Gud Identifiserer Seg Selv Gjennom Sine Egenskaper

Norsk tittel: Gud Identifiserer Seg Selv Gjennom Sine Egenskaper
Original tittel: God Identifying Himself By His Characteristics
Dato: 1964-03-20
Sted: Denham Springs, Louisiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

I was just kind of surprised to see my friend Joseph Boze there, and I turned around and took a little of the time to shake his hand. Let us turn now in the Word of God to Hebrews, the 1st chapter. I want to read for a portion the 1st, 2nd and 3rd verse, for a … to draw a text for tonight.
God, who at sundry times and in divers manners spake in times past unto the fathers by the prophets,
Hath in these last days spoken unto us by his Son, whom he has appointed heir of all things, by whom also he made the worlds;
Who being in the brightness of his glory, and the express image of his person, and upholding all things by the word of his power, when he had … sat down on the right hand of the Majesty on high…

Norsk:

Jeg ble litt overrasket over å se min venn Joseph Boze der, så jeg snudde meg og brukte litt tid på å håndhilse på ham. La oss nå slå opp i Guds Ord, til Hebreerne, kapittel 1. Jeg vil lese vers 1, 2 og 3 for å hente en tekst til i kveld.
"Gud, som mange ganger og på mange måter tidligere talte til fedrene gjennom profetene,
har nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sin Sønn, som Han har innsatt som arving til alle ting, ved hvem Han også skapte verden.
Han er utstrålingen av Hans herlighet og det nøyaktige bildet av Hans vesen, og bærer alle ting ved Sitt mektige Ord. Etter at Han hadde fullført renselsen for våre synder, satte Han Seg ved Majestetens høyre hånd i det høye..."

Let us bow our heads now for prayer. Now in his divine presence, if you have any request that you would like to be made known to Him, would you just raise up your hand. And that's your request that God will…
Our heavenly Father, we are coming now up before thy throne by faith in the name of Jesus Christ, thy Son. And we have been given this assurance, that if we ask anything in his name it will be granted. And Thou knowest our desires and our needs, and Thou hast promised that You would supply all that we have need of.
So, Father, we would pray as You taught us: "Thy kingdom come, thy will be done in earth as it is in heaven," that our request tonight might be according to your desire to give it.
And grant to us these privileges. Anoint the Word, Lord, and all the speakers, and the hearers. And may the Holy Spirit come in and be the doer of the Word, tonight, among us, for we ask it in his name. Amen. You may be seated.

La oss bøye våre hoder for bønn. Nå, i Hans guddommelige nærvær, hvis du har en bønn som du ønsker å gjøre kjent for Ham, løft opp hånden din. Og det er din bønn om at Gud vil...
Vår himmelske Far, vi kommer nå frem for Din trone i tro, i Jesu Kristi navn, Din Sønn. Vi har fått denne forsikringen: at dersom vi ber om noe i Hans navn, vil det bli gitt oss. Du kjenner våre ønsker og behov, og Du har lovet å dekke alle våre behov.
Derfor ber vi, Far, slik Du lærte oss: "La ditt rike komme, la din vilje skje på jorden som i himmelen," slik at vår bønn i kveld kan være i overensstemmelse med Din vilje.
Gi oss disse privilegiene. Salve Ordet, Herre, og alle talerne og lytterne. Og må Den Hellige Ånd være gjøreren av Ordet blant oss i kveld, for vi ber i Hans navn. Amen. Dere kan sette dere.

Tomorrow morning, I understand, is the Full Gospel Businessmen's breakfast. Usually where they have a chapter I have the privilege of speaking at their breakfast. To this time, that's the only organization---which is not an organization… But the only group that I belong to is the Christian Businessmen. And now, I just speak for them internationally.
Now, tonight, we're trusting that this gathering will not be in vain. I've come to you tired, a worn-out throat, and received a little bronchial from… I've come from Tucson, where it's really good and dry. And I come here, and it's really good and wet. So there's quite a contrast. If you all got all the water over here, if you would send it over our way we'd appreciate it. But you can't do that, of course.
But I tell you one thing: there's a parable there. All of our … our things in Arizona (our trees) is full of stickers. Everything has a sticker. It's because it's dry. Now if that same bush growed over here, it would be a nice lovely leaf. See, it's without water. That's the reason it becomes a sticker. And when the church becomes without the water of life, it gets dry and sticky, too---sticking and punching at everything. But where the waters of life flows, it opens up the leaf and makes it tender, mellow and sweet, holy, and acceptable unto God.
So may the Lord God water us tonight, that we won't be stickers; but we'll be fine leaves that the wayward people might sit down under the tree of our shade, and find rest to their souls.

I morgen tidlig er det, som jeg forstår, frokost for Full Gospel Businessmen. Der de har en avdeling, har jeg vanligvis privilegiet av å tale på deres frokostmøter. Dette er den eneste gruppen jeg tilhører – de kristne forretningsmennene – og jeg taler for dem internasjonalt.
I kveld håper vi at denne samlingen ikke vil være forgjeves. Jeg kommer til dere sliten, med en slitt hals, og har pådratt meg litt bronkitt. Jeg har reist fra Tucson, hvor det er svært tørt, til her hvor det er veldig fuktig. Så det er stor kontrast. Hvis dere kunne sende litt av vannet deres til oss, ville vi sette pris på det, men det kan dere selvfølgelig ikke.
Men jeg vil fortelle dere én ting: det er en lignelse her. I Arizona er våre trær fulle av torner. Alt har torner på grunn av tørrheten. Hvis den samme busken vokste her, ville den ha vakre, saftige blader. Uten vann blir den til torner. På samme måte, når menigheten mangler livets vann, blir den tørr og stikkende, pekende og anklagende. Men der livets vann strømmer, åpner bladene seg og blir myke, milde og søte, hellige og akseptable for Gud.
Så må Herren vår Gud velsigne oss med sitt vann i kveld, slik at vi ikke blir torner, men fine blader. Da kan mennesker på avveie finne hvile for sine sjeler under vår skygge.

Now, I want to take the text tonight, if the Lord willing, (and I am pulling this little microphone just as close as I can because of the lack of voice), I want to… From the reading here of Hebrews 1:1, I want to take a text of "God Identifying Himself by His Characteristics." May I repeat that again, because I know these acoustics is bad here. "God Identifies Himself by His Characteristics."
Now, most anything is identified by its characteristics. And I have a few scriptures here, what I would… and note, that I would like to refer to. Now a characteristic of anything identifies what it is. Now, like in all nature---flowers are identified many times by their characteristic. If they're close together, of one specie to another, the characteristic of that flower will identify what flower it is.
And in wildlife, many times…

I vil gjerne ta utgangspunkt i teksten i kveld, hvis Herren vil, (og jeg trekker denne lille mikrofonen så nærme som mulig på grunn av mangelen på stemme). Fra lesingen her i Hebreerne 1:1 ønsker jeg å ta utgangspunkt i teksten "Gud Identifiserer Seg Selv ved Sine Kjennetegn." La meg gjenta det, fordi jeg vet at akustikken her er dårlig. "Gud Identifiserer Seg Selv ved Sine Kjennetegn."
Nesten alt kan identifiseres ved sine kjennetegn. Jeg har noen få skriftsteder her som jeg ønsker å referere til. Et kjennetegn ved noe identifiserer hva det er. I naturen blir blomster ofte identifisert ved sine kjennetegn. Hvis de er nærme hverandre og tilhører samme art, vil kjennetegnene på blomsten identifisere hvilken blomst det er.
Og i dyreliv, mange ganger...

I'm a hunter. And you have to know the characteristic of the animal that you're hunting, or sometimes you can be certainly deceived. For instance, like the stone sheep way up in British Columbia… I was just under the Yukon this last fall. A couple of brethren here now was with me, and we were hunting. Now, if you didn't know the difference when you was tracking a sheep, or a deer, you couldn't tell the difference unless you was a shrewd hunter, because they make the same kind of tracks. They bound when they run away. And then, you see one standing at a distance with his head hid, why, you would hardly know the difference. They're about the same size across the rump part---that's white, just like the deer. It would be very hard to tell them. But his horns identifies his characteristic---by them horns. The sheep has a horn that rounds, and a deer has prongs that run out. And another thing, a deer wouldn't go quite that high to feed.
And then the goat walking, also… There's a characteristic in a goat and a sheep, that you would have to know the difference in them when you were up high, because they both dwell high in the mountain. You have to know the difference. But if you notice, a goat stumbles himself as he walks; where a sheep sets his feet down like this as he walks---the characteristic of the way he makes his track. You identify your game by the characteristics of what it does, and how it acts, and what it feeds, and everything. It identifies itself by its characteristic. And then, you jump one, and watch what it happens. You can tell the way they go. You can tell by that characteristic of different animals.

Jeg er en jeger, og du må kjenne til egenskapene til dyret du jakter på, ellers kan du lett bli lurt. For eksempel, steinsauen langt oppe i British Columbia… Jeg var rett under Yukon sist høst. Noen brødre her nå var med meg, og vi var på jakt. Hvis du ikke visste forskjellen når du fulgte sporene til en sau eller en hjort, kunne du ikke skille dem uten å være en dyktig jeger, for de lager samme slags spor. De hopper når de løper vekk. Når du ser en stå på avstand med hodet gjemt, ville du knapt kjenne forskjell. De er omtrent like store over bakparten—den er hvit, akkurat som hjorten. Det ville være veldig vanskelig å skille dem. Men hornene deres identifiserer deres egenskaper. Sauen har et horn som krummer seg, mens hjorten har horn som spres ut i tagger. En annen ting: hjorten ville ikke gå så høyt opp for å finne mat.
Når det gjelder geiten og sauen, er det også forskjeller du må kjenne når du er høyt oppe i fjellet, fordi begge bor høyt. Du må kjenne forskjellen. Men hvis du legger merke til det, snubler geiten mens den går, mens en sau setter føttene forsiktig ned. Sporet lages forskjellig. Du identifiserer viltet ditt ved de karakteristiske trekkene—hvordan det oppfører seg, hva det spiser, og så videre. Det identifiserer seg selv ved sine egenskaper. Når du jager en, kan du observere hva som skjer, og du kan se retningen de tar. Du kan skille mellom ulike dyr ved deres karakteristiske trekk.

Then, did you ever notice---I don't know whether you have them here or not---yellow hammers (flicker is the right name for them) and a jaybird. A jaybird is about the same size of a yellow hammer. And you see the two flying (they're both about the same kind of bird), if you can't see the color---but just watch them---you can tell which is the yellow hammer.
The jaybird flies more or less in a beeline; but the yellow hammer flopping his wings… As he flaps his wings, he goes down and then up, down and then up, see. Makes himself in a bound like that. And you can tell that's the characteristic of the yellow hammer---the way he flies.
If you notice the quail: When he comes out, the way he comes up… And then, watch if you're in a swamp where quail might be, and a snipe. You hunters know that. The Wilson snipe, and the jack snipe, they identify themselves by the way they come out, and the way they go. They identify by their characteristic of flying, of what kind of a bird they are. Therefore, if you just heard them, you can just tell what it was the way he went out, what he is by the characteristic of his flying.

Har du noen gang lagt merke til en gulspett og en nøtteskrike? En nøtteskrike er omtrent på samme størrelse som en gulspett. Når du ser de to fly, og ikke kan se fargen klart, kan du likevel se forskjell ved å observere flyvemåten deres. Nøtteskriken flyr mer eller mindre rett, mens gulspetten flakser med vingene sine; den går ned og opp, ned og opp. Denne særegne fluktmåten kjennetegner gulspetten.
Hvis du legger merke til en vaktel når den letter, vil du også se at ulike fugler har karakteristiske måter å fly på. Hvis du er i et sumplandskap der vaktler og bekkasiner holder til, vil du som jeger kunne skille dem fra hverandre. Wilsonbekkasin og småspovne, for eksempel, skiller seg ut ved hvordan de letter og flyr. Du kan identifisere hvilken type fugl det er bare ved å høre og se hvordan den flyr.

Like a man and a woman: they're both human beings, but a woman has different characteristics to a man. I was reading here some time ago about Solomon and the queen. I've never got around to preaching in my little message here to you on the queen of the South coming up to see Solomon, and seeing that gift of discernment. I was reading about that here not long ago, and they said that one of the puzzles that was put before Solomon was this queen took a woman, or women rather, and dressed them like men. Now, that was foreign in that day; but it certainly is up-to-date today. And you know that's wrong. The Bible said that a woman shouldn't do that. It's an abomination for a woman to put on a garment pertains to a man. The unchangeable God said that. So, that is true. So we find out that Solomon no more than watched them---he had them to walk, or do something---and immediately he said, "It's women." See, he could tell by the characteristic of that woman, the way she handled herself, that she was woman and not man.

En mann og en kvinne: begge er mennesker, men en kvinne har andre egenskaper enn en mann. Jeg leste for en tid tilbake om Salomo og dronningen av Saba. Jeg har ennå ikke fått preket her om dronningen fra Sør som kom for å se Salomo og hans gave til å skjelne. Jeg leste om dette nylig, og de fortalte at en av gåtene som ble lagt frem for Salomo, var at dronningen kledde kvinner som menn. Dette var fremmed på den tiden, men er dessverre svært aktuelt i dag. Og vi vet at det er galt. Bibelen sier at en kvinne ikke skal kle seg som en mann. Det er en vederstyggelighet for en kvinne å iføre seg en manns plagg. Den uforanderlige Gud sa det. Så det er sant. Vi ser at Salomo, etter bare å ha betraktet dem---han fikk dem til å gå, eller gjøre noe---umiddelbart sa: "Det er kvinner." Han kunne se på måten kvinnen oppførte seg på, at hun var kvinne og ikke mann.

And then, most anything that way with its characteristics is like… Many people are left-handed and right-handed. Their characteristic, the way they handle themselves you can tell whether it's a right-, or the left-hand person by the way they conduct themselves, and the way they reach out---always with that left hand, or right hand.
And remember, Jesus had something like that, that two hands are just almost… They are the same. They've got the same kind of thumb prints, fingerprints, five fingers, small, index, and so forth. Just as the right hand and the left hand has the same kind of fingers normally, same size hand, just exactly, and the only difference there is in them is, one is left and the other one is right. That's the only difference you can tell. One is left; the other one right.
So then, in that, Jesus said (I might drop a little point here), Jesus said in Matthew 24, that the characteristics of the spirits would be somewhat alike in the last days---so close that it would deceive the very elected if it was possible.
See, they'd just … you take your hand and just hold it up. See, if you don't notice, one of them looks like the other in every way. But one of them is left; and the other one's right. That's the way the spirits are in the last day. They're somewhat alike, but they have a characteristic that identifies them. One is right; and the other one is wrong. And it can be identified by its characteristic.

Mange mennesker er venstrehendte mens andre er høyrehendte. Du kan se på en persons karakteristikk om de er høyre- eller venstrehendte, basert på hvordan de beveger seg og hvilken hånd de bruker mest.
Husk at Jesus også påpekte noe lignende. Høyre og venstre hånd er nesten identiske. De har samme type fingeravtrykk, fem fingre – tommel, pekefinger, og så videre. Begge hender er vanligvis like store. Den eneste forskjellen er at én hånd er venstre og den andre er høyre.
Jesus sa i Matteus 24 at åndene i de siste dager vil være svært like; så like at de kunne forføre selv de utvalgte, hvis det var mulig.
Hvis du holder opp begge hender vil de se like ut ved første øyekast. Men den ene er høyre og den andre er venstre. På samme måte er det med åndene i de siste dager. De er ganske like, men de har karakteristikker som skiller dem. Den ene er rett og den andre er feil, og det kan identifiseres gjennom deres karakteristikker.

The Spirit of God can be identified by its characteristic, see---the Spirit of God; and the spirit of the church. There's a church spirit; and the Spirit of God that's absolutely not like the church spirit at all. There's a denominational spirit.
There's a national spirit. There's a spirit of the nation. Every nation, when I go into… You walk in there, you find a different spirit. I went into Finland. Fine people, but there was a Finnish spirit. I go down into Germany, there's a German spirit.

Guds Ånd kan kjennes igjen på Sin karakteristikk. Guds Ånd, og menighetens ånd, er to forskjellige ting. Det finnes en menighetsånd og Guds Ånd, som absolutt ikke ligner menighetsånden. Det finnes også en konfesjonsånd og en nasjonal ånd. Hver nasjon har sin egen ånd. Når jeg reiser til ulike land, merker jeg en annen ånd. Jeg var i Finland; fine mennesker, men der var det en finsk ånd. I Tyskland fant jeg en tysk ånd.

