Innflytelse

Norsk tittel: Innflytelse
Original tittel: Influence
Dato: 1963-11-30
Sted: Shreveport, Louisiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

I'm happy to be here this morning for this fine gathering of people, and especially for the young people, as I understand that this service this morning is dedicated to the young people of Shreveport. And that's a very fine time in my life, and a highlight, or I'd call it a red-letter, to get to address the boys and girls that will be tomorrow, if there is a tomorrow. So, we're happy for this.

Norsk:

Jeg er glad for å være her i morges for denne flotte samlingen av mennesker, spesielt for de unge, da jeg forstår at dette møtet i morges er dedikert til de unge i Shreveport. Dette er en viktig tid i mitt liv og et høydepunkt, eller som jeg vil kalle det, en merkedag, å få tale til guttene og jentene som blir morgendagens ledere, hvis det kommer en morgendag. Så vi er glade for dette.

How many different denominations is represented here this morning in this little group of people? I'd say, Methodists, hold up your hands. I just heard him say it was from denominations. All right. Baptists, hold up your hands. Fine. Presbyterian? Just look. Lutheran? Pentecostals? And, oh, Nazarenes? Pilgrim Holiness? Any other denomination I haven't mentioned, raise up your hand. Wonder if there is Catholics in here, let's see them raise up their hands? Yeah, see.
Would there happen to be an Orthodox Jew, let's see your hand? All right, sir. Sometimes, I believe, here not long ago, the last meeting here, we had one of the rabbis here in the meeting, from the Jewish Orthodox, which is really, the mother of all this. See, she brought forth the child, the Orthodox church brought forth the Christian church. Out of Judaism come Christianity.
And so we are very happy to see you represented here this morning, of your church and your stand. And I certainly believe this, that, God, if He should come today, He would not ask that question. If we were all going in this morning, He would just take those who are ready to go.

Hvor mange forskjellige konfesjoner er representert her i denne lille gruppen mennesker i dag? Jeg vil si, metodister, løft opp hendene. Jeg hørte nettopp at det var representanter fra ulike konfesjoner. Greit. Baptister, løft opp hendene. Flott. Presbyterianske? Bare se. Lutherske? Pinsevenner? Og, å, nasareere? Pilgrim Hellighet? Noen annen konfesjon jeg ikke har nevnt, løft opp hånden. Er det noen katolikker her, la oss se dem løfte opp hendene? Ja, se.
Er det noen ortodokse jøder her, la oss se hånden din? Greit, sir. Noen ganger har vi, jeg tror det var ikke lenge siden, ved det siste møtet her, hadde vi en av rabbiene her i møtet, fra den ortodokse jødedommen, som virkelig er opphavet til alt dette. Se, hun førte barnet frem, den ortodokse menighet førte den kristne menighet frem. Ut av jødedommen kom kristendommen.
Så vi er veldig glade for å se dere representert her i dag, både deg og din menighet. Og jeg tror absolutt dette: Hvis Gud skulle komme i dag, ville Han ikke stille det spørsmålet. Hvis vi alle skulle gå i dag, ville Han bare ta de som er klare til å gå.

Years ago, I used to ranch. And I was out there a few months ago again, stood right by the gate, with some of the brethren I see sitting here this morning. Brother Welch Evans, Brother Banks Wood from my church at Jeffersonville, and we passed through this gap where I've talked about so much. And I'd sit there, many morning, when they was driving the cattle up off of The Association … was driving their cattle into the forest, the Arapajo Forest. The Troublesome River Hereford Association grazes the forest on this side of the Troublesome River, which is called the East Fork. And then there is the West Fork Troublesome, then the Upper Troublesome River grazes that side.

For mange år siden drev jeg med gårdsdrift. For noen måneder siden besøkte jeg stedet igjen og sto rett ved porten sammen med noen av brødrene som jeg ser sitter her i dag. Bror Welch Evans og Bror Banks Wood fra min menighet i Jeffersonville var med. Vi passerte gjennom dette området som jeg har snakket så mye om. Mange morgener satt jeg der mens de drev kveget opp fra Foreningen, som drev kveget inn i Arapaho-skogen. Troublesome River Hereford Association beiter i skogen på denne siden av Troublesome River, som kalles East Fork. Deretter er det West Fork Troublesome og Upper Troublesome River som beiter på den andre siden.

And now if your ranch can produce, I think, it's two bales of hay now, a year, you can put a cow in for each two bales of hay. And, 'course, the Chamber of Commerce has your brand, and how many cattle your brand takes care of, or your ranch.
And the ranger has to stand there to count these cattle as they go in. And then he is supposed to check them over, what brands goes in. And nothing can go in there except a genuine thoroughbred Hereford, 'cause it's s Hereford Association. Nothing but a Hereford, registered Hereford, because the bulls, and so many bulls to so many cows, and so forth. It has to be that way, 'cause it keeps the pedigree of the cattle right. And it must be a registered Hereford, to go in there.

Hvis gården din nå kan produsere to høyballer i året, kan du ta inn én ku for hver to høyballer. Handelskammeret har registrert ditt merke og hvor mange dyr ditt merke representerer, eller din gård.
Rangeren må stå der og telle dyrene når de går inn. Han skal også kontrollere merkene som går inn. Kun ekte, stambokførte Hereford-kyr er tillatt her, siden det er en Hereford-forening. Ingenting annet enn ekte, registrerte Hereford-kyr kan komme inn, på grunn av avlskontrollen. Antall okser i forhold til kyr må også være riktig for å opprettholde stamtavlen til dyrene. Det må være en registrert Hereford for å få adgang.

And, you know, I watched the ranger as he would count the cattle as they went in, checking. He never one time, as I ever seen him yet, look at a brand or examine a brand. There was many brands going in, such as the Grimes' there, the Diamond Bar, ours was the Turkey Track, and then the Tripod, and different brands that went in on that forest. He never noticed what brand they had, but he searched every ear to be sure the blood tag was there. Nothing but a thoroughbred Hereford could go in.

Jeg la merke til at skogvokteren telte storfeet mens de gikk inn, og sjekket dem. Aldri en eneste gang, så vidt jeg har sett, undersøkte han merke eller brennemerke. Det var mange forskjellige merker, som for eksempel Grimes', Diamond Bar, vårt var Turkey Track, og så var det Tripod og andre merker som gikk inn i skogen. Han la aldri merke til hvilket merke de hadde, men han sjekket hvert øre for å forsikre seg om at blodmerket var der. Kun renrasede Hereford-kveg fikk gå inn.

And I've sat there many times, I thought, "That's the way it'll be at the judgment." He'll never look at our brand, whether we're Presbyterian, Methodist, Baptist, or whatever we are, or Pentecostal; but He'll watch for the blood tag, the token. That's what'll take us in, because nothing can come into glory without it's under the blood. A blood tag, that we have accepted what God did for us, in Christ. See, there is nothing that we can do for ourselves, we're a total failure. No way at all. When man sinned, he crossed the chasm between him and God, and left… there was no way back at all. But God, rich in mercy, accepted a substitute. And that substitute today, for us, is Jesus Christ. Only that alone will God recognize, the blood of His Son, when it comes to that time.

Jeg har ofte tenkt mens jeg har sittet der: "Slik vil det være ved dommen." Han vil aldri se på hvilken konfesjon vi tilhører, enten vi er presbyterianere, metodister, baptister eller pinsevenner. Han vil se etter blodmerket, tegnet. Det er det som vil føre oss inn, for ingenting kan komme inn i Herligheten uten å være under blodet. Et blodmerke viser at vi har akseptert det Gud gjorde for oss i Kristus. Det er ingenting vi kan gjøre for oss selv; vi er fullstendige fiaskoer, uten håp. Da mennesket syndet, skapte det et gap mellom seg og Gud, og det fantes ingen vei tilbake. Men Gud, rik på nåde, aksepterte en stedfortreder. Denne stedfortrederen for oss i dag er Jesus Kristus. Bare blodet fra Hans Sønn vil Gud anerkjenne når den tiden kommer.

Now we're having a great time over to the Life Tabernacle. We had a glorious time last evening, to see the Holy Spirit move among us. And we're all looking for that.
Every man is looking to see where he come from, and what's he doing here, and where is he going after this. And we've had many fine books written. I've just read some fine books, in my life, of man's philosophy and things. But, although as good as them books may be, there is only one book that can tell you where you come from, what you are, and where you're going, and that's this Book, the Bible. And the Word is God. Now, we believe in that Book, and that's what we want to stand for, in this day. And it promises in there that we would be made known who we are, where we come from, and where we're going.

Vi har en fantastisk tid her ved Life Tabernacle. I går kveld opplevde vi Den Hellige Ånd bevege seg blant oss på en herlig måte. Det er noe vi alle ser etter.
Enhver person ønsker å vite hvor han kommer fra, hva han gjør her, og hvor han skal etter dette. Mange gode bøker er skrevet om disse temaene. Jeg har lest noen av de beste bøkene innen filosofi. Men, selv om disse bøkene kan være fremragende, finnes det kun én bok som kan fortelle deg hvor du kommer fra, hva du er, og hvor du skal, og det er denne Boken, Bibelen. Ordet er Gud. Vi tror på denne Boken, og det er dét vi ønsker å stå for i dag. Bibelen lover at vi skal få kjennskap til hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hvor vi skal.

I was reading an article not long ago, in the Anderson movement of the Church of God, a historian writing. I believe it was in… I don't remember exactly now what age it was. It was several hundred years after the death of Christ; a missionary come to England, which was then called Angle-land. And he was trying to convert the king of England, to Christianity. And they were sitting by a large fireplace, the lights of the fire was lighting up the patio, as we would call it today. And the saint was trying to convert the king to Christianity. And a little sparrow flew into the light, circled around through the light, and went out into the darkness again.
And I believe that all happenings are to the glory of God. I believe that He promised us that He would make everything work together for good to them that loved Him.

Jeg leste en artikkel nylig om Anderson-bevegelsen i Guds Menighet, skrevet av en historiker. Jeg husker ikke nøyaktig hvilken tidsperiode det var, men det var flere hundre år etter Kristi død. En misjonær reiste til England, som da ble kalt Angle-land, for å omvende kongen til kristendommen. De satt ved en stor peis, der flammene lyste opp området rundt. Misjonæren forsøkte å omvende kongen, og en liten spurv fløy inn i lyset, sirklet rundt, og fløy deretter ut i mørket igjen.
Jeg tror at alle hendelser er til Guds ære. Han lovet oss at alt skal virke sammen til det gode for dem som elsker Ham.

And the saint asked the question, "Where did he come from, and where did he go to?" He came from the unknown, and returned back in the same way. And the saint said, "This Bible holds the question like that, for us, where we come in from the unknown and go back to the unknown." And the next morning, the king, after studying about it through the night, that the man was right, he and his household was baptized in the name of Jesus Christ for the remission of their sins, the next morning. Which, is about three or four hundred years, or more, after the death of the last apostle.

Og helgenen spurte: "Hvor kom han fra, og hvor gikk han hen?" Han kom fra det ukjente og returnerte tilbake på samme måte. Helgenen sa: "Denne Bibelen stiller et lignende spørsmål for oss, hvor vi kommer fra det ukjente og vender tilbake til det ukjente." Neste morgen, etter å ha gransket saken gjennom natten, innså kongen at mannen hadde rett. Han og hans husstand ble døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse. Dette skjedde omtrent tre eller fire hundre år, eller mer, etter den siste apostels død.

Now, I think this happening this morning, of us coming together, is just not merely to come here to eat breakfast, though we appreciate that. I didn't come because… I was tired, and I didn't get up just at the time. I was too late. But I think this happening is for the glory of God, and for the kingdom of God.

Jeg tror denne hendelsen i morges, hvor vi kom sammen, ikke bare handler om å komme hit for å spise frokost, selv om vi setter pris på det. Jeg kom ikke fordi... jeg var trøtt, og jeg stod ikke opp til riktig tid. Jeg var for sen. Men jeg tror denne hendelsen er til Guds ære og for Guds rike.

Now let us, at this time, read the text this morning, or read the scripture from the Bible that the Lord seems to put upon my heart for the young and old, together, especially for the young people of Shreveport, who this meeting is dedicated to. Let us read from Isaiah the 6th chapter, if you will, beginning with the 1st verse.
In the year that king Uzziah died I saw also the Lord sitting upon a throne, high, … lifted up, and his train filled the temple.
Above it stood the seraphims: each one had six wings; with twain he covered his face, and with twain he covered his feet, and with twain he did fly.
And one cried unto the other, and said, Holy, holy, holy, is the LORD God of hosts: the whole earth is full of his glory.
And the posts of the door moved at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Then flew one of the seraphims unto me, having a live coal in his hand, which he had taken with the tongs from off the altar:
And he laid it upon my mouth, and said, Lo, this has touched thy lips; … thine iniquity is taken away, … thy sins are purged.
Also I heard the voice of the Lord, saying, Whom shall I send, and who will go for us? Then said I, Here am I; send me.

La oss nå lese teksten denne morgenen, eller lese skriften fra Bibelen som Herren ser ut til å legge på mitt hjerte for unge og gamle sammen, spesielt for de unge i Shreveport, som dette møtet er dedikert til. La oss lese fra Jesaja, kapittel 6, begynnende med vers 1.
"I det året da kong Ussia døde, så jeg også Herren sitte på en trone, høy og opphøyd, og Hans slep fylte templet.
Serafene sto over Ham: Hver av dem hadde seks vinger; med to dekket han sitt ansikt, med to dekket han sine føtter, og med to fløy han.
Og en ropte til den andre og sa: 'Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av Hans herlighet.'
Dørpostene beveget seg ved lyden av hans rop, og huset ble fylt med røyk.
Da sa jeg: 'Ve meg! For jeg er fortapt; fordi jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.'
Da fløy en av serafene bort til meg med en glo i hånden, som han hadde tatt med tenger fra alteret;
Og han la den på min munn og sa: 'Se, dette har rørt dine lepper; din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.'
Også hørte jeg Herrens røst si: 'Hvem skal Jeg sende, og hvem vil gå for Oss?' Da sa jeg: 'Her er jeg, send meg.'"

I want to take a subject from that this morning, called, "Influence." You know, as we might not want to believe this, but, everything that we do, we are influencing someone else.
I many times preach funerals. And I never try to say too much about the person that's passed on, because there's no need of saying it. The people … the life the man, or woman, whatever it might be, has lived, would speak louder to the congregation than anything I could say about them. I would never change their opinion. Their life told what they were.

Jeg vil ta opp et tema i dag som heter "Innflytelse." Selv om vi kanskje ikke vil tro det, påvirker alt vi gjør andre mennesker.
Jeg forkynner ofte i begravelser, men prøver sjelden å si for mye om den avdøde. Det er ikke nødvendig. Livet til personen, enten det er en mann eller en kvinne, taler tydeligere til menigheten enn noe jeg kan si. Jeg vil aldri endre noens mening; deres liv viser hvem de var.

And then we never know just what we're doing, what influence, what we're doing is having upon others. The Bible said, "We are written epistles, read of all men." That is, your life reads so loud to the public, until your testimony, if it's contrary to your life, is without any effect. It's what you are inside of you, that people read; not so much what you say, but what you are, see. You can pin something on somebody, say, "This is that, and so forth," but your life being different from what they say, your testimony of your life is louder than the testimony that someone could say something about you. So just keep that on mind, that we're bringing influences every day, and the life that you live proves what's on the inside of you. You cannot change that. It reflects. Every person reflects, outside, what he is inside.
And if we take the testimony of being Christians, I think that that is one of the most solemn things that a man or a woman, boy or girl, could do, would… When he takes on the name of Christ, that he is going to be a representative of Christ, you should watch every move you make, because somebody is watching you. And, in this, it reflects what God has done for you, inside of you.

Vi vet aldri helt hvilken innflytelse våre handlinger har på andre. Bibelen sier: "Vi er levende brev, kjent og lest av alle mennesker." Det vil si at livet vårt taler så høyt til offentligheten at hvis vitnesbyrdet ditt ikke samsvarer med ditt liv, vil det ikke ha noen effekt. Det er hva du er innvendig som folk legger merke til, ikke så mye hva du sier. Du kan si noe om noen, men hvis livet ditt er forskjellig fra hva de sier, vil ditt eget vitnesbyrd være høyere enn noens påstand om deg. Husk at du påvirker andre hver dag, og livet du lever avslører hva som er inni deg. Du kan ikke skjule det. Hver person reflekterer på utsiden hva han er på innsiden.
Hvis vi tar på oss vitnesbyrdet som kristne, mener jeg at det er en av de mest alvorlige tingene en person kan gjøre. Når man tar på seg Kristi navn og skal være en representant for Ham, må man være nøye med hver bevegelse, fordi noen alltid ser på deg. Dette reflekterer hva Gud har gjort inni deg.

