Menighetsorden

Norsk tittel: Menighetsorden
Original tittel: Church Order
Dato: 1963-12-26
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Brethren, we've called this meeting together here tonight for the purpose of knowing how to operate the church of the living God, which, we believe to be a part of this church.
I want to, first thing, I want to say that in my travels around the world, so far as I know, this is one of the most spiritual places where you feel the Spirit of God more than any other place I know. I had two other places in mind that used to be, but so far we don't seem to see those places; one of them has went into the organization, and the other has kind of fallen.
So I was called yesterday and was told me that you all wanted a meeting to ask me these questions concerning your duties in this church, and I … that's what I'm here for tonight, is to set the church, or to give to you the things that I think that is what's substantial to make this church to continue on.

Norsk:

Brødre, vi har samlet oss her i kveld for å diskutere hvordan vi kan drive den levende Guds menighet, som vi tror vi er en del av.
Først vil jeg si at i mine reiser rundt i verden, så langt jeg vet, er dette et av de mest åndelige stedene hvor man føler Guds Ånd sterkere enn noe annet sted. Jeg hadde to andre steder i tankene som tidligere var slik, men de ser ikke ut til å være det lenger; ett av dem har blitt en del av en organisasjon, og det andre har falt fra.
Jeg ble kalt i går og ble fortalt at dere ønsket et møte for å stille meg spørsmål angående deres plikter i denne menigheten. Det er derfor jeg er her i kveld, for å sette menigheten i stand eller gi dere de tingene jeg mener er nødvendige for å få denne menigheten til å fortsette.

Brethren, I'm sure that you do realize that, as I've made this remark about this being a spiritual place. It isn't the biggest place in the world, and it isn't what we have the most singing, the most screaming, and the most hollering, or the most speaking in tongues, and things, that isn't it, but it's the quality of the Spirit that operates here in this Tabernacle. And, so far, I want to commend and thank Brother Neville, and you brethren here, trustees, and deacons, and Sunday school superintendent, and all for what you have done in helping keeping this this way. It's been a long prayer of mine, and a desire since a boy, to see the church put in order and kept in order.

Brødre, jeg er sikker på at dere forstår at dette er et åndelig sted. Det er ikke verdens største sted, og det er ikke der vi har mest sang, mest roping, mest skrik eller mest tungetale. Men det er kvaliteten på Ånden som virker her i dette Tabernaklet som er viktig. Derfor vil jeg takke og anerkjenne Bror Neville, dere brødre her, forvaltere, diakoner, søndagsskolelederen, og alle dere andre for deres innsats med å opprettholde dette. Det har vært en langvarig bønn og et ønske fra min barndom å se menigheten bli satt i orden og holdt i orden.

Now, when we dedicated the church, I told you, a little later I had something to talk to you about, how to set this thing in order, the way it should be run. And you started off … after leaving here, we had ministers and so forth. But now, Brother Neville being just young among us, come among us. I thought it'd be better for Brother Neville to get better established in the faith before I presented such things as I'm about to do now. But now, after I find out that he is getting well established in the faith, and understands what the doctrine is, and has played the part of a faithful witness to Christ and holding for what we believe to be the truth, I think it's the hour now, would be a good time, to approach him, and among you elders and things here of the church, that you would take these orders and remember them, they're the best of my knowledge before God. And then I'm looking to you to carry these things out the way that I'm saying them, because somebody has to be a head around here. You have to have…

Da vi innviet menigheten, sa jeg at jeg litt senere skulle ta opp en sak om hvordan tingene skulle settes i orden og drives. Etter at dere dro herfra, hadde vi prester og annet. Men nå, ettersom bror Neville er ny blant oss, mente jeg han skulle få tid til å bli bedre etablert i troen før jeg la frem det jeg nå vil dele. Etter å ha sett at bror Neville nå er godt etablert i troen, forstår doktrinen, og har vært en trofast vitne for Kristus og det vi tror er sannheten, synes jeg tiden er inne for å ta dette opp med ham og blant dere eldste her i menigheten.
Jeg vil at dere skal ta imot disse retningslinjene og huske at de er de beste etter min forståelse for Gud. Jeg ser til dere for å gjennomføre dette slik jeg sier, for noen må være leder her. Dere må ha ...

Now, I'm not trying to usurp authority or something like that, but, you see, a man or anything with two heads to it, it doesn't know how to go. God never did have two heads to His church, He never did, it's one head. He always dealt in every generation as we've studied through the Scriptures, there's always one individual that He deals with. Because you get two men, you got two opinions. It's got to come to one final absolute, and my absolute is the Word, the Bible. And as a pastor here of the church, my absolute is the Word, and I know you are brothers, you kind of look to me to be your absolute to what … as long as I follow God as Paul said in the Scripture, "You follow me, as I follow Christ."

Nå, jeg prøver ikke å utøve autoritet eller noe slikt, men du forstår, en mann eller noe som har to hoder, det vet ikke hvorledes det skal gå. Gud hadde aldri to hoder på Sin Menighet. Han hadde aldri, det er ett hode. Han handlet alltid i hver generasjon, som vi har studert gjennom skriften, så er det alltid ett individ som han hadde å gjøre med. Fordi dersom du har to menn, har du to meninger. Og det må komme til et endelig absolutt, og mitt absolutt er Ordet, og jeg ønsker… Jeg vet dere, våre brødre, på et vis ser dere hen til meg som deres absolutt på hva… så lenge som jeg følger Gud som Paulus sa i Skriften, "Følg meg som jeg følger Kristus."

And then I'd expect you brethren, at any time that you see me to get away from this Scripture, to come to me privately and tell me where I'm wrong. I don't care if you're one of the trustees or if you're the janitor, whoever you are, you're duty bound to me (as a brother in Christ) to tell me when I'm wrong scripturally. And if there is a question, let's sit down and solve it out, together.
And that's why you come, I suppose, to me tonight, brought me in here, is because that there's questions here that seems to be questioning you in your mind for the things that I have here. Now remember, brethren, I don't know … there's no names signed to any of these tickets, but … and they're wrote, and I can't … don't know who wrote them, but they're questions that's on your mind, and I'm here to answer them the best of my knowledge.

Og jeg forventer at dere, brødre, når som helst dere ser at jeg avviker fra Skriften, kommer til meg privat og forteller meg hvor jeg tar feil. Det spiller ingen rolle om du er en av forstanderne eller om du er vaktmester; hvem du enn er, har du en plikt overfor meg (som en bror i Kristus) til å informere meg når jeg tar feil i henhold til Skriften. Og hvis det er spørsmål, la oss sette oss ned og løse det sammen.
Og det er derfor dere, antar jeg, har kommet til meg i kveld og tatt meg med hit, fordi det er spørsmål som synes å bekymre dere i tankene deres over tingene jeg har her. Husk, brødre, jeg vet ikke … det er ingen navn signert på noen av disse lappene, men … de er skrevet, og jeg aner ikke hvem som har skrevet dem, men de er spørsmål som dere har i tankene, og jeg er her for å svare dem så godt jeg kan.

And remember, God is looking to me to see that I stay in the Word. And I'm looking to you to see that you carry out the Word, see, in this church. And keep it spiritual, for, remember, all the forces of the dark kingdom of Satan will be turned against you as you begin to grow in the Lord. And you must be soldiers, not just fresh recruits. You're aged soldiers now, and been trained to fight. And Satan will come among you and cause you to dispute with one another if he can. Turn him down just immediately; you're brethren; and it's the enemy. And we're here to hold a standard in this evening light time, that, when the world is darkened and the whole church kingdom is going into the council of churches. And pretty soon they'll try to tack a sign on this door here, "Closed!" And then we're going to have to meet other places, 'cause they'll certainly close these churches one of these days if we don't take the mark of the beast. And we're depending on staying true to God till death sets us free, and that's what we intend to do.

Husk at Gud ser til meg for å sikre at jeg blir i Ordet. Og jeg ser til dere for å bære fram Ordet i denne menigheten og holde det åndelig. For husk, alle krefter i Satans mørke rike vil vende seg mot dere etter hvert som dere vokser i Herren. Dere må være soldater, ikke bare ferske rekrutter. Dere er nå erfarne soldater og har fått trening i å kjempe. Satan vil komme blant dere og forsøke å skape uenighet hvis han kan. Avvis ham umiddelbart; dere er brødre, og han er fienden. Vi er her for å holde en standard i denne kveldslysets tid, når verden er mørklagt og hele kirkens rike går inn i kirkemøtet. Og snart vil de sannsynligvis forsøke å stenge denne døren med et skilt som sier "Stengt!" Da må vi møte andre steder, for de vil helt sikkert stenge disse meninghetene en dag hvis vi ikke tar dyrets merke. Vi stoler på å være trofaste mot Gud til døden setter oss fri, og det er det vi har til hensikt å gjøre.

Now straight to the… And I would ask, that if ever a time that any of these things come into question, that this tape may be played before the members of this church, at your meetings, or prior the meeting, just before the meeting starts. Turn this tape on and play it! And may the congregation here understand that these men are duty bound to God, as their oath in this church, to help hold these principles. You may disagree with them; and if I let you run it, then I'll disagree with you. We've got to have some source somewhere where there's got to be an ultimate. And the best that I know, I'm giving it under the Holy Spirit, letting Him be my ultimate. And let this tape be your ultimate on these questions.

Gå rett på sak… Og jeg ber om at dersom noen gang disse tingene kommer i tvil, at denne lydbåndet kan spilles for medlemmene av denne menigheten, på møtene deres, eller før møtet starter. Sett på denne lydbåndet og spill det! Og la menigheten her forstå at disse mennene er forpliktet overfor Gud, i henhold til deres ed i denne menigheten, å hjelpe til med å opprettholde disse prinsippene. Dere kan være uenige med dem; og hvis jeg lar dere styre det, vil jeg være uenig med dere. Vi må ha en kilde et sted som må være den ultimate autoriteten. Og så godt jeg vet, gir jeg det under Den Hellige Ånd, og lar Ham være min ultimate autoritet. La denne lydbåndet være deres ultimate autoritet i disse spørsmålene.

Now, the first one is:
QUESTION: How shall the church act towards calls for financial help for food and clothing? What act… What should the church do?
Now we realize that the church is responsible for its own, for our members here of the church, we are totally responsible as far as we have needs to supply them with. We are responsible for our own, that's, steady, constant members of the Tabernacle that come here and worship with us. We are duty bound to them, as our brothers and sisters who have proven to be our members of this gathering.
Now, we realize that there is millions tonight without food, without clothing, and we would love to be able to help the whole group of them, to do everything we could; but financially we cannot do that, we can't support all the world. But we are duty bound to our own. And I think, in that, and then if we have anything left over that you would want to contribute to people who are not members here of this church, something that you'd want to give to them, it should be met between the board of the deacons.

Spørsmål: Hvordan skal menigheten håndtere henvendelser om økonomisk hjelp til mat og klær? Hva bør menigheten gjøre?
Vi erkjenner at menigheten er ansvarlig for sine egne medlemmer, og for våre medlemmer her er vi totalt ansvarlige for å dekke deres behov. Vi har en plikt overfor våre egne, altså de faste, konstante medlemmene av Tabernaklet som kommer hit og tilber sammen med oss. Vi er forpliktet til å hjelpe dem som våre brødre og søstre som har bevist at de er medlemmer av denne samlingen.
Vi er klar over at det finnes millioner i kveld uten mat og klær, og vi skulle ønske at vi kunne hjelpe dem alle og gjøre alt vi kunne; men økonomisk er ikke det mulig. Vi kan ikke støtte hele verden. Men vi har en plikt overfor våre egne. Om vi har noe til overs etter å ha hjulpet våre medlemmer, og du ønsker å bidra til mennesker som ikke er medlemmer her i menigheten, bør dette avgjøres i samråd med diakonstyret.

The deacons is the one that has to meet this opposition, or this problem, rather; because that in the Bible when the dispute come up about food and clothing, and so forth, in the book of Acts, they called the apostles in about it, and they said, "Go look out for yourself seven men of honest report and full of the Holy Ghost that they might attend to these things, because we will give ourself continually to the Word of God and in prayer."
And it isn't the pastor's duty to look out to the … for the food and so forth. That's supposed to be by the deacons. It isn't the trustees, it is the deacon's office to do this. And then this should be… Remember in the Bible, they was contributing to their own, the Greeks and the Jewish, where the argument come up that one was getting a little more than the other, but it was people who had sold all their goods and had give it into the church for its support, and then to be divided out among them equally. And there was a little dispute come up, and there's where we got our first deacons. And that's one of their duties, is to do that.

Diakonene er de som må håndtere denne motstanden, eller dette problemet, snarere; fordi i Bibelen, da diskusjonen om mat og klær, og så videre, oppsto i Apostlenes gjerninger, ble apostlene kalt inn. De sa: "Se dere ut syv menn av ærlig vandel, fylt av Den Hellige Ånd, som kan ta seg av disse tingene, for vi vil vie oss kontinuerlig til Guds Ord og bønn."
Det er ikke pastorens plikt å ta seg av mat og lignende. Det er diakonens ansvar å håndtere dette, ikke tillitsvalgte. Husk i Bibelen, da det ble bidratt til deres egne, grekerne og jødene, der det oppsto en konflikt om at den ene fikk litt mer enn den andre. Dette var folk som hadde solgt alle sine eiendeler og gitt det til menigheten for å støtte den, og deretter skulle det deles likt blant dem. Det var en liten tvist som oppsto, og det var da vi fikk våre første diakoner. Dette er en av deres plikter.

I think that, as our own, as our own people, we should take care of them. And it should be turned in, any complaint, to the chairman of the deacon board, and then it should be met by the deacon board and see what they're able to do about it. And all of those things which is clothing, and food, and financial help, or whatever it is, should come through the deacons. Then the deacons, when they decide that they are … what they're going to do about it, then it should be presented then unto the treasurer, to see if the treasurer is able at this time to pay this certain amount of finance, or buy these clothing, or whatever it is to that. But the deacon board should meet on that, and it doesn't go to the trustees or to the pastor. It's a deacon's thing, altogether.

Jeg mener at vi, som vårt eget folk, bør ta vare på dem. Enhver klage bør leveres til lederen av diakonstyret. Deretter bør diakonstyret møtes for å vurdere hva de kan gjøre med saken. Alle behov, enten det er klær, mat, økonomisk hjelp eller noe annet, bør behandles gjennom diakonene. Når diakonene har bestemt hva de skal gjøre, bør dette presenteres for kassereren for å se om det er mulig å dekke det nødvendige beløpet eller kjøpe de aktuelle varene. Saken bør kun behandles av diakonstyret og ikke gå til tillitsvalgte eller pastoren. Dette er diakonenes ansvarsområde fullt og helt.

Now, then question number two:
QUESTION: Is it sufficient to say openly from the pulpit that tongues and interpretations should be done in a meeting before the service? That's the second question on this slip of paper that I have here, which is a little card.
Now, this would be pertaining to the pastor here, see. Because he, after all, over the spiritual part, he's the head of that. Deacons are policemen in the church, to keep order and to take care of these things, and feeding the poor, and so forth. The trustees are over the finance and the building, that's what they are to look after. But the pastor is over the supervising of the spiritual part, and this would go to you, Brother Neville.

Nå, så til spørsmål nummer to:
SPØRSMÅL: Er det tilstrekkelig å si åpent fra talerstolen at tungetale og tolkning skal gjøres i et møte før tjenesten? Dette er det andre spørsmålet på denne lille lappen jeg har her, et lite kort.
Dette gjelder pastoren her, se. Etter alt, når det gjelder den åndelige delen, er han lederen der. Diakonene er menighetens ordensvakter, som skal opprettholde orden, ta seg av praktiske gjøremål og hjelpe de fattige, og lignende. Tillitsmennene har ansvaret for økonomien og bygningen, det er deres oppgave. Men pastoren er ansvarlig for den åndelige veiledningen, og dette gjelder deg, Bror Neville.

Now, there … some time ago when the order was set in the church. I do believe in speaking in tongues, and interpretation, and all the fine spiritual gifts that's ordained of God to be in the church. But we are living in a day just like it was in the Bible time, where the churches… Now, you notice Paul, he founded the church at Ephesus, the Ephesian church, which was a well-established church. Did you notice? We believe that Paul, and did say so himself, that he spoke with many tongues, and we know that he had gifts of tongues. Not ones that he had learned, but those who were spiritually given to him, because how he speaks it in Corinthians there. And to save time, I'm not just turning in the Bible and reading it for you, because it would make our stay here too long tonight, as I don't have too much time. And now … but just so that you could openly see.

For en tid tilbake ble orden innført i menigheten. Jeg tror på tungetale, tydning og alle de åndelige gaver som er forordnet av Gud til å være i menigheten. Men vi lever i en tid som ligner den i Bibelen, hvor menighetene… Nå, legg merke til Paulus. Han grunnla menigheten i Efesus, den efesiske menighet, som var en godt etablert menighet. Legg merke til dette: Vi tror at Paulus, og han sa det selv, talte mange tungemål, og vi vet at han hadde gaver til å tale i tunger. Ikke slike han hadde lært, men de som var åndelig gitt til ham, slik han beskriver det i Korinterbrevet. For å spare tid, vil jeg ikke slå opp i Bibelen og lese for dere, siden det ville forlenge oppholdet vårt her i kveld, og jeg har ikke mye tid. Men nå… bare slik at dere kan se det åpenlyst.

Now, Paul never one time had to speak to the Ephesian church or to the Roman church, or any of those other churches, about their spiritual gifts, about how to put them in order. But he did have to speak to the Corinthians continually about it, because they made it an issue all the time. And Paul said, when he come among them, if they found out that one had a tongue and one had a psalm, and he thanked the Lord for all their fine gifts and things like that. And if you'll notice in the first chapter or two of Corinthians, Paul was telling them, positionally, what they were in Christ, how he … they were positionally in Christ.
Then after he told them, then like a father he begin to let the whip down on them, and say, "I hear there's contentions among you, and I hear that you get drunk at the Lord's table." He didn't unchristianize them; and don't you brethren do that, unchristianize them, but it's the way they're behaving themselves in the house of God. That's where it's at.

Paulus behøvde aldri å snakke til Efeserne, Romerne eller noen av de andre menighetene om deres åndelige gaver og hvordan de skulle settes i orden. Men han måtte stadig tale til Korinterne om dette, fordi de alltid gjorde det til et problem. Paulus sa, når han kom blant dem, at hvis de oppdaget at en hadde en tunge og en annen en salme, så takket han Herren for deres fine gaver og liknende. Legg merke til at i de første kapitlene av Korinterbrevet fortalte Paulus dem deres posisjon i Kristus, hvordan de var plassert i Kristus.
Etter at han hadde gitt dem denne innsikten, begynte han som en far å irettesette dem. Han sa: "Jeg hører at det er stridigheter blant dere, og jeg hører at dere drikker dere fulle ved Herrens bord." Han avkristnet dem ikke; og brødre, det bør ikke dere heller gjøre. Men det er måten de oppfører seg på i Guds hus som er problemet.

Now, I would say this, that as Paul of old said, that, "When you come together, if one speaks, let another one interpret. If there be no interpreter, then hold your peace. But if there be an interpreter…"
Now, I've watched the church here, and I've seen you grow up, and I've seen many spiritual gifts operating among you. Frankly, one I had to come to Brother Neville about with a word from the Lord, to correct him on something that he was doing.
And if I … if the Lord has… The Holy Ghost has made me an overseer of the flock, then it's my duty to tell you the truth. And I'm very grateful to Brother Neville, he heeded to the truth. I can only say it as He tells me.

Paulus sa en gang: "Når dere kommer sammen, la en tale, og en annen tolke. Hvis det ikke finnes noen tolk, skal den første tie. Men hvis det er en tolk..." Jeg har observert menigheten her over tid og sett de mange åndelige gavene blomstre blant dere. Det var en situasjon jeg måtte ta opp med Bror Neville med et ord fra Herren, for å rette på noe han gjorde.
Hvis Herren har gjort meg til tilsynsmann for flokken ved Den Hellige Ånd, er det min plikt å fortelle dere sannheten. Jeg er svært takknemlig for at Bror Neville tok til seg sannheten. Jeg kan bare formidle det Han forteller meg.

Now, on this, as I have noticed your church growing, and noticed it. And in the church, here's the way we had it first, and this is the way we want it again.
Now, if you don't watch, when babies… The first thing a baby does is try to talk when he can't talk, see. He makes a lot of bubbles, and noise, and so forth, but he thinks he's just … he can out-talk the preacher at that time. Well, we find that not only in the natural life, but we find that in the spiritual life also. It's a little one. And if you try to correct that baby and spank him a little bit because he's "gooing" and trying to talk, you'll ruin the child, and you'll hurt him. And it's best to let that baby grow a little while until he actually can speak his words right, and then tell him when. Not when papa's talking or when mama's talking, but when it's appropriate time, let him have his say. Do you understand me? Now, let him talk when his time comes to talk.

Nå, som jeg har lagt merke til at menigheten deres vokser, og jeg har bemerket dette. I menigheten hadde vi først dette, og slik ønsker vi å ha det igjen.
Hvis du ikke passer på, vil små barn … Det første en baby gjør er å prøve å snakke selv om han ikke kan snakke, sant. Han lager mange bobler og lyder, og så videre, men han tror at han kan ut-snakkeforkynneren på den tiden. Vel, dette finner vi ikke bare i det naturlige livet, men også i det åndelige livet. Det er en liten en. Og hvis du prøver å korrigere den babyen og gi ham litt ris fordi han "guler" og prøver å snakke, vil du ødelegge barnet og skade ham. Det er best å la den babyen vokse litt til han faktisk kan si ordene sine riktig, og så fortelle ham når det er passende å snakke. Ikke når pappa snakker eller når mamma snakker, men når tiden er riktig, la ham få si sitt. Forstår dere meg? La ham snakke når det er hans tur til å snakke.

Now, if I've ever had anything that's been a thorn in my flesh, out in the meeting, it's someone to rise up when I'm speaking and then give a message in tongues and break the Spirit. I just come out of a meeting in New York and different places to where ministers let that go on, time after time, and it's nothing but a confusion. See, when God is dealing in one line of thought, He … it would be… He would be defeating His own purpose, if He's trying to get a line of thought to you, to the congregation, to make an altar call and something butt in.
For instance, like this. We're sitting at the table, talking, and we're talking about the Lord. And junior runs in to the table, real quick, takes all the attention away from what we're doing, and he hollers, scream out, "Dad! Mom! My! My! I just hit a home run down at the team! And we done all this, that, and the other!" And when we were right on a real right-down sacred subject. Now, him hitting a home run, that's all right at the baseball game, that's all right. But he's out of order when he breaks in on the message that we're talking about. Let him wait till his time comes and then tell us what he did at the baseball game.

