Hvorfor?

Norsk tittel: Hvorfor?
Original tittel: Why?
Dato: 1963-06-26
Sted: Hot Springs, Arkansas, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Good evening, friends. It's really a grand privilege to be here tonight; and one thing, to be back in Arkansas, and another thing, to be on the campground. I believe this is my first camp meeting that I have attended for a long time. And I had the invitation to come and to begin with you. And I've heard, since I just come in, you've been having a wonderful time here at this meeting. I'm so thankful for that.
And I … coming up along the road a few moments ago with my son, and we were talking about years ago when I first come down here to Arkansas---was first of my meetings. When I first started off, it was in Arkansas---in the evangelistic type of the meetings, anyhow. And since then been seven times around the world. And now, I'm back in Arkansas. Like bad money, always returns. I have … everywhere I've been, I suppose, in United States, I've asked, "Any people here from Arkansas?" I've always had friends from Arkansas, pretty near everywhere. And I've always said some of the truest hearts, I believe, that ever beat was under them old blue shirts down here in Arkansas. Real fine people. I love you.

Norsk:

God kveld, venner. Det er virkelig et stort privilegium å være her i kveld; både å være tilbake i Arkansas og å være på denne leirplassen. Jeg tror dette er det første leirstevnet jeg har deltatt på på lenge. Jeg mottok invitasjonen til å komme og begynne med dere. Siden jeg nettopp kom inn, har jeg hørt at dere har hatt en fantastisk tid her på dette møtet. Jeg er så takknemlig for det.
Jeg kom kjørende opp langs veien for noen få øyeblikk siden med min sønn, og vi snakket om årene som har gått siden jeg først kom hit til Arkansas—det var blant mine første møter. Da jeg først startet som evangelist, var det her i Arkansas. Siden den gang har jeg reist verden rundt syv ganger, og nå er jeg tilbake i Arkansas. Litt som dårlig penger som alltid vender tilbake. Overalt hvor jeg har vært, antar jeg, i USA, har jeg spurt: "Er det noen her fra Arkansas?" Jeg har alltid hatt venner fra Arkansas, nesten overalt. Jeg har alltid sagt at noen av de mest trofaste hjertene, tror jeg, banker under de gamle blå skjortene her i Arkansas. Virkelig fine mennesker. Jeg elsker dere.

And I'm grateful to God for the opportunity to be back tonight in Arkansas, be here with you (and so, I think we got three nights yet left in the convention), and to have the opportunity to come in and express my love to Jesus Christ, and have fellowship with you people and our fine bunch of brethren here, who many of them I don't know. I just looked around, and seen one that I do know---Brother Jack Moore. I just happened to … and Sister Moore. I happened to recognize them then. And we're certainly happy to be in.
Now, I know, all day long, you must get tired---you know, physically tired. We never get enough of … get tired praising, and blessing God for his goodness. How wonderful He is! And … but all day long, and then when nighttime comes, then here I come in. And I am kind of one of those ministers that's been given the idea of speaking a long time. But, I don't think we'll do it now, because of this squeeze in the convention. You've heard great speakers, no doubt, all through the day, and through the convention. And then, to stand up here on the platform before all these fine speakers that … I feel pretty small to stand here.

Jeg er takknemlig til Gud for muligheten til å være tilbake her i Arkansas i kveld og være sammen med dere. Vi har tre kvelder igjen av stevnet, og jeg er glad for å kunne uttrykke min kjærlighet til Jesus Kristus og ha fellesskap med dere og våre fine brødre her, mange av dem kjenner jeg ikke. Jeg så meg rundt og oppdaget en jeg kjenner—Bror Jack Moore og Søster Moore. Jeg gjenkjente dem nettopp, og vi er helt klart glade for å være her.
Jeg vet at dere kan bli fysisk trette etter en hel dag. Vi blir aldri trette av å prise og velsigne Gud for Hans godhet. Hvor vidunderlig Han er! Men etter en hel dag, når natten kommer, dukker jeg opp. Jeg er en av de forkynnerne som har et rykte for å tale lenge. Men jeg tror ikke vi gjør det nå, på grunn av denne sammenkomsten. Dere har uten tvil hørt store talere hele dagen og gjennom hele stevnet. Å stå her på plattformen foran alle disse dyktige talerne får meg til å føle meg ganske liten.

One of the ministers I just shook hands with told me this was their first services to have in this … tabernacle, I would call it. I don't know just exactly what---temple, or whatever it is. And we're certainly thankful again for the opportunity to come into a new church, something that's erected to the praise and honor of God. How wonderful!
And we are … just moved back---or not moved back, just come back---from the … for the school vacation for the children. We live in Tucson, Arizona, now. And it's been awfully hot out there. But we find it's a little bit hotter here at home than it was out there, because of the tremendous humidity. And it kind of puts us down, after getting kind of used to the air there.

En av forkynnerne jeg nettopp håndhilste på, fortalte meg at dette var deres første møter i denne ... tabernaklet, vil jeg kalle det. Jeg vet ikke nøyaktig hva---tempel, eller hva det nå er. Vi er i alle fall svært takknemlige for muligheten til å komme til en ny menighet, noe som er reist til Guds pris og ære. Så fantastisk!
Vi har nettopp kommet tilbake fra skoleferien for barna. Vi bor nå i Tucson, Arizona. Det har vært veldig varmt der, men vi finner det enda varmere her hjemme på grunn av den store luftfuktigheten. Det er litt slitsomt, etter å ha vendt oss til luften der borte.

We got in home, and had the first service last Sunday. And we seen the Lord Jesus continue in his great work of love, and power among the people. And the same gospel that I preached to you fifteen years ago here in Arkansas, I still believe the same thing. Just don't change it. It's Christ.
Sunday there was something taking place at the church. I just happened to look around and see the gentlemen on which the miracle was performed.

Vi kom hjem og holdt det første møtet sist søndag. Vi så at Herren Jesus fortsatte sitt store verk av kjærlighet og kraft blant folk. Det samme evangeliet som jeg forkynte for dere for femten år siden her i Arkansas, tror jeg på fremdeles. Endrer det ikke. Det er Kristus.
Søndag skjedde det noe i menigheten. Jeg snudde meg tilfeldigvis og så mannen som mirakelet ble utført på.

You know, there's … we all love to brag on the Lord Jesus. We love to. I had a woman one time to tell me, she said that's the only fault she could find with me: I brag too much about Jesus.
I said, "I'm sure to go to heaven, if that's all the faults I have ---bragging on Jesus."
And so, she just didn't think He was divine. She tried to say He was just a man, philosopher, a prophet, or something on that order; but I said He was God. And so He is.
And she said, "I can prove to you that he wasn't God."
And I said, "Oh, I don't think you can do that."
She said, "I can prove to you he was only human."
I said, "I'll admit He was human. But, He was both human and divine."
She said, "He couldn't be divine."
And I said, "Oh, He was divine, and He is divine."
She said, "Oh, he couldn't be. I'll prove it by your own Bible."
I said, "All right."

Vi elsker alle å skryte av Herren Jesus. En gang sa en kvinne til meg at hennes eneste innvending mot meg var at jeg skryter for mye av Jesus. Jeg svarte, "Hvis det er den eneste feilen jeg har - at jeg skryter av Jesus - så er jeg sikker på å komme til himmelen."
Hun mente ikke at Jesus var guddommelig. Hun hevdet at Han bare var en mann, en filosof, en profet eller noe lignende. Men jeg sa at Han var Gud, og det er Han.
Hun sa: "Jeg kan bevise for deg at Han ikke var Gud."
Jeg svarte: "Det tror jeg ikke du kan."
Hun fortsatte: "Jeg kan bevise at Han bare var menneskelig."
Jeg svarte: "Jeg innrømmer at Han var menneskelig, men Han var både menneskelig og guddommelig."
Hun sa: "Han kunne ikke være guddommelig."
Jeg svarte: "Jo, Han var og er guddommelig."
Hun sa: "Jeg kan bevise at Han ikke kunne være det ved hjelp av din egen Bibel."
Jeg svarte: "Greit, la oss høre."

And she said, "On---St. John, the 11th chapter---on the road down to the grave of Lazarus, the Bible said Jesus wept."
I said, "Well, what's that got to do with it?"
She said, "Well, if he weeps, it proves he's not divine."
I said, "Lady, your argument's thinner than the broth made out of the shadow of a chicken that starved to death." I said, "You know better than that." I said, "He was human as He went to the grave of Lazarus, crying. That's right. But when He straightened his little shoulders up, and said, 'Lazarus, come forth,' and a man that'd been dead for four days stood on his feet and lived again, that was more than a man." I still believe Him to be that.

Hun sa: "I Johannes evangelium, kapittel 11, på veien ned til graven til Lasarus, står det i Bibelen at Jesus gråt."
Jeg svarte: "Hva har det med saken å gjøre?"
Hun sa: "Vel, hvis Han gråter, beviser det at Han ikke er guddommelig."
Jeg sa: "Damen min, argumentet ditt er svakere enn kraften fra skyggen av en kylling som sultet i hjel." Jeg fortsatte: "Du vet bedre enn det. Han var menneskelig da Han gikk til graven til Lasarus og gråt. Det er riktig. Men da Han rettet opp skuldrene og sa: 'Lasarus, kom ut,' og en mann som hadde vært død i fire dager reiste seg og levde igjen, da var Han mer enn et menneske." Jeg tror fortsatt på Ham som det.

Sunday, while speaking, I was asking the people to turn around in the Tabernacle, and shake hands with each other. And there's a dear friend… I've just learned to love him. He just come into the church, he and his wife. His wife's a registered nurse. And he, himself, is an Englishman; she's a Norwegian. How that ever happened, I don't know. But, however, they're both fine people. And this brother has had a little something wrong, kind of, in his heart---and a very fine Christian man, and an intellectual man, too. He does secular work for accountants, and so forth.
And he turned around. And when he did, a heart attack struck him, and he pitched over on the floor, dead. And his wife being a nurse, she grabbed him quickly, and grabbed his pulse over his heart. He was gone. And I looked at his face---real dark. His eyes was turned back---not just closed his eyes, but eyes pushed out in front. And he was…
I come over the platform, try to get the audience quietened. Many people was trying to help the sister, of course, in that condition with her husband. Someone had laid something over his head, or under his head rather.

Søndag, mens jeg talte, ba jeg folkene om å snu seg rundt i Tabernaklet og håndhilse på hverandre. Der var en kjær venn... Jeg har nettopp begynt å elske ham. Han og hans kone har nylig kommet inn i menigheten. Hans kone er registrert sykepleier. Han selv er engelskmann; hun er norsk. Hvordan det skjedde, vet jeg ikke. Men uansett, de er begge fine mennesker. Denne Bror har hatt en liten feil ved hjertet sitt—og er en svært fin kristen mann, og en intellektuell mann også. Han gjør sekulært arbeid for revisorer, og så videre.
Han snudde seg rundt. Og i det øyeblikket fikk han et hjerteinfarkt og falt om på gulvet, død. Og hans kone, som er sykepleier, tok raskt tak i ham og sjekket pulsen hans. Han var borte. Jeg så ansiktet hans—helt mørkt. Øynene hans var opprullet—ikke bare lukket, men trykket frem. Og han var...
Jeg gikk over plattformen og forsøkte å roe ned forsamlingen. Mange prøvde selvfølgelig å hjelpe søsteren i den situasjonen med hennes mann. Noen hadde lagt noe under hodet hans.

And I took a hold of his (heart), his pulse at his arm---and no more pulse than there is on that piece of wood.
And then I knelt down, and prayed: "Lord Jesus, I pray Thee give back our Brother Way his life."
And his heart beat four or five times, and it started off beating regular again. And he come back up again. And he was trying to talk; he couldn't talk. He was … the blood stops, you know, when the heart stops. And it was quite some time before his blood got circulating just right. And I heard him call my name. And then I got back on the platform.
Brother Way, I wonder if you could just stand up so the people could see who the man was. That's the man, dropped dead Sunday morning. Sister Way, his wife, a nurse, who was standing there to take his pulse, you see.
So, I … that sounds very strange maybe, to people who wouldn't believe these things. But I have seen the Lord Jesus raise the dead, many times. And that's not new to us. So, we wouldn't … I think it's fine to brag on Jesus. But I think it ought to be some truth what you're bragging about. So, we've seen Him…
I've seen Him in the last fifteen years, many infallible cases, raise up the dead,

Jeg kjente på pulsen hans ved håndleddet — og det var ikke mer puls enn på det trestykket der.
Deretter knelte jeg ned og ba: "Herre Jesus, jeg ber Deg om å gi vår bror Way livet tilbake."
Hjertet hans slo fire eller fem ganger før det begynte å slå regelmessig igjen. Han kom til bevissthet igjen, men klarte ikke å snakke. Når hjertet stopper, stanser jo blodet, og det tok en stund før blodomløpet var normalt igjen. Jeg hørte ham rope navnet mitt, og så gikk jeg tilbake på plattformen.
Bror Way, kan du reise deg slik at folk kan se hvem mannen er? Det er mannen som falt død om søndag morgen. Søster Way, hans kone, som er sykepleier, sto der og tok pulsen hans.
Kanskje dette høres veldig rart ut for mennesker som ikke tror på disse tingene. Men jeg har sett Herren Jesus oppreise de døde mange ganger, og det er ikke nytt for oss. Jeg synes det er fint å skryte av Jesus, men det bør være sannhet i det man skryter av. Vi har sett Ham…
I de siste femten årene har jeg sett Ham i mange ufeilbarlige tilfeller, oppreise de døde.

especially one in Mexico, where Brother Moore and I was standing in Mexico City. A little baby died one morning at nine o'clock, with pneumonia, in a doctor's office. And, little woman, we couldn't get her to the… Well, the man had give out all the prayer cards. And we just had to number them as they would come up. There was no more prayer cards. And this little Spanish sister (about, I guess, twenty-five years old) had a little dead baby. It was raining, and she had it under a blanket.
And the night before that there'd been a blind man that was, oh, probably as old as my father would be, probably seventy years old. Was blind, and he received his sight when I was praying for him.
And that night… Platform practically was wide as this is across here, with this rick of … oh, way high, two or three feet, with just shawls and hats and old garments that they'd laid up there.

Spesielt en gang i Mexico, hvor Bror Moore og jeg befant oss i Mexico City. En liten baby døde en morgen klokken ni av lungebetennelse på et legekontor. Og den lille kvinnen kunne vi ikke få til oss på grunn av... Vel, mannen hadde delt ut alle bønnekortene. Vi måtte bare nummerere dem etter hvert som de kom. Det var ingen flere bønnekort. Og denne lille spanske søsteren (omtrent, jeg tror, tjuefem år gammel) hadde en liten død baby. Det regnet, og hun hadde den under et teppe.
Kvelden før hadde det vært en blind mann, sannsynligvis så gammel som min far ville ha vært, kanskje sytti år gammel. Han var blind, men fikk synet tilbake da jeg ba for ham.
Den kvelden... Plattformen var omtrent like bred som her, og var fylt opp med skjerf, hatter og gamle plagg som var lagt opp i en stabel, to til tre fot høy.

And this little woman was trying to get up there. And Billy Paul, my son, came and said, "Dad, I've got pretty near three hundred ushers there, and all three hundred can't hold that little woman." She had a dead baby under her little blue blanket.
I said, "Well…" I said to Brother Jack Moore, "Go down."
Brother Jack Moore and I have a lot of things in common. I don't want to say we look alike, because he's such a handsome man. But one thing about Brother Moore, we both part our hair the same way. We have a lot of things in common. I thought she'd never know me. They had to let me down, on some ropes, I think, to get in. So I sent him down to pray for the little baby. I thought, "Well, they won't … she'll never know the difference."

Denne kvinnen forsøkte å komme frem. Min sønn, Billy Paul, kom og sa: "Pappa, vi har nesten tre hundre hjelpere her, og alle sammen klarer ikke å holde igjen denne kvinnen." Hun hadde en død baby under sitt lille blå teppe.
Jeg sa: "Vel…" og henvendte meg til Bror Jack Moore, "Gå ned."
Bror Jack Moore og jeg har mye til felles. Jeg sier ikke at vi ligner, fordi han er en så kjekk mann. Men én ting har vi til felles: vi skiller håret på samme måte. Vi har mange likheter. Jeg trodde hun aldri ville kjenne meg igjen. De måtte senke meg ned med tau for å komme inn. Så jeg sendte ham ned for å be for babyen. Jeg tenkte: "Vel, hun vil aldri merke forskjellen."

