Guds Gaver Finner Alltid Sine Plasser.

Norsk tittel: Guds Gaver Finner Alltid Sine Plasser.
Original tittel: God's Gifts Always Find Their Places
Dato: 1963-12-22
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Good evening, friends. I've just got in a while ago, and I thought I could come down and wish you all a merry Christmas.
And so I didn't know I'd have this grand privilege to talk to you on the Word of the Lord. And so Brother Neville asked me, and I had several little Christmas texts that I've been using, one of them up at Phoenix and down at Tucson, different places around there, a regular Christmas message. And I thought, tonight, I'd just speak on a little something here that the Lord put upon my mind recently, as I was up in Colorado.

Norsk:

God kveld, venner. Jeg kom akkurat inn for kort tid siden og tenkte jeg kunne komme innom og ønske dere alle en god jul. Jeg visste ikke at jeg ville ha dette store privilegiet å snakke til dere om Ordet. Bror Neville spurte meg, og jeg hadde flere små juletekster jeg har brukt, blant annet i Phoenix og Tucson, forskjellige steder der, en vanlig julemelding. I kveld tenkte jeg å snakke om noe som Herren nylig la på mitt sinn da jeg var oppe i Colorado.

And I was thinking on something at Christmas time, and I got about five or six of the little jots wrote down here, scriptures and things that… I don't… I guess Brother Neville and all ministers do that. You … seem like something comes to you, and you jot it down. You wait a while, and you put it down. I put it on a tablet of paper, just on a tablet of paper. Then when I'm called on some time, I look back through here and say, "What was this now that I got a hold of?" That's the way, when we're called real quick, you know.
Used to be, when I was younger, I could just … my mind was so I could just think just right now and I didn't have to wait, I think "Ten days ago I was in a certain, certain place. That's the text. Here it is, and here it goes."
You know, since I've passed a few milestones, Brother Higginbotham, and crossed a few rivers, that it just don't come that way no more, getting a little far up the road. But as Brother Neville said, a while ago, "We're getting closer, closer home."

I julen tenkte jeg på noe, og jeg noterte ned fem eller seks små punkter. Jeg antar at Bror Neville og alle forkynnere gjør lignende ting. Noen ganger kommer det noe til deg, og du noterer det ned. Senere ser du gjennom notatene og husker det igjen. Jeg bruker å skrive det på et papirark, bare på et enkelt papirark. Når jeg blir bedt om å tale plutselig, ser jeg tilbake og spør: "Hva var det jeg noterte her?" Det er slik jeg forbereder meg når vi må være kjappe, vet du.
Før, da jeg var yngre, kunne jeg tenke klart med en gang. Jeg trengte ikke å vente. Jeg kunne tenke: "Ti dager siden var jeg på et bestemt sted. Det var teksten, og her er den."
Men etter å ha passert noen milepæler, Bror Higginbotham, og krysset noen elver, kommer det ikke like lett lenger. Jeg er kommet litt lenger opp i årene. Men som Bror Neville sa for litt siden: "Vi kommer nærmere hjem."

It's good to be back home. Coming back, why, awful snowy, and heard of the accidents and things, so many of them on the road, and people being killed. And just think of how many hundreds will lose their life now, between tonight and after New Year's, how many Americans will die! And you know, some of us might be right here, tonight. And it just depends on now, our condition before God. It's a sad nation, as brother said, sadness everywhere. And our flag has been hanging, thirty days, half-mast, all because of sin and people who would not accept God's way of things.

Det er godt å være hjemme igjen. Tilbakekomsten, vel, det var forferdelig snøvær, og jeg hørte om ulykker; så mange på veien, og mennesker som ble drept. Tenk bare på hvor mange hundre som vil miste livet nå, mellom i kveld og etter nyttårsaften. Hvor mange amerikanere vil dø! Og du vet, noen av oss kan være her i kveld. Det avhenger av vår tilstand foran Gud. Det er en trist nasjon, som Bror sa, sorg overalt. Vårt flagg har vært på halv stang i tretti dager, alt på grunn av synd og mennesker som ikke ville akseptere Guds måte å gjøre ting på.

Even if we can disagree with a person, if we can't yet do it in a brotherly way, and then… See, if Christ is in the heart, then no matter how much you disagree with the man, you've still got love for him and respect. I disagree with many men, many times. But still, I've never seen one yet I disagreed with that I ever thought of anymore than … put my arm around him and call him "My brother," try to help him the best I could. I disagree with him because that I think maybe that upon disagreeing that he… What he believes, that I might not believe just like him, but … and so forth, but now I might try to project my way to him as he projects his to me, and get them together and comb out and see what we got, but a disagreement like that. Just far as it comes to … we should never get angry or want to hurt, or destroy or anything. We should always be trying to build up.

Selv om vi kan være uenige med en person, må vi være i stand til å gjøre det på en broderlig måte. Hvis Kristus er i hjertet, vil vi fortsatt ha kjærlighet og respekt for personen, uansett hvor mye vi er uenige. Jeg er ofte uenig med mange mennesker, men jeg har aldri møtt noen som jeg har hatt uenighet med, uten å ønske å legge armen rundt dem, kalle dem "Min bror," og hjelpe dem så godt jeg kan. Jeg er uenig med dem fordi jeg kanskje ikke deler deres tro, men jeg prøver allikevel å presentere min måte for dem slik de presenterer sin for meg. Ved å kombinere våre standpunkter kan vi se hva vi har til felles. Uenigheter skal aldri føre til sinne, ønske om å skade eller ødelegge. Vi bør alltid forsøke å bygge opp.

Got a cold spell going on here, haven't we? Seventy-two when I left Tucson, and when the sun went down and got dark, it was still sixty-nine. So, then come back up here, I'm just a-shivering all up, you know. All that snowy road, and below zero, and ice and everything, I had to get all used to it again. It's so strange how you can get so climatized in such a little way. And since I left you, I didn't have hardly a chance to get survived up. I got a … like a sinus in the weather in here, and as I get older … And I was born and raised in here. But when, you see, when you're young, you got something, you can throw off; but when you get older, why, you begin to find out that something isn't there. It used to be, you could just forget about it. You … there's something there that just won't throw off like it did when you was a kid, so I find out that way that I … that warm climate, for an old man, kind of helps a little bit.

Vi har gått inn i en kald periode, har vi ikke? Det var 22 grader da jeg forlot Tucson, og da solen gikk ned og det ble mørkt, var det fortsatt 21 grader. Da jeg kom tilbake hit, begynte jeg å skjelve, vet du. Alle de snødekte veiene, kuldegrader, is og alt, jeg måtte venne meg til det igjen. Det er så merkelig hvordan man kan bli så påvirket av klimaet på så kort tid. Siden jeg forlot dere, har jeg knapt hatt en sjanse til å komme meg. Jeg fikk en slags bihulebetennelse av været her, og jo eldre jeg blir ... Jeg ble jo født og oppvokst her. Men når man er ung, har man noe som gjør at man kan takle det; men når man blir eldre, oppdager man at det mangler noe. Tidligere kunne man bare ignorere det. Det er noe der som ikke forsvinner like lett som det gjorde da man var barn, så jeg oppdager at det varme klimaet hjelper litt for en eldre mann.

I remember coming down that Utica Pike up there, as a kid (seven, eight, ten, twelve, fourteen years old), no shoes on (tennis shoes) and it eight or ten below zero, and tennis shoes, and the toes out of them. And now that ain't walking down like the street here, but busting the snow. There's no automobiles coming down, there might be a wagon track once in a while. Come down that highway of a morning, little old coat on, no shirt, and it pinned up like this, no more than what I got on right now; soaking wet to my knees, go right on in and pay no attention to it. See, hardly have a cold. But that was about forty-five years ago. So, a whole lot of weakening's, gone and a lot of miles has built up on the speedometer, you know, so we just don't take it like we used to.
I seen Brother Capps raise his head up. You're too young to think them thoughts now. Wait till you get up where Brother Neville and I are, then you'll think a lot of things different, kind of weakens down.

Jeg husker da jeg som barn kom ned Utica Pike. Jeg var syv, åtte, ti, tolv eller fjorten år gammel, uten sko eller med tennissko i åtte til ti kuldegrader, med tærne stikkende ut av dem. Dette var ikke som å gå ned gaten her, men å tråkke gjennom snøen. Det var ingen biler, kanskje en vognspor av og til. Jeg gikk ned den veien om morgenen, med en enkel jakke på, uten skjorte, og den var festet sammen som dette. Ikke mer enn det jeg har på meg akkurat nå; gjennomvåt til knærne, men jeg brydde meg ikke om det. Jeg ble nesten aldri forkjølet. Men det er omtrent førtifem år siden. Mange svekkelser og mange mil har blitt lagt til kilometertelleren, så vi tåler ikke like mye som før.
Jeg så Bror Capps løfte hodet. Du er for ung til å tenke slike tanker nå. Vent til du kommer opp i alderen til Bror Neville og meg, da vil du tenke annerledes. Kroppen blir litt svakere med tiden.

Well, we've had great times in the Lord. The Lord has blessed us tremendously, and I'm so thankful. And I come back, I think, next Sunday, the Lord willing; I want, if Brother Neville doesn't care, I got a service, at least Sunday morning and maybe Sunday night, a healing service for Sunday night. Sunday morning I got an important message, if the Lord be willing for me to deliver it. I haven't thought up my text … no more than just my text yet, no context to it, because I … not without any, you know, revelation from the Lord, but just in myself. I want to express something Sunday that I hope will kind of help out a little bit along these ways.
I've got to go now into the field, and I've got just every day almost taken up everywhere. I think Billy was telling me, among the itinerary, that I got two or three days that I could come home in April after I leave here, go back to Tucson, and that about settles it then. And then on till next November, October, when I get back this side again from overseas.

Vi har hatt fantastiske tider i Herren. Herren har velsignet oss enormt, og jeg er så takknemlig. Jeg kommer tilbake neste søndag, om Herren vil. Hvis Bror Neville ikke har noe imot det, ønsker jeg å holde en gudstjeneste, i det minste søndag morgen og kanskje en helbredelsestjeneste søndag kveld. Søndag morgen har jeg en viktig beskjed jeg ønsker å dele, om Herren tillater det. Jeg har ennå ikke funnet ut hele teksten, kun hovedtemaet, fordi jeg ikke har fått noen åpenbaring fra Herren enda, men har bare følt det selv. Jeg håper å uttrykke noe på søndag som kan være til hjelp langs disse linjene.
Jeg må nå ut i marken, og nesten hver eneste dag er opptatt. Billy fortalte meg at jeg har to eller tre dager i april til å komme hjem etter at jeg forlater her og drar tilbake til Tucson. Det blir omtrent alt. Deretter er jeg opptatt fram til neste november eller oktober, når jeg kommer tilbake fra utenlandsreisen.

Now, two more days till Christmas. One more day, isn't it? That'd be two. Monday … Tuesday's Christmas Eve? Tuesday's Christmas Eve. Isn't it awful to see that this great holiday, that we're approaching, is approached in the manner that it's approached in? It's such a pitiful thing, such a rashal thing, to think that rabbits and a myth called Kriss Kringle (Santa Claus) and everything, has taken the real value away from what Christmas is.
Now, we don't know, and I certainly do not believe… I was just coming down, my wife's back there, and I … coming down the road, was listening at an astronomer; that now, they just fell on the idea which an astronomer told me many, many years ago, when I was just a game warden here in Indiana. When they told me that … how those stars came together, just like that first astronomer did and that formed, what they said would be a natural thing that happens every, I believe he said tonight, eight hundred years, or something like that. It reforms itself again, of: Sardis and Jupiter, and I forget; and Mars; no, that's wrong. It's some of the stars how they speed when they cross their orbits in line of the earth, and this astronomer tonight was trying to tell that it actually was a natural thing. I don't accept that. I believe it was a supernatural thing, that God did. Things is supernatural with God. He is supernatural.

Nå er det to dager igjen til jul. En dag til, ikke sant? Det blir to. Mandag... tirsdag er julaften? Tirsdag er julaften. Er det ikke forferdelig å se hvordan denne store høytiden nærmer seg, og hvordan den blir mottatt? Det er så sørgelig og uforståelig at kaniner og en myte kalt Kriss Kringle (Santa Claus) har tatt bort den egentlige verdien av hva julen er.
Nå, vi vet ikke, og jeg tror absolutt ikke… Jeg kom ned, min kone er bak der, og jeg… på vei ned hørte jeg på en astronom; som nå nettopp kom til den ideen som en astronom fortalte meg for mange, mange år siden, da jeg bare var en viltvokter her i Indiana. Han fortalte meg om hvordan stjernene kom sammen, på samme måte som den første astronomen sa, at dette skjedde naturlig omtrent hver åtte hundre år, eller noe slikt. Det former seg igjen slik: Sardis og Jupiter, jeg husker ikke helt; og Mars; nei, det er feil. Det er noen av stjernene som krysser sine baner i linje med jorden, og denne astronomen i kveld prøvde å forklare at det faktisk var en naturlig hendelse. Jeg tror ikke på det. Jeg tror det var en overnaturlig hendelse, som Gud gjorde. Ting er overnaturlige med Gud. Han er overnaturlig.

And I look down and know that this is facing back now to April, the Lord willing for me to live that long, I'll be fifty-five years old, see. And I know the … But looking back on my life, and I wonder where it happened. From them first little Christmasses, when we hang up our stockings, and Mama would get… We'd probably get an orange, and two or three little pieces of striped candy, and that was a great Christmas to us. But, you know, kids they look forward for them gifts. We find out that Christmas is to the … is mainly of children, they look forward to that nowadays. It's turned off to the children. But it really should be adults; it should be teaching their children what real Christmas is.

Når jeg ser fremover mot april, og Herren vil at jeg skal leve så lenge, blir jeg femtifem år. Når jeg ser tilbake på livet mitt, undrer jeg meg over hvor tiden ble av. Jeg tenker på de første små julene, da vi hengte opp strømpene våre. Mamma skaffet oss kanskje en appelsin og to-tre små biter med stripete godteri, og det var en fantastisk jul for oss. Barn ser frem til gavene, og vi innser at julen i stor grad er for barna nå til dags. Likevel burde det egentlig være de voksne som lærer barna hva ekte julefeiring innebærer.

And I totally do not believe that Christ could be born on a twenty-fifth day of December, in Judea, because it's colder than it is out here now, see. Oh, and how could the shepherds be keeping their flocks by night? And then the taxation and everything, and Mary having to come that far, from way down in Bethlehem up into Judea, up into Jerusalem, rather, for the taxation. I hardly could believe that. Come up, I believe she come to Nazareth, and so when… How that could be done. It could not be done, but I believe that Christ was born in the spring, because in every way he was a lamb, see. You notice, He was born in a barn, and not a house.
And when they took him to the cross (the others), as far as we know, that it never said about Him leading them, but they led Him. Did you know a lamb or a sheep has to be led to the slaughter? It will not go to the slaughter, you have to lead it there. And usually it's a goat that leads the sheep. In the killing pens, they have a goat. And the goat will walk up this runway, till he gets up till he get the sheep started down the runway to be killed, and then the goat will jump out. But when they come the time they're going to kill the goat, he really kicks up a fuss if he has to go in but of course you couldn't blame him. But it's a thing how a sheep has to be led, and He was led to the slaughter. They led Him. He was a lamb. And I believe in that way being altogether nature, and lambs are born in March, April, and somewhere along in there, not later than May. And I don't believe it was anything before March and anything after May, some time along in there.

Jeg tror absolutt ikke at Kristus kunne ha blitt født den 25. desember i Judea, for det er kaldere der på den tiden enn det er her nå. Hvordan kunne hyrdene holde sine flokker ute om natten? Og så er det skatteinnkreving og alt dette, og Maria måtte reise langt, helt fra Betlehem opp til Judea, nærmere bestemt til Jerusalem, for skatteinnkreving. Jeg har vanskelig for å tro det. Jeg tror hun kom til Nasaret, og derfor... Hvordan skulle det være mulig? Det kunne ikke ha skjedd slik.
Jeg tror at Kristus ble født om våren, fordi Han i alle henseender var et lam. Han ble født i en stall, ikke i et hus. Når de tok Ham til korset (de andre), vet vi at det aldri ble sagt at Han ledet dem, men de ledet Ham. Visste du at et lam eller en sau må ledes til slakteren? Det vil ikke gå dit av seg selv; noen må lede det dit. Vanligvis er det en geit som leder sauene. På slakteplassene har de en geit som går opp rampen til den får sauene til å følge med ned rampen for å bli slaktet, og så hopper geiten ut. Men når de skal slakte geiten, lager den virkelig mye oppstyr; naturligvis kan man ikke klandre den. Men sauen må ledes, og Han ble ledet til slakteren. De ledet Ham. Han var et lam.
Jeg tror derfor at Han ble født på våren, siden lam typisk blir født i mars, april, eller kanskje mai. Jeg tror ikke det var noe før mars eller etter mai.

