Bare Én Gang Til, Herre

Norsk tittel: Bare Én Gang Til, Herre
Original tittel: Just Once More, Lord
Dato: 1963-12-01
Sted: Shreveport, Louisiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let us bow our heads now. With our heads bowed and our hearts bowed before God, at the closing of this great convention, jubilee that we've had here, and around the Word of the Lord, I wonder, tonight, if our hearts isn't just bursting for something from God. If it is, let's just raise up our hands to Him, and say, just say, "This is my request, Lord. You know."
Our heavenly Father, look down now upon our hands. Them hands up, means that we surrender our all to You. You know what we have need of, Father, and we pray that You will supply our needs. Sometimes our wants are more than our needs. But, Father, You supply our needs, because we can ask that with faith. You promised You would do it. In the Name of Jesus Christ, I ask it. Amen. (Now you be seated.)

Norsk:

La oss bøye hodene våre nå. Med hodene bøyd og hjertene bøyd for Gud, i avslutningen av dette store stevnet og jubileet vi har hatt her, og rundt Herrens Ord, undrer jeg meg i kveld om ikke hjertene våre bare brister etter noe fra Gud. Hvis det er tilfelle, la oss bare løfte hendene våre til Ham og si: "Dette er min bønn, Herre. Du vet."
Vår himmelske Fader, se nå ned på hendene våre. Disse løftede hendene betyr at vi overgir alt til Deg. Du vet hva vi trenger, Fader, og vi ber om at Du vil dekke våre behov. Noen ganger er ønskene våre mer enn behovene. Men, Fader, Du dekker våre behov, fordi vi kan be med tro. Du lovet Du ville gjøre det. I Jesu Kristi Navn ber jeg. Amen. (Vær så god og sett dere.)

To Brother Moore, and Sister Moore, Brother Brown and his Brother Lyle, and Brother Boutliere, and all these fine people here of the church, the trustees, deacons, whatever they may be, I certainly am thankful for this opportunity and the fine time that I've had being here. These great founders that come in here years ago, with pieces of paper in the bottom of their shoe, and has give an unselfish dedicated effort to bring forth this worship place here, and these people. I think Shreveport is greatly indebted to men like Jack Moore and these people like this here. And untiring and unselfish effort, they have tried to establish a place where the light of God and the life of God, can go to the people who are wayfaring men and women, who will drop in and enjoy the services. May it long stand, to the coming of the Lord Jesus, until He's finished with it.

Til Bror Moore, Søster Moore, Bror Brown og hans bror Lyle, Bror Boutliere, og alle de fine menneskene her i menigheten, de forvaltere, diakoner og andre tjenere, jeg er virkelig takknemlig for denne muligheten og den gode tiden jeg har hatt her. Disse store grunnleggerne som kom hit for mange år siden, med papirbiter i skoene, har gitt en uselvisk og dedikert innsats for å etablere dette tilbedelsesstedet og samle disse menneskene. Jeg tror Shreveport skylder menn som Jack Moore og hans likesinnede mye. Gjennom uutrettelig og uselvisk innsats har de prøvd å etablere et sted hvor Guds lys og Guds liv kan nå vandrende menn og kvinner som vil komme innom og nyte møtene. Må det stå lenge, inntil Herrens Jesu komme, til Han er ferdig med det.

And I have greatly enjoyed the congregation, your fine response to the ministry, to the messages. And the great things that God has done for us, it's just unlimited. And we'll never know what it's meant until we cross the other side, because seed has been planted that will come to life in the days ahead of us. And many has been healed, probably at this moment knows nothing about it, after a while you find out it's gone. And we find that so much, it isn't just what you see happen; you never know what's going to happen, what will happen, as a results of it. And I trust that there will not be any feeble people that will leave this meeting, but what they have the sufficient faith to know that the work is done, and will be well.
For those who raised their hands to Christ, for the baptism of the Holy Ghost, and many things, and the works of grace that you desired God to work with you, I just trust that every one of you will be filled with the Holy Ghost, every one. Don't forget my message, on, "The Token." You must stay with that. Remember, display the token.

Jeg har satt stor pris på menigheten og deres fine respons på forkynnelsen og budskapene. De store tingene Gud har gjort for oss, er ubegrensede. Vi vil aldri helt forstå hva det har betydd før vi krysser til den andre siden, fordi frø har blitt sådd som vil komme til liv i tiden fremover. Mange har blitt helbredet, kanskje uten å vite det akkurat nå, men etter hvert vil de merke at sykdommen er borte. Vi ser dette ofte; det er ikke bare hva som skjer der og da, men konsekvensene som følger. Jeg håper at ingen skal forlate dette møtet svake, men at deres tro er sterk nok til å vite at verket er fullført, og at de vil bli friske.
Til de som rakte opp hånden til Kristus, for Den Hellige Ånds dåp, og mange andre ting, og nådeverkene dere ønsket Gud skulle utføre i deres liv, håper jeg inderlig at alle blir fylt med Den Hellige Ånd. Ikke glem mitt budskap om "Tegnet". Husk å vise tegnet.

Now we have to leave immediately for Arizona, Yuma, and Phoenix. And then we'll be back through the South here. I just don't know the itinerary, just what it is. But we'll be here, I think, it's in lower Louisiana again, along about February, somewhere here in Louisiana, Dallas. And on into, over in Georgia, over in there, and then to Florida. And then we're supposed to go to Europe from there, until June. And then we come back here, through July and to the middle of August. And then go back, way down under the earth, at South America … not South America, South Africa. And on the second day of September, this coming 1964, the Lord willing, we begin in Durban, South Africa, where we saw thirty thousand people come to the Lord, at one time. Brother Julius Stadsklev sitting here, was at the meeting at that time. I think that is right.

Nå må vi straks dra til Arizona, Yuma og Phoenix. Deretter kommer vi tilbake til Sørstatene her. Jeg kjenner ikke reiseplanen i detalj. Men vi kommer til å være her, tror jeg, i nedre Louisiana igjen, rundt februar, et sted her i Louisiana, Dallas. Deretter reiser vi til Georgia og videre til Florida. Fra Florida reiser vi til Europa fram til juni. Så kommer vi tilbake hit i løpet av juli og til midten av august. Deretter reiser vi til Sør-Afrika.
Den 2. september, i det kommende 1964, starter vi i Durban, Sør-Afrika, om Herren vil, hvor vi så tretti tusen mennesker komme til Herren samtidig. Bror Julius Stadsklev, som sitter her, var til stede på møtet den gangen. Jeg tror det stemmer.

And I guess Brother Julius has been introduced, the man who wrote the book of "A Prophet Visits South Africa." Sister Stadsklev, no doubt, is here somewhere. I can't place her just … yeah, yes, now I do, and the children. I remember, a few years ago, Minneapolis, they were little bitty fellows; now I have to look up to them, they're a great big boy and girl.
Sister Stadsklev here, not long ago, that really had my heart whirling around, a little mother, she lost her baby. And the Lord was … seen fit to take it away. And she had called me, and she wanted… They was going to fly me over to Germany. And the doctor was so kind to wait, let the baby lay there. the little fellow died suddenly, a sweet little, plumpy girl. And Sister Stadsklev had lost her mother, and she was pretty well broke up. This baby certainly had got the best of her. And she got on the phone, long distance from Germany, and wanted to fly over. And I said, "Sister Stadsklev…"

Jeg tror Bror Julius allerede har blitt introdusert, mannen som skrev boken "En Profet Besøker Sør-Afrika." Søster Stadsklev er nok også her et sted. Jeg kjenner henne ikke umiddelbart igjen, men ja, nå ser jeg henne, sammen med barna. Jeg husker dem fra noen år tilbake i Minneapolis, da de var små barn. Nå må jeg se opp til dem, de har vokst til å bli en stor gutt og jente.
Søster Stadsklev hadde nylig en opplevelse som virkelig rørte hjertet mitt. En liten mor, hun mistet babyen sin. Herren så det som passende å ta den bort. Hun ringte meg og ønsket at jeg skulle flys til Tyskland. Legen var så vennlig å vente, og lot babyen ligge der. Den lille jenta døde plutselig, en søt, lubben liten jente. Søster Stadsklev hadde også mistet moren sin og var allerede svært nedbrutt. Tapet av denne babyen hadde virkelig tatt knekken på henne. Hun ringte meg langdistanse fra Tyskland og ønsket å fly meg over. Jeg sa, "Søster Stadsklev…"

She confessed her faith, that she believed that the Lord Jesus had sent me for the work in the last days, and such a loyal testimony that no one could give, and she meant it with all of her heart. She had seen the Lord God do such things as that, raise up the dead after they were dead. But, you see, really, as much as I… How, what a glory that would have been to God, in Germany and everything! If I could have done it, myself, I would have done it. But, the first thing, we mustn't go until we know what we're going for.
So I went out and prayed. And I think she stayed on the phone part of the time, through the night. And the next day I come in, there was nothing. Again Meda said, my wife, said, "Sister Stadsklev's called twice. Any word from the Lord yet?"
I said, "Not a thing." And I said. "Well…"
Went out, pray again. I was in the woods that night. Then, of course, the little baby had to be taken care of. And then just as I was coming in, the Lord Jesus, a vision struck, standing in front of me, and I heard His voice say, "Don't rebuke that. That's the hand of the Lord." So I knew then that God, for some reason, had taken her baby to glory, and it was certainly against the will of the Lord for me to say anything contrary to it.
And then I thought, "Well, that will be a big let down. But the one thing I did, I minded the Lord. I did what He told me."

Hun bekjente sin tro og sa at hun trodde Herren Jesus hadde sendt meg for arbeidet i de siste dager. Hennes vitnesbyrd var så lojalt at ingen kunne gitt et sterkere vitnesbyrd, og hun mente det med hele sitt hjerte. Hun hadde sett Herren Gud gjøre slike ting som å oppreise de døde etter at de var døde. Men, du forstår, uansett hvor mye jeg ønsket det... Tenk hvilken herlighet det ville vært for Gud, i Tyskland og overalt! Hadde jeg kunnet gjøre det, ville jeg ha gjort det. Men først må man vite hva man går for, før man drar.
Så jeg gikk ut og ba. Jeg tror hun ble værende på telefonen en del av natten. Neste dag, da jeg kom tilbake, var det ingenting. Min kone Meda sa igjen, "Søster Stadsklev har ringt to ganger. Noe Ord fra Herren ennå?"
Jeg sa, "Ingenting." Og jeg sa. "Vel..."
Jeg gikk ut og ba igjen. Jeg var i skogen den kvelden. Selvfølgelig måtte den lille babyen tas hånd om. Akkurat da jeg var på vei inn, kom Herren Jesus til meg i en visjon. Jeg hørte Hans stemme si, "Ikke irettesett det. Det er Herrens hånd." Da visste jeg at Gud, av en eller annen grunn, hadde tatt hennes baby til herlighet, og at det var mot Herrens vilje at jeg skulle si noe som gikk imot dette.
Jeg tenkte: "Det vil bli en stor skuffelse. Men viktigst av alt har jeg fulgt Herren. Jeg gjorde det Han ba meg om."

Here not long ago, I got a letter from a minister over there, and he had made a statement by some more ministers. He said, "The one…" And he was, I think, he might have been a German Lutheran. I'm not sure. But he said, "There is one thing that I can admire about Brother Branham. When all the excitement was going on, he stayed steady till he got a clear-cut decision from God, then he knowed what he was doing."
And that's the only way you can do those things, is first hear from the Lord, when He tells. If He told me, tonight, that to go up there and raise out of that cemetery, President Kennedy, I would invite the whole world to come, watch it done, for I'd have "Thus saith the Lord," see. Now, but how can I say, "Thus saith the Lord," until the Lord has said thus? See, see?

For ikke lenge siden fikk jeg et brev fra en pastor der borte. Han hadde kommet med en uttalelse sammen med noen flere pastorer. Han sa: "Den ene..." Og han var, tror jeg, en tysk lutheraner. Jeg er ikke sikker. Men han sa: "Det er én ting jeg kan beundre ved Bror Branham. Når all oppstandelsen pågikk, holdt han seg rolig til han fikk en klar avgjørelse fra Gud. Da visste han hva han gjorde."
Og det er den eneste måten å gjøre disse tingene på, er først å høre fra Herren, når Han taler. Hvis Han fortalte meg, i kveld, at jeg skulle gå til kirkegården og oppreise President Kennedy, ville jeg invitere hele verden til å komme og se det skje, for da ville jeg ha "Så sier Herren." Men hvordan kan jeg si "Så sier Herren" før Herren har sagt det? Ikke sant?

Many times, people gets all excited and go under impressions and things like that, and what the best of their mental can think. That ain't always true. Wait till He tells you, and you know it, then you've got exactly. You don't have to guess about it. He's done told you, it's "Thus saith the Lord." Then He has told you, then you can go say what He said. Until then, you can go and do everything you can, do what you can yourself, but you can't be sure until God has said so. Then you're positive.

Mange ganger blir folk veldig oppspilte og påvirkes av inntrykk og lignende, og de handler ut fra det beste de kan tenke seg. Det er ikke alltid sant. Vent til Han forteller deg det, og du vet det sikkert; da har du det klart. Du trenger ikke å gjette. Når Han har sagt det, er det "Så sier Herren." Da kan du gå videre og si det Han har sagt. Inntil da kan du gjøre alt i din makt, men du kan ikke være sikker før Gud har sagt det. Da kan du være trygg.

On the tape of "What Time Is It, Sirs?" Many of you has got the tape, see. I could speak for the Chapters and anywhere else, and say, "It's 'Thus saith the Lord.' I'll meet seven angels. And it'll be known, the countries over, see. And something is fixing to happen, for He told me." There it was, see, just three months afterwards, see. And all these other things, when you… When the Lord has spoke it, it's got to happen.
That's the reason that I know that His Word is perfect. No matter what people think about it, it's the Word of God. That's right, that's "Thus saith the Lord." See, that's, and we know that that's true.