Here not long ago… I was going with the wife, when we still lived in Indiana a couple years ago, over to the little supermarket. I had just come home. We had to go get some food. And on my road over there, we… It was the summer time. You might not believe it, but we found a lady had a dress on. And it was so strange, it shocked me. I said, "Look at there! That looks strange. That woman's wearing a dress." The rest of them was wearing clothing didn't … not becoming to the woman.
And she said… I said, "Well, that's just the American spirit, see, the spirit of America."
Now, the spirit of America… It's supposed to be a Christian nation, but the spirit of this nation is not Christian. It might be called a Christian nation, but it's a million miles from it in characteristic. So this woman… I said…
She said, "Well, aren't we Americans?"
Said, I said, "No. We live here. This is our country. We stay in it. We love it. It's the best nation in the world. But yet, we're not Americans." I said, "We are born from above. The Holy Spirit come down, and we belong to a kingdom that's not of this world." I said, "That's the reason that our sisters wear dresses, wear long hair, don't wear make-up." See, their characteristics identify them as holiness unto the Lord from above.

For ikke lenge siden, da vi fortsatt bodde i Indiana for et par år siden, dro jeg og kona til det lille supermarkedet. Jeg hadde nettopp kommet hjem, og vi trengte å kjøpe mat. På vei dit var det sommer. Dere kanskje ikke tror det, men vi så en dame med kjole. Det var så uvanlig at det sjokkerte meg. Jeg sa: "Se der! Det ser merkelig ut. Den kvinnen har på seg kjole." Resten av kvinnene hadde klær som ikke var passende.
Jeg sa: "Vel, det er den amerikanske ånden, ser du, USAs ånd."
Nå, ånden i Amerika... Det skal være en kristen nasjon, men ånden i denne nasjonen er ikke kristen. Den kan kalles en kristen nasjon, men den er milevis unna det i karakter. Så denne kvinnen...
Hun sa, "Er vi ikke amerikanere?"
Jeg svarte: "Nei. Vi bor her. Dette er vårt land. Vi oppholder oss her, og vi elsker det. Det er den beste nasjonen i verden. Men vi er ikke amerikanere." Jeg fortsatte: "Vi er født ovenfra. Den Hellige Ånd kom ned, og vi tilhører et rike som ikke er av denne verden." Jeg sa: "Det er derfor søstrene våre bruker kjoler, har langt hår og ikke bruker sminke." Deres kjennetegn identifiserer dem som hellighet til Herren fra oven.

Therefore, we are seeking a kingdom. We are seeking a king to come and receive his subjects to his kingdom. And they are identified by their characteristics: that their treasures are not of this earth, or of this nation. It's of above in glory. Therefore, they look for a city whose builder and maker is God. They are properly identified.
Wish I had enough voice to preach to you some night, but I… Get off of that.
Now, identified by its characteristics:

Derfor søker vi et rike. Vi venter på en konge som skal komme og ta imot Sine undersåtter til Sitt rike. De er identifisert ved sine egenskaper: Deres skatter er ikke av denne jorden eller av denne nasjonen, men fra himmelen i herlighet. Derfor ser de etter en by hvor Gud er byggherre og skaper. De er tydelig identifisert.
Skulle ønske jeg hadde nok stemme til å forkynne for dere en natt, men jeg… La oss gå videre fra det.
Nå, identifisert ved sine egenskaper:

we find a good example here, in the time of Israel coming to the promised land. And God had called them, according to his promise. He told Abraham that he would … his seed would be in this strange nation for four hundred years, and then He would deliver him with a great, mighty hand. And they'd go to a land then, was promised was flowing with milk and honey.
And then, when the time of the promise drew nigh, there come a Pharaoh who didn't recognize Joseph's great ministry that he had among them. And this … God raised up a prophet named Moses. And the man was taught in all the wisdom of the Egyptians. No doubt but what he was a great, smart, intellectual man, for he could teach the Egyptians wisdom. Looked like a properly fitted man for deliverance. But you see, what we call deliverance, and what God calls deliverance, is some difference.
Now watch this man with all of his ethics. He knowed he was born to deliver the children of Israel. Yet, with all of his education (that's all he knowed about, and knowing that he was called of God to do the job), he had all of his… He had his Bachelor of Arts, and Ph.D., and LL.D., and so forth, and he went out to deliver Israel and was a total failure.
Now, notice. Looked like him, being with his foot on the throne in Egypt to become the Pharaoh, that he could deliver the children of Israel after he become Pharaoh---because he was next in line for the throne. But you see, that … in doing it that way, it wouldn't identify God's characteristic in delivering his people. He said He would deliver them. He would deliver them with a mighty hand; not Moses with a mighty army, but God, with a mighty hand.

Vi finner et godt eksempel her, i tiden da Israel kom til det lovede land. Gud hadde kalt dem i henhold til sitt løfte. Han fortalte Abraham at hans ætt skulle være i en fremmed nasjon i fire hundre år, og deretter ville Han befri dem med en stor, mektig hånd. De skulle gå til et land som var lovet dem, som flyter av melk og honning.
Når tiden for løftet nærmet seg, kom en farao som ikke kjente til Josefs store tjeneste blant dem. Og Gud reiste opp en profet ved navn Moses. Denne mannen var lært opp i all egypternes visdom. Det er ingen tvil om at han var en klok, intellektuell mann, for han kunne undervise egypterne i visdom. Han så ut til å være en passende mann for befrielsen. Men det vi kaller befrielse, og det Gud kaller befrielse, er ganske forskjellig.
Legg merke til denne mannen med all sin etikk. Han visste at han var født for å befri Israels barn. Men til tross for all sin utdanning (det var alt han visste om, og visste at han var kalt av Gud til å utføre oppdraget), med alle sine… Han hadde sin Bachelor of Arts, Ph.D., og LL.D., og så videre, og han gikk ut for å befri Israel og endte opp som en fullstendig fiasko.
Merk dette. Det så ut til at han, med en fot på tronen i Egypt, kunne bli farao og dermed befri Israels barn etter at han hadde blitt farao—fordi han var neste i linjen til tronen. Men ser du, ved å gjøre det på den måten, ville det ikke identifisere Guds karakteristikk i å befri sitt folk. Han sa at Han ville befri dem. Han ville befri dem med en mektig hånd; ikke Moses med en mektig hær, men Gud, med en mektig hånd.

We find that this prophet run away, and was in the wilderness for forty years. It'd taken Pharaoh forty years to drill an education into him; it took God forty years to drill it out of him. So we find one day that he, on the backside of the desert, met the Lord God in a burning bush, in the form of a pillar of fire laying in a bush. And he was asked to take off his shoes, that the ground he was standing on was holy.
Now, look at this fine, cultured, educated man that had been. Watch the changing of his characteristics after he met God. He done the most… Sometimes God does things in such a simple way, and such a foolish way to the carnal way of thinking. Notice. A man who had been a total failure---with all the Egyptian armies, and everything around him to do the will of God, with all of his education, at the age of forty years old in his prime---here he is eighty years old, the next morning, with his wife sitting straddle of a mule with a young-un on her hip, and a stick in his hand, going down to Egypt to take over! You talk about a ridiculous sight!
But that was displaying the characteristics of God, because He had a man who would believe his Word. That's all. The thing of it was, could you imagine a one-man invasion going to Egypt, where an army had failed? But what was it? His characteristics, his tactics was changed. He was going in the name of the Lord. "I AM THAT I AM." The thing of it was, he took over. He did, because he was going in the power of the Lord.

Vi finner at denne profeten rømte og var i ørkenen i førti år. Det tok Farao førti år å utdanne ham; det tok Gud førti år å få det ut av ham. En dag på baksiden av ørkenen møtte han Herren Gud i en brennende busk, i form av en ildsøyle som lå i busken. Han ble bedt om å ta av seg skoene, for bakken han stod på, var hellig.
Se på denne fine, kultiverte, utdannede mannen. Legg merke til hvordan hans egenskaper forandret seg etter at han møtte Gud. Han gjorde de mest ... Noen ganger gjør Gud ting på en så enkel og tilsynelatende tåpelig måte for den kjødelige måten å tenke på. Legg merke til: En mann som hadde vært en total fiasko - med alle de egyptiske hærene og alt rundt seg for å gjøre Guds vilje, med all sin utdannelse, i en alder av førti år i sin beste alder - her, neste morgen, åtti år gammel, med sin kone som satt på en muldyr med et barn på hoften sin og en stokk i hånden, på vei til Egypt for å ta over! Dette var et latterlig syn!
Men det viste Guds egenskaper, fordi Han hadde en mann som trodde Hans Ord. Det var alt. Kan du forestille deg en enmannsinvasjon til Egypt, der en hær hadde mislyktes? Hva var det? Hans egenskaper og taktikk var forandret. Han gikk i Herrens navn: "JEG ER DEN JEG ER." Han tok over, fordi han gikk i Herrens kraft.

On his road leading Israel out to the promised land, he come in contact with his brother, his denominational brother, Moab. Now, Moab by no means were heathens. That was Lot's daughter's children. One of their children had sprung Moab.
Now, up there… I want you to notice these two nations in contrast. Here was Egypt, a little scattered about, no nation to go to, no executives, or no king, or nothing, or any dignitaries among them---just a people on the road to a promised land. And here they had to go through the land of Moab. It was right in the line of promise.
And Moab also was a believer in Jehovah. And they had a prophet. And Israel had a prophet. Both of them had prophets. And now, notice. They come to the place that the prophet of the organized nation was coming down to curse this other nation, because it was just a drifter, not having no certain place to stay. So they come down. And watch those two prophets.
When it comes fundamentally speaking, both of them were exactly right. Because notice, Balaam (the bishop) told them, "Now, you build me seven altars [Seven is the complete number of God, representing the seven church ages, the seven days of creation, so forth. Now, notice. Seven … God is completed in seven---

På veien til det lovede land møtte Israel sin bror, sin konfesjonelle bror, Moab. Moab var på ingen måte hedninger; de var etterkommere av Lots døtre. Ett av deres barn, Moab, ble stamfar til nasjonen.
Jeg vil at du skal legge merke til kontrasten mellom disse to nasjonene. Egypt var spredt omkring, uten nasjon å støtte seg til, uten ledere, konge eller noen dignitærer---bare et folk på vei til et lovet land. De måtte passere gjennom Moabs land, som lå midt i løftets vei.
Moab trodde også på Jehova og hadde en profet, akkurat som Israel. Begge nasjonene hadde sine profeter. Legg merke til dette: Profeten for den organiserte nasjonen var på vei ned for å forbanne Israel, et folk uten fast bosted. Se på disse to profetene.
Når det gjelder grunnleggende lære, var begge nøyaktig korrekte. Balaam (biskopen) instruerte dem: "Bygg meg syv altere." Syv er Guds fullkomne tall, representerer de syv menighetsaldrene, de syv skapelsesdagene, og så videre. Legg merke til dette. Gud er fullendt i syv.

seven altars.], and on each altar put a bullock."
Now, that's exactly the same altar they had down in Israel's camp. There they are down in Israel with the same altar they got up here, and the same sacrifice---a bullock, and a bullock. A prophet and a prophet---two nations in contrast. A very perfect example of the day we're living. If we had time to go into it, notice, God doing this in parable, we would find out, paralleling…
Now, also, Balaam required a ram on each altar. That was speaking of his faith in a coming messiah---a ram, a he-sheep. That's the same sacrifice they had down in Israel---down in the camp of Israel; up here in Moab. Fundamentally they were both right, but notice (fundamentally in doctrine), but one prophet down in Israel's camp, had the characteristics of God and the Word of God. He stayed with the promise of God for that age, because he was in a line going to the promised land.
Now as far as the fundamental part, Balaam could be just as identified as Moses was.

"Sett opp syv altere, og på hvert alter legg en okse."
Dette er nøyaktig samme type alter som de hadde nede i Israels leir. Der nede i Israels leir hadde de samme alter og samme offer—en okse på hvert. En profet i Israel, og en profet i Moab—to nasjoner i kontrast. Dette er et perfekt eksempel på dagen vi lever i. Hvis vi hadde tid til å gå dypere inn i det, ville vi merke hvordan Gud formidler dette i en lignelse, og vi vil se parallellene…
Bileam krevde også en vær på hvert alter, som et uttrykk for hans tro på en kommende Messias—en vær, også kjent som en han-sau. Det er samme offer de hadde nede i Israels leir; opp i Moab. Fundamentalt var de begge korrekte (i læremessig forstand), men merk deg noe: En profet nede i Israels leir hadde Guds karaktertrekk og Guds Ord. Han holdt seg til Guds løfte for den tiden, fordi han var på vei til det lovede land.
Når det gjelder de grunnleggende prinsippene, kunne Bileam være like identifisert som Moses var.

But you see, Moses, being the correct prophet of God, not only had the fundamental parts but had the identification of God, see. He was in line of duty exactly what was promised for that age; not for the age of Noah, but for the age then. "I will take you to a land that's flowing with milk and honey." They were on their way. And Israel was identified with their prophet, Moses, with the message of that age.
God characteristics identified in Moses. A pillar of fire was following him. He also had the atonement in action; not speaking of it, but had it in action. Not what will be; what is right now. Notice. He had a brass serpent that had been lifted up for the sickness and diseases of the people. Therefore, Moses was practicing divine healing. He had the atonement, the brass serpent symbolizing that God was in the camp. And the people were looking on that brass serpent, and being healed.
He also had a smitten rock following him. And that was identifying God, to keep the waters of life among them---joy and salvation, that they would not perish, but had everlasting life. It was a type of… That smitten rock in the wilderness was a type of Christ being smitten.
Then, they were traveling in the line of promise. That was another identification, the … showing God's characteristic. No matter how fundamental this other one was with the Word, he had the fundamentalism plus the identification, and the characteristic of God among them. God identified Himself. Two prophets, both of them prophets, both of them fundamental; but God identified his characteristics in Moses, because he had the characteristics of God with him.

Men du ser, Moses, som var Guds rette profet, hadde ikke bare de grunnleggende delene, men også Guds identifikasjon. Han var på nøyaktig riktig sted i tjenesten og oppfylte løftet for den tidsepoken; ikke for Noahs tid, men for sin egen tid. "Jeg vil ta dere til et land som flyter med melk og honning." De var på vei ditt. Israel var identifisert med sin profet Moses og budskapet for den tid.
Guds egenskaper var identifisert i Moses. En ildsøyle fulgte ham. Han hadde også soningen i aksjon; ikke som noe han snakket om, men som noe som var aktivt. Ikke hva som vil bli; men hva som er akkurat nå. Legg merke til dette. Han hadde en kobberslange som var løftet opp for folks sykdommer og plager. Derfor praktiserte Moses guddommelig helbredelse. Han hadde soningen; kobberslangen symboliserte at Gud var i leiren. Folket så på kobberslangen og ble helbredet.
Han hadde også en klippen som var blitt slått, som fulgte ham. Dette identifiserte Gud, for å holde livets vann blant dem --- glede og frelse, slik at de ikke skulle omkomme, men ha evig liv. Den slåtte klippen i ørkenen var en type på Kristus som ble slått.
De reiste i løftets linje. Dette var enda en identifikasjon, som viste Guds egenskaper. Uansett hvor fundamental den andre var med Ordet, hadde han fundamentalisme pluss identifikasjon og Guds egenskaper blant dem. Gud identifiserte Seg Selv. To profeter, begge profeter, begge fundamentale; men Gud identifiserte Sine egenskaper i Moses, fordi han hadde Guds egenskaper med seg.

Now, again, God's characteristics is always supernatural, because He is supernatural. God is supernatural. It's unusual always to the modern trend of thinking of the day. You know that. Gods always has upset the apple cart for the religious groups in every age that's ever passed.
And not one time did ever a person, or group of people, ever organize theirself together upon a message, but what they died and went on the shelf and never raised again. There's no history. The Lutherans, the Presbyterians, the Methodists, the Baptists, the Pentecostals, and so forth, never raised again. When they go to grouping it…
God deals with individuals. Notice. He's so unusual to the way of thinking… See, we get off in a trend, and we have to believe it this a-way. And then God comes around with his word that he's promised, and identifies Himself in that word. This group can't go to it, because they don't believe in it, see. It's done cut itself off from it.

