Å Herre, Bare Én Gang Til

Norsk tittel: Å Herre, Bare Én Gang Til
Original tittel: Oh Lord, Just Once More
Dato: 1963-06-28
Sted: Hotsprings, Arkansas, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Good morning, friends, or good afternoon. I broke my watch, I can't tell what time it is. [A brother says, "Still morning, brother."] Still morning is it, all right.
Besides, we are living in eternity. We have no time. Time limits stopped when Jesus Christ gave me His life inside of me to live by. So we are eternal creatures right now, sitting together in heavenly places in Christ Jesus. What a time!
Now this is just my second day here with you, but, my, it's like cold molasses on a morning, you know. It's so thick and wonderful. I have never enjoyed myself anymore in any meeting. And I'm looking around now at night, they're so crowded I can't see nobody, but today I can look around. I had the privilege of shaking hands with this fine bunch of ministers in this group here.

Norsk:

God morgen, venner, eller god ettermiddag. Jeg har ødelagt klokken min, så jeg kan ikke se hva klokken er. [En Bror sier, "Det er fortsatt morgen, bror."] Er det fortsatt morgen? Greit.
Uansett, vi lever i evigheten. Tidsbegrensningene opphørte da Jesus Kristus ga Meg sitt liv inne i Meg å leve etter. Så vi er evige skapninger akkurat nå, sittende sammen i himmelske steder i Kristus Jesus. For en tid!
Dette er bare min andre dag her med dere, men, å, det er som kald melasse om morgenen, vet dere. Det er så tykt og herlig. Jeg har aldri kost meg så mye på noe møte. Og nå ser jeg rundt meg, om kveldene er det så fullt at jeg ikke kan se noen, men i dag kan jeg se meg rundt. Jeg hadde privilegiet av å håndhilse med denne fine gjengen av forkynnere i denne gruppen her.

I remember an old man used to come to our church by the name of John Ryan. Elder Ryan, they called him. He's from Dowagiac, Michigan. And he used to preach a little bit, then run back and shake my hand. Then he'd preach a little bit, and run back and shake my hand. I said, "Brother Ryan I appreciate that, but I don't get the meaning of why you do it."
He said, "When the battery gets low I need it charged, so I just got all charged up."
I just seen a Methodist minister from up in my country that just received the Holy Ghost---and I baptized him. Sitting over here to my left, Brother Junior Jackson. I seen him shaking his hands like that, kind of reminded me of Brother Ryan. How many thinks that the Methodists can't receive the Holy Ghost? You're mistaken. Stand up, Brother Junior Jackson. Him and his lovely wife there. They're from down in Indiana there, a Methodist minister.

Jeg husker en gammel mann som pleide å komme til menigheten vår. Han het John Ryan, og de kalte ham Eldste Ryan. Han var fra Dowagiac, Michigan. Han pleide å forkynne litt, deretter komme tilbake for å håndhilse på meg. Så forkynte han litt mer, og kom tilbake igjen for å håndhilse. Jeg sa, "Bror Ryan, jeg setter pris på det, men jeg skjønner ikke helt hvorfor du gjør det."
Han svarte, "Når batteriet blir svakt, trenger jeg å lade opp, så jeg har nettopp fått ny energi."
Jeg så nettopp en metodistprest fra mitt område som akkurat har mottatt Den Hellige Ånd. Jeg døpte ham. Han sitter her til venstre for meg, Bror Junior Jackson. Jeg så ham riste på hendene, og det minnet meg om Bror Ryan. Hvor mange tror at metodister ikke kan motta Den Hellige Ånd? Dere tar feil. Reis deg opp, Bror Junior Jackson. Han og hans elskelige kone er fra Indiana; han er metodistprest.

Where's Willard Collins? Is he in the building this morning? Where you at, Brother Willard? I thought he was around here. Another Methodist minister standing over here, if you don't think Methodists can receive the Holy Ghost, and be re-baptized; stand up, Brother Collins. There's another one. Brother's of the Asbury College at Wilmore, Kentucky. Out of a fine Methodist background.
Now there's some more people with me here that's come down. I heard them say "Amen," and I know they're here, but I can't see them. Brother Fred Sothmann from the tabernacle at Jeffersonville. Fred, are you and Brother Tom here? I been hearing him say, "Here," over here in the corner, yes.
We're very happy to introduce these men. I don't exactly see at this time, there is perhaps more here that I don't know. I think Brother Jack Moore just got through speaking. And so these are fine men and we love them.

Hvor er Willard Collins? Er han i bygningen i morges? Hvor er du, Bror Willard? Jeg trodde han var her. En annen metodistpredikant står her; hvis du ikke tror at metodister kan motta Den Hellige Ånd og bli døpt på nytt, så reis deg, Bror Collins. Der er en til. Bror fra Asbury College i Wilmore, Kentucky, med en fin metodistbakgrunn.
Det er flere med meg her som har kommet ned. Jeg hørte dem si "Amen," så jeg vet de er her, men jeg kan ikke se dem. Bror Fred Sothmann fra tabernaklet i Jeffersonville. Fred, er du og Bror Tom her? Jeg hørte noen si "Her" i hjørnet, ja.
Vi er veldig glade for å introdusere disse mennene. Jeg ser dem ikke akkurat nå, det er kanskje flere her som jeg ikke kjenner. Jeg tror Bror Jack Moore nettopp har talt. Disse er flotte menn, og vi elsker dem.

And now it's been such a wonderful time of being here. I said to my wife, I said, "You should've come down to this meeting." We believe in a nice old-fashioned Pentecostal meeting. We believe that where the liberty and the Spirit of God, that all different phases of denominations can come together and sit together in heavenly places as a church. Our differences makes no difference there. When we're in Christ, we're under the blood and in the fellowship of His love.
And I want to say this to this group of ministers, I come into Pentecost from the Missionary Baptist, and I have admired Pentecost. They're my people. I love them. If I thought there was any church anymore right than that, I'd be at the other church. But I'm with Pentecost because I think that it's the closest thing that I see to the Scripture. If I knowed something else I'd be with them. And so, not disregarding any other belief, not at all, but the reason I think of Pentecost, because it's closer to what I think is scriptural than what anything that I know of.

Det har vært en vidunderlig tid å være her. Jeg sa til min kone: "Du skulle ha kommet til dette møtet." Vi tror på et gammeldags pinsemøte. Vi tror at der hvor Guds Ånd gir frihet, kan alle ulike konfesjoner samles og sitte sammen i himmelske steder som én menighet. Våre forskjeller spiller ingen rolle der. Når vi er i Kristus, er vi under blodet og i Hans kjærlighets fellesskap.
Til denne gruppen av forkynnere vil jeg si: Jeg kom til pinsebevegelsen fra den Misjonerende Baptismen, og jeg har beundret pinsebevegelsen. De er mitt folk. Jeg elsker dem. Hvis jeg trodde det var noen annen menighet som var mer rett enn pinsebevegelsen, ville jeg vært hos dem. Men jeg er med pinsebevegelsen fordi jeg mener det er det nærmeste Skriften. Hvis jeg visste om noe bedre, ville jeg vært der. Dette er ikke ment som en nedvurdering av noen andre trosretninger, overhodet ikke. Men grunnen til at jeg setter pinsebevegelsen høyt, er fordi jeg synes den er nærmest det jeg oppfatter som skriftlig.

And there's one outstanding thing in this convention that I have noticed. That's clean-faced women. None of that manicure, you know, or everwhat you call that stuff. I don't like that. That ain't becoming to Christians. That's right. I like that. I'm the old-fashioned school that likes cleanness, you see. I like to see women… You know, I don't mean…
This is no place to say anything, jokes and sacrilegious to say so. But I don't say this for that meaning. This is no place for that.
By the way, when did you all get this thing? This come from my tabernacle, it looks like. It sure does. Is that right, church? Don't that look like the old pulpit? Well, I think the same old message we preached there goes across it anyhow.

Det er en ting som har utmerket seg på dette stevnet som jeg har lagt merke til: rene ansikter på kvinnene. Ingen av den manikyren eller hva de nå kaller det. Jeg liker ikke det. Det passer seg ikke for kristne, og det er riktig. Jeg liker det. Jeg kommer fra en gammeldags skole som setter pris på renhet. Jeg liker å se kvinner… Jeg mener ikke…
Dette er ikke stedet for å dra vitser eller være blasfemisk. Men jeg sier ikke dette med den hensikten. Dette er ikke stedet for det.
Forresten, hvor fikk dere denne talerstolen fra? Den ser ut som den kommer fra min tabernakel. Det gjør den virkelig. Er det riktig, menighet? Ligner ikke dette på den gamle talerstolen? Vel, jeg tror det samme gamle budskapet vi forkynte der, blir forkynt her også.

So you know, there's only one woman in the Bible that ever painted her face. And she never painted her face to meet God. She painted her face to meet men. That's right. You know what God did for her? Fed her to the dogs. So when you see a woman wearing paint, you just say, "Good morning, Miss Dog-meat." That's exactly what it is. That's awful, isn't it? But that's what God thinks about it. She just made common dog-meat for wild dogs. That's about what she is. Some of these wild wolves that goes around whistling, you know, what they call wolfing, you know. That's what it is, just dog meat again.
I'm thankful for you women. God grant the grace to hold you in the sight of the cross. Get away from these things of the earth. After all, we're on our road to glory. We're citizens of another kingdom.

Det er kun én kvinne i Bibelen som noen gang malte ansiktet sitt. Og hun malte ikke ansiktet for å møte Gud. Hun malte ansiktet for å møte menn. Det er riktig. Vet du hva Gud gjorde med henne? Han lot hundene spise henne. Så når du ser en kvinne iført sminke, kan du bare si: "God morgen, fru Hunde-mat." Det er nøyaktig hva det er. Det er forferdelig, ikke sant? Men det er hva Gud tenker om det. Hun ble bare vanlig hundemat for ville hunder. Og det er omtrent det hun er. Noen av disse ville ulvene som går rundt og plystrer, det de kaller ulving, vet du. Det er bare hundemat igjen.
Jeg er takknemlig for dere kvinner. Må Gud gi dere nåde til å holde dere i korsets lys. Hold dere unna jordiske ting. Tross alt er vi på vei til herligheten. Vi er borgere av et annet rike.

Long time ago … I was just looking around over the audience to see if I could see one of the people. And that's some of our colored friends, the Negro. You know, a long time ago down here in the South, they used to make slaves out of them. Now I'm a Southerner. And there's one thing I'd like to say about them, I wish I could talk to Martin Luther King. That man, being a Christian, don't know he's leading his people right into a death trap, where there's going to be millions of them killed, see. He's wrong.
I love my brethren---my colored brethren. I wouldn't be in Africa and around preaching to them if I didn't love them. They're God's people, the same as we are. But I don't believe that … That man, under this, is only going to cause many, many, many more of them to be killed. Then it'll start a revolutionary again that'll never wade out of the people down here. So they're not slaves. They have as much freedom as anybody else. If they was slaves, I'd be on that side. But they're not slaves.

For lenge siden… jeg så ut over publikum for å se om jeg kunne se en av de jeg hadde i tankene. Det var noen av våre fargede venner, afroamerikanerne. Du vet, for lenge siden her i Sør, pleide de å gjøre slaver av dem. Nå er jeg en sørlending, og det er én ting jeg ønsker å si om dem: Jeg skulle ønske jeg kunne snakke med Martin Luther King. Den mannen, som er en kristen, vet ikke at han leder sitt folk rett inn i en dødsfelle, hvor millioner av dem vil bli drept. Han tar feil.
Jeg elsker mine brødre—mine fargede brødre. Jeg ville ikke vært i Afrika og rundt for å forkynne til dem hvis jeg ikke elsket dem. De er Guds folk, på samme måte som vi er. Men jeg tror ikke at denne mannen under de nåværende omstendighetene gjør riktig; han vil bare forårsake at enda flere av dem blir drept. Dette vil utløse en revolusjon som aldri vil kunne fjernes fra folk her nede. De er ikke slaver. De har like mye frihet som alle andre. Hvis de var slaver, ville jeg vært på deres side. Men de er ikke slaver.

It's just because they want to go to school. They got schools. Let them go to school. That's right.
Remember that old colored brother standing up that morning in that riot? He asked the militia if he could speak. He said, "I never was ashamed of being a black man. My maker made me a black man. But this morning I'm ashamed the way my race is acting. What's them people doing to us? Only being good to us."
A white woman raised up and said, "I don't want my children schooled by a white woman," said, "because she won't pay the interest … take interest in my children like a colored woman was of my own race." Said, "They're … look at our schools. We got swimming pools. We got better schools and everything. Why do we want to go to their schools?" That's right.

De vil bare gå på skole. De har skoler. La dem gå på skole. Det er riktig.
Husk den gamle fargede Broren som sto opp den morgenen i opptøyene? Han spurte militsen om han kunne få snakke. Han sa: "Jeg har aldri vært skamfull over å være en svart mann. Min skaper gjorde meg til en svart mann. Men denne morgenen er jeg skamfull over hvordan min rase oppfører seg. Hva gjør de menneskene mot oss? De er bare gode mot oss."
En hvit kvinne reiste seg og sa, "Jeg vil ikke at mine barn skal undervises av en hvit kvinne," og la til, "fordi hun ikke vil ha samme interesse for mine barn som en farget kvinne av min egen rase." Hun sa videre, "Se på skolene våre. Vi har svømmebasseng, bedre skoler og alt vi trenger. Hvorfor skal vi gå på deres skoler?" Det er riktig.

I believe God is a God of … well, I'd say He's a God of variety. He makes big mountains and little mountains. He makes deserts. He makes forests. He makes white men, black men, red men. We should never cross that up. It becomes a hybrid. And anything hybrid cannot re-breed itself. You're ruining the race of people. There's some things about a colored man that a white man don't even possess them traits. A white man's always stewing and worrying. A colored man's satisfied in the state he's in. So they don't need those things.

Jeg tror Gud er en Gud av variasjon. Han skaper store fjell og små fjell. Han skaper ørkener og skoger. Han skaper hvite mennesker, svarte mennesker, røde mennesker. Vi bør aldri blande dette sammen, for det resulterer i en hybrid. Og noe som er hybrid, kan ikke reprodusere seg selv. Du ødelegger menneskeheten. Det finnes egenskaper hos en farget mann som en hvit mann ikke besitter. En hvit mann er alltid bekymret og stresset, mens en farget mann er fornøyd med tilstanden han er i. Så de trenger ikke disse tingene.

But back in the slave times they were selling slaves, human beings, like an auction block, like they would a used car lot. There was a buyer come forth through the country and he'd buy them up and go sell them and make money on them, just like you would on a used car or0 something.
Never was God's program! God made man; man made slaves. One's not to rule over the other. We're to live together in unity and peace.

Tilbake i slavetiden ble mennesker solgt som på en auksjon, lik en bruktbilkonkurranse. En kjøper reiste rundt i landet, kjøpte opp slaver og solgte dem igjen for å tjene penger, akkurat som man ville gjort med en bruktbil.
Dette var aldri Guds plan! Gud skapte mennesket; mennesket skapte slaver. Ingen skal herske over den andre. Vi skal leve sammen i enhet og fred.

And this man come to an old plantation, he said, "How many slaves you got?"
Said, "A hundred or more."
He was looking them over, and he happened to notice there was one slave among those people…
The slaves were sad. The Boers of Africa had caught the slaves, brought them over here and made … and sold them. And they knowed they'd never go back to the homeland. They knowed they were here for the rest of their life. They'd never see their children again. They'd never see papa and mama. They were here for all the time, and they were sad. And they'd even carry whips, and whip them to make them work. And so they had to make them work, because they didn't want to work. They was just all broke down.

Denne mannen kom til en gammel plantasje og spurte: "Hvor mange slaver har du?"
"Et hundretall eller flere," svarte han.
Mannen så seg omkring og oppdaget en slave blant dem...
Slavene var triste. Boerene fra Afrika hadde fanget slavene, brakt dem hit, og solgt dem. De visste at de aldri skulle vende tilbake til hjemlandet. De visste at de var her for resten av livet. De skulle aldri se barna sine igjen. De skulle aldri se far og mor. De var her for alltid, og de var triste. Til og med pisker ble brukt for å tvinge dem til å arbeide. De måtte tvinge dem til å jobbe fordi slavene ikke ville arbeide. De var helt knust.

