Et Vitnesbyrd På Havet

Norsk tittel: Et Vitnesbyrd På Havet
Original tittel: A Testimony On The Sea
Dato: 1964-03-07
Sted: Dallas, Texas, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Before we bow our heads for prayer, I would like to read some of God's Word. I always like to read his Word because my words will fail. They're a man. But his Word cannot fail. And you who keep track of the text, and so forth, let's read from Matthew, the 14th chapter tonight, beginning with the 22nd verse.
And straightway Jesus constrained his disciples to get into a ship, and to go before him unto the other side, while he sent the multitudes away.
And when he had sent the multitudes away, he went up into a mountain apart to pray: and when evening was come, he was there alone.
But the ship was now in the midst of the sea, tossed with waves: for the wind was contrary.
And in the fourth watch of the night Jesus went unto them, walking on the sea.
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out for fear.
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of a good cheer; it is I; be not afraid.

Norsk:

Før vi bøyer våre hoder for bønn, vil jeg lese noe fra Guds Ord. Jeg liker alltid å lese Hans Ord fordi mine ord vil svikte. De er menneskelige. Men Hans Ord kan ikke svikte. Og dere som følger med på teksten og lignende, la oss lese fra Matteus, det 14. kapittel i kveld, fra vers 22.
«Straks nødte Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden mens Han selv sendte folkemengden av sted.
Da Han hadde sendt folkemengden bort, gikk Han opp i fjellet for å be for seg selv. Da kvelden kom, var Han der alene.
Men båten var allerede langt fra land, og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.
I den fjerde nattevakt kom Jesus gående til dem på sjøen.
Da disiplene så Ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.
Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er Jeg. Frykt ikke.'»

Let us bow our heads now for prayer. While our heads and hearts are bowed before God, is there a need in the building tonight that you'd like to make known to God by lifting up your hands, and be remembered in the prayer? The Lord look upon them, be merciful to us.

La oss bøye våre hoder nå for bønn. Mens våre hoder og hjerter er bøyd for Gud, er det noen i bygningen i kveld som har et behov de ønsker å gjøre kjent for Gud ved å løfte hendene, og bli husket i bønnen? Må Herren se på dem og være nådig mot oss.

Our heavenly Father, we are coming now into thy presence by the way, in the name, of the Lord Jesus, knowing with the blessed assurance that He promised us, if we would ask anything in his name that You'd grant it to us. We are very grateful for this. Words cannot express the way we feel about it, with assurance that we have that You're listening to us just now. You've seen those hands, Lord. You know what they had need of.
You're the omniscient, omnipotent, infinite God, and we know that Thou knowest the hearts of the people. You knew our thoughts even before we were ever created. You knew every thought that we'd ever have, for you are infinite. And we pray, Lord, at this hour, as our desire is reaching for you, look down from the heavens, Lord, and take our requests to thy own heart, Lord, and answer us according to thy riches in glory.
Give to us the desires of our heart, trusting that it's your divine will. And we know that it's your good pleasure to do your will. Give us a great outpouring of thy presence tonight again, Lord. Heal the sick, save the lost, raise up those who are dead in sin and trespasses, and bring them to new life tonight. May we see Jesus. We ask it in his name. Amen. You be seated.

Vår himmelske Far, vi kommer nå inn i Din nærhet i Herrens Jesu navn, med visshet om at Han har lovet oss at om vi ber om noe i Hans navn, vil Du gi oss det. Vi er svært takknemlige for dette. Ord kan ikke uttrykke hvordan vi føler om det, med visshet om at Du lytter til oss akkurat nå. Du har sett de hendene, Herre. Du vet hva de trenger.
Du er den allvitende, allmektige, uendelige Gud, og vi vet at Du kjenner folkets hjerter. Du kjente våre tanker selv før vi ble skapt. Du visste hver tanke vi noensinne skulle ha, for Du er uendelig. Vi ber, Herre, i denne stund, ettersom vårt ønske når ut til Deg, se ned fra himmelen, Herre, og ta våre bønner til Ditt eget hjerte, Herre, og svar oss etter Din herlighetens rikdom.
Gi oss hjertets ønske, i tillit til at det er Din guddommelige vilje. Og vi vet at det er Din glede å gjøre Din vilje. Gi oss en stor utgytelse av Din nærhet i kveld igjen, Herre. Helbred de syke, frels de fortapte, reis opp dem som er døde i synd og overtredelser, og gi dem nytt liv i kveld. Må vi se Jesus. Vi ber om dette i Hans navn. Amen. Du kan sette deg.

I'm sorry that we're not able to accommodate the people for seating capacity. Since the first night, they say they've had to turn away great multitudes of the people. So we are sorry for that. And Brother Grant just didn't quite get another room built either, to the … I believe it's to the left that he's going to move this partition. Precious, gracious brother, today, asked me if I'd make this a annual thing, to return back to Dallas to his church. Such a great invitation as that in this hour, when doors closing so fast. And then the man wanting me to come back and make it an annual thing, affair. I appreciate that.
I had a time of fellowship with them this morning, with Brother Gordon Lindsay and many of them. Brother Pearry Green, sponsor of the oncoming meeting down at Beaumont, sitting behind me here tonight; many our friends, Brother Don and his wife---we're so happy to have them here. The Lord bless them.

Vi beklager at vi ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gi alle sitteplasser. Siden første kveld har vi måttet avvise store mengder mennesker. Vi beklager dette. Bror Grant rakk heller ikke å bygge et nytt rom, hvor han etter planen skulle flytte denne skilleveggen.
I dag spurte den dyrebare, nådige broren om jeg kunne gjøre dette til en årlig begivenhet og komme tilbake til Dallas til hans menighet. En så stor invitasjon i denne tiden, når dører lukkes så raskt, setter jeg stor pris på.
Jeg hadde en stund med fellesskap med dem i morges, sammen med Bror Gordon Lindsay og mange andre. Bror Pearry Green, som er sponsor for det kommende møtet i Beaumont, sitter bak meg her i kveld, og mange av våre venner, Bror Don og hans kone, er også til stede. Vi er så glade for å ha dem her. Herren velsigne dem.

Now tonight, just … I been trying to make my messages just as simple as they could be, so that even a child could understand them. Tomorrow afternoon is an evangelistic service, and I wish that you could all come out. Now if you have services at your own church, why, you stay where you're … where you're stationed at. We don't want no one to leave their own church.
And then if you're sick and want to come to be prayed for, and your church is having service tomorrow afternoon, speak to your pastor about it so he won't think bad. Let him know that we're here in cooperation to help the entire body of Jesus Christ that's sojourning here in Dallas, and around about.
So tomorrow afternoon, I think at two-thirty, I'm to speak an evangelistic message. And then we're going to pray for all the sick people, pick up all the prayer cards, and things that's been left over through the week, and pray for them all tomorrow.

I kveld har jeg forsøkt å gjøre budskapene mine så enkle som mulig, slik at selv et barn kan forstå dem. I morgen ettermiddag er det et evangelistisk møte, og jeg håper at dere alle kan komme. Hvis dere har møter i deres egen menighet, så bli der dere er stasjonert. Vi vil ikke at noen skal forlate sin egen menighet.
Hvis du er syk og ønsker forbønn, og din menighet har møte i morgen ettermiddag, snakk med pastoren din om det, slik at han ikke blir bekymret. La ham vite at vi er her for å samarbeide og hjelpe hele Jesu Kristi kropp som oppholder seg her i Dallas og områdene rundt.
I morgen ettermiddag, tror jeg klokken halv tre, skal jeg holde et evangelistisk budskap. Deretter skal vi be for alle syke, samle inn alle bønnekortene og så videre som har blitt igjen gjennom uken, og be for dem alle i morgen.

Now my subject tonight's more like a little drama, just for a few moments. I'm going to try to get in as much tonight as I can on praying for the sick. My text is "Be not afraid. It's I, Jesus, speaking." My subject is "A Testimony on the Sea."

Mitt emne i kveld er mer som et lite drama, bare for noen øyeblikk. Jeg skal prøve å få med så mye som mulig i kveld om bønn for de syke. Min tekst er "Vær ikke redd. Det er Jeg, Jesus, som taler." Mitt emne er "Et Vitnesbyrd på Havet."

It must have been about late in the afternoon. The sun must have been going down when this taken place. And now, must have been a hot day, about like it is in here (the air conditioner's out, and they're working on it). That's the reason I changed my subject from out there awhile ago to speak on, so I could hurry with it, so you wouldn't have to sit in the heat like this.

Det må ha vært sent på ettermiddagen. Solen må ha vært på vei ned da dette fant sted. Det må ha vært en varm dag, omtrent som det er her inne (klimaanlegget er ødelagt, og de jobber med det). Det er grunnen til at jeg endret emnet fra tidligere i dag, slik at jeg kunne skynde meg og dere ikke måtte sitte i varmen for lenge.

This big fisherman, after seeing what he had through the day, been watching Jesus in his great ministry… I would've loved to have lived in that day, to followed him. But you know, I'm glad I still have the privilege of doing the same thing, watching him do things.
And it's greater to watch Him today than it was then. I have more faith in Him now, and can have more faith now, than I could've then, because we've had two thousand years to prove that the gospel's right. And after two thousand years He's still alive, doing just as He did then.
So we have a greater assurance, and a more foundation for faith now, than they had then. Because He was just a man going around with a claim that He was sent from God and was the Son of God, and that God was vindicating his promised word of that day by Him.
And they had somewhat the reason to doubt it, the theologians they were. And you notice, it was a pathetic thing. It was really pathetic, because them theologians would have believed that if God hadn't blinded their eyes. The Bible said so.

Denne store fiskeren, etter å ha sett hva han hadde gjennom dagen, hadde observert Jesus i Hans store tjeneste... Jeg skulle gjerne ha levd på den tiden og fulgt Ham. Men vet du, jeg er glad for at jeg fortsatt har privilegiet til å gjøre det samme, følge Ham og se Ham handle.
Det er faktisk større å se Ham i dag enn det var da. Jeg har mer tro på Ham nå, og jeg kan ha mer tro nå enn jeg kunne ha hatt den gangen, fordi vi har hatt to tusen år på å bevise at Evangeliet er sant. Etter to tusen år er Han fortsatt i live, og gjør det samme som Han gjorde den gang.
Så vi har en større visshet og et stødigere fundament for tro nå enn de hadde da. For Han var bare en mann som gikk rundt og hevdet at Han var sendt fra Gud og var Guds Sønn, og at Gud bekreftet sitt lovede Ord for den tiden gjennom Ham.
De hadde noe grunn til å tvile, teologene som de var. Og du legger merke til, det var en patetisk sak. Det var virkelig patetisk, fordi de teologene ville ha trodd hvis Gud ikke hadde blendet deres øyne. Bibelen sier det.

And did you know He promised that He would blind their eyes again today? That they wouldn't see it? "They'd be heady, high-minded, lovers of pleasure more than lovers of God, truce breakers, false accusers, incontinent, despisers of those that are good, having a form of godliness, but would deny the power thereof." Just exactly a promise right back again.
And you can't hardly but just feel sorry for people, their eyes being blinded to this day, with the scriptures that God has promised that would come to pass right in this day, in this hour. And we're looking right at it, and watching it. And then people look, and shake their head and walk away, say, "I don't see it." It's a pathetic thing. But yet the scriptures have got to be fulfilled. It must be that way.

Visste du at Han lovte å blinde deres øyne igjen i dag? At de ikke skulle se det? "De skulle være hovmodige, egenkjære, elsker fornøyelser mer enn Gud, være uten avholdenhet, hatere av det gode, ha en skinnhellig form for gudstro, men fornekte kraften i den." Dette er akkurat en oppfyllelse av løftet.
Man kan knapt annet enn å føle medlidenhet for dem som er blinde for dagens skrift, som Gud har lovet skulle komme til å skje akkurat nå. Vi ser det rett foran oss og observerer det. Folk ser, rister på hodet og går bort, og sier: "Jeg ser det ikke." Det er en tragisk situasjon. Men Skriften må oppfylles. Det må være slik.

So these disciples had been chosen of God. Did you notice, Jesus told them before the foundation of the world he chose them. And they were a ordained seed of God. That's why, when the troubles come up, and the people looked like they had Jesus in the corner on a question, there was no question to them. They couldn't understand it but they were determined to know nothing else but Him. "Thou only has the word of life." And they were determined to stay with it, because they were ordained to that office.And so is it today, that men and women who are ordained to eternal life will come to eternal life. "All the Father has given Me will come to Me." That's His Word, and that cannot fail. It's God's Word.

Disiplene var utvalgt av Gud. Legg merke til at Jesus fortalte dem at Han hadde valgt dem før verdens grunnvoll ble lagt. De var en utvalgt sæd av Gud. Derfor, når problemene oppstod og folkene trodde de hadde fanget Jesus i et hjørne med spørsmål, var det ingen tvil for dem. De kunne ikke forstå alt, men de var fast bestemt på å vite ingenting annet enn Ham. "Bare Du har det evige livs Ord." De var fast bestemt på å holde seg til det, fordi de var ordinert til dette vervet. Slik er det også i dag: Menn og kvinner som er utvalgt til evig liv vil komme til evig liv. "Alle som Faderen har gitt Meg, vil komme til Meg." Dette er Hans Ord, og det kan ikke svikte. Det er Guds Ord.

And we see these disciples now, that had a great meeting that day out in a great field, along the side of a mountain. And Jesus had told them, "Now, you go ahead across the sea, ahead of Me." And He was going up into a mountain alone for prayer. And these disciples, after meeting friends… I can just imagine how they felt, because to meet friends and then have to part with friends … just about time you get acquainted, then you have to say goodbye.
And that's always been kind of a heartache to me across the nation, around the world---has been meeting friends and then leaving them; knowing that there's many that you won't see no more, until you meet them at the judgment---kind of a sad affair.

Vi ser nå disse disiplene som hadde et stort møte den dagen ute i et stort felt, langs siden av et fjell. Jesus hadde fortalt dem: "Dere kan dra over sjøen foran Meg." Han skulle opp i fjellet alene for å be. Etter møtet med vennene... Jeg kan bare tenke meg hvordan de følte det, for å møte venner og så måtte ta farvel... Akkurat når du har blitt kjent, må du si farvel.
Dette har alltid vært en slags hjertesorg for meg over hele nasjonen, rundt om i verden—å møte venner og så måtte forlate dem; vite at det er mange du ikke vil se igjen før du møter dem ved dommen—en slags trist affære.

And I can imagine the boat, with the bow of it pushed in to the bank. And must have been Simon Peter, with the great brawny arms and shoulders, that pushed the boat around and headed it out into the sea. And they was all waving goodbye to those on the bank. And they're screaming, "Come back again, and bring the Master over to see us, and come have another revival. We've been so blessed today," and new friends waving.
And he climbed over the rest of the disciples and sat down, probably by the side of his brother Andrew, and picked up the oars. The ships then were propelled by either the wind, or by oars that they pulled. And then maybe they'd be sitting two in a boat, two on a side, and they would … or two in one seat rather---maybe six or eight oar locks. They would pull and time. That way they could hold the boat in its keel, when the storms was on. Then the winds blowing normally, they could hoist up a sail, and sail.

Jeg kan se for meg båten, med baugen dyttet inn mot bredden. Det må ha vært Simon Peter, med sine kraftige armer og skuldre, som dyttet båten rundt og styrte den ut på sjøen. Alle vinket farvel til de som sto på bredden. De ropte: "Kom tilbake og ta med Mesteren til oss, og kom ha en ny vekkelse. Vi har blitt så velsignet i dag," mens nye venner vinket.
Han klatret over de andre disiplene og satte seg ned, sannsynligvis ved siden av sin bror, Andreas, og tok tak i årene. Båtene den gang ble drevet enten av vinden eller ved at man rodde med årer. Kanskje satt de to og to i båten, to på hver side, eller to på én benk—kanskje seks eller åtte åregafler totalt. De rodde i takt for å holde båten stabil når det stormet. Når vinden blåste normalt, kunne de heise seilet og seile av gårde.

Must have been a hot afternoon, from the looks of the scripture just before this event.
And so it must have been a real quiet, sunny, hot afternoon. The sun was setting. And they … as they oared and then turned loose, and waved goodbye to the people, "Hope to see you again sometime," as they moved out into the sea and the sunset, the evening twilight. And then after awhile the darkness set in.
And they must have picked up a pretty good speed of oaring. And that's a hard job, when those great heavy oars dips into the sea. And most all of them were fishermen and great strong men, used to the sea.
And so, as they, expecting Jesus to get the boat and follow them on pretty soon, why, they got out there and they must have coasted, just a little bit---kind of get your ship started and then let up.

