Vis Oss Faderen

Norsk tittel: Vis Oss Faderen
Original tittel: Show Us The Father
Dato: 1963-06-06
Sted: Tucson, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let us remain standing, and just bow our heads a moment for a word of prayer. First things first, of course, is to meet God. I wonder, tonight, if there's any special requests among us that you would like for God to answer tonight, if you'd just let it be known by your hand lifted to Him. Just remember in your heart what you want, and ask the Father, now, as we pray.

Norsk:

La oss bli stående og bøye hodene for et øyeblikk i bønn. Først av alt, selvfølgelig, skal vi møte Gud. Jeg lurer på om det er noen av oss her i kveld som har spesielle bønneemner som de ønsker at Gud skal besvare. Løft hånden til Ham hvis du har en bønn. Husk i hjertet ditt hva du ønsker, og spør Faderen nå, mens vi ber.

Our heavenly Father, we have assembled in the name of thy dear Son, the Lord Jesus. We realize the sacredness of this hour. After it is past it will be history, and we'll give an account of it at the day of the judgment for being here tonight, and for what we do.
Therefore, Father, we are coming to Thee with bowed heads, and bowed hearts, and asking for mercy; and that the great Holy Spirit would come upon us and lead us to what we should say, what we should do. We pray, Father, for every one that lifted the hand. Thou knowest what was beneath that hand, the request. And we bring our requests now before your great ivory throne, where the sacrifice lays---the Lord Jesus---with this assurance, that He told us if we would ask the Father anything in His name it would be granted. Father, we pray that each and every one that held their hand will receive their request this night.

Vår himmelske Far, vi har samlet oss i Din kjære Sønns navn, Herren Jesus. Vi innser denne stundens hellighet. Når den er forbi, vil den være historie, og vi skal avlegge regnskap for å være her i kveld, og for hva vi gjør.
Derfor kommer vi til Deg med bøyde hoder og hjerter, og ber om miskunn. Vi ber om at Den Hellige Ånd må komme over oss og lede oss i hva vi skal si og gjøre. Vi ber, Far, for alle som løftet hånden. Du vet hva som lå bak den hånden, hva forespørselen var. Vi bringer nå våre bønner frem for Din store elfenbenstrone, hvor offeret ligger—Herren Jesus—med denne forsikringen om at Han sa at hvis vi ba Faderen om noe i Hans navn, ville det bli innvilget. Far, vi ber om at hver og en som løftet hånden, vil motta sin forespørsel denne kvelden.

Bless those who are sick and afflicted, Lord. May the Holy Spirit come tonight, manifest Himself so real that the people will not fail to see it.
We pray for those who are not saved, that doesn't know the forgiveness of sins, and still out there wandering in darkness without hope, without God, lost. May the light of the gospel, the glorious gospel of the Son of God, shine upon them tonight, and may their hearts be so hungry that they'll accept Him as their Saviour. Grant it, Father. We ask these blessings in the name of the Lord Jesus, thy Son and our Saviour. Amen. You may be seated.

Velsign dem som er syke og lidende, Herre. Måtte Den Hellige Ånd komme i kveld, manifestere Seg så tydelig at folk ikke unnlater å se Det.
Vi ber for dem som ikke er frelst, som ikke kjenner tilgivelsen for sine synder, og som fortsatt vandrer i mørket uten håp, uten Gud, fortapt. Må lyset fra evangeliet, det strålende evangeliet om Guds Sønn, skinne på dem i kveld, og må deres hjerter være så hungrige at de vil akseptere Ham som deres Frelser. Gi det, Far. Vi ber om disse velsignelsene i navnet til Herren Jesus, Din Sønn og vår Frelser. Amen. Dere kan sette dere.

I always deem it a privilege to be in the … on the platform to speak to people. I was so happy, today, to hear the results of the meeting last evening, as I listened to the tapes from last evening---how the Holy Spirit among us … what He did for us last evening. The only trouble that I find with the meeting is that we don't have long enough to stay. Just tomorrow night is the closing of the series. And there's only about two of the minister brothers that I have even had the privilege of being introduced to yet, the sponsors of the meeting.
And many of you fine people I have never met in my life. Would sure like to have the opportunity to go home with you Sunday for dinner. I know you've got the best cook in the country. And so, we … I'd sure like to do that.

Det er alltid et privilegium å få stå på plattformen og tale til folk. I dag gledet det meg å høre resultatene fra møtet i går kveld, da jeg lyttet til opptakene – hvordan Den Hellige Ånd virket blant oss og hva Han gjorde for oss i går kveld. Den eneste utfordringen jeg ser med disse møtene, er at vi ikke har nok tid til å bli værende lenger. I morgen kveld avsluttes møteserien allerede, og jeg har knapt hatt mulighet til å hilse på mer enn to av de presterende brødrene, som er sponsorer av møtene.
Mange av dere flotte mennesker har jeg aldri møtt før. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde muligheten til å besøke dere på søndag til middag. Jeg vet at dere har de beste kokkene i landet, og jeg skulle virkelig gjerne gjort det.

But we're leaving right away now to go on into the work of the Lord. Perhaps our next, after leaving Arkansas, will be up into Alaska. And then I feel that the Lord might be calling us for overseas right away, again back into Africa.
So it's been such a privilege and the first time of being here among you, and seeing that great responsive faith that you have---and yet the ministry new to you. I know that a little lengthier meeting would do great things. But first you know you go for a few nights, and you kind of draw your opinion of the evangelist.
And then, after awhile then all the … (what we'd call the spooks) get away, we get all the scare away, and see that it's gospel, and the Word of God, and Jesus Christ, the Son of God. And especially, when we have a meeting like this where all peoples of all faiths are invited, you have a … mixed groups. Yet we serve the one true and living God. And so, I'm so glad for that.

Vi drar nå videre for å fortsette arbeidet for Herren. Kanskje vårt neste stopp etter Arkansas blir Alaska. Jeg føler også at Herren kaller oss til å reise utenlands igjen, muligens tilbake til Afrika.
Det har vært et privilegium å være her for første gang blant dere og oppleve den store responsive troen dere har—selv om tjenesten er ny for dere. Jeg vet at et litt lengre møte ville gjort stor nytte. Først har vi noen få møter hvor dere danner dere en mening om evangelisten. Etter en stund forsvinner all frykten, og vi ser at det er evangeliet, Guds Ord, og Jesus Kristus, Guds Sønn.
Spesielt når vi har et møte som dette, hvor folk fra ulike trosretninger er invitert, har vi en blandet gruppe. Likevel tjener vi den ene sanne og levende Gud. Det er jeg veldig glad for.

Now, I usually … I try to promise to let you out early and I failed each night. But these are little short times. Sometimes at home I'm on the platform for six, eight, or ten hours. So, I know you couldn't stand that. You've got a lot of grace to stay this hour, hour and a half. May the Lord bless you now, and pray for me tonight, as I try to speak from a little text here, and some scriptures I've written down on a tablet of paper that I'd like to refer to for a few moments. And then we'll see what the Lord will have us to do.
You know truly, we do not know just what He will do, because sons of God are led by the Spirit of God. We just have to watch, and remember whatever He says for us to do. Then we do it.
So don't forget, tomorrow night, last night of the meeting.

Vanligvis prøver jeg å love å avslutte tidlig, men jeg har mislyktes hver kveld. Disse stundene er korte. Hjemme kan jeg være på plattformen i seks, åtte eller ti timer. Jeg vet at dere ikke kunne holdt ut så lenge. Dere viser mye tålmodighet ved å bli denne timen, timen og et halvt. Må Herren velsigne dere nå, og be for meg i kveld, mens jeg prøver å tale fra en liten tekst her, og noen skriftsteder jeg har skrevet ned på en notisblokk som jeg vil referere til i noen øyeblikk. Så får vi se hva Herren vil at vi skal gjøre.
Vi vet virkelig ikke hva Han vil gjøre, fordi Guds sønner ledes av Guds Ånd. Vi må bare være oppmerksomme og huske å gjøre det Han sier til oss.
Ikke glem at i morgen kveld er siste kveld av møtene.

And then, the Full Gospel Businessmen's breakfast is Saturday morning, right (I believe) in this same room. Is that right? Here in the same room. And I believe you can get the tickets at the desk or … at the desk. And we'd certainly be glad to have you.
The Lord willing, I want to speak that morning immediately after breakfast. If you can come in and have breakfast with us, we'd be glad for you to do it. If you can't, well, then drop in for the message right after breakfast, and we will be glad for you to be here. And I want to kind of take an evangelistic type of message for that.

Full Gospel Businessmen's frokost er lørdag morgen, her i samme rom. Billetter kan kjøpes i resepsjonen. Vi vil gjerne ha deg med.
Om Herren vil, vil jeg tale rett etter frokosten. Vi setter pris på ditt nærvær både ved frokosten og på møtet etterpå. Hvis du ikke kan komme til frokosten, er du velkommen til å delta på budskapet etter frokosten. Jeg vil gi en evangelisk tale denne morgenen.

This, I've tried to confine it to prayer for the sick and healing. And we kind of, in a little way… Not with any doctrinal points, but just to show that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever, that He has not changed. And to me that…
The Bible is either the Word of God, or is not the Word of God. I believe that anything is either right, or it's wrong. You can't be halfway between. There's no pretty good Christian. You've heard that remark, but there's no such a thing. You're either a Christian, or you're not a Christian.
And the only way you can be a Christian is being borned again of the Spirit of God. And that's the only remedy---under the blood of the Lord Jesus. And when you confess your sins to God, and you do have pardon from God, then you are not a sinner. He that's borned of God does not commit sin. If he does it, it's unwillfully. The worshipper once purged has no more conscience of sin.

Jeg har prøvd å fokusere på bønn for de syke og helbredelse. Vi har på en enkel måte, ikke med doktrinære poenger, søkt å vise at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid, og at Han ikke har endret seg.
Bibelen er enten Guds Ord, eller så er den ikke Guds Ord. Jeg mener at noe enten er rett eller galt. Man kan ikke være verken eller. Det finnes ingen som er "nesten kristen." Du har kanskje hørt det uttrykket, men det finnes ikke noe slikt. Du er enten en kristen, eller du er ikke en kristen.
Den eneste måten du kan være en kristen på, er ved å bli født på ny av Guds Ånd. Det er den eneste løsningen—under Herrens Jesu blod. Når du bekjenner dine synder for Gud og mottar tilgivelse fra Ham, er du ikke lenger en synder. Den som er født av Gud, synder ikke. Om han synder, gjør han det ufrivillig. Den som en gang er renset av Gud, har ingen bevissthet om synd.

For instance, in the Old Testament the blood of bulls and goats just covered sin; it didn't take it away. But the blood of Jesus takes it away. It divorces it. There's no more to it.
For instance, my mother---she's just gone to heaven a few months ago. I was standing by her when she went, and she got so she couldn't talk. I said, "Mother, if you can still hear me… If Jesus is still just as sweet to you while you're dying as He was when you were living, and in the meetings… If you can't speak, just bat your eyes real fast and I'll know you're saying 'Yes.'" And she'd bat her eyes, and tears was rolling down her face. And she went to meet the Lord. And I baptized my own mother about thirty years ago. I was just a little boy preacher.

For eksempel, i Det gamle testamentet dekket blodet av okser og geiter bare over synden; det tok den ikke bort. Men Jesu blod tar den bort. Det fjerner den helt. Det er ikke noe mer igjen.
Min mor døde for noen måneder siden. Jeg sto ved siden av henne da hun gikk bort, og hun ble så syk at hun ikke kunne snakke. Jeg sa: "Mor, hvis du fortsatt kan høre meg… Hvis Jesus fremdeles er like kjær for deg nå i døden som Han var i livet, og på møtene… Hvis du ikke kan snakke, bare blink med øynene raskt, så vet jeg at du sier 'Ja'." Hun blinket med øynene, og tårer rant nedover ansiktet hennes. Deretter gikk hun for å møte Herren. Jeg døpte min egen mor for omtrent tretti år siden, da jeg var en ung predikant.

Now. Now, when she would try to take a spot out of my shirt when I was a little boy, many years ago, she used to try to get coal oil or something and take the spot out. And really she never took the spot out; she just made it a little bigger---it didn't show so much in one place. But that's how … that's all they had to work with.
Now, let's compare that with the blood of goats and sheep for sin. It was just… It was a propitiation, certainly, but it didn't sufficiently do the job, because it was an animal's blood. And when that blood cell's broke, of the innocent one… See, the lamb's life could not come back on a human, because it had no soul. It's merely an animal. But when Jesus came and that blood cell was broke, the life of God, Himself, comes upon us, and we're sons and daughters of God with His nature. Notice.

Når hun prøvde å fjerne en flekk fra skjorten min da jeg var liten gutt for mange år siden, pleide hun å bruke parafin eller noe lignende. Men egentlig fjernet hun aldri flekken helt; hun gjorde den bare litt større—den ble ikke så synlig på ett sted. Men det var alt de hadde å jobbe med.
La oss sammenligne dette med blodet fra geiter og sauer for synd. Det var en form for soning, selvsagt, men det gjorde ikke jobben tilstrekkelig, fordi det var dyreblod. Når blodcellen fra det uskyldige dyret ble ødelagt... Se, lammets liv kunne ikke komme tilbake på et menneske, fordi det ikke hadde noen sjel. Det var bare et dyr. Men da Jesus kom og den blodcellen ble ødelagt, kom Guds eget liv over oss, og vi blir sønner og døtre av Gud med Hans natur. Legg merke til det.

Now. Nowadays, if I get a spot on my shirt, my lovely wife… She just goes and gets some of this here, I think she calls it "Clorox" bleach, puts it in there and it's all gone.
Let's think of just a little drop of ink, one little drop of black ink. Now, that ink was manufactured for some reason, and it's a color. And there's only really one color (all the rest of them's off of it), and that color is white.
But now this color… I do not know the chemicals of this, but let's say this: that it had to begin from a creation, because that's what it is. It had to be made by a creator. A creator has to create a creation. And this little drop of ink, now, it's come down … say, for instance, it's for a purpose. Now that little drop of ink can write John 3:16, and pardon my sins. Or that little drop of ink can sign my death warrant and send me to the gallows. It's for a purpose.

Nå, i dag, hvis jeg får en flekk på skjorten min, henter min kjære kone noe som hun kaller "Clorox"-blekemiddel, og flekken blir borte.
Tenk på en liten dråpe blekk, en enkelt liten dråpe svart blekk. Dette blekket ble produsert av en grunn, og det er en farge. Det finnes egentlig bare én grunnfarge (alle andre farger er avledet fra den), og den fargen er hvit.
Men denne fargen… Jeg kjenner ikke kjemien bak dette, men la oss si dette: den må ha startet fra en skapelse, for det er hva den er. Den måtte bli laget av en skaper. En skaper må skape en skapelse. Denne lille dråpen med blekk har nå kommet til… for eksempel, for en hensikt. Den kan skrive Joh 3:16 og tilgi mine synder. Eller den kan signere min dødsdom og sende meg til galgen. Den har en hensikt.

But perhaps if that little drop of ink, now, with all of its coloring in it, drops into a tub of bleach, what happened to the color? Just think, what happened to it? You'll never find it again. The water that was in the ink, the formula of H2O, is still … it's in the bleach. Its water turns to its water.
But let's say if the color started out at the beginning… It goes back, maybe, into like a mist, or a gas. And that gas… Now, this is not the formula. If there happens to be somebody here that understands this, I'm just saying it for a … so that you'll know what I'm talking about. Say there was a … it went back to atoms, or molecules, and molecules turned back to atoms.
And say molecule four-six-nine plus six-nine-seven made black. If it had been six-nine-six, it would have come out pink, and so forth, and on back to atoms. Something had to determine it in the beginning what it was going to be. But when it once drops in this bleach here, it goes all the way back through every molecule, every atom, back to its creator.

Men hva skjer hvis den lille dråpen blekk, med all sin farge, faller i et kar med blekemiddel? Bare tenk på det: Hva skjer med fargen? Du finner den aldri igjen. Vannet i blekket, formelen H2O, blir … det forblir i blekemiddelet. Vannets form endres til vannets form.
La oss si at fargen i utgangspunktet startet som en tåke eller gass. Den gassen ... Nå er ikke dette den eksakte formelen, og hvis noen her forstår kjemi, så sier jeg dette bare for å illustrere hva jeg mener. La oss si at den gikk tilbake til atomer eller molekyler, og molekylene gikk tilbake til atomer.
Hvis molekylene fire-seks-ni pluss seks-ni-sju skapte svart, ville seks-ni-seks kanskje ha resultert i rosa, og så videre tilbake til atomene. Noe måtte i utgangspunktet bestemme hva det skulle bli. Men når det først faller i blekemiddelet, går det helt tilbake gjennom hvert molekyl og hvert atom, tilbake til sin skaper.

Well, that's like our black sins. Once confessed in the blood of Jesus Christ it's forgotten. There's no more sin at all. You are free from sin, and there's no sin about it. It's not because you deserve it, but because the grace of God, that you are… When a man sinned he crossed a great chasm between he and God, and left… There's no way back. But God was full of mercy---He took a substitute. And a lamb was that substitute until the fullness of time come, when He … God made flesh, to take away sin.
And now there's not even a chasm there between… A man and God become Father and son. There's no sin at all. He puts them in the sea of the bleach of forgetfulness, and cannot even remember them no more.
Now, we can't do that. We're human. We can forgive, but cannot forget. But God is infinite, and He's so great that He can absolutely forget you even did it. Think of it! He … never did even sin. And there puts a man again in the presence of God as his Father, and you're His child. We are sons and daughters of God now; not will be. Now we are the sons and daughters of God. Oh, my! That make Methodists feel like shouting, doesn't it?
Now, we are very happy to know that we have this great bleach that Jesus Christ brought to us, His own blood. We're going to speak a little about Him now, giving you a chance to get kind of quietened.

Vel, det er som våre svarte synder. Når de bekjennes i Jesu Kristi blod, blir de glemt. Det finnes ikke lenger noen synd. Du er fri fra synd, og den eksisterer ikke lenger. Det er ikke fordi du fortjener det, men på grunn av Guds nåde. Når en mann syndet, krysset han en stor kløft mellom seg selv og Gud og etterlot seg… Det var ingen vei tilbake. Men Gud var full av nåde—Han tok en stedfortreder. Et lam var den stedfortrederen inntil tidens fylde kom, da Gud ble kjød for å ta bort synden.
Nå er det ikke lenger noen kløft mellom mennesker og Gud. En mann og Gud blir Far og sønn. Det er ingen synd i det hele tatt. Han kaster dem i glemselens sjø og kan ikke en gang huske dem mer.
Vi kan ikke gjøre det. Vi er mennesker. Vi kan tilgi, men ikke glemme. Men Gud er uendelig, og Han er så stor at Han fullstendig kan glemme at du noen gang gjorde det. Tenk på det! Det er som om du aldri syndet. Det setter igjen en mann i Guds nærvær som sin Far, og du er Hans barn. Vi er Guds sønner og døtre nå; ikke skal bli, men nå er vi Guds sønner og døtre. Å, min! Det får metodister til å føle for å rope, ikke sant?
Vi er veldig glade for å vite at vi har dette store blekemiddelet som Jesus Kristus brakte til oss, Hans eget blod. Vi skal nå snakke litt om Ham, og gi deg en sjanse til å bli rolig.

And now, let's turn in the Scriptures if you will to St. John, the 14th chapter of St. John. And I want to read just a couple of verses, the 7th and 8th verse, Jesus speaking:
If you had known me, you should have known my Father also: and from henceforth you know him, and have seen him.
Philip saith unto him, Lord, shew us the Father, and it will suffice us.

La oss nå slå opp i Skriften og gå til Johannes, kapittel 14. Jeg vil lese et par vers, det 7. og 8. vers, hvor Jesus taler:
«Hadde dere kjent Meg, skulle dere også kjent Min Far. Fra nå av kjenner dere Ham og har sett Ham.»
Filip sier til Ham: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.»

I'm going to take the subject of "Show Us the Father." I want to speak of it. The human heart has always longed to see God. As we were speaking the other night of those Greeks that came up to the worship, and they said, "Sirs, we would see Jesus." They had heard of Him and they could not rest until they had seen Him. And I think that's truly the way that any real, true believer that ever hears of God… There's something within him that pulsates to him that … if he could only see Him.
And yet we can see Him. Jesus said here, "When you've seen me, you've seen the Father." So we know that you can see Him. Now, as long as we can think of human beings they've always longed to see God. Even Job… I think that's the oldest book in the Bible (it's supposed to be), and was really written before Moses wrote Genesis. And Job, that great patriarch, and knowing God… And when he got to the spot that he got in his trouble…
Usually man will seek after God when he's in trouble. I've heard men say, "I don't even believe there is a God." But let him fall and hurt himself, or the doctor say he's fixing to die, then you hear him say, "O God"---like Bob Ingersoll. You'll think of God before you think of your mother, or anyone else, 'cause there's just something in you---you're a human being.

Jeg skal ta for meg emnet "Vis oss Faderen." Jeg ønsker å tale om dette. Det menneskelige hjertet har alltid lengtet etter å se Gud. Som vi snakket om den kvelden om grekerne som kom for å tilbe og sa, "Herrer, vi vil se Jesus." De hadde hørt om Ham og kunne ikke hvile før de hadde sett Ham. Jeg tror dette er sant for enhver ekte troende som noen gang har hørt om Gud. Det er noe i ham som pulserer mot Ham… om han bare kunne se Ham.
Men vi kan faktisk se Ham. Jesus sa, "Når dere har sett meg, har dere sett Faderen." Så vi vet at vi kan se Ham. Så lenge vi kan tenke tilbake på menneskeheten, har de alltid lengtet etter å se Gud. Selv Job… Jeg tror det er den eldste boken i Bibelen (det sies å være), og den ble skrevet før Moses skrev Genesis. Job, den store patriarken, som kjente Gud… Og når han nådde punktet der han var i sin nød…
Vanligvis søker mennesker Gud når de er i trøbbel. Jeg har hørt menn si: "Jeg tror ikke engang at det finnes en Gud." Men la ham falle og skade seg, eller legen si at han skal dø, så hører du ham si: "Å Gud" – som Bob Ingersoll. Du vil tenke på Gud før du tenker på din mor, eller noen andre, fordi det er noe i deg – du er et menneske.

