Jehova-Jireh #1

Norsk tittel: Jehova-Jireh #1
Original tittel: Jehovah-Jireh #1
Dato: 1964-04-02
Sted: Louisville, Mississippi, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Be seated. This is a great opportunity to come back again tonight, and a great blessing to me to come and speak to you about our Lord Jesus (whom I'm sure that most of you know, or I hope you do), and the pardoning of your sins, and … by the way of his grace to you. May it impart to you tonight more of his grace. When we leave here, may we be able to say like those coming from Emmaus, "Our hearts burned within us along the way."
Now, each morning,

Norsk:

Sett dere. Det er en stor anledning å være tilbake her i kveld, og en stor velsignelse for meg å komme og tale til dere om vår Herre Jesus (som jeg er sikker på at de fleste av dere kjenner, eller håper jeg dere gjør), og tilgivelsen av deres synder, og ... ved hjelp av Hans nåde til dere. Måtte det tilføre dere mer av Hans nåde i kveld. Når vi går herfra, må vi kunne si som de på vei fra Emmaus, "Våre hjerter brant i oss underveis."
Nå, hver morgen,

I believe, they have a public relation man like… Mr. Vayle, here, is having a lesson---kind of answering questions and talking on the scriptures (Is that here in this building?), right in this building of a morning. And if anybody's free, some ministers or so forth, would like to visit, why, anybody's welcome. Brother Vayle is a profound teacher, really a good education.

Jeg tror de har en PR-ansvarlig som... Bror Vayle har en leksjon her, hvor han svarer på spørsmål og snakker om Skriften (Er det her i dette bygget?), rett her i dette bygget om morgenen. Og hvis noen er fri, som noen predikanter eller lignende, og ønsker å besøke, er alle velkomne. Bror Vayle er en dyktig lærer med en virkelig god utdannelse.

And therefore…
I said the other day I wish I had an education. I have to use parables like, something or other to explain, you know. I don't have enough education to break it down. But somehow or another, the Lord helps me to get it by.
So, I remember one time there was a man in the Scripture, his name was John. And his father was a priest. Usually they followed what their father did. But he had really a message. He was to announce the Messiah. And now, if he'd went down to the school where his father went, they'd have said, "Now, you know here, Brother So-and-so, that's just the messiah." They'd almost had him talked into it. So, see, he didn't go to any school of that sort.

Derfor…
Jeg sa her om dagen at jeg skulle ønske jeg hadde mer utdanning. Jeg må bruke lignelser for å forklare, du vet. Jeg har ikke nok utdanning til å bryte det ned. Men på en eller annen måte, så hjelper Herren meg å få det frem.
Så husker jeg en gang det var en mann i Skriften, hans navn var Johannes. Hans far var prest, og vanligvis fulgte de det deres far gjorde. Men han hadde virkelig et budskap. Han skulle kunngjøre Messias. Nå, hvis han hadde gått på skolen der hans far gikk, ville de ha sagt: "Nå, vet du, Bror Så-og-så, det er bare messias." De ville nesten ha overbevist ham. Så, ser du, han gikk ikke på en slik skole.

He went into the wilderness where he learned of God.
You notice his messages come out? He never had no education. He went in at nine years old, come out at thirty, preached six months, and was executed. Now, we find that he used, said… Like, the Pharisees come out, and the Sadducees. And he said, "Oh, you generation of snakes!" That's what he'd seen in the wilderness---snakes, something slurry, and slimy, and deceiving, see.
Now, somebody might have said, "Why, you little insignificant piece of inconvenience," or something. But he … but see, he knowed no words to use, so he just said, "You generation of snakes." That's what he'd seen in the wilderness. Said, "Who has warned you to flee from the wrath to come? Don't begin to say that 'We got … we belong to this, and belong to that, 'cause God's able of these stones [what he sees] to rise up children unto Abraham. And the ax is laid to the root of the tree." He knowed what to do with a bad tree. "Everything that bringeth forth not good fruit is hewn down and cast into the fire," to burn up the bad wood.
See, he … all of his message was something in nature. He patterned it. The common people understand that. And then they… I think sometimes they may get it a little better than they do with all these great big words that people learn in school.

Han dro ut i ødemarken hvor han lærte om Gud. Har du lagt merke til budskapene hans? Han hadde ingen utdannelse. Han dro inn som niåring, kom ut som trettiåring, prekte i seks måneder og ble henrettet. Vi ser at han brukte uttrykk som: Da fariseerne og sadukeerne kom ut, sa han: "Å, dere ormeyngel!" Slikt hadde han sett i ødemarken—slanger, noe sleipt, slimete og bedragersk.
Noen kunne kanskje ha sagt: "Hvorfor, du ubetydelige og besværlige person," eller noe lignende. Men han visste ikke hvilke ord han skulle bruke, så han sa bare: "Dere ormeyngel." Det var det han hadde sett i ødemarken. Han sa: "Hvem har advart dere om å flykte fra den kommende vreden? Ikke begynn å si: 'Vi tilhører dette eller det,' for Gud er i stand til å oppreise barn til Abraham av disse steinene [det han ser]. Og øksen ligger ved roten av treet." Han visste hva han skulle gjøre med et dårlig tre. "Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogget ned og kastet i ilden," for å brenne opp det dårlige veden.
Hele budskapet hans var forankret i naturen. Han etterlignet det. Vanlige folk kunne forstå det. Jeg tror noen ganger at de kanskje får det bedre med slike enkle ord enn med alle de store og kompliserte ordene som folk lærer på skolen.

Now, we was a little late last night, so we'll try to get you out just on time tonight, if we possibly can. And I trust that the Lord won't let it rain too bad, tonight, on this tin roof. So we're … just believe, and try to serve Him the best of our knowledge.

Vi var litt forsinket i går kveld, så vi skal prøve å avslutte presis i kveld, hvis vi kan. Jeg stoler på at Herren ikke lar det regne for mye på dette blikktaket i kveld. Så la oss bare tro og prøve å tjene Ham etter beste evne.

Now, let us stand as we read God's word. As we read now from the book of Genesis, and we're beginning at the 22nd chapter, and the 7th verse, reading the 14th inclusive:
And Isaac spake unto Abraham his father, and said, My father: And he said, Here am I, my son. And he said, Behold the fire and the wood: but where is the lamb for the burnt offering?
And Abraham said, My son, God will provide himself a lamb for the burnt offering: so they went both of them together.
And they came to the place which God had told him of; and Abraham built an altar there, and laid the wood in order, and bound … his own son, and laid him on the altar upon the wood.
And Abraham stretched forth his hand, and took the knife to slay his son.
And the angel of the Lord called unto him out of heaven, and said, Abraham, Abraham: and he said, Here am I.
And he said, Lay not thy hand upon the lad, neither do thou lay … upon him: for now I know that thou fearest God, seeing thou hast not withheld thy only son … from me.
And Abraham lifted up his eyes, and looked, and behold behind him a ram caught in a thicket by the horns; and Abraham went and took the ram, and offered him up for a burnt offering instead of his son.
And Abraham called the name of the place Jehovah-jireh: as it is said to this day, In the mount of the Lord shall it be seen.

La oss stå mens vi leser Guds Ord. Vi leser nå fra Første Mosebok, kapittel 22, vers 7-14:
Og Isak talte til Abraham, sin far, og sa: «Min far.» Og han svarte: «Her er jeg, min sønn.» Da sa han: «Se, ilden og veden er her, men hvor er lammet til brennofferet?»
Abraham svarte: «Min sønn, Gud vil selv sørge for et lam til brennofferet.» Så gikk de begge sammen.
Da de kom til stedet Gud hadde fortalt ham om, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Han bandt sin sønn Isak og la ham på alteret, oppå veden.
Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.
Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»
Engelen sa: «Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ingenting. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for Meg.»
Abraham løftet blikket og så en vær som hadde satt seg fast i kjerr med hornene. Abraham gikk bort og tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sin sønn.
Abraham kalte stedet «Jehova-jireh». Derfor sier man den dag i dag: «På Herrens berg skal det bli sett.»

Let us bow our heads just a moment for prayer. Our heavenly Father, we are told by this Word, which is God, that faith cometh by hearing, and hearing of the Word of God. And now, Father, we pray that you'll impart to us the context of this reading that we might learn, as it is told us by the Bible, that all those things back in the old Testament was examples that we should see that those who obey God's call are blessed; those who refuse it are cursed. So we pray, Father, that we'll have understanding tonight by the revelation. May the Holy Spirit reveal to us the things that's pertaining to us in this day, that's all hid in this great mystery of God that's been since the foundation of the world. For we ask it in Jesus' name. Amen. Be seated.

La oss bøye hodene våre et øyeblikk for bønn. Vår himmelske Far, vi blir fortalt av dette Ordet, som er Gud, at tro kommer av å høre, og høre ved Guds Ord. Nå, Far, ber vi om at Du vil gi oss innholdet i denne lesningen, slik at vi kan lære, som Bibelen forteller oss, at alle de tingene i Det Gamle Testamentet var eksempler. Vi skal se at de som adlyder Guds kall, blir velsignet; de som nekter, blir forbannet. Så vi ber, Far, at vi vil ha forståelse i kveld gjennom åpenbaringen. Må Den Hellige Ånd åpenbare for oss de tingene som gjelder for oss i denne tiden, som alt er skjult i dette store Guds mysterium, som har vært siden verdens grunnvoll ble lagt. For vi ber om dette i Jesu navn. Amen. Vær så god og sett dere.

I want to talk on the subject, the Lord willing, from the thought of "Jehovah-jireh." The word means "God will provide Himself a sacrifice." And we're speaking of Abraham. And this was at the time that he was looking for a promised son.
To get the real truth of this, we'll go back. And this is in the 22nd chapter. We want to visit back. I got a few scriptures wrote out here that I'd like to refer to, if possible, and I want to speak on them. And I want to start from the 12th chapter.
We'll go back to find out who this character Abraham is. And now, how did it come that God chose him?

Jeg vil, om Herren vil, snakke om emnet "Jehova-jireh." Ordet betyr "Gud vil selv sørge for et offer." Vi skal snakke om Abraham. Dette var på den tiden han ventet på den lovede sønnen.
For å få en dypere forståelse av dette, går vi tilbake til 22. kapittel. Jeg har noen få skriftsteder her som jeg gjerne vil referere til, hvis mulig, og jeg vil snakke om dem. Jeg vil starte fra 12. kapittel.
La oss først finne ut hvem denne karakteren Abraham er, og hvordan det kom til at Gud valgte ham.

We know that the promise was given to Abraham and his seed after him; and only to be in Abraham are we heirs with him with the promise. Now, Abraham had seed, and the seed, of course, was… He had many seeds. But he had one seed that the promise was to.
He had Ishmael. And then after Sarah died, he married another woman, and had seven sons besides the daughters. And they're all seed of Abraham, but the … seeds of Abraham, but the seed was the one what had the promise. And the seed actually is the faith of Abraham that he had in the promised Word of God.

Vi vet at løftet ble gitt til Abraham og hans etterkommere; kun ved å være i Abraham er vi arvinger med ham til løftet. Abraham hadde mange etterkommere, men det var én etterkommer som løftet gjaldt.
Han fikk Ismael. Etter at Sara døde, giftet han seg med en annen kvinne og fikk sju sønner i tillegg til døtre. Alle disse er Abrahams etterkommere, men løftet gjaldt én spesiell etterkommer. Og denne etterkommeren er faktisk troen Abraham hadde på Guds lovede Ord.

Now, Abraham, we find out, he don't appear until we find him here about the 12th chapter. In the 11th chapter of Genesis we find that his father came down from Babylon, and Abraham was just an ordinary man just as you or I, or anyone else. And he was getting rather what we would think a aged man. He was seventy-five years old. He had married his half-sister. Her name was Sarai. And his name then, of course, wasn't Abraham. It was Abram, and hers was Sarai. So we find that she was ten years younger than he, which made her sixty-five, and him seventy-five years old.

Vi finner ikke Abraham før rundt det 12. kapittelet i Første Mosebok. I det 11. kapittelet ser vi at faren hans kom ned fra Babylon. Abraham var en vanlig mann, akkurat som deg og meg, eller hvem som helst. Han begynte å bli en aldrende mann etter våre oppfatninger, 75 år gammel. Han var gift med sin halvsøster, som het Sarai. På dette tidspunktet het han ikke Abraham, men Abram, og hun het Sarai. Hun var ti år yngre enn ham, altså var hun 65 og han 75 år gammel.

They … probably he was a farmer, lived in the valley of the Shinar there---lived an ordinary life. He probably went out in the daytime and got his meat from the bush, and picked berries, and lived that sort of a life---just an ordinary man. There was nothing special about him.
But one day God called him. That's what made the difference, when God made the call. That's the way it is to any life. It takes God. It isn't what you do; it's what God does. See, you say, "I sought God, I sought God." You're mistaken. No man seeks God; God seeks the man, see. It's not you seeking God; it's God seeking you. Jesus said, "You haven't chose me; but I chose you," see.
So, you was chose before the foundation of the world, or you wasn't chosen at all. He just come to redeem that name. And all whose names were not on that Lamb's book of life before the foundation of the world is the only ones going to be there anyhow. See, you were chose in Him before the foundation of the world. When the Lamb was chosen, then you were chosen with Him, before the foundation… You're, as I said last night, an attribute of God's thinking. That's the only … be eternally. Only form of eternal life … there's only one form of eternal life, and that's God. So that's all. He is the one that's eternal.

Han var antakelig en bonde og bodde i Shinars dal, levde et vanlig liv. Han gikk trolig ut om dagen og skaffet kjøtt fra naturen, plukket bær og levde et normalt liv—en hvilken som helst mann. Det var ingenting spesielt med ham.
Men en dag kalte Gud ham. Det var dette som gjorde forskjellen, da Gud kom med kaldet. Slik er det for ethvert liv. Det krever Gud. Det handler ikke om hva du gjør; det er hva Gud gjør. Du sier kanskje, "Jeg søkte Gud, jeg søkte Gud." Men du tar feil. Ingen mennesker søker Gud; Gud søker mennesket. Jesus sa: "Dere har ikke utvalgt Meg; men Jeg har utvalgt dere."
Så, du ble utvalgt før verdens grunnvoll ble lagt, eller så ble du ikke utvalgt i det hele tatt. Han kom bare for å løse inn det navnet. Og de som ikke hadde sine navn i Lammets livets bok før verdens grunnvoll ble lagt, er de eneste som kommer til å være der uansett. Du ble utvalgt i Ham før verdens grunnvoll. Når Lammet ble utvalgt, ble du utvalgt med Ham før verdens grunnvoll. Du er, som jeg sa i går kveld, en del av Guds tanke. Den eneste evige formen for liv er Gud. Så det er alt. Han er den ene som er evig.

Now, we find that Abraham had that place. And God, in the Old Testament, worked out types and shadows to show what He was going to do. Now, we find here, that God spoke to him. And the great thing, after God called him… The call that God gave was a supernatural call, but yet, it never staggered Abraham---no time. He always knowed it was God. That's a great thing. When… God's callings are supernatural; there's nothing natural… God takes the supernatural, and works it out in the natural---but the callings of God are supernatural. The Bible said, "gifts and calling are without repentance." See, it's foreordained by God.

Abraham opplevde dette. Gud arbeidet i Det gamle testamente gjennom typer og skygger for å vise hva Han skulle gjøre. Gud talte til ham. Etter å ha kalt Abraham, var det viktig at Guds kall var overnaturlig. Likevel vaklet aldri Abraham; han visste alltid at det var Gud som kalte ham. Det er betydelig. Guds kall er overnaturlig; de naturlige omstendigheter tas i bruk, men selve kallene er overnaturlige. Bibelen sier at "gaver og kall er uten anger," noe som betyr at det er forutbestemt av Gud.

Now we find that in this, that Abraham being called, he heard the voice of God. And He told him something that was almost totally impossible. Him being seventy-five years old, his wife sixty-five years old (that'd make her about twenty years past menopause), lived with her since she was a girl, they had no children; and yet, told him they were going to have a baby. And through this baby the whole world, all the nations, would be blessed.
Now, that's a strange thing.

Abraham ble kalt og hørte Guds stemme, som fortalte ham noe som nærmest var helt umulig. Han var syttifem år gammel, og hans kone sekstifem år gammel—omtrent tjue år etter overgangsalderen. De hadde vært gift siden hun var ung, men hadde ingen barn. Likevel fikk han beskjed om at de skulle få en baby, og at alle nasjoner i verden skulle bli velsignet gjennom dette barnet. Det var en merkelig sak.