And so, I was … started to speak again, when Brother Espinoza (many of you brethren know him from the West Coast) was doing the interpreting. It's just out there by the bull ring in Mexico City.
And I looked out over the audience, and I seen a vision of a little Mexican baby, sitting, smiling at me.
So I said, "Bring the little lady here."
So, laid hands upon the little dead, stiff, cold form. Its feet began to kick, and it began to scream, and there he was, alive.
And I sent a runner (Espinoza did), to check with the doctor, to get a statement before we could write it out. The doctor wrote an affidavit that that baby died that morning in his office about nine o'clock. And this was about ten-thirty that night. And the baby's living today, enjoying good health to the honor and glory of God.

Jeg begynte å tale igjen, mens Bror Espinoza (mange av dere kjenner ham fra Vestkysten) tolket. Dette skjedde like ved tyrefekterarenaen i Mexico City.
Jeg så utover forsamlingen og fikk et syn av en liten meksikansk baby som satt og smilte til meg. Jeg sa da: "Bring den lille jenta hit."
Jeg la hendene på den døde, stive og kalde kroppen. Føttene hennes begynte å sparke, og hun begynte å skrike. Der var hun, levende.
Bror Espinoza sendte en løper for å sjekke med legen og få en erklæring før vi kunne skrive det ned. Legen skrev en attest som bekreftet at babyen døde den morgenen på hans kontor rundt klokken ni. Dette var omtrent halv elleve den kvelden. Nå lever babyen og nyter god helse til ære og pris for Gud.

So, seeing many things take place, we wouldn't have to say about our Brother Way there, but truth is truth. And God doesn't do those things just to… He wants it to be known, and people to know that He loves them. And by the grace of God, Brother Way sits among us tonight, living. We're thankful for that.
I thought, being on the campground, coming in here, I don't want to interrupt the great times. Billy was telling me, this afternoon, said, "You talk about real old-fashioned Pentecost," said, "you wait till you get up there." Said, "They sing like they've had the experience for fifty years."
I said, "I guess some of them has, for fifty years."

Etter å ha vært vitne til mange hendelser, trenger vi ikke utdype om Bror Way, men sannheten er sannheten. Gud gjør ikke disse tingene uten grunn; Han ønsker at det skal være kjent, og at folk skal vite at Han elsker dem. Ved Guds nåde sitter Bror Way blant oss i kveld, levende. Vi er takknemlige for det.
På vei til leirplassen tenkte jeg at jeg ikke ønsket å avbryte de gode stundene. Billy fortalte meg i ettermiddag, "Du snakker om ekte gammeldags pinseopplevelse," sa han, "bare vent til du kommer dit." Han sa, "De synger som om de har hatt opplevelsen i femti år."
Jeg svarte, "Jeg antar at noen av dem har hatt det i femti år."

And I just love to get into a meeting like that. I believe every one of us do, where we just get right into it. Like, I used to tell a little story about fishing up in northern New Hampshire. I was fishing for trout. And way up the head of the mountain, I had a little tent setting up there. A little "A" tent, little pup tent from the government. And I found a place where there's many trout---was back under a bush. And there was moosewillow there. And every time I tried to whip my fly, why, it would catch in the willow. So that morning I got up, went up there early, and I thought, "I'll cut them willows down." I just … if I killed a fish, then I would eat it. Otherwise, I would turn it loose, if I had all we … all I could take care of. I was up there by myself.

Jeg elsker å delta i et møte hvor vi virkelig kan engasjere oss. Jeg tror vi alle gjør det. Jeg pleide å fortelle en liten historie om å fiske i nordlige New Hampshire, hvor jeg fisket etter ørret. Langt oppe i fjellet hadde jeg satt opp et lite telt, et lite "A" telt, en enkel teltduk fra myndighetene. Jeg fant et sted med mange ørret, men de lå bak noe buskas. Det var moosewillow der, og hver gang jeg prøvde å kaste fluen, satte de seg fast i willowen. Så en morgen sto jeg opp tidlig for å skjære ned buskene. Hvis jeg fanget en fisk, spiste jeg den. Hvis ikke, satte jeg den fri, så lenge jeg hadde nok til å ta vare på meg selv. Jeg var der oppe alene.

And while I was gone that morning, on my road back, an old sow bear and two little cubs got in my tent. And you talk about wrecking things, they really wrecked it right! And they'd tore everything up. And I thought… When I come back, I heard a noise. And I looked around some little bushes I was coming around. The old mother bear, and all of them, was just having them a time, raking through everything. And she saw me, and she run off and cooed to her cubs. One of the cubs come, and the other one didn't come.
Little bitty fellow. Spring---he was just so high. He was sitting, like this. And I thought, "Well, what's the little fellow so interested in."

Mens jeg var borte den morgenen, på vei tilbake, kom en gammel sårbjørn og to små unger inn i teltet mitt. Og du snakker om å ødelegge ting; de virkelig ødela alt! De hadde revet opp alt mulig. Da jeg kom tilbake, hørte jeg en lyd. Jeg tittet rundt noen små busker jeg kom forbi. Den gamle bjørnemoren og ungene rotet rundt i alt. Da hun så meg, løp hun av gårde og ropte på ungene sine. En av ungene kom, men den andre fulgte ikke etter.
Den lille karen, det var vår, og han var knapt så høy. Han satt der. Jeg tenkte, «Hva i all verden er den lille karen så interessert i?»

And I got around and looked.
I said to him, "Get out of there! Get out of there!"
And he just sat there. I thought … I watched the old mother, because you know if you fool with her cubs, she would scratch you, you know. So, I watched. There was a tree pretty close, you know. I had an old rusty pistol laying over there in the tent---probably broke up then. Anyhow, I wouldn't want to shoot the old mother and leave two orphans in the woods. So, I kept watching this tree, getting around to see what the little fellow was so fascinated… And, you know…
I like pancakes. I … we're all Southerners, aren't we? Flapjacks is what they are down here, you know. And I really love them. And I know … not much Methodist about me. I really like to pour on the molasses. I really baptize them right, pour it all over them. So, I don't like just a little bitty sprinkle, like you get in these places here, in a little thing. I like to get where you really pour it on, you know, and get them mixed good and heavy.

Jeg snudde meg rundt og så. Jeg ropte til ham: "Kom deg vekk derfra! Kom deg vekk derfra!"
Men han bare ble sittende. Jeg tenkte … Jeg fulgte med på den gamle moren, for du vet at hvis du tukler med ungene hennes, vil hun angripe deg. Så jeg holdt øye med henne. Det var et tre ganske nærme, vet du. Jeg hadde en gammel rusten pistol liggende i teltet - sannsynligvis i dårlig forfatning. Uansett, jeg hadde ikke lyst til å skyte den gamle moren og etterlate to foreldreløse unger i skogen. Så jeg holdt øye med treet og prøvde å forstå hva den lille karen var så fascinert av.
Jeg liker pannekaker. Vi er jo alle søringer, ikke sant? Her nede kaller vi dem flapjacks. Og jeg elsker dem virkelig. Det er nok ikke mye metodist i meg. Jeg liker å helle på mye sirup. Jeg dypper dem skikkelig, heller overalt. Jeg liker ikke bare en liten dryss, som du får på enkelte steder her, i sånne små beholdere. Jeg foretrekker å helle skikkelig over, blande dem godt og tungt.

I had me a half-a-gallon bucket full of good old sorghum.
This little bear had got the top off, and he was really enjoying my molasses. And I kept watching him around the corner. He'd take his little paw, and stick down in this bucket, you know. And he didn't know how to get the molasses out, so, he'd just stick his paw down in my molasses, then rig up and lick when it come by.
I'll tell you, when I finally got around and got his attention, he looked at me; he couldn't see me. He was molasses from the top of his head to … all the way down. His little belly just as full of molasses, and his eyes … he couldn't even open his eyes to look at me, you know, trying… I thought, "That's right. There's no condemnation to them that's eating."
Puts me in mind of a good old Pentecostal meeting, when we get our arms down in that honey jar about that deep, you know---that Pentecostal honey. You know, the strange thing about it: after he got his tummy full, and my bucket sopped out, he went over to his mammy and little brother. And the mammy licked him.

Jeg hadde en halvannen-liters bøtte fylt med deilig sorghum. Denne lille bjørnen hadde fått av lokket og nøt virkelig mine molasses. Jeg stod og så på ham rundt hjørnet. Han stakk ned poten i bøtta, og han visste ikke helt hvordan han skulle få ut molassen. Så han stakk bare ned poten, tok den opp igjen og slikket den.
Da jeg til slutt var nærmet meg og fikk oppmerksomheten hans, så han på meg, men han kunne ikke se meg. Han var dekket av molasses fra topp til tå. Den lille magen hans var helt full av molasses, og øynene var så innsatt at han knapt kunne åpne dem for å se på meg. Jeg tenkte: "Det stemmer. Det er ingen fordømmelse for dem som nyter."
Det minner meg om et godt gammeldags pinsemøte, når vi dypper armene dypt ned i honningkrukken – den pentekostale honningen. Det rare var at etter at han hadde fått magen full og tømt bøtta mi, gikk han bort til moren og lillebroren sin. Og moren slikket ham ren.

You know, I hope we get so much on us here that when we go home, those who didn't come will lick off of us. All right, see. Tell them about what great things the Lord did down here in Hot Springs. The Lord bless you.
And now, I believe they told me that they didn't get it in time, or something another, to announce to give out some prayer cards to pray for the sick---some numbers on cards, to call them and pray for them. And I like that, 'cause give me one night to kind of get acquainted. And so, tomorrow night, I think, they're going to give out their prayer cards sometime in the afternoon. Is that … you've already…? At six o'clock? Six o'clock tomorrow evening.

Jeg håper vi får så mye ut av dette møtet at når vi kommer hjem, kan de som ikke kom, få noe fra oss. Fortell dem om de store tingene Herren gjorde her i Hot Springs. Herren velsigne deg.
De fortalte meg at de ikke fikk tid til å annonsere utdelingen av bønnekort til å be for de syke – noen nummer på kortene, slik at vi kan kalle dem opp og be for dem. Jeg liker den ordningen, for det gir meg en kveld til å bli kjent. I morgen kveld vil de sannsynligvis dele ut bønnekort i løpet av ettermiddagen. Klokken seks? Ja, klokken seks i morgen kveld.

Now, I thought, tonight, we'd take just a little portion of the Scripture here and read it, and see if we could find what the Lord would have to tell us. Now just before we open the Book, let's speak to the Author of the Book, as we bow our heads.
Before we pray (and your heads bowed), all the cares now, and the frolic of the day, and little sense of humors we've had---let's just push it aside now, because we're approaching the King. Is there any special request you'd like to be remembered? Just, would you raise your hand, and say, "Lord…" Right down in your heart, just hold your request.

I kveld tenkte jeg at vi kunne ta en liten del av Skriften her, lese den, og se hva Herren ønsker å fortelle oss. Før vi åpner Boken, la oss vende oss til Bokens Forfatter og bøye våre hoder.
Før vi ber (med bøyd hode), alle dagens bekymringer, moro og små morsomheter, la oss legge dette til side nå fordi vi nærmer oss Kongen. Er det noen spesielle bønneemner du ønsker å bli husket? Kan du bare løfte hånden, og si, "Herre…" Hold din bønn stille i hjertet ditt.

Our heavenly Father, we deem this such a privilege, God Almighty, to come into the congregation of the Lord, to fellowship together, testifying, telling of the great things that You've done, and places that we have been. And it just reminds me of Acts 4 in the Bible, when they returned and was speaking of what the Lord had done. And they all prayed and the place was shook where they were assembled together.
God, we're not so anxious, tonight, to see the building shook, but we would like for You to shake us, Lord. Shake our understanding. Shake our being, our emotions, our hearts of understanding, that we might leave here tonight more determined than ever to serve You; that we might feel the presence of a new, fresh, Pentecost of the Holy Spirit, pouring out upon us afresh, and anew.
Like, down in these woods and hills in Arkansas fifty years ago when the forefathers come through here, horses and wagons, preaching this gospel, dear Lord, may we---the bearers of this great, worthy cause, that You've sent through here---may we not be ashamed of this great thing; but may we walk in the footsteps of those who went before us, Lord, packing the banner of the Lord Jesus.

Himmelske Far, vi anser det som et privilegium, Gud Allmektige, å komme inn i Herrens menighet for å ha fellesskap, vitne om de store tingene Du har gjort, og de stedene vi har vært. Dette minner meg om Apostlenes gjerninger 4 i Bibelen, da de vendte tilbake og fortalte om hva Herren hadde gjort. De ba sammen, og stedet der de var samlet ble rystet.
Gud, vi er ikke så ivrige etter å se bygningen rystet i kveld, men vi ønsker at Du skal ryste oss, Herre. Ryst vår forståelse, vårt vesen, våre følelser, våre hjerter med forståelse, slik at vi kan forlate dette stedet i kveld mer bestemte enn noen gang på å tjene Deg. Gi oss følelsen av en ny, frisk pinseutgytelse av Den Hellige Ånd, som blir utgydt over oss på ny.
Som for femti år siden her i disse skogene og åsene i Arkansas, da forfedrene kom hit med hester og vogner og forkynte dette evangeliet, kjære Herre, må vi---bærerne av denne store, verdige årsaken som Du har sendt gjennom her---ikke skamme oss over dette store verket. Må vi gå i fotsporene til dem som gikk foran oss, Herre, og bære banneret for Herren Jesus.

May others, who have not yet accepted this great plan of salvation that God laid down for us in the Scripture … foretold all the way down through the Old Testament, and today, we're enjoying it. May there be a great shaking among us, Lord, and a renewing of faith, and a renewing of efforts.
I thank You for this convention for this bunch of people who's still holding on, Lord, in this hour of trials, come upon the earth to try those who are professing to be Christians. May we be found at the end worthy to enter into the joys of the Lord, that's been prepared for the redeemed since the foundation of the world.
Bless thy Word.

Må de som ennå ikke har akseptert denne store frelsesplanen som Gud la ned for oss i Skriften—som ble forutsagt gjennom hele Det gamle testamentet, og som vi i dag nyter—bli beveget. Må det bli en stor oppvåkning blant oss, Herre, og en fornyelse av tro og innsats.
Jeg takker Deg for dette stevnet og for denne gruppen mennesker som fortsatt holder ut, Herre, i denne prøvelsens time som har kommet over jorden for å teste dem som bekjenner seg som kristne. Må vi til slutt bli funnet verdige til å tre inn i Herrens gleder, som har vært forberedt for de frelste siden verdens grunnleggelse.
Velsign Ditt Ord.

Lord, remember every hand that went up. You know the objective. You know the motive. You know the request behind that hand. I pray, God, that You'll grant it to each one. May every man that … or woman, boy, or girl that put up a hand, that wanted more salvation or a closer walk, or to know You as their Saviour---may they never leave this ground till that request is answered.
To those who are sick, needy, we pray, God, there'll be such a wave of healing cross this place that there'll not be a feeble person that comes on this ground will leave in the way that they come on. You, who can raise a man up from the dead and present him here before us, to show that You're the same God that stood there by the grave of Lazarus, called him out from among the dead… God, to let them know that You're the same yesterday, today, and forever, here stands one among us tonight, just a few days ago was called back from the land beyond the shadow of man's knowing in this life.
How we thank Thee for this. Bless us together now, as we study your Word. For truly, thy Word is truth. Thou and thy Word are one. It cannot be separated. So, we ask your blessings upon us, Father, as we wait upon You to speak to us tonight through Jesus Christ, our Lord. Amen.
Now, if you will, I'd like to turn to scriptures, and so forth.

Herre, husk hver hånd som ble løftet. Du kjenner målet. Du kjenner motivet. Du kjenner anmodningen bak håndsopprettelsen. Jeg ber, Gud, at Du vil oppfylle hver enkelts behov. Måtte hver mann, kvinne, gutt eller jente som løftet hånden for mer frelse, en nærmere vandring, eller for å kjenne Deg som Frelser, aldri forlate dette stedet før deres bønn er besvart.
Til de som er syke og i nød, ber vi, Gud, at det vil gå en slik helbredende bølge over dette stedet at ingen svake personer vil forlate slik de kom. Du, som kan oppreise en mann fra de døde og presentere ham her foran oss, for å vise at Du er den samme Gud som sto ved graven til Lasarus og kalte ham ut fra de døde... Gud, for å la dem vite at Du er den samme i går, i dag og for alltid, her står en blant oss i kveld, som for bare noen få dager siden ble kalt tilbake fra landet bortenfor menneskets forståelse i dette livet.
Hvordan vi takker Deg for dette. Velsign oss nå, mens vi studerer Ditt Ord. For sannheten er at Ditt Ord er sannhet. Du og Ditt Ord er ett. Det kan ikke skilles. Så vi ber om Din velsignelse over oss, Far, mens vi venter på at Du skal tale til oss i kveld gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Amen.
Nå, hvis dere vil, vil jeg gjerne gå til skriftene og så videre.