Det må ha vært en varm ettermiddag, basert på skriften rett før dette hendte.
Så det må ha vært en virkelig stille, solrik og het ettermiddag. Solen var i ferd med å gå ned. De årte og vinket farvel til folket, "Håper å se dere igjen," mens de drev ut på sjøen i solnedgangen, i kveldsskumringen. Etter en stund falt mørket på.
De må ha opparbeidet en ganske god hastighet med åring. Og det er en skikkelig krevende oppgave, når de store tunge årene dypper ned i sjøen. Nesten alle var fiskere, solide og sterke menn som var vant til sjøen.
De forventet at Jesus snart ville ta båten og følge etter dem. Så de kom seg ut på sjøen og må ha latt skipet gli et stykke, for å få fart på det før de bremset opp.

Maybe young John must have been the first one to speak up, 'cause he was the youngest of the group. And it must have been he that said, "I'm getting just a little bit tired. Let's coast for a little bit. Wait a minute, we don't have to hurry. He hasn't come along yet. So we might as well wait a little while, and kind of get a good breath of air."
And as he set there with his head down a little bit, he must have started a testimony meeting, and that's what I want to talk about. It must have been he that raised up first and said, "Brethren, no matter what the people say, and how much anyone wants to disbelieve, I'm certainly as sure now, after today, that we're not following a faker. We're following nothing less than God. For no man could do what He did today 'less it was God. You know, when He took those biscuits and broke them and fed that five thousand there, that's the most amazing thing to me. There could have been a question until today. [Now I'm just repeating his testimony, as it was.] But that settled it."

Kanskje det var unge Johannes som først tok ordet, siden han var den yngste i gruppen. Det må ha vært han som sa: "Jeg begynner å bli litt trøtt. La oss slappe av litt. Vent et øyeblikk, vi trenger ikke å skynde oss. Han har ikke kommet ennå. Så vi kan like gjerne vente litt og ta et god pust."
Mens han satt der med hodet litt ned, må han ha startet et vitnemøte, og det er det jeg vil snakke om. Det må ha vært han som reiste seg først og sa: "Brødre, uansett hva folk sier, og hvor mye noen vil tvile, er jeg nå, mer enn noen gang etter i dag, sikker på at vi ikke følger en bedrager. Vi følger ingenting mindre enn Gud. For ingen mann kunne gjøre det Han gjorde i dag uten at det var Gud. Du vet, da Han tok de brødene og brøt dem og mettet de fem tusen der, er det det mest forbløffende for meg. Det kunne ha vært et spørsmål frem til i dag. [Nå bare gjentar jeg hans vitnesbyrd, slik det var.] Men det avgjorde det."

Said, "I can remember years ago, I used to live down close to the Jordan. I can remember, as a little boy, how my pretty Jewish mother used to pick me up in the afternoon, and sit me up on her lap and rock me, out on the porch, when the poppies was blooming along the side of the banks of the Jordan. And she used to look across towards the desert, from whence our people was brought---through this desert. She used to tell me Bible stories. One of the great stories that I remember was the Shunammite woman, and when her little boy was dead. And the prophet raised up this little boy again from the dead. That used to be a thrilling story.

Jeg husker, år tilbake, da jeg bodde nær Jordan. Jeg kan huske hvordan min vakre jødiske mor pleide å ta meg opp på fanget om ettermiddagen og gynge meg på verandaen. Dette var når valmuene blomstret langs bredden av Jordan. Hun pleide å se over mot ørkenen, der vårt folk kom gjennom. Hun fortalte meg bibelhistorier. En av de store historiene jeg husker, er om sunamittkvinnen og hvordan profeten oppreiste hennes lille gutt fra de døde. Det var en spennende historie.

"But one of the most thrilling stories that Mother used to tell me, she'd say, 'Now John, you're just a little boy. But I want you to remember as you grow older, that great Jehovah brought our people up out of Egypt, and we come through that wilderness across the river there. And all for forty years they journeyed in that wilderness---no places to get clothes, and no place to eat. And God rained bread down out of heaven every night, and fed our people in that wilderness, 'cause they were in the line of duty following great Jehovah. And now, someday, Jehovah is going to be made flesh here on earth in the form of a man. He'll be called "the anointed One, the Messiah." '

En av de mest spennende historiene Mor pleide å fortelle meg, var: "Nå, John, du er bare en liten gutt. Men jeg vil at du skal huske når du blir eldre at store Jehova førte vårt folk ut av Egypt. Vi kom gjennom ørkenen og krysset elven der. I førti år vandret de i den ørkenen uten steder å få klær eller mat. Gud lot brød regne fra himmelen hver natt og forsynte vårt folk i ørkenen, for de fulgte store Jehova. En dag vil Jehova bli menneske her på jorden i form av en mann. Han vil bli kalt 'Den Salvede, Messias.'"

"And I remember," he'd say, "as a little boy… How that my little-boy-mind used to figure out---try to figure out---how did God feed all those two-and-a-half million people in that wilderness? How did he get all the bread? And I used to ask Mama, 'Mama, did He have … has Jehovah got great big bunch of ovens up there in the sky, and He'd bake all the bread and run down at night, and put it out upon the ground for the people? And Jehovah's big skies are full of ovens?'
"She'd say, 'No, son, you're too young to understand. See, Jehovah is a creator. He doesn't need ovens. He just speaks and his word is made manifest. When He speaks He's great Jehovah. And He just spoke it, and the angels distributed down upon the ground for the people.'

"Og jeg husker," pleide han å si, "som en liten gutt… Hvordan min lille guttehjerne prøvde å forstå hvordan Gud matet de to og en halv million menneskene i ørkenen. Hvordan skaffet Han alt brødet? Jeg pleide å spørre mamma, 'Mamma, har Jehova store ovner i himmelen hvor Han baker alt brødet og så legger det ut på bakken om natten? Er himmelen til Jehova full av ovner?'
Hun svarte, 'Nei, sønn, du er for ung til å forstå. Se, Jehova er en skaper. Han trenger ikke ovner. Han bare taler, og Hans Ord blir til virkelighet. Når Han taler, er Han store Jehova. Han uttalte bare Ord, og englene fordelte maten på bakken for folket.'"

"And today, when I seen Him stand there, did you notice that look on his face? There was no doubt in his mind. I climbed over behind the rock, and watched Him as he took that bread and broke it, and handed over to the … his ministers (us) to distribute it to the people. And then when He reached back to break again, that loaf was whole again. And He done that hundreds of times, until every one was filled, and there were basketsful taken up.
"I knew that could've been no less than Jehovah, because He acted like Jehovah did. Only Jehovah can create. And I know that that man's not a faker. There's only one creator, and that's Jehovah. And now, of all the things that I've seen, that satisfied me. I want you to know now that my heart is completely surrendered. And I believe completely that He's not merely a prophet---He is a prophet, but He's more than a prophet---He's nothing less than Jehovah God dwelling among us. Because He created bread, and He had the habits of Jehovah. No wonder He could say 'If I do not the works of my Father, then believe Me not. But if I do the works of my Father and you can't believe Me, believe the works, for they testify of Me, and tell who I am.' Look like people could have seen that easy."
And John was satisfied that He was the Messiah, the one that Isaiah said, "Unto us a Son is born, and his name shall be called Counsellor, Prince of Peace, mighty God, everlasting Father." And John was satisfied because what he'd seen.
The young fellow giving his testimony …

"Og i dag, da jeg så Ham stå der, la dere merke til uttrykket i ansiktet Hans? Det var ingen tvil i Hans sinn. Jeg klatret bak steinen og så på Ham mens Han tok brødet, brøt det og ga det til sine tjenere (oss) for å dele ut til folket. Og når Han rakte tilbake for å bryte igjen, var brødet helt igjen. Han gjorde det hundrevis av ganger, til alle var tilfreds, og det var kurver fulle til overs.
"Jeg visste at det ikke kunne være noe annet enn Jehova, for Han oppførte seg som Jehova. Bare Jehova kan skape. Og jeg vet at den mannen ikke er en bedrager. Det er bare én skaper, og det er Jehova. Og nå, av alle ting jeg har sett, er jeg overbevist. Jeg vil at dere skal vite at mitt hjerte er fullstendig overgitt. Og jeg tror helt og fullt at Han ikke bare er en profet—Han er en profet, men Han er mer enn en profet—Han er ingen ringere enn Jehova Gud som bor blant oss. For Han skapte brød, og Han hadde vanene til Jehova. Ikke rart Han kunne si: 'Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, så tro Meg ikke. Men hvis Jeg gjør Min Fars gjerninger og dere ikke kan tro Meg, så tro gjerningene, for de vitner om Meg og forteller hvem Jeg er.' Det virker som om folk kunne ha sett det lett."
Og Johannes var overbevist om at Han var Messias, den som Jesaja sa: "For oss er en Sønn født, og Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far." Og Johannes var tilfreds på grunn av det han hadde sett.
Den unge mannen ga sitt vitnesbyrd ...

About that time, Simon Peter said, "Well, now, just a minute. If we're going to have a testimony meeting, I'd like to have something to say. You know, I was very skeptic of the whole thing when Andrew---my brother which attended John, the prophet's, revival---which testified that the Messiah was coming and he would introduce Him. And I was a little skeptic of what Andrew would tell me, because I've heard all kinds of Messiah stories, and everything else.
"But all you brethren remember my old dad. His name was Jonas, and you remember him, of how that he was a very staunch believer, how that… I can remember Mother and Dad, and all of us, as we fished for a living. And we'd catch no fish. We needed bread. And how that we'd get down on the floor and pray to God, 'Give us a catch today, God, that we might be able to sell our fish, and pay off our debt---have food to eat.'
"And how we'd go out on the sea in the storm, and dare to face those storms.

Omtrent på den tiden sa Simon Peter: «Vent litt. Hvis vi skal ha et vitnesbyrdmøte, vil jeg også si noe. Jeg var svært skeptisk til det hele da Andreas, min bror som deltok på Johannes, profetens, vekkelse, vitnet om at Messias kom og at han ville introdusere Ham. Jeg var litt skeptisk til hva Andreas fortalte meg, fordi jeg hadde hørt alle slags historier om Messias og mye annet.
«Men alle dere brødre husker min gamle far, Jonas. Dere husker hvor sterkt han trodde, hvordan... Jeg husker Mor og Far, og alle oss, som fisket for å leve. Når vi ikke fanget fisk og trengte brød, ba vi til Gud på gulvet, 'Gi oss fangst i dag, Gud, så vi kan selge fisken, betale gjelden vår og ha mat å spise.'
«Og hvordan vi gikk ut på havet under stormen og våget å møte disse stormene.»

And Dad … I can see his gray hair hanging down his back. One day as he sat upon the brail of the boat and talked to me, saying, 'Simon, you're my oldest son. You know, I've always believed, Simon, that I would see the Messiah. Our people has looked for him since Eden. And we're sure that He's coming, no matter how long.
"'"It's been four thousand years ago," you say, but I believe that Messiah will come. And every Jew has believed that he would see the Messiah in his generation. I hope to see Him in my generation. But it looks like I'm getting old, now. I've got to stop the sea, and… Getting my aches and pains. I probably won't see Him in my time. But maybe you will, my son. And I want to train you in the scriptures. Son, before the Messiah rises on the scene, there'll be all kinds of things going on---all kinds of false things. Because Satan will do that to destroy the influence of the real Messiah, when He comes. It's always been that way.'" (Still that way.)

Jeg ser fars grå hår henge nedover ryggen hans. En dag satt han på ripa av båten og snakket til meg: "Simon, du er min eldste sønn. Jeg har alltid trodd, Simon, at jeg ville få se Messias. Vårt folk har ventet på Ham siden Eden. Og vi er sikre på at Han kommer, uansett hvor lang tid det tar.
"'Det har gått fire tusen år', sier du kanskje, men jeg tror Messias vil komme. Hver jøde har trodd at han ville se Messias i sin generasjon. Jeg håper å se Ham i min generasjon. Men det ser ut som om jeg begynner å bli gammel. Jeg må gi opp sjølivet, og… Kroppen min er blitt sliten og smertefull. Jeg vil nok ikke se Ham i min levetid. Men kanskje du vil, min sønn. Jeg vil lære deg skriftene. Sønn, før Messias står frem, vil det skje mye—mange falske ting. For Satan vil prøve å ødelegge innflytelsen til den sanne Messias når Han kommer. Slik har det alltid vært." (Og det er stadig slik.)

And then we find out he said, "I remember he put his arm around me, said, 'Son, there's only one way that you'll be able to identify that Messiah. Now, we've had hundreds of years without any prophet. Malachi was our last prophet---that's been four hundred years ago. We haven't had a prophet. But remember, Moses told us in the scriptures that when the Messiah come, He would be a prophet when He rose on the scene.'
"'We Jews are taught to believe the prophet. And the Messiah's journey on earth is a spoken word of God that He's promised us. And the word always comes to a prophet, and a prophet vindicates that word. Don't you never forget that, son. There may be great things rise, there may be great enthusiasms and great things, but remember the Messiah will be a prophet. 'Cause we know that God never changes his way, and He said the Messiah would be a prophet. So remember son, prophets are those who have the word of the Lord, and when the Messiah comes he'll be a prophet.'
"I can just still feel his arm," said Simon, "as he put it around me, and Andrew was standing there washing the net at the time. You remember it, Andrew?"
"Yes, Simon, I remember it."

Han sa: "Jeg husker at han la armen rundt meg og sa: 'Sønn, det er bare én måte du kan identifisere Messias på. Vi har hatt flere hundre år uten en profet. Malaki var vår siste profet, det er fire hundre år siden. Vi har ikke hatt en profet. Men husk at Moses fortalte oss i skriftene at når Messias kommer, vil Han være en profet når Han trer fram.'
'Vi jøder er opplært til å tro på profeten. Og Messias' ferd på jorden er et talende Ord fra Gud som Han har lovet oss. Og Ordet kommer alltid til en profet, og en profet stadfester det Ordet. Glem aldri det, sønn. Det kan oppstå store ting, det kan være stor entusiasme og storslåtte hendelser, men husk at Messias vil være en profet. For vi vet at Gud aldri endrer Sin måte, og Han sa at Messias ville være en profet. Så husk sønn, profeter er de som har Herrens Ord, og når Messias kommer, vil Han være en profet.'
"Jeg kan fortsatt føle armen hans," sa Simon, "da han la den rundt meg, og Andreas stod der og vasket nettet. Husker du det, Andreas?"
"Ja, Simon, jeg husker det."

"And Andrew trying to tell me that this John was a prophet. I had other things to do, had to sell the fish and things, so… Father's been dead for years, but I've always kept that on mind. Daddy said the Messiah would be a scriptural identified prophet; not forget it, because it's the spoken word of God. And that word has constantly always come to the prophet that identified it, or manifested what was promised for the age. 'And now, Simon, one day,' he said, he said…
"You know, Andrew asked me to go to a meeting, and I went down there to a meeting where this fellow Jesus was. And I'd heard all kinds of rumors. There was a Jesus raised up before Him that promised to be some great something---led four hundred out, and they all perished, and so forth. I thought was just another one of them kind, with some kind of great enthusiasm of some revival, or some great denomination they were going to make. But one day I thought I'd go with Andrew here, my brother."

"Andrew prøvde å fortelle meg at denne Johannes var en profet. Jeg hadde andre ting å gjøre, måtte selge fisken osv. Far har vært død i mange år, men jeg har alltid husket noe han sa. Far sa at Messias ville være en skriftmessig identifisert profet; ikke glem det, for det er Guds talte Ord. Og det Ordet har alltid kommet til profeten som identifiserte det, eller som manifesterte det som ble lovet for tiden. 'Og nå, Simon, en dag,' sa han…
"Andrew ba meg en gang å bli med på et møte, og jeg gikk til dette møtet hvor denne Jesus var. Jeg hadde hørt alle slags rykter. Før Ham hadde det stått frem en annen Jesus som lovet å være noe stort — ledet fire hundre mennesker ut, og alle omkom. Jeg trodde dette var enda en av den slags; med en eller annen form for stor entusiasme i en vekkelse, eller et forsøk på å danne en stor konfesjon. Men en dag bestemte jeg meg for å bli med Andrew, min bror."

And I can imagine about that time the boat began to shake. Somebody begin to shout, and he said, "Sit down, don't rock the boat! Wait a minute, sit still!"
And he said, "You know when I went down there, and walked into the face of Him, the first time, He looked me right straight in the eye and told me what my name was. He'd never seen me before. Not only did He know me, but He knowed that godly old father of mine, that had instructed me in the scriptures. And I knowed that that was Messiah. That settled it for me, right there! That was … that made it right for me."

Jeg kan forestille meg at båten begynte å riste på dette tidspunktet. Noen begynte å rope, og han sa: "Sett deg ned, ikke vugg båten! Vent litt, sitt stille!"
Han fortsatte: "Du vet, da jeg gikk dit og sto ansikt til ansikt med Ham for første gang, så Han meg rett i øynene og fortalte meg hva jeg het. Han hadde aldri sett meg før. Ikke bare kjente Han meg, men Han visste også om min gudfryktige gamle far, som hadde instruert meg i Skriftene. Da visste jeg at Han var Messias. Det avgjorde det for meg med en gang! Det gjorde alt riktig for meg."

