En Rettssak

Norsk tittel: En Rettssak
Original tittel: A Court Trial
Dato: 1964-04-12
Sted: Birmingham, Alabama, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

…and I hope to be back someday, if Jesus tarries. Now, I guess you wonder why… Someone said the other day… I stood by a very famous man. I love the man. There's no need for me to call, not to call his name. He's my … one of my bosom friends---Oral Roberts. Oral come to my meeting. Brother Jack Moore was along. He had a little ragged tent setting up across the field over there on the east side of Kansas City, and I was over in an auditorium, something a little bigger than this. He came over and stood on the sideline, said, "Brother Branham, do you think God would hear my prayer?"
I said, "He'll hear anybody's prayer."
Now the man don't know what he's worth---building a fifty million dollar seminary with a three million dollar office. Now I think that's a credit, and a contribution to the faith of one single little Oklahoma boy for God.

Norsk:

...og jeg håper å komme tilbake en dag, hvis Jesus drøyer. Jeg antar du lurer på hvorfor... Noen sa her om dagen... Jeg sto ved siden av en svært kjent mann. Jeg elsker denne mannen. Det er ingen grunn til å nevne hans navn. Han er en av mine nærmeste venner---Oral Roberts. Oral kom til mitt møte. Bror Jack Moore var med. De hadde satt opp et lite loslitt telt på den andre siden av feltet, over der på østsiden av Kansas City, og jeg var i en auditorium, noe litt større enn dette. Han kom over og sto på sidelinjen og sa: "Bror Branham, tror du Gud ville høre min bønn?"
Jeg sa: "Han hører alles bønn."
Nå vet ikke mannen hva han er verdt---bygger et seminarium til femti millioner dollar med et kontor til tre millioner dollar. Jeg mener det er en æresbevisning og et bidrag til troen til en enkel liten gutt fra Oklahoma for Gud.

Tommy Osborn---he was up there that night when that maniac run to the platform in Portland, Oregon, to kill me. And he said, "You deceiver!" Said, "You…" Just called me everything---great big man. About fifty preachers on the platform fled from him. He was an insane out of the institution. Huge, big arms---stood six, nearly seven foot tall---great big arms. I weighed 128 pounds.
He ran out on the platform, said, "Tonight I'm going knock you plumb out in the middle of that place." I knowed better than to say anything to him, and everybody scattered back. And I just stood still. Don't, don't try to inject your own thoughts. If you do, you're going to be lost. I just stood still, and I heard myself say this (that's the Holy Spirit saying through my lips)…
Remember, God only works through man. He chose man. He could have had the gospel preached through the stars, or through the trees, or through the wind; but he chose man. That's what He has ever done---chose man, revealing His secrets and His foreknowledge and stuff through His servants the prophets, He said.
Now, the fellow was standing just a few feet from me, and he had threatened what he was going to do. He looked like a Goliath. And there the Holy Spirit said, "Because that you have challenged the Word of God, tonight you'll fall over my feet."

Tommy Osborn var til stede den kvelden da en gal mann stormet opp på plattformen i Portland, Oregon, for å drepe meg. Mannen ropte: "Du bedrager!" og kalte meg alt mulig forferdelig. Han var stor og kraftig, nesten to meter høy, mens jeg veide bare 58 kilo. Rundt femti forkynnere på plattformen flyktet fra ham. Den galne mannen, med store armer og enorm fysikk, kom fra en institusjon for sinnslidende.
Han stormet fram og sa: "I kveld skal jeg slå deg rett ut her." Jeg visste bedre enn å svare ham, og alle andre trakk seg tilbake. Jeg sto helt stille, for man skal ikke prøve å injisere sine egne tanker. Gjør man det, vil man gå seg vill. Jeg sto stille og hørte meg selv si (det var Den Hellige Ånd som talte gjennom mine lepper):
Husk, Gud virker kun gjennom mennesker. Han valgte mennesker. Han kunne ha fått evangeliet forkynt gjennom stjernene, trærne eller vinden, men Han valgte mennesker. Det er slik Han alltid har gjort—valgt mennesker, åpenbart sine hemmeligheter og sin forutviten gjennom sine tjenere profetene, sa Han.
Mannen sto bare noen få meter fra meg og hadde truet med hva han skulle gjøre. Han så ut som en Goliat. Da sa Den Hellige Ånd: "Fordi du har utfordret Guds Ord, vil du i kveld falle over mine føtter."

And now you can imagine a man, in that kind of rage, would think about a man weighing about 128 pounds---to a nearly three hundred pounds of like a mountain standing before you---what he thought. He said, "I'll show you whose feet I'll fall over," and he jerked back his big fist. I never moved---just stood there. And he walked up to me, drawed back like this to hit me. And I heard myself (nothing that I had to say at all), said, "Satan, come out of the man."---no louder than that. And when he drawed his fist back his hands went up, his eyes pushed way out and went around and around, his tongue went out and slobbers fell from his mouth. He turned around and around and around, and fell down and pinned my feet to the floor.
And then here come the policemen out, and they was hunting for him. I'd led those two police to Christ back there in the dressing room in this big auditorium, and so… (I think we had sixty some-odd hundred on the inside, and pretty near twice that on the outside---it pouring down rain, them standing up and down the streets with umbrellas.) And he held me on the floor. And he said, "Is he dead?"
I said, "No, sir."
"Well," said, "is he healed?"
I said, "No, sir. He worships that spirit, you see. No way of helping him at all until he gets that out of his head." I said, "But I wish you'd roll him off of my feet so I could move," see.

Du kan forestille deg en mann i den tilstanden av raseri, som ser på en person på rundt 58 kilo—mot nesten 140 kilo lik en fjell å stå foran deg—hva han tenkte. Han sa: "Jeg skal vise deg hvem som skal falle for hvem," og han trakk tilbake sin store knyttneve. Jeg bevegde meg ikke—sto bare der. Han nærmet seg meg, med hånden trukket tilbake for å slå. Og jeg hørte meg selv (uten å ha noe å si), si: "Satan, kom ut av mannen."—ikke høyere enn det. Og da han trakk knyttneven tilbake, gikk hendene hans opp, øynene hans stakk ut og vred seg rundt, tungen stakk ut, og spytt rant fra munnen hans. Han snurret rundt og falt til slutt ned og la meg fast til gulvet.
Da kom politibetjentene ut, og de lette etter ham. Jeg hadde ledet disse to politimennene til Kristus bak scenen i denne store auditoriet, og så… (Jeg tror vi hadde omtrent sekstihundre inne, og nesten dobbelt så mange ute—det pøsregnet, og de sto på gatene med paraplyer.) Han låste meg fast til gulvet. En av politimennene spurte: "Er han død?"
Jeg svarte: "Nei, sir."
"Vel," sa han, "er han helbredet?"
Jeg sa: "Nei, sir. Han tilber den ånden, ser du. Ingen måte å hjelpe ham på før han får det ut av hodet." Jeg la til: "Men jeg skulle ønske dere kunne rulle ham bort fra føttene mine så jeg kunne bevege meg," skjønner du.

Tommy Osborn saw that, and he went home and nailed hisself in a room for three days. He drove all the way to Jeffersonville. And he come down, a little nervous fellow, running around in his car. He said, "You think I got a gift of healing?"
I said, "Tommy, you look like a prosperous boy, and something that would be a credit to the kingdom of God." I said, "Tommy, don't do that. Don't go to thinking about those things." I said, "You know God called you to preach the gospel. If he called you to preach the gospel, divine healing's included in it." And he went up with Brother Bosworth.

Tommy Osborn så det, og han låste seg inne på et rom i tre dager. Han kjørte hele veien til Jeffersonville, litt nervøs, kjørende rundt i bilen sin. Han spurte: "Tror du jeg har en helbredelsens gave?"
Jeg svarte: "Tommy, du ser ut som en suksessfull gutt og noe som vil være til ære for Guds rike. Tommy, ikke tenk på de tingene." Jeg fortsatte: "Du vet at Gud kalte deg til å forkynne evangeliet. Hvis Han kalte deg til å forkynne evangeliet, inkluderes guddommelig helbredelse i det." Og han dro sammen med Bror Bosworth.

And the other day I stood and looked at his building, and, oh, my!---a million and a half dollars or something in it. I looked over there at Oral's standing there. I was waiting… I'd been up at Oral's---so nice---and all of them showing me around, real nice brothers. And I stood there, and I thought, "Think. I was on the field before they started. They each one tell you that they caught the inspiration from that." I thought, "I'd hate for them to come to my office. I got one little typewriter sitting in the end of a trailer. I'd hate for them to see it." And I thought, "Lord, looky here. Look at this big building, worth three million dollars, they say."
And I thought …

For noen dager siden sto jeg og så på bygningen hans, og å, min Gud!---en og en halv million dollar eller noe slikt. Jeg så bort på Oral's bygning. Jeg ventet... Jeg hadde vært hos Oral---så hyggelig---og alle viste meg rundt, virkelig fine brødre. Og jeg sto der og tenkte: "Tenk. Jeg var på feltet før de startet. De vil alle sammen fortelle deg at de fikk inspirasjon fra det." Jeg tenkte: "Jeg ville hatet at de kom til kontoret mitt. Jeg har en liten skrivemaskin som står i enden av en tilhenger. Jeg ville hatet at de skulle se det." Og jeg tenkte: "Herre, se her. Se på denne store bygningen, verdt tre millioner dollar, sier de."
Og jeg tenkte …

looked down the road, and I went … said, "The future home of so-and-so … future home." And I thought (but I don't say this in disregarding these brothers, but just what was said to me), I thought, "Where's my future home?"
Something said, "Look up." So that's good enough for me. So I'll look for mine up there. So, I don't say that they won't be there too, you see, but that was just to encourage me, see. I wouldn't have sense enough to know how to handle money like that. God knows that, too. And then, what if I had great big obligations like that? Do you think I could come here to this place? You think I could hold a three-day's meeting here like Brother Roberts, when Brother Roberts has to have around ten thousand every day? Why, I'd go wild the first day, to meet that, see. I can hold a meeting where there's five people, or two people, or one person, or go wherever He sends me. I have no need of anything but more of Him. So that's what I want you to pray---that I'll have more of Him, to know Him. Lord bless you.

Jeg så nedover veien, og jeg gikk ... og sa: "Det fremtidige hjemmet til så og så ... fremtidig hjem." Jeg tenkte (men jeg sier ikke dette for å nedvurdere disse brødrene, men bare det som ble sagt til meg), jeg tenkte: "Hvor er mitt fremtidige hjem?"
Noe sa: "Se opp." Så det er godt nok for meg. Så jeg vil se etter mitt der oppe. Jeg sier ikke at de ikke vil være der også, skjønner du, men det var bare for å oppmuntre meg. Jeg ville ikke ha forstand nok til å håndtere penger på den måten. Gud vet det også. Og så, hva hvis jeg hadde store forpliktelser som det? Tror du jeg kunne komme hit til dette stedet? Tror du jeg kunne holde et tre-dagers møte her som Bror Roberts, når Bror Roberts må ha rundt ti tusen hver dag? Nei, jeg ville blitt gal den første dagen, for å møte det kravet. Jeg kan holde et møte der det er fem personer, eller to personer, eller én person, eller gå hvor enn Han sender meg. Jeg har ikke behov for noe annet enn mer av Ham. Så det er det jeg vil at dere skal be om—for at jeg skal ha mer av Ham, for å kjenne Ham. Herren velsigne dere.

Every crowd, now, they have three classes of people: believers, make-believers, unbelievers. You have it in every crowd. Jesus had it in His. And I showed you the other night how He segregated them by saying things and never explained it. See, He never said why they'd have to eat His body, why He come … how He was to come down, same one going up---when these people knowed He was just a man, had a bad name to begin with. But He said it just to test their faith.
Those disciples never moved. They couldn't explain it, but look what Peter said. "Lord, where would we go to?" See, they had seen the Word of God for that day that was promised for them, vindicated.
They said, "We know that that is the source."

Hver folkemengde består av tre kategorier mennesker: troende, skinn-troende og ikke-troende. Dette gjelder for enhver gruppe. Jesus hadde det slik i Sin tid. Jeg viste dere forleden kveld hvordan Han skilte dem ved å si ting uten å forklare dem. Han sa aldri hvorfor de måtte spise Hans kropp, eller hvordan Han skulle komme ned, samme som gikk opp—når disse menneskene visste at Han bare var en mann med et dårlig rykte. Men Han sa det bare for å teste deres tro.
Disiplene rørte seg aldri. De kunne ikke forklare det, men se hva Peter sa. "Herre, hvor skulle vi gå?" De hadde sett Guds Ord for den dagen, som var lovet dem, bli bekreftet.
De sa, "Vi vet at det er kilden."

Look at the Shunammite woman, the same way when she got the little boy from the blessing of Elisha. She said, "Saddle me a mule, and don't you stop till I bid you," see. And she went to the man of God, and he didn't know. But she knowed if God could have that prophet to tell her she would have a son, she could find out why God took her son. And she was persistent in doing so. And you remember, she stayed with her faith till she found out what was … what caused it. And Elisha went (not even knowing what he was doing), walked up and down the floor, laid his body upon the baby, and it come to life.
See, it's because the people believe. They can't explain. No one can explain God. But when you see God doing something in His Word that He promised He would do it…

Se på kvinnen fra Sunem. På samme måte som hun fikk den lille gutten som en velsignelse fra Elisja, sa hun: "Sal meg et esel, og ikke stopp før jeg sier ifra." Hun dro til Guds mann, som ikke visste hva som hadde skjedd. Men hun visste at hvis Gud kunne få denne profeten til å fortelle henne at hun skulle få en sønn, kunne hun også finne ut hvorfor Gud tok sønnen hennes. Hun var vedvarende i sin tro. Husk at hun holdt fast ved sin tro inntil hun fant ut hva som var årsaken.
Elisja gikk, uten å vite hva han skulle gjøre, og la seg ned på barnet, og barnet kom til live. Dette skjedde fordi folkene trodde. Ingen kan forklare Gud, men når man ser Gud gjøre noe i Hans Ord som Han lovte Han ville gjøre...

Look at those drunken Roman soldiers on that day, just before the crucifixion took place---sending Him out there and smacking Him on the face, and the cheeks, and things like… Said, "Now if you're a prophet, tell us who hit you." He knowed who hit Him, but He didn't have to clown, see.
He just did … He said, "Verily, verily [St. John 5:19, now, listen], verily, verily, I say unto you, the Son can do nothing in himself; but what he sees the Father doing, that doeth the Son likewise." Therefore, He never done one miracle until God showed Him by a vision what to do---according to His own words. "The Son can do nothing in himself." Not what He hears, but what He sees the Father doing, that doeth the Son.
No prophet, no seer in the Bible ever done things at random. God shows first. So, no human flesh, not even the flesh of Jesus, Himself, can glorify---it's all in God. God does the showing, see. We just act it out as He shows us and tells us. Each one of us does that.

Se på de berusede romerske soldatene den dagen, rett før korsfestelsen fant sted—da de sendte Ham ut og slo Ham i ansiktet og på kinnene, og sa. "Nå, hvis Du er en profet, fortell oss hvem som slo Deg." Han visste hvem som slo Ham, men Han trengte ikke å opptre som en narr.
Han sa: "Sannelig, sannelig [Johannes 5:19, lytt nå], sannelig, sannelig, sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg selv, men bare det Han ser Faderen gjøre; det gjør også Sønnen på samme vis." Derfor gjorde Han ingen mirakler før Gud viste Ham gjennom en visjon hva Han skulle gjøre—i henhold til Hans egne ord. "Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg selv." Ikke hva Han hører, men hva Han ser Faderen gjøre, det gjør også Sønnen.
Ingen profet, ingen seer i Bibelen har noen gang gjort ting tilfeldig. Gud viser først. Så ingen menneskelig kropp, ikke engang Jesu kropp Selv, kan forherlige—alt er i Gud. Gud viser veien. Vi handler bare ut det Han viser oss og forteller oss. Hver og en av oss gjør det samme.

So, may the Lord bless you now. And I'm going to ask you again this afternoon as we read the Word… Now, you're such a nice people, I could just stand and talk to you, and talk to you. But I want to say again, I am doing a discredit to the message that God has given me by just running here… We would have had five services, but I think we couldn't get the auditorium, so we had to just make it four---here three nights, and then a healing service. What … see, you don't even know the first approach.
So, maybe someday, if God willing, and the help of God and cooperation of you fine people, I would like to come back and get all my brothers, all of them together… We … it may sound a little funny, but, "Come, let us reason together," saith the Lord. Let us just … that… Until that time, if I don't get to do it, remember, when I see you again on the other side of the river, God will witness again that this is the truth I'm telling you. It's His Word.
Wouldn't I be a hypocrite? What would I have in store? I've got a wife and some children in a home, crying on the telephone awhile ago, "Why don't you come on home?" But there's other children sick and needy, there's other men's wives and husbands need salvation. I can't do that if I expect to cross the river. See, over there I'll sit down and rest a little while then. Until then, I'm getting old and I can't feel like I did when I was first started years ago. But I just go anyhow---just go anyhow, because this is the last opportunity I'll be able to do it in, in this life. The other life, it won't require this.

Må Herren velsigne dere nå. Når vi leser Ordet denne ettermiddagen, vil jeg igjen be dere om noe... Dere er så hyggelige mennesker; jeg kunne bare stå og snakke med dere i timevis. Men jeg må innrømme at jeg ikke gjør budskapet Gud har gitt meg noen tjeneste ved bare å haste gjennom det her... Vi skulle hatt fem møter, men vi kunne ikke få tak i auditoriet, så vi måtte nøye oss med fire – tre kvelder her, og så en helbredelsessamling. Dere... ser, dere kjenner ikke engang til den første tilnærmingen.
Så kanskje en dag, hvis Gud vil, og med Guds hjelp og samarbeidet fra dere fine mennesker, vil jeg gjerne komme tilbake og samle alle mine brødre... Det kan høres litt rart ut, men "Kom, la oss resonnere sammen," sier Herren. La oss bare... inntil da, hvis jeg ikke får muligheten, husk, når jeg ser dere igjen på den andre siden av elven, vil Gud igjen vitne at dette er sannheten jeg forteller dere. Det er Hans Ord.
Ville jeg ikke vært en hykler? Hva ville jeg hatt å vinne? Jeg har en kone og noen barn hjemme som gråt i telefonen for litt siden, "Hvorfor kommer du ikke hjem?" Men det er andre barn som er syke og trengende, andres koner og ektemenn trenger frelse. Jeg kan ikke gjøre det om jeg forventer å krysse elven. Der borte skal jeg sette meg ned og hvile litt. Inntil da, blir jeg eldre og føler meg ikke som jeg gjorde da jeg startet for mange år siden. Men jeg går videre – bare går videre, fordi dette er den siste muligheten jeg har i dette livet. I det neste livet vil det ikke kreves dette.

Let us stand now in respect of His Word, while we turn to Mark, the 16th chapter. Now I'm going to begin to read from the 9th verse. Listen closely, if you will. This is the closing message. This, today, is the closing message for this part of the campaign here; and it's … this that I'm reading is the closing words, the last things that Jesus said to His church before He went away---the last words, right immediately after the resurrection. The 16th chapter of St. Mark, I'm going to begin with the 9th verse.
Now when Jesus was risen early the first day of the week, he appeared first unto Mary Magdalene, out of whom he had cast seven devils.
And she went and told them that had been with him, as they mourned and wept.
And they, when they … heard that he was alive [Just think of that---when they heard he was alive. Oh my! I hope we can hear the same thing today, and know that He is alive.], heard that he was alive, and had been seen of her, believed not.
After that he appeared [unto the others] in another form unto two of them as they walked, and went into the country. [That was Cleopas and his friend going to Emmaus.]
And they went and told it to the residue: neither believed they them.
Afterward he appeared unto the eleven as they sat at meat, and upbraided them with their unbelief and hardness of heart, because they believed not them which had seen him after he was risen. [Wonder if He'd do the same thing to us now, see.]
And he said unto them, Go ye into all the world, and preach the gospel to every creature.
He that believeth and is baptized shall be saved; … he that believeth not shall be damned.
And these signs shall follow them that believe; In my name shall they cast out devils; they shall speak with new tongues;
They shall take up serpents; and if they drink any deadly thing, it shall not hurt them; they shall lay their hands on the sick, and they shall recover.
So then after the Lord had spoken unto them, he was received up into heaven, and sat … the right hand of God.
And they went forth, and preached every where, the Lord working with them, … confirming the word with signs following. Amen.
Now my text this afternoon, I'm going to take out of here, "A Court Trial." Now let us bow our heads.