But when the church, Christianity, was married into Romanism, was at the Nicaea Council, when they accepted … the Roman nation accepted Christianity and made what they called the universal religion, was Christianity. They made the universal religion, and they worshipped idols, and they had a sun-god.
And right now, from the twenty-first to the twenty-fifth, the sun almost stands in its same track as it's passing. What is it you call that? I thought I knew it, but I can't think of it. When the sun's … it gains so much time and loses so much time, until the twenty-first, between twenty-first and twenty-fifth of December. Oh, I forget what they call it. What? [Someone says, "Eclipse?"] No, the eclipse is when it passes, the sun and moon passes together. It's something in there, oh, I can almost say it but can't right now. However, it's that stand-still of the sun which is called by the Romans (that's when the circus went on), it was called the sun-god's birthday. They celebrated it from the twenty-first to the twenty-fifth of December.

Da menigheten, kristendommen, ble forent med romersk religion under konsilet i Nikea, aksepterte den romerske staten kristendommen som en universell religion. De etablerte den universelle religionen, men dyrket fortsatt avguder og beholdt en solgud.
Nå, fra det tjueførste til det tjuefemte, står solen nesten i samme posisjon mens den passerer. Hva kalles det? Jeg trodde jeg visste det, men jeg klarer ikke å komme på det. Det er når solen … den får og mister tid frem til den tjueførste, mellom den tjueførste og tjuefemte desember. Å, jeg husker ikke hva det kalles. Hva? [Noen sier, "Eclipse?"] Nei, en solformørkelse skjer når solen og månen passerer samtidig. Det er noe annet, å, jeg kan nesten si det, men ikke nå. Uansett, dette solstillstanden ble kalt solgudens fødselsdag av romerne. De feiret det fra det tjueførste til det tjuefemte desember.

So then, being that this was converted, Rome into … or Christianity was accepted, in their way in Rome, then they said, "We'll make the same celebration, and make Son of God's birthday," see. The sun-god, Jupiter's birthday, then Son of God's birthday, twenty-fifth of December, and that…
But what difference does it make? See, today when we are… Even if it's a … if they was doing it in July or August, or whenever it might be, it's still the sacredness of remembering that God gave us the hope that we have in us.
And now, you say, "Well, the rest of them's all Santa Claus and going on like they do; why, we just might as well do it." No, sir! No, this is not a pagan celebration to us, this is a sacred hour. If there had been no Christmas, there would've been no resurrection. If there'd been no Christmas: there'd been no love, there'd been no peace, there'd been no hereafter for a believer; if there'd been no Christmas.

Da kristendommen ble akseptert i Roma på sin måte, bestemte de seg for å feire Sønnens fødselsdag på samme måte som de feiret solguden Jupiters fødselsdag; altså den 25. desember.
Men hva gjør det vel for forskjell? Selv om de hadde feiret i juli eller august, er det viktigste at vi husker at Gud gav oss håpet vi har i oss.
Du sier kanskje, "Vel, de andre feirer med julenissen og alt det der. Hvorfor kan ikke vi også gjøre det?" Nei, dette er ikke en hedensk feiring for oss; det er en hellig tid. Uten jul ville vi ikke hatt noen oppstandelse. Uten jul ville det ikke vært kjærlighet, fred eller et liv etter døden for de troende.

And now, you say, "Well, if the rest of the world, they just…" Well, see, the forked lightning in the black, cloudy skies, show that there can be light in the time of darkness. These lights tonight prove that, that there can be light in the time of darkness. And when does light shine its best? In darkness. You turn these lights on in daytime, the sun is shining in, you'll hardly notice they're on. But just one little, wee light will shine real bright in the time of darkness. And right now is the darkness when every Christian should give a testimony of the hope that's in him, of Jesus Christ the Son of God; not some Kriss Kringle that was born back yonder, on some kind of a tree lit up and went down through a forest one night, some fiction story that there's no bottom to it. But we believe solidly on the promised Word of God of a coming Messiah, and He was borned on Christmas day, twenty… pretty near two thousand years ago, we believe.

Og nå sier du kanskje: "Vel, hvis resten av verden bare…" Vel, se på de lynene som splitter den svarte, skyete himmelen; de viser at det kan være lys i mørkets tid. Disse lysene i kveld beviser at det kan være lys i mørkets tid. Når skinner lyset best? I mørket. Du slår på disse lysene om dagen, når solen skinner inn, og du vil knapt legge merke til dem. Men et lite lys vil skinne klart i mørkets tid. Akkurat nå er det mørke, og hver kristen bør vitne om håpet som finnes i Ham, Jesus Kristus, Guds Sønn. Ikke noen julefortelling om en Kriss Kringle født for lenge siden, under et pyntet tre eller gjennom en skog en natt – en fantasihistorie uten rot i virkeligheten. Men vi tror fast på Guds løftede Ord om en kommende Messias, og Han ble født på juledag for nesten to tusen år siden, som vi tror.

So, tonight we're going to speak a little bit on a different way. I guess your pastor's already spoken, and probably speak Wednesday night again 'cause I know he laid back some text or something, to give me this platform tonight. And I want him to bring it, I want to listen to him.
But, just before now we do this, let's just bow our heads again for a moment of prayer:
Heavenly Father, this great sacred moment, when we think of the different things in the Scripture here, that everywhere we go, back in the Old Testament, speaks of that day when God shall send His Son. How those prophets back there allotted their time for prophecy of the Word of God to come to them. And they prophesied in their days and foretold the things that would come to pass, and we see it all met there in Bethlehem that night when God so loved the world that He gave His only begotten Son. We thank Thee for this.
And now, Lord, tonight as we settle down here to speak on Thy Word; and it's so sacred, Lord, that's the reason we like to speak to You first. And we ask that You'll open our understanding to Thy Word. In Jesus' name we asked it. Amen.

I kveld skal vi snakke på en litt annen måte. Jeg antar at pastoren deres allerede har talt, og sannsynligvis vil tale igjen onsdag kveld, for jeg vet at han har satt av noen tekster eller noe, for å gi meg dette podiet i kveld. Jeg ser frem til å høre ham.
Men før vi gjør dette, la oss bøye våre hoder igjen for et øyeblikk i bønn:
Himmelske Far, dette store, hellige øyeblikket når vi tenker på de forskjellige tingene i Skriften her, at uansett hvor vi går, tilbake i Det Gamle Testamentet, så taler det om den dagen da Gud skal sende Sin Sønn. Hvordan profetene der bak fikk sin tid til å profetere Ordet fra Gud som kom til dem. Og de profeterte i sine dager og forutså ting som skulle skje, og vi ser alt oppfylt der i Betlehem den natten da Gud elsket verden så høyt at Han ga Sin enbårne Sønn. Vi takker Deg for dette.
Og nå, Herre, i kveld når vi setter oss ned her for å tale om Ditt Ord; og det er så hellig, Herre, derfor liker vi å snakke med Deg først. Vi ber om at Du vil åpne vår forståelse for Ditt Ord. I Jesu navn ber vi om dette. Amen.

I want to read some scripture here, just a regular Christmas story, for the scripture found in Matthew, the 2nd Chapter. And while you're turning to that, and John 3:16.
And the other night up at Phoenix… If you tape people here, listening to the tapes, I'd like for you to listen to that one: "Why Jesus Had To Come To Bethlehem." Why did He have to do it? And those symbols there of David, laying and wait upon the mountain, looking down and seeing the Philistine army garrisoned. And I compared that with exactly today, and find out that Bethlehem … what it means.
And Christ is our Bethlehem, and can prove that every man that's borned of God is borned in Bethlehem, 'cause Christ is Bethlehem. And that's what He was, the bread of life. And Beth, B-e-t-h means "house," E-l is "God," and e-l-h-e-m is "Elhem" which means "bread," and … "House of God's bread." And Jesus Christ was the house of God's bread, bread of eternal life. And every man that's born into Christ, you're born into Bethlehem, "God's house of bread." And how that the leagues of these churches today is garrisoned, like Philistines, to keep the people from it.

Jeg ønsker å lese noe skriftsted her, bare en vanlig julefortelling, fra evangeliet etter Matteus, kapittel 2. Og mens dere slår opp det, kan dere også ta frem Johannes 3:16.
Forleden kveld i Phoenix... Til dere som tar opp møtene på lydbånd, vil jeg anbefale å lytte til denne: "Hvorfor Jesus måtte komme til Betlehem." Hvorfor måtte Han gjøre det? Og symbolene der med David, som ventet på fjellet, så ned og så filisternes hær som var forlagt. Jeg sammenlignet det med dagens situasjon, og fant ut hva Betlehem betyr.
Kristus er vår Betlehem, og jeg kan bevise at hver mann som er født av Gud, er født i Betlehem, fordi Kristus er Betlehem. Han er livets brød. Og "Beth" betyr "hus," "El" er "Gud," og "ehem" som i "Elhem" betyr "brød," altså "Guds brødhus." Jesus Kristus var Guds brødhus, livets brød. Og hver mann som er født inn i Kristus, er født inn i Betlehem, "Guds brødhus." Hvordan alle disse menighetene i dag er forlagt som filisterne, for å holde folk borte fra det.

And how that those gallant men, knowing that David was anointed and was going to 'come king some day … very unpopular then, because he was a fugitive among his people, but one day his call come. They had gallant men with him. And remember, those men were Gentiles, most every one of them were Gentiles, a very beautiful type of today. And one man was so gallant, he killed eight hundred men with his spear, hisself, in one day. Another one was standing in a field of lentil, and an army come up, a troop. And all of them run, and he stood there and slew men until his arms was tired. And then another one, how he jumped into a pit and killed a lion on a snowy day, single-handed. And a Philis… or an Egyptian run at him with a long spear, and he took a stick and knocked this spear out of his hand, took the spear and killed the Egyptian himself, killed three hundred captains.

Disse modige mennene visste at David var salvet og en dag skulle bli konge. Han var svært upopulær på den tiden fordi han var på flukt blant sitt eget folk, men en dag kom hans kall. Blant Davids følgesvenner var det tapre menn, de fleste av dem hedninger—et vakkert bilde på vår tid. En av disse mennene var så modig at han alene drepte åtte hundre menn med sitt spyd på én dag. En annen stod midt på et linsefelt da en hær nærmet seg. Mens alle andre flyktet, ble han stående og slaktet fiender til armene hans var utmattet. En tredje mann hoppet ned i en grop og drepte en løve på en snørik dag, alene. En egypter løp mot ham med et langt spyd, men han slo spydet ut av egypterens hånd med en stokk, tok spydet og drepte egypteren selv. Han drepte også tre hundre kapteiner.

Great men! David crying out, "If I could drink once more, see, from that well!" (where he used to water his sheep when he went out of a morning, from the corral, wanted a drink of water). And these men pulled their swords and fought through fifteen miles of men, brought this water back.
And David said, "Far be, that I drink it." And he poured it upon the ground as a drink-offering to the Lord. What a beautiful type of the same thing, of this John 3:16, tonight: "… God so loved the world, that he gave his only begotten Son…
And what did Christ do? The life that He had to live eternally, He poured it upon the ground from His veins, His natural life, upon the ground as a sin-offering for us. And how the Gentiles today, men of honor, men, great men, taking the sword, and standing there and cutting their way through to get a fresh drink of water for Christ (our David), which is very unpopular today. But our David, which we know He's coming in power, He's going to tramp every nation under His feet like that, and rule them with a rod of iron. And real gallant men, standing with the Word of God and chopping from side to side fearlessly, 'cause we know He's coming in power. Amen.

Store menn! David ropte: "Om jeg bare kunne drikke en gang til, se, fra den brønnen!" (der han pleide å gi sauene sine vann om morgenen, fra innhegningen, ønsket en slurk vann). Og disse mennene trakk sine sverd og kjempet seg gjennom femten mil med menn og brakte tilbake dette vannet.
David sa: "Langt fra at jeg drikker det." Og han helte det ut på bakken som et drikkeoffer til Herren. For en vakker type av det samme i Johannes 3:16 i kveld: "... For så har Gud elsket verden at Han ga Sin enbårne Sønn..."
Og hva gjorde Kristus? Det evige livet Han hadde å leve, Helte Han ut på bakken fra Sine årer, Sitt naturlige liv, på bakken som et syndoffer for oss. Og hvordan hedningene i dag, æresmenn, store menn, tar sverdet og står der og kjemper seg gjennom for å få en frisk drikke vann for Kristus (vår David), noe som er svært upopulært i dag. Men vår David, som vi vet kommer i kraft, Han vil trampe hver nasjon under Sine føtter og styre dem med jernstav. Og virkelig modige menn, som står med Guds Ord og hakker fra side til side uten frykt, fordi vi vet Han kommer i kraft. Amen.

Let's read now, after John 3:16, let's read the visit of the Magi of St. Matthew, the 2nd chapter:
Now when Jesus was born in Bethlehem of Judea in the days of Herod the king, behold, there came wise men from the east to Jerusalem,
Saying, Where is he that's born King of the Jews? for we have seen his star in the east, and are come to worship him.
When Herod the king … heard these things, he was troubled, and all Jerusalem with him.
And when he had gathered … the chief priests and the scribes of the people together, he demanded of them where Christ should be born.
And they said unto him, Of Bethlehem of Judea: for thus it is written by the prophet,
And thou Bethlehem, in the land of Juda, art thou not the least among the princes of Juda: … out of thee shall come a Governor, that shall rule my people Israel.
… Herod, when he had privily called the wise men, enquired of them diligently what time the star appeared.
And he sent them to Bethlehem, and said, Go and search diligently for the young child; and when you have found him, bring me word again, that I may come and worship him also.
When they … heard the king, they departed; and, lo, the star, which they saw in the east, went before them, till it came and stood over where the young child was.
And when they saw the star, they rejoiced with exceeding great joy.
And when they were come into the house, they saw the young child with Mary his mother, and fell down, and worshipped him: and … they had opened their treasures, they presented to him gifts; gold, … frankincense, and myrrh.
And being warned of God in a dream that they should not depart … they should not return to Herod, they departed into their own country another way.

La oss nå lese, etter Johannes 3:16, om besøket fra vismennene i Matteus, det 2. kapittel:
Da Jesus ble født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, kom vise menn fra øst til Jerusalem og sa: "Hvor er Han som er født, jødenes konge? For vi har sett Hans stjerne i øst og er kommet for å tilbe Ham."
Da kong Herodes hørte dette, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Han samlet de øverste prestene og de skriftlærde blant folket og spurte dem hvor Kristus skulle bli født. De svarte ham: "I Betlehem i Judea, for slik er det skrevet av profeten:
'Og du Betlehem, i land Juda, er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda; for ut fra deg skal det komme en Hersker, som skal styre Mitt folk Israel.'"
Da kalte Herodes hemmelig til seg de vise mennene og spurte dem grundig ut om når stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: "Gå og søk nøye etter barnet, og når dere har funnet Ham, kom tilbake og fortell meg det, slik at også jeg kan komme og tilbe Ham."
Etter å ha hørt kongen, dro de av sted, og se, stjernen som de hadde sett i øst, gikk foran dem til den stanset over stedet hvor barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt med en overveldende glede. De gikk inn i huset og så barnet med Hans mor Maria, og de falt ned og tilbad Ham. De åpnet sine skatter og gav Ham gaver: gull, røkelse og myrra.
Men i en drøm ble de advart av Gud om ikke å vende tilbake til Herodes, så de dro hjem til sitt eget land en annen vei.

Very strange here how that God, in a lesser way… God does speak to people through dreams. I believe them. But how that God in this case used a secondarily.
Now, a dream is … a dream, if it's interpreted rightly, it is same as a vision; if it's a dream and being interpreted. God's used it since way back in the Old Testament and down through the ages, and promised in the last days to use it again. Now, people can overeat and so forth and get nightmares, and it's not real, spiritual dreams, it don't ring up when you read it. And some of it might seem right, but yet there's real, spiritual dreams. And we know here at the Tabernacle that God gives people dreams and they are interpreted, and they come to pass, and they're real. But it's a secondarily way of doing it, see.

Det er svært merkelig hvordan Gud, på en mindre måte… Gud snakker til mennesker gjennom drømmer. Jeg tror på dem. Men hvordan Gud i dette tilfellet brukte en sekundær måte.
Når en drøm er tolket riktig, er den lik en visjon. Gud har brukt drømmer siden Det Gamle Testamentet og gjennom tidene, og har lovet å bruke dem igjen i de siste dager. Imidlertid kan folk overspise og få mareritt, som ikke er ekte, åndelige drømmer. De gir ingen åndelig resonans når man ser nærmere på dem. Noen kan virke riktige, men det finnes ekte, åndelige drømmer. Vi vet her ved Tabernaklet at Gud gir mennesker drømmer som blir tolket og går i oppfyllelse, og de er ekte. Men det er en sekundær måte å gjøre det på, ser dere.