I kind of laid down on the bed and went to sleep. First thing you know, Billy come up and said, "Let's go."
Said, "You mean it's church time?"
I had to pull out a little bunch of scriptures I'd used before, to speak on tonight. And I thought maybe it'd be he give out some cards and be praying for the sick, and so forth. I've noticed, since I've come in here, two people laying on cots, perhaps come to be prayed for tonight. Now…
And Billy come back, said, "I just didn't get any time, Daddy, to talk about it." Said, "We'll try it tomorrow night."
I said, "All right. If you get the brethren, give some cards out."

Jeg la meg ned på sengen og sovnet. Før jeg visste ordet av det, kom Billy og sa: "La oss gå."
Jeg spurte: "Er det tid for møtet allerede?"
Jeg måtte finne fram noen skriftsteder jeg hadde brukt før, for å tale i kveld. Jeg tenkte kanskje han ville dele ut noen kort og be for de syke, og lignende. Siden jeg kom hit, har jeg lagt merke til to personer som ligger på bårer; de er kanskje her for å bli bedt for i kveld.
Billy kom tilbake og sa: "Jeg rakk ikke å snakke om det, pappa. Vi prøver igjen i morgen kveld."
Jeg sa: "Greit. Hvis du får brødrene til å dele ut noen kort."

So now, I want you to turn with me, to the book of II Kings, and the 1st chapter. And then, also, I want you to turn in there to Jeremiah, the 8th chapter, and 22nd verse. Let's read just a portion of this scripture.
Then Moab rebelled against Israel after the death of Ahab.
And Ahaziah fell down through the lattice in his upper chamber that was in Samaria, and was sick: and he sent messengers, and said unto them, Go, inquire of Baal-zebub the god of Ekron whether I shall recover of this disease.
But the angel of the Lord said unto Elijah the Tishbite, Rise, go up to meet the messengers of the king of Samaria, and say unto them, Is it not because there is not a God in Israel, that ye go to inquire of Baal-zebub the god of Ekron?
Now therefore thus saith the Lord God, Thou shalt not come down from that bed on which thou has gone up, but thou shalt surely die. And Elijah departed.
And then. in the book of Jeremiah, the 8th chapter, and the 22nd verse.
Is there no balm in Gilead; is there no physician there? why then is … the health of the daughter of my people not recovered?

Vennligst slå opp i 2. Kongebok, kapittel 1. Deretter, slå også opp i Jeremias, kapittel 8, vers 22. La oss lese en del av denne skriften.
"Da gjorde Moab opprør mot Israel etter Akabs død.
Og Ahasja falt ned gjennom gitteret i sitt øvre rom i Samaria og ble syk. Han sendte budbringere og sa til dem: 'Gå og spør Baal-Sebub, guden i Ekron, om jeg skal bli frisk av denne sykdommen.'
Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: 'Reis deg, gå opp og møt kongens budbringere fra Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
Derfor sier Herren: Du skal ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg i, men du skal visselig dø.' Og Elia gikk."
Og fra Jeremias, kapittel 8, vers 22:
"Er det ingen balsam i Gilead? Er det ingen lege der? Hvorfor er da helsen til mitt folks datter ikke blitt gjenopprettet?"

I want to speak, if we'd call it, on the subject "Why?" It's a question. And God's asking this question. And God is eternal. We know He is. He's everlasting. He never had a beginning, or He could never have an end. Eternity never started; it never ends 'cause it's eternal. And God cannot change his mind, nor his way. That's why that we, as people who … will not accept creeds if it's contrary to the Word, because we believe that God and his Word is the same. We believe that. The Bible says, in St. John the 1st chapter, that "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … And the Word was made flesh, and dwelt among us."
Therefore, when God says anything, He cannot tomorrow, or any other time, ever take it back. When God's ever called on the scene to make a decision… And his one decision is eternal. It can never be changed.

Jeg vil snakke om emnet "Hvorfor?" Det er et spørsmål, og Gud stiller dette spørsmålet. Gud er evig. Vi vet at Han er det. Han er uendelig og har aldri hatt en begynnelse eller en slutt. Evigheten har aldri startet og vil aldri ta slutt, for den er evig. Gud kan ikke endre Sin mening eller Sin vei. Derfor aksepterer vi som mennesker ikke trosbekjennelser som strider mot Ordet, fordi vi tror at Gud og Hans Ord er det samme. Vi tror på dette. I Johannes-evangeliet kapittel 1 står det: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud ... Og Ordet ble menneske og tok bolig blant oss."
Derfor, når Gud sier noe, kan Han aldri ta det tilbake, verken i morgen eller noen annen gang. Når Gud en gang har truffet en avgjørelse, er denne avgjørelsen evig og kan aldri endres.

And God was called to make a decision for the human race in the garden of Eden, when the first sin was committed. Could He ever be able to redeem his lost child back into fellowship with Him again? And He fixed one program. It's never changed: by the way of the blood. And follow the Scriptures---it never did alter, or change. And it never can, because it's God's decision---by the blood.
Although, we tried to alter it. We tried to educate it. We tried to denominate it. We tried to do everything there is in man's law to try to change that, like Adam did by fig leaves, and so forth. But it still ever remains. The blood is the only place of fellowship.

Gud måtte ta en beslutning for menneskeheten i Edens hage da den første synden ble begått. Kunne Han noensinne klare å gjenløse sitt tapte barn tilbake til fellesskap med Seg? Han innførte ett program, som aldri har forandret seg: ved hjelp av blodet. Følg Skriftene---det har aldri blitt endret. Og det kan det aldri bli, fordi det er Guds beslutning---ved blodet.
Selv om vi har prøvd å endre dette, har vi forsøkt å utdanne det, kategorisere det og tilpasse det etter menneskers lover, som Adam gjorde med fikenblader og så videre. Likevel forblir det alltid det samme: Blodet er det eneste stedet for fellesskap.

Therefore together, tonight, we can stand, not as one denomination… May be many of us together, but we can't stand here to represent one denomination. We have to stand here in this fellowship under the blood of Jesus Christ. We can all be brethren, sisters.
God makes a way for a man, and then man refuses to walk in that way. Then, God's got a right to ask, "Why didn't you do it?" That's what He did then, and that's what He does now. And that's what He'll ask at the judgment. They ask "Why?"

Derfor kan vi i kveld stå sammen, ikke som én konfesjon. Vi er kanskje mange sammen, men vi kan ikke stå her for å representere én konfesjon. Vi må stå her i dette fellesskapet under Jesu Kristi blod. Vi kan alle være brødre og søstre.
Gud lager en vei for mennesket, og deretter nekter mennesket å gå på den veien. Da har Gud rett til å spørre: "Hvorfor gjorde du det ikke?" Det var hva Han gjorde da, og det er hva Han gjør nå. Og det er hva Han vil spørre om på dommens dag. De spør "Hvorfor?"

Now, our Scripture reading started off just immediately after the death of Ahab; a bad king, a borderline believer, a man who knowed what was right to do, and yet did not have the courage to step out and do what he knowed was right to do.
I just think, if this world isn't contaminated today with Ahabs, this Christendom that we live in! It's contaminated with Ahabs, with men who really know that it's right to give your life, and be … to God and be filled with the Spirit, and to follow the teachings of this Bible---and yet without the courage to stand and do it.
It reminds me again, of another situation like that, in Sodom.

Vår skriftlesning begynte rett etter kong Akabs død. Han var en ond konge, en grensegangstroende, en mann som visste hva som var rett å gjøre, men som manglet mot til å handle etter det han visste var riktig.
Jeg tenker, hvis ikke denne verden er forurenset med Akaber, denne kristenheten vi lever i! Den er forurenset med menn som virkelig vet at det er rett å gi sitt liv til Gud, bli fylt med Ånden og følge denne Bibelens lære, men som mangler mot til å stå for det.
Dette minner meg igjen om en lignende situasjon i Sodoma.

The Bible said the sins of Sodom vexed the righteous soul of Lot daily, and how that the man's soul was righteous. And he looked out upon the sins of the land, and he knowed that … what was wrong, that they were doing wrong---but yet, without the courage to stand for his convictions.
No wonder the whole world has become a Sodom and Gomorrah. And how that the Lots today, across the nation and around the world, standing in churches---who is convinced that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever, and the power is just as real today as it ever was---without the courage to stand in the pulpit, and to denounce sin, because of some barrier that would excommunicate them from the fellowship that they have joined into.
It still comes back to the blood of Jesus Christ, the only remedy. Why? Why?

Bibelen sier at syndene i Sodoma plaget Loths rettferdige sjel daglig, og at han var en rettferdig mann. Han så ut over syndene i landet og visste at det de gjorde var galt, men manglet mot til å stå opp for sine overbevisninger.
Det er ikke rart at hele verden har blitt som Sodoma og Gomorra. I dag står mange Lother i menigheter over hele nasjonen og verden, overbevist om at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid, og at Hans kraft er like virkelig i dag som den alltid har vært. Likevel mangler de mot til å stå i prekestolen og fordømme synd, på grunn av barrierer som kan ekskludere dem fra det fellesskapet de har sluttet seg til.
Det kommer fortsatt tilbake til Jesu Kristi blod, den eneste løsningen. Hvorfor? Hvorfor?

Ahaziah was a son of Ahab, had been brought up in the kind of a home that was a lukewarm home. It wasn't altogether Christian. His mother was a heathen. And his father married out of fellowship, married a woman that was not a believer. and that always makes a bad home for any kid to be raised in, that when unbelief and faith tries to mix together.
And now, if the father would have been a real strong man in his faith, the child might have had a better opportunity. But he didn't. He didn't have … he knew that there was God. He knew that there was a Jehovah; and then his mother's gods, and so forth. He was all confused. Then at the death of his father, this boy in this condition, kind of a mixed up, one way and another…
And if that ain't a picture of the lands today. One in the family is this way, and one another; and one going this way, and one going that way. No wonder we're producing so much juvenile delinquency, and all other kinds of stuff, under the name of Christianity. It's because there's no unity. There's no real call out and stand for God.

Ahaziah var sønn av Ahab og hadde vokst opp i et hjem som var lunkent. Det var ikke helt kristent. Hans mor var hedensk, og hans far hadde giftet seg utenfor fellesskapet med en kvinne som ikke var troende. Dette skaper alltid et dårlig hjemmemiljø for et barn å vokse opp i når vantro og tro prøver å blande seg.
Nå, hvis faren hadde vært sterk i sin tro, kunne barnet ha hatt bedre muligheter. Men det hadde han ikke. Ahaziah visste at det fantes en Gud, at det fantes en Jehova, og samtidig kjente han til morens guder, og så videre. Han var fullstendig forvirret. Ved farens død var denne gutten i en slik tilstand, slags forvirret, den ene veien og den andre…
Og er ikke dette et bilde på dagens samfunn? Én i familien går den ene veien, en annen den andre veien. Det er ikke rart at vi produserer så mye ungdomskriminalitet og andre problemer under navnet kristendom. Det er fordi det mangler enhet og en ekte forpliktelse til å stå for Gud.

Now, we find that this fellow, falling heir to his father's throne… One day, up in the top of his balcony somewhere, walking around, he fell through the lattice. Might have been over-intoxicated, and fell through the lattice, down, probably, on the bottom floor. Struck a bench, or something, and broke a few ribs, or bruised him up. And the sickness must have started an infection somewhere, or the bruise, and caused him to have fever. And he was pretty sick.
'Course, them days they didn't have the remedies that they have now. Perhaps the doctors came and done what they could for the fellow. But they didn't have the sufficiency. They knowed his … only thing that he could do would be to go to a higher power than what the doctors could produce in their terminology of medicine. And he thought he would go then, and he sent to his mother.

Denne personen, som arvet sin fars trone, var en dag oppe på balkongen sin og gikk rundt da han falt gjennom gitteret. Han kan ha vært overstadig beruset og falt gjennom gitteret, ned på gulvet. Han traff sannsynligvis en benk eller noe annet og brakk noen ribbein eller skadet seg. Skaden må ha ført til en infeksjon, som igjen ga ham feber, og han ble svært syk.
På den tiden hadde de ikke de remediene vi har nå. Sannsynligvis kom legene og gjorde hva de kunne for ham, men de hadde ikke tilstrekkelige midler. De visste at den eneste muligheten var å gå til en høyere makt enn hva legene kunne tilby med sin medisinske kunnskap. Derfor bestemte han seg for å søke hjelp fra sin mor.

What a lesson that ought to be to mothers. A kid will usually listen to his mama.
And, he (went to) sent to his mother's god, Baal-zebub, over to Ekron where the statue was, his monument. Said, "Go consult the priest over there, and let them consult this statue of Baal-zebub, whether I will recover of this sickness that I have or not."

For et eksempel dette burde være for mødre. Et barn lytter som regel til sin mor. Han sendte bud til sin mors gud, Baal-Zebub, i Ekron, hvor statuen hans, monumentet, var plassert. Han sa: "Gå og rådspør presten der, og la dem konsultere denne statuen av Baal-Zebub om hvorvidt jeg vil bli frisk fra denne sykdommen eller ikke."

But, you know, that man ruling… Could you imagine a people, who was supposed to be a God-fearing people, would let such a man rule over them? It's because of the lukewarm condition. It was the condition that the church had got into that put such a person in power, or permitted it. I don't think times has changed very much. They still seem to be a whole lot the same way. And let this man rule, have the say-so over the country, that would consult some statue of some pagan idea, about his condition.
And then, you know, that behind all of it, no matter how much it seems that God has turned his face from the people, He does that sometimes to see what kind of an attitude you take. Every son that cometh to God's got to be tried and chastened.

Men, vet du, denne mannen som styrer... Kan du forestille deg et folk som skulle være gudfryktig, tillate en slik mann å styre dem? Det er på grunn av den lunkenheten som har kommet inn. Det var menighetens tilstand som førte til at en slik person kom til makten eller fikk lov til det. Jeg tror ikke tidene har endret seg særlig mye. Det virker som det fortsatt er mye av det samme. De lar denne mannen styre og ha kontroll over landet, mens han konsulterer en statue med et hedensk konsept om tilstanden sin.
Og så vet du, bak alt dette, uansett hvor mye det ser ut som Gud har vendt Sitt ansikt fra folket, gjør Han det noen ganger for å se hvilken holdning du tar. Hver sønn som kommer til Gud, må prøves og tuktast.

And then, there's a little spot in a man, or woman, when they're borned of the spirit of God, that's eternal. And you'll get into a place, sometime, that where everything that's human about you… In reasonings, the devil can reason it away from you. But when it all breaks away, then if that eternal life isn't there you'll fall also, because you can reason yourself away from God.
But, a man that claims to be a Christian has no right in the pulpit, or has no right as a office, or a leader anywhere, until first he's climbed them steps into a place to where he's borned of the Spirit of God, filled with the Holy Ghost in such a way that nobody can explain it away from him.

Når en mann eller kvinne blir født av Guds Ånd, finnes det et lite evig punkt i dem. Du kan komme til et sted hvor alt menneskelig ved deg kan rasjonaliseres bort av djevelen. Når alt dette bryter sammen, vil du også falle hvis det evige livet ikke er der, fordi du kan rasjonalisere deg bort fra Gud.
En mann som hevder å være kristen, har ingen rett til å stå på prekestolen eller inneha et embete eller lederposisjon før han først har klatret de trinnene som fører til å bli født av Guds Ånd. Han må være fylt med Den hellige ånd på en slik måte at ingen kan ta fra ham denne opplevelsen.

God, when He sent Moses down to Egypt to deliver the people, first He took him on the backside of the desert, and took all the theology he had in him out, in forty years---and then appeared to him. He knowed more about God in five minutes in the presence of that burning bush than he knowed in the forty years of learning that he got.
That's what the church needs tonight, is to know a burning bush experience, where slick-tongued people… Where … the Scripture says that the two spirits in the last days will be so close that it would deceive the very elected, if possible.