This slave buyer looked over there. And he found among these slaves, there was one young fellow. They didn't have to whip him; chest up, chin up, right on the job. And the broker said to the owner of the slaves, said, "I want to buy that slave."
Said, "He's not for sale."
He said, "He seems to be different from the other slaves."
Said, "He is."
Said, "What makes the difference? Is he a boss over the rest of them?"
He said, "No, no. He's just a slave."
Said, "Maybe you feed him different than you do the rest of them."
He said, "No, he eats in the galley with the rest of the slaves."
Said, "What makes him so much different?"
He said, "I always wondered that myself till I found out. Over in the homeland, in Africa where he come from, his father is the king of the tribe. And regardless of where he's at, he still knows he's the son of a king, and he acts like one."
Hallelujah! If you're a daughter of a King, then don't act like the world. If you're a son of a King, don't act like the world. We are … we know that we are sons and daughters of God. Though we're here in a dark world of death and sorrow, yet we know where our heritage is. We're sons and daughters of a king; not a king, but the King. Let's act like it.

Denne slavekjøperen kikket bortover og oppdaget blant slavene en ung mann. Han trengte ikke bli pisket; brystet var hevet, haken opp, og han jobbet flittig. Mellommann sa til slaveeieren, "Jeg vil kjøpe den slaven."
Slaveeieren svarte, "Han er ikke til salgs."
Kjøperen fortsatte, "Han virker annerledes enn de andre slavene."
Slaveeieren svarte, "Det er han."
Kjøperen spurte, "Hva gjør ham annerledes? Er han en leder for de andre slavene?"
Slaveeieren sa, "Nei, han er bare en slave."
"Får han kanskje annen mat enn de andre?" spurte kjøperen.
"Egentlig ikke, han spiser i kantina med de andre slavene," svarte slaveeieren.
Kjøperen insisterte, "Hva gjør ham så annerledes?"
Slaveeieren sa, "Jeg undret meg over det samme, til jeg fant ut at hans far er kongen av stammen han kommer fra i Afrika. Uansett hvor han er, vet han at han er en kongesønn, og oppfører seg deretter."
Halleluja! Hvis du er en konges datter, oppfør deg ikke som verden. Hvis du er en konges sønn, oppfør deg ikke som verden. Vi vet at vi er Guds sønner og døtre. Selv om vi er i en mørk verden med død og sorg, vet vi hvor vår arv er. Vi er sønner og døtre av en konge; ikke en konge, men Kongen. La oss handle deretter.

A few moments ago, the reason I was late, a little Ethiopian girl making up the room, and I noticed she was doing something. I was trying to write out some scripture texts for something I wanted to speak on. Don't come to speak just to be heard, I come to say something that'll help the church, to do some help. And then studying, and this little lady kept kind of holding around. Directly she said, "Would you pardon me, sir?"
And I said, "Yes ma'am."
And she said, "They tell me that you is a man who got favor before God, that when you pray for the sick, that God answers your prayer."
I said, "He don't only answer mine, but He answers anybody that'll believe Him."
She said, "I'm sick, sir. Would it be out of the way that if I ask you to have a little prayer for me?"
Said, "Not at all."
I stepped up to her. I prayed something like this: "Lord Jesus, many years ago, when You were dragging an old rugged cross up a sandy hill, dragging out the footprints of the blood that was straying down off your back. Your little, frail body got so weak that You fell beneath the load. There was one standing by, by the name of Simon, a Negro, he picked up the cross and helped You bear it. Here's one of his children this morning, sick." About that time it happened. He's God of the whole human race.

For et øyeblikk siden oppdaget jeg årsaken til at jeg var forsinket. En liten etiopisk jente gjorde rent på rommet, og jeg la merke til at hun holdt på med noe. Jeg prøvde å skrive ned noen skriftsteder for noe jeg ville snakke om. Jeg kommer ikke for å tale bare for å bli hørt; jeg kommer for å si noe som vil hjelpe menigheten. Mens jeg studerte, holdt denne lille damen på og avbrøt. Etter en stund sa hun, "Unnskyld meg, sir."
Jeg svarte, "Ja, frue."
Hun sa, "De har fortalt meg at du er en mann som har fått Guds gunst, at når du ber for de syke, svarer Gud på dine bønner."
Jeg sa, "Han svarer ikke bare mine, men Han svarer alle som tror på Ham."
Hun sa, "Jeg er syk, sir. Ville det være uhøflig å be deg om å be en liten bønn for meg?"
Jeg sa, "Selvfølgelig ikke."
Jeg gikk bort til henne og ba noe slik som dette: "Herre Jesus, for mange år siden, da Du bar et gammelt, robust kors opp en sandete bakke, og Dine blodige fotspor strakte seg ned fra ryggen. Din lille, svake kropp ble så svak at Du falt under byrden. Det var en som sto ved siden av, ved navn Simon, en neger, som tok opp korset og hjalp Deg å bære det. Her er en av hans barn i dag, syk."
Akkurat da skjedde det. Han er Gud for hele menneskeheten.

Now, friends, you're such a nice audience. And me being … coming off the field of missions out yonder, before devils and witch doctors and so forth. Don't you think they won't challenge you. You better know what you're talking about when you come before them. But under such as that, and then coming here where the home fires are burning amongst Christians, and so forth, you don't know what a release it is for a man to stand like this. I wish that I could just sit back there in the audience and hear these fine anointed brethren preach the Word, and I could just raise up my hands and cry, and shout, and pray. And what a thing it is, to warm by the fire. It's such a wonderful thing. But usually…

Kjære venner, dere er et fantastisk publikum. Etter å ha vært ute i misjonsmarken, møtt demoner og heksedoktorer, kan jeg forsikre dere om at de utfordrer deg. Du må virkelig vite hva du snakker om når du står foran dem. Men etter slike erfaringer, og så komme hit hvor man kan kjenne varmen blant kristne, det er en enorm lettelse å kunne stå slik som dette. Jeg skulle ønske jeg kunne sitte der bak i publikum og høre disse salvede brødrene preke Ordet, løfte hendene mine, gråte, rope og be. Det er en vidunderlig følelse å varme seg ved bålet.

My brethren, I've got so many brethren that love me, and they ask me to speak. And therefore I know, that called to the service of the King, I must try to work the best I can, but I always overdo it by staying too long. And I know you're waiting for your dinner, been in here since eight o'clock this morning, or something, in this group of people. But I thought that, coming this afternoon to speak to you for just a short time, I wrote out some notes here, and some Scriptures, that I'd like to refer to. And in doing this, thinking that you got men here who's far more eligible, and a calling of God, to take this place, than me. But mine is prayer for the sick, seeing visions, and so forth.

Brødre, mange av dere som elsker meg, har bedt meg om å tale. Derfor vet jeg, som kalt til tjeneste for Kongen, at jeg må prøve å gjøre mitt beste. Likevel blir jeg ofte sittende for lenge. Jeg forstår at dere venter på middag, etter å ha vært her siden klokken åtte i morges, i denne gruppen av mennesker. Men jeg tenkte at, i ettermiddag kunne jeg snakke litt kort til dere. Jeg har skrevet ned noen notater og Skriftsteder som jeg vil referere til. Jeg er klar over at det finnes menn her som er langt mer kvalifiserte og har et kall fra Gud til å ta denne plassen enn meg. Men min tjeneste er å be for syke, se visjoner, og lignende.

And I was talking to someone a few minutes ago. If you look in Life Magazine, last month, you'll see there. And if you got that tape. I'm not a tape salesman. But if you ever believed the words that I preached, and you can afford it, get "The Seven Seals," and first get "What Time is it Sirs?" Listen to that, spoke of six months before it happened. And science is baffled. Standing right under where it was happening there. And told them, six months before, how that there'd be seven angels in the form of a constellation, that looked like a pyramid, would drop down. And I'd be standing north of Tucson, Arizona, and there would be a roar that would even shake the rocks from the mountains. Brother Fred Sothmann sitting there, who was standing with us, many of them when it happened.

Jeg snakket med noen for noen få minutter siden. Hvis du ser i Life Magazine fra forrige måned, vil du finne det der. Og hvis du har opptaket. Jeg er ikke en selger av lydopptak. Men hvis du noen gang har trodd på ordene jeg forkynte, og du har råd til det, skaff deg "The Seven Seals." Først bør du få "What Time Is It Sirs?" Lytt til det. Dette ble talt om seks måneder før det hendte, og vitenskapen er målløs. Jeg sto rett under stedet der det skjedde, og fortalte dem seks måneder før, at det ville komme syv engler i form av en konstellasjon, som så ut som en pyramide, og de ville stige ned. Jeg fortalte at jeg skulle stå nord for Tucson, Arizona, og at det ville være et brøl som til og med ville riste steinene fra fjellene. Bror Fred Sothmann sitter her, han var der med oss da det skjedde, sammen med mange andre.

Now science took the picture of it, you seen it … went on Associated Press. They didn't know what it was. There's a cloud hanging twenty-six miles high. That's fifteen miles, or twenty, above even where vapor's at. They don't know what it's all going about, and they're trying to investigate it. There, right under it, I was standing. And those seven angels roaring out their voices of those seven seals … standing there. And the witness, three of us was a witness, of the things that was prophesied on the tape "Sirs, What Time Is It?" And they're … now they're trying to find out. It's a mystery to them.
Some of them said, "Go, go, why don't you go tell them?"
It'd be just like when the angel of the Lord appeared here at Houston, Texas, in that light. I told the people, "All my life I seen that light.
The church knows it. Science knows it. It's … everything has to testify when Jesus Christ makes a move. There it is. The magazine, if you want to look in it, it's the one that's got Rockefeller and his new wife on the back. I think it's May's issue of the Life magazine. He's God. We're living in the last days.

Vitenskapen har nå tatt bilde av det og fått det ut på Associated Press. De visste ikke hva det var. Det er en sky som henger 26 miles høyt, femten til tjue miles høyere enn hvor vanndamp vanligvis finnes. De vet ikke hva som foregår og prøver å undersøke det. Der, rett under, sto jeg, og de syv engler tordnet ut sine røster om de syv seglene. Tre av oss var vitner til det som ble profetert på lydbåndet "Sirs, What Time Is It?" og de prøver fortsatt å finne ut av det.
Noen sa, "Hvorfor går du ikke og forteller dem?"
Det ville vært som da Herrens engel viste seg i Houston, Texas, i det lyset. Jeg sa til folket, "Hele mitt liv har jeg sett det lyset. Menigheten vet det. Vitenskapen vet det. Alt må vitne når Jesus Kristus gjør et trekk. Der er det. Hvis du vil se det, er det i magasinet med Rockefeller og hans nye kone på baksiden. Jeg tror det er mai-utgaven av Life magazine. Han er Gud. Vi lever i de siste dager.

Now I've come this morning to try to pick out a few notes here, and things, to speak on something that would help the church, would help with these minister brothers, to put my shoulders to the wheel with these men. We are brothers, and they bring me here because they believe in the same ministry. If you've been saved during this meeting, why don't you take your membership up with some of these fine churches here that believes this type of ministry. They believe it, they stand behind it. And I come that we might lay down the Scripture and for something that might help the church.
And my subject, like this morning, is to what state that I think the Pentecostal Church is of this day. What stand and what hour are we standing in, and what's the possibilities. Now let me quote that again. What state the church is standing in now, and what possibilities lies ahead for it.

Jeg kommer i formiddag for å dele noen notater og tanker som kan være til hjelp for menigheten og våre forkynnere, for å bidra sammen med disse mennene. Vi er brødre, og de inviterer meg hit fordi de tror på den samme tjenesten. Hvis du er blitt frelst under dette møtet, hvorfor ikke bli medlem i en av disse flotte menighetene som støtter denne typen tjeneste? De tror på det og står bak det. Jeg kommer for at vi sammen kan legge fram Skriften på en måte som kan være til hjelp for menigheten.
Mitt tema i dag er hvilken tilstand jeg mener den pinsekarismatiske menigheten befinner seg i akkurat nå. Hvilken posisjon og hvilken tidsepoke står vi i, og hvilke muligheter ligger foran oss? La meg gjenta det: Hvilken tilstand menigheten står i nå, og hvilke muligheter som ligger foran oss.

I want to read from the Scripture for a text, and I want to read from the book of Judges, the 16th chapter, the 27th and 28th verses:
And the house was filled with men and women; and all the lords of the Philistines were there; and there were upon the roof about three thousand men and women, and beheld while Samson made sport.
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, … strengthen me, I pray thee, only this once, O LORD, that I may be … once avenged of the Philistines for my two eyes.
I'd like to take a text out of that, from that: "O Lord, Just Once More." May the Lord bless the reading of His Word.

Jeg vil lese fra Skriften for dagens tekst, og jeg leser fra Dommernes bok, kapittel 16, vers 27 og 28:
"Huset var fullt av menn og kvinner; alle filisternes herrer var til stede, og det var omkring tre tusen menn og kvinner på taket som så på mens Samson underholdt dem. Da ropte Samson til HERREN og sa: 'Å, Herre GUD, husk på meg, jeg ber Deg … styrk meg, jeg ber Deg, bare denne ene gangen, å HERRE, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.'”
Jeg ønsker å trekke ut en tekst fra dette: "Å Herre, Bare én Gang Til." Må Herren velsigne lesningen av Hans Ord.

It must have been a lovely afternoon, something like we're enjoying today here on this campgrounds, here in Hot Springs, Arkansas. And there was a great celebration going on, but very much contrary than what the celebration is today. There was about three thousand Philistines looking down from the galleys, to a strange pair that entered the great arena. And highly honored warlords and their fancy jeweled-decked ladies was all sitting in position.
And as it was then there was, oh, something like a mushroom that there was … the building, sitting upon pillars that went out, something like maybe a modernistic type of architecture. And all these Philistines gathered up there, and had placed themselves up for this great event. And they were in this great celebration, and all eyes were centered to the middle of the arena. They must've stood up to get a better look at the event was just about to take place.

Det må ha vært en nydelig ettermiddag, lik den vi nyter i dag her på denne leirplassen i Hot Springs, Arkansas. Det var en stor feiring i gang, men veldig annerledes enn feiringen i dag. Rundt tre tusen filistere så ned fra tribunene på et merkelig par som entret den store arenaen. Høyt ærede krigsherrer og deres flott pyntede damer satt på plass.
Bygningen, litt som en sopp med søyler som strakte seg ut, lignet kanskje på en moderne arkitektur. Alle disse filisterne hadde samlet seg der for denne store begivenheten. I denne store feiringen var alle øyne rettet mot midten av arenaen. De må ha stått opp for å få et bedre blikk på hendelsen som var i ferd med å finne sted.

And now as we sit here this afternoon, let's see if we can, with imaginary mind, place ourself in that position to look at this scene.
What do we see? Coming, moving out to the center of the arena, come a little boy, holding the hand of a blind man, stumbling, staggering along. They'd had many monkey shows, and little tricks, and so forth; but now has arrived the time for the main event, the thing that they had waited on so long, the main event of the day. The preliminaries were over, the halls had echoed all afternoon with drunken revelry. For they were celebrating the victory of Dagon, their fish god, over the ark and the promise of Jehovah.

La oss forestille oss denne scenen mens vi sitter her i ettermiddag. Hva ser vi? Ut fra kanten av arenaen kommer en liten gutt, som holder hånden til en blind mann som snubler og vakler fremover. Det hadde vært mange apekattshow og små triks tidligere, men nå var tiden inne for hovedbegivenheten de hadde ventet så lenge på. De innledende forestillingene var over, og hallene hadde gjennom ettermiddagen gjallet av fylleskrål. De feiret seier for Dagon, deres fiskegud, over arken og løftene fra Jehova.

What a disgraceful sight it is, as we can imagine such a thing taking place; of the fish god of a heathen nation, celebrating the victory over the servants of Jehovah, all because of the failure of the man to carry out the things that he'd been ordained to do. And here was a heathen, drunken, brawling out, jeweled women, painted faces, a modern Hollywood celebration, bringing the servant of the Lord God, bound in shackles, for the main event of the afternoon.
The lad must have drug along there, stumbling, come this great mass of human flesh, both eyes out, hair hanging down his back, tied and bound, to make entertainment for a drunken, brawling bunch of unbelievers. He must have stumbled to the post to where they were going to make the fun start from.

