En Gang Til

Norsk tittel: En Gang Til
Original tittel: Once More
Dato: 1963-11-17
Sted: New York, New York, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

I want to say that I … [Congregation applauds.] I appreciate that. Thank you, very much. I want to say that I certainly love this fellow, too. Brother Joseph has been my friend for years. I would like to have the opportunity, some time, to tell you how we ever come together. But I just trust that the Lord loves me like Joseph does, and I'll be all right. God bless you, Brother Joseph. The Lord bless you.
I believe we were going to sing that, "Now I believe." And let's mean it from our hearts, tonight, "Now I believe."
Now I believe, now I believe,
All things are possible, now I believe;
Now I believe, now I believe,
All things are possible, now I believe.

Norsk:

Jeg vil si at jeg … [Menigheten applauderer.] Jeg setter stor pris på det. Tusen takk. Jeg vil uttrykke at jeg virkelig elsker denne karen også. Bror Joseph har vært min venn i mange år. Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å fortelle dere hvordan vi ble kjent, en gang. Men jeg stoler på at Herren elsker meg slik Joseph gjør, så vil alt være bra. Gud velsigne deg, Bror Joseph. Herren velsigne deg.
Jeg tror vi skulle synge "Nå tror jeg." La oss mene det fra hjertet i kveld: "Nå tror jeg."
Nå tror jeg, nå tror jeg,
Alt er mulig, nå tror jeg;
Nå tror jeg, nå tror jeg,
Alt er mulig, nå tror jeg.

Let us bow our heads, just a moment, while we remain standing. And in this moment, let's bow our hearts, also, to Him. And I wonder if there is any in the congregation would like to be remembered in this prayer, just by raising your hand to God, saying, "God, this signifies I have a need yet, and I'm wanting You to supply it." God grant your request.

La oss bøye hodene et øyeblikk mens vi blir stående. La oss også bøye hjertene våre for Ham. Jeg lurer på om det er noen i menigheten som ønsker å bli husket i denne bønnen, ved å løfte hånden til Gud og si: "Gud, dette betyr at jeg har et behov, og jeg ønsker at Du skal møte det." Må Gud imøtekomme Deres bønn.

Our heavenly Father, great and almighty Jehovah who formed the earth out of Your Word, and has given us the opportunity to sojourn here and make our decision whether we want to live or die. "Choose you this day." And we choose between death and life. So I pray, Father, if there be some in here that does not know Thee as their own beloved Saviour, that this night they will choose You, which is life, to know. And then if there is those here tonight that's sick unto physical death, that they will choose You, tonight, as their healer, and it will also mean physical restoration again.
Oh, Thou art so good to the sons of men, long-suffering, not willing that any should perish, but that all might come to repentance. You send forth the clouds for the rain, and bring forth fruit and food upon the earth, to feed your children. And we are so dilatory, Lord, and so destructive, to waste and to be selfish. And, O God, just forgive us, Lord. We plead for mercy. We would not want Your justice or Your judgment; we want Your mercy, Lord, so we pray that we may be partakers of Your mercy.

Himmelske Far, store og allmektige Jehova som formet jorden ved Ditt Ord, Du som har gitt oss muligheten til å vandre her og ta vårt valg om vi vil leve eller dø. "Velg i dag". Vi velger mellom død og liv. Så jeg ber, Far, om det er noen her som ikke kjenner Deg som deres kjære Frelser, at de denne kvelden vil velge Deg, som er livet. Og om det er noen her i kveld som er syke til døden, at de vil velge Deg som deres helbreder, slik at de også kan oppleve fysisk gjenopprettelse.
Å, Du er så god mot menneskenes barn, langmodig, ikke ønskende at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Du sender skyene for regn og bringer fram frukt og mat på jorden for å fø dine barn. Vi er så trege, Herre, og så destruktive, bortkastende og egoistiske. O Gud, tilgi oss, Herre. Vi ber om nåde. Vi ønsker ikke Din rettferdighet eller Dom; vi ønsker Din nåde, Herre, så vi ber om å få del i Din nåde.

And, Father, not that this congregation hear me; but that You might, standing here in this place that's been dedicated. I thank Thee for this fine fellowship. And I believe, with my heart, that if You should come tonight, there would be a host of New York people go in that great rapture. And Father, we pray that we will be lights, not under a bushel, but under the anointing of the Holy Spirit that lights the candle, that we might be lights to this dying world, as the great dismal fogs of unbelief is floating in from every side. We know soon we'll see our Lord break back that fog, when the light begins to shine. And we trust, Lord, that You'll make us ready. If there is anything we have need of tonight, supply it to us, Lord, through Thy grace. For we ask it in Jesus' name, Thy child. Amen.

Far, ikke for at denne menigheten skal høre meg, men for at Du skal kunne stå her i dette stedet som er viet Deg. Jeg takker Deg for dette fine fellesskapet. Jeg tror, av hele mitt hjerte, at hvis Du skulle komme i kveld, ville en mengde mennesker fra New York bli med i den store bortrykkelsen. Far, vi ber om at vi skal være lys, ikke under en skjeppe, men under Den Hellige Ånds salvelse som tenner lyset. Måtte vi være lys for denne døende verden, ettersom den store tunge tåken av vantro svever inn fra alle kanter. Vi vet at snart vil vi se vår Herre bryte opp denne tåken når lyset begynner å skinne. Vi stoler på Deg, Herre, for å gjøre oss klare. Hvis det er noe vi trenger i kveld, gi oss det, Herre, gjennom Din nåde. For vi ber om dette i Jesu navn, Ditt barn. Amen.

I am not very expressive. But I would like to say to Pastor Vick, his little co-worker there, and the choir, fine bunch of ladies and men, and to all the cooperating pastors, laity, all of you, and the visitors, strangers in our gates. I want to thank you for your support this week, of your prayer and cooperation, to try to bring the gospel light to this city.
And our efforts, Pastor Vick with many other pastors, are, we are seiners in this great lake. There is fishes in here that belong to God. We do not know who they are and where they are. But as he stands at one corner, another at another corner, seining, I just come to weave my net with theirs, with the ministry that's giving mine with theirs, to try to reach out and get a little larger group in, that we might present them to God, and say, "Father, is there any fish in here? Is there any seeds of life, predestinated to be in the book of life, that the Lamb died for? If they're there, we feel, that when the gospel light strikes, they'll see it right quick, because they are predestined to that.

Jeg er ikke veldig uttrykksfull, men jeg vil gjerne si til Pastor Vick, hans lille medarbeider, koret – en fin gjeng med damer og menn – og til alle de samarbeidende pastorene, lekfolk, dere alle, samt besøkende og fremmede i våre porter, at jeg takker dere for deres støtte denne uken gjennom bønnene og samarbeidet for å bringe evangeliets lys til denne byen.
Våre anstrengelser, ledet av Pastor Vick og mange andre pastorer, er som fiskere i denne store innsjøen. Det finnes fisk her som tilhører Gud. Vi vet ikke hvem de er eller hvor de befinner seg. Men mens Pastor Vick står i ett hjørne og en annen pastor i et annet, kaster garnet sitt, kommer jeg for å veve mitt garn sammen med deres. Med min tjeneste, som forenes med deres, prøver vi å nå ut til en større gruppe, slik at vi kan presentere dem for Gud og si: "Far, er det noen fisk her? Er det noen livets frø, forutbestemt til å være i livets bok, som Lammet døde for? Hvis de er her, tror vi at når evangeliets lys treffer, vil de se det straks, fordi de er forutbestemt til det."

Now we are sorry that we did not have room to accommodate the people. Each night, nearly, when I've come up, there's been great throngs of people all up-and-down the street, walking, trying to get in. And some crying; some different, you know.
But I know that it's they have a law here, a fire marshal's law; just so many, you have to leave so much aisles, and so forth. And that they cannot help. Because that we are, as Christians, we've got to do that. For the Bible said, Jesus told us to, "Give Caesar those things that pertain to Caesar, and then to God those things that belong to God." So we try to. And if we will not obey Caesar, it's doubtful that we'd obey God. And as long as Caesar's laws doesn't interfere with God's, we must obey God first. And then these fire hazards, and so forth, well, they know how to take care of that, and they told us.

Vi beklager at vi ikke hadde plass til å huse alle som ønsket å delta. Hver kveld har det vært store folkemengder som har samlet seg i gatene utenfor, gående og prøvende å komme inn. Noen har grått; andre har reagert forskjellig.
Vi forstår at det finnes lover her, blant annet brannvernlover, som krever visse sikkerhetstiltak, som spesifikke bredder på gangene, osv. Dette kan vi ikke endre på. Som kristne er vi forpliktet til å følge disse reglene. Jesus sa, "Gi keiseren det som tilhører keiseren, og gi Gud det som tilhører Gud." Dersom vi ikke adlyder myndighetene, er det tvilsomt at vi ville adlyde Gud. Så lenge myndighetenes lover ikke kommer i konflikt med Guds, må vi først og fremst adlyde Gud. Når det gjelder brannfarer og lignende, overlater vi det til dem som har ansvaret og kunnskapen om dette.

I was asking for mercy for the people, and seeing them up-and-down the streets, and things, and the sick, and trying to get in, and bringing them in cabs from across somewhere else in New York, or Long Island and Jersey, or different places, and Manhattan. Well, you see, but we can only ask. And then when I find out that that's the law, why, he said, "If the fire marshal would come in and catch us crowded like that, he would close the whole meeting." So that would cut everybody out.
I want to express my gratefulness to the owner, or whatever it might be, or the company that owns this building, and to the management for letting us have this building, and for the custodian and the courtesy of giving us right of way. They've been very, very nice. And if they're … If they don't at this time have eternal life, I trust that God will give them eternal life.

Jeg ba om nåde for folket og så dem i gatene, de syke som prøvde å komme inn, og de som ble brakt i drosjer fra steder utenfor New York, som Long Island, Jersey og forskjellige andre steder, inkludert Manhattan. Vi kan bare be, men dessverre er det regler å forholde seg til. Jeg fikk vite at dersom brannmesteren hadde kommet inn og sett oss overfylt, ville han stengt hele møtet. Da ville alle blitt utestengt.
Jeg vil uttrykke min takknemlighet til eieren, eller selskapet som eier denne bygningen, samt ledelsen for at vi får bruke den. En spesiell takk til vaktmesteren for hans høflighet og for at han har gitt oss adgang. De har vært svært imøtekommende. Hvis noen av dem ikke har evig liv, håper jeg at Gud vil gi dem det.

And now this may sound like a rashal statement, but I say this only because I'm zealous for Christ. I do pray that if this building be used at any time, from hereafter, for dances or worldly entertainment, that the Holy Spirit will throw such conviction upon those people until they'll weep. I pray to that. Because I'm sure that the people even that owns it would rather see souls saved to the kingdom of God, than to have the other going on.
"And now you're welcome back," for me to come back, that just fills my heart. Because, little odd ministries is sometimes so unwelcome amongst brethren, especially some of them that in their certain organization that they are built up to a place till they cannot accept it, see, because there is a system behind it. Not that many of those precious men …

Dette kan kanskje fremstå som et dristig utsagn, men jeg sier det kun fordi jeg er nidkjær for Kristus. Jeg ber om at dersom denne bygningen noen gang brukes til dans eller verdslig underholdning, må Den Hellige Ånd legge en slik overbevisning over de tilstedeværende at de gråter. Jeg ber om dette, fordi jeg er sikker på at de som eier bygningen heller vil se sjeler frelst for Guds rike enn å ha annen aktivitet her.
"Nå er dere velkommen tilbake," og det at jeg får komme tilbake, fyller hjertet mitt. For, litt uvanlige tjenester er noen ganger så uvelkomne blant brødre, spesielt blant de som er så bundet til sin organisasjon at de ikke kan akseptere det, se; fordi det er et system bak. Ikke at mange av disse dyrebare mennene ...

I've met Catholic priests that's took my hand and just looked me in the eye. And think I didn't know what was going through his mind? That's discernment, you see, what you see here. He wanted to embrace it, but couldn't do it; see, he would be excommunicated, see. Protestant ministers, the same way, fine brethren, and they want to do it.
That way, when I speak against some denomination, or the denominational system, it isn't the people in there. It's the system that I'm against, you see, that holds them apart, holds us from receiving, see. They draw up their declaration, say, "We believe this, period!" If they would end it with a comma, "We believe this, plus as much as the Lord can show us out of His Word," it would be all right. But they do not do it that way. You know that. It couldn't be a denomination and do that, see. It would just be the move of God, moving on all the time, see. And the…

Jeg har møtt katolske prester som har tatt min hånd og sett meg i øynene. Tror du ikke at jeg visste hva som gikk gjennom hodet hans? Det er skjelneevne, ser du, det du ser her. Han ønsket å omfavne det, men kunne ikke; han ville blitt ekskommunikert. Protestantiske forkynnere, på samme måte, fine brødre, og de ønsker å gjøre det.
Når jeg taler imot en konfesjon eller det konfesjonelle systemet, er det ikke menneskene jeg er imot. Det er systemet som holder dem adskilt og hindrer oss i å motta. De lager sin erklæring og sier: "Vi tror dette, punktum!" Hvis de hadde avsluttet med en komma, "Vi tror dette, pluss så mye som Herren kan vise oss i Hans Ord," ville det vært bra. Men de gjør ikke det. Du vet det. Det kunne ikke være en konfesjon og gjøre det. Det ville bare vært Guds bevegelse, som beveger seg hele tiden, ser du. Og...

Each one becomes a latter rain to the other. See, Luther was a latter rain to the Catholic. And John Wesley was a latter rain to Luther. The Pentecost was a latter rain to the denomination. Now the Pentecostals are organized, now what's going to happen? See?
But remember, the children of God never drove their stake tents down so tight but what they could pull it up. And when the fire moved, the pillar of fire, they moved with it. See, they moved with the pillar of fire.
But when you get the pillar of fire doing something, the Holy Spirit doing something, and then after that man with a message departs this life, then they say they organize upon his work. And the pillar of fire moves right out and leaves them sitting there; just goes right on. They're so staked down till they can't move, but in there is many fine-hearted people.
I don't know when that I have had any more liberty to speak just my heart than I have right here.

Hver av dem blir som et senere regn for den andre. Luther var som et senere regn for de katolske. John Wesley var som et senere regn for Luther. Pinsevekkelsen var et senere regn for konfesjonen. Nå som pinsevennene har organisert seg, hva vil skje? Ser du?
Men husk, Guds barn slo aldri teltpluggene så fast at de ikke kunne trekke dem opp. Når ildsøylen flyttet seg, fulgte de etter. De fulgte ildsøylen.
Men når ildsøylen gjør noe, når Den Hellige Ånd gjør noe, og etter at mannen med budskapet har forlatt dette livet, da organiserer de seg etter hans arbeid. Så flytter ildsøylen videre og lar dem bli sittende igjen. De er festet så godt at de ikke kan bevege seg, men der finnes mange godhjertede mennesker.
Jeg vet ikke når jeg sist har hatt så mye frihet til å tale fra hjertet som jeg har hatt her.

Now, they say that the New York people are cold, different, informal; the great molding pot, where they get a handful of the worst out of every nation, and dump it in and grind it up, and you got New York, see. But I want you to know, in there, some of the saints of God are in there also, see. That's right. It's true. And everywhere I go, around and around the world, I find the saints of God are in every nation, everywhere. And the strange thing is…
I might say this to some of you, just drop it in. As a missionary, I find that I go into a nation that doesn't even know which is right or left hand, they do not know what any words, how to spell anything, only thing they know is just kill and eat. But let those people receive the Holy Spirit, and they do the same thing you do, and act the same way you act, not even knowing one word about it. So, you see it's to all races, all peoples everywhere, and we all have the good and bad.
And I do feel, tonight, and thank our heavenly Father, for I believe that part of the cream of the crop, I have the privilege of speaking to, tonight.

De sier at folkene i New York er kalde, annerledes og uformelle; at byen er en stor smeltedigel hvor de får en håndfull av det verste fra hver nasjon, kaster det inn og blander det sammen, og du får New York, skjønner du. Men jeg vil at du skal vite at der inne finnes også noen av Guds hellige. Det er sant. Og overalt hvor jeg reiser, rundt om i verden, finner jeg Guds hellige i hver nasjon, overalt. Og det merkelige er...
Jeg må kanskje si dette til noen av dere, bare nevne det i forbifarten. Som misjonær opplever jeg å reise til nasjoner hvor de ikke engang vet forskjell på høyre og venstre hånd, hvor de ikke kan noen ord eller stave noe som helst, det eneste de vet er å drepe og spise. Men når disse menneskene mottar Den Hellige Ånd, gjør de akkurat det samme som dere gjør, og oppfører seg på samme måte som dere, uten å vite noe som helst om det. Så, du ser at det gjelder alle raser, alle folkeslag overalt, og vi har alle gode og dårlige sider.
Og jeg føler, i kveld, og takker vår himmelske Far, for jeg tror at jeg har privilegiet av å tale til en del av kremmen, i kveld.

Now you can imagine the responsibility, to speak to a group that would lay onto every word you say, and then you'll have to answer for what you told them, at the day of judgment. Because, through the little humble ministry, it gives people faith to know that a human being cannot do those things. It has to come from God, therefore that they lay onto every word you say. So I never try to build something, thinking, or writing down Scriptures and notes that it would be something that I thought would make the people all elated. See, I try to pray and to think of something that would be constructive to you, that would help you.
Cause, I'm not here just for us to clap hands and shout, and run up-and-down the aisles. Oh, I believe in that, sure, but there is more than that to it. It's got to have a foundation for this, you see. I believe that when you jump, and when you come back down, then live as high as you jumped, you see. And, if you don't, don't jump, see. So then just always jump as high as you live. And now that's what we should do. Because, after all, see, your life speaks louder than your testimony. People know what you are, by the way you live and the things you do.

