Seiersdagen

Norsk tittel: Seiersdagen
Original tittel: Victory Day
Dato: 1963-04-21
Sted: Sierra Vista, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

You can be seated if you will. I want to express my gratefulness to God for the privilege of being here, and to meet fellow citizens of the Kingdom of God. While you people have gathered out here this morning in this brother's home to have some fellowship together, it kind of reminds me of the early Church. The way Christianity first started out was, the Bible said, from house to house. "They met, and broke the Bread with singleness of heart." And that's what we want to have this morning while we're here, is singleness of heart, one purpose.
One thing that we're trying to achieve, and that is to fulfill the plan of God for our lives, while we're here on earth. And perhaps maybe God, many thousands of years ago, that is by His infinite wisdom, knew that we would be here this morning, and would be back here on this prairie, or desert here, in the little building. He knew that thousands of years ago.

Norsk:

Sett dere gjerne ned. Jeg vil uttrykke min takknemlighet til Gud for privilegiet av å være her og møte medborgere i Guds rike. Mens dere har samlet dere her i denne Brorens hjem for fellesskap, minner det meg litt om den tidlige Menigheten. Som Bibelen sier, begynte kristendommen først fra hus til hus: "De møttes og brøt brødet med enhjertet glede." Det ønsker vi å oppnå i dag, enhjertet glede og ett formål.
Vi prøver å oppnå én ting: å oppfylle Guds plan for våre liv mens vi er her på jorden. Kanskje visste Gud, i Sin uendelige visdom, for mange tusen år siden at vi skulle være her denne morgenen, på denne prærien eller ørkenen, i dette lille bygget. Dette visste Han for tusenvis av år siden.

Now, we met some of our friends that was coming over this morning from Tucson, the Stricker family. And they'd had a generator to go bad in their car. We gathered up what we could get to bring them along, the lady here and the children. And they're coming on a little later if they can get their generator fixed. It was some little crossroads out here. I don't know where it was at. But we're happy to be here.
And now Brother Isaacson here, and we hardly know each other, no more than just we know that we're brothers in Christ. And we have had times of fellowship together. And I believe our first meeting was at up in Phoenix, years ago. And if his wife is present, I wouldn't know her. Now that's how well we're acquainted, to know who his wife is, or his family.
Coming in I met one of our colored brethren standing at the door---a very fine fellow with a handshake, you know. Made you kind of feel like you was just so welcome, you know, to come in and to be among this crowd like this this morning. It gives me a privilege.

I dag møtte vi noen av vennene våre som kom over fra Tucson i morges, Stricker-familien. De hadde fått problemer med generatoren i bilen sin. Vi samlet det vi kunne for å få dem hit, moren og barna. De kommer litt senere hvis de får generatoren reparert. Det skjedde ved et lite veikryss her i nærheten, jeg vet ikke helt hvor. Men vi er glade for å være her.
Nå vil jeg nevne Bror Isaacson. Vi kjenner hverandre knapt, annet enn at vi vet at vi er brødre i Kristus. Vi har hatt tider med fellesskap sammen. Jeg tror vårt første møte var oppe i Phoenix for mange år siden. Hvis hans kone er til stede, ville jeg ikke kjenne henne igjen. Slik er vårt kjennskap til hverandre, at vi ikke kjenner hverandres familie.
Da jeg kom inn, møtte jeg en av våre fargede brødre som sto ved døren—en veldig hyggelig fyr med et fast, varmt håndtrykk. Det fikk meg til å føle meg svært velkommen blant denne forsamlingen i dag. Det er et privilegium.

And now, I've had the privilege of speaking in many crowded areas where they would have … maybe thousands times thousands of people would gather. But I … the memorials of my ministry is times like this, when there's maybe a dozen or two sitting together. Seemingly that God deals closer to people, I think we feel more acquainted, and … as we assemble in small gatherings. Seems like where God's Word is so eminent to us is when we… He said, "Wherever two or three are gathered in my name, there I am in their midst."
Last night, near midnight, I was just assembled with … in a home where there was a man and his wife and a young girl, who was losing her mind over a little affair that had taken place. And while we were assembled together, just the young lady and I in a room, 'cause the things that had to be said that was … I'd rather we'd been together. And there came this light, this angel of the Lord, and assembled right over where we were at, showing that God keeps His promise.

Jeg har hatt privilegiet å tale i mange folkerike områder der tusenvis av folk samles. Men minnene fra min tjeneste er sterkest i tider som denne, når kanskje et dusin eller to sitter sammen. Det virker som om Gud kommer nærmere oss da, og vi føler oss mer sammensveiset i slike små samlinger. Ordet er spesielt fremtredende for oss når vi samles på denne måten. Han sa: "Hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem."
I går kveld, nær midnatt, var jeg samlet i et hjem med en mann, hans kone og en ung jente som holdt på å miste forstanden over en liten hendelse. Mens vi var samlet, bare den unge jenta og jeg i et rom, fordi det som måtte sies var personlig, kom dette lyset, Herrens engel, og lyste opp der vi var. Det viser at Gud holder sitt løfte.

And yesterday, where there was a young man of twenty-two years old of a very prominent family, had taken the mumps, and the mumps had fell on him… And many of you adults know what that is, especially in the male … males. It really just almost kills them. And this boy, for several days, right on two weeks, had been running a fever of a hundred and five. Now you know that's in the stroking condition there. And the doctors had just simply played out all they'd had with penicillin, and everything, to strike that fever for that infection. But seemed like it didn't take any effect. But in one minute's time before God, every speck of the fever left the young man. He rose up well. And just goes to show the main person is Christ. That's what we're here this morning in this home, is to serve Christ upon this sabbath day.

I går var det en ung mann på 22 år fra en meget fremtredende familie som hadde fått kusma. Kusmaen hadde slått seg ned hos ham, og mange voksne menn vet hvor alvorlig dette kan være. Denne gutten hadde i nesten to uker hatt en feber på 40,5 grader. Alle vet at dette er en farlig tilstand. Legene hadde brukt alt de hadde av penicillin og andre midler for å senke feberen, men ingenting virket.
Men i løpet av ett minutt foran Gud forsvant all feber fra den unge mannen. Han reiste seg frisk. Dette viser at hovedpersonen er Kristus. Vi er her i dag, denne sabbatsdag, for å tjene Kristus.

I've looked forward for the time of coming here, meeting with our precious brother, and you people. I have received your tithings that the brother has sent me many times, from this little gathering out here. And such treasures as that, I hold very sacred to my own being, because I know that I have to answer some day from where it went from there.
And I certainly want to appreciate … do appreciate, and want to express my gratefulness of the loyalty of you people, of this thought that you have did, knowing that the tithings that you have, (and meeting in houses like this), and yet want what little you have to go, to the best of your knowledge, to the support of the ministry. Then from there on, I have to be responsible for it. And I want to be a good steward to our Lord, when I have to answer at that day, for what we've did on earth.

Jeg har sett frem til å komme hit og møte vår kjære bror og dere alle. Jeg har mottatt tiendene dere har sendt meg flere ganger gjennom Bror fra denne lille samlingen her. Slike skatter holder jeg meget hellige, for jeg vet at jeg en dag må svare for hvordan de har blitt brukt.
Jeg ønsker virkelig å uttrykke min takknemlighet for lojaliteten deres. Det rører meg at dere, selv når dere møtes i små husforsamlinger som denne, er villige til å sende det lille dere har til støtte for tjenesten, etter beste evne. Fra det punktet påligger ansvaret meg. Jeg ønsker å være en god forvalter for vår Herre når jeg en dag skal stå til ansvar for hva vi har gjort på jorden.

Now there's one thing, back here we're not be bothered too much with the roar of traffic. And that's good. And so now, I just hardly know how to say this, but I wish we were holding a revival back here where we'd have several days of it. Because this way, you just come in and say, "How do you do. I'm glad to meet you," and speak a few moments about the Lord, and gone again. (I'm supposed to be in Tucson at one thirty) And how that we just meet here like that, and shake one another's hands, and say, "How do you do. Glad to have met you," and take off. But, you know, I think of a day when we will meet where we won't say, "goodbye." We won't say, "It's nice to see you. Hope you come back again." Where we would count here maybe a couple hours together, there we can … we might sit down and talk for a million years, if there's such a thing as time. And we … won't be any less time than was when we sat down, see. It's just Eternity. There's no end to it. And to think of the time that we're out, and like that … and when we'll walk down through the corridors of God's great paradise, and the angels singing anthems and…

Her bak har vi ikke blitt plaget så mye av trafikkstøyen. Det er bra. Jeg vet nesten ikke helt hvordan jeg skal si dette, men jeg skulle ønske vi holdt en vekkelse her som varte i flere dager. På denne måten kommer vi bare inn og sier: "Hvordan har du det? Jeg er glad for å møte deg," snakker noen øyeblikk om Herren, og drar igjen. (Jeg skal være i Tucson halv to.) Vi møtes her slik, håndhilser, sier: "Hvordan har du det? Hyggelig å møte deg," og forlater hverandre. Men, du vet, jeg tenker på en dag hvor vi møtes uten å si "farvel". Vi vil ikke si "det var hyggelig å se deg. Håper du kommer tilbake igjen." Mens vi kanskje tilbringer noen timer sammen her, vil vi der kunne … sitte ned og snakke i en million år, hvis det finnes noe som tid. Og vi … vil ikke ha mindre tid enn da vi satte oss ned. Det er bare Evigheten. Det er ingen ende på den. Og å tenke på tiden vi er ute av, og når vi vil vandre ned gjennom korridorene i Guds store paradis, mens englene synger hymner og…

Now is the time where we have to fight to win the battle, and to overcome the things of the world. And there, won't be any fight. The last prayer will be made. They won't have to have prayer meetings no more. There'll be no more place for people to get saved. There'll be no sickness to be healed. And, it'll just be one great glorious thing.
What could we … as human beings this morning what could we promise? What could we look at, anything that'd be any greater than looking to that Promise of that time, see.

Nå er tiden inne for å kjempe for å vinne slaget og overvinne verdens fristelser. Der vil det ikke være noen kamp. Den siste bønnen vil bli bedt. Det vil ikke lenger være behov for bønnemøter. Det vil ikke lenger være steder hvor folk kan bli frelst. Det vil ikke være sykdommer å helbrede. Det vil bare være én stor, herlig ting.
Hva kan vi som mennesker i dag love? Hva kunne vi se på som er større enn å se frem mot den Løften om den tiden?

We think of here… I look at the changing of the ages: from little nursing babies on their mother's laps, to the little school boys, the teenage girls and boys, and then the middle age, and then the elderly, see. And the school boy, last year was on his mother's lap a nursing baby, see. And the teenage entered school just last year, seemingly. And the middle age was a teenage, and then the old age just on, see. It's just like a vapor that flies into the earth and falls away. Solomon said, I believe it was, it's like a flower. It rises up and then it's cut down, and wastes away. And we want to make benefit of what time we're here.

Vi tenker på dette… Jeg ser på tidsaldrenes skiftninger: fra små ammebabyer i mors fang, til småskolegutter og tenåringsjenter og -gutter, deretter middelaldrende, og så eldre, ser du. Smågutten var i fjor en ammebaby i mors fang, ser du. Tenåringen begynte tilsynelatende på skolen i fjor. Og den middelaldrende var en tenåring, og den eldre alder kommer bare på, ser du. Det er som en damp som flyr inn på jorden og forsvinner. Salomo sa, tror jeg det var, at det er som en blomst. Den vokser opp og blir deretter avskåret og visner hen. Vi ønsker å dra nytte av den tiden vi har her.

So now let us speak to Him now as we bow our heads in prayer. And if there would be anyone here that would like to be remembered in prayer, for instance like being sick, or have need, if you would just make it known to God in your heart. Say, "Now, Lord, I've entered to ask in this petition…" And if you would just, so I would know, kind of … if you'd just raise your hand up, and just like I say, "Remember me." The Lord bless you richly.

La oss nå henvende oss til Ham mens vi bøyer hodene våre i bønn. Hvis noen her ønsker å bli husket i bønn, for eksempel på grunn av sykdom eller et annet behov, kan dere gjøre det kjent for Gud i hjertet. Si: "Nå, Herre, har jeg kommet for å legge frem min bønn…" Og hvis du vil signalisere til meg, kan du løfte hånden, slik at jeg vet det og kan huske på deg. Herren velsigne deg rikelig.

Almighty God, who formed the heavens and the earth by thy Word, we have assembled here this morning, to speak of this Word, and of the great One who is the Word. We thank Thee for this grand privilege of coming back at the backside of the desert. It was there, one day, where a burning bush drawed the attention of a runaway prophet. And there he was commissioned anew, and was sent, which became a great deliverer of the people of that day, of God's heritage that was in bondage.
O great God, won't You come to the backside of the desert this morning with us? As we know, You're in great cathedrals, and around the world. But knowing that You are the infinite God, and there's no place too small, or no place… Or no matter how well we're scattered across the face of the earth, yet, You're omnipresent, can be everywhere at all times. We thank Thee for this.

Allmektige Gud, som formet himmelen og jorden ved Ditt Ord, vi har samlet oss her i dag for å tale om dette Ordet og om Den store som er Ordet. Vi takker Deg for dette privilegiet å komme tilbake til ørkenens bakside. Det var der, en dag, at en brennende busk fanget oppmerksomheten til en flyktende profet. Der ble han på ny gitt et oppdrag og sendt, noe som gjorde ham til en stor frigjører av folket av den tiden, Guds arv som var i trelldom.
O store Gud, vil Du komme til ørkenens bakside med oss i dag? Vi vet at Du er til stede i store katedraler og rundt om i verden. Men ved å vite at Du er den uendelige Gud, og at det ikke finnes noe sted som er for lite, eller noe sted… eller uansett hvor spredt vi er over jordens overflate, så er Du allestedsnærværende og kan være overalt til enhver tid. Vi takker Deg for dette.

And in this assembly this morning, we thank Thee for our brother and his little flock here, and for their courage and loyalty to the cause that … of God in the earth today, and we ask Your blessings upon them. And may … as long as there is a desiring heart for Christ, may there always be a messenger somewhere, to bring the Message to that hungry heart.
And we pray, heavenly Father, for the need of those people who raised their hands just now. You know what was pulsating under their hand, around their heart. They had a need. If it's sickness, Lord, You, who taken Paul Sharrit (that was just spoke of), just a matter of hours ago, when he was laying between death and life with a raging fever that all the medical science could not stop… And yet, one small word of prayer stopped the fever immediately.
You're Jehovah God. Show that You're just as well-represented, and just as real today, here on the backside of this desert as You was the days with Moses, at the backside of the desert there.

I denne forsamlingen i dag morges, takker vi Deg for vår bror og hans lille flokk her, og for deres mot og lojalitet til Guds sak i verden i dag. Vi ber om Dine velsignelser over dem. Og så lenge det er et hjerte som lengter etter Kristus, ber vi at det alltid må finnes en budbringer et sted, for å bringe Budskapet til det sultne hjertet.
Vi ber, himmelske Far, for behovene til de som rakte opp hendene sine nå nettopp. Du vet hva som pulserte under deres hånd, rundt deres hjerte. De hadde et behov. Hvis det er sykdom, Herre, Du som tok Paul Sharrit (som det nettopp ble talt om), bare for noen timer siden, da han lå mellom liv og død med en rasende feber som all medisinsk vitenskap ikke kunne stanse… Og likevel, ett lite ord av bønn stoppet feberen umiddelbart.
Du er Jehova Gud. Vis at Du er like godt representert, og like virkelig i dag, her på baksiden av denne ørkenen, som Du var i Moses' dager, på baksiden av ørkenen der.

We thank Thee because I know that You will hear prayer. And we come to Thee most humbly and most sincerely, knowing that it would be wrong to ask You things that we're just imagining in our mind. We want to be earnest, and dead sure that what we're asking, we must believe it, and know that it is God's will to give it to us, because we have solved it out in our hearts with all we know, Lord.
So I pray that You'll heal every sick person that's here this morning. Save every one that's lost. Grant it. May something be said or done today that will cause them in the place where they're seated or standing around the walls, or wherever it may be, that the anchoring faith of God will move into their hearts and that'll settle it once for all. Grant it, Father.
Bless the brother that's let us have the home here for the service. Now speak to us through thy Word, for that's why we're here, Lord. We love to fellowship with each other, but yet it's You that we want, Lord. We can go out under the tree somewhere and sit down and talk with each other. But here, we are assembled to find favor with You. Won't You meet with us now, Lord? We pray it will open a seed in our heart; that You'd be throned today to talk to us, and tell us of the needs that we have; and Your love expressed to us as we express our love to You. This we ask in Jesus Christ's name. Amen.

Vi takker Deg fordi jeg vet at Du vil høre bønn. Vi kommer til Deg i ydmykhet og oppriktighet, vel vitende at det ville være galt å be Deg om ting vi bare forestiller oss i tankene våre. Vi ønsker å være seriøse og helt sikre på at det vi ber om, må vi tro på og vite at det er Guds vilje å gi oss, fordi vi har løst det i hjertene våre med all vår kunnskap, Herre.
Derfor ber jeg at Du vil helbrede hver syk person som er her i dag. Frels hver eneste en som er fortapt. Gi det. Må noe bli sagt eller gjort i dag som vil føre til at der de sitter eller står langs veggene, eller hvor enn de er, at Guds forankrede tro vil bevege seg inn i hjertene deres og avgjøre det en gang for alle. Gi det, Far.
Velsign Broren som har latt oss bruke hjemmet her for møtene. Tal nå til oss gjennom Ditt Ord, for det er derfor vi er her, Herre. Vi elsker å ha fellesskap med hverandre, men det er Deg vi vil, Herre. Vi kan gå ut under et tre et sted og sette oss ned og snakke med hverandre. Men her er vi samlet for å finne nåde hos Deg. Vil Du møte oss nå, Herre? Vi ber at Du vil åpne et frø i hjertene våre; at Du skal trone i dag for å snakke til oss og fortelle oss om våre behov, og Din kjærlighet uttrykt til oss mens vi uttrykker vår kjærlighet til Deg. Dette ber vi om i Jesu Kristi navn. Amen.

There … if there's someone back in there that wants to sit down, I see some chairs here, that you could be assembled, and want to be more comfortable.
Now, these times that we're living in is tremendous times. And yesterday while I was thinking of what would I say today, knowing I've looked forward to coming down here, and what would I say when I come down to the little prayer meeting? And I asked the Lord to help me. And I picked up a few notes on a Scripture here that I'd like to express to you people this morning, while we're waiting for the Lord's blessings.
And we pray now, that you'll open your heart, and understand the least, faintest, little knock of Christ at the heart. Remember you … if you're not a believer, and never have accepted Christ yet, this will be… The grandest thing that ever happened to you will be gathered in this home this morning---that when that knock come to your heart, if you'll accept it, it's a door to Life. To turn it away is death. And that's why we're here this morning, to show to you that there is an open door to every believer that can believe.

Dersom det er noen bakerst som ønsker å sette seg, ser jeg noen ledige stoler her som dere kan bruke for å gjøre det mer komfortabelt.
Vi lever i en bemerkelsesverdig tid. I går mens jeg tenkte på hva jeg skulle si i dag, visste jeg at jeg hadde sett frem til å komme hit. Hva skulle jeg si når jeg kom til det lille bønnemøtet? Jeg ba Herren om hjelp. Jeg samlet noen notater til et skriftsted som jeg ønsker å dele med dere i morges, mens vi venter på Herrens velsignelser.
Vi ber nå om at dere åpner hjertet og oppfatter selv det svakeste lille banket av Kristus på hjertet. Husk, dersom du ikke er en troende og aldri har tatt imot Kristus, vil det beste som noensinne kunne skje deg, være å gjøre det i dette hjemmet i morges. Når du hører det banke på hjertet ditt, og du aksepterer det, åpner du døren til Livet. Å avvise det betyr død. Det er derfor vi er her i morges, for å vise deg at det er en åpen dør for enhver troende som kan tro.

Now, I want to read from the book of the Revelation of Jesus Christ, the 15th chapter. I want to read a portion, the first four verses of the 15th chapter of the book of the Revelation.
And I saw another sign in heaven, great and marvellous, seven angels having … seven last plagues; for in them is filled up with the wrath of God.
And I saw as it were a sea of glass mingled with fire: and them that had gotten the victory over the beast, and over his image, and over his mark, and over the number of his name, stood the sea of glass, having … harps of God.
And they sang the song of Moses a servant of God, and the song of the Lamb, saying, Great and marvellous are thy works, Lord God Almighty; just and true are thy ways, thou King of saints.
Who shall not fear thee, O Lord, and glorify thy name? for thou only art holy: and all nations shall come and worship before thee; for thy judgments are made manifest.

Nå vil jeg lese fra Åpenbaringen av Jesus Kristus, kapittel 15. Jeg vil lese de første fire versene av dette kapitlet.
"Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: syv engler som hadde de syv siste plager, for i dem er Guds vrede fullbyrdet."
"Og jeg så noe som lignet et hav av glass blandet med ild, og de som hadde seiret over dyret, over dets bilde, over dets merke og over navnets tall, stod ved havet av glass med Guds harper i hendene."
"Og de sang Guds tjener Moses' sang og Lammets sang, og sa: Store og underfulle er Dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige. Rettferdige og sanne er Dine veier, Du kongen av de hellige."
"Hvem skulle ikke frykte Deg, Herre, og ære Ditt navn? For Du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for Ditt ansikt, for Dine dommer er åpenbare."

And if the Lord will, I would like to take a text from that to call it a "V-Day," "Victory Day," as we symbolize that a complete victory. These people that in the chapter that we're … have just read, had just gotten the victory. I think that the word "victory" is a great word in the English language. It means that you have defeated the enemy, and you've overcome and you are a victor, holding victory. And we sing songs and cheer a victory. And here we find that there was something these people had come to---this sea of glass and mingled with fire. And they'd gotten the victory over the beast, over his image, over the mark, and the letter of his name. All these things, they had gotten the victory over them, and were victors standing on the other side, on the sea of glass mingled with fire, singing the songs of praise to almighty God.

Hvis Herren vil, ønsker jeg å ta utgangspunkt i dette og kalle det en "V-Dag," en "Seiersdag," som symboliserer en fullstendig seier. Menneskene i kapittelet vi nettopp har lest, hadde akkurat oppnådd seieren. Jeg mener at ordet "seier" er et mektig ord i det engelske språket. Det betyr at du har beseiret fienden, overvunnet ham og er en seierherre. Vi synger sanger og heier for seier. Her ser vi at disse menneskene hadde nådd til et hav av glass, blandet med ild. De hadde fått seier over dyret, dets bilde, merket og tallet for dets navn. De hadde oppnådd seier over alle disse tingene og stod som seirere på den andre siden, på havet av glass blandet med ild, og sang lovsanger til Gud den allmektige.

Now, to speak of victory, and V-Days and so forth, it brings us back to the thought of war, when we think of V-Day. Because just recently, in the last few years, we come to a day that we called V-Day of the war, where they'd gotten the victory over the enemy. And it's too bad that we have to think it, but the world has been soaked with human blood ever since the blood of righteous Abel. The first human blood to strike the earth was righteous Abel.
And he … the reason he had to shed his blood was because that… He had been right with God. And God had accepted his atonement that he had, by faith had offered to God---this lamb.