Now we find that Job got in such a distress, when he was broke out with boils and troubles, and he sat on the ash heap and scraped his boils. I remember taking the book of Job at the Tabernacle some years ago, and I was almost a year with the book of Job. And one sister had enough grace to… She didn't ask me right out to the platform, but she wrote me a letter. She said, "Brother Branham, when you ever going to get Job off that ash heap?" I had him sitting out there, but I was trying to build up around to make a point somewhere, the killing point---that it would show the people, where we could have the altar call and then hundreds respond.
Now … sitting in misery, and he was longing to see God. He said, "If I only knew where he lived at, if I could go and knock on his door, I would know him. I'd like to sit down and talk with him." See, the human heart calling out for God.

Job kom i en slik nød da han ble rammet av byller og plager, at han satt på en askehaug og skrapte byllene sine. Jeg husker at jeg ganske lenge underviste fra Jobs bok på Tabernaklet for noen år siden, nesten et helt år. En søster hadde nok nåde til å ikke spørre meg direkte fra plattformen, men å skrive et brev i stedet. Hun skrev: "Bror Branham, når skal du få Job bort fra den askehaugen?" Jeg hadde ham sittende der ute, men jeg prøvde å bygge opp mot et poeng, et vendepunkt som ville vise folkets responspunkter, slik at vi kunne ha et alterkall der hundrevis ville respondere.
Job satt i lidelse og lengtet etter å se Gud. Han sa: "Hvis jeg bare visste hvor Han bodde, om jeg kunne gå og banke på Hans dør, ville jeg kjenne Ham. Jeg vil gjerne sette meg ned og snakke med Ham." Dette viser hvordan det menneskelige hjertet roper etter Gud.

And surely, if there is a human desire in a human's heart (who is a creature of God), calling out for God, there's got to be a God somewhere to respond to that call. But when the deep calls to the deep there's got to be a respond to that call. Before a deep can be in here calling, there has to be a deep out there to respond to that call, or there would be no call in here.
As I've often said, before there was a fin on a fish's back there had to be a water first for him to use that fin, or he wouldn't've had any fin. Before there was a tree to grow in the earth, there had to be an earth first or there wouldn't have been any tree. And as long as there is a creation, there is a creator to create that creation. See what I mean?

Og uten tvil, hvis det er et menneskelig ønske i et menneskes hjerte (som er Guds skapning) om å søke Gud, må det finnes en Gud et sted som svarer på den bønnen. Når det dype kaller på det dype, må det finnes et svar på det kallet. Før det kan være et dypt rop her inne, må det være et dypt der ute som kan svare på kallet, ellers ville det ikke ha vært noe kall her inne.
Som jeg ofte har sagt: før det var en finne på en fisk, måtte det først ha vært vann for at fisken skulle bruke den, ellers ville den ikke hatt noen finne. Før det var et tre som vokste i jorden, måtte det ha vært en jord først, ellers ville det ikke ha vært noe tre. Så lenge det er en skapelse, må det finnes en Skaper som skaper den skapelsen. Forstår du hva jeg mener?

And when there is a hunger and thirst in a human's heart for something, there's got to be something to respond to that, or the thirst wouldn't be there.
So tonight we are here saying, "Show us the Father and it sufficeth us." And now, if there is a God---which we know there is---and the call in our heart to see Him, then why can't we see Him? If there's a call here that tells us we want to see Him, there's got to be some reason that we … some way to see Him. And now I … by God's help, I'm going to try to show you, or speak on three different ways (or I'll say four different ways) of seeing God. I'm going to speak on God in His universe; God in His Word; God in His Son; God in His people.

Når det er en sult og tørst i et menneskes hjerte etter noe, må det være noe som svarer på dette, ellers ville ikke tørsten vært der.
Så i kveld sier vi: "Vis oss Faderen, så er det nok for oss." Hvis det finnes en Gud---noe vi vet at det gjør---og kallet i vårt hjerte er å se Ham, hvorfor kan vi ikke se Ham? Hvis det er et kall som forteller oss at vi vil se Ham, må det være en grunn… en måte å se Ham på. Og nå, med Guds hjelp, vil jeg prøve å vise dere, eller snakke om, fire forskjellige måter å se Gud på. Jeg vil snakke om Gud i Hans univers, Gud i Hans Ord, Gud i Hans Sønn, og Gud i Hans folk.

And first now, we'll speak on God in His universe. I do not believe that anyone that could understand how this universe moves, how the great solar system … (and be in his right mind) could say there is no God. Did you know this earth is turning over a thousand miles an hour? It's twenty-five thousand miles around it, and it turns … makes its complete revolution every twenty-four hours. So that makes it going over a thousand miles an hour this-a-way; and as it turns around the orbit of the sun, I don't know how many thousand miles an hour it's going---and so perfectly in time it doesn't miss it a second. There's no watch, no machine, that can be placed in such perfection to keep it from wearing out, or no watch.
I've got a watch that was give me in Switzerland, that they said in American money it would be three hundred dollars if I bought it ---one of their best watches. Yet that watch will lose every … a minute every so often, or gain, or something. It isn't … it cannot be perfect.

La oss først snakke om Gud i Hans univers. Jeg tror ikke at noen som forstår hvordan universet beveger seg, hvordan det store solsystemet … (og er ved sine fulle fem) kan si at det ikke finnes en Gud. Visste du at jorden snurrer over tusen kilometer i timen? Den har en omkrets på tjuefem tusen kilometer og fullfører en omdreining hver tjuefire timer. Dette betyr at den beveger seg over tusen kilometer i timen i denne retningen; og mens den går i bane rundt solen, vet jeg ikke hvor mange tusen kilometer i timen den går---og så nøyaktig i tid at den ikke bommer et sekund. Det finnes ingen klokke eller maskin som kan justeres med slik perfeksjon at den ikke slites ut.
Jeg har en klokke som ble gitt meg i Sveits. De sa at den ville koste tre hundre dollar i amerikanske penger hvis jeg kjøpte den—en av deres beste klokker. Likevel vil den klokken tape seg et minutt av og til, eller gå litt for fort, eller noe. Den kan ikke være perfekt.

And yet in space this world whirls itself around. Who whirls it around and keeps in that perfect time? It would certainly be slowing up a little, if there wasn't something keeping it moving. And how could it keep it moving so perfect? And how does it go around the sun the way it does so perfect? It makes winter, summer, and so forth, just as perfect as it is. Then there's no one… Six thousand years it hasn't lost a second---always on time. It's so perfect that they can time the eclipse of the sun and the moon so, in twenty years away they can tell you the very hour it'll cross---studying astronomy, studying the solar system.
How great! My, I think if a person would look up towards the skies, you could cry like that Swedish author of the song, "How Great Thou Art, How Great Thou Art." See those little stars, and maybe it don't look like they're four inches apart in the skies; and yet, they're farther from each other than we are from them. And yet, God controls it all.

Likevel snurrer denne verden rundt i rommet. Hvem holder den i bevegelse med så perfekt presisjon? Den ville definitivt sakte ned litt hvis det ikke var noe som holdt den i gang. Hvordan kan den opprettholde en så perfekt bevegelse? Og hvordan går den rundt solen med slik nøyaktighet? Denne bevegelsen skaper vinter, sommer og årstidene i en uovertruffen rytme. Over seks tusen år har den ikke tapt et sekund—den er alltid punktlig. Den er så presis at man kan tidsbestemme sol- og måneformørkelser flere tiår i forveien, helt nøyaktig til timen, basert på studier av astronomi og solsystemet.
Hvor stor er ikke dette! Hvis man ser opp mot himmelen, kan man nesten gråte som den svenske forfatteren av sangen, "Hvor stor Du er, hvor stor Du er." Vi ser de små stjernene som tilsynelatende bare er noen få centimeter fra hverandre på himmelen; likevel er de lengre fra hverandre enn vi er fra dem. Og Gud kontrollerer alt sammen.

And out at Mt. Wilson, California, by… An astronomer who was at my meeting in Chattanooga gave me permission, with this other astronomer, to go up there and take a look at this great scope. They had the pictures, 'cause I went in daytime. And you can see 120 million years of light-space. Break that down in miles, and you'll run a row of nines around Tucson a few times---trying to break it down in miles.
You can't fathom it in your mind---120 million years of light-space; and beyond that is moons, stars, and worlds. And our Father created it to His own pleasure, and everything's working just perfectly. Oh, how wonderful to see how great He is, and how simple He can make Himself, so that you won't miss the way. Isaiah 35 said, "…though a fool, shall not err therein." It doesn't take smartness, education. If it did, I would be one lost. It just takes faith to believe it; not try to understand it, but believe it. Just… God made it, and that settles it.

En astronom fra møtet mitt i Chattanooga ga meg tillatelse til å besøke Mount Wilson i California sammen med en annen astronom for å se gjennom det store teleskopet. De hadde bilder, siden jeg besøkte på dagtid. Der kan man se 120 millioner lysår. Hvis man prøver å omregne det til mil, vil man få en rekke nital rundt Tucson flere ganger.
Det er umulig å fatte---120 millioner lysår; og bakenfor finnes måner, stjerner, og verdener. Vår Far skapte det hele til Sin egen glede, og alt fungerer perfekt. Det er vidunderlig å se hvor stor Han er, og hvor enkelt Han kan gjøre seg selv, slik at du ikke går glipp av veien. I Jesaja 35 står det, "…selv dåren skal ikke fare vill der." Det krever ikke intelligens eller utdannelse. Hadde det vært tilfelle, ville jeg vært fortapt. Det krever bare tro; ikke å forstå, men å tro. Gud har skapt det, og det avgjør saken.

Now, we find that people try to argue that it's not so---infidels. Here sometime ago in Colorado (oh, I guess it's been thirty, forty years ago) there was an infidel that passed through the country trying to make converts to infidelity. And he even told his own mother, when she was dying… Said, "What could you offer me now?"
He said, "Ma, grin and bear it." And what a thing to say to your own mother!
He got a breakdown, so he went to the West to get a little rest. And he took a pack and went back into the mountains. And one day he was walking out… And ministers was afraid to attack him, they said, because he was, oh, he was shrewd, highly educated, polished scholar. And they just left him alone; let him beat his own brains out.
So then, one day they said he took a walk and went out, and he begin to look at the rocks, and he begin to wonder really where did they come from. And the first thing you know, the winds begin to blow down through the pines. "Adam, where art thou?" You see, the Bible says if they hold their peace the rocks will immediately cry out. This infidel fell on his knees and become a sweet, loving Christian because God in His universe called out that "I'm the creator who made the heavens and earth."

Noen prøver å argumentere for at det ikke er slik—som troende. For rundt tretti til førti år siden var det en atheist som reiste gjennom Colorado for å omvende folk til ateisme. Da hans egen mor lå for døden, sa hun: "Hva kan du tilby meg nå?" Han svarte: "Mor, bare smil og hold ut." For en ting å si til sin egen mor!
Denne ateisten opplevde et sammenbrudd og dro til Vesten for å få litt hvile. Han tok med seg en sekk og gikk inn i fjellene. En dag, mens han var ute og gikk, begynte han å betrakte steinene og undre seg over hvor de egentlig kom fra. Plutselig begynte vinden å blåse gjennom furutrærne og det føltes som om naturen spurte: "Adam, hvor er du?" Bibelen sier at dersom folk tier, skal steinene rope. Denne ateisten falt på knærne og ble en kjærlig kristen, fordi Gud i Sin skaperverk ropte: "Jeg er skaperen som skapte himmelen og jorden."

Sometime ago a friend of mine, Mr. Wood (lives in Jeffersonville, next neighbor to me)… Mr. Borders here, one of our managers (he's sitting here tonight), is well acquainted with him. He was a… Come to the Louisville meeting; and he was a Jehovah Witness and was forbidden to even attend the meetings. But he come with his wife. His wife belonged to the Anderson Church of God.
And they seen a little girl there brought to the platform and how the Holy Spirit told the little girl what her trouble was, and how long… She'd turned into… I forget the name of the disease that turns them to chalk, or stone. She hadn't moved for about three years---and told her in the name of the Lord that she would be all right. And the next day the girl run up and down steps; and was at the building that night just running all over the platform, and everything.

For en tid tilbake hadde en venn av meg, Mr. Wood (som bor i Jeffersonville, nabo til meg)… Mr. Borders her, en av våre ledere (han sitter her i kveld), er godt kjent med ham. Han kom til møtet i Louisville; og han var et Jehovas vitne som hadde forbud mot å delta på møtene. Men han kom sammen med sin kone. Hans kone tilhørte Anderson-menigheten.
De så en liten jente bli brakt til plattformen og hvordan Den Hellige Ånd fortalte jenta hva som var hennes problem, og hvor lenge… Hun hadde blitt… Jeg glemmer navnet på sykdommen som gjør at de forvandles til kritt eller stein. Hun hadde ikke beveget seg på omtrent tre år, og Ånden fortalte henne i Herrens navn at hun ville bli frisk. Neste dag løp jenta opp og ned trapper, og den kvelden var hun i bygningen og løp rundt på plattformen og overalt.

Mr. Wood, being kind of broke down at this, he finally… He had a boy that was crippled with polio, his leg drawed up under him. I left from there down to Houston, Texas, where the picture that you have of the angel of the Lord was made; and that discussion down there with this Baptist minister who'd taken the opposite side---that Christ wasn't a healer now. And then, the Lord came before thirty thousand people that night, and put it… He had his picture---the light that gives the discernment---that showed that it was true.

Mr. Wood var litt nedtrykt over dette. Han hadde en sønn som var lammet av polio, med beinet dratt opp under seg. Jeg reiste derfra til Houston, Texas, hvor bildet av Herrens engel ble tatt, og hvor jeg hadde en diskusjon med en baptistprest som hevdet at Kristus ikke lenger var en helbreder. Så kom Herren foran tretti tusen mennesker den kvelden, og viste sitt lys som gir innsikt, noe som beviste at det var sant.

And George J. Lacy, the head of the FBI, of finger prints and documents, took from California and came to the Shell building there and examined the picture; and said, "Mr. Branham, I've been your critic, and I said it was psychology. But," said, "the mechanical eye of this camera won't take psychology. The light struck the lens." And so, you have the picture now. And one of them's in Washington, D.C., in the religious Hall of Art, with a note under it, "The only supernatural being that was ever photographed in the history of the world." And now, then, if you're ever through there, stop in and see it.

George J. Lacy, leder for fingeravtrykk og dokumenter i FBI, reiste fra California til Shell-bygningen for å undersøke bildet. Han sa: "Mr. Branham, jeg har vært en kritiker av deg og mente det var psykologi. Men," fortsatte han, "det mekaniske øyet til dette kameraet fanger ikke psykologi. Lyset traff linsen." Nå har du bildet. Et av eksemplarene befinner seg i den religiøse kunsthallen i Washington, D.C., med kommentaren under: "Den eneste overnaturlige skapningen som noen gang er fotografert i verdenshistorien." Hvis du er der, ta deg tid til å se det.

Now, notice. Then Mr. Wood brought his boy to a place in this … where we was at in another place, and the Holy Spirit called out and said, "There's a boy back in the building by the name of David Wood. His father is a contractor, Jehovah Witness." Never seen them in my life. They lived in another country, down in Kentucky. And so He said, "Thus saith the Lord, the boy's healed." And immediately that crippled boy rose up to his feet just as normal as anybody else. He's my neighbor now. I married him about three years ago to a fine Christian girl. They have two fine children. Many people here know it.

Legg merke til dette. Mr. Wood tok med sønnen sin til et sted hvor vi var på et annet sted, og Den Hellige Ånd ropte ut og sa: "Det er en gutt i bygningen ved navn David Wood. Hans far er en entreprenør, Jehovas vitne." Jeg hadde aldri sett dem før i mitt liv. De bodde i et annet land, nede i Kentucky. Og så sa Han: "Så sier Herren, gutten er helbredet." Umiddelbart reiste den lamme gutten seg opp på føttene, like normal som alle andre. Han er nå naboen min. Jeg viet ham for omtrent tre år siden til en fin kristen jente. De har to flotte barn. Mange her kjenner til det.

Mr. Wood and I, on coming home, we drove down into the mountains of Kentucky---in a little country where I'd been at the Methodist campground down there, at a place called Acton (A-c-t-o-n), just a … just one grocery store, filling station, and a campground. And it's called Acton, Kentucky. The little place has a post office, its own, and it's in this store. I had a meeting there, and it looked to me like a good squirrel hunting country, so I wanted to go back down.
About two years from then we returned again to go back, and go squirrel hunting. And, of course, you Arizona people here, I suppose… How many know what Kentucky gray squirrels are? How many have ever seen gray squirrels? Oh, well, what part of Kentucky are you from? So, then, I feel really at home. So, there's nothing better to eat in the world. If they have, I've never found it.

Mr. Wood og jeg kjørte hjemover og dro ned i fjellene i Kentucky, til et lite område der jeg tidligere hadde vært på en metodistcampingplass, på et sted kalt Acton (A-c-t-o-n), som kun har en dagligvarebutikk, en bensinstasjon og en campingplass. Stedet heter Acton, Kentucky. Den lille plassen har et eget postkontor inne i butikken. Jeg hadde holdt et møte der, og det så ut som et godt sted for ekornjakt, så jeg ønsket å dra tilbake.
To år senere vendte vi tilbake for å jakte ekorn igjen. Jeg antar at dere her fra Arizona kanskje ikke er så kjent med Kentucky-gråekorn. Hvor mange har sett gråekorn før? Å, hvilken del av Kentucky er dere fra? Da føler jeg meg virkelig hjemme. Det finnes ikke noe bedre å spise i verden, i hvert fall har jeg ikke funnet noe.

So we went down on a two-weeks vacation to hunt, and it was really dry. And those little fellows, oh my! can they scat. And we was shooting with .22 rifles, and it got so dry we couldn't hunt. And Mr. Wood said, "Brother Branham, I know where there is a man that's got about five or six hundred acres, and has got hills and hollers down there, where the waters comes down through the creek." Said, "It'd be wet. We could walk in those creek bottoms ---wouldn't scare them. But," said, "he's an infidel."
I said, "Well, let's go try him."
So we went across the country through the woods, and over the hills, little hog paths like, until we come up to a house, and two old men with slouched down hats sitting under a tree. And he said, "That's him on the other side." Said, "He's a hard boy."
And so we stopped, and I said, "Maybe you'd better go, if you know him. I'd better sit in the car."
He said, "All right." So he got out and walked around. He said, "How do you do?" And he said, "My name is Wood." He said, "My name is Banks Wood." He said, "I just wonder if it would be possible if we could hunt here awhile." Said, "We've been hunting over here on another creek." He said, "It's dry over there, we can't hunt."

Vi dro på en to-ukers ferie for å jakte, men det var veldig tørt. De små dyrene var utrolig raske. Vi brukte .22-rifler, men det ble så tørt at vi ikke kunne jakte. Mr. Wood sa, "Bror Branham, jeg kjenner en mann som har omtrent fem-seks hundre mål med land. Der er det åser og daler, der vannet renner gjennom bekken." Han sa, "Der vil det være fuktig. Vi kan gå der nede uten å skremme dem. Men," sa han, "han er en ateist."
Jeg sa, "Vel, la oss prøve."
Så vi dro over landet gjennom skogen og åsene, på smale stier, til vi kom til et hus hvor to gamle menn med nedtrukne hatter satt under et tre. Han sa, "Det er han på den andre siden. Han er en vanskelig fyr."
Vi stoppet, og jeg sa, "Kanskje du bør gå, siden du kjenner ham. Jeg blir sittende i bilen."
Han sa, "Greit." Så han gikk bort og hilste. "God dag," sa han. "Jeg heter Wood. Mitt navn er Banks Wood. Jeg bare lurer på om det er mulig at vi får jakte her en stund. Vi har jaktet ved en annen bekk, men det er så tørt der at vi ikke kan jakte."

He said, "Are you Jim Wood's boy?" Now his father was a reader in the Jehovah Witnesses, one of the readers. Said, "Honest, very fine man."
He said, "I'm his son."
He said, "Well, Jim Wood's one of the most honest people I ever met." Said, "You can just have your choice. Hunt anywhere you want to."
Said, "Thank you, sir." Said, "I brought my pastor along. I guess it's all right for him to go."
And he said, "You don't mean you've got so low down you have to carry a preacher with you where you go?" And he said… I thought I'd better get out, so I got out of the car and walked around. I said, "How do you do."
And he said, "How do you do." And he said, "You know, I guess I'm kind of a hard guy against you fellows."
I said, "Well, every man to his thought." (I wanted to hunt.)
And so, he said, "I guess you can…"
"Every fellow to his own thought."