Tenk deg ansvaret ved å tale til en gruppe som henger på hvert ord du sier, og at du må svare for det du sa på dommens dag. Gjennom en liten ydmyk tjeneste, gir det folk tro til å vite at et menneske ikke kan gjøre disse tingene. Det må komme fra Gud, derfor legger de vekt på hvert ord du sier. Jeg prøver aldri å bygge noe basert på mine egne tanker eller ved å notere Skriftsteder som jeg tror vil begeistre folk. Jeg prøver å be og tenke på noe som vil være konstruktivt og hjelpe dere.
Jeg er ikke her bare for at vi skal klappe i hendene, rope og løpe ned midtgangen. Å, jeg tror på det, selvsagt, men det er mer enn det. Det må ha et fundament, forstår dere. Jeg tror at når du hopper, og når du kommer ned igjen, så skal du leve like høyt som du hoppet. Hvis du ikke gjør det, ikke hopp i det hele tatt. Hopp bare så høyt som du lever. Det er det vi bør gjøre. Til syvende og sist taler livet ditt høyere enn vitnesbyrdet ditt. Folk vet hvem du virkelig er gjennom det livet du lever og de tingene du gjør.

And now I've been very long at night. Supposed to be out of here, well, I guess, at the correct time, in the next twenty minutes, and I haven't even started. And I'm slow. I just …
I'm always late. I was late getting here, I was a little over nine months. And then I was … That's right. When I was born, I was a little overtime, my mother said. And then when I got … what education I got, I was always behind. When I got married, I had my wife waiting about three hours till I made a sick call; I was late at my wedding. Now if I can just be late for my funeral, that's the next thing, see, that's the main thing. I don't say that for a… But that's the truth.

Jeg har vært veldig lenge på i kveld. Jeg skulle egentlig vært ferdig nå, om cirka tjue minutter, og jeg har ikke engang startet. Og jeg er treg. Jeg er alltid forsinket. Jeg var sen å komme hit, omtrent ni måneder over tiden, ifølge min mor. Når det kom til utdannelse, var jeg alltid bakpå. Da jeg giftet meg, ventet min kone i tre timer fordi jeg måtte gjøre en sykebesøk. Jeg var til og med sen til mitt eget bryllup. Nå mangler det bare at jeg kommer for sent til min egen begravelse; det er hovedsaken. Jeg sier ikke dette for å være morsom, men det er sannheten.

But I've never tried to educate people into it. I never try to think; just let the Holy Spirit have its way.
I've got two girls at home. I was just talking to them, a few moments ago. One of them is Rebekah, the other one … That's the older. The younger one, sister next to her, is Sarah. And they are about nearly five years apart. Sometime ago, I was in a missionary meeting, come home late. And they're daddy's girls. They even now, Rebekah is a young woman, but she is still daddy's girl. And I love my children. And I remember they would sit up and wait. I wouldn't come in for months and then when I come in they'd wait to see me. Well, they were little. It's been several years ago, about ten years ago. I had been overseas, and I was coming in. And the plane was late, and so the little girls got sleepy and went to bed. The sandman got in their eyes, or throwed the sand in their eyes, rather. So then, well, wife waited up.

Jeg har aldri forsøkt å lære folk det. Jeg tenker aldri mye over det; jeg lar bare Den Hellige Ånd ha sin vei.
Jeg har to jenter hjemme. For noen øyeblikk siden snakket jeg med dem. Den ene heter Rebekah og den andre, som er den eldste, heter Sarah. De er omtrent fem år fra hverandre i alder. For en tid tilbake var jeg på et misjonsmøte og kom sent hjem. De er pappa sine jenter. Selv nå, når Rebekah er en ung kvinne, er hun fortsatt pappa sin jente. Jeg elsker mine barn, og jeg husker de pleide å sitte oppe og vente. Jeg kunne være borte i flere måneder, og når jeg kom hjem, ventet de alltid på å se meg. Dette var for flere år siden, omtrent ti år siden. Jeg hadde vært i utlandet og var på vei hjem. Flyet var forsinket, og derfor ble de små jentene søvnige og gikk til sengs. Sandmannen kom inn i øynene deres, eller kastet sand i øynene deres, heller. Så derfor ventet kona mi oppe.

And finally I got in early, around three o'clock in the morning. So then I was so tired and weary, I couldn't sleep. I laid down for about an hour, and I got up, went in the living room, sit down in the chair. And after awhile, it broke day.
And the first thing you know, I heard a noise back in the room, and it was the two girls had woke up. And Rebekah woke up first, the idea struck her, "Daddy's home," and here she come, out of the bed and here she come! Well, that woke her little sister up.
I guess my children is like yours. When the oldest one wears something almost out, the next one gets the hand-me-down, so Sarah was wearing Becky's pajamas. And that was the times that they had these kind of rabbit-feet pajamas, great big feet in them, and they were certainly way too long for Sarah. And so she couldn't keep up, her legs was too short.

Til slutt kom jeg hjem tidlig, rundt klokken tre om morgenen. Jeg var så sliten og trøtt at jeg ikke klarte å sove. Jeg la meg ned i omtrent en time, før jeg sto opp, gikk inn i stuen og satte meg i stolen. Etter en stund begynte det å lysne.
Plutselig hørte jeg en lyd fra rommet, og det var de to jentene som hadde våknet. Rebekah våknet først, og med det samme tenkte hun: "Pappa er hjemme!" Hun sprang ut av sengen. Det vekket hennes lillesøster.
Mine barn er nok som dine. Når det eldste barnet nesten har slitt ut et plagg, arver det neste barnet det. Så Sarah hadde på seg Beckys pysj. På den tiden hadde de sånne pysjer med store kaninføtter, og de var selvfølgelig altfor store for Sarah. Hun klarte ikke å holde følge, beina hennes var for korte.

And so Rebekah run in and jumped up on my knee, and throwed both arms around me and begin to hugging me. 'Course, I had to cry a little. So, and poor little Sarah thought she was left out, Becky had beat her; so she was standing at the door, and her big black eyes looked up, and the tears on her cheeks.
So Rebekah turns around and said, "Sarah, my sister!" She acted something like, I think, some of the churches try to do, you know. Said, "I want you to know that I was here first." And she said … And she had both arms around me, and she said, "And I've got all of daddy, and there is none left for you." Now, that's what they try to tell us, a lot of times, you know. Well, Becky was kind of long-legged and so she could reach the floor; she was pretty well established, you know, like many of the churches.

Så Rebecca løp inn, hoppet opp på fanget mitt, kastet begge armene rundt meg og begynte å klemme meg. Naturligvis måtte jeg felle noen tårer. Stakkars lille Sarah følte seg oversett, for Becky hadde nådd frem først. Sarah sto ved døren med store, svarte øyne og tårer på kinnene.
Rebecca snudde seg og sa: "Sarah, søsteren min!" Hun oppførte seg litt som noen av menighetene gjør, vet du. Hun sa: "Jeg vil at du skal vite at jeg var her først." Hun hadde begge armene rundt meg og fortsatte: "Jeg har hele pappa, og det er ingenting igjen for deg." Dette er ofte budskapet vi hører fra noen. Becky, som var langlemmet, nådde gulvet med føttene; hun var godt etablert, akkurat som mange av menighetene.

But little Sarah, she was so hurt, until I looked at her and I winked my eye at her, you know, and motioned like that. And stuck my other knee out. That's what she was waiting for. Here she come! And she jumped up on my leg, and it was a little too high for them short legs of hers, and she was wiggling about like she was going to fall. Well, I caught her with both arms, and she put her little head up against my bosom. And she kind of liked the feeling, I guess, and so did I, so I was hugging her.
She raised up, and she looked up at Rebekah. And I thought this was pretty good. She said, "Rebekah, my sister, I want to tell you something, too." She said, "It may be right that you were here first and you've got all of daddy, but I want you to know daddy has got all of me." So …
I am not a theologian. I didn't have long enough to grow in some school of theology, but I hope He has got all of me, that's all, so He can use me.

Men lille Sarah var så såret, helt til jeg blunket til henne og signaliserte med hånden. Jeg strakte ut det andre kneet, og det var det hun ventet på. Hun kom straks løpende, og hoppet opp på benet mitt, men det var litt for høyt for de korte beina hennes. Hun vrikket som om hun skulle falle. Jeg grep henne med begge armene, og hun la sitt lille hode mot brystet mitt. Hun likte følelsen, og det gjorde jeg også, så jeg holdt henne tett.
Hun løftet hodet og så opp på Rebekah. Jeg syntes det var ganske rørende. Hun sa: "Rebekah, søsteren min, jeg vil fortelle deg noe. Det kan være at du var her først og har hele pappa, men jeg vil at du skal vite at pappa har hele meg."
Jeg er ikke en teolog. Jeg har ikke hatt nok tid til å studere ved en teologisk skole, men jeg håper at Han har hele meg, så Han kan bruke meg.

Last, but not least, by no means. I never come here … And I asked them not to take up any offering, see. I don't come for that. I've never took up one, myself, in my life. All my … I've been a minister for thirty-three years, I've never took an offering in my life. There has been some taken for me, by ministers. But I never took one, in my life, and I hope I never have to.
But that you have done it, it will go, I will take it and put it into foreign missions, and go over, myself; to bring the people that hasn't the privilege that you have here, to bring this same gospel to those who cannot afford to send for me or pay my way. Therefore [Congregation applauds.] Thank you. That they, too, who are underprivileged might have the same privilege that we have here. And not one penny of it will be spent for, you know, drinking, smoking, or … it'll be for the kingdom of God. And I trust that God will, in that, give you a great mention. "Insomuch as you have done unto the least of these, my little ones, you have done it unto me." And may the Lord bless you. And now I'm going to try tonight …

Ikke minst, på ingen måte. Jeg kommer aldri hit ... Og jeg ba dem om ikke å ta opp noen kollekt. Jeg kommer ikke for det. Jeg har aldri tatt opp en kollekt selv i mitt liv. Jeg har vært forkynner i trettitre år og aldri tatt en kollekt selv. Det har blitt tatt opp noen for meg av andre forkynnere, men aldri av meg, og jeg håper jeg aldri må gjøre det.
Men siden dere nå har gjort det, vil jeg ta det og bruke det til utenlandske misjoner. Jeg vil selv reise over for å bringe evangeliet til de som ikke har de samme privilegiene som dere har her, de som ikke har råd til å sende etter meg eller betale min reise. Derfor [Menigheten gir applaus.] Takk. Slik at også de underprivilegerte kan få samme privilegier som vi har her. Ikke en eneste krone av dette vil bli brukt til drikking, røyking eller annet, det vil kun være for Guds rike. Og jeg håper at Gud vil belønne dere stort for dette. "Sannelig, Jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse Mine minste brødre, det gjorde dere mot Meg." Må Herren velsigne dere. Nå skal jeg forsøke i kveld ...

I want to ask one question. How many was in that great prayer line last night, that passed through under the hands of these ministers, that feel the Holy Spirit is already working in your case? Let's see you put your hands up. Oh, that's wonderful. That's just fine, beautiful. He always does. He works in your behalf.
Now I thought, tonight, being we've had so much healing services … And we have seen the Lord Jesus in His great power, making Him the same yesterday, today, and forever. And we have learned through the week, that there has been many great signs that He has showed us, of His presence, right here with us now, in the form of the Holy Spirit.

Jeg har et spørsmål. Hvor mange var i den store bønnekøen i går kveld og gikk gjennom under hendene til disse forkynnerne og føler at Den Hellige Ånd allerede arbeider i deres tilfelle? La oss se at dere løfter hendene. Åh, det er fantastisk. Det er flott, vakkert. Han gjør det alltid. Han arbeider til deres fordel.
Nå tenkte jeg, i kveld, siden vi har hatt så mange helbredelsesmøter ... Og vi har sett Herren Jesus i Hans store kraft, som gjør Ham den samme i går, i dag og for alltid. Vi har lært gjennom uka at det har vært mange store tegn som Han har vist oss, om Hans nærvær, rett her med oss nå, i form av Den Hellige Ånd.

Now next Sunday, I'm to be at my Tabernacle, Sunday morning and Sunday night in Indiana. And then the following week, I am in Shreveport, Louisiana, in a big convention. Then after that, I go to Yuma, Arizona, and back to Phoenix, for the Christian Businessmen. Then back to Indiana, for the Christmas holidays.
Then back to Phoenix again, if any of you is around there have friends. Beginning on the nineteenth, they give me that nice, about four thousand seating, Ramada auditorium, air-conditioned, free, prior the international convention of the Christian Businessmen. And I speak two nights out of the four, and Mr. Roberts one night and I think Brother Brown one night, and I think mine's the opening night and the closing night. And then from there, on and on.

Neste søndag skal jeg være i Tabernaklet mitt, både søndag morgen og søndag kveld, i Indiana. Uken etter er jeg i Shreveport, Louisiana, på et stort stevne. Deretter reiser jeg til Yuma, Arizona, og tilbake til Phoenix for de kristne forretningsmennene. Så drar jeg tilbake til Indiana til jul.
Deretter returnerer jeg til Phoenix igjen. Hvis noen av dere er i området eller har venner der, får jeg tilgang til Ramada-auditoriet, som har plass til omtrent fire tusen personer og er klimatisert. Dette skjer fra og med den 19., rett før det internasjonale stevnet for kristne forretningsmenn. Jeg skal tale to av de fire kveldene; Mr. Roberts taler en kveld, og Bror Brown en kveld. Jeg tror jeg har åpningskvelden og avslutningskvelden. Deretter skal jeg videre.

Pray for me. And now I need your prayers. If there is anybody needs prayer, it's me, see. And Satan sure … I'm a target for him, you know. And I have to keep up the faith all the time, that shield, to march on. The Lord ever bless you.
And if I never see you no more until that day, I will meet you in the morning, see, at that gate. And then in there, I can say as I say now, I'll still be believing this same glorious gospel, and believing that Jesus Christ is not dead. But He is alive among His people, and His gospel is the same. And the things that He did, we are to do till He comes. And I realize that God will judge me for those things that I have preached. I have to answer to God for what I say.

Be for meg. Jeg trenger virkelig deres bønner. Hvis det er noen som trenger bønn, så er det meg. Satan ser meg som et mål, og jeg må alltid bevare troen og bruke troens skjold. Må Herren velsigne dere.
Hvis jeg aldri ser dere igjen før den dagen, vil jeg møte dere om morgenen ved porten. Da vil jeg fortsatt kunne si det samme som nå: Jeg vil fortsatt tro på det samme herlige evangeliet og tro at Jesus Kristus ikke er død, men lever blant sitt folk, og at Hans evangelium er det samme. De gjerningene Han gjorde, skal vi også gjøre inntil Han kommer. Jeg er klar over at Gud vil dømme meg for det jeg har forkynt. Jeg må stå til ansvar for Gud for hva jeg sier.

Now may the Lord bless you. And just another word of prayer before we open the Book.
Lord Jesus, take the Word now and feed our hungry souls. We are waiting patiently, Lord. We are under great expectations. Like at the last day of the feast, how the people rejoiced! We're thinking of Simeon in the temple, promised by the Holy Ghost that he would not see death until he seen the Lord's Christ. And there it was, on that great day, when the women come in to have their children circumcised, offer the gift for purification, and it was at that time that the … Jesus was brought into the temple. And Simeon, maybe off somewhere in a side room that morning, in the office, but the Holy Spirit made him the promise. And here was the Messiah in the arms of His mother, the little fellow out there wrapped in His swaddling cloth.
And Mary, them keeping their distance away from her because she had a bad name, so thought the people, the baby was born out of holy wedlock. No one wanted anything to do with that woman. But in her heart, she knew what she held in her arms. And, Father, may our heart tonight cradle that same hope. No matter what the world says, we know what has entered our life.
LUKE2:26

Må Herren velsigne dere. La oss si et ord i bønn før vi åpner Boken.
Herre Jesus, ta Ordet og fø våre sultne sjeler. Vi venter tålmodig, Herre, med store forventninger. Som på den siste dagen av festen, hvor folket gledet seg! Vi tenker på Simeon i tempelet, som ble lovet av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Kristus. Og der var Han, på den store dagen, da kvinnene kom for å få sine barn omskåret og for å frembære renselsesofferet. Det var da Jesus ble brakt til tempelet. Kanskje Simeon var i et siderom den morgenen, i sitt kontor, men Den Hellige Ånd holdt sitt løfte. Og her var Messias i armene til Hans mor, den lille gutten innbundet i sine svøpeklær.
Folket holdt seg på avstand fra Maria fordi de mente hun hadde et dårlig rykte; de trodde barnet var født utenfor hellig ekteskap. Ingen ønsket noe med den kvinnen å gjøre. Men i sitt hjerte visste hun hva hun bar på. Far, må våre hjerter i kveld favne det samme håpet. Uansett hva verden sier, vet vi hva som har kommet inn i våre liv.

And at that time, Simeon, the one that said that He … The Holy Spirit told him that he would see the Messiah. Yet, old, well-stricken, an old sage, honorable man, but he believed the Word of the Lord to him the Holy Spirit coming to Him, and, he going, led by the Holy Spirit, down through the building, around this great string of mothers. With two-and-a-half-million people that time, overnight there might have been as many as several hundred babies born. And there they were, standing ready for circumcision and purification.
And how the Holy Ghost led him right to this little rejected person! Reaching over, picked the Messiah in his arms, with tears running down his beard. He said, "Lord, now let your servant depart in peace, according to thy Word, for my eyes have seen your salvation."
Staggering through the building come an old prophetess, to whom the Word of the Lord comes to, and also prophesied of Him; blinded in eyes, but not in spirit. She knew that was the Messiah.