Gud, da Han sendte Moses til Egypt for å fri folket, tok Han ham først til ørkenen og brukte førti år på å få ut all teologien av ham. Deretter viste Han seg for Moses. Moses lærte mer om Gud på fem minutter foran den brennende busken enn han gjorde på de førti årene med læring.
Det Menigheten trenger i kveld, er en opplevelse med den brennende busken, hvor glatt prat blir avslørt. Skriften sier at de to åndene i de siste dager vil være så lik hverandre at de ville ha forført selv de utvalgte, om mulig.

A man ought to first get on that sacred ground with God where all the theologians, all the doctors of divinity, all the reasonings, all the atheists, nothing else can ever explain that away from him. He was there when God come, and he knows what took place. You can't reason it out of him. He was there when it happened. That's the kind of men we need today in the government, in the church, and anywhere else. In the times like this, for leadership we need a man that's filled with the Holy Ghost.
That's what the church needs today. Not a theologian, but a Spirit-filled, borned-again man, full of the Holy Ghost. I tell you, if we had more of that, the church would look a little different than it does in the present time. Things would be different if we just had more men filled with God's Spirit; not going after traditions of the elders, and so forth.

En mann må først komme til det hellige stedet med Gud hvor alle teologer, alle doktorer i guddommelighet, all logikk og alle ateister ikke kan forklare det bort fra ham. Han var der da Gud kom, og han vet hva som skjedde. Det kan ikke bortforklares. Han var der da det skjedde. Det er den typen menn vi trenger i dag, både i regjeringen, i menigheten og andre steder. I slike tider som dette, for lederskap, trenger vi en mann som er fylt med Den Hellige Ånd.
Det er hva menigheten trenger i dag. Ikke en teolog, men en Åndsfylt, gjenfødt mann, full av Den Hellige Ånd. Jeg sier deg, om vi hadde flere av den typen, ville menigheten sett annerledes ut enn den gjør i dag. Ting ville vært annerledes hvis vi bare hadde flere menn fylt med Guds Ånd; ikke etter å fylle opp tradisjonene fra de eldste, og så videre.

Now, we find that this fellow sent up there to get this information from the god of Ekron, Baal-zebub. But all the time, God knew he was doing it. So, He had a prophet down there by the name of Elijah. So He spoke to Elijah, and said, "Go up there to a certain road, and stand in that way. Messengers are coming up." You see, you cannot hide nothing from God, see, no matter what you're doing.
How little did that fellow know that God was speaking to Elijah way down there in the wilderness somewhere, in a little mud hut somewhere; and could tell him to go stand on the corner of the road up there and speak to these fellows; and tell them to get back down to him, and tell him "Thus saith the Lord," he's not coming off of that bed.
And He said, "Ask him, why did you do it? What makes you do it? Is it because that there is no God in Israel? Is it because he doesn't have a prophet? Is that the reason you did it? Well, you knowed what's happened. You know the Scriptures. You've got them in your own palace. The priests are around there. No doubt you've read them since a boy. And why did you do such a silly thing as that?"

Vi ser at denne mannen ble sendt opp for å hente informasjon fra guden i Ekron, Baal-zebub. Men hele tiden visste Gud hva han gjorde. Derfor hadde Han en profet der nede ved navn Elias. Så Han talte til Elias og sa: "Gå opp til en bestemt vei og stå der. Budbærere kommer." Du forstår, ingenting kan skjules for Gud, uansett hva du gjør.
Denne mannen ante ikke at Gud talte til Elias langt nede i ødemarken, kanskje i en liten leirhytte; og ba ham stå på veikrysset der oppe og snakke til disse mennene, og fortelle dem å dra tilbake til ham og si: "Så sier Herren," han kommer ikke til å reise seg fra denne sengen.
Og Han sa: "Spør ham, hvorfor gjorde du det? Hva fikk deg til å gjøre det? Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel? Er det fordi Han ikke har en profet? Er det derfor du gjorde det? Du vet hva som har skjedd. Du kjenner Skriftene. Du har dem i ditt eget palass. Prestene er rundt der. Du har utvilsomt lest dem siden du var gutt. Og hvorfor gjorde du en slik tåpelig handling?"

I wonder tonight, if Christ would come on the scene, or over the nation today, and bring this nation to judgment, if that same question wouldn't have been asked. Why is it? Is it… Why is it we're doing these things? Why are we fussing in the government whether we should read the Bible in public? And why is it we're reading all this nonsense? Did not our forefathers set this constitution in order? Did not this nation be borned upon the principles of the Bible? Aren't we here for freedom of religion, to act in God the way we feel fit to act, the way that we're convinced is truth?

Jeg lurer på i kveld, om Kristus skulle komme på scenen, eller over nasjonen i dag, og bringe denne nasjonen til doms, om ikke det samme spørsmålet ville blitt stilt. Hvorfor er det slik? Hvorfor gjør vi disse tingene? Hvorfor diskuterer vi i regjeringen om vi skal lese Bibelen offentlig? Og hvorfor leser vi alt dette tullet? Var det ikke våre forfedre som satte denne grunnloven i stand? Ble ikke denne nasjonen født på Bibelens prinsipper? Er vi ikke her for religionsfriheten, for å handle i Gud slik vi føler er riktig, slik vi er overbevist om er sannhet?

But, you see, we have done something like they did then. We're just letting everything, politics swallow us up, instead of respecting our faith in our God and men who stood for truth. And we're letting our politics run over that, and voting in such stuff that's polluting this nation.
And, why, we're coming to a judgment. God'll rise on the scene some day, with a mighty prophet, speak in this generation, and tell people, and they'll see that it's God speaking. But they won't repent. It'll be just like it was then.
He said, "Is there no God in Israel? Is it because there is no God?"
Same as Jeremiah said, "Is there no balm in Gilead; is there no physician there?" Then if… They could not answer that, 'cause there was.
They said then, "Why? Why did you do it? Why is the daughter of my people not healed?"

Men, ser du, vi har gjort noe lignende som de gjorde den gangen. Vi lar politikken sluke oss, i stedet for å respektere vår tro på Gud og menn som stod for sannhet. Vi lar politikken overskygge dette og stemmer inn slikt som forurenser denne nasjonen.
Vi nærmer oss en dom. Gud vil en dag reise seg med en mektig profet som skal tale til denne generasjonen. Folk vil forstå at det er Gud som taler, men de vil ikke omvende seg. Det vil være akkurat som det var den gangen.
Han sa, "Er det ingen Gud i Israel? Er det fordi det ikke finnes noen Gud?"
Akkurat som Jeremia sa, "Er det ingen balsam i Gilead; finnes det ingen lege der?" De kunne ikke svare på det, for det fantes både balsam og lege.
De sa da, "Hvorfor? Hvorfor gjorde dere det? Hvorfor er datteren til Mitt folk ikke helbredet?"

Now, we wonder that tonight. Why? Is there no Bible? Is there no God? Is there no difference? If God is going to bring the people to judgment, He's got to have something to judge them by. There's got to be some standard. If He's going to judge them by the Catholic church… Then if they judge them by the Roman church, the Greek church is lost, the other Catholic churches are lost. If He judges by the Greek, the Roman's lost. If He judges by the Lutheran, the Methodist is lost. If He judges by the Methodist, the Lutheran's lost. He can't judge it by a church. There's too many different organizations of it.
But God will judge the world, He said, by Jesus Christ, and Jesus Christ is the Word, and the Word is God. And He'll judge them by this Bible. That is God's standard. We must measure up to what the Bible says.
And we wonder why we got so much confusion, so many organizations, so much differences separating brotherhood, and everything. It's because there is no balm in Gilead? Is it because there is no physician there? I wonder if God would ask us that question.

Kan vi undre oss om dette i kveld? Hvorfor? Finnes det ingen Bibel? Er det ingen Gud? Er det ingen forskjell? Hvis Gud skal dømme folket, må Han ha noe å dømme dem etter. Det må finnes en standard. Hvis Han skal dømme etter den katolske kirke, da er de greske katolikker tapt, og motsatt hvis Han dømmer etter den greske kirke. Hvis Han dømmer etter den lutherske kirke, da er metodistene tapt, og motsatt. Han kan ikke dømme etter en enkel menighet, for det er altfor mange ulike organisasjoner.
Men Gud vil dømme verden, sa Han, ved Jesus Kristus, og Jesus Kristus er Ordet, og Ordet er Gud. Han vil dømme oss etter denne Bibelen. Dette er Guds standard. Vi må måle oss etter det Bibelen sier.
Og vi undrer oss over hvorfor vi har så mye forvirring, så mange organisasjoner og så mange forskjeller som skiller brorskapet og alt annet. Er det fordi det ikke finnes balsam i Gilead? Eller fordi det ikke finnes noen lege der? Jeg undrer meg om Gud ville stille oss det spørsmålet.

Now, it wasn't exactly they didn't have a physician. They did. God was the physician. And it wasn't because there wasn't a God in Israel. There was a God. And they had a prophet to consult, to find out what these things are. But it was the king's own stubborn will. That's exactly!
And that's what's the matter in the nation today. It's the people's own stubborn will. Not because we don't have the same God that crossed the Red Sea with his people, that fed them forty years in the wilderness. It's not because we don't have the same God that we had in the beginning. It's the people's own stubborn way. They don't want to bow down. They don't want to have anything to do with the holiness and purity of living the Bible way of living. They'd rather belong to church, and put their name on a book, and live like the rest of the world, than to bow down to the promises and the commandments of Almighty God.
That's what's the matter. That's the reason things are going the way they are. People get away from the Word. You'll never be able to get straightened out till you get back onto the right path.

Det var ikke slik at de ikke hadde en lege. De hadde én. Gud var legen. Det var heller ikke fordi det ikke var en Gud i Israel. Det var en Gud. De hadde også en profet å konsultere for å finne ut hva dette dreide seg om. Men det var kongens egen sta vilje. Akkurat slik er det!
Og det er problemet i nasjonen i dag. Det er folkets egen sta vilje. Ikke fordi vi ikke har den samme Gud som krysset Rødehavet med sitt folk, som mettet dem i førti år i ørkenen. Det er ikke fordi vi ikke har den samme Gud som vi hadde fra begynnelsen. Det er folkets egen sta måte. De ønsker ikke å bøye seg ned. De vil ikke ha noe å gjøre med hellighet og renhet i det å leve etter Bibelens måte. De vil heller tilhøre en menighet, registrere navnet sitt i en bok, og leve som resten av verden, enn å bøye seg for løftene og budene til den Allmektige Gud.
Det er problemet. Det er grunnen til at ting går som de gjør. Folk vender seg bort fra Ordet. Du vil aldri kunne få ting i orden før du kommer tilbake på den rette stien.

You built this building. You put that corner down here somewhere, you'll never get the building built. You've got to be laid on the foundation. And the foundation is the Bible---doctrine of the apostles, and prophets, and so forth, of the Bible.
The king's own stubborn way---he just didn't want to stand down there. It wasn't very popular. God's real true way of living has never been popular. It never will be popular, "for the preaching of the gospel is foolishness to them that perish." Paul said, "I'm not ashamed of the gospel of Jesus Christ: for it's the power of God unto salvation to them that believe."
Now, we find out here, that the king was stubborn.

Du bygde denne bygningen. Hvis du plasserer hjørnet et annet sted, vil du aldri få bygget ferdig. Det må legges på grunnlaget, som er Bibelen—apostlenes og profetenes lære og resten av Bibelen.
Kongens egen stahet—han ville bare ikke stå nede der. Det var ikke særlig populært. Guds sanne vei har aldri vært populær og vil aldri bli det, "for forkynnelsen av evangeliet er dårskap for dem som går fortapt." Paulus sa, "Jeg skammer meg ikke over evangeliet om Jesus Kristus: for det er Guds kraft til frelse for dem som tror."
Vi ser her at kongen var sta.

Just something like today, a patient will lay right on… What if a patient went to a doctor and laid down on his steps, and he had some kind of a fever that was going to kill him. And the doctor come to the door and said, "Say, I've got the medicine in here."
He said, "Aw, I just ain't…"
"Come on in. I'll give you the injection, the inoculation."
"I don't want your medicine."
And say, "Now sir, I can help you if you'll just come on in."
"Well, I'm not coming in." And the man laid there on the doctor's steps and died, died on the doctor's steps because he won't accept the inoculations for typhoid fever, ever what it is that he had. He won't accept the inoculation for it, and the man dies right on the doctor's doorstep.
Now the man… You can't blame the doctor. If he has the medicine that will cure the disease, and the doctor's willing to give it, and it's been provided, and it's… The man sat … come as close as the doctor's doorstep, and sit down there and die. You can't blame the doctor. You can't blame the medicine. It's the man that's be to blame, dying on the doctor's doorstep with a disease that there is a medicine to be cured, can cure it, on the inside.
Well, that's just a parable.

Tenk deg en situasjon i dag hvor en pasient legger seg ned på trappen til en lege. La oss si at pasienten har en feber som kan være dødelig. Legen kommer til døren og sier: "Jeg har medisinen her inne." Pasienten svarer: "Nei, jeg vil ikke ha den..." Legen oppfordrer: "Kom inn. Jeg kan gi deg en injeksjon, en vaksine." Pasienten avviser igjen: "Jeg vil ikke ha medisinen din." Legen fortsetter å prøve: "Herre, jeg kan hjelpe deg hvis du bare kommer inn." Men pasienten nekter og blir liggende på legens trapp, der han dør fordi han ikke vil ta imot vaksinen mot tyfoidfeber, eller hva det enn var han hadde.
Hvis dette skjer, kan man ikke klandre legen. Legen har medisinen som kan kurere sykdommen, og er villig til å gi den. Pasienten har til og med kommet helt til legens dørstokk, men nekter å ta imot behandlingen. Problemet ligger hos pasienten som velger å dø på dørstokken, til tross for at medisinen som kan kurere ham finnes innenfor.
Dette er bare en lignelse.

But, you know, God has the medicine inside of his kingdom that will cure every sin disease there is in the world. And the people sit right on the church doorsteps. Not only that, but they sit right in the pew, and die, and are lost, and go to hell because they refuse to accept the doctor's medicine. Amen! That's right. They absolutely refuse to take the doctor's medicine. Therefore they die with the fevers.
And the people sit in the church, and hear the messages of God, and believe them, and won't accept it. They wouldn't say, "Well now, I don't believe that's right." Some of them'll come, say they agree with it. And say, "Yeah, I believe it's right." But you won't do it, see. You'll die---dying in the pews of the church because they won't accept the remedy. They won't. See, what it does, it takes a little bit of the … of popularity out of the people. It kind of beats them up a little bit.

Gud har medisinen i Sitt rike som kan kurere enhver syndesykdom i verden. Men folk sitter rett på menighetens dørterskel, og ikke bare det, men også i kirkebenken, og dør, går fortapt og ender i helvete fordi de nekter å ta imot legens medisin. Amen! Det er sant. De nekter rett og slett å ta imot legens medisin. Derfor dør de med feber.
Folk sitter i menigheten, hører Guds meldinger, tror på dem, men vil ikke ta imot dem. De ville ikke si, "Vel, nå tror jeg ikke det er riktig." Noen av dem kommer og sier de er enige med det, og sier, "Ja, jeg tror det er riktig." Men de gjør det ikke. Dere dør i kirkebenkene fordi dere ikke vil ta imot botemiddelet. Dere vil ikke. Det som skjer er at det tar bort litt av populariteten fra folk. Det slår dem litt ut.

They're afraid of that new birth.
You know, any birth is a mess. I don't care what it is. If it's in a pig pen, or a pink decorated hospital, it's a mess. And so is the new birth. It'll make you do things that you didn't think you would do. It'll straighten you up. But before you can ever get right, you have to come through that mess. That's right. Amen.
Before a seed can ever be borned, it has to die and rot. And that's what's the matter with people today. They don't want to die, and rot out to the world so they can be borned again of the Holy Ghost. They're afraid of that new birth. They're afraid it makes them do things that they don't want to do. It takes the popularity out of them. It takes the starch out of them.
Oh, I'll tell you, I'm glad that there is an inoculation tonight that'll take it out of you, brother---that'll take the world out. It'll make people, brotherhood, associate together regardless of denominational differences. It'll make a pair of overalls put our arms around a tuxedo suit, and holler, "Brother, I'm glad to see you." Amen. Sure. But you're … they're afraid of that inoculation. Oh, my!
It's dangerous to refuse the doctor's medicine, you know. If you're going to him, and it's afraid of the … if you refuse the medicine, it's dangerous. You may die. But that … you just die physically from not taking the doctor's medicine. But how much more dangerous is it to refuse God's inoculation from sin.

