En Større Enn Salomo Er Her Nå

Norsk tittel: En Større Enn Salomo Er Her Nå
Original tittel: A Greater Than Solomon Is Here Now
Dato: 1964-03-06
Sted: Dallas, Texas, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let us remain standing just for a moment while we read the Word of the Lord. You who would like to turn to the Scripture reading tonight, turn to Matthew 12, beginning with the 38th verse, and there…
Then certain of the scribes and of the Pharisees answered, saying, Master, we would seek a sign from thee.
But he answered and said unto them, An evil and an adulterous generation seeketh after a sign; and there shall be no sign be given unto it, but the sign of the prophet Jonas:
For as Jonas was three days and three nights in the whale's belly; so shall the Son of man be three days and three nights in the heart of the earth.
The men of Nineveh shall rise in the judgment with this generation, and shall condemn it: because they repented at the preaching of Jonas; and, behold, a greater than Jonas is here.
The queen of the south shall rise up in the judgment with this generation, and shall condemn it: for she came from the utmost parts of the earth to hear the wisdom of Solomon; and, behold, a greater than Solomon is here.

Norsk:

La oss forbli stående et øyeblikk mens vi leser Herrens Ord. Dere som ønsker å slå opp i Skriften i kveld, vær så snill å slå opp Matteus 12, med begynnelse i det 38. verset, og der står det:
Da svarte noen av de skriftlærde og fariseerne og sa: «Mester, vi ønsker et tegn fra Deg.»
Men Han svarte og sa til dem: «En ond og utro generasjon søker etter et tegn; og det skal ikke gis noe tegn til den, unntatt profeten Jonas' tegn:
For slik Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
Mennene fra Ninive skal stå opp i dommen med denne generasjonen og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse; og se, her er en større enn Jonas.
Dronningen av Syden skal stå opp i dommen med denne generasjonen og fordømme den, for hun kom fra de ytterste deler av jorden for å høre Salomos visdom; og se, her er en større enn Salomo.»

Let us bow our heads. With our heads and hearts bowed in his presence, is there a request in here tonight, that you'd like to be remembered in prayer? If so, just raise your hands and signify by that, "God, hear my request." Now pray silently while we go to prayer.

La oss bøye hodene våre. Mens våre hoder og hjerter er bøyd i Hans nærvær, er det noen her inne i kveld som har en bønn som dere ønsker å bli husket i? Hvis så, løft hendene og vis med det: "Gud, hør min bønn." Be nå stille mens vi går til bønn.

Our heavenly Father, we are deeming this one of the most grandest privileges that we have this side of glory---is to meet in the congregation of the people who believe in You, that where we can expect your presence because it's according to your promise. You said, "Where there are two or three gathered in my name, there I am in the midst. And if they can agree upon any certain thing, and ask, they shall receive it." Lord, the greatest thing that we could agree upon tonight: that You would just meet with us that we might behold your presence, sense it in our spirits, and know that You're here. And in your presence we feel that we can pour out our hearts in supplication. And as we meditate upon Thee may we feel this great sense of the answer of our prayers, as we're asking now in Jesus Christ's name. Amen.
You may be seated.

Himmelske Far, vi anser dette som en av de største privilegiene vi har på denne siden av herligheten: å møtes i menigheten med dem som tror på Deg, hvor vi kan forvente Din nærvær basert på Ditt løfte. Du sa: "Hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem. Og hvis de kan bli enige om noe som helst, og be, skal de få det." Herre, det største vi kan enes om i kveld, er at Du møter oss, slik at vi kan oppleve Din nærvær, sanse det i våre ånder og vite at Du er her. Og i Din nærvær føler vi at vi kan utøse våre hjerter i bønn. Når vi mediterer over Deg, la oss føle denne store vissheten om at våre bønner er besvart, som vi nå ber i Jesu Kristi navn. Amen.
Dere kan sette dere.

I want to take the subject, the Lord willing, with some scriptures I have written out here, for just a few moments before we go to prayer for the sick, upon the subject of "A Greater Than Solomon is Here Now."

Jeg ønsker, hvis Herren vil, å ta opp emnet "En større enn Salomo er her nå" med noen skriftsteder jeg har skrevet ned her, i noen få øyeblikk før vi går til bønn for de syke.

We find in our beginning of the scripture tonight, where our text is found, that Jesus was disputing with the Pharisees. He was rebuking them because that they had not understood Him, a man that … the theologians that had been trained, looking forward for the time of his appearing. And then when He arrived they misunderstood Him and they'd called Him a devil. They said that the ministry He had was of the devil because He could discern the thoughts that were in their hearts. And by this they thought him to be some kind of a witch doctor or some … like a fortuneteller. And anyone knows that's evil spirits.
Then, to call the work of God an evil spirit was blaspheming, and He had told them He would forgive them for it, because the Holy Spirit had not come as yet to tender up their hearts, and to make them in condition so that they would understand God. They were … hearts was far away from God, and all they knowed was cold theology of the law, and they had not yet received the Holy Spirit. But He said, "When the Holy Spirit has come and does the same thing, to speak against that, it's never forgiven in this world nor the world to come."

I begynnelsen av skriftstedet i kveld, hvor teksten vår er hentet fra, finner vi at Jesus diskuterte med fariseerne. Han refset dem fordi de ikke hadde forstått Ham, en mann som teologene hadde ventet på, forberedt på Hans komme. Men da Han ankom, misforsto de Ham og kalte Ham en djevel. De sa at tjenesten Han hadde var fra djevelen fordi Han kunne skjelne tankene i deres hjerter. På grunn av dette trodde de at Han var en slags trollmann eller spåmann, og alle vet at dette er onde ånder.
Å kalle Guds verk for en ond ånd var blasfemi, og Han hadde sagt til dem at Han ville tilgi dem for det, fordi Den Hellige Ånd ennå ikke hadde kommet for å myke opp hjertene deres og gjøre dem i stand til å forstå Gud. Deres hjerter var langt borte fra Gud, og alt de kjente til var den kalde teologien av loven. De hadde ennå ikke mottatt Den Hellige Ånd. Men Han sa, "Når Den Hellige Ånd har kommet og gjør det samme, er det aldri tilgitt i denne verden eller i den kommende verden å tale imot det."

Now, I was thinking as I was reading this this afternoon and meditating upon it, of how that if they… One of them here come to Him in a roundabout way and asked Him, said, "Master, we would see a sign from Thee." In other words, the Jews were always taught to believe signs. The Jews seek signs always, and the Greeks wisdom. And we find that these Jews was relying upon a sign.
Now, what a very witness against this Pharisee: that (him supposingly knowing the scriptures), that the sign of the Messiah, Jesus had already performed it; and his eyes were so darkened that he didn't recognize it. Jesus had given him the true scriptural, Messiahic sign that was promised in the Scripture. But he was looking for some other kind of a sign.

I ettermiddag, mens jeg leste og mediterte over dette, tenkte jeg på hvordan en av dem kom til Ham på en omvei og sa: "Mester, vi vil se et tegn fra Deg." Med andre ord, jødene ble alltid lært opp til å tro på tegn. Jødene søker alltid tegn, og grekerne søker visdom. Vi finner at disse jødene stolte på et tegn.
For et vitnesbyrd mot denne fariseeren: at han, som angivelig kjente skriftene, ikke gjenkjente at Jesus allerede hadde gitt Messias' tegn. Hans øyne var så formørket at han ikke så det. Jesus hadde gitt ham det sanne, skriftmessige, messianske tegnet som var lovet i Skriften. Men han ventet på et annet slags tegn.

And how true that stands with teachers of today, and people of today. They can see something that's solid and in the Scripture, promised by God for the day. And then they can see that, but yet they are looking forward to something … they want to see something else, and not taking the sign of the time.
He told them once, said, "You can discern the skies, when it's lowering and red. You'll say, when it's lowering and red, 'Tomorrow will be foul weather,'" and so forth. But, said, "You can discern the signs in the skies, but the signs of the time you don't understand." For truly the Scripture had said that this Messiah would be a prophet.

Og hvor sant dette er for dagens lærere og folk. De kan se noe solid i Skriften, lovet av Gud for denne tiden. Og de kan se det, men likevel ser de frem til noe ... de vil se noe annet og tar ikke tegnene på tiden i betraktning.
Han sa en gang til dem, "Dere kan tyde himmelens utseende når den er rød og truende. Dere sier, når den er rød og truende, 'I morgen blir det uvær,' og så videre. Men," sa Han, "Dere kan tyde himmelens tegn, men tidens tegn forstår dere ikke." For Skriften sa virkelig at denne Messias skulle være en profet.

We know that God's way of doing things is always sending a prophet to vindicate his message. Never has failed; never will fail.
God cannot change his way. What his first decision is, it must ever remain that way. What He says is true.
God never did deal in great groups. He always deals with an individual. That's how He's taken a people out of the Gentiles for his name---just an individual, one here, and there, for his name. He deals with an individual; not by groups.

Vi vet at Guds måte å gjøre ting på er alltid å sende en profet for å stadfeste Sitt budskap. Han har aldri feilet og vil aldri feile. Gud kan ikke endre Sin vei. Hans første beslutning må forbli slik. Det Han sier, er sant.
Gud har aldri handlet gjennom store grupper. Han handler alltid med enkeltpersoner. Det er slik Han har tatt ut et folk blant hedningene for Sitt navn—en enkeltperson her og der, for Sitt navn. Han handler med enkeltpersoner, ikke med grupper.

And we find that the reason they believed this, that a prophet must be a identified witness of God. For when he said anything and it come to pass, and he said again and it come to pass, and whatever he said God vindicated it to be true: then He said, "Hear him, for I am with him."
Now we find that Moses, who they claimed to believe in, had told them that, "The Lord, your God, shall raise up a prophet liken unto me, and to Him the people must hear." And all that didn't believe this prophet would be cut off from the people. We find that to be true. He came to his own; his own received Him not. But as many as did receive Him, to them---gave him the power---gave them the power to become sons of God.

De trodde dette fordi en profet måtte være en identifisert vitne for Gud. Når han sa noe og det skjedde, og han sa det igjen og det skjedde, og uansett hva han sa, stadfestet Gud det som sant. Da sa Han: "Hør ham, for Jeg er med ham."
Vi ser at Moses, som de påsto å tro på, hadde sagt til dem: "Herren, deres Gud, skal oppreise en profet lik meg, og Ham må folket høre." Og alle som ikke trodde på denne profeten, ville bli utstøtt fra folket. Dette viser seg å være sant. Han kom til sine egne; Hans egne tok ikke imot Ham. Men alle som tok imot Ham, ga Han makt til å bli Guds sønner.

How we find these Pharisees looking right, and Sadducees, upon exactly what the promise of God said that He would do. And there they was still seeking the sign, not knowing that that was the true Messiahic sign that He was to give.
Philip understood it, when He told him where he was the day before. He understood that was the Messiah. Said, "Thou art the Christ, and You're the king of Israel."
And so he recognized that because he was given to that. He was… Jesus said, "No man can come to Me except my Father draws him, and all the Father has given Me will come to Me." No matter how much we try to get it any other way, it's got to be God. Not him that willeth, or him that runneth; it's God that showeth mercy. God is the one that does the choosing. "You haven't chose me," said Jesus. "I have chose you."

La oss se hvordan disse fariseerne og saddukeerne ser nøye på det som Guds løfte sa at Han skulle gjøre. Og likevel søkte de fortsatt etter et tegn, uten å forstå at dette var det sanne messias-tegnet Han skulle gi.
Filip forstod det, da Jesus fortalte ham hvor han hadde vært dagen før. Han skjønte at dette var Messias og sa, "Du er Kristus, og Du er Israels konge."
Filip anerkjente det fordi han var utvalgt for det. Jesus sa, "Ingen kan komme til Meg uten at Min Far drar ham, og alle som Min Far har gitt Meg, kommer til Meg." Uansett hvor mye vi prøver på andre måter, må det være Gud som gjør det. Ikke den som vil, eller den som løper; det er Gud som viser barmhjertighet. Gud er den som velger. "Dere har ikke valgt Meg," sa Jesus. "Jeg har valgt dere."

And now we find that the antichrist in the last day will deceive all that dwells upon the earth whose names were not written in the Lamb's book of life from the foundation of the world. Your name was put in God's book before the Lamb was slain.
When his program was laid out---the whole thing---you were recognized in that program, because you got eternal life. The word "eternal"---never did begin and neither can it end. And you are an attribute of God's thinking before the world was ever created. That's the only way you can have eternal life. And that life that He was thinking of you is in you now. There's no way to separate it. It's in there to stay.

Og nå finner vi at antikrist i de siste dager vil forføre alle som bor på jorden, de hvis navn ikke var skrevet i Lammets livsbok fra verdens grunnleggelse. Ditt navn ble skrevet i Guds bok før Lammet ble slaktet.
Da Hans plan ble lagt ut—hele planen—ble du anerkjent i det programmet, fordi du har evig liv. Ordet "evig" har ingen begynnelse og kan heller ikke ha noen ende. Du er en del av Guds tenkning før verden ble skapt. Det er den eneste måten du kan ha evig liv på. Og det livet som Han tenkte for deg er nå i deg. Det er ingen måte å separere det på. Det er der for å bli.

Notice now, these Pharisees---yet being religious teachers, great scholars of theology, had studied the book day and night---failed to see that Messiahic sign, and was here trying to ask Him for a sign.
That it might further the thing, to let you know that God always gives signs… Because He's supernatural, He always deals with people through signs, scriptural signs. In the Old Testament when they had a question, someone dreamed a dream (and there was no prophet there), they took him down to the temple where they had what they call the Urim-Thummim. You Bible teachers understand what I mean. It was the breastplate that Aaron wore, that had the twelve stones that represented the twelve tribes of Israel. They hung that up on a post.
And then when this prophet, or this dreamer, or whatever it was, told his vision or his dream---regardless of how real it seemed ---if them supernatural lights didn't come up, making the Urim-Thummim on that breastplate, it was rejected. God refused it.

Legg merke til at disse fariseerne, selv om de var religiøse lærere og store teologiske forskere, hadde studert Skriften dag og natt, men likevel ikke klarte å se Messias-tegnet. De prøvde nå å be Ham om et tegn.
For å utdype dette, slik at dere vet at Gud alltid gir tegn... Fordi Han er overnaturlig, kommuniserer Han alltid med mennesker gjennom tegn, skriftbaserte tegn. I Det gamle testamentet, når de hadde et spørsmål, og noen drømte en drøm (og det ikke var en profet der), tok de ham ned til tempelet hvor de hadde det som ble kalt Urim og Tummim. Dere bibellærere forstår hva jeg mener. Det var brystplaten Aaron bar, som hadde de tolv steinene som representerte Israels tolv stammer. De hengte den opp på en stang.
Når denne profeten, drømmeren, eller hvem det enn var, fortalte sin visjon eller drøm - uansett hvor ekte den virket - hvis ikke de overnaturlige lysene kom opp og lyste opp Urim og Tummim på brystplaten, ble den avvist. Gud forkastet det.

There must be a supernatural sign from God to vindicate. No matter how real, how deep it was in theology, how great it sounded, it still … if God's supernatural sign didn't vindicate it, it wasn't so to the Jew.
Now the Old Testament … the Aaron's plate, was done away with---the old covenant. But in the new covenant God still remains with the Urim-Thummim. That is, if a prophet, dreamer, theologian, or whatever it is, speaks something that's contrary to the Word and God don't echo it back through the Word, I let it alone---for it's God's Urim-Thummim. And I believe it with all my heart that it's God's Word, and God is his own Word.

Det må være et overnaturlig tegn fra Gud for å bekrefte. Uansett hvor ekte, hvor dypt teologisk eller hvor stort det lød, hvis Guds overnaturlige tegn ikke bekreftet det, var det ikke slik for jøden.
Nå som Det Gamle Testamentet ... Arons plate, ble avskaffet—den gamle pakten. Men i den nye pakten forblir Gud med Urim og Tummim. Det vil si, hvis en profet, drømmer, teolog eller hvem det enn måtte være, sier noe som strider mot Ordet og Gud ikke gjenspeiler det tilbake gjennom Ordet, lar jeg det være— for det er Guds Urim og Tummim. Jeg tror av hele mitt hjerte at det er Guds Ord, og Gud er Sitt eget Ord.

In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God; and the Word was made flesh and dwelt among us. He's the same, yesterday, today, and forever. He's still… God don't need any interpreter. We interpret. We say, "this … this," and "this is that," and "this is that," and so forth. God don't need an interpreter. He's his own interpreter. God don't need us to interpret his Word. The Bible is written, and it said it is of no private interpretation.
God said, in the beginning, "Let there be light," and there was light. That's the interpretation of it. God said, "A virgin shall conceive," and she did. That's the interpretation of it. It doesn't need anybody to interpret. God said in this day these things would happen, and they are---don't need any interpretation. It's God doing his own interpretation. It happens. No matter how much we try to twist it and say, "It don't mean this," and "Don't mean that," it means just exactly---and God's his own interpreter. He vindicates his Word, and that's his interpretation of it, because it's brought to pass.

I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud; og Ordet ble kjød og bodde blant oss. Han er den samme, i går, i dag og for alltid. Gud trenger ingen tolk. Vi tolker. Vi sier, "dette...dette," og "dette er det," og så videre. Gud trenger ingen tolk. Han er Sin egen tolk. Gud trenger oss ikke til å tolke Hans Ord. Bibelen sier at det ikke er av privat tolkning.
Gud sa i begynnelsen, "La det bli lys," og det ble lys. Det er tolkningen av det. Gud sa, "En jomfru skal bli med barn," og hun ble det. Det er tolkningen av det. Ingen trenger å tolke det. Gud sa at disse tingene skulle skje i denne tid, og de skjer – de trenger ingen tolkning. Det er Gud som tolker Seg selv. Det skjer. Uansett hvor mye vi prøver å vri på det og si, "Det betyr ikke dette," eller "Det betyr ikke det," betyr det akkurat det – og Gud er Sin egen tolk. Han bekrefter Sitt Ord, og det er Hans tolkning fordi det er gått i oppfyllelse.