And Abraham, the Bible said in Romans, the 4th chapter, "staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong, giving praise to God."
I can imagine after the first month… 'Course Sarah, as I said, was past menopause. The first month I can imagine Abraham said, "Sarah, how do you feel, honey?"
"No different."
"Well, bless God. We're going to have the baby anyhow. We're going to have him. God said we was."

Og Abraham vaklet ikke ved Guds løfte gjennom vantro, men var sterk i troen og gav Gud ære, står det skrevet i Romerne, kapittel 4.
Jeg kan forestille meg at etter den første måneden... Sarah, som jeg nevnte, var forbi overgangsalderen. Den første måneden kan jeg se for meg at Abraham spurte: "Sarah, hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forskjell."
"Vel, pris Gud. Vi skal få barnet uansett. Vi skal få ham. Gud har sagt det."

Sarah knitted the little booties, and got the Birdeye, and the pins, and everything---got ready, making ready for it 'cause she knowed she was going to have it. God said so, see.
The first year passed. "You feel any different, honey?"
"No different at all."
"Praise God. It'll be a greater miracle now than it was the first time. [See, it's a year later.] Going to have it anyhow. [Why?] God said so. That settles it. God said so. We … God said so."
Ten years passed. "How you feeling now, honey?" Here she's seventy-five, and he's eighty-five. Now, could you imagine an old man and woman like that today, going down to the hospital and saying, "Doctor, we want to make arrangements?"

Sarah strikket de små tøflene og skaffet Birdeye, nålene og alt annet—hun gjorde seg klar fordi hun visste at hun skulle få det. Gud hadde sagt det, skjønner du.
Det første året gikk. "Føler du noe annerledes, kjære?"
"Ingenting annerledes."
"Pris Gud. Det vil bli et større mirakel nå enn det var første gang. [Se, det er et år senere.] Vi skal få det uansett. [Hvorfor?] Gud sa det. Det avgjør saken. Gud sa det. Vi … Gud sa det."
Ti år gikk. "Hvordan føler du deg nå, kjære?" Her er hun syttifem, og han er åttifem. Nå, kan du forestille deg et gammelt ektepar som dette i dag, gå ned til sykehuset og si, "Doktor, vi vil gjøre avtaler?"

God asks you to believe some of the most ridiculous things; but He always makes it right. God…
A person that believes God absolutely acts crazy to the world. Could you imagine Moses, trained in all the wisdom of the Egyptians, head of the army … the armies of Egypt---and yet… Forty years it'd taken him to train up to that; and it'd taken God forty years to take that education out of him---just what it'd taken the world to put in him. Forty years more, He got him all trained down, all the education, theology, out of him. And He met him on the backside of the desert. And he knowed more about God in five minutes in the presence of God than he'd learned in forty years from the books. That's right.

Gud ber deg tro på noen av de mest urimelige tingene, men Han gjør det alltid rett.
En som tror på Gud uten forbehold, virker gal for verden. Kan du forestille deg Moses, utdannet i all egyptisk visdom, leder for hæren—Egypts armeer—og likevel ... Førti år tok det ham å bygge opp denne kunnskapen, og det tok Gud førti år å fjerne den—akkurat det verden hadde fylt ham med. Førti år til, og Han fikk ham helt nedstrippet, all utdanning og teologi borte. Og Han møtte ham på baksiden av ørkenen. På fem minutter i Guds nærvær lærte Moses mer om Gud enn han hadde gjort på førti år med bøker. Det er riktig.

God is not known by education; He's known by faith. And God spoke to him in the supernatural.
And what a ridiculous thing sometimes God makes us do. Could you imagine an old man, eighty years old, running (a prophet), running from God? And in the presence of God five minutes… The next morning---could you imagine him---an old man, whiskers hanging way down like this, his bald head shining, a crooked stick in his hand, his wife sitting a-straddle a mule with a young'un on her hip, on the road down…
"Where you going, Moses?"
"Going down to Egypt, to take over." Take over? A one-man invasion!
That sounds ridiculous. But the thing of it was, he done it---because God said so. That settles it. When God says so, that's all there is to it. That's it. If God made the promise, hang your soul on it. If you can believe it, hang your… If you don't believe it, stay away from it---it'll harm you. But if you believe it, stay with it. It'll take you to the victory, just as sure as the world.

Gud er ikke kjent gjennom utdanning; Han er kjent gjennom tro. Og Gud talte til ham i det overnaturlige.
Noen ganger ber Gud oss gjøre ting som virker latterlige. Tenk deg en åtti år gammel mann, en profet, løpe vekk fra Gud. Og i Guds nærvær i fem minutter ... Neste morgen – kan du forestille deg ham – en gammel mann med lange skjegg, blank isse, en krokete stokk i hånden, kona sittende på eselryggen med et barn på hoften, på vei nedover veien ...
"Hvor skal du, Moses?"
"Til Egypt, for å ta over." Ta over? En enmannsinvasjon!
Det høres latterlig ut. Men saken er, han gjorde det – fordi Gud sa det. Det avgjør saken. Når Gud sier det, er det nok. Det er det. Hvis Gud har gitt løftet, sats alt på det. Hvis du kan tro det, sats alt ... Hvis du ikke tror det, hold deg unna – det vil skade deg. Men hvis du tror det, hold fast ved det. Det vil lede deg til seier, like sikkert som verden.

Now, we find out that Abraham staggered not at the promise of God. And when he was a hundred years old, and she was ninety, I can hear him. Can't hardly talk now, he's getting so old and feeble.
"Well, Sarah dear, how do you feel?"
"Well, dear, I feel no different."
"Hallelujah! We're going to have it anyhow. God said so. That's all there is to it. God gave the promise." He said he was fully persuaded that God was able to perform what He promised.
And now, we call ourselves the seed of Abraham---his royal seed (not Isaac's seed), his royal seed, Christ---and stagger at any promise. Fuss with it, say it's not so, and doubt in our minds. I doubt us being Abraham's seed when we got that kind of a thought in us.
Abraham's seed staggers not at no thing. He calls things which were not as though they were, because God said so. He's a creator. He could make it so. He promised it, and that settles it. That's all there is to it. When God says it, that settles the whole thing.
Now, remember. He wanted … could not … He told…

Abraham vaklet ikke ved Guds løfte. Da han var hundre år gammel, og Sara nitti, kan jeg høre ham. Han kan knapt snakke nå, han er blitt så gammel og svak.
"Vel, kjære Sara, hvordan føler du deg?"
"Vel, kjære, jeg føler ingen forskjell."
"Halleluja! Vi skal få det uansett. Gud sa det. Det er alt som betyr noe. Gud ga løftet." Han var fullt overbevist om at Gud kunne oppfylle det Han hadde lovet.
Vi kaller oss Abrahams ætt—hans kongelige ætt (ikke Isaks ætt), hans kongelige ætt, Kristus—men vakler ved ethvert løfte. Vi krangler om det, sier det ikke er sant, og tviler i vårt sinn. Jeg tviler på at vi er Abrahams ætt når vi har slike tanker i oss.
Abrahams ætt vakler ikke ved noe. Han kaller ting som ikke er, som om de var, fordi Gud sa det. Han er en skaper. Han kan gjøre det slik. Han lovet det, og dermed er saken avgjort. Når Gud sier det, er hele saken avgjort.
Husk dette. Han ønsket... kunne ikke... Han sa...

Another thing He told him to do: to separate himself, now, from his kindred and all of his people. God… In order to get a man or a woman, boy or girl, to obey Him, you have to separate yourself from all unbelief. That's right. Until you totally separate yourself from anything contrary to that Word, and believe it, you… God calls for a total separation.

En annen ting Han ba ham om å gjøre: å skille seg fra slekten og hele sitt folk. For å få en mann, kvinne, gutt eller jente til å adlyde Seg, må Gud få dem til helt å skille seg fra all vantro. Det er riktig. Inntil du helt fjerner deg fra alt som strider mot Ordet og tror på det, vil du... Gud krever en fullstendig adskillelse.

What a difference there is today in our schools, that's sending out ministers. They… It's indocumated with all kinds of unbelief, and theories that's no more scriptural than some kind of a creed that they make up. And then send them out with such basis as that! No wonder we've hatched out a bunch of Oswalds and Jack Rubys, and so forth, across the country. Communism's swallowing the country because we got seminaries, and incubator preachers, instead of God-sent, borned-again, Holy Ghost-filled, fire-born sons of God, children of Abraham who believe the Word of God to be emphatically the truth, and nothing else but the truth ---rugged and can stand there upon the promises in the face of anything---and face it down that it is the truth. It's God's Word! All right.

Det er stor forskjell på dagens skoler som utdanner forkynnere. De er fylt med alle slags vantro og teorier som ikke er mer skriftmessige enn en eller annen trosbekjennelse de finner på. Og så sender de forkynnerne ut med et slikt grunnlag! Ikke rart vi har fostret en haug med Oswalds og Jack Rubys rundt om i landet. Kommunismen sluker vårt land fordi vi har seminarer og inkubatorpredikanter i stedet for Gud-sendte, gjenfødte, Åndsfylte, ildfødte Guds sønner, Abrahams barn som tror Guds Ord er ufeilbarlig sannheten, og ingenting annet enn sannheten—robuste og som kan stå på løftene uansett utfordringer—og møte dem med visshet om at det er sannheten. Det er Guds Ord!

Now He said, "Separate yourself from all your kindred, from all your people---everything---and follow me." God has not changed his way. God is the unchangeable God. The way God does anything one time, He has to do it the same way the second time. Remember, when you can see God's action in any time, if He…
If a man was lost, and He saved a man upon the basis of any certain decision He made, He has to always forever stay with that same decision. He cannot change it. See, He's infinite; we're finite. I can know more tomorrow than I know today. So can you know more next year than you do this year. You know more this year than you did last year. But not God. He's perfect. Infinite. Everything He does is perfect. He can't make a decision today, and make a better one tomorrow. His first one is perfect. Therefore, you can just hang your soul on anything He says. It's the truth.

Han sa: "Atskil deg fra alle dine slektninger, fra ditt folk—alt sammen—og følg Meg." Gud har ikke endret Sin måte. Gud er den uforanderlige Gud. Måten Gud gjør noe én gang, må Han gjøre på samme måte neste gang. Husk, når du ser Guds handling i en periode, hvis Han...
Hvis en mann var fortapt, og Han reddet mannen basert på en bestemt avgjørelse, må Han alltid holde seg til den samme avgjørelsen. Han kan ikke endre den. Forstå, Han er uendelig; vi er begrensede. Jeg kan vite mer i morgen enn jeg vet i dag. På samme måte kan du vite mer neste år enn du gjør i år. Du vet mer i år enn du gjorde i fjor. Men ikke Gud. Han er perfekt. Uendelig. Alt Han gjør er perfekt. Han kan ikke ta en avgjørelse i dag og en bedre i morgen. Hans første avgjørelse er perfekt. Derfor kan du trygt stole på alt Han sier. Det er sannheten.

God was called on one time to make a decision how to save a man. And the way He did it was upon the basis of the shed blood of an innocent one in the Garden of Eden. And man has tried everything in the world to save man otherwise. They've built cities, they've built towers, they've had organizations, educations, and everything else; and the whole thing is a total flop. There's only one way that God ever saves a man: that's through the shed blood of the innocent. That's the only way. That was God's first decision. He ever remains with it.
If God ever healed a man on the basis He healed him on, He's got to heal the next one when he comes to that place. If He didn't, He acted wrong when He acted the first time, when the decision was to be made. If He ever makes a decision, He has to ever stay with it. If He doesn't, He made the wrong decision then, see. And who's to say God made a wrong decision, see? We couldn't say that. So God has to ever remain with his decision. So when He makes it, it's that.

En gang måtte Gud ta en beslutning om hvordan Han skulle redde et menneske. Måten Han gjorde det på var basert på det utøste blodet av et uskyldig offer i Edens hage. Mennesket har prøvd alt mulig for å frelse seg selv på andre måter. De har bygget byer, tårn, organisasjoner og satset på utdanning og mye annet, men alt har vært forgjeves. Det finnes kun én måte Gud frelser mennesker på, og det er gjennom det utøste blodet av de uskyldige. Det var Guds første beslutning, og Han holder alltid fast ved den.
Hvis Gud noen gang helbredet et menneske basert på en bestemt fremgangsmåte, må Han helbrede den neste som kommer til Ham på samme måte. Hvis Han ikke gjorde det, ville det bety at Han handlet feil den første gangen beslutningen ble tatt. Når Gud tar en beslutning, må Han alltid holde seg til den. Hvis ikke, ville det bety at Han tok en feil beslutning til å begynne med, og hvem kan påstå at Gud har tatt en feil beslutning? Det kan vi ikke si. Derfor må Gud alltid holde fast ved sin beslutning. Når Han tar den, står den fast.

So He said, "Separate yourself from all your kindred, everything, all of the unbelief that come down from Babylon up there." The first great organization in the world was Babylon, when it organized all the cities to pay tribute to this one city---very type.
All these isms, and things you see today… If you ever read Hislop's "Two Babylons," and so forth, and get back in Genesis, you'll find out Genesis is the beginning, the seed. You'll see all these isms, and things, right placed right in there. See the self-starched Pharisees that come down from there, from that woman with them curious roots, and so forth, come right down to the days of Jesus. Pharisees didn't believe in spirit or nothing else. And they hindered Jesus.
Jesus said "Let them alone. The blind leads the blind, and they both fall in the ditch." He went right on preaching, and healing the sick, and performing miracles, and just the same. They didn't stop Him, because He was the Word. And the Word goes right on, regardless of what takes place. So we find those things go on, and they finally come to the blossom here in the last days. As Jannes and Jambres withstood Moses, so will it be the same thing.

Han sa: "Skill deg fra dine slektninger, fra alt det vantro som har kommet ned fra Babylon." Den første store organisasjonen i verden var Babylon, som organiserte alle byene til å betale skatt til denne ene byen—veldig representativt. Alle disse ismer og tingene du ser i dag... Hvis du noen gang har lest Hislops "To Babylons," og går tilbake til Genesis, vil du finne ut at Genesis er begynnelsen, såkornet. Du vil se alle disse ismer og ting plassert akkurat der. Se på de selvrettferdige fariseerne som kom ned derfra, fra den kvinnen med de merkelige røttene, og så videre, helt ned til Jesu tid. Fariseerne trodde ikke på Ånden eller noe annet og hindret Jesus.
Jesus sa: "La dem være. Blinde leder blinde, og de faller begge i grøfta." Han fortsatte å forkynne, helbrede syke og utføre mirakler på samme måte. De stoppet Ham ikke, for Han var Ordet. Og Ordet går videre, uavhengig av hva som skjer. Så vi ser at disse tingene fortsetter og til slutt blomstrer i de siste dager. Som Jannes og Jambres motsto Moses, vil det være det samme.

Now. Total separation from all unbelief, and remember, Abraham the patriarch, was never absolutely, fully blessed until he obeyed exactly what God said do. And we'll never, never, never be blessed, and have the blessings, until we obey what God said do.

Nå, full separasjon fra all vantro, og husk at patriarken Abraham aldri ble helt og fullt velsignet før han adlød nøyaktig det Gud sa han skulle gjøre. Vi vil heller aldri, aldri, aldri bli velsignet og motta velsignelser før vi adlyder det Gud har sagt vi skal gjøre.

Another thing I want you to notice here, in the 12th chapter, that the covenant was altogether unconditional. It was not any strings attached to it. "I have…"; not "If you…" Wasn't no "ifs" to it. "I have all ready done it." He give Abraham the covenant unconditionally.
And now, you know in the Adamic covenant, it was "If you don't touch this tree, then I'll do so-and-so. But if you do, then I'll have to do so-and-so," see. That had law attached to it. But in this covenant, "I have already made you a father of many nations." And He's all… It's all unconditional. The covenant is purely grace---just absolutely grace.
Only thing they had to do to maintain this covenant was stay, and abide, in the land. And every blessing went with the covenant was with them. Only thing they had to do was stay in that land. Now we find out, when they went down in Egypt they lost their blessing; but not their covenant. The covenant was still there. They lost the blessing but not their covenant, because their covenant was grace, unconditionally.

