Investeringer

Norsk tittel: Investeringer
Original tittel: Investments
Dato: 1963-11-16
Sted: New York, New York, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, very much. I certainly deem this one of the highlights of my life, to be here in this great city of New York, to speak to this chapter, or these chapters, rather, having this time to sit on the platform with my ministering brethren, and to speak to the businessmen and women of this city, about our Lord Jesus Christ. There is no doubt but many of you know Him, from your action this morning, and rejoicing and praising Him for His goodness and mercy.
I feel pretty small here, standing here with these renown speakers and have to stand here and speak to this audience, because I'm not much of a speaker, always said I was a spare tire. You know, you use a spare tire when you got a flat; but we haven't got any flat, but they just let the spare tire roll along a few minutes, I suppose.

Norsk:

Tusen takk. Jeg anser dette som et av høydepunktene i livet mitt, å være her i denne store byen New York, og tale til denne eller disse kapitlene. Det er en ære å sitte på plattformen med mine tjenestegjørende brødre, og snakke med forretningsmenn og -kvinner i denne byen om vår Herre Jesus Kristus. Det er ingen tvil om at mange av dere kjenner Ham, sett ut fra deres handlinger i morges, og glede og lovprisning for Hans godhet og nåde.
Jeg føler meg ganske liten her, stående med disse kjente talerne, og skulle tale til dere. Jeg har alltid sagt at jeg er som et reservehjul; man bruker et reservehjul når man har en punktering. Men vi har ingen punktering, så de lar bare reservehjulet rulle noen minutter, antar jeg.

I was remarking about, in my soul, a few moments ago, and mind, about the … about bearing the fruit of the Spirit, as one of the brothers give that quotation, "bearing fruit." You know, we can't manufacture fruit. We have to bear fruit. See, a sheep doesn't manufacture wool; but because he has wool, and bears wool, he is a sheep. That's the reason he bears wool. That's the only way we can ever be Christians, is not because that we have the name, or try to work up to something, to manufacture it. Being a sheep, you just bear wool. Being a Christian, you just bear the fruits of it.
Then sitting this morning, I know our time is limited in these meetings.

Jeg reflekterte for noen øyeblikk siden i min sjel over det å bære Åndens frukt, da en av brødrene siterte om det å "bære frukt." Vi kan ikke fremstille frukt; vi må bære frukt. En sau produserer ikke ull; men fordi den har ull og bærer ull, er den en sau. Det er derfor den bærer ull. På samme måte kan vi bare være kristne, ikke fordi vi har navnet eller prøver å oppnå noe ved å fremstille det. Som en sau bærer ull, bærer en kristen frukt.
Mens jeg satt her i morges, vet jeg at vår tid er begrenset i disse møtene.

Another reason we're in New York at this time, I was sorry that I did not get to attend that convention. A very dear friend of mine misunderstood me, when he said, "Would you speak at the convention in New York?" Mr. Williams. I live in Tucson, Arizona; he lives in Phoenix, Arizona, just about 120 miles apart. And I said, "Yes, I'll be there in November, I'll be glad to do that," to meet with Brother Nelson, Brother Sweet, and my friends here. And come to find out, it was October. And October I was to be in Alaska, so I was quite a ways from New York at that time.

En annen grunn til at vi er i New York nå, er at jeg beklager at jeg ikke fikk deltatt på stevnet. En god venn av meg misforstod meg da han sa: "Kan du tale på stevnet i New York?" Det var Mr. Williams. Jeg bor i Tucson, Arizona, og han bor i Phoenix, Arizona, omtrent 120 mil fra hverandre. Jeg sa: "Ja, jeg vil være der i november, og jeg vil gjerne gjøre det," for å møte Bror Nelson, Bror Sweet, og vennene mine her. Det viste seg imidlertid at stevnet var i oktober. I oktober skulle jeg være i Alaska, så på den tiden var jeg ganske langt unna New York.

But finding this privilege of coming here with Brother Vick of the Rock Church, and the ministers, and we're down here in the Marc Auditorium, where we've been having a grand time this week, seeing the kingdom of God among us. We're so happy for that. And then coming to this time this morning, where perhaps men, businessmen and women from all walks of life, sit here; Methodists, Baptists, Presbyterian, Catholic, and whatmore.
It reminds me of years ago, when I used to work on a cattle ranch up in Colorado. I was … we'd take the cattle off. The Hereford Association grazes the valley, and it's called the Troublesome River Hereford Association. Our little ranch was up at the head of the river. And we had the East and West Fork, and we grazed the East Fork. And in the spring of the year, when we take the cattle off the pasture then, and put them on to the Arapajo Forest, where the Association grazes.
Now, it's a Hereford Association. There is many people on, in the Association there, that raises Hereford cattle. And if your ranch can produce two tons of hay, you are permitted, by the brand, to put a cow on the pasture for the summer, so that your hay can grow up where they irrigate, and feed them out through the winter.

Det er et privilegium å være her med Bror Vick fra Rock Menighet, og sammen med forkynnerne. Vi er samlet her i Marc Auditorium, hvor vi har hatt en fantastisk tid denne uken mens vi har sett Guds rike blant oss. Vi er veldig glade for det. Og å komme til denne stunden i dag, hvor kanskje menn, forretningsfolk og kvinner fra alle samfunnslag sitter her; metodister, baptister, presbyterianere, katolikker og flere.
Dette minner meg om årene for lenge siden, da jeg jobbet på en kvegfarm i Colorado. Vi pleide å ta kveget ned fra beitene. Herefordforeningen bruker dalen, som kalles Troublesome River Hereford Association. Vår lille gård lå ved elvens kilde. Vi hadde både øst- og vestløpet, og vi utnyttet beitene ved østløpet. Hver vår tok vi kveget fra beitene og førte dem til Arapaho-skogen, hvor foreningen har sine beiteområder.
Denne foreningen er sammensatt av mange som driver med Hereford-kveg. Hvis gården din kan produsere to tonn høy, har du lov, i henhold til merket, å slippe en ku ut på beitet for sommeren. Slik kan høyet vokse opp der de vanner det, og så fôrer de kveget gjennom vinteren.

Now when we have the spring round-up, and driving the cattle up on the pasture, there is a drift fence. Drift fence is where the cattle don't drift back on private property, it's on government property. And the ranger always stands at this drift fence, and he watches the cattle as they go by. Well, there is many brands that goes through that gap, or little fence.
And there is, well, Mr. Grimes is one of the big ranchers, he had what they call the Diamond Bar. He had several thousand head of cattle. And the Turkey Track, and the Lazy K, and many up and down there that they went through.

Når vi har vårrunden og driver kveget opp på beite, er det en grensestolpe. Grensestolpen sikrer at kveget ikke kommer tilbake på privat eiendom, da det er på statlig eiendom. Skogvokteren står alltid ved denne grensestolpen og passer på kveget når det går forbi. Det er mange merker som passerer gjennom åpningen i gjerdet.
For eksempel er Mr. Grimes en av de store rancherne med det som kalles Diamond Bar-merket. Han har flere tusen stykker kveg. Der er også Turkey Track, Lazy K og mange andre merker som passerer der.

I stood a many time, or sat, rather, in the saddle, with my leg up over the horn of the saddle, and watched that ranger as he looked at those cattle going by and the amazing thing, he never did notice the brands on the cattle. He didn't. They all have to be Herefords or they can't get in there. And the only thing he was interested in, whether it was a Hereford or not; not what kind of brand they were wearing. There is a blood tag in the ear, that showed that they were Herefords.
And I just thought, that's the way it'll be at the great round-up or the great entering in of the kingdom of God. He will not notice the brand, whether we're Methodist, Baptist, Presbyterian. But He'll watch for the blood tag. That's, we must all have the blood tag, "For when I see the blood, I'll pass over you." Man has tried to educate people into Jesus Christ; we've tried to lecture them in. But God has one way, that's under the blood, we have things in common.

Jeg har ofte sittet i salen med benet over salen og sett på vokteren betrakte storfeet som gikk forbi. Det bemerkelsesverdige var at han aldri la merke til merkevarene på storfeet. Han gjorde det ikke. De måtte være Hereford-kveg, ellers kunne de ikke være der. Den eneste interessen hans var om det var Hereford, ikke hvilke merker de bar. Det var en blodmerke i øret som viste at de var Hereford.
Jeg tenkte med meg selv: Slik vil det være ved den store innsamlingen eller inngangen til Guds rike. Han vil ikke bry seg om hvilket merke vi har, enten vi er metodister, baptister eller presbyterianere. Men Han vil se etter blodmerket. Vi må alle ha blodmerket, "For når Jeg ser blodet, vil Jeg gå forbi dere."
Mennesker har prøvd å utdanne andre til Jesus Kristus; vi har forsøkt å forelese dem inn. Men Gud har én måte, og det er under blodet. Da har vi ting til felles.

Some time ago, a family was separating. And the attorney told them they had better go down and divide up their estate before the divorce was granted, because there wouldn't be nothing left if the attorneys got ahold of it. So he happened to be a personal friend to them. And they went into one room, the living room, the husband and wife, and they divided up, and fussed over what was in there. And the next room, they fussed again. Finally they went up in the attic, an old garret, they found a trunk up there, and they were dividing the spoils that were in there; one reaching and grabbing, "And that's mine! And this is mine!"

For en tid siden holdt en familie på å skille seg. Advokaten rådet dem til å dele opp eiendommen før skilsmissen ble innvilget, fordi det ikke ville være noe igjen hvis advokatene fikk tak i den. Han var tilfeldigvis en personlig venn av dem.
De gikk inn i stua, mannen og kona, og delte der. Det ble kranglet om hva som tilhørte hvem. I rommet ved siden av gjentok kranglingen seg. Til slutt gikk de opp på loftet, og fant en gammel koffert. Der oppe fortsatte de å dele gjenstandene som lå der, begge stakk til seg hva de kunne: "Dette er mitt! Og det der er mitt!"

And finally they raised up a piece of goods, and they both grabbed at something. And when they grabbed, they caught each other's hands. And beneath these hands was a pair of little baby shoes, which had been the results of their union, that God had called the little thing home. No one could claim it, 'cause it belonged to both of them. They had found something they had in common. And there, looking each other in the face, it wasn't long till they were in each other's arms. The divorce wasn't granted, they could annul it, because they found something they had in common.
I think that's what we should find. There is one thing. We might not all agree to be Methodist, or Baptist, or Pentecostals, or so, but there is one thing we have in common; Jesus Christ, we have Him in common.

Til slutt løftet de opp et stykke tøy, og begge grep etter noe. Da de tok tak, fanget de hverandres hender. Under hendene lå et par små babysko, resultatet av deres forening, som Gud hadde kalt hjem. Ingen kunne gjøre krav på dem, for de tilhørte begge. De hadde funnet noe de hadde felles. Da de så hverandre i ansiktet, tok det ikke lang tid før de var i hverandres armer. Skilsmissen ble ikke gjennomført; de kunne annullere den fordi de fant noe de hadde felles.
Jeg tror det er det vi bør finne. Det er én ting. Vi er kanskje ikke alle enige om å være metodister, baptister, pinsevenner eller lignende, men det er én ting vi har felles: Jesus Kristus. Ham har vi felles.

Someone asked me, some time ago, said, "Why are you hanging around with these Full Gospel businessmen? You're supposed to be a preacher."
I said, "Well, I am a businessman."
Said, "A businessman?"
I said, "Yes, sir, I'm a businessman."
Said, "What kind of a business are you in?"
I said, "Eternal life assurance."
I never said insurance. I said "assurance." If any of you is interested in the policy, I'd sure like to talk it over with you, immediately after the meeting.

For en tid tilbake spurte noen meg: "Hvorfor omgås du disse Full Gospel forretningsmennene? Du skal jo være en forkynner."
Jeg svarte: "Vel, jeg er en forretningsmann."
De sa: "En forretningsmann?"
Jeg svarte: "Ja, det stemmer."
De spurte videre: "Hvilken type virksomhet driver du med?"
Jeg sa: "Evig livs forsikring."
Jeg sa aldri forsikring, jeg sa "forsikring." Hvis noen av dere er interessert i denne polisen, vil jeg gjerne diskutere den med dere umiddelbart etter møtet.

Reminds me of when I was in school, as a boy, we had a chum there, was a very fine friend. He's an insurance salesman. And somehow, nothing against insurance, now, but I just don't have any this earthly insurance. So sometime ago, this young fellow … His brother is a Baptist minister, also, and he writes articles in the Upper … for the Upper Room. And he came up to my house, and he said, "Well, Billy, I'm sure glad to get to see you again."
I said, "Sit down, Wilmer."

Dette minner meg om da jeg gikk på skolen. Vi hadde en venn der som var en svært god kamerat. Han er nå en forsikringsselger. Selv om jeg ikke har noe imot forsikringer, har jeg bare ikke noen jordiske forsikringer. For en tid tilbake kom denne unge mannen… Broren hans er baptistpastor og skriver artikler for Upper Room. Han kom på besøk til meg og sa: "Vel, Billy, jeg er glad for å se deg igjen."
Jeg sa: "Sett deg ned, Wilmer."

We got to talking. And I knew what he was coming for. I got a brother that sells insurance, but I just never did take any, somehow. So he said, after we talked awhile, he said, "I understand, Billy, that you haven't got any insurance," he said "and I thought maybe I could talk to you about a policy. And …"
"Oh," I said, "thank you, Wilmer, but I've got a paid-up policy."
And he said, "Oh, I'm sorry," he said, "what kind of a policy do you have, Billy?"
And I said, "Eternal life."
And believe it or not, the boy said "I don't believe I'm acquainted with the company." Says, "Where is its headquarters?"
I said, "Glory."
"Oh," he said.
I said, "It's
Blessed assurance, Jesus is mine!
Oh, what a foretaste of glory divine!
I'm an heir of salvation, purchased by God,
Born of His Spirit, and washed in His blood."
"Oh," he said, "that's very nice, Billy, but that won't put you up here in the graveyard."
"But," I said, "it'll get me out." I'm not worried about getting in. I'm not worried about getting in. It's getting out.
So I'm so glad to have this assurance that I will come out. Because, He who made the policy, that we could all come out, I have received that assurance in my heart, that I've passed from death unto life. And I know, someday, that He'll bring me out.

Vi begynte å prate, og jeg visste hva han kom for. Jeg har en bror som selger forsikringer, men jeg har aldri skaffet meg noen, av en eller annen grunn. Etter en stund sa han: "Jeg har forstått, Billy, at du ikke har noen forsikring," og fortsatte, "så jeg tenkte at kanskje jeg kunne snakke med deg om en forsikringspolise."
"Å," svarte jeg, "takk, Wilmer, men jeg har allerede en betalt polise."
Han sa, "Å, jeg beklager. Hva slags polise har du, Billy?"
Jeg svarte, "Evig liv."
Tro det eller ei, han sa, "Jeg tror ikke jeg kjenner til selskapet." Han spurte: "Hvor er hovedkvarteret?"
Jeg svarte, "Herlighet."
"Å," sa han.
Jeg sa, "Det er
Salig forsikring! Jesus er min!
What a foretaste of glory divine!
Arving til frelse, kjøpt av Gud,
Født av Hans Ånd, og vasket i Hans blod."
"Å," sa han, "det er veldig fint, Billy, men det vil ikke sørge for deg på kirkegården."
"Men," sa jeg, "det vil få meg ut." Jeg bekymrer meg ikke for å komme inn. Det er å komme ut som betyr noe.
Jeg er så glad for å ha denne forsikringen om at jeg vil komme ut. For Han som laget polisen, slik at vi alle kunne komme ut, har gitt meg denne forsikringen i hjertet, at jeg er gått fra død til liv. Og jeg vet at en dag vil Han bringe meg ut.

Now just before we approach the Word, I'd like for us to bow our heads and speak to the author, just a moment, if you will.
And while we have our heads bowed and your eyes closed, and I trust our hearts are bowed, too, in His presence. I wonder, right, now, if there is anyone in here that really doesn't hold such an assurance of the resurrection, hid away in the safety box of your heart, this morning, and you would like to be remembered in prayer? Would you just, without anyone looking, just raise up your hands, and say, "Include me, brother." Thank you, thank you. The Lord bless you. Dozens of hands while we pray.

Før vi nærmer oss Ordet, vil jeg be oss bøye hodene og tale til Forfatteren, om dere vil.
Mens vi holder hodene bøyd og øynene lukket, og jeg stoler på at våre hjerter også er bøyd i Hans nærvær, undrer jeg om det er noen her som ikke har den sikre forsikringen om oppstandelsen, gjemt bort i hjertet som en trygghet, og som ønsker å bli husket i bønn? Uten at noen ser, kan du da bare løfte hånden og si: "Inkluder meg, bror." Takk, takk. Herren velsigne deg. Dusinvis av hender mens vi ber.

Most gracious God, eternal Father of our Lord Jesus Christ, who raised Him up on the third day after His crucifixion, for our justification, has presented Him to us in the form of the Holy Ghost that now comes blessing our hearts and ministering to us the things that we have need of in this life's journey.
Realizing and seeing these hands go up, Lord, there is a great need among us, this morning. And I pray, God, that You will not let one of those people go out of here without having this assurance, that their sins are under the blood and they have been born again, and sealed into the kingdom of God, by the Holy Ghost. Grant it, Father.

Barmhjertige Gud, evige Far til vår Herre Jesus Kristus, som reiste Ham opp på den tredje dag etter Hans korsfestelse for vår rettferdiggjørelse, og har sendt Ham til oss i form av Den Hellige Ånd som nå velsigner våre hjerter og betjener oss med de tingene vi trenger på denne livsreisen.
Gud, når jeg ser de løftede hendene, innser jeg at det er et stort behov blant oss i dag. Jeg ber Deg, Gud, la ingen av disse menneskene forlate dette stedet uten vissheten om at deres synder er under blodet, og at de er født på ny og forseglet inn i Guds rike av Den Hellige Ånd. Gi oss dette, Far.