Han sa: "Er du Jim Woods gutt?" Nå var Jim Woods far en leser hos Jehovas Vitner, en av leserne. Han sa: "Ærlig, veldig fin mann."
"Jeg er sønnen hans," svarte han.
"Vel, Jim Wood er en av de mest ærlige menneskene jeg noensinne har møtt," sa han. "Du kan velge fritt. Jakt hvor du vil."
"Tusen takk, sir. Jeg tok med min pastor. Håper det er greit for ham å bli med."
"Du tuller ikke med at du har sunket så lavt at du må ha med en forkynner hvor enn du går?" svarte han. Jeg trodde det var best å komme meg ut av bilen, så jeg gikk ut og nærmet meg. "God dag," sa jeg.
"God dag," svarte han. "Du vet, jeg antar at jeg er ganske tøff mot dere."
"Vel, enhver mann til sine tanker," svarte jeg, (jeg ville jakte.)
"Jeg antar at du kan…"
"Enhver mann til sine egne tanker," avsluttet han.

And he said, "Yes," he said, "there's nothing I have against you but just one thing." He said, "You're barking up the wrong tree."
How many knows what that means? That's a lying dog, you see, barking the tree "The coon is here."---when he's gone. Ain't a coon up there, see.
He said, "You're barking up the wrong tree."
I said, "Well, that's to opinion."
And my mammy always told me, she said, "You just give the cow enough rope, she'll hang herself." So I thought I was going to give him plenty of rope, so I let him go ahead and talk.
He said, "Well," he said, "I've been on this country here… That old chimney up there is where the original home burnt, about sixty years ago. My father built this place. I've lived here, walked over these places now," said, "I'm seventy-six years old. And I've never seen no God, no angel, or nothing else." Said, "Therefore," said, "there isn't none."
I said, "Well, 'course, that's still to opinion." I said…

Han sa, "Ja, det er ingenting jeg har mot deg bortsett fra én ting. Du bjeffer opp feil tre."
Hvor mange vet hva det betyr? Det er som en løgnaktig hund som bjeffer mot et tre og sier "Vaskebjørnen er her," mens den egentlig ikke er der. Det er ingen vaskebjørn der.
Han sa igjen, "Du bjeffer opp feil tre."
Jeg svarte, "Vel, det er din mening."
Min mor pleide å si: "Gi kua nok tau, så vil hun henge seg selv." Så jeg tenkte jeg skulle gi ham mye tau og la ham prate videre.
Han sa: "Vel, jeg har vært her i dette området... Den gamle skorsteinen der oppe er fra det opprinnelige huset som brant ned for omtrent seksti år siden. Min far bygde dette stedet. Jeg har levd her og gått over disse områdene," sa han, "jeg er syttiseks år gammel. Jeg har aldri sett noen Gud, ingen engel, eller noe annet." Han sa, "Derfor finnes det ingen."
Jeg svarte, "Vel, det er fortsatt din mening."

He said, "Well, I just think you fellows are just going around making an easy living."
I thought, "Oh, boy! If you only knew! Easy!"
He said, "I think you all just make an easy living."
I said, "Yes, sir." I said, "That's… Well," I said, "still it's just to opinion."
And he said, "Well," he said, "that's what I believe about it." And he said, "You're just barking at the wrong tree." And he said…
I said, "Was you ever in church?"
He said, "No. I…" He said, "I don't believe in going." He said, "There was one fellow, one time, that come in here about two years ago from Indiana, had a place over here. They had a meeting at the Methodist campground." Said, "I forget the guy's name." And said, "If I ever meet him, I want to talk to him."
I said, "Yes?"

Han sa, "Vel, jeg tror dere bare går rundt og tjener penger på en enkel måte."
Jeg tenkte, "Å, herlighet! Hvis du bare visste! Enkelt!"
Han sa, "Jeg tror dere bare tjener penger på en enkel måte."
Jeg svarte, "Ja, det gjør vi." Jeg sa, "Det er ... Vel," sa jeg, "det er fortsatt bare en mening."
Han sa, "Vel, det er hva jeg tror om det." Og han la til, "Du jakter på feil tre." Og han fortsatte...
Jeg spurte, "Har du noen gang vært i en menighet?"
Han svarte, "Nei. Jeg tror ikke på å gå dit." Han fortsatte, "Det var en kar for omtrent to år siden fra Indiana som hadde et møte på metodistenes leirplass her." "Jeg husker ikke navnet hans," sa han, "men hvis jeg noen gang møter ham, vil jeg snakke med ham."
Jeg sa, "Ja?"

And Brother Wood started to say… And I (cow was at the end of the rope, you know) … and I said… Standing there with whiskers on my face about that long, just bloody all over, and hadn't had a bath in two weeks, and so … you know. And I said, "Yes, sir." I said, "What about it?"
He said, "Well, we got an old lady that lives up here on the ridge by the name of (something)." And said, "She was dying with cancer." Said, "We had her out to Louisville to the cancer specialist, and they tried to operate, and it was in the stomach." And said, "she was so wound up through her stomach and intestinal tract, they couldn't even wash her with an enema. And they just brought her home to die." And said, "She'd gotten so low till they couldn't put her on the bedpan no more. Just had to use the draw sheet." Said, "Wife and I would go up twice a day and change her bed." And said, "She was dying."
And said, "This preacher was over here at Acton," and said, "He was there for two nights." And said, "Her sister lives down here---another creek, about thirty miles below. She went up there that night, and said the man never was in this country before. And said he was standing on the platform, looked out across about fifteen hundred people, and said, 'A lady there by the name of Such-and-such, when you left home tonight you put a little white handkerchief in your pocket, you got off of a marble-top dresser. And it's got a little blue working in the corner. You've got a sister named So-and-so that's dying with cancer. Go take that handkerchief, and put it on the sister. For thus saith the Lord, she shall live.'"

Bror Wood begynte å fortelle: Jeg sto der, med skjeggstubber som sikkert var en uke gammelt, blod overalt og uten å ha badet på to uker. Jeg sa: "Ja, sir. Hva gjelder det?"
Han svarte: "Vi har en eldre dame som bor her oppe på åsen. Hun lider av kreft. Vi tok henne til kreftspesialisten i Louisville, og de forsøkte å operere. Kreften satt i magen, og det var så omfattende at de ikke en gang kunne gi henne en klyster. De sendte henne hjem for å dø. Hun var blitt så svak at vi ikke kunne bruke sengebekken lenger; vi måtte bruke trekk laken. Kona og jeg gikk opp to ganger daglig for å skifte hennes seng. Hun var døende."
Han fortsatte: "En forkynner var i Acton i to netter. Søsteren hennes bor omkring tretti kilometer herfra, ved en annen bekk. Hun dro dit den kvelden, og mannen hadde aldri vært i dette området før. Han sto på plattformen og så utover omtrent femten hundre mennesker. Han sa: 'En dame her ved navn Så og så, da du dro hjemmefra i kveld, la du en liten hvit lommetørkle i lommen, som du tok fra en kommode med marmortopp. Det har en liten blå brodering i hjørnet. Du har en søster som heter Så og så, som er døende av kreft. Ta dette lommetørkleet, og legg det på søsteren din. For så sier Herren, hun skal leve.'"

And said, "About eleven o'clock in the night I thought they had the Salvation Army up here on top of the hill, of all the noise." And said, "I… Woke me up." Said, "I said to the wife, 'Well, she died. And so tomorrow morning I'll get my wagon to take her out.' (The only way you could get where she lived, you'd have to bring her out to where you could get her to a car with a wagon.) Said, 'I'll just wait till in the morning,' and said, 'We'll go get her, and bring her out.'"
Said, "The next morning wife and I got up early to go up there, and what did we find when we went in, but she was eating fried apple pies at the table with her husband." And said, "She's up there now. She don't only do her own work, but she does her neighbor's work."
I thought, "Oh, oh. Here it is." And I said, "Now, you don't believe that."
He said, "Well, if you don't believe it, you go up and see for yourself." He's preaching to me now.
And I said, "In the days that when we got modern science, and doctors, and fine as we have, and you mean to tell me that some…"
"Well," said, "if you don't believe it, you go up there and ask her." Said, "There she is." Said, "Isn't that right, John?"
He said, "That's right." (The other old man was a believer.) And he said, "That's right. She's right up there now. You can go ask her."
And him preaching to me, now, you see. So, that's all right. So I said, "Well, what'd you say taken place?"
Said, "How … I want to ask that man, how did he know that that was that woman up here? He was never in the country before. She was dying with cancer. How'd he know she was dying with cancer? How did he know her name? And how did he know that was her sister? And how did he know that she was going to get well when that handkerchief was put on her?" Said, "I want to talk to him when I see him."
I said, "Well, I hope you do."

Han sa: "Rundt elleve om kvelden trodde jeg at de hadde Frelsesarmeen her oppe på toppen av bakken, med all støyen." Han fortsatte: "Det vekket meg." Han sa: "Jeg sa til kona, 'Vel, hun døde. Så i morgen tidlig skal jeg hente vognen for å få henne ut.' (Den eneste måten å få henne ut fra der hun bodde, var å bruke en vogn for å frakte henne til en bil.) Jeg sa, 'Jeg venter til morgenen,' og sa, 'Vi skal hente henne og bringe henne ut.'"
Neste morgen sto kona og jeg tidlig opp for å dra opp dit, og hva fant vi da vi kom inn? Hun satt og spiste stekte eplekaker ved bordet med mannen sin." Han sa: "Hun er der oppe nå. Hun gjør ikke bare sitt eget arbeid, men også naboens arbeid."
Jeg tenkte: "Å, å. Her er det." Jeg sa: "Nå, du tror ikke på det."
Han sa: "Vel, hvis du ikke tror det, kan du gå opp og se selv." Nå forkynner han til meg.
Jeg sa: "I disse dager, med moderne vitenskap og leger som er så flinke som de vi har, mener du å fortelle meg at…"
"Vel," sa han, "hvis du ikke tror det, kan du gå opp og spørre henne." Han sa: "Der er hun." Så sa han: "Er ikke det riktig, John?"
John svarte: "Det stemmer." (Den andre gamle mannen var en troende.) Han sa: "Det er riktig. Hun er der oppe nå. Du kan gå og spørre henne."
Nå forkynner han til meg, forstår du. Så jeg sa: "Vel, hva sa du skjedde?"
Han sa: "Jeg vil spørre den mannen, hvordan visste han at det var den kvinnen her oppe? Han hadde aldri vært på landet før. Hun var døende av kreft. Hvordan visste han at hun døde av kreft? Hvordan visste han navnet hennes? Og hvordan visste han at det var søsteren hennes? Og hvordan visste han at hun kom til å bli frisk når lommetørkleet ble lagt på henne?" Han sa: "Jeg vil snakke med ham når jeg ser ham."
Jeg sa: "Vel, jeg håper du gjør det."

So, turned around and…
It was about the middle of August, and it was real hot and the leaves was beginning to fall off the trees. And he had a nice apple tree there, and apples all over the ground, and I said, "Do you mind if I have one of them apples?"
He said, "The yellow jackets are eating them." How many knows what a yellow jacket is? So said, "They're eating them; you might as well."
So, I got one and rubbed it on these old dirty pants, you know, and took a bite. I said, "That's a fine apple."
Said, "Oh, yes. I planted that tree there forty years ago."
I said, "Uh huh."
"I planted it out."
I said, "Bear like that every year?"
"Yes, we sure … we can several bushels apples off of it every year. We dry some on top the shed."
I said, "Yes, sir." I said, "That's very fine."

Jeg snudde meg og...
Det var midt i august, veldig varmt og bladene begynte å falle av trærne. Han hadde et fint epletre der, og det lå epler overalt på bakken. Jeg spurte: "Gjør det noe om jeg tar et av de eplene?"
Han svarte: "Gule k-eppevepsene spiser dem." (Hvor mange vet hva en gul veps er?) "De spiser dem, så du kan like gjerne ta ett."
Jeg plukket opp et eple, gned det på de gamle, skitne buksene mine, og tok en bit. Jeg sa: "Det var et godt eple."
Han svarte: "Ja, jeg plantet det treet for førti år siden."
"Å ja?"
"Ja, det plantet jeg da."
"Får det så mange epler hvert år?"
"Ja, vi kan flere skjepper epler fra det hvert år. Vi tørker noen på taket av skuret."
"Ja, sir," svarte jeg. "Det var veldig fine epler."

I said, "Now … strange thing." I said, "You notice we haven't even had a frost, we haven't had a cool spell, or nothing; and yet all them leaves is dropping off that tree." I said, "I wonder why that is."
He said, "Well, the life left the leaf."
I said, "The life left the leaf?"
He said, "Yes."
I said, "Where'd the life go?"
He said, "Down in the root of the tree."
"Oh," I said. "What did it go down there for?"
And he said, "Well, to keep out of the winter." Said, "You see, it gets about twenty below zero here." Said, "If that life was up in the tree, the life would die. It's got to go down into the root."
I said, "Oh, I see." And I said, "I want to ask you a question." I said, "You know that tree don't have any intelligence, because it's just a tree, part of botany life." And I said, "What kind of an intelligence tells it before the frost falls, 'Get out of there right quick! Run down in the root and hide. If you don't, you're going to die.' What intelligence does that?"
"Well," he said, "that's just nature."
I said "Well, I'll tell you. You take a bucket of water and set it on a post out there. And all … let me see all that water run down at the bottom of the post, and then come back up again in the spring."
Said, "I hadn't thought of that."

Jeg sa, "Merkelig, ikke sant? Vi har ikke hatt frost eller en kjølig periode, men likevel faller alle de bladene av det treet." Jeg lurte på hvorfor.
Han svarte, "Vel, livet forlot bladet."
Jeg spurte, "Livet forlot bladet?"
Han bekreftet, "Ja."
Jeg spurte videre, "Hvor dro livet hen?"
Han svarte, "Ned i røttene på treet."
"Å," sa jeg. "Hvorfor dro det ned dit?"
Han forklarte, "For å unngå vinteren. Her blir det rundt 20 minusgrader. Hvis livet hadde blitt værende oppe i treet, ville det dø. Det må ned i røttene."
"Å, jeg skjønner," svarte jeg. "Jeg vil gjerne stille deg et spørsmål. Det treet har ingen intelligens, for det er bare en del av planteriket. Hvilken intelligens forteller det å trekke seg ned i røttene før frosten kommer, med advarselen: 'Skynd deg ned i røttene og gjem deg. Hvis ikke, vil du dø.' Hvilken intelligens styrer det?"
Han svarte, "Det er bare naturen."
Jeg sa, "La meg fortelle deg dette. Sett en bøtte med vann på en stolpe der ute. Så skal vi se om vannet renner ned til bunnen av stolpen og kommer tilbake igjen om våren."
Han svarte, "Det har jeg ikke tenkt på."

And I said, "You think on that while I go squirrel hunting. And then, when I come back, if you'll tell me what intelligence tells that sap in that tree, that life, 'Go down to the roots and hide till spring, and then come back again.'… When you find out what intelligence works that life up and down through that tree at the seasons, I'll tell you what intelligence told me that woman was going to be healed."
Said, "Told you?"
I said, "Yes, sir." I said…
He said, "You're not that preacher?"
I said, "I'm Brother Branham."
He said, "Can you prove it?"
I said, "Sure." I said, "I guess I don't look like it."
Said, "No, I admire that." He said, "You look human."
And I said, "Well," I said, "all right, sir."
And he said, "Are you the…"
I said, "Yes, sir. The same God that can speak to a tree can speak to a man." And there I led the old fellow to Christ.
A year later I come back and he'd went to meet the Lord. And the wife told me, said, "Brother Branham, he died in victory, praising God."

Jeg sa: "Tenk på det mens jeg går på ekornjakt. Når jeg kommer tilbake, hvis du kan fortelle meg hvilken intelligens som instruerer sevjen i det treet til å gå ned til røttene om vinteren og komme tilbake om våren… Når du finner ut hvilken intelligens som styrer livssyklusen i treet gjennom sesongene, kan jeg fortelle deg hvilken intelligens som fortalte meg at kvinnen skulle bli helbredet."
Han spurte: "Sa den det til deg?"
Jeg svarte: "Ja, sir."
Han sa: "Er du den forkynneren?"
Jeg svarte: "Jeg er Bror Branham."
Han sa: "Kan du bevise det?"
Jeg svarte: "Selvfølgelig," og la til, "Jeg antar at jeg ikke ser slik ut."
Han sa: "Nei, det beundrer jeg. Du ser menneskelig ut."
Jeg sa: "Vel, greit, sir."
Han spurte: "Er du virkelig…?"
Jeg svarte: "Ja, sir. Den samme Gud som kan tale til et tre, kan tale til et menneske." Der og da ledet jeg den gamle karen til Kristus.
Et år senere kom jeg tilbake, og han hadde gått for å møte Herren. Kona hans fortalte meg: "Bror Branham, han døde i seier, lovpriste Gud."

What was it? He seen God speaking in His universe. Of all the things that he'd seen, and yet the very nature of a tree declared to him that there was a God, see. And he found it, and found Jesus Christ as His Saviour.
Oh, how you can see Him in the sunrise, see Him in the sunset! Everywhere you look you can see God. As I said the other night, "If He's in the inside of you, you can see Him out there."

Hva var det? Han så Gud tale i Hans univers. Av alt han hadde sett, erklærte til og med et tres natur for ham at det fantes en Gud. Og han fant det, og fant Jesus Kristus som Hans Frelser.
Åh, hvordan du kan se Ham i soloppgangen, se Ham i solnedgangen! Overalt hvor du ser, kan du se Gud. Som jeg sa her om kvelden: "Hvis Han er inni deg, kan du se Ham der ute."

Up in Colorado… Usually I go up there hunting. One fall … another fellow and I hunt up there, and we separate. We was hunting elk, way high until the snows come and run the elk down. They're really up around timberline, because they're a wild creature. And so we had taken a pack horse apiece, and a saddle horse, and went up high. And Mr. Jeffries, the owner of the ranch, had went back over on one part of the creek about twenty miles, and I had come this other way.

Oppe i Colorado pleier jeg vanligvis å dra på jakt. En høst dro en annen kar og jeg opp dit for å jakte; vi skilte lag. Vi jaktet på elg høyt oppe i fjellene, helt til snøen kom og drev elgen nedover. De holder seg virkelig høyt oppe rundt tregrensen, siden de er ville dyr. Vi hadde med oss hver vår pakkhest og en ridehest og dro opp i høyden. Mr. Jeffries, eieren av ranchen, hadde dratt til en del av bekken omtrent tyve mil unna, mens jeg gikk i motsatt retning.

And in the fall of the year that way, you know the sun will shine awhile, and it'll rain awhile, snow awhile, and rain again and then the sun come out. You know how it is. And a storm came across the mountain.
I was almost at timberline and I had my saddle horse tied up way down---ten, twelve miles below me---and I was hunting along pretty dry, and it come a storm. And I got behind a bush by a blow-down, where the winds had blown down some timbers, some hemlock. And so, I was standing behind these trees until the winds passed, and the storm turned cold. I stood there about an hour and a half, I guess, and almost froze and … the wind blowing. And then after awhile it let up, and I kind of nodded, got a little sleepy.

På høsten vet du at solen skinner litt, det regner litt, snør litt, regner igjen, og så kommer solen frem igjen. Du vet hvordan det er. En storm kom over fjellet.
Jeg var nesten ved tregrensen og hadde hesten min bundet langt nedenfor—ti, tolv mil unna meg—og jeg jaktet, ganske tørr. Da kom stormen. Jeg søkte ly bak en busk ved noen trær som stormen hadde blåst ned, noen hemlock. Jeg sto bak disse trærne til vinden roet seg, men stormen gjorde det kaldt. Jeg sto der i omtrent en og en halv time og frøs nesten i hjel mens vinden blåste. Etter en stund mildnet været, og jeg ble litt døsig, nesten søvnig.

So I looked up, and when I did I … standing, looking around. And I seen the sun coming out as it was setting. And up high there, where the rain had blowed through … had struck the evergreens, and had froze ice on them; and the sun was reflecting against that ice and it made a rainbow. Oh, my! I could see God there. There's God right there, in the rainbow of the covenant. I thought, "There's God up here on top the mountain."
Then after awhile, I heard the big bull elk---he'd got lost in the storm---bugling for the herd. I could hear God in that. An old wolf got to calling on the mountain, the mate answering it down in the bottom. There's God in that. I always believed He lived up there. There He was in the sunset, there He was in the rainbow, there He was in the elk call, there He is in the wolf call; He's in nature all around, everywhere.

Jeg så opp, og da jeg gjorde det, sto jeg der og kikket rundt. Jeg så solen komme frem mens den gikk ned. Høyt der oppe, hvor regnet hadde blåst gjennom og truffet de eviggrønne trærne, hadde is dannet seg på dem; solen reflekterte på isen og skapte en regnbue. Å, min Gud! Jeg kunne se Gud der. Gud var der, i paktsregnbuen. Jeg tenkte: "Der er Gud, her oppe på toppen av fjellet."
Etter en stund hørte jeg den store elgoksen som hadde gått seg vill i stormen, rope etter flokken sin. Jeg kunne høre Gud i det. En gammel ulv begynte å hyle på fjellet, og partneren svarte nede i dalen. Gud var i det også. Jeg har alltid trodd at Han bodde der oppe. Der var Han i solnedgangen, der var Han i regnbuen, der var Han i elgropet, der var Han i ulvehylene; Han er i naturen overalt, hvor enn jeg ser.

And to my amazement, just across from me on a stump sat a little pine squirrel. He's just like the Irishman's owl---all fuss and feathers and no owl, you know---and just little bitty fellow, sitting all humped up. But he's the blue-coat policeman of the woods. When he hollers all game will run. And here he was sitting there chattering at me, just like he was going to tear me to pieces. He wasn't that big, but he just jumped up and down. And I thought, "Don't get so excited, little fellow." And what got him excited…
I'd got a little excited myself, when I began to see all those things God… I said, "Oh, what a wonderful place to be." I felt like Peter did up on Mount Transfiguration: Let's build three tabernacles and stay here. And I got so full of the glory of God in my soul, I set my gun against the tree. I was exploding, I guess. I run around and around the tree, hollering "Praise God, praise God!"

