Shalom

Norsk tittel: Shalom
Original tittel: Shalom
Dato: 1964-01-12
Sted: Sierra Vista, Arizona, USA.

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Good morning friends. You can sit down. It's good to be back on the back side of the desert. I believe the last time I was here I titled this place, "The back side of the desert." That's where we usually find the Lord … where it was found one time when Moses was herding his sheep at the back side of the desert.
This fellow here, I picked him up in the rear view mirror a while ago, coming down. I heard the other day he was in the hospital and I was praying for him, and here he's sitting here this morning. Well, that's good. I'm so glad. He had a bleeding, and so glad to see him in this morning. Sorry to hear about this brother that was with us the last time here, that's got cancer, in the hospital. We know that we only have one avenue out of this, and that's the avenue of death. We all have got to walk that path, whether we, the most righteous, the most holy one of us, we pack one another over the other one's grave. And yet Jesus said, "He that believeth in me shall never die." But what the "death" is there, is not what we call death.
Like when Jesus spoke about Lazarus, He said, "He sleepeth."
And they said, "Well, he does well if he sleeps."
Then Jesus said, had to tell them in the language they knew, see, "He's dead." He said, "And for your sake, I'm glad I wasn't there, but I go wake him."

Norsk:

God morgen, venner. Dere kan sette dere ned. Det er godt å være tilbake på baksiden av ørkenen. Sist jeg var her, kalte jeg dette stedet "baksiden av ørkenen." Det er ofte der vi finner Herren, slik Moses gjorde da han gjette sine sauer der.
Denne personen her så jeg i bakspeilet på vei ned hit. Jeg hørte nylig at han var på sykehuset, og jeg ba for ham. Nå sitter han her i dag. Det er virkelig godt å se ham. Han hadde en blødning, og det er flott å se ham her i morges. Dessverre hørte jeg at en bror som var med oss sist, nå har fått kreft og er på sykehuset. Vi vet at det kun finnes én utvei fra dette livet, og det er gjennom døden. Vi må alle gå den veien, uansett hvor rettferdige og hellige vi er, og vi bærer hverandre til graven. Jesus sa imidlertid: "Den som tror på Meg, skal aldri dø." Men den "døden" Han snakket om, er ikke slik vi forstår det.
Da Jesus talte om Lasarus, sa Han: "Han sover."
Disiplene sa: "Vel, hvis han sover, så går det bra."
Jesus måtte forklare det i deres språk: "Han er død." Han sa også: "For deres skyld er Jeg glad Jeg ikke var der, men Jeg går for å vekke ham."

And that's when He made that wonderful quotation that we have in the Scripture, "He that heareth … he that believeth on me, has everlasting life; shall not come into the judgment, but has passed from death unto life. I am the resurrection and life. He that believeth in me, though he were dead, yet shall he live. And whosoever liveth and believeth in me, shall never die." Never die! There's no… There's really no death to a Christian.
Death means "Eternal separation."
And now, as when we die, like in the physical body as we are now, we are separated from one another. But it's really… This body is the only thing that identifies us to each other, because we are bound in five senses: see, taste, feel, smell, and hear. And as long as we can see or feel one another, why, we have evidence that we're here. If you're blind and can't … and can't see, then you can feel one another, or hear one another. And the earthly senses declare one another.

Og det var da Han kom med den vidunderlige uttalelsen vi finner i Skriften: "Den som hører... den som tror på Meg, har evig liv; skal ikke komme til dom, men har gått over fra døden til livet. Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, om han enn dør, skal han leve. Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri dø." Aldri dø! Det finnes egentlig ingen dø... kristen.
Døden betyr "evig adskillelse."
Og nå, når vi dør i denne fysiske kroppen, slik vi er nå, blir vi adskilt fra hverandre. Men egentlig... Denne kroppen er den eneste som identifiserer oss overfor hverandre, fordi vi er bundet av fem sanser: syn, smak, følelse, lukt og hørsel. Så lenge vi kan se eller føle hverandre, har vi bevis på at vi er her. Om du er blind og ikke kan se, kan du føle hverandre eller høre hverandre. De jordiske sansene bekrefter vår tilstedeværelse for hverandre.

But, really, frankly, we have never seen each other. Did you know that? We have never seen one another. You hear something speaking out of a body here that impersonates whatever it's on the inside. So then when we talk to each other, we're really not talking to the body. It's the spirit inside, but the body is the thing that identifies the spirit that's on the inside. And therefore, when we speak to each other, we quickly can understand right away whether we are Christians or not, because there's a fellowship in the spirit that we talk from. You see, it vibrates to one another whether we are Christians or not. Therefore we have never seen each other.

Ærlig talt, vi har faktisk aldri sett hverandre. Visste du det? Vi har aldri sett hverandre. Du hører noe som snakker ut av en kropp her, som imiterer det som er på innsiden. Så når vi snakker med hverandre, snakker vi egentlig ikke til kroppen. Det er ånden på innsiden, men kroppen identifiserer ånden på innsiden. Derfor kan vi raskt forstå om vi er kristne eller ikke når vi snakker med hverandre, fordi det er et fellesskap i ånden vi snakker fra. Du ser, det vibrerer til hverandre om vi er kristne eller ikke. Derfor har vi aldri sett hverandre.

Jesus. "No man has seen God at any time, but the only begotten of the Father has declared Him," see. In other words, God was identified. The person of God was identified in the body, the Lord Jesus Christ, so He was the expressed image of God. Or, God expressing Himself through an image, see, through an image, man. God expressed Himself to us, and He was God. Not a third person or second person; He was the person, God. He was God Himself, identifying Himself, so we could feel Him.
I Timothy 3:16, "Without controversy (that's "argument") great is the mystery of godliness, for God was manifested, or made known, in the flesh." Isn't that wonderful? God! And we could never understand God as He moved through a pillar of fire, and so forth, as He did. But we understood Him when He become one of us, see, when He become man. Then He could talk to us, and we could feel Him, handle Him, touch Him, and everything. And as the Scripture plainly says that "we have handled God," see, with our hands, touched Him with our hands.

Jesus sa, "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, Han har forklart Ham." Med andre ord, Gud ble identifisert. Personen Gud ble identifisert i legemet Herren Jesus Kristus. Han var det uttrykte bildet av Gud. Gud uttrykte Seg Selv gjennom et bilde, et menneske. Gud uttrykte Seg Selv for oss, og Han var Gud. Ikke en tredje person eller andre person; Han var personen, Gud. Han var Gud Selv, som identifiserte Seg Selv, slik at vi kunne føle Ham.
I Timoteus 3:16 står det, "Og som enhver må bekjenne, stort er gudsfryktens mysterium: Gud ble åpenbart i kjødet." Er ikke det vidunderlig? Gud! Vi kunne aldri forstå Gud når Han beveget Seg gjennom en ildsøyle, og så videre, som Han gjorde. Men vi forsto Ham når Han ble en av oss, når Han ble menneske. Da kunne Han snakke med oss, og vi kunne føle Ham, ta på Ham, røre ved Ham, og alt. Og som Skriften tydelig sier, "vi har håndtert Gud," vi har rørt ved Ham med våre hender.

God is in man. And He's identifying Himself today in His church.
In the borned-again Christian, God identifies Himself, that He remains God. And the outside world will only know God as they see God in you and I. That's the only way that they'll know God, is when we are written epistles, epistle of the Scripture, we are read of all men. And the life that we live reflects what's on the inside of us. A man is identified by the works that he does. So our works should be good, see, always good, because we are representing our Lord Jesus Christ.
What a wonderful thing that is, especially when an old man like me, stand here and think of the life that is fading away, that's gone in the past, and we're facing a future of an eternity. And knowing if this life only is what I had hopes in, I would be a most miserable person this morning. But knowing that this life has only been a shadow of what we had to come. It's a reflection, because it can not be the perfect thing that God made. God doesn't make anything that perishes, see. God is eternal. And, therefore, this life that we now live in, is only reflecting what is ahead of us: The real one that cannot die, the body that cannot perish, the life that cannot be taken, see. And therefore the Scriptures is right, when it says that we have everlasting life, we have eternal life. We shall never die. See, because you become… When you're borned again, you become a part of God. See, you are forever for eternity, never to fail. You are part of God, because you're His son.

Gud er i mennesket, og Han identifiserer Seg selv i dag i Sin menighet. I den gjenfødte kristne identifiserer Gud Seg selv, og Han forblir Gud. Verden utenfor vil bare kjenne Gud ved å se Ham i deg og meg. Det er den eneste måten de vil kjenne Gud på—når vi er skrevne epistler, epistler av Skriften, lest av alle mennesker. Livet vi lever, reflekterer hva som er på innsiden av oss. En mann identifiseres gjennom sine gjerninger, så våre gjerninger bør alltid være gode, fordi vi representerer vår Herre Jesus Kristus.
Det er en fantastisk ting, spesielt når en gammel mann som meg står her og tenker på livet som er i ferd med å falme bort, det som er gått forbi, og vi står overfor en evighet. Hvis dette livet var alt jeg hadde håp om, ville jeg vært en svært ulykkelig person denne morgenen. Men å vite at dette livet kun har vært en skygge av det som skal komme, en refleksjon, fordi det ikke kan være den perfekte tingen Gud skapte. Gud skaper ingenting som går til grunne. Gud er evig. Dette livet vi nå lever, reflekterer bare hva som er foran oss: Det virkelige livet som ikke kan dø, kroppen som ikke kan forgå, livet som ikke kan tas bort. Skriftene har rett når de sier at vi har evig liv. Vi skal aldri dø. Når du blir gjenfødt, blir du en del av Gud. Du er evig, uten å feile, fordi du er Hans sønn.

Now, I might take another name, and say my name is some other name. I might take my mother's name, Harvey, which would be the closest to me. In the world, my mother was a Harvey, and then I might take the name of Harvey. But still the blood would prove that I am a Branham, see, because I'm part of my father. And as long as I got blood in me, I'll still be part of my father. See, that's right. And when I'm borned of the Spirit of God, I am a part of God, that's all; I am identified with Him, see, that He is my Father. Then my life should reflect Him, as my life reflects my earthly father in the image that he was in. They say I look a whole lot like my father, so then therefore it's his image reflected in me. And your father reflected in you, and your parents. And, so, God our Father is reflected in us when we're born and conformed here to His image.

Jeg kan ta et annet navn og si at navnet mitt er noe annet. Jeg kunne ta min mors navn, Harvey, som ville være nærmest for meg. I verden var min mor en Harvey, og da kunne jeg ta navnet Harvey. Men blodet ville fortsatt bevise at jeg er en Branham, fordi jeg er en del av min far. Så lenge jeg har blod i meg, er jeg fortsatt en del av min far. Når jeg er født av Guds Ånd, er jeg en del av Gud; jeg er identifisert med Ham, da Han er min Far. Da bør mitt liv reflektere Ham, slik mitt liv reflekterer min jordiske far i bildet han var i. De sier jeg ligner mye på min far, så da er det hans bilde som reflekterer i meg. Og din far reflekteres i deg, og dine foreldre. På samme måte reflekteres Gud, vår Far, i oss når vi er født og formet etter Hans bilde.

Now, I start talking, never get to my text of what I was going to talk to you about.
I have always appreciated a house meeting, cottage prayer meeting such as this, more than, I guess, people could think that I would, because the finest meetings, the finest times of fellowship, is usually in a little cottage prayer meeting like this. Where I have felt the closest to God, is when just a little handful of believers comes together, and there we worship.

Når jeg begynner å snakke, kommer jeg ofte aldri til teksten jeg planla å ta opp med dere.
Jeg har alltid satt pris på husmøter og bønnesamlinger i små hytter som dette, mer enn folk kanskje tror. De beste møtene og de dypeste fellesskapene har jeg som regel opplevd i slike intime bønnesamlinger. Det er i en liten gruppe av troende, hvor vi samles for å tilbe, at jeg har følt meg nærmest Gud.

Now this morning, I suppose we sit here, thirty, or forty, thirty, I guess, or something like that, counting the children. I wouldn't know. I'm not very good on counting the numbers, just to look over a little group of people, because there's other rooms here, you see, that I don't see the people in them. Now, but when we come together like this, I feel that we get a closeness that we don't get when we're out in a great, huge congregation. We can express ourselves. That's why, this morning, that I thought, coming down here, that I would speak to the congregation here this morning, and to its lovely little pastor. So glad to see many of my friends here, Strickers and all those that I haven't seen for some time.

I dag antar jeg at vi er rundt tretti eller førti personer her, inkludert barna, men jeg er ikke så god til å telle folk bare ved å se på en liten gruppe. Det er også andre rom her som jeg ikke kan se folkene i. Likevel, når vi samles som dette, opplever jeg en nærhet som vi ikke får i en stor forsamling. Vi kan uttrykke oss bedre. Derfor bestemte jeg meg, da jeg kom hit i dag, for å tale til menigheten, inkludert den herlige lille pastoren. Det er så hyggelig å se mange av mine venner her, som Stricker-familien og andre jeg ikke har sett på en stund.

And I would speak this morning to you my New Year's message that I had planned for speaking next Sunday afternoon at the Phoenix meeting, at the auditorium. Because, in here, I thought maybe they're making tapes out there of it. That I… Maybe the Holy Spirit would give me a better thought here amongst just a bunch of believers, than perhaps it would be at Phoenix amongst, you know, where the belief and unbelief, and superstitions and everything is mixed together. And then if the brethren, in letting the tapes out, that it would be better to do it that way, because you'd have a better tape from here. I asked the boys to check the acoustics first. And when I come in this morning, Brother Terry told me that the acoustics were fine. So, that's good. So now, let us first, before we approach this solemn affair, and I know…

I dag vil jeg dele mitt Nyttårsbudskap med dere, som jeg opprinnelig planla å fremføre neste søndag ettermiddag på møtet i Phoenix, i auditoriet. Her tenkte jeg at de kanskje lager opptak av det. Kanskje Den Hellige Ånd ville gi meg bedre innsikt blant bare troende her, enn i Phoenix, hvor tro, vantro, og overtro er blandet sammen. Hvis brødrene slipper ut opptakene, ville det være bedre å gjøre det på denne måten, siden vi får et bedre opptak herfra. Jeg ba guttene sjekke akustikken først, og da jeg kom inn i morges, fortalte Bror Terry meg at akustikken var god. Så, det er bra. Før vi går videre med denne høytydelige anledning, la oss først...

I believe they said some of you are staying for lunch, going to have lunch here on the grounds or at the house, or something, together. That's very fine. I just sure appreciate seeing you all get together.
And I feel that my message this morning is addressed to the church of the living God, see, and which I believe this is a portion of it sitting here this morning. And now before we come to that solemn part, let's bow our heads just a moment for prayer.

Jeg tror de sa at noen av dere blir igjen for lunsj, at dere skal spise lunsj her på området eller i huset, eller noe slikt, sammen. Det er veldig fint. Jeg setter virkelig pris på å se dere alle sammen.
Jeg føler at budskapet mitt i morges er rettet til Den Levende Guds menighet, som jeg tror denne forsamlingen utgjør en del av. Før vi kommer til den alvorlige delen, la oss bøye hodene våre et øyeblikk for bønn.

Our heavenly Father, we are so grateful to You, that we can even be privileged to address You as our Father, for Father means that we have been begotten of the great God that created the heavens and earth. And we are so happy for this privilege, that we can think in our hearts, that we are sons and daughters of Yours. And then to see You strictly identify Yourself in the midst of us, that You are our Father, changing our thoughts from the things of the world, and changing our motives and objectives and attitudes, and every phase of us, to love You and to believe You, and know that Your promises are true.
We have assembled here this morning in this place that we call "the back side of the desert," … or I call it that, thinking that. Reason I say that, Lord, is not to reflect anything upon this little group of people, but, of anything that would be of a nature of being small.
But I am trying to think that it was Moses, Your servant, was at the back side of the desert, maybe just he and his sheep, maybe his wife, Zipporah, and Gershom, his son, might have been along. That I do not know. But it was there that they had an experience that changed that prophet, from a runaway coward, to the service of the God who had ordained him for the job, on the back side of the desert. It was there that the pillar of fire that was made manifest for the first time in human life, that we know of; that fire was laying back in a little desert bush, and it burnt not. But it was the Glory of God reflecting itself through that bush; that Moses the prophet, taking off his shoes, drawed nigh unto it, and was commissioned by God to deliver a nation of God's people.

Vår himmelske Far, vi er så takknemlige overfor Deg for at vi kan ha det privilegiet å tiltale Deg som vår Far, for Far betyr at vi er blitt født av den store Gud som skapte himmel og jord. Vi er så glade for dette privilegiet, at vi kan tenke i våre hjerter at vi er Dine sønner og døtre. Når vi så ser Deg tydelig identifisere Deg midt iblant oss, og at Du er vår Far, forandrer Du våre tanker fra verdens ting, og Du endrer våre motiver, mål og holdninger, ja, alle aspekter av oss, til å elske Deg og tro på Deg, og vite at Dine løfter er sanne.
Vi har samlet oss her i dag på dette stedet som vi kaller "baksiden av ørkenen," ... eller som jeg kaller det, tenkende på dette. Grunnen til at jeg sier dette, Herre, er ikke for å kaste noe negativt lys på denne lille gruppen mennesker, men for å trekke en parallell til noe som er lite. Jeg forsøker å tenke på Moses, Din tjener, som var på baksiden av ørkenen, kanskje med bare sauene sine, kanskje med sin kone Sippora og sønnen Gershom. Det vet jeg ikke. Men der hadde de en opplevelse som forandret denne profeten fra en rømt feiging til å tjene Den Gud som hadde ordinert ham for oppgaven, på baksiden av ørkenen. Det var der ildstøtten først ble åpenbart i menneskets liv, så langt vi vet; den ilden lå i en liten busk i ørkenen og brant, men konsumertes ikke. Det var Guds herlighet som reflekterte seg gjennom den busken; og da Moses, profeten, tok av seg skoene og nærmet seg, ble han befalt av Gud å befri et folk.

May it be so again today, Lord, on the back side of the desert that we now take off, as it was, our shoes, our hats, our all, and lay it down beneath the cross of Christ, and say, "Here am I, Lord, send me."
Bless this pastor here, our Brother Isaacson, brother. We pray that You'll bless him and his wife, and his little ones; Brother Stricker, his wife and little ones; and all the others that's represented here this morning.
And we have assembled here; no, Lord, not for some great glory, or to be known as leaders or some … an official of something great. We are just here as humble believers. We're here because we love You, and we love one another. And as we see each other and as we congregate together, we find that it seems to be more of God gathers together as each believer assembles himself in one certain place. Jesus said, "If you'll do this in my name, then I'll be in your midst." And we know that You are here.
Speak to us, Lord. And if these little note that I got wrote out here, and Scriptures to refer to, is off of the path, this morning, of the thought that You would have us to think, then, Lord, we just omit that, and do as You tell us to do. Bless us now, for we ask this in Jesus Christ's name. Amen.

La det være slik igjen i dag, Herre, at vi på ørkenens bakside nå tar av oss våre sko, hatter og alt annet, og legger det ned ved Kristi kors, og sier: "Her er jeg, Herre, send meg."
Velsign denne pastoren her, vår Bror Isaacson. Vi ber om at Du vil velsigne ham, hans kone og deres små; Bror Stricker, hans kone og deres små; og alle de andre som er representert her i dag.
Vi er samlet her, Herre, ikke for egen ære eller for å være kjent som ledere eller offisielle i noe stort. Vi er bare her som ydmyke troende. Vi er her fordi vi elsker Deg, og fordi vi elsker hverandre. Når vi ser hverandre og forsamles, opplever vi mer av Guds nærvær ettersom hver troende samler seg på ett sted. Jesus sa: "Hvis dere gjør dette i mitt navn, da vil Jeg være midt iblant dere." Og vi vet at Du er her.
Tal til oss, Herre. Og hvis de små notater og skriftsteder jeg har skrevet her ikke er i tråd med den tanke Du vil vi skal ha i dag, så vil vi utelate dem, og følge Din ledelse. Velsign oss nå, for vi ber dette i Jesu Kristi navn. Amen.

Now, in the reading of the Scripture, it used to be that before I got so much age on me, that I could remember good. And in them days, young days, I didn't take a long message, maybe thirty minutes or something, I plowed right into one thought and kept it on my mind. But now, reason I hold these long meetings now, is because I'm taping, see. And this tape, the boys there taping it, will start it at a certain time, perhaps now, at the beginning of the prayer, and it goes many, many places, around the world practically. So we are now going to speak this morning on my New Year's … what we call my New Year's message. I had three Christmas messages, and I know you people down here at the back of the desert gets those tapes. And on my last message up at the church … or next to my last message, was on the Light. And if you haven't got that tape, I'm sure you'll enjoy it. I enjoyed it very much, the inspiration of it, the Lord gave me.

I tidligere år kunne jeg huske godt uten problemer når jeg leste Skriften. I de yngre dager holdt jeg korte budskap, kanskje på rundt tretti minutter, hvor jeg fokuserte på én tanke og beholdt den i tankene. Nå, med alderen, holder jeg lengre møter fordi jeg tar opp på lyd. Gutta som tar opp starter på et bestemt tidspunkt, kanskje ved begynnelsen av bønnen, og lyden distribueres til mange steder rundt om i verden.
I dag skal jeg tale om nyttårsbudskapet mitt. Jeg hadde tre julebudskap, og jeg vet at dere her, i utkanten av ørkenen, får disse opptakene. Mitt nest siste budskap i menigheten handlet om Lyset. Hvis du ikke har fått tak i det opptaket ennå, er jeg sikker på at du vil nyte det. Jeg nøt det mye selv; inspirasjonen var noe Herren gav meg.

Now today, as we face New Year's, I want to think of not like the past, but I want to look to the future, see. As Paul said, "Forgetting those things that are in the past, I press towards the mark, see, of the high calling." And as it's been expressed, like looking back through the mirror of a car. We are looking what we have passed, when we're looking in the rear-view mirror. Now we're not trying to place the message today as looking through a rear-view mirror. It would take too long, see, the things that the Lord has did. And you are all acquainted with the great things that our Lord has been doing. It's some of the mightiest things that I've ever seen in my life, He just … just passing in the last few months. But now we are thankful for what has been, but now we're looking forward. We're looking where we're headed for, and into this 1964.

I dag, når vi står overfor nyttår, ønsker jeg ikke å fokusere på fortiden, men heller se fremover. Som Paulus sa: "Idet jeg glemmer det som er bak og strekker meg ut etter det som er foran." Det er som å se gjennom bakspeilet på en bil. I bakspeilet ser vi hva vi har kjørt forbi. Men dagens budskap forsøker vi ikke å formidle gjennom et bakoverskuende perspektiv. Det ville tatt for lang tid å gå gjennom alt Herren har gjort. Dere er kjent med de store tingene vår Herre har utført. Noe av det mest fantastiske jeg har sett i mitt liv har skjedd de siste månedene. Vi er takknemlige for alt som har vært, men nå ser vi fremover. Vi ser hvor vi er på vei, inn i 1964.

And now if you here like to read, or… I'd like to read some Scriptures, because all this is based upon God's Holy Word.
And leaves me now about an hour and fifteen minutes for this tape. And, the Lord willing, I'll try to get it out so you can have your dinner. I thank you for telling me that I had till six o'clock tonight. That was very nice.
Now let's turn in the Bible to two places, the books lay close together. It's in the Old Testament. I take the text … or the reading, from two places, Isaiah 62 and Psalms 60. Now in Isaiah 62, we'll turn to read first. And in this, we are reminded of the great powers of our Lord God, how great He is, and how mighty our God is. I am sorry, it's Isaiah 60 instead of 62. Isaiah 60. All right, now we read this, Isaiah 60:1 and 2.
Arise, and shine; for thy light is come, and the glory of the LORD is risen upon thee.
For, behold, … darkness shall cover the earth, and gross darkness the people: but the LORD shall rise upon thee, and his glory shall be seen upon thee.
"Gross darkness upon the people." Of this, of course, this is a prophesying of the day that we're now living.

Nå vil jeg gjerne lese noen Skriftsteder, fordi alt vi gjør er basert på Guds Hellige Ord. Jeg har nå omtrent en time og femten minutter igjen for dette opptaket. Hvis Herren vil, skal jeg prøve å avslutte slik at dere kan få middag. Takk for at dere fortalte meg at jeg hadde tid til klokken seks i kveld. Det var veldig snilt.
La oss slå opp i Bibelen på to steder som ligger nær hverandre i Det gamle testamentet. Jeg har hentet teksten fra to steder: Jesaja 60 og Salme 60. La oss først lese fra Jesaja 60. I dette blir vi minnet om Herrens store makt, hvor mektig vår Gud er. Unnskyld, det skal være Jesaja 60 og ikke 62. La oss lese Jesaja 60, vers 1 og 2:
"Reis deg, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg.
For se, mørket dekker jorden, og dypt mørke folkene; men Herrens herlighet oppstår over deg, og Hans herlighet skal bli sett over deg."
"Dypt mørke over folkene." Dette er selvfølgelig en profeti om den tiden vi nå lever i.

Now let us turn then to Psalms. I believe that I may be a little confused where I've wrote my Scriptures down here, when in a hurry last night in writing them, writing out this. Psalms 62:1 to 8.
Truly my soul waiteth upon God: from him cometh my salvation.
He only is my rock and my salvation; he is my defence; I shall not be greatly moved.
How long will ye imagine mischief against a man? ye shall be slain all of you: as a bowing wall shall … be, and as a tottering fence.
They only consult to cast him down from the excellency: they delight in lies: they bless with their mouth, but they curse inwardly. Selah.
My soul, wait thou only upon God; for my expectation is from him.
He only is my rock and my salvation: he is my defence; I shall not be moved.
In God is my salvation and my glory: the rock of my strength and my refuge, is in God.
Trust in him all the time; ye people, pour out your hearts before him: God is a refuge for us. Selah.

