Utholdende

Norsk tittel: Utholdende
Original tittel: Perseverant
Dato: 1964-03-05
Sted: Dallas, Texas, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

… usually announce it so you can be sure to remember where it's at. We want to read from Matthew, the 15th chapter of Matthew, beginning with the 21st verse.
Then Jesus went thence, and departed into the coasts of Tyre and Sidon.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, thou son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
But he answered and said, I am not sent but unto the lost sheep of the house of Israel.
Then came she and worshipped him, saying, Lord, help me.
But he answered and said, It is not meet to take the children's bread, and to cast it to dogs.
And she said, Truth Lord: yet the dogs eat … the crumbs which fall from the masters' table.
[Then said] Then Jesus answered and said unto her, O woman, great is thy faith: be it unto thee even as thou wilt. And her daughter was made whole from that very hour.

Norsk:

...vanligvis kunngjør det, slik at du kan være sikker på å huske hvor det er. Vi ønsker å lese fra Matteus, det 15. kapittelet, med start fra det 21. verset.
Da dro Jesus derfra og dro til områdene rundt Tyrus og Sidon.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra de områdene og ropte til ham og sa: «Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; min datter plages ille av en demon.»
Men Han svarte henne ikke et ord. Hans disipler kom og ba Ham, og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»
Men Han svarte og sa: «Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.»
Da kom hun og tilba Ham, og sa: «Herre, hjelp meg.»
Men Han svarte og sa: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.»
Og hun sa: «Det er sant, Herre; men hundene spiser jo av smulene som faller fra deres herres bord.»
Da svarte Jesus og sa til henne: «O kvinne, stor er din tro; det skal bli som du vil.» Og hennes datter ble helbredet fra den samme timen.

Let us bow our heads now, for prayer. I wonder tonight, with our heads and hearts bowed, if there would be someone here would like to be remembered in prayer, would you just let it be known as you lift your hands to God? Say, "I have a need, Lord. I pray You'll help me." Lord bless you.

La oss bøye våre hoder for bønn. Jeg undrer meg i kveld, med våre hoder og hjerter bøyd, om det er noen her som ønsker å bli husket i bønn. Kan du da gjøre det kjent ved å løfte din hånd til Gud? Si: "Jeg har et behov, Herre. Jeg ber om Din hjelp." Herren velsigne deg.

Our heavenly Father, as we are now approaching thy majesty in the name of the Lord Jesus, for He told us, "If you ask the Father anything in my name, it'll be granted," we come with all the faith that we have, believing that You'll answer us according to our needs tonight, as they are many. Thou seest the hands of thy children throughout the building here, as they raise their hands; and You alone knows what was beneath the heart. I pray that You'll answer them, Father, tonight. And may every desire that they have be granted to them this day.
We pray for those who are unsaved and know Thee not as their Saviour. We pray that they'll accept You tonight, and find that all-sufficiency that they must have in the hour of death.

Himmelske Far, når vi nå nærmer oss Din majestet i Herrens Jesu navn, for Han sa, "Hvis dere ber Faderen om noe i Mitt navn, skal dere få det," kommer vi med all vår tro, og tror at Du vil svare oss etter våre behov i kveld, da de er mange. Du ser hendene til Dine barn over hele bygningen, når de løfter dem; og kun Du vet hva som ligger under hjertet. Jeg ber om at Du vil svare dem, Far, i kveld. Måtte hvert eneste ønske de har bli innfridd i dag.
Vi ber for dem som ikke er frelst og ikke kjenner Deg som sin Frelser. Vi ber om at de vil akseptere Deg i kveld og finne den all-tilstrekkeligheten de trenger i dødens stund.

Many here, maybe, who has … already has accepted You and has not yet been filled with thy Spirit. We pray that this night that Thou wilt pour into them the abundance of the Holy Spirit, that they might be servants to You in these closing hours of the world's history.
Heal all the sick and the afflicted, Lord. Thou knowest their need. And we pray that your presence will come among us tonight in such a way that we'll recognize You as our risen Lord.
And when the service is closed and we go to our homes, may we be able to speak among each other, saying like those who came from Emmaus that day, saying, "Did not our hearts burn within us, as He talked to us along the way?" For they were made to know You by a certain sign that You did before your crucifixion. And after You had risen, you were the same Jesus, doing the same things. May we still witness the same tonight. In Jesus' name we pray. Amen. Be seated.

Mange her har kanskje allerede akseptert Deg, men er ennå ikke fylt med Din Ånd. Vi ber om at Du denne kvelden vil utøse Den Hellige Ånds overflod over dem, slik at de kan være tjenere for Deg i disse avsluttende timene av verdens historie.
Helbred alle syke og lidende, Herre. Du kjenner deres behov. Vi ber om at Din nærvær kommer blant oss i kveld på en slik måte at vi kjenner Deg igjen som vår oppstandne Herre.
Og når møtet avsluttes og vi går hjem, la oss kunne snakke sammen og si som de som kom fra Emmaus den dagen: "Brant ikke våre hjerter i oss da Han talte med oss på veien?" For de ble gjort kjent med Deg gjennom et bestemt tegn Du gjorde før Din korsfestelse. Og etter Din oppstandelse viste Du Deg som den samme Jesus, som gjorde de samme tingene. Må vi fortsatt være vitne til det samme i kveld. I Jesu navn ber vi. Amen. Vennligst sitt.

I taken my full time last evening on the subject of "We Would See Jesus." And after having to introduce the caliber of the meetings and how to accept it, as usually Brother Borders will to the strangers each night henceforth, I went my full time to nine-thirty, and I don't like to keep people waiting. Just a few words to get acquainted, and then the Lord's words means… One time Him speaking means more than anyone could say in a lifetime---just one word from Him.
I wish to take, as it was, tonight, a text from this Scripture reading, that God has give us here, as a context. May He give it to us. I want to take one word: "Perseverant." The word, according to Webster, on some notes I got written out here, it means to be persistent, to be perseverant. And that is, into making a goal---to be persistent. And that's perseverant.

I brukte hele kvelden i går på emnet “Vi Vil Se Jesus.” Etter å ha introdusert møtenes karakter og hvordan man skal ta imot det, slik Bror Borders vanligvis gjør for nykommere hver kveld framover, brukte jeg tiden fram til halv ti. Jeg liker ikke å utsette folk unødig. Bare noen få ord for å bli kjent, og så betyr Herrens Ord… Når Han taler, betyr det mer enn det noen kan si i løpet av et liv—bare ett Ord fra Ham.
Jeg ønsker å ta utgangspunkt i kveldens tekst fra denne Skriftlesningen som Gud har gitt oss, og bruke det som kontekst. Måtte Han gi det til oss. Jeg vil fokusere på ett ord: "Perseverant." Ifølge Webster, og noen notater jeg har skrevet her, betyr det å være utholdende, pågående for å nå et mål—å være vedvarende. Det er hva det betyr å være utholdende.

Men of all ages that have faith in what they are trying to achieve has been perseverant. No man can be perseverant unless first he knows what he's trying to achieve. And you first must know what you're trying to achieve, and then have faith that you're going to get what you are trying for. And that makes you persistent, something that you know is real.
Faith is based that way. Faith is not based upon a myth, and upon something that, well, that just say, "Go do this, or do that," on the words of some man. But faith takes its eternal resting place upon the Word of the Lord---upon God's Word, which is the Bible.

Menn i alle aldre som har tro på det de prøver å oppnå, har vist utholdenhet. Ingen mann kan være utholdende uten først å vite hva han prøver å oppnå. Du må først vite hva du prøver å oppnå, og deretter ha tro på at du vil få det du streber etter. Dette gir deg utholdenhet, noe som du vet er virkelig.
Tro fungerer på denne måten. Tro er ikke basert på en myte eller noe som bare sier, "Gjør dette, eller gjør det," basert på ordene til et menneske. Tro finner sitt evige hvilested i Herrens Ord—i Guds Ord, som er Bibelen.

Now we believe the Bible to be God's infallible Word. We believe that it is the entire revelation of Jesus Christ: revealing Himself in the Old Testament by the prophets; God making Himself known through his Son, Christ Jesus. And in Him dwelt the fullness of the Godhead bodily.
He was crucified for our sins; died, buried, rose the third day, ascended into heaven; and is back here again in the (name) of the, in the form of the Holy Spirit, God. Dwelling one time, God above us; in Christ, God with us; now, God in us. It's God working his way back into man to (worship), be worshipped through man, God's agency.
God does nothing outside of a man being his agent, his helper.

Vi tror at Bibelen er Guds ufeilbarlige Ord. Vi tror at den er den fulle åpenbaringen av Jesus Kristus: Han åpenbarer Seg selv i Det gamle testamente gjennom profetene; Gud gjør Seg kjent gjennom Sin Sønn, Jesus Kristus. I Ham bodde hele guddomsfylden legemlig.
Han ble korsfestet for våre synder; døde, ble begravet, sto opp den tredje dagen og steg opp til himmelen. Han er tilbake her igjen i form av Den Hellige Ånd, Gud. En gang bodde Gud over oss; i Kristus, Gud med oss; nå, Gud i oss. Det er Gud som arbeider Seg tilbake inn i mennesket for å bli tilbedt gjennom mennesket, Guds redskap.
Gud gjør ingenting uten at en mann er Hans redskap, Hans hjelper.

And now, men who has had faith in God, has been very persistent in what they are trying to do. And we take men of all walks of life. For instance, George Washington here at Valley Forge, after praying all night in the snow up to his hips, was wet way up around his waistline. And the river was full of ice. But he caught a vision from God. He caught faith that God was going to give him the victory. And the river (had) couldn't have too much ice in it, though over two-thirds of his army didn't even have shoes on their feet. Their feet was wrapped in rags, standing in that cold. But yet, he felt in his heart that God had give him the victory. He had prayed through.
And the next thing we know, three musket bullets went through his coat without touching him. The river couldn't stop him; neither could a musket bullet stop him. He was persistent because he had prayed through, and he had faith in what he was doing, and the one that was leading him. That was God.
Nothing's going to stop a man when he is perseverant, when he knows what he is doing, and got faith in what he is trying to achieve.

Menn som har hatt tro på Gud har ofte vist stor utholdenhet i det de forsøker å oppnå. Det ser vi blant menn fra alle samfunnslag. For eksempel, George Washington ved Valley Forge, etter å ha bedt hele natten i snø som rakk ham opp til hoftene. Han var våt helt opp til midjen, og elven var full av is. Men han fikk en visjon fra Gud. Han fikk tro på at Gud skulle gi ham seieren. Elven kunne ikke ha for mye is, selv om over to tredjedeler av hæren hans ikke engang hadde sko på føttene. De sto i kulden med føttene pakket inn i filler. Likevel følte han i sitt hjerte at Gud hadde gitt ham seieren. Han hadde bedt gjennom.
Deretter vet vi at tre muskettkuler gikk gjennom frakken hans uten å skade ham. Elven kunne ikke stoppe ham; heller ikke muskettkuler kunne stoppe ham. Han var utholdende fordi han hadde bedt gjennom, og han hadde tro på det han gjorde, og tro på Den som ledet ham. Det var Gud.
Ingenting kan stoppe en mann som er utholdende, når han vet hva han gjør, og har tro på det han prøver å oppnå.

One of the oldest stories in the Bible, one of them, was Noah. Noah was just not a … some different man. He was an ordinary man, perhaps a farmer. And the world was wicked, as it is today---full of science, and great men. They had sprung from the sons of Cain. The sons of Seth were humble shepherds, farmers. But the sons of Cain were wise men: builders, and inventors, and scientists, real smart, real religious. And they had their own form of godliness, but was denying, as it is today, the power of God.
And Noah, being a just man before God, one day God met him in the fields and talked to him; and told him to build an ark because He was going to destroy the world with water.

En av de eldste historiene i Bibelen handler om Noah. Noah var ikke en spesiell mann; han var en vanlig mann, muligens en bonde. Verden var ond, som i dag – full av vitenskap og store menn. De stammet fra Kains sønner, mens Sets sønner var ydmyke hyrder og bønder. Men Kains sønner var kloke menn: byggere, oppfinnere og forskere, virkelig smarte, virkelig religiøse. De hadde sin egen form for gudsfrykt, men fornektet, som i dag, Guds kraft.
Noah, som var en rettferdig mann foran Gud, møtte en dag Gud i markene. Gud snakket med ham og ba ham bygge en ark fordi Han skulle ødelegge verden med vann.

Now, that was absolutely contrary to all scientific measurements of that day. See, it had never rained. There was no moisture in the air. And God had watered the earth through irrigation, up through the earth with springs. And there was no water for such---no water in the skies.
Scientists in that day were probably more able… They achieved more then than they are able to explain today. They built the pyramids in Egypt, the Sphinx. They could never build that again. Those stones that high in the air---we haven't got nothing to put it up there with, or no power to lift it. But somehow they were able to accomplish it in the days of Enoch and Noah, before the flood. And perhaps they shot the moon, and might have had astronauts, and so forth. We don't know.

Dette var helt i strid med alle vitenskapelige målinger på den tiden. Det hadde aldri regnet. Det var ingen fuktighet i luften. Gud vannet jorden gjennom irrigasjon, med kilder fra jorden. Det fantes ikke vann i himmelen til det.
Vitenskapsmenn på den tiden var sannsynligvis mer dyktige enn i dag. De oppnådde mer da enn hva de kan forklare nå. De bygde pyramidene i Egypt og Sfinksen. De kunne aldri bygge det igjen. De hadde store steiner høyt oppe i luften—vi har ingenting til å plassere dem der med, eller ingen kraft til å løfte dem. Men på en eller annen måte klarte de det i Enochs og Noahs dager, før syndfloden. Kanskje skjøt de til månen og hadde astronauter, og så videre. Vi vet ikke.

But Jesus said, "As it was in the days of Noah [a great, smart civilization], as it was then so will it be at the coming of the Son of man."
And now, perhaps they in their scientific research… They found something there, that they could make a color that would last until today, a dye of some sort that would not give away. And they could embalm a body, make a mummy that would look quite natural. Yet today, after four thousand years, they still look natural. We couldn't do that if we had to; we have nothing to do it with. We've lost the art. Many great arts that they had…

Men Jesus sa: "Som det var i Noahs dager [en stor, klok sivilisasjon], slik skal det også være ved Menneskesønnens komme."
Kanskje fant de i sine vitenskapelige undersøkelser noe som gjorde det mulig å lage en farge som har vart frem til i dag, en slags farge som ikke falmer. De kunne også balsamere et legeme og lage en mumie som ser svært naturlig ut. Selv etter fire tusen år ser de fremdeles naturlige ut i dag. Dette kan vi ikke oppnå; vi har ingenting som tilsvarer dette. Vi har mistet kunnskapen. Mange store kunster som de hadde...

No doubt they had instruments that would prove there was no water in the air. And this man coming around contrary to science, and says that there is going to come water out of the heavens… Now, the science could take an instrument and shoot up into the air, and say, "Looky here, Noah. Read this instrument. It gives on this barometer, here, whether there is any water up there or not. And there is none. Now, you say it's up there; and yet the scientific research shows that it's not there."
That didn't stop Noah. He was persistent. He knowed that God had said, "It's going to rain," and God was able to put rain up there, if He said so. He would make it whether there was any there, or not. So he was persistent, after he knowed the word of the Lord.

De hadde utvilsomt instrumenter som kunne bevise at det ikke var vann i luften. Og her kom denne mannen, i strid med vitenskapen, og sa at det skulle komme vann ut fra himmelen... Vitenskapen kunne bruke et instrument og skyte opp i luften, og si: "Se her, Noah. Les dette instrumentet. Barometeret her viser om det er noe vann der oppe eller ikke. Og det er ingen. Nå sier du at det er der oppe, men vitenskapelig forskning viser at det ikke er der."
Det stoppet ikke Noah. Han var utholdende. Han visste at Gud hadde sagt: "Det skal regne," og Gud var i stand til å legge vann der oppe hvis Han sa det. Han ville gjøre det, enten det var noe der eller ikke. Så Noah var utholdende etter at han hadde hørt Herrens Ord.

And when a man knows the Word and will of God, you become persistent. You become perseverant. No matter what science says, "Well, they can't do this, they cannot do that," you know it anyhow. You've got ahold of something; and that something's got ahold of you. You're rotating together. There's something about it, that you cannot explain it. No matter how scientific … it seems to be untrue, yet there's something in it that tells you that it's God. There's nothing going to stop it.
So, we find that Noah pounded right ahead on the ark, no matter how much scientific proof it wasn't so, and there was no rain. He believed it anyhow, because he had heard the word of the Lord. And there's where faith is solemnly based upon thus saith the Lord.

Når en mann kjenner Guds Ord og vilje, blir han utholdende og standhaftig. Uansett hva vitenskapen sier, om de kan eller ikke kan gjøre noe, vet han det likevel. Du har fått tak i noe, og dette noe har fått tak i deg. Dere beveger dere sammen i takt. Det er noe ved dette som du ikke kan forklare. Uansett hvor vitenskapelig det kan virke usant, er det noe som forteller deg at det er Gud. Ingenting kommer til å stoppe det.
Vi ser at Noah fortsatte å bygge arken, uansett hvor mye vitenskapen beviste at det ikke stemte og det ikke kom noe regn. Han trodde på det likevel, fordi han hadde hørt Herrens Ord. Og der er tro trygg basert på "så sier Herren".

Moses: another great, smart man that had been raised up, born in the world for a certain achievement of God. And he tried to meet this goal by his scientific acts. We are taught, told by history, that he was a great military leader. And his only way of doing anything was killing off. He was so smart that he could teach the smart Egyptians wisdom. In all of his wisdom and all that he knew, yet he failed---miserably failed---to achieve what God had in mind for him to do.
And in finding his failure by slaying the Egyptian and hiding him in the sand, and hearing the rebuke from his brother, or the question, "Will you slay us as you did the Egyptian?"---upon this Moses ran into the wilderness, a runaway prophet.

Moses: En annen stor og klok mann, født i verden for å oppnå Guds formål. Han forsøkte å nå dette målet gjennom sine vitenskapelige handlinger. Historien forteller oss at han var en stor militær leder, og hans eneste metode var å drepe. Moses var så klok at han kunne lære de kloke egypterne visdom. Til tross for all sin visdom og kunnskap, mislyktes han – mislyktes elendig – i å oppnå det Gud hadde bestemt for ham.
Da han innså sitt nederlag etter å ha drept egypteren og skjult ham i sanden, og mottok irettesettelsen fra sin bror som spurte: "Vil du drepe oss slik du gjorde med egypteren?" – flyktet Moses til ørkenen, en profet på flukt.

After forty years in the wilderness that God had, uneducating him from the things of the world unto the mind of God, taking all of his doctor's degree and everything away from him, till He could work into his heart…
When He had the material about ready, one day while he was herding sheep on the backside of the desert, an old familiar path, he found a tree on fire. Moses, being a scientist, he never approached it in the way of a scientist. If you'll notice, if he'd been a scientist he'd've, said, "Now, I'm going to take some of the leaves from that tree, and take them down to the laboratory and find out what they were sprayed with, the reason they burn and don't burn up." If he would have done that, then he wasn't ready yet.

Etter førti år i ørkenen, hvor Gud hadde avlært ham fra verdens kunnskap og ledet ham mot Guds sinn, tok bort alle doktorgradene hans og fjernet alt til Han kunne arbeide i hjertet hans...
Da Han hadde materialet omtrent klart, en dag mens han gjette sauer på baksiden av ørkenen, på en kjent sti, fant han et tre i brann. Moses, som var vitenskapsmann, nærmet seg det ikke som en vitenskapsmann. Hvis dere legger merke til, hvis han hadde vært en vitenskapsmann, ville han ha sagt: "Nå skal jeg ta noen blader fra det treet, og ta dem med til laboratoriet for å finne ut hva de ble sprayet med, grunnen til at de brenner uten å brenne opp." Hvis han hadde gjort det, var han ikke klar ennå.