Hvis noe har vært en torn i kjødet for meg under møtene, er det noen som reiser seg mens jeg taler og gir et budskap i tunger, og dermed bryter Ånden. Jeg har nettopp kommet fra et stevne i New York, hvor predikanter tillater dette gang på gang, og det skaper bare forvirring. Når Gud formidler én tanke, ville Han motarbeide Sin egen hensikt om Han prøver å få frem et budskap til menigheten og noe forstyrrer.
For eksempel: Vi sitter ved bordet og snakker om Herren. Så kommer junior løpende, avbryter samtalen og roper: "Far! Mor! Jeg slo nettopp en home run på laget! Vi gjorde alt dette!" Mens vi diskuterer et hellig tema. Å slå en home run er i seg selv greit på baseballbanen, men det er upassende å avbryte en viktig samtale. Han bør vente til det er hans tur, og deretter fortelle oss om baseballspillet.

Now, that's just the same thing we find with gifts today. That's the reason God cannot trust too many spiritual gifts with people, they don't know how to control them. That's what's the matter today, the reason we don't have no more than we do.
And we do find there's a lot of impersonation of spiritual gifts. But I don't believe that's so here in our church. I'm thankful for that. I don't believe it's an impersonation at all. I believe we have genuine gifts, but we must know how to control those gifts.

Dette gjelder også for gaver i dag. Grunnen til at Gud ikke kan betro for mange åndelige gaver til folk, er at de ikke vet hvordan de skal kontrollere dem. Dette er problemet i dag og årsaken til at vi ikke har mer enn vi har.
Vi finner dessuten mange eksempler på etterligning av åndelige gaver. Men jeg tror ikke det gjelder for vår Menighet. Jeg er takknemlig for det. Jeg tror ikke det er en etterligning i det hele tatt. Jeg tror vi har ekte gaver, men vi må vite hvordan vi skal kontrollere dem.

And then when you go to doing something good… Just like you was working for a boss and you started out on the first of your job and you're willing to take orders, then the boss has confidence in you and he will keep raising you up to a higher office all the time.
Now, I believe that time has struck the Branham Tabernacle, to know what … to take the gifts that God gives us, that God can trust us with something even greater than what we have got. But we cannot go along … and you see a man that's always have to be telling him and everything. And remember, "The spirit of the prophets is subject to the prophet," says the Scripture. When you see a man that you have to correct, or a woman, and that person gets out of order, and then you're telling him the Scriptural truth, then it shows that the spirit that's on them isn't of God. Because the Bible said, "The spirit of the prophets," or, "prophesying," that's testifying, preaching, speaking in tongues, or whatever it is, 'cause tongues interpreted is prophecy. So it's subject to the prophet, and the Word is the prophet. So we see that it's out of order for a man or a woman to jump up and give a message, no matter how much they want to do it, while the preacher is in the pulpit.

Når vi begynner å gjøre noe godt… Det er som å jobbe for en sjef. Når du starter i en ny jobb og er villig til å følge ordre, vil sjefen få tillit til deg og stadig forfremme deg til høyere stillinger.
Jeg tror at tiden nå har kommet for Branham Tabernakel til å forstå at vi må bruke gavene Gud har gitt oss, slik at Gud kan stole på oss med noe enda større enn det vi allerede har. Men vi kan ikke fortsette hvis en person stadig må korrigeres. Husk, "Profeters ånder er profeter lydige," sier Skriften. Når du korrigerer en mann eller en kvinne som kommer ut av orden, og du forteller dem den skriftlige sannhet, viser det at ånden de har ikke er fra Gud. For Bibelen sier, "Profeters ånder," eller "profetering," det vil si å vitne, forkynne, tale i tunger, eller hva det enn måtte være – for tolking av tunger er profeti. Derfor er det profeten som har myndighet, og Ordet er profeten. Så vi ser at det er uorden å hoppe opp og gi en melding, uansett hvor mye de ønsker å gjøre det, mens forkynneren er på talerstolen.

Now I suggest this for the Branham Tabernacle, that being that our gifts that we find… And we have some very fine gifted people here. Now, each one of those gifts are a ministry of their own. They are gifts, just like preaching is a gift, like healing is a gift, like other things are gifts, these are gifts, they are ministries of their own. And each man is commanded to wait on his own ministry.
Therefore let the Branham Tabernacle be operated like this, and in the day, especially this day when we've had so much (I don't want to say this, but) so much make-belief. We don't want make-belief. No man, no honest person wants to have a make-belief. If we can't have the real, let's not have any at all, let's wait till we do get the real. Now, I believe you men would agree with that. We don't want nothing make-belief. Brethren, we can't start on make-belief something in leaving this world. We got to have what's real, and what's genuine. If we haven't got it, let's wait till we do get it, and then say something about it, see.

Jeg foreslår følgende for Branham Tabernaklet: Når vi erkjenner de gaver vi har funnet... Og vi har noen svært talentfulle mennesker her. Hver av disse gavene er en tjeneste i seg selv. De er gaver, akkurat som forkynnelse er en gave, som helbredelse er en gave, og som andre ting er gaver; de er gaver og hver av dem er sin egen tjeneste. Hver mann er pålagt å vente på sin egen tjeneste.
La derfor Branham Tabernaklet operere slik, spesielt i dag når vi har hatt så mye (jeg ønsker ikke å si dette, men) så mye falskhet. Vi vil ikke ha noe falskt. Ingen ærlig person ønsker å ha noe falskt. Hvis vi ikke kan ha det ekte, la oss heller være uten, til vi får det ekte. Nå, jeg tror dere menn vil være enige med det. Vi vil ikke ha noe falskt. Brødre, vi kan ikke starte med noe falskt når vi forlater denne verden. Vi må ha det som er ekte og genuint. Hvis vi ikke har det, la oss vente til vi får det, og så si noe om det.

Now, I would say, let all these men and women who speak in tongues, and prophesy, and give messages… And I'm believing with you men that they are genuine. Now, the Bible has said, "Prove all things, and hold fast to that what's good." "For with stammering lips and other tongues will I speak to this people, this is the rest that I said that they should enter into," over in the book of Isaiah.
Now, I would suggest this so that the sanctuary will only be ministered by one gift at a time, for it brings us straight back in order again of what I'm trying to say: If one's speaking, let the spirit of the prophets be subject to the prophet. Do you understand? Now, let those who have a ministry to the body of Christ… And now it's being said, now let it be done. Let those who have a ministry to the body of Christ wait on their ministry, because it is a ministry from Christ to the church. But you can't all minister the same time, there's got to be one at a time.

Jeg vil si at alle menn og kvinner som taler i tunger, profeterer og gir budskap, bør tas på alvor. Jeg tror sammen med dere menn at disse gavene er genuine. Bibelen sier: "Prøv alt, hold fast på det gode." "Med stammende lepper og på fremmed språk skal Jeg tale til dette folket. Dette er hvilen Jeg sa at de skulle tre inn i," som det står i Jesajas bok.
For å opprettholde orden i gudstjenesten, foreslår jeg at kun én gave brukes om gangen. Hvis noen taler, skal profetenes ånd være underordnet profeten. Skjønner dere? De som har en tjeneste for Kristi kropp, skal vente på sin tur til å tjene, ettersom det er en tjeneste fra Kristus til menigheten. Men alle kan ikke tjene samtidig; det må skje én om gangen.

The Branham Tabernacle shall be like this. Let those who speak with tongues, and those who interpret tongues, and those have prophecy that's to be given to the church, let them come among themselves early in the … before the meeting starts, let them gather in an appointed room, and wait on the ministry of the Lord.
As the pastor has to do himself before he comes into the audience; he must take the Bible, study in the quietness of his room, in the Spirit, and be anointed to come out before the audience to speak. If he doesn't, he's going to be confused when he gets out there. (Let each man and each woman, with a spiritual gift, come before the Lord.) And being that the pastor has a single ministry, he is a prophet; the English word, a preacher, means "a prophet," that's a forth-teller of the Word.

Branham Tabernaklet skal være slik: La dem som taler i tunger, tolker tunger og har profetier som skal deles med menigheten, komme sammen før møtet begynner. La dem samles i et bestemt rom og vente på Herrens tjeneste.
Som pastor må han gjøre dette selv før han kommer ut til menigheten; han må ta Bibelen, studere i stillhet i sitt rom, være i Ånden og bli salvet før han kan tale til menigheten. Hvis ikke, vil han bli forvirret når han går ut der. La hver mann og hver kvinne med en åndelig gave komme fram for Herren. Siden pastoren har en enkeltstående tjeneste, er han en profet. Det engelske ordet "preacher" betyr en profet, en som forkynner Ordet.

Let those who have ministries that has to be part of someone else, like one to speak with tongues and another one to interpret, they wait together on their ministry. They cannot stay in a private study and speak in tongues and then come tell the other one what he said, because he'd have both tongues and interpretation, see. Now, if he has that, very well, we want to receive it like that. And we want the church to benefit by these gifts that's in our church. God sent them to us, and it's … we want our church to benefit by these spiritual gifts. So let the man who speaks with tongues, and the one who interprets, and the one who prophesies, let them come together before the church ever meets. Let them meet in a room to themselves, waiting on the ministry of the Lord to the church. Is it understood?

La dem som har tjenester avhengige av andre, som én til å tale i tunger og en annen til å tyde, vente sammen på sin tjeneste. De kan ikke være alene i en studie og tale i tunger for så å fortelle den andre hva han sa, for da ville han ha både tunger og tolkning. Hvis han har begge deler, er det greit, vi vil ta imot det slik. Og vi ønsker at menigheten skal dra nytte av disse gavene i vår menighet. Gud har sendt dem til oss, og vi vil at menigheten skal dra nytte av disse åndelige gavene. Så la den som taler i tunger, og den som tolker, og den som profeterer, komme sammen før menigheten møtes. La dem møtes i et eget rom og vente på Herrens tjeneste til menigheten. Er det forstått?

And then, like this, if Brother Neville say… Well, now let me… Pardon, let me say this. If Brother Collins speaks with tongues and Brother Hickerson gives the interpretation, then they have a ministry together for the church. Now, that isn't the ministry of Brother Neville; that's your ministry to the church. I'm giving this as example. Then you brethren should be just as interested in getting your ministry in the place in the house of God as the pastor is interested in getting his, because it's just as essential that you do it. But you can't do it in the privacy of your own room, if you speak and you interpret, you've got to come together. Now, come together in the church, off in a room to yourself, because you have a private ministry. It's not an openly ministry, it's one that's to help the church, see. It's something to help the church, but it isn't to be done in the main congregation, only the way I'm going to tell you it is to be done, see. Then, whatever Brother Collins speaks, and Brother Hickerson gives the interpretation, as example, then let Brother somebody write this down, what it is. And then if it's coming…

Hvis Bror Neville sier… Vel, la meg si dette. Hvis Bror Collins taler i tunger og Bror Hickerson gir tolkningen, har de en tjeneste sammen for menigheten. Det er ikke Bror Nevilles tjeneste, det er deres tjeneste til menigheten. Jeg gir dette som et eksempel. Da bør dere brødre være like opptatt av å etablere deres tjeneste i Guds hus som pastoren er av sin, fordi det er like viktig at dere gjør det. Men dere kan ikke gjøre det alene i deres eget rom; hvis dere taler og tolker, må dere komme sammen. Kom sammen i menigheten, i et rom for dere selv, fordi dere har en privat tjeneste. Det er ikke en åpen tjeneste, den er ment å støtte menigheten. Det er noe for å hjelpe menigheten, men det skal ikke utføres i hovedforsamlingen, bortsett fra på den måten jeg skal forklare. Deretter, uansett hva Bror Collins taler, og Bror Hickerson tolker, la en annen bror skrive det ned. Og hvis det skjer…

Now, we all know that the Lord is coming, we're aware of that. And if Brother Neville got up each night and said, "Behold, the Lord is coming! Behold, the Lord is coming!" that would be all right, see. But he's saying that (the pastor) at the platform, for he's got the Word for that. And if he be a pastor, prophet to the church … or a pastor, rather, he's to study the Word of the Lord and tell you what's written in the Word of the Lord about the coming of the Lord, and you're warned by that. A ministry otherwise, to the church, which he wouldn't have any connection with, is tongues, interpretation of tongues (which is prophecy), or a prophet speaking, that's something that's not written in the Word. What's written in the Word, he's to bring it; but what's not written in the Word, is what you're to tell him. Like, for instance, "Tell Brother Wheeler, 'Thus saith the Lord: Tomorrow, in his sand pit, not to go to it, because there'll be a truck turn over,'" or something like that, and it's got to be done. And you've spoke it and he's interpreted it, and then lay that on the platform after your ministry is finished. The other night, after the church … the hymn, start singing and so forth; if your ministry is finished then, let them come forth with what prophecy has been given.

Vi er alle klar over at Herren kommer. Hvis Bror Neville kommer opp hver kveld og sier: "Se, Herren kommer! Se, Herren kommer!", ville det vært helt greit, ikke sant? For på plattformen har han Ordet for det. Og hvis han er en pastor, en profet til menigheten ... eller en pastor, så skal han studere Herrens Ord og fortelle dere hva som står skrevet om Herrens komme, slik at dere advares om det.
En annen type tjeneste til menigheten, som han ikke har noen tilknytning til, er for eksempel tungetale, tolkning av tungetale (som er profeti), eller en profet som taler. Dette er ting som ikke står skrevet i Ordet. Det som står skrevet i Ordet, skal han formidle; det som ikke står skrevet, skal dere fortelle ham. For eksempel: "Fortell Bror Wheeler: 'Så sier Herren: I morgen skal han ikke gå til sandgropen på grunn av fare for en lastebilvelt'," eller lignende, som må utføres. Når du har talt og det er tolket, legg det frem på plattformen etter at tjenesten din er ferdig.
Når møtet er avsluttet, etter at salmen er sunget og lignende; hvis tjenesten din er ferdig, la dem komme frem med den profetien som har blitt gitt.

And I do not think that we have… Or if you do, put this in there. When these people meet together, let them who have wisdom first come. Because, you see, if one speaks in tongues and gives an interpretation according to Scripture, that cannot be received unless it be witnessed by two or three people, two or three more witnesses (see?) has to witness to that, that they believe it to be the Word of the Lord. Because… And sometimes in these minor ministries, just like in any other ministry, you get spirits that's wrong; see, they'll fly in there. And we don't want that. No. We want these ministries ready to be exposed if they're to be exposed, because anything of God can … you don't worry about exposing it, it'll stand the test if it's of God.
Just like the pastor, if somebody challenges him on the Word, he don't have to back up about it, he knows just exactly what he's talking to, "Come on up here," see. And same as these other ministries, got to be the same way.

Jeg synes ikke vi har... Eller hvis du har det, legg dette til. Når disse menneskene møtes, la dem med visdom komme først. For hvis noen taler i tunger og gir en tydning i henhold til Skriften, kan det ikke mottas før det bevitnes av to eller tre personer, altså to eller tre vitner (skjønner du?) som må bekrefte at de tror det er Herrens Ord. Fordi… Og noen ganger i disse mindre tjenestene, akkurat som i andre tjenester, kan gale ånder komme inn; de kan fly inn der. Og det ønsker vi ikke. Nei. Vi vil at disse tjenestene skal være klare til å bli avslørt hvis de må, fordi alt fra Gud kan... du trenger ikke bekymre deg for å avsløre det, det vil tåle prøven hvis det er fra Gud.
Akkurat som pastoren, hvis noen utfordrer ham på Ordet, trenger han ikke trekke seg tilbake, han vet akkurat hva han snakker om, "Kom opp her," skjønner du. Og det samme gjelder for disse andre tjenestene, de må være på samme måte.

Now, if one speaks in tongues and gives a message… Now, some people speak in tongues when they're just edifying themselves. The Bible said they just have a good time. They'll speak in tongues, they feel… And they do speak in tongues, they actually speak with tongues, and it's the Spirit doing it. But if it's sitting out there in the audience, speaking in tongues, just edifying themselves, then it isn't any profitable thing for the church; the man's edifying himself, or the woman, or whoever's doing it, see.
To speak in tongues is a gift of God to edification, as Paul says in the Scripture, that it's to edify the church. So it'd have to be some direct message from God to the church, outside of what's wrote here in the Bible, see. It's something that…

Når noen taler i tunger og gir et budskap… Noen taler i tunger bare for å oppbygge seg selv. Bibelen sier at de bare har det godt. De taler faktisk i tunger, og det er Ånden som gjør det. Men hvis dette skjer i menigheten, og personen bare oppbygger seg selv, har det ingen verdi for menigheten; mannen eller kvinnen som gjør det, oppbygger bare seg selv.
Å tale i tunger er en gave fra Gud til oppbyggelse, som Paulus sier i Skriften, og det er ment å oppbygge menigheten. For at det skal være nyttig, må det være et direkte budskap fra Gud til menigheten, utover det som allerede står skrevet i Bibelen.

If you could ask me, "Brother Branham, how must I be baptized?" I can tell you right quick. You don't have to speak in tongues and tell me that, it's wrote right here in the Bible what to do about that, see. I don't have to … you don't have to ask no questions on that and have somebody speak in tongues and tell you. See, that's already written.
But if you say, "Brother Branham, what must I do, I've got a decision here I've got to make whether I should take this church or go to another church [or something like that]. Or should I do this, or that?" Now, that'd have to come from God. See, God has to tell us that. But that would have to come through another ministry, 'cause the Word don't say "Let Orman Neville leave Branham Tabernacle and go to the Fort Wayne Gospel Tabernacle." See, it don't say that in the Word here, see, so that's what these gifts are for.

Hvis du skulle spørre meg, "Bror Branham, hvordan må jeg bli døpt?" kan jeg svare deg med en gang. Du trenger ikke å tale i tunger for å fortelle meg det; det står rett her i Bibelen hva du skal gjøre. Du behøver ikke stille noen spørsmål om det og få noen til å tale i tunger for å få svar. Det er allerede skrevet.
Men hvis du sier, "Bror Branham, hva skal jeg gjøre? Jeg har en avgjørelse jeg må ta om jeg skal ta denne menigheten eller gå til en annen menighet [eller noe slikt]. Eller om jeg skal gjøre dette eller hint?" Da må det komme fra Gud. Gud må fortelle oss det. Men det må komme gjennom en annen tjeneste, for Ordet sier ikke "La Orman Neville forlate Branham Tabernakel og gå til Fort Wayne Evangeliske Tabernakel." Det står ikke i Ordet, og det er derfor disse gavene er her.

Like a person coming up here and say, "Do you believe in divine healing?" We preach that, we believe it, we believe in anointing with oil.
But here's some man says he can't get through, what's the matter? Then it takes God, through tongues, interpretation, through prophecy, or some way to go down in that man's life and pull out that thing that he's done, and tell him about it. That's a ministry that doesn't belong to the pastor, it belongs to these ministering gifts, but they're not to be done out there in the audience, see.

Som en person som kommer opp her og sier: "Tror du på guddommelig helbredelse?" Vi forkynner det, vi tror på det, vi tror på å salve med olje. Men så er det en mann som sier han ikke får gjennombrudd, hva er problemet? Da trengs Gud, gjennom tungetale, tolkning, profeti, eller en annen måte for å hente frem det som er skjult i denne mannens liv og fortelle ham om det. Det er en tjeneste som ikke tilhører pastoren, men disse tjenestegavene, og de skal ikke utføres blant tilhørerne.

Now, Paul never one time had to tell those Ephesian church anything about that, they were in order, the Roman church, or none of those other churches; only the Corinthian church, and they never could get themselves… Now, Paul believed in speaking in tongues. He had speaking in tongues in the Ephesian church, the same as he did in the Corinthian church (see), but he could speak to the Ephesians greater things than what just speaking in tongues, interpreting of tongues.
Now, then if someone writes a message that's been given in tongues or given in prophecy, and lay it up on the platform, it must be read by the pastor before the service starts, of "Thus saith the Lord" from these people who spoke and interpreted it. And if that comes to pass exactly the way the interpretation said, we raise our hands and give thanks to God for His Spirit among us. If it doesn't come to pass, then don't do it any more till that evil spirit's out of you. God don't lie, He's always truth.
Then, you see, you're old enough now to act like men, not children ("goo, goo, goo"), you got to have some meaning to something.

Paulus måtte aldri irettesette menigheten i Efesus om slike ting; de var i orden. Heller ikke den romerske menigheten eller noen av de andre menighetene trengte dette, unntatt menigheten i Korint, som aldri klarte å få orden på seg selv. Paulus trodde på tungetale og hadde det i menigheten i Efesus, akkurat som i menigheten i Korint. Men han kunne tale om større ting til efeserne enn kun tungetale og tydning av tunger.
Når noen skriver ned et budskap gitt i tunger eller profeti og legger det på plattformen, må det leses av pastoren før møtet starter. Dette er "Så sier Herren" fra de som talte og tydet det. Hvis det skjer akkurat som tydningen sa, løfter vi våre hender og takker Gud for Hans Ånd blant oss. Hvis det ikke skjer, bør vedkommende ikke gjøre det igjen før den onde ånden er ute av dem. Gud lyver ikke; Han er alltid sannheten.
Dere er voksne nok nå til å oppføre dere som menn og ikke som barn ("goo, goo, goo"). Det må være meningsfylt.