La oss nå vende oss til Salmene. Jeg tror jeg kan være litt forvirret der jeg skrev ned mine skriftsteder i går kveld da jeg hadde det travelt. Salme 62:1-8:
"Truly my soul waiteth upon God: from him cometh my salvation.
He only is my rock and my salvation; he is my defence; I shall not be greatly moved.
How long will ye imagine mischief against a man? ye shall be slain all of you: as a bowing wall shall … be, and as a tottering fence.
They only consult to cast him down from the excellency: they delight in lies: they bless with their mouth, but they curse inwardly. Selah.
My soul, wait thou only upon God; for my expectation is from him.
He only is my rock and my salvation: he is my defence; I shall not be moved.
In God is my salvation and my glory: the rock of my strength and my refuge, is in God.
Trust in him all the time; ye people, pour out your hearts before him: God is a refuge for us. Selah."
Sannelig, min sjel venter på Gud; fra Ham kommer min frelse.
Han alene er min klippe og min frelse; Han er min forsvarer; jeg skal ikke rokkes mye.
Hvor lenge vil dere legge planer om misgjerninger mot en mann? Dere skal alle bli drept: som en lutende vegg og et vaklende gjerde.
De søker bare å styrte ham fra hans høyde; de elsker løgn: de velsigner med sin munn, men forbanner i sitt indre. Sela.
Min sjel, vent bare på Gud; for min forventning er fra Ham.
Han alene er min klippe og min frelse; Han er min forsvarer; jeg skal ikke rokkes.
På Gud er min frelse og min ære; min styrkes klippe og min tilflukt er i Gud.
Stol på Ham til enhver tid, dere folk; utøs deres hjerter for Ham: Gud er vår tilflukt. Sela.

Now, if you noticed in the Scripture reading there in the Psalms, it kept saying, "God is my rock." Do you know what a rock represents in the Bible? A rock in the Bible, here, represents "the revelation of God." See, "God is my revelation." He is… See, the revelation of the Word is the rock.
Because, Peter one day when… Jesus had asked the question, "Who does men say I the Son of man am?"
And one of them said, "You are… Some of them say you are Moses, or Elijah, Jeremiah, or one of the prophets." But that wasn't the question.
"Who do you say I am?"
Peter spoke up, these famous words, and said, "Thou art the Christ, the Son of the living God."
He said, "Blessed art thou, Simon, son of Jonas, for flesh and blood has not revealed this to thee, but My Father which is in heaven. And upon this rock…" See?
And David speaking here, "God is our rock." God is our rock when God has been revealed to us. That becomes a rock, see. God is our rock.

I skriftlesningen i Salmene, merket du kanskje at det stadig står: "Gud er min klippe." Vet du hva en klippe representerer i Bibelen? En klippe i Bibelen representerer "Guds åpenbaring." Se, "Gud er min åpenbaring." Åpenbaringen av Ordet er klippen.
En dag spurte Jesus: "Hvem sier menneskene at Menneskesønnen er?"
En av dem svarte: "Noen sier Moses, eller Elias, Jeremias, eller en av profetene." Men det var ikke spørsmålet.
"Hvem sier dere at Jeg er?"
Peter svarte med de berømte ordene: "Du er Kristus, den levende Guds Sønn."
Jesus sa: "Salig er du, Simon, Jonas' sønn, for kjød og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Far i himmelen. Og på denne klippen...," ser du?
David sa også: "Gud er vår klippe." Gud er vår klippe når Gud er blitt åpenbart for oss. Dette blir en klippe. Gud er vår klippe.

Now my text for this morning is an odd word: Shalom. Shalom, in the Hebrew, means "peace." And that's what I say to the church this morning, "Shalom!" That's peace.
In Finnish it's called Jumalan rauha, which means "God's peace" upon you. Rauha. "God," see, God's peace, shalom.
My new-year's message is to the church elected in Jesus Christ, for 1964. Not just the church groups; but the elect, the lady, the lady of the church, Christ's Bride, see; that's who I'm addressing.
We're facing here, in our two subjects that we read … the two Scriptures, rather, a very contrast, one to the other. In Isaiah, it says, "Arise, and shine, for the glory of God has come upon you. The light is here." And then the very next verse, he says, "Gross darkness is upon this people." And then when we are in a mixture of light and darkness, and then my address to the church is "shalom, peace," let's find out what it's all about, see. We are facing this year, with both darkness and light. We are… The world is in one of the most chaotic times of darkness that it's ever stood in; and yet it's standing in, again, the most blessed light that it ever did shine in. And there is…

Min tekst for denne morgenen inneholder et uvanlig ord: Shalom. Shalom betyr "fred" på hebraisk. Og det er det jeg sier til menigheten denne morgenen: "Shalom!" Det betyr fred.
På finsk heter det Jumalan rauha, som betyr "Guds fred" over deg. Rauha betyr fred. Gud - se, Guds fred, shalom.
Min nyttårsbudskap er til den utvalgte menigheten i Jesus Kristus for 1964. Ikke bare til kirkesamfunnene, men til de utvalgte, til menighetens brud, Kristi Brud. Det er dem jeg henvender meg til.
Vi står overfor to tekster vi har lest, to Skrifter som danner sterke kontraster. I Jesaja står det "Reis deg, bli lys! For Herrens herlighet stiger opp over deg." Lyset er her. Og i neste vers står det "Mørke dekker jorden, og et stort mørke folkene." Vi står midt mellom lys og mørke.
Mitt budskap til menigheten er "shalom, fred." La oss finne ut hva dette betyr. Vi står overfor et år med både mørke og lys. Verden er i en av de mest kaotiske tidene av mørke noensinne. Likevel er vi også i en tid med det mest velsignede lyset den noen gang har sett.

The difference is just like it was in the beginning, when there was gross darkness upon the earth. And the Spirit of God moved upon the face of the water and said, "Let there be light." And God separated the light from the darkness. And I believe that we are now living in that hour again, that when God is separating light from darkness, and He's pressing it to the other side of the world, that the light might be made manifest. And we are…
Then, the church, the reason I'd say "Shalom" to them, is because that it's God's peace. That's what I want to bring to you this morning, for the new year's; not looking back, but we're looking forward to the breaking of a new day. There is something great laying ahead of us, where the years has been the joy that we've looked forward to, the pressing, coming of the great light. And now we can see it breaking over the horizon, horizonal realm, it's breaking between mortal and immortality. We see it breaking between heavens and earth, from an earth-bound sickness and troubled world, into a bright shining day of an immortal life and an immortal body and an immortal earth that shall never pass away. It's "Shalom," unto the church. Now, it's light time coming for the believers, but a gross darkness for the people.

Forskjellen er akkurat som i begynnelsen, da det var dyp mørke over jorden. Guds Ånd beveget seg over vannet og sa: "Det bli lys." Og Gud skilte lyset fra mørket. Jeg tror vi nå lever i en tid hvor Gud igjen skiller lys fra mørke, og Han presser mørket til den andre siden av verden, slik at lyset kan bli åpenbart. Og vi er...
Menigheten, grunnen til at jeg sier "Shalom" til dem, er fordi det representerer Guds fred. Det er hva jeg ønsker å bringe til dere denne morgenen, for det nye året; ikke ved å se tilbake, men ved å se fremover mot begynnelsen av en ny dag. Noe stort venter oss, hvor årene har vært full av forventning og glede over det store lyset som kommer. Og nå kan vi se det bryte gjennom horisonten, i grenseområdet mellom dødelighet og udødelighet. Vi ser det bryte frem mellom himmel og jord, fra en jord som er preget av sykdom og uro, til en lysende dag med udødelig liv, udødelig kropp og en udødelig jord som aldri skal forgå. Det er "Shalom" for menigheten. Nå kommer lyset for de troende, men et dyp mørke for resten av folket.

The other day we was talking, the wife and I, and we were talking about the hour that we're living in. Now, the reason I chose this place, I felt like I could just let down and talk to you, see, see. There seems to be a time that's upon the people that it's the most pathetic time that I could think about.
I have constantly done my very best to try to, in disagreeing with man in religious terms; but if I couldn't take his hand afterwards, no matter how sharp the thing might be, and take a hold of his hands, and say, "This is in the light of a better understanding between us," and still love the person (not just say it from my lips, but from my heart), then I'm no subject at all to go out there and to try to talk to people. Because, see, we must do that, we must love the person, see. And going amongst the people in all kinds of classes, and different cults and clans, and religions and so forth, and trying to lay the Bible down, and say, "Let's discuss it not from your creed or from your book of ethics, but from the Bible." And then not… Maybe sometime men get up real sharp; but if I got one thought that I didn't like that person, then I know one thing: the Spirit of Christ has departed from me. If I can feel that I don't like that person, there's something wrong with me.

Nylig snakket min kone og jeg om tiden vi lever i. Jeg valgte dette stedet fordi jeg følte at jeg kunne snakke åpent med dere. Det virker som vi lever i en svært patetisk tid.
Jeg har alltid gjort mitt beste for å være uenig med andre om religiøse spørsmål på en respektfull måte. Hvis jeg ikke kunne ta vedkommendes hånd etterpå, uansett hvor skarp diskusjonen var, og si, "Dette er for å skape en bedre forståelse mellom oss," og fortsatt elske personen (ikke bare si det, men virkelig mene det), så har jeg ingen rett til å prøve å snakke til folk. Vi må nemlig elske personen, forstå?
Når jeg omgås folk fra alle samfunnslag, med ulike sekter, klaner og religioner, prøver jeg å legge frem Bibelen og si, "La oss diskutere ut fra Bibelen, ikke fra dine trosbekjennelser eller etikkbøker." Kanskje noen ganger blir diskusjonene skarpe; men hvis jeg har én tanke om at jeg ikke liker personen, vet jeg én ting: Kristi Ånd har forlatt meg. Hvis jeg føler at jeg ikke liker personen, er det noe galt med meg.

Because the Spirit of Christ, when they … at crucifying Him, and His Own people driving the nails, and His very creation He created was putting the nails that He created back into His human flesh. And yet, with a heart full of love, He cried, "Father, forgive them; they don't know what they're doing," you see.
And I've come to that spot. I believe that people don't know what they're doing. It comes to the time to where the human being has, look like, become such a subject to evil until it's a pathetic thing. It seems like there's a shadow of darkness, just over the people, that presses them.

Fordi Kristi Ånd, da de korsfestet Ham, og Hans egne folk drev inn naglene, og Hans egen skapelse, som Han skapte, satte naglene Han selv skapte inn i Hans menneskelige kjøtt. Og likevel, med et hjerte fylt av kjærlighet, ropte Han: "Far, tilgi dem; de vet ikke hva de gjør."
Jeg har kommet til det samme punktet. Jeg tror at folk ikke vet hva de gjør. Det virker som om mennesket har blitt så underlagt ondskap at det er en trist sak. Det virker som det hviler en skygge av mørke over folk som presser dem ned.

Like, for instance, this one thing. Crossing the nation around and speaking, and the Lord God identifying, a-vindicating His Word and showing that's exactly, and never let nothing be said unless it comes to pass exactly what He said, speaking it right into existence, and so forth, as He's been doing. And people sit and look at that, and continue right on in their same condition, see.
See, not any disregarding, but like our sisters, many times when I speak to them about wearing those clothes, and cutting their hair, and little things. And men, how they'll continue on into their creeds, and serve under those creeds and things. And they're good people. They're fine people. But yet it seems like that they can't understand, look like they can't get it. Why? I go back the next year, and, instead of being any better, it's worse. It continues on. Here's a sister that once had lovely long hair; she cut it off. Here's a man that once looked like he took his stand and went out for the thing was right; he's right back in the … like a dog to its vomit, and a hog to its wallow. See, goes right back out in it. It seems like there's something that has struck our people, it struck the world, that they don't seem to have the understanding; there's something's wrong.

For eksempel, se på følgende. Jeg reiser rundt i landet og taler, og Herren Gud bekrefter og stadfester sitt Ord, viser nøyaktig sin vilje, og til og med gjennomfører det Han sier. Folk ser på dette, men fortsetter i samme tilstand.
Ikke for å nedvurdere noen, men for eksempel våre søstre. Mange ganger når jeg snakker til dem om klærne de bruker, og at de klipper håret, og lignende ting. Og menn som fortsetter i sine trosbekjennelser og tjener under disse. De er gode mennesker, fine mennesker. Men likevel ser det ut som de ikke forstår, det ser ut som de ikke får det med seg. Hvorfor? Jeg kommer tilbake neste år, og i stedet for å være bedre, er det verre. Det bare fortsetter. Her er en søster som en gang hadde vakkert langt hår; hun har klippet det av. Her er en mann som en gang tok et standpunkt og sto for det som var riktig; nå er han tilbake, som en hund som vender tilbake til sitt spy, og en gris til sitt sølebad. Det er som om noe har rammet våre folk, noe som har rammet verden, at de ikke ser ut til å forstå; noe er galt.

Just like you notice men today, you don't find that genuineness in men. You don't find it in women. Now I'm not talking about… Reason I'm basing this, is to get to "Shalom," see.
But you notice the women in our day, they don't seem to have that ladylike they once had. They're like they want to, but there's something won't let them do it. It seems like there's a heaviness. That, you tell a lady that she should not do such-and-such a thing, and the lady looks upon that and believes that, she wants to believe that, but there's something that presses her the other way. See? Poor thing, I feel sorry for her. She's so caught in such a web of Hollywood, and the advertisements in television, radio, newspaper, on the street, in the store windows, with modern dress and so forth, and the way that other women meet her. And it seems to be that there is something that they just can't pull away from; our young people, our old people, our middle age.

I dag ser vi at både menn og kvinner ofte mangler den ekte vare. Jeg snakker spesielt om kvinner, og grunnen til at jeg nevner dette er for å komme til temaet "Shalom."
Kvinner i vår tid ser ikke ut til å ha den kvinneligheten de en gang hadde. Selv om de ser ut til å ønske det, er det som om noe hindrer dem. Det virker som om det er en tyngde over dem. Når du forteller en dame at hun ikke bør gjøre visse ting, ser hun ut til å tro på det og ønsker å tro på det, men noe presser henne i en annen retning. Jeg føler med henne, for hun er fanget i et nettverk av Hollywood, reklamer på TV, radio, aviser, på gaten, butikkvinduer med moderne klær, og påvirkningen fra andre kvinner.
Det virker som om det er noe de rett og slett ikke kan frigjøre seg fra; dette gjelder våre unge, våre eldre og de i midten.

There seems to be something among men. Men don't seem to be … have that masculine touch that he used to have. Women don't have that feminish touch she used to have. You take men today, men don't seem to be burly like they used to be. It's all some sort of a… They want to wear suede shoes with purple, and they want to act like women. Now that is true. It seems to be, more or less, like a perversion. A woman wants to cut off her hair and act like a man. And a man wants to act like a woman, see. And yet you can talk to them, and they're nice people to talk to, nice people, friendly, sociable people. What's caused this? It's that gross darkness upon the people, it's something that's pressed them into it.

Det ser ut til å være noe blant menn. Menn ser ikke ut til å ha den maskuline kraften de pleide å ha. Kvinner har heller ikke den feminine sjarmen de en gang hadde. Menn i dag virker ikke robuste som før. De vil bruke semskede sko i lilla og oppføre seg som kvinner. Dette virker mer som en slags perversjon. Kvinner vil klippe håret og oppføre seg som menn, mens menn vil oppføre seg som kvinner. Likevel er de hyggelige, vennlige og omgjengelige mennesker når man snakker med dem. Hva har forårsaket dette? Det er den dype mørket som hviler over folket, noe som har presset dem inn i dette.

Like the Jews was in the days that Jesus came to the earth, Isaiah had prophesied of it and said, "There would be… They would have eyes but couldn't see, and ears and couldn't hear." And that's the reason Jesus prayed their forgiveness, because it had to be that way to fulfill the Scripture.
And it's returned again to us. The Bible has spoke of this day that we live, and said these things would come, "gross darkness upon the people." And we see it, that there's something that just, simply… The people want to but they can't.
Nicodemus expressed it one time before the Lord, "Rabbi, we know that Thou art a teacher come from God, for no man could do the things that you do if God wasn't with Him." But it was that darkness, or blindness, upon the Jewish race, that the Messiah might come to take from the Gentiles a bride. They had to reject Him.

På samme måte som jødene var da Jesus kom til jorden, var det profetert av Jesaja som sa: "De ville ha øyne, men kunne ikke se, og ører, men kunne ikke høre." Derfor ba Jesus om deres tilgivelse, fordi det måtte være slik for å oppfylle Skriften.
Dette har gjentatt seg i vår tid. Bibelen har talt om denne dagen vi lever i, og sagt at slike ting ville skje, med "tett mørke over folket." Og vi ser det; det er noe som gjør at folk vil, men de kan ikke.
Nikodemus uttrykte det en gang ovenfor Herren: "Rabbi, vi vet at Du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tingene Du gjør uten at Gud er med Ham." Men det var mørket, eller blindheten, hos den jødiske rasen, som gjorde at Messias kunne komme for å ta en brud fra hedningene. De måtte forkaste Ham.

And that's the gross darkness that's upon the churches and things today, to fail to see the light that's shining, see. See, there seems to be such a heavy press. We take some of the noted evangelists today, they are constantly screaming for a revival, and working right against it; see, not understanding, without understanding.
And I don't say that in the motive of trying to say, "Now we've seen this, and, glory to God, they're not in it." I'm not trying to say that to get people to think, "Well, Brother Branham, you got the only truth there is in the world." No, that is wrong, see.
I'm only saying it in the light of the hour that we're walking in, and for the benefit of people who are trying to seek this light. Truly, Jesus said, "No man can come to me, except my Father draws him." No man will never see it. It's that predestinated seed, and that only, is going to receive it. But we've come to that place again. The Bible said that, "You're the light of the world."

Dette er den dype mørket som ligger over menighetene i dag, for å unngå å se lyset som skinner. Det virker som det er en tung motstand. Ta noen av de kjente evangelistene i dag; de roper konstant etter en vekkelse, men arbeider direkte imot den, uten å forstå.
Jeg sier ikke dette med et motiv om å forsøke å si, "Nå har vi sett dette, og ære være Gud, de er ikke en del av det." Jeg prøver ikke å få folk til å tro at "Vel, Bror Branham, du har eneste sannhet i verden." Nei, det er feil.
Jeg sier det bare i lys av den tiden vi lever i, og for å hjelpe folk som søker dette lyset. Jesus sa sant nok, "Ingen kan komme til Meg uten at Min Far trekker ham." Ingen vil noensinne se det. Det er den forutbestemte frøen, og kun den, som vil motta det. Vi har kommet til dette punktet igjen. Bibelen sier, "Dere er verdens lys."

The prophet said, "Gross darkness upon the people," upon the people of the world at this time. And that's exactly what we've got, gross darkness upon the people.
God, in His great mercy, as I have always preached and tried to stand for, that He always shows His events from heaven; His great major events, happens in heaven before it happens on earth. He reflects Himself. In other words, before Messiah came into a place where His ministry would start, there came forth a star out of heaven that guided the men to the place where He was, the wise men. As you heard in my last message how that God dealt with the wise men, in the day that He turned them aside by a dream, and He told Joseph by a dream how to take care of the welfare of His own Son. Because he had the dream, there was…

Profeten sa: "Dyp mørke over folket," på denne tidens mennesker. Og det er akkurat det vi ser nå, dyp mørke over folket.
Gud, i Sin store barmhjertighet, som jeg alltid har forkynt og prøvd å fremheve, viser alltid Sin store hendelser fra himmelen før de skjer på jorden. Han reflekterer Seg Selv. Med andre ord, før Messias kom til et sted hvor Hans tjeneste skulle begynne, kom det fram en stjerne fra himmelen som ledet de vise menn til stedet hvor Han var. Som dere hørte i min siste tale, om hvordan Gud ledet de vise menn, og på den dagen han omdirigerte dem ved en drøm og fortalte Josef gjennom en drøm hvordan han skulle sørge for Sin egen Sønns velferd. Fordi han hadde drømmen, var det...

A dream is secondarily, something off to one side, because people can have dreams that's not right. But there was no prophet in the land in that day, see; there was no prophet, therefore God had to use what He had to use with. And teaches us that God can use every faculty and everything that we do, if it's consecrated to Him. But it first must be consecrated to Him. Let your meditations, which really reflects your dream, see, because it's your subconscience. If you'll watch a dream, you'll see that it's something that you been thinking of, or something like that----usually, you see. And let your mind be on God, then, see, so it reflects something for Him. And whatever you are, let it reflect Him.

En drøm er sekundær, noe på siden, fordi folk kan ha drømmer som ikke er riktige. Men på den tiden var det ingen profet i landet, så Gud måtte bruke det Han hadde tilgjengelig. Det lærer oss at Gud kan bruke alle evner og alt vi gjør, dersom det er viet til Ham. Men det må først være viet til Ham. La dine meditasjoner, som reflekterer drømmen din, være på Gud, fordi det er din underbevissthet som taler. Hvis du ser på en drøm, vil du legge merke til at den ofte handler om noe du har tenkt på. La derfor tankene dine være på Gud, slik at de reflekterer noe for Ham. La alt du er, speile Ham.

Now, in the heavens above… Did you notice I'm looking on the light on the picture there out of the Life Magazine, that the brother that lives here in this home has put on his wall, that triangle of light.
I just happened to run across my mind. If any of you have the Lamsa Bible translation, if you'll notice over the cover of it, is a triune, trinitarian light, a three-cornered light like a halo. And when Dr. Lamsa, a friend, my personal friend, was translating the Bible, that is the old Hebrew symbol of God in the true trinitarian way that He is; not three Gods, but three manifestations of the same God: Father, Son, and Holy Spirit. The light is one complete circle of light in a triangle shape, which means that God will dwell in three offices: the Fatherhood, Sonship, and Holy Ghost dispensation, all the same God.

Legg merke til lyset på bildet der, ut av Life Magazine, som broren som bor her har hengt på veggen sin – en trekant av lys. Jeg tenkte på dette. Hvis noen av dere har Lamsa Bibeloversettelsen, vil dere merke at på forsiden er det et treenighetslys, en trekantet glorie. Da Dr. Lamsa, en venn av meg, oversatte Bibelen, brukte han det gamle hebraiske symbolet for Gud i den sanne treenige formen: ikke tre guder, men tre manifestasjoner av den samme Gud – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Lyset er en komplett sirkel i trekantform, som betyr at Gud vil være i tre embeter: Faderskapet, Sønnskapet og Den Hellige Ånds dispensasjon, alle den samme Gud.

But did you notice before the seven seals was revealed, before the great mysterious light showed forth in the heavens up here above Tucson, Flagstaff, where Brother Fred, two of the men that was … the two men was with me that morning. When, that had been told months and months ahead of time, would happen. Both Brother Fred Sothmann and Brother Gene Norman sitting here this morning, when it … was there when the blast went off, and not knowing these things would take place. And He sent me back, said that the time was at hand for these seven seals which held the seven mysteries of the entire Bible, were sealed in with these seven seals. And how these angels down along the road, messengers of the church ages, opened to a certain part of that. But in the seventh hour, the seventh messenger, that all these mysteries should be finished. The seventh earthly messenger… See, this angel that He speaks of then was on earth. An angel means "messenger." And then, after that, he saw another Angel coming down, not the earthly angel that had been given the message here, but the (another) mighty Angel came from heaven with a rainbow over Him, and set His foot on the land and sea, and swore by Him that lives forever and ever, "Time shall be no more." But before He broke forth on those seven seals to reveal them, that He showed miraculous, He showed it first in the heavens.
That day they took pictures all across southern United States and Mexico. There it hangs now in the Life Magazine, still a mystery to them. But He declares it in the heavens before He does it on earth. He always does that. He shows His signs in the heavens first.

Men la merke til at før de syv seglene ble åpenbart, før det store mystiske lyset viste seg på himmelen over Tucson og Flagstaff, var Bror Fred og to andre menn med meg den morgenen. Dette var blitt fortalt måneder i forveien at det skulle skje. Både Bror Fred Sothmann og Bror Gene Norman, som sitter her i dag, var til stede da eksplosjonen skjedde, uvitende om hva som skulle skje. Og Han sendte meg tilbake, sa at tiden var inne for de syv seglene som holdt de syv mysteriene i hele Bibelen, inngitt i disse syv seglene. Hvordan disse englene langs veien, budbringere av menighetens tidsaldre, åpnet en viss del av det. Men i den syvende time, den syvende budbringer, skulle alle disse mysteriene avsluttes. Den syvende jordiske budbringer ... Se, denne engelen som Han taler om, var da på jorden. En engel betyr "budbringer." Og så, etter det, så han en annen Engel komme ned, ikke den jordiske engelen som hadde fått budskapet her, men den mektige Engel kom fra himmelen med en regnbue over Seg, og satte Foten på land og hav, og sverget ved Ham som lever i all evighet, "Tiden skal være mer." Men før Han avslørte de syv seglene, viste Han det først i himmelen.
Den dagen ble det tatt bilder over hele det sørlige USA og Mexico. Nå henger det i Life Magazine, fortsatt et mysterium for dem. Men Han erklærer det i himmelen før Han gjør det på jorden. Han gjør alltid det. Han viser sine tegn i himmelen først.

And even in the zodiac… I'm not going back to teach zodiac, but I'm just showing the heavens declare it. In the zodiac we find out, in the constellations of the stars, that He declared the whole Bible in the constellation of the zodiac. We find out there that He starts off, the very first figure in the zodiac is the virgin, and the last figure in the zodiac is Leo the lion; showing that Jesus would come first to the earth by a virgin, He'll come the second time as the Lion of the tribe of Judah, see. He goes through the crossed fishes just before that: Cancer Age, what we're living in now. "And all the heavens declare Him," the Bible said.

