Konferanser

Norsk tittel: Konferanser
Original tittel: Conferences
Dato: 1963-06-08
Sted: Tucson, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Then to hear your testimonies, and come in after being on the field, and hear someone testify. I'm certainly happy to see Brother Jeffries. I call him Creechy, there. I didn't know he was in the meeting. And I know this means a lot to you, too, from coming from the battlefield, from where the lights are low; and come in under this nice atmosphere of Christians and people all together, free in the Spirit. I--I like this, where people are free, have a free feeling. And it's something about it. We just don't try to act starchy. They're just--just… They used to say, take off your collar and feel at home. I like that. I'm sure we all do. Don't we? [Congregation says, "Amen."] Just…

Norsk:

Å høre vitnesbyrdene deres og komme inn etter å ha vært ute i felten, og høre noen vitne, er en stor glede. Jeg er virkelig glad for å se Bror Jeffries, som jeg kaller Creechy. Jeg visste ikke at han var på møtet. Jeg vet at dette også betyr mye for dere, å komme fra slagmarken, der lyset er svakt, og inn i denne hyggelige atmosfæren av kristne og mennesker samlet i frihet i Ånden. Jeg liker dette, hvor folk er frie og føler seg frie. Det er noe spesielt med det. Vi prøver ikke å være stive. Som de pleide å si, ta av deg slipset og føl deg hjemme. Det liker jeg. Jeg er sikker på at vi alle gjør det, ikke sant? [Menigheten sier: "Amen."] Bare...

I was thinking, when I looked over here at my daughter, Rebekah. Remember one time, being off in a meeting. And she was a little fellow then, her. And she's got a little sister, four years smaller. And so Becky is blue-eyed and kind of tall, and Sarah was brown-eyed and kind of short. So they was both daddy's girls. And I really love children, and the Lord gave me some fine children.
And so they was waiting to see me. When I come in, they wanted to play with me a little bit. So the sandman got in their eyes and they had to go to sleep, along about twelve or one o'clock. And the plane didn't get in till around maybe two or three in the morning. And I went in to lay down, couldn't sleep. I just got out in the living room, set down in the chair. It's a little joke, kind of, I tell on them. And it was a…

Da jeg så bort på min datter Rebekah, tenkte jeg tilbake på en tid da jeg var borte på et møte. Hun var liten da, og har en fire år yngre søster. Becky er blåøyd og litt høy, mens Sarah er brunøyd og kortere. Begge var pappajenter, og jeg elsker virkelig barn; Herren har gitt meg noen flotte barn.
De ventet på å se meg og ville leke litt med meg. Men til slutt tok trettheten over, og de måtte legge seg i tolvtiden. Flyet mitt ankom ikke før rundt to eller tre om morgenen. Jeg la meg ned, men kunne ikke sove, så jeg gikk inn i stuen og satt meg i en stol. Jeg pleier å fortelle en liten vits om dem i denne forbindelse.

After while, daylight come, and Rebekah, here, woke up, and she knew that I should be home. And--and she looked over and seen Sarah still asleep. So she looked down and seen me setting in the room, and here she come, just as hard as she could, and jumped up on my lap, both arms. And about that time, Sarah, her little sister, woke up. Well, she looked, but Becky had already beat her, to me.
So kind of comparing this with the church that's been a long time.
And Becky was kind of thin, long-legged, and she could set on my lap real good and both feet hit the floor. She was balanced up, pretty well, you know.
I say this kind of for our Methodist brother over here, been a long time around, you know, and growed up a little.
Well, Sarah was a little short. And I don't know whether your children does or not; mine does. One will, the oldest one will get something new, and then it'll go down to the next one, and then down to the next one. And--and Sarah had on Becky's pajamas. And it was these rabbit-feeted pajamas they used to have, you know, kind of big, and her little feet couldn't pack it very well. So she started through the house.

Etter en stund kom dagslyset, og Rebekah våknet. Hun visste at jeg burde være hjemme, og hun så at Sarah fortsatt sov. Rebekah kikket ned og så meg sittende i rommet, og kom så fort hun kunne og hoppet opp på fanget mitt med begge armene rundt meg. Omtrent da våknet Sarah, hennes lillesøster. Hun så seg rundt, men Rebekah hadde allerede kommet først til meg.
Jeg sammenligner dette med en menighet som har vært her lenge. Rebekah var tynn og langbeint, så hun kunne sitte godt på fanget mitt med begge føttene på gulvet. Hun var godt balansert.
Jeg nevner dette for våre metodistbrødre her, som har vært med en stund og vokst opp litt.
Sarah var litt kortere. Jeg vet ikke om dine barn gjør dette, men mine gjør. Den eldste får noe nytt, og så går det videre til neste barn. Sarah hadde på seg Rebekahs nattøy, de gamle kanin-føttede pysjamasene. De var litt store, og hennes små føtter klarte ikke å håndtere dem så godt. Så hun begynte å bevege seg gjennom huset.

And Rebekah threw her arms around me, and she turned around, looked back to Sarah, and she said, "Sarah, my sister, I want you to know that I got here first." She said, "And I've got all of daddy and there's nothing left for you." Well, Sarah kind of felt a little stepped on, you know, so her little lips turned down.
And kind of reminds me, maybe the churches that's been on the road a long time, you know. They've got all the ins-and-outs of it, and they can set down with all the theology and explain it, and speak it in Greek, and so forth. I compare that with Rebekah.
So then Sarah looks around, her little lips dropped, and she turned and started back in the room. I kind of winked my eye at her and motioned like that, and stuck my other leg out. That's just what she was waiting for. Here she come, jumped up on this leg. And she was… little legs was short, you know, and she couldn't hit the floor. She was kind of topsy-turvy. So I just threw my arms around her, to keep her from falling, hugged her up close to me. She put her head upon my chest and laid there a little bit. She looked around to Rebekah. She said, "And Rebekah, my sister," see, said, "I want you to understand something, too. It may be so that you were there first, and you may have all of daddy. But, I want you to know, daddy has got all of me."
So, so that's about the way it is. You know, I may not know all the ins-and-out. But as long as He's got all of me, that's all we care about. Just let Him take us and use us the way He wishes to.

Rebekah kastet armene rundt meg, snudde seg mot Sarah og sa: "Sarah, min søster, jeg vil at du skal vite at jeg var her først. Jeg har hele pappa, og det er ingenting igjen til deg." Sarah følte seg litt tråkket på, så leppene hennes vendte nedover.
Dette minner meg om menigheter som har vært med lenge. De kjenner alle detaljene, kan forklare teologien grundig og til og med snakke gresk. Jeg sammenligner dem med Rebekah.
Sarah så rundt seg med leppene nedover og begynte å gå tilbake inn i rommet. Jeg blinket til henne, vinket og strakte ut benet. Det var akkurat det hun ventet på. Hun hoppet opp på benet, men små ben når ikke gulvet, og hun var ustødig. Jeg kastet armene rundt henne for å hindre henne i å falle, og klemte henne tett inntil meg. Hun la hodet på brystet mitt og hvilte der en stund. Så så hun på Rebekah og sa: "Rebekah, min søster, det kan være at du var der først og har hele pappa, men pappa har hele meg."
Det er akkurat slik det er. Jeg kjenner kanskje ikke alle detaljene, men så lenge Han har hele meg, er det alt vi bryr oss om. La Ham bruke oss slik Han ønsker.

I certainly appreciate this stay here, and this fine fellowship among these fine brethren, ministers, all the cooperation of the personal workers, and everything that's been done; for the Ramada, and for their fine cooperation. And I'm only sorry that it's just--just four days. See, you just get to knowing the people, and the people begin to know you, and then--then you have to leave, right when really something could be done to--to really magnify God.
And the things that goes on, it might have been new to many of you, and you wouldn't understand it. You can't explain the thing in just a night or two. And then after you get settled down, of course, you could. Many things went on.
You pastors remember, that, in your churches, weeks to come, there'll be women coming to you, saying, "You know, I had a female disorder. It's gone." One, "I had a stomach trouble. It's gone." I couldn't call it all. It's just everywhere, faith just jumping everywhere.

Jeg setter virkelig pris på oppholdet her og det fine fellesskapet blant dere flotte brødre, forkynnere, samt all samarbeidsvilje fra personalet og alt som har blitt gjort; for Ramada og deres gode samarbeid. Jeg er bare lei for at det kun er fire dager. Man begynner akkurat å bli kjent med folk, og de begynner å kjenne deg, og så må man dra, rett når noe virkelig kunne blitt gjort for å storliggjøre Gud.
Og tingene som skjer kan være nye for mange av dere, og dere forstår det kanskje ikke helt. Det er umulig å forklare alt på en kveld eller to. Etter hvert som man blir mer rolig og etablert, kan man selvsagt forklare mer. Mange ting skjedde.
Dere pastorer, husk at i ukene som kommer, vil det være kvinner som kommer til dere og sier: "Du vet, jeg hadde en kvinnesykdom, men nå er den borte." En annen: "Jeg hadde mageproblemer, men nå er det borte." Jeg kunne ikke nevne alt. Troen er som et hopp, den er overalt.

For instance, a few moments ago, there was a--a man come up here and--and put his hand on my shoulder. And he said… I looked up at the man. I thought, "I ought to--ought to know that man." I had seen him somewhere.
And he said, "You remember me?"
"And I don't believe I do."
So then he said, "I was in your meeting in Saskatoon, in Saskatchewan, in '40, about '42, or something like that. Way back, many years ago."
And I said, "Yes." I thought, "I've seen that man somewhere, but I can't place it." And so we went, he went ahead, talking.
In a few moments I begin to recognize, that, a few nights ago, in the meeting, there was a--a lady, I believe she was kind of gray-headed woman standing on the platform.
And if I would be facing the East, which is really a traditional that I just like to face the East, 'cause He's coming from the East. When I baptize, I usually baptize them that way. And look like the… Always to my right side, because each time that this Light comes in, It comes from the right side. And so I always try to keep the people coming to me from the right side. And I'd be standing, kind of this way, I suppose, positionally now, the way the building is seated up there.

For noen øyeblikk siden kom en mann hit og la hånden sin på skulderen min. Jeg så opp på mannen og tenkte: "Jeg burde kjenne igjen denne mannen." Jeg hadde sett ham et sted.
Han sa: "Husker du meg?"
"Jeg tror ikke det."
Så sa han: "Jeg var på møtet ditt i Saskatoon, i Saskatchewan, rundt 1942 eller noe slikt. Det er mange år siden."
Jeg svarte: "Ja." Jeg tenkte: "Jeg har sett denne mannen før, men kan ikke plassere ham." Og så fortsatte han å snakke.
Etter en stund begynte jeg å gjenkjenne ham. For noen netter siden var det en dame, en gråhåret kvinne, som stod på plattformen under møtet.
Hvis jeg sto vendt mot øst, noe jeg tradisjonelt liker siden Han kommer fra øst. Når jeg døper, pleier jeg også å døpe i den retningen. Det virker alltid som om Lyset kommer fra høyre side. Derfor prøver jeg alltid å få folk til å komme til meg fra høyre side. Jeg ville stått i denne posisjonen, basert på hvordan bygningen er satt opp.

And down to my left, I noticed, standing by me, a woman much younger than the woman was standing before me. And she had pink clothes on. It was different from the woman standing there. I kept noticing, and I dropped down. And I…
There's no way to explain it. You just have to believe it. That's all.
I looked down. There was a lady setting down here, right to my left, and she was kind of a… Something was wrong with her. And I looked back, and then here stood a man by her. I thought, "There is something strange." And I was trying to keep my mind to the woman I was talking to.
Because, you see, maybe, if you watch something happen, see, it might be telling this woman what this woman had. See? So, you, it's very… And Satan is laying right there for every opportunity he can. It's just grace of God, see, that He lets that happen.

Til venstre for meg, la jeg merke til en kvinne som sto ved siden av meg. Hun var mye yngre enn kvinnen som sto foran meg, og hadde på seg rosa klær, i motsetning til kvinnen som stod der. Jeg fortsatte å legge merke til dette, og bøyde meg ned.
Det er umulig å forklare; du må bare tro det. Det er alt.
Jeg så ned og merket en dame som satt til venstre for meg. Hun så ut til å ha et eller annet problem. Da jeg så tilbake, sto det en mann ved siden av henne. Jeg tenkte, "Dette er merkelig." Jeg prøvde å holde sinnet mitt fokusert på kvinnen jeg snakket med.
For, ser du, kanskje hvis du observerer noe som skjer, kan det være at det forteller denne kvinnen hva den andre kvinnen hadde. Det er veldig… Og Satan venter på hver anledning. Det er Guds nåde som lar dette skje.

And then I--I looked. I seen this woman kind of… One was much younger than the other. And one woman was kind of a… She was tore up, mentally disturbed. And the other woman had some kind of affliction really bad. And then this man…
And come to find out, this morning, when I stood here, that was the man. And I said, "Haven't you got a wife that's--that's sick, that's mentally disturbed, oppressed, like?"
And he said, "Yes."
And I said, "Was she in the meeting, night before last, and set down to my left, wearing some kind of a pink dress or something?"
Said, "Yes."
And that was her. And that's how I recognized the man. I believe I… I believe I wrote his name down. I'm getting, can't remember too well. A pastor M-a-c-k, he set down right here somewhere. And that was right, wasn't it? And he told me, said, "My wife, many years ago, was in your meeting, and was instantly healed by a miracle that you was telling her about, and telling her about her troubles. And she was instantly healed; and many, a couple of times, a rare blood disease, and ulcers, and things like that."

Og så så jeg... Jeg la merke til denne kvinnen. En av dem var mye yngre enn den andre. En kvinne var psykisk ustabil og opprørt. Den andre kvinnen hadde en alvorlig sykdom. Og så denne mannen...
Det viste seg i morges, da jeg sto her, at det var mannen. Jeg spurte, "Har du en kone som er syk, mentalt forstyrret, undertrykt?"
Han svarte, "Ja."
Jeg spurte videre, "Var hun på møte forleden kveld, og satt til venstre for meg i en rosa kjole eller noe sånt?"
Han sa, "Ja."
Og det var henne. Slik gjenkjente jeg mannen. Jeg tror jeg skrev ned navnet hans. Jeg husker ikke så godt lenger. En pastor Mack, han satt her et sted. Stemmer ikke det? Han fortalte meg, "Min kone, for mange år siden, var på ditt møte og ble umiddelbart helbredet ved et mirakel da du fortalte henne om hennes problemer. Hun ble umiddelbart helbredet; og flere ganger senere, fra en sjelden blodsykdom, magesår, og lignende."

Now, see, what happened, if I could try to let you see what I mean. The lady had faith. See? And her faith, she was believing, yet probably with no prayer card or nothing. But she was believing, and maybe stronger than the lady was, setting before me.
And now, I believe, he said that his wife come in. And if I'm not mistaken, that's her setting right there by the man. And that is the woman. That's the woman. To look at her, that's--that's the lady, all right.
Now, you see how the--the grace of God, to that? The lady, actually, really believed with all of her heart. And her faith was so much greater than the person standing here, it went to her. Course, now, and then the man asked me, he said, "Brother Branham, is there anything seriously wrong with my wife? Will she be well or something?"
I said, "Sir, I don't know."
See, you are the one who makes that vision. Your own faith does that. See? Your faith does it, not mine. It's you. See?
Jesus, standing there before those people, and this woman touched His garment. He didn't even know who touched Him. He said, "Who touched Me?" Now, Jesus wouldn't say anything just to be saying. He, really, He didn't know who did it. And He looked around, over the audience until He found that woman. See? And then He told her about what faith she had.

Ser du hva som skjedde? La meg prøve å forklare det jeg mener. Damen hadde tro. Hun trodde, sannsynligvis uten noen bønnekort eller noe. Men hun trodde, kanskje sterkere enn damen som satt foran meg.
Nå, jeg tror at han sa at hans kone kom inn. Og hvis jeg ikke tar feil, er det henne som sitter rett ved mannen. Det er kvinnen. Det er kvinnen. Å se på henne, ja, det er damen, helt riktig.
Ser du hvordan Guds nåde virker? Damen trodde virkelig av hele sitt hjerte. Hennes tro var så mye sterkere enn personen som sto her, at det gikk til henne. Selvfølgelig, mannen spurte meg deretter, "Bror Branham, er det noe alvorlig galt med min kone? Vil hun bli frisk?"
Jeg sa, "Sir, jeg vet ikke."
Du ser, det er du som skaper denne visjonen. Din egen tro gjør det. Det er troen din, ikke min. Det er deg.
Jesus, som sto der foran folket, og denne kvinnen rørte ved Hans kappe. Han visste ikke engang hvem som rørte ved Ham. Han sa, "Hvem rørte ved Meg?" Jesus ville ikke si noe uten grunn. Han visste virkelig ikke hvem som gjorde det. Han så rundt i forsamlingen til Han fant kvinnen. Og da fortalte Han henne om troen hun hadde.

Now, I, I wouldn't know. And then sometimes… See, this wasn't explained, I suppose. But now, see, what you, what you are, what's wrong with you, that's the Holy Spirit revealing that. And sometimes I watch it, it turns dark, shadowy. I just don't say nothing, because it's perhaps death. And so I just say, "Go, the Lord bless you."
And maybe, if they stay long enough, just wait there, see what the Lord says. And then that's what He's saying. Now, that's what, that the vision has showed what's wrong with you, or what you've done. But then stay still and wait. I notice the people just walk away. See? Stay still. Just stand there and wait, and see what He says, and then you find out.
If it comes back, and I see a vision of what you are going to be. That shows what you have been. Then, if I can see what you're going to be, you'll notice it, it's always THUS SAITH THE LORD. And then, then you mark that down, and see if that don't happen just like that. It'll never fail, if a vision.

Jeg ville ikke visst. Noen ganger... Se, dette ble ikke forklart, antar jeg. Men nå, se hva du er, hva som er galt med deg – det er Den Hellige Ånd som åpenbarer det. Noen ganger ser jeg at det blir mørkt og skyggefullt, og da sier jeg ingenting, fordi det kanskje betyr død. Så jeg sier bare: "Gå, Herren velsigne deg."
Kanskje, hvis de blir stående lenge nok, bare venter der, ser hva Herren sier. Da er det som Han sier. Vissjonen viser hva som er galt med deg eller hva du har gjort. Men stå stille og vent. Jeg legger merke til at folk bare går bort. Stå stille og vent, og se hva Han sier, så finner du det ut.
Hvis vissjonen kommer tilbake og jeg ser hva du kommer til å bli, viser det hva du har vært. Hvis jeg kan se hva du skal bli, vil du merke at det alltid er SLIK SIER HERREN. Så merk deg det, og se om det ikke skjer akkurat slik. Det vil aldri feile, hvis det er en vissjon.

Here's what. I have confidence. If the vision come, told me, this morning, that George Washington was going to rise out of the presidential graveyard, for me to go there and call him, I'd invite the world to come see it done. Right. It would not fail. It cannot fail. It never has, and it never will, as long as you don't try to use your impression. And now many times…
I think we're all pentecostal here, this morning. Aren't we? [Congregation says, "Amen."] Many times, where I think that people get enthused, you see, you get an impression that the Lord said so-and-so. And you say it, when really it's not. And that would be wrong to say that. See? You wait until you know that God has definitely spoke, and it'll be perfect each time. But if you're just impressed to say that, you might say it, but… And when you do that, that causes something like a carnal impersonation. And you, really, brother, sister, it doesn't help God; it hinders God. See? And maybe God calls you to be a--a witness or something else. Then you stay true to what God tells you to do. Be a true witness.

Her er saken. Jeg har tillit. Hvis visjonen kom og fortalte meg i morges at George Washington skulle reise seg fra presidentgravlunden, for at jeg skulle gå dit og kalle på ham, ville jeg invitere hele verden til å se det skje. Riktig. Det ville ikke mislykkes. Det kan ikke mislykkes. Det har aldri gjort det, og det vil aldri gjøre det, så lenge du ikke prøver å bruke din egen tolkning. Og nå mange ganger...
Jeg tror vi alle er pinsevenner her i formiddag. Er vi ikke? [Menigheten sier: "Amen."] Mange ganger, der jeg tror at folk blir entusiastiske, ser du, får du en inntrykk av at Herren har sagt så-og-så. Og du sier det, selv om det egentlig ikke er sant. Og det ville vært galt å si det. Ser du? Du venter til du vet at Gud definitivt har talt, og det vil være perfekt hver gang. Men hvis du bare er fristet til å si det, kan du kanskje si det, men... Og når du gjør det, forårsaker det noe som en kjødelig etterligning. Og, virkelig, brødre, søstre, det hjelper ikke Gud; det hindrer Gud. Ser du? Og kanskje Gud kaller deg til å være et vitne eller noe annet. Da må du være tro mot det Gud forteller deg å gjøre. Vær et ekte vitne.

Now, this has been a great meeting, one of the finest bunch of faith behind me, of them ministers, that I ever set with. And the people out in the audience has been wonderful. And I'm only sorry that we just have to close off so quick this way. But I hope, someday, if it be the will of the Lord, to be back.
I guess the manager here, Brother Borders, was introduced to the people, and I just like for him to stand up. Brother Roy Borders has been with me in a many great struggle. Would you just stand, Brother Borders. He's very humble. Brother Borders don't know this, but it hit me again. I'm going tell him now. And Brother Borders is a sick man. I've just got to meet him and go--go with him, after this service this morning. Brother Borders, I hope it don't shock you. But the Lord must touch Brother Borders, right away. He's got a valve closing in his heart. That's exactly right. I've never spoke to him any more than what you see me on the platform, but that's true.

Dette har vært et fantastisk møte, med en av de mest trofaste gruppene av forkynnere jeg noensinne har opplevd. Publikum har også vært enestående. Jeg beklager at vi må avslutte så raskt, men dersom det er Herrens vilje, håper jeg å komme tilbake en dag.
Jeg tror manageren her, Bror Borders, ble introdusert for folkene, og jeg vil bare at han skal reise seg. Bror Roy Borders har vært med meg i mange harde kamper. Kan du reise deg, Bror Borders? Han er veldig ydmyk. Bror Borders vet ikke dette, men det kom over meg igjen. Jeg skal fortelle ham det nå. Bror Borders er en syk mann. Jeg må møte ham etter denne morgentjenesten. Bror Borders, jeg håper dette ikke sjokkerer deg, men Herren må røre ved Bror Borders med en gang. Han har en ventil som lukker seg i hjertet. Det er helt korrekt. Jeg har aldri snakket med ham mer enn det du ser meg gjøre på plattformen, men dette er sant.

I'm going to tell this woman while the Holy Spirit is on me, and I got to quit then, see, 'cause it's just begin to moving. This lady setting over here now, looking this way, that man asked. It's nothing serious. It's a change of life, just a menopause, a weary, dreary feeling, and all mixed-up. You'll be all right. Don't fear. See? That's just what it is. Now, the great Holy Spirit, in His Presence!

Jeg skal fortelle denne kvinnen mens Den Hellige Ånd er over meg, og så må jeg avslutte, skjønner du, for det begynner akkurat å bevege seg. Denne damen som sitter her nå, og ser denne veien, som den mannen spurte om. Det er ingenting alvorlig. Det er bare en overgangsalder, et slitent og deprimert følelsesliv, og alt er forvirret. Du vil bli bra. Frykt ikke. Ser du? Akkurat det er det. Nå, den store Hellige Ånd, i Hans Nærvær!

I got a little girl here that this man just spoke of, I got some things written down here. A--a little girl was operated on, at Phoenix, yesterday, a kidney removed, or something, from Brother Outlaw's church, a man that's everywhere I go. If it's in the range of a hundred, or two, miles, the man attends every meeting. And one of the members of his congregation is here this morning. And a little girl operated on, for a tumor on the kidney, and it's malignant. Only God can save that child's life.
A little deaf girl that Brother Jenkins has spoke of. Oh, there's just so much that's sick and needy.
And now, just before we go to the speaking part of the service, I'd just like for us to pray a moment. Let us bow our heads. And if there's other requests, just raise your hand.

Jeg har en liten jente her som denne mannen nettopp nevnte. Jeg har skrevet ned noen ting her. En liten jente ble operert i Phoenix i går, med en nyre fjernet, eller noe sånt, fra Bror Outlaws menighet, en mann som er til stede overalt hvor jeg går. Hvis møtet er innenfor en radius av hundre eller to hundre kilometer, deltar denne mannen på hvert møte. Og et av medlemmene i hans menighet er her i dag. Jenta ble operert for en svulst på nyren, som er ondartet. Bare Gud kan redde dette barnets liv.
Det er også en liten døv jente som Bror Jenkins har nevnt. Å, det er så mange som er syke og trengende.
Og nå, før vi går over til taledelen av møtet, ønsker jeg at vi ber en stund. La oss bøye hodene. Hvis det er andre som har bønneemner, vennligst løft hånden.

