Benådning

Norsk tittel: Benådning
Original tittel: Pardon
Dato: 1963-10-28
Sted: Tucson, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let us remain standing just a moment for prayer. Let us bow our heads now.
Our Heavenly Father, we deem this such a great privilege to stand here among the saved, and can sing this glorious old hymn of the church, "Lord, I Believe." To see the faith of our fathers still living in the hearts of his children down through the ages, and as the song has just told us, we are on our way to Canaan's land. We pray, Father, tonight if there be some here who has not made that decision yet, that's not come to the place that they can just "only believe" the Word, I pray that this will be the night that they'll make that final say and accept Christ as Saviour and be filled with his Spirit.
We thank Thee for this group that's called the Full Gospel Businessmen, and for what it stands for--for righteousness. We're happy to know that in our land is men in the business world who takes time to serve You, to tell others, spending their money and their time to help others along the way, becoming citizens of the kingdom of God.

Norsk:

La oss forbli stående et øyeblikk for bønn. La oss bøye hodene våre nå.
Vår Himmelske Far, for oss er det et stort privilegium å stå her blant de frelste og synge denne herlige gamle salmen, "Herre, jeg tror." Det er rørende å se fedrenes tro fortsatt levende i hjertene til Hans barn gjennom tidene, og som sangen nettopp har fortalt oss, er vi på vei til Kanaans land. Vi ber, Far, om at hvis noen her i kveld ennå ikke har tatt den beslutningen, at de ikke har kommet til det punktet hvor de fullt ut kan "bare tro" Ordet, så ber jeg at dette blir kvelden hvor de tar det endelige skrittet, og aksepterer Kristus som Frelser og blir fylt med Hans Ånd.
Vi takker Deg for denne gruppen som kalles Full Gospel Businessmen, og for hva de står for—rettferdighet. Vi er glade for å vite at det i vårt land finnes menn i forretningsverdenen som tar seg tid til å tjene Deg, til å fortelle andre, bruker sine penger og sin tid for å hjelpe andre på veien, og bli borgere av Guds rike.

We thank Thee for our minister brothers here tonight, those who are holding the torchlight to show this darkened world there is a road that leads to glory; for every member of the church of the living God; and for those who have come in, Lord, newcomers. We pray now that as we endeavor to open the Word that You will divide it to the people as we have need of. And when the service is closed tonight and we go home, may there be newborn babes added to the kingdom. Or maybe there's someone here tonight, Lord, who's very sick and needs the touch of the Great Physician. May they receive it tonight. Grant it, Lord. And we'll humbly give Thee the praise. For we ask it in Jesus' name, thy Son. Amen.
You … be seated.

Vi takker Deg for våre Brødre i tjenesten som er her i kveld, de som holder fakkelen høyt for å vise denne mørke verden at det finnes en vei som fører til herlighet; for hvert medlem av Den levende Guds Menighet; og for de som har kommet inn, Herre, nykommere. Vi ber nå at når vi forsøker å åpne Ordet, at Du vil dele Det med folket etter våre behov. Og når møtet avsluttes i kveld og vi går hjem, må det bli lagt til nyfødte barn i riket. Kanskje er det noen her i kveld, Herre, som er svært syke og trenger Den Store Leges helbredende berøring. Må de motta den i kveld. Innvilg det, Herre. Og vi vil ydmykt gi Deg æren. For vi ber om det i Jesu navn, Din Sønn. Amen.
Dere kan sette dere.

It's… One of the greatest times of my life is when I get to stand before people to speak about the joy of my life, Jesus Christ, and what He means to me--and then to have the privilege of sharing this joy with someone else who has never had this joy. I was speaking the other day… I used to be a boy preacher (this is thirty-three years in the ministry), and I lived upon the reputation of a boy preacher. But now I've passed that time, and now I'm becoming the old preacher.
But each day He … as the song said, "He grows still sweeter than He was the day before." As I begin to … crossed over the halfway mark and looking towards the setting of the sun, Christ becomes more to me day by day. And when I have these privileges to stand before businessmen and women of the communities, and to speak to them about something that means more to them than anything in the world--and that is eternal life… I do not think there's anything any greater than the … that I could think of, than eternal life.

En av de største øyeblikkene i mitt liv er når jeg får stå foran mennesker for å snakke om gleden i mitt liv – Jesus Kristus – og hva Han betyr for meg, og deretter å ha privilegiet å dele denne gleden med noen som aldri har opplevd den. Her om dagen snakket jeg ... Jeg pleide å være en ung forkynner (dette er tretti-tre år i tjenesten), og levde på ryktet som en ung forkynner. Men nå har jeg passert den tiden, og nå er jeg i ferd med å bli en gammel forkynner.
Men hver dag blir Han, slik som sangen sier, "søtere enn Han var dagen før." Når jeg begynner å ... ha krysset over halvveismerket og ser mot solnedgangen, blir Kristus mer og mer for meg hver dag. Og når jeg har disse privilegiene til å stå foran forretningsmenn og kvinner i samfunnet og snakke til dem om noe som betyr mer for dem enn noe annet i verden – evig liv – tror jeg ikke det er noe som er større enn det ... som jeg kunne tenke meg, enn evig liv.

When you're young you begin to think about… Well, as a boy you're playing cops, and the little girl is cutting paper dolls. After a while it's your education. And then, are you going to marry the girl with brown eyes or blue? And then the house is to be paid for, the children's to be educated, and where're you at?
But I'm so glad that there's something that's real after this is all over. Then you enter in to something that means more than these other things. Which … they are … they are essential. Certainly they are--who's going to be the mother of our … and father of our children, and our homes and so forth, and the education of the children. But even that all perishes. It goes. But life eternal is the greatest thing I know of. It satisfied me when I was a young boy; it satisfies me now while I'm a middle-aged man; and I'm sure when the curtains are falling around my life I'll be happy to go meet the one that I've spent my life for.

Når man er ung, begynner man å tenke på… Vel, som gutt leker du politi, og den lille jenta klipper papirdukker. Etter hvert kommer utdanningen i fokus. Deretter spør man seg om man skal gifte seg med jenta med brune eller blå øyne. Og så skal huset betales, barna skal utdannes, og hvor ender man opp?
Men jeg er så glad for at det finnes noe virkelig etter alt dette. Man går inn i noe som betyr mer enn disse tingene. De er essensielle, selvfølgelig: hvem skal være mor og far til våre barn, våre hjem og så videre, og barnas utdanning. Men selv dette forgår. Det kommer og går. Men det evige liv er det største jeg kjenner til. Det tilfredsstilte meg som ung gutt; det tilfredsstiller meg nå som middelaldrende mann; og jeg er sikker på at når livets gardiner faller rundt meg, vil jeg være lykkelig til å møte Ham som jeg har viet mitt liv til.

Now to Brother Tony, the president of the chapter here, I'm happy to be here with him in fellowship tonight, with Brother Carl Williams and other chapter executives, or representatives, and with all you visitors with us. We're happy to be here.
One time I was speaking, I believe it was at Little Rock, Arkansas, in the Robinson Memorial Auditorium. And there'd been a man healed that had been several years on crutches, sitting on the street, selling pencils. And he could… Oh, just twisted, his limbs was paralyzed … and get around. People felt awfully sorry for him.
One night he come into the meeting. And he got a prayer card, and got into the line and was healed.

Til Bror Tony, presidenten for avdelingen her, er jeg glad for å være her sammen med ham i fellesskap i kveld, med Bror Carl Williams og andre avdelingseksekutiver eller representanter, og med alle dere besøkende. Vi er glade for å være her.
En gang holdt jeg en tale, jeg tror det var i Little Rock, Arkansas, i Robinson Memorial Auditorium. Det hadde vært en mann som ble helbredet etter å ha gått på krykker i flere år. Han satt på gaten og solgte blyanter. Kroppsdelene hans var lammet og forvridd, og han kunne knapt bevege seg. Folk syntes veldig synd på ham.
En kveld kom han til møtet. Han fikk et bønnekort, kom inn i bønnekøen og ble helbredet.

And the next day he had his crutches on his back, walking up and down the street testifying. And I was trying to speak. And after awhile he raised up, and he said, "Brother Branham," he said, "I'm kind of at wits end." He said, "When I heard you speaking," he said, "I thought you were a Nazarene." That's what he was. And he said, "And then I seen so many Pentecostals around," he said, "somebody said you were Pentecostal. And then I heard you say that you were a Baptist--was ordained in a Baptist church." Said, "I get it all mixed up. What are you?"
I said, "Oh, that's easy. I'm a Pentecostal Nazarene Baptist, together."

Neste dag gikk han opp og ned gaten med krykkene på ryggen og vitnet. Jeg forsøkte å tale. Etter en stund reiste han seg og sa: "Bror Branham, jeg er litt forvirret. Da jeg hørte deg tale, trodde jeg du var en Nazarener." Det var han selv. Og han fortsatte: "Så så jeg mange pinsevenner rundt deg, og noen sa at du var pinsevenn. Deretter hørte jeg deg si at du var en baptist, ordinert i en baptistmenighet. Nå er jeg helt forvirret. Hva er du egentlig?"
Jeg svarte: "Å, det er enkelt. Jeg er en pinse-Nazarener-baptist."

When I come among the Pentecostal people a few years ago, which… The Lord sent me over, when He ordained that I should pray for his sick children. And the own denominational church that I was with at that time didn't believe much on praying for the sick, or divine healing. It was foreign to them. They told me I'd become a holy roller. Well, maybe I have become a holy roller. I don't know, but I'm awful happy, whatever I am. And someone said I'd lost my mind. I said, "Then just leave me alone because I'm more happier this way than I was the other way." So I just feel good this way. And I … it's been joy unspeakable.
But when I come among the Pentecostal people, I thought there were only one group of them. And then come to find out, there's just about as many groups cut away in them as there was in the Baptist church that I came from. Then, I wouldn't take sides with any groups. I'd try to stand between all of them and say, "We are brothers," see. And that's been my attitude ever since--to see the great church of the living God united together in faith and prayer and effort.

Da jeg kom blant pinsefolket for noen år siden, sendte Herren meg dit og innviet meg til å be for Hans syke barn. Den konfesjonen jeg tilhørte på den tiden, trodde ikke mye på bønn for syke eller guddommelig helbredelse; det var fremmed for dem. De sa at jeg hadde blitt en "holy roller". Vel, kanskje jeg har blitt det. Jeg vet ikke, men jeg er veldig glad, uansett hva jeg er. Noen sa at jeg hadde mistet forstanden. Jeg svarte: "Bare la meg være, for jeg er mye lykkeligere nå enn jeg var før." Jeg føler meg bra på denne måten, og det har vært jubel uten ende.
Da jeg kom blant pinsefolket, trodde jeg at det bare var én gruppe av dem. Men det viste seg at det var nesten like mange splittelser blant dem som det var i baptistkirken jeg kom fra. Jeg tok ikke parti med noen grupper, men forsøkte å stå mellom dem og si: "Vi er brødre." Det har vært min holdning siden – å se den store menigheten til den levende Gud forent i tro, bønn og innsats.

And then when the Full Gospel Businessmen set up their organism (because they are not an organization; they're an organism), and that took in all groups. And it gave me a place, and they took me under their wing. And I'm very grateful for the opportunity to speak for the Christian Businessmen because there I can express my belief among all the groups at the same time. And it's been a great thing to me. And I belong to one organization--that's the Full Gospel Businessmen.
And to do that there is now in Africa, where we are planning going right away, down in South Africa, where the Lord gave us… One of the greatest meetings that I suppose He ever did give us was down in South Africa, where we saw thirty thousand blanket natives receive Christ as Saviour in one afternoon service. They registered thirty thousand.
The next morning, while Sidney Smith, the mayor of Durban, called me on the phone, which was at the meeting… (We had somewhat around 200,000 at the stadium, or the racetrack.) And he said, "Go to your window and look out the window." And there came seven van loads--and them great English trucks was practically almost across this room--full of crutches, and wheelchairs, and things that the people had laid on the day before. And they were walking behind the trucks, singing, with their hands in the air, the song that you sang a few moments ago. "Only believe, all things are possible."

Da Full Gospel Businessmen opprettet sin organisme (for det er ikke en organisasjon; det er en organisme), inkluderte de alle grupper. Dette ga meg en plattform, og de tok meg under sin beskyttelse. Jeg er veldig takknemlig for muligheten til å tale for de kristne forretningsmennene, fordi jeg der kan uttrykke min tro blant alle gruppene samtidig. Det har vært en stor velsignelse for meg, og jeg tilhører én organisasjon – Full Gospel Businessmen.
Vi planlegger nå en tur til Afrika, spesielt Sør-Afrika, hvor Herren ga oss en av de største møtene Han noensinne har gitt oss. I en ettermiddagstjeneste der så vi tretti tusen innfødte ta imot Kristus som Frelser. De registrerte tretti tusen.
Neste morgen ringte Sidney Smith, ordføreren i Durban, til meg mens jeg var på møtet. (Vi hadde rundt 200 000 mennesker på stadion eller travbanen.) Han sa: "Gå til vinduet ditt og se ut." Der kom syv lastebiler – store engelske lastebiler som nesten fylte rommet – fulle av krykker, rullestoler og andre hjelpemidler som folk hadde forlatt dagen før. De gikk bak lastebilene, syngende med hendene i været, sangen du sang for noen øyeblikk siden, "Only believe, all things are possible."

And in my heart I said, "Lord, this will be a memorial day to me." And the few days … the day … I was only to be there three days. And that's where I'm returning back again now. And there three days, and I just don't know what all taken place. That come about by just one miracle the Lord did at the platform. Give a boy that was walking on his hands and feet like a dog, restored him to his right mind and straightened him up before the people. And the day before, those people had to be fenced off because they were having tribal war. And now they were at peace, walking with their arms around each other, singing, "Only believe, all things are possible."
I tell you, the grand old gospel, though in its simplicity, has never lost its power when preached in the simpleness of the resurrection of Christ. And it grows dearer to me each day.

I mitt hjerte sa jeg, "Herre, dette vil bli en minnedag for meg." Jeg skulle bare være der i tre dager. Nå er jeg på vei tilbake dit. I løpet av de tre dagene skjedde det så mye at jeg knapt vet alt som fant sted. Alt startet med et mirakel som Herren gjorde på plattformen. Han helbredet en gutt som gikk på hender og føtter som en hund, og gav ham hans rette sinn før Han rettet ham opp for menigheten. Dagen før måtte disse menneskene gjerdes inne på grunn av stammefeide. Nå var de i fred, gikk med armene rundt hverandre og sang, "Bare tro, alt er mulig."
Jeg vil si at det gode, gamle evangeliet, selv i sin enkelhet, har aldri mistet sin kraft når det forkynnes enkelt om Kristi oppstandelse. For hver dag blir det enda kjære for meg.

And if you're a businessman here tonight, and you haven't come into any Businessmen's fellowship, let me recommend this Full Gospel Businessmen. You don't have to belong to any church, or ever church that you're in, it's perfectly all right. It has a title "Full Gospel Businessmen," but it don't have to be a full gospel man to do it. Methodist, Baptist, Lutheran, Presbyterians, even Catholic priests--whoever it is.
You know, I believe Jacob dug a well and the Philistines run him away from it. And I believe he called it "Malice", or something. And he dug another one and they run him away from that. And he called it "Strife." And he dug the third one, he said, "There's room for us all." So I think that's what this is--there's room for all of us here. And we'd be glad to have you in this Tucson area here to come in and fellowship with us.

Dersom du er forretningsmann her i kveld og ikke har blitt en del av noe forretningsfellesskap, vil jeg anbefale Full Gospel Businessmen. Du trenger ikke å tilhøre noen spesiell menighet, eller hvilken som helst menighet du er i, det er helt greit. Selv om det heter "Full Gospel Businessmen," trenger du ikke nødvendigvis å være en full evangelisk mann for å delta. Metodister, baptister, lutheranere, presbyterianere, til og med katolske prester—uansett hvem du er.
Jeg tror Jakob gravde en brønn som filisterne drev ham vekk fra. Jeg mener han kalte den "Tretthet," eller noe lignende. Så gravde han en ny, men de drev ham vekk fra den også. Den kalte han "Strid." Da han gravde den tredje, sa han: "Her er det plass for oss alle." Jeg tror det er slik det er her—det er plass for alle oss. Vi vil gjerne ønske deg velkommen til å komme og ha fellesskap med oss her i Tucson-området.

And then don't forget the Phoenix meeting. And now I know we're not supposed to give advertisement from the platform here 'cause we've made that a policy. But being this is all connected with the Full Gospel Businessmen, I'm to have prayer for the sick and preaching four days prior to the meeting at the Ramada this coming December … January the 19th to the 23rd. Four days … I'll begin on the 19th, is that right? I begin on the 19th. And then I have four day's meeting.
And to you Tucson people, next Sunday night I'm praying for the sick over at the Assemblies of God, Grantway. Brother Arnold Mack's church. If there's someone sick and like to come in, I'll be speaking there, the Lord willing, next Sunday night, praying for the sick.

Ikke glem møtet i Phoenix. Selv om vi har en policy om å ikke gi reklame fra plattformen, er dette knyttet til Full Gospel Businessmen, og jeg skal ha bønn for de syke og forkynnelse fire dager før møtet på Ramada fra 19. til 23. januar. Jeg begynner den 19., og det blir fire dagers møte.
Til dere i Tucson: Neste søndag kveld ber jeg for de syke hos Assemblies of God, Grantway, i Bror Arnold Macks menighet. Hvis noen er syke og vil komme, vil jeg tale der, om Herren vil, neste søndag kveld og be for de syke.