For et skjenselsfullt syn det er. Vi kan forestille oss noe slikt finne sted: fiske-guden til en hedensk nasjon feirer seieren over Jehovas tjenere, alt på grunn av at mannen ikke fulgte de oppgaver han var ordinert til å gjøre. Her var det hedninger, fulle, bråkmakere med juvelbesatte kvinner og malte ansikter, som en moderne Hollywood-feiring. De brakte Herrens tjener, bundet i lenker, som hovedattraksjonen for ettermiddagen.
Guttungen må ha slept seg fram, snublende, til denne store menneskemassen. Hans øyne var stukket ut, håret hang nedover ryggen, bundet og lenket, for å underholde en skare av fulle bråkmakere og vantro. Han må ha snublet fram til stolpen der de skulle begynne moroa.

When I think of that, I think about a church that was ordained of God, to do something for God. And had suffered the enemy to blind its eyes from the Word of the living God and the commandments of God, and to the task that it was ordained of God to do; only to be sport in a hiding place for drunken, painted-faced, jewel-decked, short-wearing, bobbed-haired women and men of the world. A church that ought to be shining in the power and the strength of the Lord! What a disgrace!
How humiliating it must have been for Samson! With all of his framework made up, that was more than able, and had proved God had his strength through his framework. And every muscle that he ever had, still was in his body, but the blessings of the Lord had left him.

Når jeg tenker på det, ser jeg for meg en menighet ordinert av Gud til å gjøre Hans arbeid. Denne menigheten hadde latt fienden blinde sine øyne for Guds Ord, Hans bud og den oppgaven den var satt til å utføre. I stedet hadde den blitt et tilfluktssted for berusede mennesker, kvinner med sminkede ansikter, smykker, korte klær og bobbeskjært hår, samt verdens menn. En menighet som burde skinne i Herrens kraft! For en skam!
Hvor ydmykende det må ha vært for Samson! Hele kroppen hans var robust og hadde bevist Guds styrke gjennom sitt byggverk. Hver eneste muskel var fortsatt i kroppen hans, men Herrens velsignelser hadde forlatt ham.

We may have all of our framework. We may have our denominational rituals. We may have our names in the papers and on the ledgers. But I wonder, today, if the Pentecostal church isn't standing about the same place, with its eyes poked out from the Word of God, and for the purpose that Jesus died, that we together could fellowship around the Word and the things of God.
Humiliated, he was, in the midst of the time that he lived. As I see Samson standing there, it's a symbol. A symbol of a fallen, morally corrupted nation, and a morally fallen, corrupted church. 'Cause he both symbolized Israel as a nation, and the power of God, which belongs in the church. It was certainly a pathetic sight, as we see him standing there. After all, his bringing out there, and this lad leading him, and no eyes.
If the enemy can only blind your eyes from the real thing of God, you'll walk right over the top of it and not know it. No matter what God does, and vindicates it by His Scripture, and proves it by His power; if your eyes are not open to the things of God, you'll walk right over it as blind as you can be.

Vi kan ha vårt rammeverk på plass. Vi kan ha våre konfesjonelle ritualer. Vi kan ha våre navn i avisene og på medlemslistene. Men jeg lurer på om ikke den pentekostale menigheten i dag står omtrent på samme sted, med sine øyne utstukket fra Guds Ord og formålet med Jesu død, nemlig at vi kunne ha fellesskap rundt Ordet og Guds ting.
Han var ydmyket, på den tiden han levde. Når jeg ser Samson stå der, er han et symbol. Et symbol på en falt, moralsk korrupt nasjon, og en moralsk fallen, korrupt menighet. For han symboliserte både Israel som nasjon og Guds kraft, som hører hjemme i menigheten. Det var utvilsomt et patetisk syn, som vi ser ham stå der. Etter alt, ble han ført ut og ledet av denne gutten, uten øyne.
Hvis fienden bare kan blinde øynene dine for Guds ekte sak, vil du gå rett over det uten å merke det. Uansett hva Gud gjør, og stadfester det med Sin Skrift, og beviser det med Sin kraft; hvis øynene dine ikke er åpne for Guds ting, vil du gå rett over det så blind som du kan være.

And there he stands. So it must have been a breathtaking time, as these drunken soldiers and women, with their cocktail glasses in their hand. I can hear it echo across the halls, "So this is Samson, the mighty man of God, mighty man of valor, the great warrior," standing in that condition. I'd imagine, through those warriors, as they stood with their arms around their modern Hollywood sweethearts, and their fine tinsel jewelry dangling, the members of this great church of Dagon. I imagine some of them could remember, that by the name of Samson, his very name shook them. His very name brought fear upon them, for he was anointed of God. Many of them remembered it.
Many of them soldiers standing there could remember of … see him standing with the jawbone of a mule in his hand, and a thousand dead Philistines laying there. How could it happen? When the jawbone of a mule hit one of those helmets, it practically inch-and-a-half thick, of solid brass; why, you strike that helmet with the jawbone of a mule, that mule's jaw would fly to thousands of pieces. But Samson, with the power of God upon him, beat down a thousand Philistines, breaking down their shields and laying them at his feet. I'd imagine many of those warriors had fled during that time, stood back up there and remembered. "And that is Samson?"

Der står han. Det må ha vært en gripende tid, med berusede soldater og kvinner som holdt cocktailsglassene i hendene. Jeg kan høre ekkoet gjennom hallen: "Så dette er Samson, den mektige mannen av Gud, store krigeren," som står i den tilstanden. Jeg kan forestille meg hvordan disse krigerne, med armene rundt sine moderne Hollywood-kjærester, og den fine, skinnende smykkingen deres som dingler, blant medlemmene av den store menigheten til Dagon. Jeg kan se for meg at noen av dem husket hvordan selve navnet Samson rystet dem. Hans navn inngav frykt, for han var salvet av Gud. Mange av dem husker det.
Mange av disse soldatene kunne huske og se ham stå med et eselkjevebein i hånden, med tusen døde filistere liggende rundt. Hvordan kunne det skje? Når kjevebenet til et esel slo mot en av de hjelmene, som var nesten tre centimeter tykke av solid messing; hvis man slo på den hjelmen med kjevebenet til et esel, ville det splintres i tusen biter. Men Samson, med Guds kraft over seg, slo ned tusen filistere, knuste skjoldene deres og la dem for sine føtter. Jeg kan forestille meg at mange av disse krigerne som hadde flyktet under den tiden, sto der og husket. "Og det der er Samson?"

They remembered of seeing the jawbone in his hand, and saying, "Who else wants some of this?" He was a man who could speak. He was a man who was anointed of God. God promised to bless him. He was in the strength of Jehovah.
Oh, no doubt there's many here can remember back when the church stood in that kind of strength, but now, all broke up. All kinds of denominations, one fighting the other one. The old all-night prayer meetings is not heard of no more. Street meetings is absolutely gone. They're obsolete. Yet, we've got our structure, we got the framework, but where is the God of miracles? Frankly, many deny it. Even denying divine healing, many.

De husket å ha sett kjevebenet i hånden hans og høre ham si: "Er det noen andre som vil prøve seg?" Han var en som kunne tale kraftfullt, en mann salvet av Gud. Gud lovet å velsigne ham. Han sto i Jehovahs styrke.
Uten tvil er det mange her som kan huske tilbake til en tid da menigheten sto i slik styrke, men nå er den splittet. Alle slags konfesjoner kjemper mot hverandre. De gamle bønnemøtene som varte hele natten, er sjeldne. Gatepredikantene er praktisk talt borte. Selv om vi har vår struktur, mangler vi Gud av mirakler. Ærlig talt, mange benekter det. Mange benekter til og med guddommelig helbredelse.

Right here in this state, I had a church man, with a great church, said. I wanted to get some seats to put here in Hot Springs, at the armory when I was here, me and Brother Moore. And a Pentecostal man said, "I wouldn't even let…" He wouldn't let me have the seats. He said, "I wouldn't let anybody sit on my seats that believed in divine healing." That's not only here; it's everywhere. What's the matter? Prejudice! Because of sponsorships and other organizations. Forgetting that we are God's people by birth. Samson had forgot that, also. I remember…

Rett her i denne staten, hadde jeg en mann fra menigheten, som ledet en stor menighet. Jeg ønsket å skaffe en del seter til et arrangement i armory i Hot Springs, hvor jeg og Bror Moore skulle delta. En pinsemann sa: "Jeg ville ikke engang…" Han ville ikke la meg få setene. Han sa: "Jeg ville ikke la noen som tror på guddommelig helbredelse sitte på mine seter." Dette er ikke bare her; det er overalt. Hva er problemet? Fordommer! På grunn av sponsorer og andre organisasjoner. Glemmer at vi er Guds folk ved fødsel. Samson hadde også glemt dette. Jeg husker…

I guess, while he was standing there, there was some of them remembered that night at Gaza, how that the man could pick up the gates of Gaza, lay them upon his shoulders, when they tried to fence him in.
You can't fence the anointing of God in. No organization can hold it. Amen. God saves those who He's called. "All the Father's given me will come."
Well, they thought they had him fenced in. And he picked up the gates and put them upon his shoulders, and walked away. Run up the top of the hill and sat down. Big brass gates that would weigh up to tons. And a little man pull them out of the rocks, fold them up and lay them on his shoulder and walk up the hill with them; from anything that stood in the way of God.

Mens han sto der, husket noen av dem den natten i Gaza, da mannen kunne løfte portene i Gaza og bære dem på skuldrene, da de prøvde å sperre ham inne. Du kan ikke sperre inn Guds salvelse. Ingen organisasjon kan holde den tilbake. Amen. Gud frelser dem Han har kalt. "Alle som Faderen gir Meg skal komme til Meg."
De trodde de hadde sperret ham inne. Men han løftet portene, la dem på skuldrene og gikk bort. Han løp opp til toppen av bakken og satte seg ned. Store messingporter som veide flere tonn ble løftet av en liten mann, trukket ut av steinene, lagt på skuldrene, og båret opp bakken, fri fra alt som sto i veien for Gud.

Many of them in that drunken brawl could remember that of Samson. But what was the matter today? He didn't… There stood Samson. But the Spirit of the Lord didn't come on him no more. He wasn't anointed. He'd been stripped of his power, by a woman that lured him away from the commandments of the Lord.
I wonder, today, if that isn't something like our churches, see. Woman, in the Bible, represents church. And wonder if we haven't listened to the lure of other denominations, tried to educate our ministers into a Bachelor of Arts degree, that our congregation could say, "Our pastor has a B.A., DD., or LD." Wonder if we haven't went off on some great wild tantrums to try to build a church that's a little better than the Methodist or the Presbyterian. We'd be better off in some mission with the Spirit of God upon us, than we would be in this condition. Wonder if we haven't proselyted and pulled from one to the other to try to make our organizations grow. And we've got great structure, but where is the Spirit of the Lord?

Mange av dem i den berusede slåsskampen kunne huske historien om Samson. Men hva var problemet i dag? Der sto Samson, men Herrens Ånd kom ikke over ham lenger. Han var ikke salvet. Han var blitt fratatt sin kraft av en kvinne som lokket ham bort fra Herrens bud.
Jeg undrer på om det kanskje ligner på våre menigheter i dag. Kvinne representerer i Bibelen menigheten. Vi har kanskje lyttet til lokkelsen fra andre konfesjoner, prøvd å utdanne våre forkynnere til en Bachelor of Arts-grad, slik at våre forsamlinger kan si: "Vår pastor har en B.A., DD., eller LD." Kan det være at vi har blitt revet med av vill entusiasme for å bygge en kirke som er litt bedre enn den metodistiske eller presbyterianske? Vi ville vært bedre tjent i en liten misjon med Guds Ånd over oss, enn i denne tilstanden. Kanskje vi har misjonert og trukket folk fra én til en annen for å få våre organisasjoner til å vokse. Vi har fått stor struktur, men hvor er Herrens Ånd?

There he stood, stripped by a woman. What must have went through that man's mind as he stood there. He had time to think it over.
I hope the church gets that much time. Which is more to you, a million more, or a deeper blessing of God in your soul? We have searched …
And could have many more things that I have jotted here, about those lords and what Samson did---what they were thinking.
Now let's go down to Samson. And what do you think was going through his mind, of the many victories that he had had, the many great things that he had done when the Spirit of the Lord was on him? But he was conscious that he had every muscle, but the Spirit of the Lord was missing.
Let me tell you something, church. Don't try to join the most fancy church, the most eloquent bunch. You stay with Christ, where the Spirit of the Lord is.

Der sto han, avkledd av en kvinne. Hva må ha gått gjennom den mannens sinn mens han sto der? Han hadde tid til å tenke seg om. Jeg håper menigheten får såpass med tid. Hva er mest verdt for deg, en million mer eller en dypere velsignelse fra Gud i din sjel? Vi har søkt ...
Og kunne ha mange andre ting som jeg har notert her, om de herrer og hva Samson gjorde – hva de tenkte. Nå, la oss gå ned til Samson. Hva tror du gikk gjennom hodet hans, av de mange seirene han hadde hatt, de mange store tingene han hadde gjort når Herrens Ånd var over ham? Men han var bevisst på at han hadde hver muskel, men Herrens Ånd manglet.
La meg fortelle dere noe, menighet. Ikke prøv å bli med i den mest fancy menigheten, den mest veltalende gruppen. Du skal holde deg til Kristus, der hvor Herrens Ånd er.

Then he must have thought of the great victories that God had give him, and of the times that when his eyes were open, that he could see the promises of God. But now, since he's been caught up into this thing, his eyes has been put out.
So many people, today get caught away in mental illusions, never think to search the Scriptures, to see whether it's right or not. Others try to say, "It doesn't make any difference."
Paul, in Acts 19, thought it made a difference. And he said, "If an angel from heaven preached any other thing, let him be accursed." It does make a difference.

Han må ha tenkt på de store seirene Gud hadde gitt ham, og på de gangene øynene hans var åpne, slik at han kunne se Guds løfter. Men nå, siden han har blitt fanget i dette, har han mistet synet.
Så mange mennesker i dag blir fanget i mentale illusjoner og tar seg aldri tid til å undersøke Skriftene for å se om det er rett. Andre mener det ikke spiller noen rolle.
Paulus i Apostlenes gjerninger 19 mente det spilte en rolle. Han sa: "Om en engel fra himmelen forkynner noe annet, la ham være forbannet." Det gjør en forskjell.

Now we see Samson standing there, how he's thinking of the things that he once did with the kingdom of God. And of how God … he had failed God, and he had failed God's people. Yes, sir. Now he's a prisoner of the very nation that God raised him up to destroy.
I want to coast here a minute. Pentecost, you know I love you. When I come to you, Jack Moore, Richard T. Reed, Brother G.H. Brown, Brother Ben Pemberton, and other great men, to find out the things that you had, it seemed that we had so much in common till we was like a glove that fit on a hand; I fit right with you. For the message, not knowing there was such a church, that I believed in, here was a group of people all ready to receive it. I'm still Brother Branham. I'm still your brother, and I love you.
But do you realize, the very thing that God raised you up for, you have surrendered to it. God brought you out of them organizations years ago, to make a people out of you, and you turned around and organized the thing. Just what God brought you out to defy.

Nå ser vi Samson stå der og tenker på de tingene han en gang gjorde for Guds rike. Hvordan han sviktet Gud og Hans folk. Ja, han er nå en fange av nasjonen som Gud reiste ham opp for å ødelegge.
La oss dvele ved dette litt. Pinsevenner, dere vet at jeg elsker dere. Da jeg kom til dere, Jack Moore, Richard T. Reed, Bror G.H. Brown, Bror Ben Pemberton og andre store menn, for å finne ut hva dere hadde, virket det som vi hadde så mye til felles at vi passet som en hånd i hanske. Jeg passet rett inn med dere. For budskapet jeg trodde på, og uten å vite at det fantes en slik menighet, var her en gruppe mennesker klar til å motta det. Jeg er fortsatt Bror Branham. Jeg er fortsatt deres bror, og jeg elsker dere.
Men innser dere at dere har overgitt dere til det som Gud reiste dere opp for? Gud førte dere ut av disse organisasjonene for mange år siden, for å skape et folk av dere, men dere har snudd dere og organisert det samme. Akkurat det Gud førte dere ut for å motsette dere.