Now, the reason it was done then, it was because there was no prophet in the land at that time, to interpret the dream, see. There was no prophet to interpret the dreams, like Joseph and Daniel and those prophets of old. They hadn't had a prophet for four hundred years, and God used a dream to … for the welfare of His own child. He did.
He told Joseph, when he was a just man, not willingly to make her a public example, was minded to put her away privily. No doubt she told him the visit of Gabriel and so forth, and what he had said; but when he saw her to be mother, it was too unusual. You know, it just … it was something very different. And you know, that's what's the matter today. God does things unusual, and it's so unusual till even just men can't see it.

Årsaken til at det ble gjort på den måten, var at det på den tiden ikke fantes noen profet i landet til å tolke drømmen. Det var ingen profet som kunne tolke drømmene, slik som Josef og Daniel og de gamle profetene. De hadde ikke hatt noen profet på fire hundre år, så Gud brukte en drøm for å passe på sitt eget barn.
Josef var en rettferdig mann som ikke ønsket å gjøre henne til et offentlig eksempel, og hadde tenkt å skille seg fra henne i hemmelighet. Det er ingen tvil om at hun fortalte ham om besøket fra Gabriel og alt som ble sagt; men da han så at hun var med barn, var det for uvanlig. Du vet, det var noe helt annerledes. Og vet du, det er problemet i dag. Gud gjør ting på uvanlige måter, og det er så uvanlig at selv rettferdige mennesker ikke kan se det.

Joseph couldn't understand it, it was too unusual. He was a good man, nothing wrong with him. He was a good man, a just man, but it was so unusual. See, Joseph probably forty years old or forty-five, something like that, they claim, when he and Mary was engaged. But here we find something that never had happened: a woman espoused to this man and yet be found to be mother! And it was so unusual Joseph was minded to put her away. But right at that crucial moment, God sent His angel, and appeared to him in a dream and said, "Don't fear to take to thee Mary thy wife, for that which is conceived in her is of the Holy Ghost."
What a newborn faith Joseph must have had when he rose up from there! See, he never had need of any interpretation, the dream wasn't in symbols. It was right straight out, "Don't fear to take Mary thy wife, for that which is conceived in her is of the Holy Ghost." There was no prophet to give the interpretation, so it had to come directly, right straight like that; to God … from God to Joseph. Now … and God taken that secondarily way.

Joseph kunne ikke forstå det; det var for uvanlig. Han var en god mann, uten feil. Han var en rettferdig mann, men det var så uvanlig. Se, Joseph var trolig førti eller førtifem år gammel, noe sånt, da han og Maria var forlovet. Men her opplever vi noe som aldri hadde skjedd før: en kvinne forlovet med denne mannen, og likevel funnet med barn! Og det var så uvanlig at Joseph vurderte å sette henne bort. Men akkurat i det avgjørende øyeblikket sendte Gud Sin engel, som viste seg for ham i en drøm og sa: "Vær ikke redd for å ta Maria til din kone, for det som er unnfanget i henne er av Den Hellige Ånd."
For en nyvinnet tro Joseph må ha hatt da han reiste seg fra der! Se, han trengte ingen tolkning, drømmen var ikke i symboler. Det var rett frem: "Vær ikke redd for å ta Maria til din kone, for det som er unnfanget i henne er av Den Hellige Ånd." Det var ingen profet til å gi tolkningen, så det måtte komme direkte fra Gud til Joseph. Nå … og Gud tok den sekundære veien.

What does it teach us right here, before we hit our text? Here's what it teaches us: that God can use every faculty of our being if it's committ… surrendered to Him. He can use our mind, our dreams, our subconscience, our first conscience, our tongue, our songs, our eyes, our … Everything that we have can be used of God if it's committed to God, see, everything that you are commit it to God. He'll use every outlet and every part of you, He'll use it. No matter what it is, He'll use it if it's sanctified to His purpose and calling.

Hva lærer dette oss rett før vi går til teksten? Her er hva det lærer oss: Gud kan bruke alle aspekter av vårt vesen hvis det er overgitt til Ham. Han kan bruke vårt sinn, våre drømmer, vårt underbevisste, vår bevissthet, vår tunge, våre sanger, våre øyne, alt vi har, hvis det er overgitt til Gud. Alt du er, overgi det til Gud. Han vil bruke enhver mulighet og hver del av deg. Uansett hva det er, vil Han bruke det hvis det er helliget Hans hensikt og kall.

Now, tonight we're going to speak on: "Gifts." And I want to title this, if … I wrote, jotted something down in there, when Brother Neville told me … "God's Gifts Are Always Find … God's Gifts Always Find Their Place." God's gifts is always rejected, but it really finds its place when …

I kveld skal vi snakke om "Gaver". Jeg vil gi denne talen tittelen: "Guds Gaver Finner Alltid Sitt Sted." Guds gaver blir alltid avvist i starten, men de finner virkelig sitt sted når...

Now, watch the gift that these wise men bought … or brought to Him. Today we find that we're swapping gifts. Everybody has to get a gift, and try to figure out what the next fellow's going to give him, so he can give him something comparing that much. And if it isn't, well, New Year's, he feels he has to make it up. And each one studying and worrying and walking the floor, the millionaires, how they're going to get by. They give so much to this one and that, when it's altogether wrong. It's altogether … Christmas…
Here: there's only one gift that you can give, and that is yourself. Give yourself to God because God's already give to you His gift. Now, there's only thing you owe back to God, that's yourself to Him.

Se på gaven som de vise mennene brakte til Ham. I dag bytter vi gaver med hverandre. Alle må få en gave og forsøker å finne ut hva den andre personen vil gi, slik at de kan gi noe av tilsvarende verdi. Og om det ikke skjer, føler man seg forpliktet til å gjøre opp for det i løpet av nyttår. Alle bekymrer seg over hva de skal gi, til og med millionærene, som om det er noen slags konkurranse. Alt dette er feil. Det vi virkelig bør fokusere på ved julen...
Det er bare én gave du kan gi, og det er deg selv. Gi deg selv til Gud fordi Gud allerede har gitt Sin gave til deg. Den eneste forpliktelsen du har til Gud, er å gi deg selv tilbake til Ham.

Now … and many times, names are in the Bible. We don't notice it no more, today. We … You've often heard me scorn this name, of children calling … or people calling their children Ricky. Now, Ricky is a horrible name! See? And it's a … you mustn't call them that. If you got a child named Ricky, for goodness sakes, change it to something else. Ricky, or Elvis, or something like that, … Ricky means "a rat," see. And so you… And what you call a person, that impresses that. A little lady, the other day, had a little boy out there called Ricky. And his name's Ricky, James Ricky. And because it was so popular (Ricky), they called him Ricky. I said, "Change that name!"

Mange ganger finner vi navn i Bibelen som vi ikke legger merke til lenger. Du har ofte hørt meg kritisere navnet Ricky, som noen gir barna sine. Ricky er et forferdelig navn! Du må ikke kalle dem det. Hvis du har et barn som heter Ricky, for Guds skyld, bytt det til noe annet. Ricky, eller Elvis, eller noe lignende. Ricky betyr "rotte", skjønner du. Det du kaller en person, preger dem. En liten dame hadde nylig en liten gutt som het Ricky. Hans navn var James Ricky fordi navnet Ricky var så populært. Jeg sa: "Bytt det navnet!"

I notice some people sitting right here now that's got a little grandson, and his name is … the one little boy's the sweetest, pleasantest little fellow; and the other one is Ricky, and that's what he is. You just watch him, his nature's just like that. And I said to some of his grandparents, or someone, I said, "Tell the mother change the name of that boy, just change that name over and watch what happens to the kid." See, you people don't want to believe that. We think we've lived too long for that.

Jeg merker at noen her nå har en liten sønnesønn. Den ene lille gutten er den søteste og mest behagelige lille karen, mens den andre er Ricky, og han er akkurat som navnet sitt beskriver. Bare se på ham, naturen hans er akkurat slik. Jeg sa til noen av besteforeldrene hans eller noen andre, "Fortell moren at hun skal endre navnet på gutten, bare endre navnet og se hva som skjer." Dere ønsker ikke å tro på det, men vi tror vi har levd for lenge til å vurdere slikt.

If there isn't something in a name, then why as long as Jacob was called Jacob, which means "supplanter, deceiver," that's what he was? But when he wrestled with the Lord all night, and the Lord changed his name, and about … when he was about sixty years old. He changed his name from Jacob to Israel, "a prince before God," and that's what he was.
Why was Abram called … had to be called "Abraham" before the baby could be born? Why was Sarai called "Sarah" before the baby could be born?
Why was Paul … his name was Saul, but when he met Jesus, He changed him from Saul to Paul.
When Simon was changed from Simon to Peter, which means "little stone." And their names were changed, is because what you are called is something about it. When you speak something [blank spot] I don't want to get into that 'cause that's coming up next Sunday night, see, identification of a word. And … but now, we find these things so true.

Hvis det ikke er noe i et navn, hvorfor var da Jakob kjent som en "bedrager" så lenge han ble kalt Jakob? Da han kjempet med Herren hele natten, og Herren forandret navnet hans - han var da rundt seksti år gammel - endret det seg fra Jakob til Israel, som betyr "en prins for Gud," og det var hva han ble.
Hvorfor måtte Abram kalles "Abraham" før barnet kunne bli født? Og hvorfor måtte Sarai bli "Sara" før barnet kunne bli født?
Hvorfor ble Saulus, som senere ble kjent som Paulus, forandret etter at han møtte Jesus?
Når Simon ble forandret fra Simon til Peter, som betyr "liten stein," er det tydelig at navneendringen betydde noe. Det er noe spesielt med det du blir kalt. Selv om jeg ikke vil gå inn på flere detaljer her, da dette kommer opp neste søndag kveld, er det viktig å se hvordan dette er sant.

Now watch, God… What a strange thing it is tonight, to see that those men, Magi, learned men, great men … coming down from the East, that was Babylon, which was India. And they never come in any all night, and started one night and got there the next, they was about two years getting there. They never come to a little baby in a manger. They come to a young child, a young child. And Herod killed the children from two years old. See, to know that it wasn't a little infant laying in a cradle, he just killed all infants. But he killed the young children, so he'd be sure to get Him, anywhere from two years old back. He set the time up because knowing he didn't want to kill too many, all of them, 'cause they were more like slaves to him. He wanted to get … be sure to get Him, so he said, "The kid will be about two years old. So, everything from two years old down, kill it," see.
And that's brought to pass what the prophet said, that in Rama there'd be heard a screaming or crying, a weeping; that Rachel weeping for her children, and they were not.

Se nå, Gud... Hvor merkelig det er i kveld å tenke på at disse mennene, vismennene, lærde menn, store menn... kom fra Østen, som var Babylon, som igjen var India. De kom ikke bare over natten, det tok dem omtrent to år å komme frem. De kom ikke til en liten baby i en krybbe, men til et lite barn. Og Herodes drepte barn fra to år og nedover. Han visste at det ikke var et spedbarn som lå i en krybbe, ellers ville han bare drept spedbarnene. Men han drepte de unge barna for å være sikker på å få Ham, alle fra to år og nedover. Han tidsbestemte det fordi han ikke ville drepe for mange, da de var som slaver for ham. Han ville være sikker på å få Ham, så han sa: "Barnet vil være omtrent to år gammelt. Så, alt fra to år og ned, drep det."
Dette oppfylte det profeten hadde sagt, at i Rama skulle det høres en skrik eller gråt, Rakel som gråt for sine barn, og de var ikke mer.

Now, did you notice that these wise men, great men, was up in Babylon and they saw His star, they said, "We have saw his star in the east and are come to worship Him." They come from the East, where they saw the star, going west. Because India is west, northwest of Bab… of Palestine. And they come right down through by the Tigris River and crossed over the plains right on in, come down into Bethlehem where they found the baby. Remember Joseph and them never left there; they went right down to Nazareth and brought the child up, right there.
Now, we see here that they presented… These men, being astronomers and studying the stars, and seeing these mysterious heavenly lights appear up there, that there was something going on; that they knowed that this Messiah, the ruler of heavens and earth, was to be born. And they come, knowing that deity would be enclosed, enhoused in a human being; 'cause to show you their testimony, … You know, you know, your life speaks so much louder than your words, till no matter what you say, people know what you are by what you are.

Merket du at disse vise mennene, store menn, var i Babylon og så Hans stjerne? De sa: "Vi har sett Hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbe Ham." De kom fra Østen, hvor de så stjernen, mot vest. India ligger vest, nordvest for Palestina. De reiste ned langs Tigris-elven, krysset slettene og ankom Betlehem, hvor de fant barnet. Husk at Josef og de aldri dro derfra; de dro rett til Nasaret og oppfostret barnet der.
Vi ser her at disse mennene, som astronomer og stjernetydere, la merke til de mystiske himmelske lysene og forstod at noe betydningsfullt skjedde. De visste at Messias, herskeren over himmel og jord, skulle bli født. De kom, vitende om at guddommeligheten ville være innesluttet i et menneske; som deres vitnesbyrd viser … Du vet, ditt liv taler mye høyere enn dine ord, uansett hva du sier, folk vet hvem du er gjennom hvordan du lever.

And watch these people, these Magi, they brought Him… Watch the gifts they brought Him, identified what they thought He was. They brought Him gold, frankincense and myrrh. And now watch what these symbols, that I want to talk to you about now … is what these symbols mean. And I've got some scripture wrote out here that we'll read just in a moment on it, the Lord willing.
Now: gold, and frankincense, and myrrh. Now: Gold in the Bible… How fitting it fits to Christ, because gold speaks of deity--gold is deity. We'll get to it just in a moment. Frankincense speaks of service. And myrrh is death. God's, deity, in service to die. And that's what He was. The very thing that they brought identified what they thought He was.

Legg merke til disse personene, disse vismennene. Se på gavene de brakte Ham; de uttrykte hva de trodde Han var. De gav Ham gull, røkelse og myrra. La oss nå se på hva disse symbolene betyr. Jeg har skrevet ned noen skriftsteder som vi vil lese om et øyeblikk, hvis Herren vil.
Nå, gull, røkelse og myrra. Gull i Bibelen... Hvor passende det er for Kristus, fordi gull symboliserer guddommelighet. Vi kommer tilbake til det om et øyeblikk. Røkelse symboliserer tjeneste, og myrra representerer død. Guds guddommelighet i tjeneste til døden. Dette er hva Han var. Gavene de brakte, identifiserte hva de trodde Han var.

And I say that to us today, "The things that we bring to Him identify what our thoughts is about Him." You understand what I mean? See? If your… If you believe it with all your heart, every Word of that, you'll identify it by giving all that you have to it, see. But if you believe it's a good place to associate with better people, around church and things like that, that's just about what you give (just a few social hours with some of the congregation or something). But if you really believe it with all your heart, then you give everything that's in you to it, see. And it identifies you, that you truly believe the message, that you believe it to be the truth.
So many people say, "I can believe this much. I can believe so." The disciples … I believe the last time here, I spoke on that: "Believers, Make-believers and Unbelievers." Wasn't that it? Didn't I speak on that here? See? And each person, watch their category. See, it'll come to a place to where they can take so much of it, can't take the rest.

Jeg sier det til oss i dag: "Det vi bringer til Ham identifiserer hva vi tenker om Ham." Forstår dere hva jeg mener? Ser dere? Hvis du tror på det med hele ditt hjerte, hvert Ord av det, vil du vise det ved å gi alt du har til det. Men hvis du tror det er et godt sted for å omgås bedre folk, rundt menigheten og slikt, er det omtrent det du gir (bare noen få sosiale timer med noen i menigheten eller lignende). Men hvis du virkelig tror det med hele ditt hjerte, da gir du alt som er i deg til det. Dette identifiserer deg som en som virkelig tror budskapet og tror det er sannheten.
Mange sier: "Jeg kan tro så mye. Jeg kan tro slik."
Disiplene... Jeg tror siste gang her snakket jeg om det: "Troende, Liksom-troende og Ikke-troende." Var det ikke det? Snakket jeg ikke om det her? Ser dere? Og hver person, legg merke til deres kategori. Det kommer til et punkt hvor de kan ta imot noe, men ikke resten.