Here not long ago, a bridge was to be built down in Australia, and they sent for men from United States; architects, not architects, but builders, and so forth, bridge men, to come down and see if they could build a bridge to span that strait of water. And they couldn't find a man in America that could take it. No. They said, "The sands, and so forth, it wouldn't stand up." So they had a universal call for bridge builders, and none of them would take it.

Nylig skulle det bygges en bro i Australia, og de sendte bud etter bygningseksperter fra USA, ikke arkitekter, men bygningsmenn og brobyggere, for å se om de kunne bygge en bro som kunne spenne over strekket med vann. De kunne ikke finne en mann i Amerika som kunne påta seg oppgaven. Nei. De sa: "Sandene og så videre ville ikke holde." De utlyste en universell anmodning til brobyggere, men ingen av dem ville ta jobben.

Finally, a fine company of England, they come down, and they took the contract after he had tested all the ground. He said he would take the contract and build the bridge. Why? Remember, his reputation now, as a world-wide bridge builder, rested upon what his work would be in that bridge. No matter what he had done in the past, this job that he said he could do, would reflect really what he was. They say that he tested every bolt, and every piece of metal that went in the bridge; the dirt, and so forth, beneath, and the pressure of the water upon the dirt. And then all the other builders stood around, and said, "It won't stand. It's got to go down." But on the day of the dedication, the man rode, himself, in the head of the parade, because that he knowed his work was thoroughly tested, and it would stand.

Til slutt kom et anerkjent selskap fra England og tok kontrakten etter å ha testet hele området. De sa de ville ta kontrakten og bygge broen. Hvorfor? Husk at hans rykte som verdensledende brobygger nå hvilte på hva han kunne prestere med denne broen. Uansett hva han hadde gjort tidligere, ville denne jobben virkelig reflektere hvem han var. Han sies å ha testet hver bolt og hver metallbit som skulle inn i broen; jorden, og så videre, under broen, og vanntrykket på jorden. Andre byggmestere sto rundt og sa: "Den vil ikke stå. Den må kollapse." Men på dedikasjonsdagen ledet han selv paraden, for han visste at hans arbeid var grundig testet og ville holde.

I think that's a great thing that we could look at in Christian life. There had to be a bridge to span the way for the human race to leave this world some day, and there was no one could do it; an angel, archangel, seraphim, or cherubim, nothing could do it. God Himself came down, in the form of a man, and bridged the way and made the way, and crossed the bridge, first, from the grave to glory. And it sure showed the reflection. Every nerve in his body, every thought in his mind, every power that was in Him, was tested by the enemy. But it stood the test, even to death itself, when He conquered it.

Det er en viktig ting vi kan se på i det kristne livet. Det måtte finnes en bro som kunne binde sammen veien for menneskeheten å forlate denne verden en dag, og det var ingen som kunne gjøre det; verken en engel, erkeengel, serafer eller kjeruber kunne gjøre det. Gud Selv kom ned i form av et menneske, bygget broen og laget veien, og krysset broen først, fra graven til herligheten. Det viste virkelig refleksjonen. Hver nerve i Hans kropp, hver tanke i Hans sinn, hver kraft som var i Ham, ble testet av fienden. Men det bestod prøven, til og med døden, da Han beseiret den.

This young boy, Uzziah, that we're speaking of this morning, he was Isaiah's hero. Isaiah, the young prophet in the days of Uzziah, was watching this young fellow, because Uzziah was a great man. He come from a fine background. His father and mother, both, were strictly staunch believers in God. And they had raised their boy to serve and to honor God.
One of the great lackings of our day today, in America and the rest of the world, is godly parents, to set an influence upon their children. The parents of this day got away from the principles of the Scripture. They went more to the fashions of the world. And the churches did the same thing. In doing that, we let it loose, and brought the world into the church. And that's the reason we have this great day of … if I say it respectfully here before these young people. The reason we got so many hoods, and so forth, as they call it, and bad characters, too much of it is because of the home life that they were influenced by, in their earlier days. I'm still a believer, that, "Bring up a child in the way that it should go, and when it gets old it will not depart from it."

Denne unge gutten, Ussia, som vi snakker om i dag, var Jesajas helt. Jesaja, den unge profeten i Ussias tid, fulgte nøye med på denne unge mannens liv, fordi Ussia var en stor mann. Han kom fra en god bakgrunn; både hans far og mor var strengt troende på Gud. De hadde oppdratt gutten sin til å tjene og ære Gud.
En av de store manglene i vår tid, både i Amerika og resten av verden, er gudfryktige foreldre som kan være gode forbilder for sine barn. Dagens foreldre har fjernet seg fra Skriftens prinsipper og har fulgt verdens moter. Menighetene har gjort det samme. Ved å gjøre dette har vi sluppet verden inn i menigheten, og det er grunnen til at vi opplever denne store dagen med ... hvis jeg kan si det respektfullt foran disse unge menneskene ... den grunnen til at vi har så mange 'råtne epler' og dårlige karakterer, er på grunn av det hjemmelivet de ble påvirket av i sine tidlige dager. Jeg er fortsatt en troende på at, "Lær den unge den vei han skal gå, så viker han ikke fra den selv når han blir gammel."

Now, Uzziah was a boy had been brought up in such a parenthood till it influenced him.
Look at one of our greatest Americans that I can think of, was Abraham Lincoln. He certainly deserves all the credit that's given him, and more. He had a bad start; born in a poor home, had no way of making an education, wrote in the sands. We understand that the only two books that he ever owned in his life, until he was about twenty-one years old, was the Bible, and Pilgrim's Progress or it might have been Foxe's Book of Martyrs, it was one of those books. But, you see, what that man read, it influenced his life.

Uzziah var en gutt som hadde vokst opp med foreldre som påvirket ham sterkt.
Se på en av de største amerikanerne jeg kan tenke på, Abraham Lincoln. Han fortjener virkelig all den æren han får, og enda mer. Han hadde en vanskelig start; født i et fattig hjem uten mulighet til å ta utdanning, skrev han i sanden. Vi forstår at de eneste to bøkene han eide frem til han var omkring tjueen år, var Bibelen og Pilgrim's Progress, eller muligvis Foxe's Book of Martyrs - det var én av de bøkene. Men, ser du, det han leste, påvirket hans liv.

And that's the same thing it is today. Our markets are loaded with vulgar and filth, to poison the minds of our young children, and then we lay the fault onto them. When, I think, many times it belongs to us. Us Christian people who will not stand up for the thing that's right, and have those things lawed off of our shelves, and so forth. And then in our homes, also, that we let loose and permit all these vulgarities and things to come into our home, to influence the children.
But Uzziah had been brought up right. And he was, we understand now, in II Chronicles 26, you can read the story, that at the age of sixteen he was made king, after the death of his father. And he become king at sixteen. Having had these godly parents, he started right off with his kingdom, to do that which was right. He never catered to popular opinions or politics of that day. He served God.
Now, that is a good man to be influenced by, a man that will take his stand for that which is right, in the time when popular opinion is running contrary, and politics is running contrary; but a man that will sit right straight in the road.

Og det er akkurat samme tingen i dag. Våre markeder er fulle av vulgært innhold og skitt, som forgifter de unge sinnene til våre barn. Og deretter legger vi skylden på dem. Når, jeg tror, mange ganger skylden ligger hos oss. Hos oss kristne som ikke reiser oss for det som er rett, og sørger for at slike ting blir fjernet fra våre hyller, og så videre. Og i våre hjem, også, hvor vi slipper løs og tillater alle disse vulgariteter og ting å komme inn i våre hjem, og påvirke barna.
Men Ussia hadde blitt oppdratt riktig. Vi forstår nå, ifølge 2. Krønikebok 26, kan du lese historien, at i en alder av seksten ble han konge, etter farens død. Han ble konge som sekstenåring. Etter å ha hatt gudfryktige foreldre, startet han straks med sitt kongedømme for å gjøre det som var rett. Han tilpasset seg aldri populære meninger eller politikk på den tiden. Han tjente Gud.
Det er en god mann å bli påvirket av, en mann som vil stå opp for det som er rett, når populære meninger går imot og politikken går imot; men en mann som vil sitte rett på veien.

This new President that's just taken over since … President Johnson, since the assassination of President Kennedy. When he asked, the other day, that he called for all the clergy throughout the nation for prayer, to help him. I admired that in the man. See, he's calling for God to help him. I understand that he is a believer, and trusts in God. So, we need men like that.

Denne nye presidenten som akkurat har tatt over etter … President Johnson, etter attentatet på President Kennedy. Da han forleden ba alle landets prester om å be for å hjelpe ham, ble jeg imponert over mannen. Han søker Guds hjelp. Jeg forstår at han er en troende og stoler på Gud. Vi trenger slike menn.

And we find out that Uzziah, in his time his kingdom spread all the way into Egypt and all the countries around about, till his… It was so great until his kingdom become next to Solomon's kingdom. The glory of the Lord was with him.
This give great help to the young prophet, Isaiah, who was watching this man, this young king, because he was brought to the palace during the time of the reign of this young king. And Isaiah being a young prophet at the time, and seeing how God blessed him, and influenced him and gave him the right thing. And we know that all the nations around about paid tribute to him; there was no wars, and it was a great thing, a lesson to Isaiah.
And Isaiah found something else in here, that, how God will bless them that will be true to His Word and His commandments. Uzziah set the example for Isaiah. And what a glorious kingdom it was!

Vi ser at i Ussias tid strakte hans rike seg helt til Egypt og de omkringliggende land. Hans rike ble så stort at det nærmet seg Salomos rike. Herrens herlighet var med ham.
Dette var til stor hjelp for den unge profeten Jesaja, som fulgte nøye med på denne unge kongen. Jesaja ble ført til palasset under Ussias regjeringstid. Som en ung profet så Jesaja hvordan Gud velsignet Ussia, påvirket ham og ledet ham riktig. Vi vet at alle nasjonene rundt betalte tributt til ham; det var ingen kriger, og dette ble en stor lærdom for Jesaja.
Jesaja oppdaget også noe annet: hvordan Gud velsigner dem som er tro mot Hans Ord og Hans bud. Ussia satte et eksempel for Jesaja. Og for et herlig rike det var!

And now here we find, where that a Christian testimony, no matter how great it's been in the past, it must always continue that way.
Uzziah, when he got to the spot to where he thought he was secure, then he got lifted up in his heart. He got to a place that no one could tell him anything.
If that isn't kind of an example of too many today! Even we find it amongst our Christian leaders. They work all their life, nearly, to become some bishop or some great influential man, and, as soon as they get to that spot, they get lifted up. We find evangelists in the field, that God blessed their ministry, and the first thing, they become lifted up till they get to a spot that they feel that they're secured, all around their people. They're just… They've reached that place to where they can do anything they want to, and get by with it.

Her ser vi et eksempel på at et kristent vitnesbyrd, uansett hvor stort det har vært i fortiden, alltid må fortsette slik. Da Ussia kom til et punkt hvor han trodde han var trygg, ble han stolt i sitt hjerte. Han nådde et sted hvor ingen kunne fortelle ham noe.
Er ikke dette et eksempel som vi ser altfor ofte i dag? Vi finner det til og med blant våre kristne ledere. De jobber nesten hele livet for å bli en biskop eller en innflytelsesrik person, og straks de oppnår det, blir de hovmodige. Vi ser evangelister på marken, som Gud har velsignet i deres tjeneste, og det første som skjer, er at de blir stolte. De tror de er trygge blant sine tilhengere og tror de kan gjøre hva de vil og slippe unna med det.

How many, wonder, we're thinking of just now, of great men, great servants, who God has used, and finally comes to a place till they feel that they know so much about the Word of God, till they don't even have that time off to pray no more. It's always social visits, visit somebody, go out to dinner. And the time that they should be spending with God, alone, alone in preparing to come out in the sweetness of the Spirit before the congregation, they're out somewhere with some entertainment. You can't serve God and man at the same time. God's servant should be an isolated person, to Him only. If we could only let the people see that.
And then they get to a place they make themselves under obligation, as they meet the people. They meet the people, and there is bound to be a want for this and a want for that. And then the man of God gets his mind all tore up, and he is so tore up when he goes to his room. He begins to study, "Now if I don't do this, this man will feel bad about it. And this, don't do this, this man will feel bad about it." And then when he walks out to the platform, he hardly knows where he is standing, his mind is all tore up, when he ought to have spent that time with God. They're not social leaders. A man of God should be dedicated wholly to the service of God. And we find that that's too bad that we'd have it.

Hvor mange, undrer vi, tenker på store menn, store tjenere, som Gud har brukt, men som til slutt kommer til et punkt der de føler at de vet så mye om Guds Ord at de ikke lenger tar seg tid til å be. Det er alltid sosiale besøk, besøke noen, gå ut på middag. Den tiden de burde tilbringe alene med Gud, alene i forberedelse til å komme ut i Åndens sødme foran menigheten, tilbringes et annet sted med underholdning. Du kan ikke tjene Gud og mennesker samtidig. Guds tjenere bør være isolerte personer, for Ham alene. Om vi bare kunne få folk til å forstå dette.
Og så kommer de til et punkt der de forplikter seg overfor mennesker. De møter folk, og det oppstår ønsker og behov. Da blir Guds mann helt opprevet, og når han går til sitt rom, begynner han å tenke: «Hvis jeg ikke gjør dette, vil denne personen føle seg dårlig. Og hvis jeg ikke gjør dette, vil denne personen føle seg enda dårligere.» Og når han går ut på scenen, vet han knapt hvor han står; hans sinn er helt opprevet, når han skulle ha brukt den tiden med Gud. De er ikke sosiale ledere. En Guds mann bør være helt viet til tjenesten for Gud. Og vi ser at det er synd at det har blitt slik.

Another great thing that we find, 'cause I realize I'm speaking to ministers this morning. And we want … when we come before a congregation, knowing this, that perhaps we'll never meet again like we are this morning. And then the things that you say, God holds you responsible for them. So you must come, praying and asking God what to say, and then depend on Him when you get in the platform for something that will help the people.

En annen viktig ting vi må ta i betraktning, siden jeg er klar over at jeg taler til forkynnere i dag. Vi må huske at når vi står foran en menighet, vet vi kanskje at vi aldri vil møtes igjen akkurat slik som vi gjør denne morgenen. De tingene vi sier, holder Gud oss ansvarlige for. Derfor må vi komme foran menigheten, bedende og spørrende Gud om hva vi skal si, og så stole på Ham når vi står på plattformen, slik at vi kan formidle noe som vil hjelpe folket.

We all know of men, in the field today, great men. Some of them gets to a spot, till after they get their congregation all around them, they feel so secure till they think they can even sin and get by with it. We've been known of ministers taking the wrong road. And many times, that's because that they feel secure, that, "Oh, the people will let me get by with anything." The people might, my brother, but God won't. See, you're going to answer to God. You must never try, as a minister, to try to deceive the ears of your congregation, regardless of how much they could scream or shout, or carry on, or pat you on the back, and say, "The message was wonderful."
You must be a servant to Christ, to stay honorable with that Word, because that Word will reflect itself through you, and you're going to influence somebody that's watching your life. Young people, likewise. Businessmen, the same way.
The king got lifted up with pride. He thought he was just so secure until God would let him get by with anything.

Vi kjenner alle til store menn i dagens felt. Noen av dem kommer til et punkt hvor de føler seg så sikre, med menigheten rundt seg, at de tror de kan synde og slippe unna med det. Vi er kjent med forkynnere som har tatt feil vei. Ofte skjer dette fordi de føler seg trygge og tenker at, "Åh, folket lar meg gjøre hva som helst." Folket kan kanskje gjøre det, min bror, men Gud vil ikke. Du skal svare for Gud. Som forkynner må du aldri forsøke å bedra menighetens ører, uansett hvor mye de roper, skriker, eller klapper deg på ryggen og sier, "Budskapet var fantastisk."
Du må være en tjener for Kristus, forbli ærefull med Ordet, for Ordet vil reflektere seg gjennom deg, og du vil påvirke noen som ser ditt liv. Unge mennesker, det samme gjelder for dere. Forretningsfolk, på samme måte.
Kongen ble oppblåst av stolthet. Han trodde han var så sikker at Gud ville la ham slippe unna med hva som helst.

A young teen-age boy said, not long ago, a Christian, he was doing something, he was admiring a certain rock 'n' roll young fellow that belonged to his church. And I was speaking at a Youth For Christ meeting. And this young fellow said, "You know, I admire So-and-so, I think he is one of the most staunch Christians." And this boy is a rock 'n' roll king.
And I said, "I think there is only one difference between this young man and Judas Iscariot. That is, Judas got thirty pieces of silver, and this man got fleets of Cadillacs and millions of dollars, for selling out to Christ."
Said, "How could you say such a thing as that, Mr. Branham? How could you do that?"
I said, "Because it is the truth."