Når vi snakker om seier og V-dager, blir vi minnet på tanken om krig. For noen få år siden opplevde vi en dag vi kalte V-dagen for krigen, hvor vi fikk seier over fienden. Det er trist at vi må tenke på det, men verden har vært gjennomsyret av menneskeblod siden det rettferdige Abels blod. Det første menneskeblodet som traff jorden var det rettferdige Abels.
Grunnen til at han måtte utgyte sitt blod, var fordi han hadde rett forhold til Gud. Gud hadde akseptert hans forsoningsoffer—et lam som han, ved tro, hadde ofret til Gud.

And his jealous brother, being jealous of him, slew righteous Abel.
And that same reason has just about caused the shedding of all human blood upon the face of the earth. And the old earth is certainly soaked with it, of all across the world, human blood. With … there's a reason for that. There's some reason that they would be … that this human blood was shed. And we find that the first reason was because of jealousy, that Cain was jealous of Abel because that God accepted Abel's sacrifice. And Hebrews 11 tells us, that Abel offered unto God a more excellent sacrifice than that of Cain, and God testifying by it; and Cain, 'course, being jealous of this, because his sacrifice was rejected and Abel's accepted. And Abel did this by faith. The Bible said that he did this by faith, seeing that … the two boys trying to find favor with God, to come back, because they knowed that they were just fresh from the garden of Life.
And they had fell on the other side by the transgression of their parents. Had made them subjects to death, just like we all stand this morning subjects to death, and they wanted to know how to get back into that place where they could find Life again. And in doing so, they were trying to find favor with God. And Cain offered a beautiful sacrifice of flowers, and the fruits of the field, or whatever it was he put upon the altar.

Hans bror, i sin sjalusi, drepte rettferdige Abel. Denne sjalusien har vært årsaken til utgytelsen av mesteparten av menneskeblod på jorden. Den gamle jorden er gjennomvåt av blod over hele verden. Det finnes en grunn til dette. Den første årsaken var sjalusi. Kain var sjalu på Abel fordi Gud godtok Abels offer. Hebreerne 11 forteller oss at Abel ofret et mer utmerket offer til Gud enn Kain, og Gud vitnet om dette. Kain, som ble sjalu fordi hans offer ble avvist mens Abels ble akseptert, handlet ut fra denne sjalusien. Abel gjorde dette i tro. Bibelen sier at han handlet i tro. De to guttene forsøkte å finne nåde hos Gud, fordi de visste de nettopp var kommet ut av Livets hage etter foreldrenes overtredelse. De var blitt dødelige, akkurat som vi alle er i dag, og de ønsket å finne veien tilbake til Livets sted. I sin søken etter Guds nåde, ofret Kain et vakkert offer av blomster og markens frukter, eller hva det enn var han la på alteret.

But Abel, by spiritual revelation, revealed to him, that it was not the fruit of the field that caused the death; it was blood that caused the death. So he offered back blood of an innocent substitute, and God accepted it. And that has been God's propitiation for our sins ever since that very day. No other way, because if He'd accepted on any other basis, then we'd've had to come to that basis to be … to find favor with God. But God accepted only the innocent blood of an innocent subject, see.
And therefore, if the beauty and the big places would have been God's acceptance today, we would have wondered: "Would He come back on the backside of the desert to this little home sitting here by the railroad track? Would He have come back here and meet with us?" But if it had been a great cathedral, or the beauty that Cain offered, why, we'd find we'd just been talking to ourselves, and to the air. But God came on the basis of the shed Blood. So, no matter, today, how small we are, how poor we are, or how much we would like to be … offer to God a greater place… But God wouldn't accept it no more than He will right now, because we're coming on the basis of the shed Blood of an innocent substitute, which is Christ dying for us sinners.

Men Abel, gjennom åndelig åpenbaring, forstod at det ikke var markens frukt som forårsaket døden, men blodet som forårsaket døden. Derfor ofret han blod fra en uskyldig stedfortreder, og Gud godtok det. Dette har vært Guds forsoning for våre synder siden den dagen. Ingen annen måte er mulig, for hvis Han hadde godtatt en annen grunn, måtte vi kommet til Gud på den grunn. Men Gud godtok bare det uskyldige blodet fra en uskyldig stedfortreder, forstår du.
Hvis skjønnhet og store steder hadde vært Guds målestokk i dag, ville vi ha undret oss: "Ville Han kommet tilbake til dette lille hjemmet ved jernbanesporet, på baksiden av ørkenen? Ville Han kommet hit og møte oss?" Hadde det vært en stor katedral, eller Cains vakre offer, ville vi funnet ut at vi bare snakket til oss selv og til luften. Men Gud kom på grunnlag av det utgytte Blodet. Så, uansett hvor små vi er i dag, hvor fattige vi er, eller hvor mye vi skulle ønske å tilby Gud et større sted ... ville Gud ikke akseptere det noe mer enn Han gjør nå, fordi vi kommer på grunnlag av det utgytte Blodet fra en uskyldig stedfortreder, som er Kristus som døde for oss syndere.

Now, the reason that this Blood has been shed, is because, I believe, that man wants to… God invites man to look; but man wants to show himself. Man wants to look at what God is trying to show him on the basis of his own idea about it, see. God's trying to show man something, but the man wants to accept it upon what he … the way he looks at it.
But it's just like anyone wanting to show a scene. There's got to be a reason to show this scene. If you say, "Look yonder at the mountain," now there's something there that's struck your attention, that you're trying to ask me to look at that mountain, see. Or, "Look at this tree." See, there's something about that tree that you want me to see.
Now, God is trying to get man to look to That innocent substitute for a way back. And man wants to look at it in his own way. He don't want to see what God is trying to show him in This innocent substitute. Therefore, that's what's caused the trouble. Then, when man does, as it was, picks up the glasses to view off in a long distance, to see what God's trying to show him, he fails to focus his glasses right.

Grunnen til at dette Blodet er blitt utgytt, er, som jeg tror, fordi mennesket ønsker... Gud inviterer mennesket til å se, men mennesket ønsker å vise seg selv. Mennesket vil se på hva Gud prøver å vise, basert på sin egen oppfatning av det. Gud prøver å vise mennesket noe, men mennesket vil akseptere det på sin egen måte.
Det er som når noen vil vise deg en scene. Det må være en grunn til å vise denne scenen. Hvis du for eksempel sier, "Se der på fjellet," så er det noe ved fjellet som har fanget din oppmerksomhet, og du ber meg om å se på det. Eller, "Se på dette treet." Det er noe ved treet du vil at jeg skal legge merke til.
Nå prøver Gud å få mennesket til å se på Den uskyldige stedfortrederen som veien tilbake. Men mennesket ønsker å se på det på sin egen måte. Mennesket vil ikke se hva Gud prøver å vise i Denne uskyldige stedfortrederen. Dette har skapt problemene. Når mennesket, som sagt, tar opp kikkerten for å se på lang avstand hva Gud prøver å vise ham, klarer han ikke å stille inn kikkerten riktig.

Here on the road, not long ago, coming from a trip up in the mountains, someone was … said, "Here, take these glasses and look over here at a certain thing." Well, I picked up the glasses. I saw three or four different objects. Now, you see, I knowed that there was something wrong with that, see. Now this antelope standing in the field, there seemed to be three or four of them standing together. Now, what it was, the antelope was just perfectly one antelope. The glass was all right. But what I had to do, was to draw that focus till I got all three of the antelopes into one, and made one antelope, see. And then that … see, behind me, I knew there was to be one antelope, because that's what I was told. But to pick up the glass and look through it, I saw, say, three antelopes standing there. Well, the glass was out of focus. I have to focus that glass back, till I get it into a place to where I see the one antelope. And then, the glass draws it close enough to me until I can see what it looks like.

For ikke lenge siden, på vei tilbake fra en tur i fjellene, ble jeg oppfordret til å bruke et par briller for å se på noe bestemt. Når jeg tok på meg brillene, så jeg tre eller fire forskjellige objekter. Jeg forstod straks at noe var galt. En antilope som sto på en mark, virket som om den var tre eller fire antiloper sammen. I virkeligheten var det bare én antilope. Brillene var i orden, men jeg måtte justere fokuset til jeg så alle de tre antilopene bli til én. Jeg visste at det skulle være én antilope, fordi det var det jeg hadde fått beskjed om. Da jeg først så gjennom brillene, så jeg tre antiloper. Brillene var ute av fokus. Jeg måtte justere dem til jeg så én antilope klart. På den måten trakk brillene bildet nærmere slik at jeg kunne se hvordan antilopen så ut.

Now, God gives us the Bible. Now, the Bible is the Word, and the Word is God. So that is our binoculars; that's our glasses. But now, when we go to looking in the Bible, and seeing four or five different ways, well, it needs focusing, you see. And we got to bring the thing into the place where we see the one solemn purpose for God.
But man wants to start an organization. Run this way, and the other one wants to… "Well, I don't… Well, I think I can be a bigger fellow than him, so I'll start over here. And we'll school our boys better. And we'll do this," and so forth. See, they fail to get the glass in focus. God wants them to see one thing, and that's the innocent Blood that was shed for their sins. That's exactly. That's the real thing, no matter…
We don't need an organization. I have nothing against them, only they … the damage that they do to pull people out and separate brotherhood and things.

Gud gir oss Bibelen. Bibelen er Ordet, og Ordet er Gud. Det er våre kikkert; våre briller. Når vi leser Bibelen og ser fire eller fem forskjellige tolkninger, trenger vi å justere fokuset. Vi må bringe tingene i harmoni slik at vi ser den ene høytidelige hensikten fra Gud.
Mennesker ønsker å starte en organisasjon. Den ene går i én retning, mens en annen vil gjøre noe annet: "Vel, jeg tror jeg kan gjøre det bedre enn ham, så jeg starter mitt eget. Vi skal utdanne våre gutter bedre og gjøre ditt og datt." De klarer ikke å fokusere glasset. Gud vil at de skal se én ting: det uskyldige Blodet som ble utgytt for deres synder. Det er det virkelige, uansett.
Vi trenger ingen organisasjon. Jeg har ingenting imot dem, bortsett fra skaden de gjør ved å trekke folk ut og splitte brorskap og fellesskap.

But we only need to look at one thing, and that's our Substitute. That's right. And that substitute is Jesus Christ. And then, today you see how we are twisted out in organizations. And, they say "The Methodists is having a revival." Of course that don't mean the Baptists; that's the Methodists. And these are having a revival, and so forth, and they cut the other fellow out all the time.
But we don't want to see it that way. We want to keep pulling that focus until we find out that there is one God. When you see three of them out there, you better focus the glass a little better, see. You're seeing something wrong. So you better bring it in, and find out there's one God over us all, and He's the God of the human race.

Vi trenger bare å fokusere på én ting, og det er vår Stedfortreder. Det stemmer. Og den stedfortrederen er Jesus Kristus. I dag ser vi hvordan vi er delt inn i organisasjoner. De sier: "Metodistene har en vekkelse." Men det betyr ikke at baptistene er med; det gjelder kun metodistene. Slikt sett ekskluderer de de andre hele tiden.
Men vi skal ikke se det slik. Vi vil justere fokuset til vi ser at det finnes én Gud. Når du ser tre av dem der ute, bør du justere glasset litt bedre. Du ser noe feil. Så det er bedre å finjustere og finne ut at det finnes én Gud over oss alle, og Han er menneskehetens Gud.

And if He's God at all, He's interested in every human being, because it's his creation. And He's interested in the children, He's interested in the old-aged, and the middle-aged. He's interested in the colors of us---and the white, the brown, the black, the yellow, the different shades of our skins from the country that we come from in our forefather. He's interested in all of us.
He's just not interested in the Jews alone, or in the yellow race, black race, white race, whatever it is. He's interested in the whole human race; and trying to get the human race to focus his Word down to one thing, and say, there is one God. And that God give an innocent substitute by coming … becoming Himself man, in order to take away sin, to save the whole human race.
John, the prophet, so beautifully illustrated, "Behold the lamb of God, that takes away the sin of the world." Whosoever … the whole sin problem is, settled right there in that one innocent substitute.

Og hvis Han i det hele tatt er Gud, er Han interessert i hvert enkelt menneske, fordi det er Hans skapelse. Han bryr Seg om barna, de eldre og de i middelalderen. Han er opptatt av oss uavhengig av hudfarge—hvite, brune, svarte, gule, og de forskjellige nyansene av hud fra landene våre forfedre kom fra. Han er interessert i oss alle.
Han bryr Seg ikke bare om jødene, eller en bestemt rase, enten det er gul, svart, hvit eller noe annet. Han er opptatt av hele menneskeheten og forsøker å få oss til å fokusere på Hans Ord og erkjenne at det finnes én Gud. Og at denne Gud ga en uskyldig stedfortreder ved å selv bli menneske for å ta bort synd og frelse hele menneskeslekten.
Johannes, profeten, illustrerte dette så vakkert: "Se Guds lam, som tar bort verdens synd." Hele syndens problem ble løst der og da i den ene uskyldige stedfortrederen.

But the … when man begins to get ahold of God's binoculars here, he begins to … he looks at so much of the natural he fails to see the spiritual application that the Word gives. Now you see, that's one of the great things that man does when he tries to look, because he looks like Cain looked through the glasses. He looked at a personal achievement.
Cain thought, "Now, if I can get Abel out of the way, then I'm the only one." Then see, the other fellow's out of the way.
That's what man has tried to do down through the years, is try to get the other fellow out of the way---when he ought to be trying to bring the other fellow in the way with him, and be a brother, you see, instead of trying to say, "Oh, that little group,"---just rake them out, and this over here. "Oh, well, they are this, or that," see.
We shouldn't do that. We should be trying to bring the whole thing to one per … one solid picture: and that is Jesus Christ.

Men når mennesket begynner å bruke Guds kikkert, ser han så mye av det naturlige at han ikke oppfatter den åndelige anvendelsen som Ordet gir. Dette er en av de største feilene mennesket gjør når han prøver å se, fordi han ser på samme måte som Kain gjorde. Kain så på personlig prestasjon.
Kain tenkte: "Hvis jeg kan fjerne Abel, vil jeg være den eneste." Dermed tenkte han at problemet var løst.
Dette er hva mennesket har forsøkt å gjøre gjennom årene: prøve å eliminere andre, i stedet for å inkludere dem og være en bror. I stedet for å si: "Å, den lille gruppen," og diskriminere dem på ulike grunnlag.
Vi bør ikke gjøre det. Vi bør prøve å forene alt i ett eneste bilde: Jesus Kristus.

A young lady last night, in an interview, she said, "But," she said…
A minister's daughter had some kind of a little love affair, and she'd lost her mind about it. And she'd gone … breakdown. A very beautiful young woman, and about twenty-three years old. And when she was a little girl, of about twelve she was in Chicago. And sitting in the meeting (or Elgin it was), and sitting in the meeting, the Holy Spirit went out through the audience and called her, who she was, and said, "You've got a murmuring heart. The doctor says you can't live to fifteen years old. But, thus saith the Lord, you're healed." And she had never even felt a heart trouble since.
And last night she had a different type of a heart trouble. It was a spiritual heart trouble. Her lover had run off and married some other woman. And yet she was still in love; and this boy telling them that he was in love yet with her, and his father had caused it.
I said, "Oh, nonsense! He didn't have to marry the other girl. He did it because he failed to have the right kind of love for you." That's exactly.

En ung kvinne fortalte i går under et intervju: "En pastors datter hadde en liten kjærlighetsaffære og mistet forstanden på grunn av det. Hun hadde fått et sammenbrudd." Hun var en vakker ung kvinne, omtrent 23 år gammel. Da hun var rundt tolv år, var hun i Chicago. Hun satt på møtet i Elgin, da Den Hellige Ånd pekte henne ut gjennom publikum, identifiserte henne og sa: "Du har en klagende hjertefeil. Legen sier at du ikke kan leve til du blir femten år. Men, så sier Herren, du er helbredet." Hun hadde aldri merket noe til hjerteproblemet siden den gang.
I går kveld hadde hun imidlertid et annet slags hjerteproblem, et åndelig hjerteproblem. Hennes kjæreste hadde forlatt henne og giftet seg med en annen kvinne. Hun var fortsatt forelsket, og gutten sa at han fortsatt elsket henne, men faren hans hadde forårsaket situasjonen.
Jeg sa: "Å, tøv! Han måtte ikke gifte seg med den andre jenta. Han gjorde det fordi han ikke hadde den rette typen kjærlighet for deg. Det er akkurat slik det er."

But, see, being all wound up into that, the girl sat there in a … in such a stoop, like that. She said, "Oh, I know Johnny loves me. I know…" See.
That's all she could see. She lived in that one little world by herself. She'd formed herself in there. And I took ahold of her hand. I said, "Listen to me."
And the Lord showed a vision, you see, that she knowed I knowed nothing about. Something had taken place---some transaction between them. And when that was said, then that snapped her right quick.
I said, "Now, while you're out of there, look to Calvary. There… You're going out here, and started trying to drinking---a minister's daughter, a Pentecostal minister's daughter---and doing the things that you're doing, trying to drown that sorrow. That man is somebody that don't care the snap of their finger for you." I said. "Look yonder to Calvary, girl. That's the only way back."

Jenta satt der, helt oppslukt i sine egne tanker, lutet framover. Hun sa, "Å, jeg vet at Johnny elsker meg. Jeg vet ..." Det var alt hun kunne fokusere på. Hun levde i sin egen lille verden og hadde isolert seg fullstendig.
Jeg tok hånden hennes og sa, "Hør på meg." Herren viste meg en visjon om noe hun visste jeg ikke kunne vite noe om. En hendelse eller en transaksjon mellom henne og Johnny. Da jeg delte dette med henne, våknet hun brått til virkeligheten.
Jeg sa, "Nå som du er ute av den boblen, se til Golgata. Du har startet å drikke, og du, en predikantdatter—en pinsepredikants datter—gjør disse tingene for å drukne sorgen. Den mannen bryr seg ikke det minste om deg." Jeg fortsatte, "Se til Golgata, jente. Det er den eneste veien tilbake."

We've got to get ourselves focused to whether we live or die, sink or drown, it's Calvary, Christ. That's the thing that God wants us to come back to. And man, in the focus of God's word… Instead of bringing it together, and making it say the one thing that God makes it say, we look at the natural side.
Therefore, it … man doing that, he gets himself into a place that he just takes off after the thing that's presented. Here's an opportunity that we … us little group, we can do this, and we can… We won't have nothing to do with the rest of them, and that… See, that's the first thing that's presented, instead of focuses in to know that it's brotherly love that we should have for one another, and to understand one another, and to love one another, and to worship with one another. They degrade a man because of his clothes he wears, or the education he has, or the color of his skin, or something like that; or his… And that, therefore, it separates the people. And man takes off after that.

Vi må fokusere på at enten vi lever eller dør, synker eller drukner, så er det Golgata og Kristus som gjelder. Det er det Gud ønsker at vi skal vende tilbake til. Mennesker tolker Guds Ord... i stedet for å forene og få det til å si det ene Ordet som Gud ønsker, ser vi på den naturlige siden.
Dermed, når mennesket gjør dette, setter han seg selv i en posisjon der han bare følger det som blir presentert. Her er en mulighet for oss, vår lille gruppe, vi kan gjøre dette, og vi kan... Vi vil ikke ha noe med de andre å gjøre, og det... Ser du, det er det første som blir presentert, i stedet for å fokusere på den broderlige kjærligheten vi skal ha for hverandre, for å forstå hverandre, elske hverandre og tilbe sammen. De nedvurderer en mann på grunn av klærne han har på seg, utdanningen hans, hudfargen hans eller noe lignende; eller hans... Og dermed skaper det splid blant folk. Og mennesket følger etter dette.

It never gives the inward man a chance to operate. Now, we are a triune being: soul, body, and spirit. Now, but one of … the natural mind… The two spiritual forces that works in you is your mind and your spirit, see. Now, the natural mind, that's highly polished, will try to achieve something by his intelligence, see. And when he does that, the very thing… When he does that, he throws himself away from the spiritual man that's in him. And there … what causes the trouble, right there, see. He tries to make it out in himself.

Den gir aldri det indre mennesket en sjanse til å operere. Vi er en treenighet: sjel, kropp og ånd. De to åndelige kreftene som virker i deg, er ditt sinn og din ånd. Den naturlige tanken, som kan være svært polert, vil forsøke å oppnå noe med sin intelligens. Når han gjør det, distanserer han seg fra det åndelige mennesket i seg. Det er her problemet oppstår. Han prøver å ordne det på egen hånd.

As I spoke here, not long ago---I believe it was at the Tabernacle---that God is so great, He can become so simple. Now see, when we get great, we can't be simple, see. We know too much. And we got to… Oh, it's just got to be this way, the way we say it, or it isn't at all, see. Well, that way we miss God.
But, if a man could … a great man could just get greater, and greater, and keep on getting greater, what would he do? He'd just become right straight back again to so humble, and so simple, till people'd walk over the top of him, and not know it, see---the great person that's in their midst.
Just the same thing as we do: We measure a electron, we split an atom, and we send a message to the moon; and walk over common grass that we know nothing about. That's right. The little flower, no one can explain, or can find the life that hides in that little seed down in the earth, to bring forth the flower next year. A common blade of grass, all the scientists in the world couldn't make one sprig of the grass, not one blade, see. You can't do it because it holds life.
And therefore, see, we…

Som jeg sa her for ikke lenge siden—jeg tror det var i Tabernaklet—at Gud er så stor at Han kan bli så enkel. Ser du, når vi blir store, kan vi ikke være enkle. Vi vet for mye. Og vi må… Å, det må bare være slik, på den måten vi sier det, ellers er det ingenting, forstår du. På den måten går vi glipp av Gud.
Men hvis en stor mann kunne bli enda større, stadig større, hva ville han gjøre? Han ville bli så ydmyk og enkel at folk ville gå rett forbi ham uten å merke det—den store personen midt iblant dem.
Det er akkurat som med oss: Vi måler et elektron, splitter et atom og sender en melding til månen; men går over vanlig gress som vi ikke vet noe om. Det er riktig. Den lille blomsten, ingen kan forklare, eller finne livet som skjuler seg i det lille frøet nede i jorden, som bringer frem blomsten neste år. En vanlig gresstrå, alle forskere i verden kunne ikke lage en eneste strå, ikke ett eneste blad. Du kan ikke gjøre det fordi det inneholder liv.
Og derfor, ser du...

It's been said, "Fools walk with hobnailed shoes where angels fear to trod," and that's really true. We walk over the simple things. We walk over God. We walk over an orchid, looking for a daisy. Now that's it, see, walking over the orchid.
And if we just simplify ourselves, get down, and… No one could look at even that vine out there. What is it? God. What is it? It's volcanic ash, with a life in it. Turn, look away. There's a mighty tree standing there---cottonwood, I believe. What is it? It's volcanic ash, with a different kind of life in it. This kind of life made a tree; that kind of life made a vine, see. And what are we? Volcanic ash with life in it. What made us what we are? We would just be no more than that. But God put eternal life in us. And then we become subjects of God. Then we're watching---focus the Word, then, to God.

