Å Kalle Frem Jesus på Scenen

Norsk tittel: Å Kalle Frem Jesus på Scenen
Original tittel: Calling Jesus On The Scene
Dato: 1964-03-19
Sted: Denham Springs, Louisiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

…we read the Word of the Lord. In Matthew's gospel, the 8th chapter beginning with the 23rd verse, we read this:
And when he was entered into a ship, his disciples followed him.
…behold, there rose a great tempest in the sea, insomuch that the ship was covered with the waves: but he was asleep.
And his disciples came to him, and woke him, saying, Lord, save us: we perish.
And he said unto them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.
But the men marveled, saying, What manner of man is this, that even the winds and the seas obey him!

Norsk:

Vi leser Herrens Ord. I Matteusevangeliets 8. kapittel, vers 23 og utover, står det:
Da han gikk ombord i en båt, fulgte disiplene Ham.
Og se, det oppstod en stor storm på sjøen, slik at båten ble dekket av bølgene; men Han sov.
Disiplene kom til Ham, vekket Ham og sa: "Herre, frels oss! Vi går under."
Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Deretter reiste Han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
Men mennene undret seg og sa: "Hva slags mann er dette, at selv vindene og sjøen adlyder Ham?"

Let us bow our heads now for prayer. Our heavenly Father, we are so happy tonight to know that this great one who makes the winds and the sea to obey Him is with us. We are grateful that we have this great witness of His living yet today, and knowing that He's eternal, He can never die. He's alive forevermore, and has showed forth His great mercy to us, the children of man in these days. We are a needy people, Lord, so needy that no one else could meet our needs but You. So we're looking for You tonight, to come into our gathering here, and to make yourself known to us by forgiving our sins, increasing our faith, Lord, and healing our sickness and afflictions.
And when we go to our homes tonight, may we be happy, saying like those from Emmaus, "Did not our hearts burn within us as he talked to us along the way?" For we ask it in His name. Amen. You may be seated.

La oss bøye hodene våre for bønn. Vår himmelske Far, vi er så glade i kveld for å vite at Den Store, som får vindene og havet til å lyde Ham, er med oss. Vi er takknemlige for å ha dette store vitnesbyrdet om at Han fortsatt lever i dag, og å vite at Han er evig og aldri kan dø. Han lever i all evighet og har vist Sin store nåde mot oss, menneskehetens barn, i disse dager. Vi er et folk i nød, Herre, så trengende at ingen andre enn Du kan møte våre behov. Derfor ser vi til Deg i kveld, for at Du skal komme inn i vår samling her og gjøre Deg kjent for oss ved å tilgi våre synder, øke vår tro, Herre, og helbrede vår sykdom og våre plager.
Og når vi drar hjem i kveld, la oss være glade og si som de fra Emmaus, "Brant ikke våre hjerter i oss mens Han talte til oss på veien?" For vi ber om dette i Hans navn. Amen. Dere kan sette dere.

(I'm almost like Zacchaeus---these things are always too short for me.) I want to speak to you just for a few moments, now, before we pray for the sick---thanking you for your fine cooperation in believing in the Spirit last night while we were speaking, trusting that it'll be a great outpouring of His blessings.
Always remember, what we're here for is to try to increase your faith in His presence, that you might receive that what you ask for. Then by faith you believe.
Now remember, every redemptive blessing has already been purchased. The price is paid. There's only one way that you'll ever be able to receive it: that's to believe it and to accept it. He's the high priest of our confession. The Hebrew says there, the Hebrew letter says, "He's the high priest of our profession." To profess and confess is the same thing, of course. So, we … He's the high priest of our confession. Therefore, He cannot do anything for us until first we confess that He has done it. And then when we confess it, then He is the high priest, a mediator to go to work on that and make it right. So we pray, trusting in God tonight, in His kindness and mercy, that He will give to us His abundance of grace tonight.
And now remember, you must accept it.

Jeg føler meg nesten som Sakkeus—disse tingene er alltid for korte for meg. Jeg vil snakke til dere i noen få øyeblikk før vi ber for de syke, og takke dere for deres gode samarbeid i å tro på Ånden i går kveld mens vi talte. Vi stoler på at det vil bli en stor utgytelse av Hans velsignelser.
Husk alltid at vi er her for å styrke troen på Hans nærvær, slik at dere kan motta det dere ber om. Da må dere tro ved tro.
Husk at hver forløsende velsignelse allerede er kjøpt og betalt. Den eneste måten å motta den på, er å tro på den og akseptere den. Han er ypperstepresten for vår bekjennelse. Hebreerbrevet sier, "Han er ypperstepresten for vår bekjennelse." Å bekjenne og bekrefte er det samme, naturligvis. Derfor kan Han ikke gjøre noe for oss før vi først bekjenner at Han har gjort det. Når vi bekjenner det, er Han ypperstepresten, en mellommann som iverksetter det og gjør det riktig. Så vi ber, stoler på Gud i kveld, i Hans godhet og nåde, at Han vil gi oss sin rikelige nåde i kveld.
Og husk, dere må akseptere det.

Now, we're going to pray for the sick before we leave, laying hands upon them. But I wish that you could have faith enough you don't have to have that. I wish you could just reach up and say, "Lord Jesus, I believe you. I…" He believes the Word.
See, God is different from we are. If we would say something for you to do, and you didn't believe it, well, we'd say, "Let them alone. They don't have to believe it." But that's not God, our Father. He constantly will do something else to make you believe. He's trying to keep His Word, and He will keep His Word. Now the reason He's doing the things that He's doing now, is because that He promised to do them. Not that He has to do it, but He promised to do it. And that's our confidence---that He always keeps His promise.

Nå skal vi be for de syke før vi går, og legge hendene på dem. Men jeg skulle ønske at dere hadde nok tro til at det ikke var nødvendig. Jeg skulle ønske dere bare kunne rekke opp en hånd og si: "Herre Jesus, jeg tror Deg." Han tror Ordet.
Se, Gud er annerledes enn oss. Hvis vi ba dere gjøre noe, og dere ikke trodde det, ville vi kanskje si: "De kan bare la være. De trenger ikke å tro det." Men slik er ikke Gud, vår Far. Han vil alltid gjøre noe ekstra for å få dere til å tro. Han forsøker å holde Sitt Ord, og Han vil alltid holde Sitt Ord. Grunnen til at Han gjør det Han gjør nå, er fordi Han lovet å gjøre det. Ikke fordi Han må, men fordi Han lovet det. Og det er vår tillit—at Han alltid holder Sitt løfte.

Now each one of you when you have sick loved ones, and so forth… Say if they can't---like the little girl here, she's too young, and that condition she is---just, when you believe, lay your hands upon the child while the service is going on. Others that has loved ones, in your heart you're thinking of them. By faith lift them right up before God in prayer.
Now, and therefore… Then believe, when something happens. You can't make yourself believe. You … it's something… It's a quality that's in you. Faith is the substance; not just imaginary. It is the substance of things hoped for, the evidence of things that you believe and you don't see.
And all the whole Christian armor, now remember, is by faith, all supernatural. Love, joy, peace, long-suffering, goodness, meekness, patience: that's all unseen things, and that's the whole Christian armor. The Christian always looks at things that he does not see because he's looking at a promise.

Når dere har syke kjære, som for eksempel den lille jenta her som er for ung og syk, legg hendene på barnet mens møtet pågår hvis dere tror. For andre som har kjære i tankene, løft dem opp i bønn for Gud ved tro.
Tro skjer når noe skjer. Man kan ikke tvinge seg selv til å tro, det er en egenskap i deg. Tro er substansen, ikke bare en forestilling. Det er substansen av ting man håper på, beviset på ting man tror på uten å se.
Husk at hele det kristne rustningsutstyret er ved tro, alt er overnaturlig. Kjærlighet, glede, fred, langmodighet, godhet, ydmykhet, tålmodighet: dette er alle usynlige ting, og det utgjør hele den kristne rustningen. Den kristne fokuserer alltid på det han ikke ser fordi han ser på et løfte.

Here some time ago, many years, I was called on the scene one time in a hospital, to pray for a boy that was dying with black diphtheria. I've quoted this many times because it's a very outstanding case to me. The father was rather an aged man … the mother… And this young man was about fourteen years old, I guess, and he was their only child. And he was dying with black diphtheria, and something happened to his heart. He was unconscious. And they were just all… Just barely living---I forget what his heart beat was; respiration was very low.
And the old father kept visiting the meetings, begging, seeing the manager, and everybody. "Come pray, come pray, that's all. Just come to the hospital and pray."
The manager said, "Bring him to the meetings."
He said, "We can't move him from the hospital; he's dying." And said, "If Brother Branham would just come and ask God, God would grant it."
I thought, "What a faith!"

For mange år siden ble jeg kalt til et sykehus for å be for en gutt som holdt på å dø av svart difteri. Jeg har ofte sitert denne historien fordi den er veldig spesiell for meg. Faren var en eldre mann, og moren likaså. Denne unge gutten, deres eneste barn, var omtrent fjorten år gammel. Han var bevisstløs og døende av svart difteri, og noe hadde skjedd med hjertet hans. Han levde så vidt, med svært lav puls og pust.
Den gamle faren besøkte stadig møtene, bønnfalt og prøvde å få tak i lederen: "Kom og be, kom og be. Bare kom til sykehuset og be."
Lederen svarte: "Ta ham med til møtene."
Faren sa: "Vi kan ikke flytte ham fra sykehuset; han er døende. Hvis Bror Branham bare kunne komme og be Gud, ville Gud innfri bønnen."
Jeg tenkte: "For en tro!"

I went to the hospital and the doctors wouldn't let me in.
And they said, "No, you're a married man. You have children." Billy Paul was small then. Said, "You cannot go in," said, "because you have a child."
And I said (now, I understood that the doctor himself was Catholic), and I said, "If the priest wanted to give the last rites to the child if he was Catholic, would you permit him to go in?"
He said, "That's different. The priest has no children, see. You'd pack the germs to your child."
And I said, "But look, sir, let me take the responsibility. I'll sign a paper. I'll take the responsibility. If I haven't got faith enough to go in there then … I … for that, then I have no business going in the first place." I said then, "But I'll take the responsibility." And I said, "Think of it, now, if that boy was Catholic and he was dying, and would you by any means keep the priest from giving last rites of the church?"
He said, "No, I wouldn't do that."
I said, "I mean just as much to them as the priest does to a Catholic."

Jeg dro til sykehuset, men legene ville ikke slippe meg inn. De sa: "Nei, du er en gift mann. Du har barn." Billy Paul var liten da. De sa, "Du kan ikke gå inn fordi du har et barn."
Jeg forsto at legen selv var katolikk, og jeg sa, "Hvis presten ønsket å gi de siste ritualene til barnet hvis han var katolikk, ville du ha tillatt ham å gå inn?"
Han svarte, "Det er annerledes. Presten har ingen barn. Du ville ha tatt med sykdommer til barnet ditt."
Jeg sa, "Men hør her, la meg ta ansvaret. Jeg signerer et papir. Jeg tar ansvaret. Hvis jeg ikke har nok tro til å gå inn der, har jeg ingen rett til å være der i utgangspunktet. Men jeg tar ansvaret." Jeg fortsatte, "Tenk på det, hvis den gutten var katolikk og han lå for døden, ville du under noen omstendigheter hindre presten i å gi de siste ritualene fra kirken?"
Han svarte, "Nei, det ville jeg ikke."
Jeg sa, "Jeg betyr like mye for dem som presten gjør for en katolikk."

And he said, "All right." And he finally agreed.
He dressed me up like a Ku Klux Klan of some sort---all this kind of stuff all over me---and took me in there to this little boy, dying. The mother and father knelt on the other side, and I prayed just a simple little prayer. "Lord Jesus, I trust you to raise up this boy on the basis of the faith of this father and mother," and laid my hands upon the little fellow. He'd been unconscious for about three days, I believe. He was just barely breathing. And I got up, said, "Amen." Prayed about a moment, and got up.
And old father took the mother in his arms and said, "Think of it, Honey, our boy's healed." No sign of it at all. And they were just hugging each other and thanking the Lord.
And the little nurse, a little child, a young lady rather---she was probably about eighteen, twenty years old. She had her nurse's band, and she was a graduate nurse.
And she said, "Sir, I'm afraid you don't understand." She said, "The boy is dying."
He said, "Oh no, the boy is going to live," the father did.
And said, "How can you act like that? And you know your boy's dying---under such a false impression as you've been given."
He said, "That's no false impression."

Han sa, "Greit." Til slutt gikk han med på det.
De kledde meg opp som en Ku Klux Klan-lignende skikkelse med ulike effekter overalt på meg, og tok meg med til den lille døende gutten. Moren og faren knelte på den andre siden, og jeg ba en enkel bønn: "Herre Jesus, jeg stoler på at Du vil reise opp denne gutten på grunnlag av foreldrenes tro," og la hendene på den lille gutten. Han hadde vært bevisstløs i omtrent tre dager, så vidt jeg vet, og pustet knapt. Da jeg reiste meg, sa jeg, "Amen." Jeg ba et lite øyeblikk og reiste meg.
Den gamle faren tok moren i armene sine og sa, "Tenk på det, kjære, vår gutt er helbredet." Det var ingen umiddelbare tegn til bedring, men de omfavnet hverandre og takket Herren.
En ung sykepleier, sannsynligvis rundt atten-tjue år gammel, sto der med sykepleierbåndet sitt og som en nyutdannet sykepleier.
Hun sa, "Herre, jeg er redd De ikke forstår. Gutten er døende."
Faren svarte, "Å nei, gutten kommer til å leve."
Hun spurte, "Hvordan kan De oppføre Dem slik, når De vet at gutten Deres er døende – under en slik falsk forestilling som De har fått?"
Han svarte, "Det er ingen falsk forestilling."

She said…
Look now, I might … there might be a doctor sitting present. I don't know this about medicine and instruments, medical terms. They give him some sort of a cardiogram, and his heart was so low. It had been low that long… The doctor said, the nurse repeated the doctor, said, "That's never been known in history, if a heart ever get that low, for it to ever revive again."
I'll never forget the old man---looked old, fatherly-like fellow ---walked up and put his hands upon the little nurse's shoulder. He said, "Sister," he said, "see, you're looking at that chart." Said, "That's all you know is to look at that." But he said, "I'm looking at a divine promise."
The boy's a missionary in Africa, now, and he has got three children. It depends on what you're looking at, see. He believed.