Igjen, Guds egenskaper er alltid overnaturlige, fordi Han er overnaturlig. Gud er overnaturlig. Det er alltid uvanlig i forhold til den moderne tenkningen i samtiden. Dere vet det. Gud har alltid snudd opp ned på de religiøse gruppene i hver tidsalder som har vært.
Ikke én gang har en person eller gruppe av mennesker organisert seg rundt et budskap uten at de har dødd ut og blitt glemt, uten å reise seg igjen. Historien viser dette. Lutherske, presbyterianske, metodistiske, baptistiske og pinsebevegelser har aldri reist seg igjen etter å ha blitt en strukturert gruppe.
Gud forholder seg til individer. Legg merke til hvor uvanlig Hans vei er i forhold til menneskelig tenkning. Vi begynner å følge en bestemt retning, og vi tror at det må skje på den måten. Så kommer Gud med sitt Ord, som Han har lovet, og identifiserer Seg i det Ordet. Denne gruppen kan ikke følge med, fordi de ikke tror på det. De har allerede avskåret seg selv fra det.

Like Joseph---he was a son of David, and a good man, Joseph, the husband of Mary. He was a good man. And no doubt read the Bible, the scrolls, continually because … and was looking for a messiah to come. And he should have knowed what the Scriptures said that would take place. Isaiah said, "A virgin shall conceive." Well, now, he was going with this young girl, Mary, probably eighteen years old---he was probably a bit older---and then when they were engaged to get married, she shows up to be mother. Now that was kind of hard for Joseph to kind of settle on that. No doubt but what Mary told him the visit of Gabriel. But we notice the way his character was leading him, he doubted it.
Now, she was found to be mother before they were wed. And in the Bible, that punishment is death by being stoned. A unwedded woman being … becoming mother, she had to be stoned. There was no prostitution in Israel. It was put out. So we find out… And Deuteronomy tells us that.

Josef, en etterkommer av David, var en rettskaffen mann og ektemannen til Maria. Han var en god mann som uten tvil leste Skriftene kontinuerlig og ventet på Messias. Hadde han forstått hva Skriftene sa, ville han visst at en jomfru skulle bli med barn, slik profeten Jesaja hadde forutsagt: «En jomfru skal bli med barn.»
Josef var forlovet med Maria, som trolig var rundt atten år gammel, mens han selv antagelig var noe eldre. Mens de var forlovet, viste det seg at Maria skulle bli mor. Dette var vanskelig for Josef å akseptere. Maria hadde sannsynligvis fortalt ham om besøket fra erkeengelen Gabriel, men til tross for hans gode karakter var Josef i tvil.
Før de var gift, hadde Maria blitt svanger, og ifølge Bibelen var straffen for dette døden ved steining. En ugift kvinne som ble gravid måtte steines, da prostitusjon ikke ble tolerert i Israel. Dette er tydelig beskrevet i Femte Mosebok.

Now, we find that Mary looked like she was trying to use Joseph just for a shield of some act that she had done. Because if she was found already to be mother before they were married, then she must be stoned. And she must have someone, now, that could stand as a shield for her. And that looked whole lot like it was what she was trying to do. But Joseph, looking unto her big pretty eyes…
And she'd say, "Joseph, Gabriel said to me, 'The Holy Spirit shall overshadow thee. And this thing that will be conceived in thee is of the Holy Spirit. It's God. It's what's going to be called the Son of God.' "
And Joseph, he wanted to believe that, but it was so unusual. That'd never happened before.

Vi ser at det virket som om Maria prøvde å bruke Josef som et skjold for noe hun hadde gjort. Fordi, hvis hun ble funnet å være med barn før de var gift, måtte hun steines. Hun trengte noen som kunne stå som et skjold for henne. Det så ut som det var nettopp det hun forsøkte. Men Josef, som så inn i hennes store, vakre øyne...
Hun sa til ham, "Josef, Gabriel sa til meg, 'Den Hellige Ånd skal overskygge deg, og det som blir unnfanget i deg er av Den Hellige Ånd. Det er Gud. Det som skal bli kalt Guds Sønn.' ”
Josef ønsket å tro på dette, men det var så uvanlig. Det hadde aldri skjedd før.

And that's just the way today, if we could only… If I had some way of getting the people to see that the unusualness of anything… If it's identified by the Word, then its characteristics proves what it is. It's God in action. Joseph should have knowed this. He should have knowed a virgin shall conceive. But he was honest about it. He didn't want to put her away privily, but he was thinking on doing it.
And then the angel of the Lord appeared to him in a dream. Did you ever wonder why he appeared in a dream? There was no prophets of them days. The dream was so simple it needed no interpretation. Said, "Joseph, thou son of David, fear not to take unto thee Mary, thy wife. For that which is conceived in her is of the Holy Ghost." Then that settled it. See, He come to him in a dream, secondarily.
But you see, there was no prophet there to identify that word, that this is the virgin that shall conceive, see. So, therefore, He appeared to him in a dream, because he was honest, and just, and a good man. And I believe God'll come to any good man in some way, and identify his doings to that good man for the age, if that man's called of God for that age.

Slik er det i dag også. Hvis vi bare kunne… Hvis jeg hadde en måte å få folk til å se det uvanlige i noe… Hvis det er identifisert av Ordet, beviser egenskapene hva det er. Det er Gud i aksjon. Josef burde ha visst dette. Han burde ha visst at en jomfru skal bli med barn. Men han var ærlig om det. Han ønsket ikke å bli hemmelig skilt fra henne, men han overveide å gjøre det.
Deretter viste Herrens engel seg for ham i en drøm. Har du noen gang lurt på hvorfor han viste seg i en drøm? Det var ingen profeter på den tiden. Drømmen var så enkel at den trengte ingen tolkning. Engelen sa: "Josef, Davids sønn, frykt ikke for å ta til deg Maria, din hustru. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd." Da var saken avgjort. Se, Han kom til ham i en drøm, som et sekundært middel.
Men du ser, det var ingen profet der til å identifisere Ordet, til å si at dette er jomfruen som skal bli med barn. Derfor viste Han seg for ham i en drøm, fordi han var en ærlig, rettskaffen og god mann. Jeg tror Gud vil komme til enhver god mann på en eller annen måte og identifisere Sin gjerning til den gode mannen for tidsalderen, dersom mannen er kalt av Gud for den tidsalderen.

Now, but it was so unusual they just could not hardly grasp it.
But always the appearing according to the promised word for the age, all this unusualness… Now, there's some people might go around, say, "Well, this is unusual. That's God. This is unusual." But you see, it has to be identified by the Word, and the Word is God, see. And then the characteristic of this identification identifies who it is, 'cause God said this would happen, and it happens, see. The characteristic of it is God's Word being identified, by the characteristic of what's going on.
He said in the last days he'd pour out the Holy Ghost. He did it. The characteristics of it identified that it was God, his word promised. See, it always identifies itself. Now it always, every time, corrects the word when the word is said wrong. Did you ever notice? It was in the days of Noah that corrected that scientific age, that God was going to bring water down out of the heavens. It was Moses, see, that corrected, when they was all settled down in Egypt, and so forth. But God's word had to come to be identified. And the truth of the Word corrects the error.

Den uvanlige hendelsen var vanskelig for dem å forstå. Likevel skjer alltid det lovede i henhold til Ordet for den aktuelle tiden, til tross for all uvanlighet. Enkelte kan si: "Dette er uvanlig. Dette må være Gud." Men det må identifiseres gjennom Ordet, og Ordet er Gud. Karakteristikken ved denne identifikasjonen viser hvem Det er, for Gud sa at dette ville skje, og det skjer. Hendelsen viser at Guds Ord er i ferd med å bli oppfylt, identifisert gjennom karakteristikken av det som skjer.
Gud sa at Han i de siste dager ville utøse Den Hellige Ånd, og det gjorde Han. Karakteristikken av dette viser at det var Gud som oppfylte sitt løfte. Ordet identifiserer alltid seg selv. Hver gang korrigerer Ordet feilaktige påstander. Husk hvordan det var i Noahs dager, da troen på at Gud skulle bringe vann ned fra himmelen korrigerte det vitenskapelige synet. Det var Moses som, da folket hadde slått seg til ro i Egypt, brakte Ordet til identifisering. Sannheten i Ordet retter alltid opp feilene.

Let me ask you something. We may go a little deep here. I'm not supposed to preach teaching, or doctrine. But let me just ask you one thing. Jesus was the Word. We know that. The Bible said He was.
St. John, 1st chapter: "In the beginning was the Word, and the Word … with God, and the Word was God… And the Word was made flesh, and dwelt among us…" He's still the Word. Then when He could perceive their thoughts, they ought to knowed that that was the Word because the Word of God said that's what He'd do. He was the prophet.

La meg spørre deg noe. Vi kan gå litt i dybden her. Jeg skal ikke forkynne lære eller doktrine. Men la meg bare stille ett spørsmål. Jesus var Ordet. Det vet vi. Bibelen sier at Han var det.
I Johannes, 1. kapittel, står det: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud… Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss…" Han er fortsatt Ordet. Da Han kunne oppfatte deres tanker, burde de ha forstått at dette var Ordet, fordi Guds Ord sa at det var det Han skulle gjøre. Han var profeten.

Now, notice. We find out that when He was borned---about twelve years of age---He went up to the feast of the tabernacle. And they'd went up there to the Passover, and on the road back… They'd went three days' journey and they missed Him, perceiving, thinking, rather, that … presuming that He was out among their people.
We can make a lesson out of that. That's so much today. Now, you Methodists, Baptists, Presbyterians, Lutheran, Catholic, whatever you are, see, you're doing that same thing. You're perceiving because that Wesley had a great revival, Luther had a great revival, or Pentecost had a great revival, you're perceiving that He's among the people, when sometimes He isn't there.
They went to find Him. Where did they find Him? Where they left Him, at Jerusalem.
And when they found Him what was He doing? A little boy twelve years old---probably never entered school, only what his mother taught him---and here He was in the temple debating with those priests about the Word of God. And they were astonished at the wisdom of this child. Why? He was the Word.
Now, watch.

Merk nå. Vi finner ut at da Han var født—omtrent tolv år gammel—gikk Han opp til løvhyttefesten. De hadde reist opp dit for påske, og på vei tilbake hadde de gått tre dagers reise før de merket at Han var borte, og de antok at Han var blant deres folk.
Vi kan lære noe av dette. Det er mye det samme i dag. Nå, dere metodister, baptister, presbyterianere, lutheranere, katolikker eller hva dere enn er, ser dere at dere gjør det samme. Dere antar at fordi Wesley hadde en stor vekkelse, Luther hadde en stor vekkelse, eller pinsebevegelsen hadde en stor vekkelse, så antar dere at Han er blant folket, når Han noen ganger ikke er der.
De gikk for å finne Ham. Hvor fant de Ham? Der de hadde forlatt Ham, i Jerusalem.
Og når de fant Ham, hva gjorde Han? En liten gutt på tolv år—sannsynligvis aldri gått på skole, bare lært av sin mor—og her var Han i tempelet og diskuterte Ordet med prestene. De var forbløffet over visdommen til dette barnet. Hvorfor? Han var Ordet.
Nå, legg merke til dette.

And now, not dishonoring you Catholic people that call Mary the mother of God, but just let me show you a little error here. If the church is built upon Mary, watch what happened. Now, she come up and she said, "Oh, your father and I have sought Thee with tears." Watch that statement. She then condemned her own testimony. She said, "Your father and I have sought You with tears."
Watch that Word. He was the Word. He said, "Know ye not that I must be about my Father's business?" Watch the Word correct the error.
Right there before those priests, she ruined her testimony. Said she was conceived by the Holy Ghost; and here she said Joseph is his father. See that Word catch it right quick? He was the Word. Now, you know a twelve-year-old boy wouldn't do that. He was the Word. He was the spoken Word of that age. So, therefore the identified characteristic of God was in Christ. He corrected the errors.
And He said … they said, "Why, we are Moses' disciples."
He said, "If you was Moses' disciples, you'd know me. He wrote of me. Moses said, 'The Lord your God shall raise up a prophet like me.' You would know me if you knew Moses." And, see, the Word always corrects the error of the day. But the people don't like to believe it. They hang right on, just the same.

Jeg vil ikke trekke i tvil dere katolikker som kaller Maria Guds mor, men la meg vise dere en liten feil her. Hvis menigheten er bygget på Maria, se hva som skjedde. Hun kom og sa: "Din far og jeg har søkt Deg med tårer." Legg merke til den uttalelsen; hun motsa sitt eget vitnesbyrd. Hun sa: "Din far og jeg har søkt Deg med tårer."
Legg merke til det Ordet: Han var Ordet. Han sa: "Visste dere ikke at Jeg må være i Min Fars hus?" Ordet korrigerte feilen.
Foran prestene ødela hun sitt vitnesbyrd. Hun sa at Han ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, og her sa hun at Josef er Hans far. Ser du hvordan Ordet korrigerer raskt? Han var Ordet. En tolv år gammel gutt ville ikke gjøre det. Han var Ordet, det talte Ordet for den tiden. Derfor var Guds identifiserte egenskaper i Kristus. Han rettet på feilene.
De sa: "Vi er disipler av Moses."
Han svarte: "Hvis dere var Moses' disipler, ville dere kjenne Meg. Han skrev om Meg. Moses sa: 'Herren deres Gud skal reise opp en profet som meg.' Dere ville kjenne Meg hvis dere kjente Moses." Ordet korrigerer alltid dagens feil, men folk liker ikke å tro det. De holder fast på det samme.

But Jesus corrected his own mother, and his mother was in the wrong, 'cause she'd already said that that was a child conceived in her by the Holy Ghost. And here she turns her testimony around and said that Joseph was her father, was the father of Jesus.
Now if Joseph … if He was the son of Joseph, if He'd been about his father's business, He'd been down at the carpenter shop. But He was about his Father's business up there in the temple, rebuking those organizations. He was about his Father's business, just a twelve-year-old lad. "Know ye not that I must be about my Father's business?"
Did you notice, when Jesus was tempted by Satan, his characteristic there, when He was in his temptation, identified Him to be God because He stayed with the Word.
"It is written," said Satan.
Jesus said, "It is also written." He stayed right with the Word.

Men Jesus rettet på sin egen mor, for hun tok feil. Hun hadde allerede sagt at barnet var unnfanget ved Den Hellige Ånd. Nå snudde hun sitt vitnesbyrd og sa at Josef var Jesu far.
Hvis Josef virkelig var Hans far, ville Jesus vært opptatt med sin fars virksomhet i snekkerverkstedet. Men Han var opptatt med sin Fars virksomhet i tempelet, hvor Han irettesatte organisasjonene. Jesus var bare tolv år gammel da Han sa: "Vet dere ikke at Jeg må være i Min Fars hus?"
Legg merke til at da Jesus ble fristet av Satan, viste Hans karaktertrekk at Han var Gud, fordi Han holdt fast ved Ordet.
"Det står skrevet," sa Satan.
Jesus svarte, "Det står også skrevet." Han holdt seg konsekvent til Ordet.

God in sundry times (we read here), God in sundry times (that's old times), in divers manners (many ways), identified Himself to his prophets by visions. That was, the characteristic of a prophet was when he foretold things and it happened. Now that was his characteristic of his identification, that God was with him. Then that give him the rights to interpret the word for that day, because the word of God come to the prophets. The characteristic of the prophet: that he foretold.
The Bible said, "If there be one, and what he says comes to pass, then you hear him. But if it doesn't, don't believe him, don't fear him. But my … my word's not in him. But if it does come to pass, then my word's in him." That's his identification. That's the characteristic of a prophet.
Now, God in sundry times, that's how He showed his characteristics of identification of Himself to man, by speaking through a man that was called to be a prophet. Now the Bible says that God in sundry times, divers manners, spoke to the fathers through the prophets.

Gud har i tidligere tider (som vi leser her), i ulike perioder og på forskjellige måter, åpenbart Seg for Sine profeter gjennom visjoner. Kjennetegnet på en profet var at det han spådde, skjedde. Dette var hans identifikasjonsmerke, som viste at Gud var med ham. Dette ga profeten rett til å tolke Ordet for den aktuelle tiden, siden Guds Ord kom til profetene. Kjennetegnet på en profet var altså det han spådde.
Bibelen sier: "Hvis det finnes en profet og det han sier går i oppfyllelse, skal dere høre på ham. Men hvis ikke, skal dere ikke tro ham eller frykte ham, for Mitt Ord er ikke i ham. Men hvis det går i oppfyllelse, er Mitt Ord i ham." Dette er profetens identifikasjon; kjennetegnet på en profet.
Gud har i tidligere tider åpenbart Seg selv for menneskene ved å tale gjennom en mann som var kalt til å være en profet. Bibelen sier at Gud i tidligere tider og på mange måter talte til fedrene gjennom profetene.

