Detaljer

Han Skulle Gå Denne Veien

 
Norsk tittel: Han Skulle Gå Denne Veien
Original tittel: He Was To Pass This Way
Dato: 1964-03-21
Sted: Baton Rouge, Louisiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT
Oppsett:
PDF
  • PDF A4
  • PDF A5

Engelsk:

1
Let us just remain standing for a few moments, as we read God's word. I was thinking… After all that introduction I'd really have to live a real life to live that up, wouldn't I? That's men that love you.
Over in the book of St. Luke, the 19th chapter, I want to read just a portion of this Scripture---the first five verses.
And Jesus entered and passed through Jericho.
And, behold, there was a man named Zacchaeus, which [had] was a chief among the publicans, and he was rich.
And he sought to see Jesus who he was; and he could not for the press, because he was little of stature.
And he ran before, and climbed up into a sycamore tree to see him: for he was to pass that way.
And when Jesus came to the place, he looked up, and saw him, and said unto him, Zacchaeus, make haste, … come down; for today I must abide at thy house.
And he made haste, and came down, and received him joyfully.
And when they saw it, … all murmured, saying, That he was gone to be the guest of a man which was a sinner.
And Zacchaeus stood, and said unto the Lord; Behold, Lord, the half of my goods I give to the poor; and if I have taken any thing from any man by false accusation, I restore him fourfold.
And Jesus said unto him, This day is salvation come to this house, forsomuch as he also is a son of Abraham.
For the son of man is come to seek and to save that which was lost.
Let us pray.

Norsk:

1
La oss stå oppreist et øyeblikk mens vi leser Guds Ord. Etter en slik introduksjon må jeg virkelig leve et liv som fortjener den, ikke sant? Det er menn som elsker deg.
I St. Lukas' bok, kapittel 19, vil jeg lese de første fem versene:
Og Jesus kom inn og gikk gjennom Jeriko.
Og se, det var en mann ved navn Sakkeus, en overtoller, og han var rik.
Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke for folkemengden, fordi han var liten av vekst.
Han løp da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se Ham, for Han skulle gå den veien.
Da Jesus kom til stedet, så Han opp og sa til ham: "Sakkeus, skynd deg og kom ned, for i dag må Jeg bli i ditt hus."
Og han skyndte seg ned og tok imot Ham med glede.
Da de så det, mumlet alle og sa: "Han har tatt inn hos en syndig mann."
Men Sakkeus stod fram og sa til Herren: "Se, Herre, halvparten av det jeg eier, gir jeg til de fattige, og dersom jeg har tatt noe fra noen ved falsk anklage, gir jeg det fire ganger tilbake."
Jesus sa til ham: "I dag er frelse kommet til dette hus, fordi også han er en Abrahams sønn.
For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt."
La oss be.
2
Our heavenly Father, we are grateful to Thee this morning because You are still seeking to save the sons of Abraham, that which is lost. We pray, heavenly Father, that You will receive our humble prayer, and bless our gathering together here today. And may it not be in vain, but may the great Holy Spirit teach us the way of life; knowing this, that we must stand in his presence some day to give an account of what we've done with this life. Bless us together, now, as we further wait on Thee. In Jesus' name. Amen. Be seated.
2
Himmelske Far, vi er takknemlige til Deg i dag, for Du søker fortsatt å frelse Abrahams sønner, det som er tapt. Vi ber, himmelske Far, at Du vil motta vår ydmyke bønn og velsigne vår samling her i dag. Må dette ikke være forgjeves, men at Den Hellige Ånd lærer oss livets vei; vel vitende om at vi en dag må stå i Hans nærvær for å avlegge regnskap for vårt liv. Velsign oss nå mens vi venter på Deg. I Jesu navn. Amen. Vær så god, sitt ned.
3
I'm sure happy to have good friends---people who believe, and believe the efforts that you're trying to put forth. If I had any other objective, just merely to be different, why, I would be a real sinner. But my objective is to magnify Jesus Christ. And something that's in a man when you have a message from God: you cannot stop yourself, there's something in you pulsating, it goes on anyhow. You can't slow it up, stop it, or start it. It stops, and starts, and slows up you, see. It's the one that has control. Thanks to these fine brethren, for their testimony of our Lord Jesus. They wasn't speaking of me. Of course not. They were speaking of Him.
3
Jeg er virkelig glad for å ha gode venner—folk som tror, og som tror på innsatsen du prøver å legge ned. Hvis jeg hadde noen annen hensikt enn å fremheve Jesus Kristus, ville jeg vært en virkelig synder. Men mitt mål er å opphøye Jesus Kristus. Når en mann har et budskap fra Gud, kan han ikke stoppe seg selv; det er noe i ham som pulserer og fortsetter uansett. Du kan ikke sakke det ned, stoppe det eller starte det. Det styrer deg. Jeg takker disse gode brødrene for deres vitnesbyrd om vår Herre Jesus. De snakket ikke om meg. Selvfølgelig ikke. De snakket om Ham.
4
Like I was reading a little article here not long ago about Mr. Moody. Said Chicago was going … newspaper was going to write an editorial on him. And they sent someone out to find out why people gathered to hear Mr. Moody. And the editorial… Mr. Moody is like myself. He didn't have enough education to read the editorial, so his manager had to read it. Mr. Moody was a shoe cobbler formerly, and he was called of God for a message of the hour.
And so, the manager was reading the editorial, and it said, "Why would anybody go to hear Dwight Moody?" Said, "The first place, he's the ugliest man I ever seen." And said, "He's bald-headed, and long whiskers," and so forth. And said, "And he whines when he talks. His grammar is the worst I ever heard, and…" Oh, it was just carrying on like that.
Said Mr. Moody just shrugged his shoulders and said, "Certainly not. They come to see Christ." So I think that's just the answer. It's Christ that we want to see. "If I be lifted up I'll draw all men unto me."
4
Jeg leste nylig en liten artikkel om Mr. Moody. Det sto at en avis i Chicago planla å skrive en leder om ham. De sendte ut noen for å finne ut hvorfor folk samlet seg for å høre Mr. Moody. Mr. Moody, som meg, hadde ikke nok utdanning til å lese lederen selv, så hans manager måtte lese den for ham. Mr. Moody var opprinnelig en skomaker, men han ble kalt av Gud for å bringe et budskap for sin tid.
Manageren leste lederen, og der sto det: "Hvorfor vil noen høre på Dwight Moody?" "For det første," fortsatte den, "er han den styggeste mannen jeg noen gang har sett. Han er skallet med lange skjegg, og han klager når han snakker. Grammatikken hans er den verste jeg har hørt." Og det fortsatte i den stilen.
Mr. Moody bare trakk på skuldrene og sa, "Selvfølgelig ikke. De kommer for å se Kristus." Og jeg tror det er det riktige svaret. Det er Kristus vi ønsker å se. "Hvis Jeg blir løftet opp, vil Jeg trekke alle mennesker til Meg."
5
I was thinking, after visiting here in the city, and finding that the people---how nice they've been, what a nice meeting we're having up here at this Denham Springs High School, or school auditorium---I was thinking the people here are something like the coffee here. My! It's not quantity; but it's quality. Whole lot in one of them cups!
I remember my first time landing at the airport out here (the brother that was coming to get me is sitting here), and a little French girl there. I asked for a hamburger and a cup of coffee. I never drank it till I was about thirty-eight years old---I ought to knowed better. But … and Brother Brown (I guess he's here this morning, somewhere. He's sitting right here), and he liked it so well. And he got me … I had a ministerial breakfast at seven o'clock, and one at eight o'clock, one at nine o'clock. You couldn't eat all that, so they poured coffee, and I got to sipping it. And first thing, I got to drinking it.
So I asked this girl, I told her I wanted a hamburger and a cup of coffee. When they brought the little cup out I thought, "My, my. They're sure tight on their coffee around here." First drink, first swallow, I tell you (oh, my!), I had to fight for breath.
That little lady said, "You must be a Yankee." She said, "I'll fix you a Yankee cup."
5
Etter å ha vært på besøk her i byen og opplevd hvor hyggelige folkene er og hvor fint møtet på Denham Springs videregående skole, eller skolens auditorium, har vært, tenkte jeg at menneskene her er litt som kaffen. Du verden! Det handler ikke om mengden, men om kvaliteten. Mye i en liten kopp!
Jeg husker første gang jeg landet på flyplassen her (broren som skulle hente meg sitter her). Der var det en liten fransk jente. Jeg ba om en hamburger og en kopp kaffe. Jeg hadde aldri drukket kaffe før jeg var rundt trettito år gammel – burde ha visst bedre. Men Bror Brown (jeg tror han er her i dag, han sitter rett her) likte det så godt. Han fikk meg til å drikke det. Jeg hadde en prestefrokost klokken syv, en annen klokken åtte, og enda en klokken ni. Man kunne ikke spise alt det, så de helte kaffe, og jeg begynte å nippe til det. Først ting, så begynte jeg å drikke det.
Jeg ba denne jenta om en hamburger og en kopp kaffe. Når de kom med den lille koppen, tenkte jeg: "Oj, de er virkelig sparsommelige med kaffen her." Første slurk, jeg sier deg (wow!), jeg måtte kjempe for å få puste.
Den lille damen sa: "Du må være en Yankee." Hun sa: "Jeg skal lage en Yankee-kopp til deg."
6
So that's the way I find the people. Maybe not the greatest crowds I've ever spoke to, but real genuine quality. I'm grateful for that, a listening audience---somebody who sits and pays attention to what you're saying. That's what I want you to do. Examine what a man says by the Word of God. And if it isn't right, then it isn't right. That's all. If it is the word of God, then God's got to testify of his Word, because He promised to. So, that's the way we like to examine these things to find out.
6
Slik finner jeg folk. Kanskje ikke de største folkemengdene jeg har talt til, men ekte kvalitet. Jeg er takknemlig for det, et lyttende publikum—noen som sitter og følger med på hva du sier. Det er det jeg ønsker at dere skal gjøre. Vurder det en mann sier etter Guds Ord. Og hvis det ikke stemmer, så stemmer det ikke. Det er alt. Hvis det er Guds Ord, må Gud vitne om Hans Ord, fordi Han lovet det. Så, slik liker vi å undersøke disse tingene for å finne ut av det.
7
Now, I understood this morning that this was to be a Businessmen's breakfast, and the Full Gospel Businessmen---which I'm a member of their chapter. I think this… They said some of them was here. Some of them didn't get out. Maybe they're businessmen; they got their business they have to tend to. I'm going to give them an excuse anyhow. So, as already said, many of their people were here anyhow. So that's very fine.
I … just a little joke. I've told it, but maybe… This is not a place to joke, of course, but just a little sense of humor. When you talk like we've been, a while ago, maybe get people back on some sense of humor.
7
I forsto i dag tidlig at dette skulle være en frokost for forretningsmenn tilknyttet Full Gospel Businessmen, som jeg er medlem av. Jeg tror noen av dem er her, mens andre kanskje ikke fikk anledning til å komme ut. Kanskje har de forretninger som må tas hånd om, så jeg unnskylder dem uansett. Som nevnt er mange av dem her uansett, og det setter jeg stor pris på.