But what he did, he approached it and took off his shoes, knelt upon his knees and began to talk to it, because he knowed it was supernatural. From there came the word of the Lord, saying, "I've heard the groans of my people, and I remember my word. I'm sending you down to deliver them." Now, sometimes in the path of duty, God calls his men to do things that's absolutely ridiculous to the natural mind. He causes them to do something that's altogether … becomes a laughing stock.
For instance, what if Moses had failed as a young man, forty years old, a military man, and the throne, his foot upon it, all the armies of Egypt under his control---and had failed doing that? And here he goes down to Egypt the next morning, after meeting this angel in the bush, with nothing in his hand but an old crooked stick from off the desert, with his wife sitting on a mule and Gershom on her hip---the white beard hanging way down on his waistline. Perhaps he's eighty years old, his bald head shining to the sun, and a stick in his hand, his eyes set towards the skies, a smile across his lips.
Somebody might have said, "Moses, where are you going?"
He said, "I'm going down to Egypt to take over."

Han nærmet seg, tok av seg skoene, knelte ned og begynte å snakke, fordi han visste det var overnaturlig. Der kom Herrens Ord og sa: "Jeg har hørt mitt folks sukk, og Jeg husker Mitt Ord. Jeg sender deg for å befri dem." Noen ganger kaller Gud sine menn til å gjøre ting som virker helt meningsløse for det naturlige sinn. Han får dem til å gjøre noe som blir til latterliggjøring.
For eksempel, hva om Moses hadde mislykkes som en ung mann, førti år gammel, en militær mann med tronen innen rekkevidde og alle Egypts armeer under sin kontroll? Og dagen etter møtet med engelen i busken, går han ned til Egypt med ingenting annet enn en gammel, krokete stav fra ørkenen. Hans kone sitter på et esel med Gershom på hoften, det hvite skjegget henger ned til livet. Kanskje er han åtti år gammel, hodet er skallet og skinner i solen, med en stav i hånden, øynene vendt mot himmelen og et smil over leppene.
Noen kunne ha spurt: "Moses, hvor skal du?"
Han ville ha svart: "Jeg skal ned til Egypt for å ta over."

When he couldn't do it with an army, how's he going to do it with a crooked stick? "Old man, you've lost your mind. You're out of your head."
It was a one-man invasion. But the thing of it was, he did it, because that it was the word of the Lord. And Moses was determined. No matter what his odds was, God was with him. And He's worth more than all the odds.
… men and women could only think that tonight, that the Word of the Lord is truth. There's nothing else. All eternity hinges on the Word. "Not one word," Jesus said, "will fail." Heavens and earth will; but it won't.

Når han ikke klarte det med en hær, hvordan skal han klare det med en skjev stokk? «Gammel mann, du har mistet forstanden. Du er ikke riktig klok.»
Det var en enmannsinvasjon. Men poenget var at han klarte det fordi det var Herrens Ord. Og Moses var bestemt. Uansett odds var Gud med ham. Og Han er mer verdt enn alle odds.
… menn og kvinner kunne bare tenke slik i kveld, at Herrens Ord er sannheten. Ingenting annet. Hele evigheten hviler på Ordet. «Ikke ett ord,» sa Jesus, «vil feile.» Himmel og jord skal forgå, men det vil ikke.

Moses went down. And he was very persistent when he threw down his rod and it turned into a serpent. And then he found impersonators. That still lingers along the path of God---someone to try to impersonate something. And the impersonators come up to make a show out of it---threw down their rods.
Moses knowed who he had talked to. He knowed who he had believed, and he was persuaded that He was able to keep that which he'd committed to Him against the hour. Moses stood still. Then the serpent of Moses eat up the serpent of the magicians. And we are taught that that same thing will repeat again. Maybe not in the same manner, but it will repeat again in the last days. For as Jannes and Jambres withstood Moses, so will they resist the truth. Moses was persistent, for he had an achievement with "thus saith the Lord" behind it. "I'll be with you."

Moses gikk ned. Han var veldig beslutsom da han kastet ned staven sin og den ble til en slange. Da møtte han etterlignere. Slike etterlignere følger fortsatt Guds vei—noen som forsøker å etterligne noe. Etterlignerne kom for å lage et show av det—de kastet ned stavene sine.
Moses visste hvem han hadde snakket med. Han visste hvem han hadde trodd på, og var overbevist om at Han var i stand til å bevare det han hadde overlatt til Ham mot den tid. Moses sto stille. Så slukte Moses' slange trollmennenes slanger. Vi er lært at det samme vil gjenta seg. Kanskje ikke på samme måte, men det vil gjenta seg i de siste dager. For slik som Jannes og Jambres sto Moses imot, vil de også motstå sannheten. Moses var utholdende, for han hadde et oppdrag med "så sier Herren" bak seg. "Jeg vil være med deg."

David, standing before Saul one day… And he heard Goliath come out over on the hill, a great giant that had fourteen-inch fingers, and a great spear in his hand the size of a weaver's needle ---probably twenty or thirty feet---big spear on the end of it, or a tip of brass. Just imagine what that man's head would have been. It'd've been the size of a tub with a big two-inch-thick helmet over the top of it, with brass all covered up. And he was making a challenge against the armies of God, and he said it in the presence of David.
And David was a little ruddy man, a little fellow probably stooped-shouldered. The Bible said he was ruddy, little fellow---never had no training in the … in dueling with spears and things. But he had been keeping sheep out on the backside of the desert. And a lion come in and got one of his lambs. And he went after him, and slew him with a slingshot. We find a bear tried the same thing, and David overcome him.

David stod en dag foran Saul da han hørte Goliat komme ut på høyden. Goliat var en enorm kjempe med fjorten tommer lange fingre og en stor spydspiss, trolig tjue eller tretti fot lang, med en spiss av bronse. Bare tenk deg hvor stor hodet hans måtte ha vært – størrelsen av en stor tønne, med en tykk hjelm av bronse.
Goliat utfordret Herrens hær akkurat da David var til stede. David, en liten rødmusset mann, sannsynligvis med lutende skuldre, hadde ingen opplæring i å fekte med sverd og spyd. Han hadde vært sauegjeter på baksiden av ørkenen, hvor han en gang hadde drept en løve med slynge da den tok en av lammene hans. På samme måte hadde han også beseiret en bjørn.

And then David said, "Will you stand and let that uncircumcised Philistine defy the armies of the living God?" He shamed his brothers, while they said he was naughty and come out to see the battle. Yet there was something in David, that he knew that he was more than a conqueror.
So he said, "If you're afraid to fight him, I'll go fight him."
Saul … this coming to the general Saul… And he put his armor upon him, and it wouldn't fit him. He found out that his ecclesiastical vest didn't fit a man of God. And the thing didn't… He didn't know what to do. He said, "I've never proved this. I know nothing about these bachelors of art, and so forth. Take the thing off of me, and let me go in the way that God give me deliverance. Let me go with a slingshot."

Da sa David: "Vil dere stå og la den uomskårne filisteren håne hærene til den levende Gud?" Han skammet brødrene sine, mens de beskyldte ham for å være rampete og for å ha kommet for å se slaget. Likevel var det noe i David som visste at han var mer enn en erobrer.
Så han sa: "Om dere er redde for å kjempe mot ham, skal jeg gjøre det."
Saul … dette kom til general Saul… Han la rustningen sin på David, men den passet ikke. David oppdaget at den kirkelige rustningen ikke passet en Guds mann. Han visste ikke hva han skulle gjøre. Han sa: "Jeg har aldri prøvd dette. Jeg vet ingenting om disse kunstbachelorgradene og så videre. Ta dette av meg og la meg gå på den måten Gud ga meg befrielse. La meg gå med slyngen."

"Why," they said, "he's a warrior from his youth; and you're nothing but a youth."
He said, "I'm more than a match for him. Let me go."
And no matter how big the giant looked, and how unreal it seemed to be, David was persistent that that uncircumcised Philistine wasn't going to defy the armies of the living God that he represented. Oh, if we had more Davids in this army, we had more men who would stand and be persistent … perseverant in the faith that was once delivered to the saints.

"Han er en kriger fra ungdommen av, og du er bare en ungdom," sa de.
David svarte, "Jeg er mer enn en match for ham. La meg gå."
Selv om kjempen så fryktinngytende ut og situasjonen virket uoverkommelig, holdt David fast ved at denne uomskårne filisteren ikke skulle utfordre den levende Guds hær, som han representerte. Å, hvis vi bare hadde flere Davider i denne hæren, flere menn som ville stå fast og være utholdende i den troen som en gang ble overlevert til de hellige.

Samson, another man very perseverant---he was born a Nazarite birth. A "Nazarite" means separated to the Word. What a nice thing it'd be tonight if all Christians would be Nazarites to the Lord, separated not to creeds, but to the Word. Christ is that Word---separated to the Word.

Samson var en annen mann med stor utholdenhet—han ble født som nasireer. En "nasireer" betyr å være skilt ut for Ordet. Tenk hvor fint det ville vært i kveld om alle kristne var nasireere for Herren, skilt ut ikke til trosbekjennelser, men til Ordet. Kristus er det Ordet—skilt ut for Ordet.

He had seven locks of hair that hung down his back, which was a sign that he was separated.
And then one day, he was met out on the plains, without anything in his hand to fight with, by a thousand Philistines. Those Philistines were men like a brass wall---great, heavy helmets over their heads; great armors up in front of them, as shields, bucklers, and so forth, on, to dodge any bullet---probably the helmet being an inch thick upon their heads.
Samson had nothing. But he still could feel that the promise that God made him was still hanging on his head. He could still feel the anointing, in other words. He knowed that God was with him, for he felt them locks hanging down around his shoulders. He grabbed what was in his … could find. And it was a jawbone of a mule. And he stood with that in his hand, and was persistent that it wouldn't be the jawbone, or his own arm; but it would be the power of the Lord.
And the power of the Lord came upon him. And he beat with that jawbone a thousand Philistines.

Han hadde syv hårfletter som hang nedover ryggen hans, et tegn på at han var adskilt. En dag møtte han på slettene tusen filistere uten noe i hendene å kjempe med. Disse filisterne var som en vegg av messing—store, tunge hjelmer på hodet; massivt panser foran seg som skjold og spenner for å avverge kuler—sannsynligvis med hjelmer som var en tomme tykke.
Samson hadde ingenting. Men han kjente fortsatt at løftet Gud hadde gitt ham, fremdeles hang over hans hode. Med andre ord, han kunne fortsatt føle salvelsen. Han visste at Gud var med ham, for han følte de syv hårflettenes vekt på skuldrene sine. Han grep det han kunne finne: et eselkjevebein. Med dette i hånden stod han fast bestemt på at det ikke var kjevebeinet eller hans egen styrke som skulle seire, men Herrens kraft.
Og Herrens kraft kom over ham. Med kjevebeinet slo han tusen filistere.

How did he do it? That old brittle, desert-soaked jawbone---you'd hit it against a rock, it would fly to pieces. And upon the helmets that was on those Philistines, which hung down and big leaves stuck up on the sides, and went over the shoulders, inch thick in brass. He stood with this jawbone and beat down a thousand. It said the Spirit of the Lord came upon him. He was persistent.
One day a lion run out after him, and he had nothing in his hand. But the Spirit of the Lord came upon him. His locks still hung on his shoulders. He rent the lion, with his hands. He was very persistent, because he knowed that God's promise was with him. He was able to achieve anything, for God's promise was with him to deliver.

Hvordan klarte han det? Den gamle, sprø kjeven fra en uttørket ørken—hvis man slo den mot en stein, ville den splintres. Og mot hjelmene som var på disse filisterne, som hang ned og hadde store blader på sidene som gikk over skuldrene, en tomme tykke av messing. Han sto med denne kjevebenet og slo ned tusen mann. Det står at Herrens Ånd kom over ham. Han var utholdende.
En dag løp en løve mot ham, og han hadde ingenting i hendene. Men Herrens Ånd kom over ham. Håret hans hang fortsatt over skuldrene. Han rev løven i stykker med hendene. Han var svært utholdende, fordi han visste at Guds løfte var med ham. Han var i stand til å oppnå alt, for Guds løfte var med ham for å utfri ham.

John was so sure. John the Baptist, when he was born… He knowed he was to be the one, after he got old enough to understand (about nine years old). His father was a priest. Usually they follow the line of the father. But he didn't go down to the schools and seminaries, for he knew his job was too important. He was to announce the Messiah. We know that the angel had said so.

John var svært sikker. John Døperen, da han ble født, visste at han skulle være den utvalgte, etter hvert som han ble gammel nok til å forstå det (omtrent ni år gammel). Hans far var prest. Vanligvis følger man i farens fotspor, men John gikk ikke på skolene og seminarene, fordi han visste at oppgaven hans var for viktig. Han skulle kunngjøre Messias. Vi vet at engelen hadde sagt dette.

He knew that he was represented in the Scripture, "The voice of one crying in the wilderness, prepare the way of the Lord."
He knew, also, that Malachi, four hundred years before, had said, "Behold, I send my messenger before my face," after being into the wilderness where he got his schooling from God---not from some theological seminary as his father was come from. But he had an important job. He had to announce the Messiah. And he had to know what kind of a sign would be following the Messiah.
Then he noticed… One day he was standing preaching to the people. He said, "There's one standing among you now, who you know not, whose shoes I'm not worthy to unlatch. He'll baptize you with the Holy Ghost and fire." He was so positive of his position. He was so positive of his ministry, till he said, "He's standing here somewhere now, among you."
He wasn't afraid to say it in the face of Pharisees, and Sadducees, and soldiers, and whatevermore it was. Some of them had looked for Him for thousands of years; but he said, "He's standing among you." Nobody could take it away from him. He was persistent. He was perseverant in the face of all. Yes.

Han visste at han var representert i Skriften: "Røsten av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei klar." Han visste også at Malaki, fire hundre år tidligere, hadde sagt: "Se, Jeg sender Min budbærer foran Meg," etter å ha vært i ødemarken hvor han fikk sin undervisning fra Gud—ikke fra noe teologisk seminar som hans far. Men han hadde en viktig oppgave. Han skulle kunngjøre Messias. Og han måtte vite hva slags tegn som ville følge Messias.
En dag, mens han sto og forkynte for folket, la han merke til… Han sa, "Det står en blant dere nå, som dere ikke kjenner, hvis sko jeg ikke er verdig til å ta av. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild." Han var så sikker på sin posisjon. Han var så sikker på sin tjeneste at han sa: "Han står her et sted nå, blant dere."
Han var ikke redd for å si det i møte med fariseere, saddukeere, soldater, eller hvem det måtte være. Noen av dem hadde ventet på Ham i tusenvis av år; men han sa, "Han står blant dere." Ingen kunne ta det fra ham. Han var utholdende. Han var standhaftig i møte med alt. Ja.

This little Greek woman, no doubt, had heard of Him, heard of Jesus, the great revival: a young prophet coming up in Galilee from Nazareth, and was showing great signs and wonders. She had heard of Him, and faith comes by hearing. This Syrothiopian woman, being a Greek…
Faith finds sources that others don't see. When she heard, she believed. She might have heard of a neighbor's girl being healed of epilepsy, which the child had. And she might've heard of this epilepsy being healed. So her daughter had need of healing, and she had heard Jesus could do it. For He was God's Word made flesh. St. John 1, "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … and the Word was made flesh, and dwelt among us … the same yesterday, today, and forever."
He was there to reveal the promises of God for his day.

Denne greske kvinnen hadde uten tvil hørt om Ham, om Jesus, den store vekkelsen: en ung profet som kom fra Nasaret i Galilea og utførte store tegn og under. Hun hadde hørt om Ham, og troen kommer av å høre. Denne syro-fønikiske kvinnen, som var gresk...
Troen finner kilder som andre ikke ser. Da hun hørte om Ham, trodde hun. Hun hadde kanskje hørt om en nabos datter som ble helbredet for epilepsi. Hennes egen datter trengte helbredelse, og hun hadde hørt at Jesus kunne gjøre det. For Han var Guds Ord blitt kjød. Ifølge Johannes 1: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud ... og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss ... den samme i går, i dag og til evig tid."
Han var der for å åpenbare Guds løfter for sin tid.

He's here, tonight, to vindicate and to reveal every promise that God made for this age. He's here to do it. He was in the days of the prophets. He was in Moses, He was in David, He was in Elijah. He was in the rest of them, to reveal God's promise of that age.
God allotted his Word to each age, and He sends a prophet. And the Word goes to the prophet, and straightens it out. And that's exactly what He's done through all ages. And He's God, and changes not. Jesus Christ is that prophet, tonight, that stands among us. He is the one here in the form of the Holy Ghost, who knows everything and can reveal anything that He desires to do.

Han er her i kveld for å bekrefte og åpenbare hvert løfte Gud har gitt for denne tidsalderen. Han er her for å gjøre det. Han var til stede i profetenes dager. Han var hos Moses, hos David og hos Elia. Han var hos dem alle for å åpenbare Guds løfte for den tiden.
Gud har bestemt Sitt Ord for hver tidsalder og sender en profet. Ordet kommer til profeten og klargjøres. Dette er nøyaktig hva Han har gjort gjennom alle tider. Han er Gud og forandrer Seg ikke. Jesus Kristus er den profeten som står blant oss i kveld. Han er her i form av Den Hellige Ånd, som vet alt og kan åpenbare alt Han ønsker.

She believed this. No matter how much people didn't believe it, faith finds a source that other people don't know anything about. When a man's got faith in God, he's got ahold of something that he can't explain it. It's something that he's got ahold of. He cannot push it, or shove it, or pull it. It takes him. That's the way faith is, when a man's really got faith in God. It finds that source that others don't see.

Hun trodde på dette. Uansett hvor mye folk ikke trodde på det, finner tro en kilde som andre ikke vet noe om. Når en mann har tro på Gud, har han fått tak i noe han ikke kan forklare. Det er noe han har fått tak i. Han kan ikke presse det, dytte det eller dra det. Det tar ham. Slik er troen når en mann virkelig har tro på Gud. Den finner en kilde som andre ikke ser.

His Word is a sword. The Bible said so. Want reference to that? It's Hebrews 4:12, as I got the text wrote down. The Bible said, "The Word of God is sharper than a two-edged sword." This sword's got to be held by a hand of faith. A hand of theology won't do it. It's got to take a hand of faith, trained in spiritual things, that knows God.
Again I might say this, how do you believe that Jesus looked upon the audience and perceived their thoughts? Because He was the Word. Let's quote the rest of the Word here, "… sharper than a two-edged sword … a discerner of the thoughts and intents of the heart." He was the Word. That's the reason He could discern the thoughts that were in their heart.

Hans Ord er et sverd. Bibelen sier det. Vil du ha en referanse til dette? Det står i Hebreerne 4:12, som jeg har notert. Bibelen sier, "Guds Ord er skarpere enn noe tveegget sverd." Dette sverdet må holdes av en hånd med tro. En hånd med teologi duger ikke. Det må være en hånd med tro, trent i åndelige ting, som kjenner Gud.
Igjen vil jeg påpeke: Hvordan kan du tro at Jesus så på folkemengden og forsto deres tanker? Fordi Han var Ordet. La oss sitere resten av Ordet her, "… skarpere enn noe tveegget sverd … og dømmer hjertets tanker og råd." Han var Ordet. Derfor kunne Han skjelne tankene i deres hjerter.

