Jeg Er Oppstandelsen Og Livet

Norsk tittel: Jeg Er Oppstandelsen Og Livet
Original tittel: I Am The Resurrection And Life
Dato: 1963-11-18
Sted: Campbellsville, Kentucky, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

… I would not have you … ignorant, brethren, concerning those which are asleep, that ye sorrow not, even as others which have no hope.
For if we believe that Jesus died and rose again, even so them that sleep in Jesus will God bring with him.
For this we say unto you by the word of the Lord, that we which are alive and remain unto the coming of the Lord shall not prevent them that are asleep.
For the Lord himself shall descend from the heaven with a shout, and the voice of the archangel, and the trump of God: and the dead in Christ shall rise first:
Then we which are alive and remain shall be caught up together … in the clouds, to meet the Lord in the air: … so shall we ever be with the Lord.
Wherefore comfort one another with these words.

Norsk:

Jeg vil ikke at dere, brødre, skal være uvitende om dem som er sovnet inn, slik at dere ikke sørger som de andre som ikke har noe håp. For dersom vi tror at Jesus døde og sto opp, skal Gud på samme måte bringe dem som har sovnet inn i Jesus, sammen med Ham.
For dette sier vi dere ved Herrens Ord, at vi som lever og blir igjen til Herrens komme, ikke skal komme i forkjøpet for dem som er sovnet inn. For Herren Selv skal stige ned fra himmelen med et rop, med overengelenes røst og med Guds basun. Og de døde i Kristus skal først stå opp.
Deretter skal vi som lever og blir igjen, bli rykket opp sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og slik skal vi alltid være med Herren.
Trøst derfor hverandre med disse ord.

I was reading from I Thessalonians, the 4th chapter. I shall read now from the book of Job, the 14th chapter of Job.
Man that is born of a woman is of a few days, and full of trouble.
He cometh forth like a flower, he's cut down: and he fleeth away as a shadow, and continueth not.
… does thou open thine eyes upon such a one, and bring me into judgment with thee?
Who can bring a clean thing out of an unclean? not one.
Seeing his days are determined, the number of his months are with thee, thou hast appointed his bounds that he cannot pass;
Turn from him, that he may rest, till he has accomplished, as a hireling, his days.
For there is hope of a tree, if it be cut down, … it will sprout again, and that the tender branches thereof may not cease.
Though the root thereof wax old in the earth, and the stalk thereof dies in the ground;
Yet through the scent of water it will bud, and bring forth boughs like a plant.
But man dieth, and wasteth away: yea, … giveth up the ghost, and where is he?
As the waters fail from the seas, and the floods decay and dry up:
So man lieth down, and he raises not: till … heavens be no more, then shall he not awake, or be raised out of his sleep.
O that thou would hide me in the grave, that thou would appoint me a secret place, till thy wrath be past, … thou would appoint me a … time, and remember me!
If a man die, shall he live again? all the days of my appointed time will I wait, till my change comes.
Thou shalt call, … I will answer thee: thou will have a desire to do a work of thine hands.
… now thou numberest my steps: does thou not watch over my sins?
My transgression is sealed up in a bag, … thou sewest up mine iniquity.
… surely the mountains fall and cometh to nought, … the rocks move out of their place.
The waters wear away the stones: thou washest away the things which grow out of the dust of the earth; and thou destroyest the hope of man.
Thou prevailest for ever against him, and he passeth: thou changest his countenance, and sends him away.
His sons come to honour him, and … knoweth it not; … they are brought low, but … perceive it not…
But his flesh upon him shall have pain, but his soul within him shall mourn.
Concluding the 14th chapter of the book of Job.

Jeg leste fra 1. Tessalonikerbrev, kapittel 4, og skal nå lese fra Job, kapittel 14.
Mennesket, født av en kvinne, har få dager og full av uro.
Han spirer som en blomst, kuttes ned: flyr bort som en skygge og varer ikke.
Åpner Du Dine øyne for en som ham, og bringer meg til dom med Deg?
Hvem kan bringe noe rent ut av noe urent? Ikke én.
Hans dager er bestemt, antallet av hans måneder er med Deg; Du har satt hans grense som han ikke kan passere.
Vend Deg fra ham, så han kan hvile, inntil han har fullført sine dager som en leiekar.
For det er håp for et tre, selv om det hugges ned: det vil spire igjen, og de unge skuddene vil ikke opphøre.
Selv om roten eldes i jorden, og stammen dør i bakken,
Likevel, ved duften av vann, vil det knoppe og bringe frem grener som en plante.
Men mennesket dør og visner bort: ja, gir opp ånden, og hvor er han da?
Som vannet forsvinner fra havet, og elvene henger opp og tørker,
Slik hviler mennesket, og reiser seg ikke: til himmelen er borte, skal han ikke våkne eller stå opp fra sin søvn.
Å, om Du ville skjule meg i graven, at Du ville gi meg et hemmelig sted, til Din vrede er gått over, at Du ville sette en tid og huske meg!
Hvis en mann dør, skal han leve igjen? Alle mine bestemte dager vil jeg vente, til min forandring kommer.
Du skal kalle, og jeg skal svare Deg: Du vil ha et ønske å gjøre et verk av Dine hender.
Nå nummerer Du mine skritt: vokter Du ikke over mine synder?
Mine overtredelser er forseglet i en sekk: Du syr sammen min misgjerning.
Sannelig, fjellene faller og blir til intet, og klippene flytter seg fra sitt sted.
Vannene sliter ned stenene: Du vasker bort det som vokser ut av jordens støv, og Du ødelegger menneskets håp.
Du seirer for alltid over ham, og han går bort: Du forandrer hans ansikt og sender ham bort.
Sønnene hans kommer for å hedre ham, men han vet det ikke; de blir brakt lavt, men han oppfatter det ikke ...
Men hans kjøtt på ham skal ha smerte, og hans sjel i ham skal sørge.
Slik avsluttes kapittel 14 i boken Job.

We have here this afternoon something that's not welcome anywhere at any time. No matter how prepared we are for it, it's always an unwelcomed guest that's sure to come to every home. And it's heartless. I'm sure if I'd been the death, I don't think I would have wanted to come to a home that this death has come to, this young Christian that we have his body laying here before us, as we know him, as our Brother Garnett.
And we're here today, assembled to pay the last respects to this young, gallant Christian. It's the last things that we can do for him upon earth, though he does not hear us. But we're thinking about those who has this before them yet. It must be taken care of some day. We've got to meet it. Young or old, sooner or later, it will come to all of us.

I ettermiddag har vi noe her som aldri er velkommen, uansett tid og sted. Uansett hvor forberedt vi er, er det alltid en uønsket gjest som kommer til hvert hjem. Det er hjerteløst. Hvis jeg var døden, ville jeg ikke ønsket å komme til et hjem som dette, hvor døden har tatt en ung kristen mann, vår Bror Garnett, hvis kropp ligger foran oss.
Vi har samlet oss i dag for å vise vår siste respekt for denne unge, tapre kristne. Det er det siste vi kan gjøre for ham på jorden, selv om han ikke hører oss. Vi tenker på dem som fortsatt har dette foran seg. En dag må det tas hånd om. Vi må møte det. Ung eller gammel, før eller senere vil det komme for oss alle.

No matter what I would say about Garnett as I knew him, it wouldn't change our opinion. His life, and his testimony, speaks among you all louder than anything I could say.
I'm … my personal acquaintance with him was through his mother. One night, while service was over, at the … my church, she come to me, and she had a son that was dying with polio. I think they'd given up hopes that he could live any longer. Well, many of those calls … we have them. They're just a regular routine. But when I went to see this young fellow, he was in an iron lung. There was something about him. As I laid my eyes upon him the first time, I loved him. I love him until today, as I look at him now, and always will.
He was a gallant young fellow. And he seemed like he had something in life that meant more than just an ordinary boy, of a teenager just passing through. He had a … more of a clear understanding of things.
I prayed for him that he would not die.

Uansett hva jeg sier om Garnett, slik jeg kjente ham, vil det ikke endre vår oppfatning. Hans liv og vitnesbyrd taler høyere enn noe jeg kunne si.
Min personlige kjennskap til ham kom gjennom hans mor. En kveld, etter at møtet var over i min menighet, kom hun til meg og fortalte om sin sønn som var døende av polio. Jeg tror de hadde gitt opp håpet om at han skulle overleve. Vel, mange av disse henvendelsene er vanlig rutine for oss. Men da jeg besøkte denne unge mannen, som lå i en metallkiste, var det noe spesielt med ham. Fra første øyeblikk jeg så ham, følte jeg kjærlighet til ham, og jeg elsker ham fortsatt i dag og vil alltid gjøre det.
Han var en tapper ung mann. Det virket som om han hadde noe i livet som betydde mer enn bare å være en vanlig tenåring. Han hadde en klarere forståelse av ting.
Jeg ba om at han ikke skulle dø.