Jeg har en liten spøk. Jeg har fortalt den før, men selv om dette kanskje ikke er stedet for spøker, kan en liten dose humor være på sin plass. Etter å ha diskutert alvorlige temaer, kan det være fint å få fram et smil.
8
I remember one time a friend and I were at school together. His name's Wilmer Snyder. His brother's a Baptist minister, and he writes in this "Upper Room," a column in "The Upper Room." We were school boys together. And I studied the ministry, and he become an insurance agent. And so, he come to my house one day to visit me.
Now, there may be some insurance agents here. I'm not saying nothing about insurance, now. I hope you don't think wrong of this, but to catch the little hang of what I … the way I said it. So, my brother also is … has the Prudential, and he sells Prudential insurance.
8
Jeg husker en gang da en venn og jeg gikk på skolen sammen. Han heter Wilmer Snyder. Broren hans er baptistpredikant og skriver i spalten "The Upper Room" i "The Upper Room." Vi var skolegutter sammen. Jeg studerte til prest, mens han ble forsikringsagent. En dag kom han på besøk til meg.
Det kan hende det finnes noen forsikringsagenter her. Jeg har ingenting imot forsikring, og jeg håper dere ikke misforstår dette, men poenget er å få med detaljene. Min bror jobber også med forsikring og selger for Prudential.
9
So, one time I had a little something done by an insurance company that I … I guess, not knowing very much, I… They read the policy to me wrong, and it was misrepresented to me, and I just never did take it out.
So, one day Wilmer come up to see me, and he said … he said, "How you getting along, Billy?"
I said, "Fine."
Said, "I hear you been out in the meetings." I said, "Yes, I'm out in the meetings."
I was telling him about a fellow, said to me, said, "Say, you're a preacher. What are you doing hanging around these businessmen?"
Well, I said, "I am a businessman."
And he said, "Aw, what business you in?"
I said, "Assurance business." And, see, he didn't get it. I never said "insurance"; I said, "assurance." And so, I said, "Assurance business."
He said, "Oh," said, "I see." Said, "What … what insurance do you sell?"
I said, "I sell eternal life assurance." And I'm still selling it. So I'd be … if any of you are interested, I'd like to talk the policy with you, right after the meeting, if it's all right.
So, he said, "Eternal life?" Said, "I don't believe I ever heard of the company."
I said, "Oh, you never? It's well known." And he said … I said, "It's an old establishment."
And he said, "Where's the headquarters?"
I said, "In glory."
9
En gang hadde jeg en liten sak med et forsikringsselskap. De leste opp policyen feil for meg, og den ble misrepresentert, så jeg tok den aldri ut.
En dag kom Wilmer på besøk og spurte, "Hvordan går det, Billy?"
Jeg svarte, "Fint."
Han sa, "Jeg hører du har vært ute i møtene."
Jeg sa, "Ja, jeg er ute i møtene."
Jeg fortalte ham om en kar som hadde sagt til meg, "Du er en forkynner. Hva gjør du sammen med disse forretningsmennene?"
Vel, jeg svarte, "Jeg er en forretningsmann."
Han spurte, "Hva slags virksomhet driver du med?"
Jeg sa, "Forsikringsvirksomhet." Men han forsto det ikke. Jeg sa ikke "forsikring"; jeg sa "forsikring" på en annen måte. Så jeg sa, "Forsikringsvirksomhet."
Han sa, "Å, jeg ser. Hvilken forsikring selger du?"
Jeg svarte, "Jeg selger evig livsforsikring." Og jeg selger den fortsatt. Hvis noen av dere er interesserte, vil jeg gjerne diskutere policen med dere etter møtet, hvis det er greit.
Han sa, "Evig liv? Jeg tror ikke jeg har hørt om selskapet."
Jeg svarte, "Å, du har aldri? Det er velkjent."
Han spurte, "Hvor er hovedkvarteret?"
Jeg svarte, "I herligheten."
10
Wilmer said to me, he said, "Billy, I thought I'd come up and sell you some insurance." Said, "I hear you don't have any insurance."
And I said, "Oh, yes. I have assurance."
And he said, "Oh, I'm sorry." He said, "I guess your brother, you have it with him."
I said, "No, not exactly with him."
My wife looked at me, as if she said, "Well, you must be telling a story." She knowed I didn't have any insurance, but she didn't get it either: I said "assurance," not "insurance."
He said, "What insurance do you have, Billy?"
I said, "Blessed assurance, Jesus is mine! Oh, what a foretaste of glory divine! I'm an heir of salvation, purchased of God, borned of his spirit, washed in his blood."
He said, "Billy, that's very nice." Said, "That's very nice." Said, "I've nothing against that. But," said, "that won't put you up here in this graveyard when you're gone."
I said, "It'll get me out! I'm not worried about getting in. I'm not bothered about getting in; it's getting out." So this is the only thing I know that'll get you out. So if you're interested in getting out, let us talk to you about it.
10
Wilmer sa til meg: "Billy, jeg tenkte å komme opp for å selge deg noen forsikringer. Jeg hører at du ikke har noen forsikring."
Jeg svarte, "Å jo, jeg har visshet."
Han sa, "Å, beklager. Jeg antar at du har det med broren din."
Jeg sa, "Nei, ikke akkurat med ham."
Min kone så på meg som om hun sa: "Du må fortelle en historie." Hun visste at jeg ikke hadde noen forsikring, men hun forsto heller ikke at jeg sa "visshet", ikke "forsikring."
Han spurte, "Hvilken forsikring har du, Billy?"
Jeg svarte, "Salige visshet, Jesus er min! Hva en forsmak av herlighet guddommelig! Jeg er en arving til frelsen, kjøpt av Gud, født av Hans Ånd, vasket i Hans blod."
Han sa, "Billy, det er veldig fint. Jeg har ingenting imot det. Men," sa han, "det vil ikke få deg opp til denne gravlunden når du er borte."
Jeg sa, "Det vil få meg ut! Jeg er ikke bekymret for å komme inn. Jeg er ikke opptatt av å komme inn; det handler om å komme ut." Dette er den eneste måten jeg vet at kan få deg ut. Så hvis du er interessert i å komme ut, la oss snakke om det.
11
Looking upon the audience this morning, I won't keep you but just a little bit. And I had a text I was going to preach from, so then I thought, "Well, I better not do that." I'm just going to have a little drama of something, a character in the Bible.
In thinking here over in serious matters, now while we're sitting here as Christians (I suppose most of us), did you know this may be the last time that we'll ever eat breakfast together? Did you ever think of that? And do you realize what little words that I have to say here, God's going to make me answer for it up there at the day of judgment, see? And I have souls here---no matter if it's a small group---but yet I have … it's … the words that I say, I'll have to answer for them up there. So we may never eat another breakfast together; but I hope we eat a supper together some day. That's the last supper, up there with Him. It'll be the first one there.
And then, as we sit here this morning, and I look upon these men here, some of them great ministers who's studied (and me, here, just a Bushman come out, no education), sitting here men that's qualified to preach, and doctors of divinity---I feel very little to stand and talk before men like that. But yet, I've got to express what I feel. And their great gratitude and kindness, to let me stand and do this---I appreciate it, brothers, cooperating in the meeting and getting together. I'm here to help you. I'm going to do everything I can for each one of you, by the grace of God.
11
Når jeg ser ut over publikum i dag, vil jeg ikke holde dere lenge. Jeg hadde en tekst jeg skulle preke fra, men så tenkte jeg: "Vel, jeg bør kanskje ikke gjøre det." Jeg vil heller presentere et lite drama basert på en karakter fra Bibelen.
Mens vi nå sitter her som kristne (jeg antar de fleste av oss er det), har du noen gang tenkt over at dette kan være siste gang vi spiser frokost sammen? Har du tenkt på det? Og innser du at de få ordene jeg sier her, vil Gud holde meg ansvarlig for på dommens dag? Selv om gruppen er liten, har jeg likevel sjeler foran meg. De ordene jeg sier, må jeg svare for der oppe. Så vi kan kanskje aldri dele en frokost igjen; men jeg håper vi en dag får spise en kveldsmåltid sammen. Det blir det siste måltidet, der oppe med Ham. Det blir den første der.
Mens vi sitter her denne morgenen, og jeg ser på disse mennene—noen av dem store forkynnere som har studert (og jeg, her, bare en enkel mann uten utdanning), sitter her med menn som er kvalifiserte til å preke, og teologiske doktorer—føler jeg meg veldig liten ved å stå og snakke foran slike som dere. Men likevel må jeg uttrykke det jeg føler, og deres store takknemlighet og vennlighet ved å la meg stå her og gjøre dette verdsetter jeg høyt, brødre. Takk for at dere samarbeider i møtene og samles her. Jeg er her for å hjelpe dere. Jeg vil gjøre alt jeg kan for hver og en av dere, ved Guds nåde.
12
Then when it's all over some day (if I don't get to eat breakfast with you again), when it's all over, sitting across the table from one another---that's the time I'm looking for. No doubt but little tears will run down our cheeks, look across the table and get each other by the hand. It'll mean something then. Let's work while there's time to work, while the sun's up. It'll be down after awhile. It's getting very low.
Then, to think that while we're sitting there holding each other's hands and weeping a little, then the great King will come out in all of his great robes, come down along the line, wipe all tears away from our eyes and say, "It's well done, my good and faithful servants. Enter into the joys of the Lord that's been prepared for you since the foundation of the world." While the sun's up and it's light enough to labor, let's labor.
12
Når alt en dag er over (hvis jeg ikke får spise frokost med dere igjen), når alt er over, og vi sitter ved siden av hverandre ved bordet, er det den stunden jeg ser frem til. Ingen tvil om at små tårer vil renne nedover våre kinn. Vi vil se på hverandre, ta hverandre i hånden, og det vil virkelig bety noe da. La oss arbeide mens vi har tid til å arbeide, mens solen skinner. Den vil gå ned etter hvert. Den er allerede veldig lav nå.
Tenk da, mens vi sitter der og holder hverandres hender og gråter litt, vil den store Kongen komme ut i Sine storslåtte klær, gå langs linjen, tørke alle tårer fra våre øyne og si: «Det er godt gjort, Mine gode og trofaste tjenere. Gå inn til Herrens glede, som har vært forberedt for dere siden verdens grunnvoll ble lagt.» Mens solen er oppe og det fortsatt er lyst nok til å arbeide, la oss arbeide.
13
Now, this little text here may seem kind of ridiculous. But we're going to talk on this subject, "He Has to Pass This Way."
It must have been an awful night on the little fellow. He couldn't sleep at all. He just rolled and tossed all night long. It was breaking day. And we all know what those restless nights mean. You can't sleep. You've got something on your mind, or something's got your nerves all upset.
And this little fellow was a businessman, maybe in the city of Jericho---which is something like you businessmen and women here. And he, no doubt, had a growing business. He stood in good with all the clubs and so forth, and was a member of the church (Sanhedrin Council), and had a fine priest, and he believed this priest.
13
Denne korte teksten kan virke litt enkel, men vi skal snakke om emnet "Han Må Passere Denne Veien."
Natten må ha vært forferdelig for den lille mannen. Han fikk ikke sove i det hele tatt, bare vred seg og rullet rundt hele natten. Det begynte å lysne. Vi vet alle hva slike rastløse netter betyr: du kan ikke sove fordi noe tynger på sinnet ditt eller nervene er i høyspenn.
