doves a-tumbling. And so, in them days they had a lamb that would lead a blind man, just like they have today a dog that leads the blind.
And so one day, the story told about blind Bartimaeus, that (Jesus, before He'd come on the scene) that he had a little girl that was sick. And he told … went out and cried, and prayed to the Lord, and said, "Lord, if you … if you'll just give me this life of my little girl… I've never been able to see her, but if you'll just let her live I promise you tomorrow that I'll give you my two turtle doves." That's what he had to entertain the people. So many beggars, he had to have something unusual. So two little turtle doves that tumble over one another…
So he said … well, he offered … give the offering, because the child got well.

La oss snakke kort om en annen karakter, blinde Bartimeus. Jeg vil gjerne gi deg et glimt av hans livshistorie og hvordan han livnærte seg ved å fremvise små duer som tumlet omkring. På den tiden brukte de en lam for å lede en blind mann, på samme måte som en hund leder de blinde i dag.
En dag, før Jesus kom på scenen, forteller historien at Bartimeus hadde en liten datter som var syk. Han gikk ut, gråt og ba til Herren: "Herre, hvis Du bare gir livet tilbake til min lille datter ... Jeg har aldri kunnet se henne, men hvis Du bare lar henne leve, lover jeg å gi Deg mine to turtelduer i morgen." Disse duene brukte han til å underholde folk. Det var mange tiggere, så han måtte ha noe spesielt. De to små turtelduene tumlet over hverandre og fanget folks oppmerksomhet.
Så, Bartimeus holdt sitt løfte og ga offeret fordi barnet ble frisk.

A few nights after that the wife got sick. And he made his way around the side of the house, and said, "Lord, I haven't got nothing else but my little lamb that leads me." He said, "If you let her get well," said, "I'll give you this lamb." And so the next day his wife got well.
So here he was, going down. Said… The priest said, "Where goest thou, blind Bartimaeus?"
He said, "I'm going down to offer this lamb." Said, "My wife … Jehovah healed my wife." And said, "I'm going to offer this lamb."
Said, "You can't offer that lamb, Bartimaeus." Said, "That lamb is your eyes."
He said, "But if Bartimaeus will obey his promise to God, God will provide a lamb for Bartimaeus's eyes."

Noen netter etterpå ble kona syk. Han gikk rundt til siden av huset og sa: "Herre, jeg har ingenting annet enn mitt lille lam som leder meg." Han sa: "Hvis Du lar henne bli frisk, skal jeg gi Deg dette lammet." Og neste dag ble kona frisk.
Så her var han, på vei ned. Presten spurte: "Hvor går du, blinde Bartimeus?"
Han svarte: "Jeg går ned for å ofre dette lammet. Min kone... Jehova helbredet min kone." Og han sa: "Jeg skal ofre dette lammet."
Presten sa: "Du kan ikke ofre det lammet, Bartimeus. Det lammet er dine øyne."
Bartimeus svarte: "Men hvis Bartimeus holder sitt løfte til Gud, vil Gud sørge for et lam til Bartimeus' øyne."

One day he heard a racket coming through the city, some of them hollering, "Say, you prophet of Galilee, they tell me that you raise the dead [That was the priest.] We got a graveyard full of them up here. Come up and raise some of them. They tell me you raise the dead. Let's see you go raise one of them. Some good men laying up there---let's see you raise them."
Others said, "If thou be a prophet, tell me what I done yesterday."
Some of them said, "Glory to God in the highest. Make way for the King of Israel."

En dag hørte Han et bråk i byen. Noen ropte, "Si oss, profet fra Galilea, de sier du vekker opp de døde [Det var presten.] Vi har en kirkegård full av dem her oppe. Kom og reis opp noen av dem. De sier du vekker opp de døde. La oss se deg vekke en av dem. Noen gode menn ligger der oppe—la oss se deg vekke dem."
Andre sa, "Hvis du er en profet, fortell meg hva jeg gjorde i går."
Noen sa, "Ære være Gud i det høyeste. Gi plass for Israels Konge."

All kinds of fusses, and hundreds of them…
Now if you'll go … ever go to Jericho and mark where he was sitting, he was almost two hundred yards from where they went out the gate. Now, no doubt people crowded over him, and the poor old fellow sitting there in the wind with … shivering, the rags around him. And no lamb to lead him. No … and no doves. And he has probably no fuel in for the winter. And it might have been around October and it was cold. And there he sat in that condition.
And some kind lady must have said to him, when he said, "Who … what's all the noise about?" You know, there's something strange: where Jesus is, there's always a lot of noise. That's right. He said, "What's all the noise about? Well," he said…
This kind lady (she must have been a follower of Jesus), she said, "You know. It's Jesus of Nazareth."
"Well, who's Jesus of Nazareth?"
"Well, you know, the Scripture says that the Lord God's going to raise up a prophet."
"Oh, yes. You mean the Son of David. Is He on earth?"
"Why, I have seen Him do just exactly … He is the Word. That's exactly…"

Alle slags oppstyr, og hundrevis av dem...
Nå, hvis du noen gang drar til Jeriko og merker hvor han satt, var det nesten to hundre meter fra porten. Ingen tvil om at folk trengte seg mot ham, og den stakkars gamle mannen satt der i vinden, skjelvende med filler rundt seg. Ingen lam å lede ham. Ingen duer. Og han hadde sannsynligvis ikke noe brensel til vinteren. Det kan ha vært rundt oktober og det var kaldt. Og der satt han i den tilstanden.
En vennlig dame må ha sagt til ham: "Hva er alt oppstyret om?" Det er noe rart: der Jesus er, er det alltid mye støy. Det er sant. Han spurte: "Hva er alt oppstyret om?"
Denne vennlige damen (hun må ha vært en Jesu etterfølger) sa: "Du vet, det er Jesus fra Nasaret."
"Hvem er Jesus fra Nasaret?"
"Vel, Skriften sier at Herren Gud skal oppreise en profet."
"Å ja. Du mener Davids Sønn. Er Han på jorden?"
"Jeg har sett Ham gjøre nøyaktig ... Han er Ordet. Det er nøyaktig..."

He cried, "Oh, Jesus! Oh, Jesus, Son of David, have mercy on me!" Now he knowed He's done got past. He knowed his physical cry could not be heard. But he knowed if He was the Word, and He was that Messiah, He'd have to be a prophet 'cause Messiah was a prophet. And he knowed that He could… His faith in God… No doubt but what he screamed out, "Jehovah, have mercy on me! Have mercy! Now let me be able to stop Him!" And he cried, "Thou Son of David, have mercy upon me!" Probably, all the screams, He couldn't hear it, but his faith stopped Him. Jesus said so.
And Jesus stood still. I want to preach on that, maybe one Sunday---"And Then Jesus Stood Still." And He stood still. He looked around, and He said, "Your faith has made you whole." At the darkest hour, then Jesus come along.

Han ropte: "Å, Jesus! Å, Jesus, Davids Sønn, ha miskunn med meg!" Nå visste han at Jesus hadde gått forbi. Han visste at hans fysiske rop ikke kunne høres. Men han visste at hvis Jesus var Ordet, og Han var Messias, måtte Han være en profet fordi Messias var en profet. Og han visste at hans tro på Gud... Det er ingen tvil om at han skrek ut: "Jehova, ha miskunn med meg! Ha miskunn! La meg være i stand til å stoppe Ham!" Og han ropte: "Davids Sønn, ha miskunn med meg!" Sannsynligvis kunne Jesus ikke høre ham på grunn av all støyen, men hans tro stoppet Ham. Jesus sa det selv.
Og Jesus stanset. Jeg ønsker å preke om dette, kanskje en søndag—"Og Da Stanset Jesus." Og Han stanset. Han så seg rundt og sa: "Din tro har gjort deg hel." I den mørkeste stund kom Jesus til ham.

The morning just before that, there was a… When He … the morning just before He (come in) come out the gate that afternoon, He'd come into the city. There was a man in there named Zacchaeus, and he was a businessman in this city. And his wife, Rebekah, was a fine woman, a believer on the Lord Jesus. But he didn't believe it himself because the rabbi had told him, "There's no prophets. We ain't had prophets. That's a bunch of nonsense. Don't you believe such a thing as that. You're too much of a fine cultured man. Your business here… Why, don't you never do that. Look at your standing in the church."
And so he had told Rebekah, said, "Aw, that's nonsense. There is no such a things as prophets."

