En Fange

Norsk tittel: En Fange
Original tittel: A Prisoner
Dato: 1963-07-17
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

… again, in the name of the Lord Jesus and to hear of the great and mighty works that You have done before and now we stand with anticipation. It raises our faith and anoints us to believe that what has been asked for tonight, will be granted. Thou knowest each and every one of them, (all that they have requested) and we pray for them especially, Lord, those who are so near death. Bring peace to their soul if it isn't already there; and bring healing to their body. Grant it, Lord. Bless our coming together, we pray, Lord, that on this Wednesday night prayer meeting; that as we have assembled knowing that wherever two or more are assembled together, You'll be with us. And we ask You, Lord, to give us your Word tonight. Speak to us, Lord, and warm our hearts strangely that we would know how to discipline ourselves for the great time that lays ahead; as we believe that we're nearing the coming of the Lord.

Norsk:

... i Jesu navn, og for å høre om de store og mektige verkene Du har gjort før og nå. Vi står her med forventning som styrker vår tro og salver oss til å tro at det som har blitt bedt om i kveld, vil bli innvilget. Du kjenner hver enkelt av dem, og vi ber spesielt for dem, Herre, de som er nær døden. Gi fred til deres sjel hvis den ikke allerede er der, og bring helbredelse til deres kropp. Innvilg det, Herre. Velsign vår samling, vi ber, Herre, at på dette bønnemøtet onsdag kveld; at ettersom vi har samlet oss, vet vi at hvor to eller tre er samlet, vil Du være med oss. Og vi ber Deg, Herre, om å gi oss Ditt Ord i kveld. Tal til oss, Herre, og varm våre hjerter slik at vi vet hvordan vi skal disiplinere oss for den store tiden som ligger foran; da vi tror at vi nærmer oss Herrens komme.

We thank Thee for people now, beginning to find faith dear to them and knowing what faith means. And knowing that even thanking You for services yet ahead; believing that You're going to do something, Lord. We're waiting with anticipations like the days of old; believing that the time is near when You're going to just raise up the windows of heaven and pour out the promises that God has promised in this last day.
Now, we ask You, Lord, to be with all around the nations; as today we heard so many around everywhere that's in need. Grant them their requests, Lord, and we pray to see the great hand of God moving all over the world among those, who are looking for this great thing. Forgive us of our sins. Chasten us, Lord, with thy Spirit and thy Word that we might discipline ourselves to obedient servants---obedient servants to the will of God. Let us remember and try to think in our hearts what the early Christians done … what type of people would we meet had we met those who had personally been in contact with You. How their faces must've lit up with faith and joy. How their lives must've been the living Word of God (just written epistles read of all men) as they walked in and among people. God grant it once more.

Vi takker Deg for menneskene som nå begynner å finne troen kjær og forstår hva tro betyr. Vi takker Deg til og med for møtene som ligger foran oss, i tro på at Du skal gjøre noe stort, Herre. Vi venter med forventning, som i de gamle dager, og tror at tiden er nær når Du vil åpne himmelens vinduer og utøse løftene Gud har gitt i disse siste dager.
Nå ber vi Deg, Herre, om å være med alle rundt om i nasjonene. I dag hørte vi om mange overalt som er i nød. Bevilg dem deres ønsker, Herre, og vi ber om å se Guds store hånd bevege seg over hele verden blant dem som søker dette store. Tilgi oss våre synder. Tukt oss, Herre, med Din Ånd og Ditt Ord, så vi kan disiplinere oss til å bli lydige tjenere—lydige tjenere til Guds vilje. La oss huske og forsøke å tenke i våre hjerter hva de tidlige kristne gjorde... hva slags mennesker ville vi møte hvis vi møtte dem som personlig hadde vært i kontakt med Deg. Hvordan deres ansikter må ha lyst opp av tro og glede. Hvordan deres liv må ha vært det levende Guds Ord (bare skrevne epistler lest av alle mennesker) mens de vandret blant folk. Gud, la det skje igjen.

May our lives be so submitted to Thee that the Holy Spirit will live itself through us and speak through us, Lord. May we remember in our minds as we walk upon the street and rub arms with the world that we're not supposed to be like those; and we step aside and give them the place, Lord, in their rightful position here on earth. We'll take the back seat knowing that we are delegates from another world; we have a kingdoms that's coming into power, Lord. And our great King will soon arrive, and take over all the kingdom that's in his domain, and we shall rule and reign with Him here on earth a thousand years and be with Him forever.
With this in mind, Lord, now we look forward to the answer of our prayer. We look to our confession that if we have did anything, said anything, or thought anything that was contrary to your great will; let the blood of Jesus Christ cleanse us.
Lead us, Lord, as the sister said tonight about she and her husband on the road to Chicago. Lead them, Lord God, to the place that You can use them that they might be beams of light to others who are groping in darkness that knows not our Lord Jesus. Now we commit the service to You and, (listening for your word of correction) that we might know how to prepare for this great hour in Jesus' name, we ask it. Amen.

Må våre liv være så underlagt Deg at Den Hellige Ånd lever og taler gjennom oss, Herre. Må vi huske, mens vi går på gaten og møter verdens mennesker, at vi ikke skal være som dem; men heller gå til side og gi dem plass, Herre, i deres rettmessige posisjon her på jorden. Vi tar setet bakerst, vitende om at vi er delegater fra en annen verden; vi har et rike som snart kommer til makt, Herre. Og vår store Konge vil snart ankomme og ta over hele riket i Sin domene, og vi skal herske og regjere med Ham her på jorden i tusen år, og være med Ham for alltid.
Med dette i tankene ser vi nå frem til svaret på vår bønn. Vi ser til vår bekjennelse at hvis vi har gjort, sagt eller tenkt noe som var i strid med Din store vilje, la Jesu Kristi blod rense oss.
Led oss, Herre, slik søsteren nevnte i kveld om henne og hennes mann på vei til Chicago. Led dem, Herre Gud, til det stedet hvor Du kan bruke dem, så de kan være lysstråler for andre som famler i mørket og ikke kjenner vår Herre Jesus. Nå overgir vi møtene til Deg og lytter etter Ditt korreksjonsord, slik at vi kan vite hvordan vi skal forberede oss for denne store timen. I Jesu navn ber vi. Amen.

I was a little bit unexpected of this. I… Being here at home, I felt like if I wasn't really … had to go somewhere---emergency---I'd feel very bad to be sitting at home and not come to prayer meeting, and I kind of dropped in unexpected to myself, even to my family, and just got in and took right off. And so I said, "I'm going down to prayer meeting." She didn't even have time to get ready to come, so she didn't know I was coming.

Jeg var litt uforberedt på dette. Å være hjemme fikk meg til å føle at om noe virkelig presserende skjedde, ville jeg følt meg veldig dårlig av å sitte hjemme og ikke komme til bønnesamlingen. Så jeg kom litt uventet, både for meg selv og for familien min. Jeg dro rett av gårde. Jeg sa: "Jeg drar ned til bønnesamlingen." Hun rakk ikke engang å gjøre seg klar, så hun visste ikke at jeg skulle komme.

So, I'm happy to hear the sister's testimony there, the brother … about that light up at South Carolina, or North Carolina, somewhere. Greenville, was it? Southern Pines, yes. Brother Lee Vayle was just here today. I baptized him today in the baptismal service here, today. Brother Lee Vayle, you know, one of the ministers there. Brother Parker Thomas…
I remember of the time the sister being shadowed. It was a great confirmation, sister, to what the… The Holy Spirit sometimes will let us go ahead and test our faith to see what … and test others' faith. When you're looking directly at something and see something and say it… Others look and don't see it, they say it's not there. See? But it is there.

Jeg er glad for å høre søsterens vitnesbyrd der, broren ... om det lyset i South Carolina eller North Carolina, et sted. Greenville, var det? Southern Pines, ja. Bror Lee Vayle var her i dag. Jeg døpte ham i dåpsgudstjenesten her i dag. Bror Lee Vayle, en av predikantene der. Bror Parker Thomas ...
Jeg husker tiden da søsteren ble overskygget. Det var en stor bekreftelse, søster, på hva Den Hellige Ånd noen ganger lar oss teste vår tro og andre sin tro. Når du ser direkte på noe og sier det ... Andre ser det ikke og sier at det ikke er der. Men det er der.

Now there was no one that could see that light that was hanging over Paul, but it was there. No one seen that dove coming down out of heaven and that light in the form and hung over Jesus but John himself. But it was there. See? And so, then later when I was telling the people about this light being like a pillar of fire: no one wanted to believe it, but now the mechanical eye of the camera identified that.
And I tell them that the evil spirit is dark. It's just like our lives we're shadows and we're … if we're a light we're… If our lives cope with the light of the day, we're walking in light. It's just like you look out and say, "I see the sun" in the daytime. You see the shadow of the sun. It's a reflection of the sun. It isn't the sun itself, but it proves that there is a sun. It proves there is a sun.

Ingen kunne se lyset som hang over Paulus, men det var der. Ingen så duen komme ned fra himmelen og lyset som hang over Jesus, bortsett fra Johannes. Men det var der. Ser du? Senere, da jeg fortalte folk om dette lyset som en ildstøtte, var det ingen som ville tro det. Men nå har kameraets mekaniske øye identifisert det.
Jeg forteller dem også at den onde ånd er mørk. Det er som i våre liv; vi er skygger, og hvis vi er lys: Hvis våre liv harmonerer med dagens lys, vandrer vi i lyset. Det er som når du ser ut og sier, "Jeg ser solen" på dagtid. Du ser solens skygge, en refleksjon av solen. Det er ikke solen selv, men det beviser at det er en sol. Det beviser at det er en sol.

And now when I see, like you sitting out there; using fans, talking---that means you're living, but it's only a shadow of life, because anything has got to have darkness in it to make a shadow. See, because a shadow has to possess so much darkness and so much light to make a shadow. It can't be altogether dark, and it can't be altogether light. If it's dark, it's real dark. If it's light, there is no shadow, nothing to make a shadow, but if it's mixed with dark and light, it makes a shadow---so we are really shadows of light.
Now you are reflecting a light from somewhere. If you are a Christian, (this being a shadow) it only proves that there is a life where you can't die, because this life has death in it. See, but it's a shadow, because you're living, moving creature with abilities to see, think, move, and talk, … (the five senses of the body). But yet you know, they're dying---and there's so much trouble. You know, it can only be---it's a reflection, see, that there's life and death mixed together.

Nå, når jeg ser dere sitte der ute og bruke vifter, snakke—det betyr at dere lever, men det er bare en skygge av livet, fordi alt må ha mørke i seg for å danne en skygge. For å lage en skygge må det være en blanding av mørke og lys. Det kan ikke være helt mørkt, og det kan ikke være helt lyst. Hvis det er helt mørkt, er det virkelig mørkt. Hvis det er helt lyst, er det ingen skygge, ingenting som kan lage en skygge. Men når det er en blanding av mørke og lys, danner det en skygge—så vi er egentlig skygger av lys.
Nå reflekterer du en lys fra et sted. Hvis du er en kristen, (og dette er en skygge) beviser det bare at det finnes et liv hvor du ikke kan dø, fordi dette livet har døden i seg. Men det er en skygge, fordi du er et levende, bevegelige vesen med evner til å se, tenke, bevege deg og snakke … (de fem sansene til kroppen). Men likevel vet du at de er døende—og det er så mange problemer. Det kan bare være—det er en refleksjon, en blanding av liv og død.

The physical has to die, but if you are reflecting by your mortal life, the light of heaven, then you're reflecting the eternal light, God. Then when you die you can no more than go to that light, because that's what you've reflected. If you are of the dark world, you reflect that and you can go no other way but to darkness. See, so we are in a reflection. So, we see that as sure as the Holy Spirit reflects light and life, so does death reflect darkness

Det fysiske må dø, men hvis ditt dødelige liv reflekterer himmelens lys, så reflekterer du det evige lyset, Gud. Når du da dør, kan du ikke annet enn å gå til det lyset, fordi det er det du har reflektert. Hvis du derimot er av den mørke verden, reflekterer du det, og da kan du ikke annet enn å gå til mørket. Så vi er en refleksjon. Slik Den Hellige Ånd reflekterer lys og liv, reflekterer døden mørke.

and here they both are.
By the end of the week, maybe by Sunday, we're getting a small photograph blowed up to a large size so it can be put on the billboard where your picture hangs out there on the billboard. I don't know whether you noticed it or not. And then, about a week ago in Jamaica where I was missionarying, we send tapes all over the world; and the seven seals has got back into, a way back into the inlands of Jamaica---way in the interior. And it's very primitive back in there behind Blue Mountain. And the natives---sometimes they have a tape recorder you get for them that you have to … like the old Victrola---crank it---and then let it play like that, and then every few minutes somebody has to crank it.

Her er de begge to.
Mot slutten av uken, kanskje på søndag, får vi et lite fotografi forstørret til en stor størrelse slik at det kan henges på reklametavlen der ditt bilde også henger. Jeg vet ikke om du har lagt merke til det. For omtrent en uke siden, da jeg var misjonær på Jamaica, sendte vi lydbånd over hele verden. De syv segl har spredd seg langt inni de indre delene av Jamaica, langt inn i det primitive området bak Blue Mountain. Der har innbyggerne noen ganger en båndopptaker, som de må sveive som en gammel Victrola, slik at båndet kan spilles av. Hver few minutter må noen sveive den opp igjen.

This group had a little battery: a six-volt battery or something or another, playing this tape recorder and they was all sitting together (about what's here tonight) listening to those seals, I believe it was. And while I was speaking, they noticed coming in the room---came that same pillar of fire … moved over where the tape recorder was and settled down over the top of it, and they went and got a camera and took the picture of it. And just the same one; there it is hanging right there over it. Now we're getting it blowed up so we can put it on the billboard out there, that you can see it.

Denne gruppen hadde et lite batteri: et seks-volts batteri eller noe lignende, som drev en båndspiller. De satt sammen (omtrent som her i kveld) og lyttet til disse seglene, tror jeg det var. Mens jeg talte, la de merke til at den samme ildstøtten kom inn i rommet, beveget seg over båndspilleren og satte seg over den. De hentet et kamera og tok et bilde av det. Og det er det samme; der henger det rett over den. Nå får vi det forstørret slik at vi kan sette det på oppslagstavlen der ute, slik at dere kan se det.

We are so grateful for the grace of God that's been brought into our … us into his presence in this day. Now, we are grateful for many things. Now, I think I'll look in here and see if I can find some notes or something or another that I spoke on, or get some kind of a … I got some texts wrote out anyway back in here in a book. If I can find one, maybe the Lord will give me something to say on something while we pray.
Now, we're under anticipation for Sunday.

Vi er så takknemlige for Guds nåde som har ført oss inn i Hans nærvær i dag. Vi har mye å være takknemlige for. Nå tenker jeg at jeg skal se om jeg kan finne noen notater eller noe annet som jeg snakket om, eller få tak i en tekst jeg har skrevet ned i en bok her. Hvis jeg finner noe, vil Herren kanskje gi meg noe å si mens vi ber.
Vi ser frem til søndag med forventning.