Til min store overraskelse, rett overfor meg satt en liten granskrike på en stubbe. Han var som irenes ugle—bare mas og fjær, men ingen ugle—og en liten krabat, som satt krummet sammen. Men han er skogens ordensvakt. Når han roper, skvetter alt vilt til. Der satt han og kjeftet på meg, som om han skulle rive meg i stykker. Han var ikke stor, men hoppa opp og ned. Jeg tenkte: "Ikke bli så opphisset, lille venn." Hva gjorde ham så opphisset…
Jeg ble selv litt opphisset da jeg begynte å se alle de tingene Gud har skapt. Jeg sa: "Å, for et vidunderlig sted å være." Jeg følte meg som Peter på Forklarelsens berg: La oss bygge tre tabernakler og bli her. Jeg ble så fylt av Guds herlighet i sjelen min at jeg la fra meg geværet mot treet. Jeg eksploderte av glede og løp rundt treet mens jeg ropte: "Pris Gud, pris Gud!"

I had to give vent to something. It was the only pop-off valve I had, I guess. So I just… I don't know whether you ever felt that good or not. But you can do it, 'cause I've had the experience of it. I know it's right.
When you can look out and see God all around you; you don't smell no cigarette smoke up there; and there's no beer and stuff up there, and no half-dressed women. They're down in the devil's dumps; but this is up there, where God lives.
And so then, up there, running around and around saying, "Thank you, Lord, I've seen that rainbow." And I thought, "He's to look upon…" In the 1st chapter of Revelation, John saw Him as a rainbow, as Alpha and Omega---oh, the beginning and the end ---with a covenant that He would destroy the world no more. And then we got in this… The New Testament is a covenant of His blood.

Jeg måtte få utløp for noe. Det var den eneste sikkerhetsventilen jeg hadde, tror jeg. Jeg vet ikke om du noen gang har følt deg så bra. Men du kan gjøre det, for jeg har erfart det. Jeg vet at det er riktig.
Når du kan se Gud rundt deg; det er ingen sigarettrøyk der oppe; ingen øl og slikt, og ingen halvnakne kvinner. De er nede i djevelens groper, men dette er oppe der Gud bor.
Der oppe, løper rundt og rundt og sier, "Takk, Herre, jeg har sett den regnbuen." Jeg tenkte, "Han er å se på…" I første kapittel av Åpenbaringen ser Johannes Ham som en regnbue, som Alfa og Omega—å, begynnelsen og enden—med en pakt om at Han ikke vil ødelegge verden mer. Og så har vi kommet inn i dette... Det Nye Testamentet er en pakt i Hans blod.

And how I began to get carry on! I wasn't just playing the hypocrite---I felt good, and I wanted to give vent to myself, and I was hollering, "Praise God," and around and around the tree. I guess they thought they had a maniac in the woods, if somebody would have come up. But I didn't care who was there. I was feeling good, and I wanted to rejoice in the Lord. And I think I excited that little squirrel, and I guess he'd never seen anything like that. Not only squirrels, but a lot of other people never seen anything like it, or even human beings.
And here I was, going around. I guess it was a funny looking sight, but I was feeling all right. And then, he was sitting there all humped up and chattering at me, his little eyes bugged out on his cheek almost. I said, "Don't get excited. I was just worshipping our creator. Sit down. Do the same thing. You'll feel better." And then the little guy sat down. I thought, "Don't you see? Looky, here He is. Put your hands up, and praise the Lord." I said…

Og hvordan jeg begynte å bli revet med! Jeg spilte ikke bare hykler—jeg følte meg bra og ville uttrykke meg selv, og jeg ropte "Pris Gud," rundt og rundt treet. Jeg antar at de trodde de hadde en galning i skogen, om noen hadde kommet forbi. Men jeg brydde meg ikke om hvem som var der. Jeg følte meg bra og ville glede meg i Herren. Jeg tror jeg oppskaket den lille ekornen, og jeg antar at den aldri hadde sett noe slikt før. Ikke bare ekorn, men mange andre mennesker har heller aldri sett noe lignende, ikke engang mennesker.
Der var jeg, løpende rundt. Jeg antar at det så morsomt ut, men jeg følte meg helt fin. Han satt der, krøket sammen og skravlet til meg, med små øyne som nesten bulte ut av kinnene. Jeg sa, "Ikke bli oppskaket. Jeg bare tilber vår Skaper. Sett deg ned. Gjør det samme. Du vil føle deg bedre." Den lille fyren satte seg ned. Jeg tenkte, "Ser du ikke? Se her er Han. Løft hendene dine og pris Herren." Jeg sa...

And I happened to notice, he wasn't looking at me. He was holding his head down, looking like that. And I thought, "What's the little fellow looking at?" And the storm had blowed, and forced a big eagle down in this blow-down. And that's what he was excited about, that eagle crawling around in that brush down there.
So I thought, "Now, Lord, I see You in the rainbow, I see You in the sunset, I hear You in the call of the animals. And now, how would I ever see You in that eagle? Are You in that eagle? Why did You stop me from praising You?" See, God does everything right. He knowed I'd tell this some day. And there He was. This big eagle jumped up on a limb, and he looked at me. And I thought, "My! I admire him. He's not afraid."

Jeg la merke til at han ikke så på meg. Han holdt hodet nede. Jeg tenkte: "Hva er det han lille ser på?" Stormen hadde presset en stor ørn ned i et veltet område. Det var dette han var så oppglødd over, ørnen som kravlet rundt i buskene der nede.
Jeg tenkte: "Herre, jeg ser Deg i regnbuen, jeg ser Deg i solnedgangen, jeg hører Deg i dyrenes rop. Hvordan kan jeg se Deg i denne ørnen? Er Du i denne ørnen? Hvorfor stoppet Du meg fra å prise Deg?" Gud gjør alt riktig. Han visste at jeg en dag skulle fortelle dette. Der var Den. Den store ørnen hoppet opp på en gren og så på meg. Jeg tenkte: "Wow! Jeg beundrer den. Den er ikke redd."

I admire anything that's not afraid.
God can't use a coward. If you are too much of a coward to testify before your boss, before anybody else, and ashamed of Jesus Christ, He can't use you. If you're ashamed of the gospel of Jesus Christ… I think, like Paul said, "I'm not ashamed of the gospel of Jesus Christ, for it's the power of God unto salvation to every one that believes." Some people can carry on in church, but when they get outside they're deflated. Now, that kind of religion's no good. That's just to make a show. It's got to be lived.
And then I noticed this big eagle. He wasn't afraid. And I thought, "You know what? Aren't you afraid of me?" Them great big gray eyes looking at me. I thought, "Why ain't you afraid?" I said, "I could get my gun here and shoot you." I said, "Aren't you afraid of me?" And he just … he wasn't noticing me; he was watching that squirrel. He'd look back at me, and then look at the squirrel. And I thought, "I'm getting tired of that noise, too. Are you?"
And so, he just kept watching, back and forth,

Jeg beundrer alt som ikke er redd. Gud kan ikke bruke en feiging. Hvis du er for redd til å vitne om Jesus Kristus foran sjefen din eller noen andre, og skammer deg over Ham, kan Han ikke bruke deg. Paulus sa: «Jeg skammer meg ikke over evangeliet om Jesus Kristus, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror.» Noen kan være aktive i menigheten, men når de er ute i verden, mister de motet. Slik religion er ubrukelig; det er bare for å vise seg fram. Den må leves ut.
Jeg la merke til denne store ørnen. Den var ikke redd. Jeg tenkte: "Er du ikke redd for meg?" De store grå øynene stirret på meg. Jeg sa til meg selv, "Hvorfor er du ikke redd?" Jeg sa: "Jeg kunne ta geværet mitt og skyte deg. Er du ikke redd for meg?" Men han ignorerte meg og holdt øye med ekornet. Han vekslet blikket mellom meg og ekornet. Jeg tenkte: "Jeg blir også lei av den støyen. Blir du?"
Han fortsatte å se frem og tilbake.

and after awhile I thought, "What makes him so sure?" I noticed he kept feeling his wings, you know, fluffing his feathers in his wings. Ah-ha! See, there it is. See, he had a God-given gift, them wings. And he knowed before I could put my hand on that rifle, he could be in that timber, see. And he wasn't scared as long as he could feel the strength that God had given him to go to safety.
Oh, if a Christian could only do that! If an eagle could put that much confidence in a pair of wings to take him from trouble to safety, how much more ought a man or a woman in the presence of Jesus Christ where He's making Hisself known … be a-scared of anything! If you can know it, see it, see the Bible say it will be this way, and here it is here---Jesus Christ the same yesterday, today, and forever, walking in our midst, doing the same thing He always did, and promised He would do it just before the end time---how would we be afraid?
Nothing's going to harm you. How can it harm you? He overcome, and conquered everything---death, hell, grave, sickness, everything else, sin. He is … I'm complete in Him. Not myself---I have nothing; but in Him I'm safe.
I seen him … kept doing this.

Etter en stund tenkte jeg: "Hva gjør ham så trygg?" Jeg merket at han stadig følte på vingene sine, du vet, pusset fjærene i vingene. Aha! Ser du, der er det. Han hadde en Gudegitt gave, de vingene. Og han visste at før jeg kunne få tak i rifla, ville han være i skogen. Han var ikke redd så lenge han kunne føle styrken Gud hadde gitt ham til å komme til trygghet.
Å, hvis bare en kristen kunne gjøre det samme! Hvis en ørn kan ha så stor tillit til et par vinger for å flykte fra fare til trygghet, hvor mye mer burde ikke en mann eller en kvinne i Jesu Kristi nærvær, hvor Han gjør Seg kjent, være uten frykt for noe! Hvis du kan vite det, se det, se Bibelen si at det skal være slik, og her er det—Jesus Kristus, den samme i går, i dag og til evig tid, gående blant oss, gjørende de samme ting Han alltid har gjort, og lovte at Han ville gjøre det rett før endetiden—hvordan kunne vi være redde?
Ingenting kommer til å skade deg. Hvordan kan det skade deg? Han har overvunnet og beseiret alt—døden, helvete, graven, sykdom, alt annet, synd. Jeg er fullkommen i Ham. Ikke meg selv—jeg har ingenting; men i Ham er jeg trygg.
Jeg så ham ... fortsette å gjøre dette.

Someone said to me one time, said, "Brother Branham, aren't you afraid you'll get somebody on the platform sometime and make a mistake?" Not as long as I can feel Him around, it won't be no mistake. That's right. It'll always be.
You know, he sat there till he got tired listening to that little old chipmunk over there, chatter, chatter, chatter. So he just made one big jump. He flopped his wings about twice, and I noticed he never flopped his wings anymore. He just knowed how to set his wings. And when the wind come in, he just rode up on the wind. And the wind would come in again, he just rode up on the wind again. And he just rode wave after wave, and I stood and watched him until he become just a little spot in the sky. He went on, on, on, on.

Noen sa til meg en gang, "Bror Branham, er du ikke redd for at du en dag vil gjøre en feil på plattformen?" Ikke så lenge Jeg kan føle Ham nær, det vil ikke bli noen feil. Det er riktig. Det vil alltid være slik.
Han satt der lenge nok til å bli lei av den lille ekornen som stadig skravlet. Så tok han et stort hopp. Han slo med vingene et par ganger, og jeg la merke til at han deretter sluttet å slå med vingene. Han visste akkurat hvordan han skulle sette vingene. Når vinden kom, lot han seg løfte. Og når vinden kom igjen, lot han seg løfte igjen. Han surfet på bølge etter bølge, og jeg sto og så på ham til han ble en liten prikk på himmelen. Han fortsatte, videre og videre.

And I stood there, began to wipe the tears off my face. I said, "That's it, God. I see why you sent that eagle here. See, it isn't jump and be a Methodist this week, and jump over and be a Baptist next week; and flop, flop from one, and then flop, flop to the other; but it's knowing how to set your wings of faith in the power of the Holy Spirit. And as it comes in like a rolling flood, ride upon the tides of it.
Get away from this little old earthbound chatter, chatter: "Days of miracles is past; there is no such a thing as the Baptism of the Holy Ghost; there's no divine healing"; chatter, chatter here and chatter, chatter there. Just set your wings in the power of the Holy Spirit, and let Him carry you above all this old chatter, chatter noise of "There ain't no such a thing."

Jeg sto der og tørket tårene fra ansiktet mitt. Jeg sa: "Det er det, Gud. Jeg forstår hvorfor Du sendte den ørnen hit. Det handler ikke om å være metodist den ene uken og baptist den neste, og hoppe fra det ene til det andre. Det handler om å vite hvordan man setter sine trosvinger i Den Hellige Ånds kraft. Når Den kommer som en bølge, ri på tidevannet.
Kom deg bort fra dette jordbundne pratet: 'Miraklenes tid er forbi; det finnes ikke noe slikt som dåpen i Den Hellige Ånd; det finnes ingen guddommelig helbredelse.' Prat her og prat der. Bare sett dine vinger i Den Hellige Ånds kraft, og la Ham bære deg over alt dette gamle pratet om at 'det finnes ikke noe slikt'."

That eagle knowed what he was doing---he could trust.
See, God is in His universe. Don't you believe that? Do you see God in His universe? You can see Him in the birds, you can see Him in the flowers, you… Oh, we could spend all night on it. But do you believe that God's in His universe? All right.
Now, we'll see if God's in His Word. Now we'll look at God in His Word. Not only is He in the Word, but He is the Word. That's right. The Bible said in St. John, the first chapter, "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … And the Word was made flesh, and dwelt among us…" God and His Word is the same.

Den ørnen visste hva den gjorde—den kunne stole på seg selv. Ser du, Gud er i universet Sitt. Tror du ikke det? Ser du Gud i universet Hans? Du kan se Ham i fuglene, i blomstene, du... Å, vi kunne brukt hele natten på det. Men tror du at Gud er i universet Sitt? Greit.
Nå skal vi se om Gud er i Ordet Sitt. Nå skal vi se på Gud i Ordet Sitt. Ikke bare er Han i Ordet, Han er Ordet. Det stemmer. Bibelen sier i Johannes, første kapittel: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud ... Og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss..." Gud og Ordet er ett.

The Word, Jesus said, is a seed that a sower sowed. And any germitized seed in the right kind of soil will produce its kind. (And now, I realize that this is being taped, and these tapes… We have a tape ministry all over the world. And many people… Just here tonight, where about a thousand people are listening, before this tape stops there'll be ten times ten thousands hear it, see, around the world.) And I go on record---and I say this about the Word of God being a seed---if you can take the right mental attitude towards any divine promise of God, He'll bring it to pass.
If you can get yourself in position to believe that that promise was to you…

Jesus sa at Ordet er et frø som en såmann sår, og ethvert frø som spirer i riktig type jord, vil produsere sin egen art. (Jeg er klar over at dette blir tatt opp, og disse opptakene… Vi har en båndtjeneste over hele verden. Bare her i kveld, der omtrent tusen mennesker lytter, vil titusenvis høre dette rundt om i verden før båndet stopper.) Jeg bekrefter offisielt, når jeg sier dette om Guds Ord som et frø: Hvis du kan innta riktig mental holdning til en hvilken som helst guddommelig løfte fra Gud, vil Han oppfylle det. Hvis du kan plassere deg i en posisjon hvor du tror at løftet er til deg…

But if you let some Ricky place it off on (with more education than he knows … gumption enough to know how to control it), can stick it off on some age gone by, or some age that is to come, it'll be of non-effect to you.
Like Jesus said, "You take your traditions, and make the commandments of God of no effect," when you try to place God some historical God, or some precoming God. He's the same yesterday, today, and forever. He's just as much God now as He ever was. And if you can take that attitude that that promise is unto you… Jesus said in St. Mark 11:22, "Verily I say unto you, if you say to this mountain, 'Be moved'; don't doubt in your heart, but believe that what you've said will come to pass, you can have what you've said. I say, 'When you pray believe that you receive what you ask for; it'll be given to you.'" How much more promise could be made than that? You've got to believe it, because it is a seed.
Now, if I … if you ask me for an oak tree and I give you an acorn, potentially you have an oak tree. It's in seed form. And when you want God in your life, just accept Him as your Saviour. Potentially you are a full-statured son of God. You'll grow into the stature of God, just like the acorn does---grows into an oak tree.

Men hvis du lar en person med mer utdanning enn innsikt velge å plassere det i en forgangen eller framtidig tid, vil det være uten virkning for deg. Som Jesus sa: "Dere opphever vise seg til Guds bud for deres egne tradisjoners skyld," når du forsøker å plassere Gud som en historisk Gud eller en kommende Gud. Han er den samme i går, i dag og for evig. Han er like mye Gud nå som Han noen gang har vært. Og hvis du kan ta inn over deg at dette løftet gjelder deg ... Jesus sa i Markus 11:22, "Sannelig sier Jeg dere: Hvis noen sier til dette fjellet: 'Flytt deg,' og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, da skal det også skje. Når dere ber, tro at dere mottar det dere ber om, og dere skal få det." Hvor mye mer løfte kan det gis enn det? Du må tro det, for det er en såkorn.
Nå, hvis du ber meg om et eiketre og jeg gir deg en eikenøtt, så har du potensielt et eiketre. Det er i frøform. Og når du ønsker Gud i ditt liv, bare aksepter Ham som din Frelser. Potensielt er du en fullmoden Sønn av Gud. Du vil vokse inn i Guds fulle vekst, akkurat som eikenøtten vokser til et eiketre.

Now, you people here in Arizona, you raise oranges. First it's a seed. The seed rots. The seed corn of wheat must fall into the ground, as Jesus said about Himself. It's got to rot. And the only thing that you can do is to … the only way is to accept that germ of life of God's Word---God's own life---and then rot to your own ideas. Let God do it.
It's none of my business to try to figure it out. I can't figure it out; I just believe it. He never asked me to figure it out. He never did say, "Did you feel it?" He never did say, "Did you understand it?" He said, "Did you believe it?" That's what it is.
Don't try to go to some seminary, and get some of this indocumated embalming fluid put into you, of some social's creed. The thing you want is the baptism of the Holy Spirit, the incarnate power of God dwelling in you that accepts this Word, and makes it live out as it really is. Around and around the world, and before all kinds of people, I know that it's true. He's God.

Dere her i Arizona dyrker appelsiner. Først er det et frø. Frøet råtner. Som Jesus sa om Seg Selv: "Frøet må falle i jorden og dø." Det må råtne. Den eneste måten er å akseptere livets kim fra Guds Ord — Guds eget liv — og så dø fra dine egne ideer. La Gud gjøre det.
Det er ikke min sak å prøve å forstå det. Jeg kan ikke forstå det; jeg bare tror det. Han ba meg aldri om å forstå det. Han spurte aldri: "Følte du det?" eller "Forsto du det?" Han spurte: "Troende du det?" Det er det som betyr noe.
Ikke prøv å gå til et seminar og få noe av denne indoktrinerende balsameringsvæsken fra en eller annen sosial doktrine. Det du trenger, er dåpen i Den Hellige Ånd, Guds inkarnerte kraft som bor i deg, tar imot Ordet og gjør det levende. Jeg har sett det over hele verden og blant alle slags mennesker; jeg vet at det er sant. Han er Gud.

Now, that little orange tree, if it's under… Now when you plant it out … maybe when you get it it's a little set, sprig, about so big. Now you plant it, and that's all you have to do to it. You don't have to go and say, "Now, I've got to get me some oranges somewhere, and go to dumping into it." The oranges is already in it. The only thing that little tree has to do… You have to keep plenty of water on it. And then the only thing the tree has to do is drink. And it drinks and drinks, till it drinks over its amount. And as it drinks it pushes out limbs; and it drinks more, and it pushes out leaves; drinks more, it pushes out blossoms; drinks more, it pushes out oranges. Just drink and push, drink and push. That's…
And that's you. When we are planted together in Christ the only thing we have to do is drink from His promise, and push out. Everything that you have need of is in you, when you receive Christ, 'cause Christ is in you; and you just have to drink from His Word, His life, and push out. Oh, yes. I believe Him to be the water that comes upon us. He's the life. I believe He's the inexhaustible fountain of life; that we … just planted in Him and push out.

Se på det lille appelsintreet. Når du planter det ut, kanskje det først bare er en liten stilk. Nå planter du det, og det er alt du trenger å gjøre. Du behøver ikke å si: "Nå må jeg få tak i noen appelsiner et sted og tvinge dem på treet." Appelsinene er allerede i det. Det eneste treet må gjøre, er å få nok vann. Og treet må bare drikke. Og det drikker og drikker til det drikker mer enn nok. Når det drikker, skyter det ut grener; det drikker mer, skyter ut blader; drikker mer, skyter ut blomster; drikker mer, skyter ut appelsiner. Bare drikk og skyv, drikk og skyv.
Og det er slik med oss. Når vi er plantet sammen i Kristus, er alt vi må gjøre å drikke av Hans løfte og skyve ut. Alt vi trenger er allerede i oss når vi mottar Kristus, for Kristus er i oss. Vi trenger bare å drikke av Hans Ord og Hans liv, og skyve ut. Ja, jeg tror på Ham som vannet som kommer over oss. Han er livet. Jeg tror Han er den uuttømmelige livskilden. Vi er plantet i Ham og skyver ut.