Now, we find these fellows there, in Matthew the 12th chapter, 38th to 40th verse, and they were asking Him, "Master, we would seek a sign from Thee." And He was upbraiding them because they had not believed Him. And it called the very Spirit that was upon Him an evil spirit in their unbelief, because they couldn't identify Him among their clergymen. They couldn't identify where He come from. They didn't know what school He come from (whether He was a Pharisee or a Sadducee), and was constantly trying to tear down their institutions of theology, and called them a bunch of snakes. And … why, they couldn't identify Him anywhere.
And so, "Where'd this man come from? We know not whence He is." And they didn't realize the very sign that He was the Messiah was there. I like that little woman at the well we spoke of night before last. She recognized it, and it did something for her. And those who recognized it, it's … they were the seed of God that was to be called in that day.

I Matteus 12:38-40 finner vi disse mennene som spør Ham: "Mester, vi ønsker å se et tegn fra Deg." Han irettesatte dem fordi de ikke hadde trodd på Ham. I sin vantro omtalte de Ånden som var over Ham som en ond ånd fordi de ikke kunne identifisere Ham blant deres geistlige. De visste ikke hvor Han kom fra eller hvilken skole Han tilhørte (om Han var en fariseer eller saddukeer). Han utfordret stadig deres teologiske institusjoner og kalte dem en yngel av ormeyngel. De klarte ikke å forstå hvor Han kom fra og var forvirret.
"Fra hvor kommer denne mann? Vi vet ikke hvorfra Han er." De forsto ikke at tegnet på at Han var Messias var rett foran dem. Jeg liker den lille kvinnen ved brønnen som vi snakket om kvelden før. Hun gjenkjente Ham, og det forandret hennes liv. De som gjenkjente Ham, var Guds utvalgte som skulle kalles på den tiden.

God, in all ways and all times, has always give spiritual gifts to his people. That's how He's identified, and known---by spiritual gifts. And when God sends a spiritual gift to his people, and that spiritual gift is rejected, then that people goes into the darkness of a chaos. Every time through the ages, when God sends something to the people, a gift, and they turn it down, that people is rejected by God; because it's rejected God's mercy.
Oh, what a safety it would be tonight. How much greater it would be than all the bomb shelters, and all the places we could think of, if this nation, which is called a Christian nation, could accept the gift of God that's been given to it---the great Holy Spirit poured out in this last days. And how, that if this nation would accept that, it would be more safety than anything they could get into. But they turned it down, so there's nothing left but chaos and judgment.

Gud har alltid gitt åndelige gaver til Sitt folk til alle tider. Slik blir Han identifisert og kjent—gjennom åndelige gaver. Når Gud sender en åndelig gave til Sitt folk, og denne gaven blir avvist, går folket inn i mørke og kaos. Gjennom tidene, hver gang Gud har sendt en gave til folket, og det blir avvist, blir folket forkastet av Gud fordi de har avvist Hans nåde.
Å, hvilken trygghet det ville være i kveld! Hvor mye større det ville være enn alle bombeskjul og alle steder vi kunne tenke oss, hvis denne nasjonen, som kalles en kristen nasjon, kunne akseptere den gaven Gud har gitt—Den Hellige Ånd som er utøst i disse siste dager. Hvis denne nasjonen aksepterte dette, ville det gi mer sikkerhet enn noe annet. Men siden de har avvist Den, er det ingenting annet tilbake enn kaos og dom.

All ages He gave these great spiritual gifts. And notice, always the coming of a spiritual gift, a true gift (I want to speak one night on the voice of the gift but … if the Lord willing), but always these gifts are usually announced by prophets. And then when you see a prophet rise on the scene, that shows that judgment is at hand. Now, that's a sign.
When you see a identified prophet of God rise on the scene… In the days of Jeremiah, in the days of Daniel, in the days of John the Baptist, in the days of the Lord Jesus, and all down through: when a prophet raises on the scene, it's time that God's going to speak his word. The nations reject it, and then chaos sets in.
That's the way it was in the changing of the church ages each time when the message was rejected. God giving these gifts and messages to the people and they turned them down; then there's nothing left but judgment.
God's just. He will not send judgment before He offers mercy. And mercy is foretold and how it will come. But the people, usually so all mixed-up and (in their minds), and so many different man-made schemes, till they don't recognize it. And that's the way it always happens.

Gjennom alle tidsaldre har Han gitt disse store åndelige gavene. Legg merke til at ankomsten av en åndelig gave, en sann gave (jeg ønsker å snakke en kveld om gavenes røst, om Herren vil), alltid blir annonsert av profeter. Når en profet står frem, betyr det at dommen nærmer seg. Dette er et tegn.
Når en identifisert Guds profet fremstår, slik det skjedde i Jeremias' dager, i Daniels dager, i døperen Johannes' dager, i Herrens Jesu dager, og gjennom hele tiden: når en profet står frem, er det tid for Gud å tale sitt Ord. Nasjonene avviser det, og kaos inntreffer.
Slik var det også ved skiftet av menighetsaldrene, hver gang budskapet ble avvist. Gud gir disse gavene og budskapene til folket, og når de blir avvist, er det ingenting igjen annet enn dommen.
Gud er rettferdig. Han vil ikke sende dom før Han tilbyr nåde. Nåde blir forutsagt, og hvordan den vil komme. Men folket, som vanligvis er så forvirret av mange menneskeskapte ordninger, kjenner det ikke igjen. Slik skjer det alltid.

Now, we find that He told them that a wicked and an adulterous generation seeks after signs. How many times the unbeliever has taken advantage of this about scriptural signs, and don't believe it! God always speaks with signs. He forever has; He forever will. As long as there's a world, He'll still speak by spiritual signs. He's foretold they would come.

Han fortalte dem at en ond og utro generasjon krever tegn. Hvor mange ganger har ikke vantro utnyttet dette om skriftlige tegn og nektet å tro det! Gud taler alltid gjennom tegn. Det har Han alltid gjort; det vil Han alltid gjøre. Så lenge verden består, vil Han fortsette å tale gjennom åndelige tegn. Han har forutsagt at de vil komme.

Now many of the unbelievers take that, when He said a wicked, and a weak and adulterous generation seeks after signs… What? He was speaking in a compound prophecy here. He was also telling them that they were a weak and adulterous generation and also telling them that any weak and adulterous generation, and one that would come, would receive a sign. Notice, He said, "A weak and adulterous generation seeketh after a sign, and there shall be no sign given to it but the sign of Jonah. For as Jonah was in the belly of the whale for three days and nights, so must the Son of man be in the heart of the earth for three days and nights."

Mange ikke-troende tolker Jesu ord om at et ondt, svakt og utro folk søker etter tegn som en generell kritikk. Han talte imidlertid i en sammensatt profeti. Han sa ikke bare at de var en svak og utro generasjon, men også at enhver slik generasjon som skulle komme, ville få et tegn. Legg merke til at Han sa: «En svak og utro generasjon søker etter et tegn, og det skal ikke gis noe annet tegn enn Jonas’ tegn. For slik Jonas var i buken på hvalen tre dager og tre netter, slik må Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter.»

What was He saying here? He was saying that a wicked and adulterous generation would receive the sign of the resurrection. And what other age have we ever come to, anymore than it is right now, to a Christ-rejecting, wicked, perverted, adulterous generation? And they will receive a sign---the sign of the resurrection, that Jesus Christ is alive tonight, just as much as He ever was. He is raised from the dead, making Him the same yesterday, today, and forever. A weak and an adulterous generation seeks after a sign, and they'll get it. And the sign will be the sign of the resurrection.
Now, of course, He was speaking to them that He would raise up from the dead.

Hva sa Han her? Han sa at en ond og utro generasjon ville få tegnet på oppstandelsen. Og hvilket annet tidsalder har vi noen gang kommet til, mer enn akkurat nå, til en Kristus-avvisende, ond, pervers og utro generasjon? De vil motta et tegn—tegnet på oppstandelsen, at Jesus Kristus lever i kveld, akkurat like mye som Han noen gang har gjort. Han er reist opp fra de døde, hvilket gjør Ham den samme i går, i dag og for alltid. En svak og utro generasjon søker etter et tegn, og de vil få det. Og tegnet vil være tegnet på oppstandelsen.
Selvfølgelig talte Han til dem om at Han ville stå opp fra de døde.

Many times scripture has its common, or its compound meaning. Like in Matthew 3 it says, "that it might be fulfilled which is spoken of the Lord by the prophet, saying 'out of Egypt I call my son.' " Now, if you refer that back, it's to Hosea. And he prophesied that out of Egypt He called God's son, which was Israel. Jacob was God's son, and he called him out of Egypt. That's where the reference runs you to. But also, Christ was his greater Son, and he called Him out, Israel being a type.
And so, that being a type of rejecting Christ in that generation, this is a greater type. For that generation that rejected the resurrection had pardon. But this generation, who makes fun of the Holy Ghost, is unpardonable; where greater is he that rejects the Holy Spirit than he that reject Jesus Christ in the days of his flesh on the earth.
Jesus said so. "You speak against the Son of man… When they said He was a fortune-teller, or some evil spirit, said, "You speak against the Son of man, it shall be forgiven you. But whoever speaks a word against the Holy Ghost shall never be forgiven them in this world." That is, call the working of the Holy Ghost an evil, unclean thing when you see the work of God being done.

Ofte har skriften sin vanlige eller sammensatte betydning. Som i Matteus 3 står det: "for at det skulle bli oppfylt som var talt ved Herren gjennom profeten, som sier: 'Ut av Egypten kalte Jeg Min sønn.'" Hvis du ser tilbake til Hosea, profeterte han at ut av Egypt kalte Han Guds sønn, som var Israel. Jakob var Guds sønn, og Han kalte ham ut av Egypt. Det er der referansen kommer ifra. Men også Kristus var Hans større Sønn, og Han kalte Ham ut, der Israel var en typologi.
Å avvise Kristus i den generasjonen er et mindre eksempel på en større type. For den generasjonen som avviste Hans oppstandelse kunne mottar tilgivelse. Men denne generasjonen, som gjør narr av Den Hellige Ånd, møter utilgivelighet; for det er større å avvise Den Hellige Ånd enn å avvise Jesus Kristus i dagene Han vandret på jorden.
Jesus sa: "Dere taler mot Menneskesønnen... Når de sa at Han var en spåmann eller en ond ånd, sa Han: 'Dere taler mot Menneskesønnen, det skal være dere tilgitt. Men den som taler et ord mot Den Hellige Ånd skal aldri bli tilgitt, verken i denne verden eller i den kommende.'" Dette gjelder når man kaller Den Hellige Ånds gjerninger for onde eller urene, når man ser Guds verk bli utført.

Yes, Jonah was a witness of the resurrection, as he was in the belly of the whale for three days and nights. Many people try to condemn Jonah, and say that "Oh, he…" Everybody, "He was a Jonah." Jonah was a prophet. He was walking exactly in the will of God. When he took that wrong ship and got out there, that had to be done. It must be that way, to show forth the resurrection of Jesus Christ. He had to play that, just the same as Hagar was put out, that the free woman would not be heir with the bondswoman. These things had to happen. They were shadows and types of the things to come.

Jonah var et vitne om oppstandelsen, ettersom han var i buken på hvalen i tre dager og netter. Mange forsøker å fordømme Jonah og sier: "Åh, han...". Alle sier: "Han var en Jonah." Jonah var en profet. Han fulgte nøyaktig Guds vilje. Da han tok det gale skipet og kom ut der, måtte det skje. Det måtte være slik for å vise oppstandelsen til Jesus Kristus. Han måtte spille den rollen, på samme måte som Hagar ble utstøtt, slik at den frie kvinnen ikke skulle arve sammen med trellkvinnen. Disse hendelsene måtte skje. De var skygger og typer av de tingene som skulle komme.

Now, we find out, He comes down then, after speaking of Jonah, and He comes to Solomon's age. Now we all know that Solomon's age was the millennium, almost, of the Old Testament. It was the greatest time of all Israel ever had, was under the reign of Solomon. No wars to speak of, and they had a great time. God gave Solomon, which was a son of David, gave him a gift of discernment. And now, he could discern the thoughts in the people's heart. Now, how that Hebrew standing there ought to have recognized that.
Solomon had a gift of discernment, and he could discern the thoughts in their heart. And they all rallied around Solomon. And yet, here stood a greater than Solomon. And Solomon was the son of David, but he was the lesser son of David by the flesh; and Jesus was the son of David by seed of the promise, a royal seed. And here was a greater than Solomon standing there, doing the same thing that Solomon done, only being a greater than Solomon; and they called it Beelzebub. You see the interpretation of the scripture? No wonder He said what He did. "A wicked and adulterous generation will seek after a sign, and they'll get it: the sign of the resurrection."

Nå ser vi at Han kommer ned etter å ha snakket om Jonas og går videre til Salomos tid. Vi vet alle at Salomos tid nesten var som et millennium i Det gamle testamentet. Det var den største tiden Israel noen gang hadde, under Salomos styre. Ingen kriger å snakke om, og de opplevde stor velstand. Gud ga Salomo, som var en sønn av David, en gave av visdom og evnen til å skjelne. Han kunne skjelne tankene i folkets hjerte. Hvordan kunne ikke den hebreeren som sto der, ha gjenkjent det?
Salomo hadde en gave av skjelneevne og kunne skjelne tankene i deres hjerte. Alle samlet seg rundt Salomo. Her sto imidlertid en større enn Salomo. Salomo var en sønn av David, men han var den mindre sønnen av David etter kjødet; Jesus var derimot sønn av David etter løftets ætt, en kongelig ætt. Her sto en større enn Salomo, som gjorde det samme som Salomo, bare større; og de kalte Ham Beelzebub. Ser du tolkningen av Skriften? Ikke rart Han sa det Han gjorde: "En ond og utro slekt søker etter et tegn, og de skal få det: tegnet på oppstandelsen."

And in Solomon's age there was a great revival on. I'll try to give it an illustration, so the young can understand it. There was a great revival that was going on, in the days of Solomon. God gave a gift, and the whole nation rallied around it. Everybody come to it. They believed in it wholeheartedly. Wouldn't that be a wonderful thing if it happened amongst the people tonight? If all America, all the people that call themselves Christians, would rally around God's gift in this last days, the pouring out of the Holy Ghost upon the people? That's God's gift in this last day, is the Holy Spirit---Christ in the form of Spirit. He's here with us now.
Wouldn't it be wonderful if all the churches that profess to be Christians would rally around this great gift that God has given us? Why is it they got it off in all kinds of isms and creeds and dogmas, and you can't tell what is what. It's exactly the way they've always done it. God promised it to be straightened out to the seed, anyhow, at the end time.

I Salomos tid pågikk det en stor vekkelse. La meg illustrere dette slik at de yngre kan forstå det. Gud ga en gave, og hele nasjonen samlet seg rundt den. Alle kom til den. De trodde helhjertet på den. Ville ikke det vært fantastisk om det samme skjedde blant oss i dag? Hvis hele Amerika, og alle som kaller seg kristne, samlet seg rundt Guds gave i disse siste dager—utgytelsen av Den Hellige Ånd over folket? Det er Guds gave i denne tid: Den Hellige Ånd, Kristus i form av Ånd. Han er her med oss nå.
Ville det ikke være underbart om alle menigheter som bekjenner seg som kristne, samlet seg rundt denne store gaven fra Gud? Hvorfor har det utviklet seg alle mulige ism'er, trosretninger og dogmer, slik at det er vanskelig å skille hva som er hva? Dette er akkurat slik det alltid har vært. Gud lovet at det skulle ordnes opp for etterkommerne, uansett, ved endetiden.

Now, notice. In this we find that all of them rallied around that great gift, and Israel blossomed like never before. All nations feared Israel. They were afraid to come over there, because they knowed that God was with them. Now I'll tell you, you talk about shutting up communism and everything. Just let America come back to God, back to her gift, back to the Holy Ghost. Then people will have to quit hollering about communism. It's so worm-weeded in it, till even communists has anti-Communist set-ups to find out who they are. The thing has to be that way. But let them come back.

Legg merke til dette. Vi ser at alle samlet seg rundt den store gaven, og Israel blomstret som aldri før. Alle nasjoner fryktet Israel. De torde ikke å komme dit, fordi de visste at Gud var med dem. Nå skal jeg si deg, om vi vil stoppe kommunismen og alt annet, la Amerika vende tilbake til Gud, tilbake til hennes gave, tilbake til Den Hellige Ånd. Da vil folk måtte slutte å protestere mot kommunismen. Det er så inngrodd der at selv kommunister har anti-kommunistiske systemer for å identifisere hvem de er. Det må være slik. Men la dem vende tilbake.

Here not long ago in Finland (Brother Lindsay---I believe he was here last night---was with me when it happened.), a little boy that I'd seen in a vision here, was raised up from the dead over there. Many of you, I guess, still have it wrote in your Bible as across the nation, saying what he would look like, where he would be and so forth. And he was raised up from the dead, according to the word of the Lord. He'd been killed by an automobile accident. Many of you remember the case. And standing there when he was raised up from the dead…
That night going down to the Messuhalli, Brother Lindsay, and I, Brother Moore, and many of the men, trying to get down to the Messuhalli, where they had so many thousands … let me speak to them, then turn them out and speak to more… On the road down they had four or five city blocks, was all blocked off. People was in the streets to watch us coming in, and going out. And in there, there had been a little girl, little crutches, one leg shorter than the other one, had been healed, and many things had been done.

Her, for ikke lenge siden i Finland (Bror Lindsay—jeg tror han var her i går kveld—var med meg da det skjedde.), ble en liten gutt som jeg hadde sett i et syn her, vekket opp fra de døde der borte. Mange av dere har kanskje fortsatt det skrevet i Bibelen deres, om hvordan han ville se ut, hvor han ville være og så videre. Og han ble oppvekket fra de døde, i henhold til Herrens Ord. Han hadde blitt drept i en bilulykke. Mange av dere husker sikkert saken. Og mens vi sto der da han ble oppreist fra de døde…
Den kvelden, på vei ned til Messuhalli, var Bror Lindsay, jeg, Bror Moore og flere av mennene med, og prøvde å komme oss ned til Messuhalli, hvor de hadde så mange tusen mennesker ... jeg talte til dem, deretter slapp vi ut noen og talte til flere... På veien ned hadde de sperret av fire eller fem byblokker. Folk var i gatene for å se oss komme inn og gå ut. Inne der hadde en liten jente med små krykker, ett ben kortere enn det andre, blitt helbredet, og mange andre mirakler hadde funnet sted.