På lydbåndet "What Time Is It, Sirs?" Mange av dere har dette båndet. Jeg kunne tale for Kapitlene og hvor som helst ellers og si: "Det er 'Så sier Herren.' Jeg skal møte syv engler, og det vil bli kjent over hele landet. Noe er i ferd med å skje, for Han fortalte meg." Der var det, bare tre måneder senere. Og alle disse andre tingene, når Herren har sagt det, må det skje.
Det er grunnen til at jeg vet at Hans Ord er perfekt. Uansett hva folk tenker om det, er det Guds Ord. Det er riktig, det er "Så sier Herren." Og vi vet at det er sant.

Jesus is coming. When? I don't know. What form, how He'll come? I have an idea, but I don't know. It's wrote in here, He said, "If I be taken up," He would draw all men to Him, and He would come again. I know He is coming. Oh, that's positive. And it doesn't matter to me when it is, see. If it's tonight, or if it's next year, or if it's a thousand years from now, just so He comes! I got eternal life. I ain't going to be any older, I'm just going to be there when He comes. That's all. That's … it doesn't matter to me when, how, which way He does it, just so I'm there!
And He promised me that I would be there, and He has already give me eternal life, 'cause He said, "He that can receive my words and believe on Him that sent me, has eternal life; and shall not come to the judgment, but has passed from death to life." That's good enough for me. Right there, that's my absolute. That's my absolute. He promised it. There is no way for it to ever fail. It just cannot fail, no more than God can fail. And it's impossible for God to fail. That's one thing that God cannot do, fail. He can't fail aren't you happy for that? Oh, my!

Jesus kommer. Når? Det vet jeg ikke. Hvilken form eller hvordan Han kommer? Jeg har en idé, men jeg vet ikke sikkert. Det står skrevet her, Han sa: "Hvis Jeg blir løftet opp," ville Han trekke alle til Seg, og Han ville komme igjen. Jeg vet at Han kommer. Å, det er helt sikkert. Og for meg spiller det ingen rolle når det skjer. Om det er i natt, neste år, eller om tusen år, så lenge Han kommer! Jeg har evig liv. Jeg blir ikke eldre, jeg vil bare være der når Han kommer. Det er alt som betyr noe for meg.
Han lovet meg at jeg skulle være der, og Han har allerede gitt meg evig liv, for Han sa: "Den som kan ta imot Mine ord og tro på Ham som sendte Meg, har evig liv og skal ikke komme til dom, men har gått over fra døden til livet." Det er nok for meg. Akkurat det, det er min absolutte trygghet. Det er min absolutte trygghet. Han lovet det. Det er ingen mulighet for at det noensinne kan svikte. Det kan bare ikke svikte, like lite som Gud kan svikte. Og det er umulig for Gud å svikte. Det er én ting Gud ikke kan gjøre, og det er å svikte. Er du ikke glad for det? Å, Herre!

When I begin to see the years counting up, and begin to see two or three services a day, is beginning to make me get just a little bit tired, where it used to didn't bother me. But then I think, "Well, what difference does it make?"
I want to ask you something. We're just home folks, so what if you're eighty years old tonight, or you're fifteen years old tonight? If you're eighty years old, and you live till this time tomorrow night you'll outlive many, many young sixteen-year-old children. Did you ever think of that? You sure will. You're here for a purpose, to serve God. So what difference in the age it is to you? Just serve God.

Når jeg ser årene som går og begynner å merke at to eller tre møter om dagen gjør meg litt sliten, der det før ikke var noe problem, tenker jeg, "Hva betyr det egentlig?"
Jeg vil spørre dere noe. Vi er alle som hjemme her, så hva om du er åtti år i kveld, eller femten år? Hvis du er åtti år og lever til denne tiden i morgen, vil du overleve mange unge på seksten år. Har du noen gang tenkt på det? Det er sant. Du er her med en hensikt, å tjene Gud. Så hva betyr alderen for deg? Bare tjen Gud.

If God come to me and said, "I want you to go to earth," and I was up there and He said, "Go to earth, I'm going to give you a hundred years space of the knowledge, but I want you to lot your years. What years you want to take, the first twenty-five, the second twenty-five, the third twenty-five, or the last twenty-five?"
What would I say? Well, if I'm going to put my time here to be, oh, a football player or an athlete, or something, I better take the first twenty-five. If I'm going to be here to be a carpenter, or some person like that, well, I better take the second twenty-five. But if I want to take to serve the Lord, I'll take the last twenty-five, from seventy-five to a hundred, because, I've had the accumulation of that much knowledge, I know more about it, see. As long as I can stand on my two feet and walk around, what difference does it make how old I am? I'm here to serve the Lord, and that's it. Amen. That's good enough for me. He promised it.

Hvis Gud kom til meg og sa, "Jeg vil at du skal dra til jorden," mens jeg var der oppe, og Han sa: "Dra til jorden, Jeg skal gi deg hundre års kunnskap, men du må velge hvilke år du vil bruke. Hvilke år vil du ta, de første tjuefem, de andre tjuefem, de tredje tjuefem eller de siste tjuefem?"
Hva ville jeg sagt? Vel, hvis jeg skulle bruke tiden min her til å være, la oss si, en fotballspiller eller en idrettsutøver, burde jeg tatt de første tjuefem. Hvis jeg skal være tømrer eller noe lignende, er de andre tjuefem bedre. Men hvis jeg ønsker å tjene Herren, ville jeg tatt de siste tjuefem, fra syttifem til hundre. Da har jeg samlet så mye kunnskap og vet mer om det. Så lenge jeg kan stå på to bein og gå rundt, hva gjør det om jeg er gammel? Jeg er her for å tjene Herren, og det er det viktigste. Amen. Det er godt nok for meg. Han har lovet det.

Now I want to thank each and every one of you, for your kindness. And trusting that, the Lord willing, that again we'll meet somewhere in this earth; if not no more here, we will on the other side. And the Lord bless. And I want to pray over these handkerchiefs. As soon as we get into the message, we don't know just exactly what will happen. We tried to put a couple nights in the … about three nights; of the five or six, five nights, I believe, the Lord gave us a calling among the people, of calling the people out, where the Lord would heal them. And then we had one night, last night, we brought every person that wanted to be prayed, right through the prayer line and prayed for them. And I hope that I haven't failed anywhere to try to do everything that I know how to do, for us to be in better spiritual condition, and physical condition, tonight, than we were when we come in here about four or five nights ago. If I fail, God forgive me, and you forgive me.

Jeg vil nå takke dere alle for deres vennlighet. Med Herrens vilje, håper jeg at vi møtes igjen et sted på denne jorden; hvis ikke her, så på den andre siden. Må Herren velsigne dere. Jeg ønsker å be over disse lommetørklærne. Når vi går inn i budskapet, vet vi ikke nøyaktig hva som vil skje. Vi prøvde å sette av noen netter, omtrent tre netter; av de fem eller seks, fem netter, tror jeg, hvor Herren kalte oss til å kalle ut mennesker for helbredelse. I går kveld hadde vi en bønnekø for alle som ønsket forbønn, og vi ba for dem.
Jeg håper jeg ikke har mislyktes i å gjøre alt jeg kan for at vi skal være i bedre åndelig og fysisk tilstand i kveld enn da vi kom hit for fire eller fem dager siden. Hvis jeg har feilet, må Gud tilgi meg, og det ber jeg dere også gjøre.

Now for the closing message, and I'm going to try to make it just quick as possible, because I preach long. And I have told my congregation, and so forth, that, beginning the first of the year, I'm going to try to. I've tried it for the last thirty-five years, since I've been in the ministry, to cut down from this two hours, and so forth, down to thirty minutes. But, I'm so slow, I can't say what I want to say, in thirty minutes, is the only thing. I'm a Southerner, you know, and so I just have to. I can't think of it too fast. I just got to wait and see. I got to wait on Him, for my words. So, just as long as I can wait on Him, and you will just be patient with me.

Nå for avslutningsbudskapet. Jeg skal forsøke å gjøre det så kort som mulig, fordi jeg pleier å prekke lenge. Jeg har fortalt min menighet, og så videre, at fra begynnelsen av året skal jeg prøve det. Jeg har forsøkt det de siste trettifem årene, siden jeg begynte i tjenesten, å kutte ned fra to timer til tretti minutter. Men jeg er så langsom, og jeg klarer ikke å si alt jeg vil på tretti minutter. Jeg er en sørlending, som dere vet, så jeg må vente og se. Jeg må vente på Ham for mine ord. Så lenge jeg kan vente på Ham og dere er tålmodige med meg, skal det gå bra.

Now let's read some Scripture, so we know that this won't pass away. And after we having our little get together of friendship and talking, before we approach this real sacred part of the service, bringing the bread of life, let's just pray again.
Lord Jesus, now we are grateful to You. We're all turning to You, to thank You for this great days and nights of service, fellowship around the Word, and with the people. We are grateful, Lord. Our spirits has been lifted up, and we're so thankful that we've been able to sit in heavenly places with You. And now, Father, on this great and last night of the love feast, may You stand in the midst of us, again tonight, and cry, "He that's thirsty, come unto me." Grant it, Lord. We know You will, because You do it. That's your way of doing things, and You never change it. And I pray, God, that You'll break the bread of life, to us. May we be able to receive that Word into our heart, that'll open a fountain of blessings to all of us. Bless the reading of the Word, and help me as I try to break the bread of life, to the congregation, for whatever the need is. In Jesus Christ's name. Amen.

La oss lese noen Skrifter, slik at vi vet dette ikke vil forgå. Etter vår lille sammenkomst av vennskap og samtale, før vi nærmer oss den virkelige hellige delen av møtet, hvor vi tar frem livets brød, la oss be igjen.
Herre Jesus, nå er vi takknemlige til Deg. Vi vender oss alle til Deg for å takke Deg for disse store dager og netter av møter, fellesskap rundt Ordet og med folkene. Vi er takknemlige, Herre. Vår ånd har blitt løftet, og vi er så takknemlige for at vi har kunnet sitte i himmelske steder med Deg. Og nå, Far, på denne store og siste natten av kjærlighetsfesten, må Du stå midt iblant oss igjen i kveld og rope: "Den som tørster, kom til Meg." Gi det, Herre. Vi vet at Du vil, fordi Du gjør det. Det er Din måte å gjøre ting på, og Du endrer det aldri. Og jeg ber, Gud, at Du vil bryte livets brød for oss. Må vi være i stand til å ta imot det Ordet i våre hjerter, som vil åpne en kilde av velsignelser for oss alle. Velsign lesningen av Ordet, og hjelp meg mens jeg prøver å bryte livets brød for menigheten, for enhver behov. I Jesus Kristus’ navn. Amen.

Let's turn to the book of the Judges, the Judges of Israel. And I want to turn to the 16th chapter of Judges, to read a portion of the Word. Judges, the 16th chapter, and I want to read the 27th and the 28th verses.
Now the house was full of men and women; and all the lords of the Philistines were there; and there were upon the roof about three thousand men and women, beheld while Samson made sport.
And Samson called unto the LORD, and said O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee only this once, O Lord, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.

La oss slå opp i Dommernes bok, Dommerne i Israel. Jeg vil lese fra det 16. kapitlet i Dommerne, en del av Herrens Ord. Dommerne, kapittel 16, vers 27 og 28.
"Nå var huset fullt av menn og kvinner; alle filistrenes herrer var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
Da ropte Samson til HERREN og sa: O Herre GUD, husk meg, jeg ber Deg, og styrk meg, jeg ber Deg, bare denne ene gangen, O Herre, så jeg kan hevne meg på filistrene for mine to øyne."

What a pitiful sight! And this little subject, I'm going to take a text out of it, calling: "Just Once More, Lord." Just once more!
It must have been a hot day. They had had a great celebration. And it makes me feel bad, every time I think of it, because the nature of that religious celebration. You know, a celebration is all right, but it's according to the nature of the celebration. And this was one celebration that I certainly hate to refer to. It was in the land of the Philistines. And they were celebrating, it just makes me feel bad to say it, victory over God's servants. God's disobedient servant had brought a reproach upon the name of the Lord, and went down in defeat, and these Philistines were celebrating the great time of victory, that their fish god had gotten victory over Jehovah's servant.
If that isn't a text to end up a meeting on! But I felt led, as I was looking through some five or six hundred texts that I had there. My eyes dropped upon this text here, and I thought, "I believe I'll just talk about that a little while tonight." And maybe that's what the Holy Spirit would want us to know something about in here.
About …

For et sørgelig syn! Emnet mitt i kveld tar utgangspunkt i denne teksten: "Bare en gang til, Herre." Bare en gang til!
Det må ha vært en varm dag. De hadde en stor feiring. Det er trist å tenke på det, på grunn av naturen til denne religiøse feiringen. En feiring kan være i orden, men det avhenger av hva som feires. Og dette var en feiring jeg absolutt hater å nevne. Den fant sted i filistrenes land. De feiret noe som gjør meg vondt å si, nemlig seieren over Guds tjenere. Guds ulydige tjener hadde brakt skam over Herrens navn og endte i nederlag. Og filistrene feiret denne store seieren, hvor deres fiskegud hadde vunnet over Jehovas tjener.
Om ikke det er en tekst å avslutte et møte på! Men jeg følte meg ledet, mens jeg så gjennom noen fem-seks hundre tekster jeg hadde der. Blikket falt på denne teksten, og jeg tenkte: "Jeg tror jeg vil snakke litt om dette i kveld." Og kanskje er det akkurat dette Den Hellige Ånd ønsker at vi skal vite noe om her.
Så …

hot day, I believe, and the sacrifices was burning in the fire around this great fish god, and there were three thousand Philistines looking down at the pair as they entered the great stadium. It must have been like a mushroom, the way they fixed it. Like, I'd say, something on the order of a mushroom or a toadstool, turned up like this, with two great pilasters, or pillars, holding up the stadium, as it sit like more on this shape, maybe, so that the people in this great stadium could look down to the entertainment that was going on down on the main floor.