And now may the blessings of God rest upon you. And if you have your Bible, I would like to get quickly to the Word, because I know many of you work tomorrow. And I will speak to you tonight from a scripture that I want to read out of the book of Romans--Romans the 8th chapter. And we want to begin at the 28th verse and read down to 32nd verse inclusive. Romans 8:28:
And we know that all things work together for good to them that love God, to them who are … called according to his purpose.
For whom he did foreknow, he also did predestinate to be conformed to the image of his Son, that he might be the firstborn among many brethren.
Moreover whom he did predestinate, them he also called: and whom he called, them he also justified: and to whom he justified, them he also glorified.
What shall we then say to these things? If God be for us, who can be against us?
He that spared not his own Son, but delivered him up for us all, how shall he not with him also freely give us all things?

Må Guds velsignelser hvile over dere. Hvis dere har med dere Bibelen, vil jeg raskt gå til Ordet, fordi jeg vet at mange av dere skal på jobb i morgen. I kveld vil jeg tale ut fra et skriftsted i Romerbrevet, kapittel 8. Vi begynner ved vers 28 og leser til og med vers 32.
Romerne 8:28:
Og vi vet at alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud, for dem som etter Hans råd er kalt.
For dem Han forut kjente, dem har Han også forutbestemt til å formes etter bildet av Sin Sønn, for at Han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
Og dem Han forutbestemte, dem kalte Han også. Og dem Han kalte, dem rettferdiggjorde Han også. Og dem Han rettferdiggjorde, dem herliggjorde Han også.
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
Han som ikke sparte Sin egen Sønn, men ga Ham for oss alle, hvordan skulle Han da kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?

May the Lord add his blessings to the reading of his Word. And now I want to speak on the subject of "Pardon." The Bible said here tonight, that He gave us all things. Well, we certainly could not speak on all things, but we will take one thing that He has give us, and that is pardon. And I think that's a glorious word--to be pardoned. Because we're all guilty of sin. We've all sinned and come short of the glory of God, and God through his Son has pardoned us from this guilt of iniquity and sin.

Må Herren velsigne lesningen av Hans Ord. Nå ønsker jeg å tale om temaet "Tilgivelse." Bibelen sier her i kveld at Han har gitt oss alle ting. Vi kan selvfølgelig ikke snakke om alle ting, men vi skal ta for oss én ting Han har gitt oss, nemlig tilgivelse. Jeg mener det er et herlig ord – å bli tilgitt. For vi er alle skyldige i synd. Vi har alle syndet og står uten ære for Gud, men Gud har gjennom Sin Sønn tilgitt oss fra denne skyld av misgjerning og synd.

And a pardon reminds me of a story I read once of a … in the Revolutionary War, I believe it was. There was a man--a soldier, footsoldier--that had did something that was… The courts had found him guilty and he was sentenced to be shot. I believe it was neglecting his post of duty in time of battle. And he was going to be killed by a firing squad.
And one fellow felt so sorry for this man until he finally made his way to the great President Lincoln. Lincoln being a Christian gentleman… They said he was riding up in his carriage when the messenger met him. And he fell upon his knees and said, "Mr. Lincoln, President of the United States, kind sir," he said, "I ask mercy for one, knowing that you are a Christian, and know that you have tenderness in your heart for the weary."
He said, "My friend was at the post of duty where he was stationed, but when the guns was roaring and the cannons firing he got scared and he left the post of duty. Mr. Lincoln, he didn't mean to do it. He's a good man. And now in a week from this day he must die by a firing squad. There's no way to save him except you'll sign his pardon."

Denne historien om en benådning minner meg om noe jeg leste en gang, antakelig fra den amerikanske revolusjonskrigen. En fotsoldat hadde begått en handling som retten fant ham skyldig i, og han ble dømt til å bli henrettet ved skyting. Jeg tror det var på grunn av at han forlot sin post under kampen. Han skulle henrettes av en skytekommando.
En annen mann syntes så synd på soldaten at han til slutt oppsøkte President Lincoln. Lincoln, som var en kristen gentleman, ble møtt av budbringeren mens han kjørte i sin vogn. Budbringeren falt på kne og sa: "Mr. Lincoln, President av De forente stater, kjære sir, jeg ber om nåde for en mann, fordi jeg vet at De er kristen og har et ømt hjerte for de slitne."
Han fortsatte: "Min venn var på sin post, men da geværene ble avfyrt og kanonene buldret, ble han redd og forlot sin plikt. Mr. Lincoln, han mente ikke å gjøre det. Han er en god mann. Om en uke skal han henrettes av en skytekommando. Det finnes ingen annen måte å redde ham på, med mindre De underskriver hans benådning."

Mr. Lincoln, with tears in his eyes, pulled a piece of paper from his brief and wrote on there, "I, Abraham Lincoln, pardon this man of such, and shall not die." And signed his name to it.
And the man gave him God's blessings and returned back to the prison and said to his friend, "I have your pardon." And he pulled it out upon a piece of paper and showed him.
And the man said, "Don't mock me. Here I'm fixing to die, and then come with such as that? I do not believe it. I just can't believe. That isn't so. Any man could sign his name Abraham Lincoln."
He said, "But this is the President's signature." Said, "You are pardoned." And he turned his back and walked away. And the man died under the firing squad.
And then here is a release from Abraham Lincoln, the President of the United States, to release this man; and yet they shot him. So it was tried in the Federal Courts, and here was the decision. A pardon is not a pardon unless it be accepted as a pardon.

Med tårer i øynene tok Mr. Lincoln et stykke papir fra dokumentmappen sin og skrev: "Jeg, Abraham Lincoln, benåder denne mannen og han skal ikke dø." Han signerte navnet sitt.
Mannen takket ham og vendte tilbake til fengselet. Tilbake i fengselet sa han til sin venn: "Jeg har benådningen din." Han tok frem papiret og viste det til ham.
Vennen svarte: "Ikke gjør narr av meg. Her står jeg klar til å dø, og så kommer du med noe slikt? Jeg tror ikke på det. Jeg kan ikke tro det. Det er ikke sant. Hvem som helst kunne ha signert navnet Abraham Lincoln."
Han sa: "Men dette er Presidentens signatur. Du er benådet." Så snudde han ryggen til og gikk vekk. Mannen døde deretter under eksekusjonspelotongen.
Her hadde vi en benådning fra Abraham Lincoln, Presidenten av USA, for å sette denne mannen fri, og likevel ble han skutt. Saken ble prøvd i den føderale domstolen, og avgjørelsen lød: En benådning er ikke en benådning med mindre den aksepteres som en benådning.

So this tonight that I read that God gives us all things, and He gives us pardon, it's pardon to those who want to accept God's Word as pardon. But it only … just to read it, it doesn't mean that you are pardoned. It means that you've got to accept it as your pardon, that God gave his Son to die in your stead--and then it's a pardon.
Released from guilt is what we wish to place on this. A pardon from God is a release from guilt. Not the turning away by a psychological doctrine of some sort that might, in some way, give you a little feeling that you have done what's right by joining church, or taking up some creed; but it's a release from your guilt by the power of Calvary. Something has released you. There's no more guilt. The Bible says, I believe in Romans 5:1, "There is therefore now no condemnation to them that are in Christ Jesus, that walk not after the flesh, but after the Spirit."

I kveld leste jeg at Gud gir oss alle ting, og Han gir oss også tilgivelse. Denne tilgivelsen er tilgjengelig for de som ønsker å akseptere Guds Ord som tilgivelse. Men det handler ikke bare om å lese det; det betyr ikke nødvendigvis at du er tilgitt. Du må akseptere det som din tilgivelse, at Gud ga Sin Sønn til å dø i ditt sted – da er det en tilgivelse.
Vi ønsker å understreke at tilgivelse fra Gud er en fritakelse fra skyld. Dette er ikke en psykologisk doktrine som kan gi deg en følelse av at du har gjort det rette ved å bli med i menigheten eller følge en trosbekjennelse. Tilgivelse er et fritak fra skyld gjennom kraften av Golgata. Noe har frigjort deg, og det er ingen skyld igjen. Bibelen sier i Romerne 8:1: "Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden."

Now a man, when he is released from sin, man or a woman, there's no more desire in their heart to walk after the things of the world. He is freely pardoned and becomes a new creature in Christ Jesus. And his affections are set on the things that are above, where Christ sits at the right hand of God. He's freely released. He doesn't have to have some priest to tell him, or some minister to tell him. He knows in himself that he is pardoned, because he's accepted it upon the grounds that God sent it to him through Jesus Christ. What a feeling it is to be free from sin!

Når en mann eller kvinne blir fri fra synd, har de ikke lenger lyst til å følge verdens ting. De er fritt benådet og blir en ny skapning i Kristus Jesus. Deres hengivenhet er rettet mot det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. De er fullstendig frigitt. De trenger ikke en prest eller en forstander til å fortelle dem det. De vet selv at de er benådet, fordi de har akseptert det på grunnlag av Guds gave gjennom Jesus Kristus. For en følelse det er å være fri fra synd!

I was told when the emancipation of the … proclamation was signed for the slaves in the South, many years ago, that the set time that they were free was at sun up on a certain morning. And they all got out from the old plantation. And many of the young men climbed way to the top of the mountain because they could see the sun come up first; and then the older men, a little beneath that; and then the women and children at the bottom. And they were waiting a long time before daylight, 'cause slave belts, hard trials, had marked their life with sorrow, and they longed for that day that when they knowed that they were pardoned.
And the Emancipation Proclamation said at this certain day at sunup they are free. And they were longing to see that hour when the sun come up, so anxious till they climbed the mountains. Oh, if sinners tonight could only be that anxious to know that you're pardoned. You're pardoned the minute that you accept Jesus Christ as your Saviour. Then you are pardoned.
They said that the young men waited. And as soon as the sun began to shine in the east they screamed down to the older, "We are free"; and the older down to the women and children, "We are free, we are free."--because the sun was up.

Jeg har hørt at da frigjøringserklæringen for slavene i sør ble signert for mange år siden, var tidspunktet for deres frihet ved soloppgang en bestemt morgen. Alle samlet seg fra den gamle plantasjen. Mange av de unge mennene klatret til toppen av fjellet for å se solen stå opp først; deretter fulgte de eldre mennene, litt lavere ned; til slutt kvinnene og barna på bunnen. De ventet lenge før daggry, for slavelivet og harde prøvelser hadde preget deres liv med sorg, og de lengtet etter dagen da de visste at de skulle bli frigitt.
Frigjøringserklæringen sa at på denne bestemte dagen ved soloppgang var de frie. De lengtet sterkt etter å se dette øyeblikket, så sterke følelser at de klatret opp fjellene. Åh, om bare syndere i kveld kunne være like ivrige etter å vite at dere er benådet. Dere er benådet i det øyeblikket dere aksepterer Jesus Kristus som Deres Frelser. Da er dere benådet.
Det ble sagt at de unge mennene ventet. Så snart solen begynte å skinne i øst, ropte de ned til de eldre: "Vi er frie"; og de eldre ropte videre til kvinnene og barna: "Vi er frie, vi er frie."—for solen var stått opp.

Oh, when men had sold out to sin, and when the Son of God came up out of the grave that morning for our justification, I think it ought to be a scream across the nation, "We are free from sin and shame, freely pardoned by the bonds of Calvary." No greater thing could be given to the human race.
When man sinned in the garden of Eden he crossed a great chasm separating himself from the eternal one. Man at that time was eternal with God. He had no sickness, sorrow, or death. Man was not made to die. Hell was not made for man. Hell was created for the devil and his angels, and not for mankind--because they were created on earth to be sons and daughters of God. But when man sinned and stepped across the boundary line between right and wrong he separated himself from God, leaving himself no way back. He was totally lost. He could not come back because he had sinned.
But God, rich in mercy, accepted a substitute. Because He had said, "The day you eat thereof, that day you die," God's justice and his holiness requires death, because it's his Word. And He must keep his Word in order to be God.

Når mennesket hadde solgt seg til synd, og da Guds Sønn stod opp fra graven den morgenen for vår rettferdiggjørelse, burde det ropes ut over hele nasjonen: "Vi er frie fra synd og skam, fritt benådet ved Calvarys bånd." Intet større kunne gis til menneskeheten.
Da mennesket syndet i Edens hage, krysset det en stor kløft som skilte det fra Den Evige. På den tiden var mennesket evig med Gud, uten sykdom, sorg eller død. Mennesket var ikke skapt for å dø. Helvete var ikke skapt for mennesket, men for djevelen og hans engler. Mennesket ble skapt på jorden for å være Guds sønner og døtre. Men da mennesket syndet og krysset grensen mellom rett og galt, skilte det seg fra Gud uten mulighet til å komme tilbake. Det var helt fortapt. Det kunne ikke vende tilbake fordi det hadde syndet.
Men Gud, rik på miskunn, aksepterte en stedfortreder. For Han hadde sagt: "Den dagen du spiser av det, skal du dø." Guds rettferdighet og hellighet krever døden fordi det er Hans Ord, og Han må holde sitt Ord for å være Gud.

And now the love that He had for the human race, and yet had to see them separated from Him; and the fellowship that He had with his children in the garden of Eden, and that heartbroken condition that He's had to be in all that time--because his Word said, "The day you eat thereof, that day you die." Then we can rely upon this: whatever God says is true. It must come to pass. God cannot take his Word back, see, because He's infinite, and He's eternal. And his first decision is all-time decision. He doesn't have to take it back because He learned more about it. He's infinite to begin with. And therefore when God says anything it's perfectly that way. It can never be changed because it's the perfect decision.
And then the way God acts upon the subjects that accepts his decision, it'll forever act upon every subject that accepts his decision that way. Therefore if He made a way for a man to be saved, the first way He made has ever remained the same way. If God promised healing to the sick upon faith to believe it, it ever remains that way. He cannot take it back, see. He must ever remain the same way.

Kjærligheten Han hadde for menneskeheten, og likevel måtte se dem adskilt fra Seg; fellesskapet Han hadde med sine barn i Edens hage, og den hjertesorgen Han har måttet bære hele denne tiden – fordi Hans Ord sa: "Den dagen du spiser av det, skal du dø." Vi kan stole på dette: Alt Gud sier er sant. Det må skje. Gud kan ikke ta tilbake sitt Ord fordi Han er uendelig og evig. Hans første beslutning er en evig beslutning. Han trenger ikke trekke den tilbake fordi Han har lært mer om det. Han er uendelig fra begynnelsen. Derfor, når Gud sier noe, er det perfekt slik. Det kan aldri endres fordi det er den perfekte beslutningen.
Og måten Gud handler på mot de som aksepterer Hans beslutning, vil alltid være den samme for alle som aksepterer Hans beslutning på den måten. Derfor, hvis Han laget en måte for en mann å bli frelst, har denne måten forblitt den samme. Hvis Gud lovet helbredelse til de syke gjennom tro, forblir det slik. Han kan ikke ta det tilbake. Det må alltid forbli på samme måte.

Now, God accepted a substitute for the man in the garden of Eden, and that was the way of a blood sacrifice. Blood had to pay the price. And it's forever been the same. There has never been any other way or anything else that ever took its place. It was blood. The only way that God receives his children back is by this blood substitute. No other price can be paid. Nothing else will do. God's first decision is always perfect. And it's eternal. And we know that that's true because God can't lie and He cannot take his Word back. Since that time it's been God's only way and only place of fellowship with man.
Now the subject was…

Gud aksepterte en stedfortreder for mennesket i Edens hage, og det var gjennom et blodooffer. Blod måtte betale prisen, og slik har det alltid vært. Det har aldri vært noen annen måte eller noe annet som har erstattet det. Det var blod. Den eneste måten Gud mottar sine barn tilbake på, er gjennom dette bloderstatningen. Ingen annen pris kan betales. Ingenting annet vil være tilstrekkelig. Guds første beslutning er alltid perfekt og evig. Vi vet at dette er sant fordi Gud ikke kan lyve og Han kan ikke trekke sitt Ord tilbake. Siden den tiden har dette vært Guds eneste måte og eneste sted for fellesskap med mennesket.
Nå var emnet...

Now the word death means separation. When we die this way it does not mean… Our physical death does not mean that we are dead. Jesus said, "He that believeth on me, though he were dead, yet shall he live: whosoever liveth and believeth on me shall never die." Now that death speaking of there is separation from the presence of God. But the physical death that we have to go through here, yet it is not death. We're still in the presence of God. We move from this place to a closer place with Him, in his presence. It isn't the death that we call … death what we call it here.
Remember, He said to the girl that was … died, Jairus's daughter, "She is not dead, but sleepeth." And they laughed Him to scorn (He …), knowing that she was dead. That's their term, she was dead. But Jesus said, "She sleepeth." And He went and wakened her, and she came back to life.

Ordet "død" betyr separasjon. Når vi dør på denne måten, betyr det ikke ... Vår fysiske død betyr ikke at vi er døde. Jesus sa: "Den som tror på Meg, om han enn dør, skal han leve; og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø." Nå sikter denne døden til separasjon fra Guds nærvær. Men den fysiske døden som vi må gå gjennom her, er likevel ikke død. Vi er fortsatt i Guds nærvær. Vi beveger oss fra dette stedet til et nærmere sted med Ham, i Hans nærvær. Det er ikke den døden vi kaller ... den døden vi kaller det her.
Husk, Han sa til jenta som ... døde, Jairus' datter, "Hun er ikke død, men sover." Og de lo hånlig av Ham, vel vitende om at hun var død. Det var deres uttrykk, hun var død. Men Jesus sa: "Hun sover." Og Han gikk og vekket henne, og hun kom tilbake til livet.