I have been speaking in the messages and Sunday I kept you here a long time on, Why Criest Thou Unto Me, Speak to the People and Go Forward.
Now, Sunday is the healing service where the sick is to be prayed for. Now you get around to the sick, and there's got to be some reason that the sick (when we pray for them if they're not healed)… And I want to if the Lord willing, for just a short sermon on Sunday morning to… So I'm going to have a healing service and pray for all the people. And Billy Paul or some of them will be here Sunday morning about eight o'clock (when the church opens) to give the people cards as they come in the door---or whenever they get in.

Jeg har holdt taler i møtene, og på søndag holdt jeg dere lenge her med budskapet "Hvorfor Roper Du Til Meg? Tal til Folket og Gå Framover". Nå, på søndag skal vi ha helbredelsesmøte hvor de syke skal bes for. Når vi kommer til de syke, må det være en grunn til at de ikke blir helbredet når vi ber for dem. Jeg ønsker, om Herren vil, å gi en kort preken søndag morgen. Så jeg skal ha et helbredelsesmøte og be for alle menneskene.
Billy Paul eller noen andre vil være her søndag morgen klokken åtte (når menigheten åpner) for å gi folk kort når de kommer inn døren eller når de ankommer.

And now… Then I want to try… I believe the Lord has, somehow given me a little insight on the reasons why there's some people are not healed. And I believe it's lack of understanding; and I believe, maybe, we'll speak on that Sunday morning, the Lord willing.
Now Wednesday night prayer meeting is just a short meeting where we get together and pray, as we have, and associate together;

Nå… Jeg vil prøve… Jeg tror Herren på en eller annen måte har gitt meg litt innsikt i hvorfor noen mennesker ikke blir helbredet. Jeg tror det skyldes manglende forståelse, og kanskje vil vi snakke om det søndag morgen, om Herren vil.
Nå er onsdag kveld bønnemøte bare et kort møte hvor vi kommer sammen og ber, slik vi pleier, og har fellesskap.

sometimes I believe one of the great things that I find in this day is the lack of sincerity of what we believe. If God, in the days of John Wesley, would have done in that day what He has done today, what would it have done?
In the days of Martin Luther or whatmore, as what we see Him doing both proven by the church, by the Spirit, and by science and every move that … that's in motion---has to recognize. And God's Word here declaring it and telling it before it comes to pass. And then moving upon and prophesying and showing the very things that He said would come to pass perfectly, exactly what He said, and still we sit kind of slothful as if we wonder … "Well, wonder if that could mean me? Wonder if it could mean just the church in whole, or what if I'm really included in this?" I think, Sunday morning, I'll try to talk on some of those principles that it might enlighten us a little.

Noen ganger tror jeg en av de største utfordringene i dag er mangel på oppriktighet i det vi tror på. Hvis Gud i John Wesleys dager hadde gjort hva Han gjør i dag, hva ville det ha betydd?
I Martin Luthers tid, eller andre tider, med det vi ser Ham gjøre både bevist av menigheten, Ånden, og vitenskapen—alt som skjer må erkjenne det. Og Guds Ord som tydelig erklærer og forteller oss før det skjer, og deretter oppfyller og viser nøyaktig det som er forutsagt. Likevel sitter vi ofte sløve og lurer: "Vel, kunne dette bety meg? Kunne det bety hele menigheten, eller er jeg virkelig inkludert i dette?"
Jeg tenker å snakke om noen av disse prinsippene søndag morgen for å opplyse oss litt.

Now, tonight I found something, just turned to it, here, before I come down I thought, "What if Brother Neville … if I would get down there and he'd happen to say, 'Get up and speak,' and just sit down." I thought I'd better write down a couple of scriptures, because I know he's such a lovely brother, and we appreciate him.

I kveld fant jeg noe interessant mens jeg bladde gjennom skriftene før jeg kom ned. Jeg tenkte: "Hva om Bror Neville ber meg om å tale når jeg kommer ned?" Jeg bestemte meg for å notere noen skriftsteder, fordi han er en så kjær bror, og vi setter stor pris på ham.

Before we pray over the Word, I want to recognize a brother. I can't even call his name at this time (two of them). They are here, friends of mine. They're ministers, and evangelists in the field going out. They heard these messages by tape, and they're out of different denominational churches. Two young fellows---and the boys … one of them is so interested till he flew down to Tucson, just recently in closing out a meeting. I believe I was in the Businessmen's breakfast, and the young fellow---fine young fellow---come down.
They're from Kansas, and they come all the way here for me to marry them. I appreciate that---to think that people would believe in your prayers enough to believe that God would hear and answer; and young people starting out in life, like this. And when they got here for me to marry them yesterday---they find out the state law of Indiana requires that, even though with their blood test, to wait here in the state three days before they can be married. So they cannot be married until Friday morning.

Før vi ber over Ordet, vil jeg anerkjenne en bror. Jeg kan ikke engang nevne navnet hans nå (det gjelder to stykker). De er her, venner av meg. De er predikanter og evangelister som jobber ute i felten. De har hørt disse budskapene på lydbånd og tilhører forskjellige konfesjonelle menigheter. To unge menn—den ene er så interessert at han fløy ned til Tucson nylig for å avslutte et møte. Jeg tror det var på Forretningsfolkenes frokostmøte at den unge mannen—en fin, ung fyr—kom ned.
De er fra Kansas og har kommet hele veien hit for at jeg skal vie dem. Jeg setter pris på det—at folk tror så mye på bønnene dine at de tror Gud vil høre og svare; og unge mennesker som starter livet sammen på denne måten. Da de kom hit for at jeg skulle vie dem i går, oppdaget de at delstatsloven i Indiana krever at, selv med blodprøve, må de vente tre dager i delstaten før de kan gifte seg. Så de kan ikke gifte seg før fredag morgen.

And I ask the brother there on the end if he'll just stand up and tell us who he is---and his lovely little lady there and the next brother. [The brother gives testimony.]
Thank you very much. We certainly wish these young ambassadors for the work of the Lord Jesus, God's blessings---to speed them on the way. And as I'm wondering, waiting for the coming of the Lord and see young men and young women with a purpose in heart to serve Christ, that thrills me to see them raise up like this. The Lord bless you richly, my brother sister.

Kan jeg be Broren der borte om å reise seg og introdusere seg selv og sin kjære kone, samt den neste Broren? [Broren gir sitt vitnesbyrd.]
Tusen takk. Vi ønsker virkelig disse unge ambassadørene for Herrens verk Guds velsignelser, så de kan få fart på sin vei. I min venting på Herrens komme, blir jeg begeistret når jeg ser unge menn og kvinner med et formål om å tjene Kristus. Det gleder meg å se dem stå frem slik. Herren velsigne dere rikelig, Bror og søster.

Now, let us turn over to a little book that I never spoke out of before in my life and it's a very … just one chapter. It's the book of Philemon. I'm just a little bit Irish and I do have a wire around my bottom teeth to hold a couple in the back in place. I sometimes I don't pronounce these names right, when I do know what they are, and sometimes I can't pronounce them right for the lack of education. So "Philemon," someone said back there, which I think is really the correct pronunciation of it.
Now, the first verse, I want to take just a word or two from it.
Paul, a prisoner of Jesus Christ…
And that's what I want to use tonight as a text, the Lord willing, is: A prisoner.

La oss nå vende oss til en liten bok som jeg aldri har talt ut fra før i mitt liv, og det er en veldig ... bare ett kapittel. Det er Filemon-brevet. Jeg er litt irsk, og jeg har en tråd rundt mine bakre tenner for å holde noen på plass. Noen ganger uttaler jeg disse navnene feil, selv når jeg vet hva de er, og andre ganger kan jeg ikke uttale dem riktig på grunn av manglende utdanning. Så "Filemon," sa noen der bak, som jeg tror er den korrekte uttalen.
Nå, fra første vers, vil jeg ta bare et par ord:
Paulus, en fange for Kristus Jesus…
Og det er det jeg vil bruke som tekst i kveld, om Herren vil: En fange.

Now, you can hardly imagine Paul regarding himself a prisoner, a born-free man filled with the Holy Spirit, but yet, he calls himself a prisoner. And now we find out when he's addressing the Corinthians … "Paul, an apostle of Jesus Christ…" Another time, "Paul, a servant of Jesus Christ …" by the will of God, when he's speaking to Timothy and different ones. Now, when he's writing here to Philemon he says, "Paul, a prisoner of Jesus Christ", "Paul, an apostle." I'd like to preach one night on that. "Paul, a servant," preach on that---and then, "Paul a prisoner." But tonight, being it'd take hours to duly consider one of the subjects, I'd like to take tonight, "Paul, the prisoner" and take the subject of: A prisoner. Now let us bow our heads just a moment.

Det er nesten ubegripelig å forestille seg Paulus betegne seg selv som en fange, en fri mann fylt med Den Hellige Ånd, men likevel kaller han seg selv en fange. Vi ser når han adresserer korinterne: "Paulus, en apostel av Jesus Kristus…". En annen gang sier han: "Paulus, en tjener av Jesus Kristus…" etter Guds vilje, når han taler til Timoteus og andre. Nå, når han skriver til Filemon, sier han: "Paulus, en fange av Jesus Kristus", "Paulus, en apostel." Jeg kunne gjerne preke en kveld om det. "Paulus, en tjener," og deretter, "Paulus, en fange." Men i kveld, siden det ville ta timer å grundig vurdere ett av temaene, vil jeg i kveld ta emnet: En fange. La oss bøye våre hoder et øyeblikk.

Lord Jesus, any man that's physically able can pull back the pages of this Bible, but only the Holy Spirit can interpret it in the light that it's been meant to. We ask Him to come now and help us to understand what this was addressed---this great mighty prophet, Paul---and yet called himself a prisoner. May the Holy Spirit reveal this to us as we wait on Him in Jesus Christ's name. Amen.

Herre Jesus, enhver fysisk i stand kan bla opp i denne Bibelen, men kun Den Hellige Ånd kan tolke den i det lys som den er ment. Vi ber Ham komme nå og hjelpe oss å forstå hva denne store mektige profeten, Paulus, mente da han kalte seg en fange. Må Den Hellige Ånd åpenbare dette for oss mens vi venter på Ham. I Jesu Kristi navn, amen.

Now, I can imagine Paul, when he wrote this letter to Philemon, how he was sitting in jail, down there in the dungeon of this city. A prisoner, and he could well know by his position what the word meant. He was surrounded by bars---he could only be let free as someone would let him go free, and he knew what it was to be a prisoner. And then again, I believe that the apostle meant just a little… Not exactly addressing it to his present condition, as being a prisoner of his physical being sitting here in this jail, but I believe he was referring to his being---his spirit, his will---being a prisoner to Jesus Christ.

Jeg kan se for meg Paulus da han skrev dette brevet til Filemon. Han satt i fengsel, nede i denne byens fangehull. Som fange visste han godt hva ordet betydde. Han var omgitt av gitter og kunne bare bli satt fri dersom noen slapp ham fri. Han visste hva det innebar å være en fange. Samtidig tror jeg apostelen mente noe mer enn bare sin fysiske tilstand som fange i fengselet. Jeg tror han refererte til det at hans ånd og hans vilje var fanget av Jesus Kristus.

Now, we're all born a free moral agent to make any decision that we wish to. God justly does that, because He must put every man on the same basis, or He put the wrong man on---He put the first man on the wrong basis that He put on free moral agency.
See, we're just exactly tonight like Adam and Eve. There's no difference. Right and wrong sets before either one of us. Life and death---we can make our choice. It's up to you to make it. See? That's the way Adam and Eve did. You see, and they made the wrong choice.
And now by that---put the whole race---of human race under death, the penalty of death, and then God came down in the form of man and took that death and paid the penalty of death that his subjects that desired to be free could go free. Now if He took us without the same way that He did Adam and Eve---just pulled us through something and said I'll save you whether you want to be saved or not. Then He put Adam and Eve on the wrong basis, you see, but each one of us has to choose this day between death and life. We can do it.

Vi er alle født som frie moralske aktører med evnen til å ta egne beslutninger. Gud er rettferdig og lar oss gjøre det, fordi Han må gi alle mennesker de samme forutsetningene. Ellers ville Han ha gitt det første mennesket feil forutsetninger ved å gi dem fri vilje.
Vi er i dag i samme situasjon som Adam og Eva. Det finnes ingen forskjell. Rett og galt, liv og død, står foran oss, og vi kan velge. Det er opp til deg. Adam og Eva kunne også velge, men de valgte feil.
Deres valg førte til at hele menneskeslekten ble underlagt dødens straff. Gud kom ned i form av et menneske, tok denne døden og betalte straffen, slik at Hans undersåtter som ønsket frihet, kunne bli frie. Hvis Gud hadde reddet oss på en annen måte enn Han gjorde med Adam og Eva, og sagt "Jeg vil frelse dere uansett," ville det vært feil. Derfor må hver enkelt av oss velge i dag mellom død og liv. Vi kan gjøre det valget.

As I just expressed; if your light will prove… Your life will prove exactly what side you're on. I don't care what side you say you're on. What you do every day proves what you are. You've heard the old saying: "Your life is so loud I can't hear your testimony." See, your actions just so loud.
I've always believed in shouting and jumping, but I've always said, "Don't jump no higher than you live, because the world is going to watch that, you see." You must just jump as high as you live, so, because somebody is watching you.

Som jeg nettopp uttrykte: Ditt liv vil bevise eksakt hvilken side du står på. Jeg bryr meg ikke om hvilken side du sier du er på. Hva du gjør hver dag viser hvem du er. Du har hørt det gamle ordtaket: "Ditt liv er så høyrøstet at jeg ikke kan høre ditt vitnesbyrd." Se, dine handlinger er så støyende.
Jeg har alltid trodd på roping og hopp, men jeg har alltid sagt: "Ikke hopp høyere enn du lever, fordi verden vil følge med på det, forstår du.” Så, du må bare hoppe så høyt som du lever, for noen ser på deg.

And now when people won't come to church. They … many of them just won't do it. And some of them not coming are sincere people. They seen so much corruption in the church until they don't want to have anything to do with it. And many times we're speaking on a flat thought of that; you can hardly blame them, because of the way the people act---that call themselves Christians. They're the greatest stumbling block that the world's got: is a man and woman who professes to be a Christian and lives something different from their profession. Exactly right.

Nå er det mange som ikke vil komme til menigheten. Mange av dem vil rett og slett ikke. Noen av dem som ikke kommer, er oppriktige mennesker. De har sett så mye korrupsjon i menigheten at de ikke vil ha noe med den å gjøre. Ofte kan man ikke klandre dem, på grunn av måten folk som kaller seg kristne oppfører seg. De er verdens største snublestein: En mann eller kvinne som sier de er kristne, men lever i strid med sin bekjennelse. Det er helt riktig.

Now for the disappointments that'll be coming at the judgment. Now the sinner, the bootlegger, the gambler, the adulterous; he won't be disappointed to hear his sentence read to depart into everlasting fire. He won't be disappointed, but that fellow who is trying to hide himself behind some kind of a church profession. That's the boy that's going to be disappointed at the day of judgment, see---that professes to be a Christian and lives some other way. It'd be better for him that he never did even make any kind of profession … started off than to start and live something different, because he's the greatest stumbling block we got, is for that professor---that says that he is a Christian and lives something different.