Last night, as we took as it was in the days of Sodom, showed that man standing there eating the flesh of a calf, drinking the milk from the cow, eating butter and bread---standing there eating, with clothes on (like you and I) with his back turned to the tent---and perceived what Sarah was thinking about in the tent. No wonder Abraham called Him Elohim: the all-sufficient one, the self-existing one, Elohim.

I går kveld, da vi snakket om hvordan det var i Sodomas dager, viste vi til mannen som stod der og spiste kjøttet av en kalv, drakk melk fra kua, og spiste smør og brød. Han stod der, med klær på (slik som du og jeg), med ryggen vendt mot teltet, og oppfattet hva Sara tenkte inne i teltet. Ikke rart Abraham kalte Ham Elohim: den alt-suffisiente, den selv-eksisterende, Elohim.

Jesus said "As it was in the days of Sodom, so shall it be at the returning of the Son of man." It'll be the same thing in the days… Did you notice in Sodom there, it said… In Luke 17:15 it said that when the days of Sodom, so shall it be in the coming of the Son of man, when the Son of man is being revealed. In the days that the Son of man is revealed, like He was at Sodom, the same thing will be taking place.
We find out the fire's ready. The nations are ready. The evangelists is gone to their places, and every gift is set in order. No wonder we should be persistent! No wonder we should be perseverant! We've got a goal to achieve for God. Let's call out the bride of Jesus Christ, from all denominations, from all people---a separated people for God.

Jesus sa: "Som det var i Sodomas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens gjenkomst." Det vil være det samme i de dager... La du merke til at det i Sodom står... I Lukas 17:15 står det at når det er som i Sodomas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme, når Menneskesønnen åpenbares. I de dager da Menneskesønnen åpenbares, som Han var i Sodom, vil de samme ting skje.
Vi ser at alt er klart for ild. Nasjonene er klare. Evangelistene har gått til sine steder, og hver gave er satt i orden. Ikke rart vi bør være utholdende! Ikke rart vi bør være standhaftige! Vi har et mål å oppnå for Gud. La oss kalle på Jesu Kristi brud, fra alle konfesjoner, fra alle folk - et adskilt folk for Gud.

This Greek had heard these words. She believed it. She had many hindrances; but her faith didn't have any. Faith knows no hindrance. Her faith had no hindrance. She had; but her faith didn't have. You may have hindrances. But if you've got faith it knows no defeat. It's positive! Let's look at some of her hindrances just for a moment.
Some of them might have said, "Remember, you are of a different race. You are a Greek, Syrothiopian by nation. He's a Jew."
In other words, today you'd say, "Your denomination's not having this revival." It makes no difference---your denomination, whether it is or not. That woman didn't care whose denomination it was. She was a human being, had been created by God, and she had a need. And she had faith that she was going to get it, whether her denomination was cooperating or not. It made her no difference. She started off.

Denne grekeren hadde hørt disse ordene og trodde på dem. Hun møtte mange hindringer, men hennes tro hadde ingen. Tro kjenner ingen hindringer. Selv om hun hadde personlige hindringer, påvirket de ikke hennes tro. Du kan også møte hindringer, men med tro vil du aldri kjenne nederlag. Tro er alltid positiv! La oss se på noen av hennes hindringer et øyeblikk.
Noen kunne ha sagt: "Husk, du er av en annen rase. Du er en gresk, syrisk føniker av nasjon. Han er jøde."
Med andre ord, i dag ville noen kanskje si: "Din konfesjon deltar ikke i denne vekkelsen." Det gjør ingen forskjell hvilken konfesjon du tilhører. Den kvinnen brydde seg ikke om hvilken konfesjon det var snakk om. Hun var et menneske, skapt av Gud, med et behov. Og hun hadde tro på at hun skulle få oppfylt dette behovet, uavhengig av om hennes konfesjon samarbeidet eller ikke. Det spilte ingen rolle for henne. Hun gikk sin vei.

She might have had another critic that might've met her down the line, and said, "Why, the days of miracles is past. We don't have miracles no more. [That could have been a Jew, after she got in her … over in this country where Jesus was, across into Galilee.] Days of miracles is past. There is no such a thing." Still she was persistent. She was perseverant. The denominational barrier didn't stop her. Neither did any of them who believed the days of miracles is past. She knew different.
First thing, she had something inside of her that told her that she'd get what she asked for. Oh, people tonight, if you only can hold that in your heart---that God is here to give you the desire of your heart. If you'll meet his conditions, nothing can stand.

Hun kunne ha møtt en annen kritiker senere, som kunne ha sagt: «Miraklenes tid er forbi. Vi har ikke lenger mirakler. [Dette kunne ha vært en jøde etter at hun kom til dette landet hvor Jesus var, over i Galilea.] Miraklenes tid er forbi. Slikt skjer ikke.» Likevel var hun vedvarende og utholdende. Den konfesjonelle barrieren stoppet henne ikke, og heller ikke de som trodde miraklenes tid var forbi. Hun visste noe annet.
Aller først hadde hun noe inni seg som fortalte henne at hun ville få det hun ba om. Åh, folk, hvis dere bare kan holde det i hjertet—at Gud er her for å gi dere hjertets ønske. Hvis dere møter Hans betingelser, kan ingenting stå i veien.

There might have been a bunch of women come to her, and said, "Look, Sister Lydia [or ever what her name might have been], do you understand that your husband will leave you if you do this?" No doubt but what she loved her husband. But she couldn't curse or bless that which was in her. Something was telling her, her daughter was dying with epilepsy. And she had to get to Jesus. And when she got there, something was going to take place, husband or no husband.
Some of them might have said, "What are you going to do with this afflicted child if it fails?" But she knowed it wasn't going to fail. Something was in her that told her it can't fail. If He ever was God, He still remains God. It can't fail. Therefore, she still was perseverant.

Kanskje kom det en gruppe kvinner til henne og sa: "Se her, Søster Lydia [eller hva hennes navn kunne ha vært], forstår du at mannen din vil forlate deg hvis du gjør dette?" Det er ingen tvil om at hun elsket sin mann. Men hun kunne verken forbanne eller velsigne det som var i henne. Noe fortalte henne at hennes datter lå for døden med epilepsi. Hun måtte komme til Jesus. Og når hun kom dit, ville noe skje, med eller uten mannen sin.
Noen av dem kunne ha sagt: "Hva skal du gjøre med dette syke barnet hvis det mislykkes?" Men hun visste at det ikke kom til å mislykkes. Noe inne i henne sa at det ikke kunne mislykkes. Hvis Han noen gang var Gud, forblir Han Gud. Det kan ikke mislykkes. Derfor var hun fortsatt utholdende.

Then some of them might've said, "The circle that you belong to in the society will laugh at you." Laugh or no laugh, it made her no difference. Something was inside of her. She was … still was perseverant.
Some of them might have said, "You'll be put out of your church." Put out or not put out, she was on her road, something pulling her to Jesus. There was nothing going to stand in her way ---no hindrances. She was perseverant. Nothing stood in her way.
Finally, she arrived where He was.

Noen kan ha sagt: "Sirkelen du tilhører i samfunnet vil le av deg." Le eller ikke, det gjorde ingen forskjell for henne. Noe inne i henne ga henne utrettelig styrke.
Andre kan ha sagt: "Du vil bli utvist fra din menighet." Utvist eller ikke, hun var på vei, dratt mot Jesus. Ingenting skulle stå i veien for henne - ingen hindringer. Hun var utholdende.
Endelig kom hun frem dit hvor Han var.

Many people think just because you get where He's at, it's all over. That's wrong. He can come here in this building tonight, and show Himself alive after two thousand years by the things that He promised to do in this day. He did last night. He does every night. He does everywhere. He proves that He is still alive. You can be in his presence, but that isn't it. No, sir.
Sometimes you meet difficult when you come into his presence. She did, when she arrived. Then said Jesus He was not sent to her race. The very one that she come believing in, turned her down. This is a lesson. The very one that she went through all these gates of sorrow, and disappointment, and everything to get there… But something pulsating inside of her, telling her to go…
When she got there to Him, He turned her down flat. And besides that, He said her race was nothing but a bunch of dogs. "It's not meet for Me to take the children's bread, and feed it to you dogs."

Mange mennesker tror at alt er over så snart du kommer dit Han er. Det er feil. Han kan komme hit til denne bygningen i kveld og vise Seg levende etter to tusen år ved å gjøre de tingene Han lovet å gjøre i denne tid. Han gjorde det i går kveld. Han gjør det hver kveld. Han gjør det overalt. Han beviser at Han fortsatt er i live. Du kan være i Hans nærvær, men det er ikke nok. Nei, sir.
Noen ganger møter du utfordringer når du kommer inn i Hans nærvær. Hun gjorde det da hun ankom. Da sa Jesus at Han ikke var sendt for hennes rase. Den samme som hun kom til med tro, avviste henne. Dette er en lærepenge. Den samme som hun gjennomgikk all denne sorg, skuffelse og alt mulig for å komme til, avviste henne. Men noe inni henne pulsérte og fortalte henne å fortsette.
Da hun kom til Ham, avviste Han henne helt. I tillegg sa Han at hennes rase ikke var annet enn en gjeng hunder. "Det er ikke rett at Jeg tar barnas brød og gir det til hundene."

What if He'd have called the Pentecostals dogs? My, I don't know what would have happened. What if He'd have said Methodist dogs, Baptist dogs? My opinion, he'd've went back, and told the pastor he was right after all---there was nothing to this fellow.
But if you've got ahold, and something's got ahold of you, it's going to be different.
"I'm not sent to you race of dogs. It's not meet for Me to take the children's bread and give it to you. I'm not sent to you. Your revival's not … your company's not even sponsoring this, and I'm not sent to you. And it isn't meet for Me to take my time upon you, when you're nothing but dogs. And why should I waste my time on you?" What a disappointment that would have been to a woman that didn't have faith, that wasn't determined.
Oh, if the church could only see that.

Hva om Han hadde kalt pinsevennene for hunder? Jeg vet ikke hva som ville skjedd. Hva om Han hadde sagt metodist-hunder, baptist-hunder? Etter min mening ville personen ha gått tilbake til pastoren og sagt at han hadde rett hele tiden – det var ingenting i denne mannen.
Men hvis du har fått tak i noe, og noe har fått tak i deg, vil det bli annerledes.
"Jeg er ikke sendt til dere hunder. Det er ikke passende for Meg å ta barnas brød og gi det til dere. Jeg er ikke sendt til dere. Deres vekkelse ... deres selskap sponser ikke engang dette, og Jeg er ikke sendt til dere. Det er ikke riktig av Meg å bruke Min tid på dere, når dere ikke er annet enn hunder. Hvorfor skulle Jeg kaste bort Min tid på dere?" For en skuffelse det ville vært for en kvinne uten tro, som ikke var bestemt.
Å, hvis menigheten bare kunne se det.

But still she held on. She wasn't a hothouse plant that had to be babied, one of these kinds you have to spray all over, you know, and keep the bugs off of it. A good healthy plant you don't have to spray it. A good healthy plant, a bug can't get to it---it's full of health. And a good borned-again faith in God, a real genuine Holy Ghost faith, nothing's going to turn it down. It can't do it. It's persistent. It's going to the goal that God has promised to it. Nothing going to turn it down. It's going anyhow. Yes.
She wasn't a hybrid.

Men likevel holdt hun fast. Hun var ikke en drivhusplante som måtte dilles med, som du må spraye overalt for å holde insektene borte. En god, sunn plante trenger ikke å sprayes. En god, sunn plante kan ikke insekter angripe – den er full av helse. En ekte nyfødt tro på Gud, en ekte genuin Hellige Ånds-tro, vil ingenting kunne slå ned. Det går ikke. Den er vedvarende. Den går mot målet som Gud har lovet den. Ingenting vil slå den ned. Den går uansett. Ja.
Hun var ikke en hybrid.

Today everything we got's hybrid. You talk about hybrid corn. I see it out on the signs out here. It is no good. It's killing people. Look at "Reader's Digest": said if women keep on eating it, what's going to happen. They won't have their babies no more, in twenty years from now. They won't be able to give birth to the children. Just breaking it down to cancer taking ahold. Oh, everything---the whole thing's worm-eaten.
That's certainly not scientific on evolution now. Jesus said, God said in the beginning, "Let every seed bring forth of its kind." You take hybrid corn and hybreed it, and plant it. Plant that same seed next year, and you got nothing. You got a better looking grain; but you haven't got nothing. They've hybred everything in the world.

I dag er alt hybrid. Man snakker om hybridmais; jeg ser skiltene her som reklamerer for det. Det er ikke bra. Det skader folk. Ifølge "Reader's Digest" vil kvinner som fortsetter å spise det ikke kunne få barn om tjue år. De vil miste evnen til å føde på grunn av kreft. Hele greia er ødelagt.
Dette er ikke vitenskap basert på evolusjon. Jesus sa, Gud sa i begynnelsen, "La hvert frø bære frukt etter sitt slag." Hvis du tar hybridmais og planter det, vil det ikke gi noe avkastning neste år. Det ser kanskje bedre ut, men det er verdiløst. De har hybridisert alt mulig.

You take a mule or, take a jack and hybreed it to a mare, you get a mule. But that mule cannot breed back itself. He's the ignorantest thing on earth. I've drove them all my life. He'll wait till his last dying minute to kick you. He don't know nothing. You can't teach him nothing. You talk to him, he just…
Like a lot of so-called Christians with their ears sticking out. "Haw! Haw!" They don't even… Bray, and don't know what they're braying about. "The days of miracles is past. There is no such a thing as healing." But you take a nice… He don't know where he come from. He don't know who papa or mama is.

Hvis du tar et muldyr, eller tar en eselhingst og avler det med en hoppe, får du et muldyr. Men muldyret kan ikke avle videre. Det er det mest uviten skapningen på jorden. Jeg har kjørt dem hele mitt liv. De vil vente til sitt siste åndedrag før de sparker deg. De vet ingenting og kan ikke lære noe. Du kan snakke til dem, men de reagerer ikke.
Det er som mange såkalte kristne med ørene stikkende ut. "Haw! Haw!" De skriker ut uten å forstå hva de roper om. "Miraklenes tid er forbi. Det finnes ikke helbredelse." Men ser du nærmere på dem… De vet ikke hvor de kommer fra. De kjenner verken sin far eller mor.

But a genuine thoroughbred horse knows who his papa was, who his mama was, who his grandpa, great-grandpa, great-great-great-great… All the way back, he knows where he come from. So does a genuine borned-again Christian know where he come from. His origin wasn't with John Wesley, Luther, or somebody else. It began on the day of Pentecost when God, Himself, came among his people. And He is the Word made manifest. You can tell him the Word, and he'll say, "Amen."
The other ones say, "I don't know about that." See that donkey hybrid? He don't know where he's going; he don't know where he come from; he's in an awful shape.

En ekte fullblodshest vet hvem foreldrene hans var, hvem besteforeldrene var, oldeforeldrene, tippoldeforeldrene og så videre. Han vet hvor han kommer fra. På samme måte vet en ekte gjenfødt kristen hvor han kommer fra. Hans opprinnelse er ikke med John Wesley, Luther eller noen andre, men begynte på Pinsedagen da Gud Selv kom blant sitt folk. Han er Ordet gjort til kjød. Du kan fortelle ham Ordet, og han vil si: "Amen."
De andre vil si: "Jeg vet ikke om det." Ser du den eselet hybriden? Han vet ikke hvor han skal; han vet ikke hvor han kommer fra, og han er i en vanskelig situasjon.

That woman wasn't that type. She was no hybrid plant. She'd got ahold of something. You didn't have to baby her, and spray her, say "Now, darling, please. Now let me beg you. You should come down." No sir! Nobody… Everything tried to hinder her.
A real Christian fights for his position. He has to stand alone, him and God. And he fights every inch of ground. You don't have to baby him around. That's what's the matter with the Pentecostal church today. We got Pentecostal babies, that's just been sprinkled, and sprayed with this, and that, and the other, till it's run out to a bunch of hybrids.
What we need today is a house-cleaning, from the pulpit all the way to the janitor, and a starting over again. Get some genuine faith borned in the people. Yeah.

Den kvinnen var ikke slik. Hun var ingen hybridplante. Hun hadde fått tak i noe ekte. Du trengte ikke dulle med henne, spraye henne eller si "Nå, kjære, vær så snill. La meg be deg om å komme ned." Nei, herr! Ingenting kunne hindre henne.
En sann kristen kjemper for sin posisjon. Han står alene, sammen med Gud, og kjemper for hver tomme av bakken. Du trenger ikke dulle med ham heller. Det er problemet med den pinsemenigheten i dag. Vi har pinsebarn som bare har blitt drysset og sprayet med litt av hvert, til det har blitt en gjeng med hybrider.
Det vi trenger i dag, er en husrens, fra prekestolen helt ned til vaktmesteren, og en ny begynnelse. Få ekte tro født i folket. Ja.

No, she wasn't a hybrid, as a so-called crop of believers is today. What did she do? She admitted He was right. The Word… And faith always admits the Word is right. Amen! If your faith don't punctuate every word of God's Word with "Amen," there's something wrong with your experience.
The Bible said "He's the same yesterday, today, and forever. If it don't say "Amen" to that, then there's something wrong. Jesus said, "The works that I do shall you do also." If it don't say "Amen" to that, then there's something wrong. If it don't punctuate every word of God's promise with an "Amen," there's something wrong.

Nei, hun var ikke en hybrid, slik som en såkalt gruppe av troende er i dag. Hva gjorde hun? Hun innrømmet at Han hadde rett. Ordet… Og tro innrømmer alltid at Ordet er rett. Amen! Hvis troen din ikke bekrefter hvert ord av Guds Ord med "Amen," er det noe galt med din erfaring.
Bibelen sier, "Han er den samme i går, i dag og for alltid." Hvis din tro ikke sier "Amen" til dette, er det noe galt. Jesus sa, "De gjerningene Jeg gjør, skal også dere gjøre." Hvis troen din ikke sier "Amen" til dette, er det noe galt. Hvis den ikke bekrefter hvert ord av Guds løfter med et "Amen," er det noe galt.

She admitted that He was right. She admitted she wasn't nothing but a dog. But she was after crumbs. Wouldn't be us! Oh, no! We have to be sat up on a seat. And, "If they don't minister to me the first night, I'll not go back the next night." Now, see. Oh, what a difference she was. Put back, and shoved back, shoved out, put outside, whatever it was---she was determined. She was persistent, perseverant.
Something on the inside had told her that she was going to get it, regardless of how long she had to wait. What she had to go through, she'd get it anyhow. She was after the crumbs. She didn't want a full-course dinner. She said, "The dogs eat the crumbs under the masters' table." That's the way to do it.
Don't take the high seat; take the back seat. Don't do… Just be the little person. The way up is down, always. He that humbles himself shall be exalted; he that exalts himself shall be abased. The way up is down, always.

Hun innrømmet at Han hadde rett. Hun innrømmet at hun bare var som en hund. Men hun var etter smuler. Ville vi vært som henne? Å nei! Vi må settes på en høy plass. Og: "Hvis de ikke tjener meg den første kvelden, kommer jeg ikke tilbake neste kveld." Se den forskjellen. Hun ble skjøvet tilbake, skjøvet ut, satt på sidelinjen, men hun var bestemt. Hun var utholdende og sta.
Noe inni henne hadde sagt at hun skulle få det, uansett hvor lenge hun måtte vente. Uansett hva hun måtte gjennomgå, skulle hun få det. Hun var etter smulene. Hun ønsket ikke en full middag. Hun sa: "Hundene spiser smulene under sine mestres bord." Slik skal det gjøres.
Ikke ta den høyeste plassen; ta den bakerste plassen. Ikke prøv å være stor. Vær den lille personen. Veien opp er ned, alltid. Den som ydmyker seg, skal opphøyes; den som opphøyer seg, skal bli ydmyket. Veien opp er ned, alltid.