Now, from Adam until now, man has tried to make his own substitute. He's tried his best to do something a little better than what God did it then. And that's just natural in man. Man is always trying to better something, to make it a different way. He wants to inject his own ideas into the plan of God. And that's why we stand tonight separated, the Christian people of the world, by barriers--by denominational barriers. We … it does this because that man has injected his own ideas into God's plan. From Adam until now, as I've said, it's been that way.
Adam expressed man's thinking in the garden of Eden when he made himself a fig leaf apron to face God. It's something that he did himself. And from fig leaves he's tried education, powers, cities, idols, civilization, denomination. But it ever remains the same: God only accepts his subjects under the blood. And that's all.

Siden Adam har mennesket forsøkt å lage sine egne erstatninger. Han har gjort sitt beste for å forbedre det Gud opprinnelig skapte. Dette er naturlig for mennesket. Mennesket prøver alltid å forbedre noe, å gjøre det på en annen måte. Han ønsker å injisere sine egne ideer i Guds plan. Derfor står vi i kveld adskilt, vi kristne i verden, av barrierer—konfesjonelle barrierer. Dette skjer fordi mennesket har injisert sine egne ideer i Guds plan. Slik har det vært fra Adam og til nå, som jeg har sagt.
Adam uttrykte menneskets tankegang i Edens hage da han laget seg et forkle av fikentreblader for å møte Gud. Det var noe han gjorde selv. Fra fikentreblader har mennesket prøvd utdanning, makt, byer, avguder, sivilisasjon og konfesjon. Men det forblir alltid det samme: Gud aksepterer bare Sine undersåtter under blodet. Og det er alt.

Education has totally failed. The more educated we get the farther we get from each other. Denomination has totally failed. We draw lines and barriers, and each one trying to get that denomination higher than the other, and it breaks fellowship. Civilization has merely brought about confusion. Cities, powers, whatevermore, has all failed. And God's plan still remains the same: under the blood.
This blood must be a displayed blood. In the garden… Back in the time, rather, of Israel, when Israel had to kill the lamb and to place the blood upon the lintel and on the door posts, God required that. And that token must be there, no matter what other position them men might have showed that they were circumcised Israelites. They might have confessed that "We believe every word that Jehovah says." But that didn't expel it. They had to display that token. The blood must be shown. That's the way it is tonight. I believe that every Christian has to display the blood of Jesus Christ that's cleansed them from the things of the world, regardless.

Utdanningssystemet har helt feilet. Jo mer utdannede vi blir, jo mer fjerner vi oss fra hverandre. Konfesjonen har mislyktes totalt. Vi trekker linjer og lager barrierer, og hver enkelt prøver å løfte sin konfesjon høyere enn de andre, noe som bryter fellesskapet. Sivilisasjonen har kun ført til forvirring. Byer, makter og alt annet har feilet. Guds plan forblir uforandret: under blodet.
Dette blodet må vises. I hagen... På den tiden, nærmere bestemt i Israels tid, måtte israelittene drepe lammet og påføre blodet på dørkarmen og dørstolpene, som Gud krevde. Dette tegnet måtte være der, uansett hvilken annen posisjon disse mennene hadde som viste at de var omskårne israelitter. De kunne ha bekjent "Vi tror på hvert Ord Jehovas sier." Men det var ikke nok. De måtte vise dette tegnet. Blodet måtte være synlig. Slik er det også i kveld. Jeg tror at hver kristen må vise Jesu Kristi Blod som har renset dem fra verdens ting, uansett.

Now in that time, the token must be on the door. It must be there, regardless of how religious the house was, how religious the people, how well they had brought up their children, how fine they attended church, how well they had displayed all the things that God had said. It still, at that last hour where it showed between death and life, the blood had to be displayed. And the blood showed that a innocent substitute had been taken in the place of the worshipper. And the chemistry of the blood, the red blood itself, was a sign on the door that this house was safe under the blood.
Now that was a type.

På den tiden måtte tegnet være på døren. Det var nødvendig, uansett hvor religiøs husstanden var, hvor troende menneskene var, hvor godt de hadde oppdratt barna sine, hvor ofte de gikk i menigheten, og hvor godt de hadde fulgt alle Guds påbud. Likevel, i den siste timen, som skilte mellom liv og død, måtte blodet være synlig. Blodet viste at en uskyldig stedfortreder hadde tatt tilbedernes plass. Blodets kjemiske rødfarge var et tegn på døren om at dette huset var trygt under blodets beskyttelse. Dette var en forløper.

Now in these last days we are coming back again to the hour of God delivering his church. I believe it. And as certain as that blood had to stand for a memorial, so does the token have to be … is required today. For … now they could not take the chemistry of the blood of the Lord Jesus and place it upon every heart's door. But you see, that time an animal died, which was a lamb. And to show that the animal was dead, the blood was on the door. So the life that was in the animal could not come upon the worshipper, because the animal doesn't have a soul. So the life that was in the animal could not come upon the worshipper.

I disse siste dager vender vi tilbake til Guds time hvor Han utfrier Sitt folk. Jeg tror det. Og like sikkert som at blodet måtte være et minnesmerke, kreves tegnet i dag. De kunne ikke ta den kjemiske substansen av Herrens Jesu blod og plassere det på hjertets dørkarm. Men den gangen døde et dyr, som var et lam. For å vise at dyret var dødt, ble blodet påført døren. Livet som var i dyret kunne ikke komme over tilbederen, fordi dyret ikke har en sjel. Derfor kunne livet som var i dyret ikke komme over tilbederen.

But today when the blood of God's own Son was shed at Calvary for our pardoning, and released… The life that was in that blood was God, Himself. And the Holy Spirit returns upon his church, upon his believer, and it's the token in these last days. And He'll pass over the man or the woman that's accepted the death of Jesus Christ as their substitute, and the Holy Spirit bears record.
You might say, "I've accepted it." And you still live in the world, you still live like the world. Then there's no evidence that that life was for you, until that evidence of the Holy Spirit has struck into your life. There's God's requirement: that every man or woman must have that evidence as a token in this last day. "When I see the blood…"

Men i dag, når blodet fra Guds egen Sønn ble utgytt på Golgata for vår tilgivelse og frigjøring... Livet som var i det blodet var Gud Selv. Og Den Hellige Ånd vender tilbake til Sin menighet, til Sin troende, og det er tegnet i disse siste dager. Han vil gå forbi mannen eller kvinnen som har akseptert Jesu Kristi død som deres stedfortreder, og Den Hellige Ånd vitner om det.
Du kan si: "Jeg har akseptert det." Men du fortsetter å leve i verden, du fortsetter å leve som verden. Da er det ingen bevis for at det livet var for deg, før beviset på Den Hellige Ånd har kommet inn i ditt liv. Dette er Guds krav: at hver mann eller kvinne må ha det beviset som et tegn i disse siste dager. "Når Jeg ser blodet…"

Jesus said, "Verily, verily, I say unto you, except a man be born again of the water and of the Spirit, he will in no wise enter into the kingdom." Therefore it's been God's program all the time--blood.
It was blood in the Old Testament; it was blood in the New Testament. In the Old Testament was the chemistry, which was the type of the life that is to come. It showed that there was a substitute taken. But the worshipper went out with the same guilty conscience that he had when he come in and offered his lamb. But this way, when the worshipper, once purged from sin, has no more conscience of it, the thing is dead, passed away, and you've changed from death unto life. And you're alive again in Christ Jesus with eternal life, the Holy Spirit resting within you bringing forth the life of Jesus Christ again. For the Bible said, Hebrews 13:8, "He's the same yesterday, today, and forever."
God is waiting the hour to see his church come to that position--regardless of denomination, regardless of creed, color, whatever it may be--that his entire church would come to the place that they are displaying the token of the death of Jesus Christ. "For a little while," He said, "and the world sees me no more; yet ye shall see me: because I live, you live also. I'll be with you, even in you to the end of the world." Jesus Christ the same yesterday, today, and forever.

Jesus sa: "Sannelig, sannelig, Jeg sier dere: Hvis ikke en mann blir født på ny av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i riket." Det har derfor alltid vært Guds plan—blod.
Det var blod i Det Gamle Testamente; det var blod i Det Nye Testamente. I Det Gamle Testamente var det kjemien, som var en type for det livet som skulle komme. Det viste at det var tatt et offer i stedet. Men tilbederen gikk ut med samme skyldfølelse som da han kom inn og ofret lammet sitt. Men på denne måten, når tilbederen først er renset fra synd, har han ikke lenger samvittighet for den; saken er død, borte, og du har gått fra død til liv. Du er levende igjen i Kristus Jesus med evig liv, og Den Hellige Ånd hviler i deg og frembringer Jesu Kristi liv igjen. For Bibelen sier i Hebreerne 13:8: "Han er den samme i går, i dag og til evig tid."
Gud venter på timen for å se Sin menighet komme til det stadiet—uansett konfesjon, trosbekjennelse, farge, eller hva det enn måtte være—at hele Hans menighet kommer til det punktet hvor de viser tegnet på Jesu Kristi død. "Om en liten stund," sa Han, "og verden ser Meg ikke mer; men dere skal se Meg: for Jeg lever, dere skal også leve. Jeg skal være med dere, ja, i dere til verdens ende." Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid.

I get among Christians sometimes who claim to be sainted men and women of God. They're ashamed of a testimony. They're ashamed to say, "Amen." They're ashamed to sing the songs of Zion. They're ashamed everywhere. I like to get among people who's not ashamed of the gospel of Jesus Christ. Though it seems like heresy, but yet they're not ashamed. Something has happened, and it means more than life to them. It is life. It's life eternal because they have accepted God's substitute.

Jeg møter av og til kristne som hevder å være hellige menn og kvinner av Gud, men de skammer seg over sitt vitnesbyrd. De skammer seg for å si "Amen" og for å synge Sions sanger. De skammer seg overalt. Jeg liker å være blant mennesker som ikke skammer seg over evangeliet om Jesus Kristus. Selv om det kan virke som kjetteri, skammer de seg ikke. Noe har skjedd, og det betyr mer enn livet for dem. Det er livet. Det er evig liv fordi de har akseptert Guds stedfortreder.

I like this kind of singing. When I was back there praying for some of the people a few moments ago that had been brought in … and this not being a prayer service, just to speak, I was in there and I could hear the songs, the clapping of their hands. And we wondered… Some of them, even I seen them run up and down the floor--what they call dancing in the Spirit.
At first time I was a critic of that, when I seen the Pentecostal people dancing in the Spirit. And I thought, "What is this? It must be a bunch of nonsense." Then I got to reading the Bible. And I found out that when dancing in the Spirit… The devil copied it and put them out here with rock'n'roll and stuff; but the real genuine dance come from God. That's exactly. And always a dance was victory.

Jeg liker denne typen sang. For noen øyeblikk siden, mens jeg ba for noen av menneskene som hadde blitt brakt inn, kunne jeg høre sangene og klappingen av hendene deres. Selv om dette ikke var et bønnemøte, bare en tale, kunne jeg høre musikken der inne. Jeg så også noen løpe opp og ned gulvet, det de kaller å danse i Ånden.
Til å begynne med var jeg kritisk til dette da jeg så pinsevennene danse i Ånden. Jeg tenkte: «Hva er dette? Det må være tull.» Deretter begynte jeg å lese Bibelen, og jeg fant ut at dans i Ånden var ekte. Djevelen kopierte det og presenterte det som rock’n’roll og dens like, men den ekte, genuin dansen kommer fra Gud. Det er helt sikkert. En dans har alltid vært et uttrykk for seier.

When David slew Goliath, and this little ruddy-looking boy come dragging ahead of this giant into the city, the people met him dancing. They had the victory. When Moses crossed the Red Sea by the power of God and took the children of Israel on the other side, Miriam picked up a tambourine, and all the daughters of Israel… And up and down the bank they went, beating the tambourine and dancing in the Spirit. If that isn't an old-fashioned Pentecostal meeting, I never seen one in my life. The trouble was with me, I didn't have enough victory. But when you finally get that victory, and the token of the blood of Jesus Christ comes upon you…

Da David felte Goliat, og denne lille rødmussete gutten kom slepende med kjempen inn i byen, møtte folket ham dansende. De hadde vunnet seieren. Da Moses krysset Rødehavet ved Guds kraft og førte Israels barn over til andre siden, tok Mirjam en tamburin, og alle Israels døtre... De gikk opp og ned langs bredden, slo på tamburinen og danset i Ånden. Om ikke det er et gammeldags pinsemøte, har jeg aldri sett ett i mitt liv. Problemet med meg var at jeg ikke hadde nok seier. Men når du endelig får den seieren, og Jesu Kristi blods token kommer over deg...

I remember David, the great psalmist of the Bible. When he had done something that … this great thing, he was given Saul's daughter. And she was kind of a self-starched, self-styled, so-called believer. And the ark had been away from God for a long time--the visible presence of God, the pillar of fire hanging over this ark. The Philistines had come in and took it out under Saul's reign. And one day when David seen the ark coming back to the house of God David run out before the ark and he danced before the Lord, singing the praises of God; and Saul's daughter seemed to be very much embarrassed at that man's action. Her husband, her young, handsome husband had cut-up and misbehaved himself in her presence, the king's daughter. And David said, "If … so much … if you don't like that watch this a little while!" And around, and around, and around the ark he went again, dancing in the Spirit. And she was embarrassed. And God cursed that woman with a curse.
Oh, the victory through the blood of Jesus Christ! the token of the resurrection of Christ. His life lives within his church. There's no other way of fellowship under … but under that blood. Our denominations will separate us, and one say, "That's nonsense." And one say this, that, or the other.

Jeg husker David, den store salmisten i Bibelen. Da han hadde gjort noe stort, fikk han Sauls datter som kone. Hun var en slags selvgod, selvutnevnt, såkalt troende. Arken hadde vært borte fra Gud i lang tid - Guds synlige nærvær, ildsøylen, hang over denne arken. Filisterne hadde tatt den under Sauls regjeringstid. En dag, da David så arken komme tilbake til Guds hus, løp han ut foran arken og danset for Herren, syngende Guds lovsanger. Sauls datter ble svært pinlig berørt av mannens handlinger. Hennes unge, kjekke ektemann hadde opptrådt upassende i hennes nærvær, kongens datter. David sa: "Om du ikke liker dette, se på dette litt til!" Han fortsatte å danse rundt arken, fylt av Ånden. Hun var fortsatt flau, og Gud forbannet den kvinnen med en forbannelse.
Å, seieren gjennom Jesu Kristi blod! Tegnet på Kristi oppstandelse. Hans liv lever innenfor Hans menighet. Det finnes ingen annen måte å ha felleskap på enn under det blodet. Våre konfesjoner vil skille oss, en vil si: "Det er tull," og en annen vil si dette eller hint.

Pentecost was our pattern. No one will have to say but what … or can say but what that the church was inaugurated on the day of Pentecost. And the same Spirit that came upon them on that day… Every time without fail, in the Bible, when the Holy Ghost came upon the people they acted the same way.
Let me say this, that in the heathen lands where I've had the place, the privilege, of travelling, and seeing blanket natives of the islands, and in the Hottentots, and see them stand there where you'd have to speak through an interpreter… Never heard the name of Jesus Christ in their life. But tell them the story and ask them to raise up their hands and receive God, they do the same thing you do right here when you receive the Holy Ghost. Shows that it's a universal thing. It's the power of Almighty God, the display of his token upon his children, whether they're red, black, white, or whatever they might be. It's the only place that fellowship is given.

Pinse var vårt mønster. Ingen kan benekte at menigheten ble innviet på pinsedagen. Og den samme Ånd som kom over dem den dagen… Hver gang, uten unntak, i Bibelen, når Den Hellige Ånd kom over folket, reagerte de på samme måte.
La meg si dette: I de hedenske landene hvor jeg har hatt privilegiet å reise og se opprinnelige beboere på øyene, og i Hottentottene, har jeg sett dem stå der mens man måtte snakke gjennom en tolk... Aldri hørt navnet Jesus Kristus i hele sitt liv. Men fortell dem historien og be dem rekke opp hendene og ta imot Gud, så gjør de det samme som dere gjør her når dere mottar Den Hellige Ånd. Det viser at det er en universell ting. Det er Guds Allmektiges kraft, en manifestasjon av Hans tegn på Hans barn, enten de er røde, svarte, hvite eller hva de enn måtte være. Det er det eneste stedet hvor fellesskap gis.

Nimrod built a tower, and Nebuchadnezzar a city, and so forth. They go on down, through scientists and everything, but ever still remains that it was the blood that… God made his decision that it would be an innocent substitute would have to take the guilty man's place for pardon and it remains the same thing tonight. He never has changed it.
Job lived by it--Job the oldest book in the Bible. Though everything happened to that man yet he stood firm, because he knowed he had met Jehovah's requirements. He knowed it was right. Abraham, the same way. Many of them. Israel met only… There was only one place that Israel could have fellowship. That was under the shed blood. Men ought everywhere to worship in Jerusalem. Until there was a sacrifice there was no worship, and the sacrifice was blood.

