Et Paradoks

Norsk tittel: Et Paradoks
Original tittel: A Paradox
Dato: 1963-08-01
Sted: Chicago, Illinois, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, brother, thank you. Let us bow our heads now for a word of prayer. With our heads bowed I wonder how many would like to be remembered in prayer? Just let it be known by lifting your hand.

Norsk:

Takk, Bror, takk. La oss bøye våre hoder for en bønn. Mens vi bøyer hodene våre, lurer jeg på hvor mange som ønsker å bli husket i bønn? Gi beskjed ved å løfte hånden.

Our heavenly Father, we humbly come to Thee, Lord, confessing that we are not worthy of coming. But because that Jesus has made the way for us and has paid the price, therefore we can come boldly to the throne of grace in a time of need.
And now, Lord, as we are here to present the gospel … searchable riches of Christ, we need You, Lord. And there might be one sitting here, Father, that You're trying to school in a great way, that You might send them somewhere to a great mission that You have purposed. I pray, Father, that if that be so, that this night that your purpose will be fulfilled. And help us as we present ourselves to You for service.
Now, Thou did behold all the hands, looking yet at those that are up. Thou knowest what is in need, and I pray that You'll supply it, Father. I offer my prayer with their prayer and their desires, my desires, upon the golden altar where our sacrifice lays tonight. In the name of the Lord Jesus we pray that You'll break the bread of life to us out of thy Word. Amen.
…may be seated.

Himmelske Far, vi kommer ydmykt til Deg, Herre, og bekjenner at vi ikke er verdige til å komme. Men fordi Jesus har banet veien for oss og betalt prisen, kan vi derfor komme frimodig til nådens trone i en tid av behov.
Nå, Herre, mens vi er her for å presentere evangeliet ... de søkbare rikdommene i Kristus, trenger vi Deg, Herre. Kanskje er det noen som sitter her, Far, som Du prøver å utdanne på en stor måte, slik at Du kan sende dem til en viktig misjon som Du har bestemt. Jeg ber, Far, at hvis det er tilfelle, at ditt formål blir oppfylt denne kvelden. Hjelp oss mens vi overlater oss til Deg for tjeneste.
Nå, Du så alle hendene, og ser fortsatt på dem som er løftet. Du vet hva som trengs, og jeg ber om at Du skal gi det, Far. Jeg legger min bønn sammen med deres bønn og deres ønsker, mine ønsker, på det gyllene alteret hvor vårt offer ligger i kveld. I Herren Jesu navn ber vi om at Du deler livets brød med oss ut fra Ditt Ord. Amen.
...vær så god, sitt ned.

I am sorry to be just a little late, only I understood that tonight it was just a little late. The service was running just a little late, and we'll make up for it and get out just as quick as possible. Now, we want to approach the Word tonight, and with all that was in us.
I know you're hearing some of these fine singers---Mel Johnson, for one, that I know sitting here. I've asked him to sing for us that song that I just can't get off of my mind. Constantly I'm humming it, about the tears come running down. I like that. And I think he's going to sing at the Businessmen's breakfast, or somewhere, for us.

Jeg beklager at jeg er litt forsinket i kveld. Gudstjenesten tok litt lenger tid enn planlagt, men vi vil ta igjen det tapte og avslutte så raskt som mulig. Nå vil vi vende oss til Ordet med alt vi har i oss.
Jeg vet at dere vil høre noen av de dyktige sangerne, som Mel Johnson, som jeg ser sitter her. Jeg har bedt ham synge en sang som jeg ikke kan få ut av hodet. Jeg nynner på den hele tiden, og den får tårene til å renne. Jeg liker den virkelig godt. Jeg tror han skal synge den for oss ved Forretningsmennenes frokost, eller et annet sted snart.

Jim, I want you to be sure and get that for me. And if you have a little tape put it on that for me special, so I… My children wants to hear it. When I get down a little low, I hear that. It makes me feel good to hear good singing. And Billy … I go into the office down there, and he's constantly got them tapes of singing going all the time. And I think it kind of helps him.
You know there's something about song that's got power in it. We all know that. We're aware of that. Look at the Army, when they sing the songs and play the music. Do you know the approach to war in the army of God is first by music? The singers went before the ark, rejoicing and singing. Then come the ark, and then the battle. That's right. So that's the right approach.

Jim, jeg vil at du skal sørge for å få tak i det for meg. Og hvis du har litt lydbånd, legg det på det spesielt for meg, slik at jeg… Barna mine vil gjerne høre det. Når jeg føler meg litt nede, hører jeg på det. Det gjør meg godt å høre god sang. Og Billy… Jeg går inn på kontoret hans der nede, og han har alltid på sanger på bånd hele tiden. Jeg tror det hjelper ham.
Du vet, det er noe med sang som har kraft i seg. Vi vet alle det. Se på hæren, når de synger og spiller musikk. Vet du at tilnærmingen til krig i Guds hær er først ved musikk? Sangerne gikk foran arken, gledet seg og sang. Så kom arken, og deretter slaget. Det stemmer. Så det er den rette tilnærmingen.

And that's the reason… We come in the service at night, what do we do? Sing the hymns of the Lord; then the ark, the Word---read the Word; and then the battle, and we're in.
So the great banners are flying tonight---the name of the Jesus Christ, the Lord God, may be exalted, the enemy be put to flight, and God win the victory tonight and save souls, heal the sick and afflicted; cause those that are weary and stooped low to raise up their heads and rejoice, get great glory unto Himself. For we ask this in the name of the Lord Jesus.

Og det er grunnen til... Når vi kommer til møtene om kvelden, hva gjør vi da? Vi synger Herrens salmer. Så kommer arken, Ordet—vi leser Ordet; og deretter går vi inn i kampen.
Så de store bannerne vaier i kveld—Jesu Kristi, Herrens Guds, navn skal opphøyes, fienden skal flykte, og Gud skal vinne seieren i kveld og frelse sjeler, helbrede de syke og lidende; få de som er trette og nedbøyde til å løfte hodene sine og glede seg. Måtte Gud få stor ære. For dette ber vi om i Herrens Jesu navn.

I want you to turn tonight with me, if you have your Bible; and sometimes people just mark the little text that ministers speak on. It used to be that I could think of these right quick without even writing them down. But after I just passed twenty-five, why, a few months ago, I mean the second time---and so … makes a little harder for me to remember. I'm bearing a lot of scars from the battles. And as we get older we just don't think like we used to, and I have… When I look at the scripture and see, then I remember what the text is.

Jeg vil at dere skal slå opp i Bibelen sammen med meg i kveld. Noen ganger markerer folk bare selve teksten som predikanten taler over. Tidligere kunne jeg huske disse uten å skrive dem ned. Men etter at jeg passerte 25 år, for andre gang for noen måneder siden, har det blitt litt vanskeligere å huske. Jeg bærer mange arr fra kampene. Når vi blir eldre, tenker vi ikke slik vi pleide. Når jeg ser på Skriften, husker jeg hva teksten er.

Let's turn to Joshua, the 10th chapter, begin reading at the 12th verse:
Then spake Joshua to the Lord in the day when the Lord delivered up the Amorites before the children of Israel, and he said in the sight of Israel, Sun, stand thou still over Gibeon; and … Moon, over the valley of Ajalon.
And the sun stood still, and the moon stayed, until the people had avenged themselves upon their enemies. Is not this written in the book of Jasher? So the sun stood still in the midst of heaven, and hasted not to go down about a whole day.
And there was no day like that before it or after it, that the Lord hearkened unto the voice of a man: for the Lord fought for Israel.

La oss vende oss til Josva, kapittel 10, og begynne å lese fra vers 12:
«Da talte Josva til Herren den dagen da Herren overgav amorittene i israelittenes hender, og han sa for øynene av Israel: Sol, stå stille over Gibeon, og måne, over Ajalons dal.
Og solen stod stille, og månen stoppet, inntil folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er ikke dette skrevet i boken om den rettskafne? Så solen stod stille midt på himmelen og skyndte seg ikke å gå ned på nesten en hel dag.
Og det var ingen dag som den, verken før eller etter, da Herren hørte på en manns røst; for Herren kjempet for Israel.»

The Lord add his blessings to the reading of his Word. I want to take a text out of there for about thirty minutes, if I can hold it to that. A "Paradox." Just use that one word, a "Paradox."
Now, according to Webster, a paradox is something that seems incredible, but it's true. Therefore a paradox then, would be the same as a miracle. A paradox is when something that seems like it just couldn't be---the knowledge of the human mind---it's altogether incredible; but yet it's proven true.
Now a miracle would be the same thing, for a miracle cannot be explained. A miracle is something that happens, and you cannot explain it. That makes it a paradox. It's incredible, but yet it's the truth.
Now people today, a lot of modernists, believe that the days of miracles are past. They don't believe there is such a thing as a miracle. But yet, I believe that the world's full of miracles. I believe the paradox constantly.

Må Herren velsigne lesningen av Hans Ord. Jeg ønsker å ta utgangspunkt i en tekst derfra i omtrent tretti minutter, hvis jeg kan holde meg til det. "Paradoks." Bare bruk det ene ordet, "Paradoks."
Ifølge Webster er et paradoks noe som virker utrolig, men som er sant. Derfor vil et paradoks være det samme som et mirakel. Et paradoks oppstår når noe virker helt umulig for den menneskelige forstand — det er helt usannsynlig, men likevel bevist sant.
Et mirakel vil være det samme, siden et mirakel ikke kan forklares. Et mirakel er noe som skjer, men du kan ikke forklare det. Det gjør det til et paradoks. Det er utrolig, men likevel sant.
I dag er det mange moderne mennesker som tror at miraklenes tid er forbi. De tror ikke at mirakler eksisterer. Men jeg tror verden er full av mirakler. Jeg tror stadig på paradokser.

For instance, I believe that every born-again member of the body of Christ is a paradox in themselves. I believe each one of you Methodists, and Presbyterian, and Lutheran that never had experienced the baptism of the Holy Spirit, was in some formal church that did not believe in the genuine new birth and has now received the baptism of the Holy Ghost, is a perfect example of a paradox, because something happened to you that changed your whole being. And anyone could look at that and know that … what a paradox is. A miracle.
Unless that happens, you cannot be a Christian. There must be a paradox for you to become a Christian, 'cause no one can change a spirit in a man and give him new birth outside of God. God alone is the only one can do it. And it's a miracle how that God can take a man's thinking and his ways, and his life, and everything, and change it from what it was to what it can be---what He can make it.

Jeg tror at hvert gjenfødt medlem av Kristi kropp er en paradoks i seg selv. Jeg tror at hver av dere metodister, presbyterianere og lutheranere som aldri hadde opplevd dåpen i Den Hellige Ånd, og som tilhørte en formell menighet som ikke trodde på en genuin ny fødsel, men nå har mottatt dåpen i Den Hellige Ånd, er et perfekt eksempel på et paradoks, fordi noe skjedde med dere som forandret hele deres vesen. Og enhver kunne se på det og forstå hva et paradoks er. Et mirakel.
Med mindre det skjer, kan du ikke være en kristen. Det må være et paradoks for at du skal bli en kristen, for ingen kan forandre en ånd i et menneske og gi ham ny fødsel utenom Gud. Gud alene er Den eneste som kan gjøre det. Og det er et mirakel hvordan Gud kan ta et menneskes tanker, veier og liv, og forandre det fra hva det var til hva det kan bli—hva Han kan gjøre det til.

For instance, a few days ago I was called in on a scene, or on a little something going on. There was a fine young man, very fine boy. He was going with a little girl---very fine little girl out of a fine family. And this boy all of a sudden came up with some kind of an idea, and he just walked away. He did something wrong to the little girl, as much as promised her to do a certain thing and then didn't do it.
And instead of coming to the girl and apologizing, like a gentleman should do, it just wasn't in him to do it. And the father and mother called me to the scene and said, "We would desire to know what is wrong with our boy."
Now, it's not easy to do sometimes, but you must be truthful and honest. Therefore… The boy was a Christian, as far as a believer. He had repented, and had been baptized and had his position among the believers; but yet had not received the baptism of the Holy Spirit … and no matter how much he thought he had.

For noen dager siden ble jeg tilkalt til en situasjon som pågikk. Det gjaldt en fin ung mann, en svært bra gutt. Han var sammen med en fin jente fra en god familie. Plutselig fikk denne gutten en idé og trakk seg unna. Han gjorde noe galt mot jenta. Han hadde lovet henne noe, men oppfylte det ikke.
I stedet for å gå til jenta og beklage som en gentleman burde, gjorde han det ikke. Foreldrene hans kontaktet meg og spurte: "Vi ønsker å vite hva som er galt med gutten vår."
Det er ikke alltid lett å være ærlig, men man må være sannferdig. Gutten var en kristen, en troende. Han hadde omvendt seg, blitt døpt og hadde sin plass blant de troende, men han hadde ikke mottatt Den Hellige Ånds dåp, uansett hvor mye han trodde han hadde det.

You thinking you have, and having it, is two different things. You might be able to try to say you have. You might be able to show some evidence of some emotion. But unless your life is vindicating what you're professing to have, you still haven't got it. No matter how many emotions, how much you jump, run, sensations, speaking in tongues, or shouting, or whatever you might lay it upon---which is all right, I believe in all that too---but unless your life copes with your testimony, then you haven't got it. Because the fruit of the Spirit vindicates what you are, just like the fruit of any tree tells what it is. Jesus said, "By the fruits you shall know them."

Å tro at du har noe og faktisk ha det, er to forskjellige ting. Du kan kanskje si at du har det. Du kan vise noe bevis på følelser. Men med mindre livet ditt bekrefter det du påstår å ha, har du det fortsatt ikke. Uansett hvor mange følelser, hvor mye du hopper, løper, føler sensasjoner, taler i tunger, roper, eller hva det måtte være—alt dette er greit, jeg tror også på alt dette—men hvis ikke livet ditt samsvarer med ditt vitnesbyrd, så har du det ikke. For Åndens frukt viser hvem du er, akkurat som frukten på et tre viser hva det er. Jesus sa, "På fruktene skal dere kjenne dem."

Now, this young fellow's parents… His mother is German. No reflection on the German, but there's a strain in that family. And that is, they'll just sit, and you can talk to them, and they'll just stare you right in the face. They got it. This girl's sister, the mother of this boy, her sister… I have come down the street many a morning, and this young lady'd be sitting out in the yard, and I'd say, "Good morning to you." She'd just look at me. And I'd stop, and I'd say, "Sure a fine morning." She'd just stand, look right at you---an intelligent woman. And I'd say, "Come up to see us sometime." She'd just stand and look. Well, her brothers are that way. Father and mother's that way.

Denne unge mannens foreldre… Hans mor er tysk. Dette er ikke ment som en kritikk mot tyskere, men det er en særegenhet i den familien. Hvis du snakker til dem, vil de bare sitte der og stirre rett på deg. De har det i seg. Søsteren til denne jentas mor, altså moren til denne gutten, har jeg møtt mange morgener mens hun satt ute i hagen. Jeg hilste og sa, "God morgen til deg." Hun bare så på meg. Jeg stoppet opp og sa, "For en fin morgen." Hun stod der bare og så på meg—en intelligent kvinne. Jeg inviterte henne opp til oss en gang, men hun bare stirret. Brødrene hennes er på samme måte. Far og mor er slik også.

Now the father of the boy is strictly an Irishman---moody and high-tempered, high-strung. That's his whole family like that, except one other out of the family, converted. Now, in this, this boy… This father and mother both are Christians filled with the Holy Ghost, and they have brought this young man up in the way of the Lord. And now, the young man is about seventeen or eighteen years old, something along there, very fine kid. And he's been a real model boy at home, nice kid. And he's got a brother that's just vice versa.
But the girl's … the mother's family, lives close to a fine church. But do you think they'd ever come over there? No. And they know it's right. But it's just not in them to ask forgiveness, or ask pardoning. They just won't do it. It's just not in them.

Faren til gutten er en typisk ire—lunefull og målrettet, med et temperament. Slik er hele familien hans, bortsett fra én som har blitt omvendt. Gutten... Både faren og moren er kristne, fylt med Den Hellige Ånd, og de har oppdratt gutten i Herrens vei. Nå er den unge mannen rundt sytten eller atten år gammel, en flott gutt. Han har vært en eksemplarisk sønn hjemme, en hyggelig gutt, og har en bror som er det stikk motsatte.
Men morens familie bor nær en flott menighet. Tror du de noen gang går dit? Nei. De vet at det er riktig, men de har det ikke i seg å be om tilgivelse eller unnskyldning. De klarer det bare ikke.