Abraham received God in His Word when he was an old man, seventy-five years old. Sarah was sixty-five. She was about twenty years past menopause. He'd lived with her since she was about eighteen years old---his half sister, married to her. And God came to the old man one day, and told him he was going to have a baby by Sarah. And that word, that word, God in His word… When God spoke that to Abraham, all reasonings of anything contrary to it left him. That's the way you do when you see God in His Word. You've got to receive it like that, though.
See,

Abraham tok imot Gud i Hans Ord da han var en gammel mann, syttifem år gammel. Sara var sekstifem år og omtrent tjue år forbi overgangsalderen. Abraham hadde vært gift med henne siden hun var rundt atten år gammel — hun var hans halvsøster. En dag kom Gud til Abraham og fortalte ham at han skulle få et barn med Sara. Da Abraham hørte Guds Ord, forsvant alle motstridende tanker. Det er slik man skal gjøre når man ser Gud i Hans Ord. Du må ta imot det på den måten.

your word never dies. I could speak here with a sending set, and my words will go around the world in one instant. Through this building tonight is coming pictures of people. Turn on your television, and find out if it isn't so. Words of people are coming through here. You don't see it. Your senses don't declare it, but it's there. And a word never dies.

Ditt Ord dør aldri. Jeg kunne tatt ordet her med et sendesett, og mine ord ville gått verden rundt på et øyeblikk. Gjennom denne bygningen kommer det i kveld bilder av mennesker. Slå på TV-en, så ser du om det ikke stemmer. Menneskers ord kommer gjennom her. Du ser det ikke, dine sanser oppfatter det ikke, men det er der. Og et Ord dør aldri.

Here not long ago I saw the vision of this young woman dying, that they said that committed suicide. It's been about a year ago. I forget … she was some kind of a girl… It was a very popular woman. And I was up in the mountains, and I saw her die. And they told me, said… He told me, said, "Is she… You can say it's four o'clock. It's just a few seconds before four." And said, "They'll say she committed suicide, but she died with a heart attack." What is that woman's name? She just … a young blonde-headed woman. Marilyn Monroe, that was it. She died. And she did not commit suicide.
I felt sorry for the girl. She always seemed to be kind of a woman … weary, she needed something. Wish I could have got to the child. She needed Christ. She might have went to some cold, formal church; but she needed a real case of salvation with something in her heart to give that assurance. She … her father, she never seen him. Her mother was in the insane institution. It was all on the girl's mind. She needed Christ.
And then, in that, we know that…

For ikke lenge siden så jeg et syn av en ung kvinne som døde. De sa hun hadde begått selvmord. Det er omtrent et år siden. Jeg glemmer ofte detaljer om henne, men hun var en meget kjent kvinne. Jeg var oppe i fjellene da jeg så henne dø. De fortalte meg: "Du kan si det er klokken fire. Det er bare noen få sekunder før fire." Og de sa, "De vil si hun begikk selvmord, men hun døde av et hjerteinfarkt." Hva heter denne kvinnen? Hun var ung og blond. Marilyn Monroe, det var det. Hun døde, og hun begikk ikke selvmord.
Jeg følte medlidenhet for jenta. Hun virket alltid å være trett og i behov av noe. Jeg skulle ønske jeg kunne ha fått kontakt med henne. Hun trengte Kristus. Kanskje hun hadde gått i en kjølig, formell menighet; men hun trengte en ekte frelse med noe i sitt hjerte som kunne gi henne trygghet. Hun hadde aldri sett sin far. Hennes mor var på en mentalsykehus. Alt dette tynget jentas sinn. Hun trengte Kristus.
Og i det, vet vi at…

The other night, my children was telling me that on the television they was going to have a play called "The river of No Return." There's where I caught the world record rainbow, down there one time with the Christian Businessmen. And they wanted me to see if that was the river---go to a place (a television) and see if that was the river, and Don Smith (the guide) taking this girl down. There she was on television, the same girl that I'd seen, and been dead a year. But there, every move she made was right there, acting out, her voice alive. Now that's in a … like a fourth dimension. And that same thing will be to every one of us at the day of judgment.

For noen kvelder siden fortalte mine barn meg at det skulle vises et skuespill på fjernsynet kalt "The River of No Return." Der nede fanget jeg verdensrekord-rainbow sammen med de kristne forretningsmennene. De ville at jeg skulle se om det var den samme elven – og se om den samme guiden, Don Smith, tok denne jenta ned elven. Der var hun på fjernsynet, den samme jenta som jeg hadde sett og som hadde vært død i et år. Men der var hun på skjermen, hver bevegelse hun gjorde, spilte ut, stemmen hennes levende. Dette er et slags fjerde dimensjon. Og det samme vil gjelde for oss alle på dommens dag.

And then, when Jesus Christ spoke these words they never die. Science claims in twenty years from now they can pick up the literal voice. They'll be able to pick up the literal voice of Jesus. It's still in the earth. 'Cause, see, it's a sending post you are. Then there has to be a receiving post. And if you can be the receptacle, see---receiving post to receive the Word of God---then it's real to you; and it will live just like it was then. Amen.

Når Jesus Kristus talte disse ordene, dør de aldri. Vitenskapen hevder at de i løpet av tjue år vil kunne fange opp den bokstavelige stemmen. De vil kunne fange opp den bokstavelige stemmen til Jesus. Den finnes fortsatt på jorden. For å forstå dette, se på det som et sender- og mottagerprinsipp. Dersom du kan være mottager for Guds Ord, blir det virkelig for deg, og det vil leve akkurat som det gjorde da. Amen.

Now Abraham picked it up. God said, "You're going to have a baby by Sarah, your wife."
Now, to the natural mind, that's foolish. Could you imagine an old man seventy-five years old, and his sixty-five year old wife, coming down and saying, "Now, doctor we want to make arrangements for the hospital."? Why, they'd've said the old man's off at his head, see. But all people that take God at His Word, to the world is considered a little bit off at their head, because the things of this world is carnal to God. And the preaching of the gospel and the Christian is foolishness to them that perish also.

Abraham tok det til seg. Gud sa: "Du skal få en baby med Sara, din kone."
For et naturlig sinn virker dette tåpelig. Kan du forestille deg en 75 år gammel mann og hans 65 år gamle kone, komme til legen og si: "Nå vil vi ordne med sykehuset."? Folk ville ha sagt at den gamle mannen har mistet vettet. Men alle som tar Gud på Hans Ord, regnes av verden som litt sprø, fordi verdens ting er kjødelige for Gud. Forkynnelsen av evangeliet og den kristne er også dårskap for dem som går fortapt.

But Abraham believed it. I can see Sarah knitting the little booties, you know, and getting the pins ready. She's ready. The first month pass, and see… He said, "Honey, how you feeling?"
"There's no difference."
"Glory to God. We'll have it anyhow. Why? God said so."
A year passed. "How you feeling, Sarah?"
"No different."
"We're going to have it anyhow. Hallelujah!"
"How do you know you're going to have it?"
"God said so. It's the Word. God's promised."
Twenty-five years later, twenty-five years later, him a hundred years old, and her, ninety---a little grandma with shoulder scarf on, and little dustcap and a stick holding around like this; and him old, and his beard hanging down: "Do you feel any different, honey?"
"Not a bit, dear."
"Glory to God. We're going to have it, anyhow. God said so."
There you are. And then we call ourselves Abraham's seed! No matter… Why, it's going to be a great… He can praise God more---twenty-five years later it's going to be a greater miracle.

Men Abraham trodde på det. Jeg kan se for meg Sarah strikke små tøfler og gjøre klar pinnene. Hun er klar. Den første måneden går, og han spør: "Kjære, hvordan føler du deg?"
"Det er ingen forskjell."
"Ære være Gud. Vi får det uansett. Hvorfor? Gud sa det."
Et år senere: "Hvordan føler du deg, Sarah?"
"Ikke annerledes."
"Vi får det uansett. Halleluja!"
"Hvordan vet du at vi får det?"
"Gud sa det. Det er Ordet. Gud har lovet det."
Tjuefem år senere, han hundre år gammel og hun nitti—en liten bestemor med sjal på skuldrene, støvhette og en stokk for å støtte seg; og han gammel med skjegget hengende ned: "Føler du deg annerledes, kjære?"
"Ingen forandring, kjære."
"Ære være Gud. Vi får det uansett. Gud sa det."
Der har du det. Og så kaller vi oss Abrahams ætt! Uansett... Hvorfor, det kommer til å bli en stor... Han kan prise Gud mer—tjuefem år senere, det kommer til å bli et større mirakel.

But we'll see Jesus Christ manifest Himself right before us, and if He doesn't … a spontaneous thing, "I missed it. I didn't get it." Abraham's seed!
God in His Word! "Heavens and earth will pass away," said Jesus. "But my word shall never fail." God is in His universe. Do you believe that? God is in His Word.

Men vi vil se Jesus Kristus åpenbare Seg rett foran oss, og hvis Han ikke gjør det ... en spontan reaksjon; "Jeg gikk glipp av det. Jeg fikk det ikke med meg." Abrahams ætt!
Gud i Hans Ord! "Himmel og jord skal forgå," sa Jesus. "Men Mitt Ord skal aldri svikte." Gud er i Hans skaperverk. Tror du det? Gud er i Hans Ord.

When 120 little, cowardly people, who had walked with Jesus for three and a half years on earth---had seen Him raise the dead, and perform miracles, and signs, so forth… They were afraid of the threat of the Jews. They climbed up into the upper room on the outside of the building, the steps that went up the temple to a little upper room---a little prayer room of a thing on the outside---where some little olive oil candles was burning, or lamps with a wick in it. And they climbed up there and barred the doors because they was afraid of the Jews.
And then, when the day of Pentecost had fully come, there came a sound from heaven like a rushing mighty wind, and it filled all the house where they were sitting. Doors flew open, windows flew open, out into the street testifying under the power of the impact of the Holy Spirit… Why? God's Word had been made manifest to them. God kept His Word. No cowardliness then, when the Word anchored.

Når 120 av Jesu disipler, fryktsomme og redde, som hadde fulgt Ham i tre og et halvt år på jorden, hadde sett Ham oppreise døde og utføre mirakler og tegn, men likevel fryktet truslene fra jødene. De gikk opp til det øvre rommet utenfor bygningen, opp trappene som førte til det lille bønnerommet, hvor noen små oljelamper brant med veker i. Der oppe barrikaderte de dørene på grunn av frykten for jødene.
Men da pinsefestens dag var kommet, kom det et brus fra himmelen som en mektig vind, og det fylte hele huset der de satt. Dørene og vinduene åpnet seg, og de løp ut på gaten og vitnet i kraften fra Den Hellige Ånd. Hvorfor? Guds Ord hadde blitt åpenbart for dem. Gud hadde holdt Sitt Ord. Ingen redsel da, når Ordet var forankret.

And I'll stop here just a minute to say this. When a man or a woman---I don't care how much a doctor says you're dying with cancer, leprosy, or whatever it is, when you can receive that Word (which is God), something's going to happen. And there's nobody going to tell you any different. You know what you're doing. Yes, sir.
You believe God's in His universe? You believe God is in His Word? Certainly He's in His Word.
Now, God in His Son, God in His universe, God in His Word. You see God in His universe. You see God in His Word because He is the Word. That's God on print. That's the Word put on print, but it's also in the air if you can receive it. Oh, my! Like that little woman that touched the border of His garment, she received it, see. No matter what, she knowed in her heart if she could touch Him she'd be made whole.

Jeg vil stoppe her et øyeblikk for å si dette: Når en mann eller kvinne—uansett hvor mye legen sier at du dør av kreft, spedalskhet eller noe annet—når du kan motta Ordet (som er Gud), vil noe skje. Og ingen vil kunne fortelle deg noe annet. Du vet hva du gjør. Ja, sir.
Tror du at Gud er i sitt univers? Tror du at Gud er i sitt Ord? Selvsagt er Han i sitt Ord.
Nå, Gud i Sin Sønn, Gud i Sitt univers, Gud i Sitt Ord. Du ser Gud i sitt univers. Du ser Gud i sitt Ord fordi Han er Ordet. Det er Gud på trykk. Det er Ordet trykt, men det er også i luften om du kan motta det. Å, min! Som den lille kvinnen som rørte ved kanten av Hans kappe; hun mottok det, ser du. Uansett hva, visste hun i sitt hjerte at om hun kunne røre Ham, ville hun bli helbredet.

And now notice, God in His Son. Oh, John 14:8, Jesus said, "I and the Father are one. The Father dwelleth in me. It's not me that doeth the works; it's my Father that dwelleth in me. He doeth the works. Verily, verily I say unto you, the Son can do nothing in himself."
St. John the 5th chapter, 19th verse, "The Son can do nothing in himself, but what he sees the Father doing." See, God was in Christ, reconciling the world to Himself.

Legg merke til Gud i Hans Sønn. I Johannes 14:8 sier Jesus: "Jeg og Faderen er ett. Faderen bor i Meg. Det er ikke Jeg som gjør gjerningene, men Faderen som bor i Meg. Han gjør gjerningene. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg Selv."
I Johannes 5, vers 19, står det: "Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg Selv, men bare det Han ser Faderen gjøre." Se, Gud var i Kristus og forsonte verden med Seg Selv.

Now, many people gets the trinity all mixed up when you go to thinking about it. Some make it three different individuals, and some makes it one---and they're both wrong. Notice, it's not three Gods; it's three manifestations of the same God, see. It's three attributes: God the Father that was in the wilderness, in a form of a pillar of fire; and then, that same God expressed Himself in His Son, which was the same God in His Son; and now, that same God, now, expresses Himself in you and I as the Holy Spirit---the same God all the time. Not three Gods; three manifestations of the same God. Three attributes: of a father---that's what He was. He displayed it; as a Son---that's what He was; and now, as the Holy Spirit in His people, God condescending, can't be touched, because sin…
Then God, Himself, was made reflected in a man because man was made in the image of God. And God was made in the image of man in order to suffer, so that He could take away sin.

Mange blander sammen treenigheten når de begynner å tenke på den. Noen ser det som tre forskjellige individer, mens andre ser det som én --- og begge tar feil. Legg merke til, det er ikke tre guder; det er tre manifestasjoner av den samme Gud. Det er tre attribusjoner: Gud Faderen som var i ørkenen i form av en ildsøyle; deretter uttrykte den samme Gud Seg Selv i Sin Sønn, som var den samme Gud i Sønnen; og nå uttrykker den samme Gud Seg Selv i deg og meg som Den Hellige Ånd---den samme Gud hele tiden. Ikke tre guder; tre manifestasjoner av samme Gud. Tre attribusjoner: som Far---det var hva Han var. Han viste det; som Sønn---det var hva Han var; og nå, som Den Hellige Ånd i Sitt folk, Gud som fornedrer Seg, kan ikke berøres på grunn av synd...
Så ble Gud Selv reflektert i en mann fordi mennesket ble skapt i Guds bilde. Og Gud ble skapt i menneskets bilde for å lide, slik at Han kunne fjerne synden.

And then … and now He is in us. "Yet a little while, and the world seeth me no more; yet I will be with you, even in you to the end of the age." God in us, see?
Now. Now it looks like this … that anyone could see… Many times people say Jesus was a Jew. Some of them said He was half Gentile, and half Jew. He was neither one. He was God. That's who He was. Now remember, when a baby's born, any life comes from the male sex. The germ of life comes from the hemoglobin, the blood; and the blood is … the life is in the blood. The Bible said so. Now, the … like the…
It's springtime, and now all the birds are making nests, and they get a nest full of eggs. Now an old mother bird can go out here and make her nest so pretty, and decorate it all up with all kinds of feathers. And she can lay a nest full of eggs, and sit on them eggs so loyal until she… She could turn them every day exactly right, and she could hover over them, and keep them warm until such a way she won't…
She'll starve herself to death. She'll get so poor she can't get off the nest to go get her something to eat. She can be so loyal to them eggs, to her babies that's coming on. But if that female bird hasn't been in contact with the male bird they'll never hatch. She's got to be in contact with the male.

Og så … og nå er Han i oss. "Ennå en liten stund, og verden skal ikke se Meg lenger; men dere skal se Meg; Jeg er med dere, ja, i dere til tidens ende." Se, Gud i oss.
Nå. Nå ser det slik ut … at hvem som helst kan se det … Mange ganger sier folk at Jesus var en jøde. Noen sier at Han var halvt hedning og halvt jøde. Han var ingen av delene. Han var Gud. Det var hvem Han var. Husk nå, når et spedbarn blir født, kommer alt liv fra det mannlige kjønnet. Livets kilde kommer fra hemoglobinet, blodet; og blodet er … livet er i blodet. Det sa Bibelen. Nå, som om våren ...
Det er vår, og nå bygger fuglene reir, og de får et reir fullt av egg. En gammel morfugl kan gå ut her og lage sitt reir så pent, og dekorere det med alle slags fjær. Hun kan legge et reir fullt av egg, og sitte på dem så lojalt at hun … Hun kan snu dem hver dag helt riktig, og hun kan ruge over dem og holde dem varme på en slik måte at hun vil …
Hun vil sulte seg selv ihjel. Hun kan bli så mager at hun ikke kan forlate reiret for å finne noe å spise. Hun kan være så lojal mot eggene, mot hennes kommende unger. Men hvis den hunnfuglen ikke har vært i kontakt med hannfuglen, vil de aldri klekkes. Hun må være i kontakt med hannen.

It reminds me of churches today. Sometimes we can build the most prettiest church, we got so … and have the best lot of deacons and everything else like that, and a big congregation---the mayor of the city, and everybody coming to it, and bragging about it. But if they haven't been in contact with the new birth, with the male---Christ---you've got a nest full of rotten eggs. They'll lay there and rot, every one of them. What we need today is a good old-fashioned nest cleaning, all the way from Presbyterians, Baptists, all the way down---Pentecost and all!
You've got to come in contact with Jesus Christ, life. He is the one. A hen can lay an egg, but it will not hatch unless she's been with the male bird. And God Almighty, God the Father, overshadowed the virgin Mary, and created in her womb a blood cell which brought forth the Son of God without a sexual desire. And that blood was shed at Calvary. Hallelujah!
That is the blood that I trust in tonight when there's nothing… "No other fount I know, nothing but the blood of Jesus." Therefore, the blood of God saves us. The blood of God brings Jesus Christ in our midst. The blood of God brings the Holy Ghost. Not the blood of a Jew or a Gentile; but God's own creative blood. Jesus, the man, was His Son that He created Himself, and God tabernacled in that tabernacle. And God…

Det minner meg om menigheter i dag. Noen ganger bygger vi den vakreste kirken, vi har det så fint og har de beste diakonene og alt annet, og en stor menighet---byens ordfører og alle andre kommer til den og skryter av den. Men hvis de ikke har hatt kontakt med den nye fødselen, med Mannen---Kristus---så har du et rede fullt av råtne egg. De vil ligge der og råtne, hver eneste en av dem. Det vi trenger i dag er en gammeldags rederensing, helt fra presbyterianere, baptister, og helt ned til pinsevenner og alle!
Du må komme i kontakt med Jesus Kristus, livet. Han er den eneste. En høne kan legge et egg, men det vil ikke klekkes med mindre hun har vært med hanfuglen. Og Gud Den Allmektige, Gud Faderen, overskygget jomfru Maria og skapte i hennes liv en blodcelle som førte til Fødselen av Guds Sønn uten seksuell begjær. Og dette blodet ble utgytt på Golgata. Halleluja!
Det er dette blodet jeg setter min lit til i kveld når det ikke finnes noe annet… "Ingen annen kilde jeg kjenner, ingenting annet enn Jesu blod." Derfor er det Guds blod som frelser oss. Guds blod bringer Jesus Kristus i vår midte. Guds blod bringer Den Hellige Ånd. Ikke blodet av en jøde eller en hedning, men Guds eget skapende blod. Jesus, Mennesket, var Hans Sønn som Han selv skapte, og Gud tabernaklet i dette tabernaklet. Og Gud...

Law without penalty is not law. If you say, "It's against the law to run a red light," and no penalty to it, then it isn't law. And God's law has penalty.
"In the day you eat thereof, that day you die." And when man ate thereof there's not… God could not send another person to take the place. It would be unjust again. For me to make this brother die, for what this brother done, would be wrong. God had to come Himself. And the only way He could do it would be come in His own flesh, which was His own creative body that He made Himself, that He could suffer death. Amen!
There's the gospel in the power! It's God manifested in the flesh---Emmanuel to take away the sins of the world. And in that blood we trust---not in the Jew or Gentile---but in the blood of God, which was Jesus Christ. That's the reason He said, "I and my Father are one. My Father dwelleth in me." It was the Father in Him.

Lov uten straff er ikke lov. Hvis du sier, "Det er ulovlig å kjøre på rødt lys," og det ikke finnes noen straff for det, er det ikke en lov. Guds lov har en straff. "Den dagen du spiser av det, skal du dø." Og når mennesket gjorde det, kunne ikke Gud sende en annen person for å ta plassen. Det ville være urettferdig. Å få denne broren til å dø for det denne broren gjorde, ville være galt. Gud måtte komme Selv. Og den eneste måten Han kunne gjøre det på, var å komme i Sin egen kropp, sitt eget skapte legeme, som Han lagde Selv, slik at Han kunne lide døden. Amen!
Der er evangeliets kraft! Det er Gud manifestert i kjødet—Emmanuel for å ta bort verdens synder. Og i det blodet stoler vi på—ikke i en jøde eller hedning—men i Guds blod, som var Jesus Kristus. Det er grunnen til at Han sa, "Jeg og Min Far er ett. Min Far bor i Meg." Det var Faderen i Ham.