Finally, they'd taken him from the iron lung, and he was brought home, and was put in some kind of a rocking bed where they kept him breathing.
I come to see Garnett. And what a sweet Christian that life had developed into, a boy that any parent would be proud of.
After all, that's our journey here on earth. That's what it's for, is to prepare for leaving. And Garnett had certainly made this preparation beyond any shadow of doubt--the gallant young man, full of Spirit and life of Christ, that reflected right through him. And…

Til slutt hadde de tatt ham ut av jernlungen, og han ble brakt hjem og lagt i en slags gyngeleie som hjalp med å holde ham pustende.
Jeg kom for å besøke Garnett. For en søt kristen han hadde blitt, en gutt som enhver forelder ville vært stolt av.
Tross alt, er vår reise her på jorden ment å forberede oss for avreisen. Og Garnett hadde definitivt gjort denne forberedelsen uten tvil – den tapre unge mannen, full av Guds Ånd og Kristi liv, som strålte klart gjennom ham. Og...

I live in Tucson, Arizona. Some time ago, the young lad got sick, and was very sick. And the expression of his faith to call long distance and… When I finally got into my home and prayed for the little boy on the phone, why, the grace of God came to him, and he got over it. Time after time, when he would have something wrong, he'd call. Together, we would pray by the medium of the telephone. And I don't think our heavenly Father ever turned him down at any time, but what he got over what he had.

Jeg bor i Tucson, Arizona. For en tid siden ble en ung gutt svært syk. Hans tro ga ham styrke til å ringe meg langdistanse. Da jeg endelig kom hjem og ba for gutten over telefonen, kom Guds nåde over ham, og han ble frisk. Hver gang noe var galt, ringte han igjen. Sammen ba vi gjennom telefonen, og vår himmelske Far avviste ham aldri; gutten ble alltid frisk.

Last fall, I was down here visiting friends. One day--last time I seen Garnett in this life--we stepped in unexpectedly into the … his lovely little home. He was staying with his people. And what did we find but… It would be a real example for any Christian minister to see this. He was sitting up, and out of the rocking bed, had his arms in a little sling. And as we walked to the house, as we was always so welcome, there was Garnett. And before him was the Bible. And the little lady that was taking care of him was sitting over on a little duofold affair, and they were having Bible study.
And I looked at him, and my heart just melted.

I fjor høst var jeg her nede og besøkte venner. En dag – siste gang jeg så Garnett i dette livet – stakk vi uventet innom hans hyggelige lille hjem. Han bodde hos sine nærmeste. Og hva fant vi annet enn ... Det ville vært et virkelig forbilde for enhver kristen forkynner å se dette. Han satt oppe i sengen, med armene i en liten slynge. Da vi kom inn i huset, som alltid var så gjestfritt, satt Garnett der. Foran ham lå Bibelen, og kvinnen som tok seg av ham, satt på en liten divan. De hadde bibelstudie sammen.
Jeg så på ham, og hjertet mitt bare smeltet.

And I said to him … asked him a question. I said, "Garnett, perhaps … what if this had never happened to you?" And I said, "You'd … I was called, say, up here tonight, and there'd been a young boy by the name of Garnett Peakes had just got killed out here on the highway with his car; and the boy was drunk, and his soul had gone on to meet God. Or would you just rather keep the scene the way it is?"
He said, "Just let it be the way it is. As long as I know Jesus the way that I know Him now," he said, "it's more than life--even though I have to stay here all my life, in this condition. But," he said, "I want to show you, Brother Branham, I'm much better."
He could move his arms, and so forth. With great anticipation, he was looking forward to the time that he would be well so he could walk around.
I'm an old man. I've seen much in my days. I don't believe I ever met a more gallant-spirited boy than Garnett. Great hopes for him.

Jeg sa til ham … stilte ham et spørsmål. Jeg sa: "Garnett, hva om dette aldri hadde skjedd med deg?" Og jeg sa: "La oss si at jeg ble kalt opp hit i kveld, og det hadde vært en ung gutt ved navn Garnett Peakes som nettopp hadde blitt drept på motorveien i en bilulykke; gutten var full, og hans sjel hadde gått for å møte Gud. Eller ville du heller beholde situasjonen slik den er nå?"
Han svarte: "La det være som det er. Så lenge jeg kjenner Jesus slik jeg kjenner Ham nå," sa han, "så er det mer verdt enn livet – selv om jeg må bli her i denne tilstanden hele livet. Men," fortsatte han, "jeg vil vise deg, Bror Branham, at jeg er mye bedre."
Han kunne bevege armene og så videre. Med stor forventning så han frem til den dagen han ville være frisk og kunne gå rundt.
Jeg er en gammel mann. Jeg har sett mye i løpet av mine dager. Jeg tror ikke jeg noen gang har møtt en mer strålende gutt enn Garnett. Store håp for ham.

A few nights ago, I'm told that he took … taken something like intestinal flu. And it … when he realized that he was going, well, he called for me. And he didn't know at that time I was in New York, at the Arena. And when I got out of the Arena, the telegram message was given to me. I rushed quickly to a phone and called. But the lovely brother that was taking care of him said, "Brother Branham, Garnett went to meet Jesus at six o'clock."

For noen netter siden fikk jeg høre at han hadde pådratt seg noe som lignet tarminfluensa. Da han innså at det gikk mot slutten, ringte han etter meg. Han visste ikke at jeg var i New York, i Arenaen. Da jeg kom ut av Arenaen, fikk jeg telegrammet. Jeg skyndte meg til en telefon og ringte. Men den kjærlige Bror som tok vare på ham sa, "Bror Branham, Garnett gikk for å møte Jesus klokken seks."

He's gone from us. We realize that. But I wonder if, really, there is such a thing as this being the end of it. We're all conscious that the boy is gone from us, his life. But let's think what's next. Is there anything that we could say? Could we ever see him again? Is this the last we're going to see of Garnett?
That's what I want to talk to you about for the next few minutes. Can you be sure that we're going to see him again? Job asked this question, the oldest book in the Bible. He said, "If a man dies, shall he live again?" Is there any proof then that this is so? Could we have any physical proof that this resurrection is so? Yes, I would think so.
If we notice that we are serving the Creator, we realize that we could not be here unless there was something that made us. We cannot just be our … like we are without … just happening to be, no more than my watch could be a … just as it is with all the jewels and the timing. There's some mastermind behind it that made that watch. And just think of what a human being is that makes the watch. How impossible it would be for the watch to just to happen; and how much more impossible it is that we just happened.

Han er borte fra oss, det forstår vi. Men jeg lurer på om dette virkelig er slutten. Vi er alle bevisste på at gutten er borte, hans liv er avsluttet. Men la oss tenke på hva som kommer etterpå. Er det noe vi kan si? Kommer vi noen gang til å se ham igjen? Er dette siste gang vi ser Garnett?
Dette vil jeg snakke med dere om i de neste minuttene. Kan vi være sikre på at vi kommer til å se ham igjen? Job stilte dette spørsmålet, i Bibelens eldste bok: "Når en mann dør, kan han da få liv igjen?" Finnes det noen bevis for at dette er sant? Kan vi ha noen fysisk bevis på at denne oppstandelsen er reell? Ja, det tror jeg.
Hvis vi legger merke til at vi tjener Skaperen, forstår vi at vi ikke kunne vært her uten at noe skapte oss. Vi kan ikke bare eksistere uten grunn, like lite som klokken min kunne eksistere med alle sine juveler og presise tidtakning uten en mesterhånd bak seg. Tenk på hvilken skapning et menneske er som lager denne klokken. Hvor umulig det ville være for klokken å bare oppstå tilfeldig, og hvor mye mer umulig det er at vi bare skulle ha oppstått uten hensikt.

Being a missionary, and traveling around the world, I've been acquainted now with … seven times around the world. And thinking of seeing the different religions of the world and each one of their philosophies, and what they think (and many of them believe in reincarnation and so forth). But the Christian religion is the only religion that has truth, because all creation speaks of Christianity.
Job said, "If a tree dies, there's hopes that it will live again. And if a flower dies, there's hopes that it'll live again. But," he said, "man layeth down, and he giveth up the ghost, and where is he?" Job was a man of … a renowned man. He was a great philosopher of his day, and a believer, and he had much wisdom. And Satan had desired to sift him and try him. And all Christian believers are tried. Every son that cometh to God must be tried and chastened.