La oss nå reise oss i respekt for Hans Ord mens vi vender oss til Markus, kapittel 16. Jeg skal begynne å lese fra vers 9. Lytt nøye. Dette er avslutningsbudskapet. Dette, i dag, er avslutningsbudskapet for denne delen av kampanjen her; og det jeg leser nå er de avsluttende ordene, de siste tingene Jesus sa til Sin menighet før Han dro---de siste ordene, rett etter oppstandelsen. Markus 16, jeg begynner med vers 9:
"Da Jesus var stått opp tidlig den første dagen i uken, viste Han seg først for Maria Magdalena, som Han hadde drevet ut syv djevler av.
Og hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med Ham, mens de sørget og gråt.
Og da de ... hørte at Han var i live [Bare tenk på det---da de hørte at Han var i live. Å, måtte vi høre det samme i dag og vite at Han er levende.], hørte at Han var i live og hadde blitt sett av henne, trodde de ikke.
Deretter viste Han seg i en annen form for to av dem mens de gikk til landsbyen. [Det var Kleofas og hans venn på vei til Emmaus.]
Og de gikk og fortalte det til de andre, men heller ikke de trodde dem.
Senere viste Han seg for de elleve mens de satt til bords, og refset dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke trodde dem som hadde sett Ham etter at Han var oppstått. [Lurer på om Han ville gjort det samme med oss nå.]
Og Han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for hele skapningen.
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; ... den som ikke tror, skal bli fordømt.
Og disse tegn skal følge dem som tror; I Mitt navn skal de drive ut djevler; de skal tale med nye tunger;
De skal ta opp slanger; og hvis de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem; de skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske.
Så, etter at Herren hadde talt til dem, ble Han tatt opp til himmelen, og satte seg ved ... Guds høyre hånd.
Og de gikk ut og forkynte overalt, Herren arbeidet med dem, ... og bekreftet Ordet med de tegn som fulgte. Amen."
Min tekst denne ettermiddagen, som jeg vil ta ut herfra, er "En rettssak." La oss bøye våre hoder.

Our gracious heavenly Father, we ask You now to take Your Word, and as we bring up this afternoon this trial of thy Word, we pray that we'll sense the presence of the resurrected Jesus. May we not be so slothful! And, as You said to those when You talked to them on the road to Emmaus, how that You spoke to them. And You told them that they were … what was they worried about? What they so sad about? And they said that You must be a stranger. And told Him that Jesus of Nazareth, who was a prophet indeed…
And when they addressed You as a prophet, then it was just no more than behooving that You should go to the Word, being a prophet, for the Word comes to the prophet. Then You turned to them and said, "Fools and slow of heart to believe, not to believe all that the prophets had said concerning Christ: how He must suffer all these things that You have said, and then enter into His glory." And beginning from the Old Testament, way back at the beginning, He expounded to them what the prophets had said about Himself. Then still they didn't understand.
But once inside the building, the doors closed, then You done something just the way You did it before you were crucified---and then their eyes were opened. You vanished quickly out of their sight. And they ran and told these that … they sat at dinner, the supper. And upbraided them because of their unbelief when you appeared into the walls; and told them that they should have believed You---and the hardness of their heart. And how these disciples rejoiced because You were made known. Because You did something the same way that You did it before Your crucifixion, they knew that was You, the same yesterday, today, and forever.
O God! Please, today do it again. Come into our midst. And You promised these things for the last days, and may our hearts not be so dull with the … with modern theology and the things of the world that we'll fail to see You. Open our understanding eyes, for we ask it in Jesus' name. Amen. Be seated.

Vår nådige himmelske Far, vi ber Deg nå om å ta Ditt Ord, og når vi i ettermiddag bringer fram denne prøven av Ditt Ord, ber vi om at vi skal kjenne nærværet av den oppstandne Jesus. Må vi ikke være så trege! Og, slik Du sa til dem da Du snakket med dem på veien til Emmaus, hvordan Du talte til dem. Og Du spurte dem hva de bekymret seg for, hvorfor de var så triste. De sa til Deg at Du måtte være en fremmed. De fortalte Deg om Jesus fra Nasaret, som var en profet.
Da de omtalte Deg som en profet, var det naturlig at Du skulle gå til Ordet, siden Ordet kommer til profeten. Da snudde Du Deg mot dem og sa: "Dårer og trege til å tro, til å tro alt som profetene har sagt om Kristus: hvordan Han måtte lide alt dette, som Du har sagt, og deretter gå inn i Sin herlighet." Og begynner fra Det Gamle Testamentet, langt tilbake fra begynnelsen, forklarte Du for dem hva profetene hadde sagt om Deg. Men likevel forsto de ikke.
Men når de var inne i bygningen og dørene var lukket, gjorde Du noe på samme måte som Du gjorde før korsfestelsen---og da ble deres øyne åpnet. Du forsvant raskt ut av deres syn. De løp og fortalte det til de andre som satt til middag, kveldsmåltidet. Og Du irettesatte dem på grunn av deres vantro da Du viste Deg gjennom veggene og fortalte dem at de burde ha trodd Deg---og til hardheten i deres hjerte. Og hvordan disiplene gledet seg fordi Du ble kjent. Fordi Du gjorde noe på samme måte som Du gjorde før Din korsfestelse, visste de at det var Deg, den samme i går, i dag og for alltid.
O Gud! Vær så snill, gjør det igjen i dag. Kom inn i vår midte. Du har lovet disse tingene for de siste dager. Må våre hjerter ikke være så sløve på grunn av moderne teologi og verdens ting at vi skal unngå å se Deg. Åpne våre forståelsesøyne, for vi ber om det i Jesu navn. Amen. Vær så snill å sette dere.

Now, I trust that the appearing of His vindicated resurrection this week… What little that we have seen, you could at this time and this stage, being your first time, be a little skeptic of it---because the only thing you see is just the minor part. But it's never one time been wrong, in the tens of thousands times thousands of times. It's never been wrong. How many here is a witness of that? Raise up your hands. It's been… Never! No matter what nation, what place. It's never said anything would happen, but what happened exactly that way. So nothing can be that accurate but God alone, see. Certainly.
But 'course it's got to look shady. It has to be that way. So did it in His day, and so forth. Even His birth and everything else looked shady. God does that just to test the faith of His people.

Jeg håper at Hans stadfestede oppstandelse, som vi har vært vitne til denne uken... Det lille vi har sett til nå, kan gjøre deg skeptisk på dette tidspunktet, spesielt hvis dette er din første gang. Men husk, det har aldri vært feil, ikke en eneste gang, blant titusenvis av tilfeller. Hvor mange her er vitne til det? Rekk opp hånden. Det har aldri vært feil! Uansett nasjon eller sted, har det alltid skjedd akkurat slik det ble sagt. Ingen andre enn Gud kan være så presise.
Selvfølgelig må det virke tvilsomt. Slik må det være. Det gjaldt også i Hans tid, og så videre. Selv Hans fødsel og alt annet rundt Ham virket mistenkelig. Gud gjør dette for å teste troen til Sitt folk.

Now this afternoon I thought it would be no more than right, and after His appearing before us and go through the building and discern the thoughts of the heart… Now I've only used three or four little scriptures with you, which God knows that all scriptures join together. There's not one error in any of it. Not one contradicts the other one.
Now, people say it does. I've offered a year's salary to anybody'll show it to me where the Word contradicts itself. It does not contradict itself. If it does, it's no good to me. It must be exactly the truth.
Now, God is going to judge the world by something. If He judges it by the church, then what church? 'cause one differs from the other. But He's going to judge it by Jesus Christ. The Bible said so, and Christ is the Word. "In the beginning was the Word, and the Word was with God." He judged it in the days of Noah, and He judged it in the days of Moses, and He judged it in every day---in His day, and even to this day---by the same promised Word for that age. We either believe it or don't believe it. But He's responsible to make His Word right.
You know, over in Matthew 12 there, it said that

I ettermiddag tenkte jeg at det ville være riktig, etter Hans åpenbaring for oss og Hans gjennomgang av bygningen for å skjelne hjertets tanker... Jeg har bare brukt tre eller fire små skriftsteder med dere, og Gud vet at alle skriftsteder henger sammen. Det finnes ikke en feil i noe av det. Ikke ett motsier det andre.
Nå sier folk at det gjør det. Jeg har tilbudt en årslønn til den som viser meg hvor Ordet motsier seg selv. Ordet motsier seg ikke. Hvis det gjør det, er det ubrukelig for meg. Ordet må være nøyaktig sannheten.
Gud skal dømme verden etter noe. Hvis Han dømmer den etter menigheten, hvilken menighet da? For den ene skiller seg fra den andre. Men Han skal dømme den etter Jesus Kristus. Bibelen sier det, og Kristus er Ordet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud." Han dømte i Noahs dager, i Moses' dager, og i hver tidsalder—i Hans tid, og til og med til denne dag—etter det samme lovede Ordet for den tidsalderen. Vi må enten tro på det eller ikke. Men Han er ansvarlig for å oppfylle Sitt Ord.
Dere vet, i Matteus 12, står det at...

though He did so many things, yet the people could not believe---because Isaiah says: they got hearts, they can't understand; eyes, they can't see; ears, they can't hear. It had to be fulfilled. And so does this have to be fulfilled: "to be heady, high-minded, lovers of pleasure more than lovers of God, false accusers, incontinent, and despisers of those that are good; having a form of godliness and denying the power thereof"---the power of the God that they have the form of.
What a saddening thing. What if that was you? Think of a man or woman that can't believe that. What if that was you? Just think of it! It's to be pitied; not to be scorned, but to be pitied. It certainly is the truth.
Notice now.

Selv om Han gjorde mange ting, kunne folket likevel ikke tro—fordi, som Jesaja sier: De har hjerter som ikke forstår; øyne som ikke ser; ører som ikke hører. Dette måtte oppfylles. Og det samme gjelder dette: "å være egenkjærlige, høysinnede, elsker av lyst heller enn Gud, falske anklagere, ustyrlige, og foraktelige mot dem som er gode; ha en form for gudsfrykt, men fornekte kraften i den"—kraften til den Gud de har formen av.
For en trist ting. Hva om det var deg? Tenk på en mann eller kvinne som ikke kan tro det. Hva om det var deg? Bare tenk på det! Det er noe å ha medfølelse for; ikke å forakte, men å føle medlidenhet med. Det er absolutt sant.
Legg merke til dette nå.

Today I'm going to call what we'd call---for a few minutes now before we pray for the sick, and we're going to try to be out of here within the next forty minutes, if possible---but I want to have just a little trial first. And now the case is, today in this court trial (if you'll just listen closely, and keep in mind what I'm trying to say, it won't be long), the case is the Word of God's promise versus the world.
Now, a case cannot be called unless it's for some cause. You have to present the case. And the case that's called in this courtroom this afternoon… Now I want you, every one, I charge you to listen to the case. Now the case is the Word of God's promises versus the world. The case, and the cause for the indictment, is a breach of promise. (Can you hear me all right? Raise up your hands if you're… Around everywhere now, you can hear?) The indictment is a breach of promise. God made a promise and didn't stick to it. God's Word made a promise, so He's being brought in for a court case---breach of promise.

I dag skal jeg vie noen minutter til det vi kan kalle en rettssak før vi ber for de syke. Vi prøver å ferdigstille innen de neste førti minuttene, hvis mulig. Først ønsker jeg å ha en liten utprøving. Saken i dag, i denne rettssaken (hvis dere lytter nøye og husker hva jeg prøver å formidle, vil det ikke ta lang tid), er Guds Ords løfter mot verden.
En sak kan ikke føres for retten uten en gyldig grunn. Man må presentere saken. Saken som tas opp i denne rettssalen i ettermiddag… Jeg ber dere alle om å lytte nøye til saken. Saken er Guds Ords løfter mot verden. Grunnen til tiltalepunktet er brudd på løfte. (Kan dere høre meg godt? Rekk opp hånden hvis dere… rundt om i salen, kan dere høre?) Tiltalepunktet er brudd på løfte. Gud ga et løfte og holdt det ikke. Guds Ord ga et løfte, og derfor føres saken om brudd på løfte for retten.

Now, the prosecuting attorney always represents the state, if I understand the courts right. So the prosecuting attorney in this is representing the world, and the prosecuting attorney is Satan. He represents the world because the world belongs to him. And he's representing the world, and he is their prosecuting attorney.
The defendant in this case is Almighty God---the defendant. And now, the defendant always has a defense witness, and the defense witness in this case is the Holy Ghost. And now we're going to…
And the prosecuting attorney also has some witnesses in the case, and I'm going to name them. And one of them is Mr. Unbeliever. The next one is Mr. Skeptic, and the next one is Mr. Impatient. These are the ones that is trying to get judgment against God.

Aktor representerer alltid staten, hvis jeg forstår rettssystemet riktig. I denne sammenhengen representerer aktor verden, og aktor er Satan. Han representerer verden fordi verden tilhører ham, og han er deres aktor.
Tiltalte i dette tilfellet er Den Allmektige Gud. Forsvarsvitnet i denne saken er Den Hellige Ånd.
Aktor har også vitner i saken, og jeg skal nevne dem: En av dem er Herr Tviler, den neste er Herr Skeptiker, og den siste er Herr Utålmodig. Disse prøver å få dom mot Gud.

Now, we have the … all the characters called in now, and we're in court so we're going to call the court to order. All right. The order is…
The court is called to order, and the prosecuting attorney now is going to call his first witness, to give witness. And his first witness to the stand is Mr. Unbeliever, and his complaint is that God's Word of promise is not altogether true. That's what his complaint is, the first witness's. He claims that he is a believer---though he isn't---but he claims he is. And he claims that he was 'tending, here some time ago, a Holy Ghost (so-called) meeting where the people were laying hands upon the people, and giving their scriptural rights to do this, reading out of Mark 16, where I just read. "They shall lay hands upon the sick and they shall recover."
Mr. Unbeliever testifies, and he says that "I had the hands of this (what was called the Holy Ghost-filled) preacher lay his hands upon me, according to Mark 16, the promise that God made. [And the man said he was a believer, and many claimed to be healed.] And he laid his hands upon me, and that's been two months ago and nothing has happened. Therefore the promise is not true." All right. We ask Mr. Unbeliever to step down.
The prosecuting attorney, Satan, calls his next witness.

Nå har vi fått alle karakterene på plass, og vi er i retten, så vi skal sette retten i orden. Greit. Orden er…
Retten settes i orden, og aktor kaller nå sitt første vitne for å avgi vitnesbyrd. Hans første vitne er Herr Tvileren, og hans klage er at Guds løfteord ikke er helt sant. Det er hans klage, dette første vitnet. Han hevder at han er en troende—selv om han ikke er det—men han hevder det. Han sier at han deltok på et Hellig Ånd-møte for en tid tilbake, hvor folk la hendene på andre og utøvde sin skriftlige rett til å gjøre dette, fra Markus 16, som jeg nettopp leste: "De skal legge hendene på de syke og de skal bli friske."
Herr Tvileren vitner og sier: "Denne (såkalte, Hellig Ånd-fylte) forkynneren la hendene på meg i samsvar med Markus 16, løftet Gud ga. [Og mannen sa han var en troende, og mange hevdet å ha blitt helbredet.] Han la hendene på meg, og det er nå to måneder siden, men ingenting har skjedd. Derfor er løftet ikke sant." Greit. Vi ber Herr Tvileren om å tre av.
Aktor, Satan, kaller sitt neste vitne.

Next witness stands up is Mr. Skeptic. Now he testifies. He said, "I went to a church… I was sick, and I went to a church that was supposed to have a godly pastor in it that had faith in God's Word. And he had a little cruse of oil sitting upon his desk, and all of his people that come in there that wanted to be prayed for, he anointed them with oil, reading the promise out of God's Word in James 5:14. Read the Word and said, 'If there be any sick among you, let them call the elders of the church. Let them anoint them in oil, and pray over them, and the prayer of faith shall save the sick, and God shall raise him up. If he did any sin it shall be forgiven him.'"
And now, he said, "I had this pastor, who I'd heard testimonies from others, anoint me with oil, reading the scripture to me out of God's promise. And that has been over a month ago and I'm still just as sick as I was when he anointed me. Therefore…" That's his complaint. Let Mr. Skeptic step down.

Den neste vitnet er Herr Skeptiker. Nå skal han vitne. Han sa: "Jeg gikk til en menighet… Jeg var syk, og jeg gikk til en menighet som skulle ha en gudfryktig pastor med tro på Guds Ord. Han hadde en liten krukke med olje på skrivebordet sitt, og alle som kom inn og ønsket forbønn, salvet han med olje, mens han leste løftet fra Guds Ord i Jakobs brev 5:14. Han leste Ordet og sa: 'Er noen blant dere syk, la ham kalle til seg menighetens eldste, som skal salve ham med olje i Herrens navn og be over ham. Og troens bønn skal redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.'"
Han fortsatte: "Jeg hadde denne pastoren, som jeg hadde hørt vitnesbyrd om fra andre, salve meg med olje og lese skriftstedet for meg fra Guds løfte. Det er nå over en måned siden, og jeg er fortsatt like syk som jeg var da han salvet meg. Derfor…" Det er hans klage. La Herr Skeptiker trekke seg tilbake.

And the prosecuting attorney, Satan, calls his next witness. His next witness is Mr. Impatient. That's a rascal, see. Excuse that expression, see. He just makes you … gets you so nervous you don't know what you're doing, see---Mr. Impatient. He claims that he… One day while reading the Bible (all these claim to be believers now), and he claims that he was reading the Bible and he come across the passage of Mark 11:22 and 23, where Jesus, Himself, made the promise that, "If you say to this mountain be moved and don't doubt in your heart, but believe that what you've said will come to pass, you can have what you have said." And again He says, "If you, when you pray believe that you receive what you asked for…"
Now, he says, "I have been crippled in my feet, lame in my feet, for some thirty years. And I accepted that promise five years ago and nothing has happened since. I'm still just as crippled as I ever was." Now, now the pro… Then he steps down.

Anklageren, Satan, kaller sitt neste vitne. Hans neste vitne er Herr Utålmodig. Unnskyld uttrykket, men han er en riktig rakker. Han får deg så nervøs at du ikke vet hva du gjør. Herr Utålmodig påstår at han en dag, mens han leste Bibelen (alle disse påstår å være troende), kom over versene i Markus 11:22-23, hvor Jesus selv lover: "Hvis du sier til dette fjellet: Flytt deg, og ikke tviler i ditt hjerte, men tror at det du sier skal skje, skal det bli gjort." Og igjen sier Han: "Når dere ber og tror at dere har fått det dere ber om…"
Herr Utålmodig sier: "Jeg har vært lam i føttene i omtrent tretti år. For fem år siden aksepterte jeg dette løftet, men ingenting har skjedd siden. Jeg er fremdeles like lam som før." Deretter går han ned fra vitneboksen.