I challenge any person to show me any place in history, since the church first organized, which was the Roman Catholic church at the Laodicea… Nicaea rather, Rome, when the Catholic church was organized and made an organization. And has any church from Martin Luther, this side…
When God gave Martin Luther the revelation of justification… And as soon as Luther was gone, they made an organization out of it, and it fell. Along come Wesley after him, and Asbury, and so forth, left; they made an organization out of it, and it fell. Along come Alexander Campbell, and it fell with the organization. Along come John Smith for the Baptists, and it fell. And every time that man has tried to organize something of a man-made system, it fell and never did rise again. There's not no history, nowhere, where any church that ever organized, but what did fall, and every one fell, never rose again.

Jeg utfordrer enhver person til å vise meg et eneste sted i historien, siden menigheten først ble organisert—som var den romersk-katolske kirken i Laodikea… eller rettere sagt Nikea, Roma—da den katolske kirken ble en organisasjon. Og har noen menighet etter Martin Luther… Når Gud ga Martin Luther åpenbaringen om rettferdiggjørelse… Og så snart Luther var borte, gjorde de en organisasjon ut av det, og den falt. Så kom Wesley etter ham, og Asbury, og lignende, og de gjorde en organisasjon ut av det, og den falt. Så kom Alexander Campbell, og den falt med organisasjonen. Så kom John Smith for baptistene, og den falt. Hver gang noen har forsøkt å organisere et menneskeskapt system, har det falt og aldri reist seg igjen. Det finnes ingen historie, noe sted, hvor en menighet som ble organisert ikke falt, og alle falt og reiste seg aldri igjen.

The children of Israel, in type, was to follow the pillar of fire. And every night they must be ready, not to organize and sit down here, but to move with the fire.
That's what God wants His people to do, move with the Spirit, move with the time!
You say, "Well, Brother Branham, we've had all kinds of rains, and inner rains and outer rains." You're intelligent. I don't care what kind of a revelation it is, and how good it looks, if it's not according to God's Word, leave it alone. This is the blueprint through the wilderness, the Word of the Lord.

Israels barn skulle i et forbilde følge ildsøylen. Hver natt måtte de være klare, ikke for å organisere seg og slå seg ned, men for å bevege seg med ilden.
Det er hva Gud ønsker at Hans folk skal gjøre: bevege seg med Ånden og med tiden!
Du sier kanskje: "Vel, Bror Branham, vi har hatt alle slags regn, både indre og ytre regn." Du er intelligent. Jeg bryr meg ikke om hvilken slags åpenbaring det er, og hvor godt det ser ut – hvis det ikke er i samsvar med Guds Ord, la det være. Dette er veikartet gjennom ørkenen, Herrens Ord.

But here stands the church today, the Pentecostal church, in about twenty or thirty different organizations, each one calling the other one this, that, and the other, "buzzard, roost," and so forth. What a disgrace, when the very thing that God pulled you out of them denominations for, you turned around and done the very same thing that they did. That's exactly what Samson done. God raised up Samson to destroy the nation. And God raised you up for a people, not an organization!

Men her står menigheten i dag, pinsemenigheten, delt i rundt tjue eller tretti forskjellige organisasjoner, hvor hver og en kaller de andre ulike nedsettende navn som "gribb-rede" og lignende. For en skam, når det du ble hentet ut av disse konfesjonene for av Gud, har du snudd og gjort akkurat det samme som de gjorde. Det er nøyaktig det Samson gjorde. Gud reiste opp Samson for å ødelegge nasjonen. Og Gud reiste opp dere som et folk, ikke en organisasjon!

But when God started Israel from the … from Egypt, they were only about ten days journey from the promised land, about forty miles. But they stayed in the wilderness for forty years. Why? Grace had furnished them a lamb for their sins, a circumcision of a sign, a pillar of fire as a witness, Moses as a prophet. Grace had provided everything they had need of, but they wanted something to do themselves.
Little did they know, when Miriam was dancing with the tambourine, and the children of Israel dancing with her, and Moses singing in the Spirit, they were only ten days from the full promised land. Little did they know, forty years, and their carcass would rot in the wilderness. What did it? Israel made its most rashal decision it ever made when it accepted law instead of grace. When they wanted to make some bishops and something of their own, something they had to do into it. God was in the midst of them, leading them.

Da Gud ledet Israel ut fra Egypt, var de kun rundt ti dagers reise fra det lovede land, omtrent førti mil. Men de oppholdt seg i ørkenen i førti år. Hvorfor? Nåden hadde gitt dem et lam for deres synder, en omskjærelse som tegn, en ildstøtte som vitne, og Moses som profet. Nåden hadde sørget for alt de trengte, men de ønsket å bidra med noe selv.
Lite visste de, da Miriam danset med tamburinen, og Israels barn danset med henne, og Moses sang i Ånden, at de kun var ti dager fra det fulle lovede land. Lite visste de at førti år senere skulle kroppene deres råtne i ørkenen. Hva var årsaken? Israel tok sin mest forhastede beslutning da de valgte loven i stedet for nåden. Da de ønsket å utnevne biskoper og skape noe eget, noe de selv måtte gjøre. Gud var midt iblant dem og ledet dem.

And that's exactly what Pentecost did. When God revealed some new something in the Scripture, instead they called it new issues or whatever you want to do about it. But when God revealed something, instead of accepting truth and testing it with the Bible, they pulled out and made an organization and separated themselves. And then along come this, that, and the other, and now you stand corrupted, the Pentecostal church, bound in the fetters of organization. The thing that God raised you up to destroy, and now you're just as organized as they are. Godly men in every one of them, and women; it's true, every one of them.
And we're, every one guilty. Pot cannot call kettle black. We are all guilty, every one of us, you oneness, twoness, threeness, and whatever you might be. What a disgrace! What a reproach that you've brought upon Jesus Christ! What a reproach to the name of Pentecost! They've brought so much reproach till it's become a disgraceful name, almost. The people hardly want to associate themselves with such a name. It's because that you did what you was supposed not to do. And going on and following the commandments of the Lord, should be one great unit of God, marching on to victory, today.

Akkurat det skjedde på pinsefestens dag. Når Gud åpenbarte noe nytt i Skriften, kalte folk det nye saker eller hva de måtte ønske. I stedet for å akseptere sannheten og teste den med Bibelen, trakk de seg ut og dannet organisasjoner, og skilte seg fra andre. Nå står pinsemenigheten korrumpert, bundet av organisasjonslenker. Det Gud reiste dere opp for å ødelegge, er dere nå like mye en del av. Det finnes gudfryktige menn og kvinner i hver av dem, det er sant.
Vi er alle skyldige. Potten kan ikke kalle kjelen svart. Vi er alle skyldige, hver og en av oss, om vi er enighets-, to-enighets-, tre-enighets- eller hva vi måtte være. For en skam! For en skam dere har brakt over Jesus Kristus! For en skam dere har brakt over navnet "Pinse"! Dere har brakt så mye vanære at navnet nesten har blitt skammelig. Folk vegrer seg nesten for å assosiere seg med det. Dette skyldes at dere handlet i strid med Guds vilje. Dersom vi fulgte Herrens befalinger, skulle vi vært én stor enhet under Gud, marsjerende mot seier i dag.

He let a woman lure him away from the Word of God, now he stands doing tricks for the devil. That's right. Just exactly.
Same thing is taking place today, let Jezebel, the mother of harlots… Revelations 17 says that she was a mother of harlots. Now, if she's a whore, that's a woman that lives untrue to her husband. She claims Christ her husband, and don't live by His commandments.
And what are the other churches doing? What is a harlot? It's the same thing as the other. What is it? Prostitution to God's Word. And she was the mother of harlots. And let that Jezebel doctrine, and so forth, because a bunch of intellectual men that wants to get together and organize something so they can have big names themselves. And there stands the church, divided brotherhood. Oh, what a disgrace tonight!
What a terrible thing it is---spiritually blind. "Oh," you say, "well, I'm not spiritually blind." Actions speaks louder than words … prove you're blind by the way you stumble over things, see.

Han lot en kvinne lokke ham bort fra Guds Ord, og nå står han og gjør triks for djevelen. Det er riktig. Akkurat slik.
Det samme skjer i dag; la Jesabel, skjøgenes mor… Åpenbaringen 17 sier at hun var mor til skjøgene. Hvis hun er en hore, er det en kvinne som lever uærlig mot sin ektemann. Hun hevder at Kristus er hennes ektemann, men lever ikke etter Hans bud.
Og hva gjør de andre kirkene? Hva er en skjøge? Det samme som den andre. Hva er det? Prostitusjon mot Guds Ord. Og hun var mor til skjøgene. Og la den Jesabel-doktrinen, og så videre, spre seg fordi en gruppe intellektuelle menn ønsker å organisere noe så de kan få store navn selv. Og der står menigheten, delt i brorskap. Å, for en skam i kveld!
For en fryktelig ting det er --- åndelig blindhet. "Å," sier du, "vel, jeg er ikke åndelig blind." Handlinger taler høyere enn ord … det bevises at du er blind ved måten du snubler over ting. Ser du?

Now remember, this tapes being made it'll be sent around the world. See, I'm not so much speaking right here, but this goes to about seventeen different nations, out into the jungles and everywhere.
Spiritually blind! Blind to what? The Word of God, the truth of God. Your organization won't let…
Fine ministers that comes to me, and say, "I believe that to be the truth, Brother Branham. But if I preach that…" There you are. "If I believe that, well, the people would…"
I don't care what the people says, I don't care what the organization says; it's what God said to be the truth. And if it's the truth of God, God will back it up! How can you expect to have faith when you have desires to honor one from another? See, it takes faith away from you.

Husk at disse båndene blir laget for å sendes rundt i verden. Jeg snakker ikke bare til dere her, men dette går til omtrent sytten forskjellige nasjoner, ut i jungler og overalt.
Åndelig blinde! Blinde for hva? Guds Ord, Guds sannhet. Din organisasjon vil ikke tillate det…
Gode forkynnere kommer til meg og sier: "Jeg tror dette er sannheten, Bror Branham. Men hvis jeg preker det…" Der har du det. "Hvis jeg tror dette, vel, folket ville…"
Jeg bryr meg ikke om hva folk sier, jeg bryr meg ikke om hva organisasjonen sier; det er hva Gud har sagt som er sannheten. Og hvis det er Guds sannhet, vil Gud stå bak det! Hvordan kan du forvente å ha tro når du ønsker å få ære fra hverandre? Se, det tar troen bort fra deg.

Went back to the denominations, Pentecost that was borned out of denomination. Pentecost was not borned in a denomination; it was borned out of a denomination. And the cunningness of Satan pulled you right back into it, where you come out of, "As a hog went to its wallow. And the dog goes to its wallow." Now look at them, defeated.
We ought to already be over in the promised land. Jesus Christ ought to be so eminent among us, till there wouldn't be any sickness. Oh, it would be glorious!
There shouldn't be bobbed-haired women, short-wearing dresses. And there shouldn't be men that's married three or four times, deacons in our church. And don't tell me it's not in Pentecost; it sure is. But it's because of social prestige. It oughtn't to be, but it is. Why? Because denominational pulls, political, money, instead of coping with the Word. Brush out some precious brother, and put somebody on because he's got a big social standing in the town.
I want a man that's got social standing in glory! If he don't know his ABC's, what difference does it make? Do you know what ABC stands for? Always believe Christ. That's right. You learn that.

Det gikk tilbake til konfesjonene, Pinsebevegelsen som ble født ut av konfesjonen. Pinsebevegelsen ble ikke født i en konfesjon; den ble født ut av en konfesjon. Og ved Satans listige knep ble dere dratt rett tilbake dit dere kom fra, "Som en gris vender tilbake til sitt gjørmebad, og en hund til sitt spy." Se nå på dem, beseiret.
Vi burde allerede være i det lovede land. Jesus Kristus burde være så fremtredende blant oss at det ikke ville være noen sykdom. Åh, det ville være herlig!
Det burde ikke være kvinner med kortklippet hår og korte kjoler. Og det burde ikke være menn gift tre eller fire ganger som diakoner i vår menighet. Ikke fortell meg at dette ikke finnes i Pinsebevegelsen; det gjør det absolutt. Men det er på grunn av sosial prestisje. Det burde ikke være slik, men det er det. Hvorfor? På grunn av konfesjonelle, politiske og pengeinteresser fremfor å holde seg til Ordet. De skyver bort en dyrebar bror og setter noen i hans sted fordi han har høy sosial status i byen.
Jeg vil ha en mann som har sosial status i herligheten! Om han ikke en gang kan ABC-en, hva betyr det? Vet du hva ABC står for? Alltid tro på Kristus. Det er riktig. Lær deg det.

Some man come to me not long ago and said, "Brother Branham…" A very … one of the best known Pentecostal ministers in the land. He took me up in his room, he said, "I want to pray for you."
I said, "I'm not sick."
He said, "I love you."
I said, "That's mutually felt."
He said, told me, said, "Why don't you leave off of telling them women about their bobbed hair and all this kind of stuff, and about the church?" Said, "That's not your business."
I said, "Whose is it then?"
He said, "It'll come to pass that you won't have nothing but a bunch of posts to preach to."
I said, "I'd rather do that and preach the truth than compromise with the devil."
He said, "Brother Branham, didn't God call you to pray for the sick?"
And I said, "Yes, sir."
He said, "The people believe you to be a prophet."
I said, "Well, that … I never said that."
He said, "But they believe you that way." And said, "If you're a prophet, why don't you spend your time to teaching people how spiritual gifts … and how to heal the sick, and how to do these … get these spiritual gifts, and help the church instead of standing constantly, bawling the women out, bawling the men out, and things like that?" Said, "Well, why don't you leave them alone?" Said, "Why don't you teach them something greater than bobbed hair and stuff, and let that alone?"
I said, "How can I teach them algebra when they don't even know their ABC's?" That's right. Let them learn their ABC's first.

En mann kom til meg for ikke lenge siden og sa: "Bror Branham..." Han var en av de mest kjente pinsepredikantene i landet. Han tok meg med opp på rommet sitt og sa: "Jeg vil be for deg."
Jeg svarte: "Jeg er ikke syk."
Han sa: "Jeg elsker deg."
Jeg svarte: "Det er gjensidig."
Han sa til meg: "Hvorfor slutter du ikke å snakke til kvinnene om deres korte hår og slike ting, og om menigheten?" Han sa: "Det er ikke din sak."
Jeg svarte: "Hvem sin sak er det da?"
Han sa: "Det vil komme til et punkt hvor du ikke har noe annet enn en mengde tomme stoler å preke til."
Jeg svarte: "Jeg heller vil preke sannheten til tomme stoler enn å kompromisse med djevelen."
Han sa: "Bror Branham, kalte ikke Gud deg til å be for de syke?"
Jeg svarte: "Jo, det gjorde Han."
Han sa: "Folk tror du er en profet."
Jeg svarte: "Vel, det har jeg aldri sagt."
Han svarte: "Men de tror det." Og han fortsatte: "Hvis du er en profet, hvorfor bruker du ikke tiden din på å lære folk om åndelige gaver, helbredelse, og hvordan de kan få disse åndelige gavene, og hjelpe menigheten i stedet for å stadig kritisere kvinnene og mennene?" Han sa: "Hvorfor lar du dem ikke være i fred? Hvorfor lærer du dem ikke noe større enn kort hår og slike ting?"
Jeg svarte: "Hvordan kan jeg lære dem algebra når de ikke engang kjenner sine ABC-er?" Det er sant. La dem lære ABC-ene først.

An old minister went and preached justification at a revival, second night, third night, fourth night, fifth night. The deacons called him out, and said, "Reverend, don't you know no more than the sermon on justification?"
"Oh, sure. But let them all get justified first, and then we'll preach something else." That's right.
Oh, if you could only get back to the foundation! There stood Samson---defeated.
Now look, we might be prettier, that might be so. But it's just like I was coming down the road the other day I seen a big sign, said, "Funk's Hybrid Corn," how great it was. But it ain't no good. It's just as no good as it can be, and it's killing the nation. You read about it in Reader's Digest, if women keep on eating hybrid beef and corn and things, they can't have a baby in twenty years from now." There's no good in it.