Must have been Philip said, "Can I say a word here? Now," he said, "Brother Nathanael, don't let this hurt you, because you know we studied the scrolls for years and years, what the Messiah would be. But when I seen Him do that, I took off and got my friend here, Nathanael, and when he come over…"
Nathanael said, "Let me tell it, let me tell it!"
Oh, you know there's something about when Jesus has done something for you, you just can't hardly stand still. You got to tell it yourself. Isn't that right? If it's something real, you just got to say it. When He filled me with the Holy Ghost, I want to tell about it. I want somebody to know about it. Not somebody else tell it, I want to say it myself.

Det var nok Filip som sa: "Kan jeg få si noe her? Nå," sa han, "Broder Natanael, ikke la dette såre deg, for du vet at vi har studert skriftrullene i årevis om hva Messias skulle være. Men da jeg så Ham gjøre det, løp jeg av sted og hentet min venn her, Natanael, og da han kom over …"
Natanael sa: "La meg fortelle det, la meg fortelle det!"
Åh, du vet at når Jesus har gjort noe for deg, klarer du nesten ikke å stå stille. Du må bare fortelle det selv. Er det ikke sant? Hvis det er noe ekte, må du bare si det. Da Han fylte meg med Den Hellige Ånd, vil jeg fortelle om det. Jeg vil at noen skal vite om det. Ikke at noen andre forteller det, jeg vil si det selv.

And I just imagine Nathanael got all enthused, and said, "You know, I'd like to say this. I was a little skeptic of you, Philip, when he told me. I asked you, 'Could any good thing come out of Nazareth?'
"And you gave me the best answer that any man ever had---'Come and see.'" That works good today. That's right. Don't stay home and criticize. Come and find out for yourself, see.
"Said, 'Could any good thing come out of Nazareth?'
"Said, 'Come and see for yourself.' And you know what you told me… And when I walked up into his presence, and He told me that I was a Hebrew, an Israelite, and was an honest man… I knew that. But I wondered how could it be? He looked like an ordinary man. I was expecting the Messiah to come down golden corridors from heaven, right down to the head of the denomination here, to Jerusalem---walk out and say 'Caiaphas, I have arrived.'
"But they find out He come out of Nazareth, from a poor family, and actually a kind of a black name behind Him, as an illegitimate child. Here He stood dressed in ordinary clothes, not like a priest or somebody---just an ordinary man. And I thought when I walked up there 'How can that be Messiah?' One old garment on He'd wore since He was a young fellow, and here this same garment on, his hair hanging down his back like … like an ordinary man of the street. And He looked me in the face and said, 'Before Philip called you, when you were under the tree, I saw you.' That settled it for me. I knowed by the Word that was Messiah! That was Him!"

Jeg kan bare forestille meg hvor begeistret Natanael ble, da han sa: "Du vet, jeg var litt skeptisk til deg, Filip, da han fortalte meg det. Jeg spurte deg, 'Kan det komme noe godt fra Nasaret?'
Og du ga meg det beste svaret noen kunne ha gitt---'Kom og se.'" Det fungerer like godt i dag. Det er riktig. Ikke bli hjemme og kritiser. Kom og finn ut selv.
"Sa, 'Kan det komme noe godt fra Nasaret?'
"Sa, 'Kom og se selv.' Og du vet hva du fortalte meg… Da jeg kom inn i Hans nærvær, og Han fortalte meg at jeg var en hebreer, en israelitt, og en ærlig mann… Jeg visste det. Men jeg undret, hvordan kunne det være? Han så ut som en vanlig mann. Jeg forventet at Messias skulle komme ned gyldne korridorer fra himmelen, rett ned til hodet av konfesjonen her i Jerusalem---gå ut og si 'Kaifas, Jeg har ankommet.'
Men de fant ut at Han kom fra Nasaret, fra en fattig familie, og faktisk med et litt skadet rykte som et uekte barn. Her sto Han kledd i vanlige klær, ikke som en prest eller noen---bare en vanlig mann. Og jeg tenkte da jeg gikk frem, 'Hvordan kan dette være Messias?' Iført et gammelt plagg Han hadde brukt siden Han var ung, og med dette samme plagget på, håret hengende nedover ryggen som... som en vanlig mann på gaten. Og Han så meg i ansiktet og sa, 'Før Filip kalte deg, da du var under treet, så Jeg deg.' Da var det avgjort for meg. Jeg visste ved Ordet at det var Messias! Det var Ham!"

And the boat must have shook, and the testimony meeting was going on. Oh, what a wonderful time they were having, out on the sea there, just having a great time.
Andrew said, "I'd like to say something that kind of puzzled me for a little while. You remember when we was going down to Jericho, and He said 'We must go up. I have need to go by Samaria'? So we went up to Samaria, and there at the city of Sychar when he sent us all away to buy victuals over in the city."
"Oh, yes, I remember that well."
"Yes."
"Yes."
The boat was just a-shaking, everybody having a wonderful testimony after the revival is over. So they were having this testimony meeting.

Båten må ha ristet, og vitnemøtet pågikk. Å, for en fantastisk tid de hadde der ute på havet, bare nøt øyeblikket.
Andreas sa, "Jeg vil gjerne nevne noe som forvirret meg litt. Dere husker da vi skulle ned til Jeriko, og Han sa: 'Jeg må til Samaria'? Så dro vi opp til Samaria, og der i byen Sykar sendte Han oss alle avgårde for å kjøpe mat i byen."
"Å ja, det husker jeg godt."
"Ja."
"Ja."
Båten ristet fortsatt, og alle hadde et vidunderlig vitnesbyrd etter at vekkelsen var over. De holdt et herlig vitnemøte.

And he said, "Yes, and you remember we slipped up, and to our surprise we saw our Master talking to a marked prostitute. 'Hmm-m,' we thought 'That's bad. Look at Him out there talking to this young woman, and sent us away. And here He is out here, with this ill-famed woman sitting here.' Remember, we stand just behind the bushes and we listened to their conversation.
"And we heard Him say to her, 'Woman, go get your husband and come here!' And we said, 'Well, we might have been mistaken. Maybe the woman was just legitimately married.'
"And she looked Him back in the face and said, 'Sir, I don't have any husband.'
"You remember how our hearts failed? Our great Messiah, that we had confidence in, here was caught in a lie, a cross-fire, 'cause He said, 'Go get your husband,' and she witnessed back that she had no husband. Now it's back-fired on Him. Remember how we all looked surprised, and the breath was gone out of us?"
"Yes, I remember."
"And then you remember the next words? He said, 'Thou has said the truth, because you've had five. And the one you're living with now is not yours.'
"Oh, you remember the testimony meeting behind the bush? My! See, you can't corner Him. He's God!"
"Oh," Simon said, "that just a…"
Andrew said, "That settled it for me."

Han sa: "Ja, og husker dere at vi ble veldig overrasket da vi så Mesteren vår snakke med en markert prostituert. 'Hmm,' tenkte vi, 'Det ser dårlig ut. Se på Ham der ute, snakker med denne unge kvinnen, og Han sendte oss bort. Og her sitter Han med en kvinne med dårlig rykte.' Husker dere, vi sto rett bak buskene og lyttet til samtalen deres.
"Og vi hørte Ham si til henne: 'Kvinne, gå og hent mannen din og kom hit!' Og vi tenkte: 'Vel, kanskje vi tok feil. Kanskje kvinnen var legitimt gift.'
"Og hun så Ham rett i øynene og sa: 'Herre, jeg har ingen mann.'
"Husker dere hvordan hjertene våre sank? Vår store Messias, som vi hadde tillit til, var tilsynelatende fanget i en løgn, en kryssild, fordi Han sa: 'Gå og hent mannen din,' og hun svarte at hun ikke hadde noen mann. Nå så det ut som Han hadde blitt avslørt. Husker du hvordan vi alle så overrasket ut, og hvordan vi nesten mistet pusten?"
"Ja, jeg husker."
"Og husker dere de neste ordene? Han sa: 'Du har sagt sannheten, for du har hatt fem. Og den du lever med nå er ikke din mann.'
"Åh, husker dere vitnesbyrdsmøtet bak busken? Herlighet! Du kan ikke få Ham på kroken. Han er Gud!"
"Åh," sa Simon, "det der bare…"
"Andrew sa: "Det avgjorde det for meg."

Bartholomew said, "Wait, I'd like to put in a testimony. Can I do it, brethren?"
"Oh, well, I suppose you can. We got plenty of time. He hasn't come up yet, so we'll just make a few paddles. Go ahead, Bartholomew, you testify."
"Well, one of the great things to me, you remember our sister down in Jericho named Rebekah?"
"Yes, and her husband run a restaurant down there, uh huh."
"And he was a business man, and his name was Zacchaeus."
"Yes, yes, I remember him well."

Bartholomew sa: "Vent, jeg vil gjerne vitne. Kan jeg gjøre det, brødre?"
"Vel, jeg antar du kan. Vi har god tid. Han har ikke kommet opp ennå, så vi kan bruke litt tid. Vær så god, Bartholomew, du kan vitne."
"En av de store tingene for meg, dere husker vår søster nede i Jeriko som heter Rebekka?"
"Ja, og hennes mann drev en restaurant der, uh huh."
"Og han var forretningsmann, og het Sakkeus."
"Ja, ja, jeg husker ham godt."

"You remember, she was … she was one of our sisters. She had believed on the Lord, and she was so afraid that Zacchaeus would let it all get by without accepting Jesus. And Zacchaeus was a very good friend to the priest there. And so she was praying that something would happen, that his eyes would come open and he'd recognize that this was the Master, this was the vindicated Word of God made flesh among us. And we tried to tell her … tell him about how that Jesus of Nazareth knowed the secrets of the heart, showing that He was the Word, 'cause the Word discerns the thoughts in the heart.
"'Nonsense,' he said. 'I believe the priests. What the priests says is good enough for me.' Because he belonged to all the orders of the city, the Kiwanis and everything else, you know, so it's kind of hard for him to let down on them.
"So Rebekah had asked us all to pray, to pray. And every time we'd come up to the subject He was a prophet, he'd say, 'Nonsense. The priest says, "He's Beelzebub. He's a devil. He does that by the power of the devil. And He's just a mental telepathist. That's all there is to it. There's nothing to it."
"'So there's no such a thing in this day. We haven't had prophets for hundreds of years. And how could that guy---not even with a fellowship card---how could He ever be a prophet! Oh, no way for such a thing!'

"Du husker kanskje at hun var en av våre søstre. Hun hadde trodd på Herren og var veldig redd for at Sakkeus ville la alt gå forbi uten å akseptere Jesus. Sakkeus var en god venn av presten der. Hun ba derfor om at noe ville skje, at hans øyne ville åpne seg og at han ville gjenkjenne at dette var Mesteren, det stadfestede Guds Ord kommet i kjød blant oss. Vi prøvde å fortelle ham at Jesus fra Nasaret kjente hjertets hemmeligheter, som viste at Han var Ordet, for Ordet skjelner hjertets tanker.
‘Tull,’ sa han. ‘Jeg tror på prestene. Det prestene sier, er godt nok for meg.’ Han tilhørte alle samfunnsordnene i byen, som Kiwanis og alt annet, så det var vanskelig for ham å gi slipp på dem.
Så Rebekka hadde bedt oss alle om å be. Hver gang vi kom opp til emnet om at Han var en profet, sa han, ‘Tull. Presten sier, "Han er Beelsebul. Han er en djevel. Han gjør det ved djevelens makt. Og Han er bare en mental telepatist. Det er alt det er. Det er ingenting i det."
‘Så det finnes ikke slikt som dette i dag. Vi har ikke hatt profeter på hundrevis av år. Og hvordan kunne den mannen—ikke engang med et fellesskapskort—hvordan kunne Han være en profet! Å, ingen måte for noe slikt!’"

"But you know, Rebekah kept holding on (his wife), and praying.
"And one morning when Jesus was coming into the city, well then, we find out that… Rebekah told us that Zacchaeus had went out to the street to see. So, he didn't believe He was a prophet. So he said, 'I'll just get a good look at Him.' Now, he testified to us at the restaurant the other day when we was eating.
"So he climbed up in a sycamore tree, and said, 'You know what? I'll just disguise myself up here, so He won't be able to see me. I'm a little fellow anyhow, very short, and I can't see Him down there in a crowd, so I'll just climb up here in the tree.' And he got to where two limbs meet, and there he sat down by these limbs."
That's just a good place to sit down and study it over. That's where two ways meet---yours and God's---your ideas. That's a good thing to think it over.

Rebekah fortsatte å holde ut og be.
En morgen, da Jesus kom inn i byen, fortalte Rebekah oss at Sakkeus hadde gått ut på gaten for å se Ham. Han trodde ikke at Jesus var en profet og sa: "Jeg skal bare få et godt blikk på Ham." Han vitnet til oss på restauranten her om dagen mens vi spiste.
Sakkeus klatret opp i et morbærtre og sa: "Jeg vil bare skjule meg her oppe, så Han ikke kan se meg. Jeg er liten og veldig kort, så jeg kan ikke se Ham nede i folkemengden. Derfor klatrer jeg opp i treet." Han satte seg der hvor to greiner møttes.
Dette er et godt sted å sette seg ned og tenke over ting. Det er der to veier møtes—din og Guds—dine ideer. Det er bra å reflektere over det.

"So, he said, 'You know what? He must have been a prophet. He could have been. It could be possible I could be wrong. So I'll tell you what, I'll get a good look at Him, and He won't know me. So I'll just take all the leaves and pull them in like this, around me. And I'll disguise myself so He won't even see me at all. And I'll watch Him when He comes by. And if He doesn't look like the right kind of a person, I'll give him a piece of my mind, sitting up here in this tree.'
"So he watched, and had a leaf so he could raise up and see Him when He come around the corner. And when He come around the corner, walking down the street, you know, looking from one side to the other---and disciples saying 'Stand aside, I'm sorry (people with sick children and things), I'm sorry, the Master's awful tired. Had a great service last night.' And gentlemen-like, 'Would you please stand aside, and let Him by. He's making his way down to the city, and would you please just stand aside.'
"And Zacchaeus sitting up here in a tree looking down at Him.

Så, han sa: 'Vet du hva? Han må ha vært en profet. Det kunne han ha vært. Det er mulig jeg kan ta feil. Så jeg skal fortelle deg hva jeg skal gjøre: Jeg skal få et godt øye på Ham, og Han vil ikke vite hvem jeg er. Jeg skal bare trekke alle bladene rundt meg, slik at jeg forkler meg. Da vil Han ikke se meg i det hele tatt. Og jeg skal observere Ham når Han kommer forbi. Hvis Han ikke ser ut som den rette typen person, skal jeg gi Ham en bit av mine tanker her oppe fra treet.'
Så han ventet og hadde et blad klart slik at han kunne titte opp og se Ham når Han kom rundt hjørnet. Og når Han kom rundt hjørnet, gående nedover gaten, ser Han seg rundt fra den ene siden til den andre. Disiplene sier: 'Vær så snill, stå til side. Jeg beklager (folk med syke barn og lignende), jeg beklager, Mesteren er veldig sliten. Hadde et stort møte i går kveld.' Og høflig: 'Vennligst stå til side og la Ham gå forbi. Han er på vei ned til byen, så vær så snill og trå til side.'
Og Sakkeus sitter oppe i treet og ser ned på Ham."

And Jesus come right straight under the tree, stopped, looked up, and said, 'Zacchaeus, come down from there. I'm going home with you today for dinner.'
"That settled it for me. He knew he was up there, and knew his name, what he was. That settled it. That's Messiah to me! Yes, sir, because we know the Messiah was to do that. Certainly. So He had to go home with him, said, that day for dinner. What a great time that was. We remember it."

Jesus kom rett under treet, stoppet, så opp, og sa: "Sakkeus, kom ned. Jeg skal hjem til deg for middag i dag."
"Det avgjorde det for meg. Han visste at han var der oppe og kjente navnet hans og hvem han var. Det avgjorde det. Det er Messias for meg! Ja, herr. Vi vet at Messias skulle gjøre det. Selvfølgelig. Så Han måtte hjem til ham den dagen for middag. For en fantastisk tid det var. Vi husker det."

You know it must have been about that time that testimony meeting was going on---you know, these disciples out there on the sea testifying---it must have been down in the blackness of the night, somewhere up in the northlands there, that Satan must have moved up over the hill and looked down. He looked in at that testimony meeting and he found out that they had gone off without Him. There was his chance. See, I think that scene is just about returned again, repeated itself. They had… In the enthusiasm of the revival they had gone off without Him.
And I believe that that's a lot that's happened to us today. That in this hour of confusion, and after this great revival that we've witnessed that's swept around the world, every nation has had revival fires built and burning---great healing services, people receiving the Holy Ghost by the tens of thousands times thousands; and in the enthusiasm of it---like those disciples testifying what He had done---and "Oh, we seen Him do this, and we seen Him do that," I believe we've went off, like them, without Him.