Legg merke til i det 12. kapittelet at pakten var ubetinget. Det var ingen betingelser knyttet til den. "Jeg har…"; ikke "Hvis du…". Det var ingen "hvis" involvert. "Jeg har allerede gjort det." Han ga Abraham pakten uten betingelser.
I den adamittiske pakten var det betingelser: "Hvis du ikke rører dette treet, vil jeg gjøre slik-og-slik. Men hvis du gjør det, må jeg gjøre slik-og-slik." Den hadde lov knyttet til seg. Men i denne pakten: "Jeg har allerede gjort deg til far for mange nasjoner." Den er helt ubetinget. Pakten er ren nåde—absolutt nåde.
Det eneste de måtte gjøre for å bevare denne pakten var å bli og forbli i landet. Alle velsignelsene som fulgte med pakten var med dem. Det eneste de trengte å gjøre var å bli i landet. Når de dro ned til Egypt, mistet de velsignelsen, men ikke pakten. Pakten var fortsatt der. De mistet velsignelsen, men ikke pakten, fordi pakten var nåde, ubetinget.

And in Exodus, the 19th chapter, Israel made… One of its most rashal things that it ever did, was when it refused grace and accepted law. Look what grace had done. Grace had to furnish them a deliverer, had to furnish them a prophet, with a pillar of fire to vindicate him, with a confirmed word, with a sacrificial lamb. Grace had give them a great revival. Grace had brought them through, opened up the Red Sea, brought them across that, delivered them with signs and wonders---all by grace.
But they wanted something so they could make themselves some big names. Now if that just isn't the people today. It's just the same thing. They've got to be … man's got to get himself involved in it somewhere.
And there's where Israel made its great mistake, when it rejected grace and took law instead. And the … still… But the covenant that He made with them was still unconditional. Still the same thing today, we find it.

I 2. Mosebok, kapittel 19, gjorde Israel en av sine mest forhastede handlinger da de avviste nåden og valgte loven. Se hva nåden hadde gjort: Nåden ga dem en befrier, en profet med en ildsøyle for å bekrefte ham, et stadfestet Ord og et offerlam. Nåden ga dem en stor vekkelse, førte dem gjennom og åpnet Rødehavet, leverte dem med tegn og under—all ved nåde.
Men de ønsket noe som kunne gi dem store navn. Er ikke det likt dagens mennesker? Mannen må involvere seg på en eller annen måte.
Der gjorde Israel sin store feil, da de avviste nåden og valgte loven. Likevel var pakten Han gjorde med dem, fortsatt ubetinget. Det samme ser vi i dag.

Abraham then, after they had these conditions given to him, he started his journey, going on. Now he finally moved out, and in the 13th chapter he finally come to a spot of full obedience to God. Now, we find in the 13th chapter that Lot… First he took his father. The old man was always kind of in the way. And he tried to get a bunch dragging along with him. And when you do that, there's where you got it. God said, "Separate."
"Well, I tell you. They don't believe exactly, but…" Then get away from it. That's the only thing. Just stay away from it.
And then, the old man, they finally had to bury him. Then, Lot became a hair in the biscuit, as they say. We find out that he began to murmur, and they both got rich, and they had plenty to get along with. And we find out then, that Lot began to quarrel---his herdsmen against Abraham's herdsmen.

Abraham startet sin reise etter å ha mottatt instrukser fra Gud. I det 13. kapittelet nådde han endelig et punkt av full lydighet til Gud. Her finner vi at Lot også spilte en rolle. Først tok Abraham med seg sin far, som alltid var en hindring. Han prøvde også å dra med seg flere andre. Men Gud hadde sagt: "Skill deg ut."
"Vel, jeg sier deg. De tror ikke helt på det samme, men..." Da må du holde deg unna. Det er den eneste løsningen. Bare hold deg borte fra det.
Til slutt måtte de begrave den gamle mannen. Deretter ble Lot som et irritasjonsmoment. Han begynte å murre, og begge ble rike med mye eiendom. Til slutt begynte Lot å krangle, og det oppsto konflikter mellom hans gjetere og Abrahams gjetere.

And we find out that He hadn't … God hadn't fully found faithfulness in Abraham, to obey what He told him to do: to completely separate himself from all of his kindred, from all of his people, and to serve Him. So we find out that, God speaking to Abraham here at the altar, and told him what to do…
Finally Lot, when come … the question come up between Abraham and… Lot was his brother Haran's son, and (it'd be his nephew), and finally he said, "We are brethren, now. "We won't have any quarrels among us. Now, you if you go east, I'll go west. And if you go west, I'll go east. Now you just separate ourselves, and we won't… There's plenty of room here for all of us. And you just go … you just make the choice." Now, that was a real Christian spirit in Abraham---give even the enemy the benefit of the choice. And so he let him take his way.

Vi ser at Gud ikke hadde funnet full trofasthet i Abraham til å følge Hans instrukser: å skille seg fullstendig fra slektninger, fra sitt folk, og tjene Ham. Gud talte til Abraham ved alteret og fortalte ham hva han skulle gjøre.
Da spørsmålet oppsto mellom Abraham og Lot (Låts bror Harans sønn, altså Abrahams nevø), sa han til Lot: "Vi er brødre. Vi skal ikke strides. Hvis du går øst, går jeg vest. Går du vest, går jeg øst. Vi skal skille lag, det er plass nok til oss begge. Du får velge først." Dette viste en ekte kristen ånd i Abraham; han ga til og med sin fiende fordelen av å velge først. Slik lot han Lot ta sin vei.

And Lot, like so many today, seen the opportunity. If he ever got away from that strictness, well, he might make hisself a few dollars. He might be a popular man. So he looked down towards Sodom, and it was a well-watered land, and big city, and fine industry of salt, and so forth. They had the exports from there.
And then again, it was full of big-time women with all their Jezebel paint, and everything---just a great time. His wife kind of felt a little that way, too. Because we find out, after he become mayor down there that she kind of … she kind of liked the way of the people. And that's the only thing you have to do, is get mixed up with something. See, God wants you to separate yourself, and get so far away from them things till you don't even see them at all. You only see one thing, and that's Him and what He promised.
But, Mrs. Lot, she kind of liked it, and no doubt she kind of said, "Dear, now, I was just down… You look how the women are dressing down there. And look at those girls. Look how our girls dress. Don't you think that they're more modern?"
Oh, my! If we haven't got right back to another Sodom, I don't know why.

Og Lot, som mange i dag, så en mulighet. Hvis han kunne komme seg bort fra den strenge ledelsen, kunne han kanskje tjene noen kroner. Han kunne bli en populær mann. Så han så mot Sodom, et velvannet område med en stor by og en blomstrende saltindustri. De hadde eksport derfra.
I tillegg var byen fylt med kvinner som brukte Jezebel-maling og levde livets glade dager. Hans kone følte trolig på det samme. Etter at han ble ordfører der, ble hun tiltrukket av folkenes livsstil. Det er alt som skal til, at du blander deg med noe. Gud vil at du skal skille deg ut og holde deg så langt unna slike ting at du ikke ser dem i det hele tatt. Du skal bare se én ting: Ham og det Han har lovet.
Men fru Lot likte dette, uten tvil. Hun kan ha sagt: "Kjære, se hvordan kvinnene kler seg der nede. Se på disse jentene. Se hvordan våre jenter kler seg. Er de ikke mer moderne?"
Å, hvis vi ikke har kommet tilbake til et annet Sodom nå, så vet jeg ikke hva vi har gjort.

There we find that Abraham stayed with the promise. Then we find out as it goes on, in the… As they separated themselves and Lot… And Abraham took the poorer grounds, little way, stayed up where there was not very much grazing for his cattle. But he was ready to take the way because God had put him in that land, and that's where he wanted to stay, ready to take it.
Now, when he finally fully obeyed God, when he finally obeyed God to its fullness, to separate himself completely, it was then the Lord appeared to him. Until he did that, the Lord stayed away from Abraham. But when he fully obeyed, then God appeared to him and said, "Abraham, lift up your eyes. Look east, look west, look north, look south. All of it belongs to you." Amen!
Now, I like that.

Der ser vi at Abraham holdt fast ved løftet. Da de skilte lag, tok Abraham det dårligste beiteområdet, hvor det ikke var mye gress for buskapen hans. Men han var villig til å akseptere dette fordi Gud hadde satt ham i det land, og det var der han ønsket å bli værende.
Da Abraham til slutt adlød Gud fullstendig og skilte seg helt fra Lot, viste Herren Seg for ham. Inntil han gjorde det, holdt Herren Seg borte fra Abraham. Men når han var helt lydig, sa Gud til ham: "Abraham, løft opp dine øyne. Se mot øst, mot vest, mot nord og mot sør. Alt dette tilhører deg." Amen!
Dette liker jeg.

And you know that's something like it was when I got saved. I'd always heard about God being a great God. And you know, when I got saved, somebody said, "Now, all you have to do is join church, and put your name on this church roll here, at the Baptist church. That's all you have to do."
But you know, one day I seen that I was heir to something. And I wanted to look through it, and see what I had. You know I'm just that way. Like a big arcade---you own it, and everything in there belongs to you. You don't know what you own till you go looking through the Bible, to find out the promises. Amen. They'll keep you from them, if they can. But they're yours.
Every promise is to Abraham, and to his seed after him. Amen! Every divine promise in the Word belongs to Abraham, and his seed. And you're heir to it---an heir! Oh, my! I like to look through to see what I got. If somebody gives me something, I like to look it over. And I like to look through the Bible and see what belongs to me. Every seed of Abraham ought to do that.
When you become borned-again, filled with the Spirit of God, and the Holy Spirit upon you, you're heir to every one of those promises.

Og du vet, det er noe som ligner på det som skjedde da jeg ble frelst. Jeg hadde alltid hørt om Gud som en stor Gud. Da jeg ble frelst, sa noen: "Nå, alt du trenger å gjøre er å bli med i menigheten og skrive navnet ditt på medlemslisten her, i baptistmenigheten. Det er alt du trenger å gjøre."
Men en dag oppdaget jeg at jeg hadde arvet noe. Og jeg ville undersøke det, og se hva jeg hadde. Slik er jeg bare. Som en stor arkade---du eier den, og alt der inne tilhører deg. Du vet ikke hva du eier før du ser gjennom Bibelen, og finner løftene. Amen. De vil hindre deg fra dem, hvis de kan. Men de er dine.
Hvert løfte er til Abraham og hans ætt etter ham. Amen! Hver guddommelig løfte i Ordet tilhører Abraham og hans ætt. Og du er arving---en arving! Å, min! Jeg liker å undersøke hva jeg har. Hvis noen gir meg noe, liker jeg å se det over. Og jeg liker å se gjennom Bibelen og se hva som tilhører meg. Hver Abrahams ætt bør gjøre det.
Når du blir gjenfødt, fylt med Guds Ånd, og Den Hellige Ånd er over deg, så er du arving til hvert eneste løfte.

You know, it's like I said---a big arcade. For we're baptized into that arcade. By one Spirit we're all baptized into one body. That body's Christ, which is the royal seed of Abraham, and heirs to everything that's in it. Amen!
Everything that was in God, God poured into Christ. Everything that was in Christ, He poured into the believer. God above us, God with us, and God in us. Everything, every promise in the book is yours, if you can believe it---if you have faith enough to accept it and believe it.

Det er som jeg sa—en stor arena. For vi er døpt inn i denne arenaen. Ved én Ånd er vi alle døpt inn i én kropp. Den kroppen er Kristus, den kongelige ætt av Abraham, og arvtagere til alt som hører den til. Amen!
Alt som var i Gud, utøste Gud i Kristus. Alt som var i Kristus, utøste Han i den troende. Gud over oss, Gud med oss, og Gud i oss. Hver eneste løfte i Boken er ditt, hvis du kan tro det—hvis du har nok tro til å akseptere det og tro på det.

You know, I look around. If I find something that's a little too high, I wonder what's in that. I'll get me a ladder, and push it around, and keep climbing till I get up to it. That's the way with a promise in the Bible. If anything seems like it's kind of mysterious to me, I just keep on praying till I reach it. That's all. That's the way to do it. Keep praying, keep holding on, climbing up---believing until you're heir to it. You got a promise to it, and you got a right to it, and "Ask and you shall receive. For all things are possible to them that believe."
Now, we find out that Abraham walked through the land. God told him, said, "Walk through the land. Look over it. Everything in here belongs to you. Every bit of it is all yours. It all belongs to you."

Når jeg ser rundt meg og finner noe som virker litt utilgjengelig, lurer jeg på hva det kan være. Da henter jeg en stige og klatrer til jeg når det. Slik er det også med et løfte i Bibelen. Hvis noe virker mystisk for meg, fortsetter jeg å be til jeg forstår det. Det er slik man skal gjøre det: Fortsett å be, hold fast, klatre opp—tro til du blir arving til det. Du har et løfte og en rett til det, og "Be, så skal du få. For alt er mulig for den som tror."
Vi ser at Abraham vandret gjennom landet. Gud sa til ham: "Gå gjennom landet. Se deg omkring. Alt dette tilhører deg. Hver eneste bit er din. Alt tilhører deg."

Now we find out then, that in the 14th chapter of Exodus now, or, 14th chapter of Genesis (pardon me), in the 14th chapter of Genesis, Abraham and Lot had been separated, and Lot finally got into some trouble. And you always do. When you separate yourself from believers, you're getting into trouble.
We find out that the kings'd gone confederate, and they made war. And they come down and they took Sodom, they took Gomorrah, they took all the kings of the dales and valleys, and everything. They took Lot. And just a few people escaped into the mountains. And when they did, someone that escaped come and told Abraham, the Hebrew. Said that "Sodom has fallen, and Gomorrah, and they have took their kings and so forth, and took all the peoples, and their victuals, and everything they had. They took Lot and his wife, and his daughters---all the women---and has gone on with it."

I det 14. kapittelet av 1. Mosebok (ikke 2. Mosebok), har vi Abraham og Lot som har blitt separert, og Lot havner til slutt i trøbbel. Dette skjer alltid når man skiller seg fra troende; man havner i trøbbel.
Vi finner ut at kongene hadde gått sammen og startet en krig. De kom ned og tok Sodoma og Gomorra, de tok alle kongene i dalene og alt med. De tok Lot. Bare noen få mennesker unnslapp til fjellene. En av de som unnslapp, kom og fortalte Abraham, hebreeren: "Sodoma har falt, og Gomorra også. De har tatt kongene og folkene, alt deres gods, og de har tatt Lot, hans kone og døtre, med seg."

Now Abraham---watch this Christian spirit pursuing for his brother. Abraham, with old Lot backslidden, gone back… Yet, Abraham loved him. He kept on pursuing, just like Jesus in the Laodicea church age. Yet they put Him out of the church, and He was on the outside knocking, trying to get back in. If He could just get somebody to open the door, so He could come in… There's that spirit of Abraham, see, going after his fallen, degraded brother.
And he went after him. And he took his three hundred man-servants, and armed them. And he met him down at Dan. That's the extreme end of Palestine there. And he met him there and separated himself at night, and pursued, and fought the armies down, and overcome the kings, and slaughtered them, and brought back all that was taken out.

Legg merke til denne kristne ånden som jager etter sin bror i Abrahams handlinger. Til tross for at Lot hadde vendt seg bort og falt tilbake, elsket Abraham ham fortsatt. Han fortsatte å forfølge ham, lik Jesus i Laodikea-menigheten. Selv om de hadde satt Ham ut av menigheten, banket Han fortsatt på utsiden og prøvde å komme inn igjen. Hvis noen bare kunne åpne døren, så Han kunne komme inn... Det er Abrahams ånd som viser hvordan han går etter sin falne, fornedrede bror.
Abraham handlet. Han samlet sine tre hundre tjenestemenn og væpnet dem. De møtte ham ved Dan, ytterkanten av Palestina. Om natten skilte de seg ut og forfulgte fienden. Abraham bekjempet hærene, overvant kongene, nedkjempet dem og brakte tilbake alt som var røvet.

Notice, when he come back, what a beautiful picture here. That's the reason I just like to kind of preview this a little bit, so we get the … before I get to my text of "Jehovah-jireh." If you notice, Abraham bringing back all that had been lost---his wayward brother and the children… As he brought them back, the kings come out to meet him. And Melchizedek come out, which was the king of Salem, king of peace, the king of righteousness, the king of Jerusalem, without father, without mother, without beginning of days, without ending of life. Melchizedek met him on the slau… coming from the slaughter of the kings, to whom…
The patriarch Abraham (Hebrews 7) met this man, and paid a tenth, a tithing. What a great man this must have been. Who do you think it was? He had no father. He had no mother. He never did begin. And ever who He is, He is still a-living. He never did end---the king of Salem, king of peace. Oh, who was this great man?