Som misjonær og gjennom mine reiser rundt i verden, har jeg nå vært syv ganger rundt jorden. Når jeg betrakter de ulike religionene og deres filosofier, og hva de tror på (mange av dem tror på reinkarnasjon og lignende), er det den kristne religionen som inneholder sannheten, fordi hele skapelsen vitner om kristendommen.
Job sa: "Hvis et tre dør, er det håp om at det vil leve igjen. Og hvis en blomst dør, er det håp om at den vil leve igjen. Men," fortsatte han, "mennesket legger seg ned og oppgir sin ånd; hvor er han?" Job var en anerkjent mann, en stor filosof i sin tid og en troende med mye visdom. Satan hadde ønsket å sikte ham og prøve ham, og alle kristne troende blir prøvet. Hver sønn som kommer til Gud må prøves og tuktas.

So, Job knowing that the Creator made all of his creation, he noticed that in the creation that there was a resurrection of botany life and so forth. But he said, "A man layeth down, he giveth up the ghost, he wastes away, and where is he?" What happened to him?
And then, he saw by a vision, the coming of the just One. He knew he was a sinner, and there… The reason a man had to lay down and not rise up, there was nothing could speak for him. He knew that the flower had done nothing. It was brought here for a purpose, and it served God's purpose. And therefore, when the flower died, it could raise again.

Job, som visste at Skaperen skapte alt liv, la merke til at det var en oppstandelse i botanisk liv og lignende. Men han sa, "En mann legger seg ned, han gir opp ånden, han visner bort, og hvor er han?" Hva skjedde med ham?
Så fikk han i en visjon se den rettferdige komme. Job visste at han var en synder, og der lå grunnen til at en mann måtte legge seg ned og ikke kunne reise seg igjen; ingen kunne gå i forbønn for ham. Han forsto at blomsten ikke hadde gjort noe galt. Den var skapt for et formål og oppfylte Guds hensikt. Derfor kunne blomsten, når den døde, reise seg igjen.

But a man had sinned. And there was no way for him to ever rise in the presence of his maker. And so, in this condition, he was permitted by God to see the just One coming; a man, who could put his hands on a sinful man and a holy God, and bridge the way--the Son of God.
Then, when the Spirit was on the prophet, he cried out, "I know my redeemer liveth, and at the last days he'll stand upon the earth: And though after my skin worms destroys my body, yet in my flesh shall I see God: … for myself, mine eyes shall behold, and not another."

Men mennesket hadde syndet, og det var ingen måte for ham å kunne stå i sin Skapers nærvær. I denne tilstanden fikk han tillatelse fra Gud til å se den Rettferdige komme; en mann som kunne legge sine hender på en syndig mann og en hellig Gud, og bygge broen -- Guds Sønn.
Da Ånden kom over profeten, ropte han ut: "Jeg vet at min gjenløser lever, og til slutt skal Han stå frem på jorden. Og etter at ormer har ødelagt denne kropp, skal jeg i mitt kjød se Gud: ... for meg selv, mine øyne skal se Ham, og ingen annen."

All Christianity is based upon resurrection. That's our hopes. Now, let's find out why. The Creator has so set it in order, if we did not even have a Bible, we would still know that Christianity was right.
Now, resurrection is not replacement. Resurrection is bringing the same thing up that went down. If I should drop the Bible from the stand on the floor, and catch some … another Bible and replace it, that's replacement. But resurrection is bring the same Bible up that went down. And that's what resurrection means--to be raised up.

All kristendom er basert på oppstandelse. Det er vårt håp. La oss finne ut hvorfor. Skaperen har satt det slik i orden at selv om vi ikke hadde hatt en Bibel, ville vi fortsatt vite at kristendom er riktig.
Nå, oppstandelse er ikke en erstatning. Oppstandelse er å bringe opp det samme som gikk ned. Hvis jeg skulle miste Bibelen fra talerstolen og på gulvet, og deretter ta en annen Bibel og erstatte den, er det en erstatning. Men oppstandelse er å løfte opp den samme Bibelen som falt ned. Og det er hva oppstandelsen betyr—å bli reist opp.

And God, the great creator, who's expressed Hisself through all of his creation… And we are a part of his creation, just as those flowers are, just as the trees are, all other nature. We are part of his creation.
Now, God is a God of variety. He doesn't have everything just the same. He doesn't have just all mountains. He has deserts, plains, grassy fields. And He has yellow flowers, white, blue, pink, different colors. He has large men, small men, and dark-headed, brown-headed, red-headed. He's the God of variety, for everything is to serve his purpose. He's got everything to serve his purpose. And everything that does serve his purpose correctly, there is a resurrection to it.

Gud, den store Skaperen, som har uttrykt Seg gjennom hele Sin skapelse… Vi er en del av Hans skapelse, akkurat som blomstene, trærne og all annen natur. Vi er en del av Hans skapelse.
Gud er en Gud av mangfold. Han har ikke alt likt. Han har ikke bare fjell, men også ørkener, sletter og gressletter. Han har gule blomster, hvite, blå og rosa i forskjellige farger. Han skapte store og små menn, med mørkt, brunt og rødt hår. Han er mangfoldets Gud, for alt tjener Hans formål. Alt Han skapte, tjener Hans formål. Og alt som tjener Hans formål riktig, har en oppstandelse.

Now, that might be hard to think or to comprehend at once. But let's think of it, being that we got this here before us this afternoon.
Now, here's the flowers. They're expressing what they come here on earth for, to help cheer the weary room this afternoon, where this lovely young brother lays asleep. And those flowers, we notice…
Like you women here in Kentucky… I'm from here myself. And, I notice you plant your flowers around your house. And the summertime, they bloom up so pretty and brighten up your home. And then, maybe in the fall of the year, all of a sudden a frost hits them. That's death. Now, whether they're … already the petals are dropping, or whether they're young flowers, or whatever they are--when frost strikes, it takes them all. That's death. It's no respect of person, ability, age. It just strikes. And where it hits, it takes. Then, we notice, the petals drop from the little flower then. And out of the flower drops a little black seed.
And now, this may seem juvenile, but that's the way you find God, is in the simple things; not the complicated things. God has made it simple, if we just could see it.

Dette kan være vanskelig å forstå med en gang. Men la oss tenke over det, nå som vi har dette foran oss i ettermiddag.
Her er blomstene. De uttrykker det de kom til jorden for, nemlig å gi glede til dette rommet i ettermiddag, hvor denne kjære unge broren sover. Disse blomstene, vi legger merke til dem...
Som dere kvinner her i Kentucky… Jeg er selv herfra. Jeg legger merke til at dere planter blomster rundt husene deres. Om sommeren blomstrer de så vakkert og lyser opp hjemmet. Men så, kanskje om høsten, slår plutselig frosten til. Det er døden. Enten kronbladene allerede faller av, eller de er unge blomster—uansett når frosten kommer, tar den dem alle. Det er døden. Den viser ingen respekt for person, evne eller alder. Den bare slår ned, og der den treffer, tar den. Så legger vi merke til at kronbladene faller fra den lille blomsten. Og ut av blomsten faller det et lite sort frø.
Nå, dette kan virke barnslig, men det er slik du finner Gud, i de enkle tingene; ikke de kompliserte. Gud har gjort det enkelt, om vi bare kunne se det.

Now, God has a funeral procession for that flower. Seems strange. But the little seed's laying on the ground. Then the fall rains come like tears dropping from the skies, and pats down upon this little seed until it buries it. Then, along comes the cold winter. Now the petals are gone, the stalk's gone, the bulb in the ground, the roots is dried up, it's old. The seed … when the winter freeze … it freezes the seed, it bursts the seed open. The pulp runs out. Now we're getting along February or March. There's no petal, no stalk, no seed, no pulp, no nothing.

Gud har en begravelsesprosesjon for den blomsten. Det kan virke rart. Men det lille frøet ligger på bakken. Så kommer høstregnet som tårer fra himmelen og dekker dette lille frøet til det blir begravet. Deretter kommer den kalde vinteren. Nå er kronbladene borte, stilken er borte, løken i bakken, røttene er tørket opp, og alt er gammelt. Frøet … når vinteren fryser … fryser frøet, sprekker frøet åpent. Massen renner ut. Nå er vi kommet til februar eller mars. Det er ingen kronblad, ingen stilk, ingen frø, ingen masse, ingenting.

Is that the end of that flower? Not by no means. There's a little germ of life somewhere within that seed that… You might get the dirt in your hands, and take it to the laboratory, and let the scientist examine it back and forth, and he'll never find that germ of life. God hid it.
But just as soon as the world rocks around in the solar system, until it gets around to where the sun begins to strike the earth again, you could not hide that life. If you laid a concrete walk down through your yard on top of the grass, where's your … next … most… ? Next summer, where's the most grass at? Right around the sides of the walk. Why? It's that life that was laying beneath that concrete. And when it comes springtime, though a rock laying on it, it will not hide it. That life will weed its way right through. That's what makes so much grass around the edge of the walk.
You cannot hide life. It has to come up, because God has put the sun, s-u-n, over this … the botany life, and it controls botany life.