Denne lille mannen var en forretningsmann, kanskje i byen Jeriko – ikke ulikt dere forretningsmenn og -kvinner her. Han hadde antagelig en voksende virksomhet. Han hadde et godt rykte i alle de lokale klubbene og var medlem av menigheten (Sanhedrinrådet). Han hadde en dyktig prest som han trodde på.
14
And the strange thing about this case, though, is his wife. We'll call her Rebekah. She had strayed off on the wrong side, he thought. So did the priest. She was following a man that was supposed to be a prophet of Nazareth, a man named Jesus. The people, the poor class of people, believed Him to be a prophet, or a messiah that was promised. But it didn't meet just the qualifications of the Sanhedrin.
Strange, sometimes God does things off of the color that we think it ought to be in. This fellow, you see, was born, to their opinion, a illegitimate birth. His mother gave birth to Him before her and her husband was married. Another thing, he had no schooling. They didn't have no record of Him ever going to school. He was not a priest; neither was He a rabbi. He just had claims, like, of his own. As Brother Don so greatly stated this morning, it was a turning corner. They didn't recognize it. It usually happens that way---come to that corner-time.
But somehow or another, his wife had been persuaded that He was that prophet that was to come, and she had followed Him, believed Him. And she had tried to tell her husband, but he was so carried away in his business, and with the… He belonged to church, isn't that good enough?
14
Det merkelige med denne saken er imidlertid hans kone. Vi kaller henne Rebekah. Han mente at hun hadde kommet på avveie, og det samme mente presten. Hun fulgte en mann som ble betraktet som en profet fra Nasaret, en mann ved navn Jesus. Folket, spesielt de fattige, trodde på Ham som en profet eller som den lovede Messias. Men Sanhedrin godtok Ham ikke.
Noen ganger gjør Gud ting på måter vi ikke forventer. Denne mannen, Jesus, ble ansett å være født utenfor ekteskap. Hans mor fødte Ham før hun og hennes mann var gift. I tillegg hadde Han ingen formell utdannelse, og det finnes ingen opptegnelser om at Han noen gang gikk på skole. Han var verken prest eller rabbi, men gjorde krav på å være sendt av Gud. Som Bror Don så fint uttrykte det i morges, var det et vendepunkt. De gjenkjente det ikke, noe som ofte skjer i slike situasjoner.
Likevel hadde hans kone på en eller annen måte blitt overbevist om at Han var den profeten som skulle komme, og hun fulgte Ham og trodde på Ham. Hun prøvde å fortelle det til sin mann, men han var så opptatt med sin virksomhet og sitt ... Han tilhørte menigheten – var ikke det godt nok?
15
Something like the rich young ruler, you know. He had a business also, but he realized … he was a member of the church but he didn't have eternal life. And he had … he seen something in Jesus that other men didn't have. And he said … come to Him and said he wanted to know what he could do to have eternal life.
And Jesus told him, "Keep the commandments."
He said, "I've done this since I was a youth." See, it showed he was a believer. But he knew that Jesus had something that those priests and rabbis didn't have. And when a man ever comes in contact with Jesus Christ, he's different from then. You're never the same when you once see Him, if there's any spark of God about you.
15
Litt som den rike unge mannen, som du vet. Han hadde også en virksomhet, men han innså ... han var medlem av menigheten, men han hadde ikke evig liv. Og han hadde ... han så noe i Jesus som andre menn manglet. Og han sa ... kom til Ham og sa at han ønsket å vite hva han kunne gjøre for å få evig liv.
Jesus sa til ham, "Hold budene."
Han sa, "Det har jeg gjort siden jeg var ung." Se, det viste at han var en troende. Men han visste at Jesus hadde noe som prestene og rabbinere ikke hadde. Når en mann kommer i kontakt med Jesus Kristus, blir han forandret fra da av. Du er aldri den samme når du først har sett Ham, hvis det finnes noen gnist av Gud i deg.
16
So Rebekah had found this Jesus. And He was to her exactly the fulfilling of the promise that the Jews had been looking for, for their day. So the news had got around that He was going to have a breakfast, or some kind of a dinner, or something, down in Jericho. So she had got busy to praying about her businessman husband. We need more Rebekahs everywhere, see. See, prayer changes things. If you lay your husband, or your unsaved one, before God and then pray, God will make a way somewhere because He promised to.
So that's what Rebekah… Being a staunch believer and a follower of the Lord Jesus, and a very fine, sweet person she must have been, she had … interested in her household. And I think that that reflects, again, that if a person ever meets Jesus and finds Him really in your heart, you're interested not only in your own household but the household of God everywhere. You're interested if they know Him. And to know Him is life. Know Him; not know how to read the Word, or … but know Him is life. So she had prayed hard.
16
Rebekka hadde funnet Jesus. For henne var Han nøyaktig oppfyllelsen av løftet jødene hadde ventet på for sin tid. Nyheten spredte seg om at Han skulle ha en frokost, eller en slags middag, eller noe lignende, nede i Jeriko. Rebekka begynte derfor å be intensivt for sin forretningsmann av en ektemann. Vi trenger flere Rebekkaer overalt, ser du. Bønn forandrer ting. Hvis du legger din ektemann, eller din ufrelste kjære, frem for Gud og ber, vil Gud finne en løsning fordi Han har lovet det.
Som en overbevist troende og en etterfølger av Herren Jesus, og en meget fin og vennlig person, var Rebekka opptatt av sin husholdning. Det viser at dersom noen virkelig møter Jesus og finner Ham i sitt hjerte, vil de ikke bare være interessert i sin egen husholdning, men også i Guds husholdning overalt. De bryr seg om andre kjenner Ham. Å kjenne Ham er liv. Å kjenne Ham, ikke bare å kunne lese Ordet, men å kjenne Ham, er liv. Derfor hadde hun bedt intenst.
17
And the day grew close to when Jesus was supposed to enter the city. No doubt but the day before, she might have seen if his attitude had changed any. So she said maybe, "Zacchaeus, are you going to that breakfast in the morning?"
"Why, certainly not! Why, that bunch of people… You expect me… I've got the best restaurant in town, and they hold it over at Levinski's. [I hope there's not a Levinski here. But anyhow, over at the other place, you see.] And why, I got the best place in town. They picked that place down there, where they ought to come to my place to hold this." He wasn't going.
Then she got to praying really desperately.
So then, that night the little fellow couldn't rest at all. You know, there's something about it. If you go to really desperately praying about something, God works on both ends of the line, see. He answers.
17
Dagen nærmet seg da Jesus skulle komme inn i byen. Uten tvil, dagen før, kunne hun kanskje ha sett om hans holdning hadde endret seg. Så hun sa kanskje, "Sakkeus, skal du på den frokosten i morgen tidlig?"
"Selvfølgelig ikke! Hvorfor skulle jeg det? Den gruppen mennesker… Forventer du det av meg… Jeg har den beste restauranten i byen, og de holder den hos Levinski. [Jeg håper det ikke er noen Levinski her. Men uansett, hos den andre plassen, ser du.] Og hvorfor skulle de velge det stedet der nede når de kunne ha kommet til mitt sted?" Han skulle ikke gå.
Da begynte hun å be veldig inntrengende.
Den natten kunne den lille mannen ikke hvile i det hele tatt. Du vet, det er noe med det. Hvis du begynner å be virkelig desperat om noe, arbeider Gud i begge ender av linjen. Han svarer.
18
So the little fellow, he must have got to thinking that night, "Wonder if I should go down and hear this man. Now, Rebekah says that He's a prophet. Now we know we haven't had any prophets for hundreds of years, and I asked the priest about it. He said, 'Nothing but just a nonsense. If there'd be a prophet raise up, wouldn't he come through the church? That's the way he'd have to come. He'd come to us Pharisees, or Sadducees, or our group, or he wouldn't be a prophet.'"
You know that attitude still holds. So, they think it has to come that way, or it isn't right. So they said… No doubt but in this great time that… She believed it anyhow, and he had discussed it with the priest.
The priest said, "Now, looky here. Them days of prophets have been many, many years ago. We've got the law. We've got it all wrote out. The situation's under control, and we got it in our hands. And we know about these things."
But then, 'course Zacchaeus not looking into it, just absolutely just presuming, taking it for granted (the word "presume" is to venture without authority), why, he thought that that was all right. As long as he belonged to the church, that's all he had to do.
But then, as night began to come on, there come a sudden desire in his heart. "Maybe, if this person is in town, He may never be here again. I should go and investigate the situation, see for myself."
Now, that's a good idea. Look it over yourself. Don't go to criticize. Take the Word and examine the word by it.
So she … Rebekah had tried, as a woman could, to explain that … what the prophets had said, and what Moses had said this person would be when He comes. So she must have tried to explain it to him. But yet, the priest had much more influence over him than what Rebekah, his wife, did.
18
Den kvelden må den lille mannen ha tenkt: "Kanskje jeg burde gå ned og høre denne mannen. Nå sier Rebekka at Han er en profet. Vi vet at vi ikke har hatt noen profeter på hundrevis av år, og jeg spurte presten om det. Han sa: 'Bare tull. Hvis det skulle oppstå en profet, ville han ikke da komme gjennom menigheten? Det er slik han måtte komme. Han ville kommet til oss fariseere, saddukeere eller vår gruppe, ellers ville han ikke vært en profet.'"
Den holdningen finnes fortsatt. Mange tror det må komme på den måten, ellers er det ikke riktig. Så de sa… Det er ingen tvil om at i denne store tiden… Hun trodde det uansett, og han hadde diskutert det med presten.
Presten sa: "Se her. Profetenes dager har vært for mange, mange år siden. Vi har loven. Vi har det hele skrevet ned. Situasjonen er under kontroll, og vi har det i våre hender. Vi vet om disse tingene."
Men så, selvfølgelig uten å undersøke det nærmere, og bare anta, tok Sakkeus det for gitt (ordet "anta" betyr å våge uten autoritet). Han trodde det var i orden. Så lenge han tilhørte menigheten, var det alt han trengte å gjøre.
Men da kvelden begynte å komme, kom det et plutselig ønske i hans hjerte: "Kanskje, hvis denne personen er i byen, kommer Han kanskje aldri hit igjen. Jeg bør gå og undersøke situasjonen selv."
Det er en god idé. Undersøk det selv. Ikke gå for å kritisere. Ta Ordet og undersøk saken med det.
Så hun… Rebekka hadde prøvd, så godt en kvinne kunne, å forklare hva profetene hadde sagt, og hva Moses hadde sagt om denne personen når Han kom. Så hun må ha forsøkt å forklare det for ham. Men likevel hadde presten mye mer innflytelse over ham enn Rebekka, hans kone, hadde.
19
Then morning began to dawn. Why, the little fellow was… Rebekah, I can imagine her, seen her punch him saying, "Zacchaeus, you mean to say you don't want to go down?"
"No, I don't want nothing to do with it."
You know, don't be disgusted, Rebekah. Sometimes that's a good sign, see. Just when he gets so discouraged to talk about it, and everything else, that's a pretty good sign sometimes.
