Detaljer

En Rettssak

 
Norsk tittel: En Rettssak
Original tittel: A Trial
Dato: 1964-04-05
Sted: Louisville, Mississippi, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT
Oppsett:
PDF
  • PDF A4
  • PDF A5

Engelsk:

1
Our Heavenly Father, we thank Thee for the privilege that we have of gathering under this roof this afternoon, again, to hear the Word of God, and to see the glory of the Lord Jesus Christ. We're under great anticipations, Father. And we pray that You'll receive us this afternoon, and respect our efforts that we put forth to come to worship You. Bless every soul that's here. We realize that good things are those that's hard to get. So we pray, that because of their sacrifice, there won't be anyone left out but what will be healed this afternoon. Save the lost and get glory to Yourself. We ask in Jesus Christ's Name. Amen.
You may be seated.

Norsk:

1
Kjære Himmelske Far, vi takker Deg for privilegiet vi har med å samles under dette taket igjen i ettermiddag for å høre Guds Ord og se Herrens Jesus Kristi herlighet. Vi er fylt med store forventninger, Far. Vi ber om at Du tar imot oss i ettermiddag og respekterer vår innsats i å komme for å tilbe Deg. Velsign hver sjel som er her. Vi innser at gode ting ofte er vanskelige å få. Så vi ber om at på grunn av deres offer vil ingen bli utelatt, men alle vil bli helbredet i ettermiddag. Frels de fortapte og bring Ære til Deg Selv. Vi ber i Jesu Kristi Navn. Amen.
Dere kan sette dere.
2
Our tin roof kind of makes it hard for you to hear. We won't take but just a little bit, to speak to you. And then we'll go right on with the prayer line, 'cause that's what we designated this afternoon for, was to pray for the sick.
And now I want to say this. I don't know when I have ever enjoyed of being with a group of people any more than I have this group here. You've been really fine. I was telling Brother Johnson, a while ago, that I don't know when I ever enjoyed a meeting any better. Such a wonderful spirit among you people, and belief, faith. I'd like to stay here about a month, so we could really get acquainted with one another. Usually, about time you get acquainted, then it's time you have to say "good-bye" and go somewheres.
2
Det ble litt vanskelig å høre på grunn av blikkenslagstaket vårt. Vi skal bare bruke litt tid på å snakke til dere før vi fortsetter med bønnekøen. Det er det vi har satt av denne ettermiddagen til, å be for de syke.
Jeg vil gjerne si dette: Jeg kan ikke huske sist jeg nøt å være sammen med en gruppe mennesker like mye som denne gruppen her. Dere har vært virkelig flotte. Jeg sa til Bror Johnson for litt siden at jeg ikke kan huske sist jeg likte et møte bedre. En slik fantastisk ånd blant dere, og tro. Jeg kunne tenkt meg å bli her i en måned, slik at vi virkelig kunne bli kjent med hverandre. Vanligvis, når man endelig blir kjent, er det tid for å si "farvel" og dra videre.
3
I don't know who this little policeman is out here, standing out there in all that rain, bareheaded, trying to direct that traffic. If anybody knows him, thank him personally for me, will you? I tell you, he's done a real good job.
I want to thank the man who come in here and cleaned out this place, and fixed it for this, so this meeting could be here today. I tell you, the community owes a great tribute to men of that courage, that'll do that. I owe a great tribute to you, for a people that will come out on a day like this. Most people would stayed home. I--I appreciate your courage. And you standing here in the midst of all this difficult, setting under this roof, can hardly hear what's going on, but yet determined to stay anyhow. That's, that's the courage. I--I like that. I always think of that song:
Must I be carried home to Heaven
On a flowery bed of ease,
While others fought to win the prize,
And sailed through bloody seas? (Yeah, difficult!)
3
Jeg vet ikke hvem denne lille politimannen er som står der ute i regnet uten hatt og dirigerer trafikken. Hvis noen kjenner ham, takk ham personlig fra meg, vil dere? Jeg må si at han har gjort en virkelig god jobb.
Jeg vil også takke mannen som kom hit og ryddet dette stedet, og ordnet det slik at dette møtet kunne holdes i dag. Jeg mener at lokalsamfunnet skylder en stor takk til menn med slik mot som gjør dette. Jeg skylder også en stor takk til dere, for at dere kommer hit på en dag som denne. De fleste ville ha blitt hjemme. Jeg setter pris på deres mot. Og dere som står her under vanskelige forhold, under dette taket, og knapt hører hva som foregår, men likevel er fast bestemt på å bli. Det er mot. Jeg liker det.
Jeg tenker alltid på denne sangen:
Må jeg bli båret hjem til Himmelen
på en blomsterfylt seng av letthet,
mens andre kjempet for å vinne prisen,
og seilte gjennom blodige hav?
Ja, det er vanskelig!
4
I preached, some time not long ago, in South Africa, where it was raining so hard in the time of the monsoon, until women, just setting everywhere and their hair streaking down, been setting there all day in that rain. I never seen such a meeting of healing in my life!
In Mexico, not long ago, I remember standing down there preaching, when it been raining like this, out in that bull ring there, all day. And them people was there at nine o'clock that morning, setting in the rain. And a woman with a dead baby in her arms. The baby had died the night before, and that little baby laying stiff, in her arms. A fellow had give out the prayer cards, and done give them all out. There was no more prayer cards. They let me down on a rope, back behind the ring, to get into the ring like this. And Billy come running to me. He said, "Daddy, I don't know what I'm going to do." He said, "I've got three hundred ushers standing there."
4
Jeg forkynte for ikke lenge siden i Sør-Afrika, under monsunen da det regnet kraftig. Kvinner satt overalt med håret dryppende vått etter å ha sittet der hele dagen i regnet. Jeg har aldri sett et slik helbredelsesmøte i hele mitt liv!
I Mexico, også nylig, husker jeg at jeg stod og forkynte i en tyrefekterarena mens det regnet kraftig. Folket hadde vært der siden kl. ni om morgenen og satt i regnet hele dagen. En kvinne holdt en død baby i armene. Babyen hadde dødd natten før og lå stiv i hennes fang. En mann hadde delt ut alle bønnekortene, og det var ingen igjen. Jeg ble firt ned med tau bak ringen for å komme inn i arenaen. Billy kom løpende til meg og sa: "Pappa, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har tre hundre ordensvakter stående der."
5
And how many knows Jack Moore? Most all of you know Jack Moore, here, I guess. He was with me.
"And there's a little woman out there," he said, "that's got a baby that's dead, died this morning." That was about nine o'clock that night. Died that morning in a doctor's office. And said, "She wants that dead baby brought into the line." Said, "I haven't got no more cards, and I got the line lined up." Said, "I don't know." And it pouring rain just as hard; just standing there in it, cold rain. Looked out there, and them little Mexican women, their hair hanging down, just drenched, wet, under them lights. And you couldn't hardly see out, through, it's raining so hard. Well, I said… "Well," he said, "I can't hold her," said, "we got--we got three hundred ushers." Said, "She climbs right over the top of them, and she's got this dead baby."
I said, "Well, Brother Moore, why don't you go down and pray for her?" And I had been preaching about ten minutes, I guess, something. And I said, "Why don't you go pray for her," I said, "because she wouldn't know who I am, or nobody; been several speakers." I said, "She don't know who I am. You go pray for the baby and that'll satisfy her."
5
Hvor mange av dere kjenner Jack Moore? De fleste av dere kjenner vel Jack Moore, antar jeg. Han var med meg.
"Og det er en liten kvinne der ute," sa han, "som har en baby som er død, døde i morges." Det var omtrent klokken ni den kvelden. Babyen døde den morgenen hos legen. Og sa, "Hun vil ha den døde babyen inn i bønnekøen." Sa, "Jeg har ikke flere kort, og jeg har bønnekøen klar." Sa, "Jeg vet ikke." Og det regnet så kraftig; de stod der i den kalde regnet. Så ut der, og de små meksikanske kvinnene, håret deres hang ned, gjennomvått, under lysene. Og du kunne knapt se ut, for det regnet så hardt. Vel, jeg sa… "Vel," sa han, "jeg kan ikke holde henne," sa, "vi har tre hundre kirkeverter." Sa, "Hun klatrer rett over dem med den døde babyen."
Jeg sa, "Vel, Bror Moore, hvorfor går du ikke ned og ber for henne?" Jeg hadde bare prekt i omtrent ti minutter, tror jeg. Jeg sa, "Hvorfor går du ikke ned og ber for henne," sa jeg, "fordi hun ikke vet hvem jeg er, eller noen andre; det har vært flere forkynnere." Jeg sa, "Hun vet ikke hvem jeg er. Du går og ber for babyen, så vil det tilfredsstille henne."
6
He said, "All right, Brother Branham." He started to go off the platform.
And there was a rick of old clothes, that high, all the way for, oh, maybe twenty or thirty yards. A blind man had received his sight, the night before, and so they were really interested. Ninety percent Catholic.
So then I started to preach. I said, "As I was saying, faith is the sub-…"
I looked, standing before me, and there was a little Mexican baby; a little black face, little gums, no teeth, just shining, little gums like that. And I thought, "That must be that baby." I said, "Wait a minute, Brother Moore. Tell the little lady to bring the baby here."
So they opened up, the room; no--no prayer card. She wasn't really supposed to get in, but she was persistent. That's--that's what you want. So she had brought the baby up.
6
Han sa, "Greit, Bror Branham." Han begynte å forlate plattformen.
Det lå en haug med gamle klær, så høy, hele veien bort, kanskje tjue eller tretti meter. En blind mann hadde fått synet tilbake kvelden før, så interessen var stor. Nitti prosent av dem var katolikker.
Så begynte jeg å forkynne. Jeg sa, "Som jeg sa, tro er grunnlaget…" Jeg så opp og der stod en liten meksikansk baby; med et lite svart ansikt, små tannløse gummer som bare skinte. Jeg tenkte, "Det må være den babyen." Jeg sa, "Vent litt, Bror Moore. Be den lille damen ta med seg babyen hit."
De åpnet opp området; ingen--ingen bønnekort. Hun skulle egentlig ikke få komme inn, men hun var utholdende. Det er det som trengs. Så hun hadde tatt med seg babyen.
7
I said, "Heavenly Father!" Course, they don't interpret the prayer. I said, "I don't know whether this is the baby, or not. I just seen the little baby. But if it is, it's Your respect to that woman making this sacrifice." I laid my hands over on that little blue blanket, and that little stiff frame about that long, hanging out in the woman's arm.
And the baby let out a scream and begin kicking, the top of its… just screaming so hard as it could. The baby was… Now the little lady fell down and started hollering, "Padre!" Padre means "father," you know. Had beads in her hand.
I said, "That's not necessary."
7
Jeg sa, "Himmelske Far!" Selvsagt tolker de ikke bønnen. Jeg sa, "Jeg vet ikke om dette er barnet eller ikke. Jeg så bare det lille barnet. Men hvis det er det, er det Din respekt for denne kvinnen som gjør dette offeret." Jeg la hendene mine over det lille blå teppet, og den lille stive kroppen, omtrent så lang, hengende i kvinnens armer.
Da skrek babyen høyt og begynte å sparke, så hardt den klarte. Kvinnens lille jente falt ned og begynte å rope, "Padre!" Padre betyr "far," vet du. Hun hadde rosenkransperler i hånden.
Jeg sa, "Det er ikke nødvendig."
8
And I said to Brother Espinoza, a Pentecostal preacher. Many, I guess, I guess you know him. Yeah, Brother Espinoza. I said, "Now don't you write, 'that baby was dead.' I don't know. The only thing I seen was that there, that vision." I said, "You follow a--a runner after that woman, and let her go and let the doctor sign a statement to it."
And the Christian Business Men's Voice just recently packed the statement, "The doctor give testimony, 'the baby died with double pneumonia,' in his office that morning, 'at a quarter till nine o'clock.'" And that was ten o'clock that night, the Lord Jesus give it back its life again, because of a sacrifice. Now, that is so true! God in Heaven knows that's right. Doctor's certified statement! The statement now is in the hands of the Christian Business Men, which Demos Shakarian is nat-… international director. He has the statement signed by the doctor, "The baby died with double pneumonia, that morning." And at ten o'clock that night the baby was made live, because of a faith of a mother that was persistent to do it. That's so.
8
Jeg sa til Bror Espinoza, en pinseforkynner: "Mange, antar jeg, kjenner ham. Ja, Bror Espinoza." Jeg sa: "Ikke skriv 'den babyen var død.' Det vet jeg ikke. Det eneste jeg så var den visjonen." Jeg sa: "Følg en løper etter den kvinnen og la legen signere en erklæring på det."
Nylig gikk Christian Business Men's Voice ut med en erklæring der legen vitnet: "Babyen døde av dobbeltsidig lungebetennelse på kontoret hans den morgenen klokken kvart på ni." Men klokken ti den kvelden ga Herren Jesus liv til barnet igjen på grunn av et offer. Dette er helt sant! Gud i Himmelen vet at det er riktig. Legen har sertifisert erklæringen. Nå er erklæringen i hendene på Christian Business Men, hvor Demos Shakarian er internasjonal direktør. Han har erklæringen signert av legen: "Babyen døde av dobbeltsidig lungebetennelse den morgenen." Og klokken ti den kvelden fikk babyen livet tilbake på grunn av en mor som hadde utholdende tro. Det er sånn det var.
9
Just the same as the little Shunammite woman was persistent to get to Elijah!
Just the same as the Greek Syrophenician woman was persistent to get to Jesus. She knowed she had a daughter had epilepsy. Though, she was not even a Jew. The revival wasn't to her people. And then when He got, she got to Him, He said, "It's not meat for me to take the children's bread and give it to the dogs." Called her a dog.