Remember, she'd never seen a miracle. She was a Gentile, but she had faith. She was something like the harlot Rahab. She said to the spies… She didn't say, "Wait till I see how Joshua combs his hair. How does your generals all look? Or what kind of swords do they use? What instruments have they got, what kind of a warfare?"
She said, "I have heard that God's with you. That's good enough for me. I want mercy." She believed. Faith cometh by hearing, and hearing of the Word of God.

Husk, hun hadde aldri sett et mirakel. Hun var en hedning, men hun hadde tro. Hun var noe lignende hore Rahab. Hun sa til speiderne... Hun sa ikke: "Vent til jeg ser hvordan Josva grer håret sitt. Hvordan ser generalene Deres ut? Hvilke sverd bruker de? Hva slags krigsføringsutstyr har de?"
Hun sa: "Jeg har hørt at Gud er med dere. Det er godt nok for meg. Jeg ønsker barmhjertighet." Hun trodde. Troen kommer av å høre, og høre ved Guds Ord.

Watch.
For this saying … for this saying, Jesus said … because she's persistent and coming… Now, at first she called him Son of David. Now she had, as a Gentile, had no claims on Him as the Son of David. But when she said, "Lord", He was her Lord; but not Son of David to it.
She had the right approach to God's gift. And that's the only way to ever receive anything, is come the right approach. She was the first Gentile that a miracle was ever performed on. Faith admits the Word is right. It's humble and reverent. And the same is today. Be willing to take any part, anywhere, just so I get there.

Legg merke til dette utsagnet. Jesus sa det fordi kvinnen var pågående og stadig kom til Ham. Først kalte hun Ham "Davids Sønn." Som hedning hadde hun imidlertid ingen krav på Ham som Davids Sønn. Men da hun sa "Herre," ble Han hennes Herre, uten å være Davids Sønn for henne.
Hun nærmet seg Guds gave på en riktig måte. Det er den eneste måten å motta noe på—ved å komme med den rette holdningen. Hun var den første hedningen som fikk oppleve et mirakel. Troen innrømmer at Ordet er sant. Troen er ydmyk og ærbødig, og det gjelder også i dag. Vær villig til å ta hvilken som helst del, uansett plass, bare jeg kan komme dit.

Did you ever notice Martha, in the presence of Jesus, was perseverant? Martha, when she came out… Though she had a brother that loved Him, though she had opened up her house, and left the church, and so forth; and Lazarus and He was friends. And Lazarus was dead in the grave, and had been in there for four days, already deteriorating---the nose had dropped in, the flesh off his bones. He was dead.

Har du noen gang lagt merke til at Martha var utholdende i Jesu nærvær? Martha, da hun kom ut... Selv om hun hadde en bror som elsket Ham, selv om hun hadde åpnet sitt hus og forlatt menigheten, og så videre; og Lazarus og Han var venner. Lazarus var død og lå i graven, og hadde vært der i fire dager, allerede i ferd med å gå i oppløsning—nesen hadde sunket inn, kjøttet var borte fra bena hans. Han var død.

I was talking to a woman that belongs to another faith, that don't believe that He was no more than just a prophet, or a good man. I'll admit He was a prophet; but He was more than a prophet. He was the God of the prophets. He was … all the prophets was, was in Him plus God. And all of it together made Him.
We was going down one night, she said, "If I prove to you, Mr. Branham…" Said, "I've just got one fault with your message."
And I said, "I hope the Lord only has one fault. Fine with me."
Said, "You brag too much about Jesus." Said, "You make Him God.
I said, "He was God. If He wasn't God, He was the greatest deceiver the world ever had."
She said, "You make Him divine." I said, "He was divine."
"Oh," said, "He was a good man."
I said, "He was more than a good man. He was God. He was divine."
Said, "I'll prove to you by your own Bible He wasn't divine."
I said, "How can you do it?"
She said, "In St. John, the 11th chapter: when Jesus went to the grave to raise Lazarus up, the Bible said 'He wept.'"
I said, "Is that your scripture?"
She said, "Yes."
I said, "You failed."
Said, "How could He weep and be divine?"
I said, "He was both man and God. That was a man that was weeping, certainly. I'll admit that was a man weeping. But when He stood by the side of the grave, straightened his little frail body up, and said, 'Lazarus, come forth,' and a man been dead four days stood on his feet and lived again, that was more than a man." That's right.

Jeg snakket med en kvinne som tilhørte en annen tro. Hun trodde ikke at Han var mer enn bare en profet eller en god mann. Jeg innrømmet at Han var en profet, men Han var mer enn en profet. Han var profetenes Gud. Alt det profetene var, var i Ham, pluss Gud. Alt sammen gjorde Ham til det Han var.
En kveld da vi gikk nedover veien sa hun: "Hvis jeg kan bevise noe for deg, Mr. Branham…" Hun sa: "Jeg har bare én innvending mot ditt budskap."
Jeg svarte: "Jeg håper Herren bare har én innvending. Det er greit for meg."
Hun sa: "Du skryter for mye av Jesus. Du gjør Ham til Gud."
Jeg svarte: "Han var Gud. Hvis Han ikke var Gud, var Han den største bedrager verden noen gang har hatt."
Hun sa: "Du gjør Ham guddommelig." Jeg sa: "Han var guddommelig."
"Å," sa hun, "Han var en god mann."
Jeg sa: "Han var mer enn en god mann. Han var Gud. Han var guddommelig."
Hun sa: "Jeg skal bevise for deg med din egen Bibel at Han ikke var guddommelig."
Jeg spurte: "Hvordan kan du gjøre det?"
Hun sa: "I Evangeliet etter Johannes, kapitel 11: da Jesus gikk til graven for å vekke opp Lasarus, står det at Han gråt."
Jeg spurte: "Er det det skriftstedet ditt?"
Hun bekreftet: "Ja."
Jeg sa: "Da har du mislyktes."
Hun spurte: "Hvordan kunne Han gråte og være guddommelig?"
Jeg svarte: "Han var både menneske og Gud. Det var et menneske som gråt, det innrømmer jeg. Men da Han sto ved graven, rettet opp sin lille skrøpelige kropp, og sa: 'Lasarus, kom ut,' og en mann som hadde vært død i fire dager reiste seg og levde igjen, da var det mer enn et menneske." Det er riktig.

Corruption knew its master; the soul knew its creator; and he was four days journey somewhere. I don't know. Neither do you. But anyhow when He spoke, he come forth. Amen. That was more than a man.
He was a man when He come down off the mountain that night. After he come, been hungry… He come down looking upon the trees to find something to eat, looking on a tree. When he cursed the tree that had no fruit, He was a man when He was hungry. But when He'd taken five biscuits and two fish, and fed five thousand (taking up seven baskets full of fragments left), that was more than a man.

Korrupsjon kjente sin mester; sjelen kjente sin skaper; og Han var på en fire dagers reise et sted. Jeg vet ikke hvor. Det gjør ikke du heller. Men uansett, da Han talte, sto han opp. Amen. Det var mer enn en mann.
Han var en mann da Han kom ned fra fjellet den natten. Etter å ha vært sulten kom Han ned og lette etter noe å spise, mens Han så på trærne. Da Han forbannet treet som ikke hadde frukt, var Han en mann som var sulten. Men da Han tok fem brød og to fisker og mettet fem tusen (og samlet opp syv kurver med rester), da var det mer enn en mann.

I said, "He was a man when He laid out there on the water that night in the back of a ship, virtue gone out of Him---all day long preaching and healing the sick---virtue leaving from Him from the people, discerning the thoughts in their heart. And ten thousand devils of the sea swore they'd drown Him that night."
That little old ship like a bottle-stopper out there, flopping up and down, the devil said, "I got Him now." And it looked like it was all over.
But when He was once aroused, come up and put his foot on the brail of the boat, and looked up and said, "Peace. Be still," and the winds and the waves obeyed Him---that was more than a man. That was God.
He was a man when He cried for mercy at the cross, true. When He cried for a drink, and they give Him vinegar, that was a man. When He died bleeding, crying, crucified, nailed to a cross, He was a man. But on Easter morning when He broke the seals of the tomb and rose again, and said, "I am He that was dead, and alive forevermore," that was more than a man. It was God in a man, his Son.

Jeg sa: "Han var et menneske da Han lå ute på vannet den natten i bakre delen av skipet, med kraften tappet fra Seg---hele dagen forkynnende og helbredende de syke---kraften som forlot Ham fra folket, idet Han skilte tankene i deres hjerter. Og ti tusen djeveler i havet sverget at de skulle drukne Ham den natten."
Det lille gamle skipet vippet opp og ned som en flaskekork der ute, og djevelen sa: "Nå har jeg Ham." Og det så ut som om alt var over.
Men da Han først ble vekket, reiste Han seg, satte foten på relingen av båten og så opp og sa: "Fred. Vær stille," og vinden og bølgene adlød Ham---det var mer enn et menneske. Det var Gud.
Han var et menneske da Han ropte om nåde på korset, sant. Da Han ropte etter vann og de ga Ham eddik, det var et menneske. Da Han døde blødende, ropende, korsfestet, naglet til et kors, var Han et menneske. Men på påskemorgen, da Han brøt seglene på graven og stod opp igjen, og sa: "Jeg er Han som var død, og lever i evighet," det var mer enn et menneske. Det var Gud i et menneske, Hans Sønn.

No wonder Martha, with this understanding, she was perseverant in the presence of Jesus. Said, "If you'd have been here, my brother would not have died. But even now, whatever you ask God, God'll give it to You."
Oh, if we'd only get those words in our hearts tonight. "I know I'm sitting in a wheel chair. I know I got cancer, got heart trouble, [whatever it is.] I know the doctor says my last hours is close at hand. But even now, Lord, whatever you ask God, He'll do it." And He's sitting at the right hand of his majesty, to make intercession upon our confession. Just be as persistent as Martha was.
It seemed like He had turned her down. Sent for Him, and He didn't go. Sent again, and He didn't go. Finally after he's buried four days, here He is. But she was still persistent. She had ahold of something. She had seen his works, and she knew that was God. She knew it was. She was persistent. She got what she asked for.

Det er ikke rart at Marta, med denne forståelsen, var utholdende i Jesu nærvær. Hun sa: "Hadde Du vært her, ville broren min ikke ha dødd. Men selv nå, hva Du enn ber Gud om, vil Gud gi Deg det."
Å, om vi bare kunne få de ordene i hjertene våre i kveld. "Jeg vet at jeg sitter i en rullestol. Jeg vet jeg har kreft, eller hjerteproblemer, uansett hva det er. Jeg vet legen sier at mine siste timer nærmer seg. Men selv nå, Herre, hva Du enn ber Gud om, vil Han gjøre det." Og Han sitter ved Majestetens høyre hånd, for å gå i forbønn for vår bekjennelse. Vær bare like utholdende som Marta var.
Det virket som om Han hadde avvist henne. Hun sendte bud etter Ham, og Han kom ikke. Sendte igjen, og Han kom ikke. Endelig, etter at han var begravet i fire dager, kom Han. Men hun var fortsatt utholdende. Hun hadde grepet noe. Hun hadde sett Hans verk, og hun visste at det var Gud. Hun visste det. Hun var utholdende. Hun fikk det hun ba om.

The Shunammite woman, in the presence of Elisha, was persistent. Oh, the baby was dead and laying upon his bed. And Elisha tried to take an anointed stick, and send by Gehazi to lay upon the child. But her faith wasn't in the stick; it was in the prophet.
She knowed that God was in that prophet, for she'd seen the words he said come to pass. He was a vindicated prophet. And she knew that what he said come from God. And she said, "As thy soul lives, I'll not leave you till I find out why." And she stayed with him. She was persistent until she got what she asked for.

Den sunamittiske kvinnen var utholdende i møte med Elisja. Barnet var dødt og lå på sengen hans. Elisja forsøkte å sende en salvet stav med Gehasi for å legge på barnet, men hennes tro var ikke på staven; den var på profeten.
Hun visste at Gud var i profeten, fordi hun hadde sett at hans ord ble oppfylt. Han var en bekreftet profet, og hun visste at det han sa kom fra Gud. Hun sa: "Så sant Herren lever, skal jeg ikke forlate deg før jeg finner ut hvorfor." Hun holdt fast ved ham og var utholdende til hun fikk det hun ba om.

It reminds me. Here not long ago, a little woman coming from California (when I still lived in Jeffersonville), it's been about three or four years ago… She had a tumor. And the tumor alone weighed fifty pounds. They had to pack her into the building, sit her back… She was, told us, to be there that night. She thought I was going to pray for the sick. But I just come to speak to the audience, maybe about what we got in here tonight.
After getting through speaking, some of them had told her, "He doesn't pray for the sick tonight." But she wanted to be prayed for. She had said in her heart and believed… She had been in a meeting before. And said, "I believe that if Brother Branham would pray for me, I'd be healed."
And that night two or three of the deacons passed her around and went out beside the house, the building, come around the back, laid her at the door. And I started walking out with Billy Paul through the back. She grabbed me by the trouser leg, like that. She said, "Brother Branham," she said, "I've always believed that if you'd ask God, God would heal me."
I put my hand over on her. I said, "Then, sister, according to your faith, be it unto you."

Det minner meg om en hendelse. For ikke lenge siden, da jeg bodde i Jeffersonville, kom en liten kvinne fra California. Dette skjedde for omtrent tre eller fire år siden. Hun hadde en svulst som alene veide femti pund. De måtte bære henne inn i bygningen og sette henne ned. Hun hadde blitt fortalt at hun måtte være der den kvelden. Hun trodde jeg skulle be for de syke, men jeg var bare der for å tale til forsamlingen, slik som i kveld.
Etter talen fikk hun høre at "Han ber ikke for de syke i kveld." Men hun ønsket likevel å bli bedt for. I sitt hjerte hadde hun trodd og sagt: "Jeg tror at hvis Bror Branham ber for meg, vil jeg bli helbredet."
Den kvelden bar to eller tre av diakonene henne utenfor bygningen, rundt til baksiden, og la henne ved døren. Da jeg kom ut med Billy Paul gjennom baksiden, grep hun tak i buksebenet mitt. Hun sa: "Bror Branham, jeg har alltid trodd at hvis du ber til Gud for meg, vil Han helbrede meg."
Jeg la hånden min på henne og sa: "Da, søster, ifølge din tro, la det skje deg."

A few months after that, I met her over in a meeting there. There she was standing with a perfect waistline; the fifty-pound tumor was gone. She said, "I'll take any woman in here in the dressing room, and let her see if there's a mark on me anywhere. Here's my picture of what I was." What was it? Whether you was praying for the sick or not, she was persistent. She had come from California to be healed, and she wasn't going back any other way but being healed. She was persistent.

Noen måneder etter det møtte jeg henne på et møte der. Der stod hun med en perfekt midje; den femti pund tunge svulsten var borte. Hun sa: "Jeg vil gå med enhver kvinne her inn i omkledningsrommet og la henne se om det finnes et merke på meg noe sted. Her er bildet av hvordan jeg var." Hva var det? Uavhengig av om du ba for de syke eller ikke, var hun utholdende. Hun hadde kommet fra California for å bli helbredet, og hun ville ikke dra tilbake uten å bli helbredet. Hun var utholdende.

I remember being called by the bedside of a boy dying here a few years ago, with black diphtheria. And they wouldn't let me go in there because I had children. The doctor said, "You can't go in there. You're a married man."
I knew he was Catholic. I said, "If the boy was Catholic, would you let the priest go in?"
Said, "Yeah, but he's not married."
I said, "He visits children, and so forth."
He said, "It's not the question, Mr. Branham."
I said, "You'd let a priest go in and give him the last rites. This is the last rites. The boy's dying. Let me get to him."

Jeg husker for noen år siden da jeg ble kalt til sengen til en gutt som holdt på å dø av svart difteri. De ville ikke la meg gå inn fordi jeg hadde barn. Legen sa: "Du kan ikke gå inn der. Du er en gift mann."
Jeg visste at legen var katolikk. Jeg sa: "Hvis gutten var katolikk, ville du latt presten gå inn?"
Han svarte: "Ja, men han er ikke gift."
Jeg sa: "Han besøker barn, og så videre."
Han sa: "Det er ikke spørsmålet, Mr. Branham."
Jeg sa: "Du ville latt en prest gå inn og gi ham de siste ritualene. Dette er de siste ritualene. Gutten dør. La meg komme til ham."

Well, finally I persuaded him, and he dressed me up like a Ku Klux Klan, or something---all kinds of things over. The old mother and father was standing there. I'd left a meeting. And the old mother and father said, "If you'll come pray, my child will live."
The boy was about seventeen, eighteen years old---had a cardiogram, a machine there of some sorts. He had been unconscious for two or three days. And there … he knew nothing. The mother and father received me as I come in. I knelt down and prayed a simple little prayer of faith.
I said, "Sir, do you believe God?
He said, "With all my heart. Only thing I want you to do is ask God. God will give it."
I said, "Thank you, brother, for your confidence. May I never betray it." I laid hands upon the little fellow, and prayed, "Lord Jesus, let this father and mother's faith join with mine, and come before your throne tonight. Let this boy live, and not die, because we believe in Jesus' name."

Til slutt klarte jeg å overtale ham, og han kledde meg ut som en Ku Klux Klan-medlem, eller noe slikt - med alle slags klesplagg over. Den gamle moren og faren sto der. Jeg hadde forlatt et møte. Den gamle moren og faren sa: "Hvis du kommer og ber, vil barnet vårt leve."
Gutten var omtrent sytten, atten år gammel og var koblet til en kardiograf eller en slags maskin. Han hadde vært bevisstløs i to eller tre dager og var helt uvitende om omgivelsene. Moren og faren tok imot meg da jeg kom inn. Jeg knelte ned og ba en enkel liten troens bønn.
Jeg spurte: "Sir, tror du på Gud?"
Han svarte: "Med hele mitt hjerte. Det eneste jeg vil at du skal gjøre, er å be Gud. Gud vil gi det."
Jeg sa: "Takk, Bror, for din tillit. Må jeg aldri svikte den." Jeg la hendene på den unge gutten og ba: "Herre Jesus, la denne farens og morens tro forene seg med min, og komme fram for Din trone i natt. La denne gutten leve, og ikke dø, fordi vi tror i Jesu navn."

Got up.
And the father reached over and grabbed the mother across the little iron lung, a thing he was breathing in there, and said, "Mother, isn't this wonderful? Isn't this wonderful? Oh, it's so wonderful!"
And that little nurse standing there, she was amazed. That little cap like to fell off her head! She looked around and she said, "Sir, I don't understand. How can you act like that, you and your wife, and your son dying?"
He said, "Honey, my son's not dying."
"Well," said, "Doctor said that he was dying." Said that (ever what the machine was)… Said, "When a heart ever goes that low with this fever, it never has been known in history to ever come back."

Faren strakte seg over og grep moren ved det lille jernlungen, apparatet som hjalp sønnen å puste, og sa: "Mor, er ikke dette fantastisk? Er det ikke vidunderlig? Å, det er så fantastisk!"
Sykepleieren som sto der, ble forbløffet. Hatten hennes var nær ved å falle av hodet! Hun så seg rundt og sa: "Sir, jeg forstår ikke. Hvordan kan dere oppføre dere slik når sønnen deres ligger for døden?"
Faren svarte: "Kjære deg, sønnen min dør ikke."
"Men legen sa at han var døende," sa hun. "Med denne maskinen, når pulsen synker så lavt sammen med denne feberen, har det aldri vært kjent i historien at noen har kommet tilbake."