Now, how fitting these gifts was to Christ's journey on earth, a baby born here on earth. And these gifts that the wise men brought Him, fitted just exactly His commission from God and His journey on earth.
Now, the first thing: God. This was God, Jesus was God in the form of man. That's hard for people to swallow that, even today, that "He was God." That's what He was. He wasn't nothing less than God. He was God manifested in flesh. He was the creator in His own creation. Now that … He was the creator in His creation, by the creation, for the creation. He was the creator in His creation, by His creation, for His creation. All winds right back in God, the whole thing. Don't you see? Fullness of God! He was the creator insomuch that He was God. And He was a being on earth (a being of time), which means that He must had a beginning, therefore He created Himself a body to live in. God, Himself, created a body for Himself, see. That by this creation, He might save the lost creation that He had created.

Hvor passende disse gavene var for Kristus' reise på jorden, et barn født her på jorden. Og disse gavene som de vise menn brakte Ham, passet nøyaktig til Hans oppdrag fra Gud og Hans reise på jorden.
For det første var Jesus Gud, Jesus var Gud i menneskelig form. Det er vanskelig for folk å forstå det, selv i dag, at "Han var Gud." Det var nettopp det Han var. Han var ikke mindre enn Gud. Han var Gud manifestert i kjød. Han var Skaperen i Sin egen skapelse. Han var Skaperen i Sin skapelse, av skapelsen, for skapelsen. Han var Skaperen i Sin skapelse, av Sin skapelse, for Sin skapelse. Alt leder tilbake til Gud, hele saken. Ser du det? Den fulleheten av Gud! Han var Skaperen så mye at Han var Gud. Og Han var et vesen på jorden (et vesen i tid), som betyr at Han måtte ha en begynnelse, derfor skapte Han Seg selv en kropp å leve i. Gud Selv skapte en kropp for Seg Selv, ser du. At ved denne skapelsen kunne Han frelse den tapte skapelsen Han hadde skapt.

There is nothing that man can annihilate, there isn't one thing. You can't do nothing to completely destroy anything. You might take a piece of paper and burn it up, you might burn a building down, you might burn a tree down; you didn't annihilate it. That heat in there, that fire that breaks up, that's only chemicals bursting. They're turning back to what they was at the beginning. They're not annihilated. If you burn up a piece of wood, in the world say… If we lived in eternity like God, and that chemicals out of that wood and that fire went back to its original beginnings in whatever it was, the breakings of the atoms and so forth, the world say, would stand for millions of years that could come right straight back again and be another tree, just exactly like it was.
You cannot annihilate anything because it is a spoken Word of God. Amen! Oh, and that gets me feeling religious, now, see. What God says, it forever stands. Amen! See, you cannot annihilate. We are a part of this earth, and we can never be completely annihilated. No, sir. The sin the soul will be annihilated, we realize that. But the body that we live in, cannot be annihilated, see.

Det finnes ingenting som mennesket kan tilintetgjøre fullstendig. Du kan ikke ødelegge noe helt og holdent. Du kan brenne et papirark, rive ned en bygning eller sette fyr på et tre, men du har ikke tilintetgjort det. Varmen fra ilden består kun av kjemikalier som brytes ned og vender tilbake til sin opprinnelige form. Ingenting har blitt ødelagt helt. Om du brenner et stykke tre, vil stoffene fra treet og ilden, under evighetens tidsperspektiv, gå tilbake til sin opprinnelse. Selv om årene går, kan samme tre gjenoppstå i sin opprinnelige form.
Du kan ikke tilintetgjøre noe, fordi det er et talt Ord fra Gud. Amen! Dette fyller meg med religiøs iver. Det Gud sier, står for alltid. Amen! Ingen ting kan tilintetgjøres. Vi er en del av denne jorden og kan aldri bli fullstendig tilintetgjort. Nei, herr. Vi innser at sjelen synden besitter vil bli tilintetgjort, men kroppen vi lever i kan ikke tilintetgjøres.

Now, therefore, God created Himself a body. He was the creator, and created His own creation, that by this creation He might save them that were lost in His creation (that's you and I, creatures of time.)
His Word exactly showed that… He and His works proved that He was nothing less than the creator. He took a piece of bread and broke it, and kept breaking that one piece of bread, and fed five thousand people out of it; and took up seven basketfuls of pieces left over, and everybody there had a complete filling of bread.
He took a fish and broke that fish off. Now if we realize that He did create that fish in the beginning. He did create that bread in the beginning. But He took that fish and broke that fish off. A live fish had been, and was then boiled or fried; and whenever He broke it off, whatever it was (boiled or fried), it growed back (the same minute that He broke it) another boiled or fried fish. Isn't that wonderful? That showed that He was nothing less than Jehovah. Amen. He was the creator that could take His own creation, and by His creation, express who He was. Hallelujah! That proved He was what He was. He was deity. So, gold was becoming to Him, in the offering at His birth. He was deity made flesh.

Gud skapte derfor Seg selv en kropp. Han var Skaperen og skapte Sin egen skikkelse for ved denne skapelsen å redde dem som var fortapt i Hans skapelse (det vil si deg og meg, skapninger av tid).
Hans Ord viste nøyaktig at... Hans verk beviste at Han var ingenting mindre enn Skaperen. Han tok et stykke brød, brøt det og fortsatte å bryte det ene stykket, og mettet fem tusen mennesker med det; og samlet opp syv kurver med rester, mens alle tilstedeværende var blitt helt mette av brød.
Han tok en fisk og brøt den. Vi må huske på at Han faktisk skapte denne fisken i begynnelsen. Han skapte også det brødet i begynnelsen. Men Han tok denne fisken og brøt den. En levende fisk som deretter var kokt eller stekt; og når Han brøt den, hva enn den var (kokt eller stekt), vokste den tilbake (akkurat i det øyeblikket Han brøt den) til en annen kokt eller stekt fisk. Er ikke det vidunderlig? Det viste at Han var ingenting mindre enn Jehova. Amen. Han var Skaperen som kunne ta Sin egen skapelse og gjennom Sin skapelse vise hvem Han var. Halleluja! Det beviste at Han var det Han var. Han var guddommelighet. Derfor var gull passende for Ham ved Hans fødselsoffer. Han var Guddom gjort kjøtt.

I might drop… No strangers among us tonight, I suppose, so … in this prayer meeting. But let me say something. Did Jesus, when He was here… ? Now, this is for thinking, not for prob … probing rather. Notice, just for thinking, Jesus said, in St. John 14:12, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also and greater than this shall he do, for I go to my Father." Did you notice that? Notice, now, that was the Son of God promising to the believer, that greater things than He did, (in these last days) that the believer would do greater things than He did. St. John, 14th chapter, 12th verse. Is that right? Do you believe Jesus said it?
Notice, when Jesus created bread; He took a piece of bread, and created bread that had already been bread. When He created fish; He took a fish that was first created a fish, and put another fish out of it. Is that right? He took water, which potentially would have become wine, and made wine out of it. Is that right? But we've seen Him in our midst, in this last days, create things right out, without anything standing there! Is that right? Could create a squirrel where there is no squirrels. Right! Oh, He remains God. He's just as much deity today as He was then and ever was, or ever will be. He's still God, and challenging hearts to believe it, "Greater things than this, you do, without anything to hold and break off of. Speak it, and it'll be so."

Jeg antar at vi ikke har noen fremmede blant oss i kveld, i dette bønnemøtet. La meg si noe. Da Jesus var her, sa Han i Johannes 14:12: "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre, og større enn disse skal han gjøre, for Jeg går til Min Far." Har dere lagt merke til det? Dette var Guds Sønn som lovet troende at de i de siste dager skulle gjøre større ting enn Han gjorde. Johannes 14:12. Er det riktig? Tror du Jesus sa det?
Legg merke til når Jesus skapte brød; Han tok et stykke brød og skapte mer brød fra dette. Når Han skapte fisk; Han tok en fisk og skapte enda en fisk fra det. Er det riktig? Han tok vann, som potensielt kunne bli til vin, og gjorde det til vin. Er det riktig? Men vi har sett Ham blant oss i disse siste dager skape ting uten noen ting der fra før. Er det riktig? Han kunne skape en ekorn hvor det ikke var noen ekorn. Riktig! Åh, Han forblir Gud. Han er like mye guddom nå som Han var da og alltid vil være. Han er fortsatt Gud og utfordrer hjerter til å tro: "Større ting enn dette skal du gjøre, uten noe å holde på eller bryte av. Tal det, og det vil skje."

Notice now, we find that He identified … the works that He did identified that He was deity, showed that He was. For He said, "If I do not the works of my Father, then don't believe me."
And could not the Christian say today, "If I do not the works of my Saviour, believe me not"? See?
"As the Father sent me, so send I you." And if you did the works, creation works of the Father that sent Him, then Christ, the creator, that sends us, does the works of Christ the creator, see. "As the Father sent me, so send I you. And if I do not the works of my Father, believe me not."
Then the Christian today has got to do the life that Christ did or we have a right to say, "It's not so."

Legg merke til at vi ser at Han identifiserte seg... de gjerningene Han gjorde viste at Han var guddommelig, og beviste hvem Han var. For Han sa: "Dersom Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, da tro Meg ikke."
Kunne ikke den kristne i dag si det samme: "Dersom Jeg ikke gjør min Frelsers gjerninger, tro meg ikke"? Se?
"Slik som Faderen har sendt Meg, sender Jeg dere." Og dersom du gjorde de skapelsesgjerningene som Faderen som sendte Ham, da gjør Kristus, Skaperen, gjerningene gjennom oss, som Han gjorde. "Slik som Faderen har sendt Meg, sender Jeg dere. Og hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, tro Meg ikke."
Da må den kristne i dag leve det livet som Kristus levde, ellers har vi rett til å si: "Det er ikke sant."

Notice now, His works created Him … or identified Him to be the creator. His works that He did crowned His life's testimony, that He was the creator--no way of getting away from it. Therefore, when they offered the gift of gold, they were perfectly in harmony with God with their gifts. They give Him gold, which identified Him as deity. Always the crown, the golden crown … the golden head of King Nebuchadnezzar. All, see, … always deity is represented by gold.
Now: frankincense. We want to get these quickly. Frankincense is the offering of service to Jehovah. Now, if you want to put these Scriptures down, Leviticus 2:2, and Leviticus 16:6 to 15. We find out that's the order of the priesthood, to make an offering to Jehovah. When he made the offering, it had to be made and mixed with frankincense for a sin-offering, they took different things and mixed it for the meal offering, for the wave-offering, frankincense was added. Because, it was acceptable to Jehovah if it was anointed with frankincense, which means it is a service to Jehovah, God. And, now, we find out He's deity. And they brought Him frankincense, was a type that He was a service to Jehovah. Jesus is Jehovah's servant.

Legg merke til at Hans verk både skapte Ham og identifiserte Ham som Skaperen. Hans gjerninger kronet Hans livs vitnesbyrd, som beviste at Han var Skaperen – det er ingen måte å vike unna det på. Derfor, da de ga Ham gullet som gave, var de i full harmoni med Gud. De ga Ham gull, som identifiserte Ham som guddommelig. En krone, den gylne kronen... det gylne hodet til Kong Nebukadnesar – guddom er alltid representert med gull.
La oss nå raskt gå videre til røkelse. Røkelse er et offer for tjeneste til Jehova. Hvis du ønsker å notere deg skriftstedene, les 3. Mosebok 2:2 og 3. Mosebok 16:6-15. Vi finner ut at det er ordenen for presteskapet å gjøre et offer til Jehova. Når han gjorde ofringen, måtte den blandes med røkelse. For syndofferet tok de forskjellige ting og blandet det, til matofferet og svingeofferet ble røkelse tilsatt. Dette var akseptabelt for Jehova hvis det var salvet med røkelse, som betyr at det er en tjeneste for Jehova, Gud. Og nå ser vi at Han er guddommelig. De brakte Ham røkelse, som var et tegn på at Han var en tjener for Jehova. Jesus er Jehovas tjener.

Now, in St. Matthew 12:15 to 21, we find out that He was Jehovah's servant, "Behold my servant, in whom I am well pleased [and He was] and I put my strength upon Him." So His life was anointed with frankincense, to Jehovah's service. What a gift them wise men gave! See, it was something to … the gift that they give, was something to identify Jesus as Jehovah's servant.
Now if we could only do that, to identify our lives. See, our lives to be identified as Jehovah's servant. That's what frankincense was for, that made Him Jehovah's servant.
Now: myrrh, m-y-r-r-h, was anointing of the death. We find in St. John, the 19th chapter, the 39th verse, that going to the funeral service of Jesus, when Mary and them went, they taken this myrrh to anoint Him with; because He must be the servant of death for Jehovah, see. Somebody had to die. That was a service that had to be done for God, and nobody was worthy to do it but God Himself. So, bringing the myrrh, showing that with the deity, and with the service, that He also was anointed with myrrh; that this deity had to be put to death in order to save the imperfect one. O what a great thing!

I Matteus 12:15-21 finner vi ut at Han var Jehovas tjener: "Se Min tjener, som Jeg er velbehagelig i, [og Han var], og Jeg la Min styrke på Ham." Så Hans liv var salvet med røkelse til Jehovas tjeneste. For en gave disse vise mennene ga! Se, gaven de ga, var noe som identifiserte Jesus som Jehovas tjener.
Hvis vi bare kunne gjøre det samme, å identifisere våre liv. Se, våre liv må identifiseres som Jehovas tjenere. Det var det røkelsen var for; den gjorde Ham til Jehovas tjener.
Nå, myrra, m-y-r-r-a, var til salving ved døden. Vi finner i Johannes 19:39, når de gikk til Jesus' begravelse, at Maria og de andre tok med myrra for å salve Ham; fordi Han måtte være Jehovas dødstjener. Noen måtte dø. Det var en tjeneste som måtte utføres for Gud, og ingen var verdige til å gjøre det, bortsett fra Gud selv. Så ved å ta med myrra, viste de at denne guddommen, sammen med tjenesten, også var salvet med myrra; at denne guddommen måtte dø for å frelse de ufullkomne. Å, hvilken stor ting!

The whole creation was lost. We just went through it in the seven seals. See, the whole creation was lost, everything was gone. It all belonged to Satan. He fell heir to it and he still owns it. He certainly does. That's the reason we're fighting and having all of this trouble. He controls every kingdom--Satan does. Every government, every king, every kingdom, controlled by Satan. The whole world is controlled and run by Satan. That's the reason we have the troubles that we have. Any Bible student, or anything, can tell you that Satan… Well, the Bible itself says he did, see, that he controls the world. But Christ will fall heir to it, for now He is our redeemer. And He come to redeem the whole creation, and nothing could do it but God Himself.

Hele skapelsen var tapt. Vi har nettopp gått gjennom dette i de syv seglene. Ser du, hele skapelsen var tapt, alt var borte. Alt tilhørte Satan. Han arvet det og eier det fortsatt. Det gjør han definitivt. Det er årsaken til at vi kjemper og har alle disse problemene. Han kontrollerer hvert rike—Satan gjør. Hver regjering, hver konge, hvert kongerike, kontrolleres av Satan. Hele verden styres og drives av Satan. Det er grunnen til at vi har de problemene vi har. Enhver Bibelstudent, eller hva som helst, kan fortelle deg at Satan… Vel, Bibelen selv sier at han gjør det, ser du, at han kontrollerer verden. Men Kristus vil arve den, for nå er Han vår gjenløser. Og Han kom for å gjenløse hele skapelsen, og ingenting kunne gjøre det bortsett fra Gud Selv.

That's the reason that God does nothing outside of a man. He always works through a man because He had to use a man. A man is what He had to use to display His attribute of Saviour. He had to make him in His image, make him something like Him, and put him on free-moral agency and let him act any way he wanted to. He could take his choice. And He knew that man, by giving him this choice, would fall. So being that He had to do that, He turns back around and makes the man a partner to Him, and does nothing except He does it through a man!
The whole work of redemption come by a man! Hallelujah! Death come by the first man, life came by the second Adam, see. There you are, He does nothing because He had to use a man for that, then He uses a man to redeem back again. So deity become Jehovah … or Jehovah be… He is deity, and He become a child. He become in the form of sin, that He might redeem the sinner. See, there's the whole thing.

Gud gjør aldri noe utenom et menneske. Han arbeider alltid gjennom mennesker fordi Han må bruke mennesker. For å vise sin egenskap som Frelser, måtte Han skape mennesker i sitt bilde, gjøre dem lik Ham Selv, gi dem fri vilje og la dem handle etter eget valg. Han visste at mennesker, gjennom dette valget, ville falle. På grunn av det, gjør Han mennesker til sine partnere, og Han gjør ingenting uten å bruke et menneske!
Hele forløsningsarbeidet kom ved et menneske! Halleluja! Døden kom ved det første mennesket, og livet kom ved den andre Adam. Ser du, Han gjør ingenting fordi Han må bruke et menneske for det, og så bruker Han et menneske til å forløse tilbake igjen. Guddommen ble Jehova ... eller Jehova ble ... Han er guddommen, og Han ble et barn. Han tok form av synd slik at Han kunne forløse synderen. Der har du hele poenget.