De er redd for den nye fødselen. Enhver fødsel er rotete, uansett om det skjer i en grisestall eller på et pastellfarget sykehus. Det samme gjelder den nye fødselen. Den vil få deg til å gjøre ting du ikke hadde trodd du kunne gjøre. Den justerer deg. Men før du kan bli rett, må du gjennom det rotet. Det er sant. Amen.
Før et frø kan bli født, må det dø og råtne. Og det er problemet med folk i dag. De vil ikke dø og råtne bort fra verden for å bli født på ny av Den Hellige Ånd. De er redd for den nye fødselen. De frykter at den får dem til å gjøre ting de ikke ønsker å gjøre. Det tar bort deres popularitet. Det fjerner deres stivhet.
Å, jeg kan fortelle deg, jeg er glad for at det finnes en vaksine i kveld som vil ta verden ut av deg. Den vil forene folk, brødre, til tross for konfesjonelle forskjeller. Den vil få en person i arbeidsklær til å legge armene rundt en i smoking og rope: "Bror, jeg er glad for å se deg." Amen. Men de er redde for den vaksinen. Å, min!
Det er farlig å nekte legenes medisin, vet du. Hvis du går til legen og er redd for... hvis du nekter å ta medisinen, er det farlig. Du kan dø. Men da... du dør bare fysisk ved å ikke ta legens medisin. Men hvor mye farligere er det ikke å nekte Guds vaksine mot synd.

Here, sometime ago, I had a little sick spell. Someone said to me, said, "Oh, Billy," said, "did you keep your religion during your sickness?" Said, "You know, you believe in divine healing. Did you keep your religion?"
I said, "No. It kept me." That's right. Not the idea of me keeping it; it keeps me.
When the blood of Jesus Christ was shed on Calvary, God made a preparation. When man first sinned he left hisself a great chasm that he crossed, leaving himself no way back. God, rich in mercy, accepted a substitute, and that was the blood of a lamb or a bullock. And that substitute lasted for years.

For en tid tilbake hadde jeg en periode da jeg var syk. Noen sa til meg: "Å, Billy, beholdt du troen under sykdommen?" De fortsatte: "Du tror på guddommelig helbredelse. Beholdt du troen?"
Jeg svarte: "Nei, den beholdt meg." Det er riktig. Det handler ikke om at jeg holder fast ved troen; den holder fast ved meg.
Da Jesu Kristi blod ble utgytt på Golgata, gjorde Gud en forberedelse. Da mennesket først syndet, skapte han en stor kløft som han krysset, uten å ha noen vei tilbake. Gud, rik på barmhjertighet, godtok en stedfortreder, og det var blodet av et lam eller en okse. Denne stedfortrederen varte i mange år.

Moses stood under the inspiration of God when sin was not even divorced; it was just simply covered by the blood of bulls and goats. And he had the glory of God upon him until he could speak flies into existence, he could speak frogs into existence, because a word is a thought expressed. And God brought his thoughts to Moses, and Moses spoke them in words. And when the Word spoke, the whole world was framed by the Word of God.
There used to be a time when, that … get … school, get some black ink on my shirt. Mama used to take my shirt off, and say, "Hand it to me quick, honey." And she put some coal oil on it. And all it done was just scattered it, made a great big ring spot where she put the coal oil in the ink. That's all she knowed about. That's the best she had.

Moses sto under Guds inspirasjon da synden ennå ikke var adskilt; den var bare dekket av blodet fra okser og geiter. Han bar Guds herlighet så sterkt at han kunne tale fluer og frosker til eksistens. For et ord er en uttrykt tanke. Gud ga Sine tanker til Moses, og Moses formidlet dem med ord. Da Ordet ble uttalt, ble hele verden formet av Guds Ord.
Det var en tid da jeg kom hjem fra skolen med svart blekk på skjorten. Mor pleide å ta av meg skjorten raskt og si: "Gi den til meg med en gang, kjære." Hun brukte litt parafin på flekken. Alt det gjorde var å spre blekket og skape en stor ring der hun påførte parafinen. Det var alt hun visste å gjøre, og det var det beste hun hadde.

But it's different today. They've manufactured a stuff called bleach. And you… It's a chemical that whenever that ink drops back into that Clorox (or bleach, whatever it is), when it strikes that, you cannot find that black no more at all. What happens to it? Drop a drop of black ink in a tub of bleach. Why, you don't have nothing. You can't find any fumes.
If I was a chemist… These words may not be just exactly true to science, but I'd say, "What is it? It's a H2O, water for one thing. Then there's a chemical in it, made it black." There's only one original color, and that's white. All other colors are perversions from that.
And now, say… And then, if you'd break it up from there, maybe you'd say, "Well, it turned into an acid when it hit the bleach. It turned to an acid." All right then, where did the acid go? The acid went back… Now, it's coloring we're talking about in this, the color.

Men det er annerledes i dag. De har utviklet et stoff kalt blekemiddel. Når en dråpe blekk faller i dette blekemiddelet, forsvinner den svarte fargen helt. Hva skjer med det? Slipp en dråpe svart blekk i et kar med blekemiddel, og du får ingenting. Du kan ikke engang finne noen lukt.
Hvis jeg var kjemiker... Disse ordene er kanskje ikke helt nøyaktige vitenskapelig, men jeg ville sagt: "Hva er det? Det er H2O, vann for det første. Deretter er det en kjemisk forbindelse som gjorde blekket svart." Det finnes bare én original farge, og det er hvit. Alle andre farger er avledninger fra den.
Og nå, hvis man bryter det ned videre, kan man kanskje si: "Når det traff blekemiddelet, ble det til en syre." Greit, men hvor ble det av syren? Syren forsvant... Nå snakker vi om farging, selve fargen.

Say it went back to molecules. Well, say, molecules 4 x 6 + 9 makes molecule H. If it come out 4 + 6 + 8, what would it come out? Pink, instead of black. Then it went back from there to atoms. Then from atoms + 1 + B2 + 3 made 4, which, put it with molecule H means what? Then you come back to black again.
And then, when you go beyond that, you might go to electrons. Where do you go to from there? You have to go back. Because it is a creation, it had to come from a creator. He had to make it. Therefore, it went all the way back to its creator. That coloring that was in that ink, it can never return again.

La oss si at det gikk tilbake til molekyler. For eksempel, si at 4 x 6 + 9 danner molekyl H. Hvis det i stedet ble 4 + 6 + 8, hva ville resultatet vært? Rosa, i stedet for svart. Så gikk det tilbake fra molekyler til atomer. Deretter, fra atomer + 1 + B2 + 3 som danner 4, som i kombinasjon med molekyl H betyr hva? Da kommer du tilbake til svart igjen.
Og når du går enda lenger tilbake, kan du komme til elektroner. Hvor går du videre derfra? Du må gå tilbake. Fordi det er en skapelse, måtte det komme fra en skaper. Han måtte lage det. Derfor gikk det helt tilbake til sin skaper. Den fargen som var i blekket, kan aldri komme tilbake igjen.

Now, God, seeing that the blood of bulls and goats could not take away sin, He never manufactured, but He created a chemical in the blood of Jesus Christ. Amen. That sin, once confessed to the world, you don't even bridge that chasm; you take the chasm completely away. And God don't even know that you ever sinned. That's right. He said He put them in the sea of forgetfulness, to remember them no more at all against you. Then men and women stands in the presence of God as sons and daughters of God, the very nature of their God in their hearts.
Where is the church today? What's happened to the church, when we can see that the blood of Jesus Christ so remitted sins till God don't even remember we sinned? Then, "Whatever you ask in my name, that I'll do."
What's the matter? It's because somebody's been indocumating these Scriptures for the people. This is the only thing that I can figure's been done, because God's remedy is still the same. Now, it's dangerous to refuse the doctor's inoculation. How much more, God.

Gud, som så at blodet fra okser og geiter ikke kunne fjerne synden, skapte en kjemisk forbindelse i Jesu Kristi blod. Amen. Når en synd bekjennes for verden, fjernes den avgrunnen mellom Gud og mennesket fullstendig. Gud husker ikke engang at du har syndet. Han sier at Han kaster syndene i glemselens hav, og de skal aldri mer huskes mot deg. Da står menn og kvinner i Guds nærvær som Hans sønner og døtre, med Guds natur i sine hjerter.
Hvor er menigheten i dag? Hva har skjedd med menigheten, når vi kan se at Jesu Kristi blod tilgir synder så fullstendig at Gud ikke husker dem? Jesus sa: "Hva dere enn ber om i Mitt navn, det skal Jeg gjøre."
Hva er problemet? Det ser ut til at noen har forvrengt Skriftene for folket. Dette er den eneste forklaringen jeg kan finne, fordi Guds løsning er fortsatt den samme. Det er farlig å avslå legens vaksinasjon. Hvor mye mer gjelder dette Gud.

Now, how does man ever find medicine anyhow, to work on a human being. Do you know what chemists does, or scientists? They take a disease, and find out what kind of a germ is in it. Then they get some kind of poison antidote, and so forth---enough poison not to kill you, and enough antidote to keep it from doing it. And they inject it first into a guinea pig. They give the guinea pig the disease that you've got. Then, they put the medicine in the guinea pig. And if the guinea pig survives it, then they give it to you. So that's quite a thing, you know. Give it to the guinea pig and see if he can take it; and if the guinea pig don't die, then they give it to you. Now, not all people are made like guinea pigs, you know. So it kills some, and helps the other.

Hvordan finner man egentlig medisiner som virker på mennesker? Vet du hva kjemikere eller forskere gjør? De identifiserer sykdommen og finner ut hvilken type bakterie eller virus som forårsaker den. Deretter utvikler de en slags motgift, nok til å unngå å drepe pasienten, og nok motgift til å forhindre det. Først tester de dette på en forsøkskanin. De gir forsøkskaninen sykdommen du har. Så gir de forsøkskaninen medisinen. Hvis forsøkskaninen overlever, gir de medisinen til deg. Så det er ganske interessant, ikke sant? Først gir de medisinen til forsøkskaninen for å se om den tåler det; hvis forsøkskaninen ikke dør, gir de den til deg. Men ikke alle mennesker er som forsøkskaniner, vet du. Så det dreper noen, men hjelper andre.

But there's one thing about this inoculation that Jesus Christ gives, it helps everybody. It's not a remedy, it's a cure.
We hear people say, today, number one killer is heart disease. I differ with them, not to be different. I just differ, because I know it's wrong. Number one killer is sin disease. That's right. Not heart disease; it's sin disease.
You know, some people say, "Well, now, Brother Branham, I believe you've stretched the blanket there a little bit. Now, let me ask you something. A man has to sin. I just have to sin a little bit every day." That's because you've never been inoculated, that's all. You've never tried God's remedy. That's right. If you'd do that, then you wouldn't do it.

Det finnes én ting med denne vaksinen som Jesus Kristus gir: Den hjelper alle. Det er ikke en lindring, det er en helbredelse.
Vi hører folk si at den største årsaken til død i dag er hjertesykdom. Jeg er uenig, ikke for å være kontrær, men fordi jeg vet det er feil. Den største årsaken til død er syndens sykdom. Det stemmer. Ikke hjertesykdom; det er syndens sykdom.
Noen sier: "Vel, Bror Branham, jeg tror du overdriver litt. La meg spørre deg om noe. En mann må synde. Jeg synder litt hver dag." Det er fordi du aldri har blitt vaksinert, det er alt. Du har aldri prøvd Guds middel. Hvis du hadde gjort det, ville du ikke gjort det.

Say, "I just have to smoke. Something just makes me smoke." Try the inoculation one time, and find out whether it works or not.
You say, "I just can't keep from doing this. I…" Well, you just take God's toxine one time, and see how it does to you.
A woman said to me, not long ago… I was getting on to her about wearing these little old scandal clothes.
And she said, "Now, Brother Branham, let me tell you, you have no right to say that. We got a right to wear shorts if we want to."
I said, "I guess that's right. But if you was a Christian, you wouldn't want to wear them."
She said, "Now wait, Brother Branham." She said, "You know they don't make any other kind of clothes but just those sexy clothes, and so forth like that."
I said, "They still got bolt goods, and make sewing machines. There's no excuse."
That's right. It's because they don't want to take the inoculation of the purity of the Holy Spirit---old-fashioned, God-saved, camp meeting holiness. Amen!

En kvinne sa til meg for ikke lenge siden… Jeg kritiserte henne for å gå med disse små, avslørende klærne. Hun sa, "Nå, Bror Branham, la meg fortelle deg, du har ingen rett til å si det. Vi har rett til å gå med shorts hvis vi vil." Jeg sa, "Jeg antar det er riktig. Men hvis du var en kristen, ville du ikke ønske å gå med dem." Hun sa, "Nå vent litt, Bror Branham. Du vet de lager ikke andre typer klær enn bare de sexy klærne og lignende." Jeg sa, "De har fortsatt metervare og symaskiner. Det finnes ingen unnskyldning."
Det er riktig. Det er fordi de ikke vil ta vaksinen av Den Hellige Ånds renhet—gammeldags, Gud-frelst, stevnehellighet. Amen!

Used to be wrong to do those things. It's still wrong. Right. But what's the matter, there's something happened. It used to be that people'd act like that, they were even excommunicated from society. Now, they can't be brought into society until they do do it. And so, you see, it depends on… Where your heart is, there your treasures are also, or where your treasures are your heart is also. You must remember, that if you love the Lord with all your heart, you'll live clean and pure.

Det var feil å gjøre de tingene før, og det er fortsatt feil. Hva er det som har skjedd? Tidligere, når folk oppførte seg slik, ble de utestengt fra samfunnet. Nå kan de ikke bli en del av samfunnet før de gjør det. Som du ser, avhenger det av hvor hjertet ditt er; der dine skatter er, vil også hjertet ditt være. Du må huske at hvis du elsker Herren av hele ditt hjerte, vil du leve rent og puritansk.

Last night, I went over to the supermarket… Here, some time ago, we seen a strange thing---a woman with a dress on. It was a strange thing in our country. And Meda said to me, she said, "Bill, I know that some of them women sing in choirs down here in churches." She said, "I know them." And she said, "Now, why? What makes them…?"
And I said, "Well, you see, honey," I said, "being a missionary, as myself," I said, "we are of a different country."
She said, "What?"
I said, "We are of a different country, a different nation."
She said, "Aren't we Americans?"
I said, "We live here, but this is not our home. We are pilgrims. We're seeking a city, whose builder and maker is God."
I went into Finland; I seen the way they acted in Finland. I went down into Germany; I seen the way they had the German spirit. I went down into Switzerland; they had the Switzerland spirit. I come to America; they got American spirit.
She said, "Then, what about us?"
I said, "We're born from above---heavenly, where purity and holiness and righteousness and honesty … yes." I said, "Therefore, those who profess that look not upon the things of the world. But we plainly state by our lives, in the way we live, that we have a God, we have a kingdom, we have a place that we're going. And this is not our home." Amen!
My, I like that. I begin to feel pretty religious right now.
Yes, sir. I believe in this old-time, Holy Ghost salvation. Oh, brother, sister, it does something to you. The same God lived one time, still lives today. His same doctrine of holiness just lives tonight, the same as it ever lived. Just the same thing. Yes, sir. Notice, the people has got away from the doctrine of it, that's all. Yes.
Now, yes sir.

I går kveld var jeg på supermarkedet. For en tid tilbake opplevde vi noe merkelig—en kvinne hadde på seg en kjole. Det var uvanlig i vårt land. Meda sa til meg: "Bill, jeg vet at noen av disse kvinnene synger i korene her i menighetene." Hun fortsatte: "Jeg kjenner dem. Hva er det som gjør at de...?"
Jeg svarte: "Vel, ser du, kjære, som misjonær selv er vi fra et annet land."
Hun spurte: "Hva?"
Jeg forklarte: "Vi er fra et annet land, en annen nasjon."
Hun sa: "Er vi ikke amerikanere?"
Jeg svarte: "Vi bor her, men dette er ikke vårt hjem. Vi er pilegrimer som søker en by, hvis byggherre og skaper er Gud."
I Finland har jeg sett hvordan de oppfører seg. I Tyskland har jeg sett hvordan de har den tyske ånden. I Sveits har de den sveitsiske ånden. Her i Amerika har de den amerikanske ånden.
Hun sa: "Hva med oss?"
Jeg svarte: "Vi er født ovenfra—himmelske, der renslighet, hellighet, rettferdighet og ærlighet råder." Jeg sa: "Derfor ser de som bekjenner seg til dette ikke på verdens ting. Vi viser tydelig gjennom våre liv og måten vi lever på, at vi har en Gud, et rike og et bestemmelsessted. Dette er ikke vårt hjem." Amen!
Å, hvor jeg liker det. Jeg begynner å føle meg ganske religiøs nå.
Ja, sir. Jeg tror på denne gammeldagse, hellige åndens frelse. Å, bror, søster, det gjør noe med deg. Den samme Gud som levde en gang, lever fortsatt i dag. Hans doktrine om hellighet lever i kveld, akkurat som den alltid har gjort. Det er akkurat det samme. Ja, sir. Merk, folk har kommet bort fra doktrinen, det er alt. Ja.
Nå, ja sir.