Our Heavenly Father, we are taught, in the great Divine Scriptures, inspired Words of God, put in print, that, "We would be seated together in Heavenly places in Christ Jesus." And we feel that this morning, to see a--a Heaven-bound group of people, made up of all different denominations, setting together. To look out upon them and see some of the men that's older than I, some young men coming on; and just as the leaves and the flowers, and all nature works, the old moves off and the young moves in. Heavenly Father, we thank Thee for the Holy Spirit, that gives us this great assurance, that some great Day we'll meet again.
We thank Thee for His great power. He helps our infirmities. And we pray for this little girl that's--that's had this removed tumor out of the kidney, and it's cancerous. Lord God, be merciful to this little girl. I think, what if it was my child? It's somebody's darling. I pray that You heal it. May the power of Satan be taken from it. May that child live to the glory of God.

Vår Himmelske Far, i De store guddommelige Skriftene, inspirerte Ord fra Gud, står det skrevet: "Vi skulle sitte sammen i himmelske steder i Kristus Jesus." Og det føler vi denne morgenen, når vi ser en gruppe himmelbegrensede mennesker, sammensatt av ulike konfesjoner, sitte sammen. Å se ut over forsamlingen og se noen menn som er eldre enn meg, noen unge menn på vei opp; og akkurat som bladene og blomstene, og all naturens verk, de gamle beveger seg bort og de unge trer inn. Himmelske Far, vi takker Deg for Den Hellige Ånd, som gir oss denne store vissheten om at vi en stor dag vil møtes igjen.
Vi takker Deg for Hans store kraft. Han hjelper våre svakheter. Vi ber for denne lille jenta som har fått fjernet en kreftsvulst fra nyren. Herre Gud, vær nådig mot denne lille jenta. Jeg tenker, hva om det var mitt barn? Hun er noen sin kjære. Jeg ber om at Du helbreder henne. Må Satans kraft bli tatt fra henne. Må det barnet leve til Guds ære.

Bless, I pray, this morning, the little, deaf girl that was mentioned. Pray that You'll give the hearing back to that little girl, little Jenkins girl.
I pray, Heavenly Father, for Brother Borders, my precious brother, as we see Satan trying to take him off of the field. God, we claim him for the Kingdom's sake.
And we pray for all these special requests. And for this lady that the other night standing there, that faith moving up, now You have explained it to her, Lord, and now it'll be all right. We thank You for this. We pray that You'll continue to be with us.
Bless these ministers. Bless all that's helped; the musicians, this little quartet that sang, and the quartet from the church over there, them fine young men, for the lady give us the specials. And all these things, Lord, they're--they're too much to remember in our mind, but Thou knowest them all.
For this Ramada Inn, for that fine man that stood here a few moments ago, and saying, "God bless you." God, we pray that it'll turn to him, and that he may, Lord, be filled with the Holy Spirit, become a great witness in the world, of Jesus Christ, greatest thing that could happen, Father.

Velsign, ber jeg, denne morgenen, den lille, døve jenta som ble nevnt. Jeg ber om at Du gir hørselen tilbake til den lille Jenkins-jenta.
Jeg ber, Himmelske Far, for Bror Borders, min dyrebare bror, da vi ser Satan prøve å ta ham ut av tjenesten. Gud, vi gjør krav på ham for Rikets skyld.
Vi ber for alle disse spesielle bønnene. Og for denne damen som stod der forleden natt, troen som oppsto i henne, Du har nå forklart det for henne, Herre, og nå vil alt bli bra. Vi takker Deg for dette. Vi ber om at Du fortsetter å være med oss.
Velsign disse forkynnerne. Velsign alle som har hjulpet; musikerne, denne lille kvartetten som sang, og kvartetten fra menigheten der borte, de fine unge mennene, for damen som ga oss spesialnummeret. Og alle disse tingene, Herre, de er for mange til å huske i våre sinn, men Du kjenner dem alle.
For Ramada Inn, for den fine mannen som stod her for noen øyeblikk siden og sa: "Gud velsigne deg." Gud, vi ber om at det skal vende tilbake til ham, og at han, Herre, må bli fylt med Den Hellige Ånd, og bli et stort vitne i verden om Jesus Kristus, det største som kunne skje, Far.

Now we pray that You'll bless Brother Tony and these fine men here, even being of the lay members of the church. And, yet, they're trying to, the Business Men, organize themselves together, to make another witness. God grant their efforts, be filled with the Spirit and discerning of knowing what to do and how to do to act for the Lord Jesus.
Bless the Message this morning, Lord, as I speak. And I pray that You'll anoint It with Your blessings. And when we go away, we can say like those who came from Emmaus, "Our hearts burned along the way."
Then, Father, if there be an unsaved person in here, one who doesn't know You, or just a church member, may the great power of the Holy Spirit reveal to them their need today of salvation through God's appropriated way, the only way, Jesus Christ, for we ask it in His Name. Amen.

Nå ber vi om at Du velsigner Bror Tony og disse fine mennene her, selv om de er legmenn i menigheten. Likevel prøver de, Forretningsmennene, å organisere seg for å være et ekstra vitnesbyrd. Gud, gi at deres innsats fylles med Ånden og med evne til å skjelne hva de skal gjøre og hvordan de skal handle for Herren Jesus.
Velsign budskapet denne morgenen, Herre, mens jeg taler. Jeg ber om at Du salver Det med dine velsignelser. Og når vi går herfra, kan vi si som de som kom fra Emmaus, "Våre hjerter brant langs veien."
Så, Far, hvis det er noen ufrelsede her, en som ikke kjenner Deg, eller bare et menighetsmedlem, måtte Den Hellige Ånds store kraft åpenbare deres behov for frelse i dag gjennom Guds anvendte vei, den eneste veien, Jesus Kristus, for vi ber om dette i Hans Navn. Amen.

I thank you again. One thing I forgot to mention, a while ago. They… Brother Tony, as he stepped out to the car last evening, he said… I said, "I never look at…" I am been in the ministry now some thirty-three years. I pastored the tabernacle at Jeffersonville for seventeen years, never had one penny salary. And I never took up an offering, all the days of my life. Never did take, never intend to take one. And last night Brother Tony said that they was… I said, "Did you make the expenses?"
The understanding, when I met with this fine brother, Brock. And did I pronounce that right, "Brock"? And Brother Gilmore, and some of the other brethren up there, the other night. I said, "Now, they asked about the finance condition." I said, "Just whatever the expenses are, that's all there is to it."
"Well," he said, "we want to take you an offering."
I said, "No, no. Don't do that. I--I get--I get a hundred dollars a week from my church and that takes care of it," I said, "I, what all I need. I, I don't need nothing, see." I, I'm thinking about over on the other side, There, something over There. And I know that--that I tried to keep my ministry…
So many has come, and the manager, saying, "Brother Branham, it ought to be in bright lights."

Takk igjen. Én ting glemte jeg å nevne tidligere. Bror Tony, da han gikk mot bilen i går kveld, sa... Jeg sa: "Jeg ser aldri på..." Jeg har vært i tjenesten i rundt tretti-tre år nå. Jeg var pastor i tabernaklet i Jeffersonville i sytten år, uten å ta imot lønn. Jeg har aldri samlet inn en kollekt i hele mitt liv, og jeg har heller ingen planer om å gjøre det. I går kveld sa Bror Tony at de... Jeg spurte: "Dekket dere utgiftene?"
Da jeg møtte denne fine broren, Brock (er det riktig uttalt?), og Bror Gilmore, samt noen andre brødre forleden kveld, tok vi opp den økonomiske situasjonen. Jeg sa: "Uansett hva utgiftene er, er det det eneste vi trenger å tenke på."
"Vel," sa han, "vi ønsker å ta opp en kollekt til deg."
Jeg svarte: "Nei, nei. Ikke gjør det. Jeg får hundre dollar i uken fra menigheten, og det dekker det jeg trenger. Jeg trenger ingenting, skjønner du." Jeg tenker på livet på den andre siden, Der oppe. Og jeg vet at jeg har forsøkt å holde min tjeneste...
Mange har kommet og sagt: "Bror Branham, det burde være i lyse neonbokstaver."

And the president of the Four Rose Whiskey was over to our place, here some time ago, and she brought her daughter. And she said, oh, the little girl wanted to be healed. And she said she had heard about it, and she going to have an operation. And so they said… Oh, she wanted to come over. She didn't want to be operated on.
Well, she run right in while I was speaking, want to be prayed for right then, had to be right then. Well, now, she couldn't stay. Her mother was after her. So mother come in the back of the room, set down with that arrogant look. So then we come up, prayed for the little girl and went back.
Well, couple days after that, the doctor had said, said, "All right. It's a bunch of foolishness." Said…
But she said, "No, I feel fine. No appendicitis with me. I'm fine and dandy."
So then they went on, four or five days. After while… You see, just as I explained it, after about seventy-two hours, that symptom reoccurs again if you really got healed, see, healing. I'm not talking about miracles. And it reoccurred because the appendix begin to swell. And the doctor said, "Now, you see? Now you better go get that holy-roller preacher again."

Presidenten for Four Rose Whiskey var her for en tid tilbake og hadde med seg datteren sin. Hun sa at den lille jenta ønsket å bli helbredet og hadde hørt om oss. Hun skulle gjennomgå en operasjon, men hun ville ikke opereres og ønsket å komme over for bønn.
Jenta kom rett inn mens jeg talte, og insisterte på å bli bedt for med en gang. Men moren hennes, som ikke kunne bli værende, så på med en arrogant holdning fra bakerst i rommet. Vi ba for den lille jenta, og de dro deretter tilbake.
Noen dager senere hadde legen uttalt at det hele var tull. Men jenta følte seg fin og sa at hun ikke hadde noen blindtarmbetennelse. Fire-fem dager etterpå begynte symptomene å dukke opp igjen, akkurat som jeg forklarte tidligere. Etter omtrent 72 timer kan symptomene gjenoppstå hvis en er virkelig helbredet, og det gjaldt helbredelse, ikke mirakler.
Da blindtarmen begynte å svulme igjen, sa legen: "Nå ser du? Nå bør du få tak i den 'holy-roller'-forkynneren igjen."

So then, he wouldn't operate. But, course, when there was about fifteen hundred dollars involved, he--he--he could do it. He said he wouldn't, but he did it. It happened to be a friend of mine on that staff, that, when they removed, opened the girl up, to take the appendix out, there was nothing wrong. See? They operated for nothing. They just left the appendix there, 'cause it wasn't even affected in no way. And the doctor come, told me about it, a friend of mine on that staff, that helped operate.

Så, han ville ikke operere. Men, selvfølgelig, når det var omtrent femten hundre dollar involvert, kunne han gjøre det. Han sa at han ikke ville, men han gjorde det likevel. Det skjedde slik at en venn av meg var på det teamet, og når de åpnet jenta for å fjerne blindtarmen, var det ingenting galt. Ser du? De opererte uten grunn. De lot blindtarmen være, for den var ikke påvirket på noen måte. Legen, som var en venn av meg på det teamet som hjalp til med operasjonen, fortalte meg om det.

Now you see what it was. She was all excited and didn't know just how to hold onto that faith. See? And there we don't get a chance to explain that. Then that made the… My doctor friend told the mother, and said, "The appendix is still there." They said, "She needed that appendix, and it wasn't infected. It was nothing to it, at all, just perfectly normal, pink; just, oh, like it should be."
And the mother became a believer. Then she says to me, "What needs to be done, is, your ministry, is not sit down in the corner with a bunch of--of just ordinary people. It should be flashed across the country everywhere, should be on billboards." Now that's just what the Devil wants. That's right. See? But, no, I don't want it like that.
I--I want it so I can just visit anywhere, do any. Wherever the Lord calls, that's where I want to go. Just where He just keep it humble, and let the Lord move us wherever He wishes to move us.

Ser du hva som skjedde? Hun var helt oppspilt og visste ikke hvordan hun skulle holde fast ved troen. Ikke sant? Og vi får ikke anledning til å forklare det. Min legevenn fortalte moren: "Blindtarmen er fortsatt der. Den var ikke infisert, og det var ingenting galt med den. Bare helt normal, rosa; akkurat som den skulle være."
Moren ble en troende. Deretter sa hun til meg: "Den tjenesten du har, skal ikke sitte i et hjørne med bare vanlige folk. Den burde vises over hele landet, være på reklameplakater." Men det er nettopp det djevelen ønsker. Ikke sant? Men nei, jeg ønsker det ikke slik.
Jeg vil kunne besøke hvor som helst. Hvor Herren enn kaller, der vil jeg gå. Bare holde det ydmykt og la Herren lede oss dit Han ønsker.

And now, to you people, if you… that's been prayed for, if you… After about seventy-two hours, corruption sets in. We know that. Mortification sets in after seventy-two hours. If something reoccurs… If you really believe that, with all your heart, there's nothing going to stop it. You believe it, anyhow. Stay right with it. It'll be all right. Don't you…
But you can't bluff it now. You've got to really know it, that it's done. See? There's a lot of difference between hope and faith. A hope just hopes for it. Faith knows it's done. So, that's the difference.

Og nå, til dere som har blitt bedt for, hvis dere... Etter omtrent syttito timer begynner forråtnelsen. Vi vet det. Nedbrytning begynner etter syttito timer. Hvis noe gjentar seg... Hvis du virkelig tror, med hele ditt hjerte, er det ingenting som vil stoppe det. Tro det uansett. Forbli fast i troen. Det vil gå bra. Ikke...
Men du kan ikke late som. Du må virkelig vite at det er gjort. Ser du? Det er stor forskjell mellom håp og tro. Håp bare håper på det. Tro vet at det er gjort. Det er forskjellen.

Now, this morning, I don't want to keep you. It's already ten o'clock, and, see, about six minutes after, by this watch that Billy give to me.
And now I want to read a verse out of the book of Isaiah, the 1st chapter, for just a little comments. And I got some Scriptures written down here, that I might refer to. And just keep you about thirty minutes, then we'll be ready to go, the Lord willing. Isaiah, the 1st chapter and the 18th verse.
Come now, and let us reason together, saith the LORD: though your sins be as scarlet, they shall be… white as snow; though… be red like crimson, they shall be white like wool.
Now, the Lord add His blessings to the reading of His Word. And I want to speak on the subject of: ++Conferences++. Holding a conference!
Lord, bless the Word now, and may the seeds fall in our hearts, where we have need. And, Lord, may mine be open, with every one here, that we might understand the hour that we're living and what we should do. In Jesus' Name we ask it. Amen.

Nå i formiddag ønsker jeg ikke å holde dere lenge. Klokken er allerede ti, faktisk seks minutter over, ifølge klokken som Billy ga meg.
Jeg vil lese et vers fra Jesaja, kapittel 1, for noen korte kommentarer. Jeg har noen Skriftsteder notert som jeg kanskje vil referere til. Jeg skal prøve å holde dere i omtrent tretti minutter, så vi kan gå videre, om Herren vil. Jesaja, kapittel 1, vers 18:
"Kom nå, la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø; om de er røde som purpur, skal de bli hvite som ull."
Må Herren velsigne lesningen av Hans Ord. Jeg vil tale om emnet: Konferanser. Å holde en konferanse!
Herre, velsign Ordet nå, og må frøene falle i våre hjerter der hvor vi har behov. Herre, må mitt hjerte være åpent, sammen med alles her, slik at vi kan forstå den tiden vi lever i og hva vi skal gjøre. I Jesu Navn ber vi. Amen.

Speaking of conferences, we--we hear of so much of it in these days. Everything is a conference. And, frankly, that's what we're here this morning in, is a conference. And we hear so much of them, and so many different places they're held, so many things that's accomplished by conferences. I think that it's a thing we should do, is to have a conference. And usually, when they're held, in the times of emergencies. Usually when an--an emergency is on, then you hold a conference. You call a quick conference. And we think of it in that terms.

Når det gjelder konferanser, hører vi mye om dem i disse dager. Alt er en konferanse. Faktisk er det nettopp det vi er her for denne morgenen, en konferanse. Vi hører mye om dem og de holdes på mange forskjellige steder, med mange forskjellige ting som oppnås. Jeg mener at det er riktig av oss å avholde en konferanse. Vanligvis holdes de i krisetider. Når en krise oppstår, innkalles det ofte til en rask konferanse. Vi tenker på det i disse termene.

Now, here, many of you can remember the… for instance, the conference we had in the world crisis, when Germany and the rest of the world was at war, when President Roosevelt was president of the United States. And--and there was the other great four, they call it. They held, what they called the "Big Four Conference," of Churchill. And they met together, and they had to have what they called the Big Four Conference of the free world, because that they had to come together and pool their ideas together, and get in a strategy of somewhere, because the enemy was advancing, and he--he must be stopped.

Mange av dere husker kanskje konferansen vi hadde under verdenskrisen, da Tyskland og resten av verden var i krig og President Roosevelt var president i USA. Det var også de andre store fire, som de ble kalt. De holdt "De Fire Store-konferansen," der Churchill deltok. De måtte samle seg, utveksle ideer og utvikle en strategi, fordi fienden rykket frem og måtte stoppes.

And then they--they was to get together, so they could, ever the wisest of the groups. And then one would get one's idea, and the other's idea, and then pool it together, and see what they come out with. That was the Big Four Conference. And where they should strike back, where they should put their armies, the certain, like the Fifth Army, and the Fourth Army, and the Tenth Army, and so forth, and how they could work together, and where the enemy had his strongholds.
And if you notice, they always try to hit that spinal cord. That's the lifeline. And it's always, strike the enemy, if you want to kill it, you must strike it in a vital spot. If you don't, you don't kill it. And so therefore, just one thing to be done.

De skulle samles, slik at de klokeste blant dem kunne dele sine ideer. De ville deretter kombinere forslagene for å se hva de kom frem til. Dette var Den Store Fire-konferansen. På konferansen diskuterte de hvor de skulle slå til, hvor de skulle plassere hærene sine—som den femte, fjerde og tiende hæren—og hvordan de kunne samarbeide for å identifisere fiendens sterke områder.
Legg merke til at de alltid prøver å ramme ryggmargen, som er livslinjen. For å beseire fienden må man slå på et vitalt punkt; ellers lykkes man ikke. Derfor er det bare én ting å gjøre.

Just like setting a meeting. If we could take the--the Kingdom of God, as men has said many time, in the ministry, and like quoting back to the woman, said, "If you would take and get the great people together, the great minds, and set it together, and then strike it from right there." But, you see, you're striking at the wrong thing. See?
If I can get ministers together, if I can get a group of God-saved men together, and let them see the power that's in Christ Jesus, that--that He actually lives in our hearts, and can know the thoughts of the mind, and foretell, and tell forth, and--and make it be perfect, then those ministers will be inspired and they'll take it to their people. And see what I mean? There's the place to strike, where the guns are setting now.

Tenk på det som å sette opp et møte. Hvis vi kunne ta Guds Rike, som mange har sagt flere ganger i tjenesten, og som et sitat tilbake til kvinnen, sa: "Hvis du kunne samle de store menneskene, de store sinnene, og samle dem sammen, og derfra begynne." Men ser du, du slår på feil sted.
Hvis jeg kan få samlet forkynnere, en gruppe Gudfryktige menn, og få dem til å se kraften som er i Kristus Jesus, at Han faktisk lever i våre hjerter og kan kjenne tankene i sinnet, forutsi og proklamere perfekt, så vil disse forkynnerne bli inspirert og ta det med til sine menigheter. Forstår du hva jeg mener? Der er stedet å slå til, der våpnene står nå.

And in the Big Four they had that great conference. Then we had another conference that was called the Geneva Conference. I'm sure many of you remember when they had to have the--the Geneva Conference. And there was another one called the Paris Conference, when they met in Paris. It's just constantly, all the time, conference after conference after conference, meeting together, because the need is great in national life. The--the brain of the world seems to be so entangled that you just don't know where, what to do. And the whole world is scared to death right now.
It reminds me of a little boy going home in a dark night, going through the graveyard, whistling. He just whistles as hard as he can, because he's merely calling a bluff, to himself. He--he--he don't want to think that he's scared, but he's whistling to try to relax himself. But down in the bottom of it, he's scared, "Behind every tombstone there's a goblin." Or, see, he's scared, and he's whistling just to kind of quieten himself.

Under den store konferansen, kjent som Big Four, hadde de en viktig sammenkomst. Deretter fulgte Genève-konferansen, som mange av dere sikkert husker. Så var det Paris-konferansen, hvor de møttes i Paris. Det er en kontinuerlig rekke konferanser og møter fordi behovet i nasjonalt liv er stort. Verdens intellekt virker så sammenfiltret at man ikke aner hva man skal gjøre. Hele verden er nå livredd.
Dette minner meg om en liten gutt som går hjem gjennom kirkegården en mørk natt, mens han plystrer så hardt han kan. Han prøver bare å berolige seg selv og late som om han ikke er redd. Han plystrer for å slappe av, men innerst inne er han vettskremt. Han forestiller seg at bak hver gravstein gjemmer det seg et skremmende vesen. Hans plystring er et forsøk på å roe ned nervene.

And that's why we have so much tommyrot today on the radio and television, of men, like men who has got talents, singers like Ernie Ford and Elvis Presley, those boys who is selling out their birthrights for a mess of pottage. They get out there, and all you have to be is a jokester, or turn some crack, or--or something like that, to make the American public laugh. When, you know you're only trying to quieten them; and you know, behind it all, we know that judgment is at hand. That's right. Might as well face it. We're at the end of the road, brethren. And all the Ernie Ford jokes, and the Elvis Presley rock-and-rolls, and all this stuff, it's another Nebuchadnezzar's feast. It won't do a bit of good. Judgment is going to strike.

Derfor har vi i dag så mye tull på radio og TV, med menn som har talenter, som sangere som Ernie Ford og Elvis Presley. Disse guttene selger ut sin førstefødselsrett for en suppegryte. De går ut der, og alt du trenger å gjøre er å være en spøkefugl eller slippe en morsom kommentar for å få det amerikanske publikum til å le. Dere vet, dere prøver bare å stille dem; men bak det hele vet vi at dommen er nær. Det er riktig. Vi må innse det. Vi er ved veis ende, brødre. Og alle Ernie Fords vitser og Elvis Presleys rock-and-roll, og alt dette, er som Nebukadnesars fest. Det kommer ikke til å gjøre noen nytte. Dommen vil treffe.

This nation has come to the same place like Sodom and Gomorrah. And the just God, would let this country get by with what it's doing now, as a just God He would be morally obligated to raise up Sodom and Gomorrah and apologize for burning them up, that's right, if we get by without the judgment. But, just remember, it's coming to us.
You flee to the Rock as quick as you can. Don't put it off. Don't notice what all these, just joining church and creed and so forth. Do like these Methodist brethren here: flee to the Rock until something echoes back, that you see Christ reflecting. It might have to beat you a little. In the old Bible times, when they, the…

Denne nasjonen har kommet til samme tilstand som Sodoma og Gomorra. Den rettferdige Gud vil, dersom Han lar dette landet slippe unna med det som skjer nå, være forpliktet til å gjenreise Sodoma og Gomorra og be om unnskyldning for å ha ødelagt dem. Ja, hvis vi unngår dommen, vil det kreve en slik handling. Men husk, den dommen kommer til oss.
Flykt til Klippen så raskt du kan. Ikke utsett det. Ikke bry deg om alle som kun blir med i menigheter og konfesjoner. Gjør som disse metodistbrødrene her: flykt til Klippen til noe gjenspeiles tilbake, slik at du ser Kristus reflektert. Det kan hende du må tåle litt motstand. I gamle bibelske tider, når de...

Nowadays, here in this gold state of Arizona, in the old, they got smelters now to smelt out the iron and the pyrite, what's called fool's gold, and smelt that out from the real gold, by a smelter.
In the old days, the only way they had to separate it was a beater, beat the gold with a hammer, like the Indians beat it. And the only way that the beater knew that he had the gold ready, was when he beat all the dross out of it. And he would beat it, and turn it over, and beat it, and beat it, until all the dross went out. When he seen his own self reflect back into the--the gold, he knew then that all of the dirt, and the iron, and the foreign matters was out of the gold.