Hun sa…
Se nå, det kan være en lege her til stede. Jeg vet ikke mye om medisin og instrumenter, eller medisinske termer. De ga ham en slags elektrokardiogram, og hjertet hans var så svakt. Det hadde vært svakt lenge... Legen sa, og sykepleieren gjentok etter legen, "Det har aldri vært kjent i historien at et hjerte som er så svakt kan komme til live igjen."
Jeg vil aldri glemme den gamle mannen—han så gammel og faderlig ut—som gikk bort og la hendene sine på den lille sykepleierens skulder. Han sa, "Søster," sa han, "se, du ser på det diagrammet." Han sa, "Det er alt du vet, å se på det." Men han sa, "Jeg ser på et guddommelig løfte."
Gutten er misjonær i Afrika nå, og han har tre barn. Det kommer an på hva du ser på, ser du. Han trodde.

Now that's the same faith, "If You'll come lay your hands upon my child…" "If you'll speak the Word, my servant…," see. That's something that you have. It wasn't putting on an act. The old fellow believed that. He'd got ahold of something. The woman that touched His garment: "If … I must just touch His garment," that's it. You must grasp ahold of that faith, down in your heart.
It's just like, you say… You know, you men, if you're the right kind of a husband, there's no woman in world that you love like your wife. There might be other women might be more fair. There might be women that would be prettier women, and so forth. But something … if you really love your wife, there's something in there that you don't notice what she looks like. You love her. And you don't know why, but you love her.
And women, you the same to your husbands you love; and you young girls, to your boyfriends, boyfriends to girlfriends. If you've met that person that you know you love, there's something in there. You know you love them.
That's the same thing it is about faith. You know it's going to happen. There's not a shadow, no matter how many would say contrary. You still believe the same thing because that's genuine, real genuine faith.
Now have that tonight, while we speak on this subject. I've spoke so much and been in meetings so long now, I haven't had a let-up hardly since Christmas. And I'm a little hoarse in my throat from changing weather and time, and so forth. I'm wanting to speak to you tonight on the subject of, "Awake Jesus," or "Calling Jesus On The Scene."

Det er den samme troen, "Hvis Du kommer og legger hendene på barnet mitt…" "Hvis Du bare sier Ordet, så blir tjeneren min frisk," se. Det er noe du har. Det handler ikke om å late som. Den gamle mannen trodde virkelig på det. Han hadde fått tak i noe. Kvinnen som berørte Hans kappe: "Hvis jeg bare kan røre ved kappen Hans," der har du det. Du må gripe denne troen, dypt i hjertet ditt.
Det er som om du sier… Dere menn, hvis dere er den rette typen ektemann, finnes det ingen kvinne i verden som du elsker som din kone. Det kan være andre kvinner som er mer tiltrekkende eller penere, men noe i deg bryr seg ikke om utseendet hennes. Du elsker henne. Og du vet ikke hvorfor, men du elsker henne.
Og kvinner, det samme gjelder deres ektemenn som dere elsker; og dere unge jenter, til deres kjærester, og gutter til deres venninner. Når du har møtt personen du vet du elsker, er det noe der inne. Du vet at du elsker dem.
Det samme gjelder tro. Du vet at det kommer til å skje. Det finnes ikke et snev av tvil, uansett hvor mange som sier det motsatte. Du tror fortsatt det samme fordi det er ekte, genuin tro.
Ha det i kveld, mens vi snakker om dette emnet. Jeg har talt så mye og vært i møter så lenge nå at jeg knapt har hatt en pause siden jul. Jeg er litt hes i halsen på grunn av været og tiden, og så videre. Jeg vil snakke til dere i kveld om temaet "Vekk Jesus" eller "Kall Jesus På Scenen."

From our Scripture reading, we find that there had been a great meeting. Jesus had been going about doing great wonders, always doing good, and also doing what was pleasing to God. He always pleased God, but He didn't please Himself, the Bible says. And we find out that He was … thoroughly made Himself known, who He was by His works. His works identified who He was. And virtue had gone from Him. He had been teaching parables all day, and virtue had gone out of Him.
And He had … was going to cross the sea, across over on the other side. By being what He was, He knew there was a great job ahead on the other side. And He was very tired; virtue had gone out of Him---all day long that the people had touched Him by their faith to believe Him, and so forth. And He had … the virtue had left Him and He was tired. So He went back in the back of the ship and laid down on a pillow, the Scripture tells us, to take a little rest while the ship was crossing the sea, crossing the sea of Galilee---an opportunity for a little rest. His disciples picked up their oars and hoisted the sails. And just as seamen would do, they… That's what their (many of them) their occupation… They were fisherman there on the sea, and they knowed how to control these boats. And they was back at their occupation, just having a great time of rejoicing, a jubilee time---perhaps talking about the things that had happened that day.

I vår skriftlesning finner vi at det hadde vært et stort møte. Jesus hadde reist rundt og gjort store underverker, alltid gjort godt og gjort det som var til Guds behag. Han behaget alltid Gud, men ikke seg Selv, sier Bibelen. Og vi ser at Han tydelig viste hvem Han var gjennom Sine gjerninger. Gjerningene identifiserte hvem Han var. Kraft hadde gått ut fra Ham. Han hadde undervist i lignelser hele dagen, og kraften hadde gått ut av Ham.
Og Han skulle krysse sjøen til den andre siden. Ved å være hvem Han var, visste Han at det ventet en stor oppgave på den andre siden. Han var svært trøtt; kraften hadde gått ut av Ham—hele dagen hadde folk rørt ved Ham i tro og trodd på Ham, og så videre. Og Han var sliten. Så Han gikk til akterenden av skipet og la seg på en pute, ifølge Skriften, for å hvile litt mens skipet krysset Galileasjøen—a anledning til litt hvile. Disiplene tok årene og heiste seilene. Akkurat som sjømenn ville gjøre; mange av dem var fiskere på denne sjøen og visste hvordan de skulle håndtere båtene. De vendte tilbake til sin vanlige oppgave, og hadde en tid med stor glede og jubel—kanskje snakket de om tingene som hadde skjedd den dagen.

You know, there's something about it. That when we see our Lord Jesus do things, and can know that it's Him, that nothing else could do it but Him, we just simply… When we get together, we just … everybody wants to testify. Everybody wants to say something, and they want to talk about it.
You can have a revival at your church. The pastor can speak a marvelous message, or the evangelist, or whoever it might be. Or you can see some certain thing take place, or something in the neighborhood. Someone was healed. The neighbors get together and talk about it.
"How marvelous! Was you there? You should have seen it. It was the most outstanding thing." Something about the works of God that thrills man's heart more than anything else that happens. There's … it's just an unforgettable experiences when we come in contact with the Lord Jesus, and see the things that He does. So great and marvelous is His ways.

Det er noe spesielt med det. Når vi ser Herren Jesus gjøre ting, og vet at det er Ham, at ingen andre kunne gjort det, da blir vi bare ... Når vi kommer sammen, ønsker alle å vitne. Alle vil si noe, og de vil snakke om det.
Du kan ha en vekkelse i menigheten din. Pastoren kan holde en fantastisk preken, eller evangelisten, eller hvem det enn måtte være. Eller du kan oppleve en hendelse i nabolaget. Noen ble helbredet. Naboene kommer sammen og snakker om det.
"For en underfull ting! Var du der? Du skulle ha sett det. Det var det mest enestående." Noe med Guds gjerninger fyller mennesker med glede mer enn noe annet som skjer. Det er bare en uforglemmelig opplevelse når vi kommer i kontakt med Herren Jesus og ser de tingene Han gjør. Så stor og underfull er Hans veier.

Now, we find out that they were rejoicing over the works that had been done in that day's revival. And perhaps I would liken us tonight in the same manner.
Now, we have just witnessed one of the greatest revivals, I believe, that the world has ever seen, in these last ten, fifteen years. It's been a revival---not just like the days of Billy Sunday, or the days of the Welsh revival, or the days of Wesleyan revival, or the Moody revival, or Billy Sunday revival---it's been a world-wide sweeping affair, around the world. Great healing services, and great revival fires has burnt on practically every hill there is in the world. Right tonight, way over in the lands of Africa, down in China and Japan, this gospel's being preached and the people are being healed right this very minute, around and around the world. It's been one of the greatest revivals because, I believe, it's one of the last revivals this world will see---a world-sweeping revival.

De var glade for de gjerningene som hadde skjedd i dagens vekkelse, og kanskje vil jeg likne oss i kveld på samme måte.
Akkurat nå har vi vært vitne til en av de største vekkelsene som verden noen gang har sett, i løpet av de siste ti til femten årene. Denne vekkelsen har ikke vært lik perioden til Billy Sunday, den walisiske vekkelsen, Wesley-vekkelsen, Moody-vekkelsen eller Billy Sunday-vekkelsen. Den har vært en verdensomspennende bevegelse. Store helbredelsesmøter og brennende vekkelser har funnet sted nesten overalt i verden. Selv akkurat nå, langt borte i Afrika, Kina og Japan, blir Evangeliet forkynt, og mennesker blir helbredet i dette øyeblikk. Dette har vært en av de største vekkelsene, fordi jeg tror det er en av de siste store vekkelsene verden vil se—en verdensomspennende vekkelse.

But, now, in the last few years it's quietened down. You don't notice the enthusiasm in the people that used to be. I remember of having the privilege by the Holy Spirit to spearhead that revival that started. That angel of the Lord appeared on the river, and said that about … many years ago. And to see it happen, to see it set ministers' hearts afire everywhere… Revivals broke out. Why you could just simply walk into a building then, and the people just get up out of their cots and stretchers, and walk away healed. You didn't even have to say one word. Just … just being there, that's all it taken.

Men nå, de siste årene, har det stilnet. Man merker ikke lenger entusiasmen blant folk som før. Jeg husker privilegiet jeg hadde ved Den Hellige Ånd å lede den vekkelsen som startet. Herrens engel viste seg ved elven og sa det for mange år siden. Å se det skje, å se predikantenes hjerter bli begeistret overalt... Vekkelsen brøt ut. Man kunne bare gå inn i en bygning, og folk reiste seg fra sine senger og bårer, og gikk bort helbredet. Du trengte ikke en gang å si ett ord. Bare å være der, det var alt som skulle til.

I remember one night in Vandalia, Illinois. Walked into the meeting. And no more had been in the meeting over five minutes and there wasn't a feeble person around the place, anywhere. Wheelchairs pushed out and piled up, blind was seeing, and deaf and dumb speaking, and just simply it… The Spirit of the Lord was present, and He just healed the whole group of them. Now, that's when you can do something, when revival is going on.
But let that revival fire die down, then you can hardly … the people are still Christians, but they're not revived into that spirit, that great atmosphere that does something. It's just like in a forge in a blacksmith shop: you've got to get the iron hot before you go to pounding it on the anvil. If you don't, you'll never straighten it out. That's what it takes to have a revival, is everybody under the heat of the Holy Spirit that's brought down the powers of God in a revival moving. Then there's prayer meetings going day and night, every minute everywhere. Why, the people wouldn't even leave the grounds.

Jeg husker en kveld i Vandalia, Illinois. Jeg gikk inn på møtet. Etter fem minutter var det ikke én skrøpelig person å se. Rullestolene var dyttet bort og stablet opp, blinde kunne se, og døve og stumme kunne tale. Herrens Ånd var til stede, og Han helbredet hele gruppen. Det er slik man virkelig kan oppleve noe, når vekkelsen pågår.
Men la den vekkelsens ild slokne, så blir det vanskeligere. Folket er fortsatt kristne, men de er ikke oppildnet av den ånden, den store atmosfæren som gjør en forskjell. Det er som i en smie: Du må gjøre jernet varmt før du hamrer det på ambolten. Hvis ikke, får du det aldri rettet ut. Dette er essensen av vekkelse, at alle er under Den Hellige Ånds varme som bringer ned Guds kraft i en bevegelse. Da pågår det bønnemøter dag og natt, hele tiden, overalt. Folk ville ikke engang forlate området.

I remember in Jonesboro, Arkansas, when I first started. My … about my third meeting (first, in St. Louis, then at Corning, then down to Jonesboro), the papers stated 28,000 people in the meeting. For twenty or thirty miles from the city was this tent set up. You couldn't get a farmhouse to stay in, the little city of Jonesboro. And people coming from miles, packing lanterns, walking through the jungles, catch a bus and come. I sat out in the wilderness one evening, praying before the service started. And I seen young ladies coming, with their shoes and stockings under their arm. And then, before they'd get down there, they'd stop and brush off the dust from their feet, and put on their stockings and shoes, and go into the meeting.
And I seen them lay their sick children under old cotton trucks, and stay there day and night. Hold papers and canvas over them while it was raining, storm a-blowing---not leave their place, waiting just to get inside the building. There's where the blind was seeing, the deaf was hearing. And the ministry tonight is a hundred miles beyond that; but the revival fires has died down.
See the people walk up there, and say… Just point your finger and say, "Well, do you believe, brother?" That's all. He was out and gone. That's all that had to be done. They believed. The revival was a-moving.

Jeg husker Jonesboro i Arkansas, da jeg først startet. På mitt tredje møte (først i St. Louis, deretter Corning, så til Jonesboro) rapporterte avisene at 28,000 var til stede. Et stort telt var satt opp tjue-tretti mil unna byen. I den lille byen Jonesboro var det umulig å finne et gårdshus å bo i. Folk kom langveisfra, bærende på lanterner, gikk gjennom skog, tok buss for å komme fram. En kveld satt jeg i ødemarken og ba før møtet startet. Jeg så unge damer komme, med sko og strømper under armen. Før de kom fram, stoppet de og børstet støv av føttene, tok på strømper og sko, og gikk inn i møtet.
Jeg så folk legge sine syke barn under gamle bomullsvogner, bli værende dag og natt. De holdt aviser og presenning over dem mens det regnet og stormet, uten å forlate stedet, bare for å komme inn i bygningen. Der ble blinde helbredet, og de døve hørte. Tjenesten i dag er hundre mil foran den tiden, men vekkelsesilden har sluknet.
Folk kom fram og man kunne bare peke på dem og si, "Tror du, bror?" Det var alt som trengtes. De trodde. Vekkelsen pågikk.

Now, these disciples had seen that. And in an amateur form they were living the joy---while Jesus was resting---of what they seen done that day. And I think the revival is doing something like that---that we're now just living in a quietening time, while He's resting, maybe, between the meetings, or the revival and His coming. And we are rejoicing over the things that we have seen done during the time of this revival---great, wonderful works. No matter what the world says, we've still seen it done. It's a statement. It's a fact. It was done.
They must have took an opportunity, while the sails was going along pretty well, to talk about Him, about His acts, about His claims, about His Messiahship. Many of them might have, of these disciples, might have spoke of what they had seen done one to another. Just like we do. During the time of the revival at Shreveport, during the time of revival at some other town, we talk about it.