Det er sagt, "Dårer går med spikrede sko der engler frykter å trå," og det er virkelig sant. Vi overser de enkle tingene. Vi ignorerer Gud. Vi går over en orkidé og ser etter en prestekrage. Akkurat slik er det, se, vi overser orkidéen.
Hvis vi bare kunne forenkle oss selv, komme ned på bakken, og... Ingen kan se på den planten der ute. Hva er det? Gud. Hva er det? Det er vulkansk aske med liv i seg. Se bort. Der står et mektig tre—poplene, tror jeg. Hva er det? Det er vulkansk aske med en annen type liv i seg. Denne typen liv skapte et tre; den andre typen liv skapte en plante. Og hva er vi? Vulkansk aske med liv i seg. Hva gjorde oss til det vi er? Vi ville bare være det. Men Gud ga oss evig liv. Da blir vi Guds undersåtter. Da fokuserer vi—rette Ordet mot Gud.

But man never gives the inside man a chance to explain what is right. Therefore, that's what causes the trouble.
Watch, we find … if he doesn't do it, then what happens. We find that his temper, like Cain, got up, see, right quick. He was jealous. He didn't like God to offer his … to accept (Cain's) Abel's sacrifice instead of his. He wanted to go to … he wanted his own sacrifice. He wanted his own way, see. Instead of coming over to Abel and saying, "Oh, my brother, I am so happy that God has accepted. Now we got a way that we know that Jehovah accepts this way, because He's proved it by receiving your sacrifice." Wouldn't that have been the thing to have done? But instead of that, he got jealous.

Men mennesket gir aldri den indre mann en sjanse til å forklare hva som er riktig. Derfor oppstår det problemer.
Vi ser hva som skjer hvis han ikke gjør det. Vi oppdager at hans sinne, som hos Kain, vokste raskt. Han ble sjalu og likte ikke at Gud aksepterte Abels offer i stedet for hans eget. Kain ville ha sitt eget offer og sin egen måte. I stedet for å gå til Abel og si: "Bror, jeg er så glad for at Gud har akseptert ditt offer. Nå vet vi at Jehova godtar denne veien, for Han har bevist det ved å motta ditt offer." Ville ikke det ha vært det rette å gjøre? I stedet ble han sjalu.

Now, don't you see that same thing today in man, see? That's just his way, see.
Now, instead of accepting the way that God vindicates to be truth; the way that God himself moves upon the scene, and says, "This is it. These signs shall follow them that believe. I'll be with you even in you. A little while, and the world won't see me no more; yet you'll see me, for I'll be with you even in you." See, the world, you … "The world won't see me, but you will," see. "Cain won't see Me, but you will, Abel." You see? Because it's the same thing.
And instead of coming and saying, "Well, wonderful. We see God in the midst of the people working. Let's do that." No, sir! With creed (the same thing), and greed rather, and with jealousy---the same thing that Cain has---he requires the blood of his brother. He tries to wipe him out of the way, get rid of him. "They're nothing but a bunch of holy rollers. They're little…", see. You know what I mean. That's what starts the trouble. There's where trouble begins. That's where the broken vows… There's where broken fellowship separates. That's the thing that breaks up homes. That's the thing that starts the wheel moving towards divorces. That's the very thing that breaks the fellowship.

Ser dere ikke det samme i dag blant mennesker? I stedet for å akseptere den måten Gud stadfester sannheten på, den måten Gud selv griper inn på og sier: "Dette er det. Disse tegnene skal følge dem som tror. Jeg vil være med dere, ja, i dere. En kort stund, og verden vil ikke se Meg lenger; men dere skal se Meg, for Jeg vil være med dere, ja, i dere." Verden vil ikke se Meg, men dere vil, se. "Kain vil ikke se Meg, men du vil, Abel." Ser dere? Det er det samme.
I stedet for å si: "Fantastisk. Vi ser Gud virke blant folket. La oss følge det," så kommer de med trosbekjennelser og grådighet og sjalusi—det samme som Kain hadde. Han krever sin brors blod og prøver å fjerne ham. "De er ikke annet enn en gjeng hellige rullende. De er litt..." Ser du? Dere vet hva jeg mener. Det er slik problemene starter. Det er her vanskelighetene begynner. Det er her løfter brytes, og fellesskap rives fra hverandre. Det er det som splitter hjem, det som setter skilsmissehjulene i gang. Det er akkurat dette som bryter fellesskapet.

That's the thing that broke the fellowship in Eden, is because that Eve failed to keep the focus of her looking on God's word, and listened to the reasonings of the enemy, see. See? If she'd just stayed right with, "God said so, that settles it. God said so." But she didn't want to do that, see. She changed the focus of her glass and began to see instead of being just one way, there become two ways, see. She saw, "Well now, maybe this man could be right. Maybe he is right. Now we know God is right; and maybe he's right. This is just more light on what God said." You see there?
There's the same thing happens today, exactly right back to the same spot, see. You see two ideas; there's only one. There's not no creed, it's the Word. It's God's word, God's purpose, God's plan. All other plans are no good. That … and Eve did this evil thing. And that's the reason today that God, in his Word never permits women to be ministers, see. It's just not permitted in the Word.

Det var akkurat dette som brøt fellesskapet i Eden. Eva unngikk å holde fokuset på Guds Ord og lyttet i stedet til fiendens resonnementer. Hvis hun bare hadde holdt fast ved "Gud sa det, det avgjør saken. Gud sa det." Men hun ønsket ikke å gjøre det. Hun endret fokus og begynte å se på saken fra to perspektiver istedenfor ett. Hun tenkte, "Kanskje denne mannen har rett. Kanskje han har rett. Vi vet at Gud har rett, og kanskje han har rett. Dette er bare mer lys over hva Gud sa." Ser du?
Det samme skjer i dag, akkurat på samme måte. Folk ser to ideer, men det finnes bare én: Guds Ord. Guds formål, Guds plan. Alle andre planer er ubrukelige. Eva gjorde denne gale handlingen. Det er derfor Guds Ord i dag ikke tillater kvinner å være forkynnere. Det er rett og slett ikke tillatt i Ordet.

This morning in our home we were talking, and sitting at the breakfast table early. We had to … wanted to start, so we'd get here on time, and get back to the other appointment. So we … I said … We was talking at the table, and we was talking about… The word come up about angels. My little boy, Joseph, sitting there, said something about angels.
And he said, "Now, daddy," he said, "the angels…"
And I said, "God is a man."
But said, "The angels are women."
I said, "There is no such a thing," see.
He said, "Well, they got…"
Sarah, my daughter said, "But, daddy," said, "they got skirts on." Said, "They're women."
I said, "That's some psychologist drawed that picture."

I morges satt vi ved frokostbordet og snakket sammen tidlig. Vi ville starte tidlig for å komme hit i tide og rekke en annen avtale senere. Under samtalen kom temaet om engler opp. Min lille gutt, Joseph, sa noe om engler.
Han sa, "Pappa, englene…"
Jeg svarte, "Gud er en mann."
Men Joseph fortsatte, "Englene er kvinner."
Jeg sa, "Det finnes ikke noe slikt," forklarte jeg.
Sarah, min datter, sa, "Men pappa, de har skjørt på seg. De er kvinner."
Jeg svarte, "Det er en psykolog som har tegnet det bildet."

There is … never did see in the Bible an angel called she. It was he. Always he, he, he. Not she. There's no such a thing as an angel being a woman. There never was in the Bible; and there's not in the church of the living God. There's no a such thing as a messenger woman. An angel is a messenger. So God never permitted it because the Bible says, "Adam was first formed, and then Eve." And, "Adam was not deceived, but the woman being deceived was in the transgression," see. Therefore, she said… Paul said, "I suffer not a woman to teach, or have any authority, but to be in silence, as also saith the law."

Det finnes ingen steder i Bibelen hvor en engel er omtalt som "hun". Det er alltid "han". Aldri "hun". Det finnes ingen engel som er en kvinne. Det har aldri vært i Bibelen, og det finnes ikke i menigheten til den levende Gud. Det finnes ikke noe slikt som en kvinnelig budbringer. En engel er en budbringer. Gud tillot aldri dette fordi Bibelen sier: "Adam ble først formet, og så Eva." Og "Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse," se. Derfor sa Paulus: "Jeg tillater ikke en kvinne å lære, eller å ha myndighet over mannen, men være i stillhet, som også loven sier."

Now in that, you see … Now, like our Pentecostal groups---it's the grass root of that, see. What they do, they get the focus… Well, now here: Here's a woman can preach like a lightning. Well, that's no doubt at all, absolutely. I've heard some women preachers could preach, that men couldn't even stand in their shadow in doing it. But that doesn't have one thing to do with what's righteous, see. It doesn't have one…
Paul said, "If one speaks in tongues, and there be no interpreter, then let him hold his peace."
He said, "I can't hold my peace."
But the Bible said you can, see. So that's it, see. It must be done in order, placed in order---put in its place, and there remain ever in its place. See, there you get out of focus. That causes hard feelings, greed, and so forth. Instead of focusing ourselves back with the Word, we focus ourselves out, and, see, "Well, let them do what they…" See what I mean?
All right.

Nå, i det ser du... Som våre pinsegrupper—det er grasrota av det, skjønner du. Hva de gjør, de får fokus... Vel, her: Her er en kvinne som kan forkynne som lyn. Det er ingen tvil om det, absolutt. Jeg har hørt noen kvinnelige forkynnere som kunne forkynne så kraftig at menn ikke engang kunne stå i deres skygge. Men det har ingenting å gjøre med hva som er rettferdig, skjønner du. Det har ingenting...
Paulus sa: "Hvis en taler i tunger, og det ikke finnes noen tolk, så skal han tie."
Han sa: "Jeg kan ikke tie."
Men Bibelen sa at du kan, skjønner du. Så det er det, skjønner du. Det må gjøres i orden, plasseres i orden—settes på sin plass og forbli der. Når du mister fokus, forårsaker det vonde følelser, misunnelse og så videre. I stedet for å fokusere oss tilbake på Ordet, fokuserer vi oss ut, og, ser du, "Vel, la dem gjøre hva de..." Skjønner du hva jeg mener?
Greit.

Now, we find that it breaks up the fellowship of homes. It breaks up the fellowship of churches. It breaks up the fellowship of nations, that same thing. Nations wants to see their own way. Germany wants to see their way alone; Russia wants to see their way alone; America wants to see her way alone, see. Then it … see, that's it. It's the spirit of the nations. You find it. Wherever you go you find a national spirit. I went in… And they have different ways. It's so strange. If I had the time, I'd just like to skip through some of the nations and show you.
When you go into Germany, you find a military spirit. Everything's military. You have to stand straight, walk straight, cut your corners, and everything. It's military. You go into France, you find a immoral spirit---just women, and wine, and liquor, and stuff like that, see.

Dette fenomenet ødelegger fellesskapet både i hjemmene, i menigheten og mellom nasjoner. Hver nasjon ønsker å gå sin egen vei: Tyskland vil ha sin måte, Russland sin, og Amerika sin. Dette er nasjonenes ånd. Uansett hvor du drar, finner du en nasjonal ånd. Alle har sine egne måter, og det kan være veldig merkelig. Hvis jeg hadde tid, ville jeg besøkt flere nasjoner for å illustrere dette.
I Tyskland finner du en militær ånd. Alt er militært; du må stå rett, gå rett og ta skarpe hjørner. I Frankrike finner du en umoralsk ånd, preget av kvinner, vin og alkohol.

You go into Finland, you find a loyal spirit---kind of like everything is honest, we must pay off everything, see. It must be done. It's got to be that way. No matter how hard they have to work, what it costs, it must be that way.
You come into America, you find a big "Ha! Ha! Ha! Ha! Ha!" That's what it is. That's the American spirit. Somebody tell a dirty joke on the radio, and everybody laugh at it … Ernie Ford, or some of them, cracking jokes that they have, you know, everywhere. Arthur Godfrey and that group, like that, see, that's American spirit. You find it that way.

I Finland finner du en lojal ånd—alt er ærlig; vi må betale alt vi skylder, se. Det må gjøres slik. Uansett hvor hardt de må arbeide eller hva det koster, må det være slik.
I Amerika finner du en stor "Ha! Ha! Ha! Ha! Ha!" Det er den amerikanske ånden. Noen forteller en grov vits på radioen, og alle ler av det ... Ernie Ford eller noen av dem, kommer med vitser overalt. Arthur Godfrey og den gruppen, slik, er eksempler på amerikansk ånd. Du finner det på den måten.

And then those spirits get jealous of another spirit. And what do they do? They cause war. That's right. Now, you see, every nation is controlled by Satan. The Bible said so. He's the God of the nations. Satan took Jesus up top the mountain, and said … showed Him all the kingdoms that was in the world, all the kingdoms, in a moment of time, and said, "These are mine. I do with them anything I want to." Said, "I'll give them over to You, if You'll worship me." Jesus said, "Get behind me, Satan." He knew He was going to fall heir to them in the millennium, see. So He didn't have to bow down to him. He knowed there was going…
Now, when God comes again, and makes his kingdom here, see, there will not be any different kinds of spirit---a German spirit, and a French spirit, and a Norwegian spirit, and American spirit. There won't be that. It'll be one Spirit (Amen!), the Spirit of God, living in every heart. That's right. And there'll be one flag, one nation, one people, a brotherhood, a fatherhood of God, and a brotherhood of man, sonship. Yes.

Disse åndene blir sjalu på hverandre. Hva gjør de da? De skaper krig. Helt riktig. Nå forstår dere at hver nasjon er kontrollert av Satan. Bibelen sier det. Han er Gud for nasjonene. Satan tok Jesus med opp på fjellet og viste Ham alle kongerikene i verden på et øyeblikk. Han sa: "Disse er mine. Jeg gjør hva jeg vil med dem. Jeg gir dem til Deg, hvis Du tilber meg." Jesus svarte: "Vik bak meg, Satan." Han visste at Han skulle arve dem i tusenårsriket, skjønner dere. Derfor trengte Han ikke å bøye seg for ham. Han visste det skulle komme...
Når Gud kommer igjen og oppretter Sitt rike her, vil det ikke være forskjellige ånder—en tysk ånd, en fransk ånd, en norsk ånd eller en amerikansk ånd. Det vil ikke være sånn. Det vil være én Ånd (Amen!), Guds Ånd, som bor i hvert hjerte. Helt riktig. Og det vil være ett flagg, én nasjon, ett folk, et brorskap, et farskap av Gud og et brorskap av mennesker, sønnedømme. Ja.

Then we find that because that people do this, and cause these great fusses, and so forth… Now, see, as long as Satan controls it, there's going to be wars, and troubles, and wars. Jesus said (in St. John) in St. Matthew 24 said, "You will hear of wars and rumors of wars, and wars, and wars." Why? Because the prince of the earth, the Satan, the power of the nations… There's a national spirit here, a national spirit here. It's devils. They can't get along with one another, see.
Did you ever take a bunch in the Eskimo country up there, where we go on dog sleds, northern Alaska, and way up around in the Northwestern Territory? When the guide there was tying off these dogs, called Huskies… And he'd tie one here, and one out there, and one over here.
I said, "Why are you doing that for?"
Said, "They are so full of the devil, they kill one another."
See, just kill. That's all they think about. Well that's the devil, you see. He's a killer. He's just … the nations just … even devils fighting devils. See, they just fight one another.
But God is all love, see. So you can't do nothing but love one another. So, you see the whole principle bases right back again to them spirits, exactly back to the beginning. Genesis is the seed chapter, and it produces everything, then, we have in the earth today.

Vi ser at fordi folk gjør dette og skaper store oppstyr, og så videre... Nå, se, så lenge Satan styrer det, vil det være kriger og problemer, og kriger. Jesus sa (i Johannes evangelium) i Matteus 24, "Dere vil høre om kriger og rykter om kriger, og kriger, og kriger." Hvorfor? Fordi fyrsten av jorden, Satan, makten over nasjonene, er virksom... Det er en nasjonal ånd her, en nasjonal ånd der. Det er djevler. De kan ikke komme overens med hverandre, se.
Har du noen gang vært i Eskimo-landet der oppe, hvor vi kjører med hundesleder, nordlige Alaska, og langt oppe i Nordvestre territorium? Når guiden der bandt disse hundene, kalt Huskies... Han bandt en her, og en der borte, og en her.
Jeg spurte, "Hvorfor gjør du det?"
Han svarte, "De er så fulle av djevelen at de dreper hverandre."
Se, bare dreper. Det er alt de tenker på. Vel, det er djevelen. Han er en morder. Nasjonene er slik også, djevler som kjemper mot djevler. De bare kjemper mot hverandre.
Men Gud er kjærlighet, se. Så man kan ikke gjøre annet enn å elske hverandre. Prinsippet går tilbake til åndene, nøyaktig tilbake til begynnelsen. Første Mosebok er frøkapsel-kapittelet, og det produserer alt vi har på jorden i dag.

Now we have wars and victories, great victories. One, nation will come in and beat down the other one and say, "Glory! We got the victory. We beat them up!" And then, the first thing you know, they become friends and shake hands, and have a trade between one another. And after awhile, it's another president, or another king will come in, or another ruler or another system. And first thing you know, here they are---their grandchildren are back with guns fighting one another again. Wars, and rumors of wars, and… This other one'll look over at the other one, "Now you'll serve me. You know I'm the victor, and you're the one that's out," and so forth. You just…
As I once heard a remark, "God made man, and man made slaves." God didn't make man to rule over one another. God made man to be brothers (that's right), to be brothers---not to rule over one another. No superior race, no superior nation, no superior language. We have one language: heavenly. That's right. We have one brotherhood: that's man. That's man, no matter who he is.

Nå har vi kriger og seire, store seire. Én nasjon kommer inn og slår ned en annen og sier: "Herlighet! Vi vant. Vi slo dem!" Og før du vet ordet av det, blir de venner, håndhilser og etablerer handel seg imellom. Etter en stund kommer en ny president, konge, hersker eller system til makten. Og før man vet ordet av det, står barnebarna deres igjen med våpen og kjemper mot hverandre. Kriger og rykter om kriger... Den ene vil si til den andre: "Nå skal du tjene meg. Du vet at jeg er seirende, og du er underlegen," og så videre. Du bare...
Som jeg en gang hørte noen si: "Gud skapte mennesket, og mennesket skapte slaver." Gud laget ikke mennesket for å herske over hverandre. Gud laget mennesket for å være brødre (det stemmer), være brødre---ikke for å herske over hverandre. Ingen overlegen rase, ingen overlegen nasjon, intet overlegent språk. Vi har ett språk: himmelsk. Det stemmer. Vi har ett brorskap: menneskeheten. Det er menneskeheten, uansett hvem man er.

Why should we fight and kill one another? But they do it. Then sometimes a good nation, or a nation that's got a system in it, is trying to do right, and fighting for its rights. And the evil nation will come in over it. And then, here they'll take over this nation, become that… And then, back and forth, just changing, back and forth.
The nations has had many … many great national victories that they've tried, as they have tried to fight for their liberties, and what they hold for their own. And they have… As long as Satan controls them, they're going to continue to fight. But they have won many great victories---great victories. We could go back from the very beginning, and show where nation has ruled over nation, and the celebration of great victories, and so forth. Like in the first World War, when we had the first World War, when many of the nations come together and met on the grounds in Germany. And where Belgium, and different ones of the nations was fighting under the different flags was called World War I.
Now, I …

Hvorfor skal vi bekjempe og drepe hverandre? Men det skjer. Noen ganger prøver en god nasjon, eller en nasjon med et godt system, å gjøre det rette og kjempe for sine rettigheter. Da kan en ond nasjon komme og ta over. Dette fører til gjentagende konflikter og maktovertagelser.
Nasjonene har hatt mange store nasjonale seire når de har kjempet for sine friheter og det de holder kjært. Så lenge Satan kontrollerer dem, vil de fortsette å kjempe. Men de har også vunnet mange betydelige seire. Vi kan se tilbake til begynnelsen av historien og se hvordan nasjoner har hersket over andre og feiret store seire. Under første verdenskrig, for eksempel, samlet mange nasjoner seg og møttes på slagmarkene i Tyskland. Belgia og andre nasjoner kjempet under forskjellige flagg, noe som ble kjent som første verdenskrig.
Nå, jeg ...

there's two brothers sitting here, or three, maybe four of you that can remember that. I can remember it. I'm fifty-four.
And I remember as a little boy, about nine, eight or nine years old, in nineteen-fourteen (let's see, nine, ten, eleven, twelve, thirteen, fourteen), I was five years old when it broke out. I remember when they said there was going to be war. And my daddy was about twenty-two, and they had to send him to war. Oh, I couldn't think of that, sending my daddy to war. He'd come up the road. He was on a spring wagon, and had a… He'd went down to the store, which was several miles below us, and he had a sack of beans on there. And so I said… I picked up the beans. I thought, "If them … come, starts any war, I'll hit them with this sack of beans, if they come," see. Now, they was a … just the thought of war, my daddy having to go to war…

Det sitter to brødre her, eller kanskje tre, eller fire av dere, som kan huske det. Jeg kan huske det. Jeg er femtifire år gammel.
Jeg husker da jeg var liten gutt, omtrent åtte eller ni år gammel, i nittenfjorten (la oss se, omkring fem år gammel, da krigen brøt ut). Jeg husker da de sa at det skulle bli krig. Min far var rundt tjueto, og de måtte sende ham til krig. Å, jeg kunne ikke forestille meg å sende min far til krigen. Han kom opp veien med en springvogn. Han hadde vært nede ved butikken, som lå flere mil fra oss, og han hadde en sekk med bønner med seg. Jeg tenkte: "Hvis de som starter denne krigen kommer hit, skal jeg slå dem med denne sekken med bønner." Bare tanken på krig og at min far måtte dra...

Well, the trumpet sounded, and the "Buy your bonds," and so forth, as we all remember it. We'll go over and have this World War, and we'll settle it. And then, they'll organize (they organized what they called the League of Nations), and then, there's going to be a peace, eternal peace---that's all---no more war. In a merely little twenty years, we were right back in there again, just as hot as ever in another world war, see.
Wars. Why? It's greed, jealousy, see. As soon as Kaiser Wilhelm left Germany, then some fellow come in by the name of Adolph Hitler, an Austrian, and got those people's minds all scattered up (which was demon inspired), that they could whip the world. And they… And there you was, see.
It's devil against devil again, you see, like that. And the innocent subjects of those nations that… They just lead one another to war, to war, to war. And it's just been that way all along.

Vel, trompeten lød, og "Kjøp krigsobligasjoner," og så videre, som vi alle husker det. Vi skulle over og ha denne verdenskrigen, og vi skulle avslutte det. Og så organiserte de (de organiserte det de kalte Folkeforbundet), og det skulle bli fred, evig fred—det var det hele—ingen krig mer. På knappe tjue år var vi tilbake igjen, like hissige som før i nok en verdenskrig.
Krigene. Hvorfor? Det er grådighet og sjalusi. Da Kaiser Wilhelm forlot Tyskland, kom en fyr ved navn Adolf Hitler, en østerriker, og fikk disse menneskene helt forvirret (dette var demoninspirert) til å tro at de kunne erobre verden. Og der var vi igjen.
Det er djevel mot djevel igjen. Og de uskyldige innbyggere i disse nasjonene... De leder hverandre til krig, til krig, til krig. Og slik har det alltid vært.