Now the prosecuting attorney has to kind of show the case off. So the prosecuting attorney, which is Satan, says to the public, see, "These people claim to be believers and God is not justified in placing such rashal promises in His Word when He doesn't back it up. [See, he's indicting God.] He put these promises in His Word for His believing children. And His believing children stepped up here and testified that they have accepted this claim that He has made in His Word, to be the truth; and they have no results from it at all."

Nå må aktor fremlegge saken. Aktor, som er Satan, sier til offentligheten: "Disse menneskene hevder å være troende, og Gud er ikke rettferdiggjort i å plassere slike dristige løfter i sitt Ord når Han ikke holder dem. [Se, han anklager Gud.] Han satte disse løftene i Sitt Ord for Sine troende barn. Og Hans troende barn trådte frem og vitnet om at de har akseptert dette løftet som Han har gitt i Sitt Ord som sannheten, men de har ikke fått noen resultater i det hele tatt."

Therefore he's indicting God---trying to get a case against Him---to say that God has put something in His Word for His believing children, and does not stand behind what He promised.
Also he claims that He's unfair to make such a promise to people, to His believing children, and is not able to back up what He said He would do. Now the prosecuting attorney is showing a hard case here against the defendant. "He's not able to back it up because we got witnesses here that He does not stand behind the Word that He promised. "Yet," the prosecuting attorney speaks on, the prosecuting attorney says (which is Satan), "yet God promises that all things are possible to believers. God says that in His Word."
The prosecuting attorney is sealing up his case now, see. He thinks he's got it because the three witnesses have give witness, and give it to the Scripture and quoted the Scripture right, and everything the way they've done it. And now the prosecuting attorney is also sealing them little places that God promises that all things are possible to them that believe.

Han anklager derfor Gud og forsøker å bygge opp en sak mot Ham ved å hevde at Gud har lagt noe i sitt Ord for sine troende barn som Han ikke står bak. Han påstår også at Gud er urettferdig ved å gi slike løfter til sine troende barn uten å kunne oppfylle dem. Nå presenterer aktor en sterk sak mot den tiltalte. "Han kan ikke oppfylle det fordi vi har vitner her som sier at Han ikke står bak det Ordet Han har lovet." Likevel, fortsetter aktor (som er Satan) og sier, "lover Gud at alt er mulig for den som tror. Det sier Gud i sitt Ord."
Aktor sammenfatter nå sin sak. Han tror han har den i boks fordi vitnene har vitnet korrekt, referert til Skriften, og alt er gjort nøyaktig som foreskrevet. Nå understreker aktor også de små detaljene der Gud lover at alt er mulig for dem som tror.

Yet, again, the prosecuting attorney speaks (Satan), and said, "God promises to be alive after He has been crucified. Promises … He promises He's alive yet. And also He promises in His scripture, Hebrews 13:8, that He is the same yesterday, today, and forever. And He is unable to support or back up what He promises. [He's nailing it down real tight so that there's not a chance to get out of it.] He's not able to do it. [God cannot keep His Word, in other words.] He claims that He is alive from the dead.

Aktor (Satan) taler igjen og sier: "Gud lover å være levende etter å ha blitt korsfestet. Han lover... Han lover at Han fortsatt er levende, og i sitt ord i Hebreerne 13:8 lover Han at Han er den samme i går, i dag og for alltid. Han kan ikke støtte eller oppfylle det Han lover. [Han spikrer det fast så det ikke er noen mulighet for å komme unna det.] Han er ikke i stand til å gjøre det. [Gud kan med andre ord ikke holde sitt Ord.] Han påstår at Han er oppstanden fra de døde.

He claims also in John 14:12 that 'He that believeth in me, the works that I do shall he do also.' He hasn't been able to support that.
"He said also in the Scripture, 'Yet a little while and the world seeth me no more. Yet ye shall see me, for because I live, you live also.' Notice, again, He claims that in Mark, the 17th chapter, speaking of the days of Sodom---which we're now living, like it was in the days of Sodom---that the scene of the world would be in the same position. And if God would come down, being the Word manifested in flesh here on earth, and would be able to do just the same things that God did---which was a man in human form, which was called by Abraham, 'Elohim'… And Jesus said when the Son of man is being revealed in the last days that He would reveal Himself in the same manner that was taken in the days of Lot---giving the scene.
"He also promises that He would be with us, even in us, unto the consummation, or the end of the world. And He also claims that both heavens and earth will fail, but His Word will never fail."

Han hevder også i Johannes 14:12 at "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre." Han har ikke vært i stand til å underbygge det.
"Han sa også i Skriften: 'Ennå en liten stund, og verden ser Meg ikke mer. Men dere ser Meg, fordi Jeg lever, skal dere også leve.' Merk igjen, Han hevder i Markus 17, som handler om Sodom-dagene—som vi nå lever i, likt det var i Sodom-dagene—at verdenssituasjonen vil være i samme tilstand. Og hvis Gud skulle komme ned, være Ordet manifestert i kjøtt her på jorden, og kunne gjøre akkurat de samme tingene som Gud gjorde—som var en mann i menneskelig form, kalt av Abraham som 'Elohim'… Og Jesus sa at når Menneskesønnen blir åpenbart i de siste dager, at Han ville åpenbare Seg på samme måte som i Lot sine dager—beskriver scenariet.
"Han lover også at Han vil være med oss, ja i oss, til verdens ende. Og Han hevder også at både himmel og jord skal forgå, men Hans Ord skal aldri forgå."

Now I think the prosecuting attorney thinks he has his case pretty well sealed up. He's got witnesses to prove that this Word is not the truth. Now you are both judge and jury this afternoon. You … your mind is the jury and your action is the judge. You … your … whatever your jury's verdict is, you'll act out what your verdict is, see. You'll have to do that, 'cause your actions speaks louder than your words, see. That's right. You can say something, but if you don't mean it you can't act it, see. Your actions will go louder than your words. Notice.
Now, let the prosecuting attorney step down. He's give … had his witnesses and they've testified. The prosecuting attorney has placed the Word out here and sealed it, just the way he wants it, for he thinks he's got the case completely sealed up now. So let the prosecuting attorney and his witnesses step down from the stand.

Aktor mener nå at han har saken godt som avgjort. Han har vitner som skal bevise at dette Ordet ikke er sannheten. Dere er både dommere og jury i ettermiddag. Deres sinn utgjør juryen, og deres handlinger er dommeren. Uansett hva juryens dom blir, vil deres handlinger speile denne. Handlinger taler høyere enn ord. Det er riktig. Dere kan si noe, men hvis dere ikke mener det, kan dere ikke utføre det. Handlinger vil alltid snakke høyere enn ord. Legg merke til dette.
La nå aktor tre tilbake. Han har presentert sine vitner og de har vitnet. Aktor har lagt fram Ordet og forseglet det slik han ønsker, for han tror han har saken helt avgjort nå. Så la aktor og hans vitner tre ned fra vitneboksen.

Now we will call the defense witness, the Holy Spirit. You know if there's a defendant, there has to be a defense witness. So we'll call the defense witness to defend the defendant---the Holy Spirit. The first thing the Holy Spirit says when He steps up is this: He wants to call the attention of the pros… to the prosecutor---the one that's trying to try the case that's indicted---that the prosecutor has misinterpreted the Word to the people, just like he did the first human being, Eve, in the garden of Eden. He's misinterpreted the Word to the people, and the Holy Spirit, the defense witness, calls the attention to this.

Nå skal vi kalle forsvarets vitne, Den Hellige Ånd. Hvis det er en tiltalte, må det også være et forsvarsvitne. Så vi kaller Den Hellige Ånd for å forsvare den tiltalte. Den første tingen Den Hellige Ånd sier når Han trer frem, er dette: Han vil rette oppmerksomheten mot aktor—den som prøver å føre saken mot den tiltalte—at aktor har feiltolket Ordet for folket, akkurat som han gjorde med det første mennesket, Eva, i Edens hage. Han har feiltolket Ordet for folket, og Den Hellige Ånd, forsvarets vitne, påpeker dette.

Notice. He said that the prosecutor has said that these promises are to believers, and that believers is the only thing that the promise is to; not to unbelievers and skeptics. The defense witness has claims that God distinctly said that it was to believers, and calls the attention that each one that testified in protest against the Word admitted that others claimed to be healed, see. So that throws him out right now, see. But let's go on with the case a little while.
And the defense witness should know whether they are believers or not, because He is the one that quickens the Word. He knows whether they believe or not. Don't you think so? He should know. He knows whether they're believers or not, because He's the only one can put life in the Word. Here would be my body standing here; without a spirit I'd be dead. But it's only life can quicken this body to move; and it's only the Holy Spirit that can quicken the Word. He's the only one that can put it in action. And He ought to know whether they are believers or not. And against their own testimony that they said others claimed to be healed, and others claimed to see these things, but they didn't… Now I see his witnesses already condemned.

Merk at han sa at aktor har uttalt at løftene gjelder troende, og at det bare er troende som løftene er til; ikke til vantro og skeptikere. Forsvarets vitne hevder at Gud tydelig sa at løftene gjelder troende, og påpeker at de som protesterte mot Ordet, innrømmet at andre hevdet å ha blitt helbredet. Dette diskvalifiserer dem umiddelbart. La oss gå videre med saken en stund.
Forsvarets vitne burde vite om de er troende eller ei, for Han er den som gir liv til Ordet. Han vet om de tror eller ikke. Tror du ikke det? Han burde vite dette. Han vet om de er troende, fordi Han er den eneste som kan gi liv til Ordet. Her ville kroppen min stå uten en ånd og være død. Bare livet kan få denne kroppen til å bevege seg, og det er bare Den Hellige Ånd som kan gjøre Ordet levende. Han er den eneste som kan sette det i bevegelse, og Han burde vite om de er troende eller ikke. På tross av at noen sa at andre hevdet å bli helbredet og så disse tingene, men ikke de selv... Ser du, vitnene deres har allerede blitt kritisert og funnet mangelfulle.

Now, He quickens the Word. And again He wants to call the attention of the word of the prosecutor, or the prosecutes that's in question: He never set any certain time for this healing. He said, "The prayer of faith shall save the sick. God shall raise them up." He said, "They shall lay hands upon the sick," and He didn't say they'd jump up right then and be healed. He said, "They shall recover, if they believe," see. Misquoting the Word, see.
I think we got a good defense witness. Now, there … He should know whether they believe or not---He could say that. And He certainly does correct the scripture here, because the defense witness always did that. In the Bible terms, the Word always corrects itself. And we find that He said that Satan has misquoted the Word to that unbeliever, and the unbeliever knowed no different. But the one that believed it knowed just exactly what it said and held onto it, see. But their claims was… They couldn't prove it, but they claimed it themselves, and they was…

Nå kvikker Han til Ordet. Igjen ønsker Han å rette oppmerksomheten mot anklagerens ord, eller de anklagene som er stilt: Han satte aldri en bestemt tid for denne helbredelsen. Han sa, "Troens bønn skal redde de syke. Gud skal reise dem opp." Han sa, "De skal legge hendene på de syke," og Han sa ikke at de skulle hoppe opp der og da og bli helbredet. Han sa, "De skal komme seg, hvis de tror." Feilsitering av Ordet, altså.
Jeg synes vi har et godt forsvarsvitne. Nå, Han bør vite om de tror eller ikke—Det kan Han si. Og Han korrigerer selvsagt Skriften her, fordi forsvarsvitnet alltid gjorde det. I bibelsk sammenheng korrigerer Ordet alltid seg selv. Vi finner at Han sa at Satan har feilsitert Ordet til den vantro, og den vantro visste ikke bedre. Men den som trodde visste nøyaktig hva som ble sagt og holdt fast på det. Men deres påstander kunne de ikke bevise; de påsto det bare selv.

Like we claim to be saved. They say, "Well, show me how you're saved." My life proves I'm saved. The way I act proves whether I'm saved or not. No matter how much I testify, about a year you'll know (how I live) whether I'm saved or not. Same way it is by healing. If you accept it and believe it, you're going to act like it. There's going to be such a change in you, there's nothing can take it out of your mind---no more than your salvation. It's God's Word. You've got to accept it on the same basis. By faith you are saved.
Jesus said to the woman who touched His garment, He said, "Thy faith has saved thee." Now, I'm not a scholar by a long ways, but I have looked up a few words. Now that word there comes from the Greek word, "sozo," which means saved---just like materially saved, or spiritually saved. You're saved---sozo. He saved her from a premature grave, just the same as He saves you from hell. Sozo, the same Greek word is used. Notice, "Thy faith has (sozo) saved thee from the sickness that you had." Notice, same word every time.

Som når vi hevder å være frelst. De sier: "Vel, vis meg hvordan du er frelst." Livet mitt beviser at jeg er frelst. Måten jeg oppfører meg på, viser om jeg er frelst eller ikke. Uansett hvor mye jeg vitner, vil du i løpet av et år vite (ut fra hvordan jeg lever) om jeg er frelst eller ikke. Det samme gjelder helbredelse. Hvis du aksepterer og tror på det, vil du handle deretter. Det vil være en slik forandring i deg at ingenting kan ta det ut av tankene dine—akkurat som med frelsen. Det er Guds Ord. Du må akseptere det på samme grunnlag. Ved tro er du frelst.
Jesus sa til kvinnen som rørte ved kappen Hans: "Din tro har frelst deg." Nå, jeg er ikke noen lærd, men jeg har undersøkt noen ord. Det ordet kommer fra det greske ordet "sozo," som betyr frelst—både materielt og åndelig. Du er frelst—sozo. Han reddet henne fra en for tidlig grav, akkurat som Han redder deg fra helvete. "Sozo," det samme greske ordet brukes. Legg merke til: "Din tro har (sozo) frelst deg fra sykdommen du hadde." Samme ord hver gang.

Again, calling the attention now, the prosecutor has misquoted the Word. And God never said that they would jump up right quick as soon as they had hands laid on them; but He said they that believe would recover---that is, if he believes. It's only to believers.
And again, the defense witness wants to call the attention to the court this afternoon that God said that His Word was a seed. The Word is a seed that a sower sowed. If this seed falls in the right kind of soil, that's got enough fertility in it to make this seed spring to life, quicken it, it'll live.

Jeg vil gjerne påpeke at aktoren har feilsitert Ordet. Gud sa aldri at de straks skulle bli helbredet så snart det ble lagt hender på dem; men Han sa at de som tror, skal bli friske—det vil si, dersom han tror. Dette gjelder bare for de troende.
Videre vil forsvarets vitne rette oppmerksomheten mot retten i ettermiddag: Gud sa at Hans Ord er en sæd. Ordet er en sæd som en sårmann sår. Hvis denne sæden faller i riktig type jord, som har nok fruktbarhet til å la sæden spire og bli levende, vil den vokse.

Now, when a man plants a seed---if you're a farmer, or know anything about planting any seed---if you plant a seed today (some corn, say, you put it in your garden), and tomorrow morning you'd go out and dig it up and look at it, and say, "Well, there's no difference in it"; you plant it back, and the next day you go back, look at it, and say, "There's no difference in it."---it will never come up. It can't do it. When you dug it up, you spoiled the picture right there. You've got to commit it to the earth. Then it's up to the earth to do the rest of it. And every time that you look at your symptoms, testify about them, complain about them, God can never heal you. You commit it to God and believe His Word.
Sure it's a miracle. Whether it's sprouting, whether it's … whatever it's doing, you don't care. God promised it, and potentially you have your healing when you accept it. It's in seed form.

Når en mann planter et frø—enten du er bonde eller har kunnskap om å plante frø—hvis du planter et frø i dag (for eksempel mais, som du planter i hagen din), og i morgen går ut og graver det opp for å se på det, og sier: "Vel, det er ingen forskjell," deretter planter det igjen, og neste dag går tilbake og ser på det, og sier: "Det er fortsatt ingen forskjell," vil det aldri spire. Det kan ikke vokse under slike forhold. Når du gravde det opp, ødela du prosessen. Du må overlate det til jorden, og så er det jordens oppgave å gjøre resten. Hver gang du ser på symptomene dine, vitner om dem, eller klager over dem, kan Gud aldri helbrede deg. Overgi det til Gud og tro på Hans Ord.
Ja, det er et mirakel. Enten det spirer eller hva det enn gjør, bryr du deg ikke om det. Gud har lovet det, og potensielt har du din helbredelse når du aksepterer det. Det er i frøform.

Or if I asked you for a oak tree and you gave me an acorn, potentially I have an oak tree. And if I asked you for a ear of corn and you gave me a grain of corn, potentially I have a ear of corn. Then I commit it to the ground, and water it, and keep all the weeds away from it that would draw the strength from the ground around it, keep the weeds out, then it will automatically grow---because it's committed and it's a germitized seed. Now, if the seed isn't germitized, it won't; but if the seed has the germ of life into it, there's nothing can keep it from growing.

Om jeg ba deg om et eiketre og du ga meg en eikenøtt, har jeg potensielt et eiketre. Og om jeg ba deg om en maiskolbe og du ga meg et korn, har jeg potensielt en maiskolbe. Når jeg så planter det i jorden, vanner det, og holder ugresset borte slik at det ikke stjeler næring fra jorden rundt, vil det automatisk vokse—fordi det er plantet og det er et spiredyktig frø. Nå, hvis frøet ikke er spiredyktig, vil det ikke vokse; men er det liv i frøet, finnes det ingenting som kan hindre det fra å vokse.

Someone said, "What do you think about the resurrection?" Go out here in the winter time, pour a piece of concrete down in your yard, and where's your thickest of grass next year when the spring comes? At the edge of the walk. See, when that sunshine … and the world rocks around into position with that sun again, there's no way at all to hide it. Life finds its way. It winds its way under that concrete and so forth, and comes right out to the end of the walk and sticks its head up in praises to Almighty God. The sun, s-u-n, controls all botany life; and the S-o-n controls all eternal life; for Him, and Him alone, has eternal life. Can't hide it---there's bound to be a resurrection! Don't care where you're at, you're coming anyhow.
And you've got to get healed if you believe it and accept it. It's the seed that a sower sowed, and it fell into the ground. And if it comes… Some fell on rocks, you know---it didn't have no root. Some fell on thorns and disappointments, and that choked it out. But some went where there was no weeds, and thorns, and rocks.
Now it depends on what you… If you let some unbeliever come to your house, or some unbelieving person tell you, "Why, there's … that's no … there's no such a thing as that," you're letting weeds come in. You resent that. Say, "God said so---that settles it. I'm healed, because I believe it in my heart." That faith laying there, all the unbelief taken away from it, it's got to bring it out. That's right.

Noen spurte: "Hva mener du om oppstandelsen?" Gå ut om vinteren, hell en bit betong på plenen din, og hvor er gresset tykkest neste år om våren? Ved kanten av veien. Se, når solen skinner og jorden kommer på plass igjen med solen, er det ingen måte å skjule det på. Livet finner sin vei. Det sirkler seg under betongen og kommer ut ved veien, og stikker hodet opp i lovprisning til Den Allmektige Gud. Solen, s-o-l, kontrollerer alt botanisk liv; og Sønnen, S-o-n, kontrollerer alt evig liv; for Ham, og Ham alene, har evig liv. Det kan ikke skjules—det må bli en oppstandelse! Uansett hvor du er, kommer du likevel.
Og du må bli helbredet hvis du tror det og aksepterer det. Det er såkornet som en bonde sådde, og det falt til jorden. Noe falt på steingrunn og slo ikke rot. Noe falt blant torner og skuffelser og ble kvalt. Men noe falt der det ikke var ugress, torner eller steiner.
Nå avhenger det av hva du... Hvis du lar en vantro komme til huset ditt, eller en vantro person si til deg: "Det finnes ingen slik ting," så slipper du inn ugress. Avvis det. Si: "Gud sa det—det avgjør saken. Jeg er helbredet, fordi jeg tror det i mitt hjerte." Den troen som ligger der, når all vantro er fjernet, må bære frukt. Det er riktig.