And then this little boy being raised up, it went on news.
They don't have rock and roll, and stuff in Finland---or they didn't then. There's only news, and things that's worthwhile, they had on radio. And that had went all the way down into Russia. If you live in Russia, and forty miles from your home, your birthplace, you've got to have a visa to show your business. And the Iron Curtain was right … we walked right down to it, where the machine guns was sitting in the street, just out of Kuopio.
That night, this news had went down, and the streets were piled by thousands times thousands of Russians.

Den lille gutten som ble reist opp, kom på nyhetene.
De hadde ikke rock and roll og lignende i Finland den gangen. De hadde bare nyheter og viktige ting på radioen. Denne nyheten spredte seg helt til Russland. Hvis du bor i Russland og skal reise førti mil fra hjemmet ditt, må du ha et visum som viser formålet med reisen. Jernteppet var like i nærheten; vi gikk rett ned dit hvor maskingeværene stod i gatene, rett utenfor Kuopio.
Den kvelden hadde nyheten nådd Russland, og gatene var fylt med tusenvis av russere.

Here was those communistic soldiers, Russian soldiers, those little round caps on. And six little Finnish boys right after that war… They'd never been old enough to shave yet. They were slick-faced boys---big old boots on, big long coats, walking down the street with these sabers and things---watching so I could get through the crowd to get in. Here stood those Russians standing there. When I come by, they come to attention, hold like that, and the tears run down their cheeks. And when I passed by, they grabbed them Finnish soldiers, and patted them on the back, and hug them. Anything that'll make a Russian pat a Finn, will settle wars. They said, "This we will receive: a God that can raise up the dead."
That's what's the matter tonight, friends. Exactly. What's made them communistic? Because the clergy has let down on the Word of God. They've taken all the money, and have nothing to give back in its stead, just like a lodge or anything else. That's what's wrong with the world.

Her var de kommunistiske soldatene, russiske soldater, med små, runde luer. Seks unge finske gutter, rett etter krigen, som ikke engang var gamle nok til å barbere seg. De hadde glatte ansikter, store støvler og lange frakker, mens de gikk nedover gaten med sabelen sin, og holdt vakt så jeg kunne komme gjennom folkemengden. Der stod de russiske soldatene. Da jeg gikk forbi, stilte de seg i giv akt, og tårene rant ned kinnene deres. Når jeg hadde passert, grep de finske soldatene og klappet dem på ryggen, og ga dem en klem. Noe som får en russisk soldat til å omfavne en finne, kan løse kriger. De sa, "Dette vil vi ta imot: en Gud som kan oppreise de døde."
Det er det som er problemet i kveld, venner. Hva har gjort dem kommunistiske? Fordi presteskapet har sviktet Guds Ord. De har tatt alle pengene og har ingenting å gi tilbake, bare som en klubb eller lignende. Det er det som er galt med verden.

Then we find, that in the days of Solomon they were all rallying around this great gift that Solomon had from the Lord. And the people were coming and going. All the nations feared Israel. Instead of trying to make war with them, they brought in peace offerings. They were not afraid so much of their men; they were afraid of that God that they were all in unity with.
Oh, what a thing that would be to this nation tonight, if we'd all be in fear of God; if we'd all respect God and receive his gift of the Holy Ghost, and rally around; every church break down their creeds, and throw them out the door; and get down to the altar, and stay till the Holy Ghost come to identify his word in the last days.

I dagene til Salomo samlet folket seg rundt den store gaven han hadde fått fra Herren. Folk kom og gikk, og alle nasjonene fryktet Israel. I stedet for å krige mot dem, brakte de fredsoffer. De var ikke så redde for de israelske mennene; de fryktet den Gud som alle var i enhet med.
Å, hvilken velsignelse det ville være for denne nasjonen i kveld, om vi alle hadde gudsfrykt; om vi alle respekterte Gud og mottok Hans gave, Den Hellige Ånd, og samlet oss rundt Ham; om hver menighet la bort sine trosbekjennelser og kastet dem ut; og om vi gikk ned til alteret og ble der til Den Hellige Ånd kom for å bekrefte Hans Ord i de siste dager.

Some of them trying to say, "Why it's just for the Jews to get it. That's all there was to it."
Peter said on the day of Pentecost, "Repent, every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of sins, and you shall receive the gift of the Holy Ghost. For the promise is unto you, and to your children, to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call."
And as long as there's a seed waiting in the earth to be called, there's a Holy Ghost to call it to it. That's right. It's still just the same. But we find out when it comes, it's rejected. That's the reason the nation comes under condemnation. That's the reason things are going the way they are tonight.

Noen prøver å si: "Det var bare for jødene å få det. Det var alt som gjaldt."
Men Peter sa på pinsedagen: "Omvend dere, hver og en av dere, og bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet gjelder dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller."
Så lenge det finnes et frø i jorden som venter på å bli kalt, finnes det en Hellig Ånd til å kalle det frem. Det er riktig. Det er fortsatt det samme. Men vi ser at når det kommer, blir det avvist. Det er grunnen til at nasjonen kommer under fordømmelse. Det er grunnen til at ting er som de er i kveld.

And we find that in Solomon's time it wasn't so. All of them rallied around that gift of discernment that Solomon had. And the nations all feared God. And it … news spread out everywhere. "Oh, you should come to Israel. Their God has raised up a gift among them and they made him king. And his wisdom, his discernment, is beyond human recognition. It's beyond … it's in the realms of gods, out in there," the heathen would say. "And we don't understand how it is, but God … their God has represented Himself in one of their believers, and they set him upon a throne, and they all listen to him."
You know, the news scattered then not by television, telephone, and so forth; it was lip by ear.

På Salomos tid var det annerledes. Alle samlet seg rundt gaven av visdom som Salomo hadde. Nasjonene fryktet Gud, og nyheten spredte seg overalt: "Dere må komme til Israel. Deres Gud har reist opp en gave blant dem og har gjort ham til konge. Hans visdom og skjønn er utover menneskelig forståelse. Det er på nivå med gudene," sa de hedenske folkene. "Vi forstår det ikke, men Deres Gud har manifestert Seg i en av deres troende, og de har satt ham på en trone, og alle lytter til ham."
Nyheten spredte seg da ikke via fjernsyn eller telefon, men gjennom muntlig overlevering.

Finally news broke plumb down across the Sahara desert, all the way into a little country called Sheba. They had… It's a heathen country. They had a little queen down there, was no doubt a nice little lady. And the news came to her that God was giving a great revival, up there in the land of Israel, and great things were taking place. And they had a man up there anointed with the Spirit of their God, that even his wisdom surpassed anything that man could think of.
You know, faith cometh by hearing, hearing the Word of God. That stirred her little heart. She began to think about it. And now as every caravan came by, no doubt the little queen would send out her soldiers and say, "I'd like to speak to the person in private, if they have come from Israel."
"Yes, Queen, we have been up in Israel. And, oh, it is marvelous. You should see it. There's nothing like it. It's beyond man's understanding. You know, all of them are in one accord, every one of them's right around that gift that their God has given them, and they all believe it with one accord. Oh, it's the most grandest thing! And there's nothing withheld. God just reveals everything. If any nation would start over there on them, why, the God of theirs would reveal where they was coming, and ambush them before they got there." Oh, it was just a great revival going on.

Nyhetene spredte seg endelig helt ned gjennom Sahara-ørkenen til et lite land kalt Saba. Det var... et hedensk land. De hadde en liten dronning der som utvilsomt var en hyggelig liten dame. Hun fikk høre at Gud holdt en stor vekkelse i Israel, og at store ting skjedde. De hadde en mann der oppe, salvet med Deres Guds Ånd, hvis visdom overgikk alt mennesket kunne forestille seg.
Du vet, tro kommer av å høre, og høre Guds Ord. Dette rørte ved hennes hjerte. Hun begynte å tenke over det. Og hver gang en karavane passerte, sendte dronningen sannsynligvis ut sine soldater og sa, "Jeg vil gjerne snakke privat med den som kommer fra Israel."
"Ja, Dronning, vi har vært i Israel. Og, åh, det er fantastisk. Du burde se det. Det er intet annet som det. Det overgår menneskets forstand. Alle er i full enighet, de er samlet rundt den gaven Deres Gud har gitt dem, og de tror på det med ett sinn. Åh, det er det mest storslåtte! Og ingenting blir holdt tilbake. Gud åpenbarer alt. Hvis en nasjon ville angripe dem, ville deres Gud avsløre fiendens planer og overmanne dem før de kom frem." Det var en stor vekkelse som pågikk.

Then you know, the little queen began to get hungry to see it herself.
You know, there's something about it. Man knows that he come from somewhere, and he's here. He don't know why he's here. And he's going somewhere, and he doesn't know where he's going. And there's only one book in the world that tells us who you are, where you come from, what you are, and where you're going. And that's the Bible. It's the only one that tells you. And it's God's book. It's God Himself manifested in Word form, called a seed. That seed in the right kind of ground will produce every promise that He made, 'cause it's God Himself. But it has to be watered by faith to make it come to pass, like any other seed. The germ is in it.
No … notice now,

Så vet du, den lille dronningen begynte å bli sulten på å se det selv. Du vet, det er noe spesielt med det. Mennesket vet at han kommer fra et sted, og at han er her. Han vet ikke hvorfor han er her. Og han skal et sted, men han vet ikke hvor han skal. Det finnes bare én bok i verden som forteller oss hvem vi er, hvor vi kommer fra, hva vi er, og hvor vi skal. Og det er Bibelen. Det er den eneste boken som forteller det. Og det er Guds bok. Det er Gud Selv manifestert i Ords form, kalt et frø. Det frøet vil i riktig type jord produsere hvert løfte Han har gitt, fordi det er Gud Selv. Men det må vannes av tro for å oppfylles, som ethvert annet frø. Livskraften er i det.
Legg merke til nå,

we find that in this doing, the little queen began to hunger and thirst for God. Oh, if the gifts of God could only create a thirst in the people's heart for Him, like it did to her!
Now, we find out… So that the children, and the little fellows (there's a whole row of them sitting here and different places), that they might understand, we'll give it kind of a drama form, so they'll understand.

Vi ser at den lille dronningen begynte å hungre og tørste etter Gud gjennom denne handlingen. Å, om bare Guds gaver kunne skape en slik tørst i menneskers hjerter etter Ham, som de gjorde hos henne!
Nå skal vi… For at barna og de små (det er en hel rad av dem som sitter her og på forskjellige steder), så de kan forstå, skal vi presentere det i en slags dramatisk form, slik at de forstår.

Now remember, she was a pagan. So in order to do this, and being a queen, she would have to get permission from her pagan priest in order to go. And I can imagine seeing her go over to him, and make her bows, and say, "Great Holy Father So-and-so, we know the Israelites has got a revival up there. And their God has represented Himself in the form of a man by a great gift, that He knows the secrets of the heart. And they tell me that He is the Word, and the Word is a discerner of the thoughts of the heart. And they say it's operating in a man. I would like your permission, Most Holy Father, to go up there and to visit, and see for myself."
Well, I can imagine their answer coming back. "We don't have any cooperation in that revival," or that's the '64 version of it. But anyhow they say, "They don't belong to our denomination. They're not of our people. We have nothing to do into it at all. You shall not go. And they're nothing but a bunch of cranks. They hear all kinds of rumors about them coming through a Red Sea, and all that kind of stuff, but there's nothing about it. Here's our great god. See him standing on the side of the wall? They were so-and-so, and so many times they done so-and-so…"
The little queen went away disgusted.

Husk, hun var en hedning. Som dronning måtte hun få tillatelse fra sin hedenske prest for å dra. Jeg kan se for meg at hun gikk til ham, bøyde seg og sa: "Store hellige Far Så-og-så, vi vet at israelittene har en vekkelse der oppe. Deres Gud har åpenbart Seg selv i form av en mann med en stor gave, som kjenner hjertets hemmeligheter. De sier at Han er Ordet, og at Ordet er en bedømmer av hjertets tanker. De sier dette opererer gjennom en mann. Jeg vil gjerne ha din tillatelse, Mest Hellige Far, til å reise opp og se selv."
Jeg kan forestille meg svaret som kom tilbake: "Vi har ingen samarbeid i den vekkelsen," eller, det er 1964-versjonen av det. Uansett sier de, "De tilhører ikke vår konfesjon. De er ikke av vårt folk. Vi har ingenting med det å gjøre. Du skal ikke dra. De er bare en gjeng fanatikere. De hører rykter om at de gikk gjennom Rødehavet og slikt, men det er ingenting i det. Her er vår store gud. Ser du ham stå på veggen? De gjorde så og så mange ganger …"
Den lille dronningen gikk skuffet bort.

But you know, there's something about it, if God begins to put a hunger in a human heart there's just nothing going to stand in its way. Whether there's cooperation or not, or whether there's anything, she's got to find that.
Like I said about the little woman last night, being persistent, and persevering. See, something gets ahold of you, and you get ahold of something. Like Jacob, the son of God. Jacob, God's son, got ahold of something one night, and it got ahold of him. And he never let it go until he achieved his purpose, blessed of it. That's the real thing.
And when man impersonates something, it never works out right. But if you can get ahold of that something, and that something get ahold of you, it's going to happen.

Men du vet, det er noe med det: Når Gud begynner å skape en hunger i et menneskehjerte, er det ingenting som kan stoppe det. Enten det er samarbeid eller ikke, hun må finne det.
Som jeg sa om kvinnen i går kveld, vedholdende og utholdende. Noe får tak i deg, og du får tak i noe. Som Jakob, Guds sønn. Jakob fikk tak i noe en natt, og det fikk tak i ham. Og han slapp det aldri før han oppnådde sitt mål, velsignet av det. Det er den virkelige saken.
Når mennesker etterligner noe, fungerer det aldri riktig. Men hvis du kan få tak i den tingen, og den tingen får tak i deg, kommer det til å skje.

You come here tonight for healing. And let the Holy Spirit get ahold of you, and you get ahold of it, you're going to get what you asked for. There's no way of keeping it from you. You come believing that Jesus Christ saves, and there's a saving power gets ahold of you, and you ahold of it, you're going to get saved.
If you believe in the baptism of the Holy Spirit, and the Holy Spirit gets ahold of you to baptize you, and you get ahold of Him, you won't have to move from your seat. He'll fill you with his presence right there where you are, just as he did, "While Peter yet spake these words, the Holy Ghost fell on them that heard it." Something got ahold.

Du kommer hit i kveld for å bli helbredet. La Den Hellige Ånd gripe tak i deg, og når du griper tak i Den, vil du få det du har bedt om. Det er ingenting som kan hindre dette. Du kommer hit og tror at Jesus Kristus frelser. Når frelsens kraft tar tak i deg og du i Den, vil du bli frelst.
Dersom du tror på dåpen i Den Hellige Ånd, og Den Hellige Ånd griper tak i deg for å døpe deg, og du griper tak i Ham, vil du ikke trenge å flytte deg fra setet ditt. Han vil fylle deg med Sin nærvær akkurat der du er, akkurat som Han gjorde: "Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte det." Noe grep tak.

Something got ahold of that little Syrophenician woman we spoke of last night. No matter how many hindrances she had, she still was going anyhow. Something got ahold of this little queen we're talking about tonight, a pagan, a heathen. So was this little Syrophenician a Greek---a pagan idol worshipper. But something got ahold of them, and they got ahold of something.
There's always difficults in the way. Satan throws everything in the way he can, when he sees the real move of God get started. He'll do it to you. He'll put everything, all the hindrances he can in your way.

Noe grep tak i den lille syrisk-fønikiske kvinnen vi snakket om i går kveld. Uansett hvor mange hindringer hun møtte, ga hun ikke opp. Noe grep tak i dronningen vi snakker om i kveld, en hedensk kvinne. Den syrisk-fønikiske kvinnen var også gresk—en avgudsdyrker. Men noe grep tak i dem, og de grep tak i noe.
Det er alltid vanskeligheter på veien. Når Satan ser at en virkelig Guds bevegelse starter, kaster han alt han kan av hindringer i veien. Han vil gjøre det mot deg også. Han vil legge alle mulige hindringer foran deg.

Remember the woman had a lot of hindrances, but her faith didn't have any. Faith has no hindrance. There's nothing going to stop it.
No matter what anybody says, if you've got that right hold on God, God's got that right hold on you, there could be forty doctors standing here telling you you was dying, and you wouldn't believe one word of it. No, sir! No, sir. There could be forty clergymen standing here like Ahab's four hundred were standing. If you're a Micaiah and got ahold of God, God's got ahold of you, and you see it's vindicated in the Word, there's nothing going to stop you. You're going to stand there anyhow, because something's got ahold of you.

Husk at kvinnen hadde mange hindringer, men troen hennes hadde ingen. Troen har ingen hindring. Ingenting kan stoppe den. Uansett hva noen sier, hvis du har et godt grep på Gud, og Gud har et godt grep på deg, så kan det stå førti leger her og fortelle deg at du er døende, men du ville ikke tro et ord av det. Nei, sir! Nei, sir. Det kan stå førti geistlige her, akkurat som Ahab hadde fire hundre menn. Hvis du er en Mika og har et grep på Gud, Gud har et grep på deg, og du ser det blir bekreftet i Ordet, ingenting vil stoppe deg. Du vil stå der uansett, fordi noe har grep om deg.

It was revealed to that little woman that there was a God somewhere. I can see her go read those Hebrew scrolls again, roll them up and put them down in the jar, and walk back to that pagan priest, and say, "I want to tell you something, Holy Father. It might be so, the things you're saying. But look, my grandmother worshipped that idol. She read that catechism you got. My great-grandmother read it, my mother read it, all my people read it. It's all about something that did happen. I've never seen a move of it, yet.
"But they tell me they got something up there that's real, moving right now; not some history, but something that's now going on.
"Now looky here," he'd say. "My child, if you go I'll excommunicate you. And you have no business, as a queen, associating yourself with such people as that." That same old devil still lives.
There's no better crowd in the world to get into than a borned-again church filled with the Holy Ghost. I don't care where it's at. If it's in the alley, or wherever it is, it's the best crowd. It's a heavenly group, notice, believers who believe in God.