Disiplene hadde sett dette, og i en amatørmessig form levde de i gleden av det de hadde sett gjort den dagen, mens Jesus hvilte. Jeg tror vekkelsen gjør noe lignende – vi lever nå i en rolig tid, kanskje mens Han hviler mellom møtene, vekkelsen og Hans komme. Vi gleder oss over de store, vidunderlige verkene vi har sett gjort under denne vekkelsen. Uansett hva verden sier, har vi sett det skje. Det er et faktum.
De må ha benyttet anledningen, mens seilene førte dem godt, til å snakke om Ham, om Hans gjerninger, Hans påstander og Hans messianskap. Mange av disiplene må ha snakket med hverandre om det de hadde sett. Akkurat som vi gjør. Under vekkelsen i Shreveport, eller under vekkelsen i en annen by, snakker vi om det.

Now that's the way they were doing.
Maybe it was Simon, as we talked about last night, saying, "Well, when Andrew told me about Him, I was just a little bit skeptic. But when He told me who I was and who my father was, that took all the guess out of me. I believed it then."
Might have been that Philip might have said … some of the other one… Might have been Andrew said (as we talked about the lady at the well last night), might have been talking about her when they said something like this:
"Brethren, you know when my strange time was, when I… We went away to get some victuals, and we come back. And we was standing outside the bushes, and we seen Him talking to this ill-famed woman. We thought in our hearts, 'What if some of the priests would come up and see this, our master, talking to a woman of this caliber? What would they say about Him?' And then we remembered how we knew that … had confidence in Him, that it was for some purpose that He was talking to her.
"And then when He told her, 'Go get your husband and come here,' and she said, 'I have no husband,' how our hearts jumped 'cause we thought, 'There's one time there's a failure.' Jesus had told the woman that she had … go get her husband, when she had no husband. You remember the look that we had on each other's face, as we marveled to think that all the confidence we had in Him, and here it was dropped all of a sudden?
"Then we find, immediately He spoke up and said, 'You've told the truth. For, you've had five husbands, and the one you have now is not yours.'
"Then when she recognized Him then, as the Messiah, the Messiah God, and said there that 'We know that Messiah's coming. You must be a prophet, for we know when the Messiah cometh, He's going to do this.' And the testimony in that city… That woman's testimony had bearing on the people of the city."

Slik foregikk det.
Kanskje var det Simon. Som vi snakket om i går kveld, kunne han ha sagt: "Vel, da Andreas fortalte meg om Ham, var jeg litt skeptisk. Men da Han fortalte meg hvem jeg var og hvem min far var, forsvant all tvil. Da trodde jeg."
Kanskje kunne Filip ha sagt noe, eller kanskje Andreas, som vi snakket om kvinnen ved brønnen i går kveld. De kunne ha sagt noe som dette:
"Brødre, dere vet når mitt merkelige øyeblikk var, da vi gikk av sted for å kjøpe mat og kom tilbake. Vi sto utenfor buskene og så Ham snakke med denne beryktede kvinnen. Vi tenkte i våre hjerter: 'Hva om noen av prestene kom opp og så dette, vår mester snakke med en kvinne av denne typen? Hva ville de si om Ham?' Så husket vi hvordan vi stolte på Ham, at det var en grunn til at Han snakket med henne.
"Og da Han sa til henne: 'Gå og hent din mann og kom hit,' og hun svarte: 'Jeg har ingen mann,' hoppet hjertene våre fordi vi trodde: 'Nå har Han feilet.' Jesus hadde fortalt kvinnen at hun skulle hente sin mann, men hun hadde ingen mann. Husker dere blikkene vi ga hverandre, da vi undret oss over hvordan all vår tillit til Ham plutselig ble rystet?
"Så, med en gang, sa Han: 'Du har sagt sannheten. For, du har hatt fem menn, og den du har nå er ikke din.'
"Da hun da gjenkjente Ham som Messias, den Guddommelige Messias, og sa: 'Vi vet at Messias kommer. Du må være en profet, for vi vet at når Messias kommer, vil Han gjøre dette.' Og vitnesbyrdet i den byen… Den kvinnens vitnesbyrd påvirket folket i byen."

Then it might have been young John that said, "You know, I'll tell you what made it real to me---that day when He broke the bread. Now, we was all hungry. And He had went out into the wilderness and we couldn't find Him. And there we met Him, and all the multitudes came around.
"First thing you know, we find Him saying, 'Send them away to the city to get some food.' And He told us to feed them, then. And He got those five biscuits and two little fish. And He broke that bread. And I noticed His hands. When He would reach back for another piece of bread, that biscuit was growed out again. And then, when He'd reach back, put it out on a plate and reach back, that fish was growed out again---not only the regular fish, but it was a cooked fish, see, already growed back again."
What kind of an atom did He turn loose, brethren---cooked fish, cooked bread---bypass the growing of it? We know He's the Creator; but here He's making creation of already-cooked fish and cooked bread.

Da kan det ha vært unge Johannes som sa: "Vet dere hva som gjorde det virkelig for meg? Den dagen da Han brøt brødet. Vi var alle sultne. Han hadde gått ut i ødemarken og vi kunne ikke finne Ham. Men vi møtte Ham, og alle menneskemengdene samlet seg rundt Ham.
"Det første vi visste, var at Han sa: 'Send dem til byen for å skaffe mat.' Så ba Han oss om å mate dem. Han tok de fem brødene og to små fiskene. Og Han brøt brødet. Jeg la merke til Hendene Hans. Når Han rakk tilbake etter et nytt brødstykke, var brødet vokst ut igjen. Og når Han rakk tilbake, la det på en tallerken og rakk tilbake, var fisken vokst ut igjen—ikke bare vanlig fisk, men ferdig tilberedt fisk."
Hvilken slags atom slapp Han løs, brødre—tilberedt fisk, tilberedt brød—så vi kunne hoppe over vekstprosessen? Vi vet at Han er Skaperen, men her lager Han allerede tilberedt fisk og brød."

John might have said something like this: he said, "You know, when I was a little boy, we lived down by Jericho. I remember my Jewish mother used to rock me to sleep in the afternoon, take my afternoon nap. I used to look up in her eyes and she'd tell me Bible stories."
And you know, that's a good thing for any mother to do to her child. Bring up a child in the way it should go. It would be better than to turn on a television to watch some of these here things that goes on on the television. It'd be better off if you read him a Bible story, 'cause it's impressing his little mind.

John kunne kanskje ha sagt noe slik: «Dere vet, da jeg var en liten gutt, bodde vi nede ved Jeriko. Jeg husker at min jødiske mor pleide å vugge meg i søvn om ettermiddagen, slik at jeg kunne ta en ettermiddagslur. Jeg pleide å se opp i øynene hennes mens hun fortalte meg bibelhistorier.»
Og dere vet, det er en god ting for enhver mor å gjøre for sitt barn. Oppdra et barn i den veien det skal gå. Det er bedre enn å sette på en TV for å se på noen av de tingene som skjer der. Det ville vært bedre om du leste en bibelhistorie for ham, for det gjør inntrykk på hans lille sinn.

Now he said, "She used to tell me about the story of a Shunammite woman receiving her little boy back to life by the prophet Elijah. I liked that. And then she used to tell me about our people coming up out of Egypt. We was right on the Jordan River. And she'd point across the river and say, 'John, they camped just on the other side. And they were forty years in that wilderness; and God fed them manna. Their clothes never wore out, and God gave them bread, fresh, every morning.'
"And how … my little childish heart, I used to say, 'Mama, has God got a lot of big ovens up there in the sky? He bakes all this bread, and gets His angels ready to bring down the morning bread, and lay it out on the…'
"'No,' she'd say, 'John, you're too young to understand. God doesn't have ovens in the sky. He don't need ovens. We have to have ovens. But God doesn't need it because He's the Creator. See, He just speaks and the bread's laid out on the… He is the creator.'
"And brethren, when I stood there today and watched Him take that piece of bread and tear it off, and when he reached back for another piece, it was created, I knowed we wasn't following a false prophet. That was the Creator, Himself, in man."
And

Nå sa han: "Hun pleide å fortelle meg historien om den sunamittiske kvinnen som fikk tilbake sin lille gutt til live ved profeten Elisja. Det likte jeg. Og så pleide hun å fortelle meg om vårt folk som kom opp fra Egypt. Vi sto rett ved Jordan-elven, og hun pekte over elven og sa: 'John, de slo leir rett på den andre siden. De var førti år i den ørkenen, og Gud mettet dem med manna. Klærne deres ble aldri utslitt, og Gud ga dem ferskt brød hver morgen.'
Og hvordan... mitt lille barnlige hjerte, jeg pleide å si, 'Mama, har Gud mange store ovner der oppe på himmelen? Baker Han alt dette brødet og får englene Sine klare til å bringe ned morgenbrødet og legge det ut på...'
'Nei,' sa hun. 'John, du er for ung til å forstå. Gud har ikke ovner i himmelen. Han trenger ikke ovnene. Vi trenger ovner, men Gud gjør det ikke fordi Han er Skaperen. Ser du, Han bare taler, og brødet legges ut. Han er Skaperen.'
Og brødre, da jeg sto der i dag og så Ham ta det brødstykket og rive det av, og da Han strakte seg etter et nytt stykke, var det skapt. Jeg visste at vi ikke fulgte en falsk profet. Det var Skaperen Selv i menneskelig form."
Og...

then, they might have discussed the attitude of some of the people. Some believed, some did not. And then his attitude towards the people… Now, you know, Christianity has changed so much in these last days. Now you've got to baby a person, promise them a whole lot, give them a whole lot to make them believe, come to church---and promise them that they'll have better associates---everything. That's not Christianity.
Christianity is not babied. Christianity is rugged. Right. It's a … Christianity is not a hot-bed plant. A hot-bed plant is a hybrid plant, mostly. You have to spray it all the time to keep the bugs off of it. That's because of its weakness. And that's the way you have to do with a lot of Christians: kind of spray them with a lot of promises. You don't need it. A real, genuine, healthy plant don't need any spraying; the bugs stay off of it.

De diskuterte kanskje noen menneskers holdning. Noen trodde, andre gjorde det ikke. Og så hans holdning til folket… Nå, du vet, kristendommen har endret seg mye i disse siste dager. Nå må man forgylle alt, love mye, gi mye for at folk skal tro, komme til menigheten—og love dem bedre bekjentskaper—alt mulig. Det er ikke kristendom.
Kristendommen må ikke skjemmes bort. Kristendommen er robust og utholdende. Den er ikke en drivhusplante. En drivhusplante er ofte en hybrid og må sprayes hele tiden for å holde insektene borte på grunn av dens svakhet. Slik må man også gjøre med mange kristne: spraye dem med mange løfter. Det er unødvendig. En virkelig, genuin, sunn plante trenger ingen sprøytemidler; insektene holder seg unna.

It's just like today, that … man trying to take things and pervert them. God in the beginning, He said, "Let every seed bring forth of its kind." I was reading in "Readers Digest," here, where they're taking what we call a hybrid corn. And it makes a prettier ear, sure---great, big, fine ear---but it is no good. Nothing to it. And they make a better tomato; it don't even taste like a tomato. They make … they've got a chicken now that don't even have wings. Hybreeding.
See, now remember, you might have hybrid corn. But you can't plant that seed back; it won't produce again. It'll die. Why? It don't have no life in it. You have to hybreed it each time. If it wouldn't, it would just keep on multiplying.
That shows that evolution according to man's ideas is wrong.

Det er akkurat som i dag, når mennesker prøver å forvrenge ting. Gud sa i begynnelsen: "La hvert frø bære frukt etter sitt slag." Jeg leste i "Readers Digest" om hvordan de lager det vi kaller hybridmais. Det ser penere ut, med store, fine kolber, men det er ikke bra. Det er ingenting verdt. De lager også bedre tomater som ikke engang smaker som tomater. De har nå en kylling uten vinger. Hybride avl.
Husk at man kan ha hybridmais, men man kan ikke plante det frøet igjen; det vil ikke produsere noe. Det vil dø. Hvorfor? Det har ikke noe liv i seg. Du må lage en hybrid hver gang. Hvis ikke, ville det bare fortsette å formere seg.
Dette viser at utvikling i henhold til menneskers ideer er feil.

You can take a mare horse and a jack, and breed them together and get a mule. But a mule cannot breed itself back again; it's finished. That's all. He's finished. And they say now that in another twenty years, if they don't keep these people from eating this hybrid stuff, like of … corn, and wheat and stuff, that they're hybreeding---that it's changing the posture of women. They won't be able to have babies in twenty years from now. It's killing the generation. It hasn't got the stuff in it.
Man's not made like he used to be. Look at man today. Why, there used to be ball games that's rough. Now, they have to wear helmets. They kill a dozen every year hitting on their heads like a guinea---it dies right now---fights and everything. Man's made up out of a bunch of muck. It's because of hybrid stuff. It has polluted the whole system of our living, our whole economy.

Du kan pare en hoppe og en eselhingst, og få et muldyr. Men et muldyr kan ikke reprodusere seg; det er ferdig. Det er alt. Det er avsluttet. De sier nå at om tjue år, hvis de ikke hindrer folk fra å spise denne hybriden, som mais og hvete, så vil det endre kvinners fysiologi. Om tjue år vil de ikke kunne få barn. Det dreper generasjonen. Det inneholder ikke de nødvendige næringsstoffene.
Mennesket er ikke lenger som før. Se på dagens menn. Ballspill pleide å være røffe. Nå må de bruke hjelmer. Hvert år dør et dusin etter slag mot hodet, de faller som en perlehøne—dør umiddelbart—kamper og alt. Menneskekroppen er blitt svakere. Årsaken er hybridmat. Den har forurenset hele vårt livssystem, hele vår økonomi.

And now, hybreeding has got into the church, too. Instead of having a real rugged bunch of Bible believers, they've hybrid it by denominations. And they have to … "I got this, and I got that. And I belong to this, I belong to that." It's hybrid. And the thing can't produce itself again. We need a book of Acts again.
But the only way you'll do it, is get back to the Bible, and away from some of this hybrid religion. Hybreeding, have to be babied---no faith, just a bunch of powder puffs, just sissified, babied into it.
I say, "Are you a Christian?"
"I'm Methodist."
"Are you a Christian?"
"I'm Presbyterian."
"I'm Pentecostal."
That don't mean that to God. You're a Christian because you're borned in the Spirit of Christ, and the Word of God lives in you.