Det var en varm dag, mener jeg, og ofrene brant i ilden rundt denne store fiskeguden. Rundt tre tusen filistrere kikket ned på paret da de entret det store stadionet. Det må ha vært som en sopp, slik det var utformet. Jeg vil si, noe som en sopp eller en paddehatt, snudd opp slik, med to store pilastre eller søyler som holdt opp stadionet. Det var utformet slik at publikum i det store stadionet kunne se ned på underholdningen som foregikk på hovedgulvet.

And highly-polished war lords attended that meeting, and their fine jeweled ladies was at the meeting. And they all stopped suddenly, to lean forward, the main event was just about to take place. We have sometimes, what we call, the preliminaries, and then the introduction, the prelude to the main event. And they had had much entertainment, as they did sometimes, sacrificing and killing, and so forth But now the main event was just about to take place, in all this bunch of fine celebrity, of all the regions in the Philistines' land. They raised up, because they were a privileged. They were sitting up, in this big, we'd call it, like a mushroom. And perhaps the poor, and so forth, were down here on the floor. But they sat up where they could get a good look, and see all the entertainment. It was a celebrity box. Three thousand of them! The air was stinking with drinks, drunken revelry all day, drinking and slobbering, and carrying on, the way a drunken brawl can be like that. And they all stood up, because the main event was about to take place, and they leaned over. They wanted to get a good look. They couldn't afford to miss this, for this was the main event.

De høyt dekorerte krigsherrene deltok på møtet, og deres fint smykkede damer var til stede. Alle stoppet opp plutselig og lente seg fremover; hovedbegivenheten var i ferd med å finne sted. Vi har noen ganger det vi kaller innledninger, etterfulgt av introduksjoner og forspill til hovedbegivenheten. De hadde allerede hatt mye underholdning, slik de ofte hadde med ofringer og drap, og så videre. Men nå var hovedbegivenheten rett rundt hjørnet, i selskap med en gjeng prominente figurer fra hele Filisternes land. De reiste seg, for de var priviligerte. De satt oppe, som i en stor, soppformet struktur. Muligens satt de fattige og andre ned på gulvet. De priviligerte satt slik at de hadde god utsikt til all moroa. Det var en kjendisboks, med tre tusen tilskuere! Luften stinket av drikke, fyll og festing hele dagen, med drikking og uanstendig oppførsel, slik en fyllikfest kan være. Alle reiste seg, da hovedbegivenheten var i ferd med å skje, og de lente seg frem. De ville få med seg alt, for dette var noe de ikke kunne gå glipp av.

What did they see? A little boy leading a blind man out to the middle of the floor, in the celebration of the fish god, Dagon. The lad led this stumbling, blind bulk of flesh, blind, to the post, and stood him by the side of the post, to make sport.
So this is Samson, a man that was an outstanding servant of God, now he stands there, humiliated, blind, weakened, a disgrace. It's a picture of a demoralized, sunken generation. It's a picture of a nation that's lost its hold with God. It's a picture of a church that's lost its hold on God's Word, 'cause that's what Samson represented here. Humiliated, broken, he was in a terrible condition as he sat there, or stood there, rather. So could you imagine him standing, this great man that, one time, what he could do; and here he is standing here in that condition, humiliated, as I said, broken, a symbol that I want to declare tonight. This symbol represents the very hour that we're now living. The condition of the church now; broken, out of the Word of the Lord; humiliated, out of its place. And the question is coming, today, the handwriting is on the wall and who can read it? They know nothing about it.

Hva så de? En liten gutt som ledet en blind mann ut på gulvet under feiringen av fiske-guden Dagon. Gutten førte denne famlende, blinde kolossen til en stolpe og stilte ham ved siden av den for å underholde mengden.
Dette er altså Samson, en mann som var en fremragende tjener for Gud. Nå står han der ydmyket, blind, svekket og vanæret. Han er et bilde på en demoralisert, forfallen generasjon. Han er et bilde på en nasjon som har mistet sitt grep om Gud. Han er et bilde på en menighet som har mistet sitt grep om Guds Ord, for det er det Samson representerer her. Ydmyket og ødelagt stod han der, i en elendig tilstand. Kan du forestille deg ham stå der, denne store mannen som en gang var så mektig; nå, ydmyket og knust, et symbol jeg ønsker å fremheve i kveld.
Dette symbolet representerer den tiden vi lever i nå. Tilstanden til menigheten i dag: knust, ute av Herrens Ord, ydmyket og ute av sin rette plass. Spørsmålet som dukker opp i dag er, hvem kan lese veggskriften? De vet ingenting om den.

Let's take and search the minds of those Philistines. This man's very name, Samson, at one time, caused the whole nation to tremble, just mention Samson, 'cause God was with him. And the nations trembled because of his very name.
That's the same way it used to be, the name of Jesus Christ, but now it's used as a curse word, jokes. There don't seem to be anymore reverence to it. When that name is above every name that was ever named on mortal tongue. It's a name that even it's so high exalted above every name that's in heaven, every name upon the earth, and all the family in heaven and earth is named it. And yet men take it in curse words, church members use it in jokes, and many religious leaders blaspheme it with their creeds. That's the reason that we're humiliated, in the face of communism, Romanism, and Protestantism, and the things that's rising in the earth today. And that's the reason that we're humiliated. We ought to know these answers. God has got it in His Book, for this day, but we have went to something else, forgot about it.

La oss undersøke tankene til disse filisterne. En gang fylte navnet til denne mannen, Samson, hele nasjonen med frykt; bare nevn Samson, og nasjonen skalv fordi Gud var med ham.
Slik var det også med navnet Jesus Kristus, men nå brukes det som en forbannelse og i vitser. Det ser ikke ut til å være noen respekt for det lenger. Dette er et navn som er over alle navn som noen gang er uttalt av mennesker. Det er så høyt opphøyet over alle navn i himmelen og på jorden, og hele familien i himmelen og på jorden er navngitt av det. Likevel bruker menn det i forbannelser, menighetsmedlemmer bruker det i vitser, og mange religiøse ledere spotter det med sine trosbekjennelser.
Dette er årsaken til at vi er ydmyket i møte med kommunisme, katolisisme, protestantisme og de tingene som oppstår på jorden i dag. Vi burde kjenne svarene. Gud har dem i Sin Bok for denne tiden, men vi har vendt oss mot noe annet og glemt det.

Many of these Philistines, as they stood there, of them great warriors, no doubt… Somebody announced, that, "The next event is Samson." Many of those warriors, with their fine jeweled, polished-up women, looked over the banister and remembered seeing Samson stand in a different way one time, when the Spirit of the Lord was upon him; standing with a jawbone of a mule, in his hand, with a thousand Philistines laying around him. And they had run to a rock somewhere, to take refuge.
When a man picked up the jawbone of a mule that had been laying on the desert, anyone knows that one hit on a rock or anything, with that bone, would shatter it to pieces. And those helmets, some of them was an inch, to an inch-and-a-half thick, of brass. And this man was not a soldier, and he wasn't a trained man for the spear. And Philistines with a coat of mail, mail that is laced over, lap over like a jalousie window, with the metal that keeps spears and things from hitting them; and also with helmets, and with shields, and with spears. And they surrounded this man, Samson, and thought, "The great cream of the army would be able to take this man."

Mange av disse filisterne, der de sto, sannsynligvis store krigere... Noen annonserte: "Neste hendelse er Samson." Mange av de krigerne, med sine juvelbelagte og polerte kvinner, så over rekkverket og husket da de en gang så Samson stå på en annen måte, når Herrens Ånd var over ham; stående med et kjevebein fra en muldyr i hånden, med tusen filistere liggende rundt ham. Og de hadde løpt til en stein for å søke tilflukt.
Når en mann plukket opp et kjevebein fra en muldyr som hadde ligget i ørkenen, vet alle at ett slag på en stein eller noe lignende, med det beinet, ville knuse det til biter. Og disse hjelmer, noen av dem var en til en og en halv tomme tykk, av messing. Og denne mannen var verken soldat eller trent i bruk av spyd. Og filisterne med brynjer, brynjer som er over hverandre som en persienne, med metall som beskytter mot spyd og lignende; og også med hjelmer, skjold og spyd. Og de omringet denne mannen, Samson, og tenkte: "De beste av hæren vil være i stand til å ta denne mannen."

And he had nothing in his hand. He found an old dry jawbone of the mule, and he begin to hit, right and left, until he beat down a thousand Philistines. Why? The Bible said, "The Spirit of the Lord was upon him."
Here he stood, different now. He had give away his secret. And they plainly could remember him.
There might have been another group up there, could remember one night when Delilah had bewitched him into the city of Gaza. And they had closed their big gates, probably weighing a ton or more, apiece, great big brass gates to the city, that had iron bars that went back into the rocks and fastened with such hinges till we wouldn't have such like it today. And they said, "The Philistines be upon thee, Samson." And many of the soldiers standing around the gate, and was speechless, when he could break the cords and walk down. And they scattered like a bunch of roaches at nighttime, when the light is turned on. The Spirit of the Lord upon him, reached over and jerked one gate out, and jerked the other one out, and put it on his shoulder and walked up the hill, and sat down. They could remember that. "What a warrior," many of them could remember that, of seeing him in great victory, "but look at him now!"

Han hadde ingenting i hånden. Han fant et gammelt, tørt kjevebein fra et esel og begynte å slå til høyre og venstre til han hadde nedkjempet tusen filistere. Hvorfor? Bibelen sier: "Herrens Ånd var over ham."
Nå sto han der, annerledes. Han hadde avslørt hemmeligheten sin, og de kunne tydelig gjenkjenne ham.
Det kan ha vært en annen gruppe der som husket en natt da Delila hadde forheksede ham i byen Gaza. De hadde lukket de store portene, som hver veide et tonn eller mer, svære messingporter til byen, med jernbjelker som gikk inn i fjellet og var festet med hengsler vi ikke ville hatt i dag. De sa: "Filisterne er over deg, Samson." Flere soldater sto rundt porten, målløse, da han brøt repene og gikk ned. De spredte seg som kakerlakker om natten når lyset blir skrudd på. Herrens Ånd var over ham, og han rev av én port, så en annen, og la dem på skuldrene og gikk opp bakken og satte seg ned. De kunne huske det. "For en kriger," mange av dem husket hans store seier. "Men se på ham nå!"

That's the picture of the church. I can read in the Bible, of the church when it was first filled with the Holy Ghost, great signs and wonders accompanied their meetings. We can remember a few years ago, forty or fifty years ago, when the church was filled with that same power. But look at it today, she stands stripped. Something has stripped her, the same thing that stripped Samson, all caused by listening to a woman that took him in. And what stripped the church, is listening to that organized woman situation, that old Jezebel. The very thing that Samson had been raised up to defeat, had defeated him. And the Pentecostal church, tonight, stands in those same tracks. The very thing she was raised up to defeat, denominationalism, she has grouped herself back into it again, and her power is gone. Right. The power of the Lord left her.
We ought to've knowed that every time, through history, that a church ever organized, God left it right then. It fell and never did rise again. And Pentecost was something that come out of the denomination, but, what it was, we adopted man-made leadership instead of the Holy Ghost.

Her er et forbedret utkast av teksten:
Dette er bildet av menigheten. I Bibelen kan vi lese om menigheten da den først ble fylt med Den Hellige Ånd, hvor store tegn og under fulgte møtene. For noen år siden, førti eller femti år tilbake, ble menigheten fylt med den samme kraften. Men se på den i dag; hun står avkledd. Noe har strippet henne, det samme som strippet Samson. Alt dette fordi han lyttet til en kvinne som tok ham inn. Og hva har strippet menigheten? Å lytte til den organiserte kvinnesituasjonen, den gamle Jezebel. Det samme som Samson ble oppreist for å beseire, beseiret ham. Og pinsemenigheten står i kveld i de samme sporene. Det samme som hun ble reist opp for å beseire, nemlig konfesjonalisme, har hun selv underkastet seg, og hennes kraft er borte. Riktig. Herrens kraft har forlatt henne.
Vi burde ha visst at hver gang opp gjennom historien, når en menighet har organisert seg, har Gud forlatt den. Den falt og reiste seg aldri igjen. Og det som kom ut av pinsevekkelsen, var en frigjøring fra konfesjonene. Men etter hvert adopterte vi menneskelig lederskap i stedet for Den Hellige Ånd.

That's exactly what Samson done. Think of it, what must have went through that man's mind while he stood there. He must have thought of all the great victories God had give him, the great things that God had done with him and for him; and how that, while he was with God, the power of His Spirit, and the joy and the peace that he had while he was with God, and of God and His people. How Samson had failed Him! Now, the very nation that Samson was raised up to destroy, had him bound.
And the very thing that God raised Pentecost to do, has them bound, stripped of fellowship, stripped of power; fussing, stewing, lukewarm members. Fine things, great, everything, they'd be better off if they had the old Salvation Army drum, or the little old guitar, down on the corner somewhere again. I'd rather have it like that, than to have our cathedrals that we're getting, costing millions of dollars.

Akkurat det samme gjorde Samson. Tenk på det, hva må ha gått gjennom den mannens sinn mens han sto der. Han må ha tenkt på alle de store seirene Gud hadde gitt ham, de store tingene Gud hadde gjort med ham og for ham; og hvordan, mens han var med Gud, kraften av Hans Ånd, og gleden og freden han hadde mens han var med Gud og blant Gud og Hans folk. Hvordan Samson hadde sviktet Ham! Nå var den nasjonen som Samson var reist opp for å ødelegge, den som holdt ham bundet.
Og det samme som Gud reiste opp Pinsebevegelsen for å gjøre, har dem bundet, fratatt fellesskap og kraft; krangling, uro og lunkne medlemmer. Fine ting, flotte, alt sammen, men de hadde vært bedre tjent med den gamle frelsesarmé-trommen eller den lille gamle gitaren nede på hjørnet igjen. Jeg ville heller hatt det slik enn våre katedraler som vi bygger, til millioner av dollar.