På den tiden var det Simeon, som Den Hellige Ånd hadde fortalt at han skulle se Messias. Simeon, gammel og ærverdig, trodde på Herrens Ord til ham. Ledet av Den Hellige Ånd beveget han seg gjennom bygningen, rundt den store rekken av mødre. På den tiden var befolkningen på to og en halv million, og over natten kunne flere hundre barn bli født. Der sto de, klare for omskjæring og renselsesseremoni.
Den Hellige Ånd førte ham direkte til denne lille, avviste personen. Simeon tok Messias i armene sine, med tårer som rant nedover skjegget. Han sa: "Herre, nå kan Din tjener få dra herfra i fred, etter Ditt Ord, for mine øyne har sett Din frelse."
Gjennom bygningen kom også en gammel profetisse, til hvem Herrens Ord kom, og som også profeterte om Ham. Blindt på øynene, men ikke i ånden, visste hun at dette var Messias.

Lord God, may our eyes come open to the fact that He's still the Messiah. And may we embrace Him, tonight, for we have confessed that we are pilgrims and strangers of this world. This is not our home. This is not our land. We are different acting people because we are born from above.
And we who hold this promise in our heart, may we see the promise that Jesus made to His church, that we would see just prior His coming, as we see the days of Noah returning, "… eating, drinking, marrying, giving in marriage, and immorals of the land." Then He said, "As it was in the days of Sodom, to the Gentiles, before the fire fell, that God came down and was manifested in flesh, by knowing the secrets of the hearts of the people." And He promised the same thing to return. May we have the privilege tonight, great Holy Spirit, for we humbly ask it in Jesus' name. Amen.

Herre Gud, la våre øyne åpne seg for at Han fortsatt er Messias. Må vi ta imot Ham i kveld, for vi har bekjent at vi er pilegrimer og fremmede i denne verden. Dette er ikke vårt hjem. Dette er ikke vårt land. Vi oppfører oss annerledes fordi vi er født ovenfra.
Vi som holder dette løftet i hjertet, må vi se løftet som Jesus ga til Sin menighet, at vi skulle se det like før Hans komme, når vi ser Noas dager vende tilbake, "… spising, drikking, giftemål, og umoral i landet." Så sa Han, "Som det var i Sodomas dager, for hedningene, før ilden falt, at Gud kom ned og ble manifestert i kjød, ved å kjenne hjertets hemmeligheter hos folket." Og Han lovet at det samme skulle skje igjen. Må vi få privilegiet i kveld, store Hellige Ånd, for vi ber ydmykt om det i Jesu navn. Amen.

[Tongues and interpretation given from audience: "For He of whom thou seekest is here; to heal hundreds of broken hearted, to heal the wounds that bruised the Son of God. Many are here whose burdens are still unlifted, but Jesus is here to say unto thee, 'Stretch forth thine hands.' Because He knoweth the way that thou takest. Lift up your heads and hearts because it is only those with clean hands and pure hearts that can count in his sight. Who is the King of glory? The Lord strong and mighty, He is the King of glory. Lift up your heads on high. Look unto Him because He's the same yesterday, today, and forever. He has given his command, 'Follow me.' "] Amen.
Oh, I think now to be conscious of the Spirit near us, light. Break out of the shell of the hour we're living, and the time, and be conscious of the Spirit of God now among us.
Let us turn to the book of Judges, the 16th chapter, beginning with the 23rd verse, as we read the Word.
And as you are turning, I might say, my thinking in choosing this chapter to read this afternoon, at the closing of this meeting, might be something brought forth which would be constructive to the church. And always I wait to see what the Holy Spirit will say, in the room, as it strikes me. I might jot down different Scriptures and things, then wonder what it will be when I get there. "What will He say concerning this?"

[Tunger og tolkning fra menigheten: "For Den du søker er her; for å helbrede hundrevis av knuste hjerter, for å helbrede sårene som har såret Guds Sønn. Mange her bærer fortsatt sine byrder, men Jesus er her for å si til deg: 'Rekk ut dine hender.' For Han kjenner veien du går. Løft dine hoder og hjerter, for det er bare de med rene hender og hjerter som kan telles i Hans øyne. Hvem er herlighetskongen? Herren sterk og mektig, Han er herlighetskongen. Løft dine hoder høyt. Se til Ham, for Han er den samme i går og i dag, ja, til evig tid. Han har gitt sitt bud: 'Følg Meg.'"] Amen.
Å være bevisst på Åndens nærvær blant oss nå, føles som å bryte ut av skallet i vår nåværende tid og bli bevisst Guds Ånd midt iblant oss.
La oss åpne Bibelen til Dommernes bok, kapittel 16, fra vers 23, og lese Ordet.
Mens dere slår opp, vil jeg forklare mitt valg av dette kapittelet for lesning i ettermiddag, ved dette møtets avslutning. Jeg håper noe konstruktivt kan komme frem til menigheten. Jeg venter alltid på hva Den Hellige Ånd vil si til meg på stedet. Jeg kan notere forskjellige Skriftsteder og tanker, og undre meg over hva det vil bli når jeg står der: "Hva vil Han si om dette?"

And now listen closely, just try to be just as attentive to it as you possibly can, as we read. For, in here, if it be the will of the Lord, I am trying to set forth a parallel from one to another. And listen close now, 23rd verse, beginning.
And when the lords of the Philistine gathered … together for to offer a great sacrifice unto Dagon their god, and to rejoice: for they said, Our god has delivered Samson our enemy into our hand.
And when the people saw him, they praised their god: for they said, Our god has delivered into our hands our enemy, and … destroyed … our country, which slew many of us.
And it came to pass, when their hearts were merry, that they said, Call for Samson, for he may make us sport. And they called for Samson out of the prison house; and he made them sport: and they set him between the pillars.
And Samson said unto the lad that held him by the hand, Suffer me that I may feel the pillars whereupon the house standeth, that I may lean upon them.
Now the house was full of men and women; and all the lords of the Philistines were there; and they were upon the roof about three thousand men and women, that beheld while Samson made sport.
And Samson called unto God, unto the LORD, and said, O Lord … remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be … once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson took hold of the two … pillars upon which the house stood, and on which he … bore it up, of the one, and the … his right hand, and on the other … his left.
And Samson said, Let me die with the Philistines. And he bowed himself with all his might; and the house fell upon the lords, and upon all the people that were therein. So the dead which he slew at his death was more than they which he slew in his life.

Lytt nøye nå. Prøv å være så oppmerksom som mulig mens vi leser. For her prøver jeg, dersom det er Herrens vilje, å sette opp en parallell fra én til en annen. Så vær oppmerksom nå, vi begynner med det 23. verset.
Da filisternes herrer samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å glede seg, sa de: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i våre hender.
Når folket så ham, priste de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i våre hender, han som ødela vårt land og drepte mange av oss.
Og det skjedde, da deres hjerter var glade, at de sa: Hent Samson, så han kan underholde oss. De hentet Samson fra fengselet, og han underholdt dem; de plasserte ham mellom søylene.
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: La meg få kjenne søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg til dem.
Huset var fullt av menn og kvinner; alle filisternes herrer var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
Samson ropte til Gud, til HERREN, og sa: O Herre, husk på meg, jeg ber Deg, og styrk meg, jeg ber Deg, bare denne ene gangen, O Gud, så jeg kan bli hevnet på filisterne for mine to øyne.
Samson tok tak i de to søylene som huset sto på, den ene med sin høyre hånd og den andre med sin venstre.
Samson sa: La meg dø med filisterne. Han bøyde seg med all sin kraft, og huset falt ned over herrene og alle folket som var der. De døde som han drepte ved sin død var flere enn de han drepte i sitt liv.

What a sad sight! Must have been a hot afternoon, sun shining down at this great celebration, and three thousand Philistines looked down from the galleries of the stadium, as the pair entered. How honored war lords, and their fine-jeweled ladies, leaned forward to get a good look, as the boy led this blind man! The halls had echoed all afternoon with drunken revelry, celebrating, (Here is what hurts me) celebrating the victory of their fish-god, Dagon, over Jehovah's servant. What a disgrace! What a thing had happened! The man had failed. Now, God had not failed.
And what Jehovah must have been thinking as he looked down and see all this going on! Drunken conglomeration of women half stripped, fine-jeweled and decorated, and fixed up, their drunken husbands drinking and celebrating to a god, a fish-god, an idol that had took the victory over Jehovah's servant.

For en trist syn! Det må ha vært en varm ettermiddag, solen skinte ned på denne store feiringen, og tre tusen filistere så ned fra tribunene da paret gikk inn. De ærede krigsherrene og deres finpyntede damer lente seg frem for å få et godt blikk idet gutten ledet denne blinde mannen! Hallene hadde runget hele ettermiddagen med fylleslag, feirende (og her gjør det vondt) feirende seier for deres fiskegud Dagon over Jehovas tjener. For en skam! Hva hadde skjedd! Mannen hadde feilet. Men Gud hadde ikke feilet.
Og hva måtte Jehova ha tenkt da Han så alt dette skje! En fyllekalabalik av halvkledde kvinner, fint pyntede og dekorert, med sine berusede ektemenn som drakk og feiret til en gud, en fiskegud, et idol som hadde tatt seieren over Jehovas tjener.

The lad led the stumbling blind man to the middle, of the poles where they stood, two of them, holding this great big slanting pillars, or a great big hall that slanted down in this manner. And two great big huge posts, as I could think of the setting; holding the people, of three thousand war lords, and the celebrity, the finest honored soldiers, the greatest warriors. Just the celebrity was invited to this, because it was a celebration.
And across from them was this huge image of a fish, with human blood beneath it, upon the altar, sacrifice to this fish-god, a total pagan statue that can neither speak, hear, nor breathe. But they, in their ignorance, they was worshipping this god, thinking that he had give them the victory, a celebration.

Gutten ledet den snublende blinde mannen til midten av de to store, skråstilte søylene som holdt oppe en stor hall. Disse to massive søylene, etter hva jeg forestiller meg, var støtter i en stor sal som holdt opp folkemengden. Rundt tre tusen krigsherrer og kjente personer, de mest ærede soldatene og de største krigerne var til stede. Bare kjendiser var invitert, ettersom dette var en feiring.
Like ved dem var det et enormt bilde av en fisk, med menneskeblod under den, på alteret, ofret til denne fiskeguden, en fullstendig hedensk statue som verken kan snakke, høre eller puste. Men i sin uvitenhet tilba de denne guden, og trodde at han hadde gitt dem seieren, ettersom det var en feiring.

And then led to these posts in the floor, where they could all see, the main event was just about to take place. There had been many entertainments, maybe like they used to have, monkeys and they had gladiators, and when they would duel, and the gladiators would say whether the victim was on the floor should be killed or not. And they had to see shedding blood. And all the events had taken place, and now the main thing come up. The preliminaries were over. And the main event was to make fun of Jehovah, make fun of our God, all because His servant had failed Him.
See, He is God, that's true, but we're His servants and we got our commission to carry out exactly the way He said to carry it out.

De ble ført til disse postene i gulvet, der alle kunne se. Hovedbegivenheten var i ferd med å finne sted. Det hadde vært mye underholdning, kanskje som de pleide å ha; aper, gladiatorer som duellerte, og bestemte om offeret skulle drepes eller ikke. Blod måtte flyte. Nå var hovedbegivenheten på trappene. Forberedelsene var ferdige. Hovedbegivenheten var å gjøre narr av Jehova, å bespotte vår Gud, alt fordi Hans tjener hadde sviktet Ham.
Se, Han er Gud, det er sant, men vi er Hans tjenere og har vår oppgave å utføre nøyaktig slik Han har sagt det skal gjøres.

Then we find, in their drunken irreverent condition as they were in, and now they had all raised up because there was a great silence, perhaps a trumpet sounded. And they were going to have the main event, to what they were celebrating, bringing in Jehovah's witness; bringing him out there in the middle of the hall, that they all might make fun of him, and make sport out of him.
Look at him, humiliated, broken, a symbol of a fallen church, spiritually stripped, morally broken. What an example that is of the conditions of today.
Samson, this was Samson, Samson the great; so this was him, the great mighty instrument of God? Why, many Philistines, I would imagine, them war lords standing there, looking there; why, at the very remembrance of his name, the whole country trembled. Just say "Samson," that's all you had to do, just mention the name "Samson" and everyone trembled at his name, and now look at him.
You know, it used to be that the name of the "Lord Jesus" had a great reverence, people highly honored it. And the ones who honored it could cast out evil spirits, by it, and could make nature obey their command, through His name.

Deretter finner vi dem i en beruset og respektløs tilstand. Nå hadde de alle reist seg på grunn av en stor stillhet, kanskje en trompet hadde lydt. De skulle ha hovedbegivenheten i det de feiret, nemlig å bringe inn Jehovas vitne; bringe ham ut midt i hallen, slik at de alle kunne gjøre narr av ham og leke med ham.
Se på ham, ydmyket, ødelagt, et symbol på en falmet menighet, åndelig avkledd, moralsk ødelagt. For en illustrasjon av tilstandene i dag. Samson, dette var Samson, den store Samson; så dette var ham, det mektige instrumentet til Gud? Hvor mange filistre, kan jeg forestille meg, disse krigsherrene som sto der og så på; ved bare å minnes hans navn skalv hele landet. Bare si "Samson," det var alt som trengtes, bare nevne navnet "Samson" og alle skalv ved lyden av det, og nå, se på ham.
Dere vet, tidligere hadde navnet "Herren Jesus" stor ærefrykt, folk hedret det høyt. Og de som hedret det kunne drive ut onde ånder ved det, og kunne få naturen til å adlyde deres kommando i Hans navn.

But I think that Samson here, what I want to parallel it to, is the modern local … or not local, but the modern conditions of the church today. It's a perfect parallel. The church has long lost its respect; not because that God has failed the church, but the church has failed God. It wasn't because that God had failed Samson, but Samson had failed God. Where, we ought to be standing in such a condition like the church was when Ananias and Sapphira was brought before the church. But instead of that, we have long compromised with the things of the world and brought it in, until, today, it could be called a bunch of holy rollers, or just an ordinary other denomination, just some church. There is not… It hasn't, doesn't pack the dignity that it should have.

Jeg tror at Samson her er en parallell til dagens tilstand i menigheten. Det er en perfekt sammenligning. Menigheten har for lenge siden mistet sin respekt, ikke fordi Gud har sviktet menigheten, men fordi menigheten har sviktet Gud. Gud sviktet ikke Samson; det var Samson som sviktet Gud. Vi burde stå i slik en tilstand som menigheten gjorde da Ananias og Sapphira ble ført fram for menigheten. I stedet har vi lenge kompromisset med verdens ting og tatt dem inn, slik at vi i dag kunne kalles en gjeng hellige rullere eller bare en vanlig annen konfesjon, kun en menighet. Det er ikke… Den har ikke den verdigheten den burde ha.

I guess, as they stood there, standing to their feet, when the main event was taking place. And let's just take ourselves back there for a few minutes. And I would imagine, the Philistines, many of those great warriors standing there, with their fine-jeweled women, their arms around them, drinking a toast to Dagon. "Hail, Dagon, thou art victorious over Jehovah! We have showed them what we can do. We show this fellow, who claims so much, that there is nothing to Him."
That's almost the condition of the church today. We who have the keys of the kingdom in our hand, with every spiritual gift that God give to man, laying in the church, long have we compromised with creed, and so forth, until we've windled all the power of God out of it, until it becomes no more than a lodge.

Da de sto der, stående oppreist, under hovedbegivenheten, kan vi forestille oss situasjonen. La oss ta oss tilbake dit i noen minutter. Jeg ser for meg filisterne, mange av disse store krigerne, stående der med sine vakre, smykkede kvinner, med armene rundt dem, drikkende en skål til Dagon. "Hyllest til Dagon, du er seirende over Jehova! Vi har vist dem hva vi kan gjøre. Vi har vist denne mannen, som påstår så mye, at det ikke er noe i Ham."
Dette ligner nesten tilstanden til menigheten i dag. Vi, som har rikets nøkler i våre hender, med alle åndelige gaver Gud har gitt til mennesket, liggende i menigheten, har lenge kompromittert med menneskeskapte trosbekjennelser og lignende, til vi har tappet Guds kraft helt ut av det, slik at det ikke er mer enn en forening.

Like in a recent event, when a Mohammedan stood by the side of our foremost evangelist, and he said, "I'll bring up thirty people that's sick and afflicted, and you heal fifteen of them and I'll heal fifteen of them." And I say not this against the evangelist by no means, but the evangelist took off and left the man alone, without an answer.
What a letdown to our God, for the Word is God. And the promise of the Word is a promise of God, "These signs shall follow them that believe."
And it's almost come to another challenge, or another celebration, when heathen gods can speak to the church, and the church stands helpless, defeated, spiritually stripped. Now there is something that's done that, that's been the cares of the world entering into the church, and it's got it no more than any lodge. We find that. I believe…

Lignende hendelser har skjedd nylig, som da en muslim sto ved siden av en av våre fremste evangelister og sa: "Jeg bringer tretti syke og lidende mennesker, og du helbreder femten av dem, så helbreder jeg de andre femten." Jeg sier dette ikke for å kritisere evangelisten, men evangelisten dro av gårde og lot mannen stå igjen uten svar.
For en skuffelse for vår Gud, for Ordet er Gud. Og løftet i Ordet er et løfte fra Gud: "Disse tegn skal følge dem som tror." Det har nesten kommet til et punkt hvor hedenske guder kan utfordre menigheten, og menigheten står hjelpeløs, beseiret og åndelig avkledd. Noe har ført til dette, og det er verdens bekymringer som har kommet inn i menigheten, slik at den ikke lenger er annerledes enn enhver annen losje. Vi finner det slik. Jeg tror...