Nimrod bygde et tårn, og Nebukadnesar en by, og så videre. Gjennom historien, fra vitenskapsmenn og andre, forblir det uendret at det var blodet som… Gud bestemte at det måtte være en uskyldig stedfortreder som skulle ta den skyldiges plass for tilgivelse, og det er fortsatt det samme i dag. Han har aldri endret det.
Job levde etter dette — Job, den eldste boken i Bibelen. Selv om alt skjedde med ham, sto han fast, fordi han visste at han hadde oppfylt Jehovas krav. Han visste at det var riktig. Abraham på samme måte. Mange andre også. Israel kunne bare ha fellesskap på ett sted, og det var under det utgytte blodet. Menneskene burde tilbe i Jerusalem overalt. Inntil det ble ofret, var det ingen tilbedelse, og offeret var blod.

Today, yet as fully educated as the nation seems to be, and as highly cultured as they seem to be, and all of our scientific research to split an atom, and whatever takes place--to shoot a rocket to the moon, or send up a satellite or whatever it might be--all of our scientific research, all of our denominations, all of our education, all of our schools, has only got us further from God than they was at the beginning.
What it takes is a surrendered heart to the power of almighty God by his will, and the Holy Spirit will come as a token upon that person. "These signs shall follow them that believe." It ever remains the same. Christ said so. "Go ye into all the world, preach the gospel to every creature. He that believeth and is baptized shall be saved; he that believeth not shall be damned. And these signs shall follow them that believe." It's the manifestation of the Holy Spirit that God has accepted the worshipper, for the Spirit and life that was in Christ comes upon the worshipper.

I dag, til tross for at nasjonen virker fullstendig utdannet og høyt kultivert, og all vår vitenskapelige forskning - enten det er å splitte et atom, skyte en rakett til månen, sende opp en satellitt eller noe annet - har formålet vårt med all vitenskapelig forskning, alle våre konfesjoner, all vår utdannelse og alle våre skoler, bare ført oss lengre bort fra Gud enn vi var i begynnelsen.
Det som trengs, er et overgitt hjerte til Guds allmektige kraft etter Hans vilje, og Den Hellige Ånd vil komme som et tegn over den personen. "Disse tegn skal følge dem som tror." Det forblir alltid det samme. Kristus sa det selv. "Gå ut i all verden, forkynn evangeliet for alt som lever. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror." Det er manifestasjonen av Den Hellige Ånd som viser at Gud har akseptert tilbederen, for Ånden og livet som var i Kristus kommer over tilbederen.

Could you imagine a Jew in the old days under the shed blood? Here he comes down the road. It's the day of the atonement. He's going to make a sacrifice. He has a fine fat bullock. That's Jehovah's requirement. Or maybe we'd say he has a lamb, a fine fat lamb. It's going to be looked over by the priest to see if there's a blemish upon it. And then he goes to the place of worship. He realizes he's a sinner. He's did that which was wrong.
Now he lays his hands upon this sacrifice. By laying his hands upon the sacrifice he identifies himself with his sacrifice. And then when it's throat is cut, or its life is taken, his hands laid upon him, and his life is taken; and he feels the pain as that animal is dying, and the blood squirting out upon his hands; he realizes that that animal is taking his place. And there he goes back justified, because he's done exactly what Jehovah required him to do.

Kan du forestille deg en jøde i gamle dager under det utøste blodet? Her kommer han nedover veien. Det er soningsdagen. Han skal frembære et offer. Han har med seg en fin, fet okse, slik Jahve krever. Eller kanskje vi ville sagt at han har et lam, et fint, fett lam. Det skal undersøkes av presten for å se om det har noen feil. Deretter går han til tilbedelsesstedet. Han innser at han er en synder. Han har gjort det som er galt.
Nå legger han hendene på dette offeret. Ved å legge hendene på offeret identifiserer han seg med det. Når dyrets strupe blir skåret over, eller livet blir tatt, og hendene hans er lagt på det, og dyret dør; og han kjenner smerten mens dyret dør, og blodet spruter på hendene hans, innser han at dyret tar hans plass. Deretter går han tilbake rettferdiggjort, fordi han har gjort nøyaktig hva Jahve krevde av ham.

And that's the same thing it is with Christians today. It isn't signing a card that you'll come to Sunday School so many days, or so many Sundays in a year. It isn't taking a pledge that you won't drink no more for six months. It isn't that. It's laying your hands upon God's provided sacrifice, his pardon, the head of Jesus Christ, and feeling the tears of the flesh at Calvary; and then identifying yourself with Him in baptism, that as He died and rose again, so are you buried in his name to rise to newness of life, to walk as a new creature in Christ. When you do that with sincerity…

Det samme gjelder kristne i dag. Det handler ikke om å signere et kort for å møte opp til søndagsskolen et visst antall ganger i løpet av året. Det handler ikke om å gi et løfte om å ikke drikke på seks måneder. Det handler om å legge hendene på Guds tilveiebrakte offer, Hans tilgivelse, på hodet til Jesus Kristus, og føle tårene fra kjøttet på Golgata. Deretter identifiserer du deg med Ham i dåpen, slik at slik som Han døde og oppstod, blir også du begravet i Hans navn for å oppstå til et nytt liv og vandre som en ny skapning i Kristus. Når du gjør dette med oppriktighet...

… done this, Jehovah's bidding, and so he feels justified. Now, the Jew could be justified because he did what Jehovah bid him to do. Finally. That was right. Jehovah did that, and that was what He required. But finally that became a family tradition. It come atonement day and maybe the Jews had been doing what was wrong. He'd say, "Well, I believe it's atonement day. I'd better take my lamb down." See, it become a family tradition. They didn't go with it with sincerity; they just did it because the families had done it. "That's just the thing we should do. All the families do it, so we should do it too."
And that's just exactly where our Christianity's got. That's just exactly where our Pentecostal movements are coming to. It's a family tradition. See, we don't identify ourselves with our sacrifice, that we are dead with our sacrifice. We are … we say, "Oh, we're Christians because I went and joined the church."
Joining the church is fine. But until you are identified, till you lay your hands upon Him, and you and He become one; until the Spirit of Christ becomes in you and you in Christ: until you become a son and daughter of God… There don't seem to be the sincerity that they ought to have. It becomes a ritual. Just the same as it is now. It's a ritual for people to become a Christian.

... gjort dette i samsvar med Jehovas påbud, og han føler seg rettferdiggjort. Nå kunne jøden bli rettferdiggjort fordi han gjorde det Jehova påla ham. Til slutt. Det var riktig. Jehova gjorde det, og det var det Han krevde. Men til slutt ble det en familietradisjon. På forsoningsdagen, og kanskje hadde jødene gjort noe galt, ville han si: "Vel, jeg tror det er forsoningsdagen. Jeg bør ta med mitt lam." Det ble en tradisjon i familien. De gjorde det ikke med oppriktighet; de gjorde det bare fordi familiene hadde gjort det. "Dette er bare noe vi må gjøre. Alle familiene gjør det, så vi må gjøre det også."
Og det er akkurat der vår kristendom har kommet. Akkurat der våre pinsebevegelser kommer til. Det er en familietradisjon. Vi identifiserer oss ikke med vårt offer, at vi er døde med vårt offer. Vi sier: "Å, vi er kristne fordi jeg gikk og ble medlem i menigheten."
Å bli medlem i menigheten er fint. Men inntil du er identifisert, inntil du legger hendene på Ham, og du og Han blir ett; inntil Kristi Ånd blir i deg og du i Kristus: inntil du blir en sønn eller datter av Gud … Det virker ikke som om det er den oppriktigheten som det burde være. Det blir en ritual. Akkurat som nå. Det er en ritual for folk å bli kristne.

Here some time ago I asked a young lady in the prayer line, "Are you a Christian?"
She said, "Well, I'm an American, I'll give you to understand."
Now, like that had anything to do with it--an American. It's great to be an American, but that don't mean you're a Christian. You've got to be born again.
Another woman I asked, "Are you a Christian?"
Why, she was so put out, she said, "I give you the understanding I burn a candle every night."
Like that had anything to do with it. You've got to be identified with Christ and his life living in you. That's when you're identified with Christ, is when Christ lives in you. It isn't a ritual. It isn't belonging to church. That's all good. But you see, the real sincerity…

For en tid tilbake spurte jeg en ung dame i bønnekøen: "Er du en kristen?"
Hun svarte: "Vel, jeg er amerikansk, så det burde du forstå."
Som om det hadde noe med saken å gjøre—amerikansk. Det er flott å være amerikansk, men det betyr ikke at du er en kristen. Du må bli født på ny.
En annen kvinne jeg spurte: "Er du en kristen?"
Hun ble så fornærmet og svarte: "Jeg kan forsikre deg om at jeg brenner et lys hver kveld."
Som om det hadde noe med saken å gjøre. Du må identifiseres med Kristus og Hans liv som lever i deg. Det er da du er identifisert med Kristus—når Kristus lever i deg. Det er ikke et rituale, det handler ikke om å tilhøre en menighet. Det er alt godt, men du ser, den ekte oppriktigheten...

When we come to the healing services, if you'll notice on the discernment in the line, it's constantly "tell people to repent," see. You go to…
Our prayers has become a tradition. We kneel down at night and say, "Lord, bless So-and-so, and bless So-and-so, and do this, and help John, do all this." You make God a mascot, or you make Him some kind of an errand boy. "God, You do this, and You do this, and You do this…" That's not the way Jesus told us to pray. He said to pray like this: "Our Father who art in heaven, hallowed by thy name. Thy kingdom come. Thy will be done in earth, as it is in heaven." But we try to order God what to do for us.
And that's the reason the church is cooling off. That's why the great revival that's just struck the land has put millions into the church. It's … they have got to a place that they are using these experiences, and so forth, as a tradition; instead of being godly sorrowful, and letting the Holy Spirit do the work of his office within you, and creating in you a new life, and making you so hungry to go to church that you can't stay away from church. Then, that's what it is. Not to sign tickets and join and have … so forth; it's to be … have the life of Christ in you, that He just longs to go. There's something within you a-pushing you.

Når vi kommer til helbredelsesmøtene, hvis du legger merke til det under skjelningen i bønnekøen, så er det konstant "si til folk å omvende seg," ser du. Du går til ...
Våre bønner har blitt en tradisjon. Vi kneler ned om natten og sier: "Herre, velsign den og den, og velsign den og den, og gjør dette, og hjelp John, gjør alt dette." Du gjør Gud til en maskot, eller en slags tjenestegutt. "Gud, Du gjør dette, og Du gjør dette, og Du gjør dette..." Det er ikke slik Jesus lærte oss å be. Han sa at vi skulle be slik: "Fader vår, Du som er i himmelen, helliget vorde Ditt navn. Komme Ditt rike. Skje Din vilje, som i himmelen, så og på jorden." Men vi prøver å befale Gud om hva Han skal gjøre for oss.
Og det er grunnen til at menigheten blir kaldere. Det er derfor den store vekkelsen som nettopp har rystet landet, har ført millioner inn i menigheten. De har kommet til et punkt hvor de bruker disse opplevelsene som en tradisjon, i stedet for å være gudfryktig sørgende, og lar Den Hellige Ånd utføre sitt virke i deg, skape et nytt liv i deg, og gjøre deg så hungrende etter å gå til menigheten at du ikke kan holde deg unna. Det er det det handler om. Ikke å signere medlemskort og delta i aktiviteter; men å ha Kristi liv i deg, slik at Han bare lengter etter å gå. Det er noe inni deg som driver deg frem.

As I was saying to a young man yesterday in a talk, a little interview, I said I used to pass by a little spring when I was a game warden in Indiana. And there was … it was always the happiest spring I ever seen in my life. Great springs in Indiana--they bubble up with that fine cold water, of limestone water. And one day I sat down by the spring to talk to it, just like I guess that Moses would've sat to the burning bush, to speak with it. And I said, "Little spring, what makes you so happy that you're bubbling all the time? If I come here in the winter time, you're bubbling. If I come spring, autumn, summer, whenever it is, you're bubbling. Is it because that maybe, perhaps, you're so happy that the rabbits come and drink out of you?"
Well, now, if he could talk, he'd say, "No, that's not it."
I'd say, "Well, maybe because deers come by and drink out of you."
He'd say, "No, that's not it."
I'd say, "Now, well, maybe it's because I come by once in awhile and drink from you."
"No, that's not it. I'm glad that they all come and drink, but that's not the reason that I'm bubbling all the time."
"Well, what makes you bubble like that? What makes you so happy? always gushing up?"
If he could talk he'd say, "It's not me. It's something behind me pushing me."

Som jeg sa til en ung mann i en samtale i går, i et lite intervju, fortalte jeg om da jeg pleide å gå forbi en liten kilde da jeg var viltvokter i Indiana. Dette var den lykkeligste kilden jeg noen gang har sett. Store kilder i Indiana er kjent for å boble opp med klart kaldt kalksteinsvann. En dag satte jeg meg ned ved kilden for å snakke med den, omtrent som Moses kanskje ville ha gjort med den brennende busken. Jeg sa, "Lille kilde, hva gjør deg så lykkelig at du bobler hele tiden? Om vinteren bobler du, om våren, høsten, sommeren – alltid bobler du. Er det fordi kaninene kommer og drikker av deg?"
Hvis den kunne snakke, ville den kanskje si, "Nei, det er ikke det."
Jeg ville si, "Kanskje er det fordi hjortene kommer og drikker av deg?"
Den ville svare, "Nei, det er ikke det heller."
Jeg ville spørre, "Er det fordi jeg av og til kommer og drikker av deg?"
Den ville si, "Nei, det er heller ikke grunnen. Jeg er glad for at de alle kommer og drikker, men det er ikke derfor jeg bobler hele tiden."
"Så hva gjør at du bobler sånn? Hva gjør deg så lykkelig? Alltid sprudlende?"
Hvis den kunne snakke, ville den si, "Det er ikke meg. Det er noe bak meg som presser meg."

That's the way it is with a Christian experience. It isn't something that you're trying to work up; it's something behind working in you! It's eternal life that's moving up, gushing up. Like … as He told the woman at the well, "It'll be wells of water springing up into eternal life." It's something within the worshipper when He's been identified with Christ because he knows that He is alive. But we don't want it to become a tradition.

Slik er det med en kristen opplevelse. Det er ikke noe du prøver å skape; det er noe som virker inni deg! Det er evig liv som strømmer opp. Som da Han sa til kvinnen ved brønnen: "Det skal bli brønner med vann som springer opp til evig liv." Det er noe inni den troende når Han er blitt identifisert med Kristus fordi han vet at Han lever. Men vi ønsker ikke at det skal bli en tradisjon.

When Israel got to a place that they made the commandments of God, with their sacrifices, a tradition, it was then that the mighty prophet Isaiah was sent by God to them with "thus saith the Lord." Somewhere, somehow, God always can put his hand on a man that's not afraid to strip down the thing. That's it. Somewhere, some place…
Isaiah rose up, if you'll read Isaiah 1. I got it written here. Isaiah told them, said, "Your sacrifices [that Jehovah required], has become a stink in my nose. I despise them and the fats of rams, and of heifers" and so forth. God despised them. The very thing that He commanded them to do. Because they made it a ritual, then God despised it because they made it a ritual.
And we can make the Word of God the same thing (right!) when we come to it as a tradition, as a ritual! We must come to it knowing it's a "thus saith the Lord." If God's promised it, God will stand by his promise. He's bigger than his promise. He's always been. "He's able," as Abraham said, "to perform that which He had promised to do." He's always able to do that, to keep his Word.

Da Israel begynte å gjøre Guds bud og sine ofringer til en tradisjon, sendte Gud den mektige profeten Jesaja til dem med "så sier Herren." Et eller annet sted, på en eller annen måte, kan Gud alltid finne en mann som ikke er redd for å avsløre sannheten. Det er dét.
Jesaja reiste seg, som du kan lese i Jesaja 1. Jeg har skrevet det ned her. Jesaja sa til dem: "Deres ofringer [som Jehova krevde] har blitt en stank i min nese. Jeg forakter dem og fettet av værer og okser" og så videre. Gud foraktet dem—de samme ofringene Han hadde befalt dem å gjøre. Fordi de hadde gjort det til en ritus, foraktet Gud det når det ble en ritus.
Vi kan gjøre Guds Ord til det samme (riktig!) når vi nærmer oss det som en tradisjon eller en ritus! Vi må komme til Ordet med visshet om at det er "så sier Herren." Hvis Gud har lovet det, vil Han holde sitt løfte. Han er større enn sitt løfte. Det har Han alltid vært. "Han er i stand," som Abraham sa, "til å utføre det Han hadde lovet." Han er alltid i stand til å oppfylle sitt Ord.

Now. Isaiah told them, said all these things that they had been doing, they had done it without sincerity. They had done it just because the rest of them was doing it. They had become … doing it also because it was a requirement of Jehovah. And all the family did it, and the mothers did it, and the grandfathers did it. Why couldn't they do it?
Now we do the same thing. "My grandfather was a Presbyterian, so I'm a Presbyterian."
"My daddy was a Baptist, so I'm a Baptist," and so forth.
And, "My daddy was a Pentecostal, so I'm a Pentecostal." That isn't it.

Jesaja fortalte dem at alt de hadde gjort, hadde de gjort uten oppriktighet. De hadde gjort det bare fordi alle andre gjorde det. De hadde også gjort det fordi det var et krav fra Jehova. Hele familien gjorde det, både mødre og besteforeldre. Hvorfor skulle ikke de gjøre det også?
Vi gjør det samme i dag: "Min bestefar var presbyterianer, så jeg er presbyterianer."
"Min far var baptist, så jeg er baptist," og så videre.
"Min far var pinsevenn, så jeg er pinsevenn." Men det er ikke poenget.