Now the genes in the father and the mother of this boy, no matter how much they're converted, still remains the flesh that's been interbred out to this boy. Therefore, the boy has got a complex in him just like … from his mother's family. And they are not forgiving. They will not apologize. And that's where that boy stands.
Now I said to the father, "No matter how much you've raised him up…" I said, "Now look at you, out of your family---all of them drunks, and fighting, and shooting, and cutting and so forth."
"Now look at your family," to the mother. "They're a bunch of people that just sit there and won't speak, very independent and so forth, irreverent to religion."
But I said, "It's not you. You're the only one of all your sisters and brothers, and you're sweet, kind and forgiving. What does that? And you're tree … part of that family tree, yet you have received the Holy Ghost. That's the thing that made you tender and sweet. It's not your people anymore; it's your Christ that lives in you."
I said to the boy, "Look at your family, practically all of them drunks and so forth," I said, "and how moody and high-tempered and high-strung. But you're not. You're kind, forgiving. What is it? The Holy Spirit. You're no more what you are; it's Christ in you." I said, "Now that same thing has to happen to your son."

Genene til faren og moren til denne gutten, uansett hvor mye de er omvendt, forblir likevel den kroppen som har blitt videreført til gutten. Derfor har gutten komplekser som ligner på det fra hans mors side. De er ikke tilgivende og vil ikke be om unnskyldning. Og det er der denne gutten står.
Jeg sa til faren, "Uansett hvor mye du har oppdratt ham…" Jeg fortsatte, "Se på deg, fra din familie—alle er drankere, slåsskjemper, skyter og kutter og så videre."
"Og se på din familie," sa jeg til moren. "De er en gjeng som bare sitter der, veldig uavhengige og så videre, uten respekt for religion."
Men jeg sa, "Det er ikke deg. Du er den eneste blant dine søstre og brødre som er søt, snill og tilgivende. Hva gjør det? Du er en del av den slekten, men du har mottatt Den Hellige Ånd. Det er det som gjør deg mild og søt. Det er ikke lenger dine folk; det er Kristus som bor i deg."
Jeg sa til gutten, "Se på familien din, nesten alle er drankere og lignende," fortsatte jeg, "og hvor humørsyke, hissige og nervøse de er. Men du er ikke slik. Du er snill og tilgivende. Hva er grunnen? Den Hellige Ånd. Du er ikke lenger den du var; det er Kristus i deg." Så sa jeg, "Det samme må skje med din sønn."

And the father raised up and said, "My son went to the altar. He was baptized, correctly, in the name of Jesus Christ, in water baptism in the pool." Said, "I know my son has come to Christ."
I said, "That may be all right, all the outward motions. He might be identified as a believer with the believers. But until he's regenerated, born-again, I'd advise that young man to never marry a woman. He'll make hell on earth for her until that gentle, sweet, forgiving Spirit of Christ comes in."
Then that will be a paradox in itself, to take the very nature of a boy that's bred between father and mother… And yet in his intellectuals he's trying his best to overcome it. He can't do it. He'll never overcome it. Christ will have to overcome it, when he lets Christ in. And he's already overcome then. It'll be a perfect paradox when a man is born of the Spirit of God.

Faren reiste seg og sa: "Min sønn gikk til alteret. Han ble døpt korrekt i Jesu Kristi navn, i vanndåp i bassenget." Han sa, "Jeg vet at min sønn har kommet til Kristus."
Jeg sa, "Det kan være i orden, alle de utvendige bevegelsene. Han kan være identifisert som en troende blant de troende. Men inntil han er gjenfødt, vil jeg råde ham til aldri å gifte seg med en kvinne. Han vil gjøre livet til et helvete for henne inntil Kristi milde, søte og tilgivende Ånd kommer inn."
Det vil være et paradoks i seg selv, å ta naturen til en gutt som er formet mellom far og mor... Og selv om han intellektuelt prøver sitt beste for å overvinne det, kan han ikke klare det. Han vil aldri klare det. Kristus må overvinne det når han slipper Kristus inn. Da er det allerede overvunnet. Det vil være et perfekt paradoks når en mann er født av Guds Ånd.

I've seen critics stand off and make fun, and carry on, of a Holy Ghost revival. And after awhile God get ahold of that same man and change him. And here he stands right in the pulpit preaching the same thing that he once hated. It's a paradox how that God can take the unbeliever and make a believer out of him.
Now, I wonder, if a man thinks that miracles is past, I wonder what kind of a scientific medicine you could give such a person to change that disposition in them, to take that hatred and malice and strife out. There's no one can explain it, but it's a paradox, because it's a miracle of God when a man is changed from the person that he is to a new creature in Christ Jesus. He becomes a new creation. He's no more what he used to be; he's absolutely a new creation in Christ.

Jeg har sett kritikere som holder seg på avstand og gjør narr av en Helligåndsvekkelse. Etter en tid kan Gud gripe tak i den samme personen og forandre ham. Plutselig står han på prekestolen og forkynner det han en gang hatet. Det er et paradoks hvordan Gud kan gjøre en vantro til en troende.
Nå lurer jeg på, hvis en mann mener at miraklenes tid er forbi, hvilken vitenskapelig medisin kunne man gitt en slik person for å forandre hans sinnstilstand, for å fjerne hatet, ondskapen og striden? Ingen kan forklare det, men det er et paradoks, fordi det er et mirakel fra Gud når en mann forvandles fra den personen han er til en ny skapning i Kristus Jesus. Han blir en ny skapelse. Han er ikke lenger det han pleide å være; han er absolutt en ny skapelse i Kristus.

This world itself, that we're living on, is absolutely a paradox, how it was formed. We find out in Hebrews the 11th chapter and the 3rd verse that the world was framed together by the Word of God. Where did God get the material to make this world? How did He do it? The Bible says that it was formed and framed together, all of its structure and its part was put together, by the Word of God. If that isn't a paradox I don't know where it is. Where could we produce and say He got the material when there was no material? He had to speak it into existence. It's a paradox that this world is here tonight.

Denne verden vi lever i, er i seg selv et paradoks med tanke på hvordan den ble til. I Hebreerne kapittel 11, vers 3, finner vi at verden ble til ved Guds Ord. Hvor fikk Gud materialet til å skape denne verden? Hvordan gjorde Han det? Bibelen sier at den ble formet og strukturert ved Guds Ord. Hvis ikke det er et paradoks, vet jeg ikke hva som er. Hvor kunne vi si at Han fikk materialet, når det ikke fantes noe materiale? Han måtte tale det inn i eksistens. Det er et paradoks at denne verden eksisterer i kveld.

Another thing, it's a paradox of how it stays in its orbit, hanging in space. How can it hang there in that one place, spinning this a-way about eleven hundred miles an hour, twenty-four or twenty-five thousand miles around? And goes around every twenty-four hours so perfect it doesn't miss a second. So perfect turning that a … better than about a… Better than a thousand miles an hour it's turning around like this, hanging in space. If it'd go up or down any, why, my! it would … it'd interrupt the whole system of God's solar system. And it goes around the equator, around the orbit, so many a year's time. It never fails, the seasons just exactly. Tell me what holds it up there? What turns it so perfect in time?
You can get a watch---I don't know how much you might pay for one, a thousand dollars---and that watch within the space of a month will lose minutes. They haven't got anything that can work so perfect. But yet, this world turns perfect. Why? It's God doing it. It's a paradox. God commanded it to do that, and it does it.

Et annet paradoks er hvordan jorden henger i sin bane, svevende i rommet. Hvordan kan den holde seg på ett sted, snurrende med omtrent elleve hundre mil i timen, tjuefire eller tjuefem tusen mil rundt? Den går rundt hver tjuefire timer så perfekt at den ikke misser et sekund. Så perfekt at den, bedre enn omtrent tusen mil i timen, snurrer rundt som dette, hengende i rommet. Hvis den beveget seg opp eller ned, ville hele systemet i Guds solsystem bli forstyrret. Den går rundt ekvator, rundt banen, på et visst antall år. Den feiler aldri, årstidene kommer nøyaktig. Fortell meg hva som holder den der oppe? Hva får den til å snurre så perfekt i tid?
Du kan få en klokke—jeg vet ikke hvor mye du må betale, kanskje tusen dollar—og den klokken vil miste minutter innen en måned. De har ingenting som fungerer så perfekt. Men likevel, denne verden snurrer perfekt. Hvorfor? Det er Gud som gjør det. Det er et paradoks. Gud befalte det, og det gjør det.

How about the moon, yet millions of miles away from the earth? And yet, it controls the tides on the earth, millions of miles away. Its influence of standing in its space, standing in its orbit, it influences the earth. Each planet influences the other by staying in its place. Oh, what a sermon I could take from here, a lesson, how that … each one of God's creatures would stay in its place, it would influence the other.
But we get off on some wild tantrum somewhere, and form an organization and separate ourselves, seemingly not having the faith, and then we got the whole system of Christianity mixed up. If every man would stay in his place it would be a paradox of God, to see how God could bring Presbyterians, Lutherans, Baptists, Methodists, Catholics, and all, together. If we'd come back to the Word of God, it would be a real paradox. And then the whole church could agree---not upon your creeds and so forth---but upon the Word, the way it's written, because it's of no private interpretation, says the Scripture.

Tenk på månen, som er millioner av mil unna jorden, og likevel kontrollerer tidevannet på jorden. Dens tilstedeværelse i sin bane påvirker jorden. Hver planet påvirker den andre ved å holde seg på sin plass. Å, for en preken jeg kunne holdt om dette, en leksjon om hvordan... hvis hver av Guds skapninger ble på sin plass, ville de påvirke hverandre.
Men vi begir oss ut på noen ville avstikkere og danner organisasjoner som skiller oss, tilsynelatende uten tro. Dette forvirrer hele kristendommens system. Hvis enhver mann holdt seg på sin plass, ville det demonstrere Guds paradoks å se hvordan Gud kunne forene presbyterianere, lutheranere, baptister, metodister, katolikker og alle andre. Hvis vi vendte tilbake til Guds Ord, ville det være et reelt paradoks. Da kunne hele menigheten enes—ikke om troserklæringer og lignende—men om Ordet, slik det er skrevet, for det er ingen privat tolkning, sier Skriften.

How that that moon influences the world---here not long ago a friend of mine, my neighbor, was digging holes for oil wells down in the state of Kentucky. And when that moon begins to rise over there, that tide comes in all the way across through the earth. That salt water down in the hole where they drill will raise up when that moon comes, no matter if it's down hundreds of feet below the surface, or the top of the earth here, goes down hundreds of feet. Yet when that moon turns around, that water raises to meet it.

Månen påvirker verden på forskjellige måter. For ikke lenge siden gravde en venn og nabo av meg oljebrønner i delstaten Kentucky. Når månen begynner å stige, trekker tidevannet seg over hele jorden. Saltvannet nedi brønnen stiger når månen kommer, enten det er hundrevis av meter under jordoverflaten eller dypt nedi bakken. Når månen snur, stiger vannet for å møte den.

You can't hide anything. When God has commanded it, it's got to obey God when God gives his command. That's the reason I know He'll have a church without spot or without wrinkle. God has commanded it so. It'll have to obey Him. God will have it, because the Word of God has said so.
How the tides, the moon, and everything influence the actions of the earth. You take…

Du kan ikke skjule noe. Når Gud har befalt noe, må det adlyde Hans kommando. Derfor vet jeg at Han vil ha en menighet uten flekk eller rynke. Gud har befalt det slik. Det må adlyde Ham. Gud vil ha den, fordi Ordet har sagt det.
Se hvordan tidevannet, månen og alt påvirker jordens bevegelser. Du ser...

We see a star shoot. We call it a star. That isn't a star shooting; that's a light. Of course we know that; but we call it a star. That star could not move that far. If one star would move out of its orbit it would probably influence everything in the cycle, in the whole universe. It would interrupt. Everything must stay in its spot in order to keep the system of God moving.
So must we stay in our place. We must stay as sons and daughters of God. If we'd never fallen back there, the thing would've been turning, there'd been no death nor nothing else. But thanks be to God there's coming a paradox, when God, Himself, will set her back in place where she should be. Yes, a paradox.

Vi ser et stjerneskudd. Vi kaller det en stjerne. Det er ikke en stjerne som faller; det er et lys. Selvfølgelig vet vi det, men vi kaller det en stjerne. Den stjernen kunne ikke bevege seg så langt. Hvis én stjerne beveget seg ut av sin bane, ville det sannsynligvis påvirke alt i syklusen, i hele universet. Det ville forstyrre. Alt må holde seg på sin plass for å bevare Guds system i bevegelse.
Slik må også vi holde oss på vår plass. Vi må forbli som Guds sønner og døtre. Hvis vi aldri hadde falt der tilbake, ville alt ha fortsatt å dreie, uten død eller noe annet. Men takk være Gud, det kommer et paradoks når Gud Selv vil sette henne tilbake på plassen hvor hun hører hjemme. Ja, et paradoks.

Men that don't believe in a paradox, and don't believe in miracles, how could you justify your intelligence, and looking in the face of things that you cannot explain? It's totally impossible for any man to explain how that world can revolve itself and keep in perfect time and never … the whole solar system, and those things; and how the moon can influence the earth. And how many other things could we tell about? How the sap in the fall of the year will go down in the root of the tree without any intelligence to run it down there; bring it back in spring of the year with new life? Why, it's a paradox. No one can explain it.
We don't know how it's done. But God does it. Therefore, it is a paradox, constantly. It's a mystery how that God does that. We look at it so much until it becomes so common we look over the top of it.
And that's what's the matter with we Pentecostal people. We've seen God perform so many paradoxes till it becomes just occasionally that we even think of it. If we would only stop a minute and consider. God is everywhere. God is performing, and his old timepiece is clicking right around till finally she'll go plumb out into eternity, because God has promised it to do that. Now we know that there is paradox.

Menn som ikke tror på paradokser og mirakler, hvordan kan dere rettferdiggjøre deres intelligens når dere står overfor ting dere ikke kan forklare? Det er umulig å forklare hvordan verden kan rotere og holde nøyaktig tid uten å påvirke hele solsystemet, eller hvordan månen kan påvirke jorden. Det finnes mange andre fenomener også: hvordan sevjen i trærne går ned til røttene om høsten uten noen form for intelligens for å styre den, og vender tilbake om våren med nytt liv? Det er et paradoks, og ingen kan forklare det.
Vi vet ikke hvordan det skjer, men Gud gjør det. Derfor er det stadig et paradoks. Det er et mysterium hvordan Gud gjør dette. Vi ser det så ofte at det blir så vanlig at vi overser det.
Det er også problemet for oss pinsevenner. Vi har sett Gud utføre så mange paradokser at vi bare av og til tenker over det. Om vi bare kunne stoppe opp et øyeblikk og reflektere: Gud er overalt. Gud handler, og hans gamle urverk tikker videre til det en dag går ut i evigheten, fordi Gud har lovet at det vil skje. Vi vet at det finnes paradokser.

Now, back in the days of Noah, before the rain come and the flood, it was quite a hard thing for Noah, in that great intellectual age that he lived in, to try to tell people by a word of God that it was going to rain. Now it would be, no doubt, that it didn't meet the qualification of their scientific research. There was no rain in the skies. But you see, Noah said there would be rain because that God said there would be rain. And Noah by faith, before the rain ever come, he said it would be there.
That's the reason we say the same thing that… They say, "Why, Jesus … they said He was coming a long time ago. Hundreds of years ago they claimed He was coming. The apostles said so, maybe in their generation." That doesn't stop it a bit. We still know He's coming. How's it going to be? I don't know. But God'll send Him; He promised to. And I know He'll be here.

Tilbake i Noahs dager, før regnet kom og flommen brøt ut, var det svært vanskelig for Noah i den intellektuelle tiden han levde i, å forsøke å overbevise folk om at det skulle regne, basert på et Ord fra Gud. Vitenskapen deres støttet ikke dette; det var ikke noe regn i sikte. Men Noah sa at det skulle regne fordi Gud hadde sagt det. I tro sa Noah at regnet ville komme, allerede før det skjedde.
Det er derfor vi sier det samme nå. Noen sier: "Jesus skulle ha kommet for lenge siden. Apostlene hevdet Han ville komme i deres generasjon." Det stopper det ikke det minste. Vi vet fortsatt at Han kommer. Hvordan det vil skje? Det vet jeg ikke. Men Gud vil sende Ham; det har Han lovet. Og jeg vet at Han vil være her.