Det ble åpenbart for den lille kvinnen at det finnes en Gud et sted. Jeg ser for meg at hun går og leser de hebraiske skriftrullene igjen, ruller dem sammen, legger dem tilbake i krukken, og går tilbake til den hedenske presten. Så sier hun: "Jeg vil fortelle deg noe, Hellig Far. Det kan være at det du sier er sant. Men se her, min bestemor tilbad den avguden. Hun leste katekismen din. Min oldemor leste den, min mor leste den, og alle mine slektninger leste den. Alt handler om noe som skjedde før. Jeg har ennå ikke sett noe hendelse av det.
"Men de forteller meg at de har noe der oppe som er ekte, noe som skjer akkurat nå; ikke bare en historie, men noe som pågår nå.
"Hør her," vil han si. "Mitt barn, om du går dit, ekskommuniserer jeg deg. Og du har ingen rett som dronning til å omgås slike mennesker." Den samme gamle djevelen lever fortsatt.
Det finnes ingen bedre gruppe å være del av enn en gjenfødt menighet fylt med Den Hellige Ånd. Jeg bryr meg ikke om hvor den er. Om den er i en bakgate eller hvor som helst, er det den beste gruppen. Det er en himmelsk forsamling, merk deg det, troende som tror på Gud.

Her heart was thumping, heavy with anticipation. She wanted to see. She'd heard about it. She knowed nothing about it, but she wanted to see it. And I can hear her say, "Well, you can just take my name off the book if you want to. Whatever you say in them idols, and books and things, I see you keep telling about something, telling about something. It's never moved. I've never seen a move of it yet. I want something that's real." And she gets ready to go. Too bad we ain't got more of them little queens today!
So then, we find out that… Now, in order to go she used a very good technique. I'd like for everybody to think of this. Now, she said she didn't know. She'd read all the scrolls to find out what Jehovah was, to see the way He had worked in days gone by. If that be so, then He'd identify Himself with this man, as they said He was. Then that was Jehovah. And if it was Jehovah, and He was a true God, the God of the living---not some statue, or monument of some creature that lived, or didn't live---this was a living, present God, right now. So she wanted to get ready to go.
Now, she said…

Hjertet hennes banket tungt av forventning. Hun ville se. Hun hadde hørt om det. Hun visste ingenting om det, men hun ønsket å se det. Jeg kan høre henne si, "Vel, dere kan bare ta navnet mitt av boken hvis dere vil. Uansett hva dere sier i disse idolene og bøkene, ser jeg at dere forteller om noe, forteller om noe. Det har aldri beveget seg. Jeg har aldri sett en bevegelse av det ennå. Jeg vil ha noe som er ekte." Og hun gjør seg klar til å dra. Synd at vi ikke har flere slike små dronninger i dag!
Så, vi finner ut at... Nå, for å dra, brukte hun en veldig god fremgangsmåte. Jeg vil at alle skal tenke på dette. Hun sa at hun ikke visste. Hun hadde lest alle skriftene for å finne ut hvem Jehova var, for å se hvordan Han hadde virket i tidligere tider. Hvis det var slik, ville Han identifisere Seg med denne mannen, slik de sa Han var. Da var det Jehova. Og hvis det var Jehova, og Han var en sann Gud, den levende Gud---ikke en statue eller monument av en skapning som levde, eller ikke levde---dette var en levende, tilstedeværende Gud, akkurat nå. Så hun ville gjøre seg klar til å dra.
Nå sa hun...

She packed up a lot of money. She took gold, and myrrh and all … frankincense, I suppose, and silver. And she'd laden camels with it. Now, she said this. "I'm going up, and I'm going to look into it myself. And then if it's so, I'll support it; if it isn't so, I'll have nothing to do with it."
You know, she could teach Pentecostals something. Lot of them support a program that laughs and makes fun of you. You support a program on the air that makes fun of the things you believe in (that's right), because it sounds right, sure. "There's a way that seemeth right unto a man," Jesus said.
But notice her. She said, "If it isn't, then I can bring my gifts back." But she's going to see for herself, and be convinced. She'd read the scrolls, she knowed what Jehovah was, and she'd see. If He was, He is---then He's still Jehovah. That's good today. Jesus Christ is what He was, and He always will be. He never changes. The Bible said He's the same yesterday, today, and forever.

Hun pakket med seg mye penger, samt gull, myrra og røkelse, antar jeg, og sølv. Hun lastet kamelene med dette. Deretter sa hun: "Jeg drar opp dit for å undersøke dette selv. Dersom det viser seg å være sant, vil jeg støtte det; hvis ikke, vil jeg ikke ha noe med det å gjøre."
Hun kunne lære pinsevennene noe. Mange av dem støtter et program som latterliggjør dem og deres tro. De støtter et program på lufta som gjør narr av de tingene de tror på, bare fordi det høres riktig ut. "Det er en vei som virker rett for et menneske," sa Jesus.
Men legg merke til hva hun gjorde. Hun sa: "Hvis det ikke er sant, kan jeg ta gavene mine tilbake." Hun ønsket å se og bli overbevist selv. Hun hadde lest skriftene og visste hvem Jehova var. Dersom Han var det da, er Han fortsatt Jehova i dag. Jesus Kristus er den samme, og Han vil alltid være det. Han forandrer seg aldri. Bibelen sier at Han er den samme i går, i dag og for alltid.

We find the little woman, then… Talk about hindrances! Then this might've come through her mind: "Remember, I've got to cross the desert, and that's a very long trip."
Measured from Israel, from Palestine, down into Sheba across the Sahara desert, it would take a camel about… I think the caravans, take them ninety days---three months---traveling constantly, to go from one place to the other. Three (days) three months to go. And just think, she'd come across that hot desert. She had that in her mind, she had to do it, across that hot desert all the way up here to find out if this truly was God.
No wonder Jesus said, "She'll stand with this generation and condemn it." She didn't have a air-conditioned Cadillac. And some people here in Dallas won't come across the street to hear it. Right. No wonder she'll stand in the last days. But stand over somewhere and criticize it---anywhere else they do it. Said she'll come from the utmost parts of the earth to hear the wisdom of Solomon; and a greater than Solomon is here. Notice,

Vi finner den lille kvinnen, da… Snakk om hindringer! Dette kan ha kommet gjennom hennes sinn: "Husk, jeg må krysse ørkenen, og det er en veldig lang reise."
Målt fra Israel, fra Palestina, ned til Saba tvers over Sahara-ørkenen, ville det ta en kamel omtrent nitti dager—tre måneder—med konstant reise for å gå fra et sted til et annet. Tre måneder med vandring. Og tenk bare, hun måtte krysse den varme ørkenen. Hun hadde det i tankene; hun måtte krysse den varme ørkenen hele veien hit for å finne ut om dette virkelig var Gud.
Ikke rart Jesus sa: "Hun skal stå med denne generasjonen og fordømme den." Hun hadde ikke en luftkondisjonert Cadillac, og noen mennesker her i Dallas vil ikke engang krysse gaten for å høre det. Riktig. Ikke rart hun skal stå i de siste dager. Men folk står et annet sted og kritiserer det—overalt gjør de det. Det ble sagt at hun skulle komme fra jordens ytterste deler for å høre Salomos visdom; og en som er større enn Salomo er her. Legg merke til,

she had that to confront her. She probably had to travel by night, it's so hot on the desert. The direct rays of the sun upon that Sahara desert would take the hide right off of you. And there she had to travel, maybe, by night.
Another thing, remember she was loaded down with offerings and things. The sons of Ishmael were fleet horsemen. They were robbers on the desert. How easy it would have been for Ishmael's children to come in like a flood, and cut them two or three little eunuchs she had with her, a little group of soldiers, eunuchs, and her little maids---cut them down and left them lay there---and packed off tens of thousands times thousands of dollars worth of jewels, besides the costly frankincense and myrrh and stuff that she was bringing for a gift.
But there's something about it: if your heart is sent to see God, if something's got ahold of you, you don't know no danger. You don't know no defeat. There's something, you're going to get it anyhow, no matter what the difficulty is.

Hun måtte konfrontere dette. Hun måtte sannsynligvis reise om natten, for det er veldig varmt i ørkenen. De direkte solstrålene på Sahara-ørkenen kan brenne deg opp. Så hun måtte kanskje reise om natten.
En annen ting, husk at hun var tungt lastet med ofringer og andre ting. Ismaels sønner var raske ryttere og ørkenrøvere. Det ville vært lett for Ismaels barn å komme som en flom, drepe de to-tre evnukkene hun hadde med seg, en liten gruppe soldater, evnukker og tjenestepiker, og etterlate dem der. De kunne ha stjålet juveler verdt titusener av dollar, samt den kostbare røkelsen og myrraen hun hadde med som gave.
Men det er noe med det: Hvis hjertet ditt er innstilt på å se Gud, og hvis noe har fått tak i deg, kjenner du ingen fare. Du kjenner ingen nederlag. Det er noe som driver deg, og uansett hva vanskeligheten er, vil du oppnå det.

Sure, it looked like a very set-up for the robbers. Any of them could of come. But she didn't take the thought of any danger. She didn't take the thought, whether she could get up and walk, like somebody afraid to rise from a bed, or a cot, or something, or, "I don't know." See, "I'm afraid to do it." She didn't have that kind of fear. Something had ahold of her.
And if something can get ahold of us in the same manner, something's going to take place. Now you can't do it until that gets ahold of you. You'd better not try it. But when that's ahold of you, it's going to happen.

Det så ut som et veldig tilrettelagt opplegg for ranerne. Hvem som helst av dem kunne ha kommet. Men hun tenkte ikke på eventuelle farer. Hun bekymret seg ikke for om hun kunne reise seg og gå, som om hun var redd for å stå opp fra sengen eller en feltseng, eller noe annet, med tanken "Jeg vet ikke. Jeg er redd for å prøve." Slik frykt hadde hun ikke. Noe grep tak i henne.
Og hvis noe kan gripe tak i oss på samme måte, vil noe skje. Nå kan du ikke gjøre det før det har grepet tak i deg. Du bør ikke forsøke det. Men når det først har grepet tak i deg, kommer det til å skje.

Notice, here she is. She never thought of how many robbers there was on the desert. Or again, when she got up there would she be received or not? She was of another denomination, you know. So would she be received? Would she be welcome at the meeting? She wasn't asked to come. Holy Spirit worked on her to come. So He was the one doing the leading.
So to satisfy that feeling that she had, that she longed to know… Remember it's your life; it was her life. You've only got one time to settle it, and maybe tonight is your last opportunity. You turn Christ down tonight, you may not have another opportunity.

Merk av, her er hun. Hun tenkte aldri på hvor mange røvere som kunne være i ørkenen. Eller igjen, når hun kom dit, ville hun bli tatt imot? Hun tilhørte en annen konfesjon, forstår du. Så, ville hun bli mottatt? Ville hun være velkommen på møtet? Hun var ikke invitert. Den Hellige Ånd arbeidet med henne for å få henne til å komme. Så Det var Han som ledet.
For å tilfredsstille følelsen hun hadde, det hun lengtet etter å vite... Husk, det er ditt liv; det var hennes liv. Du har bare én sjanse til å ordne det, og kanskje er i kveld din siste mulighet. Hvis du avviser Kristus i kveld, kan det hende du ikke får en ny mulighet.

And that might've been her last opportunity. She realized that. Was her cold form religion she had all right? Or was there truly a living God? She'd seen nothing in her own religion; but she'd heard there was something in the other one, and she'd read of what He was. She wanted to see. It was her life was at stake.

Det kunne ha vært hennes siste mulighet. Hun forsto det. Hadde hennes tomme religiøsitet gitt henne alt hun trengte? Eller fantes det virkelig en levende Gud? Hun hadde ikke sett noe i sin egen religion, men hun hadde hørt at det var noe i den andre, og hun hadde lest om hvem Han var. Hun ville se. Hennes liv stod på spill.

It's my life tonight. I have to face this. I have to come to the judgment. So do you have to come to the judgment. It behooves us to sit in our seat, lay on our beds, or wherever we are and consider this thing deeply. Because you don't know what time your card is going to be taken out of God's rack, up there. And you'll answer at the judgment. Whether you're a church member or whether you're not, that has nothing to do with it; you're going to answer anyhow, and you better be dead sure of it.
Check your experience with God. See if something really has got ahold of you that brings you back to this Word, away from creeds, and forms and so forth. He promised it, in the last days there'd be a turning again in the hearts of the children to the fathers. We believe that. Notice, we find it in this day now.

Det er mitt liv i kveld. Jeg må møte dette. Jeg må komme til dommen. Det må også du. Det er viktig at vi sitter i vårt sete, ligger i vår seng, eller hvor vi enn er, og tenker grundig over dette. For du vet ikke når ditt kort vil bli tatt ut av Guds hylle, der oppe. Og du vil svare ved dommen. Enten du er et menighetsmedlem eller ikke, har det ingen betydning; du vil svare uansett, og du bør være helt sikker på det.
Sjekk din erfaring med Gud. Se om noe virkelig har grepet deg som fører deg tilbake til Ordet, bort fra trosbekjennelser og ritualer. Han lovte at i de siste dager skulle hjertene til barna vende tilbake til fedrene. Vi tror på det. Legg merke til at vi finner dette i dag.

And she taken no thought of fear, or anything was to bother her. She wasn't thinking about that. The idea was, she wanted to find out if it was real or not. So across the desert she went. And not… She had a hard time doing it.
Anything that you have… That's the trouble. We Pentecostals … we just got everything handed to us on a platter, everything we want. The pastor don't come just on time, "I'll leave the Assemblies, and join the Church of God." And you know, it's just … we've just so babied around.

Hun var ikke redd, og ingenting bekymret henne. Hun tenkte ikke på det. Det eneste som opptok henne var å finne ut om det var ekte. Så hun krysset ørkenen, selv om det var vanskelig.
Det er slik med alt vi gjør. Problemet med oss pinsevenner er at vi har fått alt servert på et fat. Hvis pastoren ikke kommer presis, sier vi: "Jeg forlater menigheten og blir med i en annen." Vi har blitt altfor bortskjemte.

Reminds me of an old salt, one time, coming from the sea. And a poet went out and never seen the sea. He'd wrote about it, but never seen it. The old salt met him. He said, "Where goest thou, my good man?"
He said, "I'm going to the sea. I'm a poet. I have wrote of the sea. I long to smell the brine, and see its great briny waves leaping around, the gulls a-singing and blue sky reflecting itself in the sea."
The old salt puffed his pipe four or five times, looked down and spit. Said, "I was borned on it seventy years ago. I don't see nothing so attractive about it."
He'd lived on it so long, till it become common. And that's what it is with us tonight. We've lived in the presence of God so long, till it's become common to us. We ought to wake ourself up, and realize that Jesus Christ is alive, and is raised from the dead.

Dette minner meg om en gammel sjømann som en gang kom fra havet. En poet, som aldri hadde sett havet, ble med ut. Han hadde skrevet om det, men aldri sett det. Den gamle sjømannen møtte ham og sa: "Hvor skal du, min gode mann?"
Poeten svarte: "Jeg skal til havet. Jeg er en poet. Jeg har skrevet om havet. Jeg lengter etter å lukte saltvannet og se de store bølgene som danser rundt, måkene som synger og den blå himmelen som speiler seg i havet."
Den gamle sjømannen sugde på pipen sin noen ganger, så ned og spyttet. Han sa: "Jeg ble født på havet for sytti år siden. Jeg ser ikke noe særlig tiltrekkende med det."
Han hadde levd på det så lenge at det hadde blitt vanlig. Og slik er det med oss i kveld. Vi har levd i Guds nærvær så lenge at det har blitt hverdagslig for oss. Vi bør vekke oss selv og innse at Jesus Kristus lever og er oppstanden fra de døde.

This is all to be a new experience for this little queen. She was persistent. She wanted to see it. Certainly she was persistent. She had to persist to leave her nation. She had … all of her prestige she had to leave behind. What of all her card society, and all she belonged to, all the stitch-and-sew circles and things, that she belonged to as a queen. All the celebrity that she knowed, she'd be a laughing stock to that group.
But what difference did it make to her? It was her soul. It's your soul, it's my soul. What difference does it make to the Methodist, Baptist, Presbyterian, or oneness, twoness, threeness, or whatever it is? It's my soul that's concerned; it's your soul that's concerned. It's God's Word that's being vindicated.

Dette er en ny opplevelse for denne lille dronningen. Hun var utholdende. Hun ønsket virkelig å se det. Selvfølgelig var hun utholdende. Hun måtte vise utholdenhet for å forlate sitt land. Hun måtte legge igjen all sin prestisje. Hva med alle hennes kortklubber og andre foreninger, alle sy- og strikkegruppene hun som dronning tilhørte? Alle de berømte hun kjente, ville le av henne.
Men hva spilte det for noen rolle for henne? Det handlet om sjelen hennes. Det handler om din sjel, det handler om min sjel. Hva spiller det for noen rolle for metodister, baptister, presbyterianere, eller om du tilhører en-konsept, to-konsept, tre-konsept, eller hva det måtte være? Det er min sjel som er viktig; det er din sjel som er viktig. Det er Guds Ord som blir stadfestet.

We find her, she … didn't make any difference to her what anybody said, or what her celebrity, what her friends… If she had to leave everything there was in the world, if it was real she was ready to go to it. She'd give her kingdom, anything else, if it was real. She wanted to find God---there was something in her heart. We find out, across the desert she came. Finally, day after day, ninety days, three months, the caravan finally arrived at the gate.
Now she never come like a lot of people do in meetings today. Many of them come, and they'll say, "Ahem. I hear they got a … somebody told me they had… Hmm, hmm. Well, I'll go over." And they'll sit down, just for a moment. Watch them. You see them everywhere. They'll say, "The first word he says that's contrary to my belief…" Out the door, they're gone. "I'll never go back to hear another one again." See, they just don't sit long enough. That's it.

Hun lot seg ikke påvirke av hva andre sa, eller av sin egen berømmelse og venner. Hvis hun måtte gi opp alt hun hadde i verden for noe ekte, var hun klar til det. Hun var villig til å gi fra seg sitt kongedømme, eller hva som helst annet, for å finne Gud—det var noe i hjertet hennes som drev henne. Hun reiste tvers over ørkenen, reiste i nitti dager, tre måneder, før karavanen endelig nådde porten.
Hun kom ikke slik mange mennesker gjør på møtene i dag. Mange kommer, og de sier, "Ahem. Jeg hører de har … noen fortalte meg at de hadde … Hmm, hmm. Vel, jeg går over." Så setter de seg ned et øyeblikk. Se på dem. Man ser dem overalt. De sier, "Det første ordet han sier som er motstridende til min tro …" Ut døren, de er borte. "Jeg kommer aldri til å høre på ham igjen." De sitter bare ikke lenge nok. Det er problemet.