I dag, her i gullstaten Arizona, bruker de smelteverk for å skille ut jern og pyritt, også kjent som narregull, fra det ekte gullet. I gamle dager var den eneste metoden å bruke en hammer for å slå gullet, slik indianerne gjorde. Når smelteren visste at gullet var klart, hadde han slått ut alt slagget. Han fortsatte å vende og slå til all urenhet var borte. Når han så sitt eget speilbilde i gullet, visste han at alt skitt, jern og fremmede stoffer var fjernet.

And that's the way God is trying to do His Church, is to beat it till all the creeds, and the nonsense, and all the world, is beat out of it, till it reflects back the Life of Jesus Christ. Remember, the church! I've just come off of the great meeting at home, where the six Seals, and that sixth Seal… or, seven Seals. And that sixth one was the purification of the church. The church, of course, goes through the Tribulation period for its purifying. But, the Bride is raptured, is the difference between the Bride and the church.

Det er slik Gud forsøker å forme Hans Menighet, ved å rense den for trosbekjennelser, tull og verdslighet, slik at den kan reflektere Jesu Kristi Liv. Husk Menigheten! Jeg har nettopp kommet fra det store møtet hjemme, hvor de seks Seglene, og det sjette Seglet ... eller syv Segl. Og det sjette seglet handlet om Menighetens renselse. Menigheten må naturligvis gjennom Trengselstiden for å bli renset. Men Bruden blir rykket bort, og det er forskjellen mellom Bruden og Menigheten.

I hope I don't get doctrinated here now. If I say anything that you don't believe, why, do it just like I do when I'm eating cherry pie. I--I love cherry pie. But when I hit a seed, I never throw the pie away; just throw the seed away. So you do the same thing. Eating chicken, when you hit the bone, you don't throw the chicken away, you just throw the bone away. If I say something you don't believe, just throw the bone away, you see.
Now, but there is emergencies, and crisis is on, and constantly is calling the president to the final, to conferences, and they have to meet for this or that. And Cuba will fly up, then they have to call a conference. And something else will fly up, they have to call a conference. All we hear about, nearly, is conference.
What do they do at a conference? How is it made up?

Jeg håper jeg ikke blir indoktrinert her nå. Hvis jeg sier noe du ikke tror på, gjør som jeg når jeg spiser kirsebærpai. Jeg elsker kirsebærpai, men når jeg treffer på en sten, kaster jeg aldri hele paien; jeg kaster bare stenen. Gjør det samme. Når du spiser kylling og treffer beinet, kaster du ikke kyllingen; du kaster bare beinet. Hvis jeg sier noe du ikke tror på, kast bare beinet, skjønner du.
Nå, det er nødsituasjoner og kriser på gang, og presidenten blir stadig kalt inn til møter, for dette eller hint. Når noe oppstår i Cuba, må de kalle inn til konferanse. Når noe annet oppstår, må de kalle inn til konferanse. Alt vi nesten hører om, er konferanser.
Hva gjør de på en konferanse? Hvordan er den satt sammen?

First thing, they call together, and then select a certain place. In Geneva, I've been there. That's a--a great, beautiful place. And they usually try to get to a place kind of inspiring, so that they can get there, and then select this place, call all the great men into this one place. And make a… I haven't got it wrote down here. Where was that place in Switzerland, we went down there, Billy? Where they… That was at Geneva, wasn't it? And I think it was a beautiful country. I didn't write down the--the name of that conference, but I remember being there. And they meet and have these places, and they select the best they can, and work upon it.

Først samles de og velger deretter et bestemt sted. I Genève, har jeg vært. Det er et stort, vakkert sted. De prøver vanligvis å finne et inspirerende sted, slik at de kan komme dit og samle alle betydningsfulle menn på ett sted. Jeg har ikke notert det ned her, men hvor var det i Sveits, Billy, hvor vi var? Var det i Genève? Det var et vakkert land. Jeg skrev ikke ned navnet på den konferansen, men jeg husker at jeg var der. De møtes på slike steder, velger det beste de kan, og jobber der.

Now, that's of the world. And everything that's wrong, everything that's in the world, it's wrong, is a type of the right.
Now, sin itself is only righteousness perverted. Now, there's only one Creator, and that's God. And Satan is not a creator. He's only a perverter of original creation. A lie is the Truth misrepresented. Adultery is the right act misused. Everything is always a perversion of what's right. Satan can pervert but he cannot create. See? And--and we remember that, that the wrong, a lie, or anything that's sin, is righteousness perverted. And so we find that Satan always takes a type, for what he's going to do, off of what God has done.

Nå, det som er av verden. Alt som er galt, alt som er i verden og er feil, er en forvrengning av det som er riktig. Synd i seg selv er kun rettferdighet forvrengt. Det er kun én Skaper, og det er Gud. Satan er ikke en skaper, men en forvrenger av den opprinnelige skapelsen. En løgn er sannheten som er feiltolket. Ekteskapsbrudd er den rette handlingen brukt feil. Alt er alltid en forvrengning av det som er riktig. Satan kan forvrenge, men han kan ikke skape. Vi husker at det gale, en løgn, eller hva som helst som er synd, er rettferdighet forvrengt. Derfor ser vi at Satan alltid baserer sine handlinger på en forvrengning av det Gud har gjort.

For instance, like many people seeing the meeting, they say, "It's a telepathy. Or, it's a… The man is, was called what? Simon, the sorcerer, and--and something like that." See? Why? When you see a spiritualist or a devil act, it's only a perversion of a real genuine thing that God has. That's right. See it?
And men ought to be, ought to know enough, and spiritual enough, to be able to discern between what's right and wrong. Did you ever hear of a spiritualist casting out devils, and--and healing the sick, and preaching the Gospel? "And by their fruits they are known." See? They got some little stand over in a corner somewhere, and read the palm of your hand, and guess at four or five things, and a dozen of it be wrong. And there you are, you see. That's just a perversion, trying to draw people's minds, that's out of ease, away from the real, genuine Holy Spirit, where we can set together in Heavenly places, and Christ reveal to us what we should do.

For eksempel, mange som ser møtet sier, "Det er telepati. Eller, mannen ble kalt hva? Simon trollmannen, og--og noe slikt." Ser du? Hvorfor? Når du ser en spiritist eller en djevels handling, er det bare en forvrengning av noe ekte og genuint som Gud har. Det er riktig. Ser du det?
Men folk bør være åndelige nok til å kunne skille mellom rett og galt. Har du noensinne hørt om en spiritist som driver ut djevler, helbreder syke, og forkynner Evangeliet? "På fruktene skal de kjennes." Ser du? De har en liten bod i et hjørne hvor de leser håndflaten din, gjetter på fire eller fem ting, og tar feil i en mengde av dem. Så der har du det. Det er bare en forvrengning som prøver å dra folks oppmerksomhet bort fra den ekte og genuine Hellige Ånd, hvor vi kan være sammen i himmelske steder, og Kristus åpenbarer for oss hva vi skal gjøre.

The churches ought to be that way. The people that speaks in tongues… I--I just want to speak this, because I'm your father, as it was. I'm going to act as that this morning. See? We got a great thing. But it's--it's… I believe that it's not represented just right. See? And it'll sell itself if it's perfectly represented right. Now, I think there's many of these Methodists, these Baptists, and Presbyterian, would like to have This. But it's the way we present It to them. See?

Menighetene burde være slik. Når folk taler i tunger... Jeg ønsker bare å si dette, fordi jeg på en måte er deres åndelige far. Jeg vil opptre som det denne morgenen. Vi har noe stort. Men jeg tror det ikke blir fremstilt riktig. Det vil selge seg selv dersom det presenteres perfekt. Mange metodister, baptister og presbyterianere ville gjerne hatt dette. Men det handler om hvordan vi presenterer Det for dem.

Now, if you see a fellow out building a house, and got a hammer and he's putting nails in the house. You walk up. And you got a machine that you can put a half a keg of nails in it, "Rrroot." Just nail it up like that, twice as quick, and a better job. If you walk up to him, tell him, "Ah, what are you doing? You're old fashion. You don't want to do that. That's the wrong way. Here, I got a machine will do this." Right quick, you have ruined your sale. You businessmen know that. You've ruined your sale. The thing to do is go up and brag on him, how--how well he can build, and then just introduce the product. If it's any good, it'll sell itself. You salesmen know that.
And you know there's nothing better than the baptism of the Holy Spirit. There's nothing better was give to man, out of Heaven, outside of the Holy Spirit. But, you see, we--we try to knock the other fellow down. Let's try to pick him up a little bit, and put our arm around him, and let him let it know that the blanket stretches all the way across the bed. See? And hold that kind of a conference, you see. Give him a little room, too, but after all he's--he's struggled.

Hvis du ser en person som bygger et hus og bruker en hammer til å spikre, og du har en maskin som kan sette inn en halv kasse spiker på en gang, raskere og bedre, da skal du være forsiktig med hvordan du nærmer deg. Hvis du går bort til ham og sier: "Hva gjør du? Du er gammeldags. Dette er feil måte å gjøre det på. Jeg har en maskin som kan gjøre dette mye bedre," har du raskt ødelagt salget ditt. Forretningsfolk vet dette godt. Du har ødelagt salget ditt. Det du burde gjøre, er å gå bort til ham og skryte av hvor godt han bygger, og deretter bare introdusere produktet. Hvis det er bra, vil det selge seg selv. Salgspersoner vet dette.
Og du vet at det ikke finnes noe bedre enn dåpen i Den Hellige Ånd. Det er ikke noe bedre som er gitt til mennesket fra Himmelen enn Den Hellige Ånd. Men ofte prøver vi å rive ned andre. Vi bør i stedet prøve å løfte dem opp litt, legge en arm rundt dem, og få dem til å forstå at teppet er stort nok til å dekke hele sengen. Hold en slik type konferanse, og gi dem litt plass. Tross alt, har de også strevet.

Now, but, you see, many times in our churches, we permit people just to raise up even when you're preaching, and speak in tongues, and making an altar call, somebody speak in tongues, and somebody to, and give interpretations. Merely, one of them, I believe, I believe the person is genuinely speaking in tongues. But I believe the other is, more or less, prophesying, 'cause, some will speak in tongues, maybe for five minutes, and the other one give four words of interpretation. See? It has to be at the same sound, the same raise and fall of voice.

I våre menigheter tillater vi ofte at folk reiser seg og taler i tunger selv under forkynnelsen eller når det gjøres en innbydelse til alteret. Noen taler i tunger, og andre gir tydning. Jeg tror oppriktig at én person snakker i tunger ektefølt, mens den andre, mer eller mindre, profeterer. Noen kan tale i tunger i fem minutter, mens tydningen består av fire ord. For å være korrekt, må det være samme tonehøyde og stemmebruk.

And then, again, if they say it, and it doesn't come to pass, then get that evil spirit away from you. You don't want that. In my tabernacle, when one speaks like that, he better have it. It's wrote down. If it doesn't come to pass, they get that evil spirit out of them. It's got to be exact, not some repeating. Jesus said, "Don't use vain repetitions as heathens do." It's got to be something directly to somebody, or to help the church, or to help the cause. That's wrote right down. And if it isn't… And the people who speak with tongues, and them great gifts to help the body of Christ, they meet hours before we ever get there, and the Holy Spirit works through them. Then it's put on the desk, and we tell out what they've said here. And if doesn't happen right as it said it did happen, then they cannot do that no more till that evil spirit is out of them.
You say, "Well, Brother Branham, that?"
Well, look. And I have to stand up here. I wouldn't be afraid, because it's God. It has to be right, every time, here. And it has to be right, out there, every time. Then when people see those things come to pass, then they'll believe.

Hvis de sier noe og det ikke skjer, må du fjerne den onde ånden fra dem. Du vil ikke ha det. I min menighet, når noen taler slik, må de sørge for at det skjer. Det blir notert. Hvis det ikke hender, må ånden ut av dem. Det må være nøyaktig, ikke bare en gjentakelse. Jesus sa: "Bruk ikke meningsløse gjentagelser som hedningene gjør." Det må være noe direkte til noen, eller for å hjelpe menigheten eller saken. Det blir skrevet ned. Og dersom det ikke skjer… Og de som taler med tunger, og de store gavene som skal hjelpe Kristi kropp, møtes i timer før vi ankommer, og Den Hellige Ånd virker gjennom dem. Så legges det på pulten, og vi forteller hva som ble sagt her. Og hvis det ikke skjer som det ble sagt, kan de ikke gjøre det mer før den onde ånden er ute av dem.
Du sier: "Vel, Bror Branham, det?"
Se her. Jeg må stå her. Jeg er ikke redd, fordi det er Gud. Det må være riktig, hver gang, her. Og det må være riktig, der ute, hver gang. Når folk ser at disse tingene skjer, vil de tro.

What the Pentecostal church needs, this morning, is a good conference. That's exactly right. All the denominations, the--the oneness, twoness, threeness, fourness, and all the rest of us, and the church of God, Assemblies of God, all of us get together and reason these things out, that's right, and get the church moving.
As long as Satan can keep you firing at one another, he just sits back and said, "Brother, I don't even have to fight."
But if we could just get together, and look up to God, as brethren, then step, arming, united. You don't have to change, and one go to one church. And do the--the way you want to. Them little differences you make is no difference anyhow. God give every one of you the Holy Ghost. So the Bible said, "God gives those the Holy Ghost who obeys Him." So surely somebody has obeyed God.

Det pinsemenigheten trenger i dag, er en god konferanse. Helt riktig. Alle konfesjonene—enthets-, todeltes-, tredeltes-, firedeltes-menigheter og alle oss andre, Guds menighet, Guds forsamlinger—må samle seg og diskutere disse sakene, slik at vi kan få menigheten i bevegelse. Så lenge Satan kan holde oss opptatt med å angripe hverandre, kan han bare sitte tilbake og si: "Bror, jeg trenger ikke engang å kjempe."
Men hvis vi kunne komme sammen og rette blikket mot Gud som brødre, og deretter stå sammen, forente, ville vi være sterke. Du trenger ikke å endre deg eller gå til en bestemt menighet. Disse små forskjellene betyr ikke så mye uansett. Gud har gitt hver og en av dere Den Hellige Ånd. Bibelen sier: "Gud gir Den Hellige Ånd til dem som adlyder Ham." Så noen må ha adlydt Gud.

But the thing, as long as Satan can keep the little differences, that's what makes the church in such a commotion as is today. Let's forget that thing and come together.
Remember, the other brother is just as much in Christ as we are. There's no big men, no little men, no superiors. We're children. We're one in Christ. And our little differences doesn't make any difference. Whether Becky wants a blue dress, and Sarah wants a red one, they're both getting dresses. That, see what I mean? So they mustn't argue about that. So I think that's what we--we really should do.

Men så lenge Satan kan holde de små forskjellene i live, skaper det uro i menigheten i dag. La oss glemme dette og komme sammen.
Husk, den andre broren er like mye i Kristus som vi er. Det er ingen store eller små menn, ingen overordnede. Vi er barn. Vi er ett i Kristus, og våre små forskjeller spiller ingen rolle. Om Becky ønsker en blå kjole og Sarah en rød, får de begge kjoler. Forstår dere hva jeg mener? De bør ikke krangle om det. Jeg tror det er dette vi virkelig bør gjøre.

Now, talking about world conferences, at world crisis. You know, God has had some conferences, too. We think about the Paris, and the Geneva, and the Big Four, and many other conferences. Let's think about some conferences now that God had, which these were a types off of, of what God has had.
I--I think that the first conference, that I can think of now, Scripturally speaking, I'm going to call it God's Eden conference. "God made man in His Own image, in the image of God created He him; male and female created He them." They were His beloved children. And they were put on the basis of free moral agency.
The old infidel has said, many times, "Why would a just God do a thing like that, and had all the suffering that's gone through the age?"
God didn't do that. Man did that, himself. God wasn't willing for him to do that.
"Well then, if God was omnipotent, why did He let it even happen? Why didn't He make man perfect?"

Når vi snakker om verdenskonferanser i krisetider, må vi huske at Gud også har holdt noen konferanser. Vi tenker ofte på Paris, Genève, De Fire Store og mange andre konferanser. La oss nå reflektere over noen konferanser Gud har hatt, som disse kan sees på som typer av.
Den første konferansen jeg kan tenke på, Scripturalt sett, vil jeg kalle Guds Edens konferanse. "Gud skapte mennesket i Sitt eget bilde, i Guds bilde skapte Han det; mann og kvinne skapte Han dem." De var Hans elskede barn og ble gitt fri vilje.
Den gamle vantro har mange ganger spurt, "Hvorfor ville en rettferdig Gud gjøre noe slikt og la all lidelse skje gjennom tidsalderen?"
Gud gjorde ikke det. Mennesket gjorde det selv. Gud ønsket ikke at det skulle skje.
"Vel, hvis Gud var allmektig, hvorfor lot Han det i det hele tatt skje? Hvorfor skapte Han ikke mennesket perfekt?"

Because, in the beginning there was nothing but God. And in God was attributes, His attribute to be a Saviour. We know it's so. He is a Saviour, and that was in Him. And there was nothing lost, to be saved. In Him was attributes to be Father, and there was nothing He could father. In Him was attributes to be a healer. There was nothing lost, nothing sick. So the only thing He could do was make man on the basis of free moral agency, knowing that he would do it. God didn't do it, Himself. Man done it, himself.
And you're the same way this morning. You can accept Life or turn Life down. But God made man thus, that he'd… knowing he would do it, not willing that he should do it, but knowing he would do it, that it would display His attributes. So there's nothing out of time. Everything is ticking just exactly according to God's great timepiece. See? And this only displays His attributes, to select His children who really love Him and believe Him. And every man has an equal right.
God being infinite, knew from the beginning what would be and what wouldn't be. So therefore He wasn't willing that any… But being infinite He'd have to know. So, therefore, He could say that He would have a Church without spot or wrinkle, because He knew He would have it. He is God.

I begynnelsen fantes det ingenting annet enn Gud. I Gud var det egenskaper, Hans egenskap til å være en Frelser. Vi vet at det er slik. Han er en Frelser, og det var i Ham. Men det fantes ingenting som var tapt som kunne bli frelst. I Ham var det egenskaper til å være Far, men det var ingenting Han kunne være far til. I Ham var det egenskaper til å være en helbreder, men det var ingenting tapt eller sykt. Så det eneste Han kunne gjøre var å skape mennesket med fri vilje, i visshet om at mennesket ville gjøre det. Gud gjorde det ikke Selv, det var mennesket selv som gjorde det.
Og du er akkurat på samme måte denne morgenen. Du kan akseptere Livet eller avvise Livet. Men Gud skapte mennesket slik, i visshet om at mennesket ville velge sine handlinger, ikke fordi Han ville det, men fordi Han visste det ville skje, slik at Hans egenskaper kunne vises. Alt følger Guds store tidsskjema nøyaktig. Dette viser bare Hans egenskaper ved å velge ut Sine barn som virkelig elsker Ham og tror på Ham. Og hvert menneske har like store rettigheter.
Gud, som er uendelig, visste fra begynnelsen hva som ville skje og hva som ikke ville skje. Derfor ønsket Han ikke at noen skulle gå fortapt. Men fordi Han er uendelig, måtte Han vite det. Derfor kunne Han si at Han ville ha en Menighet uten flekk eller rynke, fordi Han visste at Han ville ha den. Han er Gud.

Now, and this lovely place in the garden of Eden, oh, where men and women lived together. God is a great contractor.
Now, you have a lot of it here in Tucson, as it's building. Few years ago, when I was here, just a little bitty city. And now, up there where I'm living, why, the coyotes and Papagos was going through there when I was here a few years ago. And now there's… Why, it's big projects, and houses, and building on out, on out, on out, on out. Well, what's happening? See, contractors go in and buy a piece of land, and subdivide it, and build houses.

Nå, denne vakre plassen i Edens hage, hvor menn og kvinner levde sammen. Gud er en stor entreprenør.
Her i Tucson merker vi mye av dette ettersom det bygges. For noen år siden, da jeg var her, var det bare en liten by. Nå, der jeg bor, løp coyoter og papagoer rundt for noen år siden. Men nå er det store prosjekter, med hus og bygninger som stadig strekker seg lengre ut. Hva skjer? Entreprenører kjøper opp land, deler det opp og bygger hus.

Now, God did that. See? He--He laid out all the material, to make our bodies, while this world was being formed. Now, we're made of sixteen elements, that's potash, and calcium, and petroleum, and cosmic light, and so forth. And all this goes together to make the man. But that was here before there was a man on the earth. See? God made our bodies and laid the material out here before there was an earth.
Now, you're brought into it and you come here by God. And now you have the opportunity to live Eternally if you so choose. That's exactly what Adam and Eve had. Every… God cannot change. He has to remain the same, give every man the same opportunity.
Now we find out, God, it pleased Him when He made man. He looked at His--His daughter and His son, and how pleased He was with them. And then we find out that, as soon as Adam and Eve had sinned, and the message come up before God, our Father, "Your child has fallen from the grace. He's got away from You." My, how that must have alarmed His heart!

Nå, Gud gjorde det. Se? Han la ut alt materialet for å lage kroppene våre mens denne verdenen ble dannet. Vi er laget av seksten elementer, som kalium, kalsium, petroleum, kosmisk lys og så videre. Alt dette går sammen for å danne mennesket. Men det var her før det fantes mennesker på jorden. Se? Gud skapte kroppene våre og la ut materialet før det fantes en jord.
Nå er du brakt inn i dette og kommer hit gjennom Gud. Og nå har du muligheten til å leve evig hvis du velger det. Det er akkurat det samme som Adam og Eva hadde. Gud kan ikke endre Seg. Han må forbli den samme og gi hver person den samme muligheten.
Vi finner ut at Gud var fornøyd da Han skapte mennesket. Han så på Sine barn, og hvor tilfreds Han var med dem. Og så ser vi at, så snart Adam og Eva syndet, kom meldingen opp for Gud, vår Far: "Ditt barn har falt fra nåden. Han har fjernet seg fra Deg." Hvor alarmerende det må ha vært for Hans hjerte!

And now notice the nature. When Adam realized that he was lost, when he knowed that he had done wrong and it was made manifest before him, that he was in the wrong. Instead of calling, "O Father, come to me; I'm lost; I've done wrong; been deceived; come to me," he hid.
And it was God, going up-and-down the garden, screaming, "Adam, where are thou?"
Isn't that the same today? You can show men, by the Word of God, when he's failed. That's exactly. Adam knowed he had failed. He had failed the Word of God.
And you remember, it doesn't take a whole lot. You know what caused all this sickness, and all this trouble, and death, and sorrow, of six thousand years? Because one woman just failed to believe one little sphere, little phase of God's Word, just one little iota. She believed most of it. Satan told her the Truth about most of It. "These things you'll do, and this." And then said, "Surely you'll not die."
But just to disbelieve one little iota, caused all this trouble. Is that right? [Congregation says, "Amen."] Do you think disbelieving one iota will take you back, after it's caused all this? ["No."] No, sir.
We've got to come to the Word. That's the only, and That is God. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God."

Merk nå naturen. Da Adam innså at han var fortapt, da han forsto at han hadde gjort noe galt og det ble tydelig for ham at han var på feil vei, ropte han ikke: "O Far, kom til meg; jeg er fortapt; jeg har gjort feil; blitt bedratt; kom til meg." I stedet gjemte han seg.
Og det var Gud som gikk opp og ned i hagen og ropte: "Adam, hvor er du?"
Er det ikke slik i dag også? Du kan vise menn, gjennom Guds Ord, når de har sviktet. Adam visste nøyaktig at han hadde sviktet. Han hadde sviktet Guds Ord.
Og husk, det kreves ikke mye. Vet du hva som forårsaket all denne sykdommen, all denne trøbbel, død og sorg over seks tusen år? Fordi én kvinne bare feilet å tro på en liten del, en liten fase av Guds Ord, bare én liten iota. Hun trodde på det meste av det. Satan fortalte henne sannheten om det meste av Ordet. "Disse tingene skal du gjøre, og dette." Og så sa han, "Visst skal du ikke dø."
Men bare det å ikke tro på én liten iota, forårsaket all denne trøbbel. Er det ikke riktig? [Menigheten sier, "Amen."] Tror du at det å ikke tro på én iota vil ta deg tilbake, etter at dette har forårsaket alt dette? ["Nei."] Nei, sir.
Vi må komme til Ordet. Det er det eneste, og det er Gud. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud."