En ung gutt, en kristen, fortalte nylig at han beundret en bestemt rock'n'roll-artist som tilhørte hans menighet. Jeg talte ved et Youth For Christ-møte. Denne unge gutten sa, "Jeg beundrer So-and-so, jeg tror han er en av de mest standhaftige kristne." Og denne artisten er en rock'n'roll-konge.
Jeg svarte, "Det er bare én forskjell mellom denne unge mannen og Judas Iskariot. Judas fikk tretti sølvpenger, mens denne mannen har fått flåter av Cadillacs og millioner av dollar for å selge Kristus."
Han spurte: "Hvordan kan du si noe slikt, Mr. Branham? Hvordan kan du gjøre det?"
Jeg sa, "Fordi det er sannheten."

That influence of singing those Christian songs, and things like that, before the young people, and getting out in the world like that, throws the greatest stumbling block, more than all the bootleg joints and everything else there is in the country. It's a disgrace that that would even be permitted. The church ought to rise up and not even permit those hymns to be sung by people like that. Taking a talent that God give them, and influencing, with their lives speaking louder than what their words are. How can people make such plays as these men does, and then stand and sing hymns and things like that? It's the very heighth of hypocrisy. And we find out that that goes among Christians, believers.
And this young man said, "Well, I tell you what I think about it." Said, "I think that God loves me so much till He'll let me get by with anything."
I said, "He never did do that. He never would do it. Even Israel, His nation; even David a man after His own heart, reaped every grain that he sowed. And you'll do it, too." Each one of us will do that. We know that.

Den innflytelsen av å synge kristne sanger og lignende foran ungdom og så gå ut i verden er en større snublestein enn alle ulovlige barer og alt annet i landet. Det er en skam at det i det hele tatt blir tillatt. Menigheten burde reise seg og nekte folk som dette å synge disse salmene. De bruker et talent Gud har gitt dem og påvirker med sine liv mer enn sine ord. Hvordan kan folk spille slike skuespill som disse mennene og deretter stå og synge salmer? Det er den største form for hykleri. Og dette finner vi blant kristne, troende.
Denne unge mannen sa: "Vel, jeg skal fortelle deg hva jeg tenker om det. Jeg tror at Gud elsker meg så mye at Han vil la meg slippe unna med alt."
Jeg svarte: "Han har aldri gjort det, og Han vil aldri gjøre det. Selv Israel, Hans nasjon; selv David, en mann etter Hans eget hjerte, høstet hvert korn han sådde. Og du vil gjøre det samme." Hver og en av oss vil gjøre det. Det vet vi.

But he got lifted up so much in his heart! Now I want to speak this word to the Full Gospel Businessmen. He got so lifted up in his heart, until he thought he could take a minister's place. He tried to become a minister, which he wasn't called to be. And I think that's a many times that where sometimes men in these ranks, and the businessmen's groups, they get to a spot that God blesses them in their business, and makes them prosperous, and so forth, till they get to a place till they think they ought to preach the gospel, also. And that's wrong. That is wrong. You should always let a minister do that preaching, 'cause, as Oral Roberts once said, "It's hard enough to keep the thing clear, by ministers, let alone by men who is not called for that office." See, you should have men there that knows, and are ordained for the work.

Men han ble så opphøyd i sitt hjerte! Nå vil jeg rette dette ordet til Full Gospel Businessmen. Han ble så opphøyd i sitt hjerte at han trodde han kunne ta en forkynners plass. Han prøvde å bli en forkynner, noe han ikke var kalt til å være. Jeg tror dette er et vanlig problem blant menn i disse kretsene og i forretningsmannsgruppene. Gud velsigner dem i deres forretninger og gjør dem velstående, så de tror de også skal forkynne evangeliet. Men det er feil. Det er galt. Dere bør alltid la en forkynner ta seg av forkynnelsen, for som Oral Roberts en gang sa: "Det er vanskelig nok å holde ting klart med forkynnere, enn si med menn som ikke er kalt til denne tjenesten." Se, dere bør ha menn som er kjent med og ordinert for arbeidet.

This proves it. That… We find out that this man, being a great man, a good man, an honorable man, but he took the offering, the censor, and went into the altar of the Lord, to burn incense before the Lord, which is only for a dedicated priest to do so. But he thought, being that God loved him so much, and He had been so good to him, that he could go do that, anyhow. And the priest run after him, and said, "You're not ordained to that office. God forbids that anyone should come in there, only a Levite that's dedicated to that service." You should never do that.
And that's the way many times, that … what I think has got the world today in such a confusion, that men go out and try to take those places which they're not ordained to do. It gets to a spot to where they try to fulfill this office, and they're not called for that place.

Dette beviser det. Vi finner ut at denne mannen, til tross for at han var stor, god og ærefull, tok offeret, røkelseskaret, og gikk inn til Herrens alter for å brenne røkelse, noe som kun er forbeholdt en innviet prest. Men han trodde, fordi Gud elsket ham så mye og hadde vært så god mot ham, at han kunne gjøre det likevel. Presten løp etter ham og sa: "Du er ikke innviet til dette embetet. Gud forbyr at noen skal komme inn der, unntatt en levitt som er innviet til denne tjenesten." Du skulle aldri ha gjort det.
Dette ser vi ofte også i dag. Jeg tror at mye av forvirringen i verden skyldes at menn prøver å ta på seg roller de ikke er innviet til. De forsøker å oppfylle et embete de ikke er kalt til.

Now we find out, though a good man, blessed of God; but, if God blesses you, you stay in the category that God has called you in. If it's a housewife, remain a housewife. If it's in a business, remain in that business, reflecting God. And whatever God has called you to, let it be that. Because, He wants you to be a real housewife, to reflect your influence upon another person that would want to be a good housewife. If you're a good businessman, let your life so be that it will reflect Jesus Christ in your business, with honesty and integrity, and with things that really mean something. Because, somebody is watching your life. You're influencing somebody. God has to have a real housewife. God has to have a real teen-age in school. God has to have a real minister, a real businessman, somebody that will reflect Him. Because, there they see, in you, Christ. No matter what the rest of the world has got to do, that has not one thing to do with you or I. We are responsible to God for our lives, and for our experience with Christ.

Selv om du er en god mann, velsignet av Gud, må du forbli i den kategorien Gud har kalt deg til. Er du husmor, forblir du husmor. Driver du en virksomhet, blir du i den virksomheten og reflekterer Gud. Uansett hva Gud har kalt deg til, skal du være tro mot det. Han ønsker at du skal være en ekte husmor som kan påvirke andre til å bli gode husmødre. Om du er en god forretningsmann, la livet ditt reflektere Jesus Kristus gjennom ærlighet og integritet i din virksomhet. Noen ser på ditt liv og lar seg påvirke av deg.
Gud trenger ekte husmødre, ungdommer på skolen, forkynnere, forretningsmenn - mennesker som kan reflektere Ham. De ser Kristus i deg. Det spiller ingen rolle hva resten av verden gjør; det har ingenting med deg eller meg å gjøre. Vi er ansvarlige overfor Gud for våre liv og vår opplevelse med Kristus.

Now, we find out that in his trying to take the minister's place, and someone telling him he is out of place, telling him he shouldn't do that, he is out of place, he become angered. Angered, he was so angered until his face turned red.
See, we must be able to stand and take correction. Some of them won't do it. You can't… I've went to meetings and I've sat in the auditoriums, and you get up. And some people come in and sit down just for a few minutes, if you say one word that they don't agree with [Brother Branham snaps his fingers.], gone, see, flying up.

Vi ser at når han forsøker å ta forkynnerens plass, og noen forteller ham at han er på feil plass, blir han sint. Så sint at ansiktet hans ble rødt. Vi må være i stand til å tåle korreksjon. Noen gjør ikke det. Jeg har vært på møter, sittet i auditorier, og hvis du sier et ord de ikke er enige i, reiser de seg og forlater rommet umiddelbart.

Well, that … you know what happened to Hezekiah a-doing that, or Uzziah, rather? God smote him with leprosy. The man died in his leprosy, which is a type of sin. He couldn't stand to be corrected by the Word.
Many times, today, it's the same thing. They say, "Well, my denomination believes this, and I don't care!" See? Take time to search the Word. God will never judge the world by a denomination, He will judge it by His Word. And His Word is Christ, and Christ is the Word. They're the same, yesterday, today, and forever: Hebrews 13:8. But, instead of trying to take correction, they fly loose. They can't stand it. They just…

Vel, vet du hva som skjedde med Uzziah når han gjorde det? Gud slo ham med spedalskhet, og mannen døde i sin spedalskhet, som er et bilde på synd. Han kunne ikke tåle å bli korrigert av Ordet.
Mange ganger i dag skjer det samme. De sier: "Vel, min konfesjon tror på dette, og jeg bryr meg ikke!" Ser du? Ta deg tid til å søke i Ordet. Gud vil aldri dømme verden etter en konfesjon; Han vil dømme den etter Sitt Ord. Og Hans Ord er Kristus, og Kristus er Ordet. De er de samme i går, i dag og for alltid: Hebreerne 13:8. Men i stedet for å ta til seg korreksjon, blir de opprørte. De tåler det ikke. De bare...

Now that's exactly what Uzziah done, a good man. You say, "Well, that person was a…" Uzziah was a good person, too, a fine person, a God-blessed man. But no matter what it was, he must always stay in his place. Because, God give him the opportunity to influence others by being a righteous king, not a priest. And the Word forbid him to do that, so he went in and was going to offer. And when he was called down, the Word was give to him, that he wasn't supposed to do that thing; that God had blessed him in his business, and whatever it was, but not to try to take this priest's place. He was out of the Word. Well, he was going to do it anyhow, no matter what anyone said.
Now isn't that the attitude of too many people today? They won't take correction of the Word. And that's the reason we find ourselves wrapped up in a big Council of Churches here, not knowing where we're going, heading into the world. Tens of thousands of members added every year, and we don't see the hand of God anywhere moving. Dead, formal, just exactly what the Bible said they would be, a Laodicea church age, a lukewarm, spurted from the mouth of God. Christ on the outside, trying to get in, and the church inside won't let Him in; sets the picture of today, exactly.
Because men doesn't understand that their position comes from the Word, the Word of God,

Akkurat det var det Ussia gjorde, en god mann. Du sier kanskje: "Vel, den personen var en..." Ussia var også en god person, en fin person, en Gud-velsignet mann. Men uansett hva det var, måtte han alltid holde seg i sin plass. For Gud ga ham muligheten til å påvirke andre ved å være en rettferdig konge, ikke en prest. Og Ordet forbød ham å gjøre det, så han gikk inn og skulle ofre. Da han ble irettesatt, fikk han Ordet at han ikke skulle gjøre den gjerningen; at Gud hadde velsignet ham i hans virksomhet og hva det enn var, men at han ikke skulle forsøke å ta prestens plass. Han var utenfor Ordet. Men han ville gjøre det uansett, uavhengig av hva noen sa.
Er ikke det den holdningen for mange mennesker i dag? De vil ikke ta til seg korreksjon fra Ordet. Og det er grunnen til at vi finner oss selv innhyllet i et stort Råd av Menigheter, uten å vite hvor vi er på vei, på vei inn i verden. Titusenvis av medlemmer legges til hvert år, og vi ser ingen steder Guds hånd bevege seg. Døde, formelle, akkurat som Bibelen sa de ville være, en Laodikea-menighetsalder, lunkne, spyttet ut av Guds munn. Kristus på utsiden, som prøver å komme inn, og menigheten innenfor vil ikke slippe Ham inn; dette setter bildet av i dag, nøyaktig.
Fordi menn ikke forstår at deres posisjon kommer fra Ordet, Guds Ord,

and Uzziah ought to have taken that heed. Now, remember, we'd call him today, a Christian that God had blessed. He wasn't just some ordinary man. He was a man that was blessed by God, but he did not want to stand correction. No matter how much the Word said it was so, he didn't want to understand that, because he felt secure enough that God would let him get by with something else.
And that's what's the matter with our people today around the world, that they think that God will let them get by with something contrary to this Word. He'll never do it. We must come back to correction, and stand correction by the Word. And because of his arrogant way he acted. He paid no attention to what this minister had to say. He would do what he wanted to do. Just think, now just stop that in your mind a minute.

Ussia burde ha fulgt advarselen. Husk, vi ville i dag kalt ham en kristen velsignet av Gud. Han var ikke en vanlig mann; han var en mann Gud hadde velsignet. Likevel ville han ikke akseptere irettesettelse. Uansett hvor mye Ordet sa det, ville han ikke forstå det, fordi han følte seg trygg nok på at Gud ville tillate ham å gjøre noe annet.
Dette er problemet med mange mennesker i dag rundt om i verden. De tror at Gud vil la dem slippe unna med noe som strider mot Hans Ord. Det vil Han aldri gjøre. Vi må vende tilbake til korreksjon og akseptere irettesettelse gjennom Ordet. På grunn av hans arrogante oppførsel brydde han seg ikke om hva denne forkynneren hadde å si. Han ville gjøre det han selv ønsket. Tenk over det en stund.

How can a child face a father and mother, that's godly; how could a teen-ager look in the face of a godly old mother, with her hair turning gray; and say to this teen-ager, "Honey, mother has raised you different"? And you see back down through the life, what's done for mother. Don't do that, and turn arrogant and say, "Take your religion, and go, I'll do what I want to." What's the outcome of that teen-ager, what happens to them? It's gone. They're lost, spiritually, morally, many times physically and mentally. They are completely cut off from mercy. Well, then, that would be a horrible thing for a teen-age boy or girl.
Then think about a man or a woman, down in the ministry, or a Christian that calls himself a child of God, and look into the commandments of God, and turn their back, and say, "My denomination don't believe it that way."
We need influential Christians, influenced by the Word of God. Called men or women, for an influence to the elected church for the last days, is what we need. God, give it to us! And they'll be there. They're going to be.

Hvordan kan et barn stå overfor en gudfryktig far eller mor? Hvordan kan en tenåring se inn i ansiktet på en gudfryktig, eldre mor med grå hår og si: "Mamma, du har oppdratt meg annerledes"? Når du ser tilbake på hva mor har gjort, ikke vær arrogant og si: "Ta din religion og gå, jeg gjør som jeg vil." Hva blir utfallet for den tenåringen? De blir fortapt, både åndelig og moralsk, og ofte lider de også fysisk og mentalt. De er fullstendig avskåret fra nåde. Å være en slik tenåring er fryktelig.
Tenk så på en mann eller kvinne i tjenesten, eller en kristen som kaller seg et Guds barn, og som ser på Guds bud og vender seg bort og sier: "Min konfesjon tror ikke på det på den måten."
Vi trenger innflytelsesrike kristne, påvirket av Guds Ord. Kallede menn eller kvinner som kan være en påvirkning for den utvalgte menigheten i de siste dager. Gud, gi oss dette! Og de vil være der. De kommer til å være der.

We find out that Uzziah, because of his arrogance, he was smitten with leprosy. He never did recover. He never recovered. He had to separate himself from the presence of God, and die in a lepers' house.
Oh, that line, demarcation, that line where men and women can so easily cross! That line that a teen-age boy or girl can cross, between judgment and mercy. All of us! The line that the businessmen can cross! Any of us can cross it, between right and wrong. And, remember, God's Word is always the thing that's right. "Let every man's word be a lie, but mine be the truth," said God.

Vi finner ut at Ussia, på grunn av sin arroganse, ble rammet av spedalskhet. Han kom seg aldri. Han måtte trekke seg fra Guds nærvær og dø i et spedalskhus.
Å, den linjen, demarkasjonslinjen, den linjen hvor menn og kvinner så lett kan krysse! Den linjen som en tenåringsgutt eller -jente kan krysse, mellom dom og nåde. Vi alle! Linjen som forretningsfolk kan krysse! Hvem som helst av oss kan krysse den, mellom rett og galt. Og husk, Guds Ord er alltid det som er rett. "La hvert menneskes ord være en løgn, men Mine være sannheten," sa Gud.

Now, he was smitten. And when young Isaiah saw this, what a lesson that was to him then! To see that a man that gets out of his place, young or old, the one that gets out of his place must suffer the results. No matter how much God has blessed him, he still suffered the results.
Now Isaiah learned by this, a great lesson. What? That God orders His man to his place.
Man cannot order yourself to a place. God must order your place. Don't forget that. God orders you to your place, and he must not (never) try to take another one's place. Don't try to be something that you're not.

Nå var han slått. Da unge Jesaja så dette, hvilken lærdom det var for ham! Å se at en mann som går ut av sin plass, enten ung eller gammel, må lide konsekvensene. Uansett hvor mye Gud har velsignet ham, måtte han fortsatt lide konsekvensene.
Jesaja lærte en viktig lekse av dette. Hva? At Gud tildeler Sine menn deres plass. Mennesket kan ikke tildele seg selv en plass; Gud må gjøre det. Ikke glem det. Gud plasserer deg der du skal være, og du må aldri prøve å ta en annens plass. Ikke prøv å være noe du ikke er.