Bless us as we listen to Thy Word. We know Thy Word is truth, and there is no other truth outside of that. And we pray, Father, that Thy Word will become a reality to us, today. For it is written, "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God. And the Word was made flesh and dwelt among us. The same yesterday, today, and forever!"
And He has told us that the works that He did, we would do also, because His life is in us. And we pray, Father, that this will be a clear understanding with all of us, this morning. And if we should profess this morning that Shakespeare lived in us, we know we would do his works, composing poems. If the works, or the life, rather, of Beethoven lived in us, we be a would Beethoven, we would compose songs. But when we confess that the life of Jesus Christ is in us, eternal life, then the life itself will testify what we are. And as the brother has spoke of the "bearing of the fruit," we know Christ's life in us will bear evidence that He is there. So we pray that You will grant that experience to each of us, this morning, as we wait.
Opening Thy Word, we cannot open it. We can turn the page back and read, but only the Holy Spirit can take the Word and divide it to our hearts as we have need of. And we'll humbly praise Thee, for we ask it in Jesus, name, Thy beloved Son. Amen.

Velsign oss mens vi lytter til Ditt Ord. Vi vet at Ditt Ord er sannhet, og det finnes ingen annen sannhet utenfor det. Vi ber, Far, at Ditt Ord skal bli en realitet for oss i dag. For det står skrevet: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og bodde blant oss. Den samme i går, i dag, og for alltid!"
Han har fortalt oss at de gjerningene Han gjorde, skal vi også gjøre, fordi Hans liv er i oss. Vi ber, Far, at dette skal bli en klar forståelse for oss alle denne morgenen. Om vi skulle hevde at Shakespeare levde i oss, ville vi skrive dikt som ham. Om Beethovens liv var i oss, ville vi komponere sanger som Beethoven. Men når vi bekjenner at Jesus Kristus’ liv, evig liv, er i oss, vil det livet selv vitne om hvem vi er. Som broren nevnte om å "bære frukt," vet vi at Kristi liv i oss vil vise at Han er til stede. Så vi ber at Du gir oss alle den erfaringen i dag mens vi venter.
Åpne Ditt Ord; vi kan ikke åpne det. Vi kan bla opp og lese, men bare Den Hellige Ånd kan dele Ordet med våre hjerter etter vår behov. Og vi vil ydmykt prise Deg, for vi ber om dette i Jesu navn, Din elskede Sønn. Amen.

I would like for you to, if you have your Bibles; and many times, people like to attend the service, and then listen to what the minister reads. Because, after all, the Word of God is truth. There is no other truth can take its place. It's all truth. The Word is God, it's God in letter form.
God is going to judge the world someday by Jesus Christ. We know that.
He cannot judge it by a church. If it would, the Roman Catholic said, "He'd judge it by our church," then what about the Greek Catholic? The Methodist say, "… judge it by our church," then what about the Baptist? So you see there is too much difference.
There's got to be some standard. And if Jesus Christ is the Word, then He'll judge it by the Word. So whatever God has said in His Word, that's what we live by. "Man shall not live by bread alone, but by every word that proceedeth out of the mouth of God."

Hvis du har med deg Bibelen, ber jeg deg slå den opp. Mange deltar ofte på møtene og lytter til det forkynneren leser. Tross alt er Guds Ord sannheten. Ingen annen sannhet kan erstatte det. Alt er sannhet. Ordet er Gud, Gud i skriftlig form.
Gud skal en dag dømme verden ved Jesus Kristus. Det vet vi.
Han kan ikke dømme verden basert på en menighet. Hvis det var tilfelle, ville den romersk-katolske kirken si: "Han dømmer etter vår kirke." Men hva med den gresk-katolske kirken? Metodistene ville si: "… dømmer etter vår kirke." Hva da med baptistene? Som du ser, er det for mange forskjeller.
Det må finnes en standard. Hvis Jesus Kristus er Ordet, vil Han dømme etter Ordet. Så hva enn Gud har sagt i Sitt Ord, er det vi lever etter. "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn."

Let us turn to St. Mark, the 10th chapter, read just a portion of the Scripture.
And while you're turning, I would like to invite you to the auditorium. But I seen a saddening sight last evening, even when I got off the cab, or got out of the cab, rather, to go to the pulpit. There were literally hundreds walking down the street, many of them crying, because they were turned away from the auditorium. There was no room. We're sorry we couldn't find any place larger. But we hope, some day, that we can all come to see … if we don't, we'll see you just across the border, just on the other side.

La oss vende oss til Markus, det 10. kapittel, og lese en del av Skriften.
Mens du blar om, vil jeg gjerne invitere deg til auditoriet. Men i går kveld ble jeg trist da jeg gikk ut av drosjen for å gå til talerstolen. Det var bokstavelig talt hundrevis av mennesker som gikk nedover gaten, mange av dem gråt, fordi de ble avvist fra auditoriet. Det var ikke plass nok. Vi beklager at vi ikke kunne finne et større sted. Men vi håper at vi en dag kan møtes alle sammen. Hvis vi ikke gjør det her, ser vi dere rett over grensen, på den andre siden.

Now 17th or the 10th chapter, beginning with the 17th verse just for a little text, to make a … to draw from it a conclusion of a context, that we trust that God will give us.
And when he had … was gone forth into the way, there came one running and kneeling down to him, … asking him, Good Master, what shall I do that I may inherit eternal life?
… Jesus said unto him, Why callest thou me good? there is none good but one, that is, God.
Thou knowest the commandments, Do not commit adultery, Do not kill, Do not steal, Do not bear false witness, Defraud not, Honor thy father and thy mother.
And he answered and said unto him, Master, all these have I observed from my youth.
Then Jesus beholding him loved him, and said unto him, One thing thou lackest: go thy way, sell whatsoever thou hast, and give to the poor, and thou shalt have treasures in heaven: and come, take up the cross, and follow me.
And he was sad at this saying, and went away grieved: for he had great possessions.

La oss begynne med det 17. verset i det 10. kapitlet for å etablere en kontekst som vil hjelpe oss med å trekke en konklusjon, og vi stoler på at Gud vil veilede oss i dette.
«Da Han gikk ut på veien, kom en løpende, knelte ned foran Ham og spurte: "Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?"
Jesus svarte ham: "Hvorfor kaller du Meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, Hedre din far og din mor."
Han svarte og sa til Ham: "Mester, alt dette har jeg holdt fra min ungdom av."
Da så Jesus på ham og elsket ham, og Han sa: "Én ting mangler du: Gå og selg alt du eier, og gi det til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg Meg, og ta opp korset."
Men han ble bedrøvet over dette ordet og gikk bort sorgfull, for han eide mye.»
La oss reflektere over dette møtet og forstå hvordan det kan anvendes i våre liv gjennom Guds veiledning.

I want you to notice this young man, that he was not an atheist. He was supposed to be a believer, he was a church member. And I would like to speak this morning, for the next few minutes, I don't know just how long this is lotted, but I would like to speak to you on a few scriptures I have written down here upon the subject of: "Investments."

Merk deg at denne unge mannen ikke var en ateist. Han skulle være en troende, han var et medlem av menigheten. Denne morgenen ønsker jeg å snakke til dere i noen minutter, jeg vet ikke nøyaktig hvor lenge jeg har til rådighet, men jeg vil gjerne snakke om noen skriftsteder jeg har notert her, med temaet: "Investeringer."

I would believe that any businessman ought to be interested in some good investment. And we are talking, I presume, to businessmen of this great, famous city, New York. And any man that can make an investment that would help him, he should be interested in it. Now we have all kinds of investments, but the investment I'm asking about this morning … You might have made many good ones, but this is the best one you could make. As I have just quoted, I am an agent for eternal life.

Enhver forretningsmann burde være interessert i en god investering. Og vi snakker, antar jeg, til forretningsmenn i denne store, berømte byen, New York. Enhver som kan gjøre en investering som vil hjelpe ham, bør være interessert i det. Vi har alle slags investeringer, men investeringen jeg vil spørre om i dag … Du har kanskje gjort mange gode investeringer, men denne er den beste du kan gjøre. Som jeg nettopp sa, er jeg en agent for evig liv.

It's not a good business to gamble, take chances. Our brother here was just speaking a few moments ago, on, he was going to the places and gambling. That's taking a chance. A good sound-thinking businessman won't do that. He shouldn't do it, anyhow. It's a gamble. You could go broke, at once, with such a thing as that.
And then a good sound businessman, or a good sound thinking businessman, would never invest in some "get rich over night," some unestablished firm, to make an investment. He would never do that, a good sound-thinking businessman, as I believe you are, and women.

Det er ikke god forretning å gamble eller ta sjanser. Vår bror her nevnte nettopp at han hadde vært på steder og gamblet. Det er å ta en sjanse. En god, rasjonell forretningsmann vil ikke gjøre det. Han bør i hvert fall ikke gjøre det. Det er en risiko. Du kan gå konkurs på et øyeblikk med noe slikt.
En god forretningsmann, eller en rasjonelt tenkende forretningsmann, vil heller aldri investere i et "bli rik over natten"-prosjekt eller et uetablert selskap. En slik person ville aldri gjøre det, akkurat som dere, som er fornuftige og tenkende menn og kvinner.

This "get rich over night." I had a friend once that had his life savings in a bank, drawing a small interest, and someone come by with a shortcut. You know, we hear today of so many, shortcuts the thing. The world is full of it; advertisements, and television, radio, newspapers. And if the American people fall for such as that!
Here not long ago, I was listening at an advertisement of a woman, or talking on the radio. I was in my car, going somewhere, and they said, "Use these fine dishwashing powders," of some sort, "you don't even have to wash the dishes. You just put them in there, and pour a little bit in and shake it up-and-down; and it's no washing, no rinsing, no drying, no nothing." And it was one of the greatest things that science had ever given us.
And right back over, about the next commercial, was, "Don't use these new detergents. Look at mother's hands, how pretty they are. They burn your hands up. Be … have pretty hands like mother, and don't use the new detergent."
And I happened to live in Jeffersonville, at that time, where Colgate Palmolive Peet big factory is, and the same company made both products, see. See? It's a gimmick. And there is so much of it in the world today!
And I say this with reverence and respects, and I hope it doesn't sound sacrilegious, but that same thing has got into the church move. God has no shortcuts. You just pay the price. You come and take the way that God provided for us.

Dette med å "bli rik over natten." Jeg hadde en venn som en gang hadde alle sine livsoppsparte penger i banken og fikk litt rente, og noen kom med en snarvei. Du vet, vi hører i dag om så mange snarveier. Verden flommer over av dem; reklamer, TV, radio, aviser. Og hvis det amerikanske folk faller for slikt!
For ikke så lenge siden lyttet jeg til en reklame på radioen, mens jeg var i bilen på vei et sted. De sa, "Bruk dette fantastiske oppvaskmiddelet," eller noe lignende, "du trenger ikke engang å vaske opp. Du bare legger oppvasken der, tilsetter litt pulver og rister opp og ned; ingen vask, ingen skylling, ingen tørking, ingenting." Og det ble beskrevet som en av de største tingene vitenskapen noen gang hadde gitt oss.
Rett etterpå, omtrent ved neste reklameinnslag, hørte jeg, "Ikke bruk disse nye vaskemidlene. Se på mors hender, hvor fine de er. De brenner opp hendene dine. Ha pene hender som mor, og ikke bruk det nye vaskemiddelet."
På den tiden bodde jeg i Jeffersonville, hvor den store Colgate Palmolive Peet-fabrikken ligger, og det var samme selskap som lagde begge produktene. Ser du? Det er et triks. Og slik er det mye av i verden i dag!
Jeg sier dette med ærefrykt og respekt, og jeg håper det ikke høres ut som blasfemi, men den samme tankegangen har sneket seg inn i menighetsbevegelsen. Gud har ingen snarveier. Du må betale prisen. Du kommer og tar den veien Gud har tilrettelagt for oss.

A "get rich over night," you invest in it, and, the first thing you know, this fellow lost everything he had. It's unsound business to do anything like that. It doesn't show good intelligence or good business thinking, in some unidentified business.
And then it's not a good business to keep what you got in your pocket, because you better put it to work. You remember the Lord talking about the talents?
I won't have time to break this all down, but I hope you understand what I'm speaking, giving a parallel here, to make the point that I wish to make to you.

Å "bli rik over natten," du investerer i det, og før du vet ordet av det, mister denne personen alt han hadde. Det er en usikker forretningspraksis som ikke viser god forretningssans eller intelligens.
Det er heller ikke lurt å bare beholde midlene dine i lommen; du bør sette dem i arbeid. Husker du hva Herren sa om talentene?
Jeg har ikke tid til å gå i detalj om alt dette, men jeg håper du forstår parallellen jeg trekker for å få frem poenget mitt.

Now we find out that, if you keep your money in your pocket, thieves can take it. And we don't want to do that, because that's not a good policy, to keep your money in your pocket. You can lose it, and you could, somebody could take it from you.
And don't put it in some foolish investment. But invest it in some good reliable firm that has proven and been thoroughly identified that it'll pay off. Now that's what you people think, you businessmen and women. If it doesn't pay off, then you're afraid of it. But if it's been proven that it does pay off, and it's reliable, then you make your investment there. You can put all you've got into it, because it's been proven, thoroughly proven, that it pays off.

Hvis du beholder pengene dine i lommen, kan tyver ta dem. Det er ingen god policy å ha pengene i lommen, for da kan du miste dem eller noen kan stjele dem. Det er også viktig å unngå å plassere pengene i dårlige investeringer. Invester heller i en pålitelig bedrift som har bevist og klart identifisert at den gir avkastning. Dette er hva dere, forretningsmenn og -kvinner, tenker. Hvis noe ikke gir avkastning, frykter dere det. Men hvis det er bevist å være pålitelig og lønnsomt, investerer dere der. Dere kan satse alt dere har, fordi det er grundig bevist at det gir avkastning.

And this young ruler, or young businessman, I'm going to call him. This young businessman of the city had an opportunity to make an investment in one of the greatest identified things in the world. He had an opportunity to take out a policy, as we'd call it, of eternal life. But he wasn't interested in such a policy, because the price of it seemed to take away from the things that he wanted to do. There is a point.

Denne unge forretningsmannen hadde muligheten til å investere i en av de mest verdifulle tingene i verden. Han kunne tegne en polise for evig liv. Men han var ikke interessert i en slik polise, fordi kostnaden virket å frata ham de tingene han ønsket å gjøre. Dette er vesentlig.

Now, the young man knew that there was something that he was lacking. Though we … (he's) thoroughly … understand that he must have had a good father, a good mother, and a church experience, that he belonged to the church, because Jesus asked him, "Keep the commandments. Honor the father and mother. Do not kill, commit adultery," and all these morals that the church teaches. But yet Jesus told him, "One thing yet thou lackest."
He wasn't, did not ask Jesus, "What can I do that I might join your church? What that I might do, that I might become a member?" But he said, "What can I do to have eternal life?" Yet, being a member of a religious body, yet the young man was sensible enough to know that he lacked eternal life.

Den unge mannen visste at det var noe han manglet. Selv om han trolig hadde hatt en god far, en god mor og erfaring fra menigheten, han tilhørte menigheten, fordi Jesus spurte ham: "Hold budene. Ær din far og din mor. Ikke drep, ikke begå ekteskapsbrudd," og alle disse moralske retningslinjene som menigheten lærer. Men likevel sa Jesus til ham: "En ting mangler du ennå."
Han spurte ikke Jesus, "Hva kan jeg gjøre for å bli med i Din menighet? Hva kan jeg gjøre for å bli et medlem?" Han spurte, "Hva kan jeg gjøre for å få evig liv?" Til tross for å være medlem av et religiøst fellesskap, forstod den unge mannen at han manglet evig liv.

And there is only one form of eternal life. We strive for that. And he was given that opportunity to receive it, when he asked, because it's written, "Ask and you shall receive."
And it was presented to him, but yet foolish enough to turn down because the price was too great. And as a Christian, and traveling the world, I find that same desire in so many people's hearts today. As my wife used to say, "You want to eat your cake, and keep it, too." You can't do that.
You can't hold to the love of the world, and to God, at the same time. "For you cannot love God, and mammon [which means, the world], and if you love the world, or the things of the world, the love of the Father isn't in you."

Det finnes kun én form for evig liv, og vi streber etter den. Han fikk muligheten til å motta den da han spurte, fordi det står skrevet: "Be, så skal dere få." Tilbudet ble presentert for ham, men han var likevel så uklok at han avslo fordi prisen var for høy.
Som kristen, og gjennom mine reiser verden rundt, finner jeg den samme lengselen i mange menneskers hjerter i dag. Som min kone pleide å si: "Du vil spise kaken din, og ha den også." Det kan du ikke gjøre.
Du kan ikke både elske verden og elske Gud samtidig. "For du kan ikke elske Gud og mammon [som betyr verden], og hvis du elsker verden, eller tingene i verden, er kjærligheten til Faderen ikke i deg."

But so many people like to say, "I belong to so." But that's not the question. That's not the policy that I'm talking about, this morning.
It's eternal life, everlasting life. And anything that's eternal, never did begin, therefore it cannot end. Eternal never begins. And then the only way that you can be eternal, is to receive eternal life. And there is only one thing eternal, and that's God. Not by joining a church, or creeds, or turning a new page on New Year's, or whatever it is; but it's receiving God, the person of God, in the form of the Holy Spirit, into your life. And you become part of God, and just as eternal as He is, because you're a part of Him. Everything has a beginning has an end. The world began, it ends; heaven begins, it ends. Jesus said, "Heavens and earth will pass away, but my Word shall never," because He is the Word. He is the Word, and that is eternal.

Mange liker å si: "Jeg tilhører sånn og sånn." Men det er ikke spørsmålet. Det er ikke poenget jeg snakker om i dag. Jeg snakker om evig liv. Og noe som er evig, har aldri begynt, og kan derfor ikke slutte. Evig har ingen begynnelse.
Den eneste måten å være evig på, er å motta evig liv. Og det finnes bare én ting som er evig, og det er Gud. Det handler ikke om å bli medlem av en menighet, følge trosbekjennelser, eller starte med nye forsetter ved nyttår. Det handler om å motta Gud, Den Hellige Ånd, inn i ditt liv. Da blir du en del av Gud og like evig som Han, fordi du er en del av Ham.
Alt som har en begynnelse, har også en slutt. Verden hadde en begynnelse og den vil ha en slutt; himmelen hadde en begynnelse og den vil ha en slutt. Jesus sa: "Himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord skal aldri forgå," fordi Han er Ordet. Han er Ordet, og det er evig.