Now, Noah could only say, "God said so." But you see, then after all it did not meet their scientific approval in that day. But when the time come for the Word to be fulfilled, it rained just the same. That was quite a paradox in that day---to think that rain could come out of the sky where there is no rain! But if God is took at his Word, He can perform a … make a paradox. He could perform a miracle.
And any man that's born of that same Spirit that performs miracles, why, it's an easy thing for him to believe miracles because he's part of God (Amen!), a son and daughter of God---not by denomination, not by a creed, not by hand shake; but by a birth, that you have died to your own intellect and been born of the Spirit of God. And you are a paradox yourself---how that you can change from death unto life how your innermost being is a new creation in Christ Jesus. It's a paradox.

Noah kunne bare si, "Gud sa det." Den gangen fikk det likevel ikke vitenskapelig godkjenning. Men da tiden kom for Ordet å bli oppfylt, regnet det likevel. Det var et paradoks på den tiden—å tro at regn kunne komme fra himmelen der det ikke var regn! Men hvis Gud blir tatt på Hans Ord, kan Han utføre—skape et paradoks. Han kunne utføre et mirakel.
Enhver som er født av den samme Ånd som utfører mirakler, syns det er lett å tro på mirakler, for han er en del av Gud (Amen!), en sønn eller datter av Gud—ikke ved konfesjon, ikke ved en trosbekjennelse, ikke ved et håndtrykk; men ved en fødsel, hvor du har dødd fra din egen intellekt og blitt født av Guds Ånd. Du er et paradoks selv—at du kan forvandles fra døden til livet, hvordan din innerste væren er en ny skapning i Kristus Jesus. Det er et paradoks.

God speaks his Word, his children believes it, and God…
The science cannot prove how it can be done. They know nothing about it, but the children believe it anyhow. And then God performs a paradox, makes it so. Makes it so because his word that spoke the world into existence can bring … can make every word that He ever promised come to pass.
That's why Abraham staggered not at the promise of God through unbelief; but was fully persuaded that He was able to perform and to keep what He said He would do. He staggered not at the promise of God, being a hundred years old, and Sarah ninety, to have this baby---because that he knowed that God could perform and have a paradox to happen, on something that … a miracle to take place. And He did it.

Gud taler Hans Ord, Hans barn tror på det, og Gud…
Vitenskapen kan ikke bevise hvordan det kan gjøres. De vet ingenting om det, men barna tror likevel. Og så skaper Gud et paradoks, gjør det virkelig. Han gjør det virkelig fordi Hans Ord, som talte verden til eksistens, kan få hvert ord Han noen gang har lovet, til å gå i oppfyllelse.
Derfor vaklet ikke Abraham i troen på Guds løfte; han var fullt overbevist om at Gud var i stand til å innfri det Han hadde sagt Han ville gjøre. Han vaklet ikke i troen, selv om han var hundre år gammel og Sara nitti, og de skulle få denne babyen—fordi han visste at Gud kunne skape et paradoks, få et mirakel til å skje. Og Han gjorde det.

The Hebrew children. Now how would you make scientists believe today that a man could go into a furnace---oh, I would be afraid to say how many Fahrenheits hot it was---but could go into that furnace, back there in the book of Daniel? and stay in that furnace until the… They thought that they was all burned down to ashes, which… Even the men, the great army of soldiers---great husky men that moved out there to throw them in the furnace ---those men that went in there perished, by the intense heat of the furnace against them, and they fell into the furnace.
And was down in there for all this time and come out without even a smell of fire on them!---God performing a miracle. That was a genuine paradox of the keeping power of God---against any enemy, when a man is ready to admit God is true. And God keeps his Word and honors those who believe in Him. Certainly I believe in a paradox.

De hebraiske barna. Hvordan kan man få forskere til å tro at en mann kunne gå inn i en ovn---jeg vil ikke engang spekulere på hvor mange Fahrenheit den var---men kunne gå inn i den ovnen, som beskrevet i Daniels bok? De trosset varmen som brant soldatene til aske; store, kraftige menn som kastet dem inn i ovnen, døde på grunn av den intense varmen. Og de hebraiske barna var der inne hele denne tiden og kom ut uten engang å lukte røykt!---Gud utførte et mirakel. Det var et ekte paradoks, som viste Guds bevarende kraft mot enhver fiende når en mann er villig til å innrømme at Gud er sann. Gud holder Sitt Ord og ærer dem som tror på Ham. Absolutt tror jeg på et paradoks.

Joshua, the great warrior I just read about a few moments ago in the book of Joshua, the 10th chapter---notice, Joshua was a friend to God. He was a soldier, a general. And he come up under the influence of a prophet, Moses. Moses had been taken away and Joshua was commanded to take the children into the promised land and to divide the land. The children's disobedience that… Moses had waited to be old, and so Joshua had come up to take the place of Moses, to be God's general.
And the Lord spoke to him and said, "As I was with Moses so will I be with you." That was good enough for Joshua. Said, "Be strong and very courageous for the Lord thy God is with thee wherever thou goest. And every place the soles of your foot shall set, that I have given you." Them footprints meant possession. The whole land belonged to them. It was a promise

Joshua, den store krigeren jeg nettopp leste om i Josvas bok, kapittel 10—legg merke til at Joshua var en venn av Gud. Han var en soldat, en general, som hadde vokst opp under innflytelsen av profeten Moses. Etter at Moses ble tatt bort, befalte Gud Josva å føre barna inn i det lovede landet og å dele landet mellom dem.
Barnas ulydighet hadde ført til at Moses måtte vente til han ble gammel, og dermed måtte Josva ta over som Guds general. Herren talte til ham og sa: "Som Jeg var med Moses, så skal Jeg også være med deg." Dette var godt nok for Josva. Gud sa: "Vær sterk og meget modig, for Herren din Gud er med deg uansett hvor du går. Hvert sted din fot trår på, har Jeg gitt deg." Disse fotsporene betydde eierskap. Hele landet tilhørte dem. Det var et løfte.

way before it ever happened.
When he come down there with Caleb and the other spies, and they seen the great opposition---the Amalekites and the Perizzites and Hivites and so forth---all fenced in… And there at Jericho could run a chariot race on top of the place. And great strong men that… Some of the unbelieving among them said, "Why, we look like grasshoppers to the side of them."
But Caleb said, and Joshua, "We're more than able to take it." Why?
God said, "I have given you this land."
No matter what the opposition is, how great the difficults look, yet God said it was theirs! Oh, God is able to keep what He has promised! It was a paradox to see a handful of people unarmed almost (but what they'd picked up on the deserts, and where they'd chased other men---probably with such as old rakes and saws and whatever they could get ahold of) go over there and beat those men down that were giants. It was a paradox. God knew that they had courage to do it, and He give them the promise. And they went in and performed exactly what God had promised them to do.

Lang tid før det skjedde. Da han kom dit sammen med Kaleb og de andre speiderne, så de den store motstanden — amalekittene, perisittene, hivittene og så videre — alle inngjerdet... Og der i Jeriko kunne de kjøre vognløp på toppen av byen. Og store, sterke menn... Noen av de vantro blant dem sa: "Vi ser ut som gresshopper ved siden av dem."
Men Kaleb og Josva svarte: "Vi er mer enn i stand til å ta dette landet." Hvorfor? Fordi Gud hadde sagt: "Jeg har gitt dere dette landet."
Uansett hvor stor motstanden er eller hvor vanskelig det ser ut, Gud hadde sagt at landet var deres! Å, Gud er i stand til å holde det Han har lovet! Det var et paradoks å se en liten gruppe nesten ubevæpnede mennesker (med det de hadde samlet i ørkenen, sannsynligvis gamle river og sager og hva de ellers kunne få tak i) dra dit og beseire kjemper. Det var et paradoks. Gud visste at de hadde motet som trengtes, og Han ga dem løftet. Og de gikk inn og utførte nøyaktig det Gud hadde lovet dem.

One day in the heat of the battle, when the kings had made a great covenant among themselves and had come down against Joshua and the children of Israel … that God had promised them the land. And he had routed the enemy, and they were in the woods and hills, scattered out through the wilderness there. Joshua looked and he seen the sun going down. He knew if those armies got a chance to replace themselves and come back again at him, why, he knew that he would have twice as hard a time and would probably lose more men, if they ever got a place to unite themselves together.

En dag, midt i kampens hete, hadde kongene inngått en stor pakt seg imellom og kommet ned mot Josva og Israels barn. Gud hadde lovet dem landet, og Han hadde drevet fienden på flukt. Fienden var spredt ut i skogene og åsene i ødemarken. Josva så på og merket at solen var i ferd med å gå ned. Han visste at hvis hærene fikk tid til å omgruppere seg og komme tilbake, ville han få dobbelt så mye motstand og sannsynligvis miste flere menn, dersom de fikk muligheten til å samle seg igjen.

There's where … ministers, there's where we fail. There's where the church fails. When this revival that we've just had, this great campaigns that started across the country---when we had the enemy running, we should've kept him on the run! But the thing of it is, we had to go off … this, on tantrums and so forth, and big sprees of building, and making more for our groups, and so forth---and there you come; and separating ourselves from the Word, and taking this, that, and building up some more for our organizations, and starting something else.
That's the way it always goes. That's the way it was in the days of Luther, Wesley, and Moody, Sankey, Finney, Knox, Calvin. And all the way down it's been the same way. They get their eyes off of the revival, and get it on to what they can do for themselves.

Der er hvor ... forkynnere, der vi feiler. Der er hvor menigheten feiler. Da vi nettopp hadde denne vekkelsen, med de store kampanjene over hele landet—da vi fikk fienden til å trekke seg tilbake, burde vi ha fortsatt å holde ham på retrett! Men i stedet rotet vi det til med raserianfall og lignende, og store byggeprosjekter for våre grupper, og så videre. Vi skilte oss fra Ordet, fokuserte på denne verdens ting og bygget opp våre egne organisasjoner og startet noe annet.
Slik går det alltid. Det var slik på Luthers, Wesleys, Moodys, Sankeys, Finneys, Knox’ og Calvins tid. Det har alltid vært slik. De mister øynene fra vekkelsen og fokuserer på hva de kan gjøre for seg selv.

But you know what happened? Joshua wasn't that type of a man. He needed time. The sun was going down. And he knowed if the enemy ever built up… The revival was almost at the end of the close of it, like we stand today. He knew if he ever waited till the enemy got fortified against him, it would be hard to win that battle. You know what he did? He knowed that God promised that land. He needed more time. So the sun was about to go down, and he said, "Sun, stand still!" Amen! A paradox indeed.
That sun stood there for a full day and never moved, and the moon over Ajalon never moved also, because the Bible said here that it was never a time before or since like it that God hearkened to a voice of a man.
You say, "Oh, if I'd only just lived in that day." Jesus said in St. Mark 11:24: "If you say to this mountain, Be moved; and don't doubt in your heart, but believe that what you've said will come to pass; you can have what you've said."---still placing the paradox on down into our age. Sure.
That moon and sun stood still until Joshua fought his way through with Israel and avenged themselves upon their enemy. Why? It was in the line of duty.

Men vet du hva som skjedde? Joshua var ikke den typen mann. Han trengte tid. Solen var i ferd med å gå ned, og han visste at hvis fienden fikk bygget opp… Vekkelsen nærmet seg slutten, akkurat som vi står i dag. Han visste at hvis han ventet til fienden var befestet mot ham, ville det bli vanskelig å vinne den slaget. Vet du hva han gjorde? Han visste at Gud hadde lovet dem landet. Han trengte mer tid. Solen var i ferd med å gå ned, så han sa, "Sol, stå stille!" Amen! Et paradoks uten tvil.
Solen sto der en hel dag og rørte seg ikke, og månen over Ajalon rørte seg heller ikke, fordi Bibelen sier her at det aldri var en tid før eller siden da Gud hørte på en manns stemme på den måten.
Du sier kanskje, "Åh, hvis jeg bare hadde levd på den tiden." Jesus sa i Markus 11:24: "Hvis du sier til dette fjellet, Beveg deg, og ikke tviler i ditt hjerte, men tror at det du har sagt skal skje, så kan du få det du har sagt." --- fortsatt setter paradokset inn i vår tid. Selvfølgelig.
Solen og månen sto stille til Joshua kjempet seg gjennom med Israel og hevnet seg på sine fiender. Hvorfor? Det var i linje med plikten.

Now if you go out here and say, "Mountain move. I want to show you I can do it," it won't do it. But if it's in the line of duty, when God's commanded you to do something…
Like he said to Moses, "Why cry to me? Speak to the children." People today is crying all the time: "Lord, what next, what next?" Just speak and go forward. That's right. If God has commissioned us to do something, let's do it! Don't stand around and think about it. Say, "How can it happen? Well, this and that." Makes any difference. If God said do it, do it anyhow. He's still the God of miracles.

Hvis du går ut og sier: "Fjell, flytt deg. Jeg vil vise at jeg kan gjøre det," vil det ikke skje. Men hvis det er i tråd med din plikt, når Gud har befalt deg å gjøre noe...
Som Han sa til Moses: "Hvorfor roper du til Meg? Tal til Israels barn." Folk i dag roper hele tiden: "Herre, hva nå, hva nå?" Bare tal og gå fremover. Det stemmer. Hvis Gud har befalt oss å gjøre noe, la oss gjøre det! Ikke stå rundt og grubler på det. Si: "Hvordan kan det skje? Vel, dette og hint." Det spiller ingen rolle. Hvis Gud har sagt gjør det, gjør det uansett. Han er fortsatt miraklenes Gud.

Joshua---it certainly was a paradox when that sun stood still.
I was talking to a scientist in school one time, and he was a Bible teacher. And he said… I referred this to him. I said, "I thought you said that the earth turned around, see, and the sun stood still." I said, "What about the Bible you just tell us was the truth? God … Joshua said, 'Sun, stand still.'"
Well, he couldn't answer that one. But the sun did stand still; it didn't make any move, you see. That's actually the earth stopped. And now you say … he said, "The earth stopped."
I said, "You said if the earth stopped it lost its gravitation, and everybody'd fall off of it. Now what are you going to do?"
It's a paradox! Amen! God stopped the entire earth from turning (Amen!) because a man said "Stand still there till I fight this battle through." That's a paradox. Amen.

Joshua—det var virkelig et paradoks da solen stod stille.
En gang snakket jeg med en vitenskapslærer som også var bibellærer. Jeg refererte til dette og sa: "Jeg trodde du sa at jorden snurret rundt, og at solen stod stille. Hva med Bibelen som du nettopp sa var sann? Gud sa, gjennom Joshua, 'Sol, stå stille.'"
Han kunne ikke svare på det. Men solen stod stille; den beveget seg ikke. Faktisk stoppet jorden. Nå sier du … han sa, "Jorden stoppet."
Jeg sa: "Du sa at hvis jorden stoppet, ville den miste sin tyngdekraft, og alle ville falle av den. Hva skal du gjøre nå?"
Det er et paradoks! Amen! Gud stoppet hele jorden fra å snurre (Amen!) fordi en mann sa, "Stå stille der til jeg har fullført denne kampen." Det er et paradoks. Amen.

It was a paradox when all the armies of Israel was backed up in a corner, and they were afraid of some great big prehistoric-like giant standing there by the name of Goliath. And there are the armies of Israel, well-trained; Saul, head and shoulders above the rest of his army, and shaking in his boots. Nobody was able to meet the challenge of this man of that day.
There come a little ruddy-looking, stoop-shouldered kid up, weighing about ninety pounds, with a piece of sheepskin draped around him, like that. He said, "Shame on this army of the living God! stand here and let that uncircumcised Philistine defy the armies of the living God."
When the word come to Saul, Saul said, "You're nothing but a youth, and he's a warrior from his youth. And you're a kid, and look what he is. Why, you couldn't go against him."

Det var et paradoks da alle Israels hærer var trengt opp i et hjørne, redde for en stor, prehistorisk-lignende kjempe ved navn Goliat. Der stod Israels veltrente hærer; Saul, hode og skuldre høyere enn resten av hæren, skjelvende av frykt. Ingen var i stand til å møte utfordringen fra denne mannen på den tiden.
Da kom en liten rødlugget, lutende gutt fram, veide rundt nitti pund, med et stykke sauehud drapert rundt seg. Han sa: "Skam over denne hæren til den levende Gud som står her og lar denne uomskårne filisteren håne hærene til den levende Gud."
Da ordet nådde Saul, sa han: "Du er bare en ungdom, og han har vært kriger fra sin ungdom. Du er en gutt, se hvem han er. Hvordan kunne du gå mot ham?"