She said. "That's truth, Lord." See how the real faith will witness the Word to be Truth! "Truth, Lord, but the dogs are willing to eat the scraps under the master's table."
He said, "For this saying, your child is healed." And she got it the same way, because she was persistent.
9
Akkurat som den lille kvinnen fra Sjunem var vedvarende i å nå frem til Elia! Akkurat som den gresk-syrofønikiske kvinnen var vedvarende i å nå frem til Jesus. Hun visste at datteren hennes hadde epilepsi. Selv om hun ikke engang var jøde og vekkelser ikke var for hennes folk. Da hun endelig kom til Ham, sa Han: "Det er ikke rett å ta barnas brød og gi det til hundene." Han kalte henne en hund.
Hun svarte: "Det er sant, Herre." Se hvordan ekte tro bevitner Ordet som sannhet! "Sant, Herre, men hundene får spise smulene som faller fra mesterens bord."
Han svarte: "For dette utsagnet er barnet ditt helbredet." Og hun fikk helbredelsen på samme måte fordi hun var vedvarende.
10
Thank you, very much, friends. The Lord bless each one, the musicians, Sister Ungren here, and all my friends. I see here many of my friends has come in for this meeting. I seen, today, Brother and Sister Evans. I don't know whether he can even hear me, or not. They're from over in Macon, Georgia. Sister Ungren here and--and all of them from up in Memphis, Tennessee. And Brother Palmer and Sister Palmer, and their friends. And Brother Parnell, a minister friend of mine there. I see them just setting all around here now, of friends, personal friends. Brother J.T. here, from--from over in Georgia, also, his friend. And we're certainly thankful to have all of you here, and your faith and confidence. Some of them people drive plumb to Jeffersonville, Indiana, every Sunday I preach up there, just come up to hear. Then I tell you, that, the world is not worthy of such people, to my opinion. That's me thinking it. You people here, we're one great unit of Christ. We believe in Him.
And now it wouldn't be a meeting unless I taken a few minutes to read the Word and pass a few comments. Cause, if you are faithful enough to set here that long, I want to be loyal enough to that, to read the Scripture and pass just a comment or two, and then we'll start the prayer line.
10
Tusen takk, venner. Herren velsigne hver enkelt av dere, musikerne, Søster Ungren her, og alle mine venner. Jeg ser mange av mine venner har kommet for dette møtet. I dag så jeg Bror og Søster Evans. Jeg vet ikke om han kan høre meg. De kommer fra Macon, Georgia. Søster Ungren her og alle sammen fra Memphis, Tennessee. Og Bror Palmer og Søster Palmer, og deres venner. Og Bror Parnell, en predikantvenn av meg. Jeg ser dem sitte rundt omkring her nå, personlig venner. Bror J.T. her, også fra Georgia, med sin venn. Vi er veldig takknemlige for å ha dere alle her, og for deres tro og tillit. Noen av disse menneskene kjører helt til Jeffersonville, Indiana, hver søndag jeg preker der, bare for å høre. Jeg må si at verden, etter min mening, ikke er verdig slike mennesker. Det er min tanke. Vi her utgjør én stor enhet i Kristus. Vi tror på Ham.
Nå ville det ikke vært et møte uten at jeg tar noen minutter til å lese Ordet og gi noen kommentarer. Fordi dere er trofaste nok til å sitte her så lenge, vil jeg være lojal nok til å lese Skriften og gi noen få kommentarer, og deretter starter vi i bønnekøen.
11
Now I'm going to read today from the Scripture from Mark, the 16th chapter, just for a few moments. To draw from this a context, I'm going to begin at the 14th verse:
And after he upbraided them … appeared unto the eleven and sat at meat, and upbraided them with their unbelief and hardness of heart, because they believed not them which had seen him after he was risen.
And he said unto them, Go ye into all the world, and preach the gospel to every creature.
Now, remember, "all the world, this gospel, to every creature." Some says it ceased with the apostles. He said here that His last commission to the church was all the world, to every creature.
And these signs shall follow them that believe.
Where? All the world, to every creature. Note, there's where He give it to the church. Show me where He took it away … all the world.
He that believeth … shall be saved; … he that believeth not shall be damned.
And these signs shall follow them that believe; In my name shall they cast out devils; they shall speak with new tongues;
They shall take up serpents; … if they drink any deadly thing, it shall not harm them; they shall lay their hands on the sick, and they shall recover.
So … after the Lord had spoken unto them, he was received up into heaven, and sat at the right hand of God.
And they went forth, … preaching every where, the Lord working with them, … confirming the word with signs following. Amen.
Now, I believe that scripture to be the truth.
11
I dag skal jeg lese fra Skriftens Markusevangelium, kapittel 16, bare for noen få øyeblikk. For å trekke ut en sammenheng, begynner jeg ved det 14. verset:
"Og han bebreidet dem ... han viste seg for de elleve mens de satt til bords, og bebreidet dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter at han var oppstanden.
Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for enhver skapning."
Legg merke til: "all verden, dette evangeliet, for enhver skapning." Noen sier det opphørte med apostlene. Men her sa Han at Hans siste oppdrag til menigheten var all verden, til enhver skapning.
"Og disse tegn skal følge dem som tror."
Hvor? All verden, for enhver skapning. Legg merke til, der gav Han det til menigheten. Vis meg hvor Han tok det bort ... all verden.
"Den som tror ... skal bli frelst; ... den som ikke tror skal bli fordømt.
Og disse tegn skal følge dem som tror; I Mitt navn skal de drive ut onde ånder; de skal tale med nye tunger;
De skal ta opp slanger; ... og om de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem; de skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske."
Så ... etter at Herren hadde talt til dem, ble Han opptatt til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd.
Og de gikk ut, ... forkynte overalt, Herren virket med dem, ... bekreftet Ordet med de tegn som fulgte. Amen.
Nå, jeg tror at denne skriften er sannheten.
12
Before I forget it, my son told me awhile ago, some little lady and her husband, from Arkansas, baked me a birthday cake and give it to me. Many of you has give me cards and things I haven't even had time to get into yet. Thank you very much. God bless you. And I hope you have a … we all spend an eternal birthday over yonder, where we'll sit down. And I want ten thousand years with each one of you, just sit down and talk. And we won't have any less time to talk, than we did when we began. That's the truth.
Now, I thank you for all that you've done. I …
12
Før jeg glemmer det: Min sønn fortalte meg for en stund siden at en liten dame og hennes mann fra Arkansas bakte en bursdagskake til meg og ga den til meg. Mange av dere har gitt meg kort og andre ting jeg ennå ikke har hatt tid til å se på. Tusen takk. Gud velsigne dere. Jeg håper vi alle feirer en evig bursdag der borte, hvor vi kan sette oss ned. Jeg ønsker meg ti tusen år med hver enkelt av dere, bare for å prate. Og vi vil ikke ha mindre tid til å prate enn da vi begynte. Det er sannheten.
Nå, takk for alt dere har gjort. Jeg…
13
just for about ten minutes, or fifteen at the most maybe, the Lord willing, to just pass a few comments. I want to say this: that I trust that my feeling leading to come… You pastors' feeling led to sponsor me to come---that give me an open door. You people were loyal to come out. And Jesus has not failed but what He's appeared to us each time, in the sign of the hour that we're living in. And I trust that His resurrection, everlasting eternal being, and His presence has influenced you to love Him, and serve Him more than you ever did in all your life; to purpose in your heart to live true to Him and live closer, better.
13
Bare i omtrent ti minutter, eller femten på det meste, om Herren vil, ønsker jeg å komme med noen kommentarer. Jeg vil si dette: Jeg håper at min følelse av å bli ledet til å komme, og dere pastorers følelse av å bli ledet til å invitere meg, har gitt meg en åpen dør. Dere har vært trofaste ved å møte opp. Og Jesus har ikke sviktet, men har åpenbart Seg for oss hver gang, i tegnene på den tid vi lever i. Jeg håper at Hans oppstandelse, evige vesen og nærvær har påvirket dere til å elske Ham og tjene Ham mer enn noen gang før, og at dere har bestemt dere for å leve trofast og nærmere Ham.
14
I heard a story once that was told me, about when they had the slaves here in the south. They used to sell them on markets, and so forth, like they did when … the time of the slave days. The Boers brought them in out here at Jamaica Island. Then the people over here, they smuggled them in and they bought them for slaves, which was legal in them days. And they'd go by and buy them. And they'd find good heavy slaves. Why, they would breed that big heavy slave to a heavy woman. That would make a better man. That's the reason they're champions of the world today in things, in their fighting. They're just … had a … bred in like cattle and so forth.
14
Jeg hørte en gang en historie om tiden da det var slaver her i sør. De pleide å selge slavene på markedene, slik de gjorde i slavetiden. Boerne tok dem til Jamaica Island, og folk her smuglet dem inn og kjøpte dem som slaver, noe som var lovlig på den tiden. De gikk dit og kjøpte slavene, og de ville finne sterke, tunge slaver. Så avlet de en slik tung slave med en tung kvinne for å få en sterkere mann. Det er grunnen til at de er verdensmestere i ting som kamp i dag. De har rett og slett blitt avlet som kveg og lignende.
15
But then we find a buyer… One time a broker came by to buy on a plantation, where they had about a hundred slaves. And those slaves were … they were sad. They had to whip them to make them work, because they was away from home. They were smuggled away, captured, went into captivity, and was smuggled away. And they'd have to whip them to make them work, because they were discouraged. They were away from home, they'll never see papa and mama no more, they'll never see their wife or children. It was a sad affair.
And this broker one day come by a plantation said, "How many slaves you got?"
He said, "About a hundred." Said, "Look them over."
And he went out there, and he noticed them, how they was all… But one young fellow, they didn't have to whip him. His chest was out, his chin was up, right on the dot. And so the broker, the buyer, said to the owner, he said, "Say, I'd like to buy that slave."
He said, "Oh, no. He's not for sale."
He said, "Well," said, "is that slave, is he the boss over the rest of them?"
He said, "No. No, he's not a boss."
Said, "Do you feed him different?"
Said, "No, they all eat out there in the galley together. He's just a slave."
Said, "What makes him so much different from the others?"
He said, "I wondered a long time myself what made him different. But one day I found out. Over in the homeland, where they come from---Africa---his father is the king of the tribe. And, yet being an alien, he knows he's a son of a king, and he acts like one."
15
En gang kom en megler forbi en plantasje hvor de hadde omtrent hundre slaver. Slavene var triste og måtte piskes for å få dem til å arbeide, fordi de var langt hjemmefra. De var blitt smuglet bort, tatt til fange, og ført i fangenskap. De var motløse, savnet hjemmet sitt, og visste at de aldri ville se foreldrene, ektefellene eller barna sine igjen. Det var en trist situasjon.
En dag kom denne megleren til plantasjen og spurte: "Hvor mange slaver har du?"
Eieren svarte: "Omtrent hundre." Megleren sa: "La meg se dem."
Han gikk ut og la merke til at de var nedtrykte, bortsett fra en ung mann. Denne trengte ikke å piskes. Han sto med brystet fram og haken hevet, alltid presis.
Kjøperen sa til eieren: "Jeg vil kjøpe den slaven."
Eieren svarte: "Nei, han er ikke til salgs."
Kjøperen spurte: "Er denne slaven sjef over de andre?"
Eieren svarte: "Nei, han er ikke sjef."
"Får han spesiell mat?"
"Nei, de spiser alle sammen i kjøkkenet. Han er bare en slave."
"Hva gjør ham så annerledes fra de andre?"
Eieren svarte: "Jeg lurte lenge på hva som gjorde ham annerledes. Men en dag fant jeg ut at i hjemlandet, Afrika, er faren hans en konge over stammen. Selv som fremmed vet han at han er en kongesønn, og han oppfører seg som en."
16
Oh, what ought that do to us! Though we be alienated, though we're in a dark world with unbelief, and sorrow, and sickness, and death, yet let's act like sons and daughters of God. We are the sons and daughters of the King. It ought to change our attitude, everything. No matter what the rest of the world is, we must hold up the rights of God. We remember that this is not our home. We are not of this country, we're not of this world. We're borned of the Spirit of God, which is above.
16
Å, hva burde ikke det gjøre med oss! Selv om vi er fremmedgjorte, selv om vi lever i en mørk verden med vantro, sorg, sykdom og død, bør vi likevel oppføre oss som Guds sønner og døtre. Vi er Kongens sønner og døtre. Dette burde forandre vår holdning, alt. Uansett hvordan resten av verden er, må vi holde fast ved Guds rettigheter. Vi må huske at dette ikke er vårt hjem. Vi tilhører ikke dette landet, vi tilhører ikke denne verden. Vi er født av Guds Ånd, som er over alt.
17
Going with my wife here, not long ago, to a grocery store, I seen a strange thing in the summer time in Indiana: a woman had on a dress. They don't wear them no more, you know. And so my wife said, I said, "Well, looky there. Wonder if the woman's a Christian."
She said, "Well, all these women, I know some of them here. They sing in the choir at the churches." She said, "Why is it, Bill, that they do that?"
I said, "Of course…"
"And our people doesn't do that."
I said, "Of course, we're of a different nation."
She said, "We're Americans, aren't we?"
I said, "Oh, no. We just camping here. We're not Americans." I said, "See, we are from above. The Holy Spirit came down, united our hearts with God. And we professed like Abraham, 'We're pilgrims and strangers. This is not our home. We're seeking a city whose builder and maker is God, coming from above.'" Yes, we are sons and daughters of the King.