And that Word in you produces the life of Christ. If I could take the life out of a peach tree and put it in a pear, it wouldn't bear peaches no more, it would have pears on it because the life in the tree would produce what it is. The life that's in you shows what you are. Your life testifies so loud, in you, until your testimony is not heard. They know what you are by the life you live and the things that you do. If the life of Christ is in you, then, therefore, the works and life of Christ you live, because that's his life living through you. You're just in a vessel to carry on the work of God.

Ordet i deg produserer Kristi liv. Hvis jeg kunne ta livet ut av et ferskentre og sette det i et pæretre, ville det ikke bære ferskner lenger, men pærer, fordi livet i treet ville produsere det som det er. Livet i deg viser hva du er. Ditt liv vitner så sterkt at ditt verbale vitnesbyrd ikke blir hørt. De vet hvem du er gjennom livet du lever og det du gjør. Hvis Kristi liv er i deg, vil du leve Kristi gjerninger og liv, fordi det er Hans liv som lever gjennom deg. Du er bare et redskap for å utføre Guds verk.

What a rashal thing this young man did when he wasn't interested in such an investment. He had great wealth, we're told. But the wealth of the world has to perish. What about the young man's condition today, wonder where he is at? He turned down the opportunity he had. Yet, he was a Christian believer, or a believer, we would say, to be more fundamentally. He was a believer, he was walking in all the light that the law had, and probably a loyal member of some great congregation, but yet knew that he lacked eternal life.

Denne unge mannen handlet veldig ubetenksomt ved ikke å være interessert i en slik investering. Vi får vite at han hadde stor rikdom. Men verdens rikdom må forgå. Hvordan er den unge mannens situasjon i dag? Jeg lurer på hvor han er nå. Han avslo den muligheten han hadde. Han var likevel en kristen troende, eller simpelthen en troende, for å være mer presis. Han var en troende og levde etter all innsikt Loven ga, og var sannsynligvis et lojalt medlem av en stor menighet, men visste likevel at han manglet evig liv.

Now, he had seen something in Jesus that he never saw in other men. He had saw his priest, he'd seen his people, he had seen good men, but there was something special about Jesus Christ. They seen, even the scribes and the soldiers that was sent, and from the temple, to arrest Him, they said, "Never a man spake like this." He not only spoke as a priest or a layman, but He had … God backed up what He said. He was…
He never wrote no books. We don't have anything that Jesus ever written, in his life. Only thing we know, He wrote one time on the sand, when a little lady in ill fame was brought to Him, then He erased that back out. Why didn't He write? He was the Word. He was the living proof that there is a living God, His very life within Him.
He said, "If I do not the works of my Father, then believe me not. Though you cannot believe me ['cause Him being a man], yet believe the works. Search the Scriptures, for in them you think you have eternal life, and they are that that testifies of me. They tell you who I am." That was a foreign language to many of those clergymen of that day.
It's too bad, it seems to be repeating again. But, it's, the world remains the same. Spirits doesn't change, they leave from one group to another, one man to another; evil spirits, and good Spirit from God. The Holy Spirit remains just the same as it was when it fell afresh at the day of Pentecost, when God, in that great pillar of fire, separated Himself among His people.

Han hadde sett noe i Jesus som han aldri hadde sett i andre menn. Han hadde sett sine prester, sitt folk, og gode menn, men det var noe spesielt med Jesus Kristus. Selv de skriftlærde og soldatene som ble sendt fra tempelet for å arrestere Ham, sa: "Aldri har et menneske talt som dette." Han talte ikke bare som en prest eller en legmann, men Gud bekreftet det Han sa.
Jesus skrev aldri bøker. Vi har ingenting som Jesus selv har skrevet i løpet av sitt liv. Det eneste vi vet Han skrev, var i sanden da en kvinne av tvilsom rykte ble brakt til Ham, og det visket Han bort igjen. Hvorfor skrev Han ikke? Han var Ordet. Han var det levende beviset på en levende Gud, Hans eget liv innenfor Ham.
Han sa: "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, da tro Meg ikke. Selv om dere ikke kan tro Meg [fordi Han var et menneske], så tro gjerningene. Undersøk Skriftene, for i dem tror dere at dere har evig liv, og de er de som vitner om Meg. De forteller dere hvem Jeg er." Dette var et fremmed språk for mange av datidens geistlige.
Det er trist, men det ser ut til å gjenta seg igjen. Verden forblir den samme. Ånder endrer seg ikke; de går fra en gruppe til en annen, fra en mann til en annen. Onde ånder, og Den gode Ånd fra Gud. Den Hellige Ånd forblir uforandret siden Han falt på pinsedagen, da Gud, i den store ildsøylen, delte Seg blant Sitt folk.

But in this Jesus, he saw something that no other man had, he saw God living in a human being.
And then, as intelligent thinkers, this morning, if that same life that was in Christ is in you, how can it keep from living the same thing, and being the same thing? It must do it. So we might get emotionally worked up, we might get so indocumated with some creed or something, that we would think that that was it. But when we read what He was, then that's what He is today. What God was in Christ, your brother redeemer, that's what He is in you as a redeemed child.

Men i Jesus så han noe ingen andre mennesker hadde sett – han så Gud leve i et menneske. Og som intelligente tenkere denne morgenen, hvis det samme livet som var i Kristus er i deg, hvordan kan det da la være å leve det samme livet og være det samme? Det må gjøre det. Vi kan bli følelsesmessig oppildnet, vi kan bli så indoktrinert med en eller annen trosbekjennelse at vi tror det er det. Men når vi leser hvem Han var, så er det det Han er i dag. Hva Gud var i Kristus, Din brorre, forløser, det er det Han er i deg som et forløst barn.

Jesus saw this young man, and He loved him. Now there is one thing that we seem to lack a lot of, today, because the people that doesn't love us, it seems like we don't want to love them. Since I've been amongst the Full Gospel people, that's one thing that I find, until I met this businessmen's group, that the organizations of the Pentecostal beliefs seem to isolate themselves. That isn't expressing the life of Jesus Christ. He loved all, and He loved this young businessman. Though he turned Him down, yet He loved him.
And the young man found something in Jesus that he didn't find nowhere else, and was invited to receive this that He had, but the price was too great. And though he had seen that the investment that he was asked to invest in, it cost him all of his worldly possessions, for Jesus told him, "Go sell what you have."

Jesus så denne unge mannen, og Han elsket ham. I dag mangler vi ofte noe viktig: kjærlighet til de som ikke elsker oss. Siden jeg har vært blant Full Gospel-folket, har jeg lagt merke til at mange av de pinsevennlige organisasjonene isolerer seg. Dette gjenspeiler ikke livet til Jesus Kristus. Han elsket alle, inkludert denne unge forretningsmannen, til tross for at han avviste Ham.
Den unge mannen fant noe i Jesus som han ikke fant andre steder og ble invitert til å motta det Jesus hadde å gi, men prisen var for høy. Selv om han så verdien av det han ble bedt om å investere i, kostet det ham alle hans verdslige eiendeler. Jesus sa til ham: "Gå og selg det du har."

Now, men and women, don't misunderstand me. I don't mean we don't have to have money. But when you make that your God, when that's what you're depending on, it's got to perish. And today, too many times, that businessmen and women are trying to see how much they can get ahold of, where we ought to be seeing how much we can let loose of. What a difference it is today, in the Christian realms, and in the denominational churches, and so forth, of all of them. How much difference it seems to be, today, than the early Pentecostal church. Today they seem to try to brag on, "I got a fleet of Cadillacs, and I'm spiritual because I own so much of the goods of the world." And we see that too much exalted, even amongst our brethren. The Pentecost of the early days sold what they had and distributed to the poor, and among them.

Ikke misforstå meg, menn og kvinner. Jeg mener ikke at vi ikke trenger penger. Men når du gjør penger til din gud, når det er det du stoler på, må det gå til grunne. I dag ser det for ofte ut til at forretningsmenn og -kvinner forsøker å se hvor mye de kan få tak i, der vi burde se hvor mye vi kan gi slipp på. For en forskjell det er i dag, i de kristne kretsene, de konfesjonelle menighetene og alle de andre. Det virker som om det er en kolossal forskjell i dag i forhold til den tidlige pinsemenigheten. I dag ser det ut til at folk forsøker å skryte av: "Jeg har en flåte av Cadillac-er, og jeg er åndelig fordi jeg eier så mange av verdens goder." Og vi ser dette altfor opphøyd, selv blant våre brødre. De tidlige pinsemenighetene solgte det de eide og delte med de fattige, og blant seg.

A young fellow not long ago, in Jamaica, where we was at the race track, I was with the Full Gospel Businessmen. I made a remark something like that, one night, to a gathering of the businessmen that had gathered from all over the islands, down all over the islands. And this young singer come to me, and he said, "Brother Branham, your statement wasn't too great, tonight, upon what you said about the Pentecostals selling what they had."
I was preaching on critics of Pentecost, and saying that that's where they had a right to criticize that one thing. I said, "You businessmen are always telling how to get rich. Those men know how to get rich. They're already rich. The thing you want to sell them is Jesus Christ, something that they don't have."

For en tid tilbake møtte jeg en ung mann i Jamaica, hvor vi var på veddeløpsbanen. Jeg var der med Full Gospel Businessmen. Under en sammenkomst med forretningsmenn som hadde samlet seg fra hele øygruppen, kom jeg med en uttalelse en kveld.
Den unge sangeren kom til meg og sa: "Bror Branham, uttalelsen din var ikke særlig god i kveld, med tanke på det du sa om pinsevennene som solgte det de hadde."
Jeg talte om kritikere av pinsebevegelsen og nevnte at de hadde rett til å kritisere dette ene punktet. Jeg sa: "Dere forretningsmenn snakker alltid om hvordan man blir rik. Disse mennene vet allerede hvordan man blir rik; de er allerede rike. Det dere bør tilby dem, er Jesus Kristus, noe de ikke har."

You can't take the gospel over into the world. We got to get the world over here. Hollywood reaches after shiny things, a monkey does the same thing. Hollywood shines, but the gospel glows. There is quite a difference between shining and glowing. We're trying to put on big things, and be something big. That's no way to get the outsider. Live the life, and let Christ live in you, that makes him hunger and thirst to be like you. You become salty, he'll get thirsty. The only way you can be salty is let the life of Christ be in you, for He is that. Salt only saves as it contacts.

Du kan ikke ta evangeliet over i verden. Vi må få verden over hit. Hollywood søker etter glitrende ting, det samme gjør en ape. Hollywood glitrer, men evangeliet lyser. Det er en stor forskjell mellom å glitre og å lyse opp. Vi prøver å være store og sette på store ting, men det er ikke måten å nå de utenfor på. Lev livet, og la Kristus leve i deg, det får dem til å sulte og tørste etter å være som deg. Du blir salt, og de blir tørste. Den eneste måten du kan være salt på, er å la Kristi liv være i deg, for Han er det. Salt frelser bare ved kontakt.

Now we find, this young man knew that this man was more than just an ordinary man. He knew he must be God, because the life of God was reflecting through Him; and He was thoroughly vindicated by the Word, that He was God.
Now I want to speak just a moment to my minister brethren, also. We're a congregation here of both ministers and businessmen. I'm just a little afraid that our great system of our churches today has come to that same place, for the Bible claims that we will come, in the last days, to the Laodicea church age, which is, "rich, increased in goods, has need of nothing. Knowest thou not that thou art miserable, poor, wretched, blind, and don't know it." There is the sad part … don't know it! Blinded!

Denne unge mannen skjønte at denne mannen var mer enn bare en vanlig mann. Han visste at Han måtte være Gud, fordi Guds liv reflekterte gjennom Ham, og Han var fullt ut bekreftet av Ordet som Gud.
Nå vil jeg snakke litt til mine ministerbrødre også. Vi er en menighet her bestående av både forkynnere og forretningsfolk. Jeg er litt bekymret for at vårt store system av menigheter i dag har kommet til det samme punktet. For Bibelen sier at vi i de siste dager vil komme til Laodikea-menighetens tidsalder, som er "rik, har overflod, og mangler ingenting. Men du vet ikke at du er ulykkelig, ynkelig, fattig, blind og naken." Den triste delen er … de vet det ikke! Blinde!

Why wouldn't those Pharisees the scholars of the seminaries know Jesus Christ, when He was thoroughly identified by the Bible, when He proved that He was the prophet that Moses said would be raised up? And they hadn't had prophets for hundreds of years. And here He stood amongst them, with the very Word of God, but the Bible said that they were blind Pharisees. And the Bible tells us, that they must be blind. What a pitiful thing!
And the same Bible that said that they would be blinded, said, "The Laodicean church age would be blinded, miserable, wretched, poor, naked, and blind, and don't know it."
If we could find a man on the street, or a person that was in that condition, it would be a pitiful thing; if you could go to him now, and talk to he or she. And if you looked at the dressing of some of our modern women, you'll find out they're just about that way in the natural. But if you go to them and tell them that they're wrong, and if they would listen, understand that they are naked, they would try to help themselves. But, naked, and don't know it.

Hvorfor kunne ikke disse fariseerne, de lærde fra seminarene, kjenne Jesus Kristus, når Han var tydelig identifisert i Bibelen, og da Han beviste at Han var profeten Moses sa skulle reises opp? De hadde ikke hatt profeter på hundrevis av år. Her sto Han blant dem med Guds eget Ord, men Bibelen sa at de var blinde fariseere. Bibelen forteller oss at de måtte være blinde. For en ynkelig situasjon!
Den samme Bibelen som sa at de ville bli blindet, sier også, "Laodikea-menighetens tidsalder ville være blind, elendig, ynkelig, fattig, naken, og ikke vite det."
Hvis vi fant en mann på gaten, eller en person i en slik tilstand, ville det være ynkelig. Hvis du kunne gå til ham eller henne nå, og snakke med dem. Og om du ser på påkledningen til noen av våre moderne kvinner, vil du oppdage at de er nesten slik i det naturlige. Men hvis du går til dem og forteller dem at de tar feil, og hvis de ville lytte og forstå at de er nakne, ville de prøve å hjelpe seg selv. Men de er nakne, og vet det ikke.

Now in this day, God has sent back the Holy Spirit, which, if Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever, then He is still the same Messiah. And the life of Christ is in His church, vindicating His Word. That's how God was in the earth, in the form of Jesus Christ, being the Word, to make the Word live. And the Holy Spirit's today in flesh, making the Word of God live to every promise and every wonder. And everything that He promised, it's there.
And the churches has been given the opportunity to receive this policy of eternal life, but they made the rashal mistake that the rich young ruler made. They have went off to the councils, uniting together, all coming under a form of ecclesiastical head which is predicted by the Bible. We see that in our organizational systems. And they're in Rome, and so forth, now. Now we have no axes to grind, no punches to pull, just tell the truth. That's the way it's written. God always vindicates his truth. And the church in that kind of a condition, is offered to take the policy.

I dag har Gud sendt Den Hellige Ånd tilbake, og hvis Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid, så er Han fortsatt den samme Messias. Kristi liv er i Hans menighet og stadfester Hans Ord. Slik Gud var på jorden i form av Jesus Kristus, som Ordet, for å gjøre Ordet levende, er Den Hellige Ånd i dag til stede i kjødet, og gjør Guds Ord levende gjennom hvert løfte og hvert under. Alt Han har lovet, er der.
Menighetene har fått muligheten til å motta denne nåden om evig liv, men de har gjort den samme feilen som den rike unge mannen gjorde. De har vendt seg til råd og foreninger, og samlet seg under en form for kirkelig ledelse som Bibelen spår om. Vi ser dette i våre organisasjonssystemer, spesielt i Roma, og så videre. Vi har ingen skjulte motiver, vi holder ikke tilbake noe, vi forteller bare sannheten. Slik er det skrevet. Gud stadfester alltid Sin sannhet. Menigheten, i en slik tilstand, har fått tilbudet om å ta imot nåden.

And upon the same basis, that many of you businessmen here this morning, belonging to those churches. I don't say, "Leave it." No, sir. You go there and be a light, but take light with you. Notice.
The same basis that that rich young ruler turned down the opportunity, the same basis is that the church turns down the opportunity today for eternal life. Because the church itself, it would mar their inheritance of their fathers, the great traditions that the fathers stood for. And then if the Holy Spirit fell in some great ecclesiastical system, why, I'm afraid that the officials wouldn't put up with it. It would be excommunicated from that organization, see. And they can't hardly afford to do it, he would no more be doctor, holy father, whatever it was, he would be just a common man among us.
There is no big people in Christianity. That's the world does that. We are all the same size, sons and daughters of God, and not no "holier than thou art." We are children of God, by the grace of God.

Og på samme grunnlag, til dere forretningsfolk her i dag som tilhører disse menighetene: Jeg sier ikke, "Forlat dem." Nei, herrer. Dra dit og vær et lys, men ta lys med dere. Legg merke til dette.
På samme grunnlag som den rike, unge mannen avslo muligheten, på samme grunnlag avslår menigheten i dag muligheten for evig liv. Fordi menigheten selv, det ville ødelegge deres arv fra deres fedre, de store tradisjonene som fedrene sto for. Og om Den Hellige Ånd skulle falle i et stort kirkelig system, frykter jeg at embetsmennene ikke ville tåle det. Det ville bli ekskommunisert fra den organisasjonen, forstår dere. Og de har knapt råd til å gjøre det; han ville ikke lenger være doktor, hellig far, hva det enn var, han ville bare være en vanlig mann blant oss.
Det finnes ingen store mennesker i kristendommen. Det er verden som gjør det slik. Vi er alle like, sønner og døtre av Gud, og ikke noen "helligere enn du er." Vi er Guds barn, av Guds nåde.

We read in the Bible, that God told John, on the Isle of Patmos that, "the deeds of the Nicolaitanes," He hated. Nico, conquer, laity, to conquer the laity and put all the holiness in some certain man. Holiness is to all. The Holy Spirit fell upon the whole group. There is no holy man, anyhow, it's a holy God. We don't say "holy church, holy people." It's holy God. We're not holy, but He is holy. Not a holy minister; it's the Holy Spirit, He ministers through the minister. It's not holy men; we're none of us holy. But they seemingly, too many times, are turning down the same opportunity.