But there he stood. He had failed. Now he was a prisoner of the very nation that God raised him up to destroy.
They had him doing tricks, to entertain them. And that's all it is today, some kind of a little gimmick to try to entertain them.
Let a woman lure him from the promised Word of God! That's the same thing the church did, has let a woman, Jezebel, the mother of harlots, represented in Revelation 17, lure them right back into the vomit that they come out of. As the Bible says, "As a hog returns to its wallow, and a dog to its vomit."
And as long as that hog remains a hog, he'll … his nature is a hog, he'll go right back to the wallow. And the only way you'll keep him out of the mud hole is to change his nature.

Der stod han. Han hadde mislyktes. Nå var han en fange hos nasjonen som Gud hadde oppreist ham for å ødelegge.
De fikk ham til å gjøre triks for å underholde dem. Og det er det samme i dag, bare en liten gimmick for å underholde.
En kvinne lokket ham bort fra Guds lovede Ord! Det er akkurat det menigheten gjorde; den lot en kvinne, Jesabel, skjøgenes mor representert i Åpenbaringen 17, lokke dem rett tilbake til oppkastet de kom fra. Som Bibelen sier, "Som en gris vender tilbake til sitt søle og en hund til sitt oppkast."
Så lenge grisen forblir en gris, vil den ... dens natur er en gris, og den vil gå rett tilbake til sølet. Den eneste måten å holde den ut av gjørmehullet er å endre dens natur.

That's the only way you're going to ever get any difference in the church today, it's got to have a change of nature. Instead of some ecclesiastical system leading the preachers around, it'll take the Holy Ghost, through the Word, to lead them back to that God-fearing spirit again. That's right. If the dog vomit and it made him sick at his stomach the first time, won't it make him sick again? And if God called us out of such a mess, because … what will it do the same thing again? Then we go right back into it, the same thing. It should never be done.

Den eneste måten å få en endring i menigheten i dag er gjennom en forandring av naturen. I stedet for at et kirkelig system leder predikantene, må det være Den Hellige Ånd, gjennom Ordet, som leder dem tilbake til en gudfryktig ånd. Det er riktig. Hvis hunden spydde opp noe som gjorde den syk første gang, vil det ikke gjøre den syk igjen? Og hvis Gud kalte oss ut av et slikt rot, hva vil skje dersom vi gjør det samme igjen? Da går vi rett tilbake til det samme. Dette bør aldri skje.

This Jezebel system, now blind spiritually, I'm saying, to the Word of God, joining themselves right into the Council of Churches. Everything, our great evangelical teaching, we have to forfeit that, to be an organization. 'Cause all organizations that isn't in this Council of Churches, I got the paper on it, that even if your church is not in this Council of Churches, in time of trouble, they can use your church to store ammunition or anything they want to. And if any man is caught having a prayer for anybody, outside of affiliating with this Council of Churches, can be shot, as a federal offense. That's right. I got the papers on it, from Washington. They're going to force you into it. That's why I've been against this organizational system. That's it. I had to keep it quiet about being the mark of the beast, but it's late enough now till you can know it's the truth. Uh-huh, see. It is. It's exactly that.

Dette Jezabel-systemet er nå åndelig blindt, sier jeg, til Guds Ord, og knytter seg til Kirkenes Råd. Vi må gi opp all vår store evangeliske undervisning for å bli en organisasjon. For alle organisasjoner som ikke er en del av dette Kirkenes Råd, jeg har dokumentet på det, at selv om menigheten din ikke er i dette rådet, kan de i krisetider bruke menigheten din til å lagre ammunisjon eller hva de vil. Og hvis noen blir tatt i å be for noen uten å være tilknyttet dette rådet, kan de bli skutt som en føderal forbrytelse. Det stemmer. Jeg har dokumentene fra Washington. De vil tvinge deg inn i det. Det er derfor jeg har vært mot dette organisatoriske systemet. Det er riktig. Jeg måtte tie om det som dyrets merke, men nå er det sent nok til at du kan vite at det er sant. Ja, ser du. Det er det. Det er nøyaktig det.

Now what has it done? It's brought the church, stripped of its power, nothing but name, it pictures it exactly in Revelation 3, the Laodicea church age, rejected Christ, and on the outside. Exactly. Why? It did just exactly like its mother did, went back to the denominational. Pentecost, born out of denominational, born out of that; and as soon as they got a bunch of kids come in from some school, and they had to have seminaries and things, instead of upper rooms. And now, many of the big churches, a man has to pass a psychiatrist's test before he is permitted to be an overseas missionary. The first church didn't have to test, a psychiatrist's test, but they had to go through the test of the blood of Jesus Christ, what made the difference.

Hva har dette ført til? Det har brakt menigheten, ribbet for sin kraft, tilbake til kun å være et navn. Dette beskrives nøyaktig i Åpenbaringen 3, hvor Laodikea-menigheten avviser Kristus og plasserer Ham på utsiden. Hvorfor? Den gjorde akkurat som sin mor, vendte tilbake til konfesjonen. Pinsebevegelsen ble født ut av de konfesjonelle, men så snart de fikk en gruppe elever fra ulike skoler, måtte de ha seminarer og andre ting, i stedet for øvre rom. Nå må mange av de store menighetene la en mann bestå en psykiatertest før han får tillatelse til å bli utenlandsmisjonær. Den første menigheten trengte ingen psykiatertest, men de måtte gjennomgå prøven i Jesu Kristi blod, og det utgjorde forskjellen.

Notice, Samson give away his secret to Delilah. She finally loved him and patted him, and told him he was a nice man, how she loved him, until she found where the secret was, then she bobbed off the secret.
And that's exactly the way old mother Jezebel has done the Protestant church, has cropped in. And now they're compromising on a few little doctrines they said to have, so they can have unity over the world. And the first place the church got her locks bobbed off was at Nicaea, and she is going to bob them again since she's been here. That's her secret, is the Word. "If ye abide in me and my word in you, you can ask what you will, it'll be done for you." See, that's where they lose their secret. Now look at them, defeated just like Samson was. Ministers, instead of being born …

Legg merke til at Samson røpte sin hemmelighet til Dalila. Hun elsket ham endelig, strøk ham og fortalte ham hvor snill han var, hvor mye hun elsket ham, helt til hun fant ut hvor hemmeligheten lå. Da avslørte hun hemmeligheten.
Og det er nøyaktig slik gamle mor Jesabel har gjort med den protestantiske menigheten, har sniket seg inn. Nå kompromisser de på noen små doktriner de sa å ha, slik at de kan ha enhet over hele verden. Det første stedet hvor menigheten fikk sine lokker klippet var i Nikea, og hun kommer til å klippe dem igjen siden hun har vært her. Hennes hemmelighet er Ordet. "Hvis dere blir i Meg og Mitt Ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere." Se, det er der de mister sin hemmelighet. Se på dem nå, beseiret akkurat som Samson var. Forkynnere, i stedet for å være født...

As David DuPlessis said one time, "God don't have Pentecostal grandchildren."
But that's the way, you say, "My mother was Pentecostal. She had an experience. She did this. My father did so-and-so." That ain't got nothing to do with you. You've got to have the same thing.
Now we got seminaries that hatch out our ministers, and we're building bigger ones all the time. And we got students of psychology. And that's all right if you want to teach psychology, but I don't care about psychology. I just want to know Jesus Christ, that's all I want to know is Him. Now we find that we've got it. It certainly has to bring to pass the prophecy of II Timothy 3, where they'd be, lukewarm, you know, heady, highminded, lovers of pleasure more than of God, trucebreakers, incontinent, and fierce, and despisers of those that are good.

David DuPlessis sa en gang: "Gud har ingen pinsevenn-barnebarn."
Men ofte sier man: "Min mor var pinsevenn. Hun hadde en opplevelse. Hun gjorde dette. Min far gjorde sånn og slik." Det har ingenting med deg å gjøre. Du må ha den samme erfaringen.
Nå har vi seminarer som utdanner våre forkynnere, og vi bygger stadig større. Vi har studenter i psykologi. Det er greit hvis man vil lære psykologi, men jeg bryr meg ikke om psykologi. Jeg vil bare kjenne Jesus Kristus; det er alt jeg vil vite—Ham. Vi ser at dette må oppfylle profetien i 2. Timoteus 3, hvor det står at mennesker blir lunkne, egenkjærlige, hovmodige, nytere mer enn Gud, brutte avtaler, ukontrollerte, ville og forakter de som er gode.

What has it done to us? It's almost made our Pentecostal women a Hollywood showmanship. That's right. It used to be wrong to go to the movies, the bioscope. But now, you know, the devil just beat them to that, he put it right in the house, see. That's right. It used to be wrong to do it. It used to be wrong for our sisters to cut their hair or wear short dresses. But now it isn't, not in the Pentecostal way of thinking, in their organization. But it's still wrong, by God's Word! But, you see, they got their power bobbed off, see. And then they say, "Well, our church believes…" I don't care what your church believes. It's what God said! That's the reason she stands, today, without the answer.

Hva har det gjort med oss? Det har nesten gjort våre pinsevenninner til Hollywood-underholdning. Før var det galt å gå på kino. Nå har djevelen tatt det inn i hjemmene våre. Det var galt tidligere. Det var galt for våre søstre å klippe håret eller bruke korte kjoler. Men nå er det ikke det, ikke etter den pentekostale tankegangen i deres organisasjon. Men det er fortsatt galt etter Guds Ord! De har mistet sin kraft. Og så sier de: "Vel, vår menighet tror…" Jeg bryr meg ikke om hva deres menighet tror. Det er hva Gud sier som betyr noe! Derfor står hun i dag uten svar.

That's exactly the way Samson stood. Samson was the same thing. He must have thought of his errors, as he stood there. I don't believe a man could stand there and think sensibly, but what could think, knowing, here he is now, he's just become a stumbling block. What a condition, great big man standing there! All the man that ever was in him, as far as what I call muscles, every one of them was there. He still had his muscles. He still had his big muscles, his biceps he had. He had great big fists. He still probably was just as big as he ever was. Frankly, the Pentecostal church is a lot bigger than it ever was, but where was God? That's it. Yes. As he stood there, remembering his error, he remembered what caused it first. What caused it, first, was not exactly his natural eyes put out, but it was his spiritual sight put out, that he let Delilah woo him into it.

Slik sto også Samson. Samson var i samme situasjon. Han må ha tenkt på sine feil mens han sto der. Jeg tror ikke noen kan stå der og tenke klart uten å innse at han nå har blitt en snublestein. For en tilstand, en stor, sterk mann som står der! All muskelkraften han en gang hadde, var fortsatt til stede. Han hadde fremdeles sine store muskler og biceps. Han hadde store neve. Han var fremdeles sannsynligvis like stor som han alltid hadde vært. På samme måte er pinsemenigheten større enn noensinne, men hvor er Gud? Det er spørsmålet. Mens han sto der og husket sine feil, husket han hva som forårsaket det først. Årsaken var ikke bare at han mistet sitt naturlige syn, men at hans åndelige syn ble sløvet; han lot Delilah forføre ham til det.

And that's what's hindered the church today, is the spiritual insight of the Word of God has been swapped for a bunch of creeds. That's the eye … the devil has, first thing he can do, is put your eyes out. Tell you, "It's a bunch of holy rollers," tell you, "It's this, that, or the other, or some devil's move, or it's mental telepathy, or something on that order." If he can punch your eyes out, you're in darkness.
Notice Samson's first plea in his prayer, "Lord, that I might avenge my two eyes!" He knew there is where his trouble come. Notice, his locks had growed out, but he was blind. He would have to stagger, all the rest of his days. He was blind.
We may have as big a machinery as we ever had, and as many members; but what good does it do, if you're blind to the very thing that's going on in front of you, and you can't see it? What's happening right here, day by day, along with the people, the Holy Spirit revealing Himself, and people don't see it. That's blind, spiritual blind!

Det som hemmer menigheten i dag, er at den åndelige innsikten i Guds Ord har blitt byttet ut med en mengde trosbekjennelser. Det første djevelen gjør, er å blinde deg. Han forteller deg: "Det er bare en gjeng hellighetsrullere," eller "Det er dette, det andre eller noe annet," eller "Det er djevelens verk," eller "Det er mentaltelepati," eller noe i den stilen. Hvis han kan blinde deg, er du i mørket.
Legg merke til Samsons første bønn: "Herre, la meg hevne mine to øyne!" Han visste at der lå hans problem. Legg merke til at hans hår hadde vokst ut, men han var blind. Han ville måtte famle seg frem resten av livet. Han var blind.
Vi kan ha like stor maskineri som vi noen gang har hatt, og like mange medlemmer; men hva hjelper det hvis du er blind for det som skjer rett foran deg? Hva som skjer her, dag for dag, med folket, Den Hellige Ånd som åpenbarer Seg Selv, og folk ser det ikke. Det er blindhet, åndelig blindhet!

They stood and watched Jesus perform miracles, and so forth, and declare Himself to be the Messiah, and they couldn't see it. He said, "They got eyes, but they can't see." They were blind.
And Samson was blind. But here is what Samson recognized, that the church has never come to yet, he knew there was a possibility of coming back again.
If the church could only know that, a possibility, but the people of today don't seem to catch the vision yet. They don't seem to catch it, that there is a possibility. It doesn't come through. You can shout a little more pat your hands a little more, or dance a little more, that isn't it. No. It's back to the Word; there is a possibility of coming back and getting the Word on the inside again. You bypassed it there. Notice, they sit tight. Oh, sure, clap their hands? Yes, sir. But, you see, that's all sails, without any anchor.