As Congressman Upshaw once said; the one that was healed in the meeting, the Lord let me see a vision over him there in California. He had been a cripple for sixty-six years, and was healed instantly, by the mercies of God. Threw away his crutches, and his old chair and things. He was right here in Shreveport, I think, and testifying. He used to have this saying.
He was a senator, I believe, or something, for many years, and congressman from Georgia. He was a representative of the Baptist church of the Southern Baptist Council. And then he went and run for president, on the dry ticket, and was defeated because of his position. And that night … never even hearing of the man, never. Dr. Roy Davis, the one that laid hands upon me for ordination for the Missionary Baptist church, he sent him to me. And when he come in to the meeting, the Holy Spirit there, with thousands of people sitting, called him by name, and told him what he was and told him that the Lord had healed him. And he come to the platform, without crutches, without braces, without anything. Reached down, at the age of about seventy-something years old, and touched his toes, back and forth, completely delivered. An orator he was, and a great man he was. What did he …
Here was his expression, "You can't be something that you hain't." That sounds like me saying that, not a congressman. But that was just… He was a Southerner, and he kind of used his expression because he was a man that tried. And he was a great influence to the people, and a godly man. And died the same way, many years later. When he stood on the White House steps, at Billy Graham's meeting, and sang, "Leaning On the Everlasting Arm," before people from all over the world. Now see the…

Som kongressmedlem Upshaw en gang sa, mannen som ble helbredet i møtet, lot Herren meg se en visjon over ham der i California. Han hadde vært krøpling i sekstiseks år og ble helbredet øyeblikkelig ved Guds nåde. Han kastet bort krykkene sine, den gamle stolen og andre eiendeler. Han var her i Shreveport, tror jeg, og vitnet. Han pleide å si følgende.
Han var senator, tror jeg, i mange år og kongressmedlem fra Georgia. Han representerte Baptistkirken i det Sørlige Baptist Rådet. Senere stilte han som presidentkandidat på det tørre bilaget, men ble beseiret på grunn av sin posisjon. Den natten ... uten å ha hørt om mannen, aldri. Dr. Roy Davis, som la hendene på meg for ordinasjon i Misjonsbaptistenes kirke, sendte ham til meg. Da han kom til møtet, kalte Den Hellige Ånd ham ved navn foran tusenvis av mennesker, og fortalte ham hvem han var og erklærte at Herren hadde helbredet ham. Han kom til plattformen uten krykker, uten seler, uten noe som helst. Han bøyde seg ned, rundt syttifem år gammel, og rørte tærne sine, frem og tilbake, fullstendig helbredet. Han var en taler og en stor mann. Hva sa han …
Her var hans uttrykk: "Du kan ikke være noe du ikke er." Det høres ut som noe jeg ville sagt, ikke en kongressmedlem. Men slik var han ... Han var en sørlending og brukte sitt eget uttrykk fordi han prøvde. Han hadde stor innflytelse på folket og var en gudfryktig mann som døde på samme måte mange år senere. Da han stod på trappen til Det Hvite Hus, på Billy Grahams møte, og sang "Leaning On the Everlasting Arm" foran folk fra hele verden. Nå ser …

God orders His man, and you can't take another one's place. If you do, you're only producing a carnal impersonation, and finally it's going to be smitten. You can't do it. God orders you to your place. Isaiah seen this, that he could not put his trust in any man. There was the greatest man there was on the earth, at that time, a king that had the rest of the world paying tribute to him; but because he got out of his place, Isaiah seen then that he could not trust in the arm of flesh, and it drove the prophet to the temple, to pray.
O God! If the church … if the people that calls themselves Christians, could only see this today, and would drive them to the altar somewhere to pray. You can't be something that you're not.

Gud utpeker sin mann, og du kan ikke ta en annens plass. Hvis du prøver, blir det bare en kjødelig imitasjon som til slutt vil bli slått ned. Du kan ikke gjøre det. Gud gir deg din plass. Jesaja forsto at han ikke kunne sette sin lit til noen mann. Den største mannen på jorden på den tiden var en konge som fikk resten av verden til å betale skatt til seg, men fordi han gikk ut av sin plass, så Jesaja at han ikke kunne stole på menneskelige krefter. Dette drev profeten til tempelet for å be.
Å Gud! Hvis menigheten og de som kaller seg kristne kunne forstå dette i dag, ville det drevet dem til alteret for å be. Du kan ikke være noe du ikke er.

Then we find at the … in the temple, when he was in prayer. Being a prophet, his make-up was to see visions. He was born that way, of course, being a prophet. And he needed a touch from God. And God had ordained him to be a prophet. And the vision at the temple, he saw a real King, in the vision. He seen God lifted up, high above all the heavens, and His great trail [train] filled the earth and the heavens and the skies. He saw a real example. In other words, God said, "Look up this a-way, I am your example."
And if we could only do that, in our own ministry! I'm addressing the ministers, and businessmen, teen-age. Ministers, if we could only do that! I would like to be a Billy Graham. I wish I had the education and the know-how, to put the thing together as Billy Graham has. But I cannot be Billy Graham, but Billy Graham can't be me, either, see. We, each one, have our place in Christ. And to try to impersonate Billy Graham would be only the same thing that Uzziah did, it'd only result in the same way of a disaster. Just be what you are, what God made you to be.

Så finner vi at i tempelet, når han var i bønn. Som profet var hans natur å se visjoner. Han var født slik, selvfølgelig, som en profet. Og han trengte en berøring fra Gud. Gud hadde ordinert ham til å være en profet. Og gjennom visjonen i tempelet, så han en ekte Konge i visjonen. Han så Gud løftet opp, høyt over alle himler, og Hans store slep fylte jorden, himlene og skyene. Han så et virkelig eksempel. Med andre ord sa Gud: "Se opp hit, Jeg er ditt eksempel."
Om vi bare kunne gjøre det samme i vår egen tjeneste! Jeg henvender meg til forkynnere, forretningsfolk, ungdom. Forkynnere, om vi bare kunne gjøre det! Jeg skulle ønske jeg var Billy Graham. Jeg skulle ønske jeg hadde utdanningen og kunnskapen til å samle det hele slik Billy Graham gjør. Men jeg kan ikke være Billy Graham, og Billy Graham kan heller ikke være meg. Vi har hver vår plass i Kristus. Å forsøke å etterligne Billy Graham ville være som det Ussia gjorde; det ville bare resultere i katastrofe. Bare vær den du er, det Gud skapte deg til å være.

Now, Isaiah was a prophet, so he goes down to the temple and he saw the real example, God. Note the heavenly Seraphims, as they flew through the temple. Now, a Seraphim is a mighty word there. It's not an angel, but it's a… What it is, it's a sacrifice burner. It's… He has something to do with the atonement, because he offers the sacrifice, to make a way for the repented sinner, to the throne of mercy. What a position, higher than an angel, greater than an angel! For, the angels stand back. But the seraphim goes forward with the offering, right in the presence of God; a burner of the … the offerer of the prayer that's been made, the burner of the sacrifice. And here they was, going through the temple, crying, "Holy, holy, holy, is the Lord God almighty." Think of it, in the temple, before this young prophet!
His heart was broke. His king had tried to fill his place, tried to take a minister's place, and had been totally defeated by God, and stricken in leprosy; and his example that he had looked upon, man.

Jesaja var en profet, så han gikk ned til tempelet og så det virkelige eksempelet, Gud. Legg merke til de himmelske serafimene da de fløy gjennom tempelet. Serafim er et mektig ord. Det er ikke en engel, men en offerbrenner. Serafimen har noe å gjøre med forsoningen, fordi den frembærer offeret for å åpne veien til nådens trone for den angrende synder. For en posisjon, høyere enn en engel, større enn en engel! For englene holder seg tilbake, mens serafimene går frem med offeret, rett inn i Guds nærvær; offerfrembringere og bønneoffere. Og der var de, fløy gjennom tempelet og ropte: "Hellig, hellig, hellig er Herren Gud den allmektige." Tenk på det, i tempelet, foran denne unge profeten!
Hans hjerte var knust. Hans konge hadde prøvd å fylle hans plass, prøvd å ta en tjeners plass, men hadde blitt fullstendig beseiret av Gud og rammet av spedalskhet. Og eksempelet han hadde sett opp til, var et menneske.

Don't never trust in some man. I don't care who he is. If he's a holy man, if he's a good… There is not such a thing. Let me correct that. There is no holy men. There is no holy church. There is not such a thing. It's a holy God, not a holy man. It's the Holy Ghost. Peter one time referred, "the holy mount," on Mount Transfiguration. It wasn't the mountain that was holy; it was the holy God that met them on this mountain. It's not the holy church; it's the holy God in that church. Not the holy man, but the Holy Spirit working in that man. The man will fail. He's a failure to begin with, anybody. The very greatest of men fall. Don't never put your confidence to make some man your example. Look to God. Christ is your example.

Stol aldri på et menneske. Jeg bryr meg ikke om hvem han er. Om han er en hellig mann, om han er en god… Det finnes ikke noe slikt. La meg rette det: Det finnes ingen hellige menn. Det finnes ingen hellig menighet. Det er ikke noe slikt. Det er en hellig Gud, ikke en hellig mann. Det er Den Hellige Ånd. Peter refererte én gang til "det hellige fjell" ved Forklarelsen på berget. Det var ikke fjellet som var hellig; det var den hellige Gud som møtte dem på dette fjellet. Det er ikke den hellige menigheten; det er den hellige Gud i den menigheten. Ikke den hellige mann, men Den Hellige Ånd som arbeider i den mannen. Mennesket vil feile. Han er en feilbar enhet fra begynnelsen av, hvem som helst. Selv de største av menn faller. Legg aldri din tillit til en mann som ditt eksempel. Se til Gud. Kristus er ditt eksempel.

And we find that he had taken his mind now from Uzziah, the king that he loved so well. And he looked up and he saw what he must understand, to be a prophet; that God, and God alone, rules in the lives of men and in His church. And we noticed him now, what happened.
We find these seraphims, they had six wings; two over their face, and two over their feet, and two they were flying with; going through the temple, crying, "Holy, holy, holy is the Lord God Almighty. Holy, holy, holy, is the Lord God Almighty." They cried day and night, because they're in the presence of God.
See what God was sending, Isaiah to see? The holiness, the purity of God, and the reverence that we should do in His presence.

Vi ser at han nå hadde vendt sitt fokus fra Uzziah, kongen han elsket så høyt. Han så opp og innså hva han måtte forstå som en profet: at Gud, og Gud alene, hersker i menneskers liv og i Hans menighet. Vi merker også hva som skjedde med ham.
Serafene hadde seks vinger; to over ansiktet, to over føttene, og med to fløy de. De gikk gjennom tempelet og ropte: "Hellig, hellig, hellig er Herren Gud Allmektig. Hellig, hellig, hellig er Herren Gud Allmektig." De ropte dag og natt, fordi de var i Guds nærvær.
Ser du hva Gud sendte Jesaja for å se? Guds hellighet, renhet og den ærbødighet vi bør vise i Hans nærvær.

Let's check this vision just a few moments, before we close. Each of these creatures, having six wings, we notice. We're going to take these wings first. "With two he covered his face." Why did he do that? Think of it! Even holy seraphims, in the presence of God, have to cover their holy faces, to stand in His presence; that never knowed sin--never did sin. There is no way for them to sin, but yet, in the presence of God, covered their holy faces.
And then we, mortal, sinful, corruptible men, will try to put something in, and add to His Word and to His purpose, and pass judgment upon some of them who are trying to follow what the Lord said do; no respects of His Word, "I know the Word says that, 'you must be born again,' but I tell you what I think!" You've got no thought coming. God has spoken, and that settles it.

La oss se nærmere på denne visjonen før vi avslutter. Hver av disse skapningene har seks vinger. Vi skal først se på vingene: "Med to dekket han sitt ansikt." Hvorfor gjorde han det? Tenk på det! Selv hellige serafer må dekke sine ansikter i Guds nærvær for å stå foran Ham. Disse skapningene har aldri kjent synd eller gjort noe galt, men likevel dekker de sine ansikter i Guds nærvær.
Og så prøver vi, dødelige, syndige, fordervelige mennesker, å legge til noe til Hans Ord og Hans hensikt, og dømme dem som prøver å følge hva Herren har sagt å gjøre. Ingen respekt for Hans Ord. "Jeg vet at Ordet sier at 'du må bli født på ny,' men la meg fortelle hva jeg mener!" Din mening har ingen betydning. Gud har talt, og det avgjør saken.

Peter said, on the day of Pentecost, "The promise is to you, to your children, and to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call." What was the promise, of what? The Holy Spirit that was poured out. What startled the people? Because they heard them speaking in languages that they knew not, and they were staggering like drunk men, under the influence of the Holy Spirit. And they was mocking, making fun. And Peter said, "The promise is unto you [when they wanted to repent], and to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call."
How many? "As many as the Lord our God shall ever call." Now, the church might call you, your conscience might call you. But when God calls you, He knows how to dress His servant.

På pinsedagen sa Peter: "Løftet er til dere, til deres barn, og til alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud vil kalle." Hva var løftet? Den Hellige Ånd som ble utgytt. Hva forbauset folket? De hørte dem tale på språk de ikke forsto, og de vaklet som berusede menn, påvirket av Den Hellige Ånd. De hånte og gjorde narr. Da sa Peter: "Løftet er til dere [når de ønsket å angre], og til dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud vil kalle."
Hvor mange? "Så mange som Herren vår Gud noensinne vil kalle." Nå, menigheten kan kalle deg, samvittigheten kan kalle deg. Men når Gud kaller deg, vet Han hvordan Han skal kle Sin tjener.

Sinful men, scholarly, educated, influential in their denominations, stand in your garb of denomination and try to inject something with that pure, unadulterated Word? Remember, the Word is God. If a seraphim, that knowed no sin, had to cover his face, to stand in the presence of God, how are we going to appear that day; when we stand in the presence of His Word, preached and thoroughly a-vindicated by the Holy Ghost, and still walk away and say, "It's a telepathy or it's something like that"?
What happened to this king, a great man, a believer, a God-blessed man? He was smitten with leprosy, which is a type of sin, unbelief. No cure for it; only Christ. And He died in that same shape.

Syndige menn, lærde, utdannede og innflytelsesrike i sine konfesjoner, står i deres konfesjonsdrakt og forsøker å tilsette noe i det rene, uforfalskede Ordet? Husk, Ordet er Gud. Hvis en seraf, som ikke kjente synd, måtte dekke ansiktet for å stå i Guds nærvær, hvordan skal vi da fremstå den dagen vi står i nærværet av Hans Ord, forkynt og nøye bekreftet av Den Hellige Ånd, og likevel går bort og sier: "Det er telepati eller noe slikt"?
Hva skjedde med denne kongen, en stor mann, en troende, en mann velsignet av Gud? Han ble rammet av spedalskhet, som er en type på synd, vantro. Det finnes ingen kur for det; bare Kristus. Og han døde i samme tilstand.

Now the people doesn't have reverence for Him. Why is it people don't reverence God? Reverence only pertains to God, spoke of twice in the entire Bible, both times pertaining to God. Notice, the reason they don't do it is because they are not fully convinced that it is God. They are not fully convinced.
Neither was Uzziah; he wasn't fully convinced that God kept every word. Because God had blessed him, he thought, "That satisfies me. If I got a blessing from God, I can do what I want to."
You can't do it. You cannot do it. You, teen-ager, can't do it, no matter how much popularity you are, what a fine girl, a fine boy, nice dancer. How the school all appreciates you, you won your scholarship, that's all fine. There is nothing against that. That's fine, but don't think you can trample on God's Word and get by with it. Don't you ministers think you can do it and get by with it. None of us is going to do it. You housewives, or you businessmen, we're all going to answer to God, by His Word. Isaiah was learning this. They're not conscious of His presence.

Nå mangler folk ærefrykt for Ham. Hvorfor har folk ikke ærefrykt for Gud? Ærefrykt gjelder kun Gud og nevnes to ganger i hele Bibelen, begge ganger med henvisning til Gud. Legg merke til at grunnen til at de ikke gjør det, er at de ikke er helt overbevist om at det er Gud. De er ikke fullt overbevist.
Det var heller ikke Ussia; han var ikke fullt overbevist om at Gud holdt hvert ord. Fordi Gud hadde velsignet ham, tenkte han: «Det tilfredsstiller meg. Hvis jeg har fått en velsignelse fra Gud, kan jeg gjøre som jeg vil.»
Du kan ikke gjøre det. Du kan rett og slett ikke gjøre det. Du, ungdom, kan ikke gjøre det, uansett hvor populær du er, hvor flott jente eller gutt du er, hvor flink danser du er. Hvordan hele skolen beundrer deg, du vant ditt stipend, alt det er bra. Det er ingenting galt med det. Det er fint, men ikke tro at du kan tråkke på Guds Ord og slippe unna med det. Ikke tro, dere predikanter, at dere kan gjøre det og komme unna med det. Ingen av oss kan gjøre det. Dere husmødre, eller dere forretningsfolk, vi skal alle stå til ansvar overfor Gud, etter Hans Ord. Jesaja lærte dette. De er ikke bevisste på Hans nærvær.