I'll never forget that old patriarch's faith. He belonged to, I believe, the A. B. Simpson movement. He walked up and put his hands upon the shoulders (he was about sixty years old), put his hands upon the shoulders of this little girl, looked her in the face. He said, "Honey, you're looking at that machine. That's all you know to look at. But I'm looking at a promise that God said He would do it! It depends on what you're looking at."
They were hugging one another, and rejoicing there, brother! And he's married, and a missionary in Africa now, with two children. Why? Because a father and mother could hold on in the darkest hour, persistent. Yes, sir! Persistent. Have faith in God.

Jeg vil aldri glemme troen til den gamle patriarken. Han tilhørte, om jeg ikke tar feil, A.B. Simpson-bevegelsen. Han gikk opp og la hendene på skuldrene til den lille jenta (han var omtrent seksti år gammel), så henne i ansiktet og sa: "Vennen min, du ser på maskinen. Det er alt du vet å se på. Men jeg ser på et løfte som Gud har gitt om at Han vil gjøre det! Det avhenger av hva du ser på."
De omfavnet hverandre og gledet seg, bror! Nå er han gift og en misjonær i Afrika med to barn. Hvorfor? Fordi en far og mor kunne holde ut i den mørkeste time, vedvarende. Ja, absolutt! Vedvarende. Ha tro på Gud.

Little Micaiah, in the presence of all them four hundred trained prophets, were persistent, when he had a vision from God. Though they… He was contrary. They met him and told him, "Now, we'll put you back in the association, if you'll just say the same thing (you) they say."
He said, "As the Lord lives, I'll only say what He tells me to say." And his vision was examined with the Word of God, and he pronounced his prophecy, no matter what.
They said, "We'll throw him into the inner cell, and give him (sorrow) bread of sorrow, and waters of sorrow." And when they come back, he said he'd deal with him, Ahab did.
He said, "If you come back at all, God hasn't spoke to me." He was persistent. He knew where he was standing.

Lille Mika, i nærvær av de fire hundre trente profetene, var utholdende da han fikk en visjon fra Gud. Selv om de... Han var motstrøms. De møtte ham og sa: "Nå tar vi deg tilbake i foreningen hvis du bare sier det samme som de sier."
Han svarte: "Så sant Herren lever, vil jeg kun si det Han sier til meg." Og hans visjon ble undersøkt opp mot Guds Ord, og han fremsa sin profeti uansett hva.
De sa: "Vi vil kaste ham i indre fengsel og gi ham sorgens brød og sorgens vann." Da de kom tilbake, sa de at de skulle håndtere ham, sa Akab.
Han svarte: "Hvis du kommer tilbake i det hele tatt, har ikke Gud talt til meg." Han var utholdende. Han visste hvor han sto.

The blind man that had been healed by Jesus could not argue their theology. They said, "Who opened your eyes?"
He said, "A man called Jesus of Nazareth."
They said, "This man's a sinner. We know not whence He come from."
Now, he gave them a good answer. He said, "You are the religious leaders of this day. And this man has give me my sight, and yet you don't know where He come from."
He had pretty good theology of his own. He could not argue with them but he knowed one thing: he could see, and he wasn't ashamed. His father and mother was ashamed to say something about it. But not him. He'd seen it. He'd felt it. He had the results of it. Something had told him, and he was persistent.

Den blinde mannen som ble helbredet av Jesus kunne ikke diskutere teologien deres. De spurte, "Hvem åpnet dine øyne?"
Han svarte, "En mann kalt Jesus fra Nasaret."
De sa, "Denne mannen er en synder. Vi vet ikke hvor Han kommer fra."
Nå ga han dem et godt svar. Han sa, "Dere er de religiøse lederne i dag. Denne mannen har gitt meg synet tilbake, og likevel vet dere ikke hvor Han kommer fra."
Han hadde ganske god teologi selv. Han kunne ikke diskutere med dem, men han visste én ting: han kunne se, og han skammet seg ikke. Hans far og mor skammet seg for å si noe om det, men ikke han. Han hadde sett det. Han hadde følt det. Han hadde resultatene av det. Noe hadde fortalt ham, og han var utholdende.

Philip, as soon as he seen (in last night's lesson) what that, when … come up in the presence of Jesus Christ… When he saw (Simon) Andrew's brother, Peter, come up in the presence (which was Simon then), come in the presence of Jesus… Simon had been taught as a child that the Messiah would be a prophet. When he walked into his presence, and He told him, "Your name is Simon, and you are the son of Jonas," he was persistent. He was ready then to become the head of the church.

I går kveld, da Filip så hva som skjedde da Simon, Andreas' bror, kom i Jesu Kristi nærvær… Da Simon (som senere ble Peter) kom i Jesu nærvær, husket han hva han hadde lært som barn: at Messias ville være en profet. Da han gikk inn i Hans nærvær og Jesus sa til ham: "Ditt navn er Simon, og du er Jonas' sønn," var Simon overbevist. Han var da rede til å bli leder for Menigheten.

When Philip saw it, he knowed another good Bible reader that knowed the truth. He was persistent. He went around the mountain, and got him. And when Nathanael come---a man of renown, a real Hebrew, indeed. A man, staunch Hebrew---real fine man, fine integrity---he was a great man. But in the presence of his priest, in the presence of every one of them, when Jesus looked upon him and said, "Behold an Israelite, in whom there is no guile," he said, "Rabbi, how did You know me? I've never seen you before. How did you know who I was?"
He said, "Before Philip called you, when you were under the tree I saw you."
He fell at his feet and said, "Thou art the Christ, the Son of the living God. Thou art the king of Israel."
Why? He was persistent regardless what anybody else thought. He had met the thing he had read about. What he'd expect to find in Jesus, he had found.

Da Filip så det, visste han om en annen god Bibelleser som kjente sannheten. Han var utholdende. Han gikk rundt fjellet og fant ham. Og da Natanael kom—en kjent mann, en sann israelitt uten svik, en mann med høy integritet—i nærvær av sin prest og alle de andre, så Jesus på ham og sa: "Se, en israelitt uten svik." Han svarte: "Rabbi, hvordan kjente Du meg? Jeg har aldri sett Deg før. Hvordan visste Du hvem jeg var?"
Jesus sa: "Før Filip kalte på deg, så jeg deg under treet."
Han falt ned for Jesu føtter og sa: "Du er Kristus, Den levende Guds Sønn. Du er Israels konge."
Hvorfor? Han var utholdende uansett hva andre måtte mene. Han hadde møtt det han hadde lest om. Det han forventet å finne i Jesus, hadde han funnet.

A little prostitute woman come out to the well one day to get water. There sat Jesus, an ordinary man dressed in ordinary clothes, eating ordinary food, talking ordinary language, just common street language like anyone else talked. And she spoke to Him. He spoke to her. He found where her fault was, and he said, "Go get your husband, and come here."
She said, "I have no husband."
Said, "You've said well. You've had five, and the one you're living with now is not yours." Quickly that predestinated seed in her heart struck life.

En liten prostituert kvinne kom en dag til brønnen for å hente vann. Der satt Jesus, kledd som en vanlig mann og spiste vanlig mat, og snakket enkelt slik folk flest gjorde. Hun snakket til Ham, og Han svarte henne. Han fant hennes feil og sa, "Gå og hent din mann, og kom hit."
Hun svarte, "Jeg har ingen mann."
Jesus sa, "Det har du svart riktig. Du har hatt fem, og den du nå lever med, er ikke din." Øyeblikkelig vekket det forutbestemte frøet i hennes hjerte til liv.

When it struck the Pharisees it just turned the whole thing black. They said, "This man's Beelzebub. He's a fortuneteller."
But she knew the Word was sharper, more powerful than a two-edged sword; and a discerner of the thoughts of the heart. She said, "Sir, I perceive that You are a prophet. We haven't had one for four hundred years. I perceive that You are a prophet. But we know that when the Messiah cometh, He'll tell us these things.
He said, "I am He that speaks to you." Surely the one that done the miracle would not tell a lie. He was a prophet. He said, "I am that Messiah. I'm the one that speaks to you. I am He. Now, try to stop her.
If anyone was ever in the East, you know the man on the street would never hear a prostitute. She had no voice at all. But try to stop her---like a house on fire on a windy day. You couldn't do it. Right into the street she went, screaming, "Come see a man who told me the things I've done. Isn't this the very Messiah? There He sits, out there at the well now. That's the very Messiah. We've looked for that man to come, and there He sits. He told me these things."
The Bible said that the people believed because of the woman's testimony.

Da Ordet traff fariseerne, ble alt mørkt for dem. De sa: "Denne mannen er Beelsebub. Han er en spåmann."
Men hun visste at Ordet var skarpere og kraftigere enn et tveegget sverd og kunne skille mellom hjertets tanker. Hun sa: "Herre, jeg forstår at Du er en profet. Vi har ikke hatt en profet på fire hundre år. Jeg forstår at Du er en profet. Men vi vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene."
Han sa: "Jeg er Han som taler med deg." Sannelig, den som gjorde miraklene ville ikke lyve. Han var en profet. Han sa: "Jeg er den Messias. Jeg er den som taler med deg. Jeg er Han." Forsøk å stoppe henne nå.
Hvis noen har vært i Østen, vet de at en mann på gaten aldri ville lytte til en prostituert. Hun hadde ingen stemme. Men prøv å stoppe henne—som et hus i brann på en vindfull dag. Det var umulig. Rett ut i gaten løp hun og skrek: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette selve Messias? Der sitter Han, ved brønnen nå. Det er Messias. Vi har ventet på Ham, og nå sitter Han der. Han fortalte meg disse tingene."
Bibelen sier at folk trodde på grunn av kvinnens vitnesbyrd.

In closing I might say (I see some Spanish people sitting here), might say, last time I was in Old Mexico, not long ago, at the arena down there---some kind of a place… We couldn't get in the bull ring, or the big ring. But we got a place there where several thousand people had gathered. Brother Espinoza (I think an Assembly of God brother), you all know him, from California? He was my interpreter.
The night before that, there had been an old blind man come across the platform that couldn't see at all. I looked at him. I had good shoes on, and good clothes. Poor old man, ragged trousers all tore off, his old hat sewed up with what looked like binder twine, and he was blind; white beard hanging down, his old, big old feet, and maybe he hadn't had shoes on in years. Dusty all over, totally blind. I looked at him. I thought my dad would be about that age if he'd lived.

Til slutt vil jeg nevne (jeg ser noen spanske personer her) forrige gang jeg var i Mexico, nylig, i en arena der—en slags plass... Vi kunne ikke få tilgang til tyrefekterarenaen eller den store ringen. Men vi fant et sted hvor flere tusen mennesker hadde samlet seg. Bror Espinoza (jeg tror han er en bror fra Pinsebevegelsen), kjenner dere ham fra California? Han var min tolk.
Kvelden før var det en gammel blind mann som kom opp på plattformen, helt uten syn. Jeg så på ham. Jeg hadde gode sko og fine klær. Den stakkars gamle mannen hadde fillete bukser, en gammel hatt sydd sammen med det som så ut som hyssing, og han var blind; hvitt skjegg som hang ned, store gamle føtter, kanskje han ikke hadde hatt sko på årevis. Han var støvete overalt og fullstendig blind. Jeg så på ham og tenkte at min far ville vært omtrent på hans alder hvis han hadde levd.

I slipped over to him. I said, "How do you do?" Brother Espinoza interpreted. I set my foot up side of his, to find out… There was a little curtain across the platform about four or five times as wide as this. I thought if my shoes fit him, I'd give him my shoes. Oh, his feet was much larger than mine.
I put my shoulders up against him, like I was going to put my arms around him. His shoulders was wider than mine. I seen then that I couldn't give him my coat.
I thought, "God, what can I do? Poor old fellow, probably hasn't had a decent meal in his life."
There he was, eating old rejected tortillas down there somewhere. But yet, had to spend what little money he had to get a grease candle, to burn it on a million dollar gold altar for his sins, living such superstition in darkness as that. I thought, "What a time." Why can fate be so evil? I put my arm around him, and cried, "O God, have mercy upon him."
I heard "Gloria a Dios." And about that time I looked around. He could see as good as I could, going across the platform!

Jeg gikk bort til ham og sa: "Hvordan har du det?" Bror Espinoza tolket. Jeg satte foten min ved siden av hans for å finne ut... Det var et lite forheng på plattformen, omtrent fire eller fem ganger så bredt som dette. Jeg tenkte at hvis skoene mine passet, ville jeg gi ham dem. Men føttene hans var mye større enn mine.
Jeg la skuldrene mine mot hans, som om jeg skulle omfavne ham. Skuldrene hans var bredere enn mine. Jeg så da at jeg ikke kunne gi ham jakken min.
Jeg tenkte: "Gud, hva kan jeg gjøre? Stakkars gamle fyr, har sannsynligvis aldri fått et ordentlig måltid i livet sitt."
Der var han, spiste gamle forkastede tortillas et eller annet sted. Men likevel måtte han bruke de få pengene han hadde på et fettlys, for å brenne det på et milliondollar-gullalter for sine synder, og levde i slik overtro i mørke. Jeg tenkte: "For en tid." Hvordan kan skjebnen være så grusom? Jeg la armen rundt ham og gråt: "Å Gud, ha miskunn med ham."
Jeg hørte "Gloria a Dios." Og omtrent på den tiden så jeg meg rundt. Han kunne se like godt som jeg kunne, mens han gikk over plattformen!

And the next night, when we come in, there was a rack of old clothes, and shawls, and hats up three or four feet high, like this, all the way across. How they ever knew who it belonged to! Do you think they cared? They come to church that morning at eight or nine o'clock---no seats to sit down in---right out there, and it pouring down rain, and just leaning against one another. The women with their hair all hanging down, holding their children, and things. Pouring down rain, and come at nine o'clock. And I wouldn't be there till eight-thirty or nine that night. They'd be sure they was going to be there. Stood right there, waiting till I come in.

Neste kveld, da vi kom inn, var der et stativ med gamle klær, sjal og hatter stablet tre eller fire fot høyt, fra ende til ende. Hvordan de i det hele tatt visste hva som tilhørte hvem! Tror du de brydde seg? De kom til menigheten den morgenen klokken åtte eller ni—ingen seter å sitte på—og sto der ute i regnet, lent mot hverandre. Kvinnene med håret hengende ned, holdende barna sine. Regnet pøste, og de kom klokken ni. Jeg skulle ikke være der før klokken halv ni eller ni om kvelden. De var sikre på at de ville være der. De sto der og ventet til jeg kom inn.

They let me down on a rope ladder, on the back of the arena where I come in, like this. Walked out to the platform. Billy Paul and a man that I called "Mañana," which means "tomorrow"… He was always so slow to come get me. And so I'd say, "Just come tomorrow. You done ruined tonight." So he brought me over there, and he let me down. And I come in on the platform. Brother Jack Moore (Many of you know him, just across here at Shreveport.), he was with me, and Brother Espinoza, and several of the brethren.
Then when we're standing there on the platform, Billy come. I heard the great row, way out over there---thousands times thousands---seating in there.

De senket meg ned med en taustige på baksiden av arenaen, der jeg kom inn. Jeg gikk ut på plattformen. Billy Paul og en mann som jeg kalte "Mañana" (som betyr "i morgen") var der. Han var alltid så treg med å komme og hente meg, så jeg pleide å si: "Bare kom i morgen. Du har allerede ødelagt kvelden." Men samme kveld hjalp han meg over, og jeg ble senket ned. Jeg kom deretter inn på plattformen. Bror Jack Moore (mange av dere kjenner ham, fra Shreveport i nærheten), var med meg, sammen med Bror Espinoza og flere andre brødre.
Mens vi stod på plattformen, kom Billy. Jeg hørte den store larmen fra tusenvis av folk som satt der.

Billy said, "Daddy, you'll have to do something. A little Spanish woman over here," said, "she's got a dead baby in her arms. Said, "That baby died this morning, they say early. And Mañana give out them prayer cards." And said, "And he ain't got a prayer card, and I ain't got one." Said, "And she's determined to bring that baby in the prayer line." Said, "We've got about four hundred there, ready to be prayed for."
I said, "Well," I said, "just make her stay back, 'cause if she gets ahead that'll start every one of them doing that." And I said, "We can't do that. Tell her just get in line, maybe tomorrow. We're going to be here yet tomorrow. Give her a prayer card."

Billy sa: "Pappa, du må gjøre noe. En liten spansk kvinne her," sa han. "Hun har en død baby i armene sine. Babyen døde i morges, sier de, tidlig. Og Mañana delte ut bønnekortene," fortsatte han. "Men hun har ikke bønnekort, og jeg har ikke ett." Han sa: "Hun er fast bestemt på å få den babyen inn i bønnekøen. Vi har rundt fire hundre her som venter på forbønn."
Jeg sa: "Vel, sørg for at hun holder seg tilbake, for hvis hun får lov først, vil alle andre gjøre det samme." Jeg fortsatte: "Vi kan ikke tillate det. Be henne bare stille seg i køen, kanskje i morgen. Vi skal være her også i morgen. Gi henne et bønnekort da."

He said, "You come over and try it." He said, "I got three hundred ushers there, that can't even hold her." And said, "She won't weigh ninety pounds." And said, "You can't hold her." Said, "She runs between their legs, jumps over their shoulders, or anything, with this dead baby."
I said, "Brother Jack," I said, "she don't know me. She wouldn't know me from you. Go on down and pray for the baby, and that'll settle it, like that." I said, "Is the baby dead?
Said, "Yes." I said…
I was speaking on faith being the substance of things hoped for. And I was speaking, and Brother Espinoza started speaking on, as I was speaking. Brother Jack started down to pray for the baby. And as I started to look, I looked right here in front of me. And there was a little Mexican baby, no teeth---it was so little. It was smiling, looking at me. A vision. I said, "Wait a minute, Brother Jack. Bring the baby here." And so they opened up the way.

Han sa, "Kom bort hit og prøv." Han sa, "Jeg har tre hundre kirkeverter der, som ikke engang kan holde henne." Han sa, "Hun veier ikke engang førti kilo." Han sa videre, "Du kan ikke holde henne." Han sa, "Hun løper mellom beina deres, hopper over skuldrene deres, hva som helst, med denne døde babyen."
Jeg sa, "Bror Jack, hun kjenner ikke meg. Hun ville ikke skille meg fra deg. Gå ned og be for babyen, så vil det ordne seg." Jeg spurte, "Er babyen død?"
Han svarte, "Ja." Jeg sa...
Jeg talte om tro som substansen av ting håpet på. Og mens jeg talte, begynte Bror Espinoza å tale samtidig. Bror Jack begynte å gå ned for å be for babyen. Da jeg begynte å se, så jeg rett foran meg. Der var en liten meksikansk baby uten tenner – den var så liten. Den smilte og så på meg. Et syn. Jeg sa, "Vent litt, Bror Jack. Bring babyen hit." Så åpnet de veien.

Here come the little woman with prayer beads in her hand, falling on the floor, hollering "Padre," and I raised her up.
I said, "Don't." She had a little blue and white striped blanket, a little stiff baby about that long, laying in her arms. I said, "Ask her when it died."
Said it died in the doctor's office that morning about nine o'clock. And this was about nine-thirty or ten o'clock that night, and just soaking wet. She'd been standing there, her hair all down. Pretty little woman. And she … probably her first baby. She looked to be twenty-five years old, or something.

Her kom den lille kvinnen med bønneperler i hånden, falt på gulvet og ropte "Padre". Jeg løftet henne opp og sa: "Ikke." Hun hadde et lite blå- og hvitstripet teppe med en liten stiv baby, omtrent så lang, liggende i armene sine. Jeg spurte når barnet døde.
Hun sa det døde på legekontoret den morgenen rundt klokken ni. Dette var rundt ni-tredve eller ti om kvelden, og barnet var gjennomvått. Hun hadde stått der en stund; håret hennes var i uorden. En vakker, liten kvinne, sannsynligvis hennes første baby. Hun så ut til å være rundt tjuefem år gammel.