En gammel forkynner holdt en preken om rettferdiggjørelse på en vekkelse, både andre, tredje, fjerde og femte kvelden. Diakonene tilkalte ham og sa: "Reverend, vet De ikke om noe annet enn rettferdiggjørelse?"
"Jo, selvfølgelig. Men la dem alle bli rettferdiggjort først, så kan vi preke om noe annet." Det er riktig.
Å, om vi bare kunne komme tilbake til grunnlaget! Der sto Samson—nederlaget.
Nå hør, vi kan være penere, det kan være sant. Men som da jeg kom nedover veien her om dagen, så jeg et stort skilt som sa: "Funk's Hybrid Corn," hvor flott det var. Men det er ikke bra. Det er så dårlig som det kan bli, og det ødelegger nasjonen. Du kan lese om det i Reader's Digest; hvis kvinner fortsetter å spise hybridbiff og -mais og slikt, vil de ikke kunne få barn om tjue år." Det er ingenting bra i det.

What is a hybrid, hotbed plant? If it isn't an original plant, you have to keep spraying it all the time to keep the bugs off of it. The bugs will eat it up. But if it's original plant, you don't have to spray it. A good healthy plant, a bug won't crawl on it.
That's what's the matter, you have to keep babying people in the church, "Glory to God sister," see. You're a hybrid. You're brought in by some other way.
You take that hybrid corn and plant it back, and what you got? Nothing. It won't even make nothing.
The church is pretty today, that's true, bigger buildings than you ever had, the greatest congregations you ever preached to, the better intellected ministers than you used to have. You used to have men out of the corn fields somewhere, that God called out there on the broomsage patch. But now you've sent your children to school and made grandchildren out of them, and come back with all the Ph.D.'s and LL.D.'s. And even one of the great Pentecostal churches today, before they send a man to the mission fields, he has to stand before a psychiatrist to see if he's mentally intellected enough. Think of it!

Hva er en hybridplante? Hvis den ikke er en original plante, må du stadig spraye den for å holde insektene borte. Insektene vil spise den opp. Men hvis det er en original plante, trenger du ikke spraye den. En sunn plante vil ikke få insekter på seg.
Det er problemet. Du må stadig pleie folk i menigheten, "Ære være Gud, søster," ser du. Du er en hybrid. Du er kommet inn på en annen måte.
Hvis du tar hybridmais og planter den om igjen, hva får du da? Ingenting. Den vil ikke engang produsere noe.
Menigheten er flott i dag, det er sant, med større bygninger enn noensinne, de største forsamlingene du noen gang har talt til, og bedre utdannede forkynnere enn før. Tidligere hadde du menn fra kornåkrene, menn Gud kalte fra krattland. Men nå har du sendt barna dine til skole og gjort dem til barnebarn, og de kommer tilbake med alle Ph.D.- og LL.D.-titler. Til og med en av de store pinsemenighetene i dag krever at en mann må stå foran en psykiater før han sendes til misjonsfeltene, for å se om han er mentalt skikket nok. Tenk på det!

In Pentecost, the requirement was not a mental test, it was a test of the Holy Spirit that fell down on the day of Pentecost. That's out of the question to the people today.
Did you know the Roman Catholic church was first the original Pentecostal church? It'd taken it two thousand years to get in the condition it's got today. If this Pentecostal organization keeps on another fifty years, it'll be worse than the Catholic church. That's right. Sin, heaping on every side. Now you might not think that I… You might think I'm crazy, but I know where I'm at, see. And it's true. You just wait, you'll find out. Yes.

Ved pinse var kravet ikke en intellektuell test, men en test av Den Hellige Ånd som falt på pinsedagen. Dette er upraktisk for mange mennesker i dag. Visste du at den romersk-katolske kirken opprinnelig var den første pinsemenigheten? Det har tatt to tusen år før den kom til den tilstanden den er i dag. Hvis pinsebevegelsen fortsetter i femti år til, vil den være verre enn den katolske kirken. Det er riktig. Synden hoper seg opp på alle kanter. Nå tenker du kanskje at jeg er gal, men jeg vet hva jeg snakker om, se. Og det er sant. Bare vent, du vil finne det ut. Ja.

The hybrid---Hybrid corn, causing women to narrow in their hips and widen in the shoulders, and so forth.
Evolution used to tell us that, in evolution, that certain animals got together and bred something different, and something different, and it come on out to a man. They kept searching around till they disproved their own theory.
Let me tell you something, you farmers here. What makes a mule? He is the awfullest animal in the world. He's a hybrid. He ain't got no sense, to begin with. Can't teach him nothing. He'll wait all of his life to get to kick you just 'fore he dies. You can't tell him nothing. What is it? Because he's a hybrid.

Den hybride maisen—den som får kvinner til å bli smalere i hoftene og bredere i skuldrene, og så videre.
Evolusjon pleide å hevde at visse dyr parret seg og avlet noe annerledes, og noe mer, som til slutt utviklet seg til mennesket. De fortsatte å søke til de motbeviste sin egen teori.
La meg fortelle dere noe, bønder. Hva skaper en muldyr? Han er det forferdeligste dyret i verden. Han er en hybrid. Han har ikke mye vett, til å begynne med. Kan ikke lære ham noe. Han vil vente hele sitt liv på å få sparket deg rett før han dør. Du kan ikke fortelle ham noe. Hva er grunnen? Det er fordi han er en hybrid.

Just reminds me of some hybrid Christians, so-called. You can try to tell an old mule something, he'll stand with his ears up, and go, "Haw! Haw! Haw!", see. All he knows is bray and carry on. You can't tell him truth and teach him nothing. That's the way these people. Tell them about Christ, the same yesterday, today, and forever, "Haw! Haw! The days of miracles is past." A-braying of some seminary that we learned. It's a hybrid!
The Holy Spirit will punctuate every commandment of God with an "Amen!" That's a seminary-something spirit breathing out of him. Not braying against the Word of God, if it's the Holy Spirit. It'll punctuate it "Amen," see.

Dette minner meg om noen såkalte hybride kristne. Hvis du prøver å fortelle en gammel muldyr noe, vil han bare stå der med ørene opp og skrike "Haw! Haw! Haw!", for alt han kan er å skrike og lage oppstyr. Du kan ikke fortelle ham sannheten eller lære ham noe. Slik er det med disse menneskene. Prøver du å fortelle dem om Kristus, den samme i går, i dag og for alltid, sier de: "Haw! Haw! Miraklenes tid er forbi." Det stammer fra noe de har lært på et seminar. Det er en hybrid.
Den Hellige Ånd vil understreke hvert eneste bud fra Gud med et "Amen!" Det er ikke en seminariumsånd som puster ut fra Ham. Hvis det er Den Hellige Ånd, vil Han ikke skrike mot Guds Ord. Han vil understreke det med et "Amen," se.

You know, I think a mule is ignorant. But you know what? He can't tell who his papa was or his mama was. See, his father was a little jack, his mother was a mare, but he can't breed back. He's finished.
A plant can't breed itself back. Take a white violet and a blue violet, bring out your pink violet, plant it two or three times, and it'll come back either white or pink, see.
That proves, see, they never come like that. God said, "Let everything bring forth of its own seed," and that's the way it remains. Man was made in the image of God, not a monkey, see. That crazy stuff!
Notice, you know the ignorance of the mule. But you know what? You can't tell him nothing. He's hardheaded.
But I think a real thoroughbred horse, oh, my, he knows who his mama was, who his papa was. He's pedigreed. He knows all of his grandparents and everything, because he's got a pedigree.

Jeg mener at en muldyr er uvitende. Men vet du hva? Han kan ikke fortelle hvem hans far eller hans mor var. Hans far var en liten eselhingst, hans mor var en merr, men han kan ikke avle videre. Han er ferdig.
En plante kan ikke avle seg selv tilbake. Ta en hvit fiolett og en blå fiolett, kryss dem og du får en rosa fiolett. Plante den to eller tre ganger, og den vil komme tilbake enten hvit eller rosa. Det beviser at de aldri kommer slik naturlig. Gud sa, "La alt frembringe etter sitt eget slag," og slik forblir det. Mennesket ble skapt i Guds bilde, ikke som en ape. Den tanken er bare sprø!
Merk deg hvor uviten muldyret er. Men vet du hva? Du kan ikke lære ham noe. Han er sta.
Men jeg tror en ekte fullblodshest, åh, han vet hvem hans mor var, hvem hans far var. Han er stambokført. Han kjenner alle sine besteforeldre og alt, fordi han har en stamtavle.

That's the way it is with these hybrid, so-called Christians. "Days of miracles is past. Well, we Presbyterians, we Methodists, we So-and-so, don't believe this. We Trinitarians, we So-and-so, we don't do this," see. You don't know where you do stand.
But a genuine borned-again, pedigreed Christian from the book of Acts knows exactly where he stands. He's born of the Spirit, and here is his pedigree. He come from the branch of God. It'll produce the same thing each time.
No wonder, the church is more prettier. But what's the matter? It's run out of Spirit. It's bred itself out with the world. Let the women wear shorts, play the piano. Let them wear make-up. Let the men get married four or five times, and hold their place, position. All these forms of things that they go through, just exactly what the Scripture said. She's just as much defeated as Samson was. Just exactly. Yes, sir.

Slik er det med disse hybride, såkalte kristne. "Miraklenes tid er forbi. Vel, vi presbyterianere, vi metodister, vi så-og-så, tror ikke dette. Vi trinitarer, vi så-og-så, gjør ikke dette," ser du. Du vet ikke hvor du står.
Men en ekte gjenfødt, stamtavle-kristen fra Apostlenes gjerninger vet nøyaktig hvor han står. Han er født av Ånden, og her er hans stamtavle—han kommer fra Guds gren. Det vil produsere det samme hver gang.
Ikke rart at menigheten ser mer tiltalende ut. Men hva er problemet? Den har gått tom for Ånd. Den har blandet seg med verden. La kvinnene bære shorts og spille piano. La dem bruke sminke. La menn gifte seg fire eller fem ganger og fortsatt holde sin plass og posisjon. Alle disse formalitetene de går gjennom, akkurat som Skriften sa. Hun er like mye beseiret som Samson var. Akkurat. Ja, herr.

Oh, as Samson thought! I may … I don't want to hold you too long; I'll skip some of these texts here. As Samson must have stood there and thought of his error, and where he could be!
Remember Israel. Can I … will you pardon me a minute, to go back to Israel? Do you know what, what did they do those forty years when they made their organization out there? Instead of going on through, led by the pillar of fire, the angel of the Lord, which was Christ, instead of going on through and following Him. In about ten days, they'd've been in the full promise. But you know what? "They wandered in the wilderness," the Bible said.

Åh, slik som Samson tenkte! Jeg vil ikke holde dere for lenge; jeg vil hoppe over noen av disse tekstene her. Samson må ha stått der og reflektert over sin feil og hvor han kunne vært.
La oss huske Israel. Kan jeg … vil dere tilgi meg et minutt mens jeg går tilbake til Israel? Vet dere hva de gjorde de førti årene da de opprettet sin organisasjon der ute? I stedet for å følge ildsøylen, Herrens engel, som var Kristus, valgte de å stå stille i stedet for å følge Ham. På rundt ti dager kunne de ha vært i det fulle løftet. Men vet dere hva? "De vandret i ørkenen," sier Bibelen.

They come to Kadesh-barnea, which was the judgment seat, and there when the spies come back and talked about the land. They said, "We can't do it."
Caleb and Joshua said, "We are more than able to do it," for they was looking to God's promise, not what the circumstances was.
"We can't have a church without having organization." Well, you don't see what God said. That's right.
What did they do? Did God bless them? Sure, sure. They wandered about. They married wives. They planted vineyards, and they had babies, and they increased. And they done good in the wilderness. That's right. But they still wasn't in full blessing.

De kom til Kadesh-barnea, som var stedet for domsavsigelse. Da speiderne kom tilbake og snakket om landet, sa de: "Vi kan ikke gjøre det."
Kaleb og Josva sa: "Vi er mer enn i stand til å gjøre det," fordi de så på Guds løfte, ikke på omstendighetene.
"Noen sier at vi ikke kan ha en menighet uten organisasjon," men da ser de ikke hva Gud sa. Det stemmer.
Hva gjorde de? Velsignet Gud dem? Selvsagt. De vandret omkring, giftet seg, plantet vingårder, fikk barn og økte i antall. De klarte seg godt i ørkenen. Det er sant. Men de var fortsatt ikke i full velsignelse.

So when all these who made this great big group of organization (old fighters it was called like), God let them stay there till every one of them died. And then He started with the new generation under the leadership of Joshua, who believed the Word. Amen! And he took them to the promised land.
O God, may this young generation of Pentecostals get the vision. See, they went on to the promised land. We ought to be where we have all kinds of the gifts of God.
We did speak with tongues. That's right. That's fine. Nothing against that. Moses crossed the Red Sea; the enemy was killed behind him. We appreciate that. But that's still not all of it.
How little did your fathers and mothers think when they was standing out there and shooting pistols through the windows at them, and them dancing in the Spirit, that their children would ever come to this? But it did.
But there's a new generation coming on now. Samson's hair's growed out, see.

Da denne store gruppen av organisasjoner (kalt gamle krigere) var samlet, lot Gud dem bli der til alle hadde dødd. Deretter startet Han med den nye generasjonen under ledelse av Josva, som trodde på Ordet. Amen! Og han førte dem til det lovede land.
Å Gud, måtte denne unge generasjonen av pinsevenner få visjonen. De gikk til det lovede land. Vi burde være der hvor vi har alle slags gaver fra Gud.
Vi talte med tunger. Det stemmer. Det er bra. Jeg har ingenting imot det. Moses krysset Rødehavet; fienden ble drept bak ham. Vi setter pris på det, men det er fortsatt ikke alt.
Hvor lite tenkte deres fedre og mødre da de sto der og skjøt pistoler gjennom vinduene på dem, mens de danset i Ånden, at deres barn noen gang ville nå denne tilstanden? Men det skjedde.
Men nå kommer det en ny generasjon. Samsons hår har vokst ut, ser du.

Watch! Don't never let Delilah ever weave you back into something like that. Stay away from it! That's the thing that's cursed you. You was raised up to condemn it. I've tried my best to do it, though I've stood alone. But I've tried my best to stand to the commandments of God. I see the church standing there, stripped of the power of God, stripped of the blessings, stripped of the gifts.
And God will pour His gifts … Then they say, "That's mind reading, mental telepathy," when they ought to be embracing them. "Well he's over at the oneness now. I don't … that's … that may be for the … they was this, that, or the other." Oh, if you'd only knowed your day! Don't let it pass you. This is the hour, uniting in Christ.
Notice

Vær oppmerksom! La aldri Delilah få deg til å gå tilbake til noe slikt. Hold deg unna det! Det er det som har forbannet deg. Du ble reist opp for å fordømme det. Jeg har gjort mitt beste for å gjøre det, selv om jeg har stått alene. Men jeg har forsøkt mitt ytterste for å holde Guds bud. Jeg ser menigheten stå der, fratatt Guds kraft, velsignelsene og gavene.
Og Gud vil utøse Sine gaver... Så sier de, "Det er tankelesning, mental telepati," når de egentlig burde omfavne dem. "Vel, han er nå hos enhetstanken. Jeg vet ikke... det... det kan være for... de var dette, det eller det andre." Åh, om dere bare kjente deres dag! La den ikke gå fra dere. Dette er timen for å forenes i Kristus.
Merk

Samson standing there, thinking of his error---the things that he had done. Finally he realized what caused him to be that way. The enemy put his eyes out.
And that's the first thing that an organization will do, will put your eyes out to any other fellowship but them of your own. Amen. I could say a whole lot of things right there, but I won't do it. But you, if you're spiritual minded, you know what I'm talking about. It'll put your eyes out! Just you and your group; if you're Methodist, you're only Methodist. If you're Baptist, you're only Baptist. If you're Presbyterian, you're … If you're oneness, if you're twoness, if you're threeness, or how many more they got, see, you're just that. The rest of them's no good.