How it would pay us, today, to listen to what David said. He said, "The Lord is always before me." He bound his commandments upon the doorposts and upon his bedpost, and he put them up everywhere. He even bound them in his heart, purposed in his heart that he wouldn't sin against God. He stayed constantly with the Word before him. That's the reason he said, "I shall not be moved," because, everything he done, he had the Word before him. And that's what we should always do, the order of God.

Det ville lønne seg for oss i dag å lytte til hva David sa. Han sa: "Herren er alltid foran meg." Han bandt Herrens bud på dørstolpene og på sengestolpene, og han plasserte dem overalt. Han bandt dem til og med i sitt hjerte, idet han bestemte seg for ikke å synde mot Gud. David holdt seg konstant nær Ordet. Derfor kunne han si: "Jeg skal ikke bli rokket," fordi alt han gjorde, hadde han Ordet foran seg. Og det er det vi alltid bør gjøre, følge Guds orden.

Now, he covered his face because God is all holy, and he was crying, "Holy, holy, holy."
Now let's take, secondarily, he had two covers of wings over his feet. What does that mean? Humility in His presence.
That's the hard thing for a man that's got a position. That's the hard thing for the teen-age girl that's pretty. That's a hard thing for the teen-age boy that's popular in school, a star in basketball.
Oh, young fellow, how God could use you, if you'd just let Him do it! Young girl, you in your fine pretty little queenish looks that God gave you, why don't you use that influence to the kingdom of God, to what God gave it to you for, that virtue of womanhood. Use it that way, you're bound to come out right, then. But any other way, you've got to fail, see, you'll be a total failure. God made you, and nobody else can take your place, nobody can fill that place. You must be that way.

Han dekket ansiktet sitt fordi Gud er hellig, og han ropte, "Hellig, hellig, hellig."
La oss se på det neste punktet: Han hadde to vinger over føttene. Hva betyr det? Ydmykhet i Hans nærvær.
Dette kan være vanskelig for en mann i en høy stilling, for den tenåringsjenta som er vakker, og for den populære tenåringsgutten som er en stjerne på basketballaget.
Å, unge mann, hvor mye Gud kunne ha brukt deg hvis du bare lot Ham gjøre det! Unge jente, med ditt fine, vakre utseende som Gud ga deg, hvorfor ikke bruke den innflytelsen til Guds rike, til det Gud ga deg for, den dyden av kvinnen. Bruk det på den måten, så vil det garantert gå riktig vei for deg. Men på noen annen måte, vil du mislykkes totalt. Gud skapte deg, og ingen andre kan ta din plass. Ingen kan fylle den plassen. Du må være slik.

Now, humbled in His presence, these seraphims, humbled in His presence.
Like Moses, when Moses was a great, intellectual man, we understand that he could teach the Egyptians wisdom, science, and the great wisdom of Egypt.
We have never competed with it yet, in our science. We don't build pyramids, you know, nowadays. We couldn't place one like it is, in the center of the earth, where, no matter where the sun is, there is not a shadow around it. And we could not build the sphinx, or many of those things. And neither could we make a mummy, today, that would make him look natural after thousands of years. Just a few hours is all we can keep a corpse out. They had a fluid then, they could embalm with, that we don't know nothing about. A color that it never even loses its color; many of the arts that they had, and science, that we don't have it.

Nå, ydmyket i Hans nærvær, disse serafimene, ydmyke i Hans nærvær.
Som Moses, da Moses var en stor, intellektuell mann, forstår vi at han kunne undervise egypterne i visdom, vitenskap og Egyptens store kunnskap.
Vi har ennå ikke konkurrert med det i vår vitenskap. Vi bygger ikke pyramider, vet du, nå for tiden. Vi klarer ikke å plassere en som den, i sentrum av jorden, hvor, uansett hvor solen er, det ikke finnes noen skygge rundt den. Og vi kunne heller ikke bygge sfinxen eller mange av de andre tingene. Og vi kunne heller ikke lage en mumie i dag som ville se naturlig ut etter tusenvis av år. Bare noen få timer er alt vi kan bevare et lik. De hadde en væske da, som de kunne balsamere med, som vi ikke vet noe om. En farge som aldri mister fargen; mange av kunstene og vitenskapene de hadde, som vi ikke har.

Listen, young people, you're living in a college town here, or a town where … and I live in a university town. And science is all right, as long as it's not getting out of the Word of God. But, I want to know, science cannot give you life. Science can tell you how that…
And another thing, science has to always take back, usually, what they say to be scientifically proved. You know, I just seen the other day, a professor of science speaking, that now that they have proved that these bones that they dig up, and say is a hundred million years old. Two years ago, they found out that it's the salt water that the bone laid in. There is nothing, nowhere in science or anything, can say the world is over six thousand years old, see. The chloride and stuff in the water has deteriorated the bone in that manner, which would put, make it look like it was a million years old. But it isn't. But you think they'll advertise that? No, sir. They won't take back what they said.
But here is the Bible, my brother, sister, and my young teen-age brother or sister, that God never has to take back what He said, because it's the truth, always the truth. It's always right. When God said anything, that means it.

Hør her, ungdommer. Dere bor i en universitetsby, og jeg bor også i en universitetsby. Vitenskap er greit, så lenge den ikke avviker fra Guds Ord. Men vit vitenskap kan ikke gi liv. Vitenskapen kan forklare hvordan ting fungerer, men
Et annet poeng er at vitenskapen ofte må trekke tilbake påstander som ble ansett som vitenskapelig beviste. For eksempel så jeg nylig at en vitenskapsprofessor uttalte at de nå har bevist at bein som graves opp og sies å være hundre millioner år gamle, egentlig ble påvirket av saltvannet de lå i. Det finnes ingenting i vitenskapen som kan si at verden er eldre enn seks tusen år. Kloridet og andre stoffer i vannet har nedbrutt beinene på en slik måte at de virker mye eldre enn de er. Men tror du de vil annonsere det? Nei, de vil ikke trekke tilbake det de tidligere har sagt.
Men her er Bibelen, min bror, søster, og unge bror eller søster, og Gud trenger aldri trekke tilbake det Han har sagt, for det er alltid sannheten. Guds Ord er alltid riktig. Når Gud sier noe, mener Han det.

I was speaking recently at a meeting, and a fellow said, met me on the outside, he said, "You're barking up the wrong tree, fellow." Said, "You said that 'The world here, is six thousand years old.' "
I said, "The order of the world is right, six thousand years."
He said, "Look," he said, "the Bible said that 'God created the heavens and earth, in six days.' "
I said, "He did not do that."
Genesis 1, He said, "In the beginning God created the heavens and earth." Period! How long He done it, I don't know, nobody else does. God did that. That's period. That's the end of the sentence. "And [when He begin to use it], the world was without form, and void, and water was upon the deep. And the Spirit of God moved upon the water." But in Genesis 1, said, "God created the heavens and earth, in the beginning." That's all. Don't fuss about it. I just believe it. That's all. God created it. It's not my business to know. I'm glad He did it, and let me live here for a while. He's got a new one, wherein dwelleth righteousness.
My hope is built on nothing less
Than Jesus' blood with righteousness.
No creed, denomination, no man's example; I want Christ, and Him alone. That's what we must have.

Jeg talte nylig på et møte, og en mann traff meg utenfor og sa, "Du angriper feil problem, kompis." Han fortsatte, "Du sa at 'Verden her er seks tusen år gammel.'"
Jeg svarte, "Verdens orden er riktig, seks tusen år."
Han sa, "Se, Bibelen sier at 'Gud skapte himmelen og jorden på seks dager.'"
Jeg sa, "Det gjorde Han ikke."
I Genesis 1 står det, "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden." Punktum! Hvor lang tid Han brukte, vet jeg ikke, og ingen andre vet det heller. Gud gjorde det. Punktum. Det er slutten på setningen. "Og da Han begynte å bruke den, var jorden øde og tom, og vann dekket dypet. Og Guds Ånd svevde over vannet." Men i Genesis 1 står det, "Gud skapte himmelen og jorden i begynnelsen." Det er alt. Ikke krangle om det. Jeg bare tror det, det er alt. Gud skapte det. Det er ikke min oppgave å vite hvordan. Jeg er glad Han gjorde det og lot meg leve her en stund. Han har en ny verden, hvor rettferdighet bor.
Min tro er bygget på intet mindre
Enn Jesu blod og rettferdighet.
Ingen trosbekjennelse, ingen konfesjon, ingen menneskelig modell; jeg ønsker Kristus, og Ham alene. Det er det vi må ha.

Humble. Moses, an intellectual man; but in the presence of that burning bush, he took off his shoes. He was on holy ground. Humbled himself! Humility. That's what the covering of the feet was, humility.
Look at Paul, the great intellectual scholar; taught under Gamaliel, one of the greatest Hebrew teachers of his day. Smart, intellectual, college degree, and he thought he knowed it all. "And these bunch of people that was carrying on were nothing but mad people, crazy," and he had orders from his high priest, to go down and arrest them all, down in Damascus. And one day, on the road down, he come into the presence of that same one that spoke to Moses in the burning bush, a pillar of fire. What did Paul do, Saul, rather? He fell upon his face, in humility; off of his feet, onto his face, in humility.

Moses, en intellektuell mann, tok av seg skoene i nærværet av den brennende busken. Han befant seg på hellig grunn og ydmyket seg. Ydmykhet var nettopp det skoavkastelsen symboliserte.
Se på Paulus, den store intellektuelle lærde, utdannet under Gamaliel, en av de fremste hebraiske lærerne i sin tid. Smart, intellektuell, universitetsutdannet, og han trodde han visste alt. Han så på disse menneskene som bar seg ad som gale, og hadde mottatt ordre fra sin yppersteprest om å dra ned til Damaskus for å arrestere dem alle. Men en dag, på veien ned, møtte han Den samme som talte til Moses i den brennende busken, en ildsøyle. Hva gjorde Paulus, eller Saulus? Han falt på sitt ansikt i ydmykhet; ned fra sine føtter til sitt ansikt i ydmykhet.

What did John the Baptist do, the man that Jesus said, "There was never a man borned of a woman like him, or could compare with him, until that time"? That great prophet, ordained of God before the foundation of the world; spoke of, 1207 years before He ever come on, or 712 years, rather, before He came to the earth, by the prophet Isaiah here. What did He do when he seen a man come walking down out of the audience, and he looked up above and saw that fire coming down from heaven, in the form of a dove? He cried out, "I have need to be baptized of Thee."
"I must decrease; He must increase." God can't have two on the earth at the same time. Only one has the message, you know. "I must decrease; He is the messenger. I've been up to this time, now He takes my place." As Elisha, when Elijah went up and throwed back his robe to Elisha; his ministry was finished, Elisha must take up where he left off. "He must increase; I must decrease," John the Baptist.

Hva gjorde Johannes døperen, mannen som Jesus sa: "Det har aldri vært født en kvinne som kunne måle seg med ham, inntil den tid"? Den store profeten, ordinert av Gud før verdens grunnleggelse; omtalt 712 år før Han kom til jorden, av profeten Jesaja her. Hva gjorde Han da han så en mann komme gående ut av forsamlingen, og han så opp og så ilden komme ned fra himmelen i form av en due? Han ropte ut: "Jeg trenger å bli døpt av Deg."
"Jeg må avta; Han må vokse." Gud kan ikke ha to på jorden samtidig. Bare én har budskapet, vet du. "Jeg må avta; Han er budbringeren. Jeg har vært opp til denne tid, nå tar Han min plass." Som Elisha, da Elia gikk opp og kastet tilbake kappen sin til Elisha; hans tjeneste var ferdig, Elisha måtte fortsette der han slapp. "Han må vokse; jeg må avta," sa Johannes døperen.

Be conscious of your littleness. You're nothing. You're nothing. How I would like to dwell on that a few minutes! But, you're nothing. Let me … This sounds sacrilegious and it sounds crude.
And I don't think the pulpit is any place for any minister to crack jokes. It's become a joking, a carry on, Hollywood glamour now. That's what's the matter. Hollywood through television, has took the pulpit over. Our women has bowed to the goddess of fashion of Hollywood, long ago. And then the pulpit got into Hollywood, through singers, and so forth, talented men. Oh, what a shrewd man that devil is. You can't mix oil and water. It won't mix. Notice the great influence that people can give to others. And what you do is an influence.

Vær bevisst på din litenhet. Du er ingenting. Ingenting. Hvor mye jeg skulle ønske at jeg kunne dvele ved dette noen minutter. Men, du er ingenting. La meg ... Dette kan virke blasfemisk og grovt.
Og jeg mener ikke at prekestolen er et sted for noen forkynner å spøke. Det har blitt en arena for spøk, en fortsettelse av Hollywood-glamour. Det er problemet. Hollywood, gjennom TV, har tatt over prekestolen. Våre kvinner har lenge bøyet seg for Hollywoods motegudinne. Og så kom Hollywood til prekestolen gjennom sangere og talentfulle menn. For en slu skikkelse den djevelen er. Man kan ikke blande olje og vann. Det vil ikke mikse. Merk den store innflytelsen som mennesker kan ha på andre. Det du gjør, utøver innflytelse.

If you want to find how great you are, put your finger down in a pool of water, or a bucket of water, then pull your finger out and try to find where you put your finger. You're nothing.
God can do without you, He can do without me, but we can't do without Him. We've got to have Him, for He is life, and He alone. Not to know His Book, not to know this, or know that, or know the creed. "But to know Him is life," know Him as the person, Christ in you, the Word made flesh in you. That's knowing Him. When you and He, becomes one, like I said last night in "The Super Sign." He's got to come in you. You! God and man must come one. You're conscious of your littleness.

Hvis du vil finne ut hvor viktig du er, kan du sette fingeren i en vannpytt eller en bøtte med vann, deretter trekker du fingeren ut og prøver å se hvor du satte den. Du er ingenting.
Gud kan klare seg uten deg og meg, men vi kan ikke klare oss uten Ham. Vi må ha Ham, for han er livet, og Han alene. Det handler ikke om å kjenne Hans Bok, kjenne dette eller hint, eller kjenne trosbekjennelsen. "Men å kjenne Ham er liv," å kjenne Ham som personen Kristus i deg, Ordet gjort til kjød i deg. Det er å kjenne Ham. Når du og Han blir ett, som jeg sa i går kveld i "Supertegnet." Han må komme inn i deg. Du! Gud og menneske må bli ett. Da får du en bevissthet om din litenhet.

Now, in closing, I might use the other two wings, thirdly. He could fly with these other two wings. Watch! Face covered by the holiness of God, and in reverence; his feet covered in humility; and with two wings he could put hisself in action, to move. God was showing His prophet how a prepared servant ought to be. "Quit looking at Uzziah! Here is your example I've sent before you: cover your face in reverence, cover your feet in humility, and go into action!" Oh, what an example! He had looked at Uzziah so long, and seen it fail, now God is telling him what to do, showing him a prepared servant. He went into action.

Til slutt vil jeg bruke de to andre vingene. For det tredje kunne han fly med disse vingene. Se! Ansiktet dekket av Guds hellighet og i ærefrykt; føttene dekket i ydmykhet; og med to vinger kunne han sette seg i bevegelse. Gud viste Sin profet hvordan en forberedt tjener burde være. "Slutt å se på Ussia! Her er eksempelet Jeg har sendt deg: dekk ansiktet i ærefrykt, dekk føttene i ydmykhet, og sett deg i bevegelse!" Åh, for et eksempel! Han hadde sett på Ussia så lenge, og sett det feile, nå viser Gud ham hva han skal gjøre, og gir ham bildet av en forberedt tjener. Han satte seg i bevegelse.

Like the woman at the well, went into action as soon as Jesus told her she had five husbands. That woman had been looking for something like that to happen; four hundred years, no prophet. And, all at once, she goes up to get the water one morning, unexpectedly, and there she met something real.
God will place Him before us, somewhere, sometimes, unexpectedly. I hope He does it this morning.
KJVLink 118 He did it to her when she didn't expect it. And when He told her, "Woman, bring me a drink," and she discussed with Him about the water, and He had nothing to draw with. And He let her know that He had water that she wouldn't come there to draw.
And then they went to talking about what the religious rights was, said, "Our fathers worshipped in this mountain. You say, 'at Jerusalem.'" And Jesus, after a while…

Som kvinnen ved brønnen, handlet hun straks Jesus fortalte henne at hun hadde hatt fem ektemenn. Denne kvinnen hadde ventet på noe slikt; fire hundre år uten noen profet. Plutselig, en morgen da hun skulle hente vann, møtte hun noe virkelig.
Gud vil plassere Ham foran oss, et eller annet sted, noen ganger uventet. Jeg håper Han gjør det denne morgenen.
Han gjorde det for henne da hun ikke forventet det. Da Han sa til henne: "Kvinne, gi Meg noe å drikke," og hun diskuterte med Ham om vannet, og Han hadde ingenting å hente med. Han lot henne vite at Han hadde vann som hun ikke ville trenge å hente derfra.
De begynte å snakke om religiøse rettigheter, og sa: "Våre fedre tilba på dette fjellet. Dere sier, 'i Jerusalem.'" Og Jesus, etter en stund...