I don't know what I would have done in the case. I would have to wait to see what God said. But I believe I would have felt like the Hebrew children, "Our God is able to deliver us from this! But, nevertheless, we'll never bow to your image, whether He does or does not."
But we've lost the courage; that's what Samson had done, lost its power. The church has lost the influence of its testimony, that it is a living, moving, body of Christ. It has accepted dogmas, mixed it in with their beliefs, until the Word has not the preeminence. As Jesus said to that helpless church that He come to, "You have taken the commandments of God, and, with your traditions, you've made them of no effect. Made the commandments of God without an effect, by your traditions, to explain it away."

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort i den situasjonen. Jeg måtte ha ventet på hva Gud sa. Men jeg tror jeg ville følt som de hebreiske barna: "Vår Gud er i stand til å redde oss fra dette! Men, uansett, vi vil aldri bøye oss for ditt bilde, enten Han gjør det eller ikke."
Men vi har mistet motet; det er hva Samson hadde gjort, mistet sin kraft. Menigheten har mistet innflytelsen fra sitt vitnesbyrd om at den er en levende, bevegelig kropp av Kristus. Den har akseptert dogmer og blandet dem med sine tro, slik at Ordet ikke lenger har forrang. Som Jesus sa til den hjelpeløse menigheten Han kom til: "Dere har tatt Guds bud og, med deres tradisjoner, gjort dem uten virkning. Gjort Guds bud uten virkning, på grunn av deres tradisjoner, for å bortforklare dem."

Some time ago, in a school. There was a fine New York man here that come to my house, and he said to me … He was a Baptist brother, and he said to me, "Brother Branham, I am a Baptist." And I had him to come in and sit down, he and another brother. And we talked, for, at length. And after awhile, he said, "When I was a little boy, I was called to the ministry." He said, "My precious old mother washed over a washboard, to send me to school." And said, "The day that I was going and received my degree of Bachelor of Art, my B.A. degree," he said, "I thought then surely Christ would be in that, but," said, "He wasn't." Said, "When I received my doctor's degree, then I thought 'Christ will be in that,' but He wasn't." He said, "And when I got my LL.D., Doctor of Literature, and so forth." And said, "I've got enough degrees and honorary degrees till I could plaster your wall with them, and where is Christ in all of it?" He said, "I'm still looking for Him." Said, "I'm going to ask you a question." Said, "Has the teachers been wrong?"

For en tid tilbake, i en skole, kom en mann fra New York til mitt hus. Han sa til meg ... Han var en baptistbror og sa: "Bror Branham, jeg er baptist." Jeg inviterte ham og en annen bror inn, og vi satte oss ned for å snakke i lengre tid.
Etter en stund sa han: "Da jeg var liten gutt, følte jeg meg kalt til tjenesten." Han fortalte videre: "Min kjære mor vasket klær på vaskebrett for å sende meg på skole. Den dagen jeg mottok min bachelorgrad i kunst, tenkte jeg at Kristus sikkert ville være i det, men det var Han ikke. Da jeg fikk min doktorgrad, trodde jeg at Kristus ville være i det, men der var Han heller ikke. Og da jeg fikk min LL.D., doktor i litteratur og annet, trodde jeg igjen at Kristus ville være i det, men det var Han ikke."
Han sa: "Jeg har nok grader og æresbevisninger til å dekke veggen din, men hvor er Kristus i alt dette?" Han fortsatte: "Jeg leter fremdeles etter Ham. Jeg vil stille deg et spørsmål. Har lærerne tatt feil?"

I said, "My brother, [Jewish to begin with]," I said, "I am in no position, as a seventh-grade education, to say that the teachers are wrong. I could not say that. I don't feel qualified to condemn anybody. But I'll say this, that I have found Him, and He wasn't in that."
And he said, "I hear that you were a Baptist."
I said, "That is true."
And he said, "Now I understand that you have turned Pentecostal."
I said, "No. I have just received the Pentecostal blessing, see, not the Pentecostal denomination. The Pentecostal blessing!"
And he said, "Well," he said, "I've been to their meetings. And I have seen them kick over the chairs, and throw a book through the window." And he said, "You couldn't call that the behavior of the blessed Holy Spirit."
I said, "I'm still not able to judge God."
And he said, "Well," he said, "would, what's … What makes them do that?"

Jeg sa: "Min bror, [jødisk til å begynne med]," sa jeg, "Jeg er ikke i posisjon, med min sjuendeklasseutdanning, til å si at lærerne tar feil. Det kan jeg ikke si. Jeg føler meg ikke kvalifisert til å fordømme noen. Men jeg vil si dette: Jeg har funnet Ham, og Han var ikke der."
Han sa: "Jeg hørte at du var baptist."
Jeg svarte: "Det stemmer."
Han sa: "Nå forstår jeg at du har blitt pinsevenn."
Jeg sa: "Nei. Jeg har bare mottatt den pinsekarismatiske velsignelsen, ikke den pinsekarismatiske konfesjonen. Den pinsekarismatiske velsignelsen!"
Han sa: "Vel," sa han, "jeg har vært på møtene deres. Og jeg har sett dem sparke over stolene og kaste en bok gjennom vinduet." Han sa: "Det kan du ikke kalle oppførselen til den velsignede Hellige Ånd."
Jeg sa: "Jeg er fortsatt ikke i stand til å dømme Gud."
Han sa: "Vel," sa han, "hva ... Hva får dem til å gjøre det?"

I said, "In my travel, I find two classes of people." And I said, "One of them are fundamentals, positionally they know by the mechanics, that they are to be sons and daughters in God." And I said, "The next I find is the Pentecostals, they, with the baptism of the Holy Spirit." But I said, "The fundamentals positionally know where they're at, but they don't have any faith in the Word. And the Pentecostals has got a lot of faith, but don't know who they are." And I said, "It's like a man that had money in the bank, but could not write a check; and one could write a check, but had no money in the bank. If you could just get them together!"
He said, "Well, what makes them act like that?"
I said, "It's letting off the steam." I said, "Now, I don't think that would have to be necessary," I said, "but they've got to give vent somewhere." And I said, "Now if they would just take all that steam and could know how to direct it fundamentally, in the Word, the big regime of God would start moving on."
There is where Satan got in, to make it all mechanics and no dynamics. Back all dynamics and no mechanics. See, we've got to put it together. We've got the power of the Holy Spirit, but we've got to come back with the Word to feed this machine. We can't feed it on creed. It won't burn it; chokes up the flues, and it will not burn it. It was made for the Word of God. "Man shall not live by bread alone, but by every word, [not just part of it], every word that proceeds out of the mouth of God."

Jeg sa: "På mine reiser møter jeg to typer mennesker." Jeg fortsatte: "Den ene gruppen er fundamentale; de vet posisjonelt gjennom mekanikkene at de skal være sønner og døtre i Gud." Deretter sa jeg: "Den andre gruppen er pinsevenner; de har Åndens dåp." Men jeg sa: "De fundamentale vet posisjonelt hvor de står, men de har ingen tro på Ordet. Og pinsevennene har mye tro, men vet ikke hvem de er." Jeg sammenlignet det med en mann som har penger i banken, men ikke kan skrive en sjekk, og en annen som kan skrive en sjekk, men ikke har noen penger i banken. Jeg sa: "Hvis vi bare kunne få dem til å samarbeide!"
Han spurte: "Hva får dem til å oppføre seg slik?"
Jeg svarte: "Det er som å slippe ut dampen. Nå, jeg tror ikke det er nødvendig, men de må slippe ut et sted." Videre sa jeg: "Hvis de bare kunne bruke all den dampen på en mer fundamentalt rettet måte, og etter Ordet, ville Guds store regime begynne å bevege seg."
Det er her Satan har sneket seg inn, og gjort alt til mekanikk uten dynamikk. Eller, all dynamikk uten mekanikk. Vi må sette det sammen. Vi har Den Hellige Ånds kraft, men vi må komme tilbake til Ordet for å nære denne maskinen. Vi kan ikke nære den på trosbekjennelser. Det vil ikke brenne; det tetter til kanaler og vil ikke fungere. Den er skapt for Guds Ord. "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Ord [ikke bare deler av det], hvert Ord som kommer fra Guds munn."

So here we stand, a church commissioned on the last commission, the last thing that Jesus said to His church, the last commission given, "Go ye into all the world, and make disciples of all nations. He that believeth and is baptized shall be saved; he that believeth not shall be damned. And … [And is a conjunction, to tie your sentence together.] And these signs shall follow them that believe: In my name they shall cast out devils; they shall speak with new tongues; if they'd take up serpents or drink deadly things, it would not harm them; if they lay their hands on the sick, they shall recover."
So why should we have to stand in the presence of some heathen god and take a defeat? We stand again like Samson, spiritually stripped, morally broken. Our churches; what has happened? They used to be honorable men and women, and today … it's terrible. Now let's just look a few minutes at some thoughts that passed upon there. So there stood Samson, and, pardon me, here he is again today, again stripped morally, spiritually. And it's also a symbol of a fallen nation. But we're speaking of church, because Samson was God's servant, supposed to be, and the church is supposed to be God's servant in the earth.

Her står vi, en menighet som er gitt den siste befaling, det siste Jesus sa til Sin menighet, den siste kommando gitt: "Gå ut i all verden og gjør alle folkeslag til disipler. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut onde ånder; de skal tale med nye tunger; om de tar opp slanger eller drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem; når de legger hendene på de syke, skal de bli friske."
Hvorfor skulle vi måtte stå i nærvær av en hedensk gud og lide nederlag? Vi står igjen som Samson, åndelig ribbet og moralsk knekt. Våre menigheter; hva har skjedd? De pleide å være ærefulle menn og kvinner, og i dag... det er forferdelig. La oss nå reflektere noen minutter over dette. Der stod Samson, og her er han igjen i dag, igjen moralsk og åndelig avkledd. Det er også et symbol på en fallen nasjon. Men vi taler om menigheten, for Samson var Guds tjener, og menigheten er ment å være Guds tjener på jorden.

Many great warriors standing there, sober up for a moment, as the liquors run off of their … probably their armors and breastplates, and their arms around their pretty jeweled queens, as they looked out upon there, and many of them looking at this sight. A little boy holding this big bulk of a man, and no eyeballs in his sockets; they had been burnt out.
That's what the enemy does. The first thing, when he gets ahold of you, he does like he did to Samson. He shuts your eyes off from the light of the gospel. Now he cannot see, his eyes are gone. Long has the church lost its spiritual sight, that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever, and every promise is true.
And as they stand there now, no eyes, a ridiculous sight, a disgrace standing beneath the fish-god, a captive of the very nation that God raised him up to destroy.

Mange store krigere står der, edrue et øyeblikk, mens alkohol dampes av deres trolig rustninger og brystplater, med armene rundt sine vakre smykkede dronninger, og ser mot dette synet. En liten gutt holder denne store mannens kropp, uten øyne i øyehulene sine; de hadde blitt brent ut.
Det er hva fienden gjør. Det første han gjør når han får tak i deg, er som med Samson: Han stanser dine øyne fra å se lyset av evangeliet. Nå kan han ikke se, øynene hans er borte. Menigheten har lenge mistet sin åndelige synsevne, at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for all tid, og at hver løfte er sant.
Og der står de nå, uten øyne, et latterlig syn, en skam under fiskeguden, fange av den samme nasjonen som Gud reiste ham opp for å ødelegge.

Now I'm going to come home just a minute. And here is our Pentecostal people that, fifty years ago, left that muck of denomination, God called us out to be a separated people. And we stand, today, just dozens of organizations, different and Pentecost all fighting one another. The very thing that God called us out to defeat, it has defeated us. If one goes to this denomination, has a meeting, the rest of them don't want to cooperate. Just now and then you can find one. That's right. And denomination has always been a curse in the sight of God. It never was; God never did. That never was His plan.
God cannot change His program. God deals with individuals. There were millions in the days of Noah, but Noah was the anointed one. There was millions in the days of Elijah, never Elisha and Elijah at the same time. On down, each generation! There were two-and-a-half-million in Egypt; Moses went down, see. There were millions in the days of Jesus. Even when John the great prophet stood, when he seen this great mighty One come on, he said, "I must decrease now, my work is over; and He will increase, God." He pointed them to the lamb.

Nå skal jeg straks komme til poenget. Her er våre pinsevenner, som for femti år siden forlot den konfesjonelle gjørmen - Gud kalte oss til å være et adskilt folk. I dag står vi med dusinvis av forskjellige organisasjoner, alle i konflikt med hverandre. Det vi ble kalt ut til å bekjempe, har beseiret oss. Hvis noen deltar i et møte i én konfesjon, vil resten ikke samarbeide. Bare av og til finner du unntak. Det stemmer. Konfesjoner har alltid vært en forbannelse i Guds øyne. Det var aldri Hans plan.
Gud kan ikke endre sitt program. Gud handler med individer. Det var millioner på Noahs tid, men Noah var den salvede. Det var millioner på Elias' tid, men aldri både Elisja og Elias samtidig. Slik har det vært i hver generasjon! Det var to og en halv millioner i Egypt; Moses ble sendt. Det var millioner på Jesu tid. Da den store profeten Johannes stod fram og så denne mektige komme, sa han: "Jeg må avta nå, mitt arbeid er over; og Han skal vokse." Han pekte dem mot lammet.

But, see, that went on for three hundred years, until the Nicaea Council, and then we had to have an organization. Then from that on, that fell. And every time that a message comes forth, and they organize it, it dies spiritually and never comes back again. So it's a cursed thing to the church of God for a man to put his hand upon the moving of the Spirit. Always.
Then they take them out there and get seminary ministers, and they rub shoulders with the world, and so forth. The first thing you know, they got the women acting like the world, the men. The first thing you know, politics and bishops, and they want a straw in their hat, and they cut and push, and fuss and fight, until the Spirit of God is completely grieved away.

Men, se, dette pågikk i tre hundre år fram til konsilet i Nikea, og da måtte vi ha en organisasjon. Derfra falt det. Hver gang en budskap kommer fram og de organiserer det, dør det åndelig og kommer aldri tilbake. Det er en forbannelsens ting for Guds menighet at en mann legger sin hånd på bevegelsen av Ånden. Alltid.
Så tar de dem ut og får seminariumsforkynnere, som omgås med verden. Før du vet ordet av det, begynner kvinnene og mennene å oppføre seg som verden. Før du vet ordet av det, kommer politikk og biskoper inn, og de vil ha prestisje og begynner å krangle og kjempe, helt til Guds Ånd er fullstendig bedrøvet bort.

Some of them remember seeing Samson when the anointing was upon him. Standing in the field, with a thousand Philistines laying around him, with nothing in his hand but an old brittle jawbone of a mule, that he had beat through inch-thick helmets of brass, knocking Philistines one way and the other, when the Spirit of the Lord was upon him. And many of them had took refuge to the rock. And he was standing there, saying, "If you want some, come on out!" Some of them remember seeing that.
Some of them might have whispered across, and said, "Do you remember in Gaza that night, when it was noised abroad that our enemy was in the city? And we got the army, we locked the gates. And the gates, weighing maybe six or seven tons, those big brass gates, where a whole four or five chariots abreast could move in, an army moving in the city. And we took the army, with our spears and swords, and we stood and said, 'Now we've got him.' And when we awakened!" He just walked right down through them, shoving them right and left; took the gate and pulled one off, and pulled the other one off, and laid it on his shoulders, and walked up on the mountain and sat down. That's when the Spirit of the Lord was upon him. One day …

Noen av dem husker å ha sett Samson når Herrens Ånd kom over ham. Han stod på marken, omgitt av tusen filistere, med ingenting i hånden bortsett fra en gammel, sprukken kjevebein av et muldyr. Han hadde slått gjennom tomme-tykke hjelmer av bronse, og kastet filistere hit og dit, når Herrens Ånd kom over ham. Mange av dem hadde søkt tilflukt ved klippen. Han stod der og sa: "Hvis dere vil ha mer, kom an!" Noen av dem husker å ha sett det.
Noen av dem hvisket kanskje, "Husker du i Gaza den natten, da det ble kjent at vår fiende var i byen? Vi samlet hæren, låste portene. Portene, som veide seks eller syv tonn, store messingporter, hvor fire eller fem stridsvogner kunne kjøre samtidig, en hel hær som kunne komme inn i byen. Vi tok hæren, med våre spyd og sverd, og vi stod klare og sa, 'Nå har vi ham.' Og når vi våknet!" gikk han rett gjennom dem, dyttet dem til høyre og venstre; tok portene og rev den ene av, og rev den andre av, la dem på skuldrene og gikk opp på fjellet og satte seg ned. Det var når Herrens Ånd var over ham. En dag …

Some of them might have remembered when they seen a lion roar against him, which would have killed him in a second.
If any one knows how fast a lion can kill you. And with one big blast and a roar, in a split second they kill a two-ton wildebeest or a buffalo; with just one of them paws, break his neck like that, or bite him like that, and he is gone. Don't even kick a hoof, kills them so instantly.
And here this man walking along, and a lion roared, and he was helpless, not even a jawbone of a mule in his hand. But the Bible said, "The Spirit of the Lord came upon him," and he grabbed the lion and tore him apart.

Noen av dem husket kanskje da de så en løve brøle mot ham, noe som kunne ha tatt livet av ham på et øyeblikk. Alle som vet hvor raskt en løve kan drepe deg. Med ett kraftig slag og et brøl dreper de en to tonns gnu eller bøffel på et øyeblikk; bare med én labb kan de knekke nakken deres, eller med ett bitt tar de livet av dem. De rekker ikke engang å spenne en hov før de blir drept øyeblikkelig.
Og her ser vi denne mannen som går langs veien, og en løve brøler mot ham. Han var hjelpeløs, uten engang en mulenakke i hånden. Men Bibelen sier: "Herrens Ånd kom over ham," og han grep løven og rev den i stykker.