Selv i dyrekretsen… Jeg vil ikke undervise om dyrekretsen, men jeg vil vise at himmelen forkynner det. I dyrekretsen ser vi, i stjernebilder, at Han åpenbarte hele Bibelen i dyrekretsens stjernebilder. Vi ser at Han begynner med jomfruen, som er det første bildet i dyrekretsen, og avslutter med Leo, løven; dette viser at Jesus først vil komme til jorden gjennom en jomfru, og Han vil komme igjen som Løven av Juda stamme. Han går også gjennom de kryssende fiskene rett før det: Krepsens tidsalder, som vi nå lever i. "Himmelen forkynner Ham," sier Bibelen.

Now, a few months ago I preached, for a series of meetings at the Tabernacle, on The Seven Church Ages. You, perhaps, all have heard them. And when I finished drawing out on the blackboard the seven church ages, how the light come in and how the light went out. And I guess you have that, perhaps, here somewhere; but it's among us, anyhow, we know. And the strange thing, on the last day when the last church age was drawed out, this great pillar of fire (which is among us) came down among hundreds of people, and took itself back to the back wall of the Tabernacle. And there, before these hundreds, drawed those church ages, darkening and lightening, just exactly the way I had it drawed on the board. Mysteriously!

For noen måneder siden forkynte jeg en serie møter i Tabernaklet om De Syv Menighetsalderne. Dere har kanskje alle hørt dem. Da jeg var ferdig med å tegne de syv menighetsalderne på tavlen, viste jeg hvordan lyset kom inn og gikk ut. Jeg antar at dere har det her et sted; men uansett, vi vet det blant oss. Det merkelige skjedde på den siste dagen, da den siste menighetsalderen ble tegnet. Denne store ildsøylen (som er blant oss) kom ned blant hundrevis av mennesker og trakk seg tilbake til bakveggen av Tabernaklet. Og der, foran disse hundrevis, tegnet den de syv menighetsalderne, mørkere og lysere, akkurat slik jeg hadde tegnet på tavlen. Mystisk!

Now, the other day, we've had in the event of the history of the church now… In the Bible, the moon represents the church, and the sun represents Christ. For we find that in Revelation, the 12th chapter, the woman which was the "church," she was found with the moon under her feet and the sun at her head, twelve stars in her crown. Which the old Orthodox Jewish law was under her feet; she had crossed over that into the light of the sun. Twelve stars are the twelve apostles that brought the messages to us, now, under the Holy Spirit. Now we find that the moon in the heavens is to reflect the light of the sun, in the absence of the sun. It gives us light to get around. But it's still… No matter how much it reflects, it's still not the perfect light, because it is reflecting. And the sun shines against the moon, and the moon reflects its light in the absence of the sun. But when the sun, comes up, then the moon is not needed no more.
And today the church is reflecting the light of the absent Son of God. The church is a reflection of the light. Because He said, "A little while and the world seeth me no more. Yet ye shall see me, for I will be with you, even in you, to the end of the age. The works that I do…" Lights that He made manifest. And there's no light except through the Word of God.

Forleden dag diskuterte vi noe vesentlig i menighetens historie. I Bibelen representerer månen menigheten, mens solen representerer Kristus. I Åpenbaringen, det 12. kapittel, finner vi kvinnen, som symboliserer menigheten, med månen under føttene og solen ved hodet, og tolv stjerner i kronen hennes. Dette viser at den gamle ortodokse jødiske loven ligger under hennes føtter; hun har gått over til solens lys. De tolv stjernene er de tolv apostlene som brakte budskapene til oss, nå under Den Hellige Ånd.
Videre finner vi at månen i himmelen reflekterer solens lys i solens fravær, og gir oss lys til å orientere oss. Men uansett hvor mye den reflekterer, er det fortsatt ikke det perfekte lys, fordi det er reflektert. Solen skinner på månen, og månen reflekterer solens lys i solens fravær. Men når solen står opp, er ikke månen lenger nødvendig.
I dag reflekterer menigheten lyset fra den fraværende Guds Sønn. Menigheten er en refleksjon av lyset, fordi Han sa: "En liten stund, og verden ser Meg ikke mer. Men dere skal se Meg, for Jeg vil være med dere, ja, i dere, til tidsalderens ende. De gjerninger Jeg gjør…" Lysene som Han gjorde synlige. Og det finnes intet lys utenom Guds Ord.

That sun is the Word of God. In the beginning, God said, "Let there be light." And when the manifested Word of God, when the Word of God was manifested, there was light. First, God spoke it. What if it didn't manifest? Then it wasn't light yet. But when He spoke it, and then it was manifested, vindicated (His Word was a-vindicated), light come into existence.
And that's the only way it can be done now, is when the Word is vindicated, God's written Word a-vindicated, then it shows light. It's… A portion is lit … or put out for each age. We find it in the church ages, we find it in the Old Testament church ages. Each time that there come a time for a certain manifestation of the journey, there was a prophet came to the earth. And the Word came to the prophet, and he made that Word live. And when that Word was identified, it reflected God. And there was the age, there was the light. And that's the way light comes today.

Den solen er Guds Ord. I begynnelsen sa Gud: "La det bli lys." Da Guds Ord ble manifestert, ble det lys. Først talte Gud det. Hvis det ikke ble manifestert, var det ennå ikke lys. Men da Han talte det og det deretter ble manifestert, bekreftet (Hans Ord ble bekreftet), kom lyset til.
Og det er den eneste måten det kan gjøres på nå, når Ordet blir bekreftet, Guds skrevne Ord bekreftet, da viser det lys. En del blir opplyst eller gitt ut for hver tidsalder. Vi finner det i menighetsalderene, og vi finner det i Det gamle testamente. Hver gang det var tid for en bestemt manifestasjon av reisen, kom det en profet til jorden. Ordet kom til profeten, og han gjorde det Ordet levende. Når Ordet ble identifisert, reflekterte det Gud. Og der var tidsalderen, der var lyset. Og slik kommer lyset i dag.

Now, I have nothing against any denomination people. But I have all that I can think about against the systems, because they're wrong. And the first system that ever rose up, was the Roman system … or the Roman Catholic church. That was the first organization that ever was organized, was the Roman Catholic church, Nicaea Rome. About three hundred and twenty-five years after the death of Christ, 325, came forth the Roman church organization that put the people together and blanded out anything else that was contrary to it. That's where they got their strange doctrines and started off in a system away from the Word. And now that church, since that time, has exactly reflected darkness, because at that time we go through, what we call, "the Dark Ages," about a thousand years. It's known to all historians and Bible scholars, and so forth, as the Dark Ages, is when the Roman church controlled everything.
And this Roman church is the mother of harlots. The Bible said, in Revelation 17, she was a whore, and the mother of harlots. Now, that is immoral, unclean living of a woman. Both of them is the same thing, both the same. So if a harlot, it would have to be a woman. So therefore, you notice it's not harlot, but harlots, see. She is "her," singular, "whore." Then the churches is called "harlots," daughters of the Roman whore. She is the mother of all of it, the mother of organization.

Jeg har ingenting imot folk fra forskjellige konfesjoner. Men jeg er sterkt imot systemene, fordi de er feil. Det første systemet som noen gang oppstod var det romerske systemet, eller den romersk-katolske kirken. Den første organisasjonen som noen gang ble dannet var den romersk-katolske kirken, i Nikea, Roma, omtrent tre hundre og tjuefem år etter Kristi død, 325. Da kom den romerske kirkeorganisasjonen som samlet folket og fjernet alt som var imot den. Det var der de fikk sine merkelige doktriner og startet et system som avvek fra Ordet. Siden den tid har denne kirken nøyaktig reflektert mørke, fordi vi da går inn i det vi kaller "den mørke middelalderen," som varte i omtrent tusen år. Dette er kjent blant alle historikere og bibelforskere som den mørke middelalderen, da den romerske kirken kontrollerte alt.
Den romerske kirken er mor til skjøgene. Bibelen sier i Åpenbaringen 17 at hun var en hore, og mor til skjøgene. Dette er et bilde på umoralsk og urent liv av en kvinne. Begge betegnelsene beskriver det samme. Da en hore er en kvinne, er det derfor viktig å merke seg at det står horer i flertall. Hun er "hore," entall, mens kirkene kalles "horer," døtre av den romerske horen. Hun er mor til alle sammen, mor til organisasjonene.

And is it not a strange thing, that in this day that when we have come through all these things, and the message has crossed the earth against organization (It's blasted it from right to left), that in this hour that's been told since 1933, when the Holy Spirit gave me that visions and showed me the end time, seven things that I spoke of, and five of them has already happened, perfectly, right on; like Germany and Italy and all the wars, and the national things (seldom speaks to me on those things). But they happened just exactly the way He said they'd happen. How Mussolini would go to Ethiopia, and Ethiopia would fall at his step, and then how that he'd come to a disgrace, and be spit on by his own people; and disgraced, hung up-side-down, with that prostitute that he lived with, on the street. How that the Americas would go to war with Germany, they'd take an awful beating at a place called, a great line where there would be concrete fortified in there, I believe it's called the Siegfried Line. And there's one called Maginot, I believe that was the French. Was that right? And the Siegfried Line was the German line. And the Lord let me see that, eleven years before it was built. And they never would admit getting a beating on it, the Americans wouldn't, but they almost sunk the complete army. When they went in there, the Germans had their guns just trained right out on that fleet, and let it get right in there, and almost sunk it. I seen that, eleven years before the line was ever … ever a foundation was ever poured for it, or anything, the Siegfried Line. And all these other things, like machines and automobiles, and how everything has come right down exactly what He said, until a woman ruling this nation, which, perhaps, is the church. And then the end come.

Er det ikke merkelig at vi, i denne tiden hvor budskapet har spredd seg over hele verden og gått imot organisasjoner (det har utfordret dem fra alle kanter), opplever at det som ble forutsagt siden 1933 nå finner sted? Den Hellige Ånd ga meg visjoner som viste endetiden, syv ting som jeg talte om, og fem av dem har allerede skjedd nøyaktig som forutsagt. Som med Tyskland og Italia, alle krigene og nasjonale hendelser (Han taler sjelden til meg om disse tingene), men de hendte akkurat slik Han sa de ville. Hvordan Mussolini dro til Etiopia, hvordan Etiopia falt for ham, og deretter hvordan han ble vanæret og spyttet på av sitt eget folk; hengt opp-ned med den prostituerte han levde med, på gaten.
Hvordan Amerika ville gå til krig med Tyskland, hvor de ville lide et forferdelig nederlag på en betongforsterket forsvarslinje, som jeg tror heter Siegfried-linjen. Det var også Maginot-linjen, som var den franske linjen. Stemmer det? Siegfried-linjen var den tyske linjen. Herren lot meg se dette elleve år før linjen ble bygget. Amerikanerne innrømmet aldri nederlaget ved linjen, men de var nær ved å miste hele hæren. Da de gikk inn, hadde tyskerne sine våpen rettet direkte mot flåten, og nesten senket den. Jeg så dette elleve år før fundamentet for Siegfried-linjen var lagt. Og alle andre ting, som maskiner og biler, har kommet nøyaktig som Han sa, helt til en kvinne styrer nasjonen, som kanskje refererer til menigheten. Og så kommer slutten.

Now we find that in this, all this thing and how I've blasted against organization, isn't it a strange thing that the pope of Rome would leave Rome for his first time to go back to Jerusalem? And doing this… Jerusalem is known the oldest church in all the world.
When Melchisedec met Abraham from the slaughter of the kings, he was the King of Jerusalem, a Priest, which was Christ, it was God; no one else could be Melchisedec but Christ Himself … God Himself, rather, see, God Himself, because he was without father and without mother, see. Jesus had both father and mother, see. So this man was without father, without mother, without beginning of days or ending of life. And whoever He was, He still lives. And He was King at that time, of Salem, which is interpreted, "King of Peace, Shalom." King of Jerusalem, who met Abraham and give him wine and bread----communion----after the battle. A very beautiful type there in the 7th chapter of Hebrews, we find it. Now, gave him bread and wine after the battle was over.
That's the first thing we'll take after we enter into the new kingdom; we'll eat it anew with Him in the Father's kingdom, the bread and wine. "I'll not drink the fruit of the vine, nor eat the bread anymore, until I eat it with you, anew, in the Father's kingdom, at that day."

Vi ser nå at i alt dette, og hvordan jeg har kritisert organisasjoner, er det ikke merkeverdig at paven i Roma for første gang forlater Roma for å reise tilbake til Jerusalem? Jerusalem er kjent som den eldste menigheten i hele verden.
Da Melkisedek møtte Abraham etter kongenes nederlag, var Han Konge over Jerusalem og en Prest, hvilket var Kristus. Det var Gud; ingen andre kunne være Melkisedek enn Kristus Selv, eller rettere sagt, Gud Selv. For Han var uten far og uten mor. Jesus hadde både far og mor. Denne mannen var altså uten far, uten mor, uten begynnelse på dager eller ende på liv. Og Dennepersonen lever fortsatt. Han var Konge på den tiden, av Salem, som betyr “Konge av Fred” eller "Shalom".
Kongen av Jerusalem møtte Abraham og ga ham vin og brød—nattverd—etter slaget. Dette er en vakker type som vi finner i det 7. kapittelet av Hebreerne. Han ga ham brød og vin etter slaget var over.
Det er det første vi skal gjøre når vi kommer inn i det nye riket; vi skal spise det på nytt sammen med Ham i Faderens rike, brødet og vinen. "Jeg skal ikke drikke av vintreets frukt, ei heller spise brødet mer, før Jeg spiser det med dere, på nytt, i Faderens rike, på den dagen.”

Now, now when we find out that after King Shalom was in the … come from the city, then creed took it over, later. And it's constantly been creed, but it represents the old church. And we're taught in the New Testament----Don't fail to get this----in the New Testament that we are not of this city Jerusalem, on earth, but we are from the New Jerusalem, above. So this must be the moon, Jerusalem, and not the New Jerusalem, above. So the moon representing the church, earthly.
And isn't it strange that just before the pope took his journey to Jerusalem, that the moon in the heavens made a total blackout, just a few days before he took it, his journey. He's coming here also, you know, see. Now, that's never been known, see. But what does it show? That this… He's doing this to win the fellowship as he met on the day after he come into Jerusalem, he met the Greek Orthodox hierarchy. And what does that reflect? Fellowship, they're wanting, Protestants and Catholicism joining together, which they are doing and will completely do. And God reflected this to us, in the moon, of a total blackout. By His mercy and grace…

Etter at Kong Salomo kom fra byen, ble stedet senere overtatt av trosbekjennelser. Selv om det hele tiden har vært dominert av trosbekjennelser, representerer det den gamle menigheten. Vi blir lært i Det Nye Testamentet – ikke unnlatt å få med deg dette – at vi ikke tilhører denne by, Jerusalem, på jorden, men vi tilhører den Nye Jerusalem, ovenfra. Derfor må dette være den jordiske Jerusalem, ikke den Nye Jerusalem, ovenfra. Månen representerer den jordiske menigheten.
Er det ikke merkelig at rett før paven tok reisen sin til Jerusalem, opplevde månen en total formørkelse, bare noen få dager før reisen hans. Han kommer hit også, vet du. Det har aldri vært kjent før, skjønner du. Men hva viser det? Han gjør dette for å vinne fellesskapet, som da han kom til Jerusalem og møtte den gresk-ortodokse hierarkiet dagen etter. Hva reflekterer dette? Fellesskap. De ønsker at protestanter og katolikker skal forenes, noe de er i ferd med å gjøre og vil fullføre. Og Gud reflekterte dette for oss ved en total måneformørkelse. Av Hans nåde og barmhjertighet…

Did any of you see the paper where they took the pictures of the moon? I have it here. If it ain't a perfect image, leaving out the seventh age which is not yet, exactly the way I drawed by the Holy Spirit, the church ages. There's the six of them, the seventh is not finished yet. The six conditions of the moon, how in its brightness in the first church age; dark in the second, third, fourth, fifth, and sixth; just the way the Holy Spirit let me draw them on the board, and then identified them with Hisself on the wall of the Tabernacle, two years ago. The moon reflects itself, and science again picks up the picture of the church ages, just as they picked up that light yonder and put it in Life Magazine, of the opening of the seals, of the revealing in the age of the seventh angel. In the days of his ministry, the seventh messenger, the mysteries of God, which all the mysteries has been along the ages, should be revealed, made manifest, it should be at that time. And He did it! His words don't fail. Isn't that a mysterious thing? God drawing in the heavens the same thing that they hold, same God let me draw on the blackboard, and then by Himself. That's three times He's perfectly identified it, and just before the pope goes into Jerusalem.

Så dere i avisen bildene av månen? Jeg har dem her. Hvis det ikke er et perfekt bilde, bortsett fra den syvende alderen som ennå ikke er avsluttet, er det akkurat som jeg tegnet kirkens tidsaldre med Den Hellige Ånd. Der er de seks av dem; den syvende er ikke ferdig ennå. De seks tilstandene til månen: dens lysstyrke i den første kirkealderen; mørk i den andre, tredje, fjerde, femte og sjette; akkurat som Den Hellige Ånd lot meg tegne dem på tavlen, og deretter identifiserte dem med Seg Selv på veggen i Tabernaklet for to år siden. Månen reflekterer seg selv, og vitenskapen plukker nok en gang opp bildet av kirkens tidsaldre, akkurat som de tok opp det lyset der borte og satte det i Life Magazine, om åpningen av seglene, om åpenbaringen i den syvende engelens tidsalder. I hans tjenestes dager, den syvende budbærer, mysteriene til Gud, som alle mysterier har vært gjennom tidene, skal bli åpenbart, gjort manifest, det skal skje på den tiden. Og Han gjorde det! Hans ord feiler ikke. Er ikke det en mystisk sak? Gud tegner på himmelen det samme som de holder, samme Gud lot meg tegne på tavlen, og deretter av Seg Selv. Tre ganger har Han perfekt identifisert det, og rett før paven drar til Jerusalem.

Which, that was the church; the moon is the church, represents the church. And before the church, the shadow of the world crosses the moon. And the shadow of worldlyism, the shadow of worldliness, worldly church, has swept across to blackout the entire light of the Bible. The world got in the light of the reflection. Do you understand? The world crossed in the light of the moon, and blinded out the sun. And the reflection of the moon that's supposed to be giving light to the earth, it was blacked out. And it come in and drawed the pictures just exactly like it did, by inspiration, before it happened.
Now that, I believe, Sister Simpson, was the Tucson paper. I don't know if Sister Simpson… She didn't understand it then. She said, "I cut out some pictures for you, and some notes, out of the paper," handed it to me.
And I thought something strange. I went in there and picked it up, and looked at it, I said, "There it is, just exactly, see, just what I've been looking for." And there it was in the paper.

Kirken er representert ved månen. Skyggen av verden krysser månen før kirken, og skyggen av verdslighet har overskygget hele Bibelens lys. Verden har forstyrret refleksjonen. Forstår du? Verden krysset månens lys og blendet solen. Refleksjonen fra månen, som skulle gi lys til jorden, ble blokket. Dette skjedde nøyaktig som inspirert og forutsagt før det skjedde.
Nå, jeg tror, Søster Simpson, det var avisen i Tucson. Jeg er ikke sikker på om Søster Simpson… Hun forsto det ikke da. Hun sa, "Jeg klippet ut noen bilder og noen notater til deg fra avisen," og ga dem til meg.
Jeg syntes noe var merkelig. Jeg gikk inn og plukket dem opp, og så på dem, jeg sa, "Der er det, akkurat hva jeg har lett etter." Og der stod det i avisen.

Sister Simpson might tell you what paper it's in, if you want to get a copy of it. [Sister Simpson says, "It's December the 28th."] And what say? ["It's the evening edition of December the 28th"] Evening edition of December the 28th.
See, before he went to Jerusalem to block out its light, or what access it does have. What time, position, and what rights it has to shine, now it's cutting it off altogether, for the last age, the seventh church age where she goes into darkness. What a great thing the Lord is telling us. In everything, it's never failed but what God in the heaven has declared it and told it, looked to it, and here has identified it and a-vindicated it, that it is the absolute truth.

Søster Simpson kan fortelle deg hvilken avis det står i hvis du vil ha en kopi av det. [Søster Simpson sier: "Det er desember den 28."] Hva sier du? ["Det er kveldsutgaven av desember 28."] Kveldsutgaven av desember 28.
Se, før han dro til Jerusalem for å blokkere ut dens lys, eller hvilken tilgang den måtte ha. Hvilken tid, posisjon, og hvilke rettigheter den har til å skinne, nå kuttes dette helt av for den siste tidsalder, den syvende menighetsalder hvor den går inn i mørke. For en stor ting Herren forteller oss. I alt har det aldri feilet at Gud i himmelen har erklært det, fortalt det, sett til det, og her har identifisert og bekreftet det som den absolutte sannhet.

Darkness, this Laodicea church age. Now when Jesus, which is the Word, in the Laodicea church age was on the outside of the church, knocking at the door, trying to get in. Darkness, gross darkness upon this people. Was the Bible right?
The perfection of the Scripture, glory of His great name. The pope's visit was a sign of the churches blackening out. His manifested… The manifested light of the world was the Bible. Jesus said He was the light of the world. The Bible said that He is the Word. And the manifested … or the a-vindicated Scripture is the light. Now you'll not be permitted to do it when this takes a hold. And we seen it foreshadowed, told by inspiration before it happened; foreshadowed by the moon, and show it happening, and here it is taking place.

Mørke, denne Laodikea-menighetens tid. Når Jesus, som er Ordet, i Laodikea-menighetens tid sto utenfor døren og banket, forsøkte Han å komme inn. Mørke, dypt mørke over folket. Var Bibelen riktig?
Skriftenes fullkommenhet, Hans store navns herlighet. Pavens besøk var et tegn på at menighetene ble formørket. Hans manifesterte ... Verdens lys, som var Bibelen. Jesus sa at Han var verdens lys. Bibelen sier at Han er Ordet. Den manifesterte ... eller bevitnede Skrift er lyset. Nå vil du ikke få lov til å gjøre det når dette blir gjeldende. Og vi så det forut, fortalt ved inspirasjon før det skjedde; forutsett ved månen, vist at det skjer, og her finner det sted.

The hour is upon us, darkness, gross darkness. Gross darkness on the people now, that's what it is. What does it all mean? Where're we standing? What hour are we in? How close are we to the coming? Well, you say, "When all, they have a revival."
"Fear not, little flock, it's your Father's good will to give you the kingdom." All right.
What does it mean? God has begin to separate the light from the darkness, see, pressing it behind, like He did in the beginning, to show the dawn of a new day. The church ages are fading out. [Brother Branham coughs.] Pardon me. The church ages are fading out. God is pressing the darkness into a place----It has to do it----to fade out the church organizations, fade out the world. The world is covering the thing over, and worldlyism has took the whole thing. Then isn't God right? By worldly things, and worldly dressing, and worldly acting, and worldly living, it's the world!
Ye are not of the world, little children. You are of heaven. This is not your Home.
Why should I look to, us older people, try to look back and get young again? We can't do that. But we're looking forward, not looking back. Looking here, what has been, and we want to know what's going to be. And we're looking for that hour, pressing for it.

Timen er over oss, mørket, dypt mørke. Dypt mørke over folket nå, det er hva det er. Hva betyr alt dette? Hvor står vi? Hvilken tid er vi i? Hvor nært er vi kommet? Vel, du sier, "Når alt, de har en vekkelse."
"Frykt ikke, lille flokk, det er Faderens gode vilje å gi dere riket." Greit.
Hva betyr det? Gud har begynt å skille lyset fra mørket, se, presse det tilbake, som Han gjorde i begynnelsen, for å vise daggryet av en ny dag. Menighetens tidsaldre er på vei ut. [Bror Branham hoster.] Unnskyld meg. Menighetens tidsaldre er på vei ut. Gud presser mørket til et punkt hvor det må vike for å utviske menighetsorganisasjonene, utviske verden. Verden dekker til, og verdensånden har overtatt alt. Er ikke Gud rettferdig? Gjennom verdslige ting, verdslig bekledning, verdslig handling, og verdslig livsstil, det er verden!
Dere er ikke av verden, små barn. Dere er av himmelen. Dette er ikke deres Hjem.
Hvorfor skulle vi, oss eldre, prøve å se tilbake og bli unge igjen? Vi kan ikke det. Men vi ser fremover, ikke tilbake. Vi ser her, hva som har vært, og vi vil vite hva som skal komme. Og vi ser frem til den timen, presser mot den.

So many good, sincere people today are caught away in these creeds, these churches and organizations, "having a form of godliness, but denying the power thereof," as II Timothy, 3rd chapter, says so.
Gross darkness, blinding of Israel, was for the lightening of the Gentiles. Now the blinding of the Gentiles is the lightening of Israel. It's just like the day and night; one side has got darkness, the other side has got light; and then the light comes over on the other side. So the moon passing the way it did, and the reflection of the darkness of the world blinding out its light, is a reflection to us that the Gentile church age is finished. The church is making herself ready, been making herself ready for a time; it's time for the rapture. For darkness is fading upon the Gentiles, and dawn will soon break upon the Jews. The sun has traveled from the East to the West, and we're on the West Coast. The light can only do one thing: go back East, on the other side. You understand, do you? The light can only go back East again, to where it began at, Israel. God blinded them for a while, but the darkness now is pressed upon the Gentile world that's covered the whole thing. The Gentiles will trod down Jerusalem until the Gentile dispensation will be finished. Jesus said so. And now it's finished, gross darkness upon the people. God reflecting it in the skies, as He has shown it on earth before it all happens. We're in it.