Legg merke til det vakre bildet her når han kommer tilbake. Jeg ønsker å gi en liten forhåndsvisning før jeg går over til teksten min "Jehova-jireh." Ser du hvordan Abraham bringer tilbake alt som var tapt—sin bortkomne bror og barna? Da han brakte dem tilbake, kom kongene ut for å møte ham. Og Melkisedek, kongen av Salem, fredens konge, rettferdighetens konge, Jerusalem's konge, uten far, uten mor, uten begynnelse av dager, uten ende på liv, kom ut for å møte ham.
Patriarken Abraham, ifølge Hebreerne 7, møtte denne mannen og betalte en tiendedel, tiende. For en stor mann dette må ha vært. Hvem tror du det var? Han hadde ingen far. Han hadde ingen mor. Han hadde ingen begynnelse. Og uansett hvem Han er, lever Han fortsatt. Han hadde ingen ende—kongen av Salem, fredens konge. Åh, hvem var denne store mannen?

And notice what a type we find here. After the battle is over---after the real believer has fought the enemy, broke down the lines, and tried to capture his brother---the real seed of Abraham bringing back that wayward brother, Melchizedek come out and served wine and bread---communion---giving communion after the battle was over. Served the communion to him after the battle.
A very beautiful type of when the battle is over here on earth. The victories have been won. Jesus said they would eat it anew in the Father's kingdom. After the wayward had been brought back, then the first thing we do when we go in after the battle's over, is sit down at the table in the kingdom of God. And there, those that has fought and sat down, and overcome, shall be clothed in the righteousness of Christ. And then again they take the bread and the wine in the Father's kingdom, on the other side. What a real picture this is, of Abraham going out and getting Lot, and bringing him back.

Legg merke til hvilken type vi finner her. Etter at slaget er over—når den sanne troende har kjempet mot fienden, brutt ned linjene og forsøkt å redde sin bror—den sanne ætt av Abraham som bringer tilbake den bortkomne broren, kommer Melkisedek og serverer vin og brød—nattverd—gir nattverd etter at slaget er over. Serverer nattverd til ham etter slaget.
En vakker parallell når slaget er over her på jorden. Seirene er vunnet. Jesus sa at de ville spise det på ny i Faderens rike. Etter at den bortkomne er brakt tilbake, er det første vi gjør når vi kommer inn etter at slaget er over, å sette oss ned ved bordet i Guds rike. Og der skal de som har kjempet, satt seg ned, og overvunnet, bli kledd i Kristi rettferdighet. De tar igjen brødet og vinen i Faderens rike, på den andre siden. For en ekte illustrasjon dette er, av Abraham som går ut og redder Lot, og bringer ham tilbake.

Now. We find out then, that in the 15th chapter we find something very outstanding here. I kind of like this extremely well. Seeing who Abraham was, now, and Abraham and his seed after him, we find here that after Abraham had done all these great things---believing God, holding to the promise, separating himself, and all along following out the way of carrying out the commandments of the Lord---we find out that God appeared to him at the altar. And Abraham asked him the question, he said, "Now, who is my heir but this Eleazar of Damascus? And now, You promised me a seed. And I want You to do something. I want You to confirm this promise to me."

Vi ser i det 15. kapittelet noe svært bemerkelsesverdig. Det liker jeg veldig godt. Når vi ser hvem Abraham var, og Abraham og hans ætt etter ham, finner vi her ut at etter Abraham hadde gjort alle disse store tingene—trodd på Gud, holdt fast ved løftet, skilt seg fra andre, og fulgt Herrens bud—så åpenbarte Gud Seg for ham ved alteret. Abraham stilte Ham et spørsmål: "Hvem er min arving, annet enn Eleazar fra Damaskus? Du lovet meg en ætt. Jeg ønsker at Du skal bekrefte dette løftet for meg."

And God said that He would confirm it to Abraham---confirming the covenant that He had made between Him and Abraham. Now He's going to give him a sign that it's going to be true; that even though he's old (he's about eighty-five now), but yet, He's going to prove to him by a sign that He's going to keep that covenant.
Oh, I'm so glad that God always gives us signs, because He… We ought to know, today, that the hour that we're now living there's supposed to be a sign in the earth at this time. We're to look for that sign. God never does anything without first giving the people a sign and a warning. And a genuine sign is followed by a voice. And the voice is always a scriptural voice.

Gud sa at Han ville bekrefte det for Abraham—bekrefte den pakten Han hadde inngått med ham. Nå skal Han gi ham et tegn på at det skal bli sant; selv om Abraham er gammel (han er nå rundt åttifem), vil Gud bevise for ham med et tegn at Han vil holde den pakten.
Jeg er så glad for at Gud alltid gir oss tegn, for vi burde vite at det i den tiden vi nå lever, skal være et tegn på jorden. Vi skal se etter det tegnet. Gud gjør aldri noe uten først å gi folket et tegn og en advarsel. Og et ekte tegn følges alltid av en stemme. Og stemmen er alltid en skriftmessig stemme.

Now, He's going to confirm the covenant to Abraham, or Abram, yes. And He said, "Take you a young heifer [now remember, that's a female calf], and take a she-goat of three years old." Each must be three years old. Notice, a three-year-old heifer (female), three-year-old goat (a female), and a ram (male), each three---three years old. And there's three of them. Three she … two she's and a he, see. Three-year-old clean sacrifice (a heifer), a three-year-old she-goat, and then a ram.

Nå skal Han bekrefte pakten med Abraham, eller Abram, ja. Og Han sa: "Ta deg en ung kvige [husk, det er en hunnkalv], og ta en geit på tre år." Hver må være tre år gammel. Legg merke til, en tre år gammel kvige (hunn), en tre år gammel geit (hunn), og en vær (hann), hver tre år gamle. Og det er tre av dem. Tre hunndyr og to av dem, en hanndyr, se. Tre år gamle rene ofre (en kvige), en tre år gammel geit, og så en vær.

If you notice, everything there builds into a sign.
And now, I'm not supposed to preach doctrine from the platform here, and I'm sure that's close enough you can see.
Notice. And took two birds---one a pigeon, and one a turtledove---which are the same family, the pigeon and the turtledove. Now, he cut the go … sheep in two… He cut the ram and the goat, and the others---he divided them, cut them in half and laid them down. But the doves, he … and the pigeon he did not divide. That was… 'Course, anyone knows the Scripture knows that's divine healing, see. It's in both covenants. And so we find out he laid them in…
Healing's always by faith in the shed blood, always. And the old covenant had divine healing. How much more has the new covenant got, see? If the old covenant produced it, what about the new one---when it's a much better covenant, speaking bigger, higher things, greater things, better things---the new covenant.

Legg merke til at alt her bygger opp til et tegn.
Nå, jeg skal ikke forkynne doktriner fra plattformen her, men jeg er sikker på at dette er nært nok til at dere kan se det.
Legg merke til dette: Han tok to fugler—en due og en turteldue—som tilhører samme familie. Han halverte sauen, væren og geita, og delte dem. Men duene og turtelduene delte han ikke. Alle som kjenner Skriftene vet at dette symboliserer guddommelig helbredelse. Det finnes i begge pakter. Han la dem ned...
Helbredelse har alltid vært ved tro på det utøste blodet, alltid. Den gamle pakten hadde guddommelig helbredelse. Hvor mye mer har ikke den nye pakten? Hvis den gamle pakten produserte det, hva med den nye—som er en mye bedre pakt, som taler om større, høyere og bedre ting? Det er den nye pakten.

Now we find in this, that Abraham, when he did this, then notice what happened. Now, here's a great outstanding point (I don't want you to miss it): the confirmation of the covenant. In other words, it's a promise that, "I'm true to what I do, or what I say I'll do," God confirming it to Abraham. And he took those sacrifices and slayed them, and put them end-to-end together as he laid them down. And watched the birds off of them, so the birds wouldn't come down upon the fresh meat, until the sun was going down in the evening.

Vi ser her at Abraham, da han gjorde dette, la merke til hva som skjedde. Dette er et viktig poeng (jeg vil ikke at dere skal gå glipp av det): bekreftelsen av pakten. Med andre ord er det et løfte om at Gud bekrefter: "Jeg er trofast til det Jeg gjør, eller det Jeg sier Jeg skal gjøre," overfor Abraham. Han tok ofrene, slaktet dem, og la dem ende-til-ende. Han passet på at fuglene ikke kom ned på det ferske kjøttet, helt til solen gikk ned på kvelden.

And when the sun came down, or was going down, here He showed Abraham what He was going to do in the future, what was going to happen. Notice, He told Abraham… First thing he saw was a real horror of darkness come over him. First, a real heavy sleep fell upon him. Now that sleep represented death to all human beings. Every man has to die. Death to all human beings---that sleep come upon him. And before that went a real horror of blackness. And then went a furnace of fire. And then a little burning light went between the covenant, went between the sacrifices---divided it.
Now, what does that mean? It means that every human being has to die, and really after that deserves to go to hell. That's right, in darkness, outer darkness, separated from God. But the light came in, and went in between, dividing those sacrifices. If you understand, that covenant…

Da solen var på vei ned, viste Gud Abraham hva som skulle skje i fremtiden. Merk deg at Han først viste Abraham en virkelig skrekk av mørke som kom over ham. Først falt en tung søvn på ham. Denne søvnen representerte døden for alle mennesker. Alle må dø. Dette representerer døden for alle mennesker, og søvnen kom over ham med en virkelig skrekk av mørke. Deretter så han en ildovn, og deretter en liten brennende lysstråle som gikk mellom ofrene og delte dem.
Hva betyr dette? Det betyr at hvert menneske må dø og fortjener egentlig deretter å gå til helvete. Det er riktig, inn i mørket, det ytterste mørke, adskilt fra Gud. Men lyset kom inn og delte disse ofrene. Hvis du forstår den pakten...

Like we Americans, how do we make a covenant? Well, the first thing we do, we say… We're going to make some kind of a business deal, or something. We usually go out and eat, and sit down, and talk awhile, and then give our propositions, and then shake one another's hands. We say, "Shake on it." That's our covenant, that's our promise.
Now in Japan, you know how they make a covenant in Japan? They also have something to eat. Then they pick up a little cruse of salt, and they throw salt on each other. That's confirmation of the covenant. We shake hands and say, "It's sealed, old boy. I believe it. I'll stay with you. It's a promise." And Japanese … Japan, they throw salt on one another. "It's sealed, buddy. That's the end of it. It's the end of all strife." Then they've made the covenant, confirmed it by throwing salt on one another.

Hvordan inngår vi amerikanere en avtale? Først setter vi oss ned og snakker om forretningsforhold, kanskje over et måltid. Deretter gir vi våre forslag og til slutt håndhilser vi, som et tegn på at vi har inngått en avtale. Vi sier: "Shake on it," som betyr at avtalen er inngått og at vi står ved den.
I Japan har de en annen fremgangsmåte. Også der begynner de med noe å spise. Deretter tar de opp en liten krukke med salt og kaster salt på hverandre. Dette bekrefter avtalen. Deres måte å si "Det er forseglet, kompis. Jeg tror på det. Jeg blir med deg. Det er et løfte," er ved å kaste salt på hverandre. "Det er forseglet, det er slutten på all strid." Der har de inngått en avtale og bekreftet den ved å kaste salt på hverandre.

But in the old days … in the old days here's the way they made a covenant. We drawed an agreement. And we took the agreement---wrote it out like that---and then we killed a animal (the sacrifice), divided it and laid it out like it was in Abraham's time there, and then we stood in between this covenant, you and I, and we made a vow to God. "If we fail to keep this covenant, may we be as that dead sacrifice that died in our place. Let that blood of that sacrifice answer on us. May we die the same death if we fail to keep the covenant." Then it's all drawed out, or wrote out on a piece of script, like that. Then it's tore in two, like that. Now you take one half, and I take a half.
And now, you see, you cannot duplicate that at all, especially when it's wrote on sheepskin. See, you could not duplicate it at all. This has to exactly dovetail with that, to make it so. And then, when we come together… I'm carrying one part, you're carrying the other part. And then, when we come together and this covenant is to be made, and our vows is to be paid, then my piece of paper must exactly dovetail with your piece of paper. And therefore, you are the one that's with me in the covenant.

I gamle dager inngikk man en pakt på følgende måte. Vi skrev en avtale, og deretter ofret vi et dyr, delte det og la det ut, slik det ble gjort på Abrahams tid. Så stod vi mellom delene av denne pakten, du og jeg, og lovte Gud: "Hvis vi bryter denne pakten, må vi bli som dette døde offeret som døde i vårt sted. Må offerets blod komme over oss. Må vi dø den samme døden hvis vi ikke klarer å holde pakten." Deretter ble avtalen skrevet ut på et stykke skrift og revet i to. Du tok en halvdel, og jeg tok en annen.
Nå ser du at dette ikke kan dupliseres, spesielt når det er skrevet på saueskinn. Halvdelene må passe nøyaktig sammen. Når vi møtes, bærer du den ene delen og jeg den andre. Når pakten skal bekreftes og våre løfter skal holdes, må min del passe nøyaktig med din. På denne måten viser det at du er med meg i pakten.

What God was showing there He was doing, that God Himself was coming down to be made flesh, and He was going to be in the covenant. And God took Christ (the Spirit, God, Jehovah) took Christ at … on the cross, and He tore Him in two. He ripped out his soul and set it on high, and took the body and put it in the grave, and lifted up the body in the morning of the resurrection, and sent back the Spirit that was upon Him to be on the church. That's the same confirmation. In this last days, Jesus Christ the same yesterday, today, and forever---that same covenant---would have to be in the people.
How you going to get it through education? How you going to get it any way, besides the confirmation of the living, resurrected Jesus Christ, that's been raised up from the dead, and sitting in the Majesty on high tonight; with the same Spirit was upon Him that's upon Abraham's royal seed in the last days, confirming and proving that He's the same yesterday, today, and forever. Amen! Makes you feel religious, doesn't it?
There is the exact covenant. "Write my covenant upon their hearts." Jesus said, "The things that I do shall you also."

Det Gud viste var at Han Selv skulle bli kjøtt, og Han skulle være i pakten. Gud tok Kristus (Ånden, Gud, Jehova) på korset, og Han rev Ham i to. Han tok Hans sjel og lot den stige opp, la legemet i graven, og oppreiste legemet på oppstandelsens morgen, og sendte tilbake Ånden som var over Ham for å være over menigheten. Dette er den samme bekreftelsen. I de siste dager skal Jesus Kristus, den samme i går, i dag og for evig—den samme pakt—være i folket.
Hvordan skal man få det gjennom utdanning? Hvordan kan man oppnå det på noen annen måte enn gjennom bekreftelsen av den levende, oppstandne Jesus Kristus, som er reist opp fra de døde og sitter i Majestetens høyre hånd i kveld; med den samme Ånd som var over Ham, som er over Abrahams kongelige ætt i de siste dager, og bekrefter og beviser at Han er den samme i går, i dag og for evig. Amen! Det gjør deg religiøs, ikke sant?
Der er den eksakte pakt. "Skriv min pakt på deres hjerter." Jesus sa: "De tingene jeg gjør, skal dere også gjøre."

As we come up here to Sodom in a few minutes, watch how it is, how it takes place there, exactly how the promise is for the last day, and what He would do. He was confirming it, showing that He tore the body of Jesus apart, taking the Spirit, lifted up the body to the right hand of the throne of God, and sent down the other part---the part He tore out, the Spirit---upon us (which is called the Holy Spirit). And the very life that was in Christ is in you. That shows He's your redeemer. He's adopted you unto God. And now we are sons and daughters of God, with the Spirit of Christ. "The works that I do shall you do also. Greater than this shall you do; for I go unto my Father." Amen.