And, see, when God made man, when He begin to brood over the earth, up come, like Easter flowers, up come grass, up come species, rising higher and higher. The great Holy Spirit, brooding! Or, brooding means "to be mothering, cooing." "Coo, coo." The flowers come up. The Father said, "That's wonderful. Just keep it up." And He brooded. And after while, out come birds. And the next thing, out come animals. He kept getting greater, greater, greater, greater.
And, finally, the earth reflected the reflection of Him that was brooding: God. And he was in the image of God. Never did anything come higher than a man, even to our beloved sisters, a woman. She is not in the original creation. She's the byproduct of the man, a part of him; and they're one, in Christ. Oh, what a great lesson we have here right before us now, that we could spend hours on, throw light upon! Notice.

Da Gud skapte mennesket, begynte Han å ruge over jorden. Opp kom gresset, som påskeblomster; opp kom arter, stadig høyere og høyere. Den store Hellige Ånd, rugende som en mor, nøret og vernet. Blomstene begynte å spire. Faderen sa: "Det er vidunderlig. Fortsett slik." Og Han ruget videre. Etter hvert kom fuglene, og deretter dyrene. Skapningen ble større og større.
Til slutt reflekterte jorden Ham som ruget: Gud. Mennesket ble skapt i Guds bilde. Ingen skapning kom høyere enn mennesket, selv ikke våre kjære søstre, kvinnene. Hun er ikke en del av den opprinnelige skapelsen, men et biprodukt av mannen, en del av ham. I Kristus er de én. For en stor leksjon vi har her, som vi kunne bruke timer på å utforske! Legg merke til det.

Now we find out that, then, when this man reflected God, then God come down in His own reflection, in the form of Man, Jesus Christ. And God was in Christ. The God, in Christ, reflecting Himself to the earth, what He was: a Saviour, a God, a Healer. God, displaying His real attributes, through a Man, which was His reflection. And God, in order to get this, couldn't come through sex, which first started the ball rolling, but He brought it through a virgin birth.
Can't you see that, that first sin, what it was? [Congregation says, "Amen."] Many won't agree with that, and you holler about "the serpent's seed," but there it is. See?

Da denne mannen reflekterte Gud, kom Gud ned i Sin egen refleksjon i form av Mennesket, Jesus Kristus. Gud var i Kristus, og reflekterte Seg Selv mot jorden som en Frelser, en Gud, en Helbreder. Gud viste Sine ekte egenskaper gjennom en Mann, som var Hans refleksjon. For å oppnå dette kunne ikke Gud komme gjennom kjønn, noe som først satte det hele i gang, men Han kom gjennom en jomfrufødsel.
Ser dere ikke at dette var den første synden? [Menigheten sier: "Amen."] Mange vil ikke være enige i dette og roper om "slangens sæd," men der er det altså. Ser dere?

Now, the reflection, God reflecting Himself in Christ. But then when this man was lost…
Today, when man is showed, by the Word, that he shouldn't do these things, sometimes he's loyal to a church.
If there's any of my Catholic friends here this morning, pardon this just a moment. My people are all Catholic too, you know, Roman Catholic.
Now notice. When this priest come to me, about many great healings, and he said, "Your background is Catholic. Why is it you're not Catholic?"
I said, "I am catholic."
And he said, "Oh, I can't believe that."
I said, "Don't your church teach that this Bible, that Jesus Christ established the first catholic church, and these apostles were catholic?"
"Yes."
I said, "Then I believe just what they wrote."
He said, "But, Mr. Branham," said, "the church keeps changing. He gave Peter the authority to--to have the keys, and he can bind, and the apostolic succession of the popes, and so forth."
I said, "I got all your writings, or most of them, in there, Facts Of Our Faith, and so forth. But," I said, "look. If those men who wrote that Bible, walked side by side with Jesus, say they were catholic and they wrote that Bible, don't you think they would know more about the will of God, and the commands of God, than what this modern bunch would do today?" And I said, "Notice, if it is the Church, then when they obeyed what God said, originally, and it is the Word of God, look at the miracles and signs, and so forth, they had. And you don't have them at all, today. It's an evidence that God is not with you."
He said, "Mr. Branham, we're not supposed to argue."
I said, "Sir, I wouldn't argue with nobody. I'm just asking you something." Then I brought up the Nicaea Council and so forth.
He said, "We're not to argue." He said, "You are trying to speak of a Bible, of a Word." Said, "God is in His church. That's what the church was. This is what it is today. We're supposed to listen at the church today."
I said, "God is in His Word."
He said, "God is in His church."
I said, "He's in His Word. And if the Word isn't in the church, then God isn't in the church, because the Word is God." And I said, "Besides, do you believe the Apocalypse?" Which means, "Revelations." It's the Greek. "You believe the Apocalypse is inspired?"
Said, "Certainly."
I said, "Then, Jesus Christ said, Himself, in the Apocalypse, that, 'Whosoever shall take one Word out of It, or add one word to It, his part will be taken out of the Book of Life.' Then how can you say that you have authority to take out, put in, or do what you want to, when you're forbidden to do it by the founder of the Christian Church, Jesus Christ? You can't do it." See?

Nå, refleksjonen – Gud som reflekterer Seg Selv i Kristus. Men da denne mannen var fortapt...
I dag, når mennesket blir vist gjennom Ordet at han ikke skal gjøre disse tingene, er han noen ganger lojal mot en menighet.
Hvis noen av mine katolske venner er her i dag, tilgi meg et øyeblikk. Min familie er også katolsk, som dere vet, romersk-katolsk.
Legg merke til. Da denne presten kom til meg om mange store helbredelser, sa han: "Din bakgrunn er katolsk. Hvorfor er du ikke katolsk?"
Jeg sa, "Jeg er katolsk."
Han sa, "Å, det kan jeg ikke tro."
Jeg sa, "Lærer ikke kirken din at denne Bibelen, at Jesus Kristus etablerte den første katolske kirken og at apostlene var katolske?"
"Ja."
Jeg sa, "Da tror jeg bare på det de skrev."
Han sa, "Men, Mr. Branham, kirken fortsetter å endre seg. Han ga Peter autoritet til å ha nøklene, og han kan binde, og det apostoliske etterfølgelsen av pavene, og så videre."
Jeg sa, "Jeg har alle deres skrifter, eller de fleste av dem, deriblant 'Fakta om vår tro', og så videre. Men," sa jeg, "se. Dersom de menn som skrev denne Bibelen, gikk side om side med Jesus, sier de at de var katolske og de skrev denne Bibelen, tror du ikke de ville vite mer om Guds vilje og Guds bud enn det denne moderne gruppen ville gjøre i dag?" Og jeg sa, "Legg merke til, dersom det er Menigheten, så når de adlød hva Gud sa opprinnelig, og det er Guds Ord, se på miraklene og tegnene, og så videre, de hadde. Og dere har dem ikke i dag. Det er et bevis på at Gud ikke er med dere."
Han sa, "Mr. Branham, vi skal ikke diskutere."
Jeg sa, "Sir, jeg ville ikke diskutere med noen. Jeg spør deg bare om noe." Da kom jeg inn på Nikearådet og så videre.
Han sa, "Vi skal ikke diskutere." Han sa, "Du prøver å snakke om en Bibel, om et Ord." Han sa, "Gud er i Sin kirke. Det var det kirken var, og det er det den er i dag. Vi skal lytte til kirken i dag."
Jeg sa, "Gud er i Sitt Ord."
Han sa, "Gud er i Sitt kirke."
Jeg sa, "Han er i Sitt Ord. Og hvis Ordet ikke er i kirken, er Gud ikke i kirken, fordi Ordet er Gud." Og jeg sa, "Foruten, tror du på Apokalypsen?" Som betyr "Åpenbaringen." Det er gresk. "Tror du åpenbaringen er inspirert?"
Han sa, "Selvfølgelig."
Jeg sa, "Da sa Jesus Kristus Selv i Apokalypsen, 'Den som tar ett Ord ut av Det, eller legger ett ord til Det, hans del vil bli tatt ut av Livets Bok.' Hvordan kan du da si at dere har autoritet til å ta ut, legge til, eller gjøre som dere vil, når dere blir forbudt å gjøre det av grunnleggeren av den kristne kirken, Jesus Kristus? Du kan ikke gjøre det." Forstår du?

Oh, the hour, the tremendous time that we're living! And when men is told of their error, instead of trying to come back and say, "Father, I'm wrong; forgive me," they still hide behind the fig leaves. Fig leaves is what they sewed together, themselves. And they tried to… The word religion means "a covering." And they tried to make themself a hand-made covering. And man hasn't changed yet, today.
So, God had to call a conference. And He had to meet with His person, His child.
And remember, His commandments was, "The day you eat thereof, that day you die." And God cannot defy His own laws and be just. So He made a great chasm between Him and man. So when they…
He wanted to redeem His child. He didn't want them to go like that, so He had to redeem him. So they called a conference, and it was the first conference that God ever met with man, was the Eden conference.

Åh, for en tid, den mektige tiden vi lever i! Når mennesker blir gjort oppmerksom på sine feil, i stedet for å innrømme dem og si: "Far, jeg tok feil; tilgi meg," fortsetter de å skjule seg bak fikentrebladene. Fikentrebladene er noe de selv har sydd sammen. Ordet religion betyr "en dekning." De forsøkte å lage seg en håndlaget dekning. Og mennesket har ikke endret seg ennå, i dag.
Derfor måtte Gud kalle til en konferanse. Han måtte møte sitt menneske, sitt barn. Husk, Hans bud var: "Den dagen du spiser av det, skal du dø." Gud kan ikke trosse sine egne lover og likevel være rettferdig. Så Han skapte et stort skille mellom Seg og mennesket. Men Han ønsket å gjenløse sitt barn; Han ville ikke la dem gå slik, så Han måtte gjenløse dem. Derfor ble det kalt til en konferanse, og den første konferansen Gud noen gang hadde med mennesket, var Eden-konferansen.

How is He going to save that man? What can He do, to bring His lost children back to Him? And remember, His first decision is perfect, always.
If it would have been the creeds, the fig leaves, He'd have said, "Adam, you have done justly. Come on out from behind the trees. I think you're a wise man. You're reflecting Me, because you're wise. Your fig leaves is just right." Man is still trying that fig leaf.
But God made a decision. And the decision was, that, something had to die, because it spoke of Him, His holiness and righteousness, to His own law. "The day you eat of that, you die." And there had to be a substitute with a feeling. Botany life has no feeling. So He had to kill something in order to get skins, to cover them up. And that was God's decision, how to save man, to bring man back into fellowship with Him, at Eden, and it has forever remained that way. No man…

Hvordan skal Han frelse den mannen? Hva kan Han gjøre for å bringe Sine bortkomne barn tilbake til Seg? Husk, Hans første beslutning er alltid perfekt.
Hvis det hadde vært trosbekjennelser eller fikenkledninger, ville Han ha sagt: "Adam, du har handlet rettferdig. Kom ut fra bak trærne. Jeg tror du er en klok mann. Du reflekterer Meg, fordi du er vis. Fikenbladene dine er akkurat riktig." Mennesket prøver fortsatt den fikenbladsmetoden.
Men Gud tok en beslutning. Beslutningen var at noe måtte dø, for å tale om Ham, Hans hellighet og rettferdighet, i henhold til Hans egen lov. "Den dag du spiser av det, skal du dø." Det måtte være en stedfortreder med følelser. Botanisk liv har ingen følelser. Derfor måtte Han drepe noe for å få skinn til å dekke dem til. Og det var Guds beslutning om hvordan mennesket skulle frelses og bringes tilbake i fellesskap med Ham, i Eden, og det har forblitt slik for alltid. Ingen menneske...

I don't know how many times that they've tried to educate the man. They have tried to tell him that an educational program will do it. How many times has the churches tried that? It's failed every time, and it will. We try to organize, each fellow have… Now, I'm not against education, neither am I against organization. But the organization and educational programs, and all the other that we've man-made, is fig leaves.

Jeg vet ikke hvor mange ganger de har forsøkt å utdanne mannen. De har prøvd å fortelle ham at et utdanningsprogram vil løse det. Hvor mange ganger har menigheter forsøkt det? Det har feilet hver gang, og det vil fortsette å gjøre det. Vi prøver å organisere, hver enkelt har… Nå, jeg er verken mot utdanning eller mot organisasjon. Men organisasjoner og utdanningsprogrammer, og alt annet vi har laget, er fikentre.

It's, back to God's original decision at that first conference, Eden, back to the blood! The Jew, in the old days…
Now I'm coming down home, for Pentecost, just for a few minutes.
In the old days, when God accepted this substitute, how the Jew used to come down the road with his slick bullock. And he'd say, "You know, I'm a sinner. Jehovah requires me to offer blood." So he goes and gets his lamb or his bullock. He takes it down to the high priest, down to the temple, and he lays his hands upon his sacrifice. What does that do? That identifies the worshipper with his sacrifice. And the priest comes and kills the bullock, and catches the blood and sprinkles it upon. And this worshipper sincerely knowing, this Jew, that that's what Jehovah required of him.
The man went home with a good feeling, feeling the quiver and shaking of that lamb, the blood spraying all over his hands, and so forth, and see that little fellow kicking and dying, as its throat cut. He knowed that he ought to be that one. He looked at his sacrifice. He identified himself by laying his hands upon it, "I should be that one." And then when they cut its throat, it dying and bleating, and going on, and the little fellow quiver and quieting down, and the worshipper stand there and saying, "O Jehovah, You've accepted that instead of me. I'm ashamed of myself." And the man went home justified, because he had done exactly what Jehovah required. That was fine.

Tilbake til Guds opprinnelige beslutning i Eden, tilbake til blodet! Jødene i gamle dager...
Nå skal jeg snakke litt om pinse, bare for noen minutter.
I gamle dager, når Gud aksepterte dette substituttet, hvordan jøden kom nedover veien med sin plettfrie okse. Han sa: "Jeg er en synder. Jehova krever at jeg ofrer blod." Så han henter sitt lam eller sin okse og tar det med til ypperstepresten, ned til tempelet, og legger hendene sine på offeret. Hva betyr det? Det identifiserer tilbederen med hans offer. Deretter kommer presten og dreper oksen, fanger blodet og spruter det. Denne tilbederen visste oppriktig, denne jøden, at det var hva Jehova krevde av ham.
Mannen gikk hjem med en god følelse, følte skjelvingen av lammet, blodet sprutet over hendene hans, og så videre. Han så denne lille skapningen sparke og dø etter at halsen ble kuttet. Han visste at det burde vært ham. Han så på sitt offer. Han identifiserte seg ved å legge hendene på det: "Det burde vært meg." Og når de kuttet halsen, og det døde og brækte, og sparket og roet seg ned, sto tilbederen der og sa: "Å Jehova, Du har akseptert det i stedet for meg. Jeg skammer meg." Og mannen gikk hjem rettferdiggjort, fordi han hadde gjort akkurat hva Jehova krevde. Det var bra.

But, by and by, it became a family tradition. Now he takes his sacrifice, say, "Well, let's see, now. Oh, yes, it's getting to be new moon, feast. I guess I better. It's a cleanse, in the tabernacle. It's a feast of pentecost. I guess I better go down, offer me a lamb." Go on down there and kill it, with no feelings at all; but go on back with the same idea he had, coming in there.
And then what did He do? Jehovah said, here in Isaiah, speaking a little later on, He said, "Your solemn feasts are become stink in My nose." [Blank.spot.on.tape]
We must come, not like a bunch of rickys and rickettas. We must come, not like a bunch of formal, or so forth, that they have today, of these traditional religions. We are pentecostals. Let's come with deep sincerity, lay our hands upon our Sacrifice yonder at Calvary, and feel the bleeding and suffering of Jesus Christ, as we identify ourselves that we are dead to the things of the world and this modern ideas of the day.

Med tiden ble det en familietradisjon. Nå tar han sitt offer og sier: "Vel, la oss se nå. Å ja, det er ny måne og tid for festen. Jeg bør gå ned til tabernaklet. Det er pinsefesten, så jeg bør ofre et lam." Han går dit og slakter det uten følelser, og vender tilbake med det samme sinnet som han hadde da han kom.
Og hva sa Herren? I Jesaja sier Han litt senere: "Deres høytider er blitt en stank i Min nese." [Tomt.område.på.lydbånd]
Vi må ikke komme som en gjeng av uoppriktige eller formelle troende, slik vi ser i dagens tradisjonelle religioner. Vi er pinsevenner. La oss komme med dyp oppriktighet, legge våre hender på vårt Offer ved Golgata, og føle Jesu Kristi blødende og lidende kropp mens vi identifiserer oss som døde for verdens ting og dagens moderne ideer.

We're as Sodom and Gomorrah, and we're living in that. Let the righteous spirit in us… These sins vex our soul daily; let the sins of the world, and the fashions of Hollywood, and all this Hollywood evangelism and nonsense, all this make-up, and beat the music, and jump up-and-down. The music stops, down you go.
When a man is washed in the Blood of the Lamb, he don't need music or nothing else. The power of God just works upon him, and he can shout, scream, praise God, or do anything else, whether there's music or not. The Holy Ghost is in him, and he's identified with Jesus Christ.
But, today, we just want to. We have to jump around a little bit, as Pentecostals, 'cause our forefathers did. They had something to jump around about, this Holy Spirit making them jump. And then when they come back down, always live as high as you jump. If you don't, don't jump at all. We come down today and live all kinds of lives. We bring a reflection upon the very Thing that we're standing for.

Vi lever som i Sodoma og Gomorra, og vi er midt i det. La den rettferdige ånd i oss... Disse syndene plager vår sjel daglig; la verdens synder, motene fra Hollywood, og all denne Hollywood-evangelismen og tull, alt dette sminken, musikken og hopping opp og ned. Musikken stopper, og du går ned.
Når en mann er vasket i Lammets blod, trenger han verken musikk eller noe annet. Guds kraft virker i ham, og han kan rope, skrike, prise Gud, eller gjøre hva som helst, enten det er musikk eller ikke. Den Hellige Ånd er i ham, og han er identifisert med Jesus Kristus.
Men i dag ønsker vi bare... Vi må hoppe litt rundt, som pinsevenner, fordi våre forfedre gjorde det. De hadde noe å hoppe rundt for, denne Hellige Ånd som fikk dem til å hoppe. Og når de kom ned igjen, levde de alltid så høyt som de hoppet. Hvis du ikke gjør det, bør du ikke hoppe i det hele tatt. I dag kommer vi ned og lever alle slags liv. Vi kaster skygger over det vi står for.

And our organizations are getting worldly. They're getting out there and letting our Pentecostal brethren get out there in these great schools. They're all right, nothing against them, but I'm only trying to show a point. They educate them, and teach them psychology, and give them the B.A. and just like the rest of them does, and send them out there. And what they are, they're absolutely… They're not pentecostal.
God don't have any grandsons. God has sons. We try to think our mother was pentecost, and our daddy was pentecost, and all we was brought up in Sunday school, and automatically we're pentecostals. That's grandchildren. God don't have grandchildren.

Våre organisasjoner blir mer verdslige. De drar ut og lar våre pinsevenner delta i disse store skolene. Jeg har ingenting imot det, men jeg prøver bare å illustrere en poeng. De utdanner dem, lærer dem psykologi, og gir dem en B.A. akkurat som alle andre, og sender dem deretter ut. Men det de blir til er absolutt ikke pentekostale.
Gud har ingen barnebarn. Gud har sønner. Vi prøver å tenke at fordi vår mor var pinsevenn og vår far var pinsevenn, og vi ble oppdratt i søndagsskolen, er vi automatisk pinsevenner. Det er barnebarnstankegang. Gud har ingen barnebarn.

He has sons of God and daughters of God, and every man must pay the same price the first man paid. He must come under the shed Blood of Jesus Christ. That's what he must do. Now we find out, now, that that's what, in the beginning, the sincerity.
Now we try to think, because we've got a young fellow here that wants an education, He goes out into the schools and so forth, he comes forth educated. He can speak real lovely. He can stand on the platform. He's a man of glamor. Well, that's Hollywood. They want something that shine. You want a man with a culture, with a fine education. You want a man, regardless, that's broad-minded, that he can see he don't care for the women cutting their hair. The Bible said for her not to do it. Don't care for the… If a deacon comes in the church, if he's a good man and can pay pretty good, they don't care if he's been married a couple of times. "That's all right. He's a good fellow." But the Bible refuses it. Exactly.

Han har sønner av Gud og døtre av Gud, og hver mann må betale den samme prisen som den første mannen betalte. Han må komme under Jesu Kristi utgytte Blod. Det er hva han må gjøre. Nå ser vi at fra begynnelsen var det oppriktighet.
Vi prøver å tenke, fordi vi har en ung mann her som ønsker en utdannelse. Han går på skoler og lignende, og han blir utdannet. Han kan tale veldig vakkert, stå på plattformen, og han er en mann av glans. Vel, det er Hollywood. De vil ha noe som skinner. De ønsker en mann med kultur og en fin utdannelse. De ønsker en mann, uansett, som er vidsynt, som ikke bryr seg om at kvinner klipper håret sitt. Bibelen sier at hun ikke skal gjøre det. De bryr seg ikke om en diakon kommer inn i menigheten, hvis han er en god mann og kan bidra økonomisk, selv om han har vært gift et par ganger. "Det er greit. Han er en god fyr." Men Bibelen nekter det. Nøyaktig.

We don't come into the church by theology. We come in by kneeology. That's right. We come into Christ.
But, you see, today we've--we've got this idea that we want to go like the rest of them. That's what got Israel in trouble, want to go like the rest of them. Our solemn feast of pentecost has become just a formal worship. We all know that. And we see it getting… We mustn't do that.
The thing we must do is get back and identify ourself with Jesus Christ. Take His way and let Him work through us, then men will gladly follow Him who once taught, "I'll draw all men unto Me."
How we'd like to go on for a little bit, and express some more thing on that Eden conference, but I got some more conference I want to go to.

Vi kommer ikke inn i menigheten gjennom teologi; vi kommer inn gjennom bønn. Det stemmer. Vi kommer inn i Kristus.
Men i dag har vi denne ideen om at vi vil gjøre som resten. Det var det som skapte problemer for Israel – de ønsket å være som de andre. Vår høytidelige pinsefest har blitt bare en formell gudstjeneste. Vi vet alle det. Og vi ser det skje. Vi må ikke følge den veien.
Det vi må gjøre, er å vende tilbake og identifisere oss med Jesus Kristus. Ta Hans vei og la Ham arbeide gjennom oss, så vil mennesker gladelig følge Ham, Han som en gang sa: "Jeg skal dra alle mennesker til Meg."
Vi skulle gjerne fortsette litt til og utdype dette med Eden-konferansen, men jeg har noen andre konferanser jeg ønsker å ta for meg.

For instance, let's have another conference, the Burning-Bush conference. I would call it the burning bush.
Now, God had a runaway prophet. When God calls a man to do something, he just might as well come to it, or he'll be miserable the rest of his days. Moses started out. He was called of God. He was ordained for a job. And then when he started out, the people didn't believe him, so he just let the people go. He run out and married some beautiful Ethiopian girl, and got inherit, inherited a bunch of sheep. And there he was, out there, and he lost all the vision of the people, of the church of the living God. And God had ordained him to do it. He raised him up, "born from his mother's wombs, a proper child," and He raised him up for this purpose. No need of trying to get out of it, you're going to do it, anyhow.

La oss for eksempel ha en ny konferanse, kalt Den Brennende-Busk-konferansen. Jeg ville kalt den den brennende busk.
Gud hadde en profet på rømmen. Når Gud kaller en mann til å gjøre noe, bør han like gjerne gjøre det, ellers vil han være ulykkelig resten av sitt liv. Moses ble kalt av Gud og ble ordinert til en oppgave. Da han startet, trodde ikke folket på ham, så han lot dem være. Han rømte og giftet seg med en vakker etiopisk kvinne og arvet en flokk sauer. Der ute mistet han all visjon for folket, for Menigheten til den levende Gud. Gud hadde ordinert ham til denne oppgaven. Han oppfostret ham, "født fra sin mors liv, et ordentlig barn," og Han reiste ham opp med dette formålet. Det er ingen vits i å prøve å komme unna det; du kommer til å gjøre det uansett.

And you, just church members, and you feel that there is something deeper in your heart, you'll be a miserable wretch until you accept that Christ, like that. You seen the real genuine Holy Spirit working in people. You'll be miserable until it comes to you. It's God calling you. Give yourself up. Come out, behind the bushes. It's already settled. God made His way. It's through the Blood.
You say, "Well, I belong to the church." That don't no mean a bit more than if you belong to the rodeo, not a bit. Nothing against the organization; but I'm not against the people in the organization, but it's the system.