We also read over in II Peter that the whole Word of God was wrote by them. Men of old moved by the Holy Ghost wrote the Bible. They were prophets. The word come to them, and they wrote it, wrote it down under inspiration. First, they were identified prophets, then they wrote the word of inspiration. And they had the interpretation of the divine revelation, because it was God in the men. That's the way He showed Himself in his characteristics of identification. Their visions being vindicated was God's characteristic in them, making Himself known to the people.#50 Now, that's the only way He was in Christ. A prophet was just a little speck; Christ was the fullness of God. And God was in Christ, reconciling the world to Himself. And his characteristics identified Him, what He was, insomuch that He said, "If I do not the works of my Father, then don't believe it. If I don't have the character of my Father, then don't believe me, don't believe my claims. If I haven't got the character of my Father in me, then don't believe it at all."

Vi leser også i 2. Peters brev at hele Guds Ord ble skrevet av menn, gamle tiders menn, drevet av Den Hellige Ånd. De var profeter. Ordet kom til dem, og de skrev det ned under inspirasjon. Først ble de identifisert som profeter, deretter skrev de Ordet under inspirasjon. De hadde tolkningen av den guddommelige åpenbaringen fordi Gud var i dem. Slik viste Han Seg gjennom Sine identifiserbare karaktertrekk. Deres visjoner ble stadfestet som Guds karakter i dem, og Han gjorde Seg kjent for folket gjennom dem.
Dette er også måten Gud var i Kristus på. En profet var bare en liten del, mens Kristus var fylden av Gud. Gud var i Kristus og forsonte verden med Seg Selv. Hans karaktertrekk identifiserte Ham som det Han var, så mye at Han sa: "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, så tro det ikke. Hvis Jeg ikke har Min Fars karakter, så tro Meg ikke, tro ikke på mine påstander. Hvis Jeg ikke har karakteren til Min Far i Meg, så tro det ikke i det hele tatt."

Now, his characteristics never changes. God cannot change his character no more than a lamb can change its character, or any other thing changes its characteristics. Because as long as it's in its original, it's original. And if you change anything, then you've changed it from its original.
That's just like you can take a hog, and you can wash a hog and put that paint on his toenails, like the women does, and fix it up with lipstick, and put it on a nice dress. And turn that old sow out, and she'll go right straight to the water and wallow again. Why? She's a hog, that's all. But, and … but you know, you wouldn't… A lamb wouldn't do that. He won't even get in that mud. He don't want nothing to do with it. It's the characteristics of it, see. You might dress him in the same kind of clothes, but he sure won't … he sure won't go… The outside doesn't matter; it's the inside.
Now, God being the source of all life…

Hans egenskaper endrer seg aldri. Gud kan ikke endre Sine egenskaper noe mer enn et lam kan endre sine, eller at noe annet kan endre sine egenskaper. Så lenge det er i sin originale form, forblir det originalt. Hvis du endrer noe, har du endret det fra sin opprinnelige tilstand.
Det er som å ta en gris og vaske den, male dens klør som kvinner gjør, sminke den med leppestift og kle den i en pen kjole. Men om du slipper grisen ut, vil den gå rett til vannet for å rulle seg i gjørma igjen. Hvorfor? Fordi det er en gris, det er alt. Et lam ville derimot ikke gjort det, det vil ikke en gang nærme seg gjørma. Det vil ikke ha noe med det å gjøre. Det er dens egenskaper. Du kan kle dem i samme type klær, men en gris vil ikke oppføre seg som et lam. Det er innsiden som teller, ikke utsiden.
Gud er kilden til alt liv...

Don't fail to get this. I'm trying with all that's within me to get you to see something, see. It's to your good, friends. It's for your behalf, see. I didn't come here just to be seen. I didn't come here … there was no other place to go. I come here because I felt to come here. I felt that the ministry the Lord had give me must be showed amongst the people here. And I'm trying to get you to see what God really is now.
He's his promised Word. He always is the Word. And He identifies Himself by the characteristic that He promised a certain character would rise at a certain time---that's in the Word. Then the characteristic of this person that is supposed to rise, identifies that that is the person. That's the reason Jesus had to be who He was. They should have seen it.
No wonder they were blind. The things said… Though He had done so many miracles, yet they could not believe, because Isaiah said, 'They got eyes and can't see; and ears and can't hear.' Each age, not only his age, but every age, how God in sundry times, in divers manners… Still, they just couldn't get it.

Misforstå ikke dette. Jeg gjør alt jeg kan for å få dere til å forstå noe viktig. Det er til deres fordel, venner. Det er for deres skyld. Jeg kom ikke hit bare for å bli sett. Jeg kom ikke hit fordi det ikke var andre steder å dra. Jeg kom hit fordi jeg følte at jeg skulle. Jeg følte at den tjenesten Herren har gitt meg, måtte bli vist blant folk her. Jeg prøver å få dere til å se hvem Gud virkelig er nå.
Han er Hans lovede Ord. Han er alltid Ordet. Han identifiserer Seg Selv gjennom den egenskapen Han lovet skulle oppstå til et bestemt tidspunkt—det står i Ordet. Så karaktertrekket til denne personen som skal oppstå, beviser at det er denne personen. Derfor måtte Jesus være den Han var. De burde ha sett det.
Ikke rart de var blinde. Selv om Han hadde gjort så mange mirakler, kunne de likevel ikke tro, fordi som Jesaja sa: 'De har øyne men kan ikke se; og ører men kan ikke høre.' I hver tidsalder, ikke bare i Hans, men i alle tider, hvordan Gud gjennom mangfoldige tider og på forskjellige måter... De klarte likevel bare ikke å forstå det.

Now, his characteristic never fails. It always is the same. Now remember, his characteristic---the characteristic of God---cannot fail. If it does, then God's failed. And the Bible said in Hebrews 13:8 that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. Therefore He is the unchangeable God. Whatever character He was at the beginning, He is still that same character. Every way He worked, any time He ever done anything, He does it the same way every time. If He doesn't, his character has changed, see. And his characteristics would display something that wasn't of God, see. So we wouldn't know where…

Hans karakteristikk svikter aldri og er alltid den samme. Husk at Guds karakteristikk ikke kan feile. Hvis den gjorde det, ville Gud selv ha feilet. Bibelen sier i Hebreerne 13:8 at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid. Derfor er Han den uforanderlige Gud. Den karakteren Han hadde fra begynnelsen, er fortsatt den samme. Måten Han arbeidet på da, er den samme måten Han arbeider på nå. Hvis Han ikke gjorde det på samme måte, ville Hans karakter ha endret seg, og da ville Hans egenskaper vise noe som ikke var av Gud. Dermed ville vi ikke vite hvor…

Like Paul said, "If the trumpet gives an uncertain sound, who will know to prepare for battle?" If the trumpet gives an uncertain sound… Now, if the trumpet is supposed to sound "retreat," that's what we got to do: retreat. If the trumpet sounds "charge," that's … what we're supposed to do is charge. But what is the trumpet? It's the Word of God. It identifies God.
Whether it's "Go up," "Sit down," "Retreat," "Stack arms," whatever it is, it's God's trumpet sound. And an uncertain sound… When the Bible says a certain thing is supposed to happen, somebody says, "Oh, that's for another day, that's…"---then it's an uncertain sound there. Then you don't know what to do.
Jesus said, "I have power to lay my life down and raise it up again." No uncertain sound there.
The woman said, "We know Messiah cometh. And when He cometh, He'll tell us the things like You did."
He said, "I am he." No uncertain sound there. "I am he." Amen!
They said, "Our fathers eat manna in the wilderness."
He said, "They're every one dead." He said, "But I am the bread of life that come from God out of heaven." No uncertain sound. "I'm the tree of life from the garden of Eden." No uncertain sound about that. Certainly not. Nothing uncertain about it.
He was certain in everything that He did. The Bible don't give an uncertain sound. It identifies the characteristic of God in its sounding. Jesus said in St. John 10:37, "If I do not the works of my Father, and I don't have that character of my Father, then don't believe me. They are the one … they identify his character in me, his characteristics, because the Father is the Word." In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God. And the characteristic of God is displayed by his promise for that age.

Som Paulus sa: "Hvis trompeten gir en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til strid?" Hvis trompeten gir en uklar lyd... Nå, hvis trompeten skal varsle "retrett," er det vi må gjøre: gå i retrett. Hvis trompeten varsler "angrep," er det det vi skal gjøre: angripe. Men hva er trompeten? Det er Guds Ord. Det identifiserer Gud.
Enten det er "Gå opp," "Sett deg ned," "Retrett," "Legg ned våpen," hva det enn er, så er det Guds trompetlyd. Og en uklar lyd… Når Bibelen sier at noe skal skje, og noen sier, "Å, det er for en annen tid, det er…" — da er det en uklar lyd. Da vet du ikke hva du skal gjøre.
Jesus sa: "Jeg har makt til å legge ned Mitt liv og ta det opp igjen." Ingen uklar lyd der.
Kvinnen sa: "Vi vet at Messias kommer. Og når Han kommer, vil Han fortelle oss ting som Du gjorde."
Han sa: "Jeg er Han." Ingen uklar lyd der. "Jeg er Han." Amen!
De sa: "Våre fedre spiste manna i ørkenen."
Han sa: "De er alle døde." Han sa: "Men Jeg er livets brød som kommer fra Gud fra himmelen." Ingen uklar lyd. "Jeg er livets tre fra Edens hage." Ingen uklar lyd om det. Absolutt ikke. Ingenting uklart om det.
Han var sikker i alt Han gjorde. Bibelen gir ikke en uklar lyd. Den identifiserer Guds karakteristikk i sin uttalelse. Jesus sa i Johannes 10:37: "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, og Jeg ikke har Fars karakter, så tro Meg ikke. De er det som identifiserer Hans karakter i Meg, Hans karaktertrekk, fordi Faderen er Ordet." I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Guds karakteristikk vises gjennom Hans løfter for den tid.

Now if He had lived in Moses' time, it wouldn't have worked; and if Moses had lived in his time, it wouldn't have worked. If He'd lived in Noah's time it wouldn't have worked, or if Noah had lived in his time. Noah was prophesying of things for that day. And his characteristic and what he done identified him with the Word of God. Moses did the same thing. And here Jesus come. And the Word as promised for that age is identified in Jesus Christ by the characteristic of the Word, which is God. Amen!

Hvis Jesus hadde levd i Moses' tid, ville det ikke ha fungert; og hvis Moses hadde levd i Jesu tid, ville det heller ikke ha fungert. Hvis Jesus hadde levd i Noahs tid, ville det ikke ha fungeret, og dersom Noah hadde levd i Jesu tid, ville det ikke ha fungert. Noah profeterte om ting for sin tid, og hans egenskaper og handlinger identifiserte ham med Guds Ord. Moses gjorde det samme. Og så kom Jesus, og Ordet som var lovet for den tid, ble identifisert i Jesus Kristus gjennom Ordets egenskaper, som er Gud. Amen!

The pouring out of the Holy Ghost in the last days upon the common people has identified God's characteristic with the people. He promised it. It's the Word. He said He would do it. Nobody can take it back; He said He would do it. So all these things that He's promised, that's what He does. It identifies his characteristic. Yes, sir. "Don't believe it, don't believe my claims, if my characteristic isn't that of God."
Now, notice in John 14:12, "He that believeth on me," He said, "has my identification, my characteristic. He that believeth on me, the works that I do shall he do also." That identifies that the character of Christ is in him, displaying the characteristics of Him. Amen!

Utgytelsen av Den Hellige Ånd over vanlige mennesker i de siste dager har identifisert Guds karakteristikk blant folket. Han lovte det. Det står i Ordet. Han sa at Han ville gjøre det. Ingen kan ta det tilbake; Han sa at Han ville gjøre det. Så alle disse tingene Han har lovet, det er hva Han gjør. Det identifiserer Hans karakteristikk. Ja, sir. "Ikke tro det, ikke tro mine påstander, hvis min karakteristikk ikke er Guds."
Merk nå i Johannes 14:12, "Den som tror på Meg," sa Han, "har Min identifikasjon, Min karakteristikk. Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han gjøre også." Dette identifiserer at Kristi karakter er i ham, og viser Hans karakteristikker. Amen!

I feel pretty religious right now, if I am hoarse. Yes, sir! Oh, my!
See, there's no mistake about it. His life… "He that believeth on me, the works that I do shall he do also." See, that identifies the characteristics, same thing He said. "If my character doesn't identify myself [God in Him]," then don't believe Him. Now, He also said that He would be identified in that. Then that, if it doesn't identify Him, then He isn't what He says.
And today if Christ doesn't identify Hisself---the characteristic of Christ identify us as being of Christ, believing the Word… Jesus was the Word, so He had to believe the Word. And how can we say that we are of Christ, and deny any word in that Bible? The Holy Spirit of Christ is God in you. And it will punctuate every promise with a "Amen!"
The Bible said, "These signs shall follow them that believe."
The Spirit of God said, "Amen," see.
[Unclear words] said, "No, that was for another age. That was for disciples only."
"Go ye into all the world and preach the gospel to every creature. He [anywhere, all the world] that believeth, these signs shall follow him." Same thing, same yesterday, today, and forever, the characteristic being identified.

Jeg føler meg ganske religiøs akkurat nå, selv om jeg er hes. Ja, sir! Å, du store!
Se, det er ingen feil med dette. Hans liv… "Den som tror på Meg, skal gjøre de gjerninger Jeg gjør." Forstår du, dette identifiserer karaktertrekkene, akkurat det Han sa. "Hvis Min karakter ikke identifiserer Meg [Gud i Ham]," så ikke tro Ham. Han sa også at Han skulle bli identifisert på denne måten. Hvis dette ikke identifiserer Ham, så er Han ikke det Han sier.
Og hvis Kristus i dag ikke identifiserer Seg selv—Kristi karaktertrekk identifiserer oss som tilhørende Kristus, troende på Ordet… Jesus var Ordet, så Han måtte tro Ordet. Hvordan kan vi påstå at vi tilhører Kristus, hvis vi nekter for noen del av Bibelen? Den Hellige Ånd i Kristus er Gud i deg. Den vil bekrefte hvert løfte med et "Amen!"
Bibelen sier, "Disse tegn skal følge dem som tror."
Guds Ånd sier, "Amen," skjønner du.
[Uklare ord] sa, "Nei, det var for en annen tid. Det var bare for disiplene."
"Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for alle skapninger. Han [hvor som helst i hele verden] som tror, disse tegn skal følge ham." Samme ting, den samme i går, i dag, og for alltid, karaktertrekkene blir identifisert.

That makes Hebrews 1:1, "God of sundry times, speaking to the fathers by the prophets," identifying Christ resurrected today by the same characteristic that He did in sundry times.
Did you notice, God never changes his way. In the old Bible, when a dreamer dreamed a dream, and there was no prophet in the land to see if this dream was right or not, they had another way of finding out. They took that character, ever who dreamed the dream, took him down to the temple. The breastplate of Aaron, who was the high priest, hung on the post. And this dreamer told this dream. No matter how good it sounded, how real it sounded, if there wasn't a supernatural light flashed on those stones (which is called Urim Thummim---Bible readers understand), then I don't care how real it sounded, it wasn't so. The unusualness of God, the character of God had to display its characteristics in the supernatural, to show that He identified Himself on the message. Amen!
I say the same thing tonight. The old Urim Thummim is gone, but the Word is still the thing that identifies the characteristic of God---the promise of the hour that we're living. There is God's characteristics, identified by the promise of the hour that we're living in.

Hebreerne 1:1 sier: «Gud talte i fordums tider til fedrene ved profetene,» og identifiserer Kristus oppstanden i dag ved de samme kjennetegn Han brukte i tidligere tider.
La merke til at Gud aldri endrer Sin måte. I den gamle Bibelen, når en drømmer drømte en drøm, og det ikke var en profet i landet til å vurdere hvorvidt drømmen var korrekt, hadde de en annen metode for å finne ut av det. De tok personen som drømte drømmen med til tempelet. Brystskjoldet til Aron, som var yppersteprest, hang på en stolpe. Drømmeren fortalte sin drøm. Uansett hvor god eller realistisk den hørtes ut, skulle det vises et overnaturlig lys på steinene (kjent som Urim og Tummim—Bibellesere vil forstå dette). Hvis dette lysglimtet manglet, var drømmen ikke sann, uansett hvor ekte den virket. Guds karakter måtte manifestere seg gjennom det overnaturlige, for å vise at Han identifiserte Seg Selv med budskapet. Amen!
Jeg sier det samme i kveld. Den gamle Urim og Tummim er borte, men Ordet er fortsatt det eneste som identifiserer Guds karakter—løftet for den tid vi lever i. Der er Guds karakter identifisert ved løftet for den tiden vi lever i.