Er det slutten på den blomsten? Langt ifra. Det finnes en liten livskraft et sted i frøet som... Du kan ta jorden i hendene, gå til et laboratorium og la en vitenskapsmann undersøke det grundig. Han vil aldri finne den livskraften. Gud har gjemt den.
Men så snart verden roterer i solsystemet og solen igjen begynner å varme jorden, kan du ikke skjule det livet. Hvis du legger en betongsti gjennom hagen din oppå gresset, hvor finner du mest gress neste sommer? Rett langs kantene av stien. Hvorfor? Det er livet som lå under betongen. Når våren kommer, vil ingenting kunne skjule det livet. Det finner sin vei opp gjennom, selv om det ligger en stein på det. Det er derfor det er så mye gress langs kanten av stien.
Du kan ikke skjule livet. Det må komme opp fordi Gud har satt solen, altså s-o-len, over det botaniske livet, og det kontrollerer det botaniske livet.

Well, if He put the s-u-n over botany life, then He put his S-o-n over eternal life. So, if there is a resurrection for the flower because it served God's purpose, how much more has He made a way for a man? There's a way for a man. He must come forth, too.
When it comes time for the S-o-n of God… Not the s-u-n. It brings forth the botany life, because it controls that. You cannot hide it. It must come up. And there is a S-o-n of God that's controlling human life, eternal life. And if we are serving God's purpose as sons and daughters of God, then when the time has shaped up for the S-o-n of God to come, you could not hide that life. All nature speaks for it.

Hvis Gud satte sol.s.k.i.n.n.e.t over plantelivet, så satte Han Sønnen Sin over det evige liv. Om det er en oppstandelse for blomsten fordi den tjente Guds formål, hvor mye mer har Han ikke da skapt en vei for mennesket? Det finnes en vei for mennesket. Han må stå opp, også.
Når tiden kommer for Guds Sønn... Ikke solen. Den bringer frem plantelivet, fordi den styrer det. Du kan ikke skjule det. Det må komme frem. Og det er en Guds Sønn som styrer menneskelivet, det evige livet. Og hvis vi tjener Guds formål som Guds sønner og døtre, da kan du ikke skjule det livet når tiden er inne for Guds Sønn å komme. Hele naturen vitner om det.

We're here in the fall of the year now here in Kentucky, where the beautiful trees that this year have put forth their leaves. And then, before we even had any frost or anything… Did you notice in your yards and around, how that the leaves begin to drop way back in the first of August? Why? What made those leaves drop? It's because that the life went out of the leaf. And where did it go? Down into the root of the tree. What intelligence made that life leave the leaf and go down into the ground? because, if it stayed up here it would kill the tree. It went down to the root of the tree, to hide until the winter's past. Next spring, it brings back life again, and puts forth another leaf.
Now, there's got to be some intelligence doing that. The tree has no intelligence. It's just merely a botany life. But some great intelligence says to that tree before any frost strikes it, to the life that's in there, "Go down into the root of the tree and hide there!" And then, when the sun begins to move back… How does that leaf know that the sun is moving away and winter's coming on? It's an intelligence that tells it that. It's God.

Nå er vi her i Kentucky på høsten, hvor de vakre trærne tidligere på året har fått blader. Merk deg at bladene begynte å falle allerede i begynnelsen av august, lenge før vi hadde frost eller noe annet. Hvorfor? Hva fikk bladene til å falle? Det er fordi livet forlot bladene. Og hvor dro det? Ned i treets røtter. Hvilken intelligens fikk livet til å forlate bladene og gå ned i bakken? Hvis livet hadde blitt værende, ville det ha drept treet. Det gikk ned til treets røtter for å gjemme seg til vinteren er over. Neste vår kommer livet tilbake og gir nye blader.
Det må være en intelligens som gjør dette. Treet har ingen intelligens; det er bare en botanisk organisme. Men en stor intelligens instruerer livet i treet før frosten kommer: "Gå ned i treets røtter og gjem deg!" Og når solen begynner å trekke seg tilbake... Hvordan vet bladene at solen er på vei bort og at vinteren er på vei? Det er en intelligens som forteller dem det. Det er Gud.

What a symbol! What do we see there? There's things that we see in the flower: the life, death, burial, resurrection. And even God makes the … puts the flowers out, that the leaves turn brown, and make a bouquet upon the breast of the earth as soon as them flowers die. The red, and green, and colors, just like this is here this afternoon.
God is not complicated. People sometimes want to make Him complicated. But God is known in simplicity. We look over the top of Him trying to find Him. He's so simple. Makes Hisself that way. That's what makes Him so great.

For en symbolikk! Hva ser vi der? I blomsten ser vi liv, død, begravelse og oppstandelse. Selv Gud lager blomster der bladene blir brune og danner en bukett på jordens overflate når blomstene dør. De røde, grønne og andre farger, akkurat som her i ettermiddag.
Gud er ikke komplisert. Mennesker ønsker noen ganger å gjøre Ham komplisert, men Gud er kjent i sin enkelhet. Vi ser forbi Ham mens vi prøver å finne Ham. Han er så enkel. Han gjør Seg selv slik. Det er det som gjør Ham så stor.

Now, notice in this, this life that was in the tree, that served its purpose, went down into the grave, to stay until springtime. Now, some intelligence has to bring it back up again, come back with the apples and whatevermore the tree bears, its leaves and so forth. It comes back up again.
Now Job said here, "O that thou would appoint me a time and hide me in the grave, until thy wrath be past." See what the Scripture said? We are hid in the grave until the wrath is past, and then comes back up again.

Merk at livet i treet, som hadde sin hensikt, gikk ned i graven for å bli der til våren. Noen intelligens må bringe det opp igjen, slik at treet på ny bærer epler, blader og så videre. Det kommer opp igjen.
Job sa: "Å, at Du ville fastsette en tid og skjule meg i graven, til Din vrede er fortatt." Se hva Skriften sier? Vi er skjult i graven til vreden har gått over, og deretter kommer vi opp igjen.

"I know my redeemer liveth, and at the last days he'll stand upon the earth: though after the skin worms destroys this body, yet in my flesh shall I see God."
He seen the resurrection would be brought about by man someday, and the sin question would be settled when that righteous One, the Son of God came to die for sinners. There was no man on earth at that time, or no man since, that could ever bridge the way between a holy God and a sinful man. But Job here, four thousand years before his coming, saw his death, burial, and his resurrection; and his justification that come by the resurrection, and the absolute guarantee of the resurrection of the believer. What a comfort it is, to know that those things are true. It's not a fiction story.

"I know that my Redeemer lives, and that He will stand upon the earth in the last days. Even though my body will be destroyed by worms, in my flesh, I shall see God."
Job foreså at oppstandelsen ville bli muliggjort av en menneske, og at syndespørsmålet ville bli avgjort når den rettferdige, Guds Sønn, kom for å dø for syndere. Det fantes ingen mann på jorden da, og heller ingen siden, som kunne bygge bro mellom en hellig Gud og et syndig menneske. Men Job, fire tusen år før Jesu komme, så Hans død, begravelse og oppstandelse; og rettferdiggjørelsen som kommer ved oppstandelsen, og den absolutte garantien for den troendes oppstandelse. For en trøst det er å vite at disse tingene er sanne. Det er ikke en fiktiv fortelling.

Look out here. Look at the sun. The sun comes up of a morning. It's a baby born. God sent it up. It's to serve God's purpose. And at nine o'clock in the morning it goes to school. It's a teenager. And then at twelve o'clock it becomes fully matured. After twelve o'clock fifty years is passed, it's half done --and it starts going down, gets weaker, older. It's getting stronger until this time; then it starts getting weaker, just as we do. We start out strong, and get… As we come to our full maturity, we get stronger. Then at a certain age, we're at our best. Then we start weakening, all the time going down.
Finally, after awhile, it sets over the western horizon--a beautiful light. It served God's purpose. It dies. The earth cools, cools off, gets cold over the night. Now, is that the end of that sun? Is that the last time you'll ever see it? No. The next morning she rises up again, in the resurrection. God, every day, testifying to us--that there is a life, death, burial, resurrection.

Se her. Se på solen. Solen står opp om morgenen som et nyfødt barn. Gud sender den opp for å tjene Hans hensikt. Klokken ni om morgenen går den "på skole" som en tenåring. Ved tolv-tiden er den fullt utviklet. Etter tolv, etter femti år, er den halvveis, og begynner å gå nedover, blir svakere, eldre. Den blir sterkere frem til dette tidspunktet; deretter begynner den å svekkes, akkurat som vi gjør. Vi begynner sterke, og blir sterkere mot vår fulle modenhet. Så, ved en bestemt alder, er vi på vårt beste. Deretter begynner vi å svekkes, stadig nedover.
Til slutt, etter en stund, går solen ned over den vestlige horisonten—et vakkert lys. Den har tjent Guds hensikt og dør. Jorden kjøles ned, blir kald over natten. Er det slutten på solen? Er det siste gang vi ser den? Nei. Neste morgen står den opp igjen, i oppstandelsen. Gud vitner hver dag for oss om at det finnes liv, død, begravelse og oppstandelse.