Morgenen før det, da Han... morgenen før Han kom ut porten den ettermiddagen, hadde Han kommet inn i byen. Der bodde det en mann ved navn Sakkeus. Han var en forretningsmann i byen, og hans kone, Rebekka, var en troende på Herren Jesus. Men han trodde ikke selv fordi rabbineren hadde fortalt ham, "Det finnes ingen profeter. Vi har ikke hatt profeter. Det er bare tull. Ikke tro på noe slikt. Du er en altfor fin og dannet mann. Ditt virke her... Nei, gjør aldri det. Se på din status i menigheten."
Han hadde sagt til Rebekka: "Å, det er tull. Det finnes ingen profeter."

But you know, Rebekah had prayed till his little heart was about to break. He wanted to see for himself. So he knowed He was to be in the city that day, so you know what he done? He was little in stature, so he couldn't be able to see Him when He passed by, on account of the crowd. So he said, "I'll find out whether He's a prophet or not. If I look at Him in the face. I'll tell you if He looks different from any other man."
So he climbed up in the tree and pulled all the leaves around him, and things, and sat there. And said, "Now, you know, when He passes by, I'll see Him."
So as He come around the corner (walking like this), walking down the street, got right under the tree and He stopped. Looked up, said, "Zacchaeus, come down. I'm going home with you."
Oh, his darkest hour! Was He a prophet, or wasn't He a prophet? In the darkest of hour, Jesus come along. He knowed who he was. "Zacchaeus, come down."
Zacchaeus said, "If I've done any wrong I'll pay it back. I'll do anything." He was convinced. Jesus came along.

Rebekah hadde bedt så mye at hjertet hans nesten brast. Han ønsket å se selv. Han visste at Jesus skulle være i byen den dagen, så hva gjorde han? Han var liten av vekst og kunne ikke se Ham på grunn av mengden. Derfor sa han: "Jeg skal finne ut om Han er en profet. Hvis jeg ser Ham i ansiktet, vil jeg kunne si om Han skiller seg fra andre menn."
Så han klatret opp i et tre, dro til seg blader og satte seg der. "Når Han passerer, vil jeg se Ham," tenkte han.
Da Jesus kom rundt hjørnet og gikk nedover gaten, stoppet Han rett under treet. Jesus så opp og sa: "Sakkeus, kom ned. Jeg skal hjem til deg."
I hans mørkeste stund, var Jesus en profet eller ikke? I hans mørkeste time kom Jesus. Han visste hvem Sakkeus var. "Sakkeus, kom ned."
Sakkeus sa: "Hvis jeg har gjort noe galt, skal jeg betale det tilbake. Jeg gjør hva som helst." Han var overbevist. Jesus kom.

The woman with the blood issue had went… The Bible said she had spent all of her money with the doctors. None of them could help her. No doubt the doctors tried hard, but they'd failed. They couldn't help her. She'd had this blood issue for years and years, probably since menopause---and she was an old woman now. And just kept going on---couldn't do it. All she had … she was in desperate because…
No doubt that morning when the little boat pushed into the willows down there, somebody… She lived up on the hill above. Probably her husband had done sold the horses and the farm was mortgaged and everything, trying to get his poor little wife healed. She had heard about Him. She said, "Who is that down there?"
Said, "That's that prophet from Galilee."
She said within her heart, no scripture for it, "I believe Him, and if I can only touch that righteous man's garment, I'll be made well." Hmm. If she could do that without a Scripture promise, what ought we to do with the Scripture promise?
She pushed through. There was the pastor, all of them, standing there to criticize her, making fun of Him and trying to get Him to leave the land. They didn't want their people all disturbed in their minds. They couldn't cooperate in the meeting. There wasn't nothing they could do.

Kvinnen med blodsykdommen hadde brukt all sin penger på leger, men ingen av dem kunne hjelpe henne. Bibelen sier at hun hadde vært syk i mange år, kanskje helt siden overgangsalderen, og nå var hun en eldre kvinne. Legene hadde sikkert prøvd sitt beste, men de hadde mislyktes. Hun var desperat.
Ingen tvil om at hun den morgenen, da den lille båten la til i sivet, bodde oppe på en høyde i nærheten. Kanskje hadde mannen hennes solgt hestene og pantsatt gården i forsøk på å få sin kjære kone helbredet. Hun hadde hørt om Ham og spurte: "Hvem er det der nede?"
Noen svarte: "Det er profeten fra Galilea."
Hun hadde ingen skriftlig støtte for det, men sa til seg selv: "Jeg tror på Ham, og hvis jeg bare kan røre ved Hans kappe, vil jeg bli helbredet." Hmm. Hvis hun kunne gjøre det uten en skriftlig lovnad, hva burde vi da gjøre med den skriftlige lovnaden?
Hun trengte seg gjennom folkemengden, selv om pastoren og mange andre stod der og kritiserte Ham, gjorde narr av Ham og prøvde å få Ham bort. De ønsket ikke at deres folk skulle bli forvirret. De kunne ikke samarbeide i møtene. Det var ingenting de kunne gjøre.

But He come over to have a meeting, anyhow, see. So He was going to have it, anyhow.
So, we find out there was two or three there would help Him, so, bring Him across the river anyhow. So then we find out that on… As He started walking up, this little woman, she said, "Well, such a man as that---so important---I'm too insignificant for Him."
And many, some of them said, "Ahem! Introduce me to Him, 'cause I want to find out if He's a prophet or not. Ahem! So introduce me, Simon."
So-and-so … and everybody, "Hello, rabbi. Well, they say you're a prophet. Yeah, yeah."
"Thank you, sir."
"Lord bless you." Go on like that.
He went walking on. First thing … this little woman kept squeezing between them men and around till she touched his outer garment. Now, the Palestinian garment swings free and it's got an inward garment too, to keep the dust from the limbs. And He'd have never felt that physically. Then she touched Him. That's exactly what she wanted to do. She went back out and sat down.
That was her darkest hour. All the money was gone, everything else---and Jesus come along. Jesus turned and said, "Who touched me?" He looked out there, and there she was. He said, "Thy faith has saved thee."

Men Han kom over for å ha et møte uansett, ser du. Så Han skulle ha det, uansett.
Vi finner ut at det var to eller tre som ville hjelpe Ham, så de tok Ham med over elven uansett. Så, da Han begynte å gå opp, sa denne lille kvinnen: "Vel, en slik mann som Ham—så viktig—jeg er for ubetydelig for Ham."
Og mange, noen av dem sa: "Ahem! Introduser meg for Ham, for jeg vil finne ut om Han er en profet eller ikke. Ahem! Så introducer meg, Simon."
Så og så … og alle, "Hallo, rabbi. Vel, de sier du er en profet. Ja, ja."
"Takk, herr."
"Herren velsigne deg." De gikk videre slik.
Han gikk videre. Den lille kvinnen fortsatte å presse seg mellom mennene og rundt til hun rørte ved Ytterkjortelen Hans. Nå, den palestinske kledningen svinger fritt og har et indre plagg også, for å holde støvet borte fra lemmene. Han ville aldri ha merket det fysisk. Da hun rørte Ham, var det akkurat det hun ønsket å gjøre. Hun gikk tilbake og satte seg ned.
Det var hennes mørkeste time. Alle pengene var borte, alt annet også—og Jesus kom. Jesus snudde seg og sa, "Hvem rørte Meg?" Han så ut der, og der var hun. Han sa, "Din tro har frelst deg."

The little woman at the well---morally she couldn't have been any worse. She had … she'd just taken her sixth husband, so morally she couldn't have been any worse. Her darkest of hour---no doubt going up there and saying, "What a wretch am I. Now I'm a young, beautiful woman, but I'm beginning to age just a little bit. I'm getting into my twenties now. So my…"
See, so… Now just remember, sister. When you leave that twenty, when you leave twenty-two years old, you're failing. No matter whether you think you are or not, you are. You're failing. Every man is too. You… When you get about … you're…

Kvinnen ved brønnen kunne ikke ha vært mer umoralsk. Hun hadde tatt sin sjette mann, så på det moralske området kunne hun ikke ha vært verre. I sin mørkeste time, uten tvil, gikk hun opp der og tenkte: "For en elendig person jeg er. Nå er jeg en ung, vakker kvinne, men jeg begynner å eldes litt. Jeg nærmer meg tjueårene nå."
Se, så... Bare husk, søster. Når du passerer tjue to, begynner forfallet. Uansett om du tror det eller ikke, skjer det. Det skjer for alle.