That makes God the same as He was in sundry times.
Look. In divers manners He spake to the fathers by the prophets. And the law and prophets were until John; since then, the kingdom of heaven. Notice, but in this last day (speaking the same thing He did then), through his Son, Christ Jesus. God in sundry times, divers manners, spake to the fathers through the prophets; in this last day (doing the same thing) speaking to the people (the fathers) through his Son, Christ Jesus. Has raised Him up from the dead and He lives within us, identifying Himself and foretelling us things: that He's the discerner of the thoughts and intents of the heart. Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever.
"God in sundry times, in divers manners, spake to the fathers through the prophets; but in this last days through Jesus Christ, his Son." The Scripture cannot be tampered with. It's exactly…

Gud er den samme som Han var tidligere.
Se, på ulike måter talte Han til fedrene gjennom profetene. Loven og profetene var til Johannes; siden da, Guds rike. Merk, men i denne siste tid (som Han talte den gang), gjennom Sin Sønn, Kristus Jesus. Gud talte på ulike måter til fedrene gjennom profetene; i denne siste tid taler Han til folket gjennom Sin Sønn, Kristus Jesus. Han har reist Ham opp fra de døde, og Han lever i oss, identifiserer Seg Selv og forteller oss ting: at Han er den som kjenner tankene og hensiktene i hjertet. Jesus Kristus, den samme i går, i dag og til evig tid.
"Gud har på mange måter talt til fedrene gjennom profetene i tidligere tider, men i disse siste dager taler Han gjennom Jesus Kristus, Sin Sønn." Skriften kan ikke forfalskes. Den er nøyaktig...

As I've said before, God don't need anybody to interpret this Word. He interprets his own Word. When He says anything, it happens. That's the interpretation, see. He don't need anyone to say, "Well, I believe it means this…" God identifies it by his own interpretation.
If the promise is for that day… We can't live in the light of Luther, we can't live in the light of Wesley, we can't live in the light of any of those. We got to live in the light that's promised for this day.

Som jeg har sagt før, trenger ikke Gud noen til å tolke dette Ordet. Han tolker Sitt eget Ord. Når Han sier noe, skjer det. Det er tolkningen, forstår du. Han trenger ikke noen til å si, "Vel, jeg tror det betyr dette..." Gud identifiserer det med Sin egen tolkning.
Hvis løftet gjelder for den dagen ... Vi kan ikke leve i lyset fra Luther, vi kan ikke leve i lyset fra Wesley, vi kan ikke leve i lyset fra noen av dem. Vi må leve i det lyset som er lovet for denne dagen.

What if Moses would have went down in Egypt, and said, "Well, we're going to build a big ark. We're going to float out of this country. The Nile is going to come up." They'd look back in the scroll, and there is no promise of that. That's right. But you see, he identified himself as God's prophet, for what he said come to pass. Then they knowed he had the word of the Lord. Pharaoh had spears; but Moses had the Word. So when they got to the sea, the spears all went under the sea; and Moses took Israel across the sea, on dry land, because he had the Word, and he was the Word of that hour.
Moses was the Word made manifest for that hour. Elijah was the Word made manifest for that hour. Christ is the Word made manifest. And the promises He made---"A little while, and the world seeth me no more. Yet ye shall see me, for I will be with you, even in you to the end of the world… The works that I do shall you do also."---He promised these things. What is it? It's the characteristic of God displaying his Word like He did in all ages.

Hva om Moses hadde gått ned til Egypt og sagt: "Vel, vi skal bygge en stor ark. Vi skal flyte ut av dette landet. Nilen kommer til å stige." De ville ha sett tilbake i skriftrullene, og der er det ingen løfte om det. Det stemmer. Men du ser, han identifiserte seg som Guds profet, for det han sa, skjedde. Da visste de at han hadde Herrens Ord. Farao hadde spyd; men Moses hadde Ordet. Så da de kom til sjøen, gikk alle spydene under vannet, og Moses tok Israel over sjøen, på tørr grunn, fordi han hadde Ordet, og han var Ordet for den tiden.
Moses var Ordet gjort manifest for den tiden. Elia var Ordet gjort manifest for den tiden. Kristus er Ordet gjort manifest. Og løftene Han ga: "Om en liten stund, og verden skal ikke se Meg mer. Men dere skal se Meg, for Jeg vil være med dere, ja, i dere til verdens ende... De gjerninger Jeg gjør skal dere også gjøre." Han lovte disse tingene. Hva er det? Det er Guds karakteristikk som viser sitt Ord slik Han gjorde i alle tidsaldre.

Malachi 4, He said, "Before the great and terrible day of the Lord shall come, behold, I send unto you Elijah the prophet. And he will restore the faith of the children back to the fathers again, before that day comes." He promised it.
Jesus said in the 17th chapter of St. Luke, "As it was in the days of Sodom, so shall it be in the coming of the Son of man, when the Son of man is being revealed." When the revelation is unfolding itself in the days when the world will be like Sodom, what will it be? The characteristic of that scripture being fulfilled---God identifying Himself by his characteristic---characteristics that He's always been. He cannot leave that.

I Malaki 4 sier Han: "Før Herrens store og fryktelige dag skal komme, se, Jeg sender dere profeten Elia. Han skal gjenopprette barnas tro tilbake til fedrene før den dagen kommer." Dette har Han lovet.
Jesus sa i det 17. kapittelet av Lukasevangeliet: "Slik som det var i Sodomas dager, slik skal det være når Menneskesønnens komme skjer, når Menneskesønnen blir åpenbart." Når åpenbaringen utfolder seg i en tid hvor verden er som Sodoma, hvordan vil det være? Kjennetegnet ved at denne skriften blir oppfylt—Gud som identifiserer Seg ved Sine kjennetegn—kjennetegn Han alltid har hatt. Han kan ikke endre på det.

In the last days He identified through his Son.
Notice, how God does these always, as He never changes his way. These three men that talked to Abraham… As we was just speaking there, in the days of Sodom, Abraham was a man who believed God. He took God at his promise. Sarah, his wife, was sixty-five years old; Abraham was seventy-five when God called him. He said they was going to have a child. Abraham would have a child by Sarah.
It might sound a little ridiculous, but I imagine she got all the little booties, and pins, and everything ready, because she was going to have this baby. After the first twenty-eight days, why, Abraham might have said, "Sarah, how do you feel, darling?"
"No different."
"Glory to God! We're going to have it anyhow."
"How do you know?"
"God said so."
A year passed. "How do you feel, dear?"
"No different."
"We're going to have it anyhow. God said so."
Five years passed. "How you feeling now, dear?"
"No different."
"We're going to have it anyhow. God said so."

I de siste dager identifiserte Han gjennom Sin Sønn. Legg merke til hvordan Gud alltid gjør dette, da Han aldri endrer sine metoder. De tre mennene som snakket med Abraham, som vi nettopp diskuterte, i Sodomas dager, var Abraham en mann som trodde på Gud. Han tok Gud på Hans løfte. Sara, hans kone, var sekstifem år gammel; Abraham var syttifem da Gud kalte ham. Gud sa de skulle få et barn. Abraham skulle få et barn med Sara.
Det kan høres litt latterlig ut, men jeg forestiller meg at hun ordnet alt av små sko, nåler og annet, fordi hun skulle få denne babyen. Etter de første tjueåtte dagene kunne Abraham ha spurt: "Sara, hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forskjell."
"Ære være Gud! Vi kommer til å få barnet uansett."
"Hvordan vet du det?"
"Gud sa det."
Et år gikk. "Hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forskjell."
"Vi kommer til å få barnet uansett. Gud sa det."
Fem år gikk. "Hvordan føler du deg nå, kjære?"
"Ingen forskjell."
"Vi kommer til å få barnet uansett. Gud sa det."

What was it? He had the promise of God. He believed God. And he acted like God. He held on to the promised word. Twenty-five years passed. The booties had done turned yellow, but she still held on to them. Now he's old and stooped over, and was in a terrible shape. And Sarah's womb was as good as dead, and he's sterile, and what a condition they're in!
"How do you feel, Abraham, father of nations?" his make-believer friends would say to him.
"Well, glory to God! I feel fine. We're going to have that baby anyhow."---because he staggered not at the promise of God through unbelief, but was strong, giving praise to God; for he was fully persuaded that what God said, God was able to perform. Amen! There is a characteristic of a believer! What about you? What about we, the children of Abraham?
Are we identified with the Word of God as a promise, and our characteristic identifies ourself that we actually believe it? Or do we just hem-haw, jump from here, and over here, and down here, and guess, and hem-haw around about it? Then we're not Christians. We're just making-believe. But when we really stand to that promise, toe it right there and stay with it… Abraham did.

Hva var det? Han hadde Guds løfte. Han trodde på Gud og handlet som Gud. Han holdt fast ved det lovede Ord. Tjuefem år gikk. Babyklærne hadde blitt gule, men hun holdt fortsatt på dem. Nå var han gammel, krokrygget og i dårlig form. Saras livmor var praktisk talt død, og han var steril. For en tilstand de var i!
"Hvordan føler du deg, Abraham, nasjonenes far?" spurte hans tvilende venner ham.
"Vel, pris Herren! Jeg føler meg fin. Vi skal få den babyen uansett." For han tvilte ikke på Guds løfte gjennom vantro, men var sterk i troen og ga Gud ære. Han var fullt overbevist om at det Gud hadde sagt, kunne Gud også fullføre. Amen! Dette er kjennetegnet på en troende! Hva med deg? Hva med oss, Abrahams barn?
Er vi identifisert med Guds Ord som et løfte, og viser våre kjennetegn at vi faktisk tror på det? Eller famler vi rundt, hopper hit og dit, og gjetter uten visshet? Da er vi ikke kristne; vi later bare som. Men når vi virkelig står fast på løftet og holder oss til det … Abraham gjorde det.

Now, we find out that one day he saw three men come walking. The Bible said here, it was in the heat of the day. Must have been about noon. These men walked up, and was talking to him. We understand that two of them went down in Sodom. I believe we spoke on it the other night. One of them stayed with him. Watch this man that he called … that stayed with him, what the man did. One was identified by his characteristic, that He was Elohim. "Elohim," the very first word in the Bible, "In the beginning God…"
Now, any of you scholars know that that word "God" there means … in the Hebrew is "Elohim"---which means the Almighty, the All-sufficient, the Self-existing, needs no help from nobody, needs nobody's interpretation. He does his own. He's the all-sufficient God, omnipresent, omniscient, omnipotent. He's God.

En dag så han tre menn komme gående. Bibelen sier at det var i dagens hete, trolig rundt middagstid. Disse mennene nærmet seg og snakket med ham. Vi forstår at to av dem gikk ned til Sodoma. Jeg tror vi snakket om dette den andre kvelden. Én av dem ble igjen hos ham. Legg merke til hva denne mannen, som ble igjen hos ham, gjorde. Han ble identifisert ved sin karakteristikk som Elohim. "Elohim," det aller første ordet i Bibelen, "I begynnelsen skapte Gud..."
Nå vet alle dere som er lærde, at ordet "Gud" der på hebraisk betyr "Elohim"—som betyr Den Allmektige, Den Alltilstrekkelige, Den Selv-eksisterende, som ikke trenger hjelp fra noen, og som ikke trenger noens tolkning. Han gjør alt selv. Han er den all-tilstrekkelige Gud, allestedsnærværende, allvitende og allmektig. Han er Gud.

There He was. And Abraham now, this patriarch who had ahold of the Word, looked at this fellow. And when this fellow had his back turned to the tent, He said, "Where is your wife, Sarah?"
Said, "She's in the tent behind You."
Said, "I'm going to visit you according to the time of life, and you'll have this baby that I promised you."
And Sarah laughed about it. And the one was talking to him told him what Sarah said in the tent behind Him. Now, in Genesis you read that.
We find out that then Abraham, after this man had identified
Himself… What was it? Hebrews 4th chapter, the 12th verse, said, "The word of God is sharper, more powerful than a two-edged sword, a discerner of the thoughts and intents of the heart." He knew that this was the man. He knowed there was no prophets in the land but him. And therefore, the word of the Lord had come to him. And he was the prophet, and here the Word come to the prophet.

Der var Han. Abraham, patriarken som holdt fast ved Ordet, så på denne mannen. Da mannen hadde ryggen vendt mot teltet, sa Han, "Hvor er din kone, Sara?"
Abraham svarte, "Hun er i teltet bak Deg."
Han sa, "Jeg skal besøke deg i henhold til livets tid, og du vil få denne babyen som Jeg har lovet deg."
Sara lo av dette. Og Han som snakket med Abraham, fortalte ham hva Sara hadde sagt i teltet bak Ham. Dette leser vi om i Første Mosebok.
Vi finner ut at etter at denne mannen hadde identifisert Seg selv... Hva var det? Hebreerne kapittel 4, vers 12, sier, "Guds ord er skarpere og mer kraftfullt enn et tveegget sverd, det er i stand til å skjelne hjertets tanker og hensikter." Abraham visste at dette var mannen. Han visste at det ikke var noen andre profeter i landet enn ham selv. Derfor hadde Herrens Ord kommet til ham, og han var profeten. Ordet kom til profeten.

Same thing with John the Baptist. There had not been a prophet for four hundred years. I remember---maybe old Dr. Davis is sitting here tonight---the old missionary Baptist preacher that baptized me in the faith. He used to argue with me. He said, "Billy … just a kid now. You've got to listen to me."
I said, "All right, Brother Davis. I'm listening."
He said, "You see, John was not baptized. So, he had been baptizing, but hadn't been baptized. Nobody was worthy to baptize him. [That's good Baptist theology.] And here come Jesus."
And said, "Then John said, 'I have need to be baptized of thee. Why comest thou to me?'
"'And He said, 'Suffer it to be so.'"
He said, "And then when he suffered Him," he said, "you see, then Jesus baptized John. And when He went out of the water, then the heavens opened. He saw God in the form of a dove, coming down and going on Him, and said 'This is my beloved Son, whom I am pleased to dwell in.'"
But, no. Not disagreeing with Dr. Davis, but he was wrong.

På samme måte var det med Johannes døperen. Det hadde ikke vært en profet på fire hundre år. Jeg husker—kanskje gamle Dr. Davis sitter her i kveld—den gamle misjonærbaptistforkynneren som døpte meg til troen. Han pleide å diskutere med meg. Han sa: "Billy...bare en unge nå. Du må høre på meg."
Jeg sa: "Greit, Bror Davis. Jeg lytter."
Han sa: "Du skjønner, Johannes var ikke døpt. Så han hadde døpt andre, men var ikke selv døpt. Ingen var verdig til å døpe ham. [Det er god baptistteologi.] Og så kom Jesus."
Og han sa: "Da sa Johannes: 'Jeg trenger å bli døpt av Deg. Hvorfor kommer Du til meg?'"
"Og Han sa: 'La det skje slik.'"
Han sa: "Og da Johannes tillot Ham, ser du, så døpte Jesus Johannes. Og da Han kom opp av vannet, åpnet himmelen seg. Han så Gud i form av en due komme ned og bli på Ham, og sa 'Dette er Min elskede Sønn, i hvem Jeg har velbehag.'"
Men nei. Uten å være uenig med Dr. Davis, han tok feil.

See, John was the prophet, and the Word always comes to the prophet. So if the Word was made flesh, it had to come to the prophet anyhow, 'cause He was testifying of the Word, and his very characteristic identified Him there. Here comes the Word.
Now, what happened? As soon as he walked into the face of Jesus, John said, "I have need to be baptized of thee. Why comest thou to me?"
Jesus said, "Suffer it to be so; for thus it is becoming to us [behooveth us], to fulfill all righteousness." John being the prophet, Him being the Word---He was the sacrifice, and He was fixing to enter his earthly ministry, and the sacrifice had to be washed before it was presented. And John baptized Him because he knowed, "Suffer that to be so; for thus it's becoming to us to fulfill all righteousness." The sacrifice had to be washed before presented, and so John baptized Him. It wasn't Jesus baptizing John; John baptized Jesus. "Suffer it to be so."

Johannes var profeten, og Ordet kommer alltid til profeten. Siden Ordet ble kjød, måtte det likevel komme til profeten, for Han vitnet om Ordet, og Hans egen karakter kjennetegnet Ham. Her kommer Ordet.
Hva skjedde så? Så snart han sto ansikt til ansikt med Jesus, sa Johannes: "Jeg trenger å bli døpt av Deg. Hvorfor kommer Du til meg?"
Jesus svarte: "La det skje; for slik er det passende for oss å oppfylle all rettferdighet." Johannes, som profet, og Jesus, som Ordet—Han var ofringen og skulle snart begynne Sin jordiske tjeneste. Ofringen måtte vaskes før den ble presentert. Derfor døpte Johannes Ham, fordi han visste: "La det skje; for slik er det passende for oss å oppfylle all rettferdighet." Ofringen måtte vaskes før den ble presentert, så Johannes døpte Ham. Det var ikke Jesus som døpte Johannes; det var Johannes som døpte Jesus. "La det skje."