De stod og så på mens Jesus utførte mirakler og erklærte Seg selv som Messias, men de kunne ikke se det. Han sa: "De har øyne, men de ser ikke." De var blinde.
Samson var også blind. Men Samson innså noe som menigheten fortsatt ikke har skjønt: han visste at det var en mulighet for å komme tilbake igjen. Hvis menigheten bare kunne forstå det – en mulighet. Men dagens folk ser ikke ut til å fatte visjonen. De ser ikke ut til å skjønne at det er en mulighet til å vende tilbake. Det handler ikke om å rope litt høyere, klappe litt mer eller danse litt mer. Nei. Det handler om å vende tilbake til Ordet; det er en mulighet for å komme tilbake og få Ordet innvendig igjen. Dere har oversett det. Merk dere, de sitter stramt. Jovisst, de klapper hendene. Ja, sir. Men, ser du, det er alt seil uten noe anker.

I've seen the heathens clap their hands, do a dance, speak in tongues, and do all those things, and interpret it, but they were African heathens. Sure. I seen them lay a pencil down and that witch doctor stood there and made that pencil stand up, and it run up-and-down on a place up there, and come back and played, like "Shave and a hair cut, two bits," and drawed out an unknown tongue and wrote it out, and one of them stood there, interpreting it. Oh, my!
You can't rely on that. Many of them speak in tongues and they deny the very principles of Jesus Christ. I've took my Bible, laid it right out to a man; him standing there, speaking in tongues. And I say, "Brother, this is exactly."
"I don't even want to see it. Glory to God! I know what Jesus said, I don't care about the rest of it. Hallelujah! Glory to God," like that. Why, a man that would turn his back upon truth, and actually put on a shindig like that to keep from seeing the truth that's hypocrisy, and the heights of it, just because he would have to give up his fellowship card if he accepted what was truth. That's worse than Samson. Notice, but they didn't catch it. They sat tight.

Jeg har sett hedninger klappe i hendene, danse, tale i tunger og gjøre alle disse tingene, og tolke det, men de var afrikanske hedninger. Absolutt. Jeg har sett dem legge en blyant ned, og en heksedoktor fikk den til å stå oppreist, bevege seg opp og ned, og spille en melodi som "Barbering og hårklipp, to biter", og deretter skrive ut en ukjent tunge som ble tolket av en annen. Å, min!
Du kan ikke stole på det. Mange av dem taler i tunger, men de benekter Jesu Kristi grunnprinsipper. Jeg har tatt fram min Bibel, lagt den foran en mann som talte i tunger. Jeg sa: "Bror, dette er helt klart."
"Jeg vil ikke engang se det. Ære være Gud! Jeg vet hva Jesus sa, jeg bryr meg ikke om resten. Halleluja! Ære være Gud," sa han. Hvorfor? En mann som vender ryggen til sannhet og faktisk setter opp en falsk fasade for ikke å se sannheten, det er hykleri av høyeste grad. Han gjør dette bare fordi han ville måtte gi opp sitt fellesskapskort hvis han aksepterte sannheten. Det er verre enn Samson. merke deg; de oppfattet det ikke. De satt stille.

Now, oh, sure, we have great get-togethers, meetings, we call it, worldly revivals, and so forth, all full of tinsel, sure, great big things, and great advertisement, "The man with the message of the hour, and So-and-so and So-and-so." We have all of that, but where is God? That's the thing we're looking for, where is God? A great big piece of scholarly showmanship, somebody with enough education that wouldn't … use the word, half the people couldn't understand what he was saying, and yet he's got an honorary degree, and a degree, and a degree, and a degree, that he can lectionary and put the words together, and stand so perfectly straight, and say "amen" just exactly right, and turn like a military man, walk off the platform. But where is God? Samson had stood in that place one time, himself, and knowed the power of God, but now he had been shaven of those privileges. He was just as big as he ever was, but God wasn't there.

Selvsagt har vi flotte samlinger og møter, som vi kaller dem, verdslige vekkelser og så videre, full av glitter og store annonseringer: "Mannen med budskapet for tiden, og så videre." Vi har alt det der, men hvor er Gud? Det er det vi leter etter, hvor er Gud? En stor, lærd forestilling, noen med så mye utdanning at halve forsamlingen ikke forstår hva han sier, men han har æresgrader og grader i fleng, kan leksjonere og sette sammen ord perfekt, stå rett opp og si "amen" på akkurat riktig måte, snu som en militærmann og gå av plattformen. Men hvor er Gud? Samson hadde stått der en gang og kjent Guds kraft, men nå var han fratatt disse privilegiene. Han var like stor som før, men Gud var ikke der.

We got a lot of that today. It's too bad that we have it, but we have it. Now we notice. But it don't bring back the Spirit of God. Now, the thing of it is, the people are not willing to pay the price to get back to that. I believe that God just remains the same as He ever was. But, the thing of it is, the people has got so wound up into the world, and the world in them, till they just got just enough religion to make them miserable. Not enough to really turn loose to God and give your whole heart into Him, but enough, "I'll go to church. Certainly, I enjoy good singing and clapping hands. Yeah, I love that, see."

Vi ser mye av dette i dag. Det er synd at vi har det, men slik er det. Nå legger vi merke til det. Men det bringer ikke Guds Ånd tilbake. Saken er at folk ikke er villige til å betale prisen for å komme tilbake dit. Jeg tror at Gud er den samme som Han alltid har vært. Men problemet er at folk er så opptatt av verden, og verden i dem, at de bare har nok religion til å gjøre dem ulykkelige. Ikke nok til virkelig å overgi seg til Gud og gi Ham hele hjertet, men nok til å si: "Jeg skal gå til menigheten. Selvfølgelig, jeg liker god sang og å klappe hendene. Ja, det liker jeg."

But when it comes right down to putting what you say you believe into practice, and willing to confess the wrong, they don't do it. It just isn't there. They don't have it. Well, that's real conviction. That's what we need. We've long left that, a long time ago, and swapped it. Prayer and confession, and conviction, we swapped it for emotion, a shaking, or a jerking, or a jumping up-and-down. That's the reason there is no holding tight, 'cause there is nothing there to hold them, until you come upon the basis of God's Word, of godly sorrow, ready to repent and make anything right, and do what's right, ready to live right. I don't care what the people say, or anything else, you live for Jesus Christ and what He said. Then you take a church like that, coming back, there is a possibility of it coming. But they're not willing to do it.

Når det gjelder å faktisk sette det du sier du tror på ut i praksis, og å være villig til å bekjenne feil, så gjør de det ikke. Det bare finnes ikke der. De mangler det. Vel, det er ekte overbevisning. Det er det vi trenger. For lenge siden forlot vi det og byttet det ut. Bønn, bekjennelse og overbevisning byttet vi ut med følelser, risting, eller hopping opp og ned. Det er grunnen til at det ikke er noen fast holdning, fordi det ikke er noe der som holder dem fast, før du kommer til grunnlaget i Guds Ord: gudfryktig sorg, klar til å omvende seg, rette opp feil, og gjøre det som er riktig, klar til å leve rett. Jeg bryr meg ikke om hva folk sier eller noe annet; du lever for Jesus Kristus og det Han sa. Da kan en menighet som kommer tilbake ha en mulighet. Men de er ikke villige til å gjøre det.

Samson prayed right, "Lord, let me die with these Philistines." Oh, my! See what it's going to cost him? What if God answers his prayer? "Let me die." Oh! I like that.
Was it Patrick Henry said, "Give me liberty or give me death"? That's right.
All right, that's it, liberty or death! It's back to God, or death. What are we going to do? What are we mimicking? What are we trying to play, Christianity? If the Holy Ghost is still the Holy Ghost that fell at Pentecost, it still does the same things it did then. The same power, the same Spirit, it'll work the same way. We don't need a council of churches. We need the Bible back in action. That's exactly.

Samson ba riktig: "Herre, la meg dø med disse filisterne." Å, min Gud! Ser du hva det vil koste ham? Hva om Gud besvarer hans bønn? "La meg dø." Å! Jeg liker det.
Var det Patrick Henry som sa: "Gi meg frihet eller gi meg døden"? Det stemmer.
Greit, der har vi det, frihet eller død! Det er enten tilbake til Gud, eller død. Hva skal vi gjøre? Hva imiterer vi? Forsøker vi å spille kristne? Hvis Den Hellige Ånd fortsatt er den samme Hellige Ånd som falt på pinsefestens dag, vil den fortsatt gjøre de samme tingene som den gjorde da. Samme kraft, samme Ånd, den vil virke på samme måte. Vi trenger ikke et kirkemøte. Vi trenger Bibelen tilbake i aksjon. Det er helt riktig.

Now we find out that Samson prayed right, "Lord, let me die with the enemy," die to the enemy that had got him in that way. If there is anything that people ought to pray for, tonight! And we see the thing that's done this, is getting away from the Bible, to a creed. Then, die with the thing, get out of it! Die to it. Samson was willing to pay the price to get the power of God back again. There is a price to be paid for it, but, today, the people don't seem to do it.
Oh, we hear revival, sure. Yes, we have a denominational revival, get more members in, and things like that. But look at the morals, it's constantly decaying. Look how further and further away from God they're getting all the time, getting away from the Word. And now when they go in and come into the Council of Churches, why, they've accepted the biggest killer that the church world has got. The Word that God left to them, they bypass all of that. You can't teach that Bible; you've got to teach their creed. There it is.

Samson ba riktig: "Herre, la meg dø med fienden," dø bort fra den fienden som hadde fanget ham. Hvis det er noe folk bør be om i kveld, så er det nettopp dette! Vi ser at det som har forårsaket dette, er avviket fra Bibelen til en trosbekjennelse. Da må man dø fra det, komme seg ut av det! Samson var villig til å betale prisen for å få Guds kraft tilbake. Det er en pris å betale, men i dag ser det ut til at folk ikke er villige til det.
Vi hører om vekkelse, ja. Men ofte er det en konfesjonell vekkelse hvor man får flere medlemmer og lignende. Men se på moralen, den forfaller stadig. Se hvor langt borte fra Gud de kommer, stadig fjernere fra Ordet. Og nå når de går inn i Kirkerådet, har de akseptert den største morderen i menighetsverdenen. Guds Ord, som Han etterlot til dem, ignoreres fullstendig. De kan ikke undervise i Bibelen; de må undervise deres trosbekjennelse. Der ligger problemet.

Samson knew one thing, and I wonder if the church realizes today. He knew that his backslidden condition couldn't meet the challenge of the hour. And I know, today, that the backslidden condition of the church can't meet the challenge of this hour. And it's going to be worse. The Bible said, "As Jannes and Jambres withstood Moses, so will they; men of reprobate mind, concerning the faith." They can almost impersonate it exactly.
Moses went down with his command from God, with a stick in his hand. And God said, "Do this sign before them. And if they won't listen to that, then do this sign before them. And if they won't listen to that, then I'll be with you, I'll take care of the rest of it."
Well, Moses went down with his first sign. And, as soon as he performed his first sign, there was impersonators everywhere, doing the same thing. But Moses never fussed about it. He just stood still, for he knew that it was God that sent him. We're going to have that repeat again in the last days, remember, see.

Samson visste en viktig ting, og jeg lurer på om menigheten innser det i dag. Han visste at hans frafalne tilstand ikke kunne møte tidens utfordringer. Jeg vet også at den frafalne tilstanden i menigheten i dag ikke kan møte denne timens utfordringer. Og det vil bli verre. Bibelen sier: "Som Jannes og Jambres stod Moses imot, slik skal også de; menn av fordervet sinn, uten ærefrykt for troen." De kan nesten etterligne det nøyaktig.
Moses gikk ned til Egypt med Guds befaling, med en stav i hånden. Gud sa: "Gjør dette tegnet foran dem. Og hvis de ikke lytter til det, gjør dette tegnet foran dem. Og hvis de ikke lytter til det, vil Jeg være med deg og ta meg av resten."
Moses utførte sitt første tegn, og straks var det etterlignere overalt som gjorde det samme. Men Moses kranglet ikke om det. Han sto støtt, for han visste at det var Gud som hadde sendt ham. Vi kommer til å se dette skje igjen i de siste dager, husk det.

And our backslidden state now will not meet the challenge of the hour, yet all the big frame is here. There is more Pentecostals in the world today than there ever was, that we know of, more Pentecostal believers. That's right.
You know, "The Sunday Visitor," the Catholic paper, Sunday paper called "The Sunday Visitor," I believe about two years ago, made some kind of a statement like this, He said, "The fastest growing church in the world is the Pentecostals." Said, "Last year, the Catholic church recorded a million conversions, to Catholicism." But said the… That's all Catholicism. But said, "The Pentecostal church alone, in itself, recorded one million, five hundred thousand."
Now the frame is there, but we don't have the power we had when we were a handful. All of Samson's big bulk stood there, but where was the power of the Lord? Yes, the denominational system don't vindicate the Word of the Lord. That's right. Now notice.

Vår frafalne tilstand nå vil ikke møte tidens utfordringer, selv om den store rammen er her. Det finnes flere pinsevenner i verden i dag enn noen gang før, det vet vi, flere pinsevenn-troende. Det stemmer.
Du vet, "The Sunday Visitor," den katolske søndagsavisen, laget en uttalelse for omtrent to år siden. De sa: "Den raskest voksende menigheten i verden er pinsevennene." De sa, "I fjor registrerte den katolske kirken en million konverteringer til katolisismen." Men, fortsatte de, "Pinsebevegelsen alene registrerte én million fem hundre tusen konverteringer."
Rammen er der, men vi har ikke den kraften vi hadde da vi bare var en liten gruppe. Hele Samsons store kropp sto der, men hvor var Herrens kraft? Ja, det konfesjonsbaserte systemet stadfester ikke Herrens Ord. Legg merke til dette.