I Bibelen leser vi at Gud fortalte Johannes på øya Patmos at Han hatet "nikolaittenes gjerninger." Nico betyr "å beseire" og laos betyr "folket." Dette betyr å beseire folket og legge all hellighet i en viss mann. Hellighet tilhører alle. Den Hellige Ånd falt på hele gruppen. Det finnes ingen hellig mann; det er en hellig Gud. Vi sier ikke "hellig menighet" eller "hellige mennesker," men "hellig Gud." Vi er ikke hellige, men Han er hellig. Det er ikke en hellig forkynner; det er Den Hellige Ånd som forkynner gjennom en forkynner. Vi er ikke hellige menn; ingen av oss er hellige. Likevel ser det ut til at mange ofte avviser den samme muligheten.

In Revelation 3, we read this, that the Laodicea church we're pictured one of the most saddest pictures of all the Bible, Revelation 3, at the Laodicea church. All the rest of the churches, through the Lutheran age, and the seven church ages, each one, it said about Jesus being in the church, "He that's in the church." But in the Laodicea, He was on the outside, knocking, trying to get back in. What a pitiful thing to think, that, the Son of God, knocking on His own church, trying to get back in.
But the riches of this world has blinded their eyes. Not only rich in money, but rich in popularity, rich in the things of the world, the cares of life, until you've rubbed shoulders, and intellectual men has come in and taken away that grain, that pearl of great price. But God predestinated a people to be there; somebody is going to be there. But they turn it down. Not all of them will; some of them will receive it. Now they put Him out of their love, their love of his Word. They picked up a creed and adopt the creed, anything you take instead of something.

I Åpenbaringen 3 leser vi om Menigheten i Laodikea, et av de tristeste bildene i hele Bibelen. Gjennom de lutherske og de syv menighetsaldriene var Jesus i menighetene, "Han som er i menigheten." Men i Laodikea var Han på utsiden, bankende på døren og prøvende å komme inn igjen. Hvor sørgelig å tenke at Guds Sønn må banke på Sin egen menighets dør og prøve å komme inn.
Men rikdommene i denne verden har gjort dem blinde. De er ikke bare rike på penger, men også på popularitet og verdens goder. Livets bekymringer og intellektuelle mennesker har kommet inn og tatt bort den dyrebare perlen. Men Gud har forutbestemt et folk til å være der; noen vil ta imot det. Selv om mange avviser det, vil noen ta imot. De har satt Ham utenfor deres kjærlighet til Hans Ord og har i stedet valgt seg trosbekjennelser. De har byttet ut Hans Ord med andre ting.

For instance, you were married to a lovely woman. She loved you and you loved her, you said. After awhile, you take another woman, or you take another man, you have to turn your first love down.
And that's the only way we can adopt a creed, is when we turn our first love down, the Word. You cannot believe an error, until first you step over the truth. But we got to a place till we shake hands, and put them on the church. They still smoke, drink, have parties.

For eksempel, la oss si at du var gift med en herlig kvinne. Hun elsket deg og du elsket henne, sier du. Etter en stund tar du en annen kvinne, eller du tar en annen mann, da må du forkaste din første kjærlighet.
På samme måte kan vi kun adoptere en konfesjon hvis vi forkaster vår første kjærlighet, Ordet. Du kan ikke tro på en feil før du først ignorerer sannheten. Men vi har kommet til et punkt hvor vi hilser hverandre og tar de inn i menigheten. De røyker fortsatt, drikker, og holder fester.

I was speaking last night, coming down on the elevator. There was a lady on the elevator, talking about she was going to a church party, said, "It's in the basement of the church. We're going to play bunco, and they had turkeys they was going to give away, and this was to help pay the pastor and the missions." See, you're adopting something. That isn't God's program. If it ever gets to a place that I cannot preach the gospel, until it's to indulge in things like that, I'd close the Bible and go home. It's too bad. But we have it (why?) because it's turned down the policy of eternal life. That's what does this, lost their love.

I talte i går kveld mens jeg kom ned med heisen. En dame på heisen snakket om at hun skulle på en menighetsfest. Hun sa: "Det er i kjelleren på menigheten. Vi skal spille bunco, og de hadde kalkuner de skulle gi bort, og dette skulle hjelpe til å betale pastoren og misjonene." Ser du, man adopterer noe som ikke er Guds program. Hvis det noen gang kommer til et punkt der jeg ikke kan forkynne evangeliet uten å måtte delta i slike ting, ville jeg ha lukket Bibelen og gått hjem. Det er synd. Men vi har det slik (hvorfor?) fordi vi har forkastet prinsippet om evig liv. Det er det som skjer; de har mistet sin kjærlighet.

I went into a little place in the hotel lobby, night before last, and I was going to have a sandwich, and I said to the lady, "Bring me a sandwich and a glass of buttermilk."
And I'm not sure if I say this right, or not. But the little lady looked like she had cankered, with all that blue under her eyes and things; and about enough clothes on, you could put in an aspirin box. She said, "You want bourbon on rocks?"
I said, "I beg your pardon?"
She said, "Bourbon on what?
I said, "I said 'buttermilk.' "
She said, "Well, what do you want to drink?"
I said, "Buttermilk."
She said, "Well, we have some fine mixed drinks here."
I said, "Lady, I'm a minister of the gospel."
She said, "Our … I'm Catholic." And she said, "Our priests come in and drink."
I said, "I'm not a Catholic priest. I'm a minister of the gospel.
She said, "Wouldn't you have a mixed drink?"
I said, "Don't mix nothing with it, just bring me plain buttermilk." And she didn't know. But there you are, see, there you are.

For to kvelder siden gikk jeg inn i en liten kafé i hotellobbyen for å få meg en sandwich. Jeg sa til dama bak disken: "Kan jeg få en sandwich og et glass kulturmelk?"
Den lille dama så ut til å ha vært gjennom mye, med blå ringer under øynene og veldig lite klær; knapt nok til å fylle en aspirinboks. Hun spurte: "Vil du ha bourbon med isbiter?"
Jeg svarte: "Unnskyld, hva sa du?"
Hun gjentok: "Bourbon med hva?"
Jeg sa: "Jeg sa kulturmelk."
Hun spurte: "Hva vil du drikke?"
Jeg gjentok: "Kulturmelk."
Hun foreslo: "Vi har noen gode blandede drinker her."
Jeg svarte: "Dame, jeg er en forkynner av evangeliet."
Hun sa: "Åh, jeg er katolikk. Våre prester kommer inn og drikker."
Jeg sa: "Jeg er ikke en katolsk prest. Jeg er en forkynner av evangeliet."
Hun spurte igjen: "Vil du ikke ha en blandet drink?"
Jeg svarte: "Ikke bland noe med den, bare gi meg ren kulturmelk." Hun forsto ikke. Men der ser du, ikke sant? Der ser du.

Religion, just the same as the world. "Religion" means "a covering." If you can be covered by the world, you'll act like the world.
But if you're covered by the blood of Jesus Christ, you're linked with Him, you don't care for those things no more. You see nothing but the blood. And God only recognizes the blood. "When I see the blood, I will pass over you." Amen. We are grateful to God for these things.
Now we're talking about this policy of eternal life.

Religion er lik verden i mange henseender. "Religion" betyr "en dekkelse." Hvis du er dekket av verden, vil du oppføre deg som verden.
Men hvis du er dekket av Jesu Kristi blod, har du fellesskap med Ham, og du bryr deg ikke lenger om disse tingene. Du ser kun blodet, og Gud anerkjenner bare blodet. "Når Jeg ser blodet, vil Jeg gå forbi dere." Amen. Vi er takknemlige til Gud for disse tingene.
Nå skal vi snakke om denne politikken for evig liv.

And many times, being among those Pentecostal people, they can just preach so fast, and I am so slow. I'm a rebel, to begin with, a Southerner; I just have to take my time. Like out here on the street, they almost run over me, and I get back in the corner, and wait till all the crowd gets by. And then looks like it don't end here, so I'm kind of slow, they have to bear with me a little bit.

Ofte, når jeg er blant pinsevenner, ser jeg at de kan forkynne så raskt, mens jeg er mye tregere. Som sørlending er jeg opprørsk av natur og må ta meg god tid. Ute på gaten virker det som om alle nesten løper over meg, så jeg trekker meg tilbake til hjørnet og venter til folkemengden har passert. Det ser ikke ut til å stoppe der heller, så jeg er litt treg, og de må være litt tålmodige med meg.

Let's think of some of the holders of this policy. Let's investigate, rather, this morning some people who has taken out this policy, before, so we can see if the policy is reliable, or not. I'm talking about the Word of God, which is Christ in flesh. Someone who has held this policy, we will begin back and quickly go through a few holders.

La oss tenke på noen av dem som har vært innehavere av denne "polisen." La oss undersøke, denne morgenen, noen mennesker som tidligere har tatt ut denne "polisen" slik at vi kan se om den er pålitelig eller ikke. Jeg snakker om Guds Ord, som er Kristus i kjødet. En som har holdt fast ved denne "polisen," vil vi starte med og raskt gå gjennom noen få innehavere.

There was a man, one time, who was offered this policy. He was a farmer. And the Lord God met him with His Word, and said, "There is going to be a flood that's going to destroy the whole world. You're going to act very funny now if you want to receive this policy, but it'll save your life. I want you to build an ark." It was Noah. And although the rest of the religious world, in that day, thought the old man was crazy, and it certainly didn't meet the scientific order of the day.
Because, Jesus said, "As it was in the days of Noah [a world like that], so shall it be at the coming of the Son of man," when the policy has so many names wrote on it; and He is up there, redeeming, this morning, all those who will have their name on that book. Now, after awhile, the last name is going on, and that will finish it. Come in now, my brethren. Don't wait. After awhile, it might be too late. Come now while you have the opportunity, while you … while it's offered to you.

Det var en mann en gang som ble tilbudt denne forsikringen. Han var en bonde. Og Herren Gud møtte ham med Sitt Ord og sa, "Det kommer en flom som skal ødelegge hele verden. Du vil virke veldig merkelig nå hvis du ønsker å motta denne forsikringen, men den vil redde ditt liv. Jeg vil at du skal bygge en ark." Det var Noah. Og selv om resten av den religiøse verden på den tiden mente den gamle mannen var gal, stemte det absolutt ikke med datidens vitenskapelige forståelse.
For Jesus sa, "Som det var i Noahs dager [en slik verden], slik skal det være ved Menneskesønnens komme," når forsikringen har så mange navn skrevet på seg; og Han er der oppe, og forløser i dag alle som vil ha sitt navn i den boken. Etter en stund går det siste navnet inn, og det vil avslutte det hele. Kom nå, mine brødre. Ikke vent. Etter en stund kan det være for sent. Kom nå mens du har muligheten, mens det … mens det blir tilbudt deg.

We find that Noah made this investment, was very popular farmer, and probably knowed many people, and had great things. But he sold out, maybe his farm, to get the material to build on the ark. People laughed at him; Satan caused that. He might have been called a "holy roller."
As one stated this morning, he become a holy roller on the floor, when he found and signed his name in the blood of the Lord Jesus, that he wanted to hold this policy.
And he, Noah, did the same thing. And he got rid of what he had, and he built an ark. Laughed at, tried by Satan, but we find out that his policy paid off in saving his life; not only his life, but his house.
And I believe that that's true. Not only you; maybe the wife, a businesswoman, the man, a businessman.
You say, "What's that got to do with my family?"

Vi ser at Noah gjorde denne investeringen. Han var en svært populær bonde som sannsynligvis kjente mange mennesker og hadde store eiendommer. Men han solgte alt, kanskje gården sin, for å få materialer til å bygge arken. Folk lo av ham; Satan forårsaket det. Han kan ha blitt kalt en "hellig ruller".
Som noen nevnte i morges, ble han en hellig ruller på gulvet da han fant og skrev sitt navn i blodet til Herren Jesus, og ønsket å holde denne forsikringen gyldig. Og Noah gjorde det samme. Han kvittet seg med det han hadde og bygde en ark. Le av, prøvd av Satan, men vi ser at hans forsikring betalte seg ved å redde livet hans; ikke bare hans liv, men hele hans hus.
Og jeg tror at det er sant. Ikke bare du; kanskje kona, en forretningskvinne, mannen, en forretningsmann.
Du spør, "Hva har det med familien min å gjøre?"

It was asked one time, Paul and Silas. The Philippian jailer, he said, "What can I do to have eternal life?"
He said, "Believe on the Lord Jesus Christ, and thou and thy house!" Why? If he truly, not make-believe, but believe! Jesus said, "These signs [in Mark 16], shall follow [not maybe], shall follow those that believe." And if you've got faith enough for your own salvation, you can also claim your family, by faith. If you've got that kind of faith, your faith can help your family, "thou and thy house."

En gang ble Paulus og Silas spurt av fengselsvakten i Filippi: "Hva kan jeg gjøre for å få evig liv?"
Paulus svarte: "Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du og ditt hus bli frelst!" Hvorfor? Fordi hvis han virkelig, ikke bare later som, men virkelig tror. Jesus sa: "Disse tegn [i Markus 16] skal følge [ikke kanskje], skal følge dem som tror." Hvis du har tro nok for din egen frelse, kan du også i tro kreve frelse for familien din. Hvis du har den type tro, kan troen din hjelpe familien din: "Du og ditt hus."

And Noah's family, seeing that the father, a good man, was pounding away, his sons and his daughter-in-laws, and so forth, come pounding away with him, bearing the reproach of the Word. You always have to do that. The kingdom of God doesn't come without trials. Men press into it, into the kingdom of God; without observation. Now, but it paid off, in saving his life. We could stay hours on Noah.

Og Noahs familie, som så at faren, en god mann, arbeidet hardt, fulgte etter. Hans sønner og svigerdøtre stilte opp sammen med ham, og bar Ordets vanære. Du må alltid gjøre det. Guds rike kommer ikke uten prøvelser. Mennesker presser seg inn i det, inn i Guds rike, uten å bli lagt merke til. Men det lønte seg, ved å redde hans liv. Vi kunne bruke timer på Noah.

But let's go to another one, by the name of Daniel. Being a prophet, the opportunity become God's prophet. And the Word of God comes only to a prophet. No other way. It always comes to a prophet.
Shh, just a moment. [Tongues and interpretation comes forth from the congregation.] Amen. Thank the Lord. We understand. Maybe to those who would not understand, a businessman, I wouldn't say nothing critical about that. See, it must be an important thing, that the Holy Spirit would break in upon the message, to do such a thing, give a warning.
Now we believe in unknown tongues, as a gift. I used to think that it was wrong. When I was just first come among the people, I thought that maybe those people, speaking in tongues, maybe was just putting that on. But I wouldn't say nothing, because, remember, we can blaspheme the Holy Spirit, that's, talk about wrong thing. So I find out, when I went to Africa and traveled the world over, there isn't a sound without a significance of it. Every little cluck and move has a meaning of some sort.
Then we just keep still till the Holy Spirit speaks its word back. And that's the reason, perhaps, he broke in on the message, to say, as I understood it, I hope I did, that, "Hear the words of the Lord, and to obey the words of the Lord." Now, just remember, that wasn't me. That was men, gifted men, with speaking with other languages. And the men, themselves, would not do that, I don't think. When a message was going on, they wouldn't speak it, if it wasn't something that the Holy Spirit was urgently getting to maybe one soul here. I don't know. See, I don't know nothing about that, that's up to God, see. But we always want to respect and give reverence to anything that God would do.

La oss se på en annen, ved navn Daniel. Som en profet hadde han muligheten til å bli Guds profet. Og Guds Ord kommer bare til en profet. På ingen annen måte. Det kommer alltid til en profet.
Shh, et øyeblikk. [Tunger og tolkning kommer fra menigheten.] Amen. Takk Herren. Vi forstår. Kanskje for de som ikke ville forstå, en forretningsmann, jeg ville ikke kritisere det. Se, det må være en viktig ting, at Den Hellige Ånd bryter inn i budskapet for å gi en advarsel.
Vi tror på ukjente tunger som en gave. Tidligere trodde jeg at det var galt. Da jeg først kom blant disse menneskene, tenkte jeg at de som talte i tunger bare latet som. Men jeg sa ingenting, for husk, vi kan spotte Den Hellige Ånd, det vil si, tale om feil ting. Da jeg dro til Afrika og reiste verden rundt, oppdaget jeg at det ikke finnes noen lyd uten betydning. Hver liten klukk og bevegelse har en mening.
Vi holder oss stille til Den Hellige Ånd taler tilbake. Det er kanskje grunnen til at Han brøt inn i budskapet for å si, slik jeg forsto det, og jeg håper jeg forsto riktig, at vi skal "Høre Herrens Ord og adlyde Herren Ord". Husk, det var ikke jeg som sa det. Det var begavede menn som talte i andre språk. Disse mennene ville ikke gjøre det hvis ikke Den Hellige Ånd hadde noe viktig å formidle til kanskje én sjel her. Jeg vet ikke. Jeg vet ingenting om det, det er opp til Gud. Men vi må alltid vise respekt og ærefrykt for alt Gud gjør.

Now back to the thought of the policyholders, of the very policy that these men are also filled with, to do these works now, to bring in the midst of a message, something to inject in there and say, "This is the Holy Spirit [other words], speaking to you."
Daniel, was the one that we was talking to … He was a policyholder. He was a man filled with God's Spirit. Because the Word was in Daniel, Daniel was a prophet.
And the Bible said, in Hebrews the 1st chapter, "In di… times of old, God, in divers manners, many places, spoke to the fathers by the prophets." Now the "prophet" is a compound word, which means "a revealer of the Scripture" and "a foreteller of things that is to come," to show that God doesn't change His message. Every age, God has always used, not an organization, nor a group or a system, but a man.
And the unchangeable God, He made one way in the garden of Eden, that man should be saved, that's by the blood. We can have educational systems and denominational systems, but God turns it down. It still remains blood. That's the only way.