That's what I asked at a Kiwanis meeting one time. I said, "Tell me how it is that when I eat food it makes blood cells, and I get bigger and stronger. When I was sixteen years old I eat the same thing I eat right now. I got bigger and stronger all the time. Now, ever since I passed twenty-two, no matter how much I eat, how well I take of myself, I'm getting weaker and older." Why is it? I renew my life now---every time I eat, I renew my life 'cause I put blood cells in---why won't it build me now like it did then? You can't scientifically prove it if you had to. It's appointment that God made, and you're going to meet it, too. Just remember that. You're coming to it.
Pour water out of a jug into a glass, and it gets half full. Then pour it faster, and it goes down. Tell me where it goes, and what happens. See, it's because God made the appointment.

En gang spurte jeg om dette på et Kiwanis-møte. Jeg sa: "Kan noen forklare meg hvordan det er at når jeg spiser mat, så danner det blodceller, og jeg blir større og sterkere? Da jeg var seksten år, spiste jeg det samme som jeg spiser nå. Jeg ble stadig større og sterkere. Men siden jeg fylte 22 år, uansett hvor mye jeg spiser eller hvor godt jeg tar vare på meg selv, blir jeg svakere og eldre." Hvorfor er det slik? Jeg fornyer mitt liv hver gang jeg spiser, fordi jeg tilfører blodceller. Hvorfor bygger det meg ikke opp nå som det gjorde da? Du kan ikke bevise det vitenskapelig. Det er en avtale Gud har gjort, og du vil også møte den. Bare husk det. Du kommer dit.
Hell vann fra en kanne i et glass, og det blir halvfullt. Hell det raskere, og vannstanden synker. Forklar meg hvor det blir av vannet, og hva som skjer. Se, det er fordi Gud har fastsatt det slik.

And this little woman, she knowed her days was about finished up. Then her occupation would be ruined. So she was thinking about, "What will I do?" But she said, "You know, I've always thought that some day there might be the Messiah come along." She walked up there to the well. It's usually when you're thinking about Him when He comes along, see. And so she walked up there. Darkness, all the women was gone away. And she was immoral, couldn't speak with them or nothing. Had the hooks and she let the windle down, and she started… She heard a man say, "Go get your husband and come here."
She said, "I don't have any husband."
He said, "That's right. You've had five, and the one you're living with now is not yours."
Then she got desperate. She said, "Sir, I perceive that you are a prophet. I know that when the Messiah cometh, that's what He'll do."
And He said, "I am he." I am he. Oh!

Denne lille kvinnen visste at hennes dager nærmet seg slutten. Hennes yrke ville dermed bli ødelagt, så hun tenkte: "Hva skal jeg gjøre?" Men hun sa, "Jeg har alltid tenkt at en dag vil kanskje Messias komme." Hun gikk opp til brønnen. Det er vanligvis når du tenker på Ham, at Han kommer. Alle de andre kvinnene var gått, og det var mørkt. Hun var umoralsk og kunne ikke snakke med dem. Hun senket bøtten ned i brønnen og begynte å trekke den opp. Da hørte hun en mann si: "Gå og hent mannen din og kom hit."
Hun svarte: "Jeg har ingen mann."
Han sa: "Det stemmer. Du har hatt fem, og den du bor med nå er ikke din."
Da ble hun fortvilet og sa: "Herre, jeg ser at Du er en profet. Jeg vet at når Messias kommer, vil Han gjøre dette."
Og Han sa: "Jeg er Han." Jeg er Han. Åh!

The disciples was upon the sea one night, and all hopes was gone. Maybe you're sitting here tonight the same way---all hopes gone. Their little boat was water-logged and everything, and Jesus had… They'd went away without Him. And then when they was screaming, and crying, and wondering what was going to happen, what taken place next? They seen Him come walking upon the sea. Do you know what? They were scared of Him. It looked spooky. Looked something like might be some kind of spiritualism or something, see. Here come a man walking like a shadow on the water, and they begin to scream out.
The only thing that could help them, and then they were afraid of it. If that ain't just exactly the way it is today. They're afraid of it. Afraid of it. But what happened? Just in the hour of their fear, a voice came, said, "Fear not. It is I." Then Jesus came along. Oh, my! Jesus came along. "Fear not. It is I."

Disiplene var på sjøen en natt, og alt håp var ute. Kanskje sitter du her i kveld med samme følelse—alt håp er borte. Båten deres var fylt med vann, og Jesus var ikke med dem. Da de skrek, gråt og lurte på hva som skulle skje, hva skjedde så? De så Ham komme gående på sjøen. Vet du hva? De var redde for Ham. Det så skummelt ut, som om det kunne være noe slags åndemaning. Her kom en mann, som en skygge, gående på vannet, og de begynte å skrike.
Det eneste som kunne hjelpe dem, men de var redde for det. Er ikke det akkurat slik det er i dag? Folk er redde for det. Redde. Men hva skjedde? I deres frykttime kom en stemme som sa: "Frykt ikke. Det er Meg." Så kom Jesus til dem. Å, min! Jesus kom til dem. "Frykt ikke. Det er Meg."

Now, Jesus is the same yesterday, today, and forever. I wonder tonight---I've got to omit some of my text here---but I wonder tonight, if we in this hour… The Master is come, as He has promised, and is calling for his believing children to recognize Him in his Word, making it manifest. I wonder if Jesus has come to us.
This is the darkest hour the church has ever seen. Now you know what? Every church soon is going to have to belong to that world council of churches. And when you do, you'll forfeit your evangelical rights when you do that. And if you don't, then you can't be a denomination no more, 'cause every denomination has to come into it. You've read of it the same as I have.
It's the darkest hour the little church has ever had. Everything has went out for it. Pentecost, oh, wake yourself up! And right in this darkest of hours, then here comes Jesus along to vindicate He's with you. He's here, see---the darkest of hours.

Jesus er den samme i går, i dag og til evig tid. Jeg undrer meg i kveld—jeg må utelate noe av teksten min her—men jeg undrer meg om vi i denne timen... Mesteren er kommet, som Han har lovet, og kaller sine troende barn til å gjenkjenne Ham i Hans Ord, og gjøre det manifest. Jeg lurer på om Jesus har kommet til oss.
Dette er den mørkeste timen menigheten noensinne har sett. Vet du hva? Snart må hver menighet tilhøre Verdensrådet av kirker. Og når du gjør det, vil du gi avkall på dine evangeliske rettigheter. Og hvis du ikke gjør det, kan du ikke være en konfesjon lenger, for hver konfesjon må innlemmes. Du har lest om det, akkurat som jeg.
Dette er den mørkeste timen den lille menigheten noensinne har hatt. Alt har sviktet den. Pinsebevegelsen, å, våkn opp! Og nettopp i denne mørkeste timen kommer Jesus for å bekrefte at Han er med dere. Han er her, se—den mørkeste timen.

I heard a little story---just take me a minute to tell it. A woman called the county to come to look at her, 'cause she was poverty-stricken. She had a son. He had went to India some time ago, and he … a very nice friend, and fine boy. And so the woman just got so without food and everything, till the county had to come to investigate for county food for her. And when they was there, the man said, "Well, don't you have any loved ones to help you?"
She said, "Oh, I have a son."
Said, "What does he do?"
Said, "Oh, he's a electrical engineer in India."
"Well, who's he working for?"
Said, "The United States Government."
"Well," said, "don't he help you?"
Said, "Well," said, "he doesn't help me, but…"
Said, "Well," said, "why don't you ask him instead of calling the county?"
She said, "He's such a sweet boy. He writes me such sweet letters." And said, "I … you know, I love him so I can't tell him that I'm in need like this."
And said, "He writes you letters, and you hear from him and everything?"
"Yes."
"And still he don't help you?"
Said, "No," said, "but he sends me some of the prettiest pictures I ever seen in my life." And she said…
So the man said, "Let me see some of the pictures."
She said, "All right, sir. I got them right here in the Bible." And she opened them up, and begin to bring them out. And you know what they was? Money orders from India, with pictures. They all got pictures, you see. Money orders. She had thousands of dollars, but just didn't know what she was worth. It was all hid in the Bible.
I wonder tonight if Jesus wouldn't reveal to us what's hid in this Bible for us. We're rich in his grace and his mercy. I wonder if He would come and call for us. Let's look through the Bible and see what we have in Him, while we bow our heads just a moment.