Det var sannsynligvis omtrent på den tiden at vitnemøtet pågikk—du vet, disiplene var ute på sjøen og vitnet—det må ha vært dypt i nattens svarthet, et sted der oppe i nord, at Satan må ha beveget seg opp over bakken og sett ned. Han kikket inn på vitnemøtet og oppdaget at de hadde dratt uten Ham. Der var hans sjanse. Jeg tror den scenen omtrent har gjentatt seg. Disiplene, i entusiasmen over vekkelsen, hadde dratt uten Ham.
Jeg tror mye av det samme har skjedd med oss i dag. I denne forvirringens time, etter den store vekkelsen vi har vært vitne til som har feid over hele verden, har hver nasjon hatt vekkelsesbål som brenner—store helbredelsesmøter, folk mottar Den Hellige Ånd i titusentalls. Og i entusiasmen over dette—akkurat som disiplene vitnet om hva Han hadde gjort: "Å, vi så Ham gjøre dette, og vi så Ham gjøre det"—tror jeg vi har dratt av gårde, akkurat som dem, uten Ham.

We've went off on great big opportunities that the revival has presented. We've went off on opportunities of making a lot of money: the churches building greater buildings, great big millions-of-dollars places, great schools, educational systems, and making our denominational grow.
And then, having our communism program, anticommunism---that's all we can talk about today. And the first thing you know, Satan has seen us on our anticommunism program, on our big denominational programs, and on our million-more, and so forth that we got. And we've gone off without the old-time prayer meetings, and the baptism of the Holy Ghost coming back, until the fire is burnt low.
You can cry out, and try to get people to the altar, and they just walk up like they were almost dead, a dread to come. And then ask ministers to come pray with them. "Oh, why do you ask me for?" And they get down there, (and you can't hardly get them), and they'll stand there just for a few minutes, look up at you, and go back and sit down in their seats.
To me, the fire has gone out. Something's happened. Listen! What we need is a revival that sinners, looking upon Christ, repent, run to the altar with their hands up, screaming for mercy, and the whole church is a flame of fire with the glory of God.

Vi har dratt nytte av store muligheter som vekkelsen har brakt. Muligheter for å tjene mye penger: menighetene bygger større bygninger, millionprosjekter, store skoler, utdanningssystemer, og utvider våre konfesjoner.
I tillegg har vi fokusert på anti-kommunismeprogrammer, noe som opptar mye av vår tale i dag. Før vi vet ordet av det, har Satan sett oss oppta oss med våre anti-kommunismeprogrammer, store konfesjonelle planer, og våre "millioner-mer" prosjekter. Samtidig har vi forlatt de gamle bønnemøtene og Åndens dåp, slik at ildens flamme har blitt svak.
Det er vanskelig å få folk til alteret; de går frem som om de var nesten døde, motvillige til å komme. Når vi ber presten om å be for dem, får vi svar som, "Hvorfor spør du meg?" De kommer ned, står der i noen minutter, ser på oss, og går tilbake til setene sine.
Til meg ser det ut som ilden har slukket. Noe har skjedd. Hør! Vi trenger en vekkelse hvor syndere ser på Kristus, angrer, løper til alteret med hendene løftet, roper om nåde, og hele menigheten flammer med Guds herlighet.

Our enthusiasm for opportunity to make our denominations grow… We built bigger schools to educate our ministers, and send them farther from God than they was at the beginning. God's not known by education. He's not known by theology. God's known by faith. You can't explain God. He's beyond explaining. Look what it's done.
We Pentecostal people, that used to be Pentecost, our women has bobbed off their hair, wearing make-up; our men is permitting it. Our ministers are permitting it. They're afraid to say something about it. The church will turn them out if they do. Oh, if we don't need a house-cleaning from the pulpit to the congregation! It's a shame, it's a disgrace!

Vår entusiasme for muligheten til å få våre konfesjoner til å vokse… Vi bygde større skoler for å utdanne våre forkynnere og sendte dem lenger bort fra Gud enn de var i utgangspunktet. Gud er ikke kjent gjennom utdanning. Han er ikke kjent gjennom teologi. Gud er kjent gjennom tro. Du kan ikke forklare Gud. Han er hinsides forklaring. Se hva det har ført til.
Vi pinsefolk, som en gang var pinsevenner, våre kvinner har klippet av seg håret og bruker sminke; våre menn tillater det. Våre forkynnere tillater det. De er redde for å si noe om det. Menigheten vil utstøte dem hvis de gjør det. Å, om vi ikke trenger en renselse fra prekestolen til menigheten! Det er en skam, det er en skandale!

Some man come to me not long ago and said, "Brother Branham, the people love you, but," said, "you're always bawling them out---bawling them women out about having short hair, and things like that."
I said, "The Bible said it was a disgrace for her to have it. She dishonors her husband when she does it." And it is absolutely a sign that you've departed from God. Remember in Samson's case long hair was a Nazarite sign, that he had departed from the world to the Word of God.
And when you bob off your hair, women, you deny your Nazarite sign. You've went to Hollywood, instead of back to the Bible. The Bible said, "Let them be like that." It's a shame. And the ministers don't say nothing about it.

En mann kom til meg for ikke lenge siden og sa: "Bror Branham, folk elsker deg, men," sa han, "du skjeller alltid ut dem—skjeller ut kvinnene for å ha kort hår og lignende ting."
Jeg svarte: "Bibelen sier at det er en skam for henne å ha det. Hun vanærer sin mann når hun gjør det." Og det er absolutt et tegn på at du har vendt deg bort fra Gud. Husk i Samson sitt tilfelle, langt hår var et tegn på hans nazireerløfte, som viste at han hadde vendt seg fra verden til Guds Ord.
Når du klipper håret, kvinner, fornekter du ditt nazireerløfte. Du har gått til Hollywood i stedet for tilbake til Bibelen. Bibelen sier: "La dem være slik." Det er en skam. Og forkynnerne sier ingenting om det.

This man said to me, "Why don't you leave them women alone?" Said, "They regard you as a prophet."
I said, "I never said I was a prophet."
Said, "They regard you as that. Teach them how to receive spiritual gifts, and do something. You ought to teach them big things, great things."
I said, "How can I teach them algebra, when they won't even learn their ABC's, how they live decent about it?" How you going to do it?
Yes, go down to the first thing. Year after year across the nation, and it gets worse all the time. There's something wrong somewhere; it ain't with the Word. No wonder we can't have revival fires burning. We need a house-cleaning time. God will never do that, till we come back again. We need a house-cleaning time.

Denne mannen sa til meg: "Hvorfor lar du ikke de kvinnene være i fred? De anser deg som en profet."
Jeg svarte: "Jeg har aldri sagt at jeg er en profet."
Han sa: "De anser deg som det. Lær dem hvordan de skal motta åndelige gaver, og gjør noe. Du burde lære dem store ting."
Jeg svarte: "Hvordan kan jeg lære dem algebra, når de ikke engang vil lære sine ABC'er, hvordan de skal leve anstendig?" Hvordan skal du gjøre det?
Vi må gå tilbake til det grunnleggende. År etter år over hele nasjonen, og det blir verre hele tiden. Det er noe galt et sted; det er ikke med Ordet. Ikke rart vi ikke kan ha vekkelser som brenner. Vi trenger en tid for husrens. Gud vil aldri gjøre det før vi kommer tilbake. Vi trenger en tid for husrens.

And you men, you'll let your wife do a thing like that, wear shorts. Them ain't Methodist, Baptist. That's Pentecostal. That's right. Form of godliness, Laodicea church age, lukewarm, Pentecost by name, that's all. Pentecost is not a name; it's an experience of the baptism of the Holy Ghost that cleans the people up.
No wonder we can't have great healing services, and things. There's something went wrong somewhere. It's Satan, saw us out trying to…" Well, if we say anything about it, they'll change your membership." Remember, you don't pet Christians. Christians are rugged. They are men and women of God, who stand for God, regardless of what anybody else has got to say. You don't have to beg them, and persuade them, and perfume them, and baby them around. That's hot-bed, hybrid plant, no good at all. It'll never produce nothing.

Og dere menn, dere lar konene deres gjøre slikt, gå i shorts. De er ikke metodister eller baptister. De er pinsevenner. Det stemmer. Ytre gudfryktighet, Laodicea-menighetens tidsalder, lunkne, bare pinsevenner i navn. Pinse er ikke et navn; det er en erfaring av Den Hellige Ånds dåp som renser folk.
Ikke rart vi ikke kan ha store helbredelsesmøter og lignende. Noe har gått galt et sted. Det er Satan som forsøker å forhindre oss. Hvis vi sier noe om det, vil de kanskje endre ditt medlemskap. Husk, kristne blir ikke dullet med. Kristne er robuste. De er menn og kvinner av Gud, som står for Gud uansett hva andre måtte mene. Man trenger ikke tigge, overtale, eller dulle dem. Det er drivhusplanter, hybrider, helt ubrukelige. De vil aldri produsere noe.

Reminds me, like…
It'll soon be nesting time and those little birds today---one of those sparrows packing straw into their nest---it won't be long till they'll be nesting, making their little eggs to hatch. You know, a little bird can have a nest of eggs, and she can set on that nest of eggs. And she turns them every few minutes, takes her little feet and turns them over, and sits there. Now, if she lets them eggs get cold after they once get warmed up, they won't hatch. And she just flies off to get a mouthful of food, and right back on them again.
And you know, that old mother bird---she could sit there on those eggs and turn them every two minutes, and not even… Sacrifice and fast, until she's so poor she can't get off the nest. But unless, then, that mother bird has been in contact with the male bird, them eggs won't hatch. No matter what … how much you baby them, they won't hatch. They'll lay right in the nest, and rot.

Det minner meg om... Det blir snart hekketid, og småfuglene i dag—en av de spurvene som pakker strå i reiret sitt—det vil ikke være lenge før de begynner å hekke og lage små egg som skal klekkes. Du vet, en liten fugl kan ha et reir med egg, og hun kan sitte på det reiret med egg. Hun snur dem hvert noen få minutter, tar de små føttene sine og snur dem, og sitter der. Nå, hvis hun lar eggene bli kalde etter at de har blitt varmet opp, vil de ikke klekke. Hun flyr bare av gårde for å få en munnfull mat, og vender rett tilbake til eggene igjen.
Du vet, den gamle fuglemoren kunne sitte der på eggene, snu dem hvert andre minutt, og ofre og faste til hun er så mager at hun ikke kan komme seg av reiret. Men hvis ikke den fuglemoren har vært i kontakt med hannfuglen, vil ikke de eggene klekke, uansett hvor mye hun steller dem. De vil bli liggende i reiret og råtne.

And if there ever was a time that Pentecost ought to get with the mate, Jesus Christ---they'd forget this little nest full of rotten eggs! Denying the faith, going into the ecumenical council, and calling it great things to sit by the pope, and say it's spiritual---what the world's the matter with you Pentecostal people? Don't you know the Bible spoke them things would happen?
And we holler 'cause the Methodists and Baptists are coming in, and all these other things like that--- don't you realize that when the sleeping virgin come to buy oil, that was the very hour that the bridegroom came? And they did not get the oil. No.
The rapture will come so secret, in going away some of these times, you won't even know it happened. It'll be gone and you'll wonder what happened.

Og dersom det noen gang var en tid da pinsemenigheten burde vende seg til sin ektefelle, Jesus Kristus, så er det nå. Da ville de glemme dette lille redet fullt av råtne egg! De fornekte troen, går inn i det økumeniske råd, og kaller det stort å sitte ved paven og hevde det er åndelig - hva er det som feiler dere, pinsefolk? Vet dere ikke at Bibelen talte om at disse tingene ville skje?
Og vi roper fordi metodistene og baptistene kommer med, og alt dette andre - forstår dere ikke at da den sovende jomfruen kom for å kjøpe olje, var det nøyaktig da brudgommen kom? Og de fikk ikke oljen. Nei.
Bortrykkelsen vil skje så hemmelig at når den inntreffer en dag, vil dere ikke engang vite hva som har skjedd. Det vil være over, og dere vil undre dere over hva som skjedde.

Like John came on the earth. And they said to Him, said, "Well, the Bible says Elias must first come."
He said, "He's already come, and you didn't know it."
So will it be someday. You'll say, "I thought this was to happen before the tribulation period. I thought the rapture was to take place."
The Words could come back, "It's already happened, and you didn't know it!" It may be later than you think! Oh, wake up, church!
I better quit that. I never come here for doctrine. I just thought I'd punch that in, just so you could have that on the side.

Akkurat som Johannes kom til jorden. Og de sa til Ham: "Vel, Bibelen sier at Elias først må komme."
Han svarte: "Han har allerede kommet, og dere visste det ikke."
Slik vil det kanskje også bli en dag. Dere vil si: "Jeg trodde dette skulle skje før trengselstiden. Jeg trodde bortrykkelsen skulle finne sted."
Svaret kunne bli: "Det har allerede skjedd, og dere visste det ikke!" Det kan være senere enn dere tror! Å, våkn opp, menighet!
Jeg bør slutte med det nå. Jeg kom ikke hit for å undervise doktriner. Jeg tenkte bare jeg skulle nevne det, så dere kunne ha det i bakhodet.

Remember, brother, Satan has seen these big programs: one church trying to outdo the other, one denomination trying to outdo the other one, weeding out all the illiteracy, and have to give them a test of psychology---have a psychologist to test a man before he goes into the mission field. Pentecost! No, that ain't the Presbyterians, that's Pentecost! A psychic test is required of a certain group of Pentecostals (big group) before the missionaries can take the field.
What if they had a test like that… They got a test (it was a Pentecostal test) in the beginning when they waited in the upper room, until there came fire from on high and the power of God. That was the test; not some worldly, half-drunk psychologist standing there trying to make the mind be a little bit excited, or something. Say, "You're altogether undone," when it absolutely proves that a man who's extremely spiritual is nervous. He has to be in that condition to get into it. So there you are. See, just messing up what God has tried to do for years, and come right back around with their programs and their great…

Husk, bror, Satan har sett disse store programmene: én menighet som prøver å overgå den andre, én konfesjon som prøver å overgå en annen, luke ut all analfabetisme, og de må gi en psykologisk test—la en psykolog teste en mann før han drar ut i misjonsfeltet. Pinse! Nei, det er ikke presbyterianerne, det er pinsebevegelsen! En psykologisk test er påkrevd av en viss gruppe pinsekarer (stor gruppe) før misjonærene kan dra ut i feltet.
Hva om de hadde en slik test... De hadde en test (det var en pinsel-test) i begynnelsen da de ventet i øvre rommet, til det kom ild fra oven og Guds kraft. Det var testen; ikke en eller annen verdenslig, halvfull psykolog som står der og prøver å opphisse sinnet litt, eller noe slikt. De sier: "Du er helt ute av balanse," når det absolutt viser at en mann som er ekstremt åndelig, er nervøs. Han må være i den tilstanden for å komme inn i det. Så der har du det. Se, bare rotete til det Gud har prøvd å gjøre i årevis, og komme rett tilbake med sine programmer og sine store...

They're enthused when they see lots of people gathered together, and say, "If I could make all them Assemblies…"
"If I could make all them Oneness…"
"If I could make all Methodist…"
The Methodist are trying to make all of them Methodist, the Baptist trying to make all Baptist, the Pentecostals, all Pentecostals. Oh, you can't do nothing about it! God has ordained those from the foundation of the world.
We got to preach the gospel, that's all. But our big programs… We've went off without that fire. We've went off and made ourselves a homemade fire, as it was.

De blir begeistret når de ser mange mennesker samlet, og sier: "Hvis jeg kunne få dem alle til å bli Assemblies..."
"Hvis jeg kunne få dem alle til å bli Oneness..."
"Hvis jeg kunne få dem alle til å bli Methodist..."
Methodistene prøver å gjøre alle til Methodist, Baptistene prøver å gjøre alle til Baptist, og pinsevennene prøver å gjøre alle til pinsevenner. Åh, du kan ikke gjøre noe med det! Gud har utvalgt dem fra verdens grunnvoll ble lagt.
Vi må forkynne evangeliet, det er alt. Men våre store programmer... Vi har gått videre uten den ilden. Vi har gått videre og laget oss en hjemmelaget ild, som det var.