Og dere, som bare er menighetsmedlemmer, og føler at det er noe dypere i hjertet deres, vil dere være ulykkelige inntil dere aksepterer Kristus slik. Dere har sett Den ekte Hellige Ånd virke i mennesker. Dere vil være ulykkelige inntil Den kommer til dere. Det er Gud som kaller dere. Overgi dere. Kom frem, ikke gjem dere. Det er allerede avgjort. Gud har gjort Sin vei kjent. Det er gjennom Blodet.
Du sier: "Vel, jeg tilhører menigheten." Det betyr ikke mer enn om du tilhørte et rodeo, ikke det spor. Jeg har ingenting imot organisasjonen; men jeg er ikke imot menneskene i organisasjonen, det er systemet jeg er imot.

Now notice this. Now we find this burning bush. God knew that that prophet was living in ease, so He decided that He'd have to speak to this prophet. So, He selected a place. Emergency was on, "I have heard the cries of My people. And there's a man that I sent to deliver them, and he's weak and washy."
O God, I hope He calls one here this morning, the ministers to get on fire. Look at the vision. We're dying. The world is gone. The church is backslid. God is trying to call a Bride out.
So, He selected a place, very odd place to us; it was a bush up on top of the mountain. But that attracted the prophet's attention. And He called him up there for a conference.

Legg merke til dette. Vi finner nå den brennende busken. Gud visste at denne profeten levde i bekvemmelighet, så Han bestemte seg for å tale til ham. Han valgte et sted. En nødssituasjon var på gang: "Jeg har hørt ropene fra Mitt folk. Og der er en mann Jeg sendte for å befri dem, men han er svak og ustadig."
Å Gud, jeg håper at Han kaller én her i dag, at forkynnerne blir fylt med nye glød. Se på visjonen. Vi holder på å dø. Verden er falmet. Menigheten har falt fra. Gud prøver å kalle en Brud ut.
Så Han valgte et sted, et veldig spesielt sted for oss; det var en busk på toppen av fjellet. Men det fanget profetens oppmerksomhet. Og Han kalte ham opp dit for en konferanse.

Watch. He had to obey it, word by word. "Take off your shoes, Moses. The ground whereon you stand is holy."
What if Moses said, "Well, now, Lord, I just had some schooling. Honor is 'take off your hat,' so I'll take off my hat"? That would never worked.
When God said, "Shoes," He meant shoes.
When God said, "Born again," He meant born again. He don't mean a handshake or a repeat of creed. Everybody is scared of that new Birth.
The Devil substituted a handshake for It, or some kind of a psychic affair, that would make you acknowledge, "Yes, I'm born again." But your life tells what you are, the life that's in you.
You say you are born of the Spirit of God, and deny one Word of that Bible, it shows you're not. You try to place It back on something else, that shows it wasn't the Holy Spirit, 'cause He would never deny His Own Word. You say, "Well, my church teaches that." There, it shows you're not. You're born of the church, not of God. This is God, His Word.
Here he is, Moses, the anointed. "Take off your shoes. You're on holy ground."
"Well, wouldn't my hat do just as well?" He said shoes. And that's what He meant, was shoes.
God says, "Be born again." It means born again.

Se. Han måtte adlyde ord for ord. "Ta av skoene, Moses. Grunnen du står på er hellig."
Hva om Moses hadde sagt: "Vel, nå, Herre, jeg har fått litt utdanning. Ære betyr 'ta av hatten,' så jeg tar av hatten"? Det ville aldri fungert.
Når Gud sa "sko," mente Han sko.
Når Gud sa "født på ny," mente Han født på ny. Han mener ikke et håndtrykk eller en gjentakelse av en trosbekjennelse. Alle er redde for den nye Fødselen.
Djevelen erstattet det med et håndtrykk, eller en slags psykisk begivenhet, som får deg til å erkjenne: "Ja, jeg er født på ny." Men ditt liv viser hva du er, livet som er i deg.
Du sier at du er født av Guds Ånd, og benekter ett Ord i den Bibelen, det viser at du ikke er det. Du prøver å plassere det tilbake på noe annet, det viser at det ikke var Den Hellige Ånd, for Han ville aldri benektet Sitt Eget Ord. Du sier, "Vel, min menighet lærer det." Der, det viser at du ikke er det. Du er født av menigheten, ikke av Gud. Dette er Gud, Hans Ord.
Her er han, Moses, den salvede. "Ta av skoene. Du står på hellig grunn."
"Vel, ville ikke hatten min gjort det samme?" Han sa sko. Og det var det Han mente, sko.
Gud sier "bli født på ny." Det betyr å bli født på ny.

Now listen. Oh, I'm in a mixed multitude, and young children. But you'd listen to your doctor. You listen. I hope you listen to me and understand.
Any birth is a mess. I don't care if it's in the pig pen, or--or it's in a pink decorated hospital room. Any mess… birth is a mess. And so is the new Birth. It's a mess. It'll make you do things you didn't think you'd do. But out of that death and corruption comes forth Life.

Hør nå. Jeg vet at vi er i en blandet forsamling med unge barn. Men du hører på legen din. Hør på meg også, og prøv å forstå.
Enhver fødsel er rotete. Det spiller ingen rolle om det er i en grisebinge eller på et rosa dekorert sykehusrom. Enhver fødsel er rotete. Slik er også den nye Fødselsopplevelsen. Den er rotete og vil få deg til å gjøre ting du aldri trodde du skulle gjøre. Men ut av denne døden og forråtnelsen kommer Livet frem.

And no seed can bring its life until it's dead and rotten. And out of that rotten mess, when there's nothing else left to rot it, it's only the life that lives. When a son comes to God, he is given tests.
I stood there that day, I remember, as I took my test. When I'd been days after days, months after months, and years, four or five years on the streets, corners, preaching the Gospel, and trying to do that which was right in God's sight. And He let my wife go right out from under me. My baby laying there, dying. And I got down to the baby, I said, "Lord God, don't let my baby die," eight, nine months old, little baby.
I looked up, and looked like a black sheet coming down. He even refused to hear me. He wouldn't even look at me. I raised up, about twenty-three years old. There laid the wife in the morgue. He refused to hear me, for her, when all I had done. I said, "God, tell me what I've done. If I've done wrong, punish me, not them." I said, "What have I done? Work all day, and preach all night, and stand on the street corners. And every… What have I done? Tell me what I've done?" He wouldn't even tell me.

Ingen frø kan bringe frem sitt liv før det er dødt og råtnet. Og ut av den råtne massen, når det ikke er mer igjen å råtne, er det kun livet som lever videre. Når en sønn kommer til Gud, blir han gitt prøver.
Jeg husker godt den dagen da jeg sto der og tok min prøve. Etter å ha tilbrakt dager, måneder og år—fire eller fem år—på gatene og hjørnene, forkynte jeg evangeliet og forsøkte å gjøre det som var rett i Guds øyne. Likevel lot Han min kone gå bort fra meg, og min baby lå der, døende. Jeg bøyde meg ned ved babyen og ba: "Herre Gud, la ikke min baby dø," åtte-ni måneder gammel, liten baby.
Jeg så opp og det så ut som et svart teppe kom ned. Han nektet til og med å høre meg. Han ville ikke engang se på meg. Jeg reiste meg, omkring tjue-tre år gammel. Der lå min kone i likhuset. Han nektet å høre meg om henne, til tross for alt jeg hadde gjort. Jeg sa: "Gud, fortell meg hva jeg har gjort galt. Hvis jeg har feilet, straff meg, ikke dem." Jeg sa: "Hva har jeg gjort? Arbeide hele dagen og preke hele natten, og stå på gatehjørnene. Hva har jeg gjort? Fortell meg hva jeg har gjort?" Han ville ikke engang svare meg.

Then Satan come up to my side. He said, "Then you'll serve Him, when one word would change the whole situation? One word will save your baby, but He refuses to do it. He won't do it; when one word. Then you'll go ahead and serve Him?"
All the human reasoning, that's right. "Why should I serve Him if He won't even as much as just look down at my baby, that'd take all it take? And much as I had thought I done for Him, then He wouldn't even listen to my own baby." That was the hardest temptation. All human reasonings had broke away. "Why should I serve Him if He can't do that much for me? And I go day and night, for Him, and He even refuses to tell me what I done." Well, human reasonings is gone.

Da kom Satan til meg og sa: "Vil du fortsatt tjene Ham når ett ord kunne forandret hele situasjonen? Ett ord vil redde barnet ditt, men Han nekter å gjøre det. Han vil ikke si ett eneste ord. Vil du fortsatt tjene Ham da?"
All menneskelig fornuft tenkte det samme: "Hvorfor skulle jeg tjene Ham hvis Han ikke engang bryr seg om å se på barnet mitt? Det er alt som trengs. Og etter alt jeg trodde jeg hadde gjort for Ham, vil Han ikke engang høre min bønn for barnet mitt." Dette var den hardeste fristelsen. All menneskelig fornuft brøt sammen. "Hvorfor skulle jeg tjene Ham hvis Han ikke kan gjøre så mye for meg? Jeg arbeider dag og natt for Ham, og Han nekter til og med å fortelle meg hva jeg har gjort galt." Alle menneskelige tanker var borte.

But, oh, when a man is born again, that's something in there that holds. It come down to that spot, when I thought, "Where did I get her? Where did she come from? What am I, anyhow? Where did I come from?" See? All the human part had broke away, then that real genuine Spirit of God laid there.
I walked over to her and put my hands on her head. She was suffering so bad till her little eyes was crossing together. I said, "Sweetheart, in a few minutes, I'll take you and lay you on mommy's arms, out there in the--in the morgue. I'll bury you out here under the pine trees. And someday daddy will see you again."
I looked up. I said, "God, though You slay me, yet I'll trust You. You gave her. You taken away. Blessed be the Name of the Lord."
For, then, all my human reasonings had vanished. I was at the end of my road. But when you come to the end of your road, then there is that real Spirit of God there to take over, at that time, and lift you up.

Men, å, når en mann blir født på nytt, er det noe der inne som holder. Jeg kom til det punktet da jeg tenkte: "Hvor fikk jeg henne fra? Hvor kom hun fra? Hva er jeg, egentlig? Hvor kom jeg fra?" Ser du? Alt det menneskelige hadde brutt sammen, og den virkelige, ekte Guds Ånd var der.
Jeg gikk bort til henne og la hendene mine på hodet hennes. Hun led så mye at hennes små øyne krysset seg. Jeg sa: "Kjære, om noen få minutter vil jeg ta deg og legge deg i mors armer, der ute i bårhuset. Jeg vil begrave deg her under furutrærne. En dag vil pappa se deg igjen."
Jeg så opp og sa: "Gud, selv om Du slår meg, vil jeg likevel stole på Deg. Du ga henne. Du tok henne bort. Velsignet være Herrens Navn."
Da hadde alle mine menneskelige resonnementer forsvunnet. Jeg var ved veis ende. Men når du er ved veis ende, er Guds virkelige Ånd der for å ta over og løfte deg opp.

You must be born again. Everything has to die away. All your theology, all your thinking, all you ever was or ever expect to be, your life and everything else, dies away. And then the Holy Spirit comes in. That's when you take off hats, shoes, stand before God. "Nothing in my arms I bring. Simply to Thy cross I cling."
That's where Moses had to come, where he could obey what God said do; the burning-bush conference. Then God said, "I'll show you My glory now," after he was willing to go. And he went down in Egypt.

Du må bli født på ny. Alt må dø bort: all din teologi, all din tankegang, alt du har vært eller noen gang forventer å være, ditt liv og alt annet. Så kommer Den Hellige Ånd inn. Da tar du av deg hatten og skoene og står for Gud. "Intet bringer jeg i mine armer. Bare til Din kors klynger jeg meg."
Der måtte Moses komme for å kunne adlyde det Gud sa han skulle gjøre; brennende-busk-konferansen. Da sa Gud: "Jeg vil vise deg Min herlighet nå," etter at han var villig til å gå. Og han drog ned til Egypt.

There is the Eden conference. There is the burning-bush conference.
Let's take another one, right quick. Let's take the Red Sea conference. You know, right in the line of duty, sometimes, Satan crosses our path. Minister brothers, you all know that. Christians, you know that. Right.
Here is Moses, going down, and showed the signs to Israel; the one that he showed the first to, and they wouldn't listen. He goes back in a line of duty, under the anointing of God, with the very voice of God to speak things even into existence. He could call for flies. He used the voice of God. He said, "Let flies come." And there wasn't even a fly in the country. He walked on back. He knowed it would happen because he had spoke the Word of God. He walked back. And directly an old green fly begin to circle, and then they were two pounds per square yard.
Creative work, that belongs in the church of Jesus Christ today, under the Blood of Jesus Christ, by His Word, that we're in contact with Him. No difference. The Word that we hear is here, and it's God. We see Him standing there. We know it's Him speaking to us, same thing. I seen it done, and I know it's right. It's with the Bible.

Det er Eden-konferansen. Det er konferansen ved den brennende busken. La oss raskt se på en til. La oss ta konferansen ved Rødehavet. Du vet, noen ganger krysser Satan vår vei midt i utførelsen av vår plikt. Ministre brødre, dere vet alle det. Kristne, dere vet det. Riktig.
Her er Moses, som går nedover og viser tegnene til Israel; de samme tegnene som han viste først, og de ville ikke lytte. Han går tilbake i tjenestens linje, under Guds salvelse, med Guds egen stemme til å tale ting til eksistens. Han kunne kalle på fluer. Han brukte Guds stemme. Han sa: "La fluer komme." Og det var ikke en eneste flue i landet. Han gikk tilbake, vel vitende om at det ville skje fordi han hadde talt Guds Ord. Han gikk tilbake, og snart begynte en gammel grønn flue å sirkle, og så var det to pund per kvadratmeter.
Skapende verk, tilhører Jesu Kristi menighet i dag, under Jesu Kristi Blod, ved Hans Ord, som vi er i kontakt med Ham gjennom. Ingen forskjell. Ordet som vi hører er her, og det er Gud. Vi ser Ham stå der. Vi vet det er Han som taler til oss, samme sak. Jeg har sett det gjort, og jeg vet det er riktig. Det er i samsvar med Bibelen.

There, Moses, given the authority. He went down and showed the signs to Israel, and Israel come out with him. And here they are, right in the line of duty, and there's the Red Sea cutting them off. Moses called a conference. God must have selected a place over behind the Rock. Moses goes over there, and say, "Lord!"
If you're walking in the line of duty, you got a right to call a conference. That's what we've come to pray for. That's what we're sent to hospital for. That's why we go to the sick bed for. Call a conference. Oh, my! I feel religious right now. Call a conference. That's what the Pentecostal people needs today, is call a conference. What's the matter? We slowed up. There's a wedge in the camp somewhere. Call a conference.

Moses, gitt autoritet av Gud, dro ned og viste tegnene til Israel, og Israel fulgte ham ut av Egypt. Nå står de her, i lydighetens linje, avskjært av Rødehavet. Moses kalte inn til en konferanse. Gud må ha valgt et sted bak fjellet. Moses går dit og sier: "Herre!"
Hvis du vandrer i lydighet, har du rett til å kalle inn en konferanse. Det er derfor vi ber. Det er derfor vi sendes til sykehus. Det er derfor vi går til sykesengen. Kall inn en konferanse. Å, jeg føler meg religiøs akkurat nå. Kall inn en konferanse. Det er det pinsefolket trenger i dag, å kalle inn en konferanse. Hva er problemet? Vi har sunket av sted. Det er en kile i leiren et sted. Kall inn en konferanse.

Moses called a conference, said, "Lord, I've did just as You told me, and here we're in a trap. Death is coming, moving upon us." Like a patient with a cancer, "Death is moving upon us." And Moses stood there till they had an audition with God. He stayed there until God spoke. He knowed His voice. He was the prophet.
Said, "Why you crying to Me, Moses? I give you authority to take those people over there, and told you you'd do it. Speak to the people and go forward." Amen. Red Sea's begin to move, and everything else, when God spoke the Word. When the decision come for what for him to do.
"I'm here. I'm up against it. What must I do?"
"Speak and go forward." And the Dead Sea moved.
Our time is getting away. And I--I got so much, different places, I like to refer to. Let's hurry. Got several more, David, and so forth.

Moses kalte inn til et møte og sa: "Herre, jeg har gjort akkurat som Du sa, og nå er vi i en felle. Døden kommer mot oss." Som en pasient med kreft, "Døden rykker nærmere." Moses ble stående til de fikk kontakt med Gud. Han ble der til Gud talte. Han kjente Sin stemme. Han var profeten.
Gud sa: "Hvorfor roper du til Meg, Moses? Jeg har gitt deg myndighet til å føre disse menneskene videre, og Jeg fortalte deg at du skulle gjøre det. Tal til folket og gå fremover." Amen. Rødehavet begynte å åpne seg, og alt annet skjedde da Gud talte Ordet. Når avgjørelsen ble tatt om hva Moses skulle gjøre.
"Jeg er her. Jeg er i en knipe. Hva skal jeg gjøre?"
"Tal og gå fremover." Og Rødehavet delte seg.
Tiden vår løper fra oss, og jeg har så mye jeg ønsker å referere til. La oss skynde oss. Jeg har flere eksempler, som David og andre.

But here, remember, there was a Gethsemane conference come one time, when God and His Son had to get together. After all, there was no one else could die for the sins of the world. There was nobody worthy to die, no man.
Every man in this world was born sexual desire, and that's what caused the turmoil at the beginning. That's what done it, made us a hybrid creature. We're born of sex, human desire. It's hybrid. Something has been… That's the reason it's got death in it, as I spoke last night. But when God made His first man, He never asked woman and man to get together. He created him out of the earth. He was a genuine plant. His sin is what brought him to a hybrid.
That's what's the matter today, the reason we're getting so many hybrid Pentecostals. You're listening to reasoning and instead of the Word. Come back, people. Come back.

Her må vi huske, det var en Getsemane-konferanse som kom én gang, da Gud og Hans Sønn måtte møtes. Tross alt var det ingen annen som kunne dø for verdens synder. Ingen var verdig til å dø, ingen menneske.
Hvert menneske i denne verden er født av seksuell lyst, og det er det som forårsaket uroen fra begynnelsen. Det er det som gjorde oss til hybridvesener. Vi er født av sex, menneskelig lyst. Det er hybrid. Noe har blitt… Det er grunnen til at det inneholder død, som jeg talte om i går kveld. Men da Gud skapte sitt første menneske, ba Han aldri kvinnen og mannen om å komme sammen. Han skapte ham ut av jorden. Han var en ekte plante. Hans synd er det som gjorde ham til en hybrid.
Det er det som er problemet i dag, grunnen til at vi får så mange hybride pinsevenner. Dere lytter til fornuft i stedet for Ordet. Kom tilbake, folkens. Kom tilbake.

Notice, out there in the mixed-up crowds, I didn't say this. It's between you, you Pentecostals setting here, and us. We don't come here to be heard. I come here to try to help. I come. If I--if I'm just standing here, to say I--I spoke on a certain subject this morning, that makes me a hypocrite. I come here with the Truth, and a Truth that I want you to know, something that I believe God puts on my heart, to help you, that we can see the hour that we're living in. See?

Merk, midt i de blandede folkemengdene der ute, sa jeg ikke dette. Det er mellom dere, dere pinsevenner som sitter her, og oss. Vi kommer ikke hit for å bli hørt. Jeg kommer hit for å prøve å hjelpe. Jeg kommer. Hvis jeg bare står her og sier at jeg snakket om et bestemt emne i morges, gjør det meg til en hykler. Jeg kommer hit med Sannheten, en Sannhet som jeg vil at dere skal vite, noe som jeg tror Gud har lagt på mitt hjerte, for å hjelpe dere, slik at vi kan forstå hvilken tid vi lever i. Ser dere?

There's a Gethsemane conference, when the only One that could die come up to the hour. Then when that great time come, there He had to make His final decision. No doubt the Father said, "Are You still ready to go through with it, Son?"
He said, "Is it possible, Father, is there some other man You could find somewhere? I love My people. I love the brethren that You've give Me. Is it possible that some other man could?"
"No. You're the only One can do it. You're the only One that's virgin born. You're the only One is born without sex." No other man, no bishop, no pope, no cardinal, no nothing can help you. It's that One. "You're the only One can do it." Then the conference was.
Satan was standing there, ready to claim the human race. He said he had rights because they had sinned.

Det finnes en Getsemane-konferanse, når den eneste som kunne dø, kom til timen. Da det store øyeblikket kom, måtte Han ta sin endelige beslutning. Uten tvil sa Faderen: "Er Du fortsatt klar til å gå gjennom med det, Sønn?"
Han svarte: "Er det mulig, Fader, er det en annen mann Du kan finne et sted? Jeg elsker Mitt folk. Jeg elsker brødrene som Du har gitt Meg. Er det mulig at en annen mann kunne?"
"Nei. Du er den eneste som kan gjøre det. Du er den eneste jomfrufødte. Du er den eneste født uten seksuell omgang." Ingen annen mann, ingen biskop, ingen pave, ingen kardinal, ingen kan hjelpe deg. Det er den Ene. "Du er den eneste som kan gjøre det." Da ble konferansen holdt.
Satan sto der, klar til å kreve den menneskelige rasen. Han sa han hadde rettigheter fordi de hadde syndet.

As you people that's here, has had the tapes on the Seven Seals. When the Lamb come forth to claim His redemption, what He had redeemed, time was finished then. He is in the work now, doing the work of redemption. But someday He walks from the sanctuary, to take up the Book of redemption that He's purchased with His Own Blood, then the hour is over. He comes forth then to claim what He has redeemed.
Here He was, standing in Gethsemane, that great suffering. The sin of every man was upon Him. Everything that ever died, the death of that was placed upon Him. And He was innocent, but He had to become sin.
"Can You, the holy Son of God, take the sin of adultery? Can you take the sin, the punishment of adultery? Can You take the sin, the punishment of a lie? Can You take the sin of all these things? And can You bear them upon Yourself, yet innocent?" He was the only One. The conference was met.
What did He say? "Not My will; Thine be done."
O God, can we all hit a Gethsemane conference, that final check up?

Dere som har hørt lydbåndene om de Syv Seglene, vet dette: Da Lammet kom frem for å kreve Sin gjenløsning, det Han hadde gjenløst, var tiden over. Nå utfører Han gjenløsningsarbeidet. Men en dag vil Han gå ut fra helligdommen for å ta opp Gjenløsningsboka, som Han har kjøpt med Sitt Eget Blod, og da er timen slutt. Da kommer Han frem for å kreve det Han har gjenløst.
Her sto Han i Getsemane, gjennomgikk stor lidelse. Synden til hvert eneste menneske var på Ham. Alt som noen gang hadde dødd, døden av det ble plassert på Ham. Og Han var uskyldig, men Han måtte bli synd.
"Kan Du, Guds hellige Sønn, ta på Deg synden fra utroskap? Kan Du bære straffen for utroskap? Kan Du ta synden og straffen for en løgn? Kan Du bære alle disse syndene på Deg, selv om Du er uskyldig?" Han var den eneste som kunne. Konferansen var gjennomført.
Hva sa Han? "Ikke Min vilje, men Din vilje skje."
Å Gud, kan vi alle ha en Getsemane-konferanse, en endelig sjekk?

Then there come another conference one time. A few days after that, about forty days, there come a conference, after His death, burial, and ascension. The Christian Church was going to be organized.
Methodists, Baptists, Presbyterian, Lutheran, all of us, listen now just a minute, in closing.
There come a time when God was going to not only take a people…
Like, Israel is His people. "Israel will be saved as a nation," the Bible said so, "be born in a day." God deals with Israel as a p-… nation, as a--as a people.
But He deals, the Church, with a individual. "He has called, out of the Gentiles, a people for His Name."
Now, we find out that the hour come now. How must this Church be run? They were forbidden, though they had preached, though they had healed… Listen to me. Though he, they had preached, though they had healed, though they had seen great signs and wonders, and though they were a witness that He was the Son of God, yet He forbid them to preach until they held this conference. "Wait up there at the city of Jerusalem. I'll send you word back how the Christian church should be operated. I'll let you know if I'm to have a bishop, or a cardinal, or a pope, or whatever I'm going to have. I'll send you back. I'm going to Heaven, to hold a conference. You'll wait there till you hear the returns." Amen. Amen.