Now … now, we find out then, the next thing you know, another war come up. Now, again, the whole world went to war again with better instruments, and better planes, and bigger bombs. And they fought, and bled, and died, and starved, and froze, and everything else. War, war, war.

Nå ... nå, så ser vi at det neste som skjer, er at enda en krig bryter ut. Nok en gang går hele verden til krig, nå med bedre instrumenter, bedre fly og større bomber. De kjempet, blødde, døde, sultet, frøs og opplevde alt annet forferdelig. Krig, krig, krig.

Then there come a day, what we call the V-Day. There's where I drawed this text from, that V-Day, "Victory Day." That was the day that they took the victory; and where the armies took the victory over other armies---V-day. Now, there was a D-Day, and then there was a V-Day. The D-Day is when they went in to fight. The V-Day is when peace was signed---when Germany, and the rest of their allied nations and all, surrendered to the other nations.
And what did we do? At V-Day we sang songs, we screamed, we throwed our hats in the air, we shot the guns in the air, we cried, we blowed whistles, we beat drums, we played music, we beat one another on the back. What was it? It was a victory! Oh, we had the victory! How these… Why, we felt, "We have won! We have won!" The flags went up, and the trumpets sounded, and… Oh, what a time we had! Victory, victory, victory! We won.
And it was a great thing. It brought peace to the Christian nations, that's so-called. And, we had a little time of breathing. Some of the boys that was living come back home, and so forth. But many great … them days has been, many of them, and great wars.

Så kom en dag vi kaller V-Dagen, "Seiersdagen". Det er her jeg hentet denne teksten fra, Seiersdagen. Det var dagen da hærene tok seieren over andre hærer---V-dagen. Først var det en D-Dag, og så var det en V-Dag. D-Dagen var da de gikk inn for å kjempe. V-Dagen var da fred ble undertegnet---da Tyskland og deres allierte nasjoner overga seg til de andre nasjonene.
Og hva gjorde vi på V-Dagen? Vi sang sanger, skrek, kastet hattene i luften, skjøt med geværer i luften, gråt, blåste i fløyter, slo på trommer, spilte musikk og slo hverandre på ryggen. Hva var det? Det var en seier! Å, vi hadde seieren! Vi følte, "Vi har vunnet! Vi har vunnet!" Flagget ble heist, og trompetene lød. Å, for en tid vi hadde! Seier, seier, seier! Vi vant.
Og det var en stor ting. Det brakte fred til de såkalte kristne nasjonene. Vi fikk en liten pustepause. Noen av guttene som levde kom hjem igjen, og så videre. Men mange store dager har vært, mange store kriger.

But, you know, all along where there has been that kind of a battle fought, there has also been God's believing people has had many great V-Days, too. Oh, yes. There's been on both sides, where the glass has focused and went to the natural side with V-Days, also where it focuses into the Word, in the Scripture, it brings another V-Day sometimes. We've had many of them, great battles against our enemy. And God has had great men out here, standing at the front, who've been able to capture by the Spirit of God the thoughts of the people, and throw it into the kingdom of God down there, and come out victorious! We fight it every day. Every Christian fights a battle every day. We're in a warfare right now, going on constantly within us between right and wrong. Shall we receive it? What shall we do? Shall we bow to the world? Shall we give up this thought that we got?

Men, du vet, der hvor slike kamper har blitt utkjempet, har Guds troende folk også hatt mange store V-dager. Å, ja. På begge sider, der fokus har gått til den naturlige siden med V-dager, og der det fokuserer på Ordet i Skriften, bringer det også frem en annen V-dag. Vi har hatt mange av dem, store slag mot vår fiende. Og Gud har hatt store menn som har stått i fronten, som ved Guds Ånd har kunnet fange folkets tanker og kaste dem inn i Guds rike, og seire! Vi kjemper hver dag. Hver kristen kjemper en kamp daglig. Vi er i en krigføring nå, som foregår konstant i oss mellom rett og galt. Skal vi ta imot det? Hva skal vi gjøre? Skal vi bøye oss for verden? Skal vi gi opp denne tanken som vi har?

And if we see it, focus it, take it from Genesis to Revelation, she's "thus saith the Lord" each time, right down through there---we can't give it up. We can't compromise with the rest of them. We just can't do it. We've got to stay here, that's all. No matter how great the enemy is, and how much machinery he's got against us, and how many organizations, and how many of this, that, or the other. We … yet, we have pulled this focus of God's Word till we find that there's one thing: and that's the blood of Jesus Christ. And He's the same yesterday, today, and forever.
Therefore, don't make any difference what anyone else says. They say, "The days of miracles is past. There's no such a thing as divine healing. There's no baptism of the Holy Ghost. The baptism in the name of Jesus Christ---that was for the disciples only.", and all these things. They try to focus off of it. Still it focuses right back to the Word. And nobody can say it's not there. That's right.

Hvis vi ser det, fokuserer på det, og tar det fra Første Mosebok til Åpenbaringen, er det "så sier Herren" hver gang, rett gjennom der—vi kan ikke gi opp. Vi kan ikke gå på kompromiss med resten av dem. Vi bare kan ikke gjøre det. Vi må bli her, uansett. Uansett hvor stor fienden er, hvor mye utstyr han har mot oss, hvor mange organisasjoner, og alt det der. Vi ... likevel, vi har trukket dette fokuset på Guds Ord til vi finner én ting: og det er Jesu Kristi blod. Og Han er den samme i går, i dag og til evig tid.
Derfor, det spiller ingen rolle hva noen andre sier. De sier: "Miraklenes tid er forbi. Det finnes ikke noe som guddommelig helbredelse. Det finnes ingen dåp i Den Hellige Ånd. Dåpen i Jesu Kristi navn—det var bare for disiplene", og alle disse tingene. De prøver å få fokuset vekk fra det. Likevel fokuserer det alltid tilbake til Ordet. Og ingen kan si at det ikke er der. Det er riktig.

So, we're in a warfare. And God's heroes has always had warfare. And you, little church, remember back here, you're a part of that unit. You're an outpost back here. Now, you know what an outpost is. You should, by being some of it right here by you. So, you're an outpost back here to a place to keep up the banners, to do what's right, to still claim Jesus Christ is the only hope of the world. Not the Methodist church, the Baptist church, the Presbyterian idea, Catholic, or Jewish, or whatever it might be ---race, clan, or color---that's not it.
It's Jesus Christ, see. He is the one. He is our victor. He is the one. He's the Chief Captain of the move. This is His orders. We got to carry out orders. How could you ever…
Some of you boys served in the war. How could you ever… The captain give an order, and you turn around and do something backwards. Why, you'll mess the whole army up. That's right. You'll throw it into a riot. You've got to carry out the orders. The only way you can do it is focus it, and see the purpose, what it's all about. All right.

Vi er i en krig. Guds helter har alltid hatt krig. Dere, lille menighet, husk at dere er en del av denne enheten. Dere er en utpost her. Nå vet dere hva en utpost er. Dere burde vite det siden dere er rett her ved den. Dere er en utpost for å holde bannerne høyt, gjøre det som er riktig, og fortsatt hevde at Jesus Kristus er verdens eneste håp. Ikke metodistkirken, baptistkirken, den presbyterianske ideen, katolsk, jødisk, eller hva det måtte være—rase, klan eller farge—det er ikke det som betyr noe.
Det er Jesus Kristus, ser dere. Han er den ene. Han er vår seierherre. Han er Kaptein for bevegelsen. Dette er Hans ordre. Vi må følge Hans ordre. Hvordan kunne dere...
Noen av dere gutter har tjenestegjort i krigen. Hvordan kunne dere... Kapteinen gir en ordre, og dere gjør noe annet. Da vil dere rote til hele hæren. Det er riktig. Dere vil kaste den inn i et opprør. Dere må følge ordrene. Den eneste måten dere kan gjøre det på er å fokusere og forstå hensikten med det hele. Greit.

We have had many great battles, spiritual battles. Many great V-Days that the Church has had. I mean the church, the body of Christ. I'm not talking about the organization system now. I'm talking about the Body of Christ. The Body of believers down through the ages has had may great V-Days.
We talk about… We've had several wars, wars, and rumors of wars, and V-Days, and V-Days, and V-Days, and… It'll finally wind up into the great battle of Armageddon. That'll be the last of it. When she comes to the battle of Armageddon, that'll settle the whole thing.
Just before the great millennium, Armageddon is to clean off the earth. She repurifies herself with this atomic blowing, and the volcanic ash, and things; sinks this soaked … blood of men upon the earth, and sin, and crime. She sinks beneath the earth. The volcanic breaks out again, and renews, and cleans the earth for the great millennium. He cleans his church during that time for a people to live here. Amen. I say, I like that! Yes, sir. There's coming a time when it'll be great…

Vi har hatt mange store slag, åndelige slag. Mange store V-dager har Menigheten opplevd. Jeg mener Kirken, Kristi kropp. Jeg snakker ikke om organisasjonssystemet nå, men om Kristi kropp. Gjennom tidene har de troende hatt mange store V-dager.
Vi snakker om... vi har hatt flere kriger, kriger og rykter om kriger, og V-dager, og V-dager, og V-dager. Dette vil til slutt kulminere i det store slaget ved Harmageddon. Det vil være slutten på det hele. Når vi kommer til slaget ved Harmageddon, vil det avgjøre alt.
Rett før det store tusenårsriket, vil Harmageddon rense jorden. Hun renser seg selv med denne atomblåsing og vulkansk aske; synker dette gjennomvåte blodet av mennesker på jorden, og synd, og kriminalitet. Hun synker under jorden. Vulkanutbruddene komme igjen og fornye og rense jorden for det store tusenårsriket. Han renser Sin menighet i denne tiden for et folk som skal bo her. Amen. Jeg sier, jeg liker det! Ja, herr. Den dagen kommer når det blir stort...

Now great V-Days… We think of the times… Let's just go back. We got a few minutes now to think of some of the warriors. Let's go back and think of one of the… We could go way back. But, let's just go back as far as Moses. Moses had a time that he went down in a great warfare, because the church in itself had long forgotten victory.
That's what's the matter with the church today. We've too long forgotten that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. We forgot that God is a healer, can make the sick well. We forgot that the baptism of the Holy Ghost was poured out upon the disciples and given from generation to generation, for anybody, whosoever will, could come. We've forgotten that long, long ago.

La oss gå tilbake i tid, til noen store seiersdager. Vi har noen minutter nå til å tenke på noen av krigerne våre. Vi kan dra langt tilbake, men la oss holde oss til Moses. Moses opplevde en stor strid, fordi menigheten lenge hadde glemt hva seier var.
Det er det samme som er galt med menigheten i dag. Vi har for lenge glemt at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. Vi har glemt at Gud er en helbreder som kan gjøre syke friske. Vi har glemt at Den Hellige Ånds dåp ble utøst over disiplene og gitt videre fra generasjon til generasjon, slik at hvem som helst kan komme. Dette har vi glemt for lenge siden.

So had Israel forgotten. They'd become satisfied down in Egypt, and then become slaves. And now, here was Moses that went down with his own intellectual affair to … or, intellectual achievement, to try to … and under a military force to bring out Israel, and failed to do it. But just a word from God, on the backside of the desert boiled the whole thing up again. What happened to Moses? He got his glasses focused. God's only purpose wasn't to marry this beautiful Ethiopian colored girl back there, and to settle down, and have children, and raise his father-in-law's sheep. But his mission was to deliver the children of God out from under that bondage. That was his commission. That's what he was born for.
And each one of us is born for something. We just wasn't put here for nothing. That mountain never happened out there just to be. That tree was put there for a purpose. Everything's for a purpose. It's got to serve. And we are here for a purpose. Maybe it's to testify to one person, and get them saved. And out of that might come a preacher who'll send a million souls to Christ.

Israel hadde glemt. De var blitt tilfredse i Egypt og deretter blitt slaver. Og nå, her var Moses som hadde dratt ned dit med sine egne intellektuelle prestasjoner, og forsøkte under militær makt å føre Israel ut, men mislyktes. Men bare et ord fra Gud, fra ørkenen, satte hele saken i bevegelse igjen. Hva skjedde med Moses? Han fikk klarhet i sitt syn. Guds hensikt var ikke bare å gifte seg med denne vakre etiopiske kvinnen, slå seg ned, få barn og gjete sin svigerfars sauer. Hans oppdrag var å befri Guds barn fra undertrykkelse. Det var hans kall. Det var det han ble født for.
Hver av oss er født for noe. Vi er ikke her uten grunn. Fjellene og trærne er her for en hensikt. Alt har en hensikt, det må tjene noe. Vi er her for en hensikt. Kanskje det er for å vitne til én person og lede dem til frelse. Og fra det kan det komme en forkynner som leder millioner til Kristus.

Look at Dwight Moody's conversion and many of those, you see. Just one little old woman, with a… Little old washwoman with a message on her heart to do something for God. And she rented an old livery stable and got a minister to come down and preach. And nobody but a little old boy, with hair hanging down his neck, and his daddy's suspenders on, went down there and knelt down at the altar that night---Dwight Moody that sent half a million souls to Jesus Christ. That woman had something to do. She … it was for a purpose. She was made a washwoman for a purpose. Don't despise where God's got you, but serve your purpose. There's coming a great victory day, one of these days, where the battle is over.

Se på Dwight Moodys omvendelse, og mange andre også. Bare én enkel, eldre vaskekone med et budskap på hjertet om å gjøre noe for Gud. Hun leide en gammel vognstall og fikk en predikant til å komme og forkynne. Ingen andre enn en liten gutt med håret hengende nedover nakken og med farens bukseseler gikk ned der og knelte ved alteret den kvelden — Dwight Moody, som førte en halv million sjeler til Jesus Kristus. Den kvinnen hadde en oppgave. Hun hadde et formål. Hun ble gjort til vaskekone for et formål. Ikke forakt stedet Gud har satt deg, men tjen ditt formål. En dag, når slaget er over, vil den store seiersdagen komme.

Now, notice, Moses … he went down after he'd got his glasses focused, and seen that it was God's program, what he was to do. He went down. He fought hard. He had many great battles. But one of his great, trying battles, I'd like to bring it… When he had achieved, by showing signs and wonders, by different things that God had showed him, to speak the Word and it would become material, and happen.
Same thing we have today. Speak the Word over the sick, and watch it heal, and do these other things that God's word spoke through human lips. "If you say to this mountain be moved, and don't doubt, but believe that what you said will come to pass, you can have what you've said." Jesus said so. Now we believe that, and hold to it, and take it, and believe it.
And now, Moses had done that. And he'd got down there and God had proved to being with him. But after getting him all together, God…

Legg merke til Moses ... han dro ned etter at han hadde fått fokuset sitt på plass og forstått at det var Guds plan for ham. Han dro ned og kjempet hardt. Han hadde mange store kamper. En av hans største og mest krevende kamper vil jeg gjerne belyse ... Når han hadde oppnådd det han gjorde ved å vise tegn og under, gjennom ulike ting som Gud hadde vist ham, ved å tale Ordet, og det ble materielt og skjedde.
Det samme gjelder i dag. Tal Ordet over de syke, observer hvordan de blir helbredet, og gjør de andre tingene som Guds Ord taler gjennom menneskelige lepper. "Hvis du sier til dette fjellet at det skal flytte seg og ikke tviler, men tror at det du sa vil skje, kan du få det du har sagt." Jesus sa det. Nå tror vi på det, holder fast ved det, tar det, og tror det.
Og nå hadde Moses gjort dette. Han var kommet dit, og Gud hadde bekreftet at Han var med ham. Men etter å ha samlet alt sammen, Gud...

It seems like the Christian life… If the fellow is not absolutely centered on Christ, the Christian life, seems like, holds so many disappointments. But those disappointments are God's divine will happening for us. Now it don't seem like it'd be that, but it's God's way of doing things. He lets us hit the river to see what we'll do.
Moses led the children of Israel right in the path of duty, and Pharaoh's army behind him, and the dust boiling from half-a-million men in arms. And here was two million helpless Jews with nothing, standing there---men, women, children, and so forth. And the Red Sea had him cut off, the Dead Sea had him cut off. There was no place to go, see. But Moses had a V-Day when he prayed through. He went and began to cry out to the Lord.
And the Lord said, "Why are you crying to me? I've commissioned you to do it. Speak to the children that they go on in the line of duty. [Amen! There you are.] Don't cry out to me. You're commissioned to take these people over there. Just speak to them that they go forward. Stay straight in the path of duty." Amen!
What a courage that ought to be for the sick person. What a courage that ought to be for the backslider. Turn yourself around and start back. Stay in the line of duty. God's business to open up Red Seas. It's God's business. You just speak and move forward. That's all you have to do.

Det kan virke som at det kristne livet, hvis man ikke er helt sentrert på Kristus, ofte byr på mange skuffelser. Men disse skuffelsene er Guds guddommelige vilje i aksjon for oss. Det ser kanskje ikke slik ut, men det er Guds måte å gjøre ting på. Han lar oss møte utfordringer for å se hvordan vi vil reagere.
Moses ledet Israels barn i pliktens vei, med Faraos hær bak seg, støvet kokte fra en halv million bevæpnede menn. Og her stod to millioner hjelpeløse jøder uten noe, menn, kvinner og barn. Rødehavet sperret dem, Dødehavet sperret dem. Det var ingen steder å gå. Men Moses hadde en seierens dag da han ba igjennom. Han begynte å rope til Herren.
Og Herren sa: "Hvorfor roper du til Meg? Jeg har gitt deg oppdraget. Snakk til folket så de går videre i pliktens vei. [Amen! Der har du det.] Ikke rop til Meg. Du har fått oppdraget å lede disse menneskene over der. Bare be dem å gå fremover. Hold deg i pliktens vei." Amen!
Hva for en oppmuntring det burde være for den syke. Hva for en oppmuntring det burde være for frafalne. Snu deg og begynn på nytt. Hold deg i pliktens vei. Det er Guds ansvar å åpne Rødehavet. Det er Guds ansvar. Du trenger bare å tale og gå fremover. Det er alt du trenger å gjøre.

And Moses, that great V-Day, was at the sea down there. Oh, what a V-Day that was for Moses, and for the children of Israel who obeyed the voice of their prophet. When they spoke and went forward… Moses said, "Haven't I … You've seen ten miracles already, and still you doubt?" And he started walking towards the sea with that stick in his hand. And God sent in a wind over the night and blowed that sea from one side to the other, and they walked across on dry land. A V-Day.
Looky here, they stood even … our text today said that they stood and "sang the song of Moses on the sea of glass mingled with fire," see. See, they sung… Moses, when he crossed over and he didn't know what to do, and he got over… Here come Pharaoh's army trying to impersonate the things that he was doing, carnal comparisons. And what happened? The sea fell in and drowned them, every one. And they saw the dead taskmasters.
Miriam grabbed a tambourine and down the banks she went, beating this tambourine. And the daughters of Israel followed her, shouting, and beating tambourines and dancing. And Moses sung in the Spirit. If that ain't an old-time Holy Ghost meeting, I've never seen one. "These Egyptians that you look at today, you'll never see them again." Amen! What a day! It's all over. Some day there'll come another V-Day for the Christian, too. That's right.

Og Moses, den store seiersdagen, sto ved havet der nede. For en seiersdag det var for Moses og for Israels barn som adlød profetens røst. Da de snakket og gikk fremover, sa Moses: "Har dere ikke... Dere har allerede sett ti mirakler, og likevel tviler dere?" Han begynte å gå mot havet med staven i hånden. Gud sendte en vind over natten som blåste havet fra den ene siden til den andre, og de krysset på tørr grunn. En seiersdag.
Se her, de sto til og med—vår tekst i dag sa at de sto og "sang Moses' sang ved glasshavet blandet med ild," se. De sang... Moses, da han krysset over og ikke visste hva han skulle gjøre, og han kom over... Her kom faraos hær og prøvde å etterligne de tingene han gjorde, kjødelige sammenligninger. Og hva skjedde? Havet falt inn og druknet dem alle. Og de så de døde slavefogdene.
Mirjam tok en tamburin og gikk nedover bredden mens hun slo på tamburinen. Israels døtre fulgte henne, ropende, og slo på tamburinene og danset. Moses sang i Ånden. Hvis ikke det er et gammeldags møte med Den Hellige Ånd, har jeg aldri sett et. "Disse egypterne dere ser i dag, vil dere aldri se igjen." Amen! For en dag! Alt er over. En dag vil det komme en annen seiersdag for de kristne også. Det er riktig.

Notice, Joshua had a V-Day at the river, too. Joshua had a V-Day at Jericho. He certainly did. There where he had crossed, he had a V-Day first at the river. There he is in the month of April. Probably a mile to cross Jordan it was, 'cause up on top of the mountains up there, there's snow melting. All over the plains, the river was spreading.
No doubt the enemy would have said, "Now, God is quite a general, isn't He? Lead his army right up here to the time of Spring, when the river is its worst, when it's the worst time to cross, and then lead his army up here, and led them to cross!" No! God lets disappointments happen to show victory!
Oh, if we could only see that! If you'd only see that these things that seems to be so burring you, and upsetting you, they are trials. They are things to stand still, focus your glasses on the Word of God and speak the Word, and then just walk forward. That's all there is to do it. We get to a time we say, "God, I don't know what to do. I'm up against it." Speak the word, "Lord, I believe," and just start walking forward. God does the opening up of the sea. You just keep walking, see.

Legg merke til at Josva også hadde en seiersdag ved elven. Josva hadde en seiersdag i Jeriko. Det hadde han utvilsomt. Der hvor han krysset, hadde han først en seiersdag ved elven. Det var i april. Sannsynligvis var Jordan omtrent en kilometer bred på grunn av snøsmeltingen fra fjellene. Over hele sletten spredte elven seg.
Ingen tvil om at fienden ville ha sagt: "Gud er virkelig en general, er Han ikke? Leder sin hær hit på våren, når elven er på sitt verste, og så leder dem forbi elven!" Nei! Gud lar skuffelser skje for å vise seier!
Å, om vi bare kunne se det! Om du bare kunne se at disse tingene som synes å tynge deg og opprøre deg, de er prøvelser. Stå stille, fokuser dine øyne på Guds Ord, tal Ordet, og gå deretter bare framover. Det er alt som trengs. Vi kommer til et punkt hvor vi sier: "Gud, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg står fast." Tal Ordet: "Herre, jeg tror," og begynn bare å gå framover. Gud åpner seg selv, og du bare fortsetter å gå.

Now, we find out that Joshua, right at that time he prayed. And the Lord told him that … what would happen. And he had a V-Day. He overcome. Then, when he overcome the river and got on the other side, what did he do? He put the ark, which the Word was in the ark, he put that first. Then the singers and so forth come behind it. But the ark went forth first. When Israel went to battle, the first thing went forth was singers, and singers went forth singing. Then they blowed trumpets and so forth. Then the ark moved up. Then when the ark moved up, then they set the ark down and the battle started.
Notice. But now in this, when Joshua took the Word first, and put the Word first, he crossed down a… God had told him, "As I was with Moses, so I will be with you. I'll not fail you, I'll be with you. No man's going to stand before you all the days of your life. I'm going to be right there. Don't fear what's going to take place. I'll be right there." Then, what with a commission like that, what could Joshua do, but put the Word first? Amen. There you are. With a commission from God, put the Word first. And it brought a V-Day. Oh, it's got to come, that's all.