Now, look what … how beautiful those gifts fit into Jesus Christ; see, gold, speaking of His deity. Now, they wasn't heathens. They were inspired by God. They wasn't imagining something. That proves right there, even the Magi, that they did see the supernatural. Because their own gift, that they offered identified and spoke well of their testimony that they did see the supernatural life. Because why? It speaks perfectly. They brought gold--deity. They brought frankincense--service. And they brought myrrh, for His death. When He was a baby, amen, showing that deity would be put to death in the flesh, amen, that it might redeem fallen man. How can people turn that down?
When you realize: What are we doing here? Where did we come from? Or what business we got being here? We wasn't put here just by chance, we were put here for a purpose and we must serve that purpose. But still we are back on the basis of free moral agency where we can serve it or reject it, just like Adam did in the beginning.

Se nå hvor vakkert de gavene passer inn i Jesus Kristus; gull representerer Hans guddommelighet. De var ikke hedninger. De var inspirert av Gud. De forestilte seg ikke noe. Dette beviser at til og med Magi'ene opplevde det overnaturlige. Gavene som de ga, identifiserte og bekreftet deres vitnesbyrd om det overnaturlige livet. Hvorfor? Det taler perfekt. De brakte gull—guddommelighet. De brakte røkelse—tjeneste. Og de brakte myrra, for Hans død. Da Han var en baby, amen, viste dette at guddommelighet ville bli dømt i kjødet, amen, for å kunne forløse den falne menneskeheten. Hvordan kan folk avvise det?
Når du innser: Hva gjør vi her? Hvor kom vi fra? Og hva er vårt formål her? Vi ble ikke satt her ved en tilfeldighet, men med en hensikt, og vi må tjene den hensikten. Likevel står vi på grunnlaget av fri moralsk handlekraft, hvor vi kan velge å tjene det eller avvise det, akkurat som Adam gjorde i begynnelsen.

I'm looking at these little girls here, brother … what's… ? I believe the little lady played the piano, and I was hearing them as they sang. We were talking about them, on the road up here. There's a little family that's dedicated their whole life and everything to Christ. Look at that family, how orderly it is. Look at them little girls. They're standing up here, they're example of young womanhood--of teen-age. And no matter…

Jeg ser på disse småjentene her, bror … hva er… ? Jeg tror den lille jenta spilte piano, og jeg hørte dem da de sang. Vi snakket om dem på veien hit. Her er en liten familie som har viet hele sitt liv og alt de har til Kristus. Se på denne familien, hvor ordnede de er. Se på disse småjentene. De står her som eksempler på ung kvinnelighet—i tenårene. Og uansett…

A few weeks ago I went down in like… I don't know what the name of the place is down there, in New York now, where they just got city blocks of beatniks. Them girls down there with legotards on and nothing but a little bikini (as they call it) over the top of that. And, oh, just a conglom… they do anything that's in their mind. No matter what it is, that's what … why they're beatnik. They can just do anything. If they want to lay down and don't get up, they just lay down and don't get up. If they want to go do a certain thing, they do it; if they don't, they don't. Yes, their mind just traveling! And what does the unconverted mind come to? You have no right to do that, 'cause you're not your own; you're bought by deity, Jesus Christ, the Son of God that was made flesh. But, see, the conglomeration of sin!
And you see a lot of young girls like that stand out; why, to me, it's light in the time of darkness. It's a forked light, of the zigzag whip of God, in the skies to show there can be light! There can be righteousness in the midst of sin!

For noen uker siden var jeg i et område i New York som jeg ikke vet navnet på, hvor det finnes hele bydeler med beatniks. Jentene der går med leggings og kun en liten bikini (som de kaller det) over. Det er en hel samling mennesker som gjør hva de vil, uansett hva det er. Det er derfor de er beatniks; de kan gjøre hva som helst. Hvis de vil legge seg ned og ikke reise seg, så gjør de det. Hvis de vil gjøre noe bestemt, gjør de det; hvis ikke, lar de være. Ja, tankene deres bare vandrer! Og hvor fører det uomvendte sinnet? Du har ingen rett til å gjøre det, for du tilhører ikke deg selv; du er kjøpt av Gud, Jesus Kristus, Guds Sønn som ble menneske. Men se syndens sammensurium!
Og når du ser mange unge jenter som skiller seg ut på den måten, for meg er det som lys i mørketiden. Det er et forked lys, Guds lyn i himmelen for å vise at det finnes lys! Det finnes rettferdighet midt i synden!

Mary, the mother of Jesus, in the city of Nazareth, the meanest city there was in the land, but out of there God chose a little lady to give birth to His Son; an incubator, a womb that had to … a baby had to be born by, and He took such a person to do it. God works through human beings to redeem human beings. He can take you, work through you to redeem humanity, if you'll completely dedicate everything you are.
If you're a young woman, dedicate your morals. You're a young man, dedicate your morals, dedicate your mind, dedicate your thinking, dedicate your heart, dedicate your soul, dedicate all you are! And let Christ work through that. What a glorious thing! Got the rivers to cross, you've got the bridges to go over, you've got the brier patches, you've got the thickets, you've got the woods, you've got the dark places, you've got the high hills, you've got the high climbs. And what are you doing? Someday you'll have to stand there and look back, see where you come from, and you're going to be judged by the course you take. Put your mind and your thoughts, on that north star (the center of God) and don't move from it. Stay right with it. It'll bring you straight like it did the Magi, right straight to the Christ.

Maria, Jesu mor, fra byen Nasaret, den mest ubetydelige byen i landet, men derfra valgte Gud en liten kvinne til å føde Sin Sønn. Hun skulle være en inkubator, en livmor der et barn måtte fødes, og Gud valgte en slik person til denne oppgaven. Gud arbeider gjennom mennesker for å frelse andre mennesker. Han kan bruke deg og virke gjennom deg for å frelse menneskeheten, hvis du overgir alt du er til Ham.
Hvis du er en ung kvinne, overgi din moral. Er du en ung mann, overgi din moral, dediker ditt sinn, dine tanker, ditt hjerte, din sjel—dediker alt du er! La Kristus virke gjennom dette. For en herlig ting! Du har elver å krysse, broer å gå over, tornebusker å komme deg gjennom, kratt og mørke steder, høye åser og bratte stigninger. Hva gjør du? En dag må du se tilbake og se hvor du kom fra, og du vil bli dømt etter den veien du har tatt. Fokuser dine tanker og ditt sinn på nordstjernen (Guds sentrum) og avvik ikke fra den. Følg den nøye, akkurat som de vise menn, rett til Kristus.

All right, anointed Him with myrrh. We find out now, in John 12:1 and 7, that's just exactly what He done. He was the perfect servant of God, and had Him anointed with all of his divine gifts. He was anointed with all of God's gifts because He was God. He was God. See, they brought Him gifts.
Now, we'll be … I wish… The people here always, most of them, you know, sends you something. Now, when it comes back to sending back, I couldn't do it, see. It's the world over. I just couldn't do it. And I appreciate a little … little things, and things that people does to express theirself and their thankfulness and so forth.
Now, this is what these rich men done. These men are Magi, they brought gold, pure gold. They brought frankincense, the best they could find they brought myrrh, the best they could find.

All right, salvet Ham med myrra. Vi ser nå i Johannes 12:1 og 7, at det var akkurat det Han gjorde. Han var Guds perfekte tjener og ble salvet med alle sine guddommelige gaver. Han var salvet med alle Guds gaver fordi Han var Gud. Han var Gud. Ser du, de brakte Ham gaver.
Nå, jeg skulle ønske... Folk her sender alltid noe, de fleste av dem, vet du. Når det kommer til å sende tilbake, kunne jeg ikke gjøre det, ser du. Det er hele verden over. Jeg kunne bare ikke gjøre det. Og jeg setter pris på de små … små tingene og det folk gjør for å uttrykke seg og sin takknemlighet, og så videre.
Dette er hva disse rike mennene gjorde. Disse mennene var vismenn; de brakte gull, rent gull. De brakte røkelse og myrra av beste kvalitet de kunne finne.

We realize over here, in St. John 12, we find out that this woman … if we had time to read it, but I don't want to keep you too long, see, 'cause I know tomorrow's Monday, and some of you has to work. Look, they brought… This woman brought this myrrh, that anointed costly something, to take the smell of death away. And she broke this alabaster box and poured it upon the head of Jesus. And Judas said, "Why, this ought to have been given to the poor." (Said, "Not that he had respect for the poor, but he was a thief to begin with, he carried the money.") And said, "This ought to have been sold, instead have put it…"
And Jesus said, "Let her alone! For she did this…" She anointed Him, unto His burial, see. This woman, so grateful that her sins were forgiven until she spent all of her money she had, and took an alabaster box and broke it and poured the oil and just odored the room with fine smell of this myrrh, that she anointed Him for His death. Now, see, she did the service not knowing what she was doing, but she was so grateful to God.

I Johannes 12 finner vi ut at denne kvinnen … hvis vi hadde tid til å lese det, men jeg vil ikke holde dere for lenge, se, for jeg vet at det er mandag i morgen, og noen av dere må arbeide. Se, de brakte... Denne kvinnen brakte denne myrraen, en kostbar salve, for å fjerne dødsduften. Hun knuste denne alabasterkrukken og helte den over hodet til Jesus. Judas sa: "Dette burde ha blitt gitt til de fattige." (Det ble sagt: "Ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen.") Og han sa: "Dette burde ha blitt solgt, i stedet for å…"
Men Jesus sa: "La henne være! For hun gjorde dette…" Hun salvet Ham til Hans begravelse. Denne kvinnen, så takknemlig for at hennes synder ble tilgitt, brukte alle pengene sine på en alabasterkrukke, knuste den og helte myrraen ut og fylte rommet med en fin duft, mens hun salvet Ham for Hans død. Nå ser vi at hun utførte denne handlingen uten å vite hva hun egentlig gjorde, men hun var så takknemlig til Gud.

And if you're so grateful for Christmas, it's not to say, "I give Joneses a gift; and they give me one back, I'll see what I got in the morning." Why don't you open up your heart and see what's in there, find out what you got in here. And accept … if we find it empty, with just negative creeds and cares of the world, why not ask Christ to fill it tonight? Tonight, so that you can get the real meaning of Christmas. It's Christ in you; God, dwelling in the human heart. That's what the real Christmas means.
But, you see, today we become so negative. It's the devil getting us through there, (there's painted candy sticks, and a reindeer and a wiskered man, that flies through the air like an airplane, and visits the whole world and every home with a little bundle of toys on his back, and visits every child) it's just a lie! It's just, right out, a lie, see. Now, see. But why … the devil did that so he could twist the minds of the people.

Hvis du virkelig er takknemlig for julen, handler det ikke om å si: "Jeg gir Jones-familien en gave, og de gir meg en tilbake, så ser jeg hva jeg fikk om morgenen." Hvorfor ikke åpne hjertet ditt og se hva som er der inne? Finn ut hva du har i hjertet ditt. Og hvis vi finner det tomt, fylt med bare negative trossetninger og verdens bekymringer, hvorfor ikke be Kristus fylle det i kveld? I kveld, slik at du kan forstå den virkelige meningen med julen. Det er Kristus i deg; Gud som bor i menneskehjertet. Det er hva den ekte julen betyr.
Men i dag har vi blitt så negative. Det er djevelen som fører oss dit, med malte sukkerrør, reinsdyr og en skjeggete mann som flyr gjennom luften som et fly og besøker hele verden med en liten bunt leker på ryggen, og besøker hvert barn. Det er bare en løgn! Det er rett ut en løgn, skjønner du. Nå ser du. Men djevelen gjorde det for å forvrenge menneskers sinn.

The commercial world got into it and they… Why, they make enough through Christmas time until they can retire the rest of the year, almost. I talked to a merchant the other day, he said, "You give me these two weeks, and if I didn't have to keep my band here," said, "I'd wait till next Christmas; I could go fishing, whatever I want to do, till next Christmas." He said, "But I keep the boys going." Said, "Just keep them here just enough to keep my business open and it keeps my hands paid off and things." Said, "I don't make nothing till Christmas time comes along." You see, it's become a great commercial thing when it ought to be a worship--worship.

Den kommersielle verden har tatt over, og de... Vel, de tjener nok i løpet av juletiden til å nesten kunne ta fri resten av året. Jeg snakket med en handelsmann forleden dag, og han sa: "Gi meg disse to ukene, og hvis jeg ikke måtte holde staben her," sa han, "kunne jeg vente til neste jul; jeg kunne fiske eller gjøre hva jeg vil til neste jul." Han sa: "Men jeg holder guttene i arbeid." Han sa: "Bare sørger for at de holder forretningen åpen og at jeg kan betale lønninger." Han sa: "Jeg tjener ikke noe før juletiden kommer." Ser du, det har blitt en stor kommersiell greie når det egentlig burde være tilbedelse—tilbedelse.

Now, God, so anointed Jesus with the fullness of Himself till the… He was God's gift to the world. That the wise men are clearly identified, that their--offering their gift to Him; showed that in their heart they knew who He was, and what He was going to do for them. So no wonder the first thing they did, they fell down, perfectly in order, and worshipped Him. Before they could even understand it, they fell down and worshipped Him and then presented their gifts. That's the way to have real Christmas; worship Him, then present your gift; presenting your body as a living sacrifice, holy, and acceptable to God.
But you know what, after the wise men did that? The father and mother of Christ … the foster father (of course) and also mother, because God was both His father and mother. But we find out that they accepted these gifts from these wise men. No wonder they were called wise men. They were wise. They were really … had wisdom. If men today would just be that wise, just as wise! It takes a wise man to come to Christ. A man that turns away from Him is a unwise man. But it takes a wise man, to come to Christ.

Nå, Gud salvet Jesus så mye med fylden av Seg Selv til… Han var Guds Gave til verden. At de vise menn er klart identifisert, at de ofrer sin gave til Ham, viste at de i sine hjerter visste hvem Han var, og hva Han kom til å gjøre for dem. Så det er ikke til å undre seg over at det første de gjorde, de falt ned (i perfekt rekkefølge) og tilba Ham. Før de kunne endog forstå det falt de ned og tilba Ham og så presenterte de sine gaver. Det er måten å ha en virkelig Jul, tilbe Ham, så presenter din gave, presenter dit legeme som et levende offer, hellig og akseptabelt for Gud.
Men vet du hva, etter at de vise menn hadde gjort dette? Far og mor til Kristus... fosterfar (selvsagt) og også moren, fordi Gud var både Hans far og mor. Men vi finner ut at de aksepterte disse gavene fra de vise menn. Ikke rart at de ble kalt vise menn. De hadde virkelig visdom. Om menn i dag bare hadde vært like vise! Det kreves en vis mann for å komme til Kristus. En mann som vender seg bort fra Ham, er en uklok mann. Men det kreves en klok mann å komme til Kristus.

Now notice! And after then the wise men identifying Him what He would be, and we find through the Scripture that's exactly what He was: deity in service for death. What for? Deity in service to God for death. Jesus was deity in service for death, to redeem the world. But what did the world do to it? They refused it. They rejected it. Why? Some of them, a big part of them, did that because this: because He did die! They said, "He couldn't be deity and die." The man, the body, was not deity, but deity was in the body. This body has to perish. The very Christ that's in you is the only thing that can raise you up. That's deity, God in you.

Legg merke til dette! Etter at de vise mennene identifiserte Ham, så vi gjennom Skriften at Han var akkurat det: Guddom i tjeneste for døden. Til hva? Guddom i tjeneste til Gud for døden. Jesus var Guddom i tjeneste for døden for å gjenløse verden. Men hva gjorde verden med det? De avviste det. Hvorfor? En stor del av dem gjorde det fordi Han døde. De sa: "Han kunne ikke være Guddom og dø." Mannen, kroppen, var ikke Guddom, men Guddom var i kroppen. Denne kroppen må forgå. Det er den Kristus som er i deg, som alene kan reise deg opp. Det er Guddom, Gud i deg.