Now the defense witness wants to call a few witnesses to the platform. Would we have time to do it? The defense witness wants to call a witness now---his witnesses, as the prosecuting attorney called his witness. The defense witness shall call first the prophet, Noah. Let him witness. "Noah, what do you have to say now this afternoon about it?"
He said, "I was … lived in a scientific age far beyond the scientifics of this age. It had never rained upon the earth. God watered the earth by---the vegetation and so forth---by springs which is beneath the earth. But one day God came to me and told me that it was going to rain water out of the skies. I gave my message. And He told me to build an ark. That I did, and said it was going to rain water out of the skies.

Nå ønsker forsvarets vitne å kalle inn noen vitner til plattformen. Har vi tid til det? Forsvarets vitne ønsker nå å kalle inn sine vitner, slik aktor kalte inn sitt vitne. Først skal forsvarets vitne kalle inn profeten Noah. La ham vitne. "Noah, hva har du å si om dette nå i ettermiddag?"
Han sa: "Jeg levde i en vitenskapelig tidsalder som langt oversteg vitenskapen i denne tidsalderen. Det hadde aldri regnet på jorden. Gud vannet jorden gjennom vegetasjon og kilder under jorden. Men en dag kom Gud til meg og fortalte at det skulle regne vann fra himmelen. Jeg delte budskapet og fikk beskjed om å bygge en ark. Det gjorde jeg, og jeg sa at det skulle regne vann fra himmelen."

And Mr. Unbeliever, Mr. Skeptic---and all them fellows sitting there---they scoffed at me, and laughed at me, for believing for such a miracle as that, when scientifically proved there is no water up there.
"They could shoot the moon, they could shoot the stars, they could do things of that type. They built things then that we can't build today. So they proved scientifically there wasn't any rain up there. But," Noah said, "God told me it was going to rain, and I believed if God said so, He's able to put water up there. So I pounded away. Mr. Unbelief scoffed at me. Mr. Skeptic doubted me. Mr. Impatient… I pounded away till I built the ark. Every day they come by and said, 'Well, I guess it's going to rain today. Ha, ha, ha! [See. Same way, "I thought you was well. I thought you was going to get well."]

Og herr Vantro og herr Skeptiker---og alle de folkene som satt der---hånte og lo av meg fordi jeg trodde på et slikt mirakel, når det var vitenskapelig bevist at det ikke var vann der oppe.
"De kunne skyte mot månen, de kunne skyte mot stjernene, de kunne gjøre slike ting. De bygde ting da som vi ikke kan bygge i dag. Så de beviste vitenskapelig at det ikke var noe regn der oppe. Men," sa Noah, "Gud fortalte meg at det skulle regne, og jeg trodde at hvis Gud sa det, er Han i stand til å sette vann der oppe. Så jeg banket videre. Herr Vantro hånte meg. Herr Skeptiker tvilte på meg. Herr Utålmodig… Jeg banket videre til jeg bygde arken. Hver dag kom de forbi og sa: 'Vel, jeg antar det skal regne i dag. Ha, ha, ha!' [Se. På samme måte, 'Jeg trodde du var frisk. Jeg trodde du skulle bli frisk.']"

Where's the rain at? You know, after all, prophet Noah---as you supposed to be one---you said that…'"
Now remember, them's not … that's people that's pretending they are believers. Mr. Unbelief, and Mr. Skeptic, and those are. They claim they're believers.
"Well, prophet Noah, we always knowed you was a false prophet 'cause you've got foolish ideas that don't cope with science. It don't cope with the modern trend. See, you don't cope with our pastors. There's something wrong. We know that you're not really a prophet, but you said it was going to rain. That was a month ago ---no rain yet."
Two years passed. "Hey! Hey, prophet! I thought you said that God said so."
"He did say so."
"Well, two years has passed." Five years, twenty years, fifty years… The ark's completed, Noah sitting in the door. There comes Mr. Scoffer, Mr. Unbeliever, Mr. Skeptic, Mr. Impatient. "Well, now where is the rain?"
"God said it was going to rain. He didn't say when. He said it was going to rain. He didn't say when; He just said, 'It's going to rain. Get an ark---you'll be safe in it. It's going to rain.' He didn't say when it was going to rain; He said, 'It's going to rain.' And I've built the ark."
"Well, it looks to me like, if you've built the ark, and you've done your part, God will do His part."
"He will, but He didn't say when He would do it. He just said 'It's going to do it. It's going to rain.' "

Hvor er regnet? Du vet, etter alt, profet Noah---ettersom du skal være en---du sa at..."
Nå husk, det er ikke... det er folk som later som de er troende. Herr Tvil, og Herr Skeptiker, og de andre. De hevder de er troende.
"Vel, profet Noah, vi visste alltid at du var en falsk profet fordi du har dumme ideer som ikke stemmer med vitenskapen. Det stemmer ikke med den moderne trenden. Se, du stemmer ikke overens med våre pastorer. Det er noe galt. Vi vet at du egentlig ikke er en profet, men du sa det skulle regne. Det var en måned siden---ingen regn ennå."
To år gikk. "Hei! Hei, profet! Jeg trodde du sa at Gud sa det."
"Han sa det."
"Vel, to år har gått." Fem år, tjue år, femti år… Arken er ferdig, Noah sitter i døren. Der kommer Herr Hån, Herr Tvil, Herr Skeptiker, Herr Utålmodig. "Vel, nå, hvor er regnet?"
"Gud sa det skulle regne. Han sa ikke når. Han sa det kom til å regne. Han sa ikke når; Han sa bare: 'Det kommer til å regne. Bygg en ark---du vil være trygg i den. Det kommer til å regne.' Han sa ikke når det skulle regne; Han sa: 'Det kommer til å regne.' Og jeg har bygd arken."
"Vel, det ser ut for meg som, hvis du har bygd arken, og du har gjort din del, vil Gud gjøre Sin del."
"Han vil, men Han sa ikke når Han ville gjøre det. Han sa bare 'Det kommer til å skje. Det kommer til å regne.'"

So, we find out, he said then, "Years passed, till 119 years, and just lacking about seven days in being a hundred and twenty years. Mr. Unbelief, Mr. Scoffer, all these others (Mr. Skeptic, rather), and Mr. Impatient, they all made fun of me, and everything, and said I was crazy to believe such a rashal promise as that; that if God did promise me that, He told something that wasn't true and He wasn't able to back up what He said. But I believed God and held steady. [There you are.] I believed Him. I held steady.
"And you know, one day they come up to laugh at me, and the door was shut. They said, 'Well, the old fanatic went out there and shut the door, I suppose.'
"Oh, I heard them, but I told them, 'God shut the door! No doubt that the rain will fall today. That'll be it' The first day passed by---there was no rain. Then they really scoffed at me. 'Telling God shut the door! I don't believe such stuff as that! Noah shut the door himself, him and his sons!'" See, Scoffer, Unbeliever, Skeptic.

Så, vi finner ut at han da sa: "Årene gikk, helt til 119 år hadde passert, og det var bare om lag syv dager før de ble 120 år. Herr Tvil, Herr Hån, og alle andre (som Herr Skeptiker og Herr Utålmodig), alle gjorde narr av meg og sa jeg var gal som trodde på et slikt risikabelt løfte; at hvis Gud hadde gitt meg dette løftet, hadde Han sagt noe som ikke var sant og Han var ikke i stand til å holde det. Men jeg trodde på Gud og holdt fast. [Der har du det.] Jeg trodde på Ham. Jeg holdt fast.
"Og, vet du, en dag kom de opp for å le av meg, og døren var lukket. De sa: 'Vel, den gamle fanatikeren gikk ut og lukket døren, antar jeg.'
"Å, jeg hørte dem, men jeg sa til dem, 'Gud lukket døren! Ingen tvil om at regnet vil falle i dag. Det blir det.’ Første dagen gikk—det kom ikke noe regn. Da hånte de meg virkelig. 'Sier at Gud lukket døren! Jeg tror ikke på sånt! Noah lukket døren selv, han og sønnene hans!’" Se, Hån, Tvil, Skeptiker.

All right. It went on for a while. But on May 17th, one morning, it rained, and it absolutely destroyed all those people that was put to a test against the Word of God; and saved those who believed God and made preparations for it.
Noah said, "Let me test it." No, Noah. Step down. Let's call another witness. We haven't got time this afternoon. Let's let the defense witness now call the second witness. He'll call Abraham.
Abraham said, "I was just an ordinary man, a believer. And God spoke to me by His word, and said one day that I'd have a child by Sarah. Sarah was sixty-five and I was seventy-five. I married her when she was about sixteen years old---she was my half-sister. And she was sterile and I was… She was barren and I was sterile. So there was no way for us to have this child. And so we went on for years. But God promised it, and we went down and got all the Birdseye, and the pins and the … everything; got ready for the baby, made the little booties.
And Sarah… And the first month passed by. I said, 'Sarah [and you remember, she's about twenty years apast menopause, see]', and said, 'Now, Sarah, is there any difference this last … these last twenty-eight days?'
"'Nope, no difference.' Well, I knowed we was going to have the baby anyhow. And we went on and on, year after year, and I still believed God.

En stund gikk forbi. Men en morgen den 17. mai begynte det å regne, og det ødela alle dem som hadde blitt satt på prøve mot Guds Ord; men reddet de som trodde på Gud og hadde gjort forberedelser for det.
Noah sa: "La meg teste det." Nei, Noah. Gå ned. La oss kalle inn en annen vitne. Vi har ikke tid denne ettermiddagen. La forsvaret nå kalle inn det andre vitnet. Han vil kalle inn Abraham.
Abraham sa: "Jeg var bare en vanlig mann, en troende. Og Gud talte til meg gjennom Sitt Ord, og Han sa en dag at jeg skulle få et barn med Sarah. Sarah var sekstifem og jeg var syttifem. Jeg giftet meg med henne da hun var omkring seksten år gammel—hun var min halvsøster. Hun var steril og jeg var… Hun var ufruktbar og jeg var steril. Så det var ingen måte for oss å få dette barnet. Og så gikk årene. Men Gud lovte det, og vi gikk ned og kjøpte alt vi trengte; all barneklær, alt utstyr, gjorde klar for babyen, lagde de små tøflene.
Og Sarah… Og den første måneden gikk. Jeg sa: 'Sarah [og husk, hun er omtrent tjue år forbi overgangsalderen, se]', og sa: 'Nå, Sarah, har det vært noen forskjell de siste tjueåtte dagene?'
Ingenting. Vel, jeg visste at vi skulle få babyen uansett. Og vi gikk videre, år etter år, og jeg trodde fortsatt på Gud."

"Mr. Unbeliever, Mr. Skeptic, and Mr. Impatient tried their best to get a way … they tried to tell me I was all wrong. 'Why, Abraham, you was a successful farmer. You were a fine man. Everybody thought of you; but you went off on the deep end. You're believing something that can't be true. It's unscientific for an old man like you and an old woman like Sarah to have a baby.'
"But I believed God anyhow. It was twenty-five years later. He didn't tell me when I was going to have that baby, but He said I would have it. And I believed God, and counted anything that was contrary as though it was not."

"Mr. Tvileren, Mr. Skeptikeren og Mr. Utålmodig prøvde sitt beste for å overbevise meg om at jeg tok feil. 'Hvorfor, Abraham, du var en suksessrik bonde. Du var en flott mann. Alle så opp til deg, men nå har du mistet bakkekontakten. Du tror på noe som ikke kan være sant. Det er uvitenskapelig for en gammel mann som deg og en gammel kvinne som Sara å få en baby.'
Men jeg trodde på Gud uansett. Det tok tjuefem år. Han sa ikke når jeg skulle få den babyen, men Han sa jeg ville få den. Og jeg trodde på Gud, og regnet alt som var i motsetning til dette som om det ikke eksisterte."

He staggered not at the promise of God through unbelief. No matter how many scoffers said, "You're not. You can't be. It's impossible. Get next to yourself. You're crazy." He said he grew stronger and stronger all the time. That's what genuine faith does---it don't know no doubt. But if you don't know that, you'll give up right quick. So, well, Abraham, I think you would … make a very good witness.
"The Word doesn't say when I was going to have the baby---the first month---but it said we would have the baby."

Han vaklet ikke i Guds løfte på grunn av vantro. Uansett hvor mange som hånte ham og sa: "Det er ikke mulig. Du kan ikke være det. Det er umulig. Skjerp deg. Du er gal," sa han at han ble sterkere og sterkere hele tiden. Det er hva ekte tro gjør—it kjenner ikke tvil. Men hvis du ikke forstår det, vil du raskt gi opp. Så, vel, Abraham, jeg tror du ville ... være et veldig godt vitne.
"Ordet sier ikke når jeg skulle få barnet—den første måneden—men det sa at vi skulle få barnet."

All right, let's call another witness right quick---Isaiah, the prophet. Let's ask him something. "Why," he said, "the Lord spoke to me one day in prophecy. I was a prophet. Everybody knowed that what I said the Lord honored, and they all believed me as a prophet. And one day there come something rashal, and it said, 'A virgin shall conceive.' Well, now that was unusual. [And it's usually in that unusual thing that God works, see. It's too strange---like Joseph. He wanted to believe Mary, but it was so unusual, see---too unusual.] So I said… When I made that prophecy everybody believed me. So every young girl got ready (that was unmarried), got ready to have a virgin-born child. Day after day, year after year, it passed on. And then they began to believe that I was a false prophet. But I know it was the same God that had always made these promises, so I stayed right with it. And it was some eight hundred years later before the baby come---but a virgin did conceive. His words come to pass."

La oss raskt kalle inn et annet vitne—profeten Jesaja. La oss spørre ham noe. "Hvorfor," sa han, "talte Herren til meg en dag i profeti. Jeg var en profet. Alle visste at det jeg sa, æret Herren, og de trodde alle på meg som profet. Og en dag kom det noe uvanlig, og det sa: 'En jomfru skal bli med barn.' Vel, det var usedvanlig. [Og det er vanligvis i det usedvanlige at Gud virker, se. Det er for merkelig—som Josef. Han ønsket å tro Maria, men det var så uvanlig, se—altfor uvanlig.] Så jeg sa… Da jeg kom med den profetien, trodde alle på meg. Så hver ung jente (som var ugift), gjorde seg klar til å få et jomfrufødt barn. Dag etter dag, år etter år, fortsatte det. Og så begynte de å tro at jeg var en falsk profet. Men jeg visste det var den samme Gud som alltid hadde gitt disse løftene, så jeg holdt meg fast ved det. Og det var noen åtte hundre år senere før barnet kom—men en jomfru ble med barn. Hans ord gikk i oppfyllelse."

Quickly let's call another witness. Let's call Moses. "Moses, you were born…" All prophets are predestinated---we know that. Gifts and callings are without repentance.
"Jeremiah," the Bible said, "before you was even conceived in your mother's womb, I knew you, and sanctified you and ordained you a prophet to the nations." Jesus Christ was the woman's seed from the garden of Eden. John the Baptist---712 years before he was born, Isaiah saw him. Said, "He's the voice of one crying in the wilderness, Prepare the way of the Lord." See, gifts and callings ain't laying hands on one another; it's what God does. Born from birth, see---those gifts are right in you when you're born.
Notice.

La oss raskt kalle inn et annet vitne. La oss kalle Moses. "Moses, du ble født…" Alle profeter er predestinert—det vet vi. Gaver og kall er uten anger.
"Jeremia," står det i Bibelen, "før du enda var unnfanget i din mors liv, kjente Jeg deg og helliget deg og ordinerte deg til profet for nasjonene." Jesus Kristus var kvinnens ætt fra Edens hage. Johannes Døperen—712 år før han ble født, så Jesaja ham. Han sa: "Han er røsten av en som roper i ørkenen, Forbered Herrens vei."
Se, gaver og kall kommer ikke av å legge hender på hverandre; det er det Gud gjør. De er medfødt—de gaver er rett i deg fra fødselen.
Merk dette.

Moses, born to be a prophet, and here he was out in the wilderness, after forty years of getting rid of his education that he had got down from Egypt. And yet, God appeared to him, and spoke in a sign and in a voice---a pillar of fire, and a voice that was very scriptural---and said this: "I'm with you, Moses. You'll be my mouth."
And Moses said, "I complained. I didn't think that my mouth was worthy. I … I stammer a little. I … my … my … my speech is not good.
"And God said unto me, 'Who made the mouth of man? And if you can't believe that, I know Aaron can speak well, your brother. You be God and let him be your prophet. Let him perform, and you speak the word. And I'll be in your mouth and speak the word.'
"Now that's a pretty good setup. So away I went. Everybody laughed at me because I was, right then, eighty years old. I had white beard hanging way down like this. And I had my wife sitting on a mule, and little Gershom on her side. And I was going down to Egypt, and my eyes set towards heaven. And this old crooked stick in my hand, I was going down to take over---a one-man invasion."
And the thing of it was, he did it! That's right. He did it with a crooked stick, where he couldn't do it with an army. But God said so---that settles it.

Moses, født til å være profet, befant seg her i ødemarken etter førti år med å kvitte seg med utdannelsen han hadde fått i Egypt. Og likevel, Gud åpenbarte seg for ham, talte gjennom et tegn og en stemme—en ildsøyle og en stemme som var i samsvar med Skriften—og sa: "Jeg er med deg, Moses. Du skal være Min munn."
Moses svarte: "Jeg klaget. Jeg mente ikke at min munn var verdig. Jeg … jeg stammer litt. Jeg … min … min tale er ikke god."
Gud svarte meg: 'Hvem skapte menneskets munn? Og dersom du ikke kan tro det, vet Jeg at Aron, din bror, kan tale godt. Du skal være Gud, og han skal være din profet. La ham utføre, og du tale Ordet. Jeg skal være i din munn og tale Ordet.'
Så det var en ganske god ordning. Så dro jeg av gårde. Alle lo av meg fordi jeg da var åtti år gammel. Jeg hadde et langt hvitt skjegg. Min kone satt på et esel, og lille Gershom var med henne. På vei ned til Egypten var mine øyne vendt mot himmelen, og med denne krokete staven i hånden, dro jeg ned for å ta over—en enmannsinvasjon."
Og han gjorde det! Det er riktig. Han gjorde det med en krokete stav, noe han ikke kunne gjøre med en hær. Men Gud sa det—og det avgjør saken.

"So when I first come before holy father Pharaoh [the pastor, you know], and performed the miracle that God told me to do---a sign with my hand, or with a stick---you know Pastor Pharaoh down there, he didn't want to cooperate with me to begin with. But when I had to force my way in to get it, you know he kind of made … tried to make the work of the Lord look shady. He said he had some magicians there could do the same thing, and the carnal impersonators raised up to impersonate. [That's just exactly what Satan does in every move---carnal impersonator. Somebody sees something done, and somebody try to impersonate it.]
"Well, then the carnal impersonators come up and turned those sticks into serpents, just like I did. Pastor Pharaoh said, 'You see. It's nothing but a magician---a souped-up magician.'" And we've got the same thing here in scientific, so forth. We … just exactly. We got hospitals and things. Now, of course, I believe that. That ain't what God said. Now, he said, notice, said, "We … he tried to make it look shady on my part, but I was positive. I knowed that voice that spoke to me was the written and spoken word of God for this age. So I just held steady, and He just shuffled them all away from me.
"He finally brought us to the mountain, where He told me after a long, long time---not that day, but a long time afterward---we finally come to the mountain where He said, for a sign, I would return to this mountain. I held steady."