La oss nå se på skuffelsene som vil komme ved dommen. Synderen, spritsmugleren, gamblere, den som lever i utroskap; han vil ikke bli skuffet når han hører sin dom om å gå bort til evig ild. Han vil ikke bli skuffet. Men den som prøver å skjule seg bak en menighetsprofesjon, det er han som vil bli skuffet ved dommedagen, forstå---den som bekjenner seg som kristen, men lever annerledes. For ham ville det være bedre om han aldri hadde gjort noen form for profesjon, enn å begynne og så leve annerledes. Han er den største snublesteinen vi har, denne bekjenneren---som sier at han er en kristen, men lever annerledes.

Always, don't judge your life by how much power you have to perform miracles, and we don't judge ourself by how much knowledge you have of the Word, but always judge yourself… Look back and take an inventory of what kind of a fruit that the life you presently live now is bearing. As I preached sometime ago at a Businessmen's meeting in Phoenix, Arizona, of the reflection of Jesus---reflecting Christian life.
I said I was born up here in Kentucky where it's very primitive, especially back when I was a kid. And this certain little boy never had a home like we have here; where we have so many pretty ladies that have to look through mirrors all through the house to keep their hair just in place and so forth. But he had one little mirror (just a little piece tacked on a tree on the outside) where the wash bench was; where his mother and father washed and combed their hair, and so forth, from this little piece of old mirror tacked on a tree.

Døm aldri ditt liv basert på hvor stor evne du har til å utføre mirakler, og døm heller ikke deg selv etter hvor mye kunnskap du har om Ordet. Vurder deg selv ved å se tilbake og gjøre opp status over hva slags frukt det livet du lever nå, bærer. Som jeg forkynte for en tid tilbake på et forretningsmøte i Phoenix, Arizona, om refleksjonen av Jesus—reflektert i det kristne liv.
Jeg fortalte at jeg ble født her oppe i Kentucky, hvor det er svært primitivt, spesielt da jeg var barn. Denne spesielle lille gutten hadde ikke et hjem som vi har her, med mange vakre damer som må se seg i speil over hele huset for å holde håret på plass og så videre. Han hadde derimot ett lite speil (bare et lite stykke spikret på et tre utenfor), hvor vaskeplassen var. Der vasket og kjemmet foreldrene hans håret sitt, og så videre, fra dette lille stykket av et gammelt speil som var spikret på treet.

Frankly, that's the type of a home that we had. If anybody wants to see a mirror---we kids had to get a box and get up on the wash bench and look in this piece of a mirror that I'd picked up, myself, in a dump. That wasn't down in Kentucky; that was here in Indiana up on Utica Pike, here.
Now this little kid had never exactly seen himself like that; so he come to the city to visit his grandma. And on the tour of the room, the grandma had a house that had a complete mirror on the door, and so the little boy running through the room … seen another little boy in front of him; and the little boy was running also so he thought he should stop a few minutes and see what the little lad was going to do. And when he stopped, the little boy stopped. When he turned his head, the little boy turned his head. He scratched his head; the little boy scratched his. Finally, he walked closer to investigate, and he turned around (and his mother watching him and his grandmother with amazement). He said, "Why, Mother, that's me!"

Ærlig talt, det var slik et hjem vi hadde. Vi barn måtte hente en kasse og klatre opp på vaskebenken for å se oss i et stykke speil jeg hadde funnet på en søppelfylling. Det var ikke i Kentucky; det var her i Indiana, oppe på Utica Pike.
En dag kom en liten gutt til byen for å besøke sin bestemor. Bestemoren hadde et hus med et stort speil på døren, noe denne gutten aldri hadde sett før. Da han løp gjennom rommet, så han plutselig en annen liten gutt foran seg. Gutten stoppet opp, nysgjerrig på hva denne andre gutten skulle gjøre. Når han stoppet, stoppet den andre gutten også. Når han snudde hodet, snudde den andre gutten hodet. Han klødde seg i hodet, og den andre gutten gjorde det samme. Til slutt gikk han nærmere for å undersøke, mens moren og bestemoren så på med forundring. Til slutt utbrøt han: "Mamma, det er jo meg!"

So I said, "That we, too, are reflecting something." See, our life is reflected. And now, if we lived in the days of Noah; whose side would we take? What side would we have took in that great day that Noah lived? What side would we have took in the days of Moses? What side in the days of Elijah, the prophet, when all the world was gulped up in a great mass of modernism, like the modern Jezebel, and had rid all the servants of the Lord out into a worldly way---the church and the priests were all bowing to her. Would you have took the side of popularity, or would you have stood with Elijah?

Så jeg sa: "Vi reflekterer også noe." Ser du, vårt liv er en refleksjon. Hvis vi hadde levd i Noahs dager, hvilken side ville vi tatt? Hvilken side ville vi valgt i den store dagen da Noah levde? Hvilken side ville vi tatt i Moses' dager? Og hvilken side under profeten Elias, da hele verden var oppslukt av moderne tendenser, som den moderne Jezebel, som hadde ledet alle Herrens tjenere inn i en verdslig retning—menigheten og prestene bøyde seg alle for henne. Ville du ha valgt popularitetens side, eller ville du ha stått med Elias?

Now, in the days of the Lord Jesus when we think of this unpopular person, uneducated by the world. No schools they could ever find that He went to and no seminary experience and then raised up with a name of illegitimate birth and then come out preaching a gospel that was contrary to anything that they'd been taught.
And condemning the ministers and their organizations, and so forth, and the organizations had made a statement if anybody even went to hear this so-called prophet would be put out of the synagogue, which was a mortal sin. They had to be accounted---the only way they could worship was under the blood of the Lamb. They had to come to this sacrifice, and then they were outcasts and what a great thing it was.

På Herrens Jesu tid var Han en upopulær person, uten formell utdannelse. Det finnes ingen skoler som kan påvise at Han gikk der, og Han hadde ingen seminarerfaring. Han vokste opp med et navn som ble ansett som illegitimt og begynte deretter å forkynne et evangelium som var i strid med alt de hadde lært.
Han fordømte prestene og deres organisasjoner, og organisasjonene erklærte at enhver som hørte denne såkalte profeten, ville bli utstøtt fra synagogen, noe som ble regnet som en dødelig synd. Det var essensielt for dem å tilbe under Lammets blod. De måtte komme til dette offeret, og å bli utstøtt var en alvorlig sak.

And this man ignored such as that, and yet He was perfectly with the Scripture, but not in a way they knew it.
What side would you have took? See, now don't… Your life that you live now reflects now just what you would have done then, because you still are possessed with the same spirit. If you take that side, now, with them, you'd have done it then, because the same spirit that's in you now was in people then.
See, the devil never takes his spirit, he just goes off of one man on to another. God never takes his Spirit either, it goes from one to the other one, see. So the very Spirit was upon Elijah come upon Elisha---same one on John the Baptist and so forth. The Holy Spirit was upon Christ come upon the disciples, all down, and still upon the people.
See, God never takes his Spirit. So there we are left to make a choice,

Denne mannen ignorerte slike ting, selv om Han var helt i overensstemmelse med Skriften, men ikke på den måten de kjente den.
Hvilken side ville du ha tatt? Livet du lever nå gjenspeiler hva du ville ha gjort da, fordi du fortsatt er besatt av den samme ånden. Hvis du støtter den siden nå, ville du ha gjort det samme da, fordi den samme ånden som er i deg nå, var i folk på den tiden.
Djevelen trekker aldri tilbake sin ånd, han flytter den bare fra én mann til en annen. Gud trekker heller aldri tilbake Sin Ånd; den går fra én til en annen. Den samme Ånd som var over Elia kom over Elisa, og den samme Ånd var over Johannes Døperen og så videre. Den Hellige Ånd som var over Kristus kom over disiplene, og er fortsatt over folket.
Gud tar aldri bort Sin Ånd. Derfor står vi igjen med valget.

and I can't see here where Paul was regretting anything and saying, "He was sorry he was a prisoner," but he was addressing hisself… I believe that Paul---as he wrote this letter with that pen that it was the Holy Spirit causing him to write that. That maybe even to this night that we might pull out the context of our text to show why Paul did this, because it's scriptural and scriptural is eternal. And I believe that sitting in this dingy old jail, that Paul wrote to … calling here that his brother, that he was a prisoner of Jesus Christ; so he could express it by seeing what was around him.
Now he was in jail, but that wasn't what he was speaking to this servant of Christ; (a minister with him) he was speaking that he was a prisoner to the Word of Jesus Christ, 'cause Christ is the Word,

Jeg kan ikke se noe sted hvor Paulus angrer og sier: "Han var lei seg for å være en fange." Han adresserte seg selv... Jeg tror at Paulus - da han skrev dette brevet med pennen, var det Den Hellige Ånd som fikk ham til å skrive det. Kanskje til og med til denne kvelden kan vi trekke ut konteksten av vår tekst for å vise hvorfor Paulus gjorde dette, fordi det er skriftlig og skriftlig er evig. Jeg tror at Paulus, i denne mørke gamle cellen, skrev at han var en fange av Jesus Kristus, for å kunne uttrykke det ved å se hva som var rundt ham.
Han var i fengsel, men det han talte til denne Kristi tjeneren (en predikant sammen med ham), var at han var en fange til Jesu Kristi Ord, for Kristus er Ordet.

and
Paul had been a great scholar in his days. He had great ambitions. He was a man that had been trained by people.
A fellow by the name of Gamaliel which was a great teacher, I would say, one of the greatest schools that he could have went to. For instance like we say, Wheaton, or Bob Jones, or some great fundamental school---he'd been taught as a minister of the Word. He was well educated and smart and an intelligent boy with a great ambition as maybe someday becoming a priest or a high priest to his people.

Paulus var en fremragende lærd i sin tid med store ambisjoner. Han hadde blitt utdannet av anerkjente læremestere, blant dem Gamaliel, en høyt respektert lærer ved en av de beste skolene han kunne ha studert ved. Man kan sammenligne det med moderne skoler som Wheaton eller Bob Jones—en stor, fundamental skole. Paulus hadde blitt utdannet til forkynner av Ordet. Han var velutdannet, smart og intelligent, med håp om å kanskje en dag bli prest eller yppersteprest for sitt folk.

He had an ambition, and then to find that this great ambition he'd been trained for, and had spent all of his life, from maybe the age of about eight or ten years old up to about thirty or thirty-five when he finished college and graduated and had all of his diplomas and everything---and stood in good with all the clergy. Even to the high priest at Jerusalem; he'd had orders from him, personal orders, written and trusted with this great Saul to go down to Damascus and to find all of those down there that worshipped God contrary to what he said; and to bind them, and put them in jail, and if necessary he had orders to put them to death, if he wanted to.
He had great ambitions. Now, all that he had trained for---God had took it all out of him. What his objective was, and what his father had spent his money for, and the ambitions of his father and mother, was all … had been taken away from him, because that God had something else. Therefore, he was a prisoner from his objective that he had in life, and he'd become a prisoner to Jesus Christ, who was the Word.

Han hadde en ambisjon, og han oppdaget at denne store ambisjonen som han hadde blitt trent for, og hadde brukt hele sitt liv på, fra kanskje åtte eller ti år gammel til rundt trettifem da han var ferdig med college og hadde fullført alle sine diplomer---og sto i godt forhold til alt presteskapet. Til og med overpresten i Jerusalem; han hadde fått personlige ordrer fra ham, skriftlige og betrodd til denne store Saulus om å dra til Damaskus for å finne alle dem der nede som tilba Gud i strid med det han sa; og å binde dem, sette dem i fengsel, og om nødvendig hadde han ordre om å gi dem dødsstraff, om han ønsket det.
Han hadde store ambisjoner. Nå var alt han hadde trent for---Gud hadde tatt alt ut av ham. Det hans mål var, og hva hans far hadde brukt penger på, og hans foreldres ambisjoner, ble tatt fra ham, fordi Gud hadde noe annet. Derfor ble han en fange av sitt livsmål, og han ble en fange til Jesus Kristus, som var Ordet.

That road to Damascus changed Paul.
Going down about eleven o'clock, perhaps in the day, there he was stricken down, and he heard a voice saying, "Saul, why persecutest thou me?" He looked up, and looking up, being a Jew, and knowed that pillar of fire was the Lord that led the children of Israel, because he knew that's what it was.
Remember, this Hebrew would have never called anything Lord, L-o-r-d, Elohim, unless he'd been satisfied that that's what it was, because he was a trained scholar. And when he looked up, and he seen this light---a pillar of fire---that had led his people through the wilderness, he said, "Lord," Elohim, L-o-r-d. "Lord, who are You?"

Veien til Damaskus forandret Paulus. Rundt klokken elleve på formiddagen ble han slått ned og hørte en røst som sa, "Saul, hvorfor forfølger du Meg?" Han så opp, og som jøde visste han at ildsøylen var Herren som ledet Israels barn, for det visste han det var.
Husk, denne hebreeren ville aldri ha kalt noe for Herren, L-o-r-d, Elohim, hvis han ikke var overbevist om at det var det det var, fordi han var en trent lærd. Da han så opp og så dette lyset---en ildsøyle---som hadde ledet hans folk gjennom ørkenen, sa han, "Herre," Elohim, L-o-r-d. "Herre, hvem er Du?"

And what a surprise it must have been to this theologian to say, "I am Jesus": the very one that he was so against. What a turn around!
Oh, it must have been something terrific for this man (that all of his ambitions that he had) to find out all at once he had been persecuting! His ambitions had drove him farther away from the main thing that he meant to do, and what a great shock it must have been to this apostle, when He said, "I am Jesus"---the very one that he was persecuting. "Why persecutest thou me?"
Another little quotation we might drop in here… You see as they make fun of the church, they're not really making fun of the church; they are making fun of Jesus. "Why persecutest thou me?" How could Paul then, with all of his intellect, believe that this was … that this group that he was persecuting was the very God that he claimed to be serving?
I think that---without going into details---I think we're all well trained enough to know what I mean, here. The same thing is happening today.

For en overraskelse det må ha vært for denne teologen å høre: "Jeg er Jesus", den samme Han hadde vært så imot. For en vending!
Det må ha vært overveldende for denne mannen, å oppdage at alt han hadde arbeidet for, var feil. Hans ambisjoner hadde ført ham bort fra det han egentlig ønsket å oppnå. For en sjokkerende åpenbaring for denne apostelen, da Han sa: "Jeg er Jesus"—den samme han hadde forfulgt. "Hvorfor forfølger du Meg?"
Vi kan legge til en liten observasjon her: Når de gjør narr av Menigheten, gjør de i virkeligheten narr av Jesus. "Hvorfor forfølger du Meg?" Hvordan kunne Paulus, med all sin intellekt, tro at denne gruppen han forfulgte var den samme Gud Han hevdet å tjene?
Jeg tror vi, uten å gå inn i detaljer, er godt nok skolert til å forstå hva jeg mener her. Det samme skjer i dag.

Paul, through ignorance, yet intelligent and smart---much smarter than the little uneducated Galileans that he was persecuting that had already in their humility accepted this man as Lord. But Paul, in his great teachings, in his intellectuals, could not accept that.
And what a turn around it must be to him on this road … and he was stricken blind, so he would not carry out his commission, but was led down to a place in the street called Straight in the house of one… Then come the prophet down there by the name of Ananias, who saw in a vision him coming down---saw where he was at---went down to where he was, and went in, and said, "Brother, Saul, the Lord appeared to you on the road down and sent me, that I might lay my hands upon you to receive your sight and be filled with the Holy Ghost."