Now, notice! Now, the same as now, they reject identified deity. Do you get it? They will certainly put their name on a church book and say, "I'll try to live by this creed." They'll take an oath by this. But when it comes to accepting deity, and expressing back the same kind of a gift like they did … that you are identified by your gift, that you give your entire being to it, to identified deity. Then you identify yourself with the deity, by giving all you are, what you are, to deity Himself.
Now, Christ in this day, that we now live in, is still identifying Himself: deity, among the people. He's still deity, because He is the Word. And when we see the Word living itself, then we know that man can't do that. It's deity, the Word being made manifest by man. And Jesus said Himself, "The Son can do nothing in Himself. I can't do nothing, I'm a man," Jesus said. "But my Father that dwelleth in me, He showeth me all things that Himself doeth." Amen! There you are! What is it? Deity being identified in man. Now, the same thing is today; that deity, the promised Word for this day, can identify itself in you. Amen! Then give your whole to it? Show that you believe in it. Give it deity: believe it, service, be ready to die out to yourself and your own thoughts. But today it's rejected as it was then.

Merk nå! På samme måte som tidligere, avviser de nå identifisert guddom. Skjønner du? De vil gjerne føre sitt navn inn i en menighetsbok og si: "Jeg skal prøve å leve etter denne trosbekjennelsen." De vil avlegge en ed på dette. Men når det kommer til å akseptere guddommen og å uttrykke tilbake den samme typen gave som de gjorde ... at du blir identifisert ved din gave, ved å gi hele din væren til den identifiserte guddommen. Da identifiserer du deg selv med guddommen ved å gi alt du er, hva du er, til selve Gud.
Nå, Kristus i denne tid som vi nå lever i, identifiserer fortsatt Seg selv: guddommen blant folket. Han er fortsatt guddom, fordi Han er Ordet. Og når vi ser Ordet leve ut, da vet vi at mennesker ikke kan gjøre det. Det er guddommen, Ordet som blir manifestert gjennom mennesket. Og Jesus sa Selv: "Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg Selv. Jeg kan ingenting gjøre, jeg er et menneske," sa Jesus. "Men min Far som bor i Meg, Han viser Meg alt Han Selv gjør." Amen! Ser du! Hva er det? Guddommen som blir identifisert i mennesket. Nå, det samme gjelder i dag; at guddommen, det lovede Ordet for denne tid, kan identifisere Seg i deg. Amen! Da gi hele deg til det? Vis at du tror på det. Gi det guddommen: tro på det, tjen det, vær klar til å dø bort fra deg selv og dine egne tanker. Men i dag blir det avvist som det ble den gang.

Notice, God guided the Magi with them gifts. For practically two years, they followed that star, see. And that shows it couldn't be one of the natural things that happened, see. Because if the stars, crossing their orbits, would have crossed, it would showed there was something different. Because … unless those Magi saw it, long time before it happened, and knowed they had to cross that way; see, in the paths they were coming in. And they crossed just at Bethlehem at that time, started from up there, beforehand, knowing that these heavenly bodies were moving that way.
Now, God guided the Magi because they had the right gifts. God guided these wise men because they had the right identified gifts to identify His Son. Oh, my! Do you get it? Wise men today, wise in the name of the Lord, not with some fictitious something, but with the gift that God promised for this day, and God will guide you to identify that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. There you are--wise men!

Merk at Gud ledet Magi med gavene deres. I omtrent to år fulgte de stjernen, ser du. Dette viser at det ikke kunne være en naturlig hendelse. Hadde stjernene krysset sine baner naturlig, ville det vært tydelig at noe var annerledes. Magiene må ha sett stjernen lenge før og visst at de måtte krysse den bestemte veien. Stjernen krysset akkurat ved Betlehem på det tidspunktet, etter å ha startet fra himmelen, med viten om at de himmelske legemene beveget seg den veien.
Gud ledet Magi fordi de hadde de riktige gavene. Gud ledet disse vise mennene fordi de hadde de rette, identifiserte gavene for å identifisere Hans Sønn. Åh, forstår du det? Vise menn i dag, vise i Herrens navn, ikke med noe fiktivt, men med den gaven Gud lovte for denne tiden, og Gud vil lede deg til å identifisere at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. Der har du det—vise menn!

God guiding those gifts because they were the gifts to identify Him. Wise men, today, who can look away from churchanity and all the things of the world, to the living Word of God! And God will identify His Son by His Word, because that's what He is. "I and my Father are one." And, "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God… And the Word was made flesh and dwelt among us." And the same Word today, He's the same yesterday, today, and forever. And a wise man follows that, because that's what God takes care of to identify Himself by it. Amen! A gift! A real, identified gift of God, God brings that through everything like that, to identify Himself by.
And that's how Christ was identified: by gold, myrrh, and frankincense, by them men foreshadowing and showing in type what His life was to be, see. Deity manifested for service, to die that He might redeem the nation, because He was to save His people from their sin. Not save the world, save His people from their sin. The Bible said here, "For in his name will the Gentiles trust," see. The Gentiles will trust in His name. Amen! In other words, the bride, the called-out of the Gentiles, will be trusting in the name of Jesus Christ, "In his name shall the Gentiles trust." Now, God guided them, for they were … the gifts that they were giving, were fitting to the time.

Gud ledet disse gavene, fordi de var gaver til å identifisere Ham. Kloke menn i dag ser forbi kirke-velde og verdens ting, til Guds levende Ord! Gud vil identifisere Sin Sønn gjennom Sitt Ord, fordi det er hva Han er. "Jeg og Faderen er ett." Og, "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud... Og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss." Og det samme Ordet i dag, Han er den samme i går, i dag og i all evighet. En klok mann følger det, fordi det er gjennom dette Gud identifiserer Seg Selv. Amen! En gave! En virkelig, identifisert gave fra Gud, Gud bringer dette frem for å identifisere Seg Selv.
Slik ble Kristus identifisert: gjennom gull, myrra og røkelse, ved at disse mennene forutså og symboliserte hva Hans liv skulle være. Guddommelighet manifestert for tjeneste, for å dø og dermed forløse nasjonen, fordi Han skulle frelse sitt folk fra deres synder. Ikke frelse verden, men frelse Sitt folk fra deres synder. Bibelen sier, "For i Hans navn skal hedningene håpe." Hedningene skal håpe på Hans navn. Amen! Med andre ord, Bruden, de utvalgte blant hedningene, vil stole på navnet Jesus Kristus, "I Hans navn skal hedningene håpe." Gud veiledet dem, for de gavene de ga, var passende for tiden.

Notice! As I've said, God has… He divided His Word at the beginning, in Genesis. I can take Genesis and show you every age in the Bible, down to this age here. All the cults and things we have today, I can show you exactly where they was in Genesis, see.
God gave His Word so much here, so much here, so much here, for each age. And then He sent a prophet down, anointed to make that Word come to pass, and support the other one that was coming. See, like the Messiah, always supported. Every prophet in His own life, His own being, the Word that was given for that day, he come and fulfilled that written Word and foretold of what the other one was going to be. And every one of them spoke of Him (amen) 'cause He was the fullness, He was the head of the prophets, He was the Word of God, He was the prophets. Amen! There He is. Notice! How wonderful what He was: each one of those prophets.

Merk! Som jeg har sagt, Gud har... Han delte Sitt Ord fra begynnelsen, i 1. Mosebok. Jeg kan ta 1. Mosebok og vise deg hver tidsalder i Bibelen, ned til denne tidsalderen. Alle kulter og ting vi har i dag, kan jeg nøyaktig vise hvor de var i 1. Mosebok.
Gud ga så mye av Sitt Ord her, så mye her, og så mye her for hver tidsalder. Deretter sendte Han en profet, salvet for å få det Ordet til å skje og støtte det neste som kom. Se, som Messias, alltid støttet. Hver profet i sitt eget liv, i sin egen tilværelse, oppfylte det Ordet som ble gitt for den dagen, og forutsa hva den neste skulle være. Og hver av dem talte om Ham (amen), for Han var fullheten, Han var hodet av profetene, Han var Guds Ord, Han var profetene. Amen! Der er Han. Merk! Hvor underbar Han var: hver eneste av disse profetene.

Then when He come, He was the fullness of all the prophets, manifested; 'cause they were the Word of the Lord, and He said Himself, "If you call those gods, whom the Word of God come to, how can you condemn me when I say 'I'm the Son of God'?" See, even those in that age was identified as gods, God calling them Himself, "gods." What were they? They were manifestations of His Word. And here was He, the fullness of the Word, deity embodied, deity manifested in the flesh.

Da Han kom, var Han fullbyrdelsen av alle profetene, manifestert; fordi de var Herrens Ord, og Han sa selv: "Hvis dere kaller dem guder, som Guds Ord kom til, hvordan kan dere fordømme Meg når Jeg sier 'Jeg er Guds Sønn'?" Se, selv de i den tiden ble identifisert som guder, Gud kalte dem Selv "guder." Hva var de? De var manifestasjoner av Hans Ord. Og her var Han, fullbyrdelsen av Ordet, guddommelighet i legemlig form, guddommelighet manifestert i kjødet.

Watch! For these gifts, that these men brought, they couldn't have brought that to a prophet. It wouldn't have been right, see. Them gifts couldn't have went to Elijah, they couldn't have went to Moses, they had to come to Him. And being that those gifts were strictly meant for that day, and was to identify who He was by these gifts, then here come God along and protected Him. And kept them, two years down there, until they found the perfect light. How fitting!
Same thing today. We got people that's just as loyal, nice people, genuine people. But, you see, in that, there's going to be something come forth, that God's always done, to identify this day. This is the day when these things are spoken to happen. There won't be many, just a very, very few that'll be saved. The Bible said so. There'll be just a handful.

Se! For disse gavene som disse mennene brakte, de kunne ikke ha brakt dem til en profet. Det ville ikke ha vært riktig, forstår du. Disse gavene kunne ikke ha gått til Elia, de kunne ikke ha gått til Moses, de måtte komme til Ham. Og siden disse gavene var bestemt for den dagen, og skulle identifisere hvem Han var gjennom dem, kom Gud og beskyttet Ham. Han holdt dem der i to år til de fant det perfekte lyset. Hvor passende!
Samme ting i dag. Vi har folk som er like lojale, hyggelige mennesker, ekte mennesker. Men, ser du, i det vil det komme noe fram som Gud alltid har gjort for å identifisere denne dagen. Dette er dagen når disse tingene er ment å skje. Det vil ikke være mange, bare noen få, veldig få, som blir frelst. Bibelen sier det. Det vil bare være en håndfull.

Jesus said Himself, "As it was in the days of Noah, wherein eight souls were saved…" Eight souls, out of a generation likened to this. "As it was in the days of Noah…" What was it? Great, cultured people, great workers, great builders, great everything that they had. Maybe a civilization just like it, great things that they had. "And as it were in the days of Noah, so will it be in the coming of the Son of man," see. God had Noah to identify His promised Word. It was very fitting. The ark was fitting to the Word of God that he spoke, that "He will destroy man." But he saved what he could.

Jesus sa selv: "Som det var i Noahs dager, da åtte sjeler ble frelst..." Åtte sjeler, fra en generasjon som sammenlignes med denne. "Som det var i Noahs dager..." Hva var det? Store, kultiverte mennesker, store arbeidere, store byggere, alt de hadde var stort. Kanskje en sivilisasjon som vår egen, med store prestasjoner. "Og som det var i Noahs dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme," ser dere. Gud brukte Noah til å identifisere Sitt lovede Ord. Det var svært passende. Arken var i samsvar med Guds Ord som Han talte, at "Han vil ødelegge mennesket." Men Han frelste det Han kunne.

Now, these wise men, bringing their gifts, identified. Their gifts identified what it was, and that's the reason God protected those gifts through every move that they made. He protected it until they arrived with those gifts, because they were fitting for the time. Does my church understand that? That's what's going on now! I hope it ain't over your heads. I have to speak it in parable, almost, you see. But do you see? It's the things that's happening is fitting for this day, Laodicea. It's the fitting time, that's the reason God has protected it. See, brought it right through to identify Himself. Gifts, though it cost a death, it put a stumbling block in their way. It's a fitting time, that's right, fitting for the day. That's the reason God has protected it, the way He has. He will protect it, until His purpose is served.

Disse vismennene, som kom med sine gaver, identifiserte hva det var, og det er grunnen til at Gud beskyttet disse gavene gjennom hver bevegelse de gjorde. Han beskyttet dem til de ankom med gavene, fordi de passet for tiden. Forstår menigheten min det? Det er dette som skjer nå! Jeg håper det ikke går over hodene på dere. Jeg må nesten snakke i lignelser, skjønner dere. Men ser dere? Det som skjer nå, passer for denne tiden, Laodikea. Det er den rette tiden, og derfor har Gud beskyttet det. Han har ledet det gjennom for å identifisere Seg Selv. Gaver, selv om de kostet et dødsoffer, ble en snublestein for dem. Det er den rette tiden, det er riktig, passende for dagen. Derfor har Gud beskyttet det som Han har gjort. Han vil beskytte det til Hans hensikt er oppfylt.

Oh, I read a story, come to my mind not long ago, of something on that order. There'd been a great city, here in this nation, and … New York. And it was on Christmas eve. And there was a poor family--little old. Daddy, he had T.B., and he was … and his wife had T.B. They had been underprivileged, and he was kind of … he was weakly and so nobody would hire him. He had no education, and people didn't want him.
He just was an outcast, he become a tramp. Just … you know what a tramp is, just go by and pick up something, peddle it and get what they can; what little royalty they make on it, they try to live by it. Just a … like a peddler or something, on the street; go buy some pins and needles and thimbles, and whatever they can. And take it, and maybe buy for a penny a pack, and sell them for a nickel; and make four cents on the pack, and maybe in the run of a day. You say, "That's a great commission." But just think, all he'd sell in a day. Maybe he'd make twenty, thirty cents a day, and he had a family.

Jeg leste en historie som kom til meg for ikke lenge siden, om noe i den retningen. Det hadde vært en stor by, her i nasjonen, New York. Og det var på julaften. Det var en fattig familie, ganske gamle. Faren hadde tuberkulose, og det hadde også moren. De hadde vært underprivilegerte, og faren var svakelig, så ingen ville ansette ham. Han hadde ingen utdannelse, og folk ønsket ham ikke.
Han var rett og slett en utstøtt, og han ble en landstryker. Du vet hva en landstryker er, noen som går rundt og plukker opp noe, selger det og får det de kan; de lever på små inntekter. Han var som en omreisende selger på gaten, kjøpte noen knappenåler, synåler og fingerbøl, og hva enn han kunne finne. Han kunne kanskje kjøpe en pakke for en øre og selge den for en fem-øre; tjene fire øre per pakke, kanskje i løpet av en dag. Du sier, "Det er en god fortjeneste." Men tenk, alt han solgte i løpet av en dag, kanskje tjente han tjue, tretti øre om dagen, og han hadde en familie å forsørge.

And the little wife, being weakly, she died.
And it was coming Christmas time. And the little girl, she had developed … from malnutrition, not having the right food and things; she took T.B., also. And she was a little fellow, about eight, nine years old, ten. And she had never had a doll for Christmas. And that's what she wanted for a gift, was a doll.
And the father, not able to give her medical attention and so forth, and he seen the little girl was going fast, and he tried his best to get enough money together to get her a doll for Christmas; if he could just get enough to buy her a little doll! And so the Christmas time was coming on, the bad weather set in, the little girl developed some kind of a pneumonia; and, my, just a few weeks before Christmas. And the father, of course, broken-hearted, he went to his little tin can and got the money out. And he thought of his little girl, that she wanted a doll like little girls. See, it's a little mother coming on.

Den lille kona, som var svak, døde. Nå nærmet det seg juletider. Den lille jenta, som hadde utviklet underernæring på grunn av mangel på riktig mat, fikk også tuberkulose. Hun var en liten pike, rundt åtte, ni, ti år gammel, og hun hadde aldri hatt en dukke til jul. Det var den gaven hun ønsket seg mest, en dukke.
Faren, som ikke var i stand til å gi henne nødvendig medisinsk behandling, så at den lille jenta ble stadig svakere. Han gjorde sitt beste for å samle sammen nok penger til å kjøpe henne en dukke til jul; hvis han bare kunne få nok til å kjøpe en liten dukke! Juletiden nærmet seg, og det dårlige været satte inn. Den lille jenta utviklet en form for lungebetennelse bare noen få uker før jul.
Faren, knust av sorg, gikk til sin lille blikkboks og tok ut pengene. Han tenkte på sin lille jente og hennes ønske om en dukke, akkurat som andre småjenter. Det var som om hun var en liten mor i ferd med å vokse opp.

You notice how a little girl, she goes to a doll, because she's … that's her nature, she's a coming mother. She will be mother someday if she lives and everything. You know, her nature. That's the reason a little girl likes a little doll, she wants to take care of it; 'cause after all, she's a little, potentially, a little mother.
And she wanted a little doll, and she had never had one. And Daddy had saved everything he could to get her a little doll. And, so, she died.
And the father kind of had a lapse of mind. His wife had been taken, his little girl, and his mind kind of got to a place till he … still he'd go to the bed every night and talk to this little girl, though she was … been buried. But he thought he was talking to her and telling her, "Now, Honey, it won't be long, and Daddy's going to get you this dolly for Christmas. And Daddy's promised you the dolly, and I'm going to get it."