And I said, "Brother Espinoza, don't interpret this prayer, because I just seen a vision of the little dead, or, little baby out there laughing at me." I said, "It might be the baby." And I put my hands upon the little blanket, and I said, "Dear heavenly Father, I don't know what the vision meant. But I seen the little baby. If that baby … You're ready to call it back to life, I call for its life, in the name of Jesus Christ."
It let out a yell, and kicked that blanket, and begin screaming like that. And I…

Jeg sa, "Bror Espinoza, ikke oversett denne bønnen, fordi jeg nettopp så et syn av den lille døde, eller, den lille babyen der ute som lo til meg." Jeg sa, "Det kan være babyen." Så la jeg hendene mine på teppet og sa, "Kjære himmelske Fader, jeg forstår ikke hva synet betydde. Men jeg så den lille babyen. Hvis Du er klar til å kalle den tilbake til livet, så kaller jeg på dens liv, i Jesu Kristi navn."
Babyen begynte å skrike, sparket teppet og begynte å skrike mer. Og jeg...

The Businessmen's "Voice" packed it not long ago.
I said, "Brother Espinoza, don't say nothing about that now. You send a runner after that baby and that woman, and get her to the doctor, and get a signed affidavit before you publish that now," I said, "because it must be true. We don't know." So he sent a runner, and the doctor signed an affidavit that the baby died with double pneumonia that morning at nine o'clock in his office. It had no respiration. Its heart was gone. It was dead, and stiff.
And there that little woman was. Why? Because she was persistent. Nothing was going to stop her. She was persistent. She was perseverant, though her priest would have put her out the church. Certainly he would. No matter what happened. She happened to be looking at the fence a few nights before, and she'd seen that old blind man receive his sight. If God could give sight to the blind, he could raise the dead. And she had a need. She was persistent. Like this Syrothiopian woman, she got her desire because she was persistent.

Businessmen's "Voice" publiserte det ikke for lenge siden. Jeg sa: "Bror Espinoza, ikke si noe om det nå. Send en budbringer etter den babyen og kvinnen, og få henne til legen. Få en signert erklæring før du publiserer det," sa jeg. "Det må være sant. Vi vet ikke." Så han sendte en budbringer, og legen signerte en erklæring som bekreftet at barnet døde av dobbel lungebetennelse den morgenen klokken ni på hans kontor. Det pustet ikke. Hjertet var stille. Det var dødt og stivt.
Og der var den lille kvinnen. Hvorfor? Fordi hun var vedvarende. Ingenting kunne stoppe henne. Hun var vedvarende og utholdende, selv om hennes prest ville ha kastet henne ut av Menigheten. Sikkert ville han det. Uansett hva som skjedde. Hun hadde tilfeldigvis sett på gjerdet noen netter før og sett den blinde mannen få igjen synet. Hvis Gud kunne gi syn til de blinde, kunne Han også vekke de døde. Og hun hadde et behov. Hun var vedvarende. Som denne syrofenikiske kvinnen fikk hun sitt ønske fordi hun var vedvarende.

Brother and sister, we're in the presence of Jesus Christ. He said, "Wherever two or three are assembled in my name, there I am in the midst of them. Whatever they agree upon as touching one thing and ask, they shall receive." Let us be persistent now, in the presence of God, as we bow our heads.

Brødre og søstre, vi er i Jesu Kristi nærvær. Han sa: "Hvor to eller tre er forsamlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem. Hva de enn blir enige om og ber om, det skal de få." La oss være utholdende nå, i Guds nærvær, mens vi bøyer våre hoder.

Our gracious heavenly Father, we've been speaking for about thirty-something-minutes now, or more, for thy kingdom. God made the promise. God is obligated to his promise. Let us, Lord, remember, and be like that little woman, persistent. If Jesus is here in our midst, then let us hold onto Him until we have achieved that what we've come for.
If there are those here tonight who are not saved, may they hold on until the saving grace of God has received them. If they're here without the baptism of the Holy Spirit, may they be like that little woman---let not time or anything else stand in the way. They'll hold, and be perseverant, until the Holy Spirit fills their life with the grace of God.

Vår nådige, himmelske Far, vi har nå snakket i omtrent tretti minutter eller mer for Ditt rike. Gud har gitt løftet, og Gud er forpliktet til Sitt løfte. Hjelp oss, Herre, å huske og være utholdende som den lille kvinnen. Hvis Jesus er her midt iblant oss, la oss holde fast ved Ham til vi har oppnådd det vi kom for.
Hvis det er noen her i kveld som ikke er frelst, må de holde fast til Guds frelsende nåde har tatt imot dem. Hvis de er her uten dåpen i Den Hellige Ånd, la dem være som den lille kvinnen—ikke la tid eller noe annet stå i veien. La dem holde fast og være utholdende til Den Hellige Ånd fyller deres liv med Guds nåde.

If they're sick, may they not let loose. May they hold like Jacob. How perseverant he was. He held on, and said, "I'll not let you go until you bless me." That blessing meant life to him. And so does it mean to us, tonight. And healing means life to us, Lord. We pray that your presence will come, that we'll be able to get ahold of You, and You get ahold of us, like You did with Jacob, that wrestling prince; that You'll change our name, from a church book here on earth to the Lamb's book of life in heaven. Perseverant, holding on until God confirms his promise in us. We ask it in his name.

Hvis de er syke, må de ikke gi slipp. Må de holde fast som Jakob. Hvor utholdende han var. Han holdt fast og sa: "Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg." Den velsignelsen betydde liv for ham. Og det samme betyr det for oss i kveld. Helbredelse betyr liv for oss, Herre. Vi ber om at Din nærvær skal komme, slik at vi kan få tak i Deg, og Du får tak i oss, som Du gjorde med Jakob, den kjempende prinsen; at Du vil endre vårt navn fra en menighetsbok her på jorden til Lammets bok i himmelen. Utholdende, holdende fast til Gud bekrefter Sitt løfte i oss. Vi ber om dette i Hans navn.

Lord, we know a word from You will mean more than a million that anyone else could speak. Come, Lord, and vindicate this, that I've told the truth. You are the same yesterday, today, and forever. You are the Word. You was the Word that was in Noah. You're the Word that was in Moses. You was the Word that was in Elijah. You was the Word that was in David. You are the Word made flesh, and is among us tonight.
You're here to vindicate every promise that You made for this hour. As it was in the days of Sodom, all these promises that You made, You're here to confirm it. Grant it tonight, Father. We'll watch to see You here. And then may the church reach up by faith and take ahold and say, "I'm perseverant, Lord. I'll stay here like the unjust judge that the widow had ahold of. And if that unjust judge, to get rid of the woman, gave her her desire, how much more will the heavenly Father give those that He's expecting to hold to Him tonight? Grant it, in Jesus' name, we pray. Amen. The Lord be blessed.

Herre, vi vet at et Ord fra Deg betyr mer enn en million fra noen andre. Kom, Herre, og stadfest at jeg har talt sannheten. Du er Den Samme i går, i dag og for alltid. Du er Ordet. Du var Ordet som var i Noah. Du er Ordet som var i Moses. Du var Ordet som var i Elia. Du var Ordet som var i David. Du er Ordet som ble kjød, og er blant oss i kveld.
Du er her for å stadfeste hvert løfte Du har gitt for denne tiden. Som det var i Sodomas dager, er Du her for å bekrefte alle disse løftene. Gi det i kveld, Far. Vi venter på å se Deg her. Må menigheten strekke seg ut i tro og gripe tak og si, "Jeg er utholdende, Herre. Jeg vil bli her som enken gjorde med den urettferdige dommeren. Og hvis den urettferdige dommeren, for å bli kvitt kvinnen, ga henne hennes ønske, hvor mye mer vil ikke den himmelske Far gi dem som holder fast i Ham i kveld? Gi det, i Jesu navn, vi ber. Amen. Herren være velsignet.

I want to see… Did you give out cards? Two hundred? What's the ones you give out today? H? Where'd we start from? 1, last night, didn't we? Let's start from somewhere else tonight.
The prayer card tonight is H. Everyone that has prayer cards, hold on to them, see. We're going to pray for every one. Just hold on. Hold on to that prayer card. You give a man a prayer card, he's 60% healed right then, see. He knows he's going to get in line, so just … to do is hold it. That's the reason we give them out.

Har dere delt ut kort? To hundre? Hvilke kort delte dere ut i dag? H? Hvor startet vi fra? 1, i går kveld, ikke sant? La oss begynne et annet sted i kveld.
Bønnkortsserien i kveld er H. Alle som har bønnkort, hold fast på dem. Vi skal be for hver enkelt. Bare hold fast på bønnkortene. Når en mann får et bønnkort, er han allerede 60 % helbredet. Han vet at han kommer til å komme i køen, så det eneste han trenger å gjøre, er å holde fast på det. Det er grunnen til at vi deler dem ut.

Let's start from … let's see … from … let's make it from 80 tonight. Start from 80, 90, 100. Who has prayer card H? H like heaven. H 80. Raise up your hand. See, if I'm… Maybe I'm wrong. Maybe we'll start from somewhere else then. I didn't see it. Oh, back … all right, come here, sir. H80, H81. Who has 81? Raise up your hand. 81? over here. Come, lady. 82, who has 82? Would you raise up your hand? Right there? 82? All right, 82. Who has prayer card H82? There's 80, 81. We want H82. How would you say it in Spanish? It might be somebody in Spanish. All right. 82, 83, H83, who has prayer card H83? Look on your prayer card. Look at your neighbor's prayer card. Maybe they're deaf, and can't hear. H83, 83?

La oss starte fra nummer 80 i kveld. Begynn fra 80, 90, 100. Hvem har bønnekort H? H som i himmel. H 80. Rekk opp hånden. Kanskje jeg tar feil. Kanskje vi må starte fra et annet sted. Jeg ser det ikke. Å, der bak ... greit, kom hit, sir. H80, H81. Hvem har 81? Rekk opp hånden. 81? Her borte. Kom, frue. 82, hvem har 82? Vennligst rekk opp hånden. Der borte? 82? Greit, 82. Hvem har bønnekort H82? Vi har 80, 81. Vi trenger H82. Hvordan sier man det på spansk? Kanskje noen snakker spansk. Greit. 82, 83, H83, hvem har bønnekort H83? Sjekk ditt bønnekort. Sjekk nabokortet. Kanskje noen er døve og kan ikke høre. H83, 83?

Don't get them cards, if you're not going to use them, see. Get them and use them, see. Don't pass them to someone else; keep them yourself. You'll be turned down in the prayer line, see. So take your card, come listen to the instructions before the meeting. Take your prayer card, and then stay in your seat.
H83. Where's it at? 84? The lady here. 85, 86, that's right, respond quick. 86, 87, 88, 89, 90, 91, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 100. Count them, Brother Grant, if you will, and see if they all get in the prayer line.
Now, I'm going to ask everybody in here now---we'll be done in about ten, fifteen minutes---I'm going to ask everybody in here to remain in your seat that wasn't called. Be real reverent, quiet. Be persistent now.

Ikke ta dem kortene hvis du ikke skal bruke dem. Ta dem og bruk dem. Ikke gi dem videre til noen andre; behold dem selv. Du vil bli avvist i bønnekøen ellers. Ta ditt kort og kom for å høre instruksjonene før møtet. Ta ditt bønnekort og forbli deretter på plassen din.
Hvor er vi? 84? Damen her. 85, 86, det er riktig, respondér raskt. 86, 87, 88, 89, 90, 91, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 100. Tell dem, Bror Grant, om du vil, og se om de alle kommer i bønnekøen.
Nå vil jeg be alle her inne om å forbli på plassene sine hvis dere ikke ble kalt. Vi er ferdige om cirka ti, femten minutter. Vær stille og respektfulle nå. Vær utholdende.

Let's give you another little story. One time there was a woman… Jesus said… His fame had spread all over in Gadara and a little woman came down (or not from Gadara. It was another country.), and she heard of Him. She had a blood issue. She come to the meeting where Jesus was at, at the sea shore. But she couldn't get to Him. And so she said within her heart (now listen), within her heart, that, "If I can touch his garment, I'll be made well." Remember the story? Now, she slipped through and touched his garment.
Now, what happened? Jesus turned and said, "Who touched Me?" Why, Peter rebuked Him. Just think of that, now, while they're seeing if they're all there.
Peter rebuked Him and said, "Lord [something like this], why, people'll wonder if You're in your right mind. Why, everybody…"
"Hello, Rabbi. Hello, prophet. This is the young prophet-evangelist. This is the Galilean prophet. Hello there."

La oss fortelle en liten historie til. En gang var det en kvinne… Jesus sa… Hans ry hadde spredt seg over hele Gadara, og en liten kvinne kom ned (ikke fra Gadara; det var et annet land), og hun hadde hørt om Ham. Hun hadde blødninger. Hun kom til møtet der Jesus var, ved sjøen. Men hun kunne ikke komme seg til Ham. Så hun sa i sitt hjerte (nå lytt), i sitt hjerte: "Hvis jeg bare kan røre ved Hans kappe, vil jeg bli frisk." Husker du historien? Hun smøg seg gjennom og rørte Hans kappe.
Hva skjedde da? Jesus snudde seg og sa: "Hvem rørte Meg?" Peter irettesatte Ham. Bare tenk på det, mens de sjekker om alle er der.
Peter irettesatte Ham og sa: "Herre, [noe sånt som dette], hvorfor, folk vil lure på om Du er i din rette forstand. Hvorfor, alle..."
"Hei, Rabbi. Hei, profet. Dette er den unge profet-evangelisten. Dette er Galileas profet. Hei der."

"Away with such a man," said the priest, and all. "Get away from Him, everybody."
But he held on, just the same, she did. She said, "If I can only touch his garment." She did.
Then Peter said, "Why, you make people think You're out of your mind."
"But," He said, "I perceive that I've gotten weak." How many knows that? Virtue, which means strength, had gone from Him.
And He looked around over the audience, until He found the woman. And when He found the little lady, what did He say to her? He said, "Thy faith has saved thee," told her of her blood issue, that she'd been saved. Is that right?

"Vekk med denne mannen," sa presten, og alle fulgte etter. "Gå bort fra Ham, alle sammen."
Men hun holdt fast, uansett. Hun sa, "Hvis jeg bare kan røre ved kappen Hans." Og det gjorde hun.
Så sa Peter, "Du får folk til å tro at Du har mistet forstanden."
Men Han svarte, "Jeg merker at jeg er blitt svak." Hvor mange vet det? Kraft, som betyr styrke, hadde gått ut fra Ham.
Han så utover forsamlingen til Han fant kvinnen. Og da Han fant den lille damen, hva sa Han til henne? Han sa, "Din tro har frelst deg," og fortalte henne at blodsykdommen hennes var helbredet. Stemmer ikke det?

Now, how many believe that He's the same yesterday, today, and forever? Raise up your hand. How many knows that this is the truth: that Hebrews 3 says that right now He is a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. How many knows that? Well, if He's the same yesterday, today, and forever, only He's not in physical form… When he returns like that, time is over. He'll take the church with Him.
But He's here in the form of the Holy Ghost to come into me, and into you, and perform his same works. He said in John 14:12, "He that believeth on Me, the works that I do shall he do also." Is that right?

Hvor mange tror at Han er den samme i går, i dag og for alltid? Løft hånden. Hvor mange vet at dette er sant: at Hebreerne 3 sier at Han akkurat nå er en yppersteprest som kan berøres av følelsen av våre svakheter. Hvor mange vet det? Vel, hvis Han er den samme i går, i dag og for alltid, bare at Han ikke er i fysisk form... Når Han kommer tilbake slik, er tiden over. Han vil ta menigheten med Seg.
Men Han er her i form av Den Hellige Ånd for å komme inn i meg og i deg og utføre de samme gjerningene. Han sa i Johannes 14:12: "Den som tror på Meg, skal gjøre de gjerningene som Jeg gjør, han skal gjøre også." Er det riktig?

And if the Word is in us and we're telling the truth, and it is the Word that he promised for today, then isn't the Word of God sharper than a two-edged sword, and a discerner of the thoughts and intents of the heart? Does the Bible say that? Was not… All the prophets could discern the thoughts in the people's mind. Is that right?
Why? It was the Word that was in them. God's Word for that day, see. That's how they were vindicated; that was their credentials. None of them belonged to an organization---not one. Never did. Their credentials was their ministry.

Hvis Ordet er i oss og vi forteller sannheten, og det er Ordet som Han har lovet for i dag, er ikke Guds Ord skarpere enn et tveegget sverd og en bedømmer av hjertets tanker og hensikter? Sier ikke Bibelen det? Var ikke... Alle profetene kunne skjelne tankene i folks sinn. Er det riktig?
Hvorfor? Det var Ordet som var i dem, Guds Ord for den dagen. Slik ble de stadfestet; det var deres legitimasjon. Ingen av dem tilhørte en organisasjon—ikke en eneste. Aldri gjorde de det. Deres legitimasjon var deres tjeneste.

God said, "If there be one among you who's spiritual or a prophet, and what he says comes to pass, then hear him; for I'm with him. But if it don't come to pass, well, don't hear him." It must not be just once; it must continually, all the time, from prophets.
There's a gift of prophecy that's in the church, which is to be examined by the examiners before it can be told to the church, of course. Let it be before two or three judges, and then it's told. But a prophet is born a prophet, predestinated, foreordained.
Jeremiah… God said, "Before you was even formed in your mother's womb, I ordained you a prophet over the nation." John the Baptist, 712 years before he was born, he was the voice of one crying in the wilderness. "Prepare the way of the Lord," see. Sure.

Gud sa: "Om det er en blant dere som er åndelig eller en profet, og det han sier skjer, så hør på ham; for Jeg er med ham. Men hvis det ikke skjer, hør ikke på ham." Dette må ikke bare skje én gang; det må kontinuerlig skje, hele tiden, fra profetene.
Det finnes en gave til profetisk tale i menigheten som skal undersøkes av eksaminatorene før den kan deles med menigheten, selvfølgelig. La den vurderes av to eller tre dommere, og deretter kan den formidles. Men en profet er født som profet, forutbestemt, forutordinert.
Jeremia… Gud sa: "Før du ble dannet i din mors liv, ordinerte Jeg deg som profet for nasjonen." Døperen Johannes, 712 år før han ble født, var stemmen til en som roper i ørkenen: "Forbered Herrens vei," skjønner du. Absolutt.

Notice. Now, when Jesus was here on earth, He made the sacrifice for healing and for salvation. Do we believe that? Jesus could not come tonight and save you. He's already done it. The sin question was settled. He's the Lamb of God that take, took away the sins of the world. He was wounded for our transgressions. With his stripes we were healed. It's a past tense. No matter how much you'd scream out, and how much you'd scream out---that wouldn't do a bit of good until you accept it.
And He's the High Priest sitting at the right hand of the majesty on high, to make intercessions on our profession. You've got to accept it, and profess it, see. It's correct. Same way by healing.

Legg merke til følgende: Da Jesus var her på jorden, ga Han det ultimate offeret for både helbredelse og frelse. Tror vi på det? Jesus kan ikke komme i kveld og frelse deg; Han har allerede gjort det. Spørsmålet om synd er avgjort. Han er Guds Lam som tar bort verdens synder. Han ble såret for våre overtredelser. Ved Hans sår ble vi helbredet. Dette er fortid. Uansett hvor mye du roper og skriker, vil det ikke hjelpe før du aksepterer det.
Han er Ypperstepresten som sitter ved Majestetens høyre hånd for å gå i forbønn for våre bekjennelser. Du må akseptere og bekjenne det. Det er korrekt. Det samme gjelder helbredelse.