And our communism… Now, we're so scared. Communism has set in. What's going to happen? But you know, the great thing ain't communism. You let me tell you right now. I ain't afraid of communism.
But what I'm afraid of, you Pentecostals, this ecumenical council's going to take you. That's the thing. It's going to form the mark of the beast, and you're going to have to go into it because you're an organization. You have to get in, or get out. That's the thing. And any good, sensible, spiritual person knows that. We need another "upon the sea testimony."
We find it now, and our Pentecostals just swallow it, hook, line and sinker. "What a great thing it'll be, when Methodists, Presbyterians, Lutheran, Church of Christ and Pentecostals…" You'll have to deny your great apostolic doctrine to be in there. They'll have to do the same. You won't have nothing to do into it. It's all consolidating with Rome, just exactly what's been proven. The scripture said so.

Vår kommunisme… Nå er vi så redde. Kommunismen har satt inn. Hva vil skje? Men vet dere, den store trusselen er ikke kommunismen. La meg fortelle dere med en gang. Jeg er ikke redd for kommunismen.
Det jeg er redd for er at dere pinsevenner vil bli fanget av dette økumeniske råd. Det er det farlige. Det kommer til å danne dyrets merke, og dere vil måtte bli en del av det fordi dere er en organisasjon. Dere må enten bli med eller trekke dere ut. Det er realiteten. Enhver fornuftig og åndelig person vet dette. Vi trenger et nytt "ved havet vitnesbyrd."
Vi ser det nå, og våre pinsevenner svelger det ukritisk med krok, snøre og søkke. "Hva for en stor ting det vil være når metodister, presbyterianere, lutheranere, Church of Christ og pinsevenner…" Dere må fornekte deres store apostoliske lære for å kunne være med. De må gjøre det samme. Dere vil ikke ha noe med det å gjøre. Alt konsolideres med Roma, akkurat som det er blitt bevist. Skriften sier det.

What's the matter with the preachers, that let these things get in this condition without warning the people? God will require it at their hands. And right in this time of trouble… They were in trouble. They were. Communism not setting in… It's the ecumenical council going to swallow up the whole bunch. And you remember, when you say "It won't happen," then it's too late. You've done took the mark of the beast. You belong to it, then. You better get where you can get away from it, now. Yes, sir.
Be sealed in the kingdom of God. The body of Christ is a mystical body of Christ, that's baptized into it by the Holy Spirit, not joined into it, took into it, talked into it, spoke in tongues into it, shouted into it. You're borned into it by the Holy Ghost! That's right. Certainly.

Hva er problemet med forkynnerne som lar disse tingene skje uten å advare folket? Gud vil kreve det fra deres hender. Og midt i denne trengselstiden... De var i trøbbel. De var det. Kommunismen tar ikke over... Det er det økumeniske råd som vil sluke hele flokken. Og husk, når du sier "Det vil ikke skje," er det for sent. Du har allerede tatt dyrets merke. Du tilhører det da. Du bør komme deg vekk fra det nå. Ja, sir.
Vær forseglet i Guds rike. Kristi kropp er en mystisk kropp av Kristus, som er døpt inn i den av Den Hellige Ånd, ikke sluttet seg til den, tatt inn i den, overtalt inn i den, talt i tunger inn i den, ropt inn i den. Du er født inn i den av Den Hellige Ånd! Det er riktig. Helt sikkert.

Now we notice these things. Trouble comes up all at once. Oh, the devil looked over and said, "Aha, they're gone off on a tantrum. They was out there jumping up and down, and shouting, having a big time. You know what? Right now is my time to sink them. I'll get even with them now."
So he raised up over the hill and began to blow his poison breath. [Brother Branham makes blowing sound.] "Days of miracles is past.
"After all, I believe these people are just nervous. I think they ought to have a mental test before they take the foreign field." Pentecostals! Uh huh.
See, poison breath killing the Word: "Oh, I think it's something else. I believe…"
See? Going right straight back, like all the rest of the denominations did. That's just exactly the road they're walking. It kills it. The very hour you organize it, that kills it. It always has. It always will. It'll never rise again. It's never been known in history.
And this Laodicea church age, Christ was on the outside of the church knocking, trying to get in. And they just can't stand it. They can't listen to it.
Now, we find the hour we're living in. Trouble has set in.

La oss legge merke til disse tingene. Problemer dukker opp med en gang. Å, djevelen kikket over og sa: "Aha, de har mistet besinnelsen. De var der ute og hoppet opp og ned, ropte og hadde det gøy. Vet du hva? Akkurat nå er tiden inne for å senke dem. Nå skal jeg ta igjen med dem."
Så han reiste seg opp bak bakken og begynte å blåse sin giftige pust. [Bror Branham lager blåselyd.] "Miraklenes tid er forbi.
"Når alt kommer til alt, tror jeg disse menneskene bare er nervøse. Jeg synes de bør gjennomgå en mental test før de drar til utlandet." Pinsevenner! Uh-huh.
Se, giftig pust som dreper Ordet: "Å, jeg tror det er noe annet. Jeg tror..."
Ser du? De går rett tilbake, akkurat som alle de andre konfesjonene gjorde. Det er nøyaktig veien de går. Det dreper det. Idet du organiserer det, dreper det det. Det har alltid vært slik. Det vil alltid være slik. Det vil aldri reise seg igjen. Det har aldri vært kjent i historien.
Og i denne Laodikea-menighetsalderen, var Kristus utenfor Kirken og banket, prøvde å komme inn. Og de tåler det bare ikke. De kan ikke høre på det.
Nå ser vi hvilken tid vi lever i. Problemene har satt inn.

Then we begin to find out miracles isn't taking place no more, like they were. The sick go home sick. It isn't because of God. It's because of the lack of the revival among the people. There's no revival. They sit and listen, go home, say, "Well, I guess that was pretty good, uh huh." There's not that zeal, there's not that something in the people that should be there.

Så oppdager vi at mirakler ikke skjer lenger som før. De syke drar hjem syke. Det er ikke på grunn av Gud. Det skyldes mangelen på vekkelse blant folket. Det er ingen vekkelse. De sitter og lytter, drar hjem og sier, "Vel, det var vel ganske bra, ikke sant." Det mangler iver, den gnisten som burde være der, finnes ikke i folket.

I remember fifteen years ago here in Arkansas---where I was having a little meeting up there at Jonesboro---when about forty thousand people trying to attend, come to a meeting in a city of about fifteen thousand. And they laid under cots and trucks and everything else, and hold papers over their sick children, just to get inside. They sat in the seats, and wouldn't leave day and night. And have their loved ones to go get a hamburger and a bottle of pop, and stay there day in, day out, day in, day out. Their hearts were burning on fire. Just the least little thing God did, it set them on fire. Hundreds of them come in. He's still the same God tonight that He was fifteen years ago.

Jeg husker for femten år siden her i Arkansas, da jeg hadde et lite møte oppe i Jonesboro. Rundt førti tusen mennesker forsøkte å delta i en by med omtrent femten tusen innbyggere. De lå under feltsenger og lastebiler, og brukte aviser som beskyttelse over de syke barna sine, bare for å komme inn. De satt på setene og ville ikke dra, dag og natt. Deres kjære sørget for mat og drikke, og de ble værende dag ut og dag inn. Hjertene deres brant av iver. Den minste lille ting Gud gjorde, tente dem opp. Hundrevis kom til tro. Han er fortsatt den samme Gud i kveld som Han var for femten år siden.

He's still the same God tonight that He was when He created heavens and earth.
What is it? We got all enthused and wanted to build up our organization, wanted to build up this, and build this, and make something great and shiny; compare with the Joneses, with the Methodist, with the Baptist, with the Presbyterian. You're not of them. No, you're not.
They're denominational people, which is all right. Nothing against them. There's plenty of fine Christians out among them. But you oughtn't to associate yourself in that unbelieving groups---people that deny the power thereof. You're not to take sides with them.

Han er fortsatt den samme Gud i kveld som da Han skapte himmel og jord.
Hva er det? Vi ble alle begeistret og ville bygge opp vår organisasjon, bygge dette og lage noe stort og glitrende; sammenligne oss med naboene, med metodistene, med baptistene, med presbyterianerne. Du er ikke en av dem. Nei, du er ikke det.
De er konfesjonelle, noe som er greit. Jeg har ingenting imot dem. Det finnes mange flotte kristne blant dem. Men du bør ikke knytte deg til de vantro gruppene---folk som fornekter kraften i Ordet. Du bør ikke ta deres side.

You know, the trouble of it is, you're trying to get Hollywood in the church. The thing you ought to be trying to do is get Hollywood out of the church. See, you're trying to make your building so pretty. You're trying to make your denomination so big, till it'll attract the attention of the people.
We can't go over on their side. We got to have them on our side. Everything shining---remember, Hollywood glitters with worldliness, while the gospel glows in humility. There's quite a difference between shining and glowing. The gospel glows in humility, and meekness, and humbleness and power; while Hollywood shines, and everybody "hurrah" and hollering, and going to it, see. We don't need that.

Problemet er at dere prøver å få Hollywood inn i menigheten. Det dere egentlig burde gjøre er å få Hollywood ut av menigheten. Dere prøver å gjøre bygningene deres så pene og konfesjonen deres så stor at det vil tiltrekke oppmerksomhet fra folk. Vi kan ikke gå over på deres side. Vi må få dem over på vår side. Husk, Hollywood glitrer med verdenslighet, mens evangeliet lyser i ydmykhet. Det er en betydelig forskjell mellom å glitre og å lyse. Evangeliet lyser i ydmykhet, mildhet, beskjedenhet og kraft, mens Hollywood glitrer, alle roper "hurra" og lager støy. Det trenger vi ikke.

We want to live such … why He said, "Ye are the salt of the earth. If the salt has lost its savor (that's its strength of the gospel)…" We should have something moving in our churches that Methodist, Baptist, Presbyterian, and all of them would long to come. We should be so salty … salt makes thirst, creates a thirst. Salt is the savor of the contact. It's got to be contacted.
And we find out, our great tantrums---try to compare with the Methodist and Baptist, the big buildings and big places, and fine educated people, and greater schools and bigger colleges, and everything like that---we've went off on a tantrum. And here trouble has set in. And a spiritual mind looks around and says, "Here, wait a minute here, are we all going to have to take that ecumenical council? Will our whole group go into it?" Sure, you're going. Exactly. You watch and see if you don't. The Bible said you would. Exactly. Christ would be on the outside.
The moon blacked itself out---before the Pope, the first one ever went to Rome---the other night, showing a sign in the heaven. Unpredicted, it did it. How the Lord is doing things in this day, marvelous!

Vi ønsker å leve slik at vi oppfyller Hans ord: "Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin kraft..." Vi bør ha en slik kraft i våre menigheter at både metodister, baptister, presbyterianere og andre lengter etter å komme til oss. Vi bør være så "salte" at vårt nærvær skaper tørst. Salt gir smak ved kontakt. Det må være direkte kontakt.
Men i stedet ser vi at vi har latt oss rive med i en konkurranse om å ha større bygninger, mer utdannede mennesker, bedre skoler og større høyskoler, sammenlignet med metodistene og baptistene. Og så har problemer oppstått. En åndelig person ser rundt seg og spør: "Må vi virkelig bli en del av dette økumeniske råd? Vil hele vår gruppe bli med?" Selvfølgelig vil dere det. Bibelen sier at dere vil, nøyaktig slik. Kristus vil være på utsiden.
Månen mørknet før paven besøkte Roma for første gang, som et tegn på himmelen uten forvarsel. Hvordan Herren handler i denne tiden er forunderlig!

Then in this great hour of darkness when they was there, the winds come up. All hopes of survival was gone. So what are you going to do, if your denomination goes into the ecumenical council? What's going to happen then to all of our great things that we built here on earth? The last hope gone.
But you know, as they were about to scream, and all hopes is gone, they couldn't be saved… And all of a sudden, they see Him come walking on the water. In the hour of darkness He came walking in.

I denne store timen av mørke, da de var der, kom vinden. Alle håp om overlevelse var borte. Hva skal du gjøre hvis din konfesjon blir en del av det økumeniske rådet? Hva vil skje med alle de store tingene vi har bygget her på jorden? Det siste håpet er ute.
Men vet du, akkurat idet de var i ferd med å skrike, og alt håp var borte, og de ikke kunne bli reddet... Da ser de plutselig Ham komme gående på vannet. I mørkets time kom Han gående inn.

You know what? When He left them, He knew that was going to happen. So He climbed the highest hill there was in the land. Higher up you go, further you can see, and He climbed up so He could watch them.
You know, He knowed this was coming. He predicted this day to be here. "As it was in the days of Sodom, so shall it be in the coming of the Son of man, when the Son of man is being revealed." Then the Son has to be revealed.
This wicked and adulterous generation will seek after a sign. It'll have a sign. It'll reject it as it did then. But it'll be the sign of the resurrection. He's still alive, doing as He did.

Visste du hva? Da Han forlot dem, visste Han at dette kom til å skje. Derfor klatret Han opp på det høyeste fjellet i landet. Jo høyere du kommer, desto lenger kan du se, og Han klatret opp for å kunne følge med på dem.
Han visste at dette kom til å skje. Han forutsa denne dagen. "Som det var i Sodomas dager, skal det være ved Menneskesønnens komme, når Menneskesønnen blir åpenbart." Da må Sønnens komme åpenbares.
Denne onde og utro generasjonen vil søke et tegn. Den vil få et tegn, men vil avvise det som den gjorde da. Det vil være oppstandelsens tegn. Han er fortsatt levende og gjør som Han gjorde.

We find out that---in this great hour, those disciples all in distress---He climbed up so He could watch them. He was sitting up there on a hill watching them.
And now, he didn't climb a mountain this time, but He climbed from the grave, climbed through the air beyond the moon and stars, until He went so high till He has to look down to see heaven. And there He sits on high. "His eye is on the sparrow, and I know He's watching us." He's a-watching.

I denne store timen, da disiplene var i nød, klatret Han opp for å kunne følge med dem. Han satt på en høyde og overvåket dem.
Denne gangen klatret Han imidlertid ikke opp på et fjell, men Han steg opp fra graven, gjennom luften forbi månen og stjernene, til Han nådde så høyt at Han må se ned for å se himmelen. Der sitter Han på høyden. "Hans øye er på spurven, og jeg vet at Han ser oss." Han holder vakt.

And right here in this hour of darkness, when the churches is all gone into great programs---and they got this program, and that program all programmed out, like the rest of the churches are, the denominations---and what's happened? In the hour of darkness, when the real spiritual-filled people wonder, "What's going to happen? Look at my children"; the men say "Look at my wife, look at this"; and they let out Sunday, or Wednesday night prayer meeting early, so they can go watch "We love Suzy," or something like that on the television; lovers of the world more than lovers of God, acting like them.

Akkurat her, i denne timen av mørke, når menighetene har gått inn i store programmer—de har dette programmet, og det programmet, alle programmene er lagt opp, akkurat som resten av menighetene og konfesjonene—hva har skjedd? I denne timen av mørke, når de virkelig åndsfylte menneskene lurer på, "Hva vil skje? Se på barna mine," mennene sier "Se på konene våre, se på dette," og de avslutter tidlig på søndag eller onsdag kveld bønnemøte, slik at de kan se "Vi elsker Suzy" eller noe lignende på TV; elskere av verden mer enn elskere av Gud, som handler som dem.

I told a lady the other day---she's dressed so tight, and her dress… I said, "Sister, that dress is too tight. It may not sound good for me to tell you that, but it is. You're a Christian, and you'd make a stumbling block."
She said, "Well, Brother Branham, you know what?" She said, "This is the only kind they make."
I said, "They still sell goods, and they got sewing machines. There's no excuse."
Listen. Let me tell you something, my dear friend---not picking on you. No, sir. I'm trying to keep you out of the torment. As long as that spirit's in you, you're going to do it. That's right. You have to be borned out of it. Now you can suit yourself on that remark. But let me tell you something. See, where your heart is, there your treasure is also.

Jeg sa til en dame her om dagen---hun var kledd så stramt, og kjolen hennes... Jeg sa, "Søster, den kjolen er for stram. Det høres kanskje ikke bra ut at jeg sier det, men det er sant. Du er en kristen, og du vil bli til en snublestein."
Hun svarte: "Vel, Bror Branham, vet du hva?" Hun sa, "Dette er den eneste typen som lages."
Jeg sa, "De selger fortsatt stoff, og de har symaskiner. Det er ingen unnskyldning."
Hør nå. La meg fortelle deg noe, min kjære venn---jeg plukker ikke på deg. Nei, sir. Jeg prøver å holde deg unna pine. Så lenge den ånden er i deg, vil du fortsette slik. Det stemmer. Du må bli født ut av det. Nå kan du tolke denne bemerkningen som du vil. Men la meg fortelle deg noe. Se, hvor ditt hjerte er, der er også din skatt.