Jeg hørte en liten historie—det tar bare et øyeblikk å fortelle den. En kvinne ringte kommunen for å få hjelp fordi hun levde i fattigdom. Hun hadde en sønn som hadde reist til India for en tid siden. Han var en veldig god venn og en flott gutt. Kvinnen hadde etter hvert gått tom for mat, så kommunen måtte komme for å undersøke behovet for mat for henne. Da de kom, spurte mannen: "Har du ingen slektninger som kan hjelpe deg?"
Hun svarte: "Jo, jeg har en sønn."
"Sa du, hva gjør han?" spurte han.
"Han er elektroingeniør i India," svarte hun.
"Hvem jobber han for?" fortsatte mannen.
"USAs regjering," svarte hun.
"Mener du at han ikke hjelper deg?" spurte han.
"Nei," sa hun, "men han skriver så flotte brev."
"Brever han deg, og hører du fra ham ofte?" spurte mannen.
"Ja," svarte hun.
"Og likevel hjelper han deg ikke?" spurte mannen igjen.
Hun svarte: "Nei, men han sender meg noen av de vakreste bilder jeg noen gang har sett."
Da sa mannen: "Kan jeg få se noen av bildene?"
Hun svarte: "Selvfølgelig, sir. Jeg har dem her i Bibelen." Hun åpnet den og begynte å ta dem frem. Vet du hva de var? Postanvisninger fra India, alle med bilder. Hun hadde tusenvis av dollar, men visste ikke hvor mye hun var verdt. Alt var gjemt i Bibelen.
Jeg undrer meg på om Jesus ikke i kveld kunne åpenbare for oss hva som er gjemt i denne Bibelen for oss. Vi er rike i Hans nåde og barmhjertighet. La oss se gjennom Bibelen og se hva vi har i Ham, mens vi bøyer våre hoder et øyeblikk.

Heavenly Father, let thy mercy… You're here, Father. I'm just as conscious of that… Why, you said, "Wherever two or three are gathered in my name, there I am in their midst." Now that's… Heavens and earth will pass away, but that never will. Help us tonight now, as we pray for these sick people for the next few minutes. Make yourself known, Lord. Jesus, come and call the sick, will You?---that they might know that You're a … You're omnipresent God. You're here, the same yesterday, today, and forever. Through Jesus' name I pray. Amen.

Himmelske Far, la Din nåde... Du er her, Far. Jeg er helt bevisst på det... Du sa jo: "Hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem." Himmel og jord skal forgå, men det skal aldri skje med Ditt Ord. Hjelp oss nå i kveld, når vi ber for disse syke menneskene i de neste minuttene. Gjør Deg kjent, Herre. Jesus, kom og kall på de syke, vil Du?---slik at de kan vite at Du er en allestedsnærværende Gud. Du er her, den samme i går, i dag og til evig tid. I Jesu navn ber jeg. Amen.

Friends, it's just a moment or two till it'll really be dismissing time. But let's call just a little prayer line. Would you like to have it? Raise up your hand if you're willing to stay another ten or fifteen minutes. God bless you. Just… Is it all right with the custodian? All right for us to have the…? Thank you very much.
Now, where's Billy? How many cards you got out? A, B, C. What'd we have out first? A's? Did we call from A's the first night here? Let's call some A's again. Let's see. Where did we start from? You remember? 1, wasn't it? Yes. 1 to 5. Let's call from somewhere else. Let's see. Where will we call from? Let's say 75.

Venner, det er bare et øyeblikk eller to før vi avslutter. Men la oss likevel ha en liten bønnekø. Vil dere ha det? Rekk opp hånden om dere er villige til å bli i ti til femten minutter til. Gud velsigne dere. Er det greit med vaktmesteren? Takk skal du ha.
Nå, hvor er Billy? Hvor mange kort har du delt ut? A, B, C. Hva startet vi med? A-kort? Begynte vi med A-kort den første kvelden her? La oss ta noen A-kort igjen. Hvor begynte vi? Noen som husker? Var det 1? Ja, 1 til 5. La oss starte et annet sted denne gangen. Hva med 75?

Who has prayer card A-75? Raise up your hand. That's good. Fine. We got … come right down here then. 75, 76. Raise your hand. 76? Right quick. All right. Can't get up? Or, no, it's way back in the back---excuse me. 76, 77? 77? Would you raise your hand, whoever's got the prayer card? Oh, someone here. All right. Right over here, sir. 77, 78? Quickly now, raise up your hand. 78? 78? 79, 80, 81, -2, -3, -4, -5. Let's just stand up there right quick.
Let's have a… Now will the rest of you just sit real still, reverent. Don't move around now. Let those just was called---79, 80, 80 to 85. Doesn't look like … there's not … maybe someone… Cards give out four or five nights ago, they might be not… 85 to 90, how many will come up from that? In A's, now, A---a prayer card A from 75, 80, 85, 90. That'll be fifteen people. One, two, three, four, five, six, seven, eight, nine, ten, there they are. Fine. That's good. That'll be fine, just for a minute now.

Hvem har bønnekort A-75? Rekk opp hånden. Fint. Kom ned her, da. 75, 76. Rekk opp hånden. 76? Fort nå. Greit. Kan ikke reise deg opp? Nei, det er helt bak i rommet—unnskyld. 76, 77? 77? Kan du rekke opp hånden, den som har bønnekortet? Å, noen her. Greit. Akkurat her, sir. 77, 78? Fort nå, rekke opp hånden. 78? 78? 79, 80, 81, -2, -3, -4, -5. Vennligst reis dere opp raskt.
Nå må resten av dere sitte stille og være ærbødige. Ikke beveg dere nå. Bare de som ble ropt opp—79, 80, 80 til 85. Det ser ikke ut som… kanskje noen… Kortene ble delt ut for fire eller fem netter siden, kanskje ikke… 85 til 90, hvor mange kommer opp derfra? I A-kategorien, nå, A—bønnekort A fra 75, 80, 85, 90. Det blir femten personer. En, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti, der er de. Fint. Det er bra. Bare et øyeblikk nå.

Now, how many of the rest of you out there that believes that you could do like that little woman did---touch the border of his garment? Raise up your hand and say, "I believe. I really believe that I can touch the border of his garment."
Now the Master has come. Now He'll… He's ready to call you, if you'll just believe Him. Now don't doubt Him; believe Him. Just have faith. Be real reverent. Believe with all of your heart now, that the Master has come and is calling for you.
Now, as the prayer line lines up down there… I think some of the brethren are helping to get the prayer line lined up, the way they're … in their numbers. Now everybody's got a card. And how many more cards is in here? Let's see your hands. Now, hold them. We're going to pray for every one of them. I don't care who they are, if the Lord lets me live, I'm going to pray for every one before I leave Sunday.

Hvor mange av dere tror at dere kan gjøre som den lille kvinnen gjorde – berøre kanten av Hans kappe? Rekk opp hånden og si: "Jeg tror. Jeg tror virkelig at jeg kan berøre kanten av Hans kappe."
Nå har Mesteren kommet. Nå er Han klar til å kalle på dere, hvis dere bare tror på Ham. Ikke tvil på Ham; tro på Ham. Ha tro. Vær virkelig ærbødig. Tro med hele hjertet, at Mesteren har kommet og kaller på dere.
Mens bønnekøen stiller seg opp der nede... Jeg tror noen av brødrene hjelper til med å organisere køen etter nummer. Nå har alle fått et kort. Hvor mange flere kort er her inne? La oss se hendene deres. Hold dem oppe. Vi skal be for hver enkelt av dere. Jeg bryr meg ikke om hvem de er; hvis Herren lar meg leve, skal jeg be for hver eneste en før jeg reiser på søndag.

Now remember there's a ministerial breakfast in the morning at … (Have you announced it, where it's at? It's been announced. All right.) which, if you can, come down. We'll be … [Brother Branham asks someone: "I suppose I'm supposed to speak in the morning?" Someone replies, "Yes."] All right. Okay. Fine. All right. What you say? Never heard you. I called about, I think, fifteen. 75, 80, 85, 90, something like that. That'll be all right. All right, start sending them up if you're looking [words not clear].
Now everybody real reverent. Now. Now listen. I know you got to go to work in the morning. Your job's important. I know that. Your children will be… The baby sitters expect you to leave at 9:30. But let's just wait just a moment. What's more important? To know whether this is the truth or not? What's more important than your soul? Now, if this Bible has promised this, God does it---that's the most important thing I can think of. (Had a chair over there at that sound system, and that's what was making that noise.)