Nå har hybridiseringen også trengt inn i menigheten. I stedet for å ha en sterk gruppe bibeltroende, har de hybridisert det med konfesjoner. Folk sier: «Jeg har dette, og jeg har det. Jeg tilhører denne, jeg tilhører den». Det er en hybrid, og den kan ikke reprodusere seg selv igjen. Vi trenger en ny Apostlenes gjerninger.
Den eneste måten å oppnå det på, er å komme tilbake til Bibelen og bort fra denne hybridreligionen. Hybridiseringen må nappes i sin spede begynnelse—uten tro, bare en gjeng med pynteputer, bare pysete og beskyttet inn i det.
Jeg spør: "Er du en kristen?"
"Jeg er metodist."
"Er du en kristen?"
"Jeg er presbyterianer."
"Jeg er pinsevenn."
Det betyr ingenting for Gud. Du er en kristen fordi du er født i Kristi Ånd, og Guds Ord lever i deg.

You know, I always enjoy a hybrid [thoroughbred] horse. You know, he's got sense. You can teach him things, do things for him, and he'll learn. But you take an old mule, you can't do nothing to him. He's just a big, old, long-eared donkey. He sits there and you could talk to him, and he'll stick his ears out and "Haw, haw, haw," see. That's … he's just a hybrid. That's what's the matter with these so-called Christians' hybrid donkey religion.
You tell them, "Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever."
They say, "I don't believe it," see. So you can't never teach them nothing. Denomination, it's gone anyhow.
"My church believes it this way."
"Mine believes it that way."
But God's Word says He's the same yesterday, today, and forever. I like… Not a hybrid Christian. I like a pedigreed horse. He knows who his papa was, who his mama was, who his grandpa and grandma was. He knows all the generations, all the way back. So does a pedigreed Christian. He knows who his Father is. He come from God. He's a word of God. He's the same as he ever was. He's a real pedigreed product of God. The Word of God is in him, Jesus Christ manifesting Himself.

Jeg setter alltid pris på en renraset hest. Han har vett, du kan lære ham ting, og han vil forstå. Men en gammel muldyr, du kan ikke gjøre noe med ham. Han er bare en stor, gammel, langøret esel. Han bare står der, og du kan snakke til ham, og han svarer med "IA, IA, IA." Han er bare en hybrid. Det er problemet med disse såkalte kristnes hybrid-religion.
Når du forteller dem: "Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og til evig tid," svarer de: "Jeg tror ikke på det." Du kan aldri lære dem noen ting. Konfesjonene er uansett foreldet.
"Min menighet tror på denne måten."
"Min tror på den måten."
Men Guds Ord sier at Han er den samme i går, i dag, og til evig tid. Jeg liker ikke en hybrid-kristen; jeg liker en stamtavle-kristen. En som vet hvem hans Far er, hvor han kommer fra. Han vet at han er et Ord fra Gud, den samme som alltid har vært. Han er et ekte stamtavleprodukt av Gud. Guds Ord er i ham, og Jesus Kristus manifesterer Seg gjennom ham.

But to unbelievers… Jesus wanted to shake off a bunch of parasites one day; He had too many following Him. He had His disciples, then He had the seventy (the ministerial association), then He had the congregation by the thousands. And then He made this statement: He said, "Except you eat the (blood), eat the flesh of the Son of man, and drink His blood, you have no life in you."
Now, what do you think a medical doctor would say, sitting out in the congregation? What do you think a sensible, thinking man would---what we call sensible thinking? He never explained it. He didn't have to explain it.
"Why," the doctor'd say, "get away from that fellow; He's crazy. We'll be human vampires, drinking the blood of a man, eating His flesh."

Men for de vantro... Jesus ønsket en dag å kvitte seg med noen parasitter; Han hadde for mange som fulgte Ham. Han hadde Sine disipler, deretter de sytti (den ministerielle gruppen), og så en menighet på tusener. Da sa Han dette: "Hvis dere ikke eter Menneskesønnens kropp og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere."
Hva tror du en lege ville sagt, sittende i menigheten? Hva tror du en fornuftig, tenkende mann ville mene? Jesus forklarte det ikke. Han trengte ikke å forklare det.
"Vel," ville legen si, "hold dere unna den mannen; Han er gal. Vi skal være menneskelige vampyrer som drikker blodet til en mann og spiser Hans kropp."

And the congregation … I imagine the priest said, "This is the time. Here's where we come in. Out we go. We'll never attend another one of the meetings." Away they went. Then He got all of them away from Him.
Then He turned around and said to the seventy, He said, "What will you say when you see the Son of man ascending up into heaven, from whence He come?"
Now, them seventy said, "The Son of man ascending up from whence He come? Why, He's had us at the very manger where He was born. We know His mother. We seen the clothes, the swaddling cloth He was wrapped in. He was born down there at Bethlehem of Judea. He was brought up over here in Nazareth. There's His brothers, and sisters, and all of them with us. And then He said, 'this Son of man ascended up'?"
Now, He didn't explain it. He just said it. Now, they couldn't explain it. They couldn't fix it out in their mind.
"Well," they said, "here's where we come in." So they went out; that's as much as they could stand. They still have the same groups. That's right. We still have them.
We notice.

Menigheten ... Jeg antar presten sa, "Dette er tiden. Her kommer vi inn. Vi drar ut. Vi vil aldri delta på et av møtene igjen." Så dro de. Da fikk Han alle bort fra Seg.
Så snudde Han seg til de sytti og sa, "Hva vil dere si når dere ser Menneskesønnen stige opp til himmelen, der Han kom fra?"
De sytti sa, "Menneskesønnen stige opp derfra Han kom? Vi har vært ved krybben der Han ble født. Vi kjenner Hans mor. Vi har sett klærne, svøpene Han var pakket inn i. Han ble født i Betlehem i Judea. Han vokste opp her i Nasaret. Her er Hans brødre og søstre, alle sammen med oss. Og nå sier Han 'denne Menneskesønnen steget opp'?"
Han forklarte det ikke. Han bare sa det. De kunne ikke forklare det. De kunne ikke forstå det.
Da sa de, "Her går grensen." Så dro de; dette var mer enn de kunne tåle. Vi har fortsatt slike grupper. Det stemmer. Vi har dem fortsatt.
Vi merker det.

Then He turned… Remember, those disciples couldn't explain that either, but they had faith. Then Jesus turned and looked to the twelve and said, "Will you go also?"
Then Peter made those notable words, "Lord, where would we go? For we are fully persuaded. We know that You have the Word of life, and You alone."
They couldn't explain how they was going to eat His flesh and drink His blood. They couldn't understand how He was going to ascend up from where He come down from, when He was born in Bethlehem. They couldn't… But see, faith don't know no failure. It's anchored. It stays there no matter what anything says. It stays there. They were ordained to this life, and he … they stayed there.

Så snudde Han seg… Husk, disiplene kunne heller ikke forklare det, men de hadde tro. Da snudde Jesus seg mot de tolv og sa: "Vil dere også gå bort?"
Da sa Peter de berømte ordene: "Herre, hvor skulle vi gå? For vi er fullt overbevist. Vi vet at Du har Livets Ord, og bare Du."
De kunne ikke forklare hvordan de skulle spise Hans kjød og drikke Hans blod. De forsto ikke hvordan Han skulle stige opp fra det sted Han kom ned fra, da Han ble født i Betlehem. De kunne ikke… Men se, tro kjenner ingen fiasko. Den er forankret. Den forblir der uansett hva andre sier. Den forblir der. De var forutbestemt til dette livet, og de… de ble der.

Now, those different kinds---some believed, some said, "A man never spoke like this."
Some didn't believe, and they said, "Oh, that's… Mighty disgusted at it."
Some said, "A man never spoke like this man. There's something strange about Him. What He says, He's able to back up."
Well, they did say that, you know. They said, "You don't talk like a priest." "He doesn't talk like a rabbi. But what He says, God backs it up. He vindicates what He says." Oh, my!
It must have been young John, then said, "Think of it! We have Him with us right now." What a comfort that must be, what a security. What a security that ought to be to us.

Forskjellige reaksjoner oppstod. Noen trodde, og noen sa: "En mann har aldri talt slik som Ham." Andre trodde ikke og uttrykte sterk misnøye.
"Noe er merkelig med Ham. Det Han sier, kan Han også bevise," sa noen.
Det er kjent at de kommenterte: "Han taler ikke som en prest," og "Han taler ikke som en rabbiner. Men det Han sier, blir bekreftet av Gud. Gud stadfester det Han sier."
Unge Johannes må ha sagt: "Tenk på det! Vi har Ham med oss akkurat nå." For en trøst og trygghet det må være. Hvilken trygghet det burde være for oss også.

I'm a missionary---round and around the world. And I've seen all kinds of religions, all kinds of gods that they have, their heathen gods---the Mohammed, the Buddha, and Sikhs, Jains, oh, whatevermore; and the heathen gods of the tribesmen. But every one of them… There's none of them right, but Christianity. Every one of them, their founders are dead, and they got the grave of where he was buried. But Christianity is the only one that is right, because our founder died, buried, but rose again. And we can prove that He's alive.
At the grave of Mohammed for the past two thousand years, nearly, there has been a white horse. Change guards every so many hours, waiting for Mohammed to rise up from the dead, and ride down the world and conquer it.

Jeg er misjonær—rundt om i verden. Jeg har sett alle slags religioner og guder—de hedenske gudene til Mohammed, Buddha, og Sikher, Jainister, hva det måtte være; og stammefolkenes hedenske guder. Men ingen av dem er sanne, bortsett fra kristendommen. Deres grunnleggere er døde, og de har gravene hvor de ble begravet. Kristendommen er den eneste sanne, fordi vår grunnlegger døde, ble begravet, men sto opp igjen. Vi kan bevise at Han lever.
Ved Mohammads grav i nærmere to tusen år har det stått en hvit hest. Vaktene byttes ut med jevne mellomrom, mens de venter på at Mohammad skal stige opp fra de døde og ri nedover verden og erobre den.

But Jesus is already up from the dead; been up for two thousand years, and is with us tonight.
And then, when we see the darkness, and see the end of time the way it is now, coming up to the hours that we're living… While we are sailing life's solemn main, when the stormy seas and the vessel can wreck at anytime, these little lights can snap out like that.
Or, we might never leave this building tonight, none of us. We don't know what time death is coming. And what a secure feeling it must have been to those disciples to know that the very Creator, that had thoroughly identified Himself to be that person, was sailing with them. And what a blessed thought it is, what a blessed hope it is, what an assurance it is, at this dark hour at the end of world's history, to know the Creator is sailing life's solemn main with us, safely tucked in. Bombs, whatever may come---let them ride, burst, blow, whatever they want to---it makes no difference to me. I'm sailing with the Creator. What a security, while sailing these waters.

Men Jesus er allerede oppstanden fra de døde; Han har vært oppstanden i to tusen år og er med oss i kveld.
Når vi ser mørket og slutten av tiden slik den er nå, nærme seg timene vi lever i... Mens vi seiler på livets alvorlige hav og de stormfulle bølgene kan få fartøyet til å forlise når som helst, kan disse små lysene slukke på et øyeblikk.
Det er mulig at ingen av oss noensinne forlater denne bygningen i kveld. Vi vet ikke når døden kommer. For en trygghet det må ha vært for disiplene å vite at Skaperen, Han som hadde fullstendig identifisert Seg Selv som den personen, seilte med dem. Og for en velsignet tanke, for et velsignet håp og for en forsikring det er, i denne mørke timen på slutten av verdens historie, å vite at Skaperen seiler gjennom livets alvorlige hav med oss, trygt skjult. Bomber, hva enn som måtte komme—la dem fare, sprenge, blåse, hva de enn vil—det gjør ingen forskjell for meg. Jeg seiler med Skaperen. For en trygghet, mens vi seiler på disse farvannene.

Now, all speaking, talking of Him, about what great things He'd done… After a revival feastings, Jesus was probably resting like He is, I said, between the revivals. And we … He had been so clearly identified to who He was. The people knew who He was; … of those who'd been blinded, but those who had a hold on the Scripture. Because they knowed that the Scripture, God's Word, has been given, allotted, to each generation; and that promise of that age has to be fulfilled. And He fulfilled exactly what was supposed to be done, in the time of the Messiah. He met every qualification. Then we … he was assured that He was the man.
But you see, He was so common. He didn't dress like a priest. He had no … not an education, as what we'd call education. We have no record of Him even going to school. But there was something about Him that was different.
And then He invited them… When they couldn't understand, said, "Search the scriptures, for in them you think you have eternal life, and that's the thing that testifies of me. They tell you who I am."

Etter å ha snakket om Ham og de store tingene Han hadde gjort… Etter en vekkelse, hviler Jesus sannsynligvis, som Han gjør mellom vekkelsene. Og vi... Han hadde blitt så tydelig identifisert som den Han var. Folk visste hvem Han var; blant dem som ikke var blindet, men som holdt fast på Skriften. Fordi de visste at Skriften, Guds Ord, var gitt til hver generasjon, og at løftet for den tidsalderen måtte oppfylles. Og Han oppfylte nøyaktig det som skulle gjøres i tidspunktet for Messias. Han oppfylte alle kvalifikasjoner. Dermed var vi… vi var sikre på at Han var mannen.
Men du ser, Han var så vanlig. Han kledde seg ikke som en prest. Han hadde ingen utdannelse, i den betydningen vi ville kalt utdannelse. Vi har ingen opptegnelser om at Han noensinne gikk på skole. Men det var noe ved Ham som var annerledes.
Så inviterte Han dem… Når de ikke kunne forstå, sa Han, "Gransk skriftene, for i dem tror dere at dere har evig liv, og det er de som vitner om Meg. De forteller dere hvem Jeg er."

And now, remember, they all had this in their hearts and was thinking of these things.
And while sailing around on the sea, how they could be like children as long as He was in the ship with them. Now, friends, what that ought to do to us. The same identified Jesus Christ, the same Creator, the same God, is with us tonight. What a security it is, what a feeling to know that His presence is here.
Now, we find, right when they was having this great time, all of a sudden trouble arose. The ship rocked; the sails blew off; the water filled the boat. All hopes for survival was gone.
Now, isn't it strange? Just like it is now, as we're coming down to the end now, isn't it strange? We can talk about how great He is, we can tell how great He is in our church when we testify. We tell our (employees), employers how great He is. We tell the people on the street how great He is. And when trouble strikes, we're flusterated, see. We just … things that we've seen Him do, the things that we know He does---and just let a little sickness or a little trouble strike the home, watch what happens. All gone to pieces, all hopes is gone. Though they had seen Him do so many things, all forgotten when trouble strikes.