But now he stands, helpless, all stripped of power. It's the same thing now, the church stands the same way. Where, once the church used to cast out devils. The church used to raise up the dead. The church used to do the things that Jesus did. Sin could not dwell among them, the Holy Spirit came in and condemned it. If a man done something secretly, and belonged to this Christian group; as soon as he come in, the Holy Spirit revealed his sin. He either repented or perished. But, you see, we don't have it no more.
And they won't receive it no more. And when it does come, they try to call it an evil spirit, that they might receive that much more condemnation. Something has to condemn them.

Men nå står han maktesløs, fratatt all kraft. Menigheten er i samme tilstand. En gang kunne menigheten drive ut onde ånder. De oppreiste døde og gjorde de samme undere som Jesus. Synd kunne ikke eksistere blant dem; Den Hellige Ånd kom inn og fordømte den. Hvis en mann gjorde noe i det skjulte og tilhørte denne kristne gruppen, ble hans synd avslørt så snart han kom inn. Han måtte enten omvende seg eller gå til grunne. Men, som du ser, har vi ikke dette lenger.
De vil heller ikke motta det lenger. Og når det faktisk kommer, prøver de å kalle det en ond ånd, noe som fører til enda mer fordømmelse. Noe må fordømme dem.

Notice, stripped of power, what must have went through that man's mind? Once that kind of a warrior, and now a little boy has to lead him around. Why? He is blind. He can't see. He has nothing to see with.
God, have mercy upon us! The church is so denominated and so far away, till the devil has poked out the eyesight, the spiritual sight that this is the Word of God. Not a creed; It's the Word! And God is duty bound to produce everything that He promised in this Bible. They say, "We, we believe…" You haven't got no belief coming, if it's contrary to this. The mind of Christ in you, you believe the things that Christ wrote, 'cause this is Christ, the Word. But look at the condition, look at the parallel, when we see that.
What must have went through his mind?

Merk hva som må ha gått gjennom sinnet til denne mannen, avkledd all makt. En gang en kriger, og nå må en liten gutt lede ham. Hvorfor? Han er blind. Han kan ikke se. Han har ingenting å se med.
Gud, ha miskunn med oss! Menigheten er blitt så denominasjonsbundet og kommet så langt bort fra sannheten, at djevelen har stukket ut deres åndelige syn, slik at de ikke ser at dette er Guds Ord. Ikke en trosbekjennelse; det er Ordet! Og Gud er forpliktet til å oppfylle alt Han har lovet i denne Bibelen. De sier: "Vi, vi tror…" Du har ingen rett til å tro noe som er i strid med dette. Med Kristi sinnelag i deg, tror du på det Kristus skrev, for dette er Kristus, Ordet. Men se på tilstanden, se på parallellen, når vi observerer dette.
Hva må ha gått gjennom hans sinn?

Let's see what went through his mind.
We see what went through the war lords' mind, of the fear that they once had just of his name. They was a scared to do anything. Just mention Samson, that's all, everybody was gone. But now there he is, standing, a victim under Dagon, the fish-god. A Jew that despised idols, was standing a victim under one. Why? Because he had failed God. Samson standing there, no doubt… Let's search his mind for about three or four minutes. He must have thought of all the victories he had. There he stands, what he had done. How the Lord had blessed him, and how that he once was a great man as long as he was in the kingdom of God, keeping the promise of God!
See, he had failed, and got rid of the promise. That's the same thing the church has done, got rid of the promises. "Oh, well, that's, we'll write our own little catechism, this, you see." This is it, the Word!

La oss se hva som gikk gjennom hodet hans.
Vi ser hva som gikk gjennom krigsherrenes hode, av frykten de en gang hadde bare for hans navn. De var redde for å gjøre noe som helst. Bare nevn Samson, så var alle borte. Men nå står han der, en fange under Dagon, fiskeguden. En jøde som foraktet avguder, står nå som en fange under en. Hvorfor? Fordi han hadde sviktet Gud. Samson står der, uten tvil… La oss undersøke hans tanker i tre-fire minutter. Han måtte ha tenkt på alle seirene han hadde hatt. Der står han og tenker på hva han har gjort. Hvordan Herren hadde velsignet ham, og hvordan han en gang var en stor mann så lenge han var i Guds rike, og holdt Guds løfte!
Se, han hadde sviktet og forkastet løftet. Det er det samme som menigheten har gjort, forkastet løftene. "Å, vel, vi skriver vår egen lille katekisme, ser du." Dette er det, Ordet!

Now, notice, he had thought of all of these victories. And then this must have went through his mind, and how that he had failed God's people.
It ought to be a shame, to a minister that will sit and read this Bible then walk out before his people. The world is full of Lots. The Bible said that the sins of Sodom vexed his righteous soul, but he didn't have the courage to stand up and rebuke that sin. And there is many men today …
And I say this with reverence, only with love, but just to say truth. We may never meet again.

Legg merke til at han hadde tenkt på alle disse seirene. Deretter må dette ha gått gjennom hans tanker, og hvordan han hadde sviktet Guds folk.
Det burde være en skam for en forkynner som leser denne Bibelen og deretter går ut foran sitt folk. Verden er full av mennesker som Lot. Bibelen sier at Sodoms synder pinte hans rettferdige sjel, men han hadde ikke mot til å stå opp og irettesette den synden. Og det er mange menn i dag...
Jeg sier dette med ærbødighet, kun med kjærlighet, men bare for å si sannheten. Vi kan aldri møte igjen.

There is many men that reads this same Bible that we read; sits in his office, preparing his message, and run upon these truths of God, and have to bypass them. He would be afraid to preach against the women cutting their hair. His organization would turn him out. About them wearing immoral clothes and committing spiritual adultery. And about the men that takes a sociable drink on Christmas, and gets out and has a little clean American fun, tells dirty jokes, still maintains the office as deacons. They know them things are wrong, but they're as it was in the days of Lot. We're back to that sinful place again.

Mange menn leser den samme Bibelen som vi leser; de sitter på kontoret sitt, forbereder budskapet sitt, og kommer over disse sannhetene fra Gud, men må ignorere dem. De ville være redde for å tale mot kvinner som klipper håret. Organisasjonen deres ville ekskludere dem. De vil heller ikke tale om kvinner som bærer umoralske klær og begår åndelig utroskap, eller om menn som tar seg en sosial drink på julen og har litt «ren amerikansk moro», forteller grove vitser, men fortsatt opprettholder vervet som diakoner. De vet at disse tingene er feil, men de er som på Lots dager. Vi er tilbake til den syndige tilstanden igjen.

Oh, how Samson must have been reminded, by the Holy Spirit, that how he had failed God's people, and had failed God Himself. Now he is a prisoner of the very thing that God raised him up and give him power to destroy.
And with love and with … I am a member, I am in this with you; not a member of an organization, God forbid. But I am a member, by grace, in the body of Christ. I am your brother. I have no selfish motives, my motive to achieve anything personally. I am only zealous for the Lord God, and I say this with all my heart. The very thing that you were called out of, you've gone back into it again. And as the Bible said, "As the sow goes to her wallow, and a dog returns to its vomit!" And if the vomit made the dog sick, in the first place, won't it make him sicker the second time? And if organization and creeds that had got the people so bound up, and God calls you out to be a free people, and you turned right back around and done the same thing, it's a greater sin.

Åh, hvordan Samson må ha blitt minnet av Den Hellige Ånd om hvordan han hadde sviktet Guds folk og sviktet Gud Selv. Nå er han en fange av det samme som Gud hadde reist ham opp og gitt ham makt til å ødelegge.
Med kjærlighet og … Jeg er et medlem, jeg er i dette sammen med dere; ikke et medlem av en organisasjon, Gud forby. Men jeg er et medlem, av nåde, i Kristi legeme. Jeg er din bror. Jeg har ingen egoistiske motiver, ingen personlig målsetting. Jeg er bare nidkjær for Herrens sak og sier dette med hele mitt hjerte: Den samme tingen du ble kalt ut av, har du gått tilbake inn i. Og som Bibelen sier, "Som en gris vender tilbake til sin søle, og en hund vender tilbake til sitt eget spy!" Og hvis spyet gjorde hunden syk i utgangspunktet, vil det ikke gjøre den enda sykere andre gangen? Og hvis organisasjoner og trosbekjennelser som hadde bundet opp folket, og Gud kaller deg ut til å være et fritt folk, og du snur deg rundt og gjør det samme, er det en større synd.

Now they had him doing tricks to entertain them. And that's just about the way it's got, instead of the Holy Spirit.
That when someone raises up and gets arrogant, the Holy Spirit is obligated to God, to shut that thing up. I've seen them pack them from the meeting, paralyzed, blinded, dumb, and even die right in the meetings, and drop dead while they're trying to rebuke it. God in heaven knows that's right. Many of you here has been in other meetings and witnessed the same thing.
There ought to be a holy power surrounding, and in the church, that will make demons flee. Instead of that, it's become a laughingstock. What is it? The mechanics instead of the dynamics.
Now he is doing tricks.

Nå hadde de ham til å gjøre triks for å underholde dem. Og slik har det blitt, i stedet for Den Hellige Ånd.
Når noen reiser seg og blir arrogant, er Den Hellige Ånd forpliktet overfor Gud til å stanse det. Jeg har sett dem bli båret ut fra møtene, lammet, blinde, stumme, og til og med dø rett i møtene, falle død om mens de prøver å irettesette det. Gud i himmelen vet at det er sant. Mange av dere her har vært på andre møter og vært vitne til det samme.
Det burde være en hellig kraft som omgir og er i menigheten, som får demoner til å flykte. I stedet har det blitt en latterliggjøring. Hva er det? Mekanikk i stedet for dynamikk.
Nå gjør han triks.

What caused it, what was the cause of Samson's fall? He let a woman lure him away from the promise of God. That's exactly. We all know that. He had seven locks. And he was born … His birth path was to be a Nazarite, a odd fellow, to the Lord. But, you see, he let this woman lure him until she shaved his oddness off.
And that's the same thing that's happened to the church. You are borned a peculiar people, a holy nation, a royal priesthood. But what happened? You've let the world shave off your peculiarness until you have become one of them. You had to have a denomination just like they had. You had to outshine the Baptists or the Methodists, one. And now the Assemblies is trying to outshine the United, and the United outshine the Assemblies, the Church of God out this, and oh, my, on and on, thirty or forty different organizations. See, like the dog returning to its vomit, the same thing.

Hva var årsaken til Samson's fall? Han lot en kvinne lokke ham bort fra Guds løfte. Vi vet alle det. Han hadde syv lokker, og hans fødselsløfte var å være en nasireer, en særskilt person for Herren. Men, dere ser, han lot denne kvinnen lokke ham til hun fjernet hans særpreg.
Det samme har skjedd med menigheten. Dere er født som et underlig folk, et hellig folk, et kongelig presteskap. Men hva skjedde? Dere har latt verden fjerne deres særpreg til dere har blitt som dem. Dere måtte ha en konfesjon akkurat som de hadde. Dere måtte overgå baptistene eller metodistene, en av dem. Nå prøver Assemblies å overgå United, og United prøver å overgå Assemblies, den ene menigheten mot den andre, og det fortsetter, med tretti eller førti forskjellige organisasjoner. Det er som en hund som vender tilbake til sitt eget spy, det samme om igjen.

Notice, the same thing has been done as it was then, let Jezebel, the mother of harlots, Revelation 17. Remember, she was called a whore, that's a woman that's immoral. And woman always is a … represents … The church is represented by a woman. Because, Christ … one He is coming after is a bride. And she was the mother of harlots. What is a immoral woman? Now, it couldn't have been men, because they were harlots, see. Is a woman that would live untrue to her husband. And she claims that she is the mother of all churches, and she is.
And what made her a whore? Is because she committed spiritual fornication. She adopted creeds instead of her husband's Word. Instead of becoming a true mate to her husband, she took another book--of creeds. And what was she? The mother of harlots that did the same thing. Now you don't need any more explaining to that, see. You see where it's at. What was it? Organization, getting away from the Word.

Legg merke til, det samme har skjedd nå som det gjorde da. La Jezebel, skjøgenes mor, Åpenbaringen 17. Husk, hun ble kalt en hore, en kvinne som er umoralsk. Og en kvinne representerer alltid Menigheten. Fordi Kristus kommer tilbake for en brud. Hun var mor til skjøger. Hva er en umoralsk kvinne? Det kunne ikke vært menn, fordi de var skjøger, se. Det er en kvinne som lever utro mot sin mann. Hun hevder at hun er mor til alle kirker, og det er hun.
Hva gjorde henne til en hore? Det var fordi hun begikk åndelig utroskap. Hun adopterte trosbekjennelser i stedet for sin mands Ord. I stedet for å være en trofast partner for sin ektemann, tok hun en annen bok—troserklæringer. Og hva var hun? Mor til skjøger som gjorde det samme. Nå trenger du ingen ytterligere forklaring på det, se. Du ser hvor det er. Hva var det? Organisasjon, å komme bort fra Ordet.

Notice now what Delilah did to Samson when she kept wooing him. "Oh, you are a great man. You are powerful. But, don't deceive me, tell me wherein lieth your strength." And she loved him, and she made love to him until finally he gave in. And what did they do? The first thing she did, she had his secret taken from him.
Well, that's the same thing that happened (and you readers and Bible students) at the Nicaea Council. The old path of Pentecost wanted to stay with the Word. And they adopted some pagan ideas through Constantine and them, and brought … As Ahab married Jezebel and brought in idolatry into Israel, so did the church marry into Romanism and bring in idolatry, right straight back in the church again.
Now you've got a little bunch of harlots, on the same principles, and look what's taking place now. Mother is a wooing, and again she is going to shave all your rights away from you. God help that we'll never give it up; it's this Word or death! The council of churches, putting themselves together and uniting in fellowship around Rome, exactly what the Bible said it would do.

Merk hva Delilah gjorde med Samson da hun stadig lokket ham. "Åh, du er en stor mann. Du er mektig. Men ikke bedrag meg, fortell meg hvor din styrke ligger." Hun elsket ham, og hun forførte ham til han til slutt ga etter. Og hva gjorde de da? Det første hun gjorde var å få hans hemmelighet avslørt.
Det samme skjedde på kirkemøtet i Nikea (og dere lesere og bibelstudenter). Den gamle pinseveien ønsket å holde seg til Ordet. De adopterte noen hedenske ideer gjennom Konstantin og hans menn, og brakte ... Som da Ahab giftet seg med Jesebel og førte avgudsdyrkelse inn i Israel, slik giftet menigheten seg med romersk lære og førte avgudsdyrkelse tilbake i menigheten.
Nå har vi en liten gruppe skjøger på de samme prinsippene, og se hva som skjer nå. Moder lokker igjen, og hun vil snart frata dere alle deres rettigheter. Gud hjelpe oss at vi aldri gir opp; det er dette Ordet eller døden! Kirkens råd, som samler seg og forener seg i fellesskap rundt Roma, gjør akkurat det Bibelen sa det skulle gjøre.

Nineteen thirty-three, the Holy Spirit came one morning and told me seven things that would take place before this nation was destroyed. One of them is that. It's on old paper there at the church, many has looked at it. How that we would go to war with Hitler and they'd … How Germany would fortify and build a Maginot Line, or the Siegfried Line, I believe it was, eleven years before it was ever thought of. And how that automobiles would constantly shape like eggs. And how that they'd permit women to vote, and in doing so they would elect the wrong president. And in this would be a woman stand up that would govern the United States; not actually a woman, but a church. Then I seen her with nothing but ashes. It's going to happen.
Five of those things has perfectly been fulfilled exactly. How Mussolini would rise and go to Ethiopia, and fall at his step; and he would be turned to the people, in shame, with a woman. Many, many years before it happened perfectly on the dot. And it's never failed, and it won't fail, because it's 'thus saith the Lord.' And it's not contrary to this Bible. It's got to be.

I 1933 kom Den Hellige Ånd en morgen og fortalte meg om syv ting som ville skje før denne nasjonen ble ødelagt. En av dem er dette. Det står skrevet på gammelt papir der i menigheten, mange har sett på det. Hvordan vi skulle gå til krig mot Hitler og hvordan Tyskland ville befeste og bygge Maginot-linjen, eller Siegfried-linjen, tror jeg det var, elleve år før det noensinne ble tenkt på. Og hvordan biler stadig ville få eggform. Og hvordan de ville tillate kvinner å stemme, og ved å gjøre det, ville de velge feil president. Og i dette skulle det stå frem en kvinne som ville styre USA; ikke en faktisk kvinne, men en kirke. Så så jeg henne med ingenting annet enn aske. Dette kommer til å skje.
Fem av disse tingene har blitt oppfylt nøyaktig. Hvordan Mussolini skulle stige og gå til Etiopia, og falle ved sine steg; og han ville bli vendt til folket, i skam, med en kvinne. Mange, mange år før det skjedde, nøyaktig. Og det har aldri feilet, og det vil ikke feile, fordi det er "så sier Herren." Og det er ikke i strid med denne Bibelen. Det må være slik.

Now she is making love to her daughters, wooing them right back home again. With no spiritual understanding, stripped. It's an oasis for they say, "Oh what a grand thing it is." Oh, my! And Pentecostal men sitting in the council at Rome and sending letters around, that is was the most spiritual time they ever seen." How could a born-again man cut off his secret, cut off the Word, and they live by the creed? That's exactly what Delilah has done today, cutting off the Word and you live by the creed.