Let me tell you. You might be just as pure as a lily to your husband---and you might be just as pure as a lily, young girl, to your boy friend---but some day God's going to make you answer for committing adultery. You're guilty when you dress like that.
Jesus said, "Whosoever looketh upon a woman to lust after her, has committed adultery with her already in his heart." And when that man has to answer, to sinners, for looking upon you for committing adultery, who presented it to him? Think of it! You Pentecostal women, shame on you. Shame on you. I love you, that's the reason I'm saying that. Love is corrective.

La meg fortelle deg. Du kan være like ren som en lilje for din ektemann, og du kan være like ren som en lilje, unge jente, for din kjæreste—men en dag vil Gud holde deg ansvarlig for å ha begått utroskap. Du er skyldig når du kler deg slik.
Jesus sa: "Enhver som ser på en kvinne med lyst, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte." Når mannen må svare for å ha begått utroskap ved å se på deg, hvem presenterte det for ham? Tenk over det! Dere pinsekvinner, skam dere! Skam dere. Jeg elsker dere, det er derfor jeg sier dette. Kjærlighet er korrigerende.

We're on a great tantrum, a great dress tantrum. It's just like fashion, like the world. He said, "Love not the world, or the things of the world. If you do, the love of God's not even in you." I don't care how much you speak in tongues, jump up and down, dance. Cut hair, wear dresses like that---you men permit it---your own fruits tells you where you're at. That's exactly right. No wonder we're in such a chaos as we are.
And the winds of communism, the winds of churchism, the winds of ecumenical organization, it's a … it's a joining time, a unionizing time. The unions are unionizing labor, fussing about it. The nations has a … the United Nations are uniting. The churches are uniting together. What's it all showing? It's showing that Christ and the bride is fixing to unite. That's what it's speaking of. All these shadows of things are showing the positive coming.

Vi befinner oss i en stor krise, en klærkrise. Det er som moteverdenen. Han sa, "Elsk ikke verden eller tingene i verden. Hvis du gjør det, er Guds kjærlighet ikke i deg." Jeg bryr meg ikke om hvor mye du taler i tunger, hopper opp og ned, danser. Klipper håret, går med slike kjoler—dere menn tillater det—dine egne frukter viser hvor du er. Det er helt presist. Ikke rart vi er i en slik uorden som vi er.
Vindene av kommunisme, kirkesamfunn, og økumeniske organisasjoner blåser. Det er en tid for sammenkobling, en tid for å slå seg sammen. Fagforeningene organiserer arbeiderne og krangler om det. Nasjonene slår seg sammen i De forente nasjoner. Kirkene slår seg sammen. Hva viser alt dette? Det viser at Kristus og Bruden snart skal forenes. Det er hva dette peker på. Alle disse skygger av ting viser at det positive er på vei.

Watch now as we close, 'cause I'm getting too late. And now notice, in that great hour when all hope was gone of survival, they seen somebody come walking on the water, walking up. And the thing, the sad part (listen close), the only thing that could help them, they was afraid of. They said "It looks scary. It might be a, you know, a spirit."
If that hasn't happened again! They're afraid of it. They're afraid of fortune telling. They're afraid of some kind of a devil power, when Jesus said it would happen in this day. The only thing that can help them is Jesus Christ; not another denomination, not all of them joining together. That's just going to make it worse than ever.
The only thing that can help you is Jesus Christ.

Se nå, mens vi avslutter, for jeg begynner å bli for sen. Legg merke til, i den store timen når alt håp om overlevelse var borte, så de noen komme gående på vannet. Det triste (hør nøye etter) er at det eneste som kunne hjelpe dem, var de redde for. De sa: "Det ser skummelt ut. Det kan være, du vet, en ånd."
Har ikke det skjedd igjen? De er redde for det. De er redde for spådommer, redde for en slags djevelkraft, når Jesus sa at det skulle skje i disse dager. Det eneste som kan hjelpe dem er Jesus Kristus; ikke en annen konfesjon, ikke alle som slår seg sammen. Det vil bare gjøre det verre enn noen gang.
Det eneste som kan hjelpe deg er Jesus Kristus.

And when He promised to return in the last days in this form, and do this, promising… Just like before the promised son returned to Abraham (the first seed), the royal seed of Abraham, Jesus, said we'd see the same thing: before the promised Son, God would manifest Himself in flesh and do exactly like Jesus did, like He said He'd do it, like said would be done in the last days.
And here all those prophecies that we could lay out by dozens, right here before you, that this is supposed to take place… And the churches which ought to be with arms out to receive it, "Ah, I'm a little afraid of that. It don't belong to our group," see. And they're scared of it. The only thing that can bring them to Christ, is Christ Himself, and they're afraid that it's scary.
"Oh, I don't know. That might be spirited, you see. I don't know about it." A-scared of the only thing that can help them.

Når Han lovet å komme tilbake i de siste dager i denne formen og gjøre dette, lovende… Akkurat som før den lovede sønnen returnerte til Abraham (det første frøet), sa Abrahams kongelige frø, Jesus, at vi skulle se det samme: Før den lovede Sønnen, skulle Gud manifestere Seg selv i kjøtt og gjøre nøyaktig som Jesus gjorde, som Han sa Han ville gjøre det, slik det skulle gjøres i de siste dager.
Her er alle de profetiene som vi kunne legge ut i dusinvis, rett foran dere, som dette skulle skje… Og menighetene som burde være der med åpne armer for å ta imot det, "Ah, jeg er litt redd for det. Det tilhører ikke vår gruppe," skjønner. Og de er redde for det. Den eneste som kan føre dem til Kristus, er Kristus Selv, og de er redde fordi det virker skummelt.
"Åh, jeg vet ikke. Det kan være noe åndelig, ser du. Jeg er usikker på det." De er redde for det eneste som kan hjelpe dem.

And in a dark hour of distress, those elected church, that group that's sitting out there, scared that it might be spooky. They didn't want to have nothing to do with it. Then come that sweet voice, "Be not afraid. It is I."
He is the Word, isn't He? He never changes to be the Word. Now can't you hear the Word say tonight, "He's the same yesterday, today, and forever. Be not afraid. It is I."
Let us bow our heads.

I en mørk time av nød, de utvalgte i menigheten—den gruppen som sitter der ute, redd for at det kan være skummelt—ønsket ikke å ha noe med det å gjøre. Da kom den milde stemmen: "Vær ikke redd. Det er Jeg."
Han er Ordet, er Han ikke? Han slutter aldri å være Ordet. Kan du ikke høre Ordet si i kveld, "Jeg er den samme i går, i dag, og til evig tid. Vær ikke redd. Det er Jeg."
La oss bøye hodene våre.

Heavenly Father, the evening is hot, the hours are dark. How the fire is gone from the altar. You're gleaning across the fields. You said, "The kingdom is like unto a man that took a net and went to the sea, cast it in." And when he brought it out, the kingdom was like that.
Lord God, someday that last fish that's in that water … You said they'd taken all kind. That gospel net catches all kind. It caught turtles, crawfish, spiders, serpents, scavenger fish. We don't know what it catches. But there was some fish there you were after. You're the one that's the judge. But we realize, quickly, the turtle, the crawfish, and all get back to the mud hole again, back to the water.
But someday that last fish that's ordained, predestined to come, that last part of the body will be drawed out of that lake.

Himmelske Far, kvelden er varm, timene er mørke. Hvordan ilden har sluknet på alteret. Du ser ut over åkrene. Du sa, "Himmelriket er som en mann som tok et garn og kastet det i havet." Og da han dro det opp, var riket som det.
Herre Gud, en dag vil den siste fisken i vannet ... Du sa at de hadde tatt alle slags fisk. Det evangeliske garnet fanger alle slags fisk. Det fanget skilpadder, kreps, edderkopper, slanger og åtselsfisk. Vi vet ikke hva det fanger. Men det var noen fisk der Du var ute etter. Du er Dommeren. Men vi skjønner raskt at skilpadden, krepsen og de andre vender tilbake til sølehullet igjen, tilbake til vannet.
Men en dag vil den siste fisken som er ordinert, forutbestemt til å komme, den siste delen av kroppen, bli dratt opp av den innsjøen.

You throwed out a net in the days of Luther, Wesley, Alexander Campbell, John Smith, Calvin, Knox, Finney, Sankey, so forth; and the Pentecostal age---the days of F. F. Bosworth, and Frodsham, and those great men. You throwed out nets the days of Billy Sunday, on down through the age. And now you're still combing through the sea.
Is there one of them sitting here tonight, Lord? If it is, may they be like that little woman at the well. Even in her prostituted state, she still recognized that You was the Messiah. She saw that sign. That was it. She said "I perceive You're a prophet." She had no idea that it could be Messiah. She said, "We're looking for a Messiah," in other words. "We know when the Messiah cometh, He'll tell us these things."
And You said, "I'm He." That was it.

Du kastet ut et garn i dagene til Luther, Wesley, Alexander Campbell, John Smith, Calvin, Knox, Finney, Sankey, og så videre; og i pinsealderen—dagene til F. F. Bosworth og Frodsham, og de store mennene. Du kastet ut garn i dagene til Billy Sunday, og gjennom hele tidsalderen. Og nå fortsetter dere å tråle gjennom havet.
Er det en av dem som sitter her i kveld, Herre? Om det er, må de være som den lille kvinnen ved brønnen. Selv i sin prostituerte tilstand, kjente hun igjen at Du var Messias. Hun så tegnet. Det var det. Hun sa, "Jeg forstår at Du er en profet." Hun hadde ingen anelse om at det kunne være Messias. Hun sa, "Vi venter på en Messias," i andre ord. "Vi vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene."
Og Du sa, "Det er Meg." Det var det.

Now tonight, Lord, let them see that, "It is I. Be not afraid. It's my promise." Heal the sick, Lord. Save the lost. Fill the empty.
May we go away tonight and say within our hearts as we go away, like those who came from Emmaus, "Did not our hearts burn within us as He ministered to us tonight in the building, his divine presence?" How they knew it was You, they invited You in and their eyes come open. May every one of us tonight invite You in. If we don't understand it, may we invite You in anyhow. That's the only way You can reveal Yourself. And we notice the way You revealed Yourself after your resurrection, You did something in the same manner You did before your crucifixion.
Now come tonight, Lord. You said You was the same yesterday, today, and forever. Do again for us like You did, in the days when You stood here in flesh on the earth. We'll go home light-hearted like those. In Jesus' name we pray. Amen.

I kveld, Herre, la dem se at "Det er Jeg. Frykt ikke. Det er Mitt løfte." Helbred de syke, Herre. Frels de fortapte. Fyll de tomme.
Må vi gå herfra i aften og si i våre hjerter, som de på vei fra Emmaus, "Brant ikke våre hjerter i oss mens Han talte til oss i bygningen, Hans guddommelige nærvær?" Da de forsto at det var Deg, inviterte de Deg inn og deres øyne ble åpnet. Må hver av oss i kveld invitere Deg inn. Selv om vi ikke forstår, må vi likevel invitere Deg inn. Det er den eneste måten Du kan åpenbare Deg på. Vi legger merke til at Du åpenbarte Deg etter din oppstandelse ved å gjøre noe på samme måte som før Din korsfestelse.
Kom nå i kveld, Herre. Du sa at Du er den samme i går, i dag og for alltid. Gjør igjen for oss som Du gjorde da Du var her på jorden i kjøtt og blod. Vi vil gå hjem med lette hjerter, som de. I Jesu navn ber vi. Amen.

Now in the service tonight, I know it's awfully warm. We got twenty minutes to get out in time. I'm… I can't stop or hinder the things that I do. I'm drove by something. I always have been all my life, and it's always been right. It's never told me nothing but what was in the Bible. I can't stop it. I can't do nothing about it. It just does it anyhow.
And I'm sure if I'm obedient, there is somebody that needs it. And I'll be faithful. And in that day I wan it like the great St. Paul said, "No man's blood is on my hands." Hunh-uh. I want to tell you the truth. Not as I'm… I love you.

I kveldens møte er jeg klar over at det er veldig varmt. Vi har tjue minutter på oss til å avslutte i tide. Jeg kan ikke stoppe eller hindre det jeg gjør. Jeg drives av noe. Det har jeg alltid gjort hele livet, og det har alltid vært riktig. Det har aldri fortalt meg noe annet enn det som står i Bibelen. Jeg kan ikke stoppe det. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Det bare skjer uansett.
Og jeg er sikker på at om jeg er lydig, er det noen som trenger det. Og jeg vil være trofast. Og på den dagen ønsker jeg, som den store St. Paulus sa, "Ingen manns blod er på mine hender." Jeg ønsker å fortelle deg sannheten. Ikke fordi jeg... Jeg elsker deg.

And if you had a little boy---now think of it, lady, you with the … that I scolded awhile ago; and you, sisters, with bobbed hair and things---if I … if you had a little boy sitting out on the street, and you said, "Junior, dear, you better come in, dear. It might be, I don't know, they'll probably drive around you," you don't love that child. That's right. You'll get out there and shuck the hide off of him, or make him come in. That's right. You love him.#109 That's the way the gospel is. God loves you. And those that He loves He chastens, He rebukes---every child that comes to Him. If you can't stand chastisement, you go away and get angry about it, then you're illegitimate children and not the children of God. But just remember, it's just the scripture.
Now, a word from Him, one word, will mean more than I could say a million lifetimes. It's Him. We know his promise. We know what He promised to do.
Now, I don't know whether there will, from the…

Og hvis du hadde en liten gutt—tenk på det, frue, du som jeg irettesatte tidligere; og dere, søstre, med klipt hår og annet—hvis du hadde en liten gutt som satt ute på gaten, og du sa: "Junior, kjære, du bør komme inn, kjære. Kanskje, jeg vet ikke, de vil sannsynligvis kjøre rundt deg," da elsker du ikke det barnet. Det er riktig. Du vil gå ut der og ta tak i ham, eller få ham inn. Det er riktig. Du elsker ham. Slik er evangeliet. Gud elsker deg. Og dem Han elsker, tukter Han, Han refser hvert barn som kommer til Ham. Ifølge skriften, hvis du ikke tåler tukten og blir sint over det, da er du uekte barn og ikke Guds barn.
Husk, et Ord fra Ham, ett Ord, betyr mer enn det jeg kunne si på millioner av livstider. Det er Ham. Vi kjenner Hans løfter. Vi vet hva Han har lovet å gjøre.
Nå, jeg vet ikke om det vil...

(Did he give out cards again? Did you give out cards? What were they? J? All right.) All right, to save time let's just start from number 1. Now they're probably all over the building. J number 1. And now we got some stragglings. We started from … one time from this, and other time some, back and forth and around, but we got them straggling around here. But every people that comes in every day has a chance to come up into the line.
That don't mean because you're here…

(Ga han ut kort igjen? Ga du ut kort? Hva var de? J? All right.) All right, for å spare tid begynner vi fra nummer 1. Nå er de sannsynligvis spredt over hele bygningen. J nummer 1. Vi har noen som henger etter. Vi startet en gang fra én side, og en annen gang fra en annen side, frem og tilbake, men nå har vi noen som henger litt etter her. Men alle som kommer hver dag har en sjanse til å komme opp i køen.
Det betyr ikke at fordi du er her...

How many knows, in this meeting, there's been nearly twice as many healed out in the audience as there was healed up here? Sure, you know it.
See, a prayer card is just… Can't really get the people up here to get the Holy Spirit among them, 'cause you're used to doing that. We don't even have to have it right now. We could omit the prayer card, just like we did last night. We never had prayer cards last night. The Holy Spirit went out among them that didn't have prayer cards. Now I've seen many things I didn't say nothing about, 'cause I didn't know whether it was so or not. It still held dark over them. I just let it alone. I didn't know. It wouldn't do no good to call them. Whatever He says is right. So listen to what He says.

Hvor mange her i møtet vet at nesten dobbelt så mange har blitt helbredet ute blant publikum sammenlignet med her oppe? Selvfølgelig vet dere det.
Ser dere, et bønnekort er bare… Det er egentlig ikke nødvendig for å få Den Hellige Ånd til å virke blant folk, fordi dere er vant til det. Vi trenger ikke bruke bønnekort nå. Vi kunne droppe dem, slik vi gjorde i går kveld. Vi hadde ikke bønnekort da. Den Hellige Ånd virket blant dem som ikke hadde bønnekort. Jeg har sett mange ting jeg ikke sa noe om, fordi jeg ikke visste om det var sant eller ikke. Det var fortsatt uklart for meg, så jeg lot det være. Jeg visste ikke. Det ville ikke hjulpet å kalle dem frem. Uansett hva Han sier, er det riktig. Så lytt til hva Han sier.

Now… (Did you say that was J? J number 1?) J number 1. Who has the prayer card? Raise up your hand. (You must be mistaken, son.) Oh, I'm sorry. Oh, way back against the wall in the back. Come up here, lady. They just bring these cards down now. The boy---Brother Borders or Billy, one, sometimes both of them---mix those cards up before you, then give you your card, whatever you want. We don't know. This one might get number 5, and that get number 7, this get number 15, that one 95. We don't know.
And then again, when I come, I just … wherever lays upon my heart I call from there, no matter where it's at. So, I say… Or sometimes I count how many's in a row, and divide it by the ones on this row, and get an answer, see. And then if I don't, why, just whatever comes in my mind first, I call.