Let the church now, as it's coming in order, come to this order. If one prophesies… If one come among you, unlearned, and you speak in tongues, you'll be a Barbarian to him, he don't know what you're talking about, see. And really in this day where there's been so much confusion about it, it causes a stumbling block. But let one speak in tongues, and another interpret it and give the message, and let it be read off right here at the platform, of what's going to take place, and then let it happen, you see what happens. Tell them that "Tomorrow at a certain time, or next week at a certain time, it's going to be a certain thing," then let the unbeliever sitting there listen to that and see it's foretold before it happens. Then they'll know what kind of spirit's among you, it'll be God's Spirit. That's what Paul said, "Then if one can prophesy and reveal the secret things, won't the whole congregation fall down, or the unbeliever, and say, 'God is in the midst of you'?" See? Because it cannot be…

La menigheten, nå som den er i ferd med å komme i orden, komme til denne ordningen. Hvis noen profeterer... Hvis en uvitende kommer inn blant dere og dere taler i tunger, vil han være som en barbar for ham; han forstår ikke hva dere snakker om. I vår tid, hvor det har vært så mye forvirring rundt dette, skaper det en snublestein. Men la én tale i tunger, og en annen tolke og gi budskapet, og la det bli lest opp rett her på plattformen om hva som skal skje, og la det deretter skje. Da ser dere hva som skjer. Si til dem at "I morgen på et bestemt tidspunkt, eller neste uke på et bestemt tidspunkt, vil en bestemt ting skje," og la den vantro sittende der høre det og se at det er forutsagt før det skjer. Da vil de vite hva slags ånd som er blant dere; det vil være Guds Ånd. Det er det Paulus sa: "Hvis en kan profetere og åpenbare de skjulte ting, vil ikke hele forsamlingen, eller den vantro, falle ned og si: 'Gud er midt iblant dere'?" For det kan ikke være ...

But now we don't want… "When we was a child," Paul said, "I acted like a child, he told the Corinthians there, I spoke like a child. He had a child mind. But when I become an adult, I put childish things away."
Now, I'm telling you all, see. Now, a few years ago, you were children with these gifts, playing back and forth. But you've been to a long school now, it's time to be men, not use these just to play with. These gifts are sacred, they're of God, and you don't play with them. Let's let God use them. That's what your ministry wants to be, and that's the way to put the Branham Tabernacle in the service. And if this is questioned, any time, let this tape stand as a witness that that's the way it's to be done in the Branham Tabernacle.
If there would be a stranger come in. 'Cause you have them all the time, because this being interdenominational tabernacle, there's people come in that doesn't have this well training, they don't have it, they know no better. And their own pastor, they'll jump right up and break his message up, and tear a altar call up, and speak in tongues and everything like that. You're better trained men than that, see. Then after the service, if he gets unruly, then it's the deacon's place to go to them. Don't let your pastor have to do it unless it comes to a spot where there's no deacon here, but a deacon is supposed to see to that, see.

Men nå ønsker vi ikke... "Da jeg var barn," sa Paulus, "oppførte jeg meg som et barn," fortalte han korinterne, "jeg snakket som et barn. Jeg hadde et barnehode. Men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige."
Nå forteller jeg dere alle, se. For noen år siden var dere barn som lekte med disse gavene fram og tilbake. Men dere har gått på skole lenge nå, og det er på tide å bli menn og ikke bare leke med disse gavene. Disse gavene er hellige; de er fra Gud, og man leker ikke med dem. La oss la Gud bruke dem. Det er slik tjenesten deres ønsker å være, og det er slik Branham Tabernaklet skal fungere. Hvis dette blir stilt spørsmål ved noen gang, la dette lydbåndet stå som et vitnesbyrd om at det er slik det skal gjøres i Branham Tabernaklet.
Hvis det kommer en fremmed inn. For dere har dem hele tiden, siden dette er en interkonfesjonell tabernakel, kommer det mennesker inn som ikke har denne grundige opplæringen, de vet ikke bedre. Og hos deres egen pastor vil de hoppe opp, avbryte budskapet hans, ødelegge en alterkallelse og tale i tunger og lignende. Dere er bedre opplært enn det, se. Deretter, etter møtet, hvis han blir uregjerlig, er det diakonens oppgave å gå til ham. Ikke la pastoren måtte gjøre det med mindre det kommer til et punkt hvor ingen diakon er til stede, men en diakon skal se til det, se.

Now, after the service… If the person just raises up and gives a message, the pastor if he wants to stop just a minute and go ahead, very well, see, that's up to the pastor. But then immediately let the deacon, before that person gets out of the building, take them to one side and talk to them about it. And if they question it, bring them to this tape and say, "This is what the bishop or the overseer of the church…" Which is bishop, … any overseer. See, that's what it's called in the Bible, "bishopric," see, so that's general overseer of the church. Let … "This is the orders and the way our church does it. Now, we love for you to come give your message. But if you've got a message from the Lord and it's … let it be given, come up here and lay it on the platform and our minister will read it to the congregation, a message to this congregation." But it must not be just repeating Scriptures, and things like that. It must be a direct message to the people, of something that's fixing to take place, or something they should do. Is it understood? All right.

Etter møtet... Hvis en person reiser seg og gir en beskjed, kan pastoren stoppe opp et øyeblikk og la det skje, hvis han ønsker det. Det er opp til pastoren. Men straks etterpå bør en diakon, før personen forlater bygningen, ta vedkommende til side og snakke med dem om det. Hvis de stiller spørsmål ved det, vis dem denne innspillingen og si: "Dette er hva biskopen eller tilsynsmannen for menigheten... Biskop, altså enhver tilsynsmann. Det er hva Bibelen kaller 'biskopembetet', altså den generelle tilsynsmannen for menigheten. Dette er ordrene og måten vår menighet gjør det på. Nå, vi setter pris på at du kommer og gir din beskjed. Men hvis du har en beskjed fra Herren, og den... la den bli gitt, kom opp hit og legg den på plattformen, så vil vår forkynner lese den for menigheten, en beskjed til denne menigheten." Men det må ikke bare være gjentagelse av Skriftsteder og lignende. Det må være en direkte beskjed til folket, om noe som skal skje, eller noe de bør gjøre. Er det forstått? Greit.

QUESTION: Now, is there any better way to keep order in the church than to keep reminding the people with a repeat from the deacons accordingly? No, I just explained that. That's question number three.
The deacons, your duty is to keep order in the church, with kindness and friendliness. And then you are supposed to, if someone gets out of order in the church, or comes in here like a drunk, or somebody come in.
Like they shot that minister out of the platform the other night up there. You heard about that, that drunk coming in with a double-barreled shotgun. He screamed for his wife, and wanted his wife, and went up towards the pastor. And the pastor showed him his wife sitting there, but he was going to shoot her right in the church, and the pastor started to dealing with him. And instead of… The man with the shotgun turned around and shot the pastor out of the pulpit, and then shot his wife, and then shot himself.
Now, if there'd been a bunch of deacons there when that man entered that door with that shotgun, they'd've had their arms around him and the shotgun out of his hand, see. See, that's orderly deacons. And now, these things have gone the way they're doing now and you might just expect anything. But, remember, the deacons are God's policemen in the house of God, no matter what anybody else thinks. Sometimes a policeman wouldn't want to have to go up and make an arrest on somebody, maybe one of his friends, but he's sworn to an office, he's got to do it anyhow. That's his duty to his city, see.

SPØRSMÅL: Er det noen bedre måte å opprettholde orden i menigheten på enn å stadig minne folk om reglene fra diakonene? Nei, jeg har nettopp forklart det. Det er spørsmål nummer tre.
Diakoner, deres plikt er å opprettholde orden i menigheten med vennlighet og høflighet. Hvis noen bryter ordenen i menigheten, eller kommer inn beruset, er det deres ansvar å håndtere situasjonen.
Som den episoden hvor en beruset mann kom inn med et dobbeltløpet hagle og truet en pastor. Han ropte etter sin kone og gikk mot pastoren. Pastoren prøvde å peke ut konen hans i forsamlingen, men mannen var fast bestemt på å skyte både henne og pastoren. Dessverre endte det med at mannen skjøt pastoren fra prekestolen, deretter sin kone, og til slutt seg selv.
Hadde det vært flere diakoner til stede da mannen kom inn med haglen, kunne de ha reagert raskt, omringet ham og tatt fra ham våpenet. Dette viser hvor viktig det er med en organisert gruppe diakoner. I dagens situasjon kan man forvente alt mulig, så husk at diakonene er Guds politi i Guds hus, uansett hva andre måtte mene. Noen ganger vil en politimann helst unngå å arrestere noen, spesielt hvis det er en venn, men han har avlagt ed og må gjøre sin plikt for byen. Slik er det også for diakoner i menigheten.

That's the duty of a deacon to the church. And if someone jumps up and starts interrupting the pastor, or something or other like that, and the pastor in his message, the deacons supposed to walk up to them people, two or three of them, say, "Could we speak to you, brother?" See? Bring him from the church, out into the office, in here or some other office, and speak to him about it, saying, "You're not to interrupt." You know, it's a great fine by the law to interrupt a service anyhow, see. But some people, such as a delinquent person or something, come among you, you know, and some religious fanatic, and start carrying on, then the deacons… And if the deacons don't seem to be able to control it, then the trustee board or anyone else in the church can step up and give help to such a person, you know.

Dette er en diakons plikt i menigheten. Hvis noen avbryter pastoren eller noe lignende under hans budskap, skal diakonene gå bort til personen, to eller tre av dem, og si: "Kan vi snakke med deg, Bror?" Ta ham deretter ut av menigheten, inn på kontoret eller et annet rom, og forklar at han ikke skal avbryte. Det er for øvrig en stor bot ved lov å avbryte et møte. Noen ganger kan det være en urolig person eller en religiøs fanatiker som kommer blant dere og begynner å lage uro. Da skal diakonene gripe inn. Hvis diakonene ikke klarer å håndtere situasjonen, kan også tillitsmannsstyret eller andre i menigheten trå til og hjelpe.

And now let me ask the question again here:
QUESTION: Is there any better way to keep order in the church than to remind the people with a repeat from the deacons?
Now, occasionally, now, I think that the pastor, every so often… Or play this tape, let that stand for a witness. Deacons are policemen, and their word is law and order, see. And they have the authority from the church and even from the laws of the nation to make that house of God be the right place. And anyone to contrary a deacon like that, is subject to two to ten years in federal prison. If you tell them to go and they don't do it, or something like that, somebody with disorderly conduct, he just don't know what he's doing to … He's subjecting himself, allotting himself to all kinds of fines, anything.
And then if it comes to the spot that somebody… Now, like… And if somebody jumps up and gets disorderly … Just maybe speak in tongues or something, I wouldn't go in on that. See, let them go, 'cause if they're a stranger. If they're our own people, then just let… The next night, you deacons just get this tape, and say, "Now, we're going to play the order of the church before we start the service, I want everybody to understand it." And you pastors and you all can work together like that.

Spørsmål: Er det en bedre måte å opprettholde orden i menigheten på enn å minne folk gjennom gjentagelser fra diakonene?
Av og til tror jeg at pastoren bør minne menigheten jevnlig, eller spille denne lydbåndet for å understreke poenget. Diakonene er menighetens "politi", og deres ord er lov og orden. De har autoritet fra menigheten og nasjonale lover til å sørge for at Guds hus er et hensiktsmessig sted. Den som motsetter seg en diakon på denne måten, kan bli dømt til to til ti års fengsel. Hvis de blir bedt om å gå og nekter, eller viser uønsket atferd, forstår de ikke konsekvensene; de utsetter seg for store bøter og andre straffereaksjoner.
Hvis noen opptrer udisciplinert, som for eksempel å plutselig begynne å tale i tunger, ville jeg latt det passere, spesielt hvis det er en fremmed. Hvis det er egne medlemmer, kan diakonene neste kveld spille denne lydbåndet og si: "Nå skal vi spille menighetens regler før møtet starter. Jeg vil at alle skal forstå dette." Pastorer og diakoner kan samarbeide på denne måten.

QUESTION: Now, Brother Branham, what about the Sunday school? Brother Branham, about the Sunday school (all right), should it be before the preaching service?
Yes, we've always had it that way. Had the Sunday school before the preaching service. And that gives a chance for the little fellows who attend Sunday school, to dismiss their classes. And if they want … the little fellows don't understand it, they have to set all the way through the preaching service and then have Sunday school, the little fellows are wore out. Let the Sunday school be first, have a set time, just at one set time that Sunday school goes to session. Sunday school superintendent is supposed to see to that, that this Sunday school goes to session at a certain time, set time. And it's dismissed at a certain time all the Sunday schools allow so much time for that, and then dismiss.

SPØRSMÅL: Nå, Bror Branham, hva med søndagsskolen? Bror Branham, hva med søndagsskolen (greit), bør den være før forkynnelsestjenesten?
Ja, vi har alltid hatt det slik. Søndagsskolen har vært før forkynnelsen. Dette gir de små som deltar på søndagsskolen muligheten til å avslutte klassene sine. Hvis de små ikke forstår det, og de må sitte gjennom hele forkynnelsestjenesten før søndagsskolen begynner, blir de utslitte. La søndagsskolen være først, til en fastsatt tid. Søndagsskolesuperintendenten skal sørge for at søndagsskolen starter og avsluttes til bestemte tider. Alle søndagsskoleklassene får sin tildelte tid, og deretter avsluttes de.

QUESTION: Should the teacher for the adult class be someone other than the pastor?
If it's so agreed. If the pastor wants to teach the Sunday school and then bring the message later, that's fine and dandy if he wants to do the double service. But if he doesn't, then have your adult Sunday school teacher (see), for your adult class. And then if the pastor has somebody else there in mind, the person wants to do it, give yourself thirty minutes, or whatever you're going to allow your Sunday school for, thirty or thirty-five, forty minutes, whatever it is.
And there should be a bell set here. And when that bell is tapped, that means … or either the church bell, when it taps on the outside, that's dismissing Sunday school. And when that bell rings, that means everything come to order right there.
There be so much time then for a hymn or two, whatever you want to sing. Not too much time, you'll wear the people out by keeping them too long, see. And just tap the bell, have a hymn and whatever you're going to do, and then send your classes to the place. And immediately when that time comes, say it's going to be at ten o'clock or ten-thirty, or ten-fifteen, whatever it is, tap that bell and every teacher dismisses their class, come to the audience out here. And then… And give the report, Sunday school report, and then dismiss the whole thing, and let all that wants to stay for preaching service be next. See, then it's in order.

Spørsmål: Bør læreren for voksenklassen være en annen enn pastoren?
Hvis det er avtalt. Hvis pastoren ønsker å undervise i søndagsskolen og deretter holde prekenen, er det helt i orden hvis han vil påta seg begge oppgavene. Men hvis han ikke ønsker det, kan dere ha en annen lærer for voksenklassen. Og hvis pastoren har en annen person i tankene som ønsker å gjøre det, avtal en varighet på tretti minutter, eller hva dere enn bestemmer for søndagsskolen, enten det er tretti, trettifem eller førti minutter.
Det bør settes opp en klokke her. Når denne ringer, betyr det enten at søndagsskolen avsluttes eller at kirkeverten på utsiden varsler om det. Når klokken ringer, skal alt komme i orden umiddelbart.
Deretter bør det være tid for en eller to salmer, men ikke for mye tid; man bør unngå å tretthet besøkende ved å holde møtet for lenge. Ring klokken, syng en salme, og deretter send klassene tilbake til sine plasser. Så snart den bestemte tiden er inne, enten det er klokken ti, ti-tretten, eller en annen avtalt tid, ring klokken og alle lærere avslutter sin undervisning og bringer klassene tilbake til hovedsalen.
Gi deretter en rapport for søndagsskolen, avslutt hele samlingen, og la de som ønsker å bli værende for forkynnelsen gjøre det. På denne måten blir alt satt i system.

QUESTION: Question? How many … [Someone asks Brother Branham, "Then we have a split class, in other words?"]
Oh, yes, you should have. A three-year-old can't understand what a fourteen-year-old would understand. I think I got that a little farther:

SPØRSMÅL: Hvor mange … [Noen spør Bror Branham: "Så vi har en delt klasse, med andre ord?"]
Å ja, dere burde ha det. En treåring kan ikke forstå det en fjortenåring ville forstå. Jeg tror jeg tok det litt videre:

QUESTION: How many classes should there be?
You should put your classes… Like a little bitty class that wants to have flannelgraph, that's too much for a fourteen-year-old boy or girl, see. You should have someone to take a class for those little babies, some old mother or something who knows how to take care of them. Other classes, I think, should be somebody who's more able to present the Word, see. And there should be classes. To say now, there'd be like a class of from… At least three classes.
There should be a little bitty baby class, there should be from about five years old. And all the others under that should be kept with the mother, and taken to the nursery if necessary during the time of the preaching, if they go to carrying on. That's what the nursery's out there for.
And I think that the classes should be arranged from like the little babies about five or six years old, up to eight or nine, ten, something like that. And then from ten years old on to fifteen should be in the teen-age class. And then the adult class over fifteen, 'cause if they're old enough … nowadays they can get a job and they're wanting to vote at that age, almost; so they should be able to hear the Word, but come out in the main auditorium and have that.

SPØRSMÅL: Hvor mange klasser bør det være?
Du bør organisere klassene dine på en ordnet måte. En liten klasse som bruker flannelgraf er for avansert for en fjorten år gammel gutt eller jente. Du bør ha noen til å ta seg av de små barna, for eksempel en eldre mor som vet hvordan man tar vare på dem. Andre klasser bør ha noen som er mer i stand til å presentere Ordet. Det bør være minst tre klasser.
Det bør være en klasse for de aller minste barna, en for barn fra fem år og oppover. Barn under denne alderen bør være sammen med moren sin og kan tas til barnerommet om nødvendig under prekenen. Det er det barnerommet er der for.
Klassene bør være arrangert slik at de aller minste barna er i en klasse fra fem eller seks års alder, opp til åtte eller ni, kanskje ti. Deretter bør det være en tenåringsklasse fra ti til femten år. Og så en voksenklasse for de over femten år, fordi de er gamle nok til å få jobb og nesten stemmerett; derfor bør de kunne høre Ordet i hovedauditoriet.

QUESTION: Who should be the teachers?
There you are, that's up to you to vote your own teachers in. And you ought to do that, put them in there, get somebody. And meet with the church, and say, "Who's… Who here feels led of the Lord?" And then get a qualified teacher. And then let it be done. It's got to be strictly business, brethren. If the teacher can't qualify to it, then change teachers.
When the time comes, as under God, if I feel like that Orman Neville can't no more qualify to be pastor here, I'm going to mention it to the church. When I'd see one thing here, think that you deacons couldn't qualify to be deacons, I'm going to mention it to the church, that, "I find out there's a certain deacon out here doing something he shouldn't do, and he doesn't keep his post of duty," and so forth like that, or a trustee or whatever it is. I can't vote it in or out, the church has to do that, but I'm certainly going to present it before the church. See, because that's what it should do. That's what I'm supposed to be as overseer, I'm supposed to look and see what's going on. We're going to heaven, not out here somewhere to a rally or something to have a lot of fun and run over one another, and play baseball. We're here handling the most gracious thing there is on earth, the Word of God, and it's to be carried on in godly order.

SPØRSMÅL: Hvem bør være lærere?
Det er opp til dere å velge deres egne lærere. Dere bør gjøre det, finne noen og møtes med menigheten for å se: "Hvem her føler seg ledet av Herren?" Deretter finn en kvalifisert lærer og la det bli gjort. Det må håndteres strengt profesjonelt, brødre. Hvis læreren ikke kvalifiserer, bytt lærer.
Når tiden kommer, hvis jeg under Gud føler at Orman Neville ikke lenger kvalifiserer til å være pastor her, vil jeg nevne det for menigheten. Hvis jeg ser noe som gjør at jeg mener at dere diakoner ikke kvalifiserer til å være diakoner, vil jeg nevne det for menigheten, og si: "Jeg har funnet ut at en bestemt diakon her gjør noe han ikke burde gjøre, og han holder ikke sin plikt," og så videre, eller en tillitsmann eller hva det måtte være. Jeg kan ikke stemme noen inn eller ut, menigheten må gjøre det, men jeg vil helt klart legge det fram for menigheten. Fordi det er slik det bør være. Det er det jeg skal gjøre som tilsynsmann, jeg skal se hva som skjer. Vi skal til himmelen, ikke bare på et rally eller noe for å ha det gøy og spille baseball. Vi håndterer det mest dyrebare som finnes på jorden, Guds Ord, og det skal utføres i guddommelig orden.

QUESTION: Who should be the teachers?
That's up to you to select them. But I would take, for the babies, I'd take an old woman, some that can do that. But for the teen-agers, I'd take some teacher that's strict, and not just going out here and having wiener roasts. That'd be all right if they want to go on a wiener roast, but just put all the thing to that… Put it to the Word, let somebody who is able to hold the Word. And it's going to be, this church stands not for… Wiener roast is all right, and little picnics that you want to go together and fellowship, that's fine, that's what you should do to entertain the children. But in this place in here, this is the Word of God. Wiener roast is when you get together, or something like that, but not in this house of God. And these know, of course we know we don't believe in this here foolishness of parties and everything like that around here, we … you know better than that.

SPØRSMÅL: Hvem bør være lærerne?
Det er opp til deg å velge dem. For de minste barna ville jeg valgt en eldre kvinne, en som har erfaring. For tenåringene ville jeg valgt en streng lærer, en som ikke bare tar dem med på pølsegrilling. Det er greit hvis de vil dra på pølsegrilling, men hovedfokus bør være på Ordet. Velg noen som kan holde fast ved Ordet. Denne menigheten står ikke for uvesentligheter. Pølsegrilling og små pikniker for fellesskap er flott og bør gjøres for å underholde barna. Men i dette huset, her handler det om Guds Ord. Pølsegrilling kan dere ha når dere samles utenfor, men ikke i Guds hus. Vi er selvfølgelig klare over at vi ikke driver med festing og slike ting her; vi vet bedre.

QUESTION: Who should be over the Sunday school to keep it in order?
The Sunday school superintendent. That's what his business is. He's not supposed to have anything to do with the deacons, trustees, pastors, or nobody else, he's got a office of his own. Whoever your Sunday school teacher is, I know not. But that Sunday school teacher is supposed to see that every class is in its place, and every teacher is present, or substitute another teacher for that teacher if they're not there on that day.
Then just before the Sunday… While the lessons are going on, the Sunday school superintendent is to go by and take up the offerings that they've had in there (the Sunday school collection), and the report of how many present, how many Bibles they had in this class, and so forth, and make a report of it. And then stand before the audience just before the preaching service, when he's given the spot to do it, when they have the Sunday school report after the Sunday school is over, tell how many teachers, how many present, how many of the whole Sunday school total, the whole total of offerings, and so forth like that. Deacons, trustees, pastors, are not supposed to do that. They have nothing to do into it, that is the Sunday school superintendent's job.
And then if he sees that the Sunday school needs certain things, then he is to present that to the trustee board, and the trustees has a meeting upon it, first. And then the trustees, if they find that there is sufficient funds and so forth, through the treasurer, then this can be purchased; if he wants something another for literature, or whatever it is, or some Bibles or something, they want to buy a Bible for the one, you know, that can find the most words and quote the most Scriptures, some prize or something they're going to give away like that, present, and they want to buy it through the church. Then let that be presented to the deacons … and then let them find out if it's in the treasure, see.
And then I think that takes care of them five questions on that.