I was talking to a priest that lives out the lane from me, the Sacred Heart church.
About a month ago, since this new issue has come on, the Lutheran preacher had the priest of the Catholic church, Sacred Heart church, up to preach in his pulpit for him. And the Catholic priest had the Lutheran minister down to say mass for him. "Swapping pulpits," big piece in the paper. Sure Oh, my, if anybody could see that and not… If you can't understand that, well, you're certainly Scripturally blind. Yes.

Jeg snakket med en prest som bor et stykke borti veien fra meg, fra Sacred Heart-menigheten. For omtrent en måned siden, etter at dette nye problemet dukket opp, inviterte den lutherske forkynneren presten fra den katolske Sacred Heart-menigheten til å preke i hans talerstol. Og den katolske presten inviterte den lutherske predikanten til å holde messe for seg. "Bytte av talerstoler," stod det med store bokstaver i avisen. Å, herregud, hvis noen kunne se det og ikke... Hvis du ikke kan forstå det, vel, da er du virkelig blind etter Skriften. Ja.

I've talked to this priest. And he said to me, he said, "I want to talk to you, Mr. Branham."
I said, "All right."
And he said, "Did you baptize this Frazier girl, by the name of Mary Elisabeth Frazier?"
I said, "Yes, sir, I did."
He said, "The bishop wants your signed statement about it."
I said, "I understand that she turned Catholic."
He said, "Yes," said, "she come back to the mother church."
And I said, "Yes, sir," I said, "her mother was telling me about it."
Said, "Yes, her mother didn't take it too well."
I said, "Her mother told me she would rather walk with her to the grave." And I said, "Frankly, that's what she was doing."
And so he said, he said, "I want you to sign this statement." Said, "Did you baptize her? How did you baptize her?"
I said, "In Christian baptism."
And he said, "I mean how, sir? Did you sprinkle her, pour her, or immerse her?"
I said, "Christian baptism is immersing."

Jeg snakket med en prest, og han sa til meg: "Jeg vil snakke med deg, Mr. Branham."
Jeg svarte: "Greit."
Han spurte: "Døpte du denne Frazier-jenta, ved navn Mary Elisabeth Frazier?"
Jeg sa: "Ja, det gjorde jeg."
Han sa: "Biskopen ønsker din signerte uttalelse om dette."
Jeg svarte: "Jeg forstår at hun ble katolikk."
Han sa: "Ja, hun kom tilbake til modermenigheten."
Jeg sa: "Ja, hennes mor fortalte meg om det."
Han sa: "Ja, hennes mor tok det ikke så bra."
Jeg sa: "Hennes mor fortalte meg at hun heller ville følge datteren til graven." Og jeg la til: "Ærlig talt, det var det hun gjorde."
Så sa han: "Jeg vil at du skal signere denne uttalelsen. Døpte du henne? Hvordan døpte du henne?"
Jeg sa: "I kristen dåp."
Han spurte: "Hvordan, sir? Sprinklet du henne, helte du vann over henne, eller døpte du henne ved full neddykking?"
Jeg svarte: "Kristen dåp er full neddykking."

"Uh-huh," said, "All right." Said, "Now, you immersed her then in the name of the Father, Son, and Holy Ghost?"
I said, "Yes, sir, that's Jesus Christ, that's the name of the Father, Son, and Holy Ghost. That's the way I baptized her."
And he said, "You baptized her in the name of the Father, Son, and Holy Ghost?"
I said, "Yes, sir. I never called them words, now. I baptized her in the name of the Father, Son, and Holy Ghost, which is Jesus Christ."
He said, "Yes, sir, I see," and he put it down like that. He said, "You know, that's the way the early Catholic church baptized them."
I said, "Oh, is that right?"
He said, "Yeah, that's the way."
I said, "What happened? you did run well."
And he said, "Well," he said, "You see," said, "you believe a Bible. God is in His church."
I said, "God is in His Word, sir, His Word." I said, "Did you say Peter was the first pope?"
He said, "He was."
"Well," I said, "then if the Catholic church has to say all of its masses in Latin, and so forth, where it won't change; then what did the first pope said, in Acts 2:38, where he said, "Repent and be baptized, every one of you, in the name of Jesus Christ for the remission of sins." He said, if you'll… I said, "On this confession, and so forth," I said.
He said, "Well, didn't Jesus tell His disciples, 'whosoever sins you remit, to them they're remitted; whosoever sins you retain, to them they're retained'?"
I said, "He did."
"Then what's wrong with that? Your very Bible tells you that."

"Uh-huh," sa han, "Greit." Han sa, "Nå, du døpte henne da i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn?"
Jeg sa, "Ja, det stemmer, det navnet er Jesus Kristus, det er Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Slik døpte jeg henne."
Han sa, "Du døpte henne i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn?"
Jeg sa, "Ja, det stemmer. Jeg uttalte ikke de ordene. Jeg døpte henne i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, som er Jesus Kristus."
Han sa, "Ja, skjønner. Jeg noterer det slik. Du vet, det er slik den tidlige katolske kirken døpte."
Jeg sa, "Å, er det riktig?"
Han sa, "Ja, det stemmer."
Jeg sa, "Hva skjedde? Dere var jo på rett vei."
Og han sa, "Vel," sa han, "ser du, du tror på en Bibel. Gud er i Sin menighet."
Jeg sa, "Gud er i Sitt Ord, sir, Sitt Ord." Jeg sa, "Sa du at Peter var den første paven?"
Han sa, "Det var han."
"Vel," sa jeg, "hvis den katolske kirken må ha alle sine messer på latin, og så videre, for at de ikke skal endres; hva sa da den første paven i Apostlenes gjerninger 2:38, hvor han sa: 'Omvend dere og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse.' Han sa, om du vil... Jeg sa, 'På denne bekjennelsen,' og så videre."
Han sa, "Sa ikke Jesus til Sine disipler, 'Dem dere tilgir syndene, dem er de tilgitt; dem dere fastholder syndene for, dem er de fastholdt for'?"
Jeg sa, "Det gjorde Han."
"Hva er galt med det? Din egen Bibel forteller deg det."

I said, "Then if you'll remit sins the way that they remitted them, I'll go with you. 'Cause, Peter was asked, the one that had the keys, 'What must we do to be saved?' He said, 'Repent, every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins.' Now you do it like that, and I'll go with you." Amen. That's the Word. That's God's way of doing it. They weakened on it. That's…
He said, "Well, I never come to argue with you."
I said, "Who was arguing?" I said, "I never. I'm not arguing. You just asked me a question, and I answered it the best I knowed how."
I said, "I'm going to ask you one." I said, "You said that the … that God was with the church." And now I'm going to give you the benefit of telling you, the first Christians, if you want to call them Catholic, all right; Peter, James, John, Mark, Luke, and all them… Yes." I said, "Then in following the order of the Bible that these apostles wrote, now you mean today that your dioceses now is so much greater than it was then, you know more wisdom? And you know how to take care of the… ?"
"Yes, sir. That's exactly right."
I said, "Then why was it, that when they followed the commandments of Jesus Christ, they raised the dead, they cast out devils, they done all kinds of signs and wonders, and you don't do it today? Now what's wrong?"
If the church was better in the Lutheran age, or the Wesleyan age, or any other age, than it was back there, why didn't they do the works of them then? Certainly. Back to the Word!

"Da sa jeg, 'Hvis dere kan forlate synder på samme måte som de gjorde det, vil jeg være med dere. For Peter, som hadde nøklene, ble spurt: 'Hva må vi gjøre for å bli frelst?' Han svarte: 'Omvend dere, hver og en av dere, og bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse.' Nå, gjør det på den måten, og jeg vil være med dere.' Amen. Det er Ordet. Det er Guds måte å gjøre det på. De svekket det. Det er..."
Han sa, "Vel, jeg kom ikke for å diskutere med deg."
Jeg sa, "Hvem diskuterer?" Jeg sa, "Jeg gjør ikke det. Jeg diskuterer ikke. Du spurte meg bare et spørsmål, og jeg svarte så godt jeg kunne."
Jeg sa, "Jeg vil spørre deg om en ting." Jeg sa, "Du sa at Gud var med menigheten. Og nå vil jeg gi deg fordelen av å si at de første kristne, hvis du vil kalle dem katolske, greit; Peter, Jakob, Johannes, Markus, Lukas og alle de… Ja." Jeg sa, "Da med tanke på Bibelens orden som disse apostlene skrev, mener du nå at dine bispedømmer i dag er så mye større enn de var da, har dere mer visdom? Og dere vet hvordan dere skal ta vare på ...?"
"Ja, sir. Det er helt riktig."
Jeg sa, "Hvorfor var det da, at når de fulgte Jesus Kristi bud, så reiste de opp døde, de drev ut djevler, de utførte alle slags tegn og under, og dere gjør det ikke i dag? Hva er galt?"
Hvis menigheten var bedre i luthersk tid, eller wesleyansk tid, eller en hvilken som helst annen tid, enn den var den gang, hvorfor gjorde de ikke da de samme gjerningene? Selvfølgelig. Tilbake til Ordet!"

Samson stood there, stripped of his power. But, you know, there was something (I want to hurry) the Philistines didn't notice, while Samson was standing there thinking all this over.
I wish I could take the Pentecostal world and back them up in a corner somewhere, and let them think like that for a while, just think these reasonable things. Where are we now with our great big bulk of organization? Every one against the other one. The oneness against the twoness, the twoness against the threeness, and so forth, all, just that's the way it is. It shouldn't be that way. Shouldn't be that way. We should come back, and come together and settle it upon the basis of "Thus saith the Lord."
What's the matter with the prophets in the church? The Word of the Lord is supposed to come to the prophets. And if a prophet that claims to be a prophet, and will deny this truth in the Bible, according to the Word, he is not a prophet. Now, we're supposed to have these gifts to set us in order, keep us in order. But somehow or another, we got away from it all. And they stand, backed in a corner.

Samson stod der, fratatt sin styrke. Men det var noe filisterne ikke la merke til mens Samson vurderte situasjonen.
Jeg skulle ønske jeg kunne ta den pinsekarismatiske verden og sette dem i et hjørne et sted, og la dem reflektere over dette en stund, bare tenke på disse rimelige tingene. Hvor er vi nå med vår store organisasjonsmengde? Alle er mot hverandre. Enhet mot tolvtall, tolvtall mot tretall, og så videre, slik er det. Det burde ikke være slik. Vi bør vende tilbake, komme sammen og avgjøre det på grunnlag av "Så sier Herren."
Hva er det som feiler profetene i menigheten? Herrens Ord er ment å komme til profetene. Og hvis en profet som hevder å være profet, benekter denne sannheten i Bibelen, ifølge Ordet, er han ikke en profet. Vi skal ha disse gavene for å sette oss i orden og holde oss i orden. Men på en eller annen måte har vi kommet bort fra alt dette. Og de står, satt i et hjørne.

Here stood Samson, standing in the corner, thinking of all that had been. And these Philistines standing up there, with their arms around these women, looking down, belching and drunk, and celebrating the victory over Jehovah's servant. Oh, my, don't that just send something through you, to think of that, the victory over Jehovah's plan! Yes, standing there with a fish god. Dagon was the fish god. And they was burning sacrifice. Human lives were taken, a little child had to die for the sacrifice, run a sword through it, its heart, for the sacrifice. And there they were, having this big celebration over the victory over Jehovah.
And the church tonight, like a bunch of Philistines, is gloating over the idea that a Council of Churches, after a while, will shut out every church that don't belong to it. Samson, don't never bob your hair! Stay right with that Word. I don't care what happens, you stay right there with that Word. Don't get mixed up in that.

Samson sto i hjørnet og tenkte på alt som hadde vært. Filisterne, med armene rundt kvinnene, sto der, beruset og feiret seieren over Herrens tjener. Å, min, sender ikke det noe gjennom deg, å tenke på seieren over Herrens plan! Ja, de sto der med en fiskegud. Dagon var fiskeguden. De ofret brennoffer. Menneskeliv ble tatt, et lite barn måtte dø for offeret, og et sverd ble stukket gjennom barnets hjerte som en del av seremonien. Der feiret de seieren over Jehova.
Menigheten i kveld, som en gjeng filistere, hoverer over tanken om at et kirkemøte vil utelukke enhver kirke som ikke tilhører det. Samson, klipp aldri håret ditt! Hold deg til Ordet. Uansett hva som skjer, forbli tro mot Ordet. Ikke bland deg inn i det andre.

Samson begin to think, "Wonder if there is a possibility?" Now he said, "I know my hair has growed out, but I'm blind. There could be a possibility of another revival. There is a possibility."
He said to the little boy, "Put my hands upon the post. Is these the posts that the whole building is fastened on?"
"Yes."
"And you say all the kings and celebrities up on top?"
"Yes."
"I'm tired. You've made me do so many tricks and things! Will you just put my hands upon the post?"
And he put his hands upon the post, and stood in between them, maybe like in this order. And he stood there with his hands against the posts. The Philistines, celebrating and having such a big time, they forgot to watch him. Oh, my!
But he begin to think, "God is still God. I know He is. I've tried Him. I've put Him to the test. I know He still remains God. It's me that's wrong. I'm the one that sinned." They didn't notice the tears running out of them blinded sockets, dripping down off of his chin. They didn't notice his lips a-moving. "Lord, I've done wrong. Let me die with the Philistines."