So after awhile… Rebekah acted like she was asleep, only she was praying. And she finds Zacchaeus slips out of the bed real easy, and goes over and grooms hisself all up, and combs his hair just right, and puts on his best garment. And she peeped over out of one eye to see what he was doing. She knew right then God had answered prayer. She knew something was going to take place.
So Zacchaeus tiptoes out, not letting Rebekah know where he's going, you know. And he slips out, gets outside and looks back.
19
Morgenen begynte å gry. Den lille karen var der... Jeg kan forestille meg Rebekka som poengterer, "Sakkeus, mener du at du ikke vil gå ned?"
"Nei, jeg vil ikke ha noe med det å gjøre."
Ikke vær motløs, Rebekka. Noen ganger er det et godt tegn. Når han blir så lei av å snakke om det og alt annet, kan det av og til være et positivt tegn.
Etter en stund... Rebekka lot som hun sov, men hun ba. Hun merket at Sakkeus listet seg ut av sengen, stelte seg pent, greide håret og tok på seg sitt beste plagg. Hun kikket med ett øye for å se hva han gjorde. Da visste hun at Gud hadde svart bønn. Hun visste at noe kom til å skje.
Sakkeus listet seg ut uten å la Rebekka vite hvor han skulle. Han smøg seg ut, kom seg utenfor og så seg tilbake.
20
She raises up the curtain, looks out to see him going out. She says, "Thank you, Lord. It's all right now," see. Like Elijah did when he said, "I see that the cloud the size of a man's hand [just the first little evidence] … something's fixing to happen."
So he goes out and down the street. He said, "Now, I understand He's going to enter in by the south gate, so I better go over there and stand." Said, "Now, I'll get me a place, and I'll stand right there. And when He comes in, I'll see how much prophet that fellow is. And I'm going to walk right out, and put my finger under his nose, and I'm going to give Him a piece of my mind.
"And when He comes, I'm going to tell Him that all of his nonsense has caused my wife… And these prayer meetings, and things, I'm getting sick and tired of it. I'm going to … I'm going to say something about this. I'll tell Him. And then I know Rabbi will certainly pat me on the back and say 'Zacchaeus, you're a good member of this church. You're sure a fine fellow.'" So he said, "I'll get down there early."
So, he got down…
20
Hun løfter gardinen og ser ham gå ut. Hun sier: "Takk, Herre. Nå er alt i orden," ser du. Akkurat som Elia da han sa: "Jeg ser en sky på størrelse med en manns hånd [det første lille tegnet på at noe holder på å skje]."
Så går han ut og nedover gaten. Han tenker: "Nå, jeg forstår at Han skal komme inn gjennom den sørlige porten, så jeg burde gå dit og stille meg opp. Jeg skal finne meg en plass, og stå der. Når Han kommer, skal jeg se hvor stor profet den fyren egentlig er. Jeg skal gå rett bort til Ham, sette fingeren under nesen på Ham og gi Ham en skikkelig omgang."
"Og når Han kommer, vil jeg fortelle Ham at all denne tullet Hans har fått min kone til å… Og disse bønnesamlingene og tingene, jeg er lei av det. Jeg skal si noe om dette. Jeg skal fortelle Ham. Da vil Rabbi definitivt klappe meg på skulderen og si: 'Sakkeus, du er et godt medlem av denne menigheten. Du er en fin fyr.'" Så han bestemte seg for å dra tidlig.
Så han dro ned…
21
When he got about a block or two of the gate, come to find out the place was jammed. They was hanging on the walls, and everywhere. Somehow or another, even though He was talked about, there was somebody still liked to hear Him. Somebody would listen. So he said, "Now, how am I going to ever see Him come in the gate?" Remember the Bible said he was small of stature. And he said, "I'm too little." So he pushed around, "Here, give me a little room."
You can tell he isn't a Christian yet, you see, acting like that. Christians don't have that attitude, see.
"Stand back. You know who I am? I'm Zacchaeus. I own the restaurant up here. Stand out of my way."
See, now that ain't a Christian, and everybody knowed he wasn't. Maybe some of them knew that Rebekah was praying. Well, they said, "Well, you stand back."
21
Da han kom omtrent en eller to kvartaler fra porten, oppdaget han at stedet var fullt av folk. De hang på veggene og overalt. På en eller annen måte, selv om Han var omtalt, var det fortsatt noen som likte å høre Ham. Noen ville lytte. Han sa til seg selv: "Hvordan skal jeg få se Ham komme inn gjennom porten?" Husk at Bibelen sa at han var liten av vekst. Han tenkte, "Jeg er for liten." Så han trengte seg rundt og sa: "Her, gi meg litt plass."
Man kan se at han ennå ikke er en kristen, oppførselen avslører det. Kristne har ikke den holdningen.
"Flytt deg. Vet du hvem jeg er? Jeg er Sakkeus. Jeg eier restauranten her oppe. Flytt deg ut av veien."
Som vi ser, er dette ikke en kristen adferd, og alle visste det. Kanskje noen visste at Rebekka ba for ham. De sa: "Du får flytte deg."
22
And so he knowed he'd never get to see Him in all that crowd, so he wouldn't be able to express his thoughts to Him. So, he thought, "Well, now. What'll I do? Maybe I'll go back home, and just forget the whole matter." But you know, there's something about it, that when you make up your mind that you want to see Him, there's nothing going to stop you from seeing Him. I don't care what it is, you're persistent. And, like the little Greek woman was persistent to get to Jesus.
And there's something about it, that whenever you make up your mind that you're going to see Him, there's nothing going to stop you. But remember, when you make up your mind, then the devil's going to do everything he can to stop you. He's determined that you're not going to understand it. You're not going to see it. He'll throw every black sheet across he can, to keep you from seeing it.
22
Han visste at han aldri ville få se Ham i hele den mengden og derfor ikke kunne uttrykke sine tanker til Ham. Så, han tenkte: "Vel, hva skal jeg gjøre nå? Kanskje jeg skal dra hjem og glemme hele saken." Men du vet, det er noe med det, at når du først har bestemt deg for å se Ham, finnes det ingenting som kan stoppe deg. Jeg bryr meg ikke om hva det er, du vil være utholdende. Akkurat som den lille greske kvinnen som tryglet om å få komme til Jesus.
Og det er noe med det at når du først bestemmer deg for å se Ham, finnes det ingenting som kan stoppe deg. Men husk, når du bestemmer deg, vil djevelen gjøre alt han kan for å hindre deg. Han er bestemt på at du ikke skal forstå det. Du skal ikke se det. Han vil kaste ut alle mulige hindringer for å holde deg fra å se det.
23
So there was his first barricade, right there.
So then, he started off. Said, "Well, I guess…" And looked over there, and there stood some of his competitors. And they … he knew then that … some of the folks from the church. So there… He had made so much fun of this Jesus of Nazareth being a prophet, then here stood some of his members looking at him, right down there in the same group. He just couldn't be hid. He was identified.
And Zacchaeus, you're already identified. Just… You know, if there happened to be one here, you're already mixed up in the group now. So, they already know we're here. So we just might as well get acquainted, know one another.
23
Der var hans første hindring, akkurat der. Så begynte han å gå. Han sa, "Vel, jeg antar..." Han kikket dit, og der sto noen av konkurrentene hans. Han skjønte da at noen av dem var fra menigheten. Han hadde gjort så mye narr av denne Jesus fra Nasaret som en profet, og her sto noen av hans egne medlemmer og så på ham, rett der i samme gruppe. Han kunne rett og slett ikke skjule seg. Han var identifisert.
Og du, Sakkeus, du er allerede identifisert. Hvis det tilfeldigvis er noen her, så er du allerede blandet inn i gruppen nå. Så de vet allerede at vi er her. Vi kan like godt bli kjent med hverandre.
24
So he said, "Well, this is odd." He looked around, seen one standing here, and…
You know after all, they're all about like you. They want to find out something. A man knows that he come from somewhere from the beyond; and when he leaves he goes back somewhere. And he's always trying to find something to find out where he come from, and where's he going. There is only one has that answer---that's God. Every man wants to look over that curtain. And when you see anything that can show you what's over the curtain, where you been, who you are, and where you're going…
There's only one book… Of all the literature that is wrote (of the millions of tons), this is the book that tells you who you are, where you come from, and where you're going. There's no other book that'll do it---that Bible. And the Word is God, the Bible said.
24
Han sa: "Vel, dette er merkelig." Han så seg rundt og så en stå her, og...
Du vet, de er alle omtrent som deg. De ønsker å finne ut noe. En mann vet at han kommer fra noe utover; og når han drar, vender han tilbake et sted. Og han prøver alltid å finne ut hvor han kom fra, og hvor han skal. Det er bare én som har det svaret—det er Gud. Hver mann ønsker å se bak forhenget. Og når du ser noe som kan vise deg hva som er bak forhenget, hvor du har vært, hvem du er, og hvor du skal...
Det er bare én bok... Av all litteraturen som er skrevet (av millioner av tonn), er dette boken som forteller deg hvem du er, hvor du kommer fra, og hvor du skal. Det finnes ingen annen bok som kan gjøre det—den Bibelen. Og Ordet er Gud, sier Bibelen.
25
Now we find that this fellow, with all around… He was embarrassed to find out he was in the midst of a people that was screaming, and crying, and hollering, and acting like they were crazy. So, but there he was, sitting, identified with them. So he just had to stay. That's all there was to it. Now he said, "Well, if I've come this far, I might as well go on till I really find Him out."
Now, Zacchaeus, that's a good idea. You done got here at the breakfast, so now let's just go on, see. We're all this far.
So now we find out that, as they went along he said, "Now, if I stay here I cannot see, because I'm too small. So you know, I believe I'll get out of this crowd and run down on the corner, where I'll be standing by myself---get me a place right on the edge of the pavement. And when He comes by, then I'll walk right out in the street and tell Him what I think of Him. I'll give him a piece of my mind."
25
Denne mannen ble forlegen da han oppdaget at han befant seg blant folk som skrek, gråt, ropte og oppførte seg som om de var gale. Der satt han, identifisert med dem, og hadde ingen annen mulighet enn å bli. Han tenkte: "Nå som jeg allerede har kommet så langt, kan jeg like gjerne fullføre og virkelig finne ut hvem Han er."
Zacchaeus, det er en god tanke. Du har kommet til frokosten, så la oss fortsette. Vi har kommet så langt.
Da de gikk videre, innså han: "Hvis jeg blir her, kan jeg ikke se noe fordi jeg er for liten. Derfor tror jeg at jeg går ut av denne mengden og løper bort til hjørnet, der jeg kan stå alene. Jeg finner meg en plass rett ved kanten av fortauet. Når Han kommer forbi, vil jeg gå ut i gaten og si akkurat hva jeg mener om Ham. Jeg skal gi Ham en bit av mitt sinn."
26
So, he took off away from the crowd and went down. And he thought "Now, which way will He go?"
Well, he went down to Hallelujah Avenue. That's usually the way He travels, you see. And went down to Amen Corner, where it turns there to go down to the eating place. That's where you go, you know: Hallelujah Avenue, and Amen Corner. Then you're ready to eat the Word.