Ved den tiden ba Josva, og Herren fortalte ham hva som ville skje. Han hadde en seiersdag (V-Day) og overvant. Da han krysset elven og kom til den andre siden, hva gjorde han da? Han satte arken, som inneholdt Ordet, først. Deretter kom sangerne og så videre bak den. Men arken gikk først.
Når Israel gikk til kamp, var det første som gikk foran sangerne. De sang og blåste i trompeter, deretter fulgte arken. Når arken beveget seg, satte de den ned, og så startet slaget.
Legg merke til dette: Når Josva satte Ordet først, krysset han elven. Gud hadde sagt til ham: "Som Jeg var med Moses, vil Jeg være med deg. Jeg skal ikke svikte deg, Jeg vil være med deg. Ingen mann skal stå seg mot deg alle dine levedager. Jeg vil være rett der. Frykt ikke for hva som vil skje. Jeg vil være rett der." Med et slikt oppdrag kunne Josva ikke annet enn å sette Ordet først. Amen. Der har du det. Med et oppdrag fra Gud, sett Ordet først. Det førte til en seiersdag (V-Day). Å ja, det må skje, det er sikkert.

He put the Word first, and what happened? The ark went down first to the water. And when it did the sea opened up, the river, rather, and they crossed over. Then what's he going to do after he gets over there? What's the next thing's going to take place? When he gets over there on the other side then he finds out they're all walled in because of the fear of him, when he comes over. But he met the Chief Captain one day, and he had another V-Day. He told him exactly what to do, and the walls of Jericho fell down.
How is he going to do it? The natural man looking through the glass there says, "Now, here You brought me over here, and here I am. Look at the opposition. Why, they're all on the inside with their slings. If we ever get close to that wall, woe unto us. They got rocks laid in there, the big slings… They got spears, they got bows, they got everything laying in there. And they just…"
But, see, Joshua put God first. And when he… It isn't how you're going to get there. That's up to God. Just keep on moving, follow the Word. He said, "March around seven days. And on the seventh day, march seven times. And at the last time around, sound the trumpets!" God's place to take the natural away, and the spiritual moved in, and the walls fell. And they went right straight up and took the thing. Yes, sir! God had a V-Day then.

Han satte Ordet først, og hva skjedde? Arken gikk først ned til vannet, og da den gjorde det, åpnet havet seg, elven, rettere sagt, og de krysset over. Hva skal han gjøre etter at han kom over? Hva er det neste som skal skje? Når han kommer over på den andre siden, finner han ut at de er innesperret på grunn av frykten for ham. Men han møtte Høvdingen en dag, og da hadde han en ny seier. Han fortalte ham nøyaktig hva han skulle gjøre, og murene i Jeriko falt sammen.
Hvordan skal han gjøre det? Den naturlige mannen, som ser gjennom glasset, sier: "Nå, Herre, Du har brakt meg hit, og her er jeg. Se på motstanden. Hvorfor, de er alle på innsiden med sine slynger. Hvis vi noen gang kommer nær den muren, ve oss. De har steiner lagt klare, de store slyngene ... De har spyd, buer, de har alt klart der inne. Og de bare venter..."
Men se, Josva satte Gud først. Det er ikke hvordan du skal komme dit som er det viktige; det er opp til Gud. Bare fortsett å bevege deg, følg Ordet. Han sa: "Marsjer rundt i syv dager. Og den syvende dagen, marsjer syv ganger. Og den siste gangen, blås i trompetene!" Det var Guds måte å fjerne det naturlige, og det åndelige tok over, og murene falt. Og de gikk rett opp og tok byen. Ja, sannelig! Gud hadde en seier da.

Abraham had a V-Day, after being promised so long for this child---God testing him for his love and his loyalty---to whose Seed we are if we believe God. And Abraham had a V-Day. When was it? The day that he left the land of the Shinar plains? Not exactly. He crossed over (that's right) the Euphrates, and come on this other side to sojourn. That was a good day. That still was a kind of a… But his main V-Day was up on Mount Jireh, when he got up there that day, when God give him the final test, when he had his only son. He said, "Now, Abraham, take him up there to that mountain and offer him up for a sacrifice. I've made you a father of nations. Here is… The only thing that you've got to make you a father of nations is through this son. And I want you to kill him."
Oh, do you see it? Destroy everything. Destroy the very person. "Here you are, Abraham, you're about one hundred and fourteen, fifteen years old now. And you waited for twenty-five years for the baby. And now the boy's fifteen or sixteen years old. And I want you to take him up and kill him, so that I can make you a father of nations." Oh, my! Yes!

Abraham hadde en V-dag etter å ha ventet så lenge på det lovede barnet—Gud testet ham for hans kjærlighet og lojalitet—til hvis Ætt vi tilhører om vi tror på Gud. Når var Abrahams V-dag? Var det da han forlot landet på Sinears sletter? Ikke helt. Han krysset Eufrat og slo seg ned på den andre siden. Det var en bra dag, men hans hoved-V-dag var på fjellet Jireh. Der fikk han den endelige testen fra Gud da han hadde sin eneste sønn.
Gud sa: "Nå, Abraham, ta ham opp til det fjellet og ofre ham som et offer. Jeg har gjort deg til en nasjonsfar. Det eneste som skal gjøre deg til en nasjonsfar er denne sønnen. Og Jeg vil at du skal drepe ham."
Forstår du det? Ødelegg alt. Ødelegg den personen. "Her er du, Abraham, omtrent ett hundre og fjorten, femten år gammel nå. Du ventet i tjuefem år på babyen. Og nå er gutten femten eller seksten år gammel. Og Jeg vil at du skal ta ham og drepe ham, slik at Jeg kan gjøre deg til en nasjonsfar." Åh, min! Ja!

Abraham never moved. He never quivered at the Word of God. He said, "Yes, Lord. Here I go!" Picked up the wood, and took Isaac right up to the top of the hill, just exactly in obedience. Why? He put the commandment of God first. How is he going to be a father of nations, when he's only got one son, and over a hundred years old now? How did he do it? Because, this he said … he perceived, that if God was able to give him Isaac as one from the dead, He could also raise him up from the dead again.
Now friends, the God that has raised us from the things of the world and the corruption of this earth, can't He much more give us Eternal Life, and put us in a land where there's no death, see? We look at these little trials, and we think they're something. Why, they're nothing but little testing times, see? God tested Abraham. But when he got his V-Day is when he went up there in obedience to the Word.

Abraham nølte aldri. Han rystet ikke ved Guds Ord. Han sa: "Ja, Herre. Her går jeg!" Han tok med seg veden og førte Isak rett opp til toppen av fjellet, nøyaktig i lydighet. Hvorfor? Fordi han satte Guds bud først. Hvordan kunne han bli far til nasjoner med bare én sønn, og over hundre år gammel? Hvordan gjorde han det? Fordi han innså at hvis Gud kunne gi ham Isak som en oppstått fra de døde, kunne Han også vekke ham til live igjen.
Venner, den Gud som har reist oss opp fra verdens ting og jordens fordervelse, kan Han ikke i enda større grad gi oss evig liv og sette oss i et land uten død? Vi ser på disse små prøvelsene og tror de er noe stort. Hvorfor? De er bare små testtider. Gud testet Abraham. Hans seiersdag kom da han i lydighet gikk opp der etter Ordet.

Like they say today… I know, I heard a minister awhile ago read Acts 2:38. But he missed out, see. He said, "Peter said that they must be baptized and then they would receive the Holy Ghost," failed to read the rest of it. Why? See, organizations fought the very thing. Now, you get the idea? See, why do you do that? What makes you bypass those things? If the Bible says that, read it right down the way it says it, and say the same thing the Bible says. That's when you've got your focus back right, see. Come back to what the Word says. Now, we find out that the… You get … you're out of focus there.

Som de sier i dag ... Jeg vet, jeg hørte en forkynner lese Apostlenes gjerninger 2:38 for en stund siden. Men han utelot noe. Han sa: "Peter sa at de må bli døpt, og deretter vil de motta Den Hellige Ånd," men han leste ikke resten. Hvorfor? Ser du, organisasjoner kjempet mot akkurat dette. Forstår du nå? Hvorfor gjør du det? Hva får deg til å overse slike ting? Hvis Bibelen sier det, les det slik det står og si nøyaktig det Bibelen sier. Da er fokuset ditt rettet riktig. Kom tilbake til det Ordet sier. Nå ser vi at ... du mister fokuset der.

Now, Abraham had had his focus right, because God said, "I'm going to make you a father of nations," when he was seventy-five years old, and Sarah sixty-five. And, he believed God. He … what'd he do? He put his focus on what "thus saith the Lord" was. Yes, sir! And he walked right straight with that, what "thus saith the Lord" was. Day after day he walked, year after year he walked, confessing anything contrary to that wasn't right. No, sir! It had to be that way. God said so.
I imagine some of his enemies walking around saying, "Father of nations, how many children do you have now?"
"It don't make any difference how many I have now, I am a father of nations, that's all."
"How do you know?"
"God said so. That settles it. That's just all there is to it. God said it, and that settles it."
So, along went Abraham. And he finally come to that very… Then, see, being so loyal … more loyal, more testings, see. So He brought him right back.

Abraham hadde sitt fokus riktig, fordi Gud sa: "Jeg skal gjøre deg til en far for mange folkeslag," da han var 75 år gammel og Sara 65. Og han trodde på Gud. Hva gjorde han? Han fokuserte på hva "så sier Herren" var. Ja, absolutt! Han fulgte dette helt konsekvent, hva "så sier Herren" var. Dag etter dag, år etter år, gikk han videre og bekjente alt som var i strid med dette, var ikke riktig. Nei, det måtte være slik. Gud hadde sagt det.
Jeg kan forestille meg noen av hans fiender som gikk rundt og sa: "Far for mange folkeslag, hvor mange barn har du nå?"
"Det spiller ingen rolle hvor mange jeg har nå, jeg er en far for mange folkeslag, det er alt."
"Hvordan vet du det?"
"Gud sa det. Det avgjør saken. Det er alt som skal til. Gud sa det, og det avgjør det."
Slik gikk Abraham videre. Og han kom endelig til den veldig… Se, ved å være så lojal… jo mer lojal, jo flere prøvelser. Så Gud førte ham tilbake.

Now, remember. When … God has counted you worthy when you have a test.
Now, don't fail this … to get this. When you have a trial, or a test, it shows the grace of God has found … you've found favor with God. And God believes that you'll stand the test.
You remember, He did the same thing by Job. Satan said, "Oh, yes, I seen Job down there."
God said, "He's a perfect servant. There's none in earth like him. There's nobody like Job. He's a perfect man. He's my pride and joy."
Satan said, "Oh, sure. He gets everything he asks for." Said, "Let me have him once." And said, "I'll make him curse you to your very face. I'll just make him curse you."
God said, "He's in your hands, but don't you take his life," see. God had confidence in Job. Amen!

Husk, når Gud anser deg verdig til å bli prøvet, ikke svikt i denne prøven. Når du står overfor en prøvelse eller en test, viser det at Guds nåde har funnet sted, og at du har funnet gunst hos Gud. Gud tror at du vil bestå testen.
Husk, Han gjorde det samme med Job. Satan sa: "Å ja, jeg har sett Job der nede."
Gud sa: "Han er en perfekt tjener. Det finnes ingen på jorden som ham. Det er ingen som er som Job. Han er en perfekt mann. Han er min stolthet og glede."
Satan sa: "Å, sikkert. Han får alt han ber om." Sa: "La meg få tak i ham én gang." Og sa: "Jeg skal få ham til å forbanne Deg rett opp i ansiktet. Jeg skal få ham til å forbanne Deg."
Gud sa: "Han er i dine hender, men du må ikke ta hans liv." Gud hadde tillit til Job. Amen!

When it looks like everything's gone wrong, God's giving you a trial. He's got confidence in you. He don't have to baby you around. You're not a hotbed plant, a hybrid. You're a real Christian. God's giving you a test to see what you'll do about it. Amen.
No wonder Peter said, "These fiery trials, why, count it a joy. It's more precious to you than gold." And many times we hum, and haw, "Oh, well! If I just…" Well, that's something God give you to overcome. He knows you'll do it. He's put his trust in you.

Når det ser ut til at alt går galt, gir Gud deg en prøvelse. Han har tillit til deg og trenger ikke å skjemme deg bort. Du er ikke en drivhusplante, en hybrid. Du er en ekte kristen. Gud gir deg en test for å se hvordan du reagerer. Amen.
Det er ikke rart at Peter sa: "Disse ildprøvene, regn dem som glede. De er mer verdifulle enn gull." Vi klager ofte, "Å, vel! Hvis jeg bare…" Men det er noe Gud har gitt deg for å overvinne. Han vet at du vil klare det. Han har satt Sin lit til deg.

And, He believed Abraham … Abraham believed God, rather. And God said, no doubt told Satan, "I can just prove to you he loves me." Said, "I … he believes that promise because I told him that." So he took his own son up to the top of the mountain, tied his hands behind him, the day God said so.
Little Isaac got suspicious, you know. He said (Genesis 22), he said, "Father…"
He said, "Here am I, my son."
He said, "Here is the wood, and here is the altar and everything. But where is the lamb [see] for the sacrifice? [He began to feel kind of funny. What's this all about?] We've left off something."
Don't make any difference what you think you've left off. You've left off the fellowship of everything else. Well, you have to have your card parties, you have to do this. You have to drink a little bit, you've… You ain't left off nothing. Go on, obey the Word, see, that's all. Just obey the Word. You ain't left off nothing. Just obey the Word.
He said, "God said, 'Take him up here,' and he would get up here on top the mountain. I'm supposed to do something, and when I get there I'll do it." So, he got up there, and tied his hands, and laid him upon the altar, like that. Isaac never murmured, obedient (see), type of Christ. Then, when he pulled the knife from its scabbard, and pulled his hair back out of his face to take his life, that was Abraham's V-Day (oh, my!), when he was tested to that very limit of his only son.

Abraham trodde på Gud. Gud sa, uten tvil til Satan, "Jeg kan bevise at han elsker Meg. Han tror på løftet fordi Jeg ga det." Så tok Abraham sin egen sønn opp til fjellets topp, bandt hendene hans bak ryggen på den dagen Gud sa.
Lille Isak ble mistenksom og sa (Genesis 22), "Far…"
Abraham svarte, "Her er jeg, min sønn."
Isak fortsatte, "Her er veden og alteret og alt annet, men hvor er lammet til offeret? Vi har glemt noe."
Det spiller ingen rolle hva du tror du har gått glipp av. Du kan ha forlatt fellesskapet og andre aktiviteter, som kortspill eller drikking. Du har ikke gått glipp av noe. Bare adlyd Ordet. Det er alt som trengs. Bare adlyd Ordet.
Gud sa: "Ta ham opp hit," og når du kommer til toppen av fjellet skal du gjøre noe. Så kom de opp, Abraham bandt hendene til Isak og la ham på alteret. Isak murret aldri, han var lydig, et forbilde på Kristus. Da Abraham trakk kniven fra sliren og børstet håret bort fra Isaks ansikt for å ta hans liv, var det Abrahams V-dag. Han ble testet til det ytterste med sin eneste sønn.

Now, if you're just spiritual, take that to the test when God gave it---the V-Day. What He loved… God so loved Adam's fallen race. We'll get to that in a little bit.
Notice, V-Day. Abraham's V-Day was on Mount Jireh, where the Lord provided for him a sacrifice instead of his son. Love, see, love… That day, Abraham proved to God without a shadow of doubt his loyalty. Abraham proved to God his faith in Him, for he said, "I got this boy when I was a hundred years old by believing a promise. And He told me I was the father of nations. If He asks me to take his life, God's able to raise him up from the dead." Whew! My, oh, my! That ought to make a Presbyterian shout, wouldn't it, see. "He give me the promise, and He showed me now, the evidence of this. Amen. He's proved it to me, that He keeps his word."

Hvis du er åndelig, sett det på prøve når Gud ga det til V-dagen. Det Han elsket... Gud elsket Adams falne slekt så høyt. Vi kommer tilbake til det om litt.
Legg merke til V-dagen. Abrahams V-dag var på fjellet Jireh, der Herren sørget for et offer i stedet for hans sønn. Kjærlighet, se, kjærlighet... Den dagen beviste Abraham uten tvil sin lojalitet til Gud. Han beviste sin tro på Gud, for han sa: "Jeg fikk denne gutten da jeg var hundre år gammel ved å tro på et løfte. Og Han sa til meg at jeg var far til mange folkeslag. Hvis Han ber meg ta livet hans, er Gud i stand til å oppreise ham fra de døde."
Åh! Det burde få en hvilken som helst presbyterianer til å rope. "Han ga meg løftet, og nå har Han vist meg beviset på dette. Amen. Han har bevist for meg at Han holder sitt Ord."

Well, where'd He get us? What kind of a mess did I come out of? What kind did you come out of? Where's our thoughts this morning? What has He proven to be among us? There's no doubt about it. Amen! A V-Day is sure. We've got to have it. He's proved it.
Abraham says, "He proved it to me. I was childless. I was an old man. I was sterile and my wife was … womb was dead. And she was sixty-five and I was seventy-five, but God said 'I'm going to give you a baby by her.' That settled it. That was all there was to it." Abraham says, "I believed it."
Then God throwed him into twenty-five years of trial. It didn't mean a thing to Abraham. He come out stronger than he was in the first place, still giving praise to God. No doubt God looked down and said, "What a servant!" Said… Satan said, "Oh, yeah."
Said, "But I'll prove that he loves me. Take him up there top of the hill and destroy the very evidence. Take him up there." And Abraham went up to do it. That's right.

Hvor førte Han oss? Hvilket rot kom jeg ut av? Hva slags rot kom du ut av? Hvor er våre tanker denne morgenen? Hva har Han bevist å være blant oss? Det er ingen tvil om det. Amen! En seiersdag er sikker. Vi må ha den. Han har bevist det.
Abraham sier: "Han beviste det for meg. Jeg var barnløs, en gammel mann, steril, og min kones livmor var død. Hun var sekstifem og jeg var syttifem, men Gud sa: 'Jeg vil gi deg et barn ved henne.' Det avgjorde saken. Det var alt." Abraham sier, "Jeg trodde på det."
Så kastet Gud ham inn i tjuefem års prøvelse, men det betydde ingenting for Abraham. Han kom ut sterkere enn han var i utgangspunktet, fortsatt prisende Gud. Utvilsomt så Gud ned og sa: "For en tjener!" Satan sa, "Å ja."
Men Gud sa, "Jeg vil bevise at han elsker Meg. Ta ham opp på toppen av fjellet og ødelegg selve beviset. Ta ham opp der." Og Abraham gikk opp for å gjøre det. Det er riktig.

And Abraham … when he started to take his child's life, the Holy Spirit grabbed his hand. Said "Abraham, stay your hand, I know you love me." Amen.
That's the kind of a person that I want to be. Love God regardless of what takes place. "Stay your hand." Give you a trial where it's even against your own thinking, but as long as the Word said so, do it anyhow. "Stay your hand. I know that you love me, because you've not even withheld your only son from me." Said, "…blessing, I'll bless you," and said, "his seed shall stand in the gate of the enemy, he'll conquer." Oh, my! He did, too. A little later we're going to get to that seed of Abraham there.
All right. What did … doubts had gone from Abraham. When he heard the real Word, doubts left. When he seen God vindicate the Word, doubts left. Love took its place. "I know you love me, Abraham. You don't doubt me a bit. No matter how long you had to wait, you still believed. I asked you to destroy the very evidence I give you. Give you the evidence, then asked you to destroy it. And you love me so well, you keep my word regardless of what it is." Amen! That was a real V-Day for God, too.

Da Abraham skulle til å ta sitt barns liv, grep Den Hellige Ånd hånden hans og sa: "Abraham, hold tilbake hånden din, Jeg vet at du elsker Meg." Amen.
Slik ønsker jeg å være. Elske Gud uansett hva som skjer. "Hold tilbake hånden din." Gud kan gi deg en prøve som strider mot din egen fornuft, men så lenge Ordet sier det, gjør det likevel. "Hold tilbake hånden din. Jeg vet at du elsker Meg, for du har ikke holdt tilbake din eneste sønn fra Meg." Han sa: "Jeg vil velsigne deg," og "din ætt skal stå i fiendens port, de skal seire." Å, min! Og det gjorde de. Vi skal snart komme tilbake til Abrahams ætt.
Hva skjedde? Tvil forlot Abraham. Da han hørte det virkelige Ordet, forsvant tvilen. Da han så Gud stadfeste Ordet, forsvant tvilen. Kjærlighet tok dens plass. "Jeg vet at du elsker Meg, Abraham. Du tviler ikke det minste på Meg. Uansett hvor lenge du måtte vente, trodde du fortsatt. Jeg ba deg ødelegge beviset Jeg ga deg. Jeg ga deg beviset, og ba deg deretter om å ødelegge det. Og du elsker Meg så høyt at du holder Mitt Ord uansett hva det er." Amen! Det var en virkelig V-dag for Gud også.

Jacob had a V-Day one time. He was scared to go back to his brother, because he'd done evil. But yet, the Holy Spirit began to warn him in his heart, "Return back to the homeland where you come from. [He come from the homeland.] You done evil over there, now I'm sending you back." And when he got closer, he got…
'Course, certainly. That's what the devil is so after us about, see. That's what the devil is so after the bride, the church so for now. It's getting close to V-Day. That's right. She's getting real close. That's when the enemy does his worst to reroute. The Bible said, "Woe unto the earth, because the devil, is like a roaring lion, in the last days, going around devouring what he will," you see. Woe unto them, the persecutions and things would take place. Hold right to it. Don't you move right or left. Stay right with that Word. God said so. That does it.

Jakob hadde en seiersdag en gang. Han var redd for å dra tilbake til sin bror, fordi han hadde gjort ondt. Men Den Hellige Ånd begynte å advare ham i hjertet: "Vend tilbake til hjemlandet hvor du kommer fra. Du har gjort ondt der, men nå sender Jeg deg tilbake." Og da han nærmet seg, ble han...
Selvfølgelig. Det er nettopp derfor djevelen er så ivrig etter å angripe oss. Djevelen er så etter bruden, menigheten nå, fordi det nærmer seg seiersdagen. Det stemmer. Hun nærmer seg virkelig. Det er da fienden gjør sitt verste for å omdirigere. Bibelen sier: "Ve jorden, for djevelen, som en brølende løve, i de siste dager, går rundt og fortærer hvem han vil." Ve dem, for forfølgelsene og hendelsene vil finne sted. Hold fast. Ikke beveg deg til høyre eller venstre. Bli stående med det Ord. Gud har sagt det. Det er nok.

Jacob, longing in his heart, everything seemed to be wrong, he wanted to go back home. The Holy Spirit was leading him. He'd made a promise to God. He had to go to Bethel to pay these tithings, and so… And here, on his road back, he finds out that Esau, his enemy brother, was just across the river waiting for him with an army. So, Jacob was a coward, yet he had the blessings of God. God had promised to bless him. He had the birthright. Amen. What a type of the church today, with the baptism of the Holy Spirit, with the promise of God's word to vindicate it, because you become part of that Word---the birthright.
And Jacob had the birthright. Amen. He had … his brother didn't care about it. And he had the birthright, because his brother sold it to him for a mess of pottage. And so has the church world today sold their birthright. And thank God, we got it. Yes! We got it. What do we care about the union of churches, and the League of Nations, and all these other things, as long as you've got the birthright.