What about when Jesus, when He's sitting before his seventy there? And He had seventy, and He had the whole multitude. He was a great man, He was a prophet, they said---the Galilean prophet. One day He looked upon that great crowd standing around Him. He said, "Except you eat the flesh of the Son of man, and drink his blood, you have no life in you."
Could you imagine the physicians sitting out there, what they said about that man? "Why, He'll make vampires out of us. Drink his blood, and eat his flesh?"
He never explained it. He didn't have to explain it. He had to shake off the parasites that was around Him. 'Stead of trying to baby, and put their name on a book, He'd shake them away. He had no use for them.
So we find out there He was. He said, "Except…" He never explained it.

Tenk på når Jesus satt foran sine sytti der. Han hadde både sytti disipler og en hel mengde rundt seg. Han var en stor mann, en profet, sa de—profeten fra Galilea. En dag så Han på den store folkemengden rundt Seg og sa: "Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere."
Kan du forestille deg hva legene som satt der tenkte om Ham? "Han vil gjøre oss til vampyrer. Drikke Hans blod og spise Hans kjøtt?"
Han forklarte det aldri. Han trengte ikke å forklare det. Han måtte riste av seg parasittene som var rundt Ham. I stedet for å pleie dem og skrive deres navn i en bok, ristet Han dem bort. Han hadde ingen bruk for dem.
Så der var Han. Han sa: "Hvis dere ikke..." Han forklarte det aldri.

Watch. Those disciples sat still. They never said nothing. I see the doctor, and see the Pharisees, said, "See, the man's out of his mind. He's crazy. Wants us to cut up his body now, and eat it, and drink his blood. Human vampire! Why, we couldn't do a thing like that. Oh, that's crazy. The man's out of his mind." Walked away.
Then He looked around to those theologians sitting around Him, them seventy. And He said, "What will you say when you see the Son of man ascending up into heaven from whence He came?"
Them doctors of divinity looking around, said, "The Son of man ascend up into heaven from where He came? Why we know Him. We've been to the stable where He was born. We've seen the cradle He was rocked in. We know his mother. We … He fishes with us, He hunts with us, He's out here on the hills, He wears the clothes that we do, eats the food. And this Son of man, where did he come from? He come from Nazareth. This is too much for us!" Away they went. He still didn't explain it, see.

Se på disiplene. De satt stille og sa ingenting. Jeg ser legen og fariseerne som sa: "Se, mannen er fra vettet. Han er gal. Vil at vi skal dele opp kroppen hans nå, spise den og drikke blodet hans. Menneskelig vampyr! Det kan vi ikke gjøre. Åh, det er galskap. Mannen er fra vettet." Så gikk de bort.
Deretter så Han på teologene som satt rundt Ham, de sytti. Han sa: "Hva vil dere si når dere ser Menneskesønnen stige opp til himmelen, der Han kom fra?"
Disse doktorene i teologi så rundt seg og sa: "Menneskesønnen stige opp til himmelen der Han kom fra? Vi kjenner Ham. Vi har vært i stallen der Han ble født. Vi har sett voggen Han ble vugget i. Vi kjenner moren Hans. Han fisker med oss, jakter med oss, er ute i fjellene, bærer samme klær som oss og spiser den samme maten. Og denne Menneskesønnen, hvor kom Han fra? Han kom fra Nasaret. Dette er for mye for oss!" Så gikk de bort. Likevel forklarte Han det ikke, skjønner?

He looked around to the twelve and said, "Will you go also?"
Now, they couldn't explain it either. But something had ahold of them, see. They knowed. That's when Peter said those memorial words, "Lord, we have seen the Scripture a-vindicated by You. Where would we go? We know that Thou has the words of life. Thou art the fountain of life. We're satisfied of this."
Jesus said, "I chose twelve of you, and one of you is a devil."
He had no bones, and polishing, and babying, and pat them on the back, and baptize them secretly, or something or another. He had… He was God made flesh on earth. He was a-vindicated Word of God. And those who hungered come; those who did not hunger could not come. Said, "All the Father's given me will come." How can you come then, unless He has (given) been given.

Han så på de tolv og sa: "Vil dere også gå?"
De kunne heller ikke forklare det. Men noe hadde grep om dem, ser du. De visste. Da sa Peter de minneverdige ordene: "Herre, vi har sett Skriften bli stadfestet gjennom Deg. Hvor skulle vi gå? Vi vet at Du har livets Ord. Du er livets kilde. Vi er overbevist om dette."
Jesus svarte: "Jeg valgte dere tolv, og en av dere er en djevel."
Han gav ingen spesialbehandling, polering, eller kjæling, og han klappet dem ikke på ryggen eller døpte dem i hemmelighet, eller noe lignende. Han var Gud gjort til kjød på jorden. Han var stadfestet som Guds Ord. Og de som var sultne, kom; de som ikke var sultne, kunne ikke komme. Han sa: "Alle som Faderen har gitt Meg, vil komme." Hvordan kan du da komme, med mindre du er blitt gitt?

Now, notice. We find this little queen, she finally arrived. She didn't wait just like those people did, some of them following along. There's always three classes of people: believers, make-believers, and unbelievers. The unbeliever will get up and walk away; the make-believer will stand around for a long time. There all three of them was: The unbeliever, the crowd; the make-believer, the group that turned away last; but there was the genuine believer, who could not explain it. They knowed nothing about it, but they knowed that He was the Word. That settled it!

Legg merke til dette: Vi ser at denne lille dronningen endelig ankom. Hun ventet ikke som noen av de andre gjorde; disse fulgte bare etter. Det er alltid tre grupper mennesker: troende, liksom-troende og ikke-troende. Den ikke-troende vil reise seg og gå bort; liksom-troende blir stående en stund. Der var de alle tre: den ikke-troende, flokken; liksom-troende, gruppen som til slutt snudde; og den ekte troende, som ikke kunne forklare det. De visste ingenting om det, men de visste at Han var Ordet. Det avgjorde saken!

There we find the little queen. She'd brought a whole lot of food, many pieces of bread and a lot of stuff. She brought her tents and things. She throwed her things off of the camels, and things out in the yard, the courts of the temple. And she pitched her tents, and was there to stay till she was convinced whether it was right or wrong.
No doubt, day by day she'd read those scriptures. Nighttime, they probably had to travel by night. And daytime, she'd sit back under those palm trees in the oasis in the desert, and read what Jehovah was, what He was supposed to be. Now, if she would know Jehovah, if He was in that man, she'd know his action. She would know whether it was right or not. So she was all posted in the scriptures.

Der finner vi den lille dronningen. Hun hadde brakt med seg mye mat, mange brødskiver og en mengde andre ting. Hun hadde med seg teltene sine og bagasje. Hun kastet sine eiendeler av kamelene og plasserte dem i forgårdene til tempelet. Hun slo opp teltene sine og planla å bli der til hun ble overbevist om hvorvidt det var riktig eller galt.
Ingen tvil om at hun dag etter dag leste disse skriftene. Sannsynligvis måtte de reise om natten og hvile om dagen. På dagtid satt hun under palmetrærne i oasen i ørkenen, og leste om hvem Jehova var, og hva Han var ment å være. Hvis hun skulle kjenne Jehova, og hvis Han var i denne mannen, ville hun kjenne igjen Hans handlinger. Hun ville da vite om det var riktig eller ikke. Hun var derfor godt kjent med skriftene.

She didn't go there and say, "Now, if He says anything different than what my priest says, I'll just pick up my camels and go away." She was going to stay till she was convinced. Oh, if men and women would only do that today---take the Scripture, see if the Holy Spirit is for today or not, see if these things we're talking about are predicted for this hour that we're in. But she did. That's the reason Jesus said, "Her name is infallible---not infallible, but it's immortal.
She'll stand in the day of judgment and condemn Dallas, Texas. She'll condemn the United States in the day of the judgment: "for she came from the uttermost parts of the earth to hear the wisdom of Solomon; and behold a greater than Solomon is here." A resurrected Jesus Christ is here, in the power of his resurrection.

Hun dro ikke dit og sa: "Hvis Han sier noe annet enn hva min prest sier, vil jeg bare reise med kamelene mine og dra." Hun skulle bli til hun var overbevist. Å, om menn og kvinner ville gjøre det samme i dag—ta Skriften, se om Den Hellige Ånd er for i dag eller ikke, se om det vi snakker om er forutsagt for den tiden vi lever i. Men det gjorde hun. Derfor sa Jesus: "Hennes navn er ufeilbarlig—ikke ufeilbarlig, men udødelig. Hun skal stå på dommens dag og dømme Dallas, Texas. Hun skal dømme USA på dommens dag: 'for hun kom fra de fjerneste deler av jorden for å høre Salomos visdom; og se, en større enn Salomo er her.' En oppstanden Jesus Kristus er her, i kraften av Hans oppstandelse."

Notice, and she pitched her tents. I can imagine that morning (for the children's sake now), the bells rang, the trumpet sounded, and church was on. They had church every day. Think of it! They loved to go to church every day. So they… Church started. I imagine the little queen went way back in the back, and sat down. And after awhile, all the trumpets sounded, the hymns was sung, and everything.
And after while, Pastor Solomon came out, sat down. And how all the people regarded him, because they loved him. He was God's servant. And they come out. There wasn't one saying "Hmmm. If he was just this … and he doesn't belong to my group." No, there was only one group, and that was them.
So there they was.

Legg merke til at hun slo opp sitt telt. Jeg kan forestille meg den morgenen (for barnas skyld nå), klokkene ringte, trompeten lød, og menigheten samlet seg. De hadde menighet hver dag. Tenk på det! De elsket å gå til menigheten daglig. Så menigheten begynte. Jeg forestiller meg at den lille dronningen satte seg helt bakerst. Etter en stund lød alle trompetene, salmene ble sunget, og alt var klart.
Etter hvert kom Pastor Salomo ut og satte seg. Alle respekterte ham fordi de elsket ham. Han var Guds tjener. De samlet seg. Ingen sa "Hmmm. Hvis han bare var slik ... og han tilhører ikke min gruppe." Nei, det var bare én gruppe, og det var dem.
Så der var de.

And then we find out, someone come up. And the first thing you know, Solomon revealed the secret of their heart. I imagine the little queen said, "Now wait just a minute," see. "My, that sounded real." Next one come up, found the same thing. Oh, her little heart begin to jump. She wondered… So she must've got a prayer card, waited. (Excuse that expression, but you know, just to make a point, see.) She might've got a card, and she waited. One day her card was called, and she come up before the Holy Spirit that was working through Solomon. And the Bible said there was nothing hid from Solomon. The great Holy Spirit revealed everything that she had need to hear. He revealed it.
And here was the Holy Spirit, its fullness in Jesus Christ, doing the same thing, and those Pharisees saying, "Show us a sign. Heal this man out here. Do this, and say this, and what'll be this, or that," see. They just don't understand.

Så finner vi ut at noen kom opp. Før enn man vet ordet av det, avslørte Salomo hjertets hemmelighet. Jeg kan forestille meg at den lille dronningen sa: "Vent et øyeblikk," ser du. "Å, det hørtes ekte ut." Neste person kom opp, og det samme skjedde. Å, hennes lille hjerte begynte å banke raskere. Hun undret seg… Så hun må ha fått et bønnekort og ventet. (Unnskyld uttrykket, men bare for å illustrere poenget.) Hun fikk kanskje et kort og ventet. En dag ble kortet hennes ropt opp, og hun kom fram foran Den Hellige Ånd som virket gjennom Salomo. Bibelen sier at ingenting var skjult for Salomo. Den store Hellige Ånd avslørte alt hun trengte å høre. Han åpenbarte det.
Og her var Den Hellige Ånd i sin fylde i Jesus Kristus, som gjorde det samme, og disse fariseerne sa: "Vis oss et tegn. Helbred denne mannen her. Gjør dette, og si dette, og hva vil dette eller hint være," ser du. De forstår bare ikke.

This little queen standing there, and the Bible said that nothing was held back from Solomon. He revealed all the things that she had need of knowing. He told her all about them. And when it did, she didn't have to take somebody else's word. She'd watched it, and she believed it. Then she turned to the audience and she said, "All that I heard, when I heard it I wondered. But all that I heard is so, and more than I heard is so." See, it was her turn. She had seen it. It was worked on her. She knew it was real. And she said, "Blessed be the Lord God who has made you his servant. Blessed be the…"
What was it? The poor little woman had lived under all those creeds and idols. And one time in her hungry heart… Any real believer wants to see God in action. If He ever was God, He's still God. And she seen something that was real---not put on; genuine real. She served God the rest of her days, for she seen something that was real.

Denne lille dronningen sto der, og Bibelen sier at ingenting ble holdt tilbake fra Salomo. Han avslørte alt hun trengte å vite og forklarte det for henne. Da det skjedde, trengte hun ikke å stole på andres ord. Hun hadde sett det selv og trodde på det. Hun vendte seg til publikum og sa: "Alt jeg hørte, da jeg hørte det, undret jeg meg. Men alt jeg hørte er sant, og mer enn jeg hørte er sant." Hun hadde sett det med egne øyne. Det hadde virket på henne. Hun visste at det var ekte. Hun sa: "Velsignet være Herren Gud som har gjort deg til sin tjener. Velsignet være..."
Hva var dette? Den stakkars lille kvinnen hadde levd under alle disse trosretningene og idolene. En gang i sitt sultne hjerte... Enhver sann troende ønsker å se Gud i aksjon. Hvis Han noen gang var Gud, er Han fortsatt Gud. Hun så noe som var ekte—ikke påtatt; genuint ekte. Hun tjente Gud resten av sine dager, for hun hadde sett noe som var ekte.

Oh, friend, we've seen so many join this creed, this Moslem, this whatever it is, come to this, and this, that, and the other---all kinds of sensations, and things. Surely the world ought to be hungry, tonight, for something real. See something that's genuine ---not some mythic bunch of flowing blood, or scratches, or aura, or something that's not even scriptural---but a real Jesus Christ who promised that He would live in his people in this last days, and do the things that He did, something that the Scripture says would take place in these days.

Å, venn, vi har sett så mange slutte seg til denne trosretningen, denne muslimske troen, hva det enn måtte være, komme til dette og hint, alle slags følelser og opplevelser. Verden burde virkelig være sulten, i kveld, etter noe ekte. Se noe som er genuint - ikke en mytisk haug av flytende blod, skrapemerker, auraer, eller noe som ikke engang er skriftmessig - men den virkelige Jesus Kristus som lovet at Han skulle leve i sitt folk i de siste dager og gjøre de tingene Han gjorde. Noe som Skriften sier vil finne sted i disse dager.

All these little creeds… "Well, if you know our creed," you know… See, you're looking back to what Mr. Luther said---a great man of his day, sure. No more than some of these women here, seventy-five years old, trying to be sixteen, looking back and trying to dress like they're sixteen. Cut off their hair, and wear shorts, and make… Anybody who drives looking through a rear-view mirror has a wreck.
And that's what's the matter with the church today. It's looking through a rear-view mirror to what it was. No wonder it's wrecked up. Don't never… Paul said, "Pressing to the mark of the high calling, I go forth, I go forward." I know Mr. Moody was a great man. Mr. Wesley was a great man. The Pentecostal move, the Baptist move, were great. But let's press towards the mark of the high calling in Christ. Don't look through a rear-view mirror forty years ago. Look what is tonight. Look what the Scripture promises tonight. He did promise them in that day. But we're living on above there now. We're going on.

Alle disse små trosbekjennelsene… "Vel, hvis du kjenner vår trosbekjennelse," vet du… Se, du ser tilbake på hva Luther sa—en flott mann i sin tid, selvfølgelig. Ikke ulikt noen av kvinnene her, syttifem år gamle, som prøver å være seksten igjen, ser tilbake og prøver å kle seg som om de var seksten. De klipper håret og går i shorts, og lager… Alle som kjører ved å se gjennom bakspeilet, krasjer.
Det er det som er problemet med menigheten i dag. Den ser gjennom bakspeilet til hva den var. Ikke rart den er i uorden. Paulus sa: "Jeg jager mot målet, mot den himmelske kallelsen, jeg går videre, jeg går framover." Jeg vet Mr. Moody var en stor mann. Mr. Wesley var en stor mann. Den pinsebevegelsen, den baptistiske bevegelsen, var stor. Men la oss presse mot målet for den høyeste kall i Kristus. Ikke se gjennom et bakspeil til førti år siden. Se hva som er i dag. Se hva Skriften lover i kveld. Han ga løfter til dem på den tiden. Men vi lever videre nå. Vi går fremover.

What if Wesley would have looked back and seen what Luther … see? But he didn't look what Luther said; he looked what God said. What if the Pentecostal looked back towards Methodists. See where you'd been? There you are, the same thing. You organized and cramped it down, you can't move anywhere.
Now the Spirit of God just moves right on out, takes it on somewhere else. Every time they do it, a man-made system where you get all worked up like that, it's again like the gainsaying of Korah: how Dathan and them wanted to get a big bunch of men and make an organization out there. God said, "Separate yourself, Moses, from them. I'll swallow them right up in the earth." And that was a type of the journey today, and you know it---on the road to the promised land.
And there they was, they couldn't believe that anointed message of God that was moving right on, and they wanted to start something themselves. It's always that way:

Hva om Wesley hadde sett tilbake og undersøkt hva Luther … så? Men han så ikke på hva Luther sa; han så på hva Gud sa. Hva om pinsevennene hadde sett tilbake på metodistene. Ser du hvor dere ville vært? Der har du det, det samme problemet. Dere organiserte dere og begrenset mulighetene, slik at dere ikke kan bevege dere fritt.
Nå går Guds Ånd rett videre og tar det et annet sted. Hver gang de gjør det, ender det i et menneskeskapt system hvor folk blir opphetet, akkurat som Korahs oppvigleri: hvordan Datan og de andre ønsket å samle en stor gruppe menn og lage en organisasjon der. Gud sa: "Skill deg ut, Moses, fra dem. Jeg vil svelge dem opp i jorden." Og dette var et tegn på vår reise i dag, på vei til det lovede land.
Der var de, de kunne ikke tro på Guds salvede budskap som beveget seg videre, og de ville starte noe eget. Det er alltid slik:

Israel's most rashal move they ever made, when they rejected grace in Exodus 19, and took the law.
And Dathan made the awfullest mistake he ever made, when he said, "There's more leaders in here beside you, Moses." And it had been a-vindicated that he was God's manifested Word. He had took dust and turned it into fleas, and everything that he had said had come to pass. And God was with him. A pillar of fire had vindicated, hanging above him there. And still they wanted to start something else. That's just man-made. That's the way it is today. That's where the church has got. That's right. Oh, church of the living God, don't you want to see something real, something real?