"Da jeg først kom foran Den hellige Farao [pastoren, du vet], og utførte miraklet som Gud ba meg om å gjøre—et tegn med hånden eller med en stav—vet du, Pastor Farao der nede ville ikke samarbeide med meg til å begynne med. Men da jeg måtte tvinge meg inn for å få det til, prøvde han å få Herrens verk til å se tvilsomt ut. Han sa han hadde noen magikere der som kunne gjøre det samme, og de kjødelige etterlignerne sto frem for å etterligne. [Det er nøyaktig hva Satan gjør i enhver bevegelse—kjødelige etterliknere. Noen ser noe bli gjort, og noen prøver å etterligne det.]
"Vel, de kjødelige etterlignerne kom og forvandlet disse stavene til slanger, akkurat som jeg gjorde. Pastor Farao sa, 'Ser du. Det er ingenting annet enn en magiker—en oppjaget magiker.' Vi har det samme her i vitenskapen, og så videre. Vi … akkurat. Vi har sykehus og slikt. Nå, selvfølgelig, jeg tror på det. Men det var ikke hva Gud sa.
Han sa, merk, sa: 'Vi … han prøvde å få det til å se tvilsomt ut fra min side, men jeg var sikker. Jeg visste at stemmen som talte til meg, var Guds skrevne og talte Ord for denne tidsalder. Så jeg holdt meg rolig, og Han fjernet dem alle bort fra meg.
"Til slutt førte Han oss til fjellet, hvor Han etter lang tid — ikke den dagen, men lenge etterpå — endelig førte oss til fjellet hvor Han sa at som et tegn, ville jeg vende tilbake til dette fjellet. Jeg holdt meg rolig."

Let's just grab another witness right quick before we leave. Let's pull up Joshua here. Joshua said, "Moses took one out of every tribe, every denomination, and he sent us over to spy out the land. And when we got there at the river and looked across there and seen those Amalekites, the Amorites, Perizzites, and whatmore," said, "they were giants." Said, "They … people screamed out for fear. 'Well, we can't do that. If we ever sponsor a meeting like that, our organization will turn us out. We just can't do it. We can't have things like that---it's too shady, see. We just can't. Why, it's impossible!' And when they come back… Yet they had the evidence brought back---grapes from that land."

La oss raskt hente et annet vitnesbyrd før vi avslutter. La oss trekke fram Josva her. Josva sa: "Moses tok én fra hver stamme, hver konfesjon, og sendte oss for å utforske landet. Da vi kom til elven og så over til den andre siden, så vi amalekittene, amorittene, perisittene og flere. De var kjemper." Han sa: "Folket ropte i frykt. 'Vel, vi kan ikke gjøre det. Hvis vi noen gang sponser et møte som det, vil vår organisasjon utestenge oss. Vi kan rett og slett ikke gjøre det. Vi kan ikke ha slike ting—det er for risikabelt, skjønner du. Vi kan simpelthen ikke. Hvorfor, det er umulig!' Og da de kom tilbake… Mens de hadde bevisene med seg—drueklaser fra det landet."

And the trouble of it is, how can a man, or a church, or a denomination that's ever tasted of the evidence that He is alive---and then deny when He's resurrected among us? How can you do it, Pentecost? You spoke with tongues and interpret tongues, as you claim; and then, how could you turn the very promised Word down for this age? Take part of it. You said, "It's a good land. We have our idea…" It was a good land. It's proven to be a good land. But that one bunch of grapes wasn't all of it! All Palestine was full of it.
"We believe in speaking in tongues, and all these other miracles, and things, and praying for the sick." And then when the promise comes up here to something else: "As it was in the days of Sodom…"
Malachi 4 said, "Just before the great time when the Gentile world will be burned up, just like Sodom was burned, and then the righteous will walk out upon the wicked, I'll send to you Elijah, anointed with the Spirit, and he will turn the hearts of the children back to the faith of the fathers." Return back, always. Each one of the times He comes, that's what it was. And why can you doubt that when He brings Christ---the promise, the prophets, the Word and everything---and it perfectly identifies it. And then turn back and say, "No, don't you cooperate with that meeting. If you do, I'll give you your papers."

Hvordan kan en mann, en menighet eller en konfesjon som har smakt på beviset for at Han er i live, deretter fornekte når Han er oppstått blant oss? Hvordan kan du gjøre det, pinsevenner? Dere taler og tolker tunger, som dere hevder; hvordan kan dere da avvise det lovede Ordet for denne tidsalderen? Ta deler av det. Dere sier, "Det er et godt land. Vi har vår egen oppfatning..." Det var et godt land. Det har vist seg å være et godt land. Men den ene drueklasen var ikke alt! Hele Palestina var full av den.
"Vi tror på å tale i tunger og alle disse andre miraklene og å be for de syke." Og så, når løftet kommer opp til noe annet: "Som det var i Sodomas dager..."
Malaki 4 sa, "Rett før den store tiden hvor den hedenske verden vil bli brent opp, akkurat som Sodoma ble brent, og de rettferdige skal gå ut over de onde, vil Jeg sende dere Elia, salvet med Ånden, og han vil vende barnas hjerter tilbake til fedrenes tro." Alltid en retur tilbake. Hver gang Han kommer, er det slik. Og hvorfor kan dere tvile når Han bringer Kristus - løftet, profetene, Ordet og alt - og det perfekt identifiseres? Og deretter snu seg og si, "Nei, du skal ikke samarbeide med det møtet. Hvis du gjør det, tar jeg fra deg dine papirer."

If it be my part, they could have their goatskins; my name is written on the Lamb's book of life with every believer.
So they come back, and Joshua said… When they all… (I could stay there a long time, but I'm sure you know what I'm talking about.) So Joshua said, "I stilled the people." Said, "I don't care how great they seem to be, how much opposition, how much fanatically it seems; remember God said when we were in Egypt, 'I have given you this land.'" ["I give it to you. Now, you just go on in there and sweep it out, and plaster the walls." And tell you, "Come in, and get you a Morris chair and sit down." And say, "I'll have the maids to fix the bed for you." He don't do it that way.]
You… Joshua was told by God, "Everywhere the soles of your feet steps, that I've given you." Footsteps meant possession---and every promise in the Book is to believers, but you've got to make foot prints to it. You got to fight every inch of the way. If you haven't got no fight in you, then get out of the game.

Hvis det er min del, kan de beholde sine geiteskinn; mitt navn er skrevet i Lammets Livets bok sammen med alle troende.
Så kom de tilbake, og Josva sa... Når de alle... (Jeg kunne bli her lenge, men jeg er sikker på at du vet hva jeg snakker om.) Josva sa: "Jeg beroliget folket," og sa, "Jeg bryr meg ikke om hvor store de ser ut til å være, hvor mye motstand, hvor fanatisk det virker; husk at Gud sa da vi var i Egypt: 'Jeg har gitt dere dette landet.'" ["Jeg gir det til dere. Nå, bare gå inn der og rydd opp, og puss opp veggene." Og si, "Kom inn, og få deg en Morris-stol og sett deg ned." Og si, "Jeg skal få hushjelpene til å redde opp sengen for deg." Han gjør det ikke på den måten.]
Gud sa til Josva: "Overalt hvor dine fotsåler trår, har Jeg gitt deg." Fotspor betydde eierskap—og hvert løfte i Boken er til troende, men du må sette fotspor til det. Du må kjempe for hver tomme på veien. Hvis du ikke har noe kamp i deg, så kom deg ut av spillet.

I went in here not long ago---I believe it was in this state---Georgia Tech, or somewhere up there, was having a… I don't know. I'm wrong, it might have been in the East. I went into a football stadium. I seen a little sign---it always kind of inspired me. Had a sign up over the door where you come out from dressing rooms. In there had a sign, said, "It's not the size of the dog in the fight; it's the size of the fight that's in the dog."
That's right, too. It ain't how much DD.D., Ph.D., LL.D., you got; it's how much of Christ that's in you. It's how much faith that's there. It's not how much you can explain this, and explain that, and explain this away; it's how much faith you got in God to believe that He tells the truth. That's up to you. It depends on what breed you are. If you're Abraham's seed you do like Abraham does---call things that were not as though they were.

Jeg var her for ikke så lenge siden—jeg tror det var i denne staten—kanskje Georgia Tech, eller et sted der oppe, jeg er ikke sikker. Jeg kan ta feil, det kan ha vært på Østkysten. Jeg gikk inn på en fotballstadion og så et lite skilt som alltid har inspirert meg. Det hang over døren der man kommer ut fra garderobene. Skiltet sa: "Det er ikke størrelsen på hunden i kampen; det er størrelsen på kampen i hunden."
Det er riktig også. Det handler ikke om hvor mye DD.D., Ph.D., LL.D. du har; det handler om hvor mye av Kristus som er i deg. Det handler om hvor mye tro du har. Det er ikke hvor mye du kan forklare dette og hint, eller bortforklare ting; det er hvor mye tro du har på at Gud forteller sannheten. Det avhenger av deg. Det kommer an på hvilken type du er. Hvis du er Abrahams ætt, vil du gjøre som Abraham—kalle de tingene som ikke er, som om de var.

Now, Joshua said, "I stilled the people by telling them, 'Keep quiet! God said so!' God said it---that's true! But you know, they was only two days from there---that's Kadesh-barnea---they was … only two days they would have been in the promised land. But," Joshua said, "it was forty years before we took the land. He didn't say when we'd take the land, but He said… He let that old generation die off, them unbelievers, and raised up another generation that believed. He didn't say when they'd take the land, but He said they would take the land, and we took it. [I think he's a good witness. Don't you think so? Sure do.] We took the land, after so many years."

Joshua sa, "Jeg stillet folket ved å si, 'Hold dere rolige! Gud sa det!' Gud sa det—det er sant! Men dere vet, de var bare to dager unna—det er Kadesh-Barnea—bare to dager unna Det lovede land. Men," sa Joshua, "det gikk førti år før vi tok landet. Han sa ikke når vi skulle ta landet, men Han lot den gamle generasjonen dø ut, de vantro, og oppreiste en ny generasjon som trodde. Han sa ikke når vi skulle ta landet, men Han sa at vi ville ta landet, og vi tok det. [Jeg tror han er et godt vitne. Er dere ikke enige? Jo, det er jeg.] Vi tok landet, etter så mange år."

Now, it's getting late. I … just let me have one more witness. Can we? I got a dozen wrote down here. We could call a hundred or two, but let me just call one more. If you'll pardon me, may I be that witness? I'd like to take the stand for Him. That was back there; this is here now. I know that would be their testimony, but let me take the witness stand once.
Oh, my! I remember down there when I was a little boy. You've read my life story. You know the story. I 'member on the river down there, when I was a young Baptist preacher and was baptizing---near about ten thousand people standing on the bank. And one afternoon, my first great revival---somewhere around a thousand converts---and I was baptizing them out there in the water. The seventeenth person I was leading out into the water, I heard a noise, and I looked around. It was hot. It was on June, 1933, at the foot of Spring Street, at Jeffersonville, Indiana.
I was leading them out there, and the banks, all up and down, were just crowded with people.

Nå begynner det å bli sent. La meg få én vitneforklaring til. Kan vi det? Jeg har et dusin skrevet ned her. Vi kunne kalt inn hundre eller to, men la meg bare kalle inn én til. Om dere tillater meg, kan jeg være det vitnet? Jeg vil gjerne vitne for Ham. Det var den gang; dette er nå. Jeg vet hva deres vitnesbyrd ville vært, men la meg få ta vitnestanden én gang.
Å, min Gud! Jeg husker da jeg var en liten gutt. Dere har lest min livshistorie. Dere kjenner historien. Jeg husker elven der nede da jeg var en ung baptistforkynner og døpte—nærmere ti tusen mennesker sto på bredden. En ettermiddag, under min første store vekkelse—omtrent tusen omvendte—sto jeg der ute i vannet og døpte dem. Ved den syttende personen jeg ledet ut i vannet, hørte jeg en lyd og så meg rundt. Det var varmt. Det var juni 1933, ved foten av Spring Street, i Jeffersonville, Indiana.
Jeg ledet dem ut i vannet, og breddene, både opp og ned, var fulle av folk.

I walked out with this little boy. I'd seen him at the altar. I said, "Son, have you accepted Jesus Christ to be your personal Saviour?"
He said, "I have." His name was Edward Colvin.
And I said, "Edward, do you know what I'm doing now?"
He said, "I do, Brother Branham."
I said, "I am baptizing you, showing to this audience out here that you've accepted Christ as your personal Saviour. When I baptize you in the name of Jesus Christ you take on His name. You rise for a new life. And when you leave here you're to walk a new life. Do you understand that, Edward?"
He said, "I do."
I said, "Bow your head." I said, "Heavenly Father, as this young man has confessed his faith in You, and as I was commissioned just to go into all the world and preach the gospel, baptizing them into the name of the Father, Son, and Holy Ghost, commissioning them to believe all things which you have taught, I therefore baptize thee, my beloved brother, in the name of the Lord Jesus Christ."
And as I laid him into the water, I come up, I heard something going, "wh-o-o-o-sh." I looked at the crowd, and I heard a voice saying, "Look up!"
I thought, "What is that?"
Billy, here, his mother---two or three years before we was married---she was standing there. I seen her face white. She had a camera in her hand.

Jeg gikk ut med denne lille gutten. Jeg hadde sett ham ved alteret. Jeg spurte, "Sønn, har du akseptert Jesus Kristus som din personlige Frelser?"
Han svarte, "Det har jeg." Hans navn var Edward Colvin.
Jeg sa, "Edward, vet du hva jeg gjør nå?"
Han svarte, "Det gjør jeg, Bror Branham."
Jeg sa, "Jeg døper deg, for å vise dette publikum at du har akseptert Kristus som din personlige Frelser. Når jeg døper deg i Jesu Kristi navn, tar du på deg Hans navn. Du reiser deg til et nytt liv. Og når du forlater dette stedet, skal du leve et nytt liv. Forstår du det, Edward?"
Han svarte, "Det gjør jeg."
Jeg sa, "Bøy ditt hode." Jeg sa, "Himmelske Far, ettersom denne unge mannen har bekjent sin tro på Deg, og ettersom jeg var utsendt for å gå ut i hele verden og forkynne evangeliet, døpe dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og undervise dem i å tro på alt Du har lært oss, døper jeg deg derfor, min kjære bror, i Herren Jesu Kristi navn."
Mens jeg senket ham ned i vannet og løftet ham opp igjen, hørte jeg noe som gikk "wh-o-o-o-sh." Jeg så på folkemengden, og jeg hørte en stemme si, "Se opp!"
Jeg tenkte, "Hva er det?"
Billys mor, som hadde stått der, var blek i ansiktet. Hun hadde et kamera i hånden.

"Look up!" I heard it the second time. I was scared. I looked around---the people standing there just looking just dumbfounded. I heard it say again, "Look up!" And when I looked here come that same pillar of fire that led Israel through the wilderness, thousands of eyes looking at it. Come right down to over where I was standing and said, "As John the Baptist was sent forth to forerun the first coming of Christ, your message shall cover the earth and forerun the second coming of Christ."
That went into the newspaper on the Associated Press. Dr. Lee Vayle, here this afternoon, picked it up plumb in Canada and around. "Local Baptist preacher, while baptizing, a mystic light appears over him."
Right yonder in Dallas, Texas, or Houston, Texas, a few years ago---when people doubted it and hardly knowed what to do---a fine Baptist preacher wanted to debate with Brother Bosworth: there wasn't no such as divine healing. And when he lost the debate by one hundred percent, he said, "Let me see this divine healer come forth and perform."
I said (I come down. I was in the balcony), I said, "I am not a divine healer, sir."

"Se opp!" Jeg hørte det for andre gang og ble redd. Jeg så meg rundt—folkene sto der helt målløse. Jeg hørte det igjen: "Se opp!" Da jeg så, kom den samme ildsøylen som ledet Israel gjennom ørkenen, med tusenvis av øyne rettet mot den. Den kom rett ned over stedet jeg sto og sa: "Slik Johannes Døperen ble sendt for å forberede den første komme av Kristus, skal ditt budskap dekke jorden og forberede den andre komme av Kristus."
Dette havnet i avisen via Associated Press. Dr. Lee Vayle, som er her i ettermiddag, fanget det opp helt i Canada og rundt omkring. "Lokal baptistforkynner, mens han døpte, opptrer et mystisk lys over ham."
Nederst der i Dallas, Texas, eller Houston, Texas, for noen år siden—når folk tvilte på det og knapt visste hva de skulle gjøre—ønsket en fremragende baptistforkynner å debattere med Bror Bosworth om guddommelig helbredelse. Da han tapte debatten hundre prosent, sa han: "La meg få se denne guddommelige helbreder komme frem og utføre et mirakel."
Jeg sa (jeg kom ned fra balkongen): "Jeg er ikke en guddommelig helbreder, sir."

[blank spot on tape] "… Jesus. Yes or no. You can't answer it. [Just one question, that was all.] If He's Jehovah-jireh (He must be; if He isn't, He isn't a Saviour, and you can't separate the names), He's Jehovah-rapha, the healer, the same yesterday, today, and forever." That man could not move, but stand there and stuttered. Many of you was there, I guess, to hear it. So the debate was given Mr. Bosworth, and he never even got one point. And when it was… That was by officials of the city that's not interested in either side---just knowing what the Scriptures said.
And then he just kept saying, "Let him come forth." He didn't know I was up there. And I was sitting up there with my wife and little Becky. She's … graduates this year from high school. I was sitting there. She was just a year old---I was holding her in my arms.
And he said, Brother Bosworth said, "I know Brother Branham's in the meeting. If he wants to come dismiss it, all right. But," said, I…" And everybody began to look around. And there stood about so many hundreds of people---thousands, about thirty thousand people. We'd been having eight hundred all along, over at the Music House. And this … the people come in by planes, by trains, and everywhere.

[Tomt.område.på.lydbånd] "… Jesus. Ja eller nei. Du kan ikke svare det. [Bare ett spørsmål, det var alt.] Hvis Han er Jehova-jireh (det må Han være; hvis Han ikke er det, er Han ikke en Frelser, og du kan ikke skille navnene), er Han Jehova-rapha, helbrederen, den samme i går, i dag og for evig." Den mannen kunne ikke bevege seg, men sto der og stotret. Mange av dere var sikkert til stede for å høre det. Så debatten ble gitt til Mr. Bosworth, og han fikk ikke ett eneste poeng. Og når det var… Det var av byens offisielle som ikke var interessert i noen av sidene, bare visste hva Skriftene sa.
Han fortsatte å si: "La ham komme frem." Han visste ikke at jeg var der oppe. Jeg satt der oppe med min kone og lille Becky. Hun er ferdig med videregående skole i år. Jeg satt der. Hun var bare ett år gammel---jeg holdt henne i armene mine.
Bror Bosworth sa: "Jeg vet at Bror Branham er på møtet. Hvis han vil komme og avslutte det, er det greit. Men," sa han, "Og alle begynte å se seg rundt. Der sto flere hundre mennesker---tusenvis, omtrent tretti tusen mennesker. Vi hadde hatt åtte hundre hele tiden, borte ved Musikkhuset. Og dette … folk kom med fly, med tog, fra alle kanter."

And there's where I knew… All the Pentecostal groups come together then. It'll take a persecution to run you people together. You'll never believe it. But when that time comes… See, one thing they believed in common---divine healing---so the oneness, twoness, threeness, fourness, and whatever it was, all come together. There they was.
And this man said, "There's nobody believes divine healing but a bunch of holy rollers."
Raymond Richey raised up and said, "What would you consider holy rollers?" Said, "What would you consider sane people?"
He said, "Baptists."
He said, "All right, how many in this building now can show by a doctor's certificate that Jesus Christ healed you while Brother Branham's here?" Three hundred stood up. "Now, what about that?"
So he just got fighting angry. I thought I'd walk down. I heard the Holy Spirit say, "Go down." I looked, and here was this light hanging right above where I was at.
I walked down there and I said, "If the gift is in question, that's different. But I'm not a healer; God's the healer. Now," I said, "If I testify for God, God's obligated to testify for me."