Everything that you look at speaks the same way: life, death, burial, and resurrection. That is, if it serves his purpose.
Now, there would be a time that this flower could be a flower, and would never live again. There's the point that I wish… And if Garnett could speak to me this afternoon, here would be what he'd want me to say, 'cause he's in the presence of God. If that seed…
Many of you men here this afternoon are farmers, or live around here where you see the farms, and see nature. If the seed is planted, no matter how nice that seed looks, if that seed is not germitized, it will not live. It'll go into the ground, and will rot, and that's the end of it. There's no way at all … there's nothing there to come back to life. That seed has to be in the pollen with the mate, or it will not rise again.
And there is what makes our assurance of the resurrection again. As Jesus told us, "Except a man be born again, he cannot see the kingdom of God." We're placed here to make a choice.

Alt du ser på, taler på samme måte: liv, død, begravelse og oppstandelse. Det er, hvis det tjener Hans hensikt.
Nå, det kan komme en tid hvor denne blomsten kan være en blomst, men aldri vil leve igjen. Det er poenget jeg ønsker… Og hvis Garnett kunne snakke til meg i ettermiddag, ville han ha ønsket at jeg sa dette, fordi han er i Guds nærvær. Hvis det frøet…
Mange av dere menn her i ettermiddag er bønder, eller bor i nærheten hvor dere ser gårdene og naturen. Hvis frøet blir plantet, uansett hvor fint det ser ut, hvis det ikke er befruktet, vil det ikke leve. Det vil gå i jorden og råtne, og det er slutten på det. Det finnes ingen måte for det å komme tilbake til liv. Frøet må være i pollenet med en make, ellers vil det ikke gjenoppstå.
Og det er det som gir oss sikkerhet om oppstandelsen. Som Jesus fortalte oss: "Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike." Vi er plassert her for å ta et valg.

And now, that beautiful flower--no matter how pretty it is, and how nice and round the seed is… Like a hybrid corn. We can plant hybrid corn. It'll do nothing. It's a nice seed, but without life. Its life is perverted. And any perverted life from God cannot live again. We must be borned again. But as surely as that seed is germitized, it's … then it rises again. There's no way to keep it from rising again. It's got to, because it's germitized, and its botany life is in it.
Now, a believer has the life of Christ within him, who rose up first for our justification, to prove there is resurrection of a human life, human bodies, that we live again, because we've been germitized--in other words, borned again of the Holy Spirit.

Den vakre blomsten – uansett hvor pen den er, og hvor fin og rund frøet er... som en hybrid mais. Vi kan plante hybrid mais, men den vil ikke gjøre noe. Det er et fint frø, men uten liv. Livet er forvrengt. Og intet forvrengt liv fra Gud kan leve igjen. Vi må bli født på ny. Men dersom frøet er spiringsdyktig, vil det reise seg igjen. Ingenting kan hindre det fra å reise seg. Det må det, fordi det er spiringsdyktig, og det botaniske livet er i det.
En troende har Kristi liv i seg, Han som først sto opp for vår rettferdiggjørelse, for å bevise at det finnes en oppstandelse for menneskeliv og menneskekropper, at vi lever igjen fordi vi har blitt spiringsdyktige – med andre ord, født på ny av Den Hellige Ånd.

And everything that we could see in nature…
I stand here, and got many things written on a piece of paper here, that I would like to speak to you about. But that ought to be sufficient to let you know that you cannot look out without seeing the evidence of death, burial, and resurrection. Wherever you go, whatever you look at, it's impossible to pass over: death, burial, resurrection.
And then again we find out, that resurrection only comes when it serves God's purpose. If it doesn't serve God's purpose, no matter how beautiful it is, how pretty it looks, and how much better it might look than some other seed that is germitized, it'll never rise. It lives this and that settles it. But if it's germitized, it must rise again.
So is it, my friends, we here, this afternoon, to see what death has done to our brother.
It's got to be germitized. We might belong to church. We might be fine people. We might be a good character in the neighborhood, a fine father, mother, son, daughter. But unless we are germitized with the Spirit of God, we'll never rise in the resurrection. It's finished.

Alt vi ser i naturen…
Jeg står her med mange notater på et ark som jeg ønsker å dele med dere. Dette burde være tilstrekkelig for å minne dere på at dere ikke kan se dere rundt uten å se bevis på død, begravelse og oppstandelse. Uansett hvor dere går eller hva dere ser på, er det umulig å unngå: død, begravelse, oppstandelse.
Videre finner vi at oppstandelse bare skjer når det tjener Guds hensikt. Hvis det ikke tjener Guds hensikt, uansett hvor vakkert det er eller hvor fint det ser ut, vil det aldri stige opp igjen. Det lever sitt liv, og det er det. Men hvis det er germinert, må det stige opp igjen.
Sånn er det, mine venner. Vi er her i ettermiddag for å se hva døden har gjort med vår bror. Det må være germinert. Vi kan tilhøre en menighet, være fine mennesker, ha god karakter i nabolaget, være en god far, mor, sønn eller datter. Men med mindre vi er germinert med Guds Ånd, vil vi aldri stige opp i oppstandelsen. Da er det slutt.

It speaks to us of these things. Nature calls out day by day. The sun rises and sets, the moon and stars come out, the same thing. Everything in nature revolves in one thing: death, burial, resurrection; death, burial, resurrection. Every day of our life, something's testifying to us: death, burial, resurrection. We walk over the top of it many times. Let's not do that. That's not why it was set here, and the world set in order like that. It's for eternal life, that we know. And seeing upon the seeds, if they're not germitized and serve the purpose of God, it cannot rise. Neither will we rise, though we be good people, though we be church members, though we be gallant neighbors, fine people, educated, smart.
Science tells what has been. Science can't give life.

Det taler til oss om disse tingene. Naturen roper ut dag for dag. Solen står opp og går ned, månen og stjernene kommer frem, det samme hver dag. Alt i naturen følger ett mønster: død, begravelse, oppstandelse; død, begravelse, oppstandelse. Hver dag i våre liv vitner noe til oss: død, begravelse, oppstandelse. Vi overser det ofte. La oss ikke gjøre det. Det var ikke derfor det ble satt her, og verden ble organisert slik. Det er for at vi skal forstå det evige liv. Hvis såkornene ikke er befruktet og tjener Guds hensikt, kan de ikke spire. Heller ikke vil vi oppstå, selv om vi er gode mennesker, menighetsmedlemmer, gode naboer, utdannede og smarte.
Vitenskapen forteller oss hva som har vært. Vitenskapen kan ikke gi liv.

Life belongs to God alone, and He's the only one that handles life. So we must come to that place to be germitized by the Word of God, or we will never rise again. Our life is totally finished when we finish this life here. That does it altogether if we're not germitized by the Word of God, by the life of God.

Livet tilhører Gud alene, og det er bare Han som styrer livet. Derfor må vi komme til det punktet hvor vi blir gjennomsyret av Guds Ord, ellers vil vi aldri oppstå igjen. Vårt liv er helt slutt når vi avslutter dette livet her. Det er enden på alt hvis vi ikke er gjennomsyret av Guds Ord, av Guds liv.