17
En dag dro jeg og min kone til en matbutikk, og jeg så noe merkelig til å være sommer i Indiana: en kvinne hadde på seg kjole. De bruker dem ikke lengre, vet du. Jeg sa til min kone: "Se der, lurer på om kvinnen er en kristen."
Hun svarte: "Alle disse kvinnene, jeg kjenner noen av dem. De synger i koret i menighetene." Hun spurte: "Hvorfor er det slik, Bill, at de gjør det?"
Jeg svarte: "Selvfølgelig…"
"Og våre folk gjør ikke det."
Jeg sa: "Selvfølgelig, vi tilhører en annen nasjon."
Hun sa: "Vi er vel amerikanere, er vi ikke?"
Jeg svarte: "Nei, vi er bare på gjennomreise her. Vi er ikke amerikanere. Den Hellige Ånd kom ned og forente våre hjerter med Gud. Vi bekjenner, som Abraham, at vi er pilegrimer og fremmede. Dette er ikke vårt hjem. Vi søker en by som har Gud som byggmester og skaper." Ja, vi er kongens sønner og døtre.
18
Now, I'm going to bring a little thing that sounds funny just for few minutes. But I'm going to have a trial, a court trial, here. Can you hear me? How far back can you hear me? Raise your hand. Well, fine. Back this a-way, can you hear me? Good. I'm talking as loud, almost, as I can. I'm going to have a court trial, and the case is, the Word of God's promise versus the world. Now we're going to set it like a court trial for just a little bit, before you come through this prayer line---the Word of God versus the world.
Now, the case, the cause for this indictment is a breach of promise, that God's promises … they claim that God hasn't kept His promise. The prosecuting attorney in this case is Satan, and he is the world's witness because he is of the world. The defendant in this case is Almighty God. The defense witness of this case is the Holy Ghost. We're going to call Him to trial just for a few minutes. The prosecutor's witnesses, that he's bringing up to defend his case, is Mr. Unbelief, Mr. Skeptic, and Mr. Impatient.
18
Nå skal jeg bringe inn en liten ting som høres morsom ut bare for noen minutter. Men jeg skal ha en rettssak her. Kan dere høre meg? Hvor langt bak kan dere høre meg? Rekk opp hånden. Bra, fint. Tilbake denne veien, kan dere høre meg? Flott. Jeg snakker så høyt som jeg nesten kan. Jeg skal ha en rettssak, og saken er, Guds løftes Ord versus verden. Nå skal vi sette det opp som en rettssak for en kort stund før dere kommer gjennom denne bønnekøen—Guds Ord versus verden.
Nå er saken, årsaken til dette anklageskriftet, et løftebrudd, at Guds løfter… de hevder at Gud ikke har holdt Sitt løfte. Aktor i denne saken er Satan, og han er verdens vitne fordi han er av verden. Siktede i denne saken er Den Allmektige Gud. Forsvarsvitnet i denne saken er Den Hellige Ånd. Vi skal kalle Ham til rettssak bare for noen minutter. Aktors vitner, som han bringer frem for å forsvare sin sak, er Herr. Vantro, Herr. Skeptiker og Herr. Utålmodig.
19
We're going to give them a trial.
Court is called to order now. The prosecutor calls his witness, Mr. Unbelief. He takes the stand first. Can you still hear me? Say "Amen." All right, good. Now I feel a little more relaxed.
Now you understand? It's a case against God, that Mr. Unbelief, and Mr. Skeptic, and Mr. Impatient is calling God to a trial because He don't keep His Word, they say. All right. The prosecuting attorney in this case, he always represents state, so the prosecuting attorney in this case is Satan himself. And he's…
We're calling the trial. All right. They call the first one to the witness stand, that's Mr. Unbeliever. He complains this, that all of God's promised Word is not true. Now He's going to be tried for this. Listen close now, don't miss it. He claims that Mark 16, that I just read, was ministered to him in a so-called Holy Ghost meeting where others claimed to be getting healed. And that was ministered to him two years ago, and there's no difference in him yet; that "these signs" does not follow the believer. He said … he made this claim against it. All right, he sits down.
19
Vi skal gi dem en rettssak. Retten er nå kalt til orden. Aktor kaller sitt vitne, Hr. Vanntro. Han tar plass i vitneboksen først. Kan dere fortsatt høre meg? Si "Amen." Greit, bra. Nå føler jeg meg litt mer avslappet.
Forstår dere nå? Det er en sak mot Gud, hvor Hr. Vanntro, Hr. Skeptiker og Hr. Utålmodig anklager Gud for ikke å holde Sitt Ord, sier de. Greit. Aktor i denne saken, som alltid representerer staten, er Satan selv. Og han...
Vi innleder rettssaken. Greit. De kaller det første vitnet til vitneboksen, det er Hr. Vanntro. Han klager på at alle Guds lovede Ord ikke er sanne. Nå skal dette prøves. Hør nøye etter nå, ikke gå glipp av noe. Han hevder at Markus 16, som jeg nettopp leste, ble formidlet til ham i et såkalt Hellig Ånd-møte der andre påsto at de ble helbredet. Dette ble formidlet til ham for to år siden, og det er fortsatt ingen forskjell i ham; at "disse tegn" ikke følger den troende. Han fremsatte denne påstanden mot det. Greit, han setter seg.
20
We call the next witness. That's Mr. Skeptic. He takes the scripture of God's Word of James 5:14. And he said he was in a place where they claimed that the elders was called, and he was anointed with oil and prayed over, and that was over a month ago, and there's been no change in him yet. So he knows that that's wrong. He's calling God, and indicting God for it.
The next witness is Mr. Impatient. He's a awful guy. All right, Mr. Impatient. He claims that he read out of God's Word in Mark 11:22 and 23 that when, if you prayed, if you believed that what you prayed for you received, you should have what you asked for. And he said that he asked to lay down his crutches. After he read the Word and asked God to heal him, and he asked to lay down his crutches, and that's been five years ago; and he's never been able to lay them down since.
20
Vi kaller inn neste vitne, Herr Skeptiker. Han viser til skriften i Guds Ord, Jakobsbrev 5:14. Han forteller at han var på et sted hvor de hevdet at de eldste ble tilkalt, han ble salvet med olje og bedt for, men over en måned senere har det ikke vært noen endring. Derfor konkluderer han med at dette må være feil, og han anklager Gud for det.
Det neste vitnet er Herr Utålmodig. Han er en vanskelig person. Vel, Herr Utålmodig hevder at han leste i Guds Ord, Markus 11:22-23, om at hvis man ber og tror på det man ber om, vil man få det man ba om. Han sier at han ba om å kunne legge fra seg krykkene. Etter å ha lest Ordet og bedt Gud om å helbrede ham, ba han om å kunne legge fra seg krykkene. Det er nå fem år siden, og han har fortsatt ikke vært i stand til å legge dem fra seg.
21
So they … so they claim God is not justified in putting such rashal promises in His Word.
Now do you understand the case, now, against God? He's not justified in doing that, placing such scriptures as Mark 11:(23), 22 and 23, and Mark 16, James 5:14 and such promises as that… They're indicting God, because of a breach of promise that He has broken His promise and is not able to stand by it. And they're indicting Him for putting such in His Word. For His believing children are not identified by the claims, and it causes them to be persecuted because they are not… God doesn't identify His Word after He's made the promise.
21
Så de ... så de hevder at Gud ikke er berettiget til å sette slike radikale løfter i sitt Ord. Forstår du nå saken mot Gud? Han er ikke berettiget til å gjøre det, å sette slike skriftsteder som Markus 11:23, 22 og 23, og Markus 16, Jakob 5:14 og lignende løfter ... De anklager Gud for å bryte løfter, for at Han har brutt sitt løfte og ikke kan stå ved det. De anklager Ham for å sette slike løfter i sitt Ord. For Hans troende barn identifiseres ikke av påstandene, og det fører til at de blir forfulgt fordi de ikke er ... Gud identifiserer ikke sitt Ord etter at Han har gitt løftet.
22
Oh, we got a real case here now. I… Look at them, how they can testify! Yet… Hear the witnesses stand up again, and say, "Yet we are believers. [They claim to be believers themselves.] And it said, 'These signs shall follow them that believe.' 'The prayer of faith shall save the sick." 'If you say to this mountain be moved and don't doubt in your heart, it shall happen.'
And we are believers."
And yet again, one stands up and says yet, "He [that is God] promised all things are possible to the believers." What an indictment against God and His Word!
Yet again, He claims to be alive after He was crucified, and claims that His scripture on Hebrews 13:8, that He's just as much God today as He was yesterday, and will be forever---identical to the same God. And they indict Him for that because it isn't so. They can't make it act right. All right.
22
Vi har virkelig en sak her nå. Se på dem, hvordan de kan vitne! Hør hvordan vitnene reiser seg igjen og sier: "Likevel er vi troende. [De påstår å være troende selv.] Og det står: 'Disse tegn skal følge dem som tror.' 'Troens bønn skal helbrede de syke.' 'Om dere sier til dette fjellet at det skal flytte seg, og dere ikke tviler i deres hjerte, så skal det skje.' Og vi er troende."
Likevel reiser en annen seg og sier: "Han [det vil si Gud] lovet at alt er mulig for den som tror." For en anklage mot Gud og Hans Ord!
Videre påstår Han å være levende etter at Han ble korsfestet, og at Han fortsatt er den samme Gud i dag som Han var i går, og vil være for alltid, i henhold til Hebreerne 13:8. Og de anklager Ham for dette fordi de ikke kan få det til å stemme. Greit.
23
Also he claims (this is the complainant, now), He claims that both heaven and earth will fail, but His Word will never fail. That's supposed to be believers talking.
Now, what an accusation, what a complaint we have against God---that He's made these statements, and not big enough to stand behind them. What do you think of that? And Satan, the prosecutor, is sitting there representing the world, to claim these … a breach of promise to God. Because these people has come and been in these meetings, and has accepted these things that God said was right; and yet there's been nothing happen to them. Now, now let's let the prosecutor's witnesses step down just for a minute, so…
We got another side.
23
Han påstår også (dette er klageren nå) at både himmel og jord vil forgå, men Hans Ord vil aldri svikte. Dette er ment å være troendes tale.
For en anklage, for en klage vi har mot Gud—at Han har gitt disse løftene, men ikke er stor nok til å stå bak dem. Hva synes du om det? Og Satan, aktor, sitter der og representerer verden, og hevder brudd på Guds løfter. Fordi disse menneskene har deltatt på møtene og akseptert det Gud sa var riktig, har likevel ingenting skjedd med dem. La aktors vitner tre tilbake et øyeblikk, så…
Vi har en annen side.
24
Now we will call the defense witness, the defense witness of the defendant---that's God. The defense witness for God is the Holy Ghost. Bring Him to the stand. Let's hear His testimony. My!
First, He calls the attention to the prosecutor's misinterpretation of the Word to the people---right, for he is the same interpreter that Eve had. He's the same interpreter that Eve had: "Oh, surely this … or this is all right, but that isn't." See, the same interpreter---the prosecutor is---'cause he's a devil, the same one that…
God fortified His children behind His Word. And the very first time you step from behind it, you're a target to the devil. But he can't get you as long as you're fortified by the Word.
24
Nå vil vi kalle forsvarets vitne, forsvarerens vitne for tiltalte, som er Gud. Forsvarerens vitne for Gud er Den Hellige Ånd. La Ham komme til vitneboksen. La oss høre Hans vitnesbyrd. Oj!
Først påpeker Han anklagerens feiltolkning av Ordet til folket, for han er den samme tolker som Eva hadde. Han er den samme tolker som Eva hadde: "Å, sikkert dette … eller dette er greit, men det er ikke." Ser du, den samme tolker—anklageren er—fordi han er en djevel, den samme som…
Gud beskyttet Sine barn bak Sitt Ord. Og så snart du trer bort fra det, er du et mål for djevelen. Men han kan ikke få deg så lenge du er beskyttet av Ordet.
25
Now, a promise is… He said (again I want to call your attention), says… Now this is the defense witness, the Holy Ghost. He said, "The promise is only to believers; not make-believers, and skeptics, and unbelievers. The promise is only to the believers; not to others."
Now, this is the defense witness. And the defense witness should know, because He is the one that quickens it to them. He knows whether it's true or not. He also wants to call the attention here, being the quickener of the Word, He also calls the attention that the Word is a seed. And if the seed falls into the right fertile ground, it will produce exactly what God said it would do. But it's not fell in the right kinds of ground, so there's not soil enough (faith enough), to make the seed grow. I think, as the one who quickens the seed, He ought to know. Don't you think so? How many believe that, say "Amen." [Amen.] He should be the one who knows. He's a real defense witness. All right.
25
Nå, et løfte er... Han sa (igjen vil jeg henlede oppmerksomheten din), sier... Nå er dette forsvarsvitnet, Den Hellige Ånd. Han sa: "Løftet er bare til troende; ikke til de som later som, skeptikere og vantro. Løftet er kun til de troende; ikke til andre."
Nå, dette er forsvarsvitnet. Og forsvarsvitnet bør vite, for Han er den som gir det liv. Han vet om det er sant eller ikke. Han vil også påpeke her, som den som gir Ordet liv, at Ordet er en såkorn. Og hvis såkornet faller i den rette fruktbare jorden, vil det produsere nøyaktig det Gud sa det skulle gjøre. Men hvis det ikke faller i riktig type jord, er det ikke nok jord (ikke nok tro) til å få såkornet til å vokse. Jeg tror, som den som gjør såkornet levende, så burde Han vite. Er du ikke enig? Hvor mange tror det, si "Amen." [Amen.] Han bør være den som vet. Han er et ekte forsvarsvitne. Greit.