Mange gode, oppriktige mennesker i dag er fanget i disse trosbekjennelsene, disse menighetene og organisasjonene, "har en form for gudsfrykt, men fornekter kraften," som det står i 2. Timoteus, kapittel 3.
Den store mørketiden som blendet Israel, ble gitt for opplysningen av hedningene. Nå skjer det motsatte: hedningenes blindhet blir til opplysning av Israel. Det er som dag og natt; den ene siden har mørke, den andre siden har lys, og så kommer lyset til den andre siden. Månen som passerer slik den gjorde, og verdens mørke som skygger for lyset, er en refleksjon for oss om at hedningenes kirkealder er avsluttet. Kirken har gjort seg klar i lengre tid; det er tid for opprykkelsen. Mørket er i ferd med å falme for hedningene, og daggryet vil snart bryte frem for jødene. Solen har reist fra øst til vest, og vi er på vestkysten. Lyset kan bare gjøre én ting: reise tilbake mot øst, der det begynte, til Israel. Forstår dere? Lyset kan bare reise tilbake østover igjen, til sin opprinnelse, Israel. Gud blindet dem en periode, men nå er mørket presset over den hedenske verden og har dekket alt. Hedningene skal tråkke ned Jerusalem inntil hedningenes tid er fullendt. Jesus sa dette. Og nå er den fullendt, det er dyp mørke over folkene. Gud reflekterer det i himmelen, som Han har vist det på jorden før alt skjer. Vi lever midt i det.

Good people caught in this thing, good people, sincere people. Like Mary and Joseph, they were very sincere, see, thinking He was with them, when He wasn't. Mary and Joseph, you know, when they was up to the feast, Jesus, the age of twelve, they thought, presuming, He was with them, but He wasn't. Good people today think the same thing. These people that's organized in this Council of Churches, these people in these organizations, they think they're doing a good thing. They're presuming He's with them, when they're not. See, many people think that He was with them when they shook hands with the preacher and put their name on the book, but He wasn't. Many people thought, when they were sprinkled, confirmed, baptized in name of "Father, Son, Holy Ghost," thinking He was with them. They're good people. Mary and Joseph was good people. But the facts was, He wasn't there! Don't presume anything.

Gode mennesker blir fanget i dette, gode og oppriktige mennesker. Som Maria og Josef, de var veldig oppriktige og trodde Han var med dem, men det var Han ikke. Du kjenner historien, da Maria og Josef var på festen, og Jesus, tolv år gammel, ble antatt å være med dem, men Han var ikke det. Gode mennesker i dag tenker det samme. Folk som er organisert i dette Kirkerådet, og i disse organisasjonene, tror de gjør noe godt. De antar at Han er med dem, når Han ikke er det. Mange tror at Han var med dem da de håndhilste på forkynneren og skrev navnet sitt i boken, men det var Han ikke. Mange trodde at da de ble sprinklet, konfirmert, eller døpt i navnet "Fader, Sønn, og Hellig Ånd," var Han med dem. Dette er gode mennesker. Maria og Josef var gode mennesker. Men faktum er, Han var ikke der! Ikke anta noe som helst.

What is light? The vindicated, spoken Word of God! Outside of that, there's no light. See, you can't lighten the earth with flashlights. It takes God's Word that's made manifest, the Son.
They were good people. Notice the accuracy of His Word, how perfect it is. Did you notice what Mary said? Now to you dear Catholic people, I've nothing against you. I've nothing against you. It's the system that you're in. And you Protestants, the same thing. It's the systems.
"Mary, mother of God"? Find out, a twelve-year-old boy, of her own son, had to set her in order. There's not one time in the Bible where Jesus ever called Mary His mother. She wasn't His mother. How could she be a mother of God? She was only a womb that He used to come to the earth, to be manifested to the earth, through the womb. There's nothing to her at all, not one Scripture ever said, "mother."

Hva er lys? Det stadfestede, talte Ordet av Gud! Utenfor det finnes det intet lys. Du kan ikke opplyse jorden med lommelykter. Det trengs Guds Ord som er blitt manifestert, Sønnen.
De var gode mennesker. Legg merke til nøyaktigheten i Hans Ord, hvor perfekt det er. La du merke til hva Maria sa? Til dere kjære katolikker, jeg har ingenting imot dere. Det er systemet dere er i. Og dere protestanter, det samme gjelder for dere. Det er systemene.
"Maria, Guds mor"? Finn ut av det: en tolv år gammel gutt, hennes egen sønn, måtte sette henne på plass. Det finnes ikke én gang i Bibelen hvor Jesus noen gang kalte Maria sin mor. Hun var ikke Hans mor. Hvordan kunne hun være mor til Gud? Hun var bare et livmor som Han brukte for å komme til jorden, for å bli manifestert til jorden, gjennom livmoren. Det er ingenting med henne i det hele tatt; ikke én Skrift sier noen gang "mor."

Notice how Mary is so wrong, but His Word is so perfect. She said to Him when she found Him in the temple, at twelve, discussing with the theologians… He astounded them, as a twelve-year-old boy; not even in school, or, if it is, we have no record of it. But a twelve-year-old lad confounding the sages in the temple, at His wisdom. She said, "Thy father and I have sought thee with tears." "Thy father!" The mother herself, supposingly, said, "Thy father, Joseph, and I have sought thee with tears."
What did He say to her? "Know ye not that I must be about my Father's business?" If He had been about Joseph's business, He'd've been making houses, or in a carpenter's shop. But He wasn't Joseph's son. "I'm about my Father's business," correcting these denominations and creeds and things I hear of. "I'm about my Father's business." He never admitted Joseph was His father. But Mary did, and He turned back around and straightened her out.
She said, "Your father and I have sought You."
He said, "I'm about my Father's business," showing Joseph wasn't His father. His words are perfect, see.

Legg merke til hvordan Maria tar feil, men Hans Ord er fullkomment. Da hun fant Ham i tempelet som tolvåring, diskuterte Han med teologene... Han forbløffet dem, en tolv år gammel gutt, ikke engang i skole, eller, hvis Han var, har vi ingen opptegnelser om det. Men en tolvåring som forvirrer de lærde i tempelet med Sin visdom. Hun sa: "Din far og jeg har lett etter Deg med tårer." "Din far!" Moren selv, antakeligvis, sa: "Din far, Josef, og jeg har lett etter Deg med tårer."
Hva sa Han til henne? "Vet dere ikke at Jeg må være i Min Fars hus?" Hadde Han vært i Josefs virksomhet, hadde Han laget hus eller vært i en snekkerbod. Men Han var ikke Josefs sønn. "Jeg må være i Min Fars hus," og korrigere disse konfesjonene og læresetningene. "Jeg må være i Min Fars hus." Han innrømmet aldri at Josef var Hans far. Men Maria gjorde det, og Han korrigerte henne.
Hun sa: "Din far og jeg har lett etter Deg."
Han sa: "Jeg må være i Min Fars hus," og viste dermed at Josef ikke var Hans far. Hans Ord er fullkomment, ser du.

But Mary and them, just presuming that. Well, see what it was, she got carried away. She got… She wanted to show before these priests and things that she wasn't the type of woman. And she, in doing that, she absolutely tore the foundation out from under her testimony, after she'd testified that an angel had come to her, "And said, 'Thou shall conceive and bear a son, knowing no man, a virgin-born son.'" And here before the high Sanhedrin, she says, "Joseph, your father here, and I, have sought you."
And that twelve-year-old boy said, "I'm about my Father's business." He rebuked her, "That isn't my Father."

Men Maria og de andre antok bare det. Vel, se hva som skjedde; hun ble revet med. Hun ønsket å vise prestene og andre at hun ikke var den typen kvinne. I forsøket på dette, undergravde hun fundamentet for sitt eget vitnesbyrd, etter at hun hadde vitnet om at en engel hadde kommet til henne og sagt: "Du skal bli gravid og føde en sønn, uten å ha kjent noen mann, en jomfrufødt sønn." Og her, foran det høye Sanhedrin, sier hun: "Josef, din far her, og jeg har lett etter deg."
Den tolv år gamle gutten svarte: "Jeg er opptatt med min Fars forretninger." Han irettesatte henne: "Det der er ikke min Far."

See the church today, carried away with councils and things of the world; now she's blacked out. God is rebuking her!
Never did Jesus ever call her "mother." One day she came to visit Him at His meetings, in a house something like this. Someone come, said, "Outside the door there, Your mother and brothers wait for You."
He said, "Who is my mother, and my brothers? Who are they?" Looked around upon His disciples, and said, "They that do the will of my Father, is my mother, my brother, my sister, so forth." That's who it is.
And at the cross, when He was dying, He said to John, the young disciple, He said, "Behold thy mother." "Woman, behold thy son." "Son, behold thy mother." See, never claimed, Himself. It wasn't her Son. It was God's Son. She was just a womb.
This is a house this morning, but it's not the church. The church is in you, Christ. The spirit of the mortals that's sitting here, met together in heavenly places. It's Christ, not the house. The house is all right, it's serving its purpose, but it's only used for a meeting place. Mary was only a womb that He used to come to the earth, to identify Himself amongst the people. Not the "mother of God," no more than this house is the church of God. It's just used for that.

Se på menigheten i dag, ført bort av råd og verdslige ting; nå er Hun mørklagt. Gud irettesetter Henne!
Aldri kalte Jesus Henne "mor." En dag kom hun til å besøke Ham på et av Hans møter, i et hus som dette. Noen kom og sa, "Utenfor døren venter Din mor og Dine brødre."
Han svarte, "Hvem er min mor, og mine brødre? Hvem er de?" Han så rundt på disiplene Sine og sa, "De som gjør Min Fars vilje, er Min mor, Min bror, Min søster, og så videre." Det er de som teller.
Og ved korset, da Han var i ferd med å dø, sa Han til Johannes, den unge disippelen, "Se, din mor." "Kvinne, se din sønn." "Sønn, se din mor." Se, Han krevde aldri det for Seg Selv. Det var ikke Hennes Sønn. Det var Guds Sønn. Hun var bare en livmor.
Dette er et hus denne morgenen, men det er ikke menigheten. Menigheten er i dere, Kristus. Ånden til de dødelige som sitter her, samlet i himmelske steder. Det er Kristus, ikke huset. Huset er greit, det tjener sitt formål, men det brukes bare som et møtested. Maria var bare en livmor Han brukte for å komme til jorden, for å identifisere Seg Selv blant folket. Ikke "Guds mor," ikke mer enn dette huset er Guds menighet. Det brukes bare til det formålet.

Yeah, many friends think now----people, good people like Mary and Joseph----think that He's with them in doing this. But as they were then, so are they now, mistaken. They thought they was with Him, but they wasn't. But when they was baptized, people might have thought, "Oh, I received Him when I accepted Him and was baptized." That isn't it. Till a spoken word reflects itself!

Mange venner tror nå—gode mennesker som Maria og Josef—at Han er med dem i dette arbeidet. Men, slik det var da, er de fortsatt feilaktige nå. De trodde at de var med Ham, men det var de ikke. Når de ble døpt, kunne folk ha tenkt: "Å, jeg mottok Ham da jeg aksepterte Ham og ble døpt." Men det er ikke nok. Inntil et talt Ord reflekterer seg selv!

But, the elected, what about the light now? I've been talking so
much on the dark, and I got half my time up, eleven-thirty. Now let's turn it back around; gross darkness is upon the people, now what about the light? He said gross darkness would be upon the people, but there would be light, "Rise, and shine, for the light has come." How can there be darkness and light; it's got to be separated. And only one thing separates it, the Word manifested, separates; it presses it to the other side of the… Here's the darkness on the earth, but when the manifested Word of God, the sun, which it was spoken into existence by the Word, shows itself, darkness runs to the other side. And that's what's taking place now: darkness separating itself from the light. Now to the elected church in this dark hour… Which, we could stay on that for hours, but I think I've said enough till you understand what the Scripture means, when I said, "gross darkness upon this people."

Men hva med de utvalgte, hva skjer med lyset nå? Jeg har snakket så mye om mørket, og tiden begynner å bli knapp, klokken er allerede halv tolv. La oss snu dette rundt; tett mørke omgir folket, men hva med lyset? Han sa at tett mørke skulle omgi folket, men det vil være lys: "Reis deg, strål, for lyset er kommet." Hvordan kan det være både mørke og lys? Det må skilles. Og bare én ting skiller det, det manifesterte Ordet; det presser mørket til den andre siden av... Her er mørket på jorden, men når Guds manifesterte Ord, solen, som ble skapt av Ordet, viser seg, forsvinner mørket til den andre siden. Det er dette som skjer nå: mørket skiller seg fra lyset. Til den utvalgte menigheten i denne mørke timen… Vi kunne ha snakket om dette i timesvis, men jeg tror jeg har sagt nok til at dere forstår hva Skriften mener når jeg sier: "Tett mørke om dette folket."

Now I say to the church, "Shalom. God's peace." Peace! Every true Hebrew, when he meets another one, "Shalom." Other words, "Good morning! God be with you! God's peace go with you! It's a "Good morning! How do you do?" It's breaking day, church. It's darkness upon the people. But it's "Good morning" to the church; Christ is appearing among us. "Shalom. Peace." Hallelujah. "Shalom."
When we see darkness settling, darkness just before day, we know that the morning star is hanging yonder to introduce the coming sun. That's when the morning star shines. It's the going-between. It's always darkest just a few minutes before day, the blackout comes; the moon fails to shine. The darkest before day, is because the light is pressing the darkness. But the morning star comes out and says, "Good morning. Shalom."

Nå sier jeg til menigheten: "Shalom. Guds fred." Fred! Hver ekte hebreer hilser en annen med "Shalom." Det betyr, "God morgen! Gud være med deg! Guds fred være med deg!" Det er en "God morgen! Hvordan har du det?" Det er daggry, menighet. Mørket hviler over folket, men det er "God morgen" til menigheten; Kristus åpenbarer Seg blant oss. "Shalom. Fred." Halleluja. "Shalom."
Når vi ser mørket senke seg, akkurat før dagen gryr, vet vi at morgenstjernen henger der for å introdusere den kommende solen. Det er da morgenstjernen skinner. Den er mellomleddet. Det er alltid mørkest rett før daggry, når alt slukner; månen slutter å skinne. Mørkest før daggry fordi lyset presser bort mørket. Men morgenstjernen stiger fram og sier, "God morgen. Shalom."

That's Him among us, His Word being identified. Shalom. The great day is fixing to break, when the morning breaks eternal, bright and fair, when His chosen ones shall gather to their home beyond the sky. When the roll is called up yonder, I'll be there. Our names are on His book, we'll be there. "Shalom. Good morning. Peace be unto you."
The darkness is separating itself from the light. God's causing it; the light's a-doing it. See, the light's pressing itself in such a way until the darkness has to congregate together. They had a chance to accept it and they wouldn't do it, so it's condensed itself. And they do that by putting the church together, and the Council of Churches, and uniting it with the pagan darkness. When they so firmly disagree with one another, but yet they had to go together to make the night come upon the people.

Det er Ham blant oss, Hans Ord blir identifisert. Shalom. Den store dagen er i ferd med å bryte fram, når morgenlyset bryter evig, klart og vakkert, når Hans utvalgte skal samles til sitt hjem bortenfor himmelen. Når ropet gjaller på oppropet der oppe, vil jeg være der. Våre navn står skrevet i Hans bok, vi vil være der. "Shalom. God morgen. Fred være med dere."
Mørket skiller seg fra lyset. Gud forårsaker det; lyset gjør det. Se, lyset presser seg på en slik måte at mørket må trekke seg sammen. De hadde en sjanse til å akseptere det, men de ville ikke, så det har samlet seg. De gjør dette ved å samle menigheten og Rådet av Kirker, og forene det med hedenskapets mørke. Selv om de er sterkt uenige med hverandre, måtte de likevel gå sammen for å bringe natten over folket.

Isaiah 60:1 says, "Arise, and shine, for the light is come to you."
Rise, and shine, the light has come. The Word, light, is vindicated again. The light vindicated again, God's Word, so that you can see God manifested in His promise of the light of the day, or the Word given to this age, see, these promises that's made for this day, these promises that was said by the prophets, and by Jesus Himself. In this day! "God, in sundry times…" Hebrews 1, "God, in sundry time, in divers manners spake to the fathers through the prophets, but in this last day through His Son, Jesus Christ," see.

Jesaja 60:1 sier: "Stå opp, bli lys, for ditt lys kommer."
Reis deg, og bli lys, lyset har kommet. Ordet, lyset, er bekreftet igjen. Lyset, Guds Ord, er bekreftet igjen slik at du kan se Gud manifestert i Hans løfte om dagens lys, eller Ordet som er gitt til denne tidsalderen. Se, disse løftene som er gitt for denne dagen, disse løftene som ble sagt av profetene og av Jesus Selv. I denne dagen! "Gud, som mange ganger…" Hebreerne 1:1, "Gud, som mange ganger og på mange måter talte til fedrene gjennom profetene, har i disse siste dager talt til oss gjennom Sin Sønn, Jesus Kristus," se.

The great light that hung in the wilderness which was … that Moses forsook Egypt, esteeming the reproach of Christ greater treasures than that of Egypt.
The same one that met Saul on the road down to Damascus. A great light hung before Him, that same light, same pillar of fire. Saul, being a Hebrew, would never worship any spirit or anything, or call it "Lord," in the position he was in. He said, "Lord, who are You?"
He said, "I'm Jesus." (Jesus said, "I come from God, and I go to God.")
That same light has come. To what? To manifest, to make known to the people the promises that He's made for this day, manifested light of the day. The darkness is darkened.

Det store lyset som skinte i ødemarken, var det samme som Moses opplevde da han forlot Egypt. Han anså fornedrelsen for Kristi skyld som større rikdom enn skattene i Egypt.
Dette lyset møtte Saul på veien til Damaskus. En stor lysglans sto foran ham, den samme lysglansen, samme ildsøylen. Saul, som var hebreer, ville aldri tilbe noen ånd eller noe annet, eller kalle det "Herre", i den posisjonen han var i. Han sa: "Herre, hvem er Du?"
Jesus svarte: "Jeg er Jesus." (Jesus sa: "Jeg kom fra Gud, og Jeg går til Gud.")
Det samme lyset har nå kommet. For hva? For å manifestere, for å gjøre kjent for folket de løftene som Han har gitt for denne tiden, i form av dagens manifesterte lys. Mørket er blitt mørkere.

When He come, he was the light of the day. There was supposed to come a Messiah. And He came just exactly like God said He did … would come. And when He did, what was He? The light of the day. And it pressed the darkness so against Him. Is that right? He had to give His life that the light continue, could shine. He was the light of the day. But why, why was He the light of the day? He was the vindicated Word that had been spoken, made manifest. No more than…
God said over this dark, gloomy, dismal, moisty world that stood here without light, He said "let there be light." And it wasn't light until that Word was manifested, then it was light.
He said, "There will come a Saviour, a Messiah." It still wasn't manifested until He come to manifest that promise. And when He vindicated that promise, He said, "Search the Scriptures, for in them you think you have eternal life; and they are they that testify of me."
They said, "We know not whence Thou comest, we are Moses' disciples."
He said, "If you were Moses' disciples you would know me, for Moses wrote of me," see. He was the manifestation. He was the a-vindication of the spoken Word of God by Moses.

Da Han kom, var Han dagens lys. Det var forutsagt at en Messias skulle komme, og Han kom nøyaktig slik Gud hadde sagt. Og hva var Han da? Han var dagens lys, som presset mørket så sterkt mot Ham. Ikke sant? Han måtte gi sitt liv for at lyset kunne fortsette å skinne. Han var dagens lys. Men hvorfor, hvorfor var Han dagens lys? Han var det bekreftede Ordet som var talt og manifestert.
Gud sa over denne mørke, dystre og fuktige verden som stod der uten lys: "La det bli lys." Og det ble ikke lys før det Ordet ble manifestert, da var det lys.
Han sa: "Det vil komme en Frelser, en Messias." Det ble ikke manifestert før Han kom for å oppfylle løftet. Og da Han bekreftet det løftet, sa Han: "Ransak Skriftene, for i dem mener dere å ha evig liv; og de er de som vitner om Meg."
De sa: "Vi vet ikke hvor Du kommer fra, vi er Moses' disipler."
Han sa: "Hvis dere var Moses' disipler, ville dere kjenne Meg, for Moses skrev om Meg." Han var manifestasjonen, Han var bekreftelsen av det talte Guds Ord fra Moses.

And today that we're now living in, God has come on the scene to a-vindicate and prove His promises. So, it's the light of the hour, so we can rise and shine. The light shines upon us again today; the Word is being made manifest. It's the light.
Just like that light's shining out there, the sunshine, this morning. That's God's spoken Word; there's nothing else can give light like that. There's nothing can do it. Any artificial light burns out in a little bit, and bulbs and everything else. But that never fails, for it's the spoken Word of God made manifest.
Little denominational creeds will bust a bulb, and blow a bulb, and knock a fuse, and everything else. But the Word of God shall never fail! It'll be itself, always, the Word.
I'm afraid I'm going to run overtime a little bit here. Or, or it's all right to go ahead and finish this message, isn't it? All right.

I dag, i den tiden vi lever i, har Gud kommet på banen for å bekrefte og bevise Sine løfter. Det er tidens lys, så vi kan reise oss og skinne. Lyset skinner på oss igjen i dag; Ordet blir gjort synlig. Det er lyset.
Akkurat som solen skinner der ute i morges. Det er Guds talte Ord; ingenting annet kan gi lys som det. Ingenting kan gjøre det. Alle kunstige lys slukner etter en stund, og pærer og alt annet. Men det slukner aldri, for det er Guds talte Ord som blir synlig.
Små konfesjonelle trosbekjennelser kan få en pære til å brenne ut, sprenge en pære eller kortslutte en sikring, og alt mulig annet. Men Guds Ord skal aldri feile! Det vil alltid være seg selv, Ordet.
Jeg er redd jeg kommer til å gå litt over tiden her. Eller, det er vel greit å fortsette og avslutte denne meldingen, ikke sant? Greit.

Rise, and shine, for the light has come to you. The Word, light, is vindicated.
The only way, as God was, Jesus Christ was the manifestation of God's spoken Word, the light of the hour.
John the Baptist was the light of the hour. He was the light before Jesus was light. The prophet Isaiah said, "A voice of one crying in the wilderness, prepare the way of the Lord, and make straight His path." That was the spoken Word of God; it was laying there, hadn't come to life yet. Malachi, the last prophet, four hundred years before it taken place, he said, "Behold, I send my messenger before me, to prepare the way of the Lord." Here come one out of the wilderness, without denomination, without creed, without identification. But his light identified him. The Word identified him.
They said, "Are you the Messiah?"
He said, "I'm not! But I'm the voice of one crying in the wilderness, 'Prepare the way of the Lord!'"
Jesus said, "You did walk in his light." He was a bright and shining light for a while. Why? Until the way was prepared, then his light went out.
You can't walk in that light, you Baptists. This is the light of the hour! The light has come. Rise and shine. The Word, light. Word, the manifested Word of God (identified) is a light.

Reis deg og strål, for lyset har kommet til deg. Ordet, lyset, er stadfestet.
Som Gud var, var Jesus Kristus manifestasjonen av Guds talte Ord, lyset for timen.
Døperen Johannes var lyset for sin tid. Han var lyset før Jesus var lyset. Profeten Jesaja sa: «En røst av en som roper i ødemarken: ’Gjør Herrens vei klar og gjør Hans stier rette.’» Det var Guds talte Ord; det lå der, men hadde ennå ikke kommet til liv. Malaki, den siste profeten, fire hundre år før det skjedde, sa: «Se, Jeg sender Min budbærer foran Meg for å forberede veien for Herren.» Så kom en ut av ødemarken, uten en konfesjon, uten lære, uten identifikasjon. Men hans lys identifiserte ham. Ordet identifiserte ham.
De spurte: «Er du Messias?»
Han svarte: «Jeg er det ikke! Men jeg er røsten av en som roper i ødemarken: 'Gjør veien for Herren klar!'»
Jesus sa: «Dere gikk i hans lys.» Han var et strålende og skinnende lys for en stund. Hvorfor? Til veien var forberedt, da slukket hans lys.
Dere kan ikke vandre i det lyset, dere baptister. Dette er lyset for timen! Lyset har kommet. Reis deg og strål. Ordet, lys. Ordet, Guds manifesterte Ord (identifisert) er et lys.

Now what about the new year that we're facing? We could have more to say on this in-between, from the darkness to the light, the introducing of the light coming between, but now we want to get right straight to the new year. All right.
New year, new year, what about it? Brings me hope. We're one year closer. We're one day closer than we was yesterday. We're one hour closer than we was when I started, fifteen minutes to eleven, it's fifteen till twelve now. We're one hour closer! We don't look back; we look forward, see. Oh! Yes, sir. New year doesn't mean turning a new page. Uh-uh. No.

Hva med det nye året som vi står overfor? Vi kunne sagt mer om overgangen fra mørke til lys, og om lysets inntreden, men la oss nå fokusere rett på det nye året.
Nytt år, nytt år, hva med det? Det gir meg håp. Vi er ett år nærmere. Vi er én dag nærmere enn vi var i går. Vi er én time nærmere enn vi var da jeg startet, klokken var kvart på elleve og nå er den kvart på tolv. Vi er én time nærmere! Vi ser ikke tilbake; vi ser fremover. Å, ja. Nytt år innebærer ikke bare å vende et nytt blad. Nei, det gjør det ikke.

Like the man one morning; I heard it. A man got up early and went out and picked up the paper, come back, and sat down, put his feet up on the divan, put his glasses on, begin to read the paper. His wife, out getting breakfast, she said, "John, anything new?"
Said, "No. Same old thing, just new people." Yeah. That's right. Murders, rape and everything, somebody else done it, see. True.