Now, this little cold frame laying here… None of us can say but what he's part of this great economy of God's creation. He is part of God's creation. He's a man, a human being that God created. He lays sleeping now. Now the thing of it is, if he served God's purpose in his life, then there's got to be a resurrection for Garnett. There's no way of getting around it. This is not the end of Garnett. Why, we've all got to take this route through life. We come in from the darkness, and enter the same way. And every one of us, some way or other, are going through the valley of the shadows of death. But the thing we're put here for, there is …

Denne lille, kalde kroppen som ligger her... Ingen av oss kan benekte at han er en del av Guds store skaperverk. Han er en del av Guds skaperverk. Han er et menneske, skapt av Gud. Han ligger og sover nå. Men poenget er, hvis han tjente Guds hensikt med sitt liv, må det være en oppstandelse for Garnett. Det finnes ingen annen måte å se det på. Dette er ikke slutten for Garnett. Vi må alle ta denne veien gjennom livet. Vi kommer fra mørket, og går inn på samme måte. Alle og enhver av oss, på en eller annen måte, vil gå gjennom dødsskyggens dal. Men formålet vi er satt her for, er...

light the world.
Jesus said, "You cannot serve God and mammon." Mammon is the world. Can't serve God and the world at the same time. We have our choice. We can be germitized by God, by his Holy Spirit, and we have eternal life. If we don't, when we die, that's it. We're ready for the judgment then, why we didn't do it; then the punishment that follows that for rejecting it.
But I am so happy, as far as I know within the reach of my understanding, by the Word of God and by the witness of the Holy Spirit, this boy met that condition. He was borned of the Spirit of God, a changed man. The Spirit of God was upon the little fellow. He was a staunch Christian. He served God's purpose.
Maybe it was for a short time,

Jesus sa: "Du kan ikke tjene både Gud og mammon." Mammon representerer verden. Vi kan ikke tjene Gud og verden samtidig. Vi har et valg. Vi kan bli født av Gud ved Den Hellige Ånd og få evig liv. Hvis vi ikke gjør det, når vi dør, er det slutten. Da er vi klare for dommen, og vi må svare for hvorfor vi ikke gjorde det; deretter følger straffen for å ha avvist det.
Jeg er så glad for, så langt jeg forstår gjennom Guds Ord og Den Hellige Ånds vitnesbyrd, at denne gutten oppfylte det kravet. Han var født av Guds Ånd og var en forandret mann. Guds Ånd var over den unge gutten. Han var en trofast kristen og tjente Guds hensikt.
Kanskje det var for en kort tid,

but God sometimes trains man for years to get a few days of service out of him. John the Baptist was thirty years by himself in the wilderness for six months of service. Jesus Christ was thirty years old for three years of service, for the crucifixion. God trains men, brings them up. It's his purpose. Time is with man; eternity is with God.
I believe that God brought this little boy here on the earth for a purpose. And if you notice, right in the time of his sickness and things, this struck him for a purpose. God could've made the boy sound and well. But what did He do? Instead of taking his life, He let him get up, just where he wasn't going to die. Neither did polio kill him. He didn't die by polio. No other disease killed him that we prayed over, he and I and the rest of the Christians here around Campbellsville that prayed for him. It never … that never did it. See, it was Garnett's time to go. He must … he'd served his purpose. He'd come to Christ, been germitized.
What if he would've died before this time? Polio drove him to God. He was to be a tobacco auctioneer, what he had in his mind. That wasn't his purpose at all. We knew that. His purpose was to be a Christian.

Men Gud trener noen ganger en mann i årevis for å få noen få dager ut av ham i tjeneste. Døperen Johannes tilbrakte tretti år alene i ødemarken for seks måneders tjeneste. Jesus Kristus var tretti år gammel da Han begynte sin tre år lange tjeneste, som endte med korsfestelsen. Gud trener mennesker og oppdrar dem; det er Hans hensikt. Tiden tilhører mennesket; evigheten tilhører Gud.
Jeg tror at Gud brakte denne lille gutten til jorden for en hensikt. Om du legger merke til det, skjedde sykdommen hans av en grunn. Gud kunne ha gjort gutten frisk, men hva gjorde Han? I stedet for å ta livet hans, lot Han ham leve, akkurat sånn at han ikke skulle dø. Polio drepte ham ikke. Han døde ikke av polio eller av noen annen sykdom vi ba over, både han, jeg og de andre kristne her i Campbellsville som ba for ham. Polio førte ham til Gud. Han hadde hatt en tanke om å bli tobakksauksjonarius, men det var ikke hans hensikt i det hele tatt. Vi visste det. Hans hensikt var å bli en kristen.
Han hadde tjent sitt formål når det var hans tid til å gå bort. Hva om han hadde dødd før dette? Polio drev ham til Gud.

Now, a tobacco auctioneer… Somebody said, maybe seventy-five years from today, if the world should stand that long, "Garnett … he was a great auctioneer." Maybe that's all a minister could have said at his funeral. He was a great auctioneer. But what can we say today? He's a Christian. As an auctioneer without the germ of life, just the memory of that generation, he'd be gone among a few men. Now he's amongst the immortals. He's got to come forth in the resurrection. There's no way to keep him from it. He has to come, for he served his purpose.
He was germitized with the Holy Spirit of God of eternal life, that laid within the boy, insomuch that if he said, "If I knowed…" The last time I spoke to him, he said "If I knew that I had … could be well … strong like these other boys, running up and down the roads here with my hot rod, running up and down the road, and drinking, and would not know this that I know," he said, "I wouldn't swap this for ten thousand lives like that."
A young eighteen-year-old boy, fine handsome-looking young man, would probably been a regular target for the devil.

En tobakksauksjonarius... Noen vil kanskje si, om syttifem år fra i dag hvis verden står så lenge, "Garnett... han var en stor auksjonarius." Kanskje var det alt en forkynner kunne ha sagt i hans begravelse. Han var en stor auksjonarius. Men hva kan vi si i dag? Han er en kristen. Som auksjonarius uten livets kim, bare etterlatt i minnet av sin generasjon, ville han forsvinne blant noen få mennesker. Nå er han blant de udødelige. Han må oppstå i oppstandelsen. Det er umulig å hindre ham fra det. Han må komme, for han tjente sitt formål.
Han var impregnert med Den Hellige Ånds evige liv, som lå i gutten, i så stor grad at når han sa: "Hvis jeg visste..." Sist jeg snakket med ham sa han: "Hvis jeg visste at jeg kunne bli frisk, sterk som de andre guttene her, kjøre opp og ned veiene med min hot rod, drikke, og ikke vite det jeg vet nå," sa han, "jeg ville ikke byttet det bort for ti tusen liv som det."
En ung, atten år gammel gutt, flott og kjekk, ville sannsynligvis vært et opplagt mål for djevelen.

But God had to throw him in that stage, to get out of him to serve the purpose. Look at his patience, his testimonies among you neighbors. Look what he was, how his little life has spoke to many of you, that at the day of judgment, without that, his life will testify right back against you. He was an example of what God wanted with him. He served God's purpose.

Men Gud måtte føre ham inn i den situasjonen for å få ham til å oppfylle sin hensikt. Se på hans tålmodighet og hans vitnesbyrd blant naboene. Se hva han var, hvordan det lille livet hans har talt til mange av dere. På dommens dag vil hans liv vitne mot dere, dersom dere ikke har lyttet. Han var et eksempel på hva Gud ønsket med ham. Han tjente Guds hensikt.

Now, if he served God's purpose, and been germitized, as all nature has to be germitized, with a promise that he will rise again, how could we ever doubt the resurrection of seeing Garnett again? Why it would be totally insane to say that he cannot come up.
If Garnett doesn't come up, there never was a sun ever rose and set, and come up again. If Garnett doesn't come up, the flower never dies and lives again. It met God's purpose. It served God's purpose. It was germitized with life, and it come up again.
Well, it would be a horrible thing, a rashal thing, to say there's no resurrection, when we look right out and see the purpose of resurrection, and what we must be to have a resurrection.

Hvis han har tjent Guds hensikt og blitt fornyet, slik som alt i naturen må fornyes, med et løfte om at han vil stå opp igjen, hvordan kan vi da tvile på at vi vil se Garnett igjen? Det ville være fullstendig galskap å si at han ikke kan stå opp.
Hvis Garnett ikke står opp, har solen aldri stått opp og gått ned og stått opp igjen. Hvis Garnett ikke står opp, har blomsten aldri visnet og blomstret igjen. Blomsten møtte Guds hensikt, den tjente Guds hensikt, den ble fornyet med liv, og den kom opp igjen.
Det ville være forferdelig og ufornuftig å si at det ikke finnes noen oppstandelse, når vi ser rett ut på naturen og ser hensikten med oppstandelsen, og hva vi må være for å kunne oppstå.

Garnett will live again. He's alive now. He's in another world. And he'll rise again just as sure as the flower rises again. He'll rise just as sure as the moon, sun, or stars rise again. He'll rise.
But see, they only rise to another mortal life, to give testimony to another age. When he rises, it'll be at the end of the age. There'll be no more testimony. He has eternal life; that has perpetual life. It must be germitized with perpetual life to make it rise again for perpetual life. He's germitized with eternal life, and when he rises again, there's no more death. He lives forevermore.

Garnett vil leve igjen. Han lever nå. Han er i en annen verden, og han vil stå opp igjen like sikkert som blomsten stiger opp igjen. Han vil stå opp like sikkert som månen, solen eller stjernene står opp igjen. Han vil stå opp.
Men forstå, de stiger bare opp til en annen dødelig tilværelse, for å vitne om en annen tidsalder. Når han står opp, vil det være ved tidsalderens ende. Det vil ikke være flere vitnesbyrd. Han har evig liv; det er et liv uten ende. Det må besitte evig liv for å kunne gjenoppstå til evig liv. Han er fylt med evig liv, og når han står opp igjen, er det ingen mer død. Han lever for alltid.