Our number one… Heart disease doesn't… The main thing that kills the people today, it's number one sin disease. And sin is unbelief. Unbelief in what? The Bible. That's right. Yes, it's the number one sin disease that kills the people today---both spiritually … and that'll make them … kill them physically, of course. 'Cause they all … they can prove that men that hold grudges, and women who fuss, and stew, and fight, and argue---they die. It'll cause cancer, fungus, everything else. It'll set in ulcers…
See, you were made to be happy and free. You were made to live like children before your Father, and know that He makes every day, everything, work right for you, each day. Yes, sir.

Hjertesykdom er ikke det største problemet i dag. Den viktigste dødsårsaken er synd, og synd er vantro. Vantro mot hva? Bibelen. Det stemmer. Vantro er den viktigste synden som dreper mennesker i dag, både åndelig og fysisk. Det er bevist at menn som bærer nag, og kvinner som kjefter, kaver, kjemper og krangler, dør. Dette kan føre til kreft, soppinfeksjoner og magesår.
Vi er skapt til å være lykkelige og frie. Vi er ment å leve som barn foran vår Far, og vite at Han sørger for at hver dag og alt som skjer, fungerer bra for oss. Ja, det er riktig.

The people's just afraid of this new birth, that's all. They're afraid to come to it, because it'll straighten them up. It'll make you quit playing bingo, quit playing these slot machines. It'll make you quit staying home on Wednesday night from prayer meeting to watch "We Love Suzy," and all those other crazy things that Hollywood's got, and them dirty jokes that's cracked over there. And it'll make you let your hair grow out long. It'll make you act like a lady. It'll make a man quit smoking cigarettes and being in church as deacons. It'll make the people quit lying, stealing. It'll do something for you. It'll clean you up, and give you a salvation that there's nothing in the world can explain it away from you, 'cause you know you were there when it happened. Yes, sir.

Folk er rett og slett redde for denne nye fødselen, det er alt. De er redde for å komme til den, fordi den vil stramme dem opp. Den vil få deg til å slutte å spille bingo og stoppe å bruke spilleautomater. Du vil slutte å bli hjemme på onsdagskveldene fra bønnemøtet for å se "Vi Elsker Suzy" og alle de andre vanvittige programmene fra Hollywood, og de skitne vitsene som fortelles der. Den vil få deg til å la håret gro langt. Den vil få deg til å oppføre deg som en dame. Den vil få mannen til å slutte å røyke sigaretter og være diakon i menigheten. Den vil få folk til å slutte å lyve og stjele. Den vil gjøre noe for deg. Den vil rense deg og gi deg en frelse som ingenting i verden kan ta fra deg, for du vet at du var der da det skjedde. Ja, sir.

Now, as I said a while ago, when God … when man finds medicine, the thing that they do, they search for this remedy. Then, they find this disease. Then they inject it into a guinea pig, and see if the guinea pig survives it.
Now, when God was going to bring down this inoculation that I'm speaking of tonight, this balm of Gilead, he didn't find a guinea pig; He come Himself. That's right. Only way He could do it was come in the form of his Son, and was made flesh, and dwelt among us in order to take the sting of death. He come to die the only way He could die. He couldn't die as a spirit, as a man. So, He was … formed a body called Jesus Christ, the Son of God. And God dwelt in this body, and making Himself Emmanuel on earth, to take away the sin of man. That was that chemistry that was in that blood.
Somebody said He was a Jew. He was not a Jew. Some of them said He was a Gentile. He was not a Gentile. He was nothing less than God. The Bible said that we're saved by the blood of God. The blood comes from the male sex. We know that. The hemoglobin is out of the male. The female is only the egg. Right.

Som jeg sa tidligere, når Gud ... når mennesker finner medisin, søker de etter en kur. De finner sykdommen, og deretter injiserer de medisinen i en forsøkskanin for å se om den overlever.
Da Gud skulle bringe ned denne vaksinen som jeg snakker om i kveld, denne salven fra Gilead, brukte Han ikke en forsøkskanin; Han kom Selv. Det stemmer. Den eneste måten Han kunne gjøre det på var å komme i form av Sin Sønn, bli menneske og bo blant oss for å ta bort dødens brodd. Han kom for å dø, den eneste måten Han kunne dø på. Han kunne ikke dø som en ånd, kun som et menneske. Så, Han formet en kropp som ble kalt Jesus Kristus, Guds Sønn. Og Gud bodde i denne kroppen, og gjorde Seg Selv til Emmanuel på jorden for å fjerne menneskets synd. Det var den kjemien som var i dette blodet.
Noen sier at Han var jøde. Han var ikke jøde. Noen sier at Han var hedning. Han var ikke hedning. Han var ingenting annet enn Gud. Bibelen sier at vi blir frelst av Guds blod. Blodet kommer fra den mannlige delen. Dette vet vi. Hemoglobinet kommer fra mannen; kvinnen bidrar kun med egget. Riktig.

Like I said, like springtime, these old mother birds are building nests out here, and laying eggs. Some of them will lay a nest full of eggs that'll never hatch, too. Why, she could lay a nest full of eggs, and she could set on them, and just be so loyal. She could turn them eggs each day and stay there, away from food, until she gets so poor she couldn't hardly fly off the nest. No matter how much she babies them, and how much she pets them, and how loyal she is to them, they'll never hatch. Why? She hasn't been with the mate, and they're not fertile. Therefore, they'll just lay there and rot.
That's what's the matter with a lot of our conferences. That's what's the matter with our camp meetings, many of them today, and our conferences. What do we get? A bunch of pets and sissified preachers of all… Why, it's a disgrace. They come in there because they got a little prestige, or a little education, push them up above something.
I'd … my … only thing we need today is a… We got a nest full of rotten eggs.

Som jeg sa, som om våren, bygger disse gamle fuglemødrene reir og legger egg. Noen av dem vil legge et reir fullt av egg som aldri vil klekkes. Hun kan legge et reir fullt av egg og sitte på dem, være så lojal. Hun kan snu eggene hver dag og bli der, uten mat, til hun blir så svak at hun knapt kan fly av redet. Uansett hvor mye hun steller med dem og er lojal mot dem, vil de aldri klekkes. Hvorfor? Hun har ikke vært sammen med makker, og eggene er ikke fruktbare. Derfor vil de bare ligge der og råtne.
Det er problemet med mange av våre konferanser. Det er problemet med mange av våre leirmøter og stevner i dag. Hva får vi? En flokk bortskjemte og feminine forkynnere. Det er en skam. De kommer inn der fordi de har litt prestisje eller utdanning og blir løftet opp over andre.
Det eneste vi trenger i dag, er en renselse. Vi har et reir fullt av råtne egg.

What we need is a good old nest-cleaning time, all the way---to push it out until we get men and women that's filled with the Holy Ghost, that's been with the mate Jesus Christ, and been filled with the Spirit that He was baptized with. Right. Then we got life in the camp. Yes, sir. Toxine---they're afraid of it.
Jesus Christ, the son of God, when He was born… Some of them said, "Well, now, He was the egg of Mary." He wasn't. If Mary had to get that egg down through the tube into the womb, there had to be a sensation. So, you see what you put God doing. He was neither … no part of it.

Det vi trenger er en skikkelig grundig opprydding, helt til vi har kvinner og menn fylt med Den Hellige Ånd, som har vært nært knyttet til Jesus Kristus og blitt fylt med Den Ånden Han ble døpt med. Riktig. Da har vi liv i leiren. Ja, visst. Toksyner---de er redde for det.
Jesus Kristus, Guds Sønn, da Han ble født… Noen sier: "Vel, Han var Marias egg." Det var Han ikke. Hvis Maria måtte få det egget gjennom røret inn i livmoren, måtte det ha vært en følelse. Så, ser du hva du påstår om Gud. Han var ingen del av det.

God, the creator, overshadowed the virgin Mary, and created the cells within her womb, and brought forth a man which was Emmanuel. God, Himself, made flesh, with no help from anybody.
He's the creator who made the first man. Amen! Oh, my! There He is. There He stands. Yes, sir. And then, He did that so He could take the inoculation.
Any real good scientist, good doctor, that finds the disease… Some of them will go over to a prison camp, and get some man to try it out that's going to have life in prison. If he survives the inoculation while … then the poison don't kill him, he can go free, if he's ready to take the inoculation. Prisoners wait for that. Oh, that's a doctor that's afraid of his medicine.

Gud, Skaperen, overskygget jomfru Maria, skapte cellene i hennes liv og førte frem en mann som var Emmanuel. Gud, Selv, ble gjort til kjød uten hjelp fra noen. Han er Skaperen som laget det første mennesket. Amen! Å, min Gud! Der er Han. Der står Han. Ja, Herre. Og så gjorde Han det slik at Han kunne ta vaksinen.
Enhver virkelig god vitenskapsmann, god doktor, som finner en sykdom… Noen av dem vil dra til en fengselsleir og få tak i en mann som skal sone livstid. Hvis han overlever vaksinen uten at giften dreper ham, kan han bli fri, forutsatt at han er villig til å ta vaksinen. Fangene venter på det. Å, det er en lege som er redd for sin medisin.

But, you know, God wasn't afraid of his own medicine. [blank spot] be in a manger.
A Man, standing on the banks of the Jordan… When the inoculation fell down there, He seen it like a dove coming down from heaven, and He was inoculated. And a voice said, "This is my beloved son, in whom I'm pleased to dwell in." Amen! God in man---that's inoculated. God in man!
The world watched Him. Every temptation, He stood it. When they spit in his face, pulled the beard out, spit on Him, it stood the temptation. In the hours of trial, it stood the temptation. It held. The inoculation He received at Jordan, it held. It held in the times of popularity.

Men du vet, Gud var ikke redd for sin egen medisin. Han lot seg føde i en krybbe.
En mann sto ved bredden av Jordan. Da dåpen kom, så Han den som en due som kom ned fra himmelen, og Han ble døpt. Og en stemme sa: "Dette er Min elskede Sønn, i Ham har Jeg velbehag." Amen! Gud i mennesket—det er å være døpt. Gud i mennesket!
Verden fulgte Ham. Han motsto hver fristelse. Da de spyttet Ham i ansiktet, rev ut skjegget og hånte Ham, holdt Han ut. I timene med prøvelser, holdt Han ut. Dåpen Han mottok ved Jordan, sto imot fristelsene. Den sto imot i tider med popularitet.

What's the matter with a lot of churches today, God'll bless them, they get started. That's what's hurting our Pentecostal people. They ought to be back like our grandfathers was, with a tin can or a tambourine, down on the corner somewhere, beating the tambourine. It would have been … than so many of these big morgues that we're building today, trying to fashion after the other people. What we need is a good old-fashioned outpouring of the Holy Ghost, and cleaning up through the entire group of the Pentecostal church. That's right.
Now, the thing of it was that when the Holy Spirit came down upon Jesus, at the day of his baptism, He was inoculated. We've watched Him in the hour of trial, when the devil tried to give Him all the kingdoms of the world. What did He do? He stayed right with the Word. Amen!

Hva er galt med mange menigheter i dag? Gud velsigner dem, de kommer i gang. Det er dette som skader våre pinsevenner. De burde ha vendt tilbake til slik våre besteforeldre var, med en blikkboks eller en tamburin, nede på hjørnet et sted, slå på tamburinen. Det ville vært bedre enn så mange av disse store likhusene vi bygger i dag, i et forsøk på å etterligne andre. Det vi trenger er en god gammeldags utgytelse av Den Hellige Ånd og opprydding i hele den pinsebevegelsen. Det er riktig.
Da Den Hellige Ånd kom ned over Jesus ved Hans dåp, ble Han fylt. Vi så på Ham i prøvens time, da djevelen prøvde å gi Ham alle verdens riker. Hva gjorde Han? Han holdt seg til Ordet. Amen!

What I'm wondering, today, that many brethren out on the field since this last day revival… Why is it, when you get a few nickels or a change of clothes, you're too big to go somewhere? Too… Oh, something another, you have to have something bigger than the other one. It's become a regular rat race. It's a shame. God wants man that'll humble himself, and get down on his face, somebody He can speak to. But it's become such a rat race, everybody trying to get something bigger than the other fellow. See, they can't stand that pressure of the temptation of Satan.

Jeg lurer på hvorfor mange brødre ute på marken siden denne siste tids vekkelse… Hvorfor er det slik at når dere får litt penger eller noen nye klær, så blir dere for store til å gå noe sted? For… å, noe annet, dere må ha noe større enn den andre. Det har blitt et regelrett rotterace. Det er en skam. Gud vil ha mennesker som ydmyker seg, som legger seg ned på ansiktet, noen Han kan tale til. Men det har blitt et slikt rotterace, der alle prøver å få noe større enn sin neste. De tåler ikke presset fra Satans fristelser.

But our Lord stood the temptation. The inoculation held. When the time come where there was a debate on the Scripture, He stayed exactly with the Word. Satan said, "It's written."
He said, "It's also written…" Glory. God in man. What He had … He had something with Him to back up every word He said. He said, "If I do not the works of my Father, then don't believe me. But if you can't believe me, believe the works that He does through me." Amen.
There you are.

Men vår Herre sto imot fristelsen. "Vaksinen" holdt. Da tiden kom for debatt om Skriften, forble Han tro mot Ordet. Satan sa: "Det står skrevet." Han svarte: "Det står også skrevet..." Ære være Gud. Gud i mennesket. Han hadde noe med Seg som underbygget hvert ord Han sa. Han sa: "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, da tro Meg ikke. Men hvis dere ikke kan tro Meg, så tro gjerningene Han gjør gjennom Meg." Amen.
Der har du det.

What we need is men and women like that today, that can shut the mouth of the world by the signs of the Holy Ghost. We need a camp meeting like that. We need a turning upside down, and shaking out a lot of the world and things (out of the church) that's come in in these last days: money, scattering out through the country, and big things that's got the people's minds on big things instead of on God. Compromising---compromising with the Scripture.
Any brother who's started out on that way, but to get popular in some organization compromised on what he believes---that blood doesn't run in a genuine Holy Ghost-born man! All the devils in hell can't upset him on that Word. He'll stand on that regardless of what… Amen.
Paul said, "There's nothing present or future can come, or anything can separate us from the love of God." When that real genuine birth of the Holy Spirit comes into a man, he's a son of God. There's no chasm between him and God. He's his son, in his presence. Amen! I like that. I know that's true.
All right.

Det vi trenger i dag, er menn og kvinner som kan lukke verdens munn med tegnene på Den Hellige Ånd. Vi trenger et vekkelsesmøte av denne typen. Vi behøver en oppvåkning, en rystelse som kan riste ut mange av de verdslige tingene som har kommet inn i menigheten i de siste dagene: penger, spredning av unødvendig aktivitet og fokus på store ting fremfor Gud. Kompromisser - kompromisser med Skriften.
Enhver bror som har startet på denne veien, men har inngått kompromiss for å bli populær innen en organisasjon - slik blod renner ikke i en ekte, Åndsfylt mann! Ikke engang alle helvetes demoner kan rokke ham i forhold til Ordet. Han vil stå fast uansett… Amen.
Paulus sa: "Det er ingenting nåtidig eller framtidig som kan komme, eller noe som kan skille oss fra Guds kjærlighet." Når den ekte fødselen av Den Hellige Ånd kommer inn i en mann, er han en Guds sønn. Det finnes ingen kløft mellom ham og Gud. Han er Hans sønn, i Hans nærvær. Amen! Jeg liker det. Jeg vet at det er sant.
Greit.