En morgen hørte jeg om en mann. Han sto opp tidlig, gikk ut og hentet avisen, kom tilbake og satte seg ned. Han la føttene opp på sofaen, tok på seg brillene og begynte å lese avisen. Hans kone, som holdt på med frokosten, spurte: "John, noe nytt?"
Han svarte: "Nei, det samme gamle, bare nye mennesker." Ja, det stemmer. Drap, voldtekter og alt mulig annet, noen andre har gjort det. Sant.

Not turn a new page. It's, turn to the Word, see what the Word promises for today, see what the light of the day is supposed to be. What we ought to do this year is not go back to creed and things, go back to our old denominations, not go back to old denominations; but turn to the Word, see what kind of a light is supposed to shine today. Oh, church, turn to the Word, get back to the Word, flip the right switch, quit punching around on electric lights, see, artificial, man-made. Turn to His Word and see the promise of today. And then see what the promise is, and watch for its identification. When it's vindicated, then you know whether you're in light or not. See what the promise is.
Changing the pages … or changing calendars doesn't change time. A lot of people say, "Well, the old year's gone, throw away the old December calendar now and put up the other one, a new year." That's what new years means to them.
To me, I want to see what's promised for the day. I want to know what the light of the hour is, so I can know how to walk in it. I want to know where I'm living, what age I'm in, how far up the road am I?
As Paul said, I could stand quoting again, "Forgetting those things that are in the past, now I press towards the mark, the high calling," to the complete identification, when all time will fade out into eternity when Jesus comes.

Ikke vend om til en ny side. Vend til Ordet og se hva Ordet lover for i dag. Se hva dagens lys skal være. Det vi bør gjøre i år, er ikke å gå tilbake til trosbekjennelser og gamle konfesjoner, men vend til Ordet. Se hvilket lys som skal skinne i dag. Å, menighet, vend til Ordet, kom tilbake til Ordet. Trykk på riktig bryter, slutt å famle med kunstige, menneskeskapte lys. Vend til Hans Ord og se løftet for i dag. Se løftet og følg med på dets identifikasjon. Når det er bekreftet, vet du om du er i lyset eller ikke. Se hva løftet er.
Å bytte sider eller kalendere endrer ikke tiden. Mange sier: "Vel, det gamle året er forbi, kast den gamle desemberkalenderen og sett opp den nye. Et nytt år." Det er hva nyttår betyr for dem.
For meg vil jeg se hva som er lovet for dagen. Jeg vil vite hva timens lys er, slik at jeg kan vite hvordan jeg skal vandre i det. Jeg vil vite hvor jeg lever, hvilken tidsepoke jeg er i, og hvor langt på veien jeg har kommet.
Som Paulus sa, kan jeg gjenta: "Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg frem mot det som ligger foran, mot målet, den høye kallingen," til den fullstendige identifikasjonen, når all tid vil forsvinne inn i evigheten når Jesus kommer.

Do as David did, put your future into His hands. Don't look to anything else, but put your… David said here, he said, "My time is in His hands." You notice here in the Psalms where we read it, in 62, "My time is in His hand. He is my rock." What is He? "He is revealed to me. He is the revealed truth. My time is in His hands." Amen. Oh, my! There you are.
My time belongs to Him. I am His. I'm in His hand because He holds the time. I don't know what the future holds, but I know He holds the future. So, He who holds the future holds me. So why should I think about setting forth this, that, the other for the new year? I just put myself in His hands, walk like David did, "my time is in His hand," knew that God held the future. David didn't know what the future was, but he knowed God had the future. I don't know what the future is, none of us do. But we know He holds the future.

Gjør som David gjorde, legg fremtiden i Hans hender. Ikke se til noe annet, men sett din lit til… David sa, "Min tid er i Hans hender." Du legger merke til her i Salmene, i 62, hvor vi leste, "Min tid er i Hans hånd. Han er min klippe." Hva er Han? "Han er åpenbart for meg. Han er den åpenbarte sannheten. Min tid er i Hans hender." Amen. Åh, der har du det.
Min tid tilhører Ham. Jeg er Hans. Jeg er i Hans hånd fordi Han holder tiden. Jeg vet ikke hva fremtiden bringer, men jeg vet at Han holder fremtiden. Så, Han som holder fremtiden, holder meg. Hvorfor skulle jeg da bekymre meg om å planlegge dette, det andre for det nye året? Jeg legger meg selv i Hans hender, går som David gjorde, "min tid er i Hans hånd," vitende om at Gud holder fremtiden. David visste ikke hva fremtiden bar, men han visste at Gud hadde fremtiden. Jeg vet ikke hva fremtiden er, ingen av oss gjør det. Men vi vet at Han holder fremtiden.

Patience. Patience. Some of us get so … some of us gets in such a hurry. I think many a good man has done that. You get in too much of a hurry. You want to, see, you want to do it yourself.
And minister brethren, you know from when I'm talking, you that's listening to this tape. I'm talking to you; not only to the little congregation here, but men around the world.
Many men go out, impatient; but believing that the time is near, you try to do something within yourself. Wait upon the Lord. Patience is virtue. If you can have patience, it's virtue. It's virtue if you… "They that wait upon the Lord shall renew their strength." Not they that try to get ahead of the Lord, they that try to tell the Lord, "Lord, I know You want me to do this, and glory to God I…" Don't do that. Wait upon the Lord. The Bible said, "They that wait upon the Lord shall renew their strength."

Tålmodighet. Tålmodighet. Noen av oss blir så ... noen av oss har det så travelt. Jeg tror mange gode menn har opplevd dette. Du har for stor hast. Du ønsker å, ser du, du ønsker å gjøre det selv.
Til mine medtjenere; dere vet hva jeg snakker om, dere som lytter til dette båndet. Jeg taler ikke bare til den lille forsamlingen her, men til menn over hele verden. Mange drar ut i utålmodighet; selv om dere tror tiden er nær, prøver dere å gjøre noe på egen hånd. Vent på Herren. Tålmodighet er en dyd. Hvis du kan ha tålmodighet, er det en dyd. Det er en dyd hvis du ... "De som venter på Herren, skal fornye sin kraft." Ikke de som prøver å komme foran Herren, eller de som prøver å fortelle Herren, "Herre, jeg vet Du vil at jeg skal gjøre dette, og ære være Gud jeg…". Ikke gjør det. Vent på Herren. Bibelen sier, "De som venter på Herren, skal fornye sin kraft."

God took thousands of years to fulfill His promise of a coming Saviour. But, remember, He knowed it all the time, when it was coming. There were many people rose up and tried to be messiahs. Many churches tried to produce messiahs. But God had the time set for His Messiah. He was in no hurry, see.
And, during the time of this, He showed many types of Messiah. He showed it all the way from Adam to the Messiah, first and last Adam; one of them of the world and the other one of heaven, one earthly and the other one heavenly, one come down from heaven and the other one come off the earth. But promised a Messiah, He took thousands of years to fulfill it.
Showed in Joseph exactly what He was. Joseph portrayed Him.
David portrayed Him. When David was a rejected king, went up on top the hill and looked back and wept over Jerusalem, as a rejected king, that was Jesus in David. Eight hundred years later, stood upon Jerusalem as a rejected King, said, "Jerusalem, Jerusalem, how oft would I have hovered you as a hen does her brood, but you would not."

Gud brukte tusenvis av år på å oppfylle sitt løfte om en kommende Frelser. Men husk, Han visste hele tiden når det skulle skje. Mange mennesker reiste seg og forsøkte å være messiaser. Mange menigheter prøvde å produsere messiaser. Men Gud hadde fastsatt tiden for Sin Messias. Han hadde ingen hastverk.
I løpet av denne tiden viste Han mange typer av Messias. Han viste det hele veien fra Adam til Messias, den første og siste Adam; en av verden og den andre fra himmelen, en jordisk og den andre himmelsk, en kom ned fra himmelen og den andre kom fra jorden. Men selv om Han lovet en Messias, tok Han tusenvis av år på å oppfylle det.
Han viste i Josef nøyaktig hva Han var. Josef portretterte Ham. David portretterte Ham. Da David var en avvist konge, gikk han opp på toppen av en høyde, så tilbake og gråt over Jerusalem; som en avvist konge, det var Jesus i David. Åtte hundre år senere sto Jesus oppå Jerusalem som en avvist Konge og sa: "Jerusalem, Jerusalem, hvor ofte ville Jeg ha samlet deg som en høne samler sine kyllinger, men du ville ikke."

Look at Joseph, born among his brethren, the patriarchs; not the last one (next to the last one; Benjamin was the last one), but just before the last, see, just before it. Hated of his brothers, loved of his father. He was hated because he was a spiritual man. He could interpret dreams, they were exactly right. He could see visions, foretell things that would happen. And they hated him. He was sold for thirty pieces of silver.
What did they hate Jesus for? They called Him Beelzebub because He was the Word, and the Word can discern the thoughts that's in the hearts. They hated Him. And they sold Him for thirty pieces of silver.

Se på Josef, født blant sine brødre, patriarkene. Han var ikke den siste (Benjamin var den siste), men nest sist, rett før den siste. Han var hatet av sine brødre, men elsket av sin far. Han var hatet fordi han var en åndelig mann som kunne tolke drømmer korrekt og se syner. Han kunne forutsi hendelser nøyaktig, og de hatet ham for det. Han ble solgt for tretti sølvpenger.
Hvorfor hatet de Jesus? De kalte Ham Beelzebub fordi Han var Ordet, og Ordet kan skjelne tankene i hjertene. De hatet Ham og solgte Ham for tretti sølvpenger.

He was throwed into a pit, Joseph was, supposingly to being dead. His bloody coat was left behind, like Jesus' bloody garment that was taken up from the cross, the robe that He wore, to identify His death. But what did God do to Joseph? He brought him up out of the pit, set him at the right hand of Pharaoh. And no man could see Pharaoh, only see Joseph. And when Joseph left the palace, trumpets blowed and a proclamation went forth, "Every knee bow, Joseph is approaching."
The same thing, Jesus. He was taken from the pit, supposingly where He was dead, and raised up and sits at the right hand of the Majesty. "No man has seen God at any time, but the only begotten of the Father. And when He leaves there, the trumpets will sound, and every knee shall bow and every tongue shall confess." See, He's the Prince of prosperity. Look what Egypt done then, it saved the whole world, a drought come on. So, so will it be at the coming of the Son of man. The knee, every knee shall bow and every tongue shall confess to Him being.
He was all showed in types, but God knew exactly when He would come. He knowed exactly when He come. No matter how many they had before that, He had His Messiah. He showed them in types, what was coming.

Josef ble kastet i en grop, antatt å være død. Hans blodige kjortel ble etterlatt, som Jesus' blodige plagg som ble tatt ned fra korset, kappen Han bar, for å identifisere Hans død. Men hva gjorde Gud med Josef? Han løftet ham opp fra gropen og satte ham ved Faraos høyre hånd. Ingen kunne se Farao, bare Josef. Og når Josef forlot palasset, blåste trompetene og en proklamasjon lød: "Hvert kne bøy, Josef nærmer seg."
Det samme gjelder Jesus. Han ble tatt opp fra gropen, hvor Han antatt var død, og satt ved Majestetens høyre hånd. "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne Sønnen, som er ved Faderens barm, har forklart Ham. Og når Han forlater der, vil trompetene lyde, og hvert kne skal bøye seg og hver tunge skal bekjenne." Han er Fredsfyrsten. Se hva Egypt gjorde da; det reddet hele verden fra en tørke. Slik skal det også være ved Menneskesønnens komme. Hvert kne skal bøye seg og hver tunge skal bekjenne Hans suverenitet.
Alt dette ble vist i typer, men Gud visste nøyaktig når Han skulle komme. Uansett hvor mange som hadde kommet før, hadde Han sin Messias. Han viste dem i typer hva som skulle komme.

Just exactly like He showed us in seven church ages, what would come. Just exactly what He showed us what would come when He set that light up there, in revelation to it, to show the world. When He sent the seven angels to reveal the seven messengers that had been down through there, and show the loose ends, each angel coming each day and revealing the loose ends that Luther left, and Wesley left, and Pentecost left, is all represented in there. And in the very type and shadow of the great Shalom, Jehovah, Jvhu. See? Exactly. Throwed it in the skies, and there is the mechanical eye taking a picture of it. Thank the Lord.
Shalom! Peace! Don't be weary, Jesus is here. His great light has come to us, and we're thankful for it, yes, His Word, the great mystery. Here He is today manifesting Himself, doing the same as He did then, just the same. Doing the very same thing.

Akkurat som Han viste oss i de syv menighetsperiodene, hva som ville komme. Akkurat hva Han viste oss hva som ville komme når Han satte det lyset der oppe, i åpenbaring for det, for å vise verden. Når Han sendte de syv englene for å åpenbare de syv budbringerne som hadde vært der gjennom tidene, og vise de løse trådene; hver engel kom hver dag og åpenbarte de løse trådene som Luther, Wesley og Pinsebevegelsen etterlot seg; alt er representert der. Og i den eksakte typen og skyggen av den store Shalom, Jehova, Jvhu. Ser du? Akkurat. Kastet det i himmelen, og der er det mekaniske øyet som tar et bilde av det. Takk Herren.
Shalom! Fred! Ikke vær bekymret, Jesus er her. Hans store lys har kommet til oss, og vi er takknemlige for det, ja, Hans Ord, det store mysteriet. Her er Han i dag, og manifesterer Seg, gjør det samme som Han gjorde da, akkurat det samme. Gjør nøyaktig det samme.

We are creatures of time. He's God of eternity. We try to press ourself; we try to make something different, "Oh, this has got to be done." Remember, He knows all about it. It's going to happen, anyhow. Let Him do it. Just commit yourself to Him.
Look up, and shine with joy of the Lord, to know that you've been privileged, your eyes have come open and see this day. Trust in Him for the future. You've seen Him vindicate His Word in days past. He that vindicated His Word in days past and made all these other things happen just exactly to the hour that we're living, everything exactly, to the seventh angel's message, both showed it in heaven, on earth, and made it made known three ways so there can't be no slip up, remember, He promised He'd come again. Hallelujah! That Word will be a-vindicated. God's promised Word, with two thousand years of waiting, He will arrive on time! Don't be weary, He'll be here. As He has a-vindicated His Word in every age, the church ages show the same thing, and the revealing of our Lord by the seventh message, and so forth. God revealed it, manifested it, and proved it. And among us today, He showed Himself here with us, and proved and a-vindicated His Word. So will He!

Vi er skapninger av tiden. Han er evighetens Gud. Vi prøver å presse oss selv og gjøre ting annerledes: "Å, dette må gjøres." Husk, Han vet alt om det. Det kommer til å skje uansett. La Ham gjøre det. Bare overgi deg til Ham.
Se opp og strål med Herrens glede, og vit at du har vært privilegert, at øynene dine har blitt åpnet og du ser denne dagen. Stol på Ham for fremtiden. Du har sett Ham stadfeste Sitt Ord i tidligere dager. Han som stadfestet Sitt Ord i tidligere dager og fikk alle disse andre tingene til å skje akkurat til dette tidspunktet vi lever i, alt nøyaktig, til budskapet til den syvende engel, både vist i himmelen og på jorden, og gjort kjent på tre måter slik at det ikke kan bli noen feil. Husk, Han lovet at Han ville komme igjen. Halleluja! Det Ordet vil bli stadfestet. Guds lovede Ord, med to tusen års venting, Han vil ankomme i tide! Ikke bli trette; Han vil være her. Som Han har stadfestet Sitt Ord i hver tidsalder, viser menighetens tidsaldre det samme, og åpenbaringen av vår Herre gjennom det syvende budskapet, og så videre. Gud åpenbarte det, manifesterte det og beviste det. Og blant oss i dag, har Han vist Seg her med oss, bevist og stadfestet Sitt Ord. Og Han vil gjøre det igjen!

There will be a Millennium. The old will be young there for ever. Sickness will fade away and death will be no more. They shall build houses, they will inhabit them. They'll plant vineyards and eat the fruit thereof. They'll not plant and another inhabit (his son take it; his son will be living by him). He'll not plant and another eats, die off and somebody else take it; but he'll live there. Amen! [Blank spot on tape.] There'll be nothing can hurt. We'll be changed from what we are now, to that glorious image of the Son of God which is immortal. Years can never touch Him, age can never do anything to Him, He's the immortal Son of God. So we know that we're at the end time. We're at the junction. All these things thoroughly identified, so will it be identified again.

Det vil komme et millenium. De gamle vil forbli unge der for alltid. Sykdom vil forsvinne, og døden vil ikke lenger finnes. De skal bygge hus og bo i dem, plante vinmarker og spise av frukten. De vil ikke plante for at andre skal bo der (hans sønn tar det; hans sønn vil bo ved siden av ham). Han vil ikke plante for at andre skal spise; han vil bo der. Amen! [Tomt område på lydbånd.] Ingenting vil kunne skade. Vi vil bli forvandlet fra hva vi er nå, til den herlige lignelsen av Guds Sønn som er udødelig. År kan aldri berøre Ham, alder kan aldri gjøre noe mot Ham, for Han er den udødelige Guds Sønn. Så vi vet at vi er ved endetiden. Vi er ved veiskillet. Alle disse tingene er grundig identifisert, og de vil bli identifisert igjen.

Now, the future, He holds it. How do I know when He's coming? When is He coming? I don't know, but He'll be here. That's right. When will He do thus and thus? When will the curse go off the earth? When will these blessed reflections of God's love, of trees standing here and shining out, and the flowers and things, when will they immortal grow? I don't know, but they will. When will all the reflection of men's hearts desiring to live, and hospitals and doctors and operations, and crying and grief, when will it all cease, to a glorious reign with Jesus of a thousand years of Shalom? When will it? I don't know. He said it would be there. I don't know how He's going to do it, but His spoken Word will be a-vindicated when the Sun of Righteousness shall rise with healing in His wings. And the healing part there will not be a physical healing as you think, saying somebody's got a sickness and it'll be taken away from them. That's what He's doing now, in type. But the whole creature will be changed! This mortal will take on immortality. This old age will jump into youth. Amen. When will it be? I don't know, but it'll be there.

Fremtiden holder Han. Hvordan kan jeg vite når Han kommer? Når kommer Han? Jeg vet ikke, men Han vil være her. Det er riktig. Når vil Han gjøre dette og hint? Når vil forbannelsen forsvinne fra jorden? Når vil disse velsignede refleksjonene av Guds kjærlighet, trær som står her og skinner, og blomster og slike ting, bli udødelige? Jeg vet ikke, men det vil skje. Når vil alle refleksjonene av menneskers hjerter, som ønsker å leve, og sykehus og leger og operasjoner, og gråt og sorg, opphøre for en herlig regjeringstid med Jesus på tusen år med Shalom? Når vil det skje? Jeg vet ikke. Han sa at det ville skje. Jeg vet ikke hvordan Han skal gjøre det, men Hans talte Ord vil bli bekreftet når Rettferdighetens Sol vil stige med legedom under Sine vinger. Og helbredelsen der vil ikke være en fysisk helbredelse slik du tenker, som å si at noen har en sykdom og den vil bli tatt bort fra dem. Det er det Han gjør nå, i type. Men hele skapningen vil bli forvandlet! Dette dødelige vil ta på seg udødelighet. Denne alderdommen vil hoppe inn i ungdom. Amen. Når vil dette skje? Jeg vet ikke, men det vil være der.

I'm getting old, myself. This year, if the Lord lets me live to see the 6th of April, I'll be fifty-five years old, an old man. But I'm not looking… I don't want to go back to be a boy again. I want to press towards that mark yonder, for what purpose I came for. About thirty-something years now I've stood behind this desk, from a little boy of twenty-something years old, about twenty-one, twenty-two years old, I've tried to proclaim this message. And every ounce of my strength I've put to it. If my shoulders stoop and my hair turns gray and falls out, I don't look back to that, it'd come to it again. I'm looking yonder to the break of a day where the a-vindicated Word of God said "not one hair of your head shall perish, and I'll raise it up again at the last days." How is He going to do it? I don't know. But I trust the…

Selv blir jeg eldre. I år, hvis Herren lar meg leve til 6. april, blir jeg femtifem år gammel, en gammel mann. Men jeg ønsker ikke å gå tilbake til å være en gutt igjen. Jeg vil presse mot målet der borte, for det formålet jeg kom for. I rundt tretti år nå har jeg stått bak denne pulten. Siden jeg var en ung mann på rundt tjueen eller tjueto år, har jeg prøvd å forkynne dette budskapet. Jeg har lagt all min styrke i det. Hvis mine skuldre bøyer seg og håret mitt blir grått og faller ut, ser jeg ikke tilbake på det. Jeg ser mot daggryet der Guds Ords bekreftelse sier "ikke et hår på ditt hode skal gå tapt, og Jeg skal reise det opp igjen på den siste dag." Hvordan Han skal gjøre det, vet jeg ikke. Men jeg stoler på Ham…

The new year, I don't know what it holds, but I know He holds it. That's the hopes of new year I have. If He comes, Amen. If He doesn't come, I'll still be working if He spares me. I just trust the future to Him. I don't know what it is, I just trust it to Him. You've seen Him a-vindicate His Word, so you know it's going to be done. His Word!
You say, "Brother Branham, how do you get that?"
Well, let me give some thought here just a minute. Do you know what a symphony is? I know you do. It's a music, it's a drama. See, they act it out.
Now, you little children, so you'll understand. You remember in school, I believe you have a… What is that little Russian symphony, sometimes they act out on the drums, you know it's called, isn't it the… about the little woodpecker, you know, it got there in the woods; and they had the fluttering, the beating on the drums and things. And you hear it all as you go through the symphony, as they play it. I forget the name of that, "Peter and the Wolf." That's right, "Peter and the Wolf." Now, that's a Russian symphony. See, they don't have little figures flying around, play it out, but they play it on drums [Brother Branham knocks on some wood], and then [Brother Branham knocks on something else], and make the drums and the sounds and things. It plays it out, it acts it. So, you understand what Brother Branham is trying to say.

Jeg vet ikke hva det nye året bringer, men jeg vet at Han holder det i Sine hender. Det er mitt håp for det nye året. Om Han kommer, Amen. Hvis Han ikke kommer, vil jeg fortsatt jobbe dersom Han sparer meg. Jeg stoler på at fremtiden er i Hans hender. Jeg kjenner ikke til fremtiden, men jeg stoler på at Han tar seg av den. Du har sett Ham stadfeste Sitt Ord, så du vet at det vil bli oppfylt. Hans Ord!
Du spør kanskje: "Bror Branham, hvordan kommer du frem til dette?"
La meg forklare litt nærmere. Vet du hva en symfoni er? Jeg antar at du gjør det. Det er musikk, det er et drama. De spiller det ut.
Nå, dere små barn, slik at dere forstår. Husker dere på skolen, jeg tror dere har en... Hva er den lille russiske symfonien som noen ganger blir spilt på trommer? Er det ikke den om hakkespetten som er i skogen, med alle trommeslagene og lydene? Du hører det gjennom hele symfonien når de spiller den. Jeg husker ikke navnet på den... Ah, "Peter og Ulven." Ja, det stemmer, "Peter og Ulven." Det er en russisk symfoni. De har ikke små figurer som flyr rundt og spiller det ut, men de spiller det på trommer [Bror Branham banker på noe tre] og [Bror Branham banker på noe annet], og lager trommelyder og andre lyder. Det er en fremføring. Så, nå forstår du hva Bror Branham prøver å si.

Now to you adults, the Scripture is God's symphony. Yes. Hallelujah. Only the Composer knows what it really means and He reveals it to those who are listening, who are interested in knowing what the drama is. But you'd have to know about a symphony first, see. It's not just something you see, it's the changing, the junctions of the word, of the music. It throws; sometime it's going this way for a while, a certain beat, after a while it changes all around. What is it? To you who wouldn't understand it or don't know nothing about it, not interested in it, it's just a racket, it's a fuss. But to those who know about it, they're watching for it, they know it's coming. Hallelujah!

Til dere voksne: Skriften er Guds symfoni. Ja, halleluja. Bare Komponisten vet hva den virkelig betyr, og Han åpenbarer det for dem som lytter og er interessert i å forstå dramaet. Men du må først vite hva en symfoni er. Det handler ikke bare om det visuelle, men om endringene og overgangene i Ordet, i musikken. Noen ganger går det i en bestemt takt, og så endrer det seg helt. Hva er det? For deg som ikke forstår det, ikke vet noe om det, eller ikke er interessert, er det bare støy og oppstyr. Men for de som kjenner det, venter de på det og vet at det kommer. Halleluja!

So we have these times of symphonies of the symphony of God's Word, that the whole drama changes. You who are interested, listen for that change. You know it's getting close. You hear the way the drums are beating, amen, want something to happen. You know this is a change, see, it's going to break out into a burst in a few minutes, see. You're watching for it, you can tell the way the drums are timing. O God! If you can hear the drums of the finish now, if you can hear the echo of the music of the heavenly Word singing itself out, "And it shall come to pass in the last days!" The symphony of God's great drama that He's playing, it changes Him, His symphony at the junctions. The composer and those who are interested, listen for the change. That's what all this stuff is to us; we're listening, we're watching. Every time He appears, something happens, we see the time getting close. We see back yonder not long ago when that church ages was being drawed out, we were listening. We seen it was right with the Word, beating with the Word. After a while, what happened? Here He come, Himself, and vindicated it.