Paulus var uvitende, men likevel intelligent og smart—mye smartere enn de lite utdannede galileerne han forfulgte. Disse hadde allerede i sin ydmykhet akseptert denne mannen som Herre. Men Paulus, med sine store kunnskaper og intellekt, kunne ikke akseptere det.
For en omvendelse det måtte ha vært for ham på denne veien! Han ble slått med blindhet slik at han ikke kunne fullføre sitt oppdrag, og ble ledet til et sted i gaten kalt Rett, til huset til en mann. Da kom profeten Ananias, som i et syn hadde sett Paulus komme og visste hvor han var. Han gikk til stedet, gikk inn og sa: "Bror Saul, Herren viste Seg for deg på veien og sendte meg hit, slik at jeg kunne legge mine hender på deg for at du skulle få synet ditt tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd."

See what it was?
What a thing it must have been for Paul! See, all that he had been trained to do was vice versa. So, now, with all the education he had; it would just become naught to him. Now, he knew that he had an experience. So here is another good lesson for us: that experience alone isn't enough! It's got to be an experience according to the Word of the Lord.
So, him seeing this and knowing that it was a great something that somebody else had received it before him, he took three years and six months down in the desert in Arabia, taking the Bible, as it was then (the Old Testament) and going down there to compare this experience that he'd had and see if it was Scriptural.

Ser du hva det var? Hva det må ha vært for Paulus! Alt han hadde blitt opplært til å gjøre var det motsatte. Til tross for all utdannelsen hans, ble den nå uten betydning for ham. Han visste at han hadde hatt en opplevelse, men her har vi en viktig lærdom: en opplevelse alene er ikke nok. Den må være i samsvar med Herrens Ord.
Paulus skjønte dette og forsto at andre hadde hatt denne opplevelsen før ham. Derfor brukte han tre år og seks måneder i ørkenen i Arabia, hvor han tok med seg Bibelen slik den var da (Det gamle testamente) for å sammenligne sin opplevelse med Skriften og se om den var bibelsk.

Now what if he said, "Well, I guess that was just a little blow over," and went on. "I'm going to follow my intellects." Now he had to become a prison to something---a prisoner. So, after comparing it and seeing … knowing that he could write the book of Hebrews in a type.
See, three years and a half down there laying in the Word and finding out that the very God that had called him was taking him back and changing all of his intellect---changing all that he ever thought; all that he trained to be; all of his ambitions---just wiped it away from him, and he became a prisoner.
The love of God had been to tremendous and such a revelation that he could not get away from it! That's the true experience of every real believer who meets God. You come in contact with something that's so great that you … that you become a prisoner to everything else. See, you get away from everything to imprison yourself to this.

Hva om han hadde sagt: "Vel, jeg antar at det bare var en liten forbigående hendelse," og gikk videre. "Jeg skal følge min intellekt." Han måtte bli en fange av noe — en fange. Etter å ha sammenlignet og sett det ... vite at han kunne skrive Hebreerbrevet i en type.
Se, tre og et halvt år var han der nede, fordypet i Ordet, og fant ut at den samme Gud som hadde kalt ham, også førte ham tilbake og forandret hele hans intellekt — endret alt han noen gang hadde tenkt; alt han hadde blitt trent til; alle hans ambisjoner — alt ble visket vekk, og han ble en fange.
Guds kjærlighet hadde vært så enorm og en slik åpenbaring at han ikke kunne komme vekk fra det! Det er den sanne opplevelsen til hver ekte troende som møter Gud. Du kommer i kontakt med noe som er så stort at du blir en fange for alt annet. Du fjerner deg fra alt for å tilintetgjøre deg selv til dette.

It's expressed one time where Jesus said, "The kingdom of heaven is something like a man buying pearls. Then when he finds that great pearl---He sells out everything he's got to get that one. And that's the way here. You have an intellectual conception. You have a theological experience, but when it comes to a time that when you really find the real thing, you just sell out everything else, and you close yourself in to this.

Jesus uttrykte en gang: "Himmelriket er som en mann som kjøper perler. Når han finner den store perlen, selger han alt han eier for å få tak i den ene." På samme måte her: Du har en intellektuell forestilling og en teologisk erfaring, men når du virkelig finner det sanne, selger du alt annet og vier deg helt til dette.

Paul knew what it was. He found out that he was harnessed to something. Like the fellow … a horse in a harness---it's to pull something---and Paul knew after this experience and three years and a half of typing the experience he had with the Bible; he realized that God had chosen him, and had harnessed him, by the Holy Spirit---the experience that he had to pull the gospel in the presence of the Gentiles. The Spirit, itself, harnessed him.

Paul visste hva det var. Han oppdaget at han var bundet til noe. Som en hest i en sele---den er der for å trekke noe---og Paul visste etter denne opplevelsen og tre og et halvt år med å skrive ned sine erfaringer med Bibelen, at Gud hadde valgt ham og bundet ham ved Den Hellige Ånd til å spre evangeliet blant hedningene. Ånden Selv hadde bundet ham.

And today, as servants of Christ, we become harnessed---hooked up. We can't go anywhere without it being with us---harnessed to the Word! No matter what anyone else says; you're harnessed to it. There is something about it that you just can't get away from it. You've been yoked up with it by the Holy Ghost, has yoked you to the Word. No matter what anyone else says, It's the Word that's always harnessed up with it; put in the yoke with it. To the Word by the Spirit; he was harnessed.
He had learned on the backside of the Arabian desert there, when all his former things and experiences and ambitions; he'd been stripped of those things. Now that's where we find today that we must be stripped first, and people don't want to be stripped. The Methodist brother wants to hold to a little bit of his Methodist teaching. The Baptist brother wants to hold to a little bit of his Baptist teaching. See, but you've got to absolutely be stripped of everything and just born again afresh and take up from there and let the Holy Spirit lead. You can't say, "Well, now my daddy said when he went in the church, he shook hands with the pastor. He's a good loyal member." That might have been all right for his race but we're in another race.
Now we must come back to the Bible times for this day.

I dag, som tjenere for Kristus, blir vi bundet sammen---koblet til. Vi kan ikke gå noe sted uten at det er med oss---bundne til Ordet! Uansett hva andre sier, er du bundet til det. Det er noe ved det som gjør at du ikke kan komme unna. Den Hellige Ånd har bundet deg til Ordet, og uansett hva andre sier, er det alltid Ordet som du er koblet til; plassert i åket med det. Ved Ånden har Han koblet deg til Ordet.
Han hadde lært dette på baksiden av den arabiske ørkenen, der alle hans tidligere ting, erfaringer og ambisjoner ble avkledd. Nå, det er der vi ser at vi også først må bli avkledd, men folk vil ikke bli avkledd. Den metodistiske broren vil holde fast ved litt av sin metodistiske lære. Den baptistiske broren vil holde fast ved litt av sin baptistiske lære. Men du må absolutt bli avkledd alt og bli født igjen på ny. Fra det punktet må du la Den Hellige Ånd lede. Du kan ikke si: "Vel, nå sa min far at da han gikk inn i menigheten, håndhilste han på pastoren. Han er et godt, lojalt medlem." Det kan ha vært greit for hans tid, men vi er i en annen tid.
Nå må vi komme tilbake til bibelsk tid for denne dagen.

The priest was harnessed, too, but you see they come over into another dispensation, and they failed to strip off their old harness and put on the new harness. And the same thing we find today. We did come through a denominational age, as we've proved through the church ages, the Bible, and so forth, but we've come now to a free age where the Holy Spirit, Himself, comes down, and vindicates Himself, and makes Himself known---makes every promise that He promised come to pass.
Oh, my, what a great time, and he knew that … another thing … he knew he could not go to places that being harnessed to this … that he would not … that he wanted to go. He knew that his ambition drawed him amongst brethren where he was invited to come, and yet, he was pressed in the Spirit to do something else. He wasn't his own.

Presten var også bundet av gamle tradisjoner. De trådte imidlertid inn i en ny tidsalder uten å kvitte seg med det gamle og ikle seg det nye. Den samme situasjonen ser vi i dag. Vi har gått gjennom en konfesjonell tidsalder, som vi har sett gjennom menighetens historie og Bibelen, men nå har vi kommet inn i en frihetsalder hvor Den Hellige Ånd selv kommer ned, bekrefter seg selv, og oppfyller hver eneste løfte Han har gitt.
Å, for en fantastisk tid! Presten var klar over noe annet også: Han visste at han ikke kunne gå til steder han ønsket, bundet som han var av dette. Hans ambisjon trakk ham mot brødre som hadde invitert ham, men han følte en tvingende åndelig press til å gjøre noe annet. Han var ikke sin egen herre.

Maybe somebody could say, "Brother Saul---Brother Paul, we want you to come over here because we've got the biggest church. We've got the biggest congregation. Your offerings will be great…" and so forth, but being pressed in the Spirit, he thought, "I've got a brother over there. I'd like to go over and save this brother; get him to the Lord." But yet the Spirit pressed him to go somewhere else---he was a prisoner---correctly.
Oh, God, make us prisoners like that---from our own selfish ambitions, and from our own judgments, and our better way of thinking, to be a prisoner of Jesus Christ. I think that was a great statement: that I'm a prisoner to Jesus Christ.
Remember, He is the Word. No matter what anyone else thinks, it's the Word. See, if you're a prisoner to the Word, no denomination can sway you from it. It's the Word. You're just a prisoner to it; that's all. You must act the way it acts.

Noen kunne kanskje si, "Bror Saul—Bror Paul, vi vil at du skal komme hit fordi vi har den største menigheten. Vi har den største forsamlingen. Din kollekt vil være stor …" og så videre. Men under Åndens press tenkte han, "Jeg har en bror der borte. Jeg vil gjerne dra dit og frelse denne broren; få ham til Herren." Men likevel presset Ånden ham til å dra et annet sted—han var virkelig en fange.
Å Gud, gjør oss til slike fanger—bort fra våre egne egoistiske ambisjoner, våre egne vurderinger og våre bedre måter å tenke på, for å bli en fange av Jesus Kristus. Jeg synes det var en stor uttalelse: at jeg er en fange til Jesus Kristus.
Husk, Han er Ordet. Uansett hva noen andre mener, er det Ordet. Ser du, hvis du er en fange til Ordet, kan ingen konfesjon påvirke deg bort fra det. Det er Ordet. Du er bare en fange til det; det er alt. Du må handle slik Ordet handler.

Now, he could not go certain places that he wanted. Because why? The Spirit forbade him. You remember many times that Paul was trying to go some place, thinking, "There is where I could have a great meeting," but the Spirit would forbid him.
Now, does that clearly state and prove that Paul was a prisoner? A prisoner to Jesus Christ---harnessed to his Word by the Spirit. Oh, I like that. He was bound. He was bound by a chain, by fetters of love to do the will of God and that only. He was a prisoner. He was in the fetters of love. He was in the yoke with Christ. He could yoke up with nothing else. He was yoked with Him, and wherever the lead went, that's where he had to go regardless of how green the path looked on this side or that side; he had to go the way the leader and the yoke went.

Nå, han kunne ikke gå visse steder han ønsket. Hvorfor? Ånden forbød ham. Dere husker mange ganger at Paulus prøvde å dra til et sted og tenkte, "Der kan jeg ha et stort møte," men Ånden ville ikke la ham.
Viser ikke dette tydelig at Paulus var en fange? En fange for Jesus Kristus—bundet til Hans Ord av Ånden. Å, jeg liker det. Han var fanget. Fanget av kjærlighetens lenker for å gjøre Guds vilje og kun det. Han var en fange. Han var i kjærlighetens lenker. Han var i samme åk som Kristus. Han kunne ikke være bundet til noe annet. Han var i åk med Ham, og uansett hvor lederen førte, måtte han gå. Uansett hvor grønn stien så ut på denne eller den andre siden, måtte han gå den veien lederen og åket gikk.

Oh, tonight, if we as the Branham Tabernacle could only become prisoners to our own selfish being, to our own ambition; that we could completely surrender ourself and be yoked to Him. No matter what the rest of the world thinks; what the rest of the world does. We're yoked with fetters of love---we are prisoners! My feet is so yoked to Christ, it won't dance; my eyes is so yoked to Christ till when I see these modern strip tease on the street, it turns my head; my heart is so yoked in love to Him till I can't have love for this world anymore. My will is so yoked to Him till I don't even want to know what my ambitions are. Just wherever You lead, I'll follow, Lord. I'll be a prisoner.

Å, i kveld, dersom vi i Branham Tabernakel bare kunne bli fanger av vårt eget egoisme og våre egne ambisjoner, slik at vi kunne overgi oss helt og bli bundet til Ham. Det spiller ingen rolle hva resten av verden mener eller gjør; vi er lenket med kjærlighetens bånd—vi er fanger! Mine føtter er så lenket til Kristus at de ikke danser; mine øyne er så lenket til Kristus at når jeg ser disse moderne stripeteasene på gaten, vender hodet mitt seg bort; mitt hjerte er så bundet i kjærlighet til Ham at jeg ikke lenger kan ha kjærlighet til denne verden. Min vilje er så lenket til Ham at jeg ikke engang ønsker å vite hva mine ambisjoner er. Bare hvor Du leder, vil jeg følge, Herre. Jeg vil være en fange.

Paul was correctly a prisoner. He wasn't making any wrong statements. He was trained by the Holy Ghost again to wait on the Word! Now, he had been trained one way, but God had trained him another way, now. He was trained by the Holy Spirit to wait upon the Lord. No matter what his ambitions were.
Now, I'm going to (I hope) by the Holy Spirit show you something. Now let's just take an instance. One day Paul and Silas, coming down the street in a certain city where he was holding a revival, and a little demon-possessed girl kept following him; crying out after him. No doubt but what Paul knowed that he had the authority as an apostle, to rebuke that evil spirit out of that woman; but did you notice? He waited day after day until all of a sudden the Holy Spirit spoke to him. Said, "This is the hour!"

Paulus var uten tvil en fange. Han kom ikke med noen gale uttalelser. Han ble på nytt opplært av Den Hellige Ånd til å vente på Ordet! Han hadde tidligere blitt opplært på én måte, men nå hadde Gud opplært ham på en annen måte. Han ble opplært av Den Hellige Ånd til å vente på Herren, uansett hva hans ambisjoner var.
Nå skal jeg, ved Den Hellige Ånd, vise dere noe. La oss ta et eksempel. En dag gikk Paulus og Silas nedover gatene i en by hvor han holdt en vekkelse. En liten demonbesatt jente fulgte etter ham og ropte til ham. Det er ingen tvil om at Paulus visste at han hadde myndighet som apostel til å irettesette den onde ånden i jenta, men la dere merke til noe? Han ventet dag etter dag inntil Den Hellige Ånd plutselig talte til ham og sa: "Dette er timen!"

Then he said, "Thou spirit, come out of her."
See, he knowed to wait on the Lord. There is where so many people today bring a reproach upon the Word. They go out with an ambition. How many revivals have been left flat because of a thing like that? Because the evangelist don't wait to see what the Lord's got to say.
Some of them said, "Come over here." and they go right now, because the association says "Go." And the Holy Spirit would say something different---yet the ambition of the man to become the state presbyter or something or another; or some elder, or some bishop, or something was pulling---"you must go," and yet he knows better. The Holy Spirit is saying, "Go here." See, he's yoked to his organization! He's a prisoner to the organization! But if he's yoked to Christ, he's led by the Holy Ghost, and he does nothing but what [unclear words.] He's yoked, a prisoner. Don't make any difference what anything else says. It's a sounding brass and a tinkling cymbal. He hears only the voice of God, and he speaks only when it comes out. He says nothing.