We come to the spot to where we realize that we have separated. We are separated from God. And we come upon the basis of the shed blood of Jesus Christ. Under that blood--there's where the Methodist, Baptist, Lutheran, Presbyterian, Pentecostals, can all meet on common grounds, regardless of tradition they … or ritual. They can meet there under one common thing, and that's upon the blood of Jesus Christ.
Until the church gets back to a place, and away from its rituals and back to God's original plan--that men are born into the kingdom of God and not joined into the church… Then's the time that fellowship will reign everywhere, and the Spirit of the Lord will cover the earth like the waters covers the sea, when it comes to a place that men can forget their differences and come together in fellowship under the blood.
We cannot all come under the Baptist tradition, or the Presbyterian tradition, under the Methodist tradition, under the Pentecostal tradition. But we all can meet and fellowship under the blood of Jesus Christ because it's God's original plan. That's right. Amen. There's the pardoning.

Vi kommer til det punktet hvor vi innser at vi har blitt adskilt. Vi er adskilt fra Gud. Vi kommer på grunnlag av Jesu Kristi utgytte blod. Under dette blodet—der kan metodister, baptister, lutheranere, presbyterianere og pinsevenner møtes på felles grunnlag, uavhengig av tradisjon eller ritual. De kan møtes der på et felles grunnlag, nemlig Jesu Kristi blod.
Inntil menigheten vender tilbake til utgangspunktet og bort fra sine ritualer, og tilbake til Guds opprinnelige plan—at mennesker blir født inn i Guds rike og ikke bare blir med i menigheten—da vil fellesskapet råde overalt, og Herrens Ånd vil dekke jorden som vannet dekker havet. Når menneskene kommer til et punkt hvor de kan glemme sine forskjeller og komme sammen i fellesskap under blodet, da vil Guds plan fullt utrealiseres.
Vi kan ikke alle komme sammen under baptisttradisjon, presbyterianertradisjon, metodisttradisjon eller pinsevenntradisjon. Men vi kan alle møtes og ha fellesskap under Jesu Kristi blod fordi det er Guds opprinnelige plan. Det er riktig. Amen. Der finnes tilgivelsen.

A Methodist can look at a Baptist and hold his head sideways, and a Baptist'll look at a Pentecostal, a Pentecostal back at the Baptist--on their traditions. But when they meet under the cross where the blood of Jesus Christ cleanses all men from sin, he's a new creature in Christ Jesus. He's a brother! No matter what brand he's branded with, he's a brother. Because that's one ground that we can all meet on. It's God's way of doing it. These other things are man-made creeds injected into this. But God's original plan for pardoning is under the blood of Jesus Christ. That's God's plan of doing it, yes.

En metodist kan se på en baptist med skepsis, og en baptist kan se på en pinsevenn med samme holdning, mens pinsevennen ser tilbake på baptisten—alt på grunn av deres tradisjoner. Men når de møtes ved korset, hvor Jesu Kristi blod renser alle mennesker fra synd, blir de nye skapninger i Kristus Jesus. Da er de brødre! Uansett hvilket "merke" de bærer, er de brødre. Dette er det ene grunnlaget vi alle kan møtes på. Det er Guds måte å gjøre det på. De andre tingene er menneskeskapte trosbekjennelser som er lagt til. Men Guds opprinnelige plan for tilgivelse ligger under Jesu Kristi blod. Det er Guds måte å gjøre det på, ja.

Traditions in them days--the great prophet cried out, and he said, "Your traditions are powerless. They stink before me. Have no faith in them." The people is offering these offerings without even having faith in what they're doing. Now let's just ask ourself the question. Isn't that something like today? As bad as we hate to say it, we've got to face facts somewhere. There's something wrong somewhere.
Why, this church ought to be a million miles up the road to where it is now. Jesus is waiting on his church to get ready. His bride has made herself ready. We got the potentials. The Holy Spirit is here! God is here! The power to heal the sick, the power to do all the things that Christ did! I've seen it demonstrated myself by the Holy Spirit. So the potentials are here.
What God's waiting for us to get away from is our traditions, and come back under the blood of his Son, Jesus Christ, and become the church of the living God--Methodist, Baptist, Lutheran, Presbyterian, whatevermore. "Whosoever will, may come and take of the waters of life freely." I believe that with all that's in me. We … God has sent down the Holy Spirit to do that. But we with our rituals, without sincerity… We … going is because it's a tradition, and because it's a ritual. We go without sincerity, without really sorrowfulness of sin.

Tradisjonene på den tiden—den store profeten ropte ut og sa: "Deres tradisjoner er maktesløse. De stinker for Meg. Ha ingen tro på dem." Folket gir disse offergavene uten å ha tro på det de gjør. La oss stille oss selv spørsmålet: Er ikke det noe som skjer i dag? Uansett hvor mye vi misliker å si det, må vi konfrontere fakta. Det er noe galt et sted.
Denne menigheten burde være langt lengre fremme enn den er nå. Jesus venter på at menigheten Hans skal bli ferdig. Hans brud har gjort seg klar. Vi har potensialet. Den Hellige Ånd er her! Gud er her! Kraften til å helbrede syke, kraften til å gjøre alle de tingene Kristus gjorde! Jeg har sett det selv demonstrert av Den Hellige Ånd. Potensialet er her.
Det Gud venter på, er at vi skal komme vekk fra våre tradisjoner og komme tilbake under blodet til Hans Sønn, Jesus Kristus, og bli den levende Guds menighet—metodist, baptist, lutheraner, presbyterianer, og så videre. "Den som vil, kan komme og drikke av livets vann fritt." Det tror jeg med hele mitt hjerte. Gud har sendt ned Den Hellige Ånd for å gjøre dette mulig. Men vi, med våre ritualer, uten oppriktighet… Vi følger tradisjonene og ritualene uten ekte sorg over synd.

I noticed the other night in that great famous meeting of one of our great renowned brothers in California… And I noticed at that meeting, as those people come down, young teenage children… I admired the brother for his great stand. Anybody would. If you're positioned to see what place he's taken in the last days, you will too. And as I noticed those people coming down to the altar to make a decision, girls chewing chewing gum, boys punching one another, people laughing--that isn't the way to come godly sorrowful! You must come under conviction! God, send us an old-fashioned Pentecostal Holy Ghost revival that will bring sin to the root and bring conviction to men and women.
Not to say, "I'll go back to the church and I'll renew my fellowship. I'll sign a card." That's all right. But you can join the Masons, Odd Fellows, and anything, and get the same results. But when you come under God's pardoning atonement of the blood of Jesus Christ there's got to be a sincerity set in there. God requires sincerity.
If it cost Him such a price to give his only begotten Son, how are we going to get by under a little laughing affair, and come join church, and make a decision card, and take it into the church, and whatever it might be. That's not God's requirement. "He that goeth forth sowing in tears will doubtless return again rejoicing, bringing with him precious sheaves." We need a sheave-bringing people.

Jeg la merke til her om natten under et stort kjent møte med en av våre store anerkjente brødre i California... Og jeg la merke til på det møtet, at de menneskene som kom ned, unge tenåringsbarn... Jeg beundret Broren for hans sterke standpunkt. Hvem som helst ville gjort det. Hvis du er posisjonert til å se hvilken plass han har tatt i de siste dager, vil du også gjøre det. Og mens jeg så disse menneskene komme ned til alteret for å ta en beslutning, jenter som tygget tyggegummi, gutter som slo hverandre, folk som lo – det er ikke måten å komme med gudfryktig sorg på! Du må komme under overbevisning! Gud, send oss en gammeldags pinsekarismatisk Den Hellige Ånds vekkelse som vil bringe synd til roten og overbevisning til menn og kvinner.
Ikke for å si: "Jeg vil gå tilbake til menigheten og fornye mitt fellesskap. Jeg vil signere et kort." Det er helt greit. Men du kan bli med i Losjen, Odd Fellow, og hva som helst, og få de samme resultatene. Men når du kommer under Guds benådende soning ved blodet av Jesus Kristus, må det være en oppriktighet der. Gud krever oppriktighet.
Hvis det kostet Ham en slik pris å gi sin enbårne Sønn, hvordan skal vi klare oss med en liten latterlig affære, og komme til menigheten, signere et beslutningskort, og ta det inn i menigheten, og hva det måtte være. Det er ikke Guds krav. "Den som går ut og sår med tårer skal uten tvil komme tilbake igjen med glede og bringe med seg kostelige kjerver." Vi trenger et folk som bringer kjerver.

I heard the great evangelist say one time, when I was attending one of his breakfasts… Picked up the Bible, and (I'd always admired him) he said, "Here is the standard! That's what God requires!" He said, "I'll go into a city, I'll have a revival." Said, "I'll have twenty or thirty thousand make the decision. I come back in about four or five years [or maybe two years]," and said, "I can't find fifteen or twenty." Said, "St. Paul went into a city and he made one convert. He come back in another year, he had thirty or forty from that one." Then he said, "It's the lazy preachers that sit with their feet up on the desk and don't go out to see the people."

Jeg hørte en gang en stor evangelist si, da jeg deltok på en av hans frokoster… Han tok opp Bibelen og sa: "Her er standarden! Det er dette Gud krever!" Han sa også: "Jeg drar til en by og holder en vekkelse. Jeg får tjue eller tretti tusen til å ta en beslutning. Når jeg kommer tilbake om fire eller fem år, eller kanskje to år, finner jeg ikke mer enn femten eller tjue." Han fortsatte: "St. Paulus dro til en by og gjorde én omvendt. Da han kom tilbake et år senere, hadde det blitt tretti eller førti fra den ene omvendte." Deretter sa han: "Det er de late forkynnerne som sitter med føttene på skrivebordet og ikke går ut for å møte folket."

I admire his courage for bawling out his brethren, and things, upon his conviction, but I'd like to ask him this question: "What preacher told that one back there under Paul, when there was no churches for him to go to?"
What was it? Paul taken him from a tradition, or signing a card, into the baptism of the Holy Ghost, when his soul was on fire for God. He had to testify and say things. His whole soul was a-burning with a flame of fire that God had put in there. What we need tonight is a sign that a man or woman is saved: watch them go after other souls as quick as they can.

Jeg beundrer motet hans for å irettesette sine brødre og stå opp for sin overbevisning, men jeg vil stille ham dette spørsmålet: "Hvilken forkynner ledet ham tilbake under Paulus' tid, når det ikke var noen menigheter han kunne gå til?"
Hva var det? Paulus førte ham bort fra tradisjoner og kortsignering, og inn i dåpen av Den Hellige Ånd, når hans sjel brant for Gud. Han måtte vitne og tale. Hans sjel var i brann med den ild Gud hadde lagt i ham. Det vi trenger i kveld, er et tegn på at en mann eller kvinne er frelst: se dem jage etter andre sjeler så raskt som mulig.

He said one time that a bartender… A little boy come in and said, "Mr. Bartender?"
He said, "Yes, Sonny."
He said, "Your sign is down."
He said, "Well, thank you, Sonny." So he walked outside, and the little boy stood with his hands behind him, and the bartender looked up. And there was a great barroom on a big brass plate advertised. He took his apron and polished it. He said, "Sonny, you're mistaken. My sign's up."
He said, "No sir," said, "it isn't." Said, "I mean your best sign."
He said, "That's the best sign I got."
He said, "Oh no. Look, laying there." And there laid a drunk in the gutter. That was the best sign he had (yes, sir), when he seen a man under the influence of what he was selling on the inside.
And when we see a man under the influence of the Holy Spirit until his life's a-burning with old-fashioned Pentecostal fire, that's the best sign God ever had that that man is saved. Yes, sir. That's the best sign.
Now, how will that come about? Not by joining church; but by accepting his pardon through Jesus Christ, your innocent substitute.

Han fortalte en gang om en bartender… En liten gutt kom inn og sa, "Mr. Bartender?"
Bartenderen svarte, "Ja, gutt?"
Gutten sa, "Skiltet ditt er nede."
Bartenderen svarte, "Takk, gutt." Så gikk han ut, og den lille gutten sto med hendene bak ryggen mens bartenderen tittet opp. Der hang et stort messingplate-skilt som reklamerte for baren. Bartenderen tok forkleet sitt og polerte det. Han sa, "Gutt, du tar feil. Skiltet mitt er oppe."
Gutten svarte, "Nei, sir, det er det ikke. Jeg mener ditt beste skilt."
Bartenderen sa, "Dette er det beste skiltet jeg har."
Gutten svarte, "Å nei. Se der borte." Og der lå en full mann i rennesteinen. Det var det beste skiltet han hadde, når han så en mann under innflytelse av det han solgte inne.
Og når vi ser en mann under innflytelse av Den Hellige Ånd, slik at livet hans brenner med gammeldags pinseild, det er det beste tegnet Gud noensinne har hatt på at denne mannen er frelst. Ja, sir. Det er det beste tegnet.
Hvordan oppnår man dette? Ikke ved å melde seg inn i en menighet, men ved å akseptere Sin tilgivelse gjennom Jesus Kristus, din uskyldige stedfortreder.

No sincerity, no real sorrow for sin. He said He'd hide his face from their rituals. Their prayers were powerless. They prayed. Oh, sure. They went up there and said their prayers. They offered their sacrifice. It become a form.
Do you know in II Timothy, the 3rd verse, or the 3rd chapter of II Timothy, we are told the same thing, that we'd get in the last days? The Bible said: "Here in the last days, know this … that the time would come when men would be heady, highminded, lovers of pleasure more than lovers of God; trucebreakers, false accusers, incontinent, and despisers of those that are good, having a form of godliness, but denying the power thereof: from such turn away. For this is the sort that go from house to house, and lead silly women, led away with divers lusts, ever learning, and never able to come to the knowledge of the truth."
Now, if the Bible predicts that the hour would come when the church would get in the same tradition they was there by their rituals… Here it is again, a traditional religion, powerless.

Ingen oppriktighet, ingen ekte anger for synd. Han sa at Han ville skjule sitt ansikt fra deres ritualer. Deres bønner var maktesløse. De ba, selvfølgelig. De gikk opp dit og sa sine bønner. De ofret sine ofre. Det ble en formalitet.
Vet du at i 2. Timoteus, kapittel 3, blir vi fortalt det samme om de siste dager? Bibelen sier: "I de siste dager skal du vite at det skal komme vanskelige tider. Mennesker skal være egensindige, selvgode, lystelskere mer enn Gudelskere, brutte avtaler, falske anklagere, utuktige, og foraktere av dem som er gode, ha en skinnhellighet, men fornekter dens kraft: slike skal du vende deg bort fra. For dette er de som går fra hus til hus, og leder svake kvinner, ført bort med ulike lyster, alltid lærenede, men aldri i stand til å komme til sannhets erkjennelse."
Nå, dersom Bibelen forutsier at det vil komme en tid når menigheten vil falle tilbake i de samme ritualene... Her er det igjen, en tradisjonell religion uten kraft.

"Oh," they said, "them were communists." No, they wasn't. "Having a form of godliness…" They go to church, they join church, they try to make a long showing that they are … go to church and things--and go out and live different. There's no fire in their soul. There's nothing--they're not interested in anybody else. "Everybody else can die and go if they want to. We feel that we're saved. Let the rest of them go."
That isn't real Christianity. Christianity is go after the lost! Go get that brother. Go do something about it! And we stand and fold our hands, even if we claim that we are saved, and see men and women dying on every hand. And the streets full of women going to churches with shorts and painted faces, and walking up and down the streets with cigarettes in their hands, and paint all over their face--it looks like foxes or wolves or something; and men walking up and down the street, joining churches and things like that. And call that Christianity and hold your peace?

"Åh," sa de, "de var kommunister." Nei, det var de ikke. "Har en form for gudsfrykt…" De går i menigheten, de melder seg inn, de prøver å vise at de er troende, men lever annerledes. Det er ingen ild i deres sjel. De er ikke interessert i andre. "Alle andre kan dø og gå sin vei om de vil. Vi føler oss frelst. La resten gå sin egen vei."
Det er ikke ekte kristendom. Kristendom handler om å gå etter de fortapte! Gå og hent den broren. Gjør noe med det! Vi står og folder hendene, selv om vi hevder å være frelst, og ser menn og kvinner dø overalt. Gatene er fulle av kvinner som går til menigheten med korte skjørt og malte ansikter, og går opp og ned gatene med sigaretter i hendene og sminke overalt - det ser ut som rever eller ulver eller noe lignende. Og menn går opp og ned gatene, melder seg inn i menigheter og slikt. Kaller vi det kristendom og holder fred?

What would St. Paul do if he walked in Tucson? Now I say they'd have him in jail before morning. That's right! Why? His soul would burn for God till he couldn't keep from doing it. Sure. But we join church. You see, our traditions has become a stink in the face of God.
What we need today is a prophet to rise on the scene with "thus saith the Lord" and strip those things to the bottom and say that they've become a stink. Our denominations has growed, and our churches are big, and they're finer than they ever was. We'd be a lot better off with a tin pan, standing on the alley again with a guitar; out there beating the drum, or something or other, with the real Pentecostal fire burning in our souls, than to sit in the great pews that we're sitting in today, dying!--and the world dying under our feet.
Yes, sir,

Hvis St. Paulus hadde gått gjennom Tucson, ville de ha fengslet ham før morgengry. Hvorfor? Fordi hans sjel ville brenne for Gud slik at han ikke kunne la være å handle. Men vi melder oss inn i menigheter. Vår tradisjon har blitt en stank i Guds ansikt.
Det vi trenger i dag, er en profet som står frem med "Så sier Herren" og avslører disse tingene til bunns, og sier at de har blitt en stank. Våre konfesjoner har vokst, og våre kirker er større og finere enn noen gang. Vi ville ha det mye bedre med en blikkboks, stående i en bakgate med en gitar; ute der, slå på tromma eller noe slikt, med den ekte pinseild brennende i våre sjeler, enn å sitte i de store kirkebenkene vi har i dag, døende!--og verden dør under våre føtter.
Ja, Herrens Ord,

God has a pardon and that pardon's only through Jesus Christ. Education, tradition, denomination, or scientific--nothing will ever take its place. It's under that blood. It's under the tradition--not the tradition, but under the blood of Jesus Christ, God's provided way for sinners, the only way that we can ever meet. And I tell you, you take a Methodist, take a Baptist, and a Presbyterian, and a Lutheran, and a Pentecostal, and let each one come under that blood. They're brothers. There's no fussing about them then. No sir, they are brothers. They see everything alike.
But you let a Methodist get to fussing with a Baptist on the order of baptism. Let a Oneness fuss with a Trinity, a Trinity with a Oneness, and whatevermore. Watch the fuss and hair raise. But let them both come under the cross and watch what takes place. [Blank spot].
"… and shall be till I die. Then in a nobler, sweeter song, I'll sing this power to save; when this poor lisping, stammering tongue lies silent in the grave."