La oss gå tilbake til tanken om forsikringstakerne og den samme forsikringen som disse mennene også er fylt med. Målet er nå å bringe inn i budskapet noe som kan settes inn der og si: "Dette er Den Hellige Ånd som taler til dere."
Daniel, som vi snakket om, var en forsikringstaker. Han var en mann fylt med Guds Ånd. Fordi Ordet var i Daniel, var Daniel en profet. Og Bibelen sier i Hebreerne kapittel 1: "I gamle dager talte Gud mange ganger og på mange måter til fedrene gjennom profetene." Ordet "profet" er et sammensatt ord som betyr både "en som åpenbarer Skriften" og "en som forutsier ting som skal komme," for å vise at Gud ikke endrer Sitt budskap. I hver tidsalder har Gud alltid brukt, ikke en organisasjon, heller ikke en gruppe eller et system, men en mann.
Den uforanderlige Gud laget én måte i Edens hage, som mennesket skulle bli frelst på, nemlig ved blodet. Vi kan ha utdanningssystemer og konfesjonssystemer, men Gud avviser det. Det forblir fortsatt blodet. Det er den eneste veien.

God uses an individual. Two men will never see the thing alike, so God can only get one person in His hand; then through there, like Moses and through Daniel, and through the different prophets. And listen.
You say, "Well now, what about the Holy Spirit?" The Holy Spirit doesn't change it.
Look, the Word of the Lord comes to the prophet. John was the prophet of the hour. He was standing in the water, declaring that the Messiah was already among them, somewhere. He would know it by a sign. And when the Messiah, being the Word, He came into the water, to the prophet, the Word coming to the prophet!
Jesus said, in these days, He said, "He [which is a personal pronoun], He the Holy Ghost, when He has come upon you, come to you, He will show you these things I've taught you, and will show you things to come." Remains the same thing, the Holy Spirit is the prophet among us today. The Holy Spirit is the prophet.

Gud bruker enkeltpersoner. To menn vil aldri se saken på samme måte, så Han kan bare bruke én person av gangen. Gjennom denne personen, som med Moses, Daniel og de forskjellige profetene. Hør nøye etter.
Du sier kanskje: "Hva med Den Hellige Ånd?" Den Hellige Ånd endrer det ikke.
Se, Herrens Ord kommer til profeten. Johannes var tidens profet. Han sto i vannet og erklærte at Messias allerede var blant dem, et sted. Han ville kjenne Ham igjen ved et tegn. Og når Messias, som er Ordet, kom til vannet, kom Ordet til profeten!
Jesus sa, i disse dager, "Han [som er et personlig pronomen], Han Den Hellige Ånd, når Han kommer over dere, vil Han vise dere de tingene Jeg har lært dere, og vise dere ting som skal komme." Det forblir det samme, Den Hellige Ånd er profeten blant oss i dag. Den Hellige Ånd er profeten.

Daniel was a prophet. The words of God, the Bible, was invested to Daniel, to manifest to the people that God still lived. And Daniel purposed in his heart that he would not defile his investment.
Oh, if the church could only do that, if the church could only purpose in your heart that you won't defile your investment with any tie up with things that brings you into a system that will take you away from Him!
Daniel purposed in his heart. And what did it do? It saved his life from the lions.

Daniel var en profet. Ordets budskap ble investert i Daniel for å vise folket at Gud fortsatt lever. Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville besudle denne investeringen.
Å, hadde Menigheten bare kunnet gjøre det samme! Hadde Menigheten bare bestemt seg i hjertet for å ikke besudle Sin investering med noe som fører til en avstand fra Ham!
Daniel bestemte seg i sitt hjerte. Og hva førte det til? Det reddet ham fra løvene.

The Hebrew children made an investment in God, that they would not break His commandments, no matter if they made an image of their holy brother, Daniel. Which, I believe the image was of Daniel, 'cause he was Belteshazzar's god, and we find out that he made an image to this holy man. No matter how holy the man was, they wasn't to bow down to any form of image, no matter what the image is. The Gentile world was issued in by worshipping a holy image, it's going out in the same way, and you see the system doing it today. So the Hebrew children would not bow to any image, and you find out that their investment paid off by saving their life.

De hebraiske barna gjorde en investering i Gud ved å sverge at de ikke ville bryte Hans bud, uansett om noen laget en statue av deres hellige bror, Daniel. Jeg tror bildet var av Daniel, fordi han var Belteshazzars Gud, og vi ser at han laget en statue av denne hellige mannen. Uansett hvor hellig mannen var, skulle de ikke bøye seg for noen form for bilde. Den hedenske verden begynte med tilbedelse av et hellig bilde, og vi ser at det går samme vei i dag. Så de hebraiske barna nektet å bøye seg for noen bilde, og deres investering betalte seg ved at deres liv ble berget.

Now just a few moments, we find another fellow by the name … he's a commercial businessman, a businessman that had a commercial job. He was a fisherman. He was called Simon. And his brother was Andrew. His father was called Jonas. No, I beg your pardon. Yes, it was. I believe that is right.
And so we find out that this fisherman's brother had been attending a Baptist revival, John the baptizer. And he had, this baptizer, he said, "I haven't got it, but it's coming."
It would be a good thing if our organization, and me being a Baptist for awhile, would do the same thing. Yeah, it's coming. If you … It'll have to come from above. It's a promise.
And one day this Baptist, or baptizer, announced, "There it is, right among you."
It so elated Andrew until he went and got his brother, the fisherman.
He was so busy in his business, till, one morning he might have attended a breakfast. I don't know what he attended, it was down by the shore. And when he did, he walked up into the presence of the speaker, and the speaker said, "Your name is Simon, and you are the father or Jonas is your father."

For et øyeblikk siden nevnte vi en annen mann ved navn Simon. Han var en fisker og hadde en kommersiell jobb. Simons bror het Andreas, og deres far het Jonas.
Vi finner ut at Simons bror hadde deltatt på et vekkelsesmøte ledet av døperen Johannes. Denne døperen sa: "Jeg har det ikke, men det kommer."
Det ville vært bra om vår konfesjon, og jeg som har vært en Baptist en stund, kunne gjort det samme. Ja, det kommer. Det må komme ovenfra. Det er et løfte.
En dag kunngjorde døperen Johannes: "Der er det, midt blant dere."
Andreas ble så begeistret at han gikk og hentet sin bror, fiskeren Simon.
En morgen var Simon, som var travel med sitt arbeid, med på noe nede ved kysten. Da han kom i nærvær av taleren, sa taleren: "Ditt navn er Simon, og Jonas er din far."

Right quick, that member of the Sanhedrin, that member of a great ecclesiastical body, that had read his Bible and knowed that the very man, Moses, that they had been following, had told them that, "When Messiah come, he would be a prophet." He listened to what the Word had to say, regardless of what the ecclesiastical system was he belonged to.
Could not we, today, listen to the same man, Jesus Christ, Who told us what would happen here in the last days? And as he come to this man, and He told him who he was; not only he, but his godly old father that was gone; quickly he invested in this policy, eternal life, and become the bishop at Rome, at the church. Nathanael, after …

Den medlemmen av Sanhedrin, en del av et stort kirkelig organ, hadde lest Bibelen og visste at Moses, som de hadde fulgt, hadde fortalt dem at "når Messias kom, skulle Han være en profet." Han lyttet til hva Ordet sa, uavhengig av hvilken kirkelig system han tilhørte.
Kan ikke vi i dag lytte til den samme Jesu Kristus, som fortalte oss hva som ville skje i de siste dager? Da Han kom til denne mannen og fortalte ham hvem han var; ikke bare han selv, men også hans gudfryktige gamle far som var gått bort; investerte han raskt i denne "policen" – evig liv – og ble biskop i Rom, i menigheten. Nathanael, etter...

There's a man there named Philip had seen that, and so elated him! He knew that was the Messiah, because He was a prophet. They had had all kinds of prophets, but it wasn't the right kind of prophet. When they seen this prophet come, fully identified by the Word!
That's the way the church as a prophet today, ought to be fully identified by the Word of God, which is the prophet. And if we organize ourselves and get groups, and separate from one another, "seemingly not having the faith," how are we going to take the Word? See, we can't do it. Come back to the Word, this is eternal life, "My words are life."

Der var en mann ved navn Philip som hadde sett dette og blitt begeistret! Han visste at det var Messias, fordi Han var en profet. De hadde hatt mange forskjellige typer profeter, men ingen av dem var den rette. Da de så denne profeten komme, fullt identifisert av Ordet!
Slik skal også menigheten i dag, som har en profet, være fullt identifisert av Guds Ord, som er profeten. Hvis vi organiserer oss i grupper og separerer oss fra hverandre, "tilsynelatende uten å ha tro", hvordan skal vi da kunne ta til oss Ordet? Vi kan ikke gjøre det. Kom tilbake til Ordet; dette er evig liv, "Mine ord er liv."

Now notice what happened. We find Philip becoming so enthused, till he run around the mountain. If you'll measure it, or ever over there, it's about fifteen miles. Probably come back the next day, bringing a man, Nathanael; who he had found his friend, that they had had Bible study together. And he was under an olive tree, praying, because he owned a grove. And, quickly, he never had any time now to fool, he was also a holder of the policy and was wanting to show others. When you get this policy, there is something about it, you become a salesman right quick. And he never waited or talked about how his grove was getting along. He said, "Come, see who we found, Jesus the son of Joseph, Jesus of Nazareth!"
Quickly this staunch Hebrew from the great Sanhedrin courts, from the synagogue, said, "Now, could there be anything good come out of Nazareth?"

Legg merke til hva som skjedde. Vi ser at Filip ble så ivrig at han løp rundt fjellet. Hvis du måler det, eller noen gang er der, er det omtrent femten mil. Han kom trolig tilbake neste dag med en mann, Natanael, som var hans venn og studiepartner i Bibelen. Natanael var under et oliventre og ba, fordi han eide en lund. Filip hadde ikke tid til å kaste bort, da han også var en forkjemper for troen og ønsket å vise andre veien. Når du får denne troen, er det noe med den som gjør deg til en rask forkynner. Han ventet ikke eller snakket om hvordan det gikk med lunden sin. Han sa: "Kom, se hvem vi har funnet, Jesus, sønn av Josef, Jesus fra Nasaret!"
Raskt svarte denne solide hebreeren fra de store Sanhedrins domstoler, fra synagogen: "Kan det komme noe godt fra Nasaret?"

See how God just humbles men, humiliates them? When they got theirself built up to something, God raises up some little something don't even know his ABC's, and just humiliates the thing. That's the way God does it. Because, God is still God, He takes nothing to make something out of it. What if He'd have come to Caiaphas and the high priests, and the clergy that was trained to take the ministry of that day when the Messiah come? They'd have had something to brag about.

Se hvordan Gud ydmyker mennesker? Når de bygger seg selv opp til noe stort, reiser Gud opp en liten ting som knapt kan alfabetet, og ydmyker det. Slik gjør Gud det. For Gud er fortsatt Gud, Han tar ingenting og gjør det til noe. Hva om Han hadde kommet til Kaifas, de høyeste prestene og de geistlige som var opplært til å ivareta tjenesten den dagen Messias kom? Da ville de ha hatt noe å skryte av.

And may I say it, not being rude; I hope I'm not understood that way. Could it not have happened again? So what we think, "We Methodists has got it," "We baptists has got it," and God might raise up a man that never come from any sort of a school, or some bunch of people that He could anoint with His Spirit, that don't even know their ABC's. The Bible said that "Peter was an ignorant and unlearned man." But what he had, they taken notice to it, because it was God living through him. "Such as I have, give I thee," see, to the lame man.

La meg si dette uten å virke uhøflig; jeg håper det ikke blir oppfattet slik. Kunne det ikke skjedd igjen? Vi tror kanskje at "Vi metodister har det," eller "Vi baptister har det," men Gud kan reise opp en mann som aldri har gått på noen skole, eller en gruppe mennesker som Han kan salve med Sin Ånd, selv om de ikke engang kan deres ABC. Bibelen sier at "Peter var en ignorant og ulærd mann." Men det han hadde, la de merke til, fordi det var Gud som levde gjennom ham. "Det jeg har, gir jeg deg," sa han til den lamme mannen.

We find then in this great time, that this man said, "Well, now wait a minute, could there be any good thing come out of Nazareth?"
Now he gave the man a real good answer, he said, "Come, see."
Don't sit home and criticize, come find out for yourself. Don't tell or say what somebody else has said. Come, take out see for yourself.
On his road around the mountain, they might have talked about the time that they went to buy some fish. He said, "You remember the old fisherman that could not sign his name to the receipt, the old fisherman?"
"Yes, I remember him. Simon."

I denne store tiden sa mannen: "Vent litt, kan det komme noe godt fra Nasaret?"
Han ga et godt svar: "Kom og se."
Ikke sitt hjemme og kritiser, kom og finn ut selv. Ikke fortell hva andre har sagt, kom og se med egne øyne.
På vei rundt fjellet snakket de kanskje om den gangen de skulle kjøpe fisk. Han sa: "Husker du den gamle fiskeren som ikke kunne skrive navnet sitt på kvitteringen?"
"Ja, jeg husker ham. Simon."

"Well, when he walked right up into the presence of this [Blank spot on tape.] … holder of eternal life, why, he said to him, as he looked around there, and he said, 'Your name is Simon, and you're the son of Jonas.' " And he said, "You know that we're taught by our leader that left us word, that in this last days, for us, 'there will come a prophet,' the Lord would rise among us."
"Oh," he said, "I can hardly believe that. I'll have to go see."
And as soon as he walked up into the audience; not a critic. Now I hope that's the same way you come, this morning; not a critic, just come to see if it's right, or not. Walked into the audience, just stood there. And as soon as he did, watch this source of eternal life, and the only source; He turned and looked upon him, and He said, "Behold, there is an Israelite in whom there is no guile."
He said, "Rabbi [so many words of this], when did you ever know me? I never seen you, and you've never seen me. How do you know anything about me?"
"Why," He said, "Before Philip called you, when you were under the tree, I saw you." The day before, and fifteen miles around the mountains.
What? He invested in a policy right away. He fell at His feet; this staunch man, a member of the church. What a difference between that and the rich young businessman! "Rabbi, you are the Son of God! You're the King of Israel!" Quickly he took out a policy.

Så snart han kom inn i nærvær av denne [tomt område på lydbånd] … innehaveren av evig liv, sa han til ham, mens han så seg rundt, "Ditt navn er Simon, og du er sønn av Jonas." Og han sa, "Du vet at vi er lært av vår leder, som etterlot oss Ordet, at i de siste dager, for oss, 'vil det komme en profet,' som Herren vil reise blant oss."
"Å," sa han, "det kan jeg nesten ikke tro. Jeg må gå og se."
Og så snart han trådte inn i forsamlingen; ikke som en kritiker. Nå håper jeg det er på samme måte dere kommer i dag; ikke som kritikere, bare kom for å se om det er riktig eller ikke. Han gikk inn i forsamlingen og sto der. Straks han gjorde det, se på denne kilden til evig liv, og den eneste kilden; Han vendte seg og så på ham og sa, "Se, der er en israelitt i hvem det ikke er svik."
Han sa, "Rabbi [så mange ord av dette], når kjente du meg? Jeg har aldri sett deg, og du har aldri sett meg. Hvordan vet du noe om meg?"
"Jo," sa Han, "før Filip kalte på deg, da du var under treet, så Jeg deg." Dagen før, og femten mil rundt fjellene.
Hva? Han investerte i en policy med en gang. Han falt ved Hans føtter; denne stålsatte mannen, et medlem av menigheten. For en forskjell mellom ham og den rike unge forretningsmannen! "Rabbi, Du er Guds Sønn! Du er Israels Konge!" Raskt tok han frem en policy.

How about the little woman at the well? Them were Jews; let's go to the Samaritans.
And now we're at the Gentiles. The Jews and Samaritans was looking for a Messiah; not the Gentiles. We worshiped idols. Romans and Greeks, and whatever we are, we worshiped idols. But the Jews were looking for a Messiah, and so were the Samaritans, and we find out that the Messiah only reveals Hisself to those who are looking for Him. If you're here this morning, looking for Him, He will reveal Hisself. If you don't, He won't. "He is the same yesterday, today, and forever."
So the Samaritans was looking. And He was going to Jericho, but He had need to go by Samaria. And while sitting at the gate of a city, Sychar, we find out that His disciples went to buy vittles. And He was left alone.

Hva med kvinnen ved brønnen? De var jøder; la oss gå til samaritanerne.
Og nå er vi hos hedningene. Jødene og samaritanerne ventet på en Messias; ikke hedningene. Vi tilba avguder. Romerne og grekerne, og uansett hva vi er, vi tilba avguder. Men jødene ventet på en Messias, og det gjorde også samaritanerne, og vi finner ut at Messias kun åpenbarer Seg for dem som leter etter Ham. Hvis du er her i dag og leter etter Ham, vil Han åpenbare Seg. Hvis du ikke leter, vil Han ikke. "Han er den samme i går, i dag, og til evig tid."
Så samaritanerne ventet. Han skulle til Jeriko, men Han måtte gå gjennom Samaria. Mens Han satt ved byporten i Sykar, finner vi ut at disiplene Hans gikk for å kjøpe mat. Han ble igjen alene.

And a little lady, a little woman, a woman of ill fame, she didn't have any money. She wasn't like the rich young ruler. So she come, only one thing that we know that she had, she had an old waterpot, and she set it down and was fixing to let the windle down into the well, to get the water.
And she looked over to her side, in a little panoramic, and there sat a man, a Jew, looked to be, I guess … The Bible said, "You're not a man over fifty." I suppose He looked fifty, but He was only thirty-something. And it wasn't customary for Jews and Samaritans to have any fellowship, because there was a segregation.
So He said, "Bring me a drink," contacting her spirit.
She said, "Well, it's not customary for you Jews to ask a woman of Samaria such."
But, said, "If you knew who you were talking to!" And then He caught her spirit, and He said, "Go get your husband and come here."
She said, "I have none."
He said, "You've said well, for you've had five, and the one you're living with now is not your husband."
That stopped her. What was it? She said, "Sir!"