26
The defense witness now is going to call his first witness. Now you see, the prosecutor called his witness, Mr. Unbelief, Mr. Skeptic, and Mr. Impatient. Now the defense witness has a right to call one of his witnesses. The Holy Spirit has a right to call it, 'cause He is the defense witness for God's Word.
Now, these men claim they believe, but the Holy Spirit knowed nothing about it. And He's the only one can quicken it. Just like your body here, see: your body is dead without the Spirit. So is the Word of God dead without the Holy Ghost to quicken it. The Spirit quickens the body, and the Holy Ghost quickens the Word. You get it? Now, He ought to know.
26
Forsvarsvitnet skal nå kalle sitt første vitne. Som du ser, har aktor kalt sine vitner: Mr. Vanntro, Mr. Skeptiker og Mr. Utålmodig. Nå har forsvarsvitnet rett til å kalle ett av sine vitner. Den Hellige Ånd har rett til å kalle det, for Han er forsvarsvitnet for Guds Ord.
Disse mennene hevder at de tror, men Den Hellige Ånd vet ingenting om det. Han er den eneste som kan gjøre det levende. Akkurat som kroppen din her: kroppen din er død uten Ånden. Slik er også Guds Ord dødt uten Den Hellige Ånd til å gjøre det levende. Ånden gjør kroppen levende, og Den Hellige Ånd gjør Ordet levende. Forstår du det? Han burde vite det.
27
Now He's going to call the first witness. Let's see who He's going to call. Noah. He's going to call Noah. Noah said, "In the days that I lived was a scientific age---way smarter than they are in this day. And the Lord God told me there was going to come rain down from heaven. It had never rained, remember, upon the earth. And they could take instruments and prove there was no rain up there. Remember, it never rained in them days. God watered the earth through irrigation. But He said, 'It's going to rain, and going to destroy the world. There's going to come a great flood all over the earth. It will cover it over and destroy it.'"
He said, "Yet, I got orders from God to build an ark. I went to work on this ark, showing my faith that I believe what God said was the truth, regardless of what science had to say about it. [I think he makes a good witness, don't you?] And no matter what anybody else says about it, God said that it was going to rain. So if there's never been rain up there, He can put rain up there. I'll build the ark anyhow, making ready for it.
"Although I had… That fellow on the witness stand here awhile ago, Mr. Unbeliever---he scoffed at me all along. He made fun of me. And I seen Mr. Skeptic. He come around and he laughed at me. Mr. Impatient, all of them, they laughed at me for believing in such a miracle. But I waited. When I finished the ark, the rain never come. And I waited for 120 years before it come. But it come. Amen!"
Sit down, witness. That's a good testimony. Let's call another. Witness number two: Abraham. Bring him up. We just been talking about him.
"Also," he said, "I heard the word of God, when I was seventy-five years old, tell me something that was absolutely against all reason. It had to be a super times super miracle: that I was going to have a wife sixty-five years old, to produce a son to me when she was sixty-five years old. We went out and got everything ready. Because God said so, we believed it. And I told all of my friends that these things was going to happen. After … this had to take place because God said so.
"I waited patiently. The first month come along. I asked my wife how was she feeling.
"'No different.'
"All right, I believed God anyhow. There was Mr. Unbeliever, Mr. Scoffer, Mr. Skeptic, and all of them standing around. They scoffed and laughed at me, called me 'Father of Nations' when I had no children. And I kept believing every month, every month it would happen. She got older and older all the time. But it… And twenty-five years later, God kept His word true. It happened!"
27
Nå vil Han kalle det første vitnet. La oss se hvem Han vil kalle. Noah. Han vil kalle Noah. Noah sa, "I de dager jeg levde, var det en vitenskapelig tidsalder—mye smartere enn de er i dag. Og Herren Gud fortalte meg at det skulle komme regn fra himmelen. Det hadde aldri regnet før, husk det. De kunne bruke instrumenter og bevise at det ikke var noe regn der oppe. Gud vannet jorden gjennom irrigasjon. Men Han sa: 'Det skal regne og ødelegge verden. Det skal komme en stor flom over hele jorden. Den vil dekke og ødelegge den.'"
Han sa, "Likevel, jeg fikk pålegg fra Gud om å bygge en ark. Jeg begynte å bygge arken, og viste min tro på at det Gud sa var sant, uansett hva vitenskapen mente om det. [Jeg synes han er et godt vitne, gjør du ikke?] Og uansett hva andre sa, så sa Gud at det skulle regne. Så hvis det aldri har regnet før, kan Han få regn der oppe. Jeg vil bygge arken uansett, gjøre klar for det.
"Selv om jeg hadde… Den mannen på vitnestanden her for litt siden, Herr Ikke-troende—han hånte meg hele tiden. Han gjorde narr av meg. Og jeg så Herr Skeptiker. Han kom rundt og lo av meg. Herr Utålmodig, alle sammen, de lo av meg for å tro på et slikt mirakel. Men jeg ventet. Da jeg fullførte arken, kom ikke regnet. Og jeg ventet i 120 år før det kom. Men det kom. Amen!"
Sett deg, vitne. Det var et godt vitnesbyrd. La oss kalle et annet. Vitne nummer to: Abraham. Få han opp. Vi snakket nettopp om ham.
"Også," sa han, "hørte jeg Guds Ord, da jeg var syttifem år gammel, som fortalte meg noe som var helt imot all fornuft. Det måtte være et super mirakel: at jeg skulle få en kone som var sekstifem år gammel, til å føde en sønn til meg når hun var sekstifem år. Vi gjorde alt klart. Fordi Gud sa det, trodde vi på det. Og jeg fortalte alle mine venner at dette skulle skje. Etter … dette måtte skje fordi Gud sa det.
"Jeg ventet tålmodig. Den første måneden kom. Jeg spurte min kone hvordan hun følte seg.
'Ingen forandring.'
"Greit, jeg trodde fortsatt på Gud. Der var Herr Ikke-troende, Herr Håner, Herr Skeptiker, og alle sammen sto rundt. De hånte og lo av meg, kalte meg 'Nasjoners Far' når jeg ikke hadde noen barn. Og jeg fortsatte å tro hver måned, hver måned det skulle skje. Hun ble eldre og eldre hele tiden. Men det… Og tjuefem år senere holdt Gud sitt ord sant. Det skjedde!"
28
Abraham, that's a good witness. The word never said when; He said he would. He said, "I'll give you a child, son, by Sarah." Not next month. He never said "Next month." He said He would; not when.
They had prayed. "They shall lay hands on the sick. They shall recover." That's the idea. "The prayer of faith shall save the sick, and God shall raise Him up." "Tarry ye in the city of Jerusalem until you're endued with power on high." Not for one day, two hours, ten days, ten years---until the power comes. A real defense witness, these fellows are.
"He never said when we'd have the baby," Abraham said; "but He said we would have it. And all the time the odds was building up against me, I stayed steady. Because I didn't stagger at unbelief of the people. I held right on."
Good, Abraham. Sit down. Now let's have another witness, number three witness. Let's bring Moses up. See what he says.
"Now," he said, "I was a scientist. I'd been forty years in the wilderness after failing on the job. But one day I met God. And that voice, a pillar of fire back in the wilderness, told me (a scriptural voice) that the hour was at hand, that He had heard the cries of His people, remembered His promise, and He was going down to deliver them. And He was sending me for the job.
"I asked Him for a sign. He give me a sign; and He give me another sign. Both signs would have a voice. He said, 'Then if they won't believe all those signs, just pour water from the ocean upon the ground, and it will turn to blood.' That's it. That's all of it. Pharaoh was finished then. Said 'If you … if they won't believe those signs, those voices…'
28
Abraham er et godt vitne. Ordet sa aldri når; Han sa at Han ville gjøre det. Han sa: "Jeg skal gi deg en sønn gjennom Sara." Ikke neste måned. Han sa aldri "Neste måned." Han sa Han ville; ikke når.
De hadde bedt. "De skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske." Det er tanken. "Troens bønn skal redde den syke, og Gud skal reise Ham opp." "Bli i Jerusalem til dere er blitt fylt med kraft fra det høye." Ikke for én dag, to timer, ti dager, ti år—til kraften kommer. Disse mennene er ekte forsvarsvitner.
"Han sa aldri når vi ville få barnet," sa Abraham; "men Han sa at vi ville få det. Og hele tiden bygde oddsen seg opp mot meg, men jeg holdt ut. Fordi jeg tvilte ikke i møte med folks vantro. Jeg holdt fast."
Bra, Abraham. Sett deg ned. La oss få et tredje vitne. La oss hente Moses. Se hva han sier.
"Jeg var en vitenskapsmann," sa han, "jeg hadde vært førti år i ørkenen etter å ha feilet i oppgaven. Men en dag møtte jeg Gud. Og den stemmen, en ildsøyle i ørkenen, fortalte meg (en skriftlig stemme) at timen var kommet, at Han hadde hørt Sitt folks rop, husket Sitt løfte, og at Han skulle komme ned for å befri dem. Og Han sendte meg for oppgaven.
"Jeg ba Ham om et tegn. Han ga meg et tegn; og Han ga meg enda et tegn. Begge tegnene skulle ha en stemme. Han sa, 'Hvis de ikke tror på alle disse tegnene, bare hell vann fra havet på bakken, og det skal bli til blod.' Det var det. Da var farao ferdig. Sa 'Hvis de … hvis de ikke tror på disse tegnene, disse stemmene…'"
29
"And yet, I went down in the line of duty, just as God told me to do. Jehovah, the I AM, told me to go down and do this sign. And I took this sign down before Pastor Pharaoh, and I throwed down my rod. And you know what? He tried to make it look shady, like it was some magic trick. And he got some carnal impersonators to go out and mock it, do the same thing.
"But I knowed it was God's word. And I come to take those children out of there, no matter what taken place. I still believed the word of God so I held steady with it."
Moses, you're a real witness. Don't make any … try to copy it, and try to make it look like it. He held steady. The magicians come up, see. Pharaoh said, "See, it's some cheap trick. It's Beelzebub, some mental telepathy, or something. I got men here, magicians, can do the same thing; fortunetellers to mock it---whatever it is."
That didn't stop Moses. It was the word of the Lord, because it was a scriptural sign following it.
29
"Likevel gikk jeg ned i tjenesten, akkurat som Gud hadde bedt meg om. Jehova, Jeg Er, fortalte meg å gå ned og utføre dette tegnet. Jeg tok dette tegnet med meg til Pastor Farao og kastet staven min ned. Og vet dere hva? Han prøvde å få det til å se ut som et trylletriks, og han fikk noen kjødelige etterlignere til å håne det og gjøre det samme.
Men jeg visste at det var Guds Ord. Jeg kom for å føre barna ut derfra, uansett hva som skjedde. Jeg trodde fortsatt på Guds Ord, og jeg holdt fast ved det.
Moses, du er et ekte vitne. Ikke prøv å kopiere det eller få det til å se ut slik. Han holdt fast. Magikerne kom frem, og Farao sa: 'Se, det er et billig triks. Det er Beelsebub, noe mental telepati eller noe lignende. Jeg har menn her, magikere, som kan gjøre det samme; spåmenn som kan håne det—uansett hva det er.'
Det stoppet ikke Moses. Det var Herrens Ord, fordi det var et skriftlig tegn som fulgte med."
30
"Oh," and said, "Mr. Unbelief, Mr. Skeptic, and all them hung around my shoulders. But I stayed right straight with that word, knowing it was God that said the word. It's God that take care of it, not them.
"He told me I was going to take those children to the promised land. He told me I was going to take them out of there, and I was going to come back to this mountain, where it happened. I don't know how. Pharaoh threatened my life, and everything happened, but I stayed true to the promise.
"Finally God overpowered the enemy, and I brought them through the Red Sea as on dry ground. God kept His promise and I got right straight to the mountain, where He told me I'd come to, the same mountain."
He had believed that it was God, and he held steady. Let's bring witness number four, a bit. We're in a hurry. Let's bring witness number four, Joshua, who succeeded Moses.
Joshua said, "I went down there with the spies. I was sent out. Twelve of us was sent, one out of every denomination." And said, "We went down there, and we looked. And here they come back scared, and said, 'Well, we look like grasshoppers up aside of them fellows. Oh, my! They're greater than we are. They're mighty men, what all they are. We look like grasshoppers,' they said.
"At Kadesh-barnea, I stilled the people. Said, 'Wait a minute. You're looking at a giant in the opposition. I'm looking at the promise of God. God said, "I'll give you the land."' I got the people quiet, because the word promised it.
"Then day after day, come around and say, 'Where's the land? Where's the milk and honey, Joshua? You promised it to… Where's it at?' God will take care of it! And He let all them unbelievers die. He kept me alive, raised up another generation. Forty years later we took the land. God said so!"
Remember, they was only two days' journey away. He held them back just … for forty years because of their unbelief. Your healing might not be five minutes away. Your unbelief will keep it away from you, as long as you live. Got to believe it! He's a real witness, Joshua. Yes, sir! They took the land forty years later.
30
"Oh," sa jeg, "Herr Vantro, Herr Skeptiker og alle dem hang rundt skuldrene mine. Men jeg holdt meg fast ved Ordet, fordi jeg visste at det var Gud som sa Ordet. Det er Gud som tar seg av det, ikke dem.
"Han fortalte meg at jeg skulle føre de barna til det lovede land. Han sa jeg skulle ta dem ut derfra, og at jeg skulle vende tilbake til dette fjellet, der det skjedde. Jeg vet ikke hvordan. Farao truet livet mitt, og alt mulig skjedde, men jeg holdt meg trofast til løftet.
"Til slutt overvant Gud fienden, og jeg førte dem gjennom Rødehavet som på tørr grunn. Gud holdt sitt løfte, og jeg kom rett til fjellet, hvor Han sa jeg skulle komme, det samme fjellet."