Gud har tilgivelse, og denne tilgivelsen er kun gjennom Jesus Kristus. Verken utdanning, tradisjon, konfesjon eller vitenskap kan erstatte dette. Det er under Hans blod, ikke tradisjon, men under Jesu Kristi blod, Guds tilveiebrakte vei for syndere, den eneste måten vi kan møtes på. Om man tar en metodist, en baptist, en presbyterianer, en lutheraner og en pinsevenn og lar hver enkelt komme under dette blodet, blir de brødre. Da er det ingen krangling. Nei, da er de brødre og ser alt likt.
Men la en metodist begynne å krangle med en baptist om dåpsformen. La en enhetskristen krangle med en treenighetskristen, en treenighetskristen med en enhetskristen, og så videre. Da vil striden blusse opp. Men la dem begge komme under korset, og se hva som skjer. [Tomt.område.på.lydbånd].
"... og slik skal det være til jeg dør. Da skal jeg i en adeligere, søtere sang, synge om denne frelsende kraft; når denne fattige, lisplende, stammende tunge ligger taus i graven."

I give testimony tonight that the blood of Jesus Christ makes a Methodist, Baptist, Lutheran, Presbyterian, whatever he is, my brother. Yes, sir. There's something in fellow… because his spirit is a brother. He isn't a fusser and something or another; he's a brother in Christ. He believes every word that's in that Bible.
How can the Holy Spirit, who wrote the Bible, deny it? How can the Holy Spirit living in a man, say, "No, that was for the disciples."
Jesus said, "Whosoever will."
Peter said, "The promise is unto you, and to your children, them that's far off, even as many as the Lord our God shall call." The Holy Ghost was for whoever God called.
And here He said, "Those who he predestinated he foreknew." He ordained and they accepted. "And no man can come to me," said Jesus, "except the Father draws him, and all that the Father has given me will come to me."

I vitner i kveld om at Jesu Kristi blod gjør en metodist, baptist, lutheraner, presbyterianer eller hvem han enn er, til min bror. Ja, absolutt. Det er noe i fellesskapet... fordi hans ånd er som en Bror. Han er ikke en kverulant eller noe annet; han er en bror i Kristus. Han tror hvert Ord i Bibelen.
Hvordan kan Den Hellige Ånd, som skrev Bibelen, nekte den? Hvordan kan Den Hellige Ånd bo i en mann og si: "Nei, det var for disiplene"?
Jesus sa: "Hver den som vil, skal komme."
Peter sa: "Løftet tilhører dere og deres barn, og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud vil kalle." Den Hellige Ånd var for alle Gud kalte.
Og her sa Han: "De Han forut kjente, bestemte Han til." Han utnevnte, og de aksepterte. "Ingen kan komme til Meg," sa Jesus, "uten at Faderen drar ham, og alle som Faderen har gitt Meg, vil komme til Meg."

Do we come in a worked-up emotion? Do we come to join the church? Do we come because we don't want to go to hell? Or do we come because we love God, that gave his only begotten Son that whosoever believeth in Him shall have everlasting life? Do we come because it's a love sacrifice that God gave to us that we might display it?
God hates a powerless religion. Their religion has no power. So what must He do to this day? He hates a… Every time in the Bible that God ever … outside … this side the Bible, every time there ever come a reformation, or a revival, it was backed with great signs and powers. When Luther came forth, when Wesley came forth, when all the reformers--Sankey, Finney, Knox, Calvin, whoever--where they come there was power demonstrated. Where God is He's supernatural. Where God displays Himself there's got to be supernatural.

Kommer vi med opparbeidede følelser? Kommer vi for å bli med i menigheten? Kommer vi fordi vi ikke vil til helvete? Eller kommer vi fordi vi elsker Gud, som ga Sin enbårne Sønn, slik at den som tror på Ham skal ha evig liv? Kommer vi fordi det er et kjærlighetsoffer som Gud ga oss, slik at vi kan vise det fram?
Gud hater en kraftløs religion. Deres religion har ingen kraft. Hva må Han gjøre i dag? Han hater en... Hver eneste gang i Bibelen, eller utenfor Bibelen, når det kom en reformasjon eller vekkelse, var det alltid støttet med store tegn og krefter. Da Luther kom, da Wesley kom, da alle reformatorene—Sankey, Finney, Knox, Calvin, hvem som helst—hvor de enn kom, ble kraft demonstrert. Der Gud er, er Han overnaturlig. Der Gud viser Seg, må det være overnaturlig.

Look at the Pharisees in that day who came to Jesus. And they talk about meekness and sweetness. Who was any sweeter than the old priest? Who was any greater than their priest? He comes to you when you're born. If there's a fuss in the neighborhood he comes and settles it. And he's always a peacemaker. He's a loving man. You know he is. When you're in trouble you can go to him--he helps you. What about a nice man?
Then speaking of this Jesus of Nazareth. This priest, we know who his father was. His father's father, his father's father. We got a school here that identifies him. Who is this Jesus of Nazareth? What school did he come from? What organization does He belong to? What does he do but always fussing?
What does He say about that gentle old priest of yours? "He's of the devil," Jesus said. "You're the … the devil is your father and his works you'll do." Could you imagine? He went up in the temple, looked upon the people with anger, kicked over the sacrifices that Jehovah required, and screamed out, "It's written, my Father's house is made a house of prayer; and you've made it a den of thieves."
What would He do today if He come to our modern churches? There'd be some more table-moving! There'd be some more pew-jumping! Why, He'd tear it to pieces. Right. It would be the same thing. Don't you see, Jesus is very scriptural. He was the Word. He had not to write anything. He was the Word. He was the living Word. And the people failed to recognize it.

Se på fariseerne som kom til Jesus på den tiden. De snakker om ydmykhet og godhet. Hvem var søtere enn den gamle presten? Hvem var større enn presten deres? Han kommer til deg når du blir født. Hvis det er uro i nabolaget, kommer han og ordner opp. Han er alltid en fredsstifter og en kjærlig mann. Du vet at han er det. Når du har problemer, kan du gå til ham—han hjelper deg. For en hyggelig mann!
Så snakker de om denne Jesus fra Nasaret. Denne presten, vi kjenner hans far og hans fars far. Vi har en skole her som identifiserer ham. Hvem er denne Jesus fra Nasaret? Hvilken skole kom han fra? Hvilken organisasjon tilhører Han? Hva gjør Han annet enn å skape uro?
Hva sier Han om den milde, gamle presten deres? "Han er av djevelen," sa Jesus. "Dere er av deres far djevelen, og hans gjerninger gjør dere." Kan du forestille deg det? Han gikk opp til tempelet, så på folket med sinne, veltet ofrene som Jehova krevde, og ropte: "Det står skrevet, Mitt Fars hus skal kalles et bønnens hus; men dere har gjort det til en røverhule."
Hva ville Han gjort i dag hvis Han kom til våre moderne menigheter? Det ville bli mer bordveltning! Mer hopping over benker! Han ville rive alt i stykker. Riktig. Det ville vært den samme situasjonen. Skjønner du ikke at Jesus er svært skriftmessig? Han var Ordet. Han trengte ikke å skrive noe. Han var Ordet, det levende Ord. Og folket klarte ikke å gjenkjenne det.

And how can a man today, upon the principles of what… Jesus promised these signs to all the world, and this blessing to all the world, and the Holy Ghost to fall just like it did in the beginning on whosoever God would call. How can a man call himself a Christian, and deny that Word, and say the Holy Spirit is in him? The Holy Spirit will punctuate every word of God with an "Amen." That's exactly right.
Oh, brother, our educational systems has drawed us away from it. And our denominations has separated us from one another and from Christ. But what … they'll continue to do that. And you take a substitute … any other thing is no more than fig leaves again. God rejects it. But when the church comes under the blood of Jesus Christ with the token of the Holy Spirit upon them, then you're going to see brotherhood again. You're going to see a church full of power. You're going…

Hvordan kan en mann i dag, med grunnlag i Jesu løfter om disse tegnene til hele verden, og denne velsignelsen til hele verden, samt Den Hellige Ånds utgytelse på alle som Gud kaller, kalle seg en kristen og samtidig fornekte Ordet? Hvordan kan han si at Den Hellige Ånd er i ham? Den Hellige Ånd vil bekrefte hvert Guds Ord med et "Amen." Det er helt riktig.
Å, bror, våre utdanningssystemer har ført oss bort fra dette. Våre konfesjoner har skilt oss fra hverandre og fra Kristus. Men de vil fortsette å gjøre det. Og du tar en erstatning... Enhver annen ting er ikke mer enn fikenblader igjen. Gud avviser det. Men når menigheten kommer under Jesu Kristi blod med tokenet fra Den Hellige Ånd over seg, da vil du se brorskap igjen. Da vil du se en menighet fylt med kraft. Du skal se…

God hates a powerless religion! It's got to be power! Certainly. It's a power to save a man from sin. It's a power that can do signs and wonders and miracles as Jesus Christ promised. They zeroed in on the Word of God back there and believed it, and it hit the target. You zero the same way on the Word of God, and it'll hit the target again. It's got to, because He's the same yesterday, today and forever. God don't like a powerless religion. God does not want that. God wants to perform. God wants to show Himself alive! Our very hopes is the resurrection. Is that right? Our hopes of life is resurrection! The resurrection of Jesus Christ.

Gud hater en maktesløs religion! Den må ha kraft! Absolutt. Det er en kraft som kan frelse et menneske fra synd. Det er en kraft som kan utføre tegn, under og mirakler, slik Jesus Kristus lovet. De sentrerte seg om Guds Ord og trodde på det, og det traff målet. Hvis du sentrerer på samme måte om Guds Ord, vil det treffe målet igjen. Det må det, for Han er den samme i går, i dag og for alltid. Gud liker ikke en maktesløs religion. Gud ønsker ikke det. Gud vil virke. Gud vil vise Seg levende! Vårt største håp er oppstandelsen. Er det riktig? Vårt håp om liv er oppstandelsen! Jesu Kristi oppstandelse.

You see, God wants to work in his church. Jesus said, "I'll be with you always, even to the end of the world. The works that I do shall you do also"; St. John 12:14, "The works that I do shall you do also; even more than this shall you do; for I go to my Father." Now the church tries to deny that, to get a way to get more members, to be more popular.
Now I want to ask you something. The … God is trying to perform in his church, and the church is trying to perform by the creed. And the two can't work together! You've got to get rid of the creed and get Christ in! And how can you do it? When He sees the blood, when the blood has been applied with a sincere heart and a hand laid upon Jesus Christ, and a heart that's true before God to confess his wrong and be born of the Holy Spirit, then the works of God would follow, as He said it would do. Yeah, the church wants to perform through their creeds to see how many members they can get. God wants to perform through the power of the blood to get Christians borned again. That's exactly the difference of it.
To do this you must reject … to do this they … you've got to reject the Holy Spirit and his performing power to accept a creed. You have to see the truth before you can accept an error. If you're going to be a Christian you can't … you have to walk over God's promise in order to get in error. Because there's a red light flashing before you all the time--"This is the Word."

Gud ønsker å virke i Sin menighet. Jesus sa: «Jeg skal være med dere alltid, helt til verdens ende. De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre.» I Johannes 14:12 står det: «De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre; ja, større enn disse skal dere gjøre; for Jeg går til Min Far.» Menigheten forsøker å fornekte dette for å få flere medlemmer og bli mer populære.
La meg spørre dere noe. Gud forsøker å virke i Sin menighet, mens menigheten prøver å følge sine trosbekjennelser. Disse to kan ikke fungere sammen! Du må kvitte deg med trosbekjennelsen og få Kristus inn! Og hvordan kan du gjøre det? Når Han ser blodet, når blodet er påført med et oppriktig hjerte, en hånd lagt på Jesus Kristus og et hjerte som er sant for Gud for å bekjenne sine feil og bli født av Den Hellige Ånd, vil Guds gjerninger følge, som Han sa det ville. Menigheten ønsker å handle gjennom sine trosbekjennelser for å se hvor mange medlemmer de kan få. Gud ønsker å virke gjennom blodets kraft for å få kristne født på ny. Det er den tydelige forskjellen.
For å gjøre dette må du forkaste Den Hellige Ånd og Hans virkende kraft for å akseptere en trosbekjennelse. Du må se sannheten før du kan akseptere en feil. Hvis du skal være en kristen, kan du ikke ... du må gå over Guds løfte for å komme ut i feil. For det er et rødt lys som blinker foran deg hele tiden - "Dette er Ordet."

You say, "Well that was for some other day." It's for today because Christ is the Word. Is that right? St. John I: "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … And the Word was made flesh and dwelt among us." And the Bible said: "He's the same yesterday, today, and forever." So if Christ is the Word, every promise is true, and it's the same yesterday, today, and forever. It has to be. It takes a borned again faith to believe it and make it operate. Just … you can't do it with tradition. It won't work. You've got to come to that blood just as sure as anything.
After Israel told …

Du sier kanskje, "Det var for en annen tid." Det gjelder i dag fordi Kristus er Ordet. St. Johannes 1: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud … Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss." Og Bibelen sier: "Han er den samme i går, i dag, og til evig tid." Så hvis Kristus er Ordet, er alle løfter sanne, og Han er den samme i går, i dag og for alltid. Det må være slik. Det krever en gjenfødt tro for å tro det og få det til å virke. Du kan ikke gjøre det med tradisjon. Det vil ikke fungere. Du må komme til blodet, like sikkert som noe annet.
Etter at Israel fortalte...

after Isaiah told Israel that they had polluted their substitute by their traditions, there appeared another prophet (before we close). Another great prophet come on the scene, and that was John the Baptizer. Now. He pointed them to a Lamb that would take … would do, not only for Israel, but all of Adam's fallen race. He said there was … God was going to send a Lamb. And this Lamb would be for Gentile, Jew, and whosoever would come.
It wasn't very long until the Lamb was nailed to his altar cross. His blood was shed. The Holy Spirit came back. Now when the old animal lamb died, the spirit of the animal could not come back. So that blood was just applied to a nation. But now for all of Adam's race the Lamb of God that was shed, his blood, the token, came back in the form of the Holy Spirit to come upon the worshipper. Now that's what God requires. That's what they did at that day. And that's what they do today.
Now, if any person feels the weight of sin and you know that you're wrong, listen, there is pardon. And that pardon is through God's Lamb. Do you believe that? It's through the Lamb--through the blood of the Lamb.

Etter at Jesaja fortalte Israel at de hadde forurenset sitt offer med sine tradisjoner, dukket det opp en annen profet (før vi avslutter). En annen stor profet kom på banen, og det var Johannes Døperen. Han pekte på et Lam som ikke bare ville gjøre bot for Israel, men for hele Adams falne slekt. Han sa at Gud skulle sende et Lam. Og dette Lammet skulle være for hedninger, jøder og hvem som helst som ville komme.
Det gikk ikke lenge før Lammet ble naglet til Korset. Hans blod ble utgytt. Den Hellige Ånd kom tilbake. Da det gamle dyrelammet døde, kunne ånden til dyret ikke komme tilbake. Derfor ble dette blodet kun anvendt på en nasjon. Men for hele Adams slekt, kom Lammets, Guds Lams blod, tilbake i form av Den Hellige Ånd for å komme over tilbederen. Det er dette Gud krever. Det var slik de gjorde den gangen, og det er slik de gjør i dag.
Hvis noen føler syndens byrde og vet at de tar feil, lytt, det finnes tilgivelse. Og den tilgivelsen er gjennom Guds Lam. Tror du på det? Det er gjennom Lammet — gjennom Lammets blod.

I was told a little story once. It helped me a lot. There was a boy that was kidnapped in the early days. I suppose all of you has taken Bible history and taken the history of the church. And then I believe it was the Foxe… No, it wasn't. It was the Nicaea fathers, or, the life of St. Patrick. St. Patrick was… Actually that was just a name was given him. His name was Suscat. And he was kidnapped by a bunch of sea-rovers and was hired out to be a hog-raiser.
And this story goes that this kid was kidnapped and taken aboard of a ship, and he was working his way. And the old captain taken sick one day and was just about ready to die. And he was so sick, way out on sea, and the old fellow with his gray beard laying in his cabin. And he called his hands, his deck men, said, "Is there a Bible among you?" Said, "When I was a child I had Christian raising," and said, "I'm dying. And, men, I don't want to die like this." He said, "Have you got the Word of God? Any man here's got the Word of God?"