Der innså jeg... Alle de pinsemenighetsgruppene samles da. Det vil kreve en forfølgelse for å få dere til å stå sammen. Dere vil aldri tro det, men når den tiden kommer... Se, én ting de trodde på felles: guddommelig helbredelse. Så enhetsfolkene, tohetsfolkene, trehetsfolkene, firhetsfolkene, uansett hva det var, alle kom sammen. Der var de.
Denne mannen sa: "Det er ingen andre som tror på guddommelig helbredelse enn en gjeng med hellige rollere."
Raymond Richey reiste seg og sa: "Hva mener du med hellige rollere? Hva mener du med fornuftige mennesker?"
Han svarte: "Baptister."
Richey sa: "Greit, hvor mange i dette bygget kan vise en legeattest på at Jesus Kristus helbredet dem mens Bror Branham var her?" Tre hundre reiste seg. "Hva sier du til det?"
Mannen ble rasende. Jeg bestemte meg for å gå ned. Jeg hørte den Hellige Ånd si: "Gå ned." Jeg så og der var dette lyset hengende rett over der hvor jeg var.
Jeg gikk ned og sa: "Hvis gaven er i spørsmål, er det noe annet. Men jeg er ikke en helbreder; Gud er helbrederen. Nå," sa jeg, "Hvis jeg vitner om Gud, er Gud forpliktet til å vitne om meg."

Now the Douglas studio with the big cameras setting there, and they said… The minister said, "Take some glossies of that old man. I'm going to skin him, and pull his hide off of him and tack his skin on my study door for a memorial to divine healing." Could you imagine a Christian saying that about another one? See, look, you're known by your fruit. So, and he took six glossies.
He put his fist up under Brother Bosworth's nose before they started the debate. He said, "Take it like this," and he took it. Brother Bosworth just stood there. You know what? When he took that to the studio back there to examine it, there wasn't one of them. Every one of them was perfectly blocked out. God would not permit that infidel to put his finger under a godly man's nose like that, have the pictures taken.

Douglas studio med de store kameraene sto der, og forkynneren sa, "Ta noen bilder av den gamle mannen. Jeg skal 'flå' ham, og henge huden hans på min kontordør som et minnesmerke over guddommelig helbredelse." Kan du forestille deg en kristen si noe slikt om en annen? Se, du er kjent for dine frukter. Så, og han tok seks bilder.
Forkynneren holdt neven opp under Bror Bosworths nese før de startet debatten. Han sa, "Ta det slik," og bildet ble tatt. Bror Bosworth bare sto der. Vet du hva? Da de tok bildet tilbake til studioet for å undersøke det, var det ikke et eneste av dem der. Hver og en var helt blokkert ut. Gud ville ikke tillate at den vantro mannen satte fingeren under nesen på en gudfryktig mann og tok bilder av det.

While I was standing there I said, "If there's a question about the gift of God for discernment, that's promised scripture. That can be proved. That can be proved. But," I said, "as for me being a healer, no, sir. I am not a healer, sir."
He said, "As a man, I respect you. As a minister I don't think much of you."
I said, "I'll return the compliment." And so just went ahead like that.
So he said, "I'd like to see you perform. I'd like to see you hypnotize somebody, and let me see them a year from today," started to turn around.
I said, "If I speak for God, God is duty bound to speak for me." I no more than said that, and here come that whirl again, right down in the audience where it was, there come that pillar of fire down. And that big studio camera now snapped the picture. George J. Lacy, the head of the FBI for fingerprint and document, took it. At midnight that night, when they put it in, it was the only one that had a picture. You … how many's got it on your shelves down in your homes? See? Hangs in Washington, DC, in the hall of religious arts---the only supernatural being was ever photographed in all the world's history.

Mens jeg sto der, sa jeg: "Hvis det er noen tvil om Guds gave til å skjelne, så er det lovet i Skriften. Det kan bevises. Det kan bevises. Men," sa jeg, "jeg er ikke en helbreder, sir. Jeg er ingen helbreder, sir."
Han sa: "Som person respekterer jeg deg. Som forkynner synes jeg ikke mye om deg."
Jeg svarte: "Jeg sender komplimenten tilbake." Og så fortsatte samtalen slik.
Han sa: "Jeg vil gjerne se deg utføre noe. Jeg vil se deg hypnotisere noen, og la meg se dem et år fra i dag," og begynte å snu seg bort.
Jeg sa: "Hvis jeg taler for Gud, er Gud forpliktet til å tale for meg." Jeg hadde knapt sagt det, før den virvelen kom igjen, rett ned i publikum der den var. Der kom ildstøtten ned. Og det store studiokameraet blinket nå bildet. George J. Lacy, lederen av FBI for fingeravtrykk og dokumenter, tok det. Ved midnatt den natten, da de fremkalte det, var det det eneste bildet som viste noe. Hvor mange av dere har det på hyllene hjemme? Se? Det henger i Washington, DC, i hallen for religiøs kunst—det eneste overnaturlige vesen som noen gang er fotografert i verdens historie.

What is it? Watch it! Look at it this week! Look what it's done! Yesterday, today, and forever the same. If I had ten thousand tongues I could not get through speaking for Him. Yes, sir.
My pastor said to me, back there, said, "Boy, you had a dream." No matter what he had… I remember when I first started out and met you people here in these countries. He told me, said, "The first gift will be that you … the voice behind this will be, you put your hands upon the sick and don't say nothing. It will say what it is." How many remembers that?
And I said, "Then it will come to pass…"
He said to me that night when He met me at Green's Mill, and I asked Him about it, and He said, "That's the way it was in the early days." Said our Lord, they did it the same way, and this is the hour that this must be fulfilled.

Hva er det? Se nøye! Se på det denne uken! Se hva det har gjort! I går, i dag, og for evig den samme. Hvis jeg hadde ti tusen tunger, kunne jeg ikke få snakket nok om Ham. Ja, sir.
Min pastor sa til meg, tilbake der, "Gutt, du hadde en drøm." Uansett hva han hadde… Jeg husker da jeg først begynte og møtte dere her i disse landene. Han sa, "Den første gaven vil være at du... stemmen bak dette vil være at du legger hendene på de syke og ikke sier noe. Det vil si hva det er." Hvor mange husker det?
Og jeg sa, "Da vil det skje…"
Han sa til meg den natten da Han møtte meg på Green's Mill, og jeg spurte Ham om det, og Han sa, "Slik var det i de tidlige dager." Vår Herre sa, de gjorde det på samme måte, og dette er timen hvor dette må oppfylles.

I know there's a lot of fanaticism in the world. I'm not responsible for other men's testimonies. I only have to answer for mine. I'm on the witness stand in a defense for God and His Word ---that I know it's true. And His Word… When I heard Him tell me that, I would not have believed it if He hadn't showed me in the Bible that it's promised for this day. How many remembers I told you it'd come to pass, He said that I'd know the very secret of their heart? Raise up your hand. See? And did it? It's thirty-three years later. It didn't happen right then---it come into it like a seed growing. It's come up like His Word. And today I am a witness that He lives, I'm a witness that He heals.

Det er mye fanatisme i verden, men jeg er ikke ansvarlig for andres vitnesbyrd. Jeg trenger bare å svare for mitt eget. Som vitne står jeg i forsvar for Gud og Hans Ord – og jeg vet at det er sant. Hans Ord... Hvis Han ikke hadde vist meg i Bibelen at dette er lovet for denne tiden, ville jeg ikke ha trodd det. Hvor mange husker at jeg fortalte dere at det skulle skje? Han sa at jeg skulle kjenne deres hjertes aller hemmeligste tanker. Rekk opp hånden. Skjedde det? Dette er trettitre år senere, og det skjedde ikke umiddelbart – det utviklet seg som et frø som vokser. Det kom fram som Hans Ord. I dag er jeg et vitne på at Han lever, og jeg vitner om at Han helbreder.

Listen, we haven't got much time left---just for the prayer line. Remember---I'm going to close the case and just leave it like this---if… You can believe any witnesses you want to, but remember, your mind is your jury. In every case there has to be a jury. And then the way you act hereafter will pronounce your verdict. Now we're going to do just what the Bible said: lay hands upon the sick and they shall recover---that is, the believers. "These signs shall follow them that believe." Now. If you believe it… We believe it. Hundreds here could stand, around over the nation…
Florence Nightingale, the late Florence Nightingale's great granddaughter, in London, England, laying… You seen her picture there---nothing but a shadow. Cancer had eat her up. You see her picture on the next page?

Vi har ikke mye tid igjen---bare nok til bønnekøen. Husk---jeg avslutter saken og lar det stå slik---hvis… Du kan tro på hvilke vitner du ønsker, men husk at sinnet ditt er juryen. I enhver sak må det være en jury. Deretter vil måten du handler på heretter avsi din dom. Nå skal vi gjøre akkurat som Bibelen sier: legge hendene på de syke, og de skal bli friske---det gjelder troende. "Disse tegn skal følge dem som tror." Nå. Hvis du tror det… Vi tror det. Hundrevis her kunne vitne om det, over hele nasjonen…
Florence Nightingale, oldebarnet til den avdøde Florence Nightingale, i London, England, lå… Du så bildet hennes der---ingenting annet enn en skygge. Kreften hadde fortært henne. Ser du bildet hennes på neste side?

Look at Congressman Upshaw---in the wheelchair sixty-six years. Stood there in California that night. They'd come in---I was walking to the platform. I was standing there, and they started the prayer line. I said, "I see a colored lady here before me. And she's got a little baby. There's a doctor standing that's operated on that baby, and it paralyzed it. The doctor was thin. He was wearing tortoise-shell glasses. And it paralyzed the baby. Way down on the outside there a typical old Aunt Jemima, weighed about 250 pounds, here she come, knocking ushers every way, pulling that stretcher that her baby was on. Said, "Lawdy mercy, that was my baby."
And the usher said, "You can't come in the line. You haven't a prayer card, lady."
I said, "Lady…"
She said, "I's going up there." They couldn't hold her---she was too big for them. So she's pushing right on through the line.
She went on up. And when she got there, almost there, I said, "Just a minute, lady. If the Lord God could know what you was out… That's the baby all right." I said, "I cannot tell you nothing about it." I said, "Only thing I know is just pray for the baby, and I'll do that from right here." I said, "But I … only thing I can say is what I see."
She said, "That was about two years ago, sir." And she said, "My baby, when they removed the tonsils it paralyzed the baby, and," said, "it's been paralyzed ever since."
I said, "Well, if your faith could touch Him to bring that down, why don't you just sit there and pray?" I turned around, and I said, "As I was saying in my message…" I looked, and I seen going down through the street (looked like an alley) a little colored girl---the same one---with a doll on her arm, rocking it as she went along. I said, "Auntie, God has heard your prayer. The baby's healed." Up got the baby, and they had to quieten it (it was like a militia), and take that baby down through the crowd like that.

Se på Kongressmann Upshaw—i rullestol i sekstiseks år. Han sto der i California den kvelden. De hadde kommet inn—jeg var på vei til plattformen. Jeg sto der, og de startet bønnekøen. Jeg sa: "Jeg ser en farget dame her foran meg. Og hun har en liten baby. Det står en doktor der som har operert på barnet, og det lammet det. Doktoren var tynn. Han hadde på seg skilpaddeskall-briller. Og det lammet babyen." Nederst, på utsiden, var det en typisk gammel Aunt Jemima, veide omtrent 250 kilo, her kommer hun, dytter til vaktene på alle kanter, drar den båren babyen hennes lå på. Hun sa: "Herre min Gud, det var babyen min."
Vakten sa: "Du kan ikke komme i køen. Du har ikke et bønnekort, frue."
Jeg sa: "Frue…"
Hun svarte: "Jeg skal opp der." De kunne ikke holde henne—hun var for kraftig for dem. Så hun presset seg rett gjennom køen.
Hun gikk videre opp. Og da hun nesten var fremme, sa jeg: "Vent litt, frue. Hvis Herren Gud kunne vite hva du var ute etter... Det er riktig baby." Jeg sa: "Jeg kan ikke fortelle deg noe om det." Jeg sa: "Det eneste jeg kan gjøre er å be for babyen, og det skal jeg gjøre herfra." Jeg sa: "Men jeg ... det eneste jeg kan si, er hva jeg ser."
Hun sa: "Det var for omtrent to år siden, sir." Og hun sa: "Babyen min, da de fjernet mandlene, lammet det babyen, og," sa hun, "den har vært lammet siden."
Jeg sa: "Vel, hvis din tro kunne nå Ham og bringe det ned, hvorfor ikke bare sitte der og be?" Jeg snudde meg, og jeg sa: "Som jeg sa i min preken..." Jeg så, og jeg så gå ned gjennom gaten (så ut som en bakgate) en liten farget pike—den samme—with en dukke på armen, vugget den som hun gikk. Jeg sa: "Tante, Gud har hørt din bønn. Babyen er helbredet." Babyen reiste seg, og de måtte roe folkemengden (det var som en milits), og ta babyen ned gjennom mengden slik.

Just a few minutes I said, "I see an old man. He's on a haystack. Now he's a young boy. He fell and hurt his back." I said, "They had to bore holes in the floor to keep his cot from vibration off the floor." A bunch of believers, everybody in one heart and one accord sitting there---hundreds of times hundreds. And I said, "He becomes a great man---a speaker of some sort."
It left me, and I went on, started on. Just then Dr. Ern Baxter found out, way back there in a wheelchair, a group way back in the back. He said, "That was Congressman Upshaw. Did you ever hear of him?"
I said, "No, sir."
He said, "Back years ago he run for president."
I said, "I don't know him, sir." I said…
He said, "If I bring him … to show?"
And I said, "Who is he?"
He said, "He's sitting right there."

For noen minutter siden sa jeg: "Jeg ser en gammel mann. Han sitter på en høybunt. Nå er han en ung gutt. Han falt og skadet ryggen." Jeg sa: "De måtte bore hull i gulvet for å hindre at sengen hans vibrerte bort fra gulvet." En gruppe troende, alle med ett hjerte og enighet, satt der—hundrevis av mennesker. Jeg sa: "Han blir en stor mann—en slags taler."
Synet forlot meg, og jeg fortsatte videre. Akkurat da oppdaget Dr. Ern Baxter langt bak der, i en rullestol, en gruppe helt bakerst. Han sa: "Det var kongressmedlem Upshaw. Har du noen gang hørt om ham?"
Jeg sa: "Nei, herr."
Han sa: "For mange år siden stilte han til valg som president."
Jeg sa: "Jeg kjenner ham ikke, herr."
Han sa: "Om jeg bringer ham ... for å vise?"
Og jeg sa: "Hvem er han?"
Han sa: "Han sitter rett der."

So they wheeled him up, his wife did, and he said, "Young man, how'd you ever know me?" He said, "Dr. Roy E. Davis, the one that ordained you in the Missionary Baptist Church, and he was the head speaker for the Southern Baptist Convention," he said, "he was the one sent me here for you to pray." Said, "I've been prayed for since I was a little boy, but I always believed that God would heal me, 'cause I took the right stand in the time of prohibition. I was … when liquor was going to be brought in I was called one of the 'dry bones.'" He said, "I lost the President of the United States because of my stand."
I said, "That's a gallant thing, sir." I said, "May the Lord bless you." I said, "All right. Bring your first patient here. The first person is to come up." When I did, something happened to the lady, and I told her about it. And I turned and looked again, and I seen that old congressman with a pin-striped suit on, a red necktie, going down, bowing himself like this to the people---just walking right across the people. I said "Congressman, Jesus Christ has honored you. You're eighty-six years old now, but God has honored you. It looked like if He was going to heal you, He'd have healed you when you was a boy, and your bones was all brittle and all, you know, flexible and so forth." I said, "It looked like he'd have healed you then, but He's healed you now."
He said, "Do you mean I'm healed now?"
I said, "Thus saith the Lord." I said, "If you've got a pin-striped suit…" He was wearing a dark suit with a red tie. I said, "You got a pin-striped suit?"
He said, "Yes, sir. Just bought one the other day."
I said, "Rise up. Jesus Christ makes you whole." How many knows it? Testimonies---stood on the (Billy Graham's meeting) on the White House steps and sang, "Leaning on the Everlasting Arms." Never went to crutches or wheelchairs again as long as he lived.

De trillet ham frem, kona hans gjorde det, og han sa: "Unge mann, hvordan kjente du meg?" Han svarte, "Dr. Roy E. Davis, han som ordinerte deg i Missionary Baptist Menighet, og som var hovedtaleren for Southern Baptist Stevne," sa han, "han sendte meg hit for at du skal be for meg." Han fortsatte, "Jeg har blitt bedt for siden jeg var liten gutt, men jeg har alltid trodd at Gud ville helbrede meg, fordi jeg tok det rette standpunktet under forbudstiden. Da alkohol skulle bli tillatt, ble jeg kalt en 'dry bone'." Han sa, "Jeg mistet støtten fra Presidenten på grunn av mitt standpunkt."
Jeg sa, "Det var en modig handling, sir." Jeg sa, "Må Herren velsigne deg." Deretter sa jeg, "Greit. Bring den første pasienten hit. Den første personen skal komme opp." Da jeg gjorde det, skjedde noe med damen, og jeg fortalte henne om det. Jeg snudde meg og så igjen, og jeg så den gamle kongressmannen i en nålestripet dress, med et rødt slips, bøye seg slik for folkene---bare gå rett over dem. Jeg sa, "Kongressmann, Jesus Kristus har æret deg. Du er åttiseks år gammel nå, men Gud har æret deg. Det virker som om Han ville ha helbredet deg da du var en gutt, og beina dine var sterke og fleksible." Jeg sa, "Det ser ut som om Han ville ha helbredet deg da, men Han har helbredet deg nå."
Han spurte, "Mener du at jeg er helbredet nå?"
Jeg svarte, "Så sier Herren." Jeg sa, "Hvis du har en nålestripet dress…" Han hadde på seg en mørk dress med et rødt slips. Jeg spurte, "Har du en nålestripet dress?"
Han svarte, "Ja, sir. Kjøpte en forleden dag."
Jeg sa, "Stå opp. Jesus Kristus gjør deg hel." Hvor mange vet det? Vitnesbyrd---stod på (Billy Grahams møte) på trappene til Det hvite hus og sang, "Leaning on the Everlasting Arms." Han brukte aldri igjen krykker eller rullestol så lenge han levde.

Jack Moore and I was down there in old Mexico that night where I had to be let down over the wall. A little woman there, a little Mexican Catholic… The night before I had laid hands on an old blind man. He got his sight. This little woman… They said…
Billy come to me, said, "Daddy"… I called the man "Mañana" (mañana means "tomorrow") he was so slow. He was giving out the prayer cards, and Billy went with him to see he didn't sell one. So he said, "He give out all the prayer cards." And said, "This little woman's got a baby that died this morning."

Jack Moore og jeg var i gamle Mexico den kvelden, hvor jeg måtte fires ned over muren. En liten meksikansk katolsk kvinne... Natten før hadde jeg lagt hendene på en gammel blind mann, som fikk synet tilbake. Denne kvinnen... De sa...
Billy kom til meg og sa: "Pappa..." Jeg kalte mannen "Mañana" (mañana betyr "i morgen") fordi han var så treg. Han delte ut bønnekortene, og Billy var med ham for å sørge for at han ikke solgte noen. Så sa han: "Han har delt ut alle bønnekortene." Og så sa han: "Denne kvinnen har en baby som døde i morges."