Vi har disse tidene med symfonier av Guds Ords symfoni, hvor hele dramaet endrer seg. Dere som er interesserte, lytt etter denne endringen. Dere vet det nærmer seg. Dere hører hvordan trommene slår, amen, noe skal skje. Dere vet dette er en endring, se, det kommer til å bryte ut i en eksplosjon om noen få minutter, se. Dere venter på det, dere kan merke det på måten trommene tidsbestemmer seg. O Gud! Hvis dere kan høre avslutningens trommer nå, hvis dere kan høre ekkoet av musikken fra det himmelske Ord som synger seg selv ut, "Og det skal skje i de siste dager!" Guds store dramas symfoni som Han spiller, endrer seg ved vendepunktene. Komponisten og de som er interesserte, lytter etter endringen. Det er det alt dette er for oss; vi lytter, vi ser. Hver gang Han viser seg, skjer det noe, vi ser at tiden nærmer seg. Vi ser tilbake ikke for lenge siden da kirkens tidsaldre ble trukket frem, vi lyttet. Vi så det stemte med Ordet, i takt med Ordet. Etter en stund, hva skjedde? Da kom Han, selv, og bekreftet det.

We heard the Word say that "In the days of the seventh angel." In the church age, He just said, "The seventh angel's message would be the last message." And then, we find out over here in Revelations 10, "In the days of the message of the seventh angel, the mysteries of God should be finished"; the seventh seal would be pulled back. It should be there. Then all at once, when it's happening, a vision broke, said, "Go to Tucson; a great noise will take place at this time so you'll be thoroughly understanding and know that it's sent. It'll just shake the earth, nearly." All of you know about it. It's on tape months before it happened. There it happened! There it appeared in the skies. "Shalom!" What is it? It's a-changing beats, the symphony.

Vi hørte Ordet si at "I dagene til den syvende engelen." I menighetsalderen sa Han bare: "Den syvende engelens budskap ville være det siste budskapet." Deretter finner vi i Åpenbaringen 10, "I dagene til budskapet fra den syvende engelen skal Guds mysterier fullendes"; den syvende segl ville bli brutt. Det skulle være der. Så plutselig, når det skjer, ble en visjon åpenbart som sa, "Dra til Tucson; en stor lyd vil inntreffe på dette tidspunktet slik at du vil forstå fullt ut og vite at det er sendt. Det vil nesten ryste jorden." Dere alle kjenner til det. Det er på lydbåndet måneder før det skjedde. Der skjedde det! Der dukket det opp på himmelen. "Shalom!" Hva er det? Det er en endring i takten, symfonien.

Then one time He said about the third pull; how it would come by this one way, then by knowing the heart, and then the spoken Word.
Jesus said, "Greater things than this will you do; for I go to my Father." John 14, "The works that I do, shall you do also; greater than this, for I go unto my Father." Just as I said a while ago, when Mary tried to identify Him as Joseph's son, He corrected her. His words cannot fail! He said so, "Heavens and earth will fail, but my words will not."
When we hear the symphony beating, changing, fixing to change, it's a junction time. We notice as He begin to beat, and we seen, "The works that I do, shall you do also, and greater shall you do." "Greater," He promised it. We wondered how it could be.

En gang nevnte Han det tredje trekket; hvordan det ville komme på denne ene måten, deretter ved å kjenne hjertet, og så ved det talte Ordet.
Jesus sa, "Større ting enn dette skal dere gjøre; for Jeg går til Min Far." I Johannes 14 står det, "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre; større enn disse, for Jeg går til Min Far." Akkurat som jeg nevnte tidligere, da Maria forsøkte å identifisere Ham som Josefs sønn, korrigerte Han henne. Hans ord kan ikke svikte! Han sa det selv, "Himmel og jord skal forgå, men Mine ord skal aldri forgå."
Når vi hører symfonien slå, endres tempo og forberedes på å endres, er det en overgangstid. Vi legger merke til at idet Han begynner å slå, og vi ser, "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre, og større skal dere gjøre." Han lovte det. Vi undret oss over hvordan det kunne være mulig.

But did you notice when He performed His first miracle, He took
water and turned it into wine. Is that right? He took water, which potentially someday might have been wine, but it was water first.
And when He fed five thousand, what did He do? He took something that had been like water, He took a fish that once swam and was born from an egg, and He broke it, and another fish growed onto the creation that was the original creation. He took bread that was once wheat, and was a seed and become bread, and He broke from this bread and the creation only multiplied.

La merke til da Han utførte sitt første mirakel og gjorde vann til vin. Stemmer det? Han tok vann, som potensielt en dag kunne ha blitt til vin, men først var vann. Da Han mettet fem tusen, hva gjorde Han? Han tok noe som hadde vært som vann; Han tok en fisk som en gang svømte og ble født fra et egg. Han brøt den, og en ny fisk ble til fra den opprinnelige skapelsen. Han tok brød som en gang var hvete, og som var et frø og ble til brød. Han brøt dette brødet, og skapelsen multipliserte seg.

But in the woods, there was nothing there to make a squirrel. "Let there be," and there was, without anything to break it from. What is it? The same Jesus Christ! "Greater things than this will you do, for I go to my Father." Not take something that's been created, break something from it and multiply a creation, but absolutely create. Showing that He's the same Jehovah that stood back there and said, "Let there be," and there was. His Word was made manifest. When He was made flesh on earth, He took His original creation, broke it back and multiplied it. But now in the last days, when He comes down among us again, the same light that moved down, said "let there be light," see, He just speaks the creation into existence. "Greater than this will you do, for I go to my Father." Remember, we're at these times.

Men i skogen var det ingenting der som kunne skape en ekorn. "La det bli," og det ble, uten noe å ta det fra. Hva er det? Det er den samme Jesus Kristus! "Større ting enn dette skal dere gjøre, for Jeg går til Min Far." Ikke ta noe som allerede er skapt, bryte noe fra det og mangfoldiggjøre en skapelse, men absolutt skape. Det viser at Han er den samme Jehova som stod der og sa, "La det bli," og det ble. Hans Ord ble manifestert. Da Han ble kjød på jorden, tok Han Sin opprinnelige skapelse, brøt det tilbake og mangfoldiggjorde det. Men nå, i de siste dager, når Han kommer ned blant oss igjen, det samme lyset som kom ned og sa "la det bli lys," ser du, Han bare taler skapelsen til å eksistere. "Større ting enn dette skal dere gjøre, for Jeg går til Min Far." Husk, vi er i disse tider.

And the world don't understand, because it's a "bunch of nonsense." Because they're not Methodist, the Methodist don't understand it. Because they ain't the Baptist, the Baptist don't understand it. Because it's not Catholic, the Catholic don't understand it. Because it's not Pentecostal, the Pentecostal don't understand it.
But those who wait upon the Lord, those who are looking! Not one man that we have history of any observatory, knowing that star that passed over. But the wise men followed it for hundreds of miles; for two years, they watched it and followed it. See what I mean? it's to those who are listening to the symphony.

Verden forstår det ikke, fordi det anses som "tull". Fordi de ikke er metodister, forstår ikke metodistene det. Fordi de ikke er baptister, forstår ikke baptistene det. Fordi det ikke er katolsk, forstår ikke katolikkene det. Fordi det ikke er pinsevennlig, forstår ikke pinsevennene det.
Men de som venter på Herren, de som er årvåkne! Det finnes ingen historisk dokumentasjon fra noe observatorium på denne stjernen som passerte, men de vise menn fulgte den i hundrevis av mil. I to år fulgte og observerte de den. Ser du hva jeg mener? Det handler om de som lytter til symfonien.

Remember, the Composer knows the end from the beginning. He knows all about it; that's the reason He could write it here. Correctly. Now you must begin with Him; you must begin… If you want to hear a symphony, you begin with Him, like in the music at the symphony. You listen, you know what it says, it's going to be what the symphony is, then you begin to listen at the music. And you know what it is, so you know just about, "Here's where certain-certain things take place; now it's got to change." Now, to anybody else that don't know nothing about it they just walk in and sit down, it's just a bunch of nonsense, rattling noise. But the one who knows what it is, it's beat out with the music, drummed out with the notes, it's trumpeted with the trumpets, it's strung on the harp, it's played with the violin, it's beat on the bass, it's sounded by the trumpets, it's beat on the drums. The whole thing together in rhythm, and it makes the drama till you can close your eyes and live in it. Hallelujah!

Husk at Komponisten kjenner slutten fra begynnelsen. Han vet alt om det; derfor kunne Han skrive det korrekt her. Nå må du begynne med Ham; du må begynne... Hvis du vil høre en symfoni, må du begynne med Ham, som i musikken på symfonien. Du lytter, du vet hva den sier, og hvordan symfonien skal være, så begynner du å lytte til musikken. Og fordi du vet hva det er, vet du omtrent hvor visse ting skjer; nå må det endre seg. For noen andre som ikke vet noe om det og bare går inn og setter seg, er det bare en haug med støyende lyder. Men for den som vet hva det er, blir det taktfast slått ut med musikken, trommet ut med notene, trompetet med trompeter, strengt på harpen, spilt med fiolinen, slått på bassen, og frembrakt av trommene. Hele symfonien sammen i rytme skaper dramaet til du kan lukke øynene og leve i det. Halleluja!

Man could close his mortal eyes to earthly sight and live in the presence of Jesus Christ, when he sees Word being beat out in the great symphony that we're living in now, changing. You must begin in the symphony. The only thing you can do if you're in the symphony, then you start, you begin to get into the rhythm. That's the way you do God. You don't stand off and look at it. You get into the rhythm of it! How do you get in there? You're born into it, into the rhythm of the Word, when you become part of that Word.
You had to become part of the dance to get out of the dance. You have to become part of the ball game, something you're interested in, to get in the ball game.

Mennesket kan lukke sine dødelige øyne for det jordiske og leve i nærværet av Jesus Kristus når Han ser Ordet bli utarbeidet i den store symfonien vi lever i nå, som stadig endrer seg. Du må begynne i symfonien. Den eneste måten å komme inn i symfonien på er å starte og komme inn i rytmen. Slik gjør du det med Gud. Du står ikke utenfor og ser på. Du går inn i rytmen! Hvordan kommer du inn? Du blir født inn i det, inn i rytmen av Ordet, når du blir en del av det Ordet.
Du må bli en del av dansen for å komme ut av den. Du må bli en del av spillet for å delta i det, noe du er interessert i, for å virkelig være med.

You have to become part of the Word, to know God's symphony. His symphony is when it's playing, you understand, you're marching with the beat of the time. You're watching for it. "The works that I do, shall you also; greater than this shall you do," these last days. Oh, my! The great changing of the time. We get into the beat, beat of the Word. Find His purpose, the hour that we're living. Get into the rhythm of it, how does … how He does it. If you get into the Word, you find out how He did it at the beginning, then you know how He's doing it all the time.
How did He send His message, first? What does He do? He doesn't deal with organizations. He never did, so He doesn't do it now. If you're listening to a rhythm of that Council of Churches, you're in darkness. But if you're listening to the rhythm of the Word…
What did they kill Jesus for? "You, being a man, make yourself God."

Du må bli en del av Ordet for å forstå Guds symfoni. Hans symfoni er at når den spiller, forstår du; du marsjerer i takt med tiden. Du følger med. "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre; større enn disse skal dere gjøre," i disse siste dager. Å, min! Den store tidsskiftningen. Vi kommer inn i takt med Ordet. Finn Hans hensikt, timen vi lever i. Kom inn i rytmen av det, hvordan Han gjør det. Hvis du går inn i Ordet, finner du ut hvordan Han gjorde det i begynnelsen, da vet du hvordan Han gjør det hele tiden.
Hvordan sendte Han Sitt budskap først? Hva gjør Han? Han samarbeider ikke med organisasjoner. Han har aldri gjort det, så Han gjør det ikke nå heller. Hvis du lytter til rytmen av Kirkens råd, er du i mørket. Men hvis du lytter til rytmen av Ordet ...
Hvorfor drepte de Jesus? "Du, som er et menneske, gjør Deg selv til Gud."

You got my message on The Three Types Of Believers. How that one stood there and… There was the make-believers; they followed along for a while, making out like they believed. And one day Jesus said to them, said, "What will you think when the Son of man, which is from heaven, ascends back into heaven? I come from heaven, going back to heaven."
Why, the multitude walked away, and said, "This is a hard saying."
Then there come the make-believers that was walking with Him, the seventy, when they got something hard, they didn't see that it … they didn't know the symphony. They didn't know the promise, that this child was Jehovah, "His name shall be called Counsellor, Prince of Peace, The mighty God." And when He said, "When I ascend up to heaven from whence I come from!"
"Well," they said, "this is a hard saying. Who can understand it? We know you're just a man. We eat with you, we sleep with you, we're in the woods with you, we're by the waters with you. Well, you're merely a man, and say the Son of man goes back up where He comes from? What will you say? This is a hard saying!" See, they didn't know the beat. They didn't know the rhythm of the symphony of God's Word, that He was God manifested in the flesh, for He was a-vindicated Word light of the hour. They didn't get it. They said, "This is a hard thing. Who can understand this?" And they turned away. They didn't know the beat, see.

Du mottok mitt budskap om De Tre Typene av Troende. Hvordan den ene sto der... Der var medtroende; de fulgte med en stund, later som de trodde. En dag sa Jesus til dem: "Hva vil dere tenke når Menneskesønnen, som er fra himmelen, stiger opp tilbake til himmelen? Jeg kom fra himmelen og skal tilbake til himmelen."
Mengden gikk bort og sa: "Dette er en hard tale."
Deretter kom de som var medtroende, de sytti. Når de støtte på noe vanskelig, forsto de det ikke… De kjente ikke symfonien. De kjente ikke løftet, at dette barnet var Jehova. "Hans navn skal være: Rådgiver, Fredsfyrste, Den mektige Gud." Og når Han sa: "Når jeg stiger opp til himmelen, hvor jeg kom fra!"
Vel, de sa: "Dette er en hard tale. Hvem kan forstå den? Vi vet du bare er en mann. Vi spiser med deg, vi sover med deg, vi er i skogen med deg, vi er ved vannet med deg. Vel, du er bare en mann, og sier at Menneskesønnen går tilbake dit Han kom fra? Hva vil du si? Dette er en hard tale!" Ser du, de kjente ikke takten. De kjente ikke rytmen i symfonien av Guds Ord, at Han var Gud manifestert i kjødet, for Han var det bekreftede Ordets lys i tiden. De forsto det ikke. De sa: "Dette er en hard ting. Hvem kan forstå dette?" Og de vendte seg bort. De kjente ikke takten, ser du.

Then we notice again, there was Judas, the make-believer … or the unbeliever, that waited till he found a fault. Then He turned to the disciples, just the twelve, and Judas was one of them, He said, "You want to go, too?"
Then Peter said, "Who would we go to, Lord? You're the Composer." Amen. "You know how it's going on. You're the only one that has the Word of life. Where could we turn to? We couldn't go back to be a Pharisee, or a Sadducee, or a Herodian," or whatever it might be. "You're the one that has the Word of life. We have no other place to go. We've joined ourself to this great Concert. We are in here, we're listening, and we're in the rhythm. We believe that You are the Son of God, the manifested Jehovah. We're sure of this. We don't know what these great trials and troubles, and afflictions and things, and You saying You're going up to be offered up,' and all this, that, the other, and 'on the third day,' all this stuff. We don't understand that. But we're in, listen to God's symphony, we're a part of it. And we're waiting to see what takes place next, and we're following close with You." Oh, my! That's what I want to do. Promise.

Vi legger også merke til Judas, en tvilende eller vantro som ventet på å finne en feil. Så vendte Jesus seg til disiplene, bare de tolv, og Judas var en av dem. Han sa, "Vil dere også gå bort?"
Da svarte Peter, "Herre, hvem skulle vi gå til? Du er Komponisten." Amen. "Du vet hvordan alt skal være. Du er den eneste som har Livets Ord. Hvor skulle vi gå? Vi kan ikke gå tilbake for å bli en fariseer, eller en saddukeer, eller en herodian," eller hva det måtte være. "Du er den som har Livets Ord. Vi har ingen annen plass å gå til. Vi har sluttet oss til denne store Symfonien. Vi er her, vi lytter, og vi er i rytmen. Vi tror at Du er Guds Sønn, den manifesterte Jehova. Vi er sikre på dette. Vi forstår ikke disse store prøvelsene og vanskelighetene, og Du sier at Du skal bli ofret, og alt det der, og 'på den tredje dag,' alt dette. Vi forstår det ikke. Men vi er med, vi lytter til Guds symfoni, vi er en del av den. Og vi venter på å se hva som skjer neste gang, og vi følger tett etter Deg." Å, min! Det er hva jeg vil gjøre. Løfte.

How did He begin? Just like He did at the beginning, see. He never did send His message to an organization. He never sent his group a message, He sent one man. In the days of Noah, it was Noah. In the days of Moses, it was Moses.
There's others thought one time, that they said, "Well, you would make yourself the only holy man in the bunch." God looked down upon that.
Moses went to the Lord, "I've done this. What … what must I do?"
He said "Separate yourself from them. I'll take care of the rest of it. I sent you. It's my responsibility." And He opened up the earth and swallowed up Korah and all the gain. Always.

Hvordan begynte Han? Akkurat som Han gjorde i begynnelsen. Han sendte aldri sitt budskap til en organisasjon. Han sendte aldri sitt budskap til en gruppe; Han sendte en mann. I Noas dager var det Noa. I Moses' dager var det Moses.
Andre tenkte en gang at det var galt og sa: "Vel, du gjør deg selv til den eneste hellige blant oss." Gud så ned på dette.
Moses gikk til Herren og spurte: "Jeg har gjort dette. Hva skal jeg gjøre nå?"
Herren svarte: "Skill deg fra dem. Jeg skal ta meg av resten. Jeg sendte deg. Det er mitt ansvar." Så åpnet Han jorden og den svelget opp Korah og hele følget hans. Alltid.

John and Jesus couldn't be the same time. Jesus… When John looked up, he said, "Now I must decrease, He must increase. He's the vindicated light." So will this light move on until he find the full vindication comes. That's right. That's right.
He is as… He was at the beginning, that's how you start, how you start learning what God was. What did He do when He was here on earth? What kind of a life did He live? Did He agree, was He a compromiser? Did He go to the organizations? How did He identify Himself? "Search the Scriptures. You think… In them you think you have eternal life, and they are the ones that testify of me." See, that's the same thing today or any other time. When you want light, see what the Scripture says for this hour. All right.

John og Jesus kunne ikke være samtidig. Da Johannes så opp, sa han: "Nå må jeg avta, og Han må øke. Han er det bekreftede lyset." Slik vil dette lyset fortsette til den fullstendige bekreftelsen kommer. Det er riktig.
Han er som... Han var fra begynnelsen, det er slik du begynner å forstå hva Gud er. Hva gjorde Han da Han var her på jorden? Hvordan levde Han sitt liv? Var Han enig, en kompromissmaker? Gikk Han til organisasjonene? Hvordan identifiserte Han seg? "Gransk Skriftene. Dere tror at dere har evig liv i dem, og det er de som vitner om Meg." Se, det er det samme i dag som på enhver annen tid. Når du ønsker lys, se hva Skriften sier for denne timen. Ok.

Where do you begin, then? If there's a sinner here, you begin at the cross where you reckon yourself dead with Him. You've entered in then to the great drama. You're listening, then; you're watching your sheet as you hold it in your hand, the symphony. You got a sheet in your hand that would tell you these things, where the changes of the music begins to make it act out, then you see what the act is. When you see God's Spirit fall upon people and do a certain thing, you look back and see where it's at. See if that's the thing for today. Why, they had a sheet in their hand when Jesus came, of the symphony. Certainly, they did.
Am I saying that word right, symphony, sympathy? I hope so. So then I just happened to think of it. Symphony? [Someone in congregation says, "Symphony."] Symphony. That right? All right.

Hvor begynner du, da? Om det er en synder her, begynner du ved korset der du regner deg selv som død med Ham. Da har du trådt inn i det store dramaet. Du lytter, og du ser på arket mens du holder det i hånden, symfonien. Du har et ark i hånden som forteller deg disse tingene, hvor musikkens endringer starter å handle ut, og du ser hva handlingen er. Når du ser Guds Ånd falle over folk og gjøre noe bestemt, ser du tilbake og ser hvor det er. Se om det er relevant for i dag. De hadde et ark i hånden da Jesus kom, symfonien. Absolutt, det hadde de.
Sier jeg det ordet rett, symfoni, sympati? Jeg håper det. Nå kom jeg bare til å tenke på det. Symfoni? [Noen i menigheten sier, "Symfoni."] Symfoni. Er det riktig? Greit.

Now, they had a sheet in their hand, but what would they do? They were trying to look back to a beat that had all … a portion had already been played out. That's what the churches do today. They look back, see what part Luther played; the Lutherans does. They don't know the change of music. They don't know what God's doing today when He does these things, the Lutherans. The Pentecost say, "Oh, we got it." You got a sheet that played out fifty years ago, see. Certainly. Let's just keep this Word in our hands, and watch when the changes comes, then we'll know what we're doing.
Now, begin with Him at the cross. "Repent, and be baptized in the name of Jesus Christ, for the remission of sins; and you shall receive the music, the direction," see, "His Word, the Holy Ghost that manifests the Word." Then follow through with the rhythm of the Word. What ever the music beats for that hour, beat with it.

Nå, de hadde et ark i hånden, men hva skulle de gjøre? De forsøkte å se tilbake til et slag som allerede var delvis utspilt. Det er det menighetene gjør i dag. De ser tilbake på hvilken rolle Luther spilte; Lutheranerene gjør det. De forstår ikke endringen i musikken. De forstår ikke hva Gud gjør i dag når Han handler på denne måten, lutheranerne. Pinsevennene sier, "Å, vi har det." Dere har et ark som ble spilt for femti år siden. La oss holde fast ved Ordet, og når endringene kommer, vil vi vite hva vi skal gjøre.
Begynn med Ham på korset. "Omvend dere og bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse; så skal dere få musikken, retningen," ser dere, "Hans Ord, Den Hellige Ånd som manifesterer Ordet." Følg deretter rytmen i Ordet. Uansett hva musikken slår for i den timen, hold takten med den.

Many people asked, "Why?" They asked … somebody asked me, "Why? Why must these things happen? Why did this happen to me? Why did I start and this happen, and I had this trouble here, and this upset me here, and I lost this here?"
Sometimes I've asked, "Why?" Why, when I was just a young minister, and first started out, did God take my wife right out from under me, take my baby right from beneath me, right beneath my heart? Why did He do that? I didn't know. I do now. I just held my hand in His and kept trusting.
He knows every junction. He knows the rhythm when it must take place. He knows what it takes to mold you, He knows what kind of material He's going to use, see. The back side of the desert sometimes, where God molds righteous men into sages and prophets, see. That's where men are beat out. Men are beat out, in the Word. When they got all kind of creed and stuff in them, let them come to the Word and God beats it right out of them, molds it right into the great symphony with … of His Word, see. And then they see the Word moving on.

Mange har spurt, "Hvorfor?" De spør … noen spurte meg, "Hvorfor? Hvorfor må disse tingene skje? Hvorfor skjedde dette med meg? Hvorfor startet jeg, og dette skjedde, og jeg hadde disse problemene her, og dette opprørte meg her, og jeg mistet dette her?"
Noen ganger har jeg også spurt, "Hvorfor?" Hvorfor, da jeg var en ung forkynner og akkurat hadde begynt, tok Gud min kone bort fra meg, tok mitt barn rett fra meg, rett fra hjertet mitt? Hvorfor gjorde Han det? Jeg visste det ikke da, men nå gjør jeg det. Jeg hold bare Hans hånd og fortsatte å stole på Ham.
Han vet hver krisedag. Han kjenner rytmen når noe må skje. Han vet hva som trengs for å forme deg, Han vet hva slags materiale Han skal bruke, ser du. Avsidesliggende steder i ørkenen noen ganger, hvor Gud former rettferdige menn til vismenn og profeter. Det er der menn formes. Menn formes i Ordet. Når de har alle slags trosretninger og ting i seg, la dem komme til Ordet, og Gud renser det ut av dem, og former det rett inn i den store symfonien av Hans Ord. Da ser de Ordet bevege seg fremover.

God knows when the rhythm of it has got to change. He knows how the rhythm goes. I don't know how it goes, but He knows. He knows how it goes, I don't. But I look at it here, and I say, "Well, it's just coming."
"Many are the afflictions of the righteous, but God delivereth him out of them all." God has moved through history with the rhythm of the promise of His Word, in each age, in the same rhythm, making His Word. That's how God moved down through history, from all the way from Genesis to Revelation, He has moved through history with His Word. That's right, with the rhythm of the power of the Holy Spirit vindicating His Word to the elected. Remember, He's never been able to touch the outside church. It's only the elected.

Gud vet når rytmen må endres. Han kjenner rytmens gang. Jeg vet ikke hvordan den går, men Han vet. Han vet hvordan den går, ikke jeg. Men når jeg ser på det, sier jeg: "Vel, det kommer nå."
"Mange er den rettferdiges plager, men Gud frir ham ut av dem alle." Gud har beveget seg gjennom historien med rytmen av løftet i Hans Ord, i hver tidsalder, i samme rytme, og oppfyllelsen av Hans Ord. Fra Første Mosebok til Åpenbaringen har Gud beveget seg gjennom historien med sitt Ord. Det er riktig, med rytmen av Den Hellige Ånds kraft som stadfester Hans Ord for de utvalgte. Husk, Han har aldri kunnet nå den ytre menighet. Det er bare de utvalgte.

Look at them priests, said, "This man is Beelzebub. He's a fortuneteller. Why, he's reading their minds."
Little did they know, "The Word is sharper than a two-edged sword, a discerner of the thoughts that's in the heart." And He was the Word.
But this little prostitute standing at the well that day, to get a bucket of water, she said, "I perceive that You're a prophet. We know the Messiah's coming. We ain't had prophets for hundreds of years, but we know the Messiah is coming. And when He comes, that's what He's going to be."
He said, "I am He." That was enough. Why? The rhythm beat out! She was looking for that change, from a church denomination to a vindicated Messiah. And here He stood, the Messiah that Moses spoke of, "The Lord your God shall raise a Prophet like unto me." There He is. The rhythm changed, the vindicated seed recognized it.