Samson sto der, tenkende på sine feiltrinn—alt han hadde gjort. Til slutt innså han hva som hadde forårsaket at han ble slik: Fienden blendet ham.
Dette er også det første en organisasjon vil gjøre; den vil blinde deg for alle andre fellesskap enn sitt eget. Amen. Jeg kunne si mye mer om dette, men lar det være. Men dersom du er åndelig tenkende, vet du hva jeg mener. Den vil blinde deg! Kun du og din gruppe; hvis du er metodist, er du kun metodist. Hvis du er baptist, er du kun baptist. Hvis du er presbyterianer, er du kun presbyterianer. Hvis du holder med enigheten, toheten, treheten, eller hvor mange flere de har, ja, da er du kun det. Resten av dem er ingen ting verdt.

The Baptists had a slogan in the days of Billy Graham's early days, "In '44, a million more." What did you get? A bunch of cigarette-smoking, church-joining, hypocrites.
When Billy himself, when I was at his breakfast, he said, "You know what's the matter?" Said, "Here's the example." He said, "I'll go in…" Said, "St. Paul went into a city, he'd have one convert. And he went back a year from then" and said, "that one convert produced thirty more." He said, "I'll go into a city for six weeks, and have thirty thousand decisions. And I can come back in six months and can't find thirty." [Blank spot.]
Well, now, I admired the man for his courage, but I'd like to asked him one question. Who took Paul's converts? What lazy pastor about him. What was it? Paul stayed with him until he was thoroughly a child of God, borned of the Spirit. He took him so far in Christ, till he couldn't even look back.

Baptistene hadde et slagord i Billy Grahams tidlige dager: "I '44, en million til." Hva fikk de? En gjeng røykende, menighetsmedlemmer, hyklere.
Billy selv sa, da jeg var til frokost med ham: "Vet du hva problemet er?" Han sa, "Her er eksempelet: St. Paul gikk inn i en by, hadde én omvendelse. Etter ett år, hadde denne ene omvendelsen ført til tretti flere." Han sa, "Jeg går inn i en by i seks uker, får tretti tusen beslutninger. Jeg kan komme tilbake etter seks måneder og ikke finne tretti igjen." [Tomt.område.på.lydbånd.]
Nå beundret jeg mannen for hans mot, men jeg ville gjerne ha stilt ham et spørsmål. Hvem tok Pauls omvendte? Hvilken lat pastor var rundt ham? Hva var det? Paul ble hos dem inntil de var grundig blitt barn av Gud, født av Ånden. Han førte dem så langt i Kristus at de ikke kunne se tilbake.

They just walk up and maybe join the church, or even speak with tongues. I believe in speaking in tongues. I believe the Holy Ghost speaks in tongues. But I know that all that speaks with tongues don't have the Holy Ghost. I've seen witch doctors speak in tongues and drink blood out of a human skull and call on the devil. Speak in tongues and interpret it. That ain't no sound proof. No, no. The life of Christ in you. The fruit bearing itself record, that's it. But we settle down on that. "If a man spoke with tongues, that's all, let him come in." Look what you got today. That's true, speaking in tongues, but not all the truth.
Like the colored man eating a slice of watermelon, he said, "How did you like it Mose?" He said, "That was good, Boss, but there's surely some more of it."
If I can speak with tongues, surely there's some more of it, see. But what do we do? Just like Israel, settled on that one thing, and wandered in the wilderness now for forty years, still without the rest of it over in the promised land. That's exactly what we've done.

De bare går fram og kanskje blir med i menigheten, eller de taler i tunger. Jeg tror på å tale i tunger. Jeg tror Den Hellige Ånd taler i tunger. Men jeg vet at ikke alle som taler i tunger har Den Hellige Ånd. Jeg har sett heksedoktorer tale i tunger og drikke blod fra et menneskeskalle mens de påkaller djevelen. Taler i tunger og tolker det. Det er ikke noe solid bevis. Nei, nei. Det er Kristi liv i deg, frukten som bærer vitnesbyrd, det er saken. Men vi slår oss til ro med det. "Hvis en mann taler i tunger, er det nok, la ham komme inn." Se hva vi har i dag. Det er sant at tale i tunger finnes, men det er ikke hele sannheten.
Som den fargede mannen som spiste et stykke vannmelon, sa han: "Hvordan likte du det, Mose?" Han svarte: "Det var godt, Boss, men det må være mer av det."
Hvis jeg kan tale i tunger, må det være mer av det, skjønner du. Men hva gjør vi? Akkurat som Israel, vi slo oss til ro med den ene tingen, og vandret i ødemarken i førti år, fremdeles uten resten av det i det lovede landet. Det er nøyaktig det vi har gjort.

Samson standing there (I must hurry.), must've looked back, thought of all those things. And here he was, the very reason he was raised up---he was blinded. There his great structure, his great organization of a human body, a mountain of flesh standing there, his great big huge muscles, but no strength.
Here we stand today. Back yonder when Pentecost used to rank just so many, maybe four or five hundred people across the whole nation. Today it's the fastest growing church in the world. What are we getting in? A bunch of members. With our great framework we ought to be ten thousand times stouter than we was when we started. And we're ten thousand times weaker than we was when we started, because we're building it upon a bottomless foundation, upon organization! Something that God has cursed. And how can we build a church upon the chars of a Sodom and Gomorrah.
I hope you don't hate me, but you just sit still a minute and listen.
He can't do it. What God's cursed, He's cursed. Then keep me away from anything that God cursed. I'm wanting what He's blessing. Right.

Samson stod der (jeg må skynde meg), og må ha sett seg tilbake og tenkt på alle de tingene. Her var han, grunnen til at han ble oppreist—han var blindet. Der sto hans store fysikk, hans store kroppslige struktur, en kjøttets fjell, med sine enorme muskler, men uten styrke.
Slik står vi i dag. Tidligere, da pinsebevegelsen kanskje talte fire eller fem hundre mennesker over hele nasjonen, er den nå den raskest voksende menigheten i verden. Hva får vi inn? En mengde medlemmer. Med vår store struktur burde vi være ti tusen ganger sterkere enn da vi startet. Men vi er ti tusen ganger svakere fordi vi bygger på et bunnløst fundament—organisasjon! Noe som Gud har forbannet. Hvordan kan vi bygge en menighet på ruinene av Sodoma og Gomorra?
Jeg håper du ikke hater meg, men sitt stille et øyeblikk og lytt.
Han kan ikke gjøre det. Det Gud har forbannet, har Han forbannet. Hold meg unna alt Gud har forbannet. Jeg søker det Han velsigner. Riktig.

Notice, as he stood there, thinking. The warlords, half drunk, standing there, "I remember that great person. I remember when he stood with a jawbone of a mule in his hand. I remember when he folded up the gates of Gaza and walked to the top of the hill. I remember all these things. When that lion roared after him, that little bitty fellow, and the Spirit come upon him and he just tore that lion in two with his hands. And here he stands, bound by a little kid that's leading him around. And our god, the fish-god Dagon, has won the victory over him."

Legg merke til hvordan han sto der og tenkte. Krigsherrefolkene, halvfulle, sto der og sa: "Jeg husker den store personen. Jeg husker da han sto med en kjevekno av et esel i hånden. Jeg husker da han løftet portene i Gaza og bar dem til toppen av åsen. Jeg husker alle disse tingene. Da en løve brølte mot ham, denne lille mannen, og Ånden kom over ham, rev han løven i to med hendene. Og her står han, bundet av et lite barn som leder ham rundt. Og vår gud, fiskeguden Dagon, har vunnet seieren over ham."

There you are. The world has creeped into the church and won the victory. It's undressed our women. It's put a desire in the people's heart to stay home and watch television instead of going to the church and prayer meeting. The love of the world has creeped in and took our Pentecostal church for a hell-bound ride.
The desire and the faith? Run a person through a prayer line and let them see whatever takes place. The next night, there they are right back again. Abraham's seed? The faith isn't there. It should be there, but it isn't. When you…

Der har du det. Verden har sneket seg inn i menigheten og vunnet seier. Den har kledd av våre kvinner og gitt folk et ønske om å bli hjemme og se på TV i stedet for å gå til menigheten og bønnesamlingen. Verdens kjærlighet har sneket seg inn og dratt vår pinsemenighet på en ferde mot fortapelsen.
Ønsket og troen? La en person gå gjennom en bønnekø og se hva som skjer. Neste kveld er de tilbake igjen. Abrahams ætt? Troen er der ikke. Den burde være der, men det er den ikke. Når du...

God told Abraham once, and twenty-five years he looked for it. No matter how far back it got. I can hear him say to Sarah, "Go out there, you're sixty-five years old. Go buy some Birdseye, and get some pins and make some booties. We're going to have the baby."
"How do you know you're going to have it?"
"God said so." That settled it.
The first, see, she was about twenty years past menopause. He'd lived with her since she was about sixteen years old, as a young man. Didn't make any difference; he didn't look at that; he didn't consider that. He considered what God said. Separated himself from all unbelief, went out into the wilderness.
That's what's the trouble today. You want to mix yourself with an organization of unbelief instead of separating yourself from the things of the world; you want to see how close you can ride to the end of sin. See how far back you can stay away from it.

Gud fortalte Abraham en gang at han skulle få en sønn, og i tjuefem år ventet han på at løftet skulle bli oppfylt, uansett hvor lenge det tok. Jeg kan høre ham si til Sara: "Gå ut, du er sekstifem år gammel. Kjøp noe Birdseye, skaff noen nåler og lag noen babysko. Vi skal få en baby."
"Hvordan vet du at vi skal få det?"
"Gud sa det." Det avgjorde saken.
For det første, se, hun var omtrent tjue år forbi overgangsalderen. Han hadde levd med henne siden hun var omtrent seksten år gammel, som en ung mann. Det spilte ingen rolle; han så ikke på det; han vurderte det ikke. Han vurderte hva Gud sa. Han skilte seg fra all vantro og dro ut i ødemarken.
Det er det som er problemet i dag. Du vil blande deg med en organisasjon av vantro i stedet for å skille deg fra verdens ting. Du prøver å se hvor nær du kan komme slutten på synden, i stedet for å holde deg langt unna den.

But here they was. The first thirty days or twenty-eight days passed. Mixed audience now, and you adults know what I'm speaking of. "Sarah honey, how do you feel?"
"No difference at all Abraham."
"Glory to God, we're going to have it anyhow."
"How do you know?"
"God said so."
Ten years passed. "Keep them pins laying there, and all the Birdseye."
Some of his friends come by, "Abraham, father of nations, how many children do you have?"
"Glory to God! At this time, none, but I'm going to have them."
"How do you…? why, you're ninety years old."
"Don't make a bit of difference. It'll be a greater miracle now than it was if it happened back there twenty years ago."
But today, "I was prayed for last night. I don't feel any better today." Abraham's seed?
What's the matter? You've been stripped! Your fibers of church is still there; your organization is as great as the Methodist's or the Baptist's. You're building to this fiber all the time, but where is that genuine faith? Oh, you clap your hands, you shout and sing songs, and dance. My, I've seen that happen in many doctors' … witch doctors' meetings, seen them clap their hands, and speak in tongues and interpret, and jump up-and-down. Father divine has the same thing. That ain't what I'm talking about!
I'm talking about a genuine faith that can unfold the promise of God, stand there and make it live---a Scriptural thing.

Men her var de altså. De første tretti dagene eller tjueåtte dagene gikk. Blandet publikum nå, og dere voksne vet hva jeg snakker om. "Sarah kjære, hvordan føler du deg?"
"Ingen forskjell i det hele tatt, Abraham."
"Ære være Gud, vi skal få det uansett."
"Hvordan vet du det?"
"Gud sa det."
Ti år gikk. "Holde de knappenålene der, og alt Birdseye."
Noen av vennene hans kom forbi, "Abraham, far til nasjoner, hvor mange barn har du?"
"Ære være Gud! Foreløpig ingen, men jeg skal få dem."
"Hvordan…? Du er jo nitti år gammel."
"Det gjør ingen forskjell. Det vil være et større mirakel nå enn om det skjedde for tjue år siden."
Men i dag, "Jeg ble bedt for i går kveld. Jeg føler meg ikke noe bedre i dag." Abrahams ætt?
Hva er galt? Du har blitt frarøvet! Din menighets fibre er fremdeles der; din organisasjon er like stor som Metodistenes eller Baptistenes. Du bygger stadig på denne fiberen, men hvor er den ekte troen? Åh, du klapper i hendene, synger sanger og danser. Herregud, jeg har sett det skje i mange lege… heksedoktorenes møter, sett dem klappe i hendene, tale i tunger, tolke og hoppe opp og ned. Far Divine har det samme. Det er ikke det jeg snakker om.
Jeg snakker om en ekte tro som kan utfolde Guds løfte, stå der og få det til å leve—en Skriftbasert tro.

The Mohammedans, I've seen them fall in the street and holler, "Allah, Allah, Allah," until they become so conscious. Me and Billy Paul stood there and seen a man take a sword and punch it just under his heart, and a doctor pour water through this side and come out the other side. See him take a piece … a lance and run it through his lips and up through his nose, and don't even bleed a drop. Run splinters under his fingernails, hollering, "Allah, Allah, Allah, Allah, Allah, Allah, Allah, Allah!", like that. A Mohammedan that despises the thoughts of Jesus Christ. He didn't have no Holy Spirit, no. But he had emotion. That's right.
Christianity's not exactly an emotion. Heathenism can produce just as much psychology as Christianity can; but that's not truth! We want truth! Christ is truth.
What do we do? We fixed ourselves so we stand like Samson, now, as he stood there thinking of what he could have been. I think, today, the church ought to stand and think with me, a few minutes, what we could have been if these things hadn't have done this. What we could have been.

Jeg har sett muslimer falle i gaten og rope "Allah, Allah, Allah" til de blir helt bevisstløse. Billy Paul og jeg sto der og så en mann stikke et sverd rett under hjertet, og en lege helte vann gjennom den ene siden og ut på den andre siden. Vi så en mann ta en lanse og kjøre den gjennom leppene og opp gjennom nesen uten at det en gang blødde. Han stakk splinter under neglene sine mens han ropte "Allah, Allah, Allah, Allah, Allah!" En muslim som avskyr tanken på Jesus Kristus. Han hadde ingen Hellige Ånd, nei. Men han hadde følelser. Det er riktig.
Kristendom er ikke nøyaktig en følelse. Hedenskap kan produsere like mye psykologi som kristendom kan, men det er ikke sannhet! Vi vil ha sannheten! Kristus er sannheten.
Hva gjør vi? Vi har satt oss i en situasjon der vi står som Samson, og tenker på hva vi kunne ha vært. Jeg tror menigheten i dag bør stå og tenke med meg et øyeblikk på hva vi kunne ha vært hvis disse tingene ikke hadde skjedd. Hva vi kunne ha vært.

Then it comes to his mind, something arrived. I believe God did it. Oh, if it could only happen on this campground! "There's a possibility." There is a possibility. God is forgiving. There is a possibility.
We ain't got long to stay here. Our time's running out. The confederation of churches has taken the country. It'll unite with Catholicism. We got the man in there, just exactly.
Wish I had time to go into it to show you that this nation's just exactly like Israel. They come into a strange land, drove out the occupants, and inherited the land. That's what we did. Israel, they had the first men, great men, such men like Joshua, such men like David, like Solomon; but finally there come a man on the kingship, a Ahab, a renegade. We had great men, a Washington, a Lincoln; but now what've you done? The very thing that we come here for freedom for, you've put it in the White House, because you think more of your politics than you do about Christ. Exactly right.

Plutselig får han en tanke. Jeg tror Gud sto bak det. Å, om det bare kunne skje her på leiren! "Det er en mulighet." Det er en mulighet. Gud er tilgivende. Det er en mulighet.
Vi har ikke mye tid igjen her. Tiden vår renner ut. Kirkekonføderasjonen har tatt over landet. Den vil forenes med katolisismen. Vi har den rette personen der nå, nøyaktig som forutsatt.
Skulle ønske jeg hadde tid til å vise dere hvordan dette landet ligner Israel. De kom til et fremmed land, drev ut innbyggerne, og arvet landet. Det er det vi gjorde. Israel hadde de første store mennene, slike som Josva, David og Salomo; men til slutt kom en mann på tronen, en Ahab, en forræder. Vi hadde store menn som Washington og Lincoln; men nå, hva har dere gjort? Det vi kom hit for frihet for, har dere satt i Det hvite hus, fordi dere bryr dere mer om politikk enn Kristus. Helt riktig.