We find out that in the hour of temptation for worldly fame, the inoculation held. In the time of being called holy roller, or made fun of … put a rag around his face and his eyes, hit Him on the head with a stick, said, "Now if you're a prophet, tell us who hit you," them Roman soldiers. They seen Him discerning the thoughts of the people. They'd stand out…
And if He was standing here tonight, He look could down and tell that women what was wrong with her, and what was this, and that. That's the way He did it. That's the way He still does it, because He doesn't change. Amen!
Ain't you glad that the living God … that a man could fall out of the roof, and the life go out of him, and a man standing there with God in him could lay Hisself over that man, and he lived again? That same God lives tonight! Amen. He's the unchangeable God.
The church needs an inoculation. That's right.

Vi finner ut at i fristelsens time for verdslig berømmelse, holdt vaksinen. Når han ble kalt hellig ruller og gjort narr av … de bandt en klut rundt ansiktet og øynene Hans, slo Ham i hodet med en stokk og sa: "Hvis du er en profet, fortell oss hvem som slo deg," sa de romerske soldatene. De hadde sett Ham skille ut folks tanker. De sto der ...
Og hvis Han sto her i kveld, kunne Han se ned og fortelle den kvinnen hva som var galt med henne, og hva dette eller hint var. Det er slik Han gjorde det. Det er slik Han fortsatt gjør det, fordi Han ikke forandrer Seg. Amen!
Er du ikke glad for at den levende Gud ... at en mann kunne falle ut av taket, og livet gå ut av ham, og en mann stående der med Gud i seg kunne legge Seg over den mannen, og han levde igjen? Den samme Gud lever i kveld! Amen. Han er den uforanderlige Gud.
Menigheten trenger en vaksine. Det er sant.

As David DuPlessis once said, God don't have no grandchildren. That's right. Where Pentecostal brethren have becoming… The children come in the church, and just say, "Well, we're Pentecostals because Papa was." If Papa was a Pentecostal, and got the baptism of the Holy Ghost, you'll have to get it the same way Papa did. He don't have grandchildren; He just has sons and daughters. Not grandsons and granddaughters; just sons and daughters. It's true.
So you've got to do the same thing they did on the day of Pentecost. You've got to have the same experience. You've got to have the same thing that they had.
God don't never change his program. He never changes his way. He just does the same thing all the time. The way He lays down his program, it must toe to that each time. It's got to be the same thing. And if you'll do the same thing, the same results will come. Amen. That's right.

Som David DuPlessis en gang sa: Gud har ingen barnebarn. Det stemmer. Der hvor pinsevennene har blitt… Barna kommer inn i menigheten og sier: "Vel, vi er pinsevenner fordi pappa var det." Hvis pappa var pinsevenn og fikk dåpen i Den Hellige Ånd, må du få den på samme måte som pappa gjorde. Han har ingen barnebarn; Han har bare sønner og døtre. Ikke barnebarn; kun sønner og døtre. Det er sant.
Derfor må du gjøre det samme som de gjorde på pinsedagen. Du må ha den samme opplevelsen. Du må ha det samme som de hadde.
Gud endrer aldri Sitt program. Han forandrer aldri Sin måte. Han gjør det samme hele tiden. Den måten Han legger ned Sitt program på, må følges hver gang. Det må være det samme. Og hvis du gjør det samme, vil de samme resultatene komme. Amen, det er riktig.

Now, we find out, it held in time of temptation. It held when everything was going wrong. It held when all of his friends forsook Him. He still held. The inoculation held. Then the devil thought, "I've got Him now." He started up Calvary, the blood streaming out of his body, his garment wrapped around Him, one big splash of blood.
The devil must have said, "I've got him now. That can't be God. No, no. That can't be Him if he let them soldiers spit in his face, if he let them jerk handfuls of beard out of his face, if he let them challenge him to see a vision and he didn't do it. And now, here he goes up the hill, packing that cross. I'll have him in a few minutes."

Nå ser vi at det holdt i fristelsens tid. Det holdt når alt gikk galt. Det holdt selv når alle Hans venner forlot Ham. Det holdt fortsatt. Vaksinen holdt. Da tenkte djevelen: "Nå har jeg Ham." Han begynte sin vei opp Golgata, blodet strømmet fra Hans kropp, klærne rundt Ham gjennomvåte av blod.
Djevelen må ha sagt: "Nå har jeg Ham. Det kan ikke være Gud. Nei, nei. Det kan ikke være Ham hvis Han lot soldatene spytte Ham i ansiktet, hvis Han lot dem rive ut håndfuller av skjegget Hans, hvis Han lot dem utfordre Ham til å se et syn, og Han gjorde det ikke. Og nå, her går Han opp bakken, bærende på korset. Jeg vil ha Ham om noen minutter."

That bee of death come down, circling around to sting Him, you know, like any bee has a stinger in it.
But, you know, God had prepared a flesh that time. It was the flesh of God. When that stinger once anchored in that son of God, into Emmanuel, when he pulled hisself out, he had no stinger left. He took the sting right out of death. Where is thy sting, death? Where is thy sting, grave? Where is thy victory? But thanks be to God who gives us the victory through our Lord Jesus Christ. He could sting Elijah and die. He could sting Elijah, and remain his stinger. But, you know, if a bee ever stings deep enough, he can't sting no more. He pulls his stinger out. So, there was no human flesh that he could anchor in. Oh, oh, my! No one that he could anchor in.
But when he put it in Emmanuel that time, he lost his stinger. Thanks be to God. Yes, sir. He failed on that one. Yes, sir.

Dødens bie kom ned og sirklet rundt for å stikke Ham, som enhver bie har en brodd. Men Gud hadde den gangen forberedt et legeme, Hans eget. Da brodden en gang festet seg i Guds Sønn, Emmanuel, forlot brodden bien uten hugg. Han tok selve stikket ut av døden. "Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier?" Men takk være Gud som gir oss seier gjennom vår Herre Jesus Kristus. Døden kunne stikke som brodden gjorde for Elias, men forbli intakt. Om brodden går dypt nok, mister bien evnen til å stikke igjen, og tvinger brodden ut av seg selv. Det fantes ingen menneskelig kropp bien kunne feste seg i. Å, Gud! Ingen å feste seg i.
Men da brodden traff Emmanuel, mistet den sin kraft. Takk være Gud. Ja, Han beseiret dødens brodd.

They found out the toxine vaccine held. They said, "If you be the Son of God, come down off the cross." The high priest, the big dignitary of the church said, "Tell us plainly now, if you're the Son of God, come down off the cross and save yourself," and so forth. "Let us see if you're the Son of God." He never opened his mouth and said a word.
Now, we find out that He died. He really died. He died until the sun and moon said He died. All nature said He died. The earthquake … it had a nervous chill run over it. And when they seen the very God that created the earth was hanging on top of the earth, with Emmanuel's blood dropping upon the ground… No wonder He died. He died till everything said He was dead.

De fant ut at vaksinen mot toxiner virket. De sa: "Hvis du er Guds Sønn, kom ned fra korset." Øverstepresten, den store verdighetspersonen i menigheten, sa: "Fortell oss tydelig nå, hvis du er Guds Sønn, kom ned fra korset og frels deg selv," og lignende. "La oss se om du er Guds Sønn." Han åpnet aldri munnen og sa et ord.
Nå vet vi at Han døde. Han døde virkelig. Han døde så mye at solen og månen vitnet om Hans død. Hele naturen vitnet om Hans død. Jordskjelvet ... det hadde en nervøs rystelse. Og når de så at selve Gud, som skapte jorden, hang på toppen av verden, med Emmanuels blod dryppende på bakken ... det er ikke rart at Han døde. Han døde til alt vitnet om at Han var død.

And then, we go to find out before He died, He said, "You destroy this temple, and I'll raise it up again on the third day. You'll never be able to keep it down. Destroy it, and I'll bring it back up on the third day." They put a guard around to find out if the inoculation was going to hold. They'd seen it held through temptation of sin. It held through poverty, it held through riches, it held through all kinds of temptations. It still held. And now, it's in death. What's it going to do now?

Før Han døde sa Han, "Ødelegg dette tempelet, og Jeg skal reise det opp igjen på den tredje dagen. Dere vil aldri klare å holde det nede. Ødelegg det, og Jeg skal bringe det tilbake på den tredje dagen." De satte ut en vakt for å se om Hans ord skulle holde. De hadde sett at det holdt gjennom fristelse til synd. Det holdt gjennom fattigdom, det holdt gjennom rikdom, det holdt gjennom alle slags fristelser. Det holdt fortsatt. Og nå, i døden. Hva vil skje nå?

But on Easter morning (Oh, my!), just before that Son rose up, that inoculation took a hold. And when it did, death broke its barriers, the grave opened up, and He rose again on the third day, and ascended on high. Shows that that inoculation is the inoculation of eternal life. You can't destroy it. Even the belly of hell can't hold it, the grave can't hold it, death can't hold it. Nothing can hold it; it'll rise again.
Jesus Christ said, "All the Father's given me will come to me, and I'll raise it up again at the last days." Hallelujah!
A man or a woman's been inoculated with this cannot stay in the grave. No grave can hold the righteous. No hell can keep it, no grave, no nothing else. Jesus Christ promised to raise it up again. Amen! Oh, I'm so glad of that, that inoculation.
You know, on Easter morning, it proved.

Men på påskemorgen (Å, min!), rett før den Solen steg opp, tok den vaksinen effekt. Da det skjedde, brøt døden sine barrierer, graven åpnet seg, og Han stod opp igjen på den tredje dagen og steg opp til Himmelen. Dette viser at den vaksinen er vaksinen for evig liv. Den kan ikke ødelegges. Selv helvetes mage kan ikke holde den, graven kan ikke holde den, døden kan ikke holde den. Ingenting kan holde den; den vil stige opp igjen.
Jesus Kristus sa: "Alt Faderen har gitt Meg vil komme til Meg, og Jeg skal reise det opp igjen på den siste dag." Halleluja!
En mann eller kvinne som har fått denne vaksinen kan ikke bli værende i graven. Ingen grav kan holde den rettferdige. Intet helvete kan holde den, ingen grav, og ingenting annet. Jesus Kristus lovet å reise den opp igjen. Amen! Oh, jeg er så glad for den vaksinen.
Du vet, på påskemorgen viste det seg.

And you know what it was? It was such a great thing till 120 people wanted to get inoculated. Now, if He can keep through temptation, there was 120 people who knew Him real well, they wanted that inoculation.
So, right then, He had to go up to the laboratory, and fix the serum. So He said, "You go up there to the city of Jerusalem till they get all the formula fixed up. And I'm going to send it down to you."
So they went up to wait. How the Christian church should be… What kind of inoculation would it take? What would be the inoculation? How would they do? What would take place? Should they all go away to the seminary and learn to have the Ph.D. and LL.D? Should some priest come up the road with a kosher in his hand, and lick out, and take the communion, and that's it?

Vet du hva det var? Det var en stor begivenhet, så stor at 120 personer ønsket å bli vaksinert. Når Han kunne bevare dem gjennom fristelser, var det 120 personer som kjente Ham godt og som ønsket den vaksinen.
Akkurat da måtte Han gå til laboratoriet for å lage serumet. Så sa Han, "Gå opp til byen Jerusalem og vent til de får ferdig all formelen. Jeg skal sende det ned til dere."
Så de gikk opp for å vente. Hvordan skulle Den Kristne Menigheten være? Hva slags vaksine trengtes? Hvordan ville de gjøre det? Hva ville skje? Skulle de alle gå til seminaret og få en Ph.D. og LL.D? Skulle en prest komme opp veien med noe kosher i hånden, ta nattverden, og så var det det?

But there came a sound from heaven. The inoculation was on its road, like a rushing mighty wind; and it filled all the house where they were sitting. Cloven tongues sat upon them like fire, and they were all filled with the Holy Ghost, and began to speak with other tongues as the Spirit give them utterance.
If you've ever seen the old temple, the picture of it, there's a little side door that went out, went up along the stair steps, went up in the upper room. They closed the doors and went in, because they was afraid.
But I'm telling you, when they got inoculated, like a fresh baby calf, they couldn't hold him. No, sir. Out of that room he come. Out into the streets he went. He was inoculated. Death, burial, persecution, laughed at, made fun of---made no difference to him. He was inoculated. Amen! Oh, my.

Men det kom en lyd fra himmelen. Inokulasjonen var på vei, som en mektig stormvind, og fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild satte seg på dem, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne.
Hvis du noen gang har sett det gamle tempelet, eller et bilde av det, så er det en liten sidedør som fører opp en trapp og inn i øvre rom. De lukket dørene og gikk inn fordi de var redde.
Men jeg sier deg, når de ble fylt med Ånden, som en nyfødt kalv, kunne de ikke holde igjen. Nei, sir. Ut av rommet kom de. Ut på gatene gikk de. De var fylt med Ånden. Død, begravelse, forfølgelse, latterliggjøring---ingenting kunne stanse dem. De var fylt med Den Hellige Ånd. Amen! Å, min.

Listen at Peter standing up there. They began to ask, "Is there any more balm in Gilead? Is there any more balm in Gilead? Is there no physician there?"
Oh, yeah. We got plenty of balm in Gilead. We got plenty of physicians. That day Dr. Simon Peter, he was the physician. He said, "I'm going to write you a prescription. And I'm going to tell you. And this is an eternal prescription, because it's going to be for you, and for your children, and for them that's far off. Frankly, it's for every one that'll call upon the Lord thy God … shall call upon. I'm going to give it to him."
Now what can we do to get inoculated? There's where she lays. What can we do to be inoculated? He said, "I'll write the prescription." He said, "Repent every one of you and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins, and ye shall receive the gift of the Holy Ghost. For this prescription is to you, and to your children, and to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call." Oh, my.

Hør på Peter som står der. De begynte å spørre: "Er det mer balsam i Gilead? Er det ingen lege der?"
Å ja, vi har rikelig med balsam i Gilead. Vi har mange leger. Den dagen var Dr. Simon Peter legen. Han sa: "Jeg skal skrive dere en resept. Og jeg skal fortelle dere. Dette er en evig resept, fordi den gjelder for dere, for deres barn og for dem som er langt borte. Faktisk gjelder den for alle som kaller på Herren deres Gud. Jeg skal gi den til dem."
Så, hva kan vi gjøre for å bli vaksinert? Der ligger hemmeligheten. Hva kan vi gjøre for å bli vaksinert? Han sa: "Jeg skal skrive resepten." Han sa: "Omvend dere, hver og en av dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. For denne resepten gjelder for dere, for deres barn og for dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller." Amen.

You know what? When a doctor finds a remedy for a disease and he writes out a prescription, and some quack druggist gets a hold of it and goes to adding a little of this and taking a little this out of it, he'll either kill the patient, or do something to it. The prescription doesn't even have any … enough medicine in it to do any good. If it don't, it's so weak it won't help the patient.
That's what the matter with a lot of these seminary druggists today. They take the prescription out, and add something else and fill it. And you've got a bunch of dying world today.

Når en lege finner en kur mot en sykdom og skriver ut en resept, og en kvakksalver får tak i den og begynner å legge til litt her og ta bort litt der, vil han enten drepe pasienten eller gjøre noe annet skadelig. Resepten inneholder da ikke nok medisin til å ha noen virkning. Hvis det gjør det, er det så svakt at det ikke vil hjelpe pasienten.
Dette er problemet med mange av dagens seminarer. De tar resepten, legger til noe nytt og fyller den ut. Resultatet er en verden full av døende mennesker.

This prescription still remains the same.
When the Samaritans received it, they get inoculated, they had the same thing. When the Gentiles received it, they got the same prescription.
Paul met a bunch, in Acts 19, who had part of the prescription, not all. He said, "That won't work. You're going to kill the whole thing." So, he wrote it over for them, told them how to do it, and they got it the same way.
And that's what's the matter today. There's plenty of balm in Gilead and we got plenty of physicians; but the people are afraid of the prescription. Glory! Praise be to God. Is there no balm in Gilead? Is there no power of the Holy Spirit?
Now, is there…? This inoculation works on all. It did on the Jews. It did on the Samaritans. It did on the Gentiles. It does on everybody the same way.

Resepten forblir den samme. Da samaritanerne mottok den, ble de vaksinert og fikk det samme resultatet. Da hedningene mottok den, fikk de samme resepten.
I Apostlenes gjerninger 19 møtte Paulus en gruppe som hadde deler av resepten, men ikke alt. Han sa: "Det vil ikke fungere. Dere vil ødelegge alt." Så skrev han det om for dem, forklarte hvordan de skulle gjøre det, og de fikk det på samme måte.
Det er problemet i dag. Det er rikelig med balsam i Gilead, og vi har mange leger, men folk er redde for resepten. Ære være Gud. Er det ingen balsam i Gilead? Er det ingen kraft i Den Hellige Ånd?
Denne vaksinen virker på alle. Den virket på jødene, på samaritanerne, på hedningene. Den virker på alle på samme måte.