SPØRSMÅL: Hvem bør ha ansvaret for søndagsskolen for å holde den i orden?
Søndagsskolelederen skal ha ansvaret. Det er hans oppgave. Han skal ikke blande seg inn med diakoner, forstandere, pastorer eller andre; han har et eget ansvarsområde. Hvem som enn er søndagsskolelærer betinger, er ikke vesentlig her. Søndagsskolelæreren skal sikre at hver klasse er på plass og at hver lærer er til stede, eller sette inn en vikar om nødvendig.
Mens undervisningen foregår, skal søndagsskolelederen innhente kollekten fra søndagsskolen, samt rapportere antall tilstedeværende og antall Bibler per klasse. Deretter skal han gi en samlet rapport for hele søndagsskolen. Dette inkluderer antall lærere, totale tilstedeværende, samlet kollekt, og lignende. Diakoner, forstandere og pastorer skal ikke involvere seg i dette; det er utelukkende søndagsskolelederens ansvar.
Hvis søndagsskolen trenger spesifikke ting, skal søndagsskolelederen presentere dette for forstanderens styre, som deretter holder et møte. Hvis styret finner tilstrekkelige midler gjennom kassereren, kan nødvendige innkjøp gjøres. For eksempel, hvis de ønsker å kjøpe litteratur eller Bibler til premier, kan dette først bli foreslått til diakonene som deretter sjekker budsjettet.
Dette besvarer spørsmålene angående søndagsskolens administrasjon.

Now on the next one, is:
QUESTION: Brother Branham, in respect to the order of the church, we have tried to go accordingly to the way we understand the orders given in the dedication of the new church. And by doing so, some have gotten mad and left the church. And others will not listen to anything we say, especially the children. We have talked to the parents about their children, and they won't take care of them. Now, have we misunderstood? Or, are we going about it in the wrong way? Thanks.

SPØRSMÅL: Bror Branham, med hensyn til ordningen i menigheten, har vi forsøkt å følge den slik vi forstår instruksjonene som ble gitt ved innvielsen av den nye menigheten. Ved å gjøre dette har noen blitt sinte og forlatt menigheten. Andre nekter å lytte til noe vi sier, spesielt barna. Vi har snakket med foreldrene om deres barn, men de tar ikke ansvar for dem. Har vi misforstått? Eller går vi frem på feil måte? Takk.

Now let me answer this as they come down:
QUESTION: In respect to the order of the church, we have tried to go accordingly to the way we understood it given in the dedication of the new church.
Now, that's correct, you're doing right. Now, this is supposed to be deacons, I suppose, 'cause it's right here at the deacon's job. All right.

La meg svare på dette mens spørsmålene kommer inn:
SPØRSMÅL: Når det gjelder orden i menigheten, har vi forsøkt å følge den slik vi forstod den gitt i innvielsen av den nye menigheten.
Ja, det er korrekt, dere gjør det riktig. Dette skal nok handle om diakoner, antar jeg, siden det gjelder diakonens jobb. Greit.

And by doing so, we have often … people has often gotten mad at us.
They do at me, too! They'll do at any man, see. A person that does that, there's something wrong with that person. They're not right with God, for the Spirit of Christ is subject to Christ's teaching, Christ's house, Christ's order, see. And any man that … or any woman, or any person, children, that would get angry with a godly deacon that would tell them to be … or any parent would get angry with a deacon… Really, we want everybody in this church that we can get; but if that would only cause trouble somewhere else, there's a thorn or "A rabbit in the woodpile," as we used to say. That person isn't right.
If they leave, there's only one thing to do: let them go, and pray for them, see. Then maybe some of the deacons go to the church … or go to their house some time, and find out why they left, and ask them what was wrong. Then, and if they… See if you can reconcile them. If you can't, then take two or three witnesses with him, that they might be understood. Then if they can't be understood, then it's told before the church if they are a member here of the church. Then they are…

Ved å gjøre dette, har vi ofte... folk blir ofte sinte på oss. De blir sinte på meg også! De vil bli sinte på hvem som helst, skjønner du. En person som gjør det, har noe galt med seg selv. De er ikke riktige med Gud, for Kristi Ånd underordner seg Kristi lære, Kristi hus, og Kristi orden, skjønner du. Og enhver mann, kvinne, eller barn som blir sint på en gudfryktig diakon som ber dem om noe, eller foreldre som blir sinte på en diakon... Vi ønsker virkelig alle i denne menigheten som vi kan få, men hvis det bare vil forårsake problemer, er det en torn eller "en ulv i fåreklær," som vi pleide å si. Den personen er ikke riktig med Gud.
Hvis de drar, er det bare én ting å gjøre: la dem gå og be for dem, skjønner du. Så kan kanskje noen av diakonene besøke deres hus noen ganger og finne ut hvorfor de dro, og spørre dem hva som er galt. Forsøk å forlike dem. Hvis du ikke kan, ta med deg to eller tre vitner slik at de kan forstås. Hvis de fortsatt ikke kan forstås, bringes saken frem for menigheten dersom de er medlemmer her. Deretter, hvis...

And then if they're not members of the church, 'course they're not members of this congregation, they should be made to be ruled. See, they've got to listen to our orders here, because this is the orders of the church. This is things we don't want to do, things that I don't like to do, but it's things that must be done. And I'm exposing myself in telling here by this tape, it's me, they can hear me talking and know that it's me, not you men. You've asked me these questions, and I'm giving it to you the best that I know how from the Word of God.
"Now, if those people get angry and go out from you, what does the Scripture say about it, Brother Branham?"
They went out from us because they wasn't of us." That settles it. "Left the church," that's what they did. All right.

Hvis de ikke er medlemmer av menigheten, er de selvfølgelig ikke medlemmer av denne forsamlingen. De må underkastes vår ledelse her, for dette er menighetens regler. Det er ting vi ikke ønsker å gjøre, ting jeg personlig ikke liker å gjøre, men som må gjøres. Jeg utsetter meg selv ved å si dette klart på dette lydbåndet. Det er meg dere hører, så de kan vite at det er min stemme, ikke deres. Dere har stilt meg disse spørsmålene, og jeg gir dere svar etter beste evne basert på Guds Ord.
"Hvis disse menneskene blir sinte og går fra dere, hva sier Skriften om det, Bror Branham?"
"De gikk ut fra oss fordi de ikke var av oss." Det er avgjort. "Forlot menigheten," det var det de gjorde. Greit.

QUESTION: Others will not listen to anything we say, especially the children.
The children are supposed to know discipline, they should get it at home. But even if it's mine, my kids get in here at any time, they get disorderly, I don't want you to draw one string; Sarah, Rebekah, Joseph, Billy, or whoever it might be. You tell me, I'll see to it. If they can't behave, then they'll stay away from church till they do learn to behave. This is not an arena, this is the house of God. This is not a place to play, and skate, and write notes, and laugh, and cut up, this is the house of God, and is to be carried out godly.
You come here to worship, not even to visit. This is not a picnic ground, this is not a visitation place; this is the visitation place of the Holy Spirit, listen to what He has to say, not to one another. We don't come here to fellowship with one another, we come here to fellowship with Christ. This is the house of worship. And children must be disciplined, and if they are … of the parents. Let it be known! That if these deacons… If these parents of the children will not listen to what these deacons said, then this parent should be corrected themselves.

Barn skal lære disiplin hjemme. Om mine egne barn oppfører seg dårlig her, enten det er Sarah, Rebekah, Joseph, Billy eller noen andre, skal ingen av dere forsøke å håndtere dem. Informer meg, så tar jeg meg av det. Klarer de ikke å oppføre seg, får de bli hjemme til de lærer å oppføre seg. Dette er ikke en arena, men Guds hus. Her skal man ikke leke, skøyte, skrive lapper, le eller oppføre seg urolig. Dette er Guds hus, og her skal man oppføre seg gudfryktig.
Vi kommer hit for å tilbe, ikke for å besøke hverandre. Dette er ikke en piknikplass eller et sted for sosialt samvær. Dette er stedet for Den Hellige Ånds besøk, og vi skal lytte til hva Han har å si, ikke snakke med hverandre. Vi kommer ikke hit for å ha fellesskap med hverandre, men for å ha fellesskap med Kristus. Dette er et hus for tilbedelse. Barn må disiplineres av sine foreldre. La det være klart: Hvis foreldrene ikke følger diakonenes anvisninger, må også de korrigeres.

QUESTION: We have talked to the parents about the children, and they won't take care of them.
If they are members of this church, then you should take two or three with you and call that parent into a private meeting, into one of the offices. I don't care who it is, if it's me, if it's Brother Neville, if it's Billy Paul and his little boy, if it's Brother Collins and one of his children, or any of the rest of you. We love one another, but we're duty bound to God and this Word. If it's Doc, no matter who it is, we're to call one another in and be honest with one another. How can God ever deal with us, if we're not honest with one another? How're we going to be honest with Him? See?
This is an order, we must keep the house of God! And deacons are supposed to know how to do that, see. And that's why I'm telling you now to keep them things caught up. And if you tell the parents and they won't listen to the … won't listen to it, then you get you another deacon or one of the trustees, or some good person of this church, and call … take your trus… Take your deacon board, all your deacons together, say, "Brother Jones, Brother Henderson, Brother Jackson [or whoever it might be], their children are misbehaving, we've told them two or three times about their children and they won't listen to it."
Then call Brother Jones in, or Brother Whoever-it-is, and say, "Brother Jones, we've called you in here for a meeting. We love you, and you're a part of us, you're one of us. Let me just set this certain tape and listen what Brother Branham said about it, see. Now, we've asked you to make those children behave, see. If they won't behave, and you can't make them behave in church, leave them with someone while you come to church until they learn how to behave themself in the house of God," see. But this is an order, it's got to be carried out! See?

Vi har snakket med foreldrene om barna, men de tar ikke vare på dem. Hvis de er medlemmer av denne menigheten, bør du ta med deg to eller tre personer og kalle foreldrene inn til et privat møte i et av kontorene. Det spiller ingen rolle hvem det er – om det er meg, Bror Neville, Billy Paul og hans lille gutt, Bror Collins og et av hans barn, eller noen av dere andre. Vi elsker hverandre, men vi er forpliktet til Gud og Hans Ord. Om det er Doc eller hvem som helst andre, skal vi være ærlige med hverandre. Hvordan kan Gud noen gang nå inn til oss hvis vi ikke er ærlige med hverandre? Hvordan skal vi være ærlige med Ham da? Forstår dere?
Dette er en ordre; vi må holde Guds hus i orden! Diakonene skal vite hvordan de gjør dette. Derfor forteller jeg dere nå å håndtere disse sakene. Hvis dere forteller foreldrene, og de ikke lytter, så få med deg en annen diakon eller en av tillitsmennene, eller en god person fra menigheten, og ta med hele diakonrådet. Si: "Bror Jones, Bror Henderson, Bror Jackson [eller hvem det måtte være], deres barn oppfører seg dårlig, vi har fortalt dem to eller tre ganger om barna, og de vil ikke lytte til det."
Kall da inn Bror Jones eller hvem det måtte være og si: "Bror Jones, vi har kalt deg inn til et møte. Vi elsker deg, og du er en del av oss. La oss sette på denne bestemte delen av båndet og høre hva Bror Branham sa om dette. Vi har bedt deg om å få barna til å oppføre seg. Hvis de ikke vil oppføre seg, og du ikke kan få dem til å oppføre seg i kirken, la dem være hos noen andre mens du kommer til kirken, inntil de lærer å oppføre seg i Guds hus." Dette er en ordre, og den må etterleves!

Now the other question goes on:
QUESTION: Now, have we misunderstood?
No, sir. You haven't misunderstood, that's correct. I'm saying it again, the orders. In the army, they don't ask you, "Will you go do a certain thing?" If you're in the army, you're compelled to do it, see. And that's the way it is in the… I'm compelled to preach the gospel. I'm compelled to stand for this regardless of what other men and brethren and so forth say about it, I'm compelled to do this. I have to hurt feelings and cut men to pieces, but if I…
You don't want to get like Oswald, see. If you can't disagree with a man and things, then shake his hand and still have the same feelings towards him, then there's something wrong with you. If I can't disagree with a man (bitterly, from one side to the other) and still think as much of him as Christ would, then there's something wrong with my spirit, I haven't the Spirit of Christ, see.
If he says, "Well, Brother Branham, I believe that your teaching is this, that."
"All right, brother, let's come together to reason, you and I. We'll take it ourselves. We'll go over here in the room to ourself, we'll reason it out." And he just cuts me to pieces, and I have to say things back to him. If in my heart I can't feel the same about him, that he's still my brother and I'm trying to help him, then I'll never help him, there's no way for me to help him. If I don't love him, what's the use in going over there? Tell him, "The first place first, brother, I don't love you, and let me get that out of my heart right here before we go in there, because I can't help you until I love you."
And that's right, and that's the way. See, carry on, you've done it exactly right, that's the way it should be. You never misunderstood it.

SPØRSMÅL: Har vi misforstått?
Nei, dere har ikke misforstått, det er korrekt. Jeg sier det igjen, ordrene. I hæren spør de deg ikke: "Vil du gjøre en bestemt oppgave?" Hvis du er i hæren, er du tvunget til å gjøre det. Og slik er det i... Jeg er tvunget til å forkynne evangeliet. Jeg er tvunget til å stå for dette, uansett hva andre menn og brødre sier, jeg er tvunget til å gjøre dette. Jeg må såre følelser og kritisere menn, men hvis jeg...
Du må ikke bli som Oswald. Hvis du ikke kan være uenig med en mann, og deretter gi ham hånden og fortsatt ha de samme følelsene overfor ham, da er det noe galt med deg. Hvis jeg ikke kan være uenig med en mann (bittert, fra en side til den andre) og fortsatt ha samme tanke om ham som Kristus ville hatt, da er det noe galt med min ånd. Jeg har ikke Kristi Ånd.
Hvis han sier: "Vel, Bror Branham, jeg tror at din undervisning er dette eller hint."
"All right, bror, la oss komme sammen og resonnere, du og jeg. Vi tar det på tomannshånd. Vi går her i rommet alene og resonerer det ut." Og han bare kritiserer meg, og jeg må svare tilbake. Hvis jeg i mitt hjerte ikke kan føle det samme om ham, at han fortsatt er min bror og at jeg prøver å hjelpe ham, da vil jeg aldri kunne hjelpe ham. Det er ingen måte for meg å hjelpe ham. Hvis jeg ikke elsker ham, hva er vitsen med å gå dit? Fortell ham: "Først og fremst, bror, jeg elsker deg ikke, og la meg få det ut av hjertet mitt her før vi går inn der, for jeg kan ikke hjelpe deg før jeg elsker deg."
Det er riktig, og slik er det. Fortsett, du har gjort det helt riktig, slik det skal være. Du har ikke misforstått.

QUESTION: Are we going about it the wrong way?
No, it is the right way to carry that. Let order be kept! Because it's constantly… Now, little children and mothers, little babies and things, they'll cry, and if they get crying too much and interrupting your pastor up there, remember, you are his bodyguards, you're his gospel bodyguards, see. And if it's interrupting the message of the Lord, then you are deacons, what are you to do? Just like men speaking in tongues, he's duty bound. And a man preaching, he's duty bound to the Word, he's duty bound to these things. Each one of you is duty bound to an office, and that's just what we're here to do.
Now, we don't want to wait too long, and I know I got an appointment in a few minutes, so I'll just try to hurry as quick as I can.

SPØRSMÅL: Går vi frem på feil måte?
Nei, det er riktig måte å gjøre det på. La orden opprettholdes! Små barn og mødre, spedbarn og lignende vil gråte, og hvis de gråter for mye og forstyrrer pastoren, husk at dere er hans livvakter, hans evangeliets livvakter. Hvis det forstyrrer Herrens budskap, hva skal dere diakoner gjøre? Akkurat som med menn som taler i tunger, har dere en plikt. Og en mann som forkynner, har en plikt overfor Ordet, han har en plikt overfor disse tingene. Hver enkelt av dere har en plikt overfor et embete, og det er akkurat det vi er her for å utføre.
Nå vil vi ikke vente for lenge, og jeg vet at jeg har en avtale om noen minutter, så jeg skal prøve å skynde meg så godt jeg kan.

QUESTION: Brother Branham … (There's three … two questions on this card here). Brother Branham, what should be the policy of taking up offerings in the church for people? How should this be done?
I think taking up offerings in the church for people should not be done unless it's for your pastor. And I think if someone comes in for charity, or something like that that… Or someone in bad need, like one of our members here our congregation, say if one of our brothers, and they have some trouble; well, I think then that should be announced at the platform, and let the pastor do that, I think it's his duty to do that; some brother that's in need of something, let him present it to the church, if it wants to be taken that way.
If it's someone in need and then you don't want to take the offering up for the person that's in need, then let the boards meet together and agree upon certain sums that they want to give to this person out of the treasury. But the treasury is low at that time and they can't afford to do it, then it has to be taken up, well, let it be talked with the board, giving orders to the pastor, and let the pastor ask for this certain thing. Say, "Now, tonight, our Brother Jones, he had a horrible accident, his house burned down. And tonight, as Christians, we're going together, to each one of us make a pledge of what we can do to help Brother Jones back with his house again." See, or whatever it is. See, we'll do that. Let that be said from the platform, that's the way to do that. And then let the pledges be give in, and then give it over to the treasurer of the church. And these pledges be paid through the treasurer of the church, and give to them. And give the person a receipt for it, 'cause I don't know whether it's tax redemption or not; I guess it is for something like that.

Spørsmål til Bror Branham:
**Bror Branham, hva bør være retningslinjene for å ta opp kollekter i menigheten for folk? Hvordan skal dette gjøres?**
Jeg mener at kollekter i menigheten ikke bør tas opp for andre enn pastoren. Hvis noen kommer for veldedighet eller lignende, eller hvis et av våre medlemmer er i stor nød, bør dette annonseres fra plattformen av pastoren. Dette er etter min mening pastorens plikt. For eksempel, hvis en bror har problemer, bør det fremlegges for menigheten.
Hvis noen er i nød og det er uaktuelt å ta opp en kollekt, bør styret møtes og enes om en sum som skal gis fra menighetens kasse. Hvis kassen er tom og man ikke har råd til å bidra, bør dette diskuteres med styret. Styret gir deretter pastoren tillatelse til å be om en kollekt. Pastoren kan da si: "I kveld har Bror Jones hatt en forferdelig ulykke; huset hans brant ned. Som kristne vil vi i kveld hver for oss gjøre en innsats for å hjelpe Bror Jones med å få huset sitt tilbake."
Slike kunngjøringer bør gjøres fra plattformen. La folk gi sine løfter, og overlever disse til menighetens kasserer. Slike løfter skal betales gjennom menighetens kasse, og den aktuelle personen skal få en kvittering. Jeg er ikke sikker på om dette er fradragsberettiget for skatt, men jeg antar det gjelder i slike tilfeller.

Now, but when it comes to like a stranger come in, a stranger come in like he's… A man comes in and says, "Well, you know what? I'm on a journey and I blowed out a tire, and I want a new tire. Take me up an offering tonight for a new tire." Now, that shouldn't be done. No, that should not be done. And if it seems to be a worthy thing, of somebody that you know, the board could meet and designate a certain amount of money from the treasure to buy that man a tire or whatever it was. Or either if the church treasury is low, and it's decided by the board that these… The pastor shouldn't have nothing to do in this, the deacons is supposed to do this, see, or the boards. And now if this … If it's agreed, then give to the pastor, the pastor can take the offering. But, notice, if it's a stranger, it's an emergency, a fellow needs a little money and you feel that it's for a just cause, (now this is my opinion), if it's for a real just cause and you know it is for a just cause…

Når det gjelder en fremmed som kommer inn, for eksempel en mann som sier: "Jeg er på reise og har fått punktering. Jeg trenger et nytt dekk. Ta opp en kollekt for meg i kveld," så bør det ikke gjøres slik. Nei, det bør ikke gjøres. Hvis det virker som en verdig sak, og det gjelder noen du kjenner, kan styret møtes og bevilge en viss sum penger fra kassen for å kjøpe det nye dekket eller hva det måtte være. Hvis menighetskassen er tom, og styret har bestemt dette, skal ikke pastoren være involvert i beslutningen; det er diakonene eller styret som skal håndtere dette.
Om det er enighet kan pastoren ta opp kollekten. Men, merk deg, hvis det er en fremmed og det er en nødssituasjon der personen trenger litt penger, og du føler at det er en rettferdig sak, (dette er min mening), hvis det er en reell rettferdig sak og du vet at det er det, da…

Now, first, if you go up there and look on my books at the house, of people coming by and say, "I'm Reverend So-and-so from this certain-certain church, and I had some trouble down the road here, and I need a set of tires," and knowed that I just come in from the meeting and had an offering, or something another like that, I'd give it to him, nearly, to go get a set of tires. And look in the minutes, there never was such a minister as that, never lived in such a place. And there is ten or twenty thousand dollars on the books from these years that I've give out like that, never know nothing about them where they was. Come to find out, other ministers say, "Why, he made me for so-and-so and so-and-so." Now, the church is not responsible, only for their own. That's right. Their own, they're responsible.

Først, hvis du ser på bøkene mine hjemme, vil du finne at folk kommer innom og sier: "Jeg er pastor Så-og-så fra den og den menigheten, og jeg hadde noen problemer nede i veien her, og jeg trenger et sett med dekk." De vet at jeg nettopp har kommet hjem fra møtet og har en kollekt eller lignende. Jeg pleier å gi dem pengene de ber om til å kjøpe dekk. Men om du ser i referatene, vil du finne at ingen slik pastor noen gang har eksistert, og de har aldri bodd på det stedet. Det er ti eller tjue tusen dollar på bøkene fra årene som har gått til slike formål, og jeg vet aldri hvor de egentlig tok veien. Andre forkynnere sier deretter: "Hvorfor, han tok også fra meg for så-og-så og så-og-så." Menigheten er ikke ansvarlig for andre enn sine egne, og det er rett. De er ansvarlige for sine egne.