Der kom en annen konferanse en gang. Noen få dager etter det, omtrent førti dager senere, kom det en konferanse etter Hans død, begravelse og himmelfart. Den kristne menigheten skulle organiseres.
Methodister, baptister, presbyterianere, lutheranere, alle sammen, lytt nå et øyeblikk, til slutt.
Det kom en tid da Gud ikke bare skulle ta et folk...
Som Israel er Hans folk. "Israel skal bli frelst som en nasjon," sa Bibelen, "bli født på en dag." Gud forholder seg til Israel som en nasjon, som et folk. Men til menigheten forholder Han Seg til enkeltindivider. "Han har kalt, ut av hedningene, et folk for Sitt Navn."
Nå ser vi at timen er kommet. Hvordan skal denne menigheten drives? De var forbudt, selv om de hadde forkynt, selv om de hadde helbredet... Lytt til meg. Selv om de hadde forkynt, selv om de hadde helbredet, selv om de hadde sett store tegn og under, og selv om de var vitner om at Han var Guds Sønn, forbød Han dem likevel å forkynne inntil de holdt denne konferansen. "Vent der oppe i byen Jerusalem. Jeg skal sende dere beskjed om hvordan den kristne menigheten skal drives. Jeg skal la dere vite om Jeg skal ha en biskop, en kardinal, en pave, eller hva Jeg skal ha. Jeg skal sende beskjed tilbake. Jeg drar til Himmelen for å holde en konferanse. Vent der til dere hører tilbake."
Amen. Amen.

I remember when they was holding that Geneva conference, an old minister friend of mine, Dr. Pettigrew, in Louisville, said he was listening to the radio, listening. The nation was at stake. He wanted to see what the decision was, what they were going to do. And some beatnik come to the door, with his hair hanging down in his face, and said, "Dr. Pettigrew, I understand that you're a… that an influence man." Said, "I, I've got some rock-and-roll songs. The--the people won't listen to me. If you'll just give me a little boost off!"
He said, "Son, stand out there just a little bit." Said, "I'm--I'm listening to see what the returns is going to be."
He said, "But, Dr. Pettigrew," said, "this is a great thing." He said, "This means a lot to me." Like it meant any more than hearing the returns from the Big Four Conference?
That's the way the people are today. Some little beatnik, something another, in the name of--of religion come around and try to attract your attention from hearing the actual Returns. Hum! Some little sissified, pettified, religious-ied (if there is such a word to use), getting more members and better people, getting a bigger church and a bigger following, trying to attract your attention, brethren. Don't listen to them. We've got the Returns wrote out Here.

Jeg husker da de holdt Genève-konferansen, en gammel predikantvenn av meg, Dr. Pettigrew i Louisville, fortalte at han lyttet til radioen. Nasjonen stod på spill, og han ønsket å høre hva beslutningen ville bli. En ungdom kom til døren, med håret hengende ned i ansiktet, og sa: "Dr. Pettigrew, jeg har forstått at du er en innflytelsesrik mann. Jeg har noen rock-and-roll-sanger. Folk vil ikke høre på meg. Kan du gi meg litt hjelp?"
Han svarte: "Sønn, stå der ute litt." Og fortsatte: "Jeg lytter for å høre hva avgjørelsene blir."
Gutten insisterte: "Men, Dr. Pettigrew, dette er viktig. Det betyr mye for meg." Som om det betydde mer enn å høre resultatene fra den store konferansen?
Slik er folk i dag. Noen små, ubetydelige personer, i religionens navn, kommer og prøver å lede oppmerksomheten din bort fra de virkelige resultatene. Noen feminine, polerte, religiøse (hvis det finnes et slikt ord å bruke), som prøver å få flere medlemmer, en større menighet og et større følge, og prøver å fange oppmerksomheten din, brødre. Ikke lytt til dem. Vi har resultatene skrevet ned her.

That was the pentecostal conference. Said, "Don't you sing another song, don't preach another word, but go up there and wait till this conference is over. I'll send you back the News. I'll tell you who is the greatest among you. I'll tell you exactly what you're to do; whether you're to have an organization, whether you're to have a pope, or a bishop, or whatever you're supposed to have. I'll tell you about it. But wait till you hear the Returns. We're going to Heaven, to decide the thing."
"And He ascended on High, led captive captive, set down by the right hand of God, and sent gifts back to men." Then when the Day of Pentecost was fully come, they been waiting.
Oh, what if it would been, what if--if Andrew would have said, after about six days, "You know, brethren, I believe we don't have to wait any longer. I believe that, by faith, we receive our ministry. We should go ahead, start right out and start on our ministry, right now."
That's the trouble with a many a minister. He don't stay there long enough, till he hears the Return, till he hears his commission.

Det var den pinsekristne konferansen. Det ble sagt: "Ikke syng en sang til, ikke forkynn et ord til, men gå opp dit og vent til denne konferansen er over. Jeg vil sende dere Nyhetene. Jeg vil fortelle dere hvem som er den største blant dere. Jeg vil nøyaktig fortelle dere hva dere skal gjøre; om dere skal ha en organisasjon, om dere skal ha en pave eller en biskop, eller hva dere skal ha. Jeg vil informere dere om det. Men vent til dere hører Tilbakemeldingen. Vi skal til Himmelen for å avgjøre saken."
"Og Han steg opp til Himmelen, tok fanger med Seg, satte Seg ved Guds høyre hånd og sendte gaver tilbake til menneskene." Da pinsedagen kom fullt ut, hadde de ventet.
Tenk om, etter seks dager, Andreas hadde sagt: "Brødre, jeg tror ikke vi trenger å vente lenger. Jeg tror at vi skal motta vår tjeneste ved tro. Vi bør gå videre og starte vår tjeneste med en gang."
Det er ofte problemet med mange predikanter. De blir ikke der lenge nok til å høre Tilbakemeldingen, til å motta oppdraget deres.

Well, you know, maybe there would been another name, Philip, would got up, said, "You know, I been feeling pretty good. After all, we have a knowledge of this, what He wants to do."
That might be so, brethren. You might have a B.A., D.D., L.L., Q.U.S.T., and it won't mean a thing. Your knowledge don't mean nothing. All your seminaries just don't mean a thing. You've got to wait for the Returns, to see what God said. And no man has got a right to preach the Gospel without meet, first meeting Jesus Christ as a Person, not as some theology, theology. Well, you know what I mean, some theological degree. Theological degree, he has no right to do it upon that, no matter how much he can explain It. That isn't it.

Kanskje en annen, for eksempel Filip, hadde reist seg og sagt: "Jeg har følt meg ganske bra. Tross alt har vi kunnskap om hva Han ønsker å gjøre."
Det kan være sånn, brødre. Dere kan ha en B.A., D.D., L.L., Q.U.S.T., men det betyr ingenting. Deres kunnskap betyr ingenting. Alle deres seminarer betyr heller ingenting. Dere må vente på Veiledningen for å se hva Gud har sagt. Ingen har rett til å forkynne Evangeliet uten først å ha møtt Jesus Kristus som en Person, ikke bare som en teologi eller teologisk grad. Uansett hvor godt han kan forklare Det, er det ikke nok.

Just like Moses. He could teach the Egyptians wisdom. He was the smartest man in the land, but he had to go to the conference with God. And no man has a right to claim to be a Christian, no woman, no child, no preacher especially, until he himself has come upon that sacred sands where he met God. All the theologians in the world, all the infidels in the world, can't explain that away from him. He was there. It happened. It happened to him. He knows where he stands.
There, they went to the Day of Pentecost.
And we didn't see a--a… Now, I'm not… I'm just making an expression. We don't see it there, where the bishop come up the road with his satchel in his hand, and he said, "Now, I have been sent of the Lord. I want to lay hands upon you brethren and send you out." That's the 1963 version of it, the bishop and his staff.
Well, we think of them. Let's just take it with due regards to our Catholic friends. Let's say there come a priest up the road, with the last rites, so-called. "Lick out your tongue and take the wafer, and I'll drink the wine. And then you'll be a member." If that would have been, it would have been at the first place.
God is infinite. His decision is just like it was in the garden of Eden. He, His first decision, settles it.

Som Moses. Han kunne undervise egypterne i visdom. Han var den klokeste mannen i landet, men han måtte dra til møte med Gud. Ingen har rett til å påstå at de er kristne, verken menn, kvinner, barn eller spesielt forkynnere, før de selv har møtt Gud på det hellige stedet. Alle teologene i verden, alle vantro, kan ikke bortforklare det. Det skjedde med ham. Det var virkelig. Han vet hvor han står.
De gikk til pinsefestens dag.
Og vi så ikke en ... nå, jeg bare uttrykker meg. Vi ser ikke opptegnelsen der, hvor biskopen kom opp veien med sin veske i hånden og sa: "Nå, jeg er sendt av Herren. Jeg vil legge hendene på dere brødre og sende dere ut." Det er 1963-versjonen av det, biskopen og hans stab.
La oss tenke på dem. Med all respekt for våre katolske venner, la oss si at det kom en prest opp veien, med de siste ritualer, såkalt. "Rekk ut tungen og ta oblaten, og jeg vil drikke vinen. Og så vil du bli medlem." Hvis det hadde vært tilfelle, ville det ha vært fra begynnelsen.
Gud er uendelig. Hans beslutning er som den var i Edens hage. Hans første beslutning avgjør det.

Well, what did they do? They waited, and they waited, and they wasn't satisfied. They waited, until, "There came a sound from Heaven like a rushing mighty wind. It filled all the house where they were setting. Cloven tongues set upon them, like Fire. And they were all filled with the Holy Ghost, and begin to speak with other tongues, as the Spirit gave them utterance."
A bunch of cowards that was afraid of evangelism, a bunch of cowards that was afraid to face the dignity and the celebrity of the city and the religious critics, was out in the street, testifying, "This is That." That was God's decision.
A few days after that, the Samaritans. Philip had went down and preached to them and baptized them in the Name of Jesus Christ, though the Holy Ghost hadn't fallen upon none of them yet. So, they sent up to Peter and brought him down. They know they had great joy. They was happy and rejoicing, and they had had a great time. And they had had great healings and everything.
Now, Nazarene, Pilgrim Holiness, Methodist brethren, listen. Healing isn't it. Joy isn't it. It's the experience. It's the Holy Spirit, Christ Himself, coming into you, as a Person.

Hva gjorde de så? De ventet og ventet, og de var ikke fornøyde. De ventet til "det kom en lyd fra Himmelen som en mektig vind som fylte hele huset hvor de satt. Tunger liksom av ild satte seg på dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale med andre tungemål, ettersom Ånden gav dem å tale."
En gjeng feiginger som var redde for evangelisering, redde for å møte byens digniteter og kjendiser og religiøse kritikere, var ute på gaten og vitnet, "Dette er det." Det var Guds beslutning.
Noen dager etter det, kom Filip til samaritanerne, forkynte for dem og døpte dem i Jesu Kristi Navn, selv om Den Hellige Ånd ennå ikke hadde falt på noen av dem. Så de sendte etter Peter og fikk ham til å komme. De visste at de hadde stor glede. De var glade og jublet, og hadde hatt en flott tid. De hadde opplevd store helbredelser og alt mulig.
Nå, Nazarene, Pilgrim Hellighet, metodistbrødre, lytt. Helbredelse er ikke det viktigste. Glede er ikke det viktigste. Det er erfaringen. Det er Den Hellige Ånd, Kristus Selv, som kommer inn i deg, som en Person.

They sent up and got Peter and John who came down and laid their hands upon them, and the Holy Ghost came on them. In Acts 10:49 we find that Peter, while he was speaking to the Gentiles, "While Peter yet spake these Words, the Holy Ghost fell on them that heard It. For they heard them speak in tongues, and magnify God. And Peter said, 'Can we forbid water, seeing these has--has received the Holy Ghost like we did at the beginning?'"
Paul, talking to a bunch of Baptists, in Acts 19, passed through the upper coast of Ephesus. He finds certain disciples. They were happy. They had a great Baptist preacher there, by the name of Apollos. And he was a converted lawyer. And he said, "He was proving by the Bible, that Jesus was the Christ."

De sendte opp og hentet Peter og Johannes, som kom ned og la hendene på dem, og Den Hellige Ånd kom over dem. I Apostlenes gjerninger 10:49 finner vi at mens Peter talte til hedningene, "Mens Peter ennå talte disse Ord, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte Det. For de hørte dem tale i tunger og opphøye Gud. Da sa Peter: 'Kan noen nekte dem vann, når de har mottatt Den Hellige Ånd på samme måte som vi gjorde i begynnelsen?'"
I Apostlenes gjerninger 19, når Paulus talte til en gruppe baptister, passerte han gjennom den øvre kysten av Efesos. Han finner visse disipler. De var glade. De hadde en utmerket baptistpredikant der, ved navn Apollos. Han var en omvendt advokat og beviste med Bibelen at Jesus var Kristus.

And Aquila and Priscilla, tentmakers with Paul, said, "Our brother Paul is in prison down there." Ain't that some place for a preacher to be? He was in prison because he cast the Devil out of a fortuneteller. And he said, "He, he's in prison, but he'll visit us pretty soon, and he'll explain the Word of God to you, more perfect."
And they were having a good time, like all good Baptists do, shouting, praising God, having healings, and signs, and so forth.
But when Paul come up and listened at them, an apostle, he said, "Have you received the Holy Ghost since you believed?" They thought they had it. See? "Since you believed?" We think, when we believe we got It. That's wrong. He said, "Have you received the Holy Ghost since you believed?"
They said, "We know not what it be, or whether there be One."
He said, "Unto what was you baptized?"
Said, "Unto John."
He said, "That won't work no more. You got to be baptized over."
So, he baptized them in the Name of Jesus Christ. Laid his hands upon them, and the Holy Ghost came upon them, and they spoke in tongues and magnified God. How? Just like they did at the beginning. The same formula was carried out.

Aquila og Priscilla, teltmakere sammen med Paulus, sa: "Vår bror Paulus er i fengsel der nede." Er det noen plass for en forkynner å være? Han var i fengsel fordi han kastet ut en demon fra en spåkvinne. De sa: "Han er i fengsel, men han vil besøke oss snart og forklare Guds Ord for dere, mer fullkomment."
De hadde en god tid, slik gode baptister gjør, med rop, lovprisning til Gud, helbredelser, tegn og så videre.
Men da Paulus kom og lyttet til dem, som en apostel, sa han: "Har dere mottatt Den Hellige Ånd siden dere kom til tro?" De trodde de hadde Den. "Siden dere kom til tro?" Vi tror ofte vi har Den når vi tror. Det er feil. Han spurte: "Har dere mottatt Den Hellige Ånd siden dere kom til tro?"
De svarte: "Vi vet ikke hva Det er, eller om Det finnes."
Han spurte: "Hva ble dere døpt til?"
De svarte: "Til Johannes."
Han sa: "Det holder ikke lenger. Dere må døpes på nytt."
Så døpte han dem i Jesu Kristi Navn, la sine hender over dem, og Den Hellige Ånd kom over dem. De talte i tunger og opphøyde Gud. Hvordan? Akkurat som de gjorde i begynnelsen. Den samme formelen ble fulgt.

When a doctor writes a prescription, don't let none of these quack druggists try to mess with it. They give you too much antidote, it won't help you. And if they put too much poison, it'll kill you.
Don't fool with God's formula. Carry it out the way it was at the conference. That was the Orders. Amen. I love Him.
Reminds me of Jesus' parents. They went up to the pentecostal feast. On the road back they found out. They been three or four days, and they didn't find Him among them. They begin to wonder.
That's about the way it is now. The churches are beginning to find, "What become of Jesus? What happened? We are Pentecostals, but what happened? We're Methodists, but what happened? What become of Jesus?"
They begin to look among their kindred.

Når en lege skriver ut en resept, ikke la noen kvakksalvere endre på den. Gir de deg for mye motgift, vil det ikke hjelpe. Og hvis de tilsetter for mye gift, kan det ta livet av deg.
Ikke tull med Guds formel. Følg den slik den ble gitt på konferansen. Det var Ordrene. Amen. Jeg elsker Ham.
Det minner meg om Jesu foreldre. De dro til den pentekostale festen. På veien tilbake oppdaget de det. De hadde reist i tre-fire dager og fant Ham ikke blant dem. De begynte å undre.
Det er omtrent slik det er nå. Menighetene begynner å spørre: "Hva skjedde med Jesus? Vi er pinsevenner, men hva skjedde? Vi er metodister, men hva skjedde? Hvor ble Jesus av?"
De begynner å lete blant sine slektninger.

That's what we begin to think. "What did Moody say? What did Sankey say? What did Finney say?" That was their day. We're on up the road. If we start searching back, like they did!
They went to their kindred and they couldn't find Him. They went to all their kindreds, the bishops, and so forth. They couldn't find Him. Finally, they found Him just where they left Him. Where did they leave Him? At the feast of pentecost. They had to go all the way back where they left Him, before they found Him.
And, church, that's what we got to do, go back where we left Him. Get away from some of our traditions. Go back where we left Him. You want to know where you left Him? Have a little Bible conference and just don't pull any punches, just tell the Truth.
We're going to wait now till we see how it was. No bishops, no nothing, just the Holy Spirit was supposed to lead the Church. That's the only Leader we have is the Holy Ghost, and He leads according to the Word.
If you say, "Well, I got the Holy Ghost," and you deny the Word; it ain't the Holy Ghost then, 'cause the Holy Ghost wrote the Bible. Right. So, it isn't the Holy Ghost.

Dette er hva vi begynner å tenke. "Hva sa Moody? Hva sa Sankey? Hva sa Finney?" Det var deres tid. Vi er kommet videre. Hvis vi begynner å lete bakover, som de gjorde!
De gikk til sine slektninger, men de kunne ikke finne Ham. De gikk til alle sine slektninger, biskopene, og så videre, men de kunne ikke finne Ham. Til slutt fant de Ham akkurat der de hadde forlatt Ham. Hvor forlot de Ham? Ved pinsefesten. De måtte gå hele veien tilbake dit de hadde forlatt Ham for å finne Ham.
Og, menighet, det er det vi må gjøre; gå tilbake dit vi forlot Ham. Fjern oss fra noen av våre tradisjoner. Gå tilbake dit vi forlot Ham. Vil du vite hvor du forlot Ham? Ha en liten Bibelkonferanse og ikke hold tilbake noe, bare fortell Sannheten.
Vi skal vente nå til vi ser hvordan det var. Ingen biskoper, ingenting, bare Den Hellige Ånd skulle lede Menigheten. Den eneste Lederen vi har er Den Hellige Ånd, og Han leder i samsvar med Ordet.
Hvis du sier, "Vel, jeg har Den Hellige Ånd," og du benekter Ordet; da er det ikke Den Hellige Ånd, for Den Hellige Ånd skrev Bibelen. Riktig. Så da er det ikke Den Hellige Ånd.

Listen. Closing. In world conferences, what do they do? They eat together. They talk together. They fuss together. They lie to one another, at a world conference, a conference of the world, of the nations.
But what, when God calls a conference, what's happened? They meet together. They don't feast, but they fast. They don't fuss, but they pray. They wait till they get orders, and go forward.
That's what the church needs today, is a going forward, get the Orders. And you say, "How can I find the Orders?" Here they are. This is the Orders. "How do you know, Brother Branham?" The way God first planned Redemption was by the blood, and He will never change it, when God makes a decision. That's the reason you can hang your soul on that Bible, any phase It says, because It is the Word of God.
And God, being infinite, He cannot say, "Well, I was mistaken, two thousand years ago." God's Eternal. He never did begin. He never will end.

Legg merke til, lukkende. Hva gjør de på verdenskonferanser? De spiser sammen. De snakker sammen. De krangler sammen. De lyver for hverandre på en verdenskonferanse, en konferanse for nasjonene.
Men hva skjer når Gud kaller til en konferanse? De møtes sammen. De feirer ikke, men faster. De krangler ikke, men ber. De venter til de får Ordrer og går frem.
Det er hva menigheten trenger i dag: å gå frem etter å ha mottatt Ordrene. Og du spør, "Hvordan kan jeg finne Ordrene?" Her er de. Dette er Ordrene. "Hvordan vet du, Bror Branham?" Den måten Gud først planla Frelse var ved blodet, og Han vil aldri endre det når Gud har tatt en beslutning. Derfor kan du stole på denne Bibelen i enhver fase, fordi den er Guds Ord.
Gud, som er uendelig, kan ikke si: "Vel, jeg tok feil for to tusen år siden." Gud er Evig. Han hadde aldri en begynnelse og vil aldri ha en slutt.

And the only way you can ever be like Him is be part of Him. On the Day of Pentecost…
That great Pillar of Fire that had followed Israel, or Israel had followed It through the wilderness, see, that great Pillar of Fire was God, the Angel of the covenant, Jesus Christ. "Moses esteemed the reproach of Christ greater treasures than that of Egypt, so he forsook Egypt and followed Christ."
Notice, on the Day of Pentecost, what did God do? He taken that big Pillar of Fire and divided It. That was Himself. Tongues of Fire, forked tongues, cloven tongues, come down, forked tongues, and set upon each one.
Oh, when, we ought to be ashamed, to let our organizations divide us! When, God divided Himself among us, that we might be one. "This will all men know that you're My disciples." Do you hear that, brother and sister? God divided Himself. We are never divided, one another, because we're parts of God.

Den eneste måten du kan bli som Ham på, er å være en del av Ham. På Pinsedagen...
Den store Ildstøtten som hadde fulgt Israel, eller som Israel hadde fulgt gjennom ørkenen, var Gud, Paktens Engel, Jesus Kristus. "Moses anså Kristi vanære for større rikdom enn Egyptens skatter, og derfor forlot han Egypt og fulgte Kristus."
Legg merke til hva Gud gjorde på Pinsedagen. Han tok den store Ildstøtten og delte Den. Det var Ham Selv. Tunger av Ild, kløyvde tunger, kom ned og satte seg på hver enkelt.
Å, vi burde skamme oss over å la våre organisasjoner dele oss! Når Gud delte Seg Selv blant oss, var det for at vi skulle være ett. "Ved dette skal alle forstå at dere er Mine disipler." Hører du det, bror og søster? Gud delte Seg Selv. Vi skal aldri være delt fra hverandre, fordi vi er deler av Gud.

Just let this Fire come to this Fire, and, after while, you'll find out, it'll move that. It's come up through Luther, Wesley, Pentecost. And find out, the pyramid will be capped, one of these days.
You know, it never was capped, the pyramid on the back of your dollar. "The great seal," it says. And we in America, here is the American seal on this side. But why did it say, "The great seal," the one that Enoch made? Not pyramid doctrines now, 'cause I don't believe in that kind of stuff. But they never did cap the pyramid. Why? The--the Capstone was rejected. But It will come again, someday. Praise the Lord!
And, see, in that pyramid, I been there. It's honed so close till even you can't run a razor blade. There's no mortar between it. It just perfectly sets together like the same stone.
And when that Church gets honed into the perfect image of Jesus Christ, He will come, resurrect all the saints when He comes, and take them with Him. The Church of the living God will be caught up.

La denne Ild komme til denne Ild, og etter en stund vil du merke at det vil bevege seg. Den har kommet opp gjennom Luther, Wesley og Pinsebevegelsen. En dag vil pyramiden bli ferdigstilt.
Du vet, pyramiden på baksiden av din dollar har aldri blitt fullført. Det står: "Det store seglet." Her i Amerika har vi det amerikanske seglet på den ene siden. Men hvorfor står det "Det store seglet," det som Enok laget? Ikke pyramidelære nå, for jeg tror ikke på slikt. Men de ferdigstilte aldri pyramiden. Hvorfor? Toppsteinen ble avvist. Men Den vil komme igjen, en dag. Pris Herren!
Ser du, jeg har vært ved den pyramiden. Den er hugget så nøye at du ikke engang kan kjøre et barberblad mellom steinene. Det er ingen mørtel mellom dem. De sitter perfekt sammen som en og samme stein.
Når Menigheten blir formet til det perfekte bildet av Jesus Kristus, vil Han komme, oppreise alle hellige og ta dem med Seg. Den levende Guds Menighet vil bli rykket opp.

But, brethren, we'll not be like Eve, one have this and one have that, a disfigured body. It'll be word by word, what God said.
Say, "Brother Branham, what did He say then? You never told us."
All right. Peter spoke it. When they wanted to know, "How do we get into this? What happened?" He gave us the formula.
Now, if he said, "Shake hands and join church," that's what it would been. And if he said, "Stand on your head," that's what it would have been. He said, "We'll organize a great man, and make a great body, and a great pope, and a great this, that," that's the way it would have been.
But what did he say? "Repent, every one of you, and be baptized in the Name of Jesus Christ for the remission of your sins, and you shall receive the gift of the Holy Ghost. For the promise is unto you, and to your children, and to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call."