Se på prestene som sa: "Denne mannen er Beelzebub. Han er en spåmann. Han leser tankene deres."
Lite visste de at "Ordet er skarpere enn et tveegget sverd, en gransker av tanker i hjertet." Og Han var Ordet.
Men den lille prostituerte som sto ved brønnen den dagen for å hente en bøtte vann, sa: "Jeg ser at Du er en profet. Vi vet at Messias kommer. Vi har ikke hatt profeter på hundrevis av år, men vi vet at Messias kommer. Og når Han kommer, er det slik Han vil være."
Han sa: "Jeg er Han." Det var nok. Hvorfor? Rytmen endret seg! Hun så etter den forandringen, fra en menighet til en stadfestet Messias. Og her sto Han, Messias som Moses hadde talt om: "Herren din Gud skal reise opp en Profet som meg." Der er Han. Rytmen endret seg, og den stadfestede sæden gjenkjente det.

And when the real Word of God falls upon the vindicated … upon the seed, and they see that vindication of the Word, they recognize it. They're looking at the Word, they know the junction, they know the time, they know the change, they know the beat that's supposed to be in that hour. Hallelujah! They know the beat, they know the time, they know how it's supposed to go. See, only the elected knows it.
When Philip saw it, he couldn't stand it any longer. He knew that was Messiah. So he went to a fellow, they'd had Bible study together. "Nathanael," he said, "come, see a man. Come, see what we found; we have found Jesus of Nazareth. We've found Jesus of Nazareth, that's the Prophet that Moses spoke of that would come. We found Him. We found Him."
He said, "How can it be? Where was He?" See, he wasn't… See, he didn't know the rhythm just exactly. They had been studying. But when he got there, he told him, introduced to him the Word.

Når Guds sanne Ord faller på det bekreftede frøet, og de ser denne bekreftelsen av Ordet, gjenkjenner de det. De ser på Ordet, de kjenner tidsplanen, de vet tidene, de forstår endringen, de kjenner rytmen som skal være i den timen. Halleluja! De kjenner rytmen, de kjenner tidene, de vet hvordan det skal gå. Bare de utvalgte vet det.
Da Filip så det, kunne han ikke lenger holde seg. Han visste at dette var Messias. Så han gikk til en venn de hadde studert Bibelen sammen med. "Nataniel," sa han, "kom og se en mann. Kom og se hva vi har funnet; vi har funnet Jesus fra Nasaret. Vi har funnet Jesus fra Nasaret, Profeten som Moses talte om skulle komme. Vi har funnet Ham."
Han sa, "Hvordan kan det være? Hvor var Han?" Han kjente ikke rytmen helt nøyaktig. De hadde studert, men da han kom dit, introduserte Filip ham for Ordet.

And when he got there, Jesus said, "Behold an Israelite." The rhythm begin to take hold, the great drama was being played out there on the platform … or on the ground that day. Maybe Jesus standing upon a rock, talking to the people. And when Philip come up with Nathanael, He looked over to him, and said, "Behold an Israelite, in whom there's no guile."
He said, "Rabbi, when did You ever know me?"
He said, "Before Philip called you, when you were under the tree, I saw you." Oh, my!
He was part of it! He said, "Thou art the Son of God! Thou art the King of Israel." No matter what the world beats was, and all their shindigs they had of the denominations, it wasn't that great symphony of God. Amen. He said, "Thou art the King of Israel! There You are! I see it. I know it." Why? He was elected. The elected seed knows. It's always through every age, that they know it.

Da Jesus kom dit, sa Han: "Se, en israelitt!" Dramatikken begynte å ta form; en stor handling utfoldet seg der på plattformen... eller på bakken den dagen. Kanskje Jesus sto på en stein og talte til folket. Da Filip kom med Natanael, så Han på ham og sa: "Se, en israelitt, i hvem det ikke er svik."
Han sa: "Rabbi, når kjente Du meg?"
Jesus svarte: "Før Filip kalte deg, så Jeg deg under treet." Å, så fantastisk!
Han var en del av det! Natanael utbrøt: "Du er Guds Sønn! Du er Israels Konge!" Uansett hva verdens rytme var og alle deres samlinger og tilstelninger i konfesjonene, kunne det ikke måle seg med Guds store symfoni. Amen. Han sa: "Du er Israels Konge! Der er Du! Jeg ser det, jeg vet det." Hvorfor? Han var utvalgt. De utvalgte kjenner det. Gjennom alle tider har de alltid kjent det.

You say, "But, Brother Branham, what about my mother and dad, what about my people, what about my denomination, what will they do? They'll cast me out. Is it…" If you can't look ahead, look up. Don't try to look ahead, anyhow, put your hand in His. Let Him lead you. Look up, don't look ahead. You say, "Why, why others make fun of me about my long hair, and me taking off shorts, and about me leaving the church." Huh! Suffering for His name's sake is growing pains of His grace. Yeah. Suffering for His Word, see, is growing pains of His grace. Yes, sir! Just remember, it's the grace of God has been given to you. Oh, my!

Du sier, "Men, Bror Branham, hva med min mor og far, hva med mine folk, hva med min konfesjon, hva vil de gjøre? De vil kaste meg ut. Er det…" Hvis du ikke kan se fremover, se opp. Prøv ikke å se fremover, legg din hånd i Hans. La Ham lede deg. Se opp, ikke se fremover. Du sier, "Hvorfor, hvorfor gjør andre narr av meg på grunn av mitt lange hår, at jeg slutter å bruke shorts, og at jeg forlater menigheten." Å lide for Hans navns skyld er vekstplager av Hans nåde. Ja. Å lide for Hans Ord er vekstplager av Hans nåde. Ja, sir! Bare husk, det er Guds nåde som er gitt deg. Å, min!

Like Paul said (Hallelujah!), he had an infirmity, something was bothering him. The devil would buffet him, blow after blow. And he consulted the Lord, three times, to take it away from him, said, "I don't want this, Lord. Take it away from me!"
And then one night the Lord spoke to him, said Saul, or, "Paul, my grace is sufficient."
He said, "Then I'll glory in my infirmity. I'll glory in it. I know You're the Healer. I've seen You heal the sick, raise the dead, and cast out devils, open the eyes of the blind. But if I've consulted You, and You tell me it's Your grace is sufficient, then this devil that bothers me is the growing pains of Your grace. Then I'll glory in my infirmities. Why? Lest I get exalted above the abundance of the revelation," see.

Som Paulus sa (Halleluja!), han hadde en skrøpelighet, noe som plaget ham. Djevelen angrep ham stadig. Han konsulterte Herren tre ganger for å få det fjernet, og sa: "Jeg vil ikke ha dette, Herre. Ta det bort fra meg!"
Så, en natt talte Herren til ham og sa: "Saul, eller, Paulus, Min nåde er nok for deg."
Paulus svarte: "Da vil jeg prise meg lykkelig i min skrøpelighet. Jeg vil prise meg lykkelig i den. Jeg vet at Du er Helbrederen. Jeg har sett Deg helbrede de syke, vekke opp de døde, drive ut onde ånder og åpne de blindes øyne. Men hvis jeg har konsultert Deg, og Du sier at Din nåde er nok, da er denne djevelen som plager meg, vekstproblemer av Din nåde. Da vil jeg prise meg lykkelig i mine skrøpeligheter. Hvorfor? For at jeg ikke skal opphøyes over rikdommen av åpenbaringene," se.

See, he had something the other disciples didn't have; he saw Him after His death, burial, resurrection, and ascension. He saw Him. Some of them say, "Well, I walked with Him." So did everybody on the street. But after He was dead, buried, rose, and ascended up, and returned back in the form of a pillar of fire, He talked to Paul. That was more than any of the rest of them had. Amen.
He said, "Except I get exalted and want to build great big seminaries and everything else, and great big something another, lest I get exalted above the abundance of this revelation, God let a messenger of the devil keep me beat down." He said, "Then when I'm weak, I'm strong." Amen. Amen. Growing pains of grace! Amen. We could stay on that a long time; an hour and forty-five minutes has passed, and we're suffering His grace pains.

Se, han hadde noe de andre disiplene ikke hadde; han så Ham etter Hans død, begravelse, oppstandelse og himmelfart. Han så Ham. Noen av dem sier: "Vel, jeg gikk med Ham." Det gjorde alle på gaten. Men etter at Han var død, begravet, stått opp og steget opp til himmelen, og returnerte som en ildsøyle, talte Han til Paulus. Det var mer enn noen av de andre hadde. Amen.
Han sa: "For at jeg ikke skal bli hovmodig og begynne å bygge store seminarer og alt mulig annet, for at jeg ikke skal bli oppblåst av denne overveldende åpenbaringen, lot Gud en budbærer fra djevelen holde meg nede." Han sa: "Når jeg er svak, er jeg sterk." Amen. Amen. Modningssmerter i nåden! Amen. Vi kunne holde på med dette lenge; en time og førtifem minutter har gått, og vi opplever Hans nådessmerter.

Oh, He may permit crossroads. He may permit crossroads to try us, to perfect us for His service. He may permit that now, church, both here and on tape. He may permit the crossroads for our service.
Like He did Daniel. He give Daniel a little crossroads one day. You know, he was a great man down in Babylon. He did. He let the king turn against him and throw him in the lions' den. It only perfected him. Sure did.
Let the Hebrew children go into the fiery furnace. They was determined to stand for His Word.
He may permit cross words, let them laugh at you for having long hair, let them laugh at you for saying why you become a holy-roller or whatever more. They may let you laugh … they may laugh at you for that, that's all right. That's a crossroad; that's a little junction. That's to prove something.
See, the only thing that the crossroad did to the Hebrew children that stood on the Word, it only loosed them from the bands they had around their feet and legs.

Gud kan tillate vanskelige situasjoner. Han kan tillate slike for å prøve oss og gjøre oss klare for Sin tjeneste, både i menigheten her og de som lytter på bånd. Han kan tillate utfordringer til vår tjeneste.
Akkurat som med Daniel. Gud tillot en vanskelig situasjon for ham en dag. Daniel var en betydningsfull mann i Babylon, men Gud lot kongen vende seg mot ham og kaste ham i løvehulen. Dette kun modnet ham.
Han lot de hebraiske barna gå gjennom den brennende ovnen. De var fast bestemt på å stå for Hans Ord.
Gud kan tillate at andre ler av deg for å følge Hans Ord. For eksempel, for å ha langt hår eller bli kalt en "hellig-ruller." Slike vanskelige situasjoner er bare små prøvelser. De er der for å bevise noe.
Det eneste de vanskelige situasjonene gjorde for de hebraiske barna som sto fast på Ordet, var å løsne dem fra båndene rundt deres føtter og ben.

And sometime it takes hard trials to break the bands of the world off of us. Sometimes God lets us have a little trial, you know, to see what we'll do, to take you out of the world. Or other words, let you have a little trial and knock you out of that organization, and that idea that "the Methodist is the only one, the Baptist, or the Pentecostal, or that's the only group they got. If you don't believe it like my church believe it, you don't believe at all." Sometimes He lets a little trial happen. Maybe you got a sick baby. Maybe something takes place right at the hour of death. Maybe someone taken from you, or something. What's it to do? To break you away, to show you something, open your eyes. Maybe you come to criticize, sometime. Maybe you're listening to this tape just to criticize. Maybe God's doing that to break some of the worldly bands that's got you bound down.
Like a drowning man in the river, you have to take the man out of the river before you can get the river out of the man. That's right. You have to get him out of the river first, then you get the river out of him. Sometime God has to do it that way. He permits the junctions, crossroads to do that. Stand on His promises, the Word, for they never fail. The future, that's in His hand. Stand like they did, don't give way.

Noen ganger kreves harde prøvelser for å løsne verdens bånd fra oss. Gud lar oss av og til møte små prøvelser for å se hva vi vil gjøre, for å lede oss vekk fra verden. Med andre ord, Han kan la oss gjennomgå en prøve for å frigjøre oss fra en bestemt organisasjon eller den tankegangen at metodister, baptister, eller pinsevenner er de eneste rette. "Hvis du ikke tror som min menighet, tror du ikke i det hele tatt." Noen ganger lar Han en liten prøve skje. Kanskje du har et sykt barn. Kanskje noe skjer akkurat i dødsøyeblikket. Kanskje du mister noen. Hva er hensikten? Å løsne deg, vise deg noe, åpne øynene dine. Kanskje du kom for å kritisere. Kanskje du lytter til dette opptaket bare for å kritisere. Kanskje Gud gjør dette for å bryte noen av de verdslige bånd som binder deg.
Som en druknende mann i elven, må du først få mannen ut av elven før du kan få elven ut av mannen. Det er riktig. Du må først få ham ut av elven, så kan du få elven ut av ham. Noen ganger må Gud handle på den måten. Han tillater korsveier for å gjøre dette. Stå fast på Hans løfter, Ordet, for de svikter aldri. Fremtiden er i Hans hender. Stå som de gjorde, gi ikke etter.

Abraham, at his crossroads, knew that God could raise up his son from the dead, from whence he received him at the crossroads. Abraham come to his crossroad. And after he had trusted God and had seen all the miracles of God. Twenty-five years he'd waited on a boy, a promised son, and then God told him to go sacrifice the very thing that he had waited for. My, oh, my, what a time! But did Abraham stagger? Read Romans the fourth chapter, said "he was fully persuaded." Amen. He was fully persuaded of what God had promised, God was able to do. Amen. He permitted the crossroad. He was showing through Abraham, to us, see, He's able to raise the dead.
Abraham said, "I received him as one from the dead." Sarah's womb was dead; and his body was dead; he was an old man. She had no milk veins to feed the baby. And they didn't have… Well, there was nothing. And he was sterile, himself, and she was sterile, see. There's no way at all. And he received him as one from the dead; he said, "If God can do that, God can raise him up from the dead. For the same God that told me the baby would come, and I stood and it come, He can raise him from the dead." For He makes everything work together for the good to them that love Him. Amen.

Abraham, ved sitt veikryss, visste at Gud kunne oppreise hans sønn fra de døde, akkurat som da han først mottok ham. Abraham kom til sitt veikryss. Etter å ha stolt på Gud og sett alle Guds mirakler, ventet han i tjuefem år på en lovet sønn. Og så fortalte Gud ham å ofre nettopp det han hadde ventet på. For en tid! Men vaklet Abraham? Les Romerne 4, som sier at han var «fullt overbevist». Amen. Han var fullt overbevist om at Gud kunne holde Sine løfter. Amen. Gud tillot veikrysset og viste gjennom Abraham til oss at Han er i stand til å oppreise de døde.
Abraham sa, «Jeg mottok ham som en oppreist fra de døde.» Sarahs livmor var død, hans kropp var død, han var en eldre mann. Hun hadde ikke melk til å amme babyen. Og de hadde ingenting—ingenting fungerte. Han var steril, og hun var steril. Det var ingen mulig måte. Så han mottok ham som en fra de døde. Han sa, «Hvis Gud kan gjøre det, kan Gud oppreise ham fra de døde. For den samme Gud som fortalte meg at babyen skulle komme, og jeg stod fast til det skjedde, Han kan oppreise ham fra de døde.» For Han får alt til å virke sammen til gode for dem som elsker Ham. Amen.

100

God who made the promise, in the last days these things would happen that we see happen! If He promised a son, and the son came; if He promised all these things that we see through the Scripture, and it did, let's get into the rhythm of it. He promised in the last days these things would take place, and we see it. He promised that He would send Jesus. Hallelujah. There will be a Millennium! There will be a new day. There will be a day that the sun will never go down no more, for the… We'll need it no more, for the Lamb is the light of the city to where we're going. Amen.
The dawning of a new day, I feel it all over me now. The light of a new day! The light of a day where there is no night, there is no darkness, no shadows, no skies, no dim, dark skies, no midnights, no graves, no flowers on the hillsides, no funeral processions, no doctors, no morgues. Amen. I can feel the rays of His light breaking through upon my soul. The new day! The old one is pressing away.
As I feel the mortal blood pouring through my body, I feel the surge of the Holy Ghost come in behind, "Rise, and shine."

100

Gud, som lovet at disse tingene skulle skje i de siste dager, holder Sitt løfte! Hvis Han lovet en sønn, og sønnen kom; hvis Han lovet alt dette som vi ser gjennom Skriften, og det skjedde, la oss komme i takt med det. Han lovet at disse tingene ville finne sted i de siste dager, og vi ser det. Han lovet at Han ville sende Jesus. Halleluja. Det vil være et Millennium! Det vil være en ny dag. Det skal komme en dag hvor solen aldri går ned mer, for... Vi vil ikke trenge den lenger, for Lammet er lyset i byen vi skal til. Amen.
Den gryende nye dagen, jeg føler det over hele meg nå. Lyset fra en ny dag! Lyset fra en dag hvor det ikke finnes natt, mørke, skygger, dystert vær, midnattstimer, graver, ingen blomster på åsene, ingen begravelsestog, ingen leger, ingen likhus. Amen. Jeg kan kjenne strålene av Hans lys bryte gjennom inn til min sjel. Den nye dagen! Den gamle forsvinner.
Mens jeg føler det dødelige blodet strømme gjennom kroppen min, kjenner jeg Den Hellige Ånds kraft komme bak, "Reis deg, og skin."

101

Something said, "Billy Branham, you're getting old, you're getting weak, your shoulders are dropping, your hair's turning gray and falling out." That's right. And darkness and gross darkness upon the earth!
"But rise, and shine!" I feel falling there the surge of light of the glorious gospel of Jesus Christ which has made me a new creature in Him. I look for that day, amen, for the new day. I don't know what the future is. I don't know what it holds, 1964, holds for me or nothing else, but I hold the hand of Him that holds eternity, who is eternity. Amen.
Abraham knowed that God could raise him up again, so he trusted Him.

101

En stemme sa: "Billy Branham, du blir gammel, du blir svak, skuldrene dine synker, håret ditt blir grått og faller ut." Det stemmer. Og mørket og det dype mørket dekker jorden.
"Men stå opp, og strål!" Jeg kjenner hvordan lyset fra det strålende evangeliet om Jesus Kristus fyller meg og gjør meg til en ny skapning i Ham. Jeg ser frem til den dagen, amen, den nye dagen. Jeg vet ikke hva fremtiden bringer, jeg vet ikke hva 1964 har i vente for meg eller noe annet, men jeg holder hånden til Ham som holder evigheten, som selv er evighet. Amen.
Abraham visste at Gud kunne reise ham opp igjen, så han stolte på Ham.

102

So, for the new year, be determined to stay with His Word and what it's promised, like others (elected) did in others' day. If you feel that you've seen the light that's broke through upon you, of Jesus Christ, His manifestation of His great Holy Spirit in these last days… And, remember, remember, stay with it, what He did; you are one of the elected; and the elected in other days, like Abraham, when he saw it, when it was all against scientific proof. Noah saw it, and it was all against scientific proof. Moses saw it, and it was all against scientific proof. These smart ages that's gone by; but the elected who saw it, stood firm. Amen.

102

Så, for det nye året, bestem deg for å holde deg til Hans Ord og hva det lover, akkurat som de utvalgte gjorde i tidligere tider. Hvis du føler at du har sett lyset bryte gjennom over deg, Jesu Kristi lys, Hans store Hellige Ånds åpenbaring i disse siste dager... Og husk, husk å holde fast ved det Han gjorde; du er en av de utvalgte. Som Abraham, da han så det og det gikk mot all vitenskapelig bevis. Noah så det, og det gikk imot all vitenskapelig bevis. Moses så det, og det gikk imot all vitenskapelig bevis. Gjennom tidene har de kunnskapsrike epokene passert; men de utvalgte som så det, sto fast. Amen.

103

And for the future, let's stand firm on the promise. God made it; it's up to God to see it through. I'm just following the rhythm. When it beats down the time and says, "This is the end of William Branham on the earth," then I'll go with the rhythm. Then I'll rise again with the rhythm. Hallelujah! The One that beat it in, beats it out, beats it in again. It's the rhythm of God, "I'll raise him up at the last days. He that believeth on me has everlasting life. He that heareth my Word and believeth on Him that sent me, has eternal life; and shall never come into the judgment, but has passed from death unto life." I'll follow the beating of the Word. Amen. Not the beating of my heart; the beating of the Word! No matter what it is, if my heart don't beat with the Word, then my heart's wrong, amen, for He is the Word. Amen. The Bible tells us that, God's Word.

103

Og for fremtiden, la oss stå fast på løftet. Gud ga det; det er opp til Ham å fullføre det. Jeg følger bare rytmen. Når den slår inn tiden og sier: "Dette er slutten på William Branham på jorden," da vil jeg følge rytmen. Så vil jeg stå opp igjen med rytmen. Halleluja! Den som slo den inn, slår den ut, slår den inn igjen. Det er Guds rytme: "Jeg skal reise ham opp på den siste dag. Den som tror på Meg, har evig liv. Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som sendte Meg, har evig liv og skal aldri komme til dom, men har gått over fra død til liv." Jeg vil følge Ordets rytme. Amen. Ikke hjerteslagene mine, men Ordets slå. Uansett hva det er, hvis hjertet mitt ikke slår med Ordet, da er hjertet mitt feil, amen, for Han er Ordet. Amen. Bibelen forteller oss det, Guds Ord.

104

I was listening to a program, coming up, Billy and I, a while ago. And it was this Bible … the hour called prophecy, the hour of… What is it called? Something about prophecy. Voice of Prophecy. Really, it's the Seventh-day Adventists. They've had four or five different names. Millerites is what they was, to begin with.
They was the one that said, over there in a meeting, that I claimed to be Jesus Christ; that the Holy Father was over me, that pillar of fire, and I was Jesus Christ. Happened to be a friend of mine standing there at their little meeting, he raised up and said, "You'll have to prove that, because I'll call him right here. I want you to see one time that he ever confessed that," see, and like that. He was talking about the different cults and things on the earth.
They know. One time I tied in with them on this sabbath question. They got the old day that's passed by. The Holy Ghost is our Sabbath, the Bible said so, "Come unto Me, all ye that labor and heavy laden, I'll give you sabbath to your soul." Not a "day." Paul said, "You that keep a day, I'm afraid of you." See, that's right. Yes, sir. "There remaineth a rest," Hebrews 4, "to the people of God, a sabbath-keeping. For we which have entered into His rest, hath ceased from our works, as God did from His."

104

Jeg lyttet til et program med Billy og meg for en stund siden. Det var en bibelstudie... en time om profetier. Hva het det? Noe med profetier. "Voice of Prophecy." Det er egentlig et program drevet av Syvendedags Adventistene. De har hatt fire eller fem forskjellige navn. Opprinnelig ble de kalt Millerittene.
Det var de som på et møte sa at jeg hevdet å være Jesus Kristus; at Den Hellige Far var over meg, den ildsøylen, og at jeg var Jesus Kristus. Tilfeldigvis var en venn av meg til stede på deres lille møte, og han reiste seg og sa: "Dere må bevise det, for jeg kan ringe ham her og nå. Jeg vil at dere skal vise én gang at han noen gang har bekreftet det," og lignende. De snakket om de forskjellige kultene og tingene på jorden.
En gang diskuterte jeg med dem om sabbatsspørsmålet. De holdt fast ved den gamle dagen som har passert. Den Hellige Ånd er vår sabbat, som Bibelen sier, "Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil Jeg gi dere hvile for deres sjeler." Ikke en bestemt "dag." Paulus sa, "Dere som holder på en dag, jeg er redd for dere." Det stemmer. Ja, herr. "Det gjenstår en hvile," Hebreerne 4, "for Guds folk, en sabbatshvile. For vi som har kommet inn i Hans hvile, har opphørt med våre gjerninger, slik Gud gjorde fra Sine."

105

But their speaker, a while ago, nice program, I have nothing against them. I'd do anything I could to help them. Forgive them freely for saying it, because they did say something that wasn't right. That's all right. Their doctrine is just like Jehovah Witness and Christian Science, and all these other cults, you see, same thing. But notice, they're just like any other organization, they're no more wrong, I guess, than the rest of them. The Word's always right, see, it'll prove itself out right. Notice.
But as he was speaking, the man said, "We've got the book-of-the-year." This writer, what is his name, the speaker of it? I forget just exactly what his name is now. He spoke for the Christian Businessmen up in Seattle here not long ago at the World's Fair. And he said, this announcer said, "This man has wrote the book, the most outstanding book for this year." I disagree.

105

Deres taler, som hadde et fint program for en stund siden, har jeg ingenting imot. Jeg ville gjøre alt jeg kunne for å hjelpe dem. Tilgi dem gjerne for å ha sagt noe som ikke stemmer, fordi de gjorde det. Det er greit. Deres doktrine ligner på Jehovas Vitner og Christian Science, samt andre kulter, det er samme greie. Men merk, de er som enhver annen organisasjon, de er ikke mer feil enn noen av de andre. Ordet er alltid riktig, det vil vise seg rett. Merk.
Da han snakket, sa mannen: "Vi har årets bok." Denne skribenten, hva er navnet hans, taleren? Jeg husker ikke helt hva han heter nå. Han talte for de Kristne Forretningsmennene i Seattle for ikke lenge siden på Verdensutstillingen. Og kunngjøreren sa: "Denne mannen har skrevet årets mest fremtredende bok." Jeg er uenig.

106

The book for this year is the Bible! It's the light of the world. It's God Himself. Our book-of-the-year is the Bible. For this 1964, our book is the Bible. And all other years to come, our book is the Bible. All years that's past, it's been the book of the years passed, the book of the years to come, and it's the book of eternity. It reveals it is God. Yes, it reveals God. Every year that is to come, it's the book-of-the-year. Whenever you hear the Bible say anything, it's promise is a-vindicated, there will come an eternal, some day. The Bible is the one who gives us this promise, when you hear the Bible say that there's coming a day when Jesus will come. And as I say today now…
I got to close, because I've been here two hours, see, right at it.