Legg merke til hvordan en liten jente trekkes mot en dukke; det er hennes natur. Hun er en kommende mor, og hvis hun lever, vil hun en dag bli mor. Det er derfor en liten jente liker en dukke; hun vil ta vare på den fordi hun, potensielt, er en liten mor.
Hun ønsket en dukke, men hadde aldri hatt en. Faren hadde spart alt han kunne for å kjøpe henne en. Så døde hun.
Faren fikk en slags mental krise. Han hadde mistet både kona og den lille jenta, og hans sinn var forstyrret. Hver kveld gikk han til sengen og snakket til den lille jenta, selv om hun var begravd. Han trodde han snakket med henne og sa: "Nå, kjære, det vil ikke vare lenge før pappa får deg dukken til jul. Pappa har lovet deg dukken, og jeg skal få tak i den."

Finally, Christmas arrived. And, course, you know how it is. The rich had their big parties; and the candles burning, and the great high masses in the churches, and talking about Jesus and so forth (the churches were), and going through all kind of a routines of mass, and singing, and carols and everything. Little did they know what was going on back in the alley, behind all this.
This little fellow back there, he got beside himself. He wanted that little girl to have that doll so bad, 'cause she had begged so for this little doll. So he went out and he bought her a little rag doll, a little thing, probably about thirty cents; a little dirty something he'd bought, down on the side of the street. And it was a real cold night, the blizzard winds a-blowing, the snow falling hard there; in New York, right on the coast.

Endelig kom julen. Som vanlig vet dere hvordan det er. De velstående holdt store selskaper med tente lys, høytidelige messer i kirkene hvor de talte om Jesus og så videre. Kirkene gjennomførte alle slags rutiner med messer, sang og julesanger. Lite visste de om hva som foregikk i bakgatene bak dette.
Denne lille fyren der bak mistet nesten forstanden. Han ønsket så inderlig at den lille jenta skulle få dukken hun hadde bedt om. Så han gikk ut og kjøpte henne en liten filledukke, en enkel ting, kanskje verdt rundt tretti øre, noe skittent han hadde kjøpt nede ved gaten. Det var en virkelig kald natt, med snøstorm og kraftig snøfall i New York, rett ved kysten.

And the streets filling up; and the people in their great, big limousine cars. And drunken parties, out drinking, the celebration of the birth of Christ and of these things that we speak of tonight, trying to think that that's the right way to do it; just drink off their old sorrows and things, and that's the way to do it. All of them…
Standing in the store, the other day, and a woman talking about what … two girls met and they wanted to know what they got for their daddy. And one of them said, "Well, she got him a carton of certain kind of cigarettes. And the other one said she got him a fifth of whiskey and a deck of cards. Now if that ain't giving a memorial gift for the birth of the Lord Jesus Christ. And that's the way it goes, you see, it's just a big bunch of tinsel. It hasn't got Christmas in it at all.

Gatene fylles opp med folk i store limousiner. Det er fyllefester og feiring av Kristi fødsel, som om det å drikke bort sorger og problemer er den rette måten å gjøre det på.
Forleden dag i en butikk, overhørte jeg en samtale mellom to jenter. De diskuterte hva de hadde kjøpt i gave til faren sin. Den ene sa at hun hadde kjøpt en kartong med sigaretter, mens den andre hadde kjøpt en flaske whisky og en kortstokk. Hvis det ikke er et underlig minnegave for Herrens Jesu Kristi fødsel, så vet ikke jeg. Julen har blitt en overfladisk feiring uten ekte mening.

And so we find out, this little man, he wandered along. And he knowed in his heart his little girl was gone, but he went and bought the doll anyhow. And he thought, "I'll just start walking, I'll find her somewhere. She'll be along the street here and I'll find her." And he started walking.
He couldn't fool himself, she wasn't back there in the little shanty and in the little ragged, dirty bed; but, she was buried. So, he knew. He thought he'd find her on the street. He said, "I'll just keep walking." And he was going down through the alleys, while they were singing their carols and going on. And going down the alley, packing this little, dirty doll; holding it in his coat, up to his heart, thinking of his little girl.

Denne lille mannen vandret langs. I hjertet visste han at den lille jenta hans var borte, men han kjøpte likevel dukken. Han tenkte: "Jeg begynner bare å gå, jeg finner henne et sted. Hun vil komme langs gaten, og jeg vil finne henne." Så begynte han å gå.
Han kunne ikke lure seg selv; hun var ikke tilbake i den lille skurboligen og den raggete, skitne sengen. Hun var begravd, så det visste han. Likevel trodde han at han ville finne henne på gaten. Han sa: "Jeg bare fortsetter å gå." Mens han gikk gjennom smugene, mens de andre sang julesanger, holdt han den skitne lille dukken inntil hjertet under frakken, og tenkte på sin lille jente.

And finally a policeman happened to see him, and the policeman had a few drinks himself, and he ran into the alley and grabbed the old man and turned him around. He said, "What are you doing hanging here?"
He said, "I'm taking this little doll, Sir, to my little girl."
He said, "Well, where do you live?" And he told him where he lived. He said, "Well, you're going away from that place, you're drunk. Go back the other way."
Said, "Sir, I'm not drunk. I promised my little girl I'd get her a gift for Christmas." And said, "An appropriate gift for a little girl is a little doll."
And he said, "Let me see it." So he showed him a little dirty rag doll. And he was holding it in his … next to his bosom, holding the little doll as he… So the policeman, half drunk, himself, shoved him on and started down. The old man went down the alley, and snow falling fast.

Til slutt oppdaget en politimann ham. Politimannen hadde selv drukket litt, og løp inn i smuget, grep tak i den gamle mannen og snudde ham rundt. Han spurte: "Hva gjør du her?"
Den gamle mannen svarte: "Jeg tar med denne dukken til min lille jente, Sir."
Politimannen spurte: "Hvor bor du?" Mannen fortalte ham hvor han bodde. Da sa politimannen: "Du er på vei vekk fra det stedet, du er full. Gå tilbake den andre veien."
Den gamle mannen svarte: "Sir, jeg er ikke full. Jeg lovet min lille jente at jeg skulle skaffe henne en gave til jul." Han sa videre: "En passende gave til en liten jente er en dukke."
Politimannen sa: "La meg se den." Så viste mannen ham en skitten filledukke. Han holdt den inntil brystet sitt. Politimannen, halvt beruset selv, dyttet ham videre og fortsatte nedover smuget. Den gamle mannen gikk videre nedover smuget mens snøen falt tett.

Well, the midnight parties broke up. The next morning, the snow had let up, the sun had come out. And so they was all the people from their great gaiety parties was … ice sacks on their heads, from too much drinking and celebration of the birth of Christ. And many of them were hoarse from carrying on, from all the going-on.
But way down in the alley, they found the old man. And when they turned him over, he had the little doll up next to his heart. I suppose he took his gift to her. He found her in a land not here. He took the gift. It was an appropriate gift. (God, merciful.) Yet it cost him his death. There's no other way in the world he could have give her the gift, she was buried. But the only way he could do it, would be go like that. The little doll didn't mean too much, I guess, the little dirty-faced doll, but, what did he do it? It fulfilled a promise he had made. No matter what the people thought about it, his dirty hands and a little, dirty doll, but it fulfilled a promise to his little girl.

Vel, midnattsselskapene tok slutt. Neste morgen hadde snøen gitt seg, og solen kom frem. Alle fra de store selskapene lå med isposer på hodene etter for mye drikking og feiring av Kristi fødsel. Mange av dem var hese etter all festingen.
Men langt nede i en bakgate fant de den gamle mannen. Da de snudde ham rundt, hadde han den lille dukken ved hjertet. Jeg antar at han tok med seg gaven til henne. Han fant henne i et annet land. Han tok med gaven, en passende gave. (Gud, nådig.) Men det kostet ham livet. Det fantes ingen annen måte han kunne gi henne gaven på, siden hun var begravet. Den eneste måten han kunne gjøre det på, var å gå dit selv. Den lille dukken virket kanskje ikke så viktig, bare en liten skitten dukke, men hvorfor gjorde han det? Det oppfylte et løfte han hadde gitt. Uansett hva folk tenkte om det, med sine skitne hender og en liten, skitten dukke, oppfylte han et løfte til sin lille jente.

Sometimes they look upon the gospel as singing, playing, they didn't want it when God brought it, but it fulfilled a promise that He would give His Son. And you know what? They left Him to die, too, just like a tramp on the street. That's exactly right, they left Him to die like a tramp on the street. And today they treat Him like a tramp on the street, but He fulfilled what He was supposed to do. He was the gift that God promised to the world.
Tonight, let me take Him as my Saviour to my heart. Let me walk in the face of my death, or whatever it is, like that. I promised my life to Him. I'm going to take it to Him. No matter what I have to go, if I have to go through death, if I have to be shot; no matter what takes place, or I have to be laughed at, called "crazy," everything, excommunicated from the rest of the Christian churches, and so forth, it's a gift of God that I hold in my heart. He gave it, I want to take it to Him.
Let us bow our heads just a moment:

De ser noen ganger på evangeliet som sang og spill. De ønsket det ikke da Gud brakte det, men det oppfylte Hans løfte om å gi Sin Sønn. Og vet du hva? De lot Ham dø, akkurat som en løsgjenger på gaten. Det stemmer, de lot Ham dø som en løsgjenger på gaten. Og i dag behandler de Ham som en løsgjenger, men Han oppfylte Sitt oppdrag. Han var gaven Gud lovte til verden.
I kveld, la meg ta imot Ham som min Frelser i mitt hjerte. La meg vandre mot min død, eller hva det måtte være, med denne tryggheten. Jeg har lovet livet mitt til Ham. Jeg skal gi det til Ham, uansett hva jeg må gå gjennom, om det er døden, å bli skutt, ledd av, eller kalt "gal," eller bli ekskommunisert fra resten av de kristne menighetene. Det er en gave fra Gud som jeg beholder i mitt hjerte. Han ga den, og jeg vil gi den tilbake til Ham.
La oss bøye våre hoder et øyeblikk:

Appropriate gifts I speak on, it was appropriate gift because the little girl … she was a little girl, a little mother (would have been), an appropriate gift was a little doll. An appropriate gift that God, the creator, could give to His creation, would be a saviour to save it from the condition it was in. I wonder, tonight, as we're approaching Christmas now, and I suppose it'd be the last message we hear between now and Christmas, 'less we get the radio message of someone.
I wonder, tonight, if we've accepted the gift that God promised us: Eternal life in believing on Christ and receiving the Holy Spirit. If you haven't, you'd like to accept God's real, true Christmas gift, would you raise your hand? Say, "Brother Branham, I don't know, I've sometimes believed it. And I've watched what things I do. And I'm kind of a little bit, in doubt." Don't doubt it anymore, friends.
It's too late to go to doubting now. Let's be real sure of it. Say, "Pray for me, Brother Branham, and I want to… God's gift to the world, is Jesus Christ. I want this to be a real Christmas. I accept the Holy Spirit in my heart. That could cradle me through all the storms of life, and someday I can come in His presence with this gift of eternal life. He'll accept me upon those basis, that's the only way He'll do it."

Jeg snakker om passende gaver, og en passende gave for en liten jente, som ville vært en liten mor, ville være en dukke. En passende gave som Gud, Skaperen, kunne gi til Sin skapelse, ville være en frelser for å redde den fra den tilstanden den var i. Jeg undrer meg, i kveld, når vi nærmer oss jul, og antar at dette vil være den siste meldingen vi hører mellom nå og jul, med mindre vi får en radiomelding fra noen.
Jeg undrer meg om vi har tatt imot den gaven Gud lovet oss: Evig liv ved å tro på Kristus og motta Den Hellige Ånd. Hvis du ikke har gjort det, og du ønsker å ta imot Guds sanne julegave, vil du rekke opp hånden? Si, "Bror Branham, jeg vet ikke, noen ganger har jeg trodd det. Og jeg har sett på hva jeg gjør. Jeg er litt i tvil." Ikke tvil lenger, venner.
Det er for sent til tvil nå. La oss være helt sikre. Si, "Be for meg, Bror Branham, og jeg ønsker... Guds gave til verden er Jesus Kristus. Jeg vil at dette skal være en ekte jul. Jeg tar imot Den Hellige Ånd i mitt hjerte. Han kan bære meg gjennom alle livets stormer, og en dag kan jeg komme inn i Hans nærvær med denne gaven av evig liv. Han vil akseptere meg på de premissene, det er den eneste måten Han vil gjøre det."

Well have you got the right gift tonight? The right kind of an attitude? "I'll follow You wherever You go. Whatever You say 'Do,' I'll do it. Whatever Your Word says for me "Do," I'll do it. Yes, Sir, I don't care what everybody else says, I'm going to do it because I want your gift; it's life, and Christ is the Word."
If you can't believe all the Word, and say, "Well, I don't know, I believe this, I believe that, but I just can't go this, I can't go that." You're like the seventy that went away. They can't accept all the Word and receive Christ in the fullness of His deity and His service; and ready to die as He did for you.
Then would you just put up your hand, with your head bowed, and say, "Pray for me"? God bless you. And God bless you. God bless you. God bless you, little girl. Oh, God bless you. Yes, I see your hand. The Lord bless you, sure. This little gift, of Christ, that God sent to the world; and identified it by … the Magi identified it, His own life identified it, His death identified it, His resurrection identified it, your accepting, identified it, and He identifies Himself with you that you are His and He is yours. If you're not really … see, the reaction of the Spirit of God working in you, in this Christmas season, may it come to you now.

Har du den rette gaven i kveld? Den rette typen holdning? "Jeg vil følge Deg hvor enn Du går. Uansett hva Du sier at jeg skal gjøre, vil jeg gjøre det. Uansett hva Ordet Ditt sier at jeg skal gjøre, vil jeg gjøre det. Ja, Herre, jeg bryr meg ikke om hva alle andre sier, jeg vil gjøre det fordi jeg vil ha Din gave; det er liv, og Kristus er Ordet."
Hvis du ikke kan tro på hele Ordet, og sier: "Vel, jeg vet ikke, jeg tror dette, jeg tror det, men jeg kan bare ikke gå denne veien, og jeg kan ikke gå den veien," er du som de sytti som gikk bort. De kunne ikke akseptere hele Ordet og motta Kristus i fylden av Hans guddom og tjeneste; og de var ikke klare til å dø slik Han gjorde for deg.
Kan du da bøye hodet og løfte opp hånden, og si: "Be for meg"? Gud velsigne deg. Og Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, lille jente. Åh, Gud velsigne deg. Ja, jeg ser din hånd. Herren velsigne deg, selvfølgelig. Denne lille gaven, Kristus, som Gud sendte til verden; og identifiserte Ham gjennom ... de vise menn identifiserte Ham, Hans eget liv identifiserte Ham, Hans død identifiserte Ham, Hans oppstandelse identifiserte Ham, din aksept av Ham identifiserte Ham, og Han identifiserer Seg med deg slik at du er Hans og Han er din. Hvis du ikke virkelig ... ser reaksjonen av Guds Ånd som virker i deg, i denne juletiden, måtte den komme til deg nå.

Heavenly Father, as we stagger like the tramp on the street, nobody had had any use for him. The world went right on in their foolish celebration, so are they tonight, Lord. But sometimes we feel like that tramp, but we've accepted a gift. So we pray, Father, that You'll make us a gift, of a light to this dying world. Many here have raised their hands that they want the gift of God that He had to, Himself, give His only begotten Son, came down become a man. He stooped so low they didn't even … He come so low and so humble till He didn't even have a bed to be borned in. A cow had to … or a horse or something had to give its manger, step aside, (an animal) human beings had gotten so in condition there was. He come down in a manger, a little old cave stable on the side of the hill there in Bethlehem, where a harlot's son had founded the little city many years before.
And now, Lord, we find out that one night, a cold night, it was said to Him, "Rabbi, we want to go home with You tonight."
And He said, "Well, now, the birds they have nests, and the foxes have dens, but I don't have a … even a place to lay my head." And that's the way they let Him die, like the tramp on the street.