Han hadde trodd at det var Gud og sto fast. La oss bringe vitne nummer fire. Vi har det travelt. La oss bringe vitne nummer fire, Josva, som etterfulgte Moses.
Josva sa, "Jeg gikk ned der med speiderne. Jeg ble sendt ut. Tolv av oss ble sendt, én fra hver konfesjon." Han sa: "Vi dro ned, og vi undersøkte. Og her kommer de tilbake, redde, og sier: 'Vel, vi ser ut som gresshopper ved siden av dem. Åh, kjære! De er større enn oss. De er mektige menn, det er de.' Vi ser ut som gresshopper,' sa de.
"Ved Kadesj-Barnea roet jeg folket. Jeg sa, 'Vent litt. Dere ser på en kjempe som motstander. Jeg ser på Guds løfte. Gud sa: "Jeg skal gi deg landet."' Jeg fikk folket til å roe seg, fordi Ordet hadde lovet det.
"Siden dag etter dag, sier de, 'Hvor er landet? Hvor er melk og honning, Josva? Du lovte det... Hvor er det?' Gud vil ta seg av det! Og Han lot alle vantro dø. Han holdt meg i live, oppreiste en ny generasjon. Førti år senere tok vi landet. Gud sa det!"
Husk, de var bare to dagers reise unna. Han holdt dem tilbake i ført år på grunn av deres vantro. Din helbredelse kan være mindre enn fem minutter unna. Din vantro vil holde den unna så lenge du lever. Du må tro det! Josva er et ekte vitne. Ja, sir! De tok landet førti år senere.
31
We got so many witnesses we could call. But if you'll excuse me, I'd like to be His next witness. I'd like to put myself up for His witness, if it don't sound too personal. I'm His witness. I want to be His next, His fifth witness.
How can God take a cocklebur, and make a grain of wheat out of it? A sinner, come from a sinful family---all of them with guns, and died with their boots on---bootleggers and whatevermore you have. Well, I had nothing to do with it.
31
Vi har så mange vitner vi kunne kalt frem. Men hvis du tillater det, vil jeg gjerne være Hans neste vitne. Jeg vil stille meg selv som Hans vitne, om det ikke høres for personlig ut. Jeg er Hans vitne. Jeg ønsker å være Hans neste, Hans femte vitne.
Hvordan kan Gud ta en kveke og gjøre den til en hvete? En synder som kommer fra en syndig familie—hele gjengen med våpen, og døde med støvlene på—spritsmuglere og mer til. Vel, jeg hadde ingenting med det å gjøre.
32
My mother, that's in glory today, said the hour when I was born that angel of the Lord come in the window, stood over the cradle where I was at. They got the picture of it in the scientific halls of the art of religion today. It's world-wide known. God promised to do these things.
As a little boy, a voice spoke to me, said, "Don't never smoke, chew, or drink, defile your body in any way. There'll be a work for you to do, when you get older." Scared me, of course. What'd I know about religion?
My people formerly were Catholic. How did I know anything about these things? I never was in a church in my life. They both married out of the church, so they just… Mother and father both was Irish, and so they just married out of the church, and we had no religion. We just lived like a bunch of dogs. We was all pulled about like campers from post to post, wherever we could find a little shack we could pay the rent, over three or four dollars a month. That's the way we lived.
32
Min mor, som er i herligheten i dag, fortalte at da jeg ble født, kom Herrens engel inn gjennom vinduet og sto over vuggen min. De har et bilde av dette i de vitenskapelige salene for religionskunst i dag. Det er verdenskjent. Gud lovet å gjøre slike ting.
Som liten gutt talte en stemme til meg og sa: "Aldri røyk, tygg eller drikk; vanær ikke kroppen din på noen måte. Det er en oppgave for deg når du blir eldre." Dette skremte meg, selvfølgelig. Hva visste jeg om religion?
Mine foreldre var tidligere katolikker. Hvordan kunne jeg vite noe om slike ting? Jeg hadde aldri vært i en kirke i hele mitt liv. Begge giftet seg utenfor kirken, så vi hadde ingen religion. Vi levde som en flokk hjemløse. Vi flyttet rundt som leirboere, fra sted til sted, til vi fant en liten hytte vi kunne betale leien for, som var tre eller fire dollar i måneden. Slik levde vi.
33
A little old barefooted boy packing water to a whiskey still one day, when God in His sovereign---still keeps His Word---come down in a whirlwind and stood there, and said, "Don't you do these things!" Said it.
When I become a young man… Visions began to break over my eyes, from a little bitty boy. It scared me. I got saved, and I joined a Baptist church. I told my Baptist brethren about going… I didn't know what to call it---a vision. I called it a trance. Now I went and said to my brethren about that, they said, "Billy have nothing to do with that. That's the devil. That's the devil. Don't you have nothing to do with that."
One night, a little camp where I was fishing way back in the mountains, I was laying back there about three o'clock one morning. I seen a light coming. I'd just been reading the Bible. I thought it was somebody coming, shining through a knothole---a lantern, or something. Was way in the wilderness. And I thought, "Somebody's coming up."
The light was on the floor, spread greater and greater. I heard somebody walking. When it did, it was a man. He was barefooted. He had hair to His shoulders. He had on a robe. And I … like to scared me to death. He said, "Don't fear. I'm sent from the presence of the Lord God, to tell you that your peculiar life… Don't try to get from these things. That is your calling. And God will be sending you to different places all over the world, to pray for the sick. And if you'll get the people to believe, and be sincere, nothing'll stand before the prayer."
33
En liten barbent gutt bar vann til et whiskydestilleri en dag, da Gud i Sin suverene makt—Han holder fortsatt Sitt Ord—kom ned i en virvelvind og sto der, og sa: "Gjør ikke disse tingene!"
Da jeg ble en ung mann, begynte visjoner å øynes for meg, allerede fra jeg var en liten gutt. Det skremte meg. Jeg ble frelst og sluttet meg til en baptistmenighet. Jeg fortalte mine baptistbrødre om hva jeg opplevde. Jeg visste ikke hva jeg skulle kalle det—en visjon. Jeg kalte det en transe. Da jeg snakket med mine brødre om det, sa de: "Billy, ha ingenting å gjøre med det. Det er djevelen. Ha ingenting med det å gjøre."
En natt, i en liten leir hvor jeg fisket langt inne i fjellene, lå jeg der ved tre-tiden om morgenen. Jeg så et lys nærme seg. Jeg hadde nettopp lest Bibelen. Jeg tenkte det var noen som kom med en lykt eller noe, gjennom en kvist i hytta. Vi var langt inn i ødemarken, og jeg trodde noen kom opp.
Lyset bredte seg over gulvet, større og større. Jeg hørte noen gå. Det viste seg å være en mann. Han var barbent og hadde skulderlangt hår. Han hadde på en kappe. Jeg ble nesten skremt fra vettet. Han sa: "Ikke frykt. Jeg er sendt fra Herrens nærvær for å fortelle deg at ditt særegne liv… Ikke prøv å unnslippe dette. Det er din kall. Og Gud vil sende deg til ulike steder over hele verden for å be for de syke. Og hvis du får folk til å tro og være oppriktige, vil ingenting stå i veien for bønnen."
34
It scared me to death. Certainly it did.
I stood there, and He kept talking. I said, "Sir, I'm here because of those trances, and things like that."
He said, "There'll be three things happen. First, you'll know by taking your hand to hold the people. Then it'll come to pass after that, if you're sincere, that you'll know the very secret in their heart."
And I said, "That's what I'm here to talk about. Was … my brethren told me that that was of the devil. I'm a Christian. I don't want to be nothing of the devil."
He said, "As it was back there, so is it now. When they were arguing on what kind of buttons they should wear on their coats, and things like that, and the ministers saying that Paul and them turns the world upside down, what was it? But it was a evil spirit that said, 'These men are servants of God that turn the world upside down'; that Paul and them…" Said "The evil spirit testified that they were true servants of God."
He told me, said, "Don't you remember in the Scriptures, that's the thing our Lord did, and that's what He promised He said would happen again in the last days?"
I thought, "Well, what can that be?"
He said, "Well, it's the Spirit of the Lord Jesus. He is the Word. And He's promised this in the last days. Now don't be afraid."
34
Det skremte meg nesten til døde. Absolutt, det gjorde det. Jeg sto der, og Han fortsatte å snakke. Jeg sa: "Herre, jeg er her på grunn av de transe-tilstandene og slike ting."
Han sa: "Det vil skje tre ting. Først vil du vite det ved å ta hånden til folk. Så vil det skje etterpå, hvis du er oppriktig, at du vil kjenne den innerste hemmeligheten i deres hjerte."
Jeg sa: "Det er det jeg er her for å snakke om. Mine brødre fortalte meg at det var av djevelen. Jeg er en kristen. Jeg vil ikke ha noe med djevelen å gjøre."
Han sa: "Som det var før, er det nå. Når de diskuterte hvilke knapper de skulle ha på frakkene sine, og slike ting, og forkynnerne sa at Paulus og de andre snudde verden opp ned, hva var det da? Men det var en ond ånd som sa: 'Disse menn er tjenere for Gud som snur verden opp ned'; at Paulus og de…" Sa "Den onde ånden vitnet om at de var sanne tjenere av Gud."
Han sa til meg: "Husker du ikke i Skriften, det er det vår Herre gjorde, og det er det Han lovte skulle skje igjen i de siste dager?"
Jeg tenkte: "Vel, hva kan det være?"
Han sa: "Det er Ånden fra Herren Jesus. Han er Ordet. Og Han har lovt dette i de siste dager. Nå, vær ikke redd."
35
I went down then, to baptize a bunch of people on the river. When I was baptizing there, where about five thousand people standing on the bank, right in the middle of the day (two o'clock in the afternoon---hot, hadn't had a rain for a week or two---and standing on the bank), here come that pillar of fire whirling out of the air, coming down where I was standing, and a voice saying "As John the Baptist was sent to forerun the first coming of Christ, your message will forerun the second coming of Christ."
The newspapers packed it, and it swept into Canada on the Associated Press, around the world: "A local minister, Baptist minister, baptizing…" and said, "a mystic light appears over him," the very one that they caught the picture of here, and done it in Germany, and everywhere. And it's done… My pastor said to me, he said, "Billy, what kind of a dream did you have? Why, you know you didn't see…"
I said, "There were hundreds standing there, witnessed it."
And said, "Aw, that's a mental delusion." Tried his best.
That's old man Unbelief, and Mr. Skeptic.
35
Jeg gikk ned til elven for å døpe en gruppe mennesker. Mens jeg døpte der, sto omtrent fem tusen mennesker på elvebredden midt på dagen (klokken to på ettermiddagen – varmt, og det hadde ikke regnet på en uke eller to). Der kom ildsøylen hvirvlende ned fra luften til stedet hvor jeg sto, og en stemme sa: "Slik Johannes Døperen ble sendt for å forberede den første komme av Kristus, vil ditt budskap forberede den andre komme av Kristus."
Avisene skrev om det, og nyhetene spredte seg til Canada via Associated Press og videre rundt i verden. "En lokal baptistpredikant, som døpte…" og sa: "et mystisk lys dukket opp over ham," det samme som de fanget på bilde her og også i Tyskland og mange andre steder. Min pastor sa til meg: "Billy, hva slags drøm hadde du? Du vet at du ikke så noe…"
Jeg svarte: "Det var hundrevis som sto der og vitnet det."
Han sa: "Åh, det er en mental illusjon." Han prøvde sitt beste.
Det er gamle Mistro og Herr Skeptisk.
36
I held straight to the Word. Stayed there, because I knowed it was God's promise. Amen!
Luke, the 17th chapter, He promised "As it was in the days of Sodom…" As I seen the world heaping up as it was, I knowed something has to come to pass. I seen in Malachi 4, where He would restore back the faith to the Word, that they'd scattered out from. I knowed that had to come to pass. And I stayed true to the Word. I find Jesus Christ today, the same yesterday, today, and forever.
(Congregation, it's raining. I'll stop right here.) I want to say this. I've brought all these witnesses, my own witness. Many of you are witnesses this week, that thing is true, the message. How can I…? Dr. Davis said to me, "A boy, a grammar school education, go to pray for kings and potentates, and light a revival that will go around the world? Billy, get next to yourself." But it did it! It did it! Thirty-three years later, the revival over, and it did it! God said so! I am His witness. He didn't say when He would do it; He said He would do it.
I waited for the time when the Word would be so real, put into my hand, as it was, a sword---and was going to discern with that, the very thoughts of the people's hearts. I thought "How can that be?" I waited, believing it; and it happened. The scoffer, the unbeliever, the skeptic, the impatient still waits and looks on. But God, after thirty-three years has confirmed it, universal, around the world, where papers, magazines, and articles has been wrote throughout the world. You be the judge.
Your mind is a jury. Every jury has to make up its mind. I'm closing the court.
36
Jeg holdt fast ved Ordet, for jeg visste at det var Guds løfte. Amen! I Lukas, det 17. kapittel, lovet Han: "Som det var i Sodomas dager..." Da jeg så verden samle seg opp som den var, visste jeg at noe måtte skje. Jeg så i Malakias 4, hvor Han ville gjenopprette troen til Ordet, som de hadde spredt seg fra. Jeg visste at det måtte skje. Og jeg holdt meg trofast til Ordet. Jeg finner Jesus Kristus i dag, den samme i går, i dag og for alltid.