But if there seems to be a worthy cause, and then if you trustees might say, "Well, now wait a minute. This man, there is his car down there, this did happen, and this. It's not of our congregation, see, but it is." Then if they want to do it like that, and would say something special about an outsider…
Not our own, now, see, not our own people, our own people be taken up right here amongst their own, their brothers here, see.
But if it's somebody on the outside, and a fellow says he's hungry or … and somebody wants to reach down in his pocket and give him some charity, that's up to you, but I'm talking about from the church. And then if the church people are asked to donate, then…

Men hvis det ser ut til å være en verdig sak, og hvis forstanderne sier: "Vent litt. Denne mannen har bilen sin der nede, dette skjedde, og dette. Han er ikke fra vår menighet, men det er han." Hvis de ønsker å gjøre noe spesielt for en utenforstående, kan de si noe spesielt om det.
Ikke våre egne, forstår dere, ikke våre egne folk. Våre egne vil bli tatt vare på her blant deres brødre her.
Men hvis det er noe utenfra, og en person sier at han er sulten eller lignende, og noen vil ta penger fra egen lomme og gi til veldedighet, er det opp til dere. Men jeg snakker om fra menigheten. Og hvis menighetsmedlemmene blir bedt om å donere, da…

Now, if you got an evangelist, of course, in here preaching, then you take … you … that's understood before he comes, you know, that you'll give him an offering, or pay him salary, or whatever he wants to do.
But then if this person is here, and it's for a just cause, and the pastor … and the board would want to agree and tell the pastor upon it, then let the pastor say, "A certain-certain person is sitting here, we don't know the man, he come in and he asked us for … he says his children are hungry. We haven't got the time … we haven't had the time to investigate the claim," see.

Hvis du har en evangelist her som forkynner, er det selvfølgelig forstått på forhånd at du vil gi ham en gave eller betale lønn, eller hva han ønsker.
Men hvis denne personen er her for en rettferdig grunn, og pastoren og styret er enige om det, bør pastoren kunngjøre: "En viss person er her, vi kjenner ikke mannen, men han kom inn og ba om hjelp, han sier at barna hans er sultne. Vi har ikke hatt tid til å undersøke påstanden ennå."

If there's anything like that, then our… If there's anything among our own, our own deacons go investigate those claims, see. And then if it's worthy, then do it. If it isn't worthy, don't do it, don't have to. But now if it's a man here, you let the pastor say, "Now, the trustee board told me they did not know this person. But the man is sitting here, he says his name is Jim Jones [or whatever it might be], and he's sitting right here. 'Would you stand up, Mr. Jones? Now, Mr. Jones, at the end of the service, you stand just at the back door there, as you go out.' And if any people feel in your heart, or anything that you want to do for this man, give it to him as you go out." Is that understood, now?
Did you get that on your… To those who are on the tape… And one of the… Brother Collins missed it on his tape. I want to reinstate that quotation again if … cause he's one of the deacons.

Hvis det er noe slikt, så vil våre egne diakoner undersøke disse påstandene. Hvis de anser det som verdig, vil de ta affære; hvis ikke, trenger de ikke gjøre noe. Hvis det er en person her, la pastoren si: "Nå, forstanderskapet har informert meg om at de ikke kjenner denne personen. Men mannen sitter her og sier at han heter Jim Jones [eller hva det måtte være], og han sitter her. Kan du reise deg, Mr. Jones? Mr. Jones, på slutten av møtet kan du stå ved bakdøren når folk går ut. Hvis noen av dere føler i hjertet at dere vil hjelpe denne mannen, gi det til ham når dere går ut." Er det forstått?
Fikk dere med dere dette? Til de som hører på lydbåndet... Bror Collins fikk det ikke med på sitt bånd. Jeg vil gjenta denne beskjeden igjen siden han er en av diakonene.

If there be any of … one man comes in that you … and is in emergency and he wants an offering from the church, let the trustees or deacons meet together, and let the … meet together, and make this decision, then tell the pastor that it might be done like this. Let them… Let the pastor say that "This certain man [call him by name], and we know him not. And our policy here is to investigate before we take offerings for people, and, that is, of our own. But this man here, he says he's broke down, he's had an emergency, he's got sick children, he's trying to get medicine for his children [or whatever it might be, the emergency. Now, he's standing right here], 'Would you stand up, sir?' " See, and let him stand up. And say, "Now you people see who he is. Now, at the close of this service this man shall stand there at the front door, and people going out, that feel that you want to contribute to this, you're at liberty; we only announced it in the church." You're not sanctioning it, you're only announcing it. See, that's hospitality to a stranger, see. Understand now? All right. I think that settles that question.

Hvis det kommer noen inn, og en mann i nød ønsker en gave fra menigheten, la forstanderne eller diakonene møtes og ta beslutningen sammen, før de informerer pastoren. La pastoren si: "Denne mannen [nevnt med navn] kjenner vi ikke. Våre retningslinjer er å undersøke før vi tar opp gaver til noen. Men denne mannen sier at han har hatt en nødsituasjon; han har syke barn og trenger medisin til dem [eller hva enn nøden måtte være]. Nå står han her. 'Kunne du reise deg, sir?' " La ham reise seg og si: "Nå ser dere hvem han er. Ved avslutningen av dette møtet vil denne mannen stå ved hoveddøren. Hvis noen føler for å bidra, står dere fritt til det; vi kunngjør det bare i menigheten." Dere godkjenner det ikke, dere kunngjør det bare. Dette er gjestfrihet overfor en fremmed. Forstår dere? Greit. Jeg tror det løser spørsmålet.

QUESTION: What about the tapes? Now as… What about the tapes? (It's got a question mark.) As, many are writing the office and blaming you for the action on the tapes. Also, about others around the church selling tapes, if Mr. Maguire has to pay royalties on them.
All right. The tapes is by a contract. And if I … I don't know just exactly when the contract is expired, but the trustees, this belongs to the trustees; not the deacons, the trustees; not the pastor, trustees. The trustees, every so often, they write a contract, as I understand it. And if this is wrong, then the trustees correct. These trustees has an agreement with the person who is making the tapes, and the tapes are by franchise.
No one else can make tapes unless it be permitted by the person that has the franchise, and they cannot be sold unless permitted by the person that has the franchise, because that's the law, see, that the franchise holds it, see. And if the one who holds the franchise wants to let So-and-so make tapes, that's up to him. If he wants to let everybody make tapes, that's up to him; he wants everybody to sell tapes, that's up to the person who holds the franchise. He should have a little written note signed from the holder of the franchise, to make and sell tapes, because then he's clear of the law; 'cause if he don't, the man that has the franchise on it… You'd be liable yourself to a… If there'd be a foul person that wanted to cause some trouble, he could really do it. You go over that franchise … 'cause that's just like a copyright, see, the same thing, you're not allowed to do it. It's a great fine to do that.

**Spørsmål: Hva med lydbåndene?**
Nå, hva med lydbåndene? (Det står et spørsmålstegn der.) Mange skriver til kontoret og legger skylden på deg for handlingen angående lydbåndene. Dessuten spør de om andre rundt menigheten som selger lydbånd, og om Mr. Maguire må betale royalties på dem.
Greit. Lydbåndene er styrt av en kontrakt. Jeg vet ikke akkurat når kontrakten utløper, men dette tilhører forstanderne; ikke diakonene, men forstanderne; ikke pastoren, men forstanderne. Forstanderne skriver en kontrakt med jevne mellomrom, slik jeg forstår det. Hvis dette er feil, kan forstanderne korrigere. Disse forstanderne har en avtale med personen som lager lydbåndene, og lydbåndene er regulert gjennom en franchise.
Ingen andre kan lage lydbånd uten tillatelse fra personen som har franchisen, og de kan ikke selges uten tillatelse fra denne personen, fordi det er loven. Franchisen holder rettighetene. Hvis personen som innehar franchisen ønsker å la noen andre lage lydbånd, er det opp til ham. Hvis han vil la alle lage lydbånd, er det også opp til ham; og det samme gjelder for salg av lydbånd. Han bør ha en liten skriftlig erklæring signert av innehaveren av franchisen, for å lage og selge lydbånd, fordi da er han lovlig sikret. Hvis ikke, kan personen som har franchisen gå til sak. Hvis det er en ondsinnet person som ønsker å lage problemer, kan han virkelig gjøre det. Å bryte franchisen er som å bryte en opphavsrett, det er strengt ulovlig og innebærer store bøter.

So if the people are making tapes, perhaps they have an agreement from Mr. Maguire who has … who draws royalties on the tapes. And now … and I don't know about that, 'cause I'm not here enough with you to know who these things are, and who it would be referring to. I suppose that Mr. Maguire still has it, because out there, I'm in California or Arizona, where I'm at, I understand they're still buying tapes from California. Brother Sothmann, the father-in-law of Mr. Maguire, which is our brother here in the church. I think that Mr. Maguire still has it, the franchise on it.
And now, there has been complaints all along on the making of the tapes. Now, when there is a complaint on anything pertaining to the finances of this church, it's duty bound to the trustees to see that thing is cleared, see. There should not, by any means, be anything.

Hvis folk lager lydbånd, har de kanskje en avtale med Mr. Maguire, som mottar royalties på lydbåndene. Jeg vet ikke mye om dette, da jeg ikke er her ofte nok til å kjenne til alle detaljer og personer det refereres til. Jeg antar at Mr. Maguire fortsatt har avtalen, fordi jeg forstår at lydbånd fortsatt kjøpes fra California, hvor jeg holder til i California eller Arizona. Bror Sothmann, som er svigerfar til Mr. Maguire, er også medlem av vår menighet. Jeg tror Mr. Maguire fortsatt har rettighetene.
Det har vært klager angående produksjonen av lydbånd. Når det er klager som berører økonomien til denne menigheten, har tillitsmennene plikt til å undersøke og rydde opp i saken. Det skal ikke være noen uklarheter i slike saker.

Now you see here, it says on this card here, that:
QUESTION: They're writing to the office and blaming you.
Frankly, I've had many letters on it, and want to know why they can't get their tapes. Now you know your contract with the one who has the franchise, as I understood… The tapes, I want nothing to do with them, myself, if anybody can use the tapes for furthering the gospel, "Amen!"
But, first, Brother Roberson and them started to make them, Brother Beeler and several of them started to make them; and then the two boys, Brother Mercier and Brother Goad, made them for years; and, of course, when each one of the men has made them, there has been complaints on every one. But, it seemingly here lately, there's been a great complaint about not getting their tapes. People has called me up from across the country. And then another, being, retract tapes. It'll be playing one thing one minute, and play back on another, another thing, and then you can't even understand what they are.

Her står det på dette kortet:
SPØRSMÅL: De skriver til kontoret og bebreider deg.
Ærlig talt, jeg har fått mange brev om det og vil vite hvorfor de ikke får sine lydbånd. Nå kjenner du til kontrakten din med den som har konsesjonen, slik jeg forstår det… Jeg vil ikke ha noe med lydbåndene å gjøre, men hvis noen kan bruke dem for å fremme evangeliet, "Amen!"
Først begynte Bror Roberson og dem å lage dem, så begynte Bror Beeler og flere andre med det; deretter laget Bror Mercier og Bror Goad dem i flere år. Selvsagt har det vært klager på alle som har laget lydbåndene. Men det ser ut til at det nylig har vært mange klager på at folk ikke får lydbåndene sine. Folk har ringt meg fra hele landet. I tillegg er det lydbånd som har problemer med overføring. Det spiller én ting det ene øyeblikket, og noe annet det neste, slik at man ikke kan forstå dem.

Now, these people paying for these tapes should get a genuine tape. I don't care what they have to do to get it, we want to see our customers and our brothers (which they are our customers and our brothers), so forth, they must have an "A-number-1" tape. Now, you trustees see to that, that these people are satisfied. If not satisfied, their money must be returned to them immediately.
And someone's called me, and say they been waiting for months for tapes. Now, I don't know how Brother Maguire tends to this. I don't know about that, I know nothing about it. And I… It's none of my business to know nothing about that, it's his business with them and the trustees. And I'm not trying to step in, but I'm just telling you what the law of it is, see. The law of it is that these tapes, from the time that they send for them, them tapes are supposed to be on their road within a day or two, three or four, five days; after they send for them tapes, it's got to be in the mail or the franchise can be cancelled at any time when these orders are disobeyed, see.

De som betaler for disse lydbåndene skal få et ekte lydbånd. Jeg bryr meg ikke hva som må til, vi ønsker å se våre kunder og brødre (for de er våre kunder og brødre) tilfredse. De må ha et lydbånd av topp kvalitet. Dere tillitsvalgte må sørge for at folk er tilfredse. Hvis ikke, skal pengene deres refunderes umiddelbart.
Noen har kontaktet meg og sagt at de har ventet i flere måneder på lydbånd. Nå vet jeg ikke hvordan Bror Maguire håndterer dette. Jeg vet ingenting om det, og det er ikke min sak å vite noe om det. Det er hans ansvar overfor kundene og tillitsvalgte. Jeg prøver ikke å blande meg inn, men jeg forteller dere hva reglene er. Reglene er at fra det øyeblikket de bestiller lydbåndene, skal de sendes ut innen en til fem dager. Hvis dette ikke følges, kan franchisen kanselleres når som helst.

Now, and every six months or a year, this is supposed to be renewed, this agreement is supposed to be renewed. You're supposed to meet on this certain date that this franchise says that you've got to meet. And then it's supposed to be, that's, other people are supposed to come in at that time, and you're supposed to notify others who have been asking about the tapes, and come in with their agreement and set down and talk it over.
Now, these orders must be carried out! See? And it must be carried right, because it is complaining. They complained with Leo and Gene, they complained with everyone, they complain with Brother Maguire, and they'll be complaining with somebody else, but let's find out what the complaining is.
Now, but when the tapes are beginning to pile up, boxes of them, letters by the dozens pouring in, and they… See, it doesn't fall back to the tape maker, it falls on me. They're always bawling me out about it. Now, it's my duty as a Christian to see that the people get what they pay for, and I want you trustees to see that they get it. If they have to charge more, get a better tape, get a better machine, we want somebody to make that tape who makes it right. That's our interest. The tape must be made right! And the customer must be satisfied, or stop the whole tape thing altogether, we won't have no tapes, just let anybody make them that wants to. But if they're going to charge for them, let them see that they get what they paid for, 'cause that's Christianity. That's no more than doing…

Nå, og hver sjette måned eller hvert år, skal denne avtalen fornyes. Dere skal møtes på en bestemt dato som denne franchisen krever. På dette tidspunktet skal andre involveres, og dere skal informere de som har spurt om båndene, komme med sine avtaler, og diskutere det.
Disse ordrene må følges nøye! Forstår dere? Klager oppstår når dette ikke blir gjort riktig. De har klaget på Leo og Gene, de har klaget på alle, inkludert Bror Maguire, og de vil klage på noen andre, men la oss finne ut hva klagene gjelder.
Når båndene begynner å hope seg opp, med eskevis av dem og dusinvis av brev som strømmer inn, er det ikke båndmakeren som får skylden, det faller på meg. De klager alltid til meg om dette. Som en kristen er det min plikt å sørge for at folk får det de betaler for, og jeg vil at dere tillitsvalgte skal sørge for at dette skjer. Hvis det er nødvendig å ta mer betalt, få et bedre bånd, få en bedre maskin, vi vil ha noen som lager båndene riktig. Det er vårt ansvar. Båndet må lages riktig! Og kunden må være fornøyd, ellers avslutter vi hele båndproduksjonen. Vi vil ikke lage noen bånd. Hvis noen skal ta betalt for dem, må de sørge for at kunden får det de har betalt for, for det er kristendom. Det er ingenting mer enn å gjøre …

And when they come here to listen to the gospel, I want to give them the best that I know how to give them (see), and when they come here I want to see that everybody and everything's carried on. That's the reason I'm telling you deacons, trustees, and pastors, here tonight, that you must carry this out to the letter, because the people are coming here to find God, and we got to have these things in order.
And also the tapes must be put into their place. If they have to charge more, if you got second-class tapes they're running, then get better tapes. If you have to charge more for them, charge more for them, let the person get what they charge for.
I'm not interested in one bit of royalty, not one penny, and neither is the Tabernacle interested; I don't want you to be. Don't be interested in that--in royalties. If they'd pay some, I guess you'd have to take a little royalty on account of they're being made here. I think that's something that he said to Mr. Miller and them about the law, we have to take certain royalties or so forth. That's up to you all to see to that. I'm not have nothing to do with it but what… That's set together, you all take care of that. I can't take care of all of it, I'm just telling you the way it should be and must be run. That… You understood, I said "Must be run"? So we want this run out right.

Når de kommer hit for å lytte til evangeliet, ønsker jeg å gi dem det beste jeg kan tilby. Når de kommer hit, vil jeg at alt og alle skal fungere som de skal. Derfor sier jeg til dere diakoner, tillitsvalgte og pastorer i kveld at dere må følge dette til punkt og prikke, fordi folk kommer hit for å finne Gud, og vi må ha system og orden.
Også tapeopptakene må være på plass. Dersom dere må øke prisen fordi kvaliteten på lydtapene er dårlig, så få tak i bedre tapekvalitet. Hvis det krever en høyere pris, så vær åpen om det, slik at folk får den kvaliteten de betaler for.
Jeg er overhodet ikke interessert i royalties, ikke en eneste krone, og det er heller ikke Tabernaklet. Jeg ønsker ikke at noen av dere skal være opptatt av royalties. Hvis det kreves at dere tar imot noe royalties på grunn av lovverket, må dere se til det. Jeg tror han nevnte noe til Mr. Miller og de andre om at loven krever visse royalties. Dette er opp til dere å håndtere. Jeg kan ikke ta meg av alt, men jeg gir dere her retningslinjene for hvordan det bør og må være.
Forstår dere at jeg sier "Må være"? Vi ønsker at dette skal gjennomføres ordentlig.

And if you have to have a better machine to take it, then get a better machine. If it has to be… Now, I said to them, I said, "Every mission that I go into the field, before I go, I'll notify you what sermons I'm going to preach on out there, something that I've already…" And I promised you all, which I'm going to re-tape back again Sunday night, that "Before I preach any new message, it would come from this Tabernacle first, because they seem to get a better recording." You remember that? Then when I come here to preach my messages, then go back out and notify the tape men what services. They ask me, "What ones? What are you going to preach?" I told him, "This night I will on so-and-so, and this night on so-and-so," so they can have it made up and ready for the customer to get it right there; got it right with them, a better tape than they'd have out in the meeting, because it's made right here at the Tabernacle where the acoustics are good, see.

Hvis du trenger en bedre maskin for å ta opp, skaff en bedre maskin. Jeg sa til dem, "Hver gang jeg drar på en misjonstur, vil jeg på forhånd informere dere om hvilke prekener jeg skal holde, basert på noe jeg allerede har forberedt." Jeg lovet dere alle, noe jeg skal spille inn på nytt søndag kveld, at "Før jeg preker et nytt budskap, vil det komme fra denne Tabernaklet først, fordi opptakene blir bedre her." Husker dere det? Så når jeg kommer hit for å preke mine budskap, informerer jeg tape-mennene om hvilke møter jeg skal preke. De spør meg, "Hvilke? Hva skal du preke om?" Jeg svarte, "Denne kvelden skal jeg preke om så og så, og den kvelden om så og så," slik at de kan ha det klart og gjort ferdig for kunden å få med en gang; et bedre opptak enn de ville fått ute på møtene, fordi det er gjort her i Tabernaklet der akustikken er god.

Now, now I'm going into this great evangelistic, what I'm going to do now in overseas and things, I can't promise that, you see, I can't promise that I'll preach my first message here. Because when you preach around, the messages, you've got to have something that… It gets stale to you, and it's bound to get stale to the ones that's listening at it. You've got to do something different, you see, and bring just as the message is there. But let them put a machine in the field, or whatever it is, that'll take these tapes perfectly.
And make a perfect tape, and each tape played back and checked before it goes, or just stop the whole thing; don't even have nothing to do with it, let every man make his own tape, see. But get it done right, see, so that this complaint will stop. We don't want no complaints at all. If there is a complaint, let's take care of it, then we'd have it over with.
Now, I'll hurry just as quick as I can. Billy got about two more questions here, or three, then we'll be finished.

Nå, nå skal jeg begynne med denne store evangeliseringen, det jeg skal gjøre nå i utlandet og slikt, kan jeg ikke love, forstår dere. Jeg kan ikke love at jeg vil forkynne min første preken her. Når du reiser rundt og forkynner, må budskapene være friske, ellers blir de foreldet både for deg og for lytterne. Du må gjøre noe annerledes og bringe budskapet slik det er.
La dem installere en maskin på feltet, eller hva det enn er, som tar opp disse båndene perfekt. Lag et perfekt bånd, og spill av og sjekk hvert bånd før det går videre, ellers stopp hele saken. Ikke ha noe med det å gjøre; la enhver lage sitt eget bånd. Men få det gjort riktig, slik at klagene stopper. Vi ønsker ingen klager i det hele tatt. Hvis det er en klage, la oss håndtere det, slik at vi blir ferdige med det.
Nå skal jeg skynde meg så mye jeg kan. Billy har omkring to eller tre spørsmål til, så er vi ferdige.

QUESTION: How far, Brother Branham, can or should a deacon go to keep order in the church? Should we keep the order or wait until Brother Neville tells us what we should do?
That isn't Brother Neville's job, that's your job, see. You don't tell Brother Neville what to preach on, how to preach it. See, that's your job, you deacons, you're supposed to do that. You take care of that. That's nothing to Brother Neville, that's your job, see.
Now, if a policeman's out here on the street and he sees a man stealing property out of a back of a car, should he call the mayor and say, "Now, Mayor, your Honor, sir, I am working for you here on this police force. Now, I find a man up the street here, he was stealing some tires off of a car last night. Now I just wonder, what's your opinion of that?" Huh! See? See, that wouldn't be sensible. Would it? No sir. If he was doing something wrong, arrest him.
And if a man's doing something wrong here in the church, or anybody, stop them, talk to them. Don't be arrogant; but if they won't listen, speak in a way that they know what you're saying, see. See, like you tell a child, say, "Walk back there," and he's misbehaving. Deacons, stay at your place! There's four of you, stay two in front and two in the back, on these corners or somewhere like that. And watch real close, for renegades and everything else come in like this, you see. And you be on the guard, you get to your post of duty and stay there, that's your seat; or stand right beside a wall and watch everybody come in.