En liten kvinne, en kvinne av dårlig rykte, hadde ingen penger. Hun var ikke som den rike, unge herskeren. Så hun kom, og det eneste vi vet hun hadde, var en gammel vannkrukke. Hun satte den ned og gjorde seg klar til å senke den ned i brønnen for å hente vann.
Hun så til siden, i et lite panoramabilde, og der satt en mann, en jøde. Han så ut til å være, Bibelen sier: "Du er ikke en mann over femti." Jeg antar at Han så ut som om Han var femti, men Han var bare litt over tretti. Det var ikke vanlig for jøder og samaritanere å ha noe fellesskap, på grunn av segregeringen.
Han sa: "Gi Meg noe å drikke," og kontaktet hennes ånd.
Hun svarte: "Vel, det er ikke vanlig for dere jøder å spørre en kvinne fra Samaria om slikt."
Men Han sa: "Hvis du visste hvem du snakket med!" Så fanget Han hennes ånd og sa: "Gå og hent din mann og kom hit."
Hun svarte: "Jeg har ingen."
Han sa: "Du har svart riktig, for du har hatt fem, og den du lever med nå er ikke din mann."
Det stoppet henne. Hva var det? Hun sa: "Herre!"

Remember the Pharisees, a few days before that? Seeing Jesus show that Messiahic sign, that He was the prophet that was supposed to come, and they said, "He is a spiritualist. He is Beelzebub, the prince of the devils, some kind of a fortune-teller." They had to answer to their congregation, the works had been done. They had to hold their own face before the congregation. The works had been done, they couldn't deny it. They said, "It's an evil spirit."
Jesus said, "I forgive you," the Lamb had not been slain. "But when the Holy Ghost is come to do the same thing, a word against it will never be forgiven," see, so here we find them in this condition.

Husk fariseerne, noen dager før dette? De så at Jesus viste et messiansk tegn, og at Han var profeten som skulle komme. De sa: "Han er en spiritualist. Han er Beelzebub, fyrsten over demonene, en slags spåmann." De måtte svare til sin menighet, ettersom gjerningene var blitt gjort. De måtte holde på sitt ansikt foran menigheten. Gjerningene var blitt gjort, de kunne ikke benekte det. De sa: "Det er en ond ånd."
Jesus sa: "Jeg tilgir dere," Lammet var ennå ikke blitt slaktet. "Men når Den Hellige Ånd kommer for å gjøre det samme, vil et ord mot Ham aldri bli tilgitt," se, så her finner vi dem i denne situasjonen.

And this little woman had nothing. She probably kept away from church, she had seen so much in it. Because, down in her heart was laid a seed, eternal life; "All that the Father has given me will come to me." And as soon as that light flashed upon her, she didn't call it a devil. Look at the difference between that woman and the clergy. She said, "Sir, I perceive that thou art a prophet! We know that when Messiah cometh, that's the things He is to do. We are looking for a Messiah. We haven't had a prophet for hundreds of years. But our leader, Moses, told us that there would raise up a prophet in the last days, and He would be Messiah," which means the "anointed" one, anointed.

Denne kvinnen hadde ingenting. Hun holdt seg sannsynligvis unna menigheten etter å ha sett så mye i den. For i hennes hjerte var det sådd et frø, evig liv; "Alle som Faderen gir Meg, kommer til Meg." Så snart lyset skinte på henne, kalte hun det ikke en djevel. Se på forskjellen mellom denne kvinnen og presteskapet. Hun sa, "Herre, jeg ser at Du er en profet! Vi vet at når Messias kommer, er det dette Han skal gjøre. Vi ser etter en Messias. Vi har ikke hatt en profet på hundrevis av år. Men vår leder, Moses, fortalte oss at det skulle reise seg en profet i de siste dager, og Han ville være Messias," som betyr den "salvede", salvet.

He was the Word. God is the Word, and was in Christ. And the Bible said that, "The Word of God, the Word, is quicker, more powerful, and sharper than a two-edged sword," Hebrews 4, "piercing to asunder, the marrow of the bone, and a discerner of the thoughts and intents that's in the heart." That's the reason He could look upon them and perceive what they were thinking about, because He was the Word. He was life. He is still the Word, and He is still life. And He knew! He does the same thing. Now we find …

Han var Ordet. Gud er Ordet og var i Kristus. Bibelen sier: "Guds Ord, Ordet, er levende og kraftig, og skarpere enn noe tveegget sverd," Hebreerne 4, "trengende igjennom til å skille marg og ben, og discernerer hjertets tanker og hensikter." Derfor kunne Han se på dem og forstå hva de tenkte, for Han var Ordet. Han var livet. Han er fortsatt Ordet, og Han er fortsatt livet. Og Han visste! Han gjør det samme i dag. Nå finner vi ...

[Prophecy is given from the audience.] Amen. Blessed be the name of the Lord, for His message on this.
Oh, that life policy! Life! Life, the greatest thing there is is life. And there is only one form of eternal life, and that's God.
Now look at the little woman, as the prophecy just went forth, that she had a waterpot in her hand. But she also had one in her heart. She said, "I perceive that You are a prophet, and we know when Messiah cometh, He is going to do these things. That's what He'll do. That'll be His a-vindicated sign. He'll be the Word, perceiving. And You read my very heart to me. Who are You?"
And Jesus said, "I am He."
Then this waterpot set still, but this one was filled up, and she took out a policy of eternal life. He said, "The waters that I give is life eternal, bubbling up, and springing up in the heart."

[Profetien ble gitt fra publikum.] Amen. Velsignet være Herrens navn for Hans budskap om dette.
Å, den livsforsikringen! Liv! Liv, det største som finnes, er liv. Og det finnes bare én form for evig liv, og det er Gud.
Se nå på den lille kvinnen, slik profetien nettopp forkynte, at hun hadde et vannkrukke i hånden. Men hun hadde også en i hjertet. Hun sa, "Jeg ser at Du er en profet, og vi vet at når Messias kommer, vil Han gjøre disse tingene. Det er hva Han vil gjøre. Det vil være Hans bekreftede tegn. Han vil være Ordet, og forstå. Og Du leste mitt hjerte for meg. Hvem er Du?"
Og Jesus sa, "Jeg er Han."
Da sto vannkrukken stille, men hjertet ble fylt opp, og hun fikk evig livs forsikring. Han sa, "Vannet som Jeg gir, er evig liv, boblende opp og springende fram i hjertet."

And then she could not keep still, she wanted her fellowman also have the policy, and down through the city she went. Honestly, she had no rights to do that, she was a woman of ill fame. You men and missionaries here know that in the East that's still the … They wouldn't listen to her. But, they, how they going to keep from it? She was full of eternal life. They had to listen to her. Like a house on fire, on a dry windy day, you couldn't stop it. Away she went! And not only that, if she had not been filled up, the men wouldn't have listened to her. But she had something positive that she knew about. And we find out, they said … "Come, see a man who has told me the things I've done. Isn't that the very Messiah?"
And they brought Him into the city. He never done it anymore, but the people believed the woman's testimony. And they were … all believed on the Lord Jesus.

Hun klarte ikke å holde seg i ro. Hun ønsket at alle skulle få del i det hun hadde opplevd, og hun gikk ned gjennom byen. Ærlig talt, hun hadde ingen rett til å gjøre det; hun var en kvinne med dårlig rykte. Dere menn og misjonærer her vet at i Østen er dette fremdeles normen. De ville ikke høre på henne. Men hvordan kunne de unngå det? Hun var fylt med evig liv. De måtte høre på henne. Som et hus i brann på en tørr og vindfull dag, var hun ustoppelig. Hun fortsatte ufortrødent! Og ikke bare det, hvis hun ikke hadde vært fylt opp, ville mennene ikke ha lyttet til henne. Men hun hadde noe positivt og sant å fortelle. Og vi finner ut at de sa: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette Messias?"
De førte Ham til byen. Han gjorde ikke mer der, men folket trodde på kvinnens vitnesbyrd. Og de trodde alle på Herren Jesus.

Quickly now, 'cause I'm sorry to hold you like this. But if you'll just give me … just bear a few more moments, I got something here I want to say. Notice.

Beklager å holde deg slik, men hvis du bare kan gi meg noen få øyeblikk til, har jeg noe jeg vil si. Vennligst legg merke til dette.

Nicodemus was a great man, and he was a religious man. He was a master, a ruler among his people, a renowned man.
Something like Simeon, the priest, at the birth of the Lord Jesus. Promised, by the Holy Ghost, to not see death until he saw the Lord's salvation; how he was led by the Spirit, into the room, to bless the child.
How Anna, the prophetess, blind, over in the corner, never parted, day and night; but the same moment, nobody told them, led by the Holy Spirit, that blind woman winding her way through the people, and stood by the side of Him, and blessed God for Him. If a woman that is physically blind, she was in a bad shape; but there is people in New York, this morning, that's blinder than that woman, and can see out of both eyes. But she was led by the Spirit, the spirit of life led her to the fountain of life.

Nikodemus var en stor mann og en religiøs mann. Han var en mester og en leder blant sitt folk, en anerkjent person.
På samme måte som Simeon, presten ved Herrens Jesu fødsel, ble han lovet av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens frelse. Hvordan han ble ledet av Ånden inn i rommet for å velsigne barnet.
Hvordan Anna, profetinnen, blind, i hjørnet, aldri forlot stedet dag og natt; men i samme øyeblikk, uten at noen sa noe, ble de ledet av Den Hellige Ånd. Den blinde kvinnen banet seg vei gjennom folkemengden, sto ved Ham og lovpriste Gud for Ham. Hvis en fysisk blind kvinne var i en dårlig situasjon, er det folk i New York i dag som er blinde på en annen måte, selv om de kan se med begge øyne. Men hun ble ledet av Ånden, livets ånd ledet henne til livets kilde.

Because you thirst for that, there's got to be a fountain somewhere. David said, "The deep, when it calls to the deep, there's got to be a deep to respond to that call." In other words, before there was a fin on a fish's back, there had to be a water first for him to swim in, or he'd've never had that fin. Before there was a tree to grow on the earth, there had to be an earth first for it go grow in, or there'd never been a tree. And you see what I'm trying to say, if there has to be … Because you're hungering, this morning, because that people are thirsting, it shows there is a fountain of life open somewhere, see, for you to respond to that. There has to be a deep first, to respond to the deep that's calling, see, or that call wouldn't be there.

Fordi du tørster etter det, må det finnes en kilde et sted. David sa: "Dypet, når det kaller på dypet, må det være et dypt for å svare på det kallet." Med andre ord, før det var en finne på en fiskerygg, måtte det først være vann for at fisken kunne svømme i det, ellers ville den aldri hatt den finnen. Før det var et tre som vokste på jorden, måtte det først være en jord for at det skulle kunne vokse i den, ellers ville det aldri vært et tre.
Poenget mitt er at hvis du hungrer eller tørster i dag, viser det at det finnes en kilde til liv et sted, som du kan svare på. Det må være et dypt først, som svarer til dybden som kaller, ellers ville ikke kallet vært der.

That's the reason people go join church and just put their name on the book, instead of being borned again, taking out the policy of life. Then they go right out and try to hush that holy cause by smoking, drinking, and gambling, and running out, immorally. See there? How dare you to try to hush that holy call of God, that God put in there to thirst after Him! You have no right.
I have the thing for you, this morning, it's life. That's what you want. It's life.
And that's perverted life. That's death. That's the pleas… The Bible said, "She that liveth in pleasure is dead while she is alive," see. So you can't live in worldly pleasure and have eternal life.

Det er grunnen til at folk slutter seg til menigheter og bare setter navnet sitt i boken i stedet for å bli født på ny og ta imot livets forsikring. Så går de ut og prøver å undertrykke den hellige lengselen ved å røyke, drikke, spille og leve umoralsk. Ser dere? Hvordan våger dere å prøve å undertrykke Guds hellige kall, en tørst etter Ham som Gud har lagt der! Dere har ingen rett.
Jeg har noe for dere i dag, det er livet. Det er det dere ønsker. Det er livet.
Alt annet er et forvrengt liv. Det er død. Bibelen sier: "Hun som lever i lys nytelse er død mens hun lever," ser dere. Så dere kan ikke leve i verdslig nytelse og ha evig liv.

The policy is right, friends. So, Nicodemus, he came to make an investment. He came by night, but he found the bank is always open. So it might be late, but it's still open. It's open, He, always, the bank is open to do business. And so he found eternal life, by coming to Jesus.
Let's investigate just another person, or two. Let's take Luke 24:49. The disciples had believed on the Lord Jesus. And now it was time of the promise, was drawing nigh. And so Jesus told His disciples, policyholders, that they were going to draw a dividend on this, but they must wait at the city of Jerusalem until He went to headquarters and sent it back to them, till the check returned. He was going up, He had signed it in His own blood, and He was ascending up to send back their dividends, but to wait for their dividends.

Politikken er riktig, venner. Nikodemus kom for å gjøre en investering. Han kom om natten, men han fant ut at banken alltid er åpen. Selv om det var sent, var den fortsatt åpen. Den er alltid åpen for forretninger. Slik fant han evig liv ved å komme til Jesus.
La oss undersøke en annen person, eller to. La oss ta for oss Lukas 24:49. Disiplene hadde trodd på Herren Jesus. Nå nærmet løftets tid seg. Jesus fortalte disiplene, som var forsikringstakere, at de skulle motta en utbetaling, men at de måtte vente i Jerusalem til Han gikk til hovedkvarteret og sendte det tilbake til dem, til sjekken kom. Han skulle opp, Han hadde signert det med Sitt eget blod, og Han steg opp for å sende tilbake deres utbytter, men de måtte vente på dem.

Now, didn't say, "Wait five minutes, and be discouraged." If you've got faith in who is talking to you, God talking to you, He said, "Stay until [how long? a week, ten days, five days, whatever it was) until you receive this remuneration, until the dividends. For, behold, I'll send the promise of my Father upon you. But wait at the city of Jerusalem until you receive it, until you're endued with the dividends from on high, for your policy of believing on me."
Oh, you Baptists, you Methodists, you Presbyterians! I don't want to get excited, but this is enough to make somebody excited. Why don't you wait there? You're a policyholder, but there is dividends on this.

Jesus sa ikke, "Vent fem minutter, og bli motløs." Hvis du har tro på Den som taler til deg, Gud som taler til deg, sa Han, "Bli til [hvor lenge? en uke, ti dager, fem dager, uansett hvor lenge] til du mottar denne belønningen, til utbyttet. For se, Jeg vil sende Min Fars løfte over dere. Men vent i byen Jerusalem til du mottar det, til du er utkledd med kraften fra det høye, som en følge av din tro på Meg."
Åh, dere baptister, metodister, presbyterianere! Jeg ønsker ikke å bli for ivrig, men dette er nok til å gjøre noen ivrig. Hvorfor venter dere ikke der? Dere har en forsikring, men det er også utbytte på denne forsikringen.

Paul said, in Acts 19, to those Baptist people. I'm Baptist, myself, I'm a Pentecostal Baptist. So they said, "Have you received the Holy Ghost since you believed?" Now, we are taught we receive the Holy Ghost when we believe, but he said, "Have you received the Holy Ghost since you believed?"
They said, "We know not there be any Holy Ghost."
He said, "Then to what was you baptized?" They said "we already been baptized."
He said, "That won't hold up anymore." And when they heard this … "They was to believe on Jesus that was to come." And when they heard this they were baptized in the name of Jesus Christ. Paul laid his hands upon them, and the Holy Ghost came upon them; and they spoke in tongues and magnified God.

I Apostlenes gjerninger 19 spurte Paulus de baptistiske folkene, "Har dere mottatt Den Hellige Ånd siden dere kom til tro?" Jeg er selv baptist, en pinsevennbaptist. Vi lærer at vi mottar Den Hellige Ånd når vi tror, men Paulus sa, "Har dere mottatt Den Hellige Ånd siden dere kom til tro?"
De svarte, "Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellige Ånd."
Han spurte, "Hva ble dere da døpt til?" De svarte, "Vi er allerede døpt."
Paulus svarte, "Det er ikke lenger tilstrekkelig." Da de hørte dette, ble de døpt i Jesu Kristi navn. Paulus la hendene på dem, og Den Hellige Ånd kom over dem; de talte i tunger og lovpriste Gud.

Paul said also, over in another chapter, he said, "If an angel from heaven preaches any other gospel than this that you heard me preach, let him be accursed, whether he's a bishop, cardinal, whatever it might be." Yes! "If an angel from heaven," let alone a cardinal, or a bishop, or a preacher, "that preach any other than this policy of eternal life through Jesus Christ, let him be accursed."
You said, "Brother Branham, you're getting beside …"
I know right where I am, see. I'm not lost. I know right where I am. I may be excited, but as I said here the other night …
Someone said, "You are going crazy."
I said, "Well, just let me alone, I feel better this way than I did the other way, so I have life."
Because, it's life! It's foolishness to the world, but to me it's grand. I'm saved, where I wasn't saved. I now have the resurrection of Christ in me. And there is many other here, brethren, who know that truth; you have it in you, the resurrection! Yes.

Paul sa også i et annet kapittel: «Om så en engel fra himmelen forkynner et annet evangelium enn det dere har hørt meg forkynne, skal han være forbannet, enten han er biskop, kardinal, eller hva det måtte være.» Ja! «Om så en engel fra himmelen,» langt mindre en kardinal, en biskop eller en forkynner, «som forkynner noe annet enn denne veien til evig liv gjennom Jesus Kristus, skal han være forbannet.»
Deretter sier du kanskje: «Bror Branham, du tar helt av...»
Jeg vet akkurat hvor jeg er, skjønner du. Jeg er ikke bortkommen. Jeg vet nøyaktig hvor jeg står. Jeg kan være opphisset, men som jeg sa her om kvelden...
Noen sa: «Du blir gal.»
Jeg svarte: «Vel, la meg være i fred, jeg føler meg bedre slik enn jeg gjorde før, så jeg har liv.»
For det er liv! Det er dårskap for verden, men for meg er det storslått. Jeg er frelst, der jeg tidligere ikke var frelst. Nå har jeg Kristi oppstandelse i meg. Og mange andre her, brødre, vet denne sannheten; dere har Hans oppstandelse i dere! Ja.

They went up, these policyholders, to draw dividends. Oh, my! Ministering brethren, let's do that this morning, let's draw dividends now. "The promise," Peter said on the day of Pentecost, "the promise is unto you, and to your children, and to them that's far off, the Gentiles," listen closely, brethren, "even as many as the Lord our God shall call." And He is sure to call every one who has their name on the Lamb's book of life. The dividends, it's for all, yes, "For you, and your children, to them that's far off." And the interest on the policy was paid off, on the day of Pentecost.