Notice. Here was Abraham. And he had the word of the Lord. The word of the Lord come to him. He was the prophet, and now here comes the Word. He called him A-bra-ham, not Abram. A few days before that his name was A-bra… was Abram. Now it's Abraham. His wife was Sarai; now it's Sarah. Not S-a-r-a; S-a-r-a-h. Not A-b-r-a-h-a-m … A-b-r-a-m; but A-b-r-a-h-a-m, Abraham. And this man identified Himself when He said, "Abraham." Oh, my!
Abraham said, "Elohim." There's the Word and the prophet together, both characters identified. Elohim. He said, "Where is your wife, Sarah?"
Said, "She's in the tent behind You."
And then the miracle was done. Elohim. Abraham called Him the all-sufficient, almighty, omnipotent God.
Jesus said… When He was on earth He did the same thing that Elohim did. That identified his characteristic as being God. And He said before… In the last days, just at the coming of the Son of man (when He's being revealed), this setting will take place again like it was at Sodom---Elohim among his people, Almighty God. That's what the Scripture says---Elohim among the people.

Merk det. Her var Abraham, og han hadde Herrens Ord. Herrens Ord kom til ham. Han var profeten, og nå kommer Ordet. Han kalte ham Abraham, ikke Abram. For noen dager siden het han Abram. Nå er det Abraham. Hans kone het Sarai; nå heter hun Sara. Ikke S-a-r-a; S-a-r-a-h. Ikke A-b-r-a-m; men A-b-r-a-h-a-m, Abraham. Og denne mannen identifiserte Seg selv ved å si, "Abraham." Å, min!
Abraham sa, "Elohim." Her er Ordet og profeten sammen, begge karakterer identifisert. Elohim. Han spurte, "Hvor er din kone, Sara?"
Svarte, "Hun er i teltet bak Deg."
Og så skjedde mirakelet. Elohim. Abraham kalte Ham den allmektige, selvtilstrekkelige Gud.
Jesus sa… Da Han var på jorden gjorde Han det samme som Elohim gjorde. Det identifiserte Hans karakter som Gud. Og Han sa før… I de siste dager, like før Menneskesønnens komme (når Han blir åpenbart), skal denne situasjonen gjenoppstå som ved Sodoma—Elohim blant Sitt folk, Allmektig Gud. Det er hva Skriften sier—Elohim blant folket.

For forty years He's been baptizing us with the Holy Ghost---Elohim, God. And the church… Look. Abraham seen one sign, another calling, a sign, a calling, a calling, a sign---waiting for that promised son. But the last sign that he saw, the last appearing, the last visit of God before the promised son arrived on the scene, was Elohim in human flesh. Then the promised son come.
And Abraham's seed is waiting for the promised Son, Jesus Christ. And they've seen signs---the pouring out of the Holy Ghost, speaking in tongues, divine healing, and so forth. But when the Son of man is being revealed Elohim will return back to the royal seed of Abraham, and show that same thing that He showed in that day. Amen! Elohim. As it was … Why? It'd be the characteristic of God. Now, if Christ was God… "Yet a little while, and the world seeth me no more. Yet ye shall see me; for I will be with you, even in you to the consummation, the end. The works that I do shall you do also."

I førti år har Han døpt oss med Den Hellige Ånd—Elohim, Gud. Menigheten... Se her. Abraham så ett tegn, en kallelse, et tegn, en kallelse, en kallelse, et tegn—i påvente av den lovede sønn. Men det siste tegnet han så, den siste åpenbaringen, det siste besøket fra Gud før den lovede sønn ankom, var Elohim i menneskelig skikkelse. Deretter kom den lovede sønn.
Abrahams ætt venter nå på den lovede Sønnen, Jesus Kristus. De har sett tegn—utgytelsen av Den Hellige Ånd, tungetale, guddommelig helbredelse, og så videre. Men når Menneskesønnen åpenbares, vil Elohim vende tilbake til Abrahams kongelige ætt og vise de samme tingene som Han viste den gangen. Amen! Elohim. Hvorfor? Fordi det vil være Guds kjennetegn. Nå, hvis Kristus var Gud… "Om en liten stund skal verden ikke se Meg mer. Men dere skal se Meg; for Jeg vil være med dere, ja, i dere, til avslutningen, til enden. De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre."

Jesus said that in Luke the 17th chapter. All right.
When we believe, and see these last days, this setting is to be re-acted again. Therefore Hebrews 1:1, God in sundry times by the prophets identified Himself; in this last days has identified the resurrection of his Son from the dead by giving the church the same characteristic that He had, making Hebrews 13:8 exactly right.
No feathers can be picked out of that. That's eagle feathers: they stay tight because they're a heavenly bird. They … He feeds them eagle food.

Jesus sa dette i Lukas kapittel 17. Greit. Når vi tror, og ser disse siste dager, skal dette skje igjen. Derfor står det i Hebreerne 1:1 at Gud gjennom profetene åpenbarte seg i tidligere tider; i disse siste dager har Han åpenbart Jesu oppstandelse fra de døde ved å gi menigheten de samme kjennetegn som Jesus hadde, noe som gjør Hebreerne 13:8 helt riktig.
Ingen kan plukke ut fjær fra det. Det er ørnefjær: de sitter fast fordi de tilhører en himmelens fugl. Han … Han gir dem ørnemat.

Now we notice, that in the sundry times, divers manner, He spoke to the fathers through the prophets; in the last days through his Son Jesus Christ, by raising Him up from the dead. And here He is among us, after two thousand years, the same Jesus---not one of the prophets---Jesus (Hallelujah!), the resurrected Son of God.
Jesus said one day, He said, "A wicked and adulterous generation seek after a sign. And they'll get a sign." A wicked and adulterous generation… When was the world any more wicked, or adultery, and perverted than it is now? "As it was in the days of Jonas… As Jonas was in the belly of a whale for three days and nights, so must the Son of man be in the heart of the earth three days and nights." Then a wicked and adulterous generation was to receive a sign. What kind of a sign? A sign of the resurrection.
And we have it today. After two thousand years, He's still alive. He's among us tonight, the same yesterday, today, and forever, identifying Himself by the characteristics of God manifesting the Word in this day that He promised to do. Amen. There's the word; now, will you believe the sign is the next thing. Last days, his identification by his Son…
Notice.

Vi legger merke til at i tidligere tider talte Gud til fedrene gjennom profetene på forskjellige måter; i de siste dager gjennom Sin Sønn Jesus Kristus, ved å oppreise Ham fra de døde. Og her er Han blant oss, etter to tusen år, den samme Jesus—ikke en av profetene—Jesus (Halleluja!), Guds oppstandne Sønn.
Jesus sa en dag: "En ond og utro slekt søker etter et tegn. Og de skal få et tegn." En ond og utro slekt… Når har verden vært mer ond, preget av utroskap og pervertert enn den er nå? "Slik det var i Jonas' dager... Som Jonas var i buken på en stor fisk i tre dager og netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og netter." Da skal en ond og utro slekt motta et tegn. Hva slags tegn? Et tegn på oppstandelsen.
Og vi har det i dag. Etter to tusen år er Han fortsatt i live. Han er blant oss i kveld, den samme i går, i dag og for alltid, og identifiserer Seg selv gjennom Guds egenskaper ved å manifestere Ordet i denne tid, som Han lovet å gjøre. Amen. Der er Ordet; nå, vil du tro tegnet er det neste. I de siste dager, Hans identifikasjon ved Sin Sønn...
Legg merke til dette.

God spake to Moses in sundry times. In Deuteronomy 18:15, said, "The Lord your God shall raise a prophet liken unto me." Now, watch. That's the Word. That is the Word. That was God; that wasn't Moses. How would Moses know that? He was a man. But God speaking through Moses said this. Do you believe that? All right. Now notice Jesus. Watch how his … his characteristics identified this promised word true. Certainly did. He was identified by this characteristic that Moses said He would be.
Many of them… Like today, they want to see some great leader, "Oh, this is Dr. Ph. so-and-so. He's out of Hartford University," or he's out of some great big somewhere, like that. That's no identification of God. No, no. Not a thing about it.
The Word is what identifies God. Jesus was not a scholar. Neither was He a priest. Neither was He a rabbi, to the world. He was a renegade to the world. But God was confirming his Word through Him, which made Him Immanuel. That was his identification. Now, here, Jesus, meeting this exactly what God in sundry times said He would do, through Moses, what He would do.

Gud talte til Moses mange ganger. I 5. Mosebok 18:15 står det: "Herren din Gud skal oppreise en profet lik meg." Legg merke til dette. Det er Ordet. Det var Gud; det var ikke Moses. Hvordan skulle Moses vite det? Han var kun et menneske. Men Gud talte gjennom Moses og sa dette. Tror dere på det? Greit. Se nå på Jesus. Legg merke til hvordan Hans kjennetegn bekrefter at dette lovede Ord er sant. Absolutt. Han ble identifisert ved dette kjennetegnet som Moses sa Han ville ha.
Mange, også i dag, vil se en stor leder: "Å, dette er Dr. så-og-så, han er fra Hartford University," eller fra et eller annet prestisjefylt sted. Det er ingen identifikasjon av Gud. Nei, ikke det minste.
Det er Ordet som identifiserer Gud. Jesus var ikke en lærd. Han var verken en prest eller en rabbi i verdens øyne. For verden var Han en utstøtt. Men Gud bekreftet sitt Ord gjennom Ham, og det gjorde Ham til Immanuel. Det var Hans identifikasjon. Jesus oppfylte nøyaktig det Gud sa Han ville gjøre gjennom Moses.

Now watch. When He met Peter, as we dramatized it the other night… When He met Peter and told Peter what his name was, this sign identified his Messiahic claims to Peter. For the Word had said, "The Lord your God shall raise up a prophet." And Peter come up---which was Simon then---come up where He was at. And Jesus looked at him and said, "Your name is Simon, and you are the son of Jonas." That identified the character of Christ to be that word that Moses promised. Peter recognized that that sign identified Jesus as Messiah. God was in Christ, the anointing for the last days.
To Nathanael… Remember, He told Simon his name. Now watch. To Nathanael He told what he had done. "You were under the tree when I saw you." That identified Him Messiah.
He said, "You are the Son of God. You are the King of Israel." He was identified by the characteristic of the promised word, that He was to be the Messiah. "The Lord your God shall raise a prophet."
The little woman at the well: He told her what she was, and that identified Him as this promised Messiah. See, his character, his characteristics was… The Word being identified was his characteristics, showing that the Word was God. So that was God being identified in Christ.
Watch it. Note. To Peter---he was identified to Peter by calling his name. He was identified to Nathanael by telling him what he done. He was identified by the woman by telling what she was. Who he was, what he done, and what she was: He identified his Messiahic characteristic. That was to be the characteristic of the Messiah.

Merk deg følgende. Da Han møtte Peter, slik vi dramatiserte det forleden kveld… Da Han møtte Peter og fortalte ham hva hans navn var, identifiserte dette tegnet Hans messianske påstander overfor Peter. For Ordet hadde sagt: "Herren din Gud skal oppreise en profet." Og Peter, som da het Simon, kom dit hvor Han var. Jesus så på ham og sa: "Ditt navn er Simon, og du er sønn av Jonas." Dette identifiserte Kristi karakter som Ordet Moses hadde lovet. Peter innsatte at dette tegnet identifiserte Jesus som Messias. Gud var i Kristus, salvet for de siste dager.
Til Natanael… Husk, Han fortalte Simon navnet hans. Nå følg med. Til Natanael fortalte Han hva han hadde gjort. "Du var under treet da Jeg så deg." Dette identifiserte Ham som Messias.
Han sa: "Du er Guds Sønn. Du er Israels Konge." Han ble identifisert ved den lovede Ords karakteristikk, at Han skulle være Messias: "Herren din Gud skal oppreise en profet."
Den lille kvinnen ved brønnen: Han fortalte henne hva hun var, og dette identifiserte Ham som den lovede Messias. Se, Hans karakter, Hans karakteristikk var… Ordet som ble identifisert var Hans kjennetegn, som viste at Ordet var Gud. Så det var Gud som ble identifisert i Kristus.
Følg nøye med. Merk deg. Til Peter—Han ble identifisert for Peter ved å kalle ham ved navn. Han ble identifisert for Natanael ved å fortelle ham hva han hadde gjort. Han ble identifisert for kvinnen ved å fortelle henne hva hun var. Hvem Han var, hva Han gjorde, og hva hun var: Han identifiserte Sine messianske kjennetegn. Dette skulle være Messias’ kjennetegn.

Look at the little woman say the same thing. "Sir, I perceive that you are a prophet. We haven't had a prophet for hundreds of years. We've had plenty of church, plenty of fusses and denominational difference; but we haven't had a prophet for hundreds of years. We know that when Messiah cometh this is what will identify Him."
He said, "I am he that speaks to you." Nothing uncertain about it. "I am he." That identified Him.
The woman with the blood issue identified Him, the Word. How? By what He done when her faith touched Him. He turned around and said, "Who touched me?" He knowed something happened. That identified Jesus as Messiah.
She believed it, and she said, "If I can touch his garment, I'll be made well." So as soon as she touched, He turned.
He said, "Now, who touched me?" And they all denied it. But his Messiahic characteristic…

Se på den lille kvinnen som sier det samme. "Herre, jeg ser at Du er en profet. Vi har ikke hatt en profet på hundrevis av år. Vi har hatt rikelig med menighet, mye oppstyr og konfesjonelle forskjeller, men vi har ikke hatt en profet på hundrevis av år. Vi vet at når Messias kommer, vil dette identifisere Ham."
Han sa, "Jeg er Han som taler til deg." Ingenting usikkert med det. "Jeg er Han." Det identifiserte Ham.
Kvinnen med blodsykdommen identifiserte Ham, Ordet. Hvordan? Ved det Han gjorde da hennes tro rørte ved Ham. Han snudde seg og sa, "Hvem rørte ved Meg?" Han visste at noe hadde skjedd. Det identifiserte Jesus som Messias.
Hun trodde det, og hun sa, "Hvis jeg kan røre ved Hans klær, vil jeg bli helbredet." Så snart hun rørte, snudde Han seg.
Han sa, "Nå, hvem rørte ved Meg?" Og alle nektet for det. Men Hans messianske egenskap...

Amen! I hope you see that, congregation.
Listen, as we're closing. There. She touched Him. There was hundreds, maybe, trying to touch him. Peter even rebuked Him. Said, "Well, all of them's touching You."
He said, "Yes, but somebody touched me different." That's that different … that faith touch, see. Said, "Somebody touched me. It was a different touch. I got weak. Strength went out of me; virtue is gone from me."
Now there He stands. Now even his own disciple saying, in other words, "You sound like You were some delinquent person. Why, people … everybody's touching You."
Watch. Watch his identification now. He turned around, looked through the crowd. He singled her right out. She couldn't hide herself any longer. He told her of her condition, and said her faith had made her well. She knowed by this that, Hebrews 4:12, the Word discerns the thoughts and intents of the heart. His characteristic identified Him to be the Word of God made flesh, and dwelling among us. Amen!
I think the same thing tonight identifies Him the resurrected Jesus Christ, living among us tonight, the same yesterday, today, and forever. Now, as Hebrews 13:8 is true, his character will identify Him today as it did then, the same manner.

Amen! Jeg håper dere ser dette, menighet.
Hør etter mens vi avslutter. Der. Hun rørte Ham. Det var hundrevis, kanskje, som prøvde å røre Ham. Peter refset Ham til og med. Sa: "Vel, alle berører Deg."
Han sa: "Ja, men noen rørte Meg annerledes." Det var den annerledes … den troens berøring, ser du. Sa: "Noen rørte Meg. Det var en annen berøring. Jeg ble svak. Styrke gikk ut av Meg; kraft er gått ut av Meg."
Der står Han nå. Selv Hans egen disippel sier, med andre ord, "Det høres ut som Du var en delinkvent person. Hvorfor, folk … alle berører Deg."
Se nå. Se Hans identifikasjon nå. Han snudde seg, så gjennom folkemengden. Han pekte henne ut. Hun kunne ikke skjule seg lenger. Han fortalte henne om hennes tilstand, og sa at hennes tro hadde gjort henne frisk. Hun visste dermed at, Hebreerne 4:12, Ordet skjelner tanker og hensikter i hjertet. Hans karakteristikk identifiserte Ham som Guds Ord gjort til kjød, og boende blant oss. Amen!
Jeg tror det samme i kveld identifiserer Ham som den oppståtte Jesus Kristus, levende blant oss nå, den samme i går, i dag og for alltid. Siden Hebreerne 13:8 er sann, vil Hans karakter identifisere Ham i dag som den gjorde da, på samme måte.