Når vi nå snart skal til Sodoma, se nøye på hvordan det skjer der, nøyaktig hvordan løftet for de siste dager blir oppfylt, og hva Han ville gjøre. Han bekreftet det ved å vise at Han rev Jesu kropp i stykker, tok Ånden, løftet opp kroppen til Guds høyre hånds trone, og sendte ned den andre delen---delen Han rev ut, Ånden---over oss (som kalles Den Hellige Ånd). Og det samme livet som var i Kristus, er i deg. Det viser at Han er din gjenløser. Han har adoptert deg til Gud. Og nå er vi Guds sønner og døtre, med Kristi Ånd. "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre. Større enn disse skal dere gjøre; for Jeg går til Min Far." Amen.

The Spirit that was in Him is on you, eternal life. He is the giver of eternal life. He is the redeemer to bring back that which fell in the fall in the human race, to bring back to God. And the Spirit that was in Christ is in you. And if the spirit of a villain was in me, I'd have guns. If the spirit of an artist was in me, I'd paint pictures. If the Spirit of Christ is in me, the works of Christ you'll do. Amen! That's right.
The life that is in Him is in you.

Ånden som var i Ham, er i deg, evig liv. Han er giveren av evig liv. Han er gjenløseren som bringer tilbake det som falt under syndefallet i menneskeslekten, tilbake til Gud. Og Ånden som var i Kristus, er i deg. Hvis ånden til en forbryter var i meg, ville jeg hatt våpen. Hvis ånden til en kunstner var i meg, ville jeg malt bilder. Hvis Kristi Ånd er i meg, vil jeg gjøre Kristi gjerninger. Amen! Det er riktig. Livet som er i Ham, er i deg.

Transfer the life from anything to another thing… If you could take the life of a pumpkin, and put it in a watermelon vine, it would bear pumpkins. Exactly. If you take the life out of a peach tree and put it in a pear tree, it'll bear peaches, because the life that's in the tree gives the evidence of it. And there's how the royal seed… Through Isaac come the natural seed that rejected it. In the cross from Ephraim to Manasseh it was transferred---the blessing---from the right hand to the left hand (or the left hand belonged to the left, the youngest to the oldest) through there; and turned the whole situation from the natural seed of Isaac---which rejected Christ---in the natural church today, which still rejects Him.

Overfør livet fra en ting til en annen... Hvis du kunne ta livet fra et gresskar og sette det inn i en vannmelonplante, ville den bære gresskar. Akkurat. Hvis du tar livet ut av et ferskentre og setter det inn i et pæretre, vil det bære ferskener, fordi livet i treet gir beviset. Og slik er det med den kongelige sæden... Gjennom Isak kom den naturlige sæden som avviste det. Ved korset fra Efraim til Manasse ble velsignelsen overført – fra høyre hånd til venstre hånd (eller venstre hånd tilhørte den yngste) – og dette snudde hele situasjonen fra den naturlige sæden av Isak, som avviste Kristus, til den naturlige menigheten i dag, som fortsatt avviser Ham.

But the spiritual royal seed of (God) that believes, the royal seed of Abraham which believes every word of God has the confirmation of a living, resurrected Jesus Christ in them. Oh, my!
See, the same thing it was. The whole church must be relation. When it was typed in the natural seed… Look, Isaac and Rebekah were first cousins---blood relation---same fathers, see. Fathers was brothers---made them blood cousins, the bride and the bridegroom. And in Adam and Eve, it was all Adam to begin with. God took a rib from his side, and made a woman. And He took the feminish spirit out of Adam, and put it in a woman.

Men den åndelige, kongelige sæden av Gud som tror, den kongelige sæden av Abraham som tror hvert Ord fra Gud, har bekreftelsen av en levende, oppstanden Jesus Kristus i seg. Å, min!
Se, det samme gjelder her. Hele menigheten må være i relasjon. Når det ble illustrert med den naturlige sæden... Se, Isak og Rebekka var fetter og kusine --- blodslektninger --- de hadde samme fedre, se. Fedrene var brødre --- gjorde dem til blodige søskenbarn, bruden og brudgommen. Og i Adam og Eva, var alt Adam fra begynnelsen av. Gud tok et ribbein fra hans side, og lagde en kvinne. Og Han tok den feminine ånden ut av Adam, og satte den i en kvinne.

Therefore, when a woman acts masculine, there's some … there's a perversion there somewhere. And when a man wants to be a big sissy, there's something wrong somewhere. God made a man and dressed him like a man, and a woman like a woman. He ever remains them to be that way. Amen. And when you see them doing something else, there's something wrong. It's perverted. And the whole thing has become a bunch of perverts. It's exactly right. The whole race, the whole generation, it's… The whole thing's a putrefied sore, as the Bible says. There's hardly soundness anywhere. You know that's the truth.
You can't find hardly among… Go out on the street, it's hard to find a real man---sissies as I ever seen. And women, they wear trousers, cut their hair, wear lipstick, smoke cigarettes, try to be a man. What do you want to be a man for? You're supposed to be a lady.
I seen a sign said, "Tables for Ladies" in a barroom. I said "You never had a customer. A lady won't go to such a place." No, sir. A lady won't. A woman might; but not a lady. She won't go to such a place. But there you are.

Derfor, når en kvinne oppfører seg maskulint, er det en pervertering et sted. Og når en mann oppfører seg som en femiklatt, er det noe galt. Gud skapte en mann og kledde ham som en mann, og en kvinne som en kvinne. Han ønsker at de skal forbli slik. Amen. Når du ser dem gjøre noe annet, er det noe galt. Det er pervertert. Hele samfunnet har blitt en gjeng perverterte. Det er helt sant. Hele rasen, hele generasjonen, det er… Det hele er et råttent sår, som Bibelen sier. Det er knapt noen sunnhet noe sted. Du vet at det er sant.
Du kan knapt finne… Gå ut på gaten, det er vanskelig å finne en ekte mann—mer femiklatter enn jeg noen gang har sett. Og kvinner, de går i bukser, klipper håret, bruker leppestift, røyker sigaretter, prøver å være en mann. Hvorfor vil du være en mann? Du skal være en dame.
Jeg så et skilt som sa "Bord for Damer" i en bar. Jeg sa "Dere har aldri hatt en kunde. En dame vil ikke gå til et slikt sted." Nei, sir. En dame vil ikke. En kvinne kan; men ikke en dame. Hun vil ikke gå til et slikt sted. Men der har du det.

See, God separated, cut… See, the body, the bride of Christ, has to come right back to the first… Now, Eve was… What was Eve? Her and Adam were the same. They were called "Adam." They were spirit. When He formed man the first time, He made them in his own image. And God is a spirit. "In the image of God created He him. Male and female created He them." He was…
And then, still there was no man to till the soil. Then God formed man out of the dust of the earth, and put this dual spirit into him. And that was the first Adam.

Gud skilte, kuttet... Legg merke til at Kristi legeme, Hans brud, må vende tilbake til det første... Nå, hva var Eva? Hun og Adam var ett. De ble kalt "Adam." De var ånd. Da Han først skapte mennesket, gjorde Han dem i Sitt eget bilde. Og Gud er en ånd. "I Guds bilde skapte Han ham. Mann og kvinne skapte Han dem."
Da var det fortsatt ingen til å dyrke jorden. Så formet Gud mennesket av jordens støv og satte denne dobbeltånden i ham. Dette var den første Adam.

Then when He separated Eve from Adam, Eve fell by disbelieving the Word. Right.
That's where the church failed today---disbelieving the Word. But in this case, to the royal seed called, predestinated to eternal life, the royal seed of Abraham---they believe that Word. I don't care what comes or goes, how much they laugh, who says this, that or the other, they're ordained to eternal life. Then she goes right straight back. Her and her lover, Christ, is one.
The life, the Spirit that's in Christ, is in the church. That's the eternal covenant here. See, God took the Spirit of Christ, tore it apart at the sacrifice at Calvary, and took that Spirit, lifted up the body, set it on the right hand of the throne of God in Majesty on high---that's everything in heavens is controlled by. And then the Spirit that was upon Him come back. The same Spirit---not another spirit---the same Spirit come upon Him to confirm the covenant to the royal seed

Da Han skilte Eva fra Adam, falt Eva ved å ikke tro på Ordet. Dette er riktig. Det er der menigheten har sviktet i dag—ved å ikke tro på Ordet. Men i dette tilfellet, for den kongelige ætten som er utvalgt og forutbestemt til evig liv, den kongelige ætten av Abraham—de tror på Ordet. Jeg bryr meg ikke om hva som skjer, hvor mye de ler, hvem som sier ditt eller datt, de er bestemt til evig liv. Da vender hun seg rett tilbake. Hun og hennes elskede, Kristus, er ett.
Livet, Ånden som er i Kristus, er i menigheten. Dette er den evige pakt her. Se, Gud tok Kristi Ånd, splittet den ved ofringen på Golgata, og tok den Ånd, løftet opp legemet, satte det ved den høyre hånd av Guds trone i overveldende Majestet—som styrer alt i himmelen. Og så kom Ånden som var på Ham tilbake. Den samme Ånd—ikke en annen ånd—den samme Ånd kom tilbake for å bekrefte pakten for den kongelige ætten.

in the last days. We're supposed to see it, according to the Scripture.
And before the bride of Christ can ever be taken up, there has to be a ministry just dovetails that exactly. Amen! I'm so glad to say tonight that I know that's the truth. Amen! Dovetailing, confirming the covenant---He confirmed it there; showed him what He was going to do, confirming the covenant. Now, any Bible scholar knows that's what He confirmed: the covenant to Abraham.
What was He doing? Showing in a figure what He was going to do with these sacrifices. And now, it's getting late. And I won't have time to divide these sacrifices. I'm going to maybe do that tomorrow night (but notice), show what they … what these sacrifices meant. But see, He confirmed it, showing that in the last days…

I de siste dager skal vi ifølge Skriften se det. Før Kristi brud kan tas opp, må det være en tjeneste som passer nøyaktig. Amen! Jeg er så glad for å kunne si i kveld at jeg vet det er sant. Amen! Den passer sammen og bekrefter pakten—Han bekreftet den der; viste ham hva Han skulle gjøre, og bekreftet pakten. Enhver bibelforsker vet at det var det Han bekreftet: pakten med Abraham.
Hva gjorde Han? Viste i et bilde hva Han skulle gjøre med disse ofrene. Nå blir det sent, og jeg har ikke tid til å dele disse ofrene. Kanskje jeg gjør det i morgen kveld (men legg merke til), vise hva disse ofrene betydde. Men se, Han bekreftet det, viste at i de siste dager...

Now anyone that ever read ancient history knows that that's the way they made a covenant. They wrote, and then tore it apart, and handed up one piece, and one another. They had to come back over a sacrifice, make their sacrifice. That's what Abraham did to the … down in Gerar, and so forth, when he went there where they offered … the altar … offered up their sacrifice, and made their agreements, and tore it apart like that. And God did the same thing showing there, that what He was going to do to…

Enhver som har lest gammel historie vet at det slik de inngikk en pakt. De skrev den ned, rev den i to deler, og hver part fikk sin del. For at pakten skulle være gyldig, måtte de komme tilbake over et offer og ofre sitt offer. Dette er hva Abraham gjorde i Gerar og andre steder, hvor de bygde et alter, ofret sitt offer, inngikk sine avtaler, og rev dem i to deler. Gud gjorde det samme for å vise hva Han skulle gjøre…

The question was, "Where's this seed You promised me? How am I going to be there? The people are laughing at me, saying, 'Abraham, father of nations, been fifteen years. Now you're eighty-five years old, or ninety. Where … where's all your children at? How many children you got now, father of nations?'" See, making fun of him.
But he staggered not. He stayed right with it. Made fun, said, "Father of nations, now let's see. How many children do you have at this time?" See, wanted to make fun because he was holding to God's promises, believing that He's able to keep what He promised. He's more than able. He's … He can provide his own sacrifice. He's Jehovah-jireh. He can provide, and make a way for what He promised. And He confirmed the covenant to him, by showing him how He was going to do it---taking Christ and tearing the life from Him, and send it down in the last days of…

Spørsmålet var: "Hvor er dette frøet Du lovet meg? Hvordan skal jeg komme dit? Folk ler av meg og sier: 'Abraham, far til mange folkeslag, det har gått femten år. Nå er du åttifem eller nitti år gammel. Hvor ... hvor er alle barna dine? Hvor mange barn har du nå, far til mange folkeslag?'" Se, de gjør narr av ham.
Men han vaklet ikke. Han holdt seg trofast til det. De gjorde narr og sa: "Far til mange folkeslag, la oss se. Hvor mange barn har du nå?" De ville gjøre narr fordi han holdt fast ved Guds løfter og trodde at Han er i stand til å oppfylle hva Han har lovet. Han er mer enn i stand. Han... Han kan gi sitt eget offer. Han er Jehova-jireh. Han kan sørge for og finne en måte å oppfylle det Han lovet. Og Han bekreftet pakten for ham ved å vise ham hvordan Han skulle gjøre det—ta Kristus og skille livet fra Ham, og sende det ned på de siste dager...

Oh, now, we finished that in Scripture this week to prove that to you, that this covenant has to be confirmed with the royal seed of Abraham, which are the people out of the Gentiles---not Jews---of people out of the Gentiles, for his name's sake, taking it for his name. The church that's got his name will come back into Him, because that's who she is, her life.

Nå, vi avsluttet dette i Skriften denne uken for å bevise for dere at denne pakten må bekreftes med Abrahams kongelige ætt, som er folket blant hedningene—ikke jøder—folk blant hedningene for Hans navns skyld, som tar det for Hans navn. Menigheten som har Hans navn vil komme tilbake til Ham, fordi det er hvem hun er, hennes liv.

Listen. When on the day of Pentecost… When the Holy Ghost fell on the day of Pentecost, the life was given to the church. And that church went right out and produced… They wrote behind that church a book of Acts, of what it did, because it was Christ in the Apostles.
Now, Jesus said in St. John 15, "I am the vine, ye are the branches." Now, the vine does not bear fruit; the branch bears fruit. It's energized by the vine. Well now, if that limb---first one come out on that tree---produced a book of Acts… If that ever puts out another limb, it'll be the same life.

Hør etter. På pinsedagen, da Den Hellige Ånd falt, ble livet gitt til menigheten. Denne menigheten gikk straks ut og forfattet i etterkant Apostlenes gjerninger, som beskriver hva den gjorde, fordi det var Kristus i apostlene.
Nå, Jesus sa i Johannes 15: "Jeg er vintreet, dere er grenene." Vintreet bærer ikke frukt; det er grenene som bærer frukt, men de får sin kraft fra vintreet. Dersom den første grenen på det treet produserte Apostlenes gjerninger, vil enhver ny gren få den samme livskraften.

A few months ago I was standing with my good friend, John Sharrit, up at Phoenix. I live in Tucson, as you know. And so, I was up to Phoenix. Brother John Sharrit, a very fine Christian brother … and he was real, real poor, and the Lord has blessed him…
And when I first went to Phoenix years ago he had no children, and he wanted children. And poor---working out on the street busting concrete, about twenty-five, thirty cents an hour. And he come down there. And he believed every word of the message. And he said, "Will you pray for me?" He's got five children now.

For noen måneder siden sto jeg sammen med min gode venn, Bror John Sharrit, i Phoenix. Som du vet, bor jeg i Tucson, men denne dagen var jeg i Phoenix. Bror John Sharrit er en svært fin kristen bror. Han var meget fattig, men Herren har velsignet ham.
Da jeg først dro til Phoenix for mange år siden, hadde han ingen barn, men han ønsket seg veldig barn. Den gangen var han fattig og jobbet på gaten med å bryte opp betong, og tjente omtrent tjuefem til tretti cent i timen. Han kom til meg og trodde på hvert ord av budskapet. Han spurte, "Vil du be for meg?" Nå har han fem barn.

And that … all besides that, he gives around three to four million dollars every year to the cause of Christ. That's right.
I was with him here, not long ago, looking over his cotton farm. He bought a whole county; had fifteen hundred Mexicans taking care of it. And was … fifteen years ago was busting concrete for twenty-five cents an hour.
And he took me out in his great citrus grove, and I seen the funniest looking tree there I ever seen in my life. It was some kind of a tree---it had all kinds of fruit on it. And I looked. And it had oranges, it had lemons, it had grapefruits, it had tangerines, it had tangelos. I think there was about nine different kinds of fruit, or ten. And I said, "What kind of a tree is that?"
"Oh," he said, "that's just a little experiment, Brother Branham."
I said, "Oh, I see." And I said, "They all living on that one tree?" I said, "What kind of a tree is it to begin with?"
He said, "It's an orange tree. That's a navel orange."
And I said, "It is?" I said, "What's these other fellows doing on there?"
And he said, "They're grafted into it."
I said, "Oh, I see." I said, "I understand." I said, "Now, next year everything will turn back to an orange, won't it?"
He said, "Oh, no. The lemon will bring forth a lemon." He said, "And the grapefruit will bring forth a grapefruit, and the tangerine will bring forth a tangerine."
I said, "Out of an orange tree?"
He said, "Yes, sir."
I said, "I don't see how you could do it."
He said, "It's all citrus fruit."
I said, "Well, praise the Lord! I see something."