What was He? He was the Word. St. John 1, "In the beginning was the Word, the Word was with God, and the Word was God." Hebrews, the 4th chapter, said, "The Word of God is quicker, more powerful than a two-edged sword, cutting …" It just don't baby and pat. It cuts, coming and going. See, "…cutting to the marrow of the bone, and it is a discerner of the thoughts and intents of the heart." That's the Word, the Word made flesh. And here it was, what did He do? He looked upon them and could perceive their thoughts, because He was that Word, and the unchangeable Word. And He's still the same. He doesn't change. Now, notice, in this unchangeable Word, He looked right into the woman's face.

Hva var Han? Han var Ordet. I Johannes 1 står det: "I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud." I Hebreerne kapittel 4 står det: "For Guds Ord er levende og virksomt, skarpere enn noe tveegget sverd, det trenger…" Det kjæler ikke, men kutter, både fremover og bakover. "... det trenger gjennom til margen og skiller sjel og ånd og bedømmer hjertets tanker og planer." Det er Ordet, Ordet gjort kjød. Og her var Han, hva gjorde Han? Han så på dem og kunne oppfatte deres tanker, fordi Han var Ordet, det uforanderlige Ordet. Og Han er fortsatt den samme. Han forandrer seg ikke. Legg merke til, i dette uforanderlige Ordet, Han så rett inn i kvinnens ansikt.

And here she was standing, as we would call her today, a woman of ill fame, a street prostitute, or something, maybe the child had been turned out and let go by parents; and too many of them today. But here was this lovely, pretty, young, maybe teen-age woman, maybe in her eighteenth year, she would be out of high school. And here she had took the road that's wrong, and the morals of her life was decayed. And she had nothing she could hold on to, yet, a pretty girl.
And she goes up to get some water, and she runs into a man there that spoke to her. And she said, "There is a segregation here. You shouldn't speak to me. You're a Hebrew and I'm a woman of Samaria. And, after all, look who I am. Why do You speak to me? What do you want?" See, her motive was wrong.

Der sto hun, en kvinne med dårlig rykte, en gateprostituert. Kanskje hadde foreldrene kastet henne ut, slik mange gjør i dag. Hun var ung, kanskje i tenårene, muligvis atten år og nettopp ferdig med videregående. Hun hadde valgt en feil vei, og moralen hennes var forfalt. Til tross for å være en vakker jente, hadde hun ingenting å holde fast ved.
Da hun gikk for å hente vann, møtte hun en mann som snakket til henne. Hun sa, «Det er en skillelinje mellom oss. Du burde ikke snakke til meg. Du er en hebreer, og jeg er en kvinne fra Samaria. Dessuten, se hvem jeg er. Hvorfor snakker Du til meg? Hva vil Du?» Hennes motiv var feil.

And, many times, what if that woman would have throwed down the waterpot and walked away, like some people get up and walk out of a meeting before they know? See, it'd never been that way.
But there was something another to that predestinated seed, that there was something interesting in this person, so she talked to Him. What happened? He told her the things that she had done. And when He did that, told her these things, she said, "Sir, I perceive that you are a prophet. You don't know me." Why did she know He was a prophet? Because the Word had come to Him.
The Bible said, "If there be one among you, who is spiritual, or a prophet, I the Lord will make myself known to him. And if what he says is the truth, then hear him, for he is my representative, he is my Word manifested."

Mange ganger, hva om den kvinnen hadde kastet ned vannkrukken og gått bort, slik noen mennesker reiser seg og forlater et møte før de virkelig forstår? Da ville det aldri ha skjedd på den måten.
Men det var noe spesielt ved det forutbestemte frøet, noe interessant ved denne personen, så hun snakket med Ham. Hva skjedde så? Han fortalte henne om de tingene hun hadde gjort. Og når Han gjorde det og fortalte henne disse tingene, sa hun, "Herre, jeg ser at Du er en profet. Du kjenner meg ikke." Hvorfor visste hun at Han var en profet? Fordi Ordet hadde kommet til Ham.
Bibelen sier, "Hvis det er en blant dere som er åndelig, eller en profet, vil Jeg, Herren, gjøre Meg kjent for ham. Og hvis det han sier er sannhet, så hør ham, for han er Min representant, han er Mitt Ord manifestert."

And she said, "Sir, otherwise, we haven't had a prophet for four hundred years. And I perceive that you are a prophet. Now, we have no scripture saying that we're to get a prophet now, outside of the Messiah. We know Messiah is coming. And this, which that's the sign of a prophet, we know he is coming and he'll do these things."
And Jesus then, the great sufficiency came, He said, "I am he." Amen.
What? Immediately not jump up and run away, "I ain't going to listen to it." She covered her face, "I admit I'm wrong." Humbly she asked, "Give me this water, Lord, that I come here not to draw." See the way God 'dresses His people?

Hun sa: "Sir, vi har ikke hatt en profet på fire hundre år. Jeg forstår at du er en profet. Vi har ingen skriftsteder som sier at vi skal få en profet nå, utenom Messias. Vi vet at Messias kommer, og at dette er tegnet på en profet. Vi vet at han kommer og vil gjøre disse tingene."
Jesus, med Sin store tilstrekkelighet, sa: "Jeg er Han." Amen.
Hva skjedde da? Hun sprang ikke vekk og sa: "Jeg vil ikke lytte til dette." I stedet dekket hun ansiktet og sa: "Jeg innrømmer at jeg tok feil." Ydmykt ba hun: "Gi meg dette vannet, Herre, slik at jeg ikke trenger å komme hit for å hente det." Merker du hvordan Gud kler sitt folk?

Now what? She's ready. Then it's revealed to her that that is Messiah. And immediately she went into action. Stop her? You couldn't do it. Right into the city, and said, "Come see a man who has told me the things I've done. We've been looking for the Messiah, and there He is." And the Bible says that the men of that city believed because of the woman's testimony. She had something so real that she could display. Her influence, after meeting Jesus Christ and bringing back the direct results that her Bible, that she had been taught, told her that the Messiah would do, she convinced the men that that was the Messiah. Four hundred years, they never had nothing like it, "And here is the man." And her testimony, yet a prostitute, was convincing.

Hva nå? Hun er klar. Deretter blir det åpenbart for henne at dette er Messias. Umiddelbart går hun til handling. Stoppe henne? Det var umulig. Hun gikk rett inn i byen og sa: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Vi har ventet på Messias, og der er Han." Bibelen sier at mennene i byen trodde på grunn av kvinnens vitnesbyrd. Hun hadde noe så ekte at hun kunne vise det. Hennes innflytelse, etter å ha møtt Jesus Kristus og brakt tilbake de direkte resultatene som Bibelen, som hun var blitt lært opp i, fortalte henne at Messias ville gjøre, overbeviste mennene om at dette var Messias. I fire hundre år hadde de aldri opplevd noe lignende: "Og her er denne mannen." Og hennes vitnesbyrd, selv som prostituert, var overbevisende.

Oh, young lady, you might not live that kind of a life. But, oh, if you could only meet this one I'm talking about, what your influence will be to your schoolmates!
Young man, like Saul, educated, smart, what an influence he was to the whole Christian world. He was sent as an apostle to the Gentiles, when he met this Jesus in the pillar of fire, that day, knowing that that was the same God that brought his people out of Israel … out of Egypt, Israel out of Egypt. You could meet this same God! That's the Bible, manifested, proving that He is God, the vindication of Him right on earth now, that His Word is made known, for, "He is the same yesterday, today, and forever." What an influence you will be to your church, to your community, to the entire … everybody you come in contact with. You'll be a changed person. Yes. Yes, sir.

Unge dame, selv om du kanskje ikke lever et slikt liv, tenk hvis du kunne møte denne personen jeg snakker om. Forestill deg hvilken innflytelse du vil ha på skolekameratene dine! Unge mann, lik Saul, utdannet og smart, hvilken innflytelse han hadde på hele den kristne verden. Han ble sendt som en apostel til hedningene etter å ha møtt Jesus i ildsøylen. Han visste at dette var den samme Gud som førte Israel ut av Egypt. Du kan møte den samme Gud! Det er Bibelen, manifestert og bevist at Han er Gud, med Hans Ord kjent på jorden nå. "Han er den samme i går, i dag og for alltid." Tenk hvilken innflytelse du vil ha på din menighet, ditt samfunn, og alle du kommer i kontakt med. Du vil bli en forandret person. Ja, absolutt.

Peter, when he seen and was convinced, that… We find out, he had fished all night and had taken nothing. He was a fisherman. He knowed when the moon changed, and when fish run and when they didn't. But he was kind enough to sit down and listen to Jesus, for a few minutes. He didn't get up and run out. He stood to hear it through. And after the message was all over, and everything, because that he was kind enough…
He had fished all night and got nothing. How many Simons is there in here this morning, how many will listen to this tape? Simon, you've jumped from Methodist, to Baptist, to Pentecostal, to oneness, to twoness, to threeness, to everything, and still got nothing. Why don't you sit down and listen just a minute? Just loan a few minutes of your time to Christ.

Peter, da han så og ble overbevist, at... Vi finner ut at han hadde fisket hele natten uten å få noe. Han var fisker og visste når månen endret seg og når fisken kom og gikk. Men han var snill nok til å sette seg ned og lytte til Jesus i noen minutter. Han reiste seg ikke og løp ut. Han sto og hørte på hele budskapet. Og etter at alt var over, fordi han var snill nok...
Han hadde fisket hele natten uten å få noe. Hvor mange Simon-er er det her i dag, hvor mange vil lytte til dette opptaket? Simon, du har hoppet fra metodist til baptist, til pinsevenn, til énhetslæren, til tohetslæren, til trehetslæren, til alt mulig, og fortsatt fått ingenting. Hvorfor setter du deg ikke ned og lytter et øyeblikk? Bare lån noen minutter av din tid til Kristus.

Watch the Word come. "Simon," now He is commissioning him, "let down the net for the draught."
And when he got ahold of the fish, he said, "Lord, I seined all night. It's beyond my intelligence. I can't explain how."
Neither can I explain how it works. I don't know the mechanics. Just the dynamics is all I'm interested in. I don't know how He does it, but He does it because He promised it.
He let down the net. Because, He knowed if there wasn't no fish in there, and God said there would be fish in there, he let down the net, anyhow.
You say, "I've been to the altar. I've did this. I've done that. I've tried. I've been up and down. I …" Let down the net. That's the commandment.
And when he caught the fishes, what did he do? First, he fell upon his knees, in reverence and respect, and he cried out, 'Depart from me, Lord, I'm a sinful man." What is it? Reverence, humility.
What was the word come back? "Fear not, Simon, from henceforth you'll be a fisherman of men." In action, and he died in action. Oh, my!

Se Ordet komme. "Simon," nå gir Han ham oppdraget, "slipp ut garnet for et trekk."
Da han fikk tak i fisken, sa han: "Herre, jeg har fisket hele natten. Det overgår min forstand. Jeg kan ikke forklare hvordan."
Heller ikke kan jeg forklare hvordan det fungerer. Jeg kjenner ikke mekanikken, bare dynamikken er interessant for meg. Jeg vet ikke hvordan Han gjør det, men Han gjør det fordi Han har lovet det.
Simon slapp ut garnet. For hvis det ikke var noen fisk der, og Gud sa at det skulle være fisk der, slapp han garnet ut likevel.
Du sier: "Jeg har vært ved alteret. Jeg har gjort dette. Jeg har gjort det. Jeg har prøvd. Jeg har vært opp og ned. Jeg..." Slipp ut garnet. Det er påbudet.
Og når han fanget fiskene, hva gjorde han da? Først falt han på knærne, i ærbødighet og respekt, og han ropte ut: "Gå bort fra meg, Herre, jeg er en syndig mann." Hva er det? Ærbødighet, ydmykhet.
Hva var Ordet som kom tilbake? "Frykt ikke, Simon, fra nå av skal du være menneskefisker." I aksjon, og han døde i aksjon. Å, min!

The blind man that was healed, he couldn't explain. He couldn't tell just how it was that He did it. He didn't know whether he was a sinner or not; he said, "It's a strange thing to me, that you men here, you priests asking me what, this question."
They said, "Who healed you?" They asked his father and mother, but they said …
They had already … priests had told them, "If anybody attended Jesus' meetings… ! He's an insane man. If you attend his meetings, you're excommunicated from this church. We'll put you…" That's what the Bible said. "We'll put you right out of the church, if you attend that meeting."
But, the blind man, see, the meeting come to him, and Jesus healed him.

Den blinde mannen som ble helbredet, kunne ikke forklare hvordan det skjedde. Han visste ikke om Han var en synder eller ikke; han sa: "Det er en underlig ting for meg at dere menn her, dere prester, stiller meg dette spørsmålet."
De spurte: "Hvem helbredet deg?" De spurte hans far og mor, men de sa …
Prestene hadde allerede sagt til dem: "Hvis noen deltar på Jesu møter …! Han er en gal mann. Hvis du deltar på Hans møter, blir du ekskommunisert fra denne menigheten. Vi vil sette deg …" Det er det Bibelen sier. "Vi vil sette deg ut av menigheten hvis du deltar på det møtet."
Men for den blinde mannen kom møtet til ham, og Jesus helbredet ham.

And then even his parents, afraid of losing their dignity, of being a member of this great church of the city, they was ashamed to say anything about it. They turned it back onto the boy, and they said, "Ask him, he's of age. Go ask him how it happened. We know that's our son, and we know he was born blind, I ain't going to say nothing." Oh, that lukewarm, borderline, make-believer!
But this man who had his eyes healed; they said, "Who healed you?"
He said, "One called Jesus of Nazareth." Yes, sir! He had sat in humility. The work was done.
They said, "That man is a sinner. We don't know, we have no school He ever come out of. He don't belong to any of our organizations. He has no fellowship card, "We have nothing to do with him. We know he's a sinner."
"Well," he said, "now, that's a strange thing." Said, "A man that could open my eyes, which has never been done since the world began; a man, a minister opens my eyes, which it's never been done in the world; and you clergymen who are supposed to know all the ins and outs of the Word, and you don't know nothing about Him? That's a strange thing."

Til og med hans foreldre, redde for å miste sin verdighet som medlemmer av byens store menighet, skammet seg over å si noe om det. De la ansvaret over på gutten og sa: "Spør ham, han er gammel nok. Spør ham hvordan det skjedde. Vi vet at han er vår sønn, og at han ble født blind, men vi skal ikke si noe." Å, så lunken og halvhjertet en tro!
Men mannen som hadde fått sine øyne helbredet, ble spurt: "Hvem helbredet deg?"
Han svarte: "En som heter Jesus fra Nasaret." Ja, herr! Han satt ydmykt, og verket ble gjort.
De sa: "Den mannen er en synder. Vi vet ikke, vi har ingen skole Han har gått ut fra. Han tilhører ingen av våre organisasjoner. Han har ingen fellesskapskort. Vi har ingenting med Ham å gjøre. Vi vet Han er en synder."
"Vel," sa han, "det er merkelig." Han fortsatte: "En mann som kunne åpne mine øyne, noe som aldri har skjedd siden verdens begynnelse; en mann, en predikant, åpner mine øyne, noe som aldri har skjedd i verden; og dere geistlige, som skal vite alt om Ordet, vet ingenting om Ham? Det er merkelig."

When, the very Bible said that, when He come, "The blind should see. The lame men would leap like a hart." They ought to have seen the Word was manifested, see.
But the boy knew; he had been there. What did he do? He was in action. He was ready, before his boss. He was ready, before the priests. He was ready, before the council. He was ready for anything, because he had recognized God, and humbled himself, and went into action with his testimony. See, that's a real servant.
The pillar of fire ought to put us in action today, as we've seen it vindicated in the words of His promise for this hour, this last day. It should put the whole move of God into action.
But, the trouble of it is, our organization says, "Now wait a minute, that didn't come through our group. That's Jesus' Name. That's a renegade. That's a Baptist. That's…" See? Uh-huh. See? See? They just don't see it. That's right.

Bibelen sier klart at når Han kom, skulle blinde se, og lamme menn skulle hoppe som hjort. De burde ha sett at Ordet ble manifestert, ikke sant?
Men gutten visste; han hadde vært der. Hva gjorde han? Han handlet. Han var klar foran sin sjef, foran prestene, foran rådet. Han var klar for alt, fordi han hadde gjenkjent Gud, ydmyket seg, og handlet med sitt vitnesbyrd. Det er en sann tjener.
Ildstøtten burde sette oss i bevegelse i dag, ettersom vi har sett Hans løfter for denne tiden, denne siste dagen, bekreftet. Det burde sette hele Guds verk i bevegelse.
Problemet er at vår organisasjon sier: "Vent litt, det kom ikke gjennom vår gruppe. Det der er Jesu Navn. Det er en avviker. Det er en Baptist." Ser du? Ja. De ser det bare ikke. Det er riktig.