But what did he take? He never took a spear, he never took a sword; but he took a slingshot. And only one place could hit that giant. That was right in the forehead where his armor dropped down over his face to hide his eyes---and that rock at a long distance from that. Fourteen foot needle spear he had in his hand would go all out, as long as it was could have picked up little David and done anything to him; hung him in the tree, as he threatened to do, and let the birds eat his carcass.
But what happened? There was a paradox, when God took a ruddy little man that wasn't very much to look at, at all---not even a trained soldier; just a kid that had faith in Him---and put the whole country to shame. God did it by a paradox! Amen! He's still God tonight of the paradox, just the same as He was then. He put the whole army to rout. They saw that and began to run and take off, because that they seen that in that little fellow was a faith in a God who could change all nature, do anything he wanted to do when man would believe his Word. Certainly, I believe it was a paradox.

Men hva tok han? Han tok aldri et spyd, han tok aldri et sverd, men han tok en slynge. Og det var bare ett sted som kunne treffe giganten. Det var rett i pannen, der hvor rustningen dekket ansiktet for å skjule øynene—og den steinen traff fra lang avstand. Giganten hadde et 14-fots nålespiss-spyd i hånden, som kunne ha plukket opp lille David og gjort hva som helst med ham; hengt ham i et tre, som han truet med å gjøre, og latt fuglene spise hans lik.
Men hva skjedde? Det var et paradoks, da Gud tok en rødlett liten mann som ikke så mye ut—ikke engang en trent soldat; bare en gutt som hadde tro på Ham—og satte hele landet til skamme. Gud gjorde det gjennom et paradoks! Amen! Han er fortsatt Gud over paradokser i kveld, akkurat som Han var da. Han satte hele hæren på flukt. De så det og begynte å løpe, fordi de så at i den lille fyren var det en tro på en Gud som kunne forandre all natur, gjøre hva som helst Han ville når mennesket trodde på Hans Ord. Jeg er overbevist om at det var et paradoks.

Moses, a great military man who tried to deliver Israel and didn't do it. He wanted to destroy the Egyptians; he destroyed one man. And he got in trouble over it, doing it in his own will. But then he took a stick, an old dry stick off of the desert, and slew a whole army! Amen. If that ain't a paradox, I don't know why. When He struck that stick over the sea and called for the sea to close, and he drowned Egypt---a whole nation at one time, by a stick in his hand! Amen.
It was a paradox how He led Israel through the wilderness, and for forty years. And when they come out there wasn't a feeble person among them. That's a paradox. Yes, sir. What a great man it was. What God did for him because he believed God, it was a paradox. Yes, sir.

Moses, en stor militær leder, forsøkte å befri Israel, men klarte det ikke. Han ønsket å ødelegge egypterne og drepte en mann, noe som førte ham i trøbbel fordi han handlet etter egen vilje. Men senere brukte han en stav, en gammel tørr stav fra ørkenen, og beseiret en hel hær! Amen. Hvis ikke det er et paradoks, vet jeg ikke hva som er. Da han slo staven over havet og fikk havet til å stenge seg, druknet han hele Egypt—en hel nasjon på en gang, ved hjelp av en stav i hånden! Amen.
Det var et paradoks hvordan Han ledet Israel gjennom ørkenen i førti år. Da de kom ut, var det ikke en eneste skrøpelig person blant dem. Det er et paradoks. Ja, sir. For en stor mann han var. Det Gud gjorde for ham fordi han trodde på Gud, var et paradoks. Ja, sir.

It was a paradox when God chose one little man by the name of Micaiah, before four hundred well-trained prophets of Israel, because this man was willing to stay with the Word of God when all opposition was against him, when the four hundred said, "Why, go on up." They said to Ahab and Jehoshaphat, "Go on up. The Lord is with you. We just got the revelation, the Lord is with you. Go up. You'll push them plumb off of our land because it's ours. God gave it to us. Joshua divided up the lands, and this belongs to us. And there's the Philistines up there eating corn off of our fields. Why, it's no more than reason our revelation is right."

Det var et paradoks da Gud valgte en liten mann ved navn Mika, foran fire hundre velutdannede profeter i Israel. Denne mannen var villig til å holde seg til Guds Ord, selv når all motstand var rettet mot ham. De fire hundre sa: "Hvorfor ikke gå opp?" De sa til Akab og Josjafat: "Gå opp. Herren er med dere. Vi har nettopp fått åpenbaringen; Herren er med dere. Gå opp. Dere vil jage dem helt bort fra vårt land, for det tilhører oss. Gud gav det til oss. Josva delte opp landene, og dette tilhører oss. Og der oppe er filisterne som spiser mais fra våre åkrer. Hvorfor skulle ikke vår åpenbaring være riktig?"

Then how … God chose a little man like Micaiah, that couldn't even get into the association. But he come up there with the word of the Lord, and he said, "Go on up. But I seen Israel scattered like sheep having no shepherd!"
It was a paradox how God would stand a little bitty unnoticed fellow out there in the midst of a whole great big four hundred group of prophets, of Israelite prophets, Jewish prophets standing there, prophesying falsely. How did Micaiah know he was right? Because he was right with the Word. Elijah said the same thing would happen, and how could he bless what God had cursed? It was a paradox, but God made it come to pass. Certainly was.

Gud valgte en enkel mann som Mika, som ikke engang fikk være med i sammenslutningen. Men han kom frem med Herrens Ord og sa: "Gå opp. Men jeg ser Israel spredt som sauer uten hyrde!"
Det var et paradoks hvordan Gud stilte en liten ubemerket mann midt i en stor gruppe på fire hundre profeter, Israelske profeter, jødiske profeter, som sto der og profeterte falskt. Hvordan visste Mika at han hadde rett? Fordi han var i tråd med Ordet. Elia hadde sagt at det samme skulle skje, og hvordan kunne Mika velsigne det Gud hadde forbannet? Det var et paradoks, men Gud lot det skje. Helt sikkert.

It was a paradox when a little bitty, sissy-looking boy with seven little locks of hair hanging down his head (maybe a bow and ribbon in it, for all I know), like a little bitty sissy… His name was Samson. And when a lion---about a five hundred pound, maybe, lion---roared and come against him, and he took his hands and tore that lion apart! Amen.
But watch what happened. The Spirit of the Lord come on him first. That's what causes the paradox! That's what… A paradox like that would set this arena afire tonight with the glory of God, if the glory of the Lord could be permitted to come upon the people, and [unclear words].
A paradox indeed, yes, when Samson slew that lion with his bare hands, pulled him apart---a little bitty, sissy sort of a boy, with seven little locks of hair hanging down his back.

Det var et paradoks når en liten, feminin utseende gutt med syv små lokker hengende ned langs hodet (kanskje med en sløyfe i, for alt jeg vet), som en liten feminin skapning ... Hans navn var Samson. Og når en løve—kanskje på rundt fem hundre pund—brølte og kom mot ham, tok han tak i løven med hendene og rev den i stykker! Amen.
Men se hva som skjedde først. Herrens Ånd kom over ham. Det er det som skaper paradokset! En slik hendelse ville sette denne arenaen i brann med Guds herlighet i kveld, hvis Herrens herlighet kunne få komme over folket.
Et paradoks, ja, når Samson slo ihjel løven med bare hendene og rev den i stykker—en liten, feminin utseende gutt med syv små lokker hengende ned ryggen.

It was a paradox when he took the jawbone of that mule and beat in a thousand Philistines' heads. When them big helmets, big coats of mail on, brass, weighing probably a hundred pounds, or close to it; big shields and so forth, spears; well-trained men; and a helmet about an inch-and-a-half thick out of brass come down and turned up, and just their faces… And Samson stood there with this jawbone of a mule, been laying out there maybe for forty, fifty years on the desert, dry. Why, one lick against a piece of steel like that would've shattered it into a million pieces. But he stood there. That's the only thing that… He was commissioned to fight and to take that country out. He was raised up and born to slay that nation! Hallelujah!
If the church could only realize what they're here for. If the Pentecostal church could only realize what you're here for. What's your representation? Why did you come out of these things to be what you are?

Det var et paradoks da han tok kjeven fra eselet og slo ihjel tusen filistinere. Disse store hjelmene, de tunge brynjene av bronse, som sannsynligvis veide rundt hundre pund eller noe deromkring; store skjold og spyd; veltrente menn; og en hjelm av bronse, omtrent en og en halv tomme tykk, som dekket ansiktet deres... Og Samson stod der med denne kjeven fra eselet, som kanskje hadde ligget i ørkenen i førti-femti år, tørr. Et slag mot en slik stålkonstruksjon ville normalt sett splintret kjeven i tusen biter. Men han stod der. Det var det eneste han hadde... Han var utpekt til å kjempe og overta landet. Han ble oppdratt og født for å nedkjempe den nasjonen! Halleluja!
Om menigheten bare kunne innse hva de er her for. Om pinsemenigheten bare kunne innse hvorfor de er her. Hva representerer de? Hvorfor kom de ut av disse tingene for å bli det de er?

He knew what he was born for. He knew where he stood. The thing he had in his hand made no difference, he stood there. And as those Philistines come, and that powerful lick of that little shrimp, standing up on a rock to reach the top of their heads… When they run up there he'd knock one one way, and one the other. And there laid a thousand of them laying dead there.
It was a paradox how that mule's jaw held together. It was a paradox how that little piece of brittle bone would break through those inch-thick helmets of brass and slay those Philistines---a thousand of them. And he still stood there with it in his hand just as good as it was when he picked it up. It was a paradox. Amen, and amen!
He's still the same yesterday, today, and forever. He's still the same God to any man that's been called to take the Word of God. God'll stand by if you don't be a coward. Samson could've run, but he didn't do it. Right.

Han visste hva han var født til. Han visste hvor han sto. Hva han hadde i hånden spilte ingen rolle; han sto fast. Da filisterne nærmet seg, med det kraftige slaget fra den lille skikkelsen som sto på en stein for å rekke opp til hodene deres... Når de kom løpende, slo han den ene ene veien og den andre den andre veien. Og der lå tusen av dem døde.
Det var et paradoks hvordan kjeven til eselet holdt sammen. Det var et paradoks hvordan det lille, skjøre beinet brøt gjennom de tomme tykke hjelmene av messing og drepte filisterne - tusen av dem. Og han sto fremdeles der med det i hånden, akkurat like godt som da han plukket det opp. Det var et paradoks. Amen, og amen!
Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Han er fortsatt den samme Gud for enhver mann som er kalt til å ta Guds Ord. Gud vil støtte deg hvis du ikke er en feiging. Samson kunne ha flyktet, men han gjorde det ikke. Riktig.

It was a paradox when God called John the Baptist, the son of a priest, out of a great school of priests, a great seminary. Why didn't that follow…? which, it was customary that men follow the tradition of their fathers. Why, it was a paradox when God took John to the wilderness to tell him what the Messiah would be, to tell him what the sign of the Messiah would be, how he would know it. Instead of going to school to learn what the Messiah would be, God took him to the wilderness to tell him what the Messiah would be. It was quite a paradox to them people in that day. Yes.

Det var et paradoks da Gud kalte Johannes Døperen, sønn av en prest, ut av en stor skole for prester, et stort seminar. Hvorfor fulgte ikke det... ? Tradisjonen var at menn fulgte sine fedres spor. Hvorfor, det var et paradoks da Gud tok Johannes ut i ødemarken for å fortelle ham hva Messias skulle være, for å forklare ham tegnet på Messias, hvordan han skulle kjenne Ham igjen. I stedet for å gå på skolen for å lære hva Messias skulle være, tok Gud ham med ut i ødemarken for å fortelle ham det. Dette var ganske paradoksalt for folket på den tiden. Ja.

When the virgin birth came on, that was a paradox; how that God, in order to make Himself known to men, became man. How that God, the great Spirit… God to me was… Before there was even a light, there wasn't a meteor, there wasn't a atom, there wasn't a molecule, there wasn't anything---and everything was God. Yes, that's how great He is. He's from eternity through eternity. He always was God. He always will be God. And how the greatest of all life become a little small germ in the womb of a woman in order to take his own law, to pay the penalty of his law ---death. How God was manifested in the flesh, how the great God of heaven changed his strain, come from being God to be man through the virgin birth, nobody can figure it out.

Da jomfrufødselen skjedde, var det et paradoks; at Gud, for å gjøre Seg Selv kjent for menneskene, ble menneske. Hvordan Gud, den store Ånd… Gud for meg var… Før det fantes lys, før det var en meteor, en atom, en molekyl, før det fantes noe som helst, var alt Gud. Ja, så stor er Han. Fra evighet til evighet, Han har alltid vært Gud. Han vil alltid være Gud. Og hvordan det største av alt liv ble en liten celle i en kvinnes livmor for å oppfylle Sin egen lov og betale straffen for denne loven – døden. Hvordan Gud ble manifestert i kjøtt og blod, hvordan himmelens store Gud skiftet form fra å være Gud til å bli menneske gjennom jomfrufødselen, kan ingen forstå.

Science today can't tell you how that virgin birth was. But God did it. He came. No one was able. Everyone was sexually born, like the rest. One man is the same as the rest of them. No one could help the other one---we was all in trouble. And then God Himself came down and was born---not of a Jew, not of a Gentile, but his blood was God. Blood comes from the male sex. In this case it was God.
God, the creator, created the blood cell in the womb of Mary, and built Himself a tabernacle that Himself come down and lived in it. God was in Christ reconciling the world to Himself. The very word Christ means the anointed One. Glory to God! God in his fullness dwelt in Him. Amen! In Him dwelt the fullness of the Godhead bodily. That was a paradox.
It staggered people them days: "You being a man make yourself God." It still does it. But just the same, it's still the same paradox that's carried on. He was God! He's still God! He always will be God! Yes, sir. He's the same yesterday, today, and forever. Yes, sir.

Dagens vitenskap kan ikke forklare hvordan jomfrufødselen skjedde, men Gud gjorde det. Han kom ned fordi ingen andre kunne. Alle var født på vanlig måte, ingen kunne hjelpe den neste—vi var alle i trøbbel. Så kom Gud selv ned og ble født—ikke som en jøde eller en hedning, men Hans blod var Gud. Blodet kommer fra den mannlige parten, og i dette tilfellet var det Gud.
Gud, Skaperen, skapte blodcellen i Marias skjød og bygde Seg selv en bolig, som Han kom ned og bodde i. Gud var i Kristus og forsonte verden med Seg selv. Ordet "Kristus" betyr Den Salvede. Ære være Gud! Gud i Sin fylde bodde i Ham. Amen! I Ham bodde hele guddommens fylde legemlig. Det var et paradoks.
Det forbløffet folk på den tiden: "Du som er et menneske, gjør deg selv til Gud." Det forbløffer fortsatt. Men paradokset består. Han var Gud! Han er fortsatt Gud! Han vil alltid være Gud! Ja, Han er den samme i går, i dag og for alltid. Ja.

That virgin birth was a mystery to the people. They couldn't understand it. Just like the new birth is today. The new birth is a mystery to the people. They can't understand it. They don't know what you mean. They have belittled it, bring it down, saying, "Well, just because you believe something…" The devils believe the same thing and tremble. It isn't what you believe; it's what God has actually done. The new birth is a birth. It was a new … it was a paradox.
When God brought new life to the human race, to reject it is eternal separation; to receive it is eternal life. You have …

Jomfrufødselen var et mysterium for folk. De kunne ikke forstå den. Akkurat som den nye fødselen er i dag. Den nye fødselen er et mysterium for folk. De kan ikke forstå det. De vet ikke hva du mener. De har forminsket det, sier: "Vel, bare fordi du tror noe..." Djevlene tror det samme og skjelver. Det handler ikke om hva du tror; det handler om hva Gud faktisk har gjort. Den nye fødselen er en fødsel. Den var ny ... den var et paradoks.
Da Gud brakte nytt liv til menneskeheten, er det å forkaste det evig adskillelse; å motta det er evig liv. Du har...

you're on the same basis as Adam and Eve was. You can take … if God puts you on anything else, it would be unjust to Adam and Eve. Each Adam and Eve tonight has got the right and wrong setting before them, you can make your choice. You can take God's Word or leave God's Word. You can take God's Word or take your denominational creeds about it. You can take your modernistic ideas of what it is. You can be born again and filled with the Holy Ghost, or you can be churchized, either one you want to be.

Du befinner deg på samme grunnlag som Adam og Eva. Dersom Gud satte deg på noe annet, ville det være urettferdig mot Adam og Eva. Hver Adam og Eva i dag har rett og galt foran seg; du kan velge. Du kan ta Guds Ord eller forkaste Guds Ord. Du kan ta Guds Ord eller følge dine konfesjonelle trosbekjennelser. Du kan ha moderne ideer om hva det er. Du kan bli født på ny og fylt med Den Hellige Ånd, eller du kan bare være en del av menigheten, det er opp til deg.