And it was nearly ten o'clock at night, outside in that bullring, there in the … and the rain just a-pouring down---some kind of a big, open field, like.
And he said… And they brought me in to let me down some ladder steps. Brother Jack Moore and them is here now---he was on the platform. Said, "I got three hundred ushers standing there can't hold that woman." Said she'd climb up over their shoulders, run between their legs. "And I told her she couldn't get up here because she didn't have a prayer card. We ain't got no more prayer cards."
She didn't care about that. She wanted to have hands laid on that baby. She'd seen a Catholic man that been blind for twenty or thirty years receive his sight by being prayed for. She…
And a rack of old garments (you think this is something!) oh, three times this platform, stacked that high with---just as far as you could see---with old shawls and hats. How they ever knew who it belonged to, I don't know. But they believed! Simple child faith.

Klokken var nesten ti på kvelden, ute i tyrefekterarenaen, og regnet strømmet ned—som en stor åpen slette. De hjalp meg ned noen stige-trinn, og Bror Jack Moore var på plattformen. Han sa: "Jeg har tre hundre kirkeverter her, men de klarer ikke å holde den kvinnen fast." Hun klatret over skuldrene deres og løp mellom bena deres. "Jeg fortalte henne at hun ikke kunne komme opp her fordi hun ikke hadde et bønnekort. Vi har ikke flere bønnekort."
Hun brydde seg ikke om det. Hun ønsket å få lagt hendene på babyen sin. Hun hadde sett en katolsk mann som hadde vært blind i tjue eller tretti år få synet tilbake etter bønn.
En stabel med gamle plagg, tre ganger så stor som denne plattformen, var stablet så høyt at den strakte seg så langt øyet kunne se—med gamle sjal og hatter. Hvordan de visste hvem det tilhørte, vet jeg ikke. Men de trodde! Enkel barnetro.

So I said, well, I said to Brother Jack---he and I part our hair the same, you know---so I said, "Brother Jack, she wouldn't know the difference between you and I. You go down there and pray for the baby."
And he said, "All right, Brother Branham." He started down---Brother Jack, sitting right there. So we was … he started, I started to preach like this. And I looked, and I seen a little Mexican baby, a little black-faced baby, standing here in front of me, just smiling. Its little gums didn't have any teeth.
I said, "Wait a minute. Wait a minute. Bring the baby here." I said, "Lord God, I don't…"
She run up and had a crucifix in her hand, hollering, "Padre" (means father). I said, "Stand up now." She had a little blue-looking blanket, and a little baby, stiff, dead, laying on it; and just soaking wet, her hair all down. Pretty little lady. Probably her first baby---in her twenties, you know. And just holding … down like this, and I said, "I'll pray for the baby."
I laid my hands… They don't interpret the prayer. I said, "Lord God, I only seen the vision---I don't know…" And about that time it let out a kick, and began screaming and crying, like that. I said, "Brother Espinoza," to the chairman of the meeting, I said, "don't you just take that woman's testimony. You send a witness to that … to the doctor." The doctor signed a witness which appears in the "Voice of Healing." The baby died with double pneumonia that morning at nine o'clock in his office---pronounced dead, no respiration. It'd been laying in the rain all day dead; and was healed and is alive today, as far as I know, living to the kingdom of God.
And I have many things out of Africa, where I've seen thirty thousand raw heathens give their lives to Jesus Christ. God keeps His Word. He's the same yesterday, today, and forever, as His witness.

Så jeg sa til Bror Jack—han og jeg har samme frisyre, vet du—så jeg sa, "Bror Jack, hun ville ikke merke forskjell mellom deg og meg. Gå ned og be for babyen."
Han svarte, "Greit, Bror Branham." Bror Jack, som sitter der borte, begynte å gå nedover. Jeg begynte å forkynne som dette. Plutselig så jeg en liten meksikansk baby, en liten svart ansikt, stå foran meg og smile. Den hadde ingen tenner, bare små gummer.
Jeg sa, "Vent et øyeblikk. Ta med babyen hit." Jeg sa, "Herre Gud, jeg..."
Hun løp opp med et krusifiks i hånden, ropende "Padre" (som betyr far). Jeg sa, "Stå opp nå." Hun hadde et lite blått teppe, og babyen, stiv og død, lå på det. Håret hennes var gjennomvått, og hun var en vakker ung dame, sannsynligvis i tjueårene med sitt første barn.
Jeg sa, "Jeg skal be for babyen."
Jeg la hendene på den. De tolker ikke bønnen. Jeg sa, "Herre Gud, jeg så bare visjonen—jeg vet ikke..." Og omtrent da sparket babyen til og begynte å skrike og gråte. Jeg sa til Bror Espinoza, møtets leder, "Ikke bare ta denne kvinnens vitnesbyrd. Send et vitne til legen." Legen signerte et vitnesbyrd som kom i "Voice of Healing." Babyen hadde dødd av dobbel lungebetennelse den morgenen klokken ni på hans kontor—erklært død, ingen pust. Den hadde ligget i regnet hele dagen død; og ble helbredet og er, så vidt jeg vet, fortsatt i live i dag, lever for Guds rike.
Jeg har mange lignende historier fra Afrika, hvor jeg har sett tretti tusen hedninger gi sine liv til Jesus Kristus. Gud holder sitt Ord. Han er den samme i går, i dag og for alltid, som sitt vitnesbyrd.

You are … your mind is the jury, and your action is your judge. Now bow your heads just a moment.
Lord Jesus, the trial, imagined, started. How many more could we call up here on the platform. You said, "If they lay hands on the sick, they shall recover." You said, "The works that I do shall you also." The woman touched Your garment---You turned and told her what had happened.
And You keep all Your words. There's none of them wrong; the wrong is in the unbeliever, Lord. Mr. Unbeliever---he's the one that contaminates the person; Mr. Skeptic, and that Impatient one that can't wait upon the Lord, and yet calling himself the seed of Abraham. Oh, Holy Spirit, the defense witness, you know who has faith and who don't. God, I pray that You'll move back every unbelief this afternoon. May the great judge of all the earth come forward now---the one who wrote the Word. He is the Word. May He come forward.

Dere er … deres sinn er juryen, og deres handlinger er dommeren. Bøy hodene deres et øyeblikk.
Herre Jesus, rettssaken, forestilt, har startet. Hvor mange flere kunne vi ha kalt opp her på plattformen? Du sa, "Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Du sa, "De gjerningene Jeg gjør, skal dere også gjøre." Kvinnen rørte ved Kappen Din---Du snudde Deg og fortalte henne hva som hadde skjedd.
Og Du holder alle Dine Ord. Ingen av dem er gale; feilen ligger hos den vantro, Herre. Hr. Vantro---han er den som forurenser personen; Hr. Skeptiker og den Utålmodige som ikke kan vente på Herren, men likevel kaller seg Abrahams såkorn. Å, Hellige Ånd, forsvarsvitnet, Du vet hvem som har tro og hvem som ikke har det. Gud, jeg ber om at Du vil fjerne enhver vantro denne ettermiddagen. Måtte den store dommeren over hele jorden tre frem nå---Den som skrev Ordet. Han er Ordet. Måtte Han komme frem.

And as these people pass through here to be healed this afternoon, may each one of them make up their mind now. They're on trial. I'm laying it right in their laps, Lord. Their mind is their jury. And the way they act from here on when they pass through this line will prove what they think about the Word of God. So grant, Lord, that this last message that you preached to Your disciples when you commissioned them, the last words that fell from Your sacred lips, "If they lay hands on the sick, they shall recover. [That is, believers]"---last things You said…
The first commission You ever commissioned man to do, Matthew 10, was: "Heal the sick, cast out devils. Freely as you receive, freely give." The last commission: "Go into all the world. Cast out devils, lay hands on the sick. They shall recover." Lord, may the people realize that that faith anchors, like it did to all these witnesses. They believe it, no matter… Don't have to happen now, but what You said, You bring it to pass. You said, "If you don't doubt in your heart, by and by it shall come to pass." The seed has to grow. May the people see it and understand, for we ask it in Jesus' name. Amen.

Når disse menneskene passerer gjennom her for å bli helbredet i ettermiddag, må hver og én bestemme seg nå. De er på prøve. Jeg legger det rett i deres hender, Herre. Deres sinn er deres jury. Og måten de handler på fra nå av, når de går gjennom denne linjen, vil bevise hva de mener om Guds Ord. Gi derfor, Herre, at dette siste budskapet som Du forkynte til Dine disipler da Du sendte dem ut, de siste ordene som falt fra Dine hellige lepper: "Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske. [Det vil si, troende]"—de siste tingene Du sa...
Den første oppgaven Du noen gang ga mennesket å gjøre, Matteus 10, var: "Helbred de syke, driv ut djeveler. Fritt som dere har mottatt, fritt skal dere gi." Den siste oppgaven: "Gå ut i hele verden. Driv ut djeveler, legg hendene på de syke. De skal bli friske." Herre, må folket innse at denne troen forankres, slik som den gjorde for alle disse vitnene. De tror det, uansett... Det trenger ikke å skje nå, men det Du sa, vil Du oppfylle. Du sa, "Hvis dere ikke tviler i deres hjerte, vil det etter hvert skje." Frøet må vokse. Måtte folket se det og forstå det, for vi ber om dette i Jesu navn. Amen.

Are you a believer? Now, He keeps all of His words. You believe that? Now real reverent, everybody, just a moment before we call the prayer line. We want order. Now, remember. Have you made up your mind? Have you come to a verdict, jury? Raise your hands if you've come to a verdict. Is God justified, or not justified? Is His Word… Is He the same yesterday, today, and forever, or is He not?
Now if you raise your hand, pass through this line, then the way you act from here out… Do you act like Abraham, or Mr. Unbeliever, see? Mr. Skeptic? Mr. Impatient? Discard them. Believe Jesus Christ the same yesterday, today, and forever.

Er du en troende? Han holder alle Sine ord. Tror du det? Nå, la oss være svært ærbødige, alle sammen, et øyeblikk før vi kaller bønnekøen. Vi ønsker orden. Nå, husk dette. Har du bestemt deg? Har du kommet til en avgjørelse, som en jury? Løft hånden hvis du har kommet til en avgjørelse. Er Gud rettferdiggjort, eller ikke? Er Hans Ord… Er Han den samme i går, i dag og for alltid, eller er Han ikke?
Nå, hvis du løfter hånden og går gjennom denne køen, hvordan vil du da handle fra nå av? Handler du som Abraham, eller som Mr. Tvilende, ser du? Mr. Skeptiker? Mr. Utålmodig? Forkast dem. Tro at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid.

I'm a stranger to you. But now to let you know that He still is here, and if you'll just accept His Word in your heart… Now, you might not be able to do this. We have one of them in one generation. There was one Moses. There … the rest of them didn't have to turn dust into fleas, and so forth, and water into blood. There was one Moses. The rest of them just believed what he said, see.
There was a group up there wanted to make an organization out of it---Dathan and them---and God said, "Separate yourself from them," and the world took them, see. And that was only a … that was a type of this, being the antetype. The world gets them by and by. You see what happens to every one of them. "If thou canst believe, all things are possible." You believe that? Sure. All things are possible, if they believe. All right. You pray. You put your faith in Almighty God.

Jeg er en fremmed for deg. Men jeg vil nå la deg vite at Han fortsatt er her, og hvis du bare aksepterer Hans Ord i hjertet ditt… Nå, det kan være at du ikke klarer det. Vi har én slik i hver generasjon. Det var én Moses. De andre trengte ikke å gjøre støv om til lopper eller vann om til blod. Det var én Moses. De andre trodde bare på det han sa.
Der var det en gruppe, lederen var Datan, som ønsket å gjøre det til en organisasjon, men Gud sa: "Skill deg fra dem," og verden tok dem. Det var en type for noe større, som nå er antetypen. Verden tar dem etter hvert. Du ser hva som skjer med dem.
"Hvis du kan tro, er alt mulig." Tror du det? Klart. Alt er mulig hvis de tror. Be og sett din tro til Allmektige Gud.

There was a question here that I wanted to say here. Yes. When your neighbors see you, and the people that sees you come through this line this afternoon, when they see you coming through this line they will know what your verdict is after you hear---the way you act and the way you testify. If the next time, you run to your pastor, "Oh, I didn't get it. I want to try it again." See, you're digging up the seed. It will never come to pass, see. Don't dig up your seed. Commit it and leave it there. Forget about it. That's up to God. In your heart if you can believe it, it will happen.

Her er et spørsmål jeg ønsker å ta opp. Ja. Når naboene dine ser deg, og folkene som ser deg komme gjennom denne linjen i ettermiddag, når de ser deg komme gjennom linjen, vil de forstå din beslutning basert på hvordan du oppfører deg og vitner etter å ha hørt budskapet. Hvis du neste gang løper til pastoren din og sier: "Å, jeg fikk det ikke. Jeg vil prøve igjen," ser du, da graver du opp frøet. Det vil aldri slå rot. Ikke grav opp frøet ditt. Overlat det til Gud og la det ligge der. Glem det. Det er opp til Gud. Hvis du kan tro det i hjertet ditt, vil det skje.

Do you believe that, sir, sitting right there with that gray-looking suit on, sitting right back there looking at me? Do you believe that? Then your nervousness left you. I never seen the man in my life. Are we strangers, one to another, sir? That's right. That's what you're suffering with. That you might know, me being a servant of God, the woman sitting next to you is suffering with stomach trouble. That's right. You believe it? Raise up your hand that you believe you're healed. Just have faith. The woman sitting next to her's got heart trouble. Do you believe that? That God will heal you? All right, sir. If you believe it, you can have it. One sitting next to her has female trouble. Do you believe that God will heal you?
The woman sitting next to that, the heavy-set lady, she's got diabetes. Do you believe God will heal you? The woman sitting up there's got something wrong with her… She's got female trouble ---sitting right up there on the end of the row. I believe that's her daughter, sitting right back from her there, has got some kind of a head trouble. It was caused by an accident. Is that right? Raise up your hands in the balcony.

Tror du det, herren som sitter der i den grå drakten, rett der bak og ser på meg? Tror du det? Da forlot nervøsiteten deg. Jeg har aldri sett denne mannen i mitt liv. Er vi fremmede for hverandre, herr? Det stemmer. Det er det du lider av. For at du skal vite at jeg er Guds tjener, kvinnen som sitter ved siden av deg lider av mageproblemer. Det stemmer. Tror du det? Løft hånden din hvis du tror du er helbredet. Ha bare tro. Kvinnen ved siden av henne har hjerteproblemer. Tror du det? At Gud vil helbrede deg? Greit, herr. Hvis du tror det, kan du motta det. Kvinnen ved hennes side har kvinneproblemer. Tror du at Gud vil helbrede deg?
Kvinnen ved siden av henne, den kraftige damen, har diabetes. Tror du at Gud vil helbrede deg? Kvinnen som sitter der oppe har noe galt med… Hun har kvinneproblemer – hun sitter rett der på enden av raden. Jeg tror det er hennes datter som sitter bak henne der, som har en slags hodeproblemer forårsaket av en ulykke. Stemmer det? Løft hendene i balkongen.

What is He? I'm His witness that He's alive. He's the same yesterday, today, and forever. He keeps all His words. "The works that I do, shall you…"
What did them people up in the balcony…? Somebody else believe for a minute. Now do you want to watch this, you unbelievers? Might embarrass you. How many's seen it done? You only just have to plant the wheat---and the weeds grow together. All the people in this row here that's got prayer cards form … wait for us to call you … just a minute.
How many believing pastors is here this afternoon that's on trial also, and you believe that Mark 16 is true? Raise your hands. All believing pastors, come here. If I leave here (and you see what's going to take place this afternoon, and these people being healed), then some of them say… See, usually an evangelist, of a little different ministry, that goes, he leaves the pastor flat before the congregation. The congregation say, "Oh, if Brother Roberts does that, Brother Osborn, Brother so-and-so, or Brother Branham, or somebody … oh, he…" Your pastor has the same right to this that I do---anybody else, see. Your pastor's a man sent from God, the same as any other evangelist.
And I want the real God-fearing, believing pastors to come here and stand with me just a minute. Walk up here. Form yourselves a double line right here. I mean men that's really believing now. Don't let unbelievers come; you'll hinder the sick. But you … if you judge this scripture right, and today while God has appeared to us here and showed that He is on trial, and we have believed Him and know that He tells the truth and is right… Do you believe it? Start to believe it. Amen.

Hva er Han? Jeg er Hans vitne på at Han lever. Han er den samme i går, i dag, og for alltid. Han holder alle Sine løfter. "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også…”
Hva gjorde de menneskene oppe på balkongen...? Kan noen andre tro et øyeblikk? Vil dere, dere vantro, se dette? Det kan gjøre dere skamfulle. Hvor mange har sett det bli gjort? Du må bare så hveten - og ugresset vokser med. Alle menneskene i denne rekken her som har bønnekort, vent til vi roper dere opp om et øyeblikk.
Hvor mange troende pastorer er her denne ettermiddagen som også står på prøve og tror at Markus 16 er sant? Rekk opp hendene. Alle troende pastorer, kom hit. Hvis jeg drar herfra (og dere ser hva som skal skje denne ettermiddagen, og disse menneskene blir helbredet), så sier noen av dem… Vanligvis etterlater en evangelist med en litt annen tjeneste pastoren i menigheten forlegen. Menigheten sier, "Å, hvis Bror Roberts gjør det, Bror Osborn, Bror den-og-den, eller Bror Branham, eller noen andre … å, han…” Din pastor har samme rett til dette som jeg har - eller noen andre, se. Din pastor er en mann sendt fra Gud, på samme måte som enhver annen evangelist.
Og jeg ønsker at ekte gudfryktige, troende pastorer skal komme hit og stå med meg et øyeblikk. Kom opp hit. Dann en dobbel rekke her. Jeg mener menn som virkelig tror nå. La ikke vantroende komme; dere vil hindre de syke. Men hvis dere dømmer denne skriften rett og i dag, mens Gud har vist seg her og vist at Han er på prøve, og vi har trodd Ham og vet at Han taler sannheten og har rett… Tror dere det? Begynn å tro det. Amen.

Do you believe that nervousness left you, sir, sitting out there at the end? Do you believe He makes you well? Has your… Stomach trouble, next to him, do you believe that God will heal the stomach trouble and make you well? If you believe that, you can have it also.
Is this all the believing pastors there is in here today? All right, that's enough. One's enough.
Let all the people that's got prayer cards that believe Mark 16… Now, remember, don't you come in if you don't believe it, see. Don't come up here with that hypocrisy, see. That's worse than ever. If you don't believe it, say, "No, I don't believe it." Go on with Mr. Unbeliever, Mr. Skeptic, or some other name.

Tror du at nervøsiteten har forlatt deg, herren der ute på enden? Tror du at Han gjør deg frisk? Har magen… Problemer med magen, den som sitter ved siden av ham, tror du at Gud vil helbrede mageproblemene dine og gjøre deg frisk? Hvis du tror det, kan du også få det.
Er dette alle de troende pastorene her i dag? Greit, det er nok. Én er nok.
La alle de som har bønnekort og tror på Markus 16… Husk, ikke kom inn hvis du ikke tror. Ikke kom opp her med hykleri. Det er verre enn noensinne. Hvis du ikke tror, si: "Nei, jeg tror ikke." Gå videre med Herr Ikke-troende, Herr Skeptiker, eller et annet navn.

But if you're a genuine seed of Abraham, and you want to take your stand; your verdict has been made, and you want to show the world that your verdict is made; that you believe that every word Jesus Christ said is the same; and the witnesses proved it to you this afternoon that He is the same yesterday, today, and forever---let those who's got prayer cards here walk right down here and stop right here. Now just stand right there if you will, and form a line.
Let all that's in this section here that's got prayer cards turn and go on around the back and fall in line right behind them on this side. Now, let's all that's in this other sections over here turn and go back to the wall. That way you could fall right in behind this line here, coming down. Let all that's in the balcony follow right behind this. All you that's got prayer cards, to be prayed for, and made up your mind your verdict is settled---it's done been reached---go towards the wall and form a line coming right in behind here.