Husk, de bar dette i sine hjerter og tenkte på disse tingene. Mens de seilte på sjøen, kunne de være som barn så lenge Han var med dem i båten. Nå, venner, hva skulle det ikke gjøre for oss? Den samme identifiserte Jesus Kristus, den samme Skaperen, den samme Gud, er med oss i kveld. For en trygghet, for en følelse å vite at Hans nærvær er her.
Vi ser at akkurat når de hadde denne flotte tiden, oppsto plutselig trøbbel. Båten ristet; seilene blåste av; vann fylte båten. Alle håp om overlevelse var borte.
Er det ikke merkelig? Akkurat som nå, når vi nærmer oss slutten, er det ikke merkelig? Vi kan snakke om hvor stor Han er, vi kan fortelle hvor stor Han er i vår menighet når vi vitner. Vi forteller våre kollegaer og arbeidsgivere hvor stor Han er. Vi forteller folk på gaten hvor stor Han er. Men når trøbbel oppstår, blir vi forvirret. Vi glemmer alt vi har sett Ham gjøre, alt vi vet Han gjør—og la en liten sykdom eller et lite problem ramme hjemmet, da ser vi hva som skjer. Vi går i oppløsning, alt håp er borte. Selv om de hadde sett Ham gjøre så mange ting, ble alt glemt når trøbbel slo til.

Like now, we have seen this great revival. We have history of other great revivals. We have His presence. We know these things. And sometimes trouble sets in that we can't remedy.
They… For instance, like now we have trouble in our churches now. We have denominational troubles, arguments in our churches. We don't know what's going to take place. We see a great thing forming up there. All of us believers in the Bible see something's fixing to take place. There's nobody but what knows that.
All the churches are going to be brought into that ecumenical council of churches. And when you do that, you're going to forfeit your great evangelical teaching of the Bible. And the Pentecostals are sympathizing with it---going right into it, like a hog going to its slaughter. Right. Ecumenical council, many great Pentecostal leaders agreeing with them.
I'm telling you, don't you never stick your neck in a thing like that. That's exactly what the Bible said would come to pass. There's the beast and the mark, perfectly. Everything's set right in order. And we see this, and we wonder what's going be the outcome of it.

Vi har nå opplevd en stor vekkelse og har historiske eksempler på andre store vekkelser. Vi kjenner til Hans nærvær og disse tingene. Men av og til oppstår problemer som vi ikke kan finne en løsning på.
For eksempel, akkurat nå har vi problemer i våre menigheter. Vi har konfesjonelle uenigheter og diskusjoner i våre menigheter. Vi vet ikke hva som vil skje videre. Vi ser at noe stort er i ferd med å utvikle seg. Alle av oss som tror på Bibelen ser at noe er i ferd med å skje. Alle er klar over det.
Alle menigheter vil bli brakt inn i dette økumeniske kirkemøtet. Når du gjør det, vil du gi slipp på den store evangeliske læren fra Bibelen. Og pinsevennene støtter dette---og går rett inn i det som en gris går til slakt. Økumenisk råd, med mange store pinseledere som er enige med dem.
Jeg sier deg, stikk aldri hodet inn i noe slikt. Det er akkurat det Bibelen forutsa. Dyret og merket, helt perfekt. Alt er i orden. Vi ser dette og lurer på hva utfallet vil bli.

Trouble set in. And they forgot that the very one that they were talking about, the very Creator was in the boat with them. Now, you say, "If I could think that…" Well, remember, we still have Him, because He's the Word, always.
In John 1:1, as we spoke last night, He was the Word; and the Word was made flesh, and dwelt among us. And we still have His Word that directs us to His thoughts and His doings for this day. See, the… Not the thoughts Moses had in his days, not the thoughts of the disciples, not the thoughts of Luther or Wesley, or the Pentecostal age, or any of those---we have the Bible here that tells us of what's going to happen now, see. We see the Pentecostal revival in the Bible, the Lutheran, and all those church ages. We saw them. But we also have the Scripture here telling us what is going to be now. And that's God---God interpreting His own Word for this age that we're living in. He's His own interpreter. And yet, we get flusterated. Don't be flusterated.

Problemer oppsto. De glemte at den samme Skaperen de snakket om var med dem i båten. Du tenker kanskje, "Hvis jeg bare kunne forstå det…" Husk at vi fortsatt har Ham, for Han er Ordet, alltid.
I Johannes 1:1, som vi snakket om i går kveld, var Han Ordet; og Ordet ble kjøtt og tok bolig blant oss. Vi har fortsatt Hans Ord som veileder oss til Hans tanker og gjerninger for denne tiden. Ikke Moses' tanker i hans tid, ikke disiplene sine tanker, ikke tankene til Luther eller Wesley, eller pinsebevegelsen, eller noen av de andre---vi har Bibelen som forteller oss hva som skal skje nå. Vi ser pinseoppvåkningen i Bibelen, den lutherske, og alle de andre menighetsaldrene. Vi har sett dem. Men vi har også Skriften her som forteller oss hva som skal skje nå. Og det er Gud---Gud som tolker Sitt eget Ord for denne alderen vi lever i. Han er Sin egen tolk. Likevel blir vi forvirret. Ikke bli forvirret.

His disciples sometimes get in physical troubles that they can't remedy, such as sickness, cancer, so forth, that the doctors can't … don't know what to do about it. We, like them, forget who's in the ship. They should have known that He knowed all these things.
He knew they were going to happen. He was there. He knew all things, so He knew this was going to happen. It'd already happened to Him… Why was He letting it happen? When He got in that ship, He knew that was going to happen. He knows that we had to meet this condition, and He has foretold us here in the Bible it would be that way. Now, what was He doing? Testing their faith.

Hans disipler møter iblant fysiske problemer som de ikke kan løse, som sykdom, kreft og lignende, og legene vet ikke hva de skal gjøre. Vi, som dem, glemmer hvem som er med oss i båten. De burde ha visst at Han kjente til alle disse tingene. Han visste at de skulle skje. Han var der og kjente til alt, så Han visste at dette kom til å skje. Hvorfor lot Han det skje? Da Han gikk om bord i båten, visste Han at det skulle skje. Han vet at vi må møte disse utfordringene, og Han har forutsagt det i Bibelen. Hva gjorde Han da? Han testet deres tro.

Why would He let a fine, little, mother-looking woman sit in a wheelchair like that? Why would He let a fine young fellow here, these young men sitting here in these wheelchairs---and ladies, and so forth? Why would He…? And still, they might be crippled, just live an ordinary life. But there may be some sitting here with heart trouble. If God don't heal you, you may be dead before morning. That's right. He knowed it was going to happen.
Maybe it's time to give our faith a test. That's what it was done for then. He said so, see. Same now. He had proven who He was by the words and signs that… He had proved among them that He was the vindicated, anointed Messiah that was to come. And He's proved among us by the baptism of the Holy Ghost, and the return of the things that He's promised in this day that He would do. He's proved that He's here. He's proved that He's the same yesterday, today, and forever. And see how easy we can get flusterated at any little thing? We should never let it happen. No.
He said, "If I do not the works that is written of me, then don't believe me." And as the church, if the Holy Spirit today isn't doing the things that it was supposed to do for this hour, then don't believe the message. You've got a right to disbelieve it.

Hvorfor ville Han la en flott, liten, moderlig kvinne sitte i en rullestol slik? Hvorfor lar Han en flott ung mann her, disse unge mennene, og damene i rullestolene? Hvorfor gjør Han det...? Og fortsatt, de kan være uføre, men leve et vanlig liv. Men det kan være noen her med hjerteproblemer. Hvis Gud ikke helbreder deg, kan du være død før morgenen. Det er sant. Han visste at det skulle skje.
Kanskje er det på tide å teste vår tro. Det var det som ble gjort da. Han sa det, ser du. Samme nå. Han hadde bevist hvem Han var gjennom ordene og tegnene… Han hadde bevist blant dem at Han var den bekreftede, salvede Messias som skulle komme. Og Han har bevist blant oss ved Den Hellige Ånds dåp, og ved tilbakekomsten av de tingene Han har lovet at Han ville gjøre i denne tiden. Han har bevist at Han er her. Han har bevist at Han er den samme i går, i dag, og for alltid. Og ser du hvor lett vi kan bli frustrerte over det minste ting? Vi burde aldri la det skje. Nei.
Han sa, "Hvis Jeg ikke gjør de gjerningene som er skrevet om Meg, så ikke tro Meg." Og som menigheten, hvis Den Hellige Ånd i dag ikke gjør de tingene som var ment å gjøres i denne tiden, så tro ikke budskapet. Du har rett til å ikke tro det.

But He promised that these things that He's doing right now would be taking place right at this time. So it ought to make us feel so secure.
Say, "I'm going up to the meeting. The great Holy Spirit, I understand, is up there revealing the secrets of the hearts of the people." That's exactly what He said He would do when He'd be revealed in the last days. Jesus Christ said Himself that that's exactly what He would do.
And He said the world would be in the condition like it was in the days of Sodom. That's just where it's at now. He said the churches would be separated, just like they was then---Lot, the lukewarm, down in Babylon or, down in Sodom, and the Sodomites. He said Abraham, the elected, called-out group… And He sent a messenger to the elected group, and He sent two messengers down to them, representing each one. And that's just what He's done, even to every name, to every action, every move, everything just perfectly; every sign, every manifestation just exactly the same. He said it would happen. Now what are we scared about? What do these things haunt us for? He's trying us; see what we'll do about them.
Notice,

Men Han lovet at de tingene Han gjør nå, ville finne sted akkurat på denne tiden. Så vi burde føle oss så trygge.
Si: "Jeg skal på møtet. Den store Hellige Ånd, har jeg forstått, er der oppe og åpenbarer hjertenes hemmeligheter." Det er akkurat det Han sa Han skulle gjøre når Han ble åpenbart i de siste dager. Jesus Kristus sa Selv at det er nøyaktig hva Han ville gjøre.
Han sa at verden ville være i samme tilstand som i Sodomas dager. Det er nettopp der vi er nå. Han sa at menighetene ville være adskilt, akkurat som da---Lot, den lunkne, nede i Babylon eller, nede i Sodom, og Sodomittene. Han sa Abraham, den utvalgte, utskilte gruppen... Og Han sendte en budbringer til den utvalgte gruppen, og Han sendte to budbringere ned til dem, som hver representerte noen. Det er akkurat det Han har gjort, helt ned til hvert navn, hver handling, hvert trekk, alt helt perfekt; hvert tegn, hver manifestasjon er nøyaktig det samme. Han sa det ville skje. Nå, hva er vi redde for? Hva hjemsøker disse tingene oss for? Han prøver oss; se hva vi vil gjøre med dem.
Legg merke til,

He told them, said, "Now, if you can't believe me, believe the works that I do. They testify of who I am." They should have known Him, but they didn't. He was God who created, the creator of the winds and the sea. If He could create the winds and the sea, could He not more make them obey His Word? If He created everything, can't He make everything obey?
Let us remember, also, He created our bodies. They also will have to obey His Word. "Well," you say, "if I could just be sure of that." Well, we are sure of it. He's here to prove it's so. They have to obey it. Remember, He's got… When we were laying nothing but maybe a spoonful of ashes, He promised to raise up that ashes. He promised to raise it up. The body has to obey Him. And that's… When we die, we rest assured that we'll be raised up because He promised He'd do it; and His promise is His Word, and we believe. Do you believe in the resurrection of the body? Sure. If not, you're not a Christian. So, we believe that He'll raise us up at the last days. He promised to do it. And what is that? That's His Word. That's where we stake everything that we got, right on that Word.

Han sa til dem: "Hvis dere ikke kan tro på Meg, tro på de gjerningene Jeg gjør. De vitner om hvem Jeg er." De burde ha kjent Ham, men de gjorde det ikke. Han var Gud, Skaperen av vindene og havet. Hvis Han kunne skape vindene og havet, kunne Han ikke da få dem til å lyde Hans Ord? Hvis Han skapte alt, kan Han ikke få alt til å lyde?
Vi må også huske at Han skapte våre kropper. De må også lyde Hans Ord. "Vel," sier du, "hvis jeg bare kunne være sikker på det." Vel, vi er sikre på det. Han er her for å bevise at det er sant. De må lyde Ham. Husk, når vi en dag bare er en skje med aske, har Han lovet å gjenreise oss. Kroppen må lyde Ham. Og det er nettopp derfor vi, når vi dør, kan være trygge på at vi skal bli oppreist, fordi Han har lovet det; og Hans løfte er Hans Ord, og vi tror på det.
Tror du på kroppens oppstandelse? Selvfølgelig. Hvis ikke, er du ikke en kristen. Så vi tror at Han skal reise oss opp på den siste dagen. Han har lovet det. Og hva er det? Det er Hans Ord. På det Ordet baserer vi alt vi har.

And then, when it comes to the time that we see the Word being identified to be with us, then we're like the disciples in another case when they was out on the sea, and they was about to sink again, on another occasion. And they seen Jesus come walking on the water, and they got scared.
They said, "It's a spook. It's scary," afraid it was a spirit. And they cried out with fear. The only thing that could happen, they was a-scared of it. And so is it today. The very … only thing that can help people, they're afraid of it. He said, "Fear not. It's I."
He speaks. How would you know it was Him? He's identified by His Word. That's the way He was identified the first time. That's the way He's identified every time---by His Word.
Notice,

Når vi ser at Ordet blir identifisert blant oss, er vi som disiplene som var ute på sjøen og holdt på å synke igjen. Denne gangen så de Jesus komme gående på vannet, og de ble redde. De sa: "Det er et spøkelse. Det er skremmende," og var redde for at det var en ånd. De ropte ut i frykt. Det eneste som kunne hjelpe dem, var det de var redde for. Akkurat slik er det i dag. Det eneste som kan hjelpe folk, er det de frykter. Han sa: "Frykt ikke. Det er Jeg."
Hvordan vet vi at det er Ham? Han er identifisert ved Sitt Ord. Slik ble Han identifisert første gang, og slik blir Han identifisert hver gang—ved Sitt Ord.
Legg merke til dette,

after these disciples found themselves at the end, it must have dawned on some of them that the Creator was still with them. I hope it does that to us tonight, for Hebrews 13:8 says He's the same.
Then what did they do? They awakened Jesus. "Go awaken Jesus. Wake Him, call Him on the scene." He's very easy called. They had seen so many things that God had done, and the Word's a-vindicating Him; so have we. And He was not hard to be called into action. They woke Him up and said, "Do you… Carest thou not that we perish?"
You say, "How can we be sure of this? Can we prove it?"
John 14:12, Jesus said, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also." That's exactly, our faith bringing Christ in our presence.