SPØRSMÅL: Hvor langt kan eller bør en diakon gå for å opprettholde orden i menigheten? Skal vi opprettholde orden eller vente til Bror Neville forteller oss hva vi skal gjøre?
Det er ikke Bror Nevilles jobb; det er deres jobb, skjønner dere. Dere skal ikke fortelle Bror Neville hva han skal forkynne om eller hvordan han skal gjøre det. Det er deres ansvar som diakoner å ta hånd om dette. Dere skal sørge for å opprettholde orden. Dette har ingenting med Bror Neville å gjøre; det er deres ansvar.
Hvis en politimann ser en mann stjele fra en bil på gaten, skal han ringe til ordføreren og si: "Ordfører, jeg jobber for deg her i politiet. Jeg oppdaget en mann som stjal dekk av en bil i natt. Hva er din mening om det?" Det ville være ufornuftig, ikke sant? Nei, hvis noen gjør noe galt, arrester ham.
Og hvis noen gjør noe galt her i menigheten, stopp dem og prat med dem. Vær høflig, men hvis de ikke hører, snakk tydelig slik at de forstår hva du mener. Som når du irettesetter et barn: "Gå tilbake dit," dersom han oppfører seg dårlig. Diakoner, vær på plass! Det er fire av dere; to fremst og to bakerst, i hjørnene eller lignende steder. Vær årvåkne for inntrengere og alt annet. Pass på, bli på deres post og hold dere der; det er deres oppgave. Stå gjerne ved veggen og følg med på alle som kommer inn.

A deacon takes care of the house of God. Someone come in, speak to them; be there to greet them, shake their hand. You're the policeman, "Could we show you the cloak room?" or "Would you be seated?" "Could we hand you a songbook or something?" or "Now we would like for you to enjoy yourself here, and pray, and we're happy you're here with us tonight." Lead them right down to the place, and say, "Would you like to be closer or would you like to be back here?" or whatever more. That's hospitality.
A policeman (or the deacon) is a military police to the army, courtesy, but yet with authority, see. You know what a military police is, is actually, if he carries out his rights, I think he's just like a chaplain. You see? It's courtesy and everything, but yet he has an authority. See, you must mind him. See, he puts… These rookies get out there and get drunk, why, he puts them in their place. And so is the deacon to put them in their place.
Now, remember, the deacon is a policeman, and a deacon's office is actually more strict than most any office in the church. I don't know of an office any more strict than the deacon's office. That's right, because he's got a real job, and he's God's man. He's God's man just as much as the pastor is God's man. Certainly, he is. He is God's servant.

En diakon tar vare på Guds hus. Når noen kommer inn, skal han ta imot dem, hilse på dem og håndhilse. Diakonen er som en politimann: "Kan vi vise deg garderoben?" eller "Vil du sette deg her?" "Kan vi gi deg en sangbok eller noe annet?" "Vi ønsker at du skal trives her, be, og vi er glade for at du er her med oss i kveld." Vis dem til plassen deres og spør: "Vil du sitte nærmere eller litt lenger bak?"
En diakon er som en militærpolitimann: høflig, men med autoritet. En militærpolitimann, hvis han utfører sine plikter riktig, er som en kapellan. Han utviser høflighet og respekt, men har samtidig myndighet. Man må lytte til ham. Hvis rekruttene blir fulle, setter han dem på plass. Det samme gjelder for diakonen.
Husk, diakonen er en politimann med ansvar for orden. Diakonens embete er faktisk strengere enn de fleste andre embeter i menigheten. Jeg kjenner ikke til noe embete som er strengere enn diakonens. Han har en viktig rolle og er Guds tjener, like mye som pastoren er Guds tjener.

Now the trustees, only thing, they're under duty by God to watch that finances and take care of that, the things that goes on like that. I told you about them tapes, and about other things here that goes on, about the building and repairs, and taking up the finances and things, that's what they're trustee of: the property, finances and things. The deacons has nothing to do in that. And neither does the trustee have anything to do with the deacon's; office.
Now, if the deacons wants to ask the trustee's help on anything, or the trustees the deacon's, and you're all working together… But that's your duties, is singling out, see. All right.

Nå, forvalterne har kun en oppgave fra Gud: å overvåke økonomien og håndtere de tilhørende forholdene. Jeg har fortalt dere om lydbåndene og andre ting her som skjer, som bygning og reparasjoner, og innsamling av penger. Dette er forvalternes ansvar: eiendom, økonomi og lignende. Diakonene har ingen rolle i dette, og forvalterne har heller ingenting å gjøre med diakonenes oppgaver.
Hvis diakonene ønsker hjelp fra forvalterne med noe, eller omvendt, kan dere samarbeide. Men det er viktig å holde oppgavene adskilte.

Now, no don't ask Brother Neville. If Brother Neville asks you to do something, then that's your pastor, with courtesy and love and everything… If he'd say, "Brother Collins, Brother Hickerson, Brother Tony, or somebody, would you see what's wrong back there in the corner." At the post of duty like that, you know, as a real man of God.
Remember, you are not working for Branham Tabernacle, neither are you working for Brother Neville or me, you're working for Jesus Christ, see. That's who you're… And He's respecting your loyalty just the same as He is to that pastor or to anybody else, He's expecting your loyalty! And we want to show our loyalty.

Ikke spør Bror Neville. Dersom Bror Neville ber deg gjøre noe, så vis ham høflighet og kjærlighet, for han er din pastor. Hvis han for eksempel sier: "Bror Collins, Bror Hickerson, Bror Tony, eller noen andre, kan dere se hva som er galt der borte i hjørnet?" Så vis deg som en sann Guds mann og ta ansvar.
Husk at du ikke arbeider for Branham Tabernakel, heller ikke for Bror Neville eller meg. Du arbeider for Jesus Kristus. Han verdsetter din lojalitet like mye som Han gjør for pastoren eller andre. Han forventer din lojalitet, og vi ønsker å vise vår lojalitet.

Now, sometimes it gets hard. It's hard for me in the field. A minister sitting there I love with all my heart, just have to really tell him; see, but in a way of love, I've got a hand out to help him. You see? And they come to me and say, "Brother Branham, you're just a wonderful person, why can't you just compromise a little on that baptism, and on this, that, and the other, that security, and the serpent's seed?"
I say, "Brother, I love you, but now let's just take … let's take the Scripture and see who's right or wrong. See, I've got to be able to…"
"Oh, now, Brother Branham, I tell you, you're all wrong." See, goes flying up.
"Oh," I say, "well, perhaps I am. Then, if I am, surely you tell me, you're… You know where I'm wrong at, then you show me where I'm wrong. And I'm willing to take, see."
Same thing, "Hey, you ain't got no business telling that child to sit down." Now, the deacon is the custodian at the house of God, see. Now if you… He takes care of the house of God and keeps it in order. Now, that's what the Scripture says, if you got anything else that a deacon should do, you come tell me. See, there's the same thing, but that's your duty to do that, yeah, just back up.
And you should ask nobody, that's just your duty. Brother Neville don't ask nobody, the church don't have to ask… I mean, the trustees don't have to go ask Brother Neville if he wants the roof put on the Tabernacle, see. No, no, that's not nothing to Brother Neville, it's not nothing to me, that's to you. The deacons don't have to…

Noen ganger blir det vanskelig. Det er vanskelig for meg i feltet. En predikant jeg elsker av hele mitt hjerte sitter der, og jeg må virkelig fortelle ham noe; se, men på en kjærlighetsfull måte, med en hånd utstrakt for å hjelpe ham. Skjønner du? Og de kommer til meg og sier: "Bror Branham, du er en fantastisk person, hvorfor kan du ikke bare gå litt på kompromiss med det dåpen og dette, det andre og sikkerheten, og slangens avkom?"
Jeg sier: "Bror, jeg elsker deg, men la oss ta Skriften og se hvem som har rett eller feil. Se, jeg må være i stand til å..."
"Å, nå, Bror Branham, jeg sier deg, du tar feil." Se, det går rett opp.
"Å," sier jeg, "vel, kanskje jeg gjør det. Da kan du sikkert fortelle meg hvor jeg tar feil, så viser du meg hvor jeg tar feil. Og jeg er villig til å lytte, se."
Samme sak, "Hei, du har ingen rett til å si til det barnet at det skal sette seg ned." Nå, diakonen er husets oppsynsmann i Guds hus, se. Nå, hvis du... Han tar vare på Guds hus og holder det i orden. Nå, det er hva Skriften sier; hvis du har noe annet en diakon skal gjøre, kom og si det til meg. Se, det er det samme, men det er din plikt å gjøre det, ja, bare støtt opp.
Og du trenger ikke spørre noen, det er bare din plikt. Bror Neville spør ingen, menigheten trenger ikke spørre... Jeg mener, tillitsmennene trenger ikke spørre Bror Neville om han vil at taket på tabernaklet skal settes på, se. Nei, nei, det er ikke noe for Bror Neville, det er ikke noe for meg, det er deres ansvar. Diakonene trenger ikke...

The same way to the pastor. "What are you going to preach on? I don't want you to do this." They ain't got no business saying that, he's under God, see, their pastor. And then if… Brother Neville, he preaches a message that the Lord has give us, and we're all together in this. And if I tell Brother Neville something wrong, God holds me responsible for it. That's right, see. So God is the boss of all of it, see. And we're just working as His ambassadors, you see, down here in these offices.

På samme måte med pastoren: "Hva skal du forkynne om? Jeg vil ikke at du skal gjøre dette." De har ingen rett til å si det; han er underordnet Gud, forstår du, deres pastor. Og hvis Bror Neville forkynner en budskap som Herren har gitt oss, så er vi alle sammen i dette. Og hvis jeg forteller Bror Neville noe feil, holder Gud meg ansvarlig for det. Det er riktig, ser du. Så Gud er sjefen for alt sammen. Vi arbeider bare som Hans ambassadører her nede i disse rollene.

QUESTION: Please … (The next question, and then I think we got one more and then we'll stop.) Please explain just how the gifts of tongues are to operate in our church. I have did that. When can the church be put in order as … or just where the gifts are to operate? We've just explained that.

**Spørsmål:** Vennligst ... (Neste spørsmål, og deretter har vi ett til før vi avslutter.) Vennligst forklar hvordan nådegaven tungetale skal fungere i vår menighet. Jeg har gjort det. Når kan menigheten settes i ordning slik at ... eller hvor nådegavene skal fungere? Vi har nettopp forklart det.

Just how many c-h-r-i-s-t-m-a … Could you see what that is? [Billy Paul says, "instruments,"] Oh, instruments. How many instruments are we to have in church besides organ and piano?
Well, it depends on if you had a string band or whatever you had, you see. I don't know what you got, what this means, I don't understand it. But the organ and the piano are property of the church. Now, if the song leader would take a notion to have trumpets and cornets and so forth like that, and somebody's come in the church and they play these instruments… And they're in a band, and then, course, then that's for your trustees, to take it up with the trustees and see if they got money to buy their instruments and so forth, or whatever like that. I guess that's what the question is.
But if they have their own instruments, wonderful. If they don't have their own instruments, and they're a member here of a band, not just a person running through here and plays once in a while, and runs out like that, it's got to be a band in the church. The church wouldn't buy a trumpet for a man that plays it here and tomorrow night somewhere else, and somewhere else, and drop in once in a while and play a little bit. No, sir. It's got to be a band right here, organized band with the leader, then the church, talk to them about buying the instruments.

Hvor mange instrumenter kan vi ha i menigheten utenom orgel og piano?
Dette avhenger av om dere har et strykeorkester eller andre typer ensembler. Jeg forstår ikke helt hva dette spørsmålet mener, men orgel og piano tilhører menigheten. Hvis sanglederen ønsker å inkludere trompeter, kornetter og lignende, og noen i menigheten spiller disse instrumentene, så er det opp til menighetens tillitsvalgte å vurdere om de har midler til å kjøpe instrumentene. Jeg antar det er dette spørsmålet handler om.
Hvis de har sine egne instrumenter, er det flott. Hvis de ikke har egne instrumenter, men er medlemmer av en organisert gruppe i menigheten, ikke bare en person som spiller av og til, kan det vurderes å kjøpe instrumenter. Menigheten vil ikke kjøpe en trompet til noen som bare spiller her en gang iblant og deretter et annet sted. Nei, det må være en organisert gruppe med en leder i menigheten, og så kan menigheten diskutere kjøp av instrumenter med dem.

QUESTION: Please explain just how we are to … how we deacons can keep the people just in the sanctuary before or after… Please explain. [Billy Paul reads the question to Brother Branham, "How do we keep the people quiet in the sanctuary before and after church?"] Oh, all right.
I would suggest this, brethren. Now, there's a great thing, wish we had more time to put on it, for it's … it means something to us, see. Now, the church is not a…
If he wants to… If you want to run this tape down some night and play it before the meetings, that the people understand it, let this be played; just this part of the tape if no more, just this. Any part of this that you want played for a certain thing, just keep running it till you find it, and then play it. See, 'cause it's questions.
Now, deacons of the church, and as I said, are the police of the church. But the church is not a general meeting house for fellowship and friendship and frolic. The church is a sanctuary of God! We come here… Now, if we want to meet one another, let me come to your house or you come to my house, you go to one another's house and meet one another. But just to frolic around through the church, and talking and things like that, it's not right, brethren; we come here, we get the whole thing off of our mind. If we would come here…

Hvordan kan menigheten, og spesielt diakonene, sørge for at folk holder seg rolige i kirkerommet før og etter møtene?
Jeg vil foreslå følgende, brødre. Dette er et viktig emne, og jeg skulle ønske vi hadde mer tid til å utdype det, fordi det betyr mye for oss. Nå, menigheten er ikke et generelt forsamlingshus for fellesskap, vennskap eller lek. Menigheten er Guds helligdom! Vi kommer hit... Hvis vi ønsker å møtes, kan jeg komme til ditt hus, eller du kan komme til mitt hus, eller vi kan besøke hverandre i hjemmene våre. Men å drive rundt i menigheten og prate og lignende er ikke riktig; vi kommer hit for å få alt annet ut av tankene våre.
Hvis du vil, kan du spille av denne delen av lydbåndet før møtene, slik at folk forstår det. Finn bare denne delen av lydbåndet og spill den av.
Som jeg har sagt, diakonene i kirken er som kirkens ordensvakter. Men menigheten er ikke et sted for uorganisert sosial omgang. Det er viktig at vi holder respekten for Guds helligdom.

Look the way we used to do it years ago. Sister Gertie was the pianist. When I pastored here, I had to be pastor, deacon, trustee, and everything else at once, see, but I had to do it. Now you don't have to do it that way, see, because you got men to carry this out. But when I had ushers, Brother Seward and all of them at the door. They had books piled around there at the door, sitting in a chair, or something or another. And when someone come in, you showed them a place to hang your coat or helped them to their seat, give them a songbook and asked them to be in prayer. And then everybody sat in their seat and silently prayed until starting time, see. And then at starting time, Sister Gertie, the pianist, got up there and started the music before … when the people are coming together.
I would suggest to have your organist to get up there with some real nice music. If she can't be here, put it on tape and then play it, or something another. And have music, real sweet sacred music going on. So… And ask people… And if people goes to talking and carrying on like that, let one of the deacons get up at the microphone up there at the desk and say, "Sh-sh-sh," like that. Say, "At the Tabernacle here, we want you to come to worship. Let's not make noise now, listen to the music. Get your seat, sit down, be reverent (see), pray or read the Bible. This in the sanctuary here is where the Lord dwells. And we want everybody to be real reverent and worship, not to be running around, talking before the services. Congregate yourselves, and you've come here to talk to the Lord, see. Either be in silent prayer, see, or read your Bible."

Se på hvordan vi gjorde det for flere år siden. Søster Gertie var pianisten. Da jeg var pastor her, måtte jeg være både pastor, diakon, forvalter og alt annet på en gang, skjønner du, men jeg måtte gjøre det. Nå trenger du ikke gjøre det på den måten, fordi du har menn som kan utføre disse oppgavene. Da jeg hadde dørvakter, som Bror Seward og andre, hadde de bøker stablet ved døren og satt på en stol der. Når noen kom inn, viste de hvor de kunne henge frakken, hjalp dem til setet, ga dem en salmebok og ba dem om å være i bønn. Alle satt deretter stille i setet sitt og ba til møtet startet. Ved starttidspunktet begynte Søster Gertie, pianisten, å spille musikk mens folk kom sammen.
Jeg foreslår at organisten begynner med fin musikk. Hvis hun ikke kan være til stede, kan du spille den på lydbånd. Ha musikk, virkelig vakker og sakral musikk på. Hvis folk begynner å snakke og lage bråk, kan en av diakonene gå til mikrofonen og si, "Sh-sh-sh." Si, "Her i Tabernaklet ønsker vi at dere kommer for å tilbe. Ikke lag støy nå, lytt til musikken. Finn setet ditt, sitt ned, være ærbødig, be eller les Bibelen. Dette er et hellig sted hvor Herren bor. Vi vil at alle skal være respektfulle og tilbe, og ikke løpe rundt og snakke før møtene. Kom sammen, og husk hvorfor dere er her—for å snakke med Herren. Enten vær i stille bønn eller les Bibelen."

When I went into the Marble church up there at the… Norman Vincent Peale, you've heard of him, you see. And I went into … great psychology, a teacher, you know. And I went into his church, I just thought that, "I wished my Tabernacle would do that again." Them deacons standing right there at the door just as soon as you come in. They, of course, they hand you a Sunday school slip, taken you right down. They had to empty it three times, you know, it only hold about four or five hundred, you know; and New York's a big place, and he's a popular man. I think they had to have one class at ten o'clock and one at eleven, same sermon right over again, same service exactly, same sheet of paper. But when they dismissed, and they had (I believe) five minutes for the church to be exactly… Nobody else could come in till they got out, then the deacons opened the way and the other church filled up. They had those old box seats, you know, they go in like that, and sit down in the pews where you open the door. Old fashioned, it's been standing there for around two hundred years, I guess, the old Marble church has.

Da jeg besøkte Marble Church, hvor Norman Vincent Peale er forkynner — dere har sikkert hørt om ham. Jeg gikk inn i kirken, og jeg tenkte: "Jeg skulle ønske at mitt menighetslokale kunne gjøre det samme." Diakonene stod ved døren straks du kom inn. De ga deg en søndagsskoleseddel og viste deg til plassene. De måtte tømme kirken tre ganger på grunn av plassmangel; den rommet bare fire-fem hundre personer, og New York er en stor by, mens Peale er en populær mann. De hadde en gudstjeneste klokken ti og en annen klokken elleve, med samme preken og program. Når gudstjenesten var over, tok det fem minutter å tømme kirken. Ingen fikk komme inn før alle var ute, deretter åpnet diakonene for neste gruppe. De hadde gamle boksseter med dører som man åpner for å sette seg. Marble Church har stått der i rundt to hundre år, antar jeg.

And you could have heard a pin drop anywhere in that church, and everybody in prayer for at least thirty minutes before the first note was ever hit on the organ, the prelude. And just everybody in prayer. I thought, "How wonderful it is!" Then when that minister… That prelude, about… I think they played one prelude for about three to five minutes, "How Great Thou Art, or something like that, like that. And then when they did, everybody stopped praying and was listening to the prelude. See, it give a change, from prayer to the prelude. And then when they played that, then the choir leader directed the choir. Then they had a congregational song and the choir. And then they were ready for their Sunday school class, see. And then when it was over, there was nothing went on except divine worship, all the time, and that's what we come there for.

Du kunne hørt en knappenål falle i menigheten, og alle var i bønn i minst tretti minutter før den første tonen ble slått an på orgelet, preludiet. Alle var i bønn. Jeg tenkte: "Så fantastisk det er!" Deretter, når den forkynneren… Preludiet varte i omtrent tre til fem minutter, kanskje "Hvor stor Du er" eller noe lignende. Da folk sluttet å be, lyttet de til preludiet. Det ga en overgang fra bønn til preludium. Etter dette ledet korlederen koret. Deretter sang menigheten en salme sammen med koret. Så var de klare for søndagsskole. Når det var over, var det ingenting annet enn gudstjeneste hele tiden, og det var det vi kom for.

And I think it would be a good thing if our church… And I'm just saying this, we're going to do it, see. Let's do it. If somebody does anything, the thing… And I think it'd be a good thing. If it's a good thing, then let's do it, see. We don't want to put off any good thing, we'll do it, anyhow, see. And just go ahead and stand up there and if they start on a morning, or something like that, people visiting just let someone, or one of the deacons, or somebody walk up there and say, "It's been made a rule in the Tabernacle here…"
I don't know if they do it, they may. I'm never here, you see, I don't know. I'm never here before services.
And when they come in and they start talking, let somebody get up there and say, "Sh-sh-sh, just a moment," see. Get a sister, get her up there and get her playing that music. If you don't, put it on tape and get it out there, see, of the organ music. And say, "Now we're… There's a new rule in the Tabernacle. When people enter here, we're not to whisper or talk, but to worship, see. Now, just a few minutes the service will be starting. Until then, just either read your Bible or bow your head and silently pray." And a few times like that, they'll all learn, see. See?

Jeg tror det vil være en god idé for vår menighet... Vi skal gjøre det, ser du. La oss gjøre det. Hvis noen gjør noe, og det er en god ting, så la oss gjennomføre det. Vi vil ikke utsette noe som er bra, vi gjør det uansett, ser du. Bare stå der, og hvis det starter om morgenen eller noe, og folk besøker, la en diakon eller noen andre gå opp og si: "Det er en regel her i Tabernaklet..."
Jeg vet ikke om de allerede gjør det, kanskje. Jeg er aldri her, ser du, jeg vet ikke. Jeg er aldri her før møtene.
Når de kommer inn og begynner å snakke, la noen reise seg og si: "Sh-sh-sh, ett øyeblikk." Få en søster til å spille musikk, eller sett på et opptak med orgelmusikk. Si: "Det er en ny regel i Tabernaklet. Når folk kommer inn her, skal vi ikke hviske eller snakke, men tilbe. Om noen få minutter starter møtet. Inntil da, les i Bibelen eller bøy hodet og be stille." Etter noen ganger vil alle lære det, ser du.