Da sa han: "Du ånd, kom ut av henne."
Se, han visste å vente på Herren. Det er der så mange mennesker i dag bringer vanære over Ordet. De går ut med ambisjon. Hvor mange vekkelser har ikke falt til grunnen på grunn av slikt? Fordi evangelisten ikke venter for å høre hva Herren har å si.
Noen av dem sa: "Kom hit." og de drar med en gang fordi organisasjonen sier "Gå." Og Den Hellige Ånd ville sagt noe annet—men likevel driver mannens ambisjon om å bli statspresbyter eller noe annet ham; eller noen eldste, eller biskoper, drar ham—"du må gå," selv om han vet bedre. Den Hellige Ånd sier: "Gå hit." Se, han er bundet til sin organisasjon! Han er en fange av organisasjonen! Men hvis han er bundet til Kristus, er han ledet av Den Hellige Ånd, og han gjør ingenting annet enn det som [uklare ord.] Han er bundet, en fange. Det spiller ingen rolle hva annet noen sier. Det er som en klingende bjelle og en buldrende gongong. Han hører bare Guds stemme, og han taler kun når det kommer fra Ham. Han sier ingenting annet.

Somebody say, "Oh, Brother Jones or Brother Roberts…" or some of these great men in our land today like Tommy Hicks, or Oral Roberts, or Brother Tommy Osborn---some of those great evangelists. If somebody would say, "Say, come over here, Tommy. You're a great man of God," or Oral, "and I got an uncle that's laying over here that is all bound, and he's sick. I want you to come over. I believe you have the strength to heal him."
And maybe the Holy Spirit would say to him, "Not now." But yet to the friendship of that man, he's duty bound to go with him. If he don't, he becomes an enemy to that man. That man say, "Well, he went to 'so-and-so' and healed that child or that boy. I know he did; and I've been his friend for years, and he wouldn't come to my place." But if he's constrained by the Holy Spirit not to go; he'd better not go. If he's yoked to God. His friend he loves, but he'd better be led of the Holy Spirit to go there; because it won't do any good anyhow. I experienced that so many times.

Noen sier: "Å, Bror Jones eller Bror Roberts..." eller noen av disse store mennene i vårt land i dag, som Tommy Hicks, Oral Roberts eller Bror Tommy Osborn—noen av disse store evangelistene. Hvis noen skulle si: "Kom hit, Tommy. Du er en stor mann av Gud," eller til Oral: "Jeg har en onkel som ligger her og er bundet og syk. Jeg vil at du skal komme hit. Jeg tror du har kraften til å helbrede ham."
Og kanskje Den Hellige Ånd ville si til ham: "Ikke nå." Men likevel, på grunn av vennskapet med denne mannen, føler han seg forpliktet til å gå med ham. Hvis han ikke gjør det, blir han en fiende for denne mannen. Mannen sier: "Vel, han dro til 'så-og-så' og helbredet det barnet eller den gutten. Jeg vet at han gjorde det; og jeg har vært hans venn i årevis, og han ville ikke komme til meg." Men hvis han er bundet av Den Hellige Ånd til å ikke gå, burde han la være å gå. Hvis han er bundet til Gud. Han elsker sin venn, men han burde være ledet av Den Hellige Ånd for å gå dit; for det vil uansett ikke gjøre noen nytte. Jeg har opplevd det så mange ganger.

But Paul just waited for the Spirit to tell him what to do. Wherever the Spirit said.
He stood one night preaching and walked out there he seen a crippled man. And all at once the Spirit spoke to him, and he said, "I perceive." How? The same way he perceived he was going to be wrecked upon an island. "I perceive that you have faith to be healed. Stand up on your feet! Jesus Christ has made you well."
There you are---he was yoked. He might have held a week's revival there and nothing would happen, but yet he waited for the Holy Spirit to say. See, he was yoked to that appeal.

Paulus ventet bare på at Ånden skulle fortelle ham hva han skulle gjøre, uansett hvor Ånden ledet ham. En natt sto han og forkynte, og da han så en lam mann, talte Ånden plutselig til ham. Han sa: "Jeg fornemmer." Hvordan? På samme måte som han fornemmet at han ville forliste på en øy. "Jeg fornemmer at du har tro til å bli helbredet. Stå opp på føttene dine! Jesus Kristus har gjort deg frisk."
Der ser du det — han var bundet til Ånden. Han kunne ha holdt en ukes vekkelse der uten at noe skjedde, men han ventet på Den Hellige Ånd. Se, han var bundet til den ledelsen.

Now you say, "Brother Branham, you're condemning what you said Sunday" (about you've been waiting all this time). But you remember, it was the Holy Spirit that spoke to me up there on the road and said, "I'm sending you back amongst the sick and the afflicted." It's obedience to the Holy Spirit. Sure. I didn't go until He told me to do it. I was waiting for thus saith the Lord, till I got thus saith the Lord. Now, that's different, see. Now, that makes a difference.
Yes, he waited for the Word of the Lord. He was pressed in the Spirit to do only God's bidding. Then, he become a prisoner of Jesus Christ. Friends, if we could only become prisoners.

"Bror Branham, du motsier det du sa på søndag" (om at du har ventet hele denne tiden). Men husk, det var Den Hellige Ånd som talte til meg der oppe på veien og sa, "Jeg sender deg tilbake blant de syke og lidende." Det handler om lydighet mot Den Hellige Ånd. Selvfølgelig. Jeg gikk ikke før Han ba meg om å gå. Jeg ventet på 'så sier Herren' til jeg mottok 'så sier Herren'. Det er annerledes, forstår du. Det gjør en forskjell.
Ja, han ventet på Herrens Ord. Han ble ledet av Ånden til å gjøre kun Guds vilje. Deretter ble han en fange for Jesus Kristus. Venner, hvis vi bare kunne bli fanger.

Now, I know it's hot, but I'd like to name a couple more characters, if you would, I've got about six or eight wrote down here, but I'd like to name just another character or two.
Let's take the character, Moses. He was born a deliverer, and he knew that, that he was born a deliverer. But before I say about Moses, I'd like to make this statement: that God always has to take any man that will serve Him truly, to be his prisoner. A man has to surrender every ambition he's got, everything that he is, everything: his life, soul, body, will, ambitions, and everything else, and become a complete prisoner to Christ, who is the Word, to serve God.
You might have to walk contrary to your better judgment. Maybe in a certain organization you might think that they could lift you up and give you something great that you might flash. But what do you find yourself? You find yourself defeated after awhile. Until God can get a man that's willing to become a prisoner to Him…

Jeg vet det er varmt, men jeg vil gjerne nevne et par flere personer. Jeg har skrevet ned seks til åtte navn her, men jeg vil nevne én eller to til.
La oss ta Moses som eksempel. Han ble født som en frelser, og han visste det, at han ble født som en frelser. Før jeg sier mer om Moses, vil jeg komme med følgende utsagn: Gud må alltid gjøre enhver mann som virkelig vil tjene Ham, til Sin fange. En mann må gi avkall på alle ambisjoner, alt han er, alt—liv, sjel, kropp, vilje, ambisjoner og alt annet—and bli en fullstendig fange av Kristus, som er Ordet, for å tjene Gud.
Du kan måtte handle i strid med din beste dømmekraft. Kanskje i en bestemt organisasjon tror du at de kan løfte deg opp og gi deg noe stort som du kan vise frem. Men hva oppdager du til slutt? Du finner deg selv beseiret etter en tid. Inntil Gud kan få en mann som er villig til å bli Hans fange...

God is looking for prisoners. He's always done it. You might search it through the Scripture. A man has to be a prisoner to Christ against anything… Therefore, you cannot be connected with anything but Christ. Even your father, your mother, your brother, your sister, your husband, your wife, anybody---you're only connected with Christ, and Him only. Then God can use you. Until then, you can't.
Going out sometimes; I speak rough to people. See, I'm trying to get you to cut loose. You've got to have a starting place. Like I sometimes call about the women bobbing their hair, and wearing these clothes, and hold and maintain their Christian profession.
You say, "That's a little thing." Well, you've got to start somewhere. So begin right there on your ABC's, see. And cut loose the worldly looks, anyhow, and become a prisoner to Christ, and then just keep on cutting loose everything till finally the last line is cut loose. Then, you are a prisoner. Then you become in his grip. He's got you in his grip.

Gud søker fanger. Han har alltid gjort det. Gjennom hele Skriften kan du se det. Et menneske må være en fange for Kristus, mot alt annet… Derfor kan du ikke være knyttet til noe annet enn Kristus. Selv din far, din mor, din bror, din søster, din ektemann, din kone, hvem som helst—du er kun knyttet til Kristus, og til Ham alene. Da kan Gud bruke deg. Inntil da kan Han ikke.
Noen ganger når jeg går ut, snakker jeg røft til folk. Se, jeg prøver å få deg til å slippe taket. Du må ha et startpunkt. Som når jeg påpeker kvinner som klipper håret kort, og går i upassende klær, mens de opprettholder sin kristne bekjennelse.
Du sier, "Det er en liten ting." Vel, du må starte et sted. Begynn med de grunnleggende prinsippene. Og kast vekk de verdslige vanene, og bli en fange for Kristus. Fortsett å kutte bort alt inntil den siste linjen er skåret. Da, først da, er du en fange. Da er du i Hans grep. Han har deg i sitt grep.

Now, Moses knew that he was born a deliverer---he knew that. And did you notice with the ambition that Moses had?---knowing his mother had told him over there that she was his nursemaid.
No doubt when Moses, the little baby, was born, that his mother said, "You know, Moses, when your dad, Amram, and I prayed constantly; we knowed and seen in the Word it was time for the coming of a deliverer, and we prayed: "Lord God, we want to see that deliverer'. One night the Lord told us in a vision that you would be born, and you'd be the deliverer. We wasn't afraid of the king's commandment. We didn't care what the king said. Then we knowed that you were born a deliverer. Now, Moses, we knew that we couldn't bring you up right," (Now, remember they'd been down there four hundred years in Egypt, see.) "and we wanted to get you the right thing, the right education, the right training; so, I took you and put you in a little ark and set you out into the Nile. I strained at the current taking that little ark down through the reeds and rushes, and brought it right down miles away and turned it right into Pharaoh's palace, where Pharaoh's daughter … where her bathing pool was. And how that I knowed that she'd need a woman to raise you," (and in them days, of course, they didn't have these bottles to raise the babies on, so she'd have to have a wet nurse so…) and Miriam, I sent her down, and she stood there and she said, 'Well, I know where I can find a wet nurse,' and come and got me. And Moses, (the doors are all shut) Honey, you're sixteen years old, now, and you're going to be Pharaoh's son; and someday you're going to be the deliverer that's going to take the people out of here."

Moses visste at han var født som en frelser—han var klar over det. Og la du merke til ambisjonen Moses hadde? Hans mor hadde fortalt ham at hun var hans amme.
Uten tvil, da Moses var en liten baby, sa moren hans: "Du vet, Moses, din far, Amram, og jeg ba hele tiden; vi visste og så i Ordet at tiden for en frelser var kommet, og vi ba: 'Herre Gud, vi vil se den frelseren.' En natt fortalte Herren oss i en visjon at du skulle bli født, og at du ville være frelseren. Vi var ikke redde for kongens befaling. Vi brydde oss ikke om hva kongen sa. Vi visste at du var født som en frelser. Nå, Moses, vi visste at vi ikke kunne oppdra deg riktig," (Husk at de hadde vært der nede i Egypt i fire hundre år.) "og vi ønsket å gi deg den rette utdannelsen, den rette treningen; så jeg tok deg og la deg i en liten ark og satte den ut i Nilen. Jeg anstrengte meg for å følge strømmen som tok den lille arken gjennom sivet og buskene, og førte den mange mil nedover til den kom rett til faraos palass, hvor faraos datters badeplass var. Og jeg visste at hun ville trenge en kvinne til å oppdra deg," (på den tiden hadde de selvsagt ikke flasker til å mate babyene med, så de måtte ha en amme…) og Miriam, jeg sendte henne ned, og hun sto der og sa: 'Vel, jeg vet hvor jeg kan finne en amme,' og hun hentet meg. Og Moses, (dørene er alle stengt) Kjære, du er seksten år gammel nå, og du skal bli faraos sønn; og en dag skal du være frelseren som skal føre folket ut herfra."

Moses' ambitions begin to grow. "I'll study, Mother! I'll study everything I can! You know what I'll do? I'll study hard to be a military man, and I'll know how to take these people out of here. I'll be a great general, bishop, you know, I'll know how it's done, and I'll take them out. I'll get my Ph.D. or LL.D. I'll do it.
Like Father Chiniquy if you ever read his books. All right. He was going to deliver all the Protestants, you know, and he become one himself. So … this great priest years ago, Father Chiniquy. You ought to get his book and read it. They call him Father, it's just Brother Chiniquy what he was. We don't call no man Father, like that.
So we find that he was going to read the Bible, so he could get out there and disprove the Protestant religion. Big old Catholic, he probably went to read the Bible, the Holy Spirit took up for him, and he got the Holy Ghost, and then he become one of them.

Moses' ambisjoner begynner å vokse. "Jeg skal studere, Mor! Jeg skal studere alt jeg kan! Vet du hva jeg skal gjøre? Jeg skal studere hardt for å bli en militærmann, og jeg skal vite hvordan jeg kan få disse folkene ut herfra. Jeg skal bli en stor general, biskop, vet du, jeg skal vite hvordan det gjøres, og jeg skal få dem ut. Jeg skal ta min Ph.D. eller LL.D. Jeg skal gjøre det.
Som Bror Chiniquy, hvis du noen gang har lest bøkene hans. Han skulle befri alle protestantene, vet du, og ble en selv. Denne store presten for mange år siden, Bror Chiniquy. Du burde få tak i boken hans og lese den. De kaller ham Far, men det er bare Bror Chiniquy han egentlig var. Vi kaller ingen mann Far på den måten.
Så ser vi at han skulle lese Bibelen for å motbevise den protestantiske religionen. Som en trofast katolikk begynte han å lese Bibelen, men Den Hellige Ånd veiledet ham, og han mottok Den Hellige Ånd selv og ble en av dem."

So then, notice this: that Moses got all the training, because he knew … he was so smart, so educated, so intellectual, till there's nobody… He could even teach the Egyptians. He could teach their psychologists. He could teach their generals what military might was. He was a great man, and people feared Moses because of his greatness.
Oh, such a scholarship! My, he was an archbishop or maybe like a pope. He was a great fellow, and he was a mighty man! He knowed that he was born to do this and had trained with great ambitions to do it.

Merk dette: Moses fikk all utdannelsen han trengte, fordi han var så smart, så belest og så intellektuell at det ikke fantes noen som ham. Han kunne til og med undervise egypterne. Han kunne lære deres psykologer og deres generaler om militær styrke. Han var en stor mann, og folk fryktet Moses på grunn av hans storhet.
For en lærdom! Han var som en erkebiskop eller kanskje som en pave. Han var en fremragende person og en mektig mann! Han visste at han var født for denne oppgaven og hadde trent med store ambisjoner for å oppnå det.