Look at Cleopas, and them, after the resurrection. Jesus identified Himself the way He broke that bread. They … He done it just the way He did it before He was crucified. And then that identified his characteristic, 'cause that's the way He did it.
Now, if He was here tonight, how would He identify Himself? Just like He did yesterday, for He is the same today, and will be forever. It's the identification.
Hebrews 4:14 and 15: "He is now …", says, "He is our high priest that can be touched by the feeling of our infirmities." He is our high priest right now. After his resurrection, after his death, after his burial, after his resurrection, after his ascension (amen), He still remains the same yesterday, today, and forever---a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. Amen! He's that right now, to every man and woman here that'll believe it. He is our high priest, same yesterday, today, and forever.
He ever lives. Do you believe that? His characteristics continually identify Him the same as He was when He lived on earth. He's still living here tonight in the form of the Holy Spirit. He ever lives, and his characteristics follow Him, just as it always did, if He's still a-living. I'm thankful tonight that God in sundry times and divers manners spake to the fathers through the prophets; in this last days through his Son, Jesus Christ.

Se på Kleopas og de andre etter oppstandelsen. Jesus identifiserte Seg selv ved måten Han brøt brødet på. Han gjorde det akkurat slik Han gjorde før korsfestelsen. Det identifiserte Hans kjennetegn, for det var slik Han gjorde det.
Hvis Han var her i kveld, hvordan ville Han identifisert Seg selv? Akkurat som Han gjorde i går, for Han er den samme i dag og vil være det for alltid. Det er identifikasjonen.
Hebreerne 4:14-15 sier: "Han er nå vår yppersteprest som kan berøres av våre svakheter." Han er vår yppersteprest akkurat nå. Etter Sin oppstandelse, etter Sin død, etter Sin begravelse, etter Sin himmelfart (amen), forblir Han fortsatt den samme i går, i dag og for alltid—en yppersteprest som kan berøres av våre svakheter. Amen! Han er det akkurat nå, for hver mann og kvinne her som tror det. Han er vår yppersteprest, den samme i går, i dag og for alltid.
Han lever alltid. Tror du det? Hans kjennetegn identifiserer Ham kontinuerlig, akkurat som da Han levde på jorden. Han lever fortsatt her i kveld i form av Den Hellige Ånd. Han lever alltid, og Hans kjennetegn følger Ham, akkurat som de alltid har gjort, hvis Han fortsatt lever. Jeg er takknemlig i kveld for at Gud i tidligere tider og på mange måter talte til fedrene gjennom profetene; i disse siste dager gjennom Sin Sønn, Jesus Kristus.

My, I didn't know I'd talked that long. I forgot about it being like that. I'm sorry. I'll stop. Let us pray.
Heavenly Father, great merciful God, Lord, maybe I talk too much. I pray, God, if I did You'd forgive me. But, Lord, I cannot ask forgiveness for what I said. I said just what You've said in your Word here. Now just a word or two from You, Lord. Maybe everyone here will see it tonight. The little sick people will be healed when they see that You're still our great high priest. I pray, Lord, that in these next few minutes that You'll make this message live again, in reality, what I've said by word. May your characteristic identify You among us tonight, that You are the same yesterday, today, and forever. For it's in Jesus' name we ask it. Amen.

Jeg visste ikke at jeg hadde snakket så lenge. Jeg glemte tiden. Beklager. Jeg skal stoppe. La oss be.
Himmelske Far, store barmhjertige Gud, Herre, kanskje snakker jeg for mye. Jeg ber, Gud, om at Du tilgir meg hvis jeg har gjort det. Men, Herre, jeg kan ikke be om tilgivelse for det jeg har sagt. Jeg har bare sagt det Du har sagt i Ditt Ord her. Nå ber jeg om et par ord fra Deg, Herre. Kanskje vil alle her se det i kveld. De syke vil bli helbredet når de ser at Du fortsatt er vår store yppersteprest. Jeg ber, Herre, at Du i de neste minuttene lar dette budskapet bli levende igjen, i virkeligheten, det jeg har sagt med ord. Måtte Dine kjennetegn identifisere Deg blant oss i kveld, at Du er den samme i går, i dag og i all evighet. For i Jesu navn ber vi. Amen.

Just a moment now. I am just a little late. But would you all suffer long enough to have a little prayer line for fifteen, twenty minutes? If you will, hold up your hands, say, "We…" Thank you. I promised to let you out at 9:30. It's that time now. It's twenty minutes till… So, if you'll just give me about ten minutes, I'll hurry right up.
Let's see. What prayer cards did they give out today? O? Where'd we start the other night? 1? 1? Yeah.

Bare et øyeblikk nå. Jeg er litt forsinket. Men kan dere holde ut litt til for å ha en liten bønnekø i femten til tjue minutter? Hvis dere kan, løft hånden og si, "Vi…" Takk. Jeg lovet å avslutte kl. 21:30, og det er den tiden nå. Det er tjue minutter til… Så hvis dere gir meg omtrent ti minutter, skal jeg skynde meg.
La oss se. Hvilke bønnekort delte de ut i dag? O? Hvor startet vi forrige kveld? 1? 1? Ja.

Then we … last night, we just … the Holy Spirit…
I was listening today, and repeating what was said. Some of them French names, I … the Holy Spirit … The only way I could do it, just wait and see. See, sometimes when you see a vision, it's got to be turned around and translated, interpreted, a vision. Like you'd see a sheep. That might mean wool. See, you have to have also the translation of it, see, and turn that vision around and translate it. And I noticed last night, I couldn't pronounce those French names. I had to spell it out.
In Africa and around those Hottentots, and heathens, and things, it would spell their name right out, and tell them who they were---spell it right out in their language. They'd know what it was as soon as you'd spell it out. But, see, but He knows all languages. He's the eternal God.

I går kveld … Den Hellige Ånd ...
I dag lyttet jeg og gjentok det som ble sagt. Noen av de franske navnene … Den Hellige Ånd … Den eneste måten jeg kunne gjøre det på, var å vente og se. Noen ganger, når du ser en visjon, må den snus rundt og tolkes. Som når du ser en sau; det kan bety ull. Du må også ha oversettelsen av visjonen, snu den rundt og tolke den. Jeg la merke til i går kveld at jeg ikke kunne uttale disse franske navnene. Jeg måtte stave dem.
I Afrika, blant hottentotter og hedninger, kunne det stave navnet deres riktig ut og fortelle dem hvem de var—stave det ut på deres språk. De visste hva det var så snart du stavet det ut. Men, ser du, Han kjenner alle språk. Han er den evige Gud.

Let's start tonight from, let's say 75 to 100 in O. It's O? Is that what he said? O? Oh, yes. All right, who's got prayer card 75? Let's see it---in O---prayer card O-75. Raise up your hand, ever who has it. O. All right, come right over here. 75, 80, 85, 90, 95, 100. Come this way, if you will. All right. Line right up over here, right quick, because we won't have time. I'm going to just trust that you'll do it.
Look at your prayer card. Look at your neighbor's prayer card. What … if somebody's crippled up, move them right up in the prayer line. So if they got O, like, just O-75 to 100, line up right over here if you will. Wherever you are, in the balconies, wherevermore, come right down and come to the line as quick as possible, if you will, to save time.
Now, the rest of you here that does not have a prayer card, will you raise your hands, and say, "I haven't got a prayer card, Brother Branham, but I believe?" Raise your hands.

La oss starte i kveld fra, la oss si 75 til 100 i O. Er det O? Er det det han sa? O? Å ja. Greit, hvem har bønnekort 75? La oss se det – i O – bønnekort O-75. Rekk opp hånden, den som har det. O. Greit, kom rett her bort. 75, 80, 85, 90, 95, 100. Kom denne veien, om du vil. Greit. Still opp her borte, raskt, for vi har ikke tid. Jeg stoler på at dere gjør det.
Se på bønnekortet ditt. Se på naboens bønnekort. Hvis noen er lammet, hjelp dem opp i bønnekøen. Så hvis de har O, som O-75 til 100, still opp her borte om du kan. Uansett hvor du er, på balkongene eller andre steder, kom raskt ned og inn i køen for å spare tid.
Nå, resten av dere som ikke har bønnekort, kan dere rekke opp hendene og si: "Jeg har ikke bønnekort, Bror Branham, men jeg tror?" Rekk opp hendene.

Now remember, I'm going to talk to you about the high priest. He is a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. He is Jehovah-jireh, the Lord's provided sacrifice. He's Jehovah-rapha, the Lord that heals all thy diseases. You believe that? He's Jehovah-manasseh, a buckler, a shield, or peace. He's still… Well, how many believes all those redemptive names of Jehovah was applied to Jesus? Sure. He had to be. If He was… They're inseparable. So He had to be all of them. And if He's still Jehovah-jireh, He's Jehovah-rapha. If He's Jehovah-jireh, He's (Jehovah-jireh is the Lord's provided sacrifice for salvation) then he's Jehovah-rapha, that heals all of our diseases. Amen. Healing can only come by God.

La oss huske at vi skal snakke om den øverstepresten. Han er en øversteprest som kan berøres av vår svakhet. Han er Jehova-Jireh, Herrens tilveiebrakte offer. Han er Jehova-Rapha, Herren som helbreder alle dine sykdommer. Tror dere det? Han er Jehova-Manasse, en skjoldbærer, et skjold av fred. Han er fortsatt… Hvor mange tror at alle disse forløsende navnene på Jehova ble anvendt på Jesus? Klart, Han måtte være det. Hvis Han var… De er uadskillelige. Så Han måtte være alle sammen. Og hvis Han fortsatt er Jehova-Jireh, er Han Jehova-Rapha. Hvis Han er Jehova-Jireh (Herrens tilveiebrakte offer for frelse), så er Han også Jehova-Rapha, som helbreder alle våre sykdommer. Amen. Helbredelse kan bare komme fra Gud.

All right.
While the people line up… I haven't got time to see who they are, and what they are. But now all out there that knows that I don't know you, raise up your hand. Say, "I have a need of God. But you don't know me, Brother Branham; but I have a need of God. I am just going to raise my hand." Now, if you'll just settle for a few minutes, watch, be careful, be quiet. Now, I don't mean when I say, "Be quiet"… If the Lord does anything, and you want to praise the Lord, that's worship. But what I mean, just run around, get up, you know. That's irreverent, see.
And the Holy Spirit's very timid, very timid, see. Just anything like that, it just leaves me and I just have to battle then again, see. But if you'll listen… You remember his first promise? "Get the people to believe you, and then be sincere; nothing will stand before the prayer." You remember that? That's right. I haven't seen it fail yet, and it won't fail. It's God.

OK. Mens folk stiller seg opp... Jeg har ikke tid til å se hvem de er og hva de er. Men alle dere der ute som vet at jeg ikke kjenner dere, løft hånden. Si: "Jeg har et behov for Gud. Men du kjenner meg ikke, Bror Branham; men jeg har et behov for Gud. Jeg vil bare løfte hånden." La oss nå være stille i noen minutter, se, vær forsiktig, vær rolig. Når jeg sier "vær rolig"... Hvis Herren gjør noe, og du vil prise Herren, det er tilbedelse. Men det jeg mener, er ikke å løpe rundt, reise deg opp, skjønner du. Det er respektløst, ser du.
Den Hellige Ånd er veldig saktmodig, veldig saktmodig, ser du. Bare noe slikt, så forlater Det meg, og jeg må kjempe igjen, ser du. Men hvis du lytter... Husker du Hans første løfte? "Få folk til å tro deg, og så vær oppriktig; ingenting vil stå imot bønnen." Husker du det? Det er riktig. Jeg har ikke sett Det svikte ennå, og Det vil ikke svikte. Det er Gud.

Now, we'll hurry with the prayer line so we'll get as many through as we can, on account of the people. But you that's got prayer cards that's not called tonight, hold your card. We're going to get you. All right. Now you out there without prayer cards, remember … or you out there, whether you have prayer cards or not, just believe that He is---like Hebrews, the 4th chapter here---He's a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. See if He remains… See if Jehovah has represented Himself among his people like He did at the days of Sodom. All right.

La oss skynde oss med bønnekøen slik at vi får gjennom så mange som mulig, av hensyn til folk. Dere som har bønnekort og ikke blir kalt i kveld, behold kortet. Vi skal ta dere. Greit. Nå, dere ute uten bønnekort, husk … eller dere der ute, enten dere har bønnekort eller ikke, bare tro at Han er---som det står i Hebreerne, kapittel 4---en yppersteprest som kan berøres av følelsen av våre svakheter. Se om Han forblir… Se om Jehova har representert Seg Selv blant Sitt folk slik Han gjorde i Sodomas dager. Greit.

All right, sir. Now let's pray. Now be real reverent. Now remember, a word from God is more than anybody could say. Now this man here, I don't know him, I guess he's… You're a stranger to me, are you, sir? You're a stranger. We know one thing: that we've both got to stand in the presence of God some day. As men we've got to meet Him. This is our first-time meeting.
Now if … you come here… If you are sick, I don't know. It might be something else, see. But if I laid hands on you, say, "Praise the Lord. Go get well," that's all right. You could believe that. But what if He tells you what's wrong with you? Now, see, that's different. Then you know that identifies his characteristic.
See, that wouldn't be my characteristic. I'm a man. I wouldn't know nothing about him. I just told him, "I don't know you." He don't know me. But what would that do? That would identify the characteristic of Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever---knowing that it couldn't be me. Couldn't be me, 'cause I don't know the man. I raise my hand. Here's the Word, see. I don't know him; he don't know me.
But the characteristic of Jesus Christ…

La oss be. Vær nå veldig ærbødig. Husk at et Ord fra Gud er viktigere enn noe annet noen kan si. Denne mannen her, jeg kjenner ham ikke. Jeg antar at han... Er du fremmed for meg, er du ikke, sir? Du er en fremmed. Vi vet én ting: at vi begge en dag må stå i Guds nærvær. Som mennesker må vi møte Ham. Dette er vårt første møte.
Nå, hvis du kommer her... Hvis du er syk, vet jeg det ikke. Det kan være noe annet. Men hvis jeg legger hendene på deg og sier, "Pris Herren. Bli frisk," er det greit. Du kunne tro på det. Men hva hvis Han forteller deg hva som er galt med deg? Se, det er annerledes. Da vet du at det bekrefter Hans karaktertrekk.
Det ville ikke være mine karaktertrekk. Jeg er en mann. Jeg vet ingenting om ham. Jeg har nettopp sagt til ham, "Jeg kjenner deg ikke." Han kjenner ikke meg. Men hva ville det gjøre? Det ville identifisere Jesus Kristus' karaktertrekk, den samme i går, i dag og for alltid---ved å vite at det ikke kunne være meg. Det kunne ikke være meg, for jeg kjenner ikke mannen. Jeg rekker hånden i været. Her er Ordet. Jeg kjenner ham ikke; han kjenner ikke meg.
Men Jesus Kristus' karakter...

. If Jesus was standing here, and he's sick… If he'd say, "Lord Jesus, heal me," what would Jesus say to him?
"I've already done it." Is that right?
"He was wounded for our transgressions. With his stripes we were healed." All the redemption that we ever can have was settled at Calvary. From there on, it's faith to believe the finished work. Is that right? All right.
Now, if Jesus is alive, and I've talked of his Word… There you are---back to that simplicity---in faith believing His Word. When He met me that night, He said, "It'll come to pass that you'll even know the secrets of their heart. They won't believe that first sign of the hand; they will have to believe this one. If they don't do that, then blood curses the earth."
Just like it did in Moses' time. Said, "They won't believe them two signs. Then pour blood upon the earth," see. "Pour water upon the earth, and it'll become blood."