Israels mest forhastede beslutning noensinne var da de avviste nåden i 2. Mosebok 19 og godtok loven.
Datan begikk sin største feil da han sa: "Det finnes andre ledere her enn deg, Moses." Det var bekreftet at Moses var Guds manifesterte Ord. Han hadde tatt støv og forvandlet det til lopper, og alt han sa gikk i oppfyllelse. Gud var med ham. En ildsøyle hadde bekreftet det, ved å henge over ham. Likevel ønsket de å innføre noe nytt. Det er menneskeskapt. Slik er det også i dag. Slik er det med menigheten. Det er riktig.
Å, Menighet av den levende Gud, ønsker dere ikke å se noe ekte, noe virkelig?

A little story, before praying for the sick… I like to hunt. My mother, you know, she… Her mother drawed the pension, she's a Cherokee Indian. I … in my conversion they were… Thinking of love of the woods, I love it. That's where you see God. That's where I first saw God, was out there in the woods. There's where He meets us, there's where He does the talking, there's where those seven angels met, that you … on "Sirs, What Time Is It?"

En liten historie før vi ber for de syke… Jeg liker å jakte. Min mor, hun… Hennes mor mottok pensjon, hun var en Cherokee-indianer. I forbindelse med min omvendelse var de… Jeg elsker skogen, og jeg elsker det. Det er der du ser Gud. Det var i skogen jeg først så Gud. Der møter Han oss, der taler Han til oss, og det var også der de syv englene møtte oss, som du har hørt i "Mine Herrer, Hva Tid Er Det?"

Brother Borders and I was sitting there, the other day, when that… Come down a whirlwind out of the heavens, even tore the rocks out right above where I was standing there, what He said, see. And there all … many men, Brother Sothmann here somewhere, one of the … Terry, I believe, over here, was present at that time. And the things you see in the wilderness out there! I like to hunt. I do that just to get out … not to kill the game, but just to be in the woods.
I used to hunt with a fellow up in New York, up in New Hampshire, rather. He was a fine hunter. His name was Burt. He was an Englishman and he … his parents established, or cut that (where they call Jefferson Notch) through there over to Caul Notch. They separated that in the early days. There's a little Indian about him, too. But he was one of the best shots I ever seen, and one of the finest hunters. You never had to worry about going out and hunting him up. He knowed where he was at.
I used to love to hunt the white-tailed deer up there, and they… And I'd go up every fall and hunt.

Bror Borders og jeg satt der for noen dager siden, da en virvelvind kom ned fra himmelen og rev opp steinene rett over stedet jeg sto. Og der, mange menn, inkludert Bror Sothmann og Terry, som jeg tror var til stede på den tiden, så det som skjedde. Tingene man ser ute i villmarken! Jeg liker å jakte, ikke for å drepe viltet, men for å være i skogen.
Jeg pleide å jakte med en fyr oppe i New Hampshire. Han var en dyktig jeger. Hans navn var Burt, en engelskmann. Foreldrene hans hadde ryddet området kjent som Jefferson Notch over til Caul Notch i de tidlige dager. Han hadde også litt indiansk blod i seg. Han var en av de beste skytterne jeg noen gang har sett og en av de fineste jegerne. Man trengte aldri bekymre seg for å finne ham; han visste alltid hvor han var.
Jeg elsket å jakte på hvithalehjort der oppe, og jeg dro opp hver høst for å jakte.

And he was such a fine hunter; but he was the cruelest man I ever met in my life. He had eyes like a lizard, and he just---them kind of, you know, like the women try to paint their eyes today, kind of lizard-like. Well, he actually had that kind of eye, and it don't look like human to me. And so I always kind of hated to look at him. He was so slimy looking like that, you know, looking them eyes sideways.
And he loved to be mean, and he'd shoot fawns (that's little baby deer) just to make me feel bad. And he'd say, "Oh, preacher, you're like the rest of them. You're chicken-hearted. You'd be a good hunter if you wasn't a preacher."
I said, "I'm hunting souls, Burt." And I said, "You got one that's lost."
And he's, "Aw, get next to yourself." Said, "Billy, you're all right, but," said, "don't talk that kind of stuff to me." So he'd shoot those little fawns, and it'd just make me feel so bad.

Han var en dyktig jeger, men den mest grusomme mannen jeg noen gang har møtt. Øynene hans lignet på en lizards, slik mange kvinner prøver å sminke øynene sine i dag – lizard-lignende. Han hadde faktisk den typen øyne, som ikke så menneskelige ut for meg. Derfor hatet jeg alltid litt å se på ham. Han så så slimete ut med de øynene som kikket til siden.
Han elsket å være slem og skjøt kje, små dådyr, bare for å gjøre meg opprørt. Han sa: "Åh, forkynner, du er som de andre. Du er bløthjertet. Du ville vært en god jeger hvis du ikke var forkynner."
Jeg sa, "Jeg jakter sjeler, Burt. Og du har en som er fortapt."
Han svarte, "Å, skjerp deg. Billy, du er grei, men ikke snakk sånn til meg." Så skjøt han disse små kjeene, og det gjorde meg så vondt.

Now, it's all right to kill a fawn, if the law says so. Now if the size or sex, just whatever the law says… I was game warden for many years. But look, Abraham killed a calf and fed it to God. So there ain't nothing about killing a fawn, if the law says. But not just shoot them, just let them lay there, and act smart about it. That's wrong. That's wrong in doing it. So I just said that to justify my hunting brothers here, you see, so that you'd see what I'm trying to mean.
Now, notice this, that we find that… This man… One day I went up there, wife and I were together, and he'd made him a little whistle that blowed, and sounded just like a little baby fawn crying ---you know, a little funny bleat they make.
Well, as long…

Det er greit å skyte en rådyrkalv hvis loven tillater det. Enten det gjelder størrelse eller kjønn, bare følg loven. Jeg var viltvokter i mange år. Men husk at Abraham slaktet en kalv og tilbød den til Gud. Det er derfor ikke noe problem å skyte en rådyrkalv så lenge loven tillater det. Men man skal ikke bare skyte dem og la dem ligge der, og oppføre seg overlegen. Det er galt. Det er galt å gjøre det på den måten. Jeg nevnte dette for å forsvare mine jaktbrødre, slik at dere forstår hva jeg mener.
Merk dere dette: En dag gikk jeg og min kone opp der, og han hadde laget en liten fløyte som låt akkurat som en liten rådyrkalv som gråter – dere vet, den spesielle lyden de lager.
Vel, så lenge...

I'd been working and I hadn't got through in time in a meeting, and I went up to hunt with him. And there'd been a lot of hunting going on. First time a gun fires in that country, them white-tail… You thought Houdini was escape artist---he was an amateur to them. And the first thing you know, they'd all hide. If the moonlight, they'd graze at night, or get under a brush pile or something, and they wouldn't move.
Then we see… That day I said, "Burt, you're not going to use that whistle."
He said "Aw, preacher, you're so chicken-hearted." Said, "Get next to yourself."

Jeg hadde vært på jobb og rakk ikke møtet i tide, så jeg dro opp for å jakte med ham. Det hadde vært mye jakt den siste tiden. Når det første skuddet går av der oppe, forsvinner de hvithalehjortene raskere enn Houdini. De er utrolig raske til å gjemme seg. Når man minst aner det, har de allerede gjemt seg. Ved måneskinn beiter de om natten eller kryper under en busk, og beveger seg knapt.
Den dagen sa jeg: "Burt, du har ikke tenkt å bruke den fløyta."
Han svarte: "Åh, predikant, du er så prudent." Og la til: "Du må skjerpe deg."

And we started out. And we put some sandwiches in our shirt, and we was going to hunt to about noon up around the rim, the top of the Presidential range, and then separate and come back down. If we got a deer, we knowed where it would be hanging. We'd go pull it out in a day or two, and hang it up.
So, there's about, oh, four inches of snow, or six, something like that. It's good tracking time. And we started off. Got along about up the mountain, not a track. There wasn't a thing. A moon shining at night, the deer [blank spot on tape].

Vi startet turen og tok med noen smørbrød i skjortelommen. Vi planla å jakte til omtrent midt på dagen, rundt toppen av Presidential-fjellkjeden, for så å skille lag og komme tilbake ned. Om vi fikk en hjort, visste vi hvor den skulle henge. Vi ville hente den ut etter en dag eller to og henge den opp.
Det lå omkring fire til seks tommer snø på bakken, ideelt for sporingsjakt. Så vi begynte oppstigningen. Ingen spor, ingen tegn til noe. Månelyset skinte om natten. Hjortene...

Burt was in front of me, leading the way. And so I was walking along behind him and he just kind of sat down, like that.
The snow was dry. And he started reaching back. I thought he was going to eat the sandwich, and we'd just part from there, 'cause we was way high in the mountain then. And he reached back here, and I started getting my sandwich, and I started to find a place to set my rifle down. And I started to get my sandwich, and I looked around. He brought this little whistle out.
I thought, "Boy, that's a dirty trick to do that." So he took this little whistle, looked at me, and them lizard eyes, and looked up at me, and put that little whistle in his mouth like that. And I said, "Burt, you wouldn't do a thing like that, would you?" You know.

Burt gikk foran meg og ledet veien. Jeg fulgte etter ham, og plutselig satte han seg ned. Snøen var tørr. Han begynte å strekke seg bakover, og jeg trodde han skulle spise en sandwich før vi skilte lag, for vi var høyt oppe i fjellet. Han tok noe fra sekken sin, og jeg begynte å finne min egen sandwich og en plass til å legge fra meg riflen. Da jeg kikket rundt, så jeg at han hadde tatt fram en liten fløyte.
Jeg tenkte, "For en sleip ting å gjøre." Burt så på meg med de reptiliske øynene sine, satte fløyten til munnen og blåste. Jeg sa, "Burt, du vil vel ikke gjøre noe slikt, vil du?"

And he blowed like that, and to my surprise about fifty yards from me, just across, a great big doe stood up. Now, the doe is the mother deer. And there she was, her big brown eyes, them ears peaked up. See, she heard. Now she was a mother, see, and her baby was crying. And so, no matter whether the rest of them come out or not, there was something in her, she was a mother.
So Burt looked like that and he blowed it again, real low. And that deer walked right out into the opening. Now, that's unusual, very unusual, walk out like that. And she was looking around with big head up, and her eyes looking around.

Og han blåste en lyd, og til min overraskelse reiste en stor rådyrbukk seg omtrent femti meter fra meg. Nå er rådyra moren til rådyrungen. Der stod hun med store, brune øyne og oppspilte ører. Hun hørte det. Hun var en mor, og babyen hennes gråt. Uansett om de andre kom ut eller ikke, var det noe i henne som gjorde at hun måtte reagere som en mor.
Burt så på den og blåste igjen, denne gangen lavt. Rådyret gikk rett ut i åpningen, noe som er svært uvanlig. Hun løftet hodet sitt og kikket seg rundt med store, oppmerksomme øyne.

After awhile when the hunter reached up and got the gun, she seen the hunter. Usually they'll just flash, and gone. You know how it is, quickly. But you know, she never moved. She just stood and looked at him broad-sided, turned her head and looked.
My, I thought, "Burt, you can't do that." See, she wasn't putting on something. She wasn't hypocritically, she wasn't acting; she was … born in her, she was a mother. And that baby, I don't care if it cost her life, it was in trouble. She was trying to find that baby, it was in trouble. She was … the instinct in her, she was mother. And she saw the hunter, but her mind wasn't about the hunter; it was about that baby in trouble, that little fawn.

Etter en stund, da jegeren rakte opp for å hente geværet, så hun jegeren. Vanligvis ville de bare blafre til og forsvinne raskt, som du vet. Men denne gangen beveget hun seg ikke. Hun bare stod der, blottstilte seg og snudde hodet for å se på ham.
Jeg tenkte: "Burt, du kan ikke gjøre det." Se, hun spilte ikke en rolle. Hun var ikke hyklersk, hun latet ikke som; det var iboende i henne, hun var en mor. Og den ungen, det spilte ingen rolle om det kostet henne livet, den var i trøbbel. Hun prøvde å finne ungen som var i fare. Instinktet i henne gjorde henne til en mor. Hun så jegeren, men tankene hennes var ikke på jegeren; de var på den lille dåkalven som var i trøbbel.

And so he pulled the safety down on this 30.06. Oh, he was a dead shot. He leveled that rifle down. I just had to turn my head. I couldn't keep from it. I couldn't look at him. Thought, "Just a couple more minutes, and he'll blow her loyal heart out, trying to find her baby. It's in trouble, knowing that hunter laying right there in the bush." And he'd blow that loyal heart plumb through her with that 180 grain bullet in there. And I … he was such a dead shot. He leveled, and I thought, "I just can't stand to look at it."
I turned my back, and I said, "Lord, help him, that he won't do that." I felt so sorry, that poor mother standing there hunting for her baby; and I knowed she wasn't putting that on. She was a mother. She'd have run any other time. She wouldn't've got up, and us going by. But there was something in her.

Han avsikret denne 30-06-riflen. Å, han var en skarpskytter. Han siktet med riflen. Jeg måtte snu hodet; jeg orket ikke se på. Jeg tenkte: "Om et par minutter vil han skyte hennes lojale hjerte i stykker mens hun leter etter ungen sin i nød, vel vitende om at jegeren ligger der i buskene." Med den 180-grains kulen ville han treffe direkte. Han var så dyktig til å skyte. Han siktet, og jeg tenkte: "Jeg klarer ikke å se på dette."
Jeg snudde ryggen til og ba: "Herre, hjelp ham til ikke å gjøre det." Jeg følte slik medlidenhet med den stakkars moren som lette etter ungen sin. Jeg visste at hun ikke spilte skuespill; hun var virkelig en mor. Under andre omstendigheter ville hun ha løpt sin vei; hun ville ikke ha reist seg da vi passerte. Men det var noe inni henne.

And I waited, and I waited, and the gun never went off. Well, I wondered what was the matter. And I waited. Then I turned around real slow. And I seen the deer standing out there still looking at him. And I looked at the gun barrel, and it's going like this. He was trying to hold aim, and he couldn't do it. He throwed the gun down on the ground, and looked around at me. And them big eyes had changed. The tears was running down his cheeks. He grabbed me by the trouser leg. He said, "Billy, lead me to that Jesus you're talking about."

Jeg ventet, og jeg ventet, men skuddet kom aldri. Jeg undret meg over hva som var galt. Jeg ventet litt til. Så snudde jeg meg rundt, svært sakte. Jeg så at hjorten fortsatt sto der, og kikket på ham. Jeg så på løpet til geværet, og det beveget seg slik. Han forsøkte å sikte, men han klarte det ikke. Han kastet geværet på bakken og kikket på meg. Øynene hans hadde forandret seg, og tårene rant nedover kinnene hans. Han grep tak i buksebenet mitt og sa: "Billy, led meg til den Jesus du snakker om."

What was it? He saw something real, see. That little mother deer had the display of loyalty, a real loyalty, that made that cruel hunter there, that had the wickedest heart I ever seen… It wasn't a sermon I preached. It was what he seen---something that was real. It wasn't put on. It wasn't a sham. That was a genuine mother seeking for her baby. And that led him to Christ. He's a deacon in the church there now, a wonderful Christian, because he saw something that wasn't put on. It wasn't a make-believe; it was real.

Hva var det? Han så noe ekte, skjønner du. Den lille hjortemor viste en ekte lojalitet, en lojalitet som rørte ved den grusomme jegeren der, som hadde det mest ondskapsfulle hjertet jeg noensinne har sett. Det var ikke en preken jeg holdt. Det var hva han så—noe som var ekte. Det var ikke påtatt. Det var ikke et skuespill. Det var en genuin mor som lette etter sitt barn. Og det ledet ham til Kristus. Han er en diakon i menigheten nå, en fantastisk kristen, fordi han så noe som ikke var påtatt. Det var ikke noe oppdiktet; det var ekte.

Oh, brother, sister, if this church, if this people tonight, if you and I… There's something real, not a put-on. You might see some putting it on, but there's a genuine thing. There's something in a man that makes him live for God. There's a genuine Holy Spirit tonight, brother, that's not a put-on. It's a genuine thing. And how many in here would like to be as much Christian, and as loyal to Christ---death, persecution, anything else---you'd love to be as much Christian as that deer was a mother? Would you like … wouldn't you like to be that?
I would long to be that kind of a Christian. That, even like that … the little Syrophenician woman last night was that kind of a Christian. This little queen we're talking about tonight was that kind of a Christian. When she saw something that was real, she was ready. God help us tonight to receive something real---Christ.
Let us bow our heads just a moment, while we pray.

Å, bror og søster, hvis denne menigheten, hvis dette folket i kveld, hvis du og jeg... Det er noe ekte her, ikke noe påtatt. Du kan kanskje se noen som later som, men det finnes noe genuint. Det er noe i en mann som gjør at han lever for Gud. Det finnes en ekte Hellig Ånd her i kveld, bror, som ikke er påtatt. Det er en genuin sak. Og hvor mange her inne ønsker å være like kristen og lojal til Kristus - død, forfølgelse, hva som helst - som den hjorten var en mor? Ønsker du det? Ville du ikke like å være slik?
Jeg lengter etter å være en slik kristen. Som den lille syrofønikiske kvinnen vi snakket om i går kveld; hun var en slik kristen. Denne lille dronningen vi snakker om i kveld var også en slik kristen. Når hun så noe som var ekte, var hun rede. Gud hjelpe oss i kveld til å motta noe ekte - Kristus.
La oss bøye våre hoder et øyeblikk mens vi ber.