A woman said, "Who did he pray to in the garden of Gethsemane?", on a street meeting one time.
I said, "I want to ask you something. You testified you had the Holy Ghost. Where's it at? What do you pray to?" It's on the inside of you, of course.
Well, we have the Spirit with measure. He had it without measure. We are sons and daughters of God by measure, like taking a spoonful of water out of the ocean, and He's the whole ocean. But the same chemicals that's in the spoon is in the whole ocean. It's quantity, but the same quality. Therefore, if Jesus Christ's the same yesterday, today, and forever, God is in us. Yes.
Notice. God in His universe, God in His Word, God in His Son.

En kvinne spurte en gang på et gatemøte: "Hvem ba Han til i Getsemane?"
Jeg svarte: "Jeg vil spørre deg noe. Du har vitnet om at du har Den Hellige Ånd. Hvor er den? Hva ber du til?" Den er selvfølgelig på innsiden av deg.
Vi har Ånden i begrenset mål, mens Han hadde den uten begrensning. Vi er Guds sønner og døtre i begrenset grad, som å ta en skje med vann fra havet, mens Han er hele havet. De samme kjemiske stoffene i skjeen finnes i hele havet. Det er kvantitet, men den samme kvaliteten. Derfor, dersom Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for evig, er Gud i oss. Ja.
Merk: Gud i Sin univers, Gud i Sitt Ord, Gud i Sin Sønn.

In this day where… The social gospel preachers, brethren, try to make Him some kind of a … just a prophet, or some good philosopher, or something like that. He was either God or the greatest deceiver the world's ever had. He was God, nothing less, nothing more.

I vår tid prøver forkynnere av sosialt evangelium, brødre, å fremstille Ham som bare en profet, en god filosof eller noe lignende. Han var enten Gud eller verdens største bedrager. Han var Gud, intet mindre, intet mer.

A woman belonged to a certain cult that doesn't believe in the literal virgin birth of Jesus, doesn't accept it. They just believe it's mind over matter. And she comes to hear me preach quite often. One night she met me going out. She said, "Brother Branham, I love to hear you speak."
I said, "Thank you."
She said, "I only find one fault in you."
I said, "Well, thank the Lord. I hope the Lord just finds that---only one." And I said, "My, as many faults as I have, and you only find one of them?" I said, "Thank you very much." I said, "Might I ask what that fault is?"
She said, "Yes. You brag too much on Jesus."
I said, "I'm sure going in, if that's all the fault I have---if I brag on Him." I said…
Said, "You brag on him too much."
I said, "How do you mean, I brag on Him?"
She said, "Well, you make him divine."
I said, "He was divine."
"Oh," she said, "Mr. Branham, you're wrong there." She said, "He was a good man."
I said, "He was more than a good man."
Said, "He was a prophet."
I said, "He was more than a prophet. He's the God of the prophets."

En kvinne tilhørte en bestemt kult som ikke tror på den bokstavelige jomfrufødselen av Jesus. De tror bare det er tankens kraft over materien. Hun kommer ofte for å høre meg forkynne. En kveld møtte hun meg på vei ut og sa: "Bror Branham, jeg elsker å høre deg tale."
Jeg svarte: "Takk."
Hun sa: "Jeg finner bare én feil hos deg."
Jeg sa: "Vel, takk Herren. Jeg håper Herren bare finner den ene." Og jeg fortsatte: "Med alle feilene jeg har, og du finner bare én? Tusen takk. Kan jeg spørre hva den feilen er?"
Hun sa: "Ja, du skryter for mye av Jesus."
Jeg svarte: "Hvis det er min eneste feil, at jeg skryter av Ham, så er jeg fornøyd med det."
Hun sa: "Du skryter for mye av Ham."
Jeg spurte: "Hva mener du med at jeg skryter av Ham for mye?"
Hun svarte: "Vel, du gjør Ham guddommelig."
Jeg sa: "Han var guddommelig."
Hun sa: "Mr. Branham, der tar du feil." Hun fortsatte: "Han var en god mann."
Jeg svarte: "Han var mer enn en god mann."
Hun sa: "Han var en profet."
Jeg svarte: "Han var mer enn en profet. Han er Guden til profetene."

And she said, "Oh, Mr. Branham." Said, "If I prove to you… You said you were fundamental. And if I prove to you by your own Bible that he was not divine, will you accept it?"
I said, "If the Bible said so. I believe the Bible."
She said, "All right, I'll give you your own scripture." Said, "St. John the 11th chapter, the Bible said that when Jesus went down to the grave of Lazarus, the Bible said he wept. And he could not weep and be divine."
I said, "Is that the end of it?" I said, "Is that all you got to say?"
She said, "Yes."
And I said, "Lady, your argument is thinner than the broth made out of the shadow of a chicken that starved to death." I said, "Why, you know … you know better than that."
And she said, "What do you mean by that?"
I said, "Why, you look here. Let me show you something." I said, "He was a man, but you fail to see He was more than a man." I said, "He was a man when He was crying. He was a man when He stood there with them little stooped shoulders over … when the Bible says there was no beauty we should desire Him. He was a man standing there like that, weeping. But when He pulled that little shoulder up, looked up towards heaven, and said, 'Lazarus, come forth,' and a man that had been dead four days stood on his feet and lived again, that was more than a man. Man cannot do that. That was God in His Son."

Hun sa: "Å, Mr. Branham." Hun fortsatte: "Du sa at du var fundamentalist. Hvis jeg kan bevise med din egen Bibel at Jesus ikke var guddommelig, vil du akseptere det?"
Jeg svarte: "Hvis Bibelen sier det, tror jeg på Bibelen."
Hun sa: "Ok, jeg skal vise deg med skriften din. I Johannes 11 står det at da Jesus kom til graven til Lasarus, gråt Han. Og Han kunne ikke gråte og samtidig være guddommelig."
Jeg spurte: "Er det alt?"
Hun svarte: "Ja."
Jeg sa: "Ditt argument er tynnere enn buljongen laget av skyggen av en høne som sultet ihjel." Jeg fortsatte: "Du vet bedre enn det."
Hun spurte: "Hva mener du med det?"
Jeg svarte: "Se her. La meg vise deg noe." Jeg sa: "Han var et menneske, men du overser at Han var mer enn et menneske." Jeg fortsatte: "Han var et menneske da Han gråt. Han var et menneske da Han sto der med sine lutende skuldre ... når Bibelen sier at det ikke var noen skjønnhet ved Ham som vi skulle begjære. Han var et menneske som sto der og gråt. Men da Han rettet opp ryggen, så mot himmelen og sa: 'Lasarus, kom ut,' og en mann som hadde vært død i fire dager reiste seg og levde igjen, det var mer enn et menneske. Ingen mann kan gjøre det. Det var Gud i Sin Sønn."

Do you believe that? Yes, sir! That dead man … why, he was mortified. In other words, he was rotten. Said, "He stinketh." His soul was four days' journey somewhere. We'll not argue about that, wherever it was. But whatever it was, corruption knew its master. Hallelujah! And a soul knew its creator and its lover, and a soul that was gone from a rotten body four days stood on his feet and lived again. Tell me a man can do that? That was God in His Son doing that.
I will admit that He was a man hungry, when He come down from Jerusalem that night, looking around over a tree trying to find something to eat. He was a man, that's right. But when He took five biscuits, and two fish, and fed five thousand, taken up twelve baskets---that was more than a man! That was God, the creator, sitting there. He could turn water into wine; He could take biscuits and multiply food and fish. God was in His Son, absolutely.

Tror du på det? Ja, sir! Den døde mannen ... han var da råtten. Det ble sagt, "Han stinker." Sjelen hans hadde vært borte i fire dager. Vi skal ikke krangle om hvor den var. Men uansett, forråtnelsen kjente sin mester. Halleluja! Og sjelen kjente sin skaper og sin elsker, og en sjel som hadde forlatt en råtten kropp etter fire dager sto opp igjen og levde. Kan du fortelle meg at et menneske kan gjøre det? Det var Gud i Sin Sønn som gjorde det.
Jeg innrømmer at Han var et menneske som var sulten, da Han kom ned fra Jerusalem den natten, og lette etter noe å spise i et tre. Han var et menneske, det er riktig. Men da Han tok fem brød og to fisker og mettet fem tusen, og samlet tolv kurver til overs - det var mer enn et menneske! Det var Gud, skaperen, som satt der. Han kunne forvandle vann til vin; Han kunne ta brød og multiplisere mat og fisk. Gud var i Sin Sønn, absolutt.

Yes, He was a man when He was laying on that little old boat that night, and it flopping up and down---so tired from seeing visions, and virtue going out, and preaching the gospel, healing the sick and being criticized by everybody. He went back in the back of the ship and lay down. That was a man laying back there asleep. But that time ten thousand devils of the sea swore they'd drown Him that night. There He was so tired He couldn't move. Even the waves couldn't even wake Him up. The little boat like a bottle stopper on a angry sea still didn't wake Him up. He was a man. He was sleepy, He was tired, He was wore out.
But when once aroused, walked out and looked upon it, He said, "Oh, ye of little faith"; put His foot up on the brail of the boat, looked up and said, "Peace, be still." And the winds and the waves obeyed Him. That was more than a man speaking from there. That was God speaking out of His Son. Yes, sir. God was in His Son. I believe He was divine.
That's true,

Ja, Han var en mann da Han lå på den lille gamle båten den natten, mens den vippet opp og ned—så utmattet av å se visjoner, kraft gikk ut fra Ham, og Han forkynte evangeliet, helbredet de syke og ble kritisert av alle. Han gikk bak i båten og la seg ned. Det var en mann som lå der og sov. Men da sverget ti tusen djevler fra havet at de skulle drukne Ham den natten. Der var Han, så trøtt at Han ikke kunne røre seg. Ikke engang bølgene kunne vekke Ham. Den lille båten, som en flaskepropp på et rasende hav, vekket Ham fortsatt ikke. Han var en mann. Han var søvnig, Han var trøtt, Han var utslitt.
Men når Han først ble vekket, reiste Han seg, gikk ut og så på stormen. Han sa, "Å, dere lite troende," satte foten opp på relingen av båten, så opp og sa, "Fred, vær stille." Og vindene og bølgene adlød Ham. Det var mer enn en mann som talte derfra. Det var Gud som talte gjennom Sin Sønn. Ja, sir. Gud var i Sin Sønn. Jeg tror Han var guddommelig.
Det er sant.

He died at the cross crying for mercy; He died calling for a drink of water; He died calling for mercy. He was a man when He died. But on that third day when that prophecy was fulfilled ("I'll not leave his soul in hell; neither will I suffer my Holy One to see corruption."), all … devils in hell… He come forth with the keys of death, hell, and the grave. He rose and ascended on high, and gave gifts unto men. That was more…

Han døde på korset ropende etter barmhjertighet; Han døde tørstende etter vann; Han døde ropende etter barmhjertighet. Han var et menneske da Han døde. Men på den tredje dagen, da profetien ble oppfylt ("Jeg vil ikke la Hans sjel bli i helvete og heller ikke la Min Hellige se tilintetgjørelse"), beseiret Han alle de onde kreftene i helvete. Han kom frem med nøklene til døden, helvete og graven. Han stod opp og steg opp til himmels, og ga gaver til menneskene. Det var mer enn …

Every man that's ever amounted to a hill of beans believed that, too---poets, and authors, and prophets to the age. We could interview some of them. What if I could call Eddie Pruitt [Perronet] here tonight off the scene? He couldn't sell his songs. Nobody would buy them. One day the Holy Spirit struck him, and he grabbed his pen and he wrote, "All hail the power of Jesus' name, let angels prostrate fall. Bring forth the royal diadem and crown Him Lord of all." Yes, sir! He's Lord of all. He believed that God was in Him.
Oh, when I hear another one say, "When I survey the wondrous cross whereon the Prince of glory died, I count all my fame to be but loss." Another one wrote, "Living, He loved me; dying, He saved me; buried, He carried my sins far away; rising, He justified freely forever. Some day He's coming. Oh, glorious day."

Enhver mann som har utmerket seg, trodde også på dette - poeter, forfattere og profeter gjennom tidene. Vi kunne intervjue noen av dem. Hva om jeg kunne hente Eddie Perronet hit i kveld fra historiens løp? Han kunne ikke selge sine sanger. Ingen ville kjøpe dem. En dag slo Den Hellige Ånd ham, og han grep pennen og skrev: "All hail the power of Jesus' name, let angels prostrate fall. Bring forth the royal diadem and crown Him Lord of all." Ja, visst! Han er Herre over alle. Han trodde at Gud var i Ham.
Å, når jeg hører en annen si: "When I survey the wondrous cross whereon the Prince of glory died, I count all my fame to be but loss." En annen skrev: "Living, He loved me; dying, He saved me; buried, He carried my sins far away; rising, He justified freely forever. Someday He's coming. Oh, glorious day."

If I could call Fanny Crosby tonight, say, "What do you think about Him? Was He a prophet, or what He was?", she'd say this: "Pass me not, oh, gentle Saviour. Hear my humble cry. While on others Thou art calling, do not pass me by. Thou the stream of all my comfort, more than life to me, whom have I on earth beside Thee? or whom in heaven but Thee?" Praise God! God was in His Son, reconciling the world to Himself. God in His universe, God in His Word, God in His Son. Yes, sir. Now, God in His people.

Hvis jeg kunne ringe Fanny Crosby i kveld og spørre: "Hva mener du om Ham? Var Han en profet, eller hva var Han?", ville hun svare slik: "Pass meg ikke forbi, o milde Frelser. Hør min ydmyke bønn. Mens Du kaller andre, gå meg ikke forbi. Du er kilden til all min trøst, mer enn livet for meg. Hvem har jeg på jorden uten Deg? Eller hvem i himmelen uten Deg?" Pris Gud! Gud var i Sin Sønn og forsonet verden med Seg Selv. Gud i Sin univers, Gud i Sitt Ord, Gud i Sin Sønn. Ja, Herrer. Nå er Gud i Sitt folk.

Do you believe God was in His universe? God is in His Word? God was in His Son? Now, what about God in His people? Amen! Oh, "A little while and the world seeth me no more," said Jesus. "Yet ye shall see me; for I'll be with you, even in you, to the end, to the consummation. I'll be in you, the same yesterday, today, and forever." Yes, sir.
What kind of a people should we be?

Tror du at Gud var i sitt univers? Gud er i sitt Ord? Gud var i sin Sønn? Hva med Gud i sitt folk nå? Amen! Jesus sa: "En liten stund og verden ser Meg ikke mer. Men dere skal se Meg; for Jeg skal være med dere, ja, i dere, til enden, til fullendelsen. Jeg skal være i dere, den samme i går, i dag, og for alltid." Ja, absolutt.
Hva slags folk bør vi være?

It reminds me of a story. Here not long ago down in the South, we used to buy slaves---colored people. The Boers brought them over, and sold them (the Dutch), and they were sold in America here for slaves. It's wrong. Never was intended for men to rule over one another. We have one God. The color of a man's skin has nothing to do with his soul. We all come from one blood. A yellow man can give a black man a transfusion of blood, and so a black man can give a white man. We're… God of one man made all nations. Yes, sir, out of one man. But they've always… God made man; man made slaves.
It never was right in the beginning.

Det minner meg om en historie. For ikke lenge siden, nede i Sørstatene, kjøpte vi slaver—fargede mennesker. Boerne (nederlenderne) brakte dem over, og de ble solgt her i Amerika som slaver. Det er galt. Det var aldri meningen at mennesker skulle herske over hverandre. Vi har én Gud. Hudfargen har ingenting å gjøre med sjelen. Vi kommer alle fra ett blod. En gul mann kan gi en svart mann en blodtransfusjon, og en svart mann kan gi en hvit mann det samme. Gud skapte alle nasjoner av ett menneske. Ja, ut fra ett menneske. Men de har alltid... Gud skapte mennesker; mennesker skapte slaver. Det har aldri vært riktig fra begynnelsen av.

They used to come around and sell them, like a used car lot. They had these old-fashioned homes and plantations, and they come there to get these slaves. Buyers would come by, brokers, to pick them up.
One day a broker come by a certain plantation. He said, "Well, how many slaves you got?"
Said, "About three hundred."
Said, "I'd like to take a look at them." He went out. And they were sad. They was away from their home. They never … they never knowed how to… They knowed they'd never go back home again. They'd never see Daddy, they'd never see Mother, the mothers would never see the children. It was a sad thing. And they'd whip them with whips to make them work, try to drive them to make them work.

De kom ofte rundt og solgte dem, som på et bruktbilutsalg. De hadde disse gammeldagse husene og plantasjene, og de kom dit for å kjøpe slaver. Kjøpere og meglere kom for å plukke dem opp.
En dag kom en megler til en bestemt plantasje. Han spurte, "Hvor mange slaver har du?"
"Omtrent tre hundre," svarte de.
"Jeg vil gjerne ta en titt på dem," sa han. Han gikk ut og så på slavene. De var triste. De var langt borte fra sitt hjem. De visste at de aldri skulle tilbake. De ville aldri se far igjen, aldri se mor. Mødrene ville aldri se barna sine. Det var en trist situasjon. De ble pisket for å få dem til å jobbe, drevet med tvang for å få dem til å arbeide.

But they noticed one young fellow over there, they didn't have to whip him. His head was up, his chin up, walked around all the time just right at the dot. That broker said, "I want to buy that slave."
The owner said, "But he's not for sale."
He said, "What's the difference in that man?" Said, "Is he the boss over them all?"
He said, "No." Said, "He's a slave."
Said, "Maybe you feed him different than any you do the other."
Said, "No. He eats in the galley like the rest of the slaves."
Said, "What makes him so much different than the other slaves?"
He said, "I wondered, too, till I found out. Over in the homeland in Africa, where they come from, his father is the king of the tribe. And though he's an alien, yet he knows he's a king's son." That's his character. He wanted to act like his father.

Men de la merke til en ung mann der borte som de ikke trengte å piske. Han holdt hodet opp, haka hevet, og gikk rundt perfekt hele tiden. Handelsmannen sa: "Jeg vil kjøpe den slaven."
Eieren sa: "Men han er ikke til salgs."
Handelsmannen spurte: "Hva gjør denne mannen annerledes? Er han sjefen over dem alle?"
Eieren svarte: "Nei, han er en slave."
Handelsmannen fortsatte: "Kanskje du mater ham annerledes enn de andre?"
Eieren svarte: "Nei, han spiser i byssa som resten av slavene."
Handelsmannen lurte: "Hva gjør ham så annerledes enn de andre slavene?"
Eieren sa: "Det lurte jeg også på, til jeg fant det ut. I hjemlandet i Afrika, hvor de kommer fra, er faren hans kongen av stammen. Og selv om han er en fremmed her, vet han at han er en konges sønn." Dette er hans karakter. Han ønsket å oppføre seg som sin far.

Oh, what a disgrace it is today, that men and women who claim to be sons and daughters of God, with the nature of God in them---ministers in the pulpit claiming to be sons of God---and deny that there is a divine healing, denying there's an operation of the Holy Spirit!
What a shame it is for our sisters who claim to be saints of God cutting off their hair, and putting their clothes off, and acting the way they do. How … what a shame it is for our churches to permit men that's married two or three times to be deacons on the board and things. What a disgrace it is!
We ought to realize that, though we aliens in this world, we are sons and daughters of the King of heaven, and we … our character within us should be like Jesus Christ. And then we might reflect His being. God is in His people. Yes, I believe that with all my heart.

Å, for en skam det er i dag at menn og kvinner som hevder å være sønner og døtre av Gud, med Guds natur i seg—forkynnere på prekestolen som hevder å være Guds sønner—og nekter for at det finnes guddommelig helbredelse og at Den Hellige Ånd virker!
For en skam det er for våre søstre som hevder å være Guds hellige, men klipper håret sitt, kler av seg og oppfører seg slik de gjør. Hvor … for en skam det er for våre menigheter å tillate menn som har vært gift to eller tre ganger å være diakoner i styret og lignende. For en vanære det er!
Vi bør innse at, selv om vi er fremmede i denne verden, er vi sønner og døtre av Himmelens Konge, og vår karakter bør være lik Jesus Kristus. Da kan vi gjenspeile Hans vesen. Gud bor i Sitt folk. Ja, det tror jeg med hele mitt hjerte.

John 14:12 said, Jesus said, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also."---the same manifestations. Look what we've been finding during this week, how He manifests Himself to be Messiah, the gift that was in Him. He could discern your heart, discern their thoughts, tell them what it was.
A little woman pressed through the crowd one time, touched the hem of His garment. She said, "If I must but touch Him…" She run off in the crowd, stood up, sat down, or whatever it was.
And everybody with their arms around Him, "Hello, Rabbi, young prophet. How you doing?"
Some of them saying, "Hey, I hear you can raise the dead. We've got a graveyard full of them."---critics. You just find them everywhere.

I Johannes 14:12 sier Jesus: "Den som tror på Meg, skal også gjøre de gjerninger som Jeg gjør."---de samme manifestasjonene. Se hva vi har oppdaget denne uken, hvordan Han viser seg som Messias, med gaven som var i Ham. Han kunne skjelne ditt hjerte, skjelne deres tanker, fortelle dem hva det var.
En liten kvinne trengte seg gjennom mengden en gang og berørte kanten av Hans kledning. Hun sa: "Hvis jeg bare får røre ved Ham..." Hun løp inn i mengden, reiste seg, satte seg ned, eller hva det nå var.
Alle rundt Ham omfavnet Ham og sa: "Hallo, Rabbi, unge profet. Hvordan har du det?"
Noen av dem sa: "Hei, jeg hører at du kan vekke de døde. Vi har en hel kirkegård full av dem."---kritikere. Du finner dem overalt.