Sign, oh, the sign of His coming is at hand. And we know there is not a thing on earth…
Science tells us, "It's three minutes till midnight," told us that several years ago. Then, we must be just about, maybe, a moment from midnight. We don't know what time the powder is going to light in the keg. Look at this election coming up here tomorrow. That's all it would take, just light one. When that radar screen picks up that atomic bomb, every one of them is going to turn loose, but the church will be gone before that time. So if that could happen any minute, and the church has to go before that happens, how far is it off?
And the very things that He said would happen, His ministry and what would take place in the last days, we watch it night after night, and day after day, saying the time is at hand. Oh, we ought to humble ourselves and get in humility and get into action. That's right. Word fulfilled, should put us all in action.
We, like the prophet Isaiah, has seen the outcome of self-exalted people, who says, "Well, now, if it's going to be anywhere, it's going to be in our denomination. If it comes through the trinity, all right. Or, if it comes through the oneness, all right. Or, if it comes through the Church of God, the Methodist, the Baptist, the Catholic, or the Presb… It's all right."

Tegnene på Hans komme er tydelige. Vi vet at det ikke er mye tid igjen på jorden. Vitenskapen fortalte oss for flere år siden at "det er tre minutter til midnatt." Nå kan vi kanskje være bare øyeblikk unna midnatt. Vi vet ikke når kruttønnen vil eksplodere. Se på valget som kommer i morgen. Det er alt som skal til, bare en gnist. Når radarskjermen fanger opp en atombombe, vil alle de andre bli sluppet løs, men Menigheten vil være borte før det skjer. Så, hvis det kan skje når som helst, og Menigheten må gå før det skjer, hvor langt unna er vi da?
Alt det Han sa ville skje, Hans tjeneste og hendelsene i de siste dager, ser vi dag for dag og natt etter natt. Tiden er nær. Vi bør ydmyke oss, vise beskjedenthet og handle. Ordet som oppfylles, bør sette oss alle i aksjon.
Vi, slik profeten Jesaja, har sett resultatet av selveksalterte mennesker som sier: "Vel, hvis det skal skje noe, vil det være i vår konfesjon. Hvis det kommer gjennom treenigheten, greit. Eller hvis det kommer gjennom enheten, greit. Eller hvis det kommer gjennom Guds Menighet, metodistene, baptistene, katolikkene eller presbyterianerne, er det greit."

I was interviewed here in Mexico. Brother Jack was with me. The little baby was raised from the dead, after dying that morning at nine o'clock. And it was raised up from the dead, that night at eleven, on the platform, by a vision. Brother Jack was there. I sent him to pray for the baby. The lady holding the baby in her arms, like this. Raining, pouring down, and he had on Brother Arment's coat. And Billy said, "I've give out…" This Brother Espinoza's friend, I don't know what … I called him, "Manana," because he was so slow. And so I said… He give out the prayer cards, and Billy just stood to see that he didn't sell one. And he give them all out. And this woman had the dead baby. And she said … Why, Billy said, "I ain't got enough ushers to hold her back."

Jeg ble intervjuet her i Mexico. Bror Jack var med meg. Den lille babyen, som døde klokken ni om morgenen, ble vekket til live igjen på plattformen samme kveld klokken elleve, gjennom en visjon. Bror Jack var til stede. Jeg sendte ham for å be for babyen. Damen holdt babyen i armene sine. Det regnet kraftig, og han hadde på seg Bror Arments frakk. Billy sa: "Jeg har delt ut..." Dette var Bror Espinozas venn. Jeg kalte ham "Manana" fordi han var så treg. Han delte ut bønnekortene, og Billy passet på at han ikke solgte noen. Han delte ut alle. Denne kvinnen hadde den døde babyen. Billy sa: "Jeg har ikke nok vakter til å holde henne tilbake."

And I said, "She would never know me. She don't know me." The night before, that blind man had received his sight. And far as across this platform, just ricks of old coats and shawls, and things, poor people. And I said, "Well, Brother Jack, go down and pray for the baby." I said, "She'd never know the difference between me and you." And she just run under them men's legs and jump up on top of their backs, and walk with that dead baby. A little, pretty little girl, just about this high, maybe her first baby. And she looked to be in her twenties, very attractive girl. And so I said, "Go pray for her, Brother Jack, because she'll never know who is who." And me standing back there speaking through an interpreter, she wouldn't know whether I was the one praying for the sick, or he was.

Jeg sa: "Hun vil aldri kjenne meg igjen. Hun kjenner meg ikke." Kvelden før hadde en blind mann mottatt synet. Langs hele plattformen lå det hauger av gamle frakker og sjal fra fattige mennesker. Jeg sa: "Vel, Bror Jack, gå ned og be for babyen." Jeg sa: "Hun vil aldri merke forskjell på meg og deg." Hun løp under mennenes ben, hoppet opp på ryggen deres og bar på den døde babyen. Hun var en liten, pen jente, kanskje rundt denne høyden, muligens med sitt første barn. Hun så ut til å være i tjueårene, veldig attraktiv. Jeg sa: "Gå og be for henne, Bror Jack, for hun vil aldri vite hvem som er hvem." Jeg stod der bak og snakket gjennom en tolk; hun ville ikke vite om det var jeg eller han som bad for de syke.

Brother Jack started down there. And I looked out in front of me, and there was a vision, this little baby sitting there. I said, "Never mind. Bring it here." In a few moments, that baby was alive. Laying hands upon it!
She went into action, right quick, to her doctor; with a statement signed, that baby died in his office that morning, with pneumonia. And eleven o'clock that night it was back to life again, because she was persistent. She had to press in. There was something real. If a blind man could receive his sight, her baby could be raised from the dead. I like that. God, give us more people like that.
And her, a Catholic, coming up with her beads in her hands, I told her, "That wasn't necessary," no disregards to that young fellow. No disregards to that, but that ain't necessary.
It's God we believe in; not any form, not a Methodist prayer, or a Presbyterian prayer, or a Pentecostal shout. It's God we believe in; not a Catholic bead, or whatever more. We believe in God, the living God, by His Word. And His Word is God. And it's bound to produce, because it's a seed.

Bror Jack begynte der nede. Jeg så foran meg, og der var en visjon: denne lille babyen som satt der. Jeg sa: "Det går bra. Bring den hit." Noen få øyeblikk senere var babyen i live igjen. Jeg la hendene på den!
Hun reagerte raskt og dro til legen sin med en signert uttalelse om at babyen døde på legekontoret den morgenen av lungebetennelse. Klokka elleve den kvelden var babyen blitt levende igjen, fordi moren var vedvarende. Hun måtte presse seg fram. Det var noe ekte. Hvis en blind mann kunne få synet tilbake, kunne hennes baby vekkes fra de døde. Jeg liker det. Gud, gi oss flere slike mennesker.
Hun var katolikk og kom opp med perlekjeden i hånden. Jeg fortalte henne: "Det er ikke nødvendig," uten å vise mangel på respekt for den unge mannen. Ingen mangel på respekt, men det er ikke nødvendig.
Det er Gud vi tror på, ikke noen form, ikke en metodistbønn, eller en presbyteriansk bønn, eller et pinserop. Det er Gud vi tror på, ikke en katolsk perlekjede eller noe annet. Vi tror på Gud, den levende Gud, ved Hans Ord. Og Hans Ord er Gud. Og det må produsere, fordi det er et frø.

Now, the prophet then seen what self-exalted denominations did. He seen they could not take the place of the office. They lose their hold, with their creeds, and so forth. In expectancy of the creeds, they accept that and think that's it. And we find out that men like Uzziah try to take the place of the anointed office, and they fail. Many of them turns out neurotics, drunkards, and so forth; trying to take the place of an anointed office, trying to impersonate. Instead of having what they're talking about, and called of God to do it, and ordained of God to do it; they run off in great big swarms and build big organizations, and intellectual men, and great big things, and flashing, and like Hollywood; and preaching, "The coming of the Lord is at hand." We've seen men lose their hold, because they try to take an office they're not ordained to, just like Uzziah. We've seen the churches proselyte. We've seen, in our Pentecostal assemblies, every oneness trying to get the trinity over, the trinity trying to get the oneness over, the Church of God trying to get this over, and all these others trying to get one another; proselyting, impersonating, trying to do something they're not called to do.

Profeten så hva egenopphøyde konfesjoner førte til. Han så at de ikke kunne erstatte det salvede embetet. De mister grepet, med sine trosbekjennelser og lignende. I sin forventning til trosbekjennelsene, aksepterer de disse og tror at det er alt. Vi ser at menn som Uzziah prøver å ta det salvede embetets plass, men mislykkes. Mange av dem ender opp som nevrotikere eller alkoholikere, og lignende, i forsøket på å ta et salvet embete, ved å imitere. I stedet for å ha det de snakker om, være kalt av Gud til å gjøre det, og ordinert av Gud til å gjøre det, hiver de seg ut i store mengder og bygger store organisasjoner med intellektuelle menn og store ting, glamorøse som Hollywood, og forkynner at "Herrens komme er nær". Vi har sett menn miste grepet fordi de prøver å ta et embete de ikke er ordinert til, akkurat som Uzziah. Vi har sett menighetene være ivrige i å vinne tilhengere. I våre pinseforsamlinger ser vi alle énhetsforkynnere forsøke å vinne treenighetsforkynnere, treenighetsforkynnerne prøve å vinne énhetsforkynnere, Guds menighet prøver å overvinne dette og alle andre prøver å vinne hverandre; proselytterende og imiterende, prøvende å gjøre noe de ikke er kalt til.

God said, "Preach the gospel. Demonstrate the power of the Holy Ghost. These signs will follow them that believe."
Not, "Go make organizations, have schools, and so forth." Nothing against it, but that don't take this office's place. And we see now, that men and women who try to take that anointed office, when they're not ordained to do it, we see what happens to them.
There is your example, ministers. We see it in the teen-age life. We see it everywhere. That's … don't watch man. Watch God. Take your eyes from man and put it on God.
Not influenced, say, "Oh, glory to God, the Lord tells me. Thus saith the Lord, do so-and-so," and it never happens. See, you are trying to impersonate something that you know nothing about. Don't do that. It's dangerous. You'll be stricken with spiritual leprosy, unbelief, your denominations; trying to build up, get a feather in your hat, to be a presbyter.

Gud sa: "Forkynn evangeliet. Demonstrer Den Hellige Ånds kraft. Disse tegnene skal følge dem som tror." Han sa ikke: "Lag organisasjoner, opprett skoler osv." Det er ingenting galt med det, men det erstatter ikke denne tjenesten. Vi ser nå hva som skjer med menn og kvinner som forsøker å ta denne salvede tjenesten når de ikke er ordinerte til det.
Der har dere et eksempel, forkynnere. Vi ser det i ungdommers liv; vi ser det overalt. Ikke følg mennesker, følg Gud. Ta blikket vekk fra mennesker og rett det mot Gud.
Ikke la deg påvirke til å si: "Å, pris Gud, Herren sier til meg. Så sier Herren: Gjør slik og slik," og det skjer aldri. Da forsøker du å etterligne noe du ikke kjenner til. Ikke gjør det. Det er farlig. Du kan bli rammet av åndelig spedalskhet, vantro, dine konfesjoner; i forsøk på å bygge opp, få en fjær i hatten, for å bli en presbyter.

Be like David, "I'd rather be a doormat at the house of my God, than to dwell in the tents with the wicked." Yes, a doormat. Wherever You call me, Lord, let me be the best doormat You ever had. If the people have to wipe their feet on me, let me be a real doormat. I'll clean feet, if nothing else."
That's what Jesus did when He come to the earth, He become God's doormat, His own Son. Who are you, bishop, state presbyter, when Jesus become a foot-wash flunky, a doormat at the house of the Lord? Oh, my! And then we think we're somebody, because we got a doctor's degree, we went through college. Look at your example, what He did. Don't look to what the bishop before you, presbyter before you, whatever like that. He might have been a good man. That doesn't matter. It's you, look at God.

Vær som David, "Jeg vil heller være dørmatte i min Guds hus enn å bo i de ondes telt." Ja, en dørmatte. Herre, kall meg dit Du vil, la meg være den beste dørmatten Du noensinne har hatt. Hvis folk må tørke føttene på meg, la meg være en ekte dørmatte. Jeg skal vaske føtter om ikke annet."
Det var det Jesus gjorde da Han kom til jorden; Han ble Guds dørmatte, Hans egen Sønn. Hvem er du, biskop, eldste, når Jesus, Guds Sønn, ble en fotvasker og dørmatte i Herrens hus? Å, min! Og vi tror vi er noe fordi vi har en doktorgrad eller har gått på universitetet. Se på ditt eksempel, hva Han gjorde. Ikke se på hva biskopen før deg gjorde, eller eldsten før deg. Han kan ha vært en god mann, men det spiller ingen rolle. Det er du som må se på Gud.

When he seen the effects, and then seen what taken place. Now I'm closing, one more thing I say. His feet and hands … His wings covered his face in reverence, his feet in humility, and then his two wings put him in action. Just think of that, the effects of the vision upon the prophet! What did it do to the prophet? It showed him that no man, no man…
Don't put your confidence in a man. When that man leaves the Word of God, you leave the man. See, you leave the man. Stay with God. God is the Word.

Da han så virkningene og hva som hadde skjedd. Nå avslutter jeg med en ting til. Hans føtter og hender... Hans vinger dekket ansiktet i ærbødighet, føttene i ydmykhet, og med de to andre vingene var han i bevegelse. Bare tenk på det, hvilken innvirkning visjonen hadde på profeten! Hva gjorde det med profeten? Det viste ham at ingen mann, ingen mann…
Ikke sett din tillit til en mann. Når den mannen forlater Guds Ord, forlater du mannen. Ser du, du forlater mannen. Bli med Gud. Gud er Ordet.

Watch what the effects did. Now, minister brothers, I want this to go down in your hearts, all of you. What happened to the prophet? It caused that prophet, ordained to an office before the foundation of the world… Gifts and callings are without repentance. It caused that prophet… What about a minister, bishop, which is nothing like a prophet; teacher, pastor, or evangelist, what ought it do to them? But to see the vision of the Lord, it caused the prophet to confess he was a sinner.
He didn't walk out and say, "Yes, glory to God! Hallelujah, that's good enough for me. Praise God, I'm going out." Or, he didn't go up and say, "I'll not listen to that. I had a mental allusion. It isn't according to what the priest says." No.
He took lesson to it. He saw what God was trying to show him. Why? The spiritual seed was already in him, like it was in the woman at the well, like it was the others. They were ordained, foreordained to this, and he saw the reason. He saw Uzziah in the leper house, a great man who tried to impersonate something. He saw God sitting there, and he saw how God dressed His servants and how He sent them out. 'Caused him to say, "I am a sinner." Then it come the time for the cleansing, after confession, "I am a sinner."

Se på hva effektene gjorde. Nå, kjære forkynnere, jeg ønsker at dere alle tar dette til hjertet. Hva skjedde med profeten? Det førte til at profeten, utvalgt til et embete før verdens grunnvoll ble lagt... Gaver og kall er uten anger. Det førte til at profeten... Hva med en forkynner, biskop, som ikke er i nærheten av å være en profet; lærer, pastor, eller evangelist, hva burde dette gjøre med dem? Men synet av Herren fikk profeten til å bekjenne at han var en synder.
Han gikk ikke ut og sa: "Ja, ære til Gud! Halleluja, det er godt nok for meg. Pris Gud, jeg går videre." Eller sa: "Jeg vil ikke høre på det. Jeg hadde en mental illusjon. Det er ikke i samsvar med hva presten sier." Nei.
Han tok lærdom av det. Han forsto hva Gud prøvde å vise ham. Hvorfor? Den åndelige såkornet var allerede i ham, som det var hos kvinnen ved brønnen og andre. De var forutbestemt til dette, og han innså årsaken. Han så Uzziah i spedalskhuset, en stor mann som prøvde å etterligne noe. Han så Gud sitte der og så hvordan Gud kledde sine tjenere og sendte dem ut. Dette fikk ham til å innrømme: "Jeg er en synder." Deretter kom tiden for renselse, etter bekjennelsen: "Jeg er en synder."

The prophet, a man who had been in the king's palace, known to be a prophet. Do you hear me? Caused this ordained prophet … the vision of the Lord caused him to cry, "Woe is me! I am a man of unclean lips. I live among people that's got unclean lips. And my eyes have seen the order of the Lord." Oh, minister brother, can you see it? "My eyes have seen the order of the Lord."
Then come the cleansing. Here come the cherubim with a coal of fire off the altar, that he had took with his tongs, the tongs from the altar, put it in his hands. And shook back Isaiah's head, because he was ready to confess, and confess that he was unclean, because he had looked to some bishop or somebody for his example, instead of looking towards God.
Instead of looking towards the Word, he looked towards a creed, still puts you back, "a man of unclean lips."
And the angel come with fire, placed it upon his lips, and said, "Now you're clean."