So he went down to this corner, and stood there on the corner. Said, "Now, there's nobody here. And when I…" (I know this sounds ridiculous, but I … just hold on a minute.) So then, first thing you know, he got down to this corner. And he said, "There's nobody here, so I'll stand here. And when He comes by I'll find out how much prophet He is. I'll walk right out in the street, and I'll tell Him something."
26
Han gikk bort fra mengden og beveget seg nedover. Han tenkte: "Hvilken vei vil Han ta nå?"
Han gikk til Halleluja-avenyen. Det er vanligvis veien Han tar. Deretter gikk han til Amen-hjørnet, hvor veien svinger mot spisestedet. Der går man, vet du: Halleluja-avenyen og Amen-hjørnet. Så er man klar til å spise Ordet.
Han gikk til dette hjørnet og stod der. Han sa: "Her er det ingen. Og når jeg..." (Jeg vet dette høres latterlig ut, men vær tålmodig et øyeblikk.) Før han visste ordet av det, hadde han nådd hjørnet. Han sa: "Det er ingen her, så jeg får bli her. Når Han kommer forbi, skal jeg finne ut hvor stor profet Han er. Jeg vil gå rett ut i gaten og si noe til Ham."
27
So he's standing there. He happened to get to thinking, "Now, just a minute. You know, if I was too small down there, that crowd will probably go wherever He's going. And I don't want nobody hollering when I talk to Him. I want to tell Him so He'll hear me. And them hollering 'Amen,' 'Hallelujah,' and 'Glory to God,' 'Hosanna to the prophet that comes in the name of the Lord,'---they'll never hear me, all that noisy bunch. So there's only one thing. There'll be a crowd all around me. And then I can't even see Him at all."
So he happened to look. Standing on the corner there was an old familiar sycamore tree---that's a good Indiana tree. So, standing on the corner, he thought, "Well, if I could get up there on that limb and sit down, then I'd be up there. Then I could really tell Him when He comes by."
27
Så han står der og begynner å tenke: "Vent litt. Når jeg var der nede, var jeg for liten til å se over folkemengden, og de kommer nok til å følge etter Ham. Jeg vil ikke at noen skal rope mens jeg snakker til Ham. Jeg vil fortelle Ham det slik at Han hører meg. Med dem som roper 'Amen,' 'Halleluja,' 'Ære være Gud,' 'Hosanna til profeten som kommer i Herrens navn,'—de vil aldri høre meg i all den støyen. Så det er bare én løsning. Det vil være en folkemengde rundt meg, og da kan jeg ikke se Ham i det hele tatt."
Så han ser seg rundt. På hjørnet står et gammelt kjent morbærtre—et solid tre fra Indiana. Han tenker: "Hvis jeg kunne komme meg opp på den grenen og sette meg der, vil jeg være høyt nok. Da kan jeg virkelig få snakke med Ham når Han passerer."
28
So he comes running over, and he's too small. He couldn't get up to the limb. So he said, "Well, now, there's only one thing I can do." And there sat the city garbage can sitting on the corner. So he thought, "Well, now, if I go over and get that garbage can and pick it up, and bring it over here, then I can get the rest of the way up the tree from that. That'll help me."
So he goes over. And the garbage disposal hadn't come by yet that morning, and it was pretty heavy. So, he was small, and he couldn't pick it up. The only one way to do it, that's wrap his arms around it. And he had on his best garment. So, you know, there's always hindrances when you're trying to see Jesus. But that didn't make any difference. Whether it's good garment or not, he wanted to see Jesus anyhow. So he throwed his arm around the garbage can so he could get it over there. So he scooted it over. And there he had garbage all over him. Well, didn't make any difference---he wanted to see Him anyhow.
So, while he was pushing the can over with his arms around it, he heard somebody laughing. And he looked around, and if it wasn't Levinski standing there (his competitor) saying, "Well, what do you know. Zacchaeus has got him a new job from his restaurant. He's working for the garbage disposal."
You know, the devil just wants to see what he can do to throw everything in your way that he can, to keep you from seeing Jesus. He'll tell you they're a bunch of holy rollers, he'll tell you they're a bunch of idiots, he'll say there's nothing to them, they're just the poor trash of the city---anything he can do. But if you're determined to see Him, God will make a way for you to see Him. Just keep that in your mind. Something will take place if that hunger begins to break into your heart---something. You'll go see Him anyhow.
So, it didn't make any difference. Little old face turned red, and he was embarrassed. But he just pushed the can on over anyhow, and got ahold of it, and shinnied up the tree. (That's all right, ain't it? Shinnied? You Southerners know what "shinnied" is. That's, climbed up the tree.) Got up the tree. And he got up there, and he found where two limbs come together and met in the trunk of the tree. And there he sat down.
Now, that's a good place to sit, where two ways meets---yours and God's, your idea and his. That's a good time to sit down and think it over. Your own thoughts about Him, and what his Word says He is; what you think He is, and what the Word says He is; what the message of the hour is to your thinking, what the message of the hour is to his Word---that's the difference. Sit there and think it over a little while.
28
Han kom løpende, men han var for liten til å nå opp til grenen. Han sa til seg selv: "Vel, nå er det bare én ting jeg kan gjøre." Der stod byens søppelbøtte på hjørnet. Han tenkte: "Hvis jeg henter den søppelbøtten og plasserer den her, kan jeg komme meg opp i treet. Det vil hjelpe meg."
Han gikk bort til søppelbøtten. Søppeltømmingen hadde ikke vært der ennå den morgenen, så den var ganske tung. Siden han var liten, klarte han ikke å løfte den. Den eneste måten å gjøre det på var å omfavne den med armene. Han hadde på seg sitt beste antrekk. Men du vet, det er alltid hindringer når du prøver å se Jesus. Det spilte ingen rolle om det var hans beste antrekk eller ikke; han ville se Jesus uansett. Så han kastet armene rundt søppelbøtten og skjøv den bortover. Han ble dekket av søppel, men det gjorde ingen forskjell for han ville se Ham.
Mens han skjøv søppelbøtten, hørte han noen le. Han snudde seg og så at det var Levinski, hans konkurrent, som sa: "Hva vet du, Zacchaeus har fått seg en ny jobb fra restauranten sin. Han jobber med søppeltømming."
Du vet, djevelen vil gjøre alt han kan for å hindre deg i å se Jesus. Han vil si at de er en gjeng hellige rullere, at de er en gjeng idioter, at de ikke er noe verdt, at de bare er byens fattige søppel - hva enn han kan gjøre. Men hvis du er bestemt på å se Ham, vil Gud sørge for at du gjør det. Hold det i tankene. Noe vil skje dersom den sulten begynner å vokse i hjertet ditt. Du vil oppsøke Ham uansett.
Så det gjorde ingen forskjell. Hans lille ansikt ble rødt, og han var forlegen, men han fortsatte å skyve søppelbøtten, klatret opp i treet og fant et sted der to greiner kom sammen ved stammens base. Der satte han seg ned.
Det er et godt sted å sitte, der to veier møtes - din og Guds, dine ideer og Hans. Det er en god tid å sette seg ned og tenke. Dine egne tanker om Ham og hva Hans Ord sier Han er; hva du tror Han er, og hva Ordet sier Han er; hva tidens budskap er for deg, og hva tidens budskap er i Hans Ord - det er forskjellen. Sitt der og tenk litt over det.
29
No doubt, Satan got on one of his shoulders. Said, "You know what? You are a pretty-looking sight, sitting up here picking splinters out of your hands; and with your best garment on and it all … garbage all over it. And now your name will be published all through the city. The jokes will be all on you because look what a rashal thing you have done, sitting here." See, Satan… When you make a start then he'll try to tell you you made a error.
There he sat in that condition. Said, "Well, Rebekah said He was a prophet. I'll give Him a trial. I'll see if He's a prophet." Now, he said, "When He comes by here, I'll just disguise myself, and He'll never know I'm up here. First I'll get a look at Him. And then, when I see Him then I'm going to jump out of this tree. And then I'll go down there and tell Him. Now," said, "now, if He … if He is a prophet though, as Rebekah said that He was, He might know I was up in this tree, if that's true. So I'll tell you, I'll fix Him up."
So he pulled all the leaves around him and disguised himself all over, so he couldn't be seen, and left one leaf to look out, you know, to see Him as He turned the corner.
29
Uten tvil, Satan satte seg på den ene skulderen hans og sa: "Vet du hva? Du ser virkelig tåpelig ut, sittende her og plukker fliser ut av hendene dine, og iført ditt beste plagg som nå er fullt av søppel. Og nå vil navnet ditt bli kjent over hele byen. Alle vil le av deg på grunn av den dumdristige handlingen din." Ser du, Satan... Når du har tatt et skritt i riktig retning, vil han prøve å fortelle deg at du har gjort en feil.
Der satt han i denne situasjonen. Han sa: "Vel, Rebekka sa at Han var en profet. Jeg får gi Ham en sjanse. Jeg får se om Han er en profet." Så sa han: "Når Han kommer forbi her, vil jeg bare forkledes, så Han aldri vil vite at jeg er her oppe. Først skal jeg få et glimt av Ham. Og så, når jeg ser Ham, vil jeg hoppe ned fra dette treet og gå bort til Ham. Hvis Han er en profet, som Rebekka sa at Han var, kan det hende at Han vet at jeg er her oppe, hvis det er sant. Så jeg skal lure Ham."
Han dro sammen alle bladene rundt seg og forkledde seg slik at han ikke kunne sees, bortsett fra ett blad så han kunne kikke ut og se Ham når Han rundet hjørnet.
30
And then, sitting there thinking it all over, after awhile he heard a noise coming around the corner. It's strange. Wherever He's at there's always a lot of noise. You know noise is a sign of life. Remember, the high priest when he dressed and went into the holiest of holies, on the end of his garment he had a pomegranate and a bell. And that noise in the holiest of holies was the only way the waiters knew that he was alive or not. It made a noise. And when there ain't no noise, then he might be dead.
I think that's what's a whole lot the matter with our churches today. There's not enough noise about it, not enough enthusiasm, not enough something!
And so, where Jesus is, there's always a noise. One time when He come into Jerusalem, they were screaming and hollering and, "Hosanna to the King that cometh in the name of the Lord."
And some of those priests standing there said, "Why, make them keep still, hold their peace."
He said, "If they hold their peace, the rocks will cry out." Something has to move when He's around (notice, and then) those who believe Him.
30
Mens han satt der og tenkte over alt, hørte han etter en stund en lyd rundt hjørnet. Det er rart. Der hvor Han er, er det alltid mye lyd. Du vet, lyd er et tegn på liv. Husk at når ypperstepresten kledde seg og gikk inn i det aller helligste, hadde han en granateple og en bjelle på enden av kappen. Den lyden i det aller helligste var den eneste måten de ventende visste om han var i live eller ikke. Det laget en lyd. Og når det ikke er noen lyd, kan det bety at han er død.
Jeg tror det er noe av problemet med våre menigheter i dag. Det er ikke nok lyd, ikke nok entusiasme, ikke nok noe!
Og der Jesus er, er det alltid lyd. En gang da Han kom inn i Jerusalem, ropte og skrek folket, "Hosanna til Kongen som kommer i Herrens navn."
Noen prester som stod der sa: "Få dem til å tie stille, holde fred."
Han sa: "Hvis de holder fred, vil steinene rope." Noe må bevege seg når Han er til stede, og da spesielt de som tror på Ham.