Just like today, I don't say that men training in these schools… I don't say… Like out here in the West, now, they're going to build a 150 million dollar school of theology. See---Pentecostal. A 150 million dollar school. To me, that should be missionaries in the field.
But whatever---what do they do when they come out of there? What are they? A bunch of Rickys. Just exactly, and then that's how they come out. It always has the rest of them, and that's the same line.

Akkurat som i dag, sier jeg ikke at menn som utdannes på disse skolene... Jeg sier ikke... For eksempel her ute i vest, nå skal de bygge en 150 millioner dollar stor teologisk skole. Se, pentakostale. En skole til 150 millioner dollar. Etter min mening burde disse pengene gått til misjonærer i felten.
Men uansett, hva skjer når de kommer ut derfra? Hva blir de? En gjeng med Rickys. Akkurat slik, og det er slik de kommer ut. Det har alltid vært slik med resten av dem, og det fortsetter på samme måte.

Now, we find out that when Moses in all of his training, and today with all the training, (making big bishops and so forth with great high ambitions) what do we do? Our ambitions become just about like what Moses' was. God, before He could get the man in his hand, He had to strip him of his ambitions. He had to strip him of all of his training.
He did go out and he delivered … he killed one Egyptian and he … and when he did, he found out that he was in the wrong. He couldn't do that. It wasn't that way. And God had to take him out into the wilderness, into the desert, a desert place.
Did you notice, kind of strange how these fellows that God's got a message for them; He takes them into a desert. He took Paul to the desert to train him, to tell him what all his great visions. Walked out into the desert. "Go out to a certain desert," and he stayed there until God fully made known what to do.

Med all sin opplæring, og i dag med våre utdanningsmetoder og ambisjoner (som å skape store biskoper med høye ambisjoner), hva oppnår vi? Våre ambisjoner blir ofte lik Moses'. Før Gud kunne bruke Moses, måtte Han først frata ham hans ambisjoner og opplæring.
Moses forsøkte å frigjøre sitt folk ved å drepe en egypter, men innså snart at det var feil metode. Gud måtte føre ham ut i ørkenen, til et øde sted.
Legg merke til hvordan Gud ofte tar disse mennene med et budskap til en ørken. Gud tok Paulus til ørkenen for å trene ham og forklare ham de store visjonene. Paulus vandret ut i ørkenen og ble der til Gud fullt ut avslørte hva han skulle gjøre.

In Moses' time, He took him out in the desert. Kept him out there for forty years and stripped him of all of his theology and all his ambition. Oh, what a time that he could look back and see his failure, and how we, tonight, ought to do the same thing. When we see our ambition.
Look at the healing campaigns and see if the Lord did something a few years ago to start restoring healing to the sick and so forth. Everybody, every organization because they didn't come into their organization, they had to get them a healer. And what have we done?
Let's look at it just a moment. We have done the same thing that Moses did! We've went out and tried so hard to manufacture some kind of a miracle. "I smelt a disease"---"I got blood in my hand." Manufacture a miracle. And what have we got?
Some of the men---in such hard strains has broke up and become regular drunkards: neurotics. And got their minds till they switched all the way back from the Pentecostal objective back to making organizations and things again.
See,

I Moses' tid førte Gud ham ut i ørkenen. Han holdt ham der i førti år og fjernet all hans teologi og ambisjoner. Åh, hvilken tid Moses kunne se tilbake på sine feil, og hvordan vi i kveld burde gjøre det samme når vi ser våre egne ambisjoner.
Se på helbredelseskampanjene og vurder om Herren gjorde noe for noen år siden for å begynne å gjenopprette helbredelse til de syke, og så videre. Hver organisasjon, fordi de ikke kom med i deres konfesjon, måtte skaffe seg en helbreder. Og hva har vi gjort?
La oss se på det et øyeblikk. Vi har gjort det samme som Moses! Vi har prøvd så hardt å skape noe slags mirakel. "Jeg luktet en sykdom"—"Jeg har blod i hånden." Vi har produsert et mirakel. Og hva har vi fått?
Noen menn, i slike harde anstrengelser, har brutt sammen og blitt regelrette drankere: neurotikere. De har mistet fokuset så mye at de har gått tilbake fra den pinsekarismatiske målsettingen til å lage organisasjoner og liknende ting igjen.
Ser du,

what have we done, slew about one Egyptian. That's right. And we've tried, we've strained, we've paid, we've labored all night long in prayer meetings till we have no voice and try to manufacture something and soup-up something and all these kinds of things; and find it to be a total failure. We need a going back to the desert. That's right. Yes sir.
Camp meetings and struggles. Why not just give up? That's what you ought to do. Go back and give up. Why, we done the same thing they did, same thing Moses did. It doesn't do any good. After forty years, he found himself a prisoner to the Word of God. What are we trying to do

Hva har vi gjort, drept en egypter? Det stemmer. Vi har forsøkt, strevd, betalt og arbeidet hele natten i bønnemøter, til vi ikke har stemme igjen. Vi prøver å lage noe kunstig og anstrengt, men alt dette fører kun til total fiasko. Vi trenger å vende tilbake til ørkenen. Det er riktig, ja.
Stevner og kamper. Hvorfor ikke bare gi opp? Det er det vi burde gjøre. Gå tilbake og gi opp. Vi har gjort det samme som de gjorde, det samme som Moses gjorde. Det nytter ikke. Etter førti år fant han seg selv som en fange for Guds Ord. Hva prøver vi å oppnå?

when the great blessing come out? And the manifestation of all these great things that God has told us about, how that we must be born again and how we must receive the Holy Ghost, the baptism in the name of Jesus Christ and all of these things, here. You see, people, instead of staying to that Word, harnessed to it---what did they do? They started with their own denominational theory, which had already failed, and tried to manufacture something to look like the truth.

Når den store velsignelsen kommer, og manifestasjonen av alle disse store tingene som Gud har fortalt oss om – hvordan vi må bli født på ny, og hvordan vi må motta Den Hellige Ånd, dåpen i Jesu Kristi navn og alt dette – ser vi at folk i stedet for å holde seg til Ordet, begynte med sine egne konfesjonelle teorier som allerede hadde feilet, og forsøkte å lage noe som skulle se ut som sannheten.

I better cut off right there. I'm sure you're wise enough to know what I mean. But look what it's done. Think of it! What have we got tonight but a nation full of organized people who deny the Scriptures of God---who would call the light of the Holy Spirit: that it is was a mental telepathy---who would refuse such to come into the church, and they wouldn't permit you to mention one word of serpent's seed, eternal security, and of things that the Holy Spirit has revealed and proved to be the Word.
I've given challenge after challenge to come and prove it wrong. What have they got? The same thing that Luther had, the rest of them. See?
Slew an Egyptian. What was it? Maybe made some man stop stealing or maybe live true to his wife, but what did you make him out of that? A church member. "Come and join our group."

Jeg bør stoppe der. Jeg er sikker på at du er klok nok til å forstå hva jeg mener. Men se hva det har ført til. Tenk over det! Hva har vi i dag, annet enn en nasjon full av organiserte mennesker som fornekter Guds Skrifter—som ville kalle Den Hellige Ånds lys for mental telepati—som ville nekte at slikt får komme inn i menigheten, og som ikke ville tillate deg å nevne ett ord om slangeætt, evig sikkerhet, og ting som Den Hellige Ånd har åpenbart og bevist å være Ordet.
Jeg har utfordret gjentatte ganger til å komme og bevise at det er galt. Hva har de? Det samme som Luther hadde, og de andre. Ser du?
Drepte en egypter. Hva var det? Kanskje fikk noen til å slutte å stjele eller leve trofast mot sin kone, men hva gjorde du med ham etter det? En menighetsmedlem. "Kom og bli med i vår gruppe."

See, that stinking dead man was the only thing he could point his fingers to of his success of forty years of training---a stinking Egyptian laying there, rotten and dead.
That's about the way it is tonight. The only thing we can point to this revival that's crossed over, (so-called) is the stinking bunch of church members that knows no more about God than a Hottentot would know about an Egyptian night! That's right. That would tell them about the Word of God. They'd say, "I don't believe that. I don't care what you say, I don't believe it." That's an awful thing to have to point back to. For all the strains and struggles and everything we got…

Se, den stinkende døde mannen var det eneste han kunne peke på for å vise til sin suksess etter førti år med trening—en stinkende egypter som lå der, råtten og død.
Slik er det omtrent i kveld. Det eneste vi kan peke på i denne såkalte vekkelsen som har passert, er en stinkende haug av menighetsmedlemmer som vet like lite om Gud som en hottentott ville vite om en egyptisk natt! Det er riktig. Hvis de forteller dem om Guds Ord, ville de svare: "Jeg tror ikke på det. Jeg bryr meg ikke om hva du sier, jeg tror ikke på det." Det er forferdelig å måtte peke tilbake på. For alle anstrengelser og stridigheter og alt vi har...

Maybe we could point to a big school; but it's dead! We can point to an organization, but it's dead! It's stinking! It's just like the first thing that we pulled out of. Like a hog going to its wallow and a dog to its vomit, we return back.
One dead Egyptian…

Kanskje vi kunne peke på en stor skole, men den er død! Vi kan peke på en organisasjon, men den er død! Den stinker! Det er akkurat som det første vi trakk oss ut av. Som en gris som går tilbake til sitt gjørmebad og en hund til sitt oppkast, vender vi tilbake.
En død egypter...

No doubt but somebody says "Moses, haven't you got no more feeling for the people? You was called to this." Somebody that knowed Moses and knowed he was called for that.
"Have you lost the feeling of the people?"
"No, sir."
"Well, why aren't you out doing this? Why aren't you down there trying this? And why don't you go on with the rest of them?"
Moses was out there getting stripped until he had an experience at the burning bush that declared the Word. "I am the God of Abraham, Isaac, and Jacob; and I remember my promise; and I've come down to deliver them; and I'm sending you to do it."
That was it

Uten tvil sier noen: "Moses, har du virkelig ikke mer følelse for folket? Du ble kalt til dette." Noen som kjente Moses og visste at han var kalt til det.
"Har du mistet følelsen for folket?"
"Nei, sir."
"Vel, hvorfor er du ikke ute og gjør dette? Hvorfor er du ikke der nede og prøver? Og hvorfor går du ikke videre med resten av dem?"
Moses var der ute, strippet ned, til han hadde en opplevelse ved den brennende busken som bekreftet Ordet: "Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud; Jeg husker Mitt løfte; og Jeg har kommet ned for å befri dem; og Jeg sender deg for å gjøre det."
Det var saken.

he seen the Word, not the ambition of the people or the desires of the people. Then what did he become? He did not want to face the Egyptians anymore. He didn't want to face this thing anymore, but he become a prisoner! Amen.
All of the years of running stripping down, but then he become a prisoner at the burning bush… The mighty Moses with all of his intellect. The Bible saying that Moses was a mighty man in word or in deed down in Egypt.
But watch what the mighty theologian did in the presence of the burning bush! He only confessed his inability. When he seen the genuine purpose of God, he confessed that … his inability to do it, yet he was trained in all the theology that they could give him. Trained in their best schools, but yet what could he do when that pillar of fire hanging there in the bush… He said, "I can't even talk."
Lord, who am I that I should go?" "Get your shoes off, Moses. I want to talk to you. Get yourself down---even your shoes. You fall on the ground, I want to talk to you."

Han så Ordet, ikke folkets ambisjoner eller ønsker. Hva ble han da? Han ønsket ikke lenger å møte egypterne eller konfrontere denne situasjonen, men han ble en fange! Amen.
Alle årene med flyktningtilværelse og avkledning, men så ble han en fange ved den brennende busken... Den mektige Moses med all sin intellekt. Bibelen sier at Moses var en mektig mann i ord og gjerning i Egypt.
Men se hva den mektige teologen gjorde i nærvær av den brennende busken! Han innrømmet bare sin utilstrekkelighet. Da han så Guds sanne hensikt, innrømmet han sin manglende evne til å utføre det, til tross for at han var trent i all den teologi de kunne tilby ham. Trenet i deres beste skoler, men hva kunne han gjøre da ildsøylen svevde over busken? Han sa: "Jeg kan ikke engang snakke."
"Herre, hvem er jeg som skulle gå?" "Ta av deg skoene, Moses. Jeg vil snakke med deg. Fjern alt---til og med skoene dine. Fall til bakken, jeg vil snakke med deg."

Couldn't even talk. Finally, an elected prisoner, an elected prophet; just like that Paul was elected.
Moses was elected deliverer, and then finally God had his elected subject a prisoner to Him. Oh, hallelujah! He could only move as the Word of God moved him.
"Who shall I say sent me?"
"I Am."
"How will I do?"
"I'll be with you."
"Yes, Lord, just as You say. Here I am."
"Oh, my, that's … he's a prisoner. He goes against his better thinking."
Now, he'd been trained to command an army. "Swords up, about face." Trained to go---"Chariots all in order; spears forward. Charge!" That's how he was going to take it over. That was his training. But he said, "What am I going to use?"
He said, "What have you got in your hand?"
A stick! God does things so ridiculous sometimes to the human mind. Got a stick in his hand. Whiskers hanging down, eighty years old; his wife on a mule, kid sitting on her hip, little old flabby arms hanging down, a stick, just his head stood up, but he had thus saith the Lord. What? (He'd finally got anchored!)

Han kunne ikke engang snakke. Til slutt ble han en utvalgt fange, en utvalgt profet; akkurat som Paulus var utvalgt. Moses ble utvalgt som befrier, og til slutt hadde Gud Sitt utvalgte subjekt fanget til Seg. Å, halleluja! Han kunne bare bevege seg som Guds Ord beveget Ham.
"Hvem skal jeg si har sendt meg?"
"Jeg Er."
"Hvordan skal jeg gjøre det?"
"Jeg skal være med deg."
"Ja, Herre, slik Du sier. Her er jeg."
Å, han er en fange. Han går imot sin bedre vitende.
Tidligere hadde han blitt trent til å kommandere en hær: "Sverd opp, vend om." Trenet til å gå frem---"Vogner på rekke; spyd frem. Angrip!" Det var slik han skulle overta. Det var hans opplæring. Men han sa, "Hva skal jeg bruke?"
Gud svarte: "Hva har du i hånden?"
En stokk! Gud gjør noen ganger ting som virker så latterlige for menneskesinnet. Med en stokk i hånden, skjegg som hang ned, åtti år gammel; kona hans på et esel, barnet sittende på hoften hennes, de små, slappe armene hengende ned, en stokk, bare hodet hans løftet seg, men han hadde "så sier Herren". Hva? (Han hadde endelig blitt forankret!)

He was a prisoner.
"I only move when the Word moves. I only speak where the Word speaks."
"Where are you going."
"I got one commission---stand before Pharaoh and show him by this stick that God sent him."
"What are you going to do after that?"
"He'll provide the next thing after I do this."
There you are. You've only got one thing to do. The first---that's right, surrender. Become a prisoner! Don't think of yourself or something else. Become a prisoner.

Han var en fange.
"Jeg beveger meg kun når Ordet beveger seg. Jeg taler kun der Ordet taler."
"Hvor skal du hen?"
"Jeg har én oppgave – stå foran farao og vis ham ved denne staven at Gud sendte ham."
"Hva vil du gjøre etter det?"
"Han vil sørge for det neste når jeg har gjort dette."
Der har du det. Du har bare én ting å gjøre først – overgivelse. Bli en fange! Ikke tenk på deg selv eller noe annet. Bli en fange.