And there He was, pressing on through. After awhile He stopped. He said, "Who touched me?"
When Peter might have said these words, "Lord, they'll think there's something mentally wrong. Look at the arms and hands that touch you from everywhere; and then say, 'Who touched me?'?"
He rebuked him for it. Jesus said, "But I felt a different kind of touch---a real touch."
So many of us tonight have confessions, so many of us do different things, but yet, there's a touch, there's something that calls attention to God. And God reflects Himself in His child. The work that He does we are supposed to do the same.
There, the little woman sat down. Jesus looked around until He found her, and He told her about her blood issue, and said her faith had saved her.

Der var Han, presset gjennom mengden. Etter en stund stoppet Han og sa: "Hvem rørte ved Meg?"
Peter kunne ha sagt: "Herre, de vil tro at det er noe galt med deg. Se på alle armene og hendene som rører ved deg fra alle kanter; og du spør, 'Hvem rørte ved Meg?'"
Han irettesatte ham for det. Jesus sa: "Men Jeg kjente en annen type berøring—en ekte berøring."
Så mange av oss har bekjennelser, og vi gjør så mange forskjellige ting, men likevel er det en berøring, noe som tiltrekker Guds oppmerksomhet. Og Gud reflekterer Seg Selv i Sitt barn. De gjerningene Han gjør, er vi også ment å gjøre.
Der satt den lille kvinnen. Jesus så seg rundt til Han fant henne, og Han fortalte henne om hennes blødning og sa at hennes tro hadde frelst henne.

Oh, we see Him when the little woman at the well come to get a bucket of water. And she was thirsty, and she started to let down the bucket into the well when she heard a young Jew say, "Bring me a drink."
Looked over there, and said, "It's not customary. We have segregation here. You shouldn't ask me, a woman…"
Said, "But if you knew who you were talking to, you would ask me for a drink." And then, went ahead with the conversation till He found what her trouble was. He said, "Go get your husband and come here."
She said, "I have no husband."
He said, "You've told the truth. You've got five, and the one you're living with now is not your husband. You've told the truth."
She said, "Sir, I perceive that you are a prophet. And we know that when the Messiah cometh, this is the very thing that he'll do."
He said, "I am he that speaks to you." Oh, my! What was He doing? Reflecting God. What is the church supposed to do? Reflect the same thing that He did. Oh, reflecting---God in His people.

Vi ser Ham da kvinnen ved brønnen kom for å hente en bøtte med vann. Hun var tørst og skulle til å senke bøtten ned i brønnen da hun hørte en ung jøde si: "Gi meg noe å drikke."
Hun så bort på Ham og sa: "Det er ikke vanlig. Vi har segregasjon her. Du burde ikke be meg, en kvinne..."
Han sa: "Men hvis du visste hvem du snakket med, ville du be Meg om en drikk." Deretter fortsatte samtalen til Han fant ut hva problemet hennes var. Han sa: "Gå og hent mannen din, og kom hit."
Hun svarte: "Jeg har ingen mann."
Han sa: "Du har sagt sannheten. Du har hatt fem, og den du nå lever med er ikke din mann. Du har sagt sannheten."
Hun sa: "Herre, jeg ser at Du er en profet. Og vi vet at når Messias kommer, vil Han gjøre akkurat dette."
Han svarte: "Det er Jeg som snakker med deg." Å, min! Hva gjorde Han? Reflekterte Gud. Hva skal menigheten gjøre? Reflektere det samme som Han gjorde. Å, Gud reflektert i Sitt folk.

I remember in the Bible when an old prophet, so filled with the Holy Spirit till… A Shunammite woman had a baby and it died, and the prophet didn't … couldn't hear from God nowhere. But he walked up and down the floor, to and fro, until the Spirit of God come on him. He stretched himself up over that little dead baby, and he sneezed seven times and come to life. What was it? That prophet? No, sir. God in His people! That's right. It was God in His people. Certainly. That's exactly right.

Jeg husker en historie i Bibelen om en gammel profet, fylt med Den Hellige Ånd, der en kvinnen fra Sjunem hadde en baby som døde. Profeten kunne ikke høre fra Gud hvor som helst. Han gikk frem og tilbake på gulvet til Guds Ånd kom over ham. Da strakte han seg over den døde babyen, og babyen nøs syv ganger og kom til live. Hva var det? Den profeten? Nei, herren. Det var Gud i sitt folk! Det stemmer. Det var Gud i sitt folk. Helt riktig.

We find a man by the name of St. Peter didn't have enough education, no seminary experience, had no fellowship card from any organization; but he was filled with the Holy Spirit---God in His people. They'd seen him prophecy, and seen it come to pass; they watched his great life; they heard his influence, a man who spoke like Jesus Christ.
The Bible said that they perceived they were ignorant and unlearned men, but they knowed they'd been with Jesus, see. See, it reflects Himself in you. And they find out, then people believed it so great, so much, God come upon those people till they even laid in the shadow of that ignorant fisherman. And as many as laid there with faith believing, God healed---not the shadow of that fisherman, but God in His people. God operating through His people. Certainly.

Vi finner en mann ved navn Peter som manglet formell utdanning, ingen seminarerfaring og ingen medlemskort fra noen organisasjon, men han var fylt med Den Hellige Ånd—Gud i sitt folk. De hadde sett ham profetere og sett det gå i oppfyllelse. De hadde vært vitne til hans store liv og hørt hans innflytelse, en mann som talte som Jesus Kristus.
Bibelen sier at de oppfattet dem som uvitende og ulærde menn, men de visste at de hadde vært med Jesus, skjønner du. Det reflekterer Ham i deg. Så oppdaget de, og folk trodde det så sterkt, at Gud kom over disse menneskene slik at de til og med la seg i skyggen til den uvitende fiskeren. Og så mange som lå der med tro, ble helbredet av Gud—ikke skyggene til fiskeren, men Gud i sitt folk. Gud som opererer gjennom sitt folk. Helt klart.

They seen Paul stand up there and make prophecies, and every one of them happened just exactly; foretell things, and do everything that Jesus Christ did when He was here on earth. They seen that He was with Christ, he knowed Christ was with him, till even they required him to take handkerchiefs and aprons from his body and they laid it upon the sick and afflicted, and evil spirits went out of the people. Diseases was healed. What is it? God in His people.

De så Paulus stå der og komme med profetier, og hver eneste av dem skjedde nøyaktig som han hadde forutsagt; han forutsa ting og gjorde alt Jesus Kristus gjorde da Han var her på jorden. De så at Kristus var med ham, og de visste at Kristus var med ham, til det punktet at de ba ham om å ta lommetørklær og forklær fra kroppen sin, som de la på de syke og lidende, og onde ånder forlot folk. Sykdommer ble helbredet. Hva er det? Gud i Sitt folk.

Oh, what we need tonight! Look at last night. I was listening to the tape. A little woman come down from, I believe Oregon, or somewhere. She was a poor woman. She'd spent her money to come here. She had an unsaved husband and children. She was sick and afflicted, come to the platform. Somebody out there thought something different---that I was guessing at what is told wrong with her.
Then the Holy Spirit moved back, and told her who she was, what her name was her mother named her; told her when she was a little baby what her name was given; told her what her marriage name was now; told her where she'd been, what she'd done, where she come from, what she was doing, what disease she had; and said she had a sinner husband and sinner children, and she was suffering with some sort of disease. I don't know now---just listened to the tape.

Å, hva vi trenger i kveld! Se på det som skjedde i går kveld. Jeg hørte på opptaket. En liten kvinne kom ned fra, jeg tror det var Oregon eller et annet sted. Hun var en fattig kvinne som hadde brukt pengene sine for å komme hit. Hun hadde en ikke-frelst ektemann og barn. Hun var syk og plaget, kom opp på plattformen. Noen der ute mente noe annet — at jeg gjettet på hva som var galt med henne.
Da beveget Den Hellige Ånd seg tilbake, og fortalte henne hvem hun var, hva navnet hennes var som moren hennes ga henne; fortalte henne hva navnet hennes var som spedbarn; fortalte henne hva hennes nåværende ekteskapsnavn var; fortalte henne hvor hun hadde vært, hva hun hadde gjort, hvor hun kom fra, hva hun gjorde, hvilken sykdom hun hadde; og sa at hun hadde en ikke-frelst ektemann og ikke-frelste barn, og at hun led av en slags sykdom. Jeg vet ikke nå — hørte bare på opptaket.

And then, the Holy Spirit come around with "Thus saith the Lord, I give you your husband, I give you your children, I heal you." And today she's well. Her husband was the first one at the altar last night, and her children are saved. What is it? He that knows past tense, present tense, future tense---what is it? God in His people. Amen! That's right. He's the same yesterday, today, and forever. He promised these things in the last days.
Here I am, done ten minutes till ten. I'm sorry, I just get talking. I got thirty more scriptures laying here. Oh! I'll save it for tomorrow night.
God in His people. Do you believe God's in His universe? Do you believe God's in His Word? God's in His Son? God in His people? Aren't you happy to know that God is in the universe, God is in His Son, God is in His people. God is still God. He's the same yesterday, today, and forever. Blessed be the name of the Lord. I tell you… Let's pray. Let's bow our heads.

Så kom Den Hellige Ånd med "Så sier Herren: Jeg gir deg din mann, jeg gir deg dine barn, jeg helbreder deg." Og i dag er hun frisk. Hennes mann var den første ved alteret i går kveld, og hennes barn er frelst. Hva er det? Han som kjenner fortid, nåtid, og fremtid—hva er det? Gud i Sitt folk. Amen! Det stemmer. Han er den samme i går, i dag, og for alltid. Han lovte disse tingene i de siste dager.
Her er jeg, ferdig ti minutter før ti. Beklager, jeg bare snakker meg bort. Jeg har tretti flere skriftsteder her. Åh! Jeg sparer det til i morgen kveld.
Gud i Sitt folk. Tror du at Gud er i Sitt univers? Tror du at Gud er i Sitt Ord? Gud er i Sin Sønn? Gud i Sitt folk? Er du ikke lykkelig over å vite at Gud er i universet, Gud er i Sin Sønn, Gud er i Sitt folk? Gud er fortsatt Gud. Han er den samme i går, i dag, og for alltid. Velsignet være Herrens navn. Jeg sier deg… La oss be. La oss bøye våre hoder.

Our heavenly Father, we believe You to be God. We know that You are near. We see You back yonder before the world ever began. We see You stretch forth your hands, and made the world. The world is framed together by the Word of God. The very dirt that we sit on tonight is the Word of God made manifest. If not, where did it come from? You spoke, and it was so. You're still God tonight. O God, let us see the vision of it; let us catch the real meaning of your precious Word. Grant it, Father. Bless us tonight.
I pray that You'll grant tonight that You'll show that You're in your people. Now, they can see You in the universe, they can see You in different places, Lord. Now let's see You appear, our heavenly Father, if it so graces us. I pray that You'll see, Lord, that we do not mean it that we have to see these things; but that your Word might be fulfilled. You didn't need to heal the people to prove You was the Son of God. You did it because You said it was that the Word might be fulfilled. And tonight, You're not doing these things just because You think You ought to do them; You're doing them because You have promised to do them. You are obligated to the Word, Lord, and You're … certainly always make it true.

Vår himmelske Far, vi tror at Du er Gud. Vi vet at Du er nær. Vi ser Deg tilbake før verden noensinne begynte. Vi ser Deg strekke ut Din hånd og skape verden. Verden ble sammenføyet av Guds Ord. Selve jorden vi sitter på i kveld er Guds Ord gjort manifest. Hvis ikke, hvor kom den fra? Du talte, og så ble det slik. Du er fortsatt Gud i kveld. O Gud, la oss se visjonen av det; la oss forstå den virkelige betydningen av Ditt verdifulle Ord. Innvilg det, Far. Velsign oss i kveld.
Jeg ber om at Du i kveld vil vise at Du er i Ditt folk. Nå kan de se Deg i universet, de kan se Deg på forskjellige steder, Herre. La oss nå se Deg vise Deg, vår himmelske Far, hvis det behager Deg. Jeg ber om at Du ser, Herre, at vi ikke mener at vi må se disse tingene, men at Ditt Ord kan bli oppfylt. Du trengte ikke å helbrede folk for å bevise at Du var Guds Sønn. Du gjorde det fordi Du sa at det var for at Ordet kunne bli oppfylt. Og i kveld gjør Du ikke disse tingene bare fordi Du tror at Du bør gjøre dem; Du gjør dem fordi Du har lovet å gjøre dem. Du er forpliktet til Ordet, Herre, og Du sørger alltid for at det blir sant.

Here's handkerchiefs laying here, Lord, and sick people way out across the country---little sick children, mothers. You've watched these handkerchiefs. I lay my hands upon them, Father. I know I'm not the St. Paul; but You're still Jesus.
And it was said one time in the Bible that a group of people called the Israelites were obeying your commandment. They were going right in the road of duty. And while standing in the line of duty, the Red Sea got in their way. It cut them off.
Pharaoh's army was approaching; the mountains and deserts was on either side. It … seemingly that God left Himself no place for retreat. But there was something in the way. You promised them that You'd take them to a new land. The Red Sea got in the way. One writer said that God looked down through that pillar of fire with angry eyes. Said, "When He did, the Red Sea got scared and it moved back, and Israel kept on the journey."

Her ligger det lommetørklær, Herre, og syke mennesker over hele landet—små syke barn, mødre. Du har sett disse lommetørklærne. Jeg legger mine hender på dem, Far. Jeg vet at jeg ikke er som St. Paul; men Du er fortsatt Jesus.
Det står én gang i Bibelen at en gruppe mennesker kalt israelittene fulgte Ditt bud. De var på rett vei i plikten sin. Mens de sto i pliktens linje, kom Rødehavet i veien og stengte dem av. Faraos hær nærmet seg; fjellene og ørkenene var på hver side. Det så ut som om Gud ikke hadde noe sted for retrett. Men det var noe i veien. Du lovet dem at Du ville føre dem til et nytt land. Rødehavet forhindret dem. En forfatter sa at Gud så ned gjennom ildsøylen med sinte øyne. Han sa: "Da Han gjorde det, ble Rødehavet skremt og trakk seg tilbake, og Israel fortsatte reisen."

O God of heaven, You're still Jehovah tonight. Not only looking through the pillar of fire, but look down through the blood of your own Son tonight. And sickness has stood in the way of these sick people here, that these handkerchiefs represent. Great Jehovah God, when these handkerchiefs are laid upon the sick, may that devil get scared, move back. God, take them to that promise, "I am the Lord that heals all your diseases." Grant it, Father. In the name of your Son, Jesus Christ, we ask it.
And now, Lord, bless the waiting ones in the audience. I pray in Jesus' name. Amen.

O Gud i himmelen, Du er fortsatt Jehova i kveld. Ikke bare ser Du gjennom ildsøylen, men også gjennom blodet til Din egen Sønn. Sykdom har stått i veien for disse syke menneskene, som disse lommetørklærne representerer. Store Jehova Gud, når disse lommetørklærne legges på de syke, må djevelen bli skremt og trekke seg tilbake. Gud, vis dem løftet: "Jeg er Herren som helbreder alle dine sykdommer." Gi det, Far. I Din Sønns, Jesus Kristus, navn ber vi.
Og nå, Herre, velsign de ventende i forsamlingen. Jeg ber i Jesu navn. Amen.

Now, I believe we're just a little late. We've been calling prayer cards each night up to the altar. I believe we'll just call the ones that hasn't got prayer cards tonight, so you'll see that the prayer card has nothing to do with it. How many in here's sick, and doesn't have a prayer card? Raise up your hand. All right. There's not a person here that I see that I know. I can't call one person, only these little singers sitting here in the front.

Jeg tror vi er litt forsinket. Hver kveld har vi kalt opp bønnekort til alteret. I kveld tror jeg vi bare vil kalle dem som ikke har bønnekort, så dere ser at bønnekortet ikke har noe å si. Hvor mange her inne er syke og ikke har et bønnekort? Rekk opp hånden. Greit. Jeg ser ikke en eneste person her som jeg kjenner. Jeg kan ikke kalle noen, bortsett fra disse små sangerne som sitter foran.

If I said God is in His universe, God is in His people… Do you believe God is in His people? Now each one of you, you look this-a-way. As Peter and John said … passed through the gate called Beautiful, said, "Look on us." That means to pay attention, listen to what I'm going to say. He said, "Silver and gold have I none. But such as I have [that was faith], such as I have give I thee. In the name of Jesus Christ, rise up." Reached and got a hold of the man, begin to hold him up till his ankle bones got strong. And then he walked away, rejoicing.

Hvis jeg sa at Gud er i Hans univers, Gud er i Hans folk... Tror dere at Gud er i Hans folk? Nå ser hver og en av dere hitover. Som Peter og Johannes sa... da de passerte gjennom porten som ble kalt Vakker, sa de: "Se på oss." Det betyr å være oppmerksom, lytt til hva jeg skal si. Han sa, "Sølv og gull har jeg ikke. Men det jeg har [det var tro], det gir jeg deg. I Jesu Kristi navn, stå opp." Han tok tak i mannen og begynte å holde ham oppe til ankelbeina ble sterke. Da gikk han av sted og jublet.

As you already know, I'm not educated. I'm not … couldn't call myself a preacher. I'm kind of a spare tire. But God gave me a gift, as a gift to manifest Jesus Christ, to make the people to see that He still lives. Now, if He's not dead… If He's dead then our religion is in vain.
But I've seen hundreds of religions, as a missionary around the world, facing all kinds of devils, witch doctors, and everything. But our religion is true. Our God lives. He's not dead; He's alive. And He promised, "The works that I do shall you also."
I'll tell you that any man that has confessed his sins under the blood of Jesus Christ, he is a son of God if he's borned of the Spirit of God. They are sons and daughters of God.

Som du allerede vet, er jeg ikke utdannet. Jeg kan ikke kalle meg en forkynner. Jeg er mer som et reservehjul. Men Gud ga meg en gave, en gave som manifesterer Jesus Kristus, for å vise folk at Han fortsatt lever. Hvis Han ikke… Hvis Han er død, er vår religion forgjeves.
Som misjonær har jeg sett hundrevis av religioner rundt om i verden og møtt alle slags djevler, heksedoktorer og mye mer. Men vår religion er sann. Vår Gud lever. Han er ikke død; Han er levende. Han lovet: "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre."
Jeg vil fortelle deg at enhver mann som har bekjent sine synder under Jesu Kristi blod, er en Guds sønn hvis han er født av Guds Ånd. De er sønner og døtre av Gud.

Now, what if Jesus was standing here tonight, wearing this suit that He gave me through my good friend, Carl Williams? What if He was standing here and had this suit on, and you'd walk to Him, say, "Lord Jesus, will you heal me"? Why, He couldn't do it. He's already done it. By His stripes we were healed. You'd say, "Forgive me." He did that at Calvary. The work was finished of the whole plan of salvation---healing and all was finished.

Hva hvis Jesus sto her i kveld, iført denne dressen som Han ga meg gjennom min gode venn, Carl Williams? Hva hvis Han sto her med denne dressen på, og du gikk bort til Ham og sa, "Herre Jesus, vil Du helbrede meg"? Han kunne ikke gjøre det. Han har allerede gjort det. Ved Hans sår har vi blitt helbredet. Du ville si, "Tilgi meg." Det gjorde Han på Golgata. Hele frelsesplanens verk—helbredelse og alt—ble fullført.

The Bible said that He ascended on high, sits at the right hand of God. Do you believe that? He's there to make intercession, and He is our high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. Do you believe that? Our only intercessor between God and man is Jesus Christ. That's according to the Bible. You might have others try it; but there's only one that God hears, and that's Jesus Christ (That's right.), notice, as He sits there a high priest, the same yesterday, today, and forever.
Now, if He was walking here tonight, and you had faith to believe that He could heal you, just like that little woman that believed that God was in His Son… Now you believe God is in His Word; you believe God is in His people.
Jesus raised from the dead, went back to the Holy Spirit, and returned back again living in His people, to do the same works that He did. And the hour has approached for this to be fulfilled, 'cause the ending of the Gentile dispensation is at hand. He did it at the end of the Jewish, the end of the Samaritan, and now at the end of the Gentile---just as He did then. Promised to do it according to the Scripture.
Now, each one of you out there that's sick and needy,

Bibelen sier at Han steg opp til himmelen og sitter ved Guds høyre hånd. Tror du det? Han er der for å gå i forbønn, og Han er vår yppersteprest som kan berøres av våre svakheter. Tror du det? Vår eneste mellommann mellom Gud og mennesker er Jesus Kristus. Det er ifølge Bibelen. Andre kan prøve seg, men det er bare én som Gud hører, og det er Jesus Kristus (Det stemmer.), merk at mens Han sitter der som yppersteprest, er Han den samme i går, i dag og for alltid.
Nå, hvis Han gikk her i kveld, og du hadde troen til å tro at Han kunne helbrede deg, akkurat som den lille kvinnen som trodde at Gud var i Sin Sønn… Nå tror du at Gud er i Sitt Ord; du tror at Gud er i Sitt folk. Jesus stod opp fra de døde, vendte tilbake som Den Hellige Ånd, og kom tilbake igjen levende i Sitt folk for å gjøre de samme gjerningene som Han gjorde. Og tiden er kommet for at dette skal oppfylles, for slutten på hedningenes tid er nær. Han gjorde det ved slutten av den jødiske perioden, ved slutten av samaritanenes periode, og nå ved slutten av hedningenes periode – akkurat som Han gjorde da. Lovet å gjøre det ifølge Skriften.
Nå, hver av dere der ute som er syke og i nød,

and the heavenly Father knows I tell the truth… If there's any person I can see in this building that I know (right at this time looking this way) is these little boys sitting right here, little girl, that sang---is the only one that I see that I know. How many of you out there knows that I don't know nothing about you, you're strangers? Raise up your hands, see. Everybody. I don't care where you're at, in the back, wherever it is.
Now, if Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever, and He's a high priest, then we become a receiving post to Him. The works that He did we're to do also. I know you can hear a psychological sermon. We can talk about what He was, and that's all right. But will it work? We can say He's the same, but will it work? Like somebody trying to sell something: it looks good, but let's see it work.