(Menighet, det regner. Jeg avslutter her.) Jeg vil si dette: Jeg har ført frem alle disse vitnene, mitt eget vitnesbyrd. Mange av dere er vitner denne uken, at dette er sant, budskapet. Hvordan kan jeg...? Dr. Davis sa til meg: "En gutt med grunnskoleutdannelse, gå for å be for konger og makthavere, og tenne en vekkelse som vil gå rundt i hele verden? Billy, vær realistisk." Men det skjedde! Det skjedde! Trettitre år senere, vekkelser over, og det skjedde! Gud sa det! Jeg er Hans vitne. Han sa ikke når Han ville gjøre det; Han sa at Han ville gjøre det.
Jeg ventet på tiden da Ordet ville bli så virkelig, lagt i min hånd som et sverd, og jeg skulle skjelne de dypeste tanker i menneskenes hjerter. Jeg tenkte "Hvordan kan det være mulig?" Jeg ventet, trodde på det; og det skjedde. Spotteren, den vantro, skeptikeren, den utålmodige venter fortsatt og ser på. Men Gud, etter trettitre år, har bekreftet det, universelt, rundt om i verden, hvor aviser, magasiner og artikler er skrevet. Dere kan dømme selv.
Deres sinn er en jury. Hver jury må ta en beslutning. Jeg avslutter rettssaken.
37
You be the judge, your mind is a jury. And your actions from hereafter, this afternoon when we lay hands on the sick, that'll spell what your verdict was. The way you act after you're prayed for, that'll tell what your intellectual mind has made up, what the jury of your mind has made up. That'll tell just exactly, your action from hereafter.
I declare that Jesus Christ is the same yesterday, today and forever. I declare there's nothing can stand in His presence, to men and women who will believe it. Do you believe it? Let us bow our heads.
37
Du er dommeren, og ditt sinn er juryen. Dine handlinger fra nå av, i ettermiddag når vi legger hendene på de syke, vil vise hva din dom er. Måten du handler på etter at du er bedt for, vil avsløre hva ditt intellektuelle sinn har kommet frem til, hva juryen i ditt sinn har avgjort. Det vil nøyaktig vise dine fremtidige handlinger.
Jeg erklærer at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. Jeg erklærer at ingenting kan stå i Hans nærvær for menn og kvinner som vil tro det. Tror du det? La oss bøye våre hoder.
38
Lord Jesus, just a word from You now, make the people believe. They're sitting here. I wasn't going to do this, Father, but they've been so patient. And asking now … won't You, on my own witness…? We can read in the Bible the witnesses of those characters, the witness of unbelievers. We see where they've always condemned it. Them Pharisees, religious people in them days, condemned Jesus Christ, but it proved out He was the Son of God. They said, "You make yourself God."
He was God. He acted like God, He preached like God, He healed like God, He raised from the dead like God, He ascended on high like God, He is God. He's coming God. We believe it in the midst of all troubles, You're still God.
Your witness stands out, Lord. I give witness of the … spoke have these other men's witness. Thousands times thousands I could of called of both sides, the skeptic, the unbeliever, and the man that just can't wait long enough. You never said when. You said, "If they lay their hands on the sick, if they believe they shall recover," no matter what time it is.
You never told Abraham when the baby'd be born. You never told Moses what day You'd bring the people back to that mountain. You never told Noah what day the rain would fall. You never told them any certain time. Neither did You tell us. You said, "If thou canst believe … if you say to this mountain … don't doubt in your heart, it shall come to pass what you've said, if you believe it." You said, "These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick, they shall recover."
Lord, I place it right back in the peoples' lap. It's up to them. I proved to them by the Bible, and we all know it, that the atonement's made. He was wounded for our transgressions. With His stripes we were healed. It's past tense. They shut the skeptic's mouth, and the unbeliever that said He didn't raise, and trying to make it some kind of a historical God, under religion.
Lord, I pray that You'll appear again this afternoon among us, and prove to this audience that You're here---the One that said the word, the God that we've had on trial. To me, you're justified, Lord God. You've proved yourself God. Make yourself so real that every man and woman (these poor people sitting here in this dripping barn here, trying to hear the Word) make it so real to them, Father. Show thyself to be God among us.
How the people in all ages has come, kind of a … strange to people… When they was on the sea that night in the … and You come to them. They thought it was scaredy. They didn't know what it was, and they cried out. But that voice come back, "It's I."
38
Herre Jesus, bare et ord fra Deg nå, gjør at folket tror. De sitter her. Jeg hadde ikke planlagt dette, Far, men de har vært så tålmodige. Og nå ber jeg, vil Du ikke på mitt eget vitnesbyrd…? Vi kan lese i Bibelen vitnesbyrdene fra disse personene, vitnesbyrdet fra ikke-troende. Vi ser hvordan de alltid har fordømt det. Fariseerne, religiøse mennesker på den tiden, fordømte Jesus Kristus, men det ble bevist at Han var Guds Sønn. De sa, "Du gjør Deg selv til Gud."
Han var Gud. Han handlet som Gud, Han forkynte som Gud, Han helbredet som Gud, Han reiste seg fra de døde som Gud, Han steg opp til himmelen som Gud, Han er Gud. Han kommer som Gud. Vi tror det, midt i alle problemer, er Du fortsatt Gud.
Ditt vitnesbyrd skinner klart, Herre. Jeg vitner om det… Det har også disse andre mennene vitnet om. Tusenvis på tusenvis kunne jeg ha kalt fra begge sider, skeptikeren, ikke-troende, og den mannen som bare ikke kan vente lenge nok. Du sa aldri når. Du sa, "Hvis de legger sine hender på de syke, hvis de tror, skal de bli friske," uansett når det er.
Du sa aldri til Abraham når barnet skulle bli født. Du sa aldri til Moses hvilken dag Du ville bringe folket tilbake til det fjellet. Du sa aldri til Noah hvilken dag regnet ville falle. Du fortalte dem aldri en bestemt tid. Likeledes fortalte Du heller ikke oss. Du sa, "Hvis du kan tro… hvis du sier til dette fjellet… tvil ikke i ditt hjerte, det skal skje det du har sagt, hvis du tror på det." Du sa, "Disse tegnene skal følge dem som tror. Hvis de legger sine hender på de syke, skal de bli friske."
Herre, jeg legger det tilbake i folkets hender. Det er opp til dem. Jeg har bevist for dem gjennom Bibelen, og vi vet alle, at soningen er fullført. Han ble såret for våre overtredelser. Ved Hans sår ble vi helbredet. Det er fortid. Det lukker skeptikerens munn, og den ikke-troende som sier Han ikke reiste seg, og prøver å gjøre Ham til en form for historisk Gud under religionen.
Herre, jeg ber at Du igjen skal vise Deg denne ettermiddagen blant oss, og bevise for dette publikumet at Du er her—Den som sa ordet, Guden som vi har hatt på prøve. For meg, er Du rettferdiggjort, Herre Gud. Du har bevist Deg selv som Gud. Gjør Deg så virkelig at hver mann og kvinne (disse stakkars menneskene som sitter her i denne dryppende låven, prøver å høre Ordet) gjør Deg så virkelig for dem, Far. Vis Deg som Gud blant oss.
Hvordan folk i alle aldre har kommet, en slags… merkelig for folk… Da de var på sjøen den natten, og Du kom til dem. De ble redde. De visste ikke hva det var, og de ropte ut. Men stemmen kom tilbake, "Det er Jeg."
39
The voice of the Scriptures speaks this afternoon, that this is the hour. This is the time. Sodom and Gomorrah, and all these other things are sitting just the way they're supposed to be sitting. And here You are, showing to the royal seed of Abraham that You're alive, and the Son of man is being revealed in this day of Sodom.
Heavenly Father, grant that the people see, and when they come by, that they'll take God's word just like Abraham did. No matter when the baby…
We could call Isaiah on the scene, and Isaiah could have testified. He would have said, "The Lord said to me, 'A virgin shall conceive.'" If he could rise and talk to us this afternoon, no doubt but what he'd say, "Every young Hebrew girl, all through my days, looked to be conceived by the Holy Spirit, every one. But You said it, had it wrote down. You identified me as Your prophet, and my words that I said was backed up by You. My visions were true, and the people believed it for a generation or two, and then it faded out. Yet after eight hundred years a virgin conceived, and a baby was born. His name was 'Counsellor, Prince of Peace, mighty God and everlasting Father,' eight hundred years later."
39
Skriften taler til oss denne ettermiddagen og sier at dette er timen. Dette er tiden. Sodoma og Gomorra, og alle disse andre tingene, sitter akkurat slik de er ment å sitte. Og her er Du, som viser Abrahams kongelige ætt at Du lever, og at Menneskesønnen blir åpenbart i denne Sodomas tid.
Himmelske Fader, la folket se, og når de kommer forbi, at de vil ta Guds Ord akkurat som Abraham gjorde. Uansett når babyen...
Vi kunne kalle profeten Jesaja på scenen, og han kunne ha vitnet. Han ville ha sagt: "Herren sa til meg: 'En jomfru skal bli med barn.'" Hvis han kunne stå opp og snakke til oss denne ettermiddagen, ville han utvilsomt ha sagt: "Hver ung hebraisk jente, gjennom hele min tid, så etter å bli unnfanget ved Den Hellige Ånd, hver eneste en. Men Du sa det, fikk det skrevet ned. Du identifiserte meg som Din profet, og de ordene jeg sa ble bekreftet av Deg. Mine visjoner var sanne, og folket trodde det i én til to generasjoner, og så ble det glemt. Likevel, etter åtte hundre år, ble en jomfru med barn, og en baby ble født. Hans navn var 'Under, Rådgiver, Veldig Gud og Evig Far,' åtte hundre år senere."
40
O Lord God, what's the matter with these people, of us on this earth today? We call ourselves the royal seed of Abraham, when he waited twenty-five years---hoping and having faith against the impossibles to see a miracle performed---and You did it! How much more can we take Your Word, when You're the same visible God that appeared to Abraham that's appearing here to us, in human flesh in the same manner that you did to Abraham.
God grant that they'll, everybody will see it this afternoon and prosper. Every time the people passes through, and get … hands are laid upon them, may they go from this building rejoicing, and never take it back; but believe, like Abraham and all the rest of the patriarchs. You said it would happen, and it will happen if they faint not. Grant it, in Jesus' name. Amen.
40
Å, Herre Gud, hva er det som feiler oss mennesker på denne jorden i dag? Vi kaller oss selv den kongelige ætt av Abraham, som ventet i tjuefem år – håpende og troende mot det umulige for å se et mirakel utført – og Du gjorde det! Hvor mye mer kan vi ta Ditt Ord, når Du er den samme synlige Gud som viste seg for Abraham og som også viser Deg her for oss, i menneskelig skikkelse på samme måte som Du gjorde for Abraham.
Gud, la alle se dette i ettermiddag og få fremgang. Hver gang folk går gjennom og får hender lagt på seg, må de forlate denne bygningen gledelig, og aldri tvile, men tro, som Abraham og alle de andre patriarkene. Du sa at det ville skje, og det vil skje hvis de ikke mister motet. Innfri det, i Jesu navn. Amen.
41
I do believe. I believe. You believe. I believe that Jesus Christ is the Son of God. I believe that He's raised from the dead. I believe He's more than able to perform any promise that He promised to do. He can keep every word that He ever said, and He'll do it for us here this afternoon if we'll only believe it. Now He never said, "Go ye therefore, and jerk the people up out of wheelchairs, and take the heart cases and do this…" He didn't say that. He said, "Lay hands on the sick and they shall recover." That is believers.
Now the Holy Spirit is His defense witness here. He knows whether you believe it or not. Don't just come guessing. Take that guess, and take that hope, and take that imaginary, and put it under your feet and say, "I have faith. I know it's going to be." Something will happen.
41
Jeg tror. Du tror. Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn. Jeg tror at Han har stått opp fra de døde. Jeg tror at Han er mer enn i stand til å innfri ethvert løfte Han har gitt. Han kan holde hvert ord Han har sagt, og Han vil gjøre det for oss her i ettermiddag hvis vi bare tror. Han sa aldri: "Gå derfor og hiv folk opp av rullestoler, og ta hjertetilfellene og gjør dette…" Det sa Han ikke. Han sa: "Legg hendene på de syke, og de skal bli friske." Det er troende.
Nå er Den Hellige Ånd Hans vitne. Han vet om du tror det eller ikke. Ikke bare kom og gjett. Legg den gjetningen, det håpet og den fantasien under dine føtter og si, "Jeg har tro. Jeg vet at det kommer til å skje." Noe vil skje.
42
What do you think it is to me, standing here, friend? What do you think to me, standing here, like it is now, before audiences---sometimes up to thousands and hundreds of thousands? We make our claim that He's a-living, and His Spirit told me that the word that He'd give me… Could God do anything without being able to back it up? Told He would do it---that's the Word---and stand here before the audiences where skeptics, unbelievers, and everything else sit by the tens of thousands, and yet see Him calling on the scene. You believe He's here? All right.
Someone close, not my friends now, if you're, if you're sick, anybody, my friend… How many, right here in front of me, knows that I don't know you? Raise up your hands like this. Now there's some in here that does know me, see, along here---they do know me, right in here. That's right, isn't it brethren, all you along… Look here, see. They know me. But out in here, you don't know me.
42
Hva tror du det betyr for meg å stå her, venn? Hva tror du det betyr for meg å stå her, som nå, foran publikum—noen ganger opptil tusener og hundretusener? Vi hevder at Han lever, og Hans Ånd fortalte meg at det ordet Han ville gi meg… Kan Gud gjøre noe uten å kunne støtte det opp? Han fortalte at Han ville gjøre det—det er Ordet—og stå her foran publikum hvor skeptikere, ikke-troende og alle andre sitter i titusener, og likevel se Ham kalle på scenen. Tror du Han er her? Greit.