Nå viser hun kjærlighet til sine døtre, lokker dem tilbake hjem igjen. Uten åndelig forståelse, avkledd. Det er en oase, de sier, "Åh, for en storartet ting det er." Åh, min! Og pinsevennmenn som sitter i rådet i Roma og sender brev rundt, og sier at det var den mest åndelige tiden de noen gang har sett. Hvordan kunne en gjenfødt mann kutte bort sin hemmelighet, kutte bort Ordet, og leve etter trosbekjennelsen? Det er nøyaktig det Delilah har gjort i dag, kutter bort Ordet og lever etter trosbekjennelsen.

Now look at the defeat, today, from what it would be. Ministers, instead of God-called ministers for our Pentecostal group, you almost have to have a doctor's degree before you can get in the pulpit. That's right. The first thing, you've got to have a fellowship card. And if you … And now in our great denominations of Pentecost, before they send a missionary, they have to take him before a psychiatrist, to see if he can stand the mental test. No, that ain't Presbyterian, that's Pentecost, see. Now that's right. Now, I wouldn't say that unless I could back it up, see. See? Right. Tell me if that's the qualification of a minister.

La oss se på dagens nederlag, og hva det innebærer. I stedet for Gudskallende tjenere i våre pinsemenigheter, må du nesten ha en doktorgrad for å komme på prekestolen. Det stemmer. Først må du ha et fellesskapskort. Og nå, i våre store pinsekonfesjoner, før de sender en misjonær, må vedkommende gjennom en psykiatrisk vurdering for å se om han tåler en mental test. Nei, det er ikke presbyterianere, det er pinsevenner. Det er riktig. Jeg ville ikke ha sagt det hvis jeg ikke kunne underbygge det. Fortell meg om det virkelig er kvalifikasjonen for en tjener.

The Bible said, they never went before any psychiatrist, "But they waited in the city of Jerusalem, until they were filled with power from on high." Some of them could not write their name. A few days later, one passed through the gate called Beautiful, and He had never been before a psychiatrist. He never had his fellowship card, but He said, "Such as I have!" I have never seen a fellowship card produce that yet.
What are we? We are stripped, embarrassed in the presence of the Holy Ghost. It certainly fulfills what the prophet said in II Timothy 3, "They'd be heady, high-minded, lovers of pleasure more than lovers of God." Used to be wrong for our Pentecostal women to go bathing in suits, and mixed bathing. It isn't no more, see. No, no, just like the world, just the same. All these things--worldly. Everything that's in the world, they just brought it in, and ministers has raised up and permitted their wives to do it. And they've done all this kind of stuff, and this generation grows on and then the next one comes on. Just … Oh, my!

Bibelen sier at de aldri gikk til noen psykiater, «men de ventet i Jerusalems by til de ble fylt med kraft fra det høye.» Noen av dem kunne ikke en gang skrive sitt eget navn. Noen dager senere gikk en av dem gjennom porten som kalles Fager, og Han hadde aldri vært hos en psykiater. Han hadde ingen medlemskort, men Han sa, «Slik som jeg har!» Jeg har aldri sett et medlemskort produsere det enda.
Hva er vi? Vi står nakne og beskjemmet i Den Hellige Ånds nærvær. Dette oppfyller helt klart hva profeten sa i 2. Timoteus 3, «De skal være egensindige, oppblåste, elskere av nytelse mer enn elskere av Gud.» Det pleide å være galt for våre pinsekvinner å bade i drakter og å ha blandet bading. Det er det ikke lenger, ser du. Nei, nei, akkurat som verden, akkurat det samme. Alle disse tingene – verdslige. Alt som er i verden, har de bare brakt inn, og predikanter har reist seg og tillatt sine koner å gjøre det. Og de har gjort all slags slags ting, og denne generasjonen vokser, og den neste kommer. Bare … Å, min!

Samson stood, thinking of his great victories. Let's look back and see the great early Pentecostal victories. You don't have to look plumb back two thousand years ago, just look back fifty years ago. And, remember the Roman Catholic church was first the Pentecostal church. And they say, "That the church was borned … that the Roman church was borned at Nicaea, Rome." I want Scripture for that. The first church never begin at Nicaea, Rome. The first church begin in Jerusalem on the day of Pentecost. Oh, a victim of all the errors! Oh!

Samson sto og tenkte på sine store seire. La oss se tilbake på de store tidlige pinsevangeliske seirene. Du trenger ikke å se hele to tusen år tilbake, bare se femti år tilbake. Og husk, den romersk-katolske kirken var opprinnelig en pinsekirke. De sier at den romerske kirken ble grunnlagt i Nikea, Roma. Jeg vil ha skriftbelegg for det. Den første kirken begynte aldri i Nikea, Roma. Den første kirken begynte i Jerusalem på pinsedagen. Å, et offer for alle feilene! Å!

Then when he realized where he was standing, when he realized what would happen.
As I said, I may never see you again. I don't know. This may be my last message to you. I may, if I … if the Lord permits, and I come back next year, we all won't be here. Some of us will be gone. And each time, I must speak as if it was our last time; 'cause it is, some of us. It may be my last time.
What a condition it is, a error! And if we would only stop like Samson did, and think just a moment of what we are supposed to be, by God's Bible. Not a great big something, not a glowing keeping up with the Joneses, but a humble, reverent, Spirit-filled little group of people. Not shining; glowing. Hollywood shines; the gospel glows. See, we want something shiny, the biggest churches we've ever had. We'd be better off if we stood down at the alley, in a storeroom, and have the Spirit of God back on us again. That's right. Notice.

Da han forstod hvor han sto, og hva som ville skje, innså han alvoret.
Som jeg sa, jeg kan hende aldri ser dere igjen. Jeg vet ikke. Dette kan være mitt siste budskap til dere. Kanskje, hvis Herren tillater det, og jeg kommer tilbake neste år, vil vi ikke alle være her. Noen av oss vil være borte. Og hver gang må jeg tale som om det var vår siste gang, for det er det for noen av oss. Det kan være min siste gang.
For en tilstand det er, feil! Hvis vi bare kunne stoppe opp som Samson gjorde, og tenke et øyeblikk på hva vi er ment å være, ifølge Guds Bibel. Ikke noe stort og prangende, ikke et skinnende opphold med naboene, men en ydmyk, ærbødig, Åndsfylt liten gruppe mennesker. Ikke skinne; gløde. Hollywood skinner; evangeliet gløder. Forstår dere, vi ønsker noe som skinner, de største menighetene vi noen gang har hatt. Vi ville vært bedre tjent med å stå nede i en bakgate, i et lagerrom, og ha Guds Ånd tilbake over oss igjen. Det er riktig. Legg merke til.

And as he stood there and realized, and his hair had begin to grow out again; but he could not be effective, because he didn't have any eyes. And he cried, "Lord, revenge my eyes. They've put my eyes out."
They're … today I might say, the creeds! "They sent me to a seminary. And the call that was in my heart, of the living God, they punched all that out of me, saying, 'Those things was for another age.' "
"Revenge my eyes!" What was Samson thinking? "There was a possibility. Perhaps Jehovah is full of love. It might be possible that He would hear me."
Oh, I wish I could get Samson to wake to that tonight, there is a possibility! He is full of love, forgiving the iniquity of His people, from generation to generation, showing mercies to thousands that love Him and keep His commandments.

Mens han sto der og innså situasjonen, begynte håret hans å vokse ut igjen; men han kunne ikke være effektiv fordi han manglet øyne. Han ropte: "Herre, hevn mine øyne. De har stukket ut øynene mine."
I dag kunne man kanskje si at det er trossetningene! "De sendte meg til et seminar. Kallet som var i mitt hjerte, fra den levende Gud, ble slått ut av meg, med ordene 'De tingene var for en annen tid.'"
"Hevn mine øyne!" Hva tenkte Samson på? "Det var en mulighet. Kanskje er Jehova full av kjærlighet. Det kan være mulig at Han vil høre meg."
Å, skulle ønske jeg kunne få Samson til å våkne til dette i kveld – det er en mulighet! Han er full av kjærlighet, og tilgir sitt folks misgjerninger fra generasjon til generasjon, viser nåde til tusener som elsker Ham og holder Hans bud.

"There is a possibility," Samson thought, "if I'd only get revenge of my eyes. I can't see those things no more. They don't happen."
We can't see the great Holy Spirit, in our great organizations, moving like it did at the beginning. It's gone. See, it isn't there. It's blind, and don't know it. Jesus said it would be that way, this Laodicea church age. " 'Rich,' say, 'I am rich, and increased in goods, and have need of nothing.' And don't know that thou art naked, blind, miserable, and poor, and don't know it." See, don't know it!
Well, we had a slogan out, "1944, a million more," a certain organization. And through the ministry of great men, they've had a million more what? Joiners. That's right.

"Det er en mulighet," tenkte Samson, "om jeg bare kunne få hevn for mine øyne. Jeg kan ikke se de tingene lenger. De skjer ikke."
Vi kan ikke se Den Hellige Ånd bevege seg i våre store organisasjoner som ved begynnelsen. Den er borte. Ser du, den er ikke der. Den er blind og vet det ikke. Jesus sa at det skulle være slik i denne Laodikea menighetsalder. " 'Rik,' sier de, 'jeg er rik og har økt i gods og har ikke behov for noe.' Og vet ikke at du er naken, blind, elendig, og fattig, og vet det ikke." Ser du, de vet det ikke!
Vi hadde et slagord, "1944, en million til," i en bestemt organisasjon. Og gjennom tjenesten til store menn har de fått en million flere av hva da? Medlemmer. Det stemmer.

He knew there was a possibility, but the thing of it is, today, the people don't seem to come conscious that there is a possibility. They're satisfied to go right on down the old trend they're going. Don't do that. Believe God! Have faith in Him.
Now they say, oh, they, "We'll sit tight." That's right. "We clap our hands, and everything, and shout." But you know its all sails and no anchor, see.
How can you clap your hands and shout, and deny the Word being the truth? How can you clap your hands and shout, and the Holy Spirit will walk among you, and then you say, "Oh it's a telepathy. It's something, it's just not working."?

Han visste at det var en mulighet, men problemet i dag er at folk ikke virker bevisste på at det finnes en mulighet. De er tilfredse med å fortsette i samme gamle spor. Ikke gjør det. Tro på Gud! Ha tro på Ham.
Nå sier de: "Vi sitter stille." Det stemmer. "Vi klapper i hendene og roper." Men du vet, det er bare seil uten anker.
Hvordan kan du klappe i hendene og rope, og samtidig benekte at Ordet er sannhet? Hvordan kan du klappe i hendene og rope mens Den Hellige Ånd vandrer blant dere, og så si: "Å, det er telepati. Det er noe som bare ikke fungerer."?

We have great gatherings, glitter, worldly tinsel, great meetings. What do we get? More members. The Pentecostal church, three years ago, put more members in it than all the rest of the churches did together. That was in "Our Sunday Visitor," the Catholic paper. The Sunday Visitor said they had a million converts to Catholicism in that year, and said, "The Pentecostals had 1,500,000." Yeah. Yes, sir.
All kinds of scholarship, men learned to talk, in the schools, and say their speeches, intellectual, Hollywood showmen, pardon the expression, preaching to a bunch of so-called Pentecostal grandchildren!

Vi har store samlinger, glitter og verdslig glans, store møter. Hva får vi ut av det? Flere medlemmer. Pinsemenigheten tok for tre år siden inn flere medlemmer enn alle de andre menighetene til sammen. Dette sto i "Our Sunday Visitor," den katolske avisen. The Sunday Visitor rapporterte at de hadde en million konvertitter til katolisismen det året, og sa: "Pinsevennene hadde 1,500,000." Ja. Ja, herr.
Alle slags lærde, menn som har lært å tale, holder sine taler på skoler, intellektuelle, Hollywood-showmenn, unnskyld uttrykket, forkynner til en gjeng såkalte pinsebarnebarn!

God don't have no grandchildren. They come in. The old Pentecostal father and mother, under an experience, brought you in; and you just come into the church and sat there, and automatically you was a Pentecostal? He don't have grandchildren. He only has sons and daughters. There is no grandchildren. You have to pay the same price and get the same Holy Ghost that they did. You've got to be a son and daughter, not a grandson and granddaughter. He is not an old doty grandfather, soft, and lets his kids get by with anything, bless their little hearts. He is God, the eternal one! That's right, sons and daughters!

Gud har ingen barnebarn. De kommer inn. Den gamle pinsevenn faren og moren, under en opplevelse, bragte deg inn, og du kom inn i menigheten og sitter der, og automatisk så ble du en pinsevenn? Han har ikke barnebarn. Du må betale den samme prisen og få den samme Hellige Ånd som de fikk. Du må være en sønn eller datter, ikke et barnebarn. Han er ikke en gammel senil bestefar, bløt, og som lar sine barn slippe unna med alt mulig, velsigne deres små hjerter. Han er Gud, Den Evige! Det er riktig, sønner og døtre.

We still got the big bulk like Samson had. He stood there with all of his power. He stood there just as big as he ever was. And we stand bigger than we were, but we're stripped of power. Samson still had the brawny muscles, he still had every physical part he had, but the Spirit of the Lord didn't come on him no more. We stand, million strong, stronger than we were, but where is the Lord. As the angel said back there in the days of Gideon, He said, "If there is still God, where is his miracles? Where is the things that He is supposed to do? Where is He proving Himself, that He is alive, and the same yesterday, today, and forever?" That's what we get.

Vi har fortsatt stor styrke, som Samson hadde. Han sto der med all sin kraft, like sterk som han alltid hadde vært. Vi står sterkere enn før, men er fratatt kraften. Samson hadde fortsatt sine kraftige muskler og alle sine fysiske egenskaper, men Herrens Ånd kom ikke over ham lenger. Vi står millioner sterke, sterkere enn før, men hvor er Herren? Som engelen sa i Gideons dager: "Hvis Gud fortsatt er med oss, hvor er Hans mirakler? Hvor er de tingene Han skal gjøre? Hvor er Han, som beviser at Han er levende og den samme i går, i dag og for alltid?" Det er spørsmålet vi står overfor.

Notice, Samson prayed right. Samson prayed, "Lord, let me die with the enemy," when he realized what was happening around him." His eyes were gone. His strength was gone. His fellowship was gone. But there was a possibility that a prayer meeting might spark it again, see. Then he prayed right, "Let me die with the enemy."
You must die with your enemy. That's right. You must die to the enemy that's got you in this condition. That's right.
Samson was willing to pay the price to get the power of God back on him again. He seen what he was raised up to do. Not be a showman; but to be a servant, to have hisself so that the power of God could flow through him.

Legg merke til at Samson ba rett. Samson ba: "Herre, la meg dø med fienden," da han innså hva som skjedde rundt ham. Øynene hans var borte. Styrken var borte. Fellesskapet var borte. Men det var en mulighet for at et bønnemøte kunne tenne det igjen. Da ba han rett: "La meg dø med fienden."
Du må dø med din fiende. Det stemmer. Du må dø fra fienden som har satt deg i denne tilstanden. Det er riktig.
Samson var villig til å betale prisen for å få Guds kraft over seg igjen. Han så hva han var oppreist for å gjøre: Ikke å være en skuespiller, men å være en tjener, å få seg selv slik at Guds kraft kunne flyte gjennom ham.

We stand, millions stronger than we were, but the power [Blank spot on tape] … purpose.
Jesus even said, "As it was in the days of Noah, wherein eight souls were saved by water, so shall it be at the coming of the Son of man." All this you see walking on the street is cannon fodder. That's atomic fodder, only laid in there for judgement. The rapture comes, there will be a scarce few. "Strait is the gate, and narrow is the way, but few there'll be that find it; for broad is the road that leads to destruction, and many there be that go in thereat. Not all that saith unto me, 'Lord, Lord,' will enter therein, but the one that doeth the will of my Father." That's the one that goes in, see; not saying "Lord," and their fine prayers, and revivals, and so forth.

Vi står her, millioner sterkere enn vi var, men kraften [Tomt.område.på.lydbånd] … formålet.
Jesus sa til og med, "Som det var i Noas dager, da åtte sjeler ble frelst gjennom vann, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Alt dette du ser gående på gaten, er kanonføde. Det er atomføde, kun lagt der for dommen. Når bortrykkelsen kommer, vil det være svært få. "Trang er porten, og smal er veien, men få er de som finner den; for bred er veien som fører til fortapelse, og mange er de som går inn der." Ikke alle som sier til Meg, 'Herre, Herre,' vil komme inn, men den som gjør Min Faders vilje." Det er den som går inn, forstår du; ikke bare de som sier "Herre" og deres fine bønner og vekkelser, og så videre.

Oh, I hear somebody say, "Now wait a minute, Brother Branham, we have revivals." Yep. That's right. That's right. We have revivals, and what do we have? It's a denomination revival, see if we can get some more in the church.
And we're having another great revival, too, we're taking all the churches into one, the council of churches. Getting farther and farther away from God's Word all the time. Uniting! "How can two walk together except they be agreed?" How are we going to walk with people who deny the very resurrection of Christ? How can we walk with people who said, "The days of miracles is passed"?
You are a separated people, by the Holy Ghost. See, the world wants today, the … What the world is wanting today is mixers. They want somebody who can walk around and fellowship with the world and fellowship with the people, and get a lot of members, and have a social organization. But when the Holy Ghost said, "Separate me Paul!" God is a separator, not a mixer. A separator!