Den himmelske Faderen vet at jeg forteller sannheten... Hvis det er noen i dette bygget som jeg kjenner (ser denne veien akkurat nå), er det de små guttene som sitter her, og den lille jenta som sang—de er de eneste jeg ser og kjenner. Hvor mange av dere der ute vet at jeg ikke kjenner noe til dere, at dere er fremmede? Rekk opp hendene. Se, alle sammen. Jeg bryr meg ikke hvor dere er, bak der, eller hvor som helst ellers.
Nå, hvis Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid, og Han er ypperstepresten, da blir vi et mottak for Ham. Vi skal gjøre de samme gjerningene Han gjorde. Jeg vet dere kan høre en psykologisk preken. Vi kan snakke om hva Han var, og det er greit. Men vil det fungere? Vi kan si at Han er den samme, men vil det fungere? Det er som noen som prøver å selge noe: det ser bra ut, men la oss se det fungere.

100

Now, our religion must become in action. Christian religion is an action. It's Jesus Christ, Himself, in action, that can… Just like this here microphone. That microphone is a complete mute until something speaks into it. And then it transmits the voice of what speaks in it. But in itself, it's a mute. And so is any man or woman. You're a mute when it comes to these things.
But if you're in contact and Christ has pulled you around to use you, you are not… It's not your voice; it's His. That's the reason I'll take anybody to record, of the tens of thousands times thousands of times, did you ever see it wrong? It never will be, because it's God. Now, you've got to believe it. You've got to accept it. You must have faith, and don't doubt it.

100

Vår religion må manifesteres i handling. Den kristne religion er handling. Det er Jesus Kristus Selv i aksjon. Tenk på denne mikrofonen. Mikrofonen er lydløs til noen snakker inn i den. Da overfører den stemmen til den som snakker. I seg selv er den lydløs. Slik er det også med enhver mann eller kvinne; du er lydløs når det gjelder disse tingene.
Men hvis du er i kontakt med Kristus og Han har kalt deg til å bruke deg, er det ikke din stemme; det er Hans. Derfor kan jeg forsikre deg om, av de titusener på tusenvis av ganger, at det aldri har vært feil. Det vil aldri være feil, fordi det er Gud. Nå må du tro det. Du må akseptere det. Du må ha tro og ikke tvile.

101

Now, to you out there in the audience, I want you to bow your heads for a few minutes, and I want you to pray like that little woman did. "Lord, I'm sick"; or, "I've got a sick friend"; or, "I'm desperate in need. I have domestic trouble"; or most anything that you have need of.
Say, "Lord Jesus, I know that man don't know me. He's a total stranger to me. But You know me, and I want You, heavenly Father, to help me. I want You to heal me. And I'm going to touch your garment. I'm so far away from him … wouldn't do no good to touch him anyhow. He's just a man. But I'm going to touch You.
"And he's told that we're living in the last days, and the last sign has struck the church according to the Scriptures, as you come to Abraham---the elect that was called out of Sodom.
"Now, Father God, let it be tonight. Just let it be, Father, that when… Let the man tell me, speak to me, like He did the woman that touched His garment, and I'll believe You with all my heart."
Now let the music get real quiet, if you would, sister.

101

Til dere i salen, vil jeg be dere bøye hodene for et øyeblikk og be slik den lille kvinnen gjorde. "Herre, jeg er syk"; eller, "Jeg har en syk venn"; eller, "Jeg er i desperat behov. Jeg har problemer i hjemmet"; eller hva enn ditt behov måtte være.
Si: "Herre Jesus, jeg vet at denne mannen ikke kjenner meg. Han er en totalt fremmed for meg. Men Du kjenner meg, og jeg vil at Du, himmelske Far, skal hjelpe meg. Jeg vil at Du skal helbrede meg, og jeg vil røre ved Din kappe. Jeg er så langt unna ham ... det ville uansett ikke gjøre noen nytte å røre ved ham. Han er bare en mann. Men jeg vil røre ved Deg.
"Og han har sagt at vi lever i de siste dager, og det siste tegnet har truffet menigheten i henhold til Skriftene, slik som når Du kom til Abraham—de utvalgte som ble kalt ut av Sodoma.
"Nå, Far Gud, la det være i kveld. La det bare være, Far, at når ... La mannen fortelle meg, tale til meg, slik Du gjorde med kvinnen som rørte ved Din kappe, og jeg skal tro Deg av hele mitt hjerte."
La musikken bli veldig stille, om du kunne, søster.

102

Now pray. Now everybody that's sick, don't no one move, and don't… Someone just took a picture. Don't take no more. See, the Holy Spirit is a light. I watch it.
Now you see where I stand? Here's a sponsoring group of ministers behind me, there's around a thousand people sitting in front of me. I've seen the time when half a million sitting there. I do not know one person. And you, tonight with no prayer cards, I want you to just pray, and say, "Lord Jesus, let this be taken away, all superstition from me. He said God was in His people. He said that God had sent him to declare Jesus Christ in the last days to the church. I'm sick, and if I can just touch your garment tonight…
"They tell me the Bible speaks, and says You're a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. And the Bible said You're the same yesterday, today, and forever. Then You'd act today like You did yesterday.
"And that woman touched You and sat down in the audience, and You turned around and told her what her trouble was, and said her faith had made her well."

102

Nå ber vi. Til alle som er syke: Ikke rør dere, og ikke... Noen tok nettopp et bilde. Ikke ta flere bilder. Se, Den Hellige Ånd er et lys. Jeg ser Det.
Nå ser dere hvor jeg står. Det er en støttende gruppe av predikanter bak meg, og det sitter rundt tusen mennesker foran meg. Jeg har sett tider hvor det satt en halv million der. Jeg kjenner ikke en eneste person. Og dere, i kveld uten bønnekort, jeg vil at dere bare skal be og si: "Herre Jesus, la all overtro bli tatt bort fra meg. Han sa at Gud var i Sitt folk. Han sa at Gud hadde sendt ham for å forkynne Jesus Kristus i de siste dager til menigheten. Jeg er syk, og hvis jeg bare kan røre ved Ditt kledebon i kveld...
"De forteller meg at Bibelen taler og sier at Du er en yppersteprest som kan berøres av følelsen av våre svakheter. Og Bibelen sier at Du er den samme i går, i dag, og i all evighet. Da vil Du handle i dag som Du gjorde i går.
"Og den kvinnen berørte Deg, satte seg ned i publikum, og Du snudde Deg rundt og fortalte henne hva hennes plager var, og sa at hennes tro hadde gjort henne frisk."

103

Now pray sincerely, and may the Lord God grant the request, is my prayer. Now just be real reverent, pray just a moment. If you're a sinner, say, "Forgive me, Lord." If you're sick and a sinner, say, "Forgive me, Lord." If you're a Christian, you have a right to the tree of life.
Now, if you feel like that you've prayed, and you have something that… Now, you just keep your mind on Christ. You can raise your head if you wish to, and just keep your mind on Christ, and watch this way. Look this way towards me.

103

Be oppriktig nå, og må Herren Gud innfri dine bønner, er min bønn. Vær stille og andektig, og be et øyeblikk. Hvis du er en synder, si: "Tilgi meg, Herre." Hvis du er syk og en synder, si: "Tilgi meg, Herre." Hvis du er en kristen, har du rett til livets tre.
Nå, hvis du føler at du har bedt og har fått noe… bare hold tankene dine på Kristus. Du kan løfte hodet hvis du ønsker det, og bare hold fokuset på Kristus, og se denne veien. Se hitover mot meg.

104

And now, just believe with all your heart. Say, "Lord Jesus, the best that I know how I've prayed the prayer of faith. And I have no prayer card. I'll not be called in the prayer line. Why, if he calls a prayer line after while, I'll not be there. I have no prayer card. But I have faith, God. Help me."
Now, you do that. And then, if Jesus Christ will come down and anoint us, your faith to believe it, my eyes to see it, and my lips to speak it… And if He does the same thing He did yesterday when He was here on earth, and promised to do it again, then God is in His people. Then you say, "Show us the Father, and it'll satisfy us."

104

Tro nå med hele ditt hjerte. Si: "Herre Jesus, jeg har bedt troens bønn så godt jeg kan. Jeg har ikke noe bønnekort og vil derfor ikke bli kalt fram i bønnekøen. Men Gud, jeg har tro. Hjelp meg."
Gjør det nå. Hvis Jesus Kristus kommer ned og salver oss, slik at du kan tro, jeg kan se det, og mine lepper kan tale det… Hvis Han gjør det samme Han gjorde da Han var her på jorden og lovet å gjøre igjen, da er Gud i Sitt folk. Da kan du si: "Vis oss Faderen, og det vil tilfredsstille oss."

105

Just pray. Now, it's not my faith; it's yours. I'm just waiting for Him to speak to me. If He doesn't speak, then I'll call a prayer line. That's all I can do. I'm helpless without Him. But I'm sure He's here. Exactly. If I could just see somebody that has faith… Don't be nervous. You never get anything being nervous by it. Just reverently, before God, just present your needs.
What a moment. What a moment! See, God, the Word, is the truth and the Word's going to be found. Either I'm a false witness of the Word; or if I've told the truth, God will vindicate that Word's the truth. That's right. God'll have nothing to do with a lie. You know that.
Here it is. Thank you, Lord. In the name of Jesus Christ I take every spirit in here under my control for the glory of God. Believe now, reverently, and believe. That angel that you see in the picture is here at the platform. It goes into the audience. Just a moment. Left…

105

Bare be. Nå, det er ikke min tro; det er din. Jeg venter bare på at Han skal tale til meg. Hvis Han ikke taler, vil jeg be folk komme frem for bønn. Det er alt jeg kan gjøre. Jeg er hjelpeløs uten Ham. Men jeg er sikker på at Han er her. Akkurat. Hvis jeg bare kunne se noen som har tro… Ikke vær nervøs. Du får aldri noe ved å være nervøs. Bare stå ærbødig for Gud og legg fram dine behov.
For en stund. For en stund! Se, Gud, Ordet, er sannheten og Ordet vil bekreftes. Enten er jeg et falskt vitne om Ordet; eller hvis jeg har fortalt sannheten, vil Gud bekrefte at Ordet er sannhet. Det er riktig. Gud har ingenting å gjøre med løgn. Det vet du.
Her er det. Takk, Herre. I Jesu Kristi navn tar jeg kontroll over alle ånder her inne for Guds ære. Tro nå, ærbødig, og tro. Engelen du ser på bildet er her på plattformen. Den går ut i forsamlingen. Bare et øyeblikk. Venstre…

106

Here it is. Can you see that? It's a little lady sitting right out here on … next to the end of the row. See that light, amber, right beside of the lady? She's soon to be a mother. Isn't that right? Do you have a prayer card? You don't. You don't need one. But you were believing. Do you believe me to be His prophet, His servant? If the Lord Jesus Christ will reveal to me the things that's in your heart, and what you're here for, will you accept it?
You're nervous, of course, fixing to be a mother. But your trouble is in your back. You're having trouble in your back, and that's really what you was asking God to heal you of. Isn't that right? If that's right, raise up your hand. Now if those things are true---what has been said is the truth---I want you to stand up so the people know it is the truth. Are we total strangers to one another? If that's right, raise up your hand. Is what He said is the truth? If that's right, wave your hand like this.

106

Ser du det? Det er en liten dame som sitter rett ut her... ved enden av raden. Ser du det lyset, ravfarget, rett ved siden av damen? Hun skal snart bli mor. Er ikke det riktig? Har du et bønnekort? Det har du ikke. Du trenger ikke et bønnekort. Men du trodde. Tror du at jeg er Hans profet, Hans tjener? Hvis Herren Jesus Kristus vil åpenbare for meg hva som er i ditt hjerte og hvorfor du er her, vil du akseptere det?
Du er nervøs, selvfølgelig, siden du skal bli mor. Men problemet ditt er i ryggen. Du har smerter i ryggen, og det er virkelig derfor du ba Gud om å helbrede deg. Er ikke det riktig? Hvis det er riktig, løft hånden din. Nå, hvis disse tingene er sanne—hva som har blitt sagt er sannheten—vil jeg at du skal reise deg opp slik at folk vet at det er sant. Er vi totalt fremmede for hverandre? Hvis det er riktig, løft hånden din. Er det Han har sagt sannheten? Hvis det er riktig, vift med hånden slik.

107

Now, there is a woman that touched His garment. She couldn't touch me. She's thirty or forty feet from me. But she touched His garment. And ask her. She's been praying that God would heal her back, and give her deliverance of that baby. That's right. Is that right? And did it before you come here to the church tonight, and prayed that some way you'd be admitted to the prayer line. If that's right, if that's your prayer, raise your hand. How can I stand here and tell her what she said before she left home? You believe God can tell me what your name is? Mrs. Cisco, believe with all… That's right. If that's right, raise up your hand. Now go home. You're well. God bless you and the child, and your husband sitting there.
Before God, I never seen the woman in my life before. Is Jesus Christ the same yesterday, today, and forever?

107

En kvinne berørte Hans kjortel. Hun kunne ikke berøre meg; hun er tretti eller førti fot fra meg. Men hun berørte Hans kjortel. Spør henne. Hun har bedt Gud om å helbrede ryggen hennes og befri henne fra det problemet med barnet. Stemmer det? Er det riktig? Før hun kom hit til menigheten i kveld, ba hun om at hun på en eller annen måte skulle bli tatt inn i bønnekøen. Hvis det stemmer og det er din bønn, løft hånden. Hvordan kan jeg stå her og fortelle henne hva hun sa før hun forlot hjemmet? Tror du at Gud kan fortelle meg hva ditt navn er? Fru Cisco, tro med alt… Det stemmer. Hvis det er riktig, løft hånden. Nå kan du gå hjem. Du er frisk. Gud velsigne deg, barnet og mannen din som sitter der.
Jeg har aldri sett kvinnen før i mitt liv, og det er foran Gud. Er Jesus Kristus den samme i går, i dag og for alltid?

108

Here, the little Spanish-looking woman sitting there, she was all thrilled about it. She realizes something's going on. She's crying because that light's right over her. I don't know her. I've never seen her. But she had something on her heart she was praying about. It's about her mother. That's right. Have you a prayer card? You don't need one. You don't have any; you don't need one.
Your mother, she's very sick. She's not here; she's in Bakersfield. That's right. You're a minister's wife. That's your husband sitting by you. He's got a brother; he calls him Joe. That is right. Now, if that's the truth, raise up your hand. I've never seen the people in my life. If that's true, you two stand on your feet. If that's true and I'm a perfect stranger to you, raise your hand. You have your request. Go home. Jesus Christ hears you. Praise be to God.

108

Her sitter den lille kvinnen med spansk utseende, og hun er veldig oppspilt. Hun forstår at noe er i ferd med å skje. Hun gråter fordi lyset er rett over henne. Jeg kjenner henne ikke og har aldri sett henne før. Men hun hadde noe på hjertet hun ba om. Det handler om moren hennes. Det stemmer. Har du en bønnelapp? Du trenger ikke en. Du har ingen; du trenger heller ikke en.
Moren din er veldig syk. Hun er ikke her; hun er i Bakersfield. Det stemmer. Du er en forkynners kone. Det er mannen din som sitter ved siden av deg. Han har en bror som heter Joe. Det er riktig. Nå, hvis dette er sant, løft hånden din. Jeg har aldri sett disse menneskene før. Hvis dette er sant og jeg er en totalt fremmed for dere, løft hånden deres. Du har fått din bønn besvart. Gå hjem. Jesus Kristus hører deg. Lovet være Gud.

109

That woman sitting right behind with that pink-looking blouse on, have you got a prayer card, lady? I'm a stranger to you. I don't know you. Is that right? But there's a black, dark-looking circle circling the lady. What does it mean? May the Lord God tell me. Yes, I see her fall. She's having some kind of a spell. She has epilepsy. That's right. If that's right, raise up your hand. Do you believe Jesus Christ can heal you? Then accept your healing. May you never have another one, in the name of Jesus Christ. Do you believe with all your heart? Have faith in God.
Do you believe? Notice. Here it is again. Notice. It's over a little woman, a little thin-looking woman, sitting right down here. She's suffering with a anemia condition. (She's going to miss it. Lord God, help me. Please, I pray, Father, don't let it pass her.) Her name is Mrs. Marsh. Stand up, Mrs. Marsh, and be made well in the name of Jesus Christ. Satan thought he'd get by with that, but he missed it. I don't know the woman. I've never seen her in my life. God in heaven knows that.

109

Damen som sitter rett bak med den rosa blusen, har du en bønnelapp, frue? Jeg er en fremmed for deg. Jeg kjenner deg ikke. Er det riktig? Men det er en svart, mørk sirkel rundt damen. Hva betyr det? Måtte Herren Gud fortelle meg. Ja, jeg ser henne falle. Hun får et anfall. Hun har epilepsi. Stemmer det? Hvis det stemmer, løft hånden din. Tror du Jesus Kristus kan helbrede deg? Da må du akseptere din helbredelse. Måtte du aldri få et nytt anfall, i Jesu Kristi navn. Tror du med hele ditt hjerte? Ha tro på Gud.
Tror du? Merk deg dette. Her er det igjen. Merk deg. Det er over en liten kvinne, en tynn, liten kvinne som sitter rett her. Hun lider av anemi. (Hun kommer til å gå glipp av det. Herre Gud, hjelp meg. Vær så snill, jeg ber Deg, Far, ikke la det gå forbi henne.) Hun heter fru Marsh. Stå opp, fru Marsh, og bli frisk i Jesu Kristi navn. Satan trodde han skulle slippe unna med det, men han gjorde ikke det. Jeg kjenner ikke kvinnen. Jeg har aldri sett henne i mitt liv. Gud i himmelen vet det.

110

What is it? God in His universe, God in His Word, God in His Son, God in His people. Jesus Christ the same yesterday, today, and forever. Do you believe it with all your heart? How many believes it? Raise your hands.
How many needs God in your life? Raise your hands, and wave your hands. Now take them waving hands, and lay them over on one another, and I'll pray for you from here. You pray for somebody. Put your hands on one another, and you'll see the glory of God.
I don't care how crippled you are. If there's anybody here in a wheelchair, anybody on crutches, anybody that can't walk, get ready---you're going to walk. You're going to walk out if you believe it. Put your hands on one another, and pray for one another.
Jesus Christ, the Son of God, is here---God in His people. Jesus said, "These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick they shall recover."

110

Hva er det? Gud i universet, Gud i Hans Ord, Gud i Hans Sønn, Gud i Hans folk. Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. Tror du dette av hele ditt hjerte? Hvor mange tror det? Rekk opp hendene.
Hvor mange trenger Gud i livet sitt? Rekk opp hendene og vift dem. Nå, ta de viftende hendene og legg dem på hverandre, og jeg vil be for dere herfra. Du skal be for noen. Legg hendene på hverandre, og du vil se Guds herlighet.
Jeg bryr meg ikke hvor handikappet du er. Hvis det er noen her i rullestol, noen med krykker, noen som ikke kan gå, forbered deg---du kommer til å gå. Du kommer til å gå ut hvis du tror det. Legg hendene på hverandre, og be for hverandre.
Jesus Kristus, Guds Sønn, er her---Gud i Hans folk. Jesus sa: "Disse tegn skal følge dem som tror. De skal legge sine hender på de syke, og de skal bli friske."

111

Heavenly Father, I come to ask pardoning grace and prayer for these people while we know that your presence is here. I ask that every devil power be broken in the audience, and that Jesus Christ will take over the meeting at this time, and will heal every sick person that's in divine presence. Through Jesus Christ's name I ask it.

111

Himmelske Far, Jeg ber om tilgivende nåde og forbønn for disse menneskene mens Vi vet at Din nærvær er her. Jeg ber om at enhver djevelsk makt blir brutt blant de tilstedeværende, og at Jesus Kristus tar over møtet nå og helbreder hver syk person i Ditt guddommelige nærvær. I Jesus Kristus' navn ber jeg. Amen.

112

I believe it. I don't care what's wrong with you, what has been wrong, I'm going to pronounce you healed. If you believe it with all your heart, let your crutches lay where they are. Wherever, whatever's wrong, stand up on your feet and witness to God that you accept your healing at this time. Stand to your feet, and believe with all your heart that Jesus… There you are. That's it. The whole group's standing---one hundred percent. Jesus Christ has healed every person in divine presence that has believed.
Now, if you don't know Him as your Saviour, come up here now and receive Him while His presence is here. Will you walk up here now, and receive Him? Raise up your hands to God, and give thanks and praise, while I ask one of the pastors if he will take the service. God bless you, brother.

112

Jeg tror det. Jeg bryr meg ikke om hva som er galt med deg, eller hva som har vært galt, jeg kommer til å erklære deg helbredet. Hvis du tror det av hele ditt hjerte, la krykkene ligge der de er. Uansett hva som er galt, reis deg opp og vitne for Gud at du aksepterer din helbredelse nå. Reis deg opp og tro av hele ditt hjerte at Jesus... Der er dere. Det er det. Hele gruppen står—hundre prosent. Jesus Kristus har helbredet hver person i guddommelig nærvær som har trodd.
Nå, hvis du ikke kjenner Ham som din Frelser, kom frem nå og ta imot Ham mens Hans nærvær er her. Vil du komme frem nå og ta imot Ham? Løft hendene dine til Gud, og gi takk og pris, mens jeg spør en av pastorene om han vil ta over møtet. Gud velsigne deg, Bror.