Noen nære, ikke mine venner nå, hvis du er syk, noen som helst, min venn… Hvor mange her, rett foran meg, vet at jeg ikke kjenner deg? Rekk opp hendene slik. Nå er det noen her inne som kjenner meg, se, langs her—de kjenner meg, rett her. Det er riktig, ikke sant, brødre, alle dere langs… Se her, ser du. De kjenner meg. Men der ute, dere kjenner meg ikke.
43
How many in this one row here, don't know me? Raise up your… Is there anybody in these three rows here, right in here that does know me, knows that I know something about you and everything? Raise up your hand.
Do I know you back there? Do I know you, brother? I don't believe he understood me, 'cause I don't know him. He don't know me. You don't know me, do you, sir? You know me? Do you know that I know what's wrong with you? Who are you? He don't understand me, 'cause I don't know the man. I, what is… Do you know that I know what's wrong with you, without being spiritually, I just know you as a man, and know what's wrong with you? Certainly not, sure. See, it's raining---you can't understand.
43
Hvor mange i denne raden her, kjenner ikke til meg? Rek opp hånden... Er det noen i disse tre radene her som kjenner til meg, som vet at jeg vet noe om deg og alt? Rek opp hånden.
Kjenner jeg deg der bak? Kjenner jeg deg, Bror? Jeg tror ikke han forsto meg, for jeg kjenner ham ikke. Han kjenner ikke meg. Du kjenner ikke meg, gjør du, herren? Kjenner du meg? Vet du at jeg vet hva som er galt med deg? Hvem er du? Han forstår meg ikke, for jeg kjenner ikke mannen. Hva er... Vet du at jeg vet hva som er galt med deg, uten åndelighet, bare at jeg kjenner deg som en mann og vet hva som er galt med deg? Naturligvis ikke. Se, det regner—det er vanskelig å forstå.
44
May the Holy Spirit help us now.
All right, starting this section then, you believe in here? That one man … I might not even know … the man sitting there, he's got his hand up, see, I don't think… He doesn't know me. I know he doesn't, but he just put, had his hand up anyhow. I won't touch him, see. You all, the Lord bless. Somebody praying here…
Do you believe, every one of you? Do you believe with all your heart? Here's a little lady. Let me just call one person, start talking, just talk to somebody, get it, get the Holy Spirit moving.
The little lady sitting there, do you believe me to be God's servant, you little lady sitting right here? You? All right. Two of you nodded your head; we'll just have both of you then. All right. The lady here, nod your head like this (pink dress on). If Jesus Christ can tell me what's your trouble, or something about you, will you believe me to be His prophet, and know it's Him? Your trouble's in your back. If that's right, raise up your hand. That's right. Now, you little lady out on the end, you didn't get it, 'cause the weather was bad. You have colon trouble … a heart … a colon trouble. It's in your colon. This woman sitting next to you has a heart trouble. If that's right, will you three women raise up your hands. Now, I'm a stranger to you. Now do you believe? Have faith, that's all you have to do.
44
Måtte Den Hellige Ånd hjelpe oss nå.
Godt, la oss starte denne delen. Tror dere her inne? Den mannen ... Jeg kjenner kanskje ikke engang ... mannen som sitter der med hånden opp, ser dere. Jeg tror ikke ... Han kjenner ikke meg. Jeg vet at han ikke kjenner meg, men han løftet hånden sin uansett. Jeg kommer ikke til å ta på ham, ser dere. Herren velsigne dere alle. Her er det noen som ber ...
Tror dere, alle sammen? Tror dere av hele hjertet? Her er en liten dame. La meg bare kalle på en person, begynne å snakke, bare prate med noen, få Den Hellige Ånd til å bevege seg.
Den lille damen som sitter der, tror du at jeg er Guds tjener, du lille damen som sitter her? Du? Greit. To av dere nikket; vi tar begge to da. Greit. Damen her, nikk med hodet slik (i rosa kjole). Hvis Jesus Kristus kan fortelle meg hva som er ditt problem, eller noe om deg, vil du da tro at jeg er Hans profet, og vite at det er Ham? Problemet ditt er i ryggen. Hvis det er riktig, løft hånden. Det er riktig. Nå, du lille dame ytterst, du fikk det ikke med deg på grunn av været. Du har tarmproblemer ... et hjert ... tarmproblemer. Det er i tarmen din. Denne kvinnen ved siden av deg har hjerteproblemer. Hvis det er riktig, vil dere tre kvinner løfte hånden. Nå er jeg en fremmed for dere. Nå, tror dere? Ha tro, det er alt dere må gjøre.
45
A little lady sitting right here, looking right at me. I don't know you. You're a stranger to me. Do you … you don't know me, sitting right there, with a little white … looking right at me. Yes, you. You don't know me, but you're suffering, aren't you? You kind of … just a little worried about something. It's a lump that's in your breast. If that's right, raise up your hand. Now. You say, "You seen a lump." There's no lump shows, is that right? No lump showing, and I don't know you.
Do you believe God can tell me who you are? Will that make you … help you some? Would it help the audience? Now remember, the woman's got her hand up. Put your hand up, I don't know you. God, help me. Mrs. Patterson. That's right. Do you believe? By the way, that's your mother-in-law sitting next to you there. You believe… She wants to be prayed for. She come for that purpose. You believe God can tell me what's the matter with her? Her trouble's in her eyes, and her ears. That's right. Raise up your hand, that's right. He lives! He's still God.
45
En liten dame sitter rett her og ser rett på meg. Jeg kjenner deg ikke. Du er en fremmed for meg. Er det slik at du ikke kjenner meg, der du sitter med noe hvitt … ser rett på meg? Ja, deg. Du kjenner meg ikke, men du lider, ikke sant? Du er litt bekymret for noe. Det er en kul i brystet ditt. Hvis det er riktig, løft hånden din. Du sier, "Du så en kul." Det er ingen kul som vises, er det riktig? Ingen kul vises, og jeg kjenner deg ikke.
Tror du Gud kan fortelle meg hvem du er? Vil det hjelpe deg … hjelpe deg litt? Ville det hjelpe publikum? Nå, husk, kvinnen har hånden oppe. Løft hånden din, jeg kjenner deg ikke. Gud, hjelp meg. Fru Patterson. Det stemmer. Tror du? Forresten, det er din svigermor som sitter ved siden av deg. Tror du… Hun ønsker å bli bedt for. Hun kom for det formålet. Tror du Gud kan fortelle meg hva som er galt med henne? Hennes problem er øynene og ørene. Det stemmer. Løft hånden din, det er riktig. Han lever! Han er fortsatt Gud.
46
Here's a lady sitting back there, having epilepsy. She has epilepsy, and she's got female trouble, and her name is Miss Woods. If that's right, stand up on your feet. Stand up on your feet, if that's right. I never seen the woman in my life. The devil left you there, sister. Praise be to God! If thou canst believe… You just believe.
Here's a lady sitting right back here. She's very weak, she's sick, she just come from the hospital. She's got … she's got stomach trouble. Her name is Miss Kitchens. Stand up, and believe with all your heart. Jesus Christ makes you well. Never seen her in my life.
Here's a lady with gall bladder trouble. You believe with all your heart, too, that God'll heal you? A Mrs. Whitaker. You believe with all your heart God'll… If that's right, stand up on your feet if we're strangers to one another.
Do you believe He's here? What is that? That's God's defense witness. Hallelujah! Oh, people, believe with all your heart. That's God's defense witness. How do you judge Him? Do you believe He's right? Do you believe His Word's true? He promised---all week long I preached on it, and showed it in the Bible---that He'd do this in this day. Do you believe it's the truth? Do you judge… What's your judgment? Do you believe?
46
Her er en kvinne som sitter der bak, som har epilepsi. Hun har epilepsi og kvinneproblemer, og hun heter Miss Woods. Hvis det stemmer, reis deg opp. Reise deg opp, hvis det er riktig. Jeg har aldri sett denne kvinnen i mitt liv. Djevelen forlot deg der, søster. Lovet være Gud! Om du tror…Bare tro.
Her er en kvinne som sitter rett her. Hun er veldig svak, hun er syk, og hun kom nettopp fra sykehuset. Hun har mageproblemer. Navnet hennes er Miss Kitchens. Reis deg opp og tro av hele ditt hjerte. Jesus Kristus gjør deg frisk. Jeg har aldri sett henne i mitt liv.
Her er en kvinne med galleblæreproblemer. Tror du av hele ditt hjerte at Gud vil helbrede deg? En Mrs. Whitaker. Tror du av hele ditt hjerte Gud vil… Hvis det stemmer, reis deg opp hvis vi er fremmede for hverandre.
Tror du at Han er her? Hva er det? Det er Guds forsvarsvitne. Halleluja! Folk, tro av hele hjertet. Det er Guds forsvarsvitne. Hvordan dømmer du Ham? Tror du Han har rett? Tror du Hans Ord er sant? Han lovet det—hele uken har jeg talt om det og vist det i Bibelen—at Han ville gjøre dette i vår tid. Tror du det er sant? Hva er din dom? Tror du?
47
Let those who have prayer cards in this side over here, stand up in the middle of the aisle over here---that's got prayer cards on this line over here. Stand up in the middle of the aisle this way. Those on that side who has prayer cards, stand up in that aisle, this way. Those over against the other side, stand up in that aisle. Those that's up in the top there that has prayer cards, walk down in front. Those who's in this line here that has prayer cards, stand over on that side. Those on this side has prayer cards, stand over in this aisle right here. Those who has prayer cards here stand over in this aisle. Now. Stop right there now, we'll get the other side just in a minute. Form your line, come right down. I'm… Now, hold still just a minute, where you are. Stand just where you are, just a moment.
47
De som har bønnekort på denne siden her, kan stå opp i midtgangen over her—de som har bønnekort på denne linjen her. Stå opp i midtgangen denne veien. De på den siden som har bønnekort, kan stå opp i den gangen, denne veien. De på motsatt side, kan stå opp i den gangen. De som er oppe på toppen og har bønnekort, kan gå ned foran. De som er i denne linjen her og har bønnekort, kan stå over på den siden. De på denne siden som har bønnekort, kan stå i denne gangen her. De som har bønnekort her, kan stå i denne gangen. Stopp der nå, vi tar den andre siden om et øyeblikk. Dann linjen, kom rett ned. Hold still, bare et øyeblikk, der du er. Stå akkurat der et øyeblikk.
48
Look. How many ministers are in here that believes? Real God-fearing men that believes that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever, and His last commission to His church was, "These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick, they shall recover." How many you ministers believe that? If you do, come here and stand with me right here, while we pray, so that when these people are healed they'll see it wasn't just Brother Branham, it's you, too. Stand right along here, form a double line, right here where the line'll pass through. Oh, my! What else could God do? I don't know nothing. Look at the ministers coming, the witnesses. Go right down, make your line down this a-way. [Brother Branham speaks to someone aside.]
48
Se. Hvor mange forkynnere her inne tror? Virkelig gudfryktige menn som tror at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid, og Hans siste oppdrag til Sin menighet var: "Disse tegn skal følge dem som tror. Om de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Hvor mange av dere forkynnere tror det? Hvis dere gjør det, kom hit og stå sammen med meg her mens vi ber, slik at når disse menneskene blir helbredet, vil de se at det ikke bare var Bror Branham, men også dere. Stå her og dann en dobbel linje, slik at køen kan passere gjennom. Å, min Gud! Hva mer kan Gud gjøre? Jeg vet ingenting annet. Se på forkynnerne som kommer, vitnene. Gå ned og lag linjen denne veien. [Bror Branham snakker til noen ved siden av.]
49
Now, I'm going to have Brother Borders, the manager, to come here to this microphone. And I want him to keep the line in order so they'll come this a-way, go back around that way, go back to your seat, see, when you come.
Now all that can hear me, raise up your hand. Look. Let these, the farthest back, come in first and come around this way, and go around. Then let the next go right around, behind the ministers here. As you're prayed for, go right back and take your seat. Then let Billy, he'll motion you right around, and tell you how to get in the line. And then as soon as this is over, then we'll have them stand down that way, and come this other way. Now, all understands raise up your hand now. All right, good.
Now, Brother Borders will be right here at the microphone, to give witness on what you must do. All right.
49
Nå skal jeg be Bror Borders, lederen, komme hit til mikrofonen. Jeg vil at han skal holde orden i køen, slik at folk kommer denne veien, går tilbake den veien, og deretter til setet sitt. Når du kommer frem, skal du se det.
Alle som kan høre meg, løft hånden. Se nå. La de som er lengst bak, komme først og gå denne veien, og deretter rundt. Så følger de neste bak predikantene her. Når du er blitt bedt for, går du rett tilbake til setet ditt. Billy vil gi deg signaler om hvordan du skal komme i køen.
Så snart dette er over, får vi dem til å stå der og komme denne veien. Nå, alle som forstår, løft hånden nå. Greit, bra.
Nå vil Bror Borders være her ved mikrofonen for å forklare hva du må gjøre. Greit.
50
Now, look. The reason I'm doing this, is because I want you to understand. I don't know these brothers here. I know two or three of them. They may be Methodist, Baptist, Presbyterian; I don't know who they are. No need of me saying that, see. Now, I want you to know that after I'm gone… Most time, evangelists come in town, and he does everything, see. He does the praying for the sick, and everything. See, that's not right. I want to keep out of that picture. I want you to see Jesus. This week I've tried my best to show you that He's here. And if you have faith, just reach up and get Him. You don't need to come in the line. But if you want to follow the Scripture, His divine presence, you've touched His garment. Just look what…
These people standing here a while ago, God in heaven knows I never seen them in my life. And I'd start right here, in a few minutes they'd faint. How many knows that Jesus, when that happened to Him, that woman using God's gift, He got weak? How many knows that? Virtue went out of Him---was His strength. And I'm a sinner. But Jesus said, "More than this shall you do, for I go to my Father."