Men, brødre, vi skal ikke være som Eva, den ene har dette og den andre har det, en vansiret kropp. Det skal være ord for ord, hva Gud har sagt.
Dere spør kanskje, «Bror Branham, hva sa Han da? Du har aldri fortalt oss det.»
Greit. Peter uttalte det. Da de ønsket å vite: «Hvordan blir vi en del av dette? Hva skjedde?» Han ga oss formelen.
Hvis han hadde sagt, «Ta hverandre i hånden og bli med i menigheten,» så ville det vært slik. Og hvis han hadde sagt, «Stå på hodet,» så hadde det vært slik. Hvis han hadde sagt, «Vi skal organisere en stor mann, og skape en stor kropp, og en stor pave, og en stor dette og hint,» så ville det vært slik.
Men hva sa han? «Omvend dere, hver og en av dere, og bli døpt i Jesu Kristi Navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet gjelder dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller.»

And as long as God is calling, it's got to be the same formula. Not shake hands, repeat a creed; but be baptized by the Holy Ghost, into the Body of Jesus Christ. That's the way the Christian Church is to be run. Not by creeds, not by denomination, not by education, not by theology; but by the baptism of the Holy Spirit, to lead men and women. And He will never lead you away from the Word of God. He'll lead you right to the Word of God, because "Man shall not live by bread alone, but by every Word that proceeds out of the mouth of God."
Have you got about two or three more minutes, four? [Congregation says, "Amen."] I got another conference I'd like call to you. I got it wrote here. Just, "Acts 4," it says. I know what that means.
Acts 4, after the disciples begin to preach, the churches begin to criticize. They begin to make them… The churches said, "Now wait a minute. You can go ahead and perform your miracles. You can do all this thing, but don't you preach no more in the Name of Jesus Christ." They beat them, and to stripes, and everything else. So what did they do? There got to be something done. They're forbidden. The law says that they can't preach this way no more.

Så lenge Gud kaller, må det være den samme formelen. Ikke å håndhilse eller gjenta en trosbekjennelse, men å bli døpt med Den Hellige Ånd, inn i Jesu Kristi kropp. Dette er slik den kristne menigheten skal styres. Ikke ved trosbekjennelser, konfesjoner, utdanning eller teologi, men ved dåpen i Den Hellige Ånd, slik at menn og kvinner kan ledes. Han vil aldri lede deg bort fra Guds Ord. Han vil lede deg rett til Guds Ord, for "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Ord som går ut av Guds munn."
Har dere omtrent to eller tre minutter til, fire? [Menigheten sier: "Amen."] Jeg har en annen konferanse jeg vil nevne for dere. Jeg har skrevet det her. Bare, "Apostlenes gjerninger 4," står det. Jeg vet hva det betyr.
I Apostlenes gjerninger 4, etter at disiplene begynte å forkynne, begynte menighetene å kritisere. De sa: "Vent litt. Dere kan gå videre og utføre mirakler. Dere kan gjøre alt dette, men ikke forkynn mer i Jesu Kristi navn." De pisket dem og påførte dem straff. Så hva gjorde de? Det måtte gjøres noe. De var forbudt. Loven sa at de ikke kunne forkynne på denne måten lenger.

Oh, brother. I wish I had just a little more time. The time is coming when you're either going to put your organization into the World Council of Churches, you'll… If you do that, you take the image of the beast, 'cause you got a power just like it was in Rome. And if you don't do it, you'll be an individual, independent church; and when you do, the image of the beast is going to close your doors, and you're going to be forbidden. And then you're going to need a conference. See?

Åh, Bror. Jeg skulle ønske jeg hadde litt mer tid. Tiden kommer når du enten må innlemme din organisasjon i Verdensrådet for kirker eller... Hvis du gjør det, tar du Dyrets bilde, fordi du får en makt lik den i Roma. Hvis du ikke gjør det, vil du være en selvstendig, uavhengig menighet. Da vil Dyrets bilde stenge dørene dine, og du vil bli forbudt. Da trenger du en konferanse. Skjønner du?

"They tell us that we cannot, no longer. We can't preach in the Name of Jesus. Let's consult God and find out whether we can, or not." So they went up and had a conference. Oh, oh, oh, oh! Excuse me. We need one like that, this morning. "Is it good for us to obey man, or God?" said the apostle. They had a conference, about what we got this morning. And they stood up and give, "The--the--the church is telling us we can't preach unless we come to their group, and so forth. And we can't have this minister 'less the organization says so. And no matter how much anointed it is, we have to do this, that." And you know how it is, each group, and so forth. "What are we going to do?"
And they had a conference, and they got down and begin to pray. That's Acts 4 conference. "And when they did, all with one accord, 'Lord, why did the people imagine a vain thing; or the heathens rage, and the people imagine a vain thing? Stretch forth the hand of Thy Holy Child Jesus, to heal the sick. We're forbidden to do this. And all of them praying with one accord."

"De fortalte oss at vi ikke lenger kan, at vi ikke får forkynne i Jesu Navn. La oss rådføre oss med Gud for å finne ut om vi kan eller ikke." Så de holdt en konferanse. Åh, åh, åh, åh! Unnskyld meg. Vi trenger en slik konferanse, i dag tidlig. "Er det riktig for oss å adlyde mennesker eller Gud?" sa apostelen. De holdt en konferanse, om det vi står overfor i dag. Og de reiste seg opp og sa, "Menigheten forteller oss at vi ikke kan forkynne med mindre vi tilhører deres gruppe, og så videre. Og vi kan ikke ha denne forkynneren med mindre organisasjonen godkjenner det. Uansett hvor mye han er salvet, må vi følge deres regler." Og dere vet hvordan det er, hver gruppe, og så videre. "Hva skal vi gjøre?"
De holdt en konferanse og begynte å be. Dette er Apostlenes gjerninger 4-konferansen. "Og da de gjorde det, alle med én stemme, sa de: 'Herre, hvorfor har folk innbilt seg tomme ting; hvorfor raser hedningene, og folk innbiller seg tomme ting? Rekk ut Din Hånd for Din Hellige Tjener Jesus, for å helbrede de syke. Vi er forbudt å gjøre dette.' Og alle ba med én stemme."

You talk, some people, criticize us for everybody praying the same time. How'd you like to have been in that group, "All in one accord"? Somebody said, "How can God ever hear that?" How many prayers you think He's hearing at one time, anyhow? You forget. He is not finite. He is infinite. See?
"And when they all prayed in one accord," the Bible said, "the building was shook where they were seated together." Amen. The Returns come back. "And they went forth preaching Jesus Christ, everywhere, God working with them, confirming the Word." The Acts 4 conference.

Noen kritiserer oss for å be samtidig. Hvordan tror du det var å være i den gruppen som ba «alle som én»? Noen spør: «Hvordan kan Gud høre alle disse bønnene?» Hvor mange bønner tror du Han hører samtidig, uansett? Du glemmer at Han ikke er begrenset; Han er uendelig.
Bibelen sier: «Og da de alle ba som én, skalv bygningen hvor de satt samlet.» Amen. Svarene kom tilbake. «Og de gikk ut og forkynte Jesus Kristus overalt, mens Gud virket med dem og bekreftet Ordet.» Apostlenes gjerninger kapittel 4.

Oh, brother, just a minute, there's another conference. You might not attended any of these conferences. You might not attended these world conferences. Remember, you might not have done it. But, remember, there's one conference, I'm going to speak of now, that you're going to attend. I don't care who you are, you're going to attend it. You might be excused, up to this time, but from now on you're not. That's the conference at the Judgment. That's right. You're all going to be there, every one of us. And we're going to give an account for what we've done and said on this earth. That's one conference you're going to attend.
Every time you hear a siren go down the street, remember, it marks you. You're not going to be here very long. Where you see a gray hair coming, stooping of the shoulders, see a hospital, a graveyard, what is it? Testimony, you're not here for all the time, and you're moving up to that conference. And we're all going to be there.

Bror, et øyeblikk, det er en annen konferanse. Du har kanskje ikke deltatt på noen av disse konferansene eller verdenskonferansene. Husk, du har kanskje ikke gjort det. Men, husk, det er én konferanse jeg skal tale om nå som du kommer til å delta på. Jeg bryr meg ikke om hvem du er, du kommer til å delta. Du har kanskje blitt unnskyldt frem til nå, men fra nå av er du ikke det. Det er konferansen ved Dommen. Det stemmer. Vi skal alle være der, hver og en av oss. Og vi skal gjøre rede for hva vi har gjort og sagt på denne jorden. Det er én konferanse du kommer til å delta på.
Hver gang du hører en sirene i gaten, husk, det merker deg. Du kommer ikke til å være her veldig lenge. Når du ser grått hår komme, skuldrene bøye seg, ser et sykehus eller en gravplass, hva er det? En påminnelse om at du ikke er her for alltid, og du nærmer deg den konferansen. Og vi skal alle være der.

We're going to have to give an account of what we have done with Jesus Christ. Is that right? [Congregation says, "Amen."] And Who is Jesus Christ? The Word. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God. And the Word was made flesh and dwelt among us." "Jesus Christ the same yesterday, today, and forever."
God, working in three dispensations, that's the reason He spoke about calling Him "Father, Son, and Holy Ghost." See? Not three different Gods. That's where you get mixed up. It's not three different Gods. It's one God in three manifestations, see, of--of the one God. We only got one God. We're not heathens. See? But we--we got one God, but three manifestations. That's the reason Matthew said, "Baptize them in the Name of Father, Son, Holy Ghost," because, see, It was One. That same God: was in the Old Testament; was the same God was made manifest; and the same God that's here today. Jesus Christ, the same: that Moses forsook the--the world in Egypt; the same then was here today; and the same One will be forever, Jesus Christ. And He is the Word. Amen.

Vi må avlegge regnskap for hva vi har gjort med Jesus Kristus. Er det riktig? [Menigheten sier: "Amen."] Og hvem er Jesus Kristus? Ordet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss." "Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid."
Gud virker i tre tidsaldre, og det er årsaken til at Han talte om å kalle Ham "Fader, Sønn og Den Hellige Ånd." Ser dere? Ikke tre forskjellige guder. Det er der misforståelsen oppstår. Det er ikke tre forskjellige guder. Det er én Gud i tre manifestasjoner, se, av den ene Gud. Vi har bare én Gud. Vi er ikke hedninger. Ser dere? Vi har én Gud, men tre manifestasjoner. Det er derfor Matteus sa: "Døp dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn," fordi det er én Gud. Den samme Gud som var i Det Gamle Testamentet, var den samme Gud som ble åpenbart, og den samme Gud som er her i dag. Jesus Kristus, den samme: som Moses forlot verden i Egypt; den samme som er her i dag; og den samme som vil være for alltid, Jesus Kristus. Og Han er Ordet. Amen.

God has got to judge the church by something. God has got to judge the world by some standard. You believe that? [Congregation says, "Amen."] Well, if He's going judge it by the church, which church? If He judge it by the Roman Catholic, the Greek is gone. If He judge it by the Greek, the Roman is gone. If He judge it by the Methodist, the Baptist is gone. If He judge it by the Baptist, the Methodist is gone; vice versa. If He judge it by the Oneness, the Twoness is gone. If He judge it by the Twoness, the Threeness is gone. If He judge it by the Threeness, they're both gone. There you are. What is it? What is it, brethren? It's a bunch of nonsense.

Gud må dømme menigheten utfra noe. Gud må dømme verden etter en standard. Tror du på det? [Menigheten sier, "Amen."] Vel, hvis Han skal dømme etter menigheten, hvilken menighet? Hvis Han dømmer etter den romersk-katolske, er den gresk-ortodokse ute. Hvis Han dømmer etter den gresk-ortodokse, er den romersk-katolske ute. Hvis Han dømmer etter metodistene, er baptistene ute. Hvis Han dømmer etter baptistene, er metodistene ute; vice versa. Hvis Han dømmer etter Oneness, er Twoness ute. Hvis Han dømmer etter Twoness, er Threeness ute. Hvis Han dømmer etter Threeness, er begge ute. Hva betyr dette, brødre? Det er en masse tull.

God has to have some standard. If I had to join a church, which one would I join? There's only One, and you don't join That.
I've been in the Branham family, fifty-four years, and I never did join the family. I was born a Branham. I'm a Branham because my father is a Branham.
And I'm a Christian because my Father is--is God. Amen. We're Christians upon that basis. We are Christians. We're born of His Spirit. And the Spirit of my Father, in me, I have the attributes of God in me, and they display theirself like they did in His Son, Jesus Christ. There you are.
"Upon this rock I build My Church. Not by… Flesh and blood hasn't revealed it to you, but My Father which is in Heaven has revealed it. Upon this rock I build My Church."

Gud må ha en standard. Hvis jeg måtte slutte meg til en menighet, hvilken skulle jeg velge? Det finnes bare én, og du slutter deg ikke til den.
Jeg har vært en del av Branham-familien i femtifire år, og jeg ble aldri med i familien; jeg ble født som en Branham. Jeg er en Branham fordi min far er en Branham.
Og jeg er en kristen fordi min Far er Gud. Amen. Vi er kristne på det grunnlaget. Vi er kristne fordi vi er født av Hans Ånd. Og Ånden fra min Far i meg gjør at jeg har Guds egenskaper i meg, og de viser seg slik de gjorde i Hans Sønn, Jesus Kristus. Der har du det.
"På denne klippen vil Jeg bygge Min Menighet. Ikke av… Kjøtt og blod har ikke åpenbart det for deg, men Min Far som er i Himmelen har åpenbart det. På denne klippen vil Jeg bygge Min Menighet."

If God judges the world by the Catholic church, the Protestant is lost. He joins it by--by the Protestants, which one? He judge by the Catholic church, there is many different fears of the spheres of the Catholic church, so which one is it going to be? You see, a person would be confused. You wouldn't know what to do.
But here is what God will judge them by, the Word. That's the standard. "Heavens and earth will pass away, but My Word shall never fail." Upon This I take my stand. All other grounds is sinking sand. All other grounds is sinking sand.
On Christ, the solid Rock, I stand;
All other grounds is sinking sand.
I'm depending on It. I'm not trusting in what I am. I'm trusting in what He is. I cannot, I cannot go to Heaven; Jesus said I had to be perfect to get There. "Be ye therefore perfect even as your Father in Heaven." How can you be? But when you got… Look not at you, but at your Sacrifice.

Hvis Gud skulle dømme verden etter den katolske kirke, ville protestantene være fortapt. Skulle Han dømme etter protestantene, hvilken retning da? Det er mange forskjellige retninger innenfor den katolske kirke, så hvilken skulle det være? En person kunne blitt forvirret og ikke visst hva man skulle gjøre.
Men her er hva Gud vil dømme dem etter: Ordet. Det er standarden. "Himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord skal aldri svikte." Det er det Jeg står for. Alt annet er synkende sand. Alt annet er synkende sand.
På Kristus, den faste klippe, står jeg;
Alt annet er synkende sand.
Jeg stoler på Ordet. Jeg stoler ikke på hvem jeg er. Jeg stoler på hvem Han er. Jeg kan ikke komme til Himmelen; Jesus sa at jeg må være perfekt for å komme dit. "Dere skal derfor være fullkomne, slik som Deres Far i Himmelen er fullkommen." Hvordan kan man være det? Når du ser på ditt Offer i stedet for deg selv.

Well, if a little mule was born in time of the Old Testament. He had broke down ears, and knock-kneed, and cross-eyed. Why, he know he'd get knocked in the head. He's no good. But the mother could tell him, "Son, you were born with a birthright. Because that you were born thus, this way, you'll live. But the one that dies for you will have to be a perfect lamb, will have to be offered so you can live." They'll break the neck of the--of the--of the horse if he was no good, and he is no good. But, you see, but a perfect lamb has to die so he can live.
If you say you're no good, "I ain't worthy to get healed, Brother Branham. I ain't worthy to come to Christ." Don't look at yourself. Look at your Sacrifice. I'm no good. There's nothing good in me, not even a thought. There's nothing no good, nothing no good in you. There's none of us deserve anything but hell. That's exactly.

Hvis en liten muldyr var født i det gamle testamentets tid, med hengende ører, hjulbente og skjeløyd, ville han visst at han kom til å bli slått i hodet. Han var ubrukelig. Men moren kunne fortelle ham: "Sønn, du ble født med en fødselsrett. Fordi du ble født slik, vil du leve. Men den som dør for deg, må være et perfekt lam, som må ofres for at du kan leve." De ville brekke nakken på hesten hvis den var ubrukelig, for den hadde ingen verdi. Men et perfekt lam må dø for at muldyret kan leve.
Hvis du sier at du ikke er god, "Jeg er ikke verdig til å bli helbredet, Bror Branham. Jeg er ikke verdig til å komme til Kristus." Ikke se på deg selv. Se på ditt Offer. Jeg er ikke god. Det er ingenting godt i meg, ikke engang en tanke. Det er ingenting godt i deg heller. Ingen av oss fortjener annet enn helvete. Det er fakta.

100

But, oh, look what stands to represent us. Look what stands to represent us. And Here is His Life, in print, try to be manifested through us. And then, through some little creed, we turn It down. Oh, we need a conference. Yes.
That's the reason I can walk to the platform, not being a fear that something is going to come up, and going to happen this way, or that way, or it'll fail, or something go wrong. No. I look at my Sacrifice.
"Billy, what did you do this week?"
I done enough to die, said, in an hour. I, I'm a sinner, to begin with. But I'm looking Who give me the promise. I'm looking Who said so, "Don't you fear. Stand there. For this cause you were born. I raised you up for this purpose." Then all devils in hell can't make me move. I'm standing there on Christ, that solid Rock.

100

Men, å se hva som står for å representere oss. Se hva som står for å representere oss. Og Her er Hans Liv, nedskrevet, forsøkt manifestert gjennom oss. Og så, gjennom en liten trosbekjennelse, avviser vi Det. Å, vi trenger en konferanse. Ja.
Det er årsaken til at jeg kan gå til plattformen uten frykt for at noe kommer til å skje på en eller annen måte, at det skal mislykkes, eller at noe skal gå galt. Nei, jeg ser på mitt Offer.
"Billy, hva gjorde du denne uken?"
Jeg har gjort nok til å fortjene døden, sa man på en time. Jeg er en synder, til å begynne med. Men jeg ser på Han som ga meg løftet. Jeg ser på Han som sa, "Frykt ikke. Stå der. For denne sak ble du født. Jeg reiste deg opp for dette formålet." Da kan ikke alle djevlene i helvete få meg til å rikke meg. Jeg står der på Kristus, den solide Klippe.

101

Any of you remember Paul Rader? A great warrior of God. I was a little boy, setting at his feet. He died, over here in California, not long ago. When he was dying… He and his brother Luke stuck together, like me and my son here. They went together, just hand in hand, like brother and brother, just as father and son. And Paul came to the end of the road.
Moody Bible Institute sent a little quartet down there, to sing. And they had the blinds all pulled, and shades down, the hospital. And Luke had kind of a… I mean, Paul had a sense of humor, you know. And he looked around to that little quartet. And they was singing Nearer My God To Thee. He said, "Who is dying, me or you?" He said, "Raise them curtains there and sing me some good, snappy Gospel songs." And they got singing.
Down at the cross where my Saviour died,
Down there for cleansing from sin I cried;
There to my heart was the Blood applied;
Glory to His Name.
He said, "That sounds better." Said, "Where is Luke, the one that stuck by me through thick and thin."
He couldn't see his brother die. He was in the next room. They went and got him. Paul raised his big hand to Luke, and Luke took hold of his hand. The tears ran off his cheek.
Said, "Luke, think of it. We been a long ways together. We've took a many a brier pile, and through many a ditch. But, think of it, in five minutes from now I'll be standing in the Presence of Jesus Christ, clothed in His righteousness." That's it.

101

Husker noen av dere Paul Rader? En stor kriger for Gud. Jeg var en liten gutt som satt ved føttene hans. Han døde nylig her i California. Da han lå for døden… Han og broren Luke holdt sammen, som jeg og min sønn her. De var sammen, hånd i hånd, som brødre, like nære som far og sønn. Og Paul nærmet seg slutten av veien.
Moody Bible Institute sendte en liten kvartett dit for å synge. De hadde trukket for gardinene på sykehuset. Paul hadde en sans for humor, vet dere. Han så rundt på kvartetten som sang "Nearer My God To Thee". Han sa: "Hvem er det egentlig som dør, jeg eller dere?" Så sa han: "Trekke fra gardinene og syng noen gode, livlige Gospelsanger for meg." De begynte å synge:
Nede ved korset hvor min Frelser døde,
Der for renselse fra synd jeg ropte;
Der til mitt hjerte ble Blodet påført;
Ære til Hans Navn.
Han sa: "Det høres bedre ut." Så spurte han: "Hvor er Luke, han som har stått ved min side gjennom tykt og tynt?"
Luke orket ikke å se broren dø og var i naborommet. De hentet ham. Paul løftet sin store hånd mot Luke, og Luke tok den. Tårene rant nedover kinnet hans.
Paul sa: "Luke, tenk på det. Vi har gått langt sammen. Vi har vært gjennom mange torner og grøfter. Men tenk, om fem minutter vil jeg stå i Jesu Kristi nærvær, kledd i Hans rettferdighet." Det er det.

102

Paul has told me. Said he… when he was a young man. He come from Oregon. He was a--a woodsman, and he would cut the trees. And he said, when he was over in one of the islands… I forget where it was at. South America, that's where it was. And he was missionary-ing there. And he took this black fever, black-water fever. And, oh, you know what that is. That's death, right away. Way back in the jungles, miles to a doctor.
Paul was a great believer in Divine healing, as you know. And so then he--he told his wife, he said… They was going for a doctor. He said, "It won't make any difference. I couldn't live that long." So his wife… Said, "Honey, you get down here, the side of the bed, and you talk to our Doctor. Let's call Him on the scene."
So his wife begin praying, "God, don't let my beloved husband die. He is here in the mission fields for You. Don't let him die."

102

Paul fortalte meg om en opplevelse han hadde som ung mann. Han kom fra Oregon og var skogsarbeider som felte trær. En gang var han på en av øyene, jeg husker ikke nøyaktig hvor, men det var i Sør-Amerika. Han var misjonær der og ble rammet av svartfeber, også kjent som svartvannsfeber. Som du vet, er dette ofte lik dødsdom. Han var langt inne i jungelen, milevis unna en lege.
Paul var en stor troende på guddommelig helbredelse, som du vet. Han fortalte sin kone at det ikke ville utgjøre noen forskjell å hente en lege, da han ikke ville overleve så lenge. Hans kone svarte: "Kjære, gå ned på siden av sengen og snakk med vår Doktor. La oss kalle Ham hit."
Hans kone begynte å be: "Gud, la ikke min kjære ektemann dø. Han er her på misjonsmarken for Deg. Ikke la ham dø."

103

Fever raging, out of his mind, nearly, just going and coming. He said, "Honey, it's getting darker and darker. I can't last but a little bit longer." Said, "Just keep praying, honey."
And he dropped off into a coma. He said he had a dream. Said he dreamed he was back in Oregon, a young man. And said he had a boss in the lumber camp. He said, "Paul, go up, the top the hill there, and fell me a tree of a certain size and bring it to me."
Said, "All right, boss."
And he went up to the top of the hill, and said he could just see that axe. You know, the farther north you get, why, the softer the wood becomes; farther south, the harder, the same wood. So, he went up there. And he said he begin to see the axe go way deep, the bit, into the tree, as he fell the tree. He scraped it up, and fixed it. Stuck the axe in the trunk, down to the trunk of the tree, the big part; and was, you know, lifting, to put his knees together, to lift. Said he's a strong man. You know how Paul was, short, strong, man.
So he started to lift up the tree, and he just couldn't lift it. He said, "I tussled and I tried. And I felt so… I had to take that log down there to the boss." He said, "I just couldn't lift it." Said, "I tuggled, tugged and pulled, and tugged and pulled," he said, "until my strength was just all gone." And said, "I just set down against the tree, and thought, 'I am so worn out! I can't even move no more.'"
Said, "Directly I heard the sweetest voice I ever heard. It was my boss. And he said, 'Paul, what are you struggling with it for?'"
He said, "Boss, I--I--I just simply can't pick it up. It's too great. The load is too great for me to carry. I can't go any farther with it."
He said, "Paul, there is a stream, going right by you. Why don't you just throw it in the stream, and jump on it and ride right down the riffles? And it comes right by the camp."
He said, "I never thought of that."
And when he throwed it in the riffle, he looked back. And his Boss was Jesus. And said he just jumped on the log, and down over the riffles he went, splashing the water, hollering, "I'm riding on It! I'm riding on It! I'm riding on It!" And said he come to, and he was standing right out in the middle of the floor, throwing both hands in the air, saying, "I'm riding on It! I'm riding on It! I'm riding on It!"
"Nothing in my arms I bring. Simply to Thy Word I cling!"