Jakob lengtet i sitt hjerte, alt virket å være galt, og han ønsket å dra hjem. Den Hellige Ånd ledet ham. Han hadde gitt et løfte til Gud. Han måtte dra til Betel for å betale sine tiender. På vei tilbake oppdaget han at Esau, hans fiendtlige bror, ventet på ham med en hær rett over elven. Jakob var feig, men han hadde Guds velsignelse. Gud hadde lovet å velsigne ham. Han hadde førstefødselsretten. Amen. For et bilde på menigheten i dag, med dåpen i Den Hellige Ånd og løftet om Guds Ord til å stadfeste det, fordi du blir en del av det Ordet—førstefødselsretten.
Og Jakob hadde førstefødselsretten. Amen. Hans bror brydde seg ikke om den. Han hadde førstefødselsretten fordi broren solgte den til ham for en linserett. Og slik har også kirkeverdenen i dag solgt sin førstefødselsrett. Og takk Gud, vi har den. Ja! Vi har den. Hva bryr vi oss om kirkesammenslutninger og Folkeforbundet, og alle disse andre tingene, så lenge vi har førstefødselsretten.

What the church needs to do, is to do like Jacob---pray till you get a V-Day. And Jacob had a wrestling party. He wrestled all night long with the Lord. But he said, "I'm just not going to let you go, until I get this victory." And then about daylight one morning, he had a V-Day. He didn't walk the same anymore. But, on this side he was a great big, strong, fearful church member. But on the other side he was a little limping priest, or prince, rather---a little limping prince with enough courage to fight the whole army.
Esau said, "I'll furnish your army."
He said, "I don't need it." He'd had a V-Day.
We don't need their organizations. We don't need their stuff of this world. We don't need their … to have to tally in the things of this world. We've had a V-Day. We wrestled one day, or one night.

Menigheten må gjøre som Jakob—be til de får en seierens dag. Jakob kjempet hele natten med Herren. Han sa: "Jeg vil ikke la Deg gå, før jeg får denne seieren." Ved daggry den morgenen fikk han sin seierens dag. Han gikk ikke lenger som før. Tidligere var han et stort og sterkt menighetsmedlem fylt av frykt. Etterpå var han en liten haltende prins med nok mot til å møte hele hæren.
Esau sa: "Jeg skal gi deg hæren min."
Jakob svarte: "Jeg trenger den ikke." Han hadde fått sin seierens dag.
Vi trenger ikke deres organisasjoner. Vi trenger ikke deres verdslige goder. Vi trenger ikke å involvere oss i denne verdens ting. Vi har hatt vår seierens dag. Vi kjempet én dag, eller én natt.

Oh, how I remember the wrestle, when I had to die to myself. But there come a V-Day when I got the victory. Then God's Word become right, and the Baptist church to me was no more than any other organization. That's right. I had a V-Day. God's Word's right.
Dr. David said, "Why, you'll become a holy roller." I said, "A holy roller, or no holy roller…"
Up … down there at Greensville, I stayed all night in prayer, until that angel come in there that morning with that light. Said what … I was trying to get rid of the very thing that God give me to fight with---the visions---when they was telling me it was of the devil. Then He come tell me … referred back to the Scriptures. "Didn't they say the same thing about the Son of God," and so forth? I had a V-Day. No more of that for me. I took to the fields, and around and around the world. A V-Day, see.
Jacob had this V-Day. He wrestled all night. But when day began to break, it was a V-Day for him.

Å, hvordan jeg husker kampen, da jeg måtte dø bort fra meg selv. Men så kom det en V-dag da jeg fikk seieren. Da ble Guds Ord sant, og for meg ble Baptistmenigheten ikke mer enn noen annen organisasjon. Det stemmer. Jeg hadde en V-dag. Guds Ord er rett.
Dr. David sa: "Hvorfor, du vil bli en hellig ruller." Jeg svarte: "Hellig ruller eller ikke hellig ruller…"
Down i Greensville tilbrakte jeg hele natten i bønn, til den engelen kom til meg den morgenen med lyset. Jeg prøvde å kvitte meg med det Gud hadde gitt meg å kjempe med---visjonene---da de sa at det var fra djevelen. Da kom Han til meg og henviste til Skriften, og sa: "Sa de ikke det samme om Guds Sønn," og så videre? Jeg hadde en V-dag. Ikke mer av det for meg. Jeg dro ut i felten og rundt verden. En V-dag, ser du.
Jakob hadde også sin V-dag. Han kjempet hele natten. Men da dagen begynte å gry, ble det en V-dag for ham.

All these great victories and things … get talking about these things, no stopping place is there? All these great victories was fine. We appreciate every one of them. They were all great victories. The great victories of the wars, and the great victories of the spiritual wars, and so forth, was great. But, you notice, there was none of them lasting, see. We have a great victory, temporarily.
Now we just … we found out here, not long ago, when we went to war with Japan, why, I… In our own home there was a little bitty gadget. Somebody had given us a little bitty trinket (you know, like a doll), and it had on it, "Made in Japan." A fellow throwed it down and broke it, see. And you could say, "Made in Japan," they'd throw it out. They'd go in the ten-cent store, a bunch of Rickys, you know … not … delinquent people. Go in there, ten-cent store just to act smart, see---go in, and get things from Japan. They wanted to show their loyalty to the nation.

Disse store seirene og hendelsene ... Når man begynner å snakke om slike ting, ser det ut til at det aldri blir noen stopp. Alle disse seirene var fantastiske. Vi setter pris på hver eneste av dem. De var alle store seire, både krigens store seire og de åndelige krigers seire, og så videre. Men du vil merke at ingen av dem var varige. Vi oppnår en stor seier, men den er midlertidig.
Vi oppdaget for ikke så lenge siden, da vi gikk til krig mot Japan, at vi hjemme hadde en liten gjenstand. Noen hadde gitt oss en liten ting (du vet, som en dukke), og på den sto det: "Made in Japan." En person kastet den ned og knuste den. Hvis noe hadde påskriften "Made in Japan," ville de kaste det ut. Ungdommer, ofte urolige individer, kunne gå inn i en butikk med rimelige varer bare for å vise hvor smarte de var. De kjøpte ting fra Japan for å vise sin lojalitet til nasjonen.

What about to God, laugh in His face, see? If they was so easy to run into a ten-cent store and knock over the counters, and things like that, because they had little dolls and trinkets and things in there, made out of … made from Japan because they were at war with it, what about smoking cigarettes, and drinking, lying, stealing, and things like that, to the real army of God? They want to be loyal. How about us being loyal?
If they went to jail for doing that, what difference did it make? They wanted to be loyal to the nation, to the flag. But the Christian is afraid, sometimes, to speak up, see. That's the reason we need more V-Days, when you can get yourself conquered, see. Let God conquer you by his power of love.

Hva med Gud? Ler i Hans åsyn, forstår dere? Hvis det var så enkelt å gå inn i en ti-kroners butikk og velte disken, og slike ting, fordi de hadde små dukker og pyntegjenstander laget i Japan, ettersom de var i krig med dem, hva med å røyke sigaretter, drikke, lyve, stjele og slike ting i Guds virkelige hær? De ønsket å være lojale. Hva med at vi er lojale?
Hvis de havnet i fengsel for å gjøre det, hva spilte det for rolle? De ønsket å være lojale til nasjonen, til flagget. Men som kristne er vi noen ganger redde for å tale, forstår dere. Det er grunnen til at vi trenger flere V-Dager, når vi kan overvinne oss selv, forstår dere. La Gud erobre dere med Sin kjærlighets kraft.

All these great victories was temporal victories, even to Moses. Israel went right back into bondage again. Always in and out, in and out we find it. Many heroes still fought on and died. They still do it in wars, in the natural focus of the glass. They do it in the spiritual. Heroes fight and die.
How we could go down (I got a whole line of them wrote down here), like Daniel, and the Hebrew children, and them---great victors back there that won victories. But they continually… Finally come a thing called death, and it took them, see. Regardless, they went right on, see, still fighting, dying, fighting, dying, winning victories, dying, winning victories, dying.
But, you see, after all, man was not made to die. Man was made to live. And no matter how many great achievements he did, he still died just the same. And when he went to the grave, they buried him; and that settled it. They marked his grave with a tombstone out there and a sepulcher, and that was the end of it. Death swallowed him. That great Moses, great Joshua, the great prophets of the Bible… Nearly all of them, except about two or three, we know where their graves are, where it marked them. Death swallowed them up and took them right on, see.

Alle disse store seirene var midlertidige, selv for Moses. Israel falt stadig tilbake i fangenskap. Vi ser det om og om igjen. Mange helter kjempet videre og døde. De gjør det fortsatt i kriger, både i det naturlige og det åndelige riket. Helter kjemper og dør.
Vi kunne trekke frem mange eksempler (jeg har en hel linje av dem skrevet ned her), som Daniel, de hebraiske barna og andre store seiersherrer fra tidligere tider. Men døden innhentet dem til slutt, uansett hvor mange seire de vant. Til tross for deres tapre innsats, døde de, kjempet og døde, vant seire og døde.
Men, man ble ikke skapt for å dø. Mennesket ble skapt for å leve. Uansett hvor mange store prestasjoner han oppnådde, døde han uansett. Når han ble gravlagt, satte de opp en gravstein og det var slutten på det. Døden slukte ham. Den store Moses, den store Joshua, de store profetene i Bibelen… Vi vet hvor nesten alle deres graver er, med få unntak. Døden slukte dem også.

But one day, there came a battle. There come … the chief warrior came down, Jesus Christ, the Son of God. And there was an Easter. That was the real V-Day. After Jesus had fought and prevailed… He fought against every enemy there was to be fought against. The first thing, when He was born, He was born with a dirty name to begin with, amongst the people as a illegitimate child. He fought Himself right on through that---Mary, having this baby by Joseph without being married. He come amongst the young children with a name. But in his heart, He knowed He was the Son of God, see. He fought through that.
He come to the days of where He would make his decision of what He would do, after He had received the Holy Spirit.
He come to the day that Satan took Him up on the mountain, and he showed Him all the kingdoms of the world; and said, "I'll make you a king. Now, you say you're the Son of God. You got power. I'll give you the ruler of all the nations," just what the antichrist is trying to be today. There was a V-Day. He fought right through it. Said, "If thou be the Son of God…" There come a time when he was challenged by the word. "If thou be the Son of God, command these stones to be made bread.", see. "And you're hungry, now eat them," see. "If you're the Son of God, you can do that." He could have, that's right.
But there had to be a V-Day. He won the victory over that temptation, see. He won the …

Men en dag kom det en kamp. Overhøvdingen kom ned, Jesus Kristus, Guds Sønn. Det skjedde en påske, den virkelige seiersdagen (V-Day). Etter at Jesus hadde kjempet og vunnet, hadde Han møtt alle fiender som fantes. Allerede fra fødselen av, ble Han ansett som et uekte barn blant folket. Han kjempet gjennom denne stigmatiseringen — Maria hadde fått dette barnet med Josef uten å være gift. Han vokste opp blant de unge barna med et dårlig rykte. Men i sitt hjerte visste Han at Han var Guds Sønn. Han kjempet seg gjennom det.
Han nådde dagene hvor Han måtte ta sin avgjørelse om hva Han skulle gjøre etter å ha mottatt Den Hellige Ånd. En dag tok Satan Ham med opp på et fjell og viste Ham alle verdens riker. Satan sa, "Jeg kan gjøre deg til en konge. Nå sier du at du er Guds Sønn og har makt. Jeg kan gjøre deg til hersker over alle nasjonene," akkurat det antikrist prøver på i dag. Men det var en seiersdag for Jesus. Han kjempet seg gjennom det og sa, "Hvis du er Guds Sønn...". Det kom en tid da Han ble utfordret av Ordet. "Hvis du er Guds Sønn, befal disse steinene å bli til brød." "Og nå er du sulten, så spis dem!" "Hvis du er Guds Sønn, kan du gjøre det."
Han kunne ha gjort det, ja. Men det måtte være en seiersdag. Han vant seieren over den fristelsen. Han vant...

said, "Now, you can be a great person. You can show yourself, what you are!" Took Him to the pinnacle of the temple and said "Drop off."
"I'll quote the scriptures to you, 'It's written, he'll give the angels charge over thee lest any time thou dash thy foot against a stone, they'd bear thee up.'" Look at that theologian, that Satan is, see.
"Get thee behind me, Satan," come the Word. It was a V-Day. He come to every V-Day.
He walked up in the presence of Peter's wife's mother laying there sick of the fever. The fever was raging in her body. They needed service. He walks over and touches her hand. Satan just couldn't stand in his presence. Certainly not.

Han sa, "Nå kan du bli en stor person. Du kan vise hvem du er!" Så tok Han Ham til toppen av tempelet og sa: "Hopp ned."
"Jeg vil sitere Skriften til deg, 'Det står skrevet, Han skal gi sine engler befaling om deg, så du ikke skal støte din fot mot noen stein, de skal bære deg opp.'" Se på den teologen, som Satan er.
"Vik bak meg, Satan," kom Ordet. Det var en seiersdag. Han kom til hver seiersdag.
Han gikk inn til Peters svigermor som lå syk med feber. Feberen raste i henne. De trengte hjelp. Han går bort og rører ved hånden hennes. Satan kunne rett og slett ikke tåle Hans nærvær. Absolutt ikke.

Then He come to the place to where there was death in a family. There come to a place where a man named Lazarus, a friend of his, had died and was buried, and laying in the grave, and stinking, about the fourth day. The body sets in corruption in three days, see---seventy-two hours, corruption.
And there come a place where life and death was faced. Here, He is life; there's death that took his friend. It was a showdown. He walked out to the grave, and pulled them little shoulders back, and said, "Lazarus, come forth." Oh, my! That Word went forth. It was the Word of God. Life sprung to itself again. Back come the victim from the beyond, or somewhere, to life again. Sure. He won the victory. That's right.
Sickness, temptation, everything that could be---He fought through every bit of it. A V-Day; exactly right.
Then it come to the time to when the whole world was laying in a shadow, the regions of the shadows of death. Every man, every human, every prophet, every great man, all these great heroes that He had sent---they all laid back there. There laid Abraham, Isaac, Jacob, Joseph. All of them laying in the grave back yonder, believing. No more evidence than just the Word of God said so. God said so.

Så kom Han til et sted hvor det var død i en familie. Han kom til et sted hvor en mann ved navn Lazarus, en venn av Ham, hadde dødd, blitt begravet og lå i graven og stinket etter omtrent fire dager. Kroppen går i forråtnelse etter tre dager, se—sytti-to timer, forråtnelse.
Og så kom det til et sted hvor liv og død møttes. Her er Han, livets kilde; der er døden, som hadde tatt Hans venn. Det var en oppgjørssituasjon. Han gikk ut til graven, trakk de smale skuldrene tilbake og sa: "Lazarus, kom ut." Å, min! Det Ordet gikk ut. Det var Guds Ord. Livet spratt til live igjen. Tilbake kom offeret fra det hinsidige, eller et annet sted, til liv igjen. Helt sikkert. Han vant seieren. Det stemmer.
Sykdom, fristelse, alt som kunne komme—Han kjempet gjennom alt. En seiersdag; helt riktig.
Så kom tiden da hele verden lå i skyggen, i skyggenes dal av døden. Hver mann, hvert menneske, hver profet, hver stor mann, alle disse store heltene Han hadde sendt—de lå alle der. Der lå Abraham, Isak, Jakob, Josef. Alle lå i graven der borte, troende. Ingen annen bevis enn at Guds Ord sa det. Gud sa det.

Look at Job when he was fighting so hard. His wife---even his wife, his companion---he said, "Even her breath has become strange to me," so forth. He was… What a time the man had, the temptations. Even to his … Belsar and all the rest of them. Said … Elihu even tried to accuse him, and things like that. But he knowed he'd stayed with the Word.
And his wife come and said, "Job, you look miserable." Said, "Why don't you just curse God, and die the death!"
He said, "Thou speakest like a foolish woman." Oh, my! What a hero!
Even Jesus referred to him, "Have not you heard the patience of Job?"
Job went down in the harness. Abraham went down in the harness. Yes, sir! Isaac went down in the harness. Joseph went down in the harness. Joseph said, "Don't bury me down here; bury me up here. Bury me up here with my fathers. Bury me the way they were buried---the Word, the plain they was buried in, the place they were buried in." That's the same thing with me. That's the reason I want to be buried in the name of Jesus; for those that are in Christ will God bring with Him.

Se på Job, da han kjempet så hardt. Selv hans kone, hans følgesvenn, sa til ham: "Selv hennes pust har blitt fremmed for meg," og så videre. For en tid han gjennomgikk, fristelsene. Selv hans venner Belsar og alle de andre... Elihu prøvde til og med å anklage ham. Men han visste at han hadde holdt seg til Ordet.
Hans kone kom til ham og sa: "Job, du ser elendig ut. Hvorfor forbanner du ikke bare Gud og dør?"
Han svarte: "Du taler som en uforstandig kvinne." Å, for en helt!
Selv Jesus refererte til ham og sa: "Har dere ikke hørt om Jobs tålmodighet?"
Job sto på sitt. Abraham sto på sitt. Ja, herr! Isaac sto på sitt. Joseph sto på sitt. Joseph sa: "Ikke begrav meg her nede; begrav meg her oppe. Begrav meg sammen med mine fedre, på samme måte som de ble begravet, på samme sted." Det er det samme for meg. Det er grunnen til at jeg vil begraves i Jesu navn; for de som er i Kristus, vil Gud bringe med Seg.

So then, we find out on, and on, and on went the heroes, heroes, heroes. And here come a time that the Chief Captain that had sent them… And they'd fell on the field of battle, great victors.
They come to their V-Days, and they won the victory over the enemy. They, even Joshua had… One time he stopped the sun with his own word, and it didn't (shine), the sun didn't go down for twenty-four hours. The Bible said there never was a man before that, or after that, ever commanded the sun to stand still, that God listened to the voice of a man.

Så da ser vi at heltene fortsetter, helter, helter. Og så kommer det en tid da Øverste Kaptein som hadde sendt dem… Og de hadde falt på slagmarken, store seire. De kom til sine seiersdager og vant over fienden.
Til og med Josva hadde… En gang stoppet han solen med sitt eget ord, og den gikk ikke ned på tjuefire timer. Bibelen sier at det aldri hadde vært en mann før eller etter som kommanderte solen til å stå stille, og at Gud hørte på stemmen til en mann.

Why? See, he had the enemy all routed, see. They were routed all out everywhere. He had to hunt them down and kill them, that's all there was to it, because that was his commission. And he knowed if it ever come nighttime, they'd have a time to mobilize again and get together, and they'd lose more men.
So he said, "I need time. I need light. Sun, stand still." Amen! O God! God listened to a man's word and stopped the sun. It stayed in its same place for twenty-four hours till he followed, weeded out every one of the enemy, and brought them down. They couldn't … didn't give them a time to get mobilized again. He kept moving on. And yet, Joshua laid down his life. He was lain in the dust of the earth.
But when this great prince came, Christ, the one that Daniel saw… That great warrior, Daniel, in the midst of all the troubles and things like that, and the great … (where, if we'd had time, we could have referred to him) yet, he laid in the dust of the earth. He said, "Thou shall rest in thy lot in that day. But Daniel, you'll stand again." Now, the promise that had been given him, to all these heroes… Till finally a time come in that crucial hour that it must be paid.
Jesus had come to the earth. He'd conquered every sickness. He'd conquered everything. Now, He must conquer the grave. He'd conquered death. Death couldn't stay in his presence. He never even preached a funeral. No, sir. The widow of Nain come out with her son like that. He stopped it, and raised him up. Oh, my! Yes, sir! He proved that He had power over death.

Se, han hadde drevet fienden på flukt, overalt. Han måtte jakte dem ned og drepe dem, for det var hans oppdrag. Han visste at hvis natten kom, ville fienden få tid til å mobilisere på nytt og samles, og de ville tape flere menn.
Så han sa: "Jeg trenger tid. Jeg trenger lys. Sol, stå stille." Amen! Gud! Gud lyttet til en manns ord og stoppet solen. Den ble stående på samme sted i tjuefire timer, til han hadde fulgt opp og utryddet hver eneste fiende. De fikk ikke tid til å mobilisere på nytt. Han fortsatte å bevege seg fremover. Likevel la Josva ned sitt liv. Han ble lagt i jordens støv.
Men når denne store fyrsten, Kristus, kom—den som Daniel så... Den store krigeren, Daniel, midt i alle vanskelighetene og problemene (hvis vi hadde hatt tid, kunne vi ha referert til ham), lå også i jordens støv. Han sa: "Du skal hvile i din lodd på den dagen. Men Daniel, du skal stå igjen." Nå kom løftet som var gitt ham, til alle disse heltene... Til slutt kom det en tid, i den kritiske timen, da det måtte betales.
Jesus hadde kommet til jorden. Han hadde overvunnet all sykdom. Han hadde overvunnet alt. Nå måtte Han overvinne graven. Han hadde overvunnet døden. Døden kunne ikke bli i Hans nærvær. Han holdt aldri en begravelse. Nei, sir. Enken fra Nain kom ut med sin sønn. Han stoppet det og reiste ham opp. Å, Gud! Ja, sir! Han beviste at Han hadde makt over døden.

Now there's two more enemies: that's the grave out yonder, and hell (Hades, the grave). So, on that day when He died so dead until the sun quit shining, and the earth had a nervous prostration---the rocks wrung out of the hills, and things like that---He died. He went down into hell. He conquered death. He conquered hell. On Easter morning, He conquered the grave. Amen! Talk about a complete V-Day, a real V-Day. Brought them out. And not only that, but when He come out of the grave, He brought the captives that had been there. The Bible said He led captives captive. Come up from the grave bringing with Him all those heroes out yonder. Don't you know that was a great time up there that day when they went into that kingdom? My! Went into the kingdom of God, brought the captive saints out of there.
It was a complete victory, a complete victory. He brought out all the dead heroes. He brought out Abraham, Isaac, Jacob, Job, all the rest of them. Brought them out of the grave with Him. He captured… See, He come to the earth and He captured death, He captured hell, He captured the grave. He captured everything.
And now, He rises (Amen!), with his saints with Him.

Der er to flere fiender: graven der ute og helvete (Hades, graven). Så, den dagen da Han døde så fullstendig at solen sluttet å skinne og jorden fikk sammenbrudd—steinene revnet fra fjellene og lignende ting—Han døde. Han gikk ned i helvete. Han beseiret døden. Han beseiret helvete. På påskemorgen beseiret Han graven. Amen! Snakk om en komplett seiersdag, en ekte seiersdag. Han førte dem ut. Og ikke bare det, men da Han kom ut av graven, førte Han de fangene som hadde vært der. Bibelen sier at Han førte fanger i sitt følge. Kom opp fra graven og brakte med Seg alle heltene der ute. Vet du ikke at det var en stor dag i himmelen den dagen da de gikk inn i det riket? Å, ja! Gikk inn i Guds rike, førte de fangne hellige ut derfra.
Det var en fullstendig seier, en komplett seier. Han førte alle de døde heltene ut. Han førte Abraham, Isak, Jakob, Job og alle de andre ut av graven med Seg. Han fanget... Se, Han kom til jorden og fanget døden, Han fanget helvete, Han fanget graven. Han fanget alt.
Og nå, Han står opp (Amen!), med sine hellige sammen med Seg.