Åh, jeg hører noen si: "Vent litt, Bror Branham, vi har vekkelsesmøter." Ja, det er riktig. Vi har vekkelsesmøter, men hva oppnår vi? En konfesjonsvekkelse for å få flere inn i menigheten.
Vi har også en annen stor vekkelse der vi samler alle menigheter under ett, kirkens råd. Vi fjerner oss stadig lengre fra Guds Ord. Forening! "Hvordan kan to vandre sammen uten å være enige?" Hvordan kan vi vandre med folk som benekter Kristi oppstandelse? Hvordan kan vi vandre med dem som sier: "Miraklenes tid er forbi"?
Dere er et adskilt folk, av Den Hellige Ånd. Verden ønsker i dag … Det verden ønsker i dag er mellommenneskelige forbindelser. De vil ha noen som kan vandre rundt og ha fellesskap med verden, få mange medlemmer og etablere en sosial organisasjon. Men da Den Hellige Ånd sa: "Skill ut Paulus for Meg!" er Gud en som skiller, ikke en som blander. Han er en som skiller!

He knew that his backslidden strength, though there it all stood, the great regime that he ever was, he stood there, but his backslidden strength could not meet the challenge of the hour.
And the church knows that, too. The evangelist knowed that when that Mohammedan challenged him. Your intellectual strength doesn't meet the challenge of the hour, 'cause the devil is loose among us, with powers that nothing can dare challenge but the Spirit of Almighty God, when this Word is made flesh. And it's going to get worse and worse, constantly worse.
He knowed that he was insufficient. He couldn't do it. And he knowed what would happen if God answered his prayer.

Han visste at selv om hans tidligere styrke fortsatt var til stede, kunne den ikke møte tidens utfordring. Menigheten vet også dette. Evangelisten visste det da han ble utfordret av den muslimske mannen. Din intellektuelle styrke kan ikke møte tidens utfordring, for djevelen er løs blant oss med krefter som kun Den Allmektige Guds Ånd kan utfordre, når Ordet blir kjød. Og det vil bare bli verre og verre.
Han visste at han var utilstrekkelig. Han klarte ikke å gjøre det, og han visste hva som ville skje hvis Gud besvarte bønnen hans.

I wonder if we're that willing tonight? I wonder if the Pentecostal world is willing, tonight, to make that same agreement with God? "Lord God, if it knocks my denomination to pieces, if they excommunicate me from the council! I don't care if they take my fellowship card, and I have to lay on my stomach, and drink branch water and eat soda crackers, instead of riding around in a big car with a big salary! I don't care what the price is. That system drove me away from You. Take me back again, Lord. I'll believe your Word. Revenge my eyes that's been put out. Let me die with it. Amen. Let me die out to my own self. I don't care what they say about me. I may be bishop, I might be this, that, or the other, but I don't care what they say. Bring back the power of the Holy Ghost in my life. I've been blinded long enough."

Er vi villige til å gjøre det samme i kveld? Er den pinsekarismatiske bevegelsen villig til å inngå samme avtale med Gud i kveld? "Herre Gud, selv om det splitter min konfesjon, selv om de ekskommuniserer meg fra rådet! Jeg bryr meg ikke om de tar fra meg mitt medlemskort, og jeg må ligge på magen, drikke vann fra bekken og spise brusskiver, i stedet for å kjøre rundt i en stor bil med høy lønn! Jeg bryr meg ikke om hva det koster. Det systemet drev meg bort fra Deg. Ta meg tilbake igjen, Herre. Jeg vil tro på Ditt Ord. Gjengjeld mine øyne som har blitt blendet. La meg dø med dette. Amen. La meg dø bort fra meg selv. Jeg bryr meg ikke om hva de sier om meg. Jeg kan være biskop, jeg kan være dette, det eller det andre, men jeg bryr meg ikke om hva de sier. Bring tilbake kraften fra Den Hellige Ånd i mitt liv. Jeg har vært blind lenge nok."

Oh, church, are you willing for that? "Let me die with the rest of them. Let my name, as reverend, doctor, or whatever it be, perish. O God, just give me again, just send upon me again, that glorious power that fell on the day of Pentecost; that can meet the challenge of this hour, in the face of communism or anything else that rises. Let me die, Lord, with them." There is a possibility, you know.
You know what? On such a confession, the Philistines, they was too drunk to notice what he was doing. All at once, when he seen there was a possibility, he turned his head up towards the skies, and the tears running out of the blinded sockets. He begin to move his lips; tears falling from his eyes. They wasn't noticing him. They were too busy making fun of him. He wanted God's Word, the real living God to come on the scene once more. He had failed Him. He knowed he'd failed Him. But he wanted to see the living God, living here, to prove to that Jezebel outfit that He still was God.

Å, menighet, er dere villige til det? "La meg dø sammen med resten av dem. La mitt navn som pastor, doktor eller hva det måtte være, bli glemt. O Gud, gi meg igjen den herlige kraften som falt på pinsedagen; som kan møte tidens utfordringer, enten det er kommunisme eller noe annet som oppstår. La meg dø, Herre, sammen med dem." Det er en mulighet, vet du.
Vet du hva? På en slik bekjennelse var filisterne for beruset til å legge merke til hva han gjorde. Plutselig, da han så at det var en mulighet, løftet han hodet mot skyene med tårer rennende fra de blinde øynene. Han begynte å bevege leppene mens tårene strømmet. De la ikke merke til ham. De var for opptatt med å gjøre narr av ham. Han lengtet etter Guds Ord, den ekte, levende Gud, skulle komme på scenen igjen. Han hadde feilet Ham. Han visste at han hadde feilet Ham. Men han ønsket å se den levende Gud, levende her, for å bevise for den Jezebel-gjengen at Han fremdeles var Gud.

Oh, if it takes the starch out of you. If it makes you not act like some kind of a movie star, if you have to let your hair grow down, and put on an old-fashioned dress, "I don't care what it costs, I'll take the way with the Lord's despised few. Lord, let's see it again, let's see the presence of God moving before this Jezebel!"
He was aware of what happened if God answered his prayer, but he was ready and in dead earnest.

Åh, hvis det tar stivheten ut av deg. Hvis det gjør at du slutter å oppføre deg som en filmstjerne, hvis du må la håret vokse langt og ta på en gammeldags kjole: "Jeg bryr meg ikke om hva det koster, jeg velger veien med Herrens foraktede få. Herre, la oss se det igjen, la oss se Guds nærvær bevege seg foran denne Jesabelen!"
Han var klar over hva som kunne skje hvis Gud svarte på bønnen hans, men han var forberedt og svært oppriktig.

That's what we have to do. Get ready, make up your mind. Shut your eyes, let your affections … Don't alter God's Word to you; alter yourself to His Word "Not my will; Thine be done, Lord. Not what I think about it; it's what You said about it." That's right.
What did he cry? "Lord!" Said, "Little boy, put one of my hands upon this post, it's possible." Oh, my! "Lead me to the post that holds this, because I want to rest my hands. I'm tired. I've been made fun of long enough." Oh my!
"I know, Lord, what it's going to cost, but maybe You will. There is a possibility. You're full of mercy. I've failed You, Lord." That ought to be the cry of the church, tonight.
"Little lad, would you put my hand upon one pillar?"
"Yes."
"And my hand upon the other pillar?"
"Yes."
"Is my hands placed right?"
"Yes, they are right."
And he started to pray. And he said, "Lord, revenge my eyes." In other words, "I've done wrong. But just once more, Lord, once more!"

Vi må gjøre det. Gjøre oss klare og bestemme oss. Steng dine øyne, la følelsene … Ikke forandre Guds Ord til deg; forandre deg selv til Hans Ord. "Ikke min vilje; Din vilje skje, Herre. Ikke hva jeg mener om det; det er hva Du sa om det." Det er riktig.
Hva ropte han? "Herre!" Han sa, "Lille gutt, plasser en av mine hender på denne søylen, om mulig." Å, herlighet! "Led meg til søylen som holder dette, for jeg vil hvile mine hender. Jeg er trøtt. Jeg har blitt gjort narr av lenge nok." Å, herlighet!
"Jeg vet, Herre, hva det vil koste, men kanskje Du vil. Det er en mulighet. Du er full av nåde. Jeg har sviktet Deg, Herre." Det burde være menighetens rop i kveld.
"Lille gutt, kan du plassere min hånd på én søyle?"
"Ja."
"Og min hånd på den andre søylen?"
"Ja."
"Er mine hender plassert riktig?"
"Ja, de er riktig plassert."
Så begynte han å be. Han sa, "Herre, hevn mine øyne." Med andre ord, "Jeg har gjort feil. Men bare en gang til, Herre, en gang til!"

Oh, if that could only be the objective of the Pentecostal move tonight! "I'm willing to forget about whether I'm this way, or oneness, twoness, threeness. I'm willing to forget about all these worldly things and everything. Just once more, Lord! Once more take me out of this creed and this thing that I'm bound up in! Once more! Once more let me see the appearing of Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever. Once more, Lord, once more!" The church would scream that, though they've been blinded from these things, blinded from their brother and his idea. Just take God's idea and you won't have to argue about it. "Once more, Lord, once more!"

Om dette bare kunne være målet med pinsebevegelsen i kveld! «Jeg er villig til å glemme om jeg er slik eller slik, til å legge fra meg enhetslære, treenighetslære og alle verdenslige ting. Bare én gang til, Herre! Én gang til, ta meg ut av denne trosbekjennelsen og det som binder meg! Én gang til! La meg én gang til få se Jesu Kristi åpenbaring, den samme i går, i dag og i all evighet. Én gang til, Herre, én gang til!»
Selv om menigheten har vært blindet for disse tingene, blindet for deres bror og hans idé, ville de rope dette. Bare ta Guds idé, og du vil ikke trenge å diskutere det. «Én gang til, Herre, én gang til!»

Then there stood that big bulk of a frame, powerless and helpless. All at once, he begin to feel something happening. Every fiber of his body begin to fill with the power of God.
Oh, if the church could only get to that again, and all the way from the preacher to the deacon, to the laity, every fiber and every member of the body would be filled with the power of God!
Those big brawny muscles straightened up, and he crushed it to powder. "Let me die with them, Lord! Let me die with them! You raised me up to destroy it. Now I've built myself up around it; let me destroy myself with it, my reputation and whatever it is. Let me destroy it, but I want to see the power of God again."

Der stod den store, kraftløse og hjelpeløse mannen. Plutselig begynte han å kjenne noe skje. Hver fiber i kroppen begynte å fylles med Guds kraft.
Å, hvis bare menigheten kunne oppleve det igjen! Helt fra forkynneren til diakonen og til lekmannen, at hver fiber og hvert medlem av kroppen var fylt med Guds kraft!
De store, sterke musklene rettet seg opp, og han knuste det til pulver. "La meg dø med dem, Herre! La meg dø med dem! Du oppreiste meg for å ødelegge det. Nå har jeg bygget meg opp omkring det; la meg ødelegge meg selv med det, mitt rykte og hva det enn er. La meg ødelegge det, men jeg vil se Guds kraft igjen."

Always, when the power of God comes in, the walls that you've built around you fall. Your denominational walls will crush, and God will be known again. He is the same yesterday, today, and forever.
And every fiber filling with the Holy Ghost, every muscle filled, every bit of his body was just filled up with the Holy Ghost. That was Samson's greatest victory.
Oh, church of the living God! I'm going to omit the rest of my notes to say this one thing. Why don't we? Are you ready, Assemblies of God? Are you ready, you, United Church? Are your ready, oneness, trinity, whatever you are? Are you ready, Church of God? Are you ready, all the rest of you denominations, to forget this nonsense and the thing that you've done? Look where you got people tonight, and what kind of condition they're in.

Når Guds kraft kommer inn, faller murene du har bygd rundt deg. Dine konfesjonelle murer vil knuses, og Gud vil igjen bli kjent. Han er den samme i går, i dag og for alltid.
Hvert fiber fylt med Den Hellige Ånd, hver muskel fylt, hvert eneste del av hans kropp var bare fylt opp med Den Hellige Ånd. Det var Samsons største seier.
Å, Menighet av den levende Gud! Jeg vil utelate resten av mine notater for å si én ting. Hvorfor gjør vi ikke? Er dere klare, Guds forsamlinger? Er dere klare, Dere, United Church? Er dere klare, énhets-, treenighets-, hva enn dere er? Er dere klare, Guds Menighet? Er dere klare, alle dere andre konfesjoner, til å glemme dette tullet og det dere har gjort? Se hvor dere har ført folk i kveld, og hva slags tilstand de er i.

O God, let's break them walls down. "Once more, Lord!" I don't … we're at the end of the time, folks. We ain't got much left. We better be hollering right now, crying out. "Once more, Lord, once more! Just this once more, at the end of the world, let your strength fill my every fiber. I'll break away from all these things. Fellowship cards, and bishops, and denominations, and everything, don't mean a thing to me. I want You, Lord, more than anything."
Let's think of it, as we bow our heads just a moment. I'm urged to do this. "Once more, Lord!" Everybody, sincerely, reverently, just as reverent as you can be. Just have faith, and down in your heart say, "Once more, Lord!"

O Gud, la oss rive ned disse veggene. "En gang til, Herre!" Vi er ved tidens ende, folkens. Vi har ikke mye tid igjen. Vi bør rope nå, skrike ut. "En gang til, Herre, en gang til! Bare denne ene gangen, ved verdens ende, la Din styrke fylle hver fiber av meg. Jeg vil bryte løs fra alt dette. Fellesskapskort, biskoper og konfesjoner, ingenting av dette betyr noe for meg. Jeg vil ha Deg, Herre, mer enn noe annet."
La oss tenke på dette mens vi bøyer hodene våre et øyeblikk. Jeg er oppfordret til å gjøre dette. "En gang til, Herre!" Alle, oppriktig og ærbødig, så ærbødig som dere kan. Bare ha tro, og dypt i hjertet si, "En gang til, Herre!"

Lord Jesus, great master of life, the shepherd of the sheep, come forth, Lord. These people that hungering. They're thirsting. Lord, years I've wanted to see this happen, maybe it will. Just once more, Lord, one more great move of the Spirit! One more time, Lord, and the church might receive the rapturing faith to go in. Grant it, Lord. Make known that You are with us, and we will praise Thee for it. In Jesus' name we ask it. Amen.

Herre Jesus, store livets mester, hyrden for sauene, kom frem, Herre. Disse menneskene er sultne og tørste. Herre, i mange år har jeg ønsket å se dette skje, kanskje vil det gjøre det nå. Bare én gang til, Herre, én stor bevegelse av Ånden til! Én gang til, Herre, og menigheten kan motta bortrykkelsestroen for å gå inn. Gi det, Herre. Gjør kjent at Du er med oss, og vi vil prise Deg for det. I Jesu navn ber vi. Amen.

I know it's not many words, I know it ain't a long prayer, but He knows my objective. I mean it. Can Jesus live among us tonight? Can Jesus once more come to us and show that He is the same yesterday, today, and forever, as we've been taught? Is there sick or afflicted, or downcast, in here, that you know there is no prayer cards out (we taken them all last night), but believe God, would raise up your hand and say, "I am in need, Brother Branham. I pray to God that He will speak to me?" Raise your hands, wherever. It's all over.
Now here is the grace of God to bear record of what I've said is the truth. See, a man can say anything; unless God vindicates that, then it's wrong. Now you believe.
And I want you to believe me as His servant. I want you to say to God … You see, when He met me, He said, "If you'd get the people to believe you, and then be sincere."

Jeg vet det er få ord, og jeg vet det ikke er en lang bønn, men Han kjenner mitt mål. Jeg mener det. Kan Jesus være blant oss i kveld? Kan Jesus nok en gang komme til oss og vise at Han er den samme i går, i dag og for alltid, slik vi har blitt lært? Er det noen syke, plaget eller nedbrutte her inne, som vet at det ikke er flere bønnekort (vi tok dem alle i går kveld), men som likevel tror på Gud? Ville dere løfte hendene og si: "Jeg er i nød, Bror Branham. Jeg ber til Gud at Han vil tale til meg?" Løft hendene, hvor enn dere er. De er overalt.
Her ser vi Guds nåde bekrefte at det jeg har sagt er sant. Se, en mann kan si hva som helst; med mindre Gud bekrefter det, er det feil. Nå må dere tro.
Og jeg vil at dere skal tro meg som Hans tjener. Jeg vil at dere skal si til Gud … Når Han møtte meg, sa Han: "Hvis du får folket til å tro deg, og så er oppriktig."

And now if Jesus stood here, tonight, and if you were sick or needy, whatever, He could not heal you; He has already did it. But Jesus and the Word is the same. He is the Word. And He said, "Man should live by this Word," not by a creed. By the Word! "And he that believeth on me [not make-believeth, but believeth], the works that I do shall he also."
How could He perceive what was in their minds? How did He do it? And they thought He was reading their minds; and He told them He would forgive them for that, "But when the Holy Ghost come to do it, to speak against that would never be forgiven." Now we've been through it, right straight through the Bible, and find that God, if He identified Himself then as Messiah, by showing that He was the prophet and the Word. Because, the Bible said, "The Word of God is sharper than a two-edged sword [Hebrews 4], and a discerner of the thoughts that's in the heart." That's the reason they couldn't hide nothing from Him. And the things that … that's how they knowed.

Hvis Jesus stod her i kveld og du var syk eller hadde behov, kunne Han ikke helbrede deg; Han har allerede gjort det. Men Jesus og Ordet er det samme. Han er Ordet. Og Han sa: "Mennesket skal leve ved dette Ordet," ikke ved en trosbekjennelse. Ved Ordet! "Og den som tror på Meg [ikke later som, men virkelig tror], de gjerninger som Jeg gjør, skal han også gjøre."
Hvordan kunne Han forstå hva som var i deres sinn? Hvordan gjorde Han det? De trodde Han leste deres tanker, og Han sa til dem at Han ville tilgi dem for det, "Men når Den Hellige Ånd kommer og gjør det, vil det aldri bli tilgitt å tale imot." Vi har gått rett gjennom Bibelen og sett at Gud identifiserte Seg Selv som Messias ved å vise at Han var profeten og Ordet. Bibelen sier: "Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd [Hebreerne 4], og skjelner mellom tanker og hjertets hensikter." Derfor kunne de ikke skjule noe for Ham. Og det var slik de visste.