But what if He was standing here tonight, wearing this suit that He gave me? What would He do in the prayer line? How would you know it was Jesus, see?
Now, as far as somebody'd come, say, "Jesus, will You heal me?" He'd say, "I've already done it."
Now, if He had nail scars in the hand---anybody could have that, see. Any scar could be… But what is it?
How do you know the … what do you know what kind of vine it is? It's what kind of life it's got in it. And every vine, if the first… The first branch that come out of that vine---Jesus Christ---they wrote a book of Acts behind it. Is that right? If it ever puts forth another one, they'll write another book of Acts. For if it bore grapes, the first one, the next time it can't have lemons. But a lemon vine can live in that---it's a citrus fruit. But it's living of its own. It'll always bring forth lemons. It's a grafted vine into it.
But if the vine itself puts forth a branch, it'll bear fruit like the first one did, for it'll be… The life that was in Jesus Christ will be in that vine. That's right.

Hva om Han stod her i kveld, ikledd denne dressen som Han har gitt meg? Hva ville Han gjort i bønnekøen? Hvordan ville du visst at det var Jesus, ser du?
Dersom noen kom og sa: "Jesus, vil Du helbrede meg?" ville Han svare: "Jeg har allerede gjort det."
Nå, hvis Han hadde naglemerker i hendene—det kunne hvem som helst hatt, ser du. Ethvert arr kunne være... Men hva er det da?
Hvordan kan du vite hvilken type vin det er? Det handler om hvilket liv det har i seg. Hver vinranke, hvis den første utløperen fra vinranken—Jesus Kristus—deres handlinger ble skrevet ned i Apostlenes gjerninger. Er det riktig? Hvis den noen gang skyter ut en ny utløper, vil de skrive en ny bok med Apostlenes gjerninger. For hvis den første grenen bar druer, kan den neste ikke bære sitroner. En sitronranke kan leve på vinranken—det er en sitrusfrukt. Men den lever sitt eget liv og vil alltid bære sitroner. Den er en podet ranke.
Men hvis vinranken selv skyter ut en gren, vil den bære frukt som den første, for livet som var i Jesus Kristus vil være i den vinranken. Det er riktig.

Jesus said, "He that believeth in Me, the works that I do shall he also." Now, if He was here, He would be known by his life and by the things that He promised for this age.
How many was here last night? Let's see your hands. Practically all of you, I suppose. All right. Now, there's people … every one in that line, as far as I know, is a total stranger to me. If that's right, raise up your hand, each one. Are you a stranger? How many out there is strangers to me? All right. The only thing I ask you to do is have faith, and believe that I've told you the truth.

Jesus sa: "Den som tror på Meg, de gjerningene som Jeg gjør, skal han også gjøre." Hvis Han var her i dag, ville Han bli kjent igjen på sitt liv og ved de tingene Han har lovet for denne tid.
Hvor mange av dere var her i går kveld? La meg se hendene deres. Praktisk talt alle, antar jeg. Greit. Nå, de som står i køen her, så vidt jeg vet, er totalt ukjente for meg. Hvis det stemmer, vær så snill å løfte hånden, hver enkelt av dere. Er du en fremmed for meg? Hvor mange av dere der ute er fremmede for meg? Greit. Det eneste jeg ber dere om er at dere har tro, og tror at jeg har fortalt dere sannheten.

Now, look. Christ promised these things for the last days. Now, I know you've had great warriors here in the city. Perhaps Oral Roberts, and oh, like the late Jack Coe, and those great men of faith---they lived their time. But remember, the last sign that the Gentile world seen before the promised son arrived in Abraham's time, which is the father of all (and Jesus promised the same thing), the last sign that was showed to the church-elected… Now, remember. There was (one) two went down and preached into Sodom. They never showed this sign. Neither is it today.
But to the called-out church, the sign was showed. And so did Jesus prophesy it'd be the same thing, see: God manifested in flesh, see, discerning the thoughts that's in the heart. Now, He promised that. Both heavens and earth will fail; but that won't. Now, if He will manifest that, to show that He's here present, how many of you will believe Him for your healing, and whatever you have need of?

Se nå. Kristus lovet disse tingene for de siste dager. Jeg vet at dere har hatt store krigere her i byen, som Oral Roberts og den avdøde Jack Coe, og andre store menn av tro—de levde i sin tid. Men husk, det siste tegnet den hedenske verden så før den lovede sønnen kom i Abrahams tid, som er faren til oss alle (og Jesus lovet det samme), var tegnet som ble vist til den utvalgte menigheten.
Husk, det var to som dro ned og forkynte i Sodoma. De viste aldri dette tegnet, og det gjør de ikke i dag heller. Men til den utkalte menigheten ble tegnet vist. Jesus profeterte at det ville være det samme: Gud åpenbart i kjød, som kan skjelne tankene i hjertet. Han lovet dette. Både himmel og jord skal forsvinne, men dette skal ikke svikte.
Hvis Han vil åpenbare dette, for å vise at Han er til stede her, hvor mange av dere vil da tro Ham for deres helbredelse, og for hva enn dere måtte trenge?

Our Lord Jesus, now it's to You, Father. Whatever your will is, let it be done. I am your servant. These are all your servants, or many of them that's in here. Let those who are not your servants, by your presence---knowing that maybe before morning they'll have to look upon your face… Now You can smile upon them with grace; but then You'll be their judge.
Let it come to pass, Lord, that Jesus will come among us tonight, and perform and do like He did before his crucifixion, will be assured to us in the face of all heathen religions, that our Saviour is not dead, but is risen from the dead. And after two thousand years is just as alive tonight as He was then.
And may we, like those from Emmaus say, "Did not our hearts burn within us, as He talked to us along the road?" Let thy presence be known. May we see You tonight, in the power of your resurrection. Then may the people believe then, Lord, because of your great august presence. We ask in Jesus Christ's name. Amen.

Herre Jesus, vi henvender oss nå til Deg, Far. La din vilje skje. Jeg er Din tjener. Dette er alle Dine tjenere, eller mange av dem her inne. La de som ikke er Dine tjenere, ved Din nærvær—vite at kanskje før morgenen de må se Deg i øynene... Nå kan Du smile til dem med nåde; men da vil Du være deres dommer.
La det skje, Herre, at Jesus kommer blant oss i kveld, og utfører og gjør som Han gjorde før Sin korsfestelse, så det blir bekreftet for oss i møte med alle hedenske religioner, at vår Frelser ikke er død, men oppstanden fra de døde. Og etter to tusen år er Han like levende i kveld som Han var da.
Må vi, som de på veien til Emmaus, si: "Brente ikke våre hjerter i oss da Han talte til oss på veien?" La Din nærvær bli kjent. Må vi se Deg i kveld, i kraften av Din oppstandelse. Da må folket tro, Herre, på grunn av Din store, majestetiske nærvær. Vi ber i Jesu Kristi navn. Amen.

Now, I take every spirit… Each one of you are a spirit. Remember, you've never seen me. You see this old worn out hull here, that declares this voice. Now, this voice either is coming from God, or it's not. Same as yours. This voice is just packed around this hull, which I'll swap it some day for a new one that won't get old. But friend, each one's a spirit. So when you move, see… When you have control there, see, it interrupts. Just sit real still. Be in prayer.
I want you to… If God does something, we should be thankful to Him. Certainly. Praise Him. Then be reverent, and watch. Just sit real still, and believe with all your heart.

Nå, jeg tar hver ånd... Hver og en av dere er en ånd. Husk, dere har aldri sett meg. Det dere ser, er dette gamle, slitne skallet som gir stemme til ordene. Denne stemmen kommer enten fra Gud, eller den gjør ikke det. Det samme gjelder deres stemme. Denne stemmen er bare pakket rundt dette skallet, som jeg en dag vil bytte ut med et nytt som ikke blir gammelt. Men venn, hver og en er en ånd. Så når du beveger deg, se... Når du har kontroll der, se, så forstyrrer det. Bare sitt helt stille. Vær i bønn.
Jeg vil at dere... Hvis Gud gjør noe, bør vi være takknemlige mot Ham. Absolutt. Pris Ham. Deretter vær ærbødig, og følg med. Bare sitt helt stille, og tro av hele ditt hjerte.

Now, you out there who has no prayer card---no matter where you are, you just believe, and say this, "Lord Jesus, what he told us, it's in the Bible. We … I know that you promised that. And I know it has to be You. It can't be that man. He's a man like I am," or, "like my husband, or like my son, or brother," or whatmore, see.
But a gift is not something … a knife that you take, and go do things with. A gift… Some of these days I'm going to get me a big tent, and come to a city, and just stay for about a month at a time, see, and teach you. A gift is getting yourself out of the way, so God can come in, see, what He shows, what He does.
A gift is not, "I got power to do this; I've got power…" Your power of the gift is to get yourself out of the way. And the gift that God has give you operates through that, then, see, after you're out of the way, see.

Til dere uten bønnekort—uansett hvor dere er, bare tro og si dette: "Herre Jesus, det han fortalte oss, står i Bibelen. Jeg vet at Du lovet det. Og jeg vet det må være Deg. Det kan ikke være den mannen. Han er en mann som meg," eller, "som min mann, som min sønn, eller bror," eller lignende.
Men en gave er ikke noe … en kniv du tar og gjør ting med. En gave … En dag skal jeg få meg et stort telt, komme til en by, og bli der i omtrent en måned av gangen og undervise dere. En gave er å få seg selv ut av veien, så Gud kan komme inn, og vise hva Han gjør.
En gave er ikke, "Jeg har kraft til å gjøre dette; jeg har kraft til…" Kraften til gaven er å få seg selv ut av veien. Den gaven Gud har gitt deg, opererer gjennom dette, når du er ute av veien.

Now, I can't make Him tell me nothing. He has to do it.
Now, to save time … I'm real late, but … come here, lady. I want you to stand right here. I was speaking a few moments ago about a woman at the well. Was you here last evening? You wasn't here? Have you ever been in one of the meetings before? Never been before. This is your first time. We're strangers. She wasn't even here last night; never had instructions on it---nothing---but just stand here. Now we're standing…
You remember the story of the woman at the well? There's a little panoramic, something like this. The man and the woman met for the first time in life. Now, this woman was … she was in shame, she had married too many times. And she was living with a man she wasn't married to, and it was a very bad thing. And Jesus spoke to her.

Jeg kan ikke få Ham til å fortelle meg noe. Han må gjøre det selv.
For å spare tid ... Jeg er veldig sent ute, men kom hit, frue. Jeg vil at du skal stå akkurat her. Jeg snakket for noen øyeblikk siden om en kvinne ved brønnen. Var du her i går kveld? Nei, det var du ikke? Har du noen gang deltatt på et møte før? Aldri vært her før. Dette er første gangen din. Vi er fremmede for hverandre. Hun var ikke engang her i går kveld, har aldri fått noen instrukser om dette --- ingenting --- men stå her. Nå står vi...
Husker du historien om kvinnen ved brønnen? Det er en liten panoramisk framstilling, noe lignende dette. Mannen og kvinnen møttes for første gang i livet. Nå, denne kvinnen var ... hun levde i skam, hun hadde vært gift for mange ganger. Og hun levde med en mann hun ikke var gift med, noe som var svært dårlig. Og Jesus talte til henne.

Now, you remember, He said (in St. John 5:19), "Verily, verily, I say unto you, the Son can do nothing in himself; but what He sees the Father doing, that doeth the Son likewise." Therefore, Jesus never performed one thing without first seeing it in a vision, or He told something wrong there. The Son does nothing till He sees the Father do it first. Not hears Him; sees Him do it. And then, the Father…
He had need to go by Samaria. He was going to Jericho; but He went up to Samaria, the city of Sychar. And He met this woman. And He begin to talk to her until He found where her trouble was. Then He told her her trouble. And quickly … her in that condition, she recognized that that was the sign of the Messiah. Well, if that was Him yesterday, it'd be the same one today---if He's the same yesterday, today, and forever. Is that true, audience? See.

Som dere husker, sa Han (i Johannes 5:19): "Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg selv; bare det Han ser Faderen gjøre, gjør Sønnen på samme måte." Derfor gjorde Jesus aldri noe uten først å se det i en visjon, ellers fortalte Han noe galt der. Sønnen gjør ingenting før Han ser Faderen gjøre det først. Ikke hører Ham, ser Ham gjøre det. Og så, Faderen...
Han måtte gå gjennom Samaria. Han skulle til Jeriko, men Han dro opp til Samaria, byen Sykar. Der møtte Han en kvinne. Han begynte å snakke med henne til Han fant ut hva som var hennes problem. Deretter fortalte Han henne om hennes problem. Og straks... i den tilstanden, kjente hun igjen at dette var tegnet på Messias. Vel, hvis det var Ham i går, ville det være den samme i dag—hvis Han er den samme i går, i dag og for alltid. Er det sant, kjære menighet? Se.

Now, we are meeting for our first time. I'm not He; and you're not she. But He still is God. That's right, sister. Now, if you can have faith in what I'm saying in the Word… I'll never say nothing but what's in this Word. He might do things outside of that Word, but just as long as He does that, I know I was right.
And now, you don't know me; I don't know you. So therefore, if you was sick and I laid hands upon you and hollered… Like that great warrior, Brother Roberts, or some of those---Brother Allen or some of those men---lay hands upon you, and say "Hallelujah! The Lord heals you!" That's good. So, you believe that, and it'll work, see.
But now, what if He stands here and tells something that you have done, or some reason that you are sick, something that has happened down through life, or something you ought not have done that … you'd know that that had to be right. That would clear your mind. That's right. Would it yours, out there?

Nå møtes vi for første gang. Jeg er ikke Ham, og du er ikke henne, men Han er fortsatt Gud. Det stemmer, søster. Hvis du kan ha tro på det jeg sier i Ordet ... Jeg vil aldri si noe som ikke er i dette Ordet. Han kan gjøre ting utenfor Ordet, men så lenge Han gjør det, vet jeg at jeg har rett.
Du kjenner ikke meg og jeg kjenner ikke deg. Så hvis du var syk og jeg la hendene mine på deg og ropte som den store krigeren, Bror Roberts, eller noen av de andre---Bror Allen eller noen av de mennene---la hendene på deg og sa "Halleluja! Herren helbreder deg!" Det er bra. Hvis du tror det, vil det fungere.
Men hva om Han står her og forteller noe du har gjort, eller en grunn til at du er syk, noe som har skjedd i livet ditt, eller noe du ikke burde ha gjort ... du ville vite at det måtte være riktig. Det ville klarne sinnet ditt. Er det ikke riktig? Ville det ikke gjort det for deg også?

Now what am I talking to the woman about, see? I never was kept on that message tonight. I got to perseverance, see. It was changing me into preaching. Now, have to come back to discernment, relaxing myself, getting William Branham over on the side.
How many ever seen that picture that was taken here in Houston? It's here. It's out front here, now. That's hanging right beside, between me and the woman right now. It's just milling right around. If the woman wanted to witness to it, she knows that in the last few seconds there has been something, like a real sweet feeling. If that's right, raise up your hand, see. I'm looking right at it. See, it's like living in another dimension. I'm watching it through the woman.

Hva snakker jeg med kvinnen om? Jeg klarte aldri å holde meg til budskapet i kveld. Jeg kom til utholdenhet, men det endret seg til forkynnelse. Nå må jeg komme tilbake til åndelig skjønn, roe meg ned og sette William Branham til side.
Hvor mange har sett bildet som ble tatt her i Houston? Det er her. Det er rett utenfor her nå. Det henger rett ved siden av, mellom meg og kvinnen akkurat nå. Det beveger seg rundt. Hvis kvinnen ville vitne om det, ville hun vite at det de siste få sekundene har vært noe, som en virkelig søt følelse. Hvis det er riktig, løft opp hånden din. Jeg ser rett på det. Det er som å leve i en annen dimensjon. Jeg ser det gjennom kvinnen.

Now, the lady---one thing, she's extremely nervous. And that's what she wanted me to pray for. And that's just natural cause right now. Because of this time of life that you're living in, getting to this age, and so forth, that makes you nervous. Another thing, you've got something in your side. It's like little pockets of air, like, gathers in your side. Now, is that right? Raise up your hand.

Nå, denne damen---for det første, hun er ekstremt nervøs. Og det var det hun ønsket at jeg skulle be for. Og det er helt naturlig akkurat nå. På grunn av denne tiden i livet du lever i, når du når denne alderen, og så videre, så fører det til at du blir nervøs. En annen ting, du har noe i siden din. Det er som små lommer med luft som samler seg i siden din. Nå, er det riktig? Løft hånden din.

Now. See, now. There that is again! Somebody's saying, "He's…" I'm going to call who that is, one of these days, see. Don't do… You can't hide yourself, now, remember, see. The Word is here itself. Not me, friend. I'm just your brother. But the Word is here.
Here. She's a good person. Let's see if I guessed that. I don't know now what I said. It'll have to come through that tape, before I know it.
Now, just a moment. Yes, she gets nervous. But that's because of the time, or age and things. She's… And then, another thing: you've had an operation, and that was a female affair, some time ago. That's right. That's made you nervouser than ever. That's right, isn't it? Isn't it? That's right. And that made you nervous, because this time of life made you more nervous. Now, you think I'm guessing?
Here's another thing. There's a girl with you---a little girl. And she's here, and she's suffering with mumps. Is that right? Sitting right there. And there's a woman, another woman---a friend of yours. And she's got a mental oppression, like nervousness, mental. Is that right? Now when you go back, lay that handkerchief upon them. The mumps will leave; and she'll get over it. And you'll be well. Go believe it, in the name of the Lord Jesus.

Se, nå. Der er det igjen! Noen sier, "Han er…" Jeg kommer til å avsløre hvem det er en av disse dagene. Ikke gjør det… Du kan ikke skjule deg, husk det. Ordet er her. Ikke jeg, venn. Jeg er bare din bror. Men Ordet er her.
Her. Hun er en god person. La oss se om jeg gjettet riktig. Jeg husker ikke hva jeg sa. Det må komme gjennom lydbåndet før jeg vet det.
Vent litt. Ja, hun blir nervøs. Men det er på grunn av alderen og andre ting. Hun… Og så, en annen ting: Du har hatt en operasjon, og det var en kvinnelig affære, for en tid tilbake. Det stemmer. Det har gjort deg mer nervøs enn noensinne. Er ikke det riktig? Det er riktig. Det har gjort deg nervøs, fordi denne fasen i livet har gjort deg enda mer nervøs. Nå, tror du at jeg gjetter?
Her er en annen ting. Du er sammen med en jente—en liten jente. Hun er her, og hun lider av kusma. Er det riktig? Sitter rett der. Og det er en annen kvinne—en venn av deg. Hun har en psykisk belastning, som nervøsitet, psykisk. Er det riktig? Når du går tilbake, legg det lommetørkleet på dem. Kusmaen vil forsvinne; og hun vil bli bedre. Og du vil bli frisk. Gå og tro på det, i Herrens Jesu navn.

100

Do you believe? That was Jesus yesterday. That's Jesus today. You have to know that's somebody, you see. Somebody has… Now there, look. That was behind me, see. Then, it's not … I couldn't do that. You know it's got to be some power, don't you? You believe it's the Lord Jesus according to his promise? The Lord bless you.

100

Tror du? Det var Jesus i går. Det er Jesus i dag. Du må forstå at dette er noen, ser du. Noen har... Nå, se der. Det var bak meg, ser du. Da er det ikke... Jeg kunne ikke gjøre det. Du vet at det må være en kraft, ikke sant? Tror du det er Herren Jesus i henhold til Hans løfte? Herren velsigne deg.