31
And then he heard this noise a-coming around the corner, and screaming and going on, so he thought, "Well, He must be approaching." So he pulled up his leaf, and raised up to look over. "Now, I've got Him all now. We'll find out how much prophet He is." So when he was sitting there with his leaf up, looking, and up in this tree way up above their heads, where they'd pass beneath the tree…
So when he noticed… The first man coming around the corner must have been the apostle Peter, because he was a big, strong, burly sort of a man. I can see him pushing the crowds back, saying, "Friends, I'm sorry. Our Master had a great service last night. Much virtue has gone from Him. You all will understand. Would you just stand aside so Master can pass by? Please do that."
And here come Matthew, Mark, and them along. Said, "Now we … we don't want to be rude. We're not here for that purpose. But our Master's awfully tired, and He hasn't had his breakfast. So we're … we want you to stand aside, if you will."
31
Da hørte han denne lyden som kom rundt hjørnet, skrikende og ropende, så han tenkte: "Vel, Han må nærme seg." Så han trakk opp bladet sitt og reiste seg for å se over. "Nå har jeg Ham. Vi skal finne ut hvor mye profet Han er." Så når han satt der med bladet oppe og tittet ned fra et tre høyt over hodene deres, hvor de ville passere under treet...
Da han la merke til det, må den første mannen som kom rundt hjørnet ha vært apostelen Peter, for han var en stor, sterk og kraftig mann. Jeg kan se ham dytte folkemengden tilbake og si: "Venner, jeg beklager. Mesteren vår hadde en stor tjeneste i går kveld. Mye kraft har gått ut fra Ham. Dere vil forstå. Kan dere vennligst trekke til side slik at Mesteren kan passere? Vennligst gjør det."
Og her kommer Matteus, Markus og de andre. De sa: "Nå, vi ... vi ønsker ikke å være uhøflige. Det er ikke derfor vi er her. Men Mesteren vår er veldig sliten, og Han har ikke spist frokost. Så vi ber dere vennligst trekke til side, hvis dere vil."
32
There was a man standing there, that maybe Zacchaeus took a look at. A few days before that, at one of the meetings at a business place, a doctor had been there and told this little fellow that had a little girl that was real sick of a fever… And she wasn't going to live. Said he'd done all he could do for her.
And Zacchaeus, when he raised his leaf up and looked, he seen this man with this baby wrapped in this blanket coming around the corner. He thought, "What a rashal thing that that father would do, trying to follow that so-called prophet. Here he come around the corner with this baby, and it with a fever, and standing out in this wind."
But you know, just as Zacchaeus, when you really believe, there's nothing going to hinder you. He wanted to get that baby to Him. And every time they'd make a corner or change, he'd be pushed back. But he was persistent. He was going on. Finally at this corner, the little mother run out with the baby in her arms. And she must have fell down. And she said, "Lord, be merciful to my child." And there stood the father of the baby, crying too---which was a friend to Zacchaeus.
He said, "What's changed his attitude?" So he couldn't make out who the man was yet. He was down in the crowd.
All at once he sees a hand stretch out, and touch over the top of this little blanket. And the little girl was unwrapped, and went skipping down the street. (Now, there's got to be something to that, Zacchaeus.)
32
Der stod en mann som Zacchaeus så på. Noen dager tidligere, på et av møtene på et forretningssted, hadde en lege vært der og fortalt en liten mann at datteren hans var svært syk med feber og ikke kom til å overleve. Legen sa at han hadde gjort alt han kunne for henne.
Da Zacchaeus løftet opp greinen og så, så han denne mannen komme rundt hjørnet med babyen pakket inn i et teppe. Han tenkte: "For en uforsvarlig handling av faren å følge etter denne såkalte profeten. Her kommer han rundt hjørnet med babyen som har feber og står ute i vinden."
Men du vet, når du virkelig tror, er det ingenting som vil hindre deg. Han ville få babyen til Ham. Hver gang de svingte, ble han skjøvet tilbake, men han var vedvarende. Han fortsatte. Til slutt, ved dette hjørnet, løp moren ut med babyen i armene. Hun må ha falt ned og sa, "Herre, vær barmhjertig mot barnet mitt." Der stod faren til babyen og gråt også—han var en venn av Zacchaeus.
Zacchaeus undret seg: "Hva har forandret holdningen hans?" Han kunne fortsatt ikke se hvem mannen var da han var nede i mengden.
Plutselig så han en hånd strekke seg ut og berøre teppet. Den lille jenta ble løsnet og begynte å hoppe nedover gaten. (Det må være noe med dette, tenkte Zacchaeus.)
33
Finally He come in view. And one look at Him, Zacchaeus had done changed his opinion---just one glimpse of Him. There He was. He didn't look like man. There was something different about Him. Meek, gentle, kind; yet looked like if He'd speak, the world would come to an end. He was a different character from what he had thought. His attitude began to… All of his starch began to wash out when he seen Him. Comes walking on down the street… He thought, over this little leaf, looking over to see what was taking place… And as He walked, He got right under to where he was. He said, "You know, that man could be a prophet. Maybe Rebekah was right. She might've knowed more about the scriptures than I did."
So He walked right on down, with his head down, walking along---humble, gentle, as He always did---the disciples keeping the people out of his way. And as He got right under the tree He stopped---Zacchaeus looking over the leaves, something like that. He looked up in the tree, said, "Zacchaeus, come on down."
Not only did He know he was up in the tree, but He knowed his name was Zacchaeus. He had a lot less trouble getting down out of the tree than he did getting up. He knowed him. The miracle was done on him.
See,
33
Endelig kom Han til syne. Ett blikk på Ham, og Zacchaeus endret sin oppfatning—bare et glimt av Ham. Der var Han. Han lignet ikke på andre mennesker. Det var noe annerledes med Ham—ydmyk, mild, vennlig; likevel med et utseende som om Hans tale kunne føre til verdens ende. Han var en annen karakter enn hva Zacchaeus hadde forestilt seg, og hans holdning begynte å endre seg. All hans stolthet begynte å forsvinne da han så Ham.
Han kom gående nedover gaten. Zacchaeus, gjemt bak et lite blad, forsøkte å se hva som foregikk. Da Han kom rett under Zacchaeus, stanset Han. Zacchaeus, kikket ned gjennom bladene. Jesus så opp og sa, "Zacchaeus, kom ned."
Ikke bare visste Han at Zacchaeus var i treet, Han visste også hva han het. Det var mye lettere for Zacchaeus å komme ned enn det hadde vært å klatre opp. Han kjente ham. Mirakelet skjedde med ham.
Ser du,
34
he said, "Lord, I've been wrong. I'm ready to confess I'm wrong. If I've took anything that's wrong, I'll pay it back. I'll give half my goods to the poor."
Jesus said, "Today salvation's come to your house."
What changed him? What was the change, brother and sister? Think just for a minute. The change was, he had seen something real. He'd heard all the promises that had been made. The priest talking about what was, great prophet Moses, great this, that, or the other---promising a great something in the future; but ignoring what's being done now. That's the way of man.
He saw something genuine, something that he could see himself. The miracle had happened to him. He was that prophet, because He didn't know him; neither would He ever've seen him up in the tree. But when He got right under the tree He stopped, and looked up, and said, "Zacchaeus, come down. Today salvation's come to your house."
34
Han sa: "Herre, jeg har tatt feil. Jeg er klar til å bekjenne mine synder. Hvis jeg har tatt noe urettmessig, vil jeg betale det tilbake. Jeg vil gi halvparten av mine eiendeler til de fattige."
Jesus sa: "I dag har frelsen kommet til ditt hus."
Hva forandret ham? Hva var forandringen, brødre og søstre? Tenk et øyeblikk. Forandringen var at han hadde sett noe ekte. Han hadde hørt alle løftene som var blitt gitt. Presten snakket om hva som hadde vært, store profet Moses, det ene og det andre – lovende noe stort i fremtiden, men ignorerte det som skjedde nå. Slik er menneskets natur.
Han så noe genuint, noe han kunne se selv. Miraklet hadde skjedd med ham. Han var den profeten, for Han kjente ham ikke; heller ikke kunne Han ha sett ham oppe i treet. Men da Han kom rett under treet, stoppet Han, så opp og sa: "Sakkeus, kom ned. I dag har frelsen kommet til ditt hus."
35
Brethren, it's the real thing that changes men's mind, changes their attitude. Sometime it's a press, surely, to get to it. But if you'll approach Christ, this morning, with the thought in your heart that, "I will not be critical. But I'll study the Scripture and see what He was." If He come to the meeting tonight…
Before you come, study and see what He was. Whatever He was, He has to be the same today. His… As I spoke last night (if many of you were there, see), does God identify Himself by his characteristics? He always must remain that way, because He's the same yesterday, today, and forever. Men's hearts are so… A real God-fearing man or woman, businessman, or whatever it is, he's always… There's something in his heart, if there's any God-fear about him, to know something about God.
35
Brødre, det er det ekte som forandrer menneskers sinn og holdning. Noen ganger er det en påkjenning å nå dit, uten tvil. Men om du nærmer deg Kristus i dag med tanken i ditt hjerte: "Jeg vil ikke være kritisk. Jeg vil studere Skriften og se hva Han var." Hvis Han kommer til møtet i kveld…
Før du kommer, studer og se hva Han var. Uansett hva Han var, må Han være det samme i dag. Som jeg sa i går kveld (hvis mange av dere var der, se), identifiserer Gud Seg Selv gjennom Sine karaktertrekk? Han må alltid forbli slik, for Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Menneskers hjerter er slik... En ekte gudfryktig mann eller kvinne, forretningsmann, eller hvem det måtte være, har alltid... Det er noe i hans hjerte, hvis det er noe gudsfrykt i ham, som søker å vite noe om Gud.
36
Say, I never told you what happened to Zacchaeus. But he become a member of the Full Gospel Businessmen's Chapter of Jericho, see. I want to tell you about him further, see. Why sure, he wouldn't be nothing else but Full Gospel. Of course not. That's all Jesus preached. So he become a member there. You ought to be a member of the same.
Now, notice. But he wanted to see something real, and when he saw something real himself, that was Scripturally identified, then he was ready. It's the real things that amounts…
36
Jeg har visst aldri fortalt deg hva som skjedde med Sakkeus. Men han ble medlem av Full Gospel Businessmen's avdeling i Jeriko. Jeg vil gjerne fortelle deg mer om ham. Selvsagt, han ville ikke være noe annet enn Full Gospel. Det er tross alt det Jesus forkynte. Så han ble medlem der. Du bør også vurdere å bli medlem av det samme.
Nå, legg merke til dette: Han ønsket å se noe ekte, og da han så noe reelt som var Skriftlig identifisert, var han klar. Det er de virkelige tingene som betyr noe...
37
Just a little story before closing. How many in here's hunters? Let's see your hands, my brethren in here. Oh, my! I knowed I wasn't alone. So, I love to hunt and I used to go up in the north woods up in New Hampshire. It's the home of the white-tailed deer. How I love to hunt them! And I used to go up every year. And I had a partner up there named Burt Caul---one of the finest men I ever hunted with. And my nature's always been to the woods. I was born in the woods, and I … just seem like I was raised up there. Even my conversion never took it out of me---not so much to get the game, but just to be in the woods.