Jeg ble en gang fortalt en liten historie som hjalp meg mye. Det var en gutt som ble bortført i gamle dager. Jeg antar at dere alle har hatt bibelhistorie og studert kirkens historie. Jeg tror det var i Foxe… Nei, det var det ikke. Det var i Nicaea-fedrene, eller livet til St. Patrick. St. Patrick var... Egentlig var det bare et navn han fikk. Hans egentlige navn var Suscat. Han ble kidnappet av en gruppe sjøfarere og ble ansatt som grisebonde.
Historien går slik: Denne gutten ble bortført og tatt ombord på et skip, hvor han måtte jobbe. En dag ble den gamle kapteinen syk og var nær ved å dø. Han var alvorlig syk, langt ute på havet, og lå i sin kahytt med sitt grå skjegg. Han kalte på sine menn og spurte: "Er det noen som har en Bibel?" Han sa: "Da jeg var barn fikk jeg en kristen oppdragelse," og fortsatte, "Jeg holder på å dø, menn, og jeg vil ikke dø slik." Han spurte, "Har dere Guds Ord? Har noen mann her Guds Ord?"

Finally way back in the bunch of men, a little boy stood up and he said, "Sir, I have a Bible. I'm a Christian. I pack it with me."
He said, "Come here, Sonny." He said, "Do you mean you pack a Bible?"
He said, "Yes." Said, "My mother and father was Christians and I gave my life to Christ when I was just a teeny little fellow, and I've packed his Word with me wherever I go." Said, "I put it upon my heart and it's been in my heart."
He said, "Read me something out of there, son, before I die."
And the little fellow turned over to Isaiah 53 and 5 and it reads like this: "He was wounded for our transgressions, he was bruised for our iniquity: the chastisement of our peace was upon him; and with his stripes we are healed."
And when he said that, the old captain said, "Can you read on?"
The little boy said, "May I comment here?"
And the old captain said to the lad, said, "Go ahead."
He said, "My Christian mother, before I was taken from her," said, "you know she used to read that scripture to me so much. And you know the way she read it?"
And the old captain said, "No, son, I'd like to hear the way your Christian mother read it."

Lengre bak i flokken reiste en liten gutt seg opp og sa: "Sir, jeg har en Bibel. Jeg er en kristen og bærer den med meg."
Han sa: "Kom hit, Sonny. Mener du at du bærer en Bibel?"
Gutten svarte: "Ja. Mine foreldre var kristne, og jeg ga mitt liv til Kristus da jeg var bare en liten gutt. Jeg har alltid hatt Hans Ord med meg hvor enn jeg går. Jeg bærer det på hjertet, og det har vært i mitt hjerte."
Han sa: "Les noe fra den for meg før jeg dør."
Den lille gutten bladde om til Jesaja 53:5 og leste: "Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen ble lagt på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom."
Den gamle kapteinen sa: "Kan du lese videre?"
Gutten spurte: "Kan jeg få kommentere dette?"
Kapteinen svarte: "Gå videre."
Gutten sa: "Min kristne mor leste ofte denne skriften for meg før jeg ble tatt fra henne. Vil du høre hvordan hun leste det?"
Kapteinen svarte: "Ja, sønn, jeg vil gjerne høre hvordan din kristne mor leste det."

She said … he said, "Here's the way she read it: 'He was wounded for Willie Pruitt's transgressions, he was bruised for Willie Pruitt's iniquity: the chastisement of Willie Pruitt was upon him; and with his stripes Willie Pruitt was healed.' "
The old captain said, "I like that. I like that." Said, "Oh, if my name could only be read in there." Said, "Do you think you could do it, son?"
He said, "I'll try it." He said, "He was wounded for John Quartz' transgressions, he was bruised for John Quartz' iniquity: the chastisement of John Quartz' peace was upon him; and with his stripes John Quartz was healed."
With tears running down his beard, he said, "Fetch me my clothes. Jesus Christ has healed me. I give my life to Him," see.

Hun sa... Han sa: "Slik leste hun det: 'Han ble såret for Willie Pruitts overtredelser, Han ble knust for Willie Pruitts misgjerninger: straffen for Willie Pruitts fred var på Ham; og ved Hans sår ble Willie Pruitt helbredet.'"
Den gamle kapteinen sa: "Jeg liker det. Jeg liker det." Han sa: "Å, om bare mitt navn kunne bli lest der." Han spurte: "Tror du du kan gjøre det, sønn?"
Han svarte: "Jeg skal prøve." Han sa: "Han ble såret for John Quartz' overtredelser, Han ble knust for John Quartz' misgjerninger: straffen for John Quartz' fred var på Ham; og ved Hans sår ble John Quartz helbredet."
Med tårer strømmende ned fra skjegget sa han: "Hent klærne mine. Jesus Kristus har helbredet meg. Jeg gir mitt liv til Ham."

Oh, friend, if you can only read your name in there. Oh, if I can read my name. "He was wounded for William Branham's transgressions, he was bruised…" Not the church, not this, not creed, but "He was bruised for my iniquity: the chastisement of my peace was upon him; and with his stripes William Branham was healed." Oh, if we can just read our name into scripture and really mean it. It's … that's what does it. Read our name into it makes a receiving, a pardoning. For when we realize that "He was wounded for our transgressions, he was bruised for our iniquity…

Å, venn, hvis du bare kan lese ditt navn der inne. Å, hvis jeg kan lese mitt navn. "Han ble såret for William Branhams overtredelser, han ble knust..." Ikke menigheten, ikke dette, ikke en trosbekjennelse, men "Han ble knust for min misgjerning: straffen for vår fred var på Ham; og ved Hans sår ble William Branham helbredet." Å, hvis vi bare kan lese våre navn inn i skriften og virkelig mene det. Det er det som virker. Å lese vårt navn inn i det skaper mottakelse og tilgivelse. For når vi innser at "Han ble såret for våre overtredelser, Han ble knust for våre misgjerninger…"

Another thing, we find out in Hebrews 9:11, that pardoning produces purity, the worshipper having no more conscience of sin and has cleansed himself from dead traditions. When we really come under the blood we are cleansed from dead traditions. The scripture says so--Hebrews 9. Watch: "Cleanse your conscience from dead traditions."
Then, if you do that, forget that you are a Baptist. Forget you are a Methodist. Forget you are a Pentecostal, whatever you are. And forget those dead traditions and come to the blood. Come to that. Read your name in that and then do this. Then come to communion table. Then come and find out who's right and wrong, whether it's going to be a closed communion or not. See if you can shut your brother out. You can't do it. You just can't do it! There's something in you won't let you do it. There's just something, you see. Your name is read among those and you can't do it. It purifies you, it cleanses you.

I Hebreerne 9:11 lærer vi at tilgivelse fører til renhet; tilbedere har ikke lenger noen bevissthet om synd og har renset seg fra døde tradisjoner. Når vi virkelig kommer under blodet, blir vi renset fra døde tradisjoner. Skriften sier det i Hebreerne 9: "Ren samvittigheten fra døde gjerninger."
Glem at du er en baptist. Glem at du er en metodist. Glem at du er en pinsevenn, eller hva enn du identifiserer deg som, og legg fra deg disse døde tradisjonene. Kom under blodet. Les ditt navn i dette og handle deretter.
Kom til nattverdsbordet. Finn ut hvem som har rett og galt, og om nattverden skal være lukket eller ikke. Se om du kan stenge ut din bror. Du vil oppdage at du ikke kan gjøre det. Noe i deg vil ikke tillate det. Når ditt navn er lest blant de frelste, kan du ikke gjøre det. Denne prosessen renser og helliggjør deg.

Remembering Him as we kneel at the cross… Let him be a Catholic priest, Presbyterian, whatever he may be, let that man come as he reads his name in there: "He was wounded for this priest's transgressions. He was wounded for this Methodist, this Baptist, this Pentecostal, what … wounded for our transgressions." My name, your name, whatever you are. Let us believe that. Not what the creed says; what the Word says. Then let us kneel down at the cross together--we're brothers.
Oh, yes, the traditions. We cleanse ourself then from all dead traditions. There could be forty state presbyters, there could be forty high priests, there could be cardinals, and bishops, and popes, everything else, hollering, "Get up from there! Don't pollute yourself."
But you've got your arms around your brother, right. There's something real. You've got pardon under the same atonement that He's pardoned by. You're brothers. It sticks closer than a brother. It's something about it that draws you so close to God. And when you draw close to God you draw close to each other. How can you hate your brother who you do see, or despise him, and say you love God who you have not seen? You become a liar, and the truth's not in you.
But when we come to a place where the blood of Jesus Christ cleanses us from all sin, then we are brothers. Then there's no difference in us. Our little old brands that we've tacked on us don't mean a thing.

Når vi minnes Ham mens vi kneler ved korset… La ham være en katolsk prest, presbyterianer eller hva han enn måtte være; la denne mannen komme når han leser sitt navn der: "Han ble såret for denne prestens overtredelser. Han ble såret for denne metodistens, denne baptistens, denne pinsevennens overtredelser. Han ble såret for våre overtredelser." Mitt navn, ditt navn, uansett hvem du er. La oss tro det. Ikke hva trosbekjennelsen sier; hva Ordet sier. La oss deretter knele ned ved korset sammen – vi er brødre.
Å, ja, tradisjonene. Vi renser oss fra alle døde tradisjoner. Det kan være førti statlige presbytere, førti yppersteprester, kardinaler, biskoper og paver, alle sammen som roper: "Reis deg opp! Ikke besmitt deg selv."
Men du har armene rundt din bror, riktig. Det er noe ekte. Du har tilgivelse under samme soning som Han har tilgitt deg med. Dere er brødre. Det er noe som er nærmere enn en bror. Det er noe ved det som trekker deg så nær til Gud. Og når du trekker deg nær til Gud, trekker du deg nær til hverandre. Hvordan kan du hate din bror som du ser, eller forakte ham, og si at du elsker Gud som du ikke har sett? Du blir en løgner, og sannheten er ikke i deg.
Men når vi kommer til et sted hvor Jesu Kristi blod renser oss fra all synd, da er vi brødre. Da finnes det ingen forskjell mellom oss. Våre små merkelapper betyr ingenting.

I remember there I passed the gate the other day and was referring to one of the brothers sitting here, where I used to herd cattle. And coming through there the ranger would mark those cattle as they went through in the spring round-up. And he watched. He never… They had all kinds of brands on them. But he never noticed the brand. He watched for the blood tag. And it had to be a thoroughbred Hereford or couldn't go on the Arapajo Forest, for the Hereford Association grazed there. It had to be a thoroughbred Hereford.

Jeg husker jeg passerte porten her om dagen og snakket med en av brødrene som sitter her, hvor jeg pleide å gjete storfe. Når vi kom gjennom der, ville skogvokteren merke storfeet under vårsamlingen. Han så etter dem nøye. De hadde mange ulike merker på seg, men han brydde seg ikke om merkene. Han så etter blodmerket. Det måtte være en renraset Hereford, ellers kunne den ikke komme inn i Arapaho-skogen, da Hereford-foreningen hadde beiterett der. Det måtte være en renraset Hereford.

I think that's the way it'll be at the end-time. He won't say, "Are you a Methodist? Was you a Baptist?" That's the big question today. "What are you? A Methodist? Baptist?"
I say, "No."
"Well, what are you? A Presbyterian, Lutheran, Nazarene, Pentecostal?"
"No."
"What are you?"
"A Christian."
A Christian. The blood tag, see--under the blood. That means that every brother, sister, under that blood is my brother, sister. Very deep sincerity there before Christ, we--the priest, the preacher, or whatmore--lay our hands upon our sacrifice and say, "We're guilty sinners. We're not worthy of your mercy, O God. But You sent your Son to die in our place and we freely accept it."
Oh, we're brothers then.

Jeg tror det vil være slik ved endetiden. Han vil ikke spørre: "Er du metodist? Var du baptist?" Det er det store spørsmålet i dag. "Hva er du? Metodist? Baptist?"
Jeg sier: "Nei."
"Vel, hva er du da? Presbyteriander, lutheraner, nazareener, pinsevenn?"
"Nei."
"Hva er du?"
"En kristen."
En kristen. Blodmerket, forstå–under blodet. Det betyr at hver bror og søster under det blodet er min bror eller søster. Veldig dyp oppriktighet der foran Kristus; vi–presten, forkynneren eller hvem det måtte være–legger hendene våre på offeret og sier: "Vi er skyldige syndere. Vi er ikke verdige Din nåde, Gud. Men Du sendte Din Sønn til å dø i vårt sted, og vi aksepterer det fritt."
Åh, da er vi brødre.

All the old fussing is over, it's all gone. We're sincerely pardoned. You go pardoned and cleansed from sin, cleansed from tradition. Old things is passed away, old fusses is over. All the Baptists, Methodists, and Presbyterians are all cleansed by the same blood and we become brothers. Traditional fusses is over. Then, can fellowship here. And there only can we fellowship.
I've seen Presbyterians stand in these Full Gospel Businessmen's meetings speaking in tongues and shouting as hard as they could, and some of the most outstanding Presbyterians there is in the United States. Jim Brown--how many ever met him?--an outstanding Presbyterian. Stand here and dance in the Spirit, and speak in tongues, and carry on here--and a pastor of one of the most famous Presbyterian churches in the United States. Lutherans, Methodists, Pres… all together. What is it? They have come under the blood. There's no tags, there's no denominational barriers. We are one! We are Christians. We have things in common, yes.
Here not long ago

All den gamle striden er over, det er borte. Vi er oppriktig tilgitt. Du går tilgitt og renset fra synd, renset fra tradisjoner. Gamle ting er forbi, gamle strider er over. Alle baptister, metodister og presbyterianere er renset av samme blod, og vi blir brødre. Tradisjonelle strider er over. Da kan vi ha fellesskap her. Og bare da kan vi ha fellesskap.
Jeg har sett presbyterianere stå i disse Full Gospel Businessmen-møtene, tale i tunger og rope så høyt de kunne, inkludert noen av de mest fremtredende presbyterianerne i USA. Jim Brown—hvor mange har noen gang møtt ham?—en fremtredende presbyterianer. Stå her og danse i Ånden, tale i tunger, og fortsette her—og han er pastor i en av de mest kjente presbyterianske kirkene i USA. Lutherske, metodister, pres… alle sammen. Hva er det? De har kommet under blodet. Det er ingen merkelapper, ingen konfesjonelle barrierer. Vi er ett! Vi er kristne. Vi har ting til felles, ja.
For ikke lenge siden...

(in closing), there was a man and a woman, husband and wife, was separating. And they tried to make up. They went to a psychiatrist to find out if he could draw their minds together. But he couldn't. They went to everything that they could think of to try to stay together, but they just fussed and continually they were divided. And they just couldn't stand each other. And couldn't stand in each other's presence, and they'd go to fussing. So they decided they'd divorce. So they hired a lawyer to give them a divorce.
He said, "Well, now before we do it," said, "we'll sell the place." And said, "You all better go down and divide the spoils between you before you get the divorce and the place is sold."

Avslutningsvis var det et ektepar som holdt på å gå fra hverandre. De forsøkte å finne en løsning ved å oppsøke en psykiater, men det hjalp ikke. De prøvde alt de kunne komme på for å holde sammen, men de kranglet konstant og var uenige. De klarte rett og slett ikke å være i hverandres nærvær uten å starte en krangel. Til slutt bestemte de seg for å skilles og engasjerte en advokat for å ordne skilsmissen.
Advokaten sa: "Før vi gjennomfører skilsmissen, bør dere selge eiendommen. Det er best at dere deler eiendelene mellom dere før skilsmissen er endelig og eiendommen er solgt."

So the husband and wife went together and they went to the home. And they went into the living room and she said, "I'm going to take this."
And he said, "I'm going to take this." And they fussed, and they stewed, and carried on with one another.
After awhile they said, "Well, I'll give you this if you'll take this."
"All right." That went on awhile.
Then they went into the parlor and different places, and into the kitchen and into the bedroom. They divided their spoils.

Ekteparet dro sammen hjem. I stuen sa hun, "Jeg skal ta dette."
Han svarte, "Jeg skal ta dette." De kranglet og diskuterte med hverandre.
Etter en stund sa de, "Vel, jeg gir deg dette hvis du tar dette."
"Greit," svarte den andre. Dette fortsatte en stund.
Så gikk de inn i stuen, kjøkkenet og soverommet. De delte eiendelene sine.

Then finally they remembered there was some stuff in the attic. So they went up into the attic and they pulled out an old trunk. And they began to lay out different things, say, "You can have this, and you can have this."
And finally both of their eyes fell on a certain little object and they both grabbed for it. And they looked at each other. What was it? A pair of little white shoes that had belonged to a baby that had deceased. It was part of both of them. There with their hands clasped like that over this baby's shoe… Really, who did it belong to? Whose was it? It belonged to both of them. They had things in common.
In a few minutes, as one looked to the other, tears began to run down their cheeks. What is it? They could divide everything else, but when they come till they had something in common--the child, and it was in heaven--then the fuss was over. In a few minutes they were in each other's arms, and the divorce was settled. Peace reigned.

Til slutt kom de på noe som var oppe på loftet. Så de gikk opp og hentet frem en gammel kiste. De begynte å legge ut forskjellige ting og sa: "Du kan få dette, og du kan få dette."
Så falt begge sine øyne på en spesifikk liten gjenstand, og de grep etter den samtidig. De så på hverandre. Hva var det? Et par små hvite sko som hadde tilhørt en avdød baby. Det var en del av dem begge. Der, med hendene sammen over denne babyens sko, spurte de seg selv: Hvem tilhørte de egentlig? Skoene tilhørte dem begge. De hadde noe felles.
Etter noen minutter, mens de så på hverandre, begynte tårer å renne nedover kinnene deres. Hva var det? De kunne dele alt annet, men da de kom til noe de hadde til felles – barnet som var i himmelen – var krangelen over. I løpet av noen minutter var de i hverandres armer, og skilsmissen var avblåst. Fred rådet.