And remember, in that time, all the ministers give in. Jezebel was a leader. Listen, Ahab himself was a pretty nice guy, but Jezebel was the neck behind the head. She was the one who did it. She was the renegade. I ain't got nothing against that man as a president, but it's that Jezebel system that's behind it. Can't you see, these popes and things coming in now, one's raising that don't know Joseph. And the first thing you know … we're right now asking the Protestant church to consolidate with it, and every organization will go right into the federation of churches, and there you're trapped!
We are living off of tax money that'll be paid in forty years from today. The nation's broke. Where's it at? Who's got the money? We haven't got it. Our bonds are no good. We've got to have gold. Who's got it? The Catholic church. What will they do? Before these whiskey men and all these great holders and stockholders will ever give it up, they'll absolutely sell out, and the church will loan the nation the money. And what it will do, it'll sell its birthrights right straight into Catholicism. Then what are you going to do? That's the gold of the world, them and the Jews, and that's the covenant that he makes with Israel.
See, you Bible readers can teach that in your church. You see, I'm just showing you I believe the same thing.

Og husk, i den tiden ga alle forkynnerne etter. Jezebel var en leder. Ahab selv var en ganske grei fyr, men Jezebel var nakken bak hodet. Hun var den som gjorde det. Hun var opprøreren. Jeg har ingenting imot mannen som president, men det er Jezebel-systemet bak ham. Kan du ikke se, disse pavene og tingene som kommer inn nå, en som reiser seg og ikke kjenner Josef. Og før du vet ordet av det ... vi ber nå den protestantiske menigheten om å slå seg sammen med den, og hver organisasjon vil gå rett inn i kirkeføderasjonen, og der blir du fanget!
Vi lever av skattepenger som skal betales om førti år fra i dag. Nasjonen er konkurs. Hvor er pengene? Hvem har dem? Vi har dem ikke. Våre obligasjoner er verdiløse. Vi trenger gull. Hvem har det? Den katolske kirken. Hva vil de gjøre? Før disse whiskyprodusentene og alle disse store aksjonærene gir seg, vil de absolutt selge seg ut, og kirken vil låne nasjonen pengene. Og hva vil det gjøre? Det vil selge sine fødselsrettigheter rett til katolisismen. Hva vil du gjøre da? Det er verdens gull, dem og jødene, og det er pakten han inngår med Israel.
Se, dere Bibellesere kan lære det i deres menighet. Du ser, jeg viser bare at jeg tror det samme.

That's how it'll have to come to pass, and we got it right there now. And here we are, organization with the mark of the beast upon us, just exactly like the first beast; an image unto it, a federation of churches, joining a power. And they made an image unto the beast, that he could both speak, and it done the same thing the first beast did before it. Right in our clutches! Oh, children!
(What time is it?) "Is there a possibility?" Samson stood there and said. (What time?) "Just … is there a possibility?" Samson happened to think, "That great God! He's omnipresent. He's everlasting God. I see my mistake. I'm going to repent." And he cried out.
There is a possibility that we could do the same thing. They of that day, this day, don't see the vision like Samson. If we could only see the vision of a possibility! Start right here, right now. A possibility, see.

Slik må det skje, og vi har det rett her nå. Her er vi, en organisasjon med dyrets merke på oss, nøyaktig som det første dyret; et bilde av det, en føderasjon av menigheter som samler kraft. Og de laget et bilde av dyret, som kunne både tale, og det gjorde det samme som det første dyret gjorde før det. Rett i vår hule hånd! Åh, barn!
(Hva er klokken?) "Er det en mulighet?" Samson sto der og sa. (Hva er klokken?) "Er det bare ... er det en mulighet?" Samson kom til å tenke, "Den store Gud! Han er allestedsnærværende. Han er evig Gud. Jeg ser min feil. Jeg skal omvende meg." Og han ropte ut.
Det er en mulighet for at vi kan gjøre det samme. De den gang, og denne dag, ser ikke visjonen som Samson. Hvis vi bare kunne se visjonen om en mulighet! Start her og nå. En mulighet, se.

They sit tight and clap their hands and wonder what it's going to come out to be. You're going to find out some day, you're going to come out the little end of the horn, see, that time. Have great gatherings, and glittering, worldly things. Oh, we think, "Well you know what? we got more members than we ever had. And we can build millions of dollars of buildings, got more money than we ever had, better churches maybe than some of the Protestant or some of the others has got. Oh man! Scholarship; well, we take our children to school, and building new seminaries for them to go into."
Let me tell you right now. A man with an education, without the Holy Spirit, takes hisself, every degree he gets, farther away from God. That's right. You say, "I got a Bachelor of Art." Then you're just a little bit farther away than you was. Split an atom, and stumble over a blade of grass that they don't know nothing about. You've heard the old saying, "Fools will walk with hobnail shoes where angels fear to trod." That's right, scholarship, but it don't bring the Spirit. It don't bring the works and life of Jesus Christ.

De sitter stille, klapper i hendene og undrer seg over hva resultatet kommer til å bli. En dag vil dere finne ut av det, når dere sitter igjen med det lille av hornet. Store samlinger og glitrende, verdslige ting. Å, vi tenker: "Vel, vi har flere medlemmer enn noen gang før. Vi kan bygge bygninger til millioner av dollar, har mer penger enn vi noen gang har hatt, bedre menigheter kanskje enn noen av de protestantiske eller andre har. Å ja, utdanning; vi sender barna våre på skole og bygger nye seminarer for dem."
La meg si deg dette: En mann med utdanning, uten Den Hellige Ånd, fjerner seg lenger fra Gud for hver grad han får. Det er riktig. Du sier, "Jeg har en Bachelor of Arts." Da er du bare litt lenger vekk enn du var før. De kan splitte en atom, men snubler over et gresstrå de ikke vet noe om. Du har hørt det gamle ordtaket: "Dårer vil gå med spikrede sko hvor engler frykter å trå." Det er riktig, utdanning, men det bringer ikke Ånden. Det bringer ikke Jesu Kristi gjerninger og liv.

The trouble of it is, the church today is not like Samson. They're not willing to pay the price. Samson prayed right when he prayed, "Lord, let me die with the enemy." He knowed it was going to cost him something. He knowed it was going to cost something. It's going to cost you something, it's going to cost me something; your social prestige, your place and position in the denomination. "Lord, let me die, then. I see your purpose." He knowed it was going to cost him something. You must be ready to die out to your enemy to get in the blessings of God. Samson was willing to pay the price to get the power of God again upon him. He was willing to do it. Are you?
Are you willing to sacrifice your television programs? And you know, it used to be it was wrong for us to go to the movies. But now the devil put one over on you, brought it right in the house with you. That's right. See?

Problemet er at menigheten i dag ikke er som Samson. De er ikke villige til å betale prisen. Samson ba riktig da han ba: "Herre, la meg dø med fienden." Han visste det ville koste ham noe. Han visste det ville koste noe. Det vil koste deg noe, det vil koste meg noe; din sosiale anseelse, din plass og posisjon i konfesjonen. "Herre, la meg da dø. Jeg ser Din hensikt." Han visste det ville koste ham noe. Du må være klar til å dø ut fra din fiende for å motta Guds velsignelser. Samson var villig til å betale prisen for å få Guds kraft tilbake over seg. Han var villig til å gjøre det. Er du?
Er du villig til å ofre dine TV-programmer? Du vet, før i tiden var det galt for oss å gå på kino. Men nå har djevelen lurt deg, og brakt det rett inn i huset ditt. Det er sant. Ser du?

I used to go down to an old Methodist preacher. I used to sing a song:
We let down the bars, we let down
the bars.
We compromised with sin;
We let down the bars, the sheep
got out,
But how did the goats get in?
You let down the bars, that's all.
Oh, I hear someone say, "Now wait a minute, Brother Branham, we have revivals." Yeah, what is it? A denominational revival. That's right. Look at your morals and your differences. Is it a revival? Is there a breaking up time? Is there a time that everybody can associate together and have fellowship? If your organization is in it, it's all right. Getting farther away from the Word all the time, that's right, making new bishops and everything, see.

Jeg pleide å besøke en gammel metodistforkynner. Jeg pleide å synge en sang:
Vi senket stengene, vi senket
stengene.
Vi inngikk kompromiss med synd;
Vi senket stengene, sauene
rømte,
Men hvordan kom geitene inn?
Du senket stengene, det er alt.
Å, jeg hører noen si, "Vent litt, Bror Branham, vi har vekkelsesmøter." Ja, hva er det? En konfesjonsbunden vekkelse. Det stemmer. Se på din moral og dine forskjeller. Er det en vekkelse? Er det en tid for oppbrudd? Er det en tid hvor alle kan samles og ha fellesskap? Hvis organisasjonen din er med, så er det i orden. Hele tiden beveger vi oss lengre bort fra Ordet, det stemmer, og lager nye biskoper og alt mulig.

Samson knew that his present backslidden condition could not produce the strength of the challenge of the hour.
Men, women, my brothers and sisters, let me say this: the church in it's present denominational condition cannot produce the strength to challenge the times---the call of the times. Men and women wants God, honest hearts. You might leave the oneness and go to the twoness. You might leave the twoness and go to the threeness, and you might do all this, that, or the other; you're only pulling a paper, or mission-trotting, or acting like, I don't know what, a juvenile kid. That's right. You don't get it like that. Our backslidden strength, it cannot meet the challenge of this hour. The denominations will not take the vindication of the Word.

Samson visste at hans nåværende tilbakestående tilstand ikke kunne frembringe styrken som krevdes for utfordringen foran ham. Menn og kvinner, mine brødre og søstre, la meg si dette: menigheten i sin nåværende konfesjonelle tilstand kan ikke produsere styrken som kreves for å møte tidens utfordringer. Menn og kvinner ønsker Gud, oppriktige hjerter. Du kan forlate én trosretning og gå til en annen, men å gjøre dette vil bare føre til forvirring og umodenhet. Vår tilbakestående styrke kan ikke møte denne tidens utfordring. Konfesjonene vil ikke godta Ordets stadfestelse.

When Jesus Christ, as I tried to tell you last night, promised this in the last days, He promised to have it here. And you know that by the Bible. And for fifteen years back and forth across the nation, and it's getting worse all the time. That's right. They don't want it.
They say, "Well now, he associates with oneness," or, "He associates with trinity. He does this, that, or the other." We associate with Christ, out in every organization, trying…
But God sees to that, that they see it. And the real believers are like the little prostitute last night. As soon as it flashed across her path, and that seed of life laying there, she believed it. That was all, it struck fire right now. When there was thousands standing there, making fun of it, but not her. She knew that that was Messiah. She knew that that was the promise, that when He come He would do that.

Som jeg forsøkte å forklare i går kveld, lovet Jesus Kristus at dette skulle skje i de siste dager. Dere vet dette gjennom Bibelen. I femten år har det blitt forkynnet over hele nasjonen, men situasjonen forverres stadig. Folk vil ikke ha det.
De sier: "Vel, han assosierer seg med oneness," eller, "Han assosierer seg med trinity. Han gjør dette eller hint." Vi assosierer oss med Kristus og prøver å nå ut til alle organisasjoner.
Men Gud sørger for at de ser det. De ekte troende er som den lille prostituerte fra i går kveld. Så snart Lyset traff henne, trodde hun Ordet med en gang. Det var alt som skulle til; det slo gnister med en gang. Selv om tusenvis sto der og gjorde narr, gjorde ikke hun det. Hun visste at Han var Messias. Hun visste at dette var løftet: Når Han kom, skulle Han gjøre dette.

Wonder, if we only knew the same thing! Have we got so wrapped up in our organization we're forbidden to even look at it? Wonder if you look at the magazines and pictures and old dirty filth of the world instead of reading your Bible like you should be? "Man shall not live by bread alone, but by every word that comes out of the mouth of God."
Our children, our boys, has become a bunch of little Rickys and Rickettas, you know that's right, a bunch of hot-rod drags and everything like that. And where do you find a Pentecostal boy? With his hot rod on the street. Where do you find sister? Down at the canteen somewhere, doing a rock 'n' roll. Where do you find pop and mom? Pop out playing golf, or out somewhere like that, and mom out at some stitch-and-sew party of some lodge she belongs to, or something. When they ought to be at home gathered together under the leadership of the Holy Spirit, with the Bible back again. There's where we've drifted to. Not criticizing, but just shaking you a little, see, that you'll understand.

Tenk om vi bare visste det samme! Har vi blitt så oppslukt i vår organisasjon at vi ikke engang får lov til å se på det? Undrer om du ser på magasiner, bilder, og skittenhet fra verden i stedet for å lese i Bibelen som du burde? "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Ord som kommer fra Guds munn."
Våre barn, våre gutter, har blitt en flokk små Rickys og Rickettas. Du vet det er riktig, en gjeng med hot-rod entusiaster og lignende. Hvor finner du en pinsevenn-gutt? Med sin hot-rod på gaten. Hvor finner du søsteren? Nede ved kantinen, dreivende med rock 'n' roll. Hvor finner du far og mor? Far spiller golf, eller er et eller annet sted ute, og mor er på en sy- og strikkekveld i en forening hun tilhører, eller noe annet. De burde være hjemme, samlet under ledelse av Den Hellige Ånd, med Bibelen fremme igjen. Det er dit vi har driftet. Dette er ikke kritikk, bare en liten vekker, slik at du forstår.

All the time, and (I know I've got to close) the Philistines never noticed what was going on. There was something going on because something begin to move in Samson's heart, there was a possibility. He felt back to see if it was still there.
Some women have a hard time doing it, that was supposed to have it. But see if His promise was still there, see if He's still made… Just feel back and see if He ain't the same yesterday, today, and forever.
He felt it. He knew there was something. He raised his head. He had no eyes. They didn't notice the tears coming down out of them empty sockets where the glands was letting the tears drop down. His head up, his lips moving slowly, tears falling from them blinded sockets---he was repenting. He knowed that Jehovah still lives. Though he had wronged, he knowed He was still God. The tears dropping off of his cheeks as he stood there. The Philistines was too drunk to notice that.

Hele tiden, og (jeg vet at jeg må avslutte), at filisterne aldri la merke til hva som foregikk. Noe var i ferd med å skje fordi noe begynte å røre seg i Samsons hjerte. Det var en mulighet der. Han kjente etter for å se om det fortsatt var der.
Noen kvinner har det vanskelig med dette, selv om de skulle hatt det. Men kjenn etter om Hans løfte fortsatt står ved lag, se om Han fremdeles holder det... Bare kjenn etter og se om Han ikke er den samme i går, i dag og for alltid.
Han kjente det. Han visste at det var noe. Han løftet hodet. Han hadde ingen øyne. De merket ikke tårene som rant fra de tomme øyehulene, hvor kjertlene slapp tårene ned. Med hodet hevet, leppene beveget seg sakte, tårene rant fra de blinde øyehulene—han angret. Han visste at Jehova fortsatt lever. Selv om han hadde gjort feil, visste han at Han fortsatt var Gud. Tårene falt fra kinnene hans mens han stod der. Filisterne var for fulle til å legge merke til det.

If your church members, your colleagues in church, don't notice it, you just keep on praying. He wanted to see one more time God's Word made manifest before that blinded, drunken bunch of heathens, unbelievers. That's the hungering of the church today, to see once more, the old-fashioned, God-sent revival, from the pulpit plumb to the janitor, an old-fashioned cleaning up. An old-fashioned revival with the power of God. A gospel that cleans a man thoroughly, from the inside out---gun barrel straight. Old-fashioned, back-woods, sky-blue, sin-killing religion that takes all the Hollywood out of you---them that's interested.
There he was, praying. Not a new denomination now, or new creed, but a vindication of the Word. "Lord, You were once upon me, You once give me strength! If I only had that strength! I've got the muscles, but they're weak!"

Hvis menighetsmedlemmene eller kollegene dine i menigheten ikke legger merke til det, fortsett å be. Han ønsket å se Guds Ord åpenbart én gang til, foran den blinde, drukken, hedenske mengden av ikke-troende. Dette er menighetens lengsel i dag: å se en ny, gammeldags, Gud-sendt vekkelse, fra prekestolen til vaktmesteren, en grundig renselse. En gammeldags vekkelse med Guds kraft. Et evangelium som renser en person fullstendig, fra innsiden og ut—like rett som et geværløp. Gammeldags, landlig, himmelblå, synd-drepende religion som fjerner alt det Hollywood-aktige i deg—for de som er interessert.
Der var han, bedende. Ikke en ny konfesjon eller trosbekjennelse, men en bekreftelse av Ordet. "Herre, Du var en gang over meg, Du ga meg en gang styrke! Om jeg bare hadde den styrken igjen! Jeg har musklene, men de er svake!"