I think God is there. To see Him, how He moves, and the nature---how it dies, and goes down, and comes back again in resurrection… The sun comes up of a morning, a little baby borned. And then, about nine o'clock it goes to school, and about ten o'clock it's finished. At twelve o'clock it's in its strength. At two o'clock in the afternoon it's getting along about my age. At five o'clock it's eighty years old, it's dying. It goes down---it's served God's purpose. It ain't dead; it'll come the next morning. It's God testifying there is a life, death, burial, resurrection.
Watch them trees out there. Last fall the sap went down into the root before any frost or anything else come. What was it doing? Going down into the grave. What happens then? It comes back again in the spring. It isn't dead. It goes down and lays in the ground, comes back. If it stays up, then the winter will kill it, see. God has… No intelligence of its own sends it down there; it's God's provided way. So it just follows God's provided way: goes down, hides through the winter, comes back again with new life next year---testifying there is a life, death, burial, resurrection. Everywhere is the same thing, God in his great creation testifying of Himself.
37
En liten historie før vi avslutter. Hvor mange her er jegere? La meg se hendene deres, brødre. Oj, så mange! Jeg visste at jeg ikke var alene. Jeg elsker å jakte og pleide å dra til de nordlige skogene i New Hampshire. Det er hjemmet til hvithalehjorten, og jeg elsker å jakte på dem. Jeg dro opp dit hvert år og hadde en partner der ved navn Burt Caul—en av de beste mennene jeg noen gang har jaktet med. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for skogen. Jeg ble født i skogen og føler at det er der jeg hører til. Selv etter min omvendelse har kjærligheten til skogen aldri forlatt meg—ikke så mye for jakten, men for å være i naturen.
Jeg tror Gud er der. Å se Ham bevege Seg gjennom naturen—hvordan den dør, går ned og kommer tilbake igjen i oppstandelse… Solen står opp om morgenen som en nyfødt baby. Rundt klokken ni går den på skolen, og ved ti-tiden er den ferdig. Klokken tolv er den i sin fulle styrke. Klokken to på ettermiddagen er den på min alder, og klokken fem er den åtti år gammel og dør. Den går ned og har utført Guds hensikt. Den er ikke død; den kommer tilbake neste morgen. Det er Gud som vitner om liv, død, begravelse og oppstandelse.
Se på trærne der ute. Sist høst gikk sevjen ned i røttene før frosten kom. Hva skjedde da? Den gikk ned i graven. Hva skjer så? Den kommer tilbake igjen om våren. Den er ikke død. Den går ned, ligger i jorden og kommer tilbake. Hvis den blir oppe gjennom vinteren, vil kulden drepe den. Selv om treet ikke har noen egen intelligens, følger det Guds forordnede vei. Det går ned, skjuler seg gjennom vinteren og kommer tilbake med nytt liv året etter—vitner om liv, død, begravelse og oppstandelse. Overalt er det det samme, Gud i Sin store skapelse som vitner om Seg selv.
38
This hunter is a fine shot, a good shot. But he was the most cruelest man I ever met. He made fun of me all the time. He shot fawns. Now, not it's wrong to shoot a fawn if the law says so. But … you know Abraham killed a calf and fed it to God. So it wasn't the sex, or the size; it's the attitude. He'd shoot them just because it made me feel bad.
And he'd say, "Oh, you're chicken-hearted like the other of them preachers. Billy, you'd be a good hunter if it wasn't you was a preacher." And said, "But you're too chicken-hearted. That's the way with them preachers." Said, "They're … they're too chicken hearted."
And I said, "Burt, you are cruel." He had eyes like a lizard anyhow. And he said… He did---like the women try to paint their eyes, you know, up like that.
He said … he looked over like that, and he said, "You're just chicken-hearted."
So, he'd shoot those little fawns. And kill one, let it lay and go right on, get another one---just to make me feel bad.
He said, "I'll get you away from that preaching some of these days."
I said, "Oh, no, Burt. No, no."
38
Denne jegeren er en dyktig skytter, virkelig god til å skyte. Men han var den mest grusomme mannen jeg noen gang har møtt. Han gjorde narr av meg hele tiden. Han skjøt rådyrkalver. Nå, det er ikke galt å skyte en kalv hvis loven tillater det. Men... du vet Abraham slaktet en kalv og serverte den til Gud. Så det handlet ikke om kjønn eller størrelse; det handler om holdningen. Han skjøt dem bare for å gjøre meg opprørt.
Han sa, "Å, du er like pysete som de andre forkynnerne. Billy, du ville vært en god jeger hvis du ikke var en forkynner. Men du er for pysete. Slik er det med forkynnerne." Han fortsatte, "De er... de er for pysete."
Jeg sa, "Burt, du er grusom." Han hadde øyne som en øgle, uansett. Og han sa... Han gjorde --- slik kvinner prøver å male øynene sine, vet du, opp slik.
Han sa... han så opp på den måten, og sa, "Du er bare pysete."
Så, han skjøt de små rådyrkalvene. Han drepte en, lot den ligge og gikk videre for å få tak i en til --- bare for å gjøre meg opprørt.
Han sa, "Jeg skal få deg bort fra den forkynnelsen en av disse dagene."
Jeg svarte, "Å, nei, Burt. Nei, nei."
39
So, one day… I went up there one fall, and it was late. And season had been in about a week, and I was busy. I was state game warden of Indiana and I had been busy, and right in hunting season. So I had to get my vacation. I went up a little late. And those white-tailed deer, if they're ever shot at! You talk about Houdini, and being escape artist. My! He's an amateur to them. And so then, they really stay hid. And it had been moonlight nights, snow on the ground about six inches, good trailing.
So Burt, when he come down to the cabin where I was at, he said, "Say, Billy, I got a good one this year for you."
And I said, "What?"
Reached down in his pocket, and pulled it out. And he had a little whistle. He'd blow it, and it sounded just like a little fawn crying for its mother---the little baby deer, you know, crying for its mother.
I said, "Burt, how cruel can you be?" I said, "You mean … you wouldn't do a thing like that."
He said, "Ha, ha! You chicken-hearted preacher."
39
En høst dro jeg opp dit, sent på året. Jaktsesongen hadde vært i gang i omtrent en uke, men jeg hadde vært opptatt. Jeg var viltvokter i Indiana og hadde mye arbeid, spesielt midt i jaktsesongen. Jeg måtte ta ferie senere enn planlagt. Når hvithalehjortene først er blitt skutt etter, blir de utrolige til å unnslippe. Houdini er ingen ting sammenlignet med dem. De holder seg virkelig skjult. Det hadde vært måneskinnsnatter med omtrent 15 centimeter snø på bakken, gode forhold for sporjakt.
Burt kom ned til hytta der jeg var. Han sa: "Billy, jeg har noe godt til deg i år."
Jeg svarte: "Hva er det?"
Han rakte hånden ned i lommen og trakk ut en liten fløyte. Da han blåste i den, hørtes det ut som et lite rådyrkalv som roper etter moren sin.
Jeg sa: "Burt, hvor grusom kan du være? Du mener vel ikke… du ville ikke gjøre noe sånt."
Han svarte: "Haha! Du er en følelsesfull forkynner."
40
And we went on hunting that day, and we went up over the Jefferson Notch. And you didn't have to worry about him; he knew how to find his way back. So we climbed up till about noon, and then we'd separate and go one one way, and one the other. And then, if we got our deer, we'd hang him up. And then we'd get our horses and go get him.
So, we … got about eleven o'clock, and we hadn't even seen a track---not one track. All the deer were laying down. They get in the brush, and under the brush piles, and things, where the … tops of the trees where the loggers had been. And they would hide and stay away 'cause they'd been shot at. They were scared.
40
Vi dro ut på jakt den dagen og gikk oppover Jefferson Notch. Det var ingen grunn til bekymring; han visste hvordan han kunne finne veien tilbake. Vi klatret opp til omtrent midt på dagen, og deretter skilte vi lag. En gikk den ene veien, den andre den andre veien. Dersom vi fikk skutt et rådyr, hengte vi det opp og hentet hestene for å ta det med tilbake.
Rundt klokken elleve hadde vi ikke sett et eneste spor – ikke ett spor. Alle rådyrene lå gjemt. De holdt seg skjult i buskene og under kvistene, under tretoppene som tømmerhoggerne hadde etterlatt. De gjemte seg og holdt seg unna fordi de hadde blitt beskutt. De var redde.
41
About eleven o'clock Burt stopped, sat down. There was a little opening about, oh, the size of this building inside---maybe twice this size---a little opening there. And he sat down, and he reached back to get (I thought) his thermos that he had in his coat. We usually carry a thermos, and have some hot chocolate because it's got fuel to it, you know. And then, have a sandwich and then we separate.
We was getting up high towards timberline, so I thought, maybe, that Burt was going to have his sandwich. So he sat down and pulled out this thermos (and I thought he was going to pull it out). And I just set my gun down against the tree, and started after mine. But what he was, he was getting that little old whistle out.
So when he got this little whistle out, he blew it. And anyone ever hear a little old baby fawn cry? It's kind of pitiful, anyhow. And when he blew that whistle, to my surprise, right across from him a great big mother doe stood up. Now a doe is a mother deer. So she stood up. There was her big brown eyes, these big ears pointed right up, like that. See, her baby was in trouble.
41
Rundt klokken elleve stoppet Burt og satte seg ned. Det var et lite åpent område, omtrent på størrelse med denne bygningen—kanskje dobbelt så stort—et lite åpent område der. Han satte seg, og rakte bakover for å hente (trodde jeg) termosen han hadde i frakken. Vi pleier å ha med oss en termos og litt varm sjokolade fordi det gir oss energi. Og så spiser vi en sandwich før vi skiller lag.
Vi nærmet oss tregrensen, så jeg antok at Burt skulle spise sandwichen sin. Han satte seg og trakk frem termosen (og jeg trodde han skulle ta den ut). Jeg satte fra meg geværet mot treet og begynte å lete etter min egen termos. Men det han egentlig gjorde, var å ta frem en liten fløyte.
Da han fikk frem fløyten, blåste han i den. Har du noen gang hørt en liten hjortekalv gråte? Det høres ganske stakkarslig ut. Til min store overraskelse, rett overfor oss, reiste en stor morhjort seg opp. En hjortedoe er en morhjort. Hun sto der med store brune øyne og store oppreiste ører. Hennes kalv var i problemer.
42
And he blew it again, and she looked around. And she walked right out into that opening. Now that's unusual---any of you hunters know that---for a deer to do that. She walked out there. I could see her big eyes. She wasn't standing over twenty yards from me. And I thought "Oh, Burt, you can't do that. And kill that poor precious mother, her looking for her baby, and you deceiving her like that?"
And this whistle had blowed, and she was … she walked out there. And the hunter raised the lever on his 30.06 rifle, dropped it down. That cocked the gun, you know, with the safety off. And she heard that, and she looked around and she saw the hunter. Her ears peaked right down. Usually they'd have been gone, and she wouldn't have walked out there in the first place at that time of day.
But you see, she was a mother. There was something in her, something genuine, something… She wasn't putting on no show. She was a mother. She was borned a mother, and her baby was in trouble, and that was to her interest.