Profeten, en mann som hadde vært i kongens palass og kjent som en profet. Hører du meg? Denne guddommelige visjonen fra Herren fikk den Bena profet til å rope: "Ve meg! Jeg er en mann med urene lepper, og jeg lever blant folk med urene lepper. Mine øyne har sett Herrens orden." Å, forkynnerbror, ser du det? "Mine øyne har sett Herrens orden."
Deretter kom renselsen. En kjerub nærmet seg med en glo fra alteret, som han hadde tatt med tenger, og plasserte den i sin hånd. Han løftet opp hodet til Jesaja, som var klar til å bekjenne at han var uren fordi han hadde sett opp til en biskop eller noen andre som sitt eksempel, i stedet for å se mot Gud.
I stedet for å se mot Ordet, hadde han sett mot en trosbekjennelse, noe som førte ham tilbake til å være "en mann med urene lepper."
Engelen kom med ilden, plasserte den på leppene hans og sa: "Nå er du ren."

Notice the order. He never brought him a book--a catechism. God doesn't prepare His servants by books and catechism. He prepares His servants by fire, cleansing fire, fire from the altar.
And he cried! When he cried out and said, "Woe is me, for I've done wrong; I've put my example, my trust, in a man. And I see the order of the Lord." And he cleansed him with the coal of fire.
Now, isn't it wonderful how the man recognized himself being a sinner? And look how God did as soon as he recognized he was a sinner. He confessed to being a sinner, confessed to his wrong. And he saw what God did and how He did it, how He cleaned him by a coal of fire. Not a declaration of creeds, not a bunch of beads, not some historical affair. He cleansed him with, present tense living fire.

Legg merke til rekkefølgen. Han ga ham aldri en bok—en katekisme. Gud forbereder ikke sine tjenere med bøker og katekisme. Han forbereder sine tjenere med ild, rensende ild, ild fra alteret.
Og han ropte! Når han ropte og sa: "Ve meg, for jeg har gjort galt; jeg har satt mitt eksempel, min tillit, til et menneske. Og jeg ser Herrens orden." Og han renset ham med ildgløden fra alteret.
Er det ikke vidunderlig hvordan mannen erkjente seg selv som en synder? Og se hva Gud gjorde så snart han innså at han var en synder. Han bekjente seg som en synder, bekjente sine feil. Og han så hva Gud gjorde og hvordan Han gjorde det, hvordan Han renset ham med en ildglød fra alteret. Ikke med en erklæring om trosbekjennelser, ikke med en haug med bønneperler, ikke med noen historisk handling. Han renset ham med nålevende ild.

And the Bible said that "The promise is unto you, and to your children, to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call." This same Holy Ghost, this same Jesus that come in the form of the Holy Ghost, on the day of Pentecost, is the only cleansing process God knows anything about cleansing His servant.
He seen the order. He seen what God's servant prepared, how he was to act. He seen the way God got His servant ready, how He set him in order.
Notice then the following, after the cleansing, after, the commission. After he had did this, followed, then what? The commission. After confession and cleansed, it was then that the clean Isaiah answered when the Lord said, "Who will go?" Said, "Here am I, send me."

Bibelen sier at "løftet gjelder dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg." Den samme Hellige Ånd, den samme Jesus som kom i form av Den Hellige Ånd på pinsedagen, er den eneste renselsesprosessen Gud kjenner for å rense Sin tjener.
Han så ordningen. Han så hvordan Guds tjener var forberedt og hvordan han skulle opptre. Han så hvordan Gud gjorde Sin tjener klar og satte ham i orden.
Legg deretter merke til hva som fulgte etter renselsen og oppdraget. Etter at han hadde gjort dette, hva skjedde så? Oppdraget. Etter bekjennelse og renselse, var det den rene Jesaja som svarte da Herren sa: "Hvem vil gå?" Han sa: "Her er jeg, send meg."

Young man and woman, your life before you, let's you and I go down to the altar, this morning. Let's go down to the house of God for a few minutes. Businessman, housewife, minister, let's go down to the house of God.
There is something wrong somewhere. You've had too much more, and so much carnal impersonation in the world of Christianity. Young folks, I feel sorry for you. You don't know which way to turn. One says this, and one says that, and one says it's a "Hail Mary," and the other one says it's something else, and one says join this church, and join that. It's all wrong, for God has thoroughly showed that the thing is dead.

Unge mann og kvinne, livet ligger foran dere. La oss gå ned til alteret i dag. La oss tilbringe noen minutter i Guds hus. Forretningsmann, husmor, forkynner, la oss gå ned til Guds hus.
Noe er galt et sted. Det har vært for mye kjødelig etterligning i kristenverdenen. Unge mennesker, jeg føler med dere. Dere vet ikke hvilken vei dere skal ta. Én sier dette, en annen sier det motsatte. Noen sier "Hill Maria," andre sier noe annet. Én sier bli med i denne menigheten, og en annen sier bli med i den. Alt er feil, for Gud har tydelig vist at dette er dødt.

Now let's go down to the house of God, in our heart, the altar, let's look up and see what Jesus looks like, which is the Word. And then we can answer, "Here am I, send me, Lord. Send me to the house, to be a better wife. Send me to school, to be a better teen-age girl. Send me to school, to be a better teen-age boy. Send me to the pulpit, a different minister. Send me to my business a different businessman. When you see your example, Jesus Christ!
He said, "Here am I, send me," after his humility, after he seen the order, how God puts His servant together. How He commissions him; before He commissions him, he has to be humble, reverent, and in action. And therefore when he seen that, the cleansed Isaiah said, "Here am I, send me."

La oss gå ned til Guds hus, i vårt hjerte, til alteret, og se opp for å se hvordan Jesus ser ut, som er Ordet. Da kan vi svare: "Her er jeg, send meg, Herre. Send meg hjem, for å bli en bedre kone. Send meg til skolen, for å bli en bedre tenåringsjente. Send meg til skolen, for å bli en bedre tenåringsgutt. Send meg til prekestolen, som en annerledes forkynner. Send meg til min virksomhet, som en annerledes forretningsmann." Når du ser ditt forbilde, Jesus Kristus!
Han sa: "Her er jeg, send meg," etter sin ydmykhet, etter at han så ordningen og hvordan Gud setter sammen Sine tjenere. Hvordan Han gir dem oppdrag; før Han gir dem oppdrag, må de være ydmyke, ærbødige og handlekraftige. Når Jesaja så dette, sa han, renset: "Her er jeg, send meg."

Let us bow our heads just a moment. [Prophecy is given from the audience.]
When the coal of fire had touched the prophet,
Making him as pure as pure can be;
When the voice of God said "Who'll go for us?"
Then he answered, "Master, here, send me."
Speak, my Lord, speak my Lord,
Speak, and I'll be quick to answer Thee;
Speak, my Lord, speak, my Lord,
Speak, and I will answer, "Lord, send me."
[Brother Branham begins humming.] Think of it now, teen-ager, while they're humming that song. Think of it, minister, businessman, housewife. We're down at the house of the Lord now. Look above you and see your example, the cherubims. Just think, you're at the end of time now. Time will fade into eternity, maybe today. We don't know just when. Think of it.
There's millions now in sin and shame,
are dying.
(Look on the streets.)
Listen to their sad and bitter cry;
Hasten, brother, hasten to their rescue;
Quickly answer, "Master, here am I."
Oh, speak, my Lord, oh speak…
Mean it from your heart now. Isaiah, where are you?
… and I'll be quick to answer Thee;
Speak, my Lord… …
Methodists, Baptists, Pentecostals, where you at?
Lord, speak, and I will answer, "Lord, send me."

La oss bøye hodene våre et øyeblikk. [En profeti blir gitt fra forsamlingen.]
Da ildkulen berørte profeten,
Gjorde den ham så ren som overhodet mulig;
Da Guds stemme sa: "Hvem skal gå for Oss?"
Svarte han, "Herre, her er jeg, send meg."
Tal, min Herre, tal min Herre,
Tal, og jeg skal svare Deg straks;
Tal, min Herre, tal, min Herre,
Tal, og jeg vil svare, "Herre, send meg."
[Bror Branham begynner å nynne.] Tenk på det nå, tenåring, mens de nynner den sangen. Tenk på det, forkynner, forretningsmann, husmor. Vi er i Herrens hus nå. Se opp og følg ditt eksempel, kjerubene. Bare tenk, du er ved tiden slutt nå. Tiden vil gli over i evigheten, kanskje i dag. Vi vet ikke når. Tenk på det.
Det er millioner nå i synd og skam,
som dør.
(Se på gatene.)
Lytt til deres triste og bitre rop;
Skynd deg, bror, skynd deg til deres redning;
Svar raskt, "Mester, her er jeg."
Å, tal, min Herre, å tal…
Mena det fra hjertet ditt nå. Jesaja, hvor er du?
… og jeg skal svare Deg straks;
Tal, min Herre…
Metodister, baptister, pinsevenner, hvor er dere?
Herre, tal, og jeg vil svare, "Herre, send meg."

Do you really mean it? When He speaks to your heart, will you mean it?
Speak, my Lord, oh, speak, my Lord.
If He's speaking to you while they're singing it, "will quickly answer," will you raise up your hand, say, "Me, Lord. Me, Lord"? God bless you.
My Lord, speak, my Lord,
Speak, and I will answer …
"Let me be an influence, Lord, to others. I can't do it till You cleanse me. Send the angel now, Lord."
Speak, my Lord; oh, speak, my Lord;
Speak, and I will answer, answer Thee;
Oh, speak, my Lord; speak, my Lord,
With your hands up now. "And I will…" It shows He's speaking. Now may the fire come and cleanse them.
Speak, my Lord, speak, my Lord.

Mener du det virkelig? Når Han taler til ditt hjerte, vil du mene det?
Tal, min Herre, å, tal, min Herre.
Hvis Han taler til deg mens de synger: "vil raskt svare," vil du løfte hånden og si: "Meg, Herre. Meg, Herre"? Gud velsigne deg.
Min Herre, tal, min Herre,
Tal, og jeg vil svare …
"Herre, la meg være en påvirkning for andre. Jeg kan ikke gjøre det før Du renser meg. Send engelen nå, Herre."
Tal, min Herre; å, tal, min Herre;
Tal, og jeg vil svare, svare Deg;
Å, tal, min Herre; tal, min Herre,
Med hendene opp nå. "Og jeg vil…" Det viser at Han taler. Måtte Hans ild komme og rense dem.
Tal, min Herre, tal, min Herre.

Lord Jesus, as the song is sang, "Speak, and I will quickly answer Thee," literally dozens of hands are up in here, Lord, amongst the teen-age, and amongst the old, ministers, businessmen. Surely, Lord, You're still speaking! Send the angel now with the coal of cleansing fire. Prepare Your servants right, Lord, for the task that lays before us.
Isaiah knew, to be a prophet, it taken more than what he had, to meet the answer of the day. And so does it take more than we've got, Lord, today, to meet the answer. It takes the person of Christ within us. It takes Jesus, Himself, to answer the question. Grant, Lord, grant that the Holy Ghost, in the person of Christ … or Christ, in the person of the Holy Ghost, may come into every heart just now. Cleanse us, Lord, from our unbelief. Cleanse us from our creeds and our foolishness of this world. Cleanse us from it, Lord, and put Your Word in our hearts; and meditate on it, day and night. May the answer come, Lord, as soon as the hearts are cleansed. Grant it, Lord. May the angel of God touch each one of our hearts now, with that coal of fire, as we're waiting upon Him. Grant it, Lord.

Herre Jesus, slik sangen uttrykker det: "Tal, og jeg vil raskt svare Deg," er det bokstavelig talt dusinvis av hender løftet her, Herre, både blant de unge og de eldre, blant forkynnere og forretningsfolk. Sannelig, Herre, Du taler fortsatt! Send engelen nå med renselsens ildkull. Forbered Dine tjenere rett, Herre, for oppdraget som ligger foran oss.
Jesaja visste at for å være en profet krevdes mer enn han hadde å tilby for å møte tidens krav. Og slik krever det også mer enn det vi har, Herre, i dag, for å finne svaret. Det krever Kristus i oss. Det krever Jesus, Selv, for å besvare spørsmålet. Gi oss, Herre, gi at Den Hellige Ånd i person av Kristus, eller Kristus i person av Den Hellige Ånd, må komme inn i hvert hjerte nå. Rens oss, Herre, fra vår vantro. Rens oss fra våre konfesjoner og vår dumhet i denne verden. Rens oss fra dette, Herre, og sett Ditt Ord i våre hjerter; og la oss meditere over det dag og natt. Må svaret komme, Herre, så snart hjertene er renset. Gi oss dette, Herre. Må Guds engel berøre hvert vårt hjerte nå, med det ildkullet, mens vi venter på Ham. Gi oss dette, Herre.

Now with your heads, and your arms, your hearts, your everything, turned to God, right here in the temple of God, where the Holy Ghost is, and His train fills the building. The presence of His being is here. Let's just accept it now, if you can feel God touching you now, as we sing this song again.
When the coal of fire had touched the prophet,
Making him as pure as pure could be.
Let's, as our heads and hearts bowed before Him now, sing that again. And just let the angel of God cleanse our hearts from all filth and all the glamour of the world. And you little girls and boys, from high school, in here, little teen-agers of Shreveport here, you good old Southern people here that used to have the old-fashioned gospel down here, you see there's something that the church don't provide for you today, but God has got it for you. Won't you let Him cleanse your heart now? You dwell among people that dance and everything else, and call themselves "church members," and you see the filth and things that's in our churches from everywhere. From Catholic, plumb … the first organized church to the last one. That's Pentecost, every one of us is guilty. Every one are guilty, without any exceptions.

Nå som dere har vendt deres hoder, armer, hjerter, alt til Gud, her i Guds tempel, hvor Den Hellige Ånd er, og Hans fylde fyller bygningen. Hans nærvær er her. La oss bare akseptere det nå, hvis du kan føle Gud røre ved deg, mens vi synger denne sangen igjen.
Når ildkulen rørte profeten,
Gjorde ham så ren som ren kan være.
La oss, med hoder og hjerter bøyd for Ham nå, synge det igjen. La Guds engel rense våre hjerter fra all urenhet og alt glam fra verden. Og dere unge jenter og gutter fra videregående skole, små tenåringer fra Shreveport her, dere gode, gamle sørlendinger som pleide å ha det gammeldagse evangeliet her nede, dere ser at det er noe menigheten ikke gir dere i dag, men Gud har det for dere. Vil dere ikke la Ham rense deres hjerter nå? Dere lever blant mennesker som danser og gjør alt mulig annet, og kaller seg "menighetsmedlemmer," og dere ser urenheten og tingene som finnes i våre menigheter overalt. Fra katolske, helt fra den første organiserte kirke til den siste. Det er pinse, og alle er vi skyldige. Hver eneste en av oss, uten unntak.

You see where we've got ourself? Our great schools to educate our ministers and things, and the thing that they twisted us up in, out there. Let's throw the thing aside. Do like Paul of old, "None of these things move me. I am persuaded that there is nothing present, nor nothing future, nothing can separate us from that love of God that's in Christ. And forgetting those things that are in the past, I press towards the mark of the high calling in Christ." Oh, my! Believe it, now, as we close our eyes and open our hearts to Him, and sing.
When the coal of fire had touched the prophet,
Making him as pure as pure can be;
When the voice of God said "Who'll go for us?"
Then he answered, "Master, here, send me."
Oh, speak, my Lord, speak.
Now let's just raise our hands to Him, and believe it.
Speak, (Speak, Lord,) I'll be quick to
answer Thee;
Speak, my Lord; speak, my Lord.
Speak, and I will answer, "Lord, send me."
Yes, Speak, my Lord.
Pray now. I'm going to ask Brother Don to come here and pray with us.
Speak, and I'll be quick to answer Thee.

Hvor har vi egentlig kommet hen? Våre fantastiske skoler som skal utdanne våre forkynnere, og kaoset de har kastet oss ut i. La oss legge alt dette til side. Gjør som Paulus av gammel tid: "Ingen av disse tingene beveger meg. Jeg er overbevist om at verken det nåværende eller det fremtidige, ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet som er i Kristus. Og glemme de tingene som ligger bak, jeg strekker meg frem mot målet om det høye kall i Kristus." Å, min! Tro på det nå, mens vi lukker våre øyne og åpner våre hjerter for Ham, og synger.
Når kullet av ild berørte profeten,
Gjorde ham så ren som ren kan bli;
Da Guds røst sa: "Hvem skal gå for oss?"
Så svarte han, "Mester, her, send meg."
Å, tal, min Herre, tal.
La oss nå løfte våre hender til Ham, og tro på det.
Tal, (Tal, Herre,) jeg skal raskt svare Deg;
Tal, min Herre; tal, min Herre.
Tal, og jeg vil svare, "Herre, send meg."
Ja, tal, min Herre.
La oss be nå. Jeg vil be Bror Don komme hit og be sammen med oss.
Tal, og jeg skal raskt svare Deg.