Nå… (Sa du at det var J? J nummer 1?) J nummer 1. Hvem har bønnekortet? Løft opp hånden. (Du må ha tatt feil, sønn.) Å, unnskyld. Å, helt bakerst mot veggen. Kom opp hit, frue. De deler ut disse kortene nå. Bror Borders eller Billy, en av dem, noen ganger begge, blander kortene før de gir dem ut. Vi vet ikke hvem som får hvilket kort. Denne personen kan få nummer 5, og den neste nummer 7, en annen nummer 15 og en annen igjen nummer 95. Vi vet ikke.
Når jeg kommer, følger jeg bare det som legges på mitt hjerte, uansett hvor det er. Noen ganger teller jeg hvor mange som er i en rad, og deler på antallet i denne raden for å få et svar. Hvis ikke, kaller jeg bare det som først kommer i tankene mine.

Number 1, J number 2, number 2. Number 3, number 4, number 5, number 6, 7, 8, 9, 10. Let them come, see. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10. That's good. That's the way. Come right… Wait, one went the other way. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9. That's right. Here, here. It is 10. All right. 11, 12, 13, 14, 15, that's five more. 1, 2, 3, 4, 5, good. That's good. 16, 17, 18, 19, 20. 1, 2, 3, 4, I only see four. 20? Did 20 answer?
All right, now we don't want to get too many standing at once. Now, if we get through these and it's early enough, we'll go for some more. We don't call … maybe we… Let's try a few more. Let's try five more. 21 to 25, in the J's. Let them stand if you will. 21 to 25. 1, 2, 3, way back in the back, 4. 1, 2, 3, 4, that's five, okay. Now let's just stop there. There's twenty-five in the line, and they're lining them up down here.

Nummer 1, J nummer 2, nummer 2. Nummer 3, nummer 4, nummer 5, nummer 6, 7, 8, 9, 10. La dem komme, se. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10. Bra. Slik skal det være. Kom hit... Vent, en gikk andre veien. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9. Riktig. Her, her. Det er 10. Greit. 11, 12, 13, 14, 15, det er fem til. 1, 2, 3, 4, 5, bra. Veldig bra. 16, 17, 18, 19, 20. 1, 2, 3, 4, jeg ser bare fire. 20? Svarte 20?
Greit, nå vil vi ikke ha for mange stående på en gang. Hvis vi blir ferdige med disse og det fortsatt er tid, tar vi noen flere. Vi kaller ikke... kanskje vi... La oss prøve noen til. La oss prøve fem til. 21 til 25, i J-gruppen. La dem reise seg, vær så snill. 21 til 25. 1, 2, 3, langt der bak, 4. 1, 2, 3, 4, det er fem, ok. Nå stopper vi der. Det er tjuefem i køen, og de stiller seg opp her nede.

Now, I'm going to ask you one favor. Will you give me your undivided … give God your undivided attention for the next fifteen, sixteen minutes? Will you do that? And will you do this, open up your heart? Now remember what I said. Don't let it go over your back, like water falling on a duck's back, as the old saying is. Don't do that. Consider this. If I tell you anything that's not in the scripture, and a promise for the hour, you're duty-bound to see the manager here, and come tell me about it. That's right. I teach nothing but what's in the Word.
And if I stay right with that Word, and if I say it's that way and God … it is in the Bible… If the angel of the Lord told me something wasn't in the Bible, it wouldn't be the angel of the Lord. That's right. He's never one time told me anything but what was in that Word, and you bear me record. He's never said one thing out of the hundreds of thousands, and thousands (and the languages of the world), has he ever one time said anything wrong, or said anything that didn't come to pass.

Nå skal jeg be deg om en tjeneste. Vil du gi Gud din udelte oppmerksomhet de neste femten, seksten minuttene? Vil du gjøre det? Og vil du åpne ditt hjerte? Husk hva jeg sa. Ikke la det prelle av som vann på en gås, som det gamle ordtaket sier. Gjør ikke det. Tenk nøye gjennom dette. Hvis jeg sier noe som ikke er i Skriften, og en løfte for denne tiden, er du pliktig til å gå til lederen her og fortelle meg om det. Det er riktig. Jeg lærer kun det som er i Ordet.
Og hvis jeg holder meg til det Ordet, og hvis jeg sier det er på denne måten og Gud ... Det står i Bibelen ... Hvis Herrens engel fortalte meg noe som ikke var i Bibelen, ville det ikke vært Herrens engel. Det er riktig. Han har aldri en eneste gang fortalt meg noe som ikke var i det Ordet, og det kan dere bekrefte. Han har aldri sagt en eneste ting, av hundretusener, på verdens språk, noen gang har sagt noe feil, eller sagt noe som ikke har skjedd.

Listen. Ask the manager and them here.
This what you all see here is the amateur side of that. Is that right, brother? Why, out there in … out in private life, where He says, "Go down to this place, and see this, and this will come to pass." And "Say this over here, down there," it's just constantly all the time, see, year in and out. The people in the audience just see the little things.
But now, if you'll be reverent… Now, is everybody in this prayer line, standing here, strangers to me? Raise up your hand, if you are. All right. How many out there knows that I don't know nothing about you? Raise up your hand. Now while … Thank you. I don't care where you are, if you're up in the balcony, back against the wall, down through here, wherever you are, I'm going to… This is for your good. This is for your benefit, see. This is for your benefit.

Lytt. Spør lederen og de andre her.
Det dere ser her, er amatørsiden av dette. Er det riktig, bror? Hvorfor, der ute i ... i privatlivet, hvor Han sier: "Gå ned til dette stedet, og se dette, og dette vil skje." Og "Si dette her borte, der nede," det skjer konstant hele tiden, år etter år. Publikum ser bare de små tingene.
Men nå, hvis dere vil være ærbødige... Er alle i denne bønnekøen, som står her, fremmede for meg? Rekk opp hånden hvis dere er det. Greit. Hvor mange der ute vet at jeg ikke vet noe om dere? Rekk opp hånden. Nå mens... Takk. Jeg bryr meg ikke om hvor dere er, om dere er oppe på galleriet, mot veggen, her nede, hvor som helst—jeg kommer til... Dette er for deres eget beste. Dette er til deres fordel, skjønner dere. Dette er til deres fordel.

I thought that was my little grandson talking to me then, but it wasn't. I got a little grandson in here somewhere tonight, just about that size. And I thought it was little Paul. He always said he was going to come stand on the platform, preach for me. And just not quite two years old. I think that little boy is hunting for his mommy.
So remember, I'm trying to help you. God knows that. I'm trying to help you. Now, look, I want you to get the benefit if He does come among us. Now think of it, the person of Jesus Christ working in flesh like He promised He would do in the last… How many knows He promised that? Just as it was down there at Sodom when that angel with his back turned… That was God. You believe that was God? How many believes that was God? Sure it was. The Bible said it was. And Jesus referred to it.
Now notice.

Jeg trodde det var mitt lille barnebarn som snakket til meg nå, men det var det ikke. Jeg har et lite barnebarn her et sted i kveld, omtrent på den størrelsen. Jeg trodde det var lille Paul. Han har alltid sagt at han skulle komme opp på plattformen og forkynne for meg. Han er ikke engang to år gammel. Jeg tror den lille gutten leter etter moren sin.
Husk, jeg prøver å hjelpe deg. Gud vet det. Jeg prøver å hjelpe deg. Nå, se her, jeg vil at du skal få fordelen hvis Han kommer blant oss. Tenk på det, personen Jesus Kristus som arbeider i kjødet, slik Han lovet Han ville gjøre i de siste tider. Hvor mange vet at Han lovet det? Akkurat som det var der nede i Sodoma da den engelen med ryggen vendt... Det var Gud. Tror du det var Gud? Hvor mange tror det var Gud? Selvfølgelig var det det. Bibelen sier det, og Jesus henviste til det.
Merk deg dette.

Now you out there without a prayer card, I want you to do something for me, wherever you are. Now, remember. These things, watch when it tells you you're healed, or what it tells you to do. Watch what it says. If it just tells you, that's to build your faith. And then when your faith comes to a spot, you just reach out and accept God. It isn't me, 'cause the heavenly Father knows.
I look down this line here. I don't see one person that I know. I can't see but about two or three people in the whole audience that I know. I don't know that right now I could show one. I know that Edmund Way was here a few minutes ago, or I thought I seen him, and I missed…

Dere uten bønnekort, jeg vil at dere skal gjøre noe for meg, uansett hvor dere er. Husk dette. Følg med når det blir sagt at dere er helbredet, eller hva dere blir bedt om å gjøre. Følg nøye med på hva som blir sagt. Hvis det bare sier noe, er det for å styrke deres tro. Når troen deres når et visst punkt, bare grip fatt og aksepter Gud. Det er ikke meg, for vår himmelske Fader vet alt.
Jeg ser nedover denne linjen her. Jeg ser ingen person jeg kjenner. Jeg kan bare se to eller tre personer i hele forsamlingen som jeg kjenner. Jeg vet ikke om jeg akkurat nå kunne peke ut en eneste en. Jeg vet at Edmund Way var her for noen minutter siden, eller jeg trodde jeg så ham, men jeg tok feil ...

If I'm not mistaken, I do see somebody I know. There's a man, and his wife and little girl, named Fritzinger, from up in Ohio. Is that … are you Brother Fritzinger? You're sitting down in a little group where… That's Brother and Sister Fritzinger from Ohio, friends of mine. And outside of that, sitting back there is a… I see on the side over here is an old man, going on ninety-two years old, by the name of William Dauch, he and his wife. She's a nurse---William Dauch in Ohio, a very personal friend of mine.
Not long ago, he had---ninety-one years old---had a complete heart failure, heart attack. And his wife called me to come at once. He was dying right then. You know,

Hvis jeg ikke tar feil, ser jeg noen jeg kjenner. Det er en mann, hans kone og deres lille datter, ved navn Fritzinger, fra Ohio. Er det deg, Bror Fritzinger? Dere sitter i en liten gruppe der... Det er Bror og Søster Fritzinger fra Ohio, venner av meg. Og bortsett fra det, sitter der bak en eldre mann, som er nesten nittito år gammel, ved navn William Dauch, sammen med sin kone. Hun er sykepleier. William Dauch fra Ohio er en nær personlig venn av meg.
For ikke lenge siden, da han var nittien år gammel, fikk han fullstendig hjertesvikt, et hjerteinfarkt. Hans kone ringte meg og ba meg komme med en gang. Han var i ferd med å dø akkurat da. Dere vet,

he's been such a bosom friend to me. On my road up to see him I was worried, and I stopped. And one of my wheels got out of line, and was just cutting my tire to pieces. And I went in a Texaco station and got some gas, and then come out and looked at it. And I looked up and I seen Brother Dauch, walking down through my church shaking my hand. I said, "Praise the Lord!" And I looked back this way, and here he come down the street and shook my hand. And I went to him.
I seen his doctor, a young Jew (or middle-aged man, Jewish man), and I said, "What about him, Doctor?"
Said, "He hasn't even got a fighting chance." Said, "He's under that oxygen tent." Said, "He'll die right there." He said, "Remember, he's ninety-one years old."
I said, "Yes, sir."
"He's complete heart failure, nothing to be done." Said, "His time to go."
And I said, "Yes, sir." (He ain't going, that's all!)
I went in and put my hand under the tent. I said, "Brother Dauch, can you hear me?" He looked up at me. Now really his name---he's a German---D-a-u-g-h, and I just pronounce it "Dow," see. And I put my hand under the tent, and I said, "Do you hear me, Brother Dauch?"
He said, "Yeah."
I said, "You're not going. I done seen you're not going."

Han har vært en kjær venn for meg. På vei for å besøke ham, ble jeg bekymret og stoppet. Et av hjulene mine var ute av stilling og holdt på å ødelegge dekket. Jeg kjørte inn på en Texaco-stasjon for å fylle bensin. Etterpå så jeg opp og fikk øye på Bror Dauch, som kom gående gjennom menigheten min og hilste på meg. Jeg sa: "Pris Herrens navn!" Da jeg så tilbake, kom han nedover gaten og håndhilste på meg, og jeg gikk mot ham.
Jeg møtte hans lege, en middelaldrende jødisk mann, og spurte: "Hvordan går det med ham, Doktor?"
Legen sa: "Han har ikke en sjanse til å overleve." Han fortsatte: "Han er under oksygenteltet. Han vil dø rett der. Husk, han er nittien år gammel."
Jeg svarte: "Ja, sir."
Legen sa: "Han har fullstendig hjertesvikt, ingenting kan gjøres. Hans tid er kommet."
Jeg svarte igjen: "Ja, sir." (Men han kommer ikke til å dø, det er sikkert!)
Jeg gikk inn og stakk hånden under teltet. "Bror Dauch, kan du høre meg?" spurte jeg. Han så opp på meg. Hans egentlige navn—han er tysk—staves D-a-u-g-h, men jeg uttaler det som "Dow." Jeg sa: "Hører du meg, Bror Dauch?"
Han svarte: "Ja."
Jeg sa: "Du skal ikke dø. Jeg har sett at du ikke skal det."

A week from then standing in my church, who come walking up through the church but Brother Dauch! I left the meeting and went over the river to a cafeteria to eat. And when I got out of my car and was walking up the street, here come Brother Dauch, with his hand out! Them visions doesn't fail. And that man of ninety-one years old, and follows every meeting. He's in California. Would you just raise up your hand, Brother Dauch sitting there, and let the people see what a real soldier is? Now here, sitting right here, see. Ninety-one years old, and follows every meeting! When I'm at the tabernacle he drives hundreds of miles every day, to hear me preach a little sermon and go back. God… It shall be light in the evening time.
I said the other day (I was talking to him), I said, "What can I do for you, Brother Dauch?"
"Just one request, Brother Branham. When He comes, I want to go with Him."
"Don't worry. That's secure." Sure.
Now, the man come in, was baptized. All … come in and received the baptism of the Holy Ghost and everything, just a wonderful servant of Christ.

En uke senere, i min menighet, hvem kommer gående opp gjennom menigheten om ikke Bror Dauch! Jeg forlot møtet og dro over elven til en kafeteria for å spise. Da jeg gikk ut av bilen og gikk opp gaten, hvem kommer om ikke Bror Dauch med hånden utstrakt! De visjonene slår aldri feil. Og denne mannen på nittien år følger hvert eneste møte. Han er i California. Kan du bare løfte hånden din, Bror Dauch, som sitter der, og la folk se hva en virkelig soldat er? Nå, her, sittende rett her, se. Nittien år gammel og følger hvert møte! Når jeg er i tabernaklet, kjører han hundrevis av mil hver dag for å høre meg preke en liten preken og dra tilbake. Gud… Det skal være lys om aftenen.
Jeg sa forleden dag (jeg snakket med ham), "Hva kan jeg gjøre for deg, Bror Dauch?"
"Jeg har bare ett ønske, Bror Branham. Når Han kommer, vil jeg gå med Ham."
"Ikke bekymre deg. Det er sikkert." Selvsagt.
Nå, denne mannen kom inn, ble døpt. Han kom inn og mottok Den Hellige Ånds dåp og alt, bare en vidunderlig tjener av Kristus.

Now, I'm going to ask everybody real reverent, you look this way and pray. Now, how many teachers here know, that He is a high priest right now, that can be touched by the feeling of our infirmities? Well, if He's the same yesterday, today, and forever, and the same high priest, He would act the same way. Only his body is at the … on the throne of God. How many knows that? The body of Jesus is on the throne of God. But He uses our body to manifest Hisself through, just like He promised to do. "The works that I do, shall you also."
I'm going to ask you to sit still, be reverent, watch, pray.

Jeg ber alle om å være stille og årvåkne, se hit og be. Hvor mange lærere her vet at Han nå er en yppersteprest som kan berøres av følelsen av våre svakheter? Hvis Han er den samme i går, i dag og for evig, og den samme yppersteprest, vil Han handle på samme måte. Bare Hans kropp er på ... Guds trone. Hvor mange vet dette? Kroppen til Jesus er på Guds trone. Men Han bruker våre kropper til å manifestere Seg gjennom, akkurat som Han lovet å gjøre. "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre."
Jeg ber dere sitte rolig, være ærbødige, følge med og be.

Our heavenly Father, I've tried to be just as reverent as I know how to do about it. Now, just a word from You now, Lord, and then may the still, little, voice come down through this audience and say, "It is I. Be not afraid." Grant it, Father. Now I commit myself to You with the message that's been preached tonight, with thy Word to be confirmed. You don't have to do it. But You will do it, or You do do it because that You promised to, I pray that You'll grant this in Jesus' name. Amen.