I've preached thousands of funerals in my day around the world. I wish I could say over many funerals that I've preached, I would … I wish I could say the words that I could say about Garnett; and the hopes that I have in Garnett, and knowing that God will raise him up, because he met every requirement that I know of that God required. And his life showed the flower of the Holy Spirit within him, that God lived within him. That boy was a changed boy. There's no doubt at all. His life bore record of it. He was changed.
Now, if we would say that there's no more resurrection, and this is the end of Garnett, all we'll ever see is when we cover him up out there this afternoon, then what speaks for him? If someone would say, "Oh, I don't know about that. I don't know. Now, I've never seen it done!" Certainly. The end of time hasn't come yet. But when you say that, the first thing you'll have to do…

Jeg har forkynt ved tusenvis av begravelser rundt om i verden. Jeg skulle ønske jeg kunne si om mange av disse begravelsene det jeg kan si om Garnett, og de håpene jeg har for ham. Jeg vet at Gud vil oppreise ham, fordi han oppfylte alle krav som Gud stilte. Hans liv viste blomsten av Den Hellige Ånd i seg, Gud levde i ham. Den gutten var en forvandlet gutt; det er ingen tvil. Hans liv vitnet om det. Han var forandret.
Hvis vi nå skulle si at det ikke er noen oppstandelse og at dette er slutten for Garnett, og det siste vi vil se av ham er når vi begraver ham i ettermiddag, hva taler da til hans fordel? Hvis noen skulle si: "Å, jeg vet ikke om det. Jeg har aldri sett det skje!" Selvsagt. Tidenes ende har jo ikke kommet ennå. Men når du sier det, må du først...

The Word of God is testifying for Garnett. The Word of God said, "We that are alive and remain to the coming of the Lord shall not prevent [or hinder] those which are asleep. For the trumpet of God shall sound and the dead in Christ shall rise first: and we which are alive and remain shall be caught up together with them to meet the Lord in the air." "He that believeth in me, though he were dead, yet shall he live." The scriptures. "I am the resurrection, and life," saith God, see.
You'd have to testify against the Word of God. The Word of God is testifying for this boy. And what's any more sufficient than God's own Word, which He is his Word. The Word is God. And God, Himself, is testifying that Garnett will rise up again. All creation… We'd have to say the sun don't rise. "No, God made a mistake. The sun … we don't see the sun." See, it'd be an insane thing.

Guds Ord vitner for Garnett. Guds Ord sier: "Vi som lever og blir igjen til Herrens komme, skal ikke forhindre dem som sover. For Guds trompet skal lyde, og de døde i Kristus skal først oppstå; deretter skal vi som lever og blir igjen, bli rykket opp sammen med dem for å møte Herren i luften." "Den som tror på Meg, om han enn dør, skal han leve." Skriftene sier: "Jeg er oppstandelsen og livet," sier Gud, se.
Du ville måtte vitne mot Guds Ord. Guds Ord vitner for denne gutten. Og hva kan være mer tilstrekkelig enn Guds eget Ord? Han er sitt Ord. Ordet er Gud. Og Gud selv vitner om at Garnett vil oppstå igjen. Hele skapningen ... Vi måtte påstå at solen ikke stiger opp. "Nei, Gud gjorde en feil. Solen ... vi ser ikke solen." Se, det ville være galskap.

The sun says he'll rise again. The flower says he'll rise again. The Word says he'll rise again. Every nature, all creation says he'll rise again. Earth turning says he'll rise again. Everything that you see, even to the Word of God, and your own … the Holy Spirit within my bosom and other Christian believers here, pulsating now with faith that says he'll rise again. And you'll go over your faith. You'll go over the Word of God. You'll go over creation. You'll go over everything, see, saying he won't rise.
This is not the end of Garnett. This is the end of his purpose in life on earth, but he'll rise again. See, the whole thing … he will rise again. So what are we … what's our worry?

Solen sier at Han vil stige opp igjen. Blomsten sier at Han vil stige opp igjen. Ordet sier at Han vil stige opp igjen. Hele naturen, all skapning sier at Han vil stige opp igjen. Jordens rotasjon sier at Han vil stige opp igjen. Alt du ser, selv Guds Ord, og Den Hellige Ånd i mitt indre og hos andre kristne troende her, pulserer nå med troen som sier at Han vil stige opp igjen. Du må gå over din tro, over Guds Ord, over skapelsen, over alt for å si at Han ikke vil stige opp.
Dette er ikke slutten for Garnett. Det er slutten på hans formål i livet på jorden, men Han vil stige opp igjen. Så, hva bekymrer vi oss for?

Of course, we hate to see that young fellow laying there like that, just look like in the prime of life. But, you know, when God… When you pluck a flower out of your flower garden, you don't always take the old ones. Sometimes you have to have a bud. A bud has to serve your purpose in a bouquet. Maybe God wanted a bud. And that's what He picked on here for a bud for his altar in glory with a guarantee, with everything testifying that he will rise again.
Our faith says he'll rise again. The Word says he'll rise again. The moon says he'll rise again. The stars says he'll raise again. The sun, the flowers, the nature, everything says he rises again, because all that knowed Garnett knowed this, that he was a Christian. You couldn't come in his presence without knowing there'd been a change in that boy. He'd been germitized by life.

Selvfølgelig hater vi å se den unge mannen ligge der slik, midt i livets beste alder. Men, du vet, når Gud... Når du plukker en blomst fra blomsterhagen din, tar du ikke alltid de gamle. Noen ganger trenger du en knopp. En knopp kan oppfylle en funksjon i buketten. Kanskje Gud ønsket en knopp, og det var det Han plukket her som en knopp for sitt alter i herlighet, med en garanti og med alt som vitner om at han vil stå opp igjen.
Vår tro sier at han vil stå opp igjen. Ordet sier at han vil stå opp igjen. Månen sier det, stjernene sier det, solen, blomstene, naturen, alt sier at han vil stå opp igjen. For alle som kjente Garnett, visste dette: at han var en kristen. Du kunne ikke være i hans nærvær uten å merke at det hadde skjedd en forandring i den gutten. Han hadde fått evig liv.

My prayer is that we who are alive this afternoon will see the example of what God does, and will prepare. And if we don't … do not have this germ of eternal life, knowing that we have to go the same route that he goes, let us get germitized. Let us receive Christ into our hearts and be borned again, because, brother, sister, each one of us faces this. No matter who you are, how much business you're in, how young or how old, you've got to meet it. You've got to meet it. And don't dare try to do it without being first germitized by Christ that you have eternal life.

Min bønn er at vi som lever denne ettermiddagen skal se eksempelet på hva Gud gjør, og forberede oss. Og hvis vi ikke har denne spiren av evig liv, vel vitende om at vi må gå samme vei som han går, la oss bli fornyet. La oss ta imot Kristus i våre hjerter og bli født på ny, for, bror, søster, hver og en av oss står overfor dette. Uansett hvem du er, hvor mye du driver med, hvor ung eller gammel du er, må du møte det. Du må møte det. Og våg ikke å prøve å gjøre det uten først å bli fornyet av Kristus så du har evig liv.

Then death is swallowed up in victory.
Garnett shall rise again. All nature… Now, in the neighborhood everybody knowed that boy. Everybody ever come in contact with him knows that he was a Christian. Now the Word of God and all nature says he'll rise again. His mother, father, all of his relations, whatever it might be, you people here that's looking upon him… As a minister of the gospel, as his brother, I see nothing in the Word of God, or anything in nature…
The reason I chose to say this, maybe someone wouldn't go to church too much and understand it. I thought in this way, it would make everyone understand. Just a little simple way, that you look out here in nature, and see what happens. Garnett met God's specifications. He served God's purpose. He's not dead; he's alive forevermore, just waiting some time, for us to come.
Now, you that had Garnett in life, as father, mother, brother, sisters, and whatever you were, relatives, you knew him. You loved him. You couldn't come in contact with Garnett without loving him, see. You was with him here. Now, what about the life hereafter? Let's prepare, that we too, will meet him in the resurrection. Let's make our lives in such a way that we'll meet him in the resurrection.

Da er døden oppslukt i seier. Garnett skal stå opp igjen. Alle i nabolaget kjente den gutten. Alle som noen gang kom i kontakt med ham, vet at han var en kristen. Nå sier Guds Ord og hele naturen at han skal stå opp igjen. Hans mor, far, alle hans slektninger, og dere her som ser på ham… Som en forkynner av evangeliet, og som hans bror, ser jeg ingenting i Guds Ord eller i naturen…
Grunnen til at jeg valgte å si dette, var kanskje fordi noen ikke går så mye i Menigheten og ikke forstår det. Jeg tenkte at på denne måten ville alle forstå. På en enkel måte: Se ut på naturen og se hva som skjer. Garnett møtte Guds krav. Han tjente Guds hensikt. Han er ikke død; han lever for alltid og venter på oss.
Dere som hadde Garnett i livet, som far, mor, bror, søstre, eller uansett hva dere var, slektninger, dere kjente ham. Dere elsket ham. Man kunne ikke komme i kontakt med Garnett uten å elske ham. Dere var med ham her. Hva med livet heretter? La oss forberede oss slik at vi også kan møte ham i oppstandelsen. La oss leve våre liv på en slik måte at vi vil møte ham i oppstandelsen.