106

Årets bok er Bibelen! Den er verdens lys. Den er Gud Selv. Vår bok for året er Bibelen. For 1964 er vår bok Bibelen. Og for alle kommende år er vår bok Bibelen. Alle tidligere år har det vært boken fra årene som har gått, boken for årene som vil komme, og det er evighetens bok. Den åpenbarer at Den er Gud. Ja, den åpenbarer Gud. Hvert år som kommer, vil den være årets bok. Hver gang du hører Bibelen si noe, og løftet blir stadfestet, vil det komme en evig dag en gang. Bibelen gir oss dette løftet når du hører den si at det kommer en dag når Jesus vil komme. Og som jeg sier i dag...
Jeg må avslutte, fordi jeg har vært her i to timer, se.

107

Look, if the Bible tells us of these things that is to come, speaks of all these hours that we've passed through… The days of Noah is predicted. The days of all these others, the Scripture predicted. The days of Martin Luther was predicted, the days of Wesley, the days of Pentecostal. This hour that we're living in was predicted. Everything happened just exactly the way it was. Then when… What is it? It's the spoken Word of God, which is vindicated by God, makes it the light of the hour. See, just like the sun is. When the Word, the Word itself, is the light when it's vindicated for the time that it belongs to. See, it's vindicated, then it's the light of the hour.

107

Se, når Bibelen forteller oss om disse tingene som skal komme, og taler om alle disse timene vi har gått gjennom… Noas dager er forutsagt. Dagene til alle disse andre er forutsagt i Skriften. Dagene til Martin Luther var forutsagt, dagene til Wesley, dagene til pinsebevegelsen. Denne timen vi lever i nå, var forutsagt. Alt har skjedd akkurat slik det stod. Hva er det da? Det er Guds talte Ord, bekreftet av Gud, som gjør det til tidens lys. Se, akkurat som solen er. Når Ordet, Ordet selv, er lyset når det er bekreftet for den tiden Det tilhører. Se, det er bekreftet, og dermed er det tidens lys.

108

John was the light… He was more light than Elijah and them had. Elijah… He wasn't Elijah's light, but he was Elijah in another form, a-vindicating the light, see. He was… And when Jesus come, He said, "He was a bright and shining light for a season. You love to walk in His light," see.
And John said, "Now I must dim out. I must go out now, my light's finished shining. I must go out. He must increase. He's the light."
He said, "I am the light of the world." Amen. That's right. "The same yesterday, today, and forever." And He's still the light of the world. And what is He? "In the beginning was the Word, and the Word was with God." Why was He the light of the world? If He'd come, said He was Messiah, and He didn't do like the Bible said the Messiah would do, then He wasn't the light of the world. See, it's the a-vindicated Word that makes it the light of the world.

108

John var lyset… Han hadde mer lys enn Elia og de andre. Elia… Han var ikke Elias' lys, men han var Elia i en annen form, og bekreftet lyset, ser du. Han var… Og da Jesus kom, sa Han, "Han var et sterkt og skinnende lys for en tid. Dere elsket å vandre i Hans lys," ser du.
Og Johannes sa, "Nå må jeg blekne. Jeg må forsvinne nå, mitt lys har sluttet å skinne. Jeg må gå bort. Han må øke. Han er lyset."
Han sa, "Jeg er verdens lys." Amen. Det stemmer. "Den samme i går, i dag og for alltid." Og Han er fremdeles verdens lys. Og hva er Han? "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var med Gud." Hvorfor var Han verdens lys? Hvis Han hadde kommet og sagt at Han var Messias, og ikke oppfylt det Bibelen sa Messias skulle gjøre, da var Han ikke verdens lys. Ser du, det er det bekreftede Ordet som gjør det til verdens lys.

109

And in this hour that we're living in now, the a-vindicated Word of this hour! Pentecostals, you say, "speaking in tongues," and so forth. That was the day of Pentecost, that was the light of the hour then. See, this is another day. There's a light of the hour today.

109

Og i denne timen vi lever i nå, det bekreftede Ordet for denne timen! Pinsevenner, dere sier, "å tale i tunger," og så videre. Det var pinsefestens dag, det var lyset for den timen da. Se, dette er en annen dag. Det er et lys for denne timen i dag.

110

The seventh church age, all smothered out, with Christ on the outside. The moon identifying it, all the darkness coming upon the earth. The light pressing in now, begin to show what's going to take place. The thing will be destroyed, and the light will come in and destroy it. And the Saints shall inherit the earth, the meek shall inherit the earth. The earth, the moon darkness will be took away. The darkness of the night will pass away, the darkness with their death and creeds, and away from the Word of God, perverted things that they're saying. And the light will break forth upon the day.

110

Den syvende menighetsalder er helt overveldet, med Kristus på utsiden. Månen identifiserer dette, med all mørket som kommer over jorden. Lyset, som nå presser på, begynner å vise hva som vil skje. Tingen vil bli ødelagt, og lyset vil komme inn og ødelegge det. De hellige vil arve jorden, de ydmyke skal arve jorden. Jorden, månemørket vil bli tatt bort. Nattens mørke vil forsvinne, mørket med deres død og trossetninger, og de fjerne seg fra Guds Ord, perverterte ting som de sier. Og lyset vil bryte frem ved daggry.

111

And remember, when the full Bible… Listen, in closing. When this full Bible has been thoroughly a-vindicated, then there will be an eternal Shalom, eternal peace, see.
He come, and said He was "Peace on earth, good will towards men," but the world didn't receive it, see, see. He was peace to everyone that come to Him for peace, see. Peace on earth, good will to men, He was the peace at that new year beginning, new day of God. For why? He was the vindicated light of that day, see.
But there's more Word to be vindicated. He's got to vindicate more Word. And when the last Word is a-vindicated … is vindicated, rather, then death is swallowed up in victory, and the dead in Christ shall rise, the Millennium will set in, and it'll be one great peace, Shalom. Let's lay up for that day, brother, sister, for that one great Shalom.
Remember, the Bible is the fountain of all wisdom, and holds all hopes of the future. To the church, Shalom! Let us pray.

111

Og husk, når hele Bibelen ... Lyssnø, til slutt. Når hele Bibelen er blitt grundig stadfestet, vil det være en evig Shalom, evig fred, ser du.
Han kom og sa at Han var "Fred på jorden, god vilje mot mennesker," men verden tok ikke imot det. Han var fred for alle som kom til Ham for fred. Fred på jorden, god vilje mot mennesker, Han var freden ved det nye årets begynnelse, Guds nye dag. Hvorfor? Han var det stadfestede lyset for den dagen.
Men det er mer Ord som må stadfestes. Han må stadfeste mer Ord. Og når det siste Ordet er stadfestet, vil døden bli oppslukt i seier, de døde i Kristus vil oppstå, og Tusenårsriket vil begynne, og det vil være en stor fred, Shalom. La oss forberede oss for den dagen, bror, søster, for den store Shalom.
Husk, Bibelen er kilden til all visdom og holder fremtidens håp. Til menigheten, Shalom! La oss be.

112

Little group present here now, I've been two hours on this little new year's message. You've been very patient. Is there one in here this morning … or this afternoon, rather, that doesn't have Shalom, that peace that spoke, that identified Word of God when you and the Word become one? When, if the Bible says one thing, you say, "No, I can't hardly believe that that's right," then you haven't Shalom. You're not at peace with God, because His Word says one thing and you disagree with it.
And if the Word says, "Shalom, peace," and you have that peace, that every Word that God says, you can punctuate it with a "amen," and you believe it. And when you see it vindicated, you say, "Amen, that is the Word!" But does a creed, a light, a false light, the world sweep across in the shadow of the light that's being reflected to darken it out, some creed, to say, "No, I think that that was for something else. That don't mean just that," and yet the Word says it? Are you following that shadow, or are you appearing with that light?

112

Den lille gruppen til stede her nå, jeg har brukt to timer på denne lille nyttårsbudskapet. Dere har vært veldig tålmodige. Er det noen her inne i morges ... eller snarere i ettermiddag, som ikke har Shalom, den freden som det talte, identifiserte Guds Ord gir når du og Ordet blir ett? Når, hvis Bibelen sier én ting, og du sier: "Nei, jeg kan nesten ikke tro at det er riktig," da har du ikke Shalom. Du er ikke i fred med Gud, fordi Hans Ord sier én ting og du er uenig med det.
Og hvis Ordet sier, "Shalom, fred," og du har den freden, at hvert Ord Gud sier, kan du understreke med et "amen," og du tror det. Og når du ser det stadfestet, sier du, "Amen, det er Ordet!" Men kommer det et trosbekjennelse, et lys, et falskt lys, verden som sveiper over for å mørklegge, noen trosbekjennelse, som sier, "Nei, jeg tror det var for noe annet. Det betyr ikke akkurat det," og likevel sier Ordet det? Følger du den skyggen, eller fremtrer du med det lyset?

113

Here and in the tape, whoever will listen at it, think it over just a moment. And if there's one present here that would like … that doesn't have that light, would you raise your hand to identify yourself, that you are ready to walk in that light today? And if there's one out in the land of where this tape shall go, that you don't have it, will you raise your hand to God right where…? Turn off your recorder just in a moment when we pray, get down on your knees, and say, "Lord God, I have doubted, I've did this. I've thought, 'Well, because the church said them things couldn't be, and this wouldn't be.' But I see it's promised in the Bible, and I see too many things. The heavens even declared it, itself. And these things that are said, are happening just exactly. And God in heaven is declaring the same thing. So, I want to receive it now. Let the Word of God come into me. And let me get into the rhythm, of not listening what the church or the preacher says; but let me get into the rhythm of the Word, and see what it says. And let it bring to me, in this great symphony of God, a beating out of His will in my life."

113

Tenk over dette et øyeblikk, både her og for de som vil lytte til denne lydbåndet senere. Hvis det er noen her som ønsker å motta lyset, vennligst løft hånden for å identifisere deg som klar til å vandre i lyset i dag. Og hvis det er noen som lytter til dette båndet senere og mangler lyset, kan du løfte hånden til Gud akkurat der du er. Stopp opptakeren et øyeblikk når vi ber, knel ned og si: "Herre Gud, jeg har tvilt, jeg har gjort dette. Jeg har tenkt, 'Vel, fordi menigheten sa at slike ting ikke kunne være, og dette ikke kunne skje.' Men jeg ser det er lovet i Bibelen, og jeg ser for mange tegn. Himmelen selv har erklært det. Disse tingene som er blitt sagt, skjer akkurat som det er forutsagt. Og Gud i himmelen erklærer det samme. Så jeg vil motta det nå. La Guds Ord komme inn i meg. La meg komme inn i rytmen, ikke ved å lytte til hva menigheten eller predikanten sier, men ved å lytte til Guds Ord og hva det sier. La det bringe til meg, i denne store symfonien av Gud, en utøvelse av Hans vilje i mitt liv."

114

Our heavenly Father, we now bring to You every hand that's up everywhere. And let the Holy Ghost of God bring to them the rhythm of the Word and its truth, that they are to be molded now into sons and daughters of God, and they are to be the reflecting of the light of God upon the earth. They are to be the manifested Word, that men and women are to live the way Jesus lived, and to believe every word of God and live by it like He did, for He said, "Man shall not live by bread alone, but by every word that proceedeth out of the mouth of God." Not just a few of the words, part of the words, but by every word proceeding out of the mouth of God.
The Word of Moses' time did not work in the days of Jesus' time. The Word in the days of the apostles does not work in this day. It's a promised Word for this day. They said themselves, and spoke it by the Holy Ghost, what would take place in the last days, how the churches would be heady, high-minded, how the whore would rise up and the harlots would be right with her, and how they would darken the earth. And the last church age, the Laodicea, Jesus would be completely taken from the church.
O Lord, let me stay with Him, the Word, and manifest His light, through all of us, as we set forth in this new year with a determination. Not knowing what this new year holds, but we're holding to Him, the Word, That knows the whole symphony from the beginning to the end. He knows every move and every junction. And Lord, we're just watching Him, keeping our eyes on Him, the Word. Then when we see these things appear, we know that we're right in the rhythm of the Word. Grant it. Save every lost soul, Lord, here, and every one that hears the tape. We commit them to Thee, for Thy kingdom's sake, in Jesus Christ's name. Amen.

114

Himmelske Far, vi løfter nå frem for Deg hver hånd som er løftet. La den Hellige Ånd bringe dem rytmen av Ordet og dets sannhet, så de nå formes til Guds sønner og døtre og reflekterer Guds lys på jorden. De skal være det manifesterte Ordet, slik at menn og kvinner lever som Jesus levde, og tror hvert Ord fra Gud og lever etter det, slik Han gjorde. Han sa: "Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn." Ikke bare noen få ord eller deler av Ordet, men hvert Ord som går ut av Guds munn.
Ordet i Moses' tid fungerte ikke i Jesu tid. Ordet i apostlenes dager virker ikke i dag. Det er et lovet Ord for denne dagen. De sa selv, og talte det ved den Hellige Ånd, hva som ville skje i de siste dager; hvordan menighetene ville bli egenkjærlige og hovmodige, hvordan skjøgen skulle reise seg og horeungene ville være med henne, og hvordan de ville formørke jorden. I den siste menighetsalderen, Laodikea, ville Jesus bli helt fjernet fra menigheten.
Å Herre, la meg være med Ham, Ordet, og manifestere Hans lys gjennom oss alle, idet vi går inn i dette nye året med besluttsomhet. Vi vet ikke hva dette nye året vil bringe, men vi holder fast ved Ham, Ordet, som kjenner hele symfonien fra begynnelse til slutt. Han kjenner hver bevegelse og hvert veikryss. Herre, vi holder bare øynene festet på Ham, Ordet. Når vi ser disse ting skje, vet vi at vi er i rytmen av Ordet. Innvilg det. Frels hver fortapte sjel, Herre, her og hver som hører lydbåndet. Vi overlater dem til Deg, for Ditt rikes skyld, i Jesus Kristus' navn. Amen.

115

Now, there's a… Happy to be with you all this morning. So, I have just been exactly, since starting it, exactly two hours, from a quarter to eleven, till quarter to one. I told Meda. I said, "I'll be back by one-thirty." Now, we don't believe in breaking speed laws. Don't think we should do that, you see, to do it. Now we thank you. I want to say now…
Terry turned his tape recorder off, 'cause that's the one tape that goes out. I think you still got yours on, which is all right, see, 'cause I'm going to speak to the church.
I certainly appreciate you all down here. And there's lots of times I think this is a little retreat for me, to come down here on the backside of the desert, as I call it. Come back through the desert, way back up in here, and look around, see this little group out here under trees, right beside of the river. And we're on the east side of the river now. And I--I--I trust that God will bless you, each and every one. God, Shalom, be with you. That's His peace.

115

God morgen, alle sammen. Det er en glede å være her med dere i dag. Siden jeg startet, har jeg vært nøyaktig to timer her, fra kvart på elleve til kvart på ett. Jeg sa til Meda: "Jeg er tilbake halv to." Vi tror ikke på å bryte fartsgrenser, og det syns jeg ikke vi skal gjøre heller.
Jeg vil nå takke dere. Terry har slått av båndopptakeren sin, fordi det er det ene båndet som sendes ut. Jeg tror du fortsatt har din på, og det er greit, for nå skal jeg tale til menigheten.
Jeg setter virkelig pris på dere her nede. Mange ganger ser jeg på dette som et lite tilfluktssted for meg, å komme hit til det jeg kaller "ørkenens bakside." Å reise gjennom ørkenen, langt her inne, og se denne lille gruppen under trærne, rett ved siden av elven. Nå er vi på østsiden av elven, og jeg ber om at Gud vil velsigne hver og en av dere. Gud, Shalom, være med dere. Det er Hans fred.

116

And I'm sorry, really, to have held you like this, but just to get a tape of this now. When, if the Lord willing, this is what I'm to speak on, at--at Phoenix, Sunday afternoon. Then, Monday, I'm going, little, short meetings, and so forth. I purposed in my heart this year, if the Lord willing… I--I just cut and tore, from side to side. See?
And we all know that's the identification. We know what the Third Pull is. We all, we all understand that. Now, you got, you'll have the tape. See? And I think it'll just lay dormant for a little while, until the great hour of persecution comes on. That's when it be. It'll speak. It'll be manifested just like the five straight signs without failure, perfectly. And now I think, just wait, see, to see what it done. Now I'm going back, the same again, through and through, to find out.
Short meetings. I'm going to try to have, get out every night, early. Have just like thirty minutes, and talk on something about Divine healing or something like that. And whenever I get ready to make a tape again, I'll either run down here to the backside of the desert, or up at the tabernacle or somewhere where you can make a tape, where we be among ourselves, I can say what I wish to, like that. But, see, Jesus…

116

Jeg beklager virkelig at jeg har holdt dere slik, men jeg vil bare få laget en lydbåndopptak av dette nå. Hvis Herren vil, er dette hva jeg skal tale om i Phoenix, søndag ettermiddag. Deretter, på mandag, skal jeg ha noen korte møter. Jeg har bestemt meg for i år, hvis Herren vil... Jeg har bare kuttet og endret retning mange ganger.
Vi vet alle hva Tredje Draging er. Vi forstår det alle sammen. Nå får dere opptaket. Jeg tror det bare vil ligge latent en stund, inntil den store forfølgelsen kommer. Da vil det tale for seg selv og bli manifestert, akkurat som de fem ufeilbarlige tegnene. Nå tror jeg det er best å vente og se hva som skjer. Jeg planlegger å gå gjennom det samme på nytt for å finne ut mer.
Jeg skal prøve å holde korte møter og avslutte tidlig hver kveld. Ha rundt tretti minutter og snakke om guddommelig helbredelse eller lignende. Når jeg er klar til å lage et nytt opptak, kommer jeg enten ned her til ørkenens bakside eller opp til tabernaklet, eller et annet sted hvor vi er alene. Der kan jeg si det jeg ønsker, slik som dette. Men, ser dere, Jesus ...

117

Remember. See? I have to watch. When I seen them people just completely, arrogantly walking away, I think I've tried to express it this morning. It's gross darkness upon them. They can't help it. I forgive them, see, for not listening. And seen the things that God has done, still they don't do it. I still pray, "God, forgive them." And I mean it from my heart. Don't say it because my Master said it, but I want to feel in my heart, first, that I really do.
I don't isolate myself from people. I don't want to do that. See? Because I'm--I'm… I have a Message for them, "salvation." I have to go out among them. See? Now, I go out with the trinitarians, with Methodists, Baptists, Lutheran, Pentecostal, Seventh-Day Adventists, and everything else. Because, I'm seeking to save that which was lost, if I can; to bring It in, to show them the Light. And the Lord be with you.

117

Husk. Ser du? Jeg må følge med. Når jeg ser folk som arrogant går sin vei, tenker jeg at jeg forsøkte å forklare det i morges. Det er en dyp mørke over dem. De kan ikke gjøre noe med det. Jeg tilgir dem for at de ikke lytter. De ser hva Gud har gjort, men de reagerer ikke. Likevel ber jeg: "Gud, tilgi dem." Og jeg mener det fra hjertet. Jeg sier det ikke bare fordi Mesteren min sa det, men fordi jeg virkelig føler det i hjertet.
Jeg isolerer meg ikke fra folk. Jeg ønsker ikke å gjøre det. Ser du? For jeg har et budskap til dem, "frelse." Jeg må gå ut blant dem. Jeg går ut blant trinitarianere, metodister, baptister, lutheranere, pinsevenner, syvendedagsadventister og alt mulig annet. For jeg søker å frelse de som er fortapt, hvis jeg kan; å bringe dem inn og vise dem Lyset. Må Herren være med dere.

118

I had our--our first little group of meetings here. I don't know whether you have them, or not, the schedule here. If some of you… I'll leave it laying here. Pastor will read it for you, where we're to meet at, and if the Lord willing. That is, the Lord willing. I have no leading for them, just simply going out, to try to do whatever I can. And if you got any loved ones around, in there, would like to come to one of the meetings, why, you write them a letter and tell them to attend one of these meetings.

118

Vi hadde vår første lille møtegruppe her. Jeg vet ikke om dere har timeplanen her. Hvis noen av dere… Jeg legger den her. Pastoren vil lese den for dere, og informere om hvor vi skal møtes, om Herren vil. Jeg har ingen spesifikk ledelse for disse møtene, bare drar ut for å gjøre det jeg kan. Hvis dere har noen kjære i området som ønsker å komme til et av møtene, kan dere skrive dem et brev og be dem delta.

119

God bless you. It's nice to seen you, Brother Stricker and Sister Stricker, and all the rest of you people here. Now, some of them, I don't even know your names. But I--I know you by the witness of the Holy Spirit, that you're my brothers and sisters. And--and my love and respect is for you. And it's such a great pleasure, be down here with you.
And I know how you--you had your dinner set here, going to have a little fellowship dinner. Only wish it possible I could stick around. And--and I know it's good. I--I know you got the best cooks in the country. I know that's right. But I'll probably have to get mine on a hamburger, going up. But, anyhow, I got appointments that I have to do. My time is just allotted, little bit here and a little bit there. You all understand, I'm sure. [Congregation says, "Amen."] It isn't because I wouldn't want to stay. God knows that. I wouldn't come down here… See?

119

Gud velsigne dere. Det er hyggelig å se dere, Bror Stricker og Søster Stricker, og alle dere andre her. Noen av dere kjenner jeg ikke navnet på, men jeg kjenner dere gjennom Den Hellige Ånds vitnesbyrd, og jeg vet at dere er mine brødre og søstre. Min kjærlighet og respekt er for dere, og det er en stor glede å være her med dere.
Jeg vet at dere har forberedt middag for å ha et lite fellesskap. Jeg skulle ønske jeg kunne bli igjen, og jeg vet at maten er god. Dere har de beste kokkene i landet, det er jeg sikker på. Men sannsynligvis må jeg nøye meg med en hamburger på veien. Jeg har avtaler jeg må følge opp, og tiden min er stramt innplanlagt. Dere skjønner nok, det er jeg sikker på. ["Amen" fra menigheten.] Det er ikke fordi jeg ikke ønsker å bli. Gud vet det. Jeg ville ikke ha kommet ned hit hvis det ikke var så viktig... Skjønner dere?

120

Someone said, "Would you go down there and preach to thirty people, when you could be preaching the same thing to ten thousand?" Certainly. That don't make any difference, the size. I want to see where It's received.
"Cast not your pearls before swine. They turn and trample them under your feet, then will turn and rend you." See? But you don't cast your pearls there.
And I feel that, what I say here, is not casting pearls before swine. I think it's showing, children, jewels that belong to them. See? He'll work the tool, a thousand times, in the muck and dirt.
You ever notice a lily, where it comes from? Right out of the bottom of the slimy pit of the pond. And it toils, day and night, to get itself to the light. But when it once gets to light, blooms out, and the most beautiful flower there is anywhere. That's what a lily is. It comes up from the dirt of the earth, and the filth.
That's where the jewels are found, wrapped up out here in this gold state of the nation. Where you find gold is down in the dirt. Where you find rubies and jewels is in muck dirt. Just exactly right. That's where we all come from, the muck and dirt from the world. But these here…

120

Noen sa: "Vil du gå dit og forkynne for tretti personer, når du kunne forkynne det samme for ti tusen?" Selvfølgelig. Størrelsen spiller ingen rolle for meg; jeg ønsker å se hvor Ordet blir mottatt.
"Kast ikke perlene deres for svin. De vil trampe dem under føttene og snu seg og rive dere i stykker." Ser du? Du kaster ikke perlene dine der.
Og jeg føler at det jeg sier her, ikke er å kaste perler for svin. Jeg tror det er å vise barna de juvelene som tilhører dem. Han vil bruke verktøyet tusen ganger, i søle og skitt.
Har du noen gang lagt merke til hvor en lilje kommer fra? Den vokser rett ut fra bunnen av en slimete dam. Den strever dag og natt for å nå lyset. Men når den først når lyset, blomstrer den ut og blir den vakreste blomsten som finnes. Det er hva en lilje er. Den kommer opp fra jordens skitt og urenheter.
Det er der juveler finnes, innpakket her i denne gullstaten av nasjonen. Hvor du finner gull, er nede i skitt. Hvor du finner rubiner og andre juveler, er i møkkete jord. Det er helt riktig. Det er der vi alle kommer fra, møkk og skitt fra verden. Men disse her...

121

I'm a prospector. What does a prospector do? He hunts for gold. Then, when he does, he shines it. And he beats it out, and smelts it, and he gets it ready.
This is the Gold mine. See? I'm looking through here, all the time, for beautiful jewels. See? Find them out here, somewhere in the dust, and polish them up. And say, "Lord, here they are. Here's a brother. Here's a born-again Christian. Here's a fine, young lady. Here's a fine, middle-aged, old woman, my, young woman, whatever it is. Here they are, Lord. They're Your jewels. Put them in Your crown, Lord. They'll shine forever and ever, like that."
Until I see you, Shalom. God's peace with you!
All right, pastor, come here. All right. God bless you now. And I'll see you all a little later.

121

Jeg er en gullgraver. Hva gjør en gullgraver? Han leter etter gull. Når han finner det, renser han det, banker det ut, smelter det og gjør det klart.
Dette er gullgruven. Forstår dere? Jeg leter alltid her etter vakre juveler. Jeg finner dem et sted i støvet, polerer dem opp og sier: "Herre, her er de. Her er en bror. Her er en gjenfødt kristen. Her er en flott, ung dame. Her er en fin, middelaldrende kvinne, gammel kvinne, ung kvinne, hva det enn er. Her er de, Herre. De er Dine juveler. Sett dem i Din krone, Herre. De vil skinne for alltid og alltid, slik."
Inntil vi sees, Shalom. Guds fred være med dere!
Nå, pastor, kom hit. Gud velsigne deg nå. Vi sees litt senere.