Samson begynte å tenke: "Er det en mulighet?" Han sa: "Jeg vet at håret mitt har vokst ut igjen, men jeg er blind. Det kan være en mulighet for en ny vekkelse. Det er en mulighet."
Han sa til den lille gutten: "Sett hendene mine på søylene. Er disse søylene det hele bygningen er festet på?"
"Ja."
"Og du sier alle kongene og kjendisene er på toppen?"
"Ja."
"Jeg er sliten. Dere har fått meg til å gjøre så mange triks og ting! Kan du bare sette hendene mine på søylene?"
Gutten satte hendene hans på søylene, og Samson sto mellom dem, kanskje på denne måten. Han sto der med hendene mot søylene. Filisterne, som feiret og hadde det så gøy, glemte å holde øye med ham. Å, min!
Men han begynte å tenke: "Gud er fortsatt Gud. Jeg vet Han er. Jeg har prøvd Ham. Jeg har satt Ham på prøve. Jeg vet Han fortsatt er Gud. Det er jeg som har gjort feil. Det er jeg som har syndet." De la ikke merke til tårene som rant ut av de blinde øyenhulene og dryppet ned fra haken hans. De la ikke merke til at leppene hans beveget seg. "Herre, jeg har gjort galt. La meg dø med filisterne."

He wanted God's Word manifested before that Jezebel, more than he wanted his own life. Oh, if that desire could come to the church again! Yeah. He wasn't praying for a new order, new denomination, but that the Word of God might be made known again; the promise that he once had, might come back to him again. He was aware of what would happen if his prayer was answered, but he was ready and in dead earnest. Oh, if the church could only get like that! Then he cried out!
Slowly he was praying, "It's possible, Lord. It is possible. I stand here, all my big frame is still together. I'm here, my hair has growed out. Why, I couldn't see how to whip them no more, because my eyes is blind. I couldn't see where I was going. But it's possible that You would let it happen again, Lord, to show Your power."
He screamed out, "Once more, Lord, just once more!"
Oh, if the church could only cry that, "Once more, Lord, let us see Your power!"
"Once more!" And as he cried and asked God, I can see them muscles begin to swell. Every fiber in his body begin to twist. The Holy Ghost was coming upon him then. He stretched forth his hands again, with the power of the Holy Ghost upon him, and down went the building. The Bible said, "He killed more that day than he did all the rest of his days." He fulfilled the commission God give him, then. "Once more!"
It's always been that way when the power of God comes, the big structures of isms fall. Samson's greatest victory over his enemy was at his end-time.

Han ønsket å få Guds Ord manifesteret foran den Jezabelen mer enn han ønsket sitt eget liv. Å, om det ønsket kunne komme til menigheten igjen! Ja. Han ba ikke om en ny orden eller ny konfesjon, men at Guds Ord skulle gjøres kjent igjen; at løftet han en gang hadde, kunne komme tilbake til ham. Han var klar over hva som ville skje dersom hans bønn ble besvart, men han var klar og helhjertet. Å, om menigheten kunne bli slik! Da ropte han ut!
Langsomt ba han: "Det er mulig, Herre. Det er mulig. Jeg står her, hele min store kropp er fremdeles sammen. Jeg er her, håret mitt har vokst ut. Hvorfor, jeg kunne ikke se hvordan jeg skulle beseire dem lenger, fordi øynene mine er blinde. Jeg kunne ikke se hvor jeg gikk. Men det er mulig at Du ville la det skje igjen, Herre, for å vise Din kraft."
Han ropte ut: "En gang til, Herre, bare en gang til!"
Å, om menigheten bare kunne rope det, "En gang til, Herre, la oss se Din kraft!"
"En gang til!" Og mens han ropte og ba til Gud, kan jeg se musklene begynne å svulme. Hver fiber i kroppen hans begynner å vri seg. Den Hellige Ånd kom over ham. Han strakte ut hendene igjen, med Den Hellige Ånds kraft over seg, og bygningen falt. Bibelen sier at han drepte flere den dagen enn han gjorde i alle sine øvrige dager. Han oppfylte oppdraget Gud ga ham, da. "En gang til!"
Det har alltid vært slik at når Guds kraft kommer, faller de store strukturene av ismer. Samsons største seier over sine fiender var på hans endetid.

Now let me say this, just in closing. Pentecost, can we stand at the post of these big organizations, can we stand at the post of Hollywood and all these other things that separate us from the love of God that's in Christ, and can we stand there and repent, and cry aloud again, "Lord, once more make us Pentecost! Once more, Lord, once more make us Pentecost! Once more show Your power unto us, Lord! Just once more"?
Listen, destroy your enemy before your enemy destroys you. He'll do it. Bring back the old-fashioned meetings and the thing. And, oh, leave Delilah alone, leave the world alone, that thing that woos you off into little things that you shouldn't. And little things, troubles come up in the church, and you won't stand correction because you don't have to; you can drop off to another church, and things like that. In the early days, when a man didn't cope up with the Word of God, they packed him out, dead.
"Bring us back to Pentecost!" Not Hollywood showmanship, but a wholehearted turn to God is what we need. "Once more, O Lord, once more!"

Til slutt vil jeg si dette. Pinsemenighet, kan vi stå fast på postene til disse store organisasjonene, kan vi stå imot Hollywood og alle de andre tingene som skiller oss fra Guds kjærlighet i Kristus, og kan vi stå der og omvende oss og rope høyt igjen: "Herre, gjør oss til Pinsemenighet én gang til! Én gang til, Herre, én gang til, gjør oss til Pinsemenighet! Vis Din kraft for oss én gang til, Herre! Bare én gang til"?
Hør her, ødelegg din fiende før fienden ødelegger deg. Han vil gjøre det. Ta tilbake de gammeldagse møtene og hold fast på det. Og, å, hold deg unna Delilah, hold deg unna verden, de tingene som lokker deg bort til småting du burde unngå. Små ting, problemer oppstår i menigheten, og du tåler ikke korreksjon fordi du ikke behøver det; du kan bare gå til en annen menighet, og sånne ting. I de tidlige dager, når en mann ikke fulgte med på Guds Ord, bar de ham ut, død.
"Ta oss tilbake til Pinse!" Ikke Hollywood-show, men en helhjertet vending til Gud er det vi trenger. "Én gang til, Herre, én gang til!"

If I could see that happen, if my old weakening eyes could look again and see that church forget its differences! If I could see that denominational system break down, and throw it right into the lap of the council, and say, "We want nothing to do with it! We'll not forfeit our birthrights!" If I could see the trinity and oneness, and all of them, get together and saying, "Brethren, let's go back to where we left Him off at. Let's go back to where we started fussing at one another at, right back upon the subject of water baptism, and come right back and take the Bible way for it," and then cry, "Once more, Lord, once more!" And get all of this showmanship … and a lot of these fellows up on the platform knows no more about God than a rabbit does about snowshoes, and these women with dresses so tight till their skin is on the outside, walking up-and-down the platform, clapping their hands and jumping around like that, like a bunch of show or something or another.

Hvis jeg bare kunne se det skje, hvis mine gamle svake øyne kunne se at menigheten glemmer sine forskjeller! Hvis jeg kunne se det konfesjonelle systemet bryte sammen og kaste det rett i fanget på rådet, og si, «Vi vil ikke ha noe med det å gjøre! Vi vil ikke oppgi våre fødselsrettigheter!» Hvis jeg kunne se triniteten og enheten, og alle sammen, komme sammen og si, «Brødre, la oss gå tilbake til der vi forlot Ham. La oss gå tilbake til der vi begynte å krangle med hverandre, rett tilbake til temaet om vann dåp, og komme rett tilbake og ta Bibelens vei for det,» og så rope, «En gang til, Herre, en gang til!» Og rydde opp i dette skuespillet ... og mange av disse karene oppe på plattformen vet ikke mer om Gud enn en hare vet om truger, og kvinner med så stramme kjoler at huden er på utsiden, som går opp og ned på plattformen, klapper i hendene og hopper rundt som det var et slags show eller noe.

"God, bring us back to the Holy Ghost and power and the manifestation of the Word! Once more, Lord, once more!" Do you believe it? "Lord God, once more, once more, let me see the presence of Jesus Christ walking through the church, let me see His power and His promise made manifest before us. Once more, Lord, once more! God, be merciful, help us!"
You see what these other things gets us? It kills the very … it drives away the nature of Christ, out of the congregation, out of the church, out away from the people. We should be so woven together that there would be nothing separate us from this Word and our love for one another.

"Gud, før oss tilbake til Den Hellige Ånd og kraften og manifestasjonen av Ordet! En gang til, Herre, en gang til!" Tror du på det? "Herre Gud, en gang til, en gang til, la meg se Jesu Kristi nærvær vandre gjennom menigheten, la meg se Hans kraft og Hans løfter bli manifestert foran oss. En gang til, Herre, en gang til! Gud, vær nådig, hjelp oss!"
Ser du hva disse andre tingene fører til? Det dreper selve … det driver Kristi natur ut av forsamlingen, ut av menigheten, bort fra folket. Vi bør være så sammensveiset at ingenting kan skille oss fra dette Ordet og vår kjærlighet til hverandre.

Jesus Christ is here. He's our Father. He's our mother. He's my healer. He's my King. He's my God. He's my life. He's my joy. He's my peace. All that there is, He is, for me. He's my all-in-all. He's here now.
He wants to bring the church back to that place. Wonder if we could cry, "Once more, Lord," and let the tears of repentance drop from our blinded sockets? I'm not exactly talking to this church. This is taped, you see, here, this will go around the world. Let our people come back to that again, let it come back to a place where we could call back a meeting like we used to have.

Jesus Kristus er her. Han er vår Far, vår mor, min helbreder, min Konge, min Gud, mitt liv, min glede, min fred. Alt som finnes, er Han for meg. Han er min alt-i-ett. Han er her nå.
Han ønsker å føre menigheten tilbake til dette stedet. Tenk om vi kunne rope, "En gang til, Herre," og la botens tårer renne fra våre blinde øyne? Jeg taler ikke bare til denne menigheten. Dette tas opp på bånd og vil nå hele verden. La vårt folk komme tilbake til dette igjen, la oss vende tilbake til et sted hvor vi kan ha møter som vi pleide å ha.

Just even take ten or fifteen years, back, look how it's declined since then, look how it's went down, down, down. It's got so it's almost a shame, a fellow feels embarrassed, almost, to talk about divine healing, there's been so much reproach brought upon it; talk about the Holy Ghost, when so much reproach has been brought upon it. That's right. It's not God's fault. It's a Samson that has left off of the principles of God's Word, and has substituted something else, and let the organization shave him down, woo him into it.
I say to you, my brother, sister, if I never see you no more this side of the great judgment bar of God, "Jesus Christ is the same yesterday, today and forever." His Word, to me, is life. He is here now. Do you believe that? I know He is here.

Tenk bare på de siste ti eller femten årene. Se hvor mye det har forfalt siden da – ned, ned, ned. Det har blitt nesten skamfullt. Man føler seg nesten flau for å snakke om guddommelig helbredelse, så mye vanære har blitt påført det; å snakke om Den Hellige Ånd når det er så mye vanære knyttet til det. Det er sant. Det er ikke Guds feil. Det er som Samson som har forlatt prinsippene i Guds Ord og erstattet dem med noe annet, og latt organisasjonen klippe ham og lokke ham inn i det.
Til deg, bror og søster, hvis jeg aldri ser dere igjen på denne siden av Guds store domstol: "Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid." Hans Ord er liv for meg. Han er her nå. Tror du det? Jeg vet at Han er her.

And the only thing you have to do, to know He is here, is get yourself out of the way. As long as you're in the way, then God cannot do nothing for you. When you think your thoughts, then God's thoughts don't have a chance. But if you'll quit thinking your thoughts, and think His thoughts! "My thoughts is not your thoughts," He said. "If there be any praise, if there be any virtue, think on these things." Not what some church is going to say about it, but what God said about it!
Like this little lady laying here, shaking in this cot. That woman is going to lay like that all of her life, unless she can get her faith set right straight on Jesus Christ. And no matter what comes or goes, it'd be revealed to her, then there is nothing going to stop the healing. That's right. But when you get your… Depends on what you're thinking about.

Det eneste du trenger å gjøre for å vite at Han er her, er å komme deg selv ut av veien. Så lenge du står i veien, kan ikke Gud gjøre noe for deg. Når du tenker dine tanker, får ikke Guds tanker en sjanse. Men hvis du slutter å tenke dine tanker og tenker Hans tanker! "Mine tanker er ikke deres tanker," sa Han. "Hvis det er noe rosverdig, hvis det er noe dydig, tenk på disse tingene." Ikke hva en menighet sier om det, men hva Gud sier om det!
Som denne lille damen som ligger her, skjelvende i denne sengen. Den kvinnen kommer til å ligge slik hele livet, med mindre hun kan rette sin tro rett på Jesus Kristus. Og uansett hva som skjer, hvis det blir åpenbart for henne, vil ingenting kunne stoppe helbredelsen. Det er riktig. Men det avhenger av hva du tenker på.

If you'll just believe and have faith, God can do anything for you. And the greatest thing He can do for you, tonight, is sweep your soul right back into the presence of his being. Right back there to where every person in here…
Just think, what if the Holy Ghost had everybody in here completely in his control? Think of what would take place tonight, think what would take place in Shreveport by this time tomorrow night! They would have headlines everywhere, "A bunch of people went crazy. They were healing the sick and raising the dead and doing all kinds of things down in Shreveport, Louisiana, United States, U.S.A." They'd have it on television, of what they was doing, if the Holy Ghost could take completely control.

Hvis du bare tror og har tro, kan Gud gjøre hva som helst for deg. Det største Han kan gjøre for deg i kveld, er å føre sjelen din rett tilbake til Sin nærvær. Rett tilbake dit hvor hver person her...
Tenk bare, hva om Den Hellige Ånd hadde alle her fullstendig under Sin kontroll? Tenk på hva som ville skje i kveld, tenk på hva som ville skje i Shreveport innen i morgen kveld! Overskriftene ville være overalt: "En gjeng mennesker ble gale. De helbredet de syke, oppreiste de døde, og utførte alle slags under i Shreveport, Louisiana, USA." De ville dekke det på TV, hva de gjorde, hvis Den Hellige Ånd kunne ta fullstendig kontroll.