50
Nå, se her. Grunnen til at jeg gjør dette, er fordi jeg vil at dere skal forstå. Jeg kjenner ikke disse brødrene her. Jeg kjenner to eller tre av dem. De kan være metodister, baptister, presbyterianere; jeg vet ikke hvem de er. Det er ingen vits i at jeg sier det. Nå vil jeg at dere skal vite at når jeg er borte... De fleste ganger kommer en evangelist til byen og gjør alt selv. Han ber for de syke og gjør alt. Det er ikke riktig. Jeg vil holde meg utenfor det bildet. Jeg vil at dere skal se Jesus. Denne uken har jeg prøvd mitt beste for å vise dere at Han er her. Og hvis dere har tro, bare rekke opp og ta Ham. Dere trenger ikke å komme i bønnekøen. Men hvis dere vil følge Skriften og Hans guddommelige nærvær, har dere berørt Hans kappe. Se bare hva...
Disse menneskene som sto her for litt siden, Gud i himmelen vet at jeg aldri har sett dem i mitt liv. Og hvis jeg startet her, ville noen få minutter få dem til å besvime. Hvor mange vet at Jesus, når det skjedde med Ham, den kvinnen som brukte Guds gave, ble svak? Hvor mange vet det? Kraft gikk ut av Ham—det var Hans styrke. Og jeg er en synder. Men Jesus sa, "Strørre gjerninger enn dette skal dere gjøre, for Jeg går til Min Far."
51
Now, we're going to offer prayer, and I want these ministers with me---I'm going to stand right here, too---lay hands on every one of the sick. And now, if you…
Remember, listen, hear ye to it! Believe it! Unless you come through believing, "Right now it's settled forever," don't come. It'll only make you worse. It'll hinder your faith. But if you believe that you're in the presence of Jesus Christ (and not we, His servants) and we're only carrying out witnesses; we lay our hands on you that we believe this to be the truth… And when we lay hands on you, you believe it and go out of here rejoicing, saying "Thank You, Lord. It's all settled." Don't you never change your mind.
Now remember, let me quote this again. Listen close. Your mind is your jury on this case, and your actions from here out will be … will pronounce what your judgment is. You come in here and say, "Well, I don't know," see, you see where you judged Him. He's on trial to each one of you. He's here in your presence, His Word is here, He vindicates His Word. You're here. He's on trial to you; not on trial to me. I believe Him. He's on trial to you. If you believe Him, and if you judge Him faithful to His Word…
Now they're just about to get the line straightened out so they're forming around, you see, just… I'm just waiting. He got it straightened out. Just move right on out. Form your long line, go right straight back the way you come, when you get out.
51
Nå skal vi be, og jeg ønsker at disse forkynnerne står sammen med meg. Jeg står her og legger hendene på hver enkelt syk. Husk, hør etter! Tro det! Med mindre du tror, "Akkurat nå er det avgjort for alltid," ikke kom. Det vil bare gjøre deg verre. Det vil hindre din tro. Men hvis du tror at du er i nærværet av Jesus Kristus (og ikke oss, Hans tjenere) og vi bare vitner; når vi legger hendene på deg, da tror vi dette er sannheten… Og når vi legger hendene på deg, tro det og gå herfra frydefull, si "Takk, Herre. Det er avgjort." Aldri forandre ditt sinn.
La meg gjenta dette. Hør nøye. Ditt sinn er din jury i denne saken, og dine handlinger herfra vil avgjøre hva din dom er. Hvis du kommer hit og sier, "Vel, jeg vet ikke," se, se hvor du har dømt Ham. Han er på prøve for hver og en av dere. Han er her i ditt nærvær, Hans Ord er her, Han stadfester sitt Ord. Du er her. Han er på prøve for deg; ikke for meg. Jeg tror på Ham. Han er på prøve for deg. Hvis du tror på Ham, og hvis du dømmer Ham trofast til Hans Ord…
Nå er de i ferd med å få køen organisert, så de former seg, ser du, bare… Jeg venter bare til de får det organisert. Bare fortsett. Dannes i en lang kø, og gå rett tilbake slik du kom når du går ut.
52
If you believe Him, then something's going to happen. Remember, now, there is no power in none of these ministers. There's no power in me. There's no power in any man to heal. But we have authority from God to do this. We don't have power; we have authority. Here is our authority, God's Word. And the presence of Jesus Christ proves that He's here. What? You should be healed, every one. Now let's all bow our heads while we offer one prayer, and Brother Borders will be standing here leading the songs, and directing the people. As you come through now, pray and believe.
All you gather, brother ministers. You see why I've done this. Then when I leave, your congregation knows too, these people that get healed, you're God's servant also. It just ain't one. God don't just have one servant. He has thousands of them, all that will believe it. Now let's bow our heads. You have just as much right to pray for the sick as me, Roberts, or anybody else.
52
Hvis du tror Ham, vil noe skje. Husk, det er ingen kraft i noen av disse predikantene, ingen kraft i meg, og ingen kraft i noen mann til å helbrede. Men vi har myndighet fra Gud til å gjøre dette. Vi har ikke kraft; vi har myndighet. Her er vår myndighet, Guds Ord. Jesu Kristi nærvær beviser at Han er her. Hva innebærer dette? Du bør bli helbredet, hver og en av dere. La oss nå bøye hodene våre mens vi ber én bønn, og Bror Borders vil stå her, lede sangene og veilede folk. Når dere nå kommer gjennom, be og tro.
Alle dere som er samlet, brødre i tjenesten, ser dere hvorfor jeg har gjort dette? Når jeg drar, vil din menighet også vite at de som blir helbredet, viser at du er Guds tjener. Det er ikke bare én. Gud har ikke bare én tjener; Han har tusenvis, alle som vil tro. La oss nå bøye hodene våre. Du har like mye rett til å be for de syke som jeg, Roberts eller noen andre.
53
Heavenly Father, I thank you again. In my heart, and I know hearts here, You are justified to put this in the Word, for we've seen it work and we know it's the truth, and we know it will work on every person. And we're praying to you now, Lord, conditioning our own souls, while we know You're here. You've answered, You've spoke Your Word out to us, You're here. Now, may You anoint us, Lord. And when we lay our hands upon these sick people, poor, sick people, sitting here in this rain this afternoon, may every one of them recover, and go home and be well. May they be like Abraham: call those things which were not, as though they were, because God made the promise.
And You was the one said, "If they lay their hands on the sick, they shall recover." You never said they'd recover right then; but you said they would do it. And we believe it, Lord. Help everybody to believe it, Lord, as we commit the meeting to Your hands. In Jesus Christ's name, we follow Your commandment. Amen.
53
Himmelske Far, jeg takker Deg igjen. I mitt hjerte, og jeg vet i hjertene her, at Du er rettferdig for å sette dette i Ordet, for vi har sett det virke og vi vet at det er sannheten, og vi vet at det vil virke på hver person. Vi ber til Deg nå, Herre, mens vi forbereder våre sjeler, vel vitende om at Du er her. Du har svart, Du har talt Ditt Ord til oss; Du er her. Måtte Du nå salve oss, Herre. Når vi legger våre hender på disse syke menneskene, disse stakkars, syke menneskene som sitter her i regnet denne ettermiddagen, måtte hver enkelt av dem bli frisk og gå hjem i god helse. Måtte de være som Abraham: kalle de tingene som ikke er, som om de var, fordi Gud gav løftet.
Og Du var den som sa, "Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Du sa aldri at de ville bli friske med en gang; men Du sa at de ville bli det. Og vi tror det, Herre. Hjelp alle til å tro det, Herre, mens vi overlater møtet i Dine hender. I Jesu Kristi navn, følger vi Ditt bud. Amen.
54
Now, let the prayer line start. Brother Borders, take the place. [The prayer line is ministered to.]
…believes? The Lord bless you. The reason I got my hands together with you minister brothers, that was because some of you all are suffering too, you know. And you put yourself out here to pray for others, let alone… It's not right. I believe as we caught our hands together, I believe that God honored that.
Here's those who couldn't get to the meeting. Now, let's pray for these handkerchiefs. Heavenly Father, we're taught in the Bible that … that they'd taken from the body of St. Paul handkerchiefs and aprons. We're not St. Paul, but You're still Jesus. And we pray God that You'll send Your blessings on these handkerchiefs, and heal each and every one of them. Make them well, Lord, for Your glory. In Jesus Christ's name we pray, and send them. Amen.
54
La bønnekøen begynne. Bror Borders, ta plassen. [Bønnekøen betjenes.]
Tror du? Herren velsigne deg. Årsaken til at jeg samlet hendene mine med dere forkynnerbrødre, var at noen av dere også lider. Dere stiller opp her for å be for andre, og det er bemerkelsesverdig. Jeg tror at da vi holdt hendene våre sammen, æret Gud det.
Her har vi de som ikke kunne komme til møtet. La oss nå be for disse lommetørklærne. Himmelske Far, vi er lært i Bibelen at de tok lommetørklær og forklær fra kroppen til St. Paulus. Vi er ikke St. Paulus, men Du er fortsatt Jesus. Vi ber, Gud, at Du sender Dine velsignelser over disse lommetørklærne og helbreder hver og en av dem. Gjør dem friske, Herre, for Din ære. I Jesu Kristi navn ber vi og sender dem. Amen.
55
I want to say this, that coming through the line, I've seen women and men holding babies, and they were wet. You just remember me, my pastor brothers, that weeks from now, you'll find out there's a great thing took place here. They will recover. I'll say that 90% of them will recover. That's right. It was … I've never felt such a bond of faith. It was really wonderful.
I see, you're now … just act, go on, act like it was all over. No matter if you didn't feel… He never did say, "Did you feel it?" He said, "Did you believe it?" Did you believe it? And we believe it. And He's here now. And we believe. We give Him praise and glory for all that He's done.
55
Jeg vil si dette: Da jeg gikk gjennom bønnekøen, så jeg kvinner og menn som holdt babyer, og de var våte. Husk dette, mine pastorbrødre, i løpet av de kommende ukene vil dere oppdage at noe stort skjedde her. De vil bli helbredet. Jeg vil si at 90 % av dem vil bli helbredet. Det er riktig. Jeg har aldri følt en slik styrke av tro. Det var virkelig fantastisk.
Jeg ser at dere nå... bare fortsett, oppfør dere som om alt var over. Uansett om dere ikke følte noe... Han sa aldri: "Følte dere det?" Han sa: "Trodd dere det?" Trodd dere det? Og vi tror det. Og Han er her nå. Og vi tror. Vi gir Ham pris og ære for alt Han har gjort.
56
And dear Christian friend, I know they'll be closing the meeting in a few minutes, and I want to say this to you. If I don't meet you no more this side of the river, I'll see you there with this same gospel, this same thing. Now just remember what you've accepted this afternoon. Your mind has been your jury, it's made up its mind, made up the verdict. Now you just go on acting. I don't care if you was paralyzed, and couldn't move. Just still keep on believing it. He said "They shall recover." They shall recover. That's what the witness said, every witness today, all the way down through the Bible. He … unless He said something spontaneously would happen… But in this case, "They shall recover," that's what laying on of hands… Now, if a vision happened, and said "This is going happen, a certain time, a certain time," then He designates a time. But on this case, He said "They shall recover." Believe it with all your heart.
Let's sing one time:
Till we meet! Till we meet!
Till we meet at Jesus' feet;
Till we meet! Till we meet!
God be with you till we meet again!
56
Kjære kristne venn, jeg vet at møtet avsluttes om få minutter, og jeg vil si dette til deg: Hvis jeg ikke møter deg igjen på denne siden av elven, vil jeg se deg der med det samme evangeliet, de samme sannhetene. Husk hva du har tatt imot i ettermiddag. Ditt sinn har vært juryen, som har fattet sin dom. Nå skal du bare fortsette å handle deretter. Det spiller ingen rolle om du var lammet og ikke kunne røre deg; bare fortsett å tro. Han sa: "De skal bli friske." Det er hva vitnet sa, hvert vitne i dag, hele veien gjennom Bibelen. Med mindre Han spontant sa noe annet... Men i dette tilfellet: "De skal bli friske." Det er hva håndspåleggelse innebærer. Nå, hvis en visjon skjedde og sa: "Dette vil skje på et bestemt tidspunkt," så angir Han en tid. Men i dette tilfellet sa Han "De skal bli friske." Tro det av hele ditt hjerte.
La oss synge en gang:
Til vi møtes! Til vi møtes!
Til vi møtes ved Jesu føtter;
Til vi møtes! Til vi møtes!
Gud være med deg til vi møtes igjen!
57
Now, just before… Let's shake hands with somebody near you, say "God bless you, Christian friend." Don't move, just stay, shake hands around. God bless you, Christian. God bless you. God bless you, Brother May. God bless you. God bless you, Roy. Now, let's raise our hands to Christ and sing.
Till we meet! (Let's close our eyes, and
raise our hands now.) Until we meet!
Till we meet at Jesus' feet;
Till we meet! Till we meet!
God…………….
57
La oss nå håndhilse på noen i nærheten og si "Gud velsigne deg, kristne venn." Ikke beveg deg, bare bli stående og håndhils rundt deg. Gud velsigne deg, kristne venn. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, Bror May. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, Roy. Nå løfter vi hendene mot Kristus og synger.
Til vi møtes! (La oss lukke øynene og løfte hendene nå.) Til vi møtes!
Til vi møtes ved Jesu føtter;
Til vi møtes! Til vi møtes!
Gud…