Brethren, let me say this to you tonight. We're not wanting you to join a church. But I'm asking you this, there's one thing that we have in common--that's Jesus Christ. He's in common with us. We can't all be Baptists, we can't all be Methodists, we can't all be Oneness, or Threeness, or whatever it is. We can't be that. But there's one thing we have in common. That's the pardoning offer of God, his Son, Jesus Christ. We have all things in Him. But that's the first thing for us to accept. Then we can get other things when we accept the pardon that God has offered us.
And that won't be through our educational systems, through our denominational system, but it'll be through the blood of Jesus Christ. We all can meet there under the cross and be one and have things in common. Do you believe that? Let us bow our heads just a moment while we pray. [A message is given from the audience.] Amen.

Brødre, la meg si dette til dere i kveld. Vi ønsker ikke at dere skal slutte dere til en menighet. Men jeg spør dere om dette: Det er én ting vi har til felles, og det er Jesus Kristus. Han er felles for oss. Vi kan ikke alle være baptister, vi kan ikke alle være metodister, vi kan ikke alle tro på enhet eller treenighet, eller hva det måtte være. Men det er én ting vi har til felles, og det er Guds tilgivelsestilbud gjennom Hans Sønn, Jesus Kristus. Vi har alt i Ham. Men det er det første vi må akseptere. Deretter kan vi motta andre ting når vi har tatt imot tilgivelsen Gud har gitt oss.
Dette kommer ikke gjennom våre utdanningssystemer eller våre konfesjonelle systemer, men gjennom Jesu Kristi blod. Vi kan alle møtes der ved korset og være ett og ha ting til felles. Tror dere det? La oss bøye hodene våre et øyeblikk mens vi ber. [En beskjed gis fra salen.] Amen.

With heads bowed, surely hearts bowed, let's bow our hearts just a minute now with our heads, saying, "Lord, with my heart bowed now--with all of my tradition, am I right or wrong?"
Let the Holy Spirit search through the heart now. And if it's not just where it should be, and you would like to be remembered in prayer in the closing, that you know that we can all meet under one thing, the blood, the atonement… And when we do, then we're cleansed from all the things of the world. And you'd like to be remembered in prayer, would you let it be known by uplift your hand to God, say, "Re…" God bless you. Oh, my, the hands. "Remember me, Lord."

Med bøyde hoder og hjerter, la oss bøye våre hjerter et øyeblikk sammen med hodene, og si: "Herre, med mitt hjerte bøyd nå–med alle mine tradisjoner, er jeg rett eller feil?"
La Den Hellige Ånd granske hjertet nå. Hvis det ikke er der det burde være, og du ønsker å bli husket i bønn til slutt, slik at vi alle kan møtes under én ting, blodet, soningen… Og når vi gjør det, blir vi renset fra alle verdens ting. Hvis du ønsker å bli husket i bønn, kan du indikere det ved å løfte hånden til Gud og si: "Re…" Gud velsigne deg. Å, så mange hender. "Husk meg, Herre."

Do you realize that we haven't got many more days to stroll through this earth? You say, "Well, I'm young." I know … I don't know, sister, brother. There'll be a many teenager die tonight across the world--hundreds of them. No, only thing you have is what breath is left in you. Will you at this time, say, "With my hand up, Lord God, I accept the pardon that You offered, the blood of Jesus Christ. Now let the token from the blood, the Holy Spirit, come upon me. I haven't received the Holy Ghost. I know it. And I want to receive that something that makes me feel the way you're talking about, that my sins are all gone; and the world, the love of the world, is passed from me, and I'm a new creature. I want to know that in my heart. And God, I'm not raising my hand to Brother Branham, but I'm raising it to You, and You know my heart."
And don't anyone look up. Let God see this alone. And say, "God, I want the token that the blood has been applied to me. And I want it." Raise your hand and say, "Pray for me, Brother Branham." Lord bless you. That's fine.

Innser du at vi ikke har mange flere dager igjen å vandre på denne jorden? Du sier, "Vel, jeg er ung." Jeg vet… Jeg vet ikke, søster, bror. Mange tenåringer kommer til å dø i natt rundt om i verden—hundrevis av dem. Nei, det eneste du har, er pusten som er igjen i deg nå. Vil du på dette tidspunktet si: "Med hånden løftet, Herre Gud, jeg aksepterer benådningen som Du har tilbudt, Jesu Kristi blod. La tegnet fra blodet, Den Hellige Ånd, komme over meg. Jeg har ikke mottatt Den Hellige Ånd. Jeg vet det. Og jeg ønsker å motta det noe som får meg til å føle slik du snakker om, at mine synder er helt borte; og verdens kjærlighet har forlatt meg, og jeg er en ny skapning. Jeg vil vite det i mitt hjerte. Og Gud, jeg løfter ikke hånden til Bror Branham, men jeg løfter den til Deg, og Du kjenner mitt hjerte."
La ingen se opp. La Gud bare se dette alene. Og si: "Gud, jeg vil ha tegnet på at blodet har blitt påført meg. Og jeg vil ha det." Løft hånden og si: "Be for meg, Bror Branham." Herren velsigne deg. Det er bra.

No matter what you are, Methodist, Baptist, Presbyterian, it's for whosoever will. Now I have … saying nothing against those churches, they're all right. But what I'm trying to say, that that won't save you, see. It's got to be God's pardon--pardoning grace. And it's only represented, not through a church, but through the blood of Jesus Christ. That's your substitute, when you can lay your hands upon Him and say, "Now I accept this substitute. God be merciful to me."
And maybe there may be church members here that has joined church, with all good sincerity. I believe that with all my heart, you joined with sincerity. But you say, "Brother Branham, really, my heart hasn't been cleansed from all these traditions and things. I believe if someone would speak against the very church that I … if the Bible would even say, tell me, I can prove by the Bible that my church is wrong, I still couldn't accept it from my heart, I couldn't do it. But I want to. Pray for me." Would you raise your hand and say, "Pray." I'll do it. Yes, I sure will. God bless you. That's good. That's fine.
"I want to be able to accept everything that God said, just the way He did in his Bible. And I want the blood of Jesus Christ to come upon me."

Uansett om du er metodist, baptist, presbyterianer, det er for hvem som helst. Nå har jeg ikke noe imot de menighetene, de er helt i orden. Men det jeg prøver å si, er at det ikke er det som frelser deg, skjønner du. Det må være Guds tilgivende nåde. Og den er kun representert, ikke gjennom en menighet, men gjennom Jesu Kristi blod. Det er din stedfortreder når du kan legge hendene på Ham og si: "Nå aksepterer jeg denne stedfortrederen. Gud, vær meg nådig."
Kanskje det finnes menighetsmedlemmer her som har sluttet seg til en menighet med all oppriktighet. Jeg tror det av hele mitt hjerte, du sluttet deg til med oppriktighet. Men du sier: "Bror Branham, virkelig, mitt hjerte har ikke blitt renset fra alle disse tradisjonene og tingene. Jeg tror at hvis noen skulle snakke imot den menigheten jeg …, om Bibelen til og med ville si, bevise for meg at min menighet tar feil, jeg kunne fortsatt ikke akseptere det fra hjertet, jeg kunne ikke gjøre det. Men jeg ønsker det. Be for meg." Vil du løfte hånden og si: "Be"? Jeg skal gjøre det. Ja, det skal jeg virkelig. Gud velsigne deg. Det er bra. Det er fint.
"Jeg ønsker å kunne akseptere alt som Gud har sagt, akkurat slik Han gjorde i sin Bibel. Og jeg vil at Jesu Kristi blod skal komme over meg."

And if the blood is applied, the token… See, there is a token given of the blood, and that's the Holy Spirit. And when the Holy Spirit came down on the day of Pentecost, you know what it did to the people. And every time that it ever will come upon the people it'll do the very same thing. Peter said, "For the promise is unto you, to your children, to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call"--this same promise.
If ten cents is ten cents here, it's ten cents out there. It's wherever it's at, it's ten cents. If this is a dime in here, it's a dime in there. If this is a house here, it's a house there. And if this is the Holy Spirit that fell on the day of Pentecost, it's the same Holy Spirit today. And you have never found that experience. Accept it now while we pray, will you?

Og hvis blodet er anvendt, ser du at det er et tegn gitt av blodet, og det tegnet er Den Hellige Ånd. Og da Den Hellige Ånd kom ned på pinsedagen, vet du hva det gjorde med folket. Hver gang Den kommer over folket, vil Den gjøre akkurat det samme. Peter sa: "For løftet gjelder dere og deres barn, og alle dem langt borte som Herren vår Gud kaller" -- det samme løftet.
Hvis ti øre er ti øre her, er det ti øre der ute også. Uansett hvor det er, er det ti øre. Hvis dette er en tiøring her, er det en tiøring der. Hvis dette er et hus her, er det et hus der. Og hvis dette er Den Hellige Ånd som falt på pinsedagen, er det den samme Hellige Ånd i dag. Hvis du aldri har hatt denne opplevelsen, ta imot Den nå mens vi ber. Vil du?

Our heavenly Father, knowing that the sun is swiftly going down, time shall be no more. One day the great archangel will step out on the scene of time, from out of eternity. And the trumpet of God shall sound and every man and woman will answer to what we know to be the truth, the Word of God. There's got to be some standard that God has to have here on earth that we are to be judged by. And if we took the standard of our church, our denomination, how far would we miss it! And which denomination would be right? Therefore we'd be confused. We wouldn't know what to do.
But there is a standard and that is your Word. And your Word said, "Except a man be born again he cannot even see the kingdom of God." In other words, he cannot understand it. He must accept it by faith and be borned again, and then he will understand it. "See" is to understand.

Himmelske Far, vi vet at solen raskt går ned og at tiden en dag skal opphøre. En dag vil den store erkeengelen stige frem fra evigheten inn i tiden. Guds basun skal lyde, og hver mann og kvinne vil måtte svare for den sannheten vi vet er Guds Ord.
Det må finnes en standard her på jorden som Gud skal dømme oss etter. Hvis vi skulle bruke vår menighets eller konfesjons standard som målestokk, hvor feilaktig ville vi ikke bedømme? Og hvilken konfesjon ville være korrekt? Dette ville føre til forvirring, og vi ville ikke vite hva vi skulle gjøre.
Men det finnes en standard, og det er Ditt Ord. Ditt Ord sier: "Uten at en blir født på ny, kan han ikke engang se Guds rike." Med andre ord, han kan ikke forstå det. Han må akseptere det ved tro og bli født på ny, og da vil han forstå det. "Se" betyr å forstå.

And we pray God, tonight, that many of those hands going up tonight all over the building, businessmen of the city, and women, boys, and girls, I believe with sincerity they raised their hand. Now they could not raise their hands unless there was a conviction. And the Holy Spirit by them has proved to them that they are wrong, and brought conviction, that they want to be right. And they raised up their hands to You, the great creator, knowing that they have to meet You some day. And they were sincere, I believe, Lord, and I'm interceding for each one. I trust tonight, Lord, as I pray, that not one hand that went up will ever be able to have rest until the Holy Spirit has filled their life. Grant it, Lord. I claim them for the trophies of Jesus Christ. Do it, Lord, I pray.
Save the lost,

Vi ber Deg, Gud, i kveld, at mange av de hendene som gikk opp over hele bygningen, forretningsfolk i byen, og kvinner, gutter og jenter, oppriktig hevet sine hender. De kunne ikke ha hevet hendene uten overbevisning. Den Hellige Ånd har vist dem at de tar feil, og bragt overbevisning, slik at de ønsker å bli rettferdige. De hevet hendene til Deg, den store Skaperen, vel vitende om at de en dag må møte Deg. Jeg tror de var oppriktige, Herre, og jeg går i forbønn for hver enkelt. Jeg ber i kveld, Herre, at ingen av de hendene som gikk opp, noensinne vil finne hvile før Den Hellige Ånd har fylt deres liv. Innvilg det, Herre. Jeg krever dem som trofeer for Jesus Kristus. Gjør det, Herre, jeg ber.
Frels de fortapte.

fill those who have accepted Christ with the Holy Ghost. Pour it out upon their souls, Father. Get glory unto thyself. Jesus, You have said to us, "No man can come to me except my Father draws him first." And "Faith cometh by hearing, and hearing of the Word of God." And now Word of God being preached, faith comes by hearing. And they have been drawn because the Bible said, "Those who he foreknew he predestinated." And those who He predestinated He called. And those who He called He gave eternal life.
And now, back in the beginning, before the world, You put their names upon the Lamb's book of life. And tonight the Holy Spirit has called. And they raised their hands. Now, Lord, give them eternal life. I ask it for the glory of God, that the Holy Spirit will come down in their hearts and circumcise them from all dead works and traditions. And give them free pardoning and fill them with his presence, that they might go forth from this day, in the hour of darkness, like it was in the days of Sodom when painted-faced women, immorality, shook the nations.
Oh, Lord God, may men and women go forth as burning blazes. May the Holy Spirit literally send holy fire upon them, Lord, until they'll be so filled with God's goodness and … that they'll go forth to call every sinner they come in contact to the cross. Grant it, Lord, where they too can fall and find pardoning. Do that to the Methodist, Baptist, Presbyterian, Pentecostals, and all, Lord. Grant it. They're yours now. I commit them into your hands, that You will grant this to them. In Jesus Christ's name. Amen.

Fyll de som har tatt imot Kristus med Den Hellige Ånd. Utøs Den over deres sjeler, Far. Gi Ære til Deg Selv. Jesus, Du har sagt til oss: "Ingen kan komme til Meg uten at Faderen som har sendt Meg, trekker ham." Og "Troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi Ord." Nå forkynnes Guds Ord, og troen kommer ved å høre. De har blitt dratt, for Bibelen sier: "Dem Han forut visste om, dem forutbestemte Han." Og dem Han forutbestemte, kalte Han. Og dem Han kalte, ga Han evig liv.
Tilbake ved begynnelsen, før verden ble til, skrev Du deres navn i livets bok tilhørende Lammet. I kveld har Den Hellige Ånd kalt. De løftet sine hender. Nå, Herre, gi dem evig liv. Jeg ber om dette for Guds Ære, at Den Hellige Ånd skal komme ned i deres hjerter og omkranse dem fra all død tro og tradisjoner. Gi dem full tilgivelse og fyll dem med Sin nærvær, slik at de fra denne dag kan gå frem i mørkets time, som i Sodomas dager da kvinner med malte fjes og umoral rystet nasjonene.
Å, Herre Gud, må menn og kvinner gå frem som brennende luer. Må Den Hellige Ånd sende hellig ild over dem, Herre, til de blir fylt med Guds godhet, slik at de kan gå frem og kalle enhver synder de møter til korset. Gi at de også kan falle og finne tilgivelse. Gjør dette for metodister, baptister, presbyterianere, pinsevenner og alle, Herre. Gi det. De er Dine nå. Jeg overgir dem i Dine hender, slik at Du kan gi dem dette. I Jesu Kristi navn. Amen.

Do you love Him? This may be a little out of order. Just a moment. Let's sing this good old hymn. I love to sing. You know the… Sometimes in preaching you say things that cut, but there is a balm in Gilead, isn't there, that heals the soul? Let's sing this good old song, if you will. "I love Him, I love Him, because He first loved me." Do you know the song? Somebody now, lead it off for me.
I love Him, I love Him
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Elsker du Ham? Dette kan være litt utenom rekkefølge. Et øyeblikk. La oss synge denne gode, gamle salmen. Jeg elsker å synge. Noen ganger kan man som forkynner si ting som sårer, men det er en balsam i Gilead, er det ikke, som helbreder sjelen? La oss synge denne gode, gamle sangen, om dere vil. "Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham, fordi Han først elsket meg." Kjenner dere sangen? Noen må starte den for meg.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

Now let's hum it. Now, while you're humming "I Love Him," how many Baptists are here? Raise up your hands. Presbyterians? Lutheran? Nazarene? Pilgrim Holiness? Pentecostal? My, … at the people! All together. What have we done now when we've come under the cross, under the pardoning grace? We're all pardoned. Not by our church, but by Calvary. Let's just shake hands with the Methodists, Baptists, and Pentecostals now when we sing again.
I love Him, I love Him
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Now, we sing it so each one can hear it. Now let's just bow our heads and raise up our both hands to God. And with all of our heart, if we love Him, let's say so now.
I love Him, oh, I love Him
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

La oss nynne det. Mens vi nynner "Jeg elsker Ham", hvor mange baptister er her? Rekk opp hendene. Presbytarianere? Lutherske? Nazarener? Pilgrim Hellighet? Pinsevenner? Jøss, så mange mennesker! Alle sammen, hva har vi gjort nå når vi har kommet under korset, under den tilgivende nåden? Vi er alle tilgitt. Ikke av vår menighet, men av Golgata.
La oss rekke hånden til metodistene, baptistene og pinsevennene nå mens vi synger igjen.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
For Han elsket meg først
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Nå synger vi det så alle kan høre. La oss bøye hodene og løfte begge hender til Gud. Med hele vårt hjerte, hvis vi elsker Ham, la oss si det nå.
Jeg elsker Ham, å, jeg elsker Ham
For Han elsket meg først
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.