Husk at det er en frokost for tjenestemenn i morgen. Det er blitt annonsert hvor det finner sted. Prøv å komme hvis dere kan.
Vi vil... (Bror Branham spør noen: "Jeg antar at jeg skal tale i morgen?" Noen svarer, "Ja.") Greit. Takk. Hva sa du? Jeg hørte ikke. Jeg ringte angående, tror jeg, femten. 75, 80, 85, 90, noe sånt. Det vil være greit. Begynn å sende dem opp hvis du ser etter det.
Alle må være veldig ærbødige nå. Lytt nøye. Jeg vet at mange må på jobb i morgen. Jobben deres er viktig. Jeg forstår det. Barnevaktene forventer at dere drar klokken 9:30. Men vent et øyeblikk. Hva er viktigere? Å vite om dette er sannheten eller ikke? Hva er viktigere enn deres sjel? Hvis denne Bibelen har lovt dette, og Gud gjør det – det er det viktigste jeg kan tenke på. (Det var en stol ved lydsystemet som laget den lyden.)

Now look. Now remember. Let everybody rest secure now. I hope I haven't impressed you to make you think that I'm some kind of a cult or something---that I would be that person, the Lord Jesus. You don't believe that, do you? Surely you don't. I am his servant. I am a sinner that's been saved by grace. But in this … the hour has come to where He's given a gift.
I just had an examination just recently, when a bunch of medical doctors taken me under advisement to put me on a test for a wave test. And you know what they come out and told me? Said, "I never seen such in my life." He said, "You know, your…" Said, "A person, when your five senses that the body's controlled in," said, "now," said, "that's your first conscious. You live in it. But when your five senses become inactive then you have a subconscious, and that's way off from you. You have to be dead to this feeling, or anything here. You go back off here to this subconscious, and you dream." Said, "There's some part of you that goes somewhere, and you … when you wake up back into this conscious again---you're shook back to here---you remember what you dreamed."

Nå se. Nå husk. La alle føle seg trygge nå. Jeg håper ikke jeg har fått dere til å tro at jeg er en eller annen form for kult, eller at jeg skulle være den personen, Herren Jesus. Dere tror ikke det, gjør dere? Det gjør dere vel ikke. Jeg er Hans tjener. Jeg er en synder som har blitt frelst av nåde. Men i dette … timen er kommet hvor Han har gitt en gave.
Jeg hadde nylig en undersøkelse hvor en gruppe leger tok meg under vurdering for å utføre en bølgetest. Og vet dere hva de sa til meg? De sa: "Jeg har aldri sett noe slikt før." De sa, "Vet du, ditt ..." De sa: "En person, når dine fem sanser som styrer kroppen er aktive," sa de, "det er din første bevissthet. Du lever i det. Men når dine fem sanser blir inaktive, da har du en underbevissthet, og den er langt borte fra deg. Du må være død for denne følelsen, eller noe her. Du går tilbake til denne underbevisstheten, og du drømmer." De sa, "Det er en del av deg som går et sted, og når du våkner tilbake til denne bevisstheten igjen---du blir ristet tilbake til her---husker du hva du drømte."

How many you ever had a dream? Sure. Years ago, all of you. Well, there was some part of you somewhere, 'cause you still remember it in your mind. Is that right? So that was your subconscious. He said, "That's the order. But," said, "Reverend Branham," said, "the tens of thousands times thousands of people we ever examined, we never found a character like you."
I said, "Am I crazy?"
He said, "I don't think people come all over the world and talk to a crazy man."
And I said, "Well, am I … I know I'm nervous."
He said, "No more than any other minister, or doctor, or anybody that deals with the public."
I said, "What's so strange?"
He said, "You know what? Your two consciouses lay right straight together." Said, "You could dream a dream with your eyes open." See, he didn't know what he was … what about it.
And I said, "Is that right?"
He said, "Yes." He said, "You wouldn't have to go to sleep to dream a dream."
I said, "Doctor, did you ever read about a vision? You know what a vision is?"
He said, "Is that a Bible term, Mr. Branham?"
I said, "Yes."
He said, "Well, I don't know nothing about the Bible." He said, "I wouldn't know what you was talking about."
I said, "Did you ever read the Bible?"
He said, "Yes."
"Read that in the Bible about the old prophets, of the Old…?"
"Oh," he said, "that … what … they foresaw things?"
"Yes," I said, "that happens to me, sir."
He said, "That… I'm glad you … that settles it. That's it, see." He said, "You know what? You ought to go in and let us examine… This would be a great scientific research."
I said, "Wait a minute, Doctor. Did you ever have a dream?"
He said, "Yes."
I said, "Then dream me a dream. Tell me what's going to happen tomorrow. You couldn't do it if you had to, see. Ever who lets you have that dream has to do it. Neither can I see a vision. It's got to be Him that lets visions… I can't see them till He tells me. I don't know what to say till He tells me to say." But it's a gift, you see, that… I was born with that. The first thing I ever remember in my life was seeing a vision---and not one time has it ever been wrong, see.
It's your… That's the reason you see people…

Har du noen gang hatt en drøm? Selvfølgelig. For mange år siden, alle sammen. Vel, det var en del av deg et sted, for du husker det fortsatt i tankene dine. Stemmer ikke det? Så det var din underbevissthet. Han sa, "Det er ordningen. Men," sa han, "Reverend Branham," fortsatte han, "i de titusenvis av mennesker vi noen gang har undersøkt, har vi aldri funnet en karakter som deg."
Jeg spurte, "Er jeg gal?"
Han svarte, "Jeg tror ikke folk fra hele verden ville komme for å snakke med en gal mann."
Da sa jeg, "Vel, jeg vet at jeg er nervøs."
Han sa, "Ikke mer enn noen annen predikant, lege, eller noen som jobber med publikum."
Jeg spurte, "Hva er så rart?"
Han svarte, "Vet du hva? Dine to bevisstheter ligger rett ved siden av hverandre." Han sa, "Du kunne drømme en drøm med øynene åpne." Han visste egentlig ikke hva han snakket om.
Jeg sa, "Er det sant?"
Han svarte, "Ja," og fortsatte, "Du trenger ikke sove for å drømme en drøm."
Jeg spurte, "Doktor, har du noen gang lest om en visjon? Vet du hva en visjon er?"
Han spurte, "Er det et bibelsk uttrykk, Mr. Branham?"
Jeg svarte, "Ja."
Han sa, "Vel, jeg kjenner ikke til Bibelen. Jeg ville ikke vite hva du snakket om."
Jeg spurte, "Har du noen gang lest Bibelen?"
Han svarte, "Ja."
"Har du lest om de gamle profetene fra Det Gamle Testamentet?"
Han sa, "Oh," og fortsatte, "de som forutså ting?"
"Ja," sa jeg, "det skjer med meg, sir."
Han sa, "Det… Jeg er glad for at du… det oppklarer det. Det er det," og fortsatte, "Vet du hva? Du burde la oss undersøke dette… Dette ville være en stor vitenskapelig forskning."
Jeg sa, "Vent litt, doktor. Har du noen gang hatt en drøm?"
Han svarte, "Ja."
Jeg sa, "Da kan du drømme en drøm for meg. Fortell meg hva som skal skje i morgen. Du kunne ikke gjøre det selv om du måtte. Den som gir deg drømmen, må gjøre det. På samme måte kan jeg ikke se en visjon med mindre Han lar meg. Jeg vet ikke hva jeg skal si før Han sier det til meg." Men det er en gave, forstår du, som… jeg ble født med. Det første jeg husker i livet var å se en visjon—og den har aldri vært feil, ikke en eneste gang.
Det er derfor du ser folk…

We do have a lot of impersonations. That's exactly right. But we'll always have that. Sure. I read the story of Martin Luther. To you Lutherans---the history of Martin Luther said it wasn't so strange that Martin Luther could protest the Catholic church and get by with it, but he could hold his head above all the fanaticism that followed his revival, and still stay clear with the Scripture. That's it. Just … that don't have anything to do with them. You're responsible before God, see. It's just a gift, see. You've dropped yourself over here, and then the Lord speaks.

Vi har mange etterligninger. Det stemmer. Men det vil vi alltid ha. Jeg leste historien om Martin Luther. Til dere lutheranere: Historien om Martin Luther sier at det ikke var så merkelig at han kunne protestere mot den katolske kirken og komme unna med det, men at han kunne holde hodet over all fanatismen som fulgte hans vekkelse, og fortsatt holde seg klar i tråd med Skriften. Det er poenget. Det har ingenting med dem å gjøre. Du er ansvarlig for Gud, skjønner du. Det er bare en gave. Du har plassert deg selv her, og så taler Herren.