Now I wonder in the building tonight, if there's, if there's any here (while you're real quiet) if there's any here that would like … and don't know Christ as your personal Saviour, and you would like to know Him as your Saviour, would you raise up your hand? One, two, three. God bless you. God bless you. God bless you. God bless you. God bless you.
I wonder if there's some here tonight that's claimed to be a Christian, and maybe a member of a fine church of a great bunch of people, but yet you know down in your heart that you haven't got Christianity in your heart---borned into it. Just like that mother (was) deer was borned to be a mother. She was mother through and through. And you'd like to become a real Christian like that little mother deer was a mother. Would you raise your hand, saying "Pray for me, Brother Branham?" God bless you. God bless you. All around up, in the balconies, I see your hand.

Jeg lurer på om det er noen her i bygningen i kveld, mens det er helt stille, som ikke kjenner Kristus som sin personlige Frelser, men som ønsker å bli kjent med Ham som sin Frelser. Kan du rekke opp hånden? En, to, tre. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg.
Jeg lurer på om det er noen her i kveld som hevder å være en kristen, og kanskje medlem av en fin menighet med fantastiske mennesker, men som likevel innerst inne vet at de ikke har kristendommen i sitt hjerte – født inn i den. Akkurat som den hjortemor som var født til å være en mor, var mor tvers igjennom. Og du ønsker å bli en virkelig kristen, akkurat som den lille hjortemoren var en mor. Kan du rekke opp hånden og si: "Be for meg, Bror Branham?" Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Overalt, oppe på balkongen, jeg ser din hånd.

Heavenly Father, little did I know on that cold November day, standing there, snow all down my neck, wet, to see that man laying there… How I talked to him, held his hand, cried with him, but told him about the Bible and everything. And he said, "Oh, you're perhaps right." But to see You have to send around something so real, that right in the way of nature, that he just couldn't keep from seeing that there was something real. And now he's your servant, Lord.
Now, there's many here tonight. Some of them raised their hands, Father, that they never have been a Christian, and they want to become one. God, just don't let them be one of these just run and join church, or take some form, or creed, or baptism; but let it be borned in their heart, Christ.

Himmelske Far, lite visste jeg den kalde novemberdagen, da jeg sto der med snøen nedover nakken og så mannen ligge der… Hvordan jeg snakket med ham, holdt hans hånd, gråt sammen med ham, men fortalte ham om Bibelen og alt. Han sa: "Å, du har kanskje rett." Men å se Deg sende noe så virkelig, noe som naturen ikke kunne ignorere, overbeviste ham om at det fantes noe ekte. Nå er han Din tjener, Herre.
Nå er det mange her i kveld. Noen av dem rakte opp hendene og innrømmet, Far, at de aldri har vært kristne og ønsker å bli det. Gud, la dem ikke bare løpe og bli medlem av en menighet, eller følge en form, tro eller dåp; men la Kristus bli født i deres hjerter.

And those who join church, they … they're seeking, Lord, like perhaps the little woman, the little queen we've been talking about. She's hungering for something, and they are, too, Lord. And when she seen something that was real, that identified God in human beings, she was ready then. And she said, "Blessed be the Lord God of Israel." She wanted no more to do with pagan forms.
And, Father, many here tonight, no doubt, is in that same state that, if they could just see something real… And you told us when You were here in the world, that what would take place in this day. We're told that You're the same yesterday, today, and forever.
And we know how You was identified; how the Pharisees failed to see it. Lord, the same groups today are failing to see it by belonging to church, joining, having certain forms of creeds, and so forth. They fail to see the Messiah, the great Holy Spirit identifying Himself with the people, as You promised You would.

Og de som slutter seg til menigheten, søker Deg, Herre, slik som den lille kvinnen, den lille dronningen vi har snakket om. Hun hungret etter noe, og det gjør de også, Herre. Da hun så noe ekte, som identifiserte Gud i mennesker, var hun klar. Hun sa: "Velsignet være Israels Gud." Hun ønsket ikke lenger å ha noe med hedenske former å gjøre.
Far, mange her i kveld, uten tvil, er i den samme tilstanden, og hvis de bare kunne se noe ekte... Og Du fortalte oss da Du var her i verden, hva som skulle skje i denne tid. Vi blir fortalt at Du er den samme i går, i dag og for evig.
Vi vet hvordan Du ble identifisert; hvordan fariseerne ikke klarte å se det. Herre, de samme gruppene i dag ser det ikke, ved å tilhøre menigheten, melde seg inn, følge bestemte trosbekjennelser, og så videre. De unnlater å se Messias, den store Hellige Ånd, som identifiserer Seg selv med folket, slik Du lovet at Du ville.

Grant tonight, Lord, that each one of these will realize, and will see your presence. And may it come into their heart, the text, "A Greater than Solomon is Here," tonight. That's Jesus Christ, the resurrected Son of God, ready to come and to convert, and to make hearts new, and to put in them a borned experience of God just like that mother doe---something that she had nothing to do with. By the grace of God she was chosen to be a deer. She was chosen to be a mother, and a loyal mother.
And You told us we were chosen before the foundation of the world. I pray, God, that You'll let every one of those who has that drawing in their heart---like the little lady did---to find God, that tonight there will be something real happen that they'll see, serve Him. For a greater than Solomon is here. We ask in Jesus' name. Amen.

Gi oss, Herre, i kveld, at hver og en av disse vil innse og se Din nærvær. Må de få teksten "En større enn Salomo er her" i sine hjerter i kveld. Det er Jesus Kristus, Guds oppstandne Sønn, klar til å komme, omvende og fornye hjerter, og gi dem en født-opplevelse av Gud på samme måte som den morrådyret---noe hun ikke hadde noe å gjøre med selv. Ved Guds nåde ble hun valgt til å være et rådyr, valgt til å være en mor, og en lojal mor.
Du har fortalt oss at vi ble valgt før verdens grunnvoll ble lagt. Jeg ber, Gud, at Du vil la hver og en av dem som har den dragningen i sitt hjerte---som den lille kvinnen gjorde---finne Gud, og at noe virkelig vil skje i kveld slik at de vil se og tjene Ham. For en større enn Salomo er her. Vi ber i Jesu navn. Amen.

Now, reverently, silently, just before we come to the altar, please no one move around. Just be real reverent a moment. This is a solemn hour, solemn moment. Decisions are being made. Many raised their hands. I believe you were deeply sincere in that, when you said that. Now, you've heard about the Bible, you've heard about Jesus, you've heard He was the Son of God, you've been taught that He raised again, and you're taught that He's the same yesterday, today, and forever.

Nå, ærbødig og stille, før vi nærmer oss alteret, vennligst ingen bevegelser. La oss være stille et øyeblikk. Dette er en høytidelig stund. Beslutninger blir tatt. Mange har rukket opp hendene. Jeg tror dere var dypt oppriktige med det. Nå har dere hørt om Bibelen, dere har hørt om Jesus, dere har hørt at Han er Guds Sønn, dere er blitt lært at Han sto opp igjen, og dere er blitt lært at Han er den samme i går, i dag og for alltid.

Now, is this Holy Spirit that we talk about, is that Jesus Christ? Sure it is, see. He's God, known as God the Holy Ghost. It ain't another God. It's the same God. Father, Son, and Holy Ghost are not three Gods. It's three attributes of the same God, see; just the same God in three forms, you see. In other words, three offices, like, you know, when He served as Father, then as Son.
As God condescended, coming from One who cannot be touched---even to touch the mountain they had to die---till we could handle Him in flesh. And now He's in you. He's sanctified you with his blood that He might live in you. "At that day you know I'm in the Father, the Father in Me, I in you, and you in Me," see. It's God above us, God with us, God in us, see.

Er denne Hellige Ånd vi snakker om, Jesus Kristus? Ja, selvfølgelig, se. Han er Gud, kjent som Gud den Hellige Ånd. Det er ikke en annen Gud, men den samme Gud. Fader, Sønn og Den Hellige Ånd er ikke tre guder, men tre attributter av den samme Gud—bare den samme Gud i tre former. Med andre ord, tre embeter; først som Fader, dernest som Sønn.
Som Gud fornedret Seg Selv, fra en som ikke kunne berøres—til og med å røre fjellet betydde død—til vi kunne håndtere Ham i kjøttet. Og nå er Han i deg. Han har helliget deg med sitt blod slik at Han kan leve i deg. "På den dagen skal dere vite at Jeg er i Faderen, Faderen i Meg, Jeg i dere, og dere i Meg," se. Det er Gud over oss, Gud med oss, og Gud i oss.

And that's Christ tonight, the Holy Spirit. He's the same. And you are… He's the vine and you're the branches. Have faith in Him.
And if He will identify Himself tonight, being among us…
Now, if He stood here with scars, that would be a human being, that's flesh. Anybody can impersonate that. A human being can disfigure himself or maybe… We don't know what Jesus looked like. We just got the artist's idea, the psychology of it, what He looked like. Hofmann had one kind, Sallman another, and how many more? But how would you know Him? It would be his life. Because if a man stood here with thorns, prints in his hand, and whatever more, that would be an impostor. 'Cause when Jesus, Himself, comes, "Every eye shall see Him, every knee shall bow, and every tongue confess it."

Og det er Kristus i kveld, Den Hellige Ånd. Han er den samme. Og dere er… Han er vintreet og dere er grenene. Ha tro på Ham.
Og hvis Han vil identifisere Seg selv i kveld, være blant oss…
Nå, hvis Han sto her med arr, ville det være et menneske, kjøtt og blod. Hvem som helst kan imitere det. Et menneske kan forvrenge sitt eget utseende, eller kanskje… Vi vet ikke hvordan Jesus så ut. Vi har bare kunstnernes forestillinger, deres psykologi om hvordan Han så ut. Hofmann hadde én oppfatning, Sallman en annen, og hvor mange flere? Men hvordan ville du kjenne Ham? Det ville være Hans liv. For om en mann sto her med torner, sårmerker i hendene, og mer, ville han være en bedrager. For når Jesus Selv kommer, "skal hvert øye se Ham, hvert kne bøye seg, og hver tunge bekjenne det."

But his Spirit is here, see. And if we can just let our own mind drift into his, let the mind that was in Christ be in you. He is the Word. And the Bible said the Word of God which… How many knows that Jesus was the Word? And the Bible (Hebrews 4), and the Bible said, "It's sharper than a two-edged sword, and a discerner of the thoughts of the heart." Now that's what was in Solomon: the Word, God, because he could discern their thoughts. That was in Jesus. See, that's what's here now, same thing.
Now you out there, I ain't going to call no prayer line, 'cause I'm going to make an altar call. And there might be some here that's never been in one of the meetings. I don't see a person in the building that I know.

Hans Ånd er her, ser du. Hvis vi bare kan la vårt eget sinn smelte sammen med Hans, la det sinnet som var i Kristus være i oss. Han er Ordet. Og Bibelen sier at Guds Ord... Hvor mange vet at Jesus var Ordet? Hebreerne kapittel 4 sier at Ordet er "skarpere enn et tveegget sverd og avslører hjertets tanker." Dette var i Salomo: Ordet, Gud, fordi han kunne skjelne deres tanker. Det var i Jesus. Det er det som er her nå, samme sak.
Nå dere der ute, jeg kommer ikke til å kalle på noen i bønnekø, for jeg skal gjøre en alterkall. Det kan være noen her som aldri har vært på et av møtene før. Jeg ser ikke en eneste person i bygningen som jeg kjenner igjen.

Someone was telling me that it was about thirty last night, or better, called. Do you realize that one time a woman touched his garment, He turned around, and the same thing taken place, and virtue went out of Him? Him, the Son of God? But He said, "Greater than this shall you do, for I go to the Father." Now, you just believe and have faith, each one of you, all around here in these cots, stretchers, wherever you are. Believe. Don't think you're hopeless.

Noen fortalte meg at det var rundt tretti som ringte i går kveld. Vet dere at en gang rørte en kvinne ved kappen Hans, og Han snudde seg. Det samme skjedde, og kraft gikk ut av Ham. Han, Guds Sønn. Men Han sa: "Større ting enn dette skal dere gjøre, for Jeg går til Faderen." Dere må bare tro og ha tro, hver og en av dere, uansett om dere ligger på bårer, båreleier eller hvor dere enn er. Tro. Ikke tenk at dere er uten håp.

Now, if I could heal you, I'd do it. But I cannot heal you. I can lay hands upon you, and I intend to do that, to every one having them cards. And they give out cards every day. So, I intend to do that. But that isn't … that's just to signify that I believe with you. But look, why don't you just touch Him? The Bible said He's the high priest, right now, that can be touched by the feeling of our infirmities. Is that right? Well, if He is a high priest, then He would certainly act in the same way He did then, would He not? He certainly would act the same way He did then. All right. Now, you touch Him by faith.

Hvis jeg kunne helbrede deg, ville jeg gjort det. Men jeg kan ikke helbrede deg. Jeg kan legge hendene på deg, og det har jeg til hensikt å gjøre for alle som har disse kortene. De deler ut kortene hver dag, så jeg har til hensikt å gjøre det. Men det er bare for å vise at jeg tror sammen med deg. Men se, hvorfor rører du ikke bare ved Ham? Bibelen sier at Han er ypperstepresten som kan røres ved følelsen av våre svakheter. Er det riktig? Vel, hvis Han er en yppersteprest, vil Han da ikke helt sikkert handle på samme måte som Han gjorde da? Jo, det vil Han. Nå, rør ved Ham i tro.

Now Heavenly Father, the meeting is yours. But I have talked tonight on this little woman seeing something real, when she seen that Spirit of discernment upon Solomon. And we are sure, Lord, that your words are true. You said that would return again, like it was in the days of Sodom, just before the coming. And You was the same yesterday, today, and forever. The works that You did, we'd do also.
And You're a high priest tonight, that can be touched by the feeling of our infirmities. How much more do we need? How much did those Jews need to see that He was a prophet, a virgin conceived, and all these things? But they … their creeds blinded them. Lord, there's some here come like … maybe not from Sheba, but they've come from many places. I pray, God, that You'll identify yourself tonight, real. And then identify yourself in them, as the instinct of that mother and that little deer did that day. We are yours, Father. Speak to us. In Jesus' name. Amen.

Himmelske Far, møtet er Ditt. Jeg har i kveld snakket om denne lille kvinnen som så noe ekte da hun så Ånden av skjelning over Salomo. Og vi er sikre, Herre, på at Dine ord er sanne. Du sa at det ville vende tilbake, slik det var i Sodomas dager, like før Ditt komme. Og Du er den samme i går, i dag og for alltid. De gjerninger Du gjorde, skal også vi gjøre.
Du er en yppersteprest i kveld, som kan berøres av våre svakheters følelser. Hvor mye mer trenger vi? Hvor mye trengte de jødene for å se at Han var en profet, unnfanget av en jomfru, og alle disse tingene? Men de ... deres trosbekjennelser blendet dem. Herre, det er noen her som har kommet, kanskje ikke fra Saba, men de har kommet fra mange steder. Jeg ber, Gud, at Du vil identifisere Deg selv i kveld, ekte. Og deretter identifisere Deg selv i dem, slik instinktene til den moren og den lille hjorten gjorde den dagen. Vi er Dine, Far. Tal til oss. I Jesu navn. Amen.

Now, I want you to have faith and believe, each one of you, all around everywhere, and just pray. Now don't… Just look, and pray now. Just believe. See, this might not … the Holy Spirit might not be pleased with doing this. If He doesn't, I'll call up the prayer line. But just stand here, somebody out there, even if you… I don't want you with prayer cards, just anybody. Just pray. 'Course I wouldn't know, but you just pray, and see. Just say, "Lord Jesus, I know that man don't know me. He knows nothing about me. But I know that I do believe."

Nå vil jeg at dere alle sammen skal ha tro og tro, overalt, og bare be. Ikke… Bare se, og be nå. Bare tro. Se, dette kan hende Den Hellige Ånd ikke er fornøyd med å gjøre dette. Hvis Han ikke er det, vil jeg kalle opp bønnekøen. Men bare stå her, noen der ute, selv om du… Jeg vil ikke at dere med bønnekort skal komme frem, bare hvem som helst. Bare be. Selvfølgelig ville jeg ikke vite det, men bare be, og se. Bare si: "Herre Jesus, jeg vet at den mannen ikke kjenner meg. Han vet ingenting om meg. Men jeg vet at jeg tror."

Your faith is unconscious. Don't press now, jump; you jump away from it. It's right with you. Just relax yourself, and believe. Just believe. Now have faith.
[The following prophecy is delivered from somewhere in the audience: I, the Lord Jesus Christ, speak unto my people. I say unto thee, Repent ye, for the kingdom of heaven is at hand. And yea, come forward and confess thy sins. And yea, I, the Lord Jesus Christ, shall forgive thee of all thine iniquities. And yea, I show thee a more perfect way. For yea, ye shall be held accountable for every unspoken word, and every idle word on the great and notable day of the judgment. Yea, I say unto thee, my children, make a crooked path straight, and yea, I, the Lord thy God, shall confirm my Word with signs following. I, the Lord Jesus Christ, have spoken.] Amen.
Be real reverent. Just have faith. Just believe. Sometimes your faith is unconscious. You have it, and you don't know it. That little woman had it; she didn't know it.

Din tro er ubevisst. Ikke press nå, men slapp av og tro. Tro bare. Ha tro.
[Følgende profeti blir levert fra et sted i publikum: Jeg, Herren Jesus Kristus, taler til Mitt folk. Jeg sier til deg, Omvend deg, for himmelriket er nær. Kom frem og bekjenn dine synder, så skal Jeg, Herren Jesus Kristus, tilgi deg alle dine misgjerninger. Jeg viser deg en mer fullkommen vei. For du skal holdes ansvarlig for hvert uuttalt ord og hvert ledig ord på den store og beryktede dommens dag. Jeg sier til deg, Mine barn, gjør en kronglete vei rett, så skal Jeg, Herren din Gud, bekrefte Mitt Ord med følgende tegn. Jeg, Herren Jesus Kristus, har talt.] Amen.
Vær ærbødig. Ha tro. Tro bare. Noen ganger er troen din ubevisst. Du har den uten å vite det. Den lille kvinnen hadde troen uten å vite det.