Og i tillegg til det gir han rundt tre til fire millioner dollar hvert år til Kristi sak. Det stemmer.
Jeg var med ham for ikke lenge siden og så på bomullsgården hans. Han hadde kjøpt en hel kommune og hadde femten hundre mexicanske arbeidere til å ta vare på det. For femten år siden slo han betong for tjuefem cent i timen.
Han tok meg med ut i den store sitruslunden sin, og jeg så det rareste treet jeg noen gang har sett. Det var en slags trær, og det hadde alle slags frukt på seg. Jeg så at det hadde appelsiner, sitroner, grapefrukt, mandariner, tangelos og tror jeg, rundt ni eller ti forskjellige typer frukt.
Jeg spurte, "Hva slags tre er det?"
"Å," svarte han, "det er bare et lite eksperiment, Bror Branham."
Jeg sa, "Å, jeg skjønner. Lever alle disse fruktene på det samme treet? Hva slags tre er det egentlig?"
Han svarte, "Det er et appelsintre, en navel appelsin."
Jeg sa, "Er det? Hva gjør disse andre her?"
Han sa, "De er podet inn i det."
Jeg sa, "Å, jeg skjønner. Betyr det at alt vil bli til appelsiner neste år?"
Han svarte, "Å nei, sitronen vil fortsatt gi sitroner. Og grapefrukten vil gi grapefrukt, og mandarinen vil gi mandariner."
Jeg spurte, "Fra et appelsintre?"
Han svarte, "Ja, sir."
Jeg sa, "Jeg forstår ikke hvordan du klarte det."
Han svarte, "Alt er sitrusfrukt."
Jeg sa, "Vel, pris Herren! Jeg ser noe."

Look. Oh, brother! When that Holy Spirit come up into that vine and produced, from its vine, to the first branch, and they wrote a book of Acts behind it, if that tree ever puts forth another original limb she'll grow the same thing. It'll be Jesus Christ.
Now, we've got Methodists, Presbyterians, Baptists, Lutheran, everything else, grafted into it, bearing denominational fruit. But if it ever puts forth another branch, it'll be a genuine Christ-filled, Christ-centered Word of God.

Se. Å, bror! Når Den Hellige Ånd kommer opp i den vinranken og skaper, fra sin egen ranke, den første grenen, og de skrev en bok med Apostlenes gjerninger bak det, hvis det treet noen gang setter ut en ny opprinnelig gren, vil den frembringe det samme. Det vil være Jesus Kristus.
Nå har vi metodister, presbyterianere, baptister, lutheranere og alt mulig annet, podet inn i det, og det bærer konfesjonell frukt. Men hvis det noen gang setter ut en ny gren, vil det være en genuin Kristus-fylt, Kristus-sentrert Guds Ord.

And, remember. You remember the "Bride Tree" message if any of you takes the tape? How that the husbandman come forth, and it was bearing the wrong kind of fruit. So he cut it off, cut it off, keep cutting it back, cutting it back. But Joel said, "What the palmerworm left, the caterpillar eat; and what the palmer … caterpillar left, something else eaten." You find that them insects is the same insects, only in a different stage.
And what the Lutheran left, the Methodist eaten; and what the Methodist left, the Baptist eaten; and what the Baptist left, the Pentecostal's eaten. The whole thing's cut down.

Husk "Brudetreet"-budskapet, som noen av dere kanskje har på lydbånd. Der kom husbonden og oppdaget at treet bar feil type frukt. Så han beskar det gjentatte ganger. Joel sa: "Hva gnageren etterlot, åt gresshoppen; og hva gresshoppen etterlot, åt larven."
Disse insektene er i ulike stadier av utvikling. På samme måte har forskjellige konfesjoner vært involvert i denne prosessen: Hva lutheranerne etterlot, tok metodistene; hva metodistene etterlot, tok baptistene; og hva baptistene etterlot, tok pinsevennene. Hele treet ble til slutt beskåret ned.

But God said, "I will restore, saith the Lord, all the years. I'll send back another church in the last days. I will restore that original power again. In the evening time it shall be light."
Down in the heart of that tree, no matter how many branches is pruned off, will come forth the royal seed of Abraham. Hallelujah! God promised it. God'll do it. He said He would do it. "I will restore all the years that the denominations eat. I will restore all the years. I pruned the thing off; but yet there will come a vine out of the heart of it. He'll be like a tree that's planted by the rivers of water, a man that meditates in the Word of God day and night [not to a creed or a denomination], but meditates in the Word day and night. He'll be like a tree that's planted by the rivers of life. And his branches shall not wither. He'll bring forth his fruit in the season."
God promised it.

Men Gud sa: "Jeg skal gjenopprette, sier Herren, alle de årene. Jeg skal sende tilbake en annen menighet i de siste dager. Jeg skal gjenopprette den opprinnelige kraften igjen. På kvelden skal det være lys."
Dypt i hjertet av dette treet, uansett hvor mange grener som beskjæres, vil Abrahams kongelige sæd komme fram. Halleluja! Gud lovet det. Gud vil gjøre det. Han sa Han ville gjøre det. "Jeg vil gjenopprette alle de årene som konfesjonene har oppslukt. Jeg vil gjenopprette alle årene. Jeg beskar det, men likevel vil det komme en vinranke ut av hjertet av det. Han skal være som et tre plantet ved vannets elver, en mann som mediterer i Guds Ord dag og natt, [ikke til en trosbekjennelse eller en konfesjon], men mediterer i Ordet dag og natt. Han skal være som et tre plantet ved livets elver. Og hans greiner skal ikke visne. Han skal bære frukt i sin sesong."
Gud lovet det.

God tearing loose, pulling out, cutting apart, separating Himself, dividing Himself. He did the same thing on the day of Pentecost when the Holy Ghost come down. That pillar of fire come down that followed Israel. We all know that was the Logos. That was Christ. And when it come down on the day of Pentecost, what did it do? It divided itself, and tongues of fire sat upon each one of them---God dividing Himself among the people.
Oh, brother, you can be undivided with the same Spirit that was in Christ. "He that believeth on me, the works that I do shall he do also. Greater than this [or more than this, the right translation] for I go unto the Father. Yet a little while and the world seeth me no more. Yet you'll see Me; for I [personal pronoun], I'll be with you, even in you at the end-time, the consummation." Promised to do it, the seed of Abraham.
He's here now.

Gud river løs, trekker ut, skjærer fra hverandre, skiller Seg Selv, deler Seg Selv. Han gjorde det samme på pinsedagen da Den Hellige Ånd kom ned. Den ildstøtten som fulgte Israel kom ned. Vi vet alle at det var Logos. Det var Kristus. Og da Den kom ned på pinsedagen, hva gjorde Den? Den delte Seg, og tunger som av ild satte seg på hver enkelt av dem – Gud delte Seg blant folket.
Å, bror, du kan være udelt med den samme Ånd som var i Kristus. "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre. Enda større verk [eller flere verk, den riktige oversettelsen], for Jeg går til Faderen. Om en liten stund skal verden ikke se Meg lenger, men dere skal se Meg; for Jeg [personlig pronomen], Jeg skal være med dere, ja, i dere til enden av tiden, ved fullendelsen." Dette lovet Han å gjøre for Abrahams ætt.
Han er her nå.

We're here, a few days ago, celebrating the resurrection of Him. That God raised him up, we testify it, we sing it. And He might appear and do something that He did, just like He did before his resurrection.
We call it a fortuneteller, a devil, a Beelzebub, shut it out from the church. What do we do that for? Has to fulfill the Scripture: that in the Laodicean age, the Word, which was Christ, was put on the outside, knocking at the door trying to get some cooperation from somewhere, come in and make Himself known.

For noen dager siden feiret vi Hans oppstandelse. Vi vitner om at Gud reiste Ham opp, og vi synger om det. Han kan vise Seg og gjøre noe Han gjorde før Sin oppstandelse.
Vi kaller Ham en spåmann, en djevel, en Beelzebub, og stenger Ham ute fra menigheten. Hvorfor gjør vi det? For å oppfylle Skriften: at i Laodikea-alderen ble Ordet, som var Kristus, satt utenfor, bankende på døren og forsøkte å få samarbeid fra noen, for å komme inn og gjøre Seg kjent.

But there will come a branch out of there, just as certain as anything. I said to Brother Sharrit, "Then what kind of a branch will it bring forth next year? Will it be an orange? Will it be a lemon?"
"Yes, it'll be the original," he said. "When it brings forth a branch out of itself, it'll be an orange, just like it was at the beginning."
And when the real, living seed of Abraham come up, that same Spirit that was in Jesus Christ will live among them. Every word will be punctuated with an "Amen." They believe it. Not, "This is inspired, and that's not inspired"; they believe the whole thing, because it's the Word of God.

Men det vil komme en gren derfra, like sikkert som noe annet. Jeg sa til Bror Sharrit: "Hva slags gren vil den bære neste år? Vil det være en appelsin? Vil det være en sitron?"
"Ja, det vil være den opprinnelige," svarte han. "Når den bærer en gren ut av seg selv, vil det være en appelsin, akkurat som det var fra begynnelsen."
Og når den sanne, levende sæden av Abraham kommer opp, vil den samme Ånd som var i Jesus Kristus leve blant dem. Hvert Ord vil bli understreket med et "Amen." De tror det. Ikke: "Dette er inspirert, og det er ikke inspirert"; de tror på hele greia, for det er Guds Ord.

Do you believe it tonight, with all your heart? Amen. Done preached here now till I got … long time. Let's bow our heads just a minute. I'll finish this tomorrow night. I promised I wouldn't keep you. Jesus Christ the same yesterday, today, and for… A confirmed… It settled it with Abraham, when by faith he saw it. Went right on, staggered not in unbelief. He staggered not. Now what about his royal seed? We who claim (we Christians of this day), who claim to kiss the same cup that He drank from, having his same Spirit within us… And to see Him vindicate his promise of being here with us,

Tror du det i kveld, med hele ditt hjerte? Amen. Jeg har nå forkynt her en lang stund. La oss bøye våre hoder et øyeblikk. Jeg avslutter dette i morgen kveld. Jeg lovet at jeg ikke skulle holde dere for lenge. Jesus Kristus, den samme i går, i dag og for alltid. En bekreftelse... Det var avgjort med Abraham, da han i tro så det. Han fortsatte uten å vakle i vantro. Han vaklet ikke. Hva så med hans kongelige ætt? Vi som påstår (vi kristne i dag), som hevder å drikke av den samme kalken som Han drakk av, ha Hans Ånd i oss... Og se Ham stadfeste sitt løfte om å være her med oss,

the promise to make it fulfilled…
It's never been so. In all the ages we've never had it before. Search the history. Never did it appear. And where did it … supposed to go to in the last days? To the elect church---not to Babylon, not to Sodom. They had a messenger down there. But the Holy Spirit is the messenger to the elect church.
Now, God dwelling in human flesh, showing Himself the discerner of … the Word that discerns the thoughts and intents of the heart, Jesus Christ the same yesterday, today, and forever. He's Jehovah-jireh. He's already provided our sacrifice, and is confirming his covenant. He's keeping his covenant in the last days with the people.

Løftet om å gjøre det oppfylt... Det har aldri vært slik før. Gjennom alle tidsaldre har vi aldri hatt det før. Søk i historien. Aldri har det skjedd. Og hvor skulle det gå i de siste dager? Til den utvalgte menigheten—ikke til Babylon, ikke til Sodoma. De hadde en budbærer der. Men Den Hellige Ånd er budbæreren til den utvalgte menigheten.
Nå bor Gud i menneskelig kjøtt, og viser Seg som en som skjelner mellom... det Ordet som skjelner tanker og hjertets hensikter, Jesus Kristus, den samme i går, i dag og til evig tid. Han er Jehova-jireh. Han har allerede skaffet vårt offer og bekrefter Sin pakt. Han holder Sin pakt i de siste dager med folket.

Friends, we could talk here all night. Things that's been said, there's enough said.
There's people here that's sick, you need healing. Why don't you believe that? If I could heal you, I'd do it. Be praying. If I could heal you, I would do it. I cannot heal you. I'm … you notice I'm giving the service, the first night or two here, on praying for the sick. Now, it's not only for that. If there's any seed here that's ordained to life, the Holy Spirit will catch it. They'll see it. They'll know it. Now He's…
How many in here would raise your hands before God and say, "I believe it with all my heart, that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever; that He arose from the dead, and He's alive among us tonight, showing Himself to be among us, and I believe it is of God"? Would you raise your hands and say, "I truly believe it"?

Venner, vi kunne snakket her hele natten. Det som er blitt sagt, er tilstrekkelig sagt.
Det er folk her som er syke og trenger helbredelse. Hvorfor tror du ikke på det? Hvis jeg kunne helbrede deg, ville jeg gjort det. Be. Hvis jeg kunne helbrede deg, ville jeg gjort det. Jeg kan ikke helbrede deg. Legg merke til at jeg gir møtene, de første kveldene her, fokus på bønn for de syke. Nå, det er ikke bare for det. Hvis det finnes noen frø her som er forutbestemt til liv, vil Den Hellige Ånd gripe det. De vil se det. De vil vite det. Nå Han…
Hvor mange herinne vil løfte hendene før Gud og si: "Jeg tror det med hele mitt hjerte, at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid; at Han sto opp fra de døde og er levende blant oss i kveld, og viser Seg blant oss, og jeg tror det er av Gud"? Vil du løfte hendene og si, "Jeg tror det virkelig"?

Now, heavenly Father, they're in your hands. They are claiming that they are the seed of Abraham. They want … they want the blessings of God. And I told them in this simple little way. I started on my text and didn't get to finish it. But, Father, they see here in the confirmation to Abraham that You confirmed the promise to him, give him the confirmation.
Now, if the Spirit of Christ isn't in us, then we are nothing of Christ. And Christ's nature cannot be changed. And He's well told us, and promised us these things according to the Bible, in many places. Even the Old Testament promised it in Malachi 4, that how it would be in the last days; would turn the hearts of the children back to the faith of the fathers, the Pentecostal fathers---the original doctrine of the Bible, the original Word---that what it would do. And there'd be a sign, and this sign would confirm … be confirmed by the voice that would follow it---that You are here, and we believe You.

Nå, himmelske Far, de er i Dine hender. De hevder at de er Abrahams sæd. De ønsker Guds velsignelser. Jeg fortalte dem dette på en enkel måte. Jeg begynte på teksten min, men rakk ikke å fullføre den. Men, Far, de ser her i bekreftelsen til Abraham at Du bekreftet løftet til ham, gi ham bekreftelsen.
Nå, hvis Kristi Ånd ikke er i oss, så er vi ingenting av Kristus. Og Kristi natur kan ikke forandres. Han har klart sagt oss, og lovet oss disse tingene i henhold til Bibelen, mange steder. Selv Det Gamle Testamentet lovte det i Malaki 4: hvordan det skulle være i de siste dager; Det ville vende barnas hjerter tilbake til fedrenes tro, de penteskotale fedrene---den opprinnelige doktrinen i Bibelen, det opprinnelige Ordet---dette er hva det skulle gjøre. Og det ville være et tegn, og dette tegnet ville bli bekreftet av stemmen som ville følge det---at Du er her, og vi tror på Deg.

Now, Father, may Satan make his way out. We do not believe that we have any power, Lord. We don't claim to have power; we claim to have authority. We realize the little policeman on the street, with the little cap sitting on his head, a big car sweeping down through them broad ways at ninety miles an hour with three-hundred-horsepower motor---he hasn't got power to stop a one of them. They'd just crush him right down.
But just let him show that badge and lift his hands---brakes will squeal, and tires will hum. It's authority. The whole city's behind him. He's got authority; not power. He may not weigh a hundred pounds, but he's got authority.