"For me to live is Christ!" Hallelujah! I believe that same God that fell on the day of Pentecost upon his church as a pillar of fire, and divided Himself with cloven tongues among his people, is here tonight. It's the same God as He was then. He is today just the same. I know it's a paradox. It cannot be explained. Emotions, screaming, crying, and so forth, cannot be explained. But it's a paradox how God does it. It's the unseen God dwelling in the human heart making Himself visible by vindicating his Word that He's the same yesterday, today, and forever.

"For meg er livet Kristus!" Halleluja! Jeg tror at den samme Gud som falt over Sin menighet som en ildstøtte på pinsedagen og delte Seg med tunger av ild blant sitt folk, er her i kveld. Det er den samme Gud som Han var den gangen. Han er den samme i dag. Jeg vet det er et paradoks. Det kan ikke forklares. Følelser, skrik og gråt kan heller ikke forklares. Men det er et paradoks hvordan Gud gjør det. Det er den usynlige Gud som bor i menneskehjertet og gjør Seg synlig ved å bekrefte Sitt Ord: at Han er den samme i går, i dag og for alltid.

It was a paradox when a carpenter's son, by the name of Jesus of Nazareth, took up five little biscuits and two fish and fed five thousand people. If it isn't, I want to see somebody do it today. I want you to explain to me what kind of an atom He let loose. What did He do? Not only the fish, but the fish was growed, the fish was scaled, the fish was cleaned, the fish was cooked, the fish was … whatever it was.
And the bread was planted, and growed, and all of it bypassed! And God turned it from scooped fish to cooked fish. He just growed it out, and they broke it off; He growed it out, and they broke it off; He growed it out till He fed five thousand! Amen! What does that routine mean? Break it off, grow it out; break it off, grow it out; feed, grow it out. That means He's the same yesterday, today, forever. He's the same God, the Word. He's still the bread of life to any man that's hungering and thirsting. You can't exhaust his goodness.
They say, "We have no need for miracles, no need for paradox."

Det var en paradoks da sønnen til en snekker, ved navn Jesus fra Nasaret, tok fem små brød og to fisker og mettet fem tusen mennesker. Hvis det ikke er en paradoks, vil jeg se at noen gjør det i dag. Forklar meg hvilken type atomkraft Han frigjorde. Hva gjorde Han? Ikke bare fisken, men fisken var vokst, fisken var skalert, fisken var renset og fisken var kokt.
Og brødet var plantet, vokst og hele prosessen ble omgått! Gud forvandlet det fra fersk fisk til kokt fisk. Han lot det vokse ut, og de brøt det av; Han lot det vokse ut, og de brøt det av; Han lot det vokse ut til Han hadde mettet fem tusen! Amen! Hva betyr den rutinen? Bryte av, vokse ut; bryte av, vokse ut; mette, vokse ut. Det betyr at Han er den samme i går, i dag og for alltid. Han er den samme Gud, det samme Ord. Han er fortsatt livets brød for enhver som hungrer og tørster. Hans godhet kan ikke tømmes.
De sier: "Vi har ikke behov for mirakler, ikke behov for paradokser."

He's waiting. That's his program. That's what He is. He's the same yesterday, today, and forever. He's waiting for you to reach up and take your portion. Are you scared to do it? Would you rather go down to the river and fish you out a fish, and try to cook it, and fry it in some kind of hog lard or something? Or would you rather take it the way God has it? Just reach up by faith and say, "Jesus the same yesterday, today, and forever. I claim, Lord. I believe in You. Place within me the food, the strength, the faith that I need."
Watch and see what happens. With a sincere heart, He'll satisfy every hunger. He'll do it. Jesus was a … made a … had a paradox when He fed five thousand people with five fish, and then taken up two basketfuls, or several basketfuls, afterwards.

Han venter. Det er Hans program. Det er hvem Han er. Han er den samme i går, i dag og for alltid. Han venter på at du skal strekke deg opp og ta din del. Er du redd for å gjøre det? Vil du heller gå ned til elven, fiske opp en fisk, koke og steke den i svinefett eller noe annet? Eller vil du heller ta det slik Gud har det? Bare strekk deg ut i tro og si: "Jesus, den samme i går, i dag og for alltid. Jeg påberoper meg, Herre. Jeg tror på Deg. Gi meg den maten, styrken og troen jeg trenger."
Se hva som skjer. Med et oppriktig hjerte vil Han tilfredsstille hver hunger. Han vil gjøre det. Jesus skapte et paradoks da Han mettet fem tusen mennesker med fem fisker, og etterpå tok opp flere kurver med rester.

It was a paradox.
When a man with feet like I got, and you got, upon a lake like Lake Michigan out here, when the storms was on and the whitecaps probably… Why, if you was ever there and see how the storms come down (they do it yet) across Galilee there, and it almost looks like … bail the bottom of the ocean dry. When that comes down through there, them winds terribly, and begins to sweep, and the whitecaps pitch that boat until all hopes is gone… And upon that sea, where they had been roaring from … oaring, from along about four o'clock in the afternoon, I'd say, until the last (fourth) watch, along three or four o'clock in the morning, how far had they rowed across the sea? And they left Him on the other side! Amen.
At the fourth watch, here He come walking upon the waves. That was a paradox. How could He make Himself light enough? How could He step on them waves, and step from one wave to the other? Those big waves coming, He'd go right up over one, right down in the other, right up over the one, without a drop of water on Him. Come walking on the waves! Explain it to me! Amen. What was it? It was a paradox, absolutely.

Det var et paradoks.
Når en mann med føtter som mine og dine, forsøker å gå på en innsjø som Lake Michigan under en storm, med hvitbølger som bryter, er det nærmest umulig. Har du noen gang vært der og sett hvordan stormene kommer ned? Det skjer fortsatt over Galilea, og det kan nesten se ut som om havbunnen tømmes. Når de kraftige vindene kommer og begynner å blåse, kaster hvitbølgene båten til det ikke lenger er håp igjen. De hadde vært ved å kalket og rodd fra cirka klokken fire på ettermiddagen til den fjerde nattevakt, rundt tre eller fire om morgenen—hvor langt hadde de rodd over sjøen? Og de hadde etterlatt Ham på den andre siden! Amen.
Ved den fjerde nattevakt kom Han gående på bølgene. Det var et paradoks. Hvordan kunne Han gjøre Seg selv lett nok? Hvordan kunne Han trå på bølgene, hoppe fra én bølge til en annen? De store bølgene kom, og Han gikk rett opp over den ene, ned i den andre, uten en dråpe vann på Seg. Han kom gående på bølgene! Forklar det til meg! Amen. Hva var det? Det var et paradoks, absolutt.

It was a paradox when Peter---who He had never seen in his life, his name was Simon---walked up in the presence of Jesus Christ, because his brother Andrew had told him He was the Messiah. And when Jesus looked that man in the face for the first time that He'd ever seen him, and said, "Your name is Simon and you are the son of Jonas," that's a paradox. If it isn't, tell me how He did it. It was a paradox.
Why? Because He is the Word. And the Bible said, "The Word of God is sharper than a two-edged sword, and a discerner of the thoughts and intents of the heart." That proved that He was the Word. Amen! The same yesterday, today, and forever.

Det var et paradoks da Peter—som aldri hadde sett Ham i sitt liv, og som egentlig het Simon—gikk opp i Jesu Kristi nærvær, fordi hans bror Andreas hadde fortalt ham at Han var Messias. Da Jesus så denne mannen i øynene for første gang og sa: "Du heter Simon, og du er sønn av Jonas," var det et paradoks. Om det ikke var det, fortell meg hvordan Han gjorde det. Det var et paradoks.
Hvorfor? Fordi Han er Ordet. Og Bibelen sier: "Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd og kan dømme hjertets tanker og planer." Dette beviste at Han var Ordet. Amen! Den samme i går, i dag og til evig tid.

It was a paradox when Philip went around the hill and found Nathanael, and brought him back into the presence of Jesus, and Jesus told him where he was the day before. That was a paradox. Amen. Showed that He was the Word. "Behold an Israelite in whom there is no guile."
He said, "When did you know me, Rabbi?"
He said, "Before Philip called you, when you was under the tree, I saw you." A paradox! Amen.

Det var et paradoks da Filip gikk rundt høyden, fant Natanael og førte ham tilbake til Jesu nærvær. Jesus fortalte ham hvor han hadde vært dagen før. Det var et paradoks. Amen. Det viste at Han var Ordet. "Se, en sann israelitt uten svik."
Han spør, "Når kjente du meg, Rabbi?"
Jesus svarte, "Før Filip kalte på deg, så jeg deg under treet." Et paradoks! Amen.

It was a paradox when a little businessman of the city of Jericho, a critic of the Lord Jesus, climbed up in a sycamore tree to hide to see Him pass by; and when Jesus of Nazareth was coming, walking down the street, and stood right under the tree where he was, and raised up there and called him by his name! "Zacchaeus, come down. I'm going home with you for lunch." A paradox. He had never seen the man. All the days of his life He had never laid eyes on him.

Det var et paradoks da en liten forretningsmann fra Jeriko, en kritiker av Herren Jesus, klatret opp i et morbærtre for å skjule seg og se Ham passere. Da Jesus fra Nasaret kom gående nedover gaten, stoppet Han rett under treet, så opp og ropte ham ved navn: "Sakkeus, kom ned. Jeg skal hjem til deg for å spise lunsj." Et paradoks. Han hadde aldri sett denne mannen før. I hele sitt liv hadde Han aldri lagt øynene på ham.

It was a paradox when maybe several hundreds of people, yes, maybe fifteen, twenty hundred people, coming out of the city of Jericho, making fun of Him and laughing at Him when He left the city that afternoon, or that morning rather, as He was going out of the city, when people was throwing over-ripe vegetables at Him… And I can hear a priest say, "Hey, they tell me you raise the dead. Hey, you prophet! You call yourself a prophet." Said, "We got a whole graveyard full of them over here---just men, good men, priests, like I am. Go up here, raise them up. Let's see you raise the dead." Didn't even hear a word they said. One hailed Him one thing, and one another.

Det var et paradoks da kanskje flere hundre mennesker, ja, kanskje femten til to tusen mennesker, kom ut fra byen Jeriko, gjorde narr av Ham og lo av Ham da Han forlot byen den morgenen. Mens Han gikk ut av byen, kastet folk overmodne grønnsaker etter Ham. Jeg kan høre en prest si: "Hei, de sier at du vekker opp de døde. Hei, du profet! Du kaller deg en profet." Og han sa: "Vi har en hel kirkegård full av dem her—bare menn, gode menn, prester som jeg. Gå hit og reis dem opp. La oss se deg vekke opp de døde." Han hørte ikke engang et ord de sa. En ropte én ting til Ham, og en annen noe annet.

But way back over there against the wall, some 250 yards, a poor old beggar shivering in the cold there, with his sleeves … said, "Oh, Jesus, Thou Son of David, have mercy on me." It stopped Him in his tracks. Hallelujah!
A call from Joshua, not very far, not ten miles from where He was standing, right there, stopped the sun one day. But a poor beggar stopped the S-o-n, straight in his tracks by his faith---the same kind of faith that Joshua had (amen)---because he knowed if He was the Son of David, He was the manifested Messiah, and He could give him back his sight. A paradox. Oh, my, certainly was a paradox. Yes, sir.

Men langt der borte ved veggen, omtrent 250 meter unna, sto en stakkars gammel tigger som frøs i kulden, med ermene sine... han ropte: "Å, Jesus, Du Davids Sønn, vær meg nådig." Det stoppet Ham i Sine spor. Halleluja!
En rop fra Josva, ikke mer enn ti mil unna der Jesus sto, stoppet solen en dag. Men en fattig tigger stoppet Guds Sønn, rett i Sine spor, ved sin tro—den samme troen som Josva hadde (amen)—fordi han visste at om Han var Davids Sønn, var Han den manifesterte Messias, og Han kunne gi ham synet tilbake. Et paradoks. Å, ja, det var virkelig et paradoks. Ja, sir.

God … it was a paradox how God could become man to die. God, life, eternal life, could become God, natural life, to die to save man to bring him back to eternal life. That was a paradox how that the great God that filled all space and all eternity, could come down and be a man in order to die to save his own creation; how God became one of his own creations to save (because He created his own body).
Jehovah, the Father, dwelt in fullness in Jesus Christ, his Son. Jesus was the body of God. God was represented in the tabernacle, the flesh of Jesus Christ. And how that that One that filled all space and all eternity, become one man… Amen. You see what I mean? There … and that God could do that to die. And oh, that was a paradox in itself, how He could make Himself that way in order to suffer death for the whole human race.

Det var et paradoks hvordan Gud kunne bli menneske for å dø. Gud, livet, det evige liv, kunne bli Gud, det naturlige liv, for å dø for å frelse mennesket og bringe det tilbake til det evige liv. Det var et paradoks hvordan den store Gud som fylte alt rom og hele evigheten, kunne komme ned og bli et menneske for å dø og frelse Sin egen skapning; hvordan Gud ble en av sine egne skapninger for å frelse (fordi Han skapte Sin egen kropp).
Jehova, Faderen, bodde i sin fylde i Jesus Kristus, Sin Sønn. Jesus var kroppen til Gud. Gud var representert i tabernakelet, Jesu Kristi kjød. Og hvordan Den som fylte alt rom og hele evigheten, ble ett menneske... Amen. Ser du hva jeg mener? Hvordan Gud kunne gjøre det for å dø. Og åh, det var et paradoks i seg selv, hvordan Han kunne bli slik for å lide døden for hele menneskeheten.

But, oh, what a paradox when a man that they crucified, put to death… Pushed a big Roman spear, about six or eight inches wide, through his heart, and blood and water gushed out. And they took him off the cross dead, wrapped Him in cloth and laid Him in a tomb. He was so dead, till the Roman centurion said He was dead. Everybody there said He was dead. The moon said He was dead, the stars said He was dead, the sun said He was dead. The earth had a nervous prostration---it said He was dead.
And on the third day could raise up to life again immortal---that's a paradox. Amen! He said, "I have power to lay my life down; I have power to take it up again." A genuine paradox of God, his resurrection was.

Men, åh, hvilket paradoks når en mann som de korsfestet og drepte... De stakk en stor romersk spyd, omtrent seks til åtte tommer bred, gjennom Hans hjerte, og blod og vann strømmet ut. De tok Ham ned fra korset, svøpte Ham i tøy og la Ham i en grav. Han var så død at den romerske soldaten sa Han var død. Alle der sa Han var død. Månen sa Han var død, stjernene sa Han var død, solen sa Han var død. Jorden fikk et nervøst sammenbrudd---den sa Han var død.
Og på den tredje dagen kunne Han reise seg opp igjen til et udødelig liv---det er et paradoks. Amen! Han sa: "Jeg har makt til å legge ned mitt liv; Jeg har makt til å ta det opp igjen." Hans oppstandelse var et ekte paradoks av Gud.

It was a paradox of God when Jesus chose fishermen, instead of trained priests, to carry his message. Looked like when He come He'd have come to the great Pharisees and Sadducees and said, "Brethren, you are the men who down through the ages has kept this denomination clean. I've come to take you now. Your fathers will be proud of you when they can look down over the realms of heaven." (Or wherever they was. I doubt it. Jesus said, "You are of your father the devil.") So then, "…look down…" Said, "Well, we'd be happy, they'd be happy to know this. I've come now to take up where you all have brought it to."
It was a paradox when He condemned every one of them and told them they were of the devil. And went down on the sea of Galilee and picked up ignorant fishermen who didn't even know how to write their own name, and give them the keys to the kingdom of heaven instead of giving it to Caiaphas the high priest!
How could a man, to a religion that's tried (what they thought tried), in their traditions and things, to keep up the saints of God…? And here He comes and selects another group down on the river yonder, when men that's trained and educated and went through seminaries and schools and everything else… Then He comes right back around and ignores that, and takes a ignorant fisherman and gives him the keys to the kingdom. Amen!