Now, "He ascended on high … and give gifts back to men." What was it? Swords---put swords in their hand, the Word, see, to conquer. Oh, my! He give them swords. What for? The Word. To conquer what? Sickness, sin, superstitions, evil; to bring every living creature that wants to live, bring everyone of them to the realization that "Because I live, ye live also."
We have the fight of faith. Let us fight the good… Complete our victory, for our complete victory is positive. It's sure. It's got to be. We have the first fruits of it. We have the evidence of it in our heart, now, because we've already got the first battle behind us. We have been able to conquer, through the faith of Jesus Christ. We had a V-Day.

Nå, "Han steg opp til det høye ... og ga gaver tilbake til mennesker." Hva var det? Sverd—han la sverd i deres hender, Ordet, for å seire. Å, mitt! Han ga dem sverd. Til hva? Ordet. For å overvinne hva? Sykdom, synd, overtro, ondskap; for å bringe alle levende skapninger som ønsker å leve, til erkjennelsen av at "Fordi Jeg lever, skal også dere leve."
Vi har troens kamp. La oss kjempe den gode kamp. Fullfør vår seier, for vår fullstendige seier er positiv. Den er sikker. Den må skje. Vi har de første fruktene av den. Vi har beviset for det i vårt hjerte nå, fordi vi allerede har vunnet den første kampen. Vi har vært i stand til å seire gjennom troen på Jesus Kristus. Vi hadde en V-dag.

I remember down there, that … about ten o'clock, one night, when I was down there in that little old garage praying, "God, kill me, or save me." I went to churches, and they wanted me to come up and shake hands with the preacher.
I said, "I want something more than that," see.
Then in that garage that night when I said, "God, I can't go any further. I'll die." And when I was there in that old, wet building, and my knees … I was kneeling on an old, grass sack with my hands up, saying, "God, I don't know how to talk, Mister." I wanted to write Him a letter to ask Him to forgive me. I didn't know how to pray.
I wanted to be forgiven.

Jeg husker da jeg, rundt klokken ti en kveld, var nede i den gamle garasjen og ba: "Gud, ta livet mitt eller frels meg." Jeg hadde gått til menigheter der de ønsket at jeg skulle gå frem og håndhilse på forkynneren. Jeg sa, "Jeg trenger noe mer enn det."
Den kvelden i garasjen sa jeg: "Gud, jeg kan ikke gå lenger. Jeg vil dø." Jeg var i den gamle, fuktige bygningen, knelende på en gammel sekke av gress med hendene løftet, og sa: "Gud, jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke til Deg, Herre." Jeg ønsket å skrive et brev til Ham for å be om tilgivelse. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle be.
Jeg ønsket å bli tilgitt.

I had promised that, when I was dying on the bed, and He let me… When the doctor done give me up, my heart was only beating seventeen times to the minute. And you know how slow that was. He said, "He's dying," and I heard it. Told my daddy, and pulled the curtains around me.
There, in that room that hour, I seen big jays come all over. That curtain was around me, like that. I heard that nurse crying. Said, "He's nothing but a kid," see, "and here he's going." Spinal anesthetic had leaked through and got into in my heart, see. It was only beating seventeen times a minute.
When I got home, I had to prove that I loved God. And I got down there on that ground, and I said, "I don't know how to pray." And I'd bite on my thumb nail. I thought, maybe (I seen pictures), I was folding my hands like this; put my fingers together.
And I said, "Dear Sir: I would like to speak with You." I'd listen. I said, "I don't hear You." I said, "I folded my hands wrong. Maybe I ought to do it like this." And I put my…
I said, "Dear Sir, I … Jesus Christ, I would like to speak to You." I said, "Sir, I don't hear You answer me. I've heard other people say, 'God talked to me.' Now, I want to talk this over with You. I promised You I would do it. Now, I want to talk it over. Will You please come and speak to me, Sir?"
I thought, "No I ain't holding my hands right, or He'd say something." I didn't know how to do it; never prayed in my life, didn't know what to do---this little old shed.

På dødsleiet, da Jeg var døende og legen hadde gitt meg opp, slo hjertet mitt bare sytten ganger i minuttet. Du kan forestille deg hvor sakte det var. Legen sa: "Han dør," og jeg hørte det. Han fortalte det til faren min og dro forhenget rundt meg.
I det rommet, i det øyeblikket, så jeg store skygger komme overalt. Forhenget var rundt meg. Jeg hørte sykepleieren gråte og si: "Han er bare et barn, og nå dør han." Spinalbedøvelsen hadde lekket ut og kommet inn i hjertet mitt, som fikk det til å slå bare sytten ganger i minuttet.
Da jeg kom hjem, måtte jeg bevise at jeg elsket Gud. Jeg falt ned på bakken og sa: "Jeg vet ikke hvordan jeg skal be." Jeg bet på tommelen. Jeg tenkte, kanskje, ut fra bilder jeg hadde sett, at jeg skulle folde hendene på en bestemt måte; putte fingrene sammen.
Jeg sa: "Kjære Herre, jeg vil gjerne snakke med Deg." Jeg lyttet, men hørte ingenting. Jeg sa: "Jeg hører Deg ikke." Så tenkte jeg: "Kanskje jeg har foldet hendene feil." Jeg prøvde igjen og sa: "Kjære Herre, Jesus Kristus, jeg vil gjerne snakke med Deg."
Jeg sa: "Herre, jeg hører Deg ikke svare meg. Jeg har hørt andre si at Gud snakket til dem. Nå vil jeg snakke med Deg. Jeg lovte Deg at jeg ville gjøre det. Vær så snill å komme og snakke med meg, Herre."
Jeg tenkte: "Jeg holder hendene feil, ellers ville Han ha sagt noe." Jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det; jeg hadde aldri bedt i mitt liv og visste ikke hva jeg skulle gjøre – der jeg var, i dette lille, gamle skuret.

One day, then, I thought this… I thought, "According to the Scriptures, as I've heard it read, He was a man. If He was a man, He understands as a man. [right] Now, I don't know whether You hear me."
The devil said, "Why, you done sinned away your day of grace. There's no more, see. You been so mean to where He won't forgive you!"
I said, "I don't believe that. I just can't believe it. I believe He'd talk to me." I said, "Sir, I don't know if I make a mistake---if I ain't got my hands folded right, or whatever it is, You forgive me for it. But I want to talk to You." I said, "I'm the lowest rascal in the world." I said, "I've done all these things. And I've run from You, and all."
And I went on talking like that. And the first thing you know, while I was talking, across the room come a little light. And went over on the side of the wall and formed a cross of light. That light… And began to talk with a language I'd never … never heard of such a thing as speaking in tongues. Never had even read the Bible. I was looking for James 5:14 in Genesis. I was looking up there, and I seen that light, and it was talking in some kind of a language. Then it went away.
And I said, "Sir," I said, "I don't know nothing about this Christian life." I said, "If that was You talking to me, I can't understand your language, Sir. But if You'll talk … if You can't speak my language, see, and I don't understand yours, but maybe we'll understand one another like this. If You'll just come back there again, that'll be a sign between me and You that You forgive me." There it was again.
Oh, talk about a V-Day! I had one! Yes, a real V-Day. There it was again, talking the same way. And I had a V-Day. Oh, my! And since then when He put the Word in my hand, I've fought to win the prize, to sail through bloody seas.

En dag tenkte jeg, "I henhold til Skriften, slik jeg har hørt den lest, var Han et menneske. Hvis Han var et menneske, forstår Han som et menneske. Nå, jeg vet ikke om Du hører meg."
Djevelen sa, "Hvorfor, du har syndet bort din nådedag. Det er ingen mer, ser du. Du har vært så slem at Han ikke vil tilgi deg!"
Jeg sa, "Jeg tror ikke på det. Jeg kan bare ikke tro det. Jeg tror Han ville snakke med meg." Jeg sa, "Herre, jeg vet ikke om jeg gjør en feil---om jeg ikke har foldet hendene riktig, eller hva det enn er, tilgi meg for det. Men jeg vil snakke med Deg." Jeg sa, "Jeg er den laveste skurken i verden." Jeg sa, "Jeg har gjort alle disse tingene. Og jeg har rømt fra Deg, og alt."
Og jeg fortsatte å snakke slik. Og før jeg visste ordet av det, mens jeg snakket, kom et lite lys over rommet. Det gikk over på siden av veggen og dannet et lysende kors. Det lyset... Og det begynte å snakke et språk som jeg aldri... Aldri hadde hørt om slike ting som tungetale. Hadde aldri engang lest Bibelen. Jeg lette etter Jakob 5:14 i 1. Mosebok. Jeg lette der, og jeg så det lyset, og det snakket et slags språk. Så forsvant det.
Og jeg sa, "Herre," jeg sa, "jeg kjenner ikke til dette kristenlivet." Jeg sa, "Hvis det var Deg som snakket til meg, jeg kan ikke forstå Ditt språk, Herre. Men hvis Du kan snakke... hvis Du ikke kan snakke mitt språk, ser Du, og jeg forstår ikke Ditt, men kanskje vi forstår hverandre slik. Hvis Du bare kommer tilbake igjen, det vil være et tegn mellom meg og Deg at Du tilgir meg." Der var det igjen.
Å, snakk om en seierens dag! Jeg hadde en! Ja, en ekte seierens dag. Der var det igjen, snakket på samme måte. Og jeg hadde en seierens dag. Å, kjære! Og siden da, når Han la Ordet i min hånd, har jeg kjempet for å vinne prisen, for å seile gjennom blodige hav.

We've all got a victory. We've fought through many victories, and a great victory's coming just soon, right around the corner. Our complete V-Day will be soon, when the Son of God shall break the skies---the scream of the Voice of the archangel---and He shall come again. And the graves shall open, and the dead shall walk out.
I think you played my tapes down here, of the vision I just had (or translation, or whatever it was) in the room. And went up there and seen those people, just the same as I see you, this Bible laying open here before me. And God knows that's the truth, see. There they was young. Just the same … the same

Vi har alle oppnådd seire. Vi har kjempet gjennom mange seire, og en stor seier nærmer seg raskt, like rundt hjørnet. Vår fullstendige V-dag vil snart komme, når Guds Sønn bryter gjennom himmelen med erkeengelsens røst, og Han kommer tilbake. Da skal gravene åpne seg, og de døde skal stå opp.
Jeg tror dere har spilt mine lydbånd her nede, med visjonen jeg nettopp hadde (eller oversettelsen, eller hva det enn var) i rommet. Jeg gikk opp dit og så disse menneskene, akkurat som jeg ser dere, denne Bibelen som ligger åpen foran meg. Og Gud vet at det er sannheten. Der var de unge, akkurat de samme ... de samme.

as… You all been in the meetings, and you realize those visions---have you ever seen one fail? No, sir.
Just recently He sent me out here on one, told me what happened. You all … all of you know about it. Went right … right there it was, just exactly. It never fails.
And I'm telling you, as a little Christian group sitting here this morning, hold to God's unchanging hand. You've had a temporary victory. But there's coming a real V-Day, completely, when Jesus shall come, and the trumpet shall sound, the dead in Christ shall rise. And if you don't have that hope within you, don't let this day pass without getting it.

Som dere alle har vært på møtene, er dere klar over de visjonene—har dere noen gang sett en svikte? Nei, sir.
Nylig sendte Han meg hit på en visjon og fortalte meg hva som ville skje. Dere alle ... alle sammen vet om det. Den skjedde akkurat slik, nøyaktig. Den svikter aldri.
Og jeg forteller dere, som en liten kristen gruppe her i dag, hold fast i Guds uforanderlige hånd. Dere har hatt en midlertidig seier. Men det kommer en virkelig V-dag, fullstendig, når Jesus kommer, trompeten skal lyde, og de døde i Kristus skal oppstå. Hvis dere ikke har det håpet i dere, la ikke denne dagen passere uten å få det.

I heard a little something awhile ago I'd like to repeat. It come from … I believe it was Billy Sunday that made the remark. There was a boy, that had done a crime. I don't know whether you ever heard of it or not. He'd done a crime, they throwed him in jail. And they was going to get … he was … and so, he had a trial. And the judge said…
And the jury come out, and they said, "We find the boy guilty of the crime, and we…" The jury said, "We ask for his life."
And the judge said, "I sentence you to die hanging from a rope, until your mortal life is gone. And God have mercy on your soul."
And the boy was taken to the prison, and put in the inner prison, that he'd have to stay there until the time he was to die. And friends come to the judge, and said, "Judge, we helped elect you in the city. Please, please don't let that young fellow die like that."
I just come from Texas for another … something like that. A young man and a young woman … and God spared their lives. They was to die about three, or four days after that. I guess you all seen the paper (you was with me over there), that they spared their lives.

Jeg hørte noe for en stund siden som jeg har lyst til å gjenta. Det kom fra … jeg tror det var Billy Sunday som sa det. En gutt hadde begått en forbrytelse. Jeg vet ikke om dere har hørt om det. Han begikk en forbrytelse og ble kastet i fengsel. Han skulle få en rettssak, og dommeren sa...
Juryen kom ut og sa: "Vi finner gutten skyldig i forbrytelsen, og vi…". Juryen sa: "Vi ber om hans liv."
Dommeren sa: "Jeg dømmer deg til å henge i et tau til ditt jordiske liv er over. Og Gud, ha miskunn med din sjel."
Gutten ble ført til fengselet og plassert i den indre cellen, hvor han måtte være til tiden for hans henrettelse. Venner kom til dommeren og sa, "Dommer, vi hjalp til med å velge deg i byen. Vær så snill, ikke la den unge mannen dø på den måten."
Jeg kom nettopp fra Texas for noe lignende. En ung mann og en ung kvinne... og Gud sparte deres liv. De skulle dø om tre eller fire dager. Jeg antar dere alle så det i avisen (du var med meg der borte), at deres liv ble spart.

So, they pleaded, and pleaded, and pleaded (the people), that they wouldn't do it. So, after a while, the governor of the state… The mother, on the outside of the door, one day, fell down on the door, like that, and cried to get in. And finally, the man come in.
Said, "The mother of that boy, governor, is outside there. She wants to see you."
And the governor said, "Bring her in."
And the woman, in humility, crawled on her hands and feet up to the governor, and took ahold of his shoes, and said, "Sir, that's my child. Don't kill him. Don't kill him. He's the only one I've got. Don't kill him." Said, "He didn't mean to do that. Just give him life in prison; but don't take his life, governor."
The governor said, "Well, I'll go down and see him."
Said, "All right…"
So, the governor went down to the ward where he was at, and they went in, and the boy wanted to be arrogant.
Said, "Got someone to see you."
The governor went in, and said, "Young man, I'd like to talk to you."
He got real arrogant, just sat down, buttoned up, wouldn't say a thing.
He said, "Young man, I want you to speak to me. I want to talk to you."
And the boy just acted like he didn't even hear him.
And he said, "Young man, I can help you if you'll let me."
He said, "Get out of here. I don't want to hear nothing you've got to say."
He said, "Well, son…"
He said, "Shut up. Don't you see I'm nervous? I don't want to hear one word you're going to say."
He said, "Well, I come…"
He said, "Get out of this cell," see.
So he walked out. They closed the doors.
So, when he walked back… The guy … the police at the ward, at the door, said, "You're the most foolish person."
He said, "Who was that crank, anyhow?"
He said, "That was the governor of the state."
He said, "No! Not the governor! The only man that can pardon me, and I run him out of my cell. The only man that can sign my pardon, and I run him out of the cell!"
As the governor went out, said, "He made his choice."

De ba og ba og ba (folket) om at de ikke skulle gjøre det. Etter en stund falt moren til den dømte, utenfor døren, ned på den og gråt for å få komme inn. Til slutt kom mannen inn.
Han sa: "Guvernør, moren til den gutten er utenfor og vil gjerne se deg."
Guvernøren sa: "La henne komme inn."
Kvinnen krabbet ydmykt på hender og knær opp til guvernøren, tok tak i skoene hans og sa: "Herre, det er mitt barn. Ikke drep ham. Ikke drep ham. Han er den eneste jeg har. Ikke drep ham." Hun sa: "Han mente det ikke. La ham få livstid i fengsel, men ikke ta livet hans, guvernør."
Guvernøren sa: "Vel, jeg skal gå ned og se ham."
Hun svarte: "Greit..."
Guvernøren gikk deretter til avdelingen der gutten satt, og de gikk inn. Gutten oppførte seg arrogant.
"Noen vil snakke med deg," sa vakten.
Guvernøren gikk inn og sa: "Unge mann, jeg vil gjerne snakke med deg."
Gutten oppførte seg veldig arrogant, satte seg ned og knyttet jakken, og sa ingenting.
"Unge mann, jeg vil du skal snakke med meg. Jeg vil snakke med deg," sa guvernøren.
Gutten later som om han ikke hørte ham.
"Unge mann, jeg kan hjelpe deg hvis du lar meg," forsøkte guvernøren igjen.
"Kom deg ut herfra. Jeg vil ikke høre noe av det du har å si," svarte gutten.
"Vel, sønn..."
"Ti stille. Ser du ikke at jeg er nervøs? Jeg vil ikke høre et ord av det du sier," avbrøt gutten.
"Jeg kom..."
"Kom deg ut av cellen min," avslo gutten.
Så gikk guvernøren ut, og dørene ble lukket.
Politibetjenten ved døren sa: "Du er den dummeste personen."
"Hvem var den skrullingen, egentlig?" spurte gutten.
"Det var guvernøren av staten," svarte betjenten.
"Nei! Ikke guvernøren! Den eneste mannen som kan benåde meg, og jeg jaget ham ut av cellen min. Den eneste mannen som kan underskrive benådningen min, og jeg jaget ham ut!"
Da guvernøren gikk ut, sa han: "Han har tatt sitt valg."

So, the last thing the boy said… When they put the black mask over his face to hang him, when they pulled the rope up tight, put the mask over, he said, "Think of it! The governor stood in my cell, and would have pardoned me if I hadn't turned him out."
How do we know, this morning, that the Governor is not standing by our cell this morning? Don't turn Him away. If you haven't never received pardon from Him (not only the governor, but the King), the only one who can pardon you, He may be standing by that little cell that you've been living in for a long time. Why don't you just let Him in, if you ain't never done it. If you haven't made a complete surrender to Him…
Some day, you'll find out that this little humble way, that you might think is just a bunch of silliness, a bunch of people that don't know what they're talking about---you'll find out. The Governor is here this morning. If you have need, if you've a little cell of sickness you can't get out of, the Governor is here---the governor of the world. He's just, and He'll turn you out. He come, He signed your pardon, He just wants to give it to you this morning. Don't turn it down.
Let's bow our heads a minute.

Så, det siste gutten sa... Da de satte den svarte masken over ansiktet hans for å henge ham, da de strammet repet, tok på masken, sa han, "Tenk på det! Guvernøren sto i cellen min og ville ha benådet meg hvis jeg ikke hadde avvist ham."
Hvordan vet vi, denne morgenen, at Guvernøren ikke står ved vår celle i dag? Ikke avvis Ham. Hvis du aldri har mottatt benådning fra Ham (ikke bare guvernøren, men Kongen), den eneste som kan benåde deg. Han kan stå ved den lille cellen du har levd i lenge. Hvorfor slipper du Ham ikke inn, hvis du aldri har gjort det? Hvis du ikke har overgitt deg fullstendig til Ham...
En dag vil du oppdage at denne lille ydmyke veien, som du kanskje tror bare er tull og en gjeng mennesker som ikke vet hva de snakker om---du vil forstå. Guvernøren er her denne morgenen. Hvis du har behov, hvis du er fanget i en liten celle av sykdom som du ikke kommer ut av, Guvernøren er her---verdens guvernør. Han er rettferdig, og Han vil sette deg fri. Han kom, Han signerte din benådning, og Han vil gi den til deg i dag. Ikke avvis det.
La oss bøye hodene et øyeblikk.

If you want a real victory now, with your head bowed, why not surrender, and let the governor of state … let the Governor sign your pardon this morning. He's ready to take you out---take you out from sin, take you out from unbelief, take you out from sickness---take you out from ever what you want. You do it while we pray. Now, you pray in your own way. You talk to Him, see.
The warden could have talked to the governor. That wouldn't have done any good, see. The boy had to talk to the governor, see. You have to talk to the Governor. If you're sick, talk to Him. If you've sinned and done wrong, talk to Him. He has a pardon for you.

Hvis du ønsker en ekte seier nå, med hodet bøyd, hvorfor ikke overgi deg og la Guvernøren signere din benådning denne morgenen? Han er klar til å frigjøre deg fra synd, fra vantro, fra sykdom—fra alt du ønsker. Gjør det mens vi ber. Nå ber du på din egen måte. Snakk til Ham.
Fangevokteren kunne ha snakket med guvernøren, men det ville ikke ha gjort noe, ser du. Gutten måtte snakke med guvernøren, skjønner du. Du må snakke med Guvernøren. Hvis du er syk, snakk med Ham. Hvis du har syndet og gjort noe galt, snakk med Ham. Han har en benådning for deg.

Heavenly Father, we are grateful. And I, Lord, I'm so in debt to you. There's no way that I could ever pay the debt of my sin. I was in a cell one day, because I was born in that cell. I knowed what freedom meant. And the price was so great, I couldn't pay it. But I am so glad, that the day that you visited my cell, I recognized it. And it was the only one that could pardon. The only way I could ever be free, and have victory, a complete victory, was to accept the pardon that You had signed for me.
And today, I am free. I'm so happy, Lord, I'm visiting from prison house to prison house, from those that are … got marriage scruples, those who are sick and fevered, those who are sick and in prison, those who are sinful and in prison, those who flusterations, and doubt, and in prison. I'm going from cell to cell telling them the Governor is coming right along, pardoning every one, taking every one out.

Himmelske Far, vi er takknemlige. Og jeg, Herre, er så stor i gjeld til Deg. Det finnes ingen måte jeg kunne kunne betale gjelden for min synd. Jeg var en dag i en celle, fordi jeg var født der. Jeg visste hva frihet betydde. Prisen var så høy, jeg kunne ikke betale den. Men jeg er så glad for at den dagen Du besøkte min celle, gjenkjente jeg Det. Og Det var den eneste som kunne benåde. Den eneste måten jeg kunne bli fri og ha seier, en fullstendig seier, var å akseptere benådningen Du hadde signert for meg.
Og i dag er jeg fri. Jeg er så lykkelig, Herre, jeg besøker fra fengselshus til fengselshus, de som har ekteskapsproblemer, de som er syke og febersyke, de som er syke og i fengsel, de som er syndige og i fengsel, de som har forvirring og tvil, og er i fengsel. Jeg går fra celle til celle og forteller at Guvernøren kommer like etter, benåder hver enkelt og tar hver enkelt ut.