103

Feberen raste, og han var nesten fra vettet, stadig bevisst og ubevisst. Han sa: "Elskling, det blir mørkere og mørkere. Jeg holder ikke ut mye lenger." Han sa: "Bare fortsett å be, elskling."
Så falt han i koma og drømte at han var tilbake i Oregon som ung mann. Han hadde en sjef på tømmerleiren som sa: "Paul, gå opp på toppen av åsen der og fell et tre av en viss størrelse og bring det til meg."
Han svarte: "All right, sjef."
Han gikk opp til toppen av åsen og sa at han kunne se øksen tydelig. Jo lenger nord du kommer, jo mykere blir treverket; lenger sør er det samme treverket hardere. Han begynte å hogge dypt med øksen, og etter å ha felt treet, skrapte han og klargjorde det. Han satte øksen i trestammen, den tykke delen, og begynte å løfte. Paul var en sterk mann, kort, men kraftig.
Han prøvde å løfte treet, men klarte det ikke. Han sa: "Jeg strevet og prøvde, men jeg måtte ta tømmerstokken til sjefen." Han fortsatte: "Jeg klarte det bare ikke. Jeg trakk, dro og slet til all min styrke var borte. Så satte jeg meg mot treet og tenkte: 'Jeg er så utslitt! Jeg kan ikke bevege meg mer.'"
Da hørte han den søteste stemmen han noen gang hadde hørt. Det var sjefen hans som sa: "Paul, hvorfor strever du slik?"
Han svarte: "Sjef, jeg klarer det simpelthen ikke. Lasset er for tungt for meg å bære. Jeg kan ikke fortsette."
Sjefen sa: "Paul, det er en bekk rett ved siden av deg. Hvorfor kaster du ikke tømmerstokken i bekken, hopper på den, og lar den bære deg nedover elven? Den fører rett til leiren."
Paul svarte: "Jeg hadde ikke tenkt på det."
Da han kastet tømmerstokken i bekken, så han tilbake og oppdaget at Sjefen var Jesus. Han hoppet på stokken og reiste nedover elven, sprutende vann mens han ropte: "Jeg rir på Det! Jeg rir på Det! Jeg rir på Det!" Han våknet opp og sto midt på gulvet med begge hender i været, ropende: "Jeg rir på Det! Jeg rir på Det! Jeg rir på Det!"
"Ingenting i mine armer jeg bringer. Kun til Ditt Ord jeg klamrer meg!"

104

Brother, sister, there's no good thing in any man. There's no good thing in anything else but Jesus Christ. And I'm riding on every promise here this morning. And someday I expect to ride into His Presence upon the shed Blood of the Lord Jesus Christ.
Let us bow our head.
I'm riding on It. I'm riding on It. Not upon my affiliation, upon my denomination, upon my self-righteousness, but I'm riding upon the Word of God. I believe that, through the righteous Blood of Jesus Christ, someday I shall see Him. I shall be changed and made like unto His own glorious body. I shall be in His image. I shall see Him as He is.

104

Bror og søster, det finnes intet godt i noe menneske. Det finnes intet godt i noe annet enn Jesus Kristus. Jeg stoler på hvert eneste løfte her i dag. En dag forventer jeg å entre Hans Nærvær ved den utgytte Blod av Herren Jesus Kristus.
La oss bøye hodene.
Jeg stoler på Det. Jeg stoler på Det. Ikke på min tilknytning, ikke på min konfesjon, ikke på min egenrettferdighet, men jeg stoler på Guds Ord. Jeg tror at gjennom den rettferdige Blod av Jesus Kristus, skal jeg en dag se Ham. Jeg skal bli forvandlet og gjort lik Hans herlige kropp. Jeg skal være i Hans bilde. Jeg skal se Ham som Han er.

105

As I see the years creeping up, on me, my little hair that I have, turning gray, my shoulders stooping, I haven't got much longer. Thirty-something years I've been behind the pulpit. I only wish I had a thousand lives I could give for Him. I wish I only had it. I love His people.
What are you trusting in this morning? Some good work that you've done? Some church that you belong to? Are you really standing on the Word of God? Are you really experienced? Have you heard that… Have you had a private conference with God, and the Returns came back like it did on the day of Pentecost? Not some substitutionary, not some handshake, some mental confession, but upon the Fire of the Holy Spirit coming into your life that changes all that you do and say? If you haven't had that, will you raise your hands and just say, "Pray for me, Brother Branham. I'm not…"? God bless you. God bless you. My, at the hand!

105

Når jeg ser årene snike seg innpå meg, og håret mitt, det lille jeg har igjen, bli grått og skuldrene mine krumme seg, skjønner jeg at jeg ikke har så mye tid igjen. Over tretti år har jeg tilbrakt bak prekestolen. Jeg skulle ønske jeg hadde tusen liv å gi for Ham. Jeg skulle så ønske jeg hadde det. Jeg elsker Hans folk.
Hva stoler du på denne morgenen? Noen gode gjerninger du har gjort? En menighet du tilhører? Står du virkelig på Guds Ord? Har du virkelig erfaring? Har du hatt en privat samtale med Gud, og mottatt Hans Svar som på pinsedagen? Ikke noe substitutt, ikke bare et håndtrykk eller en mental bekjennelse, men Den Hellige Ånds Ild som kommer inn i livet ditt og endrer alt du gjør og sier? Hvis du ikke har hatt det, vil du da rekke opp hånden og si: "Be for meg, Bror Branham. Jeg er ikke…"? Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Så mange hender!

106

How about you, Pentecostals? Some of you people, that you know, that just--just traditionally you go to church, and you like the music, and you--you can act like a pentecost, but, actually, right down at the bottom of you, you know there is something missing. You know there is something missing. If you want to really, this morning, at these breakfast table.
You know, I may never see you again at another breakfast, but I want to see you at a Supper when it's all over. You never had that experience, will you raise your hand, say, "Pray for me, Brother Branham. I now want to become…"? God bless you. That's right.
You say, "Does raising my hand do anything?" If you mean it, it does. He will see you.

106

Hva med dere, pinsevenner? Noen av dere går tradisjonelt til menigheten, nyter musikken og oppfører dere som pinsevenner, men innerst inne vet dere at noe mangler. Dere vet at noe mangler. Hvis dere virkelig ønsker det denne morgenen ved frokostbordet...
Jeg ser kanskje aldri dere igjen ved en annen frokost, men jeg ønsker å se dere ved Nattverden når alt er over. Hvis dere aldri har hatt den opplevelsen, vil dere rekke opp hånden og si: "Be for meg, Bror Branham. Jeg vil nå bli…"? Gud velsigne dere. Det er riktig.
Du sier: "Gjør det noe å rekke opp hånden?" Hvis du mener det, gjør det det. Han vil se deg.

107

Now, you believe me to be His servant. Many people has called me a prophet. I don't claim to be a prophet. No. But if you believe that God speaks to me, you listen to me now. Sincerely, when you raise your hand, believe that, and watch what happens to you. Now, if He will let me know what's in your heart, if He can tell me what you prayed about 'fore you left home, and what you did, the words you said, what you've done in your life, and who you were, and where you come from, and what's going to happen to you hereafter, and it does, then surely He is speaking to me now.
Let's make this a conference this morning. What about it, Methodists, Baptists, Presbyterian, Pentecostals, Oneness, Twoness, oh, a church of God, Assemblies of God, whatever you are? Let's just have a conference. Let's see if we don't need a little love, one for another. Let's see if that wouldn't kind of cure the thing, if we just had a little love and respects, more, for one for another. Will you do it? All right.

107

Nå, dere tror at jeg er Hans tjener. Mange har kalt meg en profet. Jeg hevder ikke å være en profet. Nei. Men dersom dere tror at Gud taler til meg, lytt til meg nå. Oppriktig, når dere løfter hånden, tro på det, og se hva som skjer med dere. Nå, hvis Han lar meg vite hva som er i deres hjerte, hvis Han kan fortelle meg hva dere ba om før dere dro hjemmefra, hva dere gjorde, ordene dere sa, hva dere har gjort i livene deres, hvem dere var, hvor dere kommer fra, og hva som vil skje med dere fremover, og det skjer, så taler Han uten tvil til meg nå.
La oss gjøre dette til en konferanse denne morgenen. Hva sier dere, metodister, baptister, presbyterianere, pinsevenner, enhetstroende, tomhetstroende, kirke av Gud, Guds forsamlinger, uansett hva dere er? La oss bare ha en konferanse. La oss se om vi ikke trenger litt kjærlighet for hverandre. La oss se om ikke det kunne kurere saken, hvis vi bare hadde litt mer kjærlighet og respekt for hverandre. Vil dere gjøre det? Greit.

108

Let's have one like Acts 4, and you confess everything that you've done that's wrong. And right over the table where you're at, that altar where we asked the blessing, at the family altar, the table where you thank God for the daily bread.
And, remember, when you eat. Because you eat, something has to die, so you can live, physically. Did you know that? If you eat meat, the animal died. If you eat bread, the wheat died. If you eat greens, the greens die. It's a form of life. And the only way you can live, physically, something has to die so you can live physically.
Isn't it just the thing, friends, to show you that fig leaves and man-made ideas won't work? Something had to die, so you can live Eternally. Something had to die; not a church, not you. It's, it's Christ, died for you. Accept it now, will you?
While we bow our heads, each one keeping in your heart what you have need of. Till we meet, may God bless you.

108

La oss ha en tilnærming som i Apostlenes gjerninger 4, hvor du bekjenner alt galt du har gjort. Rett ved bordet hvor du er, ved alteret hvor vi ba om velsignelsen, ved familiens alter, ved bordet hvor du takker Gud for det daglige brødet.
Husk: når du spiser, må noe dø for at du skal kunne leve fysisk. Visste du det? Hvis du spiser kjøtt, døde dyret. Hvis du spiser brød, døde hveten. Hvis du spiser grønnsaker, dør de også. Alt er en form for liv. Og den eneste måten du kan leve fysisk på, er ved at noe annet dør.
Er ikke dette nettopp poenget, venner, at fikenblader og menneskeskapte ideer ikke vil fungere? Noe måtte dø for at du skal kunne leve evig. Noe måtte dø; ikke en menighet, ikke du. Kristus døde for deg. Aksepter Det nå, vil du?
Mens vi bøyer våre hoder, hver og en med det du har behov for i ditt hjerte. Inntil vi møtes igjen, må Gud velsigne deg.

109

Heavenly Father, I've held this lovely audience of people. Because, I don't know. You know, this may be the last time. One thing, You may come before night. You may come before I could get back again. There is one thing sure: You are coming. I may die. I may have to leave the earth. There is many in here. If I should come a year today, from this day, there's no doubt people here that would not be here; they're gone on. This is our last time, Lord, we're going to meet. Some of us in here, we know, this will be our last meeting here on earth. The next time I meet them will be there at the Judgment, and I'll have to answer for what I've told them, as a minister this morning. I've put them to that Word, Father. That's all I know to do.

109

Himmelske Far, jeg har holdt denne kjære forsamlingen samlet. For jeg vet ikke, men Du vet. Dette kan være siste gang. Du kan komme før natten, eller før jeg rekker å komme tilbake. Én ting er sikkert: Du kommer. Jeg kan dø, jeg kan måtte forlate jorden. Det er mange her som kanskje ikke er her om et år. Noen vil ikke være her lenger. Dette er vår siste gang, Herre, vi møtes. Noen av oss, vi vet, dette vil være vårt siste møte her på jorden. Neste gang jeg møter dem, vil det være ved Dommen, og jeg må svare for hva jeg har sagt til dem, som forkynner denne morgenen. Jeg har henvist dem til Ditt Ord, Far. Det er alt jeg vet å gjøre.

110

Now there's many people that's said, in this conference this morning, they want to talk it over with You. They're doing it now, Lord. They raised up their hands. They are witnesses that, they--they--they, they're tired, Lord. They are weary. And they know the world's conferences has run out.
There is no more hopes. We can't build nothing. All the nations has atomic, hydrogens, and poison bombs, and astronauts, and everything, Lord. The whole world is quivering and shaking. It's going to be purified pretty soon, and get ready for a great Millennium. She is going to shake, like, to pieces. She is tottering now like a drunk man staggering home at midnight, in the darkness. She don't know where she's going.

110

Nå er det mange som har sagt, på denne konferansen i morges, at de ønsker å snakke med Deg om det. De gjør det nå, Herre. De løftet opp hendene. De er vitner på at de er trette, Herre. De er slitne. Og de vet at verdens konferanser har utspilt sin rolle.
Det er ikke mer håp. Vi kan ikke bygge noe. Alle nasjoner har atom-, hydrogen- og giftbomber, og astronauter, og alt, Herre. Hele verden skjelver og rister. Den skal snart renses og gjøres klar for det store Millennium. Den kommer til å riste i stykker. Den vakler nå som en full mann som sjangler hjem ved midnatt, i mørket. Den vet ikke hvor den går.

111

O Father, but there is a foundation. There is assurance, "For we receive a Kingdom that cannot be moved." I pray, Father, that each one will hurry to that Kingdom this morning, in Christ Jesus. Bless them, Father, as they got their heads bowed, their hearts bowed. They are waiting now for the answer. We're in a conference. Send down the answer just now, Father, to every one.
Some of them need salvation. Some, their first time. Some that's… And they're--they're just going to forget their creeds. They, they want to find That, the way it come down the first time. They want Your decision. Not the church's decision, not some creed's decision; but the Bible decision, the decision that God made in Acts 2, when He sent the Holy Ghost and Fire upon the Church. That was His decision, how the church must live, and what they must do. Laying aside everything else, Father, we wait for that decision. O Lord, send Your power just now and baptize every one. While we have our heads bowed:
They were in an upper chamber,
They were all with one accord,
When the Holy Ghost descended
That was promised by our Lord.
That's His Word, promise.
O Lord, send Your power just now,
Pray now.
O Lord, send Your power just now,
O Lord, send Your power just now,
And baptize every one.
O Lord, send Your power just…

111

Å Far, men det finnes et fundament. Det er en forsikring: "For vi har fått et rike som ikke kan rokkes." Jeg ber, Far, at hver enkelt skynder seg til det riket denne morgenen, i Kristus Jesus. Velsign dem, Far, mens de har bøyd sine hoder og hjerter. De venter nå på svar. Vi er i en konferanse. Send ned svaret nå, Far, til hver og en.
Noen av dem trenger frelse. Noen for første gang. Noen som… Og de—de vil bare glemme sine trosbekjennelser. De ønsker å finne Det, slik det kom ned første gang. De vil ha Din beslutning. Ikke menighetens beslutning, ikke noen trosbekjennelses beslutning, men Biblens beslutning, beslutningen Gud tok i Apostlenes gjerninger 2, da Han sendte Den Hellige Ånd og ild over Menigheten. Det var Hans beslutning om hvordan menigheten må leve, og hva de må gjøre. Legger til side alt annet, Far, vi venter på den beslutningen.
Å Herre, send Din kraft nå og døp hver enkelt. Mens vi har våre hoder bøyd:
De var i en øvre sal,
De var alle i enighet,
Da Den Hellige Ånd kom ned
Som lovet av vår Herre.
Det er Hans Ord, løfte.
Å Herre, send Din kraft nå,
Be nå.
Å Herre, send Din kraft nå,
Å Herre, send Din kraft nå,
Og døp hver enkelt.
Å Herre, send Din kraft nå…

112

I see ministers turning people around to the table, to pray with them. That's right. "The power just…"
Just don't think we're just standing here talking. He is here. "O Lord…" If you're… Don't look up at somebody else. Close your eyes and look to Him, by faith. "Baptize every one." Remember.
They were in an upper chamber,
They were all with one accord,
When the Holy Ghost descended
That was promised by our Lord.
Here we are, all different creeds. "O Lord…" We're in--we're in unity now, now. Believe now.
O Lord, send Your power.
Look at how He's been coming to us this week. Here He is, right here now, right by your side, if you'll just believe it.
Now, and baptize every one.
O Lord, send Your power just now,
O Lord, send Your…
"I give You my heart, Lord. I give You everything. Here is my hand. I--I consecrate myself to You right now. Send Your power upon me just now.
And baptize every one.
Again, "O Lord…" Sing it till it becomes a reality to you. See? Now close your eyes, close your heart to all foolishness and all outside.
… just now,
O Lord, send Your power just now,
And baptize every one.
O Lord, send Your power just now,
Oh, pray now. Ask Him for It. "Power just now." Oh, confess your faults.
Lord, send Your power just now,
And baptize every one.

112

Jeg ser forkynnere vende folk mot bordet for å be med dem. Det er riktig. "Kraften bare..."
Tenk ikke at vi bare står her og snakker. Han er her. "O Herre…" Hvis du er... Ikke se opp på noen andre. Lukk øynene og vend deg til Ham i tro. "Døp hver og en." Husk:
De var i et øvre rom,
De var alle samstemmige,
Da Den Hellige Ånd kom
Slik vår Herre hadde lovet.
Her er vi, av forskjellige konfesjoner. "O Herre…" Vi er i enhet nå. Tro nå.
O Herre, send Din kraft.
Se hvordan Han har vært hos oss denne uken. Han er her, rett ved din side. Bare tro.
Nå, og døp hver og en.
O Herre, send Din kraft nå,
O Herre, send Din...
"Jeg gir Deg mitt hjerte, Herre. Jeg gir Deg alt. Her er min hånd. Jeg innvier meg til Deg nå. Send Din kraft over meg med det samme.
Og døp hver og en.
Igjen, "O Herre…" Syng det til det blir en virkelighet for deg. Se? Nå lukk øynene, steng hjertet ditt for all dårskap og alle ytre ting.
... med det samme,
O Herre, send Din kraft med det samme,
Og døp hver og en.
O Herre, send Din kraft med det samme,
Å, be nå. Be Ham om Det. "Kraft nå." Å, bekjenn dine feil.
Herre, send Din kraft med det samme,
Og døp hver og en.

113

Now, Father, I pray that You'll clean every heart. We confess our sins. We confess our wrongs. We have been wrong, Lord, all of us, together. We're all guilty. We're short of the glory of God. O God, won't You, in mercy and pity, look upon us, Lord? We are needy people.
And we see the vision of the Coming of the Lord;
He is tramping out the vintage where the grapes of wrath are stored;
He has loosed the fateful lightning with His terrible swift sword;
His Truth, the Bible, keeps marching on, marching on.
It marches over creeds. It marches over denominations. It marches over everything. Thy Truth keeps marching on.
Send Your power just now,
O Lord, send Your power just now,
O Lord, send Your power just now,
And baptize every one.
O Lord, send that power just…
I believe it, Lord. I believe it.
O Lord, send Your power just now,
O Lord, send Your power just now,
And baptize every one.

113

Nå, Far, jeg ber at Du vil rense hvert hjerte. Vi bekjenner våre synder. Vi bekjenner våre feil. Vi har vært feil, Herre, alle sammen. Vi er alle skyldige. Vi mangler Guds herlighet. O Gud, vil Du i barmhjertighet og kjærlighet se på oss, Herre? Vi er et trengende folk.
Vi ser visjonen av Herrens gjenkomst:
Han tramper ut vinen der vredens druer er lagret;
Han har løst blitzen med Hans fryktelige, raske sverd;
Hans Sannhet, Bibelen, fortsetter å marsjere frem, marsjere frem.
Den marsjerer over trosbekjennelser. Den marsjerer over konfesjoner. Den marsjerer over alt. Din Sannhet fortsetter å marsjere frem.
Send Din kraft akkurat nå,
O Herre, send Din kraft akkurat nå,
O Herre, send Din kraft akkurat nå,
Og døp hver og en.
O Herre, send den kraften akkurat nå…
Jeg tror det, Herre. Jeg tror det.
O Herre, send Din kraft akkurat nå,
O Herre, send Din kraft akkurat nå,
Og døp hver og en.

114

While the music continues on, and you praying. Now, if you clean your heart all out, all is confessed, you really laid it on the altar now, now He's the High Priest of your confession. He can only, only help you as you believe it. If you've confessed your sins, if you confessed your wrongs, if you've done everything, confessed you been too dilatory, whatever you've confessed, now it's laid on the sacrifice altar. Now put your hands upon Jesus and identify yourself. You identify yourself. By faith, lay your hands upon Jesus. And then when you do, look up to Him and say, "I receive it, Lord. I believe You now."
I can, I will, I do believe;
I can, I will, I do…
You believe it with all your heart now.
I can, I will, I do believe
That Jesus saves me now.

114

Mens musikken fortsetter og du ber, sørg for å rense hjertet ditt fullstendig, bekjenne alt, og virkelig legge det på alteret. Nå er Han ypperstepresten for din bekjennelse. Han kan kun hjelpe deg dersom du tror det. Har du bekjent dine synder og dine feil, og gjort alt, inkludert bekjent at du har vært for tilbakeholden, vil dette nå ligge på offeralteret. Legg hendene dine på Jesus og identifiser deg med Ham. Ved tro, legg hendene dine på Jesus. Se opp til Ham og si: "Jeg mottar det, Herre. Jeg tror på Deg nå."
Jeg kan, jeg vil, jeg tror;
Jeg kan, jeg vil, jeg tror;
Tro det med hele ditt hjerte nå.
Jeg kan, jeg vil, jeg tror
At Jesus frelser meg nå.

115

Oh, do you believe it now, with your sacrifice on the altar, on the altar? What you've laid down, all your differences, you've laid it on the altar. Now, by faith, lay your hands upon your Sacrifice, Jesus, Who is setting at the right hand of God, to make intercessions for you, upon your confession, that you believe with all your heart that He's accepted what you've offered to Him. If you believe that Jesus Christ has accepted what you've offered to Him this morning! "I give you my life, Lord. I been cold. I been indifferent. I, I've done things I oughtn't to have done. But, from this hour, I want to move up closer to You. And I believe that I receive it. I lay my hands upon You now, as I make my confession."
Do you believe that? [Congregation says, "Amen."] Do you believe that God heard your prayer? ["Amen."] If you do, raise up your hands to God, say, "I believe You heard my prayer. I make my confession. I believe You hear my prayer. Now I'm going to stand up and praise You for it. I'm going to give You thanks."
Stand up on your feet now, and say, "Thank You, Lord. Thank You, Lord. I believe You. I now give You praise for giving me the assurance in my heart."
Now just raise your hands and praise God, in an old-fashion way, the way that God would have you to do.

115

Tror du på dette nå, med ditt offer på alteret? Alt du har lagt ned, alle dine ulikheter, har du lagt på alteret. Nå, i tro, legg hendene dine på ditt Offer, Jesus, som sitter ved Guds høyre hånd og går i forbønn for deg, basert på din bekjennelse om at du tror av hele ditt hjerte at Han har akseptert det du har gitt Ham. Hvis du tror at Jesus Kristus har akseptert det du har ofret til Ham i dag: "Jeg gir Deg mitt liv, Herre. Jeg har vært kald. Jeg har vært likegyldig. Jeg har gjort ting jeg ikke burde gjort. Men fra denne stund ønsker jeg å komme nærmere Deg. Og jeg tror at jeg mottar det. Jeg legger hendene mine på Deg nå, mens jeg bekjenner."
Tror du det? [Menigheten sier, "Amen."] Tror du at Gud hørte bønnen din? ["Amen."] Hvis du gjør det, løft hendene dine til Gud og si, "Jeg tror Du hørte bønnen min. Jeg bekjenner det. Jeg tror Du hører bønnen min. Nå skal jeg reise meg opp og prise Deg for det. Jeg skal takke Deg."
Reis deg opp nå og si, "Takk, Herre. Takk, Herre. Jeg tror Deg. Nå gir jeg Deg lovprisning for å gi meg vissheten i mitt hjerte."
Løft nå hendene dine og pris Gud på en gammeldags måte, slik som Gud ønsker at du skal gjøre.