Now here. Here… Is this the woman? Now here, this ought to prove… Now if everybody will be real reverent just a few minutes. May be newcomers here. Now here's a young woman. I've never seen her in my life. She's a stranger to me. I don't know her. But here we meet just like St. John 11, I mentioned there tonight, see, when … or St. John 4, I mean, where Jesus met the woman at the well I was speaking about.
She was probably much younger than Him. And He told her where her trouble was, and by that she said, "Now, sir, I perceive that you are a prophet." Now, see, a prophet is one who the Word of God has come to. The prophecy for that day, the word that's to be fulfilled in that day, come to that man and he is that living Word for that day.

Nå her. Er dette kvinnen? Nå, dette bør bevise... Hvis alle kan være helt stille i noen få minutter. Det kan være nye personer her. Her er en ung kvinne. Jeg har aldri sett henne før i mitt liv. Hun er en fremmed for meg. Jeg kjenner henne ikke. Men her møtes vi, akkurat som i Johannes 11, som jeg nevnte i kveld, eller Johannes 4, hvor Jesus møtte kvinnen ved brønnen.
Hun var sannsynligvis mye yngre enn Ham. Og Han fortalte henne hva problemet hennes var, og på grunn av det sa hun: "Nå, herre, jeg forstår at du er en profet." En profet er en som Guds Ord har kommet til. Profetien for den dagen, Ordet som skal oppfylles den dagen, kommer til den mannen, og han er det levende Ordet for den dagen.

She said, "I perceive that you are a prophet. Now we are waiting for that prophet." If you'll run that reference back it refers you right back to that prophet. Said, "We know when the Messiah comes, that's what He'll do. He'll tell us those things."
He said, "I am he that speaks to you."
And she went and said, "Come see a man that told me the things I done. Isn't this the Messiah?" And all the people believed it.
Now, He promised that the works that He did, the believers would also. And now in this last days has vindicated his near-coming by it, when he reveals Himself in the same way as he did at Sodom. Have you been listening to the messages this week? You believe that to be the truth? Now we being strangers to one another … that's right, is it? Just so the people see, raise your hand---so the people see.

Hun sa, "Jeg ser at du er en profet. Nå venter vi på den profeten." Hvis du ser tilbake på det referansen peker på, finner du tilbake til den profeten. Hun sa, "Vi vet at når Messias kommer, vil Han gjøre dette. Han vil fortelle oss disse tingene."
Han sa, "Det er Jeg som taler til deg."
Og hun gikk og sa, "Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette Messias?" Og alle trodde henne.
Han lovet at de troende også skulle gjøre de samme gjerningene som Han gjorde. Og nå har Han i disse siste dager bekreftet Sin nært forestående komme ved dette, når Han åpenbarer Seg på samme måte som Han gjorde i Sodoma. Har dere hørt på budskapene denne uken? Tror dere det er sannheten? Nå som vi er fremmede for hverandre ... er det riktig? Bare slik at folk kan se, kan du rekke opp hånden - slik at folk kan se.

I've never seen the woman in my life. I don't know no more about her than nothing, see. She's just a young woman, much younger than I. Born years apart, miles apart, and here we meet the first time. Here we both stand here, people all around, lights, everything else---we're standing here in the presence of God.
Now I'm talking to you to find out, first, if that anointing will come upon me, and if it does then I'll be able to do it. Without that I cannot do it. The only thing I can do is just pray and lay hands on you like your pastor would, or whoever it would be, and go on. See, it's a gift. I got myself, as far as I know, relaxed to it, but then I can't make it come. He has to come, has to come Himself. Now just be reverent.
It is here. Now in the name of Jesus Christ I take every spirit in here under my control, for the glory of God. Now sit quiet. If anything happens I'll be able to control it, if you just don't jump up and start carrying on. Sit still. Epilepsy and things sometimes get in the meeting and just swing out---a dozen of them like that. How many seen such as that happen in my meetings? Sure. Sure, but you just sit still. I'm responsible for that. But if you're arrogant, I'm not responsible, 'cause it's a punishment.

Jeg har aldri sett denne kvinnen før i mitt liv. Jeg vet ikke noe mer om henne enn ingenting. Hun er bare en ung kvinne, mye yngre enn meg. Vi er født med mange års mellomrom, mange mil fra hverandre, og her møtes vi for første gang. Her står vi begge, med folk rundt oss, lys og alt annet, og vi står her i Guds nærvær.
Nå snakker jeg til deg for å finne ut om salvelsen vil komme over meg, og hvis den gjør det, vil jeg være i stand til å gjøre det. Uten den kan jeg ikke gjøre det. Det eneste jeg da kan gjøre, er å be og legge hendene på deg slik som pastoren din ville gjort, eller hvem det enn måtte være, og fortsette. Se, det er en gave. Jeg har etter beste evne gjort meg mottakelig for den, men jeg kan ikke tvinge den frem. Han må komme, Han må komme selv. Vær derfor ærbødig.
Han er her nå. I Jesu Kristi navn tar jeg hver ånd her inne under min kontroll, til Guds ære. Sitt stille. Skulle noe skje, vil jeg kunne kontrollere det, så lenge dere ikke hopper opp og lager oppstyr. Sitt stille. Epilepsi og lignende kan noen ganger manifestere seg under møtene og påvirke mange. Hvor mange har sett noe slikt skje i mine møter? Sikkert mange. Ja, men sitt stille. Jeg har ansvar for dette. Men hvis du er arrogant, er jeg ikke ansvarlig, for det er en straff.

Now I have no more idea what the woman's here for. Now she knows, though, that now at this time something's going on, 'cause right between she and I … she just begins fading out. It's that light coming in. Now the woman is … really, her main thing that she's here for, she's standing for somebody else. She's got somebody she's praying for, and that's a person that's real bad off in a nervous breakdown. It's a sister. That's right. If that's right raise up your hand. With a nervous breakdown. Now look, I… So that … the people say, "You just guessed that." No, no. Never guessed it.
Now watch. She's a very fine person, good spirit. Now just a moment. Now look on me. See, that's what Peter and John said at the gate, "Look on me," see. There seems to be something else in her heart. Yes, you suffer yourself with some sort of a dizzy spells, like. That's right. You got someone else on your heart that you want to know about, and that's your brother. He's in the hospital here. You know how he came to be here? He was in an automobile accident. That's right. Now, do you believe you receive what you asked for? Then go on your road---it's all over. "If thou canst believe, all things are possible."

Nå har jeg ingen anelse om hva kvinnen er her for. Hun vet imidlertid at noe skjer nå, for midt mellom henne og meg … begynner hun å bli uklar. Lyset kommer inn. Kvinnen er egentlig her for noe annet, hun står for noen andre. Hun ber for en person som har en alvorlig nervøs sammenbrudd. Det er en søster. Det stemmer. Hvis det stemmer, løft hånden din. Med et nervøst sammenbrudd. Nå se, så folket sier: "Du bare gjettet det." Nei, nei. Aldri gjettet det.
Nå se. Hun er en veldig fin person med en god ånd. Vent litt. Se på meg nå. Ser du, det er det Peter og Johannes sa ved porten: "Se på oss." Det virker som om det er noe mer på hennes hjerte. Ja, du lider selv av noen slags svimmelhetsanfall. Det stemmer. Du har noen andre på hjertet som du vil vite om, og det er din bror. Han er på sykehus her. Vet du hvordan han kom hit? Han var i en bilulykke. Det stemmer. Tror du at du mottar det du ba om? Gå da videre på din vei---det er over. "Om du kan tro, alt er mulig."

How do you do, lady? Now do you believe that Jesus Christ is the Son of God, the same yesterday, today, and forever? If He will reveal to me what your trouble is, if… You believe that He could do that? All right. Now may He grant it. One thing that you're suffering … yes, uh-huh. First, you've had some surgery, and you've had a breast removed, amputated. Then you hurt your breast, your other breast, and that's what your trouble is.
You're not from here. You're from around a river or some … you're from Louisville, Kentucky, and your name is Mrs. Mumford. God bless you. That's right. I… You have been in the tabernacle. I didn't recognize you, but that's exactly right. Go on your road believing now. God bless you. That's right. All right.