That's how the woman at the well knew that He was Messiah. She said, "Sir, I perceive You're a prophet. We know when Messiah cometh He'll tell us those things. That's what He'll do."
He said, "I am He."
She run in and said to the people, "Come, see a man who told me what I've done. Isn't this the very Messiah?" And they believed it.
But somehow we don't, seem like the world don't want to believe it. But, God rich in mercy, it's a possibility that He might do it again. He has to identify Himself like that, the Messiah. He can't do it to the Samaritans and Jews, and then leave the Gentiles out. It's got to be done, so you pray and you touch the border of His garment.
And to the clergy. "He is the high priest now that can be touched by the feeling of our infirmities." That is true, Hebrews 3.
"Now He is the high priest [we all believe that], that can be touched by the feeling of our infirmities. And He is the same yesterday, today, and forever." Then His life, His actions, His everything is the same. "A little while, and the world [cosmos, the order], will not see me no more," they'll never see it.

Slik visste kvinnen ved brønnen at Han var Messias. Hun sa: "Herre, jeg ser at Du er en profet. Vi vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss slike ting. Det er det Han vil gjøre."
Han sa: "Jeg er Han."
Hun løp inn og sa til folket: "Kom og se en mann som har fortalt meg hva jeg har gjort. Er ikke dette selve Messias?" Og de trodde det.
Men på en eller annen måte gjør ikke vi det, det virker som om verden ikke vil tro det. Men Gud, rik på miskunn, kan muligens gjøre det igjen. Han må identifisere Seg selv som Messias. Han kan ikke gjøre det for samaritanerne og jødene, og så utelate hedningene. Det må gjøres, så be og rør ved kanten av Hans kappe.
Til presteskapet: "Han er nå ypperstepresten som kan berøres av følelsen av vår svakhet." Det er sant, Hebreerne 3.
"Nå er Han ypperstepresten [det tror vi alle] som kan berøres av følelsen av vår svakhet. Og Han er den samme i går, i dag og for evig." Da er Hans liv, Hans handlinger, ja, alt ved Ham det samme. "En liten stund, og verden [kosmos, ordningen], vil ikke se Meg lenger," de vil aldri se det.

Remember the angel that come down in the form of a man that talked to Abraham, the called-out, elected church. He never went down in Sodom and done down there like those other fellows went down there and preached, like Billy Graham and them today, with that G-r-a-h-a-m again, like A-b-r-a-h-a-m. Each once had their messenger. They've got it today, the same thing come. Go up here to the called-out church, who wasn't in Babylon, and there is where that mysterious thing was done; when He told Sarah, when she was in the tent behind Him, what was wrong.
She laughed. And He said, "Why did Sarah laugh, saying in her heart, that these things can't be?" And Abraham called her forth, and she tried to deny it. And He said…
Look, here is the grace. Here is the possibility. God would have struck her dead right there, but He couldn't--she is a part of Abraham. For our unbelief He would strike us dead, but He can't; we are part of Christ. Grace holds us, see. But He still has to keep His Word.
Now you pray.

Husk engelen som kom ned i form av en mann og snakket med Abraham, den utkårede og utvalgte menigheten. Han gikk aldri ned til Sodoma og gjorde som de andre som dro dit og forkynte, slik som Billy Graham og de gjør i dag, med det samme G-r-a-h-a-m, som A-b-r-a-h-a-m. Hver har hatt sin budbærer, og det gjelder også i dag. Gå opp til den utkårede menigheten som ikke var i Babylon, for der ble det mystiske utført. Han fortalte Sara, da hun var i teltet bak Ham, hva som var galt.
Hun lo. Og Han sa: "Hvorfor lo Sara og sa i sitt hjerte at disse tingene ikke kan skje?" Abraham kalte henne frem, og hun prøvde å nekte det. Og Han sa...
Se her, dette er nåde. Dette er muligheten. Gud ville ha slått henne død med én gang, men Han kunne ikke – hun er en del av Abraham. På grunn av vår vantro ville Han slått oss død, men Han kan ikke; vi er en del av Kristus. Nåden holder oss, skjønner du. Men Han må fortsatt holde Sitt Ord.
Nå kan du be.

I don't see a person that I really know, in the building. But Brother Pat Tyler sitting over here on the end, I do know him. But as far as… And I think Brother Bill Dauch sitting right here, and his wife. Outside of that, that's the only people that I know, Brother Joseph. And if the Holy Spirit would speak to them, I'll just tell you what about it, and then omit it and tell you after the service.
But once more, Lord, once more! "The works that I do, shall you also." Now you believe, and see if that same light that you see constantly…

Jeg ser ingen i bygningen som jeg virkelig kjenner, bortsett fra Bror Pat Tyler som sitter over her på enden. Jeg kjenner også Bror Bill Dauch og hans kone, som sitter rett her. Utenom dem, er det de eneste jeg kjenner, Bror Joseph. Hvis Den Hellige Ånd taler til dem, skal jeg fortelle dere om det etter møtet.
Men én gang til, Herre, én gang til! "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre." Nå må dere tro, og se om det samme lyset, som dere ser konstant...

Well, when we got through with the church ages, down there in the Tabernacle, about this many people. There is people sitting right here now was present. That same pillar of fire come right over by the side of the wall, and drawed out those church ages the way I had them on the blackboard. Is that right? Many of you was there. And the people fainting, and everything else. And I said, "There it is now, if there's a question."
They got the picture of it, here in Washington D.C., copyrighted as the only supernatural being was ever photographed. George J. Lacy, the head of the F.B.I. fingerprinting document, examined it, when that light was there. He said, "Brother … Mr. Branham, I said it was psychology, I attended your meetings; but the mechanical eye of this camera won't catch psychology." Said, "The light struck the lens."
Well, if that is Christ that … stricken Paul down, and called Him, "Lord [see], what would you have me to do?" the life that was in Him will be reproduced in us, then. See, He is here with the called-out church.

Da vi var ferdige med studien av menighetsaldrene i Tabernakelet, var det omtrent så mange mennesker til stede. Noen av dem sitter rett her nå. Den samme ildsøylen kom rett over ved siden av veggen og tegnet menighetsaldrene slik jeg hadde dem på tavlen. Er ikke det riktig? Mange av dere var til stede. Folk besvimte og mye annet skjedde. Jeg sa, "Der har dere det, hvis det er spørsmål."
De tok bilde av dette i Washington D.C., som er registrert med opphavsrett som det eneste overnaturlige vesenet noensinne fotografert. George J. Lacy, leder av F.B.I. fingeravtrykksdokumentundersøkelse, undersøkte bildet da lyset var der. Han sa, "Bror ... Mr. Branham, jeg sa det var psykologi da jeg deltok på dine møter; men det mekaniske øyet til dette kameraet fanger ikke psykologi." Han sa: "Lyset traff linsen."
Vel, hvis det er Kristus som slo Paulus ned og kalte Ham "Herre," se, hva vil Du at jeg skal gjøre? Da vil livet som var i Ham bli gjenskapt i oss. Se, Han er her med den utkallede menigheten.

And may it come to pass, once more, Lord, that this people may see that You still live. And You're not dead, and neither have You left Your people. They are here, but, Lord, they have had their eyes punched out by a organization, a Jezebel Delilah, that took them from the true Word, to a creed. May the walls fall, Father. Grant it. Once more, Lord! As I said, there is many here I'll probably never see again. But once more, Lord, let Jesus appear among us, in the form of the Holy Spirit; that He might reproduce the life in us, that He was then, to fulfill His Word.
"He is the high priest that can be touched by the feeling of our infirmities." Let the sick and afflicted touch this master. You're the same one, Lord, that could tell Simon Peter, when he come up among them, "Why, your name is Simon. You're the son of Jonas." You're the same one, Father. You don't fail. Same, little woman that touched His garment, the same Christ lives tonight. May it be once more, Lord, once more! For Jesus' sake I ask it. Amen.

Må det skje igjen, Herre, at dette folket får se at Du fortsatt lever. Du er ikke død, og Du har heller ikke forlatt Ditt folk. De er her, men, Herre, de har fått øynene sine blindet av en organisasjon, en Jezebel Delilah, som har ført dem bort fra det sanne Ordet og til en lære. Må murene falle, Far. Gi det. En gang til, Herre! Som jeg sa, det er mange her jeg sannsynligvis aldri vil se igjen. Men en gang til, Herre, la Jesus vise Seg blant oss, i Den Hellige Ånds skikkelse; at Han kan gjenskape livet i oss, som Han var da, for å oppfylle Sitt Ord.
"Han er ypperstepresten som kan røres ved følelsen av våre skrøpeligheter." La de syke og lidende få røre denne mesteren. Du er den samme, Herre, som kunne fortelle Simon Peter, da han kom blant dem, "Hvorfor, ditt navn er Simon. Du er sønn av Jonas." Du er den samme, Far. Du svikter ikke. Den samme lille kvinnen som rørte ved Hans kappe, den samme Kristus lever i kveld. Må det skje en gang til, Herre, en gang til! For Jesu skyld ber jeg om det. Amen.

Now no one moving. Reverently, let's be down sincere and reverent. We don't hit these things haphazardly.
It's a promise of God. The divine Spirit of the living God promised that in His Word, and that Word is life and Spirit. Jesus said it was. And He and the Word is the same, and man lives by that Word. That Word lives in man.
Now, as a gift. Now I'm going to tell you a secret, as I leave. You've been sweet and kind. I've never exactly expressed this, I know of, public, before. "Brother Branham, what is that gift?" It's a gift of knowing how to get William Branham out of the way, so Jesus Christ can live through a vessel. Just getting yourself out of the way!
I don't know you. I don't know nothing about you, but He does. He is the one.

La oss nå alle være stille. La oss være oppriktige og ærbødige. Vi tar ikke lett på disse tingene.
Dette er et Guds løfte. Den levende Guds guddommelige Ånd har lovt dette i Hans Ord, og Ordet er liv og Ånd. Jesus sa det selv. Han og Ordet er ett, og mennesket lever av dette Ordet. Ordet lever i mennesket.
Nå, som en gave. Jeg skal fortelle dere en hemmelighet før jeg drar. Dere har vært søte og snille. Jeg har aldri uttrykt dette helt nøyaktig offentlig før, så vidt jeg vet. "Bror Branham, hva er den gaven?" Det er en gave å vite hvordan man får William Branham ut av veien, slik at Jesus Kristus kan leve gjennom et kar. Det handler om å få seg selv ut av veien!
Jeg kjenner deg ikke. Jeg vet ingenting om deg, men Han gjør. Han er den som vet.

Now have faith, and believe. Say, "Lord, that man doesn't know me. And yet You said a little while, the world, Babylon, or Sodom, won't see you. 'But ye shall see me. You shall see me, for I will be with you, all the way to the end of the world.' "
It hasn't come to an end yet. "You will see me. Ye shall see me, for I'll be with you, even in you … you'll see me."--His life reproduced in the believers.
Now, in the name of Jesus Christ, the Son of God, I take every spirit in here under my control, for the glory of God, that the works of God might be made known again, if He so sees fit to do it.
No more than I had said that word, I looked here in the corner, and here… Can't you see that light hanging right there, amber, moving around? Or is it, am I in another dimension, and just imagine, my spirit?

Ha nå tro og tro. Si: "Herre, den mannen kjenner ikke meg. Og likevel sa Du for litt siden at verden, Babylon eller Sodoma, ikke vil se Deg. 'Men dere skal se Meg. Dere skal se Meg, for Jeg vil være med dere, helt til verdens ende.'"
Verden har ikke kommet til en ende ennå. "Dere vil se Meg. Dere skal se Meg, for Jeg vil være med dere, til og med i dere ... dere skal se Meg." - Hans liv gjengitt i de troende.
Nå, i Jesu Kristi navn, Guds Sønn, tar jeg hver ånd her under min kontroll, for Guds ære, slik at Guds gjerninger igjen kan bli kjent, om Han finner det passende å gjøre det.
Straks jeg hadde sagt disse ordene, så jeg her i hjørnet, og her ... Kan dere ikke se det lyset som henger der, ravfarget og beveger seg rundt? Eller er det, er jeg i en annen dimensjon, og bare forestiller meg, min ånd?

There is a little woman sitting there. She is in trouble. She is suffering with a stomach trouble. And she's had an operation, for cancer, and the cancer was on the breast. They removed the cancer, little lady. Yes, that's right.
So now you'll know. I don't know you, but do you believe me to be His prophet? I say it plainly, tonight; I'm leaving. Do you believe me? Do you believe that we're promised that in the last days, according to Malachi 4, that would turn the hearts of the children back to the father?
Now Mrs. Taylor, that's your name. You can go home, and Jesus Christ make you well.

Det sitter en liten kvinne der. Hun har problemer. Hun lider av mageproblemer og har vært operert for kreft, som satt i brystet. De fjernet kreften, lille frue. Ja, det stemmer.
Så nå vet du. Jeg kjenner deg ikke, men tror du at jeg er Hans profet? Jeg sier det tydelig, i kveld; jeg drar. Tror du meg? Tror du at vi er lovet i de siste dager, ifølge Malaki 4, at hjertene til barna skulle vende tilbake til fedrene?
Nå, fru Taylor, det er ditt navn. Du kan dra hjem, og Jesus Kristus skal gjøre deg frisk.

What do you think? You've had an operation, too. Do you believe? If you do, with all your heart! Your operation was also cancer, tumor, in the bowels, intestinal tract. But now you're suffering with complications. If you will believe, Mrs. Shukwit, with all your heart, that Jesus Christ will make you well, you can have what you ask.
Do you believe? Here, a lady back here, she is a colored lady. She is suffering with something wrong with her eyes, and with her limbs, her legs. Her name is Mrs. Washington. Stand up, if you wish. You are healed.
What did she touch? Ask what she touched. The humility of that colored woman…

Hva tenker du? Du har også vært igjennom en operasjon. Tror du? Hvis du tror, med hele ditt hjerte! Din operasjon var også kreft, svulst, i tarmene. Men nå lider du av komplikasjoner. Hvis du vil tro, fru Shukwit, med hele ditt hjerte, at Jesus Kristus vil gjøre deg frisk, kan du få det du ber om.
Tror du? Her, en kvinne der borte, hun er en farget kvinne. Hun lider av problemer med øynene og beina sine. Hun heter fru Washington. Stå opp, hvis du ønsker. Du er helbredet.
Hva rørte hun ved? Spør hva hun rørte ved. Ydmykheten til den fargede kvinnen...

By the way, it struck another colored woman sitting right out here on the end. She is suffering with a heart trouble. Her name is Mrs. Harris. Do you believe, Mrs. Harris? Your heart trouble has left you.
What did she touch? She never touched me. She is twenty yards from me. She touched the high priest.
Here, here is another woman, I turn my head, sitting right here. She is suffering with a heart trouble, too. Mrs. Carter, stand up, Jesus Christ makes you well.
Way back, a woman with an ulcerated stomach. Her name is Mrs. P-a-o-l-i. Mrs. Paoli, stand up, Jesus Christ heals you. All right. There you are.
"Once more, Lord, once more!" Do you believe Him?

Forresten, en annen mørkhudet kvinne, som sitter helt ytterst her, ble også påvirket. Hun lider av hjerteproblemer. Hun heter fru Harris. Tror du, fru Harris? Hjerteproblemet ditt har forlatt deg.
Hva rørte hun ved? Hun rørte aldri ved meg. Hun er tjue meter fra meg. Hun rørte ved Den Høye Presten.
Se her, en annen kvinne, jeg snur hodet, sitter rett her. Hun lider også av hjerteproblemer. Fru Carter, reis deg, Jesus Kristus gjør deg frisk.
Helt bakerst, en kvinne med et magesår. Hun heter fru Paoli. Fru Paoli, reis deg, Jesus Kristus helbreder deg. Der har du det.
"En gang til, Herre, en gang til!" Tror du på Ham?

Let's stand up. Let's confess our sins, and pray, "Once more, Lord, let the Holy Ghost fall upon us!" Raise up our hands.
Lord God, we stand embarrassed; the world makes fun of us, Lord. Help us, tonight. Let the Holy Ghost come again, be poured out upon the people. May He come now, Lord. May every sick person be healed. Every sinner be saved, every seeker filled. Once more, Lord, once more! Just once more, Lord! Once more let the Holy Ghost fall among the people!
Raise up your hearts now, and cry, "Once more, Lord!" All together, "Once more, Lord, once more!"
Once more, Lord! Once more let the Holy Ghost take this audience, break down the powers of the enemy, and fill every fiber with the baptism of the Spirit!

La oss reise oss og bekjenne våre synder. La oss be: "En gang til, Herre, la Den Hellige Ånd falle over oss!" Løft opp våre hender.
Herre Gud, vi står her i skam; verden gjør narr av oss, Herre. Hjelp oss i kveld. La Den Hellige Ånd komme igjen og bli utgytt over folket. Måtte Han komme nå, Herre. Måtte hver syk person bli helbredet, hver synder bli frelst, og hver søker bli fylt. En gang til, Herre, en gang til! Bare en gang til, Herre! En gang til la Den Hellige Ånd falle blant folket!
Løft opp deres hjerter nå, og rop: "En gang til, Herre!" Alle sammen, "En gang til, Herre, en gang til!"
En gang til, Herre! En gang til, la Den Hellige Ånd ta dette publikum, bryte fiendens makt, og fylle hver fiber med Åndens dåp!