Moses become a prisoner. Confessed he couldn't even talk. Finally, when God got him in his hand where he could only move where God moved him. Where… He told him the Word. He knowed it was the Word. Then he submitted himself to the Word, and the Holy Spirit there, God, harnessed Moses to the will of God.
That's the same thing He done to Paul. Is that right? He harnessed Paul---little crooked nose, sarcastic Jew. Paul, with Ph.D., LL.D.'s wrote all over him, but He said, "I'm going to show him what he's going to suffer for the Word's sake."

Moses ble en fange og innrømmet at han ikke kunne snakke. Til slutt, da Gud hadde ham i Sin hånd og Moses kunne kun bevege seg dit Gud ledet ham, fortalte Han ham Ordet. Moses visste at det var Ordet. Da underkastet han seg til Ordet, og Den Hellige Ånd, Gud, tøylet Moses til Guds vilje.
Det samme gjorde Han med Paulus. Er det riktig? Han tøylet Paulus—en liten, skarpnæset, ironisk jøde. Paulus, med Ph.D. og LL.D. titler skrevet over seg, men Gud sa, "Jeg skal vise ham hva han vil lide for Ordet."

And then Paul sitting there and seeing the Word and seeing that that was Jesus. Then he raised up his hands and become harnessed to Him! The love of God harnessed him to the Word. He's going to bear my name before the Gentiles. There he went.
Moses, I am the God of your fathers, I'm the God of Abraham, Isaac and of Jacob. I remember, I promised them, and the time of the promise is near. And I see the afflictions of my people! I remember my promise! And I have come down to harness you.
You know what the Word says. I've harnessed you to go down there---

Paulus satt der og så Ordet og forsto at det var Jesus. Da løftet han hendene og ble bundet til Ham! Guds kjærlighet bandt ham til Ordet. "Han skal bære Mitt navn for hedningene." Og der drog han av sted.
Moses, Jeg er dine fedres Gud, Abraham, Isak og Jakobs Gud. Jeg husker løftet Jeg ga dem, og tiden for oppfyllelsen er nær. Jeg ser mitt folks lidelser! Jeg husker Mitt løfte! Og Jeg har kommet ned for å binde deg til Meg.
Du vet hva Ordet sier. Jeg har bundet deg for å gå ned dit—

harnessed you with power to go down there and deliver my people. Take that stick in your hand as a witness because you seen a miracle done by it. Just like David with a slingshot.
Harnessed himself, and he went down. Finally, God had a man that was subject to Him, harnessed to Him and could not move until the Word of God moved him. If people would just do that today.
Then he was his prisoner---a prisoner of love. Yoked up in the bond of love with God, as Paul was yoked up in the bond of love to God---just like Paul. Both of them trained the same way. Moses trained, you know, to deliver the children of Israel by military might. Paul, trained to take it out of the hands of the Romans and put them free by great ecclesiastical force in the world that day. Great schools of training come up under Gamaliel, and both of them went to the desert; come back different men.
Both of them saw the pillar of fire, and both of them were prophets! Is that right? Both of them prophets, and they both was talked to by the pillar of fire. Exactly right, coming for deliverance. There they was; went through a desert. Left their homes and went to the desert to find out … left their people and everything to find the will of God.
They were trained in one way: God changed them to another. And they had become a complete prisoner to not act in the way that they wanted to act, but act in the way that God wanted them to act. He's the same yesterday, today, and forever.

Gud utrustet deg med makt til å gå ned og befri Mitt folk. Ta med deg stokken som vitne, fordi du har sett et mirakel gjennom den. Akkurat som David med slyngen.
Han utrustet seg selv og dro ned. Til slutt hadde Gud en mann som var ydmyk og fullstendig underlagt Ham, og som ikke kunne handle før Guds Ord beveget ham. Om folk bare kunne gjøre det samme i dag.
Da var han Hans fange—en fange av kjærlighet. Bundet i kjærlighet til Gud, akkurat som Paulus var bundet i kjærlighet til Gud—akkurat som Paulus. Begge var opplært på samme måte. Moses ble opplært til å befri Israels barn med militær makt. Paulus ble opplært til å frata romerne kontrollen og frigjøre folket gjennom stor kirkelig makt på den tiden. Begge hadde stor skolegang under Gamaliel, og begge dro til ørkenen og kom tilbake som forandrede menn.
Begge så ildsøylen, og begge var profeter! Er det riktig? Begge var profeter, og begge ble tiltalt av ildsøylen. Nøyaktig riktig, for å bringe forløsning. De vendte seg mot ørkenen, forlot sine hjem for å finne ut … forlot sitt folk og alt for å finne Guds vilje.
De ble opplært på én måte: Gud forandret dem til noe annet. De ble fullstendige fanger som ikke handlet etter egen vilje, men etter den måten Gud ønsket dem å handle. Han er den samme i går, i dag og for alltid.

Have we got another ten minutes? I'll real quickly get to another character: I see one before me now. His name is Joseph. He was an elected son. He was a perfect type of Jesus Christ. He was born a prophet. He's a prophet also. And now, he could see visions, and when he was yet a little boy, he saw a vision of himself sitting on a throne and his brothers bowing to him.
But watch. He felt like he was a great guy. See, and all---but what did God have to do? He done the same thing that He did to the rest of them, because Moses was a deliverer, Paul was a deliverer, and now Joseph was a deliverer. He saved his people from the famine.

Har vi ti minutter til? Jeg skal raskt ta opp en annen karakter: Jeg ser en foran meg nå. Hans navn er Josef. Han var en utvalgt sønn, og han var en perfekt type på Jesus Kristus. Han var født som en profet. Han var også en profet.
Josef kunne se syner, og da han var en liten gutt, så han et syn av seg selv sittende på en trone mens hans brødre bøyde seg for ham. Men legg merke til dette: Han følte seg som en stor person, men hva måtte Gud gjøre? Gud gjorde det samme med ham som med de andre. Moses var en befrier, Paulus var en befrier, og nå var Josef en befrier. Han reddet sitt folk fra hungersnøden.

What did God have to do to him? Put him in prison. Put him right straight to the prison.
Yes, sir, remember he was sold by his brethren to an Egyptian, and they sold him to Potiphar, and Potiphar gave him a little bit of liberty and the first thing you know, that was taken from him. And there he sat in the prison crying, crying. God had to strip it.
Now notice. But all the time, I believe, in that prison, he could remember that the vision said that he was going to sit on a throne, and his brothers was going to bow to him, because he knew that his gift come from God, and he knew that it had to come to pass.

Hva måtte Gud gjøre med ham? Sette ham i fengsel. Sette ham rett i fengselet.
Ja, husk at han ble solgt av sine brødre til en egypter. De solgte ham til Potifar, og Potifar ga ham litt frihet, men den ble raskt tatt fra ham. Der satt han i fengselet og gråt. Gud måtte frata ham alt.
Men legg merke til dette: Som jeg tror, husket han hele tiden i fengselet at visjonen sa at han skulle sitte på en trone, og at hans brødre skulle bøye seg for ham. Han visste at hans gave kom fra Gud, og han visste at den måtte gå i oppfyllelse.

If we could only keep that in our minds: that according to the Word of God, that in this last days He's going to have a church---going to have a people, and these things that He promised; He's going to do them. He said He would, and we're living in the time, we're there. He's just trying to get us to be real prisoners now; locked in with Him.
Did you hear that old song we used to sing: "And then I'm shut in with God; I want to be shut in with God?" Now, it's where I thought about this, being shut in with God. Nothing else. You only move when God says move. You only do as God says do. Then you're shut in with God.

Hvis vi bare kunne huske dette: i henhold til Guds Ord, skal Han i disse siste dager ha en menighet --- et folk, og de tingene Han har lovet, skal Han gjøre. Han sa at Han ville, og vi lever i denne tiden, vi er her nå. Han prøver bare å få oss til å bli ekte fanger, innelåst med Ham.
Husker du den gamle sangen vi pleide å synge: "Og så er jeg innelåst med Gud; jeg vil være innelåst med Gud?" Nå tenker jeg på dette, å være innelåst med Gud. Ingenting annet. Du beveger deg bare når Gud sier beveg. Du gjør bare det Gud sier gjør. Da er du innelåst med Gud.

Now remember, he was thinking. He also became a total failure to himself. All that he knew, all that he understood, and everything; he become a total failure. It didn't work. He was put under a situation to where that nobody would listen to him. He was a prisoner.
He was put into a situation that unbelievers would not believe. Do you see what I mean? His ministry was of non-effect---the people turned their heads. They wouldn't pay no attention to him in prison. What good would his ministry do? He might stand through the prison bars and preach to them---they'd walk on down the street, see? But he become a prisoner. God took him a prisoner until the wheels got rolled upright, say midnight.
Glory!---total failure.

Husk at han tenkte. Han ble også en total fiasko for seg selv. Alt han visste og forsto, mislyktes. Ingen ville lytte til ham. Han var en fange.
Han ble plassert i en situasjon der ikke-troende ikke ville tro. Ser du hva jeg mener? Hans tjeneste var uten virkning—menneskene vendte hodet bort. De brydde seg ikke om ham i fengselet. Hva godt ville hans tjeneste gjøre? Han kunne stå ved fengselsgitteret og forkynne for dem—de ville bare gå videre nedover gaten. Men han ble en fange. Gud tok ham til fange frem til midnatt.
Ære!—total fiasko.

Finally, God came to him in his prison. Like Paul, like all the rest of them, He came to him and He used the gift that He'd give him to get him out of there. That's right. He brought him from his prison. What did he do? As soon as He brought him from his prison, he was given power by the king---he was changed. That he sat on the side of, that he was under. He was brought from the prison house and given power to whatever he said had to happen. Amen.
In his prison he constantly remembered he was born for a purpose. He was going to sit by a king, and all the rest of them was going to bow the knee to him. His vision told him so. Amen! But before his vision could be completely fulfilled, he had to become a prisoner! Amen. Then he become a ruler, and when he come from his prison house and become a prisoner of the Word of God that he could only say what God put in his mouth to say, then God moved through him!

Til slutt kom Gud til ham i hans fengsel. Som Paulus, som alle de andre, kom Han til ham og brukte gaven Han hadde gitt ham for å få ham ut derfra. Det stemmer. Han brakte ham ut av fengselet. Hva gjorde han? Så snart Gud brakte ham ut av fengselet, fikk han makt av kongen—han ble forvandlet. Han var plassert ved siden av ham som han før var under. Han ble hentet fra fengselet og gitt makt til at hva enn han sa, måtte skje. Amen.
I fengselet husket han stadig at han var født med et formål. Han skulle sitte ved en konge, og alle de andre skulle bøye kne for ham. Hans syn fortalte ham det. Amen! Men før hans visjon kunne bli helt oppfylt, måtte han bli en fange! Amen. Så ble han en hersker, og da han kom fra fengselet og ble en fange av Guds Ord slik at han bare kunne si det Gud la i hans munn, beveget Gud Seg gjennom ham!

Notice, that Moses had power to bind Pharaoh's princes at his own will. "If you say to this mountain be moved." He had power to bind Pharaoh's princes, whether they were deacons, or presbyters, or whether they were state representatives or whatever they was. He said, "I'll bind you!" And they were bound, that was it. He could do it at his own word and his own pleasure! Amen! Glory to God!
Oh, I've just got about three more minutes, so that I keep my word.

Legg merke til at Moses hadde makt til å binde Faraos fyrster etter eget ønske. "Hvis du sier til dette fjellet 'bli flyttet'." Han hadde makt til å binde Faraos fyrster, enten de var diakoner, presbytere, statlige representanter eller hva enn de var. Han sa: "Jeg binder dere!" Og de ble bundet, det var det. Han kunne gjøre det etter sitt eget ord og sin egen vilje! Amen! Ære være Gud!
Åh, jeg har bare rundt tre minutter igjen, så jeg holder mitt ord.

Now, we find out that he become a prisoner to God---from a prisoner to the world, from Paul the same way, and Moses the same way. From a prisoner to his own thinking to a prisoner to God. And when he come out, he had the power of God.
And when he become Paul … when the own thinking of Moses… He surrendered it, and stripped of it. He become a prisoner to Christ's Word---could only move wherever… You say, Christ… He esteemed the reproach of Christ greater treasures than that of Egypt so he was a prisoner to Christ just like Paul was.

Vi ser at han ble en fange for Gud—fra å være en fange for verden, akkurat som Paulus og Moses. Fra å være en fange for sine egne tanker til å bli en fange for Gud. Og når han kom ut, hadde han Guds kraft.
Da han ble Paulus ... da Moses' egne tanker ... Han overga dem, og kvittet seg med dem. Han ble en fange for Kristi Ord—kunne bare bevege seg der ... Du sier, Kristus ... Han anså Kristi vanære som større rikdom enn Egypts skatter, så han var en fange for Kristus akkurat som Paulus var.

And remember, all three of them were prophets. And they had to be stripped of their own thinking in order to become a prisoner to the will and the ways of God. And we remember now, that he had power to bind at his own word; he had power to loose at his own word. He could say, "I loose you in the name of my king." Amen!
Pharaoh made Joseph his son.

Husk at alle tre var profeter og måtte kvitte seg med egen tankegang for å bli fanget av Guds vilje og veier. Vi husker også at han hadde makt til å binde og løse med sitt ord; han kunne si, "Jeg løser deg i min konges navn." Amen! Farao gjorde Josef til sin sønn.

Christ makes his prisoners of love, his sons; and He gives them power. The same thing He had---St. John 14:12. "He that believeth on me," see? "The works that I do shall he do also." "Even more than this shall he do."
Now, the prisoner of the love of Christ becomes empowered by his King, who is Christ. Amen. "And verily I say unto you, if you say to this mountain, 'Be moved,' and don't doubt in your heart, but believe that what you've said will come to pass; you'll have what you said." If ye abide in Me, and my Word in you." If you're yoked to Me … because Him and his Word is the same. "In the beginning was the Word, and the Word was with God … And the Word was made flesh and dwelt among us." The same yesterday, and today, and forever. "If ye abide in me [not here and there] … abide in me, and my Word in you, ask what you will [or say what you will], and it'll be done for you." He had power.

Kristus gjør sine kjærlighetsfanger til Sine sønner og gir dem makt. Det samme som Han hadde—Johannes 14:12: «Den som tror på Meg,» ser du? «De gjerninger jeg gjør, skal han også gjøre. Og enda større gjerninger enn disse skal han gjøre.»
Nå blir fangene av Kristi kjærlighet styrket av sin Konge, som er Kristus. Amen. «Sannelig, Jeg sier dere, om dere sier til dette fjellet: 'Flytt deg', og ikke tviler i hjertet, men tror at det dere sier vil skje, skal dere få det dere har sagt.» «Om dere blir i Meg, og Mitt Ord i dere.» Hvis dere er bundet til Meg … for Han og Hans Ord er det samme. «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud … Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.» Den samme i går, i dag, og for alltid. «Om dere blir i Meg [ikke hit og dit] … blir i Meg, og Mitt Ord i dere, be om hva dere vil [eller si hva dere vil], og det skal bli gjort for dere.» Han hadde makt.