Hvis Jesus sto her og var syk … Hvis Han sa: "Herre Jesus, helbred meg," hva ville Jesus da sagt til Ham?
"Jeg har allerede gjort det." Er det riktig?
"Han ble såret for våre overtredelser. Ved Hans sår ble vi helbredet." All forløsning vi noen gang kan ha, ble avgjort på Golgata. Fra da av handler det om troen på det fullførte verket. Er det riktig? Greit.
Nå, hvis Jesus lever, og Jeg har snakket om Hans Ord … Der har du det—tilbake til den enkelheten—i tro som tror på Hans Ord. Da Han møtte Meg den natten, sa Han: "Det skal komme til å skje at du til og med vil kjenne deres hjertes hemmeligheter. De vil ikke tro det første tegnet med hånden; de må tro dette. Hvis de ikke gjør det, så forbannes jorden av blod."
Akkurat som i Moses' tid. Han sa: "De vil ikke tro de to tegnene. Da skal du helle blod over jorden," ser du. "Hell vann over jorden, og det vil bli til blod."

Now just to find out… If I can just see what your trouble is, that would satisfy you, and make you believe, wouldn't it? You know it would have to be the characteristic of the person I'm talking about, Jesus Christ.
The man, as I look at him, he moves back. He's shadowed. There isn't a thing that medicine would ever help the man. He's in a dying condition. That's right. He's had an operation, and the operation was a prostate operation. And it's cancer, and the cancer is scattered all through you. If that's right, raise up your hand. Only God can do any good.
But look. I want to say something to you, sir. That devil might have hid from the doctor's knife, but he can't hide from God. Do you believe that? Do you believe it? Then I pray that in the name of Jesus Christ may the thing leave you. May the man live. [The man appears faint.] Nothing. Just got weak. All right.

La oss finne ut av dette... Hvis jeg kan se hva problemet ditt er, vil det tilfredsstille deg og få deg til å tro, ikke sant? Du vet det må være karakteristikken til personen jeg snakker om, Jesus Kristus.
Mannen, når jeg ser på ham, beveger han seg tilbake. Han er skyggelagt. Det er ingenting medisin kan gjøre for mannen. Han er døende. Det stemmer. Han har hatt en operasjon, en prostataoperasjon. Og det er kreft som har spredt seg gjennom hele kroppen. Hvis dette stemmer, løft hånden. Bare Gud kan hjelpe.
Men se. Jeg vil si noe til deg, sir. Den djevelen kan ha gjemt seg fra legens kniv, men han kan ikke gjemme seg fra Gud. Tror du det? Tror du det? Da ber jeg, i Jesu Kristi navn, at denne tingen må forlate deg. Må mannen leve. [Mannen virker svak.] Bare svakhet. Greit.

You and I are strangers to each other. A man and a woman meets. Now, as a man I don't know you. And perhaps as a woman you don't know me, no more than you just seen my name, or picture, or something like that. But we don't know one another. That's our characters. We don't know one another. But the characteristic of Christ … He's the Word, and the Word is promised for this day. You heard me speak of it. Then his characteristics would identify Him here; not me---identify Him.
I don't know you. You understand? Congregation understand that? I'm a man. I'm just your brother. Like the woman at the well. Say something's wrong, something's wrong with you, or what you want, or what you're here for---let God be the judge of that. You are suffering from anemia condition. That is right, isn't it?
I constantly hit that: somebody thinking I guessed it. I don't guess that. No. Every once in a while I feel that somebody… You can't hide your thoughts now. Now, it's about… I know two real bad skeptics sitting here, see; but remember, I can call your name, too. God can. So you quit thinking…
Now, let me show you. Look here, lady, look at me. I don't know what He told you; but I know what He is. And that's his characteristic, identified. Yes. It's anemic condition, the blood, water. Now, here … here's something. See if they think this is guessing. Got a child you're praying for that's here. That's right. That's got … in its throat, tonsils, adenoids. It's up for an operation. Isn't that right? Take that handkerchief and put on it, and believe. Don't doubt. It won't need it. Believe with all your heart.

Du og jeg er fremmede for hverandre. En mann og en kvinne møtes. Som mann kjenner jeg ikke deg, og kanskje som kvinne kjenner du ikke meg – annet enn at du har sett mitt navn eller bilde. Men vi kjenner ikke hverandre. Det er vår karakter. Vi kjenner ikke hverandre. Men Kristi karakter … Han er Ordet, og Ordet er lovet for denne tiden. Du har hørt meg tale om det. Da vil Hans kjennetegn identifisere Ham her; ikke meg – identifisere Ham.
Jeg kjenner ikke deg. Forstår du? Forstår menigheten det? Jeg er en mann, jeg er bare Bror. Som kvinnen ved brønnen. La oss si at noe er galt, noe som plager deg, eller hva du ønsker, eller hva du er her for – la Gud være dommeren av det. Du lider av anemi. Det stemmer, ikke sant?
Jeg treffer stadig på det: noen tror jeg gjettet det. Jeg gjetter ikke det. Nei. Med jevne mellomrom føler jeg at noen … Du kan ikke skjule tankene dine nå. Nå, det er om … jeg vet om to virkelig store skeptikere som sitter her, se; men husk, jeg kan nevne ditt navn også. Gud kan. Så slutt å tenke på det …
La meg vise deg. Se her, dame, se på meg. Jeg vet ikke hva Han fortalte deg; men jeg vet hvem Han er. Og det er Hans karakter, identifisert. Ja. Det er anemi, blodmangel. Nå, her … her er noe. Se om de tror dette er gjettverk. Du har et barn du ber for som er her. Det stemmer. Barnet har … noe i halsen, mandlene, adenoidene. Det skal opereres. Stemmer ikke det? Ta det lommetørkleet og legg det på barnet, og tro. Ikke tvil. Det vil ikke trenge operasjon. Tro med hele ditt hjerte.

How do you do? The thing is, for this woman here, that you are scared about something. You're afraid that a birthmark has turned to cancer. Now, go believing it won't be that way. Just go thank Him with all your heart. Characteristics---not of me---of Him. Do you believe now? That should make everybody believe.
Now, I don't know you. I'm a stranger to you. God knows you. Do you believe that… You know that I don't know you; and you know you don't know me. So do you believe that this Spirit that's speaking cannot be my spirit, because me, as a man, I don't know you? But the characteristic of the promised Word is the Word that's sharper than a two-edged sword, and discerns the thoughts and intents of the heart.
You are very sick. You had a woman's trouble, which was a womb. And that womb had cancer. And you went and taken some sort of a treatment. It's a radium treatment. And the only thing it done is scatter it all through you. And you'll die if God don't heal you. That's true. Do you believe now He will heal you? May the God of heaven rebuke that devil that's hid from the doctor. It might hide from radium, but not from the Holy Ghost. Go believing, my sister. Don't doubt at all, but believe.

Hvordan har du det? Saken er, for denne kvinnen her, at du er redd for noe. Du er redd for at et fødselsmerke har utviklet seg til kreft. Nå, gå i tro på at det ikke vil bli slik. Bare gå og takk Ham av hele ditt hjerte. Disse egenskapene tilhører ikke meg, men Ham. Tror du nå? Det bør få alle til å tro.
Nå, jeg kjenner deg ikke. Jeg er en fremmed for deg. Gud kjenner deg. Tror du at... Du vet at jeg ikke kjenner deg, og du vet at du ikke kjenner meg. Så tror du at denne Ånden som taler ikke kan være min ånd, fordi jeg som menneske ikke kjenner deg? Men kjennetegnet til det lovede Ord er Ordet som er skarpere enn et tveegget sverd og skjelner tankene og hjertets hensikter.
Du er svært syk. Du hadde et kvinneproblem, som var i livmoren. Og den livmoren hadde kreft. Og du tok en form for behandling. Det var en radiumbehandling. Og det eneste den gjorde var å spre det gjennom hele kroppen din. Og du vil dø hvis ikke Gud helbreder deg. Det er sant. Tror du nå at Han vil helbrede deg? Måtte himmelens Gud refse den djevelen som har skjult seg for legen. Den kan gjemme seg for radium, men ikke for Den Hellige Ånd. Gå og tro, søster. Ikke tvil, men tro.

Do you believe that God can heal that asthmatic condition and make you well? Do you believe it? Then go on your road rejoicing, saying, "Thank you, Lord. I believe my asthma is done."
How do you do? You're nervous. You been nervous for a long time. In that, it's caused a peptic ulcer to come to your stomach, which makes you … your stomach trouble. You want … you want to eat your supper? Will you do what I tell you to do? Go eat in the name of the Lord Jesus.
Do you believe with all your heart? Well, you're a mighty fine young lady, looks to be. Do you believe me to be his servant? Do you believe his characteristic to be here, to the Word itself, the promise of this day, "The works that I do shall you do also"? I can't heal. He's already did that. But his characteristic displays it can tell what's wrong with you. You got a lady's trouble, female trouble. Do you believe that God heals it now? Go on your road, and it won't bother you no more. Believe with all your heart.

Tror du at Gud kan helbrede den astmatiske tilstanden og gjøre deg frisk? Tror du det? Gå da videre med glede og si: "Takk, Herre. Jeg tror min astma er borte."
Hvordan står det til? Du er nervøs. Du har vært nervøs lenge. På grunn av det har du fått magesår, som gir deg magetrøbbel. Vil du spise kveldsmat? Vil du gjøre som jeg sier? Gå og spis i Herrens, Jesu navn.
Tror du av hele ditt hjerte? Vel, du ser ut som en svært fin ung dame. Tror du at jeg er Hans tjener? Tror du at Hans karakteristikk er til stede, i Ordet selv, løftet for denne dag: "De gjerninger som Jeg gjør, skal dere også gjøre"? Jeg kan ikke helbrede. Han har allerede gjort det. Men gjennom Hans karakteristikk kan det vises hva som er galt med deg. Du har en kvinnesykdom. Tror du at Gud helbreder den nå? Gå videre, og det vil ikke plage deg mer. Tro av hele ditt hjerte.

Do you believe me to be his servant? If God will tell me what's your trouble, will you believe it's the characteristic of Jesus Christ? It's in your back. It isn't no more. Go believe with all your heart.
Come, lady. You also have stomach trouble. Believe with all your heart, and go eat your supper. Forget about it. Jesus Christ makes you well.
Come. Your trouble is your blood---diabetes. Do you believe that God will make you well, and heal you of that? Go on your road, and say, "Thank you, Lord Jesus," … makes you well. Go believing with all your heart.
Come. Your back---do you believe that God will heal the back, and make you well? Go on your road and rejoice, and say, "Thank you, Lord Jesus."
You also had something wrong with your back. Just keep on walking, saying, "Thank you, Lord. I'm healed." Believe it with all your heart.
You also have back trouble. What do you know about that? Believe with all your heart. Now, go on your road and be made well. Believe Jesus Christ makes you well. If thou canst believe, all things are possible. All right.

Tror du at jeg er Hans tjener? Hvis Gud forteller meg hva ditt problem er, vil du da tro at det er et kjennetegn på Jesus Kristus? Problemet er i ryggen din. Det er borte nå. Gå, og tro av hele ditt hjerte.
Kom, frue. Du har også mageproblemer. Tro av hele ditt hjerte og gå og spis ditt måltid. Glem det. Jesus Kristus gjør deg frisk.
Kom. Ditt problem er blodet—diabetes. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk og helbrede deg? Gå videre og si, "Takk, Herre Jesus,"… Han gjør deg frisk. Gå og tro av hele ditt hjerte.
Kom. Ryggen din—tror du at Gud vil helbrede ryggen og gjøre deg frisk? Gå videre og gled deg, og si, "Takk, Herre Jesus."
Du hadde også noe galt med ryggen. Fortsett å gå, og si, "Takk, Herre. Jeg er helbredet." Tro det av hele ditt hjerte.
Du har også ryggproblemer. Hva vet du om det? Tro av hele ditt hjerte. Nå, gå videre og bli frisk. Tro at Jesus Kristus gjør deg frisk. Hvis du kan tro, er alt mulig. Amen.

What if I didn't say nothing to you, just passed by and laid hands on you? Do you believe she'd get well? They see what's wrong. Do you believe she would? Come here. I resent this devil. In the name of Jesus Christ, may the power of God heal her now. Don't doubt. Don't doubt at all. You'll get well. Believe with all your heart.
If God doesn't heal you, you'll be on a crutch some day with arthritis. But you believe that God heals your arthritis? Then go, say, "Thank you, Lord. I believe you," and He'll make you well. All right.
Come now. It's really your age. You're real nervous. Get real nervous late of a evening, when you work and everything. You're real nervous. Do you believe now? It won't bother you no more then. Go on your road, say, "Thank you, Lord Jesus."
Come, sir. Do you believe that God heals heart trouble, will make your heart well? Just keep on moving, saying, "Thank you, Lord. I believe with all my heart."

Hva om jeg ikke sa noe til deg, bare gikk forbi og la hendene på deg? Tror du at hun ville bli frisk? De ser hva som er galt. Tror du hun ville bli det? Kom hit. Jeg forbanner denne djevelen. I Jesu Kristi navn, må Guds kraft helbrede henne nå. Ikke tvil. Ikke tvil i det hele tatt. Du vil bli frisk. Tro av hele ditt hjerte.
Hvis Gud ikke helbreder deg, vil du en dag måtte bruke krykke på grunn av leddgikt. Men tror du at Gud kan helbrede din leddgikt? Da skal du gå og si, "Takk, Herre. Jeg tror Deg," og Han vil gjøre deg frisk. Greit.
Kom nå. Det er virkelig alderen din. Du er veldig nervøs. Du blir veldig nervøs sent på kvelden, når du har arbeidet og alt. Du er veldig nervøs. Tror du nå? Det vil ikke plage deg mer da. Gå videre og si, "Takk, Herre Jesus."
Kom, sir. Tror du at Gud helbreder hjertesykdom og vil gjøre ditt hjerte friskt? Bare fortsett, si, "Takk, Herre. Jeg tror av hele mitt hjerte."

God heals TB and makes well, too. Do you believe that, sir, with all your heart? All right. Go on your road rejoicing, saying, "Thank you, Lord Jesus."
What about you, out there? Do you believe? How about the audience? Some of you in the audience now believe. This man sitting right here with bronchitis, do you believe that God'll heal the bronchial trouble? All right, you can have what you've asked for then. Amen.
High blood pressure, sitting right behind him there. Do you believe that God'll heal your high blood? It left you, sir. I don't know him. Never seen him in my life.

Gud helbreder tuberkulose og gjør folk friske. Tror du det, herr, av hele ditt hjerte? Godt. Gå på din vei med glede og si: "Takk, Herre Jesus."
Hva med deg der ute? Tror du? Hva med publikum? Noen av dere i publikum tror nå. Denne mannen som sitter her med bronkitt, tror du at Gud vil helbrede bronkitten din? Greit, da kan du få det du har bedt om. Amen.
Høyt blodtrykk, personen som sitter rett bak der. Tror du at Gud vil helbrede ditt høye blodtrykk? Det forlot deg, herr. Jeg kjenner ham ikke. Har aldri sett ham i mitt liv.

Say, sir, do you believe that them spasms in your muscles, nervous muscle spasms, do you believe that God'll make it well? You do? Raise up your hand, if you believe. All right. Your wife sitting there, she's bothered with sinus trouble. Do you believe it leaves you too, sister?
The lady sitting right behind us, there, has neuritis. Do you believe that God'll heal your neuritis, lady? Here's a lady with a little red coat on, here. She's sitting there. She has sinus trouble, too. Do you believe that God'll heal your sinus trouble? Raise up your hand if you believe it.

Tror du, sir, at de muskelkrampene, nervøse muskelspasmer, vil bli helbredet av Gud? Tror du det? Løft opp hånden hvis du tror. Bra. Din kone som sitter der, hun plages med bihuleproblemer. Tror du det vil forsvinne også, søster?
Damen som sitter rett bak oss der, har leddgikt. Tror du at Gud vil helbrede din leddgikt, dame? Her er en dame med en liten rød jakke på. Hun sitter der. Hun har også bihuleproblemer. Tror du at Gud vil helbrede ditt bihuleproblem? Løft opp hånden hvis du tror.

Anybody in here that believes that the characteristics of Jesus Christ is among us tonight, raise up your hand, and say, "I believe it."
All that's in here will accept Him as your healer, stand up on your feet, and say, "I believe it." Raise up, stand up, out of your chairs, whatever it is. Jesus Christ the same, yesterday, today, and forever. I give him to you in the name of the Lord God.

Hvis noen her inne tror at Jesu Kristi egenskaper er blant oss i kveld, løft hånden og si: "Jeg tror det."
Alle som er her og vil akseptere Ham som deres helbreder, reis dere opp og si: "Jeg tror det." Reiser dere, stå opp fra stolene, uansett hva det er. Jesus Kristus er den samme, i går, i dag, og for alltid. Jeg gir Ham til dere i Herrens Guds navn.