Da disiplene sto ved veis ende, må det ha gått opp for noen av dem at Skaperen fortsatt var med dem. Jeg håper det skjer med oss i kveld, for Hebreerne 13:8 sier at Han er den samme.
Hva gjorde de så? De vekket Jesus. "Gå og vekke Jesus. Vekk Ham, kall Ham til stedet." Han lar Seg lett kalle. De hadde sett så mange ting Gud hadde gjort, og Ordet bekreftet Ham; det har vi også. Han var ikke vanskelig å få i aksjon. De vekket Ham og sa: "Bryr Du Deg ikke om at vi omkommer?"
Du spør kanskje: "Hvordan kan vi være sikre på dette? Kan vi bevise det?"
I Johannes 14:12 sier Jesus: "Den som tror på Meg, skal også gjøre de gjerninger Jeg gjør." Nøyaktig det er vår tro som bringer Kristus inn i vår nærhet.

He said in Luke, 17th chapter, "In the last days, when the Son of man is being revealed, it'll be a time like Sodom and Gomorrah." We see that happening. He said before that time taken place, in Malachi 4, that there'd be a message go forth that would restore the people back to the original faith that was once delivered to the people---always God's program to do that. Then the wicked would be ashes, and the righteous would walk out upon their feet. We see all these promises. He's waiting right now for you, you, you, every one of you, to call Him on the scene. Calling Him on the scene, that's where He wants to be---called on the scene of action.
Notice, when you call Him on the scene… So then we'd say, "Let us wake Him," then call Him to confirm His Word, and the thing that He promised to do. The way He … we would know in the revelation of Jesus Christ in the last days, would be like it was in the days of Sodom. He promised that revelation to the church, when He would be revealed. So don't doubt, fear. He's the same yesterday, today, and forever.

I Lukas kapittel 17 sier Han: "I de siste dager, når Menneskesønnen blir åpenbart, vil det være som i Sodoma og Gomorra." Vi ser at dette skjer. Han sa før denne tiden, i Malaki 4, at det ville komme et budskap som skulle gjenopprette folkets opprinnelige tro, den tro som en gang ble gitt til folket — dette har alltid vært Guds plan. Da skulle de onde bli til aske, og de rettferdige skulle trå på dem. Vi ser alle disse løftene. Han venter nå på at du, du, ja, hver eneste en av dere, skal kalle Ham inn på scenen. Kalle Ham inn på scenen, det er der Han ønsker å være — kalt inn på handlingens scene.
Legg merke til, når du kaller Ham inn på scenen ... Da kan vi si: "La oss vekke Ham," og kalle Ham til å bekrefte Sitt Ord og det Han lovte å gjøre. Måten vi ... vi ville vite i åpenbaringen av Jesus Kristus i de siste dager, ville være som det var i Sodoma-dagene. Han lovte denne åpenbaringen til menigheten når Han skulle bli åpenbart. Så tvil ikke, frykt ikke. Han er den samme i går, i dag, og for alltid.

I heard a woman one time… When I was talking about Him being so great, she said, "There's one thing I have against your teaching, Mr. Branham."
I said, "Thank you. If you only have one thing," I said, "I hope God only finds it that way."
She said, "Well, you brag too much on Jesus."
I said, "I hope that's the only thing that's against me." And I said, "I don't brag enough on Him."
She said, "Oh, yes, you do." She said, "You make Him divine." Here's a woman who didn't believe that Jesus was divine. She was Christian Science. And said, "You make Him … you make Him divine. You make Him God."
I said, "He's either God or the greatest deceiver the world ever knowed." I said, "He…"
She said, "Well, I can prove to you by your Bible that He wasn't. He was just merely a prophet."
I said, "He was a prophet, truly; but He was God, also."
She said. "He was a man, and He was mortal."
And I said, "That's true also."
She said, "On the road down to raise Lazarus from the grave" (St. John, the 11th chapter), said, "the Bible said, 'Jesus wept.'"
I said, "That's true."
She said, "Well, that proves that He couldn't be divine, and weeping."

En gang hørte jeg en kvinne si... Da jeg snakket om hvor stor Han er, sa hun: "Det er én ting jeg har imot din undervisning, Mr. Branham."
Jeg svarte: "Takk. Hvis du bare har én ting, håper jeg Gud også finner det slik."
Hun sa: "Du skryter for mye av Jesus."
Jeg sa: "Jeg håper det er det eneste som er imot meg. Og jeg skryter ikke nok av Ham."
Hun sa: "Å jo, det gjør du. Du gjør Ham guddommelig." Denne kvinnen trodde ikke at Jesus var guddommelig. Hun var fra Christian Science. Hun sa: "Du gjør Ham guddommelig. Du gjør Ham til Gud."
Jeg svarte: "Han er enten Gud eller den største bedrageren verden noen gang har kjent."
Hun sa: "Vel, jeg kan bevise for deg med din Bibel at Han ikke var det. Han var bare en profet."
Jeg sa: "Han var en profet, men Han var også Gud."
Hun svarte: "Han var en mann, og Han var dødelig."
Jeg sa: "Det er også sant."
Hun sa: "På veien for å reise opp Lasarus fra graven" (Johannes, kapittel 11), "står det i Bibelen at 'Jesus gråt.'"
Jeg sa: "Det stemmer."
Hun sa: "Men det beviser at Han ikke kunne være guddommelig, fordi Han gråt."

I said, "Oh, my, lady! Is that your argument?" I said, "That's a weak one." She said… I said, "True, He was a man when He was weeping. But when He put His little body in motion, pulled His little shoulders back, and said, 'Lazarus, come forth'; and a man that had been dead four days and was rotting in the grave, stood on his feet and lived again---that was more than a man. That was God."

Jeg sa: "Å, min frue! Er det ditt argument?" Jeg sa: "Det er et svakt ett." Hun sa... Jeg sa: "Det er sant, Han var en mann da Han gråt. Men da Han satte kroppen i bevegelse, trakk skuldrene tilbake og sa: 'Lasarus, kom ut', og en mann som hadde vært død i fire dager og råtnet i graven, stod på føttene og levde igjen—da var det mer enn en mann. Det var Gud."

He was a man out here in this boat that night, when He was out on the sea, where ten thousand devils of the sea swore they'd drown Him. That little old boat tossed about like a bottle-stopper out there, on the stormy sea. He was a man, tired, sleeping. But when they awakened Him and called Him on the scene, He put one foot up on the brail and looked up and said, "Peace, be still," and the wind and the waves obeyed Him. That was more than a man. That was God.
He was a man when He come down off the mountain hungry, looking on a tree to find something to eat. He was a man when He was hungry; but when He had taken five biscuits and two fishes and fed five thousand, that was more than a man. That was God in that man.
Every person that's ever amounted to a hill of beans has been people who believed that. Right. Poets, and whatmore, believed that---that God was in Christ reconciling Himself to the world.

Han var en mann i den båten den natten, da Han var ute på havet, hvor ti tusen havdjevler sverget på at de skulle drukne Ham. Den lille, gamle båten kastet seg rundt som en kork på det stormfulle havet. Han var en mann, sliten og sovende. Men da de vekket Ham og kalte Ham til handling, satte Han foten på rekken, så opp og sa, "Fred, vær stille", og vinden og bølgene adlød Ham. Det var mer enn en mann. Det var Gud.
Han var en mann da Han kom ned fra fjellet, sulten, og så etter noe å spise på et tre. Han var en mann når Han var sulten; men da Han tok fem brød og to fisker og mettet fem tusen, var det mer enn en mann. Det var Gud i den mannen.
Alle som noensinne har gjort en betydelig innsats har vært mennesker som trodde på dette. Riktig. Poeter og andre trodde dette—at Gud var i Kristus og forsont Seg med verden.

And now, Christ is in the church reconciling the people to God. He promised to do it.
It has been written that He's the same yesterday, today, and forever. Do you believe that? I believe it with all of my heart. He's just waiting, now, to be called on the scene.
Now the only thing that can call Him on the scene is for us to awaken Him in ourselves. Call Him on the scene.

Nå er Kristus i menigheten og forsoner folket med Gud. Han lovet å gjøre det. Det er skrevet at Han er den samme i går, i dag og for alltid. Tror du det? Jeg tror det av hele mitt hjerte. Han venter bare på å bli kalt på scenen. Det eneste som kan kalle Ham på scenen er om vi vekker Ham i oss selv. Kall Ham på scenen.

He was the greatest gift that God ever give the world. "God so loved the world that he gave His only begotten Son. Whosoever believeth on him shall not perish, but have eternal life." Watch God in His gift.
Now, the people use God's gift. A little woman, one time, she believed that He was the manifestation of God in flesh. And she said, "If I touch His garment I'll be made whole." Now, she touched His garment.
And He turned around and said, "Who touched me?" See, "Virtue, strength, has gone from me." She touched His garment. That was her using God's gift, see. He got weak from that.
But when He went away from the home of Lazarus… Remember (St. John 5:19), Jesus said, "Verily, verily I say unto you, the Son can do nothing in himself, but what he sees the Father doing." Remember, Jesus Christ never performed one miracle, never did anything in the way of the supernatural until first He saw a vision on what to do.
How many believes that to be the truth? St. John 5, "Verily [not what I hear, not what somebody tells me], what I see the Father doing, that doeth the Son likewise."
Now if that isn't so, then the rest of the Scripture isn't so. "Verily, verily, I say unto you, the Son can do nothing in himself. But what He sees the Father doing, that doeth the Son. The Father worketh and I worketh hitherto." In other words, He just acts it out, and done what God told Him to do.

Han var den største gave Gud noensinne ga verden. "For så har Gud elsket verden at Han gav Sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." Se på Gud i Hans gave.
Nå bruker folk Guds gave. En liten kvinne, en gang, trodde at Han var Gud manifestert i kjøtt. Hun sa: "Hvis jeg bare får røre ved kappen Hans, vil jeg bli helbredet." Og hun rørte ved kappen Hans.
Han snudde seg og sa: "Hvem rørte ved Meg?" Han sa: "Kraft har gått ut fra Meg." Hun rørte ved kappen Hans. Det var henne som brukte Guds gave. Han ble svak fra det.
Men da Han dro fra hjemmet til Lasarus... Husk (Johannes 5:19), Jesus sa: "Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg Selv, men bare det Han ser Faderen gjøre." Husk, Jesus Kristus utførte aldri ett mirakel, gjorde aldri noe overnaturlig før Han først så en visjon om hva Han skulle gjøre.
Hvor mange tror at dette er sant? I Johannes 5 står det: "Sannelig [ikke hva Jeg hører, ikke hva noen forteller Meg], hva Jeg ser Faderen gjøre, det gjør også Sønnen."
Hvis dette ikke er sant, er resten av Skriften heller ikke sann. "Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg Selv, men bare det Han ser Faderen gjøre. Faderen arbeider, og Jeg arbeider også." Med andre ord, Han utfører bare det Gud har fortalt Ham å gjøre.

Now remember, when He went away from the home of Lazarus, He was gone several days. Lazarus got sick and they sent for Him. He didn't go. Two days later, Lazarus got sicker, so they sent for Him again. He still didn't go. Then, when the appropriate time the Father had showed Him would happen, Lazarus died. And He turned when Lazarus died, and said, "Lazarus is dead, and I'm glad for your sake I wasn't there." They'd been wanting Him to pray for him, and so forth. And He just done what God told Him to do, what He saw---a vision. See, He'd seen a vision on what to do. "But I go wake him." There you are.
Watch Martha come on the scene. She said, "Lord, if Thou would have been here, my brother would not have died. But even now, whatever you ask God, God will give it to you," see. He knowed what He was going to do.
Watch Him at the grave of Lazarus. He said, "Father, I thank thee that thou hast heard me already. But I just said it for these that stand by. Lazarus, come forth." And Lazarus raised from the dead. Now, He never said a thing about getting weak there. That was God using His gift. And the people using God's gift was different, for He was the Word. And "the Word is sharper than a two-edged sword [says the Bible], and discerns the thoughts and intents of the heart." That proves that God is in the midst of the people. Yes, let us believe it. He's ready, according to His Word, to be called on the scene tonight.

Husk at da Han forlot hjemmet til Lasarus, var Han borte i flere dager. Lasarus ble syk, og de sendte bud på Ham. Han kom ikke. To dager senere ble Lasarus sykere, og de sendte bud på Ham igjen. Han kom fortsatt ikke. Deretter, når tiden som Faderen hadde vist Ham var riktig, døde Lasarus. Da Lasarus døde, sa Han: "Lasarus er død, og jeg er glad for deres skyld at jeg ikke var der." De hadde ønsket at Han skulle be for ham, og så videre. Men Han gjorde bare det Gud hadde fortalt Ham å gjøre, det Han hadde sett i en visjon. Han sa: "Men jeg går for å vekke ham."
Legg merke til Martha som kom på scenen. Hun sa: "Herre, hvis Du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd. Men selv nå, hva Du enn ber Gud om, Gud vil gi det til Deg." Hun visste hva Han kom til å gjøre.
Ved graven til Lasarus sa Han: "Far, Jeg takker Deg for at Du har hørt Meg allerede. Men Jeg sa det bare for de som står her." Så ropte Han: "Lasarus, kom ut." Og Lasarus oppstod fra de døde. Han nevnte ikke noe om å bli svak der. Det var Gud som brukte Sin gave. Når folket brukte Guds gave, var det annerledes, for Han var Ordet. "Ordet er skarpere enn et tveegget sverd og skjelner hjertets tanker og hensikter," sier Bibelen. Det beviser at Gud er midt i blant folket. Ja, la oss tro det. Han er klar, i henhold til Sin Ord, til å bli kalt på scenen i kveld.

How many's here, sick and needy? Raise up your hands. Let's see your hands. How many's sick and needy, anywhere? Only thing He's waiting for, is to be called on the scene. Just ask Him.
Now, what if He was standing here with this suit that He gave me, and you came up in front of Him and said, "Lord Jesus, I want you to heal me." You know what He'd say? "I've already done it." He was wounded for our transgressions; with His stripes we were healed. He can't do it the second time. So see, He's already done it. You have to believe it.
There's nothing you can do meritorial to anything, to earn your salvation or healing. There's nothing you can do about it. It's a free gift of God. See, it's grace---a free gift. If I give you a million dollars, and you straighten up my tie, I didn't give it to you; you done something for it. See, God's gift is free. The only thing you have to do is believe it, that He has purchased this for you. It's already purchased. He did it for you.
And there's not a man in the world…

Hvor mange her er syke og trengende? Rekk opp hånden. La oss se hendene deres. Hvor mange er syke og trengende, hvor som helst? Det eneste Han venter på er å bli tilkalt. Bare be Ham.
Tenk om Han sto her i denne dressen som Han har gitt meg, og du kom frem til Ham og sa: "Herre Jesus, jeg vil at Du skal helbrede meg." Vet du hva Han ville sagt? "Jeg har allerede gjort det." Han ble såret for våre overtredelser; med Hans sår ble vi helbredet. Han kan ikke gjøre det en gang til. Han har allerede gjort det. Du må tro det.
Det er ingenting du kan gjøre for å fortjene frelsen eller helbredelsen. Ingenting du kan gjøre med det. Det er en gratis gave fra Gud. Det er nåde—en gratis gave. Hvis jeg gir deg en million dollar, og du retter på slipset mitt, så har jeg ikke gitt det til deg; du gjorde noe for det. Guds gave er gratis. Det eneste du må gjøre er å tro at Han har kjøpt dette for deg. Det er allerede kjøpt. Han gjorde det for deg.
Og det finnes ingen mann i verden…

I don't know what you'd have here in Baton Rouge---everything is drifting the country, impersonations and that… We know that's just got to be that way. But when a man comes in and says he has power to heal you, he's lying.
God alone can heal. "I am the Lord thy God, who heals all thy diseases." He'll not share His glory with anybody. There's no man has power to heal. But there is men has gifts to manifest God. Your pastor (pardon me), he can take God… By a gift of a teacher, he can explain the Word so you're bound to see it. If you got any eyes to see with, you'll see it. There's another one, maybe, some other gift. But there's always a gift that manifests the presence of God. And through there you, yourself, have to believe it.