We've got the members, but they're weak. They love things of the world better than they do the things… You say I'm all… Look upon the churches and find out. Don't try to deny it. Your actions speaks more than your words does, see. Oh, yeah, got more members, bigger muscles, but where is the strength of the Lord? Your big muscles won't meet the challenge of this hour, the rapturing faith to take the church out of this thing before judgment strikes the earth.
And judgment's fixing to strike. I'll say, as my friend Jack Moore said, "If God lets America get by with the things it's doing now, He'll be morally obligated to raise up Sodom and Gomorrah and apologize to it for burning her up." Right! Judgment is next.

Vi har medlemmene, men de er svake. De elsker ting fra verden mer enn Guds ting. Du sier at jeg tar feil... Se på menighetene og få sannheten frem. Forsøk ikke å fornekte det. Dine handlinger taler høyere enn dine ord. Vi har flere medlemmer og større muskler, men hvor er Herrens styrke? Dine store muskler vil ikke møte utfordringen i denne tiden med opprykkelsestro, som skal føre menigheten ut før dommen rammer jorden.
Dommen er i ferd med å ramme. Som min venn Jack Moore sa: "Hvis Gud lar Amerika slippe unna med det det gjør nå, vil Han være moralsk forpliktet til å oppreise Sodoma og Gomorra og be om unnskyldning for å ha ødelagt dem." Riktig! Dommen er neste.

God, take all the world out of me. Give me faith, O Lord, for a rapture. For there'll be two in a bed, one will be taken, one left. Two will be in the automobile seat, and one will be taken and the other one will be left. It's going to happen in a moment.
You say, "Brother Branham, when will it be?"
You might criticize this. If it's all right to say it. Let me drop a little something here. One day you're going to find out.
You're going to say there, "Oh, I've been taught that there's this, that, and the other's going to happen before the Lord comes. There'll be a great tribulation period, and we'll go through it," see.

Gud, ta alt verdens herlighet ut av meg. Gi meg tro, Herre, for en bortrykkelse. For det vil være to i en seng; én skal bli tatt, én skal bli latt tilbake. To vil sitte i bilen; én skal bli tatt, den andre vil bli latt tilbake. Det skal skje på et øyeblikk.
Du sier: "Bror Branham, når vil det skje?"
Du kan kritisere dette, men hvis det er greit å si det, la meg dele noe her. En dag vil du finne ut.
Du vil si: "Åh, jeg har blitt lært at dette, det og det andre vil skje før Herrens komme. Det vil være en stor trengselstid, og vi skal igjennom den."

You know, one time Jesus was asked the question. He said, "Why does the scribes say that Elias must first come?"
Jesus said, "I say unto you, he's already come, and you didn't know it."
One of these days you're going to say, "Well, I thought the church is going … had to do this, that, and the other. I thought there'd be a rapture. I thought…"
See, it'll be a secret catching away. If He took one here in Hot Springs, and one somewhere else, and one down there, and one there, will make up literally millions of those that come up out of the ground. And there's at least five hundred people, every day, missed in the world, and we don't even know where they went to. See, the rapture is going to make up of all those who sleep in the dust of the earth that's right with God.
They'll say, "Well, I thought a rapture would take place."
"It's already passed and you knew it not. You're left," see.
"Well, everything's going…" Yes, sir.
It's a secret coming, the rapture is, comes to steal away. Like that book I read that time (what was it?), Juliet and Romeo. He come at nighttime when the people were sleeping in worldliness, and the church all in worldliness. And all of a sudden the cry come, and away they went.

En gang ble Jesus spurt: "Hvorfor sier de skriftlærde at Elias må komme først?"
Jesus svarte: "Jeg sier dere, han har allerede kommet, og dere visste det ikke."
En dag kommer dere til å si: "Vel, jeg trodde menigheten måtte gjøre dette, det andre og det tredje. Jeg trodde det skulle være en bortrykkelse. Jeg trodde..."
Se, det vil være en hemmelig bortføring. Hvis Han tok én her i Hot Springs, én et annet sted, én der nede, og én der, vil det til sammen utgjøre bokstavelig talt millioner som står opp fra jorden. Hver dag er det minst fem hundre mennesker i verden som forsvinner, og vi vet ikke engang hvor de ble av. Bortrykkelsen vil bestå av alle de som sover i jordens støv og er rettferdige for Gud.
De vil si: "Vel, jeg trodde det skulle være en bortrykkelse."
"Den har allerede skjedd, og dere visste det ikke. Dere er blitt igjen," ser dere.
"Vel, alt går..."
Ja, herr.
Bortrykkelsen kommer i hemmelighet for å stjele bort de hellige, som i den boken jeg leste en gang (hva var det?), Romeo og Juliet. Han kom om natten når folk sov i verdslighet, og menigheten var også i verdslighet. Plutselig kom ropet, og de dro avsted.

Listen, you've heard so much of the Christian Businessmen, the Full Gospel men, saying, "Oh, you know, Reverend Holy Father So-and-so! The Presbyterians are beginning to receive the Holy Ghost. The Lutherans are beginning to receive the Holy Ghost."
You sleeping bunch of people! Don't you know? Jesus said, "When that sleeping virgin come to buy oil, it was that very time that the bridegroom come, and she went in." Remember, they did not get it! Is that right? As Booth-Clibborn said, "Huh." They might have went through some emotions, but they really didn't get it. When they come to buy oil, it was too late!

Hør her, dere har hørt mye fra de kristne forretningsmennene, de fra Full Gospel-mennene, som sier: "Å, dere vet, Pastor Hellige Fader Så og så! Presbytarianerne begynner å motta Den Hellige Ånd. Luthersk begynner å motta Den Hellige Ånd."
Dere sovende mennesker! Vet dere ikke? Jesus sa: "Når den sovende jomfruen kom for å kjøpe olje, var det akkurat da brudgommen kom, og hun gikk inn." Husk, de fikk det ikke! Stemmer ikke det? Som Booth-Clibborn sa, "Huh." De kan ha gått gjennom noen følelser, men de fikk det egentlig ikke. Når de kom for å kjøpe olje, var det for sent!

And here they are now, the Presbyterian, the Lutheran; look at that Full Gospel Businessmen's Voice, and that bunch of Pentecostal grandchildren with these denominational brethren, thinking that that's something great. You might ask some day, "Well, I thought this."
"It's already passed, and you knew it not." Let me stop there, because I'm not here to preach doctrine.
But, the possibilities! Don't you take that chance. This is the day. This is the hour. There's a possibility right now, maybe not at five o'clock. There's a possibility. "Lord, I know You're God, I know You are. I'm away from You. But I know that these fibers of mine once buzzed with the power of God. I know the things that I care for today, I claim to be Pentecostal"; the women, "I cut my hair"; the men, "I do this, that, or the other."
And you men that will let your wives wear them shorts and do them things, and then call yourself a son of God, shame on you.

Her er de nå: presbyterianerne og lutheranerne. Se på Full Gospel Businessmen's Voice og den gruppen av pinsevennebarnebarn med disse konfesjonelle brødrene, og tro at det er noe stort. En dag kan du spørre: "Vel, jeg trodde dette."
"Det har allerede skjedd, og du visste det ikke." La meg stoppe der, for jeg er ikke her for å forkynne doktrine.
Men, mulighetene! Ikke ta den sjansen. Dette er dagen. Dette er timen. Det er en mulighet akkurat nå, kanskje ikke om klokken fem. Det er en mulighet. "Herre, jeg vet at Du er Gud, jeg vet det. Jeg er langt borte fra Deg. Men jeg vet at disse fiberne i meg en gang summet med Guds kraft. Jeg vet hva jeg bryr meg om i dag, jeg hevder å være pinsevenn"; kvinnene, "jeg klippet håret mitt"; mennene, "jeg gjør dette, det eller noe annet."
Og dere menn som lar konene deres bruke slike korte bukser og gjøre slike ting, og så kaller dere selv en sønn av Gud, skam dere.

I went to a certain great denominational church not long ago, to a … they had a meeting, and I went out to visit them. And the pastor taken me out, and he was going to introduce me to his wife. She was the pianist. And that woman had on a dress so tight that the skin was almost on the outside. She had make-up on, and wore all kinds of things in her ears. And I said, "Brother, do you mean to say that your wife is a saint?"
He said, Yes, sir."
I said, "She looks like a hain't." I said, "I never seen such in the name of Pentecost and holiness!"
Oh, brother, we need a housecleaning, from the pulpit to the basement. One of these days… You say, "I'm Pentecostal." That don't mean no more than being a pig, to God. That has nothing to do with Christ. That's just a name. You got to be Pentecost in your heart. The fruits of the Spirit.
Notice, oh, my!

Ikke lenge siden besøkte jeg en stor menighet tilhørende en kjent konfesjon. De hadde et møte, og jeg bestemte meg for å delta. Pastoren tok meg med ut for å introdusere meg for sin kone, som var menighetens pianist. Men kvinnen hadde på seg en kjole så stram at huden nesten var synlig utenpå. Hun var sminket og bar mange slags øredobber. Jeg sa: "Bror, mener du å si at kona di er en helgen?"
Han svarte: "Ja, sir."
Jeg sa: "Hun ser ut som det motsatte." Jeg sa: "Jeg har aldri sett noe slikt i navnet av pinsebevegelsen og hellighet!"
Å, bror, vi trenger en grundig rengjøring, fra prekestolen til kjelleren. En av disse dagene ... Du sier, "Jeg er pinsevenn." Det betyr ikke mer for Gud enn å være en gris. Det har ingenting med Kristus å gjøre. Det er bare et navn. Du må være pinsevenn i hjertet. Åndens frukt.
Legg merke til dette, å, min!

He was aware what would happen if God answered his prayer.
Are you aware? Are you aware that organization's going to excommunicate you? Or do you realize you're going right out of the federation of churches, and things that you're going right into? Do you realize what it's going to cost you? You know them women you play cards with are going to call you old-fashioned and all that kind of stuff? 'Cause you won't let your children wear shorts, and you're doing these things, you know what it's going to cost you? You better count it before you start, see. You better think about it. You better talk it over with God, first, before you make the start.
He knowed, if his prayer was answered; but he was ready, And he was sincere.
If the church can only get in that condition! If you're ready right now, if you're sincere, if you really mean business, if your eyes are open to what I'm trying to tell you in a roundabout way! If you're sincere, then say, "Lord, I don't care what it is, I'm ready. I see the signs. I know that it's later than we think. It's time to come."

Han var klar over hva som ville skje hvis Gud svarte på bønnen hans. Er du klar over det? Er du klar over at organisasjonen kommer til å ekskommunisere deg? Forstår du at du går rett ut av kirkeføderasjonen og inn i noe helt annet? Har du innsett hva det vil koste deg? Vet du at de kvinnene du spiller kort med kommer til å kalle deg gammeldags og lignende? Fordi du ikke lar barna dine gå med shorts, og du gjør disse tingene, vet du hva det vil koste deg? Du bør vurdere nøye før du starter. Du bør tenke over det og snakke med Gud først, før du tar skrittet.
Han visste hva som ville skje hvis bønnen hans ble besvart; men han var klar, og han var oppriktig.
Hvis menigheten bare kunne komme i den situasjonen! Hvis du er klar akkurat nå, hvis du er oppriktig, hvis du virkelig mener alvor, hvis øynene dine er åpne for det jeg prøver å fortelle deg på en indirekte måte! Hvis du er oppriktig, si da: "Herre, jeg bryr meg ikke om hva det er, jeg er klar. Jeg ser tegnene. Jeg vet at det er senere enn vi tror. Det er på tide å komme."

Then Samson cried out, "Lord, they poked my eyes out! I know that You're God. I know that You have power to do it. I know you can set me free from these fetters. Just once more, Lord, just once more!"
Just once more, Lord, just once more. Let there be a camp meeting on a side of a hill, like there was on the hill at the upper room. Let there come a sound from heaven like a rushing mighty wind, fill all the house, visible evidence of the resurrected Christ.
"Just once more, Lord, just once more," he cried. As he cried out in sincerity, standing there in his blinded eyes, "I know the price, Lord, but just once more."
God answers prayer. He felt the fibers tightening. His muscles began to take hold. His leg strength began to come back. He said to the little boy, "Lead me to the post now."
Lead me, Lord, lead me. Lead me to the post, to Calvary. Lead me to the post where I can be crucified till my old worldly life dies out here, and all that I am. Lead me to the post, Lord.

Samson ropte: "Herre, de har stukket ut øynene mine! Jeg vet at Du er Gud. Jeg vet at Du har makt til å gjøre det. Jeg vet Du kan sette meg fri fra disse lenkene. Bare en gang til, Herre, bare en gang til!"
Bare en gang til, Herre, bare en gang til. La det være en leir på en høyde, som det var i rommet ved den øvre sal. La det komme en lyd fra himmelen som et veldig stormvær, fyll hele huset med synlige bevis på den oppstandne Kristus.
"Bare en gang til, Herre, bare en gang til," ropte han. Med oppriktig rop, sto han der med sine blinde øyne, "Jeg kjenner prisen, Herre, men bare en gang til."
Gud svarer på bønn. Han kjente fibrene stramme seg. Musklene begynte å ta tak. Benstyrken kom tilbake. Han sa til den lille gutten: "Før meg til stolpen nå."
Før meg, Herre, før meg. Før meg til stolpen, til Golgata. Før meg til stolpen hvor jeg kan bli korsfestet til mitt gamle, verdslige liv dør ut her, og alt jeg er. Før meg til stolpen, Herre.

When he began to feel them muscles tighten with the power of God, he didn't have to see what was taking place, he felt what was taking place. He began to twist his shoulders. And when he did, down went the building. That day he conquered, he killed more Philistines than he did all the days of his life.
Friends, there's a possibility that this church, in this state… Now I got about three or four pages of notes there I'm going to let go. There's a possibility. There's a possibility right here in this camp meeting there's a possibility right here at this hour. There's a possibility, if we're ready to pay the price, we can see another Acts 2 take place.

Da han følte musklene stramme seg med Guds kraft, trengte han ikke å se hva som skjedde; han kjente det. Han begynte å vri på skuldrene, og da han gjorde det, raste bygningen sammen. Den dagen overvant han og drepte flere filistre enn i hele sitt liv.
Venner, det er en mulighet for at denne menigheten, i denne staten... Jeg har omtrent tre eller fire sider med notater jeg vil legge bort. Det er en mulighet. Det er en mulighet her på dette stevnet, en mulighet akkurat nå. Det er en mulighet, hvis vi er villige til å betale prisen, at vi kan se en ny Apostlenes gjerninger 2 finne sted.

Once more Lord! We've messed it up. We've organized. We've broke up our brotherhood. We've separated our fellowship. We've took a little group over here. We're fighting with one another, and the devil's sitting back, watching us whip one another down. Lord, is it possible that once more that all 120 of us can be in one accord in one place? Is it possible that there'd come a sound from heaven as a rushing mighty wind? Once more, Lord, once more!"
Let's stand to our feet, and say, "Once more, Lord, once more, Lord!"
O Lord God, hear me, Lord. Once more, Lord, once more bring the Spirit upon this camp meeting, in power and in glory!

En gang til, Herre! Vi har rotet det til. Vi har organisert oss. Vi har brutt opp vårt brorskap. Vi har separert vårt fellesskap. Vi har dannet små grupper her og der. Vi kjemper med hverandre, mens djevelen sitter og ser på oss rive hverandre ned. Herre, er det mulig at vi igjen, alle 120 av oss, kan være i enighet på ett sted? Er det mulig at det skal komme en lyd fra himmelen som et mektig, fremfarende vindpust? En gang til, Herre, en gang til!"
La oss reise oss og si: "En gang til, Herre, en gang til, Herre!"
Å Herre Gud, hør meg, Herre. En gang til, Herre, la Din Ånd komme over dette stevnet i kraft og herlighet!