Det var et paradoks fra Gud når Jesus valgte fiskere i stedet for utdannede prester til å bære Hans budskap. Det virket som om da Han kom, ville Han komme til de store fariseerne og saddukeerne og si: "Brødre, dere er mennene som gjennom tidene har holdt denne konfesjonen ren. Jeg har kommet for å ta dere nå. Deres fedre vil være stolte av dere når de kan se ned fra himmelens riker."
Jesus sa, "Dere er av deres far djevelen." Så da, "…se ned…" Sa, "Vel, vi ville være glade, de ville være glade for å vite dette. Jeg har nå kommet for å fortsette der dere alle har ført det til."
Det var et paradoks da Han fordømte hver og en av dem og fortalte dem at de var av djevelen. Og så gikk Han ned til Galileasjøen og plukket opp uvitende fiskere som ikke engang visste hvordan de skulle skrive sine egne navn, og ga dem nøklene til himmelriket i stedet for å gi dem til ypperstepresten Kaifas!
Hvordan kunne en mann, til en religion som har prøvd (etter deres mening prøvd), i sine tradisjoner og ting, å opprettholde Guds hellige...? Og her kommer Han og velger en annen gruppe nede ved elven, når menn som er utdannet og erfarne og har gått gjennom seminarer og skoler og alt annet… Så kommer Han rett tilbake og ignorerer dette, og tar en uvitende fisker og gir ham nøklene til kongeriket. Amen!

What makes a paradox is when somebody believes God and takes Him at his Word! God's word spoke the world into existence. That's the same thing you have to believe tonight, is God's promised Word!
Look at that poor little woman standing there at the well. She said, "We know when Messiah cometh he'll tell us these things." He had told her what her trouble was. She said, "Sir, I perceive that you're a prophet. We know when the Messiah cometh he will tell us those things."
Watch. God talking to a harlot! Glory to God! God talking to a prostitute (Amen), and asking a favor. "Bring me a drink." Think of it. Talk about a paradox. What a paradox, that that seed of eternal life, predestinated before the foundation of the world, could [unclear word] out in such a thing as that by the desire of the flesh.
How that poor little woman, probably turned on the street… Down in her heart she was predestinated to eternal life. When the Lamb was slain before the foundation of the earth, according to the Bible, our names were put on that book. Jesus said, "No man can come to me except my Father draws him. And all the Father has given me will come." Just scatter the light.

Et paradoks oppstår når noen tror på Gud og tar Ham på Hans Ord! Guds Ord talte verden til eksistens. Det er det samme du må tro på i kveld, Guds lovede Ord!
Se på den stakkars lille kvinnen som står ved brønnen. Hun sa: "Vi vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene." Han hadde fortalt henne hva som var hennes problem. Hun sa: "Herre, jeg ser at Du er en profet. Vi vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene."
Legg merke til dette: Gud snakker med en skjøge! Ære til Gud! Gud snakker med en prostituert (Amen), og ber om en tjeneste. "Gi meg noe å drikke." Tenk på det. Snakk om et paradoks. For et paradoks, at det evige livets frø, forutbestemt før verdens grunnleggelse, kunne manifestere seg på en slik måte gjennom kjøttets begjær.
Hvordan den stakkars lille kvinnen, sannsynligvis sparket ut på gata… Dypt inne i hjertet hennes var hun forutbestemt til evig liv. Da Lammet ble slaktet før jordens grunnleggelse, ifølge Bibelen, ble våre navn skrevet i den boken. Jesus sa: "Ingen kan komme til Meg uten at Min Far drar ham. Og alle som Faderen har gitt Meg, vil komme." Bare spred lyset.

Watch when that light hit those priests and all their intellects, what happened? They said, "He's Beelzebub, a fortuneteller, a devil."
He said, "You're of your father, the devil. That's where it come from."
But when this little immoral woman, talking to God… And how could that predestinated seed be anchored in such a vile person as that? It's a paradox. But watch when the light struck it. Said, "Sir, I perceive that you are a prophet."
Now prophets, where… The Word of the Lord comes to the prophet, see. And that was her sin. And He, the prophet, had the Word. So she said, "I perceive that you are a prophet. Now we know that when Messiah cometh he'll do these things."
He said, "I am he that speaks to you."
Brother, she left that bucket and away she went! Her testimony saved her city, Sychar. Now, that was a paradox when God … when Jesus did that. Yes, sir.

Se hva som skjedde når det lyset traff prestene og deres intellekt. Hva skjedde? De sa: "Han er Beelzebub, en spåmann, en djevel."
Han sa: "Dere er av deres far, djevelen. Det er der det kommer fra."
Men når denne lille umoralske kvinnen snakket med Gud … Og hvordan kunne det predestinerte frøet være forankret i en så fordervet person? Det er et paradoks. Men se hva som skjedde når lyset traff henne. Hun sa: "Herre, jeg ser at Du er en profet."
Nå, profeter, hvor … Herrens Ord kommer til profeten, ser du. Og det var hennes synd. Og Han, profeten, hadde Ordet. Så hun sa: "Jeg ser at Du er en profet. Nå vet vi at når Messias kommer, vil Han gjøre disse tingene."
Han sa: "Jeg er Han som taler til deg."
Bror, hun lot den bøtten være og løp av gårde! Hennes vitnesbyrd reddet byen hennes, Sykar. Ja, det var et paradoks når Gud … når Jesus gjorde det. Ja, sir.

It was a paradox when God put his Spirit in the Pentecostals, the poor fishermen and uneducated people, instead of Caiaphas, the high priest. And oh, how He put his gospel! It was a paradox when God chose the way that's called heresy, crazy---people staggering, jumping, carrying on, acting like they were insane. They called them crazy.
It's a paradox when God would bypass the great high synagogues, the great Sanhedrin courts, and the great high-scholared priests, and pick up a bunch of ignorant, unlearned fishermen that hadn't knowed no more than just to believe Him, and take his Word and see the results. And it pleased God to bypass what they called the most holy thing in the world, to pick up a bunch of low trash that was called … and the way that they were worshipping called heresy, to make the way of salvation. Yes. Now that's the truth; you can't deny it. Paul said, "In the way that's called heresy, that's the way I worship my God, the God of our fathers."---the way that's called heresy.
Yes,

Det var et paradoks da Gud fylte pinsevennene, de fattige fiskerne og uutdannede menneskene, med Sin Ånd i stedet for Kaifas, ypperstepresten. Å, hvordan Han forkynte Sitt evangelium! Det var et paradoks da Gud valgte den veien som ble kalt vranglære, galskap – folk som vaklet, hoppet, oppførte seg som om de var sinnssyke. De kalte dem gale.
Det er et paradoks når Gud overser de store synagogene, de store sanhedrindomstolene og de høyt utdannede prestene, og i stedet velger en gruppe uvitende, uutdannede fiskere som bare visste å tro på Ham, ta Hans Ord og se resultatene. Gud fant glede i å ignorere det som ble ansett som det mest hellige i verden, og plukke opp det som ble kalt lavsøppel, og måten de tilba på ble kalt vranglære, for å skape veien til frelse. Ja, det er sannheten; det kan du ikke fornekte. Paulus sa: "På den måten som kalles vranglære, slik tilber jeg min Gud, våre fedres Gud." – på den måten som kalles vranglære.
Ja.

it was a paradox when that great pillar of fire that come down from heaven… A angel of the Lord, a pillar of fire, led the children of Israel through the wilderness. That was a paradox that talked to Moses out there in a burning bush. And it was a paradox that eight hundred years later, and according to the scriptures (in St. John 8:58, if you want to know where it's at; you want to know where it started out at first, is Exodus 13:31) … and it was a paradox when after all that journey, and all that time, that here Jesus said that "Before Abraham was, I am." I AM was in the burning bush. I AM was the one that talked to Moses.

Det var et paradoks da den store ildsøylen kom ned fra himmelen... En Herrens engel, en ildsøyle, ledet Israels barn gjennom ødemarken. Det var et paradoks da den talte til Moses fra en brennende busk. Og det var et paradoks åtte hundre år senere, ifølge skriften (se Johannes 8:58; starten finner du i 2. Mosebok 13:31). Etter hele den reisen og all den tiden sa Jesus: "Før Abraham var, er Jeg." Jeg ER var i den brennende busken. Jeg ER var den som talte til Moses.

It was a strange thing that after his death, burial, and resurrection… And Saul---that little hook-nosed Jew, crabbed and nasty-tempered, and even put some of the church to death---on his road down to Damascus to arrest those people… And down there they had a prophet named Ananias, and was down there prophesying to them, a prophet of the Lord, telling them the Word of the Lord, because it come to him. And while Pastor Ananias was down there prophesying, Saul went down to get him.
And right in the middle of the day, that same pillar of fire that come down and led Israel, struck Saul to the ground. And all the people standing around could not see it; but it was so bright to Paul till it put his eyes out. Amen. He was blind! It was so real to him, and the rest of them couldn't see it. It's a paradox how

Det var en merkelig hendelse etter Hans død, begravelse og oppstandelse… Saul—den lille kroknesete jøden, kranglete og hissig, som til og med hadde tatt livet av noen fra menigheten—var på vei til Damaskus for å arrestere de troende der. Nede i Damaskus fantes det en profet ved navn Ananias, som forkynte Ordet fra Herren, fordi det var kommet til ham. Mens Pastor Ananias var der og profeterte, drog Saul ned for å hente ham.
I midt på dagen slo samme ildsøylen som hadde ledet Israel, Saul til jorden. Alle menneskene rundt ham kunne ikke se det; men det var så sterkt for Saul at det blendet ham. Amen. Han ble blind! Det var så virkelig for ham, mens resten ikke kunne se det. Det er et paradoks hvordan

what one … senses of one person would declare, it would declare to another.
That's the reason people can sit in the meeting and look at the work of the Lord, and get up and walk out and make fun of it; and the other holds to it with all their heart. It's a paradox how God can make manna the same way. It's a paradox to see how God does it, even in this day.
It was a paradox for Paul. You know, Paul never did see Jesus in physical form. He had to accept the revelation, just like Peter did. Peter never knowed Jesus by physical form. He said, "Who do men say I, the Son of man, am?"
"Some of them said, why, you're Moses; and some say you're Elias; and Jeremiah."
He said, "That's not what I asked. What do you say?"
Peter said, "Thou art the Christ, the Son of the living God."
He said, "Blessed art thou Simon, the son of Jonas: flesh and blood has not revealed it to you, but my Father which is in heaven has revealed it. And upon this rock I'll build my church; and the gates of hell cannot prevail against it."
There you are, a paradox, when He was standing there, and didn't know Him in human flesh; but he knowed Him by his works and revelation---see Him fulfill exactly what the scripture is.

Det ene mennesket kan erklære det som sanser, og et annet kan erklære det samme. Dette er grunnen til at noen kan sitte på et møte og observere Herrens arbeid, for så å reise seg og gjøre narr av det, mens andre holder fast ved det med hele sitt hjerte. Det er et paradoks hvordan Gud kan gjøre manna på samme måte. Det er et paradoks å se hvordan Gud gjør det, til og med i dag.
Det var et paradoks for Paulus. Paulus så aldri Jesus i fysisk form. Han måtte akseptere åpenbaringen, akkurat som Peter gjorde. Peter kjente aldri Jesus i fysisk form. Han sa, "Hvem sier folk at Jeg, Menneskesønnen, er?"
"Noen sier Moses, andre Elias, og Jeremias."
Han sa, "Det var ikke det Jeg spurte om. Hva sier dere?"
Peter svarte, "Du er Kristus, den levende Guds Sønn."
Jesus sa, "Salig er du, Simon, Jonas' sønn; kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Far som er i himmelen har åpenbart det. På denne klippen skal Jeg bygge Min Menighet; og dødsrikets porter skal ikke få makt over den."
Der har du det, et paradoks. Selv om Jesus sto der, kjente de Ham ikke i menneskelig form; men de kjente Ham gjennom Hans gjerninger og åpenbaring—de så Ham oppfylle akkurat det som skriften sier.

That's the same kind of a paradox that brings a man from some old cold formal creed into a living God. It's a paradox to see the same men read the same Bible and deny it, while the other one will believe it and accept the evidence of it. It's a paradox.
When he could see it working on the other fellow, sure he ought to know that it's the same God. His creed's wrong. If it's contrary of God's vindicating his Word, then your creed's wrong. Amen. Don't mean to be so rude, but that's the truth. A paradox.
I said thirty minutes. It's just exactly that. I got about six pages of notes here yet. Paradox! Do you believe in it? Amen. I believe in it. And I'll stop.

Det er samme type paradoks som fører en mann fra en gammel, kald, formell lære til en levende Gud. Det er et paradoks å se hvordan noen leser den samme Bibelen og benekter den, mens andre tror og aksepterer dens bevis. Det er et paradoks.
Når han kunne se det virke på den andre personen, burde han vite at det er den samme Gud. Hans lære er feil. Hvis den er i strid med at Gud stadfester sitt Ord, er læren din feil. Amen. Jeg mener ikke å være uhøflig, men det er sannheten. Et paradoks.
Jeg sa tretti minutter. Det er akkurat det. Jeg har rundt seks sider med notater igjen. Paradoks! Tror du på det? Amen. Jeg tror på det. Og jeg vil stoppe nå.

Let me tell you something. Listen. Here some time ago, down in the South where I come from, I was having a little bit of ice cream one day. An old druggist friend of mine, a real old born-again saint, he was a real man… Hadn't seen him for some time. And I was going through the city, and I stopped to see him. And I seen his name up there, and I thought, "Well, there he's got this business here. He's been there for years."
I went up, went in, and there he was sitting there, looking down over his little glasses, you know, and looking over his little glasses that hung down on his cheek. And he said, "Well, if it isn't Brother Branham." And he raised up and come put his arms around me, come pat me. Told his son to go get us some ice cream. We was standing there, said, "Have a cup of coffee?"
I said, "No, sir. I'd talk you to death if they'd give me a cup of coffee." I said, "Makes me nervous." I said, "I'll just take some ice cream."

La meg fortelle deg noe. Hør etter. For en tid tilbake, sør i landet der jeg kommer fra, spiste jeg litt is en dag. En gammel apoteker som jeg kjente, en virkelig gjenfødt helgen, en ekte mann... Jeg hadde ikke sett ham på en stund. Jeg var på vei gjennom byen, og jeg stoppet for å se ham. Jeg så navnet hans der, og jeg tenkte, "Vel, han har fortsatt denne butikken her. Han har vært der i årevis."
Jeg gikk inn, og der satt han, med brillene nede på nesen, og tittet over dem. Han sa, "Vel, om det ikke er Bror Branham." Han reiste seg, kom bort til meg og klemte meg. Han ropte på sønnen sin og ba ham hente litt is til oss. Vi sto der, og han spurte, "Vil du ha en kopp kaffe?"
Jeg sa, "Nei, takk. Jeg ville snakke deg i hjel hvis jeg fikk en kopp kaffe. Det gjør meg nervøs." Jeg sa, "Jeg tar bare litt is."

So we got some ice cream out. And the girls was back there, and so forth, in the store. And we sat and had a little fellowship around the ice cream. He said, "Brother Branham, I want to tell you something." Said, "I been a little reluctant to tell other people." We got talking about the Lord and his goodness---the old fellow crying and tears running down his cheeks. And he said, "I want to tell you something." Said, "It may seem strange to you," he said, "but I believe that a person like you would understand it."
I said, "Well, go ahead, brother. What is it?"
He said, "Back in … during the time of the depression," he said, "my gray-headed son there was just a young man." And said, "We were here in this business then." And he said, "But people were poor and didn't have nothing to eat. And to get a order, to get medicine or something, they had to go and stand in line." Many of you remember that. Sure you do---stand in the line to get a little okay from the county that you could get these drugs, or get something to eat.
And he said, "I was sitting here one day reading my Bible." And said, "Somebody come in the door, and my son got up, young, went up to the front and said, (I heard him say), 'No, we can't do it.'" And said, "I listened close. I laid my Word down and I listened close.
"And the man said, 'Sir,' he said, 'my wife is about to faint.'"
When he looked, he said he seen the woman ready to be delivered of a baby. It was a young couple. The young man said to him, he said, "I stood in that line there," said, "oh, a city block long." Said, "My wife just can't stand there any longer." He said, "I wonder … I've got the prescription from the doctor. She must have the medicine right away." Said, "Will you fill it? and then I'll take her home. Then I'll go stand in the line. I'll get the order for it, if you…"
The boy said, "Sir, that's against the rules here. We can't do it."
He said, "Well, I didn't know." Said, "Thank you very much, son," turned to walk away.
And he said just as … started to walk, somebody said to him right down in his heart, said, "Joseph and Mary was turned away one time, too."