You hear somebody talking, and then it gets down … for after a few times like that, after a while you hit a place where somebody say… See somebody talking, nobody else talking, you see, well, then one of the deacons walk up and say, "We want you to worship during the time of the service, you see?" See? See, it's not a house of talk, it's a house of worship. Understand?
QUESTION: I think that was it: Please explain … (Yeah. Let's see.) Please explain how to … the deacons should … in the sanctuary. Yeah, that's all. That's right. That's it.

Du hører noen som snakker, og så blir det stille ... Etter noen ganger med det samme, vil du komme til et punkt hvor noen sier noe ... Du ser noen snakke, men ingen andre snakker, ser du? Så vil en av diakonene gå opp og si: "Vi vil at du skal tilbe under møtet, ser du?" Ser du? Det er ikke et sted for prat, det er et sted for tilbedelse. Forstår du?
SPØRSMÅL: Jeg tror det var det: Vennligst forklar ... (Ja. La oss se.) Vennligst forklar hvordan ... diakonene bør ... opptre i menighetssalen. Ja, det var alt. Det stemmer. Det var det.

All right, now here's the last one:
QUESTION: Brother Branham, when we have had opportunities on the beginning of the service, I'm… No, we had "complaints." It's wrote real little. And I've had complaints (ain't it?) … had complaints in the beginning of the service. We have (let's see)… We have songs, testimonies, and prayers, and prayer requests, special singing, and maybe get into the message at eleven, or after, but don't have too much time for the Word. Some of the people get restless and have to leave before it's over. Please explain how many songs, and what time to start the message. And some time we have prayer requests and it ends up in a testimony meeting, some things that don't seem right at the time.

Klart, her er den forbedrede teksten:
SPØRSMÅL: Bror Branham, når vi har hatt muligheter i starten av møtet, har vi hatt klager i begynnelsen av tjenesten. Vi har sanger, vitnesbyrd, bønner, bønnforespørsler, spesialsang og kanskje starter vi på budskapet klokken elleve eller senere. Dermed har vi ikke mye tid til Ordet. Noen av menneskene blir rastløse og må forlate før det er over. Vennligst forklar hvor mange sanger og når budskapet bør starte. Noen ganger har vi bønnforespørsler som ender opp i et vitnesbyrdmøte, noe som kanskje ikke alltid virker passende.

Now, I hope I've got that. Billy's trying to help me here. Upon the tape, you have to … somebody in the meeting, in the service, listening to what this was, is Billy trying to help me read it because it's wrote very, very fine, and I couldn't make it out. I got the general idea, it is, "How many songs should we sing before starting the service, and what time should service start?"
Now, the first thing I want to make here is a confession. And when I'm wrong, I want to admit "I'm wrong," see. And I'll make a confession here that I am kind of the leader of that. Because it's been me holding these long services and things, is what got the church into this routine (see), of doing so, but it shouldn't be. And now, remember, I have… Was telling you all, "Sunday night, if the Lord willing, on Sunday night, that, I'm trying to allot my services from henceforth, if I have to stay a week extra, to about thirty or forty minutes at the longest for my services."

Billy prøver å hjelpe meg her. På lydbåndet høres det ut som noen på møtet, under tjenesten, lytter til hva som blir sagt. Billy prøver å hjelpe meg med å lese det fordi det er skrevet veldig fint, og jeg kunne ikke tyde det. Jeg fikk en generell idé om innholdet, nemlig: "Hvor mange sanger bør vi synge før vi starter tjenesten, og når bør tjenesten starte?"
Det første jeg vil gjøre her, er å komme med en tilståelse. Når jeg tar feil, vil jeg innrømme det. Jeg bekjenner at jeg er litt leder for dette. Det er fordi jeg har holdt lange tjenester og andre ting som har fått menigheten inn i denne rutinen, men det burde ikke være slik. Husk at jeg sa til dere alle, "Hvis Herren vil, vil jeg søndag kveld prøve å begrense tjenestene mine fremover til omtrent tretti til førti minutter på det lengste, selv om jeg må bli en uke ekstra."

Because I have found this, that a service that's … It stands up, and the message is given in the power; if you go too far, you wear the people out and they don't get it. The reason I've been giving… I knowed that all along, see. The most successful speakers are those who have exactly… Jesus was a man of few words, watch His sermons. Watch [Peter's] sermon on the day of Pentecost, probably taken him fifteen minutes, and he punched the … there, something that sent three thousand souls into the kingdom of God. See, just right straight to the spot, see.
And I am guilty. Because, the reason I have done this, not because I didn't know different, but I'm making tapes (see), and these tapes will be played in houses for hours after hours after hours. But as you will find out in the coming Sunday, the reason that I have done it, this coming Sunday, the reason I have done these things… I might say it right now on the tape. The reason that I have did this is because of this tremendous weight upon me for the message of this hour, to get it out. Now the message is out, now I'm taking a thirty minutes or something like that, after the first of the year, in my meetings out in the … everywhere I go, and try and even set my watch to a thirty minute, or not over forty at the most; punch to that message, and make the altar call if I … or whatever I'm going to do, or call a prayer line; and not take that much time, because you do wear the people out. I know that.

Jeg har erfart at et møte, der budskapet leveres kraftfullt, fungerer best når det er kort og konsist. Hvis du drar det ut for lenge, sliter du ut folk, og de får ikke med seg innholdet. Dette har jeg visst hele tiden. De mest suksessrike talerne er de som går rett på sak. Jesus brukte få ord i sine prekener. Se på Peters preken på pinsedagen; den tok kanskje femten minutter, men den førte tre tusen sjeler til Guds rike. Rett på sak, ser du.
Jeg innrømmer min feil. Grunnen til at jeg har gjort dette, er ikke at jeg ikke visste bedre, men fordi jeg lager båndopptak. Disse opptakene vil bli spilt i hjem i time etter time. På søndag vil jeg forklare nærmere hvorfor jeg har gjort dette. For å være tydelig nå, har jeg gjort dette på grunn av den store byrden jeg har følt for denne tidens budskap; det må ut. Men nå som budskapet er ute, vil jeg etter nyttår begrense meg til rundt tretti minutter i møtene. Overalt hvor jeg drar, vil jeg prøve å holde meg til tretti, eller maksimalt førti minutter; gå rett på budskapet, gjøre alterkall eller bønnekø, uten å bruke for mye tid, for jeg vet at det ellers sliter ut folk.

But looky here. I guess, in the year, we haven't had a dozen people get up and walk out, and sometimes I keep them here for two or three hours, see. That's right. Because it's been making these tapes that goes all over the world (see), and the people out there, they'll sit for hours and listen to that; and ministers, and so forth, Germany, Switzerland, Africa, Asia, and everywhere, see, listening to that.
But, see, for the sanctuary, for the church… And that's all right. If you here making a tape, and you got a two-hour tape, put a two-hour message on it; but if you're not making a tape for something like that, then cut a message see, cut a message down. I tell you why, there's some fill up easy, some fill up long, see, like that, and you've got to be at a happy medium between that.

Men se her. I løpet av året har vi antakelig ikke hatt et dusin mennesker som har reist seg og gått, selv om jeg noen ganger holder dem her i to eller tre timer. Det er fordi vi lager disse lydbåndene som sendes over hele verden. Folk der ute sitter i timevis og lytter til dem, inkludert predikanter fra Tyskland, Sveits, Afrika, Asia og andre steder.
Men for menigheten her… Det er greit. Hvis du lager et lydbånd og har en to-timers opptak, legg en to-timers melding på det. Men hvis du ikke lager et lydbånd for noe slikt, kutt ned meldingen. Jeg skal fortelle deg hvorfor: Noen blir fort fylt opp, mens andre trenger lengre tid. Du må finne en god balanse mellom disse.

And now, many times that we ruin our services by a dragged out testimony meeting, which I know I'm guilty of doing it. And you get out when we used to have street meetings, and let some old brother stand out there, and he'll stand out… And ask him to offer a word of prayer, and he'll pray for the mayor of the city, and for the governor of the state, and for the president of the union, and everybody like that, and all the pastors around, you know, each one by number, and Sister Jones that's in the hospital, and things like that; and the people standing, walking by on the street meeting, just keep on walking, see. He just wore them out. Well, just a…
See, the main thing now, your prayer is to be in secret, your main, long prayer. Pray all… Enter into your secret closet, close the door. There's where you want to pray all day, all night, or two hours, pray there. But in here, where you've got the attention of the people, make your prayer short, quick, at it. Make all your service… And put the most of your service time into that Word. That's the main thing! Punch that Word just as hard as you can, see, get the Word to the people.

Mange ganger ødelegger vi møtene ved å dra ut vitnemøte, noe jeg vet jeg selv har skyld i. Når vi tidligere hadde gateevangelisering, hendte det at vi ba en gammel bror om å lede bønnen. Han ville da be for byens ordfører, statens guvernør, presidenten i unionen, alle pastorene etter nummer, og for eksempel Søster Jones på sykehuset. Folk som gikk forbi på gaten, fortsatte å gå fordi de ble utmattet.
Husk, hoveddelen av bønnen din skal være privat. Gå inn i ditt lukkede rom og lukk døren. Der kan du be hele dagen, hele natten eller i to timer. Men i menigheten, hvor du har folkets oppmerksomhet, bør bønnen være kort og konsis. Bruk mesteparten av møtetiden til Ordet. Det er det viktigste! Legg vekt på Ordet så mye som mulig, og få Ordet ut til folket.

Now, here's my suggestion. Now, now remember, I've confessed that I'm guilty of leading this on. But then I've told you why I've led it on, I'm making two-hour tapes to be sent overseas and everywhere, of a message, you see. But the church shouldn't pattern that (the message here at the Tabernacle) after them tapes (two hours) to be gone places, see, and go out like that.
Now, here's what's your order… Let me just give you an example. Would that be all right, a suggestion? I would say that the church should have its doors open at a certain time, let the congregation come in, let the songs be playing. And let everybody come in to worship, not to visit. And don't let them visit afterwards, tell them to dismiss and get out, not to visit. If you wanted to visit, there's the whole outside. But this is the sanctuary, let this be kept clean." Now, if the Spirit of the Lord is dealing here, let's keep it the Spirit of the Lord, see. And it'll keep moving. If you don't, you just mark my words, it's going to fall; it sure will. And let's keep it, it's our duty, that's why I'm here tonight. Let's keep this thing lined up with these orders.

La meg komme med en anbefaling. Husk at jeg innrømmer at jeg har en del av ansvaret for å lede dette videre. Jeg har forklart hvorfor: Jeg lager to-timers lydbånd for å sendes til utlandet og andre steder med et budskap. Men menigheten her ved Tabernaklet bør ikke etterligne de to-timers lydbåndene som sendes ut.
Her er ordningen jeg foreslår: Menigheten bør åpne dørene på et bestemt tidspunkt, la forsamlingen komme inn, og la sanger spilles. La alle komme inn for å tilbe, ikke for å besøke hverandre. Etter møtene, si klart og tydelig at de skal forlate lokalet, ikke bli igjen for å prate. Hvis noen vil besøke hverandre, kan de gjøre det utenfor. Dette er hellig grunn, og la oss beholde det rent.
Hvis Herrens Ånd er til stede her, la oss bevare det slik. Ånden vil da fortsette å virke. Hvis vi ikke gjør det, vil det falle sammen, det er helt sikkert. Det er vårt ansvar, det er grunnen til at jeg er her i kveld. La oss sørge for at vi følger disse retningslinjene.

Now look, I would say this. Ordinarily, unless we are giving out especially … and tell them you're going to tape a message, see. Now, if Brother Neville has a message here that he's going … he's got a message he wants to get out to the people, out on tape, or something, say, "Now, next Sunday night we're going to tape a two-hour tape [three-hour tape, or whatmore]. We're going to give a two, or three hour tape [or whatever it might be], next Sunday night." And then the people know. And then when they come in, say, "Now, we are going to tape a message tonight. And I've got a message here that it's one… I want it taped and sent out. I feel led to send this message out. And it's going to be taped, it may be two hours," three hours, or whatever it is, say that.
But ordinarily, just as I do when I'm going into a place like one of them Businessmen's meetings, or I'm out in my meetings out there for a prayer line, if I stood up there and give a three-hour message of a night before having the healing service, you see where it puts me? See? Why, the people, next night your congregation's half of what it was, see. 'Cause they just can't do it, they got to go to work and everything.

La meg si dette. Vanligvis, med mindre vi skal kunngjøre noe spesielt og fortelle folk at vi skal ta opp en melding på lydbånd, se. Hvis Bror Neville har en melding han ønsker å dele med folk på lydbånd eller lignende, kan vi si: "Neste søndag kveld skal vi ta opp et to-timers lydbånd [tre-timers lydbånd, eller hva det nå måtte være]. Vi skal ta opp et to- eller tre-timers lydbånd neste søndag kveld." Da vet folk hva som skal skje. Og når de kommer inn, kan vi si: "Nå skal vi ta opp en melding i kveld. Jeg har en melding her som jeg vil ha tatt opp og sendt ut. Jeg føler meg ledet til å sende denne meldingen ut. Det kan ta to timer, tre timer, eller hva det måtte være."
Men vanligvis, slik jeg gjør når jeg går inn i et av forretningsmennenes møter, eller når jeg holder møter med bønnekø, hvis jeg står der og gir en tre-timers melding om kvelden før helbredelsestjenesten, forstår dere da hvor det setter meg? Se? Da vil halvparten av menigheten være borte neste kveld. De kan rett og slett ikke være der så lenge, de må jo på jobb og alt mulig.

I'd suggest this, that ordinarily… Now, I watched Brother Neville last night when He preached. Now, I know we all… That was a startling message. I took notes of him, got here in my pocket, can use it in other messages of my own. That's right. "The Way of Escape," see, and that was a marvelous message. You see how quick he got that through? See, about thirty-five minutes, see, and he had it over, see. Now, that was fine. Now, and Brother Neville, usually his messages are like that. See, that's not long, see. But where you kill your meeting is all that drawn out stuff before you get to it, see.
Now … and where you do that. Now, I know, and now look, I'm not saying that dishonorly to you trustees, or deacons, or pastor, but I'm just telling you: see what's truth, and this is what it must be. Now, you… What does it, now, everybody, you all are good-natured, every one of you men are good-natured. If it wasn't so, I'd say, "All but Brother So-and-so, he's not got a good nature, we're all praying for him." But you do have good natures, and you're long-suffering, gentle quiet sort of men. That's fine, but don't be a sissy with that.

Jeg foreslår dette: Jeg så på Bror Neville i går kveld da Han prekte. Nå vet jeg at vi alle... Det var en slående preken. Jeg tok notater av Ham, har dem her i lommen, og kan bruke dem i fremtidige prekener. Det er riktig. "Fluktruten," var tittelen, og det var en fantastisk preken. Ser dere hvor raskt han fikk frem budskapet? Rundt trettifem minutter, og han var ferdig. Det var flott. Bror Neville, hans prekener er vanligvis slik. Ikke lange, ser dere. Det som ødelegger møtet, er alt det uttrukkede greiene før man kommer til saken.
Nå… og slik gjør du det. Jeg sier ikke dette for å vanære dere forvaltere, diakoner eller pastorer, men jeg forteller dere sannheten. Dette må det være. Nå, forstår dere… Hva er det som betyr noe? Dere alle er godhjertede, hver eneste en av dere menn er godhjertede. Hvis det ikke var tilfelle, ville jeg sagt, "Unntatt Bror Så-og-så, han har ikke et godt hjerte, vi ber for ham." Men dere har gode hjerter, og dere er langmodige, milde og rolige menn. Det er flott, men ikke vær en svekling med det.

Jesus was good-natured, too, but when it come time to say things, "It's written, 'My Father's house is made a house of prayer,' and you are making it a den of thieves," see. He knowed when to speak and when not to. That's what we got to do, see. There never was a person like Jesus, He was God. And remember, He even… Talk about being a deacon in the church, He took over! He plaited some ropes together, and He didn't wait to gently walk them out, He beat them out (see), at the house of God. And He was playing the part of a deacon, for an example to you deacons. See, He was your example. "And now, it's written, 'My Father's house is made a house of prayer.'" Now, remember, Jesus was a deacon then you know that Jesus was taking the part of a deacon.
When He come to the part of a pastor, what did He say? "You blind Pharisees, leaders of the blind!" See, He was taking the part of a pastor then.
And when He told them what was going to happen, He taken the part of a prophet, see.
And when they required that there must be tribute paid, He taken the part of a trustee, "Peter, go down and cast the hook into the river, and the first fish you take up has got a coin in his mouth. Pay them, see, pay your just debts. Give Caesar what's Caesar's, God's what is God's."

Jesus var mild, men når det var nødvendig å tale, sa Han: "Det står skrevet: 'Mitt Fars hus skal være et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule.'" Han visste når Han skulle snakke og når Han skulle tie. Det er noe vi også må lære. Ingen har vært som Jesus; Han var Gud. Husk at da Jesus var i Kirken, tok Han kontroll. Han flettet sammen noen tau og nøyde seg ikke med å lede folkene forsiktig ut. Han jaget dem ut av Guds hus med kraft. Han ga et eksempel til dere diakoner. Han var deres forbilde. "Det står skrevet: 'Mitt Fars hus skal være et bønnens hus.'" Dette viser at Jesus også tok rollen som diakon.
Når Han opptrådte som pastor, sa Han: "Dere blinde fariseere, ledere for blinde!" Han tok pastorens rolle da.
Når Han profeterte om hva som skulle skje, tok Han rollen som profet.
Og da det ble krevd at de skulle betale skatt, tok Han på seg rollen som forvalter: "Peter, gå ned til elven og kast ut kroken. Den første fisken du fanger vil ha en mynt i munnen. Betal dem, og gi keiseren hva keiserens er og Gud hva Guds er."

He was both pastor, prophet, trustee, and deacon. Sure was! So then you see what He did, let that be your example in the house here at this Branham Tabernacle, that we want to be a house that He'll be honored in with everything, every office, every place, that there be no taking back. There be gentleness, and sweetness, and kindness, but yet straight on the line, every man's at his post of duty, see. That's the way, that's the way He wants it. He never slagged. When it come time to say, call what was what, He called it. When it come time to show gentleness, then He showed gentleness. He was sweet, kind, understanding; but stern, and everything was right to the dot with Him, and He did that for your example. Now, the Holy Spirit just give me that. So I never thought about that, Him being a deacon, before, but He was, see. He acted as deacon there.

Han var både pastor, profet, tillitsmann og diakon. Absolutt! Ta det Han gjorde som eksempel her i denne Branham Tabernaklet, slik at det blir et hus hvor Han blir æret i alle ledd, enhver tjeneste, hver plass, uten kompromiss. La det være mildhet, vennlighet og godhet, men samtidig rak kurs. Hver mann skal være på sin post av plikt, for det er slik Han vil ha det. Han nølte aldri. Når det kom til å kalle ting ved sitt rette navn, gjorde Han det. Når tiden kom for å vise mildhet, viste Han mildhet. Han var søt, vennlig og forståelsesfull, men også streng, og alt var nøyaktig og korrekt med Ham. Han gjorde dette som et eksempel for deg. Den Hellige Ånd ga meg nettopp dette. Jeg har aldri tenkt på Han som diakon før, men det var Han, se. Han fungerte som diakon der.

Now I'd say this, say if your services begin at seven-thirty, if that's the time, open your church half hour beforehand--seven o'clock. Let the pianist… Tell the organist… Do you pay her? You all pay the organist? Is she paid, or the pianist? She does it free-will. Ask her with gentleness. Even if she wants to have pay for it, to give her something for it, tell her we want her a half hour before service. And if she says, "Well, I can't do it," or something, complaint, then just have her come here and make a tape of some sweet organ music. You see? And put that on the… Don't have to be here every time, set your tape up, see. Let one of the deacons, trustees, or ever who opens, the janitor, put it on up there, the tape on and let it be playing while the people come, see. 'Cause if the deacons are not here, or somebody, let a trustee or somebody be here to do it, then let them play for a half hour.
But exactly seven-thirty, let that bell toll on top the building, see. You still have your bell out there? Yeah. All right, let your bell toll at seven-thirty, and that means that we're not going to walk up and down the church and shake hands with Joneses and all that. Let the song leader be on the job! If there's no song leader there, let the deacons see that there … see that there is somebody to start leading songs when that bell starts tolling. "Turn to your hymnbook, number so-and-so," see. Let it be right on the dot at seven-thirty.

Om møtene deres begynner klokken halv åtte, åpne menigheten en halvtime tidligere – klokken syv. Be organisten eller pianisten være klar. Betaler dere organisten? Hvis hun gjør det frivillig, spør henne med vennlighet. Selv om hun ønsker betaling, fortell henne at vi ønsker henne her en halvtime før møtet begynner. Hvis hun sier at hun ikke kan eller har en annen grunn, få henne til å lage en tape med rolig orgelmusikk som kan spilles av. La en av diakonene, tillitsmennene eller vaktmesteren som åpner opp, sette på tapen. Musikk kan spille mens folk kommer inn. Hvis diakonene ikke er til stede, sørg for at en tillitsmann eller noen andre gjør det.
Men akkurat halv åtte skal klokken ringe på toppen av bygningen. Har dere fortsatt klokken? Ja. La den ringe presis klokken halv åtte. Dette betyr at vi ikke skal gå rundt i menigheten og håndhilse på Jones og andre. Sørg for at sanglederen er til stede! Hvis det ikke er noen sangleder, la diakonene ordne det, og få inn noen til å starte sangen når klokken begynner å ringe. "Åpne salmeboken på nummer så-og-så." La dette skje nøyaktig halv åtte.

All right, then have a congregational song, and then maybe a second congregational song, and then have somebody already spoke of (if you can) to lead in prayer. Let the pastor… Well, the pastor shouldn't be there, the song leader should do that. It's Brother Capps, I think. See, he'd know what to do, let him have someone … or he'll lead in prayer hisself. Have the congregation to stand in prayer, see, just stand up, and let somebody lead in prayer. Now, if you don't watch…
Now, we believe that everybody should come to the house of God and pray, that's the place of prayer. But when you're in that sanctuary, conserve your time, see. You call them all up around the altar, you'll find out there'll be somebody will be there for fifteen, twenty minutes, and your time's all run out.