Jeg vet ikke hva dere har her i Baton Rouge—alt driver rundt i landet, imitasjoner og slikt. Vi vet at det bare må være slik. Men når en mann kommer og sier at han har kraft til å helbrede deg, lyver han.
Gud alene kan helbrede. "Jeg er Herren din Gud, som helbreder alle dine sykdommer." Han vil ikke dele Sin herlighet med noen. Det finnes ingen mennesker med kraft til å helbrede. Men det finnes mennesker med gaver til å manifestere Gud. Din pastor (unnskyld), ved en lærerens gave, kan forklare Ordet slik at du ser det. Hvis du har noen øyne å se med, vil du se det. En annen har kanskje en annen gave. Men det er alltid en gave som manifesterer Guds nærvær, og gjennom dette må du selv tro det.

A sinner might come here at the altar as a young man or woman at the age of fourteen years old; and they'd bring you your meals here, and you'd cry to the Lord until you were ninety years old---you'd never be saved. But the… You've got to first accept what He done for you, see. You've got to accept it yourself. Then, when you accept it, then He is a high priest, mediator, to make intercessions upon your confession of what you believe. Now, that's the same thing by a gift this a-way. It's getting your own mind away from you, and then see what He says do.

En synder kan komme til alteret som en ung mann eller kvinne på fjorten år. Selv om de skulle bringe deg måltidene dine her, og du ropte til Herren til du ble nitti år, ville du aldri bli frelst. Du må først akseptere det Han har gjort for deg, forstår du. Du må akseptere det personlig. Når du gjør det, er Han en yppersteprest og mellommann som går i forbønn basert på din bekjennelse av hva du tror. Det samme gjelder for en gave på denne måten. Det handler om å legge bort dine egne tanker og lytte til hva Han sier du skal gjøre.

I see people come to the platform, they jump up and down, scream and say, "Oh, Brother Branham, I got all the faith in the world." What are you doing up here, then? That's emotion, not faith. Genuine faith knows no defeat. It's already done. It's already over. God said so, and that finishes it, you see. God said so.
Now, that's the same thing anytime. When you really believe it, that touches Him. Now, that little woman that touched His garment, she said, "If I but just only touch His garment, I'll be made whole;" and she did it. And when she carried out what her faith wanted her to do---touch Him---He felt it, see. And He turned around. He spoke to her. Now, He's the same yesterday, today, and forever. If you would just only believe Christ. Believe Him. Let your faith touch His garment.
And He, right now, is the high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. We all know that. And if He's the same yesterday, today, and forever, He'll have to act today as He did yesterday, if He's the same high priest. Now, won't you believe it? Just have faith in God.

Jeg ser folk komme opp på plattformen, hoppe opp og ned, skrike og si: "Å, Bror Branham, jeg har all tro i verden." Hva gjør du her oppe da? Det er følelser, ikke tro. Ekte tro kjenner ingen nederlag. Det er allerede ferdig. Gud sa det, og det avslutter saken, forstår du. Gud sa det.
Det er slik til enhver tid. Når du virkelig tror, berører det Ham. Den lille kvinnen som rørte ved Hans kappe sa: "Hvis jeg bare rører ved Hans kappe, blir jeg helbredet;" og det gjorde hun. Da hun gjorde det hennes tro ville hun skulle gjøre—røre ved Ham—merket Han det. Han snudde seg og talte til henne. Han er den samme i går, i dag og for alltid. Hvis du bare tror på Kristus. Tro på Ham. La din tro røre ved Hans kappe.
Og Han er akkurat nå Ypperstepresten som kan berøres av våre svakheter. Vi vet alle det. Og hvis Han er den samme i går, i dag og for alltid, må Han handle i dag som Han gjorde i går, hvis Han er den samme Ypperstepresten. Vil du ikke tro det? Ha bare tro på Gud.

If I've told you a lie, then, God won't back it up. [Blank spot on tape.] "…of me, if they don't testify of me, then don't believe it," see. And if the Scriptures doesn't testify of what I'm telling you now, that He's the same yesterday, today, and forever, then don't believe the Scripture, because the Scripture said He was. And He promised these things for this last age.
You remember, just at the end of the Jewish age, that's how He revealed Himself Messiah. The end of the age of the Samaritans, He did the same. Now, it's the end of the Gentile age. He's the same yesterday, today, and forever. Awaken Him in your conscience. Call Him on the scene while we bow our heads.

Hvis jeg har fortalt dere en løgn, vil ikke Gud støtte det opp. [Tomt område på lydbånd.] "...av meg, hvis de ikke vitner om meg, så tro det ikke," ser dere. Og hvis Skriften ikke vitner om det jeg forteller dere nå, at Han er den samme i går, i dag og for alltid, så tro ikke på Skriften, for Skriften sa at Han var det. Og Han lovte disse tingene for denne siste tid.
Husk, like før den jødiske tidsalder tok slutt, var det slik Han åpenbarte Seg som Messias. Ved slutten av samaritanenes tidsalder gjorde Han det samme. Nå er det slutten av hedningenes tidsalder. Han er den samme i går, i dag og for alltid. Vekk Ham i din samvittighet. Kall Ham på banen mens vi bøyer våre hoder.

Heavenly Father, just a word from You, now, will be sufficient. It'll be all that we need---just a word from You. May the people clearly understand. The achievement, what we are trying to do, Lord, is to let them get the benefits of the Lord Jesus that they love and serve. May they do it tonight, Lord, because your death was not in vain. You were wounded for our transgressions, bruised for our iniquity, the chastisement of our peace was upon You. And with the stripes we were healed.
I pray, God, that everyone in here in divine presence, will understand this and will get the vision, and will be healed for the glory of God. Through Jesus Christ's name, I present myself, with this congregation, to His honor and glory. Amen.

Himmelske Far, et Ord fra Deg nå vil være tilstrekkelig. Det er alt vi trenger—bare et Ord fra Deg. Må folket forstå klart. Hensikten, det vi prøver å oppnå, Herre, er å la dem få del i fordelene ved Herren Jesus som de elsker og tjener. Må de gjøre det i kveld, Herre, fordi Ditt offer ikke var forgjeves. Du ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen som gir oss fred, rammet Deg. Og ved Dine sår ble vi helbredet.
Jeg ber, Gud, at alle her i Din guddommelige nærhet vil forstå dette, få visjonen og bli helbredet til Guds ære. Gjennom Jesu Kristi navn, overgir jeg meg selv og denne menigheten til Hans ære og herlighet. Amen.

Now, be real reverent just for a few minutes. Now, just a word from Him would mean more than all I could say, or all anyone else could say, because it's Him a-doing it. He is the one. He's the doer. And we are trusting that the Lord Jesus will grant these things to you.
Now, each one… Now, let's see. What time is it? I didn't know it was that. I tell you, to get out here on time, what we're supposed to, we haven't the time to bring up this line. Let's call it right from the audience.

Vær ærbødig i noen minutter. Et Ord fra Ham ville bety mer enn alt jeg eller noen andre kunne si, fordi det er Han som gjør det. Han er den Som handler. Vi stoler på at Herren Jesus vil gi dere disse tingene.
La oss se. Hva er klokken? Jeg visste ikke at det var så sent. For å komme i gang til rett tid, har vi ikke tid til å ta opp denne køen. La oss heller hente noen rett fra publikum.

Now, let's just take the Scripture just a minute. Now, the Bible promises in this day that the repeat of Sodom and Gomorrah will be repeated. How many believe that? Now, raise up your hand. The Bible identifies that. Now, and then, what was that at Sodom and Gomorrah? It was God in the form of human being. And the way that Abraham knowed it, is when He said, "Why did Sarah laugh in the tent behind," or why does she doubt it, the words that He had spoke to be so? He could perceive what Sarah was thinking behind Him. Now, you just see if that wasn't…
Now, that wasn't to the church at Babylon or, the church at Sodom. No, no. That wasn't to them people down there in the denominational ranks. No, sir. Never goes to them. They got their messenger, see---but to the elected church, the super-seed of Abraham, that's supposed to believe the Word regardless of what circumstances is. Abraham called those things which were not as though they were. God said so, and he believed it. Now friend, I know that God's obligated to this Word to keep it.

La oss nå bruke Skriften et øyeblikk. Bibelen lover at gjentakelsen av Sodoma og Gomorra vil skje i vår tid. Hvor mange tror på det? Rekk opp hånden. Bibelen bekrefter dette. Hva skjedde ved Sodoma og Gomorra? Det var Gud i menneskelig form. Abraham visste dette fordi Gud sa: "Hvorfor lo Sara i teltet bak meg," eller hvorfor tvilte hun på Hans Ord? Han kunne oppfatte hva Sara tenkte bak Ham. Se om ikke det stemmer…
Det gjaldt ikke menigheten i Babylon eller menigheten i Sodoma. Nei, nei. Det var ikke til folkene i de konfesjonelle rekkene der nede. Nei, aldri. De har sin budbringer, forstå—men til den utvalgte menigheten, Abrahams etterkommere, som er ment å tro på Ordet uavhengig av omstendighetene. Abraham kalte de tingene som ikke var, som om de var. Gud sa det, og han trodde det. Nå, venn, jeg vet at Gud er forpliktet til å holde sitt Ord.

Now, I want you, wherever you are in the building, to sit reverent for a few moments, wherever you are. And believe, just believe with all your heart.
Now, if I could heal you, if I could heal this little girl that my heart goes out for, if I could heal that little thing lying there, I'd crawl from here to the North Pole, if I could, to do it. Anybody that's got any human feelings… But I could no more than do that than nothing.
Maybe some of you there won't live but a little bit, with a cancer. If I could heal you, I wouldn't be fit to stand on this platform if I could do it, and wouldn't do it. I couldn't. My heart goes for you. I'd do it if I could, but I can't. There's no other man can do it. That's right.
But you see, Jesus has already done it, see. And He's only trying to get you to believe that.

Nå, hvor enn du er i bygningen, vær ærbødig i noen øyeblikk. Bare tro, tro med hele ditt hjerte.
Hvis jeg kunne helbrede deg, hvis jeg kunne helbrede denne lille jenta som mitt hjerte smerter for, hvis jeg kunne helbrede denne lille kroppen som ligger der borte, ville jeg krype fra her til Nordpolen for å gjøre det. Enhver med menneskelige følelser ville gjort det samme. Men jeg kan ikke gjøre mer enn det som er umulig.
Kanskje noen av dere der ute ikke har lenge igjen å leve på grunn av kreft. Hvis jeg kunne helbrede deg, ville jeg ikke være verdig til å stå her på denne plattformen hvis jeg kunne, og ikke gjorde det. Jeg kunne ikke. Mitt hjerte brenner for dere. Jeg ville gjort det hvis jeg kunne, men jeg kan ikke. Ingen andre mennesker kan heller. Det er sant.
Men se, Jesus har allerede gjort det. Han prøver bare å få deg til å tro på det.

But I feel sorry for the people. There's been so many things that just blinded them this way and that way. The poor people are like sheep without a shepherd, hardly. They don't know what to do. One says this, and one says that.
Don't think what man has said: "Days of miracles is past. There's no such thing as baptism of the Holy Ghost." No, remember, Peter said on the day of Pentecost, "The promise is unto you and your children, and them that's far off; even as many as the Lord our God shall call," see.
Jesus promised these things would happen in the last days, that God would return in the form of human flesh (like you and I here tonight), and would work that same thing just before the world would be destroyed. And the world would be like a Sodom, see. Now, we got the Sodom condition. Right. Every position, every person, everything's sitting just exactly right.
Now, can't our faith come to that? Can't we call Him on the scene? Call Him on the scene. Your faith is the only thing that can do it. Now you believe with all of your heart, each one of you, now.

Men jeg føler medlidenhet for folk. Det har vært så mange ting som har forvirret dem på ulike måter. De stakkars menneskene er som sauer uten hyrde. De vet knapt hva de skal gjøre. Den ene sier det ene, og den andre sier det andre.
Ikke tro på hva mennesker har sagt: "Miraklenes tid er forbi. Det finnes ikke noe slikt som dåpen i Den Hellige Ånd." Nei, husk hva Peter sa på pinsedagen: "Løftet gjelder for dere og deres barn, og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller."
Jesus lovet at disse tingene ville skje i de siste dager, at Gud ville komme tilbake i menneskelig skikkelse (slik som du og jeg her i kveld) og gjøre de samme tingene rett før verden blir ødelagt. Og verden ville være som Sodoma, ser du. Nå har vi den Sodoma-tilstanden. Helt riktig. Hver posisjon, hver person, alt er nøyaktig slik det skal være.
Nå, kan ikke troen vår komme til dette? Kan vi ikke kalle Ham på scenen? Kalle Ham på scenen. Troen din er det eneste som kan gjøre det. Nå, tro av hele ditt hjerte, hver og en av dere, nå.

And I want to ask you something. Without any prayer cards, without anybody up here, if that great Holy Spirit will come down here, and by the anointing of you and the anointing on me, and will identify that Jesus Christ is working in among us like this, what more could He do? There's not another promise in the Bible above that. That's a supreme promise. How many know that? Sure, it is. It's the last thing to the church age.
The Jews in time of the tribulation period and on … there, they have a visit back there. But not to the Gentile church. This is the last thing promised to the Gentiles. It's true. See, it was the Gentiles down there in Sodom that was going to be burned. And that … here's the … bride (which was the royal seed of Abraham being the bride), called out from amongst the Gentile---that's their ending sign. All of it.