I'm a missionary. I go over into the lands where the people there don't even know which is right and left hand. And they stand there. Do you know what they do when they receive the Holy Ghost? Same thing you do. Same thing.
Oh, what is it? "It's for you and for your children and to them that's far off even as many as the Lord our God shall call." This same prescription works, the same thing. And the church will do the same thing it did at the beginning. Exactly right.
Jesus is the vine; we are the branches. And by being inoculated by that life that was in the vine, the church that went out inoculated, they wrote a book of Acts behind it. Now, we got some substitutes. We got some grafted fruits. It lives off the life of the tree, but it won't bear the fruits. That's right.

Jeg er misjonær. Jeg reiser til steder hvor folk ikke engang vet forskjell på høyre og venstre hånd. Når de mottar Den Hellige Ånd, gjør de det samme som du gjør. Akkurat det samme.
Hva er det? "Det er for dere og for deres barn og for dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller." Den samme løsningen fungerer, det samme skjer. Og menigheten vil igjen gjøre det som den gjorde i begynnelsen. Helt riktig.
Jesus er vintreet, og vi er grenene. Ved å bli inokulert med det livet som er i vintreet, skrev menigheten – som gikk ut inokulert – en bok om Apostlenes gjerninger. Nå har vi noen erstatninger, noen innpodede frukter. De lever av livskraften fra treet, men de bærer ikke frukten. Det er riktig.

I was standing with a friend of mine, John Sharrit, over in Phoenix here, not long ago. He had a tree there, a orange tree, that had about five or six different kinds of fruit on it.
I said, "I've never seen a thing like that."
He said, "They're grafted."
I said, "What kind of a tree?"
He said, "Orange."
I said, "Well, there's lemons, and there's limes, and there's tangerines, and tangelos, and grapefruit---many different kinds." I said, "And all them raised off that same tree."
He said, "Yes. It's all citrus fruit."
I said, "Well, now, that's a strange thing." I said, "Now this year after all that fruit goes off, next year it'll bring forth oranges."
He said, "Oh, no. No." Said, "It'll bring forth the kind that the limb is."
And I said, "Then that tree turned from a … you mean from a orange tree to what…?"
He said, "No, no, no. If it ever puts forth another limb, it'll bring forth an orange."
I said, "I see." Amen.

For en tid siden sto jeg sammen med en venn av meg, John Sharrit, i Phoenix. Han hadde et appelsintre med fem eller seks forskjellige fruktsorter på.
Jeg sa: "Jeg har aldri sett noe slikt."
Han svarte: "De er podet."
Jeg spurte: "Hva slags tre er det?"
Han sa: "Appelsin."
Jeg påpekte: "Men her er det sitroner, lime, mandariner, tangeloer og grapefrukt – mange forskjellige sorter. Og alle vokser ut fra det samme treet."
Han bekreftet: "Ja, det er alle sitrusfrukter."
Jeg sa: "Det er virkelig merkelig. Så etter at all den frukten er plukket i år, vil det komme appelsiner neste år?"
Han svarte: "Nei, det vil bære den typen frukt som grenen er."
Jeg spurte: "Så du mener at treet forvandlet seg fra et appelsintre til... hva da?"
Han sa: "Nei, nei, nei. Hvis det noen gang skyter ut en ny gren, vil det bære appelsiner."
Jeg svarte: "Jeg forstår." Amen.

Brother, we got such things as church denominations injected into this, and living off of it, calling themselves Christians. But if the real life of that tree ever puts forth another branch of its own, it'll be another book of Acts behind it. For He's the same yesterday, today, and forever---what the world and their treasure, they don't know nothing about.
The people reading this Bible, if you read it from a denominational standpoint, you'll not get much from it. But if you'll just look to what it says, and then obey what the prescription says---read it, obey it---it'll make a different person.

Bror, vi har fått slike ting som menighetskonfesjoner innblandet i dette, og folk lever av det og kaller seg kristne. Men hvis det virkelige livet i det treet noensinne setter frem en ny gren av seg selv, vil det være en ny bok av Apostlenes gjerninger. For Han er den samme i går, i dag og for alltid---verden og dens skatter, de vet ingenting om det.
Når folk leser denne Bibelen, hvis du leser den fra et konfesjonelt ståsted, vil du ikke få mye ut av det. Men hvis du bare ser på hva den sier, og så adlyder det som forskriften sier---leser det, adlyder det---vil det gjøre deg til en annen person.

I just come from India, here not long ago. I heard of a woman over here. She was poverty-stricken. Her son had went to India to be a doctor. And he got over there, and he got away from his medical practice and got into another … I believe it was electrical engineer or something. And this woman got poverty-stricken. She just didn't have nothing. And so, charity was trying to come and take care of her. And so they investigated. When they investigated, they found out that the woman had one support, and that was the son that was a very wealthy man in India.
And he said, "Well, why don't your son support you?"
Said, "Oh, I just couldn't ask him." Said, "I'm his mother." Said, "I'd just rather take charity than to ask my son."
Said, "Don't you never hear from him?"
Said, "Oh, I hear from him at least once or twice a month." Said, "He writes some of the most sweetest letters that you ever read."
Said, "But looked like if he loved his mother enough, and he had plenty of money, he'd be trying to take care of her instead of her having to go to charity."
Said, "Well, perhaps if he knew I was this way," said, "he would take care of me. But," said, "you know, he doesn't know it. And I just feel embarrassed to tell my son like that."
And said, "And he still writes you sweet letters?"
Said, "Oh, some of the sweetest letters. And," said, "he sends me the prettiest pictures you ever seen."
Said, "The prettiest pictures?" Said, "Let's see some of them."
She went to her Bible, and she pulled them out. You know what they was? Bank drafts. India puts pictures on their bank drafts, you see---pretty pictures. She had thousands of dollars converted from India money into American money. What was it? In the lids of her Bible, she had treasures that she thought was just pictures. But come to find out, it was real value to her.

Jeg kom nettopp fra India, ikke for lenge siden. Jeg hørte om en kvinne her som levde i fattigdom. Hennes sønn hadde reist til India for å bli lege. Der ble han engasjert i noe annet – jeg tror det var innen elektrisk ingeniørkunst eller noe lignende. Denne kvinnen falt i dyp fattigdom. Hun hadde ingenting. Velferdstjenester forsøkte å hjelpe henne, og under etterforskningen fant de ut at hennes eneste støtte var sønnen, som var en svært rik mann i India.
De spurte: "Hvorfor støtter ikke sønnen din deg?"
Hun svarte: "Å, jeg kunne bare ikke be ham om hjelp. Jeg er hans mor. Jeg ville heller ta imot veldedighet enn å be min sønn om noe."
De spurte: "Hører du ikke fra ham?"
Hun sa: "Jo, jeg hører fra ham en til to ganger i måneden. Han skriver de mest kjærlige brev du kan tenke deg."
De sa: "Men hvis han elsket sin mor så mye og hadde mye penger, burde han ikke da ta vare på deg i stedet for at du må be om veldedighet?"
Hun svarte: "Kanskje hvis han visste hvordan jeg hadde det, ville han ta vare på meg. Men han vet det ikke, og jeg føler meg flau over å fortelle ham det."
De fortsatte: "Og han skriver fortsatt slike søte brev til deg?"
Hun svarte: "Ja, de mest kjærlige brevene. Han sender meg de vakreste bildene du kan se."
Nysgjerrige spurte de: "De vakreste bildene? Kan vi få se noen av dem?"
Hun gikk til Bibelen sin og tok dem ut. Vet du hva de var? Banksjekker. India bruker bilder på banksjekkene sine, vakre bilder. Hun hadde tusenvis av dollar, omgjort fra indiske penger til amerikanske penger. Hva var det? I sidene på Bibelen hennes lå verdier hun trodde bare var bilder. Men til syvende og sist viste det seg at de hadde reell verdi for henne.

And brother, when you try to read of a painted fire of Pentecost, and somebody tries to tell you that the Holy Spirit isn't the same today as it was then; somebody tries to tell you the days of miracles is past, that Jesus Christ isn't the same yesterday, today, and forever; that they try to tell you…
Don't you believe it. Them's not pictures. God Almighty sent that message to you. That's right. "It's for you and to your children, to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call." God is still God. Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. He's right here, tonight, to save the lost, to heal the sick, to fill with the Holy Spirit those who desire to be filled. You believe that, don't you? Yes, sir.
If you believe it, then, you see, that's God's promises in this Word here. You can get right in there, and find every promise. The promise is unto you. Peter said, "The promise is unto you and to your children, and to them that's far off." Don't be afraid to cash that. That's a bank draft on heaven. That's right. Jesus Christ the same yesterday, and forever.

Og bror, når du hører noen lese om en malt ild på pinsedagen, og noen prøver å fortelle deg at Den Hellige Ånd ikke er den samme i dag som da; noen prøver å si at dagene med mirakler er over, at Jesus Kristus ikke er den samme i går, i dag og for alltid; når de prøver å fortelle deg det...
Ikke tro det. Det er ikke bilder. Gud Den Allmektige sendte det budskapet til deg. Det stemmer. "Det er for deg og dine barn, for dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller." Gud er fortsatt Gud. Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. Han er her i kveld for å frelse de fortapte, helbrede de syke og fylle de som ønsker å bli fylt med Den Hellige Ånd. Du tror på det, gjør du ikke? Ja, det gjør du.
Hvis du tror på det, så ser du at det er Guds løfter i Ordet her. Du kan finne hvert eneste løfte. Løftet er til deg. Peter sa: "Løftet er til deg og dine barn, og til dem som er langt borte." Ikke vær redd for å innløse det. Det er en sjekk utstedt fra himmelen. Det stemmer. Jesus Kristus den samme i går og for alltid.

What if He stood here tonight and seen that woman laying there sick? She looks like she was very sick, cripple, probably paralytic, or something. Two women … a woman, and a colored man and a colored woman trying to work with a little baby. What do you think He'd do if He stood and looked at them two patients there, as the healer? Do you think He could heal them? He's already done it, see. When He died at Calvary He done it.
Do you believe that, patient? Do you believe that's right? You there, with a … little colored lady there with the baby, do you believe Jesus Christ, when He died at Calvary, He purchased the healing of your child?
You on the cot there---if you're … you look very sick. You're paralyzed, whatever. Do you believe Jesus Christ died at Calvary to save you from your sickness? Do you believe that? Do you believe that what I've said tonight, that it's true? Do you believe that prescription's true? You do?

Hva hvis Han sto her i kveld og så den kvinnen ligge der syk? Det ser ut som hun er veldig syk, kanskje lam eller noe lignende. To kvinner... en kvinne, en farget mann og en farget kvinne som forsøker å ta seg av en liten baby. Hva tror du Han ville gjort hvis Han sto og så på de to pasientene der, som helbrederen? Tror du Han kunne helbrede dem? Han har allerede gjort det, ser du. Da Han døde på Golgata, gjorde Han det.
Tror du på det, pasient? Tror du det er riktig? Du der, den lille fargede damen der med babyen, tror du at Jesus Kristus, da Han døde på Golgata, kjøpte helbredelsen for ditt barn?
Og du på feltsengen der—hvis du er... du ser veldig syk ut. Du er lam eller noe lignende. Tror du Jesus Kristus døde på Golgata for å redde deg fra din sykdom? Tror du det? Tror du at det jeg har sagt i kveld er sant? Tror du at den resepten er sann? Gjør du det?

Now, if He stood here tonight, and you asked Him, "Will You heal my child?", do you know what He'd say?
"I've already done that," see. "You just believe it," see.
And if you'd say, "Sir, I'm crippled, can't walk [or whatever it is], I can't walk."
"I'm dying," or something.
"Will You save me?" He'd say, "I've already done it," see.
Now how would you know it was his voice? Because He would do something like He did then. He might be able to tell you something about yourself---tell you what you were, or what was wrong with you, or something like that---like He did in the Bible time. That would show that He was the same. But for healing, you'd have to accept it yourself. "He was wounded for our transgressions, with his stripes we were healed." Do you believe that?
Do you believe He could tell me tonight what's your trouble, or something about you, laying there? Will you accept and believe me to be his prophet? You will?
What about you, the lady there next to her, with your hand on your baby? Do you believe that? Well, how many will believe it?

Hvis Han sto her i kveld, og du spurte Ham: "Vil Du helbrede barnet mitt?", vet du hva Han ville sagt?
"Jeg har allerede gjort det," ser du. "Du må bare tro det," ser du.
Og hvis du sa: "Herre, jeg er lam, kan ikke gå," eller hva det enn måtte være, "Jeg kan ikke gå."
"Eller jeg dør," eller noe lignende.
"Vil Du frelse meg?" Han ville sagt, "Jeg har allerede gjort det," ser du.
Hvordan ville du vite at det var Hans stemme? Fordi Han ville gjøre noe lignende som Han gjorde da. Han kunne kanskje fortelle deg noe om deg selv—fortelle deg hva du var, hva som var galt med deg, eller noe lignende—slik som Han gjorde i Bibelens tid. Det ville vise at Han var den samme. Men når det gjelder helbredelse, må du akseptere det selv. "Han ble såret for våre overtredelser, ved Hans sår ble vi helbredet." Tror du på det?
Tror du Han kunne fortelle meg i kveld hva som er ditt problem, eller noe om deg, der du ligger? Vil du akseptere det og tro at jeg er Hans profet?
Hva med deg, damen der ved siden av henne, med hånden din på babyen? Tror du på det? Vel, hvor mange vil tro det?

Now, heavenly Father, this is your servant. I'm just responsible for preaching your Word. Now, I know this is unusual, but I pray that You'll grant it tonight, that the people might know that this is truth.
All right, look this way. Your baby has some kind of a bone disease. That's right. It's got a big swelling in the leg. Is that right? Keep your hand on her, repeat and say, "Lord Jesus, heal my baby. I'll serve you all my life." If you've never took this inoculation, believe it with all your heart. And put a string around that baby's leg tonight, and measure it. And then bring the string back tomorrow, where you cut it off---how much the swelling went down---tomorrow night. Will you do that?

Nå, himmelske Far, dette er Din tjener. Jeg er kun ansvarlig for å forkynne Ditt Ord. Nå, jeg vet dette er uvanlig, men jeg ber at Du vil tillate det i kveld, slik at folk kan forstå at dette er sannhet.
Okay, se denne veien. Din baby har en form for beinsykdom. Det stemmer. Det er en stor hevelse i benet. Er det riktig? Hold hånden din på henne, gjenta og si: "Herre Jesus, helbred min baby. Jeg vil tjene Deg hele mitt liv." Hvis du aldri har tatt denne inokulasjonen, tro det av hele ditt hjerte. Og sett en snor rundt babyens ben i kveld og mål det. Ta så med snoren tilbake i morgen, der du klipper den av, og se hvor mye hevelsen har gått ned til i morgen kveld. Vil du gjøre det?

You, laying there on that… Do you believe me to be his servant? I've never seen you in my life. But you're laying there shadowed with death. And there's a dark shadow over the woman. She's suffering, dying with cancer. That's exactly right. Do you believe that God will make you well? Could you believe it? Then why do you lay there till you die? The doctor can't heal that. Rise up in the name of Jesus Christ, and take up your bed, and go home.
Do you believe? All that wants to believe, accept your healing. Stand upon your feet and praise God. Let's say, "Praise the Lord!" everybody. Do you believe? Raise your hands now to God. Do you believe? Is there no balm in Gilead? The power of God can do that. Let's raise on our feet, everybody now. Stand up to your feet, everybody, and accept Jesus Christ.

Ligger du der... Tror du at jeg er Hans tjener? Jeg har aldri sett deg før. Men du ligger der i dødens skygge. Det er en mørk skygge over kvinnen. Hun lider, døende av kreft. Det stemmer helt. Tror du at Gud kan gjøre deg frisk? Kan du tro det? Hvorfor ligger du der til du dør? Legen kan ikke helbrede det. Reis deg i Jesu Kristi navn, ta opp sengen din, og gå hjem.
Tror du? Alle som ønsker å tro, ta imot din helbredelse. Stå opp og pris Gud. La oss si: "Pris Herren!" alle sammen. Tror du? Løft hendene nå til Gud. Tror du? Er det ingen balsam i Gilead? Guds kraft kan gjøre det. La oss reise oss, alle sammen. Stå opp, alle sammen, og ta imot Jesus Kristus.