Start med en fellessang, og deretter kanskje en til. Be noen, hvis mulig, lede i bønn. La sanglederen ta denne oppgaven, ikke pastoren. Jeg tror det er Bror Capps. Han vet hva som skal gjøres; enten leder han selv i bønnen eller lar noen andre gjøre det. Be menigheten reise seg til bønnen, og la noen lede.
Vi mener at alle bør komme til Guds hus for å be, for det er stedet for bønn. Når dere er i helligdommen, bør dere imidlertid bruke tiden fornuftig. Kaller dere alle opp til alteret, vil dere oppdage at noen blir der i femten til tjue minutter, og tiden deres vil løpe ut.

… see, your praying's at home. Jesus said, "When you pray, don't stand like the hypocrites do, and for a long … make a long prayer, and say this, that, or the other, and all like that for a showing," see. He said, "When you pray, enter into the closet, secret closet, close the door behind you; pray your Father that seeth in secret, He shall reward thee openly." Now, that's the way to have prayer, that's what He said do.
But when you, somebody, when they come in, like the song leader, say, "All right…" After the first song, then let somebody have prayer, ever who it is, just a short prayer. Don't stand up and pray for all the governors, and so forth like that. If there's any prayer requests, let it be known let it be sent in, have them sent in. Write it, say, "Here." "For tonight, in having prayer, we're remembering Sister So-and-so, Brother So-and-so in the hospital, So-and-so, and So-and-so, and So-and-so. Remember them in your prayers as you pray. Brother Jones, will you lead us in prayer. Let's stand," see. Let it be laid on the platform. Tell them, let them get used to that, "If you got a request for prayer, lay it up here--up here." Don't be… , "Who has a request now, would you be let it known by…" And then, the first thing somebody get up and say, "Glory to God! And you know…" Start off like that, and the first thing you know, it's a half hour before they set down sometimes, see.
We are responsible for this church, not others; this is our responsibility to God. These offices are your responsibility to God, see. The reason I'm standing here tonight, telling you all this, is because it's my responsibility to God; it's your responsibility to carry it out, see.

Se, din bønn foregår hjemme. Jesus sa: "Når du ber, stå ikke som hyklerne gjør, og gjør ikke lange bønner for å vise deg fram." Han sa: "Når du ber, gå inn i ditt hemmelige rom, lukk døren bak deg; be til din Fader som ser i det skjulte, og Han vil belønne deg åpent." Det er slik man skal be; det er det Han sa vi skulle gjøre.
Men når noen, for eksempel sanglederen, sier: "Greit..." Etter den første sangen, la noen be en kort bønn. Stå ikke opp og be for alle guvernørene og lignende. Hvis det er noen bønneemner, la det bli kjent på forhånd og sendt inn skriftlig. Si: "I kveld husker vi Søster Så-og-så, Bror Så-og-så på sykehuset," og så videre. "Husk dem i deres bønner når dere ber. Bror Jones, vil du lede oss i bønn? La oss reise oss." La bønneemnene ligge på plattformen. Si til dem: "Hvis du har et bønneemne, legg det her oppe." Ikke start med: "Hvem har et bønneønske nå? Vil du gjøre det kjent ved..." Og så begynner noen å si: "Ære være Gud! Og du vet..." Det blir fort en halvtime før de setter seg, ser du.
Vi er ansvarlige for denne menigheten, ikke andre; dette er vårt ansvar overfor Gud. Disse oppgavene er ditt ansvar overfor Gud. Grunnen til at jeg står her i kveld og forteller deg alt dette, er fordi det er mitt ansvar overfor Gud; det er ditt ansvar å utføre det.

Now, and when something like that … let somebody lead in prayer, and when they do, that's fine, let them lead in prayer then sit down.
And if you got a special… Now, I wouldn't say this, I wouldn't go along… And if anybody wants to sing a special, announce it in the church. Tell them that any specials, or anything that wants to be sang, let them see the song leader before the church ever starts. And have it … say, "Well, I'm sorry brother, I'd sure like to do it, but I've got my special for tonight. Maybe if you tell me you're going to be here on a certain night, I'll put it on the program for you. See, I got my program wrote out here."

Når noe slikt skjer ... la noen lede i bønn, og når de gjør det, er det fint. La dem lede i bønn og deretter sette seg ned.
Hvis noen har en spesiell oppgave ... Nå, jeg ville ikke sagt dette, jeg ville ikke gått med på ... Hvis noen ønsker å synge en solosang, kunngjør det i menigheten. Fortell dem at enhver solosang eller lignende som skal fremføres, må avtales med sanglederen før møtet starter. Og si: "Vel, jeg er lei for det, bror. Jeg skulle gjerne latt deg gjøre det, men jeg har mitt spesielle innslag for i kveld. Kanskje hvis du forteller meg at du vil være her en bestemt kveld, kan jeg sette det på programmet for deg. Se, jeg har mitt program skrevet ned her."

Let Brother Capps or ever who is leading songs… And have a song leader, no matter who it is. And don't let them stand up and say … or carry on like they're a preacher, see. Let them stand up there and lead songs, that's their business.
It's the pastor's business to preach, see, not lead songs. He ain't to lead songs, the song leader leads songs. He's responsible, and should come out freshly under the anointing of the Holy Ghost, from the office in there, somewhere, when it's come time. He don't even have to be on the platform when this is going on. Let him stay in the office back there, see, or back in here, or wherever it is, the intercoms here will bring it in (see), when it's time. When he hears that last … if there is a special, like a solo, duet, or something, for your third song, see.
That you've had two congregational songs, prayer, your offering (if you're going to take it). And let every man be at his post of duty. Say, "All right, while we're singing this last song now, if the ushers will, let them come forward for the evening offering," see. And while they finish singing that song, here's the ushers standing here. Say, "All right, now, we're going to have prayer," and then offering prayer, "We want to remember So-and-so here, and So-and-so," and read that off, you know, like that, like that. "All right, everyone stand. Brother, will you lead us in prayer." Then it's all over.

La Bror Capps eller den som leder sangene gjøre det. Sørg for å ha en sangleder, uansett hvem det er. Ikke la dem holde på som en forkynner, bare la dem lede sanger, det er deres oppgave.
Det er pastorens ansvar å forkynne, ikke å lede sanger. Sanglederen skal lede sanger. Pastoren skal komme ut, fersk under Den Hellige Ånds salvelse, fra kontoret eller et annet sted, når det er tid. Han trenger ikke engang være på plattformen når dette foregår. La ham bli på kontoret, eller hvor som helst bak, intercom-systemet vil gi lyd når tiden er inne. Når han hører den siste ... hvis det er et spesialnummer, som en solo eller en duett til den tredje sangen.
Etter to menighetssanger, bønn, og innsamling (hvis dere skal ta det). La hver mann være på sin post. Si: "Mens vi synger denne siste sangen nå, la kuskene komme frem for kveldens innsamling." Mens de avslutter sangen, står kuskene klare. Si: "Nå skal vi ha bønn," og så innsamlingbønn, "Vi vil huske så og så her, og så og så," og les det opp, slik som det er. "Alle sammen stå. Bror, kan du lede oss i bønn?" Så er det over.

Then while they're singing this second song, or whatever you're singing, take your offering … if you're going to take your offering. Leave it… I'd take your first song, then have your evening offering, and then go on with your second song, and then on through. Then let your last song here… Let your last song, see, be the pastor's call. And as soon as that last hymn is sang, let the organ start with your prelude, your pastor walks out. See, everything's in order, everybody's quiet. Nothing else to be said. Every deacon at his post of duty. The pastor standing there.
Come out, greet his audience, turn to his Book and say, "Tonight, we're reading from the Bible." See, after he makes it up, "We're reading from the Bible." And it is a good thing sometimes if you say, "In respect to the Word of God, let's stand to our feet while we read the Word." See, then read, "Tonight, I'm reading from the book of Psalms," or whatever it is. Or either let somebody else read it, the song leader, or associate, somebody there with you, let him read it, whatever; but it'd be best if you read it yourself, if you can. Then read it like that, then take your text, see. And that much time, you've spent about thirty minutes, it's right then about eight o'clock.

Mens de synger den andre sangen, eller hvilken som helst sang, ta opp kollekten hvis dere skal gjøre det. Jeg ville tatt kollekten etter den første sangen om kvelden, og deretter fortsette med den andre sangen. Så la den siste sangen være en innkalling fra pastoren. Så snart den siste salmen er sunget, la orgelet starte med preludiet, og pastoren gå ut. Da er alt i orden og alle er stille. Ingenting annet skal sies. Hver diakon på sin post. Pastoren står der, kommer ut og hilser på forsamlingen, åpner sin Bok og sier: "I kveld skal vi lese fra Bibelen."
Det kan være en god idé å si, "I respekt for Guds Ord, la oss reise oss mens vi leser Ordet." Da leser han: "I kveld leser jeg fra Salmenes bok," eller hva det måtte være. Alternativt kan noen andre lese, som sanglederen eller en medarbeider, men det er best om du leser selv hvis du kan. Les så teksten, og ta deretter opp temaet for kvelden. På denne måten har du brukt omtrent tretti minutter, og klokken er cirka åtte.

And from eight to about a quarter till nine, somewhere between thirty and forty-five minutes, lay that Word in there just as the Holy Ghost gives it to you (see), just like that, just place it right in there the way He says do it, see, under the anointing.
Then take your altar call, say, "Is anyone here in this church that would like to accept Christ as Saviour, we're asking you, inviting you to the altar right now, just stand to your feet," see.
And if no one stands, say, "Is there anyone here that's a candidate for baptism, that's already repented, and wants to be baptized in water for the remission of sins? If they wish to come, we're giving you the opportunity now, will you come while the organ's still playing," see.
If nobody comes, say then, "Is there anybody here that would … that has never received the baptism of the Holy Ghost and would want to do so tonight, would want us to pray for you?" Well, maybe somebody comes up, then let two or three lay hands on them, pray for them. Send them right back in one of them rooms, somebody in there with them, instruct them somewhere how to come through with the baptism of the Holy Ghost. The congregation is all away from them.

Fra åtte til omtrent kvart på ni, altså mellom tretti og førtifem minutter, legg frem Ordet slik Den Hellige Ånd gir det til deg. Plasser det rett inn som Han sier, under salvelsen.
Deretter tar du alterkallet og sier: "Er det noen her i menigheten som ønsker å ta imot Kristus som Frelser? Vi inviterer dere til alteret nå, bare reiste dere opp."
Hvis ingen reiser seg, si: "Er det noen her som er kandidater for dåp, som allerede har omvendt seg og ønsker å bli døpt i vann for syndernes forlatelse? Vi gir dere muligheten nå, vil dere komme mens orgelet fortsatt spiller?"
Hvis ingen kommer, si da: "Er det noen her som aldri har mottatt dåpen i Den Hellige Ånd og ønsker det i kveld? Vil dere at vi skal be for dere?" Kanskje noen kommer opp da, og la to-tre personer legge hendene på dem og be for dem. Send dem deretter tilbake til et av rommene, hvor noen kan instruere dem videre om hvordan de kan motta dåpen i Den Hellige Ånd. På denne måten er menigheten adskilt fra dem.

If anybody comes to be … wants to accept Christ and standing there at the altar to be prayed for, make your … let them pray. And when they do, just say, "Bow your heads now, we're going to pray." And say, "Do you believe?"
If any little thing that would delay the congregation in any way at all, send them right into the prayer room, and go in there with them, or send somebody in there with them. And let the congregation go right on, see, like that, you haven't held them nowhere then, see.
And then while … before … in a few … then if they say… If nobody comes, then say, "Would there be somebody that would like to be anointed with oil tonight, for sickness? We pray for the sick here."
"Well, I'd like to see you privately, Brother Neville." "Well, you see me in the office. See one of the deacons, they'll take it up, see." "And I've got something I'd like to say to you, brother." "Well, one of the deacons here will see you to the office, and we'll… I'll see you immediately after the service."

Hvis noen ønsker å ta imot Kristus og står ved alteret for å bli bedt for, la dem be. Når det skjer, si: "Bøy hodene deres nå, vi skal be." Spør deretter: "Tror dere?"
Hvis noe lite skulle forsinke menigheten på noen måte, send dem direkte til bønnerommet og gå inn der med dem, eller send noen inn med dem. La menigheten fortsette uten avbrudd slik at det ikke holdes opp.
Hvis ingen kommer, spør da: "Er det noen som ønsker å bli salvet med olje i kveld for sykdom? Vi ber for de syke her."
Si også: "Jeg vil gjerne snakke med deg privat, Bror Neville." "Da kan du møte meg på kontoret. Se en av diakonene, så tar de seg av det." "Jeg har noe jeg vil si til deg, bror." "En av diakonene her vil følge deg til kontoret, og jeg vil møte deg straks etter møtet."

"Now, we'll stand now for dismissing." See, and you haven't been over about a hour and forty-five minutes in the whole thing, see. See, a hour and thirty minutes, your service is over. You've had the little, quick punch; you give it what it's done; you've done it and everybody's satisfied, and go home feeling good, see. If you don't, then, you see, if you let… See, you mean well, see, but see…
You know, this is about thirty-three years in this platform for me, thirty-three years, and the world around. You learn a little something in that much time, surely, see. If you don't, you better quit. So then, see, I find out this. Now, if you're dealing with just saints altogether, man, you could just stay all night if you wanted to. But you're… See, you're not dealing with them exactly, You're trying to catch these out here. Here's the ones you're catching, you got to work on their field, see. And don't… Bring them in here and then let the Word come, and then, see, there's nothing can be complained. If there's anything they wants to see you about, well fine, take them right on into the office like that, but don't hold the congregation.

"Nå, vi reiser oss for avslutning." Ser du, du har ikke vært over omtrent en time og førtifem minutter i hele sammenhengen. Se, en time og tretti minutter, så er møtet over. Du har hatt en liten, rask impuls; du har gitt det som skulle gis; du har gjort ditt, og alle er fornøyde og går hjem med en god følelse. Forstår du? Hvis ikke, ser du, hvis du lar det...
Jeg har stått på denne plattformen i omtrent tretti-tre år, tretti-tre år rundt om i verden. Man lærer noe på den tiden, forhåpentligvis. Hvis ikke, bør man slutte. Jeg har funnet ut dette: Hvis du bare forholder deg til helgener, kan du være her hele natten hvis du vil. Men du... Du forholder deg ikke bare til dem. Du prøver å fange opp disse andre. Det er dem du må arbeide med. Ta dem inn hit, la Ordet komme fram, og da er det ingenting som kan klages på. Hvis det er noe de vil snakke med deg om, fint, ta dem med inn på kontoret etterpå, men hold ikke hele menigheten tilbake.

Then, you know, people will get up and say, "Well, I tell you, let's have a good testimony meeting," see. Now, I don't mean any critics on this, I just mean to tell you the truth. I mean to tell you the truth, see. I've found testimony meetings of more … they do more harm sometimes than good. See, they really do.
Now, if somebody would have a red-hot testimony in time of a revival, you know, you're having a revival on, you know, a meeting, and somebody got saved and just wanting to say a word, well, bless God, let him unload his soul. And see if he wants to do that, see, just in time of revival, say, "I just want to say, "Thank the Lord for what He's done for me. He saved me last week, and my heart's a-burning up with the glory of God. Thanks be to God," sit down. Amen! That's fine, go on. See, that's all right.

Ofte vil folk reise seg og si: "La oss ha et godt vitnemøte." Jeg mener ikke å kritisere, bare å fortelle sannheten. Jeg har erfart at vitnemøter noen ganger gjør mer skade enn nytte.
Under en vekkelse, dersom noen har et brennende vitnesbyrd, for eksempel rett etter å ha blitt frelst, la dem uttrykke seg fritt. Hvis noen ønsker å si: "Jeg vil takke Herren for hva Han har gjort for meg. Han frelste meg forrige uke, og hjertet mitt brenner med Guds herlighet. Takk være Gud," og deretter setter seg, er det helt fint. Amen! Det er bra, fortsett. Det er greit.

100

But when you say, "Now come on. Who's next? Who's next? Now let us hear a word of testimony." Now, if you got a meeting set aside, a certain night for that, see, you're going to. "Tonight … next Wednesday night, instead of prayer meeting, it's going to be a testimony meeting. We want everybody to come in, and it's going to be testimonial meeting." And then when they come to the place to give testimonies, read the Word, have prayer, and then say, "Now, we have announced this is testimony night." So let people testify for that hour or forty-five minutes, or thirty minutes, or whatever it is, and then go ahead like that. See what I mean? And I think it will help your congregation, it'll help everything, altogether, if you'll do it that way.

100

Men når du sier: "Nå, kom igjen. Hvem er neste? Hvem er neste? La oss høre et vitnesbyrd." Hvis du har satt av et møte for dette, for eksempel en bestemt kveld, kan du si, "Neste onsdag kveld, i stedet for bønnemøte, skal vi ha et vitnesbyrdsmøte. Vi vil at alle skal komme, og det blir et vitnesbyrdsmøte." Når de så kommer for å gi vitnesbyrd, les Ordet, ha bønn og si: "Vi har annonsert dette som vitnesbyrdskveld." Da kan folk vitne i en time, 45 minutter, 30 minutter eller hva som er passelig, og deretter fortsette. Forstår du hva jeg mener? Jeg tror det vil hjelpe menigheten din og bidra til en bedre helhet hvis du gjør det på denne måten.

101

Now, I'm getting late, so… Brethren, brethren, these are the best of my knowledge. I see what's on your heart, this is the best of my knowledge the questions that you have asked. Now, from now on you know. And if it's ever in your mind, come to the tape. Listen to the tape. If it's for deacons, trustees, or whatever it is, let the tape be played. Let it be played to the congregation out there if they want to hear it. All right. And that is the best of my knowledge to the will of God for this Tabernacle here at Eighth and Penn Street, and that's the way I'm commissioning you brothers to carry this out under the leadership of the Holy Spirit, with all kindness and love, showing your grace before people that you are Christians. And Christian don't mean a baby that can be pushed around anywhere, that means "a man that's full of love, but just as full of love for God as he is for the congregation." See what I mean?

101

Nå begynner det å bli sent, så... Brødre, dette er etter beste evne. Jeg ser hva som ligger på hjertet deres, og dette er den beste forklaringen jeg kan gi på spørsmålene dere har stilt. Fra nå av vet dere. Hvis noe skulle dukke opp igjen i tankene deres, gå til opptaket. Lytt til det. Om det gjelder diakoner, tillitsvalgte eller hva det måtte være, la opptaket spilles. La det spilles for menigheten der ute hvis de vil høre det. Greit. Dette er etter min beste forståelse av Guds vilje for denne Tabernaklet her ved Eighth og Penn Street, og jeg gir dere brødre i oppdrag å følge dette under ledelse av Den Hellige Ånd, med all vennlighet og kjærlighet, og vise nåde overfor folk at dere er kristne. En kristen betyr ikke en som kan dyttes rundt, men "en person som er fylt med kjærlighet, like mye til Gud som til menigheten." Forstår dere hva jeg mener?

102

Is there a question? The tape's about to run out here, and I got somebody waiting for me over there. What time is he supposed to be there? [Billy Paul says, "Right now."] Right now. He's coming over himself? [Billy Paul says, "I'll go get him."] All right. All right, sir.
Now, I know we're going out now if there's no further any word. Now, if not, let's dismiss. Yes, Brother Collins? [Brother Collins says, "It might be better if this tape was turned off."] All right. [Blank spot on tape.]

102

Er det noen spørsmål? Båndet er i ferd med å gå tomt, og jeg har noen som venter på meg der borte. Når skal han være her? [Billy Paul sier: "Akkurat nå."] Akkurat nå. Kommer han selv? [Billy Paul sier: "Jeg går og henter ham."] Greit. Greit, sir.
Nå, jeg vet at vi skal avslutte hvis det ikke er mer som skal sies. Hvis ikke, la oss avslutte. Ja, Bror Collins? [Bror Collins sier: "Det kan være bedre hvis dette båndet ble slått av."] Greit. [Tomt område på lydbånd.]

103

Well, brethren, I've appreciated meeting here with you tonight, and Brother Neville, and to the deacons, and trustees and Sunday school superintendent, all of you. We trust that the Lord will help you now to carry out these orders for the kingdom of God. The reason I have said this is because that I think you have grown from children to adults. When you was a child, you talked like a child, and you understood as a child. But now you're a man, so let's act as adults in the house of God, behaving ourself, and honoring our offices, and honoring every office. Every gift that the Lord has given us, let's put it in order, and honor God with our gifts and our offices.
Let us pray:

103

Vel, brødre, jeg har satt pris på å møte dere her i kveld, samt Bror Neville og diakonene, tillitsmennene og søndagsskolelederen, alle sammen. Vi stoler på at Herren nå vil hjelpe dere med å gjennomføre disse ordrene for Guds rike. Grunnen til at jeg har sagt dette, er fordi jeg mener dere har vokst fra barn til voksne. Da dere var barn, snakket dere som barn og forsto som barn. Men nå er dere voksne, så la oss oppføre oss som voksne i Guds hus; vise skikkelig oppførsel, ære våre embeter og respektere alle embeter. La oss bruke alle gaver Herren har gitt oss i riktig orden og ære Gud med våre gaver og embeter.
La oss be:

104

Heavenly Father, we thank Thee tonight for this gathering together of men that's put in the offices here to carry out the work of the Lord that's being carried on here in Jeffersonville in this church. God, may Your hand be upon them, may You help them and bless them. May the congregation and the people understand and know that this is to embetter the kingdom of God, that we might become men of understanding and know the Spirit of God, and know what to do. Grant it, Father. Dismiss us now with Thy blessings, and may the Holy Spirit watch over us and guide us, and protect us, and may we be ever found faithful at the post of duty. In Jesus Christ's name, I pray. Amen.

104

Himmelske Far, vi takker Deg i kveld for denne samlingen av menn som har fått ansvar for å utføre Herrens arbeid her i Jeffersonville, i denne menigheten. Gud, må Din hånd være over dem, må Du hjelpe og velsigne dem. Må menigheten og folket forstå at dette er for å fremme Guds rike, slik at vi kan bli menn av forståelse og kjenne Guds Ånd, og vite hva vi skal gjøre. Gi oss dette, Far. Avslutt nå med Dine velsignelser, og må Den Hellige Ånd våke over oss, veilede oss, og beskytte oss, slik at vi alltid finnes trofaste ved pliktenes post. I Jesu Kristi navn, ber jeg. Amen.