Father, you know the heart of the people here today. May this be a V-Day, a complete V-Day. May this be a day that … when every one, Lord, today, will receive the victory. Grant it, Lord.
May every sick person be healed that's in this building today. May this backside of the desert … be a time that when the Voice of God will speak through the burning fire of faith. O God! That little fire burning there of faith, that little hope that's burning, may the voice of God speak through that to every prisoner this morning, and say, "I've come today to set you free."
…there be a boy or girl, man or woman, here, Lord, that doesn't know You as their Saviour, may that little voice speak---that little faith of voice---speaking now and saying, "Yes, I believe that God is. I believe that He's everything that they say He is." And Lord, let that little faith set them free just now. Grant it, Lord.
Bless them. Bless Brother Isaacson here, Lord. We love this young man, and his wife, and his little children. Bless the little church, O God, that we're so happy for them. We're so glad to see that they got a roof over their head here, and a place in here. You're so good to them, Lord. And we're so thankful to You. May they ever remain humble, and sweet in the presence of God.

Far, Du kjenner hjertene til menneskene her i dag. Måtte dette bli en seierens dag, en fullstendig seierens dag. Måtte dette bli en dag hvor hver enkelt, Herre, vil motta seieren. Gi det, Herre.
Måtte hver syk person som er i denne bygningen i dag bli helbredet. Måtte denne ørkenens bakside bli et tidspunkt hvor Guds Røst taler gjennom troens brennende ild. O Gud! Måtte den lille troens ild som brenner, det lille håpet som brenner, være Guds Røst som taler gjennom det til hver fange i dag og sier: "Jeg har kommet i dag for å sette deg fri."
Hvis det er en gutt eller jente, mann eller kvinne her, Herre, som ikke kjenner Deg som deres Frelser, la den lille stemmen, den lille troens røst, tale nå og si: "Ja, jeg tror at Gud er. Jeg tror at Han er alt det de sier Han er." Og Herre, la denne lille troen sette dem fri akkurat nå. Gi det, Herre.
Velsign dem. Velsign Bror Isaacson her, Herre. Vi elsker denne unge mannen, hans kone og deres små barn. Velsign den lille menigheten, O Gud, som vi er så glade for. Vi er så glade for å se at de har fått et tak over hodet her, og et sted her. Du er så god mot dem, Herre. Vi er så takknemlige til Deg. Måtte de alltid forbli ydmyke og søte i Guds nærvær.

Bless this stranger in our gate. Bless the visitor, Lord. We pray that You'll be with them. And if they have never received this complete victory, to where they can say "Amen" to every word that God speaks, then, Lord, may their faith this morning that they have in You, punctuate every Word with a "Amen." Grant it, Lord. Bless us together. Deliver the sick, and the afflicted. Get glory to Thyself.
And dear God, may we not fret now after this, and remember that these trials and things comes upon us are only done because God loves us. He gives it to us because He's got confidence in us. He believes that we'll … that we have faith, and love for Him; that we'll be able to overcome. He'll see to it. And may we not fret and stew about it. May we just walk up there, and speak the Word, and walk forward. The seas will open. The V-Days will come. Grant it, Lord. And may this be one of the greatest V-Days of our time. Bless us until we meet together again, in the name of Jesus Christ. Amen.

Velsign denne fremmede i vår port. Velsign besøkende, Herre. Vi ber om at Du er med dem. Og hvis de aldri har oppnådd denne komplette seieren hvor de kan si "Amen" til hvert Ord Gud taler, må deres tro denne morgenen gjøre at de kan bekrefte hvert Ord med et "Amen." Gi det, Herre. Velsign oss sammen. Fri de syke og plagede. Gi ære til Deg Selv.
Kjære Gud, må vi nå ikke engste oss, men huske at disse prøvelsene kommer fordi Du elsker oss. Du gir dem til oss fordi Du har tillit til oss. Du tror at vi har tro og kjærlighet til Deg, og at vi vil kunne overvinne. Du vil sørge for det. Må vi ikke bekymre oss, men heller gå frem og tale Ordet, og gå videre. Havet vil åpne seg. Seiersdagene vil komme. Gi det, Herre. Må dette være en av våre største seiersdager. Velsign oss til vi møtes igjen, i Jesu Kristi navn. Amen.

I want to say this, just before I have to go. I got an hour and a half now to get to Tucson. It's quite a little drive. But I want to say this, that I really enjoyed being here, and feeling this faith that you have. Don't never get away from that. Let that little fire keep burning, and burning. And remember, God speaks in those little fires.
Brother Isaacson, I just don't know how to express it, I … how grateful, that you have been able to come up here, and hold the group together. May God, my brother, ever give you strength to continue on. And to you people that comes to hear, may God ever grant you strength, divine strength, to keep you on. Now, if … I guess you have a little formal dismissing in a few moments, the way Brother Isaacson… I'll turn the service to him.
And, if there's any of you here, that has … that's been studying about the water baptism in the name of Jesus Christ instead of the titles of Father, Son, Holy Ghost, our little pastor here, is here ready … will be glad to do that, to render baptism. If there's any problems on your heart you'd like for him to pray through with you, he's right here to do it. And I've known … I know him, and met him, and sitting with him, and things---a fine, gentle, little Christian spirit found in the little brother. And I'm sure that God hears a prayer like that.

Før jeg må dra, vil jeg si dette: Jeg har halvannen time på meg til å komme meg til Tucson. Det er en ganske lang kjøretur, men jeg vil likevel si at jeg har virkelig satt pris på å være her og føle den troen dere har. Ikke mist den troen. La den lille ilden fortsette å brenne. Husk at Gud taler i de små flammene.
Bror Isaacson, jeg finner ikke ordene for å uttrykke hvor takknemlig jeg er for at du har kommet hit og holdt gruppen sammen. Må Gud alltid gi deg styrke til å fortsette. Og til dere som kommer for å høre, må Gud gi dere guddommelig styrke til å holde ut.
Hvis dere har en liten formell avslutning om noen øyeblikk, som Bror Isaacson vil lede, overlater jeg møtet til ham.
Hvis noen av dere har studert vann dåpen i Jesu Kristi navn i stedet for titlene Fader, Sønn og Hellige Ånd, vil den lille pastoren her med glede utføre dåpen. Dersom det er problemer i ditt hjerte du ønsker at han skal be over, er han klar til å hjelpe. Jeg kjenner ham, og med hans fine, milde kristne ånd er jeg sikker på at Gud hører bønner som hans.

Used to be an old man lived in our country, named Hays. He was a great old man. He was a … every time anybody… He was humble, and gentle. But … and some of them thought he was just a religious crank, or something. But, you know, when anybody would get sick, they'd call on old Daddy Hay to come pray for them. He wasn't a crank at all then; he was just a real man.
And that old soldier, an infidel, lived up on top of the hill there, had a farm. He was a friend to my daddy. My father drank. I'm ashamed to say it, but truth is truth, you know. The Bible's one thing that tells the truth, see.

Det var en gammel mann som bodde i vårt land, ved navn Hays. Han var en flott gammel mann. Han var alltid ydmyk og mild. Noen betraktet ham som en religiøs særing eller lignende. Men vet du, når noen ble syke, tilkalte de alltid gamle Onkel Hays for å be for dem. Da var han ikke lenger en særing; han var bare en virkelig mann.
Det bodde en gammel soldat og ateist oppe på toppen av bakken, hvor han hadde en gård. Han var en venn av min far. Min far drakk. Jeg skammer meg over å si det, men sannheten er sannheten, vet du. Bibelen er én ting som alltid forteller sannheten.

Now we have a book called the history. It said George Washington never told a lie. I doubt that. I doubt that. Yes, sir. I'm … I don't believe that. A kid can come up… You're born in sin, shaped in iniquity, come to the world speaking lies, says the Bible. So I doubt that historical point of George Washington. But it only tells the good side of man. The Bible tells both sides of man.
Lot was a good man down in Sodom. The sins of the city "vexed his righteous soul." But it didn't fail to tell that he lived with his own daughter, and had a child, though, see. It tells both sides of it. So, we must tell both sides.

Vi har nå en bok som heter Historien. Den sier at George Washington aldri løy. Det tviler jeg på. Ja, sir, jeg tror ikke på det. Et barn kan vokse opp ... Du er født i synd, formet i misgjerning, kommer til verden med løgn, sier Bibelen. Så jeg tviler på den historiske påstanden om George Washington. Men den forteller bare den gode siden av mennesket. Bibelen forteller begge sider av mennesket.
Lot var en god mann i Sodoma. Syndene i byen "pinte hans rettferdige sjel." Men den unnlater ikke å nevne at han levde med sin egen datter og fikk et barn med henne. Den forteller begge sider. Derfor må vi også fortelle begge sider.

100

My father, drinking, he run with this infidel. And he would laugh at this old man. He was always making fun of him. Old Pop Hay we called him, Daddy Hay---just a little rim of hair. He was an old preacher. And, they was wanting rain one time. Their crops was all burning up. They come to a little church, no more than this, called Little Possum Kingdom, back there in Kentucky. And, when they went up there, they say he said … he…
Old Daddy Hay had a saying that he'd say, "Dear, bless my soul." Little humble fellow, rode an old horse, old circuit preacher. And they paid him off with a … maybe a basket full of dried pumpkin, you know, and whatevermore they had, you know, and some grease or something. You know, that's the way they paid the old circuit preachers. Many of you people here remember the old eastern circuit preachers.

100

Min far drakk og omga seg med denne vantro mannen. Han lo alltid av denne gamle mannen, som vi kalte Gamle Pop Hay eller Pappa Hay. Han hadde bare en liten hårkant. Han var en gammel predikant. En gang trengte de regn fordi alle avlingene holdt på å tørke ut. De gikk til en liten menighet i Kentucky, kalt Little Possum Kingdom. Da de kom dit, sa han...
Gamle Pappa Hay hadde et yndlingsuttrykk: "Kjære, velsign min sjel." Han var en ydmyk mann som red på en gammel hest og reiste rundt som omreisende predikant. De betalte ham kanskje med en kurv full av tørket gresskar eller hva de enn hadde, kanskje litt fett eller annet. Slik betalte de de gamle reisepredikantene. Mange av dere her husker nok de gamle østlige reisepredikantene.

101

And one day the crops was all burning up. And, old Daddy Hay said, "Well, dear, bless my soul." After he'd had a little service like this, said, "If any of you-all want to stay and pray for rain, that God will spare your crops," he said, "you stay with me." And the whole church stayed right with him.
Pop, outside, went over (just a young fellow), took the saddle off his horse, put it under the church, because he knowed it was going to rain. And that old man got down at the altar. He didn't even come off his knees.
Said about an hour after that, he heard a noise, looked around. A black cloud was coming across the hill. There it was, see.

101

En dag holdt avlingene på å tørke ut. Gamle Far Hay sa, "Vel, kjære, velsigne min sjel." Etter at han hadde hatt en liten sammenkomst, sa han, "Hvis noen av dere vil bli igjen og be om regn, så Gud vil spare avlingene deres, kan dere bli med meg." Og hele menigheten ble igjen med ham.
Utenfor gikk Pop, en ung mann, bort, tok salen av hesten sin og la den under menigheten, fordi han visste at det kom til å regne. Den gamle mannen gikk ned til alteret og ble der på knærne.
Omtrent en time senere hørte han en lyd og så rundt seg. En svart sky kom mot åsen. Der var den, ser du.

102

The infidel, among dad's friends that made fun of the old preacher, when he died, they had to hold him in bed. He'd taken to walking typhoid fever. Many of you people out here probably wouldn't know what it was. Oh, it's a horrible thing. And he fought devils for hours after hours, for three or four days.
He'd say, "Charlie, Charlie!" That was my father. He said, "Don't let him get me. Don't let him get me. Don't you see him sitting over beside the bed there, with them chains wrapped around him. Don't let him bind me with them. Oh!" he screamed.
And they'd hold him, four or five men, hold him in bed before he got ready to die. Back in Kentucky they had old pegs along the side of the wall where they hung their clothes. Anybody ever see a house like that, where they put the pegs? And he had his old slicker hanging up there. He said, "Charlie. There's a pint of whiskey in my pocket. Go give it to my kids."
And his wife, a Christian, out in the kitchen, cried, cooking dinner…
He said, "I couldn't do that."
And they held him in the bed until he died, fighting devils off of him.

102

Blant farens venner var det en vantro som gjorde narr av den gamle forkynneren. Da han døde, måtte de holde ham fast i sengen. Han hadde fått tyfoidfeber. Mange av dere kjenner nok ikke til hva det er. Å, det er forferdelig. Han kjempet mot demoner i flere dager, timesvis etter timesvis.
Han ropte, "Charlie, Charlie!" Det var min far. Han sa, "Ikke la dem ta meg. Ikke la dem ta meg. Ser du dem ikke, de sitter der ved siden av sengen med kjettinger viklet rundt seg. Ikke la dem binde meg med dem. Åh!" skrek han.
Fire eller fem menn måtte holde ham fast i sengen før han var klar til å dø. I Kentucky hadde de gamle kroker langs veggene der de hengte opp klærne. Har noen av dere noen gang sett et slikt hus, der de brukte kroker? Han hadde den gamle regnfrakken sin hengende der. Han sa, "Charlie. Det er en flaske whiskey i lomma mi. Gi den til barna mine."
Hans kone, en troende, stod ute på kjøkkenet og gråt mens hun laget middag.
Han sa, "Jeg kan ikke gjøre det."
De holdt ham i sengen til han døde, mens han kjempet mot demonene.

103

When old Daddy Hay, the one he laughed at, when he got ready to die (about eight-five, ninety years old), he went to sleep. And all the children gathered in. His grown great-great-grandchildren gathered around the bed. He raised up. He had white whiskers, you know, a little rim of white hair around his head. What … top of his head bald.
He said, "Dear, bless my soul." Said, "You all thought old Daddy Hay was dead, didn't you?" He said, "Well, I can't die." Said, "I died years ago." Said, "I'm just going to meet the Lord Jesus." He said, "Oh, it's so great," said, "all you, my children, gathered around the bed." He took from the oldest to the youngest by the head, and blessed them.
Then, he said to his two oldest boys, said, "Raise me up." And they raised him up in bed. He couldn't hold his hand up. He was too feeble.
He said to his other boy, said, "Raise my hand up."
He raised his hands up, like that.
And he said, "Happy day, happy day, when Jesus washed my sins away. He taught me how to watch and pray, and live rejoicing every day." He bowed his head, and was gone. Well, we got to come to one of those ends.

103

Da gamle Daddy Hay, han som de lo av, skulle dø (han var rundt åttifem, nitti år gammel), sovnet han stille inn. Alle barna samlet seg. Hans voksne barnebarn og tippoldebarn samlet seg rundt sengen. Han løftet hodet. Han hadde hvite skjeggstubber og en liten krans av hvitt hår rundt hodet. Toppen av hodet var skallet.
Han sa: "Kjære, Gud velsigne min sjel." Han sa: "Dere trodde alle at gamle Daddy Hay var død, gjorde dere ikke?" Han sa: "Vel, jeg kan ikke dø. Jeg døde for mange år siden. Jeg skal bare møte Herren Jesus." Han sa: "Å, det er så stort," og sa videre, "alle dere, mine barn, samlet rundt sengen." Han tok hver enkelt fra eldst til yngst, og velsignet dem.
Deretter sa han til sine to eldste sønner: "Løft meg opp." Og de løftet ham opp i sengen. Han kunne ikke holde hånden oppe; han var for svak.
Han sa til den andre sønnen: "Reis hånden min opp."
Den sønnen løftet opp hånden hans.
Da sa han: "Lykkelig dag, lykkelig dag, da Jesus vasket bort mine synder. Han lærte meg å våke og be, og leve i glede hver dag." Han bøyde hodet, og var borte. Vel, vi må alle komme til en slik avslutning.

104

I'm glad you got a little humble man like this around you, who you got confidence in. Believe him, and God will work miracles for you, among you. And I want to ask this little church something, for me. Pray for me, will you? I'm one of your brothers too. Not with you all the time I want to be.
You get the tapes and things in here. And I'm out here on a great battlefield. This is just one of the posts, where we're watching for the coming of the Lord. Pray for me, because I really need your prayers. I depend on…
A lot of times, when I hit hard places, especially in the foreign field, and there's witch doctors, and everything---thousands, times thousands, standing there challenging you. And you walk out there alone. Oh, you better know what you're talking about (Oh, my!), when they can do anything. They can just impersonate anything that God has, almost. They can … just like Jannes and Jambres, they can impersonate anything God's got there. Then, I'll remember, think about a little, faithful group (What time is it, of the day?), way back on the backside of the desert there. Way out of a little old place called Sierra Vista, see. A little prayer meeting going on about this time, way back over on the other side of the mountain. Up there in that old cow camp, somewhere like that, they're praying.
Then I walk out and I say, "I'm covered with prayer. Satan, you can't do nothing to me. I come in the name of the Lord Jesus," you see. Something happens.

104

Jeg er glad dere har en ydmyk mann som dere har tillit til. Tro ham, og Gud vil utføre mirakler for dere, blant dere. Jeg ønsker å be denne lille menigheten om en tjeneste for meg. Vil dere be for meg? Jeg er også en av deres brødre, selv om jeg ikke er med dere hele tiden, selv om jeg ønsker å være det.
Dere får ta opptakene og annet her inne. Og jeg er ute på en stor slagmark. Dette er bare en av postene hvor vi venter på Herrens komme. Be for meg, for jeg trenger virkelig deres bønner. Jeg er avhengig av dem...
Ofte, når jeg møter vanskelige situasjoner, spesielt på fremmed mark, står jeg overfor hekseleger og alt mulig - tusenvis på tusenvis som utfordrer meg. Og jeg går ut der alene. Åh, du bør vite hva du snakker om (Åh, min!), når de kan gjøre hva som helst. De kan nesten etterligne alt Gud har. Akkurat som Jannes og Jambres, kan de etterligne alt Gud har der. Da husker jeg og tenker på en liten, trofast gruppe (Hva er klokka, på dagen?), langt tilbake i ørkenen der. Et lite sted som heter Sierra Vista, ser du. Et lite bønnemøte som foregår omtrent på denne tiden, langt borte på den andre siden av fjellet. Der oppe i den gamle kufarmen, noe sted som det, de ber.
Så går jeg ut og sier: "Jeg er dekket av bønn. Satan, du kan ikke gjøre noe mot meg. Jeg kommer i navnet til Herren Jesus," ser du. Og noe skjer.

105

You pray for me. Will you do that now, all of you? Amen.
Brother Isaacson, come here. You know, I wish I could stick around here, and go home with each one of you, and eat dinner. Take me a long time. And I know you men think you got the best cook in the world. No doubt but you have, see. And, I'd sure like to do that. But, I can't do it today. You all understand that, don't you? You do … that I can't do it right now. I'm in a tremendous strain at the present time, and I want to come down and have a little fellowship with you. I want to come back again, too, come back and be with you. God bless you.
Now, Brother Isaacson, take over whatever the Lord wants you to do. Now, if there's any of you that would like to come here, that's never made a surrender to Jesus Christ and you want to come here and stand here this morning, right beside this pulpit where Brother Isaacson and I stand; and want to be prayed for, and wants to pray that God will save you, will you come now? You'll have a complete victory today.

105

Kan dere be for meg? Vil dere gjøre det nå, alle sammen? Amen.
Bror Isaacson, kom hit. Dere vet, jeg skulle ønske jeg kunne bli her og dra hjem med hver enkelt av dere, spise middag sammen. Det ville tatt lang tid. Jeg vet at dere tror dere har den beste kokken i verden, og uten tvil har dere det. Jeg skulle gjerne gjort det, men det kan jeg ikke i dag. Dere forstår det, ikke sant? At jeg ikke kan gjøre det nå. Jeg er under stort press for øyeblikket, men jeg ønsker å komme ned og ha litt fellesskap med dere. Jeg vil gjerne komme tilbake igjen også, være sammen med dere. Gud velsigne dere.
Nå, Bror Isaacson, ta over og gjør det Herren leder deg til. Hvis det er noen her som aldri har overgitt seg til Jesus Kristus og ønsker å komme frem nå, stå her ved siden av denne talerstolen hvor Bror Isaacson og jeg står; og ønsker å bli bedt for, og be om at Gud skal frelse dere, vil dere komme frem nå? Dere vil oppnå en fullstendig seier i dag.

106

If you … if there's any of you that's backslid, and gone away from God, and don't know … you've lost that fellowship, like that little lady last night. Oh, darkness gathers when you get away from God. You're on a muddy road. You're bound to lose. And if you don't have that victory that you ought to have, won't you come, too? This is a complete victory. This is … could be a V-Day for you, for all the things of the world.
You say, "I've had so many trials, Brother Branham. I've just been drug from pillar to post." Haven't I just told you that that's God, because He trusted you? You won't fail Him, will you? You might have fell. You might have made a mistake. But you won't fail Him, will you? You'll rise up again, like a real soldier. Grip the Sword, and come forward again. We'd be glad to do that. Sure. And if not, Brother Isaacson will continue to speak for you, then.
If you'll excuse me now, that I can get going … go back to Tucson. I'll be back to see you again, the Lord willing. God bless you. Will you pray for me now?
Remember, a complete victory, and single your focus on Jesus Christ. He's the same yesterday, today, and forever. And, some day, with your eyes single, looking, He'll come from the sky with a shout, voice of the archangel, the dead in Christ shall rise. And these mortal bodies will take on immortality, and we'll go to be with Him forever. Till then, watch, and pray. God bless you. Amen.

106

Hvis noen av dere har falt fra og gått bort fra Gud, og dere har mistet fellesskapet med Ham, slik som den lille damen i går kveld, da vet dere at mørket samler seg når dere vender dere bort fra Gud. Dere er på en gjørmete vei, og dere er dømt til å tape. Hvis dere ikke har det seierens liv dere burde ha, hvorfor ikke komme fram? Dette kan være en fullstendig seier. Dette kan være en V-dag for dere, en seier over alle ting i verden.
Dere sier: "Jeg har hatt så mange prøvelser, Bror Branham. Jeg har bare blitt dratt fra sted til sted." Har jeg ikke nettopp fortalt dere at det er Gud, fordi Han stolte på dere? Dere vil ikke skuffe Ham, vil dere? Dere kan ha falt. Dere kan ha gjort en feil. Men dere vil ikke svikte Ham, vil dere? Dere vil reise dere igjen som ekte soldater, gripe Sverdet og gå fremover igjen. Det ville vi være glade for. Selvsagt. Og hvis ikke, vil Bror Isaacson fortsette å tale for dere da.
Unnskyld meg nå, så jeg kan komme meg avgårde ... dra tilbake til Tucson. Jeg kommer tilbake og ser dere igjen, hvis Herren vil. Gud velsigne dere. Vil dere be for meg nå?
Husk, en fullstendig seier, og fokuser på Jesus Kristus. Han er den samme i går, i dag og for alltid. Og en dag, med blikket festet på Ham, vil Han komme fra himmelen med et rop, erkeengelsens røst, og de døde i Kristus skal stige opp. Og disse dødelige kroppene vil ikle seg udødelighet, og vi skal være med Ham for alltid. Inntil da, vær årvåkne og be. Gud velsigne dere. Amen.