Nå, Far, må Satan trekke seg tilbake. Vi tror ikke at vi har noen egen kraft, Herre. Vi påstår ikke å ha kraft; vi påstår å ha autoritet. Vi innser at en liten politimann på gaten, med en liten hatt på hodet, kan stå foran en stor bil som suser nedover brede veier i nitti mil i timen med en trehundre hestekrefters motor. Han har ikke kraft til å stoppe en eneste av dem; de ville bare knuse ham.
Men bare la ham vise sitt skilt og løfte hånden—bremser vil hvine og dekk vil suse. Det er autoritet. Hele byen står bak ham. Han har autoritet; ikke kraft. Han kan kanskje veie knapt femti kilo, men han har autoritet.

that's the way it is tonight, Lord. We come to Satan not with power, but with the authority, showing the blood and the confirmation of the covenant. He has no right to hold these sick people.
Looking upon them, and seeing them sweating it out, here… O God, if there's some way I could just get the message to them. If they could only see, Lord, just realize. Wake them up, Lord, one time, now, tonight. Let them see that You're the same God. You're confirming your Word. You keep it just as You promised. In these last days You said these things would happen; when the Son of man is being revealed that these things would take place. Grant it, Lord, and let them see that it's You. In Jesus' name, I pray. Amen.

Slik er det i kveld, Herre. Vi kommer til Satan, ikke med makt, men med Myndighet, og viser blodet og bekreftelsen av pakten. Han har ingen rett til å holde disse syke menneskene.
Mens vi ser på dem svette her… Å Gud, hvis det er en måte jeg bare kunne få budskapet til dem på. Hvis de bare kunne se, Herre, bare forstå. Vekk dem opp, Herre, én gang, nå, i kveld. La dem se at Du er den samme Gud. Du bekrefter Ditt Ord. Du holder det akkurat som Du lovet. I disse siste dager sa Du at disse tingene skulle skje; når Menneskesønnen blir åpenbart, skulle disse tingene finne sted. Skjenk det, Herre, og la dem se at det er Deg. I Jesu navn ber jeg. Amen.

You're such a nice audience. I just run past my time, see, and I didn't mean to do that. I told them I'd be out on time tonight, but I failed it because I… Now I'll finish my text tomorrow night, maybe, the Lord willing.
Now, here we are. You're people. We're all just human beings. We want to live. Everybody wants to live his time out. And I believe God'd want us to do that. I do believe it. Now, it isn't because there's no balm in Gilead. You know, it was said one time, "Why? Is there no balm in Gilead? Is there no prophet there?" Isaiah said, or I mean Elijah said, "Go ask him. Is it because there's no prophet in Israel? Why do you go to Ekron, up there, and their god Beelzebub? Why do you go up there (him being a Jew)? Why do you go up there?" Said, "Is it because there's no balm in Gilead? There's no physician there?"
Is there … is that the reason? Is that the reason? No, sir. We've got balm. The Holy Spirit's here. Yes, sir. The promise is ours. Now, you've just got to believe it. It's a day to where people's minds are so scattered they don't… I feel sorry for them. They don't know what to believe. One says this, and one says that. "Let every man's word be a lie, and mine be true," the Lord God said. That's right. Now, He cannot change his nature.

Dere er et fantastisk publikum. Jeg har brukt mer tid enn planlagt, og det var ikke meningen. Jeg sa at jeg skulle avslutte i tide i kveld, men jeg klarte det ikke. Nå fullfører jeg kanskje teksten min i morgen kveld, om Herren vil.
Her er vi nå. Dere er mennesker. Vi er alle bare menneskelige vesener. Vi vil leve. Alle ønsker å leve sitt liv fullt ut. Jeg tror Gud ønsker det for oss også. Jeg virkelig tror det. Det er ikke fordi det ikke finnes balsam i Gilead. En gang ble det sagt: "Hvorfor? Er det ingen balsam i Gilead? Er det ingen profet der?" Jesaja sa, eller jeg mener Elia sa: "Gå og spør ham. Er det fordi det ikke finnes noen profet i Israel? Hvorfor går dere til Ekron, der deres gud Beelzebub er? Hvorfor går dere dit (han som er en jøde)? Hvorfor går dere dit?" Sa: "Er det fordi det ikke finnes balsam i Gilead? Er det ingen lege der?"
Er det ... er det grunnen? Er det grunnen? Nei, sir. Vi har balsam. Den Hellige Ånd er her. Ja, sir. Løftet er vårt. Nå må vi bare tro det. I dag er folk så forvirret i sinnet. Jeg føler med dem. De vet ikke hva de skal tro. Noen sier det ene, andre sier det andre. "La hvert menneskes ord være løgn, og Mitt være sant," sa Herren Gud. Det er riktig. Han kan ikke endre Sin natur.

Now, I believe last night we started prayer card 1, wasn't it? We called up to about 20, or something like that, huh? Let's just change that procedure. Let's not have any prayer cards at all. Just … you just pray. A prayer card just gets you up here. But I feel his presence so, I just know He's here.
How many ever seen a picture of that angel of the Lord? So help me, when I meet you at judgment, it ain't two feet from where I'm standing, right here. That's right, it's here.

I tror vi startet med bønnekort nummer 1 i går kveld, ikke sant? Vi kalte opp til rundt 20, eller noe sånt? La oss endre den prosedyren. La oss ikke ha noen bønnekort i det hele tatt. Bare … du ber. Et bønnekort bringer deg bare opp hit. Men jeg føler Hans nærvær så sterkt, jeg vet bare at Han er her.
Hvor mange har noen gang sett et bilde av den Herrens engel? Så sant jeg står til regnskap ved dommen, den er ikke to fot unna der jeg står, akkurat her. Det stemmer, den er her.

Now, somebody that hasn't got prayer cards raise up your hand, and say, "I haven't got a prayer card, and yet I'm sick and needy." Why, just everywhere. All right.
Now, I tell you. What did that angel do up there that time? He turned his back … had his back turned to Abraham, which I was going to get to tonight and didn't do it … and where He said it would be the same thing at the coming of the Lord as it was at Sodom. We find out He had his back turned to the tent. And Sarah laughed at what He said, 'cause He told him, and she couldn't understand it---that just being a man out there eating the meat that she fried, drinking the milk from the cow, and eating its calf. And that was God.

Nå, noen som ikke har bønnekort, løft hånden og si: "Jeg har ikke bønnekort, men jeg er syk og trengende." Hvorfor, det er overalt. Greit.
Nå, jeg skal si dere noe. Hva gjorde den engelen der oppe den gangen? Han snudde ryggen… hadde ryggen vendt mot Abraham, som jeg hadde tenkt å komme inn på i kveld, men ikke gjorde… og hvor Han sa at det ville være det samme ved Herrens komme som det var ved Sodoma. Vi finner ut at Han hadde ryggen vendt mot teltet. Og Sara lo av det Han sa fordi Hun ikke kunne forstå det---at Han bare var en mann der ute som spiste kjøttet hun hadde stekt, drakk melken fra kua, og spiste kalven dens. Og det var Gud.

The Bible said it was.
Abraham said it was Elohim. That's right. Elohim, God. He vanished right before Abraham. And God called him Lord God, Elohim, all-sufficient One. "In the beginning…" the same word's used. Any scholar knows that. "In the beginning, God…" Look at the Hebrew. "Elohim."

Bibelen bekreftet det. Abraham sa at det var Elohim. Det stemmer. Elohim, Gud. Han forsvant rett foran Abraham, og Gud kalte ham Herren Gud, Elohim, den Allmektige. "I begynnelsen…" Det samme ordet er brukt der. Enhver lærd vet det. "I begynnelsen, Gud…" Se på det hebraiske. "Elohim."

Watch when Abraham said, "Lord God, Elohim"---same man, same person, showing that God would manifest Himself in human flesh to Abraham's seed, to confirm the covenant and do the same thing He did. See it? Same thing He did there. He's always a prophet that discerns the thoughts and intents of the heart because…
How many knows the Bible says that the Word of God discerns the thoughts that's in the heart? Now, if God will take at least three people in here tonight… Now, this is a challenge. If anybody don't think it's so, you come do it. If you don't, then don't say nothing about it, see. Now notice. Take at least three people---three is a confirmation---that's totally strangers, and if the Holy Spirit… If you'll just believe. That's all I ask you (to believe) to do, is believe that this Bible is the truth, and we're living in the last days, and this is the promise for the last days.

Når Abraham sa, "Herre Gud, Elohim" - samme mann, samme person, viste det at Gud ville åpenbare Seg i menneskelig kjøtt for Abrahams ætt, for å bekrefte pakten og gjøre det samme som Han gjorde der. Ser du det? Samme ting Han gjorde der. Han er alltid en profet som skjelner hjertets tanker og hensikter fordi…
Hvor mange vet at Bibelen sier at Guds Ord skjelner tankene i hjertet? Nå, hvis Gud vil bruke minst tre personer her i kveld… Dette er en utfordring. Hvis noen ikke tror det er sant, kom og gjør det. Hvis ikke, ikke si noe om det. Merk deg dette. Bruk minst tre personer - tre er en bekreftelse - som er totalt fremmede, og hvis Den Hellige Ånd… Hvis du bare vil tro. Det er alt Jeg ber deg (å tro) å gjøre, er å tro at denne Bibelen er sannheten, og at vi lever i de siste dager, og dette er løftet for de siste dager.

Remember, Abraham, or no one else seen any other sign, until the promised son came on the scene. Abraham seen all kinds of signs and things, up to that. But that was the last sign. He'll never break it, the continuity of God. The seed of Abraham, that's their last sign, see. That's the last… God … he knew right then that was Elohim. And Jesus come right back and said it would be that way, and here we are right here today on it, the same thing. People, this is truth.
I know… "God here in a little barn?", you said. Well, it's always been that way. He was born in a manger. There's hardly anyone would believe Him. But it's just those seed that believe, that's ordained to life, is all. "All the Father's given me will come to me." That's right. You don't have to worry about that. If their name's there, they'll see it, and how… They'll do it.

Husk at verken Abraham eller noen andre så noen andre tegn før den lovede sønnen kom på scenen. Abraham hadde sett alle slags tegn og undre frem til da. Men det var det siste tegnet. Gud vil aldri bryte kontinuiteten. Abrahams ætt, det er deres siste tegn, se. Det er det siste... Gud ... han visste da at det var Elohim. Og Jesus sa det skulle være slik, og her er vi i dag med det samme. Folkens, dette er sannheten.
Jeg vet... "Gud her i en liten låve?" sa du. Vel, det har alltid vært slik. Han ble født i en krybbe. Nesten ingen ville tro på Ham. Men det er bare dem som er utvalgt til liv som tror. "Alle de Faderen har gitt Meg skal komme til Meg." Det stemmer. Du trenger ikke bekymre deg for det. Hvis navnet deres er der, vil de se det, og hvordan... De vil gjøre det.

And--and another man there, and his little baby, the other night, they thought it was dead. And I was in Beaumont. And we called, went over. He laid his hands upon me, started crying, said, "Brother Branham, the Word of the Lord is with you. Just ask Him." At that very minute, the little baby come back to life, and started living again. There is the father sitting right there, a minister.
And this man, a car wrecked, and throwed him through the something or other, and over into a ditch, and concussed his little brain, and things. The Lord healed him, perfectly normal. They believed. They absolutely…

En annen mann var der med sin lille baby for noen kvelder siden. De trodde babyen var død. Jeg var i Beaumont, og vi dro over dit. Mannen la hendene sine på meg og begynte å gråte. Han sa, "Bror Branham, Herrens Ord er med deg. Bare spør Ham." I det øyeblikket kom babyen tilbake til livet. Der er faren som sitter der, han er en forkynner.
Denne mannen var i en bilulykke og ble kastet gjennom noe og ned i en grøft. Han fikk hjernerystelse og andre skader. Herren helbredet ham fullstendig, og han ble helt normal igjen. De trodde, og de trodde absolutt...

Now don't say I did it. I had nothing to do with it. Their faith in God, that's what did it. See? You have faith! All…
Jesus said, in Saint Mark 11:22, "Whatsoever thing! If you say to this mountain, 'Be moved,' and don't doubt in your heart, but believe that what you said will come to pass, you can have what you've said." But there it is, see. It's not a hope; it's a "know it."
And if He can prove Hisself alive, the One that made the promise can prove Hisself alive, and nothing else in the world can do it. Wake up! Shake yourself, real hard, your spirit. See? Nothing in the world can do it but God.
Now you can--you can judge it a evil one, if you want to. They judged Him evil, so they can still judge His spirit evil. They said, "He was a devil, doing that." Well, course, they got that reward.
You just believe. You can't heal. I can't heal. There is no man can heal. God is the healer.

Ikke si at jeg gjorde det. Jeg hadde ingenting med det å gjøre. Deres tro på Gud, det var det som gjorde det. Ser du? Du har tro! Alt...
Jesus sa i Markus 11:22: "Hva som helst! Hvis du sier til dette fjellet: ‘Flytt deg,’ og ikke tviler i ditt hjerte, men tror at det du sier vil skje, kan du få det du har sagt." Men der er det, ser du. Det er ikke et håp; det er en visshet.
Og hvis Han kan bevise at Han er i live, den Ene som ga løftet, kan bevise at Han er i live, og ingenting annet i verden kan gjøre det. Våkne opp! Rist deg selv, skikkelig hardt, i din ånd. Ser du? Ingenting annet i verden kan gjøre det, bare Gud.
Nå kan du dømme det som ondt, hvis du ønsker det. De dømte Ham som ond, så de kan fortsatt dømme Hans Ånd som ond. De sa: "Han var en djevel som gjorde det." Vel, selvfølgelig, de fikk den belønningen.
Du bare tro. Du kan ikke helbrede. Jeg kan ikke helbrede. Det er ingen mann som kan helbrede. Gud er helbrederen.

But if you can just realize that the very One that you serve, and separated yourself from the world to serve, the very One that you love; the very One that's going to stand in the Judgment, you in the Judgment with Him, to be judged, if His Presence can come right here and show that He's here!
Now His corporal body can't do it. When that comes, time is over. "As the lightning cometh from the East unto the West, so shall the coming of the Son of man be." But, His Spirit!
And the Church has come, look how it's come up; through justification, sanctification, baptism of the Holy Spirit; and now right into the rapturing time, to get the Church ready. Just exactly the way it promised, just the way the Church Ages are lined out, and we seen that, everything coming right down, and right down.
Pentecost is the last organization. That's according to Scripture. It'll be last organization, rejected with the rest of them; that's why there's an organization. No organizations is accepted to God. It's a… It's individuals, is the ones accepted to God.

Men hvis du kan innse at Den Ene du tjener, og som du har skilt deg fra verden for å tjene, Den Ene du elsker; Den Ene som vil stå i Dommen, og du skal vurderes med Ham, hvis Hans Nærvær kan komme hit og vise at Han er her!
Hans legemlige kropp kan ikke gjøre det. Når det skjer, er tiden over. "Likesom lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer." Men Hans Ånd!
Se hvordan Menigheten har utviklet seg; gjennom rettferdiggjørelse, helliggjørelse, dåpen i Den Hellige Ånd; og nå rett inn i bortrykkelsens tid for å gjøre Menigheten klar. Akkurat slik det ble lovet, akkurat slik Menighetsalderne er lagt opp, og vi har sett det, alt kommer rett ned mot oss.
Pinsebevegelsen er den siste organisasjonen. Det er ifølge Skriften. Den vil være den siste organisasjonen, avvist sammen med de andre; det er grunnen til at det er en organisasjon. Ingen organisasjoner blir akseptert av Gud. Det er... Det er individer som blir akseptert av Gud.

Now can't you believe His Presence now here? I'm just your brother, and now was sent, that God told me to come do this. Therefore, I believe Him. And if it wasn't written in the Word, for this age, I'd walk away from it. Anything that's not in that Word, I don't believe it. I--I wouldn't accept it. I don't say I wouldn't believe it, but I don't accept it; I don't understand it. But when it's in this Word, and a promise for this age, I understand it. Do you? [Congregation says, "Amen."--Ed.] May the Lord help us now. And you just… You reach up now, by faith, believe that in the… our presence… We're in His Presence, rather, now, is that same Jesus that made that promise.