How many of you've ever seen the picture of that angel of the Lord, that light? It's taken right here in Texas. It's been taken all over the world now, but…
What do you think, sir? Do you believe, sitting right here at the corner? Looked like you were looking so eagerly. Have many things wrong with you. You have complications, many things. Now, when I said that, a real strange feeling come to you, didn't it? If that's right, raise up your hand. I'm a total stranger to you. I don't know you. That's right. You know what? That light just settled right down over you, see. That's what you felt. Kind of a real sweet feeling? I was watching it, see, come right down.

Hvor mange av dere har noen gang sett bildet av Herrens engel, det lyset? Det ble tatt her i Texas. Det har nå blitt tatt over hele verden, men...
Hva tenker du, herr? Tror du, mens du sitter her i hjørnet? Det så ut som du fulgte så ivrig med. Du har mange ting som plager deg, du har flere komplikasjoner. Nå, da jeg sa det, fikk du en veldig merkelig følelse, ikke sant? Hvis det stemmer, løft hånden. Jeg er en helt fremmed for deg. Jeg kjenner deg ikke. Det stemmer. Vet du hva? Det lyset slo seg nettopp ned over deg, ser du. Det var det du følte. En slags veldig søt følelse? Jeg så det, ser du, komme rett ned.

Now, yes, you're here. You want to be prayed for before you leave the building. If God will reveal to me what your trouble is, and you sitting there, and me here, would you believe it to be God? It's a hernia, one of your great things. That's right. Is that right? If God will tell me who you are, what your name is---you got a good contact with Him now---will you believe me to be his prophet, or his servant, excuse me. That's a stumbling block to a lot. Do you believe it? Your name is Mr. Sturgeon. If that's right, raise your hand. Believe now, and be healed.

Nå, ja, du er her. Du ønsker å bli bedt for før du forlater bygningen. Hvis Gud åpenbarer for meg hva ditt problem er, mens du sitter der og jeg er her, vil du tro det er fra Gud? Du har et brokk, en av dine store utfordringer. Stemmer det? Hvis Gud åpenbarer for meg hvem du er, hva ditt navn er---du har nå god kontakt med Ham---vil du tro at jeg er Hans profet, eller Hans tjener, unnskyld meg. Det er en snublestein for mange. Tror du det? Ditt navn er Mr. Sturgeon. Hvis det stemmer, løft hånden din. Tro nå, og bli helbredet.

Here's a little lady sitting right back there, dark headed, right out here in the aisle. Yes, you. You was amazed when that was said. Now, right at this time you begin to feel kind of strange, see ---real sweet, like something around you. If anyone will look, if you could see it, kind of an amber-looking light coming down upon the little lady. Now what her trouble is, she has headaches that bothers her real bad. That is right. If that's right, raise up your hand like that. And I never seen her in my life. That's true. That's right. Headaches bothers her, like a migraine. But they're going to leave you. Amen. You believe.
Now, there there's a man sitting right next to you there, and he's looking right at me so earnestly. And that light is moving right over towards him. And the man is suffering trouble with his eyes. But if he'll believe, God will heal the eyes and make them well. Do you believe? All right. I never seen you in my life. You're a stranger to me.

Der sitter en liten dame rett der bak, mørkhåret, rett ute i midtgangen. Ja, du der. Du ble overrasket da det ble sagt. Akkurat nå begynner du å føle deg litt merkelig, ser du—veldig søtt, som om noe er rundt deg. Hvis noen ser, hvis de kunne se det, er det som et ravfarget lys som kommer ned over den lille damen. Nå, hennes problem er at hun har hodepine som plager henne veldig. Det stemmer. Hvis det stemmer, løft hånden din på denne måten. Jeg har aldri sett henne før i mitt liv. Det er sant. Hun plages av hodepine, lik en migrene. Men de kommer til å forlate deg. Amen. Du tror.
Nå er det en mann som sitter rett ved siden av deg der, og han ser veldig intenst på meg. Lyset beveger seg rett mot ham. Mannen har øyeproblemer. Men hvis han tror, vil Gud helbrede øynene og gjøre dem bra. Tror du? Greit. Jeg har aldri sett deg før i mitt liv. Du er en fremmed for meg.

Say, that young fellow sitting right next to you there, also he suffers with trouble with his head. That's right. That's right. I never seen the man in my life, God knows it. All right. Do you believe?
The man sitting right next to you, with glasses on, looking this a-way. Yes. You're wearing glasses, but that really isn't your trouble. You got something wrong with your back, that you're wanting to be prayed for. If that's right, wave your hand. All right.
That young fellow sitting right next to you, there, right next to you. He's had a lot of troubles, that young man has. Yes, sir, with the red tie on. You've had a lot of troubles in your family, and things. Kind of … your wife's a nervous type of a person. And you're suffering with some kind of a pressure in your head, also. That's thus saith the Lord. That is true. That's right. You just believe. Don't you doubt, but you believe.

Den unge mannen som sitter rett ved siden av deg, han lider også av problemer med hodet. Det stemmer. Det stemmer. Jeg har aldri møtt denne mannen før i mitt liv, Gud vet det. Greit. Tror du?
Mannen som sitter rett ved siden av deg, med briller på, ser denne veien. Ja, du har på deg briller, men det er ikke egentlig problemet ditt. Du har noe galt med ryggen som du ønsker forbønn for. Hvis det stemmer, vift med hånden. Greit.
Den unge mannen som sitter rett ved siden av deg, der. Han har hatt mange problemer, den unge mannen. Ja, med det røde slipset. Du har hatt mange problemer i familien og lignende. Din kone er en nervøs type. Og du lider også av en slags trykk i hodet. Så sier Herren. Det er sant. Det stemmer. Bare tro. Ikke tvil, tro.

Here's a woman sitting right back here. Don't you see that light move back there, and settle down right here? She's suffering with a eye trouble, and her bladder. Oh, she's going to miss it. Lord God, help me. Her name is Miss Chambers. Believe with all your heart, Mrs. Chambers. Raise up to your feet. Raise up, so that the people see who you are. I … a stranger, never seen her in my life. It's over now. Jesus Christ makes you well.
Now, if that isn't Jesus Christ the same yesterday, today, and forever, where is He? Did He promise to do it? All that believes it, raise up your hand! All right.

Her er en kvinne som sitter like der bak. Ser dere lyset flytte seg dit bak og slå seg ned akkurat her? Hun lider av øyeproblemer og blæreproblemer. Åh, hun kommer til å gå glipp av det. Herre Gud, hjelp meg. Hun heter fru Chambers. Tro av hele ditt hjerte, fru Chambers. Reis deg opp, slik at folk kan se hvem du er. Jeg ... en fremmed, har aldri sett henne i mitt liv. Det er over nå. Jesus Kristus gjør deg frisk.
Hvis ikke dette er Jesus Kristus, den samme i går, i dag og til evig tid, hvor er Han? Har Han ikke lovet å gjøre det? Alle som tror på det, løft hånden! Greit.

Do you want to be a real Christian, you that raised your hand a while ago, like that old mother deer was? While the Holy Spirit's here, and the anointing is all over us, why don't you just make your way, and come stand right here at the altar, just a minute? If you're seeking God for salvation, will you come here, just come here at this altar, stand here with me just a minute? Raise up. That's it. That's right. God bless you. Anybody in the building, anywhere you're at, will you come? That's right.
Come right now, you that wants to find Christ. You'll never be no closer to Him, until you meet Him. He's here. He's identified. Something real. You've joined church---a lot of you church members now---you've joined church, but that's all you have. You want to see something real. If that isn't exactly what Jesus Christ identified Himself to be…

Vil du være en ekte kristen, du som rakte opp hånden for en stund tilbake, slik som den gamle hjortemoren var? Mens Den Hellige Ånd er her, og salvelsen er over oss, hvorfor kommer du ikke frem og står her ved alteret et øyeblikk? Hvis du søker Gud for frelse, vil du komme hit og stå sammen med meg et lite øyeblikk? Reis deg opp. Slik, det er riktig. Gud velsigne deg. Er det noen i bygningen, hvor enn du er, vil du komme? Det er riktig.
Kom nå, dere som ønsker å finne Kristus. Du vil aldri være nærmere Ham før du møter Ham. Han er her. Han er identifisert. Noe ekte. Mange av dere menighetsmedlemmer har meldt dere inn i menigheten, men det er alt dere har gjort. Dere ønsker å se noe ekte. Hvis det ikke er akkurat slik Jesus Kristus har identifisert Seg selv…

Look at this little child, coming here crying, the tears running down his little face. No wonder. They're tender, they haven't been pulled through everything. Another one coming down the aisle, another one in the back coming down---little children, while the adults has passed theirs by. Won't you come? Come right up here now, stand around the altar.
You church members, you people that wants to have an experience of Christ in your heart, won't you come here? If He knows your heart, you know you couldn't hide it. Won't you come right now, and stand here just before we go further. Come here, stand here for a word of prayer, will you do it? Come, show … stand for Him. You stand for Him. If you're ashamed of Him now, He'll be ashamed of you there. Remember, He is here. The Scripture said this would happen. Here He is, identifying Himself as being here. If you're a church member and don't know Christ as a real experience, won't you come at this time?
Now, I'm not much to persuade people. Only thing I can say is tell you the truth, and if Christ's presence plus his Word being made manifest…

Se på dette lille barnet som kommer her gråtende, med tårer rennende nedover det lille ansiktet. Det er ikke rart. De er ømme, de har ikke blitt dratt gjennom alt mulig. Enda et barn kommer ned midtgangen, et til bakerst – små barn, mens de voksne går forbi. Vil ikke du komme? Kom frem hit nå, stå rundt alteret.
Dere menighetsmedlemmer, dere som ønsker å oppleve Kristus i hjertet, vil dere komme hit? Hvis Han kjenner hjertet ditt, vet du at du ikke kan skjule noe. Vil du komme nå, og stå her før vi fortsetter. Kom hit, stå her for en bønn. Vil du gjøre det? Kom, vis deg... stå for Ham. Du står for Ham. Hvis du skammer deg over Ham nå, vil Han skamme Seg over deg der. Husk, Han er her. Skriften sa at dette skulle skje. Her er Han, som viser Seg selv som værende her. Hvis du er et menighetsmedlem og ikke kjenner Kristus som en virkelig opplevelse, vil du komme nå?
Jeg er ikke den beste til å overtale folk. Det eneste jeg kan gjøre er å fortelle deg sannheten, og hvis Kristi nærvær pluss Hans Ord blir gjort virkelig...

Up in the balcony, you that raised your hands, sister, brother, if you want to come down, we're going to wait right here. Come right on down and gather 'round the altar, just for a word of prayer.
Let the world know, let Jesus know that here, that you're not ashamed. You want to be a real Christian. Won't you come? While we're just waiting a moment or two, church member, lukewarm backslider, why don't you come stand along with them now? Come here and stand along… You who haven't … if you haven't got an experience with God, that you're born into the kingdom of God like that…

Dere oppe på galleriet som rakte opp hendene, søster, bror, hvis dere vil komme ned, skal vi vente her. Kom ned og saml dere rundt alteret, bare for en bønn.
La verden vite, og la Jesus vite, at dere ikke skammer dere. Dere ønsker å være ekte kristne. Vil dere komme? Mens vi venter et øyeblikk, menighetsmedlem, lunken frafallen, hvorfor kommer dere ikke og stiller dere sammen med dem nå? Kom hit og stå sammen med dem... Dere som ikke har... hvis dere ikke har en opplevelse med Gud, at dere er født inn i Guds rike slik, hvorfor ikke komme nå?

100

What more do you want to see?
Remember, I tell you in the name of the Lord, if you regard me to be his servant, this is the last sign that the church will see according to the Scripture. That's the last thing that Abraham seen done, before the promised son arrived. And we are the royal seed of Abraham. And Jesus promised the royal seed to see the same thing that Abraham seen, just before the Gentile world burned. Don't put off for something else, Satan trying to get you to look over. Come now, while:
There is a fountain filled with blood,
Drawn from Immanuel's veins.
Where sinners plunge beneath the flood,
Lose all their guilty stains.
The dying thief rejoiced to see
That fountain in his day;
There may I, though vile as he,
Wash all my sins away.
Won't you come, and accept it now? I'm waiting just a moment. Somebody else might come and stand here for prayer.

100

Hva mer ønsker du å se?
Husk, jeg sier deg i Herrens navn, hvis du anser meg for å være Hans tjener, er dette det siste tegnet menigheten vil se ifølge Skriften. Dette er det siste Abraham så bli gjort før den lovede sønnen kom. Og vi er den kongelige ætt av Abraham. Jesus lovet den kongelige ætt å se det samme som Abraham så, rett før den hedenske verden brant. Ikke utsett det for noe annet, Satan prøver å få deg til å overse det. Kom nå, mens:
Det er en kilde fylt med blod,
Tappet fra Immanuels årer.
Hvor syndere dykker under strømmen,
Og mister alle sine skyldige flekker.
Den døende tyv jublet over å se
Den kilden i sin dag;
Der kan jeg, om enn like uren som han,
Vaske bort alle mine synder.
Vil du ikke komme og akseptere det nå? Jeg venter et øyeblikk til. Noen andre kan også komme og stå her for bønn.

101

Now, I'm going to ask ministers here, brethren, come down and stand with me around while we pray. And ministers out there who's concerned, and some of these people in your neighborhood that would come to your church, or something, if you're interested in souls coming to Christ, and you believe this to be Jesus Christ…
Now, remember, I am not Jesus Christ. I am your brother, a sinner saved by grace. I'm like you are. But it's Jesus Christ, the Holy Spirit, that's here with us, keeping his Word. He don't have to do this. But He promised He would do it. Jesus didn't have to heal the sick, but the Bible said He did it that it might be fulfilled which was promised of Him.
Now we don't care what brand of church that you belong to, if you believe that Jesus Christ is present, you believe that there's a borned again experience of the baptism of the Holy Spirit,

101

Nå vil jeg be forkynnere her, kjære brødre, komme ned og stå sammen med meg mens vi ber. Forkynnere der ute som bryr seg, og noen av disse menneskene i ditt nabolag som ville komme til din menighet, eller lignende, hvis du er interessert i sjeler som kommer til Kristus, og du tror dette er Jesus Kristus...
Husk nå, jeg er ikke Jesus Kristus. Jeg er din bror, en synder frelst av nåde. Jeg er som deg. Men det er Jesus Kristus, Den Hellige Ånd, som er her med oss og holder Sitt Ord. Han trenger ikke gjøre dette. Men Han lovet at Han ville gjøre det. Jesus trengte ikke helbrede de syke, men Bibelen sier at Han gjorde det for at det som var lovet om Ham skulle bli oppfylt.
Nå bryr vi oss ikke om hvilken konfesjon du tilhører, hvis du tror at Jesus Kristus er til stede, og du tror at det finnes en gjenfødelsens erfaring ved dåpen i Den Hellige Ånd…

102

ministers move right up in among these people here. Come right up among them, laying your hands on them. We're going to offer prayer for them.
I'm asking the congregation to be just as reverent as you can for a few moments. How do we know what the Holy Spirit will do? That's it, move right in, mingle yourself right with the people. Come right around each one.
Now, remember, there's only one thing you can do, is accept what He has promised you. Have you seen the reality of the resurrection of Christ? Now, I'm going to ask the congregation if they'll stand just a minute in reverence and respects. Each one of you believe now, confess all that you've done. That's all you can do. And then ask God to forgive you, and accept it. Believe it. Now let every one pray in your own way.

102

Pastorer, gå rett bort til disse menneskene her og legg hendene deres på dem. Vi skal nå be for dem.
Jeg ber menigheten om å være så ærbødig som mulig i noen øyeblikk. Hvordan vet vi hva Den Hellige Ånd vil gjøre? Akkurat slik, bland dere med folket, kom tett på hver enkelt.
Husk at det eneste dere kan gjøre, er å akseptere det Han har lovet dere. Har dere sett virkeligheten av Kristi oppstandelse? Nå vil jeg be menigheten om å stå opp i et minutt, i ærbødighet og respekt. Tro nå, og bekjenn alt dere har gjort. Det er alt dere kan gjøre. Be deretter Gud om tilgivelse, og aksepter det. Tro det. La nå alle be på sin egen måte.

103

Our heavenly Father, we come to You with penitent souls. How the little story about that mother deer struck down deep, that people wanted to do something, or see something real, like the Queen of the South, who came from the uttermost parts of the earth to hear the wisdom of Solomon. And a greater than Solomon is here, the Saviour of mankind, Jesus Christ of Nazareth. Save them, Father. Forgive their sins. Wash their souls in the blood of the Lamb, and give them an experience of being born a Christian. No other animal, no nothing else could have done that but the mother deer. That's what she was. Give us that experience, Lord, now, of a born-again experience in the kingdom of God, while the Holy Spirit is here. Grant it, Lord. Grant it, Lord.

103

Himmelske Far, vi kommer til Deg med angerfulle sjeler. Hvordan den lille historien om morhjorten rørte oss dypt, at folk ønsket å gjøre noe, eller se noe virkelig, som Søndagens Dronning, som kom fra jordens ytterste deler for å høre Salomos visdom. Men en større enn Salomo er her, menneskehetens Frelser, Jesus Kristus fra Nasaret. Frels dem, Far. Tilgi deres synder. Rens deres sjeler i Lammets blod, og gi dem opplevelsen av å bli født som kristne. Ingen andre dyr, ingenting annet, kunne ha gjort det, kun morhjorten. Det er hva hun var. Gi oss den opplevelsen, Herre, nå – en gjenfødelsesopplevelse i Guds rike, mens Den Hellige Ånd er her. La det skje, Herre. La det skje, Herre.

104

Now, close your eyes, raise up your hands, and say … make your confession saying, "Jesus, I now believe. Take me as I am. There's no more I can do. Heal my sick body. Take me, Lord. I believe You're here. The Holy Spirit is here identifying itself. Save me by thy grace, Lord. That's all I know how to do. Through Jesus Christ's name."

104

Lukk nå øynene, løft hendene og si … gjør din bekjennelse ved å si: "Jesus, jeg tror nå. Ta imot meg som jeg er. Det er ingenting mer jeg kan gjøre. Helbred min syke kropp. Ta meg, Herre. Jeg tror Du er her. Den Hellige Ånd er her og identifiserer Seg Selv. Frels meg ved Din nåde, Herre. Det er alt jeg vet å gjøre. I Jesu Kristi navn."