42
Han blåste i fløyten igjen, og hun så seg rundt. Så gikk hun rett ut i åpningen. Det er uvanlig—enhver jeger vet det—at en hjort gjør noe sånt. Hun gikk ut der. Jeg kunne se de store øynene hennes. Hun stod ikke mer enn tjue meter fra meg. Og jeg tenkte: "Å, Burt, du kan ikke gjøre det. Drepe den stakkars moren som leter etter ungen sin, og som du lurer på denne måten?"
Fløyten hadde blåst, og hun hadde gått ut der. Jegeren løftet spaken på sin 30.06-rifle, slapp den ned. Det spente geværet, og sikringen var av. Hun hørte det, snudde seg og så jegeren. Ørene hennes pekte rett ned. Vanligvis ville hun vært borte for lengst, og hun ville ikke ha gått ut der på denne tiden av dagen.
Men du skjønner, hun var en mor. Det var noe ekte i henne. Hun prøvde ikke å late som noe. Hun var en mor. Hun var født som mor, og ungen hennes var i fare. Det var det som var viktig for henne.
43
And he looked up at me with those lizard-looking eyes, and he grinned. I said, "Burt, don't do it. Don't do it." He just grinned, turned around with that rifle.
Oh, my. He was a dead shot. And I knowed when that scope hair come across her loyal, motherly heart he'd blow it plumb through her. See, she wasn't standing twenty yards---big 180 grain … 180 grain mushroom bullet---and there he would just blow her heart plumb through both sides. I thought, "How can you be so cruel as to blow that precious mother's heart out of her, and her seeking her baby? How can you do that, Burt?" I was thinking to myself.
And I seen his arm steady now. I couldn't look at it. I just couldn't do it. I turned my back. I couldn't see that---that genuine, loyal mother standing there. She wasn't a hypocrite. She wasn't just putting it on for a sideshow. She was a mother. That's why she was doing it. Death didn't mean nothing to her; the baby was in trouble. She thought more of her baby than she did of her own life. Let the hunter shoot whatever it was. Her loyal heart was beating. Her motherhood, the motherhood in her was calling. Her baby was crying. There was something inside of her, pulsating. It was real.
And how could that cruel hunter blow that loyal heart out? I just couldn't see it. I turned my head. I thought, "Lord God, don't let him do it." I was standing like this. I couldn't hear… I didn't want to hear the gun fire. It was just too much. And I waited, and the gun never fired. And I turned around and looked, and it was going like this. He couldn't do it. He turned around and looked at me, and those big eyes had changed. Tears was running down his cheeks. He looked at me, and his lips quivered. He throwed the gun on the snowbank, and grabbed me by the trouser leg, and said, "Billy, I've had enough of it. Lead me to that Jesus you're talking about."
There on that snowdrift I led him to the Lord Jesus. Why? He saw something real. He'd been to all kinds of churches. He seen something that wasn't put on. He seen something that was genuine.
43
Han så opp på meg med øynene som lignet på en øgle, og han gliste. Jeg sa: "Burt, ikke gjør det. Ikke gjør det." Han bare gliste, snudde seg rundt med riflen.
Å, min. Han var en dødelig skytter. Jeg visste at når siktet kom over hennes trofaste, moderlige hjerte, ville han skyte rett gjennom det. Hun sto ikke mer enn tjue meter unna—en stor 180 grams ... 180 grams soppformet kule—og han ville blåse hjertet hennes rett gjennom begge sider. Jeg tenkte: "Hvordan kan du være så grusom å blåse ut hjertet på den dyrebare moren, når hun søker etter babyen sin? Hvordan kan du gjøre det, Burt?" Det tenkte jeg for meg selv.
Jeg så at armen hans var stødig nå. Jeg orket ikke å se på. Jeg klarte det bare ikke. Jeg snudde ryggen til. Jeg klarte ikke å se den ekte, trofaste moren stå der. Hun var ingen hykler. Hun gjorde det ikke bare for show. Hun var en mor. Derfor gjorde hun det. Døden betydde ingenting for henne; babyen var i trøbbel. Hun tenkte mer på babyen sin enn på sitt eget liv. Hun var villig til å la jegeren skyte hva det enn måtte være. Hennes trofaste hjerte slo. Moderligheten i henne kalte. Babyen hennes gråt. Det var noe inni henne som pulserte. Det var ekte.
Hvordan kunne den grusomme jegeren blåse ut det trofaste hjertet? Jeg klarte bare ikke å se det. Jeg vendte hodet bort og tenkte: "Herre Gud, la ham ikke gjøre det." Jeg sto slik. Jeg kunne ikke høre ... jeg ville ikke høre skuddet. Det var bare for mye. Jeg ventet, men skuddet kom aldri. Jeg snudde meg og så, og det var som om det ikke gikk. Han klarte det ikke. Han snudde seg og så på meg med store forandrede øyne. Tårer rant nedover kinnene hans. Han så på meg, og leppene hans skalv. Han kastet riflen i snøen, grep meg i buksebenet og sa: "Billy, jeg har fått nok. Led meg til den Jesus du snakker om."
Der, på snøskavlen, ledet jeg ham til Herren Jesus. Hvorfor? Han så noe ekte. Han hadde vært i alle slags menigheter, men han så noe som ikke var tilgjort. Han så noe ekte.
44
Friends, we might have church rules and church regulations, and theologies and everything else. But there's a real genuine Jesus. Let's look to Him just now, as we bow our heads. With your heads bowed, I'd like to ask you a question, and your hearts bowed too. How many in here… Now, to you who profess Christian and who does not (if a profession is all you have), but how many of you would like to be as much Christian as that deer was a mother, with something so genuine in you that seemed more than your life, or anything that you have?
And you say, may say this, "Brother Branham, I belong to church. I'm a businessman, businesswoman, or whatmore, housewife. But really to be that type of a Christian---that I can lay the whole world aside, stand the criticism or anything---I'd like to be as much… I'd like to be in my heart a Christian as that deer was a mother."
With your heads bowed now, and your eyes closed, before God I ask you in Christ's name, at the ending of the age, would you just put up your hand? I can't make an altar call 'cause there's no room. Just say, "Pray for me, Brother Branham, that I will be the type of a Christian as that deer was a mother." God bless you. Just hands everywhere. "Let me be as much Christian…"
Now, Zacchaeus, when you put your hand up, that shows He's found you. Now, why don't you slide right out of the tree? He'll go home with you today for dinner. He'll stay with you the rest of your days.
44
Venner, vi kan ha menighetsregler, teologier og alt annet. Men det finnes en ekte og genuin Jesus. La oss se til Ham nå, mens vi bøyer våre hoder. Med hodene bøyd, vil jeg stille dere et spørsmål, og også bøye deres hjerter. Hvor mange her inne… Nå, til dere som bekjenner dere som kristne, og til dere som ikke gjør det (hvis alt dere har er en bekjennelse), men hvor mange av dere ønsker å være like mye kristen som den hjorten var en mor, med noe så genuint i dere som virker viktigere enn livet eller noe annet dere har?
Og dere kan si dette, "Bror Branham, jeg tilhører en menighet. Jeg er forretningsmann, forretningskvinne, eller husmor. Men virkelig å være den typen kristen—at jeg kan legge hele verden til side, tåle kritikk eller hva som helst—jeg ønsker å være like mye… Jeg ønsker å være en kristen i hjertet som den hjorten var en mor."
Med hodene bøyd nå, og øynene lukket, foran Gud spør jeg dere i Kristi navn, ved slutten av tiden, ville dere bare løfte hånden? Jeg kan ikke holde en alterkall fordi det ikke er plass. Bare si, "Be for meg, Bror Branham, at jeg vil være den typen kristen som den hjorten var en mor." Gud velsigne dere. Hender overalt. "La meg være like mye kristen…"
Nå, Sakkeus, når du løfter hånden, viser det at Han har funnet deg. Hvorfor sklir du ikke rett ned fra treet? Han vil gå hjem med deg i dag til middag. Han vil bli hos deg resten av dine dager.
45
Heavenly Father, we are grateful for the Lord Jesus, his presence. We are aware that there's something here that made men and women---some of them's even professed to be Christians for years… But there was … there's something present that calls them even though they be professed, even as Zacchaeus was. But once the touch from Christ… They've lifted their hand as a testimony that something inside of them told them to do it.
Let them know just now that that's Jesus. He was to pass this way this morning, and He has. There was, I guess, some hundred and fifty hands up, Lord. I pray that You'll visit each one, and give to them the reality that it is to be a real Christian. No matter how much the world tries to discourage us, and how much the others try to discourage us, let us know that it's a fight to get there. It's an effort we have to put forth. But when connected with something that's genuine, real, it changes us then.
I pray that you'll change every heart, Lord, and make everyone in divine presence at this time put the Holy Spirit in their life, to be as much Christian as the mother deer was a mother. She was borned a mother. And may they be borned of the Spirit of God, and become a real follower of Jesus Christ.
May they come from their sycamore trees today. Grant it, Lord. May You go home with each one of us, and there abide with us until the time You come to take us to our eternal home. For we ask it in Jesus' name. Amen.
45
Himmelske Far, vi er takknemlige for Herren Jesus og Hans nærvær. Vi er klar over at det er noe her som har berørt menn og kvinner, selv de som har bekjent seg som kristne i mange år. Det er noe tilstede som kaller på dem, slik det var med Sakkeus. Men med én gang de får et berøring fra Kristus… De har løftet hendene som et vitnesbyrd fordi noe inne i dem ba dem gjøre det.
La dem nå forstå at det er Jesus. Han skulle komme denne vei i dag, og Det har Han gjort. Det var, antar jeg, rundt hundre og femti hender oppe, Herre. Jeg ber om at Du vil besøke hver enkelt og gi dem forståelsen av hva det vil si å være en ekte kristen. Uansett hvor mye verden og andre forsøker å motarbeide oss, la oss forstå at det er en kamp for å komme dit. Det krever innsats.
Men når vi er knyttet til noe ekte og virkelig, forandrer det oss.
Jeg ber om at Du vil forandre hvert hjerte, Herre, og gi alle i Din guddommelige nærhet Den Hellige Ånd i deres liv, slik at de blir like mye kristne som hindmoren var en mor. Hun var født som mor, og la dem bli født av Guds Ånd og bli sanne etterfølgere av Jesus Kristus.
Må de komme ned fra sine morbærtrær i dag. Gi oss dette, Herre. Må Du være med oss hjem og bli hos oss til den tid Du kommer for å ta oss med til vårt evige hjem. For dette ber vi i Jesu navn. Amen.
46
Thank you kindly. The Lord bless you. I kept you late. I was supposed to be out of here at ten o'clock. It's ten minutes till eleven. I hope that God takes these few little crude words, and nervous and upset, and feeds them in your heart. Remember, there is something genuine about Christ. God bless you.
46
Tusen takk. Herren velsigne deg. Jeg holdt deg sent. Jeg skulle vært ferdig klokken ti, men nå er det ti minutter til elleve. Jeg håper at Gud tar disse få, enkle ordene, selv om de kanskje var nervøse og urolige, og planter dem i ditt hjerte. Husk, det er noe ekte med Kristus. Gud velsigne deg.