Kan du ikke tro på Jesu nærvær her og nå? Jeg er bare din bror, og jeg ble sendt fordi Gud sa til meg at jeg skulle gjøre dette. Derfor tror jeg på Ham. Hvis det ikke var skrevet i Ordet for denne tidsalderen, ville jeg ha gått bort fra det. Alt som ikke er i Ordet, tror jeg ikke på. Jeg aksepterer det ikke. Jeg sier ikke at jeg ikke ville tro på det, men jeg aksepterer det ikke; jeg forstår det ikke. Men når det er i Ordet og en løfte for denne tidsalderen, forstår jeg det. Gjør du? [Menigheten sier: "Amen."--Red.] Måtte Herren hjelpe oss nå. Og du... Du strekker deg opp nå, i tro, og tror at vi nå er i Hans nærvær. Det er den samme Jesus som ga oss dette løftet.

And in the Bible here, the inspired Paul, who had the revelations in such abundance till he was made nervous, "And had trouble in the flesh, except he get exalted above the abundance of the revelations." See, he wrote the Bible, he was so inspired. He wrote the Books of the Bible. Like Moses, he was a prophet. So he, the Word come to him, and he wrote It, and was permitted into the Scriptures, sacred Writings. Now he was the one that--that--that says the… believes this, taught these things.

I Bibelen ser vi at den inspirerte Paulus, som hadde fått åpenbaringer i en slik overflod at det gjorde ham nervøs, "og hadde problemer med kjødet, for at han ikke skulle opphøyes på grunn av åpenbaringenes overflod." Han skrev Bibelen, fylt av inspirasjon. Paulus skrev Bibelens Bøker. Som Moses var han en profet. Ordet kom til ham, og han skrev det, og det ble tillatt som en del av Skriften, de hellige Skriftene. Han var den som trodde, lærte og forkynte disse tingene.

Now remember that Christ is risen from the dead and is among us. And get that in your mind, Christ raised from the dead and is among us.
Now, we have seen all kinds of great moves, and shouting and praising God; all fine. We've spoke in tongues and prophesied, and all. We've seen all that. That's fine. That comes right along with It.
But, remember, the last thing is His Divine Presence, the Word Itself. He is the Word. The Head, the Word, It's coming to the Body. See? And then that Word, in Hebrews the 4th chapter, said, "The Word of God is sharper, more powerful than a two-edged sword, and a discerner of the thoughts and intents of the heart." Now take that Scripture and run it right back from the beginning of the prophets, run it right on down through Jesus Christ, and see if that isn't the same thing, the same thing, that He is known as the Messiah.
Now it's not some man here is the Messiah. It's the Holy Spirit is the Messiah. Christ and the Holy Spirit is the same thing, so here It is here now just working in the flesh, getting the Body ready for the rapturing grace. Believe it, friends.
Lord God, please let it happen tonight.

Husk at Kristus er oppstanden fra de døde og er blant oss. Få det klart for deg: Kristus er oppstanden og er blant oss.
Vi har sett ulike store bevegelser, roping og lovprisning til Gud; alt sammen bra. Vi har talt i tunger og profetert, og alt det der. Vi har sett alt dette. Det er fint, det hører med. Men husk, det siste er Hans Guddommelige Nærvær, Ordet Selv. Han er Ordet. Hodet, Ordet, kommer til Legemet. Ser du? Og det Ordet, i Hebreerne kapittel 4, sier: "Guds Ord er skarpere, mer kraftfullt enn et tveegget sverd, og dømmer hjertets tanker og råd." Ta nå den Skriften og følg den helt tilbake fra profetene, gjennom Jesus Kristus, og se om det ikke er det samme. Det er det samme, slik Han er kjent som Messias.
Det er ikke en mann her som er Messias, det er Den Hellige Ånd som er Messias. Kristus og Den Hellige Ånd er det samme, så her er Han nå og arbeider i kjødet, og forbereder Legemet for opprykkelsens nåde. Tro det, venner.
Herre Gud, la det skje i kveld.

Now in the Name of Jesus Christ, I take every spirit in here under my control, for the glory of God. I say that so that you'll understand. See, don't you…
If you're doubting, you--you, it's not good to stay very long, 'cause many people sitting here, no doubt, has seen what happens sometimes to unbelievers. It'll go from one to another, like it did in the Bible.

Nå, i Jesu Kristi Navn, tar jeg kontroll over hver ånd her inne for Guds ære. Jeg sier dette slik at dere skal forstå. Ser dere, hvis dere tviler, er det ikke bra å bli værende lenge. Mange her inne har sikkert sett hva som noen ganger kan skje med vantro. Det kan gå fra en person til en annen, slik det gjorde i Bibelen.

How many of you here is praying, knows that I'm a stranger, don't know nothing about you? Raise up your hands, that you are praying, so you know I don't know nothing about you.
You, that man sitting there with the black tie on, looking at me right here.
Now look. See that Light? Can't you see That? Just a amber, goldish-green Light down here!
Do you believe me to be His servant, sir? If God can reveal to me what your trouble is, do you believe, you would believe me with all your heart, you'd believe it was God? Would you do it? Would you believe your healing would come? You have a prayer card? No, you don't have it. You don't need it. Your trouble is in your ear. If that's right, raise up your hand. It was in your ear; it isn't now, if you believe it. I don't know the man, never seen him.

Hvor mange av dere her som ber, vet at jeg er fremmed og ikke kjenner noe til dere? Rekk opp hånden hvis dere ber, så jeg vet at jeg ikke vet noe om dere.
Du, mannen som sitter der med det svarte slipset og ser på meg.
Nå se her. Ser du Lyset? Kan du ikke se Det? Bare et ravfarget, gullen-grønt Lys her nede!
Tror du at jeg er Hans tjener, sir? Hvis Gud kan åpenbare for meg hva ditt problem er, vil du da tro, tro det med hele ditt hjerte, at det var Gud? Vil du gjøre det? Vil du tro at din helbredelse vil komme? Har du et bønnekort? Nei, du har det ikke. Du trenger det ikke. Problemet ditt er i øret. Hvis det er riktig, løft hånden. Det var i øret ditt; det er det ikke nå, hvis du tror det. Jeg kjenner ikke mannen, har aldri sett ham.

Now here is a man sitting right next to you. He's kind of praying. He is praying for something wrong with him. Look at me, sir. You have a prayer card? [The brother says, "No."--Ed.] You don't. You believe me to be God's servant? ["Yes."] You believe what I've told you, the Truth? ["Yes, sir."] You believe it's the Presence of Jesus Christ? ["Yes, sir."] You believe your back is going to be all right from now on? You do? Raise up your hand. If you will believe! See?
Now ask the man. I never seen him in my life. He never touched me. He is twenty feet from me. What did he touch? That fulfills the Scripture. He touched the High Priest. He was sitting there, praying to be healed. See, he touched the High Priest that can be touched by the feeling of our infirmities. See?

Her sitter en mann rett ved siden av deg. Han ber stille. Han ber om helbredelse. Se på meg, sir. Har du en bønnekort? [Bror sier, "Nei."--Red.] Det har du ikke. Tror du at jeg er Guds tjener? ["Ja."] Tror du det jeg har sagt, er Sannhet? ["Ja, sir."] Tror du det er Jesu Kristi Nærvær? ["Ja, sir."] Tror du at ryggen din vil bli bra fra nå av? Gjør du det? Løft hånden din. Hvis du vil tro! Ser du?
Spør mannen. Jeg har aldri sett ham i mitt liv. Han har aldri rørt ved meg. Han er tjue fot unna meg. Hva rørte han ved? Det oppfyller Skriften. Han rørte ved Ypperstepresten. Han satt der og ba om helbredelse. Ser du? Han rørte ved Ypperstepresten som kan røres ved følelsen av våre skrøpeligheter. Ser du?

Now, what do you think, young man sitting back there, a young fellow looking at me so straight? Do you believe God healed that kidney trouble you got? You do? Raise up your hand, if you believe it. You want to stop that habit you got, too, throw them cigarettes away? Wave your hand like this if you do. Then lay it down and forget it. Jesus Christ healed you. If thou canst believe!
Right across from you, there is sitting a lady with glasses on. She is suffering with nervous trouble. Do you believe that God will heal you, lady? Raise up your hand if you believe it. All right.
Will you do me a favor? There is a little lady sitting right next to you, is suffering with a female trouble, lady's trouble. That's right, lady. Raise up your hand, if that's so. Drainage. Lay your hand over on her, that she'll get well, 'cause she believes.

Hva mener du, unge mann som sitter der bak, den unge karen som ser så rett på meg? Tror du Gud har helbredet den nyrelidelsen du har? Gjør du det? Løft hånden din hvis du tror det. Vil du også slutte med den vanen du har, kaste bort sigarettene? Vift med hånden slik hvis du vil. Legg det så ned og glem det. Jesus Kristus har helbredet deg. Hvis du kan tro!
Rett overfor deg sitter en dame med briller. Hun lider av nervøse plager. Tror du Gud vil helbrede deg, dame? Løft hånden hvis du tror det. Bra.
Vil du gjøre meg en tjeneste? Det sitter en liten dame rett ved siden av deg, hun lider av en kvinnesykdom. Det stemmer, dame. Løft hånden hvis det er korrekt. Utflod. Legg hånden din på henne slik at hun kan bli bra, for hun tror.

Say, then sitting next to her, one, two, there It's right over that other lady sitting right next to her. She is suffering with her legs, trouble with her legs. You believe that God will heal your legs? Raise up your hand. There you are. See?
You believe Him to be Jesus Christ the same yesterday, today, and forever? [Congregation says, "Amen."--Ed.]
You believe, sitting there? Right behind this man sitting here in front, the lady that's sitting here? Do you believe that God… You got two dangerous things. One of them is cancer; the other one, it's arthritis. You believe that God will heal you. If you will, raise up your hand and say, "I--I believe." All right, believe.
Do you believe? He is confirming the covenant.

Se, så sitter det noen ved siden av henne, én, to, der. Det er rett over den andre damen som sitter rett ved siden av henne. Hun lider av problemer med bena sine. Tror du at Gud vil helbrede bena dine? Løft hånden din. Der er du. Ser du?
Tror du på Ham som Jesus Kristus, den samme i går, i dag og for alltid? [Forsamlingen sier: "Amen."--Red.]
Tror du, som sitter der? Rett bak denne mannen som sitter her foran, damen som sitter her? Tror du at Gud… Du har to farlige tilstander. En av dem er kreft; den andre er leddgikt. Tror du at Gud vil helbrede deg? Hvis du gjør det, løft hånden din og si: "Jeg—jeg tror." Greit, tro.
Tror du? Han bekrefter pakten.

Here is a lady sitting here looking at me, right behind this man. She has got on a red-looking dress of some sort. Red, up here; a sweater, it might be. She is too far; it's dim out there. After, see, that makes you so weak, the whole thing just begins to turn kind of a milky color around through the room.
But, there, stands up over her. See that Light? She is praying about something. If Jesus Christ will reveal to me what you're praying about, will you believe with all your heart? You will? I'm a stranger to you, and you're a stranger to me. But you got in contact with the High Priest, 'cause the signal that He gives me is right over you, see, see, the sign. I know it is.
You have a tremendous nervous trouble that you suffer with. And also you've got a goiter on the throat, that you're suffering with. If that's right, raise up your hand.
You say, "You can see that."

Her sitter en dame og ser på meg, rett bak denne mannen. Hun har på seg en rødfarget kjole eller en rød genser. Hun er for langt unna og det er dempet belysning der ute. Etterpå, ser du, dette gjør deg så svak at alt begynner å føles som en melkeaktig uklarhet i rommet.
Men, der, over henne ser du Lyset? Hun ber om noe. Hvis Jesus Kristus vil åpenbare for meg hva du ber om, vil du da tro med hele ditt hjerte? Vil du? Jeg er en fremmed for deg, og du er en fremmed for meg. Men du kom i kontakt med Ypperstepresten, for signalet Han gir meg er rett over deg, ser du, ser du, tegnet. Jeg vet at det er.
Du lider av en enorm nervøsitet. I tillegg har du en struma på halsen som du sliter med. Hvis dette er riktig, løft hånden din.
Du sier, "Det kan du se."

All right, you come… You're not from here. You come… You're not from this country here, this place. You come from Memphis. That's right.
The lady sitting next to you, she also come from Memphis. Do you believe with all your heart, lady? You believe that God can heal you? Do you believe me to be His prophet, or His servant? That stumbles people, see. You believe me to be His servant? You believe it's God that's what's doing this talking? You know I wouldn't know nothing about you. You believe it would be God then? All right. You believe with all your heart. And got, what you're suffering with, you got a… you got trouble with your throat, also. And another thing, you've got a knot, a growth in your side. Do you believe that God can tell me which side it's in? If it is, raise up your hand if I tell you the truth. It's in the right side. See? See? Do you believe God can tell me who you are? Will that help you? You are Mrs. Cox. That's right. See? Go back, see.
Do you believe? All of you believe now? [Congregation rejoices and says, "Amen."--Ed.] See, that's the confirming of the covenant to the Seed of Abraham, if you can believe! See?

Greit, du kommer… Du er ikke herfra. Du kommer… Du er ikke fra dette landet, dette stedet. Du kommer fra Memphis. Det stemmer.
Damen som sitter ved siden av deg, hun kommer også fra Memphis. Tror du av hele ditt hjerte, dame? Tror du at Gud kan helbrede deg? Tror du at jeg er Hans tjener? Det får noen mennesker til å snuble, forstår du. Tror du at jeg er Hans tjener? Tror du at det er Gud som taler nå? Du vet at jeg ikke kunne vite noe om deg. Tror du da at det er Gud? Greit. Tror av hele ditt hjerte. Du har det, som du lider av, du har problemer med strupen. Og i tillegg har du en knute, en svulst på siden. Tror du at Gud kan fortelle hvilken side den er på? Hvis det er riktig, løft hånden hvis jeg taler sannhet. Den er på høyre side. Ser du? Ser du? Tror du at Gud kan fortelle meg hvem du er? Vil det hjelpe deg? Du er fru Cox. Det er riktig. Ser du? Gå tilbake.
Tror dere? Tror dere alle nå? [Menigheten gleder seg og sier: "Amen.”--Red.] Ser du, det er bekreftelsen av pakten til Abrahams sæd, hvis dere kan tro!

Here, there is a little woman laying out here on the stretcher. Can you hear me, lady, laying on that stretcher? Yeah. I cannot heal you. I know nothing about you; you're just a stranger to me. But do you believe that Jesus Christ can reveal to me what your trouble is? Would that help you? Would, it would? If you lay there, you're going to die. You only have one chance to live, that's accept Christ. You have cancer. That is right. You believe that God will make you well now? You do? Raise up your hand if you believe it. All right. In your place, the only thing that you could do, would be rise up out of that bed; and take up what you're laying on, and go home, claiming your faith in God, as the Seed of Abraham. Rise up, in the Name of Jesus.
See, she raises up, to take her promise in God.

Her ligger det en liten kvinne på båren. Kan du høre meg, frue, som ligger på den båren? Ja. Jeg kan ikke helbrede deg. Jeg vet ingenting om deg; du er bare en fremmed for meg. Men tror du at Jesus Kristus kan åpenbare for meg hva ditt problem er? Ville det hjelpe deg? Ville det? Hvis du blir liggende der, kommer du til å dø. Du har bare én sjanse til å leve, og det er å ta imot Kristus. Du har kreft. Det er riktig. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk nå? Gjør du det? Løft hånden din hvis du tror. Greit. I din situasjon er det eneste du kan gjøre, å reise deg opp fra den sengen, ta det du ligger på, og gå hjem, og erklære din tro på Gud som Abrahams sæd. Reis deg opp, i Jesu Navn.
Se, hun reiser seg opp, for å ta sitt løfte i Gud.

How many the rest of you believe it with all your heart now?
Stand up. You got strength; God will give you strength. Rise up, to your feet. There she is, up, off of the stretcher.
Now the rest of you wants to receive Jesus Christ, stand up on your feet. Stand up on your feet. Stand up, everywhere, accept Jesus Christ as your healer.
Lord Jesus, heal every one of them. Grant it, Lord.

Hvor mange av dere andre tror det med hele hjertet nå? Stå opp. Du har styrke; Gud vil gi deg styrke. Reis deg opp på føttene. Der er hun, oppe og av båren.
Nå, dere andre som vil ta imot Jesus Kristus, stå opp på føttene. Stå opp på føttene. Stå opp, overalt, og ta imot Jesus Kristus som deres helbreder.
Herre Jesus, helbred hver enkelt av dem. Gi det, Herre.