Vi tok ut litt iskrem. Jentene var bak i butikken, og vi satte oss og hadde litt fellesskap rundt isen. Han sa: "Bror Branham, jeg vil fortelle deg noe." Han sa: "Jeg har vært litt tilbakeholden med å fortelle dette til andre." Vi snakket om Herren og Hans godhet---den gamle mannen gråt med tårer som rant nedover kinnene hans. Han sa: "Jeg vil fortelle deg noe." Han sa: "Det kan virke merkelig for deg," men "jeg tror at en person som deg vil forstå det."
Jeg sa: "Vel, fortsetter, bror. Hva er det?"
Han sa: "Tilbake under depresjonen," han sa, "min gråhårede sønn der borte var bare en ung mann." Han sa: "Vi drev denne butikken da." Og han sa: "Men folk var fattige og hadde ingenting å spise. For å få en ordre, for å få medisin eller noe, måtte de stå i kø." Mange av dere husker det. Klart dere gjør---stå i kø for å få godkjenning fra fylket for å få disse medisinene eller noe å spise.
Han sa: "Jeg satt her en dag og leste i Bibelen min." Han sa: "Noen kom inn døren, og sønnen min, ung som han var, gikk opp til fronten og sa (jeg hørte ham si): 'Nei, vi kan ikke gjøre det.'" Han sa: "Jeg lyttet nøye. Jeg la fra meg Ordet og lyttet nøye.
"Mannen sa: 'Sir,' han sa, 'min kone er i ferd med å besvime.'"
Da han så opp, så han at kvinnen var klar til å føde. Det var et ungt par. Den unge mannen sa til ham: "Jeg har stått i den køen der," sa han, "oh, en hel byblokk lang." Han sa: "Min kone kan bare ikke stå der lenger." Han sa: "Jeg har resepten fra legen. Hun må ha medisinene med en gang." Han sa: "Fyller dere den? Så tar jeg henne hjem. Deretter går jeg tilbake og står i kø for å få godkjenning, hvis du…"
Gutten sa: "Sir, det er mot reglene her. Vi kan ikke gjøre det."
Han sa: "Vel, jeg visste ikke det." Han sa: "Tusen takk, sønn," og snudde seg for å gå.
Og han sa, bare akkurat idet de begynte å gå, hørte han en stemme i sitt hjerte som sa: "Josef og Maria ble også avvist en gang."

And said, "I raised up and said, 'Wait, son, just a minute!'" Said, "The fellow stopped, and I went and got the prescription. And got back behind there and filled it while he waited, holding his wife by the hand. She was so faint she was just leaning over on his shoulder." And said, "I walked out there and I…
"He said, 'I am sorry I have to do this, sir.'
"…said, "That's all right."
And he had his head down and just handed it out. And when he laid it in his hand… He said, "Brother Branham, I saw Jesus." Said, "I laid it right in his hand." Said, "Brother Branham, there He was, just exactly the way the picture shows it." And said, "I … I couldn't talk. And the man turned around, walked out of the building." He said, "Do you believe that, Brother Branham?"
I said, "I believe it with all that's on the inside of me." Certainly.

Han sa: "Jeg reiste meg og sa, 'Vent litt, sønn!' Mannen stoppet, og jeg gikk og hentet resepten. Så fylte jeg den mens han ventet, og holdt sin kone i hånden. Hun var så svak at hun bare lente seg over på skulderen hans."
Han sa: "Jeg gikk ut og..."
Han sa: "Jeg beklager at jeg må gjøre dette, herr."
"...sa, 'Det er helt i orden.'"
Med hodet senket rakte han frem resepten. Da han la den i hånden hans, sa han: "Bror Branham, jeg så Jesus. Jeg la det rett i hans hånd. Bror Branham, der var Han, akkurat som bildet viser." Han sa: "Jeg kunne ikke snakke. Mannen snudde seg og gikk ut av bygningen."
Han spurte: "Tror du på dette, Bror Branham?"
Jeg svarte: "Jeg tror det med alt som er i meg." Helt sikkert.

St. Martin of Tours … if you've ever read of St. Martin, he was a soldier. And he was … he followed his father's footsteps. He always felt a call of God, only I think his people wasn't exactly religious. And one day he was coming… It was a bad winter, the history says. And he was… There was an old beggar laying out at the gate, and he was freezing to death. And many people who could have fed that old man, or give him some clothes… He was crying, holding his hand up---just an old, whiskered, dirty man, laying at the gate of the city. And he was saying, "Help me, somebody. I'm freezing. The night … I'll die. Somebody give me a garment."

St. Martin av Tours, hvis du noen gang har lest om ham, var en soldat. Han fulgte i sin fars fotspor og kjente alltid på et kall fra Gud, til tross for at familien hans ikke var spesielt religiøse. En dag, under en hard vinter ifølge historien, kom han over en gammel tigger som lå ved byporten og holdt på å fryse i hjel. Mange som kunne ha gitt denne mannen mat eller klær gikk bare forbi. Den gamle, skjeggete og skitne mannen lå ved byporten og ropte, "Hjelp meg, noen. Jeg fryser. Natten kommer, og jeg vil dø. Noen, gi meg et plagg."

St. Martin had done give all he had away. He just … as a soldier he had his coat on. He stood by one side and watched to see if somebody wouldn't do it. The people come, and gone, and nobody would help him. Then he reached up there and looked at the old man---he had compassion on him. Pulled his own coat off, and took his sword and cut it in half. Wrapped part of it around his shoulders, took the other half and wrapped the old beggar in it so he'd live through the night; went walking on. The people laughed at him, said, "What a funny looking soldier, with only half a coat on."
That night while he was sleeping in the bed, he woke up. Somebody walked into the room. He looked, standing across the room… And there stood Jesus with that old piece of garment that had been wrapped around him. He knew by that…

St. Martin hadde gitt bort alt han eide. Som soldat hadde han bare kappen sin. Han sto til side og så for å se om noen andre ville hjelpe. Folk kom og gikk, men ingen hjalp den gamle mannen. Da fikk han medfølelse med mannen, tok av seg kappen, trakk sverdet og delte den i to. Han pakket den ene delen rundt skuldrene sine og den andre rundt den gamle tiggeren, slik at han kunne overleve natten, og fortsatte deretter videre. Folk lo av ham og sa: "For en rar soldat, med bare halve kappen."
Den natten, mens han sov, våknet han plutselig. Noen kom inn i rommet. Han så Jesus stå der, med det gamle plagget rundt seg. Klarheten slo ham…

He was a man… St. Martin was one of the men who contended back there for the faith that was once delivered to the saints. He believed in the miracles of God. He believed in speaking with tongues. He believed in all the Testament that was wrote by the apostles. He believed in it, and contended for it as long as he lived. And God performed miracles. He knew when he seen that old beggar wrapped in the piece of garment of his own coat that the Word of God was fulfilled: "Insomuch as you have done unto the least of these my little ones, you have done it unto me."
You say, "The man didn't see it." I believe the man received it. I believe he got it. I believe that He was there. I believe that was Jesus he looked at. It was a revelation of God made manifest because he carried out…

Han var en mann... St. Martin var en av de som kjempet for den tro som en gang ble overlevert til de hellige. Han trodde på Guds mirakler og på å tale i tunger. Han trodde på hele Det Nye Testamentet som ble skrevet av apostlene. Han trodde på det og kjempet for det så lenge han levde, og Gud gjorde mirakler gjennom ham. Han kjente igjen Guds Ord da han så den gamle tiggeren innsvøpt i et stykke av sin egen kappe: "I det dere gjorde det mot en av disse Mine minste, gjorde dere det mot Meg."
Du sier kanskje, "Mannen så det ikke." Jeg tror mannen mottok det. Jeg tror han fikk det. Jeg tror at Han var der. Jeg tror det var Jesus han så. Det var en åpenbaring av Gud gjort synlig fordi han handlet i samsvar med det...

Talk about a paradox---there's coming one, "when the dead in Christ shall rise, and we which are alive shall be changed in a moment, in a twinkling of an eye, to be caught up together to meet him in the air." Yes.
Oh, how God keeps his Word in this intellectual age; how He's the same yesterday, today, and forever; how He can still discern the thoughts of the human heart; how He can still change men; how He can still keep every word that He promised in this day. He's the same yesterday, today, and forever. How He can still manifest, and let them take the picture of that same pillar of fire that followed Israel---the same one that was with the Lord Jesus.
The same one was down there with Saul on the road---the same one that come and delivered Peter out of the prison. That same angel of God is here tonight, and doing the very same thing it did when it was here on earth manifested in human flesh. Why? He's the same yesterday, today, and forever.

Det er virkelig et paradoks—det kommer en dag når "de døde i Kristus skal oppstå, og vi som er i live skal bli forvandlet i et øyeblikk, på et øyeblikk, for å bli tatt opp sammen for å møte Ham i luften." Ja.
Å, hvordan Gud holder Sitt Ord i denne intellektuelle tidsalderen; hvordan Han er den samme i går, i dag og for alltid; hvordan Han fortsatt kan skjelne menneskehjertets tanker; hvordan Han fortsatt kan forandre mennesker; hvordan Han fortsatt kan holde hvert ord Han har lovet for denne dagen. Han er den samme i går, i dag og for alltid. Hvordan Han fortsatt kan manifestere seg, og la dem ta bilde av den samme ildsøylen som fulgte Israel—den samme som var med Herren Jesus.
Den samme som var der med Saul på veien—den samme som kom og frigjorde Peter fra fengselet. Den samme Guds engel er her i kveld, og gjør akkurat de samme tingene som den gjorde da den var her på jorden manifestert i menneskelig skikkelse. Hvorfor? Han er den samme i går, i dag og for alltid.

Do you believe in a paradox? I believe that God's wanting people to believe in a paradox. (I've went way over my time.)
I believe it could be a paradox right here. Amen. I believe that God is willing and wanting to take his people and show Himself, if He can only get a man or woman, boy or girl, to lay down their own thoughts and become a prisoner to Him and believe Him. He's the Word. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … And his Word was made flesh and dwelt among us." And now He's in you, the hope of glory, the same yesterday, today, and forever. He said in St. John 14:12, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also."

Tror du på et paradoks? Jeg tror at Gud ønsker at mennesker skal tro på et paradoks. (Jeg har gått langt over min tid.) Jeg tror det kan være et paradoks rett her. Amen. Jeg tror at Gud er villig og ønsker å vise Seg Selv gjennom Sitt folk, hvis Han bare kan få en mann eller kvinne, gutt eller jente, til å legge bort sine egne tanker og bli en fange for Ham og tro på Ham. Han er Ordet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud … Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss." Og nå er Han i dere, håpet om herlighet, den samme i går, i dag og til evig tid. I Johannes 14:12 sa Han: "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre."

He promised in St. Luke that as it was in the days of Sodom, when the elected church, Abraham's group, would receive a sign like Abraham received; and Lot's group would receive a sign like Lot did… It's a very strange thing that we've had all these great reformers of Luther and Wesley, but never did we ever have a man out there with his name ending in h-a-m, a messenger to the world ---G-r-a-h-a-m. That's six letters. A-b-r-a-h-a-m is Abraham. We've had Moody, Sankey, Finney, Knox, Calvin, but never a "ham"---father to the nations. We've got one now. That's a paradox. Did you know that? And look, he's doing just exactly … calling them out of Sodom.

Han lovet i Lukas-evangeliet at det skulle være som i Sodomas dager, hvor den utvalgte menigheten, Abrahams gruppe, ville motta et tegn som Abraham mottok; og Lots gruppe ville få et tegn som Lot gjorde… Det er svært merkelig at vi har hatt alle disse store reformatorene som Luther og Wesley, men aldri har vi hatt en mann der ute med navnet som ender på "h-a-m", en budbringer til verden ---G-r-a-h-a-m. Det er seks bokstaver. A-b-r-a-h-a-m er Abraham. Vi har hatt Moody, Sankey, Finney, Knox, Calvin, men aldri en "ham"---far til nasjonene. Vi har en nå. Det er et paradoks. Visste du det? Og se, han gjør nøyaktig det samme … kaller dem ut av Sodoma.

But remember, Abraham had a messenger up there to his group too. Amen. And what kind of sign did He do with his back turned to the tent? Said, "I'm going to visit you according to the time of my promise, according to the time of life." He said, "Where is your wife Sarah?"
Said, "She's in the tent behind you."
And when He said that Sarah laughed to herself. He said, "Why did Sarah laugh, saying these things can't be?", see.
Jesus said, "As it was in the days of Lot, so shall it be in the coming of the Son of man." "The works that I do…" God's Word becomes so… "If ye abide in me, my words abide in you, ask any of them you will and it'll be made manifest to you." A paradox to see a promise God … a promise of God that's been made for two thousand years, and church ethics has drawed the people so far away. But in the midst of all of it, God comes right down and bursts that Word right back into his church again, just exactly. It is a paradox. Do you believe Him? Let us pray.

Men husk, Abraham hadde også en budbringer til sin gruppe. Amen. Og hvilket tegn gjorde han med ryggen vendt mot teltet? Han sa: "Jeg skal besøke deg i henhold til tiden for mitt løfte, i henhold til livets tid." Han spurte: "Hvor er din kone Sara?"
Abraham svarte: "Hun er i teltet bak deg."
Da lo Sara for seg selv, og Han sa: "Hvorfor ler Sara og sier at dette ikke kan skje?", se.
Jesus sa: "Som det var i Lots dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer." "De gjerningene Jeg gjør..." Guds Ord blir så... "Hvis dere blir i Meg, og Mine ord blir i dere, be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere." Det er et paradoks å se Guds løfte som har blitt gitt i to tusen år, og menighetens etikk har ført folk så langt bort. Men midt i alt dette, kommer Gud ned og bringer Ordet tilbake til sin menighet igjen, akkurat som Han sa. Det er et paradoks. Tror du på Ham? La oss be.

If there's people in here tonight that would want to see a paradox performed on you, to change your heart from unbelief to faith in God, would you raise your hands and say, "Lord, remember me, remember me." God bless you. Oh, just look at the hands.
Heavenly Father, there is so many hands I wouldn't be able to say "God bless" to each one. But thou knowest them all. Change their thinking, Lord. Oh, let it happen a paradox. They've always kind of stooped around, they've half-way believed, maybe. Maybe some of them even belong to church. But yet they have never met that time that … when they had that supreme freedom, believed, and know that what God promised God was able to do. Yet we profess to be the seed of Abraham, who staggered not at the promise of God through unbelief but was strong, giving praise to God. Now, Father God, I pray Thee, in Jesus' name, to have mercy upon them.

Hvis det er noen her i kveld som ønsker å oppleve et paradoks utført på seg, for å forvandle sitt hjerte fra vantro til tro på Gud, vennligst løft deres hender og si: "Herre, husk meg, husk meg." Gud velsigne dere. Åh, bare se på alle hendene.
Himmelske Far, det er så mange hender at jeg ikke kan si "Gud velsigne" til hver enkelt. Men Du kjenner dem alle. Forandre deres tenkning, Herre. Åh, la et paradoks skje. De har alltid på en måte gått lutrygget rundt og har kanskje halvveis trodd. Noen av dem tilhører kanskje til og med en menighet. Men de har aldri opplevd det øyeblikket med absolutt frihet, der de tror fullt ut og vet at det Gud har lovet, er Gud i stand til å oppfylle.
Likevel bekjenner vi å være Abrahams ætt, som ikke vaklet i sin tro på Guds løfter, men var sterk og ga Gud ære. Nå, Gud Fader, ber jeg Deg, i Jesu navn, om nåde over dem.

O God, come down among us tonight. Move upon us, and show us that you're still a God of miracles. Make a paradox, Lord, and show that your Word still can discern the thoughts and the intents of the heart. You're still the same one that was manifested out there that Abraham called Elohim, the Lord God, Creator, the all-sufficient One, the self-existing One. O God, You're still eternal God, the same yesterday, today, and forever.
And the blood of your Son has sanctified a church and cleansed it, that the Word… Oh, if they could've only took it without adding creed, Lord. But now, You said, "I am the vine, ye are the branches." The branch bears the fruit of the vine, for the life of the vine … of the branch comes from the vine. How we thank Thee for this, Lord. How perfect it is.

O Gud, kom ned til oss i kveld. Beveg Deg blant oss og vis at Du fortsatt er en Gud av mirakler. Skap et paradoks, Herre, og vis at Ditt Ord fortsatt kan skille tankene og hjertets hensikter. Du er fortsatt Den samme som ble åpenbart for Abraham som kalte Deg Elohim, Herren Gud, Skaperen, Den allmektige, Den selv-eksisterende. O Gud, Du er fortsatt evig Gud, den samme i går, i dag og for alltid.
Og blodet fra Din Sønn har helliget en menighet og renset den, slik at Ordet… Å, om de bare hadde tatt det uten å legge til trosbekjennelser, Herre. Men nå har Du sagt: "Jeg er vintreet, dere er grenene." Grenen bærer frukten fra vintreet, for livet i grenen kommer fra vintreet. Hvor vi takker Deg for dette, Herre. Hvor perfekt det er.