Forsikringstakerne gikk opp for å hente utbytte. Å, for en glede! Kjære forkynnende brødre, la oss gjøre det samme i dag, la oss hente utbytte nå. "Løftet," sa Peter på pinsedagen, "løftet gjelder dere og deres barn, og alle som er langt borte, hedningene," lytt nøye, brødre, "så mange som Herren vår Gud kaller." Og Han vil garantert kalle hver eneste som har sitt navn i Livets bok. Utbyttet er for alle, ja, "For dere og deres barn, og de som er langt borte." Renten på forsikringen ble betalt på pinsedagen.

Now, the rich young Paul met the same one, for He remained the same after His death. He is still the same.
Saul of Tarsus, a well-scholared man, scholarly man; pardon me. And he was a fine man. He had been taught by Gamaliel, the great Hebrew teacher. His parents were rich. Paul was kind of a rich man. He could speak in many languages. He had an education. His ambition was to be a lawyer, one of the lawyers, or a priest, or something in the … or a lawyer, rather, in his church. Smart, he knew the Word. He was rich, and he had his ambitions.

Den unge, rike Paulus møtte den samme etter Sin død, for Han er fortsatt den samme. Saul fra Tarsus var en velutdannet mann. Han hadde lært under Gamaliel, den store hebraiske læreren, og han kom fra en rik familie. Paulus var en rik mann som kunne snakke mange språk og hadde en solid utdannelse. Hans ambisjon var å bli advokat eller prest i sin menighet. Han var smart og kjente Ordet godt. Han var rik og hadde store ambisjoner.

When he heard that bunch of carrying-on, noise and screaming, and speaking with tongues, and, why, he thought, "That's ridiculous, to the society of Jerusalem. That ought to be stopped." So he got letters from the high priest. He went around making havoc of the church. So he went into the cardinal or the bishop, or whatever you want to call him, the high priest, and got a letter from him, placed it within his possession and went down to Damascus.

Da han hørte alt bråket med roping og skriking og tale i tunger, tenkte han: "Dette er latterlig for samfunnet i Jerusalem. Dette burde stoppes." Han fikk derfor brev fra ypperstepresten og begynte å gjøre stor skade på menigheten. Han gikk til kardinalen eller biskopen, eller hva du vil kalle ham, ypperstepresten, og fikk et brev fra ham. Han tok brevet med seg og dro til Damaskus.

But, you see, the church seems to have all the authority, with the keys to the kingdom, and everything, and they had chosen Matthias to take Judas' place. But look what a foolish choice man can make. There is not a thing he ever done. He might have been a good man. No doubt he was a good man. No doubt he was a humble servant of Christ. But, you see, that don't always spell God's choosing.
God chose a little critic of the church, a little Jew, the hook-nose, and enough temper to fight a buzz saw, and he would. There he was, on his road down. He is going down and arrest them holy-rollers. He'll put them in chains. He'll bind them. He's got authorities from his bishop. He's going to do it.

Men, ser du, menigheten synes å ha all autoriteten, med nøklene til riket og alt, og de hadde valgt Matthias til å ta Judas' plass. Men se hvilken tåpelig avgjørelse mennesker kan ta. Det finnes ikke noe han noen gang gjorde. Han kan ha vært en god mann. Ingen tvil om at han var en god mann. Ingen tvil om at han var en ydmyk tjener for Kristus. Men, ser du, det betyr ikke alltid at han er Guds utvalgte.
Gud valgte en liten kritiker av menigheten, en liten jøde med krokete nese og nok temperament til å kunne kjempe med en buzz saw, og det ville han. Der var han, på vei nedover. Han er på vei ned for å arrestere de hellig-rollerne. Han skal sette dem i lenker. Han skal binde dem. Han har myndighet fra sin biskop. Han skal gjøre det.

And about eleven o'clock one day, he was stricken down, with a paper in his hand. And he looked up, and he saw a pillar of fire. You know, he had to recognize that. Paul knowed better than to worship idols or evil spirits. But being a Jew, he'd know that that pillar of fire was the same pillar of fire that led His people out of Egypt, and here it was.
When Jesus was on earth, He said, "I came from God, I go to God," After His death, burial, and resurrection, and ascension; here He was, back to God again, the pillar of fire.
And He said, "Saul, Saul, why persecutest thou me? You got a paper in your hand. You're a great man. You come from a certain organization, the most staunch organization and honored organization in the country. You got a paper in your hand, but you're doing wrong. Why're you persecuting me?"

Rundt klokken elleve en dag ble han plutselig rammet, med et papir i hånden. Han så opp og så en ildsøyle. Dere vet, han måtte gjenkjenne det. Paulus visste bedre enn å tilbe avguder eller onde ånder. Men som jøde visste han at denne ildsøylen var den samme som ledet Hans folk ut av Egypt, og her var den.
Da Jesus var på jorden, sa Han: "Jeg kom fra Gud, Jeg går til Gud." Etter Hans død, begravelse, oppstandelse og himmelfart var Han igjen tilbake hos Gud, som en ildsøyle.
Og Han sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg? Du har et papir i hånden. Du er en stor mann. Du kommer fra en bestemt organisasjon, den mest standhaftige og anerkjente organisasjonen i landet. Du har et papir i hånden, men du gjør galt. Hvorfor forfølger du Meg?"

Watch this Jew say, "Lord!" He knowed who it was. There you are, the same pillar of fire that led Moses and talked! He had never had the opportunity of ever seeing Jesus, so he said, "Lord, who are you that I'm persecuting?"
And He said, "I am Jesus."
And there on his back, you know, he tore up the paper, he said, "What can I do?"
He said, "I got a prophet down there, and his name is Ananias. Now you go down the street called 'Straight,' he'll tell you what to do."
So the Lord spoke to Ananias. And come up, said, "Brother Saul, the Lord Jesus that appeared to you in the way and wanted you to take out this policy, I come to deliver it to you, by laying my hands upon you." He was a changed man. Watch the difference. What … see.

Se på denne jøden si, "Herre!" Han visste hvem det var. Der har du det, den samme ildsøylen som ledet Moses og talte! Han hadde aldri hatt muligheten til å møte Jesus, så han sa, "Herre, hvem er Du som jeg forfølger?"
Og Han sa, "Jeg er Jesus."
Og der på bakken, rev han opp papirene sine og sa, "Hva kan jeg gjøre?"
Han sa, "Jeg har en profet der nede, og hans navn er Ananias. Nå skal du gå til gaten som kalles 'Rett,' han vil fortelle deg hva du skal gjøre."
Så talte Herren til Ananias. Han kom opp og sa, "Bror Saul, Herren Jesus som åpenbarte seg for deg på veien og ville at du skulle ta denne oppgaven, Jeg kommer for å levere den til deg ved å legge mine hender på deg." Han var en forandret mann. Se forskjellen. Hva … se.

After Paul had seen the clear vindication, that this wasn't no other person but the same person. God and Christ was the same person. It wasn't some foolishness, because He saw that the Word was the pillar of fire, had been made flesh, to redeem; and here it was back, the pillar of fire again, that God and Christ was the same person. And here He is, and back as the Holy Spirit, now called, because He had been upon a man. He saw it clearly identified, and it had been a-vindicated. "Lord, what will you have me to do? What must I do?" Now, remember, that was a religious man, and a businessman. "What will you have me to do?"
What a difference there was between the young businessman, rich, and this other young fellow, Saul. One, the price was too great.
"Well," you say, "Paul didn't have nothing to give up."

Etter at Paulus hadde sett tydelig bevis på at dette ikke var noen annen person, men den samme personen, skjønte han at Gud og Kristus var samme person. Det var ikke noen tåpelighet, for Han så at Ordet, som var ildstøtten, hadde blitt gjort til kjød for å gjenløse; og her var ildstøtten tilbake igjen, at Gud og Kristus var samme person. Og her er Han, tilbake som Den Hellige Ånd. Han hadde vært over en mann. Paulus så denne identifikasjonen klart, og det ble bekreftet. "Herre, hva vil Du at jeg skal gjøre? Hva må jeg gjøre?" Husk, dette var en religiøs mann og en forretningsmann. "Hva vil Du at jeg skal gjøre?"
For en forskjell det var mellom den unge, rike forretningsmannen og denne andre unge mannen, Saul. For én var prisen for høy.
"Vel," sier du, "Paulus hadde ingenting å gi opp."

He had his church, his brethren. He was a fugitive from the church, after that. He had to run. And finally his own church took his life; they killed him. And we find out, persecuted from city to city, and was stoned, almost dead once, and so forth; his own brethren. And he said, "I would become a curse for them." He didn't despise them. When he received the Holy Spirit, he loves them. He wanted to save them. Don't isolate yourself; go to them kind. Paul would be made a curse himself; because it was the Spirit of Christ that was in him, that was cursed and hang on a tree for his own.
And we find out what a difference between this young man, the rich ruler, the businessman, and Paul.

Han hadde sin menighet, sine brødre. Han ble en flyktning fra menigheten etter det. Han måtte flykte. Til slutt tok hans egen menighet livet hans; de drepte ham. Vi finner ut at han ble forfulgt fra by til by, og ble steinet, nesten til døde en gang, og så videre; hans egne brødre. Og han sa: "Jeg ville bli en forbannelse for dem." Han foraktet dem ikke. Da han mottok Den Hellige Ånd, elsket han dem. Han ønsket å frelse dem. Ikke isoler deg; gå til dem med vennlighet. Paulus ville selv bli en forbannelse; fordi det var Kristi Ånd i ham, som ble forbannet og hengt på et tre for sine egne.
Vi ser hvilken forskjell det var mellom denne unge mannen, den rike herskeren, forretningsmannen, og Paulus.

Paul had to give up his education, all of his theology that he had learned, through years and years of research and teaching. He had to forget it all. He told the Corinthians, "I never come to you with smart, high words of wisdom, that your faith might be in the wisdom of man. But I come to you through the power and the demonstration of the Holy Ghost."
That's the thing we need today, friend. That's the policy I'm talking about. Not some join church, or put your hand on; nothing against it, that's all right. But this is another hour, that's all I'm trying to sell you. To join some church … I'm trying to tell you that there is a policy and a fountain that's open for sin and uncleanliness. What is sin? Unbelief! Unbelief in what? The Word! "He that believeth not is condemned already." Right.

Paul måtte gi opp sin utdanning og all teologien han hadde lært gjennom år med forskning og undervisning. Han måtte glemme alt. Han sa til korinterne: "Jeg kom aldri til dere med kloke, høytflyvende ord om visdom, slik at deres tro kanskje skulle være basert på menneskelig visdom. Men jeg kom til dere gjennom Den Hellige Ånds kraft og demonstrasjon."
Det er det vi trenger i dag, venn. Det er denne politikken jeg snakker om. Ikke bare det å bli medlem av en menighet eller legge hånden på; det er ikke noe galt i det, det er helt greit. Men dette er en annen tid, det er alt jeg prøver å formidle. Å bli medlem av en menighet ... Jeg prøver å fortelle deg at det finnes en politikk og en kilde som er åpen for synd og urenhet. Hva er synd? Vantro! Vantro mot hva? Ordet! "Den som ikke tror, er allerede dømt." Riktig.

Notice what a rashal decision. He is like many people of today, of popular opinion, this young man was. He went away. Instead of taking it seriously, he lost his policy. Now we're closing.
Did, he, then bad luck turn on him? No. Good luck turned to him. We find him, the next place, he had so much money till he had to rebuild his barns. And he even said, "Soul, take thy rest."
Now we find out, in there he wasn't no bad fellow. When they had a bazaar or a church party, or something, the poor in spirit laid at the gate, that was a policyholder that he had turned down; he swept them a few crumbs, and give them some missionary offering, or something. He wasn't no bad fellow. See, he swept off the crumbs to them that were persecuted. He said, "Oh, I attended one of their meetings, I guess it's all right. There is really nothing I can say against them people." Sweep off a few crumbs, but that didn't work. Finally his payoff came.

Merk hvilken overilet beslutning han tok. Han er som mange mennesker i dag, med populære meninger. Denne unge mannen gikk bort. I stedet for å ta det alvorlig, mistet han sitt privilegium. Nå avslutter vi.
Ble han da rammet av uflaks? Nei. Han fikk hell med seg. I neste øyeblikk finner vi ham med så mye penger at han måtte bygge nye lagerhus. Han sa til og med: "Sjel, ta din hvile."
Vi ser at han ikke var en dårlig mann. Når de hadde basar eller en menighetsfest, gav han noe til de fattige som lå ved porten. Han ga dem noen smuler og små gaver som om det var for misjonsarbeid. Han var ikke en dårlig mann. Han sollte noen smuler til dem som var forfulgt. Han sa: "Å, jeg deltok på ett av møtene deres, jeg antar det er greit. Det er virkelig ingenting jeg kan si mot disse mennesker." Men å gi noen smuler var ikke nok. Til slutt kom hans oppgjør.

And remember, friend, the payoff is coming to me and to you. It's coming to all of us. I want you to think real seriously now, in closing.
His payoff came, certainly. He had a great funeral service, no doubt some well-trained clergyman come and spoke. No matter, I guess, he had the Christian Businessmen for pallbearers. He had the celebrity of the country out, and maybe a government official that they half-mast the flag for him. All the dignitaries was there. And the pastor, no doubt, or the man, priest, whatever preached his funeral, preached such a sermon that would touch the people with how great this man was, "Even to the poor in the street, he gave. Oh, our brother is in heaven, today."
But Jesus said, "He lifted up his eyes in hell, and saw the policyholder of eternal life, far off in the bosoms of Abraham, that had took the way with the Lord's despised few."

Og husk, venn, utbetalingen kommer til både meg og deg. Den kommer til oss alle. Nå, til slutt, vil jeg at du skal tenke alvorlig over dette.
Hans utbetaling kom, uten tvil. Han hadde en stor begravelsesseremoni, med en velutdannet geistlig som talte. Det spiller ingen rolle, antar jeg, om han hadde de kristne forretningsmennene som kistebærere. Han hadde landets kjente personer til stede, og kanskje en regjeringsoffisiell som sørget for at flagget ble senket på halv stang for ham. Alle dignitærene var der. Og pastoren, eller presten, uansett hvem som forrettet begravelsen, holdt en preken som rørte folk med hvor stor denne mannen var: "Selv til de fattige på gaten ga han. Å, vår bror er i himmelen i dag."
Men Jesus sa: "Han løftet øynene i helvete og så innehaveren av evig liv langt borte i Abrahams favn, som hadde valgt veien med Herrens foraktede få."

As Jesus said, "Blessed are ye when men shall persecute you [in the 5th chapter of Matthew], say all manner of evil against you falsely, for my name's sake. Blessed are the poor in spirit, for theirs is the kingdom. Blessed are the meek, they shall inherit the earth." And here the policyholder of eternal life.
Yet he remained a member of the church, see. Now notice. You say, "Did he?" Yes. "How can you prove that, preacher?"
Here it is. He said, "Father Abraham! Father Abraham, I pray thee to send that policy holder down here, with just a little water. These flames are tormenting."

Som Jesus sa: "Salige er dere når mennesker forfølger dere og taler alt ondt om dere falskelig for Mitt navns skyld. Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres. Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden." Dette er de som har evig livsforsikring.
Likevel forble han medlem av menigheten. Merk dette. Du sier, "Gjorde han det?" Ja. "Hvordan kan du bevise det, forkynner?"
Her er beviset: Han sa, "Far Abraham! Far Abraham, jeg ber Deg å sende den forsikringstakeren hit ned med litt vann. Disse flammene plager meg."

Watch Abraham. "Son," a professed Christian, professed believer, as we would call it, see, "you had your opportunity. You was offered the opportunity of the policy of eternal life, which would give you the assurance of coming here, but you turned it away. You wouldn't take it. And now this man, poor, yet he accepted it. Now he is comforted, and now you are the beggar."
Oh, don't let this happen to you, friends. Don't, don't. Don't make that same mis… [Blank spot on tape.] … way the assurance can come is by Christ. The assurance that you are saved, that you're a policy holder. Now, if you haven't got that, why not take it?

Se på Abraham. "Sønn," en bekjennende kristen, bekjennende troende, som vi ville kalt det, se, "du hadde din mulighet. Du ble tilbudt evig liv, noe som ville gitt deg trygghet om å komme hit, men du avviste det. Du ville ikke ta imot det. Og nå, denne mannen, fattig, men han aksepterte det. Nå er han trøstet, og nå er du tiggeren."
Å, la ikke dette skje med deg, venner. Ikke, ikke. Ikke gjør samme feil... [Tomt område på lydbånd] ... den eneste måten tryggheten kan komme på er gjennom Kristus. Tryggheten om at du er frelst, at du har en evighetsforsikring. Hvis du ikke har denne, hvorfor ikke ta imot den?

You might think, well, as this young fellow said this morning, "I walked into the places and they all … I was a great businessman, and bowed, and things like that." Don't look at that.
A young player just recently took a trip to Russia. He was a singer. And he certainly made a great hit with the Russians. And so all the people were clapping and going on like that, when the young man had played his music. And they were so elated, they stomped their feet and clapped, but the young man never paid any attention to all the applauding. And so they wondered why. So again they thought, "Maybe he doesn't understand,' so they all clapped their hands again real loud, and applauded him. He had done a wonderful work. But they noticed, he again, he didn't notice their applauding. And they noticed he kept his eyes up in the balcony all the time; come to find out, the master that had trained him. He wasn't caring what the people said; he was looking what the master had to say about it.
And I think, today, friends, instead of sticking our chest out and say, "We belong to church." Let's take a look up and see what the master says about it.

Du tenker kanskje, som denne unge mannen sa i morges: "Jeg gikk inn på stedene, og de ... Jeg var en stor forretningsmann, de bøyde seg, og slikt." Ikke se på det.
En ung musiker reiste nylig til Russland. Han var en sanger og gjorde stor suksess der. Folk klappet og jublet når han spilte sin musikk. De var så begeistret at de trampet med føttene og klappet, men den unge mannen lot ikke til å legge merke til det. De lurte på hvorfor, så de tenkte kanskje han ikke forsto og klappet enda høyere. Han hadde gjort en fantastisk jobb, men igjen la han ikke merke til applausen. De så at han hele tiden holdt øynene oppe i balkongen, og de oppdaget at det var hans lærer som satt der. Han brydde seg ikke om hva folk sa; han ville vite hva læreren mente.
Jeg tenker, venner, at i stedet for å slå oss på brystet og si: "Vi tilhører menigheten," bør vi heller se opp og finne ut hva Mesteren sier om det.