101

How do you do, lady. I'm a stranger to you also. I don't know you. I've never seen you in my life. We're strangers. This is our first time meeting, as far as I know. But now, if the Lord Jesus should tell me something about yourself that, something like that lady there---whatever it was---would you believe that it was the Lord Jesus instead of? … It wouldn't be me, you know.
And now, you could, like the Pharisees, say "It's Beelzebub, an evil spirit." And because they said the Spirit of God that was doing that work in Him was an evil spirit, it was blasphemy against the Holy Spirit, which can never be forgiven, when this comes in this day. That's the reason this nation stands in judgment today. It's nothing left for it but judgment. It's full of Jack Rubys and so forth. So, it can't be nothing else happen to it but judgment.

101

Hvordan har du det, frue? Jeg er fremmed for deg også. Jeg kjenner deg ikke og har aldri sett deg før. Vi er fremmede for hverandre, og dette er første gangen vi møtes, så vidt jeg vet. Men nå, hvis Herren Jesus skulle fortelle meg noe om deg, noe lignende som det med den andre damen der—hva det enn var—ville du tro at det var Herren Jesus som gjorde det? Det ville ikke være meg, vet du.
Nå kan du, som fariseerne, si: "Det er Beelzebub, en ond ånd." Fordi de sa at Guds Ånd, som gjorde det arbeidet i Ham, var en ond ånd, var det blasfemi mot Den Hellige Ånd, noe som aldri kan tilgis når dette skjer i vår tid. Det er grunnen til at denne nasjonen i dag står under dom. Det er ingenting annet igjen enn dom. Den er full av Jack Rubys og lignende. Så det kan ikke skje noe annet med den enn dom.

102

Now, you're ill. You've been to a doctor. He really would advise an operation. That operation is on the colon. That is true, isn't it? Here's another thing. You're desperately in need of a spiritual… You haven't been feeling right. You kind of washed away a little, and you want to come back. Well, you're back now. Now, go believing with all your heart, and you'll get well. In Jesus Christ's name your sins are forgiven you.
Now, I didn't say "Your sins are forgiven." He said that. It wasn't me; it was Him.

102

Nå er du syk. Du har vært hos en lege som virkelig anbefaler en operasjon. Den operasjonen er på tykktarmen. Det stemmer, ikke sant? En annen ting er at du desperat trenger en åndelig opplevelse. Du har ikke følt deg bra, har sklidd litt bort, og vil komme tilbake. Vel, nå er du tilbake. Gå nå med tro i hele ditt hjerte, og du vil bli frisk. I Jesu Kristi navn er dine synder tilgitt.
Jeg sa ikke "Dine synder er tilgitt." Han sa det. Det var ikke meg; det var Ham.

103

Do you believe? Now it ought to make the rest of you just know it's Him here. Isn't that right? If you just believe. Just have faith; don't doubt. Be reverent, and believe God. Now. See, you're in his presence.
Now, if one of those discernments made the Son of God say virtue went out, what do you think it would do to me---a sinner saved by his grace? It would be… You know what it would be.

103

Tror du? Nå bør dette få dere til å forstå at det er Han her. Er det ikke riktig? Bare tro. Ha tro; tvil ikke. Vær ærbødig og tro på Gud. Nå. Se, dere er i Hans nærvær.
Hvis en slik åndelig bedømmelse fikk Guds Sønn til å si at kraft gikk ut, hva tror dere det ville gjøre med meg—en synder frelst ved Hans nåde? Det ville være... Dere vet hva det ville være.

104

Just a moment. It isn't the woman. Huh. Say you, that was just healed there, lady, going back to your seat---look to me just a moment. There's a man sitting right in front of you there, that has sinus trouble. Sitting right there, him. You believe God will make you well? You do? All right. Tell me what he touched. I don't know the man---never seen him in my life. If that's right, wave your hand if we're strangers to one another.
Now, look. That you might know something else, his wife sitting by him there, you believe God can tell me what's wrong with her? Will you believe me to be his prophet, or his servant? Will you do it? She's got hay fever. If that's right, raise up your hand, lady. That's right. Now if you'll only believe---you touched something. Believe now, and it will leave you. Do you believe God? Don't doubt; have faith in God.

104

Et øyeblikk. Det er ikke kvinnen. Huh. Du der, som nettopp ble helbredet, dame, vend tilbake til plassen din—se på meg et øyeblikk. Det er en mann som sitter rett foran deg, som har bihuleproblemer. Han sitter rett der, ja. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Gjør du det? Fint. Fortell meg hva han rørte ved. Jeg kjenner ikke mannen—har aldri sett ham før i mitt liv. Dersom det stemmer, vift med hånden hvis vi er fremmede for hverandre.
Nå, se her. For at du skal vite noe mer; hans kone som sitter ved siden av ham, tror du at Gud kan fortelle meg hva som feiler henne? Vil du tro at jeg er Hans profet, eller Hans tjener? Vil du det? Hun har høysnue. Hvis det er riktig, løft hånden din, frue. Det stemmer. Hvis du nå bare tror—du rørte ved noe. Tro nå, og det vil forlate deg. Tror du på Gud? Ikke tvil; ha tro på Gud.

105

Here's a man. I've never seen this man. He's quite a bit younger than I, and I've never seen him before. If we are strangers, sir, to each other, raise up your hand. I've never seen him.
Now let's take a picture in the Bible. Let's take when Jesus met Simon Peter. I'd imagine him being a man something about that age, his hair thinning, when Jesus met him. Now watch. He talked to Him. Now, if I don't know the man, never seen him, both of them with their hands up, we're total strangers to each other…
Now, the others was women; let's see about this man.

105

Her er en mann. Jeg har aldri sett denne mannen før. Han er en del yngre enn meg, og jeg har aldri møtt ham tidligere. Hvis vi er ukjente for hverandre, løft hånden din. Jeg har aldri sett ham før.
La oss bruke et bilde fra Bibelen. La oss se på møtet mellom Jesus og Simon Peter. Jeg forestiller meg at Simon Peter var en mann omtrent på denne alderen, med tynnende hår, da Jesus møtte ham. Se nå nøye. Jesus snakket med ham. Hvis jeg ikke kjenner mannen og aldri har sett ham før, begge med hendene oppe, er vi totalt fremmede for hverandre.
De andre var kvinner; la oss se på denne mannen.

106

Now you look at me, just a moment, as your brother. And now, if the Lord would say something that you have done, or something that you ought to have done, or ought not have done, or whatever it is, you'll know whether it's the truth or not. You'd know. And then, if He can tell you what's wrong with you, or something that's on your mind, what your sickness is, or something like that---tell you something that you'd know whether it's the truth or not---then if He can tell you what has been, and you know whether it's true or not, if he tells you what's going to be, then you know it's got to be true.
Now, would that make everyone in here? … Just take my time with this man, and talk with him. This is the first.

106

Se på meg et øyeblikk, som deres bror. Hvis Herren skulle si noe om hva du har gjort, burde ha gjort, eller ikke burde ha gjort, eller hva det måtte være, vil du vite om det er sant eller ikke. Du vil vite. Hvis Han kan fortelle deg hva som er galt med deg, eller noe som plager deg, hva sykdommen din er, eller noe lignende---noe du vet om er sant eller ikke---så hvis Han kan fortelle deg hva som har skjedd, og du vet om det stemmer, så hvis Han forteller deg hva som vil skje, vet du at det må være sant.
Ville ikke det få alle her til å…? Bare ta meg tid med denne mannen, og snakke med ham. Dette er det første.

107

Now, you look this a-way just a moment as we talk. May the Lord help me now.
And do you believe what the Bible says is true? Do you believe that this is the hour that Jesus is to come; that the church has come from justification, sanctification, baptism of the Holy Spirit---just like the pyramid---like that coming? And now the top stone is going to have to be so perfect, till when the headstone comes it has to blend right with it. The ministry has started out like this, and just come to the minority all the time---and getting smaller groups, and smaller groups---until finally the stone meets with the building. He's the headstone; takes the whole building with Him, which is the church. All them will raise up plumb back from the first watch, on to the seventh. And all go in the rapture.
Each one had their day allotted to them. They had their reformers, and founders, and so forth, all down through. And this last day it's come into an eagle again, which is back in the prophetic age to bring this together. Do you believe that? The Word and the stone are becoming one.
You have a very fine feeling to you, sir.

107

Nå, se hit et øyeblikk mens vi snakker. Må Herren hjelpe meg nå.
Tror du at det Bibelen sier er sant? Tror du at denne timen er tiden for Jesu gjenkomst; at menigheten har gått fra rettferdiggjørelse, helliggjørelse og dåpen i Den Hellige Ånd—akkurat som en pyramide—på den måten? Og nå må toppsteinene være så perfekte, at når hjørnesteinen kommer, må den harmonere fullstendig med dem. Tjenesten har startet slik, og går gradvis mot mindre og mindre grupper—helt til steinen møter bygningen. Han er hjørnesteinen; tar hele bygningen med seg, som er menigheten. Alle vil reise seg fra den første vekterens tid til den syvende, og de vil alle bli med i bortrykkelsen.
Hver og en har hatt sin tid tildelt dem. De hadde sine reformatorer, grunnleggere og så videre, gjennom hele historien. Og i disse siste dager har det kommet inn i en tid med ørnen igjen, som er tilbake i den profetiske tidsalder for å bringe dette sammen. Tror du det? Ordet og steinen blir ett.
Du har en veldig fin utstråling, sir.

108

Now, what's your trouble? You've had an accident. In that accident you were gassed with carbon monoxide gas. That is true. It poisoned you. It poisoned you in your liver, and you had trouble with that. And you had trouble with your stomach. You had trouble with your heart. And it's made you so nervous until you've built yourself in a complex. You're forced---must go back to work. But you're afraid to go back to work. You're afraid of that carbon monoxide gas. But it's going to be all right.
Now, remember. If Jesus Christ will tell me who you are, would… Now, them things was true, wasn't they? If He'll tell me who you are, will you accept it, and know, and go on back and be of a good cheer? Will you do it? Your name is Mr. Wagner. Go on back on your road.

108

Hva er problemet ditt? Du har vært i en ulykke. I den ulykken ble du forgiftet med karbonmonoksid. Det stemmer. Det forgiftet leveren din, som har gitt deg problemer. Du hadde også problemer med magen og hjertet. Dette har gjort deg så nervøs at du har bygget opp et komplekst tilstandsbilde for deg selv. Du er nødt til å gå tilbake på jobb, men du er redd. Du frykter karbonmonoksidgassen. Men alt kommer til å bli bra.
Husk, hvis Jesus Kristus åpenbarer for meg hvem du er, vil du da godta det og vite at alt kommer til å bli bra, og gå tilbake med godt mot? Vil du gjøre det? Navnet ditt er Herr Wagner. Gå tilbake på din vei.

109

Do you believe now? With all your heart you believe? If thou canst believe, all things … all things are possible to them that believe.
Now, do you believe that God will heal that female trouble for you? Well, just go on across the platform. God bless you.
Now, lady, when you get up of a morning you're stiff. You can't hardly move around very much. Arthritis. But do you believe that God heals arthritis? All right. Go on your road, saying "Thank You, Lord." [Lady speaks of nerves.] That's what caused your arthritis. It was your nerves. If thou canst believe, all things are possible. But first, you've got to believe it.

109

Tror du nå? Tror du av hele ditt hjerte? Hvis du kan tro, er alle ting ... alle ting mulige for dem som tror.
Tror du at Gud vil helbrede deg for den kvinnesykdommen? Vel, bare gå videre over plattformen. Gud velsigne deg.
Nå, frue, når du står opp om morgenen, er du stiv og nesten ikke kan bevege deg. Det er leddgikt. Men tror du at Gud helbreder leddgikt? Greit. Fortsett på din vei og si: "Takk, Herre." [Frue snakker om nerver.] Det var nervene dine som forårsaket leddgikten. Hvis du kan tro, er alle ting mulige. Men først må du tro det.

110

What do you think, sir? Do you believe with all your heart? You believe God heals heart trouble, and makes you well? All right, go on your road and say, "Thank You, Lord Jesus."
Now, lady, you're shadowed. That means cancer. You believe God will heal cancer? All right. Accept it and go on your road, saying, "Thank You, dear God," and believe with all your heart.
God can heal stomach trouble, or anything else. Do you believe that? All right. Go on your road and rejoice, saying, "Thank You, Lord." You believe God will heal your female trouble, that dripping? All right. Go on your road saying, "Praise the Lord," and believe with all your heart. Do you believe God heals sinus, and asthma, and all this stuff, and makes you well? Go on your road rejoicing, saying, "Thank You, dear God."

110

Hva tror du, sir? Tror du av hele ditt hjerte? Tror du at Gud helbreder hjerteproblemer og gjør deg frisk? Greit, gå videre og si: "Takk, Herre Jesus."
Nå, kvinne, du er under en skygge. Det betyr kreft. Tror du at Gud vil helbrede kreft? Greit. Aksepter det og gå videre, si: "Takk, kjære Gud," og tro av hele ditt hjerte.
Gud kan helbrede mageproblemer eller hva som helst annet. Tror du det? Greit. Gå videre og gled deg, si: "Takk, Herre." Tror du at Gud vil helbrede dine kvinneplager, den dryppingen? Greit. Gå videre og si: "Pris Herren," og tro av hele ditt hjerte. Tror du at Gud helbreder bihuler, astma og alt dette, og gjør deg frisk? Gå videre og gled deg, si: "Takk, kjære Gud."

111

What if I didn't say nothing, just laid hands on you. Would you believe it? In the name of the Lord Jesus, be healed. Believe with all your heart. Come, lady. Do you believe with all your heart? I mean your condition---heart trouble. Do you that believe God will make you well? If you do, then go on your road saying, "Thank You, Lord Jesus," and be made well.
All right, sir. Come, lady. You believe God heals diabetes, and makes people well from diabetes? Then go on your road saying, "Thank you, Lord." Believe with all your heart. God heals nervousness, and stomach trouble, too. Do you believe He makes you well? Go on your road rejoicing. Eat your supper and be of a good courage.
Come. A nervous stomach too. Do you believe God will make you well? Then go on your road, eat, be made well. Believe with all your heart.

111

Hva hvis jeg ikke sa noe, bare la hendene på deg? Ville du trodd det? I Herrens Jesu navn, bli helbredet. Tro med hele ditt hjerte. Kom, frue. Tror du med hele ditt hjerte? Jeg mener din tilstand—hjerteproblemer. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Hvis du gjør det, gå videre og si: "Takk, Herre Jesus," og bli frisk.
Greit, herr. Kom, frue. Tror du at Gud helbreder diabetes og gjør folk friske fra diabetes? Da kan du gå videre og si: "Takk, Herre." Tro med hele ditt hjerte. Gud helbreder også nervøsitet og mageproblemer. Tror du Han gjør deg frisk? Gå videre med glede. Spis din middag og vær ved godt mot.
Kom. Også en nervøs mage. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Da kan du gå videre, spise og bli frisk. Tro med hele ditt hjerte.

112

You have a little heart flutter. But also you've got arthritis. You believe God will make you well? Go on your road, rejoice, and say, "Thank You, Lord." A nervous stomach causes peptic ulcers, and things. Do you believe that God will make you well, and heal you? Go on your road and say, "Thank you, Lord," and be made well.
You've got many things. A lady's trouble. One of your great things is a heart trouble---too much around your heart. Do you believe God will make you well? Go on your road rejoicing, saying, "Thank You, Lord." You believe God heals arthritis? Just keep on going, and your arthritis will be done. You believe with all your heart? Sure He does.

112

Du har litt hjerteflimmer, men også leddgikt. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Gå din vei, gled deg og si: "Takk, Herre." En nervøs mage forårsaker magesår og andre plager. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk og helbrede deg? Gå din vei og si: "Takk, Herre," og bli helbredet.
Du har mange plager. En kvinnesykdom. Et av dine store problemer er hjertet—det er for mye rundt hjertet ditt. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Gå din vei mens du gleder deg og sier: "Takk, Herre." Tror du at Gud helbreder leddgikt? Bare fortsett, og leddgikten din vil forsvinne. Tror du med hele ditt hjerte? Selvsagt gjør Han det.

113

Now, some of you out in the audience. Now be reverent. Be reverent. Just sit still. You believe with all your heart now? Look this way. Believe with all your heart. Some of you people out there that's not going to be in the prayer line…
This little boy sitting out here, little chubby fellow sitting right there, don't you see that light over him? The little fellow is suffering with a kidney trouble. Do you believe that God will heal the kidney trouble, Sonny? You believe it? All right, stand up on your feet, and say, "I believe it," and accept it. All right. God bless you. Go on your…
Do you believe with all your heart? If thou canst believe, all things are possible.

113

Noen av dere i salen, vær ærbødige. Vær ærbødige og sitt stille. Tror dere med hele deres hjerte nå? Se hit. Tro med hele deres hjerte. Noen av dere der ute som ikke kommer til å være i bønnekøen...
Denne lille gutten som sitter her, en lubben liten kar som sitter rett der, ser du ikke lyset over ham? Den lille gutten lider av en nyresykdom. Tror du at Gud vil helbrede nyresykdommen hans, gutten min? Tror du det? Greit, reis deg opp og si: "Jeg tror det," og ta imot helbredelsen. God velsigne deg. Fortsett din vei...
Tror dere med hele deres hjerte? Hvis du kan tro, er alle ting mulige.

114

What about you that just sat down there, come up with the little boy and sat down. Do you believe? Eye trouble … God will heal your eye trouble and make you well? You do? All right, you can have your healing too. You just sat down at the right time. Amen. Go right ahead. That's fine; that's good. All right. Amen!
All right. The lady next to you, there. She's got trouble with her head. Do you believe that God will heal your head trouble, lady? All right. Your little girl, there, suffers with a mental trouble. That's right, isn't it? Lay your hand over on her and believe, and she'll get well, too. Do you believe that?
This next lady sitting there, she's praying, right next to her. She's praying there because of a broke-up home. Is that right, lady? Raise up your hand. Believe, and your home will be restored again. Have faith.

114

Hva med deg som akkurat satte deg ned der, kom opp med den lille gutten og satte deg ned. Tror du? Øyeproblemer ... Gud vil helbrede ditt øyeproblem og gjøre deg frisk. Gjør du det? Greit, du kan også få din helbredelse. Du satte deg ned akkurat i rette tid. Amen. Fortsett. Det er bra; det er godt. Greit. Amen!
Greit. Damen ved siden av deg der. Hun har problemer med hodet. Tror du at Gud vil helbrede ditt hodeproblem, frue? Greit. Din lille jente der lider av et psykisk problem. Det stemmer, ikke sant? Legg hånden din over henne og tro, og hun vil også bli frisk. Tror du det?
Denne neste damen som sitter der, hun ber, rett ved siden av henne. Hun ber på grunn av et ødelagt hjem. Stemmer det, frue? Løft opp hånden din. Tro, og ditt hjem vil bli gjenopprettet. Ha tro.

115

The lady sitting next to her has got a cyst. Do you believe that God will heal that cyst, lady? Raise up your hand, and accept it. The lady sitting next to her has got throat trouble. You believe that God will heal your throat, lady? Raise up your hand.
What's the matter with you people? Don't you see that's Jesus Christ? Let us stand up on our feet. Raise up on your feet, and accept Jesus as your healer. O Lamb of God, in the name of Jesus Christ, heal every person here for your glory.

115

Damen som sitter ved siden av henne har en cyste. Tror du at Gud vil helbrede den cysten, dame? Rekk opp hånden og ta imot det. Damen ved siden av henne har problemer med halsen. Tror du at Gud vil helbrede halsen din, dame? Rekk opp hånden.
Hva er i veien med dere? Ser dere ikke at det er Jesus Kristus? La oss reise oss. Stå opp og ta imot Jesus som Din helbreder. Å, Guds Lam, i Jesu Kristi navn, helbred hver person her for Din ære.