Notice, before he came out, he had to be taken out and shaved. A few things had to be shaved off, before he could meet his king.
Oh, God sometimes takes his people out like that and shaves a few of their own wills off. He shows them that they can't do just what they wanted to do. You know what I mean. They're not at liberty to do what they want to do. Before they can come into full power and be a love-slave to Christ, they have to be shaved off and then presented. Sometimes He takes them to the deserts to do that---to shave them off and then bring them out, the anointed ones, to fulfill the purpose that He's ordained them to be! See, what I mean? Brethren, we're at the end-time.

Merk, før han kom ut, måtte han tas ut og barberes. Noen ting måtte barberes bort før han kunne møte sin konge.
Å Gud, noen ganger tar Du Ditt folk ut og barberer bort noen av deres egne viljer. Du viser dem at de ikke kan gjøre akkurat det de vil. Du vet hva jeg mener. De har ikke frihet til å gjøre som de ønsker. Før de kan komme inn i full kraft og bli en kjærlighetsslave for Kristus, må de barberes og så presenteres. Noen ganger tar Du dem til ørkenen for å gjøre dette—barbere dem bort og deretter bringe dem ut, De salvede, for å oppfylle det formål Du har ordinert dem til! Forstår du hva jeg mener? Brødre, vi er i endetiden.

Remember all other times what He's done. He's always had to take a man and make him a prisoner to Him---forsake his own. He had to forsake everything that he knowed, forget all of his training and everything in order to know the will of God and to follow God. He can't follow anything that man's got to do and God, the same time. It's too contrary, one to another.
You can't be going east and west at the same time; you can't be going right and left at the same time; you can't be doing right and wrong at the same time; you can't be following man and God at the same time. No sir, you're either following God or following man.
Now then, if you are following God and have submitted yourself to God, then you become a prisoner to that God---to that Word, to that will. No matter what anything else says, you become a prisoner to it.

Husk alle andre ganger hva Han har gjort. Gud har alltid måttet ta et menneske og gjøre ham til en fange for Seg—la ham gi avkall på sitt eget. Han måtte forlate alt han visste, glemme all sin opplæring og alt annet for å kunne kjenne Guds vilje og følge Gud. Man kan ikke følge både menneskets veier og Guds veier samtidig. De er for motstridende.
Du kan ikke gå mot øst og vest samtidig; du kan ikke gå til høyre og venstre samtidig; du kan ikke gjøre rett og galt samtidig; du kan ikke følge både mennesket og Gud samtidig. Nei, du følger enten Gud eller mennesket.
Så, hvis du følger Gud og har overgitt deg til Ham, blir du en fange for Den Gud—til det Ordet, til den viljen. Uansett hva andre sier, blir du en fange for det.

Listen, we're at the end time, and I would say this with reverence and respect as the last couple of minutes is floating by. Look what God, to my opinion, will do and must do and will do in this last day, is to find a tool for the harvest. He's got to find a tool to thresh this floor.
Any farmer, when he goes to his harvest; he has to have a tool to do it with. Certainly. He's got to have a sharp sickle or something: some instrument to thresh out the grain. And the harvest is ripe.
God, take us in your hands. Make us bond servants of your love. Use us for tools to bring the realization to this sinful cursed earth that we're living in today, that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever.
For myself: God, let me be a prisoner. If all my brethren turn me down; if all my friends turn me down; I want to be a prisoner of Jesus Christ and his Word; that I might be harnessed to his Word by the Holy Spirit, to see the Holy Spirit make the Word of God be confirmed by the same things that He said would be done. I want to be a prisoner of Jesus Christ. Let us pray.

Lytt, vi er ved slutten av tiden, og jeg sier dette med ærefrykt og respekt mens de siste minuttene renner ut. Se hva Gud, etter min mening, vil gjøre, må gjøre og skal gjøre i denne siste tiden. Han må finne et redskap for innhøstingen. Han må finne et verktøy til å treske denne låven.
Enhver bonde, når han går til sin innhøsting, må ha et redskap for å gjøre det. Helt sikkert. Han må ha en skarp sigd eller noe: et instrument for å treske ut kornet. Og høsten er moden.
Gud, ta oss i Dine hender. Gjør oss til tjenere for Din kjærlighet. Bruk oss som redskaper for å bringe erkjennelsen til denne syndige, forbannede jorden vi lever på i dag, at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid.
Når det gjelder meg: Gud, la meg være en fange. Hvis alle mine brødre avviser meg; hvis alle mine venner vender meg ryggen; jeg vil være en fange av Jesus Kristus og Hans Ord. At jeg kan være bundet av Hans Ord ved Den Hellige Ånd, for å se Den Hellige Ånd bekrefte Guds Ord ved de samme tingene som Han sa skulle gjøres. Jeg vil være en fange av Jesus Kristus. La oss be.

I wonder tonight, with our heads bowed, if that ambition that we have of being something else, or maybe something that we might think be a selfish thing, I wonder if we couldn't just kind of lay that aside?
I wonder if some young boy here tonight, will look around and say, "I'm going to be…" "When I get big, I'm going to be a certain, certain thing." I wonder if you could feel the will of God move in your life and say, "No, no, my ambitions are lost, now. For the last few days the Holy Spirit's been speaking to me. I want to yield myself to God to be a threshing instrument of this last day."
Some young girl that might have ambitions of a fine lady character, or maybe, be a pretty little misses, or maybe some day make Hollywood your career, I wonder if you're not willing now to submit your ambitions in the presence of God and his Word, and hear the call of God in your own life? God knows who you are.

Med hodene bøyd i kveld, kan vi spørre oss selv om de ambisjonene vi har, kanskje er egoistiske eller urealistiske? Kan vi legge dem til side?
Jeg undrer om en ung gutt her i kveld ser seg rundt og sier: "Når jeg blir stor, skal jeg bli noe bestemt." Kan du kjenne Guds vilje bevege seg i livet ditt og si: "Nei, mine ambisjoner er nå borte. De siste dagene har Den Hellige Ånd talt til meg. Jeg vil overgi meg til Gud for å bli et redskap for denne siste tiden."
Kanskje det er en ung jente som drømmer om å være en fin dame, eller som ønsker å bli en pen liten frøken, eller som en dag vil ha en karriere i Hollywood. Er du villig til å underkaste dine ambisjoner for Gud og Hans Ord, og høre Guds kall i ditt eget liv? Gud vet hvem du er.

I wonder if there'd be a minister close, or a servant, worker somewhere in church, (I just get in here once in a while; I don't know one-third of the people sitting here, tonight. But I … just a little handful that's here.) But I wonder if there'd be such a person that you'd be willing to say, "I don't care what anyone says. I'm God's slave, now. I'm going to preach his Word, regardless. I don't care if my organization turns me out, I'm still going to stay with that Word. I'm going to do it. My will is God's will. God's will is my will. I'm going to be a prisoner to Jesus Christ. By his grace and help, I'll do it." Think of it while we have our heads bowed.
How many has got that ambition tonight? Would you raise your hand? That's mine, too---I surrender all. With our heads bowed, now---slowly, now, as you think it over---now, as you pray.
I surrender all,
I surrender all,
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.
I surrender all…
(Do you really mean it? I want to be a prisoner. Take me Lord, take me down to the potter's house tonight and break me all up and mold me over again.)
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.

Jeg lurer på om det er en pastor, tjener eller arbeidstaker et eller annet sted i menigheten, (Jeg er bare innom her innimellom; jeg kjenner ikke en tredjedel av menneskene som sitter her i kveld. Bare en liten håndfull er kjent for meg.) Men jeg lurer på om noen her vil være villige til å si: "Jeg bryr meg ikke om hva noen sier. Jeg er Guds tjener nå. Jeg skal forkynne Hans Ord uansett. Jeg bryr meg ikke om min organisasjon ekskluderer meg, jeg skal fortsatt følge Ordet. Jeg skal gjøre det. Min vilje er Guds vilje. Guds vilje er min vilje. Jeg skal være en fange for Jesus Kristus. Ved Hans nåde og hjelp skal jeg gjøre det." Tenk på det mens vi bøyer hodene våre.
Hvor mange har den ambisjonen i kveld? Vil du rekke opp hånden? Det er min ambisjon også---jeg overgir alt. Med bøyd hode nå---sakte, mens du tenker det over---mens du ber.
Jeg overgir alt,
Jeg overgir alt,
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.
Jeg overgir alt…
(Mener du det virkelig? Jeg vil være en fange. Ta meg, Herre, ta meg ned til pottemakerens hus i kveld og knus meg helt, og form meg på nytt.)
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.

Heavenly Father, as the song continues to play, I thought it most profitable at this time that I'd break in on the song and talk to You just a moment. As the people are thinking, "I surrender all," Father, may we do this, like if this is our last opportunity to do it. Let us come with sincerity. Come unto the table of the Lord, as it was, with washed garments, washed souls, washed wills, washed ambitions---to surrender ourselves,

Himmelske Far, mens sangen fortsetter å spille, finner jeg det mest nyttig akkurat nå å avbryte sangen og snakke med Deg et øyeblikk. Mens folk tenker "Jeg overgir alt," Far, la oss gjøre dette med samme alvor som om det var vår siste sjanse. La oss komme med oppriktighet, komme til Herrens bord, som det var, med rene klær, rene sjeler, rene viljer og rene ambisjoner---for å overgi oss selv.

and let God take his Word, yoke us up together with it---God's Word. And may the Holy Spirit take us, now, as we hear the yoke click around our hearts from tonight on. I take You at your Word. "Now, don't think your own thinking; think my thoughts. Think my will; I will lead you."
God, grant that it'll be an experience to everyone of us. These young people sitting here, husband and wife, and some coming to be husband and wife. There's older men sitting here that's ministers, that's been along the road. Lord, here's Brother Neville and I, getting way up on the ladder. Our days are being numbered now. Our steps are made more careful than what we did make them. We watch where we step. We're not as sure footed, physically speaking, as we once were. But, Lord, as we see that mortal life is fading out, and none of our footsteps are sure without You got our hand.

La Gud ta Sitt Ord og trekke oss sammen med det—Guds Ord. Må Den Hellige Ånd ta oss nå, mens vi hører åket klikke rundt hjertene våre fra i kveld av. Jeg tar Deg på Ditt Ord. "Ikke tenk med dine egne tanker; tenk Mine tanker. Tenk Min vilje; Jeg vil lede deg."
Gud, gi at det blir en opplevelse for hver og en av oss. Disse unge menneskene som sitter her, ektemann og kone, og noen som skal bli ektemann og kone. Her er eldre menn som er forkynnere og har vært på veien lenge. Her er Bror Neville og jeg, på vei opp rangstigen. Våre dager er nå talte. Våre skritt er mer forsiktige enn tidligere. Vi ser hvor vi trår. Vi er ikke like sikre i våre bevegelser fysisk sett som før. Men, Herre, når vi ser at det dødelige liv forsvinner, er ingen av våre skritt sikre uten at Du holder vår hånd.

Now, God, take us---will You? Take our hearts and our will in your own hand, and let us become prisoners, tonight, to the Word; to Christ. May we live godly lives here. May these women, these young women, these young men; boys and girls surrender their lives. Lord. And may their ambitions become the ambition to serve Jesus Christ, and let become a prisoner of his divine grace and will. Grant it, Lord.
It's all I know to do, Lord. These little broke-up words, and I trust that You'll put them together rightly, because it's hot in here. And people want to listen, but it's real warm, and many have to go home and go to work early. But may those seeds just lay into their hearts---a prisoner.

Gud, ta oss—vil Du? Ta våre hjerter og vår vilje i Din egen hånd, og la oss bli fanger av Ordet og Kristus i kveld. Må vi leve gudfryktige liv her. La disse kvinnene, de unge kvinnene, de unge mennene; gutter og jenter overgi sine liv til Deg. Herre, la deres ambisjoner bli ambisjonen om å tjene Jesus Kristus, og la dem bli fanger av Din guddommelige nåde og vilje. Gi oss det, Herre.
Dette er alt jeg vet å gjøre, Herre. Disse små, oppstykkede ordene, og jeg stoler på at Du vil sette dem sammen på riktig måte. Det er varmt her inne, og mennesker ønsker å lytte, men det er virkelig varmt, og mange må hjem og tidlig på jobb. Men må disse frøene bli plantet i deres hjerter—som fanger.

Go home and say to the wife, after they---before they get ready to get down and pray this afternoon or this evening by the bedside… Look across to one another and say, "Dear, what about that tonight? Have we really become prisoners to Christ and his will, or do we work through our own will?"
May young men and young women everywhere, especially those who's heard the message tonight, ask themselves that same question. "Am I willing to become a prisoner---forsaking my own life." "He that saves his life shall lose it, but he that will lose his life for my sake, shall find it."
Father, we know that that is to become a prisoner of You. Lose our own ambitions and our own desires to find yours---then, we have eternal life. Grant it, Lord.

Gå hjem og si til din ektefelle, før dere gjør dere klare til å be i ettermiddag eller i kveld ved sengekanten: Se hverandre i øynene og si, "Kjære, hva med dette i kveld? Har vi virkelig blitt fanger for Kristus og Hans vilje, eller handler vi etter vår egen vilje?"
La unge menn og kvinner overalt, spesielt de som har hørt budskapet i kveld, stille seg selv det samme spørsmålet: "Er jeg villig til å bli en fange—å forsake mitt eget liv?" "Den som redder sitt liv skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det."
Far, vi vet at det betyr å bli en fange av Deg. Å miste våre egne ambisjoner og våre egne ønsker for å finne Dine—da får vi evig liv. Innvilg det, Herre.

Only thing I know is to commit it now, into your hands, and may it become fruitful and bring forth great tools for the last day harvest. Men and women, boys and girls, surrendered to the complete will of God and become prisoners of Jesus Christ; to his love---shackled with fetters of divine love to Christ. We ask it in his name.
I surrender all, (Let's stand.)
I surrender all,
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.
Let's just say that again with our eyes closed and our hands up.
I surrender all,
I surrender all,
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.

Det eneste jeg nå vet å gjøre, er å overgi det i Dine hender. Måtte det bli fruktbart og bringe frem viktige redskaper for innhøstingen i de siste dager. Menn og kvinner, gutter og jenter, som overgir seg til Guds fullkomne vilje og blir fanger av Jesus Kristus, lenket med bånd av guddommelig kjærlighet til Kristus. Vi ber om dette i Hans Navn.
Jeg overgir alt, (La oss reise oss.)
Jeg overgir alt,
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.
La oss si det igjen med lukkede øyne og løftede hender.
Jeg overgir alt,
Jeg overgir alt,
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.

Now, if we'll bow our heads, and before the dismissing song is sung of "Take the name of Jesus with You," I'm going to ask that this brother, here… I forget his name. The sister testified about the vision of darkness coming over her, which was healed. And remember, looking back the veil was gone. Her faith did that. You dismiss us in prayer. Will you, brother? And ask God's blessings upon us.

La oss bøye hodene våre. Før vi synger avskjedssangen "Ta Jesu navn med deg", vil jeg be denne broren her, hvis navn jeg har glemt, om å lede oss i bønn. Søsteren vitnet om visjonen hun hadde om mørket som kom over henne, men som ble helbredet. Husk at sløret var borte. Hennes tro gjorde det. Vil du avslutte med bønn og be om Guds velsignelse over oss, Bror?