Let's bow our heads just a moment [Prophecy is given from the audience.]
With our heads bowed now, our hearts bowed, just give place, just a moment or two. I wonder, this morning, with all sincerity now, without any disturbance, think just a moment. Have you got this great blessing? Do you hold this policy of life, the witness of the Holy Spirit that your life has turned in to Christ, and Christ is in you?
As I said in the message; if Beethoven was in you, you would do the works of Beethoven, you would live the life of Beethoven. You couldn't do nothing else. You could do nothing else but compose songs. And you'd be the great writer, Beethoven, 'cause he is in you. That's who you would be. You would be a reincarnate Beethoven.
And if Christ is in you, the life of Christ you will be, the lover of the Word. Nothing can stand and take the place of the Word, 'cause He is the Word. He can't deny His own Word and remain God.

La oss bøye våre hoder et øyeblikk [Profeti gis fra publikum.]
Med bøyd hode og hjerte, ta et øyeblikk eller to til å reflektere. Jeg undrer meg, i all oppriktighet nå, uten forstyrrelser: Har du mottatt denne store velsignelsen? Eier du livets forsikring, vitnesbyrdet om Den Hellige Ånd at ditt liv er overgitt til Kristus, og Kristus er i deg?
Som jeg nevnte i budskapet; hvis Beethoven var i deg, ville du gjøre Beethovens gjerninger, du ville leve Beethovens liv. Du kunne ikke gjøre noe annet. Du kunne ikke gjøre annet enn å komponere sanger og være den store forfatteren Beethoven, fordi han er i deg. Det er den du ville være. Du ville være en reinkarnert Beethoven.
Og hvis Kristus er i deg, vil du leve Kristi liv, være en elsker av Ordet. Ingenting kan erstatte Ordet, for Han er Ordet. Han kan ikke fornekte Sitt eget Ord og forbli Gud.

And you have not received Christ in your heart. You've belonged to church. Now, certainly, I have nothing against church, and against the great institutions and organizations, and the systems, but I'm trying to say that isn't the answer. It's been proven it isn't the answer. Christ is the answer, the person Christ. And if you have not received Him into your life, this morning, and you would like for us to remember you in prayer, I wonder if you would just humbly. We have no place for an altar call. But, you know, if you … I believe if you would just stand up, you know, and say, "Pray for me," just as you stand up, and I'll offer prayer. If you believe that God will hear my pray, and you are sincere in that, I believe that He will hear it.

Du har ikke mottatt Kristus i ditt hjerte. Du har tilhørt en menighet. Jeg har ingenting imot menigheter, store institusjoner, organisasjoner og systemer, men det er ikke løsningen. Det har blitt bevist at det ikke er svaret. Kristus er svaret, personen Kristus. Hvis du ikke har mottatt Ham i ditt liv enda, og du ønsker at vi skal huske deg i bønn, kan du ydmykt stå opp og si "Be for meg". Vi har ingen plass for en alterkall, men jeg tror at hvis du bare står opp og viser ditt ønske, så vil jeg be for deg. Hvis du tror at Gud vil høre min bønn og du er oppriktig, tror jeg at Han vil høre den.

And you in the halls, and crowded around the doors, and things, no matter where you're at, in the balconies, on the steps, if you'll just say, "I want Christ to remember me now, that I want His life in mine. I'm sure by my action, I'm sure by the way I think and the things I do, that I want to be like that, but I haven't yet come to that place. I really want this policy, Brother Branham. Truly, I want it. And you ask Him if I can have it. I'm ready to receive it."
Would you just stand to your feet, and so I can pray with you? Just … God bless you. God bless you. That's right. That's right, just remain standing just a moment. Just remain, stand up. You say, "I'm interested, Brother Branham. I've got a soul, and I've got to leave. I may leave yet today, and what is it going to do me any good if I am not filled with that life?" 'Cause, remember, any other life has to perish; it had a beginning.

Dere som er i gangene, rundt dørene, og annet, uansett hvor dere er - på balkongene, i trappene - hvis dere bare vil si: "Jeg ønsker at Kristus skal huske meg nå, at jeg ønsker Hans liv i mitt. Jeg er sikker, gjennom mine handlinger og tanker, at jeg ønsker å være slik, men jeg har ennå ikke kommet dit. Jeg ønsker dette oppriktig, Bror Branham. Virkelig, jeg ønsker det. Kan Du be Ham om at jeg kan få det? Jeg er klar til å motta det."
Kunne dere bare reise dere, slik at jeg kan be med dere? Bare ... Gud velsigne dere. Gud velsigne dere. Det er riktig. Bare stå opp et øyeblikk og bli stående. Bare stå opp. Dere sier: "Jeg er interessert, Bror Branham. Jeg har en sjel, og jeg må dra. Jeg kan kanskje dra allerede i dag, og hva skal det gagne meg hvis jeg ikke er fylt med det livet?" Husk, ethvert annet liv må forgå; det hadde en begynnelse.

You say, "Well, I've been a member of a certain church, for years." That's very good. I appreciate that. But that's not what I'm talking about right now.
Are you a holder of eternal life? Would you just stand, up in the balconies, around the front, and the right and left? God bless you. Stand up.
You that's already standing in the halls, if you'd just raise up your hands' so some identification, something that you can do, to throw yourself into a motion, "I've accepted it, myself, that morning." God bless you. All right.
And around on the stairs and wherever you are, just raise your hand and say, "Remember me, Brother Branham. I truly want eternal life."

Du sier kanskje: "Jeg har vært medlem av en bestemt menighet i mange år." Det er veldig bra. Det setter jeg pris på. Men det er ikke det jeg snakker om nå.
Har du evig liv? Stå opp, dere på balkongene, foran, til høyre og venstre. Gud velsigne dere. Stå opp.
Dere som allerede står i gangene, løft hendene for å identifisere dere på en måte. Noe dere kan gjøre for å vise handling: "Jeg aksepterte det selv, den morgenen." Gud velsigne dere. Greit.
Og dere på trappene og hvor dere enn er, løft hånden og si: "Husk meg, Bror Branham. Jeg vil virkelig ha evig liv."

Now think real close. This might be the time that it'll all be settled. I'll be sincere, friends, this is life to me. And I know that it's right. It's right.
Would there be some more? Just seems like there was more than that held their hands awhile ago. Now if you're not sure, would you just do that much, just stand up on your feet, and say, "Remember me in your prayer, Brother Branham, as you're praying." All right. How many more? Stand right up on your feet, no matter who you are, just stand up and say, "Pray for me, brother." God bless you. I see you, through the balconies and around. Now you sure that's all? God bless you. Another group raised up. Would there be some more now? Just raise to your feet. Say …

Tenk nøye etter nå. Dette kan være tidspunktet hvor alt blir avgjort. Jeg skal være ærlig, venner, dette betyr livet for meg. Og jeg vet at dette er rett. Det er rett.
Er det noen flere? Det virket som om flere rakte opp hendene for en stund siden. Hvis du ikke er sikker, vennligst stå opp og si, "Husk meg i din bønn, Bror Branham, når du ber." Greit, hvor mange flere? Stå opp på dine føtter, uansett hvem du er, og si, "Be for meg, bror." Gud velsigne deg. Jeg ser deg, gjennom balkongene og rundt. Er du sikker på at det er alle? Gud velsigne deg. En annen gruppe reiste seg. Er det noen flere nå? Bare reis deg og si…

Now I know we're late, and the Holy Spirit interrupted us a few times. Well, that's wonderful, we like for the Holy Spirit to do that, see, as long as He is bringing His Word. That shows it's not only my word, but it's His, too. All right.
Now let's raise up, see, everybody that hasn't been filled with the Holy Spirit, that you know there is no evidence in your life that you are filled with the Holy Spirit, and you want this.

Jeg vet at vi er forsinket, og at Den Hellige Ånd har avbrutt oss noen ganger. Vel, det er fantastisk, vi liker at Den Hellige Ånd gjør det, så lenge Han bringer Sitt Ord. Det viser at det ikke bare er mitt ord, men Hans ord også. Greit.
Nå, la oss reise oss. Se, alle som ikke har blitt fylt med Den Hellige Ånd, som vet at det ikke finnes noen bevis i deres liv på at de er fylt med Den Hellige Ånd, og som ønsker dette, vær så snill å reise dere.

100

Now you might be a fine, loyal member of a church. And that, oh, how I appreciate that, certainly. You just continue right on in your church. That's right. Because, the sleeping virgins is coming up now, you see that. And remember, Jesus said, when the sleeping virgin … the one that tried to live a good life within theirself, they was a virgin, but they didn't have any oil. Oil symbolizes the Spirit. That's why we anoint in oil. The oil symbolizes the Spirit. They were good people, fine people, members of fine Methodist, Baptist, Lutheran, all kinds of churches, but they had no oil.
And they come in the last watch, the seventh church age, to buy oil. And while they were in process of buying oil, what happened? The bridegroom came. Now, that was just read in the Scripture, awhile ago, by this notable minister here. And don't you see, was there ever a time down through the age, you Pentecostals? Down through the age, it's never been a time that the Methodist, Baptist, and Presbyterian has cried out for the Holy Spirit like they're doing now, see. And when they do, what is that? He come right then! That was the hour of His coming. And right while they, all these brethren and churches are hungering, it's … This virgin rises, you know, in the last day, in the judgment, the white throne; but not the bride.

100

Du kan godt være et trofast medlem av en menighet, og det setter jeg stor pris på. Fortsett med det. Det er riktig, fordi de sovende jomfruene vil snart komme fram. Og husk, Jesus sa at når den sovende jomfruen, den som prøvde å leve et godt liv på egen hånd, dukket opp, manglet de olje. Olje symboliserer Ånden. Derfor salver vi med olje—oljen symboliserer Ånden. De var gode mennesker, fine mennesker, medlemmer av flotte metodistiske, baptistiske, lutherske og andre menigheter, men de hadde ingen olje.
De kom i den siste nattvakt, den syvende menighetsalderen, for å kjøpe olje. Og mens de var i ferd med å kjøpe olje, hva skjedde? Brudgommen kom. Dette ble nettopp lest i Skriften, for litt siden, av denne merkverdige forkynneren her. Ser dere det? Har det noen gang vært en tid gjennom historien, dere pinsevenner? Gjennom historien har det aldri vært en tid da metodister, baptister og presbyterianere har ropt etter Den Hellige Ånd som nå. Og hva er det? Han kommer da! Det er timen for Hans komme. Og nettopp mens alle disse brødrene og menighetene hungret, står denne jomfruen opp, vet du, på den siste dagen, i dommen, ved den hvite trone; men ikke bruden.

101

Now if you have no oil in your lamp, while the doors of mercy, I trust, is still open, won't you rise, and say, "Remember me, Brother Branham." In doing that, it'll symbolize to God, "My oil is not in my lamp, Brother Branham, I believe in Christ. Certainly, I do. I've been a member for a long time. But really to say my life is filled with that lovely Holy Spirit, and everything is different, and I'm a new creature, I'm not that way, Brother Branham. You pray for me." God bless you now. There is many, many standing, in the balconies and everywhere.

101

Hvis du ikke har olje i lampen din, mens nådedøren, så vidt jeg vet, fortsatt er åpen, vil du reise deg og si: "Husk meg, Bror Branham." Ved å gjøre det, vil det symbolisere for Gud: "Jeg har ikke olje i lampen, Bror Branham. Jeg tror på Kristus, det gjør jeg virkelig. Jeg har vært medlem lenge. Men å si at livet mitt er fylt med den herlige Hellige Ånd, og alt er annerledes, og jeg er en ny skapning, slik er jeg ikke, Bror Branham. Be for meg." Gud velsigne deg nå. Det er mange som står, både på balkongene og overalt ellers.

102

Now I want you ministering brethren here, my precious brethren, to pray with me now as we pray, each one of you.
How did you stand up while you stood? See, you are a life. Something is in you. If there was no life, you could not stand up. And according to science, see, gravitation would hold you down. But a spirit within you made a decision, by the witness of another Spirit, a life that says "you need me," and you stood up. You defied the laws of nature, by standing up, as a witness. Jesus said, "He that will witness me, in otherwise, before men, him will I witness before my Father and the holy angels." Now you're needing the Holy Ghost.

102

Nå ønsker jeg at dere, mine kjære brødre her, skal be sammen med meg. Hver og en av dere.
Hvordan reiste du deg mens du sto? Se, du har et liv i deg. Noe er i deg. Hvis det ikke var liv, kunne du ikke reist deg. Og ifølge vitenskapen ville tyngdekraften holdt deg nede. Men en ånd i deg tok en beslutning, bekreftet av en annen Ånd, et liv som sa "du trenger meg," og du reiste deg. Du trosset naturens lover ved å reise deg, som et vitnesbyrd. Jesus sa: "Den som vitner om Meg for menneskene, skal Jeg vitne om for Min Far og de hellige englene." Nå trenger du Den Hellige Ånd.

103

Now if some of you people are standing near these people that's standing, that you have the baptism of the Holy Spirit, would you … I can't reach them all, we haven't the time. On the balconies, in everywhere, would you just raise over and put your hands on them, see, in a memorial.
You know, they, when Philip went down to preach to the Samaritans, they had not received the Holy Ghost as yet, see. Only, Philip had baptized them in the name of Jesus Christ, but the Holy Ghost had not come upon them. And Peter and Philip went down, or … Peter and John went down and preached, and laid hands upon them, and the Holy Ghost came on them.

103

Hvis noen av dere står nær de som står, og dere har mottatt dåpen i Den Hellige Ånd, vær så snill å … Jeg rekker ikke alle, og vi har ikke tid nok. På balkongene, overalt, vær vennlig å rekke ut og legg hendene deres på dem som et minne.
Dere vet, da Filip dro ned for å forkynne for samaritanene, hadde de ennå ikke mottatt Den Hellige Ånd. Filip hadde kun døpt dem i Jesu Kristi navn, men Den Hellige Ånd hadde ikke kommet over dem. Peter og Johannes dro ned og forkynte, og la hendene på dem, og Den Hellige Ånd kom over dem.

104

Now you believers that's received the Holy Ghost, look who is standing up, all around you, then lay your hands over on them as a commemoration that you are a believer, touch their hand or something while we pray. Don't doubt. Believe now. It's not an emotion, it's the sweetness of the Holy Ghost that comes down and fills every life. Now they're in your hands. You've made a contact with them. Just like when you put your hands.
The Jew put his hand upon the sacrifice, to connect himself with the sacrifice. One day you laid your hands upon Jesus and connected yourself with the sacrifice. The life of the sacrifice has come back on you. Which, I may be speaking tonight at the church, "The Token," and it's upon you now.
And you've connected yourself with this man or woman who wants to believe. Just stand right up now and lay your hands on those who wish to receive it. That's right. God bless you. What a wonderful time! Now don't doubt. Don't be in no hurry. Just remember, pray for this person.
And you pray, too, say, "Lord Jesus, my poor heart's a hungering. I want You in my heart. I want you in my life. Fill me, Lord. I'm here, ready."

104

Nå, dere troende som har mottatt Den Hellige Ånd, se hvem som står rundt dere. Legg hendene deres på dem som en påminnelse om at dere er troende. Berør deres hånd eller noe mens vi ber. Ikke tvil. Tro nå. Dette er ikke en følelse; det er Den Hellige Ånds sødme som kommer ned og fyller hvert liv. Nå er de i deres hender. Dere har fått kontakt med dem. Akkurat som jøden la hånden på offeret for å forbinde seg med det, la dere en dag hendene på Jesus og forbandt dere med Offeret. Offerets liv har kommet tilbake på dere. Jeg snakker kanskje i kveld i menigheten om "Tegnet," og det er på dere nå.
Dere har forbundet dere med denne mannen eller kvinnen som ønsker å tro. Stå opp nå og legg hendene på dem som ønsker å motta. Det er riktig. Gud velsigne dere. For en vidunderlig tid! Ikke tvil. Ikke vær i hastverk. Bare husk å be for denne personen.
Og du, be også og si: "Herre Jesus, mitt stakkars hjerte hungrer. Jeg vil ha Deg i hjertet mitt. Jeg vil ha Deg i livet mitt. Fyll meg, Herre. Jeg er her, klar."

105

Our heavenly Father, as many are on their feet, they signify by this that they want life. And life comes only through obedience to Christ. He is life. He has the condition that we must meet. And by meeting this condition … As we think of Abraham, he believed God, and it was imputed unto him for righteousness. And after it was imputed unto him for righteousness, God give him the seal of circumcision, as a confirmation that He had received his faith. Many of these people profess to have faith, but they haven't been sealed yet by the Holy Ghost. And now they're standing, Lord, as a commemoration that they do believe. Now seal them, Lord, with the Holy Ghost. May it fall upon them and seal every heart here just now. May the Holy Ghost fall in this ballroom, just at this time.
And, Satan, you get out of their life, turn them loose.
And may the power of the resurrected Jesus Christ come upon these people just now, and may they be filled with the power and resurrection of Jesus Christ. Amen.

105

Kjære himmelske Far, mange står nå på sine føtter som et tegn på at de søker liv. Og liv kommer kun gjennom lydighet mot Kristus. Han er livet og har de betingelser vi må oppfylle. Ved å oppfylle disse betingelsene ... Som vi tenker på Abraham: Han trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet. Etter at det ble tilregnet ham som rettferdighet, ga Gud ham omskjærelsens segl som en bekreftelse på at Han hadde mottatt hans tro. Mange av disse menneskene hevder å ha tro, men de er ennå ikke blitt beseglet av Den Hellige Ånd. Nå står de, Herre, som en bekjennelse på at de tror. Besegl dem nå, Herre, med Den Hellige Ånd. Måtte Den falle over dem og segle hvert hjerte her og nå. Måtte Den Hellige Ånd falle i denne ballsalen akkurat nå.
Og, Satan, du skal vike fra deres liv, slipp dem fri.
Måtte kraften fra den oppstandne Jesus Kristus komme over disse menneskene akkurat nå, og fylle dem med kraften og oppstandelsen til Jesus Kristus. Amen.