Jeg vil stille dere et spørsmål. Uten å ha noen bønnekort eller noen her oppe, hvis Den Hellige Ånd kommer ned her, og ved salvelsen over dere og salvelsen over meg, identifiserer at Jesus Kristus virker blant oss slik, hva mer kunne Han gjøre? Det finnes ikke et annet løfte i Bibelen som overgår dette. Dette er et ypperste løfte. Hvor mange vet det? Selvfølgelig, det er det siste i menighetens tidsalder.
Jødene i tiden med trengsel og videre ... de har et besøk der. Men ikke til den hedenske menigheten. Dette er det siste som er lovet til hedningene. Det er sant. Se, det var hedningene der nede i Sodoma som skulle bli brent. Og her er bruden (som var Abrahams kongelige ætt, og som er bruden), kalt ut fra blant hedningene—det er deres sluttsignal. Alt sammen.

Mark it in your book. I'm an old man. But just mark it in your book, and see if it comes to pass or not, see.
You're at the end now. When, I don't know. I'm looking for Him today. If He isn't here today, I'll be looking for Him tomorrow. If He isn't there tomorrow, I'll be looking the next day. If He isn't here this year, I'll be looking next year for Him. I know He's coming. I don't the minute or the hour. But I know everything is fulfilled, ready for the rapture. The church is called out. It'll be a secret going---just vanish, and that'll be all.
The world will go right on, just the same: people preaching, and people thinking they're getting saved, just exactly like they did in the days of Noah, and so forth. Noah entered into the ark and people went right on, the world turning just the same---think of it---and eternally lost, thinking they're saved.

Noter det i boken din. Jeg er en gammel mann. Men noter det, og se om det skjer eller ikke, forstår du.
Vi er ved slutten nå. Når, vet jeg ikke. Jeg ser etter Ham i dag. Hvis Han ikke kommer i dag, vil jeg se etter Ham i morgen. Hvis Han ikke kommer i morgen, vil jeg se etter Ham dagen etter. Hvis Han ikke kommer i år, vil jeg se etter Ham neste år. Jeg vet at Han kommer. Jeg kjenner ikke minuttet eller timen, men jeg vet at alt er oppfylt og klart for bortrykkelsen. Menigheten er kalt ut. Det vil foregå i hemmelighet—bare forsvinne, og det vil være alt.
Verden vil fortsette som før: folk vil forkynne, og folk vil tro at de blir frelst, akkurat som i Noas dager. Noa gikk inn i arken, og folk fortsatte som før—tenk på det—og ble evig fortapt, mens de trodde de var frelst.

Some of these days, I'm going to bring a big tent to this country and pitch it up here, so we can have afternoon services and instructions, so you can understand these things better---get all our brethren together so we can have services.
Now, if Jesus Christ fulfills His promise, then we are obligated to believe Him. I want you all, each one of you, just to have just simple childlike faith to believe Him.
Now, if you'll just kindly start with your heads bowed, and start praying and saying, "Lord Jesus, now I know that this man doesn't know me. And I'm needy. And we're told that You're a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. If You'll just let him… If I can touch You, just speak through him, Lord, that I know his … know it's You. I know he doesn't know me."
And that's out there in the audience, just a mixed-up audience with belief, unbelief, make-belief, sinners, saints, all together.

En dag skal jeg ta med meg et stort telt til dette landet og sette det opp her, slik at vi kan ha ettermiddagsmøter og undervisning. På den måten kan dere bedre forstå disse tingene—og samle alle våre brødre til møtene.
Nå, hvis Jesus Kristus oppfyller Sine løfter, er vi forpliktet til å tro på Ham. Jeg vil at hver og en av dere skal ha en enkel, barnlig tro på Ham.
Nå, hvis dere vennligst kan starte med bøyede hoder og begynne å be: "Herre Jesus, nå vet jeg at denne mannen ikke kjenner meg. Og jeg er i nød. Og vi har fått høre at Du er en yppersteprest som kan røres ved våre svakheter. Hvis Du lar meg ... Hvis jeg kan røre ved Deg, tal gjennom ham, Herre, slik at jeg vet at det er Deg. Jeg vet at han ikke kjenner meg."
Og det er der ute i publikum, en blandet forsamling med tro, vantro, liksom-tro, syndere og hellige sammen.

Now you must believe.
Now, if He will do this from this audience here… I want each one of you in here to say, "Brother Branham, I know that that has to be Him," just looking upon the congregation as He did then.
I want you… If you really will believe, I want you to raise your hand and say, "Lord, I'll accept it with all my heart, that I believe it's Christ Jesus, according to His promise." All over the building, God bless you. That's fine. Oh, it's just too bad we haven't got a month to be around here. See, just let… I'm new to you. See, it's hard. You just keep believing.
Now, it's a light. Now, God is light. We know that---pillar of fire. And now, you just pray, and touch it, and may the Lord Jesus answer.
Now, I take every spirit in here under my control in the name of Jesus Christ for His glory. Now, be real reverent, pray, be real reverent.

Nå må dere tro.
Hvis Han gjør dette fra denne forsamlingen her... Jeg vil at hver og en av dere her inne skal si: "Bror Branham, jeg vet at dette må være Ham," ved å bare se på menigheten slik Han gjorde da. Jeg vil at dere... hvis dere virkelig vil tro, skal dere løfte hånden og si: "Herre, jeg tar imot det med hele mitt hjerte. Jeg tror det er Kristus Jesus, i henhold til Hans løfte." Over hele bygningen, Gud velsigne dere. Det er bra. Åh, det er synd vi ikke har en måned til å være her. Ser dere, jeg er ny for dere. Det er vanskelig. Fortsett bare å tro.
Nå, det er et lys. Gud er lys. Vi vet det—ildsøylen. Og nå, be, rør ved det, og må Herren Jesus svare.
Nå tar jeg hver ånd her inne under min kontroll i Jesu Kristi navn for Hans ære. Vær nå veldig respektfulle, be, vær veldig respektfulle.

Now, here it is. There's a lady right here in front of me. She's got her head down, and she's praying for her own affliction. If you want to raise your head now… She's right here in front of me. Do you believe with all your heart? Do you believe that God can heal that diabetes and make you well? Now, that's what you have, diabetes.
I do not know you. You're a total stranger to me. But do you believe me to be His servant? If we're strangers to one another, raise your hand like this, so the people can see. Here's the lady. And now she's suffering with a diabetic condition. And do you believe that God can tell me who you are? Would it make you believe? You're Mrs. Martin. If that's right, raise your hand, see. You just have faith. Don't doubt; have faith.
Now, what did she touch? I want to ask the audience. What did she touch? There's a woman with her right hand up, and mine, too, before God, see. She touched something, just a simple little woman. If … actually, to tell you the truth… Now, you see if this is a… It surprised her. She didn't know she had that much faith. Faith is not something you manufacture; it's something you have. She was surprised. Even right now, the woman feels different than what she did a few minutes ago. She knows something has happened to her.

Her er det. En dame rett foran meg, med hodet bøyd ned, ber for sin egen lidelse. Hvis du vil løfte hodet nå… Hun er rett her foran meg. Tror du av hele ditt hjerte? Tror du at Gud kan helbrede din diabetes og gjøre deg frisk? Nå, det er det du har, diabetes.
Jeg kjenner deg ikke. Du er en total fremmed for meg. Men tror du at jeg er Hans tjener? Hvis vi er fremmede for hverandre, løft hånden slik at folk kan se. Her er damen. Hun lider av diabetes. Tror du at Gud kan fortelle meg hvem du er? Ville det få deg til å tro? Du er Fru Martin. Hvis det er riktig, løft hånden, se. Ha tro, tvil ikke; ha tro.
Nå, hva rørte hun ved? Jeg vil spørre publikum. Hva rørte hun ved? Det er en kvinne med hånden sin opp, og min også, foran Gud, se. Hun rørte ved noe, bare en enkel liten kvinne. Hvis… faktisk, for å være ærlig… Nå ser dere om dette er... Det overrasket henne. Hun visste ikke at hun hadde så mye tro. Tro er ikke noe man produserer; det er noe man har. Hun ble overrasket. Selv akkurat nå, føler kvinnen seg annerledes enn hun gjorde for noen minutter siden. Hun vet at noe har skjedd med henne.

Here, don't you see that light? I… See it right here over this woman, right here, right back here? She's suffering with a… She's got her head down. She's praying. But she's suffering with trouble with her back. If she'll believe with all of her heart, she can be healed of that back trouble. Sure she's going to miss it, as certain as anything, see. Her prayer's still moving on. Lord help me. Mrs. deVille, it's you.
That's grace. The woman was praying, wasn't even thinking, didn't even hear me say nothing. Now, you ask her if she knows me. That's who she is, and that's what her trouble. What did she touch? That's the vindication of Jesus Christ. The Word discerns the thoughts that's in the heart.

Ser du ikke lyset her? Jeg... Ser det rett over denne kvinnen, her bak? Hun lider av... Hun har hodet bøyd. Hun ber. Men hun har problemer med ryggen. Hvis hun kan tro med hele sitt hjerte, kan hun bli helbredet for ryggproblemene. Selvfølgelig kommer hun til å gå glipp av det, like sikkert som noe annet, skjønner du. Hennes bønn fortsetter. Herre, hjelp meg. Fru deVille, det er deg.
Det er nåde. Kvinnen ba, tenkte ikke engang, hørte meg ikke si noe. Nå kan du spørre henne om hun kjenner meg. Det er hvem hun er, og det er hennes problem. Hva rørte hun ved? Det er bekreftelsen på Jesus Kristus. Ordet skjelner tankene i hjertet.

Do you believe? Just have faith. Pray, anywhere. Just believe. That's all you have to do. Just believe. Just believe that I've told you the truth. Now, I'm not He. I'm just His servant, just His servant.
If you just have faith enough… I can't call him. I know what his trouble, but… Just wait awhile; maybe it'll change. Certainly not impossible. But you've got to move out of that bracket. He can't believe for himself. You've got to believe for him.
A lady suffering with kidney trouble. She isn't from here; she's from Mississippi. If she'll believe with all of her heart, God will heal the kidney trouble. Mrs. Palmer, if you'll believe with all your heart, you can be healed of it. It's left you… Turned right over; it's gone from her. Have faith in God; don't doubt.

Tror du? Bare ha tro. Be hvor som helst. Bare tro. Det er alt du trenger å gjøre. Bare tro at jeg har fortalt deg sannheten. Nå, jeg er ikke Ham. Jeg er bare Hans tjener, bare Hans tjener.
Hvis du har nok tro… Jeg kan ikke kalle ham. Jeg vet hva hans problem er, men… Bare vent litt; kanskje det vil endre seg. Absolutt ikke umulig. Men du må komme ut av den omstendigheten. Han kan ikke tro for seg selv. Du må tro for ham.
En dame som lider av nyreproblemer. Hun er ikke herfra; hun er fra Mississippi. Hvis hun tror av hele sitt hjerte, vil Gud helbrede nyreproblemet. Fru Palmer, hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du bli helbredet. Det har forlatt deg… Det har snudd helt; det er borte fra henne. Ha tro på Gud; ikke tvil.

There's a lady sitting right next to her. She's suffering with arthritis. Do you believe me to be God's prophet, lady? You do? Do you believe if God would tell me who you are, would that help you to believe? Your name is Mrs. Meadow. You believe with all your heart, now. You can be healed too.
That's caught fire to a lady next to her. She's sitting there, also. There it's going, right down the line. A lady sitting there, she's suffering with---next to her---is suffering with diabetes, with sugar diabetes. They want her to go to the hospital, but she refuses to do it. She's got a son she's praying for, also. That son isn't here. But do you believe God can tell me what's wrong with that son? He's got heart trouble. You believe, and He'll heal you. Do you believe God can tell me who you are? Mrs. Dufflee, D-u-f-f-l-e-e, kind of. That's right. If that's right, raise up your hand. Oh, your hand's up. All right. Now, you believe and you can be made well, too.

Der er en kvinne som sitter rett ved siden av henne. Hun lider av leddgikt. Tror du at jeg er Guds profet, kvinne? Gjør du det? Tror du at dersom Gud ville fortalt meg hvem du er, ville det hjelpe deg til å tro? Ditt navn er Fru Meadow. Tro med hele ditt hjerte nå, så kan du bli helbredet også.
Dette har fanget en kvinnes oppmerksomhet ved siden av henne. Hun sitter der også. Nå går det videre langs rekken. En kvinne som sitter der, lider av diabetes, sukkerdiabetes. De ønsker at hun skal dra til sykehuset, men hun nekter. Hun har også en sønn hun ber for. Den sønnen er ikke her. Men tror du at Gud kan fortelle meg hva som er galt med ham? Han har hjerteproblemer. Tro, så skal Han helbrede deg. Tror du at Gud kan fortelle meg hvem du er? Fru Dufflee, D-u-f-f-l-e-e, omtrent. Det stemmer. Hvis det stemmer, løft hånden. Å ja, hånden din er oppe. Greit. Nå, tro, så kan du også bli frisk.

Do you believe that that's the same thing that…? Do you believe that Jesus Christ's presence is here now? How many accept that? Oh, what a security! What a security!
See, what did you do? You awakened Him. You brought Him on the scene. Here He is on the scene. Now, it don't make any difference what the boats are saying. Remember, He can say, "Peace, be still." Do you believe that with all of your heart? If you do, stand up on your feet and accept it. Stand up and say, "I believe it with all my heart." Raise right up to your feet. "I now believe." That's right. No matter what your trouble, stand up. Give Him praise.
Heavenly Father, we bring to You this audience. They're conscious that You're here, Lord. May every devil of unbelief, may it leave its hold, and may Jesus Christ heal all of them. Satan, come out of this audience. In the name of Jesus Christ, you are resented.

Tror du at dette er det samme som... Tror du at Jesu Kristi nærvær er her nå? Hvor mange aksepterer det? Å, hvilken trygghet! Hvilken trygghet!
Se, hva gjorde du? Du vekket Ham. Du brakte Ham på scenen. Her er Han på scenen. Nå spiller det ingen rolle hva båtene sier. Husk, Han kan si: "Fred, vær stille." Tror du det med hele ditt hjerte? Hvis du gjør det, reis deg opp og aksepter det. Reis deg og si: "Jeg tror det med hele mitt hjerte." Stå rett opp. "Jeg tror nå." Det stemmer. Uansett hva ditt problem er, reis deg. Gi Ham ære.
Himmelske Far, vi bringer denne forsamlingen til Deg. De er bevisste på at Du er her, Herre. Må enhver djevel av vantro forlate sitt grep, og må Jesus Kristus helbrede dem alle. Satan, kom ut av denne forsamlingen. I Jesu Kristi navn, vi avviser deg.