Hvis du er en ekte Abrahams ætt, og du vil ta et standpunkt; din beslutning er tatt, og du ønsker å vise verden at din beslutning er fast; at du tror at hvert Ord Jesus Kristus sa er uforanderlig; og vitnene beviste det for deg i ettermiddag at Han er den samme i går, i dag og for alltid—la de som har bønnekort her gå ned hit og stopp her. Bare stå der, og dann en kø.
La alle i denne seksjonen som har bønnekort, snu seg og gå rundt på baksiden og stille seg i kø rett bak dem på denne siden. Så skal alle i de andre seksjonene her snu seg og gå tilbake til veggen. På den måten kan dere falle rett inn bak denne køen her. La alle på balkongen følge rett bak denne køen. Alle dere som har bønnekort og som ønsker forbønn og har tatt en endelig beslutning—gå mot veggen og dann en kø rett bak her.

Now what did the Bible say? Let me read it again. A strange thing---it just fell open to the place. I believe the Lord wants us to read that again, see. "Afterwards He appeared unto the eleven…" He did us the same way this afternoon---He's here. How many believes that Christ in the Holy Ghost is … that the Spirit of Christ is the Holy Ghost? Of course it is. There's no three or four gods; there's only one God. There's three attributes of God---Father, Son, and Holy Ghost---but they're not three gods. That's heathen. See, there's only one God, and that's attributes. God, the Father, was in the wilderness as a pillar of fire. All right. God, the Son … God, the Father, created a body which was God, the Son, and lived in the Son, see. "God was in Christ, reconciling the world to Himself." Do you believe that? If you are a Christian you believe it.
And then, "A little while and the world seeth me no more." And now look. Jesus said, "I came from God, and I return to God." After His death, burial, and resurrection He ascended up.

Hva sier Bibelen? La meg lese det igjen. En merkelig ting—den åpnet seg akkurat på dette stedet. Jeg tror Herren vil at vi skal lese det igjen. "Senere viste Han seg for de elleve..." Han gjorde det samme for oss i ettermiddag—Han er her. Hvor mange tror at Kristi Ånd er Den Hellige Ånd? Selvfølgelig er Den det. Det finnes ikke tre eller fire guder; det er bare én Gud. Det er tre attributter av Gud—Fader, Sønn og Hellige Ånd—men det er ikke tre guder. Det er hedensk. Det er bare én Gud med flere attributter. Gud, Faderen, var i ørkenen som en ildsøyle. Gud, Sønnen... Gud, Faderen, skapte en kropp som var Gud, Sønnen, og levde i Sønnen. "Gud var i Kristus og forsonte verden med Seg Selv." Tror du det? Hvis du er en kristen, så tror du det.
Og så, "En liten stund, og verden ser Meg ikke mer." Nå se. Jesus sa, "Jeg kom fra Gud, og Jeg vender tilbake til Gud." Etter Sin død, begravelse og oppstandelse steg Han opp.

And when Saul of Tarsus was on his road down to Damascus a big light---pillar of fire---came, struck before him. Is that right? What did it do? It struck him blind. And when he raised up he said (Now remember, he's a Hebrew. He knowed what that was, or he wouldn't have said "Lord"), "Lord, who are you?" He knowed that his people followed that light, that pillar of fire. It brought them out of Egypt. "Lord, who are you that I persecute?"
He said, "I am Jesus. It's hard for you to kick against the pricks." It was Him that come in as the pillar of fire that night and turned Peter out of jail.
And now look. If that same Spirit, returns won't it have the same attributes that it had then? If it's the life… Well, what is this pillar of fire that…? Now, if I never see you men again, and you people, my testimony's proven true. The Bible testifies of it. Scientific world testifies of it. That George J. Lacy said, "I often said it was psychology myself, Mr. Branham: But," said, "I've had it under ultraray and every kind of infrared and everything that I could find. The light struck the lens, and this lens won't take psychology."

Da Saul fra Tarsus var på vei til Damaskus, kom det en stor lys---ildsøyle---og møtte ham. Stemmer ikke det? Hva skjedde da? Det gjorde ham blind. Da han reiste seg, sa han (nå husk, han var en hebreer, han visste hva det var, ellers ville han ikke ha sagt "Herre"), "Herre, hvem er Du?" Han visste at hans folk hadde fulgt det lyset, den ildsøylen, som hadde ført dem ut av Egypt. "Herre, hvem er Du som jeg forfølger?"
Han svarte, "Jeg er Jesus. Det er hardt for deg å stampe mot brodden." Det var Ham som kom som ildsøylen den natten og slapp Peter ut av fengselet.
Se nå. Hvis den samme Ånden vender tilbake, vil den ikke ha de samme egenskapene som den hadde den gang? Hvis det er livet... Vel, hva er denne ildsøylen som...? Nå, hvis jeg aldri ser dere igjen, vit at mitt vitnesbyrd er sant. Bibelen vitner om det. Den vitenskapelige verden vitner om det. George J. Lacy sa: "Jeg har ofte sagt at det var psykologi, Mr. Branham. Men," sa han, "jeg har hatt det under ultrafiolett lys og alle slags infrarøde stråler og alt jeg kunne finne. Lyset traff linsen, og denne linsen kan ikke fange psykologi."

So if I live or die, it's true anyhow. The church knows it's true. Science knows it's true. Now what about you?
Remember, it's not me; it's Him. It's not me. I'm nobody but just one of you all. It's Him. He has to get somebody. Nobody's worthy of it, but somebody has to do it. Remember, it's not a easy job. But it's a glorious job to know that your Lord is here, and you can tell your brethren the truth. But it's hard when they won't believe it. But that, we all have to confront that.
Remember now. Now you audience, are you all about lined up now? Looks like you are. Now if there's some in the balcony, follow right in behind this line here.

Så uansett om jeg lever eller dør, er det uansett sant. Menigheten vet at det er sant. Vitenskapen vet at det er sant. Hva med deg?
Husk, det er ikke meg; det er Ham. Det er ikke meg. Jeg er ingen, bare en av dere. Det er Ham. Han må bruke noen. Ingen er verdige til det, men noen må gjøre det. Husk, det er ikke en lett jobb. Men det er en herlig jobb å vite at Herren din er her, og du kan fortelle sannheten til dine brødre. Men det er vanskelig når de ikke vil tro det. Men det, vi må alle konfrontere det.
Husk nå. Nå, dere i publikum, er dere alle på plass? Det virker sånn. Hvis det er noen på balkongen, følg rett etter denne linjen her.

Now remember, these are your pastors, men of God who believe God. Are you believers? You stood here and make a testimony that you believe this Mark 16 is true. All right. Now the Bible said, "The prayer of faith shall save the sick, God shall raise them up. If they lay hands on the sick, they shall recover." Now we're going to pray for you now, while you're standing reverently, quietly.
And then, when you pass through here, that… Just like you was coming … you'd confessed that you believed Jesus Christ to be the Son of God. And then you go to the pool to be baptized---or the creek, river, or wherever it's at. And when you're baptized, that's all the preacher can do. Preach the Word, you believe it, you're baptized for the remission of your sins, rise up a new life. Then the way you act from there on proves whether you really accepted Christ or not.

Husk at disse er deres pastorer, menn av Gud som tror på Ham. Er dere troende? Dere har stått her og vitnet om at dere tror Markus 16 er sann. Greit. Bibelen sier: "Troens bønn skal redde den syke, og Gud skal reise dem opp. Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Nå skal vi be for dere mens dere står ærbødig og stille.
Når dere passerer gjennom her, er det som når dere har bekjent at dere tror Jesus Kristus er Guds Sønn. Deretter går dere til dåpsbassenget – eller bekken, elven, eller hvor det måtte være. Når dere blir døpt, er det alt forkynneren kan gjøre. Forkynn Ordet, dere tror det, og dere blir døpt til syndenes forlatelse. Dere reiser dere til et nytt liv. Hvordan dere oppfører dere fra da av, viser om dere virkelig har tatt imot Kristus eller ikke.

Now if you believe in divine healing, and have accepted Him now as your healer, we're standing here to lay hands on the sick. The way you act from the end of that line on, the rest of your life, will be the judge---no matter what you say. See what I mean? And you're just as sure to get well as you are to remain a Christian. How long are you a Christian after that? As long as you believe. And you're healed as long as you believe.
Notice. "These signs shall follow them that believe. In my name they shall cast out devils, they shall speak with new tongues, they shall take up serpents. If they drink a deadly thing it shall not hurt them. They shall lay their hands upon the sick, and they shall recover."

Hvis du tror på guddommelig helbredelse og har akseptert Ham som din helbreder, står vi her for å legge hendene på de syke. Måten du oppfører deg på fra det øyeblikket og resten av livet vil være avgjørende—uansett hva du sier. Forstår du hva jeg mener? Du er like sikker på å bli frisk som du er på å forbli en kristen. Hvor lenge er du en kristen etter det? Så lenge du tror. Og du er helbredet så lenge du tror.
Merk deg dette: "Disse tegn skal følge dem som tror. I Mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med nye tunger, de skal ta opp slanger. Om de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske."

In the face of this, my mind reached a verdict about thirty-five years ago: He's the same yesterday, today, and forever. By believing Him, He's identified himself here this afternoon---infallible proof, a miracle. Anything that's unexplainable is a miracle. To show, He does every time.
You say, "Why don't you just…?"
Did you know one woman touched His garment and He said, "I got weak." How many knows that? Virtue was gone from Him. Now, He was the Son of God; how about me, a sinner saved by grace, see? But He promised it would do it. It's His promise. He don't have to do it, but He promised He'd do it.

For omtrent trettifem år siden kom jeg til en konklusjon: Han er den samme i går, i dag og for alltid. Ved å tro på Ham, har Han identifisert seg selv her i ettermiddag—ufeilbarlig bevis, et mirakel. Alt som er uforklarlig, er et mirakel. For å vise, gjør Han det hver gang.
Du sier, "Hvorfor gjør du ikke bare...?"
Visste du at én kvinne rørte ved kappen Hans, og Han sa, "Jeg ble svak." Hvor mange vet det? Kraft gikk ut fra Ham. Nå, Han var Guds Sønn; hva med meg, en synder frelst av nåde, ser? Men Han lovet at det skulle skje. Det er Hans løfte. Han trenger ikke å gjøre det, men Han lovet at Han ville gjøre det.

Now do you believe that (all in the line), believe your mind has reached that verdict? Now it's going to be in your lap now. Your mind has reached that verdict that you believe that Jesus Christ spoke these words? If you do, you in the prayer line, raise your hands. All in the prayer line accept your healing upon the basis of this: that you believe your pastors, and all of us, that we are serving the true, living God; and that witness that you seen of Him this afternoon identifies Him here with us, the one that made the Word---the same yesterday, today, and forever. If you do, raise up your hand.
It's got to happen, just got to happen. I don't care who you are, if you'll stay with that it's got to happen. Just the same as the rains come; just the same as Moses brought them out of Egypt; the same as the virgin brought forth the child without a earthly father. It will be the same thing, if you don't doubt it.

Tror dere nå (alle i bønnekøen), har dere kommet til denne konklusjonen? Nå ligger det i deres hender. Har dere bestemt dere for å tro at Jesus Kristus talte disse ordene? Hvis dere gjør det, alle i bønnekøen, løft hendene. Alle i bønnekøen, aksepter deres helbredelse på dette grunnlaget: at dere tror på deres pastorer, og på oss alle, at vi tjener den sanne, levende Gud, og at vitnesbyrdet dere så av Ham i ettermiddag identifiserer Ham her med oss, den som gjorde Ordet---den samme i går, i dag og for alltid. Hvis dere gjør det, løft opp deres hånd.
Det må skje, det bare må skje. Jeg bryr meg ikke om hvem dere er, hvis dere holder fast ved det, må det skje. Akkurat som regnet kommer; lik Moses førte dem ut av Egypt; lik jomfruen fødte barnet uten en jordisk far. Det vil bli det samme, hvis dere ikke tviler.

Roy, come here now and take this. Sing "Only believe." Just a minute till we pray. Ministers, let's bow our heads, congregation, everywhere.
Our heavenly Father, the strain of this moment… We're wondering, Lord, just how many really believe. The seed has been sown, the Word has been read. Christ, the Holy Ghost, has appeared before us and showed that that life that was in this light… And He was the light of the world. He's the light now. He's the great eternal light, and He has appeared before us this afternoon and done just what He said He would do in this generation. The word's been thoroughly spoken, the Word's been thoroughly identified, and the people now, if they just thoroughly believe it with all their heart…
We're praying for them, Father. Take all unbelief.

Roy, kom hit nå og ta dette. Syng "Only Believe". Vent litt til vi ber. Forkynnere, la oss bøye hodene, og menigheten overalt.
Kjære himmelske Far, vi kjenner på spenningen i dette øyeblikket... Vi lurer, Herre, på hvor mange som virkelig tror. Frøet har blitt sådd, Ordet har blitt lest. Kristus, Den Hellige Ånd, har vist seg for oss og bevist at livet i dette lyset... Og Han var verdens lys. Han er lyset nå. Han er det store evige lyset, og Han har vist seg for oss i ettermiddag og gjort akkurat det Han sa Han ville gjøre i denne generasjonen. Ordet har blitt grundig forkynt, Ordet har blitt tydelig identifisert, og nå, hvis folk bare vil tro det fullt ut med hele sitt hjerte...
Vi ber for dem, Far. Ta bort all vantro.

May the men that would witness against You this afternoon---old man Unbelief, Skeptic, and Impatience---may he be cast from among us today. May he go into outer darkness. May he leave this building that the great defense witness, the Holy Ghost, can quicken every Word as they pass by. Grant it. May they go from here… Their mind has already passed the verdict, and they're coming through. And now, Holy Spirit, quicken that Word to them that the work is finished as soon as the last application has been done by laying hands on the sick. Grant it, Lord. I claim every one of their healings in the name of Jesus Christ.

Måtte de menn som vitner mot Deg denne ettermiddagen – gamle herrer som Tvil, Skepsis og Utålmodighet – bli kastet ut fra oss i dag. Måtte de gå ut i mørket. Måtte de forlate denne bygningen slik at Den store forsvarer, Den Hellige Ånd, kan levendegjøre hvert Ord som går forbi. Gi det, Herre. Måtte de forlate dette stedet... Deres sinn har allerede fattet dommen, og de kommer gjennom. Og nå, Hellige Ånd, levendegjør Ordet for dem slik at arbeidet er fullført så snart den siste påføringen har blitt gjort ved håndspåleggelse på de syke. Gi det, Herre. Jeg gjør krav på hver enkelt av deres helbredelser i Jesu Kristi navn.

Now, next thing to be done is laying on of hands. Just like the ceremony for baptism, and you're buried with Him then, and you rise and walk away into new life. You might not feel like it, but you believe it. Just keep staying with it. Finally, after a while, you find out you got a new life. That's the same way it is here. It's the seed that's sown. We're planting it now by laying hands upon you.
What are we doing, this…? Identifying ourself, like in the Old Testament they laid hands upon their sacrifice to identify themselves. By faith we lay our hands upon Christ to identify ourself with Him. Today we lay our hands upon the sick to identify ourself with this Word, see. You believe now, and the Lord will make you well.

Neste steg er håndspåleggelse. Akkurat som ved dåpsseremonien; du blir begravet med Ham, reiser deg og går inn i et nytt liv. Du føler kanskje ikke noe, men du tror det. Hold fast ved det. Til slutt vil du merke at du har fått et nytt liv. Det samme gjelder her. Det er såkornet som sås. Vi planter det nå ved å legge hender på deg.
Hva gjør vi dette for? Vi identifiserer oss, slik som i Det gamle testamentet, hvor de la hender på sitt offer for å identifisere seg selv. Ved tro legger vi våre hender på Kristus for å identifisere oss med Ham. I dag legger vi hendene på de syke for å identifisere oss med Ordet. Du tror nå, og Herren vil gjøre deg frisk.

Now Brother Borders is going to be singing quietly, and the organist and pianist, and so forth, "Only believe, all things are possible, only believe."
Just imagine now, Jesus coming down from that mountain. The other disciples has failed upon an epileptic case, after He'd give them power to cast out devils just a few days before that. It wasn't that they didn't have power. But He said, "Your unbelief was the reason." But when he come to Jesus he knowed he hit faith then. Now, believe with all your heart, now, while we quietly sing, "Only believe." Brother Borders.
………only believe,
All things are possible, only believe.
(Now let us sing it like this, all that does.)
Now I believe, (Do you? Just raise
your hands.) now I believe;
O God, in Jesus' name heal these, Lord, that these handkerchiefs represent, for Your glory. Grant it, Lord.
…………………I believe,
Now I believe, now I believe;
All things are possible, it's now I believe.

Nå skal Bror Borders synge stille sammen med organisten og pianisten: "Only believe, all things are possible, only believe."
Se for deg Jesus komme ned fra fjellet. De andre disiplene hadde mislyktes med en epileptisk sak etter at Han hadde gitt dem makt til å drive ut djevler bare noen dager før. Det var ikke at de manglet makt, men Han sa: "Deres vantro var grunnen." Men da han kom til Jesus, visste han at han hadde funnet troen. Nå skal vi tro med hele vårt hjerte mens vi stille synger "Only believe." Bror Borders.
...only believe,
All things are possible, only believe.
(La oss nå synge det slik, alle sammen.)
Nå tror jeg, (Tror du? Løft bare hendene.) nå tror jeg;
O Gud, i Jesu navn, helbred disse som disse lommetørklene representerer, for Din ære. Gi det, Herre.
...I believe,
Now I believe, now I believe;
All things are possible, det er nå jeg tror.

You know what we have done? We have followed the commandments of Jesus Christ. Now are you still with your verdict? "I am healed. It's impossible for me not to get well, because God made the promise. With my dying lips, the last thing on my lips, 'I believe I am healed.'" Do you believe it like that? "I believe it." God bless you, my brother, sister.
Now let us stand up to our feet just a moment. I don't know when it will be---I hope right away---but,
Till we meet! Till we meet!
Till we meet at Jesus feet;
(He's in our presence now.)
Till we meet! Till we meet!
God be with you till we meet again!
(Let's bow our heads while we hum it.)
Till we meet! ………
O God, let thy Word be a lamp now---what we have seen, and heard, and read---and may it guide us to Your feet. May we ever remain there, believing Your Word, everything that You promised. Grant it, Lord.
Till we meet! Till we meet!
God be with you till we meet again!
Let us bow our heads now. Our most lovely brother, Brother Johnson, takes and will dismiss in prayer. God bless you, brother.

Vi har fulgt Jesu Kristi bud. Holder du fortsatt fast ved din overbevisning? "Jeg er helbredet. Det er umulig for meg å ikke bli frisk, for Gud har gitt løftet. Med mine døende lepper, det siste jeg sier, 'Jeg tror jeg er helbredet.'" Tror du slik? "Jeg tror det." Gud velsigne deg, bror, søster.
La oss nå reise oss et øyeblikk. Jeg vet ikke når det vil skje---jeg håper snart---men,
Til vi møtes igjen! Til vi møtes igjen!
Til vi møtes ved Jesu føtter;
(Han er blant oss nå.)
Til vi møtes igjen! Til vi møtes igjen!
Må Gud være med deg til vi møtes igjen!
(La oss bøye hodene mens vi nynner dette.)
Til vi møtes igjen! …...
O Gud, la Ditt Ord være en lampe for oss---det vi har sett, hørt og lest---og må det lede oss til Dine føtter. Må vi forbli der, troende på Ditt Ord, alt Du har lovet. Innvilg det, Herre.
Til vi møtes igjen! Til vi møtes igjen!
Må Gud være med deg til vi møtes igjen!
La oss bøye hodene nå. Vår kjære bror, Bror Johnson, vil lede oss i avslutningsbønn. Gud velsigne deg, bror.