Hvordan har du det, frue? Tror du nå at Jesus Kristus er Guds Sønn, den samme i går, i dag og for alltid? Hvis Han vil åpenbare for meg hva ditt problem er, vil du tro at Han kan gjøre det? Greit. Måtte Han nå gi det til meg. En ting du lider av... ja, akkurat. Først har du gjennomgått en operasjon og fått fjernet et bryst, amputert. Så har du skadet ditt andre bryst; det er det som er ditt problem.
Du er ikke herfra. Du kommer fra et område rundt en elv eller noe... du er fra Louisville, Kentucky, og ditt navn er fru Mumford. Gud velsigne deg. Det stemmer. Jeg… Du har vært i tabernaklet. Jeg gjenkjente deg ikke, men det stemmer helt. Fortsett nå med tro. Gud velsigne deg. Det stemmer. Greit.

Come now. Do you believe with all your heart, sir? Do you believe me to be his servant? Do you believe that you, when you come, you're coming just like Simon Peter did that time? See, you're not coming to me. You're coming to Him, and I'm just his representative, see. He … I … we are the branches; He's the vine.
Now, if the Lord Jesus … us being total strangers to one another---I suppose we are. And if we be total strangers, and the Lord Jesus can reveal to me something that---like He did to Simon Peter, some of the rest of them when they come---will it make you believe with all your heart? You'd believe it? Now, all right, sir. Now you look on me just a moment.

Kom nå. Tror du med hele ditt hjerte, sir? Tror du at jeg er Hans tjener? Tror du at når du kommer, er du som Simon Peter var den gangen? Se, du kommer ikke til meg, du kommer til Ham, og jeg er bare Hans representant, forstår du. Han ... Jeg ... vi er grenene; Han er vintreet.
Nå, hvis Herren Jesus ... vi som totale fremmede overfor hverandre—jeg antar at vi er det. Og hvis vi er totale fremmede, og Herren Jesus kan åpenbare noe for meg, slik Han gjorde for Simon Peter og noen av de andre da de kom—vil det få deg til å tro med hele ditt hjerte? Tror du det? Nå, bra, sir. Nå se på meg et øyeblikk.

Now your trouble … I see you … it's something about the stomach. It's a tumor in the stomach. That's right---a tumor in your stomach. Say, by the way, you are a minister, too. Yes, sir. You believe God can tell me who you are? You believe God knows you? (Reply, "I do, with all my heart.") With all your heart---all right, Reverend Brown, go on and be well. Jesus Christ makes you well. Believe now.
You believe God can heal your arthritis and make you well? Go, believe Him, and say, "Thank you, Lord Jesus."
Come, lady. You suffer with a nervous trouble. You believe that God can make you well of that? All right. Just go, say, "Praise the Lord." See, a little wheel turning way down here---it used to turn up here. Used to be a happy little person when you were young---full of joy and jolly. And all at once, something happened. Now just go up there and believe that again, and start, happy and rejoicing. Jesus Christ will bring you to it. God bless you. Go believe it now with all your heart. All right.

Problemet ditt... Jeg ser at det er noe med magen. Det er en svulst i magen. Det stemmer, en svulst i magen. Forresten, du er også en forkynner. Ja, det stemmer. Tror du Gud kan fortelle meg hvem du er? Tror du Gud kjenner deg? (Svar: "Ja, med hele mitt hjerte.") Med hele ditt hjerte—ok, Pastor Brown, gå videre og bli frisk. Jesus Kristus helbreder deg. Tro nå.
Tror du Gud kan helbrede leddgikten din og gjøre deg frisk? Gå og tro Ham, og si, "Takk, Herre Jesus."
Kom, frue. Du lider av nervøse problemer. Tror du at Gud kan gjøre deg frisk fra det? Greit. Bare gå og si, "Pris Herren." Se, et lite hjul som dreier langt her nede—det pleide å dreie her oppe. Du pleide å være en glad liten person da du var ung—full av glede og moro. Og plutselig skjedde det noe. Nå, bare gå opp der og tro det igjen, og begynn å være glad og jublende. Jesus Kristus vil føre deg til det. Gud velsigne deg. Gå og tro det nå med hele ditt hjerte. Ok.

You believe? You're crippling up too. Do you believe that God can heal it and make you well? All right. Just go say, "Thank you, Lord Jesus," with all your heart.
Do you believe God can heal that asthma and make you well, son? Go on your road rejoicing, being healthy and happy. Also weakness, prostate, and arthritis. You believe that God can make that well and heal you? If you believe it with all your heart, go on your road rejoicing, and saying, "Thank you, Lord."
Just a moment now, just one moment. Something happened. Different person from this. Just believe now … all your heart. This lady sitting right here, suffering with a back trouble. You believe that Jesus Christ make you well, with all your heart? You can have what you ask for. See, the Lord Jesus heal you and make you well. "If you can believe it, all things are possible to them that believe." Do you believe that with all your heart? What do you think about it, sitting there suffering with that hernia? You believe that God will heal you of that hernia and make you well? You believe that He will? All right. You can have what you ask for. Lord bless you.

Tror du? Du begynner å bli stiv. Tror du at Gud kan helbrede deg og gjøre deg frisk? Greit. Bare si: "Takk, Herre Jesus," av hele ditt hjerte.
Tror du at Gud kan helbrede astmaen din og gjøre deg frisk, sønn? Gå videre med glede, vær sunn og lykkelig. Også svakhet, prostata og leddgikt. Tror du at Gud kan helbrede deg fra det? Hvis du tror det av hele ditt hjerte, gå videre med glede og si: "Takk, Herre."
Bare et øyeblikk nå, bare et øyeblikk. Noe skjedde. En annen person her. Tro nå... av hele ditt hjerte. Denne damen som sitter her, som lider med ryggproblemer. Tror du at Jesus Kristus kan gjøre deg frisk, av hele ditt hjerte? Du kan få det du ber om. Se, Herren Jesus helbreder deg og gjør deg frisk. "Hvis du kan tro det, er alle ting mulig for dem som tror." Tror du det av hele ditt hjerte? Hva tenker du om det, der du sitter og lider av brokk? Tror du at Gud vil helbrede deg fra brokket og gjøre deg frisk? Tror du at Han vil? Greit. Du kan få det du ber om. Herren velsigne deg.

See, He's out there the same as He's here. That ought to just tear us to pieces, oughtn't it? You believe God will heal that diabetic and make you get well, and you go home, the blood condition will be…? Go to Calvary for a blood transfusion. It'll all be over. Go, believe it with all your heart. Don't doubt. Just believe with all your heart that God will make you well.
Come here. You got the most dangerous disease there is in the world; that's heart trouble. But Jesus lives in the heart. Do you believe He'll heal you in that heart? All right. Go on your road, saying, "Thank you, Lord Jesus," and make you well.
Go eat your supper. Jesus Christ heals you from that stomach trouble and makes you well. Do you believe?
Do you believe if I don't say a word, just lay hands on you, you'll get well anyhow? Lord bless you. Just believe with all your heart. You believe if I lay hands on you, you'll get well too? Come here. In the name of Jesus Christ may she be healed.

Se, Han er der ute akkurat som Han er her. Det burde virkelig bevege oss, ikke sant? Tror du at Gud vil helbrede den diabetikeren og gjøre deg frisk, slik at du kan dra hjem med en normal blodtilstand? Gå til Golgata for en blodoverføring. Alt vil være over. Gå, tro det med hele ditt hjerte. Ikke tvil. Tro bare med hele ditt hjerte at Gud vil gjøre deg frisk.
Kom hit. Du har den farligste sykdommen i verden; hjertesykdom. Men Jesus bor i hjertet. Tror du at Han vil helbrede hjertet ditt? Greit. Gå på din vei og si: "Takk, Herre Jesus," og bli frisk.
Gå og spis kveldsmat. Jesus Kristus helbreder deg fra den magesykdommen og gjør deg frisk. Tror du?
Tror du at hvis jeg ikke sier et ord, men bare legger hendene på deg, så vil du bli frisk uansett? Herren velsigne deg. Tro bare med hele ditt hjerte. Tror du at hvis jeg legger hendene på deg, vil du også bli frisk? Kom hit. I Jesu Kristi navn, må hun bli helbredet.