Why don't He? He wants to. He is willing to. He is waiting. "Well," you say, "I've asked Him so many things, I just hate to ask Him too much." Ask abundance, that your joys might be full!
Could you imagine a little fish, a half inch long, out in the middle of the Pacific, saying, "I better drink of this water sparingly, I might run out, some day"? Could you think of a little mouse about that big, in the great garners of Egypt, think, "I'll allowance myself to one grain a day, 'cause I might run out before the next harvest comes in"? Oh, my! Now divide that by a hundred billion, and that's how easy you could exhaust God's mercies and grace and power to you, if you'll just believe it, you can just leave yourself… Well, I'm sorry I … that's, you can't exhaust Him.

Hvorfor gjør ikke Han? Han vil. Han er villig. Han venter. "Vel," sier du, "jeg har bedt Ham om så mange ting, jeg vil ikke be for mye." Be i overflod, slik at din glede kan bli fullkommen!
Kan du forestille deg en liten fisk, knapt en centimeter lang, svømme midt i Stillehavet og si: "Jeg bør drikke av dette vannet forsiktig, det kan ta slutt en dag"? Eller en liten mus i de enorme kornmagasinene i Egypt tenke: "Jeg skal rasjonere meg selv til ett korn om dagen, for jeg kan gå tom før neste innhøsting"? Å, kjære! Del forskjellen mellom fiskens og musens bekymringer med hundre milliarder, og slik vil det være like vanskelig å tømme Guds nåde, barmhjertighet og kraft – om du bare tror. Du kan overlate deg selv til Ham... vel, jeg beklager, men du kan ikke uttømme Ham.

He is the inexhaustible fountain of eternal life, here tonight to make manifested any divine promise of His Bible, to anybody that'll believe it. Amen. Yes, sir. The only thing you do is drink. Come to the fountain and drink. Drink until you're satisfied. You can't exhaust Him. No, sir. He is absolutely the inexhaustible, and you can just drink and drink and drink. You can drink your healing in. You can drink your salvation in. Just come and drink. "Let him that's thirsty come and drink." Amen. I know He is here, and I know He'll do the exceedingly, abundantly if we'll just let Him do it.

Han er den uutømmelige kilde til evig liv, her i kveld for å oppfylle ethvert guddommelig løfte fra Sin Bibel, til alle som vil tro på det. Amen. Ja, helt riktig. Alt du trenger å gjøre er å drikke. Kom til kilden og drikk. Drikk til du er tilfreds. Du kan ikke tømme Ham. Nei, det kan du ikke. Han er absolutt uutømmelig, og du kan bare drikke og drikke. Du kan drikke inn din helbredelse. Du kan drikke inn din frelse. Bare kom og drikk. "La den som er tørst komme og drikke." Amen. Jeg vet at Han er her, og jeg vet at Han vil gjøre langt mer enn vi kan be om eller forstå, hvis vi bare lar Ham gjøre det.

I just seen something happen. And I don't want to start one of them kind of services, you see, of visions, because I'm talking about something else. See, I'm talking about you coming, not for physical healing, but coming to… As soon as I go to doing that, now that's just… See, as soon as I went to relax myself then, to get away, the first thing you know, people caught, you know, you feel that coming in.
Here, I can tell you. That man sitting back there, with his nephew's boy with that bad hip. If he'll believe, God will heal him and make him well. Do you believe that He'll heal him and make him well? If you do, well then God will do it, see. Exactly right. Amen.

Jeg observerte nettopp noe skje. Jeg ønsker ikke å starte en type møte med visjoner nå, da jeg snakker om noe annet. Jeg snakker om at dere kommer, ikke for fysisk helbredelse, men kommer til... Så snart jeg begynner med det, skjer det bare... Når jeg slapper av litt, begynner folk å merke noe, og man føler at det strømmer inn.
La meg forklare. Den mannen som sitter der borte, med nevøens gutt som har et vondt hofte. Hvis han tror, vil Gud helbrede ham og gjøre ham frisk. Tror du at Gud vil helbrede ham og gjøre ham frisk? Hvis du gjør det, vil Gud gjøre det. Helt riktig. Amen.

Here is a man sitting right here, looking right at me. He is praying for his family. He is really not from here. He is from South Carolina. Mr. Dickson. But if he'll just believe with all of his heart, God will grant that blessing to him. Do you believe it, sir? I'm a total stranger to him. I never seen him, in my life. Amen. I never seen him, in my life.
But you see what I mean? What is it? "How does that work, Brother Branham?" When Brother Branham can get out of the way! Yes, sir. When I can get out of the way, then Jesus Christ comes in.
Just by the way, right over from him, is another man caught fire, and he is from South Carolina, too. That's right. I see it hanging right over him. That's exactly right. He is praying for a brother that's an alcoholic. That's exactly right. Listen. You're Brother Holmes. Do you believe that God … Is that your name? God makes… God will grant it to you.
Do you see what I mean? "Once more, Lord, once more!"

Her er en mann som sitter her og ser rett på meg. Han ber for sin familie. Han er egentlig ikke herfra; han kommer fra South Carolina. Han heter Mr. Dickson. Men hvis han bare vil tro med hele sitt hjerte, vil Gud gi ham den velsignelsen. Tror du det, sir? Jeg er en fullstendig fremmed for ham; jeg har aldri sett ham i mitt liv. Amen. Jeg har aldri sett ham før.
Men ser dere hva jeg mener? Hva er det? "Hvordan fungerer det, Bror Branham?" Når Bror Branham kan tre til side! Ja, sir. Når jeg kan tre til side, kommer Jesus Kristus inn.
Forresten, rett ved ham er det en annen mann som er grepet av ilden, og han er også fra South Carolina. Det stemmer. Jeg ser det henger rett over ham. Akkurat riktig. Han ber for en bror som er alkoholiker. Det er helt korrekt. Hør: Du er Bror Holmes. Tror du at Gud... Er det ditt navn? Gud vil gi det til deg.
Ser dere hva jeg mener? "En gang til, Herre, en gang til!"

Let's stand up on our feet, everybody. Cry, Pentecostals, raise up your hands, "Once more, Lord! Once more, Lord, once more!" Hallelujah! I don't know what to do, but it's here. Let's cry, with one accord, "Once more, Lord!" Cry it out, "Once more, Lord! Once more, Lord! Once more, Lord, send Your power, send Your blessings. Send the Holy Ghost upon us, like a rushing mighty wind, and fill every soul that's in here, anew." Glory to God! Believe it with all your heart. "Once more, Lord, once more!" Hallelujah!

La oss reise oss, alle sammen. Rop, pinsevenner, løft hendene og si: "En gang til, Herre! En gang til, Herre, en gang til!" Halleluja! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men Han er her. La oss rope samstemt: "En gang til, Herre!" Rop det ut, "En gang til, Herre! En gang til, Herre! En gang til, Herre, send Din kraft, send Din velsignelse. Send Den Hellige Ånd over oss som en mektig stormvind, og fyll hver sjel her inne på nytt." Ære være Gud! Tro det av hele ditt hjerte. "En gang til, Herre, en gang til!" Halleluja!

Drunk on the Spirit! If the Holy Ghost can just pour into you till you're so drunk you forget what your name is, till you forget all your doubts; get you so drunk on the Spirit till you forget your doubts, then you can get somewhere with God. Then the cry of, "Once more," goes up from the sincerity, and then another one. Hallelujah! Filled with the Holy Ghost, these drunk on the Spirit; God's righteousness and holiness, and power, get you so drunk till you forget who you are. You're nothing, to begin with. Remember, God wants to come into you. "Once more, Lord, once more! Once more, Lord, once more!"

Drukket i Ånden! Hvis Den Hellige Ånd kan fylle deg så mye at du glemmer navnet ditt og alle dine tvil, kan du nå et nytt nivå med Gud. Når ropet "En gang til" stiger opp fra hjertet, følger andre etter. Halleluja! Fylt med Den Hellige Ånd, blir du så overveldet av Guds rettferdighet, hellighet og kraft at du glemmer hvem du er. Husk, Gud ønsker å fylle deg. "En gang til, Herre, en gang til! En gang til, Herre, en gang til!"

Oh, Pentecostal, Pentecostal, run for your life! There is just a little time left. It's later than you think. If I never say another word from this pulpit, remember, run for your life! It's later than you think. I feel the Holy Spirit on me, saying, "Say it again." Run for your life! It's later than you think.
Once more, Lord, Once more fill Life Tabernacle with eternal life, every member in here. And let the glory of the Lord fall upon this congregation, Lord Jesus. Hallelujah! Hallelujah! I believe God. Once more, Lord, once more let men forget who they are. Let men forget his unbelief, that we could cry, "Once more, Lord, once more!"
Do you love Him?

Å, pinsevenner, pinsevenner, løp for livet! Det er bare litt tid igjen. Det er senere enn dere tror. Om jeg aldri sier et ord til fra denne prekestolen, husk, løp for livet! Det er senere enn dere tror. Jeg føler Den Hellige Ånd over meg som sier: "Si det igjen." Løp for livet! Det er senere enn dere tror.
En gang til, Herre, en gang til, fyll Life Tabernacle med evig liv, hvert medlem her inne. Og la Herrens herlighet falle over denne forsamlingen, Herre Jesus. Halleluja! Halleluja! Jeg tror på Gud. En gang til, Herre, en gang til, la menn glemme hvem de er. La menn glemme sin vantro, slik at vi kan rope: "En gang til, Herre, en gang til!"
Elsker dere Ham?

O God, heavenly Father, give us a revival in our souls, Lord. We see the lamps are smoking, the fire on the altar is going out. O Lord God, look down upon a sin-cursed nation, but Lord, don't forget Your people. People here that's strived for years, Lord, to build this little economy for You. Life Tabernacle was built, Lord, for a soul-saving station, for revival. O God, once more pour Your holy power into it. Search every member, take out every differences. Send down a rain of God's holy fire and lighten our souls, Lord, with the presence of Jesus Christ. May the people not be so stooped in unbelief, that they can see that You're here with us; and You are the Word, and a discerner of the thoughts of the heart, as the Bible has been so proven to us, over and over again. Lord God, let us wake to our senses, of the Spirit of God being in our midst. Grant it, Father. I commit it to You, with myself. Amen.

O Gud, himmelske Far, gi oss en vekkelse i våre sjeler, Herre. Vi ser at lampene ryker, ildstedets flamme er i ferd med å slokne. O Herre Gud, se nådig ned på en syndig nasjon, men Herre, glem ikke Ditt folk. Her er mennesker som har strevd i årevis for å bygge denne lille økonomien for Deg. Life Tabernacle ble bygget, Herre, for å være en sjelesparende stasjon, for vekkelse. O Gud, fyll den nok en gang med Din hellige kraft. Gjennomgå hvert medlem, fjern all uenighet. Send ned en regn av Guds hellige ild og opplys våre sjeler, Herre, med Jesus Kristi nærvær. La ikke folk være så dypt inne i vantro at de ikke kan se at Du er her med oss; og Du er Ordet, og en bedømmer av hjertenes tanker, slik Bibelen har bevist for oss gang på gang. Herre Gud, la oss våkne til vår fornuft, til Guds Ånds nærvær i vår midte. Innvilg det, Far. Jeg overgir dette til Deg, med meg selv. Amen.

Brother, Sister, I don't know, in my Bible, of any other thing God promised to do before the rapture of the church. I don't. You're thinking of a mark of the beast, coming; I've told you, it's … they've done got it, see. The next thing left is for the rapture of the church. It could come at any time, and not disrupt any Scripture in the Bible, as far as I know it. God knows that's true. Yes, sir. The time is at hand. It's later than we think.
Let's just close our eyes, and sing, "I Love Him." Maybe, if we'll worship and praise Him, maybe He'll do something. I've prayed all this week, to see a breaking forth in this tabernacle. I prayed before I come here. I got people praying for this. Oh, there is prayer going up for this. I'm trying to believe with all my heart. Let's wake up, right quick. Let's just worship Him and praise Him, as we sing it now with our eyes closed and our hands to God.
I love Him, I love Him
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Bror, Søster, jeg kjenner ikke til noen annen ting i Bibelen som Gud har lovet å gjøre før bortrykkelsen av menigheten. Jeg gjør ikke det. Du tenker kanskje på dyrets merke som kommer; Jeg har fortalt dere, det er allerede på plass, ser du. Det neste som gjenstår er bortrykkelsen av menigheten. Den kan skje når som helst, uten å forstyrre noen skrift i Bibelen, så vidt jeg vet. Gud vet at dette er sant. Ja, det stemmer. Tiden er inne. Det er senere enn vi tror.
La oss lukke øynene og synge "Jeg elsker Ham." Kanskje, hvis vi tilber og priser Ham, vil Han gjøre noe. Jeg har bedt hele uken for å se en gjennombrudd i dette tabernaklet. Jeg ba før jeg kom hit. Jeg har folk som ber for dette. Å, det er mange bønner som går opp for dette. Jeg prøver å tro med hele mitt hjerte. La oss våkne opp med det samme. La oss tilbe Ham og prise Ham, mens vi synger dette nå med lukkede øyne og hendene løftet til Gud.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

Now while we sing the next verse, shake hands with somebody by you, your Christian brother, say, "God bless you," now while we sing it.
I love Him, I… … (If you
love one another, you can't keep
from loving God.)
Because He first loved me
And purchase my salvation
On Calvary's tree.
Now let's say, "Hallelujah!" Say it again, "Hallelujah!" Again, "Hallelujah!" Praise our God!
I love Him, I love Him
Because… … .

Mens vi synger neste vers, ta en vennlig hånd og si, "Gud velsigne deg," til din kristne bror.
Jeg elsker Ham, jeg... (Hvis du elsker hverandre, kan du ikke unngå å elske Gud.)
Fordi Han først elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
La oss si, "Halleluja!" Si det igjen, "Halleluja!" Igjen, "Halleluja!" Lovpris vår Gud!
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi... .