And in this day of unbelief, and superstitions, and all kinds of creeds, yet You're the same God that stopped the sun for Joshua. You're the same one was on the stick that Moses stretched over the sea. You're the same one that could call lice, fleas, frogs, whatever it was, by the mouth of Moses. You're the same God that could put rain in the skies. You're the same one that's going to rain fire out of the skies. You're the same yesterday, today, and forever.
Oh, Lord God, show us thy glory tonight by saving and filling every person that raised their hand. Grant it, Lord. May it just not be another self-starched prayer, may it not be another self-starched way of raising up a hand under a little influence of something. But may it be from the depths of their heart that the people cries out, "Oh, Lord God, create in me a faith that can believe You, and can accept every Word and punctuate every promise with an amen." Grant it, Father. I commit it to You now in the name of Jesus Christ. Amen.

I denne tiden med vantro, overtro og alle slags trosretninger, er Du likevel den samme Gud som stoppet solen for Josva. Du er den samme som var på staven Moses rakte over havet. Du er den samme som kunne kalle frem lus, lopper, frosker, hva det enn var, gjennom munnen til Moses. Du er den samme Gud som kunne få det til å regne. Du er den samme som skal sende ild fra himmelen. Du er den samme i går, i dag og for alltid.
Å, Herre Gud, vis oss Din herlighet i kveld ved å frelse og fylle hver person som rakte opp hånden. La det skje, Herre. Måtte det ikke bare være en overfladisk bønn, og ikke bare en enkel handling påvirket av øyeblikket. Men la det komme fra dypet av deres hjerte når de roper: "Å, Herre Gud, skap i meg en tro som kan tro på Deg, og som kan akseptere hvert Ord og understreke hver løfte med et amen." Innvilg det, Far. Jeg overgir det til Deg nå i Jesu Kristi navn. Amen.

All right. It's ten o'clock. We don't have to have a prayer line up here; we can have it out there. Do you believe it? How many in here that believes that He's the same yesterday, today, and forever? that believes that that little woman that touched his garment…? With her finger then (He was physical) she touched his garment. There's a paradox. He could not feel it. And He turned around and said, "Who touched me?", and she couldn't hide herself. And He told her her troubles, and her faith healed her.
And the Bible says today, in Hebrews, that "He is a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities." How many sick people believe that? Raise your hands. All right. You believe it. And just see now if that's true.

Klokken er ti. Vi trenger ikke å ha en bønnekø her oppe; vi kan ha den der ute. Tror dere det? Hvor mange her inne tror at Han er den samme i går, i dag og til evig tid? Tror dere på at den lille kvinnen som rørte ved kappen Hans med fingeren sin…? (Da var Han fysisk til stede.) Hun rørte ved kappen Hans, og det er et paradoks. Han kunne ikke føle det. Han snudde seg og sa: "Hvem rørte ved Meg?", og hun kunne ikke skjule seg. Han fortalte henne om problemene hennes, og troen hennes helbredet henne.
Bibelen sier i dag, i Hebreerne, at "Han er en yppersteprest som kan føle med våre skrøpeligheter." Hvor mange syke her tror på det? Rek opp hånden. Bra. Nå får vi se om det er sant.

You say, "Brother Branham, how does that come?" Just believing the Word just the way it's wrote. Don't take any hearsay, what this guy says, "It's this way," and this guy says, "It's that way." You believe just the way it's wrote. If He's got to judge you by the way it's wrote, then why take somebody else's interpretation for it?---'cause that's the way it's going to be judged.
Yes, that's his standard. He's watched over his Word. There's nothing wrong with it. That's just exactly the Word. That's what we'll be judged by, is this---is God's Word. And, "If ye abide in me [that's the faith], and my word abide in you [because He is the Word], then ask what you will."

Du sier: "Bror Branham, hvordan kommer det til?" Bare tro Ordet slik det er skrevet. Ikke ta hensyn til rykter eller hva denne personen sier: "Det er slik," og en annen sier: "Det er på den måten." Tro bare slik det er skrevet. Hvis Han må dømme deg etter hvordan det er skrevet, hvorfor ta noen andres tolkning av det? For det er slik det skal bli dømt.
Ja, det er Hans standard. Han har våket over sitt Ord. Det er ingenting galt med det. Det er akkurat Ordet. Det er det vi skal bli dømt etter, nemlig Guds Ord. Og, "Hvis dere blir i Meg [det er troen], og Mitt Ord blir i dere [fordi Han er Ordet], da be om det dere vil."

Now you touch his garment. Say, "Lord Jesus, I believe with all of my heart that we're living in the last days. I believe You are the same God that performed all these miracles that our pastor has showed us tonight in the Word. I believe that you are the high priest. Lord, let me touch your garment. Then you speak through this brother that claims that You speak through him. And then… He doesn't know me, but You know me." And then see if He isn't the same God of miracles. And there'll be a paradox again, an unsearchable thing that man cannot discern and tell. Will you believe it? If He will do it, then we know it'll be a paradox. Is that right?
I was going to have a prayer line and I got so caught away on that till I just got away from it. And the time's just about gone. You believe. Let's start over … can't …

Nå kan du røre ved Hans kledning. Si: "Herre Jesus, jeg tror av hele mitt hjerte at vi lever i de siste dager. Jeg tror at Du er den samme Gud som utførte alle disse miraklene som vår pastor har vist oss i Ordet i kveld. Jeg tror at Du er den høye Prest. Herre, la meg røre ved Din kledning. Så kan Du tale gjennom denne Broren som hevder at Du taler gjennom ham. Han kjenner meg ikke, men Du kjenner meg." Da vil du se at Han er den samme Gud av mirakler. Og det vil igjen være et paradoks, en ubegripelig ting som mennesket ikke kan forstå. Vil du tro det? Hvis Han gjør det, vet vi at det vil være et paradoks. Er det riktig?
Jeg skulle ha en bønnekø, men ble så revet med at jeg glemte det. Tiden er nesten ute. Tro. La oss begynne på nytt ... kan ikke ...

I have to separate you. Let's start on this side here. Somebody this way. How many over here knows that I don't know you, or know nothing about you? Raise up your hands. And you're sick, you know it, you want to ask God. All right. Some of you believe.
Just take this with all your heart, "Lord Jesus, the same yesterday, today, and forever, let me touch You, Lord. My faith is moving to You, yonder on the right hand of God sitting in majesty. And your Holy Spirit that was in You is here tonight. Let me just touch by faith, Lord." Then see if He is still the author of paradox, to bring things to pass that's absolutely unknown. Just be reverent.

Jeg må skille dere. La oss starte her. Hvordan står det til her? Hvor mange her vet at jeg ikke kjenner dere og ikke vet noe om dere? Løft hendene. Og dere er syke, dere vet det, og ønsker å be Gud om hjelp. Greit. Noen av dere tror.
Sug dette inn med hele hjertet: "Herre Jesus, den samme i går, i dag og for alltid, la meg berøre Deg, Herre. Min tro beveger seg mot Deg, Du som sitter ved Guds høyre hånd i majestet. Og Din Hellige Ånd, som var i Deg, er her i kveld. La meg bare berøre Deg i tro, Herre." Så kan dere se om Han fortsatt er forfatteren av paradokser, som bringer til veie ting som er fullstendig ukjente. Vær ærbødige.

Here, see this right here? It's a colored lady sitting right back over here. She's bothered with a kidney condition. She's just had an operation. I don't know the lady. I'm a stranger to you. Is that right, lady? But that is true, isn't it? Do you believe that the same God that could tell that little woman that touched his garment over there on the other side of the lake, do you believe that that's the same God? You couldn't touch me physically, you know. So I don't know you. So there is a high priest, because He said He was the high priest. Is that right? And you believe it.
When you were there praying for it to be you, something struck you, and immediately I called about it. Is that right? All right. This operation you had didn't seem to be too successful. You're not getting well, too. And you're alarmed about it. And you come here tonight for that same purpose. If the Lord Jesus will reveal to me who you are, like He did Simon that come up, would you believe me to be his prophet, his servant? You believe that? Mrs. Pigram. That's right. Now you believe with all your heart, you go home, be well. You're going to get well, because your faith makes you well.

Se her, ser dere det? Det er en farget dame som sitter rett her borte. Hun er plaget med en nyrelidelse. Hun har nettopp gjennomgått en operasjon. Jeg kjenner ikke damen. Jeg er en fremmed for deg. Stemmer det, dame? Men det er sant, er det ikke? Tror du at den samme Gud som kunne fortelle den lille kvinnen som rørte ved Hans kappe på den andre siden av innsjøen, er den samme Gud? Du kunne ikke fysisk røre ved meg, vet du. Så jeg kjenner deg ikke. Derfor er det en yppersteprest, fordi Han sa at Han var yppersteprest. Stemmer det? Og du tror det.
Da du ba der for at det skulle være deg, merket du noe, og umiddelbart snakket jeg om det. Stemmer det? Riktig. Operasjonen du gjennomgikk virket ikke særlig vellykket. Du blir ikke bedre, og du er bekymret for det. Du kom hit i kveld av samme grunn. Hvis Herren Jesus åpenbarer for meg hvem du er, slik Han gjorde med Simon som kom frem, vil du tro at jeg er Hans profet, Hans tjener? Tror du det? Fru Pigram. Det er riktig. Nå tror du av hele ditt hjerte, og du kan gå hjem og bli frisk. Du kommer til å bli frisk, fordi din tro gjør deg frisk.

You believe with all your heart? How about in this section that's in here somewhere, somebody believe? A man sitting out here on the end, he's suffering with trouble with his eyes. I don't know whether he knows … yes, he's caught me now. He feels the Spirit that… Can't you see that light above the man? Mr. Otis. That's your name. I'm a total stranger to you, but you're worried about your eyes. Christ makes you well, your faith.
Now ask the man. Have I ever seen him, knowed anything about him? Or this woman, or whoever it is? There's the paradox. You believe that? He's the same yesterday… He promised "The works that I do shall you do also." That's how He identified Himself of being Messiah. Is that right? Well, He's the same yesterday, today, and forever. And you know it can't be me. I'm no messiah. I'm just a man, your brother. But it's the Holy Ghost here---that is the Messiah. That's the leader. He's the one who knows. I don't know them people. They know it.

Tror du med hele ditt hjerte? Hvordan er det med dette området her inne, noen som tror? En mann som sitter ytterst der, han har plager med øynene. Jeg vet ikke om han vet… ja, nå har han fått øye på meg. Han kjenner Ånden som… Kan du ikke se lyset over mannen? Mr. Otis, det er ditt navn. Jeg er en total fremmed for deg, men du er bekymret for øynene dine. Kristus helbreder deg, din tro.
Spør mannen. Har jeg noen gang sett ham, visst noe om ham? Eller denne kvinnen, eller hvem det nå er? Der er paradokset. Tror du det? Han er den samme i går… Han lovet, "De gjerninger som Jeg gjør, skal dere også gjøre." Slik identifiserte Han seg som Messias. Er det riktig? Vel, Han er den samme i går, i dag og for alltid. Og du vet at det ikke kan være meg. Jeg er ingen messias. Jeg er bare en mann, din bror. Men det er Den Hellige Ånd her---det er Messias. Det er lederen. Han er den som vet. Jeg kjenner ikke disse menneskene. De vet det.

Here I want to show you. There's a colored woman sitting right up there on the side, up there, suffering with a thyroid trouble. You believe God can tell me who you are? Mrs. Kelly, right. You believe with all your heart?
Mr. Swanson, back there with nervous trouble, do you believe that God can make you well? If you believe it with all your heart, all right, you can have it. God makes you well. You believe it? I don't know them people. Ask them if I know them. It's a paradox.

Her vil jeg vise deg noe. Der sitter en farget kvinne på siden, som lider av skjoldbruskkjertelproblemer. Tror du Gud kan fortelle meg hvem du er? Fru Kelly, riktig. Tror du med hele ditt hjerte?
Herr Swanson, der bak med nervøse problemer, tror du at Gud kan gjøre deg frisk? Hvis du tror det med hele ditt hjerte, er det i orden, du kan få det. Gud gjør deg frisk. Tror du det? Jeg kjenner ikke disse menneskene. Spør dem om jeg kjenner dem. Det er et paradoks.

Just a minute. Here's this light. It's standing over a woman. I know who she is. She's sitting right here. Don't worry, Mrs. Collins. Stop bothering about that, making yourself sick. It'll all come out all right. God leads. I know that woman. I know who she is. She's from down in Indiana or Kentucky. I know her. Her husband there is a member of my church. He's a deacon down there, a fine man.
But there's that light. Don't you see it, right over her? She's been bothered. She's sick, and she's upset about something that she don't know whether to do or not. You just remember. Quit fretting, sister. It'll be all right. He knows all about it. He'll lead it. You just let it go. Amen! The same yesterday, today, and forever. It's a paradox!
Do you believe it?

Vent litt. Ser du lyset? Det står over en kvinne. Jeg vet hvem hun er; hun sitter akkurat her. Ikke bekymre deg, fru Collins. Slutt å gjøre deg selv syk av bekymring. Det vil ordne seg. Gud leder. Jeg kjenner denne kvinnen. Hun er fra Indiana eller Kentucky. Hennes ektemann er medlem av min menighet, en diakon der, en god mann.
Men se lyset, det er rett over henne. Hun har vært plaget, er syk, og er usikker på noe hun ikke vet om hun skal gjøre eller ikke. Husk mitt ord. Slutt å bekymre deg, søster. Det vil gå bra. Han vet alt om det. Han vil lede. Stol på Ham. Amen! Den samme, i går, i dag og for alltid. Det er et paradoks!
Tror du det?

Stand on your feet there and accept it. Say, "Lord God, I come to You in the name of Jesus Christ. Perform in me. Bring glory and your blessings and power upon me. Let there come a paradox in my heart right now. I am believing. I am believing." With all your heart believe it. Raise your hands while you sing this old hymn, "I love Him, I love Him, because He first loved me." Close your eyes. Close all your own thoughts and just let Jesus Christ come into you. And each one of you will be healed and filled with the Holy Ghost.

Stå oppreist og ta imot det. Si: "Herre Gud, jeg kommer til Deg i Jesu Kristi navn. Utfør Ditt verk i meg. La Din herlighet, velsignelser og kraft komme over meg. La det skje et mirakel i mitt hjerte akkurat nå. Jeg tror. Jeg tror." Tro med hele ditt hjerte. Løft hendene dine mens du synger denne gamle salmen, "Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham, fordi Han først elsket meg." Lukk øynene. Slipp alle egne tanker og la Jesus Kristus komme inn i deg. Hver enkelt av dere vil bli helbredet og fylt med Den Hellige Ånd.

One paradox tonight would set this … ought to set this place afire. Jesus Christ is here. Who can explain that?
Ask these people. Go to them. You got their names and things on this tape. Go ask them. See, I know nothing about them. What does it do? God in this intellectual age! "Where is any rain in the skies?" said the scientists of Noah's day. "Where is it up there?" God promised it. It come.
How can these things happen? I don't know. God's promised it. He's the same yesterday, today, and forever. Hallelujah! It's a paradox! I love Him! I love Him because He first loved me, and opened my blinded eyes that I can come in and see his presence, and know that He's here. Amen, amen. Let's just raise our hands up. Worship Him. Thank Him. Glory to God! Thanks be to the Lord Jesus Christ for his goodness. God bless you.

En eneste paradoks i kveld burde sette dette stedet i fyr. Jesus Kristus er her. Hvem kan forklare det? Spør disse menneskene. Gå til dem. Du har deres navn og detaljer på dette lydbåndet. Gå og spør dem. Se, jeg vet ingenting om dem. Hva betyr det? Gud i denne intellektuelle tidsalder! "Hvor er regnet på himmelen?" sa forskerne i Noahs dager. "Hvor er det der oppe?" Gud lovet det. Det kom.
Hvordan kan disse tingene skje? Jeg vet ikke. Gud lovet det. Han er den samme i går, i dag og for alltid. Halleluja! Det er et paradoks! Jeg elsker Ham! Jeg elsker Ham fordi Han elsket meg først, og åpnet mine blinde øyne slik at jeg kan komme inn og se Hans nærvær, og vite at Han er her. Amen, amen. La oss løfte våre hender opp. Tilbe Ham. Takk Ham. Ære være Gud! Takk til Herren Jesus Kristus for Hans godhet. Gud velsigne dere.