"If a man dies," said the text, "can he live again? All the appointed days of my life will I wait, till my change comes. I will call, and I will answer." "The trumpet of God shall sound, and the dead in Christ shall rise first: then if we're alive at that time and remain shall be caught up with them, to meet the Lord in the air: and forever be with the Lord." This is a proving ground, a trying time.
Garnett met the specifications that God required. And today, Garnett is not dead. He sleeps with the One that he loved more than anything else in the world, more than he loved… As much as he loved his parents, and loved… Everybody he come in contact with, he loved. Yet, the one that he supremely loved, was Jesus Christ. He's gone to be with Him. May you, who shared his lesser love, may we all prepare to meet him at that great resurrection.
Let us bow our heads just a moment.

"Når en mann dør," står det i teksten, "kan han leve igjen? Alle mine bestemte dager vil jeg vente, til min forvandling kommer. Jeg vil kalle, og jeg vil svare." "Guds trompet skal lyde, og de døde i Kristus skal først stå opp: deretter, hvis vi lever på den tiden og forblir, skal vi rykkes opp sammen med dem, for å møte Herren i luften: og for alltid være med Herren." Dette er en prøvetid, en testperiode.
Garnett oppfylte de kravene Gud stilte. Og i dag er ikke Garnett død. Han hviler med Den Han elsket mer enn noe annet i verden. Mer enn han elsket… Så høyt som han elsket sine foreldre, og elsket… Alle han kom i kontakt med, elsket han. Likevel, den Han elsket mest av alt, var Jesus Kristus. Han har gått for å være med Ham. Måtte dere, som delte hans mindre kjærlighet, og måtte vi alle forberede oss på å møte ham ved den store oppstandelsen.
La oss bøye våre hoder et øyeblikk.

With our heads bowed… I haven't tried to say too much about Garnett. He's a Christian, his own life tells what he is. But the thing I've tried to tell you, you loved ones, that he shall rise again, prove it to you this is not the end. There's the guarantee, written out by the blood of the Son of God, that he'll rise again. Now let's prepare our hearts now, that when we too are brought to a place like this in some funeral parlor, that our loved ones can remember that we are prepared also to go. And may the father, mother, loved ones of this young boy, the greatest thing…

Med bøyde hoder… Jeg har ikke forsøkt å si for mye om Garnett. Han er en kristen, og hans eget liv viser hvem han er. Men det jeg har ønsket å formidle til dere, kjære venner, er at han skal oppstå igjen; det er beviset på at dette ikke er slutten. Vi har garantien, skrevet med blodet til Guds Sønn, om at han vil stå opp igjen. La oss nå forberede våre hjerter, slik at når vi også en dag står overfor dette i et gravferdsbyrå, kan våre kjære huske at vi også var forberedt på å gå. Og måtte far, mor og de kjære til denne unge gutten finne trøst i dette.

You know, I know how that you're suffering. I just … give up a child. A little girl. I know how your hearts are bleeding. But, see, if Garnett had been lost, it really would be a terrible time for you. But what a glorious hour it is for you to know that your boy was with Christ. And he had to go some time. And at the end of the road, he still remained with his faith, and God has him today. To you ones who's cousins, and relation to him, just think of what he was. And now, what if he'd went the other way? We have nothing to worry about. Garnett is with Jesus. Let us prepare to go with him too.

Jeg vet hvor mye dere lider. Jeg har også mistet et barn, en liten jente. Jeg forstår hvor vondt det gjør. Men vær klar over, hvis Garnett hadde gått tapt, ville det virkelig vært en vanskelig tid for dere. Men hvilken herlig time er det ikke for dere å vite at deres sønn var med Kristus. Han måtte gå en gang, og ved veis ende beholdt han sin tro. Gud har ham i dag. Til dere som er slektninger av ham, tenk på hvem han var. Og nå, hva om han hadde gått en annen vei? Vi trenger ikke bekymre oss. Garnett er med Jesus. La oss forberede oss på å følge ham.

Gracious God, great eternal Jehovah who moved upon the waters and said, "Let there be light," You who spoke the world into existence by your Word, has promised by that same Word that we shall rise again. Now, we want to offer You, Father, this afternoon, as I was associated with this young brother in life, and how the undying love between he and I…
As long as I live here, I suppose I'll always remember that gallant little soldier, rocking on that bed in a iron lung, between breaths praising the Lord God. He was an example to … for me, of his patience, never to complain--just the will of God be done. Thou has placed him before us. And now, Thou hast taken him out of our presence. Lord God, may each one of us this afternoon, who are living… And I feel, maybe, that Garnett would want me to say this. If we are not prepared, may we be prepared; and be, as I have stated it, Father, germitized, to meet him, by the same Holy Spirit which he received, the life that was in Christ.

Nådige Gud, store evige Jehova som beveget Seg over vannene og sa: "Bli lys," Du som talte verden inn i eksistens ved Ditt Ord, har lovet oss ved det samme Ord at vi skal oppstå igjen. Nå vil vi, Far, denne ettermiddagen, tilby Deg vår takknemlighet. Jeg var knyttet til denne unge broren i livet, og den udødelige kjærligheten mellom oss…
Så lenge jeg lever, vil jeg alltid minnes den tapre, lille soldaten som lå i jernlungemaskinen, priset Herren Gud mellom hvert åndedrag. Han var et eksempel for meg med sin tålmodighet og vilje til aldri å klage—bare å la Guds vilje skje. Du har plassert ham foran oss, og nå har Du tatt ham ut av vår midte. Herre Gud, må hver og en av oss denne ettermiddagen, som lever... Jeg føler at Garnett kanskje ville at jeg skulle si dette: Hvis vi ikke er forberedt, la oss bli forberedt og, som jeg har sagt, bli gjennomsyret av Den Hellige Ånd slik han ble, med livet som var i Kristus.

Bless this dear mother, and this father, and the parents, and the loved ones, whoever they may be. Let your holy presence be with them, Father.
May this be a time that they'd think more than ever what this little life was lived like this for. It was a testimony as an example to the young men sitting here, that associated with him as a little boy, see what he was before and then, what he was after. May his life be a sermon to them, Father, that too they may prepare to meet with their little friend at the other side, where there'll be no more death or sorrow, no more heartaches. Grant it, Lord.
And we older people, who look down at this young man right in the prime of life, and see him change and come from a dying life unto a living life… Grant it, Lord, that we might see that this afternoon, by the simplicity of using examples of nature, and then placing it back to the Word of God through a promise.
And You said, "The Word of God is a seed and a seed must bring forth its kind." And I pray that You'll bless and comfort these people. Let them know that this little boy was just set here for a sermon. He's preached his sermon; the book is closed. But we shall see him again. Grant, Lord, that we'll all stand there in the beauty of Christ where we have eternal life. Until that time, keep us ever centered in your will. In Jesus' name, we pray. Amen.

Velsign denne kjære moren, og denne faren, og foreldrene, og de kjære, hvem de enn måtte være. La Din hellige nærvær være med dem, Far. Må dette være en tid hvor de tenker mer enn noen gang på hva dette lille livet ble levd som et vitnesbyrd for. Det var et eksempel for de unge mennene som sitter her, som var knyttet til ham som en liten gutt, og ser hva han var før og hva han ble etterpå. Må hans liv være en preken for dem, Far, slik at også de kan forberede seg på å møte sin lille venn på den andre siden, hvor det ikke vil være mer død eller sorg, ingen flere hjertesmerter. Skjenk det, Herre.
Og vi eldre, som ser ned på denne unge mannen i livets beste alder, og ser ham forvandles fra et døende liv til et levende liv… Gi oss å forstå dette i ettermiddag, ved enkelheten i bruk av naturens eksempler, og så knytte det tilbake til Guds Ord gjennom et løfte.
Og Du sa: "Guds Ord er en sæd, og en sæd må frembringe sin egen type." Jeg ber at Du vil velsigne og trøste disse menneskene. La dem vite at denne lille gutten bare var her for en preken. Han har holdt sin preken; boken er lukket. Men vi skal se ham igjen. Gi, Herre, at vi alle skal stå der i Kristi skjønnhet hvor vi har evig liv. Inntil da, hold oss alltid sentrert i Din vilje. I Jesu navn, ber vi. Amen.