Come. Now you know I know what's wrong with you. But if I don't even tell you, do you believe you won't have to have that tumor taken out and it'll just be all right from now…? All right. Go right ahead then. Believe God. You'll get well. If you'll just believe that, He'll take it out and you won't even have to have it no more. If you just believe with all your heart. Praise the Lord!
Now, do you believe God heals cancer, and makes people with cancer well? All right, sir. Go on your road and say, "Thank you, Lord. I'm going to be well," and you'll be all right.
Now, Jesus has come, and calls for you. Do you believe that? Do you believe it sitting there, lady sitting with that sinus trouble? Do you believe God will make you well? All right. See, just looking there, just kept right on believing. The lady sitting there shook her head like this at me. She don't know what to think about it. If you'll believe, your arthritis will leave, too. All right.
Do you believe with all your heart? This elderly man sitting over here, from Okeechobee, over in that way---do you believe that Jesus Christ will heal your eyes that's going blind? You can have what you ask for, if you'll ask it.

Kom. Nå vet du at jeg vet hva som er galt med deg. Men hvis jeg ikke engang forteller deg det, tror du da at du ikke trenger å få den svulsten fjernet, og at det vil gå bra fra nå av? Greit. Gå rett på. Tro på Gud. Du vil bli frisk. Hvis du bare tror det, vil Han ta den bort, og du vil ikke engang trenge å få den fjernet. Hvis du bare tror av hele ditt hjerte. Pris Herren!
Tror du at Gud helbreder kreft og gjør mennesker med kreft friske? Flott, min herre. Gå videre og si: "Takk, Herre. Jeg kommer til å bli frisk," og du vil bli bra.
Nå har Jesus kommet og kaller på deg. Tror du det? Tror du det, du dame som sitter der med bihulebetennelse? Tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Bra. Bare fortsett å tro. Damen som sitter der nikket til meg. Hun vet ikke hva hun skal tro om det. Hvis du tror, vil også leddgikten din forsvinne. Greit.
Tror du med hele ditt hjerte? Denne eldre mannen som sitter her, fra Okeechobee, tror du at Jesus Kristus vil helbrede øynene dine som holder på å bli blinde? Du kan få det du ber om, hvis du ber om det.

The Master has come and is calling on you. Do you believe Him? Then just raise up on your feet and accept Him; and say, "I believe you, Lord Jesus, right now. I raise up my hands, and I believe that you now heal me."
Lord Jesus, this audience is yours. We're late, Lord, but, "Pass me not, O gentle Saviour, hear my humble cry; while on others Thou art calling, do not pass me by. Thou the stream of all my comfort, more than life to me. Whom have I on earth beside Thee, or whom in heaven but Thee?" Blind Fanny Crosby made that statement. Lord Jesus, pass none of them by, but give every one of them their healing tonight. I commit them to you in the name of Jesus Christ.

Mesteren har kommet og kaller på deg. Tror du på Ham? Reis deg da opp og aksepter Ham, og si: "Jeg tror på Deg, Herre Jesus, akkurat nå. Jeg løfter hendene mine og tror at Du nå helbreder meg."
Herre Jesus, dette publikumet er Ditt. Vi er sent ute, Herre, men, "Forbigå meg ikke, milde Frelser, hør mitt ydmyke rop; mens Du kaller andre, ikke forbigå meg. Du er strømmen av all min trøst, mer enn livet for meg. Hvem har jeg på jorden uten Deg, eller i himmelen uten Deg?" Blinde Fanny Crosby ytret dette. Herre Jesus, forbigå ingen av dem, men gi dem alle helbredelse i kveld. Jeg overgir dem til Deg i Jesu Kristi navn.

Raise your hands now and sing the praises unto Him. All right, everybody. You believe Him? Now organist, "I will praise Him, I will praise Him." Give us a chord. Everybody with your hands up now.
I will praise Him, I will praise Him.
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory all ye people,
For his blood has washed away each stain.
Now shake hands with somebody by you. Say, "God bless you, friend. I'm happy to know that you've accepted Jesus as your healer." Now that's good. That's right. Shake hands and say, "Thank the Lord." Now let's raise our hands up to Him, and sing again with all of our hearts. Our heads bowed, and our eyes closed, with all of our hearts now:
I will praise Him, I will praise Him,
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory all ye people,
For his blood has washed away each stain.

Løft hendene og syng Hans pris. Bra, alle sammen. Tror dere på Ham? Organist, spill "Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham." Gi oss en akkord. Alle med hendene opp nå.
Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham.
Prise Lammet for syndere slaktet;
Gi Ham ære, alle folk,
For Hans blod har vasket bort hver flekk.
Nå, ta noen i hånden ved siden av deg og si: "Gud velsigne deg, venn. Jeg er glad for å vite at du har akseptert Jesus som din helbreder." Bra, det er riktig. Ta hverandre i hånden og si: "Takk Herren." Nå løfter vi hendene til Ham, og synger igjen med hele vårt hjerte. Med hodene bøyd og øynene lukket, syng med hele vårt hjerte nå:
Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham,
Prise Lammet for syndere slaktet;
Gi Ham ære, alle folk,
For Hans blod har vasket bort hver flekk.

Is He identified among you enough that you could accept Him? Do you believe He's here? Do you believe that that's Him? Friends, if I could come down there in that audience and heal any of you people I'd sure do it. I would gladly do it---with all my heart I would do it. But I can't do that. I don't have any way of doing it. But the only thing I have is this little gift that I was showing you. And that identifies the Scripture promise that Jesus Christ is right here with us, keeping his promise. Oh, that ought to set our hearts afire! My!
Just think of Jesus, that wonderful name.

Er Han identifisert blant dere nok til at dere kan akseptere Ham? Tror dere at Han er her? Tror dere at det er Ham? Venner, hvis jeg kunne komme ned dit blant dere og helbrede noen av dere, ville jeg gjort det. Jeg ville gladelig gjort det – med hele mitt hjerte ville jeg gjort det. Men jeg kan ikke det. Jeg har ingen måte å gjøre det på. Det eneste jeg har, er denne lille gaven som jeg viste dere. Og det identifiserer Skriftens løfte om at Jesus Kristus er akkurat her med oss, og holder sitt løfte. Åh, det burde sette våre hjerter i brann! Min!
Bare tenk på Jesus, det vidunderlige navnet.

When… That name was first spoke when Mary come up into Judea. And Elisabeth had conceived, and little John was six months old in his mother's womb and had not moved yet. Now anybody knows about three months, or four at the most, the baby's moving. And Elisabeth … was strange it hadn't moved. She'd hid herself.
And when she seen Mary coming, her little face all lit up with the glory of God. And she said, "You know…" And she seen she was to be mother, and she said, "I suppose you and Joseph are married."
"No, we're not married."
"Well, and you're going to have a baby?"
"Yes. The Holy Ghost overshadowed me, and He said that thing would be born in me would be called the Son of God, and I would call his name Jesus."
And just as soon as she said "Jesus," the first time that the name of Jesus Christ was ever spoke through a human lip, the little dead baby in its mother's womb received the Holy Ghost, and begin to jump for joy in the womb of a mother. What ought the name of Jesus to do to a borned-again church? Glory to God! He's Jesus Christ, the Son of God, the life-giver. Amen. Let's give Him praise. Just raise up your hands. "I'll praise Him." Hallelujah!

Da navnet først ble uttalt, hadde Maria kommet til Judea. Elisabeth hadde unnfanget, og lille Johannes var seks måneder gammel i sin mors liv og hadde ennå ikke beveget seg. Nå vet alle at en baby vanligvis begynner å bevege seg etter tre, senest fire måneder. Det var merkelig at Elisabeth ikke hadde kjent noen bevegelser, så hun hadde holdt seg skjult.
Da hun så Maria komme, lyste ansiktet hennes opp av Guds herlighet. Hun sa: "Du vet…" Og hun så at Maria ventet barn, og sa: "Jeg antar at du og Josef er gift."
"Nei, vi er ikke gift."
"Og du skal få en baby?"
"Ja. Den Hellige Ånd kom over meg og sa at det som skal fødes i meg, skal kalles Guds Sønn, og jeg skal kalle Ham Jesus."
Så snart hun sa "Jesus," første gang navnet Jesus Kristus noensinne ble uttalt av menneskelige lepper, mottok den lille døde babyen i sin mors liv Den Hellige Ånd og begynte å hoppe av glede i mors liv. Hva burde navnet Jesus gjøre med en gjenfødt menighet? Ære være Gud! Han er Jesus Kristus, Guds Sønn, livgiveren. Amen. La oss prise Ham. Løft opp hendene. "Jeg vil prise Ham." Halleluja!