Himmelske Far, som en landstryker på gaten som ingen har bruk for, vakler vi. Verden fortsetter sin tåpelige feiring, slik de gjør i kveld, Herre. Noen ganger føler vi oss som den landstrykeren, men vi har tatt imot en gave. Derfor ber vi, Far, at Du vil gjøre oss til en gave, et lys for denne døende verden. Mange her har løftet sine hender og ønsker Guds gave, som Han måtte gi ved å ofre Sin enbårne Sønn, som kom ned og ble menneske. Han bøyde Seg så lavt at det ikke engang var en seng til Ham ved fødselen. En ku eller en hest måtte gi sin krybbe, og menneskene hadde kommet i en slik tilstand. Han kom ned i en krybbe, en liten grotte på siden av en høyde i Betlehem, hvor en skjøges sønn hadde grunnlagt den lille byen mange år tidligere.
Og nå, Herre, finner vi ut at en kald natt ble det sagt til Ham, "Rabbi, vi vil gå hjem med Deg i natt."
Og Han svarte, "Vel, fuglene har reir, og revene har hi, men Jeg har ikke et sted å hvile Mitt hode." Slik lot de Ham dø, som en landstryker på gaten.

Heavenly Father, can the Christian, can the people today see that--that that is that great gift? And many here, tonight, more than a dozen, I guess, raised their hands that they wanted to receive the Holy Spirit. May there just like the wise men, maybe none of the rest of the congregation will even see what goes on. And this star, this mystic light passed over the observatories, for two years, where people even kept time then, before watches, they kept time by the stars. Nobody, no historian wrote of it. No one knowed nothing about it, and yet it was there. And these wise men, with their appropriate gifts, was guided right through to it. May that same light come into every heart, here tonight, that's sitting present. There may not be no emotion, there may not be this, that, and maybe no one else would know it, just like the wise men. But may something so be settled in these men, women, boys and girls' hearts tonight, that that gift of God will anoint their life. That from this night on, they'll be changed. They won't be no more like they used to be. They'll be a changed creature from now on. May they, like the wise men, turn aside and not go back to the fashions of the world Herod, the king's palace, "But being warned of God, they turned aside." Grant it, Lord.

Himmelske Far, kan de kristne i dag, kan folket i dag se at det store gave er tilgjengelig? Mange her i kveld, mer enn et dusin, rakk opp hånden for å motta Den Hellige Ånd. Må de, som de vise menn, oppleve dette. Kanskje ingen andre i menigheten vil se hva som skjer. Denne stjernen, dette mystiske lyset, passerte over observatoriene i to år. Menneskene, som holdt tid ved stjernene før klokker fantes, merket det ikke. Ingen historiker skrev om det, og ingen visste noe, men lyset var der. De vise menn, med sine passende gaver, ble ledet rett til det.
Kjære Herre, må det samme lyset fylle hvert hjerte her i kveld. Kanskje vil ingen føle noen spesiell følelse, kanskje vil ingen andre merke det, akkurat som vismennene. Men la noe djupt bli befestet i menn, kvinner, gutter og jenters hjerter i kveld, slik at Guds gave vil salve deres liv. Fra og med denne natten, la dem bli forandret. De skal ikke lenger være som de var før, men bli nye skapninger. Må de, som de vise menn, vende seg bort fra verdens måte å leve på. Herodes, kongens palass, ble ikke deres vei, for Gud advarte dem, og de tok en annen vei.
La det skje, Herre.

Tonight I pray that every wise man, boy, or girl, in here tonight… Man or woman that's wise enough to turn aside from the things of the world tonight, don't go back no more after this day. After this passing of this day and night, no more will they go back to the things of the world, but may they be wise. And this little mystic voice that caused them to raise their hand and say, "Yes, I want God's gift"… May that same thing that caused them to raise their hand, identify them tonight with His death, burial, and resurrection, by giving them the Holy Spirit. May they turn aside.
May these women here tonight, Lord, that's had such a hard time to keep from coping with the world; let their hair grow, and dress ladylike, and take off this makeup and stuff, this artificial, that shows … it kind of identifies them that they're not healthy, they … there's something wrong. And may tonight, this little mystic light, Lord, that caused them to raise their hands, may they say, "Lord, I'm turning aside from the things of the world, tonight."

I kveld ber jeg om at hver vis mann, gutt eller jente her i kveld... Hver mann eller kvinne som er vise nok til å vende seg bort fra verdens ting i kveld, ikke skal vende tilbake etter denne dagen. Etter at denne dagen og natten er over, skal de ikke lenger gå tilbake til verdens ting, men være vise. Og denne lille mystiske stemmen som fikk dem til å løfte hånden og si: "Ja, jeg vil ha Guds gave"… Måtte det samme som fikk dem til å løfte hånden, identifisere dem i kveld med Hans død, begravelse og oppstandelse ved å gi dem Den Hellige Ånd. Måtte de vende seg bort.
Måtte disse kvinnene her i kveld, Herre, som har hatt det så vanskelig med å unngå å følge verdens mønstre; la håret gro, kle seg som damer, og ta vekk denne sminken og andre kunstige ting som viser... det antyder at de ikke er friske, det er noe galt. Og måtte denne lille mystiske lysstrålen, Herre, som fikk dem til å løfte hendene, få dem til å si: "Herre, jeg vender meg bort fra verdens ting i kveld."

These men that hasn't had the real something, that would talk to their wives and cause them to turn aside; and the things that they do. May we all together, Lord, just turn aside tonight, being warned of God by the strange little message of the light of God that strikes upon our hearts. May we turn aside tonight and live for You the rest of our days, go home with You by another way than what we have been traveling. Grant it, Lord. Make us better Christians, every Christian here tonight, Father, that's accepted You and believes on You. And they've tried to live a Christian life, but tonight, may they turn aside, may they receive that gift.
O God, it's a despised way. Women will be called "old fashioned," they'll be called everything. And men will be called "fanatics." But we're ready, Lord.

Disse mennene som ikke har hatt den virkelige noe, som snakker med sine koner og får dem til å vende seg bort; og de tingene de gjør. Måtte vi alle sammen, Herre, vende oss bort i kveld, advarte av Gud ved det merkelige lille budskapet om Guds lys som treffer våre hjerter. Måtte vi vende oss bort i kveld og leve for Deg resten av våre dager, gå til Deg på en annen vei enn den vi har gått. Innvilg det, Herre. Gjør oss bedre kristne, hver eneste kristen her i kveld, Far, som har akseptert Deg og tror på Deg. De har prøvd å leve et kristent liv, men i kveld, måtte de vende seg bort, måtte de motta den gaven.
O Gud, det er en foraktet vei. Kvinner vil bli kalt "gammeldagse," de vil bli kalt alt mulig. Og menn vil bli kalt "fanatikere." Men vi er klare, Herre.

Holy Spirit, turn us aside, right now. Turn me aside, Lord. I don't want to even go any way that would lead me away from You. Lord, I want to go just the way You'd have me to go. I want the gift of my heart to be so perfect that it'll identify You, Lord, on earth, that You're not dead, You're living.
You're the God of the living, not the God of the dead. The dead is covered all over with flies, and blowflies, creating germs and more blowflies; like the man taking his first drink, smokes his first cigarette, tells his first lie, goes out on his wife the first time; or the wife that goes out on the husband, or does the things that's wrong; just like a blowfly struck them, they accumulate by the … go off in the blows and filth, because it's on a dead soul on the inside. Evil spirits go off in it. One evil spirit causes him to do something else; and another one comes, cause him to do something else because they did this.

Hellige Ånd, led oss på riktig vei akkurat nå. Vend meg om, Herre. Jeg ønsker ikke å gå noen vei som leder meg bort fra Deg. Herre, jeg vil gå den veien Du ønsker at jeg skal gå. Jeg vil at gaven i mitt hjerte skal være så perfekt at den identifiserer Deg, Herre, her på jorden, at Du lever og ikke er død.
Du er de levendes Gud, ikke de dødes. De døde er dekket av fluer og spyfluer som skaper bakterier og flere spyfluer; som mannen som tar sin første drink, røyker sin første sigarett, forteller sin første løgn, er utro mot sin kone for første gang; eller kona som er utro mot sin mann eller gjør andre feil; akkurat som en spyflue som har slått til dem, samler de flere ved å gå i skitt og urenhet, fordi det er en død sjel på innsiden. Onde ånder driver rundt i det. Én ond ånd får ham til å gjøre noe, og en annen kommer og får ham til å gjøre noe annet, fordi de gjorde dette.

God, may they turn aside and come to life. May they rise, and the angels of God come down with the gifts of eternal life, Lord, and go from victory unto victory. Grant it, Father. We turn aside, tonight, from the things of the world and the cares of the world, warned of God that the time is at hand, Jesus is coming back to the earth. And may the great Holy Spirit give us, tonight, that eternal life that we're looking for. Grant it, Lord. We just pray that You'll grant these blessings to us as we ask them in Jesus Christ's name.
With our heads bowed:

Gud, la dem vende om og få liv. Må de reise seg, og Guds engler komme ned med de evige livets gaver, Herre, og gå fra seier til seier. Innvilg det, Far. I kveld vender vi oss bort fra verdens ting og bekymringer, advart av Gud om at tiden er nær, og at Jesus snart kommer tilbake til jorden. Må Den Hellige Ånd gi oss det evige livet vi søker etter, i kveld. Innvilg det, Herre. Vi ber om at Du gir oss disse velsignelsene, i Jesu Kristi navn.
Med bøyde hoder:

Wise men long ago came to that … followed that light to a … they found the perfect light. And may the little light, tonight, that made you put up your hand, or maybe you didn't even … it struck you, but you never even raised your hand, may that light guide you right on to that perfect light.
Let's just all stand, for a little consecration service.
Let's make our little heart here, tonight, a dwelling place for Christ. Remember, tonight, my odd little story of the tramp. Tonight, really, Jesus Christ is that tramp on the street. That's right. He was a tramp on the street. Oh, yeah, we say, "We serve Him." Sure. All the tinsel and glamour, that's not Him. That's not Him. He had to die to bring you this gift, not a doll, but life. He had to die in order to do it, to get to you, the only way He could get to you. He couldn't just come here and be a perfect man, like He was, and get to you. He couldn't do it that way. He had to die to do it, to get the gift of God to you. Like the tramp had to die to get the little doll to his girl, Christ had to die to get God to you. We want to accept it tonight. And I believe, with our heads bowed … and let's just raise our hands to God and consecrate our lives anew, right here tonight.

For lenge siden fulgte vise menn et lys til en stjerne, hvor de fant det perfekte lyset. Måtte det lille lyset som fikk deg til å løfte hånden i kveld, eller kanskje du ikke en gang løftet hånden selv om noe rørte deg, lede deg til det perfekte lyset.
La oss alle stå for en kort innvielsesgudstjeneste.
La oss gjøre vårt hjerte her i kveld til en bolig for Kristus. Husk i kveld min lille historie om landstrykeren. I virkeligheten er Jesus Kristus den landstrykeren på gaten. Det stemmer. Han var en landstryker på gaten. Å ja, vi sier: "Vi tjener Ham." Men all glansen og glamouren, det er ikke Ham. Det er ikke Ham. Han måtte dø for å gi deg denne gaven, ikke en dukke, men liv. Han måtte dø for å gjøre det, for å nå deg, den eneste måten Han kunne nå deg på. Han kunne ikke bare komme hit og være en perfekt mann, som Han var, og nå deg. Han måtte dø for å gi deg Guds gave. Som landstrykeren måtte dø for å gi dukken til sin datter, måtte Kristus dø for å gi deg Gud. La oss akseptere det i kveld. Og jeg tror, med våre hoder bøyd, la oss løfte våre hender til Gud og innvie våre liv på nytt her i kveld.

O gracious God, we want Your gift. I'm here, as this Christmas season, Lord, as I realize, look upon the earth and see the tinsel and the glamour of the day, I can just see out yonder, as the Bible said, this Laodicean age, You're outside Your church. You're rejected, a fugitive to Your own church and to Your own people. You're rejected. A fugitive being something that's refused, and You're refused in Your own church. You're refused amongst Your people. They don't want You, Lord, and they've left You, like the tramp, on the street. God, You went on, died anyhow, that You might bring the gift of God to us. And we humbly accept it, Lord. I pray that You'll just fill our hearts and lives. And turn us aside, from this night on, and may we be wholly Yours as we consecrate ourself to You.
Receive me, Lord. Many are the mistakes of life that I've made. And, dear God, as I stand here over this sacred spot where the gospel's been preached and where we've seen You here, even in a great light that shined upon us. And we're so grateful for this, Lord. I consecrate myself at this Christmas, not as the world would do or to turn new pages. Lord, I just want to accept Your Son. I want to accept Your gift, Lord.
I want to accept the gift of eternal life through Christ. And I, truly, Lord, accept the gift of Christ to me, to try to win others to Him. Go with each one.

O nådige Gud, vi ønsker Din gave. Nå i juletiden, Herre, ser jeg på jorden og ser dagens glitter og glamour. Jeg kan tydelig se, som Bibelen sier, denne Laodikeiske tidsalder, der Du er utenfor Din menighet. Du er avvist, en flyktning i Din egen menighet og blant Ditt eget folk. De vil ikke ha Deg, Herre, og har forlatt Deg som en uteligger på gaten. Gud, Du døde likevel, for å bringe Guds gave til oss. Og vi aksepterer den ydmykt, Herre. Jeg ber om at Du fyller våre hjerter og liv. Fra og med i kveld, måtte vi være helt Dine mens vi vie oss til Deg.
Ta imot meg, Herre. Jeg har gjort mange feil i livet. Kjære Gud, her står jeg på dette hellige stedet, hvor evangeliet har blitt forkynt og hvor vi har sett Deg, til og med i et stort lys som lyste over oss. Vi er så takknemlige for dette, Herre. Jeg vie meg selv i denne julen, ikke som verden gjør eller for å begynne på nytt. Herre, jeg vil bare ta imot Din Sønn. Jeg ønsker å ta imot Din gave, Herre.
Jeg ønsker å ta imot gaven om evig liv gjennom Kristus. Og, virkelig, Herre, tar jeg imot Kristi gave til meg, for å prøve å vinne andre til Ham. Gå med hver enkelt.

Make the little housewife so sweet and humble, that she'll be able to lead others to You. The gift that You give her, that feminish little ladylike, may she be so ladylike till the neighbors will see her and want to be like her.
Make the man, the shopworker, whoever he is, Lord; make him a humble life, like Christ, that others might see. We don't know where those people are standing out there, Father, but we never want to leave the grand, old highway; but we'll lean backwards, lean forward, reach way out anywhere to get a soul. Put that within our reach, Lord, we pray. And give us the life that would cause people to want to live like that, as we consecrate ourselves to You, tonight. In the name of Jesus Christ. Amen.
Now, if You'll bow your heads again, I want to wish each one of you a very merry Christmas:

Gjør husmoren søt og ydmyk, slik at hun kan lede andre til Deg. De gavene Du gir henne, den feminine, ladylike væremåten, må hun være så ladylike at naboene vil ønske å være som henne.
Gjør mannen, enten han er verkstedsarbeider eller noe annet, Herre; gi ham et ydmykt liv, likt Kristus, slik at andre kan se. Vi vet ikke hvor disse menneskene står, Far, men vi ønsker aldri å forlate den trygge, gamle veien. Vi vil strekke oss bakover, forover, og ut til enhver sjel vi kan nå. Gi oss dette, Herre, vi ber. Og gi oss livet som får folk til å ønske å leve slik, etter at vi har viet oss til Deg i kveld. I Jesu Kristi navn. Amen.
Nå, hvis Dere vil bøye hodene igjen, vil jeg ønske hver og en av Dere en riktig god jul.

May the great Christmas present, the first one and the only and the original and the only one there is, Jesus Christ, be afresh in your heart tonight. May the Holy Spirit come to you and bring you ministering gifts and things from God, that you … a gift that you might live a better life. That's what I want. I would rather have the life of Christ in me to live sweet and victorious than I would all the gifts of healing, the gifts of prophecies, all them other gifts; just give me Jesus. Let me live the life, the life is what I want to live. I want to live so others will know. That's my desire at Christmas, and I pray that's your desire. And I pray that God will give us His desire.
Now, let's have a word from the pastor, and a dismissing. And God bless you. We'll see you Wednesday night.

Må den store julegaven, den første, den eneste og den opprinnelige, Jesus Kristus, leve friskt i ditt hjerte i kveld. Må Den Hellige Ånd komme til deg og bringe deg tjenestegaver og velsignelser fra Gud, slik at du kan leve et bedre liv. Det er hva jeg ønsker. Jeg foretrekker å ha Kristi liv i meg, å leve søtt og seirende, fremfor alle helbredelsens gaver, profetienes gaver og alle andre gaver; gi meg bare Jesus. La meg leve livet, det er livet jeg ønsker å leve. Jeg vil leve slik at andre vil forstå. Det er mitt ønske til jul, og jeg ber om at det også er ditt ønske. Og jeg ber at Gud vil gi oss Hans ønske.
La oss nå høre et ord fra pastoren og avslutte. Gud velsigne deg. Vi sees onsdag kveld.