Himmelske Far, jeg har forsøkt å være så ærbødig som jeg vet hvordan. Nå, et ord fra Deg, Herre, og la deretter den stille, lille stemmen komme gjennom denne forsamlingen og si, "Det er Meg. Frykt ikke." Bevilg det, Far. Nå overgir jeg meg selv til Deg med budskapet som har blitt forkynt i kveld, med Ditt Ord til å bli bekreftet. Du trenger ikke gjøre det. Men Du vil gjøre det, eller Du gjør det fordi Du har lovet det. Jeg ber om at Du vil innvilge dette i Jesu navn. Amen.

Everybody real reverent, real reverent. How do you do? Now, I'll give you scripture as we go along, if the Lord does, I don't know. But just now been preaching like that… See, that's one kind of anointing; this is another kind of anointing. That was just blessing, this… Just one thing just takes the life right from you.

Alle må være virkelig ærbødige, virkelig ærbødige. Hvordan har dere det? Nå, jeg vil gi dere skriftsteder etter hvert som vi går, hvis Herren tillater det. Jeg vet ikke. Men nettopp nå har jeg forkynt på den måten… Se, det er én type salvelse; dette er en annen type salvelse. Den første var bare velsignelse, denne... Noe som dette kan rett og slett dra kreftene ut av deg.

Now the lady stands here. I've never seen her in my life. Are we strangers? I believe you said a while ago I didn't know you. God knows you. He knows me. Do you know that what we're standing here now, we're going to have to answer for it at the day of judgment? You aware of that? You know that what we do now, God's going to make us answer for it up there? I just said that for a purpose. Now, if the Lord Jesus will reveal to me what you're doing, what's on your mind, or something like that, would you believe it? You'd have to believe that, wouldn't you? Would you believe it out there, you audience?

Damen står her nå. Jeg har aldri sett henne før i mitt liv. Er vi fremmede for hverandre? Jeg tror du sa for litt siden at jeg ikke kjente deg. Gud kjenner deg. Han kjenner meg. Vet du at det vi gjør her nå, må vi svare for på dommens dag? Er du klar over det? Du vet at Gud vil holde oss ansvarlige for det vi gjør nå? Jeg sa det nettopp med en hensikt. Nå, hvis Herren Jesus åpenbarer for meg hva du gjør, hva som er i tankene dine eller noe lignende, vil du tro det? Du må vel tro det, ikke sant? Vil dere tro det der ute, kjære tilhørere?

Now, we stand just exactly like the woman at the well and our Lord---a man and a woman meeting for their first time, see. Here we are, meeting for… St. John, the 4th chapter. Now, if the Holy Spirit will say if you're here for somebody else, if you're sick, if it's domestic trouble, if it's financial trouble, whatever it is, I have no idea. But He does. But He can discern the thoughts that's in your heart. He's the Word. I can't; I'm a man.
You're just a bit nervous, and that's the reason I'm doing this, you see. That's one of your troubles---nervousness. That's right. And you also have diabetes. That's another thing's wrong with you, complications. Just many things are wrong. Is that right? If that's right, raise up your hand. You believe He'll heal you? You do? Now your nervousness is caused from your age, see. But now, that'll all leave you.
And I believe that by faith we'll go to Calvary, have a blood transfusion.

Nå står vi akkurat som kvinnen ved brønnen og vår Herre—a man and a woman meeting for the first time. Her er vi, møtes for første gang… Johannes 4. kapittel. Nå, hvis Den Hellige Ånd vil åpenbare om du er her for en annen person, om du er syk, om det er problemer i hjemmet, økonomiske vansker, eller hva det nå måtte være, så har jeg ingen anelse. Men Han vet. Han kan skjelne tankene i ditt hjerte. Han er Ordet. Jeg kan ikke; jeg er et menneske.
Du er litt nervøs, og det er derfor jeg gjør dette, skjønner du. Det er en av dine problemer—nervøsitet. Det stemmer. Du har også diabetes. Det er en annen ting som plager deg, komplikasjoner. Mange ting er galt. Er det riktig? Hvis det stemmer, løft hånden. Tror du Han vil helbrede deg? Gjør du det? Nå, din nervøsitet skyldes alderen din. Men nå, alt det vil forlate deg.
Og jeg tror at vi i tro vil gå til Golgata og få en blodoverføring.

Now that's just exactly what He did. He told the woman at the well what her trouble was. Hers was too many husbands. Yours was what … I think it's nervousness, and two or three more things wrong with you. That's right, isn't it? That's the same thing.
Now, when He come to Simon, He told him who he was. You believe God can tell me what your name is? Would it make you believe more? It would? Miss Strong, Stout. Would you believe? Go and believe, and you… It's all over. Amen.

Det var akkurat hva Han gjorde. Han fortalte kvinnen ved brønnen hva hennes problem var. Hennes problem var for mange ektemenn. Ditt problem er … jeg tror det er nervøsitet, og to eller tre andre ting som er galt med deg. Det stemmer, ikke sant? Det er det samme.
Da Han kom til Simon, fortalte Han hvem han var. Tror du Gud kan fortelle meg hva ditt navn er? Ville det få deg til å tro mer? Ville det? Frøken Strong, Stout. Ville du tro? Gå og tro, og du… Det er over. Amen.

Come. Do you believe? I'm also a stranger to you. I don't know you. God does know you. You believe that He can reveal to me what your trouble is? If He does, then the Lord God be blessed. Is that true? Now don't … don't worry. That's Him that you feel there. All right. You are suffering also from a nervous condition, mental nervous. You get tore up easy. And you're suffering with a bladder trouble, something wrong with the liver, and your anemia. That is right. You got something… It keeps being a man appearing here. Do you believe that God can heal you? Heal your husband, too, make him well? You think his stomach trouble will leave, and he'll be all right? That's what he's suffering with. Go put your hands on him, and tell him so.

Kom. Tror du? Jeg er også en fremmed for deg. Jeg kjenner deg ikke, men Gud kjenner deg. Tror du at Han kan åpenbare for meg hva ditt problem er? Hvis Han gjør det, måtte Herren Gud bli velsignet. Er det sant? Nå, ikke … ikke bekymre deg. Det er Ham du føler der. Greit. Du lider også av en nervøs tilstand, mental nervøsitet. Du blir lett opprørt. Og du har plager med blæren, noe galt med leveren, og du har anemi. Det er riktig. Her vises stadig en mann. Tror du at Gud kan helbrede deg? Også gjøre din mann frisk? Tror du at hans mageproblemer vil forsvinne, og at han vil bli helt frisk? Det er det han lider av. Gå og legg hendene på ham, og fortell ham det.

I am a stranger to you. The Lord Jesus knows both of us, doesn't He? You believe that God can make you well? If the Lord Jesus will reveal to me the thing that's … that's in your heart, you believe that He will make you well? You've had some trouble. You got a gall bladder trouble, for one thing. And another thing, that's caused your bladder to have an ulcerated condition. That's what your doctor said. Now, another thing is, that they want to operate for that. That's exactly right. Isn't that true? Now, do you believe He can bypass that? You think your faith in Him … ? Now you know that isn't me doing that. Do you believe? All right. Go. And as you have believed, so be it to you.

Jeg er en fremmed for deg. Herren Jesus kjenner oss begge, gjør Han ikke? Tror du at Gud kan gjøre deg frisk? Hvis Herren Jesus åpenbarer for meg det som er i ditt hjerte, tror du at Han vil gjøre deg frisk? Du har hatt noen problemer. Du har problemer med galleblæren, blant annet. Dette har forårsaket en sårtilstand i din blære. Det er det legen din sa. Videre ønsker de å operere for dette. Det stemmer nøyaktig, ikke sant? Nå, tror du at Han kan unngå dette operasjonsbehovet? Tror du at din tro på Ham ...? Nå vet du at det ikke er jeg som gjør dette. Tror du det? Greit. Gå. Og som du har trodd, så skal det være for deg.

We are strangers to each other, I suppose. The Lord God knows both of us. Do you believe He's able to reveal to me the things that would help you? You believe He will. I'm seeing positive. That's very good. That's very fine. Now, you have many things wrong with you---so many complications and things, and a cough-like, and you can't get over it. And you're real nervous, and that… That's right. And then, you've got a burden on your heart, and that burden is for somebody, which is your son. And he's having trouble, some domestic troubles. Him and his wife, they're always fussing and going on. And you're burdened for it. That is right. Now you believe with all your heart, it'll all square up and be gone. You believe now.
The Lord bless you.

Vi er fremmede for hverandre, antar jeg. Herren Gud kjenner oss begge. Tror du Han kan åpenbare for meg de tingene som vil hjelpe deg? Du tror Han vil. Jeg ser det positivt. Det er veldig bra.
Nå, du har mange ting som plager deg — mange komplikasjoner og en hoste som du ikke blir kvitt. Og du er veldig nervøs, og det ... Det stemmer. Du bærer også på en byrde, og den byrden gjelder noen, nemlig din sønn. Han har problemer, noen hustruvanskeligheter. Han og hans kone krangler alltid og holder på. Dette bekymrer deg. Det er riktig.
Nå, tro med hele ditt hjerte, så vil alt ordne seg. Tro nå. Herren velsigne deg.

How do you do, sir? I am a stranger to you. You're a stranger to me. It's beginning visions now. I see, looks like the whole house is just getting light, like kind of a whirl like, going around, see. But do you believe that the Lord Jesus could reveal to me what you're standing there for? You believe that He would? I believe that, also. I'm just speaking to you to contact your spirit. Exactly's what I'm doing it for. See, I don't know you. So it's got to be something besides me do it. I've got to get myself just so completely away from myself, that He does it Himself. You understand?

Hvordan har du det, sir? Jeg er en fremmed for deg, og du er en fremmed for meg. Nå begynner visjonene. Jeg ser at hele huset ser ut til å bli opplyst, som en slags virvel som går rundt. Tror du at Herren Jesus kan åpenbare for meg hvorfor du står der? Tror du at Han vil det? Det tror jeg også. Jeg snakker bare til deg for å komme i kontakt med din ånd. Det er det jeg gjør dette for. Jeg kjenner deg ikke, så det må være noe utenfor meg som gjør det. Jeg må trekke meg fullstendig bort fra meg selv slik at Han gjør det. Forstår du?

Now, one thing, you're suffering with a tremendous nervous condition. And this nervous condition has been for some time. That is right. And that nervous condition has caused you having a high blood pressure, also. And you've had a stroke.
Say, you've either been a preacher, or you are a preacher. Now, you are a preacher. I see you standing in your pulpit. Then have faith in God, and that nervousness will leave you. All ministers have that. You'll get all right. Go back to your pulpit, and obey God, and stay true to that Word.
You believe your back trouble will let you sit in a chair? Do you believe it? All right then. Keep moving on, saying "Thank you, Lord."

Du lider av en betydelig nervøs tilstand, og denne tilstanden har vart en stund. Dette er riktig. Den nervøse tilstanden har også forårsaket at du har høyt blodtrykk. Du har også hatt et slag.
Du har enten vært forkynner, eller så er du en forkynner nå. Ja, du er en forkynner. Jeg ser deg stå i prekestolen din. Ha tro på Gud, og den nervøsiteten vil forlate deg. Alle forkynnere har dette. Du vil bli bra. Gå tilbake til prekestolen din, og følg Gud, og hold fast ved Ordet.
Tror du at ryggplagene dine vil la deg sitte i en stol? Tror du det? Bra, fortsett videre og si "Takk, Herre."

Come, lady. How do you do? Do you believe me to be his servant? All right, do you believe that lady's trouble, female trouble, is going to leave you? You do? Then go ahead and say, "Thank you, Lord."
Kidney trouble, back trouble, in your back. You believe that God will heal you, and will make you well tonight? Do you believe that He'll make you well? All right. Take on your road.
Come, lady. I'm a stranger to you. If I didn't say nothing to you at all, would you believe that the presence of God is here to heal the sick? You would? Well, if you do, your stomach trouble … I done told you. It's gone.

Kom, frue. Hvordan har du det? Tror du at jeg er Hans tjener? Bra, tror du at kvinnesykdommen din kommer til å forsvinne? Gjør du det? Da kan du gå videre og si: "Takk, Herre."
Nyreproblemer, ryggproblemer, i ryggen din. Tror du at Gud vil helbrede deg og gjøre deg frisk i kveld? Tror du at Han vil gjøre deg frisk? Bra. Gå videre.
Kom, frue. Jeg er en fremmed for deg. Hvis jeg ikke sa noe til deg i det hele tatt, ville du tro at Guds nærvær er her for å helbrede de syke? Ville du det? Vel, hvis du gjør det, magesykdommen din … Jeg har allerede sagt det til deg. Den er borte.

How do you do, sir? God lives in the heart, and your heart's been showing up here lately, bad. Do you believe that He'll make it right? Go on your road, and believe it. God bless you. You're healed. You'll make it.
You're nervous, 'cause you have a stomach trouble. Peptic ulcer bothers you, after eating. You believe it's all gone now? Go get yourself something to eat.
Kind of hard for you to get up. Your back's been bothering you so bad. It won't bother you no more, if you'll believe it. Will you? All right. Go on, and may the Lord Jesus make you completely well.
What you so nervous about? Just go on, and say "I ain't going to be nervous no more," and you won't be. All right, sir.

Hvordan har du det, sir? Gud bor i hjertet, og hjertet ditt har gjort seg bemerket her i det siste, på en dårlig måte. Tror du at Han vil rette opp i det? Gå videre på din vei og tro det. Gud velsigne deg. Du er helbredet. Det vil gå bra.
Du er nervøs på grunn av mageproblemer. Magesår plager deg etter måltider. Tror du at det er borte nå? Gå og spis noe.
Det er litt vanskelig for deg å reise deg. Ryggen din har plaget deg kraftig. Den vil ikke plage deg mer dersom du tror det. Vil du? Greit. Gå videre, og måtte Herren Jesus gjøre deg helt frisk.
Hvorfor er du så nervøs? Bare gå videre og si: "Jeg skal ikke være nervøs mer," og du vil ikke være det. Greit, sir.

Come, lady. Now, the Ethiopian woman, white man---just exactly like, something like it met in that day. Jesus… They had a segregation, like we used to have in the South. But we don't have it no more. Jesus let them know that all people was God's people. There was no difference, see, whether she's Jew or Samaritan. Now, if God doesn't help you, pretty soon that arthritis will cripple you up. But do you believe He's going to help you, and make you well? Just as the woman did, go on your road, and tell your people what great things God has done for you.
Now there is a surgeon ready to scoot out a knife …

Kom, frue. Den etiopiske kvinnen, hvit mann—akkurat som, noe lignende som det møttes den dagen. Jesus... De hadde en segregering, slik vi pleide å ha i Sørstatene. Men nå har vi det ikke lenger. Jesus lot dem forstå at alle mennesker er Guds folk. Det var ingen forskjell, se, om hun var jøde eller samaritan. Nå, hvis Gud ikke hjelper deg, vil den leddgikten snart gjøre deg ufør. Men tror du at Han kommer til å hjelpe deg og gjøre deg frisk? Som kvinnen gjorde, gå på din vei og fortell ditt folk hvilke store ting Gud har gjort for deg.
Nå er det en kirurg som står klar til å bruke kniven...

Just a moment. It wasn't this woman. Now, just a moment everybody, reverent now. It's Satan trying to do something. Here it is. Tumor. Tumor. Both of you. That's right. You got tumor, she's got tumor. And that devil's screaming for help from one another. But the Holy Spirit's screaming, too! Who are you going to believe? Him? All right. Get up out of that cot, lady. Raise up out of that stretcher. [Brother Branham speaks to lady that was on stretcher.]
Do you believe? All things are possible. Do you believe? How about you in the audience? Let us stand on our feet right now. Right now is the time to do it! Let's every person, let every person stand on your feet, right now! Give God praise! Raise up your hands. Thank You, Lord Jesus! We praise you for your greatness and your healing virtue.

Bare et øyeblikk. Det var ikke denne kvinnen. Nå, et øyeblikk alle sammen, vær ærbødige. Satan prøver å gjøre noe. Her er det. Svulst. Svulst. Begge av dere. Det stemmer. Du har en svulst, hun har en svulst. Og den djevelen skriker etter hjelp fra hverandre. Men Den Hellige Ånd skriker også! Hvem vil dere tro på? Ham? Greit. Reis deg opp fra den sengen, kvinne. Løft deg opp fra den båren. [Bror Branham taler til kvinnen som var på båren.]
Tror du? Alle ting er mulige. Tror du? Hva med dere i salen? La oss reise oss nå. Nå er tiden for å gjøre det! La oss, hver eneste person, reise oss nå! Gi Gud ære! Løft hendene. Takk, Herre Jesus! Vi priser Deg for Din storhet og Din helbredende kraft.